Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 08:15

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 08:15 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til servicekontoret. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Økonomisjefen Helse- og omsorgssjefen Oppvekstsjefen Leder teknisk sektor Sendes på til: Kontrollutvalget (epost med unntak av ett medlem) Råd for folkehelse v/leder Harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Fagforbundet, 9060 Lyngseidet Utdanningsforbundet, 9060 Lyngseidet Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 155/14 Gnr. 84/bnr. 1/fnr Blåbærsvingen 1-3/Brinkveien Tilbud om innløsning 2014/3964 PS 156/14 Sluttbehandling kommuneplanens arealdel 2013/41 Side 3

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 611 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 155/14 Lyngen formannskap /14 Lyngen kommunestyre Gnr. 84/bnr. 1/fnr Blåbærsvingen 1-3/Brinkveien Tilbud om innløsning Henvisning til lovverk Tomtefesteloven Matrikkelloven Plan og bygningsloven Vedlegg 1 Tilbud om innløsning 2 Kjøpekontrakt Rådmannens innstilling a) Lyngen kommune kommunestyre godkjenner innløsning av festetomt gnr. 84/bnr. 1/fnr. 145, og aksepterer OVFs kontraktforslag av b) Finansiering dekkes over disposisjonsfondet og årsbudsjett 2014 reguleres tilsvarende. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Side 4

5 Lyngen kommune fester flere eiendommer på Lyngseidet fra Opplysningsvesenets Fond, (OVF). Etter ikrafttredelse av revidert Tomtefestelov, er det lovfestet grunnlag for bortfester å foreta til dels betydelige oppjusteringer av festeavgiftene. Begrunnelsen for dette er at grunneier tilkjennegis rett til å kunne få økonomisk utbytte av eiendommen som er mer i henhold til eiendommens verdi. Årlig festeavgift for den aktuelle eiendommen pr utgjør ca. kr ,-. I forhold til den aktuelle eiendommen gnr. 84/bnr. 1/fnr. 145, ble det for noen år siden via advokatene Pleym og Rekve protestert ovenfor OVF på anført råtomtpris i varsel om oppregulering av festeavgiften forden aktuelle festetomten. Lyngen kommune framsatte i henvendelse til grunneier OVF et tilbud på kr. 50,-/ m2, og grunngav sitt tilbud med skjønn fra Nord-Troms tingrett av i innløsingssak av boligareal. Pga. feilskrift i skjønnet, ble det fra kommunens og advokatenes side lagt til grunn at avgjørelsen gav uttrykk for en kvadratmeterpris på kroner 59,-/m2 for det aktuelle tomtearealet. Retten bygget imidlertid på en råtomtpris på kr. 147,-/m2. Alternativt tilbydde Lyngen kommune at innløsningssum ble fastsatt ved lensmannsskjønn. OVF tilbyr i brev av Lyngen kommune å innløse fnr. 145 for en pris av kr. 150,- pr. m2 totalt kr ,-, (tomtestørrelse m2). I tillegg må det betales oppregulert festeavgift for 2013 og 2014 totalt ca. kr ,-, administrasjonsgebyr på kr.8 750,- + kostnader ved tinglysning og interne utgifter knytet til fradeling, samlet ca. kr ,-. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Gnr./bnr./fnr. 84/1/145 er ligger i godkjent regulert område på Lyngseidet, Innløsning forutsetter fradelingstillatelse etter matrikkelloven og plan og bygningsloven Økonomiske konsekvenser Foreligger ikke finansiering overfor investeringsbudsjett for 2014 Finansieres over disposisjonsfondet Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ikke relevant Miljøkonsekvenser Ikke relevant Vurdering av alternativer og konsekvenser OVF har tilbudt Lyngen kommune innløsning av gnr. 84/bnr. 1/fnr. 145 for kr. 150-,/m2. Dersom tilbudet om innløsning på kr. 150,- aksepteres vil kommunen samtidig prinsipielt ha akseptert en råtomtpris på kr. 150,-/m2 for andre lignende eiendommer. Kjøpet vil bidra til en presedens. OVF v/harris bestrider at Lyngen kommune har rett til å innløse den aktuelle tomten på nåværende tidspunkt, men tillater allikevel slik innløsning dersom denne skjer i hht. kjøpekontrakt, (jfr. vedlagt brev/kjøpekontrakt). Lyngen kommune vil imidlertid kunne bestride OVFs standpunkt om innløsningsrett og kjøpesum pr. m2 gjennom å fremme saken for Side 5

6 tingretten. Utfallet av dette vil imidlertid være uklart ettersom OVF da vil kunne fremme krav om at eventuell innløsning, dersom retten fastslår at kommunen har juridisk rett til dette, skjer i hht. Tomtefestelovens bestemmelser om at innløsningssum baserer seg på festeavgiftsnivået for eiendommen på innløsningstidspunktet dvs. årlig festebeløp kr ,- x 25 = kr ,-. I tillegg vil kommunen måtte bære eventuelle saksomkostninger/advokatutgifter for saken. Med referanse til sakens opplysninger, status og vurderinger er det rådmannens hovedkonklusjon at Lyngen kommune bør ha som strategi å komme seg ut av flest mulige festeavtaler. Dette vil på sikt være økonomisk gunstig for kommunens drift. For den aktuelle avtalen vil «break-even», -dvs. det antall år innløsningssummen vil være nedskrevet over i forhold til den årlige festeavgiften-, være 17,5 år basert på dagens årlige festeavgift på ,-. Rådmannen tilrår på dette grunnlaget at Lyngen kommune innløser festetomt gnr. 84/bnr. 1/fnr. 145, og aksepterer OVFs krav om kostnader pr. m2 på kr. 150,-. Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 141 Saksbehandler: Ingeborg Johnsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 156/14 Lyngen formannskap /14 Lyngen kommunestyre Sluttbehandling kommuneplanens arealdel Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven 11-5, Vedlegg 1 Planbeskrivelse 2 Bestemmelser og retningslinjer 3 Merknadsbehandling - 1 gang 4 Konsekvensutredning 5 Merknadsbehandling - 2. gang Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner arealplanen for Lyngen kommune, datert 11. desember Saksopplysninger Planens formål og hensikt Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen består derfor av en samfunnsdel og en arealdel. Det er kommuneplanens arealdel som nå er under revisjon. Arealplanen viser hvor i kommunen ulike typer bebyggelse kan skje og hvilke arealer som av ulike grunner ikke ønskes utbygd (landbruk, kulturminner, skredområder, natur- og friluftsområder med mer). Hovedhensikten med arealplanarbeidet er å komme fram til en fornuftig avveiing mellom utbyggings- og verneinteresser. Side 11

12 Avveing i forhold til andre samfunshensyn Utbyggingshensyn må avveies opp mot en rekke andre samfunnshensyn. Flere av disse forvaltes gjennom særlover som gir myndighet til å hindre eller styre utbygging (jordlov, reindriftslov, naturmangfoldlov mm). Se illustrasjon nedenfor. Naturressurser Landbruk Reindrift Fiske og havbruk Utbyggingstiltak Samfunnssikkerhet Fjellskred (Lyngenfjorden) Skred Flomfare og erosjon. Havnivåstigning/stormflo Byggegrunn Miljø Landskap Naturmangfold og vern Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Strandsone Samfunn Næringsliv Folkehelse og universell utforming Barn og unge Teknisk og sosial infrastruktur Trafikksikkerhet Tettstedutvikling/ annen bebyggelse Kommunens prioriteringer For kommunen er utbygging nødvendig for samfunnsutviklilngen. Når utbygging må vurderes opp mot andre samfunnshensyn har kommunen følgende prioriteringer: 1. Nærings- og bolig- og tjenesteytende formål. Tilgjengelige og gode nærings- og boligarealer er av de viktigste forutsetningene for bosettingen. Sentrum, havn, skoler og barnehager inngår også inn i kategorien samfunnsmessige viktige formål. 2. Allmenne områder. Idrettsanlegg, småbåthavn, naust, samfunnshus og felleshytter er viktige formål for det sosiale liv på stedet, men ikke like avgjørende som første punkt. 3. Fritidsboliger. Fritidsboliger er viktige for mange mennesker og kan også gi noen positive ringvirkninger for butikker og tjenesteytende næringer. Fritidsboliger har imidlertid ikke samme viktige samfunnsmessige betydning som de to første punktene. Behandling av planen Utarbeidelse av kommuneplan stiller store krav til medvirkning både fra politikerne, kommunens innbyggere og ulike regionale- og statlige myndigheter. Side 12

13 Alle kan gi merknader til planforslaget, men det er kommunestyret som er suveren til å avgjøre om merknader skal tas til følge eller ikke. Det er et vesentlig skille mellom merknader og innsigelser. Det er bare regionale- eller statlige myndigheter som kan reise innsigelse da de forvalter nasjonale interesser. Dersom det foreligger innsigelse kan ikke kommunestyret godkjenne planen. Kommunestyret kan enten ta innsigelsen til følge eller be om mekling (hvis innsigelsen synes urimelig). Fylkesmannen leder meklingen. Hvis det ikke oppnås enighet, oversendes saken til departementet. Departementets avgjørelse kan ikke påklages. Planens dokumenter Arealplanens hoveddokumenter består av plankart og planbestemmelser. Det er bare disse som er juridisk bindende og som danner grunnlag for behandling av enkeltsaker. Foruten plankartet utdypes forhold tilknytte arealformål og planprosess av følgende vedlagte dokumenter: Dokument 1 Planbeskrivelsen. Planbeskrivelsen sier noe om plantype, planens formål og hensikt, medvirkning og virkninger av planen. Den utdyper også overordnede føringer og ulike samfunnsinteresser i planarbeidet. Dokument 2 Konsekvensutredning. Konsekvensutredning er i utgangspunktet en del av beskrivelsen, men setter fokus på mulige konsekvenser av utbygging. Dette omfatter hvordan tenkt utbygging kan påvirke miljø, samfunn og potensielle risiko- og sårbarhetsfaktorer. Alle utbyggingsområdene i planen vurderes opp mot et gitt sett med utredningstemaer. Dokument 3 Planbestemmelser og retningslinjer. Planbestemmelsene er først og fremst knyttet til plankartet. Plankartet og bestemmelsene er planens juridiske dokumenter. Bestemmelsene er supplert med retningslinjer som utdyper bestemmelsene. Retningslinjene kan imidlertid ikke benyttes som hjemmelsgrunnlag ved behandling av enkeltsaker. Dokument 4 og 5 Merknadsbehandling. Merknadsbehandling er den politiske behandling av innkomne innsigelser og merknader. Det foreligger 2 dokumenter av merknads-behandlingen. En etter første gangs høring (dokument 4) og en etter andre gangs høring (dokument 5). Andre gangs høring har naturligvis størst betydning for sluttdokumentet. Revisjon av planen Det gis anledning til å rullere planen hvert 4. år (hver valgperiode). Det er kommunestyre som avgjør om planen skal revideres. Kommunestyret kan også vedta å revidere planen oftere eller når tid som helst dersom det aktualiseres. Administrasjonens vurdering: Kommuneplanens arealdel er kompleks med svært mange aktører med ulik bakgrunn og ulike lovverk som skal forvaltes. Med dialog og tilpasninger har kommunen fått på plass et planverk som sikrer forutsigbar bruk og vern av kommunens arealer. Planen vil gi grunnlag for en målrettet utvikling hvor både kommunens innbyggere, politiske organer og regionale myndigheter, vil ha et felles og oppdatert grunnlag for dialog og samhandling. Vurdering av planforslaget på mere detaljert nivå belyses best i dokumentet Konsekvensutredningen. Den politiske merknadsbehandlingen belyser avveiingene som er gjort og hvordan ulike interesser mellom kommunen og sektorinteresser er løst. Side 13

14 Side 14

15 Revisjon av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE Dette dokumentet er ett av 5 dokumenter som omhandler revisjon av kommuneplanens arealdel. Januar 2014 Revidert desember 2014 De øvrige dokumenter er konsekvensvurdering, planbestemmelser og merknadsbehandling (1) og merknadsbehandling (2). 1 Side 15

16 Forord Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen består derfor av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens arealdel ble godkjent i kommunestyret i juli 2005 og samfunnsdelen ble godkjent i februar Det er kommuneplanens arealdel som nå er under revisjon. Arealplanen viser hvor i kommunen ulike typer bebyggelse kan skje og hvilke arealer som av ulike grunner ikke ønskes utbygd (landbruk, kulturminner, skredområder, natur- og friluftsområder med mer). Det er både utfordrende og viktig å komme fram til en fornuftig avveiing mellom utbyggingsog verneinteresser. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn 2 ganger og det er laget et eget dokument (merknadsbehandling) som har vært politisk behandlet. Merknadsbehandlingen har påvirket plankart og øvrige dokumenter. Dette dokumentet (planbeskrivelse) er først og fremst et kunnskapsgrunnlag som belyser ulike temaer og hovedtrekkene i arealplanarbeidet. Dokumentet viser de samlede virkninger av utbyggingen i forhold til ulike temaer. Dokumentet konsekvensutredning for delområder belyser hvordan de enkelte byggetiltakene er avveid i forhold til ulike temaer. Arealplankart og planbestemmelser er konkrete resultater av foregående dokumenter og forventes å bli juridisk bindende.. Med hilsen Sølvi Jensen ordfører 2 Side 16

17 Side Innhold 1.0 INNLEDNINGSDEL Lokalisering Plantype Planens formål og hensikt Planens hoveddokumenter Virkninger av planen Endringer fra forrige revisjon framstilling Føringer på planen Sammenhengen mellom plandokumentene MEDVIRKNING OG INNSPILL TIL PLANEN Innspill fra politikerne ved oppstart Innspill fra bygdeutvalg/organisasjoner ved oppstart Innspill fra befolkningen ved oppstart Innspill fra fagmyndigheter/sektorer ved oppstart Siling av innspill Innspill i høringsrunden INNSPILL TIL PLANEN SEKTORER OG FAGMYNDIGHETER Landskap Båndlagte områder Klima Fareområder Sikringssoner - vannforsyning Landbruk Reindrift Biologisk mangfold Kulturlandskap Friluftsområder og tilgjengelighet UTBYGGINGSOMRÅDER OG SAMLEDE VIRKNINGER Arealbruk sett i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel Utbygging langsiktig strategi Utbyggingsområder i planforslaget Samlet virkning av alle arealbruksendringene Samlede virkninger etter arealformål Næringsformål Boligformål Sentrumsformål Småbåthavner Naust Øvrig bebyggelse Parkeringsplasser LNFR-områder m/spredt boligbygging LNF-område med spredt fritidsbebyggelse Samlet virkning etter utredningstema Landskap Båndlagte områder naturvern Klima og samfunnssikkerhet Sikringssoner - nedslagsfelt vannforsyning Landbruk Reindrift Biologisk mangfold Kulturlandskap og kulturminner Friluftsliv 40 3

18 1.0 INNLEDNINGSDEL 1.1 Lokalisering Tromsø Lyngen kommune har ca innbyggere og ligger på halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngen nordøst for Tromsø. Lyngseidet Lyngenhalvøya er orientert nord/sør i lengderetning, og er noe beskyttet mot havet av øyene mot vest. Mot nord er det tilnærmet fri leide til havs. Kommunen grenser mot Tromsø i vest, mot Storfjord i sør og Kåfjord kommune i øst. Fig. 1 Lokalisering 1.2 Plantype Kommuneplanens arealdel har en overordnet og grovmasket karakter. Planlegging med behov for større detaljeringsgrad framstilles vanligvis som kommunedelplaner eller reguleringsplaner. 1.3 Planens formål og hensikt Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Hovedhensikten med arealplanarbeidet er å komme fram til en fornuftig avveiing mellom utbyggings- og verneinteresser. En godkjent arealplan vil forenkle forvaltningen og bidra til raskere saksbehandling av enkeltsaker. 1.4 Planens hoveddokumenter Arealdelen skal bestå av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Det er bare de to første punktene som er juridisk bindende. Merknadsbehandlinget er utformet som egne dokumenter. Plankartet viser hovedtrekkene i arealbruken og de arealformålene som er fastlagt i planen. Videre viser plankartet hvilke hensynssoner som gjelder i området. Bestemmelsene utfyller og utdyper den fastlagte arealbruken og innholdet i viste hensynssoner. 4 Side 18

19 1. 5 Virkninger av planen Planen har rettsvirkning etter plan- og bygningslovens Det vil si at den enkelte grunneier ikke kan bruke eiendommen som er i strid med planen. Arealformål, bestemmelser og hensynssoner avgjør hvilke restriksjoner og krav som stilles for å utnytte området. Det kan ikke foretas ekspropriasjon direkte etter arealdelen. Ekspropriasjon må knyttes til reguleringsplan, oreigningsloven eller til andre lover. Det kan gjøres unntak fra planen når det foreligger grunnlag for å dispensere (jfr. plan og bygningslovens kapittel 19). 1.6 Endringer fra forrige revisjon framstilling Formålsbetegnelser er endret. Ny plan- og bygningslov av 2009 har endret formålsbetegnelsen og enkelte formål er blitt mer spesifikk enn tidligere. Når intensjonen i arealdisponeringen ikke er endret fra forrige plan, betegnes disse arealene fortsatt som nåværende. Justerte formålsgrenser. Nytt elektronisk verktøy har gjort det mulig å planlegge med større nøyaktighet enn tidligere. Mange områder er derfor justert i henhold til eiendomsgrenser, bekker, veg med mer, og avviker litt fra tidligere plan. Når avvikene fra forrige plan er liten, defineres disse områdene fortsatt som nåværende. Plankartet viser hensynssoner. På grunn av lesbarheten på kartet fremstilles ikke flere hensynssoner oppå hverandre. Hensynssoner for eksempel reindrift, landbruk, friluftsområder med mer, er markert på kartet, men ikke når de inngår i båndleggingssonen for Lyngsalpan landskapsvernområde eller i sikringssoner for vannverk. Det er bare områder som er tekstet med bokstaver på plankartet som er nye formål (og utgjør endringer) i forhold til forrige plan. Både utbyggingsområder og områder for spredt bolig- og fritidsbebyggelse er konsekvensvurdert. 1.7 Føringer på planen Plankartet er produsert med grunnlag i følgende føringer: Nasjonale forventninger Regional planstrategi Vedtatt planstrategi og drøftinger i samfunnsdelen (innspill fra politikerne) Innspill fra bygdeutvalgene Innspill fra befolkningen Innspill fra sektormyndighetene: landbruksnæringen, reindriftssektoren, fylkesmannen, fylkeskommunen, NVE, Kystverket, Fiskeridirektorat, Direktorat for mineralforvaltning. Deltakelse i pilotprosjektene Klima og Landskap har også lagt føringer på planarbeidet. 5 Side 19

20 1.8 Sammenhengen mellom plandokumentene Kommunal planstrategi ( ) - Befolkningsutviklingen - Kommuneøkonomi Hovedutfordring: - Hvordan skape vekst og stabilisere/øke innbyggertallet? KOMMUNEPLAN Kommuneplanens samfunnsdel - utfordringer og satsingsområder Kommuneplanens arealdel - arealdisponering Satsingsområder: - Næringsutvikling - Barn og unge - Boligpolitikk, bolyst, tiltak - Forebyggende helsearbeid - Regionalt samarbeid - Sentrum Arealhensyn: - Næringsarealer - Areal til skoler, barnehager, lek - Gode boligområder/tiltak - Sikre rekreasjonsområder/anlegg - Ullsfjordforbindelsen - Sentrumsutvikling Kommunal planstrategi og kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) er kommunens viktigste styringsdokumenter for ønsket samfunnsutvikling. Politikerne har vært sterkt engasjert og det er avholdt en rekke møter i forbindelsen ved utarbeidelsen av plandokumentene. Det er gjennomført en samlet planprosess for samfunns- og arealdelen. Selv om kommuneplanens samfunnsdel ikke er fullført og ferdigbehandlet, har planprosessen gitt klare føringer på de viktigste satsingsområdene i arealdelen. Drøftinger så langt har også påvirket innholdet i Handlingsdel med økonomiplan. Handlingsprogram m/økonomiplan Tiltak Handlingsprogram m/økonomidel lages for 4 år og revideres årlig. Skissen illustrerer den operative delen av plansystemet hvor satsingsområdene får tildelt ressurser for gjennomføring av tiltak. Neste revisjon er desember Første året (2014) er bindende (årsbudsjett). Fig. 2 Sammenhengen mellom kommunens overordnede styringsdokumenter og handling. 6 Side 20

21 2.0 MEDVIRKNING OG INNSPILL TIL PLANEN 2.1 Innspill fra politikerne ved oppstart De politiske innspillene er framkommet under pkt. 1.1, hvor kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er drøftet samtidig. Viktige arealhensyn er: - Næringsarealer - Areal tilknyttet barn og unge (skoler, barnehager, lekeplasser med mer) - Gode boligområder/tiltak - Sikre rekreasjonsområder/anlegg - Ullsfjordforbindelsen - Sentrumsutvikling 2.2 Innspill fra bygdeutvalg/organisasjoner ved oppstart Bygdeutvalg Rekreasjon Trafikk Næring Bolig Annet Nord-Lenangen Reindrift Sør-Lenangen Elg Lenangsøyra Reindrift, Idrettshall Jægervatn Småbåthavn Svensby Småbåthavn, tilskott Koppangen Reindrift Rottenvik Elg Lyngseidet Nordnes, Solhov, sentrum Oksvik Avslutning rasgropa Furuflaten Helikopterlandingsplass Hele kommunen Fig. 3 Innspill fra bygdeutvalgene via folkemøter. De fleste innspillene dreier seg om rekreasjonsområder, trafikkforhold, nærings- og boligarealer. Flesteparten av innspillene som dreier seg om bolig- og næringsformål er nedfelt i planforslaget. Mange av innspillene omfatter imidlertid forhold som må nedfelles i kommuneplanens samfunnsdel. Innspillene viser for øvrig at folkevalgte og bygdeutvalgene på mange områder er «i takt» med hverandre om viktige hensyn i arealplanarbeidet (bolig-, næring og trivsel/rekreasjon). 2.3 Innspill fra befolkningen ved oppstart Det er innkommet 130 innspill til arealplanarbeidet fra 99 ulike personer. De fleste innspillene er knyttet til fritidsbebyggelse, men også mange innspill dreier seg om bolig- og næringsbebyggelse (som er i tråd med politikernes satsingsområder). Disse er i stor grad 7 Side 21

22 nedfelt seg i planforslaget. Tabellen nedenfor viser hvordan innspillene fra ulike deler av kommunen fordeler seg på ulike områder. Områder Hytter Boliger Næringer Annet Antall Nord-Lenangen 19 (185) Jægervatn-Svensby 16 (58) Koppangen-Rottenvik 20 (85) Lyngseidet-Furuflaten 9 (19) Hele kommunen Fig. 4 Innspill fra befolkningen via brev, e-post eller telefoner. Fritidsbebyggelse har ikke samme «samfunnsnytte» som sikring av areal til bolig og næring. Selv om kommunen i utgangspunktet er positiv til å imøtekomme alle innspill fra innbyggerne, er det viktig å avveie fritidsbebyggelse mot andre viktige samfunnshensyn. Særlig mot landbruksnæringen (som er en betydelig næring med over 100 årsverk), men også mot allmenn bruk av naturområder og andre vernehensyn. 2.4 Innspill fra fagmyndigheter/sektorer ved oppstart Kommunen har mottatt innspill fra følgende i forbindelse med oppstartmelding/planprogram for arealplanarbeidet: Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune, Tromsø museum (universitetet), Sametinget, Reindriftsforvaltningen, Statens vegvesen, Forsvarsbygg, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for mineralforvaltning, Kystverket og Fiskeridirektoratet. I tillegg deltar Lyngen kommune i 2 pilotprosjekter som omfatter temaer som det er nødvendig å ta større hensyn til i framtidig kommuneplanlegging: Klima og landskap. 2.5 Siling av innspill. Med bakgrunn i nasjonale viktige samfunnsinteresser og prinsipielle føringer/innspill fra politikerne ble ca. 25 av innspillene ikke nedfelt i planforslaget som ble sendt ut på høring. Ca. 25 % ble delvis imøtekommet og ca. 50 % ble nedfelt i høringsutkastet i sin helhet. Av innspillene som ikke ble nedfelt i planforslaget, dreier ca. 85 % seg om ønsket hyttebebygging. Nesten alle «nei» til fritidsbebyggelse er knyttet til viktige landbruks- og reindriftshensyn eller ønske om å bygge innenfor 100-meters strandsone. Innspill som ikke ble med i høringsrunden er grundigere belyst og begrunnet i konsekvensvurderingen. 2.6 Innspill i høringsrunden I første høringsrunden kom det innspill fra 8 ulike regionale myndigheter eller stat (mange med flere punkter), 3 fra bygdelag/foreninger og 18 innspill fra private personer. Formannskapet behandlet innkomne merknader i møte den I andre høringsrunden kom det innspill fra 6 ulike regionale myndigheter eller stat (mange med flere punkter) og 19 innspill fra private personer. Formannskapet behandlet innkomne merknader i møtene den og Side 22

23 3.0 OVERORDNEDE FØRINGER OG ULIKE SAMFUNNSINTERESSER I dette kapitlet beskrives ulike forhold som legger føringer på utbygging. Dette omfatter båndlagte områder fra forrige plan, fareområder (skred, flom, grunnforhold mm.), sikringssoner for vannverk og ulike hensynssoner. Noen områder gir opplagte føringer/forbud mot ønsket utbygging (eks.vis faresoner for skred og sikringssoner for vannverk), mens andre kan bebygges under forutsetning av at det tas tilstrekkelig hensyn (eksempelvis landbruk, reindrift, friluftsområder med mer). 3.1 Landskap A Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren har utarbeidet en veileder for Metode for landskapsanalyse i kommuneplan. Veilederen er utprøvd i Lyngen kommune og Miljøfaglig Utredning AS har gjennomført den faglige delen av arbeidet. Landskapsanalysen omfatter ikke landskapsvernområdet. Overordnede landskapstrekk er inndelt i 4 delområder. B C D Område A: Rolig åslandskap mellom fjorden og Lyngsalpene. Landskapet viser lang brukshistorie med mange kulturminner. Bruksformen har vært, og er fremdeles forankret i naturressursene med mange jordbruksarealer i hevd. Nord-Lenangen skiller seg litt ut og strekker seg noe lengre og dypere inn i høyfjellsmassivet enn i de øvrige områdene. I dette området er det også et sterkere fokus på fiske enn lengre sør i kommunen. Område B: Kjosen utgjør en svært trang og dypt nedskåren dal-/fjordform som i praksis deler Lyngsalpene i en nordlig og en sørlig del. De bratte fjellsidene faller direkte i fjorden og bare unntaksvis er landskapet egnet for bosetning og jordbruk. Sildefiske for år siden var livsgrunnlaget for bosettingen i Kjosen. Fig. 5 Overordnede landskapstrekk Område C: Området består av en mindre del av høyfjellsmassivet og er det eneste partiet av Lyngsalpene som inngår i analyseområdet. Området er representativt for en lokal landskapstype, men samtidig mer uvanlig i regional og nasjonal sammenheng. Området er relativt lett tilgjengelig fra de mest befolkede områder i kommunen. Område D: Rolig åslandskap som strekker seg nord-sør langs østsida av høyfjellmassivet. Som på vestsiden danner åslandskapet en svært skarp kontrast til Lyngsalpene, som avspeiler 9 Side 23

24 skillet mellom ulike bergarter med ulik hardhet og motstand mot erosjon. Landskapet viser lang brukshistorie med mange kulturminner. Stor jordbruksaktivitet med tradisjonell gårdsbebyggelse langs hele strandsonen mellom Rottenvik og Pollen, avbrutt av tettstedet Lyngseidet. Kommunesentret er bygd opp gjennom flere karaktergivende epoker og inneholder en sammensatt og mangfoldig bygningsmasse, kulturmark og historie. De dyrkbare områdene på begge sider av fjellmassivet er inndelt i ulike delområde (13 på område «A» og 9 på område «D»). Områdene B og C er ikke inndelt i delområder. Alle områdene er «verdisatt» og gir ulike føringer for arealbruk. Landskapskarakterene er mere detaljert beskrevet for de ulike delområdene (18 områder) i dokumentet Konsekvensutredning av delområder. Her gis også en vurdering hvordan ulike utbyggingstiltak vil påvirke landskapet. 3.2 Båndlagte områder - naturvern Landskapsanalysen dekker ikke fjellområdene. Store deler av Lyngenhalvøya er vernet i medhold av naturmangfoldloven. Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci utgjør 961,2 km2 og strekker seg over 4 kommuner, hvor vel halvparten er lokalisert i Lyngen kommune. Sørlenangen Stormyra Fig. 6 - Verneområder Årøya Karnes Verneområdet ble opprettet og har stor naturfaglig verdi som glasiologisk og kvartærgeologisk referanseområde. Området har et rikt og variert fugleliv. Det finnes både samiske, kvenske og norske kulturminner i området. I tillegg er mesteparten av Årøya vernet som landskapsvernområde. Verneområdene var inkludert i forrige planforslag og opprettholdes uendret i nåværende forslag. På plankartet er disse områdene vist som «båndlagte områder». I kommunen finnes 3 naturreservater: Karnes, Stormyra og Sørlenangen (markert med mørkere grønn farge). Lyngsdalselva, Kvalvikelva, Jægervassdraget og Botnelva er verna vassdrag (markert med blå farge). Båndlagte områder er lokalisert til høyfjellet/grunne sjøområder og er ikke spesielt konfliktfylte i forhold til utbyggingsinteresser. Se dokumentet Konsekvensutredning». 10 Side 24

25 3.3 Klima Fig. 7 Temperaturavvik fra normal Fig 8 Nedbør i % av normalen Lyngen kommune har deltatt i et pilotprosjekt med tanke på utvikling av klimaveileder til bruk i kommuneplanlegging. Prosjektet ble avsluttet i september Bygninger som oppføres i dag ventes å stå i minimum 100 år. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til klimaendringer. Figurene ovenfor illustrerer temperatur- og nedbørsendringer i Norge fra år 1900 og fram til i dag. Hovedtendensen er tydelig: Det blir varmere og våtere. Det finnes liknende klimastatistikker/faktatall som viser utviklingen på regionalt nivå. Hovedtendensen i utviklingen av temperatur og nedbør i Nord-Norge skiller seg ikke vesentlig fra resten av landet. Det har blitt jevnt varmere og våtere, for Nord-Norges del har dette har vært spesielt tydelig de siste 25 årene. Klimaforskningen viser at tendensen de siste 100 årene vil fortsette og sannsynligvis forsterkes. Svært trolig vil det være betydelig varmere om 100 år, men også nedbørsmengde, vindstyrke og havnivå vil endres. Vestlandsforskning har tidligere utført en klimasårbarhetsanalyse for Lyngen kommune, hvor det ses på mulige konsekvenser for bygningsmassen av klimaendringer de neste 100 årene. Vi gjengir noen klimaparameterer som ligger til grunnlag for analysen. Temperatur. Økningen i årsmiddeltemperatur i Lyngen kommune vil ligge på 3,2 3,6 C. Størst temperaturøkning om vinteren. Nedbør. Nedbøren ventes å være noenlunde uendret om våren og øke for de andre årstidene. Størst nedbørsøkning blir det om høsten (mellom 13 og 37 % økning). Nedbørsframskriving for vintermånedene viser også en stor økning i snitt (16 %). Vind og slagregn. Det er store usikkerheter knyttet til hvordan vindstyrke og retning vil endre seg i fremtiden. Noe økning i vindstyrke er sannsynlig, spesielt for kyststrøkene. Havnivåstigning. I følge rapporten Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner vil havet stige 56 cm frem til år Stormflonivå vil være 293 cm. Det ønskes ikke byggetiltak under kote 5, dersom ikke tiltaket er naturlig knyttet til sjøen (naust, kaier mm). Se planbestemmelse pkt. 4.6, side Side 25

26 Permafrost. Noen små områder av Lyngen kommune har permafrost i dag, men dette gjelder i hovedsak høyereliggende områder. I år 2100 antas permafrosten å ha forsvunnet i kommunen. Det er også klimaforskjeller internt i kommunen. Dette skyldes først og fremst det høye fjellmassivet som virker som en barriere mot nedbøren som kommer fra vest. Østsiden av Lyngsalpene har derfor et tørrere klima. Lyngseidet har mer nedbør enn de øvrige områdene på østsiden av Lyngsalpene. Dette har sammenheng med at vestlig vær finner passasje gjennom fjellmassivet i øst/vest retning (Kjosen). Klimaendringer kan innvirke på samfunnssikkerheten. Økende nedbør og høyere temperatur i framtiden, vil med stor sannsynlighet forsterke skredfaren. I dag utgjør snøskred den største faren, men også steinsprang, jordskred og leirskred forekommer. Kommunen har en rekke små og større vassdrag hvor stor avsmelting kan gi stor vannføring, spesielt om våren. Temperaturstigning som medfører at permafrosten forsvinner, forsterker også faren for fjellskred. På de neste sidene beskrives fareområder nærmere. Betydning for bebyggelse framgår nærmere i dokumentet Konsekvensutredning for delområder. 3.4 Fareområder Klimautviklingen vil medføre mer intens nedbør, noe som i deler av landet vil gi økt hyppighet av skredtyper i bratt terreng. Dette gjelder først og fremst jord-, flom-, snø- og sørpeskred. Det er derfor grunn til økt aktsomhet i forhold til slike skred. Det antas at dagens aktsomhetskart i hovedsak også vil ivareta en forventet klimaendring fram mot år 2100 og derfor kan legges til grunn ved arealplanlegging. Utredning av flom- og skredfare på kommuneplannivå har som mål å avklare om det er areal med potensiell fare i utbyggingsområder, og hvordan det skal ta hensyn til dette i planen. NVE s retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar», inndeler skred i følgende kategorier: Fjellskred Snøskred, steinsprang/steinskred og jordskred Kvikkleireskred Flomskred og sørpeskred Lyngen kommune er utsatt for skred innen alle kategorier. Store deler av Lyngen kommune består av alpint fjellandskap og kommunen har alltid vært utsatt for snøskred. I de siste årene har også andre skredtyper forekommet i kommunen (kvikkleirskred ved Solhov i 2010 og Jøkuhlaup i Koppangen i 2012). Siden 2009 har faren for fjellskred (Nordnes) fått større oppmerksomhet med oppbygging av beredskapsplaner og overvåking. Fareområder eller aktsomhetskart er vist på plankartet oppå andre hensynssoner med rød skravur. Disse vises i alle områder som er bebygd (både i byggeområder og LNF-områder). 12 Side 26

27 3.4.1 Fjellskred og skredgenererte flodbølger Lyngseidet Koppangen Begrepet fjellskred omhandler svært store skred der hundre tusen til flere millioner kubikkmeter steinmasser raser ut. Dersom massene raser ut i sjø kan dette utløse flodbølger som gjør store skader. Et nasjonalt kartleggingsarbeid av mulige fjellskred gjennomføres av NVE i samarbeid med NGU. Nordnesfjellet på østsiden av Lyngseidet består av ustabile fjellmasser. Dersom et stort ras går ut i fjorden, vil flodbølger berøre både Lyngen, Kåfjord, Storfjord og Nordreisa kommune. Furuflaten Konsekvensene vil bli størst på vestsiden av Lyngenfjorden, særlig på strekningen Koppangen Lyngseidet Furuflaten. Fig. 9 Fjellskred kan utløse flodbølger Selv om den beste måten å forebygge skader på, er å unngå å bygge i fareutsatte områder, er dette problematisk i forhold til fjellskred. Både kommunesentret og store deler av kommunens befolkning er lokalisert innenfor de fareutsatte områdene. Byggeforbud i disse områdene gir store samfunnsmessige konsekvenser med både praktiske, økonomiske og psykologiske sider. I Byggeteknisk forskrift 7-4 gis det åpning for bygging i områder som ligger i fareområder for fjellskred under forutsetning av at ulike vilkår oppfylles (tilfredsstillende beredskapsplanverk, overvåkning og kontroll, varsling og evakuering mm). Fig Oppskyllingshøyder Konsekvensene av et fjellskred vil være nært knyttet til mengden masser som raser ut samtidig. NGU mener at det er svært lite sannsynlig at hele fjellpartiet vil falle ut som ett skred i stedet for flere separate blokker (NGU-rapport 2009), 13 Side 27

28 Det er foretatt undersøkelser og målinger av fjellområdet siden NGU ga anbefalinger om permanent overvåking med beredskapstiltak (NGUrapport 2009). - I dag overvåkes fjellet kontinuerlig med avansert GPS-nettverk. Det er dannet et eget selskap, Nord-norsk skredovervåkning IKS, for å drive overvåking. Selskapet er et samarbeid mellom Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Troms Fylkeskommune. - Fylkesmannen i Troms har iverksatt arbeidet med å utarbeide en sektorovergripende beredskapsplan for fjellskred fra Nordnesfjellet. - Kommunene rundt Lyngenfjorden, Kåfjord, Storfjord og Lyngen har etablert et interkommunalt prosjekt som skal utarbeide interkommunale beredskapsplaner som skal harmoneres med fylkesmannens arbeid. - NVE har utført undersøkelser med grunnboringer i fjellet (2012 og 2013). NVE har beregnet en teoretisk oppskyllingshøyde (2013). Se fig. 10. Områdene nedenfor denne er vist som hensynssone på plankartet. I disse sonene vil det enten være forbud eller vilkår knyttet til bebyggelse. Dvs. at ny bebyggelse innenfor oppskyllingshøyden kan bare skje når vilkårene i TEK10, 7-4 er oppfylt. ID Sted Beskrivelse H320-2 Koppangen- Solhov På strekningen Koppangen - Lyngseidet er det kommunesenteret Lyngseidet som blir mest påvirket av oppskyllingshøyden. Til sammen er det 41 boliger som ligger nedenfor oppskyllingshøyden, hvor flesteparten (39) ligger på tettstedet Lyngseidet (Stigen-Solhov). Hele sentrumskjernen med de fleste butikkene ligger også nedenfor beregnet oppskyllingshøyde. Lyngseidet er på plankartet definert som tettsted. Hensyn til oppskyllingshøyde vil bli nærmere definert i pågående sentrumsarbeid (på mere detaljerte plantyper). H320-3 Karnes vest Lite område sør for Geitnes. Ingen bebyggelse nedenfor oppskyllingshøyden. H320-4 Karnes-Ørnes På strekningen Karnes Ørnes ligger det til sammen 37 boliger og 30 hytter nedenfor oppskyllingshøyden. Disse er i hovedsak spredt i områdene Karnes, Naustnes og Kvalvik (Holmen). Av nye formål ligger naustområder (NA2 og NA3), småbåthavner (SH4 og SH5) og LH23 (1 ny hytte) nedenfor oppskyllingshøyden. Områder for friluftsliv og turisme T16 (rorbu) ligger delvis innenfor oppskyllingshøyden. H320-5 Pollen- Koppangen 2 naust ligger nedenfor oppskyllingshøyden. Ingen nye byggeformål nedenfor oppskyllingshøyden. H320-6 Furuflaten Nedenfor oppskyllingshøyden finnes til sammen 8 boliger (i bukta) og alle industribyggene på øra. 1 bolig sør for Furuflaten. Av nye formål ligger naustområde NA4, industriområde N3 (utfylling v/ecotec) og rorbuanlegg T17 nedenfor oppskyllingshøyden. Fig. 11 Områder som er markert som hensynssone (oppskyllingshøyde) på plankartet. 14 Side 28

29 3.4.2 Snøskred Aktsomhetskart for snøskred dekker som hovedregel også område med potensiell fare for andre skredtyper i bratt terreng (steinsprang, steinskred og jordskred), fordi det er snøskredet som normalt har størst utstrekning. Det antas at dagens aktsomhetskart i hovedsak også vil ivareta en forventet klimaendring fram mot år Sørpeog flomskred som har høyt vanninnhold vil likevel i enkelte tilfeller kunne falle utenom aktsomhetskartene. Fareområdene er markert med rød farge på fig 12. Fareområdene er ikke vist i landskapsvernområdet (mørk farge). I NGI s aktsomhetskart er skredgrensene teoretisk beregnet ut fra helningsvinkel og signaliserer behov for aktsomhet. Dette innebærer at områdene må undersøkes nærmere av fagkyndige, før det kan gis tillatelser til bygging. I tillegg har NGI har gjort grundigere undersøkelser for 4 utvalgte områder i Lyngen. Russelv, Straumen, Lyngseidet og Furuflaten (se fig blåe sirkler). Fig. 12 Skredområder (rød skravur) NGI-rapport av viser 1000-, 333- og 100-års faregrenser. I disse områdene avviker skredgrensene noe fra NGIs aktsomhetskart. Det er 1000 års faregrensen som er vist på plankartet. Det vil framgå av plankartet at det foreligger en del eksisterende bebyggelse innenfor faregrensene. I disse områdene tilrås det gjennom planbestemmelsene at rassikringstiltak utarbeides. Det er kommunestyret som fastsetter tidspunkt for realisering av bestemmelsen. NGI s aktsomhetskart danner grunnlaget fareområdene som er framstilt på plankartet. I tillegg har NGI gjort grundigere undersøkelser for områdene Russelv, Straumen, Lyngseidet/Stigen og Furuflaten. Fastsatte skredgrenser i disse områdene vil gjelde framfor aktsomhetskartet. 15 Side 29

30 ID Sted Beskrivelse Snøskred, steinsprang, steinskred og jordskred H310-1 Russelv Farekart. NGI har vurdert utstrekning av skred innenfor dette området. Jfr. NGI-rapport (rapporten viser også 100,- og 333-års faregrenser). H310-2 Vangen/Haugnes Aktsomhetskart. Deler av bebyggelsen blir berørt av 1000 års faregrensen. H310-3 Straumen-øst Farekart. NGI har vurdert utstrekning av skred innenfor dette området. Jfr. NGI-rapport (rapporten viser også 100,- og 333-års faregrenser). H310-4 Nordlenangsbotn vest Aktsomhetskart. Noen fritidsboliger nedenfor, men utenfor skredgrensen. H310-5 Sør-Lenangen Aktsomhetskart. Skredgrensen ligger i stor avstand fra bebyggelsen. H310-6 Veidalselva Aktsomhetskart. Skredgrensen ligger i stor avstand fra bebyggelsen. H310-7 Blokkøra - Sørlenangsbotn Aktsomhetskart. Fra Blokkøra til den nordligste bebyggelsen er skredgrensen ca. 100 m fra fylkesvegen. Ingen bebyggelse berøres. H310-8 Jægervatnet-øst Aktsomhetskart. Skredgrensen ligger i stor avstand fra bebyggelsen. H310-9 Trollvannet Aktsomhetskart. Skredgrensen ligger i stor avstand fra bebyggelsen. H Tyttebærvikanord Aktsomhetskart. To fradelte tomter mellom Bjørnnes og Tyttebærvika berøres. H Kjosen-nord Aktsomhetskart. Deler av nåværende spredt boligbebyggelse i LNFområde berøres. Videre berøres ny parkeringsplass (P20) og nytt område for spredt fritidsbebyggelse (LH9). H Kjosen-sør Aktsomhetskart. Deler av eksisterende bebyggelse ligger innenfor skredsonene. H Lyngseidet Farekart. NGI har vurdert utstrekning av skred innenfor dette området. Jfr. NGI-rapport På aktsomhetskart for Lyngseidet er det vist flere mindre områder med faregrenser, som skyldes lokale skrenter. Disse er ikke vist på plankartet og vil bli vurdert nærmere i mer detaljerte plantyper. H Rottenvik-vest Aktsomhetskart. Noen boliger ligger nedenfor, men utenfor skredgrensen. H Rottenvikfjellet Aktsomhetskart. Skredgrensen ligger i stor avstand fra bebyggelsen. H Koppangen Aktsomhetskart. En bolig nært, men utenfor skredgrensen. H til H Årøybukt-Stigen Aktsomhetskart på denne strekningen viser flere mindre områder med faregrenser, som skyldes lokale skrenter Årøybukt (H310-16), Elvejord-nord (H310-17), Elvejord-sør (H310-18), Rottenvik (H310-19) og Stigen (H310-20). Aktsomhetskart. Ingen boliger, men noen uthus og naust berøres i sørvestlige del av Pollen. H Kvalvik- Furuflaten H Furuflaten-nord Farekart. NGI har vurdert utstrekning av skred innenfor dette området. Jfr. NGI-rapport Mindre faregrenser som skyldes skrenter er ikke vist på plankartet. H Furuflaten Tilstøtende område nord for H Området er vist som fareområde og bygger på aktsomhetskart (ikke basert på like grundige undersøkelser som ved fastsetting av faregrensen som H310-19). Noen boliger i øvre del av bebyggelsen på Grønnvollvegen berøres. H Furuflaten-sør Aktsomhetskart. Nordre del av spredt boligbebyggelse i LNFområde og planlagt steinbrudd (R6) berøres. Fig. 13 Områder som er markert som fareområder (snøskred) på plankartet. 16 Side 30

31 3.4.3 Kvikkleireskred Kvikkleireskred kan oppstå i alle områder med marine leirtyper, dvs. leirer som avsettes i saltvatn. Mesteparten av bebyggelsen og dyrkbare områder i kommunen ligger under den marine grense (havnivå for ca år siden). I ytre del av kommunen ligger marin grense ca. 50 moh., i indre del ca. 80 moh. Leiren er i seg selv ikke spesielt farlig byggegrunn, men i enkelte områder vaskes saltinnholdet bort av ferskvann. Leiren defineres da som kvikkleir og blir ustabil for påkjenninger eller erosjon og kan kollapse (omdannes til flytende masse). Kvikkleireskredet ved Solhov i 2010 viste at slike typer skred kan gjøre svært store skader. Fig Områder med tykke havavsetninger. NGUs løsmassekart omfatter hele kommunen og gir indikasjoner hvor det kan finnes kvikkleire. Faren for kvikkleire er størst i områder med fjord- og havavsetninger. Disse avsetningene inneholder silt og leire, altså materiale som kan inneholde kvikkleiresoner. Risikoen for kvikkleirdannelse øker når løsmassene er tykke. Fig. 14 viser at tykke havavsetninger er lokalisert i 2 områder i kommunen: Strekningen Lyngseidet Ørnes og strekningen Svensby Storsteinnes, samt et lite område ovenfor vegen i nordlige del av Jægervatnet. Nærmere undersøkelser. NGU rapport I perioden ) ble det gjennomført en kvartærgeologisk kartlegging for denne strekningen Lyngseidet - Ørnes. NGU-rapporten avdekket flere tykke marine avsetninger. Det ble imidlertid ikke undersøkt om det finnes kvikkleiresoner i de marine leirene, da dette vil krevd omfattende tilleggsundersøkelser. NGU anbefalte oppfølgende undersøkelser. Grunnundersøkelser rundt rasgropa ved Solhov (2010). Undersøkelsene viser tilfredsstillende reell sikkerhet sør for skredgropa. Nord for skredgropa (ved verftet) ble det ikke utført tilstrekkelige undersøkelser pga. sikkerhetssituasjonen. Her kan det tenkes begrensede lokale utglidninger, særlig dersom verftsbygget bryter sammen pga. undervasking/erosjon. 17 Side 31

32 Grunnundersøkelser på strekningen Parak Geitnes. I 2012 gjennomført NVE nærmere grunnundersøkelser i større utstrekning på begge sier av rasområdet. Det ble ikke indikert eller påvist potensiell skredfarlige løsmasser innenfor det undersøkte området. Fare for større kvikkleireskred vurderes derfor ikke å være til stede. Undersøkelsene er imidlertid ikke detaljerte nok til helt å utelukke lokale (mindre) forekomster av kvikkleire. NGUs løsmassekart sammen med utførte grunnundersøkelser danner grunnlag for vurderingen som er gjort. Hensyn til kvikkleire sikres i hovedsak gjennom planbestemmelsene. Se dokumentet Planbestemmelsene pkt. 3.3, side 5 og pkt. 4.4, side 10 og pkt. 5.5 LNFR-områder, fra side 28. ID Sted Beskrivelse Grunnforhold tykke havavsetninger (kodet som annet ) Jægervatnet Et lite område ovenfor Kobbenes i Jægervatnet (ovenfor fylkesvegen). Ingen bebyggelse Svensby-sør Området strekker seg fra fergekaia (sør) til Tindevangen (nord) og omfatter stort sett all bebyggelse på begge sider av vegen. Bensnes Området strekker seg fra Tindevangen (sør) til Storelva (nord) og omfatter stort sett all bebyggelse på begge sider av vegen. Storsteinnes Området ligger på begge sider av Storelva. Området er ubebygde, utenom noen få bygninger nærmest elva nedenfor fylkesveg 91. Parakneset-sør Området strekker seg fra Parakneset til Solhov og omfatter mesteparten av eksisterende bebyggelsen på Jensvoll (på begge sider av vegen). Området er undersøkt nærmere uten at kvikkleire er funnet. Mindre lommer kan imidlertid forekomme og det anbefales grunnundersøkelser ved event. tiltak. H390-1 Solhov Farekart. Deler av området nord for skredgropa (rundt verftet) er ikke undersøkt tilstrekkelig mtp. kvikkleir og vises som fareområde. Rivertz Tykk havavsetning på et lite område (250 x 50 m). Området ligger på dyrka mark nord for plantefeltet. Lensmannsskogen Hovedsakelig ovenfor fylkesvegen. Området er beplantet med gran, ingen bebyggelse. Karnes- Elvebakken Et større område med tykke havavsetninger. Mindre områder med bedre byggegrunn er ikke markert, men fremkommer i beskrivelse av de enkelte byggeområdene i dokumentet konsekvensutredning. Kvalvik-Ørnes Et større område med tykke havavsetninger. Mindre områder med bedre byggegrunn er ikke markert, men fremkommer i beskrivelse av de enkelte byggeområdene i dokumentet konsekvensutredning. Fig. 15 Områder som er markert som hensynssoner (tykke havavsetninger) på plankartet. Hensynssonene på plankartet og figurene 14 og 15 viser bare områder med størst risiko for kvikkleire (tykke havavsetninger), men kvikkleire kan som nevnt finnes i alle marine leirtyper. Dvs. i marine strandavsetninger, tynne hav- og strandavsetninger, under myr osv. Disse er ikke framstilt på plankartet, men beskrives for hvert enkelt byggeområde/spredt utbygging i dokumentet Konsekvensutredning. 18 Side 32

33 3.4.4 Flom- og sørpeskred Botnelva Jægervassdraget Kvalvikelva Lyngsdalselva Fig. 16 Vassdrag i kommunen Jøkulhlaup Lyngen kommune har ingen store vassdrag, men flomskred fra bratte vassdrag er mest relevant for kommunen. Furuflaten synes mest utsatt og man kjenner til 2 flomhendelser på stedet for rundt 70 år siden. På nedsiden av brua er det fylt opp et industriområde. Det tillates ikke oppført bygninger før området er sikret med elveforebygging. Ovenfor brua er det gjort elveforebygginger gjennom tettstedet. Det har vært tilfeller av sørpeskred i kommunen, men disse har ikke gått i bebygde områder. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres slik at de er sikre i forhold til 200-årsflom. Det er ikke gjort en slik kartlegging for Lyngen kommune. Kommunen har enkelte elver som blir lett påvirket av nedbør, da nedslagsfeltene ligger i høyt og bratt terreng. Høye temperaturer bidrar til større smelting av isbreene, som igjen påvirker vannføring i elvene. I Lyngen kommune finnes også 4 vernede vassdrag: Botnelva, Jægervassdraget, Kvalvikelva og Lyngsdalselva. Disse er også av de største elvene i kommunen. Byggegrense mot vassdrag er ikke vist på plankartet, men framkommer i planbestemmelsene med tosidig hensikt: - Sikre naturmiljøet/naturopplevelser langs elvebreddene og ivareta sikkerhet mot flom. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt , side 40 Jøkulhlaup. I 2013 ble oppsto det plutselig flom i Koppangen som skyldtes Jøkulhlaup (et islandsk ord som ofte skyldes vulkanutbrudd under isbreer). I dette tilfellet skyldes flommen at en dam i nedre del av isbreen ble oppdemmet og plutselig slapp ut store mengder vann. Elven er nå sikret med ledevoll, men det er forholdsvis lite kunnskap om denne type hendelser og deler av Koppangen (bukta) er vist som flomfarlig område på plankartet. ID Sted Beskrivelse Jøkulhlaup (kodet som flom ) H320-1 Koppangen NVE har beregnet en mulig flomsone pga. Jøkulhlaup. Det kan ikke gjennomføres tiltak innenfor hensynssonen før det er gjort undersøkelser og dokumentasjon i hht. TEK10. Fig. 17 Område som er markert som hensynssoner (Jøkulhlaup) på plankartet. 19 Side 33

34 3.5 Sikringssoner - nedslagsfelt vannforsyning Illustrasjonen viser nedslagsfelter for vannforsyning i kommunen (9 områder). På plankartet er disse vist som sikringssoner, unntatt Koppangen vannverk som inngår i Lyngsalpan verneområde (båndleggingsområde). Det tas månedlige vannprøver og råvannskvaliteten i Lyngen er generell god. Prøvene viser imidlertid at kvaliteten er dårligst under snøsmeltingen. To vannanlegg er private, resten er kommunale vannverk. Det er UV-anlegg og jevnlig tilsyn med loggføring på alle vannverkene. Fig.18 Illustrasjon av nedslagsfelter På plankartet er nedslagsfeltene vist som sikringssoner (H110-1 til H110-8). Kode Tema Sted Kommunaltekniske anlegg H110-1 Nedslagsfelt Russelv 1 stk. vannbehandlingsanlegg og 1 stk. vannfordelingsbasseng i Nord-Lenangen. 1 stk. vannpumpestasjon på Mo. H110-2 Nedslagsfelt Reinelv 1 stk. vannbehandlingsanlegg. 1 stk. vannfordelingsbasseng og 2 stk. vannpumpestasjoner i Sør-Lenangen. 1 stk. vannfordelingsanlegg i Lattervikåsen. H110-3 Nedslagsfelt Fastdalen 1 stk. vannpumpestasjon i Fastdalen. 1 stk vannpumpestasjon og 1 stk. vannreservoar i Koppangen. H110-4 Nedslagsfelt Elvejord 1 stk. vannfordelingsbasseng ved Elvejordsvannet og 1 stk. vannbehandlingsanlegg i Årøybukt. H110-5 Nedslagsfelt Lyngseidet 1 stk. vannbehandlingsanlegg og 1 stk. Vannfordelingsbasseng på Lyngseidet. H110-6 Nedslagsfelt Karnes H110-7 Nedslagsfelt Kvalvik H110-8 Nedslagsfelt Furuflaten 1 stk. vannfordelingsanlegg, 1 stk. vannbehandlingsanlegg og 1 stk. vannreservoar i Furuflaten. Fig. 19 Nedslagsfelter og kommunal tekniske anlegg for vannforsyning De fleste hensynssonene er lokalisert i høyfjellet (unntatt Vardú) og er ikke spesielt konfliktfylt i forhold til utbyggingsinteresser. Områdene må imidlertid ikke utsettes for trafikk og virksomheter som skaper forurensning. Se dokumentene Konsekvensutredning og Planbestemmelser. 20 Side 34

35 3.6 Landbruk Faktatall - Landbruket i Lyngen: Dyrka mark/innmarksbeite: da Produktiv skog: da Bruk i drift: 59 (produksjonstilskudd) Melkekyr: 250 Andre storfe: 330 Melkegeit: 980 Vinterfora sau: 4800 Landbruket er en av de største næringene i Lyngen, og sysselsetter ca. 110 årsverk. Melkeproduksjon fra storfe og geit samt kjøttproduksjon av storfe og sau utgjør de viktigste produksjonene. I tillegg er det et betydelig antall hester, og Lyngenhalvøya nyttes som sommerbeite for rein. Disse produksjonene er i stor grad basert på naturgrunnlaget (grovfor og beite). Fig. 20 Svært viktige områder for landbruket Skogbruket har et begrenset omfang, men det utgjør en viktig tilleggsnæring for mange. Beitenæringen står sterkt, og det er et svært høyt antall beitedyr i forhold til det produktive arealet. Beitekartleggingen som er gjennomført av Norsk institutt for skog og landskap de seinere årene, viser at utmarksbeitene i Lyngen er av de beste i hele landet. Samspillet mellom geologien og høydegradientene fører til at beitedyrene har tilgang på gode beiter gjennom hele sesongen. Særlig utmarksbeitene i lavlandet har en høy utnyttingsgrad i dag. Beregninger viser at den årlige verdien av foropptaket på beitene svarer til 2,5 mill. kr. På tross av færre bruk, så har de gjenværende blitt større, og dette har kompensert for frafallet. Totalproduksjonen har vært økende. Praktisk talt all dyrka mark er i drift og i tillegg er det gjennomført flere tusen dekar med nydyrking de seinere årene. Det er investert i ca. 20 km bilveg og mer enn 50 km traktorveg med skogbruksformål. Bortimot 10 % av den produktive skogen er tilplantet. Barskogen er ikke hogstmoden. I dag hogges det mest lauvskog til brensel. Landbruket er en svært arealkrevende næring med et langt tidsperspektiv. Lyngen kommune har et landskap som er preget av mye uproduktive høyfjellsareal, samtidig som det er et livskraftig landbruk med et aktivt produsentmiljø. Dette innebærer at landbruksproduksjonen er stor i forhold til produktivt areal når vi sammenligner oss med andre kommuner i regionen. Store deler av lavlandsarealet er dermed viktig for landbruket. 21 Side 35

36 Muligheter og utfordringer for fremtiden. Strategisk landbruksplan for Lyngen legger opp til en økning av den grovforbaserte produksjonen. Dette inkluderer både mer nydyrking og økt utnytting av beiteressursene. I et globalt perspektiv er det behov for 40 % økning i matproduksjonen frem mot Lyngen har store areal med grunne myrer og andre løsmasseareal som egner seg godt til nydyrking. Dette danner grunnlag for en betydelig økning i jordbruksproduksjon i framtiden. På tross av høy utnyttingsgrad av beitene er det fortsatt grunnlag for å øke beitebruken en hel del. Det er lite freda rovvilt i Lyngen i forhold til andre områder i regionen, og dermed er det sannsynlig at beitebruk vil være en viktig del av landbruket i lang tid framover. Lyngen har med sitt mektige landskap svært gode forutsetninger for å satse på turisme. Turisme og ulike bygdenæringer kan gi et viktig tillegg til den tradisjonelle gårdsdriften. Bruken av tre til oppvarming kan økes for å redusere klimautslippene. Det bør etableres anlegg som kan fyre med flis for å nyttiggjøre mindreverdig skogsvirke på en rasjonell måte. Infrastrukturen må forbedres. Mesteparten av barskogen vil bli hogstmoden fra 2050 og utover. Det er også grunnlag for å øke arealet med barskog, men det må ses i sammenheng med behov for beite og annen arealbruk. Ved eventuelle nyetableringer bør det satses på å samle utplantingene til store drivverdige felt i tilknytning eksisterende infrastruktur. Hensynssoner: Utvalgte områder som omfatter de største landbruksressursene er valgt ut som hensynssoner for å sikre langsiktigheten i landbruket ved å gi disse områdene et særlig vern. ID Sted Beskrivelse H510-1 Veidalen-Eidstranda Aktivt landbruksmiljø med et betydelig ressursgrunnlag innen jord og beite. Mye areal som egner seg til nydyrking og dermed et betydelig grunnlag for økt produksjon. H510-2 Sør-Lenangsbotn Øst Geitbruk. Gode beiteforhold. H510-3 H510-4 H510-5 Lenangsøyra Åsland Jægervatnet nord Svært aktivt landbruksmiljø med et stort ressursgrunnlag innen jord, skog og beite. Mye areal som egner seg til nydyrking og dermed et betydelig grunnlag for økt produksjon. H510-6 Jægervatn-Vassbotn Viktige skog og utmarksressurser for gårdene på Jægervatnet. Noe areal som egner seg til nydyrking og dermed et grunnlag for økt produksjon. H510-7 H510-8 Svensby Aktivt landbruksmiljø med et stort ressursgrunnlag innen jord, skog og beite. Noe areal som egner seg til nydyrking og dermed et grunnlag for økt produksjon. Bensnesområdet er viktig vårbeiteområde. H510-9 Ura - Kviteberg Aktivt landbruksmiljø med et stort ressursgrunnlag innen jord, skog og beite. Viktig vårbeiteområde. H Karnes - Pollen Svært aktivt landbruksmiljø med et stort ressursgrunnlag innen jord, skog og beite. Mye småfehold. Viktig vårbeiteområde. Fig. 21 Områder som er vist som hensynssoner på plankartet (viktige landbruksområder). 22 Side 36

37 Tema Rasteby- Pollen Pollen- Lyngs Ura- Kviteb Seljevik Koppan Ura- St.stein St.s tein Jægvatn Jægv. L.øyra S- Lenang N- lenang Produsentmiljø/aktivt landbruk xxx xx xx xxx xx x Verdifull dyrka mark xxx x x xxx xxx xx x Verdifull skog x xxx xxx x xxx xx x Verdifulle utmarksbeiter xxx xxx xxx xxx xx xxx xx xx Verdifull dyrkbar mark xx x xxx xxx xxx x Verdifullt kulturlandskap x xxx xx x x x xxx x xx Fig Tabellen viser de ulike ressursene som legger grunnlaget for utvelgelse av hensynssonene for landbruk. Utbyggingsinteresser og landbruksinteresser (særlig dyrka mark) er ofte lokalisert til de samme områdene i lavlandet og nøye avveiing er nødvendig. Se dokumentene Konsekvensvurdering og Planbestemmelser og retningslinjer. 3.7 Reindrift Faktatall reindrift 2 reinbeitedistrikter: - Rendalen (Iddonjargá) - Rein antall: Lyngsdalen/Lakselvdalen - Rein antall: 600 Rendalen (Iddonjarg ga) omfatter halvøya nord for Kjosen og Lakselvdalen /Lyngsdalen (Lakko) omfatter områdene i sør. Sistnevnte reinbeitedistrikt inngår også i Storfjord og Tromsø kommune. For begge distriktene er beitetiden fra 15.april til 1.november. Flytteleiene, vårbeiteland og kalvingsland er særlig sårbare for inngrep. Reindrifta er en dynamisk næring hvor arealhensyn i ulike områder kan variere over tid. Det er bare flytteleier og oppsamlingsområder som er vist på plankartet. Erfaringsmessig er det fritidsbebyggelse som er mest konfliktfylt i forhold til reindriftsnæringen. De negative konsekvensene av hyttebygging er først og fremst at rein blir forstyrret eller skremt under kritiske årstider/arbeidsoperasjoner og ikke får beitero. Det er derfor er viktig at hyttebygging skjer på en kontrollerbar og forutsigbar måte. Generelt ønskes hyttebygging i felt framfor spredt bebyggelse. Hyttebebyggelse ønskes kanalisert til bebygde områder, områder mot sjøen, gjerne nedenfor hovedveg. Fig. 23 Flytteleier 23 Side 37

38 For Rendalen reinbeitedistrikt er deler av områdene i ytre Lyngen generelt viktige som vårbeite- og kalvingsland. For Lyngsdalen/Lakselvdalen forgår kalving i hovedsak på Ullsfjordsida (Tromsø kommune), mens sommerbeitene er bedre i Lyngen kommune. Det er forholdsvis få konflikter på strekningen Furuflaten Lyngseidet. Flytteleia ned til Eidebakken er svært viktig og tidligere viste flytteleier mot Polleidet kan utgå hvis det etableres en god løsning mot Eidebakken. Traseen bør ha min 50 m bredde og kan gjerne kombineres med slalåmbakke. Tabellen nedenfor viser flytteleier og oppsamlingsplasser for reindrifta. Disse er vist som hensynssoner på plankartet, men ikke der disse inngår landskapsvernområde eller nedslagsfelt for drikkevann. Kode Tema Beskrivelse H520-1 Flyttelei Østsiden av Nordlenangsbotn H520-2 Oppsamlingsplass Nord-Lenangsbotn - vest H520-3 Flyttelei Reindalselva nord H520-4 Flyttelei Reindalselva sør H520-5 Flyttelei Sørlenangsbotn H520-6 Flyttelei/slakteplass Sørlenangsbotn H520-7 Flyttelei Gjennom nydyrkingsfeltet i Sør-Lenangsbotn H520-8 Oppsamlingsplass Lattervikåsen H520-9 Flyttelei Mellom Stormyra og Jægervatn H Flyttelei Jægervatnet- øst H Oppsamlingsplass Selnesåsen H Flyttelei Ved Trollvannet nordvest H Flyttelei Mellom oppsamlingsplassene Selneåsen - H Flyttelei Ved Trollvannet sørvest H Oppsamlingsplass Svensby H Flyttelei Storsteinnes - Tyttebærvika H Flyttelei Koppangen H Flyttelei Eidebakken H Flyttelei Lyngsdalen Fig. 24 Hensynssoner for reindriftsinteresser. I store deler av året befinner reinen seg til fjells og interessemotsetningene utspiller seg i hovedsak til de korte flytteperiodene (særlig vår). Større hyttebygging påpekes som særlig uheldig for reindrifta. 24 Side 38

39 3.8 Biologisk mangfold Forekomsten av biologisk mangfold er knyttet til ulike naturtyper. Ulike naturinngrep påvirker leveområder for både planter og dyr. Kartleggingen av biologisk mangfold ble utført i 2002 (NINA Rapport 27). Innenfor kommunen ble det undersøkt mer enn 100 områder og det ble påvist 27 naturtypelokaliteter med ulik grad av viktighet. Områdene er inndelt i tre viktighetskategorier: A = svært viktig, B = viktige og C = lokalt viktige. Fig. 25 Illustrasjon biologisk mangfold. I denne beskrivelsen presenteres A-områder (oransje sirkler) og B-områder (grønne sirkler). Alle områdene er vist som hensynssoner på plankartet, unntatt to B- områder som inngår i gjeldende verneplaner. Rødlistearter er arter som på ulike måter er truet, sårbar eller sjeldne. Skjemaet nedenfor beskriver de ulike lokalitetene nærmere og er vist som hensynssoner på plankartet (A- og B-områder). Beskrivelsen gir også «forvaltningsråd». Kode Sted Beskrivelse Ytre Gamvik Isolert og gammel bjørkeskog med rik fuglefauna. Mye spurvefugl og (B) jaktområde for ørn. Skogen må ikke hogges. Inngår i Lyngsalpan H560-1 Nordlenangen vest (B) H560-2 Eidstranda/Sør- Lenangen/ (A) H560-3 Tyttebærvika (A) H560-4 Vardo-området (A) Karnesfjæra (B) H560-5 Oksvik/Karnes myra (A) landskapsvernområde. Langgrunn fjæreområde som er et viktig leveområde for både overvintrende vannfugl og hekkende arter. Utfylling i området må unngås. Stort grunt sjøområde som er et nasjonalt viktig overvintringsområde for flere fuglearter. Tradisjonell fiske ikke problematisk, oppdrettsanlegg bør unngås. Gammel og velutviklet kystfuruskog med en særpreget fauna. Hekkeområde for flere fuglearter. Ca. 40 % av området inngår i Lyngsalpan verneområde. Hogst og inngrep må unngås. Rike skogstjern med en rekke kvaliteter som er sjeldne i regionen. Nordgrensen for hvit nøkkerose. Nordvestlige hjørne inngår i sikringssone for vannforsyning. Noen hytter i området, ingen flere nært tjernene. Viktig trekk- og rasteområde for vade- og våtmarksfugler. Inngår i naturreservat for Karnes. Utslipp av mye kloakk og utfylling må unngås. Særdeles rik løvskog med dimensjoner som er sjeldne i denne delen av Troms. Stor artsrikdom av flora/fauna. Arealet er lite og skogen må 25 Side 39

40 ikke hogges. H560-6 Oksvik (A) Løvskogslokalitet med rik fuglefauna. Viktig leveområde for arter som lever i skog med mye død ved. Området er lite og hogst må unngås. H560-7 Kvalvikelva (A) Frodig og artsrik flommarkskog med flere hekkende fuglearter. Elveforebygging og hogst må unngås. H560-8 Kvalvikfjæra (A) Kommunens viktigste trekk- og rasteområde for store flokker vade- og våtmarksfugler. Utslipp av mye kloakk og utfylling må unngås. H560-9 Pollfjellet (B) Artsrik skogli både botanikk og fauna (særlig hekkende fugler). Mange aktive raskjegler. Skogen bør ikke hogges. Fig. 26 Hensynssoner for biologisk mangfold. Områder for biologisk mangfold er sårbare i den forstand at lokaliteten helst bør stå urørt. Mange av områdene er imidlertid lokalisert til strender/våtmark og dermed ikke spesielt konfliktfylt i forhold til utbyggingsinteresser. Unntak er Tyttebærdalen, der deler av lokaliteten er meget godt egnet for steinuttak. Se dokumentet Konsekvensutredning. 3.9 Kulturlandskap og kulturminner 5 6 Det vi tradisjonelt oppfatter som kulturlandskap, er det kultiverte landskapet, det vil si naturområder som er tatt i bruk og omformet. Kommunen har en sammensatt og rik kulturhistorie, særlig knyttet til fiske og jordbruk Det finnes kulturminneregistreringer fra eldre steinalder både 36 i Pollen, Lyngseidet og Gamvik og en rekke sport fra yngre steinalder flere steder i kommunen. Sporene viser både samisk og norrøn brukshistorie med lang kontinuitet Alle nye byggeområder og områder for spredt utbygging er lokalisert utenfor kjente fornminner. Lyngen kommune preges av kystlandskap med forholdsvis gode landbruksområder. Selv om både båtene og landbruksbyggene er blitt større, har den spredte bebyggelsen langs kystlinja fortsatt småskalapreg, som var typisk for fiskerbonden og den næringstilpasningen som var dominerende for år siden. I dette bildet er kulturlandskapet også preget av tre stammers møte samisk, finsk/kvensk og norsk kultur. Fig. 27 SEFRAK-konsentrasjoner og kulurlandskap 26 Side 40

41 Lyngen kommune var den nordligste kommunen som ikke ble brent ved tilbaketrekningen under siste verdenskrig. Dette gjør at det fortsatt er konsentrasjoner av SEFRAK-bygninger (bygninger eldre enn 100 år) på flere steder i kommunen (se fig. 27). I kommunen finnes eksempler på forskjellige bygningsmiljøer, driftsformer og ressursutnyttelse fra ulike tidsperioder. I Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms (1992) er ett område (deler av Elvejord) vist å ha stor verdi, mens i «Registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms», Rapport 1996:11, beskrives 9 andre kulturlandskap med ulik klassifisering. 2 områder er klassifisert som klasse 2, resten som klasse 3. Alle de 9 områdene ligger i Ullsfjorden. På Lyngenfjordsida finnes flere konsentrasjoner med SEFRAK-bygninger som gjør at man generelt bør ta hensyn til omkringliggende bebyggelse ved nye tiltak og etableringer. Hele området har flere kulturelle referanser som viser kontinuerlig lang brukstradisjon, helt tilbake til steinalderen. Aktiv hevd på jordbruksarealene finnes særlig på strekningen Rottenvik Pollen (landbruksarealer høstes også tett inntil/i kommunesenteret Lyngseidet). Kode Sted Beskrivelse H570-1 Nasjonal viktig Elvejord Området er representativt for bruk langs kysten (fiskerbonde) og ligger i et særpreget landskap med nakne berg innimellom graskledte koller som ble beitet og marker som ble dyrket. Tufter og H570-2 Regional viktig H570_3 Regional viktig Klasse 3 Se best. Klasse 3 Se best. Klasse 3 Se best. Klasse 3 Se best. Klasse 3 Se best. Klasse 3 Se best. Klasse 3 Se best. Solvoll Selnes Fredheim v/jægervatnet Russelv Tangen (øst for N-Lenangsneset) Styrmannstø Styrmannstø - Torheim Ravika Lattervika Jægervatnet Fig. 28 Verdifulle kulturlandskap (nasjonalt- og i Troms) løsfunn viser bosetting langt tilbake i tid. Kulturlandskap. Et stort område i lia med parkbjørkeskog, sammen med intakte enger og beitebakker nedenfor, gir området et helhetlig preg. Dette forsterkes av sommerfjøsene/sjåene som står igjen i lia. Fjordbygd med nordvestvendte lier med beiteskog i overkant av slåtteng. Åpne beitebakker mot nordøst og gjengrodde beitebakker i sørvest. Området er landskapsmessig helhetlig. Moderne geitebruk i et nordvestvendt område med store strandenger. Bebyggelsen består av velholdte gårder med noe eldre bebyggelse innimellom. Langvarig og kontinuerlig brukshistorie (samisk/ norrøn) tilbake til steinalderen. Gården er et eldre kombinasjonsbruk med jordbruk og fiske. Bjørkeskog ovenfor åpne enger som skråner mot Nord-Lenangen. Brakk slåtteng med rik flora mellom mer intensiv drevet jordbruk. Lite, velholdt bruk med både beite og slåttemark. Moderne bolighus og låve, Tre sjåer og naust utgjør eldre bebyggelse. Fulldyrket eng og potetåker med terrassert sauebeite i bjørkelia ovenfor. På strekningen (Lenangsøyra-øst) ligger en rekke småbruk med blanding av intensiv drevne gårdsbruk, noen kulturenger, samt gjengrodde enger. Det opprinnelige preget er best beholdt ved Kvalneset. Jordbruksbygd på østsiden av Ullsfjorden. Ravika består av eldre hus og bygninger omsluttet store fulldyrkede enger med timotei. Jordbruksbygd på østsiden av Ullsfjorden. Lattervika er et moderne jordbruksområde med fulldyrkede enger. Ny bebyggelsen gjør at området har lite preg av eldre kulturlandskap igjen. Dyrket mark ved nordvestre del av Jægervatnet. Tidligere slåttenger som er i ferd med å gro igjen. 27 Side 41

42 3 områder er vist som hensynssoner på plankartet. Elvejord (nasjonalt viktig), Solvoll- Selnes og Fredheim (regionalt viktig). De øvrige områder som fremgår av tabellen er definert som klasse 3 og utbyggingshensyn i disse områdene ivaretas i planbestemmelsene. Ingen kjente kulturminner ligger innenfor nye byggeområder eller i områder for spredt utbygging. Kulturminner beskrives nærmere i dokumentet Konsekvensutredning, dersom de ligger i influensområdet for nye byggeområder eller i tidligere avsatte byggeområder. Se dokumentene Konsekvensutredning og Planbestemmelser 3.10 Friluftsliv Ved forrige revisjon av arealdelen ble mye brukte frilufts- og rekreasjonsområder kartlagt og mesteparten av disse opprettholdes i nåværende planforslag. I nåværende forslag vil tilgjengelighet (anlegge parkeringsplasser med mer) til disse områdene få større prioritet (se fig. 29) Bruk av naturområder er viktig for livskvaliteten for mange som bor i kommunen, og sikring av disse områdene er et ledd i langsiktig forebyggende helseperspektiv (satsingsområde i samfunnsdelen). Lyngen kommune har 2 sikrede friluftsområder (Sandvika og Årøya) som er markert med røde sirkler. Områdene er vist som hensynssoner for friluftsliv på arealplankartet. Fig. 29 Illustrasjon friluftsområder På plankartet er det avsatt parkeringsplasser i tilknytning til de fleste friluftsområder og utfartsområder i hele kommunen (31 plasser). P P P P P WC/søppelhåndtering planlegges for de mest brukte områdene. Illustrasjonen er fra Nord-Lenangen. Fig. 30 Illustrasjon - lokalisering av parkeringsplasser. 28 Side 42

43 ID Sted Beskrivelse H530-1 Russelv- Lyngstuva Turområde m/sti på ca. 3,5 km.toalett og gapahuk. Planlagt parkeringsplass. Flere bålplasser. H530-2 Galteelva Innfallsport til Storgalten. Planlagte parkeringsplasser. Først og fremst vinterutfart. H530-3 Nordlenangsbotn Rekreasjons- og fiskeområde i sjø og elv. Parkering ved Storgalten ferie og fritidscamp. H530-4 Vaggas Rekreasjonsområde hovedsakelig for lokalbefolkningen. Scooterløype og sti til bygdelagshytte. H530-5 Nordlenangsneset Nordlenangsneset kan nås både fra øst (Mo) og vest-siden (Eidstranda). Åpent landskap med god utsikt. H530-6 Veidalen Lukket dal som benyttes som turområde, hovedsakelig av lokalbefolkningen. H530-7 Lenangsøyra Friluftsområde med spesielle steinformasjoner ( trollene på Styrmannsstø ) og gode utsiktsforhold. H530-8 Kobbenes Mye brukt strandsone ved Jægervatnet. Lett tilgjengelig område. Planlagt parkeringsplass. H530-9 Trollhytta Friluftsområdet inkluderer bygdelagshytta og Trollvannet. Området brukes til friluftsliv og fiske. Merka tursti fra både Svensby og Bensnes. H Koppangen Strandområde med bål- og fiskeplasser som benyttes mest av lokalbefolkningen. H Fastdalen Friluftsområde som benyttes både sommer og vinter. Bygdelagshytta (Goalborrihytta) ligger ca. 2 km fra vegen. Planlagt parkeringsplass i det gamle grustaket. H Elvejordsvatnet Lett tilgjengelig turområde med god tilgjengelighet (1,5 km fra veg). Enkel tilrettelegging m/gapahuk. H Vardú Turområde som brukes hele året, men mest om vinteren. Avstanden til bygdelagshytta er på ca. 2 km. H Einarvika Mye brukt strandområde som benyttes mest av lokalbefolkningen. Fiske- og bålplasser. H Lyngseidet Mye brukt nærområde både sommer og vinter. Lysløype, tursti og gapahuk. Solhovdammen i sør. H Karnes Turområde m/naturlig sti. Fiske- og bålplass. H Kvalvikdalen Turområde. Bygdelagshytte. Fysak. Bærplukking. H Pollnesset Mye brukt turområde med merka stier og bålplass. Avstanden til bygdelagshytta er på ca. 1,7 km. H Sandvik Sikret friluftsområde. Tilstøtende strandsone mot øst er brukt som tur- og fiskeområde fra land. H Lyngsdalen-nedre Universell tursti/lysløype i nærområdet. Benyttes sommer/ vinter. H Lyngsdalen Dalen benyttes mye til rekreasjon og friluftsliv med turstier på begges ider av elva. Avstanden ca. 5,5 km. H Årøya Sikret friluftsområde med universell tilrettelegging, toalett og grillhytte. Båtutfartsområde m/kai. Sørlenangsbotn Inngår under andre hensynssoner og verneområde. Lett terreng med tilgjengelighet til en rekke naturkvaliteter (botanikk, fauna, geologi, glasiologi med mer). Kalveparken Nærfriluftsområde som er mye brukt av barnehager. Inngår under sentrumsformål. Fig. 31 Hensynssoner friluftsliv. 29 Side 43

44 4. BYGGEOMRÅDER. 4.1 Arealbruk sett i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er følgende temaer viktige satsingsområder for Lyngen kommune (se også pkt. 1.8, side 5): - Næringsutvikling - Barn og unge - Boligpolitikk, bolyst, tiltak - Forebyggende helsearbeid - Regionalt samarbeid - Sentrum Sikringer av arealer til næring, boliger og sentrum er forhold som på en direkte måte er fulgt opp i arealplanarbeidet. Sentrumsutvikling må i særlig grad følges opp med mere detaljerte plantyper. Men også satsing på barn og unge og forebyggende helsearbeid har medført fokus på gang- og sykkelveger, sikring av friluftsområder og tilgjengelighet til disse. Regionalt samarbeid som påvirker arealbruk omfatter i særlig grad samferdsel (Ullsfjordforbindelsen) og samfunnssikkerhet (fjellskred). 4.2 Utbygging langsiktig strategi. Totalt sett er det avsatt få store utbyggingsområder i nåværende plan. Dels fordi utbyggingsbehovet er lite og dels fordi at strategisk tenking om langsiktig arealbruk ble gjort i forrige planperiode. Vi gjengir følgende: - I forrige plan ble et større havneområde i Nord-Lenangen reservert mtp. framtidig behov i oljeindustrien (ligger i skipsleia mellom Hammerfest og Tromsø). Området ble tekstet på kartet, men ikke vist med formål. Dette er et strategisk innspill og opprettholdes. Formålet «havn» innarbeides ved aktualitet. - En fergefri forbindelse mot Tromsø (Ullsfjordforbindelsen) er et gammelt innspill og ble vist på forrige plan. Opprettholdes i nåværende plan. - Et større næringsareal ved Storsteinnes ble avsatt i den forbindelse. Opprettholdes i nåværende plan, men er noe endret pga. reindriftshensyn. - Områdene rundt Lyngseidet som ble avsatt til reiselivsformål opprettholdes, men er noe endret pga. landbrukshensyn. - Lyngen kommune har en spredt bosetting som først og fremst er tilknyttet en sterk landbruksnæring. Den spredte bosettingen opprettholdes, men hensynet til jordvern er skjerpet. 30 Side 44

45 4.3 ID N R T KA BN B SH NA K H SK G LB LH P V Utbyggingsområder i planforslaget Nye formål Næringsområder Råstoffutvinning Friluft./turisme Bevertning Bolig/næring Boligområder Småbåthavn Naust Kraftstasjon Havn Skytebane Gravlund Spredt boligbeb. Spredt hyttebeb. Felles parkering Samferdsel Delområder Sum Fig. 32 Tabell over nye formål for hele kommune (fordelt på 18 delområder). Se neste fig. Ny plan- og bygningslov av 2009 har endret formålsbetegnelsen og enkelte formål kan nyanseres mere enn i forrige plan. På tabellen ovenfor er næringsarealer tilknyttet industri (linje 1), men også de 4 neste linjene er tilknyttet ulike næringsvirksomheter Nord-Lenangen øst 2. Nordlenangsbotn 3. Nord-Lenangen vest 4. Sør-Lenangen 5. Sørlenangsbotn 6. Lenangsøyra 7. Ravika Lattervika 8. Jægervatnet 9. Svensby 10. Kjosen 11. Koppangen 12. Elvejord 13. Rottenvik 14. Lyngseidet 15. Karnes Oksvik 16. Kvalvik 17. Pollen 18. Furuflaten Fig. 33 Kommunen inndelt i delområder. Tabellen 32 relaterer seg til inndeling av delområdene som vist på kartet ovenfor. Samme figur brukes også i dokumentet Konsekvensvurdering av enkeltområder. 31 Side 45

46 4.4 Samlet virkning av alle arealbruksendringene Samlet vurdering av arealbruksendringene i planforslaget er en oppsummering av virkninger av enkeltområder. Disse er nærmere beskrevet i dokumentet Konsekvensvurdering av enkeltområder. Nåværende planforslag gir samlet sett lite kontroversielle endringer i forhold til forrige plan. Dette har 3 hovedårsaker: 1) Strategisk tenking om større utbyggingsprosjekter ble gjort i forrige planperiode. 2) Kommunen har store godkjente arealer som ikke er utbygd. 3) Kommunestyrets prioriteringer har gjort «vurdering/siling» av tiltak enklere I tillegg har kommunen bra oversikt over temaer som er viktige for miljø og samfunn. Samlet sett har plankartet ganske mange byggeområder (111). Når disse måles opp mot ulike utredningstemaer har 68 % liten betydning, 29 % middels betydning og 3 % stor betydning. For LNF-områder er det 87 markeringer. Her utgjør prosenttallene 92 % liten betydning, 6 % middels betydning og 1 % stor betydning. 4.5 Samlede virkninger etter arealformål Næringsformål Råstoffutvinning Turisme Straumen Næringslivet betraktes som den mest avgjørende faktoren for bosettingen i kommunen og tilrettelegging for næringsareal er derfor særlig viktig. De fleste innspill om næringsbebyggelse er derfor imøtekommet. Summen av nye næringsarealer framgår av fig. 32 og utgjør til sammen 29 nye områder (de 5 første linjene). Næringsformål (3): Forrige plan dekket i stor grad opp behovet for industriområder i kommunen og det er bare vist tre nye områder for industri. Alle tre områdene omfatter mindre utvidelser av eksisterende virksomhet. Utvidelse av kaiområdet i Furuflaten forutsetter imidlertid utfylling i sjø. Lyngseidet Furuflaten Fig. 34 Større utbyggingsområder Råstoffutvinning (5): Ett nytt område (torvuttak), ett område er omfatter betydelig utvidelse av eksisterende uttak (Tyttebærvika), ett område er gjenåpning av et gammelt steinbrudd og to områder er eksisterende massetak som er redusert i størrelse og skal avsluttes. Områder for råstoffutvinning har i særlig grad negative virkninger for landskap. Fritidsbruk og turisme (17): Det er avsatt forholdsvis mange områder til fritids- og turistformål. Ca. halvparten av de avsatte områdene er imidlertid mindre tiltak (1-3 utleiehytter eller rorbu), og som i stor grad er lokalisert til eksisterende bebyggelse. 32 Side 46

47 Den andre halvparten utgjør noen større tiltak som legger større beslag på områder som ikke er bygd i dag. Ett større område (Polleidet) er tatt ut av planen, da denne ikke har aktualitet i dag. Bevertning og bolig/næringsformål er mindre eksisterende virksomheter som ikke påvirker viktige temaer for miljø og samfunn. Landbruk og reindrift. Landbruk er en stor næring i kommunen og vegetasjonskartleggingen som er gjennomført i store deler av kommunen har økt kunnskapsgrunnlaget. Viktige områder er markert med blå skravur på fig. 20, 23 og 34. Både landbruk og reindrift er arealkrevende næringer som legger føringer på lokalisering av andre næringstyper. Oppsummering: Summen av samlede virkninger for næringsetableringer vil i første rekke kunne gi negative virkninger for landskap, landbruk, reindrift og strandsoner. Lokaliseringene vil i liten grad påvirke kulturlandskap og friområder og i ingen grad påvirke verneområder, sikringssoner for vannforsyning eller biologisk mangfold. Se dokumentet Konsekvensvurdering for enkeltområder Boligformål Boligfelter Fig. 35 Boligfelter. Straumen Lyngseidet Furuflaten Kommunestyret ønsker at det gis gode muligheter for boligbygging i hele kommunen. I planprogrammet ba kommunen om innspill om grunneierne som kunne tenke seg å avsette grunn til boligbygging. Innspill fra befolkningen har medført at noen områder er redusert eller endret i nåværende planforslag. Framtidig boligbygging ventes først og fremst å bli lokalisert rundt tettstedene Straumen, Lyngseidet og Furuflaten. Straumen. I Nord-Lenangen er det regulert et offentlig byggefelt med mange ledige tomter, men området må klargjøres med nødvendig infrastruktur. Furuflaten. I Furuflaten er det regulerte boligtomter, men disse er i stor grad i privat eie og kommunen har ingen ledige tomter å tilby. Det er imidlertid kommet innspill fra grunneierne som kan tenke seg å selge tomter. Et lite nytt boligområde er vist på plankartet. Lyngseidet. Det er forholdsvis lite klargjorte boligtomter i Lyngseidet sentrum. Med dagens utbyggingsbehov og kommunens økonomiske. situasjon vil det være hensiktsmessige å bygge ut boligområder hvor man unngår store investeringer i infrastruktur (veg, vann og avløp). Liten utvidelse av «Solbakken øvre» (B5) og boligbygging på Parakneset synes hensiktsmessig. Områdene ovenfor Jensvoll - Solhov har gode utsikts- og solforhold og vil være viktige å vurdere i et lengre perspektiv. Områdene er imidlertid noe utilgjengelige og det vil bli 33 Side 47

48 forholdsvis kostbart å bygge opp nødvendig infrastruktur. Må vurderes grundigere i sentrumsarbeidet. Nærliggende områder til Lyngseidet. På Karnes er tre boligområder tatt ut av planforslaget og erstattet med 1 nytt områder (B6). I tillegg er 1 område vist som kombinasjon boliger/forretning. I Rottenvik (B4) er eksisterende boligområde utvidet mot nord. Utvidelsen er betinget av planlagt atkomstveg, antallet boliger vil være det samme. Trafikksikker vegnett for myke trafikanter må vurderes i forbindelse med utbyggingstakt. Øvrige områder. I øvrige deler av kommunen ventes boligbehovet i stor grad lokalisert til LNF-områder med tillatelse til spredt utbygging. Utvidelse av boligfelt på Lenangsøyra (5 boliger) og boligfelt ved Jægervatnet (4 boliger) er imidlertid unntak. Oppsummering: Utenom Rottenvik, Karnes og Jægervatnet er boligfeltene små (4-6 boliger) og framstår som utvidelser av bebygde områder. Summen av samlede virkninger for boligfeltene vil kunne gi noen negative virkninger for landbruk. Virkninger for boligfelter vil i enkelte tilfeller også kunne gi negative virkninger for strandsone, kulturlandskap og friområder, men dette er mulig å ta hensyn til i senere detaljplanlegging. Boligutbyggingen vil i liten grad påvirke øvrige utredningstemaer. Se dokumentet Konsekvensvurdering for enkeltområder Sentrumsformål Det er politisk enighet om en større satsing på utvikling av kommunesentret Lyngseidet. Det er avsatt midler i handlingsprogrammet til et sentrumsutviklingsarbeid. Sentrumsarealet opprettholdes som i forrige plan, men er utvidet mot sørvest mtp. framtidig boligbebyggelse. Fig. 36 Illustrasjon arealformål i dag Sentrumsfunksjoner (forretninger, privat- og offentlig tjenesteyting mm), ønskes fortrinnsvis lokalisert i sentrum (fortetting). Det vil bli laget konsekvensutredninger i forbindelse med utarbeidelse av mere detaljerte plantyper (sentrum, fjellområdene og havna) Småbåthavner I planforslaget er det vist 6 småbåthavner (se fig. 32). 4 av disse er eksisterende havner med forslag til mindre utvidelser, mens 2 er nye småbåthavner (Svensby og Einarvika). Småbåthavna i Pollen er tenkt utvidet med lengre molo (bruk av tunnelmasser). Summen av samlede virkninger for småbåthavnene vil i liten grad gi negative virkninger for miljø og samfunn. Begge de nye småbåthavnene vil legge til rette for fritidsfiske, men 34 Side 48

49 småbåthavna i Svensby vil også være rettet mot fisketurisme. I Einarvika må det tas tilstrekkelig hensyn til friluftsinteresser Naust Lyngen kommune preges av kystlandskap hvor naust var en del av den tradisjonelle bygningsmassen som var typisk for fiskerbonden. Alle de nye naustområdene (4) er knyttet til eksisterende naustbebyggelse. Summen av samlede virkninger for naustbebyggelsen vil i liten grad gi negative virkninger for miljø og samfunn. Ny naustbebyggelse må imidlertid ta hensyn til tradisjonell kulturlandskap, byggeformer og størrelser Øvrig bebyggelse I planforslaget er det også vist eksisterende kombinasjonen bolig/næring, skytebane, gravlund og kraftstasjon (se fig. 32). Disse vil i liten grad gi negative virkninger for miljø og samfunn. Skytebanen brukes bare sporadisk. Hensyn beitedyr må tas i sårbare perioder Parkeringsplasser På plankartet er det avsatt parkeringsplasser i tilknytning til de fleste friluftsområder og utfartsområder i hele kommunen (30 plasser). Summen av negative virkninger for miljø og samfunn. Parkeringsplassene kan imidlertid generere større trafikk i utmarka og det må tas tilstrekkelig hensyn til fauna, reindrift og beitedyr i sårbare perioder LNFR-områder m/spredt boligbygging Ullsfjord Lyngen ID Sted Ant ID Sted Ant LB1 Slettnes. Delvis bebygd. 3 LB17 Drabeng. Ovenfor bebygg 1 LB2 Straumen-øst. Delvis bebygd. 1 LB18 Årøybukt. Delvis bebygd 1 LB3 NL-havn. Delvis bebygd. 5 LB19 Skinnelv. Ubebygd område 3 LB4 Båtnes. Ubebygd/bakkant. 3 LB20 Seljevika. Delvis bebygd 2 LB5 Lankenes. Delvis bebygd. 5 LB21 Kviteberg. Delvis utbygd. 2 LB6 Lenangsøyra-sør. Delvis beb. 2 LB22 Rottenvik. Delvis bebygd. 6 LB7 Lenangsøyra. Delvis bebygd. 2 LB23 Stigen. Bebygd område. 1 LB8 Lenangsøyra-nord 2 LB24 Oksvik. Ubebygd/i bakkant 3 LB9 Ravika. Delvis bebygd 2 LB25 Oksvik-s. Delvis bebygd. 2 LB10 Lattervika. Ubebygd 4 lb26 Naustnes. Delvis bebygd. 2 LB11 Laupvika. Delvis bebygd 2 LB26 Mellomjord. Delvis bebygd. 2 LB12 Norheim. Delvis bebygd 3 LB27 Øvergård-ø. Delvis bebygd. 2 LB13 Ullsnesvik. Delvis bebygd 1 LB28 Øvergård-v. Delvis bebygd. 1 LB14 Ullsnesvik. Delvis bebygd 1 LB29 Kvalvik-v. Delvis bebygd. 1 Lyngen: LB30 Kvalvik-ø. Delvis bebygd. 3 LB15 Koppangen. Delvis bebygd 2 LB31 Kvalvik. Utbygd. 0 LB16 Fastdalen. Ubebygd 4 LB32 Kvalvik Langgård 1 Fig. 37 LNF-områder for spredt boligbygging Lyngen kommune har en spredt bosetting og kommunen har som mål at boligbygging skal kunne etableres i alle deler av kommunen. Det er vist forholdsvis mange «nye» LNF-områder med tillatelse til spredt boligbygging. (32, se fig. 31). Behovet for spredt boligbygging er forholdsvis liten og areal til spredt boligbygging er redusert i forhold til forrige plan. Hensyn til jordvern er skjerpet. 35 Side 49

50 De fleste områdene er imidlertid små og i de fleste tilfellene knyttet til eksisterende bebyggelse. 26 områder (80 %) innehar 1-3 hus, men 5 områder (ca. 20%) innehar 4-6 hus. 2 boligenheter er det mest vanlige (se fig. 38). Bildet er fra Lenangsøyra. Fig. 38 Illustrasjon av typisk LNF område for spredt boligbygging (LB6). Summen av samlede virkninger for spredt boligbygging er positiv da fortetting gir større mulighet til nyttiggjøring av både sosial - og teknisk infrastruktur. Prinsippet virker også gunstig med tanke på å opprettholde større sammenhengende landbruksarealer. Utbyggingen kan gi negative virkninger dersom det ikke tas tilstrekkelig hensyn til kulturlandskap og bygningsmiljøer LNF-område med spredt fritidsbebyggelse Det er kommet en rekke innspill fra kommunens innbyggere om ønsket fritidsbebyggelse. På plankartet er det vist 25 nye områder for spredt fritidsbebyggelse. Illustrasjonen viser hvor disse (oransje sirkler) er lokalisert og hvordan disse i stor grad er styrt utenom de viktigste landbruksarealene (blå skravur). Det vil framgå av dokumentet konsekvensutredningen for delområder at ca. 50 innspill for spredt fritidsbebyggelse ikke er nedfelt i planforslaget. Det vil også framgå at flesteparten av disse er søknader knyttet til viktige landbruksområder. Hyttebygging og har ikke samme samfunns-nytte som sikring av areal til nærings- og boligbebyggelse. Vurderingene for fritidsbebyggelse er gjort med grunnlag i prinsipper drøftet i kommunestyret under planprosessen (se neste side, fig. 40). Fig. 39 Illustrasjon - LNF-områder med spredt fritidsbebyggelse 36 Side 50

51 Det er lagt opp til en forsiktig utbygging, hvor man i størst mulig grad lokaliserer nye fritidsboliger mot veg og eksisterende bebyggelse. Eksist. bebyggelse (oransje farge) Utbygging 1. planperiode (mørkegrå) Utbygging 2. planperiode (lysegrå) 1) Ingen nye tradisjonelle hyttefelter (definert som byggeformål) 2) Større hyttefelter kan vurderes, men bare i tilknytning til næringsutvikling (krav om reguleringsplan). 3) Det skal knyttes rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen som viser utbyggingstakt for både «næringsdelen» og hytteutbyggingen. Fig. 39 Prinsippskisse fritidsbebyggelse 4) Ny fritidsbebyggelse tillates bare i LNFområder for spredt fritidsbebyggelse med maksimalt 4 fritidsboliger pr. eiendom. Prinsippet bygger på en forsiktig utbygging som gir gode muligheter til å vurdere virkningen av tillatt bebyggelse i forhold til andre samfunnsinteresser. Ved revidering av arealplanen kan kommunestyret enten si stopp til videre utbygging eller tillate x-antall enheter til. Ullsfjord Lyngen ID Sted Ant ID Sted Ant LH1 Slettnes. Ubebygd/bakkant 4 LH13 Årøybukt. Ovenfor bebygg 4 LH2 Nygårdstranda. Ubeb/bakkant 2 LH14 Årøybukt-sør. Delvis bebygd 1 LH3 Eidstranda-n. Ubeb/bakkant 3 LH15 Elvejord-nord. 12 nye tomter 12 LH4 Eidstranda. Delvis bebygd 3 LH16 Skinnelv-n. Delvis bebygd 2 LH5 Eidstranda (Granli) Bak hytter 4 LH17 Skinnelv-s. Delvis bebygd 2 LH18 Rottenvik-øst. Ubebygd 4 LH27 Ravika 3 LH19 Rottenvik-vest. Ubebygd 2 LH6 Lattervika- Utvidelse 4 LH20 Rottenvikhøyden. Ubebygd 1 LH7 Ravika-nord. Utvidelse. 2 LH21 Stigen. Delvis bebygd 3 LH8 Ullsnesvik. Ingen nye 0 lh22 Langgård. Omdisp. til boliger 1 LH9 Kjosen. Nytt område 4 LH22 Ørnes-øst. Delvis bebygd 2 Lyngen: LH23 Ørnes. Delvis bebygd 2 LH10 Koppangen-sør. Ubebygd 1 LH24 Furuflaten. Delvis bebygd 4 LH11 Drabeng. Ovenfor bebygg 4 LH12 Oladalen. Ovenfor bebygg. 4 Fig. 40 LNF-områder for spredt fritidsbebyggelse 37 Side 51

52 4.6 Samlet virkning etter utredningstema Landskap Lyngen kommunen ligger på halvøya mellom de to store fjordene Ullsfjorden og Lyngen. Mesteparten av halvøya består av et alpint og uberørt fjellandskap. På begge sider av halvøya ligger dyrkbare lavlandssoner og kommunens spredte bosetting har fortsatt en bebyggelse/arkitektur som er tilpasset høsting av naturen på en logisk måte. Den samlende nye utbyggingen vil i liten grad ha negativ virkning for landskapstrekkene, da disse i stor grad knyttes til eksisterende bebyggelse. Unntakene er områdene for råstoffutvinning. Dette gjelder i særlig grad nytt torvuttak i Nord- Lenangen og utvidelse av steinuttaket i Tyttebærvika. Også gjenåpning av steinbruddet i Furuflaten og realisering av steinbrudd på Nord-Lenangsneset vil være synlige inngrep i naturen som er står i kontrast til en svært tilpasset bebyggelse. Det vil i framtida bli viktig å vurdere avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for landskapet. I utvidelsen av Lyngseidet sentrum vil samspillet mellom bebyggelse, fjellene og sjøen være et sentralt element. Dette vil bli nærmere utredet i sentrumsutviklingsarbeidet. Landskapskarakterene er mere detaljert beskrevet for de ulike delområdene (18 områder) i dokumentet Konsekvensutredning. Her gis også en vurdering hvordan ulike utbyggingstiltak vil påvirke landskapet Båndlagte områder naturvern Båndlagte områder for naturvern vil i liten grad bli påvirket av foreslåtte utbygginger. I enkelte områder vil imidlertid utbyggingen ligge i influensområdet til vernehensyn. Dette gjelder i særlig grad utvidelse av steinbruddet i Tyttebærdalen. Her tilrås at det under detaljplanleggingen etableres en buffersone mellom steinbruddet og vernegrensen. Båndlagte områder er lokalisert til høyfjellet/grunne sjøområder og er ikke spesielt konfliktfylte i forhold til utbyggingsinteresser Klima og samfunnssikkerhet Klimaendringer kan innvirke på samfunnssikkerheten. Økende nedbør og høyere temperaturer i framtiden, vil med stor sannsynlighet forsterke skredfaren. Bebyggelsen i Lyngen kommune ligger i et landskap hvor det må tas hensyn til rekke forhold når utbygging/tiltak skal iverksettes (snøskred, oppskyllingshøyde fjellskred, byggegrunn mm). Den samlede virkning av ny bebyggelse gir i liten grad forverring av samfunnssikkerheten. Ny bebyggelse er fortrinnsvis lagt utenom fareområdene. På plankartet er det vist ulike fareog hensynssoner. Det stilles forbud eller vilkår for å bygge i disse områdene. De ulike temaene for samfunnssikkerhet er nærmere spesifisert i dokumentet Konsekvensutredning for enkeltområder. 38 Side 52

53 4.6.4 Sikringssoner - nedslagsfelt vannforsyning De fleste hensynssonene er lokalisert i høyfjellet (unntatt Vardú) og er ikke spesielt konfliktfylt i forhold til utbyggingsinteresser. Utbygging vil ikke gi negative virkninger for vannforsyningen. En større utbygging på Lyngseidet vil imidlertid medføre at dagens vannforsyning til kommunesentret blir for liten. Ny hovedvannledning er under planlegging (tilknyttes Kvalvikelva) Landbruk Utbyggingsinteresser og landbruksinteresser er ofte lokalisert til de samme områdene i lavlandet og nøye avveiing er nødvendig. I flere tilfeller har landbruksinteressene måtte vike. Dyrka mark, dyrkbar mark, produktiv skog og beiteområder er lagt til ulike utbyggingsformål. Det er likevel lagt vekt på at store og viktige landbruksareal ikke skal bygges ned eller stykkes opp unødig. I de fleste tilfellene så er det mindre områder som er lagt ut, og de er lokalisert slik at ulempene blir små. Viktige landbruksarealer er definert som hensynssoner og utbyggingsarealer er forsøkt styrt utenom disse arealene, og der det planlegges utbygging innenfor disse sonene så er det lagt særlig stor vekt på at plasseringen skal være minst mulig til skade for landbruket. Områder for spredt utbygging er samla i små felt, vanligvis som fortetting av områder med eksisterende bygg. I forhold til forrige plan så er mange av arealene for spredt utbygging redusert i størrelse. Den store turistsatsingen som det åpnes for, kan få både negative og positive effekter på landbruket. Det gir muligheter for å økt omsetning av lokalproduserte varer og tjenester og dermed øke verdiskapingen i landbruket. Det kan også legge grunnlag for bosetting og livskraftige lokalsamfunn i bygdene der det drives landbruksproduksjon. På den andre sida så kan økt ferdsel og interessekonflikter knyttet til arealbruk føre til driftsmessige ulemper for landbruket. Planen åpner for at landbruket skal kunne ta del i turistsatsing som en del av næringsgrunnlaget, men det er viktig at dette ikke går på bekostning av den tradisjonelle landbruksdrifta. Planen gir grunnlag for å opprettholde dagens landbruk og den ivaretar mulighetene for økning i produksjonen av landbruksprodukt og utvikling av tilleggsnæringer Reindrift Reindriftsnæringen er arealkrevende og utbygging/ferdsel gir generelt negative virkninger for næringen. Kalvingsland og flytteleier er spesielt sårbare for inngrep. Større hyttebygging påpekes som spesielt uheldig for reindrifta. Hensynet til reindrifta er først og fremst ivaretatt med å lokalisere nye byggeområder mot eksisterende bebyggelse/nært eller nedenfor hovedveger. 39 Side 53

54 4.6.7 Biologisk mangfold Områder for biologisk mangfold er sårbare i den forstand at lokaliteten helst bør stå urørt. Mange av områdene er imidlertid lokalisert til strender/våtmark og dermed ikke spesielt konfliktfylt i forhold til utbyggingsinteresser. Unntak er Tyttebærdalen, der deler av lokaliteten er meget godt egnet for steinuttak Kulturlandskap og kulturminner 3 områder er vist som hensynssoner på plankartet. Elvejord (nasjonalt viktig), Solvoll-Selnes og Fredheim (regionalt viktig). De øvrige områder som fremgår av tabellen er definert som klasse 3 og utbyggingshensyn i disse områdene ivaretas i planbestemmelsene. Ingen kjente kulturminner ligger innenfor nye byggeområder eller i områder for spredt utbygging. Kulturminner beskrives nærmere i dokumentet Konsekvensutredning for enkeltområder, dersom de ligger i influensområdet for nye byggeområder eller i tidligere avsatte byggeområder Friluftsliv Ved forrige revisjon av arealdelen ble mye brukte frilufts- og rekreasjonsområder kartlagt og mesteparten av disse opprettholdes i nåværende planforslag. I nåværende forslag er friluftsområdene vist som hensynssoner på plankartet og det er vist en rekke parkeringsplasser (30) for å bedre tilgjengeligheten. Friluftsliv vil generelt bli lite negativt påvirket av ny bebyggelse, med unntak av 3 områder: Strekningen Tyttebærdalen Fastdalen er den laveste passasjen på tvers av Lyngsalpene og benyttes til turer/friluftsliv. Det må tas hensyn til dette ved utvidelse av eksisterende steinbrudd i Tyttebærvika. Steinbrudd på Nord-Lenangsneset (planlagt i forrige periode, men ikke realisert) vil bli liggende ei et område som brukes mye til friluftsliv i dag. Utvidelse av Lyngseidet sentrum med boligbebyggelse mot vest (ovenfor dagens boligbebyggelse) vil inngå i viktig friluftsområde med turstier og skiløype. Turstier/lysløpene må enten integreres i detaljplanleggingen eller flyttes. 40 Side 54

55 Revisjon kommuneplanens arealdel PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Dette dokumentet er ett av 5 dokumenter som omhandler revisjon av kommuneplanens arealdel. Juni 2014 Revidert desember 2014 De øvrige dokumenter er planbeskrivelse (1), konsekvensvurdering (2) og merknadsbehandling (4og 5). Side 55

56 INNHOLD 1. Planens rettsvirkning Lovgrunnlag for planbestemmelsene Hensikten med retningslinjer Forholdet til forrige plan (2005) Plankart Planbestemmelser Planbestemmelser som er endret etter 1. gangs høring Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner (pbl 11-8) Hensyn til vannforsyning Hensyn til skred og ras Hensyn til kvikkleir Hensyn til Jøkulhlaup Hensyn til fjellskred Hensyn til landbruk Hensyn til reindrift Hensyn til friluftsliv Hensyn til naturmiljø Hensyn til kulturlandskap Hensyn til naturvern (båndlagt område) Hensyn til kulturminner (båndlagt område) Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Fellesbestemmelser til arealdelen (pbl 11-9) Plankrav Klima Energi og klima Byggegrunn (kvikkleire) Flom Havnivåstigning Radon og strålefare Støy Trafikksikkerhet Krav til teknisk infrastruktur Landskap Landbruk Reindrift Folkehelse Barn og unge Universell utforming Estetikk og byggeskikk Midlertidige og flyttbare anlegg Kulturmiljø og kulturminner Krav til reguleringsplaner Utbyggingsavtaler Rekkefølgekrav Byggegrense mot sjø Naturmangfoldloven Bestemmelser til arealformål (pbl og 11-11) 18 1 Side 56

57 5.1 Bebyggelse og anlegg Boliger Kombinasjon bolig/forretning Fritidsbebyggelse Sentrumsformål Fritids- og turistformål Råstoffutvinning Næringsbebyggelse Kafe/bevertning (unntatt plankrav) Naust (unntatt plankrav) Kirkegård Erverv Samferdsel og infrastruktur Veg Havn Gang- og sykkelveger Kollektivnett Felles parkeringsplasser Traseer for teknisk infrastruktur Grønnstruktur Friområder og parker Turdrag Forsvaret Øvelsesområde for forsvaret Landbruks-, natur og friluftsområder, samt reindrift Bestemmelser etter 11-7, nr. 5, bokstav a Bestemmelser etter 11-7, nr. 5, bokstav b Spredt boligbebyggelse Spredt fritidsbebyggelse Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Byggegrense mot sjø Tiltak i sjø Flerbruksområder Farleder Akvakultur Småbåthavn Friluftsområde relatert til sjø Byggegrense mot vassdrag Retningslinjer dispensasjonspraksis Krav til nye reguleringsplaner 41 2 Side 57

58 1. PLANENS RETTSVIRKNING Bestemmelsene er knyttet til plankart datert Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser er rettslig bindende for arealdisponering i Lyngen kommune. 1.1 Lovgrunnlag for planbestemmelser Grunnlaget for planbestemmelser er følgende paragrafer i plan- og bygningsloven: 11-8 Bestemmelser til hensynssoner 11-9 Generelle planbestemmelser til kommuneplanens arealdel og Bestemmelser til de enkelte arealformål i arealdelen 1.2 Retningslinjer Bestemmelsene er supplert med retningslinjer i dokumentet. Retningslinjer er ikke juridisk bindende og kan dermed ikke benyttes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen. Retningslinjene forklarer og utdyper bestemmelsene og gir en bedre og mer helhetlig grunnlag for avveiing og beslutning som skal gjøres i videre planarbeid og ved behandling av enkeltsaker. 3 Side 58

59 2. FORHOLDET TIL FORRIGE PLAN (2005) 2.1 Plankart Arealformålene i plan av 2005 og den nye planen har samme grunnfarge på plankartet, men skilt med «lys» farge (forrige plan) og «skarp farge» (nåværende forslag). Nåværende forslag er vist med ulike bokstavkombinasjoner/tall i forhold til formål. 2.2 Plankrav - Plankrav i forrige plan videreføres (jfr. pkt. 4.1, bokstav a, side ) - Unntak er området X1 (jfr , side x) - Plankravene i dette dokumentet (kodet) gjelder framfor plankrav av Side 59

60 3. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL HENSYNSSONER, PBL Bestemmelser Retningslinjer Sikrings- støy- og faresoner ( 11-8, bokstav a) 3.1. Hensyn til drikkevannskilder (H110) a) I områder som på plankartet er vist med hensynssone merket H110, nr.1-8, tillates ikke tiltak eller utbygging før det foreligger en konsekvensvurdering med tanke på vannforsyning før iverksetting. Tiltak omfatter også samlingsplasser og gjerder for beitedyr som berører drikkevannsforekomstene. Sikring av drikkevann er underlagt egne krav og bestemmelser i drikkevannsforskriften. Se egen veileder fra mattilsynet. 3.2 Hensyn til for snøskred, steinsprang, steinskred og jordskred (H310, nr. 1-21) a) I områder som på plankartet er vist med fareområder merket H310, (rød skravur), tillates ikke etablering av ny bebyggelse i byggeområder, områder for spred utbygging eller i LNFRområder, før det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. b) I områdene merket H310, nr. 1, 3, 13 og 19 er det utført fagkyndig utredning av rasfaren. I disse skal det utarbeides rassikringstiltak der eksisterende bygninger ligger innenfor faregrensen. Det er NGI s aktsomhetskart som danner grunnlaget for skredvurderingen som framkommer på kartet. Aktsomhetskart for snøskred dekker som hovedregel andre skredtyper i bratt terreng (steinsprang/steinskred og jordskred) fordi det er snøskredet som normalt har størst utstrekning. Noen skred har større vanninnhold (sørpeskred og flomskred) og vil kunne gå utenfor NGIs aktsomhetskartet. Se Generelle bestemmelser, pkt. 4.5, side 11. Til bestemmelsen pkt. b: Bestemmelsen setter krav til rassikringstiltak i bebygde områder. Det er kommunestyret som fastsetter tidspunkt for realisering av bestemmelsen. 3.3 Hensyn til kvikkleir (H390, nr. 1) a) I områder som på plankartet er vist med fareområder merket H390, nr. 1 (rød skravur), tillates ikke etablering av nye tiltak før det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. Området som er vist med rød skravur på plankartet (nedenfor vegen ved vervet) er lite undersøkt pga. sikkerhetshensyn og markert som fareområde. Hensyn til øvrige områder i kommunen hvor det er tvil om sikkerheten, ivaretas i «Generelle bestemmelser», pkt. 4.4, side Hensyn til Jøkulhlaup (320, nr.1) a) I området som på plankartet er vist med fareområde merket H320-1 (rød skravur), NVE har laget en hensynssone i Koppangen mtp. Jøkulhlaup. Selv om det er bygd et sikringsanlegg, oppfattes den ikke å være sikker 5 Side 60

61 Bestemmelser til enkelte hensynssoner fortsetter.. Bestemmelser tillates ikke etablering av ny bebyggelse før det foreligger en godkjent reguleringsplan for området. Retningslinjer nok for å tilfredsstille kravene i TEK 10, kap. 7 for ny bebyggelse. I reguleringsarbeidet må det foreligge en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet før planen kan godkjennes. 3.5 Hensyn til fjellskred a) I området som på plankartet er vist som oppskyllingshøyde, merket H320-2 til 6 (rød skravur), tillates ikke etablering av ny bebyggelse, før kravene i TEK er oppfylt. Oppskyllingshøyden av mulig fjellskred er opptegnet av NVE og danner grunnlaget for hensynssonen som er inntegnet på plankartet. Se dokumentet Konsekvensvurdering, pkt. 4. Fysiske tiltak skal alltid vurderes, selv om det i store områder er vanskelig å oppnå effekt. I noen områder kan bølgebrytere, terrengutforming e.l. redusere fareområdet og skadepotensialet. Soner med særlige hensyn (11-8, bokstav c) Utformes bare med retningslinjer. 3.6 Hensyn til landbruk (H510) - Områder som på plankartet er merket med H530, nr. 1-10, er valgt ut som de viktigste områdene for landbruksnæringa. I disse områdene skal det legges særlig stor vekt på å ivareta landbrukets ressursgrunnlag og unngå driftsmessige ulemper. - I forbindelse med detaljplanlegging, dispensasjoner eller annen arealdisponering innenfor hensynssonene skal det foreligge en grundig landbruksfaglig vurdering. - Jordlovas formål om bevaring av landbrukets ressursgrunnlag skal tillegges stor vekt så langt lova gjelder. I vurderingene skal det legges vekt på størrelse, arrondering og drivbarhet. 3.7 Hensyn til reindrift (H520) Områder som på plankartet er merket med H520, nr. 1-19, er oppsamlingsplasser og flytteleier for reindriftsnæringen. I disse områdene kan det ikke etableres anlegg, dersom disse ikke er tilknyttet drifta. Områdene er særlig sårbare for inngrep og forstyrrelser under flyttingen vår og høst. 6 Side 61

62 Bestemmelser til hensynssoner fortsetter.. Bestemmelser Retningslinjer 3.8 Hensyn til kulturmiljø (H570) Område merket H570, nr. 1 på plankartet er utpekt som nasjonalt utvalgt kulturlandskap. Området ligger i Elvejord (Nasjonale registreringer av verdifulle kulturlandskap i Troms rapport 59_95). Område merket H570, nr. 2 og 3 på plankartet er verdifulle kulturlandskap på regionalt nivå, verdiklasse 2). Områdene ligger nord og sør for Jægervatnet. Henholdsvis Solvoll Selnes og Fredheim. Se Registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms (rapport av ). I rapporten beskrives også 7 andre områder (verdiklasse 3) som ikke er vist med hensynssoner, men som framgår av beskrivelse og/eller i planbestemmelsene. Det bør ikke gjøres inngrep som bryter med landskapsverdiene og helhetsinntrykket i kulturlandskapet. Områdene trenger skjøtsel og vedlikehold. Områder som dokumenterer tidligere levemåte og byggeskikk bør bevares, gjenopprettes og videreutvikles. 3.9 Hensyn til naturmiljø (H560) Områdene merket H560, nr. 1-9 på plankartet, er områder som er viktige for biologisk mangfold (NINA rapport 27 av 2002). Det må ikke foretas inngrep som kan komme i konflikt med biologisk mangfold i området Hensyn til friluftsliv (H530) I områder som på plankartet er merket med hensynssone H530 nr. 1-18, har friluftsliv prioritet. I disse områdene må alle inngrep som kan komme i konflikt med friluftsinteresser vurderes meget nøye. Lyngen kommune har 2 statlige sikrede friluftsområder med universell tilrettelegging (Sandvika og nordlige del av Årøya). Hensyn til viktige områder for friluftsliv og rekreasjon er også sikret i andre formål. Se også Pkt. 5.3 grønnstruktur, side 27 og pkt Bruk og vern av sjø og vassdrag, side 39. Innspill om mye brukte områder for friluftsliv har i hovedsak kommet fra lokalbefolkningen 7 Side 62

63 Bestemmelser til hensynssoner fortsetter.. Bestemmelser Sone for båndlegging ( 11-8, bokstav d) 3.11 Båndlagte områder naturvern (H560) a) Områdene merket H560 på plankartet, er vernet etter «Lov om forvaltning av naturmangfold». Forvaltning skjer etter gjeldende forskrift. Retningslinjer 1. Lyngsalpan landskapsvernområde 2. Årøyholmen landskapsvernområde 3. Stormyra naturreservat 4. Sør-Lenangsbotn naturreservat 5. Karnes naturreservat I tillegg er 4 vassdrag vernet etter samme lovverk (Botnelva, Jægervassdraget, Kvalvikelva og Lyngsdalselva) Se også pkt Byggegrense mot vassdrag, side Båndlagte områder kulturminner (H730) a) Områdene merket H730 på plankartet, er vernet etter Lov om kulturminner. Forvaltning skjer etter gjeldende lovverk. Kulturminner hvor det ikke er angitt særskilt avgrensning, skal det ikke gjøres tiltak nærmere enn 5 m fra kulturminnets synlige ytterkant. Se også Generelle bestemmelser, pkt. 4.19, side 15. Sone for båndlegging ( 11-8, bokstav f) 3.13 Planer som fortsetter å gjelde a) Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er på plankartet merket med 910 (detaljeringssone). Gjeldende planer er: Tidligere vedtatte reguleringsplaner som fortsetter å gjelde etter at arealplanen er godkjent, framstår som hvite felter på arealplankartet. Mange av planene er av gammel dato, uten krav til ROS-analyse. Byggetillatelse kan først gis når kravene i TEK 10 7, er ivaretatt. b) Det må foretas en risiko- og sårbarhetsvurdering dersom dette ikke framkommer av tidligere vedtatte plan. 8 Side 63

64 4. GENERELLE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PBL 11-9 Bestemmelser Retningslinjer 4.1 Plankrav (nr.1) a) Alle plankrav i arealplanen fra 2005 opprettholdes, dersom ikke disse er erstattet med ny plankrav (se pkt. b) b) I områder som på plankartet er merket med: - Boligområder B1, B2, B3, B4, B5 og B6 - Kombinasjon bolig/forretning merket BN3 Unntak fra plankrav begrunnes med følgende: Området B7 er i stor grad utbygd. Se pkt BN1 og BN2 er i stor grad utbygd. Se pkt Områder for fritidsbebyggelse FR1 - Sentrumsformål merket S1 - Fritids- og turistformål merket T1, T2, T3, T5, T6, T7, T10, T11, T15, T16 og T17 - Råstoffutvinning merket R2, R3, R4 og R6 T4 og T9 er rorbuanlegg med plass til 2 enheter i hvert av områdene. T12, T13 og T14 er utbygde områder. Se pkt , side 17. T18 er et lite område med plass til 2 utleiehytter tilknytte landbrukseiendom. R1 og R5 er gamle grustak som ikke er i drift og skal avsluttes. Se pkt , side 18 - Næringsbebyggelse N3 - Småbåthavn SH1, SH3, SH5 og SH6 kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 20-1, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før det foreligger godkjent reguleringsplan. N1 er et lite næringsareal tilknyttet Nord- Lenangen havn og N2 er et utbygd område. Se pkt , side 21 SH2 og SH4 er mindre eksisterende småbåthavner. Se også pkt Småbåthavner, side 37. b) Ved tiltak som ikke omfattes av krav om regulerings- eller detaljplan skal det foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. c) Unntak fra plankrav : Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. 9 Side 64

65 Bestemmelser Retningslinjer 4.2 Klima (nr. 3) a) Det skal vises aktsomhet ved alle typer bebyggelse og terrenginngrep, da endring til våtere og varmere klima vil gi økt fare for samfunnssikkerhet. b) Fare for skred / ras, flom og havnivåstigning skal alltid vurderes. Se bestemmelser til hensynssoner 3,1, 3.2, 3.3, 3.4 og 3.5 og pkt.4.2, 4.3, 4.4, 4.5 og 4.6. Den som utfører tiltaket har ansvar for å påse at sikkerheten for seg selv og andre er ivaretatt. Dette gjelder også for små tiltak som er unntatt fra formell behandling etter plan- og bygningsloven eller andre lover og forskrifter. 4.3 Energi/klima (nr. 8) Ved oppføring av ny bebyggelse skal det i størst mulig grad legges til rette for energiøkonomisering og bruk av fornybar energi. Alle detaljplaner skal utarbeides med mål om å legge til rette for fremtidsrettede miljø- og klimaløsninger. 4.4 Grunnforhold (nr. 3, 4 og 8) a) Det må gjøres geotekniske vurderinger av følgende utbyggingsområder/områder for spredt utbygging, før byggetillatelse gis: - Boligområdene B2, B3, B6 og B7. - Reiselivsområdene T1, T2, T4, T5 (nedre), T6 (nedre), T7, T9, T13, T15, T16 og T18. - Spredt boligbygging LB1, LB2, LB3, LB4, LB5, LB6, LB7, LB8, LB9, LB11, LB12, LB13, LB14, LB15, LB16, LB17, LB18, LB20, LB21, LB22, LB23, LB24, LB25, LB26, LB27, LB28, LB29, LB30, LB31 og LB32. - Spredt hyttebygging LH1, LH2, LH3, LH4, LH8, LH10, LH11, LH12, LH15, LH18, LH19, LH21, LH22, LH23, LH24, LH25, LH26. - Råstoffutvinning R1, R2, R3 og R5. - Næringsområde N1 og N2. - Småbåthavn SH1, SH2, SH3, SH5 og SH6. - Naustområde NA1, NA2 og NA3 b) Det må gjøres geotekniske vurderinger i alle LNFR-områder før utbygging/tiltak iverksettes. c) Dersom det påvises kvikkleir i planområdet må områdestabiliteten dokumenteres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres. NGIs løsmassekart danner hovedgrunnlag for vurderingen og områdene som er nevnt under pkt. «a» anses å ha sikker byggegrunn. Når det gjelder pkt. b er det vanskelig å forutsi hvor tiltak/utbygging aktualiseres. Dersom NGIs løsmassekart indikerer sikker byggegrunn, er dette en tilstrekkelig «geoteknisk» vurdering. Det skal vises særlig varsomhet der det finnes tykke havavsetninger (strekningen Lyngseidet Ørnes og Svensbyområdet, samt et lite område nord for Jægervatnet). I vurderingen på dette plannivået er det også stilt krav til geotekniske vurderinger i andre områder (marin strandavsetning med mer). Selv om risikoen for kvikkleir er forholdsvis liten, er konsekvensene store. Det tilrås at kommunen foretar en geoteknisk vurdering for hele kommunen, da det antas at flere områder kan «friskmeldes» på bakgrunn av befaring. En slik vurdering vil uansett kunne tilrå hvor og hvilke typer tilleggsundersøkelser som er nødvendig. (graving, grunnboring mm). 10 Side 65

66 Generelle bestemmelser forts.. Bestemmelser Retningslinjer 4.5 Flom og sørpeskred (nr. 8) a) Tiltak langs vassdrag må vurderes spesielt ved utarbeidelse av reguleringsplaner og ved alle tiltak. Dette gjelder også tiltak i LNF-områder. Bratte vassdrag gir økt risiko for flomskred, hvor også mindre lokale bekker kan medføre store flomkonsekvenser. Tiltak langs vassdrag og på skredvifter må derfor vurderes spesielt nøye både ved utarbeidelse av reguleringsplaner og ved andre tiltak. Ved fareutredning av byggeområder og LNFRområder kan Aktsomhetskart for jordskred og små og mellomstore flomskred benyttes. Det er avsatt byggegrenser langs vassdrag som har tosidig hensikt: Sikre naturmiljøet/ naturopplevelser langs elvebreddene og ivareta sikkerhet mot flom. Se Byggegrense mot vassdrag, pkt , side Havnivå/stormflo (nr. 8) a) Laveste golvnivå for ny bebyggelse skal ha minimum kotehøyde på 5,0 m. Det skal tas hensyn til framtidig havnivåstigning og stormflo. Rapporten Havnivåer i norske kystsoner..» skal legges til grunn for vurdering av planarbeid og tiltak i strandsonen. Kote 5 er valgt av praktiske grunner med hensyn til tilgjengelig kartverk og ligger 1 m høyere enn forannevnte rapport beskriver. Det tilrås likevel at kote 5 opprettholdes som grense og at det søkes om dispensasjon når behovet for bygging under kote 5 aktualiseres. 4.7 Radon og strålefare (nr. 3 og -8) a) Ved planlegging og realisering av nye byggeog anleggstiltak skal fare for radonstråling vurderes særskilt. Det samme gjelder fare knyttet til høyspente kraftlinjer. Se veiledningsmateriell: - DSBs forskrift om elektriske forsyningsanlegg (2006) - Statens stråleverns rapport 8/ Byggeteknisk forskrift 4.8 Støy (nr. 3 og -8) a) Miljøverndepartementets retningslinje T- 1442/2012 skal ligge til grunn for all planlegging og saksbehandling i kommunen. Ved planlegging av ny virksomhet eller ny støyfølsom bebyggelse skal støygrenser i T-1442 /2012 tabell 3 søkes overholdt. Det er ikke foretatt støymålinger i kommunen. Støy er hovedsakelig knyttet til hovedveger og industrivirksomhet. Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå i hht. NS 8175, klasse C som tilsvarer 30 db. Maksimal støynivå for uteplass med støyfølsom bruk er vei 55 db. 11 Side 66

67 Generelle bestemmelser forts.. Bestemmelser Retningslinjer b) Eventuelle avvik skal dokumenteres med en støyfaglig utredning og begrunnes. For innendørs lydnivå gjelder krav i TEK10/NS8175. c) Støykart i retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (kapittel 4 i T1442/2012) skal overholdes for bygg- og anleggsvirksomhet som følger av reguleringsplaner og byggetillatelser hjemlet i denne plan. 4.9 Trafikksikkerhet (nr. 3) a) Hensynet til trafikksikkerhet skal ivaretas i alle utbyggingsplaner og krav til vegutforming skal følge Statens vegvesens vegnormaler. Det skal tas spesielt hensyn til og tilrettelegges for trafikksikre snarveger og gang- og sykkelforbindelser til skoler, barnehager og aktivitetsområder Krav til tekniske anlegg (nr. 3, 4 og 8) a) Krav til vann, avløp og renovasjon gjelder til en hver tids gjeldende reglement for Lyngen kommune. b) Der det ikke kan leveres brannvann gjennom offentlig vannledningsnett, skal alternativ dekning vurderes ved alle typer ny bebyggelse. c) Krav til vegutforming skal følge Statens vegvesens vegnormaler. Kommunen kan stille en rekke ulike krav til tekniske anlegg i videre planlegging, eksempelvis ulike typer avløpsløsninger, energiløsninger, tilknytningsplikt med mer. I tettstedene Lyngseidet, Furuflaten og Straumen bør alternative energikilder vurderes (jordvarme, sjøvann, tidevann mm). Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. pbl Se også samferdsel og infrastruktur, side Landskap (nr. 6) a) Områder med natur- og kulturverdier som er vurdert som verdifulle landskap skal ivaretas og forvaltes slik at kvalitetene i landskapet styrkes. b) Tiltak skal underordne seg landskapet på en slik måte at de ikke bryter horisontlinjer (åsprofiler, bakkekanter med mer) eller kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk. c) Bebyggelsens lengderetning skal fortrinnsvis være parallell med kotene og ta hensyn til eksisterende byggeskikk. d) Skjæringer/fyllinger skal i størst mulig grad Miljøfaglig utredning AS har gjennomført en landskapsanalyse med verdiklassifisering for alle bebygde områder i kommunen. Verdi-klassifiseringen gir ulike begrunnelser som påpeker viktige hensyn som bør tas ved vurdering av nye tiltak. Nedenfor gis noen karakteristiske trekk som ikke er uttømmende (se rapport fra Miljøfaglig utredning AS): Svært lang historie med kontinuitet i bruken: Straumen, Nord-Lenangen, Svensby, Elvejord, Lyngseidet og Pollen. Tydelige kontraster og kulturinntrykk fra 12 Side 67

68 Generelle bestemmelser forts.. Bestemmelser unngås. Der dette er nødvendig skal disse gis en tiltalende utforming (natursteinsmur, tilsåing el.) e) Stedlig vegetasjon skal framstå i mest mulig opprinnelig form etter utbyggingen. f) I områder med verdifull landskapskarakter skal det foretas befaring/møte med tiltakshaver, før godkjenning av byggesøknad. Retningslinjer flere tidsepoker: Kjosen, Jægervatnet og Furuflaten. Fiskarbondens kår er godt representert: Russelv og Pollneset. Sammenhengende naturområder. Nord- Lenangsneset, Pollneset og Vardú. Vekslende og uvanlig terrengformasjon i lokal skala: Koppangen, Elvejord, Rottenvik, Pollnesset. Tydelig sammenheng mellom bruk og ressursgrunnlaget: Eidstranda og Svensby (vanlig i flere områder). Svært velhevdet kulturlandskap: Sør- Lenangen, Lenangsøyra, strekningen Karnes Pollen Landbruk (nr. 6) a) Hensyn til landbruk skal utredes og ivareta alle utbyggingsplaner/tiltak. - Ved utbygging og omdisponering av areal bør det settes av en funksjonell buffersone. Ved jordbruksareal bør det tas høyde for lukt, støv og støy i forbindelse med gjødsling, høsting og beiting. For skog bør det tas høyde for mangel på utsikt og solinnstråling (kort og lang sikt). - Store sammenhengende arealer må ikke stykkes unødig opp. - Hensiktsmessig tilkomst til bakenforliggende areal bør vurderes ved all arealbruk. - I beiteområder bør bygg og anlegg gjerdes inn for å unngå konflikt med beitedyr. Se også pkt. 3.6 Hensyn til landbruk, side Reindrift (nr. 6) a) Hensyn til reindrift skal utredes og ivaretas i alle utbyggingsplaner/tiltak. Foruten flytteleiene/oppsamlingsområder (som er vist som henssynssoner på plankartet) er kalvings- og vårbeiteland særlig sårbare for inngrep. Ved behandling av tiltak eller reguleringsplanlegging skal hensyn til reindriften vektlegges før søknaden avgjøres og tiltak kan gjennomføres. 13 Side 68

69 Generelle bestemmelser forts.. Bestemmelser Retningslinjer Reindriftas rettigheter, utøvelse, bruksregler m.m. er sikret gjennom Reindriftsloven. Se også pkt. 3.7 Hensyn til reindrift, side Folkehelse (nr. 5, 6 og -8) a) Nye tiltak og planer skal legge til rette for tiltak som kan bidra til bedre folkehelse. b) Tilgjengelighet/universell utforming skal søkes ivaretatt så langt som mulig i nærmiljøet og i alle friluftsområder. «Folkehelse» er ett av 6 satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Veiledningsmateriell for Miljø og helse finnes på nettadresse Helse-, sosial- og barnevern, barnehager, nok institusjonsplasser, rus og psykisk helse, varierte boliger og tjenester med mer., utredes nærmere i kommuneplanens samfunnsdel og innarbeides i arealdelen der dette synes hensiktsmessig Barn og unges interesser (nr. 5 og -8) a) Barn og unges interesser skal dokumenteres og sikres ved gjennomføring av nye tiltak/planlegging. Barn og ungdom er et av 6 satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Veiledningsmateriell for videre planlegging: - RPR for barn og unge i planlegging - Barnetråkkregistreringer som metode - Temaveileder for barn/unge i planleggingen Se bestemmelser om lekeplasser, side Universell utforming (nr. 5 og 8) a) Ved oppføring av bygninger og opparbeiding av felles uterom, skal det tas hensyn til god tilgjengelighet og så langt som mulig følge prinsippene om universell utforming. b) Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres hvordan kravet til universell utforming er ivaretatt. c) Ved søknad om rammetiltak skal det dokumenteres hvordan universell utforming er ivaretatt i planområdet. I kommuneplanens samfunnsdel er det utformet følgende visjon: Lyngen kommune skal være et åpent og inkluderende samfunn for alle. I alle nye planer skal det søkes medvirkning fra organisasjoner for funksjonshemmede og eldrerådet. Alle offentlige uteområder skal ha universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle. Hensyn som beskrives pbl 29-3 og i teknisk forskrift (TEK), er minimumshensyn. Ved oppføring av boliger skal det tas hensyn til god tilgjengelighet i samsvar med teknisk forskrift TEK 10, Side 69

70 Generelle bestemmelser forts.. Bestemmelser 4.17 Estetikk og byggeskikk (nr. 6) a) Det skal i alle plan- og byggesaker stilles krav til dokumentasjon som viser at rimelige skjønnhetshensyn er tatt. Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal ta hensyn til omgivelsens karakter, naturgitte forhold og tilstøtende bebyggelse 4.18 Midlertidige og flyttbare konstruksjoner (nr. 6) a) Midlertidige og flyttbare konstruksjoner kan ikke plasseres uten søknad og godkjennelse i hht. pbl Retningslinjer Bestemmelsen gjelder for hele kommunen, men med særlig hensyn til områder med viktige landskaps- og kulturlandskapskvaliteter. Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette forbud mot, eller vilkår for plassering av midlertidige og flyttbare bygninger, konstruksjoner og anlegg. Dette vil også gjelde f.eks. campingvogner, spikertelt og bobiler Kulturmiljø og kulturminner (nr. 7) a) I forbindelse med plan- og byggesaker skal det søkes å bevare verdien av kulturminner og bygninger med antikvarisk/kulturhistorisk betydning. Områder med registrerte kulturminner er i størst mulig grad holdt utenfor områder hvor det tillates ny bebyggelse. Alle tiltak nærmere enn 50 m fra automatisk fredet kulturminner må vurderes meget nøye og forelegges kulturvernmyndighetene ved tvil Krav til reguleringsplaner (nr. 8). a) Reguleringsarbeidet skal ta hensyn til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, herunder planbestemmelsene i dette dokumentet. b) Reguleringsplaner skal kun bestå av kart, bestemmelser og beskrivelser, hvorav kun de to første er rettsgyldig. Alle utredninger, temakart, illustrasjonsmateriale med mer, som ikke er en del av juridisk bindende kart og bestemmelser, skal innarbeides i planbeskrivelsen. c) Alle typer farevurderinger skal være utført før reguleringsplaner sendes på høring. Tiltakshaver skal få tilbakemelding om forholdet til overordnet planverk og en vurdering av muligheter og utfordringer, deriblant eventuell krav til planprogram og konsekvensutredninger. Ved planlegging og realisering av nye bygge- og anleggstiltak skal skredfare og stabilitet i grunnen utredes særskilt. For alle private reguleringsforslag skal det gjennomføres en forhåndskonferanse mellom tiltakshaver og kommunens administrasjon. Se pkt. 7 Krav til reguleringsplaner, side 41. d) Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner- og eller detaljplaner eller endringer av eksisterende planer i kommuneplanens arealdel skal det foreligge samtykke fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) for endelig vedtak av reguleringsplan, jf. Kulturminneloven Side 70

71 Generelle bestemmelser forts.. Bestemmelser Retningslinjer 4.21 Utbyggingsavtaler (nr. 2) a) Utbyggingsavtaler kan benyttes i hele kommunen. Behov for, og innhold i eventuell utbyggingsavtale med Lyngen kommune, skal avklares på oppstartsmøtet for planarbeidet. Utbyggingsavtale vil vanligvis være knyttet til private reguleringsplaner som også forutsetter bygging eller tilpasning til av offentlig anlegg (veg, parkering, friområder, lekeplasser, ledninger for vann, avløp mm.) Barn og unges interesser, folkehelseperspektiv og samfunnssikkerhet, skal alltid vurderes ved utbyggingsavtaler Rekkefølgekrav tekn. infrastruktur (nr. 4) a) For områder avsatt til utbyggingsformål skal utbygging ikke finne sted før vannforsyning, avløpshåndtering, energiforsyning og veinett er tilfredsstillende etablert. Det kan også stilles rekkefølgekrav til samfunnsservice og grønnstruktur (lekeplasser med mer) før områder tas i bruk til bygge- og anleggsformål. b) Før det gis byggetillatelse skal det opparbeides sikker atkomst i henhold til Statens vegvesens til enhver tid gjeldende vegnormal Byggegrenser mot sjø. a) Det skal ikke tillates bebyggelse nærmere strandlinja enn 50 m, med unntak der offentlig veg er nærmere (da vil byggegrense mot vegen være byggelinje). Bestemmelsen gjelder ikke fritidsbebyggelse, naust, fritid og turisme (se bokstavene b og c). b) Det skal ikke tillates fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja. Det kan gis unntak der offentlig veg er nærmere og fritidsbebyggelse ligger ovenfor denne. Da kan byggegrense mot veg være retningsgivende. c) I områder avsatt til fritids og turistformål, samt naustformål, tillates ikke bygninger oppført under kote 5. d) I 50-metersbeltet langs sjø kan det tillates oppført bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, fangst eller ferdsel til sjøs. 1-8 og 11-11, pkt. 4. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er lagt til grunn for utformingen av bestemmelsene. Kommunens tradisjonelle næringsveg for noen 10-år tilbake (fiskarbonden) har medført at store deler av den spredte bosettingen i Lyngen kommune er knyttet mot strandlinjen. Løsmasser (som er egnet til dyrking) ligger i store deler av kommunen langs strandlinja. I noen deler av kommunen har bratte fjell med fare for snøras også vært styrende for lokalisering av bygninger mot sjøen. Til bestemmelse b: Kommunen har til nå ført en streng praksis med ikke å tillate fritidsbebyggelse innenfor 100-meters beltet og ønsker bestemmelsen opprettholdt. Hovedhensikten er å unngå nedbygging av områder som i framtida kan nyttes til næringsutvikling og/eller boligbebyggelse. Til bestemmelse c: Fritids- og turistformål er 16 Side 71

72 Bestemmelser e) Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før. Ved alle typer bebyggelse skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Retningslinjer sjørelaterte næringer, ofte knyttet til rorbu. Kote 5 er valgt som nedre grense for bebyggelse pga. havnivåstigning/stormflo. Se også bestemmelse pkt. 4.6, side 11 og pkt. 3.5, side 6. Bestemmelsen omfatter også områdene som i tidligere plan var avsatt til erverv (i 2005 fantes ikke betegnelsen fritids- og turistformål) Naturmangfoldloven a) Alle vedtak som berører natur skal vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper. Med alle vedtak menes også tiltak som berører stedbunden næring. 17 Side 72

73 5. BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL, PBL 11-9, OG Bestemmelser Retningslinjer Boliger a) Unntak fra plankrav ( 11-10, nr.1) I området som på plankartet er merket med B7, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: - Det tillates oppført 2 boliger som skal tilpasses omgivelsens karakter og utforming. - De nye boligene skal benytte samme atkomstveg som de øvrige boligene i feltet. - Geoteknisk vurdering må gjøres før tiltak. - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. Definisjon. Boliger omfatter alle former hvor (helårs) boligbebyggelse og boligbruk, samt tilhørende anlegg. Området B7 ligger på Ørnes og er i stor grad utbygd, men var i forrige plan vist som boligområde med tillatelse til spredt boligbygging. Grunnen i B7 består av marin strandavsetning. b) Leke-, ute- og oppholdsplasser ( 11-9, nr.5) b1) Ved regulering til nye boligområder skal det legges til rette for gode lekemuligheter og gode felles uteoppholdsplasser som gir gode og varierte aktivitetsmuligheter for alle og til alle årstider. b2) I områder hvor det etableres 5 eller flere boenheter skal det tilrettelegges for nærlekeplasser (barn i aldersgruppen 2-5 år) med oppholds muligheter for voksne. b3) I områder hvor det etableres mer enn 20 boligenheter skal det i tillegg til nærlekeplasser etableres områdelekeplass (barn i aldersgruppen 6-13 år) med oppholds muligheter for voksne. b4) Større lekeplasser og idrettsanlegg (områder for ball-lek, skateboard, skilek ol.), bør lokaliseres til større sammenhengende grøntarealer. I kommuneplanens samfunnsdel er Barn og unge ett av 6 satsingsområder. Nærlekeplassen bør være innen gangavstand på 50 m og være på minimum 200 m2. Områdelekeplassen bør være innen gangavstand på 200 m og være på minimum 2000 m2. Se også krav om geoteknisk vurdering, pkt. 4.4 Grunnforhold, side 10. b5) I forbindelse med reguleringsplaner skal det utarbeides en utomhusplan. Utomhusplanen skal være i målestokk 1:500 for reguleringsplaner og 1:200 for byggesøknad og skal vise utforming av lekeplasser/friområder og trafikkareal Kombinasjon bolig/forretning «BN» a) Ved regulering av BN3 skal det legges til rette Grunnen i BN3 består av bart fjell øverst og 18 Side 73

74 Bestemmelser til arealformål forts.. Bestemmelser for gode lekemuligheter og gode felles oppholdsplasser. ( 11-9, nr.5) b) Unntak fra plankrav ( 11-10, nr.1) I området som på plankartet er merket med BN1 og BN2, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: - Eventuelle nye bygninger skal tilpasses omgivelsens karakter og utforming. - Det tillates ikke nye avkjørsler mot fylkesvegen. - Geoteknisk vurdering må gjøres før tiltak. - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. Retningslinjer marinestrandavsetninger nederst. Området BN1 er et lite område som grenser til eksisterende havneanlegg i Nord-Lenangen. BN2 er en nedlagt butikk i Oksvik som ønskes omdisponert til bolig/forretning. Begge områdene er i stor grad utbygd. Grunnen i BN1 består av breelvavsetning. Grunnen i BN2 består av tykk havavsetning (må vurderes grundig). Avbøtende tiltak iverksettes dersom den geotekniske vurderingen tilsier det. - Eventuelle avbøtende tiltak skal være foreslått før tiltak iverksettes Fritidsbebyggelse a) I området FR1 tillates 12 nye eneboliger b) Bebyggelse/anlegg skal tilpasses landskapet på en god måte. c) Det stilles krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Definisjon. Fritidsbebyggelse omfatter ordinære privateide fritidsboliger med tilhørende anlegg. Fritidsboliger er sekundærboliger som ikke nyttes til permanent opphold (Veileder T-1450). Arealplanen viser bare ett nytt byggeområde for fritidsbebyggelse (Elvejord). Denne erstatter tidligere «LH27» fra arealplan av Fritidsbebyggelsen flyttes nedenfor fylkesvegen pga. beitehensyn. Krav om reguleringsplan. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Øvrig fritidsbebyggelse kan bare tillates under formålet LNFR-område med tillatelse til spredt fritidsbebyggelse. En eiendom kan få fradelt maksimalt 4 enheter i planperioden Sentrumsformål a) Samlet bruksareal for kjøpesenter/ dagligvarebutikker skal ikke overstige 3000 m2. (Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre 3) Definisjon. Sentrumsformål er en åpen formålsangivelse som innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, herunder nødvendige grønne arealer til bebyggelsen. Sentrumsformål som omfatter forretninger og tjenesteyting skal så langt som mulig skje som fortetting rundt dagens sentrumskjerne. Pågående sentrumsarbeid innbefatter en 19 Side 74

75 Bestemmelser til arealformål forts.. Bestemmelser Retningslinjer helhetlig vurdering av Lyngseidet og omkringliggende landskap. Deretter vil områdene inndeles i mindre deler og fremmes som områdeplaner, som igjen legger føringer på eventuelle detaljplaner. Barn og unges interesser og folkehelseperspektiv skal vurderes i alle plantiltak i sentrum Fritids- og turistformål a) Unntak fra plankrav ( 11-10, nr.1) I områdene som på plankartet er merket med T3, T4, T9, T12, T13 og T14, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan, under forutsetning at det er utarbeidet en situasjonsplan som viser følgende: - tiltakets plassering - størrelse (maks. 100 m2) - høyde (1 etasje) - tilfredsstillende avkjørselsforhold - utomhusplan - grunnforholdene - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. Definisjon. Formålet omfatter utleiehytter, rorbuer og andre typer overnattingsanlegg som drives i en kommersiell sammenheng. Departementet har lagt til grunn at en enhet må brukes til næringsmessig formål minst 9 måneder i året og at utleievirksomheten skjer som næringsvirksomhet. T4 og T9 er rorbuanlegg med plass til 2 enheter i hvert av områdene. T12 er et utbygd område (tidligere kafe) på Svensby fergekai. T13 er utbygd naust som inngår i tilstøtende område for turisme og reiseliv, mens T14 er et lite eksisterende gårdstun som i stor grad er bebygd. T3 Storgalten feriecamp. Ved utarbeidelsen av reguleringsplan for Storgalten feriecamp ble avgrensningen redusert i forhold til forrige arealdel. Det tilrås at tidligere avgrensning opprettholdes og at det gis mulighet til å knytte en tomterekke med fritidshus (5 enheter) på oversiden av eksisterende atkomstveg. Atkomstvegen er tilknyttet fritidsboliger bare på den ene siden. T4 og T9 består av marine avsetninger. T13 består av tynn hav-/strandavsetning. Grunnforholdene for T3, T12 og T14 er tilfredsstillende Råstoffutvinning a) Unntak fra plankrav ( 11-10,nr, 1) I området som på plankartet er merket R1og R5, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: - krav til avkjørselsforhold i henhold til statens I planområdet er følgende tiltak definert under formålet råstoffutvinning : - Steinbrudd/bergverk - Sand/ grustak 20 Side 75

76 Bestemmelser til arealformål forts.. Bestemmelser vegvesens vegnormaler. - Avslutningsplan for området skal godkjennes av planutvalget. - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. b) I områdene som på plankartet er merket med R2, R3, R4 og R6 skal det foreligge støyfaglig utredning i forbindelse med reguleringsplanarbeidet ( 11-9, nr, 8). Retningslinjer - Torvuttak Jf. Veiledning om uttak av mineralske forekomster. R1 og R5 er gamle grustak som ikke er i drift. Begge områdene er delvis vist som parkeringsplass i nåværende arealplanforslag. Det tas sikte på at avslutning av grustakene og bygging av parkeringsplassene skjer samtidig Næringsbebyggelse a) Unntak fra plankrav ( 11-10,nr, 1) I området som på plankartet er merket N1 og N2, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: - krav til avkjørselsforhold i henhold til vegvesens vegnormaler. - Geoteknisk vurdering må gjøres før tiltak. - Eventuelle avbøtende tiltak skal være foreslått før tiltak iverksettes - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. Definisjon. Næring omfatter industri-, håndverks- eller lagervirksomhet og øvrig næringsvirksomhet som ikke er vist som eget formål. Området N1 er et lite areal tilknyttet Nord- Lenangen havn, mens området N2 ligger i Oksvik og benyttes til garasje/verksted og utendørslagring. Grunnen består av marin strandavsetning i begge områdene Bevertning a) Unntak fra plankrav ( 11-10,nr, 1) I området som på plankartet er merket KA1, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: - krav til avkjørselsforhold i henhold til statens vegvesens vegnormaler. - geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. - Eventuelle avbøtende tiltak skal være foreslått før tiltak iverksettes - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. KA1 er tidligere posthus som er omdisponert til kafe. Grunnen består av tykk havavsetning (må vurderes grundig). 21 Side 76

77 Bestemmelser til arealformål forts.. Bestemmelser Retningslinjer Naust a) Unntak fra plankrav ( 11-10,nr, 1) I området som på plankartet er merket NA, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: - Bygningene skal ligge såpass langt fra sjø at allmennheten kan benytte fjæresonen, og ellers komme uhindret forbi. - Det tillates ikke kombinert naust/fritidsbolig. - Nye bygninger skal være uisolerte, i 1 etasje, ha saltak og tilpasses omkringliggende naust i størrelse og form. - Det må gjøres en geoteknisk vurdering i områdene NA1, -2, og -3 før tiltak iverksettes. - Eventuelle avbøtende tiltak skal være foreslått før tiltak iverksettes - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. Definisjon. Med naust forstås uthus i strandsonen for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskeredskap. Nye naustområder er lokalisert til steder med eksisterende naustbebyggelse som kan utvides. Grunnen for NA2 består av marin avsetning. Grunnen for NA1 og NA3 består av tynn hav- /strandavsetninger Grunnforholdene i NA4 er tilfredsstillende Kirkegårder Grav- og urnelunder er kirkegårder og offentlige gravplasser som går inn under Lov om kirkegårder. Området G1 er en utvidelse av eksisterende gravlund. Rådgivning/detaljplanlegging av kirkegårder foretas vanligvis av kirkegårdskonsulenten Erverv a) Unntak fra plankrav ( 11-10, pkt 1) I området som på plankartet er merket X1 kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: Grunnen i området X1 består av steinfylling og breelvavsetninger. - krav til avkjørselsforhold i henhold til statens Vegvesens vegnormaler. - krav til geoteknisk vurdering - ikke overstige 2000 m2 tillatt bruksareal (BRA) - bebygd areal skal ikke overstige 70 % av tomtearealet. - forhold som er tilstrekkelig sikret mot fare og støy, og heller ikke selv bidrar til fare og støybelastning. Jf. grenseverdier T Side 77

78 Bestemmelser til arealformål forts.. Bestemmelser Retningslinjer - ha tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. - Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9 23 Side 78

79 5.2 Samferdsel og infrastruktur Bestemmelser Veg a) Byggegrense. Byggegrense er 50 m mot fylkesveger og 15 m mot kommunale samlingsveger, regnet fra senterlinje veg. Byggegrenser for boligveger/- gater fastsettes i reguleringsplaner. 11-9, nr.3 b) Nye avkjørsler. a) Nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler fra fylkesveger skal godkjennes av Statens vegvesen (håndbok Veg- og gateutforming). 11-9, nr.3 Retningslinjer Veg omfatter trafikksystem, herunder overordnet nett for kjøretøyer, fortau, torg og plasser, gatetun mv. Garasjer og andre typer bygninger kan være hensiktsmessige å bygge nærmere veg enn angitte grenser. Eventuell nye tiltak innenfor byggegrensen kan bare tillates når dette er godkjent av planmyndigheten og Statens vegvesen. Lyngen kommune har en meget spredt utbygging med mange avkjørselspunkter som også er mulige konfliktpunkter. Alle nye avkjørsler i LNFR-områder skal knyttes til eksisterende godkjente avkjørsler der det er mulig Havn a) I områder som på plankartet er vist som havn H1, kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 20-1, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før det foreligger godkjent reguleringsplan. Jf. 11-9, pkt.1 b) I områder som på plankartet er vist som H2 (Nord-Lenangen) og H3 (Lenangsøyra), skal nyttes som fiskerihavn. I disse havnene prioriteres fiskeriformål og ethvert tiltak krever tillatelse fra Kystverket etter Havne- og farvannsloven 28. Havn omfatter arealer som brukes til skipshavner med kaier, havneterminaler og havnelager. Havne og farvannsloven har egne bestemmelser om planlegging og drift av havner. Fergetrafikk, yrkesfiske, småbåthavn og fritidsbruk medfører behov for å regulere sjøarealene på en tydeligere måte. Utviklingen i reiselivsnæringen forsterker behovet (cruisetrafikk og økende båtbruk fra skiturister). Havneområdet på Lyngseidet (merket H1 på plankartet) må sees i sammenheng med stedsutviklingsprosjektet for Lyngseidet tettsted. I forrige plan ble et større havneområde i Nord- Lenangen reservert mtp. framtidig behov i oljeindustrien. Området ble tekstet på kartet, men ikke vist med formål. Dette er et strategisk innspill og opprettholdes. Formålet «havn» innarbeides ved aktualitet. Til bestemmelse pkt. b: Endringer skjer raskt i fiskerinæringen, og for å unngå at arealer bindes opp til andre formål så gis tillatelser kun for 24 Side 79

80 Bestemmelser til enkelte arealplanformål fortsetter.. Bestemmelser Retningslinjer begrensede perioder, vanligvis for 5 år. Ved plassmangel i havna har fiskere med fiskefartøy førsteprioritet, og tiltak kan bli krevd fjernet for å gi plass til fiskeflåten. «Småbåthavn» er beskrevet i pkt , side Gang- og sykkelveger Nye gang- og sykkelveger er vist med linjesymbol på plankartet og skal bygges for følgende strekninger: - Solhov Pollen (FV868) - Svensby fergekai (FV.91 og 813) - Straumen-området i Nord-Lenangen (FV.813) - Skole/barnehage i Nord-Lenangen (FV813) Strekningene kan realiseres etappevis. I Furuflaten er det regulert gang- og sykkelveg som ikke er bygd. Denne har høy prioritet. Statens vegvesen bygde gang- og sykkelveg i forbindelse med gjenoppbyggingen av fv. 868 over rasgropa ved Solhov. Det er av stor betydning at gang- og sykkelvegen forlenges til Geitnes idrettsplass, da området benyttes mye av barn (gående og syklende) Kollektivnett Fergene danner en viktig rolle for kollektivtrafikken i kommunen. Fergekaia på Lyngseidet fungerer tilfredsstillende, mens fergekaia på Svensby bør oppgraderes. Kollektivtrafikken langs veg er svakt utbygd i kommunen. Kollektivtrafikken er størst på fylkesveg 91 på strekningen Svensby Lyngseidet og fylkesveg 868 på strekningen Lyngseidet kommunegrense i sør (mot Storfjord). Skolebuss kjører imidlertid på alle fylkesveger og det er viktig at det anlegges gode bussholdeplasser langs alle fylkesvegene. 25 Side 80

81 Bestemmelser til enkelte arealplanformål fortsetter.. Bestemmelser Retningslinjer Felles parkeringsplasser a) Områdene merket P1-P31 på plankartet skal nyttes som parkeringsplasser og forutsettes å være åpen for allmennheten. b) Innenfor disse områdene gis det anledning til å sette opp WC, søppelbokser, utemøbler og informasjonstavler. Kommunen er ansvarlig for detaljplanlegging , pkt. 2 Parkeringsplassene er lokalisert til utfartsområder og er ment å hindre uønsket parkering langs vegkantene og forsøpling av naturen. c) Områdene tillates ikke bygd før det foreligger en samlet plan for drift og vedlikehold. 11-9, punkt 4 d) Statens vegvesen skal godkjenne alle parkeringsplasser som har tilknytning til hovedvegnettet (fylkesvegene) 11-9, pkt Traseer for teknisk infrastruktur a) Overføringsanlegg/kabler Ved etablering av nye anlegg, samt ombygging/endring av eksisterende, tillates det ikke luftstrekk i boligområder, fritidsboligområder eller for øvrig i tettbygde strøk , pkt 2 b) Master Det skal ikke gis tillatelse til oppføring av master til en enkeltaktør, før samlokalisering med andre interessenter er sjekket ut. 11-9, pkt 6 Det er ikke planlagt nye traseer for samferdsel siden forrige planrevisjon. Ullsfjordforbindelsen opprettholdes som tidligere. Det kan ikke gis planbestemmelser i plan- og bygningsloven for kraftledninger i sentral og regionalnettet. Energiloven har regler om anlegg for overføring av forskjellige typer energi. Trafoer skal som hovedregel innarbeides i reguleringsplaner. For å sikre størst mulig samordning av master skal alle aktører på det lokale markedet høres, før tillatelse til oppsett av master tillates. 26 Side 81

82 5.3 Grønnstruktur Bestemmelser Friområder og parker a) Ved utarbeidelse av sentrum skal eksisterende parkdrag langs Gjerdelva ivaretas og knyttes til omkringliggende naturområder på en tydeligere måte , nr. 3 og 11-9, nr. 6 Retningslinjer Formålet grønnstruktur brukes først og fremst for å angi sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspregede områder som er knyttet til byer og tettsteder. Kjernen i parkdraget skal være offentlig. Ytre deler av parken kan være fellesareal og skal vurderes nærmere i reguleringsplanarbeidet Turdrag a) I alle tettbygde områder i kommunen skal det lages turdrag som sikrer god tilgjengelighet til omkringliggende naturområder. 11-9, nr Forsvaret Bestemmelser Skytefelt a) Området som på plankartet merket H380-1, skal nyttes som øvingsfelt for forsvaret. Sjøområdene kan nytets som normalt utenom øvelsene. ( 11-9, nr. 8) Retningslinjer Bestemmelsen er normalt ikke til hinder for fiske, ferdsel og annen bruk av sjøområdene. Forsvaret varsler aktuelle interessenter når de båndlegger sjøarealene for øvelser. 27 Side 82

83 5.5 Landbruks-, natur- og friluftsområde, samt reindrift (LNFR-områder) Definisjon: LNFR-områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og/eller som skal bli liggende som naturområder og områder for friluftsliv. LNFR-områder er inndelt i 2 underformål: a) Tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. b) Tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet som ikke er tilknyttet stedbunden næring Bestemmelser etter 11-7, nr. 5, bokstav a (stedbunden næring) Bestemmelser Retningslinjer a) Bygninger og anlegg Det tillates oppført bygninger og anlegg som kan knyttes til stedbunden næring, under følgende forutsetninger: - bebyggelse/anlegg er en del av eiendommen og kan ikke fradeles (gjelder ikke fellesstiltak). - bebyggelse/anlegg skal tilpasses landskap, og eksisterende bygningsmasse med hensyn til materialvalg og stilarter. - Det må foretas en geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Bestemmelsen omfatter eiendommer i drift, hvor hovednæringen er landbruk. Omfanget av bebyggelse/anlegg forutsetter at virksomheten er knyttet til gårdens og familiens ressurser. Miljøverndepartementets veileder Plan- og bygningsloven og landbruk pluss, skal legges til grunn i fortolkningen om tiltak er å anse som landbrukstilknyttet næringsvirksomhet eller ikke. Veilederen definerer en rekke type bygge- og anleggsvirksomhet som kan defineres under stedbunden næring. - Kårbolig kan tillates der det av hensyn til driften av eiendommen er nødvendig med to boliger på bruket ved generasjonsskifte. - Gjeterhytte kan tillates dersom driftsmessig behov i forbindelse med beitebruk er tydelig dokumentert. Forutsetning er at byggingen skjer i regi av beitelag/sankelag med eget organisasjonsnummer, og at det foreligger godkjente vedtekter for eierskap bruk av hytta. Ved oppføring av gjeterhytte skal størrelsen ikke overstige 15m2. Bygget skal ha enkel standard og tilpasses landskapet. Det tillates bare et fåtall hytter og ordningen skal underlegges streng behovsprøving. - - Røkterbolig kan tillates dersom det kan dokumenteres tydelig driftsmessig behov for det tradisjonelle landbruket i området. Bygging skal foregå i regi av avløserlag med eget organisasjonsnummer 28 Side 83

84 Bestemmelser Retningslinjer og det skal foreligge godkjente vedtekter for eierskap og bruk. Det bør kun godkjennes 1 røkterbolig i hver bygd. Det tillates bare et fåtall røkterboliger i kommunen og ordningen skal underlegges streng behovsprøving. - NB! Det skal gjøres en særskilt vurdering i hht. aktuelle sektorlover som styrer slike tiltak (jfr. jordlov og skoglov) før bygging tillates. 29 Side 84

85 Bestemmelser for 11-7, nr. 5, bokstav b (ikke stedbunden næring) Ny spredt boligbebyggelse er i stor grad lagt til områder med eksisterende bebyggelse og der det eksisterer grad av infrastruktur. I mange tilfeller inngår eksisterende bebyggelse i nye områder og fått definisjon «framtidig» områder. I videre beskrivelse nyttes følgende begreper: - «Litt» bebygd = eksisterende bebyggelse utgjør mindre enn 25 % - «Delvis» bebygd = eksisterende bebyggelse utgjør mer 50 % - «I stor grad» bebygd = eksisterende bebyggelse utgjør mer enn 75 % LNF-områder med tillatelse til spredt boligbebyggelse Bestemmelser a) Unntak fra plankrav I områdene merket LB1 - LB31 på plankartet, kan det tillates spredt boligbebyggelse gjennom enkeltsaksbehandling (uten reguleringsplan), under forutsetning av: - at antall bygninger og lokalisering er i tråd med beskrivelsen nedenfor - at det skal foretas en geoteknisk vurdering av grunnforholdene i tråd med beskrivelsen nedenfor - at det ikke tillates bebyggelse innenfor oppskyllingshøyde for fjellskred, der dette er angitt. Nord-Lenangen øst: LB1 - Slettnes - Området tillates bebygd med 3 nye boliger, hovedsakelig i nordre del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB2 - Straumen-øst - Området tillates bebygd med 1 ny bolig, sør for eksisterende bygning. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB32 Lia, Nord-lenangen - I området kan det bygges 2 nye boliger - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Retningslinjer Avkjørsler skal fortrinnsvis knyttes til eksisterende avkjørsler. Se bestemmelser om trafikksikkerhet, avkjørsler, universell utforming, estetikk og byggeskikk, landskapshensyn med mer, under Generelle bestemmelser. Se også Bestemmelser til samferdsel og infrastruktur, pkt Området er delvis utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er litt utbygd. Grunnen består av breelvavsetning. Området var i forrige plan vist som byggeområde for boliger. Grunnen består av tykk moreneavsetning LB3 - Sør for Nord-Lenangen havn - Området tillates bebygd med 5 nye tomter, hovedsakelig i nordre del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Området er delvis utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. 30 Side 85

86 Bestemmelser for spredt boligbebyggelse forts.. Bestemmelser LB4 - Båtnes - Området tillates bebygd med 3 nye boliger i østlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Båtnes Lenangsøyra LB5 - Lankenes - Området kan fortettes med 3 nye boliger i nordlige del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB6 Lenangsøyra (Skoglund) - Området kan fortettes med 2 nye boliger i nordlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB7 - Lenangsøyra (Skoglund-nord) - Området kan fortettes med 1 ny bolig i nordlig del. LB8 - Lenangsøyra - Området nedenfor Fv. 314 kan bebygges med 2 nye boliger. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Retningslinjer Området er delvis utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning Området er delvis utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er delvis utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er delvis utbygd. Området er ubebygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Ravika Kjosen: LB9 - Ravika - Området kan fortettes med 2 nye boliger i nordlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB10 - Lattervika - I området sør for fylkesveg 313 kan det bygges 4 nye boliger. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB11 - Laupvika - Området kan fortettes med 2 nye tomter i Særlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Området er delvis utbygd (2 boliger). Grunnen består av marin strandavsetning. Området er ubebygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er delvis utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. LB12 - Nordheim 31 Side 86

87 Bestemmelser for spredt boligbebyggelse forts.. Bestemmelser - Området kan fortettes med 2 nye tomter nord for eksisterende bolig. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Retningslinjer Området er litt utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. LB13 - Ullsnesvik - Området kan fortettes med 1 ny bolig i nord.. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB14 - Ullsnesvik - Området kan fortettes med 1 ny bolig i sørøs. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Området er i stor grad utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er i stor grad utbygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Koppangen Årøybukt: LB15 - Koppangen - Området kan fortettes med 2 nye boliger i vestlig del av området. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB16 - Fastdalen-nord - Området kan fortettes med 3 nye boliger, hovedsakelig i nordlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB17- Fastdalen-sør - Området kan fortettes med 1 ny bolig i nord. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. - Det tillates ikke oppført bygninger nedenfor viste oppskyllingshøyde i områdets nedre del. LB18 - Årøybukt - Området kan fortettes med 1 ny bolig i nord. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. - Det tillates ikke oppført bygninger nedenfor viste oppskyllingshøyde i områdets nedre del. Området er litt bebygd. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Området er litt bebygd. Grunnen består av breelvavsetning. Området er litt bebygd (1 bolig). Grunnen består av breelvavsetning. Området er delvis bebygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Elvejord Lyngseidet LB19 Skinnelv - I området kan det bygges 3 nye boliger. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Området er ubebygd og ligger i sørlige del av Skinnelv. 32 Side 87

88 Bestemmelser for spredt boligbebyggelse forts.. Bestemmelser LB20 - Seljevika - Området kan fortettes med 2 nye boliger i utkanten av dyrka mark. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB21 - Kviteberg - Området kan fortettes med 2 nye boliger mot vest. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB22 - Rottenvik - Området kan fortettes med 3 nye boliger på begges sider av eksisterende veg. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB23 - Stigen - Området kan fortettes med 1-2 nye boliger i områdets sørlige del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Retningslinjer Området er delvis bebygd (2 boliger). Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Området er delvis bebygd. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Området er delvis bebygd. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Området er i stor grad bebygd. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Lyngseidet Furuflaten: LB24 - Oksvik - I området kan det bygges 3 nye boliger. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB25 Oksvik - Området kan fortettes med 2 nye boliger i skogholt nord i området. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB26 - Mellomjord - Området kan fortettes med 2 nye boliger i sørlige del av området. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB27 - Øvergård - Området kan fortettes med 3 nye boliger øst for kommunal veg. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Området er ubebygd og ligger i «bakkant» av eksisterende bebyggelse. Atkomst via ny veg (300 m). Lokalisering i områdets bredde med utsikt mot øst. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er i stor grad bebygd. Grunnen består av tykk havavsetning (grundig vurdering nødvendig) Området er delvis bebygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er delvis bebygd. Tykk havavsetning (grundig vurdering nødvendig) 33 Side 88

89 Bestemmelser for spredt boligbebyggelse forts.. Bestemmelser LB28 - Øvergård - Området kan fortettes med 1 ny bolig i østlig del - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Retningslinjer Området er i stor grad bebygd. Grunnen består av elveavsetning. LB29 - Kvalvik-vest - Området kan fortettes med 1 ny bolig i sørlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB30 - Kvalvik-øst - Området kan fortettes med 3 nye boliger i østlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB31 - Kvalvik - Området kan fortettes med 1 ny bolig i østlig del. - Krav om geoteknisk vurdering før eventuelle tiltak iverksettes. Området er i stor grad bebygd. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er delvis bebygd. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. 34 Side 89

90 5.5.3 LNF-områder med tillatelse til spredt fritidsbebyggelse Bestemmelser Retningslinjer a) Unntak fra plankrav I områdene merket LH1 LH27 på plankartet, kan det tillates spredt fritidsbebyggelse gjennom enkeltsaksbehandling (uten reguleringsplan), under forutsetning av: - at antall bygninger og lokalisering er i tråd med beskrivelsen nedenfor - at det skal foretas en geoteknisk vurdering av grunnforholdene i tråd med beskrivelsen nedenfor - at det tas hensyn til byggegrense for oppskyllingshøyde for fjellskred i tråd med beskrivelsen nedenfor Nord- og Sørlenangen: LH1- Slettnes - I området kan det bygges 4 nye fritidsboliger i et område ovenfor eksisterende boligbebyggelse på ca. cote Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH2 Nygårdstranda - Området kan bygges med 2 nye fritidshus i bakkant av spredt boligbebyggelse på ca. cote Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH3 Eidstranda-nord - Området kan bygges med 3 nye fritidshus mellom nåværende fritidsbebyggelse på ca. cote Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH4 Eidstranda (tidligere steinbrudd) - Området kan bygges med 3 nye fritidshus mellom eksisterende hyttebebyggelse i et nedlagt steinbrudd på ca. kote Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH5 Eidstranda (Granli) - Området kan bygges med 4 nye fritidshus på baksiden av eksisterende fritidsbebyggelse på ca. kote Definisjon: Med fritidsbebyggelse menes privateide fritidsboliger med tilhørende anlegg. Ulike typer bygg som tilhører hytta i funksjon og avstand skal ikke fungere som selvstendig hytteenhet. Det forutsettes at det kan etableres tilfredsstillende på-stedet - løsninger for vann og avløp, dersom offentlig ledningsnett ikke finnes. Jordlovens 9 og 12 gjelder såfremt det ikke er vedtatt reguleringsplan for områdene. Området ligger i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse. Ny veg ca.150 m. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Området ligger i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse.. Ny veg ca. 200 m. Grunnen består av marin strandavsetning. Området ligger i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse. Grunnen består av forvitringsmateriale i øvre del av området og marin strandavsetning i nedre del. Området ligger i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse. Grunnen består av forvitringsmateriale i øvre del av området og marin strandavsetning i nedre del. Området ligger i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse. Ny veg ca. 200 m. 35 Side 90

91 Bestemmelser for spredt fritidsbebyggelse forts.. Bestemmelser Sør-Lenangen - Kjosen: LH6 - Ravika - Området kan bygges med 4 nye fritidshus sør for eksisterende fritidsbebyggelse. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH27 Ravika - øvre. - Området kan bygges med 3 nye fritidshus nedenfor (vest for) eksisterende hyttefelt. LH7 Lattervika-nord - Området kan bygges med 2 nye fritidshus sør for eksisterende fritidsbebyggelse. - Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH8 - Ullsnesvik - Området er utbygd. - Krav om geoteknisk vurdering før eventuelle tiltak iverksettes. LH9 - Kjosen - Området kan bygges med 4 nye fritidshus øst for eksisterende boligbebyggelse. - Krav om skredundersøkelse før tiltak kan iverksettes. Retningslinjer Området er tilknyttet eksisterende bebyggelse. Grunnen består av marin strandavsetning. Gode erfaringer med tidligere tildelte tomter (gir biinntekter - vedhogging, snørydding, snekring med mer). Området er tilknyttet eksisterende fritidsbebyggelse. Grunnen består av marin strandavsetning. Området er tatt med i planforslaget fordi man ønsker at arealet mellom fylkesvegen og fritidsboligene skal tilfalle hytteeierne. Krav om geoteknisk vurdering før eventuelle tiltak. Området er tilknyttet eldre boligbebyggelse. Området ligger innenfor 1000 års skredgrense og må undersøkes nærmere av fagkyndige før utbygging tillates. Koppangen Årøybukt: X2- Koppangen a) I området X2 kan økning i antall hytter bare skje gjennom godkjent reguleringsplan. LH10 - Koppangen-sør. - Området kan bygges med 1 nytt fritidshus ovenfor fv Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. I arealplan av 2005 er området vist som LNFRområde med tillatelse til spredt fritidsbebyggelse. Det er søkt om oppføring av flere fritidshus i dette området. Eventuell fortetting kan bare skje gjennom godkjent reguleringsplan. Reguleringsplan er under utarbeidelse. Grunnen består av bart fjell og tynn hav- /strandavsetning. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes Området er ubebygd, men er en utvidelse av område for spredt fritidsbebyggelse i sørlig retning. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning 36 Side 91

92 Bestemmelser for spredt fritidsbebyggelse forts.. Bestemmelser LH11 - Drabeng. - Området kan bygges med 4 nye fritidshus øst for eksisterende boligbebyggelse på ca. kote Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH12 - Oladalen. - Området kan bygges med 4 nye fritidshus øst for eksisterende boligbebyggelse på ca. kote Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Retningslinjer Området er tilknyttet eksisterende boligbebyggelse. Utsikt mot nord. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning Området ligger i bakkant og ovenfor eksisterende boligbebyggelse. Utsikt mot nord og øst. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. LH13 - Årøybukt - Området kan bygges med 4 nye fritidshus øst for eksisterende boligbebyggelse på ca. kote 55 Området ligger i bakkant og ovenfor eksisterende boligbebyggelse. Utsikt mot øst. LH14 - Årøybukt-sør - Området kan bygges med 1 nytt fritidshus vest for eksisterende fritidsbebyggelse. Området ligger i bakkant av eksisterende fritidsbebyggelse med utsikt mot øst. LH16 - Skinnelv - Området kan bygges med 1 nye fritidshus øst for fylkesveg 311. LH17 - Skinnelv - Området kan bygges med 2 nye fritidshus øst for fylkesveg 311. LH18 - Rottenvik - Området kan bygges med 4 nye fritidshus øst for fylkesveg Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH19 - Rottenvik - Området kan bygges med 2 nye fritidshus vest for fylkesveg Krav om geoteknisk vurdering av før tiltak iverksettes. LH20 - Rottenvik. - Området kan bygges med 2 nye fritidshus sør for eksisterende hytter på Årøybukthøyden. Området ligger inntil eksisterende boligbebyggelse mot sør. Området ligger mellom eksisterende boligbebyggelse mot sør og nord. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Grunnen består av tynn hav-/strandavsetning. Området er tilknyttet eksisterende fritidsbebyggelse. 37 Side 92

93 Bestemmelser for spredt fritidsbebyggelse forts.. Bestemmelser LH21 - Stigen. - Området kan bygges med 3 nye fritidshus øst for fylkesveg 311 og nord for gammel fjøs. - Krav om geoteknisk vurdering av før tiltak iverksettes. Retningslinjer Området ligger tilknyttet eksisterende boligbebyggelse. Grunnen består av marin strandavsetning. Lyngseidet Furuflaten: LH22 - Ørnes-øst. - Området kan bygges med 1 nytt fritidshus øst for eksisterende fritidsbolig. - Krav om geoteknisk vurdering av før tiltak iverksettes. - Området ligger innenfor oppskyllingshøyden og må vurderes i hht. TEK 10, 7-4 før bygging tillates. Grunnen består av fjell i dagen og tynn hav- /strandavsetning. LH23 Ørnes-vest. - Området kan bygges med 1 nytt fritidshus øst for eksisterende fritidsbolig. - Krav om geoteknisk vurdering av før tiltak iverksettes. Grunnen består av marine strandavsetninger. LH24 - Furuflaten. - Området kan fortettes med 1 nytt fritidshus. - Krav om geoteknisk vurdering og skredsikringstiltak skal være utført før tiltak iverksettes. Eksisterende område for fritidsbebyggelse som delvis er utbygd, men som ligger innenfor års grensen. Grunnen består av tynn hav- /strandavsetning. b) Rekkefølgekrav Det skal ikke gis tillatelse til fradeling av enkeltbygninger før atkomstforholdene er planlagt og godkjent for hele området. Pbl 11-9, nr Side 93

94 5.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Bestemmelser Retningslinjer Byggegrense mot sjø. Se fellesbestemmelser pkt. 4.23, side Tiltak i sjø a) Tiltak i sjøen, herunder sjøkabler, ledninger, akvakultur mv, tillates ikke uten særskilt tillatelse inntil kystsoneplanen er ferdig og innarbeidet i arealdelen, 11-11, pkt. 3 Pågående interkommunal planarbeid med kystsoneplanen er i sluttfasen. Vedtatte bestemmelser i den nye kystsoneplanen, kan føre til at bestemmelser tilknyttet sjø i dette dokumentet vil endres/justeres Flerbruksområder a) Tiltak eller inngrep som er i konflikt med natur, friluftsliv, ferdsel eller fiske er ikke tillatt. Dette er likevel ikke til hinder for nødvendig utlegging av sjøledninger for vann, avløp, strømog telenett med mer, som ikke er til ulempe for formålet. Jf , pkt. 3 Flerbruksformål omfatter mesteparten av sjøområdene i kommunen. En felles kystsoneplan for Lyngen, Kåfjord og Storfjord er under utarbeidelse og vil spesifisere bruk og vern av sjøarealene i Lyngenfjorden på en nøyaktigere måte. Også for Ullsfjorden skal det utarbeides et interkommunalt kystsoneplan. Begge nevnte kystsoneplaner sys sammen med arealdelen så snart de er ferdige. De vil da behandles som en samlet plan og få samme oppfølging, dvs. vurdering og eventuell revisjon hver valgperiode Farleder a) Tiltak som kan være til ulempe for sjøtrafikk i hoved- og biledene er ikke tillatt, under dette akvakultur og flytebrygger. Jf. Pbl 11-11, pkt. 3 Med farleder menes nærmere angitt seilings-leder (transportårer) for vann/sjøtransport og inn- og utseilingsleder for havner. Havne- og farvannsloven har fastsatt egen forskrift som inndeler farleder i hovedled og biled, eller eventuelt annet farledskategori Akvakultur a) Søknader om tiltak/inngrep på områdene, skal legges fram for fylkeskommunen for uttalelse, før vedtak fattes. Jf nr. 6. Områdene for akvakultur er under justering og endring i forbindelse med utarbeidelsen av kystsoneplanen. Det gis derfor ikke bestemmelser i nåværende behandling av planforslaget. Akvakultur er alle typer av oppdrettsanlegg, skjellfarmer og liknende, Jf. Akvakulturloven. 39 Side 94

95 Bestemmelser til sjø og vassdrag forts Bestemmelser Retningslinjer Ved endring av eksisterende, eller ved etablering av nye akvakulturanlegg, skal arealet som blir benyttet til fortøyninger dokumenteres med koordinater og rapporteres til kommunen og Kystverket Småbåthavn a) Unntak fra plankrav I området som på plankartet er merket SH2 og SH4, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan, under følgende forutsetninger: b) Miljøfarlig avfall Miljøfarlig avfall skal tas hånd om etter gjeldende regelverk. Det skal etableres fast dekke med oppsamlingsanordning for avvirket materiale fra vedlikehold av båter. Pbl 11-9 nr. 1 Småbåthavn (herunder gjestehavn) benyttes gjerne der det skal etableres anlegg for småbåter av mer allmenn karakter. SH2 (Årøybukt) og SH4 (Ørnes) er eksisterende småbåthavner. Bryggeanlegg og bølgebrytere bør utformes og plasseres med tanke på å opprettholde tilstrekkelig vanngjennomstrømming. Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall i småbåthavnene og miljøfarlig avfall (batterier, olje, lakk mm) skal tas hånd om etter gjeldende regelverk. c) Oljeskiller Båthavner med servicebrygge/slipp og sjønære opplagsområder skal være utstyrt med oljeskiller og oppsamlingsanordning med fast dekke for avvirket materiale fra vedlikehold av båter Friluftsområde relatert til sjø a) Områder som på plankartet er merket med «F» skal nyttes som friluftsområder. b) Områdene F1, F3, F4, F6 og F7 er badeplasser. All aktivitet i nærliggende sjøområde skal ta hensyn til lek og badeliv. Rekreasjon og trivsel er viktig i et folkehelseperspektiv. Jf. Satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. c) Områdene merket F2 og F4 brukes til fiske fra land. All motorisert ferdsel (både på sjø og land) bør fortrinnsvis holde avstand Byggegrense mot vassdrag (11-11 nr. 4) a) Botnelva 40 Side 95

96 Bestemmelser til sjø og vassdrag forts Bestemmelser For Botnelva (fredet vassdrag) kan det ikke oppføres bygninger nærmere vassdraget enn 100 meter, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig vannstand. b) Jægervassdraget For Jægervassdraget inklusiv Jægervatnet (fredet vassdrag), kan det ikke oppføres bygninger nærmere vassdraget enn 100 meter, med unntak der offentlig veg er lokalisert nærmere. I tillegg opprettholdes tidligere områder for «turisme og reiseliv» som grenser mot Jægervatnet. I disse områdene tillates ikke bebyggelse nærmere enn 20 m fra vannkanten. c) Kvalvikelva For Kvalvikelva (fredet vassdrag) kan det ikke oppføres bygninger nærmere vassdraget enn 100 meter, med unntak der offentlig veg er lokalisert nærmere (vegen til Holmen, nedenfor brua og sør for elva). Retningslinjer Tiltak langs vassdrag som kan medføre nevneverdige ulemper for allmenne interesser må ha tillatelse (konsesjon) etter vannressursloven. I Lyngen kommune finnes 4 vernede vassdrag: Botnelva, Jægervassdraget, Kvalvikelva og Lyngsdalselva. Stedet Jægervatnet er i stor grad lokalisert rundet den korte elva mellom Jægervatnet og sjøen. Pga. sterke landbruksinteresser i nærliggende områder vil det være hensiktsmessig at framtidig bebyggelse konsentreres i tilknytning til dette området. Området ovenfor brua og nord for brua er et viktig område for biologisk mangfold, se pkt. 3.9, side 7. d) Lyngsalselva For Lyngsdalselva (fredet vassdrag) kan det ikke oppføres bygninger nærmere vassdraget enn 100 meter med følgende unntak: I områdene hvor det eksisterer elveforbygninger (ovenfor brua) reduseres byggegrensen til 50 I området sør og nedenfor brua (eksisterende utfylt industriområde) er byggegrensen 15 m, i området nord og nedenfor brua, er byggegrensen 75 meter fra elvekant. e) Øvrige vassdrag. For øvrige vassdrag settes en byggegrense på 50 meter, med unntak der offentlig vei er lokalisert nærmere. Da fungerer vegen som byggegrense mot vassdraget. f) Kantvegetasjon. Langs bredden av alle vassdrag der vegetasjonsbeltet er intakt, skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte (10-15 m) som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr , nr.5 41 Side 96

97 6. Retningslinjer dispensasjonspraksis a) Søknader om boligtomter i LNFR-områder utenfor avsatte områder for spredt boligbygging behandles etter følgende retningslinjer: b) Fordelen ved spredt boligetablering i LNFR-området anses normalt som større enn ulempene, dersom lokaliseringskriteriene nedenfor er hensyntatt. c) Ved fradeling av nye boligeiendommer i LNFR-områdene eller tillegg til eksisterende eiendommer, skal tomtestørrelsen totalt ikke overstige 3 dekar. Avkjørselstillatelse til offentlig vei skal være gitt av tilhørende myndighet. Eksisterende atkomster skal fortrinnsvis benyttes. d) Tomta skal fortrinnsvis ligge inntil eksisterte bebygde boligeiendommer. e) Eksisterende naturlige stier eller gjennomgangsveier skal ikke stenges uten at fullgod erstatning foreligger f) Eksisterende gamle bygninger kan omdisponeres dersom ulemper for næring unngås. g) Dersom søknaden ligger i hensynssoner skal vedkommende myndighet kontaktes før bygging tillates. h) Dispensasjon til fritidsbebyggelse skal normalt ikke gis. Unntak kan være i gamle bygninger som dokumenterer tidligere byggeskikk og levemåte. Det forutsettes at fritidsbebyggelsen ikke kommer i konflikt med beitenæring eller boligbebyggelse. i) Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes, jf. Kulturminneloven 3 og Side 97

98 7. Retningslinjer - krav til nye reguleringsplaner 7.1 Saksgang Retningslinjer Forhåndskonferanse (Pbl 12-3) For alle planforslag skal det gjennomføres en forhåndskonferanse mellom tiltakshaver og kommunens administrasjon. Tiltakshaver får tilbakemelding om forholdet til overordnet planverk og en vurdering av muligheter og utfordringer, deriblant eventuell krav til planprogram/konsekvensutredninger. I Lyngen kommune vil alle forslag til ny arealbruk forelegges en forhåndsvurdering i det faste utvalget for plansaker. Hensikten er at man på et tidlig stadium får signal om tiltaket er i samsvar med politiske ønsker for arealdisponeringen i kommunen. Varsel om oppstart (Pbl 12-8) Tiltakshaver plikter å varsle oppstart av planprosessen etter kravene i Pbl Kunngjøringen gjøres også kjent på kommunens hjemmeside. 1. gangs behandling (Pbl og 12-11) Når planforslaget er utarbeidet i hht. kravene i denne veiledningen og kravene i plan og bygningsloven, vil planforslaget legges fram til 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker. Farevurderingene skal være gjort, og eventuelle geotekniske undersøkelser gjennomført, før planen oversendes kommunen. Dersom det faste utvalget for plansaker ikke finner grunn til å fremme forslaget, skal tiltakshaver underrettes med brev og de rettigheter vedkommende har. Offentlig ettersyn (Pbl ) Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i tråd med kravene i PBL Kunngjøringen gjøres også kjent på kommunens hjemmeside. Merknadsbehandling (2. gangs behandling) Alle innkomne merknader beskrives, vurderes og innstilles med forslag til vedtak. Dette arbeidet gjøres av administrasjonen, dersom ikke annet er bestemt. Det faste utvalget for plansaker gir innstilling til kommunestyret. NB! Dersom innspillene medfører at planforslaget blir vesentlig endret, kan det være behov for å legge forslaget ut på ny høring. Behandling i kommunestyret (Pbl ) Kommunestyret skal fatte vedtak senest 12 uker etter at saken er ferdigbehandlet. Kommunestyret kan sende saken tilbake for ny behandling, eventuelt med retningslinjer. Kunngjøring av vedtak Vedtaket kunngjøres og det gis opplysninger om klageadgang (jf. 1-9). 43 Side 98

99 7.2 Krav til innlevert materiale (plandokumentene) Retningslinjer Ved forhåndsvurdering Materialet til forhåndsvurderingen skal inneholde en tekstdel og en kartdel. Tekstdelen skal angi eksisterende og framtidig arealbruk, kartdelen skal vise planens avgrensning Ved 1. gangs behandling Det stilles vesentlig strengere krav til framstilling av planforslag enn til forhåndsvurderingen (nødvendig med planfaglig kompetanse). Reguleringsplaner skal kun bestå av tre dokumenter, hvorav kun de to første har rettskraft: 1) Kart 2) Bestemmelser 3) Planbeskrivelse Alle utredninger, temakart, illustrasjonsmateriale med mer, som ikke er en del av juridisk bindende kart og bestemmelser, skal innarbeides i planbeskrivelsen Alle plandokumenter skal foreligge på digitalt format. Private planer som fremmes til offentlig ettersyn skal sendes inn i både pdf-format og på redigerbart format. - Plankartet skal utarbeides i SOSI-format. - Øvrig plandokumenter utarbeides i et redigerbart format, fortrinnsvis i word. Ved 2. gangs behandling Ved endring før 2. gangs behandling skal tiltakshaver levere en ny versjon av alle dokumentene og kart i henhold til kravene for leveranse for 1. gangs behandling. 44 Side 99

100 Revisjon av kommuneplanens arealdel MERKNADSBEHANDLING 1. gang Dette dokumentet er ett av 5 dokumenter som omhandler revisjon av kommuneplanens arealdel. Formannskapet, De øvrige dokumenter er planbeskrivelse, planbestemmelser konsekvensutredning merknadsbehandling (2. gang) Side 100

101 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING SKJEMATISK FRAMSTILLING OVER ALLE INNSPILL 1.0 INNSPILL FRA REGIONAL MYNDIGHET ELLER STAT 1.1 Fylkesmannen 1.2 Reindriftsforvaltningen 1.3 NVE 1.4 Troms fylkeskommune 1.5 Sametinget 1.6 Kystverket 1.7 Statens vegvesen 1.8 Tromsø museum 1.9 Direktoratet for mineralforvaltning 1.10 Mattilsynet 2.0 INNSPILL FRA LAG OG FORENINGER 2.1 Furuflaten bygdeutvalg 2.2 Jægervatnet-/Lattervik bygdeutvalg 2.3 Forum for natur og friluftsliv Troms (FNF) 3.0 INNSPILL FRA PRIVATE 3.1 May-Britt Hansen, Nord-Lenangen 3.2 Fred Skogeng, Nord-Lenangen 3.3 Hallvard Sandvik, Nord-Lenangen 3.4 Line Skogeng Hansen, Båtnes 3.5 Roger Hansen, Sør-Lenangen 3.6 Tor Teigen, Lattervik 3.7 Arild Teigen, Lattervik 3.8 Monica og Geir Jegervatn, Jægervatnet 3.9 Tarjei Bakkelund, Jægervatnet 3.10 May-Kjellaug Pettersen, Jægervatnet 3.11 Lasse Håvard Lyngmo, Jægervatnet 3.12 Trond Petter Robertsen, Svensby 3.13 Tommy Fagerborg, Koppangen 3.14 Bjørg Strand, Rottenvik 3.15 Tor Inge Holm, Rottenvik 3.16 Otto Mikalsen, Stigen 3.17 Per Karlsen, Karnes 3.18 Rolf Gemert, Karnes 1 Side 101

102 INNLEDNING Kommuneplanens arealdel ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Fylkesmannen, Troms fylkeskommune og NVE ba om forlenget svarfrist, først til 30.08, siden til Innen fristens utløp var det til sammen kommet inn 37 innsigelser/merknader fra ulike interessenter. Merknadene er framstilt i 4 hovedbolker: Innspill fra offentlige instanser Innspill fra lag og foreninger Innspill fra private Innspill fra formannskapet Offentlige instanser kan gi merknader og/eller innsigelser til planforslaget. Dersom det reises innsigelse kan ikke kommunestyret godkjenne planforslaget. Kommunestyret kan enten ta innsigelsen til følge eller (hvis innspillet synes urimelig) be om at saken bringes inn til mekling hos fylkesmannen. Ved fortsatt uenighet avgjøres saken i departementet. Avgjørelsen i departementet kan ikke påklages. Innsigelser Det er kommet innsigelser både fra fylkesmannen, kystverket, reindriftsforvaltningen, sametinget og NVE. Det er avholdt møter med de to førstnevnte ( og ) for å avklare problemstillingene og for å komme til enighet. Det har vært politisk deltakelse på begge møtene. Det er ikke avholdt møter med de øvrige instansene da innsigelsene omfatter forhold er hensiktsmessig å etterkomme. Merknader Ved behandling av øvrige innspill (merknader) er kommunestyret suveren og fatter endelige avgjørelser. Det er ikke klagerett til kommunestyrets vedtak når planen er godkjent. Saksframstillingen I videre beskrivelse gis en skjematisk oversikt over alle innspill som framkom i den formelle høringsrunden. Det er disse innspillene som skal gis en politisk behandling. Administrasjonen framstiller disse med å angi hovedpunktene i innsigelser/merknader, vurdering og innstilling til politisk vedtak. Innsigelser /merknader er ikke gjengitt i sin helhet. Disse kan fås ved henvendelse til administrasjonen. Innkomne merknader som ikke var lagt ut til offentlig ettersyn 2 Side 102

103 Vi gjør oppmerksom på at en del innspill som var klart i strid med viktige nasjonale interesser og/eller kommunestyrets prinsipielle føringer, var tatt ut før den offentlige høringen. Disse beskrives nærmere i dokumentet Konsekvensutredninger. SKJEMATISK FRAMSTILLING OVER ALLE INNSPILL Nr Merknad fra Melding oppstart Formell høring Behandlingsresultat 1. INNSPILL FRA REGIONAL MYNDIGHET ELLER STAT 1.1 Fylkesmannen Delvis 1.2 Reindriftsforvaltningen Delvis 1.3 NVE Ja 1.4 Troms fylkeskommune / Delvis 1.5 Sametinget Ja 1.6 Kystverket Ja 1.7 Statens vegvesen Ja 1.8 Tromsø museum Ja 1.9 Direktorat for mineralutvinning Ikke mottatt 1.10 Mattilsynet / ja 2. INNSPILL FRA LAG OG FORENINGER 2.1 Furuflaten bygdeutvalg Orientering 2.2 Lattervik- og Jægervatn bygdeutvalg Nei 2.3 Forum for natur og friluftsliv Troms Delvis 2.4 Oksvik bygdeutvalg Ikke mottatt 2.5 Lyngseidet bygdeutvalg Ikke mottatt 2.6 Rottenvik bygdeutvalg Ikke mottatt 2.7 Koppangen bygdeutvalg Ikke mottatt 2.8 Svensby bygdeutvalg Ikke mottatt 2.9 Lenangsøyra bygdeutvalg Ikke mottatt 2.10 Sør-Lenangen bygdeutvalg Ikke mottatt 2.11 Nord-Lenangen bygdeutvalg Ikke mottatt 3. INNSPILL FRA PRIVATE 3.1 May-Britt Hansen, Nord-Lenangen Nei 3.2 Fred Skogeng, Nord-Lenangen Ja 3.3 Hallvard Sandvik, Nord-Lenangen Delvis 3.3 Line Skogeng Hansen, Båtnes Ja 3.4 Roger Hansen, Sør-Lenangen Delvis 3.5 Tor Teigen, Lattervika Ja 3.6 Arild Teigen, Lattervika Nei 3.7 Monica og Geir Jegervatn, Jægervatn Nei 3.8 Tarjei Bakkelund, Jægervatn Nei 3.9 May Kjellaug Pettersen, Jægervatn Delvis 3.10 Lasse Håvard Lyngmo, Jægervatn Delvis 3.12 Trond Petter Robertsen, Svensby Nei 3.13 Tommy Fagerborg, Koppangen Avventes 3.14 Bjørg Strand, Rottenvik Nei 3.15 Tor Inge Holm, Rottenvik Delvis 3.16 Otto Mikalsen, Stigen Ja 3 Side 103

104 3.17 Per Karlsen, Karnes Ja 3.18 Rolf van Gemert, Karnes Delvis Innspill fra formannskapet 4.1 Råstoffutvinning Nordlenangsneset Ja 1. INNSPILL FRA REGIONAL MYNDIGHET ELLER STAT Innspill nr. 1.1 Fylkesmannen Innsigelser til arealbruk a) Feltet T9 (Turisme og fritidsformål) ligger i kjerneområde for landbruk. Jordvern må prioriteres foran andre utbyggingsinteresser og området bør opprettholdes som LNFR-område. Administrasjonens vurderinger: Møte med fylkesmannen : Fylkesmannen savnet en grundigere betraktning om forretningsideen og arealbruk utenom areal til fritidsbebyggelse. Enighet om at kommunen skulle kontakte tiltakshaver for å få belyst forretningsideen nærmere. Møte med tiltakshaver : Tiltakshaver har drøftet konseptet med eieren av naboeiendommen og ønsker å benytte eksisterende atkomstveg/skogsbilveg til Svensby Tursenter BA til øvre del av området. I denne delen ønskes et turistanlegg (inspirert av Lyngen Logde i Kåfjord kommune) med mulighet til overnatting med høy standard, pluss fritidsboliger. I nedre del ønskes det at eksisterende bygninger («Papphuset» og eksisterende fjøs) kan nyttes til utleie/informasjon mm. Disse må ses i sammenheng med Gamslett museum. Vurdering: Lokaliseringen ligger i et kjerneområde for landbruksdrift. Tiltaket vil imidlertid forsterke begynnende senterstruktur i Svensbyområdet, da lokaliseringen ligger som nabo til eksisterende reiselivsbedrift (Svensby Tursenter BA) og fergekaia. Administrasjonen mener lokalsamfunnet blir styrket med annen næringsvirksomhet enn landbruk, men at utbygging utenom landbruksdrift styres/avgrenses til dette området. I et slikt perspektiv vil et lite boligområde og et område for utleiehytter som var planlagt i forrige planperiode, utgå og om mulig styres innenfor nåværende utbyggingsområde. Begge disse lokalitetene var i forrige plan lokalisert på dyrka mark. Administrasjonen finner det mest hensiktsmessig å avveie reiselivsutvikling/landbruk på overordnet nivå og har derfor vist de nye områdene som turisme og fritidsformål. En ytterlig detaljering av formålene (veger, landbruksareal, grøntarealer, fritidsbebyggelse m.m.) må gjøres utføres på reguleringsplannivå. Det gjøres oppmerksom på at formålet som er vist i kommunens arealdel skal være det dominante formålet. Oversendelse til Fylkesmannen: Opplysningen som framkom på møtet med tiltakshaver den og administrasjonens vurdering oversendes innsigelsesmyndigheten (fylkesmannens landbruksavdeling) for kommentarer/drøfting. 4 Side 104

105 Næringsutvikling inngår som satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel og administrasjonen tilrår at innsigelsen ikke etterkommes. Planforslaget skal ut på ny høring med en mere utfyllende konsekvensutredning som gjør beslutningsgrunnlaget (også for fylkesmannen) bedre. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes ikke, da realisering av tiltaket vil føre til arbeidsplasser innen reiseliv, som er en potensiell vekstnæring i Lyngen kommune. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst b) Feltet T5 (turisme og fritidsformål) må tas ut av planen og avsettes til LNFRområde Administrasjonens vurderinger: Området ligger på Nord-Lenangsneset og er planlagt i sammenheng med planleggingen for Arnenga (T4). Kommunen mener signalene fra sektormyndighetene (gjelder også reindrift) var positive ved oppstartmøtet, noe som medførte at det ble igangsatt reguleringsarbeid for området. Administrasjonen mener derfor at innsigelsen ikke skal tas til følge. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å ta kontakt med tiltakshaver før saken bringes inn for høyere beslutningsinstans. Reguleringsplanen som er fremmet av tiltakshaver består bare av fritidsbebyggelse, mens arealplanen viser området avsatt til fritidsbruk og turisme. Administrasjonen tilrår at kommunen bare går i mekling med bakgrunn i arealplanens formål (som er tilknyttet næring). Dersom saken ikke løses ved mekling, tilrår administrasjonen at feltet T5 tas ut av arealdelen, slik at denne saken ikke forsinker endelig godkjenning. Administrasjonen gjør oppmerksom på at også reindriftsmyndighetene har innsigelse til samme område (se pkt. 1.2, side 12). Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes ikke. Det aktuelle området ligger utenfor kjerneområder for landbruk og landbruksmyndighetene varslet ikke om spesielle interesser ved oppstartmøtet for reguleringsarbeidet. I videre planlegging skal det likevel tas hensyn til landbruksinteresser som er framkommet senere (sikre hensiktsmessige passasjer for beitedyr i øvre del av området). VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst 5 Side 105

106 c) Feltet T4 (Turisme og fritidsformål) må tas ut av planen og avsettes til LNFRområde Administrasjonens vurderinger: Området ligger på Nord-Lenangsneset og er planlagt i sammenheng med planleggingen for eiendommen 110/1 (T5). Kommunen mener signalene fra sektormyndighetene (gjelder også reindrift) var positive ved oppstartmøte for reguleringsarbeidet, noe som medførte at det ble leid inn konsulent for å gjennomføre planarbeidet. Kommunen har egengodkjent reguleringsplan og har ikke mottatt innsigelser i forbindelse med denne. I møte med Fylkesmannen den hersket det usikkerhet, men landbruksmyndighetene signaliserte at de ville trekke innsigelsen dersom de var skyld i formelle feil ved saksbehandlingen av reguleringsplanen. Administrasjonen venter på avklaring og tilrår at innsigelsen ikke tas til følge. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes ikke, da planarbeidet anses avklart på reguleringsplannivå. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst d) Feltet T8 (Turisme og fritidsformål) må tas ut av planen og avsettes til LNFRområde Administrasjonens vurderinger: Fylkesmannen mener området er relativt stort for fire utleiehytte og at utbyggingen berører både strandsonen og landbruksinteresser. Administrasjonen mener tiltaket er forenelig med landbruksdrift og påpeker at innspillet om utleiehytter er gjort av grunneier som driver jordbruk. På møtet den ble mulige løsninger diskutert: o En reduksjon av områdets størrelse. o Om formålsbetegnelsen Turisme og friluftsformål skulle endres til LNFRområde med tillatelse til spredt forretningsbebyggelse. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes delvis. Området reduseres i størrelse og antall enheter. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst e) Feltet T11 (Turisme og fritidsformål) må tas ut av planen og settes av til LNFRområde Administrasjonens vurderinger: Området T11 omfatter bare rundt 0,5 da og er vanskelig å lese på papirkart. Fylkesmannen oppfattet at T11 gjaldt et langt større område og hadde dermed gitt uttalelse på områder som ikke var endret fra forrige plan. Dette ble oppklart på møtet den Side 106

107 Administrasjonens innstilling til vedtak: Den reelle arealstørrelsen ble avklart på møtet og innsigelsen etterkommes ikke. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst f) Feltet T14 (turisme og fritidsformål) i Einarvika må tas ut av planen og avsettes til LNFR-område pga. friluftslivsinteresser i området. Småbåthavna SH3 bør flyttes ut i fra samme begrunnelse. Administrasjonens vurderinger: Fylkesmannen viser til at området er avsatt til friluftsområde merket H i planforslaget. Det er imidlertid de østligste områdene av nevnte område som benyttes mest til friluftsliv (strandlinja i selve Einarvika er meget bratt og kan ikke nyttes til turgåing mm.). Småbåthavna anses derfor ikke å være til vesentlig hinder for friluftsinteresser. Dette ble presisert i møtet den og fylkesmannen signaliserte at de nye opplysningene ville bidra til at innsigelsen ble trukket. Utleiehyttene kan imidlertid virke mere «privatiserende» og muligens begrense allmenn bruk Administrasjonen opplyste om møte med grunneier hvor grunneier kunne tenke seg å ta ut utleiehyttene, men ønsket 2 fritidshytter lengre opp på eiendommen. Noe betenkt til fritidsbebyggelsen, uten klar konklusjon fra fylkesmannen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes delvis. Utleiehyttene utgår, mens småbåthavna opprettholdes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst g) Feltet T15 (turisme og fritidsformål) er avmerket på Ørnes, men omtalt som Furuflaten. Administrasjonens vurderinger: Området T15 ligger på Ørnes og ble nærmere drøftet på møtet Det ønskes utvidelse i østlig retning for å oppnå bedre forhold for båtbruk (større dybde nært land). Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen er oppklart og utvidelse aksepteres. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. h) Feltet T16 (turisme og fritidsformål) ligger i Furuflaten, men ikke omtalt i konsekvensutredningen. Administrasjonens vurderinger: 7 Side 107

108 Saken ble nærmere drøftet på møtet og skal omtales nærmere i konsekvensvurderingen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Innsigelser til bestemmelser: i) Det må tydeliggjøres og utarbeides en oversikt over areal og bestemmelser som skal videreføres i den nye planen. Administrasjonens vurderinger: Fylkesmannen mener at forholdet mellom forrige plan og nåværende forslag må tydeliggjøres. I beskrivelsen framgår det imidlertid at det bare er de nye områdene (som er kodet på plankartet) som skal behandles. Områdene vist i forrige plan og bestemmelsene til disse skal videreføres. Administrasjonen vil imidlertid ta merknaden til følge og vil tydeliggjøre beskrivelse og bestemmelser. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. Jfr. revidert planbeskrivelse og planbestemmelser. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. j) Det må stilles plankrav for områdene B9 og B10 (Boligområder) på linje med de øvrige områdene (4.1.1 b og c). Administrasjonens vurderinger: Plan- og bygningsloven forutsetter at alle bygningsområder i arealplanen skal følges opp med reguleringsplaner. B9 ligger på Ørnes og er i stor grad utbygd. Reguleringsplanprosesser er tidskrevende for både kommunen og øvrig offentlig sektor og bør ikke utarbeides utover det som er nødvendig. Kommunen signaliserte dette på møtet og fylkesmannen hadde forståelse for synspunktet, men måtte se nærmere på de formelle sidene. Området B10 er et lite område i Furuflaten som ikke er utbygd og her vil kommunen etterkomme fylkesmannens innspill om plankrav. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen til boligområdet B9 etterkommes ikke. Innsigelsen til boligområdet B10 etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 8 Side 108

109 k) Det må tydeliggjøres hvilke områder som inngår i kategorien «eksisterende bebyggelse» og hvilke områder som inngår under denne bestemmelsen (4.1.1d og 4.1.4a). Det må tydeliggjøres hvilke områder som inngår i kategorien «eksisterende bebyggelse» og skal unntas fra plankravet (4.1.6c). Administrasjonens vurderinger: Innspillet henger sammen med første kulepunkt til innsigelser til bestemmelser, hvor det ønskes større tydeliggjøring mellom gammel og ny plan. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. Jfr. revidert planbeskrivelse og planbestemmelser. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. l) Det må stilles plankrav for områdene T3, T7 og T12 (turisme og fritidsformål) på linje med tilsvarende anlegg i kommuneplanen (4.1.4b). Administrasjonens vurderinger: Plan- og bygningsloven forutsetter at alle bygningsområder i arealplanen skal følges opp med reguleringsplaner, men områdene er i stor grad i stor grad utbygd. Området T3 ligger i Nord- Lenangen, T7 på Lenangsøyra og T12 i Rottenvik. Felles for alle områdene er at de er små i størrelse og i stor grad utbygd. Reguleringsplanprosesser er tidskrevende og ressursene som nedlegges er for stor i forhold til nytteverdien (jfr. også begrunnelse vedr. B9). Administrasjonen mener eventuelle nye bygninger i nevnte områder, bør styres gjennom planbestemmelsene i arealdelen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen om plankrav for T3, T7 og T12 (turisme og fritidsformål) etterkommes ikke, da ressursbruk ikke står i forhold til nytteverdi av reguleringsplanene. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. m) Det må angis hvilke næringsområder som går inn i denne bestemmelsen. Det forutsettes at vilkåret gjelder både for eksisterende og planlagte områder (4.1.6a). Administrasjonens vurderinger: Vilkåret gjelder både eksisterende og planlagte områder, men vil tydeliggjøres gjennom kartverk og reviderte planbestemmelser. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. Jfr. reviderte kartverk og planbestemmelser. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst 9 Side 109

110 n) Det kan ikke stå som en generell bestemmelse for landbruksbygg at det tillates bruksendring av eksisterende bygg til andre formål (4.5.1a) Administrasjonens vurderinger: I henhold til veileder landbruk Pluss kan bestemmelsen benyttes. Innsigelse dreier seg om at den er utformet som en generell bestemmelse (må være spesifikk, knyttet til kart og/eller bestemmelse). Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. o) Det må utarbeides lokaliseringskriterier for samtlige av de foreslåtte områdene for spredt boligbygging i LNFR-sonene. ( ). Det må utarbeides lokaliseringskriterier for samtlige av de foreslåtte områdene for spredt fritidsbebyggelse i LNFR-sonene. ( ). Administrasjonens vurderinger: Områdene som er avmerket til spredt boligbygging er i hovedsak små arealer tilknyttet eksisterende bebyggelse, hvor lokalisering er forsøkt ivaretatt med teksting i bestemmelsene. Punktmarkering er naturligvis mere presist, men i mange av områdene er utbygging gitt (plass til 1 og 2 enheter). Områdene som er avmerket til spredt fritidsbebyggelse er lokalisert etter samme prinsipp som for spredt boligbygging. Administrasjonen tilrår at enhetene markeres som punkter på plankartet når antallet er større enn 3. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsene imøtekommes delvis. Når antallet er større enn 3, vil lokalisering markeres som punkter på plankartet. Når antallet enheter er under 3, vil lokaliseringskriteriene bare tekstes i bestemmelsene. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. p) Mangelfull ivaretakelse av forhold som har vesentlig betydning for samfunnssikkerheten. Konsekvensvurderingen må gi et korrekt bilde på utfordringene ved alle utbyggingsformål i hele kommune og på alle plannivå. Avbøtende tiltak må være utredet i planbeskrivelse og i bestemmelser før en plan legges ut til offentlig ettersyn og ikke i samband med søknad om utbyggingen. Administrasjonens vurderinger: Administrasjonen mener deler av innsigelsen må løses på andre plannivåer. Kommunen har drøftet innsigelsen både i møte den og Side 110

111 Faresonene for skred er på nåværende forslag avgrenset til byggeområder og spredt bebyggelse. Fylkesmannen mener at fareområdene også må vises i andre områder (LNFRområder). I tillegg ønskes at det gis bestemmelser/retningslinjer i arealplanen som sikrer hensyn til risiko- og sårbarhet ved utarbeidelser av kommunedelplaner og reguleringsplaner. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen tas delvis til følge. Følgende forhold innarbeides: - Faresonene for skred skal omfatte både byggeområder og alle LNF-områder. - Utforme bestemmelser/retningslinjer i arealplan som sikrer hensyn til risiko og sårbarhet ved utarbeidelser av kommunedelplaner og reguleringsplaner. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. q) Utbyggingsområdene må vurderes i henhold til Naturmangfoldlovens bestemmelser. Vurdering etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper er mangelfull. Administrasjonens vurderinger: Alle byggeområder og områder for spredt utbygging er lokalisert utenfor verneområder og områder for biologisk mangfold. Administrasjonen registrerer at dette ikke anses som tilstrekkelig og vil derfor vurdere hvert enkelt område etter naturmangfoldslovens miljørettslige prinsipper. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknader til arealbruk: r) I senere revisjoner må kommunen utarbeide mer utfyllende konsekvensutredninger som viser hvilke vurderinger som er gjort for ulike fagområder. Utredningene må vise hva som er gjort som grunnlag for konklusjonen om formål og bestemmelser. Administrasjonens vurderinger: Administrasjonen mener det er forholdsvis vanskelig å avgjøre «passende» detaljeringsnivå for konsekvensutredninger i arealdelen. En tydeligere beskrivelse av grunnlaget for formål og bestemmelser er imidlertid mulig å imøtekomme. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis i nåværende planbeskrivelse (konsekvensutredningen bearbeides og lages som eget vedlegg til planbeskrivelsen). 11 Side 111

112 s) Feltene B3, B6 og B7 (boligområder) omfatter interesse for landbruksnæring og miljø og disse hensynene må vektlegges når områder reguleres. Administrasjonens vurderinger: Merknaden omfatter hensyn som må tas på neste plannivå og bør framgå i planbestemmelser/retningslinjer i arealdelen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes, se planbestemmelser. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. t) Motorcrossbane (M1) omfatter dyrkbar skogsmark og myrmark. Det kan bli aktuelt å stille vilkår for å regulere aktiviteten i forhold til landbruksdrift (begrensning i kjøretider mm). Administrasjonens vurderinger: Motorcrossbanen er lokalisert i et viktig område for beitedyr og administrasjonen har forståelse for merknaden (dette framgår for øvrig i nåværende planbeskrivelse). Det gjøres oppmerksom på at reindriftsforvaltningen har innsigelse til lokaliseringen av motorcrossbanen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. u) Ønsker en vurdering av alternativ lokalisering av småbåthavna SH3 (Einarvika) pga. friluftsinteresser i området. Administrasjonens vurderinger: Innspillet er vurdert tidligere (se pkt. 1.6). Det er ikke gode alternative lokaliseringssteder i området og planlagte småbåthavn er ikke til vesentlig hinder for friluftsinteresser. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknader til bestemmelser: v) Fylkesmannen slutter seg i det vesentligste til forslag til bestemmelser, men ønsker et drøftingsmøte for å justere bestemmelsene til felles enighet. Administrasjonens vurderinger: 12 Side 112

113 Drøftingsmøte synes hensiktsmessig. Det vil være en fordel at både administrativ og politisk toppledelse deltar på møtet, da førstehåndskjennskap til ulike interessefelter er viktig å kjenne til når planforslaget senere skal godkjennes. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Møtet ble avholdt VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Tillegg: I møtet presiserte fylkesmannen at de nye faktorene med Koppangsbreen (Jøkulhlaup) gjorde at arealdisponeringen i Koppangen måtte vurderes på nytt. Se NVE sin merknad side 20 og Tommy Fagerborg sitt innspill side 37). Administrasjonen i kommunen vil følge opp dette opp i videre planarbeid. 13 Side 113

114 Innspill nr. 1.2 Reindriftsforvaltningen Innsigelser til arealbruk a) Områdestyret vil opprettholde innsigelse som ble gitt i forbindelse med reguleringsplanen for eiendommen 110/1 i Nord-Lenangen. Markert i arealplanen med kode «T4». Administrasjonens vurdering: Kommunen mener signalene fra reindrifta var positive ved oppstartmøte for reguleringsarbeidet, noe som medførte at tiltakshaver leide inn konsulent for å gjennomføre planarbeidet. Kommunen mener at reindrifta ved oppstart til planarbeidet «ga opp» Nordlenangsneset (Arnenga var allerede godkjent i arealdelen) og ga tydelige signaler om at de indre områdene var de viktigste, dvs. områdene sør for fylkesvegen som krysser eidet. Saken ble drøftet i møte med reindriftsforvaltningen den Områdestyrets leder ønsker å stå på innsigelsen. Han mener at når nydyrkingsfeltet på Åsland ble godtatt var det en forhandling der man skulle være mer restriktiv i andre områder. Kommunen mener det kan være hensiktsmessig å bringe saken inn for avgjørelse på høyere beslutningsinstans (mekling hos fylkesmannen og avgjørelse i departementet) og tilrår at innsigelsen ikke tas til følge. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å ta kontakt med tiltakshaver før saken bringes videre. Reguleringsplanen som er fremmet av tiltakshaver består bare av fritidsbebyggelse, mens arealplanen viser område for fritidsbruk og turisme. Administrasjonen tilrår at kommunen bare går i mekling med bakgrunn i arealplanens formål (som er tilknyttet næring). Dersom saken videreføres og det ikke oppnås enighet ved mekling, tilrår administrasjonen at feltet T4 tas ut av arealdelen, slik at denne saken ikke forsinker endelig godkjenning (se også innsigelse fra fylkesmannen for samme område, side 5). Administrasjonens innstilling til vedtak: 1. Kommunen tar kontakt med tiltakshaver og redegjør for kommunens syn på saken. 2. Innsigelsen etterkommes ikke, dersom tiltakshaver ønsker at området avsettes i tråd med arealplanen ( Fritids- og turistformål). VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. b) Områdestyret vil opprettholde innsigelse som ble gitt i forbindelse med reguleringsplanen for Kirkhammern hyttegrend i Fastdalen. Administrasjonens vurdering: Saken ble drøftet i møte med reindriftsforvaltningen den Administrasjonen mener at reindrifta ikke hadde rett til å fremme innsigelsen til reguleringsplanen, da området var vist i forrige arealdel uten innvendinger fra reindrifta. 14 Side 114

115 Reindriftsforvaltningen mener saksprosessen var feil og at den gamle plan og bygningsloven ga mulighet til å reise innsigelse. Både reindriftsforvaltningen og kommunen mener det kan være hensiktsmessig å bringe saken inn for avgjørelse på høyere beslutningsinstans (mekling hos fylkesmannen og avgjørelse i departementet). Det ble signalisert mulighet til å bli enige dersom bebyggelsen ble flyttet nedenfor kraftlinja. En slik løsning vil redusere hyttefeltet betraktelig og kan ikke imøtekommes før saken er drøftet med tiltakshaver. Hyttebygging er ikke en viktig samfunnssak og dersom grunneier aksepterer reduksjonen, tilrår administrasjonen at planområdet reduseres. Saken er imidlertid prinsipielt viktig og dersom grunneier ikke aksepterer reduksjon, tilrår administrasjonen at saken løses på høyere beslutningsnivå. Dersom saken videreføres og det ikke oppnås enighet ved mekling, tilrår administrasjonen at hyttefeltet tas av arealdelen, slik at denne saken ikke forsinker endelig godkjenning av arealdelen. Administrasjonens innstilling til vedtak: VEDTAK: 1. Kommunen tar kontakt med tiltakshaver og avklarer forslaget om mulig reduksjon av hyttefeltet. 2. Innsigelsen etterkommes ikke, dersom tiltakshaver ikke godtar reduksjonen. Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. c) Motorcrossbane (M1) i Nordlenangen berører vårbeiteområder og kalvingsland og må tas ut av planen. Administrasjonens vurdering: Det er stor interesse for å etablere motorcrossbane lokalt. På møtet påpekte reindrifta at støyen også influerer på omkringliggende områder og at nåværende lokalisering ikke er mulig å imøtekomme. Reindrifta vil opprettholde innsigelsen. Lokalisering ved idrettsplassen vil kunne imøtekommes. Det samme gjelder området nord på Nord-Lenangsneset. Administrasjonen tilrår at motorcrossbanen tas ut av planforslaget og alternativ lokalisering vurderes. Det gjøres oppmerksom på at også støyforhold må utredes og vil være styrende for mulig lokalisering. Det gjøres også oppmerksom på at fylkesmannen har merknad til tiltaket, se side 11. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. Alternativ lokalisering vurderes. Forslag fra Fred Skogeng i formannskapsmøte : Innsigelsen imøtekommes ikke. 15 Side 115

116 VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Fred Skogeng. Vedtatt med 4 mot 3 stemmer. d) Torvtak i Nord-Lenangen (R2) i Nordlenangen berører vårbeiteområder og kalvingsland og må tas ut av planen. Administrasjonens vurdering: Reindriftsforvaltningen er skeptisk til tiltaket, da erfaringer fra andre steder viser at torvuttak er veldig arealkrevende med intensiv aktivitet. Området er vårbeiteland og i tillegg vil tiltaket innsnevre atkomsten til Nord-Lenangsneset. På møtet signaliserte områdestyrelederen at innsigelsen ville opprettholdes, men uten motorcrossbanen (M1), kan torvtaket (R2) vurderes godtatt i styret. Reindriftsfaglig konsekvensutredning og trinnvis utbygging vil bli påkrevd. Kommunen påpekte at tilrettelegging for næringsutvikling er viktig for kommunen og at hensynet til reindrifta er ivaretatt med å legge nye tiltak nært veg og til eksisterende bebyggelse. Kommunen mener R2 ligger i et berørt område og må ses i sammenheng med boligområdet Innereidet og kirkegård. Kommunen er enig i å legge opp til en trinnvis utbygging, hvor man gjennom planbestemmelser sikrer at første byggetrinn er utbygd, før neste trinn utbygges. På denne måten kan virkninger av tiltaket vurderes før eventuell videre utbygging tillates. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen endres i henhold til enighet på møtet. Råstoffuttaket tillates og motorcrossbane utgår (se forrige punkt). Det lages rekkefølgebestemmelser for uttaket. Hvordan gjør vi dette? e) Området for Fritids- og turisme (T6) ved Båtnes ligger i vårbeiteområder og må reduseres i omfang. Området bør ikke strekke seg lengre øst (oppover) enn til kanten av fotballbanen. Helst bør området lokaliseres nedenfor fylkesvegen. Administrasjonens vurdering: Området er forholdsvis stort (ca. 60 da) og en utbygging av reiselivsanlegg kan iverksettes på et noe mindre område. Administrasjonen tilrår at innsigelsen etterkommes og at reiselivsområdet avgrenses mellom strandlinje og øvre kant av fotballbanen (dette utgjør rundt 27 da). Eventuell utvidelse kan vurderes når området er utbygd og det foreligger erfaringer fra virkninger av tiltaket. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 16 Side 116

117 f) Området for Fritids- og turisme (T9) på Svensby, berører oppsamlingsplass for rein. Det forutsettes at området avgrenses på en slik måte at det ikke blir til hinder for reindrifta. Administrasjonens vurdering: En avgrensning utenover det som er avsatt på plankartet må vurderes nærmere på neste plannivå (ved utarbeidelse av reguleringsplan). Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes og vurderes nærmere på neste plannivå. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. g) Området for steinuttak (R3) sperrer delvis flyttleie. Flytteleia er allerede karakterisert som en trang flaskehals på grunn av topografien i området. Området bør tas ut av planen, eller at den østre delen reduseres i omfang slik at den ikke stenger flytteleia. Administrasjonens vurdering: Området ligger i Tyttebærvika som er i god avstand til eksisterende bebyggelse. Området er godt egnet til steinproduksjon og steinsorten (gabbro) er godt egnet til flere byggeformål. Kommunen har forståelse for at flytteleia ligger i et problematisk område og at trekkleien ikke må forringes. Administrasjonen tilrår at området for råstoffutvinning nærmest flytteleia utgår og at framtidig uttak lokaliseres i sørøstlig rening (mot Lyngseidet). Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes ved at framtidig uttak lokaliseres mer i sørlig retning (bort fra flytteleia). VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. h) Det må videre settes vilkår for tillatelsen, der grunneier holder god dialog med reinbeitedistriktet, stopper anleggsvirksomhet når reindrifta bruker flytteleia og sikrer tiltaket med nødvendige gjerdeanlegg. Administrasjonens vurdering: Administrasjonen er enig i at en god dialog mellom tiltakshaver og reindriftsutøverne er avgjørende når ulike interessefelter ligger i det samme området. Kommunens muligheter til å hjemle nevnte vilkår gjennom plan- og bygningsloven (reguleringsbestemmelser) er imidlertid begrenset. De fleste nødvendige vilkår må løses gjennom privatrettslige avtaler. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes delvis. Administrasjonen vurderer hva som kan hjemles i reguleringsbestemmelsene. VEDTAK: 17 Side 117

118 Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst i) Parkeringsplassen (P9) i Tyttebærvika ligger nært opp til flytteleie og må tas ut av planen. Det er hensiktsmessig å se R3 og T9 i sammenheng og områdestyret ønsker nærmere dialog for å finne en akseptabel løsning for reindriften. Administrasjonens vurdering: Tyttebærdalen i øst og Fastdalen i vest danner til sammen den laveste passasjen gjennom Lyngsalpene og er derfor mye brukt som turområde. Parkeringsplass i begge endene synes derfor hensiktsmessig. Reindriftsforvaltningen mener parkeringsplassen vil styre mere trafikk i et område som allerede i dag er en flaskehals. De ønsker primært at tilrettelegging for turgåere skjer fra Fastdalen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen imøtekommes delvis. Parkeringsplassen P19 tas ut av arealplanen, men ny lokalisering vurderes nærmere ved utarbeidelse av reguleringsplan for hele området. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. j) Feltene for spredt fritidsbebyggelse LH5, -6, -7, -8, -9 og -14 vil innskrenke vårbeiteområder og trekkleier og stenge reindriftas bruk av Nord-Lenangsneset. Områdene må tas ut av planen. Området LH5: Administrasjonens vurdering: LH5 inngår i en samlet vurdering for fritidsbebyggelse i et eksisterende område for hyttebygging nord for Eidstranda. I forarbeidet til planen ble det gitt signal fra reindrifta om at 10 hytter var aktuelt i området. LH 5, LH4 og LH3 inngår i en samlet vurdering og utgjør til sammen 10 hytter. Kommunen er derfor overrasket over at det reises innsigelse. Saken ble drøftet i møte med reindriftsforvaltningen den Kommunen foreslo å innskrenke arealet, men at antall hytter ble opprettholdt (4 enheter). Områdestyreren stilte seg positivt til å frafalle innsigelsen dersom områdets størrelse innskrenkes mot vest. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen endres i henhold til enighet på møtet. Antallet hytter opprettholdes, men områdets østlige grense flyttes lengre mot vest. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Området LH6: Administrasjonens vurdering: LH6 ligger ovenfor eksisterende bebyggelse på Båtnes i Nord-Lenangen. Reindrifta ønsker at planlagte hytteområde flyttes nedenfor utmarksgjerdet. Områdene nedenfor utmarkgjerdet består av dyrka mark og fritidsbebyggelse i dette området er dermed ugunstig. 18 Side 118

119 Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Dette innebærer at lokalisering av fritidsboliger utgår. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Området LH7: Administrasjonens vurdering: LH7 er tilknyttet veien mellom Lenangsøyra og Ravika. Området ligger øst for eksisterende område for fritidsbebyggelse. Saken ble drøftet i møte med reindriftsforvaltningen den Reindrifta mener passasjen for beitedyr i dette området allerede er begrenset og opprettholder innsigelsen. mellom idrettsplassen og eksisterende hyttefelt) mellom ovenfor eksisterende bebyggelse på Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Feltet LH7 tas ut av planen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Området LH8: Administrasjonens vurdering: Området LH8 ligger ved sjøen sør for Ravika, hvor det søkes om 4 fritidshus. Saken ble drøftet i møte med reindriftsforvaltningen den Kommunen har forståelse for at fjellområder og åsdragene er viktige for beitedyr, men viste til prinsippene som var viktig for å ivareta reindriftshensyn (at utbygging ble lokalisert nært sjøen og eksisterende fritidsbebyggelse). Områdestyreren poengterte at området var et begrenset vårbeiteland, men kunne frafalle innsigelsen dersom områdets størrelse ble halvert. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen endres i henhold til enighet på møtet. Området LH8 godkjennes, men halveres i størrelse. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Området LH9: Administrasjonens vurdering: Området LH9 ligger ved sjøen nord for Lattervika og har mange likhetstrekk med området LH8. Området ligger inntil et eksisterende område for fritidsbebyggelse og det er søkt om 2 fritidsboliger. Saken ble drøftet i møte med reindriftsforvaltningen med samme argumentasjonen som i forrige sak. Områdestyreren mente innsigelsen kunne frafalle dersom hytteområdet ikke ble ytterlig utbygd. 19 Side 119

120 Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen endres i henhold til enighet på møtet. Området LH9 godkjennes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Området LH6: Administrasjonens vurdering: LH6 ligger ovenfor eksisterende bebyggelse på Båtnes i Nord-Lenangen. Reindrifta ønsker at planlagte hytteområde flyttes nedenfor utmarksgjerdet. Områdene nedenfor utmarkgjerdet består av dyrka mark og fritidsbebyggelse i dette området er dermed ugunstig. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. Dette innebærer at lokalisering av fritidsboliger utgår. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Området LH14 Administrasjonens vurdering: LH14 ligger vest i Oladalen ovenfor eksisterende bebyggelse. Reindrifta fremmet innsigelse til lokaliseringen, men gikk bort fra innsigelsen etter nærmere drøfting i møte den Den spredte hyttebebyggelsen er som helhet trukket lengre ned mot vegen (strandlinja i nåværende forslag enn i forrige forslag (gjeldende områdene på strekningen mellom Årøybukt- Seljevika) Administrasjonens innstilling til vedtak : Innsigelsen etterkommes ikke. Den samlede konsekvensen for reindrifta er akseptabel når man ser samlet på hyttebyggingen i hele området. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknader k) Reintallet som beskrevet i planbeskrivelsen er ikke i samsvar med det øvre reintall fastsatt av reindriftsforvaltningen. Det samme gjelder beitetider. Administrasjonens vurdering: Reintall og beitetider som er beskrevet i planbeskrivelsen er hentet fra tilgjengelige datakilder. Det opplyses at Rendalen reinbeitedistrikt har et godkjent reintall på 900 dyr, men Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt har et samlet reintall på 2300 dyr (sistnevnte er fordelt 20 Side 120

121 på 4 kommuner). Beitetider for de to distriktene er fra 1. april til 31. desember. Administrasjonen vil innarbeide de riktige opplysningene i planbeskrivelsen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. l) Reindrifta må kunne drives som tidligere i hensynssonene som er avmerket på plankartet. Administrasjonens vurdering: Hensynssoner omfatter verneområder, drikkevannskilder, snøskred, landbruk, reindrift, naturmangfold med mer og bestemmelsene tilknyttet disse må følges av alle. Bestemmelsene påvirker imidlertid ikke reindrift spesielt. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. m) Flytteleier og oppsamlingsplasser opptegnet på plankartet er ikke i samsvar med de traseer som er tegnet opp av Rendalen beitedistrikt Hensynssonene i kommuneplanen må justeres slik at de er bedre samsvarer med de faktiske flytteleier og oppsamlingsplasser. Administrasjonens vurdering: Saken ble drøftet med reindriftsforvaltningen på møte Flytteleier og hensynssoner av 2011 er ikke behandlet av Lyngen kommune. Reindriftskontoret opplyser at disse ikke er juridisk bindende og heller ikke sendt ut på høring. Selv om endringene er forholdsvis små, burde de behandles av kommunen da de legger føringer for annen arealbruk. I dette tilfellet medfører endringene ikke til vesentlige problemer for arealbruken og administrasjonen tilrår at det tas hensyn til flytteleier/oppsamlingsområder av 2011 og disse vises som hensynssoner på plankartet (innebærer ikke forbud, men at det tas hensyn). Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. n) Flytteleier og oppsamlingsplasser i området Kvalvikfjellet Pollneset må også avsettes på plankartet. Det anmodes at kommunen og Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt går i dialog for å finne en best mulig løsning. 21 Side 121

122 Administrasjonens vurdering: Saken ble drøftet i møte med reindriftsforvaltningen den Ved utarbeidelsen av arealplanen i 2005, orienterte reindriftskontoret om at disse flytteleiene hadde liten aktualitet (områdene ble brukt i noen få år for ca. 40 år siden). Administrasjonen er derfor overrasket over innspillet, særlig fordi formannen i Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt (Turi) i møte har uttrykt ønske at framtidig flytting skal skje fra Eidebakken. Med en slik tilrettelegging, vil flyttelei innover bygda kunne utgå. Områdestyreleder orienterte om at flytting eller endring av flyttelei krevde søknad til departementet. Derfor gjelder fortsatt oppsamlingsplass og flyttlei på Polleidet. Han mente imidlertid at dersom kommunen satte av område på Eidebakken, så vil dette spille inn på vurdering av flyttlei. Kommunen er villig til imøtekomme reindriftsnæring og ber om uttalelse om hvilke flyttelei er mest hensiktsmessig. Dersom Eidebakken velges forutsetter kommunen at tidligere inntegnet flyttelei Lyngseidet Pollneset ut av planen. I motsatt fall, bør flytteleia til Eidebakken utgå. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden tas delvis til følge. Kommunen sjekker med begge reinbeitedistriktene om hvilke flyttelei som ønskes. 22 Side 122

123 Innspill nr. 1.3 NVE Innsigelser: a) Oppskyllingshøyde fra NGI rapport datert skal inntegnes på plankartet og området nedenfor skal avsettes til hensynssone med planbestemmelser Administrasjonens vurdering: Etter at planen ble sendt ut på høring er gjort en ny beregning av oppskyllingshøyde fra et mulig steinskred (Nordnes). Det tilrås at området avsettes til hensynssone på plankart med bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. Se revidert kart og bestemmelser til planen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. b) Området som er skred og flomutsatt i Koppangen (Jøkulhlaup) skal avsettes som hensynssone med bestemmelser om byggeforbud. Administrasjonens vurdering: Etter at planen ble sendt ut på høring er det oppstått flomfare i Koppangen pga. spesielle forhold ved tining av Koppangsbreen (Jøkulhlaup). Det tilrås at området avsettes til hensynssone på plankart med bestemmelser som angir byggeforbud inntil det er realistisk å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved hjelp av sikringstiltak. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsen etterkommes. Se kart og bestemmelser til planen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknader: c) Planbestemmelser i pkt. 2.3b og c som ligger under hensynssoner bør flyttes til generelle bestemmelser. Administrasjonens vurdering: En slik flytting av bestemmelsen vil medføre at fare for kvikkleireskred vil bli vurdert for hele kommunen og ikke bare for områder som er vist under hensynssoner. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Se bestemmelser til planen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 23 Side 123

124 d) Det må presiseres i planbestemmelser at farevurderinger skal være utført før reguleringsplaner sendes på høring. Det bør også framgå av bestemmelsene at reguleringsplaner og byggetiltak skal dokumentere tilstrekkelig sikkerhet på nivå med kravene i TEK og 7-3 både for utbygging og i LNF(R)-områder. Administrasjonens vurdering: Bestemmelsen er en henvisning til hensyn som må tas på neste plannivå. Siste setning innebærer at det må foretas en geoteknisk vurdering før reguleringsplaner eller enkeltsaker godkjennes. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Se planbestemmelser. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. e) Også ved andre typer terrenginngrep må det vises aktsomhet i forhold til mulig skredfare og fare for kvikkleireskred. Dette bør omtales tydeligere i plandokumentet og ivaretas i planbestemmelsene eller retningslinjene. Administrasjonens vurdering: Merknaden omfatter en tydeliggjøring og tilrås imøtekommet. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Se planbestemmelser og retningslinjer til planen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. f) Fare for flom og sørpeskred må vurderes for eventuelle tiltak langs vassdraget. Dette bør nevnes i retningslinjene og det bør vises til NVEs faktaark 2-13 som grunnlag for utredning/vurdering av flomrelaterte skred. Administrasjonens vurdering: I utgangspunktet dekkes nevnte hensyn av byggegrensene mot vassdrag. Merknaden omfatter en tydeliggjøring i retningslinjene og tilrås imøtekommet. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Se retningslinjer. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. g) For gamle reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde bør det stå i bestemmelsene at det skal foreligge en risiko og sårbarhetsvurdering av eventuelle risikoforhold. Administrasjonens vurdering: 24 Side 124

125 I tidligere vedtatte reguleringsplaner var det ikke samme krav til sikkerhetsvurderinger som i dag. Dersom planen ikke er utbygd er det hensiktsmessig å innføre dagens krav til sikkerhet og foreta ROS-analyse. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Se bestemmelser til planen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 25 Side 125

126 Innspill nr. 1.4 Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune, planavdelingen Troms fylkeskommune v/planavdelingen har ingen merknader til planforslaget. Administrasjonens vurdering: Tatt til orientering. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst Troms fylkeskommune, næringsavdelingen Troms fylkeskommune v/næringsavdelingen har ingen merknader til planforslaget, da det vises til at sjødelen av planen inngår i planer som utarbeides i samarbeid med nabokommuner. Administrasjonens vurdering: Tatt til orientering. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst Troms fylkeskommune, kulturetaten Kulturetaten fremmer ikke innsigelser til planforslaget. De mener det er en utfordring å framstille kulturminneinteressene i en oversiktsplan og har følgende merknader: Merknader: a) Avgrense områder som inneholder flere viktige kulturminner og kulturmiljøer og avsette en buffersone rundt disse. Administrasjonens vurdering: Administrasjonen tolker dette som områder hvor mange kulturminner er samlet på avgrensede områder og som i databasen Askeladden er vist med stiplet avgrensning. Buffersone rundt disse kan muligens illustreres med hensynssone. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes på en hensiktsmessig måte (på kart, i retningslinjer og/eller i bestemmelser, samt i konsekvensutredningen). VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 26 Side 126

127 b) Samtlige lokaliteter som er tilgjengelig i databasen Askeladden må framgå i det digitale plankartet og avsettes som hensynssone (SOSI-kode 730) m/følgende bestemmelse: Automatisk fredet kulturminne etter Kulturminneloven 4. Administrasjonens vurdering: Alle områder som skal utbygges (både byggeområder og områder for spredt utbygging) er lokalisert utenom vernelokaliteter avmerket i databasen Askeladden. Unntakene er tettstedet Lyngseidet, som skal vurderes grundigere på reguleringsplannivå. Administrasjonen tilrår likevel at merknaden tas til følge, da innspillet har opplysningsverdi. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. c) Rune-R bør avmerkes på det trykte kartet eller henvises til eget temakart (sistnevnte tekstes på plankartet). Administrasjonens vurdering: Rune-R markerer kulturminne, men er plasskrevende på kartverk i denne målestokken (kart som trykkes i papirformat). Markeringen har opplysningsverdi og prøves etterkommet. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes på hensiktsmessig måte. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. d) Alle tiltak uten plankrav må oversendes Kulturminnemyndighetene på høring. Administrasjonens vurdering: Merknaden kan innarbeides i planbestemmelsene. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. e) I planen må det framkomme at arealbruken ikke er endelig avklart mht Lov om kulturminner av Administrasjonens vurdering: Merknaden kan innarbeides på en hensiktsmessig måte (i planbeskrivelse, planbestemmelser eller i retningslinjer). Administrasjonens innstilling til vedtak: 27 Side 127

128 Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. f) Elvevoll er definert som verdifull kulturlandskap i planbestemmelser og retningslinjer, men framgår ikke av plankartet. Administrasjonens vurdering: Kulturlandskapet er tegnet på plankartet, men er muligens så liten i omfang at dette er vanskelig å lese på papirutgaven. Det tilrås at det gis nærmere opplysninger om dette i planbeskrivelsen eller i retningslinjene. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. g) Det burde vært flere hensynssoner som dokumenterer tidligere levemåte og byggeskikk. Administrasjonens vurdering: Merknaden har et viktig poeng med hensyn til identitet og historie, men krever en del utredningsarbeid for å lokalisere/kvalitetssikre disse bygningsmiljøene. Administrasjonen tilrår at hensynet til tidligere levemåte og byggeskikk sikres i planbeskrivelse, reguleringsbestemmelsene og retningslinjer inntil nærmere utredningsarbeid er utført. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. h) Landskapshensyn er et aktuelt tema innenfor alle arealformål. Håndtering av landskap i reguleringsplan bør ha utgangspunkt i retningslinjer i arealplanen. Administrasjonens vurdering: Hensyn til landskap framgår av planbeskrivelsen, men kan også følges opp i retningslinjene til planen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes på en hensiktsmessig måte. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. i) Verdifulle landskap utenom verneområdene bør synliggjøres og avsettes som hensynssone c). Analysen utført av Miljøfaglig Utredning AS bør framgå av plankartet og danne bakgrunn for dette. 28 Side 128

129 Administrasjonens vurdering: Verdifull landskap er beskrevet i planbeskrivelsen med bakgrunn i analysen fra Miljøfaglig Utredning AS. Å avsette disse til hensynssoner synes imidlertid ikke hensiktsmessig, da analysen er forholdsvis grov (kategorien verdifull landskap dekker store områder med en del variasjoner). Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 29 Side 129

130 Innspill nr. 1.5 Sametinget Innsigelse til planbestemmelser a) Sametinget mener at planbestemmelser og retningslinjer knyttet til kulturminner må suppleres for å fylle kravene i Kulturminnelovens 3, 8 og 9. For å trekke innsigelsen ber Sametinget at eksisterende planbestemmelser og retningslinjer endres og suppleres med følgende tekst: o Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner- og eller detaljplaner eller endringer av eksisterende planer i kommuneplanens arealdel skal det foreligge samtykke fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) for endelig vedtak av reguleringsplan, jf. Kulturminneloven 9. o Ved tiltak som ikke omfattes av krav om regulerings- eller detaljplan skal det foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. o Følgende avsnitt innlemmes i reguleringsbestemmelsene under alle områder med Unntak fra plankrav : Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før tiltak kan settes i verk, jf. Kulturminneloven 3, 8 og 9. o Følgende avsnitt innlemmes i reguleringsbestemmelsene i pkt. 5 Retningslinjer dispensasjonspraksis : Det skal foreligge uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Troms fylkeskommune og Sametinget) før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes, jf. Kulturminneloven 3 og 8. Administrasjonens vurdering: Sametingets innsigelser inneholder også forslag til endringer for å trekke innsigelsen. Endringene er i stor grad av formell art og administrasjonen tilrår at disse innarbeides som foreslått. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelse etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknader b) Sametinget mener arealplanen framstår som et grundig opparbeidet dokument med brede medvirkningsprosesser som utgangspunkt. Sametinget mener Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, er relevant å bruke i forbindelse med kommunal planlegging. 30 Side 130

131 Administrasjonens vurdering: Planveilederen gir innspill om i fritidsbebyggelse, tradisjonell fiske og jordbruk, utmarksbruk, reindriftshensyn mm og supplerer/utdyper andre veiledere på nevnte temaer. Innsigelsene til planen omfatter sikring av kulturminner og administrasjonen tilrår at disse innarbeides slik som foreslått. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Innspill nr. 1.6 Kystverket Innsigelser a) Kystverket påpeker at fiskerihavnene Lenangsøyra og Nord-Lenangen er oppgitt generelt arealformål (LNFR og/eller Bruk og vern av sjø..) og kan være til hinder for funksjonen til Kystverkets anlegg. Kystverket tilrår følgende for å frafalle innsigelsen o Fiskerihavnene gis arealformål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, underformål havn (jf 11-7 nr.2) og markeres på kartet som Havn kode o I bestemmelsene må det komme fram at fiskeriformål prioriteres og at ethvert tiltak krever tillatelse fra Kystverket etter havne- og farvannslovens 28 (jf pkt.1 evt pkt 3). Administrasjonens vurdering: Begge områdene er i arealplanen unntatt fra rettsvirkning, da det foreligger gjeldene reguleringsplaner for begge havnene. Administrasjonen oppfatter at reguleringsplanene ikke dekker hensynene som framkommer i punktene ovenfor og tilrår derfor at innsigelsen etterkommes. Administrasjonens innstilling til vedtak: Innsigelsene etterkommes. Jfr. kart og planbestemmelser. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknader b) Kystverket oppfordrer kommunen til å innarbeide i planbestemmelsene at det kreves særskilt tillatelse for etablering av tiltak i sjøen. Administrasjonens vurdering: I utgangspunktet ønsket man ikke å innarbeide planbestemmelser i sjø på grunn av pågående arbeid med kystsoneplan for Kåfjord, Storfjord og Lyngen kommune. Som kjent er denne 31 Side 131

132 planen blitt forsinket og administrasjonen tilrår at merknader for bruk av sjøarealer innarbeides i kommuneplanens arealdel. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Innspill nr. 1.7 Statens vegvesen a) Innspillene som er gitt til planarbeidet er tilfredsstillende ivaretatt og Statens vegvesen har ingen vesentlige merknader til planen. Administrasjonens vurdering: Tatt til orientering. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Innspill nr. 1.8 Universitetet i Tromsø (kulturminner) a) Etter kulturminnelovens 14 er Tromsø museum rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Nord-Norge. Tromsø museum har ingen konkrete merknader til planforslaget, men vil minne Lyngen kommune om at alle tiltak i sjø og vann må oversendes Tromsø museum til uttalelse. Administrasjonens vurdering: Tatt til orientering. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Innspill nr. 1.9 Direktoratet for mineralutvinning a) Det er ikke innkommet formell skriv fra Direktoratet for mineralutvinning. Rådmannens vurdering: Ingen Rådmannens innstilling til vedtak: Ingen Innspill nr Mattilsynet Mattilsynet har merknader knyttet til bestemmelser for hensynssone for vannforsyning. De ønsker en nærmere presisering av at byggeaktivitet ikke bør forekomme i vannforsyningsområdet og at det ikke bør etableres samlingsplasser og gjerder for beitedyr som kan berøre drikkevannsforekomstene. Alle tiltak i hensynssonen må konsekvensutredes med tanke på vannforsyning før det iverksettes. Administrasjonens vurdering: 32 Side 132

133 Merknadene bør innarbeides i bestemmelsene i henhold til forslaget fra Mattilsynet. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 33 Side 133

134 Side

135 2.0 INNSPILL FRA LAG OG FORENINGER Merknad nr Furuflaten Bygdeutvalg v/ leder Lars-T. Larsen ( ) Bygdeutvalget ønsker at området nedenfor oppvekstsenteret legges ut til offentlig område for parkering. Dette til bruk for Furuflaten idrettslag og allmenn bruk for turister og turfolk. Furuflaten Idrettslag skal sette opp HCWC m.m. Bygdelaget ønsker også at arealet mellom fylkesveg, Grønnvollveien og Bakkevollveien settes av til leilighet/bolig. Administrasjonens vurdering: Innspillene knyttes til reguleringsplan og må derfor behandles som reguleringsendringer eller dispensasjon. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. Merknad nr Jægervatn/Lattervik bygdelag ( ) Jægervatn/Lattervik bygdelag ønsker ikke at næringsarealet ved Jægervatnet på 118/18 skal omgjøres fra utleiehytter til boliger på B3. Næring blir ansett som viktigere enn bolig på denne tomta. Bygdelaget argumenterer at de mangler arbeidsplasser i bygda og at utleiehytter vil kunne skape arbeidsplasser/inntekt. De viser også til behovet for overnattingsplasser i Lyngen, både knyttet til fiske i Jægervassdraget og vinterturisme. Viser til behovet for næringsareal i planbeskrivelsen, der det påpekes at næringslivet betraktes som den mest avgjørende faktoren for bosettingen i kommunen. Det finnes ledige boligtomter i området, med bedre beliggenhet. Bygdelaget hevder at det tidligere var ønsket å omdisponere arealet til hyttetomter, og at dette ble avvist på grunn av «hundreårsskred». Bygdelaget hevder at utleiehyttene ble godkjent da disse i hovedsak ville benyttes sommerstid. Bygdelaget påpeker at de som i dag besitter eiendommen ikke har tilknytning til bygda. Administrasjonens vurdering: Samlet sett er det avsatt store areal for næringsutkling ved Jægervatn. B3 utgjør halvparten av næringsarealet på 118/18. Dette innebærer at man fortsatt kan ha næring på dette arealet, i tillegg til boliger. Rådmannen ser behovet for arbeidsplasser ved Jægervatn, men mener det er avsatt tilstrekkelig areal til næring i inneværende planperiode. Bygdelaget viser til skredgrense som berører området. Skredgrensen går i overkant av avsatt areal. Ny bebyggelse kan legges nedenfor skredgrensen. Bygdelaget påpeker også at arealet eies av noen uten tilknytning til bygda. Tilknytning har ingen betydning i denne sammenheng. Administrasjonens innstilling til vedtak: 35 Side 135

136 Merknaden etterkommes ikke. Dette med bakgrunn i at det fortsatt er avsatt store areal til næring i området, samt at halve arealet på 118/18 fortsatt er avsatt til næringsformål. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Forum for natur og friluftsliv Troms (FNF) Forum for natur og friluftsliv Troms (FNF) er et samarbeidsforum for 13 natur- og friluftsorganisasjoner i Troms som til sammen representerer rundt medlemmer. Forumet påpeker at Lyngen kommune består av et spektakulært og storslagent landskap med stor internasjonal anerkjennelse. Naturen er variert og friluftsmulighetene er mange. FNF anbefaler Lyngen kommune å satse på nettopp disse kvalitetene til det beste for bolyst, reiseliv, stedsutvikling, livskvalitet og gode opplevelser. NB. FNF er en interesseorganisasjon og høringsinstans, men har ikke innsigelsesrett. Temaene som tas opp forvaltes i hovedsak av fylkesmannen gjennom ulike lovverk. Natur og landskap. FNF berømmer kommunen med at landskaps- og naturkvaliteter har fått større plass i planen enn i tidligere planer. Uberørtheten er en knapphetsressurs som vil få økende verdi fremover. FNF Troms synes det er positivt at kommunen løfter frem og benytter disse kvalitetene i arbeidet med stedsutvikling. FNF Troms foreslår at nye utbygginger gjennomføres i tilknytning til eksisterende infrastruktur og sees i sammenheng med det storslåtte landskapet. Administrasjonens vurdering: Arealplanen tar både sikte på fortetting i forbindelse med allmennyttige formål som butikk og skole. Likevel er det langt ut utbyggingsområder i hele kommunen. Disse er trukket ned mot vei og flere steder er arealene redusert fra forrige plan. Primært er dette knyttet til beitekartlegging og hensynet til landbruk, noe som også vil gagne friluftsliv. Kommunen har vært med i et prosjekt der vi har utprøvd den nye veilederen for landskapshensyn sammen med blant andre Miljødirektoratet og Riskantivaren. Se konsekvensutredning. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering Folkehelse. FNF påpeker at folkehelse må inngå i alle sektorer og som en rød tråd i alle planer og temaer. Folkehelse berører ikke bare fysisk aktivitet, støy og luftforurensning. FNF anbefaler kommunen å bevare, eller å tilrettelegge for møteplasser i friluft i gamle og nye boligområder. Dette kombinerer fysisk aktivitet, naturopplevelser og sosiale nettverk. FNF understreker viktigheten av å ivareta grøntområder i nærhet til barnehager og skoler. Disse områdene bør båndlegges i arealdelen. Ut over dette anbefaler FNF at friluftsliv og uteaktivitet benyttes aktivt i undervisningssammenheng. Administrasjonens vurdering: Folkehelse er et av fundamentene i kommuneplanens samfunnsdel (2007) som er retningsgivende for alle sektorer. Samfunnsdelen er under revisjon og i den politiske drøftingen så langt følger opp folkehelseperspektivet. Sikring av grøntområder rundt skoler og barnehager vil vurderes (i kart, bestemmelser eller retningslinjer). 36 Side 136

137 Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Strandsone. FNF Troms minner om at strandsonen i nord er under sterkt press mange steder, selv om vi kommer inn under reglene for differensiert strandsoneforvaltning. Viser til at mye av Lyngens bebyggelse og infrastruktur ligger i strandsonen som er under press. Å bevare de resterende inngrepsfrie områdene i strandsona og fjæra for allmenheten er derfor viktig. Stadig nedbygging av strandareal og loven om overnatting 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte, kan gjøre det utfordrende å finne gode overnattingsplasser i strandsonen. Kystsonen er lang, men likevel utsatt for bit-for-bit nedbygging over tid. Derfor er det viktig med fortetting. Strandsonen må sikres til det beste for gode opplevelser og folkehelse. Administrasjonens vurdering: Lyngen kommune sin arealdel har tatt høyde for strandsonevern. Med bakgrunn i det begrensede arealet mellom fjellfot og sjø, og anledningen til differensiert strandsoneforvaltning har det siden arealplanen 2005 vært fremmet bolighus og næring i strandsonen. Kommunen har ført streng praksis til hyttebebyggelse innenfor 100 metersbeltet. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Friluftsområder og parkering. Synes kommunen har gjort en god jobb med å kartlegge mye brukte frilufts- og rekreasjonsområder og det er bra at dette sees i sammenheng med det langsiktige arbeidet med forebyggende helse. Minner om viktigheten av brøyting av parkeringsplasser slik at tilgjengeligheten opprettholdes på vinteren. Administrasjonens vurdering: Gjennom plan for folkehelse, lokale kulturhus og friluftsliv har kommunen kartlagt en rekke behov og anlegg. Parkering inn går i denne planen, også prioritert liste over tiltak. Det jobbes med å få brøytet flest mulig parkeringsplasser i inneværende år. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Universell utforming. Det er viktig å fokusere på universell utforming av friluftsområder. Ønsker områder som er avsatt til friluftsområde til universell utforming til tross for at dette vanligvis gjøres på et mer detaljert plannivå. Alle kommuner bør ha minst et friluftsområde som er universelt utformet. Administrasjonens vurdering: Foreløpig har vi to universelt utformede friluftsområder i Lyngen. Dette er Innfallsporten til Lyngsalpan i Straumen og tursti i Furuflaten. Kommunen har kartlagt muligheter for universell utforming av flere friluftslivsområder. 37 Side 137

138 Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Gang og sykkelsti. Synes det er positivt at det legges opp til gang og sykkelstier mellom fortettede tettsteder. Det er nødvendig å sikre gang- og sykkelvei, særlig mellom barnehage, skole boligfelt og andre knutepunkt. Disse må få nødvendig brøyting og vedlikehold vinterstid slik at det stimuleres til aktivitet også i vinterhalvåret. FNF støtter forslaget om strandpromenade på Lyngseidet, noe som vil fremme bolyst og reiseliv. Administrasjonens vurdering: Gang og sykkelstiene er avsatt i arealdelen, og innarbeidet i trafikksikkerhetsplanen som nylig ble vedtatt. Det er ikke avsatt midler til dette i økonomiplanen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Kraftutbygging. Er klar over at kraftsaker skal behandles gjennom konsesjon, men ønsker at arealene rundt Gjerdelva og Reinelv (der det ligger småkraftsøknader hos NVE) avsettes til andre formål enn småkraftutbygging. FNF minner om at småkraftutbygging medfører store landskapsinngrep og er bekymret for konsekvensene utbygging vil si for friluftsliv, landskap og biologisk mangfold med mer. De viser til at sumeffekten av hyppig utbygging i Troms er store og at regionen rundt Lyngen kommune har stor mengde kraftverk. Utbyggingen har effekt på urørtheten og opplevelsen av Lyngen. FNF håper derfor at Lyngen kommune ønsker å bevare eksisterende vassdrag. Dette vil generere mer livsglede og inntekt, på kort og lang sikt. Administrasjonens vurdering: Lyngen kommune har til nå hatt forholdsvis få søknader om kraftutbygging. Dette skyldes nok at store deler av fjellområdene inngår i Lyngsalpan landskapsvernområde. Administrasjonen er klar over at uberørt landskap for økende verdi i framtiden og denne type inngrep må vurderes meget nøye. Administrasjonen tilrår at det legges til rette for politisk drøfting gjennom samfunnsdelen om alle saker som påvirker kommunen og behandles gjennom konsesjonslovgivningen (bla. energiforsyning). Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 38 Side 138

139 Friluftsliv og folkehelse. FNF minner om at friluftsliv er livskvalitet, opplevelser, mestring og rekreasjon, kultur, identitet og bolyst. Friluftsliv er lavterskel, sosialt utjevnende, inkluderende og helsefremmende. Tilrettelegging og satsing på aktivt friluftsliv er en billig og effektiv investering i folkehelsa. FNF Troms anbefaler friluftsliv som et prioritert satsingsfelt for Lyngen kommune og minner om de store ressurser som ligger i kommunens frivillige organisasjoner og Ishavskysten friluftsråd. Administrasjonens vurdering: Friluftsliv er knyttet til folkehelse i det foreløpige arbeidet med samfunnsdelen. Det vil bli drøftet politisk i den forbindelse om sluttføring av planen, der friluftsliv også konkret drøftes mot næring og turisme. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 39 Side 139

140 3.0 INNSPILL FRA PRIVATE Merknad nr May-Britt Hansen - 108/18 ( ) Søker om en tomt til avløserbolig og en hyttetomt for å styrke næringen. Administrasjonens vurdering: Foreslåtte tiltak ligger på dyrka mark, ca. 50 meter fra fjæra. Strider med overordnede planretningslinjer for differensiering av strandsonen og hensynet til jordvern. Det er ikke lagt opp til hyttebebyggelse i 100 metersbeltet. Det søkes også om en avløserbolig på dyrket mark. Jordvernshensynet kombinert med strandsonen taler for at man ikke skal imøtekomme innspillet. Eiendommen 108/18 er en konsesjonspliktig eiendom i drift som ikke bør svekkes ytterligere gjennom deling enn det som til gjort til nå. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. Dette med bakgrunn i jordvern og strandsonehensyn. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Fred Skogeng ( ) Etterlyser oversikt over innspill som ikke er tatt med i arealplanen. Administrasjonens vurdering: Tatt til etterretning se konsekvensutredning. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Hallvard Sandvik 110/11 ( ) Ønsker at syv søsken skal kunne dele eiendommen. Ønsker at eiendommen ikke skal være i LNF-R område, slik at de kan utnytte eiendommen. Ønsker å fradele eksisterende hytte på eiendommen. Viser til at det i gjeldende plan var anledning til å etablere to bolighus. Administrasjonens vurdering: Deling av eiendommen må behandles gjennom jordloven. Eiendommen er konsesjonsbelagt og ligger i et område som reindrifta anser som svært viktig. Anledning til å dele to bolighus er 40 Side 140

141 ikke med i det reviderte forslaget til arealplan. Rådmannen foreslår å opprettholde gammel plan for dette området. Deling av eiendommen kan ikke behandles i arealplanen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis ved at avsatt areal for boligbebyggelse opprettholdes. Utover dette etterkommes ikke merknaden av hensyn til landbruk og reindrift. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Line Skogeng Hansen 111/5 ( ) Opprinnelig hadde Skogeng Hansen spilt inn 30 hytter på sin eiendom 111/5. Det er ikke langt opp til noen rene hyttefelt og innspillet ble dermed ikke tatt med i arealdelen fremmet Skogeng Hansen et nytt innspill som dessverre ikke har blitt vurdert, men blir vurdert nå. Ønsker 4 utleiehytter på arealet som tidligere var fremmet som hytter. I tillegg ønsker søker å sette av areal til et mindre hotell. Administrasjonens vurdering: Foreslåtte areal ligger i beiteareal for landbruk og reindrift. Selv om administrasjonen i nåværende planprosess er blitt klar over at noen sektorer har sterke interesser i området (særlig reindrift og landbruk), finner man det riktig å fremme forslaget. Dette fordi næringsutvikling innen reiseliv er en potensiell vekstnæring i kommunen. Innspillet er på nåværende tidspunkt i på tidlig stadium med lite opplysninger om forretningside og detaljering. Ideen er presentert som utnyttelse av en eiendom (som går fra fjord til fjell). Administrasjonen tror innspillet ville vært letter å få gjennomført om omfanget var noe mindre, men finner det likevel riktig å fremme den i sin helhet. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Området innarbeides i plankartet og legges ut på offentlig høring. VEDTAK: Merknaden etterkommes i hht innsendt kart (2 parseller). Enst Merknad nr Roger Hansen ( ) Kommer med en rekke innspill som berører samfunnsutviklingen i Sør- Lenangen. Etterlyser bolig og næringstomter i Sør-Lenangen slik at folk kan etablere seg og utvikle næring. Administrasjonens vurdering: 41 Side 141

142 Innspillene som ikke knyttes til arealbruk blir videre drøftet i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. På strekningen Eidstranda - Sør-Lenangsboten er det avsatt arealer til næring og boliger både fra gjeldende plan og nye forslag. Sør for skolen er det avsatt areal til boliger, deler av dette arealet er dyrket. Administrasjonen tilrår derfor at boligområdet utvides østlig retning. Gjeldene infrastruktur kan benyttes. Kommune er positiv til næringsutvikling, men ber om større konkretisering da byggeområder må avveies opp mot andre viktige samfunnshensyn. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis. Innarbeidelse av boligformål øst for eksisterende boliger. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Tor Teigen 116/2 ( ) Påpeker at det må være feil at det ikke er plass til flere boliger i Lattervik sør. Ønsker utvidelse av tomteareal på 116/2 til to boligtomter. Gården står ovenfor generasjonsskifte og viktigheten av boligtomter i bygda er stor. Administrasjonens vurdering: Området ligger kloss inn til område for spredt boligbygging (LB10). Administrasjonen tilrår at området utvides mot sør og at merknaden etterkommes. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Arild Teigen 115/1 ( ) Viser til tidligere innspill som ikke er innarbeidet i plankartet. Ønsker å få utgått 3-4 hyttetomter på 115/1 på Lattervikåsen. Innenfor det aktuelle området er to bebygde og utgåtte tomter. Arealet ligger mellom utmarksgjerdet og jordbruksveg. Administrasjonens vurdering: Foreslåtte hytter ligger i et område med særlig viktig beite for reindrift og landbruk. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. Viktige beiteområder for landbruk og reindrift. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 42 Side 142

143 Merknad nr Monica og Geir Jægervatn - 118/2 ( ) Påklager at to hyttetomter ikke ble tatt med i høringsutkastet til planen. Administrasjonens vurdering: Foreslåtte hyttetomter ligger i et viktig landbruksområde, i et område med skog av høg bonitet. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. Dette med bakgrunn i landbruksinteresser. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Tarjei Bakkelund 118/1 ( ) Ønsker hyttetomt nedenfor vei på eiendommen 118/1. Administrasjonens vurdering: Arealet ligger i et område med aktivt landbruk. Tiltenkt tomt ligger i umiddelbar nærhet til flere boliger og grendehuset på Jægervatn. Arealet er dekket av skog av middels bonitet. Med hensyn til landbruk og 100 metersbeltet fra strandsonen gis det ikke adgang for fritidsbolig på foreslått areal. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke med hensyn til landbruk og 100 metersbeltet. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr May Kjellaug Pettersen 118/3 ( ) Viser til hensynssone H og påpeker at dette området ikke består av verdifull dyrket og dyrkbar mark. Dette er skogbruksområde og egner seg ikke til oppdyrking. Som eier av sammenhengende skogsbruksområde, grense til Jægervasselva og eier 25 % av Jægervassdraget ser forslagstiller store muligheter når det gjelder frilufts- og reiseliv. Administrasjonens vurdering: Hensynssonene ivaretar både dagens bruk og viktige områder for landbruket på litt lengre sikt. Dermed er viktige areal med ungskog og dyrkbar mark med i tillegg til åpenbare områder som viktige areal med dyrka mark. Hensynssonen H510-7 stekker seg langs med lia vest for Jægervatnet og innover til eiendommene som gårdene på Svensby har i lia øst for Storåsen. I hovedsak er det store skogverdier her, men det er også et viktig beiteområde og så er det en del grunne og lett dyrkbar myr og uproduktiv skogsmark i nedre del av området. For å få ei naturlig avgrensning så er grensa trukket langs med Trollvasselva. 43 Side 143

144 Administrasjonens innstilling til vedtak: H tas til orientering Søkte i forrige planperiode om å få avsatt to utleiehytter i enden av skogsbilvegen, søker igjen om dette. Administrasjonens vurdering: Etablering av utleiehytter i Jægervassbotn vil komme i konflikt med hensynssone for landbruk. Arealet er viktig beite for landbruk og reindrift. Det er ikke lagt opp til noe utvidet bebyggelse langs Jægervatn. Dette med bakgrunn i landbruk, reindrift og vernet vassdrag. Administrasjonens innstilling til vedtak: Etterkommes ikke på grunn av hensynet til landbruk. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Ønsker bekreftelse på areal til to naust til utleie av båter, kano og kajakk ved innløpet til Jægervatnet er videreført fra gjeldende plan. Administrasjonens vurdering: I gjeldende arealplan av 2005 var det avsatt areal for naust i BN8. Dette var ikke tatt med i planforslaget som var ute på høring. Naustene har status som naust, ikke som forretning. Administrasjonen mener merknaden bør imøtekommes og at nevnte område opprettholdes som byggeformål som i forrige plan. Plan og bygningsloven har imidlertid en mere spesifisert formålsbetegnelse enn i 2005 og riktig betegnelse vil være fritids- og turistformål istedenfor naust. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Opprettholdes som byggeområde (2005), men endres fra naust til fritids- og turistformål, med adgang til å bygge naust for utleie av kajakker og kanoer. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Lasse Håvard Lyngmo 119/7 og 120/3 ( ) 119/7 - Påpeker at LB12 inkluderer jordbrukseiendom. LB12 skal bare inneholde tomtene rundt slik at fjøs og våningshus ikke inngår i boligområde. Administrasjonens vurdering: Administrasjonen er enig i at spredt boligbebyggelse ikke må etableres på gårdstunet og at dette området vises som LNF-område. Administrasjonens innstilling til vedtak: 44 Side 144

145 Merknaden etterkommes. LB12 utgår som område for spredt boligområde. Ønsker at LH10 (eiendommen 120/3) skal utvides sørover mot granfeltet med åpning for to tomter. Administrasjonens vurdering: LH10 inneholder kun eksisterende og fradelte tomter. LH10 er laget for å fange opp eksisterende bebyggelse i ny plan. Det er i bestemmelsene ikke foreslått tillatelse til fradeling av flere hytter. Grunnen til dette er hensynet til differensiert strandsoneforvaltning 100 metersbeltet. Det er dermed ikke aktuelt med flere hytter i dette området. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. Dette med bakgrunn i hensynet til 100 meterssonen fra strandlinja. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Området B3. For dette området har det vært problemer vedrørende gjerder, noe som kompliserer sauehold i området. Som grunneier og jordbruker krever han at B3 ikke etableres og at arealet er meget godt egnet som dyrket mark. Han motsetter seg at kommunen godkjenner endret bruk (fra utleiehytter til bolig). Administrasjonens vurdering: Arealet er i gjeldende plan avsatt til næringsområde hvor det er vedtatt en reguleringsplan. Problemer vedrørende gjerding kan ikke behandles i arealplanarbeidet. Det avsatte området er gjennom tidligere arealplan og påfølgende reguleringsplan endret fra landbruksjord, en endring fra næringsareal til boligareal er således planmessig ikke i direkte konflikt med landbruk. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. Krav til gjerding kan imidlertid tas med i bestemmelsene i reguleringsplan. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Trond Petter Robertsen 123/8 ( ) Anmoder om at de to hyttene som inngår i areal T9, i overkant av dyrket mark langs elva, ikke faller inn under kravet om reguleringsplan som knytter seg til næringsutvikling. Det påpekes at disse hyttene ikke vil skape begrensninger for reguleringen av næring og at de ikke vil forstyrre landbruket. Administrasjonens vurdering: 45 Side 145

146 Fylkesmannen har levert innsigelse til T9 (se egen sak under sektorenes merknader). Turistnæring er bakgrunnen for at kommunen ikke ønsker å etterkomme Fylkesmannens innsigelse som er begrunnet i landbrukshensyn. I den forespeilete næringsutviklingen mener søker å være avhengig av salg av hyttetomter for å finansiere utbyggingen. Tidligere har kommunen avvist hyttebygging i Svensbyområdet. Dette for å verne om landbruksinteressene i området. Det vil derfor skape presedens hvis eiendommen 123/8 kan etablere hytter uten at dette er knyttet til reguleringsplan og næringshensyn. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke. Dette med bakgrunn i landbrukshensyn og presedens. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Tommy Fagerborg 101/20 ( ) Ønsker at eiendom 101/20 og 101/21 skal avsettes til næring. Administrasjonens vurdering: Grunnet gjentatte Jøkhulslaup sommeren 2013 er det usikkerhet knyttet til videre utbygging i Koppangen. Av den grunn er det besluttet at området skal vurderes nærmere i en mere detaljert plan (reguleringsplan). Vurderingen vil både omfatte eksisterende og framtidig arealbruk. Administrasjonen mener merknaden bør behandles i denne sammenheng. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke og må vurderes nærmere ved utarbeidelse av reguleringsplan. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Bjørg Strand 96/6 ( ) Ønsker bekreftelse på at hennes to hytter ved Vinkelvannet fortsatt er gjeldende. Administrasjonens vurdering: Det foreligger en stadfestet reguleringsplan for hyttefelt for Vardo (Sak 52/98 og f.sak 71/98). I arealet på Bjørg Strand sin eiendom er det adgang til å bygge en ny hytte. Reguleringsplanen er utarbeidet av kommunen med bakgrunn i henvendelse fra grunneiere og andre. Formålet var i henhold til kommuneplanens arealdel å vurdere antallet hytter i et område på Vardo, og gjennom arbeidet ta stilling til om det skulle tillates nye hytter i området. Kommunen så muligheter for fortetting i området som allerede var berørt av hyttebygging (7 hytter). Man vurderte det som ønskelig å samle all fremtidig hyttebygging i området der det allerede var gjort inngrep. Planen legger opp til 11 nye hytter innenfor planens avgrensning. Området er flateregulert, noe som innebærer at det ikke er avklart hvor de nye hyttene skal ligge eller hvilke kriterier som skal ligg til grunn for plasseringen. 46 Side 146

147 Det ble ikke fremmet noen innsigelser til planen, men fylkesmannens avdelinger påpekte blant annet hensyn til beitedyr, hensynet til friluftsliv, forslag om kartfesting av tomtene. Kjosen/Fastdalen sankelag mente det gjennom kommuneplanens arealdel forespeilet at reguleringsplanen kun skulle inneholde eksisterende hytter. De mente 11 hytter var alt for mye. Rottenvik bygdelag viste til at det var et svært mye brukt friluftsområde og at 11 nye hytter ville virke begrensende for den alminnelige ferdselen i området, og går sterkt imot. Administrasjonens vurdering er at Bjørg Strand har adgang gjennom gjeldende plan til å bygge og dele hyttetomt. Gjennom saksfremlegget argumenterer kommunen med at plassering skal avgjøres i forbindelse med byggesak. Administrasjonen ønsker en drøfting av om hytteplanen for Vardo bør revideres/oppheves for å ta høyde for ny kunnskap som taler mot etablering av 11 nye hytter i området. Dette med tanke på naturmangfold, beite og friluftsliv. Tomtene bør punktfestes og bestemmelsene bør omgjøres slik at de tar høyde for dette. Administrasjonens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Tor Inge Holm 95/2 95/20 ( ) Fritidshus. Følger opp sitt innspill av og viser til ønsket om å få adgang til to hyttetomter på eiendommen. Administrasjonens vurdering: Foreslåtte hytter kan sees i sammenheng med nærliggende hytter. Ved bruk av felles adkomst innarbeides forslaget i planen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Småbåthavn. Reagerer på at innspillet om småbåthavn i Einarvika er knyttet opp til krav om reguleringsplan. Poengterer at det ikke dreier seg om en ny havn, men en flytebrygge som kan trekkes på land på vinteren. Administrasjonens vurdering: Administrasjonen mener det er hensiktsmessig å utarbeide reguleringsplan, både med hensyn områdets bruk til småbåthavn, naust og fritidsbruk, samt til atkomst og parkeringsforhold. Dersom mindre tiltak skal realiseres, kan dispensasjon vurderes. Administrasjonens innstilling til vedtak: 47 Side 147

148 Merknaden etterkommes ikke, da området benyttes til flere formål. Det kan imidlertid søkes om dispensasjon fra utarbeidelse av reguleringsplan ved gjennomføring av mindre tiltak. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Adkomst til sjøen på 95/2 og veiadkomst mellom 91/1 og 95/2. Viser til at det tidligere har vært en kjerreveg til Einarvika som ble sådd igjen ved redyrking av mark. Denne veien ønskes reetablert, eventuelt kan man forlenge en veg som er opparbeidet til en hytte på 95/1. Administrasjonens vurdering: Økt bruk av området vil betinge bedre atkomst og administrasjonen tilrår at merknaden imøtekommes. Med hensyn til landbruksinteressene vil det være gunstig om vegen ble lagt utenom dyrka mark (i østlig kant av jordet). Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. Vegtraseen må planlegges mere detaljert og godkjennes av kommunen. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Otto Mikalsen 92/10 ( ) Viser til tidligere innsendt forslag. Ønsker å endre forslaget om fritidseiendommer til å gjelde boligtomter. Den delen av eiendommen som ligger nedenfor kan nyttes til 4 boligtomter på ca. 1 mål hver. Arealet er i hovedsak uproduktivt og vanskelig å slå med dagens maskiner. Administrasjonens vurdering: Det opprinnelige innspillet som omhandlet hyttetomter ble ikke tatt med av hensyn til landbruk og nærhet til sentrum der det i utgangspunktet ikke er ønskelig med hytter. Det er derfor positivt at søknaden er endret til bolig. Selv om foreslåtte areal er lite, dyrkes jordlappen i dag og jordvernshensynet bør derfor gå foran. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes ikke pga. jordbruk. Forslag fra Hans Karlsen i formannskapsmøte : Det gis tillatelse til spredt boligbygging. Merknaden etterkommes. 48 Side 148

149 VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer forslaget fra Hans Karlsen. Enst Merknad nr Per Karlsen 82/20 ( ) Søker om boligformål. Berører i følge søkeren ikke dyrket mark og forstyrrer ikke strandlinja. Hindrer ikke adkomst til fjæra. Administrasjonens vurdering: I utgangspunktet ligger foreslått tomt like innenfor 100 metersbeltet. Arealdisponeringen vil imidlertid ikke være til særlig hinder for allmenhetens bruk av strandsonen. Tomta ligger bak en forhøyning mot fjæra og vegen til fjæra blir ikke berørt. Tomten kan sees på som en i sammenheng med bebygd areal, likevel berører den landbruksverdier, da særlig knyttet til beite. I en arealsammenheng er det ønskelig at bebyggelse plasseres i grendefelt. I arealplanen er det foreslått boligfelt i nærheten (B7). Boligfeltet er imidlertid ikke byggeklart. B7 krever regulering og opparbeidelse. Det er ikke satt av noen midler til utvikling av boligfelt i økonomiplanen til Lyngen kommune. Etter en helhetlig vurdering sammen med de landbruksfaglige representantene i administrasjonen har rådmannen kommet frem til at boligtomta innarbeides i arealplanen. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. Merknad nr Rolf van Gemert - 82/4 ( ) Søker om å få avsatt areal til næring, to utleiehytter, på eiendommen 82/4. Administrasjonens vurdering: Næring er et av satsningsområdene til Lyngen kommune. Foreslåtte område ligger innenfor strandsonen og må sees i sammenheng med boligområde B7, både når det gjelder adkomst og helhetlig regulering av området. B7 foreslås endret til formål for kombinasjon bolig/næring. Forholdet mellom bolig og næring, samt lokalisering innenfor avsatte areal avklares på reguleringsplannivå. Administrasjonens innstilling til vedtak: Merknaden etterkommes delvis. Forslaget om næring innarbeides i avsatte boligareal. VEDTAK: Lyngen formannskap tiltrer administrasjonens innstilling til vedtak. Enst. 49 Side 149

150 4.1 INNSPILL FRA FORMANNSKAPET Råstoffutvinning og fremtidig havn på Lenangsneset Arealdisponering for råstoffutvinning og fremtidig havn på Lenangsneset videreføres som i godkjent arealplan fra VEDTAK: Arealdisponering for råstoffutvinning og fremtidig havn på Lenangsneset videreføres som i godkjent arealplan fra Enst 50 Side 150

151 Revisjon av kommuneplanens arealdel KONSEKVENSUTREDNING AV DELOMRÅDER Dette dokumentet er ett av 5 dokumenter som omhandler revisjon av kommuneplanens arealdel. Juni 2014 Revidert: Desember 2014 De øvrige dokumenter er: 1. Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 4. Merknadsbehandling 1 5. Merknadsbehandling 2 Side 151

152 Innhold 1 UTBYGGINGSOMRÅDER MED KONSEKVENSUTREDNING Formål Nærmere om utbyggingsområdene Generell gjennomgang av ulike temaer Miljø Naturressurser Samfunn Samfunnssikkerhet Struktur Konsekvensvurdering detaljeringsgrad Kartforklaring Tabellforklaring KONSEKVENSUTREDNING AV DELOMRÅDENE Nord-Lenangen øst Konklusjoner Nord-Lenangsbotn Nord-Lenangen vest Konklusjoner Sør-Lenangen Konklusjoner Lenangsøyra Konklusjoner Ravika og Lattervika Konklusjoner Sørlenangsbotn Jægervatnet Konklusjoner Svensby Konklusjoner Kjosen Konklusjoner Koppangen Årøybukt Side 152

153 Konklusjoner Elvejord Seljevika Konklusjoner Rottenvik Konklusjoner Lyngseidet Konklusjoner Karnes-Oksvik Konklusjoner Elvebakken Kvalvik Konklusjoner Pollen Konklusjoner Furuflaten Konklusjoner Konsekvensutredning av fjellskred (TEK10 7-4) Side 153

154 1 UTBYGGINGSOMRÅDER MED KONSEKVENSUTREDNING 1.1 Formål Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet om konsekvensutredning. Utredningen skal synliggjøre mulige konsekvenser av utbygging for miljø og samfunn, samt avdekke potensielle risikoog sårbarhetsfaktorer. Både utbyggingsområder og LNFR-områder med spredt bebyggelse inngår i konsekvensvurderingene. 1.2 Nærmere om utbyggingsområdene De ulike utbyggingsområdene vurderes opp mot et gitt sett med utredningstemaer (vist under pkt. 1.2 nedenfor). Utbyggingsområdene har imidlertid ulik samfunnsmessig betydning for kommunen og påvirker kommunens avveiing/konklusjon om ønsket bygging eller ikke. I grove trekk gis følgende rangering: a. Nærings-, bolig- og tjenesteytende formål. Tilgjengelige og gode nærings- og boligarealer er av de viktigste forutsetningene for bosettingen og livskraftige bygdesamfunn. Næringsarealer omfatter alle typer formål som kan knyttes til næring (industri, råstoffutvinning, forretning, turisme mm). Boligarealer omfatter både byggefelter og spredt boligbygging. Sentrum, havn, skoler og barnehager inngår også inn under kategorien samfunnsmessige viktige formål. b. Allmenne områder. Idrettsanlegg, småbåthavn, naust, samfunnshus og felleshytter er viktige formål for det sosiale liv på stedet, men ikke like avgjørende som første punkt. Naust er en tradisjonell viktig bygningstype i kommunen. Nye naust kan forsterke og danne gode bygningsmiljøer dersom de lokaliseres og tilpasses eksisterende naustbebyggelse. c. Fritidsboliger. Fritidsboliger er viktige for mange mennesker og kan også bety noe for omsetningen i butikker og tjenesteytende næringer. Fritidsboliger har imidlertid ikke samme viktige samfunnsmessige betydning som de to første punktene. 1.3 Generell gjennomgang av ulike temaer De ulike utredningsteamene er valgt på bakgrunn av Forskrift om konsekvensutredninger, 4 og vedlegg III og det som har mest aktualitet for Lyngen kommune Miljø Landskap. Her vurderes spesielle landskapsverdier i forhold til utbygging (hvordan vil utbyggingen påvirke bebygd landskap og naturlandskapet). Miljøfaglig Utredning AS rapport 2012:42 danner hovedgrunnlag for vurderingen. Vern. Her vurderes det hvorvidt utbyggingsområdet kommer i konflikt med områder som er vernet. Det er ikke foreslått tiltak i vernede områder, men tiltakets nærhet kan påvirke verneområdet. Verneområder er vist som båndlagte områder på plankartet. 3 Side 154

155 Naturmangfold. Her vurderes hvorvidt foreslåtte tiltak kommer i konflikt med naturmangfoldloven. Tiltakene er vurdert i henhold til NML 8-12 med bakgrunn i tilgjengelig kunnskap i databasene og Viktige områder for biologisk mangfold er vist med hensynssoner på plankartet. NINA-rapport 27 av 2002 danner hovedgrunnlaget for vurderingene. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7. Kulturminner og kulturmiljø. Her vurderes hvorvidt utbyggingsforslaget påvirker kjente kulturminner og/eller kulturmiljøer. Kommunens kartdatabase, lokalkunnskap og andre offentlige kartbaser legges bl. til grunn, eksempelvis askeladden. Det finnes ikke finnes kjente kulturminner innenfor avgrensningen av de foreslåtte tiltakene i planforslaget. Det gis likevel en oversikt over kulturminner som er registrert nærmere enn 200 m fra foreslåtte tiltak. I tillegg gis det opplysninger om kulturminner dersom disse befinner seg i byggeområder eller områder for spredt utbygging som ble fastsatt i plan av I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 14 Friluftsliv. Under dette temaet er det vurdert hvilke konsekvenser utbygging/tiltak har for allment friluftsliv/rekreasjon og tilgjengelighet til disse områdene. Viktige områder for friluftsliv er vist på plankartet som hensynssoner. Vurderingene støtter seg til innspill fra lokalbefolkningen, lokal kunnskap og FYSAK-tiltak. I tillegg utøves friluftsliv i mange LNF-R områder og innenfor grensen for Lyngsaplan landskapsverneområde. I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 24 og 38. Strandsone. Under dette temaet vurderes det om tiltaket kommer i konflikt med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter. Viktige friluftsområder mot sjø er vist som eget formål (markert som F på plankartet). Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen og lokal kunnskap danner grunnlaget for vurderingene. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 36, 37 og Naturressurser Landbruk. Her vurderes om utbyggingstiltaket bidrar til nedbygging av dyrka mark, beiteområder eller skogmark eller blir til hindring for landbruket. Vurderingene støtter seg på kommunal landbruksmessig kompetanse, vegetasjonskartlegging og Kommunens viktigste områder for landbruket er definert og illustrert som hensynssoner på plankartet. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift. I vurderingen av reindriftens interesser danner tilgjengelige temakart hovedgrunnlaget for vurderingene. Temakartene som i hovedsak er benyttet er og Gjennom planarbeidet har det også vært gjennomført dialogmøter med områdestyre, forvaltningen og distriktene. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiske og havbruk. Her beskrives konsekvenser i forhold til fiske- og havbruksnæring. Hensynet til fiskeri og havbruk reguleres nærmere gjennom kystsoneplan. Når kystsoneplanen er vedtatt vil den sammenstilt med arealplanen og underlegges samme krav til rullering. I planbestemmelsene er fiske og havbruk omtalt på side Side 155

156 1.3.3 Samfunn Temaer under dette punktet kan bare i begrenset grad knyttes til arealbruk. Vurderingene er derfor av generell art og vil belyses nærmere i kommuneplanens samfunnsdel. Næringsliv og sysselsetting. Her vurderes om ønsket tiltak vil generere arbeidsplasser eller være til hinder for framtidig næringsutvikling. Folkehelse. Her vurderes om utbyggingstiltaket påvirker folkehelsen positivet (tilgang til grøntområder, stimulering til fysisk aktivitet mm) eller negativt (støy, støv mm). I planbestemmelsene er folkehelse omtalt på side 13. Barn og unge. Her vurderes om tiltaket kommer i konflikt med områder som er viktige for barn og unge (lekeområder, balløkker, nærmiljøanlegg og snarveger mm). I planbestemmelsene er barn og unge omtalt på side 13. Teknisk og sosial infrastruktur. Her vurderes hvordan kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur er i forhold til de nye utbyggingsområder (drikkevann, vegnett, avløp og skole/barnehage). I planbestemmelsene er teknisk og sosial infrastruktur omtalt på side 12. Trafikksikkerhet. Her vurderes trafikale konsekvenser av utbygging. Vil utbyggingen kreve nedsatt fartsgrense, avkjørselssanering, bygging av gang- sykkelveg med mer? I planbestemmelsene er trafikksikkerhet omtalt på side 11. Konsekvenser for kommunal økonomi. Her vurderes hvorvidt forslaget skaper behov for nye kommunale investeringer (vann/avløp eller annen infrastruktur). Universell utforming. I begrenset grad beslutningsrelevant på dette plannivået, men det gis generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser omtalt på side Samfunnssikkerhet Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fremstilles som en del av konsekvensvurderingen og fremgår av tabell under hvert delområde. Fjellskred (Lyngenfjorden). Her vurderes konsekvensene av fjellskred for utbyggingen i Lyngenfjorden. Beregnet oppskyllingshøyde NGI-rapport (august 2013) danner hovedgrunnlaget for vurderinger. Konsekvensutredning av fjellskred finnes i kapittel 4, side 104 der alle nye tiltak under oppskyllingshøyden er vurdert etter TEK I planbeskrivelsen er fjellskred omtalt på side 13 og 38, og i planbestemmelsene side 6. Skred. Skredfare vurderes ut fra tilgjengelige skreddata fra I tillegg ligger nøyaktigere undersøkelser for områdene Russelv, Straumen, Lyngseidet og Furuflaten til grunn (NGU-rapport 2004). I planbeskrivelsen er skred omtalt på side 15 og 38, og i planbestemmelsene side 5. Flomfare og erosjon. Lyngen har ingen sikre data på flomfare. Kommunen har mange mindre og bratte vassdrag som raskt påvirkes av nedbør og temperatursvingninger. Det er avsatt byggegrense mot elv som både ivaretar sikkerhet ved flom og verneverdier knyttet til vassdragene. I planbeskrivelsen er flomfare omtalt på side 19 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og 10. Havnivåstigning/stormflo. «Estimater av havnivåstigning i norske kystkommuner», revidert utgave, 2009, danner utgangspunkt for vurderingen. ( 5 Side 156

157 ng-rapp.pdf). I arealplanen er det fastsatt en generell min. høyde på 5 moh. for ny bebyggelse (unntak er naust og sjørelaterte bygninger). I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 23 og 38, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. Her vurderes hvorvidt byggegrunnen er problematisk. NGUs løsmassekart og andre tilgjengelige kvartærgeologiske undersøkelser ligger til grunn for vurderingen. Det er gjort grundigere undersøkelser for strekningen Lyngseidet-Ørnes (NGU-rapport fra 2005), flere grunnboringer i området rundt rasgropa ved Solhov (2010/2011) og en nyere undersøkelse om kvikkleire på strekningen Geitnes - Parak (NGU-rapport 2012). I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Side 157

158 2 Struktur Konsekvensutredningen er inndelt geografisk i delområder slik at områdene blir vurdert i en viss sammenheng. Kommunen er inndelt i 18 delområder (se kartet nedenfor): Nord-Lenangen øst 2. Nordlenangsbotn 3. Nord-Lenangen vest 4. Sør-Lenangen 5. Sørlenangsbotn 6. Lenangsøyra 7. Ravika Lattervika 8. Jægervatnet 9. Svensby 10. Kjosen 11. Koppangen -Årøybukt 12. Elvejord - Seljevika 13. Rottenvik 14. Lyngseidet 15. Karnes Oksvik 16. Kvalvik - Ørnes 17. Pollen 18. Furuflaten Fig. 1 Konsekvensvurderingen er inndelt i 18 delområder. I videre beskrivelse presenteres kart og skjema for de ulike delområdene, med markering av nye utbyggingsområder og hvilke interessefelter disse berører. 2.1 Konsekvensvurdering detaljeringsgrad Detaljeringsgraden i konsekvensvurderingen avhenger av områdets størrelse og antatte virkninger av utbyggingen. Med størrelse menes areal, mengde og antall enheter som skal utbygges. Med antatte virkninger menes hvilken konflikt en kan forvente seg mellom utbygging og berørte verdier og interesser. Det vil framgå av beskrivelsen at flesteparten av foreslåtte utbyggingstiltakene har lav grad av konfliktnivå. Dette skyldes dels fordi større utbyggingsprosjekter ble fastlagt i planperiode , og dels fordi kommunestyrets prioriteringer har gjort vurdering/siling av tiltak som ville vært konfliktskapende, enklere. 2.2 Kartforklaring I videre beskrivelse er følgende symboler benyttet: Nye utbyggingsområder og områder for spredt utbygging. Innspill som ikke ble nedfelt i arealplankartet før formell høring pga. politiske prinsipielle føringer og/eller tydelige konflikter med andre samfunnsinteresser. 7 Side 158

159 Innspill som er tatt ut av planen etter formell høring. 2.3 Tabellforklaring I tabellen som benyttes i videre beskrivelse er alle utbyggingstiltakene (med ID og formål) vist i kolonnene til venstre. I tredje kolonne beskrives tidligere formål (arealplan av 2005). De ulike utbyggingsområdene vurderes opp mot et gitt sett med utredningstemaer (som framgår av de øvrige kolonnene). Tabellen inneholder ikke alle temaer (se boksene nedenfor). Temaer som ikke belyses direkte i tabellen, vil framgå av etterfølgende beskrivelse. ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk Strandsone Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap xx Eks. boligformål Naturmangfold Verneområder Kulturmiljøer Fiskeri havbruk Sørpeskred Steinskred Steinsprang Havnivåst. Flomfare Strålefare Farlig gods Næringsliv Barn og unge Trafikksikkerhet Kommuneøkonomi Tettstedsutvikling Universell utforming Fig. 2 Tabell som benyttes i videre beskrivelse. Underpunktene framkommer hovedsakelig i tekst. I tabellframstillingen brukes trafikklysfargene grønt, oransje og rødt for å vise tiltakets grad av konfliktnivå i forhold til de ulike temaene. Grønt betyr lite konsekvens, oransje middels konsekvens, rødt stor konsekvens. Hvite felter betyr ingen konsekvens. Utbyggingsområder som medfører middels og/eller stor konsekvens gis en grundigere vurdering enn de øvrige. Dette framkommer i teksten etter tabellpresentasjonen. ROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse) inngår i skjemaet som del av konsekvensvurderingen (feltene markert med grå farge på tabellene). 8 Side 159

160 3 KONSEKVENSUTREDNING AV DELOMRÅDENE 3.1 Nord-Lenangen øst h1 h2 LH1 LB1 ID Da Forslagsstiller LB1 78,5 Kommunen LH1 6,4 W.Johansen T1 15,1 Kommunen BN1 14,1 Kommunen R1 3,2 Kommunen LB2 4,9 Kommunen T1 X1 BN1 h3 R1 LB2 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap BN1 Bolig og næring Forr. Ja T1 Frilufts- og turisme hytter Ja R1 Råstoffutvinning LNF Ja LB1 Spredt boligbeb. LNF Ja LB2 Spredt boligbeb. naust Ja LH1 Spredt fritidsbeb. LNF Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h1 M.B.Hansen LNF Prinsipp: ikke hyttebebyggelse innenfor 100-metersbeltet og/eller nedenfor hovedveg Nei h2 M.B.Hansen LNF Lokaliseringen ligger i LNF-område med omkringliggende boliger og dyrka mark Nei h3 S.Bakkeli naust Prinsipp: ikke hyttebebyggelse innenfor 100-metersbeltet og/eller nedenfor hovedveg Nei 9 Side 160

161 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 9 arealbruksendringer i området. 3 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde (grå markering). I tillegg er det gjort en endring i planbestemmelser fra plan av 2005 (X1). Området er et tilnærmet utbygd næringsområde, hvor man i nåværende planbestemmelser opphever krav om reguleringsplan før videre utbygging. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt Erverv, side 22. Landskap og bebyggelse Området ligger på østsiden av Nord-Lenangen. Landskapet på østsiden av fjorden er i hovedsak en bratt fjordli inntil høyfjell, mens vestsiden preges av et lavt åslandskap. Landskapet er åpent og skogfattig, særlig i nordlige del. Fra Russelv til Straumen er bebyggelsen lokalisert langs hele strandlinja og er en blanding av eldre gårdsbebyggelse, nyere bolighus, havneanlegg, fabrikklokaler og servicebygg. Dette dokumenterer kontinuitet i bruken over svært lang tid. I områdets indre del er innsnevringen av landskapet ved Straumen markant. Den forholdsvis tette bebyggelsen i dette området gir Straumen preg av tettsted. I landskapsanalysen har ytre del (Russelv) middels verdi med vekt på sammenheng mellom bruk og ressursgrunnlaget og hvor fiskarbondens kår er godt representert. Indre del (Straumen) har stor verdi med vekt på svært lang historie med kontinuitet i bruken. - Av de 6 nye formålene er 4 av disse (LH1, BN1, LB1 og LB2) små i størrelse og inngår som spredte fortettinger i eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - Området for råstoffutvinning R1 ligger på østsiden av vegen og er gammelt grustak som forutsettes å avsluttes i tråd med en avslutningsplan. Nedre del av grustaket er vist som parkeringsplass. Samlet vil tiltakene virke positivt på landskapet. - Reiselivsområdet T1 er lokalisert langs strandlinja på begge sider av Galteelva. Sørlige del grenser opp mot eksisterende bebyggelse, mens det i nordlige del eksisterer 1 hytte. Bebyggelse vil være synlig fra sjøen og fra motsatt side av fjorden, men vil ha liten konsekvens for landskapet. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø Hele stedet har en sammensatt og rik kulturhistorie, særlig tilknyttet fiske og jordbruk. Kulturminner funnet i Straumen og Russelv dokumenterer både samisk og norrøn brukshistorie og kan spores tilbake til steinalderen. Det finnes ingen kjente kulturminner innenfor avgrensningen av de foreslåtte tiltakene og derfor heller ikke noen direkte konsekvenser. Det gis likevel en oversikt over kulturminner som er registrert i området. Det er lokalisert 3 kulturminner på Knutneset, i nærheten av LB1, alle ligger nedenfor vegen. ID 74747, uavklart bosetning- aktivitetsområde og ID 9081, automatisk fredet bosetningaktivitetsområde. ID 77127, automatisk fredet bosetning-aktivitetsområde ligger lengre sør. På Sandneset ligger et uavklart bosetning-aktivitetsområde (ID 9080) i et område som er avsatt i arealplan for Denne planen er justert fra forretning til BN1, bolig/næring. Planforslaget berører ikke kulturminnet direkte. 10 Side 161

162 I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Som i de fleste kystnære bygder er landskapet relativt åpent og bærer preg av beiting. De seinere årene har det vært økende gjengroing, noe som er i ferd med å lukke mange av de åpne områdene. Nord-Lenangen er en trang og grunn fjord med varierende strømforhold og mye grunntvannsområder. Dette gir grunnlag for et stort mangfold av leveområder og arter. Naturtypen bløtbunnsområder i strandsonen er registrert fra Sandneset og nordover til Slettnes. Dette er områder som er viktige leveområder for blant annet bløtdyr, vadefugl og ender. Av rødlistearter er fiskemåke registrert, det er sannsynlig at andre rødlista arter finnes i området ( ). T1 og BN1 omfatter strandeng og lyngmark med innslag av noe ung lauvskog på middels og lav bonitet. Nedre del av Galtelva renner gjennom T1 som er lokalisert i et område som var lagt ut til fritidsbolig i plan av Endringen til fritids- og turistformål har trolig liten effekt på naturverdiene. Ved BN1 på Sandneset er det registrert bergirisk som er en nær trua fugleart ( ). Arten er lite tallrik i Nord-Norge og dette er trolig i randsonen for arten. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene og arealplannivå. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltakene er relativt små og vil trolig ikke føre til særlig påvirkning av naturmiljøet og dermed ingen kritiske overskridelser av bæreevnen for områdene. Miljøkonsekvensene for sjøområdene kan sees i sammenheng med planlagt utbygginger Arnenga. Økt boligbygging og særlig turistsatsingen vil kunne føre til noe mer aktivitet med fritidsbåter på sjøen, men Nord-Lenangen er en bygd som er sterkt knytta til sjøen, hvor det alltid har vært betydelig ferdsel. Eventuelle tiltak rettet mot sjø kommer ikke i direkte konflikt med naturverdier. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Planforslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og målet om å styrke satsingen på næringsutvikling, derunder naturbasert turisme i kommunen. Tiltakene er lokalisert i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse, og inngår som en naturlig utvikling av tettstedet i Nord- Lenangen. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene som er med i planen gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side Side 162

163 Friluftsliv Nordlenangen har et aktivt friluftsliv knyttet til ski, scooter, vandring og fritidsfiske. Området fra Russelv til Lyngstuva benyttes svært mye både av lokalbefolkningen og tilreisende. Storgalten, Russelvtind og Russelvdalen er populære utfartsområder. Planforslaget medfører ikke vesentlige ulemper for friluftslivet. Det er avsatt felles parkeringsplasser for å bedre tilgjengeligheten til friluftsområder i Russelv (P1) og ved Sandneset (P2 og P3). Av øvrige nye formål er det avsatt et friluftsområde (F1) tilknyttet sjø. Området er en sandstrand som brukes til badeplass. Det er avsatt hensynssone for friluftsliv fra Russelv til Lyngstua (H530-1) og langs Galtelva (H530-2). I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone LB1 og LH1 er lokalisert på oversiden av fylkesvegen og vil ikke ha praktisk betydning for ferdselen i strandsonen. T1, LB2 og deler av BN1 og LB1 inngår i 100-metersbeltet langs sjøen. - T1 vil med utbygging kunne medføre redusert tilgang til strandsonen i ca. 300 meter. I arealplan av 2005 var dette området avsatt til fritidsbebyggelse. Totalvirkningen i området er nokså liten da det vil være knytta til nærings- og byggeområder på Sandneset. - LB1 er endring av arealformål fra naustområde i plan av 2005 til spredt boligbygging. Planendringen vil være av liten betydning for ferdselen i strandsonen, men ved utbygging kan allmenhetens adgang i strandsonen begrenses noe. - BN1 omfatter eksisterende næringsareal med blant annet dagligvarebutikk og kai. Endring av planstatus vil ikke være av praktisk betydning for ferdselen i strandsonen. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Det er to store bruk i Nord-Lenangen, ett med sau og ett med geit. Området har store utmarksbeiter og er dermed godt egna til småfehold. Lokalt er det ikke mangel på dyrka mark med tanke på dagens produksjonsvolum. Det er svært lite drivverdig skog i området. - LB1 omfatter flere teiger med innmarksbeite, dyrka og overflatedyrka areal med innslag av skogkledde kanter og restareal. LB1 er lokalisert mellom eksisterende bebyggelse, langs veg. Det åpnes for inntil 3 nye tomter i planperioden. - LH1 er lokalisert i et delvis drenert myrområdesom kan dyrkes. - LB2 består av gammel overflatedyrket areal, med noe strandeng. Arealet er produktivt, men lite og ikke drivverdig. - T1 er et mindre areal med lavproduktiv skog/utmark mellom sjø og veg. Liten verdi for landbruket. - BN1 er gammel dyrket mark. Lite areal og lite drivverdig. Lokalisert mellom bebyggelse og næringsareal. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift Planforslaget har ikke direkte konsekvens for reindriftsnæringen. Fiskeri og havbruk Fiskeri og havbruk er viktige næringsveier for innbyggerne i Nordlenangen og Lenangsøyra. Planforslaget medfører ikke konsekvenser for dette. I planbestemmelsene er fiske og havbruk omtalt på side 39 og Side 163

164 Næringsliv og sysselsetting Planforslaget legger opp til utvikling av turistnæring (T1), næringsvirksomhet (BN1). Folkehelse Planforslaget har ingen direkte konsekvenser for folkehelsen. Tilrettelegging av parkeringsplasser (P1, P2 og P3) vil medføre økt tilgjengelighet til mye brukte friluftsområder. En forsvarlig parkering vil også ha betydning for trafikksikkerheten. I planbestemmelsene er folkehelse omtalt på side 13. Barn og unge Planforslaget medfører ingen direkte konsekvenser for barn og unge. Sikring av strandområdet F1 er positivt for denne gruppen. I planbestemmelsene er barn og unge omtalt på side 14. Teknisk infrastruktur Planforslaget legger ikke opp til større tekniske utbygginger. I planbestemmelsene er teknisk og sosial infrastruktur omtalt på side 12. Sosial infrastruktur Det er ikke lagt opp til ny sosial infrastruktur. Det er likevel knyttet sosiale aspekt til turismeutviklingen i området. I dag er det et aktivt næringsliv med butikker og kafeer, frisørsalong, samt et gatekjøkken. Sammen med skolen utgjør dette viktige sosiale møteplasser. Trafikksikkerhet Planforslaget legger opp til gang- og sykkelveg fra kapellet i Straumen til Sandneset. I planbestemmelsene er trafikksikkerhet omtalt på side 12. Konsekvenser for kommunal økonomi Planforslaget medfører ikke direkte konsekvenser for kommunal økonomi. Tilrettelegging på parkeringsplasser vil medføre en mindre kostnad. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Ny bebyggelse er forsøkt lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Universell utforming Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Snøskred. For Russelv og Straumen har NGI utarbeidet farekart, jfr. NGI-rapport Til sammen ligger 25 boliger innenfor skredgrensen (17 i Straumen og 8 i Russelv). For resten av områdene gjelder NGIs aktsomhetskart. Her ligger skole, barnehage og 12 boliger innenfor skredgrensen. Områdene må skredsikres. I planbeskrivelsen er skred omtalt på side 15 og 38, og i planbestemmelsene side 5. Flomfare og erosjon. Gammelt grusuttak N1 og reiselivsområdet T1 ligger nært Galteelva og flomfare må utredes ved detaljplanlegging. I planbeskrivelsen er flomfare omtalt på side 19 og i planbestemmelsene side 5 og Side 164

165 Havnivåstigning/stormflo. Foruten naustbebyggelsen finnes det forretningsbebyggelse på utfylling/kai på Sandneset og rorbubebyggelse på Straumen under kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter reiselivsområdet T1. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. Grunnen i alle byggeområdene er marine strandavsetninger, med unntak av BN1 og LB2 (breelvavsetninger). Selv om risikoen for kvikkleire er forholdsvis liten, er konsekvensene store. Det må gjøres en geoteknisk vurdering i alle disse områdene før tiltak iverksettes. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Side 165

166 3.1.1 Konklusjoner R1 Råstoffutvinning Området for råstoffutvinning R1 ligger på østsiden av vegen og er gammelt grustak som forutsettes å avsluttes i tråd med en avslutningsplan. Nedre del av grustaket er vist som parkeringsplass. Samlet vil tiltakene virke positivt på landskapet. T1 BN1 LB1 LB2 LH1 Fritidsformål og turisme Kombinasjon næring/bolig Spredt boligbygging Spredt boligbygging Spredt hyttebygging Område for turismeutvikling som tidligere var avsatt til fritidsbolig. Berører strandsonen og grenser til Galtelva og grenser til eksisterende bebyggelse. Omfatter strandeng og lyngmark, og inneholder ung lauvskog med middels og lav bonitet. Endring fra fritidsbolig til turisme medfører ingen nye konsekvenser. Begrenset omfang som vil ha liten konsekvens for landskap. I tråd med kommunens satsning på turismeutvikling. Liten sansynlighet for kvikkelire i byggegrunn, men dette må avklares av geotekniker. Ved utbygging må det også tas hensyn til havnivåstigning/stormflo. Område for bolig/næring, tidligere forretning. Ligger innenfor strandsonen, men området er allerede utbygd med tilknytning til kai/havn. Ansees som fortetting, tilpasses eksisterende bebyggelse. Medfører liten konsekvens for landskap. På Sandneset er det registrert den nært truede fuglearten Bergirisk. Endring fra forretning til bolig/næring medfører trolig ikke noen konsekvens for denne. Liten sansynlighet for kvikkeleire i byggegrunn, men dette må vurderes av geotekniker. I tråd med kommunens mål om boligog næringsutvikling. Delvis utbygd, adgang til fortetting med 3 nye boliger på øverside veg. Ligger på andre siden av vegen til kulturminner, muligheter for kulturminner i området. Omfatter flere teiger med innmarksbeite, dyrka og overflatedyrka areal med innslag av skogkledde kanter og restareal. Små landbruksareal med begrenset betydning. Marin strandavsetning. Liten sansynlighet for kvikkeleire i byggegrunn, men dette må vurderes av geotekniker. 1 ny tomt i tilknytning til bebygd areal. Tidligere avsatt til naust. Planendringen vil være av liten betydning for ferdselen i strandsonen, men ved utbygging kan allmenhetens adgang i strandsonen begrenses noe. Breelvavsetning, liten sansynlighet for kvikkeleire i byggegrunn, men dette må vurderes av geotekniker. Adgang til 4 nye fritidsboliger er lokalisert på et delvis drenert myrområde i overkant av område for spredt boligbygging. Området ligger nedenfor skredgrensen. Dette er et av få områder i Nord- Lenangen som kan benyttes til fritidsboliger hvor konsekvensene er små. Marin strandavsetning, liten sansynlighet for kvikkeleire i byggegrunn, men dette må vurderes av geotekniker. 15 Side 166

167 3.2 Nord-Lenangsbotn h4 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h4 Egil Magnar Hansen LNF Reindriftshensyn. Omkringliggende områder er viktig vårbeite-/kalvingsland nei Vurdering Endring for arealformål i forhold til plan av I planforslag av 2005 var det vist en sammenhengende LNF-område med tillatelse til fritidsbebyggelse lang hele vestsiden av Nord-Lenangsbotn. I nåværende plan er området redusert betydelig i størrelser og delt opp i flere mindre områder. Antallet fritidsboliger opprettholdes imidlertid som i plan av Nord-Lenangsbotn er et område som er mye brukt til friluftsliv og er et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i området. Det er bygd ei felleshytte lengre opp i dalen. Det går tursti og scooterløype til hytta. Elva brukes en del til fiske. Det gis ingen konsekvensvurdering av dette området, da det er ikke foreslått nye utbyggingsområder eller områder for spredt utbygging. 16 Side 167

168 3.3 Nord-Lenangen vest ID Da Forslagsstiller T2 7,1 Eikrem R2 123,5 Skogeng R3 F. Skogeng T3 Reg. V. Hansen T4 5,3 Pedersen T5 123,4 Hansen T6 31,2 Leonhardsen N1 8,1 Kommunen LB3 105,5 G.E.Fagervoll LH2 10,1 Pedersen LH3 11,9 Hilbertsen LH4 31,9 Kommunen LH5 20,0 (42) Granli M1 135,0 Hilbertsen T5 LH2 h6 R3 h5 T6 h7 T4 N1 h8 LH3 LH4 LH5 h9 R2 H3 LB3 h10 t1 M1 T3 T2 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminne Natur /miljø Landskap N1 Næringsformål LNF Ja T2 Friluft og turisme naust Ja T3 Friluft og turisme Reisel Ja T4 Friluft og turisme Spr.bo Ja T5 Friluft og turisme LNF/T Ja T6 Friluft og turisme LNF delvis R2 Råstoffutvinning LNF Ja M1 Motorcrossbane LNF Nei LB3 Spredt boligbeb LNF/N Ja LH2 Spredt fritidsbeb LNF Ja LH3 Spredt fritidsbeb LNF delvis LH4 Spredt fritidsbeb Råst. Ja LH5 Spredt fritidsbeb LNF Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h5 B.Leonhardsen Råst. Politisk føring: ikke hyttefelter uten næringstilknytning Nei h6 B.Leonhardsen LNF Politisk føring: ikke hyttefelter uten næringstilknytning Nei h7 R.Pedersen LNF Politisk føring: ikke hyttebebyggelse innenfor 100-metersbeltet/nedenfor hovedveg Nei h8 S.Pedersen Spr.hy Ønsker flere hytter i eksist. plan (2005). Ikke åpnet for flere hytter i dette området. Nei h9 L. Granli LNF Politisk føring: ikke hyttefelter uten næringstilknytning. Reindriftsinteresser. Nei h10 G.Skogeng LNF Politisk føring: ikke hyttebebyggelse innenfor 100-metersbeltet/nedenfor hovedveg Nei t1 G.Skogeng LNF Lokaliseringen ligger på en holme i et område med naturmangfold Nei 17 Side 168

169 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 21 arealbruksendringer i området. 7 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. Område for råstoffutvinning R3 var med på planforslaget fra 2005, men ble tatt ut før høringsrunden. R3 er tatt med igjen etter merknadsbehandling i planutvalget. Motorcrossbane M1 ble foreslått flyttet etter forrige høringsrunde, men ble gitt opprinnelig lokalisering etter merknadsbehandling i planutvalget. Etter andre høringsrunde, tilrås M1 tatt ut av planforslaget pga. reindriftshensyn. Landskap og bebyggelse Området ligger på vestsiden av en fjordarm (Nord-Lenangen). Landskapet preges av en slak, østvendt åslandskap med myrer og småvokst bjørkeskog i bakkant. På vestsiden av Nord-Lenangsneset (Arnenga) er åslandskapet vestvendt, men landskapsformene er de samme. Disse områdene er i dag ikke bosatt. Bebyggelsen på østsiden er en blanding av eldre gårdsbebyggelse, nyere bolighus, havneanlegg, fabrikklokaler og servicebygg og er forholdsvis tett befolket. Stedvis finnes preg av tettsted (ved kapellet, havna og Lia). Nord for hamna framstår bebyggelsen som spredt gårdsbebyggelse. Østsiden av Nordlenangsneset. Landskapskarakteren for fjordarmen med bebyggelse (Straumen og nordover) er satt til stor verdi i landskapsanalysen med vekt på svært lang historie med kontinuitet i bruken. - Reiselivsområdene T2, T3, T4 og næringsområde N1 er små i størrelser og ligger inntil eksisterende bebyggelse. Disse vil i liten grad gi negative virkninger for landskapet. Det samme gjelder området for spredt boligbygging LB3, selv om arealet er vesentlig større. Området grenser til eksisterende fiskerihavn og ønskes fortettet. - Områdene for råstoffutvinning R2 (torvuttak) og R3 (steinbrudd vedtatt i plan av 2005, men ikke realisert) vil være store inngrep som vil ha stor landskapsmessig konsekvens. Det skal utarbeides reguleringsplaner som synliggjør virkningene med tilrådninger om avbøtende tiltak. - Motorcrossbane M1 ligger tilnærmet midt på Innereidet i et område som er ubebygd, med unntak av informasjonsbygg knyttet til Lyngsalpan landskapsvernområde. Området vil være godt synlig, særlig mot vest (Eidstranda-området) og ha landskapsmessig konsekvens. - Området for spredt hyttebygging LH2 omfatter bare 2 bygninger, men disse vil bli forholdsvis synlig i det åpne landskapet fordi de ligger noe høyere i terrenget enn omkringliggende bebyggelse. Middels landskapsmessig konsekvens. - Reiselivsområdet T6 er et større utbyggingsområde i et tilnærmet uberørt landskap. Utbyggingen vil bli synlig fra store av Nord-Lenangen og ha stor landskapsmessig konsekvens. Atkomst til et større utbyggingsområde på vestsiden av åsen (Arnenga T5) vil gå gjennom dette området. Reguleringsplan er under arbeid med krav om konsekvensutredning. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Vestsiden av Nordlenangsneset. Landskapskarakteren for vestsiden av Nord-Lenangsneset er satt til liten til middels verdi i landskapsanalysen med vekt på sammenhengende naturområde. - Områdene for spredt hyttebygging (LH3, LH4 og LH5) er lokalisert lengre sør og er fortettinger av eksisterende fritidsbebyggelse. Den nye bebyggelsen ligger omtrent på samme høydenivå som eksisterende hyttebebyggelse og vil ikke endre landskapsbildet vesentlig. Området vil imidlertid bli fortettet og i det oversiktlige landskapet vil området synes godt både fra sjøen og fylkesvegen. 18 Side 169

170 Kulturminner og kulturmiljø Som på østsiden av fjorden har stedet en sammensatt og rik kulturhistorie, særlig tilknyttet fiske og jordbruk. Kulturminner dokumenterer både samisk og norrøn brukshistorie med lang kontinuitet. Ovenfor vegen ved T4 er det registrert et automatisk fredet aktivitets og bosettingsområde (ID 18870), kulturminnet berøres ikke direkte. Innenfor T6 ligger det et automatisk fredet bosetning-aktivitetsområde (ID 48462). Det et utarbeidet reguleringsplan for dette området. Planen er ikke vedtatt, men eiendommen inkluderer adkomst til reguleringsplan T5. Fornminnene innenfor T5 er ivaretatt gjennom reguleringsplan for Arnenga hyttefelt (ID117765, ID , ID , ID , ID , ) I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget T5 inneholder en vedtatt reguleringsplan for Arnenga som omfatter hytter, rorbuer og hotell. Ved realisering av planforslaget med en rekke store og mindre tiltak innen fritids- og turistformål, samt flere områder for spredt fritidsbebyggelse vil området oppleve en betydelig økt aktivitet og ferdsel. Nord-Lenangen er en trang og grunn fjord med varierende strømforhold og mye grunnvannsområder. Dette gir grunnlag for et stort mangfold av leveområder og arter. Naturtypen bløtbunnsområder i strandsonen er registrert fra Straumen og nordover til Hamnneset (H560_1 hensynssone for naturmangfold) Dette er områder som er viktig leveområde for blant annet bløtdyr, vadefugl og ender. Av rødlistearter er fiskemåke registrert, men det ansees som sannsynlig at andre rødlista arter holder til i området. Områdene T2 og LB3 grenser til dette bløtbunnsområdet. NINA rapport 27 har klassifisert sjøområdet fra Veidal til Eidstranda som et nasjonalt viktig viltområde. Dette med bakgrunn i at området benyttes som overvintringsområde for et stort antall sjeldne fugleearter (gulnebblom, smålom, svartand, sjøorre, praktærfugl, ærfugl og siland). Dette området er som helhet avsatt som hensynssone for biologisk mangfold i planen (H560_2). Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene og på et overordna plannivå. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Planen legger opp til en nokså omfattende utbygging. Arealbruken vil trolig ha begrenset effekt på økosystemet, men det vil trolig bli en økning i støy og aktivitet som kan virke forstyrrende på en rekke arter. De viktigste miljøverdiene er knytta til rødlista sjøfugl og bløtbunnsområder som er leveområder for sjøfugl og andre marine organismer. Utbygging vil kunne medføre økt aktivitet med fritidsbåter på sjøen. Nord-Lenangen er en bygd som er sterkt knytta til sjøen og det har hele tiden vært en betydelig ferdsel her, derfor ansees sjørelatert aktivitet som en del av kulturen. Tiltakene vil trolig ikke fører til kritisk effekt på miljøet. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Dette vil vurderes senere ved nærmere detaljplanlegging. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging. 19 Side 170

171 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og målet om å styrke satsingen på næringsutvikling, herunder naturbasert turisme. Med unntak av T5 og T6 er tiltakene forsøkt samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur. T5 og T6 vil ta i bruk nye områder på Nordlenangsneset. På Nordlenangsneset er det registrert få miljøverdier. Til tross for tiltakenes store karakter ansees miljøkonsekvensene som små. Etter en samlet vurdering mener kommunen at lokaliseringen av tiltakene i planforslaget gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Reguleringsplan T5 kommer i kontakt med en mye brukt FYSAK løype. Dette er ivaretatt gjennom bestemmelser i reguleringsplanen, hvor det blant annet legges opp til universelt utformet sti. Utover dette har ikke planforslaget konsekvenser av betydning for friluftsliv. I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone I hovedsak er strandsonen lite nedbygd i Nord-Lenangen vest. De nye tiltakene T2, LB3, T4, T5 og T6 berører 100 metersbeltet. LB3 er et delvis utbygd boligområde som må sees i sammenheng med tettstedsdannelsen rundt Havnneset. Det er avsatt en stripe LNF-R for å ivareta allmenhetens adgang til strandsonen. T4 og T5 er sjørettet næring, rorbuer og båtutleie. Tiltakene vil påvirke allmenhetens adgang til strandsonen, men tiltakene er i tråd med kommunens ønske om satsning på turistnæring. Med utbygging av T5 og T6 vil likevel store strandområder være uberørte, konsekvensen vurderes derfor som begrenset. T2 ligger innenfor hensynssone H560_1 for naturmangfold i strandsonen. Utover dette er det ikke kjent at tiltakene påvirker allmenne interesser. T6 er en vedtatt reguleringsplan med rorbuer og småbåthavn. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Området består av store deler LNF-R. T5 var avsatt i plan av 2005, og er nå en vedtatt reguleringsplan for turistnæring, og vurderes derfor ikke i konsekvensutredningen. Adkomst til T5 går over T6 og ved oppstart fremmet grunneier reguleringsplan for dette området i tilknytning til vegen. - Nedre del av T6 består av overflatedyrket og dyrkbar mark. I øvre del er det lavproduktiv skog med gode og middels gode beiter. Arronderingsmessig uheldig for utnyttelse av beite på Nordlenangsneset. Dette vil ha konsekvenser for beiting i området. - R3 var også i plan av 2005 avsatt til råstoffutvinning. Området består av lavproduktiv skog med gode og middels gode beiter. - N1 er lagt på uproduktiv skog/utmark og er dårlig egnet for dyrking. Liten beiteverdi og uten betydning for landbruket. - Store deler av LB3 var avsatt i plan av Området består av uproduktiv utmark/skog og myr. Har innslag av mindre teiger med gammel overflatedyrket mark. Området egner seg til dyrking og har noe beiteverdi. Arronderingsmessig lite problematisk for landbruk. - R2 består av uproduktiv skog og myr. Avsatt for torvuttak. Deler av området egner seg til dyrking, berører utmarksbeite. Arronderingsmessig gunstig lokalisering. - T2 består av historisk overflatedyrkning og strandmark. Produktivt, men området er lite og ikke drivverdig for landbruket. - M1 består av uproduktiv skog og myr, kan dyrkes og ligger i et viktig område for utmarksbeite. - LH3, LH4 og LH5 består av lavproduktiv lauvskog med noe beiteverdi. - LH2 består av lavproduktiv lauvskog med middels beiteverdi. Dyrkbart, men tungdrevet. - T4 er et lite og tungdrevent overflatedyrket areal tilknyttet veg. 20 Side 171

172 I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift Nord-Lenangen vest er et viktig område for reindriftsnæringen. Arealene blir tidlig bar på våren og er derfor gode vårbeiter og kalvingsland. Gjennom tidlig dialog har antall hytter ved steinbruddet i Eidstranda blitt redusert før planen ble lagt på høring (LH3, LH4 og LH5). Reindriftsforvaltningen hadde i første høringsrunde innsigelse til T6, M1 og R2. Lyngen formannskap vedtok at innsigelsene ikke skulle imøtekommes se merknadsbehandling side 15. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk I Nord-Lenangen er fiskeri en viktig næringsvei. Planforslaget har ikke konsekvenser for fiskeri og havbruk. I planbestemmelsene er fiske og havbruk omtalt på side 39 og 40. Næringsliv og sysselsetting Realisering av tiltakene som knytter seg mot turistnæringen T2, T3, T6, utbygging av T5 og R2 vil generere arbeidsplasser til Nord-Lenangen. Folkehelse Realisering av R2 og M1 vil medføre støy, noe som må konsekvensutredes på neste plannivå. I planbestemmelsene er folkehelse omtalt på side 14. Barn og unge Det er stor lokal oppslutning rundt motorcrossbanen M1. Denne vil være et godt supplement til barn og unges fritidsmuligheter i området. I planbestemmelsene er barn og unge omtalt på side 14. Teknisk infrastruktur Ved realisering av T5 og T6 er det behov for større investeringer. I utgangspunktet dekkes dette av tiltakshavere. Sosial infrastruktur Omsorgssenter, butikk og idrettsanlegg er viktige møtepunkt i bygda. Ellers er tilbudene i Nord- Lenangen øst (område 1) viktig. Konsekvenser for kommunal økonomi Ved full utbygging av T5 og T6 vil en eventuell veiopprusting medføre konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Ny bebyggelse er forsøkt lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse. T5, T6 og R2 har ikke direkte sammenheng med eksisterende bebyggelse. T5 var avsatt i arealplan fra Motorcrossbanen (M1) opptar et nytt område. Trafikksikkerhet Det kommunale veinettet må trolig opprustes ved full utbygging av T5 og T6. Universell utforming Ved motorcrossbanen (M1) har Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci en universelt utformet innfallsport til landskapsverneområdet med lavoo, informasjon og toalett. Det er det ikke lagt opp til tiltak rettet mot universell utforming utover lov og forskriftskrav. Se også dokumentet Planbestemmelser - universell utforming (side 14). 21 Side 172

173 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/stormflo. Utenom naustbebyggelsen finnes 1 bolig (Mo) og 1 hytte (Eidstranda) nedenfor kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter reiselivsområdene T2 og T4 og nedre deler av T5 og T6. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. Nord-Lenangsneset består i hovedsak av forvitringsmateriale og bart fjell. Mye av bebyggelsen er imidlertid lokalisert langs strandlinja hvor byggegrunnen er usikrere (tynne havavsetninger og marine strandavsetninger). Områdene T3 og LH5 har tilfredsstillende byggegrunn. Områdene R2, LH3, LH4 og T5 har gode grunnforhold i øvre deler, mens områdene mot strandlinjen består av marine strandavsetninger/tynn hav- og strandavsetninger. Alle de øvrige utbyggingsområdene har usikre byggegrunn (marine strandavsetninger, torv/myr, tynne hav- og strandavsetninger). Byggegrunnen for motorcrossbanen M1 er i stor grad tilfredsstillende, mens områder uten fjell i dagen består av løsmasser som må undersøkes nærmere. Risikoen for kvikkleire er forholdsvis liten, men konsekvensene er store. Det må gjøres geotekniske vurderinger før tiltak iverksettes. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og 10. Støy. Motorcrossbane M1 ligger forholdsvis langt fra bebyggelsen, men ligger høyt i terrenget og vil medføre støy. Det må gjøres støymålinger i forhold til omkringliggende bebyggelse. 22 Side 173

174 3.3.1 Konklusjoner ID Formål Konklusjon N1 Næringsformål Området er på 8,1 da og knyttes til eksisterende industriområde. Ikke konfliktfylt til noen temaer. Arealformålet tilrås. R2 Råstoffutvinning Konsekvenser for reindrift og landskap. Etappevis utbygging vil synliggjøre virkninger for reindrifta. Krav til reguleringsplan med uttaks- og avslutningsplan kan gjøre terrenginngrepene akseptable. Arealformålet tilrås. R3 Råstoffutvinning R3 var med i plan av 2005 som steinuttak. Opprettholdes. T2 T3 T4 T6 Fritidsformål og turisme Fritidsformål og turisme Fritidsformål og turisme Fritidsformål og turisme Mindre turisttiltak for utleie av kajakker i strandsonen. Må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo. Uavklart byggegrunn, må vurderes av geotekniker. Vil i liten grad ha konsekvenser for landskap. Tiltaket grenser til bløtbunnsområde, men vil trolig ikke ha store konsekvenser på dette. Er i tråd med kommunens mål om turistutvikling. Arealformålet tilrås. Mindre utvidelse av turisme og hytteområde tilknyttet vedtatt reguleringsplan. Reindriftsnæringen fremmet innsigelse mot hytter på øversiden av veg i reguleringsplanen. Synes urimelig og kommunen mener vegen må kunne utnyttes på begge sider. Ingen øvrige konsekvenser. Arealformålet tilrås. Mindre område for sjørettet turistnæring, rorbuanlegg med 2 enheter. På andre siden av vegen finnes det registrerte kulturminner, muligheter for flere funn i området. Utbyggingen må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo og geoteknisk vurdering av byggegrunn er nødvendig. Er i tråd med kommunens mål om turismeutvikling. Arealformålet tilrås. Område T6 er en reguleringsplan som er oppstartet på samme tid som T5. Reindriftsnæringen har innsigelse til reguleringsplanen. Utbyggingen vil sperre adkomsten for rein mot neset. Tiltaket berører beiteverdier og kulturminner. Kommunen og reindrifta har vært på befaring i området for å se på mulighetene til å redusere antall hytter. Passasje for rein og småfe bør inkluderes. Tiltaket tilrås. LB3 Spredt boligbygging Boligområde med mulighet for 5 nye tomter. Området er delvis utbygd og må sees i sammenheng med tettstedsdannelsen ved Havnneset. Marin avsetning, må vurderes av geotekniker. Landbruksverdiene er små, arronderingsmessig lite problematisk. Arealformålet tilrås. LH2 LH3 LH4 LH5 Spredt hyttebygging Spredt hyttebygging Spredt hyttebygging Spredt hyttebygging 2 hyttetomter i overkant av bebygd areal. Vil bli synlig i landskapet. Landbrukskonsekvensene er begrenset, tiltross for middels beiteverdi. Arealformålet tilrås. 3 hyttetomter i tilknytning til eksisterende hytter. Aktivitet fra hyttene kan berøre reindrifta i liten grad. Etter dialog med reindriftsnæringen kan de aksepteres. Området består av lavproduktiv lauvskog og har noe beiteverdi. Arealformålet tilrås. 3 nye tomter i gammelt steinbrudd. Fortetting i tilknytning til eksisterende hytter. Området består av lavproduktiv lauvskog og har noe beiteverdi. Arealformålet tilrås. 4 nye hyttetomter i overkant av eksisterende hytter. Aktivitet fra hyttene kan berøre reindrifta i liten grad. Etter dialog med reindriftsnæringen kan de aksepteres. Arealformålet tilrås. M1 Motorcrossbane Omgjøring fra LNF-R til motorcrossbane vil endre 23 Side 174

175 landskapsbildet. Området er ansett som vårbeite og kalvingsland og reindriften fremmet innsigelse mot tiltaket ved 1. gangs høring. Etter merknadsbehandling i formannskapet ble det besluttet at innsigelsen ikke skulle etterkommes siden tiltaket ansees som viktig og har stor oppslutning lokalt. I 2. gangs høring og dialogmøte med fylkesmannen opprettholdes innsigelsen. Tiltaket ligger ved opparbeidet innfallsport til Lyngsalpan landskapsverneområde. Etablering av motorcrossbane vil gi et tilbud til lokale ungdommer. Dette er i tråd med kommunens satsningområde barn og unge. Dersom tiltaket kan realiseres andre steder må området støyvurderes. 24 Side 175

176 3.4 Sør-Lenangen T7 LB4 lh6 h11c T8 LH26 LB5 ID Da Forslagsstiller T7 27,2 Hilbertsen T8 Skogeng Ha LB4 16,9 Kommunen LB5 35,1 Kommunen LH26 JO.Pedersen h12c ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap T7 Fritid og turisme LNF delvis T8 Fritid og turisme LNF Nei LB4 Spredt boligbeb LNF Ja LB5 Spredt boligbeb LNF Ja lh6 Sigvaldsen LNF Nei LH26 Sprest fritidsbeb LNF Nei Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h11 Skogeng Hansen LNF Prinsipp: ikke hyttefelter uten næringstilknytning. Landbruks- og reindriftsinteresser Nei h12 B.O.Høiseth LNF Kan ikke bygge utenom feltet som er vist i arealplan av Nei Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 8 arealbruksendringer i området. 2 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. I tillegg ble område for spredt hytteområde (lh6) tatt ut etter første høringsrunde pga. sterke landbruks- og reindriftsinteresser. Det er innkommet 2 nye forslag (LH26 og T8) som tidligere ikke er vurdert. I område LH26 ønskes 2 fritidsboliger. T8 er et større prosjekt rettet mot turisme. 25 Side 176

177 Landskap og bebyggelse Sør-Lenangen ligger på østsiden av en fjordarm med Lenangsøyra på motsatt side. Stort sett hele området ligger i en slak fjordli inntil høyfjellsterreng. Ovenfor bebyggelsen består vegetasjonen av myrer og småvokst bjørk. Store deler av disse områdene kan dyrkes. I den sørlige delen brytes ligger 2 tverrgående daler, Reindalen og Vegdalen. Bebyggelsen er lokalisert langs fjorden med spredte gårdsbruk og befolkningskonsentrasjon rundt skolen. I landskapsanalysen har ytre del (Eidstranda/Russelv) middels verdi med vekt på sammenheng mellom bruk og ressursgrunnlaget, mens indre del (Sør-Lenangen) har stor verdi med vekt på velhevdet kulturlandskap. - 5 nye formål vurderes i dette området. Områdene for spredt boligbygging LB4 og LB5 inngår som spredte fortettinger i eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse (LB4 og LB52) tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - Reiselivsområdet T7 ligger mellom eksisterende bolighus i sør og idrettsbanen i nord. Lokaliseringen vil i liten grad gi negative konsekvenser for landskapsbildet. - Reiselivsområdet T8 er et større utbyggingsområde i et tilnærmet uberørt landskap. Utbyggingen vil strekke seg over skoggrensen og være iøyefallende fra sjøen og store deler av Sør-Lenangen og Lenangsøyra. Landskapskapsendringene antas å bli store, men vil være avhengig av type bebyggelse og omfang. Ideen er i en tidlig fase og de landskapsmessige konsekvensene må vurderes i videre detaljplanlegging. Kulturminner og kulturmiljø Den bebodde strekningen viser til historisk kontinuitet i bruk og bruksformer, både samiske og norrøne. Det er flere automatisk fredede kulturminner i området. På nord/vest siden av Rundfjellet er det registrert 5 funn i utmark. Disse berøres ikke av planforslaget. Gjerde/innhegning (ID 28555), fangstlokalitet (ID 48576), Bosetnings/aktivitetsområde (ID 74853), gjerde/innhegning (ID 28556) og bosetnings/aktivitetsområde (ID ) tyder på samisk aktivitet tilbake til 1800-tallet. Det er nærliggende å tro at det fins flere liknende kulturminner i området. I Hersjebukta er det registrert et bosetnings/aktivitetsområde (ID 74751) i umiddelbar nærhet til eksisterende bebyggelse. Nord for skolen er det 4 automatisk fredede kulturminner og et uavklart bosetnings/aktivitetsområde (ID 62917). Det er funnet krittpiper, beinskje og en dansk 2-skilling fra 1736 i tilknytning til bosetnings/aktivitetsområde (ID 62915). Samisk bosettingsområde eldre enn 100 år (ID 62916), bosetnings/aktivitetsområde (ID 28911) og hustufter (ID 74752). Askeladden ( ) viser til at flere av disse er fjernet. Det er likevel viktig å ha fokus på dette i videreutviklingen av de berørte eiendommene. Planforslaget kommer ikke i konflikt med funnene. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Området har viktige miljøverdier i sjøen. Det er avsatt en hensynssone (H560_2) for det betydelige bløtbunnsområdet som strekker seg rundt hele Sør-Lenangen. Generelt er dette biologisk rike områder som er viktige leveområder for bløtdyr, vadefugl og ender. Det store omfanget av bløtbunnsområder i Sør-Lenangen kombinert med store strandenger i Sør-Lenangsbotn naturreservat gir stor verdi for en rekke fuglearter. Artsdatabanken ( ) har registrert følgende rødlistearter knytta til sjø: fiskemåke, svartand, alke, sjøorre, stellerand, gulnebblom, lomvi, lundefugl og teist. I deler av området er det registrert ålegrasforekomster. 26 Side 177

178 NINA rapport 27 har klassifisert sjøområdet fra Veidal til Eidstranda som et nasjonalt viktig viltområde (H560_2). Området benyttes som overvintringsområde for et stort antall sjeldne fuglearter (gulnebblom, smålom, svartand, sjøorre, praktærfugl, ærfugl og siland). Det er registrert stær ved skolen. Stær er en art som er tilknyttet kulturlandskapet og vil trolig ikke påvirkes negativt av planlagte utbygginger. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene på dette plannivået. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Bortsett fra T8 legger planen opp til en begrenset utbygging i området. Realisering av planforslaget vil kanskje generere økt støy, noe som kan ha innvirkning på enkelte arter. T8 vil generere aktivitet i høyden og bakenforliggende areal, men vil trolig ikke ha betydelige konsekvenser for naturmangfoldet. T7 kan føre til økt trafikk med fritidsbåter. Likevel vil arealbruken trolig ha liten effekt på økosystemet. De viktigste miljøverdiene er knytta til rødlista sjøfugl og bløtbunnsområder. Nye tiltak er i hovedsak lokalisert langt fra de viktigste områdene i Sørlenangsbotn. I hovedsak fører ikke planforslagene til store endringer for området som helhet. Tiltakene vil trolig ikke føre til kritiske effekter på miljøet. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og mål om satsingen på næringsutvikling og naturbasert turisme. Tiltakene er i hovedsak lokalisert i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene gir et samfunnsmessig godt resultat med tanke miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Sør-Lenangen er utfartssted for toppene Bjørndalstindan, Stetind, Eriksaksla, Veidalsfjellet/Skàidevarri, Reindalen og Bjørndalen. Planforslaget påvirker ikke friluftsmulighetene i området. Sørlenangsbotn med naturreservat, Aspvannet og Blåisvannet er også populært. Det er lagt opp til parkeringsplass (P5) for å tilrettelegge for brukere av naturen. I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone LB5 og LH26 ligger ovenfor fylkesvegen. Tiltaket har derfor ingen praktisk betydning for strandsonen. T7 påvirker 200 meter strandlinje. Området har verdi for naturmangfoldet. Utover dette er det ikke kjent at tiltaket påvirker allmenne interesser og tiltaket er i samsvar med kommunens ønske om å satse på reiseliv som næring. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og Side 178

179 Landbruk Det er avsatt en stor hensynssone for landbruk i Sør-Lenangen. Det er flere bruk i drift og mulighetene for nydyrking er gode. Planforslaget ivaretar i stor grad landbruksinteressene. Unntaket er et større reiselivsprosjekt T8 som omdisponerer et større område. - T8 er et stort areal som i hovedsak består av uproduktiv skog og myr, med innslag av produktiv skog. Den nedre delen egner seg til dyrking og den øvre delen inngår i et viktig beiteområde. Tiltaket er et større reiselivsanlegg som er avhengig av areal, som ved realisering vil medføre verdiskapning. - LB5 og LH26 er lokalisert mellom annen bebyggelse og er arronderingsmessig ikke et problem for landbruk. Ligger i et område med uproduktiv lauvskog og myr, med innslag av produktiv skog. Er tilknyttet et stort og viktig dyrkbart areal. - LB4 består av uproduktiv skog og myr. Muligheter for nydyrking, men noe tungdrevet. Arealet er lite, ligger i tilknytning til bebyggelse og nært veg. Det er arronderingsmessig ikke et problem for landbruk til tross for at det inngår i område for viktig utmarksbeite. - T7 er lokalisert ved eksisterende bebyggelse, nært veg. Arealet er lite og arronderingsmessig ikke et problem for landbruk til tross for at det er mulig å dyrke. Inngår i område for viktig utmarksbeite. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra side Reindrift Sør-Lenangen har beiteverdi for reindriften. T7 er redusert etter dialog med reindriftsforvaltningen. Det åpnes for utvidelse når man har vurdert konsekvensene av første utbygging. Etter 1. gangs høring har kommunen lagt inn næringsområde T8. Det er reindriftsinteresser i området. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Det er ikke utstrakt fiskeri og havbruk i området, men det finnes småskala fiskere som ikke blir berørt av planforslaget. Næringsliv og sysselsetting Utbygging av turisme vil medføre arbeidsplasser i Sør-Lenangen. Ivaretakelse av landbruksjord ansees som viktig. Derfor er store deler av området avsatt som hensynssone for landbruk. Folkehelse Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Skolen og barnehagen er viktige sosiale arenaer i området. I området rundt skolen er det også næringsvirksomhet, lege, fysioterapeut og ambulansestasjon. Idrettsanlegget med fotballbane, scooterløype og klubbhus er viktige element i den sosiale infrastrukturen. Trafikksikkerhet Det er lagt opp til parkeringsplass (P5) for å tilrettelegge for brukere av naturen. Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for trafikksikkerheten. 28 Side 179

180 Konsekvenser for kommunal økonomi Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse T8 åpner nye områder. De andre forslagene er knyttet til eksisterende bebyggelse. Universell utforming Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover lover og forskrifter om dette. Se også dokumentet: Planbestemmelser universell utforming (side 14). Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/stormflo. Foruten naustbebyggelsen finnes 1 hytte (v/veidalselva) nedenfor kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter nedre del av reiselivsområdet T7. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. Grunnforholdene på strekningen Eidstranda Veidalen er ensartet. Et belte med marine strandavsetninger (ca. 150 m) nederst og et belte med tynn hav- og strandavsetning (100 m) høyere i terrenget. Alle utbyggingsområdene ligger i områder med marine strandavsetninger. Nedre del av T8 har tynn hav-/strandavsetninger, i øvre del består byggegrunnen av forvitringsmateriale. Risikoen for kvikkleire er forholdsvis liten, men konsekvensene kan være store. Det må gjøres geotekniske vurderinger i alle områder før tiltak iverksettes (unntatt området med forvitringsmateriale øverst i T8). I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Konklusjoner ID Formål Konklusjon T7 Fritidsformål og turisme Tiltaket ligger på Eidstranda mellom eksisterende bolighus og idrettsbanen, og kan ansees som fortetting. Nedre del av området grenser til nordlige del av bløtbunnsområdet, men tiltaket antas å medføre små konsekvenser for natur og miljøverdier. I dette området må utbygging ta hensyn til havnivåstigning/stormflo. Området er redusert i størrelse og dermed har konsekvensene for landbruk og reindrift blitt redusert. Tiltaket er i tråd med T8 Fritidsformål og turisme kommunens satsning på turisme og tilrås. Relativt stort tiltak med hytter og hotell rettet mot turisme. Åpner et nærmest uberørt landskap og vil medføre landskapsendring. Utbygging vil medføre tap av beiteareal for reindrift og landbruk og tilrås ikke utbygd. Utvikling av næringsplasser er i tråd med kommunens satsingsområder, men konseptet bør bearbeides med nærmere lokalisering av atkomst og bygninger. LB4 Spredt boligbygging Området ligger på Eidstranda med plass til 3 nye boliger inntil eksisterende boliger. Uproduktiv skog og myr, men noe utmarksbeite og muligheter for dyrking. Arealet er imidlertid lite og tilrås utbygd. Uavklart byggegrunn gjør geoteknisk vurdering nødvendig. LB5 Spredt boligbygging Området ligger i Sør-Lenangen og er delvis utbygd med adgang for 3 nye tomter. Består av uproduktiv lauvskog og myr, men er en del av et større område med dyrkbart areal. Tiltaket tilrås, 29 Side 180

181 men uavklart byggegrunn gjør det nødvendig med geoteknisk vurdering. LH26 Spredt hyttebygging Området ligger inntil LB5 med søknad om to hytter. Består av uproduktiv lauvskog og myr, men er en del av et større område med dyrkbart areal. Det foreligger innsigelse på tiltaket fra landbruksmyndighetene og tiltaket tilrås ikke. Området kan imidlertid utbygges med boliger i tråd med arealplanen fra Uavklart byggegrunn gjør det nødvendig med geoteknisk vurdering. 30 Side 181

182 3.5 Lenangsøyra ID Da Forslagsstiller T9 3,4 A.Dalby G1 4,5 Menighetsråd B1 13,6 Kommunen LB6 8,1 V.M.Solvang LB7 14,9 Kommunen LB8 7,0 T-S.Solvang B1 LB8 G1 T9 h13 H2 LB7 LB6 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap B1 Boligformål LNF Ja T9 Fritid og turisme Spr.b Ja G1 Gravlund LNF Ja LB6 Spredt boligbebygg LNF Ja LB7 Spredt boligbebygg LNF Ja LB8 Spredt boligbebygg LNF Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h13 Ø.Lillevik Bolig Tilrås ikke. Omkringliggende områder er viktige landbruksområder Nei Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 7 arealbruksendringer i området. 1 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. 31 Side 182

183 Landskap og bebyggelse Lenangsøyra ligger i et åslandskap på vestlig side av en fjordarm med høyfjell på motsatt side (Sør- Lenangen-Eidstranda). Store deler av dette området er dyrka mark i god hevd. Den nordlige delen er et viktig friluftsområde. Området er relativt tett befolket med antydning til konsentrasjoner (ved havna og kapell/samfunnshus). I landskapsanalysen har Lenangsøyra stor verdi med vekt på velhevdet kulturlandskap. - Det er foreslått 6 nye formål i dette området. 4 av disse (LB6, LB7, LB8 og T9) inngår som spredte fortettinger i eksisterende bebyggelse og påvirker i liten grad landskapet. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - Det nye boligfeltet B1 ligger på dyrkbar mark, inntil eksisterende boligfelt/samfunnshus/kapell og forsterker inntrykket av tettsted. Lokaliseringen synes logisk og vil ikke gi negative konsekvenser for landskapsbildet. - Utvidelse av gravlund G1 gir ikke negative konsekvenser for landskapsbildet. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø Det er relativt få registrerte kulturminner i området Lenangsøyra. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er relativt små tiltak som planlegges i dette området. Den totale virkningen på miljøverdiene i området vil dermed være svært begrenset. Langs østsiden av Lenangsøra er det bløtbunnsområer i strandsonen. Bløtbunnsområdene som strekker seg langs hele Sør-Lenangen har et betydelig omfang. Generelt er dette biologisk rike områder som er viktig leveområde for blant annet bløtdyr, vadefugl og ender. Omfanget av bløtbunnsområdene i Sør- Lenangen kombinert med store strandenger inne i botn (Sør-Lenangsbotn naturreservat) gjør at området har stor verdi for en rekke fuglearter. Av rødlistearter knytta til sjø er fiskemåke, svartand, alke, sjøorre, stellerand, gulnebblom, lomvi, lundefugl og teist registrert. I deler av området er det registrert ålegrasforekomster. Det er registrert stær på Lenangsøra. Den geografiske presisjonen er lav og det er svært lite sannsynlig at de aktuelle områdene har spesiell effekt på denne arten. Stær er en art som er knytta til kulturlandskapet og vil trolig ikke påvirkes negativt av planlagte utbygginger. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert mot Artskart og Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene på dette plannivået. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Alle tiltakene er små og vil trolig ikke medføre stor samlet effekt på økosystemene. LB8 og T9 grenser mot sjøen der det er registrert bløtbunnsområder. Formålsflatene ligger på land, men vil kunne ha effekt på sjøområdene i form av ferdsel og forstyrrelser. 32 Side 183

184 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Planforslaget medfører ikke konsekvenser av betydning for naturmangfoldet. Hvis det blir behov for forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere eventuelle negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst, satsingen på næringsutvikling og naturbasert turisme. Tiltakene er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur, bebyggelse og utgjør en naturlig utvikling av bygdesamfunnet på Lenangsøyra. Boligbyggingen søkes samlet i tilknytning til eksisterende boliger. Dette bidrar til på å redusere arealbruken. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene som er med i planen gir et samfunnsmessig godt resultat med tanke på miljøbelastning. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Planforslaget har ikke kjente konsekvenser for friluftslivet i området. Strandsone T9 og LB8 ligger innenfor strandsonen. Området har verdi for naturmangfold. Utover dette er det ikke kjent at tiltaket påvirker allmenne interesser og tiltaket er i samsvar med kommunens ønske om å satse på turisme og bolig. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Dette er et svært aktivt landbruksområde, med mange bruk i drift og store jordbruksressurser. Det er store områder som egner seg til nydyrking. Bortsett fra dette så er utmarksressursene relativt små. Planen legger opp til mange nye tiltak. Flere av tiltakene berører jordbruksinteressene. De fleste er likevel små og omfatter fortetting av eksisterende bebyggelse. - B1 omfatter lauvskog på lav bonitet. Beiteverdien middels god. Arealet kan også dyrkes. Relativt lite areal og grenser til bebyggelse og eksisterende infrastruktur. - T9 omfatter en liten teig med dyrka mark på nedsida av fylkesvegen. Delvis inneklemt mellom eksisterende bebyggelse. Arealet er noe tungdrevet med store maskiner. - G1 omfatter uproduktiv lauvskog. Beiteverdien middels god. Arealet kan også dyrkes og grenser til dyrka mark i øst. Arealet omfatter naturlig utvidelse av eksisterende gravlund. - LB6 omfatter lauvskog på lav bonitet. Beiteverdien middels god. Arealet kan også dyrkes. Relativt lite areal som grenser til eksisterende infrastruktur. - LB7 omfatter lauvskog på lav bonitet. Beiteverdien middels god. Arealet kan også dyrkes. Relativt lite areal som grenser til eksisterende infrastruktur. - LB8 omfatter en liten teig med dyrka mark på nedsida av fylkesvegen inneklemt mellom eksisterende bebyggelse. Arealet er lite drivverdig med store maskiner. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra side Reindrift Lenengsøyra tidlig bart og egner seg derfor som vårbeite. Reindriftsforvaltningen ønsker at Lenangsåsen ikke skal sperres av ny bebyggelse. Etter innsigelse har kommunen fjernet et hytteområde som av kommunen ble ansett som en fortetting av eksisterende hytter (se neste delområde). I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk H2 er ikke et nytt formål, men er avsatt i planen for å synliggjøre at det er en fiskerihavn med bestemmelsene dette inkluderer. Havneområdet på Lenangsøyra er viktig for sjørettet næring. Bygda 33 Side 184

185 har lang tradisjon med mottak og foredling av reker. I planbestemmelsene er fiske og havbruk omtalt på side 39 og 40. Næringsliv og sysselsetting Landbruk er en næringsvei på Lenangsøyra. Realisering av turismeprosjekt (T9) vil være et supplement til sysselsettingen i området. I havneområdet er butikken og rekefabrikken viktige arbeidsplasser. Folkehelse Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Butikken, rekefabrikken, grendehuset og kapellet er viktige element i den sosiale infrastrukturen på Lenangsøyra. Trafikksikkerhet Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for trafikksikkerhet. Konsekvenser for kommunal økonomi Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Ny bebyggelse er i hovedsak lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse. B1 er en utvidelse av boligfeltet som i dag er utbygd. Universell utforming Planforslaget legger ikke opp til andre krav om universell utforming enn det lover og forskrifter stiller. Se Planbestemmelser: universell utforming (side 14). Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/stormflo. Utenom naustbebyggelsen finnes 6 boliger nedenfor kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo er LB8 og T9. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 23 og 38, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. Grunnforholdene på strekningen Sør-Lenangsbotn Styrmannstø er ensartet og består av et belte med marine strandavsetninger (ca. 100 m bredde) der mesteparten av bebyggelsen ligger. Risikoen for kvikkleire er forholdsvis liten, men konsekvensene er store. Det må gjøres geotekniske vurderinger i alle områder før tiltak iverksettes. Unntak er områdene B1 (boligområde) og G1 (gravlund) som ligger høyere i terrenget med grunn av forvitringsmateriale. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Side 185

186 3.5.1 Konklusjoner ID Formål Konklusjon T9 Fritidsformål og turisme Mindre område på 3,4 daa. Dyrket mark, men ikke drivverdig med dagens maskiner. På arealet står det i dag en kai, med bryggehus. Tiltaket er lite og det antas ikke at det har betydning for bløtbunnsområet. Tilrås. B1 Boligformål Utvidelse av utbygd boligfelt. Øker tettstedsdannelsen på Lenangsøyra. Dyrkbar mark. Bør ikke trekkes lengre opp av hensyn til beite. Tilrås. LB6 Spredt boligbygging Dyrkbar mark. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Tilrås. LB7 Spredt boligbygging Delvis utbygd område på dyrkbar mark. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Tilrås. LB8 Spredt boligbygging Området ligger på et mindre område dyrkbar mark. Grenser til bløtbunnsområde. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Tilrås. G1 Gravlund Utvidelse av gravlund. Området ligger på dyrkbar beitemark. Tilrås. 35 Side 186

187 3.6 Ravika og Lattervika ID Da Forslagsstiller LB9 Kommunen LB10 12,8 K.W.Fyhn LB11 10,0 Kommunen LB12 20,4 Kommunen lh7 7,2 A.Dalby LH6 16,0 H.Mortensen LH7 4,3 A.Bugjerdet LH27 Albertsen LH6 LB9 LH27 LH7 h15 LH7 b1 LB11 LB10 h16 h17 LB12 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap LB9 Spredt boligbeb LNF Ja LB10 Spredt boligbeb LNF delvis LB11 Spredt boligbeb LNF Ja LB12 Spredt boligbeb Spr.hy Ja lh7 Spredt fritidsbeb. LNF Nei LH6 Spredt fritidsbeb. LNF Ja LH7 Spredt fritidsbeb. LNF Ja LH27 Spredt fritidsbeb. LNF Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer b1 K. With Fyhn LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk (dyrka mark) Nei h15 K. With Fyhn Spr.hy Ønsker flere hytter i eksist. plan (2005). Ikke åpnet for flere hytter i dette området. Nei h16 Arild Teigen Reg Ønsker flere hytter i eksist. plan (2005). Ikke åpnet for flere hytter i dette området. Nei h17 R. Nyvoll mfl LNF Uheldig lokalisering i forhold til reindrift og landbruk (beiting) Nei 36 Side 187

188 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 12 arealbruksendringer i området. 4 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. I tillegg ble område for spredt hytteområde (LH7) tatt ut etter første høringsrundeav hensyn til. landbruks- og reindriftsinteresser. Søknad om 3 fritidsboliger (LH27) var ikke med på 1.gangs høring. Utbyggingen ligger nært tilknyttet eksisterende hyttebebyggelse og landbruksmyndighetene lokalt aksepterer utbyggingen. Landskap og bebyggelse De store linjene i landskapet formes av fjordlien som strekker seg fra sjøen i vest til et lavt åslandskap. Vegetasjonen består mest av bjørkeskog, stedvis i veksling med kysthei. Gårdsbebyggelsen ligger hovedsakelig i 2 klynger i nordlig del (Ravika og Lattervika), mens den sørlige delen mot Jægervatnet består av mer sammenhengende jordbrukslandskap. Aktiv hevd av jordbruksarealene. I landskapsanalysen har området middels til stor verdi med vekt på kulturelle referanser og lang brukshistorie. - Det er 7 nye formål i dette området. Av disse er 6 (LH6, LH7, LB9, LB11, LB12 og LH27) små i størrelser og inngår som spredte fortettinger i eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - Området for spredt boligbygging LB10 ligger på motsatt side av fylkesvegen i forhold til øvrig bebyggelse i Lattervika. Lokaliseringen er likevel knyttet til øvrig bebyggelse i Lattervika og gir i liten grad negative konsekvenser for landskapsbildet. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø Selnes kirkested og kapellet på Lyngmo utgjør kulturmiljø. Eksisterende gårdsbruk og eldre kulturminner dokumenterer en tradisjonell samisk og norrøn brukshistorie med lang kontinuitet. I Ravika er det to automatisk fredede kulturminner. I umiddelbar nærhet til et våningshus er det gjort funn av bosetning/aktivitetsområde (ID 74755). Litt lengre sør i Ravika finnes funn av minst fire gamme- hustufter og en langhaug (ID 62919). Disse er lokalisert 20 meter fra et naust. LB9 ligger i nærheten av ID 74755, området er i hovedsak utbygd, men det åpnes for to nye boliger på andre siden av vegen. Nordvest for LH7 er det registrert 2 automatisk fredede og et ikke fredet kulturminne. ID og ID er automatisk fredete torvuttak, ID er mulige spor etter nyere torvtørkestativ. 60 m sørvest for LB11(ID 62920) er det gjort funn av automatisk fredede tufter. Fra Lattervika til Selnes finnes det også en rekke kulturminner fra 2. verdenskrig. Disse har ikke vernet status. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er små tiltak som planlegges i dette området. Den totale virkningen på miljøverdiene i området vil dermed være begrenset. Det er ikke registrert sårbare eller utvalgte naturtyper i området (Naturbase 37 Side 188

189 ) I Ravika er den rødlista arten storspove registrert. I Lattervika er de rødlista sjøfuglene fiskemåke, gulnebblom, teist, sjøorre og krykkje registrert. Ingen av fugleobservasjonene påvirkes direkte av planlagte byggeområder. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbasen ( ). 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene på dette plannivået. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger ved utbygging, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og turisme. Alle tiltakene er små og vil trolig ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. Dette vil trolig ikke føre til vesentlig økt aktivitet og forstyrrelse i området. Tiltakene er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene gir et samfunnsmessig godt resultat med tanke på miljøbelastning. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8 Friluftsliv Det er gode muligheter for friluftsopplevelser i området. Lattervikbergan benyttes til fiske og teltturer, det samme gjelder det uberørte området mellom Ravika og Lattervika. Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for friluftsliv. Strandsone LB11 påvirker 200 meter strandsone. Det er det ikke kjent at tiltaket påvirker allmenne interesser og tiltaket er i samsvar med kommunens ønske om økt bosetting. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Dette er et aktivt landbruksområde, med flere bruk i drift og store jordbruksressurser. Det er noe areal som egner seg til nydyrking. Planen legger opp til mange nye tiltak, flere av tiltakene berører jordbruksinteressene. De fleste er likevel små og omfatter fortetting av eksisterende bebyggelse. - LB9 omfatter en smal stripe med dyrka mark og skog på lav bonitet. - LB10 omfatter uproduktiv skog. Arealet kan også dyrkes. Relativt lite areal og grenser til eksisterende infrastruktur. - LB11 omfatter dyrka mark med spredt bebyggelse. Arealet er lite drivverdig med store maskiner, men tiltaket har likevel en negativ konsekvens for landbruket. - LB12 omfatter skog på middels bonitet. Området er delvis utbygd og ligger i et skogbelte mellom vegen og dyrka mark. Det er avsatt et skogbelte som buffer mot den dyrka marka. Konsekvensen for landbruket synes å være liten. - LH6 omfatter uproduktiv skog og lynghei. Mindre godt beite på selve lokaliteten, men tiltaket ligger i et område med viktig utmarksbeite. - LH7 omfatter lynghei. Beiteverdien er lav. Arealet grenser til dyrka mark og ligger delvis på dyrkbare arealer. - LH27 omfatter lauvskog på lav bonitet. Beiteverdien er høy og arealet kan nydyrkes, men det er noe bratt. Arealet er lite og lokalisert til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. 38 Side 189

190 I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra side Reindrift Reindriftsnæringen har signalisert viktigheten av å holde den øvre delen av Lenangsøyra uberørt. Dette arealet blir tidlig bart og nyttes derfor som vårbeite. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Landbruk utgjør sysselsettingen i dette området. Folkehelse Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører ikke behov for en utvidet teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Det er ingen tydelig sosial infrastruktur i delområdet. Områdene knyttes til sosial infrastruktur på Jægervatn og på Lenangsøyra. Trafikksikkerhet Planforslaget medfører ikke kjente konsekvenser for trafikksikkerheten. Konsekvenser for kommunal økonomi Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Foreslått bebyggelse er lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Universell utforming Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover kravene i teknisk forskrift. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14. Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/stormflo. Det er bare naustbebyggelse som er lokalisert nedenfor kote 5. Det er ingen nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. I Ravika består grunnen av marin strandavsetninger for området for spredt boligbygging (LB9) og av forvitringsmateriale for hytteområdet LH6. Det må gjøres geoteknisk vurdering av LH9 før tiltak iverksettes. I Lattervika må det gjøres grundigere geoteknisk vurdering av området LB11 og LB12 (marin strandavsetning) mens de øvrige områdene (LB10 og LH7) består av tilfredsstillende byggegrunn (forvitringsmateriale). I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Side 190

191 3.6.1 Konklusjoner ID Formål Konklusjon LB9 Spredt boligbygging Arealet som i plan av 2005 var avsatt er i stor grad redusert og flyttet på andre siden av veg med adgang til to tomter. Den dyrka marka er derfor mye bedre ivaretatt i denne planen. I nærheten av kulturminner, på dyrket mark. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Tilrås. LB10 Spredt boligbygging Området ligger i tilknytning til vegen over Lattervikåsen. Adgang for 4 nye tomter. Redusert etter innspill fra reindrift for å ta hensyn til beiteland. Berører også beite for landbruk. Tilrås. LB11 Spredt boligbygging Området inneholder bebyggelse og ligger i tilknytning til næringsareal. Kan fortettes med to nye tomter. Berører dyrket mark. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Tilrås. LB12 Spredt boligbygging Området er delvis utbebygd. Åpning for to nye tomter. Ligger i utkanten av hensynssone for landbruk. Tilrås. LH6 LH7 Spredt hyttebebygging Spredt hyttebebygging Området er en utvidelse av utbygd hytteområde. Åpning for 4 nye tomter. Redusert etter dialog med reindrifta. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Tilrås. Området er en utvidelse av utbygd hytteområde. Åpning for to nye tomter. Ligger i nærheten av registrerte kulturminner. I utkant av reindrifts og landbruksareal. Tilrås. LH27 Spredt hyttebygging Berører dyrkbart landbruksareal, men godkjent av landbruksmyndigheter. Utvidelse av eksisterende hytteområde. Tilrås. 40 Side 191

192 3.7 Sørlenangsbotn h18 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h18 A.R.Lilleaas LNF Søknad om 2 hyttetomter. Uheldig lokalisering i forhold til reindrift og landbruk nei Vurdering Det gis ingen konsekvensvurdering av dette området, da det er ikke foreslått nye utbyggingsområder eller områder for spredt utbygging. Sørlenangsbotn har store naturverdier. Utmarkskvaliteter knyttet til fugleliv, botanikk, geologi og glasiologi er sterkt representert i området. Her møtes Sørlenangsbotn- og Stormyra naturreservat som er avsatt for fugler. Lyngsalpan landskapsverneområde møter naturreservatene. Området er attraktivt friluftsområde og meget viktig for landbruk og reindrift. 41 Side 192

193 3.8 Jægervatnet ID Da Forslagsstiller T10 53,7 G.Robertsen t2 M.K.Pettersen B2 Kommunen b2 M.K.Pettersen B3 14,2 Mortensen NA1 0,8 Kommunen LB13 26,9 Kommunen LB14 10,8 Kommunen LH8 10,1 Kommunen lb13 T10 t2 1 B2 NA1 h23 h21 B3 h19 h20 h22 h23 h24 t3 LH8 h25 t2 LB14 LB13 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap T10 Fritids- og LNF Ja turisme t2 Fritids- og turism Spr.n Ja t3 Fritids- og turism LNF Nei B2 Boligformål LNF Ja B3 Boligformål Turis. Ja b2 Boligformål LNF Ja NA1 Naust LNF Ja LB13 Spredt bolig Spr.hy Ja lbb13 LB14 Spredt bolig LNF Ja LH8 Spredt fritidsbeb. LNF/h Ja h23 Spredt fritidsbeb. LNF nei Ikke med i høringsrunden - innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h19 B.Pettersen LNF Uheldig lokalisering i forhold til reindrift og landbruk nei t2 M.K.Pettersen LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk og fredet vassdrag nei h20 T.Bakkelund LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk og fredet vassdrag nei h21 Å.Johansen mfl. LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk nei h22 L.Dalhaug LNF Uheldig lokalisering i forhold til reindrift og landbruk nei h23 M. Johansen LNF Uheldig lokalisering i forhold til reindrift og landbruk nei h24 G. Jegervatn LNF Uheldig lokalisering i forhold til og landbruk og verna vassdrag nei h25 A.Pedersen LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk nei 42 Side 193

194 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 20 nye formål i dette området. 8 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. I tillegg ble en av disse (spredt boligbygging lb13) tatt ut etter første høringsrunde pga. landbruksinteresser. Det er innkommet 5 innspill som tidligere ikke har vært til høring: - Boligbebyggelse b2 : Det er tidligere gitt dispensasjon for å føre opp 1 bolig i dette området. Tilrås godkjent. - Reiseliv t2: Tiltaket var i tidligere plan (2005) vist som naustområde og ble tatt ut i planen som ble sendt på høring. Grunneier ønsker oppføring av bygg for utleie av kanoer/båter. Tilrås godkjent. - Reiseliv t3: Ble søkt om i forrige høringsrunde (t2), men utelatt pga. sterke landbruks-, reindrifts- og miljøinteresser (fredet vassdrag). Tilrås ikke godkjent. - LNF-spredt fritidsbebyggelse h23: Søknad om oppføring av fritidshus nedenfor vegen. I konflikt med både hensyn til strandsone og landbruk. Tilrås ikke godkjent. - Reiseliv og turisme n1: Bygdeutvalget ønsket om å opprettholde fritids- og turistformål istedenfor boligformål. Tilrås ikke godkjent. Landskap og bebyggelse Jægervatnet er innrammet i skogkledde åslandskap i nord og sør. Nærheten til, og innsynet til høgfjellsmassivet i øst, er en svært tydelig karakter. Bjørka er et dominant treslag. Over skoggrensa finnes store heiområder. Boligbebyggelsen er konsentrert rundt nordvestlige del av vatnet og langs den korte elva mellom vannet og sjøen (vestlig del). Utløpet fra Jægervatnet er iøyefallende og brukes til sjørøyefiske. Jægervassdraget er et vernet vassdrag. På østsiden av vatnet er det eksisterende hyttebebyggelse. Ullsnesvik og Bakkeby er små konsentrasjoner av boligbebyggelse på stekningen mellom Jægervatn og Svensby. Gårdsbruk og tilliggende jordbruksarealer finnes særlig i den nordvestlige delen. I landskapsanalysen har Jægervatnet stor verdi med vekt på kulturlandskap (særlig samisk) med stor tidsdybde, Jægervatnet, elva og innsynet til Lyngsalpene. - Av de 6 formålene er det særlig reiselivsområdet T10 som krever grundig vurdering. Tiltaket ligger i et kulturlandskapsområde med helhetlig preg. Lia er preget av bjørkeskog med intakte beitebakker og enger nedenfor. Dette forsterkes av sommerfjøsene/sjåene som står igjen i lia. Oppføring av nye utleiehytter (3 enheter) kan gi negative konsekvenser for landskapet, men kan oppføres under forutsetning av god tilpasning til omgivelsene. - Boligområdet B3 var i plan av 2005 vist som forretning (utleiehytter). Området ligger ved siden av Jægervasselva oppå en terrasse ca m over elvenivået. Området vil ligge noe høyere enn omkringliggende bebyggelse. Det bratte terrenget i bakkant vil redusere silhuettvirkning. - Naustområdet NA3 består av en tett gruppe med 3 bygninger og det vil gis plass til å lokalisere en tilsvarende gruppe sør for disse. Den nye bebyggelsen vil ikke ha negative konsekvenser for landskapsbildet. - Område for spredt hyttebygging LH8 er utbygd. Områdene for spredt boligbygging LB13 og LB14 kan fortettes med 2-3 boliger. Utbyggingen vil ikke ha negative konsekvenser for landskapsbildet. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø Registrerte kulturminner viser en historisk kontinuitet i samisk og norrøn bruk og bruksformer. Det er gjort steinalderfunn ved fjorden. Skriftlige kilder forteller om kystsamisk bosetting i Lyngen fra 43 Side 194

195 1600 tallet. Det ansees som svært sannsynlig at det finnes en rekke uregistrerte kulturminner i området rundt Jægervatnet. Filosofen og forfatteren Peter Wessel Zapffe var nært tilknyttet til stedet. I Askeladden er det registrert noen funn på begge sider av Jægervasselva (ID 62921, ID ID62922). Funnene er lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse og ved parkeringsplass P13. Det er blant annet gjort funn av bosetning/aktivitetsområde, pilespiss, steinøks og en beinskje. På sjøsiden av vegen ved LB13 er det registrert uavklarte funn av gammetufter (ID 18871). Ved Bakkeby er det også registrert et automatisk fredet funn (ID 28912) og et uavklart (ID 28912). Det er avsatt hensynssone for kulturminner H570-3 ved Fredheim. Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for kulturmiljøet. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Området har store landskapsmessige kvaliteter og det er satt av relativt mye areal til fritids og turistformål i plan av Endringene i ny plan er begrenset. I sjøområdet utenfor utløpet av Jægervatnet er de rødlista sjøfuglene fiskemåke, svartand og sjøorre registrert. Det er også registrert storspove i samme område. Stormyra naturreservat har også et interessant fugleliv og smålom hekker her. I Ullsnesvika er det registrert fiskemåke. Jægervatnet er et verna vassdrag og har betydelige miljøverdier. Jægervatnet har trolig fylkets mest produktive sjørøyebestand. I tillegg forekommer noe ørret og laks. Landskapet er særpreget med alpine former, botner, tinder, breer og store aktive urer. Landskapet rundt Jægervatnet og arealene nord og sør for dette er relativt flate og frodige og nokså særegne for Lyngen. Øst for Jægervatnet og på begge sider av Stortinddalen reiser de imponerende Lyngsalpene seg. Berggrunnen er sammensatt og domineres av fyllitt, glimmerskifer og gabbro. Det finnes dessuten betydelige arealer med kvartsitt på østsiden av Jægervatnet. Feltet har flere forekomster av geologisk verdi. Interessante storformer med særpreg ligger i de øvre deler, og særegne fluviale akkumulasjonsformer ligger i Stortinddalen og ved elvas innløp i Jægervatnet. I nord er det forekomster av mange kalkkrevende fjellplanter, både i reinroseheiene og i snøleiene. Morenene har en spesiell vegetasjon. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet En rekke hytteinnspill i området rundt Jægervatnet er ikke tatt med av hensyn til miljø, landbruks og reindriftshensyn. Eventuell utbygging i dette området bør vurderes i plansammenheng, ikke ved dispensasjon. Utover dette anvendes ikke føre var prinsippet da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene på dette plannivået. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Alle tiltakene er små og vil trolig ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. Det er bare planlagt noen mindre tiltak med utleiehytter, spredt bolig og fritidsboligbebyggelse. Dette vil trolig ikke føre til vesentlig økt aktivitet og forstyrrelse i området. Jægervatnet har store miljø og landskapsmessige verdier og utbygging bør foregå planmessig og med forsiktighet for å unngå uheldige konsekvenser. 44 Side 195

196 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst, styrke satsingen på næringsutvikling, derunder naturbasert turisme. Tiltakene er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse og inngår som en naturlig utvikling av området. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene i planen gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Landskaps- og naturverdiene ved Jægervatn gir stor verdi for friluftsinteresser. Friluftsinteressene i området er kjent, også utenfor kommunen. Store Jægervasstinden er, i likhet med de andre toppene i området et interessant toppturmål for turister og lokalbefolkning. Myrene i området rundt Jægervatnet er fulle av bær, fiske i Jægervasselva er populært. En av avgangene til Trollvasshytta går via Jægervatn. DNT og Klatreklubben har turlagshytte ved vannet. Det arrangeres årlig terrengritt i området og det ligger en mye brukt leirskole på østsiden av vannet. Leirskolen bruker hele området til uteskole, kanopadling etc. Fra Jægervatnet kan man også gå til Fastdalen en av mulighetene til å krysse fjellmassivet. Aspvannet er mye besøkt både sommer og vinter. Det finnes flere gapahuker i området. Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for friluftsliv. I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone NA1 er delvis utbygd. Naturverdiene er stor i dette området, men kommunen anser ikke en økning av naust vil være i konflikt med allmenhetens interesser i strandsonen. B3 ligger nærmere Jægervasselva enn 100 meter, men området ligger på øversiden av veg og vil derfor ikke begrense allmenhetens bruk av vassdraget. T2 erstatter naustområde NA8, det tillates utleie av kanoer. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Dette er et svært aktivt landbruksområde, med mange bruk i drift og store jordbruksressurser. Det er store områder som egner seg til nydyrking. Det er også mye drivverdig skog og store nydyrkingsreserver i området. Planen legger opp til mange nye tiltak. Flere av tiltakene berører jordbruksinteressene. De fleste er likevel små og omfatter fortetting av eksisterende bebyggelse. - T10 består av skog på middels bonitet og noe åpent kulturbeite. Tiltaket er lokalisert langs en felles skogsveg. Området har svært stor beiteverdi. Arealet er klassifisert som dyrkbart. - B2 omfatter skog av middels bonitet og ett bolighus. Tiltaket er lokalisert i tilknytning eksisterende bebyggelse og infrastruktur. - B3 omfatter skog av middels bonitet. Beitekvaliteten er svært god. Tiltaket grenser til en liten teig med dyrka mark. Tiltaket er lokalisert til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Det foreligger en godkjent reguleringsplan for reiseliv for området. - NA1 ligger nedenfor en teig med overflatedyrka mark som ikke er drivverdig i dag. - LB13 og LB14 omfatter areal med spredt bebyggelse og noe dyrka areal innimellom. Grenser til dyrka areal, men er lite drivverdig med store maskiner. - LH8 er utbygd og ligger i et område med skog på middels bonitet. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra side Reindrift Nord- og østsiden av Jægervatn er viktige reindriftsområder. Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for reindriftsnæringen. Kunnskap om reindriftsnæringens interesser, sammen med miljø, 45 Side 196

197 friluftslivs og landskapsinteresser har medført at flere hytteinnspill ikke er videreført i planforslaget. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Planforslaget medfører ikke til noen kjente konsekvenser for fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Sysselsettingen i området består av landbruk og landbruksrelatert aktivitet, samt noe turisme. Realisering av T10 kan styrke sysselsetting. Folkehelse Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Grendehuset på Jægervatnet, og opparbeidede idrettsfunksjoner er viktige møteplasser. Jægervatn Ils lysløype er mye brukt, i tillegg er det etablert en tennisbane ved grendehuset. Trafikksikkerhet Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for trafikksikkerheten. Konsekvenser for kommunal økonomi Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Planforslagene for dette området er av beskjeden karakter. Det er lagt opp til at denne bebyggelsen skal være i relativ tilknytning til eksisterende bebyggelse. Universell utforming Det er ikke lagt opp til annen universell utforming enn det teknisk forskrift legger opp til. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/stormflo. Utenom naustbebyggelsen finnes 1 hytte (Ullsnesvika) nedenfor kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter naustområde NA1. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. I områdene for reiselivsnæring (T10 og t2) består grunnen av marin strandavsetning. Det samme gjelder for boligområdene (B2 og b2), område for spredt fritidsbebyggelse (LH8) og områdene for spredt boligbygging (LB13 og LB14). For boligområdet B3 og naustområde NA1 består grunnen av tynn hav-/strandavsetning. Selv om risikoen for kvikkleire er liten, er konsekvensene store og det må gjøres geoteknisk vurdering for alle disse områdene før eventuelle tiltak iverksettes. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Side 197

198 3.8.1 Konklusjoner ID Formål Konklusjon T10 Fritidsformål og turisme Området inngår i et kulturlandskap. 3 utleiehytter kan oppføres under forutsetning av god tilpasning til omgivelsene. Tilrås. B3 Boligformål Området var i plan av 2005 vist som byggeområde (turistformål) og omdisponeringen til boliger gir ikke vesentlige endringer i forhold til andre samfunnsinteresser. Utbygging tilrås. LH8 Spredt hyttebygging Området er utbygd. Arealet mellom veg og hyttene tillegges hyttetomtene. Tilrås. LB13 Spredt boligbygging Forsiktig fortetting av eksisterende bebyggelse. Utbygging tilrås. LB14 Spredt boligbygging Forsiktig fortetting av eksisterende bebyggelse. Utbygging tilrås. NA1 Naustområde Området er utbygd med en tett gruppe naust (3 stykker). Plass til tilsvarende gruppe ved siden av. Utbygging tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning. t2 Fritidsformål og turisme Mindre turisttiltak. Viderføring av naustområde fra plan av Tiltenkt utleie av kanoer. Tilrås. 47 Side 198

199 3.9 Svensby b3 SH1 h26 T12 T11 KA1 h27 ID Størrelse Forslagsstiller T11 136,5 TP.Robertsen T12 3,0 Kommunen SH1 8,7 I.Storsteinnes KA1 5,4 Kommunen ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Konfliktnivå og konsekvenser av foreslåtte tiltak Landskap Natur /miljø Kulturminner Friluftsliv 100 m (sjø) Landbruk Reindrift Folkehelse Infrastruktur Fjellskred Skred Byggegrunn Annet T11 Fritids- og LNF Ja turisme T12 Fritid og turistme LNF Ja SH1 Småbåthavn Uspes Ja KA1 Bevertning LNF/Bå Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer b3 O.A.Teigen LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk (kjerneområde) Nei h26 H.Robertsen LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk (kjerneområde) Nei h27 F.R.Fredriksen LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk (kjerneområde) Nei Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 7 arealbruksendringer i området. 3 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. 48 Side 199

200 Landskap og bebyggelse Svensbyområdet er et sammensatt landskap, hvor de noe uvanlig, slake terrengformene er uvanlig i Lyngen kommune, (finnes bare i noen utstrekning på Vardu på motsatt side av fjellmassivet). Terrengvariasjonen består av små vann, myrflater, granplantinger og kulturmark. Bjørkeskogen dominerer med granplantninger innimellom. Bebyggelsen ligger i stor grad spredt langs fjorden og fylkesvegen. Velhevdet jordbruksmark. Et svært aktivt jordbruksmiljø danner basis for annen virksomhet, inkludert industri, reiseliv og friluftsliv. I landskapsanalysen har Svensby stor verdi med vekt på kontinuerlig lang brukshistorie og logisk sammenheng mellom dagens bruk og ressursgrunnlaget. - Av de 4 nye formålene er 2 av disse utbygd (reiselivsområdet T10 og bevertning KA1). - Småbåthavna SH1 ligger inntil et strandområde som er bebygd. Småbåthavna vil i liten grad gi negative konsekvenser for landskapet. - Reiselivsområdet T11 er et større utbyggingsområde hvor øvre del vil ligge ovenfor eksisterende bebyggelse. Området vil være iøyefallende fra sjøen og store deler av Svensbyområdet. De landskapsmessige konsekvensene antas å bli store, men vil være avhengig av type bebyggelse og omfang. De landsskapsmessige konsekvensene må vurderes nøye i videre planlegging. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter og registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig brukstradisjon tilbake til steinalder. Bensnes nevnes som samisk bosetting i svenske skattelister fra 1500-tallet, og står også oppført i listen over finnerydninger fra Lyngen kommune fester arealet for Gamslett museum, en regionalt typisk fiskerbondegård, som drives og vedlikeholdes av Nord-Troms Museum. I detaljplanlegging skal nye tiltak ta spesielt hensyn til Gamslett museum. Innenfor områdets avgrensing er det to automatisk fredede funn ved Svensby (ID og ID 62923) og to uavklarte (ID og ID 18872). I nærheten av Storsteinnes er det to automatisk fredede funn (ID 28902, ID 8427) og et uavklart (ID 48459). De registrerte kulturminnene i områder påvirkes ikke av planlagte utbygginger. jf. Askeladden ( ). I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldsloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Nye utbyggingsområder er lokalisert på Svensby. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap, jf. Naturbase ( ) som berøres av planlagte tiltak. Sjøområdene og strandsonen på Svensbybukta benyttes mye av sjøfugl. Av rødlista arter så er det registrert fiskemåke og teist (Artsdatabanken ). KA1 er lokalisert til eksisterende kafebygg med parkeringsplass og et lite areal ned mot sjøen med dyrka mark som er ute av drift og delvis gjengrodd. Kafedrift er ikke knytta mot sjøen og vil ikke påvirke fuglelivet i Svensbybukta. T12 og SH1 er også lokalisert i sentrumsområdet ved ferjekaia. Dette er områder som har mye aktivitet i dag. Planlagte tiltak vil ikke påvirke fuglelivet ytterligere. T11 går fra fylkesvegen og opp 49 Side 200

201 mot Barheia. Nedre deler av feltet består av gårdstun og dyrka mark. Lenger opp inneholder området i hovedsak eldre produksjonsskog av bjørk på middels bonitet med innslag av myr og granplantefelt. Tiltaket vil ikke true kjente miljøverdier, men størrelsen på området kan føre til en svak fragmenteringseffekt. 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltakene vil trolig ikke føre til kritiske overskridelser av bæreevnen for områdene. Hverken arealet som søkes omdisponert eller aktiviteten som tiltakene genererer for nærområdene vil ha kritisk effekt på miljøet. Området rundt Svensby er mye brukt i landbruksnæring, reindrift og til rekreasjonsformål. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslaget er i tråd med kommunens mål om å styrke satsingen på naturbasert turisme. Samlingen av tiltakene rundt ferjekaien og eksisterende turistvirksomhet på Svensby taler for at plasseringen gir mindre miljøbelastninger enn om tilsvarende aktivitet skulle etableres på et uberørt sted. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Svensby har gode og tilgjengelige arealer som er egnet for friluftsliv, opparbeidet skogsbilveg, scooterløype, turløyper, fiskevann og foreningshytte (fotturer, skigåing, sykling med mer). Ingen av de nye forslagene i planen fører til vesentlig ulemper for friluftslivet. Foreslåtte parkeringsplasser (3 stk.) vil bidra til bedre tilgjengelighet/bruk av friluftsområdene. I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone KA1, T12, T11 og SH1 berører strandsonen. Store deler av disse områdene er i dag bebygd. SH1 og T11 vil gi et nytt tilbud til turismen på stedet. Allmennhetens adgang til strandsonen vil ikke bli betydelig begrenset. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Landbruk er en viktig næring i området med flere store gårdsbruk i drift. Det finnes areal som kan egne seg til nydyrking og dermed mulighet for ekspansjon i fremtiden. Skogressursene er store. Det er investert mye i skogreising og skogsvegbygging de siste 50 åra. - KA1, T12 og SH1 vil være uproblematisk for landbruket da de ligger på små inneklemte areal på nedsida av vegen og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. - T11 påvirker noe dyrka mark ved tunet på museumsgården Gamslett. Det flate myr- og skogområdet lengre opp inngår i ei stor flate som er godt egna til nydyrking. Flata grenser til eksisterende dyrka mark. Planforslaget går også inn i et av de største sammenhengende områdene med drivverdig skog i kommunen som strekker seg rundt store deler av Barheia og Storåsen. Planforslaget omfatter ca. 100 dekar produktiv skog. I hovedsak eldre produksjonsskog med bjørk av middels bonitet. I de nedre delene er det noe ungskog med gran. Tiltaket kan føre til driftsmessige ulemper for skogsdrift i framtida dersom det ikke tas 50 Side 201

202 tilstrekkelig høyde for framtidig skogsvegnett. Eksisterende skog i nærområdet vil vokse seg høyere og kan føre til konflikter i forhold til utsikt og solinnstråling. - Storåsen og Barheia har også stor verdi som beite for husdyr. Tiltaket vil ha negativ effekt på landbrukets produksjonsgrunnlag som følge av forbruk av dyrka og dyrkbar mark og fragmentering av verdifulle utmarksressurser. Tiltaket vil forsterke Svensbyområdet, siden T11 er lokalisert i tilknytning til eksisterende Svensby Tursenter og fergekaia. Plasseringen av T11 innebærer også en revidering fra avsatte formål på dyrket mark i arealplan Planforslaget vil derfor ikke ensbetydende forverre situasjonen for landbruk siden et område for utleiehytter fjernes fra dyrket mark. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra side Reindrift Store deler av det høytliggende området brukes til flytteleier/oppsamlingsplasser. Alle de nye områdene vil være uproblematisk for reindrifta. Øvre del av T11 vil være i nærheten av oppsamlingsområde, men lokaliseringen er akseptert av reindriftsnæringen. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Planforslaget medfører ingen konsekvenser for fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Sysselsettingen i området består blant annet av landbruk, turisme, kafé, kiosk og regnskapskontor. Realisering av T11 vil bidra til økt sysselsetting i området. Folkehelse Ingen av de nye tiltakene medfører vesentlige konsekvenser for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Det er ikke anlagt offentlig vann- og avløpsnett i området. Tiltakene vil forsterke senterstrukturen på Svensby. Sosial infrastruktur På Svensby ligger kafe, kiosk og Tindevangen ungdomshus. Sistnevnte er et viktig treffsted og naturlig samlingspunkt på stedet. Nærmest skole og butikk ligger på Lyngseidet (ca. 23 km). Trafikksikkerhet Planlagt gangveg vil bidra til bedre trafikkforhold for myke trafikanter. Konsekvenser for kommunal økonomi Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Det er lagt opp til at nye formål skal være tilknyttet eksisterende bebyggelse. T11 medfører en betydelig utbygging som omdisponerer utmark. Denne utbyggingen må sees i sammenheng med eksisterende turistanlegg på Svensby. Universell utforming 51 Side 202

203 Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover det teknisk forskrift krever. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14. Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Snøskredfare. NGIs aktsomhetskart viser snøskredfare mellom Bjørnnes og Tyttebærvika. Det finnes et uthus på strekningen. Det er ikke vist nye arealplanformål i dette området. I planbeskrivelsen er skred omtalt på side 15 og 38, og i planbestemmelsene side 5. Havnivåstigning/stormflo. Utenom naustbebyggelsen finnes 2 boliger (ved Bensnes og Storelva, Storsteinnes) nedenfor kote 5. Deler av Gamslett museum og kaianleggene på Svensby og Storsteinnes ligger også under kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter nedre del av reiselivsområdet T11 og småbåthavn SH1. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Byggegrunn. I områdene for reiselivsnæring (T11 og T12) er grunnforholdene tilfredsstillende (tykk morene). Det foreligger ikke undersøkelser i sjø for småbåthavna SH1, men også her består strandområdet av tykke morenemasser. I området for bevertning (KA1) består grunnen av tykk havavsetning og her må det gjøres geoteknisk vurdering før eventuelle tiltak iverksettes. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Konklusjoner ID Formål Konklusjon T11 Fritidsformål og turisme T11 ligger i et kjerneområde for landbruk og vil gi negative virkninger for landbruksdrift. Lokalsamfunnet vil imidlertid bli styrket med supplerende næringsvirksomhet til landbruk og tiltaket tilrås. Et lite boligområde og et område for utleiehytter T12 Fritidsformål og turisme som var planlagt på dyrka mark i plan av 2005 utgår. T12 er et utbygd område uten konsekvenser for noen av temaene som er vurdert. Tiltaket tilrås. SH1 Småbåthavn Søknad om bygging av småbåthavn. SH1 er uten større konsekvenser for noen av temaene som er vurdert. Ved bebyggelse må det imidlertid tas hensyn til grunnforhold og havnivåstigning. Tiltaket tilrås. KA1 Bevertning KA1 er et tidligere posthus som er omdisponert til kafe. Tiltaket tilrås, men det må gjøres grunnundersøkelser før eventuelle nye tiltak i området godkjennes (tykk havavsetning). 52 Side 203

204 3.10 Kjosen R4 h29 LH9 h28 ID Da Forslagsstiller R4 320,9 H.K.Hansen R4 Artic Pukk LH9 20,5 J.Hansen ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap R4 Råstoffutvinning LNF Ja LH9 Spredt fritidsbeb. Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h28 T. Kristiansen - 3 LNF Prinsipp: ikke hyttebebyggelse innenfor 100-metersbeltet og/eller nedenfor hovedveg Nei h29 J. Nilsen - 3 LNF Ugunstig for trekkleier reindrift og innenfor terotisk skredgrense. Nei Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 4 arealbruksendringer i området. 2 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. Landskap og bebyggelse Kjosen er en fjordarm som skjærer seg i øst-vestlig retning nesten gjennom hele Lyngenhalvøya. Landskapet er dramatisk med høye, bratte fjordlier og flere skredvifter på begge sider av fjorden. Et stort areal med kystfuruskog og flere gamle enkelttrær dekker deler av nordsida av fjorden. For øvrig tett bjørkeskog med spredte granplantinger imellom. Dagens bebyggelse har i stor grad sitt utspring i sildefisket i fjorden, som sysselsatte mange fram til 1950-tallet. Dette gjaldt både selve fisket og den tilknyttede foredlingsindustrien. Øvrig bebyggelse er 53 Side 204

205 knyttet til spredte jordbruksarealer. Steinbruddet med knuseverk og industrikai i Tyttebærvika er naturlig begrunnet i råstofftilgangen, men representerer likevel et funksjonelt brudd med det øvrige landskapet. I landskapsanalysen har Kjosen middels til stor verdi med vekt på tydelige kontraster og kulturinntrykk fra flere tidsepoker. - Område for hytteområde LH9 ligger inntil SEFRAK-bygninger i god hevd. Ny bebyggelsen vil ikke ha store landskapsmessige konsekvenser, forutsatt at tiltaket tilpasses omgivelsene. - Selv om det eksisterer et steinbrudd vil utvidelsen (R4) få store landskapsmessige konsekvenser. Området er svært iøyefallende både fra land og sjø. Under reguleringsplanlegging må en buffersone mellom steinbruddet og landskapsvernområdet vurderes nærmere. Framtidig drift har lang tidsperspektiv og tunneldrift bør utredes. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø LH9 inkluderer to SEFRAK bygg, en driftsbygning og et våningshus som representerer fiskarbondegård (Bygnings nr , bygnings nr miljøstatus.no/kart/ ) Utover dette har ikke planforslaget konsekvenser for kjente kulturminner/kulturmiljø. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15 Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Kjosen er en smal fjord som deler Lyngenhalvøya i to. Landskapet preges av bratte fjellsider og geologien domineres av gabbro fra Storura mot vest. Dette gir et næringsfattig jordsmonn. Området preges av ur og rasmark. Det går et skogbelte langs fjorden som består av lauvskog på vekslende bonitet, i hovedsak lav bonitet og uproduktiv skog ( AR5, ). Tyttebærvika skiller seg ut med en større sammenhengende kystfuruskog som er mindre menneskepåvirket enn andre furulokaliteter i Lyngen. Det er sannsynlig at furuskogen har mange miljøverdier og er et viktig leveområde for mange arter. Det er blant annet registrert rødlistede arter som sidensvans og furukorsnebb. Området er klassifisert som et A-område i naturtypekartleggingen som ble gjennomført i Lyngen 2005 (NINA rapport 27). R4 er en utvidelse av steinbruddet i Tyttebærvika. En utvidelse vil påvirke furuskogen i stor grad. Dette vil trolig få konsekvenser for naturmangfoldet. NINA rapport 27 kommer med forvaltningsråd om at kystfuruskogen ikke må hugges, og at store arealinngrep må unngås. I følge artsdatabanken ( ) er det observert en nært truet planteart (klovved) i området. LH9 består av 4 hyttetomter. Tiltaket berører ingen kjente lokaliteter for naturmangfold. Det er registrert krykkje og tjeld i fjordbotn. De naturgitte forholdene med fjære og elvedelta er gode habitat for sjøfugl. De registrerte miljøverdiene vil trolig ikke bli særlig berørt av tiltaket LH9. Det er også registret funn fra en gaupe i Kjosen, dette antas å være et streifdyr. 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. Det er imidlertid sannsynlig at det fins store miljøverdier innenfor R4 som ikke er kartlagt. Det må utføres konsekvensutredninger knyttet til natur, miljø, reindrift, støy etc. som en del av reguleringsplanarbeidet. 54 Side 205

206 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning R4 vil påvirke den sjeldne kystfuruskogen som i mindre grad har vært utsatt for menneskelig påvirkning. Kvaliteten på furuskogen tilsier at en utvidelse av steinbruddet vil føre til en stor belastning for naturtypen. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, jf. NML 11, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Lokaliteten R4 er valgt med bakgrunn i eksisterende steinbrudd. Arealet er endret fra førstegangs høring av hensyn til reindriftsnæringen. Forslaget er i tråd med kommunens mål om næringsutvikling og en utvidelse representerer verdiskaping. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene gir et samfunnsmessig godt resultat på grunn av eksisterende steinbrudd og gode havneforhold. Steinbruddet ligger i stor avstand fra bebyggelse, noe som taler for plasseringen i Tyttebærvika. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7. Friluftsliv Kjosen er et mye brukt friluftsområde. Tyttebærvika er en av to adkomstmuligheter til Tyttebærdalen. Tyttebærvika-Fastdalen er en av de korteste traseene til kryssing av Lyngenhalvøya til fots. Tyttebærneset er en mye besøkt teltplass og bergene i Kjosen og ved Rørnes blir benyttet til rekreasjonsfiske. I gjeldende reguleringsplan for steinbruddet ved R4 inkluderer en passasje med friluftsformål. En utvidelse av R4 vil ha konsekvenser for friluftsliv og hensynet til friluftsliv må videreføres i reguleringsplanen. I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone Allmenheten benytter i stor grad strandsonen ved R4 til rekreasjon og friluftsliv. Utvidelse av R4 innbefatter Tyttebærneset som er en mye brukt som teltplass. Områdets attraktivitet vil bli påvirket negativt av aktiviteten fra steinbruddet. Strandsonehensyn og friluftsinteressene må ivaretas på best mulig måte i reguleringsplanen. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Området Kjosen er et landbruksområde, med flere bruk i drift. De største jordressursene er lokalisert fra fjordbunnen og opp mot Eidebakken. Området inneholder drivverdig skog og viktige utmarksbeiter. Planforslaget legger opp til få nye tiltak. - LH9 omfatter tunet på et lite småbruk, som ikke kan påregnes å komme i drift, samt noe innmark og skog. Det er svært god beite i området som henger sammen med et stort utmarksområde som benyttes mye av beitenæringa. Arealet er lite og lokalisert til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Tiltaket er redusert etter dialog med grunneier for å ta hensyn til landbruksinteressene. Likevel uheldig for landbruket. - R4 er et område med skog på lav bonitet. Deler av området har gode utmarksbeiter. Tilkomsten til veldig viktige beiter lenger oppe i dalen påvirkes negativt. Det er lagt opp til at det forblir en passasje for beitedyr i overkant av steinbruddet. 55 Side 206

207 I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift Utvidelsen av steinbruddet R4 berører flyttlei for rein (H520-15). Området må konsekvensutredes i forhold til reindriftens behov, i dialog med næringen. Tyttebærvika er en «flaskehals» ved flytting av rein. I reguleringsplanen må avbøtende tiltak som stenging under flytting og opparbeidelse av en mer egnet flyttlei implementeres. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk R4 berører en kommunal kai. Den kommunale kaien benyttes i hovedsak til aktiviteten ved steinbruddet, men benyttes også til andre formål. I planbestemmelsene er fiske og havbruk omtalt på side 39 og 40. Næringsliv og sysselsetting Utvidelse av R4 kan virke positivt på næringsliv og sysselsetting. Folkehelse Steinbruddet ligger på et egnet sted sett fra et folkehelseperspektiv. Naboer blir hverken berørt av støy eller støv. Tiltakene har ingen kjente negative konsekvenser for folkehelsa. I planbestemmelsene er folkehelse omtalt på side 14. Barn og unge Tiltakene berører ikke barn og unge. Teknisk infrastruktur Reguleringsplanarbeidet med R4 inkluderer kaia og kryssing av veg. LH9 benytter eksisterende atkomst. Sosial infrastruktur Ikke berørt. Trafikksikkerhet Reguleringsplan for R4 må utarbeides i dialog med statens vegvesen. Konsekvenser for kommunal økonomi LH9 har ingen konsekvenser for kommunal økonomi. R4 vil medføre utgifter til reguleringsplanarbeid. Reguleringsplanen tenkes utarbeidet i samarbeid med tiltakshavere gjennom utbyggingsavtaler. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Ingen vesentlig betydning. Universell utforming Ingen vesentlig betydning. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14. Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/stormflo. Utenom naustbebyggelsen finnes 1 bolig (indre del av Kjosen) nedenfor kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter område for Råstoffutvinning R4. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side Side 207

208 Byggegrunn. I områdene for råstoffutvinning R4, består grunnen av breelvavsetning og tynt humuslag oppå fjell. I området for spredt hyttebygging LH9, er grunnen av skredmateriale. Grunnforholdene er dermed uproblematiske i forhold til tiltak og bygging. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og 10. Skred LH9 ligger i et område med teoretisk generert aktsomhetsområde for skred. Det er ingen tydelig skredvifte ved arealet, men det finnes flere små bekker. Tiltakshaver må få utarbeidet en farekartlegging som tilsier at byggegrunnen er sikker gjennom skredfarekartlegging før tiltaket kan realiseres. I planbeskrivelsen er skred omtalt på side 15 og 38, og i planbestemmelsene side Konklusjoner ID Formål Konklusjon R4 Råstoffutvinning Utvidelse av eksisterende steinbrudd er viktig sysselsetting og verdiskaping. Det eksisterende steinbruddet påvirker landskapet, det vil også en utvidelse gjøre. Området må konsekvensutredes i forhold til landskap, naturmangfold, reindrift, friluftsliv, støy, støv og trafikale forhold. Må sikres for beitedyr. Eksisterende kai skal utvides.tilrås. LH9 Spredt hyttebebyggelse Området et delvis utbygd av SEFRAK-bygg. Må utredes i forhold til skred. Berører tidligere dyrket mark. Er redusert etter dialog mellom landbrukssjefen og grunneier. Nye bygg bør tilpasses med eksisterende bebyggelse. Tilrås hvis det oppnås tilstrekkelig sikkerhet for skred. 57 Side 208

209 3.11 Koppangen Årøybukt X2 T13 LB15 LH10 ID Da Forslagsstiller Konkl. T13 0,5 H. Hansen Ja LB15 12,4 Kommunen Ja LH10 5,3 G. Fagerborg Ja R5 5,1 Kommunen Ja LB16 31,2 Kommunen Ja LB17 8,3 Kommunen Ja LH11 9,0 Strand Delvis LH12 17,9 Lyngdal Ja LH13 33,8 Stenhaug Ja LB18 18,5 Kommunen Ja SH2 6,9 Bygdeutvalg Ja LH14 9,2 Kommunen Ja LH15 54,6 J. Mikkelsen Delvis h30 h31 R5 LH11 LH12 LB16 LB17 h32 h33 LH14 LH13 LB18 SH2 LH15 na1 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap T13 Fritid- og turism Naust Ja R5 Råstoffutvinning Råstoff Ja SH2 Småbåthavn Uspe Ja LB15 Spredt boligbeb. Spr. hy Ja LB16 Spredt boligbeb. Tur/LNF Ja LB17 Spredt boligbeb. LNF Ja LB18 Spredt boligbeb. Reiseliv Ja LH10 Spredt fritidsbe. LNF Ja LH11 Spredt fritidsbe. LNF Ja LH12 Spredt fritidsbe. LNF Ja LH13 Spredt fritidsbe. Reiseliv Ja LH14 Spredt fritidsbe. LNF Ja LH15 Spredt fritidsbe. LNF Ja Ikke med i høringsrunden - innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h30 T. Engenes Reiseliv Søknad om 2 hytter. Området avseettes til område for spredt boligbygging Nei h31 T. O. Skoglund LNF Søknad om 1 hytte. Omkringliggende bebyggelse er spredt boligbygging Disp h32 L.T. Johansen Spr. hy Søknad om hytter. Området opprettholdes som område for spredt boligbygging Nei h33 L. Henriksen LNF Området opprettholdes som i plan av 2005 (lokalisering mot sjø/veg) Nei na1 J. Mikkelsen LNF Søkand om naustbebyggelse. Strandsonen er ubebygd i dag og bør ikke bebygges Nei 58 Side 209

210 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 18 arealbruksendringer i området. 5 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde (se grå markeringer på kartet). En av disse (h31) ligger ovenfor et tidligere avsatt LNF-område for spredt boligbygging. Det er grunneier som søker å bygge fritidsboligen ovenfor eksisterende bolighus. Dispensasjon kan vurderes. Området markert X2 er eksisterende LNF-område med tillatelse til spredt fritidsbebyggelse. Områdets størrelse opprettholdes omtrent som i dag, men på eiendommene 101/1 og 101/7 tillates oppført 4 nye hytter på hver av eiendommene, mot 1 på hver av eiendommen i plan av LNF-områdene for spredt fritidsbebyggelse i Årøybukt (mot Elvejordsvannene) er redusert i størrelse pga. frilufts- og beitehensyn. Området sør for Årøybukt (kodet LH27 i plan av 2005) som i plan av 2005 var lokalisert vest for fylkesvegen, er i sin helhet trukket øst for fylkesvegen (kodet LH15). Antallet hytter er opprettholdt som på plan av Landskap og bebyggelse En noe uvanlig terrengformasjon i lokal skala med heiarealer og skjærgårdselementer. Områdene danner nordlig del av en forholdsvis bred terrasse med høyfjell i vest og sjø i øst. Vegetasjonen er dominert av bjørk, med innslag av furu. En rekke granplantinger (i lavereliggende partier), står fremdeles under skjerm av bjørka, men vil etter hvert vil bli mer dominerende. Bebyggelsen er i stor grad tradisjonell gårdsbebyggelse lokalisert på små jordbruksarealer nært strandlinja. Bebyggelsen består også av privat fritidsbebyggelse både i definerte felt og mer spredt. I landskapsanalysen har Koppangen/Elvejord stor verdi med vekt på uvanlig terrengformasjon i lokal skala og kontinuerlig og lang brukshistorie. - Av de 13 nye formålene er flesteparten (T13, LB15, LB17, LB18, LH11, LH12, LH13 og LH14) små tiltak som ligger inntil/fortetter eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. LH13 ligger noe høyere i terrenget enn de øvrige og det må tas hensyn til horisontlinjer og mulig silhuettvirkning ved bygging av disse. - Områdene for spredt bebyggelse LH10, LH15 og LB16 ligger i områder med større avstand til eksisterende bebyggelse. Spredt hyttebygging LH10 omfatter 1 hytte og med god landskapstilpasning vil dette ikke ha negative konsekvenser for landskapet. - LH15 er område for spredt hyttebygging og er flyttet fra oversiden av vegen i tidligere plan til nedenfor i nåværende forslag, først og fremst på grunn av beitehensyn. Området vil i liten grad sees fra veg, men vil være synlig fra sjøen. Bebyggelsen vil bli liggende mere enn 100 m fra strandlinja i et område uten inngrep. Naustbebyggelse i fjæra tilrås ikke (jfr. tabell, na1). - LB16 ligger nord for Fastdalselva på begge sider av fylkesvegen. Vestsiden er bebygd med 1 bolig, mens østsiden er ubebygd. Det vil være plass til 3-4 nye tomter. Bebyggelsen vil i liten grad gi negative konsekvenser for landskapet. - Småbåthavna SH2 omfatter et lite eksisterende molo, hvor sjøareal er definert i nåværende forslag. Dette vil ikke ha negativ konsekvens for landskapet. - Området for råstoffutvinning R5 ligger i Fastdalen og er et gammelt grustak som forutsettes å avsluttes i tråd med en avslutningsplan. Nedre del av grustaket er vist som parkeringsplass. Samlet vil dette virke positivt på landskapet. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side Side 210

211 Kulturminner og kulturmiljø Det finnes tydelige spor av tidligere aktivitet, helt tilbake til steinalder. Et stort antall registrerte husog gammetufter, løsfunn og gravminner vitner om fast bosetning langt tilbake i tid. Mest iøynefallende er imidlertid krigsminner og forsvarsanlegg fra den kalde krigen. I området Koppangen - Årøybukt er det registrert flere arkeologiske kulturminner. Nye tiltak som kommer i nærhet med disse er LH13 (4 nye hyttetomter), LB17 (en ny bolig) og LB18 (en ny bolig). Det avsatte området for LH13 grenser til et uavklart kulturminne (ID Askeladden). LB17 ligger mellom to bosetnings-aktivtitsområder (ID og ID Askeladden). LB18 inkluderer en røysfelt (ID62911 Askeladden). I området ved Henrikneset som i plan 2005 var avsatt til turisme er det tre lokaliteter, disse må tas hensyn til ved utarbeidelse av reguleringsplan reguleringsplan (ID 18869, ID48461 og ID28907). Innenfor eksisterende formål ligger det flere registrerte kulturminner. All ny bebyggelse skal imidlertid ta hensyn til kulturminnene. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er tidligere avsatt store områder i arealplanen som videreføres. De nye utbyggingsområdene er i hovedsak små. Bebyggelsen er konsentrert mot vei, og planforslaget har redusert flere utbyggingsområder i areal, men ikke i antall. Utmarksområdene er viktig for reindriftsnæringen, og noen steder benyttes det til beiting av husdyr. Bygda Koppangen er særegen, og er et attraktivt sted for utfart mot Koppangsmassivet. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper, jf. Naturbase ( ) som berøres direkte av planlagte tiltak. Innenfor området ligger det statlig sikra friluftsområdet Årøyholmen og Årøya landskapsvernområde med dyrelivsfredning deler av året. Området er viktig hekkeområde. Innenfor delområdet er det registrert fiskemåke, svartand, krykkje, teist, hønsehauk og storlom (Artsdatabanken ). 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. Tiltakene er relativt små og vil trolig ikke føre til særlig påvirkning av naturmiljøet og dermed ikke kritiske overskridelser av bæreevnen for områdene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltakene vil trolig ikke føre til kritiske overskridelser av bæreevnen for områdene. Hverken arealet som søkes omdisponert eller aktiviteten som tiltakene genererer for nærområdene vil ha kritisk effekt på miljøet. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Forebyggende og avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Lokalitetene er valgt av grunneiere og kommunen. Foreslåtte områder er i tråd med kommunens satsningsområder næring og bolig. Det er gitt åpning for noen hyttetomter som samlet sett ikke kommer i betydelig konflikt med andre forhold. Miljøbelastningene i foreslåtte tiltak innenfor område Koppangen - Årøybukt er av så beskjedent omfang at det ikke ansees som sannsynlig at dette vil føre til kritisk belastning for miljøet. 60 Side 211

212 I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Koppangsbreen og Fastdalen er mye besøkte steder, sommer og vinter. Ingen nye tiltak berører friluftslivsinteresser. Det er utfordringer knyttet til parkering i Koppangen, derfor er P16 avsatt til parkering. Det er avsatt felles parkeringsplasser for å bedre tilgjengeligheten til friluftsområder i Koppangen (P20), Fastdalen (P21) og Kuneset (P22). I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone Et mye besøkt strandområde på Kuneset er avsatt som F2. Arealformål turisme i Koppangen kan bety innskrenking av allmenhetens adgang til strandsonen. Arealet er i hovedsak avsatt i plan av 2005 og kommunens ønske om turistnæring vurderes som viktig. Dette gjelder også for turistformålet ved Fastdalen skole. I utarbeidelse av reguleringsplaner må allmenhetens tilgjengelighet avklares. LB17 ligger også innenfor 100 metersonen, men boligbygging er i tråd med kommunens overordnede satsning om bosetting. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Der er ikke flere bruk som er i selvstendig drift i dette området. Jordbruksarealene er små og tungdrevne. Likevel er en stor del i drift som leiejord. I bygdene lenger inne er det et omfangsrikt landbruk der areal er en minimumsfaktor. Utmarka er viktige beiteområder. - T13 ligger i strandområdet i Koppangen. Ingen konsekvens for landbruket. - R5 eksisterende grustak. Skal ikke utvides. Ingen konsekvens for landbruket. - SH2 er lokalisert til sjø og eksisterende infrastruktur. Ingen konsekvens for landbruket. - LB15 ligger i Koppangen på gammel dyrka mark som ikke lenger er drivverdig. Ingen konsekvens for landbruket. - LB16 består av uproduktiv lauvskog, men har gode utmarksbeiter. Området er lite og ligger langs fylkesvegen. - LB17 er et område som i stor grad er utbygd og ligger i et smalt belte mellom fylkesvegen og sjøen. Tiltaket er lokalisert til eksisterende infrastruktur og arealressursene er små og fragmentert, og har svært begrensa verdi for landbruket. - LB18 er et område som i stor grad er utbygd. Tiltaket er lokalisert til eksisterende infrastruktur og arealressursene er små og fragmentert, og har begrensa verdi for landbruket. - LH10 består av lauvskog på middels bonitet og har svært stor beiteverdi. Området er lite og lokalisert langs fylkesvegen. Konsekvensen for landbruket er relativt liten. - LH11 omfatter gammelt innmarksbeite og noe lauvskog på vekslende bonitet. Området har svært godt beite. Området er lite og er lokalisert til annen bebyggelse. Konsekvensen for landbruket er relativt liten. - LH12 omfatter gammelt innmarksbeite og noe lauvskog på middels bonitet. Området har svært godt beite. Området er lite og er lokalisert til annen bebyggelse. Konsekvensen for landbruket er relativt liten. - LH13 består av lauvskog på vekslende bonitet, mest uproduktivt. Deler av området har gode utmarksbeiter. Tiltaket er lokalisert til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Arealressursene er små og fragmentert, og har begrensa verdi for landbruket. - LH15 består av uproduktiv skog på grunnlendt mark. Deler av området har gode utmarksbeiter. Tiltaket er lokalisert nedfor fylkesveg og berører ikke de viktigste utmarksbeitene. Det er også et større felt for fritidsboliger like ved. Arealressursene har begrensa verdi for landbruket. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Side 212

213 Reindrift Koppangen er et særlig viktig område for reindriftsnæringen. Det er avsatt hensynssone for reindrift gjennom H520_16. Området mellom bebyggelsen og Koppangselva brukes til å frakte rein inn og ut fra beite i Lyngen ved hjelp av båt. Reindriftas anlegg ble ødelagt av gjentatte jøkulhlaup fra Koppangsbreen sommeren Anlegget kan trolig reetableres ved ferdigstilling av NVEs flomvoll. Det er viktig å sikre en uforstyrret adkomst fra Fastdalen, via foten av Goalborri til Koppangen. Selv om det gis anledning til økning av antall fritidsboliger, er nye tiltak lokalisert i avstand til prammingsplass. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Ingen av de foreslåtte tiltakene kommer i konflikt med fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Det er i gjeldende arealformål avsatt relativt store areal til turisme og fritid. En realisering av rorbuanlegg og overnattingshytter vil være veldig positivt for næringsliv og sysselsetting. Det skal utarbeides reguleringsplan for Koppangen i samarbeid mellom kommunen og aktørene. Folkehelse Ingen av de foreslåtte arealformålene berører folkehelse direkte. Planlagte parkeringsplasser vil tilrettelegge adkomstmulighetene til friluftsområdene. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjente negative konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Den sosiale infrastrukturen i området er begrenset. Fastdalen skole eies i dag av grendelaget og brukes som en sosial møteplass ved arrangement. Trafikksikkerhet Ved realisering av planlagte parkeringsplasser vil trafikksikkerheten bedres. Utover dette medfører ikke planforslaget noen kjente konsekvenser for trafikksikkerheten. Konsekvenser for kommunal økonomi Opparbeidelse av parkeringsplasser vil medføre en begrenset kostnad for kommunal økonomi. Utover dette medfører ikke planforslaget noen kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Ny bebyggelse er i hovedsak plassert i nærheten av eksisterende bygninger og infrastruktur. Universell utforming Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover det teknisk forskrift legger opp til. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14. Samfunnssikkerhet (ROS) Jøkulhlaup. Sommeren 2013 ble Koppangen utsatt for gjentatte Jøkuhlslaup. Koppangsbreen demmet opp vann som 9 ganger ble sluppet ned elva. Fenomenet er sjeldent, og det er usikkerhet knyttet til hvordan fenomenet vil opptre i fremtiden. Det er sannsynlig at dette vil skje igjen, men ingen vet hvor ofte og hvor mye vann som vil føres nedover elva. NVE har etablert en stor flomvoll for å sikre 62 Side 213

214 bebyggelsen. Siden man ikke med sikkerhet kan si noe om omfanget i fremtiden har NVE påkrevd en faresone med byggeforbud. Byggeforbudet inkluderer i hovedsak ubebygd utmark, men som en kompensasjon for tapt areal har kommunen vedtatt å detaljregulere arealet utenfor faresonen. NVE har beregnet en mulig flomsone pga. jøkulhlaup i Koppangen. Innenfor området eksisterer 4 bolighus, rorbu og noen fjøs, uthus og naust. Det er ikke vist nye formål i planforslaget. Selv om elva nå er sikret med flomvoll, kan det ikke gjennomføres tiltak innenfor hensynssonen før det er gjort undersøkelser og utarbeidet reguleringsplan for området. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.4 side 6. Havnivåstigning/Stormflo. I dag eksisterer 1 rorbuanlegg i Koppangen og flere naust nedenfor kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter reiselivsanlegg T13 i Koppangen og småbåthavn SH2 i Årøybukt (markert som annet på tabell side 58). I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Fjellskred. Oppskyllingshøyde for fjellskred omfatter de samme bygningene som for havnivåstigning/stormflo og vil i tillegg berøre 1 bolighus i Koppangen. Alle bolighusene i Årøybukt ligger ovenfor oppskyllingshøyden, men nederste delen av eksisterende reguleringsplan for Årøybukt (ikke bebygd) vil ligge nedenfor oppskyllingshøyden. Nye formål som ligger nedenfor beregnet oppskyllingshøyde er småbåthavn SH2 og reiselivsanlegg T13 samt nedre del av av områdene for spredt boligbygging LB17 og LB18. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4). Se kapittel 4, side 102. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side 6. Byggegrunn. I områdene for spredt hyttebygging LH13 og LH14 er det bart fjell og dermed uproblematisk byggegrunn. I de øvrige områdene må det gjøres geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes (T13, LH11, LH12 og LB15 - tynn hav-/strandavsetning, R5, LB16 og LB17 breelvavsetning, LH10 og LH15 - tynt humus-/torvdekke, LB18 - marin strandavsetning). Det foreligger ikke undersøkelser i sjø for småbåthavna SH2, men strandområdet består av marin strandavsetning. Se dokumentet Planbestemmelser side 10. Erosjon. Området mellom vegen og Fastdalselva er noe utsatt for erosjon. Området for spredt boligbygging LB16 ligger i dette området, men med god avstand til bebyggelse. Man bør likevel vurdere dette forholdet nærmere for utbygging realiseres Konklusjoner ID Formål Konklusjon T13 Fritidsformål og turisme Tidliger naust som søkes omdisponert til fritids-og turistformål. Tiltaket tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning, oppskyllingshøyde og grunnforhold ved eventuelle nye tiltak. R5 Råstoffutvinning Området ligger i Fastdalen og er et gammelt grustak som forutsettes avsluttet. Tiltaket tilrås. LB15 Spredt boligbygging Området ligger i Koppangen og er et lite område med dyrka 63 Side 214

215 mark mellom eksisterende bebyggelse. I området eksisterer 1 bolig og området tilrås omdisponert til spredt boligbygging med plass til 2 tomter til. Området var i plan av 2005 vist som spredt fritidsbebyggelse. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB16 Spredt boligbygging Området ligger nord for Fastdalselva og er bebygd med 1 bolig. Plass til 1 ny tomt på vestsiden av fylkesvegen og 2 nye tomter på østsiden. Området er forholdsvis liten med gammel dyrka mark og utbygging tilrås. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB17 Spredt boligbygging Området ligger sør i Fastdalen og er bebygd med 1 bolig med plass til 1 bolig til. Området består av dyrka mark, men er lite og ligger mellom fylkesvegen og strandlinja. Utbygging tilrås, men det må tas hensyn til oppskyllingshøyde fra fjellskred og kulturminner. Det er nødvendig med geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB18 Spredt boligbygging Området ligger i Årøybukt og det er plass til ny 1 bolig i områdets nordlige del. Området består av dyrka mark, men er i stor grad utbygd. Utbygging tilrås, men det må tas hensyn til oppskyllingshøyde fra fjellskred og det er nødvendig med geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH10 Spredt hyttebygging Området ligger i Koppangen like sør for et område som er avsatt til spredt fritidsbebyggelse. Lite skogkledd areal med plass til 1 tomt. Arrondering er god i forhold til plan av 2005 og tiltaket tilrås. LH11 Spredt hyttebygging Området ligger vest for Oladalen (nedre del) med plass til 4 nye tomter. Noen beiteverdier, litt dyrka mark og skog med middels bonitet. Tilrås utbygget, men geoteknisk vurdering er nødvendig. LH12 Spredt hyttebygging Området ligger vest for Oladalen (øvre del) med 1 eksisterende fritidshus og plass til 4 nye tomter. Noen beiteverdier og skog med middels bonitet. Tilrås utbygget. LH13 Spredt hyttebygging Området ligger i Årøybukt og var i plan av 2005 vist som område for turisme. Det søkes om å omdisponere området til oppføring av 4 fritidshus. Området har noe beiteverdi, men er et skrint område med skog av lav bonitet. Utbyggingen tilrås, men det må tas hensyn til kulturminner. LH14 Spredt hyttebygging Området ligger i Årøybukt rett sør for LH13 og var i plan av 2005 vist som utleiehytter. Området omdisponeres til fritidsbebyggelse. Området har noe beiteverdi, men er et skrint område med skog av lav bonitet. Utbygging av 1 fritidshus tilrås. LH15 (FR1) Spredt hyttebygging Området ligger mellom Årøybukt og Elvejord og var i plan av 2005 lokalisert vest for fylkesvegen. I nåværende forslag er området redusert i størrelse og trukket øst for fylkesvegen pga. landbruks- og reindriftshensyn. 12 fritidshus fordelt på 3 eiendommer er det samme som i plan av Utbygging tilrås, men det forutsettes utarbeidelse av reguleringsplan Merket FR1 på plankartet SH2 Småbåthavn Småbåthavna med molo eksisterer i dag. Tiltaket tilrås opprettholdt, men det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde ved nye tiltak. 64 Side 215

216 3.12 Elvejord Seljevika h35 h34 t3 t4 h37 h36 LH16 LH17 LB19 ID Da Forslagsstiller Konkl. LH16 5,2 Kommunen Ja LH17 10,6 Kommunen Ja LB19 22,2 Å.Henriksen Ja LB20 32,4 Kommunen Ja LB20 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap LB19 Spredt bolig LNF LB20 Spredt bolig Reiseliv LH16 Spredt fritidsbe Spr. bo LH17 Spredt fritidsbeb Spr. bo Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer t3 Ø.Fossmo LNF Søknad om utleiehytte.uheldig lokalisering i forhold til reindrift og landbruk t4 Ø.Fossmo LNF Søknad om gjeterhytte. Noe nært bebyggelse, bør søkes av avløserlag h34 A.Mikkelsen LNF Ikke hyttebebyggelse innenfor 100-metersbeltet/nedenfor hovedveg nei h35 J.Mikkelsen LNF Søknad om fradeling av bolig. Behandles i hht. jordlov delvis h36 J.Larssen LNF Ikke hyttebebyggelse innenfor 100-metersbeltet/nedenfor hovedveg nei h37 J.Larssen LNF Søknad om hytte.uheldig lokalisering i forhold til reindrift og landbruk nei Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 10 arealbruksendringer i området. 6 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. En av disse (h35) omhandler fradeling av eksisterende bolig som ligger i LNF-område. Må behandles i henhold til. jordloven. 65 Side 216

217 LNF-områdene for spredt fritidsbebyggelse vest for Elvejord og Skinnelv er redusert i størrelse av hensyn til friluftliv og beite. Fritidsbebyggelsen er trukket nærmere fylkesvegen. Antallet hytter i området er imidlertid opprettholdt som på plan av Landskap og bebyggelse Områdene inkluderer en forholdsvis bred terrasse med høyfjell i vest og sjø i øst. Elvejord og Skinnelv ligger som avgrensede steder mot sjøen. Rottenvik danner sørlige del av dette landskapet. Vegetasjonen består av bjørkeskog med et stort antall granplantinger innimellom, særlig i tilknytning til bebyggelsen. Kalkrik berggrunn påvirker vegetasjonsdekket, og gir grunnlaget for en uvanlig flora. Noe jordbruksareal på de avgrensede stedene Elvejord, Skinnelv og Seljevika. I landskapsanalysen har Elvejord stor verdi med vekt på kontinuerlig og lang brukshistorie tilbake til steinalder. Rottenvik - Skinnelv har middels verdi med vekt på vekslende terreng, rik kulturhistorie og blandet kulturinnhold i dag. - Av de 4 formålene er 3 av disse (LH16, LH17 og LB19) små og ligger inntil eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - LB20 (4 boliger) er lokalisert sør for eksisterende bebyggelse i Skinnelv og vil ha middels landskapsmessig konsekvens. Bebyggelsen vil imidlertid ikke bryte horisontlinjer eller få silhuettvirkning, da terrenget bak bygningene er forholdsvis bratt og skogkledd. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø Dagens bebyggelse sammen med eldre tufter og registrerte kulturminner beskriver en kontinuerlig og langvarig brukstradisjon. Del av Elvejord er klassifisert som verdifullt kulturlandskap i nasjonalt perspektiv og vist som hensynssone (H570_1). Her finnes en rekke registrerte kulturminner. Av disse er fem automatisk fredet (ID 38919, ID 77119, ID 74743, ID og ID 62910), og tre uavklart (ID 77120, ID 48460, ID 74744). Det er ikke foreslått ny bebyggelse i dette området. Det er rimelig å anta at det er uoppdagede kulturminner i dette området. I Skinnelva er det registrert fire automatisk fredede kulturminner (ID 9075, ID 77118, ID 9074, ID 74741). Det er ikke foreslått nye tiltak i dette området, men det vil være rimelig å anta at det finnes flere kulturminner i området. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget. LH18 og LH19 binder sammen to tidligere avsatte areal med adgang til to tomter i hver. LB19 åpner for 3 nye boliger. LB20 gir adgang til 2 nye boliger utenfor dyrket mark. Alle formålene er små og ingen av de kommer i direkte konflikt med naturmangfold (Naturbase og Artsdatabanken ). I området er det registrert krykkje, strandsnipe, storspove, fiskemåke, makrellterne og teist (artsdatabanken ). Planlagte utbygging antas ikke å ha konsekvenser for disse. Det er også gjort en observasjon av gaupe, noe som antas å være et streifdyr. Innenfor området er det avsatt hensynssone H560_4 for å ivareta naturmiljø. NINA rapport 27 av 2002 har klassifisert området som svært viktig for biologisk mangfold. Innenfor hensynssonen er det også sterke frilufts- og beiteinteresser. Det er en gjeldende reguleringsplan for Vardu hyttefelt innenfor denne hensynssonen. Reguleringsplanen fra 1998 gir adgang til 11 nye hytter. Reguleringsplanen er ikke utarbeidet med hensyn til naturmangfoldsloven. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper, jf. Naturbase ( ) 66 Side 217

218 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. Det bør vurderes om reguleringsplan for Vardù skal konsekvensutredes etter naturmangfoldloven. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er lite sannsynlig at tiltakene vil føre til kritiske overskridelser av bæreevnen for området. Hverken arealet som søkes omdisponert eller aktiviteten som tiltakene genererer for nærområdene vil ha kritisk effekt på miljøet. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet er utbyggers ansvar og vil utredes nærmere ved detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Lokalitetene er valgt av grunneiere. I Skinnelv - Seljevika er foreslått arealbruk av så beskjedent omfang at det ikke ansees som sannsynlig at dette vil føre til kritisk belastning for miljøet. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Vardù er et viktig område for friluftsliv og store deler av området er vist som hensynssone på plankartet (H530_13). Opptrukne løyper på vinteren og veletablerte turløyper på sommeren blir mye besøkt. Den åpne grendelagshytta på Vardù er mye besøkt og ansees som et viktig sosialt møtepunkt. De nye tiltakene som er foreslått har ikke negative konsekvenser for friluftslivet. I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone I område Skinnelv - Seljevika er strandsonen mer eller mindre uberørt. Unntaket er reguleringsplan for Seljevika (regulert fritidsboliger og næringsdel). Reguleringsplanen har rekkefølgebestemmelser som styrer utbygging og hensyn til allmenn bruk. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Der er ikke flere bruk som er i selvstendig drift i området. Jordbruksarealene er små og tungdrevne. Likevel er en stor del i drift som leiejord. I bygdene lenger inne er det et omfangsrikt landbruk der areal er en minimumsfaktor. Utmarka er viktige beiteområder. - LB19 omfatter et lite plantefelt på lav bonitet. Beiteverdien varierer fra godt til mindre godt beite. Konsekvensen for landbruket er liten. - LB20 omfatter to nedlagte gårdstun som ikke kan påregnes å komme i drift igjen. Det omfatter også noen små teiger med dyrka mark og lauvskog. Tiltaket er lokalisert til eksisterende infrastruktur og arealressursene er små og fragmentert, og har dermed begrensa verdi for landbruket. - LH 16 omfatter lauvskog på middels bonitet og er lokalisert langs fylkesvegen. Området har gode utmarksbeiter, men det er lite og lokaliseringen er lite problematisk for landbruket. - LH 17 omfatter uproduktiv lauvskog og er lokalisert langs fylkesvegen. Området har mindre gode utmarksbeiter, og lokaliseringen er lite problematisk for landbruket. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Side 218

219 Reindrift Lokalisering av nye tiltak er lokalisert nært veg og inntil eksisterende bebyggelse. I tillegg er områder for fritidsbebyggelse fra plan av 2005 trukket nærmere veg/eksisterende bebyggelse. Nåværende planforslag reduserer konflikt med reindriftsnæringens interesser. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Ingen av de foreslåtte tiltakene kommer i konflikt med fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for næringsliv og sysselsetting. Folkehelse Sikring av allmenhetens friluftsinteresser ved Vardù ansees som viktig med tanke på folkehelseaspektet. Ingen kjente konsekvenser utover dette. Barn og unge Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for med barn og unge. Teknisk infrastruktur Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for sosial infrastruktur. Trafikksikkerhet Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for trafikksikkerhet. Konsekvenser for kommunal økonomi Ingen av de foreslåtte tiltakene gir kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Nye arealformål er tilknyttet eksisterende bygninger. Unntaket er LB19 er en utvidelse av bygda Skinnelva i sørlig retning. Universell utforming Planforslaget legger ikke opp til andre krav om universell utforming enn det lover og forskrifter stiller til bygninger. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14. Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/Stormflo. I dag eksisterer noen naust nedenfor kote 5 på strekningen Elvejord Seljevika og det er ikke lagt opp til nye formål i strandsonen. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Fjellskred. Oppskyllingshøyde for fjellskred vil berøre 6 fritidshus i Elvejord og noen naust i Elvejord og Skinnelv. Oppskyllingshøyden vil også berøre stor deler av reguleringsplan for Seljevika (ikke bebygd). Det er ikke lagt opp til nye formål i nåværende planforslag som blir berørt av fjellskred på denne strekningen. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4). Se kapittel 4, side 102. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side Side 219

220 Byggegrunn. I område for spredt utbygging LH16, LH17 og LB19 er byggegrunnen uproblematisk (tykk morene og bart fjell). I LB20 må det gjøres geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes (tynn havog strandavsetning).i planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Konklusjoner ID Formål Konklusjon LB19 Spredt boligbygging Området ligger i sørlige del av Skinnelv med plass til 3 nye boligtomter. I området ligger et lite plantefelt med lav bonitet. Utbygging tilrås. LB20 Spredt boligbygging Området ligger i Seljevika med 2 eksisterende bolighus. Utbygging av 2 nye bolighus tilrås, men disse bør lokaliseres i utkanten av dyrka mark. Geoteknisk vurdering er nødvendig før utbygging. Tilrås. LH16 Spredt hyttebygging Området ligger i Skinnelv og er flyttet nærmere fv. 311 enn i plan av 2005 pga. beitehensyn. Dette gir en bedre arrondering enn tidligere med hensyn til beite og tilrås. LH17 Spredt hyttebygging Området ligger i Skinnelv (litt sør for LH16) og er flyttet nærmere fv. 311 enn i plan av 2005 pga. beitehensyn. Dette gir en bedre arrondering enn tidligere med hensyn til beite og tilrås. 69 Side 220

221 3.13 Rottenvik ID Da Forslagsstiller Konkl. T14 LH18 5,0 9,6 Skirnisson E.Skog Ja T15 LH19 10,1 2,8 T.I.Holm Kommunen Ja T14 LB21 0,9 17,7 T.I.Holm Kommunen Ja B4 LB22 53,1 23,7 V.Olsen Kommunen Ja SH3 T14 6,0 5,0 T.I.Holm Skirnisson Ja LB21 T15 17,7 10,1 Kommunen T.I.Holm Ja LB22 T14 23,7 0,9 Kommunen T.I.Holm Ja LB23 SH3 6,0 O. T.I.Holm Mikalsen Ja LH18 B4 9,6 53,1 E.Skog V.Olsen Ja LH19 LH20 2,8 5,6 Kommunen Ja LH20 LB21 5,6 20,3 T.I.Holm Kommunen Ja LH21 O. Mikalsen Ja LH25 Ø. Fossmo Ja LH21 h40 h41 LB23 LH19 T15 LB22 LH20 B4 SH3 LH18 LB21 LH25 T14 h39 T14 h38 h42 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap T14 Fritid/turisme LNF Ja T15 Fritid/turisme LNF Ja T14 Fritid/turisme Nei B4 Boligformål LNF Ja SH3 Småbåthavn Uspes Ja LB21 Spredt boligbeb B/LNF Ja LB22 Spredt boligbeb LNF Ja LB23 Spredt boligbe LNF Ja LH18 Spredt fritidsb B/LNF Ja LH19 Spredt fritidsb LNF Ja LH20 Spredt fritidsb LNF Ja LH21 Spredt fritidsb Spr.b/h Ja LH25 Spredt fritidsb LNF Nei Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h38 Ø.Fossmo LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk/friluftsinteresser nei h39 P.I.Holm LNF Uheldig lokalisering i forhold til friluftsinteresser nei h40 K.Knutsen LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk nei h41 O.Mikalsen LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk nei h42 Ø.Fossmo LNF Uheldig lokalisering i forhold til landbruk/friluftsintersser nei 70 Side 221

222 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 18 arealbruksendringer i området. 5 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. I tillegg ble et av innspillene (reiselivsområde t14) tatt ut etter første høringsrunde pga. sterke friluftsinteresser. Det er innkommet 2 nye forslag (LH20 og LH27) som tidligere ikke er vurdert. Landskap og bebyggelse Rottenvik er et sentrumsnært område med gode bokvaliteter. Landskapet er sammensatt med småkupert terreng, viker og nes, fjell i dagen og dyrka mark i god hevd. Tradisjonell jordbruksaktivitet er fremdeles i hevd, men både hytter og fortetting av boliger gjør seg mer og mer gjeldende, dels på grunn av nærheten til kommunesenteret. Vegetasjonsbildet avspeiler eiendomsstruktur. Rike kulturelle referanser. Rottenvik - Skinnelv har middels verdi i landskapsanalysen. Området har vekslende terreng, rik kulturhistorie og blandet kulturinnhold. - Av de 12 foreslåtte innspillene er flesteparten (T14, T15, LB21, LB22, LB23, LH18, LH19, LH20, LH21 og LH25) små og ligger inntil eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - Det nye boligområdet B4 ligger på en åshøyde i et tilnærmet ubebygd område. Lengre bak på åsryggen finnes et fåtall hytter. Tiltaket kan få stor landskapsmessig konsekvens. I reguleringsplanarbeidet må man være særlig oppmerksom på å unngå å bryte horisontlinjer og viktige siktlinjer. - Småbåthavna SH3 omfatter et sjøområde og ønskes tilgjengelig for flere båter enn i dag. Området er forholdsvis skjermet og tiltaket vil ikke påvirke landskapsbildet vesentlig. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø På Kviteberg er det registrert 4 lokaliteter for fredede kulturminner. I askeladden ( ) er det registeret funn av skiferkniv (ID38918), et automatisk fredet fornminne av en gammetuft (ID28903) en jordkjeller (ID15474) samt ett funn av spyd- eller pilespiss (ID28904). Ingen av de nye formålene kommer i konflikt med de registrerte funnene. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Rottenvik er et aktivt landbruksareal med relativt mye eksisterende bebyggelse. Ingen ny bebyggelse vil komme i direkte konflikt med de registrerte artene av lomvi, krykkje, teist, lunde, alke, fiskemåke, hettemåke (Artsdatabanken ). Det er registrert observasjoner av gaupe og jerv, noe som er streifdyr. Det er ikke registrert noen forhold som kan få konsekvenser i naturbasen ( ). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. 71 Side 222

223 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er lite sannsynlig at tiltakene vil føre til kritiske overskridelser av bæreevnen for området. Hverken arealet som søkes omdisponert eller aktiviteten som tiltakene genererer for nærområdene vil ha kritisk effekt på miljøet. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Foreslått arealbruk er av så beskjedent omfang at det ikke ansees som sannsynlig at dette vil føre til kritisk belastning for miljøet. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7. Friluftsliv Det er avsatt hensynssone for friluftsliv ved Kviteberg/Einarvika (H530_14). Etablering av småbåthavn ved SH3 vil bidra positivt for deler av befolkningen som har friluftsinteresser knyttet til sjø. Det er avsatt felles parkeringsplasser for å bedre tilgjengeligheten til friluftsområder på Vartù (B23 og B24) og i Einarvika (P25). I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone Store deler av strandsonen i området er avsatt som hensynssone H530_14. Småbåthavna i Einarvika er et privat initiativ, noe som kan innskrenke den allmenne befolknings adgang til området. Småbåtformålet ligger i utkanten av vika, men grense mot bratte berg som likevel avskjærer en helhetlig adkomst rundt Stolpen. Det er store areal tilgjengelig for allmennheten i strandsonen innenfor området. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Dette er et svært aktivt landbruksområde, med mange bruk i drift og store jordbruksressurser. Det er også en del drivverdig skog og viktige utmarksbeiter. Planen legger opp til mange nye tiltak. Flere av tiltakene berører jordbruksinteressene. De fleste er små og gjelder fortetting av eksisterende bebyggelse. - T14 er omdisponering av eksisterende bebyggelse (tidligere fradelt gårdstun) til utleieformål. Tunet ligger i jordbrukslandskap. - T15 er et lite areal med skog og massetak med god beiteverdi. Lokalisert til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Konsekvensen for landbruket er liten. - B4 består av lauvskog på vekslende bonitet, i stor grad uproduktivt, og en liten teig med overflatedyrka mark som er tungdreven. Deler av arealet har svært godt utmarksbeite. - SH3 er lokalisert til sjø og har liten betydning for landbruket. - LB 21 er i stor grad utbygd. Arealet omfatter noen små teiger med dyrka mark. Resten er lauvskog på varierende bonitet. Tiltaket er lokalisert til eksisterende infrastuktur og arealressursene er fragmentert og har liten verdi for landbruket. - LB 22 berører lauvskog på middels bonitet som grenser til dyrka mark på nordsida. Gode utmarksbeiter. Tiltaket er lokalisert langs med eksisterende veg, og området er fragmentert av spredt bebyggelse fra før. - LB23 er i stor grad utbygd. Det omfatter også noen små teiger med dyrka mark og kantsoner med lauvskog. Tiltaket er lokalisert til eksisterende infrastruktur og arealressursene er små og fragmentert, og har dermed begrensa verdi for landbruket. - LH 21 består av lauvskog på lav bonitet, men det grenser til dyrka mark. Dette kan skape driftsmessige ulemper for landbruket. 72 Side 223

224 - LH18 består av uproduktiv lauvskog og myr med fjell i dagen. Området har noe beiteverdi, men på grunn av lokaliseringen så er konsekvensen for landbruket liten. - LH19 er et lite areal med skog på lav bonitet med god beiteverdi. Konsekvensen for landbruket er nokså liten. - LH 20 består av lauvskog på middels bonitet som grenser til dyrka mark på nordsida. Gode utmarksbeiter. Tiltaket er lokalisert langs med eksisterende veg, og området er fragmentert av spredt bebyggelse fra før. - LH 25 omfatter gamle hustufter og ligger på åpen fastmark mellom veg og dyrka mark. Lokaliseringen nær dyrka mark kan føre til driftsmessige ulemper for jordbruket. - I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra side Reindrift Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for reindriftsnæringen. Fiskeri og havbruk Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Landbruksnæringen er viktig i dette området. Derfor er nye tiltak konsentrert rundt eksisterende infrastruktur. T15 er mindre område for turisme og fritid. T14 er utbygd. Folkehelse Ingen kjente konsekvenser, men ivaretakelse av friluftsinteressene er positivt for folkehelseaspektet. Barn og unge Ingen av de foreslåtte tiltakene gir negative konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Ved realisering av B4 vil den tekniske infrastrukturen måtte utbygges. Sosial infrastruktur Rottenvik grendehus kan benyttes i sosiale sammenhenger. Den åpne hytta på Vardù er et viktig møtested med mange besøkende. Trafikksikkerhet Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for trafikksikkerhet. Konsekvenser for kommunal økonomi Utbygging av teknisk infrastruktur i forbindelse med boliger vil medføre kostnader, men dette gjennom selvkostprinsipp. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse All ny bebyggelse unntatt B4 er lokalisert i tilknytning til veg og/eller eksisterende bebyggelse. B4 krever reguleringsplan og ny infrastruktur. Universell utforming Det legges det ikke opp til universell utforming utover det teknisk forskrift legger opp til. Se generelle bestemmelser og retningslinjer i dokumentet planbestemmelser side 14. Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 73 Side 224

225 Havnivåstigning/Stormflo. I dag eksisterer noen naust nedenfor kote 5 på strekningen Seljevika - Stigen. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter småbåthavn SH3 i Einarvika. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Fjellskred. Oppskyllingshøyde for fjellskred vil berøre 1 bolig i Rottenvik og 2 fjøs på Kviteberg og noen naust. Nye formål som ligger nedenfor beregnet oppskyllingshøyde er småbåthavn SH3 og reiselivsanlegg T14 (området er utbygd). Det nye boligområdet B4 berøres ikke av oppskyllingshøyden. I plan av 2005 var boligområdet i dette området vist lengre ned, den flyttes i nåværende plan ovenfor oppskyllingshøyden. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side 6. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4). Se kapittel 4, side 102. Byggegrunn. I Rottenvik og Seljevika (områdene øst for fylkesvegen) består grunnen av bart fjell med tynne hav-/strandavsetninger innimellom. Vest for fylkesvegen er det lite fjell i dagen. Også her finnes store områder med tynne hav-/strandavsetninger med lommer av marine strandavsetninger langs Rottenvikelva og på Stigen. I områdene B4, T14 og LH20 er det bart fjell og dermed uproblematisk byggegrunn. I de øvrige områdene LH18, LH19, LB21, LB22, LB23,T15 består grunnen hovedsakelig av tynne hav-/strandavsetninger, med unntak av LH21 som har marine strandavsetninger. For alle disse områdene må det gjøres geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Det foreligger ikke undersøkelser i sjø for småbåthavna SH3, men strandområdet består av bart fjell mot øst og tynn hav-/strandavsetning mot nord. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Konklusjoner ID Formål Konklusjon T14 Fritidsformål og Området ligger på Kviteberg og er et gammelt gårdstun som turisme søkes omdisponert til turisme og reiseliv. Området ligger T15 Fritidsformål og turisme nedenfor beregnet oppskyllingshøyde, men tilrås. Området ligger i Rottenvik nord for samfunnshuset. Noe beite, men vassjuk mark. Utbygging av 2 utleiehytter tilrås. B4 Boligformål B4 er en utvidelse av boligområde som var vist på forrige plan (2005). Store deler av den gamle planen blir berørt av oppskyllingshøyden fra fjellskred, mens foreslåtte utvidelse ligger ovenfor oppskyllingshøyden. Områdene er imidlertid viktige beiteområder, klassifisert som innmarksbeite. Det er lite klargjorte boligtomter nært Lyngseidet og boligutbygging tilrås. LB21 Spredt boligbygging Området ligger på Kviteberg og er delvis utbygd. Området kan fortettes med 2 nye boliger. Arealene er dyrka mark, men områdene er små og inneklemt. Utbygging tilrås, men det er nødvendig med geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB22 Spredt hyttebygging Området ligger på høydedraget i Rottenvik på begge sider av eksisterende veg og bebygd med 2 boliger. Det er plass til 3 74 Side 225

226 tomter til. Området består av noe dyrka mark og utmarksbeite. Infrastruktur foreligger og utbygging tilrås. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB23 Spredt hyttebygging Området ligger på Stigen like nord for Lyngseidet og området er i stor grad utbygd med boliger. Det er plass til 1 ny tomt sør i området. Området er dyrka mark, men arealet er lite og inneklemt. Utbygging tilrås, men noe av syrka mark kan muligens unngås. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH19 Spredt hyttebygging Området ligger i Rottenvik vest for fylkesvegen, nært til området T15. Noe beite, men vassjuk mark. Oppføring av 2 fritidsboliger tilrås. LH20 Spredt hyttebygging Området ligger i sørlige del av høydedraget i Rottenvik inntil eksisterende fritidsbebyggelse. Området er beitemark/dyrka mark og det tilrås oppføring av 2 fritidsboliger, men at disse lokaliseres utenfor dyrka mark. LH21 Spredt hyttebygging Området ligger på Stigen like nord for Lyngseidet og består av en gammel bolig og fjøs. 3 tidligere fradelte hyttetomter inngår i området. Området er i stor grad dyrka. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LH25 Spredt hyttebygging Området ligger på Kviteberg tett innpå dyrka mark. Landbruksmyndigheter har etter andre gangs høring reist innsigelse til lokaliseringen og utbygging frarås. h40 Spredt hyttebygging Området opprettholdes som LNF-område. Utbygging tilrås ikke pga. landbruksinteresser. SH3 Småbåthavn Området brukes til båter i dag og det er søkt om å etablere småbåthavn. Tiltaket tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde. 75 Side 226

227 3.14 Lyngseidet H1 B5 ID Da Forslagsstiller B5 14,2 Kommunen H1 1041,1 Kommunen S1 330,9 Kommunen ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap S1 Sentrum LNF Ja B5 Boligformål LNF Ja H1 Havn Uspes Ja Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 3 arealbruksendringer i området Utvidelse av sentrumsområde S1, boligområde B5 og havneområde H1. Sentrumsformål Lyngseidet er i sin helhet avsatt som sentrumsformål i arealplanen fra 2005, med krav om reguleringsplan. Store deler av Lyngseidet er regulert. Kommunen er i gang med en stedsanalyse som skal legges til grunn for den videre planlegging og utvikling av Lyngseidet sentrum. 76 Side 227

228 Landskap og bebyggelse Lyngseidet ligger i østlig del av det korte eidet som gir forbindelse tvers gjennom Lyngsalpene og binder Lyngseidet og Ullsfjorden sammen. Stedet er klart avgrenset av fjellmassiver i sør og nord og en bueformet strandlinje mot øst. Avgrensningen forsterkes av et skogsbelte som danner en tydelig visuell grense som tydeliggjør amfiet. Kommunesenteret er bygd opp gjennom flere karaktergivende epoker. Stedet inneholder til sammen en svært variert og mangfoldig bygningsmasse, kulturmark og historie. En lang rekke historiske bygninger, særlig lokalisert til sentrumsområdet, har stor identitetsbyggende betydning. I landskapsanalysen har Lyngseidet stor verdi med vekt på lang, kontinuerlig brukshistorie helt tilbake til steinalder. Mange fastboende, stor aktivitet i dag og i tidligere tider. - Sentrumsareal opprettholdes som i plan av 2005 og sentrumsfunksjoner (forretninger, privatog offentlig tjenesteyting mm), ønskes fortrinnsvis lokalisert som fortetting i sentrum. - Tettere boform. Rekkehus, tomannsboliger og generell fortetning av utbygde områder bør vurderes gjennom sentrumsplanlegging. - Tettstedet er utvidet mot sørvest for framtidig boligbebyggelse. Utvidelsen medfører at bebyggelsen vil lokaliseres høyere i terrenget enn eksisterende bebyggelsen. Forhold som etablering av veg, terrengtilpasning og mulig silhuettvirkning må vurderes nærmere ved reguleringsplanlegging. - Havneområde H1 med ulike funksjoner vil også vurderes nærmere ved reguleringsplanlegging. - Boligområdet B5 (6-8 boliger) er en forlengelse av eksisterende boligfelt, men ligger noe høyere i terrenget og må vurderes nærmere i reguleringsplanleggingen. I planbeskrivelsen er landskap omtalt på side 9, og i planbestemmelsene side 12. Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert kulturminner som bekrefter en lang og kontinuerlig bruk, helt tilbake til steinalder. Flere arkeologiske gravminner, tufter og løsfunn samt en rekke vedtaksfredete bygninger og kirkesteder, vitner om tidlig sentrumsutvikling. Handel- og bryggerivirksomhet, tidlig reiselivssatsing, cruiseanløp og folkehøgskoledrift forteller en rikholdig historie som også omfatter kapitler om det kulturelle møtet mellom samer, nordmenn og kvener. Hensyn til kulturminner må vurderes spesielt for alle de nye tiltakene (S1, H1og B5) under reguleringsplanleggingen. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Lyngseidet er kommunesenteret, som i stor grad er regulert, men reguleringsplanene er av gammel dato. Planforslaget legger i liten grad opp til ny utbygging på dette plannivået. Utbygging av havneområdet kan komme i konflikt med de registrerte artene av krykkje, alke, lunde, fiskemåke. Det er registrert observasjoner av gaupe, noe som er streifdyr. Det er ikke registrert noen forhold som kan få konsekvenser i naturbasen. 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er lite sannsynlig at tiltakene vil føre til kritiske overskridelser av bæreevnen for området. Hverken arealet som søkes omdisponert eller aktiviteten som tiltakene genererer for nærområdene vil ha kritisk effekt på miljøet. 77 Side 228

229 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Forslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og målet om å styrke satsingen på næringsutvikling. Utvidelse av havneområdet H1 og S1 vil bli nærmere utredet. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene som er med i planen gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Utbygging av S1 vil medføre konsekvenser for dagens lysløype. Lysløypen må integreres i reguleringsplanen eller flyttes dette vurderes nærmere ved reguleringsplanlegging. Strandsone Ved Lyngseidet er strandsonen i stor grad utbygd. Hensynet til friområder i strandsonen må ivaretas ved reguleringa av havneområde H1. Bevaring av strandsonen nord og sør for Lyngseidet er et sentralt spørsmål dette vurderes nærmere ved reguleringsplanlegging. Landbruk Lite landbruksmiljø, men jordbruksarealene er likevel i drift som leiejord. I bygdene rundt er det et omfangsrikt landbruk der areal er en minimumsfaktor. Utmarka er svært viktige beiteområder. Det mange store plantefelt rundt Lyngseidet. - S1 berører i hovedsak plantefelt i god vekst, og er dermed et betydelig tap for skogbruket. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift Berøres i liten grad av planforslaget. Fiskeri og havbruk Det er et fåtall yrkesfiskere tilknyttet Lyngseidet. En utvidelse av havneområdet kan bedre forholdene for disse. Næringsliv og sysselsetting Utvikling av havneområdet kan være viktig for næringsliv og sysselsetting på Lyngseidet. Folkehelse Ved videre regulering av Lyngseidet, herunder H1, S1 og B5 må folkehelse være en viktig faktor. Planforslaget i seg selv medfører ingen direkte konsekvens. H1 kan generere støy. Se planbestemmelse 4.14 side 14. Barn og unge I videre regulering er det viktig å ta hensyn til barn og unge. For boligområder må naturlige gangveier og lekeplasser utarbeides. Se planbestemmelse side 14. Teknisk infrastruktur H1, S1 og B5 er avhengig av ny teknisk infrastruktur. 78 Side 229

230 Sosial infrastruktur Lyngseidet er kommunesenteret i Lyngen med et bredt spekter sosial infrastruktur. De nye formålene påvirker i liten grad den sosiale infrastrukturen. Trafikksikkerhet Det trafikale bildet på Lyngseidet er komplekst og må vurderes nærmere på detaljnivå. Konsekvenser for kommunal økonomi Alle tiltakene i sentrum vil ha konsekvenser for kommunal økonomi. Tilrettelegging i S1 for boligbygging vil medføre store kostnader knyttet til veg, vann og avløp. Ved utbygging av B5 vil teknisk infrastruktur medføre kostnader som igjen dekkes av selvkostprinsippet. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Det legges opp til en videreutvikling av kommunesenteret. Utbygging vil forsterke sentrumsstrukturen. Universell utforming I kommunesenteret Lyngseidet skal alle offentlige bygninger og offentlige uteområder ha universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle. Dette skal man i særlig grad være oppmerksomme på ved planleggingen av landarealene for H1. Ved oppføring av boliger (S1 og B5) skal det tas hensyn til god tilgjengelighet i samsvar med teknisk forskrift TEK 10, Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Snøskred. NGI har vurdert utstrekning av skred for Stigen-området. Jfr. NGI-rapport Det eksisterer 8 boliger innenfor angitt skredfaregrense. Skredsikringstiltak må vurderes. Det kan ikke gjøres tiltak i disse områdene uten at områdene sikres. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt.3.2, side 5. Havnivåstigning/Stormflo. Havnivåstigning/Stormflo. I dag ligger kaianleggene og de fleste forretningene på Lyngseidet nedenfor kote 5. Det samme gjelder naustene i området. Det må tas hensyn til havnivåstigning/stormflo i påbegynt sentrumsarbeid. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Fjellskred. Oppskyllingshøyde for fjellskred vil berøre ca. 40 boliger på strekningen Stigen Solhov, all forretningsbebyggelse på begge sider av Strandvegen, samt alle bygninger som grenser mot Prestelvparken fra og med Statoil og nedover (mot øst). Det anses ikke som realistisk å flytte sentrum og problematikken med mulig oppskyllingshøyde og mulige tiltak må drøftes nærmere i påbegynt sentrumsarbeid. Av nye formål er det bare havneområdet H1, som berøres av oppskyllingshøyden. Havneområdet med kaier og bygninger må vurderes nærmere sammen med øvrig sentrumsarbeid. Se også dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side 6. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4). Se kapittel 4, side 102. Byggegrunn. I sentrum nedenfor hovedvegen og i Myra er det en del oppfylte masser. I tettstedet for øvrig finnes svært mange typer løsmasser. Lavere områder er preget av usikker byggegrunn (tynn havog strandavsetninger, marin strandavsetninger, breelvavsetning, elveavsetning, torv/myr og tykk havavsetning). Høyere i terrenget er grunnforholdene sikrere (morene, skredmateriale, forvitringsmateriale og fjell). Bebyggelse i forhold til ulike grunnforhold må vurderes nærmere i påbegynt sentrumsarbeid. I nåværende arealplan vises utvidelse av sentrum mot øst (innbefatter S1 og B5). 79 Side 230

231 Disse områdene ligger høyere i terrenget og har uproblematiske grunnforhold (forvitringsmateriale, steinbreavsetning og bart fjell). I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Konklusjoner ID Formål Konklusjon B5 Boligformål Området er en utvidelse av boligfeltet på Solbakken mot sør og ligger på skogkledd sikker byggegrunn. Utbygging tilrås. Området er noe bratt og atkomstveg må vurderes nøye. H1 Havn Fergetrafikk, yrkesfiske, småbåthavn og fritidsbruk medfører behov for å regulere sjøarealene på en tydeligere måte. Havneområdet med tilhørende kaier og bygninger må vurderes nærmere i reguleringsplanarbeid. Det må tas hensyn til havnivåstigning, grunnforhold og oppskyllingshøyde. S1 Sentrumsutvidelse Området S1 viser utvidelse av sentrum mot vest og sør. Dette gjelder særlig boligbebyggelse (servicefunksjoner ønskes fortrinnsvis fortettet i eksisterende sentrum). Området brukes i dag til beiting, lysløype og friluftsliv. Hensynet til dette må vurderes nærmere på detaljert plannivå. 80 Side 231

232 3.15 Karnes-Oksvik B6 h43 h44 BN3 LB32 NA2 LB24 ID Da Forslagsstiller B6 24,8 gemerth ID Da Forslagsstiller BN3 45,9 Bergås B6 24,8 gemerth NA2 3,1 kommunen BN3 45,9 Bergås LB24 15,4 E. Larsen NA2 3,1 kommunen LB25 26,2 Letto LB24 15,4 E. Larsen B8 16,1 kommunen LB25 26,2 letto LB26 8,7 kommunen B8 16,1 kommunen BN2 3,7 kommunen LB26 8,7 kommunen LB26 8,0 kommunen BN2 3,7 kommunen LB32 P. Karlsen LB26 8,0 kommunen LB25 BN2 b8 lb26 LB26 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap B6 Boligformål Spr.bo Ja BN3 Bolig/næring LNF Ja B8 Boligformål LNF Nei BN2 Bolig og næring LNF Ja NA2 Naust LNF Ja LB24 Spredt boligbeb LNF Ja LB25 Spredt boligbeb LNF Ja LB26 Spredt boligbeb LNF Nei LB26 Spredt boligbeb LNF Ja LB32 Spredt boligbeb LNF Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h43 Per Ludvik Olsen LNF Tilrås ikke. Omkringliggende områder er viktige landbruksområder Nei h44 Rolf Gemert LNF Tilrås ikke. Omkringliggende områder er viktige landbruksområder Nei 81 Side 232

233 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 12 arealbruksendringer i området. 2 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. I tillegg ble 2 av innspillene. Boligområdet b8 og spredt boligbygging lb26 er tatt ut av planforslaget etter høringsrunden med bakgrunn i. beregnet oppskyllingshøyde fra fjellskred. Kombinasjon bolig/forretning BF3 var i forrige høringsrunde vist som boligområde B7. Landskap og bebyggelse Oksvik består av et åpent landskap mellom skogkledd fjelli i vest og en slakk strandflate mot fjorden, samt store gruntvannsområder i øst. Samme type landskap strekker seg videre i sørlig retning til Kvalvik. Den bratte fjordlien er dekt av en blanding av bjørkeskog og granplantinger. Landskapet er sterkt kulturpåvirket med omfattende jordbruksdrift og er relativt tett befolket. Bosettingen er imidlertid konsentrert innenfor en tradisjonell og jordbrukstilpasset struktur og framstår som et svært velhevdet kulturlandskap. I landskapsanalysen har Karnes-Oksvik stor verdi med vekt på svært velhevdet kulturlandskap med offensivt jordbruk. Langvarig kontinuerlig bruk, stor aktivitet i dag og friluftsbruk av Kvalvikdalen. - Av de 8 nye formålene er 5 av disse (BN2, NA2, LB25, LB26 og LB32) små i størrelser og inngår som spredte fortettinger i eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - LB24 ligger i et ubebygd, skogkledd område ovenfor eksisterende bebyggelse i Oksvik og vil i større grad ha landskapsmessig konsekvens. Bebyggelsen vil imidlertid ikke bryte horisontlinjer eller få silhuettvirkning, da terrenget bak bygningene er forholdsvis skrånende og skogkledd. - Boligområdet B6 ligger i et boligområde med spredt bebyggelse og fortettingen vil ikke ha stor landskapsmessig konsekvens. - Kombinasjon bolig/næring BN3 ligger på Karnes og er syneligere mot omgivelsene, særlig mot sjøen. Området kan få stor landskapsmessig konsekvens. I reguleringsplanarbeidet må man være særlig oppmerksom på å unngå å bryte horisontlinjer og viktige siktlinjer. Kulturminner og kulturmiljø I området mellom Mellomjordet og Tjeldbukta ligger Olmmosgoddi. I dette området er det registrert tre lokaliteter for kulturminner. På Mellomjord (ID 74735) er det gjort funn av gammetufter som. På Olmesgodde (Olmmosgoddi) er det gjort funn av fangstgroper (ID 62909) og på Elvebakken er det registrert gammetufter (ID 38915). Ingen av lokalitetene berøres av planforslaget. Ved Nautsneset er det registrert funn av gammtufter (ID 48456) som ligger i tilknytning til naustområde i eksisterende arealplan. I Oksvikbukta er det registrert to fredede funn ID fjøsgamme og ID gammetuft. Planforslaget berører ikke dette området. På indre Karnes er det registrert et automatisk fredet kulturminne av en gammetuft (ID 74736). På ytre Karnes er det registrert 2 lokaliteter. Den samiske kirkegården og kirkestedet på Karnes er en viktig lokalitet (ID74738) og på Karneshompen er det registrert en hustuft (ID 74737). Ingen nye tiltak berører registrerte kulturminner ( ). I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og Side 233

234 Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Området Karnes-Oksvik er relativt tett befolket. Deler av området ligger et stykke fra fjellfoten, og er dermed solrikt. Dette er et attraktivt boområde med behov for boligtomter. Fra Mellomjord til indre Karnes er det bløtbunnsområder i strandsonen. Dette er områder som er viktige leveområder for blant annet bløtdyr, vadefugl og ender. Av rødlistearter er fiskemåke registrert, det er sannsynlig at andre rødlista arter finnes i området. Det er også bløtbunnsområder utenfor Karnes ved Storbakken. Karnesholmen, Mosesholmen og Larsholmen er vernede områder. Bløtbunnsområdet på Karnesleira er avsatt til naturreservat ( , ). Ingen av disse områdene berøres direkte av utbygging. BN3 med kombinasjon mellom bolig og næring ligger i tilknytning til bløtbunnsområdet ved Storbakken. Utbygging vil generere aktivitet som kan forstyrre dyrelivet på bløtbunnsområdet. Tiltakene vil likevel ikke utgjøre betydelig skade på bløtbunnsområdene i samlet. Innenfor området er det registrert fiskemåke som er nært truet. Det er registrert taigaseigsopp som er nært truet og krykkje som er sterkt truet. Det er ikke trolig at noen av tiltakene vil medføre direkte konsekvenser for noen av disse artene. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Det er likevel trolig at det fins en rekke arter knyttet til naturreservatet og bløtbunnsområdene. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbase ( ). Mellom Danielelva og Lilleng er det avsatt hensynssone for naturmangfold H Området er klassifisert som svært viktig område for biologisk mangfold (A). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. Tiltakene er forsøkt samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er lagt opp til relativt få tiltak i området. I hovedsak dreier det seg om boliger som ligger mellom landbruksarealer. Tiltakene er små og vil trolig ikke føre til særlig påvirkning av naturmiljøet og dermed ikke noen kritiske overskridelser av bæreevnen for områdene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Planforslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og målet om å styrke satsingen på næringsutvikling. Tiltakene er lokalisert i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene som er med i planen gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og Side 234

235 Friluftsliv Karnes naturreservat og strandområdene på Karnes blir benyttet til friluftslivsaktivitet for befolkningen på Karnes. Planforslaget har ingen kjente konsekvenser for dette. På Karnesodden er det avsatt hensynssone der friluftsliv har prioritet. Det er avsatt felles parkeringsplasser for å bedre tilgjengeligheten til friluftsområder på Karnes (P26), Naustneset (P27) og Kvalvikdalen (P28). Strandsone Nye formål innenfor strandsonen er naustområdet NA2. Boligfelt BN3 på Karnes ligger på grensen til strandsonen, reguleringsplanen skal inkludere allmenhetens mulighet til å passere mellom naustområdet og boligene. LB32 ligger innenfor strandsonen, men vil ikke hindre allmenn ferdsel. På Naustnesset er det avsatt areal til friluftsliv F3 (badeplass). I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Dette er et svært aktivt landbruksområde, med mange bruk i drift og store jordbruksressurser. Det er også en del drivverdig skog og viktige utmarksbeiter her. Planen legger opp til mange nye tiltak. Flere av tiltakene berører jordbruksinteressene. De fleste er små gjelder fortetting av eksisterende bebyggelse. - B6 ligger like ovenfor fylkesvegen og omfatter skog på vekslende bonitet og har svært godt utmarksbeite. Størrelsen og lokaliseringen tilsier at tiltaket har liten konsekvens for landbruket. - BN3 og NA2 omfatter lauvskog på varierende bonitet og noen åpne områder. Deler av området har svært gode utmarksbeiter. I tillegg til tap av beite kan BN3 skape driftsmessige ulemper for landbruket da det ligger tett opp på et gårdstun. - LB 24 består av produktiv lauvskog med stor beiteverdi. Det går skogsveg opp til feltet. Området kan dyrkes og ligger langt fra annen bebyggelse og infrastruktur. Tiltaket vil åpne ett nytt område for bebyggelse og har negative konsekvenser for landbruket. - LB 25 omfatter bebyggelse, et lite areal med produktiv lauvskog og to små teiger med dyrka mark som ikke er drivverdige. Skogarealet er dyrkbart. Jord og skogressursene er små og innestengt i bebyggelse. Konsekvensen for landbruket er relativt liten. - LB26 omfatter noe åpen fastmark og ei smal stripe med dyrka areal langs fylkesvegen, men det er ikke drivverdig med maskinelt utstyr. - BN2 er et bebygd areal. Ingen konsekvens for landbruk. - LB32 berører dyrket mark som ligger inneklemt nedenfor eksisterende bebyggelse. Lite drivverdig med dagens maskiner. Beiteverdi. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra side Reindrift Reindriftsnæringen berøres ikke av nye tiltak. Det har tidligere vært avsatt en flyttlei under fjellfoten på strekningen Lyngseidet - Ørnes. Denne har ikke vært i bruk på mange tiår, og reindriftsdistriktet har tidligere ytret ønske om å etablere en kartfestet flyttlei til Eidebakken. Planforslaget er tilpasset dette ønsket. For å endre flyttleien permanent må dette vedtas i departmentet. Gjennom dialog med reindriftsforvaltningen (nå Fylkesmannen) er det ønskelig med samarbeid i denne prosessen. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Fiskeri og havbruk berøres ikke av planforslaget. 84 Side 235

236 Næringsliv og sysselsetting Planforslaget medfører ikke konsekvenser for næringsliv og sysselsetting. Folkehelse Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for barn og unge. Teknisk infrastruktur Ved utbygging av BN3 og B6 vil det være behov for teknisk infrastruktur. Utover dette medfører ikke planforslaget konsekvenser for tekniske infrastruktur. Sosial infrastruktur Oksvik barnehage (tidligere skole) er under ombygging. Dette er et viktig møtepunkt. Trafikksikkerhet Planforslaget legger opp til etablering av gang- og sykkelveg på strekningen Pollen Lyngseidet. Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for trafikksikkerhet. Konsekvenser for kommunal økonomi Ved utbygging av BN3 og B6 vil teknisk infrastruktur medføre kostnader som igjen dekkes av selvkostprinsippet. Planforslaget medfører for øvrig ingen kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Ny bebyggelse er i hovedsak lokalisert i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Unntaket er boligområde BN3 som åpner et nytt område for utbygging. Universell utforming Det legges ikke opp til universell utforming utover det teknisk forskrift legger opp til. Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/Stormflo. I dag eksisterer noen naust nedenfor kote 5 på strekningen Karnes - Oksvik Av nye formål ligger naustområder (NA2) nedenfor cote 5. I planbeskrivelsen er havnivåstigning/stormflo omtalt på side 11, og i planbestemmelsene side 11. Fjellskred. På strekningen Karnes Oksvik ligger det til sammen 23 boliger og en del hytter nedenfor oppskyllingshøyden. Disse er i hovedsak spredt i områdene Karnes og Naustnes. Av nye formål ligger naustområder (NA2) nedenfor oppskyllingshøyden. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4). Se kapittel 4, side 102. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side 6. Byggegrunn. Området Karnes Ørnes er et av de store områdene i kommunen med usikre grunnforhold. Dette skyldes store områder med tykke havavsetninger. Områdene BN2 og LB25 ligger på tykk havavsetning, NA2, LB24 og deler av B6 og LB26 ligger på marine avsetninger, mens B7 har kombinasjonen bart fjell/tynn hav-/strandavsetning. Det må gjøres en geoteknisk vurdering for alle områdene før tiltak iverksettes. I planbeskrivelsen er byggegrunn omtalt på side 17 og 38, og i planbestemmelsene side 5 og Side 236

237 3.15.1Konklusjoner ID Formål Konklusjon B6 Boligformål Området ligger vest for fylkesvegen på øvre Karnes på skog/ utmark med liten produksjonsevne. Området var i plan av 2005 vist som LNF-område med spredt boligbygging, men ønskes omdisponert til byggefelt. Tilrås utbygd. Krav om reguleringsplan. B8 Boligformål Området ligger i sin helhet nedenfor oppskyllingshøyden av fjellskred og er tatt ut av planforslaget etter første høring. BN3 Bolig og næring Området ligger på nedre Karnes tett innpå driftsenhet. Området var i forrige høringsrunde vist som boligområde, men det er i ettertid også fremmet ønske om kombinasjon bolig/utleiehytter. Området har beiteverdi, men er gunstig utbyggingsområde pga. nærhet til kommunesenteret, utsiktog solforhold. Tiltaket tilrås, men det må tas hensyn til landbruk og landskapsforhold. Krav om reguleringsplan. BN2 Bolig og næring Området ligger på Mellomjord og er en tidligere butikk som omdisponeres til bolig/forretning. Tiltaket tilrås, men geoteknisk vurdering er nødvendig ved eventuelle nye tiltak i området (tykk havavsetning, jfr. «annet» på tabell). LB24 Spredt boligbygging Området ligger i Oksvik bak eksisterende bebyggelse i et område med produktiv løvskog. Området har beiteverdi. Innspillet kommer fra grunneier som driver gårdsbruk og tilrås utbygd med 3 boliger. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB25 Spredt boligbygging Området ligger nedenfor fylkesvegen ved Oksvik skole og er i stor grad utbygd. Området består av noe bløt mark og produktiv skog, men ligger innestengt av eksisterende bebyggelse. Området tilrås utbygd med 2 nye boliger. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. (tykk havavsetning, jfr. «annet» på tabell). LB26 Spredt boligbygging Området ligger i sin helhet nedenfor oppskyllingshøyden av fjellskred og er tatt ut av planforslaget etter første høring. LB26 Spredt boligbygging Området ligger på Mellomjord øst for fylkesvegen på gammel dyrka mark, men har liten landbruksverdi i dag. Området er i stor grad bebygd og området tilrås utbygd med 2 nye boliger. NA2 Naust Området ligger på Karnes og er bebygd med 2 naust. Naustområdet er utvidet mot øst med plass til 4 nye naust. Tiltaket tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde ved nye tiltak. LB32 Spredt boligbygging Delvis utbygd, ligger mellom eksisterende bebyggelse og strandsonen. Tilrås. 86 Side 237

238 3.16 Elvebakken Kvalvik LB27 N2 LB28 LB29 t6 h45t LB30 ID Da Forslagsstiller N2 5,6 Kommunen T16 14,5 S.Ørnes B8 23,8 Kommunen SH4 0,8 B.Jenssen NA3 2,5 Kommunen LB27 22,2 Kommunen LB28 22,2 Kommunen LB29 21,4 Kommunen LB30 16,8 Kommunen LB31 13,2 Kommunen LB32 Samuelsen LH22 6,2 H. Skogås LH23 3,8 Kommunen B7 LB31 SH4 NA3 T16 LH23 LH22 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap N2 Næringsformål LNF Ja T16 Friluft og turisme LNF Ja B7 Boligformål Spr.bo Ja SH4 Småbåthavn Uspes Ja NA3 Naust LNF Ja LB27 Spredt boligbeb LNF Ja LB28 Spredt boligbeb LNF Ja LB29 Spredt boligbeb LNF Ja LB30 Spredt boligbeb LNF Ja LB31 Spredt boligbeb LNF Ja LH22 Spredt fritidsbeb Turism Ja LH23 Spredt fritidsbeb Turism Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h45 Turid Karlsen Spr.bo Søknad om hytter. Området opprettholdes som område for spredt boligbygging Ja t6 AM. Mikkelsen LNF Lokaliseringen er i verneverdig vassdrag og flomfare Nei 87 Side 238

239 Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 14 arealbruksendringer i området. 2 av disse var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. En av disse (h45) er imidlertid innenfor kriteriene for dispensasjon og tilrås godkjent (restaurering av gammelt bolighus). Landskap og bebyggelse Det flate landskapet er sterkt kulturpåvirket med omfattende landbruksdrift. Den bratte fjordlien, under høgfjellet, er dekt av en blanding av bjørkeskog og granplantinger, som særlig finnes utviklet i inngangen av Kvalvikdalen. Kvalvikelva er et fredet vassdrag og det er betydelig friluftsaktivitet innover Kvalvikdalen. Området er relativt tett befolket, men konsentrert innenfor en tradisjonell og jordbrukstilpasset struktur. Området framstår som et svært velhevdet kulturlandskap. I landskapsanalysen har Oksvik-Kvalvik stor verdi med vekt på svært velhevdet kulturlandskap med offensivt jordbruk. Langvarig kontinuerlig bruk, stor aktivitet i dag og friluftsbruk av Kvalvikdalen. - Av de 12 nye formålene er 8 av disse (N2, B8, LB27, LB28, LB29, LB31, LH23 og LH24) små i størrelser og inngår som spredte fortettinger i eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - T16 er en utvidelse av eksisterende reiselivsområde fra plan av 2005 for å gi bedre forhold for båtturisme (større dybde nært land). Området er ubebygd/vegetasjonsfattig og vil ha middels landskapsmessig konsekvens. Terrenget er forholdsvis skrånende, men bebyggelsens lokalisering må vurderes grundig under reguleringsplanlegging. - Småbåthavna SH3 omfatter en liten eksisterende molo, hvor sjøareal er definert i nåværende forslag. Dette vil ikke ha negativ konsekvens for landskapet. - Naustområdet NA3 ligger inntil eksisterende naustområde med plass til 2 nye naust. Den nye bebyggelsen vil ikke ha negative konsekvenser for landskapsbildet. Kulturminner og kulturmiljø Langvarig, samisk og norrøn bruk og flere kulturelle referanser. Særlig mange samiske kulturminner er registrert i Kvalvikdalen. Disse vil ikke bli berørt av utbygging. I Kvalvika er det registrert tre lokaliteter, ID 9069 og ID er uavklarte funn som ligger i nærheten av eksisterende bebyggelse. ID er funn av blant annet hustufter. Funnet er automatisk fredet. Ingen ny bebyggelse kommer i konflikt med registrerte funn. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget. Kvalvik er et viktig jordbruksområde med relativt tett bebyggelse. I Kvalvika er det bløtbunnsområder i strandsonen. Dette er områder som er viktige leveområder for blant annet bløtdyr, vadefugl og ender. Av rødlistearter er fiskemåke registrert, det er sannsynlig at andre rødlista arter finnes i området ( , ). Kvalvikelva er et vernet vassdrag som også er viktig for naturmiljøet. I tilknytning til elva er den sårbare arten slimsneglehatt registrert ( ). Det er sannsynlig at det fins en rekke andre arter i området. Den nært truede arten olivenlav er registret utenfor bebyggelig område. Det er også registrert fiskemåke, gaupe, klåved, småsøte, lunde, sjøorre og svartand. 88 Side 239

240 Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til plannivået. Tiltakene er forsøkt samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er lagt opp til flere tiltak i området. I hovedsak dreier det seg om boliger som ligger mellom landbruksarealer. Tiltakene er likevel relativt små og vil trolig ikke føre til særlig påvirkning av naturmiljøet og dermed ingen kritiske overskridelser av bæreevnen for områdene. Hensynet til bløtbunnsområdet og vernet av Kvalvikelva bidrar til at den samlede belastningen er liten. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Planforslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og målet om å styrke satsingen på næringsutvikling. Tiltakene er lokalisert i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene som er med i planen gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Langgårdfjæra er i arealplanen avsatt til friluftsliv F4. Dette er en mye besøkt badeplass. SH4 ligger på Ørnes og er en etablert småbåthavn. Strandsone Nye tiltak gir ingen store konsekvenser for strandsonen. I vedtatt plan er det avsatt areal til et relativt stort turist- og fritidsformål på Ørnes. Denne er foreslått utvidet (T16) for å bedre mulighetene for rorbu/kai i tilknytning til gjeldende arealformål. Utvidelsen er ikke vesentlig i forhold til tidligere avsatt areal. I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Dette er et svært aktivt landbruksområde, med mange bruk i drift og store jordbruksressurser. Det er også en noe drivverdig skog og viktige utmarksbeiter. Planen legger opp til mange nye tiltak. Flere av tiltakene berører jordbruksinteressene. De fleste er likevel små gjelder fortetting av eksisterende bebyggelse. - LB27 omfatter innmarksbeite og eksisterende spredt boligbebyggelse. Jordbruksarealet er lite og tungdrevet pga dårlig arrondering. - N2 er eksisterende maskinoppstillingsplass. Grenser til dyrka mark og innmarksbeite. Området er lite i areal og lokalisert langs fylkesvegen. Tiltaket har små ulemper for landbruket. - LB28 inneholder mye bebyggelse med små teiger med dyrka mark i mellom. Jordbruksarealet er lite og tungdrevet pga dårlig arrondering. - LB29 omfatter en smal stripe med gammelt innmarksbeite og kantsone med lauvskog mot bekk. Området er i stor grad utbygd. Området er lite og innestengt og har begrensa verdi for landbruket. - LB30 er delvis utbygd. Området er ei øy av lauvskog i jordbrukslandskapet. Området har begrensa verdi for landbruket siden det er delvis utbygd. 89 Side 240

241 - LB31 er stor grad utbygd. Noen små teiger med dyrka mark. Resten er lauvskog på varierende bonitet. Arealressursene er fragmentert og har liten verdi for landbruket. - LH22 inneholder dyrka mark. Mesteparten av den dyrka teigen er lagt til næringsformål i eksisterende plan. Tiltaket har negative konsekvenser for landbruket. - LH23 er en liten teig med dyrka mark. Noe tungdrevet pga lite areal. Arealet er satt som næringsareal i eksisterende plan. Tiltaket har negative konsekvenser for landbruket. - T16 inneholder tørr lyngmark. Området benyttes til beite, men arealet som søkes omdisponert har lav beiteverdi. Arealet grenser til eksisterende næringsareal. Konsekvensen for landbruket er liten. - SH 4 berører ikke landbruksinteresser. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift Reindriftsnæringen berøres ikke av nye tiltak. Det har tidligere vært avsatt en flyttlei under fjellfoten på strekningen Lyngseidet - Ørnes. Denne har ikke vært i bruk på mange tiår, og reindriftsdistriktet har tidligere ytret ønske om og heller å etablere en kartfestet flyttlei ned til Eidebakken. Planforslaget er tilpasset dette ønsket. For å endre flyttleien permanent må dette vedtas i departmentet. Gjennom dialog med reindriftsforvaltningen (nå Fylkesmannen) er det ønskelig med samarbeid i denne prosessen. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Planforslaget medfører ingen negative konsekvenser for fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Planforslaget medfører ingen negative konsekvenser for næringsliv og sysselsetting. Folkehelse Planforslaget medfører ingen kjent negativ konsekvens for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjent negativ konsekvens for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører ingen kjent negativ konsekvens for teknisk infrastruktur. Trafikksikkerhet Planforslaget legger opp til etablering av gang- og sykkelveg på strekningen Pollen Lyngseidet. Sosial infrastruktur Idrettsbanen på Polleiet med foreningshus er en møteplass i delområdet. Ridesenteret og MIT fablab på Polleidet er privateid, men fungerer også som møteplass. Konsekvenser for kommunal økonomi Planforslaget medfører ingen kjent negativ konsekvens for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Nye formål er i stor grad plassert i tilknytning til eksisterende bebyggelse og vei. B7 er i hovedsak utbygd, men det legges til rette for en fortetting. Universell utforming Det legges ikke opp til universell utforming utover det teknisk forskrift legger opp til. 90 Side 241

242 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Havnivåstigning/Stormflo. I dag eksisterer 8 boliger og noen fritidshus (Holmen i Kvalvik), samt noen naust på strekninge Kvalvikelva Ørnes, nedenfor kote 5. Reguleringsplan for utleiehytter på Kvalvik ligger også under kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter småbåthavn SH4, naustområde NA3 og reiselivsområde T16. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 4.6, side 11. Fjellskred. Oppskyllingshøyde for fjellskred vil i alt berøre 14 boliger (8 nevnt i forrige punkt) pluss 2 fritidsboliger (Ørnes). Nye formål som må ta hensyn til oppskyllingshøyden er småbåthavn SH4, naustområde NA3, reiselivsområde T16, samt område for spredt hyttebygging LH22. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side 6. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4), se Kapittel 4, side 102). Byggegrunn. Området inngår i et stort område med usikre grunnforhold, fordi store områder består av tykke havavsetninger. Selv om bare et område (LB27) er lokalisert direkte på tykk havavsetning, er grunnforholdene for de øvrige områdene også usikre. I N2, B7, T16, LH23, LB29 finnes marine avsetninger og i NA3, LB30, LB31, LH22 finnes tynne hav-/strandavsetninger. LB28 ligger på elveavsetninger. Det må gjøres en geoteknisk vurdering for alle områdene før tiltak iverksettes. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 4.4, side 10. Det er gjort grunnundersøkelser i sjø for småbåthavna SH4. Grunnforholdene er tilfredsstillende for moloutbygging Konklusjoner ID Formål Konklusjon N2 Næringsformål Eksisterende næringsområde med lagerbygg og utelagring. Utendørslagringen kan skjermes bedre mot innsyn, men gir ingen konsekvenser for øvrige temaer. Tilrås opprettholdt. T16 Fritidsformål og turisme Området for fritids- og turistformål har behov for sjøtilknytning med rorbu- og båtplasser og tilrås. I reguleringsarbeidet må det tas hensyn til havnivåstigning, oppskyllingshøyde og landskaptilpasning. B7 Boligformål Eksisterende boligområde som i stor grad er utbygd. Arealet som er ubebygd består av dyrka mark, men er lite og innklemt. Utbygging av 2 nye boliger tilrås. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB27 Spredt boligbygging Området ligger i Øvergården delvis på dyrka mark. Områdene på vestsiden av vegen er i stor grad bebygd og det tilrås 3 nye tomter på østsiden av vegen. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes (tykk havavsetning, jfr. «annet» på tabell). LB28 Spredt boligbygging Området ligger i Øvergård og er i stor grad utbygd. Arealet som kan bebygges er dyrka mark, men er lite og inneklemt. Det tilrås 1 ny bolig i området. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB29 Spredt boligbygging Området ligger på vestsiden av fylkesvegen i Kvalvik og er i stor grad utbygd. Arealet som kan bebygges er dyrka mark, men er lite og inneklemt. Det tilrås 1 ny bolig i området. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB30 Spredt boligbygging Området ligger på østsiden av fylkesvegen i Kvalvik og er 91 Side 242

243 delvis bebygd. Arealet som kan bebygges består av litt skog og dyrka mark. Det tilrås bygging av 3 nye boliger, fortrinnsvis lokalisert på skogsarealet. Det må tas hensyn til oppskyllingshøyde av fjellskred. LB31 Spredt boligbygging Området ligger på østsiden av fylkesvegen i Kvalvik og er i stor grad utbygd. Arealer som kan bebygges er smale teiger med dyrka mark. Det tilrås 1 ny bolig i området. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. LB32 Spredt boligbygging Området ligger på Karnes øst for eksisterende bebyggelse. Området ligger på dyrka mark, men tilrås. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Det må tas hensyn til oppskyllingshøyde for fjellskred. LH22 Spredt hyttebygging Området ligger i nedre del av Ørnes med 1 eksisterende fritidshus. Det tilrås 1 ny fritidsbolig øst for eksisterende fritidsbolig. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. Det må tas hensyn til oppskyllingshøyde for fjellskred. LH23 Spredt hyttebygging Området ligger i øvre del av Ørnes inntil nåværende felt for spredt fritidsbebyggelse. Det tilrås at 2 nye fritidshus kan oppføres. Krav om geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. SH4 Småbåthavn Eksisterende småbåthavn med molo. Tiltaket tilrås opprettholdt med anledning til utvidelse av molo. Det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde ved nye tiltak. NA3 Naustområde Eksisterende naustområde i tilknytning til småbåthavn. Naustområdet søkes utvidet mot øst (som gir plass til 2-3 nye naust). Tiltaket tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde ved nye tiltak. 92 Side 243

244 3.17 Pollen h46 SH5 ID Størrelse Forslagsstiller SH5 19,4 Småbåtfor. ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap SH5 Småbåthavn uspes Ja Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer h46 Eva Lill Høgås Spr.bo Søknad om 1 hytte. Området opprettholdes som område for spredt boligbygging Ja Vurderinger Arealbruksendringer Det er foreslått 2 arealbruksendringer i. 1 av disse (h46) var lite forenlig med sektorinteresser og/eller i strid med politiske prinsipielle føringer og var ikke med i første høringsrunde. Tiltaket er imidlertid innenfor kriteriene for dispensasjon og tilrås godkjent (restaurering av gammel bolig). Landskap og bebyggelse Pollen består av en kort nordvendt fjordarm som er avgrenset av et bratt og rasutsatt fjordli mot vest, et kulturpreget terreng mot nord og Pollnesset mot øst. Pollnesset er en halvøy og er et uvanlig landskap lokalt med småkupert terreng, viker og nes. De naturgitte begrensningene har dempet oppdyrkning og privatisering og åpnet adgangen til sjøen for allmennheten. Bebyggelse i Pollen ligger 93 Side 244

245 i et deltaformet landskap hvor både liene og slettene består av dyrka mark. Områdene mot nord er plantet med furu. På Pollnesset ligger små grupper av bebyggelse i Forhamn, Lille Forhamn og Sandvik, tydelig avgrenset av naturgrunnlaget. I landskapsanalysen har Pollneset stor verdi, med særlig vekt på omfattende allmenn bruk og spennende historie som skaper tilhørighet for mange. Området har tydelige kulturelle referanser. - Tiltaket SH5 omfatter utvidelse av eksisternde småbåthavn og ligger dermed i et område som er berørt fra før. Utvidelsen har liten landskapsmessig konsekvens, men forlengelsen av moloen vil gjøre indre del av fjordarmen noe mer lukket. Kulturminner og kulturmiljø De beboelige arealene har vært utnyttet i lang tid, og det er gjort rike arkeologiske funn på stedet. Flere steinalderfunn, rike kulturminner og flere bestående kulturmiljøer dokumenterer kontinuitet i bruken over lang tid. Det er gjort viktige arkeologiske funn ved Flatvollen (ID18865). I askeladden ( ) er funnene av smykke, spenne, halsring og en tynn ring markert som uavklart. I nærheten er det funnet flere hustufter og mulige gravhauger (ID 38913). For utbygging i dette området er det avgjørende at kulturmyndighetene involveres. I Sandvika er det registrert to uavklarte arekologiske funn (ID og ID 74733). I Forhamna er det registrert et uavklart arkeologisk minne (ID 9198) hvor det er funnet en Rovaniemihakke. Planforslaget medfører ingen kjent konsekvens for kulturminner eller kulturmiljø. I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Pollen er viktig beite- og oppvekstområder både for fugler og fisk. Tett forekomst av sjøørret og sjørøye gjør området til et viktig område for sportsfiskere og friluftsfolk forøvrig. I artsdatabanken ( ) er det registrert fiskemåke, teist, hengepiggfrø og gåsefot. Området har trolig flere arter. En utvidelse av småbåthavna (SH5) vil kunne medføre konsekvenser for fisk og fugl. Dette må utredes nærmere under detaljplanlegging av småbåthavna. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap, (Naturbase ) som berøres av planlagte tiltak. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er lagt opp til få nye tiltak i Pollen. En utvidelse av småbåthavna vil kunne medføre økt aktivitet i sjøen og etableringen av tiltaket med utfylling i sjø må konsekvensutredes i forhold til fisk og fugl. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Tiltakene rettet mot sjø med fiskeplass og småbåthavn er innspill for å tilrettelegge for friluftsliv og fiske. Konsekvensen av utfylling må vurderes før tiltaket iverksettes. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og Side 245

246 Friluftsliv Ved realisering av SH5 og universelt utformet fiskeplass i F5 vil friluftslivet i området styrkes. Ingen kjent konsekvens utover dette. Det er avsatt en større hensynssone H på Pollnesset hvor friluftsliv har prioritet. Det er avsatt felles parkeringsplasser for å bedre tilgjengeligheten til friluftsområder åå Polleidet (P29) og Sandvika (P30). I planbeskrivelsen er friluftsliv omtalt på side 28 og 40, og i planbestemmelsene side 7, 27 og 40. Strandsone Gjennom SH5 og F5 sikres området for allmenhetens bruk av strandsonen. Tiltakene er almene og vil således ikke innskrenke allmenhetens adgang til området. Landbruk Mesteparten av brukene er lagt ned, men jordbruksarealene er likevel i drift som leiejord. I bygdene lenger ute er det et omfangsrikt landbruk der areal er en minimumsfaktor. Utmarka er svært viktige beiteområder. Foreslåtte tiltak i planen er knytta til sjø og har ingen konsekvenser for landbruket. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift Tidligere flyttelei (se beskrivelse for reindrift Kvalvik Ørnes) berører Pollneset. De foreslåtte tiltakene berører imidlertid ikke reindriftsnæringen. I planbeskrivelsen er reindrift omtalt på side 23 og 39, og i planbestemmelsene side 6 og 13. Fiskeri og havbruk Det er ikke utstrakt virksomhet knyttet til fiskeri og havbruk i dette området. Ved realisering av småbåthavn vil det trolig komme flere fritidsbåter. Planforslaget medfører ingen kjent konsekvens utover dette. Næringsliv og sysselsetting Planforslaget medfører ingen kjent konsekvens for næringsliv og sysselsetting. Folkehelse Det statlig sikrede friluftsområdet F6 og en realisering av F5 vil bidra positivt for folkehelsa. Ut over dette medfører ikke planforslaget noen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjent konsekvens for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører ingen kjent konsekvens for teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Pollen er tilknyttet idrettshuset på Polleidet, hvor det også finnes en fotballbane. I Sandvika er det et statlig sikret friluftsområde som er opparbeidet som badeplass. Planforslaget medfører ingen kjente konsekvenser for sosial infrastruktur. Trafikksikkerhet Planforslaget legger opp til etablering av gang- og sykkelveg på strekningen Pollen Lyngseidet. Konsekvenser for kommunal økonomi Realisering av SH5 og fiskeplass i F5 vil medføre kostnader til grunnundersøkelser og konsekvensutredning knyttet til fisk og fugl. Tunnelmasser fra renovering av Pollfjelltunnellen er tenkt utnyttet, derfor er det ikke påregnelig med kostnader til steinmasser. 95 Side 246

247 Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Tiltaket har ingen konsekvenser for tettstedsutvikling. Universell utforming Ved realisering av fiskeplass i F5 skal denne utformes universelt. F6 - Sandvika er et eksisterende universelt utformet statlig sikret friluftsområde. Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Snøskred. Noen naust og uthus berøres av NGIs aktsomhetskart i områdets sørøstlige del. Det er ikke vist nye byggeformål/spredt utbygging innenfor skredgrensene. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt.3.2, side 5. Havnivåstigning/Stormflo. I dag eksisterer noen naust nedenfor kote 5. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter småbåthavn SH5. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 4.6, side 11. Fjellskred. Oppskyllingshøyde for fjellskred vil berøre 2-3 naust i Pollen. I tillegg vil bebyggelsen i Forhamna berøres, mens bebyggelse i Sandvika går fri. Nye formål omfatter utvidelse av eksisterende småbåthavn. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side 6. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4), se Kapittel 4, side 102). Byggegrunn. I Pollen består grunnen i hovedsak av marin strandavsetninger. Det samme gjelder bosettingsstedene Sandvika og Forhamna. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 4.4, side 10. Det foreligger ikke undersøkelser i sjø for småbåthavna SH5, men tilstøtende strandområdet består av holmer (bart fjell) og utfyllingsmasser. Pollneset består av bart fjell, stedvis med tynt vegetasjonsdekket og myrer Konklusjoner ID Formål Konklusjon SH5 Småbåthavn Eksisterende småbåthavn med behov for utvidelse. Tiltaket tilrås opprettholdt med anledning til utvidelse av molo og landanlegg. Det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde ved nye tiltak. Krav om geoteknisk vurdering. h46 Fritidsbebyggelse Området opprettholdes som LNF-område med tillatelse til spredt boligbygging. Det tilrås dispensasjon til oppføring av fritidshus under forutsetning at den gamle boligen restaureres, eventuelt at nybygg oppføres på samme grunnmur og dokumenterer tidligere byggeskikk. 96 Side 247

248 3.18 Furuflaten LH24 SH6 Molo B8 N3 NA4 ID Da Forslagsstiller SH6 3,4 Småbåtforening LH24 22,7 Lillevoll B8 9,4 E. Hamvik N3 5,6 Kommunen NA4 1,1 Kommunen R6 13,3 Jacobsen T17 10,0 Solberg R6 T17 ID Foreslått formål Tidl. Miljø Naturres Samfunn m/ros Kon. Annet Byggegrunn Skred Fjellskred Infrastruktur Folkehelse Reindrift Landbruk 100 m (sjø) Friluftsliv Kulturminner Natur /miljø Landskap N3 Næringsformål uspes Ja T17 Frilufts- og turism LNF Ja R6 Råstoffutvinning LNF Ja B8 Boligformål Tettst Nei NA4 Naust LNF Ja SH6 Småbåthavn uspes Ja LH24 Spredt fritidsbeb Spr.hy Ja? Ikke med i høringsrunden - Innspillene lite forenelig med sektorinteresser og/eller politiske prinsipielle føringer Molo Småbåtforeningen uspes Imøtekommes ikke. Kan bygges når virkning av molo er dokumentert (NVE). Nei 97 Side 248

249 Vurdering Arealbruksendringer Det er foreslått 8 arealbruksendringer i området. 1 av disse (molo) var lite utredet i forhold til effekt og var ikke med i første høringsrunde. Landskap og bebyggelse Furuflaten ligger i utløpet av et dypt nedskåret dalføre som kommer inn fra høyfjellsmassivet i vest. Elva er et verneverdig vassdrag. Der elvedeltaet ikke er nedbygd ligger fortsatt en del jordbruksarealer og furuskog. Høyere opp er det en del bjørkeskog og mindre granplantefelt. Elva har bygd en delta mot fjorden og skapt forutsetning for bosetning og kultur. Mesteparten av bebyggelsen ligger på elvedeltaet. Resten av bebyggelsen er orientert langs strandlinja mot sør. Områdene mot nord er skredutsatt. Industribebyggelsen representerer en tydelig og uvanlig karakter som samtidig er lokalt identitetsskapende. Industrien er dominerende nedenfor hovedvegen, mens boligbebyggelse er dominerende ovenfor. I landskapsanalysen har Furuflaten stor verdi med vekt på elva, den relative tette bebyggelsen og kulturelle referanser. - Av de 7 nye formålene er 6 av disse knyttet til eksisterende bebyggelse. Under forutsetning at disse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. - Naustområdet NA4, småbåthavn SH6 og spredt hytteområde LH24 er i stor grad utbygd. boligområdet B8 (5 nye tomte) grenser til eksisterende bebyggelse i sør og mot skolen i øst. Området ønskes leid ut til jordbruksareal som er imøtekommet. - Industriområdet N3 ligger inntil kommunal kai og fylling i sjø vil være en forlengelse av kaiområdet mot nord. Reiselivsområdet T17 er et lite fiskarbondebruk som er nedlagt og tenkes ombygd til rorbuanlegg. - Området for råstoffutvinning R6 er et tidligere steinbrudd som har vært sporadisk i drift i mange år. Steinsorten er ikke egnet til betong og vegformål og anlegget antas å være i drift noe sporadisk og på bestilling. Videre uttak vil gi mulighet til å avslutte bruddet med bedre landskapstilpasning enn i dag. Gjenåpning av bruddet tilrås. Dersom drifta får et større omfang enn forutsatt, må dette framgå i konsekvensutredningen i senere reguleringsplanarbeid. Kulturminner og kulturmiljø I Furuflaten er det registrert få arkeologiske og automatisk fredede kulturminner. Det er likevel sannsynlig at det finnes flere kulturminner i området som har lang historie, særlig knyttet til samiske virksomhet. Ved den gamle fergekaia i Lyngsdalsbukta er det registrert gammetuft (ID 9068), som etter vegutbygging må ansees som tapt. Man kan anta at kulturminnene ligge begravd i tilknytning til veg. I tillegg til dette er det registrert to funn som ikke kommer i kontakt med noe utbygging (ID , ID 14174). I planbeskrivelsen er kulturminner/kulturmiljø omtalt på side 26 og 40, og i planbestemmelsene side 7 og 15. Natur og miljø Vurderinger etter naturmangfoldloven. 8 Kunnskapsgrunnlaget Området omfatter den skogkledde fjellsida fra kommunegrensa og nordover til de frodige rasmarkene ved foten av Pollfjellet. Lyngsdalen stekker seg langt inn i fjellkjeden og landskapet har stor verdi for friluftsliv og beite. Området er hardt utnyttet til beiting, særlig i Lyngsdalen og langs Pollfjellet. Det 98 Side 249

250 er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap, jf. Naturbase ( ) som berøres av planlagte tiltak. Elvedeltaet benyttes av en rekke sjøfugl, men teist er den eneste rødlista arten som er registrert i Artsdatabanken ( ). Av andre rødlista arter så er det en observasjon av karplanten hengepiggfrø og klåved som er markert i utkanten av eksisterende boligområde ved Grønnvoll. Observasjonene er gamle og har lav presisjon. Ut fra beskrivelsen av lokalitetene så berøres de ikke av de aktuelle tiltakene i planforslaget. Elva er med i verneplan for vassdrag 1973 (Vp I). Vernegrunnlag: Uberørthet. Vassdraget er viktig del av et kontrastrikt og variert landskap med kort avstand fra alpine høyfjell med breer til utløp i fjord. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsform, geomorfologi og landformer, botanikk og landfauna. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller rødlista arter som berøres av planlagte tiltak. Arealene er kontrollert opp mot Artskart og Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene og på et overordna plannivå. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Alle tiltakene er små og vil trolig ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene her. Elvedeltaet er sårbart for ytterligere nedbygging, men det legges ikke opp til en ytterligere nedbygging. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av arealene. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forslaget er i tråd med kommunens mål om befolkningsvekst og målet om å styrke satsingen på næringsutvikling. Tiltakene er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Kommunen mener etter en samlet vurdering at lokaliseringen av tiltakene som er med i planen gir et samfunnsmessig godt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen. I planbeskrivelsen er naturmangfold omtalt på side 25 og 39, og i planbestemmelsene side 7 og 8. Friluftsliv Furuflaten ansees som en av innfallsportene til Lyngsalpan landskapsverneområde. Lyngsdalen og fjellmassivet med isbreer er mye besøkt av lokalbefolkning og turister. Furuflaten har et aktivt båtmiljø. Ved Klubbneset er det avsatt areal for friluftsliv (F6). Dette er knyttet til en mye besøkt badeplass. Planforslaget medfører ikke dirkete konsekvenser for friluftsliv. Strandsone Furuflaten er et tettsted med bebyggelse nær sjø. Småbåthavna i Lyngsdalsbukta er mye besøkt og elvas utløp er stort sett uberørt mot nord. Det er i nyere tid etablert en stor utfylling i reguleringsplan for industriområdet på Lyngsdalsøra (sør for elva). Det ansees som viktig å bevare allmenhetens tilgang til denne delen av strandsonen. Ved Klubbneset er det avsatt areal for friluftsliv (se friluftsliv). I planbestemmelsene er strandsonen omtalt på side 39 og 40. Landbruk Der er ikke flere bruk som er i drift på Furuflaten. Jordbruksarealene er likevel i drift som leiejord. I bygdene lenger ute er det et omfangsrikt landbruk der areal er en minimumsfaktor. Utmarka er viktige beiteområder. 99 Side 250

251 - B8 omfatter dyrka mark av bra kvalitet fordelt på to teiger. Arronderingsmessig noe tungdrevet. Furuflaten har behov for flere boliger, men det er lite areal som er tilgjengelig pga. rasfare. - LH24 omfatter lauvskog med svært gode utmarksbeiter. Området er bebygd med tillatelse til oppføring av 1 ny fritidsbolig under forutsetning at området kan sikres mot skred. Relativt lite areal og grenser til bebyggelse og eksisterende infrastruktur, men har likevel negativ effekt på landbruket. - T17 er et nedlagt småbruk. Arealet omfatter innmarksbeite og overflatedyrka areal som ikke er drivbart. Området er lite og ligger nedenfor fylkesvegen og er dermed vanskelig å utnytte til beite. I planbeskrivelsen er landbruk omtalt på side 21 og 39, og i planbestemmelsene side 6, 13 og fra Reindrift Furuflaten er en av innfallsportene til Lyngsalpan landskapsvernområde og det går turstier langs elvebredden til felleshytte i Lyngsdalen. Utover dette blir ikke reindriftsinteresser berørt av planforslaget. Fiskeri og havbruk Planforslaget medfører ingen negative konsekvenser for fiskeri og havbruk. Næringsliv og sysselsetting Planforslaget medfører ingen negative konsekvenser for næringsliv og sysselsetting. Folkehelse Planforslaget medfører ingen kjent negativ konsekvens for folkehelsen. Barn og unge Planforslaget medfører ingen kjent negativ konsekvens for barn og unge. Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører ingen kjent konsekvens for teknisk infrastruktur. Sosial infrastruktur Furuflaten er en geografisk avgrenset bygd med god sosial infrastruktur. Skole, barnehage, butikk og et aktivt industrimiljø og et aktivt miljø knyttet til grendehuset Furustua. Dugnadsånden er stor og bygdeutvalg etc. har i senere tid etablert flere tiltak som park og klatrejungel. Planforslaget medfører ingen kjent konsekvens for den sosiale infrastrukturen. Trafikksikkerhet Planforslaget legger, i likhet med reguleringsplanen, opp til gang- og sykkelveg gjennom Furuflaten. Reguleringsplan for Furuflaten legger også opp til stenging av flere avkjørsler i Furuflaten. Konsekvenser for kommunal økonomi Utvidelse av industriområdet N3 kan være et offentlig ansvar, eller vil ikke planforslaget medføre kjente konsekvenser for kommunal økonomi. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse I hovedsak er Furuflaten regulert gjennom reguleringsplaner. Ny bebyggelse i arealplanen er forsøkt lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse. 100 Side 251

252 Universell utforming På nordsiden av Lyngsdalselva er det opparbeidet en universelt utformet tursti. Planforslaget legger ikke opp til universell utforming utover det lov og forskrifter legger opp til. Samfunnssikkerhet - Risiko og sårbarhetsanalyse Snøskred. NGI har vurdert utstrekning av skred for Furuflaten-nord. Jfr. NGI-rapport Det eksisterer 16 boliger og 4 fritidsboliger innenfor angitt skredfaregrense. De 4 fritidsboligene inngår i SH24, hvor det tillates oppført 1 hytte til. Det kan ikke gjøres tiltak i disse områdene uten at området sikres. I tillegg berøres 6 boliger av aktsomhetskart for snøskred i Furuflaten-sør. Det kan ikke gjøres tiltak i disse områdene uten at det er foretatt en nærmere utredning om mulig skredfare. Se også dokumentet Planbeskrivelse (side 15 og 16) Se også dokumentet Planbestemmelser, pkt.3.2, side 5. Havnivåstigning/Stormflo. I dag eksisterer 3 industribygg og 1 bolig nedenfor kote 5. Det samme gjelder naustene i området. Ved oppfylling av nytt industriområde er det tatt hensyn til framtidig havnivåstigning/stormflo. Nye formål som må ta hensyn til havnivåstigning/stormflo omfatter småbåthavn SH6, næringsområde N3 (utfylling i sjø), naustområde NA4 og reiselivsområde T17. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 4.6, side 11. Fjellskred. Industriområdet Øra er et flatt område og oppskyllingshøyde for fjellskred vil berøre alle industribyggene i området. I tillegg vil 10 bolighus og flere naust berøres. Det anses ikke som realistisk å flytte industriområdet. Oppskyllingshøyden er langt lavere enn på Lyngseidet og sikring/avbøtende tiltak kan muligens gjennomføres. Alle nye formål som ligger nedenfor oppskyllingshøyden er nærmere beskrevet i Konsekvensutredning av fjellskred (TEK 10, 7-4), se pkt. 4, side 102). Se også dokumentet Planbestemmelser, pkt. 3.5, side 6. Grunnforhold. I store deler av Furuflaten er grunnen breelv- og elveavsetninger. Det finnes to områder med marin strandavsetninger: Ved Grønnvollvegen (Forlat) og i nordlige del av Furuflaten (bebyggelsen i bukta/kaiområdet). Områdene sør for Furuflaten (NA4, R6 og T17) ligger på forvitringsmateriale/bart fjell med uproblematisk byggegrunn. Områdene B9 og LH24 ligger på elveavsetninger. Selv om risikoen for kvikkleire er små, er konsekvensene store og det må gjøres en geoteknisk vurdering av områdene før tiltak iverksettes. Det foreligger ikke undersøkelser i sjø for småbåthavna SH6 (tilstøtende strandområder er strand- og elveavsetninger) og utfyllingsområde N3 (tilstøtende strandområde er forvitringsmateriale). Se dokumentet Planbestemmelser, pkt. 4.4, side Konklusjoner ID Formål Konklusjon N3 Næringsbebyggelse Den komunale kaia har i dag lite landareal og eksisterende industribedrift trenger mer landareal. Utvidelsen tilrås. Krav om reguleringsplan med geoteknisk vurdering av grunnforhold i sjø før tiltak iverksettes. R6 Råstoffutvinning Videre uttak vil gi mulighet til å avslutte bruddet med bedre landskapstilpasning enn i dag. Gjenåpning av bruddet tilrås. Krav om reguleringsplan før tiltak iverksettes. T17 Fritidsformål og turisme Området er et lite fiskarbondgård, men har vært ubebodd i mange år. Omdisponering til rorbuanlegg tilrås. Krav til reguleringsplan med geoteknisk vurdering og hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde før tiltak iverksettes. 101 Side 252

253 B8 Boligformål Boligområdet ligger på dyrka mark, men jordbruksarealet er innelukket. Boligområdet ligger sentralt i Furuflaten med velutbygget infrastruktur og tilrås. Krav til reguleringsplan med geoteknisk vurdering før iverksetting. I ettertid har eier gitt beskjed om at jorda skal leies ut i 10 år. Boligområdet vil dermed utgå. LH24 Spredt hyttebygging I området eksisterer 4 hytter i dag. Ønske om 1 ny hytte i området gir lite negative effekter og tilrås. Det forutsettes imidlertid at det gjøres tilstrekkelige tiltak mot snøskred. Krav til geoteknisk vurdering før iverksetting. SH6 Småbåthavn Det er behov for større småbåthavn i området og nyttiggjøring av tunnelmassse synes hensiktsmessig. Ulempene er beskjedne og utvidelse tilrås. Det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde ved nye tiltak. Krav til geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. NA4 Naustområde Naustområdet er i stor grad utbygd med 3 naust. Det er plass til 1-2 nauster til. Naustområdet tilrås. Det må tas hensyn til havnivåstigning og oppskyllingshøyde ved nye tiltak. 102 Side 253

254 4 Konsekvensutredning av fjellskred (TEK10 7-4) Konsekvensene av fjellskred (Nordnesfjellet) vil berøre bebyggelsen i Lyngen kommune på strekningen Koppangen Furuflaten. Brev fra NVE, datert , danner grunnlaget for beregnet oppskyllingshøyde og de vilkår som fastsettes for bebyggelse. I brevet vises det til flodbølgeanalyse utarbeidet av Norges geotekniske Institutt (NGI). Bølgeanalysene er basert på et fjellskred med volum på 11 millioner m3. Sannsynlighet for en slik hendelse er ikke angitt, men det er anbefalt at overvåking og beredskap tar utgangspunkt i dette scenarioet. Foreliggende grense for oppskyllingshøyden (se plankart) representerer grensen for oppskyllingshøyden med en nominell, årlig sannsynlighet på 1/1000. Dette tilsvarer sikkerhetsklasse S2 i TEK Det er i alt 18 nye formål nedenfor. Halvparten av disse inngår i sikkerhetsklasse 1 (naust, uthus, brygger mm) og vurderes ikke nærmere. Tabellen viser foreslåtte tiltak i sikkerhetsklasse 2 som er lokalisert nedenfor beregnet oppskyllingshøyde og hvordan disse er vurdert i forhold til vilkårene i TEK 10, 7-4. Vilkår i hht. TEK10, 7-4 H1 T13, T14, T16, T17 a) konsekvensene av byggerestriksjoner har avgjørende samfunnsmessig betydning. b) personsikkerheten er ivaretatt basert på sanntids overvåking, varsling og evakuering c) det finnes ikke andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer, d) fysiske sikringstiltak mot sekundære virkninger av fjellskred er utredet e) utbyggingen er avklart i kommuneplanens arealdel gjennom konsekvensutredning. N1 LB17, LB18, LB30 Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja (Ja) (Ja) Nei Nei Nei (Ja) (Ja) Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja LH22 Havneområde (H1 1 område) Vilkårene a, b, c og e betraktes som oppfylt. Kravet til vilkår bokstav d at fysiske sikringstiltak skal utredes er ikke gjort på dette plannivået, men sikres gjennom planbestemmelser (se dokumentet Planbestemmelser, pkt Hensyn til fjellskred, side 6). Fritids- og turistformål (T 4 områder) Vilkårene b, c og e betraktes som oppfylt. Kravet til vilkår d at fysiske sikringstiltak skal utredes er ikke utført på dette plannivået, men sikres gjennom planbestemmelser (se dokumentet Planbestemmelser, pkt Hensyn til fjellskred, side 6). De ulike tiltakene oppfyller isolert sett ikke vilkåret i bokstav a, men konsekvensene av byggeforbud på hele strekningen er uheldig for næringsutvikling innen turisme. Områdene T13 og T14 er små tiltak som er utbygd i dag. T13 er et naust som ønskes omdisponert til rorbu, mens T14 er et tidligere gårdstun som ønskes omdisponert til reiselivsvirksomhet. De to øvrige tiltakene (T16 og T17) er planlagte rorbuanlegg. Sikkerhetsklasse 2 er en noe usikker klassifisering som vil bli nærmere belyst under detaljplanlegging. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt Plankrav, side 9. Næringsområde (N3 1 område) Området omfatter utvidelse av landområde for eksisterende kommunal kai i Furuflaten. Vilkårene a, b, c og e betraktes som oppfylt. Kravet til vilkår bokstav d at fysiske sikringstiltak skal utredes er ikke gjort på dette plannivået, men sikres gjennom planbestemmelser (se dokumentet Planbestemmelser, pkt Hensyn til fjellskred, side 6). 103 Side 254

255 LNF-områder for spredt boligbygging (LB 3 områder) I alle LNF-områdene for spredt boligbygging (LB17, LB18 og LB30) eksisterer boligbebyggelse. Oppskyllingshøyden berører nedre del av områdene, men ny bebyggelsen kan lokaliseres ovenfor. Bygging ovenfor oppskyllingshøyden sikres gjennom planbestemmelser. Se dokumentet Planbestemmelser, pkt (LB17, LB18 og LB30) på sidene 32, 33 og 34. LNF-områder for spredt fritidsbebyggelse (LH 1 område) Vilkårene b og e betraktes som oppfylt. Kravet til vilkår d at fysiske sikringstiltak skal utredes er ikke utført på dette plannivået, men sikres gjennom planbestemmelser, (se dokumentet Planbestemmelser, pkt (LH22) side 33. Tiltaket oppfyller ikke kravet til bokstav a og c. Tiltaket er imidlertid lite (det eksisterer 1 hytte i området i dag og grunneier ønske å bygge 1 til ved siden av den gamle). Bygging høyere oppe i terrenget er mulig, men vil medføre bygging av atkomstveg, vann og avløp, og medføre landskapsmessige ulemper. Naustområdene (NA 3 områder) Alle de viste naustområdene er delvis utbygd med naust i dag. Naustområdene inngår i sikkerklasse 1 og behøver ikke vurderes opp mot kravene i TEK 10, 7-4. Småbåthavner (SH 5 områder) 4 av de 5 småbåthavnene eksisterer i dag. Anleggene inngår i sikkerklasse 1 og behøver ikke vurderes opp mot kravene i TEK 10, Side 255

256 Revisjon av kommuneplanens arealdel MERKNADSBEHANDLING 2.gang Dette dokumentet er ett av 5 dokumenter som omhandler revisjon av kommuneplanens arealdel. Formannskapet, De øvrige dokumenter er planbeskrivelse, planbestemmelser, konsekvensutredning og merknadsbehandling (1) Side 256