Eventyr i Kina. Taijiquan betyr «The Supreme Ultimate Fist or. Reise

Transkript

1 Reise Eventyr i Kina Påsken 2008 dro Bjarte Simon Hiley med en gruppe fra Norsk Taiji Senter til Kina for å oppsøke røttene til Taijiquan. Dette skulle bli starten på et helt nytt kapittel i Bjartes liv. Selv om Taijiquan alltid har vært en viktig del i hans liv, da både hans mor og far underviser, var det først som 18-åring at Bjartes interesse for Taijiquan for alvor våknet. Tekst I Hanne Aanensen Taijiquan betyr «The Supreme Ultimate Fist or Way». Tradisjonen sier at munken Chang San Feng under Ming-dynastiet observerte hvordan tranen angrep slangen i bakgården. Etter iherdige forsøk på å angripe slangen, måtte tranen til slutt gi opp fordi slangens myke, ettergivende bevegelser gjorde det umulig for tranen å overvinne den. Inspirert av dette utviklet Chang San Feng selvforsvarskunstformen Taijiquan (Tai Chi Chuan). Taijiquan oppstod som en kampkunst. Ved å utvikle prinsipper fra taoistisk filosofi oppnådde utøvere stor styrke, hurtighet og fleksibilitet. I Taiji møtes harde angrep med myke, unnvikende forsvar på en måte som vender angriperens aggressivitet mot ham selv. Alle bevegelser og posisjoner i Taiji er direkte anvendelige i kampsammenheng. Den langsomme, perfeksjonistiske treningsmåten gjør at utøveren lærer teknikkene og prinsippene nærmest ubevisst. Taijiquan er en sofistikert metode for å styrke sin kropp og dyrke sin bevissthet. Den har en rik og dyp tradisjon i å balansere lederskap på blant annet krigføring. I dagens samfunn kan det være et viktig verktøy for mer reflekterende lederskap. Since wars begin in the minds of men, it is in the minds of men that the defenses of peace must be constructed, UNESCO. I dag praktiseres Taijiquan som en myk form for trening for å styrke kropp, sinn og indre organer. Undervisningen ved Norsk Taiji Senter stammer fra Yang-style kortformen som er utviklet av professor Cheng Man Ching. Professor Cheng var en mester i the five excellences. Han var den første og mest innflytelsesrike mester som underviste Taijiquan i Vesten. Formen består av 37 ulike posisjoner. Det unike meditasjonsaspektet ved Taijiquan er dens praksis med å finne stillhet i bevegelsen. Dette kultiverer den indre utvikling av sinnet. I 2008 feiret Norsk Taiji Senter 25-års jubileum og arrangerte i den anledning en tur til Kina. Magnhild Bugge, som er medlem av Akupunkturforeningen og utdannet instruktør i Cheng Man-Ching kortformen ved senteret, var også med og skrev en artikkel i deqi nr om opplevelsene fra denne turen. Vi kunne lese om en ung Bjarte som ble instruert inn i en dyp og utfordrende stilling av Master Chen Liangyong, og som senere på turen fikk undervisning av Master Zhong Xueyong. Lite visste nok Bjarte da at disse to mesterne et par år senere skulle få en stor betydning for hans videre utvikling, både mentalt og fysisk, og føre til utnevnelsen Wudang Sanfengsektens sekstende generasjon wushu etterfølger. Bjarte er den første utlending som er utnevnt til Wudang Sanfeng-sektens etterfølger, dette ble undertegnede nysgjerrig på og synes var så spesielt at jeg ba om å få et intervju med ham for å høre hans historie. Da jeg møtte opp på Taiji-senteret hvor han for tiden underviser, var det en ung mann med en velutviklet god Qi som møtte meg. I en alder av åtte år hadde Bjarte sin første qigong-demonstrasjon foran et publikum på 100 tilskuere og besøkende Taiji-mestere. Han forteller at han som ung tenåring mistet litt av interessen men at den kom sterkt tilbake igjen da han noen år senere var på reise i Kina. Turen til Kina påsken 2008 ble en vekker for Bjarte. Jeg ble bitt av basillen, sier han. Senere på høsten samme år reiste han tilbake. Han studerte Taijiquan ved Beijing Sport University over ett semester på fem måneder. Beijing Sport University er Kinas mest anerkjente sportsuniversitet og har gjennom årene utdannet noen av Kinas fremste idrettsutøvere og trenere, blant annet innen wushu. Samtidig med studiene ved universitetet studerte 22 deqi nr

2 han også kinesisk ved en privat språkskole. Da studiesemesteret i Kina var over dro Bjarte tilbake til Norge og fortsatte treningen sin, men det gikk ikke lang tid før han var tilbake i Kina igjen. Høsten 2009 ventet nye eventyr. Første stopp var Beijing og språkstudier ved Tsinghua University og Taiji-trening med Master Chen Liangyong, deretter gikk reisen videre til Wudang Mountain hvor han skulle bo og trene ved Wudang Taoist Kungfu Academy. Da Bjarte landet i Beijing en tidlig morgen i september 2009 kunne flygelederen opplyse passasjerene ombord om at flyet landet litt før tidsplanen, tiden for landing var nøyaktig , kl.09:00! Det er virkelig sant, sier Bjarte. Tallsymbolikken i mange tradisjoner er et grunnleggende og viktig prinsipp. Numerologi er studiet av talls esoteriske eller skjulte betydning, og i kinesisk kultur anses visse tall å være heldige eller uheldige, basert på det kinesiske ordet nummeret lyder likt som. Tallet ni som er det største ensifret tall var historisk assosiert med keiseren av Kina. Keiserens kjortel hadde ofte ni drager på seg, og i følge kinesisk nærmet seg så det var bare å holde oppe tempoet. Etter ca en og en halv måned i Beijing møtte Bjarte Master Chen Lianyong, direktør for Nankou Hospital i Changping distriktet. Han skulle være hans læremester de neste månedene og undervise ham i Taiji Chen-style. De startet med å sette opp et treningsprogram, og ble enige om at Dr. Chen skulle undervise ham to ganger to timer i uken over de neste tre måneder. Bjarte forteller at det er uvanlig med privatundervisning over så lang tid. Dr. Chen kjørte i tillegg langt hver dag for å trene ham, noe Bjarte verdsatte svært høyt. En dag i løpet av treningen kom Bjarte til å nevne for Dr. Chen at han og hans venn noen ganger sto i wuji-stillingen i en hel time. Dette kom han raskt til å angre seg på at han sa da Dr. Chen ba ham om straks å innta wuji-stillingen, og nådeløst fortsatte å korrigere og presse ham ned i stillingen. Bjarte forstod raskt at han vel egentlig aldri hadde stått i wuji-stillingen. Allerede noen få minutter i stillingen begynte bena å verke og skjelve. Etter femten minutter rant svetten i strie strømmer og han følte at han umulig kunne fortsette, men siden det er Foto: Jeremie Luntz mytologi hadde dragen ni barn. Dessuten er tallet ni homofont med ordet for «langvarig». Å lande på et tidspunkt som assosieres med keiseren av Kina og med en symbolikk om langvarighet må jo sies å være en god start for Bjartes opphold i Kina. Beijing Etter å ha funnet seg et akseptabelt sted å bo som ikke var overpriset, hadde kjøkken, og som ikke var hjemsøkt av kakkerlakker og mugg fant Bjarte seg fort til rette i Beijing. Han praktiserte Taiji hver morgen fra til 09.00, og studerte kinesisk ved Tsinghua University. I starten følte han at hodet eksploderte av kinesiske tegn, og han fikk ikke fred om natten heller. Tegnene dukket opp i drømmene mine også, det var aldri fred å få. Men eksamener viktig å vise ydmykhet var det bare å bite tennene sammen og fortsette. Etter ca en halv time syntes Dr. Chen synd på meg og sa at jeg kunne komme ut av stillingen og så brast han ut i latter. Bjarte var ikke i stand til å se det humoristiske i situasjonen men Dr. Chen så på ham og spurte: Hvordan i all verden klarer du å stå i en time? Bjarte lagde seg selv et mentalt notat der og da om aldri å være brautende foran ham igjen. Etter å ha fullført Chen-formen med Dr. Chen satt Bjarte igjen med mange erfaringer, både fra treningen av selve formen og fra de mange samtalene han hadde hatt med sin læremester. Han hadde også fått seg en god venn. Han delte mange hemmeligheter med meg som jeg fikk lov til å dele med mine brødre. Bjarte gjorde seg mange tanker deqi nr

3 Foto: Kailin Ra Foto: Steve McWilliam og forstod at når det kom til Taijiquan, og trolig også livet generelt, var han ennå bare en lærling. Vårfest Å stå i Taiji-stillinger over lengre tid var ikke det eneste Dr. Chen testet Bjarte på i løpet av månedene med trening. Under vårfestivalen inviterte Dr. Chen ham til fest på sykehuset sitt. Bjarte hadde aldri sett innsiden av et kinesisk sykehus før og heller aldri feiret kinesisk vårfestival, så han var spent på hvordan dette ville bli. Og så gledet han seg til litt tid sammen med sin læremester, uten fysiske eller psykiske vanskeligheter. Lite visste han hva som skulle skje. Dr. Chen hadde visstnok allerede fortalt sine ansatte om en utlending som skulle spille og synge for dem, det var Bjarte med gitaren sin. Dr. Chen hadde så vidt nevnt dette for meg under trening en dag, han hadde sett gitaren min og lurte på om jeg kunne spille på vårfesten, jeg sa vel nei til ham og antok senere at han enten hadde glemt det eller at han ikke hadde ment det alvorlig. Men Dr. Chen hadde ment alvor. Bjarte skulle spille for ca 70 personer. Men før det skulle han få en omvisning på sykehuset. Bjarte fikk se alt fra kinesisk akupunktur og massasje, til fødeavdelingen og CAT-scanner. Han fikk selv behandling. En moxa-boks ble plassert på nedre del av magen hans, eller dantian som Taiji-utøvere kjenner det som. Han ble fortalt at det var ment å ha en gunstig effekt på akupunkturpunkter knyttet til dantian. Bjarte hadde også tidligere hatt nytte av Dr. Chens medisinske kunnskaper, han hadde hatt en dårlig hoste som han fikk urter for med god effekt. Senere gikk turen videre til Wudang Mountain og Wudang Taoist Kungfu Academy hvor Bjarte skulle studere i et halvt år. Han visste at det han hadde vært gjennom hos Dr. Chen bare hadde vært en forsmak på hva som ventet ham i Wudang, trening ca 6 7 timer hver dag unntatt søndager. Bjarte så likevel frem til dette med stor lyst. Wudang Mountain I tidligere år var fjellene i Wudang kjent for de mange taoistiske klostre som finnes der, klostre som ble kjent som et faglig senter for forskning, undervisning og praksis i meditasjon, kinesisk kampsport, tradisjonell kinesisk medisin, taoistiske jordbruksmetoder og relatert kunst. Noen av klostrene ble ødelagt under og etter kulturrevolusjonen i , men Wudang Mountain har i det siste blitt stadig mer populært blant turister på grunn av sin naturskjønne beliggenhet og historisk interesse. Klostrene og bygninger ble lagt til UNESCOs verdensarvliste i Palassene og templene i Wudang, som ble bygget som et organisert kompleks under Ming-dynastiet ( tallet), inneholder Taoistbygninger fra så tidlig som det 7. århundre. Det representerer den høyeste standard for kinesisk kunst og arkitektur over en periode på nesten 1000 år. Etter ankomst til Wudang Mountain ble Bjarte innlosjert i en bygning som tilhørte skolen, her skulle han bo den første måneden. Det var nå blitt februar og temperaturen ute var lav. Rommene i bygningen var kalde, det var fuktig og rått og ingen varmeovn fantes. Dette ble en hard prøvelse for Bjarte den første måneden før været ble varmere. Etter hvert flyttet han ned til skolens hovedlokaler hvor forholdene var bedre. Dagen etter at Bjarte hadde ankommet Wudang var det bare å henge seg med på trening. Ingen tid for hvile eller annen bekvemmelighet. Ved skolen var det to hovedtrenere. Master Zhong, som Bjarte tidligere hadde møtt, var en av dem. 24 deqi nr

4 Foto: Steve McWilliam Som oppvarming løp elevene opp og ned trappene til tempelet. I starten følte Bjarte at dette gikk ganske bra, men etter hvert da han begynte å hive etter pusten skjønte han at formen ikke var helt på topp. Så ble de bedt om å stille seg opp. Hva nå, tenkte Bjarte. Spark! Studentene som hadde vært her en stund begynte å sparke over gårdsplassen. Ganske avslappet tenkte Bjarte og hang seg på. Men det var bare begynnelsen. Neste gang de krysset gårdsplassen føyk bena opp og ned i høyt tempo. Bjarte ønsket ikke å være dårligere så han hang med mens mesteren ropte på gebrokkent engelsk fra sidelinjen: Quickelly, quickelly, more powa! Higher, higher! Dette gikk greit de første par gangene, men sparkene ble bare mer og mer avanserte. Bjarte ble gjennomvåt av svette og gispet etter luft mens han kjempet for å holde følge med resten av gruppen. Etter en stund måtte han sette seg ned for å gjenvinne både pust og fatning. Etter en kort pause ble elevene delt inn i grupper for å studere deres respektive former. Bjarte ble plassert i den gruppen hvor de trente grunnleggende teknikker. Bra, tenkte han. En enkel start. Det var helt feil tenkt. Han ble bedt om stå i Mabu (hestestilling) og gongbu (en holdning hvor bakre legg er helt ekstendert og holdt helt rett med kraft) resten av økten. I begge disse lave positurene kreves det at knærne er bøyd i en 90 graders vinkel. Veldig dyp stilling. Bjarte følte dette ble en gjentakelse av den opplevelsen han hadde hatt da han sto i wujistillingen i Beijing. Etter at treningen var over den første dagen ble Bjarte kalt ned til Master Zhongs kontor for en prat. Han haltet seg ned og visste ikke helt hva som ventet ham. Da han kom inn møtte mesteren ham med et stort smil om munnen og de snakket i nesten en time om utdannelsen hans. Master Zhong ga ham en forklaring på betydningen av tegnet 道 Dao som var ganske interessant. Forklaringen til Master Zhong var noe sånt som følgende: 道 Dao: Den brutte og hele linjen på toppen av karakteren 自 i 道 representerer yin og yang. Tegnet 自 betyr «selv», eller «seg selv». Settes denne karakteren og yin yang sammen så får man tegnet 首 som betyr «hode». Den siste delen av karakteren er 之. Dette kan både bety «å gå», og «kommer». Sammen vil betydningen av tegnet være noe slikt som «bringing your head along with you as you go». Kung Fu I løpet av samtalen med Master Zhong fortalte Bjarte at han ønsket å styrke kroppen sin, så han ble anbefalte å begynner med grunnleggende Wudang Kung Fu former, og så jobbe seg oppover. I Kina sier de at de har to hovedgrener av Kung Fu, Shaolin i nord og Wudang i sør. Forskjellen mellom dem er at mens Shaolin får styrken sin fra hardhet, trekker Wudang-stilen styrken sin fra mykhet og indre kraft. De første ukene for Bjarte ble ganske tøffe. Det var intense sparkøkter, løpeturer opp og ned trapper, og raske Kung Fu former som gjorde at han ble helt slått ut. Da jeg sto opp av sengen om morgenen var kroppen min stiv og støl etter trening. Jeg kunne knapt bevege meg. En vanlig dag for Bjarte startet kl om morgenen (kl om sommeren). Han startet dagen med å løpe ca 6 km, så gjorde han Qigong en halv time, så Taiji og så frokost. Etter en liten pause var det Kung Fu trening i ca 2,5 timer og så lunch. Ny pause etter lunch som han benyttet til å gjøre tøyninger for å bli mykere. Så ny treningsøkt før middag. Videre kveldstrening på egenhånd, som ofte innebar stående meditasjon. Kl var det til sengs. deqi nr

5 Personlig utvikling Bjarte hadde et innholdsrikt opphold i Wudang, ikke bare i forbindelse med trening men også når det gjaldt hans personlige utvikling. Han sier det føltes merkelig å se tilbake på livet hans før han reiste til Kina da han var en litt yngre og mer usikker versjon av seg selv. Ting forandret seg mer enn han kunne ha forestilt seg. Han gjennomgikk en personlig utvikling, gjennom trening, meditasjon og samtaler, og ved å erfare hvordan man lever under slike treningsforhold. En tilværelse med mye hard trening og meditasjon gjorde det nødvendig for Bjarte å måtte ta seg noen pauser underveis, få en avkobling. Da reiste han bort noen dager og på den måten følte han at han opprettholdt en god balanse mellom det indre og det ytre. Bjarte skulle egentlig forlate Wudang i slutten av august i fjor, men valgte å bli tre og en halv måned lenger enn planlagt. Han følte at han trengte mer tid, det var noe som ikke var helt ferdig. Han lærte mye om seg selv og sin praksis i disse siste månedene, en tid som ble uvurderlig for ham. Den største belønning fikk han på sin siste dag i Wudang. Møte med Master Zhong Som en del av det å «lukke energien» mentalt før reisen den siste uken i Wudang, spurte Bjarte Master Zhong om han kunne stille ham noen spørsmål om Dao og hva han mente daoismen kunne bidra med i det moderne samfunnet. Master Zhong ba Bjarte om å møte ham i hans hjem for en samtale og litt te om morgenen før Bjarte skulle dra til Beijing. Bjarte følte seg beæret siden ingen av elevene hadde vært invitert over til Master Zhong før. Under trening var det heller ikke alle som fikk Master Zhongs oppmerksomhet, kun de som var 100% dedikert. Bjarte var en av dem. Da Bjarte møtte opp tidlig på morgenen hos Master Zhong, sto han på gårdsplassen foran huset i tøflene sine og feiet bort barnåler. Han smilte kort og ba ham gå og sette seg i te-rommet mens han gjorde seg ferdig. Bjarte hadde montert stativ og kamera som han skulle bruke til å filme intervjuet og gjorde seg klar og komfortabel på en av putene. Kort tid etter kom Master Zhong inn og begynte å forberede teen. Mens han gikk gjennom det rituelle av te-seremonien spurte Bjarte ham de spørsmålene han hadde forberedt for ham. Det var veldig surrealistisk. Han snakket om hvordan verden er i endring og at det er en grense for hvor mye stress vi kan sette på det. Han snakket også om hvorfor det er viktig for oss å ha medfølelse for hverandre, og hjelpe folk selv om vi ikke vet om vi får noe tilbake. Man skal være sjenerøs og gi folk en sjanse. Vi hadde en dyp samtale. Etter at Master Zhong hadde besvart Bjartes spørsmål satt de og snakket en god stund. Master Zhong fortalte Bjarte at han syntes han hadde trent hardt i forhold til de andre, men at han fortsatt ikke var fornøyd med innsatsen. Han fortsatte med å fortelle hvordan treningen var da han selv begynte. At de hver dag løp opp og ned til Golden Peak (den høyeste toppen på Wudang Mountain), at de måtte gjøre spark hver dag og at de ikke lærte den første formen før det var gått to år. Etter at han fortalte dette følte Bjarte umiddelbart at han hadde vært slappere enn han kunne ha vært, og han fortalte Master Zhong dette som smilte tilbake. Senere viste Master Zhong ham kalligrafi han malte med tevann og en børste og spurte Bjarte hvilke tegn som gjorde hans kinesiske navn. Bjarte fortalte ham at han var litt misfornøyd med sitt kinesiske navn og spurte om han kunne gi ham ett nytt. Master Zhong satt noen minutter i stillhet og tenkte på hva hans nye navn kunne være, og til slutt ga han ham navnet Ling Yuan, som betyr noe sånt som voldsom dybsindig. Å bygge bro mellom kinesisk og norsk kultur skulle være Bjartes rolle. Bjarte synes dette var et ganske fint navn gitt av en Kung Fu master. Master Zhong begynte så å skrive tegn på et stykke papir. Plutselig, tilsynelatende ut av ingenting, fortalte han Bjarte at han ønsket å gjøre ham til Wudang Sanfeng-sektens sekstende generasjon wushu etterfølger. Bjarte ville være den første utlending han noensinne hadde tatt til seg som elev. Jeg kunne knapt tro at dette skjedde, at han virkelig sa det han sa? Jeg lurte på om jeg kunne ha misforstått ham? De neste ordene fra Master Zhong var spørsmålet: «Aksepterer du?». Bjarte hadde ikke forventet at noe slikt skulle skje på hans siste dag i Wudang og var helt satt ut, men klarte å svare: Jeg aksepterer. Master Zhong ble deretter ferdig med å skrive det som viste seg å være et dokument som sa at Bjarte var hans elev, og at han var en slektslinjeinnehaver av Wudang kampsport. Bjarte var svært ydmyk og beæret over at Master Zhong valgte å gjøre ham til sin elev, og selv etter et par dager senere virket det uvirkelig å tenke på. Hvorfor han valgte ham som sin elev vet Bjarte selv ingenting om men han ønsker å gjøre sitt beste for å leve opp til forventningene som skapes, og på en klok måte bruke åpninger som oppstår. Det betyr at Bjarte allerede har planlagt neste tur til Wudang Mountain. Til sommeren reiser han tilbake for å trene videre, denne gangen for to år. 5 Kilder Bugge, Magnhild. Taiji. deqi nr Norsk akupunkturforening en.wikipedia.org/wiki/numbers_in_chinese_culture en.wikipedia.org/wiki/wudang_mountains deqi nr