Styreansvar i aksjeselskaper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styreansvar i aksjeselskaper"

Transkript

1 Styreansvar i aksjeselskaper Spesielt om tilsynsplikten og ansvaret for motpartens sakskostnader Kandidatnummer: 786 Leveringsfrist: 25. April 2016 kl Antall ord: 16319

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Presentasjon av tema Avgrensning Rettskildebruk og metode DE RETTSLIGE UTGANGSPUNKTENE FOR STYREANSVARET Innledning Kompetansefordelingen mellom selskapets organer, med vekt på styrets oppgaver Generalforsamlingen Daglig leder som selskapsorgan, og dets forhold til styret Styrets oppgaver Hva innebærer kravet til forsvarlig forvaltning? Hva innebærer styrets tilsynsansvar? Lovens erstatningshjemmel - aksjeloven Om vilkåret ansvarsgrunnlag Hvilken type handlinger kan være erstatningsberettigede? Hva ligger i aktsomhetskravet? Vilkårene skade og adekvat årsakssammenheng Hvem kan gjøre krav gjeldende mot styret? Selskapet Aksjeeier Andre STYRETS ERSTATNINGSPLIKT FOR MISLIGHOLDT TILSYNSANSVAR Innledning Styrets tilsynsansvar Kravet til tilsyn med den daglige ledelse Tilsynet med selskapets virksomhet forøvrig Rutiner for internkontroll Foreløpig oppsummering: Forholdet mellom tilsynsansvaret og forvaltningsansvaret Betydningen av tilsynsansvaret fra et praktisk perspektiv Scenario 1: Tilsynet med selskapets økonomiske stilling når selskapets økonomi er nedadgående Scenario 2: Tilsyn med selskapets virksomhet og bakenforliggende avtaler som forutsetning for en forsvarlig forvaltning Konklusjon i

3 4 STYRETS ERSTATNINGSPLIKT RELATERT TIL RETTSTVISTER SOM SELSKAPET ER INVOLVERT I Problemstilling Rettslige utgangspunkter Relevante hensyn ved aktsomhetsvurderingen Ulovfestet rett for vurderingen av styrets aktsomhet Vilkåret om at styret må ha besluttet å reise søksmål eller besluttet å ta til motmæle mot krav som er reist mot selskapet Vilkåret om at selskapet må være uten evne til å dekke sakskostnadene Vilkåret om at selskapets standpunkt må anses som urimelig sett i forhold til mulighetene for å vinne saken Anvendelse av den ulovfestede rett i praksis Scenario 1 Styremedlemmenes ansvar for motpartens sakskostnader Konklusjon Styrets erstatningsplikt overfor selskapets aksjonærer, for tap som er oppstått i forbindelse med styrets beslutninger relatert til en rettstvist Problemstilling Scenario 2 Aksjonærenes erstatningskrav mot styrets medlemmer Konklusjon STYREANSVARSFORSIKRING POSITIVE OG NEGATIVE SIDER Vilkår for dekning Kort om prevensjonshensynet Problemstilling Konklusjon Løsningsforslag AVSLUTTENDE KAPITTEL ii

4 1 Innledning Ansvaret for et aksjeselskaps eiere (aksjonærene) er som et utgangspunkt begrenset til innskutt egenkapital. 1 Både aksjonær og styrets medlemmer vil på sin side kunne holdes personlig ansvarlig for den skade som de måtte påføre selskapet eller dets kreditorer, som en følge av styrevervet. Vi har kunnet se en kraftig økning i styreansvarssaker de siste årene. Fra år 2000 til og med 2014 er det avsagt endelig dom i cirka 150 styreansvarssaker. De siste årene har det blitt avsagt cirka 20 dommer i året i gjennomsnitt, mot bare én dom i året på starten av 2000-tallet. Cirka 80% av dommene som er avsagt ved tingrettene fører til ansvar, mens omlag halvparten av sakene som ankes til lagmannsretten fører til frifinnelse. Cirka 40 prosent av disse sakene er anlagt av kontraktsparter, cirka 20 prosent av konkursbo, cirka 15 prosent av aksjonærer, 10 prosent av skattemyndighetene og 5 prosent av banker. 2 Vi har hatt en kraftig økning i antall aksjeselskap i Norge de siste årene, trolig som følge av at minstekravet til aksjekapital ble redusert fra kr til kr pr. 1. januar I løpet av dette året ble det registrert nye aksjeselskap mot selskap året før. Det har blitt registrert mer enn aksjeselskap hvert år etter dette. 3 En slik reduksjon i kravet til aksjekapital senker også listen for å etablere selskap med begrenset ansvar. Dette kan stimulere til at virksomheter drives med en høyere risiko objektivt sett, enn dersom kravet til egenkapital hadde vært høyere. Eksakt årsak til denne kraftige økningen i styreansvarssaker kan ikke sies sikkert, men kombinasjonen av en lavere økonomisk terskel for å etablere et selskap med begrenset ansvar, og en økt oppmerksomhet rundt muligheten for å stille styrets medlemmer ansvarlig, kan være delaktige faktorer. Den kraftige økningen i antall aksjeselskap og styreansvarssaker kombinert med den økte oppmerksomheten rundt muligheten for å stille et styre ansvarlig viser at styreansvar er stadig mer aktuelt. 1.1 Presentasjon av tema Denne oppgaven tar for seg ulike juridiske problemstillinger relatert til det personlige ansvaret som styremedlemmer i aksjeselskap kan pådra seg i forbindelse med sitt verv. Etter bestemmelsen i lov om aksjeselskaper (heretter aksjeloven eller asl. ) 17-1 kan styremedlemmer bli erstatningspliktig for skade som de har påført selskapet i egenskap av 1 Asl Schmidt, 2015 s Se vedlegg nr. 1 statistikk fra Brønnøysundregistrene 1

5 sitt verv. Oppgaven vil ha fokus på styremedlemmers ansvar for misligholdt tilsynsplikt og ansvar for motpartens sakskostnader i tilfeller der selskapet ikke selv kan dekke dette. 1.2 Avgrensning Området for styreansvaret er stort, og det har av den grunn vært behov for å avgrense avhandlingen. Avhandlingen er delt i 6 deler. I del 2 blir det gjort rede for de generelle vilkårene for at styremedlemmer kan holdes erstatningsansvarlige. Del 3 omhandler styrets erstatningsplikt for misligholdt styreansvar. Del 4 omhandler styrets erstatningsplikt relatert til rettstvister som selskapet er involvert i, med vekt på styrets ansvar for motpartens sakskostnader. I del 5 foretas en kort drøftelse om betydningen av å ha en styreansvarsforsikring, og i hvilken grad en slik forsikring kan tenkes å ha innvirkning på styrets utførelse av sine plikter. Del 6 er et avsluttende kapittel, med en kort oppsummering av oppgavens tema. 1.3 Rettskildebruk og metode Avhandlingens sentrale kilde vil være aksjeloven fra 1997, 4 samt dens forarbeider. 5 Lovens bestemmelser om styrets plikter og erstatningsansvar er svært generelle. Det gjøres derfor utstrakt bruk av lovens forarbeider, juridisk teori og rettspraksis. Ved eventuelle motstridstilfeller mellom lov og forarbeider, gis lov forrang. Forarbeider gis forrang foran rettspraksis, som igjen gis forrang foran juridisk teori. Det finnes ingen høyesterettsdommer om styrets tilsynsansvar som har direkte relevans for drøftelsen av problemstillingene i oppgaven, men det henvises til noen dommer for å belyse enkelte spørsmål. Det gjøres utstrakt bruk av én dom fra Borgarting lagmannsrett, 6 som tar for seg flere sider av forvaltnings- og tilsynsansvaret, og derfor har vært relevant for avhandlingens tema. Lagmansrettsdommer har i utgangspunktet en begrenset rettskildemessig verdi, men må kunne tillegges vekt der det ikke foreligger høyesterettspraksis. Del 3 tar særlig for seg styremedlemmers ansvar for motpartens sakskostnader. Her finnes det flere relevante høyesterettsdommer. Rt s. 589 foretar en oppsummering av gjeldende rett, og viser i den forbindelse til Schei, Tvistemålslovens kommentarutgave. Drøftelsen i dette kapittelet baseres derfor i stor grad på denne oppsummeringen. 4 Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) av 13. Juni Ot.prp. nr. 55 ( ) - Om lov om endringer i aksjelovgivningen NOU 1996: 3 - Ny aksjelovgivning NOU 2001:32 B Rett på sak - Lov om tvisteløsning (tvisteloven) 6 LB

6 2 De rettslige utgangspunktene for styreansvaret 2.1 Innledning I denne delen presenteres de forskjellige selskapsorganenes kompetanse, med vekt på styrets primære oppgaver, etterfulgt av vilkårene for å komme i erstatningsansvar som styremedlem. Deretter følger en kort redegjørelse for hvem som kan gjøre krav gjeldende mot styret. 2.2 Kompetansefordelingen mellom selskapets organer, med vekt på styrets oppgaver Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Styret er underlagt generalforsamlingens instruksjonsmyndighet og velger som hovedregel daglig leder. Daglig leder står for den daglige ledelsen i selskapet. Dette kapittelet vil ta for seg den nevnte kompetansefordelingen, og redegjøre for de forskjellige organers hovedoppgaver. Det blir lagt særlig vekt på styrets plikter og kompetanse Generalforsamlingen Generalforsamlingen er et obligatorisk organ i alle aksjeselskap. 7 Generalforsamlingens myndighet er hjemlet i asl. 5-1, som lyder: gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne kan utøve sin eiermyndighet. Alle aksjonærene har rett, men ikke plikt, til å møte på generalforsamling. Enhver aksje gir stemmerett i selskapet, med mindre annet er bestemt i vedtektene 8. Generalforsamlingen kan ikke representere selskapet utad. Heller ikke enkeltaksjonærer kan representere selskapet på egenhånd, eller delta i dets forvaltning, med mindre de også er en del av dets ledelse. 9 At generalforsamlingen er øverste myndighet tilsier at den kan instruere de øvrige selskapsorganer 10, og den kan omgjøre underordnede organers avgjørelser 11 forutsatt at annet ikke er fastsatt i loven. 12 Generalforsamlingen kan for eksempel ikke beslutte at det skal utdeles større utbytte enn styret foreslår eller samtykker til, jf. asl Det er styrets prerogativ å fast- 7 Aarbakke m fl 2012 s Asl. 5-2 (1). 9 Aarbakke m fl 2012 s. 426 og Andenæs s Aarbakke s Andenæs s Aarbakke s

7 sette den øvre rammen på utbytte. Generalforsamlingen kan imidlertid beslutte et lavere utbytte enn foreslått, eller hvorvidt det foreslåtte utbyttet skal godkjennes eller ikke. Selve myndigheten utøves gjennom generalforsamlingens beslutninger, som i de fleste tilfeller treffes ved simpelt flertall av de avgitte stemmer. 13 Gjennom slike beslutninger kan generalforsamlingen instruere selskapets styre og har dermed muligheten til å påvirke forvaltningen av selskapet direkte. Likevel er det hovedsakelig gjennom sitt valg av styremedlemmer at generalforsamlingen påvirker forvaltningen. Aksjonærene velger de styremedlemmer som de mener har best forutsetninger for å forvalte selskapet på en god måte Daglig leder som selskapsorgan, og dets forhold til styret Daglig leder tilsettes av styret, dersom det ikke fremgår av vedtektene at generalforsamlingen skal gjøre dette. 14 Daglig leders ansvar fremkommer av asl Etter første ledd skal han stå for den daglige ledelse av selskapets virksomhet, og han skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Hans oppgaver er etter bestemmelsens annet ledd avgrenset mot saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Saker som faller utenfor daglig leders myndighetsområde tilligger styret. Hva som er av uvanlig art og av stor betydning vil kunne variere mye fra selskap til selskap. Styret kan instruere daglig leder i utførelsen av hans oppgaver. Dette følger av at styret tilsetter daglig leder ihht. asl. 6-2, og dessuten implisitt av 6-14 første ledd ( pålegg styret har gitt ). Saker av uvanlig art må fremstå som uvanlige i det konkrete selskap. Som eksempel vil et eiendomskjøp være av uvanlig art for et selskap som normalt bare driver med konsulentvirksomhet, selv om kjøpesummen er lav i forhold til normale transaksjoner som daglig leder vanligvis gjennomfører på egenhånd. Daglig leder har en rapporteringsplikt til styret, som fremkommer av asl Bestemmelsens første ledd pålegger daglig leder en kvartalsvis rapportering. Styret kan pålegge hyppigere rapportering. At styret kan instruere daglig leder i ekstra eller mer detaljert rapportering er av stor betydning for styrets tilsynsansvar Styrets oppgaver Innledning Styrets primære oppgave er å ivareta selskapets, og derigjennom aksjonærenes interesser. 15 Dets lovfestede plikter kan i hovedsak deles i to grupper; Styrets forvaltningsansvar, og dets tilsynsansvar. Forvaltningsansvaret er definert i asl første og annet ledd, mens tilsyns- 13 Asl (1), Kvalifisert flertall, se 5-19, i noen tilfeller kreves enstemmighet, se Asl. 6-2 (2). 15 NOU 1996: 3 punkt

8 ansvaret er definert i 6-12 tredje og fjerde ledd og i Tilsynsansvaret er en forutsetning for at styret kan utføre forvaltningen på en tilfredsstillende og forsvarlig måte: Det overordnede forvaltningsansvaret består generelt i å utforme retningslinjer som skal implementeres i organisasjonen som har det daglige ansvaret for selskapets virksomhet. Tilsynsansvaret vil i all hovedsak bestå i å føre kontroll med at disse retningslinjene blir fulgt opp i selskapets daglige drift. Gjennomføringen av tilsynet vil også kunne avdekke feil og/eller mangler i de retningslinjer som styret har utformet. Slike feil og mangler vil kunne bli meddelt styret fra administrasjonen eller den daglige ledelse. På denne måten ser vi at det er en gjensidig dynamikk i gjennomføringen av styrets overordnede forvaltningsansvar og gjennomføringen av tilsynsansvaret Hva innebærer kravet til forsvarlig forvaltning? Den generelle forvaltningsplikten kan leses ut av 6-12 første ledd, annet punktum: Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, hvilket innebærer at styret forvalter selskapets anliggender og har det overordnede ansvaret for den forretningsmessige driften. 16 Ordet forvaltning er et nokså vidt begrep. Oversatt til engelsk kan ordet forvaltning bety administration og management, og er ganske beskrivende for den forvaltning som styret skal utføre; forvaltningsplikten er en administrasjons- og ledelsesplikt. Som en forutsetning for forsvarlig organisering, plikter styret å sørge for at utviklingen av virksomheten skjer innen de rammer som følger av gjeldende regler og selskapets vedtekter. 17 Vedtektene er en del av aksjonærenes forutsetninger for å stille kapital til rådighet for selskapets virksomhet. Slike forutsetninger vil typisk være å ivareta mulighetene for utbytte ved å maksimalisere selskapets inntjening. I praksis vil en forsvarlig forvaltning innebære at styret står for selve organiseringen av selskapet, det foretar forretningsmessige beslutninger, inngår avtaler av stor betydning, utarbeider strategiske planer, fastsetter budsjetter, og legger mer detaljerte planer for hvordan selskapet skal nå de budsjetter og andre mål som dets eiere forventer. 18 Det har anledning til å fastsette instrukser for daglig leder der det er nødvendig for å nå de mål og budsjetter som er planlagt NOU 1996: 3 s Aarbakke m fl 2012, s Asl (2) 19 Asl (2) 5

9 Styret skal videre påse at det eksisterer tilstrekkelige kontrollrutiner for virksomhet, regnskap og formuesforvaltning. 20 Disse kontrollrutinene legger en del av grunnlaget for styrets tilsynsansvar, og vil ofte være en forutsetning for at styret kan utføre dette tilsynet på en forsvarlig måte. Mer om kontrollrutinene kan leses nedenfor i punkt i forbindelse med styrets tilsynsansvar Hva ligger i kravet til utarbeidelsen av planer og budsjetter? Av 6-12 annet ledd fremkommer det at styret i nødvendig utstrekning skal fastsette planer og budsjetter for virksomheten, samt fastsette retningslinjer for selskapets virksomhet. En normal forståelse av ordlyden skal, tyder på at bestemmelsen medfører en plikt for styret. Denne plikten må tolkes i sammenheng med ordene i nødvendig utstrekning. Loven oppstiller ingen krav til planene og budsjettenes innhold, form eller kvalitet. Lovens forarbeider 21 fastslår at plikten ikke er absolutt. Som eksempel nevnes det at selskaper der det knapt drives noen form for virksomhet, vil en slik plikt være relativt meningsløs. Budsjetter og planer må forøvrig tilpasses arten og omfanget av virksomheten. Dette innebærer i praksis at et lite selskap med lav omsetning kan lage et nokså enkelt budsjett, mens et større selskap med høy omsetning, etter forholdene må ha mer detaljerte budsjetter, samt planer for hvordan disse skal oppnås. Et budsjett bør utferdiges med et detaljnivå som gjør det lett for styret å oppdage avvik, og komme med konkrete tiltak for hvordan man kan justere virksomhetens kurs, for derigjennom å kunne oppnå de budsjetterte resultater Hva innebærer styrets tilsynsansvar? Det generelle tilsynsansvaret fremkommer av asl. 6-13: Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Tilsynsansvaret vil være en forutsetning for at styret kan foreta en forsvarlig forvaltning av selskapet slik det er pålagt etter Typisk vil det forventes at styret setter seg inn i, og holder seg oppdatert om selskapets økonomiske situasjon, fører tilsyn med de avtaler som er av stor betydning for virksomheten, og forsikrer seg om at daglig leder utfører sin oppgave på en tilfredsstillende måte. Omfanget av denne plikten vil variere fra virksomhet til virksomhet, og omstendighetene forøvrig. Momenter som kan påvirke dette er hvilken type virksomhet som drives, hvilket omfang denne har, hvilke risikomomenter som typisk gjør seg gjeldende i virksomheter av denne typen, 22 og hvilken økonomisk situasjon virksomheten befinner seg i. Omfanget av styrets tilsynsansvar drøftes mer inngående i punkt Asl (3) 21 NOU 1996: 3 s Aarbakke m fl 2012 s

10 2.3 Lovens erstatningshjemmel - aksjeloven 17-1 Aksjeloven 17-1 regulerer erstatningsansvar for blant annet styremedlemmer i aksjeselskap. Bestemmelsen er en kodifisering av den ulovfestede culpanormen, på selskapsrettens område. 23 Første ledd lyder: Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. Av 17-1, som for andre områder innen erstatningsretten, kan vi utlede tre vilkår som må være oppfylt for at ansvar skal inntreffe: Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, skadelidte må ha lidt et økonomisk tap ( skade ), og det må foreligge en adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet. 24 Innledningsvis må det nevnes at styreansvaret er et individuelt ansvar. Dette betyr at hvert enkelt styremedlems handlinger (eller unnlatelser) er utgangspunkt for å vurdere hvorvidt ansvar kan gjøres gjeldende for det enkelte styremedlem. 25 Dersom flere styremedlemmer kan holdes ansvarlig for samme handling, hefter de solidarisk ihht. skadeerstatningsloven 5-3 første ledd. Skadelidte kan nøye seg med å gå til sak mot ett enkelt styremedlem, men den eller de saksøkte kan da trekke inn i saken de øvrige styremedlemmer som han måtte mene er medansvarlige. Hjemmel for dette finner vi i tvisteloven 15-2 annet ledd Om vilkåret ansvarsgrunnlag For at det skal foreligge et ansvarsgrunnlag for et styremedlem etter asl må han ha utført en erstatningsbetingende handling eller unnlatelse. I tillegg må han ha utvist tilstrekkelig uaktsomhet Hvilken type handlinger kan være erstatningsberettigede? Normalt vil erstatningsbetingende handlinger dreie seg om beslutninger som er truffet av styret i forbindelse med forvaltningen av selskapet etter asl. 6-12, eller unnlatelser, typisk i form av brudd på styrets tilsynsansvar etter asl Normann Aarum uttalte i sin doktorgradsavhandling at: rettslig ansvar forutsetter at rettslige regler eller normer om styrets plikter er overtrådt NUT 1970: 1 s Normann Aarum s. 70 og Perlander 1999 s Aarbakke m fl 2012, s. 906, og Rt 1991 s Aarbakke m fl 2012, s Normann Aarum s. 60 7

11 Som et eksempel på at rettslige regler er overtrådt kan vi se for oss at et selskap er inne i en vanskelig økonomisk periode. Dette kan tilsi at styrets tilsynsplikt etter asl og 6-13 skjerpes. 28 Daglig leder hevder på sin side at han har kontroll på situasjonen, og mener å kunne snu nedgangen. Styret stoler på ham, men daglig leder har ikke hatt de forutsetningene som trengtes for å håndtere situasjonen, eller det viste seg at daglig leder har bedrevet underslag. Dersom det konkluderes med at styret kunne forhindret situasjonen ved å utføre sitt forvaltningsansvar og sin tilsynsplikt på en forsvarlig måte, kan det foreligge en ansvarsberettiget handling. Andre praktiske eksempler kan være der styret ikke har ført sitt tilsyn med selskapets økonomiske stilling, slik de er forpliktet til etter bestemmelsen i 6-12, og derfor ikke har oppdaget at selskapets egenkapital ikke lenger er forsvarlig ihht. 3-4, eller i verste fall gått tapt. Dette vil kunne resultere i at styret ikke får utført sin handleplikt etter bestemmelsen i 3-5, eller begjært oppbud i tide, 29 noe som vil kunne medføre tap for selskapets kreditorer. Dersom selskapets manglende tilsyn skyldes uaktsomhet, vil dette kunne resultere i ansvar etter Det kan også tenkes situasjoner der styret kan bli ansvarlig for handlinger og disposisjoner som er utført av daglig leder på egenhånd, uten at styret har hatt kjennskap til dette. Daglig leder har for eksempel forfalsket regnskapsbilag, eller gjort underslag av selskapets midler. Etter asl. 6-14, tilligger det daglig leders oppgaver å sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter. Men dersom styrets medlemmer ikke har ført tilstrekkelig tilsyn med daglig leder etter bestemmelsene i asl tredje ledd, og 6-13 første ledd, og det må forventes at de hadde hatt mulighet til å forhindre tapet dersom det hadde utført dette tilsynet på en tilstrekkelig måte, vil styret kunne holdes ansvarlig for handlingen, selv om den er utført av daglig leder uten styrets faktiske kunnskap. Fra praksis kan nevnes en dom avsagt ved Borgarting lagmannsrett. 30 Selskapet European Insurance Agency (heretter EIA-saken) var et forsikringsagenturselskap som ble startet av to personer. Den ene aksjonæren var styreleder, og solgte etter en tid sine aksjer til den andre eieren som var daglig leder. Han av forble oppført som styreleder etter salget, og førte ikke tilsyn med selskapet utover noen uformelle telefonsamtaler med daglig leder. Han hadde heller ikke lest igjennom selskapets regnskaper før han signerte dem. Daglig leder foretok en rekke ulovlige overføringer og hadde ikke sørget for at de nødvendige bakenforliggende forsikringsdekninger var på plass. Styreleder oppdaget ikke dette, og ble funnet erstatningsan- 28 Mer om dette i punkt Straffeloven LB

12 svarlig for 24 millioner kroner. Lagmannsretten uttalte i denne forbindelse at: Dersom A [Styrets leder] hadde satt seg inn i regnskapet, ville han ha oppdaget at B urettmessig hadde tatt ut et betydelig beløp fra selskapet utover avtalt lønn, og hadde kunnet konfrontert B med uttakene. Det ville også vært hans ansvar som styreleder å gi fremtidige retningslinjer for daglig leders privatuttak, og føre særskilt kontroll med senere privatuttak, herunder å påse at regnskapsfører informerte styret om fremtidige urettmessige uttak. Her ser vi at lagmannsretten forutsetter at styret setter seg inn selskapets regnskap, slik at det kan konfrontere daglig leder med ulovligheter, og etablere rutiner for å unngå liknende foretakender i fremtiden Hva ligger i aktsomhetskravet? Etter ordlyden i 17-1 kan et styremedlem komme i erstatningsansvar dersom han forsettlig eller uaktsomt har voldt skade. Det er altså ikke krav om at uaktsomheten skal ha vært grov. Simpel uaktsomhet er derfor tilstrekkelig for å havne i erstatningsansvar som styremedlem. 31 Aktsomhetsvurderingen kan deles inn i en objektiv og en subjektiv side. Den objektive siden dreier seg om hvorvidt skadevolderen rent objektivt har overtrådt en plikt (eksempelvis styrets forvaltningsplikt eller tilsynsansvar). Den subjektive delen er et spørsmål om skadevolderen har utvist skyld (culpa) ved overtredelsen av plikten. 32 I dette kapittelet vil det redegjøres for den subjektive siden av aktsomhetsvurderingen. Utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen er om vedkommende styremedlem har handlet så innsiktsfullt og forstandig som man kan forvente av en person som opptrer på et bestemt område, her som styremedlem. 33 Det er avviket fra en slik handlemåte som kan medføre erstatningsansvar. Dersom en handling har vært uforsvarlig, vil dette kunne tale for at den har vært uaktsom, men handlingen må likevel ses i lys av de handlingsalternativer styrets medlemmer har hatt. En handling som isolert sett kan oppfattes som uforsvarlig vil likevel kunne være aktsom dersom den fremstår bedre enn andre mulige handlingsalternativer. 34 Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig at virksomheter videreutvikles og opprettholder et godt potensiale for overskudd. Dette vil skape arbeidsplasser og gi økte skatteinntekter. Dette, kombinert med at et erstatningsansvar for styremedlemmer kan virke ruinerende, taler for at domstolene bør være varsomme med å idømme erstatningsansvar for forretnings- 31 Normann Aarum s Normann Aarum s Lødrup 2009 s Andenæs s og Lødrup s

13 messige spekulasjoner. 35 Det må likevel kreves at det foreligger et visst forhold mellom risiko og den mulige gevinsten en beslutning kan medføre. Gode grunner taler altså for at der en risiko kan medføre at selskapets overlevelsesgrunnlag kan gå tapt dersom den materialiserer seg, bør det stilles ekstra strenge krav til styrets aktsomhet ved vurderingen. Dersom risikoen ved en beslutning er ekstra høy, vil dette også kunne utløse en handlingsplikt for styret, etter bestemmelsen i asl. 3-5 jfr. 3-4, da egenkapital og likviditet må stå i forhold til den risiko som utøves i virksomheten. Tap som er et resultat av normale forretningsmessige spekulasjoner vil av denne grunn normalt ikke være ansvarsbetingende etter asl Selv om det er tilstrekkelig at styremedlemmet har utvist simpel uaktsomhet for å havne i ansvar etter 17-1, vil det i det følgende redegjøres for de ulike skyldgradene som er aktuelle i erstatningsretten. Dette er nødvendig for den videre drøftelsen, blant annet for kapittel 5 om styreansvarsforsikring. Aktsomhetsgraden kan også få betydning for spørsmålet om lemping, og kan til en viss grad påvirke adekvansvurderingen. 36 Vi kan skille mellom simpel (vanlig) uaktsomhet, grov uaktsomhet og forsett. Skillet mellom simpel og grov uaktsomhet er ikke alltid lett å trekke Grader av skyld Simpel uaktsomhet foreligger når en handling eller unnlatelse ikke er så innsiktsfull eller forstandig som man måtte kunne forvente av ham som styremedlem i det aktuelle selskapet. Som eksempel kan nevnes at styret ikke har ført tilstrekkelig tilsyn med virksomheten, og har stolt på at daglig leder har kontroll over en krevende økonomisk situasjon. 37 Ved grov uaktsomhet er avviket fra den forventede handlemåte en god del større enn ved simpel uaktsomhet. Høyesterett har uttalt dette som at det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. 38 Hvor denne grensen trekkes er ikke uten videre klart, men må bli et resultat av en totalvurdering hvor blant annet handlingens skadeevne, det faktiske skadeomfanget og styremedlemmets alternative handlemåter kan få betydning Normann Aarum s Lødrup s Lødrup s Rt Lødrup 2009 s

14 Som eksempel på grov uaktsomhet kan det tenkes at styret hverken har ført tilsyn med selskapets virksomhet i løpet av et driftsår eller har gjennomlest årsregnskapet før de signerer dette. Styret har her umulig kunnet oppdaget hvorvidt selskapets virksomhet utføres i tråd med de planer og budsjetter som er fastsatt av styret i medhold av asl annet ledd. Styret har derfor heller ikke hatt anledning til å oppdage uregelmessigheter, og har av den grunn hverken kunnet konfrontere daglig leder med disse, eller hatt anledning til å foreta handlinger for å bedre situasjonen. Her vil vi stå overfor et styre som ikke har utført sine grunnleggende plikter, og skadepotensialet er stort. Virksomheten kan i verste fall gå konkurs uten at styret har kunnet utføre sin handlingsplikt etter asl. 3-5, jfr 3-4 i tide. At et styremedlem har foretatt en skadevoldende handling med forsett innebærer at han har utført den, vel vitende om at skaden faktisk kommer til å inntreffe. 40 Som eksempel kan vi se for oss at et styre selv sørger for forfalskning av selskapets regnskap for å skaffe nye investorer, eller for å få innvilget en økning i selskapets kassekreditt. Her utfører styrtes medlemmer den ulovlige handlingen bevisst, og de er klar over at banken påtar seg en risiko som den ellers ikke ville tatt, som en følge va dette Styremedlemmets forhold Skyldnormen er objektiv, hvilket innebærer at det som en hovedregel vil gjelde samme aktsomhetskrav for alle styremedlemmer. 41 Dette innebærer at unnskyldninger som lav intelligens, sykdom, manglende kompetanse eller mentalt press fra andre styremedlemmer sjelden vil føre til frifinnelse ved vurderingen av om styremedlemmet burde handlet annerledes. Som et unntak fra hovedregelen om en objektiv skyldnorm, vil det kunne legges vekt på et styremedlems ekstra høye forutsetninger på gjeldende område. Dette var blant annet tilfelle i EIAsaken. 42 Retten uttaler her om styreleders forhold at han hadde erfaring som deltaker, daglig leder og styremedlem i flere bransjer, og hans kompetanse fra forsikringsbransjen skjerper kravene til hans aktsomhet. Selskapet der han var styreformann var et forsikringsagenturselskap, og hans erfaring fra denne bransjen ble tillagt vekt Vilkårene skade og adekvat årsakssammenheng En skade etter 17-1 må kunne verdsettes i et pengebeløp. Det er kun de rene formueskader som er aktuelle for styreansvaret. 40 Lødrup 2009 s Normann Aarum s. 221 og 223, Lødrup 2009 s LB

15 Det er krav til årsakssammenheng mellom styremedlemmets handling eller unnlatelse og det oppståtte tapet. 43 Handlingen eller unnlatelsen må således være en betingelse for at tapet har oppstått. 44 Kravet til årsakssammenheng kan også leses ut av ordlyden i asl. 17-1, første ledd, der styremedlemmet plikter å erstatte skade han har voldt selskapet, aksjeeier eller andre. 2.4 Hvem kan gjøre krav gjeldende mot styret? Etter asl. 17-1, første ledd, første punktum, kan Selskapet, aksjeeier eller andre kreve erstattet skade Selskapet At selskapet er omfattet av bestemmelsen er naturlig, da styrets oppgave først og fremst er å ivareta selskapets interesser. Dersom styret ikke overholder dette som sin hovedoppgave, er det naturlig at det kan holdes ansvarlig for dette Aksjeeier Aksjeeiers interesser vil som regel være avledet av, eventuelt være sammenfallende med selskapets interesser, 45 da aksjonærene jo som oftest vil være best tjent med forsvarlig drift og best inntjening i selskapet, som igjen kan øke utbyttemulighetene, og potensielt styrke aksjeverdien. Det kan også tenkes at et styre foretar en handling i strid med asl som er egnet til å gi enkelte aksjonærer eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. En slik fordel for enkelte aksjonærer vil i realiteten medføre tap for de andre aksjonærene, som det vil være naturlig at de kan kreve erstatning for Andre Med andre har lovgiver ment å omfatte selskapets kreditorer og medkontrahenter. Men man har ikke ment å avgrense mot disse. 46 Der en skadegjørende handling påfører selskapet store tap, kan dette også tenkes å gå utover selskapets kreditorer. Som eksempel kan nevnes at et styremedlem har foretatt en grovt uforsvarlig valutaspekulasjon, som bringer selskapet i insolvens eller skaper likviditetsproblemer. Det er selskapet som organ som er påført et direkte tap, men selskapets kreditorer vil også her kunne lide tap som følge av forsinket betaling eller at betaling uteblir. Her vil kreditor typisk kunne ha et krav, som han etter 17-1 kan kreve at" styremedlem erstatter. 43 Andenæs 2006, s Rt 1992 s. 64 (P-pilledom II), på s Normann Aarum s Ot.prp. nr. 55 ( ) kap. 20 punkt 20.1 s. 167 og Normann Aarum s

16 Det kan også tenkes at andre kan ha lidt tap som følge av styrets handlinger eller unnlatelser. Som eksempel kan nevnes det offentlige, som kan ha gått glipp av skatter og avgifter. Det er også tenkelig at et børsnotert selskap gir feilaktig informasjon om sin egen virksomhet, typisk i form av pressemelding. Dersom det er styret som har utarbeidet denne, eller det på annen måte kan holdes ansvarlig for feilinformasjonen, vil de også kunne bli erstatningsansvarlige overfor skadelidtes tap. 47 Også konkursbo i insolvent selskap kan ha krav mot styret. Eksempel hvor dette kan skje er der styret ikke har overholdt handleplikten etter asl. 3-5 og kapitalen er tapt, eller ikke er forsvarlig for videre drift. Konkursboet vil også kunne gjøre gjeldende alle de krav som selskapet kunne gjort gjeldende, og trer da inn i selskapets krav Styrets erstatningsplikt for misligholdt tilsynsansvar 3.1 Innledning I denne delen vil jeg redegjøre nærmere for styrets tilsynsansvar som en forutsetning for en forsvarlig forvaltning. I den forbindelse vil jeg se nærmere på elementer av denne plikten relatert til en todelt problemstilling. Deretter vil jeg skissere og drøfte to tenkelige scenarier for å illustrere betydningen av disse pliktene. Problemstillingene jeg vil ta for meg i dette kapittelet, er i hvilken grad et styremedlem kan holdes ansvarlig som følge av misligholdt tilsynsansvar, relatert til følgende situasjoner: 1. Det oppstår tap forårsaket av handlinger foretatt av daglig leder, som styret overhodet ikke har hatt kjennskap til. 2. Styret foretar handlinger basert på manglende kunnskap om de faktiske forhold, og dette resulterer i uforsvarlig forvaltning av selskapet, som igjen medfører tap. 47 Normann Aarum s Rt 2008 s. 833 Finance Credit, og Andenæs 2006 s

17 3.2 Styrets tilsynsansvar Kravet til tilsyn med den daglige ledelse Daglig leder er, som nevnt i punkt underlagt styrets administrasjon og forvaltning, og har ihht en underretningsplikt overfor styret. Styrets tilsynsplikt innebærer ikke bare at det må påse at daglig leder har den nødvendige kompetansen, men det må også følge med på hvordan den daglige ledelsen utføres, samt å sørge for at nødvendige rutiner er på plass. Videre plikter styret å gripe inn overfor daglig leder, dersom det mener at vedkommende ikke utfører sitt lederansvar på en tilstrekkelig måte. 49 Dette kan typisk skje i form av instruks, ihht annet ledd Tilsynet med selskapets virksomhet forøvrig Tilsynsplikten forutsetter også at styret har satt seg inn i grunnlaget for selve driften i selskapet. Dette forutsetter blant annet at det føres tilsyn med arbeidsmiljø, økonomi, avtaler av stor betydning, samt en forståelse for markedet som virksomheten opererer innen. Med bakgrunn i problemstillingen ovenfor vil jeg i det følgende redegjøre for betydningen av styrets tilsyn med avtaler av stor betydning, og dets tilsyn med selskapets økonomiske stilling Tilsynet med selskapets økonomiske stilling 6-12 tredje ledd pålegger styret å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling samt å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. I følge forarbeidene 50 er bestemmelsen ment å være en aktivitetsplikt, i den forstand at styret aktivt må etterspørre, og om nødvendig fremskaffe nødvendig informasjon. Det kan ikke uten videre stole på at daglig leder eller andre i selskapet legger frem dette uten direkte oppfordring. I større virksomheter må det være tilstrekkelig at styret utarbeider gode rutiner for daglig leders rapportering til styret, og til en viss grad påser at disse etterleves. Denne tilsynsplikten er ment å bli strengere dersom virksomheten er inne i tider med økonomiske utfordringer eller annen usikkerhet. Lovens forarbeider uttaler i denne forbindelse at: Det kan derfor i en økonomisk vanskelig situasjon for selskapet bli stilt helt andre krav til styret enn i en mer normalisert situasjon 51 Kravet om å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling må sees i sammenheng med pliktene i tredje ledd om å fastsette planer og budsjetter. Det er altså ikke tilstrekkelig å utarbeide dette, men styret må også holde seg orientert om hvordan virksomheten faktisk ligger an i forhold til de utarbeidede planer og budsjetter. Denne plikten gir styret en god mulig- 49 Aarbakke m fl 2012, s NOU 1996:3, s NOU 1996:3, s

18 het for å sette seg inn i virksomheten, slik at det lettere kan utarbeide realistiske planer og budsjetter i fremtiden. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med styrets handleplikt etter asl. 3-5 jfr 3-4, som pålegger styret å behandle saken straks dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. Denne handlingsplikten ville fått redusert betydning dersom styret ikke pliktet å holde seg løpende orientert om selskapets økonomiske stilling. Man hadde da måttet forholde seg til siste tilgjengelige årsregnskap, og det kunne gått mye lenger tid før styret hadde behandlet saken. For å kunne holde seg tilstrekkelig orientert til å kunne forutse den fremtidige driften, vil styret om nødvendig måtte holde seg oppdatert på gjeldende bransje, markedet og konkurranse fra andre aktører. 52 Et relevant spørsmål i denne sammenheng er hvor detaljert et styre må gå til verks i forbindelse med sitt tilsyn. For den økonomiske delen vil spørsmålet være om et overordnet tilsyn er tilstrekkelig, eller om det kan forventes at styret går i detalj helt ned på bilagsnivå. Også her vil selskapets art og omfang ha betydning. Som et minimum må det kunne forventes at styret fører et visst løpende tilsyn med virksomhetens driftsinntekter og kostnader, slik at det kan danne seg et bilde av hvordan virksomheten drives i forhold til budsjett. Dersom virksomheten opererer i flere segmenter eller produserer flere typer produkter, må det forventes at styret holder seg orientert om omsetningen fordelt på ulike inntektsposter, slik at det løpende kan foreslå tiltak for å optimalisere driften. Her ser vi et godt eksempel på hvordan styrets tilsyn vil være en forutsetning for god forvaltning. Et dypere tilsyn, helt ned på bilagsnivå ville gitt styret et ekstra godt innsyn i inntekter og kostnader, og en tilsvarende god mulighet for å kunne foreslå økonomisk effektivisering. Det ville også lettere kunne oppdage økonomisk utroskap, og en visshet om at styret fører en svært nøyaktig kontroll ville trolig hatt en preventiv effekt mot både sløseri og underslag. På den annen side, vil et krav til at styret skal føre en slik omfattende kontroll lett kunne medføre store mengder ekstraarbeid for styret, spesielt der bilagsomfanget er stort. En mellomting vil derimot kunne være en god løsning. En gjennomgang av bilag som relaterer seg til større utbetalinger, overføringer til eiere, daglig leder eller andre ansatte, over en viss størrelse vil trolig være en overkommelig jobb for styret i et lite eller mellomstort selskap. Dersom selskapet er inne i en økonomisk krevende situasjon eller står overfor plutselige og betydelige økninger i enkelte kostnadsposter, vil det kunne forventes av styret at det instruerer daglig leder i å foreta detaljerte undersøkelser, for så å rapportere sine funn til styret. På bakgrunn av det som kommer frem fra daglig leders rapportering kan styret foreta nødvendige justeringer i sine retningslinjer til selskapets øvrige ledelse. I de tilfeller hvor daglig leder ikke gir noen god 52 Aarbakke m.fl. s

19 forklaring på disse kostnadsøkninger, må det kunne forventes at styret selv foretar de nødvendige undersøkelser for å få klarhet i forholdet. Dette er også lagt til grunn av lagmannsretten i EIA-saken, hvor det heter at styret ikke har plikt til å gjennomgå selskapets regnskap i detalj, men det presiseres at konkrete omstendigheter kan tilsi at et styre må foreta slike undersøkelser. I denne saken hadde daglig leder, som også var selskapets eneste aksjonær, foretatt en rekke ulovlige overføringer, blant annet til seg selv og sine nærmeste. Styret (som kun bestod av styreleder) hadde ikke engang sett igjennom regnskapet før det ble signert. I LB drøftet lagmannsretten hvorvidt to styremedlemmer kunne holdes ansvarlig for at utestående kundefordringer ikke var tapsavskrevet i et regnskap. De var ført som egenkapital og kunne ha gitt saksøkende bank et feil beslutningsgrunnlag for at et større banklån ble gitt. Et relevant spørsmål i denne sammenhengen var om styrets medlemmer burde ha reagert på at disse fordringene hadde økt fra 2,5 til over 8,9 millioner kroner i løpet av åtte måneder, og derfor burde ha iverksatt en gjennomgang av alle bilag tilknyttet disse fordringene. Lagmannsretten uttaler i denne forbindelse at den finner det klart at Tønsberg og Westfal-Larsen [styremedlemmene] ikke har opptrådt ansvarsbetingende i tilknytning til fordringene. Den beløpsmessige økningen i utestående fordringer var riktignok betydelig, men ikke så dramatisk at styret kan klandres for ikke å ha krevd en full gjennomgåelse av de enkelte fordringene. Selv om det her dreide seg om ganske store endringer på kort tid som kunne gi store utslag i selskapets resultatregnskap var dette ikke tilstrekkelig for å kreve at styret skulle føre tilsyn helt ned på bilagsnivå. Lagmannsretten la i denne forbindelse også vekt på at regnskapene totalt sett tilsa gode resultater og at selskapets økonomi fremstod som god selv om disse fordringene hadde blitt tapsført. Som vi ser, vil det kunne stilles ganske omfattende krav til styrets tilsynsansvar for selskapets økonomi, for at dets medlemmer ikke skal kunne komme i ansvar. Som et minimum må det forventes at styret danner seg et bilde av virksomhetens drift i forhold til budsjett og fører et visst tilsyn med større utbetalinger til spesifikke personer. Omstendigheter som at selskapet er inne i en vanskelig økonomisk periode eller utsettes for plutselige kostnadsøkninger i forhold til omsetning, vil kunne tilsi et langt strengere krav til styrets tilsyn med selskapets økonomi. Det kan i enkelte situasjoner forventes at styret foretar tilsyn helt ned på bilagsnivå, men som vi ser av praksis så skal det en del til for å kunne kreve dette Avtaler av stor betydning Det er grunn til å stille spørsmål ved hvor omfattende krav det kan stilles til styrets tilsyn med de forskjellige avtaler som blir inngått i forbindelse med selskapets virksomhet. I stor grad vil et selskaps virksomhet være basert på avtaler som inngås med leverandører, kunder og samarbeidspartnere. En for omfattende tilsynsplikt for eksisterende og nye avtaler vil medføre store arbeidsmengder for styret, som igjen vil gå utover annet styrearbeid, og at- 16

20 traktiviteten av å ha styreverv. Det vil også medføre en tungrodd administrasjon av selskapets virksomhet. Dette taler for at det må trekkes en grense for hvilke avtaler styret er pliktet til å føre tilsyn med for unngå å havne i ansvar. Asl gir her en veiledning i form av avgrensning av daglig leders oppgaver. Avtaler som er av uvanlig art eller stor betydning vil som et utgangspunkt falle utenfor daglig leders kompetanse. Her må styret enten selv inngå avtalen, eller føre sitt tilsyn ved å sette seg inn i avtalen, for så å gi daglig leder fullmakt til å inngå denne, jfr tredje ledd. Ansvaret innebærer altså ikke nødvendigvis at styret selv må inngå slike avtaler, men det må sørge for at selskapet har rutiner som sikrer at styret informeres om slike avtaler, og gis anledning til å supplere daglig leders kompetanse ihht 6-14 tredje ledd. Styrets ansvar for slike avtaler ble presisert av lagmannsretten i den tidligere omtalte EIAsaken, 53 hvor det heter at...det må kunne kreves at styreleder setter seg inn i grunnlaget for driften, herunder hvilke bakenforliggende avtaler det var man bygget virksomheten på. Denne saken gjaldt et forsikringsagenturselskap, hvor det var forventet at styret førte kontroll med at selskapet hadde de bakenforliggende forsikringsdekninger som var nødvendige. Selskapet hadde forsikret verdier for omlag 22 milliarder kroner, og dette var avtaler som var helt vesentlige for å drive denne typen virksomhet forsvarlig. Uten at disse avtalene var på plass ville selskapet ikke evne å utbetale de nødvendige forsikringsdekninger, dersom det skulle bli nødvendig. I nevnte sak var det altså snakk om avtaler som dannet selve grunnlaget for selskapets virksomhet. Imidlertid må styrets tilsynsansvar også kunne sies å omfatte det å sette seg inn i avtaler som ikke direkte berører selve grunnlaget for selskapets virksomhet, men som likevel er av stor betydning for det. Dette kan for eksempel dreie seg om avtaler for leveranser av selskapets produkter eller tjenester, som vil binde opp selskapets kapasitet til én eller få store kunder, som igjen vil gjøre selskapet mer eller mindre avhengig av disse. Som vi ser, vil grensen for hvilke type avtaler styret må føre tilsyn med for å unngå å komme i ansvar måtte vurderes konkret ut i fra de foreliggende omstendigheter. Men som et helt grunnleggende utgangspunkt kan vi fastslå at styret plikter å føre tilsyn med avtaler av stor 53 LB (Borgarting lagmannsrett.) 17

21 betydning for selskapet, og særlig de avtaler som er fundamentale for en forsvarlig forvaltning av selskapet. I denne forbindelse bør det nevnes at styret selv kan være tjent med å pålegge retningslinjer ihht annet ledd, om at avtaler over en viss størrelsesorden ikke skal inngås uten styrets samtykke. På den annen side følger det av tilsynsansvaret i 6-13 at styret uansett skal holde seg orientert om slike avtaler Rutiner for internkontroll I tillegg til denne orienteringsplikten har styret en plikt til å påse at nødvendige rutiner for internkontroll er på plass, og faktisk etterleves. 54 Det som skal være gjenstand for kontroll er selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning. Styret skal altså sørge for at regnskapet er gjenstand for kontroll. Det at man har en revisor som kontrollerer regnskapene er ikke ment å frata styrets tilsynsplikt etter denne bestemmelsen. Forarbeidene 55 presiserer at dette er et krav til å utarbeide rutiner for interne kontroller, deriblant selskapets internrevisjon. Det samme kan sies i forhold til formuesforvaltningen. Styret skal her utarbeide retningslinjer og regler for selve formuesforvaltningen. 56 Hva dette innebærer i praksis vil variere fra selskap til selskap. Som eksempel vil styret måtte utarbeide retningslinjer for hvordan, og i hvilket omfang selskapet skal investere dets midler. 3.3 Foreløpig oppsummering: Forholdet mellom tilsynsansvaret og forvaltningsansvaret Kort oppsummert kan forvaltningsansvaret beskrives som styrets overordnede ansvar for at de enkelte ledd i selskapet fungerer så effektivt som mulig innenfor gjeldende rett, for derigjennom å sikre en gjennomføring av selskapets formål så kostnadseffektivt som mulig. Tilsynsansvaret er en plikt for styret til å føre tilsyn med virksomheten, og er en forutsetning for at styret skal kunne utføre sin forvaltning på en forsvarlig måte. Tilsynsansvaret vil øke i omfang der virksomheten er inne i en vanskelig økonomisk periode, eller andre forhold tilsier det. Gjennom sin forvaltning vil styret legge planer og budsjetter for en forsvarlig og optimal drift. Det er forpliktet til, gjennom sitt tilsynsansvar, å følge opp i hvilken grad dette etterleves av ledelsen og virksomheten forøvrig, samt å påse at driften foregår innenfor de rammer som 54 Aarbakke m.fl. s NOU 1996:3 s Aarbakke m fl 2012, s

22 selskapets vedtekter og gjeldende regler gir. Ved å etablere gode kontroll- og rapporteringsrutiner på et tidlig stadium, vil styret lettere kunne føre et tilsyn, også ved sterk ekspansjon. Så lenge styret har utført sitt forvaltnings- og tilsynsansvar på en aktsom og forsvarlig måte vil dets medlemmer ikke kunne holdes erstatningsansvarlig etter asl Betydningen av tilsynsansvaret fra et praktisk perspektiv For å illustrere betydningen og omfanget av tilsynsansvaret fra et mer praktisk perspektiv, har jeg skissert to tenkelige scenarier hvor tilsynsplikten kan komme på spissen Scenario 1: Tilsynet med selskapets økonomiske stilling når selskapets økonomi er nedadgående Vi kan tenke oss at resultatene til en møbelprodusent i en periode har vært vesentlig dårligere enn normalt, til tross for at omsetningen har vært uendret i lang tid. Styret ber daglig leder redegjøre for årsaken til dette, da slike resultater vil være kritiske for selskapet dersom de ikke normaliseres i løpet av fem til seks måneder. Daglig leder rapporterer at materialkostnadene har økt kraftig den siste tiden som følge av unormalt høy etterspørsel i markedet. Vedlagt rapporten følger også oppdatert resultatrapport. Daglig leder beroliger styret ved å forklare at man erfaringsmessig må kunne forvente at prisene vil være tilbake til det normale om noen få måneder. Styret faller til ro med denne forklaringen, men etter et år uten at situasjonen har bedret seg, og møbelprodusenten har gått med store underskudd, beslutter styret å øke prisene på sine bestselgere for å klare å opprettholde likviditeten. Resultatet blir at omsetningen faller kraftig. Tre måneder senere slutter daglig leder. Styret ansetter hans etterfølger, som oppdager flere uregelmessigheter i regnskapet. Det fastslås raskt at den tidligere daglige leder har underslått for 4,5 millioner kroner, fordelt med nokså jevne månedlige beløp de siste 1,5 år. Underslaget er gjennomført med falske bilag, som var ført som varekostnad i selskapets regnskap. Den nye daglig leder forklarer at han med sine relativt begrensede regnskapskunnskaper oppdaget uregelmessighetene straks, og mener at styret helt klart ville oppdaget dette dersom de hadde undersøkt regnskapene. Vi kan se for oss at selskapet ønsker å holde styret ansvarlig for tap som følge av mangelfullt utført tilsynsansvar. Problemstillingen er hvorvidt styrets medlemmer har utført sitt tilsynsansvar på en tilfredsstillende måte, slik at de unngår å havne i erstatningsansvar. Daglig leder har gjort store underslag, og styret ville ha oppdaget dette dersom det hadde undersøkt regnskapene. Spørsmålet blir her om det kunne kreves at styret undersøkte regnskapene. Som det klare utgangspunkt er 19

23 det daglig leder som er ansvarlig for selskapets regnskap, og at disse er i samsvar med lov. 57 Daglig leder rapporterer til styret kvartalsvis, eller når styret ber om dette. 58 Styret ba om slik rapportering da det oppdaget at selskapets resultater ble kraftig redusert. Det fikk en plausibel forklaring på årsaken til nedgangen, som det falt til ro med. Normalt vil et slikt tilsyn være i tråd med det lovpålagte tilsynsansvar etter 6-12 og Spørsmålet er så om det forelå omstendigheter som tilsa at det kunne stilles strengere krav til styrets tilsynsansvar i denne situasjonen. Det at selskapet er i en økonomisk krevende situasjon, kan som nevnt tilsi strengere krav til tilsynets omfang. Styret var, basert på utsagnet fra daglig leder, overbevist om at situasjonen var forbigående. Et normalt aktsomt styremedlem må som et utgangspunkt kunne stole på at daglig leder er redelig, og det kan ikke forventes at styret skal gå så detaljert til verks som å undersøke selskapets regnskap på bilagsnivå, med det ekstraarbeidet dette medfører, begrunnet med at selskapets resultater uteblir i en periode. Dette taler for at styret hadde utført et tilstrekkelig tilsyn på det tidspunktet da det ba om sin rapport fra daglig leder, og falt til ro med hans konklusjon. Spørsmålet blir så hvorvidt det på et senere tidspunkt forelå omstendigheter som tilsa et så strengt tilsyn, som å starte en mer detaljert gjennomgang av selskapets regnskap. Årsaken til at styret ba om denne rapporten fra daglig leder, var at det ville være kritisk for selskapet dersom situasjonen ikke bedret seg i løpet av fem til seks måneder. Når situasjonen ikke har bedret seg i løpet av et år og tre måneder, tilsier det at selskapet i lang tid var inne i en situasjon som styret selv betegnet som kritisk. Slike omstendigheter kan som nevnt medføre at det stilles langt strengere krav til styrets tilsynsansvar, også at styret gjennomgår regnskapene i detalj. Basert på daglig leders tilbakemelding om at situasjonen ville forbedre seg i løpet av noen få måneder, burde et aktsomt styremedlem antakelig bedt om en grundig, løpende rapportering allerede etter noen måneder, og dersom det ikke var klare holdepunkter for at den kritiske situasjonen ville snu snarlig, tilsier dette at styret også skulle startet gjennomgangen av selskapets regnskap på dette tidspunkt. Dette taler for at styrets medlemmer i vårt tenkte tilfelle ikke utviste den nødvendige aktsomhet ved utøvelsen av tilsynsplikten etter asl Det kunne nok også forventes at et aktsomt styremedlem som et ledd i en forsvarlig forvaltning etter asl. 6-12, enten ville ta initiativ til å forhandle råvarepriser med eksisterende leverandører, eller sett etter alternative råvareleverandører. Styret ville som et ledd i slike forhand- 57 Asl (4) 58 Asl

24 linger trolig avdekket at det ikke hadde eksistert en slik prisøkning som daglig leder hevdet. Dette ville gitt styret et umiddelbart initiativ til å kontrollere selskapets regnskaper hva gjelder bilag relatert til råvareleverandører. Alt dette tatt i betraktning tilsier at et normalt aktsomt styremedlem ville utført et mer omfattende tilsyn, og undersøkt regnskapene i detalj. Konklusjonen blir at styremedlemmene ikke har utført sitt tilsynsansvar så aktsomt som det kunne forventes av dem i en slik situasjon. Det er denne uaktsomheten som har medført møbelprodusentens tap. Forutsatt at de øvrige vilkår etter asl er oppfylt, vil styrets medlemmer i selskapet kunne holdes ansvarlig for tapet Scenario 2: Tilsyn med selskapets virksomhet og bakenforliggende avtaler som forutsetning for en forsvarlig forvaltning Som et eksempel på hvordan styrets tilsynsansvar kan komme på spissen, kan vi tenke oss et tørrlastrederi med gamle og velfungerende skip som er nedbetalt. Med fullmakt fra styret inngår daglig leder en stor og omfattende kontrakt med en papirprodusent i Finland for frakt av papir til Canada. Kontrakten har en varighet på 15 år, og bidrar til å fylle rederiets nokså store ledige kapasitet på tidspunktet for inngåelsen. Daglig leder har svært god kompetanse og mange års erfaring med inngåelse av fraktavtaler i alle størrelser. Styret er derfor komfortabel med at daglig leder inngår en slik kontrakt, da han har bedre forutsetninger enn styrets medlemmer for å vurdere kontrakten, og alternativet ville være at selskapets skip ikke ville ha tilstrekkelig beskjeftigelse inntil videre. Etter tre år kommer det omfattende nye sikkerhetskrav som medfører at selskapet må erstatte sine skip. For å oppfylle de resterende 12 år av fraktkontrakten med den finske samarbeidspartneren, må selskapet derfor kontrahere fire nye skip. Finansieringen av disse skipene innebærer lånefinansiering på 100 millioner dollar over 12 år. Selskapets inntekter på fraktkontrakten i de første tre årene tilsier at det vil kunne betjene en slik finansiering, og fortsatt ha fullt brukbare og nedbetalte skip ved kontraktens utløp. I forkant av anskaffelsen snakker styret med daglig leder, og får bekreftet at det ikke er noen mulighet for papirprodusenten til å komme seg ut av kontrakten før dens utløp. Styret har også dialog med papirprodusenten, og får tilstrekkelig med informasjon til å vurdere dette selskapets soliditet. Styret ser ingen særlig risiko forbundet med kundens økonomi eller framtidsutsikter. Det viser seg derimot at det finske selskapet har en kontraktsfestet mulighet for å komme seg ut av kontrakten, som daglig leder ikke har forstått betydningen av. Fraktmarkedet er inne i en vanskelig tid, og prisene faller kraftig. Denne muligheten benytter papirprodusenten seg av etter at at de nye båtene har vært i bruk i 4 år. Rederiet befinner seg nå i en situasjon der de har relativt nye skip med en restfinansiering på 8 år. Markedet er dårlig, og det tar lang tid før rederiet finner nye medkontrahenter. I mellomtiden taper rederiet 20 millioner kroner. 21

25 Vi kan se for oss at selskapet, ved generalforsamlingen, reiser erstatningskrav mot styrets medlemmer for dette tapet, og påstår at styret burde undersøkt kontrakten bedre og ikke bare stolt på daglig leder. For å vurdere om det kan reises erstatningskrav mot styrets medlemmer, må vi ta stilling til om de har overholdt det tilsynsansvaret som må kunne kreves av dem for en forsvarlig forvaltning av selskapets midler. Dette reguleres av asl Det er klart at styret ikke hadde kjennskap til oppsigelsesklausulen som papirprodusenten benyttet seg av. Videre er det klart at daglig leder hadde bedre forutsetninger for å vurdere kontraktens innhold enn styret. Problemstillingen er om det var uaktsomt av styret å overlate selve kontraktsinngåelsen til daglig leder, og ikke føre et grundigere tilsyn med avtalens innhold. Det følger av asl annet ledd, at den daglige ledelse ikke omfatter saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Å inngå en fraktavtale vil neppe være av uvanlig art for et tørrlastrederi, men kontraktens størrelse var stor og omfattende. Dette bør tilsi at inngåelsen av en slik stor avtale faller utenfor den daglige ledelse. Daglig leder hadde som nevnt lang erfaring og bedre kompetanse enn styret til å inngå slike kontrakter. Dette tilsier at styret må kunne gi daglig leder en fullmakt til å inngå en slik avtale. På det tidspunktet avtalen ble inngått hadde rederiet en ubenyttet kapasitet, som kontrakten kunne fylle. Dette tyder på at rederiet ikke ble eksponert for noen spesiell risiko, da merkostnadene ved kontrakten ville dekkes av inntektene, med god margin. Et bortfall av kontrakten ville satt rederiet i samme situasjon som det var før avtaleinngåelsen. Det forelå derfor ikke en omstendighet som tilsa skjerpet tilsynsansvar for styret på dette tidspunkt, og det var derfor forsvarlig av styret å la daglig leder inngå denne fraktavtalen. Som en del av sin forvaltning av selskapet etter 6-12, var det styret som besluttet å gå til innkjøp av nye skip, samt å sørge for finansiering av disse. Det økonomiske grunnlaget for å gå til innkjøp av nye skip var den samme kontrakten som ble inngått noen år tidligere av daglig leder. Spørsmålet er om styret på tidspunktet for innkjøp av nye skip vil være forpliktet til å undersøke detaljene i den eksisterende kontrakten mer nøye nå enn da den ble inngått. Som nevnt i punkt må det forventes at styret setter seg inn i avtaler som er helt nødvendig for en forsvarlig drift av selskapet. Da fraktavtalen ble inngått var dette en avtale som 22

26 fylte ledig kapasitet på nedbetalte skip. Spørsmålet blir om den samme avtalen fremstår som en avtale som er helt nødvendig for en forsvarlig drift på tidspunktet for kontrahering av nye skip, til tross for at den ikke gjorde dette tidligere. Videre er spørsmålet i hvilken grad en slik eventuell endring er relevant i lys av tilsynsplikten. En forskjell mellom situasjonen på tidspunktet for kjøp av nye skip, og situasjonen på avtaleinngåelsestidspunktet er at da rederiet inngikk fraktavtalen, skaffet det seg økt inntjening ved den eksisterende driften. Situasjonen tre år senere er at den fortsatte betjeningen av kontrakten nå betinger at man må påføre selskapet store finansieringsforpliktelser som vil vare i flere år fremover. Bortfall av fraktavtalen vil i motsetning til tidligere nå kunne medføre flere titalls millioner i tap. Med dette er risikobildet blitt et helt annet, og innholdet i den tidligere inngåtte avtalen vil nå være av vesentlig betydning for en forsvarlig drift med disse nye forpliktelsene. Dette tilsier økt krav til styrets tilsyn med avtalen. Tesen er at styrets tilsynsansvar er blitt strengere, eller mer aktivt, på grunn av etterfølgende faktiske og juridiske omstendigheter. Vi vet at styret utførte sitt tilsyn ved å spørre daglig leder om papirprodusenten kunne komme seg ut av kontrakten. Daglig leder rapporterte tilbake at det ikke fantes noen slik mulighet. Det faktum at daglig leder hadde høy kompetanse og bedre forutsetninger for å vurdere slike avtaler, tilsier at styret normalt ville kunne basere sin avgjørelse på hans uttalelse. Styret kunne på den annen side bedt en ekstern fagperson om en second opinion av papirfabrikkens muligheter for å komme seg ut av kontrakten. Det kunne kontaktet et advokatfirma med spesialkompetanse innen fraktavtaler, eller det kunne ringt Norges Rederiforbund for å få anbefalt en rådgiver som kunne gjennomgå kontrakten. Den spesielt høye risikoen man står overfor ved å gå til innkjøp av nye skip, basert på en enkelt fraktavtale, bør tilsi et ekstra høyt aktsomhetskrav. Risikoen var synbar for styret, og det kunne relativt enkelt hentet inn en uttalelse fra en spesialist. Det bør kunne forventes at et aktsomt styremedlem i et rederi velger å innhente ekstern kunnskap når han forstår at han ikke har tilstrekkelig kompetanse, og det står så store beløp på spill. Konklusjonen blir at styremedlemmene her ikke har utført sitt tilsynsansvar så aktsomt som det burde kunne forventes av dem i en slik situasjon. Det er denne uaktsomheten som har medført rederiets tap. Forutsatt at de øvrige vilkår etter asl er oppfylt, vil styrets medlemmer i rederiet kunne holdes ansvarlig. 3.5 Konklusjon Styrets medlemmer kan holdes ansvarlig for tap som har oppstått som følge av misligholdt tilsynsansvar. 23

27 I relasjon til problemstillingen i denne delen medfører dette at: 1: Et styremedlem kan holdes personlig ansvarlig for tap som er et resultat av handlinger utført av daglig leder, selv om styret ikke har hatt kjennskap til dette. En forutsetning for slikt ansvar er at styremedlemmet ville hatt kjennskap til den skadevoldende handlingen dersom tilsynsansvaret hadde blitt utøvd med den forsvarligheten som kreves av ham, og han hadde hatt muligheter til å forhindre skaden. 2: Et styremedlem kan holdes personlig ansvarlig for tap som er et resultat av handlinger styret foretar seg, som er basert på manglende kunnskap om de faktiske forhold, dersom dette er et resultat av misligholdt tilsynsansvar. For tilsynet med selskapets avtaler vil forholdene kunne tilsi at styret må føre et nytt og grundigere tilsyn med allerede inngåtte avtaler. 4 Styrets erstatningsplikt relatert til rettstvister som selskapet er involvert i Denne delen omhandler styrets ansvar for sakskostnader, og andre problemstillinger relatert til de valg et styre foretar i forbindelse med en rettstvist selskapet er involvert i. Først vil det drøftes i hvilken grad et styremedlem kan holdes personlig ansvarlig for sakskostnader som selskapet pådrar seg, dersom selskapet selv ikke har midler til å dekke disse. Deretter vil det drøftes i hvilken grad et styre kan holdes ansvarlig overfor selskapets aksjonærer for tap som er oppstått i forbindelse med styrets beslutninger relatert til en rettstvist. 4.1 Problemstilling Problemstillingen for denne drøftelsen er i hvilken grad et styremedlem kan holdes personlig ansvarlig for selskapets idømte sakskostnader, der selskapet ikke selv evner å dekke dette Rettslige utgangspunkter Tvisteloven (heretter tvl.) kapittel 20 har flere bestemmelser som gir en part krav på å få erstattet sine sakskostnader av motparten. Hovedregelen om dette finner vi i 20-2 første ledd: En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Også i de tilfeller der en part har fått medhold av betydning kan han få tilkjent sakskostnader, helt eller delvis. Selskapet må derfor som den klare hovedregel erstatte motpartens sakskostnader dersom det taper en rettstvist det er part i. 24

28 Som hovedregel er det kun parten selv eller partshjelper som kan holdes ansvarlig for motpartens sakskostnader. 59 Styret representerer ihht. asl selskapet utad. Dette gjelder også overfor domstolene, men bestemmelsen gjør ikke styrets medlemmer til part i saken. Hjemmelen for å holde et styremedlem erstatningsansvarlig for selskapets idømte sakskostnader vil være asl En forutsetning vil også her være at styremedlemmet har opptrådt uaktsomt Relevante hensyn ved aktsomhetsvurderingen I all hovedsak vil to motstridende hensyn gjøre seg gjeldende ved vurderingen. På den ene side hensynet til styremedlemmet selv, og på den annen side hensynet til motpartens rettmessige krav på å få dekket sakskostnadene. Hensynet til styremedlemmet må vurderes ut i fra det som er styremedlemmets primære plikter; å ivareta selskapets interesser. 60 Denne plikten taler for at styret må gis et vidt spillerom for å vurdere hvorvidt man skal gå til sak, eventuelt akseptere eller ikke akseptere motpartens krav (eventuelt forlikstilbud). På den annen side bør det kunne trekkes en grense for hvilke byrder et styre kan utsette en motpart for gjennom selskapet de representerer, uten å kunne holdes personlig ansvarlig. Dersom et slikt ansvar umulig kan gjøres gjeldende, vil man i realiteten åpne for misbrukssituasjoner der selskap uten midler kan gå til grunnløse søksmål, for så forsøke å fremprovosere et forlik som for motpartens del vil være mer gunstig enn å dekke sine sakskostnader ved fullført prosess. Ved spørsmål om hvorvidt et styremedlem kan holdes erstatningsansvarlig for en parts idømte sakskostnader har Høyesterett uttalt at Det er bare i unntakstilfelle at det kan pålegges en annen enn parten selv å betale saksomkostninger. 61 Kjennelsen gjaldt spørsmålet om hvorvidt en formann i en velforening kunne holdes personlig ansvarlig for sakskostnader som velforeningen ikke kunne dekke. Selv om dette dreide seg om en forening vil uttalelsen etter min oppfatning også være relevant for aksjeselskaper, da Høyesterett her uttaler seg generelt om muligheten for å pålegge andre enn parten selv sakskostnadene. Med parten i denne sammenhengen henviser Høyesterett til den part som har blitt dømt til å erstatte den annen parts sakskostnader ihht. tvl første ledd. At ansvar bare kan gjøres gjeldende i unntakstilfelle taler for at terskelen for å ilegge et styremedlem slikt ansvar må ligge nokså høyt. 59 NOU 2001:32 B Rett på sak s NOU 1996: 3 punkt Rt s. 713 på s

29 Om hvor høy terskelen for å holde et styremedlem ansvarlig for slike sakskostnader skal være har Agder Lagmannsrett 62 uttalt at: Utgangspunktet er, [...] at alle involverte i en rettssak skal kunne opptre uten risiko for personlig ansvar for en parts saksomkostninger. Også relativ aggressiv sakførsel må være tillatt. Lagmannsretten legger til grunn at terskelen for å kunne pålegge slikt ansvar derfor er svært høy. Saken gjaldt et styremedlem som ble funnet ansvarlig for et panamaregistrert aksjeselskaps idømte sakskostnader, som ikke var gjort opp av selskapet. Lagmannsretten la blant annet vekt på at selskapets krav var klart urimelig og uholdbart i sin helhet. Høyesteretts uttalelse om at det bare er i unntakstilfeller man kan gjøre et styremedlem personlig ansvarlig for motpartens sakskostnader, og lagmannsrettens bemerkning om at terskelen for slikt ansvar ligger svært høyt, tilsier at det skal ganske mye til før et styremedlem kan komme i et slikt ansvar Ulovfestet rett for vurderingen av styrets aktsomhet Gjennom rettspraksis har det med tiden utviklet seg en ulovfestet regel for vurderingen av styremedlemmers aktsomhet i relasjon til ansvaret for motpartens sakskostnader. Høyesteretts kjennelse Rt s. 589 oppsummerer hva denne ulovfestede regelen går ut på, og viser i den forbindelse til Schei m-fl. Kommentarutgave til tvistemålsloven, 2. utgave 1998 s [...]dersom et selskap er part og uten evne til å dekke saksomkostningene, kan medlemmene av styret, og eventuelt andre, som på vegne av selskapet reiser saken eller ikke godtar det kravet som er reist mot selskapet, bli ansvarlig for motpartens saksomkostninger. Det er et vilkår for slikt ansvar at selskapets standpunkt i saken må anses som urimelig sett i forhold til mulighetene for å vinne saken, og at den som handler på vegne av selskapet, er eller bør være klar over dette. Basert på denne uttalelsen, kan vi utlede følgende kumulative vilkår for at styrets medlemmer kan pådra seg personlig ansvar for motpartens sakskostnader: Styret har enten besluttet å reise søksmål eller besluttet å ta til motmæle mot krav som er reist mot selskapet. Selskapet må være uten evne til å dekke sakskostnadene. Selskapets standpunkt i saken må anses som urimelig sett i forhold til mulighetene for å vinne saken. 62 RG 2009 s

30 o og styremedlemmene som handler på vegne av selskapet er eller burde ha vært klar over dette. I det følgende vil det redegjøres nærmere for hva disse vilkårene innebærer, etterfulgt av en drøftelse av disse vilkårene relatert til et tenkt scenario Vilkåret om at styret må ha besluttet å reise søksmål eller besluttet å ta til motmæle mot krav som er reist mot selskapet. At styret har reist en sak, må i denne kontekst forstås som at saken er reist for domstolene ved at stevning er tatt ut mot motparten. Det er i et slikt tilfelle at en erstatning av motpartens sakskostnader kan bli aktuelt. Alternativet om at styret ikke har akseptert det krav som reises mot selskapet er noe tvetydig. Det kan både forstås slik at styret ikke har akseptert det krav som er fremmet i en stevning, eller at det ikke har imøtekommet et krav før stevning har blitt tatt ut mot selskapet. Et spørsmål som reiser seg i denne forbindelse er hvorvidt selskapet vil ha en utvidet plikt til å sørge for at det ikke blir stevnet for retten, dersom selskapet ikke har tilstrekkelige midler for å erstatte motpartens sakskostnader. Der to parter befinner seg i en konflikt, er det ikke unaturlig at en av partene rent strategisk truer med å gå til søksmål, uten intensjon om å gjennomføre dette. Dette er en strategi som må antas å være relativt utbredt. Dersom et styre uten videre må akseptere et usikkert krav så tidlig i prosessen for å unngå å havne i ansvar, vil det lett sette et selskap med svak økonomi i en svært utsatt stilling. En motpart som er kjent med selskapets situasjon vil da kunne utnytte dette. Dette kan ikke ha vært Høyesteretts eller Schei sin intensjon. Gode grunner taler derfor for at et styre må kunne gå fri, selv om det aksepterer et krav tidlig i prosessen, etter at stevning er tatt ut Vilkåret om at selskapet må være uten evne til å dekke sakskostnadene Vilkåret er at selskapet må være uten evne til å betale sakskostnadene, og spørsmålet er hva dette innebærer. Er det tilstrekkelig at selskapet har betalingsvansker grunnet manglende likviditet, eller er det også et krav om at selskapet er insuffisient? En normal forståelse av ordlyden uten evne til å dekke sakskostnadene, kan tyde på at man sikter til normale betalingsvansker. Dersom selskapet mangler likviditet, vil det i utgangspunktet ikke evne å betale et krav ved forfall. Asl. 3-4 oppstiller et krav om at selskapet til enhver tid skal ha en likviditet som er forsvarlig i forhold til risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. I følge forarbeidene (til lovendringen som tilføyde ordet likviditet i lovteksten), 63 er bestemmelsen 63 Prop. 111 L ( ) 27

31 ment som påminnelse om at styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske situasjon, samt å foreta de forvaltningsavgjørelser som er nødvendig for å opprettholde en forsvarlig egenkapital og likviditet. Av dette kan vi utlede at en forsvarlig likviditet er et styreansvar. Men dersom man kun står overfor en likviditetsutfordring, vil kreditor kunne få dekket sitt krav ved hjelp av normale rettslige skritt, som utlegg og eventuell tvangsfullbyrdelse. 64 Dersom kreditor kan oppnå full dekning for sitt krav på denne måten vil han ikke ha lidt et tap etter asl. 17-1, som er en forutsetning for å kunne holde styremedlemmer personlig ansvarlig. Han vil derfor være henvist til å søke dekning i selskapet. Dersom selskapet derimot ikke har tilstrekkelige midler å søke dekning i, vil kreditor kunne lide et tap. Vilkåret tilsier da at selskapet også må være insuffisient. Følgelig er styremedlemmers eventuelle personlige ansvar for motpartens sakskostnader subsidiært i forhold til selskapets ansvar. Tidspunktet for når manglende betalingsevne foreligger er et viktig spørsmål for å vurdere styrets erstatningsansvar. Som en del av aktsomhetsvurderingen må det drøftes hvilke handlingsalternativer styremedlemmet hadde. 65 Dette må ses i lys av den økonomiske situasjonen som forelå i selskapet på tidspunktet for en handling. Dersom et styre går til søksmål på vegne av selskapet, vel vitende om at de ikke har midler til å dekke motpartens sakskostnader, vil det å avstå fra å ta ut stevning kunne være et mer aktsomt handlingsalternativ. Dette kan stille seg annerledes dersom selskapet har tilstrekkelige midler under hele sakens gang, men at denne situasjonen endrer seg kraftig og uforutsett slik at kapitalen går tapt eller vesentlig forringes i tidsrommet mellom hovedforhandling og domsavsigelse. Styret vil her på relevante beslutningsstadier ikke ha hatt noe mer aktsomt handlingsalternativ. En rettstvist kan vare lenge. Vurderingen om selskapets evne til å erstatte motpartens sakskostnader må derfor vurderes løpende gjennom sakens gang, og ikke bare i det tilfellet man leverer en stevning eller et tilsvar. I løpet av sakens gang kan spørsmålet om å forlike saken komme opp. Spesielt her må det kunne kreves at styret foretar en aktsom vurdering av motpartens forlikstilbud i forhold til hva man kan forvente å måtte erstatte i sakskostnader, sett i lys av selskapets økonomi på forhandlingstidspunktet. Det er ikke mulig å trekke en eksakt grense i tid for når manglende betalingsevne må foreligge. Dette må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle. Med i vurderingen må man se på hvilke valgmuligheter styret har hatt på de forskjellige stadier. 64 Se lov om tvangsfullbyrdelse Lødrup 2009 s

32 4.1.6 Vilkåret om at selskapets standpunkt må anses som urimelig sett i forhold til mulighetene for å vinne saken Som en viktig del av aktsomhetsvurderingen må det vurderes hvorvidt selskapets standpunkt må anses som urimelig sett i forhold til mulighetene for å vinne saken. Dette må forstås som at styret må ha foretatt en forsvarlig vurdering av sannsynligheten for å kunne vinne frem med sitt standpunkt. Rimeligheten av selskapets standpunkt er altså et resultat av sannsynligheten for å vinne saken. Jo mindre denne sannsynligheten er, jo mindre rimelig vil selskapets standpunkt være i forhold til dette vilkåret. Hvor lite sannsynlig det er at standpunktet kunne føre frem, må vurderes konkret for den enkelte sak. At standpunktet må være urimelig trekker altså i retning av at det det må være nokså utvilsomt at selskapet ikke vil kunne vinne frem, basert på sitt standpunkt. Lagmannsretten 66 har lagt til grunn at [k]ravet om urimelighet er et ganske strengt krav. Det er på den annen side ikke et krav om at saken åpenbart ikke kan føre frem. Det er heller ikke krav om at standpunktet må være åpenbart urimelig. Dette taler for at man kan føre en sak med relativt svak mulighet for å vinne frem, uten å havne i ansvar, så lenge det er en relativt liten sjanse for at selskapets krav kan føre frem. Styrets primære oppgave er som nevnt å ivareta selskapets interesser, mens kreditors og andres interesser er av mer underordnet betydning. 67 Dette taler for at styret i relativt stor grad må kunne prioritere selskapets interesser på bekostning av motpartens interesser, der dette kommer på spissen. Dette kan typisk være tilfelle der et tap av saken, eller å akseptere motpartens krav vil resultere i at selskapet ikke kan overleve. Hva som ligger i selskapets interesse kan ikke besvares entydig. Ved vurderingen kan vi ta utgangspunkt i hva som må sies å være i aksjonærfellesskapets interesse. Normalt vil dette kunne gjenspeiles i deres ønske om en avkastning på sin eierandel, enten i form av at selskapsandelen øker i verdi, ved at mulighetene for aksjeutbytte maksimeres, eller en kombinasjon av disse. Med dette som utgangspunkt vil selskapets interesse i snever forstand, som regel være sammenfallende med en forvaltning som er egnet til å maksimere dets kapital. 68 Dette må naturligvis modifiseres ved at styret ved forvaltningen av selskapet også må ta hensyn til gjeldende rettsregler LA NOU 1996: 3 punkt Aarbakke m. fl s. 483 og Normann Aarum s NUT 1970:1 29

33 Begrepet selskapsinteressen er ikke entydig og juridisk teori gir ulike synspunkter. Mens blant annet Truyen 70 argumenterer for at det er denne snevre forståelsen som bør legges til grunn, argumenterer flere, blant andre Sjåfjell, 71 for at en videre forståelse av selskapsinteressen må legges til grunn. Selskapsinteressen i en vid forstand vil også inkludere selskapseksterne interesser som kreditorer, ansattes behov for å beholde sine arbeidsplasser, miljøet, samfunnsmessige interesser, samarbeidspartnere med flere. 72 Ved utøvelsen av sin forvaltning vil styret kunne komme i en situasjon hvor det må foreta en avveining av disse interesser. I tilfeller der styret foretar en vurdering av hvorvidt selskapet skal gå til søksmål eller ikke akseptere motpartens krav i en rettstvist, vil dette typisk kunne komme på spissen. Spesielt gjelder dette der styrets medlemmer er klar over at selskapet ikke vil evne å dekke motpartens sakskostnader dersom det taper saken. Der styret står overfor to handlingsalternativer, og det ene med rimelig sikkerhet vil medføre at selskapets overlevelsesgrunnlag vil gå tapt, mens det andre alternativet betraktelig øker sannsynligheten for at selskapet vil kunne overleve, men resulterer i en risiko for at motparten ikke vil kunne få dekket sine sakskostnader dersom selskapet taper saken, er det gode grunner for at styret må kunne velge det alternativet som best ivaretar den primære selskapsinteressen: Aksjonærenes ønske om avkastning, som forutsetter at selskapets overlevelsesgrunnlag ikke går tapt. En slik prioritering vil også best ivareta de ansattes behov for å beholde sine arbeidsplasser, og samfunnets behov for de varer eller tjenester som selskapet tilbyr. I selskap uten ansatte, med lav egenkapital og omsetning, vil følgelig selskapsinteressen kunne tillegges mindre vekt. Vi kan derfor konkludere med at styrets vurdering av hva som er i selskapets interesse i stor grad baseres på faktorer som: Sannsynligheten for å vinne frem med sitt standpunkt, konsekvensen av tap, konsekvensen av å ikke gå til sak, og den positive konsekvensen av at selskapet vinner saken. Hensynet til selskapets interesser må derimot ikke kunne strekkes så langt at man åpner for misbrukssituasjoner. Dersom terskelen her er for lav, vil man i realiteten åpne for at selskap med svak økonomi kan komme til å ta ut grunnløse søksmål, for på den måten å spekulere i å oppnå gunstige forlik på motpartens bekostning og risiko. I en slik situasjon vil en motpart kunne fristes til å inngå kostbare forlik, så lenge dette er rimeligere enn å bære egne forutsatte 70 Truyen Sjåfjell Normann Aarum s. 365 og Truyen 2004 s

34 sakskostnader for å få saken avgjort rettslig. Reelle hensyn taler her for at motparten må kunne la saken gå til doms, og deretter ha en mulighet for å holde styremedlemmene ansvarlig for sakskostnadene. Det må også til en viss grad kunne legges vekt på hvem som har gått til søksmål. Der motparten har blitt stevnet av selskapet og vinner, men selskapet likevel ikke kan dekke motpartens tilkjente sakskostnader, vil de i realiteten ha havnet i en ufrivillig kreditorposisjon, hva gjelder sakskostnadene. Dette kan gi større grunn til å holde styret ansvarlig enn der motparten har gått til sak, og selv har hatt muligheten for å vurdere hvilken risiko de begir seg ut på i forhold til å kunne få erstattet sine sakskostnader av selskapet. Vi ser altså terskelen for å vurdere et selskaps standpunkt som urimelig i relasjon til den ulovfestede normen ligger høyt. Styret må i stor grad kunne ivareta selskapsinteressen, uten å risikere å havne i ansvar, men det kan ikke gis anledning til mer eller mindre grunnløse søksmål, hvis eneste mål er å skaffe seg en uberettiget vinning. Der selskapsinteressen i seg selv har lav verdi for aksjonærene, ansatte og samfunnet forøvrig, taler gode grunner for at styret kan legge mindre vekt på denne interessen, og det må følgelig stilles større krav til rimeligheten av selskapets standpunkt i forhold til muligheten for å vinne saken Styret er eller bør være klar over dette Det neste vilkåret vil være hvorvidt styret, som handler på vegne av selskapet, var klar over eller burde vært klar over at selskapets standpunkt i saken var så urimelig at den oversteg en slik høy terskel. Dette er et spørsmål om styrets aktsomhet relatert til vurderingen av et standpunkts rimelighet. Som det tidligere er redegjort for under punkt 2.3.3, må vi her foreta en vurdering av hvorvidt styremedlemmet har handlet så innsiktsfullt og forstandig som man kan forvente av ham som styremedlem. 73 Som nevnt i punkt må denne bedømmelsen foretas på et objektivt grunnlag, ved at vi i utgangspunktet stiller samme krav til alle styremedlemmer. Manglende forståelse eller kompetanse vil ikke være en unnskyldningsgrunn. 74 Men et styremedlems positive kunnskap vil kunne tillegges vekt. Noe avhengig av typen virksomhet et selskap driver, må det være grunn til å tro at de fleste styremedlemmer ikke har spesielt sterk juridisk kompetanse, og derfor heller ikke har de beste forutsetninger for å vurdere rimeligheten av et standpunkt i en komplisert sak. Et styremedlem som er jurist vil det derimot forventes mer av, hva gjelder vurderingen av rimeligheten for et slikt standpunkt. 73 Lødrup 2009 s Normann Aarum s. 221 og 223, Lødrup 2009 s

35 Betydningen av at styret har rådført seg med advokat Ofte vil et styre ha rådført seg med en advokat i forbindelse med en rettstvist. Et relevant spørsmål i denne sammenheng vil være i hvilken grad en advokats syn på mulighetene for å vinne frem vil kunne tillegges vekt av styret, når det skal vurdere rimeligheten av selskapets standpunkt. Betydningen av advokatens syn på mulighetene for å vinne frem, må i stor grad bero på innholdet og omfanget av det faktagrunnlaget advokaten har fått presentert: Det avgjørende vil være om han faktisk har hatt tilstrekkelig og korrekt faktum da vurderingen ble foretatt. Jo større og mer komplekst faktagrunnlag saken har, jo større sannsynlighet vil det være for at advokaten ikke sitter på tilstrekkelig fakta for å foreta en nøyaktig vurdering tidlig i saken. Selv om det vil være styrets oppgave å legge frem relevante fakta, vil det ofte være advokaten som har best forståelse for hvilke fakta som er relevante i saken. Dette vil kreve at advokaten etterspør informasjon fra styret etterhvert som han jobber med saken, og tar stilling til motpartens standpunkter. I saker som i stor grad baseres på juridiske vurderinger, og hvor faktagrunnlaget er enkelt og oversiktelig bør styret i stor grad kunne basere seg på advokatens vurdering om mulighetene for at selskapet kan vinne frem basert på sitt standpunkt. Dette vil kunne stille seg annerledes i saker med mer komplekst faktagrunnlag. Det kan heller ikke ses bort i fra at det kan oppstå tilfeller der styret bevisst holder tilbake opplysninger for advokaten. Dersom dette dreier seg om fakta som er av betydning for saken, og som kunne påvirket advokatens vurdering av muligheten for at saken kunne føre frem, vil dette måtte tillegges vekt ved bedømmelsen av hvilken betydning advokatens vurdering har hatt for styrets beslutning om å la en sak gå til doms. Dersom man kan legge til grunn at advokaten ville frarådet styret å ta ut stevning, eller rådet det til å inngå et forlik dersom han hadde hatt denne informasjonen, og at det var derfor styret holdt denne informasjonen tilbake, vil ikke advokatens vurdering om rimeligheten av selskapets standpunkt kunne tillegges noe vekt. 4.2 Anvendelse av den ulovfestede rett i praksis Scenario 1 Styremedlemmenes ansvar for motpartens sakskostnader Vi kan tenke oss at et selskap blir saksøkt. Saken gjelder et erstatningskrav på 10 millioner kroner. Selskapet har en egenkapital på kroner. Det er høyst uvisst hva resultatet av saken vil bli. Et par måneder etter at selskapet har levert sitt tilsvar møtes partene for å mekle. Informasjon om selskapets økonomiske situasjon blir lagt frem. Saksøker fremmer på denne bakgrunn et forlikstilbud som går ut på at de mottar kroner som fullt og helt oppgjør. Hver av partene bærer egne sakskostnader. Selskapet kan ved å akseptere forliket kunne unngå konkurs. Selskapets advokat uttaler at han basert på det sist framkommende faktum i 32

36 saken anser det svært usannsynlig at selskapet vil vinne saken. Han anbefaler derfor styret å inngå et forlik. På tross av dette, velger styret likevel å føre saken for domstolene, vel vitende om at motpartens sakskostnader vil bli høyere enn aksjekapitalen og at selskapet vil gå konkurs dersom saken tapes. Styret uttaler at selskapet vil få en svært tøff fremtid, dersom de må betale ved et forlik, dessuten er de overbevist om at advokaten vurderer fakta feil. Selskapet taper saken, og blir dømt til å betale 10 millioner kroner i erstatning og kroner i sakskostnader. Retten legger til grunn at det ikke var noe tvil om hva resultatet ville bli, og at selskapets standpunkt var urimelig. Styret begjærer oppbud i selskapet, og behandlingen av boet viser at det ikke er midler til å dekke uprioriterte krav. Spørsmålet er om motparten kan kreve at styrets medlemmer erstatter sakskostnadene. Grunnlaget for å avgjøre spørsmålet vil være asl jfr. den ulovfestede regel. Selskapet har tatt til motmæle, og ikke akseptert noen av motpartens krav. Dette er uproblematisk. Det første spørsmålet man må ta stilling til vil være om selskapet er "uten evne" til å bære sakskostnadene. Selskapets egenkapital er på kroner, mens idømte sakskostnader er på kroner. Det er altså klart at sakskostnadskravet er større enn selskapets netto eiendeler (eiendeler minus gjeld), hvilket taler for at selskapet ikke kan dekke kravet. Som tidligere nevnt, var styret klar over at det ikke ville kunne bære motpartens sakskostnader allerede på det tidspunktet det valgte å ikke godta motpartens forlikstilbud. På dette tidspunktet hadde styret en mulighet for å løse saken i minnelighet, men valgte å ikke akseptere det krav som var reist mot selskapet. Det må derfor legges til grunn at selskapet ikke ville ha mulighet for å dekke motpartens sakskostnader, og at styret var klar over dette allerede på det tidspunktet der de tok stilling til forliksforslaget fra motparten. Som nevnt ovenfor, har retten lagt til grunn at selskapets standpunkt var urimelig. Dette problematiseres derfor ikke. Spørsmålet blir da om styrets medlemmer var klar over, eller burde vært klar over dette. På tilsvarstidspunktet var resultatet av saksanlegget høyst uvisst, noe som taler for at styret oppfattet muligheten for å vinne saken for å være tilstede. Dette tyder på at styret selv på dette tidspunktet ikke oppfattet sitt standpunkt som urimelig. Det må legges til grunn at urimelig må forstås strengt, da styret må kunne ta en viss risiko for å ivareta selskapets interesser. Når 33

37 resultatet av en sak fremsto som høyst uvisst, innebærer det at det kan slå begge veier. Da er det etter min oppfatning heller ikke objektivt sett uaktsomt av styret å fortsette en sak. Mens forliksforhandlingene pågikk, uttalte selskapets advokat at han anså det svært usannsynlig at selskapet ville vinne saken. Dette taler i retning av at selskapets standpunkt var urimelig på det tidspunktet det takket nei til motpartens forlikstilbud. Styret var klar over advokatens vurdering, men mente på sin side at advokaten hadde vurdert fakta feil. Det må legges til grunn at en advokats fagkunnskap først og fremst er det juridiske. Dersom han bedømmer fakta feil, vil hans vurdering av standpunktets rimelighet kunne bli uriktig. Normalt vil det være styret som har de beste forutsetninger for å vurdere faktum i en sak, noe avhengig av hvor avansert dette måtte være. Det er ikke holdepunkter for å si noe om hvor avansert faktum i saken var. Det at styret mente at advokaten vurderte fakta feil, kombinert med at de ikke aksepterte et forlik som selskapet tross alt kunne leve med, tyder på at styret ikke forsto at selskapets standpunkt var urimelig. Styret baserte sin vurdering på advokatens uttalelse, og sin oppfatning av at advokaten hadde misforstått faktum. Det kan stilles spørsmål ved om hvorvidt styret har vært tilstrekkelig aktsom i sin vurdering, ettersom det ikke foretok grundigere undersøkelser, eller ba om en second opinion fra en annen advokat. Gode grunner taler for at styret kunne fått et bedre beslutningsgrunnlag ved å innhente en annen advokats uttalelse, men dette er ikke sikkert. Det kan derfor ikke sies med sikkerhet om styret burde forstått at standpunktet var urimelig. Som nevnt ovenfor bør terskelen for å idømme et styremedlem ansvar for sakskostnader ligge høyt. Dette taler for at en tvil om hvorvidt dette ene vilkåret er oppfylt, bør komme styremedlemmene til gode. Alle kumulative vilkår er derfor ikke oppfylt. Konklusjonen blir derfor at styrets medlemmer i et slikt scenario ikke kan holdes ansvarlig for motpartens sakskostnader. 4.3 Konklusjon Norsk rett etablerer en adgang til å holde styrets medlemmer personlig ansvarlig for motpartens sakskostnader, forutsatt at styrets medlemmer har vært uaktsomme ved vurderingen om å la saken versere for domstolene, og de øvrige vilkårene etter asl er oppfylt. Terskelen for at et styremedlem kan anses å ha vært uaktsom i denne sammenheng må sies å ligge nokså høyt, og må vurderes i lys av styrets primære oppgave; å ivareta selskapets interesser. 4.4 Styrets erstatningsplikt overfor selskapets aksjonærer, for tap som er oppstått i forbindelse med styrets beslutninger relatert til en rettstvist 34

38 4.4.1 Problemstilling Spørsmålet for denne del er hvorvidt styrets medlemmer kan holdes ansvarlig for aksjonærenes tap, dersom dette er forårsaket av styrets beslutning om å ikke forlike en tvist? Utgangspunktet for å drøfte dette spørsmålet vil være hvorvidt styret har forvaltet selskapet på en så aktsom måte som det kan forventes av dem, da de foretok beslutningen om å ikke forlike en tvist, men å la den gå til doms. Innholdet av styrets forvaltningsansvar er presentert i punkt Scenario 2 Aksjonærenes erstatningskrav mot styrets medlemmer Basert på scenarioet i punkt 4.2.1, kan vi se for oss at selskapets aksjonærer vil holde styrets medlemmer ansvarlig for tapet. Det rettslige utgangspunktet for å vurdere om det foreligger erstatningsansvar for styrets medlemmer er asl. 17-1, jfr Spørsmålet blir her om styret har forvaltet selskapet på en forsvarlig måte, slik det er pålagt etter Styrets primære oppgave etter denne bestemmelsen er å ivareta selskapets interesse, og derigjennom også aksjonærenes interesse på en forsvarlig måte. Det må være på det rene at styrets intensjon var å vinne saken, og å bevare selskapets aksjekapital på kroner, hvilket ville være i selskapets interesse. For å kunne vurdere styremedlemmenes aktsomhet, må vi vurdere deres valg opp mot de handlingsalternativer som forelå på handlingstidspunktet. 75 Vi kan fastslå at styret sto overfor følgende handlingsalternativer: Å forlike saken, hvilket med sikkerhet ville påføre selskapet en kostnad på kroner. Eller: Å la saken gå til doms, hvor utfallet både kunne bli at selskapet slapp å betale erstatning, eller det kunne medføre at selskapet gikk konkurs. Styret hadde altså mulighet til inngå et forlik og på den måten påføre selskapet en kostnad tilsvarende 80% av dets kapital, eller det kunne forsøke å vinne saken i håp om å bevare selskapets fulle kapital. Det sistnevnte alternativet ville utsette selskapet for en risiko som kan medføre konkurs. Begge disse handlingsalternativene vil kunne fremstå som svært ugunstige for selskapet isolert sett, men styret er nødt til å foreta et aktsomt valg mellom dem. 75 Andenæs s og Lødrup s

39 En vurdering om å la en sak gå til doms, i stedet for å akseptere et forliksforslag innebærer en risikovurdering, noe som i seg selv er akseptabelt som en del av en forsvarlig forvaltning. Spørsmålet er om den risikoen som styret utsatte selskapet for er innenfor rammene av hva vi kan forvente av et aktsomt styremedlem. I dette tilfellet, hvor det var klart at selskapet kunne gå konkurs, må vurderingen baseres på spørsmålet om hvilken risiko aksjonærene kan sies å ha akseptert. Da vi ikke har grunnlag for noe annet, må vi ta utgangspunkt i at aksjonærene har foretatt sin investering basert på et ønske om å oppnå gevinst, til en relativt moderat risiko. I et tilfelle som dette, hvor et selskap har fått rettet et søksmål mot seg, og det er klart at tap av saken vil medføre konkurs, vil det ikke uten videre måtte regnes som uaktsomt av styret å la saken gå til doms selv om det forelå et levelig forlikstilbud. Vurderingen av aktsomheten i et slikt tilfelle må baseres på sannsynligheten for å vinne saken, vurdert opp mot konsekvensene et tap kan medføre. Det faktum at mulighetene for konkurs er til stede, vil stille strengere krav til styrets aktsomhet ved vurderingen. I en slik sak vil altså kravet til en aktsom vurdering øke jo større sannsynligheten for tap er. Et krav fra motparten som fremstår svært urimelig må styret derimot kunne la gå til doms uten å ta hensyn til konsekvensene ved et eventuelt tap. I dette tilfellet var styret klar over at selskapet ville gå konkurs dersom det tapte saken. De hadde også indikasjoner på at tapsrisikoen kunne være stor; deres advokat hadde uttalt at han anså det lite sannsynlig at selskapet ville vinne saken. Styret på sin side mente at advokaten hadde misforstått faktum i saken, og derfor hadde et urealistisk syn på om selskapets standpunkt ville føre frem eller ikke. Dette kan tyde på at styret anså sannsynligheten for tap som nokså liten. Spørsmålet er om advokatens utsagn kan tilsi at styret likevel burde foretatt en grundigere vurdering. Som et utgangspunkt må man regne med at et styre har bedre innsikt i, og forståelse av faktum i en sak enn hva advokaten har. Dette avhenger naturligvis av i hvor stor grad forståelsen av fakta krever spesialkompetanse som selskapets styre må anses å ha og som man ikke kan forvente at en advokat innehar. Advokatens uttalelse kombinert med styrets påstand om at advokaten tok feil, indikerer en relativt stor usikkerhet om hvorvidt selskapet ville kunne vinne saken, og unngå konkurs. En slik usikkerhet kan tilsi at styret bør søke en avklaring rundt risikoen for tap. I dette tilfellet, hvor styret mener at advokatens vurdering av sannsynligheten for å vinne er basert på feil faktum, og de likevel velger å gå til søksmål, vil de i realiteten ikke ha fått en juridisk relevant vurdering av hva de selv mener er korrekt faktum i saken. 36

40 Det er gode grunner til å tro at styrets medlemmer ville kunne fått en mer realistisk forståelse av mulighetene for å vinne frem dersom de hadde søkt bistand fra en annen jurist, eller forsøkt å få avklart usikkerheten tilknyttet faktum i saken med den advokaten de allerede har. Det kan på den annen side ikke oppstilles et generelt krav om at et styre må søke en second opinion før det foretar et valg i en rettstvist. Men med henblikk på de dramatiske konsekvensene det ville medføre for selskapet å tape saken, er det gode grunner som tilsier at et aktsomt styremedlem burde søkt en bedre avklaring før han valgte å ikke akseptere motpartens forlik. Det gjorde ikke styret i dette tilfellet, og konklusjonen blir at styrets medlemmer har opptrådt uaktsomt ved sitt valg. 4.5 Konklusjon Styrets medlemmer kan holdes ansvarlig for aksjonærenes tap som er forårsaket av styrets beslutning om å ikke forlike en tvist. Dette forutsetter at beslutningen er et resultat av uforsvarlig forvaltning etter asl. 6-12, og at styrets medlemmer sto overfor et handlingsalternativ som ville vært økonomisk bedre for selskapet. 5 Styreansvarsforsikring positive og negative sider Styreansvar kan resultere i store erstatningskrav, og kan derfor virke ruinerende for det enkelte styremedlem. Skadelidte på sin side risikerer å ikke få dekket sitt tap, dersom dette er større enn hva styremedlemmene er i stand til å erstatte. Blant annet av disse grunner har man muligheten for å tegne styreansvarsforsikring. Det vanlige er at selskapet sørger for slike forsikringer for sine styremedlemmer. I disse tilfeller blir selskapet forsikringstaker og styremedlemmet den sikrede. 76 At et selskap har slik forsikring vil bidra til å skape en trygghet for eksisterende og potensielle styremedlemmer. Den senere tids styreansvarssaker og den økte bevisstheten rundt muligheten for at et styremedlem kan holdes personlig ansvarlig kan medføre at et kompetent styremedlem vil avstå fra å ta styreverv i selskap som ikke har tegnet slik forsikring. På den annen side kan det stilles spørsmål om hvorvidt en slik forsikring kan påvirke styremedlemmenes aktsomhet, da det økonomiske incentivet (å unngå et personlig erstatningskrav) blir kraftig redusert eller borte. I dette kapittelet vil det redegjøres kort for noen av vilkårene for forsikringsdekning, etterfulgt av en drøftelse om styreansvarsforsikringens positive og negative sider i forhold til erstatningsrettens preventive aspekt. 76 Fal

41 5.1 Vilkår for dekning De alternative forsikringsselskap har forskjellige vilkår for ansvarsdekning. Hovedtrekkene er imidlertid like. Jeg vil redegjøre nærmere for vilkårene om skyld/aktsomhetsgrad og egenandel ved utbetaling. En styreansvarsforsikring dekker normalt krav som er oppstått både i forbindelse med handling eller unnlatelse forårsaket av simpel uaktsomhet eller grov uaktsomhet. Den dekker normalt også alle sakskostnader for den sikrede. Flere av forsikringsselskapene stiller som vilkår at kravet ikke er oppstått som et resultat av forsett. 77 Dette samsvarer med forsikringsavtaleloven (heretter fal.) 4-9, som lyder: Har sikrede forsettlig fremkalt forsikringstilfellet, er selskapet ikke ansvarlig. Styreansvarsforsikringen dekker altså de krav som den sikrede blir funnet ansvarlig for uavhengig av skyldgrad, med unntak av de handlinger eller unnlatelser som er utført med forsett. Hverken IF eller Gjensidige har krav om egenandel ved utbetaling. AIG har egenandel ved noen tilfeller, men har som vilkår at denne dekkes av selskapet. 78 Det legges videre til grunn at styreansvarsforsikringer ikke har egenandel som skal betales av styremedlemmet. Dette innebærer at et personlig ansvar ved uaktsomhet ikke medfører noen økonomiske konsekvenser for styrets medlemmer. 5.2 Kort om prevensjonshensynet Prevensjonshensynet er et av hensynene bak erstatningsrettens regler. Tanken er at muligheten for at skadevolder kan holdes ansvarlig for sine handlinger og unnlatelser skal motivere til bestemte handlemåter. Samfunnet, så vel som enkeltindivider er best tjent med færrest mulig skader. Prevensjonshensynet har også en individuell side, ved at den som tidligere har måttet betale en erstatning vil forsøke å unngå dette i fremtiden Problemstilling Vil en styreansvarsforsikring kunne ha innvirkning på styremedlemmers aktsomhet i forhold til forvaltnings- og tilsynsplikten? Som drøftet tidligere i oppgaven er et grundig tilsyn med virksomheten av vesentlig betydning for en forsvarlig forvaltning av selskapet. Dersom vissheten om en styreansvarsforsikring påvirker styremedlemmenes grundighet ved tilsynet av virksomheten vil dette kunne påvirke styrets beslutningsgrunnlag ved at de kan komme til å foreta forvaltningsavgjørelser basert på feil eller mangelfullt fakta. Man kan heller ikke utelukke at styrets medlemmer kan komme til 77 Se for eksempel AIG vilkår for FL-406 Styreansvarsforsikring 0111, punkt 6.1(i1) Vedlegg Se for eksempel AIG vilkår for FL-406 Styreansvarsforsikring 0111, punkt 8.2 Vedlegg 2. If Forsikring har ikke egenandel ved skadeutbetaling, se IF s forsikringsvilkår punkt 7 79 Lødrup 2009 s

42 å utsette selskapet for en høyere risiko enn de ville gjort dersom det var fare for at de kunne holdes personlig ansvarlig om et tap materialiserer seg. Trusselen om en erstatningsplikt etter asl er ment å virke preventivt i den forstand at man ønsker å motivere styremedlemmene til å handle i tråd med de normer og regler som er gitt om forvaltning og tilsyn med selskapet. Dette prevensjonshensynet er ivaretatt fullt ut ved forsettlige handlinger, da ingen forsikring vil dekke krav som er et resultat av en forsettlig handling. Dette er ikke tilfellet der et krav er oppstått som følge av uaktsomhet. Det må antas at styremedlemmer stort sett påtar seg styreverv med den intensjon å faktisk ivareta selskapsinteressen. Så lenge styremedlemmenes handlinger er et resultat av aktsomme vurderinger for å ivareta denne, vil ikke et personlig erstatningsansvar bli aktualisert. En styreansvarssak vil kunne resultere i mer eller mindre omfattende medieomtale, noe som var tilfelle i EIA-saken. 80 En omtale som går ut på at man som styremedlem har forsømt sitt ansvar og derfor påført selskapet eller andre tap vil kunne virke svært belastende for et styremedlem. Slik omtale vil også kunne gjøre vedkommende langt mindre attraktiv som styremedlem for andre selskaper. Det er grunn til å tro at styremedlemmer flest ønsker å utføre et grundig styrearbeid. Både mulighetene for negativ medieomtale og en frykt for å bli mindre attraktiv som styremedlem vil kunne ha en sterk preventiv effekt. Vi kan derimot ikke utelukke at enkelte styremedlemmer ikke lar seg påvirke av muligheten for en negativ medieomtale, og heller ikke er redd for å bli mindre attraktiv for andre styreverv. I slike tilfeller vil trolig kun en økonomisk sanksjon i form av erstatning ha preventiv effekt. Dersom vi legger til grunn at styreansvarsforsikringen vil dekke et erstatningskrav i sin helhet uten krav om egenandel, vil det økonomiske aspektet ved prevensjonshensynet i realiteten viskes helt ut, og aksjelovens bestemmelser om erstatning får ikke lenger den tilsiktede preventive effekt. Spørsmålet er om det kan tenkes løsninger for å gjenopprette den preventive effekten som aksjeloven 17-1 er ment å ha, helt eller delvis. Et forbud mot styreansvarsforsikring ville gjenopprettet den preventive effekten full ut. Konsekvensen av dette ville derimot være at et erstatningskrav forårsaket av uaktsomhet kan virke 80 LB

43 ruinerende for styremedlemmet, og skadelidte risikerer å ikke få erstattet sitt tap. En slik risiko gjør det mindre attraktivt å være styremedlem. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ønskelig at kompetente styremedlemmer innehar styreverv, og at skadelidte får den erstatning som de har krav på. En slik løsning vil derfor ikke være heldig. En bestemmelse som forbyr forsikringsutbetalinger ved grov uaktsomhet vil være mer tenkelig. Den preventive effekten vil da til en viss grad opprettholdes, og styrets medlemmer må føre et visst tilsyn og utvise en viss grad av aktsomhet ved de beslutninger det foretar for å unngå å havne i ansvar. En slik bestemmelse vil kreve at domstolene må foreta en konkret vurdering om hvorvidt en eventuell uaktsomhet var simpel eller grov. Ulempen med en slik bestemmelse vil være at skadelidte risikerer å ikke få dekket sitt tap fullt ut i tilfeller hvor domstolene konkluderer med at uaktsomheten har vært grov, og styremedlemmet ikke har midler til å dekke kravet. En tenkelig løsning kan være at det pålegges en egenandel ved utbetalinger. Størrelsen på egenandelen vil da ha betydning for prevensjonseffekten, og må trolig være relativt stor for å ha noen virkning. En lik sats for alle forsikringsutbetalinger vil derimot ha varierende preventiv effekt avhengig av størrelsen på potensiell / faktisk skade. Dette vil kunne kompenseres ved å ha en egenandel som tilsvarer en gitt prosentsats av faktisk skade. En slik varierende egenandel vil på den annen side kunne bli svært høy ved ekstra store skader. Dette vil igjen kunne virke ruinerende på enkelte styremedlemmer og påvirke attraktiviteten av å inneha styreverv. En tenkelig løsning vil være å sette et tak på hvor stor den prosentvise egenandelen skal være. Dersom denne for eksempel vil være satt til en eller halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp, 81 vil styreansvarsforsikringen fortsatt ha en nokså god preventiv effekt, uten å virke ruinerende for styremedlemmene. 5.4 Konklusjon Vi kan konkludere med at en styreansvarsforsikring vil kunne ha innvirkning på prevensjonshensynet, og vil derfor i enkelte tilfeller kunne påvirke styremedlemmers aktsomhet i forhold til forvaltnings- og tilsynsplikten. 5.5 Løsningsforslag En tenkelig løsning kan være at styreansvarsforsikringer blir pålagt en egenandel som svarer til en viss prosent av tapet som styremedlemmet blir funnet ansvarlig for. Dersom denne blir oppad begrenset til eksempelvis folketrygdens grunnbeløp (pr. dags dato kr ,-) vil styreansvaret fortsatt ha en preventiv effekt hva gjelder det økonomiske, men vil sjelden være 81 Folketrygdens grunnbeløp. pr. dags dato kr ,- 40

44 ruinerende for styremedlemmet. En slik løsning forutsetter at styremedlemmet blir personlig ansvarlig for egenandelen. 6 Avsluttende kapittel Muligheten for å holde styrets medlemmer ansvarlig for tap som er forårsaket av uaktsomhet er både ment å ha en preventiv funksjon, og å stimulere til en forsvarlig forvaltning av selskapets midler. En forutsetning for en forsvarlig forvaltning er at styret fører et tilstrekkelig godt tilsyn med virksomheten. Dette vil bedre styrets beslutningsgrunnlag og øke muligheten for at feil og utroskap oppdages tidlig. Der styret har foretatt en isolert sett forsvarlig beslutning basert på det faktagrunnlaget de hadde på beslutningstidspunktet, vil de likevel kunne anses å ha vært uaktsomme dersom faktagrunnlaget har vært feil, og styret ville ha oppdaget dette dersom de hadde utført tilstrekkelig tilsyn. Vi ser også at styret vil kunne holdes ansvarlig for handlinger som daglig leder har utført uten styrets kjennskap, dersom det er grunn til å tro at de ville oppdaget dette ved å utføre tilsynsansvaret på en tilstrekkelig måte. Terskelen for å holde et styremedlem ansvarlig for motpartens sakskostnader er høy, da styret må kunne gå langt i å ivareta sin primære oppgave; å ivareta selskapets interesse. Terskelen er ikke høyere enn at man må kunne holde styrets medlemmer ansvarlig i misbrukssituasjoner, der det med viten og vilje reises urimelige krav og selskapet ikke vil kunne dekke motpartens sakskostnader, som det blir dømt til å erstatte. Både selskap og styremedlemmer kan tegne en styreansvarsforsikring. En slik forsikring vil normalt dekke det erstatningskravet som et styremedlem blir dømt til å betale ihht. Asl. 17-1, dersom tapet er oppstått som følge av uaktsomhet. Det er vanlig at slike forsikringer ikke krever egenandel av styremedlemmet. Fravær av egenandel vil kunne redusere styreansvarets preventive effekt. Etter min mening bør det vedtas regler som pålegger egenandel ved grov uaktsomhet, for å styrke den preventive effekten av styreansvaret. 41

45 Kildeliste Lover Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) av 13. Juni 1997, nr. 44. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) av 17. Juni 2005, nr. 90. Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) av 26. Juni 1992, nr. 86. Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) av 16. Juni 1999, nr. Lovforarbeider Ot.prp. nr. 55 ( ) Om lov om endringer i aksjelovgivningen. NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning. NOU 2001:32 B Rett på sak Lov om tvisteløsning (tvisteloven). NUT 1970:1 Innstilling til lov om aksjeselskaper. Dommer og kjennelser Rt s Rt s Rt s. 205 Rt s. 64 (P-pilledom II) Rt s. 713 Rt s. 589 Rt s. 418 Rt s. 337 Rt s. 833 LB (EIA-saken) RG Juridisk litteratur Normann Aarum, Kristin, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, Aarbakke m fl., Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad, Jan Skåre, Aksjeloven og allmennaksjeloven kommentarutgave, 3. utg., Andenæs, Mads Henry, Aksjeselskaper & Allmennaksjeselskaper, 2. utg., Lødrup, Peter, Lærebok i erstatningsrett, 6. utg., Hagstrøm, Viggo, Obligasjonsrett, 2. utg., Artikler 42

46 Perlander, Olav Fr. Styreansvar etter de nye aksjelovene har ansvaret blitt skjerpet? Tidsskrift for forretningsjus 1999 nr. 2, s. 126 (Sitert fra Rettsdata). Schmidt, Nina, Sterk økning i styreansvarssaker Advokatbladet nr. 12, 2015, s. 14 (Artikkelen har en trykkfeil: ett hundre og femte styreansvarssaker. Dette skal være ett hundre og femti styreansvarssaker. Bekreftet på e-post av advokat Ristvedt, som er sitert i artikkelen). Sjåfjell, Beate, Kan aksjeselskaper sette miljøet foran gevinstkravet? Jussens Venner 2011, s (Sitert fra Lovdata). Truyen, Filip, Myndighetsmisbruk i aksje- og allmennaksjeselskaper Jussens Venner 2004, s (Sitert fra Lovdata). Nettsider If Skadeforsikring NUF, Styreansvarsforsikring - forsikring for styremedlemmer (2016) Fane: Skadeeksempler styreansvarsforsikringer nederst på siden. - [Sist sjekket 1. April 2016]. Vedlegg Vedlegg 1: Mail fra Brønnøysundregistrene med statistikk over antall nyregistrerte AS pr. år og bestanden av AS pr. år fra og med 2007 til og med Vedlegg 2: AIG vilkår for FL-406 Styreansvarsforsikring

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

Styrearbeid og styreansvar

Styrearbeid og styreansvar Styrearbeid og styreansvar - utvalgte emner Nils L. Dahl TYPISK UGREIT «Dersom A [styreleder] hadde satt seg inn i regnskapet, ville han ha oppdaget at B urettmessig hadde tatt ut et betydelig beløp fra

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

NIT. Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet

NIT. Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet NIT Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet Advokat MNA/Siviløkonom Autorisert Finansanalytiker Handelshøyskolen BI Styrearbeid Arbeidsrett Personalledelse STIG ASMUSSEN Mobil 90678710

Detaljer

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Advokat Pål S. Jensen pal.jensen@steenstrup.no telefon 33 01 77 70 5. februar 2009 Det erstatningsrettslige styreansvaret Avgrensning mot straffansvar

Detaljer

Styrets ansvar, en smakebit

Styrets ansvar, en smakebit Styrets ansvar, en smakebit Risk Seminar, Thon Konferansesenter 26.10.2016 Anders Clementz-Antonsen Intro 2 Agenda Styrets plikter Rettslig utgangspunkt- erstatningsansvar Aktualitet Rettspraksis 3 Styrets

Detaljer

Styreansvar i praksis

Styreansvar i praksis Styreansvar i praksis Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 10.01.2014 (For en mer dyptgående gjennomgang av temaet vises til artikkelen «Styremedlemmers erstatningsansvar» av advokat ph.d. Olav Fr.Perland

Detaljer

STYRETS HANDLINGSROM OG HANDLINGSEVNE

STYRETS HANDLINGSROM OG HANDLINGSEVNE STYRETS HANDLINGSROM OG HANDLINGSEVNE Handleplikt vs. oppbudsplikt 2016 www.dlapiper.com 2016 0 Agenda Styrearbeid når ruskeværet settes inn 1. Juridisk bakteppe 2. Rettspraksis www.dlapiper.com 2016 1

Detaljer

Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap

Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap Aktualitet Ethvert aksjeselskap plikter å ha et styre. Påtar man seg denne rollen aksepterer man også et personlig ansvar for at styret overholder de oppgaver

Detaljer

Styrets rolle og ansvar Disposisjonen pkt. 5

Styrets rolle og ansvar Disposisjonen pkt. 5 Forelesninger i JUS5801 Selskapsrett 5. studieår, vår 2016 Styrets rolle og ansvar Disposisjonen pkt. 5 Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske fakultet i Oslo b.k.sjafjell@jus.uio.no @BeateSjafjell

Detaljer

Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap

Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap Aktualitet - mål Omfanget av erstatningssaker i aksjeselskaper har økt de senere årene - det personlige ansvaret har gått fra å være et snevert

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen

Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen Kjell Vidar Berntsen Styremedlem/Daglig Leder/Gründer Styrearbeid på heltid fra 2000 23 år med ulike lederstillinger innenfor varehandel. Styrearbeid i 58

Detaljer

STYRING OG LEDELSE. HOVEDINNDELING Styret og styrearbeid. Nettverksbygging. Konflikthåndtering. Kompetanseutvikling. Informasjon - medier

STYRING OG LEDELSE. HOVEDINNDELING Styret og styrearbeid. Nettverksbygging. Konflikthåndtering. Kompetanseutvikling. Informasjon - medier STYRING OG LEDELSE Farmaceutene Januar 2019 1 HOVEDINNDELING Styret og styrearbeid Nettverksbygging Konflikthåndtering Kompetanseutvikling Informasjon - medier 2 1 Generalforsamling Selskapets organer

Detaljer

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON i henhold til revisorlovens 3-3 med forskrift Torsdag 31. oktober 2013 kl. 09.00 21.00* *Prøvetiden er normert til 4 timer. Prøven skal dokumentere at kandidaten

Detaljer

Styrets forvaltningsansvar i aksjeselskap særlig om aktsomhetskravet for det enkelte styremedlem

Styrets forvaltningsansvar i aksjeselskap særlig om aktsomhetskravet for det enkelte styremedlem Styrets forvaltningsansvar i aksjeselskap særlig om aktsomhetskravet for det enkelte styremedlem Kandidatnummer: 604 Leveringsfrist: 25.november 2015. Antall ord: 16 297. Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer

Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer Aktualitet - mål Daglig leders plikter følger av aksjeloven, som ofte vil være konkretisert i en styreinstruks. Hvilke fullmakter har daglig leder? Hvilke

Detaljer

STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015

STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015 STYRESEMINAR Moss Industri- og Næringsforening Hotell Refsnes Gods 21.4.2015 1 STYRELEDERSKOLEN «En utviklings- og nettverksarena for styrer og styrers arbeid.» 2 STYRELEDERSKOLEN Praktisk orienterte intensivseminarer

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse.

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse. Reglene om styret, dets oppgaver og ansvar, har vært gjenstand for adskillig interesse gjennom konkrete saker i den senere tid. Det skal derfor nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste regler

Detaljer

Styreskolen. Prodekan Lars Atle Kjøde. Universitetet i Stavanger uis.no

Styreskolen. Prodekan Lars Atle Kjøde. Universitetet i Stavanger uis.no Styreskolen Prodekan Lars Atle Kjøde Universitetet i Stavanger uis.no Innledning Side 2 Innledning Strategi Feedback Budsjett og planer => beslutninger Regnskap Handlinger Feedback Innledning Innledning

Detaljer

Forholdet mellom revisors og styrets

Forholdet mellom revisors og styrets REVISJON Del I: Forholdet mellom revisors og styrets ansvarsområder Hvor går grensen mellom styrets og revisors ansvarsområder? Hvilke situasjoner kan spørsmålet om ansvarsfordeling mellom styret og revisor

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA. (Per 28. april 2017)

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA. (Per 28. april 2017) VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA (Per 28. april 2017) Kap. 1 Firma. Forretningskontor. Formål. 1-1 Bankens navn er Skandiabanken ASA ( Banken ), og er stiftet den 17. april 2015. Banken har sitt forretningskontor

Detaljer

GODT STYREARBEID I FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Advokat Karoline Henriksen

GODT STYREARBEID I FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Advokat Karoline Henriksen 1 GODT STYREARBEID I FRIVILLIGE ORGANISASJONER Advokat Karoline Henriksen 2 Utgangspunkter Frivillige organisasjoner er selveiende og demokratisk styrte Styret er valgt i henhold til organisasjonens vedtekter

Detaljer

Styrets og daglig leders erstatningsansvar

Styrets og daglig leders erstatningsansvar Styrets og daglig leders erstatningsansvar #Oppdatert 2019 Bergen Partner advokat Olav Midtgaard, senioradvokat Erik Holgersen og advokat Tina H. Bargård Innhold 1. Rettslig utgangspunkt for erstatningsansvar

Detaljer

Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA

Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA Foreslått vedtatt av generalforsamlingen 19. april 2012 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Navn og forretningskontor Selskapets navn er Gjensidige Forsikring ASA. Selskapet

Detaljer

Personlig ansvar som styremedlem i aksjeselskap

Personlig ansvar som styremedlem i aksjeselskap SELSKAPSRETT Personlig ansvar som styremedlem i aksjeselskap Statsautorisert revisor Kurt Ove Østrem KPMG Advokat Tor-Axel Schwerdt KPMG law I denne artikkelen ser vi nærmere på det personlige ansvaret

Detaljer

Styremedlemmers erstatningsansvar overfor selskapets medkontrahenter

Styremedlemmers erstatningsansvar overfor selskapets medkontrahenter Styremedlemmers erstatningsansvar overfor selskapets medkontrahenter Med fokus på opplysningspliktens inntreden og rekkevidde Kandidatnummer: 181 Antall ord: 13 694 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Styreansvar #Oppdatert Tromsø 29. august 2018

Styreansvar #Oppdatert Tromsø 29. august 2018 Styreansvar #Oppdatert Tromsø 29. august 2018 Problemstilling: Når kan det være aktuelt å gjøre gjeldende et personlig økonomisk ansvar for styrets medlemmer? 2 3 Grunnvilkår for erstatning og ansvar Personlig,

Detaljer

Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA

Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Navn og forretningskontor Vedtekter for Gjensidige Forsikring ASA Vedtatt av generalforsamlingen (6. april 2017) Selskapets navn er Gjensidige Forsikring ASA. Selskapet er

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

organisasjonslære foreningsrett juridiske personer

organisasjonslære foreningsrett juridiske personer organisasjonslære Om styrer og foreninger foreningsrett Generell foreningsrett Hva er en forening Foreninger kontra andre sammenslutninger Foreningens formue og medlemmenes forhold til formuen Medlemmenes

Detaljer

VEDTEKTER FOR MONOBANK ASA. Sist oppdatert KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR MONOBANK ASA. Sist oppdatert KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL VEDTEKTER FOR MONOBANK ASA Sist oppdatert 02.03.2017 KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 Monobank ASA er opprettet den 28. mars 2014 og har sitt forretningskontor (hovedkontor) i Bergen. Banken

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRAFT BANK ASA. Sist oppdatert KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1

VEDTEKTER FOR KRAFT BANK ASA. Sist oppdatert KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 VEDTEKTER FOR KRAFT BANK ASA Sist oppdatert 07.03.2019 KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 KRAFT BANK ASA er en bank og et allmennaksjeselskap. Banken har sitt forretningskontor (hovedkontor) i

Detaljer

STYRETS ERSTATNINGSANSVAR VED BRUDD PÅ HANDLEPLIKTEN ETTER AKSJELOVEN 3-5

STYRETS ERSTATNINGSANSVAR VED BRUDD PÅ HANDLEPLIKTEN ETTER AKSJELOVEN 3-5 STYRETS ERSTATNINGSANSVAR VED BRUDD PÅ HANDLEPLIKTEN ETTER AKSJELOVEN 3-5 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 705 Leveringsfrist: 25. november 2011 Til sammen 17 715 ord 24.11.2011

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Styrearbeid ansvarsbevisst verdiutvikling H2016

Styrearbeid ansvarsbevisst verdiutvikling H2016 Styrearbeid ansvarsbevisst verdiutvikling H2016 Aktualitet - mål Godt styrearbeid er avgjørende for å få virksomheten fremover i ønsket retning Regnskapsførere sitter tett på kunden og får inngående kunnskap

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Medvirkeransvaret etter aksjelovenes 17-1 annet ledd

Medvirkeransvaret etter aksjelovenes 17-1 annet ledd Medvirkeransvaret etter aksjelovenes 17-1 annet ledd Kandidatnummer: 572 Leveringsfrist: 25. april 2009 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html

Detaljer

Tjura Barnehage SA, 2260 Kirkenær e-post: tjurabhg@online.no

Tjura Barnehage SA, 2260 Kirkenær e-post: tjurabhg@online.no 6 Styrets oppgaver Styret skal lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og årsmøtets vedtak. Styret kan ta alle avgjørelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Styreleder

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelseskonferansen 2015 21. og 22 april 2015 Praktisk styrearbeid - styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

VEDTEKTER FOR MONOBANK ASA. Sist oppdatert [ ] KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR MONOBANK ASA. Sist oppdatert [ ] KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL VEDTEKTER FOR MONOBANK ASA Sist oppdatert [5.3.2018] KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 Monobank ASA er opprettet den 28. mars 2014 og har sitt forretningskontor (hovedkontor) i Bergen. Banken

Detaljer

VILKÅR GJELDENDE FRA and. Styreansvar. Vilkår. Telefon Landbruksforsikring AS Postboks 1897 Vika 0124 Oslo Side 1 av 6

VILKÅR GJELDENDE FRA and. Styreansvar. Vilkår. Telefon Landbruksforsikring AS Postboks 1897 Vika 0124 Oslo Side 1 av 6 and VILKÅR GJELDENDE FRA 01.12.2017 Styreansvar Vilkår Landbruksforsikring AS Postboks 1897 Vika 0124 Oslo Side 1 av 6 Telefon 22 94 10 50 Innholdsfortegnelse SIKKERHETSFORSKRIFTER... 3 1.HVEM FORSIKRINGEN

Detaljer

Forholdet mellom styremedlemmers og revisors erstatningsansvar i aksjeselskaper

Forholdet mellom styremedlemmers og revisors erstatningsansvar i aksjeselskaper Forholdet mellom styremedlemmers og revisors erstatningsansvar i aksjeselskaper Med fokus på regnskapsavleggelsen Kandidatnr: 231 Veileder: Kristin Normann Aarum Leveringsfrist: 25.11.2004 Til sammen 17

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS

STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over styrets funksjon, oppgaver og ansvar. 1. STYRETS ANSVAR Konsernstyrets oppgaver omfatter organisering, forvaltning

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En

Detaljer

Stiftelsesklagenemnda sak 17/1541

Stiftelsesklagenemnda sak 17/1541 Stiftelsesklagenemnda sak 17/1541 Stiftelsesklagenemndas avgjørelse av klage av 13. juli 2016 fra A på Stiftelsestilsynets avvisningsvedtak av 7. juli 2016. I brev av 12. september 2014 anmodet A Stiftelsestilsynet

Detaljer

VEDTEKTER FOR. EASYBANK ASA (org. nr ) Pr. [ ] 2016 KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR. EASYBANK ASA (org. nr ) Pr. [ ] 2016 KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL VEDTEKTER FOR EASYBANK ASA (org. nr. 986 144 706) Pr. [ ] 2016 KAPITTEL 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 Easybank ASA har sitt forretningskontor (hovedkontor) i Oslo. Banken skal være et allmennaksjeselskap.

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

Kvikne- Rennebu Kraftlag AS

Kvikne- Rennebu Kraftlag AS Vedtekter for Kvikne- Rennebu Kraftlag AS Pr 28.5.2018. VEDTEKTER FOR KVIKNE-RENNEBU KRAFTLAG AS 1 Selskapets navn Selskapets navn er Kvikne-Rennebu Kraftlag AS. 2 Selskapets forretningskontor Selskapets

Detaljer

Grov uaktsomhet i entrepriseforhold

Grov uaktsomhet i entrepriseforhold Grov uaktsomhet i entrepriseforhold Avtalte ansvarsbegrensninger under press? Næringsforeningen i Trondheimsregionen Advokat / Partner Jon Oppedal Vale og advokatfullmektig Martin Bye www.svw.no Er terskelen

Detaljer

Styremedlemmers erstatningsansvar generelt og i konsern. Industrijuristseminaret 2018 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen

Styremedlemmers erstatningsansvar generelt og i konsern. Industrijuristseminaret 2018 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen Styremedlemmers erstatningsansvar generelt og i konsern Industrijuristseminaret 2018 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen DAGENS TEMA Terskelen for styreansvar aktsomhetsnormen

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess

Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess Børssirkulære nr. 5/2014 Til: Utstedere av aksjer og egenkapitalbevis notert på Oslo Børs og Oslo Axess 11. desember 2014 Vår ref: 962183 Endringer i aksjeutstederreglene for Oslo Børs og Oslo Axess 1

Detaljer

11. RTM FORTSATT DRIFT (FD) Revisjon 0. Referanser

11. RTM FORTSATT DRIFT (FD) Revisjon 0. Referanser 11. RTM FORTSATT DRIFT (FD) Revisjon 0. Referanser BPG: Kapittel 12 ISA 570 - Fortsatt drift med tre eksempler: (1 = P2, 2 = M8, 3 = negativ konklusjon) ISA 700,705, 706 Revisjonsberetningen DnR eksempelsamling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Kap. 1 Firma. Kontorkommune. Formål. VEDTEKTER FOR KOMPLETT BANK ASA (org nr.: 998 997 801) Sist endret 22.03.2017 1-1 Komplett Bank ASA er et allmennaksjeselskap. Bankens forretningskontor (hovedkontor)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00301-A, (sak nr. 2015/1675), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO YIT AS Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/469 MAB VEMA 471.5 Dato: 08.07 2011 Vedtak V2011-14 YIT AS Haug og Ruud AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak om ileggelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1285-U, (sak nr. 18-091483SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Styring og ledelse av stiftelser Rune Haglund Partner Advokatfirma Arntzen de Besche

Styring og ledelse av stiftelser Rune Haglund Partner Advokatfirma Arntzen de Besche Styring og ledelse av stiftelser 22.03.2012 Rune Haglund Partner Advokatfirma Arntzen de Besche Stiftelseslovens overordnede mål: Forsvarlig styring og ledelse av stiftelsen. Noen eksempler «Flere av landets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

1-1 Selskapets navn er DNB ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap. Selskapets forretningskontor er i Oslo kommune.

1-1 Selskapets navn er DNB ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap. Selskapets forretningskontor er i Oslo kommune. Vedtekter for DNB ASA Vedtatt i ordinær generalforsamling 13. juni 2016. I. Foretaksnavn - Forretningskommune - Formål 1-1 Selskapets navn er DNB ASA. Selskapet er et allment aksjeselskap. Selskapets forretningskontor

Detaljer

STYREMEDLEMMERS ERSTATNINGSANSVAR I INSOLVENTE AKSJESELSKAPER

STYREMEDLEMMERS ERSTATNINGSANSVAR I INSOLVENTE AKSJESELSKAPER STYREMEDLEMMERS ERSTATNINGSANSVAR I INSOLVENTE AKSJESELSKAPER Kandidatnummer: 557 Leveringsfrist: 25.04. 2008 Til sammen 16 603 ord 22.04.2008 I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1 1.1 Oppgavens tema

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Instruks for styret. Sykehuspartner HF

Instruks for styret. Sykehuspartner HF Instruks for styret Sykehuspartner HF Vedtatt i styremøte 11. november 2015 1. Innledning Instruksen for styret i Sykehuspartner HF er utarbeidet i samsvar med de prinsipper som gjelder for styrearbeid

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. C-410 Formuesskade av Erstatter C-410 Formuesskade av HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR

INNHOLDSFORTEGNELSE. C-410 Formuesskade av Erstatter C-410 Formuesskade av HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR 2. HVOR FORSIKRINGEN GJELDER 3. NÅR FORSIKRINGEN GJELDER 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER 5. HVA FORSIKRINGEN IKKE OMFATTER 6. SIKKERHETSFORSKRIFTER

Detaljer

Grunnvilkår for erstatningsansvar

Grunnvilkår for erstatningsansvar Grunnvilkår for erstatningsansvar MEF IF forsikringsseminar Tromsø 12. oktober 2018 Innledning sammenhengene mellom erstatningsansvar og forskring Erstatningsrett: Muligheten for å bli erstatningsansvarlige

Detaljer

REVISORANSVAR. Forholdet til styrets ansvar, revisors eksponering mot erstatningskrav og behovet for ansvarsbegrensning

REVISORANSVAR. Forholdet til styrets ansvar, revisors eksponering mot erstatningskrav og behovet for ansvarsbegrensning REVISORANSVAR Forholdet til styrets ansvar, revisors eksponering mot erstatningskrav og behovet for ansvarsbegrensning Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 519 Leveringsfrist: 25.

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017.

STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. STYREINSTRUKS for STIFTELSEN XXX Vedtatt av styret 00. april 2017. 1. Instruksens formål Styret skal utøve sin virksomhet innenfor rammen av lov om stiftelser, Stiftelsestilsynets retningslinjer, (stiftelsesdokumentet)

Detaljer

Styreansvar styremedlemmer erstatningsansvar H2016

Styreansvar styremedlemmer erstatningsansvar H2016 Styreansvar styremedlemmer erstatningsansvar H2016 Aktualitet - mål Omfanget av styreansvarssaker har økt de senere årene - det personlige styreansvaret har gått fra å være et snevert unntak til at dette

Detaljer

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs

Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs Stiftelsestilsynet konferanse om boligstiftelser 25. november 2014 Styrets ansvar og rolle i stiftelser Arne Didrik Kjørnæs 1 1 Corporate governance for stiftelser Corporate governance eller eierstyring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 17/6803

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 17/6803 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 17/6803 EIERSKAPSMELDING 2017 Rådmannens innstilling Eierskapsmelding 2017 vedtas. Vedlegg Eierskapsmelding 2017 med endringer fra 2016 Kortversjon

Detaljer

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402

Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Nye ansvarsgrenser i NS 8401 og 8402 Erstatningsansvar for rådgivnings- og prosjekteringsfeil 1. desember 2010 Gjertrud Helland, partner Disposisjon 1. Hvorfor hevede ansvarsgrenser og ny regulering? 2.

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I PARETO BANK ASA

REDEGJØRELSE FOR NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I PARETO BANK ASA REDEGJØRELSE FOR NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I PARETO BANK ASA # ANBEFALING STYRETS KOMMENTARER 1.REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 1 Styret skal påse at selskapet

Detaljer

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). Side 1 av 5 LOV 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser. DATO: LOV-1999-07-16-69 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1999 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

Instruks for styret. Vestre Viken HF

Instruks for styret. Vestre Viken HF Instruks for styret Vestre Viken HF 2018-2020 1. Innledning Instruksen for styret i Vestre Viken HF er utarbeidet i samsvar med de prinsippene som gjelder for styrearbeid i selskaper, herunder i helseforetak.

Detaljer

KONGELIG RESOLUSJON. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ref.nr.: Statsråd: Jan Tore Sanner Saksnr.: 17/1754 Dato: 27.

KONGELIG RESOLUSJON. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ref.nr.: Statsråd: Jan Tore Sanner Saksnr.: 17/1754 Dato: 27. KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ref.nr.: Statsråd: Jan Tore Sanner Saksnr.: 17/1754 Dato: 27. oktober 2017 Erstatning til ansatte i staten ved skade på eller tap av private

Detaljer

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 1. Innledning Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er i samsvar med prinsipper som gjelder for

Detaljer

6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett

6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett 6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett Publisert dato 21.10.2015 6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett (1) Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake når

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Valg av styremedlemmer, kompetanse, fremgangsmåte og habilitet

Valg av styremedlemmer, kompetanse, fremgangsmåte og habilitet Valg av styremedlemmer, kompetanse, fremgangsmåte og habilitet Seminar for stiftelser på BI Oslo, 1. februar 2018 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen Interesseorganisasjonen

Detaljer

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1

Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget. Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Profesjonsansvar, 16. september 2009, Norsk Biotekforening NHO-bygget Tore Sande, 995 36 360, ts@legalteam.no, www.legalteam.no 1 Når er erstatning aktuelt? Skiller mellom erstatning i et kontraktsforhold

Detaljer

Egenkapitalvurdering. Introduksjon. Om prosessen

Egenkapitalvurdering. Introduksjon. Om prosessen Egenkapitalvurdering Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Fra 1.juli 2013 ble aksjelovens 3-4 om forsvarlig egenkapital utvidet til også å inkludere forsvarlig likviditet. Dette øker kravet

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

Styrets rolle og ansvar i stiftelser

Styrets rolle og ansvar i stiftelser Styrets rolle og ansvar i stiftelser Handelshøyskolen BI, 1. februar 2018 Professor dr.juris Tore Bråthen Department of Law and Governance Styrets oppgaver i stiftelser - utgangspunktet «30.Styrets myndighet

Detaljer

Ronny Strømnes Styrekonsulent

Ronny Strømnes Styrekonsulent 14.10.2014 1 Visjon Styreforeningen.no skal være den ledende og mest foretrukne aktør i Norge når det gjelder styreutvikling, styrekurs, og styrerådgivning, samt ledende når det gjelder informasjon på

Detaljer

Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L ( ) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter

Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L ( ) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter Utdrag fra lovforslaget i Prop 135 L (2018-2019) om endringer i aksjelovgivningen mv. regler om avtaler med nærstående parter I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer: 3-8

Detaljer