MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 127/14 128/14 129/14 130/14 131/14 132/14 133/14 134/14 135/14 IKT-PLAN FOR NORDRE LAND-SKOLEN SØKNAD OM STØTTE TIL LAG OG FORENINGER EIERSKAPSMELDINGEN 2013 FOR NORDRE LAND KOMMUNE SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSUTVIKLING STØTTE TIL OPPSTART AV KONSULENTFIRMA PÅ DOKKA LAND ARKITEKTKONTOR V/EGIL BERGLI - KLAGE PÅ AVVISNING AV KLAGE OVER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 40/14 - FORTETTING TORSTU KLAGE FRA ØYSTEIN HAUGEN OVER AVVISNING AV KLAGE VEDR. BYGGEPROSJEKT PÅ GNR. 121, BNR. 306 FORPROSJEKT - FLERBRUKSHALL I TORPA HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2015 TIL OFFENTLIGE ETTERSYN NORDRE LAND KOMMUNE, den 5. november Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Behandling i Hovedutvalg for levekår: Innstilling/Vedtak: Formannskapet oppfordres til å slutte seg til IKT-plan for Nordre Land-skolen , og innarbeide de økonomiske konsekvenser i forslaget til Handlings- og økonomiplan for

3 Lnr.: 18856/14 Arkivsaksnr.: 14/3528 Arkivnøkkel.: A20 Saksbehandler: LAG Utskrift til: Rektor Dokka barneskole Rektor Torpa barne- og ungdomsskole Rektor Dokka ungdomsskole Rektor Nordre Land læringssenter IKT-PLAN FOR NORDRE LAND-SKOLEN Sammendrag: Det er utarbeidet en plan for IKT-arbeidet i skolene i Nordre Land. Denne tar for seg hva skolene trenger av digitale verktøy for å drive en forsvarlig opplæring av digitale ferdigheter. Det er behov for å øke antallet arbeidsstasjoner (dvs antallet PCer) for elevene slik at PCtettheten blir større enn i dag. Planen har en langsiktig planlegging med tanke på å øke antallet arbeidsstasjoner, i tillegg til en utskriftingstakt på eldre utstyr. Kompetanseheving for ansatte og bruk av andre/nyere digitale verktøy omtales også i planen, og ses på som viktig for å gi en forsvarlig opplæring. For at skolene i Nordre Land skal drive en forsvarlig opplæring i digitale ferdigheter etter kravene i Opplæringsloven med forskrifter, er det viktig at det arbeides planmessig og langsiktig slik at det er utstyr og innhold i opplæringen som holder mål. Rådmannen anbefaler at hovedutvalg for levekår å fatte vedtak om at formannskapet slutter seg til IKT-planen og at de økonomiske konsekvensene innarbeides i forslaget til Handlingsog økonomiplan for Vedlegg: IKT-plan for Nordre Land-skolen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rammeverk for digitale ferdigheter: nguage=no Monitor skole 2013: Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen Saksopplysninger: Kommunedelplanen for grunnskolen omtaler noe om IKT i Nordre Land-skolen (kap.13.0). Dette kapittelet omtaler kun faglig innhold, og tar ikke opp krav til maskinvare etc. Vi ser at det å drive en forsvarlig opplæring i digitale ferdigheter krever både pedagogisk

4 innhold og maskinvare. IKT-planen som nå er utarbeidet har tatt for seg ulike områder innen IKT, også teknologi som pr i dag benyttes lite i Nordre Land-skolen. For å drive opplæring i henhold til lovkrav må Nordre Land-skolen ha opplæring i digitale ferdigheter. For å drive opplæring i digitale ferdigheter må vi ha digitale verktøy som fungerer. PCer som benyttes av mange har stor slitasje, og det er behov for å ha en utskiftningsplan på PCer, både bærbare og stasjonære. I skolene i vår kommune har det vært satset hovedsakelig på PCer. Stasjonære PCer på datarom eller bærbare PCer på traller som kan flyttes til klasserommene. PC-tettheten pr. elev er lav, og det er høyest PC-tetthet på ungdomstrinnet. Dette har vært viktig slik at de har god kunnskap om bruken av PCer til eksamen. Norsk- og engelskeksamen har til nå vært fullt ut gjennomført digitalt, og fra våren 2015 vil også matematikkeksamen bli digital, bl.a med bruk av regneark og graftegner på del 2 av eksamen. Nasjonale prøver gjennomføres også digitalt, og det er derfor viktig at alle elever har god kjennskap til bruk av gjennomføring av prøver på digitale verktøy også i 5., 8. og 9.trinn. Det kreves mer opplæring i bruk av digitale verktøy enn å øve noen uker før gjennomføringen av prøvene. Digitale ferdigheter handler om mer enn å bruke tekstbehandler og regneark. Det handler også om å utvikle digital dømmekraft, ta i bruk nettressurser for å innhente informasjon og vurdere informasjon. Senter for IKT i utdanningen har utarbeidet en IKT-plan som er vurdert som svært i god med tanke på hva som skal ligge av opplæring på de forskjellige trinnene. Denne planen vil være oppdatert til enhver tid, og det anbefales at denne planen skal ligge til grunn for opplæringen i digitale ferdigheter. Det er vurdert om det bør utarbeides en egen oversikt over hva som skal gjennomgås på ulike trinn, men vi ser ingen grunn til det så lenge Senter for IKT har en plan som er oppgradert i henhold til nasjonale føringer. Bruk av nettbrett er i dag forbehold noen få elever i våre skoler. Det er ikke laget noe system for dette, og det er ikke avklart hvordan «tanking» (dvs legge inn apper, program etc) av slike brett kan skje på en effektiv måte. Pr. i dag må dette skje på ett og ett brett, noe som vil ta lang tid. Nettbrett har mange muligheter når det gjelder opplæring i fag, med bruk av ulike apper. Ved bruk av mange slike nettbrett må vi ha et system der oppgradering kan skje samlet og ikke på ett og ett brett. I noen kommuner er det innført bruk av kun nettbrett og gått bort fra PCer. Det er gjort en vurdering i gruppa som har utarbeidet planen, og det er kommet fram til at vi ikke ønsker å gå for en slik løsning. Dette fordi det vil kreve større investeringer og bruk av tid enn det som vi legger opp til i dag med oppgradering og øking av arbeidsstasjoner med PCer. Vi ser imidlertid at det for de minste klassene og for enkeltelever vil være svært nyttig å bruke de muligheter som ligger i bruk av nettbrett, og at vi derfor bør begynne med et prosjekt der vi med et mindre antall nettbrett prøver ut bruk og finner ut av systemer som gjør oppgradering og «tanking» mulig. Smartboard er interaktiv tavle som gjør at lærer og elever kan skrive, flytte og tegne i fellesskap for deretter å arbeide med de samme oppgavene hver for seg i etterkant. Bruk av smartboard i undervisningen er ikke i bruk i skolene våre i dag. Dette er etterspurt og er et hjelpemiddel som kan bidra til økt differensiering i undervisningen. Bruken av dette hjelpemiddelet vil kreve kursing for å bli sikker i bruken. FEIDE er Kunnskapsdepartementets løsning for sikker identifisering av elever og lærere. Med Feide får elever tilgang til en rekke nettbaserte tjenester med samme brukernavn og passord. Feide ivaretar brukernes personvern og bidrar til at personopplysninger behandles på

5 en sikker og lovmessig måte. Målsettingen var at alle kommuner i løpet av 2012 skulle ha innlogging via Feide. Det er nå ca 200 kommuner som er i gang med bruk av løsningen. Det er Senter for IKT i utdanningen som bistår kommunene i arbeidet med implementering. I vår region skal Gjøvik nå begynne å bruke løsningen. Kompetansen til lærere om bruk av digitale verktøy må kartlegges og det må igangsettes kurs. Dette kan være bruk av tekstbehandler, regneark, powerpoint, ulike pedagogiske verktøy og programvare m.v. Dette er kurs som det er kompetanse på i egne rekker, men som det trengs oversikt over behovet for slike kurs. Tiltakene som er beskrevet i IKT-planen samlet sett denne økonomiske rammen: Tiltak Nyinvestering Budsjettjustering Antall , , , , , ,- arbeidsstasjoner Pedagogisk , , ,- programvare Nettbrett 50000, , ,- Smartboard , , ,- Feide ,- Kurs , , ,- Noen av tiltakene er nyinvestering (som å få opp antallet arbeidsstasjoner). Når det er kommet opp i det rette antallet arbeidsstasjoner vil oppdatering av utstyr ligge på drift. Vurdering: For at skolene i Nordre Land kan arbeide opp mot målene i Kunnskapsløftet og med digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet er det viktig at vi har en plan for hva som trengs for å gjennomføre denne opplæringen. Den teknologiske utviklingen går veldig raskt, og det er viktig at elevene har en grunnleggende digital kompetanse som innebærer bruk av teknologiske verktøy, og ikke minst også ferdigheter innen digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen har årlig gjennomført undersøkelser om elevenes digitale ferdigheter (Monitor-undersøkelsene). De sier i Monitor 2013: Når vi sammenligner skolene som deltar i studien, finner vi forskjeller i digital kompetanse mellom dem. Skolens satsing på og arbeid med IKT og digital kompetanse vil ha innvirkning på hvordan elevene presterer. Dette er i tråd med resultatene fra PISA 2009 for Norge som viste at det var større variasjoner mellom skolene i digital leseskår enn ved lesing på papir ( s.11). Monitor-undersøkelsen viser også at det er de eldre elevene (10.tr og videregående) som bruker digitale verktøy mest i opplæringen, og at det er minst bruk av digitale verktøy i realfag (matematikk og naturfag). Utviklingen de siste årene har gått i retning av at elevene/unge ofte beskrives som storforbrukere av digitale verktøy og at de kan mye om digital bruk, ved at de bruker sosiale

6 medier, spill og andre typer underholdning mye. Men det er ikke noen automatikk i at storbrukerne av sosiale medier eller spill automatisk mestrer den skolerettede bruken av IKT slik dette beskrives gjennom kompetansemålene. Det er derfor viktig at skolene i vår kommune har en plan og målsettinger for hvordan våre elever skal bli kompetente brukere av digitale verktøy; både som verktøy i fag og som kritiske brukere til hvordan informasjon på nettet brukes og kan brukes. En IKT-plan må inneholde utvikling innen digitale ferdigheter både for lærere og elever. Det er viktig at ansatte i skolen er sikre i hvordan bruke de digitale verktøyene. Noen er sikre brukere og tar lettere i bruk verktøy, mens andre er usikre. Det er derfor viktig at det kartlegges hvilken kompetanse pedagogisk personale har og hva som trengs av opplæring. Antallet arbeidsstasjoner som er anslått i planen er på et minimum. Det er det som trengs for å gjennomføre opplæring etter krav i opplæringsloven. For å kunne være med på den digitale utviklingen vil det også være nødvendig å tenke bruk av andre verktøy enn ordinære PCer. Det anbefales derfor at det over en treårsperiode innarbeides bruk av nettbrett i undervisningen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår å legge saken fram for formannskapet med slikt forslag til vedtak: Formannskapet oppfordres til å slutte seg til IKT-plan for Nordre Land-skolen , og innarbeide de økonomiske konsekvenser i forslaget til Handlings- og økonomiplan for NORDRE LAND KOMMUNE, den 7.oktober 2014 Jarle Snekkestad rådmann Laila Gladbakke

7 IKT-plan Nordre Land-skolen

8 Innhold Formål med planen... 1 Bakgrunn... 2 Maskinvare:... 3 Nettbrett... 5 Programvare:... 6 Læringsplattform (Fronter):... 6 Smartboard/interaktiv tavle... 7 FEIDE (Felles elektronisk identitet):... 7 IKT-kontaktpersoner på skolene... 8 Kompetanseheving:... 8 Sikker lagring:... 9 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet... 9 Formål med planen IKT-plan for Nordre Land-skolen skal gi en oversikt over hvor vi er i dag og hvilke behov som finnes av maskinvare/utstyr og programvare slik at kravene om opplæring i digitale ferdigheter som ligger i Opplæringsloven og dens forskrifter kan oppfylles. Opplæringsloven 2-3 Innhold og vurdering i opplæringen: Forskrift til Opplæringsloven 1.1 Opplæringa i grunnskolen Grunnleggende ferdigheter Planen er utarbeidet av en IKT-gruppe bestående av Trond Olav Lillejordet (DBS), Anne Cathrine F.Endrerud (TBUS), Finn Roger Sørseth (DUS), Tore Sandal (NLL), Laila Gladbakke (skolerådgiver). Det er gitt innspill til planen fra IKT-avdelingen ved Anne Marit Tangen Eng. 1

9 Bakgrunn hvor er vi i dag? Utfordringer : - Vi har en del verktøy som brukes for tilfeldig og ikke systematisk - Digital kompetanse blir for tilfeldig i opplæringen i fag. Dette må bli en del av fagene fra 1.trinn - Læreres kompetanse innen digitale ferdigheter. Det er behov for en oversikt over hvilken opplæring lærere trenger for å bli sikre bruken av IKT - Vi har behov for en oversikt som sier noe om hva vi har av utstyr og hvilke behov vi har for oppgradering og utskifting - Mulighetene som ligger i bruk av Fronter som en læringsplattform er lite benyttet. Fronter blir mye brukt som informasjonskanal, men det ligger store muligheter i bruken av Fronter som læringsplattform. Dette gjelder både ved planlegging og gjennomføring av undervisning, vurdering for læring m.v. - VDI (Virtual Desktop Infrastructure) er en løsning hvor datakapasiteten ligger på sentral maskinvare og er laget for å forenkle administrasjon av arbeidsstasjoner. Det betyr at all programvare ligger på sentral maskinvare hvor også «arbeidskraften» skjer. Løsningen gjør at oppdatering skal skje ett sted i stedet for på hver enkelt arbeidsstasjon. Dette systemet har vært noe ustabilt, og det må arbeides med å få det til å fungere optimalt. På dette systemet er det også bruk av tynnklienter som ble ansett som billigere og funksjonelt, men som i ettertid viser seg ikke kan benyttes til multimedia (dvs lyd og bilde). Systemet er også avhengig av å ha nyere maskiner tilkoplet. Det må også jobbes med å få et godt system på hva som skal ligge av programmer tilgjengelig for alle på VDI. - Skolene har pr.idag ikke nok elevpcer slik at elevene får den opplæringen de har krav på. Elever, spesielt på ungdomstrinnet, bruker i en del tilfeller egne PCer på skolen. Dette fører til at gratisprinsippet brytes. Ved sammenligninger ses det at antallet elever pr arbeidsstasjon/pc ligger på 2 i landet (kilde GSI), mens vi Nordre Land ligger på 3-4. Hva må gjøres: - Få en fullverdig oversikt over tekniske utstyr og programvare som er tilgjengelig og i bruk på skolen. - Få en plan for opplæring av IKT i personalet. - Oppfylle kravet om opplæring i digital kompetanse som grunnleggende ferdighet for elevene i alle fag. - Få stabilitet som gjør at arbeidsstasjonene fungerer. 95% av utstyret bør virke til enhver tid. - Få et max antall arbeidsstasjoner pr.elev. Kravet til antallet arbeidsstasjoner pr elev må være følgende for at opplæringen skal fungere: Antall elever pr.pc 1.-4.trinn: 3 elever Antall elever pr.pc 5.-7.trinn: 3 elever Antall elever pr.pc trinn: 2 elever - Avklare hvordan gjestenettet skal brukes av elevene - Få en oppgradering og utskifting av teknisk utstyr som gjør at stabilitet sikres og at opplæring av elevene kan foregå etter kravene i opplæringsloven. 2

10 Maskinvare: Antallet arbeidsstasjoner pr Elev-PC bærbare stasjonære tynnklient DBS DUS TBUS NLL Antallet PCer for ansatte DBS DUS TBUS NLL

11 Tynnklienter Stasjonære Bærbare Tynnklienter Stasjonære Bærbare Tynnklienter Stasjonær Bærbare Tynnklienter Stasjonære Bærbare Tynnklienter Stasjonære Bærbare Tynnklienter Stasjonær Bærbare Framtidige behov; oppgradering /rullering av nåværende maskinpark DBS 15E/7L 6E 0E 22E/7L 6E 22E/7L DUS 7L 15E 7L 18E 7L 18E TBUS 8E/12L 2E/0L 0E/0L 8E/10L 2E/0L 0E/0L 8E/10L 2E/0L 0E/0L NLL Kostnader ved oppgradering/rullering DBS DUS TBUS NLL 0 0 Totaltkostnad Nødvendig nyinvestering for å øke antallet arbeidsstasjoner DBS 16E 16E 16E DUS 0 15E TBUS NLL Kostnader ved nyinvestering DBS DUS TBUS NLL Kostnad En ny PC har forventet levetid på 4-5 år før den må byttes. Det er blitt kjøpt inn brukte PCer fra næringslivet, og disse har en forventet levetid på max 3 år. IKT-avdelingen presiserer følgende om prisene som ligger til grunn: - Bærbar PC beregnet for lærere og elever har en kostnad på kr. 6000,- + mva. Prisen kan synes dyr, men chassiet på disse pcene tåler mer forflytting enn pcene som er rimeligere. 4

12 Disse modellene er bygd for å forflyttes mange ganger i løpet av en dag. Disse PCene har også SSD-disk som gjør at PCene starter raskere og har bedre batterikapasitet. - Prisen på stasjonære PCer er beregnet til kr.7250,- + mva for pc med skjerm (multimediamaskiner) og kr.6150,- + mva uten skjerm. Bakgrunnen for denne prisen er at det anbefales bedre skjermkort enn det som ligger som standard i pcene. I beregningene er det for oppgradering av stasjonære PCer brukt prisen , mens det for investering er brukt 7250,-. Veien videre/målsetting: I løpet av perioden skal det arbeides med at utstyr og teknologi fungerer: - 95% av utstyret skal fungerer ved oppstart - unngår å bli kastet ut ved arbeid - gjestenettbruk er avklart Nettbrett Nettbrett i undervisningen har mange muligheter. I ulike apper til eksempelvis ipad ligger det store muligheter for tilpasninger, tilrettelegging og opplæring i digital kompetanse. Elevene som starter i 1.klasse kommer nå inn i skolen med en brukerkompetanse på nettbrett. Ved å satse på de minste og øke bruk av nettbrett på de lave trinnene kan man oppnå store fordeler. Barna har brukerkompetanse, men de har ikke stor digital kompetanse, og det er dette skolene må legge vekt på. Ved at elevene er kjent med bruk av nettbrett kan man oppnå store gevinster i den digitale opplæringen og det faglige utbyttet. I skolene i Nordre Land er nettbrett prøvd ut i spesialundervisningen for enkeltelever, men er ikke systematisk tatt i bruk i klasserom. Ved innføring og bruk av nettbrett er det en jobb å gjøre for å finne ut hvordan det tekniske skal legges opp slik at driftingen av nettbrettene fungerer på en best mulig måte. For å få en hensiktsmessig bruk av nettbrett bør det igangsettes et prosjekt med testing av bruken av nettbrett i løpet av skoleåret 2014/15 (ev 2015/16). Økonomi: I et prosjekt bør det investeres min. kr ,-. Videreføring av et prosjekt anslås til ca kr pr.år,- i tre år til innkjøp av nettbrett, kurs m.v. 5

13 Programvare: Status: TBUS, DBS og DUS: Stort sett Office-programmer som er i bruk (Word, excel, PowerPoint). Når det gjelder pedagogisk programvare blir nettressurser som forlagene har utarbeidet mye brukt. NLL Mye bruk av Office og da stort sett 2010 Norsk pluss 32 lis (Norskopplæring på Cyberbookplattformen) LIKT (Noe brukt i spesialundervisningen, Cyberbookplattformen) Soleis 6 lis (Språkplattform nyutviklet. Prøves ut) Smartsoftware (NLL har to smartboard og denne programvaren nyttes) PROGRAMVARE FELLES FOR NLK: - Ordlister (i-finger) i norsk og språkfaga - Geogebra (matematikk) - Tempolex (har kommunelisens) - Nettressursene til forlagene Veien videre/ målsetting: - Gjøre bruk av nødvendig programvare i opplæringen. Blant annet de programmer som elever må kunne for å gjennomføre eksamen (Word, excel, geogebra, powerpoint) - Vurdere bruk Office 365 (som skytjeneste), slik at eleven har Office tilgjengelig hjemme i fra. Læringsplattform (Fronter): Status: Det har til nå skjedd lite utvikling i bruk av Fronter som en læringsplattform ute på skolene, og vi er ikke i nærheten av å utnytte potensialet som ligger i verktøyet. I skoleledermøtet er det vedtatt å investere noen midler i felles kursing til videre utvikling av Fronter som læringsplattform. TBUS: Fronter er i bruk på alle trinn. Informasjon til elever, lærere og foresatte, fravær og anmerkninger, innleveringer og bruk av Ephorus, samarbeid og IUP. Toveis sms er tatt i bruk høsten 2013 DBS: Fronter er i bruk på alle trinn. Informasjon til elever, lærere og foresatte, fravær og anmerkninger, innleveringer, samarbeid og IUP. DUS: Fronter er i bruk på alle trinn. Informasjon til elever, lærere og foresatte, fravær og anmerkninger, innleveringer, samarbeid og IUP. NLL: Veldig lite brukt, men nyttes noe blant grunnskoleelevene. Veien videre/målsetting: Målsettinger: Gjøre Fronter til en aktiv læringsplattform: -kurs to g/år med fokus på muligheter i bruk av programmet -utprøving på de ulike trinnene i pedagogisk bruk, i underveisvurderingen, til bruk i planlegging av 6

14 emner, gjennomføring av prøver m.v -alle trinn legger ut all informasjon som gjelder trinnet på Fronter; årsplaner, ukeplaner, beskjeder etc slik at også foresatte har tilgang til dette - bruke toveis sms i kontakten med foresatte Økonomi: Kostnad for to kurs/år med Fronter: ,-. Vikarutgifter for å frigjøre lærere er da ikke medberegnet. Smartboard/interaktiv tavle Status: det finnes nå ikke slike tavler på noen av grunnskolene. På læringssenteret finnes det to slike tavler, som er noe i bruk av enkelte lærere. Med bruk av interaktive tavler i klasserommet, kan det legges til rette for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene. For å komme i gang med bruken av slike tavler er det nødvendig å starte med et prosjekt der det kjøpes inn noen tavler, og der noen lærere kan starte opp med bruken av dette. Ved å gjøre erfaringer i løpet av et skoleår, kan det etter endt prøveprosjekt vurderes videre behov for dette materiellet. Økonomi: Tre tavler med prosjektorer vil ha en kostnadsramme på ,- (38 000,- +mva) FEIDE (Felles elektronisk identitet): Feide - Felles Elektronisk IDEntitet - er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Planen var at alle i Skole-Norge skulle ha fått tilbud om en Feideidentitet fra sin skoleeier innen utgangen av Mange kommuner hadde ikke kommet dit i 2012, og ingen kommuner i Gjøvikregionen har foreløpig Feide tilgjengelig. Regjeringen står fast ved satsingen på Feide sikker identifisering, og Senter for IKT i utdanningen skal følge opp arbeidet med en nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren basert på Feide. Senteret skal arbeide for at Feide skal brukes på alle personifiserte tjenester i opplæringen som krever pålogging, innen skoleåret (Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Eksempler på tjenester som kan ha nytte av Feide er Fronter, digitale læreverk, oppslagsverk, ordbøker, wikis, bibliotekløsninger, elev- og lærerundersøkelser fra Utdanningsdirektoratet, osv. Det eneste kriteriet er at det er en tjeneste som er beregnet for utdanning eller som gir en merverdi hvis man er tilknyttet utdanningssektoren. Status: Det er ikke gjort noe videre arbeid med Feide i Nordre Land. Det har tidligere vært et samarbeid i Gjøvikregionen, men dette er ikke videreført de siste to årene. Gjøvik kommune har nå tenkt å starte innføringen av FEIDE. Datatilsynet har meldt at de vil komme med føringer om tofaktoridentifisering ved innlogging til programmer/verktøy der det ligger opplysninger om elever, som læringsplattform, kartleggingsportaler, pedagogiske program der lærer kan få oversikt over klassens resultater m.v. 7

15 Senter for IKT i utdanningen har tatt problematikken med tofaktoridentifisering med i videre arbeid med innføring av Feide, men det er ikke avklart hvordan dette skal løses. Veien videre/målsetting: Nasjonale føringer er klare på at FEIDE skal innføres. Nordre Land kommune skal arbeide videre med å utvikle en strategi for innføringstempo, kostnader, drifting av systemet, opplæring med videre. Det vurderes om det kan ses på i et samarbeid i regionen. Økonomi: Kostnad for innføring: ca ,- +mva (eksakte tall vil komme i en utredningsfase) IKT-kontaktpersoner på skolene Status: TBUS: Denne rollen er lagt til inspektør. NLL: To timer er lagt til en lærer. DBS: Lagt til inspektør, 3 t/u DUS: Lagt til inspektør 2t/u, Fronter-ansvar lagt til en lærer 1 t/u IKT-avdelingen; En ansatt som har ansvar for oppfølging på det tekniske ute på skolene. Veien videre/målsetting: - Opprette en IKT-gruppe med møte en gang/halvår. Deltakere er de IKT-ansvarlige fra hver skole pluss ev Fronter-ansvarlig, repr.ikt-avd, skolerådgiver. Oppgave; evaluereikt-plan (pedagogisk bruk, teknisk utstyr, behov for kompetanse, avklare ansvar opp mot IKT-avdelingen mv). - Avklare og tydeliggjøre rollen IKT-ansvarlige ved skolene skal ha. Kompetanseheving: Status: TBUS For ca. 10 år tilbake var det kursing av lærere i bruk av IKT, LærerIKT. Dette gikk på bruk av Officepakken, samt IKT og etikk. Etter dette har det skjedd lite. NLL: Noe internopplæring DUS: internopplæring i Fronter DBS: internopplæring på det tekniske Veien videre/målsetting: - Gjøre en kartlegging av kompetanse på skolene. (skolementor.no) - Utarbeide en plan for kurs/opplæring Kostnad: avhengig av kartlegging og type opplæring som er nødvendig. 8

16 Sikker lagring: Status: Sampro skal brukes ved IOP og vårsrapport. Innføring startet høsten 2012 og ble videreført våren Fra høsten 2013 skal alle lærere som har ansvar for å utarbeide IOP, bruke Sampro. Nordre Land har lisens på bruk av Kartleggingsportalen (VOKAL). Denne er ikke tatt i bruk enda, men vil være et godt hjelpemiddel i arbeidet med oppsummering av kartlegginger. TBUS: Sampro er tatt i bruk på alle trinn for de elever som har behov for IOP. DUS: Sampro er tatt i bruk på alle trinn for de elever som har behov for IOP. DBS: Sampro er tatt i bruk på alle trinn for de elever som har behov for IOP. NLL: Bruker fortsatt sikker sone. Særlig på flyktningsiden, men også noe på spesialundervisningen. Er på prøvestadiet i Sampro. Har hatt internopplæring Veien videre /målsetting: Videreføre arbeidet med bruk av Sampro. Videreutvikle malene i arbeidet med IOP og årsrapport for spesialundervisning. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Udir beskriver digitale ferdigheter på denne måten (Kilde: anguage=no ) Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder i digitale ferdigheter: Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til 9

17 ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Hvordan utvikles digitale ferdigheter? Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. Senter for IKT i utdanningen har tatt over utvikling og drift av som er utarbeidet i Drammen kommune. Videre arbeid: Målsettinger I løpet av en treårsperiode arbeide med innføring av iktplan.no og etter denne perioden: - kunne gå inn i årsplaner i fagene på alle trinn og se at IKT som grunnleggende ferdighet er tatt med - kunne se at det på hvert trinn blir jobbet med IKT som grunnleggende ferdighet hver måned 10

18 Lnr.: 19758/14 Arkivsaksnr.: 14/251 Arkivnøkkel.: 223 C85 Saksbehandler: ROK Utskrift til: Leve Oppland v/ Inger Horn Holden, Øverbyveien 230, 2830 Raufoss. Kirkens SOS, Blestervegen 5, 2618 Lillehammer. Økonomi SØKNAD OM STØTTE TIL LAG OG FORENINGER Sammendrag: Det er innkommet to søknader: LEVE Oppland og Kirkens SOS i Hedmark/ Oppland. Begge søknadene foreslås avslått ut fra kommunens økonomi og manglende lokal tilhørighet. Begge søknadene avslås. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknadene. Saksopplysninger: Det er innkommet følgende søknader: LEVE Oppland og Kirkens SOS i Hedmark/ Oppland. LEVE Oppland søker et støttebidrag på kr 2.000,- til drift. Kirkens SOS i Hedmark/ Oppland oppfordrer til å gi kr 2,- pr. innbygger eller annet beløp som kommunen selv kan bestemme. Vurdering: Begge søknadene foreslås avslått ut fra kommunens økonomi og manglende lokal tilhørighet. Administrasjonens innstilling:

19 Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Begge søknadene avslås. NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. oktober Jarle Snekkestad rådmann Roar Kværnsveen

20 Lnr.: 19288/14 Arkivsaksnr.: 14/3607 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: STR Utskrift til: Ingen. EIERSKAPSMELDINGEN 2013 FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Kommunestyret tar Eierskapsmeldingen 2013 for Nordre Land kommune til orientering. Kommunestyret ber rådmannen fortsette å følge opp eierskapet i følgende selskaper: Dokkadelta Nasjonale Våtmarkssenter AS Synnfjell Øst AS I/S Vinjarmoen Vedlegg: Eierskapsmeldingen 2013 for kommunene i Gjøvkregionen Versjon for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K.sak 59/13 (19. november 2012) Eierskapsmeldingen 2012 for Nordre Land kommune K.sak 82/12 (23. oktober 2012) Eierskapsmelding 2011 for Nordre Land kommune K.sak 4/12 (24. januar 2012) Eierskapsmelding 2010 for Nordre Land kommune K.sak 87/10 (14. desember 2010) Eierskapsmelding 2009 for Nordre Land kommune K.sak 39/09 (15. september 2009) Eierskapsmelding for 2008 for Nordre Land kommune Saksopplysninger: I likhet med tidligere år 2009, 2010, 2011 og er det i samarbeid med de øvrige kommuner i Gjøvikregionen utarbeidet en eierskapsmelding for selskaper med kommunale eierskap. Den enkelte kommune behandler den del av meldingen som er spesifikk for kommunen. Kommentarene for de enkelte selskaper er basert på regnskap og årsmeldinger, selskaps-avtaler, direkte kontakt med daglig leder/styreleder i de mer lokale selskapene, m.m. I 2009 vedtok kommunene i Gjøvikregionen en felles eierskapspolitikk, som skal sikre at kommunene fremstår som profesjonelle og gode eiere. Disse prinsippene som framgår av meldingen s er styringsgrunnlaget for kommunalt eide selskaper og samarbeider. Eierstrategi for det enkelte selskap

21 Kommunene har utarbeidet felles eierskapspolitikk som er de overordnede premisser for eierskap. Som neste skritt anbefales det å utarbeide eierstrategi for det enkelte selskap. Eierstrategien er den politikk kommunen har overfor det enkelte selskap for å sikre at selskapet ivaretar de målsettingene som eierne har satt. Arbeidet med eierstrategier for enkelte selskaper er i gang, og arbeidet fortsetter i året som kommer. Opplæring Som et ledd i implementering av kommunens eierskapspolitikk ble det i 2012 holdt felles opplæring for medlemmer i selskapsstyrene, og kommunestyrene fikk egen orientering om kommunens eierrolle. I starten av neste valgperiode anbefales at nye og gamle politikere gis en opplæring i eierskapsstyring rett etter valget høsten som del av folkevalgtopplæringen, og at styremedlemmer i selskapene gis styreopplæring første halvår Opplæringen kan samordnes regionalt slik som i 2012 om ønskelig. Vurdering: Eierskapsmeldingen 2013 gir godt grunnlag for videre arbeid med eierstrategier, og utarbeidelse av eierstrategier for det enkelte selskap vurderes som et viktig arbeid i året som kommer. Rådmannen anbefaler at det utarbeides eierskapsstrategier og videre oppfølging av følgene selskaper i 2015: Dokkadelta Nasjonale Våtmarkssenter AS Se meldingen s. 33. Saken om autorisasjon for Dokkadelta Nasjonale Våtmarkssenter AS er fortsatt ikke avklart i I statsbudsjettet for 2014 meldte regjeringen at de ville vurdere å autorisere ett til to nye våtmarkssenter i Styret har så langt ikke fått noen endelig avklaring vedr. autorisasjonen. I forslag til statsbudsjett for 2015 er det gitt signaler om at det kan gis autorisasjon til flere våtmarkssenter. Videre pågår arbeidet med prosjektet Regionpark Dokka Etna Randsfjorden, for å avklare om det formelt skal opprettes en regionpark. Rådmannen vurderer driften av Dokkadelta Nasjonale Våtmarkssenter AS slik at eierne bør avholde et eiermøte i januar/februar 2015 slik at eierkommunene kan få vite status vedr. autorisasjonssaken, resultatene for prosjektet Regionalpark Dokka Etna Randsfjorden samt status for videre drift inkl. status for besøkssenteret som bygges ved Odnes. Synnfjell Øst AS Se meldingen s. 43. Selskapet har et «godt» positivt resultat for Rådmannen vil allikevel anbefale at det avholdes et eiermøte i løpet av 1. kvartal 2015 hvor fremtidig drift av selskapet er hovedtema satt opp mot de utfordringer som vann og avløp i Synnadalen vil ha i de kommende årene. I/S Vinjarmoen Arbeidet med nye vedtekter for selskapet er ennå ikke avsluttet, da det først i 2014 er gjennomført en støymåling på anlegget. Rapporten for denne målingen ble mottatt i oktober Konklusjonene i rapporten sier følgende: Måleresultatene viser at lydtrykknivået ikke tilfredsstiller normalverdiene ved Graner som iht. beregningene ligger utenfor gult område, dette viser at det er nødvendig med tiltak for å bedre lydforholdene i området.

22 I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for området bør det derfor gjennomføres ny støyberegning for Vinjarmoen, sett i sammenheng med nåværende aktiviteter på banen og eventuelt fremtidig bruk år fram i tid og hvilke konsekvenser det vil har for nærområdet. I en eventuell konsekvensutredning bør følgende avklares: - tiltak for å redusere støyplager ved nåværende aktiviteter - hvilke begrensninger vil nåværende plassering ha å si for framtidig utvikling av nærområdet - utviklingsmuligheter og begrensninger nåværende plassering vil ha å si for banen - hvilke muligheter en har for å flytte banene til et annet område Rådmannen mener at rolleforståelse fortsatt er et aktuelt tema forståelse av hva rollen som eier innebærer, og hva styrerollen innebærer. Opplæring er derfor viktig. Illustrasjon av rollefordelingen går også fram av side 8 i eierskapsmeldingen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Eierskapsmelding 2013 tas til orientering 2. Nordre Land kommune ber om at det avholdes eiermøter i Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS og i Synnfjell Øst AS tidligst i 2015, og vil vurdere de videre aktivitetene i I/S Vinjarmoen når konsekvensutredning og tiltak vedr. støyforhold foreligger, og når områdeplanleggingen i denne delen av Dokka starter opp. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

23 Eierskapsmelding 2013 for kommunalt eide selskaper Nordre Land kommunes versjon Kommunene i Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

24 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Eierskapspolitikk og eierskapsstrategi Kategorisering av selskapsformene Roller Nye regler om inhabilitet i forvaltningsloven fra 1. november Eierskapsmeldingen Oversikt over kommunalt eide selskaper/samarbeider Politisk og juridisk styringsgrunnlag Eierskapspolitikk Juridisk styringsgrunnlag Selskapene og andre samarbeider Aksjeselskaper, IKS, Andelslag, Pensjonskasse og Stiftelser Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS Nytt selskapsnavn: Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS Topro AS GLT-Avfall IKS Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Innlandet Revisjon IKS Krisesenteret i Gjøvik IKS Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS Biblioteksentralen AL KLP Kommunal Landpensjonskasse Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Randsfjordmuseene AS Andre eierskap Tronhus Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

25 Eierskapsmelding Dokka Møbler Eiendom AS Landsbyen Næringshage AS Nordre Land Asvo AS AS Sentrumsbygg Synnfjell Øst AS Vokks AS Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

26 Eierskapsmelding Innledning Eierskapsmeldingen er et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er skilt ut fra kommunen og lagt til et annet rettssubjekt. Når kommunen skiller ut virksomhet i selvstendige rettssubjekter og foretak innebærer det at den politiske styringslinjen endrer karakter, og den tradisjonelle forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. I 2009 vedtok kommunene i Gjøvik regionen en felles eierskapspolitikk, som skal sikre at kommunene fremstår som profesjonelle og gode eiere. Disse overordnede prinsippene er styringsgrunnlaget for kommunalt eide selskaper og samarbeider. I 2012 gjennomførte regionen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund en omfattende styre- og eierskapsopplæring for styremedlemmer i kommunale selskaper, samt kommunepolitikere. Sentralt i opplæringen var en klargjøring av hva styrerollen må passe på og hva eierrollen må passe på. Dette førte til noen endringer i utformingen av prinsippene, slik som ny ordlyd og en tydeligere sortering av rollene. I henhold til vedtatte prinsipper skal rådmannen utarbeide en samlet eierskapsmelding en gang pr år med sikte på behandling i kommunestyret i løpet av høsten. Eierskapsmeldingen 2013 er utarbeidet felles for alle kommunene i Gjøvik regionen. Den enkelte kommune behandler politisk den del av meldingen som er aktuell for sin kommune Eierskapspolitikk og eierskapsstrategi Det kan være nyttig å skille mellom eierskapspolitikk og eierskapsstrategi. Med eierskapspolitikk forstås de overordnede premisser som kommunene har lagt til grunn for forvaltningen av sine selskaper og eierandeler. Dette refererer seg til hva slags systemer, retningslinjer og rutiner kommunene har for utøvelse av sitt eierskap. Dette omfatter blant annet rutiner for rapportering, premisser for valg av styremedlemmer, vurderinger for valg av selskapsorganisering osv. Eierskapspolitikken som framgår av eierskapsmeldingen, utgjør rammeverket for kommunens eierstyring. Eierstrategiene vil utgjøre den politikk kommunen har overfor de ulike selskapene for å sikre at selskapene ivaretar de målsettingene som eierne har satt. Kommunene har utarbeidet eierskapspolitikken, og bør som et neste skritt vurdere å utarbeide eierstrategier for de enkelte selskaper Kategorisering av selskapsformene Det er etter hvert blitt vanlig å inndele formålet med kommunalt eierskap i to til tre hovedformer: Finansielt eierskap Politisk eierskap Blandingsforhold Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

27 Eierskapsmelding 2013 Hovedmålsettingen med finansielt eierskap er å oppnå økonomisk avkastning. Dette innebærer ikke nødvendigvis et kortsiktig perspektiv på eierskapet, men at bedriftsøkonomisk lønnsomhet ligger til grunn for selskapets arbeid. Et aksjeselskap vil normalt være mest aktuelt når kommunen har et rent finansielt motiv for sitt eierskap, men det er også andre fordeler med aksjeselskapsmodellen som gjør at kommunen velger denne selskapsformen, blant annet at flere kan være eiere - også private. Et politisk eierskap er kjennetegnet av at formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver. Ved politisk eierskap vil selskapet være et gjennomføringsorgan for politiske målsettinger. For offentlige eiere kan den samfunnsmessige verdiskapningen være formålet bak verdiskapningen. Eksempelvis vil eierskap i en attføringsbedrift være politisk motivert. De fleste eierskap vil ha både en finansiell og en politisk dimensjon. Kommunens formål er både å ivareta de politiske mål og samtidig kreve avkastning på investert kapital. Dette kan være en krevende form for eierskap. Krav om avkastning, kombinert med krav om ivaretakelse av spesifikke samfunnssyn er ofte to motsetninger. For å ivareta god eierstyring er det derfor viktig at kommunestyret gir selskapet så klare styringssignaler som mulig Roller Kommunen som eier skal utøve sin eierstyring gjennom eierorganene som er representantskap og generalforsamling. Innenfor de rammer som eierorganene setter, skal styre sammen med daglig leder utvikle og lede selskapet. Styre settes sammen primært ut fra den kompetanse selskapet trenger for å realisere sine mål, og valg til styre bør skje etter arbeid fra en valgkomitè. Valgkomitèen bør ha et bevisst forhold til de nye habilitetsreglene som kom i Nye regler om inhabilitet i forvaltningsloven fra 1. november 2011 Også i offentlige eide selskaper blir man nå inhabil (ved politisk behandling) dersom man er styremedlem eller medlem i bedriftsforsamlingen, eller har en ledende stilling i et selskap som er part i saken. Endringen har ingen konsekvenser for de som sitter i representantskapet i selskapet, eller er kommunens representant på generalforsamlingen. Endringen har derimot betydning for ordførere og andre folkevalgte, rådmenn og andre ansatte i kommunen som sitter i styret eller ledelsen for offentlig eide aksjeselskaper (AS), og i interkommunale selskaper (IKS). Reglene har også betydning for interkommunale virksomheter etablert etter kommuneloven 27 om interkommunale styrer. Endringen har ingen betydning for kommunale foretak (KF) etter kommunelovens kap.11. Det samme gjelder vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b og 28c. Inhabilitet kan imidlertid være aktuelt etter 6 annet ledd. Endringene innebærer at man blir inhabil til å delta ved behandlingen av en sak hvor selskapet er part i saken, selv om selskapet er fullt ut offentlig eid. Samlet sett innebærer de nye reglene at når nye styrer/styremedlemmer skal velges bør man tenke igjennom hvilke konsekvenser det kan få hvis man velger sentrale politikere, rådmannen eller ledere i administrasjonen til styrer i selskaper. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

28 Eierskapsmelding Eierskapsmeldingen 2013 Eierskapsmeldingen 2013 er ment å være grunnlag for diskusjon i politisk fora om formål, selskapsstrategi og vedtektsrevisjon. Meldingen omhandler tre hovedpunkter: Oversikt over kommunenes virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeider Politisk (prinsipper for eierstyring) og juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformer. Fakta ark for hvert selskap. Dette er grunnlaget for å diskutere selskapets formål, strategi, og om vedtektene eventuelt bør endres. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

29 2 Oversikt over kommunalt eide selskaper/samarbeider. Kommunene har stor frihet i å organisere tjenestene slik de finner det hensiktsmessig enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekter. Kommunene i Gjøvikregionen har for tiden 39 selskaper som selvstendige rettsubjekter, 3 vertskommunesarbeider i hht Kommunelovens 28, og 1 KF (komm.foretak). Selskaper Gjøvik S. Land N. Land Ø.Toten V.Toten Totalt KUF-fondet Innlandet AS (oppløst i 2012) Topro AS ATS Gjøvik/Toten AS Mjøsmuseet AS AS Oplandske Dampsk.s Eidsiva Energi AS Dokkadeltaet N. Våtmark.s. AS Randsfjordmuseene AS AS Gjøvik Rådhus 1 1 AS Industribygg 1 1 GOA AS 1 1 AS Snertingdal Auto 1 1 AS Snertingdalshallen 1 1 Norsk Bane AS 1 1 Oplandske Bioenergi AS 1 1 Sølve AS 1 1 Dokka Møbler AS 1 1 Landsbyen Næringshage AS 1 1 Nordre Land Asvo AS 1 1 AS Sentrumsbygg 1 1 Synnfjell Øst AS 1 1 Vokks AS 1 1 Kapp Næringshage AS 1 1 Lena Produkter AS 1 1 Østre Toten Eiendomsselskap AS 1 1 Vestre Toten Rådhus AS 1 1 Raufoss Industripark III AS 1 1 Komm-in AS 1 1 Raufoss Industrihistoriske Samlinger AS 1 1 Sum AS GLT-Avfall IKS Gjøvikreg. Helse og Miljøtilsyn IKS Innlandet Revisjon IKS Krisesenteret i Gjøvik IKS SMISO Oppland IKS Mjøslab IKS Sum IKS Biblioteksentralen AL Sum AL KLP - Kommunal Landspensjonskasse Sum Pensjonskasser Gjøvik Boligstiftelse 1 1 Østre Toten Boligstiftelse 1 1 Vestre Toten Boligstiftelse 1 1 Sum Stiftelser Sum alle selskaper 39 I tillegg er det etablert: Vertskommunesamarbeider i hht Kommunelovens 28 Legevakt Innkjøp Tilsynsførerordning fosterhjem Sum Vertskommunesamarbeider Kommunalt foretak: Totenbadet KF 1 1 Andre eierskap: Tronhus i Land Sum alle selskaper og samarbeider 44 Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

30 Eierskapsmelding Politisk og juridisk styringsgrunnlag Utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter som IKS, SA (samvirkeforetak), og AS innebærer at den politiske styringslinjen endrer karakter. Den tradisjonelle forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. Eierstyringen utøves gjennom kommunens eierorgan som i IKS og SA er representantskapet og i AS er generalforsamlingen. Indirekte politisk styring 3.1 Eierskapspolitikk Alle kommunene i Gjøvik-regionen vedtok i 2009 en felles eierskapspolitikk som styringsgrunnlag for kommunalt eide selskaper og samarbeider. Punktene som ble vedtatt er senere presisert og sortert for å vise hva eierne skal passe på og hva styret skal passe på. Dette må eierne passe på: Ved etablering av nye selskaper skal selskapsform vurderes grundig. For å sikre god eierstyring skal kommunen gjennom representantskap og generalforsamling avklare strategiske og sentrale spørsmål med selskapets styre. Kommunen skal vurdere om det er behov for å avklare sentrale målsettinger med alle eller deler av de øvrige eiere for å sikre langsiktig forutsigbar drift og utvikling i form av eieravtaler. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

31 Eierskapsmelding 2013 I alle selskaper med vesentlig økonomisk eller politisk interesse skal det avholdes eiermøter årlig. Eiermøte er selskapets arena for å drøfte felles strategi og utfordringer sammen med eierne. Her møtes selskapsstyret/-ledelse og eierne (representantskap/generalforsamling). Det anbefales å legge eiermøte i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte. Gjennom etablering av aksjonæravtaler/eieravtaler, eiermøter eller på annen måte må kommunen sikre at det i størst mulig grad er tverrpolitisk forankret den eierpolicy selskapene drives etter. Kommunens valgte eller nominerte eierrepresentanter skal representere kommunens syn. Valg til styre bør skje etter arbeid fra en valgkomitè. Valgkomiteen må ha et bevisst forhold til de nye habilitetsreglene. Valgkomiteen bør ha skriftlige retningslinjer som representantskap/generalforsamling har vedtatt. De som representerer kommunen i selskapenes representantskap/generalforsamling kan ha behov for avklaringer av vesentlige spørsmål. Dette gjøres ved en henvendelse til ordfører som drøfter dette med formannskapet og melder tilbake til representanten. Er det ikke tid til å konsultere formannskapet gir ordføreren tilbakemeldingen. Rådmannen bistår ordfører og kan svare på rent oppklarende spørsmål fra representanten. Rådmannen sørger for at en person i sin administrasjon har oversikt over selskapene kommunen er medeier i og kan gi svar på spørsmål. I selskaper der flere av kommunene i regionen er medeiere kan rådmennene fordele et hovedansvar mellom seg. I starten av hver valgperiode bør kommunen/-e avholde et kurs i styrearbeid for styremedlemmer i sine selskaper, og opplæring i eierskapsstyring for sine politikere. Kommunen bør tydelig skille kunde og eierrollen i de selskaper en går inn i. Ryddighet på dette er også viktig der selskapet er opprettet kun for å løse kommunens/-enes oppgaver. For å sikre god drift i våre selskaper bør kommunen ha en klar og uttalt utbyttepolitikk som står fast over noe tid. Eierne i våre selskaper skal likebehandles i forhold til informasjon og annet. Åpningsbalansen i selskapet skal være tilpasset selskapets oppgaver og den strategi som ligger til grunn for opprettelsen av selskapet. Selskapets styre skal sammensettes ut fra den kompetanse selskapet trenger for å realisere sine mål. Politisk kompetanse kan være, men trenger ikke være en slik kompetanse, det avhenger av selskapets mål og situasjon. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

32 Eierskapsmelding 2013 Rådmannen utarbeider en samlet eierskapsmelding en gang pr år med sikte på behandling i kommunestyret tidlig høst. Disposisjon for eierskapsmeldingen: Gjennomgang av hvert enkelt selskap med; - vedtektsfestet formål - eierandel - ledelse/styret - økonomiske nøkkeltall år 200x (bygges ut til 4 år) * sum driftsinntekter * driftsresultat * resultat før /etter skatt * sum omløpsmidler * sum anleggsmidler * sum egenkapital * sum gjeld Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende. Dette må styret i selskapet passe på: Kommunalt eide virksomheter skal legge til rette for åpenhet om sitt selskap i forhold til alle forhold det ikke av konkurransemessige hensyn må unntas offentlighet. For å sikre god selskapsstyring skal styre avklare strategiske og sentrale spørsmål med eier gjennom representantskap og generalforsamling. Styret har sammen med daglig leder ansvar for å utvikle og lede selskapet innenfor disse rammer. Det skal utarbeides en styreinstruks i alle selskaper med vesentlig virksomhet (antall ansatte/omsetning mv). Instruksen, som er et internt arbeidsdokument, utarbeides av styret. Alle kommunens selskaper skal ha en aktiv og bevisst holdning til etiske spørsmål, gjerne fastlagt i egne etiske retningslinjer. Styret bør tydelig skille kunde og eier. Ryddighet på dette er også viktig der selskapet er opprettet kun for å løse kommunens/-enes oppgaver. Eierne i selskapet skal likebehandles i forhold til informasjon og annet. Styret i kommunens selskaper setter opp en årlig plan for sitt arbeid herunder evaluering av seg selv og daglig leder. Samtidig bør styret sende en tilbakemelding til valgkomiteen, hvor det framgår hvilken kompetanse det er behov for i styret. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

33 Eierskapsmelding Juridisk styringsgrunnlag Det er i hovedsak tre selskaps- og foretaksformer som er aktuelle for kommunene ved utskillelse av virksomhet: Aksjeselskap (AS) reguleres av Lov om aksjeselskaper Interkommunale selskaper (IKS) reguleres av Lov om interkomm. selskaper Kommunale foretak (KF) reguleres etter Kommunlovens kap. 11 En fjerde foretaksform kan også være et alternativ å vurdere Samvirkeforetak (SA) reguleres av Lov om samvirkeforetak Et aksjeselskap reguleres av og kan eies av en kommune eller fylkeskommune alene sammen med andre kommuner og fylkeskommuner eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset økonomisk risiko for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er generalforsamlingen. Et interkommunalt selskap eies bare av kommuner, fylkeskommuner eller andre interkommunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets øverste eierorgan er representantskapet. Et kommunalt foretak er ikke en egen juridisk person men en del av kommunen/fylkeskommunen som rettssubjekt og kommunen hefter for foretakets forpliktelser. Foretaket ledes av et styre som er utpekt direkte av kommune- eller fylkesstyret. Daglig leder står i linje under styret som igjen er underlagt kommunestyret. Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet på den ene side. På den annen side har ikke administrasjonssjefen instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder 1. Kommuneloven 68 nr. 5 om at styrets møter skal holdes for lukkede dører, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet i vedtektene, er blitt opphevet. Etter lovendringen, som trådte i kraft 1. juli 2013, er hovedregelen at styremøtene i KF skal være åpne. Et samvirkeforetak er en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på lignende måte. Avkastningen, bortsett fra en normal forrenting av eventuell innskutt kapital, blir stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene bærer personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Samvirkeforetaket skal ha et styre på minst 3 medlemmer, og er underlagt krav til kjønnsrepresentasjon etter nærmere regler. Samvirkeloven som ble vedtatt , stiller krav til hva stiftelsesdokumentet og vedtektene minst skal inneholde. Et samvirkeforetak må alltid stiftes av minst to personer og skal alltid ha minst to medlemmer. Både fysiske og juridiske personer kan være 1 Det er et unntak fra hovedregelen om at administrasjonssjefen ikke har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. Etter KL 72 nr 1 kan administrasjonssjefen instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

34 Eierskapsmelding 2013 stiftere. Dersom det er fastsett i vedtektene at foretaket skal ha representantskap, skal representantskapet velges av årsmøtet. Styremedlem, daglig leder og revisor kan ikke være medlem av representantskapet. Kommunene står fritt i å samarbeide på ulike områder uten at det er overdratt beslutningsmyndighet eller representasjonskompetanse ved bruk av kommunelovens 27. Vertskommunesamarbeid ble innarbeidet i Kommunelovens 28 i Dette er utviklet for samarbeid mellom kommunene på områder av forvaltningsmessig karakter. Et vertskommunesamarbeid har to varianter, enten administrativt vertskommunesamarbeid eller med felles folkevalgt nemd. Stiftelser. Kommuner og fylkeskommuner står også fritt til å etablere stiftelser (Stiftelsesloven av 2001). Oppretterne (kommunen/fylkeskommunen) står fritt til å fastsette formålet, og stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Stiftelser har til forskjell fra selskapene (IKS og AS), ingen eiere. Verken oppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendomsretten utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd. Eieren kan imidlertid få betydelig innflytelse på stiftelsen ved å etablere en rådsforsamling med oppgaver og myndighet som beskrevet i 36 o stiftelsesloven. Eierne står ikke fritt til å løse opp stiftelsen, og dette er ingen organisasjonsform hvis kommunen ønsker å utøve eierstyring og opprette en økonomisk interesse i de verdier som er knyttet til virksomheten. Kommunene har også et kontroll- og tilsynsansvar overfor sine eierinteresser i selskaper. I 2004 ble det tatt inn bestemmelser om selskapskontroll i Kommunelovens kap. 12. Disse bestemmelsene gir kontrollutvalgene en selvstendig rolle i forhold til eierne og selskapsledelsen. Kjønnsrepresentasjon i styrene. I loven er det nå krav om 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene for både interkommunale selskap, aksjeselskap og aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner har eiermajoritet. KS anbefaler at eierorgan uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon i styrene for bedre å utnytte eksisterende kompetanse i regionen/kommune/fylkeskommunen. Egne rekrutteringsseminar anbefales iverksatt der det er vanskelig å oppnå lik kjønnsrepresentasjon. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

35 Eierskapsmelding Selskapene og andre samarbeider Dette kapitlet omhandler alle selskaper og samarbeider som kommunene er eiere/medeiere i. Hvert selskap presenteres i et fakta-ark hvor offisielle data er hentet fra Brønnøysundregistrene supplert med opplysninger direkte fra selskapene der det har vært behov for det. Vurderinger er gjort med bakgrunn i den informasjonen som er samlet. Flere opplysninger om selskapene er å finne på nettstedet For øvrig ønskes tilbakemelding dersom det oppdages vesentlige feil og mangler i de selskapsdata som presenteres. Ris, ros og tips til forbedringer imøteses, og er viktige bidrag i å utvikle eierskapsmeldingen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

36 Eierskapsmelding Aksjeselskaper, IKS, Andelslag, Pensjonskasse og Stiftelser Selskaper/samarbeider som alle kommunene i Gjøvik, Land og Toten har i fellesskap Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Innlandet AS Selskapet er oppløst i juni Vår region gikk inn med 25 mill kr til fondet som hadde en målsetting om å nå 300 mill kr som et bidrag til å realisere utvikling av et innlandsuniversitet. Våren 2012 ble det ikke oppnådd enighet om modell for gjennomføringen av fusjon mellom de tre høyskolene slik forutsetningen var, og på generalforsamling i juni 2012 ble det derfor vedtatt å oppløse fondet og betale tilbake til eierne de resterende midler, dette utgjorde ca 100 mill eller nærmere halvparten av innskutt kapital. Med tilbakebetalte midler er et nytt Opplandsfond under stiftelse. Nytt KUF-fond for Oppland er under stiftelse i 2014: Oppland Fylke som forestår stiftelsesprosessen opplyser følgende: Av de 21 kommunene i Oppland som var med i det avviklede KUF-fondet for Innlandet er det kun Vang kommune som har fattet vedtak om at de ikke ønsker å være med i et KUF-fond for Oppland. Kapital er innbetalt fra stifterne og pt står det kr på fondets konto. Vedtektsendring er vedtatt i alle kommunene. Nytt selskapsnavn: Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS Selskapet er hjemmehørende i Lillehammer kommune. Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo- og arbeidsplasser i Oppland, herunder bidra til å styrke høgskolene i Oppland sin posisjon for å kvalifisere seg til universitetsstatus. Det skal vektlegges samarbeid mellom høyskolene i Oppland og/eller med andre betydelige sentrale eller regionale aktører for å: 1. Etablere og/eller videreutvikle doktorgradsutdanninger i Oppland 2. Videreutvikle mastergradsutdanninger 3. Etablere og kvalifisere seg til nasjonalt og internasjonalt ledende forskningsog kompetansemiljøer Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

37 Eierskapsmelding Satsingene må ha en klar strategi for å være selvgående eller ha tilgang på andre finansieringskilder etter fondets engasjement Forutsetninger for utbetaling av midler fra fondet er at det foreligger en omforent avtale mellom høgskolene og eventuelle andre aktører om å arbeide med konkrete utviklingsprosjekter. Dette samarbeidet skal danne grunnlaget for en struktur som på sikt kan virkeliggjøre universitetsambisjonen. Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings-/undervisningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til selskapets formål angitt i denne paragrafen. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. Eierandel: Selskapets aksjekapital er på kr fordelt på aksjer à kr. 100,- lydende på navn. Rådmannen i Gjøvik og ordfører i Vestre Toten sitter i styret. Flere opplysninger om selskapet vil komme i Eierskapsmeldingen for Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

38 Eierskapsmelding Topro AS Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å eie og drive arbeidsmarkedsbedrifter. Ved produksjon, servicenæring og annen virksomhet å avklare og kvalifisere yrkeshemmede med sikte på formidling til ordinært arbeidsliv eller utdanning. Bedriften kan også gi tilbud om varig sysselsetting. Ledelse: Daglig leder Rune Midtun (f 1957) Styrets leder Sigmund Egner (f 1945) Flere opplysninger på Eierandel: Gjøvik kommune 28,89 % Østre Toten kommune 6,93 % Vestre Toten kommune 10,40 % Nordre Land kommune 6,07 % Søndre Land kommune 15,68 % Andre 32,03 % A ndr e S. Land Gj øvi k Ø. T ot en V. T oten N. Land Ordførerne sitter i generalforsamlingen: Bjørn Iddberg Gjøvik Hans Seierstad - Østre Toten Liv Solveig Alfstad - Nordre Land Leif Waarum Vestre Toten Terje Odden Søndre Land Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat etter skatt ,00 4,00 2,00 - (2,00) (4,00) (6,00) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

39 Eierskapsmelding 2013 TOPRO AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt (3 623) (4 547) Årsresultat (3 694) (4 477) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 53,4 % 47,8 % 51,0 % 54,7 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Det avholdes regelmessige eiermøter i 2014 er møtet fastsatt til 26. september. Ut fra signaler fra disse møtene - hvor attføringsvirksomheten er fokusert som det sentrale formålet med eierskapet er det i de siste to år gjennomført en rekke konkrete interne tiltak knyttet blant annet til organisering og kompetanseheving av attføringsvirksomheten. I dette er det også satt i gang en prosess med å vurdere alternative organisatoriske modeller med sikte på å rendyrke selskapets virksomheter hvor bl.a. attføringsvirksomheten og selskapets mer kommersielle virksomhet knyttet til produksjon og salg av Hjelpemidler (rullatorer m.m.) Mekaniske underleveranser Elektroniske underleveranser organiseres og rendyrkes i egne juridiske enheter(datterselskaper) under konsernet TOPRO- gruppen AS. Styret har lagt opp til at konkrete endringer skal skje fra På eiermøte 26. september ble eierne informert om prosessen videre. Det blir holdt ekstraordinær generalforsamling i TOPRO før nyttår, tidspunkt er ikke bestemt. Mye er foreløpig uavklart som navn på selskapene, vedtekter osv. Dette jobbes det med fram mot ekstraordinær generalforsamling. Hovedgrepet nå er at attføringsvirksomheten blir skilt ut som eget heleid datterselskap i TOPRO AS. Eierne er enige om prosessen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

40 Eierskapsmelding GLT-Avfall IKS Vedtektsfestet formål: Formålet med GLT-Avfall IKS er på vegne av eierkommunene å drive avfallshåndtering bestående av innsamling, transport, behandling og omsetning innenfor de til enhver tid gjeldende konsesjonsvilkår og markedsmessige forhold. Selskapet skal sørge for at det både ved utbygging og drift av de interkommunale avfallsløsningene, legges vekt på de miljømessige forhold i tråd med myndighetenes krav. Etter anmodning fra en eller flere av kommunene kan selskapet ta på seg oppgaver som det er naturlig å utføre. På eget initiativ skal selskapet analysere situasjonen i avfallssektoren og komme med tilrådninger om nye tiltak eller endringer. GLT-Avfall IKS kan tegne selskaper som er organisert i henhold til norsk aksjelovgivning, alene eller i samarbeid med andre, opprette samarbeid eller IKS med andre kommuner eller IKS, når disse driver innen avfallsrelatert virksomhet. GLT- Avfall IKS kan også påta seg oppgaver for andre kommuner eller selskaper Ledelse: Ny daglig leder reg : Stein Giæver (f 1962) Daglig leder før : Frank Albert Møller (f 1955) Styreleder: Kjetil Bjørklund (f 1967) Flere opplysninger på Eierandel: Ny fordeling reg Gjøvik kommune 41,69 % 42,03 % Østre Toten kommune 21,30 % 21,19 % Vestre Toten kommune 18,61 % 18,57 % Nordre Land kommune 9,78 % 9,74 % Søndre Land kommune 8,62 % 8,47 % 100,00 % 100,00 % S. Land N. Land V. T oten Ø. T oten Gj øvi k Representantskapet er selskapets øverste organ og består av ordførerne i GLT-Avfalls eierkommuner, samt en representant for opposisjonen fra hver av eierkommunene. Alle er valgt for en 4-årsperiode tilsvarende kommunevalgperioden og har personlige vararepresentanter. Nåværende representantskap består av Bjørn Iddberg og Katrine G. Rennan fra Gjøvik kommune, Hans Seierstad og Mildrid Lunden fra Østre Toten kommune, Leif Waarum og Kjersti B. Fremstad fra Vestre Toten kommune, Liv Solveig Alfstad og Arne Goplen fra Nordre Land kommune, Terje Odden og Finn Øksne fra Søndre Land kommune. Økonomiske nøkkeltall: Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

41 Eierskapsmelding 2013 Driftsinntekter Resultat før skatt (1) (2) (3) GLT-Avfall IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt (1 129) (2 326) Årsresultat (1 339) (2 931) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 34,0 % 43,7 % 39,7 % 32,6 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Fra årsmeldingen: Om fremtidsutsikter og utfordringer: Det er snart 21 år siden de nasjonale mål for en miljøvennlig avfallsbehandling ble trukket opp basert på følgende strategi (Stortingsmelding nr.44, 91-92): Hindre at avfall oppstår Fremme gjenvinning En mest mulig miljøvennlig behandling av restavfallet Avfallsmarkedet har siden den gang gjennomgått en omfattende utvikling med betydelig endringer av rammevilkårene. I dag snakkes det om et avfallshierarki som i prioritert rekkefølge består av: Avfallsreduksjon Ombruk Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponering Tidene med gode inntekter fra deponering av restavfall er nå over i og med deponiforbudet som ble innført fra 1. juli GLT-Avfall Iks valgte likevel å bygge ut etappe III ved deponiet i Dalborgmarka. Dette var et bevist valg ut fra at det i fremtiden vil være en til dels betydelig avfallstonnasje som ikke kan håndteres på annen måte enn legges på et deponi. Erfaringene pr. utgangen av 2013 viser at % av innveid tonnasje fortsatt vil kunne deponeres enten fordi fraksjonen er fritatt fra deponiforbudet, er uorganisk eller at det gis dispensasjon fra deponiforbudet på grunn av avfallsfraksjonen beskaffenhet (for eksempel brannskadde kadavre). Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

42 Eierskapsmelding 2013 Driften av deponigassanlegget både ved det gamle deponiet på Nygard og det nye deponiet i Dalborgmarka har vist seg å være krevende og kostbart. En oppgradering av deponigassanlegget er nødvendig. Det er i dagens situasjon ikke økonomisk eller mulig å produsere strøm basert på deponigass. Dette med bakgrunn i at generator med tilhørende infrastruktur er utradert og fjernet. Avfallsområdet er fortsatt en virksomhet i stor utvikling med omfattende omlegginger som konsekvens. Dette merkes godt ved deponiet i Dalborgmarka hvor ca. 50 % av restavfallet er blitt borte i løpet av perioden Når ca. 80 % av det gjenværende restavfallet skal vekk fra deponiet og over til energiutnyttelse, sier det seg selv at GLT-Avfall som selskap står overfor store utfordringer. Oppgavene har endret seg fra mottak og deponering, via mottak, gjenvinning og deponering, til dagens løsning som består av mottak, sortering, gjenvinning, omlasting til energi og til slutt deponering av en liten rest-tonnasje. En kostnadskrevende omlegging, men forhåpentlig er miljøet en vinner i denne prosessen. GLT-Avfall sin strategiplan for perioden ble godkjent i de enkelte kommunestyrer i Arbeidet med implementering og gjennomføring av denne ble startet i denne perioden. Dette arbeidet fortsetter i 2014 med spesielt fokus på å overta ansvaret for inntransport av det kommunale husholdningsavfallet. Avgiftssaken: Etter en virksomhetskontroll som Tollregionen Øst-Norge utførte høsten 2008, fikk selskapet krav om etterbetaling av statlig sluttbehandlingsavgift på vrakasfalt og aluminiumshydroksidslam på til sammen 8,75 mill. kr. med tilbakevirkende kraft fra september Avgiftskravet er ikke akseptert og saken ble i første instans fremmet i Gjøvik Tingrett hvor selskapet tapte, men det ble besluttet å anke saken inn for lagmannsretten. Saken ble behandlet i Eidsivating Lagmannsrett i slutten av august Selskapet tapte saken på nytt i Eidsiva Lagmannsrett, men ble frikjent i forhold til uaktsomhet. Selskapet ble derfor tilkjent en refusjon på kr Selskapets styre vedtok at saken ikke prøves for høyesterett. Fra eierene: Det er avgjørende viktig at selskapet utvikler og implementerer en ny strategi for hvordan selskapet skal drives i tiden framover uten at regionens innbyggere får en kraftig økning i sine renovasjonsgebyrer. Dette er hovedutfordringen for styret og ledelsen, og kommunestyrene må bli involvert i løpet av denne prosessen. Det pågår nå en prosess i alle kommuner en prosess som forventes å vare ut året Prosessen skal gi svar på hvordan selskapet skal drives videre, herunder blant annet avklare spørsmål om virksomhetsoverdragelse knyttet til inntransport av husholdningsavfall gi tilbakemelding på spørsmål stilt av Gjøvik kommune avklare andre forhold eksempelvis renovasjonsordning for hytter i Nordre Land Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

43 Eierskapsmelding Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å utføre forvaltingsoppgaver og drive opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet i samsvar med følgende lover: - Lov av 1. januar 2012 om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) - Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer, kapittel 7, 7-1 og 2 - Lov av 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig og sosial beredskap, - Lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader Selskapets ansvar og myndighet er bestemt av delegasjon og oppdrag fra hver av de deltakende kommunene. Etter vedtak i styret og representantskapet kan selskapet også ta opp andre oppgaver enn de som omfattes av lovene nevnt ovenfor. Ledelse: Daglig leder Jon Thams Brevik (f 1947) Styrets leder Odd Syversen (f 1953). Sykemeldt i Nestleder Monica Anderson har fungert som styreleder i Eierandel: Gjøvik kommune 35,2 % Østre Toten kommune 17,8 % Vestre Toten kommune 15,6 % Nordre Land kommune 8,2 % Søndre Land kommune 6,9 % Gran kommune 16,3 % 100,0 % Gran kommune er kommet med i samarbeidet fra I representantskapet sitter ordfører Bjørn Iddberg (leder) fra Gjøvik kommune, Terje Odden fra Søndre Land kommune, Leif Waarum fra Vestre Toten kommune, Liv Solveig Alfstad fra Nordre land kommune, Anne Kari Hovde fra Østre kommune, og Anne Marte Skari fra Gran kommune. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt ,50 0,40 0,30 0,20 0,10 - (0,10) (0,20) (0,30) (0,40) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

44 Eierskapsmelding 2013 Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt 96 (350) (103) 459 Årsresultat 96 (350) (103) 459 Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 13,9 % 7,2 % 2,7 % 10,2 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Det positive regnskapsresultatet i 2013 kommer fra engangsinnbetaling fra Gran kommune, sykelønnsrefusjon og sparte løpende driftsutgifter. Selskapets drift finansieres i hovedsak av overføringer fra eierkommunene. Tilsynets egen inntjening er begrenset og består av oppdrag for enkeltpersoner i forbindelse med vurdering/rådgivning og måling av inneklima mhp fuktskader, samt uttak av prøver i vassdragene Hunnselva og Lena elva for NIVA. I den nye selskapsavtalen som også omfatter Gran kommune er det laget en ny fordelingsnøkkel basert på folketall Innlandet Revisjon IKS Vedtektsfestet formål: Innlandet Revisjon har som oppgave å utføre revisjon i kommuner i henhold til Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 med senere endringer, og skal sikre de deltakende kommuner revisjon i egen regi. Innlandet Revisjon skal tilby deltakerne tjenester i samsvar med Forskrift om revisjon. Arbeidsområdet er nærmere definert i samme forskrift. Selskapet kan også tilby sine tjenester til andre kommuner og virksomheter som fører regnskap etter de kommunale regnskapsprinsippene, samt i andre virksomheter der selskapet er valgbar som revisor. Selskapet skal levere sine tjenester til selvkost, og har ikke erverv til formål. Avtale om revisjon inngås mellom oppdragsgiverne og selskapet ved daglig leder. Ledelse/Styret: Daglig leder Bjørg Hagen (f 1966) Styrets leder Arne Botten (f 1940) Flere opplysninger på Eierandel: Det er ikke skutt inn kapital fra deltakerne. Deltakere med delt ansvar: Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

45 Eierskapsmelding 2013 Gausdal Kommune Gjøvik Kommune Gran Kommune Jevnaker Kommune Lillehammer Kommune Lunner Kommune Nord-Fron Kommune Nordre Land Kommune Oppland Fylkeskommune Søndre Land Kommune Vestre Toten Kommune Østre Toten Kommune Øyer Kommune I representantskapet sitter John Kraby Svendsen fra Gjøvik, Liv Solveig Alfstad (leder) fra Nordre Land, Georg Raddum fra Østre Toten, Leif Waarum fra Vestre Toten og Finn Øksne fra Søndre Land, samt representanter fra øvrige eiere. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt 15,0 1,40 14,5 1,20 14,0 1,00 13,5 0,80 13,0 0,60 12,5 0,40 12, , Innlandet Revisjon IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 46,0 % 58,1 % 57,4 % 68,8 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Siden 2006 er det årlig inngått egen oppdragsavtale mellom hvert kontrollutvalg og Innlandet Revisjon IKS som regulerer bl.a. omfang av revisjonstjenestene det enkelte år. Fra selskapsavtalen: Kommunen ivaretar sine lovpålagte revisjonstjenester ved deltakelse i selskapet Innlandet Revisjon IKS. Innlandet Revisjon IKS skal yte eierkommunene revisjon i Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

46 Eierskapsmelding 2013 egenregi til selvkost. Det skal inngås oppdragsavtaler mellom oppdragsgiver og selskapets daglige leder. Kommunestyret/fylkesting har delegert til kontrollutvalget å inngå oppdragsavtale med selskapet. Kontrollutvalget og Innlandet Revisjon IKS har felles mål at revisjonstjenestene skal være til konkurransedyktig pris og kvalitet. Innlandet Revisjon IKS har en uttalt strategi å være kompetent og kundeorientert. Oppdragsansvarlig revisor for både regnskaps- og forvaltningsrevisjon skal oppfylle kravene til utdanning og praksis. Revisjonsteamene skal ha tilfredsstillende kompetanse og være uavhengige. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon skal gjennomføres i henhold til lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk. Forvaltningsrevisjon skal gjennomføres i henhold til standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisor skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til kontrollutvalget jf. pkt. 4. Innlandet Revisjon IKS skal delta i landsomfattende prissammenligning, benchmarking. Kontrollutvalget skal orienteres om resultatet av prissammenligningen. Utvalgets ansvar for tilsyn med revisjonen ivaretas gjennom oppfølging av oppdragsavtalen med vedlegg. Oppdragsavtalen med vedlegg fokuserer på kvalitet og kostnad. Med kvalitet menes blant annet revisors kvalifikasjoner og faglig utførelse samt kommunikasjon mellom revisor og kontrollutvalg. Fra eierne: Det er viktig at eierne blir orientert om hvordan egenkapitalen i selskapet bygges da tjenesten til eierkommunene ytes i egenregi til selvkost jfr. Selskapsavtalen. Det er også ønskelig at eierne blir orienter om resultatene av landsomfattende benchmarking som er beskrevet i Selskapsavtalen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

47 Eierskapsmelding Krisesenteret i Gjøvik IKS Vedtektsfestet formål: Krisesenterets formål er å oppfylle kommunenes forpliktelser etter Lov om kommunale krisesentertilbod av , jfr. Lovens 1: Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller trusler om vald i nære relasjoner. Ledelse: Daglig leder og kontaktperson: Heidi Olden Eng (f 1960) Styrets leder: Anne Bjertnæs Ny styreleder fra : Odd Inge Sanden (langtidssykemeldt) Nestleder: Lise Hammerud Eierandel Deltakerkommunene har lik eierandel i selskapet, delt på det antall deltakere. Gjøvik 1/5 Østre Toten 1/5 Vestre Toten 1/5 Nordre Land 1/5 Søndre Land 1/5 I representantskapet sitter ordfører Bjørn Iddberg fra Gjøvik, Svein Rønningssveen fra Nordre Land, Anne Kari Hovde fra Østre Toten, Lisbeth Larsen fra Vestre Toten og Jon Odden fra Søndre Land. Økonomiske nøkkeltall: Resultat før skatt 5,4 5,3 5,2 5,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 0,02 0,01 - (0,01) (0,02) (0,03) (0,04) (0,05) (0,06) (0,07) (0,08) (0,09) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

48 Eierskapsmelding 2013 Krisesenteret i Gjøvik IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt 9 (81) 9 Årsresultat 9 (81) 9 Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital 29 (52) (43) Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 3,0 % -6,2 % -3,8 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Kommunene bevilger til sammen ca. 5,5 mill. kroner. Denne summen går i all hovedsak til personalkostnader, som utgjør 79,5 prosent av regnskapet for Krisesenteret har 13 fast ansatte som utgjør 6,3 årsverk. Krisesenterets nåværende bolig leies av Stiftelsen Palma. Boligen er for liten i forhold til behovet og tilfredsstiller verken kravene til barnefaglig oppfølging, universell utforming eller sikkerhet. Det arbeides derfor med utbyggingsplaner. Inneværende år er det satt av 30 tusen kroner til skisseprosjekt, deriblant vurdering av tomt. Blir lagt inn i reguleringsforslag for nye Skoglund Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS Vedtektsfestet formål: Støttetilbud til ungdom over 16 år, kvinner og menn som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep, til støttepersoner for incestutsatte barn og voksne, og til de som ønsker informasjon og veiledning. Støttesenteret skal være et lavterskeltilbud der målet er å gi råd, støtte, veiledning og hjelp til brukere basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette kan skje gjennom enesamtaler, og ulike former for aktiviteter og selvhjelpsgrupper. De ansatte skal bidra til å kartlegge hvilke tilbud på senteret og i det offentlige hjelpeapparat den enkelte bruker har behov for. Senteret skal drive forebyggende arbeid, informasjon og rettledning til andre instanser. Ledelse: Daglig leder Bente Brudal (f 1955) Styrets leder Hanne Solfrid Glemmestad (f 1970) Flere opplysninger på / / Deltakere med delt ansvar: Etnedal Kommune Gjøvik Kommune Gran Kommune Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

49 Eierskapsmelding 2013 Jevnaker Kommune Lunner Kommune Nord-Aurdal Kommune Nordre Land Kommune Søndre Land Kommune Sør-Aurdal Kommune Vang Kommune Vestre Toten Kommune Østre Toten Kommune Øystre Slidre Kommune I representantskapet fra Gjøvikregionen sitter ordfører Bjørn Iddberg fra Gjøvik, Anne Kari Hovde fra Østre Toten, Laila Nereng fra Nordre Land, Elisabeth Braaten fra Vestre Toten og Rune Selj fra Søndre Land. Asle Hovdal er vertskommunekontakt. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt 3 0,25 2,5 2 1,5 0,20 0,15 1 0,10 0, , Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 61,7 % 69,4 % 67,0 % 69,5 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Bidragene fra kommunene, sammen med støtte fra Oppland fylkeskommune og Helse Sør-Øst utgjør 20 % av driftsgrunnlaget, mens staten står for de resterende 80 %. Tilbudet er gratis til alle innbyggere i Oppland fylke. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

50 Eierskapsmelding Biblioteksentralen AL Vedtektsfestet formål: Biblioteksentralen skal være et serviceorgan for alle typer offentlige biblioteker. BS har til oppgave å være hovedleverandør av alle produkter og tjenester til biblioteker og lignende institusjoner. I tillegg kan BS delta i/etablere virksomhet med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. BS skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at andelseiernes interesser ivaretas på beste måte. BS har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten - herunder heller ikke for medlemmene jfr. 15. Ledelse: Daglig leder Børge Hofset (f 1948) Styrets leder Siri Austeng (f 1944) Flere opplysninger på Eierandel: Av totalt 3814 andeler eier: Gjøvik 24 andeler Søndre Land 5 andeler Nordre Land 5 andeler Østre Toten 12 andeler Vestre Toten 11 andeler Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt ,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, BIBLIOTEKSENTRALEN AL (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 80,4 % 82,3 % 82,3 % 83,3 % Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

51 Eierskapsmelding 2013 Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: I årsmeldingen for 2013 sier styret følgende: Økt bruk av anbud og sterkere konkurranse har de siste årene medført stort press på selskapets fortjenestemarginer. Bok- og kunnskapsmarkedet endrer seg fortiden raskt pga teknologisk innovasjon samtidig som det er knyttet usikkerhet til utviklingen av selskapets rammevilkår. Sammen med en presset kommuneøkonomi vil denne utviklingen stille store krav til kapital, kompetanse, markedsforståelse og evne til kostnadseffektiv drift. BS er godt rustet til å møte utviklingen. Selskapet har en solid økonomi og medarbeidere med god kompetanse. Gjennom nyetablering, oppkjøp og utvikling av datterselskaper framstår BS konsern ved inngangen til 2014 som en kraftfull enhet som kan levere produkter, løsninger og tjenester på en rekke områder til bibliotek, skoler og andre deler av offentlig sektor. BS har de siste par årene investert betydelige midler i nye produkter og tjenester. Selskapet har også utviklet nye kunderelaterte løsninger og investert i effektive ITverktøy som har bidratt til å styrke selskapets service og leveringskvalitet. I tiden framover ser styret det som en prioritert oppgave å styrke selskapets konkurransekraft ytterligere. Fokusering på kostnadseffektiv drift og sikring av strategisk viktig kompetanse blir sentrale oppgaver. Det vil også være en sentral oppave å videreutvikle virksomheten i hele BS Gruppen og samlet framstå som en totalleverandør for bibliotek og liknende offentlige institusjoner. Styret mener at BS er både finansielt og personalmessig godt rustet til å møte disse utfordringene. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

52 Eierskapsmelding KLP Kommunal Landpensjonskasse (Selskapsform: GFS Gjensidig forsikringsselskap) Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. Ledelse: Daglig leder Sverre Thornes (f 1960) Styrets leder Arne Øren (f 1943) Ny styreleder registrert : Liv Kari Eskeland (f 1965) Flere opplysninger på Eierandel: Kommunal Landspensjonskasse er et gjensidig selskap, og har ikke eiere i tradisjonell forstand, men selskapsmedlemmer. Selskapsmedlemmene i KLP er alle kunder som har offentlig tjenestepensjonsordning i selskapet. KLPs kunder og eiere/selskapsmedlemmer består av kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og selvstendige virksomheter tilknyttet offentlig sektor Medlemmene plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillende soliditet. Våre kommuner har følgende egenkapitalinnskudd i selskapet ved utgangen av 2013: Egenkapitalinnskudd Tall i 1000 kr. Gjøvik Søndre Land Nordre Land Østre Toten Vestre Toten Sum Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt ( ) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

53 Eierskapsmelding 2013 Kommunal Landspensjonskasse (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt ( ) Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 4,0 % 4,2 % 4,1 % 4,1 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: KLP kan vise til gode resultater for 2013 med god avkastning, lave kostnader og stor tilflytting av nye kunder. For femte år på rad har KLP den beste verdijusterte avkastningen av selskapene som konkurrerer i det offentlige tjenestepensjonsmarkedet. Verdijustert og bokført avkastning i 2013 endte på henholdsvis 6,7 og 6,4 prosent. Aksjer, eiendom og hold-til-forfall obligasjoner var de viktigste bidragsyterne til den gode avkastningen. KLP`s markedssituasjon innen offentlig tjenestepensjon har endret seg markant i 2013, særlig fordi konkurrentene har valgt å trekke seg ut av markedet for forsikret ordning. Det innebærer at markedet for offentlig tjenestepensjon består av to alternativer for kundene; KLP`s forsikrede ordning eller etablering av pensjonskasser i egen regi. Dette betyr fortsatt konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon ved at kundene kan velge å etablere egenpensjonskasse eller interkommunale pensjonskasser. Konkurrentenes beslutning om å trekke seg ut av dette markedet førte til en ekstraordinær vekst for KLP. 60 milliarder kroner i pensjonsmidler er i bevegelse og alt tyder nå på at de fleste kundene som er på flyttefot velger forsikret ordning og med det blir kunder av KLP. Dette kan gi volumvekst på nær 20 prosent over en toårsperiode. I løpet av 2013 besluttet 47 kommuner og en fylkeskommune å flytte til KLP. Det betyr at 393 av i alt 447 kommuner og fylkeskommuner har hele sin pensjonsordning i KLP fra De nye kundene i KLP representerer en premiereserve på ca. 20 milliarder kroner, og nærmere medlemmer i pensjonsordningen. Fremtidige utfordringer: Stordriftsfordeler som følge av KLP`s vekst må komme både dagens og selskapets nye kunder til gode. Ved mulig sammenslåing av kommuner til større enheter, vil spørsmålet om organisering av pensjonssparing kunne komme opp i større omfang. Med større kommuner vil egne pensjonskasser kunne være et aktuelt alternativ for flere. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

54 Eierskapsmelding Selskaper/samarbeider som Gjøvik og Toten-kommunene har i fellesskap Selskaper/samarbeider som kommunene Gjøvik og Østre Toten har i fellesskap. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

55 Eierskapsmelding Selskaper som Søndre og Nordre Land eier i fellesskap Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Vedtektsfestet formål: Nasjonalt kompetansesenter som skal drive undervisnings- og forskningsvirksomhet innen fagområdene miljø og våtmarksrestaurering o.a. fagområder som naturlig kan knyttes til denne virksomheten. Selskapet skal videre drive en aktiv informasjons- og formidlingsvirksomhet innenfor sine fagområder. Selskapet skal drives på vanlig forretningsmessig basis. Ledelse/Styret: Daglig leder Geir Høitomt (f 1958) Ny daglig leder : Øystein Aas (f 1962) Styrets leder Kjetil Bjørklund (f 1967) Flere opplysninger på Eierandel: N. Land 50 % S. Land 50 % Ordførerne i Nordre Land og Søndre Land sitter i generalforsamlingen. Økonomiske nøkkeltall: Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

56 Eierskapsmelding 2013 Resultat før skatt Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 37,7 % 36,7 % 23,2 % 48,7 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Med grunnlag i felles formannskapsmøte mellom Nordre og Søndre Land kommuner den arbeider fortsatt selskapet med å få autorisasjon som nasjonalt våtmarkssenter. Ved årsskifte 2013/2014 var ikke autorisasjonssaken avklart. Selskapet ble i 2013 samlokalisert med Land Museum/Randsfjordsmuseene AS, og samarbeider om besøkssenter. Arbeidet med å bygget et naturhus i Odnes ved fugletårnet ble vedtatt i 2013.Eierne forventer at senteret skal driftes selvstendig, uten løpende kommunale tilskudd Randsfjordmuseene AS Vedtektsfestet formål: Driften av Randsfjordmuseene skal være i samsvar med retningslinjene for det internasjonale museumsforbundet (ICOM). Randsfjordmuseene AS skal være et møtested mellom natur, kultur, kunst og teknologi, mellom fortid, nåtid og fremtid og være en vitenskapelig institusjon som skal dokumentere kultur- og naturhistorie i Randsfjordregionen. Selskapet kan også ta på seg andre nasjonale dokumentasjonsoppgaver på områder der dette er naturlig. Dette arbeidet skal skje gjennom innsamling, bevaring, forskning og formidling. Selskapet eier og forvalter eiendommene og samlingene til Hadeland Folkemuseum, Lands Museum og Kittilbu Utmarksmuseum. Selskapet kan også påta seg forvaltning av andre samlinger etter egne avtaler. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

57 Eierskapsmelding 2013 Ledelse/Styret: Daglig leder Leila Kaarina Valvik Raustøl (f 1949) Styrets leder Einar Raastad (f 1949) Flere opplysninger på: Eierandel: S. Land 15,5 % Andre 69,0 % N. Land 15,5 % Aksjonærer: Navn Ant aksjer Andel i % Hadeland Museumslag % Land Museumslag % Nordre Land Kommune % Søndre Land Kommune % Gran Kommune % Lunner Kommune % Jevnaker Kommune % Gausdal Kommune 4 2 % Kittilbu Museumslag 2 1 % Hadeland Bergverksmuseums Venneforening 2 1 % Ordførerne i Nordre Land og Søndre Land sitter i generalforsamlingen. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt (200) Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

58 Eierskapsmelding 2013 Randsfjormuseene AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt (119) Årsresultat (119) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 38,7 % 31,8 % 42,8 % 47,8 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Styret vedtok i august 2009 et revidert strategidokument for virksomheten. Dokumentets hovedpunkter er: Misjon: Randsfjordmuseenes fremste oppgave er å ta vare på og formidle de verdier som ligger i regionens natur- og kulturarv, for å gi identitet til lokalsamfunnet og de oppvoksende generasjoner. Visjon: Randsfjordmuseene skal være et regionalt kompetansesenter for naturog kulturhistorie. Vi skal være den viktigste kilden til kunnskap om Randsfjordregionens natur- og kulturarv. Denne kunnskapen skal vi formidle til offentlig forvaltning, skoler, næringsliv og det allmenne publikum, slik at de verdier som ligger i natur- og kulturarven vår blir gitt en framtredende plass i samfunnsutviklingen Andre eierskap Tronhus Kommunene Søndre og Nordre Land eier i fellesskap eiendommen Tronhus. Dette eierskapet har bestått siden Tronhus består av to adskilte eiendommer. Den ene eiendommen med gnr. 147, bnr. 1, ligger i Nordre Land kommune, og den andre eiendommen med gnr. 34, bnr. 2 ligger i Skrautvål Sameie i Nordre-Aurdal kommune. Eiendommen i Nordre land består av 47,8 dekar beiteland, samt hytte og stall. Denne eiendommen blir benevnt som Tronhus Hesteavlsseter. Beitene leies ut til Norske Hestesenter og hytta leies ut på åremål. Eiendommen i Nord Aurdal benevnes som Gamlevollen, og består av 34,8 dekar utmark. I denne eiendommen leies ut fiskerett på åremål. Driften av Tronhus genererte i 2013 et overskudd på kr. 299,23. Ledelse/Styret: Styrets leder: Inger Lovise Enger Nestleder: Per Briskodden Styremedlemmer: Arvid Klætne og Trygve Solum Til årsmøte inviteres ordfører og rådmann. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

59 Eierskapsmelding Selskaper som Gjøvik kommune eier uavhengig av de øvrige kommunene i regionen Selskaper som Søndre Land kommune eier uavhengig av de øvrige kommunene i regionen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

60 Eierskapsmelding Selskaper som Nordre Land kommune eier uavhengig av de øvrige kommunene i regionen Dokka Møbler Eiendom AS Vedtektsfestet formål: Selv å eie og drifte fasteeiendommer, samt hva hermed måtte stå i forbindelse, herunder deltagelse i andre selskaper. Ledelse/Styret: Daglig leder Astrid Kringli Hagen (f 1958) Styrets leder Liv Solveig Alfstad (f 1968) Flere opplysninger på Eierandel: 100 % Nordre Land kommune eier hele aksjekapitalen på 3000 aksjer. Ordføreren i Nordre Land Liv Solveig Alfstad er generalforsamling. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt (100) (200) (300) (400) Dokka Møbler Eiendom AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt (329) (57) Årsresultat (329) (57) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 37,3 % 39,1 % 44,5 % 41,4 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Leietakere i eiendomsselskapet er ASVO Nordre Land, Dokka Industrier AS (Møbler), Nordre Land kommune og Taekvondo Dokka. Alle arealer er utleid. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

61 Eierskapsmelding Landsbyen Næringshage AS Vedtektsfestet formål: Å drive næringsutvikling i regionen, herunder å utvikle og samlokalisere virksomheter i næringshagen, gjennomføre forretningsutvikling, også ved investering i andre selskaper samt initiere og gjennomføre prosjekter. Ledelse/Styret: Daglig leder Per Anthony Rognerud (f 1958) Styrets leder Ole Homb (f 1963) Ny styreleder registrert : Sigmund Egner (f 1945) Flere opplysninger på Eierandel: 13,15 % Nordre Land kommune eier 43 aksjer. I generalforsamlingen sitter ordfører i Nordre Land Liv Solveig Alfstad. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt (50) (100) (150) (200) (250) (300) Landsbyen Næringshage AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt (255) (171) (81) 104 Årsresultat (255) -171 (81) 104 Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 27,8 % 21,4 % 23,6 % 26,8 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Deltakelse i det 10-årige nasjonale næringshageprogrammet gjør at et viktig økonomisk fundament er på plass, som muliggjør fortsatt sterk satsing på næringsutvikling og innovasjon fremover. I tillegg initierer og gjennomfører Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

62 Eierskapsmelding 2013 næringshagen flere større prosjekter og har oppdrag for private bedrifter og offentlige aktører som hver for seg er lønnsomme og bidrar til lønnsomhet. Årsregnskapet viser for første gang et overskudd, som i sin helhet foreslås overført til annen egenkapital. Den økonomiske risikoen mht. utleievirksomheten er overtatt av Vokks som huseier. Det er viktig for næringshagens økonomi, fordi det er svært utfordrende å skape tilstrekkelig stort og godt felles utviklingsmiljø og samle kompetansebedrifter i et distrikt med få etablering, lav arbeidsledighet og mange ledige kontorlokaler. Disse forholdene gjør at selskapet skal kunne drive lønnsomt og skape et overskudd på 2-3 % av omsetningen i årene fremover. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

63 Eierskapsmelding Nordre Land Asvo AS Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er gjennom fabrikasjon og annen virksomhet å skape grunnlag for sysselsetting av yrkeshemmede. Ledelse/Styret: Daglig leder Erik Sørbønsveen (f 1965) Styrets leder Sigmund Egner (f 1945) Flere opplysninger på Eierandel: 100 % Nordre Land kommune eier 50 aksjer à kr Kommunestyret i Nordre Land er generalforsamling. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt (200) (400) (600) (800) (1 000) Nordre Land ASVO AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt (189) (798) Årsresultat (189) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 88,8 % 86,9 % 90,0 % 89,0 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Nordre Land ASVO A/S får tilskudd for 20 stillinger, ved årsskiftet hadde 22 personer plass i VTA (Varige tilrettelagte arbeidsplasser). Det gis arbeidstilbud på tre områder: Pakking, søm og produksjon av ved og treembalasje. Styret har gjennom året hatt fokus på strategiske valg i prosessen rundt ny strategiplan. Det har i den forbindelse vært viktig å sikre kontinuitet og stabilitet for virksomheten på alle områder. Selskapet har i 2013 et godt resultat og forventer at økonomien også i tiden fremover vil være stabil. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

64 Eierskapsmelding AS Sentrumsbygg Vedtektsfestet formål registrert :: Utleie av selveide lokaler på Dokka inneholdende kino/teatersal, møtelokaler, kommunale og statlige kontorer, private kontorer og forretninger samt leiligheter. Ledelse/Styret: Daglig leder:astrid Kringli Hagen Styrets leder: Anne-Marte Kolbjørnshus Flere opplysninger på Eierandel: 100 % Nordre Land kommune hele aksjekapitalen på 600 aksjer à kr Formannskapet i Nordre Land er generalforsamling. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt (500) (1 000) AS Sentrumsbygg (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt 733 (417) Årsresultat 733 (417) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital (6 167) (6 584) (5 036) (3 921) Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital -18,2 % -20,5 % -15,8 % -12,5 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: AS Sentrumsbygg har ingen fast ansatte, men har ansatt en forretningsfører som arbeider på timebasis. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

65 Eierskapsmelding Synnfjell Øst AS Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er primært å ivareta ansvar og oppgaver knyttet til levering av drikkevann og mottak og behandling av avløp fra planområdene R1-R9 i Synnfjell Øst AS. Likeledes skal selskapet ha ansvar for å samordne framføring av strøm o.a. infrastruktur. Ledelse/Styret: Kontaktperson Arne Nybråten (f 1953) Styrets leder Arne Nybråten (f 1953) Flere opplysninger på Eierandel: 10 % Nordre Land kommune eier 350 aksjer av totalt 3500 à kr Økonomiske nøkkeltall: Diagramtittel Resultat før skatt (100) (200) Synnfjell Øst AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt (70) Årsresultat (70) Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 15,1 % 16,8 % 19,3 % 22,3 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Selskapet har i løpet av 2013 investert kr ,- i infrastruktur. Det er i løpet av året fakturert påkoblinger for kr ,- og årsavgifter for kr ,-. Det er 339 hytter som er blitt fakturert for årsavgifter. Bedriften har ingen ansatte da det er styret formann sammen med forretningsfører som står for den daglige driften. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

66 Eierskapsmelding Vokks AS Vedtektsfestet formål: Selskapets formål er å drive energiforsyning, samt alt som hermed står i forbindelse, herunder investeringer og deltagelse i andre selskaper med tilsvarende virksomhet. Ledelse/Styret: Daglig leder Arne Nybråten (f 1953) Styrets leder Jan Arild Berg (f 1954) Ny styreleder registrert : Liv Solveig Alfstad (f 1968) Flere opplysninger på Eierandel: 66,67 %. Nordre Land kommune eier aksjer av totalt à kr Formannskapet er generalforsamling. Økonomiske nøkkeltall: Driftsinntekter Resultat før skatt VOKKS AS (Tall i 1000 kroner) Brutto driftsinntekter Resultat før skatt Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Bokført egenkapital/totalkapital 32,9 % 35,0 % 36,7 % 36,7 % Vurdering av selskapet i forhold til spesielle utfordringer eller lignende: Vokks AS er i dag morselskapet for et konsern med datterselskapene Vokks Nett AS som står for distribusjon av elektrisk kraft i vårt konsesjonsområde, Vokkas Kraft AS som driver med produksjon av elektrisk kraft i lokale småkraftverk samt kraftomsetning og Vokks Installasjon AS som driver med installasjonsvirksomhet. Administrative støttefunksjoner utføres av morselskapet mot betaling. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

67 Eierskapsmelding 2013 Vokks AS har investert tungt i bredbånd som medeier i Eidsiva bredbånd AS og bygging av fiberanlegg i vårt forsyningsområde. Selskapet har i 2013 investert 12,4 mill. kr. I bredbåndsanlegg som er leid ut til Eidsiva bredbånd frem til Selskapets satsing på bredbånd er i hovedsak samfunnsøkonomisk begrunnet, men gir akseptabel avkastning på investert kapital. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

68 Eierskapsmelding Selskaper som Østre Toten kommune eier uavhengig av de øvrige kommunene i regionen Selskaper som Vestre Toten kommune eier uavhengig av de øvrige kommunene i regionen. Kommunene i Gjøvik-regionen. Side Utarbeidet på vegne av og i samarbeid med kommunene: Astrid Tømmerhoel rådgiver Anskaffelser Fellesenhet for kommunene i Gjøvik-regionen astrid.tommerhoel@gjovik.kommune.no

69 Lnr.: 19306/14 Arkivsaksnr.: 14/3526 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: STR Utskrift til: Åse Gefle, Østsinnilinna 219, 2870 Dokka Økonomiavdelingen, her SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSUTVIKLING Sammendrag: Åse Gjefle søker om kr ,- i støtte til etablering av strøm og lys/spotter egnet for utstillinger og etablering av en fast utstilling som forteller gårdshistorien på stabburet på Gaarder Gjestehus. Etter en totalvurdering av søknaden anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Vedlegg: Søknad om støtte til næringsutvikling fra Åse Gjefle, datert september Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Åse Gjefle søker om kr ,- i støtte til etablering av strøm og lys/spotter egnet for utstillinger og etablering av fast utstilling som fortelle gårdshistorien på stabburet på Gaarder Gjestehus. Søker overtok hem-garden i 2002, og har følgende målsetting for konseptet Gaarder Gjestehus: «Utnytte og videreutvikle gårdens ressurser med tanke på å styrke gårdens inntjeningsgrunnlag, samt være en bidragsyter til kulturformidling lokalt og i et større perspektiv». Arbeidet med å utvikle gården er i gang, med mål om at den skal gi fulltidsjobb på sikt. Flere hus trenger restaurering og oppgradering for å kunne ta vare på de for framtida, men også for å kunne tilfredsstille brukerstandard etter dagens behov. Søker opplyser videre at det de jobber med nå er stabburet og drengestua. På tunet gjenstår da to hus, vognskjul og låve. I tillegg har restaurering av setra så vidt begynt. Utover bygningene gjøres det også tiltak for kulturlandskapspleie på flere områder, som Gard gutua som gir adkomst til Landsbyskogen og et gammelt kulturbeite hvor kulturplanten dragehode vokser.

70 Stabburet skal ikke ha noen bruksbegrensning, og skal kunne brukes til kurs, møter, sosiale sammenkomster, intimkonserter, utstillinger og formidlinger av ulik art. Søknaden gjelder kun stabburet, og det søkes om tilskudd til å etablere strøm og god belysning for spot i forbindelse med utstillinger og etablering av en fast utstilling som forteller gårdshistorien. Søker oppgir at det så langt er brukt egne midler tilsvarende kr ,-, ref, kostnadsoversikten i søknaden. Det er satt opp følgende budsjett: Kostnader Sum Etablering av strøm og lys ,- Etablering av historisk utstikking (bilder og plakater) ,- Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilde Sum Egne midler ,- Nordre Land kommunes næringsfond ,- Totalt ,- Vurdering: Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene/tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden faller inn under to av målsettingene i planen; Beholde og skape flere arbeidsplasser i eksisterende bedrifter Øke verdiskapingen av lokale ressurser Videre mener rådmannen søknaden kan sees i sammenheng med den overordnede strategi for planen som om å «utnytte nærheten til naturkvaliteter ved å satse på reiseliv, utmarksnæring og hyttebygging som grunnlag for næringsutvikling». Rådmannen synes det er positivt at søker ønsker å utvikle gårdens driftsgrunnlag slik at den kan gi en større inntjening og gi søker en fulltidsjobb. Utviklingen i landbruket viser at mange driver har arbeid utenfor gården, og det er derfor positivt at søker ønsker å etablere tilleggsnæring som kan gi fulltidsjobb ved gården.. En tildeling av støtte fra kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om den kan være konkurransevridende. I Nordre Land kommune finnes det andre aktører som tilbyr lokaler til samme formål som søker. Rådmannen mener derfor at en eventuell støtte vil være delvis konkurransevridende. Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter samlet finansiere av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner og ungdom og

71 ved nyetableringer kan det gis inntil 75 % finansiering. Rådmannen har gjort en gjennomgang av budsjettet, og legger frem følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Kostnader Sum Etablering av historisk utstikking (bilder og plakater) ,- Totalt ,- Etter en totalvurdering av søknaden anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger kr ,- til Gaarder Gjestehus v/ Åse Gjefle. 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. november Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

72 Dokka. september, 2014 Til Nordre Land Kommune SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSUTVIKLING Litt om bakgrunn I 2002 tok jeg over hem-garden. Gaarder Gard på Østsinni bnr. 121 gnr. 3. En gard med sin egen rike historie. De 5 første årene som gardbruker satte jeg meg to økonomiske målsettinger og et tredje mål med utgangspunkt i dette spørsmålet; hva skulle jeg bruke garden til og hvordan utvikle denne i framtida. Målsettingen for konseptet Gaarder Gjestehus ble og er; Utnytte og videreutvikle gårdens ressurser med tanke på å styrke gårdens inntjeningsgrunnlag, samt være en bidragsyter til kulturformidling lokalt og i et større perspektiv. Sammen med samboer Finn Agmund Gillebo, er arbeidet i gang med å finne nye bruksområder tilpasset dagens landbruk. Meningen er at dette skal gi fulltidsjobb på sikt. I stedet for å rive og bygge nytt, velger vi å ta vare på gammel bygningsmasse og prøve å levendegjøre husene på en slik måte at de kommer til nytte og kan brukes. Flere hus trenger restaurering og oppgradering for å kunne ta vare på de for framtida, men også for å kunne få en tilfredsstillende brukerstandard etter dagens behov. Det viktigste er at husene er i en slik forfatning at de kan brukes til noe. Hva jobber vi med Stabburet er første hus ut. Drengestua på garden er underveis og har sine utfordringer. På tunet gjenstår det to hus, vognskjul og låve, som bare ligger på ide-stadiet samt en smie som det fortsatt er håp for. I tillegg er det så vidt påbegynt restaurering av gardens seter. Det drives tiltak for kulturlandskapspleie på flere områder. Deriblant Gard gutua, (gir adkommst til Gaarder Åse Gjefle Østsinnilinna 219 N2870 Dokka Mob Mail aa-gjefl@online.no

73 deler av Landsbyskogen), og et gammelt kulturbeite hvor kulturplanten dragehode vokser. Stabburet står som en del av ringtunet på garden. Stabburet skal ikke ha noen brukerbegrensing. Kan brukes til kurs, møter, sosiale sammenkomster, intimkonserter, utstillinger, formidlinger av ulik art. Tunet er tenkt brukt som «velkomstarena», selve arrangementene skal holdes inne på stabburet. Biler skal benytte egen parkeringsplass uten at man trenger å kjøre inn på tunet. Søknaden gjelder kun for stabburet. Søker om tilskudd til å etablere strøm og god belysning for spot i forbindelse med blant annet utstillinger. Legger ved faktiske kostnader som har vært i forbindelse med stabburet til nå; Kostnader; Riving av vegg 1. og 2. etg. Rund sum ,- Vask 5 000,- Bord, ett stk langbord 7 000,- Krakker, 4 stk 4 000,- Stoler, Kartell L. Ghost m/armlener ,- Kartell L. Ghost u/ armlener ,- Skinn 5 000,- Innsetting av glass i vindusgluggene 3 500,- Tilbud innlagt strøm, arbeid kr ,- Belysning ,- Opparbeidelse av egen parkeringsplass ,- Etablering av historisk oversikt/utstilling (kopiering av slides/ gamle bilder/ historie og Fakta til plaketter og store bilder ,- Kostnader ,- Gaarder Åse Gjefle Østsinnilinna 219 N2870 Dokka Mob Mail aa-gjefl@online.no

74 Finansiering; Egne midler ,- Tilbud fra VOKKS for etablering av strøm, lys ,- Opprettelse av en fast utstilling som historie og Kulturformidler ,- Sum ,- Søker om tilskudd til etablering av strøm og lys/spotter egnet for utstillinger. Søknadssum ,-. Søker om tilskudd til etablering av fast utstilling som forteller gårdshistorien og skal være en kulturformidlende utstilling på kr ,-. Total søknadssum ,-. Med vennlig hilsen Åse Gjefle Gaarder Åse Gjefle Østsinnilinna 219 N2870 Dokka Mob Mail aa-gjefl@online.no

75 Lnr.: 19636/14 Arkivsaksnr.: 14/3644 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Thomas Algøy, thomasalgoy@me.no Økonomiavdelingen, her STØTTE TIL OPPSTART AV KONSULENTFIRMA PÅ DOKKA Sammendrag: Thomas Algøy ønsker å etablere et selskap som skal drive med rådgivning innen eiendom, samt eiendomsvurderinger. Han søker om kr ,- i støtte til oppstart av selskapet. Etter en totalvurdering av søknaden og vurdering mot andre «tilsvarende» innvilgede søknader anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Vedlegg: Søknad om støtte/bidrag til oppstart av konsulentfirma på Dokka, journalført 23. oktober Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Thomas Algøy ønsker å etablere et selskap som skal drive med rådgivning innen eiendom, samt eiendomsvurderinger. Han er utdannet eiendomsmegler og har jobbet 15 år i Oslo med eiendomsmegling og eiendomsutvikling. I dag er han ansatt hos DNB Eiendom på Dokka. Søker har også vært ansatt hos en entreprenør i Oslo i flere år hvor han arbeidet med utvikling av bolig- og næringsprosjekter. Søker mener det er et stort behov for tilbydere til å gjøre verdivurderinger av eiendommer i distriktet. Det opplyses i søknaden at det ikke er så mange takstmenn og det er noen ganger lang ventetid hos disse. Kjøpere av denne type tjenester er banker. Søker opplyser at han med sin bakgrunn er veldig trygg på at det er et marked for denne tjenesten. Verdivurderingen vil utgjøre den største inntektskilden til selskapet. Vider ønsker søker å tilby rådgivning knyttet til bolig- og næringsprosjekter. Søker opplyser at han er forespurt av selskaper i Oslo om å tilby denne type tjenester. Primært ønsker han å jobbe med lokale kunder, men vil også påta seg oppdrag i Oslo.

76 Selskapet etableres for å gi søker sin egen arbeidsplass. Han har ikke planer om å ansette noen de første årene. Selskapet vil bli drevet fra hjemmekontor, men på sikt er det ikke utenkelig at selskapet flytter til et «forretningslokale». Det er satt opp følgende budsjett: Kostnader Sum IMac, Macbook Pro, printer, mobil og programvare (søker opplyser at han er ,- avhengig av å bruke Mac som arbeidsverktøy) Etablering av AS 9.000,- Kontorpult, kontorstol og arkivskap ,- Div. kontormateriell (permer, visittkort, penner, papir m.m.) 4.000,- Visma faktureringsprogram 2.000,- Markedsføring og logoutforming ,- Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilde Sum Egne midler ,- Nordre Land kommune næringsfond ,- Totalt ,- Vurdering: Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene/tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden faller inn under en av målsettingene i planen; Etablering av nye bedrifter Rådmannen synes det er positivt at søker ønsker å etablere sin egen virksomhet, og etableringen kan være positiv i forhold til å få til etableringer innen bransjer som i liten grad er representer i næringslivet i kommunen fra før. Vider er behov for å få etablert flere kompetansearbeidsplasser i kommunen. En tildeling av støtte fra kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om den kan være konkurransevridende. I Nordre Land kommune finnes det andre aktører som tilbyr denne type tjenester. Rådmannen mener derfor at en eventuell støtte vil være delvis konkurransevridende. Videre må søknaden vurderes mot vedtektenes 4 hvor det heter samlet finansiere av fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det godkjente kapitalbehovet for prosjektet. Rådmannen har gjort en gjennomgang av budsjettet, og legger frem følgende forslag til godkjent kapitalbehov: Kostnader Sum IMac, Macbook Pro, printer, mobil og programvare (søker opplyser at han er ,- avhengig av å bruke Mac som arbeidsverktøy) Visma faktureringsprogram 2.000,-

77 Markedsføring og logoutforming ,- Totalt ,- Etter en totalvurdering av søknaden og vurdering mot andre «tilsvarende» innvilgede søknader anbefaler rådmannen at søknaden innvilges med kr ,-. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, bevilger kr ,- til Thomas Algøy 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra kommunens næringsfond, og reduserer fondet fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. november Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

78 Nordre Land kommunes Næringsfond /77 2 Søknad om støtte/bidrag til oppstart av konsulentfirma på Dokka. fr`it ( Mitt navn er Thomas Algøy og er 37 år gammel. Jeg er bosatt på Dokka og har 3 barn. Jeg er utdannet eiendomsmegler og har jobbet 15 år i Oslo med eiendomsmegling og eiendomsutvikling. Jeg er i dag ansatt og jobber som eiendomsmegler i DnB Eiendom på Dokka. Jeg har lenge hatt lyst til å etablere et firma for å kunne skape noe selv. Selskapet som jeg har etablert skal drive med rådgivning innenfor eiendom, samt eiendomsvurderinger. Verdivurderinger av eiendommer er det et stort behov for i distriktet. Det er ikke så mange takstmenn og det er noen ganger lang ventetid hos de. Bankene som er de som etterspør disse verdivurderingen har ofte ikke så god tid når de skal behandle disse sakene. Rask saksbehandling og levering er viktig. Men min bakgrunn så er jeg veldig trygg på at det er et marked for denne tjenesten. Bare i den bank avdeling her på Dokka som jeg jobber så er det snakk om ca 200 vurderinger som går til de lokale takstmennene. Det er også 2 banker til her på Dokka så det er i aller høyeste grad behov for denne tjenesten. Det er denne tjenesten som vil være den største inntektskilden i selskapet samt den mest sta bile. Når det kommer til den rådgivende delen i selskapet så har jeg vært ansatt hos en entreprenør i Oslo i flere år hvor vi kjøpte tomter og utviklet bolig/næringsprosjekter. Her i distriktet så er det flere boligprodusenter som er potensielle kunder. Jeg har også fortsatt gode kontakter i Oslo som har forespurt meg om jeg ikke kan bistå de. Jeg ønsker primært å jobbe med lokale kunder, men kommer nok til å ta noen oppdrag også i Oslo. Dette er ett selskap som jeg ønsker å bygge opp for å skape min egen arbeidsplass. Jeg har ikke noen planer om å ansette noen i de første årene. Jeg kommer også til å drive denne virksomheten hjemmefra, men etter hvert som selskapet vokser så er det ikke utenkelig at jeg skaffer meg et egnet lokale. Selv om jeg skal drive selskapet hjemmefra så er det en del kostnader for å komme i gang. Driftskostnadene vil være ganske lave da kontoret driftes hjemmefra. Nedenfor har jeg satt opp etableringskostnadene til selskapet. Jeg er avhengig av å bruke Mac og ikke pc som arbeidsverktøy. Det skyldes noen av programmene jeg bruker egner seg best på Mac. Dette datautstyret er litt dyrere enn pc utstyr. lmac, Macbook Pro, printer, mobil og programvare: Kr ,- Etablering av As: Kr ,- Kontorpult, kontorstol og arkivskap: Kr ,-

79 Diverse kontormatriell(permer, visittkort, penner, papir m.m..) 4.000,- Visma faktureringsprogram: Kr ,- Markedsføring og logoutforming: Kr ,- Totalt kr ,- Målet mitt det første driftsåret er 100 verdivurderinger. Jeg kommer til å ta kr ,- + mva pr vurdering. Takstmennene i området tar kr ,- + mva for tilsvarende. Når det kommer til den rådgivende delen så vil disse jobbene variere i antall, lengde og honorar. Det første året så vil det være realistisk med en samlet inntekt på denne delen på kr ,- + mva.. Det tilsvarer 4 små oppdrag. Totalt år 1: Ca. kr ,- + mva. Det andre året så bør det være realistisk med 200 vurderinger og ca 8 rådgivningsoppdrag. Totalt år 2: Ca. kr ,- +mva. Det første året så vil det ikke være mulig å ta ut så mye lønn. Jeg kommer til å øke lønnen etter hvert som inntektene i selskapet øker, men ønsker å bygge litt kapital inn i selskapet så lønnen vil ikke være så høy. Jeg søker derfor dere om tilskudd/støtte til å komme i gang uten å måtte låne så mye penger. Jeg har opprettet selskapet og alle kontier som må til. Selskapet heter Landkonsulenten AS, orgnr Håper på positiv tilbakemelding fra Dere. Mvh Landkonsulenten AS Thomas Algøy thomasalgoy@me.com

80 Hei Stine Beklager at det ikke var med i søknaden. Jeg har ingen erfaring med sånne søknader. Jeg så på siden deres at man kan søke inntil 50% og det er det jeg søker. Da klarer jeg å etablere selskapet i sin helhet uten å måtte låne penger. Jeg bruker da av selskapets aksjekapital samt det jeg evt får av dere om jeg får innvilge 50%. Om ikke det går så har selskapet en konto i Dnb med en kreditt som kan brukes i en etableringsfase. Jeg håper å kunne unngå dette da det vil ta litt tid før selskapet begynner å få inn penger. Jeg håper positivt svar fra Dere. Mvh Thomas Algøy Landkonsulenten AS 23. okt kl. 15:08 skrev Stine Røen <Stine.Roen@nordre-land.kommune.no>: Hei Thomas. Jeg har fått søknaden din og den er registrert i arkivsystemet vårt og klar for behandling, men jeg har et spørsmål til søknaden. Hvor mye søker du om i støtte og hvordan har du tenkt å finansiere postene i budsjettet (lån og/eller egne midler). Det er fint om du kan si hvor mye du søker om i støtte fra oss. Du trenger ikke sende ny søknad, men send meg en mail med opplysningene så blir den et vedlegg til søknaden. Ta kontakt hvis du har spørsmål. Med vennlig hilsen Stine Røen næringsrådgiver Nordre Land kommune Tlf.: Mobil:

81 Behandling i Formannskapet: Saken ikke behandlet p.g.a. at Tore Stensrud, Marit Midthaugen Rønningen og Kjell Rønningen deltok i behandlingen av saken i Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk. Saken utsettes til formannskapsmøtet 12. november d.å. Innstilling/Vedtak: Saken utsettes til formannskapsmøtet 12. november d.å.

82 Lnr.: 18466/14 Arkivsaksnr.: 14/1937 Arkivnøkkel.: GNR. 121/306 Saksbehandler: STR Utskrift til: Land Arkitektkontor, v/ Egil Bergli, Solisvingen 13, 2870 Dokka Huspartner AS, Jevnakerveien 22, 2870 DOKKA Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer LAND ARKITEKTKONTOR V/EGIL BERGLI - KLAGE PÅ AVVISNING AV KLAGE OVER HOVEDUTRVALGETS VEDTAK I SAK 40/14 - FORTETTING TORSTU Sammendrag: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk gjorde følgende vedtak i sak 75/14 den 1. september 2014: «Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av 27. juli 2014 fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli over vedtak i sak D-237/14 av 22. juli 2014 til følge. Dette begrunnes med at Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av 9. april Følgende vedtak i sak D-237/14 av 22. juli 2014 blir derfor opprettholdt: Klage mottatt 5. juni 2014(journalført 6. juni 2014) fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land arkitektkontor v/ Egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av 9. april I tillegg er klagefristen på vedtaket i sak 40/14 av 9. april 2014 utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskapet for endelig avgjørelse.» Rådmannen kan ikke se at klager, Land Arkitektkontor v/egil Bergli, har rettslig klageinteresse i saken. Videre understreker rådmannen at klagefristen på 3 uker dessuten var utgått før klagen fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli ble mottatt. Vedtaket i sak 40/14 ble fattet den 9. april 2014 og klagen er mottatt 5. juni Rådmannen anbefaler at vedtak i sak D-273/14, om avvisning av klage opprettholdes. Vedlegg: - Brev av 5. juni 2014 fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli Vedr. søknad om fortetting gnr. 121, bnr. 206 Torstu (journalpost 5) - Brev datert 27. juni 2014 fra Nordre Land kommune Vedr. mottatt fortetting, gnr. 121, bnr. 306 (journalpost 12) - Epost av 17. juli 2014, med vedlegg, fra arkitekt Egil Bergli (journalpost 18) - Epost av 21. juli 2014 fra arkitekt Egil Bergli (journalpost 19)

83 - Sak D-273/14 av 22. juli 2014, avvisning av klage fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli over hovedutvalgets vedtak i sak 40/14 av 9. april 2014 (journalpost 20) - Kopi av epost datert 27. juni 2014 til fylkesmannen i Oppland fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli over vedtak i hovedutvalgets sak 40/14 av 9. april 2014 (journalpost 15) - Epost av 27. juli 2014 med vedlegg fra Egil Bergli, klage over avvisning av klage (journalpost 21) - Samlet saksfremstilling sak 75/14 hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli Klage på avvisning av klage over hovedutvalgets vedtak i sak 40/14 Fortetting av Torstu (journalpost 35) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Hovedutvalgets sak 108/13 av 11. desember Huspartner AS, Nye tegninger mottatt 14. mars 2014, carport/bod som frittstående bygg - Hovedutvalgets sak 40/14 av 9. april Brev datert 30. juni 2014 fra kommunen til Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli - Epost datert 4. juli 2014 fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli - Epost datert 4. juli 2014 fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli - Epost av 27. juli 2014 med vedlegg fra Egil Bergli - Sak D-292/14 av 13. august Avvisning av klage fra Bjørg Nøssvold og Arve Westby. v/ arkitekt Egil Bergli vedrørende byggeprosjekt på gnr. 121, bnr Sak D-299/14 av 14. august 2014 Avvisning av klage fra Norunn Myrvang, v/ arkitekt Egil Bergli vedrørende byggeprosjekt på gnr. 121, bnr. 306 Saksopplysninger: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk gjorde følgende vedtak i sak 75/14 den 1. september 2014: «Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av 27. juli 2014 fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli over vedtak i sak D-237/14 av 22. juli 2014 til følge. Dette begrunnes med at Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av 9. april Følgende vedtak i sak D-237/14 av 22. juli 2014 blir derfor opprettholdt: Klage mottatt 5. juni 2014(journalført 6. juni 2014) fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land arkitektkontor v/ Egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av 9. april I tillegg er klagefristen på vedtaket i sak 40/14 av 9. april 2014 utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskapet for endelig avgjørelse.» Forvaltningslovens 28 lyder slik: 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

84 For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt: a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede, c) når Kongen vil være klageinstans, d) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd. Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det. Historikk i saken: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den 11. desember 2013 i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplanprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenlignet med en byggesak. - Tiltaket defineres derfor som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbygging. - Det gis ikke dispensasjon fra plankravet i medhold av pbl 19-2 Den 14. mars 2014 mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den 09. april 2014 i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket.

85 Land Arkitektkontor, v/egil Bergli skriver følgende i brev mottatt 05. juni 2014 (journalført 06. juni 2014): VEDR SØKNAD OM FORTETTING GNR 121 BNR 306 TORSTU Jeg har etter henvendelse fra enkelte naboer blitt bedt om å se på det rent arkitektur faglige ved det omsøkte tiltaket. Etter kontakt med kommunen tidlig i år, etter første søknad, ble det uttalt at det ville bli krevd at området ble regulert siden tiltaket etter PLB 12-1 tredje ledd ville være et større tiltak med vesentlige virkninger for miljø mv. og at en søknad ville måtte behandles som dispensasjon. Den aktuelle del av Torstu har store tomter og en fortetting er en naturlig utvikling. De aktuelle naboer slo seg da til ro med at det ville bli satt i gang en reguleringssak slik at området fikk en ensartet utvikling. Nå ser vi av dokumentene i saken at administrasjonen to ganger har innstilt på 12-1 tredje ledd, men med en alternativ løsning uten krav til overordnet plan. Dette ble da vedtatt.ingen krav til overordnet planverk. Dette stiller en del spørsmål...er det slik at det ikke vil bli utarbeidet Reguleringsplan?Det vil i så fall føre til at 12-1 slår inn...det i sin ytterste konsekvens endre totalt det ensartede bygningsmiljøet. Kfr innsendte søknad om tiltak hvor det er viste en dramatisk endring I utnyttelsesgrad...fra 3 til 4 ganger mer enn eksisterende...dette er ikke fortetting men en forslumming...det kan leses ut av tegningene at miljø ikke er tillagt vekt overhodet. En så sterk utnytting vil aldri være aktuell i en regulering, så dersom det senere blir utarbeidet reg.plan vil den bli betydelig lavere. Slik sett gis det aktuelle tiltaket en økonomisk forfordeling framfor tiltak Som omsøkes etter en evt ny reg.plan noe som neppe er kommunens ønske eller intensjon Dersom krav om reguleringsplan etter 12-1 hadde blitt vedtatt så hadde alle eiendommene hatt samme regelverk å forholde seg til. Nå er det imidlertid åpnet for vilkårlighet og uforutsigbarhet som vil prege miljøet i nabolaget. Vi mener derfor at kommunen bør reversere vedtaket da det har en del uønskede konsekvenser. Når vi ser på den aktuelle søknaden om tiltak så er situasjonskartet ikke i samsvar med virkeligheten og det fremgår ikke om naboer er gjort

86 oppmerksom på de nødvendige branntiltak som må til. Alle naboer har heller ikke signert på gjenpart av nabovarsel...og det framgår heller ikke hva det er søkt om. ( Kfr vedlegg i saken 40-14) Det stilles også spørsmål om tiltakshaver oppfyller krav i PLB 22-3 Vi mener at alle parter...kommunen...utbyggere...og alle beboere på Torstu, eldste del, vil være tjent med at en reguleringsprosess blir startet og at behandling av den aktuelle søknad blir utsatt inntil styringsverktøyet er på plass. Nordre Land kommune sier følgende i sitt brev av 27. juni 2014 til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli: VEDR. MOTTATT MERKNAD TIL FORTETTING, GNR. 121, BNR. 306 Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den 05. juni Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den 26. juni 2014 forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av 09. april 2014 er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. Nordre Land kommune har mottatt kopi av klage fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli til Fylkesmannen i Oppland over hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak i sak 40/14 av 09. april Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sin klage er slik:

87 Nordre Land kommune sendte den 30. juni 2014 brev til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. Kommunen viser i sitt brev av 30. juni 2014 til kommunens brev av 05. juni 2014 og konkluderer med at kommunens vurdering foretatt i brev av 05. juni 2014 står ved lag.

88 Epost av 04. juli 2014 fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli lyder slik: Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter. Normalt vil bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å anse som større bygge- og anleggsarbeider som vil kreve reguleringsplan, med mindre det er gitt bestemmelser i kommuneplanens arealdel om mindre og spredt utbygging etter nr. 1 og nr. 1 og 2 uten krav om reguleringsplan Til kommentar. Epost av 04. juli 2014 fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sier følgende: Sak 40/14 av Deres ref : Brev av Jeg kan ikke av Deres brev se at Dere har behandlet realitetene i mitt brev av og anmoder av den grunn at saken blir oversendt PLAN og NÆRING. FYLKESMANNEN I OPPLAND for vurdering. Pr. telefon den 21. juli 2014 ba Fylkesmannens saksbehandler Ødegård Nordre Land kommune behandle klagen datert 28. juni 2014 (mottatt 29. juni 2014) stilet til Fylkesmannen i Oppland. Nordre Land kommune behandlet den 22. juli 2014 i sak D-273/14 Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sin klage mottatt hos Nordre Land kommune den 05. juni 2014 med påfølgende klage datert 28. juni 2014 til Fylkesmannen i Oppland. Vedtak i sak D-273/14 lyder slik: Klage mottatt 05. juni 2014 (journalført 06. juni 2014) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av 09. april I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av 09. april 2014 utgått før klagen er mottatt. Nordre Land kommune har mottatt 4 stk. eposter fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli etter at sak D-273/14 av 22. juli 2014 er skrevet: - Epost av stilet til kommunalsjef Loeng (dokument nr. 18 i arkivsak 14/1937). - Epost av stilet til kommunalsjef Loeng (dokument nr. 19 i arkivsak 14/1937). - Epost av stilet til ordfører, Plan og Miljø, HLMT (dokument nr. 21 i arkivsak 14/1937). - Epost av stilet til ordfører, Plan og Miljø, HLMT (dokument nr. 22 i arkivsak 14/1937). Epostene av 17. juli 2014 og 21. juli 2014 omhandler ikke «rettslig klageinteresse» og blir derfor ikke gjengitt eller kommentert i denne saken, men dokumentene blir vedlagt saken til orientering.

89 Epost av 27. juli 2014 (dokument nr. 21 i saken) fra Egil Bergli lyder slik: Vedlagt eposten av 27. juli 2014 er bl.a. informasjon fra departementene om stedsutvikling og byggeskikk og estetikk og utskrift fra distriktsssenteret.no; «Dokka lokkar med ekte landsbyliv». Disse vedleggene er verken referert eller vedlagt denne saken da rådmannen mener disse vedleggene ikke berører problemstillingen om rettslig klageinteresse for Land arkitektkontor, v/egil Bergli i «fortetting av Torstu». Epost av 27. juli 2014 (dokument nr. 22 i saken) fra Egil Bergli lyder slik:

90 Vedlegg til denne eposten er kap. 5 om forholdet til eldre reguleringsplaner i veilederen Grad av utnytting. Dette vedlegget har ingen interesse i vurderingen av rettslig klageinteresse for Land arkitektkontor, v/egil Bergli. Vedlegget er derfor ikke gjengitt i denne saken eller vedlagt som vedlegg. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk vedtok i sak 75/14 den 1. september å avvise klagen på avvisning av klage på vedtak i sak 40/14. Klagen oversendes Nordre Land formannskapet for endelig avgjørelse. Vurdering: Innledningsvis vil rådmannen gjøre en vurdering om egen habilitet, for å avklare om rådmannen kan legge frem saken til formannskapet som klageinstans, ref. habilitetsreglene i kommunelovens 40 nr. 3 bokstav c. Rådmannen innstiller i alle saker som skal til politisk behandling, men det medfører ikke at rådmannen nødvendigvis er direkte involvert i tilretteleggingen av saker eller første klagebehandling av saker til f.eks. hovedutvalgene. I denne konkrete saken ble dette håndtert i hht. delegert myndighet av kommunalsjef Geir Steinar Loeng, som er sekretær for hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Rådmannen vurderer derfor at han er habil, og kan tilrettelegge for klagebehandlingen i formannskapet. Det vises til rundskriv H-18/94 vedr. kommunelovens 40 nr. 3 bokstav c habilitetsreglene. Her står det bl.a.: «Hvis innstilling for et folkevalgt organ er lagt fram av f.eks. en etatsjef på vegne av rådmannen, men uten at han eller hun har vært inne i saken, så vil rådmannen ikke være inhabil til å forberede saken for klageinstans». I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Det betyr at hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av 9. april 2014 i sak 40/14 kan påklages av en part eller annen rettslig klageinteresse. Det må derfor vurderes om hovedutvalgets vurdering av om Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli er en part eller har rettslig klageinteresse er riktig. Rådmannen viser til vurderingen i sak 75/14 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk (se vedlegg), og sier seg enig i vurderingen som er gjort om at Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli ikke er å anse som part i saken. Dette begrunnes med at han ikke er hjemmelshaver av nabo-/gjenboereiendom til gnr. 121, bnr. 306 og at saken ikke retter direkte mot ham på noen måte.

91 I etterkant av vedtaket om avvisning av Land Arkitektkontor sin klage av 5. juni 2014, ref. sak D-273/14 fikk Land Arkitektkontor fullmakt fra 2. av naboene til eiendom g.nr. 121, bnr. 306 til å ivareta deres interesser. Fullmaktene er datert 29. juli 204 og 31. juli Disse klagene er behandlet som egne saker, og er ikke tatt til følge. Det er ikke mottatt klage på avvisning av klage for disse sakene. Rådmannen har gjort en vurdering av om hovedutvalgets konklusjon om Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli ikke kan ansees å ha rettslig klageinteresse i saken er i henhold til forvaltningslovens 28. Klager skriver selv i klagen mottatt 5. juni 2014: «Jeg har etter henvendelse fra enkelte naboer blitt bedt om å se på det rent arkitekturfaglige ved det omsøkt tiltaket». Hvem enkelte naboer er navngis ikke. Den videre korrespondansen i saken, eposter fra Egil Bergli datert 17. juli 2014, 21. juli 2014, 27. juli 2014 og 27. juli 2014, inneholder etter rådmannens vurdering ingen ny informasjon som tilsier at klager har rettslig klageinteresse. I epost datert 27. juli 2014 (dokument 21) skriver Bergli: «Jeg har ikke verken muntlig eller skriftlig påberopt meg noen rettslig rett i forhold til denne forettingssaken. Men som fagperson og kommunal innbygger og som har et forhold til Torstu forbeholder jeg men demokratisk rett til mitt innspill». Rådmannen stiller seg derfor bak vurderingen fra klagebehandlingen i sak 75/14 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk om at Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli ikke har en aktuell interesse, nærhet eller en viss tilknytning til saken. Videre understreker rådmannen at klagefristen på 3 uker var utgått før klagen fra Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli er mottatt. Vedtaket i sak 40/14 ble fattet den 9. april 2014 og klagen er mottatt 5. juni Rådmannen mener derfor det er riktig at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk har avvist klagen med hjemmel i forvaltningslovens 28. Med hjemmel i forvaltningslovens 28 anbefaler rådmannen at formannskapet opprettholder vedtaket fattet i sak 75/14 av hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den 1. september Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 28 opprettholdes vedtaket fattet av hovedutvalg for landbruk miljø og teknisk den 1. september 2014, og Land Arkitektkontors klage på avvisning av klage tas ikke til følge. Dette begrunnes med at formannskapet er enig i vurderingene hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk har gjort om at Land Arkitektkontor v/ Egil Bergli ikke er å anse som part, eller har rettslig klageinteresse i sin sak 40/15 av 9. april I tillegg er klagefristen på vedtaket i sak 40/14 av 9. april 2014 utgått før klagen er mottatt. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. oktober 2014.

92 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

93 Nordre Land Kommune Byggesaksavd v/ Flobergseter NORDRE L7D KOMMUNE Reg.nr.#1.3-jsaksbeh Arkiv kode P ZO /1-, 6.E5tød3c:4 Arkiv kode S //.. /71Z, Ar/Saksnr,P9J,7 Dok.n5". VEDR SØKNAD OM FORTETTING GNR 121 BNR 306 TORSTU Jeg har etter henvendelse fra enkelte naboer blitt bedt om å se på det rent arkitektur faglige ved det omsøkte tiltaket. Etter kontakt med kommunen tidlig i år,etter første søknad, ble det uttalt at det ville bli krevd at området ble regulert siden tiltaket etter PLB 12-1 tredje ledd ville være et større tiltak med vesentlige virkninger for miljø mv. og at en søknad ville måtte behandles som dispensasjon. Den aktuelle del av Torstu har store tomter og en fortetting er en naturlig utvikling. De aktuelle naboer slo seg da til ro med at det ville bli satt i gang en regulerings sak slik at området fikk en ensartet utvilding. Nå ser vi av dokumentene i saken at administrasjonen to ganger har innstilt på 12-1 tredje ledd, men med en alternativ løsning uten krav til overordnet plan. Dette ble da vedtatt INGEN krav til overordnet planverk. Dette stiller en del spørsmål...er det slik at det ikke vil bli utarbeidet reguleringsplan?..det vil i så fall føre til at 12-1 slår inn...det i sin ytterste konsekvens endre totalt det ensartede bygningsmiljøet. Kfr innsendte søknad om tiltak hvor det er viste en dramatisk endring I utnyttelsesgrad...fra 3 til 4 ganger mer enn eksisterende...dette er ikke fortetting men en forslumming...det kan leses ut av tegningene at miljø ikke er tillagt vekt overhodet. En så sterk utnytting vil aldri være aktuell i en regulering, senere blir utarbeidet reg.plan vil den bli betydelig lavere. så dersom det Slik sett gis det aktuelle tiltaket en økonomisk forfordeling framfor tiltak Som omsøkes etter en evt ny reg.plan noe som neppe er kommunens ønske eller intensjon

94 Dersom krav om reguleringsplan etter 12-1 hadde blitt vedtatt så hadde alle eiendommene hatt samme regelverk å forholde seg til. Nå er det imidlertid åpnet for vilkårlighet og uforutsigbaffiet som vil prege miljøet i nabolaget. Vi mener derfor at kommunen bør reversere vedtaket da det har en del uønskede konsekvenser. Når vi ser på den aktuelle søknaden om tiltak så er situasjonskartet ikke i samsvar med virkeligheten og det fremgår ikke om naboer er gjort oppmerksom på de nødvendige branntiltak som må til. Alle naboer har heller ikke signert på gjenpart av nabovarsel...og det framgår heller ikke hva det er søkt om. ( Kfr vedlegg i saken 40-14) Det stilles også spørsmål om tiltakshaver oppfyller krav i PLB 22-3 Vi mener at alle parter...kommunen...utbyggere...og alle beboere på Torstu, eldste del, vil være tjent med at en reguleringsprosess blir startet og at behandling av den aktuelle søknad blir utsatt inntil styringsverktøyet er på plass. Med vennlig hilsen Land Arkitektkontor Egil Bergli Solisvingen 13 Dokka Tlf Kopi : Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk V/leder Marit M Rønningen

95 Postmottak Fra: Sølvi Flobergseter Sendt: 6. juni :55 Til: Postmottak Emne: VS: FORTETTING PÅ TORSTU Vedlegg: Nordre Land Kommune.pdf Journalføres sak 14/1937 Fra: egil bergli [mailto:landarkitekt(agmail.com] Sendt: 5. juni :56 Til: Sølvi Flobergseter Emne: FORTt I I 1NG PÅ TORSTU Hei! Viser il telefosamtale og oversender uttalelse vedr omsøkte tiltak. Mvh Egil Bergli tlf

96 NORDRE LAND KOMMUNE PLAN OG NÆRING Land Arkitektkontor v/egil Bergli Solisvingen DOKKA Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Vår ref: SOF/14/1937/GNR. 121/306 Deres ref: Dato: VEDR. MOTTATT MERKNAD TIL FORTETTING, GNR. 121, BNR. 306 Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. Med hilsen Sølvi Flobergseter byggesaksbehandler Kopi til: Huspartner AS, Jevnakervegen 22, 2870 Dokka Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Postboks 173 Storgt Dokka 2870 Dokka E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no Foretaksnummer:

97 Postmottak Fra: egil bergli Sendt: 17. juli :00 Til: Postmottak i i,j1,,,/,;;-)._ Emne: FORTETTING TORSTU Att : Kommunalsjef Geir Steinar Loeng Viser til møte i går ang fortetting på Torstu Gnr 121 Bnr 306 Med bakgrunn i Klima og Miljødepartementets besteben etter å skolere kommuner om gode bomiljøer er denne saken i aller høyeste grad av allmen interesse. Det å hevde at bare de nærmeste naboer skal varsles når strøkets karakter fullstendig endres,blir som å spille på feil lag. Man spiller på feil lag, et lag som bare har som interesse å score økonomisk. Det er i NLK s og alle dens innbyggeres interesse at det visuellee intrykket vi opplever hver dag er godt. Det øker trivsel og er en viktig faktor for trygghet og å føle samhold. Innstillingen foretatt av rådmannen den 31 Mars 2014 er basert på at alle naboer er varslet. Alle naboer er IKKE varslet og innstillingen er derfor FEIL og etterfølgende vedatk i HLMT er derfor også basert på feil fakta. Utbygger har gitt Dere feil informasjon. Vedtaket i HLMT er også baser på synsing, DE SYNES AT UTBYGGINGEN TILPASSET EKSISTERENDE BEBYGGELSE ( Uttalt av leder for HLMT ) ER BRA Det er viktig i et demokrati at ALLE vedtak gjort politisk eller administrativt er BEGRUNNET ellers vil vilkårighet og uforutsigbarhet råde. Dette betyr at vedtaket i HLMT IKKE er GYLDIG. Den etterfølgende byggetillatelse gitt er basert på samme feil i tillegg er situasjonkartet feil og formuleringen i ærklæring fra nabo om at naboer skal bære kostnader for utbyggers overtredelse av 4 m byggegrense er ikke akseptabelt. Dette beyr at både vedtaket i HLMT og BYGGETILLATELSE IKKE ER GYLDIG Med vennlig hilsen Egil Bergli Arkitekt

98 Postmottak Fra: egil bergli Sendt: 17. juli :32 Til: Kopi: Postmottak Emne: FORTETTING PÅ TORSTU ATT : ABRAHAMSEN - Hei! Videresender mail sent til Kommunalsjenen i NLK etter møte med han på onsdag. Alle naboene er ikke varslet i denne saken. I utredningen baserer NLK seg på at alle er varslet og ingen anmerkninger ar anført. Dette er ikke riktig og vedtaket må kjennes ugyldig, og innvilget byggetillatelse må trekkes tilbake. Det er bare en utgang i denne saken, : Det må kreves reguleringsplan med. for utbyggingen, noe som alle er tjent Med vennlig hilsen Egil Bergli Arkitekt Videresendt e-post Fra: egil bergli <landarkitekt(c-bgmail.com> Dato: 17. juli 2014 kl Emne: FORTETTING TORSTU Til: postmottaknordre-land.kommune.no Att : Kommunalsjef Geir Steinar Loeng Viser til møte i går ang fortetting på Torstu Gnr 121 Bnr 306 Med bakgrunn i Klima og Miljødepartementets besteben etter å skolere kommuner om gode bomiljøer er denne saken i aller høyeste grad av allmen interesse. Det å hevde at bare de nærmeste naboer skal varsles når strøkets karakter fullstendig endres,blir som å spille på feil lag. Man spiller på feil lag, et lag som bare har som interesse å score økonomisk. Det er i NLK s og alle dens innbyggeres interesse at det visuellee intrykket vi opplever hver dag er godt. Det øker trivsel og er en viktig faktor for trygghet og å føle samhold. Innstillingen foretatt av rådmannen den 31 Mars 2014 er basert på at alle naboer er varslet. Alle naboer er IKKE varslet og innstillingen er derfor FEIL og etterfølgende vedatk i HLMT er derfor også basert på feil fakta. Utbygger har gitt Dere feil informasjon.

99 Vedtaket i HLMT er også baser på synsing, DE SYNES AT UTBYGGINGEN TILPASSET EKSISTERENDE BEBYGGELSE ( Uttalt av leder for HLMT ) ER BRA Det er viktig i et demokrati at ALLE vedtak gjort politisk eller administrativt er BEGRUNNET ellers vil vilkårighet og uforutsigbarhet råde. Dette betyr at vedtaket i HLMT IKKE er GYLDIG. Den etterfølgende byggetillatelse gitt er basert på samme feil i tillegg er situasjonkartet feil og formuleringen i ærklæring fra nabo om at naboer skal bære kostnader for utbyggers overtredelse av 4 m byggegrense er ikke akseptabelt. Dette beyr at både vedtaket i HLMT og BYGGETILLATELSE IKKE ER GYLDIG Med vennlig hilsen Egil Bergli Arkitekt 2

100 Postmottak Fra: egil bergli Sendt: 21. juli :13 Til: Postmottak Emne: FORTTTING TORSTU '1\r1( r jr; /\ 1>ll) Att : Kommunalsjef Geir Steinar Loeng Csi9 7, Viser til møte hos Deg den17 dm. For å presisere : Utbygger har ikke oppfylt vilkårene i plan- og bygningslovens 23-3, hverken i sin rivingssøknad eller i byggesøknaden.. Dette er et ufravikelig krav og tillatelsen som er gitt er dermed ikke gyldig! Vilkårene gitt i tillatelsen til riving må oppfylles, det må søkes om ferdigstillelse med dokumentasjon for deponering av alle rivingsmaterialer. Kan ikke se av sakens dokumenter at dette er gjort. Når saken så behandles, arkivsaksnr 13/624, for å se på om byggingen er et større bygge-og anleggstiltak osv...plb 12-1 så er fortsatt ikke vilårene i plb 23-3 oppfylt. Instillingen er derfor ikke gyldig! Tiltaket gir en firedobling av bruken av byggetomta! fra en til fire boliger og fra en til fire garasjer! Tiltaket ER kontroversielt! Tilsvarende søknad om tiltak lengre øst på Torstu ble for noen år siden avvist av kommunen! I den nye kommuneplanens arealdel som er på høring står det under UTFYLLENDE BESTEMMELSER 4.3 BOLIGBEBYGGELSE TORSTU - FORBEHOLDES ENEBOLIGER Dere bør lese hva jeg skrev i mitt første brev angående forfordeling mm! Med vennlig hilsen Arkiekt Egil Bergli

101 NORDRE LAND KOMMUNE PLAN OG NÆRING Land Arkitektkontor v/egil Bergli Solisvingen DOKKA Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Myndighet: Vedtaksdato: Saksnr.: Vedtak: Lov: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk D-273/14 Forvaltningsloven Vår ref: SOF/14/1937/GNR. 121/306 Deres ref: Dato: AVVISNING AV KLAGE FRA LAND ARKITEKTKONTOR, V/EGIL BERGLI OVER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 40/14, FORTETTING TORSTU DOKUMENTER: - Hovedutvalgets sak 108/13 av Huspartner AS, nye tegninger mottatt , carport/bod som frittstående bygg. - Hovedutvalgets sak 40/14 av Merknad mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli vedr. fortetting på gnr. 121, bnr Brev av fra kommunen til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli : Kommunen mottar kopi av klage til Fylkesmannen i Oppland fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli over vedtak i hovedutvalgets sak 40/14 av Brev av fra kommunen til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. - Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. - Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. BAKGRUNN: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplanprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenlignet med en byggesak. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Postboks 173 Storgt Dokka 2870 Dokka E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no Foretaksnummer:

102 - Tiltaket defineres derfor som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbygging. - Det gis ikke dispensasjon fra plankravet i medhold av pbl 19-2 Den mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli skriver følgende i brev mottatt (journalført ): VEDR SØKNAD OM FORTETTING GNR 121 BNR 306 TORSTU Jeg har etter henvendelse fra enkelte naboer blitt bedt om å se på det rent arkitektur faglige ved det omsøkte tiltaket. Etter kontakt med kommunen tidlig i år,etter første søknad, ble det uttalt at det ville bli krevd at området ble regulert siden tiltaket etter PLB 12-1 tredje ledd ville være et større tiltak med vesentlige virkninger for miljø mv. og at en søknad ville måtte behandles som dispensasjon. Den aktuelle del av Torstu har store tomter og en fortetting er en naturlig utvikling. De aktuelle naboer slo seg da til ro med at det ville bli satt i gang en regulerings sak slik at området fikk en ensartet utvikling. Nå ser vi av dokumentene i saken at administrasjonen to ganger har innstilt på 12-1 tredje ledd, men med en alternativ løsning uten krav til overordnet plan. Dette ble da vedtatt.ingen krav til overordnet planverk. Dette stiller en del spørsmål...er det slik at det ikke vil bli utarbeidet reguleringsplan?..det vil i så fall føre til at 12-1 slår inn...det i sin ytterste konsekvens endre totalt det ensartede bygningsmiljøet. Kfr innsendte søknad om tiltak hvor det er viste en dramatisk endring I utnyttelsesgrad...fra 3 til 4 ganger mer enn eksisterende...dette er ikke fortetting men en forslumming...det kan leses ut av tegningene at miljø ikke er tillagt vekt overhodet. En så sterk utnytting vil aldri være aktuell i en regulering, så dersom det

103 senere blir utarbeidet reg.plan vil den bli betydelig lavere. Slik sett gis det aktuelle tiltaket en økonomisk forfordeling framfor tiltak Som omsøkes etter en evt ny reg.plan noe som neppe er kommunens ønske eller intensjon Dersom krav om reguleringsplan etter 12-1 hadde blitt vedtatt så hadde alle eiendommene hatt samme regelverk å forholde seg til. Nå er det imidlertid åpnet for vilkårlighet og uforutsigbarhet som vil prege miljøet i nabolaget. Vi mener derfor at kommunen bør reversere vedtaket da det har en del uønskede konsekvenser. Når vi ser på den aktuelle søknaden om tiltak så er situasjonskartet ikke i samsvar med virkeligheten og det fremgår ikke om naboer er gjort oppmerksom på de nødvendige branntiltak som må til. Alle naboer har heller ikke signert på gjenpart av nabovarsel...og det framgår heller ikke hva det er søkt om. ( Kfr vedlegg i saken 40-14) Det stilles også spørsmål om tiltakshaver oppfyller krav i PLB 22-3 Vi mener at alle parter...kommunen...utbyggere...og alle beboere på Torstu, eldste del, vil være tjent med at en reguleringsprosess blir startet og at behandling av den aktuelle søknad blir utsatt inntil styringsverktøyet er på plass. Nordre Land kommune sier følgende i sitt brev av til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli: VEDR. MOTTATT MERKNAD TIL FORTETTING, GNR. 121, BNR. 306 Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. Nordre Land kommune har mottatt kopi av klage fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli til Fylkesmannen i Oppland over hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak i sak 40/14 av Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sin klage er slik:

104 Nordre Land kommune sendte den brev til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. Kommunen viser i sitt brev av til kommunens brev av og konkluderer med at kommunens vurdering foretatt i brev av står ved lag.

105 Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli lyder slik: Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter. Normalt vil bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å anse som større bygge- og anleggsarbeider som vil kreve reguleringsplan, med mindre det er gitt bestemmelser i kommuneplanens arealdel om mindre og spredt utbygging etter nr. 1 og nr. 1 og 2 uten krav om reguleringsplan Til kommentar. Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sier følgende: Sak 40/14 av Deres ref : Brev av Jeg kan ikke av Deres brev se at Dere har behandlet realitetene i mitt brev av og anmoder av den grunn at saken blir oversendt PLAN og NÆRING. FYLKESMANNEN I OPPLAND for vurdering. Pr. telefon den ba Fylkesmannens saksbehandler Ødegård Nordre Land kommune behandle klagen datert (mottatt ) stilet til Fylkesmannen i Oppland. VURDERING: I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Det betyr at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av i sak 40/14 kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Det må derfor vurderes om Land Arkitektkontor, v/egil Bergli er part eller har rettslig klageinteresse i saken. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli er ikke part i saken da arkitektkontoret ikke er hjemmelshaver av noen nabo-/gjenboereiendom til gnr. 121, bnr Land Arkitektkontor, v/egil Bergli har ikke rettslig klageinteresse i saken. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli oppgir ikke hvem arkitektkontoret representerer i denne saken. I klagen mottatt (journalført ) sier Land Arkitektkontor, v/egil Bergli følgende: Jeg har etter henvendelse fra enkelte naboer blitt bedt om å se på det rent arkitektur faglige ved det omsøkte tiltaket. Disse enkelte naboer er ikke navngitt. Det er heller ikke innsendt til kommunen noen fullmakt som sier at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli er gitt fullmakt til å ivareta andres interesser i forbindelse med bygging av 2-mannsboliger på gnr. 121, bnr Rådmannen kan ikke se at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli har en aktuell interesse, nærhet eller en viss tilknytning til saken. Klagefrist på 3 uker er dessuten utgått (vedtaksdato er og klagen er mottatt ) før klagen er mottatt. Klagen mottatt

106 (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Rådmannen mener at hovedutvalgets sak 40/14 av er lovlig fattet og i samsvar med plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. En omgjøring av eget vedtak etter forvaltningslovens 35 vil derfor ikke være aktuelt. VEDTAK: Klage mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Vedtak kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Med hilsen Halvor Askvig enhetsleder Sølvi Flobergseter byggesaksbehandler Kopi til: Huspartner AS, Jevnakervegen 22, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 10 Saksbeh.: Sølvi Flobergseter Arkivkode: GNR. 121/306 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/14 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 17333/14 Arkivsaksnr.: 14/1937 Arkivnøkkel: GNR. 121/306 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Land Arkitektkontor, v/egil Bergli, Solisvingen 13, 2870 Dokka Huspartner AS, Jevnakerveien 22, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer Til behandling: Nordre Land formannskap LAND ARKITEKTKONTOR, V/EGIL BERGLI, KLAGE PÅ AVVISNING AV KLAGE OVER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 40/14, FORTETTING TORSTU Sammendrag: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner AS ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet vedtak om at tiltaket defineres som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf. pbl. 12-1, 3. ledd og at det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbyggingen. Den mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sender flere merknader/klage til vedtaket i sak 40/14 av , den første mottatt

119 Side 2 av 10 I sak D-273/14 av fatter Nordre Land kommune slikt vedtak: Klage mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Rådmannen kan ikke se at det er fremkommet ny informasjon som tilsier at Land arkitektkontor, v/egil Bergli har rettslig klageinteresse i saken og rådmannen foreslår at vedtaket i sak D-273/14, om avvisning av klage, opprettholdes og at saken oversendes til formannskapet, som særskilt klageorgan i henhold til forvaltningsloven 28, for endelig avgjørelse. Vedlegg: - Sak D-292/14 av , avvisning av klage fra Bjørg Nøssvold og Arve Westby, v/arkitekt Egil Bergli vedrørende byggeprosjekt på gnr. 121, bnr Sak D-299/14 av , avvisning av klage fra Norunn Myrvang, v/arkitekt Egil Bergli vedrørende byggeprosjekt på gnr. 121, bnr Epost av , med vedlegg, fra arkitekt Egil Bergli. - Epost av fra arkitekt Egil Bergli. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Hovedutvalgets sak 108/13 av Huspartner AS, nye tegninger mottatt , carport/bod som frittstående bygg. - Hovedutvalgets sak 40/14 av Merknad mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli vedr. fortetting på gnr. 121, bnr Brev av fra kommunen til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli : Kommunen mottar kopi av klage til Fylkesmannen i Oppland fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli over vedtak i hovedutvalgets sak 40/14 av Brev av fra kommunen til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. - Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. - Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. - Sak D-273/14 av , avvisning av klage fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli over hovedutvalgets vedtak i sak 40/14 av Epost av , med vedlegg, fra Egil Bergli, klage over avvisning av klage. - Epost av , med vedlegg, fra Egil Bergli. Saksopplysninger: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13:

120 Side 3 av 10 Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplanprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenlignet med en byggesak. - Tiltaket defineres derfor som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbygging. - Det gis ikke dispensasjon fra plankravet i medhold av pbl 19-2 Den mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli skriver følgende i brev mottatt (journalført ): VEDR SØKNAD OM FORTETTING GNR 121 BNR 306 TORSTU Jeg har etter henvendelse fra enkelte naboer blitt bedt om å se på det rent arkitektur faglige ved det omsøkte tiltaket. Etter kontakt med kommunen tidlig i år,etter første søknad, ble det uttalt at det ville bli krevd at området ble regulert siden tiltaket etter PLB 12-1 tredje ledd ville være et større tiltak med vesentlige virkninger for miljø mv. og at en søknad ville måtte behandles som dispensasjon. Den aktuelle del av Torstu har store tomter og en fortetting er en naturlig utvikling. De aktuelle naboer slo seg da til ro med at det ville bli satt i gang en regulerings sak slik at området fikk en ensartet utvikling. Nå ser vi av dokumentene i saken at administrasjonen to ganger har innstilt på 12-1 tredje ledd, men med en alternativ løsning uten krav til overordnet plan. Dette ble da vedtatt.ingen krav til overordnet planverk. Dette stiller en del spørsmål...er det slik at det ikke vil bli utarbeidet reguleringsplan?..det vil i så fall føre til at 12-1 slår inn...det i sin ytterste konsekvens endre totalt det ensartede bygningsmiljøet. Kfr innsendte søknad om tiltak hvor det er viste en dramatisk endring I utnyttelsesgrad...fra 3 til 4 ganger mer enn eksisterende...dette er ikke fortetting men en forslumming...det kan leses ut av tegningene at miljø ikke er tillagt vekt overhodet.

121 En så sterk utnytting vil aldri være aktuell i en regulering, så dersom det senere blir utarbeidet reg.plan vil den bli betydelig lavere. Side 4 av 10 Slik sett gis det aktuelle tiltaket en økonomisk forfordeling framfor tiltak Som omsøkes etter en evt ny reg.plan noe som neppe er kommunens ønske eller intensjon Dersom krav om reguleringsplan etter 12-1 hadde blitt vedtatt så hadde alle eiendommene hatt samme regelverk å forholde seg til. Nå er det imidlertid åpnet for vilkårlighet og uforutsigbarhet som vil prege miljøet i nabolaget. Vi mener derfor at kommunen bør reversere vedtaket da det har en del uønskede konsekvenser. Når vi ser på den aktuelle søknaden om tiltak så er situasjonskartet ikke i samsvar med virkeligheten og det fremgår ikke om naboer er gjort oppmerksom på de nødvendige branntiltak som må til. Alle naboer har heller ikke signert på gjenpart av nabovarsel...og det framgår heller ikke hva det er søkt om. ( Kfr vedlegg i saken 40-14) Det stilles også spørsmål om tiltakshaver oppfyller krav i PLB 22-3 Vi mener at alle parter...kommunen...utbyggere...og alle beboere på Torstu, eldste del, vil være tjent med at en reguleringsprosess blir startet og at behandling av den aktuelle søknad blir utsatt inntil styringsverktøyet er på plass. Nordre Land kommune sier følgende i sitt brev av til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli: VEDR. MOTTATT MERKNAD TIL FORTETTING, GNR. 121, BNR. 306 Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering.

122 Side 5 av 10 Nordre Land kommune har mottatt kopi av klage fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli til Fylkesmannen i Oppland over hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak i sak 40/14 av Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sin klage er slik: Nordre Land kommune sendte den brev til Land Arkitektkontor, v/egil Bergli. Kommunen viser i sitt brev av til kommunens brev av og konkluderer med at kommunens vurdering foretatt i brev av står ved lag.

123 Side 6 av 10 Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli lyder slik: Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter. Normalt vil bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å anse som større bygge- og anleggsarbeider som vil kreve reguleringsplan, med mindre det er gitt bestemmelser i kommuneplanens arealdel om mindre og spredt utbygging etter nr. 1 og nr. 1 og 2 uten krav om reguleringsplan Til kommentar. Epost av fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sier følgende: Sak 40/14 av Deres ref : Brev av Jeg kan ikke av Deres brev se at Dere har behandlet realitetene i mitt brev av og anmoder av den grunn at saken blir oversendt PLAN og NÆRING. FYLKESMANNEN I OPPLAND for vurdering. Pr. telefon den ba Fylkesmannens saksbehandler Ødegård Nordre Land kommune behandle klagen datert (mottatt ) stilet til Fylkesmannen i Oppland. Nordre Land kommune behandlet den i sak D-273/14 Land Arkitektkontor, v/egil Bergli sin klage mottatt hos Nordre Land kommune den med påfølgende klage datert til Fylkesmannen i Oppland. Vedtak i sak D-273/14 lyder slik: Klage mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Nordre Land kommune har mottatt 4 stk. eposter fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli etter at sak D-273/14 av er skrevet: - Epost av stilet til kommunalsjef Loeng (dokument nr. 18 i arkivsak 14/1937). - Epost av stilet til kommunalsjef Loeng (dokument nr. 19 i arkivsak 14/1937). - Epost av stilet til ordfører, Plan og Miljø, HLMT (dokument nr. 21 i arkivsak 14/1937). - Epost av stilet til ordfører, Plan og Miljø, HLMT (dokument nr. 22 i arkivsak 14/1937). Epostene av og omhandler ikke «rettslig klageinteresse» og blir derfor ikke gjengitt eller kommentert i denne saken, men dokumentene blir vedlagt saken til orientering.

124 Epost av (dokument nr. 21 i saken) fra Egil Bergli lyder slik: Side 7 av 10 Vedlagt eposten av er bl.a informasjon fra departementene om stedsutvikling og byggeskikk og estetikk og utskrift fra distriktsssenteret.no; «Dokka lokkar med ekte landsbyliv». Disse vedleggene er verken referert eller vedlagt denne saken da rådmannen mener disse vedleggene ikke berører problemstillingen om rettslig klageinteresse for Land arkitektkontor, v/egil Bergli i «fortetting av Torstu». Epost av (dokument nr. 22 i saken) fra Egil Bergli lyder slik:

125 Side 8 av 10 Vedlegg til denne eposten er kap. 5 om forholdet til eldre reguleringsplaner i veilederen Grad av utnytting. Dette vedlegget har ingen interesse i vurderingen av rettslig klageinteresse for Land arkitektkontor, v/egil Bergli. Vedlegget er derfor ikke gjengitt i denne saken eller vedlagt som vedlegg. Vurdering: I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Det betyr at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av i sak 40/14 kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Det må derfor vurderes om Land Arkitektkontor, v/egil Bergli er part eller har rettslig klageinteresse i saken. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli er ikke part i saken da arkitektkontoret ikke er hjemmelshaver av noen nabo-/gjenboereiendom til gnr. 121, bnr. 306 og saken retter seg for øvrig ikke direkte mot ham på noen måte. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli har heller ikke rettslig klageinteresse i saken. Land Arkitektkontor, v/egil Bergli oppgir ikke hvem arkitektkontoret representerer i denne saken. I klagen mottatt (journalført ) sier Land Arkitektkontor, v/egil Bergli følgende: Jeg har etter henvendelse fra enkelte naboer blitt bedt om å se på det rent arkitektur faglige ved det omsøkte tiltaket. Disse enkelte naboer er ikke navngitt. Det er heller ikke innsendt til kommunen noen fullmakt som sier at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli er gitt fullmakt til å ivareta andres interesser i forbindelse med bygging av 2-mannsboliger på gnr. 121, bnr I etterkant av vedtak den i sak D-273/14, avvisningen av Land arkitektkontor sin klage, har Land arkitektkontor, v/egil Bergli innhentet fullmakter fra 2 stk. naboer til å ivareta disses interesser i forhold til byggesak på gnr. 121, bnr Disse fullmaktene er datert og Vedlagt fullmaktene er klager fra disse naboene. Disse klagene er behandlet som egne saker. Begge disse sakene er vedlagt denne saken til orientering. Rådmannen kan ikke se at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli har en aktuell interesse, nærhet eller en viss tilknytning til saken. Klagefrist på 3 uker er dessuten utgått (vedtaksdato er og klagen er mottatt ) før klagen er mottatt. Klagen mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Rådmannen kan ikke se at det i arkitekt Egil Bergli sine eposter av , , og er fremkommet ny informasjon som tilsier at Land arkitektkontor, v/egil Bergli har rettslig klageinteresse i saken. Bergli sier følgende i sin epost av (dokument nr. 21): «Jeg har ikke verken muntlig eller skriftlig påberopt meg noen rettslig rett i forhold til denne fortettingssaken. Men som fagperson og kommunal innbygger og som har et forhold til Torstu forbeholder jeg meg en demokratisk rett til mitt innspill.» Rådmannen foreslår at vedtak i sak D-273/14 av opprettholdes og at saken oversendes til Nordre Land formannskap for endelig avgjørelse.

126 Side 9 av 10 I henhold til forvaltningsloven 28 og kommunens delegasjonsreglement er formannskapet klageinstans i denne saken. Dette fordi enkeltvedtak fattet i medhold av forvaltningsloven har kommunestyret som klageinstans. Dersom vedtak i dette spørsmålet om å behandle klagen eller ikke hadde vært fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven, ville Fylkesmannen i Oppland vært klageinstans. Her legges forvaltningsloven til grunn. Forvaltningslovens 28 lyder slik: 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt: a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede, c) når Kongen vil være klageinstans, d) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd. Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det. Rådmannen mener at hovedutvalgets sak 40/14 av er lovlig fattet og i samsvar med plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. En omgjøring av eget vedtak etter forvaltningslovens 35 vil derfor ikke være aktuelt. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av fra Land arkitektkontor, v/egil Bergli over vedtaket i sak D-237/14 av til følge. Dette begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av

127 Side 10 av 10 Følgende vedtak i sak D-237/14 av blir derfor opprettholdt: Klage mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskap for endelig avgjørelse. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Sølvi Flobergseter saksbehandler Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak 75/14 Behandling: Vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av fra Land arkitektkontor, v/egil Bergli over vedtaket i sak D-237/14 av til følge. Dette begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av Følgende vedtak i sak D-237/14 av blir derfor opprettholdt: Klage mottatt (journalført ) fra Land Arkitektkontor, v/egil Bergli avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Land Arkitektkontor, v/egil Bergli verken er part eller har rettslig klageinteresse i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskap for endelig avgjørelse. Rett utskrift: 5. november 2014

128 Lnr.: 19845/14 Arkivsaksnr.: 14/1937 Arkivnøkkel.: GNR. 121/306 Saksbehandler: STR Utskrift til: Øystein Haugen, Vestheimgata 22, 2870 Dokka Huspartner AS, Jevnakerveien 22, 2870 DOKKA Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer KLAGE FRA ØYSTEIN HAUGEN OVER AVVISNING AV KLAGE VEDR. BYGGEPROSJEKT PÅ GNR. 121, BNR. 306 Sammendrag: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk gjorde følgende vedtak i sak 86/14 den 8. oktober 2014: «Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av fra Øystein Haugen over vedtaket i sak D-289/14 av til følge. Dette begrunnes med at Øystein Haugen verken er part eller har rettslig klageinteresse i følgende saker: - Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av Byggetillatelse gitt til Huspartner AS i sak D-196/14 av Følgende vedtak i sak D-289/14 av blir derfor opprettholdt: Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskap for endelig avgjørelse.» Rådmannen mener at Øystein Haugen ikke er part eller har rettslig klageinteresse i sakene som omhandler hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk sin sak nr. 40/14 vedtatt den 9. april 2014 eller byggetillatelse gitt til Huspartner AS i sak D-196/14. I tillegg er klagefristen for vedtak i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak nr. 40/14 mottatt etter at klagefristen utløp. Vedlegg: Uttalelse av 06. juni 2014 fra Øystein Haugen angående bygging og reguleringsplan, Torstu (journalpost 6) Brev av 27. juni 2014 fra Nordre Land kommune til Øystein Haugen (journalpost 13) Merknad mottatt 01. august 2014 fra Øystein Haugen (journalpost 25) Sak D-289/14 av 12. august 2014, avvisning av klage fra Øystein Haugen (journalpost 27)

129 Klage av 29. august 2014 (mottatt ) fra Øystein Haugen over vedtak i sak D-289/14 (journalpost 33) Samlet saksfremstilling sak 86/14 hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Klage fra Øystein Haugen over avvisning av klage vedr. byggeprosjekt på gnr. 121, bnr. 306 (journalpost 39) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Hovedutvalget for landbruk., miljø og teknisk sak 108/13 av 11. januar 2013 Huspartner AS, nye tegninger mottatt 14. mars 2014, carport/bod som frittstående bygg Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk sak 40/14 av 09. april Saksopplysninger: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk gjorde følgende vedtak i sak 86/14 den 8. oktober 2014: «Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av fra Øystein Haugen over vedtaket i sak D-289/14 av til følge. Dette begrunnes med at Øystein Haugen verken er part eller har rettslig klageinteresse i følgende saker: - Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av Byggetillatelse gitt til Huspartner AS i sak D-196/14 av Følgende vedtak i sak D-289/14 av blir derfor opprettholdt: Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskap for endelig avgjørelse.» Forvaltningsloven: Klagen på avvisning av klage må vurderes i forhold til forvaltningsloven 28 (vedtak som kan påklages, klageinstans), 29 (klagefrist og 32 (klagens adressat, format og innhold). 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige

130 organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt: a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede, c) når Kongen vil være klageinstans, d) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd. Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det. Forvaltningsloven 29.(klagefrist). Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den. Vedkommende underinstans eller klageinstans kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen før denne er utløpet. Forvaltningsloven 32.(klagens adressat, form og innhold). Erklæring om klage skal: a) fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket; dersom muntlig klage er tillatt, skal erklæringen settes opp skriftlig av vedkommende forvaltningsorgan; b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt i forskrift, eller i medhold av forskrift, jf. 15 a; c) nevne det vedtak som det klages over, og om påkrevet gi opplysninger til bedømmelse av klagerett og av om klagefrist er overholdt; d) nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over. Erklæringene bør også nevne de grunner klagen støtter seg til. Inneholder en erklæring om klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for rettelse eller utfylling

131 Historikk i saken: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner AS ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplanprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenlignet med en byggesak. - Tiltaket defineres derfor som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbygging. - Det gis ikke dispensasjon fra plankravet i medhold av pbl 19-2 Den mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den 09. april 2014 i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Den 06. juni 2014 mottar kommunen fra Øystein Haugen en epost med en vedlagt uttalelse. Eposten lyder slik: Uttalelse vedlagt epost av 06. juni 2014 lyder slik:

132 Nordre Land kommune sender den 27. juni 2014 sliklydende brev til Øystein Haugen: Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den 06. juni Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. Byggetillatelse for 2 stk. tomannsbolig og 2 stk. carport/bod er gitt til Huspartner AS den 01. juli 2014 i sak D-196/14.

133 Følgende merknad er den 01. august 2014 mottatt fra Øystein Haugen:

134 Nordre Land kommune behandlet den i sak D-289/14 Øystein Haugen sin merknad mottatt i epost den Vurdering og Vedtak i sak D-289/14 er slik: VURDERING: I sin epostoversendelse av 06. juni 2014 skriver Øystein Haugen: «Har lyst til å uttale meg om det som nevnes i vedlegget ettersom dette berører meg». Nordre Land kommune har ikke vurdert en henvendelse med slik ordlyd som en klage og har derfor besvart Haugen sin henvendelse kun i form av et brev og ikke i form av et enkeltvedtak. Vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er et enkeltvedtak som kan påklages. I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Det betyr at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av i sak 40/14 kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Det må derfor vurderes om Øystein Haugen er part eller har rettslig klageinteresse i saken.

135 Kart som viser beliggenheten av Øystein Haugen sin eiendom i forhold til gnr. 121, bnr. 306: Gnr, 121, bnr. 306 Øystein Haugen sin eiendom Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Dette betyr at i en søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 vil ikke Øystein Haugen ha krav på nabovarsling etter plan- og bygningslovens Siden hovedutvalgets sak 40/14 av vedtar at bygging av 2-mannsboliger ikke vurderes som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. pbl ledd, og at det ikke vil være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket, er det kun krav om nabovarsling i forbindelse med søknaden om tillatelse til tiltak. Øystein Haugen er derfor ikke part i saken. I henhold til forvaltningslovens 28, 1. ledd, kan «annen med rettslig klageinteresse» påklage enkeltvedtak. Aktuell interesse og en vis tilknytning til saken må vurderes for å avklare om det foreligger rettslig klageinteresse. En viss tilknytning til saken: Naboforhold kan etter omstendighetene være tilknytningsforhold som begrunner klageinteresse (jf. forvaltningsloven med kommentarer, av Geir Woxholth). Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Se kart foran i denne saken. Spørsmålet blir da om omstendighetene tilsier at Haugen med hans eiendoms plassering, i forhold til eiendommen som skal utbygges, har klageinteresse.

136 Omstendighetene er at det skal bygges 2 stk. tomannsboliger og 2 stk. carport/bod på en eiendom hvor det tidligere har vært en enebolig. Det ligger en bebygd boligeiendom mellom Haugen sin eiendom og eiendommen der tomannsboligene skal oppføres. Øystein Haugen belyser i sine to henvendelser problemstillinger rundt plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd vedrørende krav om reguleringsplan for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak. Haugen belyser også den arkitektoniske utformingen av tomannsboligene og mener at dette byggeprosjektet ikke vil passe inn i Torstu-området. I følge Haugen er den eldste delen av Torstu et ensartet område som har en særegen karakter. Hvilke konkrete negative konsekvenser byggingen av tomannsboligene med tilhørende carport/boder, dvs. omstendighetene, har for Øystein Haugen sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 er ikke nevnt med et eneste ord. Dette må bety at omstendighetene ikke har noen vesentlig negativ innvirkning på Øystein Haugen sin eiendom. Tenkt tilfelle av negativ karakter kunne for eksempel vært reduserte sol- og utsiktsforhold. Aktuell interesse: Det vises til vurderingene foran under «En viss tilknytning til saken». Øystein Haugen sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 blir ikke negativt påvirket av at det bygges tomannsboliger og carporter/boder på gnr. 121, bnr Det synes heller som om Øystein Haugen er en samfunnsengasjert person som personlig har interesse for arkitektur, planarbeid og Torstu-området og Dokka sin utvikling. Nærhet: Det skal legges betydelig vekt på det man kaller nærhet i den interessen som klager har til saken/omstendighetene klagen rettes mot. Dersom en klage er fremsatt for å ivareta andre sine interesser har ikke klageren krav på å få klagen behandlet. Det kan synes som Øystein Haugen sine henvendelser taler generelt for beboerne i Torstu og ikke for sin egen eiendoms skyld. Tidspunkt for klage: Øystein Haugen sin første uttalelse i denne saken er mottatt Haugen sin klage er mottatt hos Nordre Land kommune den Det klages over vedtak fattet den i sak 40/14. Klagefrist er 3 uker i henhold til forvaltningsloven 29. Konklusjon: Øystein Haugen sin klage mottatt avvises. Øystein Haugen, hjemmelshaver av gnr. 121, bnr. 286, innehar ikke rettslig klageinteresse i forhold til vedtaket i hovedutvalgets sak 40/14 av eller til byggetillatelse gitt i delegert vedtak i sak D-196/14. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «en viss tilknytning til saken» gjennom sitt «naboforhold». «Omstendighetene» tilsier at Haugen med hans eiendoms plassering, i forhold til eiendommen som skal utbygges, ikke har klageinteresse. «Aktuell interesse» synes ikke å være tilstede. Dette fordi Øystein Haugen i sine henvendelser ikke har kommet med konkrete negative konsekvenser byggingen av tomannsboligene med tilhørende carport/boder på gnr. 121, bnr. 306 vil ha for hans eiendom gnr. 121, bnr Generelt:

137 Rådmannen mener at hovedutvalgets sak 40/14 av er lovlig fattet og i samsvar med plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. En omgjøring av eget vedtak etter forvaltningslovens 35 vil derfor ikke være aktuelt. VEDTAK: I medhold av delegert myndighet vedtas følgende: Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Vedtak kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Klage av 29. august 2014 (mottatt ) fra Øystein Haugen lyder slik: Jeg klager herved på vedtak gjort den vedrørende min klage i saksnr. D-289/14. I brevet fra skriver Nordre Land Kommune at "Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Dette betyr at i en søknad om tillatelse til tiltak etter plan og bygningslovens 20-1 vil ikke Øystein Haugen ha krav på nabovarsling etter plan- og bygningslovens 21-3". Begrepet gjenboer brukes selv om man ikke har felles grense med angjeldende eiendom. Begrepet kan være uavhengig om det er eiendomsgrense i mellom. Om man er gjenboer skal vurderes i hver enkelt sak. I dette tilfellet har jeg allerede sendt inn bilde til Fylkesmannen i Oppland for å vise innsyn fra min eiendom. Som nevnt før i mine brev så berører denne saken meg i stor grad. Som gjenboer er jeg en part som ikke har blitt hørt og vurdert i denne saksgangen. Jeg snakker på vegne av meg selv og min egen eiendoms interesse. Jeg har rettslig klageinteresse jf. PBL 21-3 og SAK Siden PBL likestiller gjenboere som naboer når det gjelder nabovarsling, så inkluderer det meg som en part i denne saken. Derfor er det ikke relevant å vurdere om jeg har en annen tilknytning eller rettslig klageinteresse i saken. I tillegg skriver Nordre Land kommune at klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av er utgått før min klagen ble mottatt. Dette mener jeg er et urimelig argument siden jeg aldri har mottatt nabovarsel. Etter nabovarsel ville jeg hatt en egen frist på å inngi merknad til saken. Dette ville jeg selvfølgelig ha benyttet meg av. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: "Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger (2) vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplansprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenliknet med en byggesak". Deretter forandrer hovedutvalget mening etter at to stk. carport/bod nå oppføres som

138 frittstående bygninger. To av de nærmeste naboene har nå trukket samtykke til tiltaket og rett til oppføring av bolig inntil 1meter fra felles eiendomsgrense. Dette viser at det er en omstridt sak. Hvilken faglig begrunnelse som ligger bak Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk og Nordre Land Kommune sin avgjørelse i denne saken er "ikke nevnt med et eneste ord". I den nye arealplanen som ligger ute til høring, så står det at eksisterende tomter på Torstu skal forebeholdes eneboliger. Jeg vil også benytte denne muligheten til å informere om at min anmodning om utsetting av iverksetting ikke er blitt besvart. Denne typen anmodning er av typen som skal behandles og besvares umiddelbart. Dette er ikke nevnt i brev fra kommunen to uker senere. Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk vedtok i sak 86/14 den 10. oktober 2014 å avvise klagen på avvisning av klage vedr. byggeprosjekt på gnr. 121, bnr Klagen oversendes formannskapet, som særskilt klageorgan i henhold til forvaltningslovens 28, for endelig avgjørelse. Vurdering: Innledningsvis vil rådmannen gjøre en vurdering om egen habilitet, for å avklare om rådmannen kan legge frem saken til formannskapet som klageinstans, ref. habilitetsreglene i kommunelovens 40 nr. 3 bokstav c. Rådmannen innstiller i alle saker som skal til politisk behandling, men det medfører ikke at rådmannen nødvendigvis er direkte involvert i tilretteleggingen av saker eller første klagebehandling av saker til f.eks. hovedutvalgene. I denne konkrete sake ble dette håndtert i hht. delegert myndighet av Geir Steinar Loeng, som er sekretær for hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Rådmannen vurderer derfor at han er habil, og kan tilrettelegge for klagebehandlingen i formannskapet. Det vises til rundskriv H-18/94 vedr. kommunelovens 40 nr. 3 bokstav 3 habilitetsreglene. Her står det bl.a. «Hvis innstilling for et folkevalgt organ er lagt fram av f.eks. en etatssjef på vegne av rådmannen, men uten at han eller hun har vært inne i saken, så vil rådmannen ikke være inhabil til å forberede saken for klageinstans». Hovedproblemstillingen som må vurderes i denne klagesaken er hvilket av Øystein Hagens brev i saken som er å anse som klage i hht. forvaltningsloven 32 og om klage er fremsatt innen klagefristen i hht. forvaltningsloven 29. I følge lærebok «Forvaltningsrett av Torstein Echoff» står det bl.a. følgende om 32 «I følge 32 må klagen nevne det vedtak det gjelder, og den endring som ønskes. Man må strengt tatt ikke gi en begrunnelse annet ledd sier at dette bør gjøres. Og klageren trenger ikke å påstå at det er noe feil ved det vedtaket han angriper, det er nok at man ønsker forandring. Det er i og for seg ikke nødvendig å bruke ordet klage, men det bør gjøres klart at man krever vedtaket overprøvd.» I sitt brev av 6. juni 2014 skriver Øystein Haugen i siste avsnitt: «Kommunen har allerede signalisert at det må utarbeides en overordnet reguleringsplan for alle boligområdene på Dokka. Derfor ser vi behovet for at denne planprosessen fremskyndes før utbygging slippes løs under nye regler og retningslinjer». Rådmannen mener det ikke klart kommer frem at Øystein Hugen krever at vedtaket i sak 40/14 fattet 9. april 2014 av hovedutvalg for

139 landbruk, miljø og teknisk overprøves, da Haugen selv ber om at planprosessen for alle boligområdene i Dokka fremskyndes. Den 1. august 2014 sender Øystein Haugen er nytt brev hvor han klager over at hans merknad fremmet i brev av 6. juni ikke er tatt til følge. Han omtaler selv sitt brev av 6. juni 2014 som er merknad og ikke en klage. Klagen er formulert i brevet av 1. august 2014 hvor det står: «I brev fra dere den 27. juni 2014 (ref: SFO/14/1937/Gnr. 121/306) konkluderer hovedutvalg for LMT at vedtaket i hovedutvalgssak nr. 40/14 er lovlig fattet og at det ikke er grunn for å ta saken opp til ny behandling. Jeg klager herved på denne avgjørelsen om at min merknad ikke er tatt til følge». Rådmannen mener det er riktig å hevde at klagen i saken mottas 1. august Videre må det derfor vurderes om klagen er mottatt innenfor klagefristen i hht. forvaltningslov 29. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket. Løper fristen fra det tidspunktet han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunktet vedtaket ble truffet. Øystein Haugen har ikke mottatt underretning som part i saken, men kan i hht. til forvaltningsloven 29 klage. Spørsmålet blir da om klagen har blitt fremmet innen klagefristen. Rådmannen mener klagen ble fremmet den 1. august 2014, og mener derfor klagen bør avvises da den ikke er fremmet innenfor fristen i hht. forvaltningslov 29, både i forhold til «normal» klagefrist på 3 uker etter underretting om vedtak og 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Dette begrunner rådmannen med at vedtaket hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet i sak 40/14 ble gjort 9. april Øystein Haugen hevder i sin klage dater 1. august 2014 at han er gjenboer og har rettslig klageinteresse, og at han som gjenboer ikke er blitt hørt eller vurdert i saksgangen. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk har i sin behandling av klage på avvisning av klage fra Øystein Haugen konkludert med at han ikke er å anse som part i saken eller at han har annen rettslig klageinteresse. Rådmannen må vurdere om hovedutvalgets vurdering er i hht. forvaltningslov 28. I Veiledning til forskrift om byggesak er det i 5-2 Forskrift om byggesak gitt slik definisjon av begrepene naboeiendom og gjenboereiendom: Naboeiendom er eiendom som har felles grense med den tomt som skal bebygges. Gjenboereiendom er eiendom hvor kun en vei, date, elv eller annet areal ligger imellom. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. Annet areal forstås i denne sammenheng ikke med en bebygd eiendom, men kun med areal av type vei osv. slik som f.eks. en stripe med friareal. Rådmannen henviser til kart i saksopplysningene som viser Øystein Haugens eiendom vist i forhold til gnr. 121, bnr. 306, og stiller seg bak hovedutvalgets vurdering av at Øystein Haugen ikke er å anse som nabo eller gjenboer, dvs. part i saken.

140 Videre må det vurderes om hovedutvalgets konklusjon om at Øystein Haugen ikke kan anses å ha rettslig klageinteresse i saken er i henhold til forvaltningslovens 28. Aktuell interesse og en viss tilknytning til saken må vurderes for å avklare om det foreligger rettslig klageinteresse. Naboforhold kan være forhold som indikerer annen rettslig klageinteresse. Som kartet under saksopplysningene viser ligger det en bebygd eiendom mellom Haugens eiendom og eiendommen der tiltaket det klages på skal gjennomføres. Det fremkommer imidlertid ikke noen konkrete negative virkninger for Haugens eiendom i klagen, som f.eks. redusert utsikt. I lærebok «Forvaltningsrett av Torstein Echoff» står det bl.a. følgende om annen rettslig klageinteresse: «En hvilken som helst interesse i at et krav eller en søknad avslås, er imidlertid ikke tilstrekkelig til å begrunne partsstilling. Om f.eks. en grunneier søker om byggetillatelse, vil naboene neppe kunne anses som parter selv om tiltaket vil være til en viss sjenanse for dem.». Rådmannen stiller seg derfor bak vurderingen hovedutvalg vurdering av at Øystein Haugen ikke kan anses å ha annen rettslig klageinteresse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av 29. august 2014 fra Øystein Haugen over vedtaket i sak D-289/14 av 12. august til følge. Dette begrunnes med at Øystein Haugen verken er art eller har rettslig klageinteresse i følgende saker: - Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sak 40/14 av 9. april Byggetillatelse gitt til Huspartner AS i sak D-196/14 av 1. juli 2014 Følgende vedtak i sak D-289/14 av 12. august 2014 blir derfor opprettholdt: «Klage mottatt 1. august 2014 fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefristen på vedtaket i sak 40/14 av 9. april 2014 utgått før klagen er mottatt. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

141

142

143 NORDRE LAND KOMMUNE PLAN OG NÆRING Øystein Haugen Vestheimgata DOKKA Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Vår ref: SOF/14/1937/GNR. 121/306 Deres ref: Dato: VEDR. MOTTATT MERKNAD TIL FORTETTING, GNR. 121, BNR. 306 Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. Med hilsen Sølvi Flobergseter byggesaksbehandler Kopi til: Huspartner AS, Jevnakervegen 22, 2870 Dokka Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Postboks 173 Storgt Dokka 2870 Dokka E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no Foretaksnummer:

144 Side 2 av 2

145

146 NORDRE LAND KOMMUNE PLAN OG NÆRING Øystein Haugen Vestheimgata DOKKA Saksbehandler: Sølvi Flobergseter Myndighet: Vedtaksdato: Saksnr.: Vedtak: Lov: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk D-289/14 Klagen avvist Forvaltningsloven Vår ref: SOF/14/1937/GNR. 121/306 Deres ref: Dato: ØYSTEIN HAUGEN, AVVISNING AV KLAGE VEDRØRENDE BYGGEPROSJEKT PÅ GNR. 121, BNR. 306 DOKUMENTER: - Hovedutvalgets sak 108/13 av Huspartner AS, nye tegninger mottatt , carport/bod som frittstående bygg. - Hovedutvalgets sak 40/14 av Uttalelse av fra Øystein Haugen angående bygging og reguleringsplan, Torstu. - Brev av fra Nordre Land kommune til Øystein Haugen. - Sak D-196/14 av : Byggetillatelse til Huspartner AS for 2 stk. tomannsbolig og 2 stk. carport/bod. - Merknad mottatt fra Øystein Haugen. BAKGRUNN: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplanprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenlignet med en byggesak. - Tiltaket defineres derfor som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbygging. - Det gis ikke dispensasjon fra plankravet i medhold av pbl 19-2 Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Postboks 173 Storgt Dokka 2870 Dokka E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no Foretaksnummer:

147 Den mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Den mottar kommunen fra Øystein Haugen en epost med en vedlagt uttalelse. Eposten lyder slik: Uttalelse vedlagt epost av lyder slik:

148 Nordre Land kommune sender den sliklydende brev til Øystein Haugen: Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. Byggetillatelse for 2 stk. tomannsbolig og 2 stk. carport/bod er gitt til Huspartner AS den i sak D-196/14. Følgende merknad er den mottatt fra Øystein Haugen:

149 VURDERING: I sin epostoversendelse av skriver Øystein Haugen: «Har lyst til å uttale meg om det som nevnes i vedlegget ettersom dette berører meg». Nordre Land kommune har ikke vurdert en henvendelse med slik ordlyd som en klage og har derfor besvart Haugen sin henvendelse kun i form av et brev og ikke i form av et enkeltvedtak. Vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er et enkeltvedtak som kan påklages. I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Det betyr at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av i sak 40/14 kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Det må derfor vurderes om Øystein Haugen er part eller har rettslig klageinteresse i saken.

150 Kart som viser beliggenheten av Øystein Haugen sin eiendom i forhold til gnr. 121, bnr. 306: Gnr, 121, bnr. 306 Øystein Haugen sin eiendom Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Dette betyr at i en søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 vil ikke Øystein Haugen ha krav på nabovarsling etter plan- og bygningslovens Siden hovedutvalgets sak 40/14 av vedtar at bygging av 2-mannsboliger ikke vurderes som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. pbl ledd, og at det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket, er det kun krav om nabovarsling i forbindelse med søknaden om tillatelse til tiltak. Øystein Haugen er derfor ikke part i saken. I henhold til forvaltningslovens 28, 1. ledd, kan «annen med rettslig klageinteresse» påklage enkeltvedtak. Aktuell interesse og en vis tilknytning til saken må vurderes for å avklare om det foreligger rettslig klageinteresse. En viss tilknytning til saken: Naboforhold kan etter omstendighetene være tilknytningsforhold som begrunner klageinteresse (jf. forvaltningsloven med kommentarer, av Geir Woxholth). Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Se kart foran i denne saken. Spørsmålet

151 blir da om omstendighetene tilsier at Haugen med hans eiendoms plassering, i forhold til eiendommen som skal utbygges, har klageinteresse. Omstendighetene er at det skal bygges 2 stk. tomannsboliger og 2 stk. carport/bod på en eiendom hvor det tidligere har vært en enebolig. Det ligger en bebygd boligeiendom mellom Haugen sin eiendom og eiendommen der tomannsboligene skal oppføres. Øystein Haugen belyser i sine to henvendelser problemstillinger rundt plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd vedrørende krav om reguleringsplan for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak. Haugen belyser også den arkitektoniske utformingen av tomannsboligene og mener at dette byggeprosjektet ikke vil passe inn i Torstu-området. I følge Haugen er den eldste delen av Torstu et ensartet område som har en særegen karakter. Hvilke konkrete negative konsekvenser byggingen av tomannsboligene med tilhørende carport/boder, dvs. omstendighetene, har for Øystein Haugen sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 er ikke nevnt med et eneste ord. Dette må bety at omstendighetene ikke har noen vesentlig negativ innvirkning på Øystein Haugen sin eiendom. Tenkt tilfelle av negativ karakter kunne for eksempel vært reduserte sol- og utsiktsforhold. Aktuell interesse: Det vises til vurderingene foran under «En viss tilknytning til saken». Øystein Haugen sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 blir ikke negativt påvirket av at det bygges tomannsboliger og carporter/boder på gnr. 121, bnr Det synes heller som om Øystein Haugen er en samfunnsengasjert person som personlig har interesse for arkitektur, planaarbeid og Torstuområdet og Dokka sin utvikling. Nærhet: Det skal legges betydelig vekt på det man kaller nærhet i den interessen som klager har til saken/omstendighetene klagen rettes mot. Dersom en klage er fremsatt for å ivareta andre sine interesser har ikke klageren krav på å få klagen behandlet. Det kan synes som Øystein Haugen sine henvendelser taler generelt for beboerne i Torstu og ikke for sin egen eiendoms skyld. Tidspunkt for klage: Øystein Haugen sin første uttalelse i denne saken er mottatt Haugen sin klage er mottatt hos Nordre Land kommune den Det klages over vedtak fattet den i sak 40/14. Klagefrist er 3 uker i henhold til forvaltningsloven 29. Konklusjon: Øystein Haugen sin klage mottatt avvises. Øystein Haugen, hjemmelshaver av gnr. 121, bnr. 286, innehar ikke rettslig klageinteresse i forhold til vedtaket i hovedutvalgets sak 40/14 av eller til byggetillatelse gitt i delegert vedtak i sak D-196/14. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «en viss tilknytning til saken» gjennom sitt «naboforhold». «Omstendighetene» tilsier at Haugen med hans eiendoms plassering, i forhold til eiendommen som skal utbygges, ikke har klageinteresse. «Aktuell interesse» synes ikke å være tilstede. Dette fordi Øystein Haugen i sine henvendelser ikke har kommet med konkrete negative konsekvenser byggingen av

152 tomannsboligene med tilhørende carport/boder på gnr. 121, bnr. 306 vil ha for hans eiendom gnr. 121, bnr Generelt: Rådmannen mener at hovedutvalgets sak 40/14 av er lovlig fattet og i samsvar med plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. En omgjøring av eget vedtak etter forvaltningslovens 35 vil derfor ikke være aktuelt. VEDTAK: I medhold av delegert myndighet vedtas følgende: Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Vedtak kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Med hilsen Halvor Askvig enhetsleder Sølvi Flobergseter byggesaksbehandler Kopi til: Huspartner as, Jevnakervegen 22, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer

153 H 41;IL, h,/h Plan og næring Kopi: Ordfører Liv Solveig Alfstad, Marit Rønningen i hovedutvalg LMT Fylkesmannen i Oppland Ref: SOF/14/1937/GNR. 121/306 Jeg klager herved på vedtak gjort den vedrørende min klage i saksnr. D-289/14. I brevet fra skriver Nordre Land Kommune at "Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Dette betyr at i en søknad om tillatelse til tiltak etter planog bygningslovens 20-1 vil ikke Øystein Haugen ha krav på nabovarsling etter plan- og bygningslovens 21-3". Begrepet gjenboer brukes selv om man ikke har felles grense med angjeldende eiendom. Begrepet kan være uavhengig om det er eiendomsgrense i mellom. Om man er gjenboer skal vurderes i hver enkelt sak. I dette tilfellet har jeg allerede sendt inn bilde til Fylkesmannen i Oppland for å vise innsyn fra min eiendom. Som nevnt før i mine brev så berører denne saken meg i stor grad. Som gjenboer er jeg en part som ikke har blitt hørt og vurdert i denne saksgangen. Jeg snakker på vegne av meg selv og min egen eiendoms interesse. Jeg har rettslig klageinteresse jf. PBL 21-3 og SAK Siden PBL likestiller gjenboere som naboer når det gjelder nabovarsling, så inkluderer det meg som en part i denne saken. Derfor er det ikke relevant å vurdere om jeg har en annen tilknytning eller rettslig klageinteresse i saken. I tillegg skriver Nordre Land kommune at klagefiist på vedtaket i sak 40/14 av er utgått før min klagen ble mottatt. Dette mener jeg er et urimelig argument siden jeg aldri har mottatt nabovarsel. Etter nabovarsel ville jeg hatt en egen frist på å inngi merknad til saken. Dette ville jeg selvfølgelig ha benyttet meg av. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: "Det legges avgjørende vekt på at tornannsboliger (2) vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplansprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenliknet med en byggesak". Deretter forandrer hovedutvalget mening etter at to stk. carport/bod nå oppføres som frittstående bygninger. To av de nænneste naboene har nå trukket samtykke til tiltaket og rett til oppføring av bolig inntil 1 meter fra felles eiendoinsgrense. Dette viser at det er en omstridt sak. Hvilken faglig begrunnelse som ligger bak Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk og Nordre Land Kommune sin avgjørelse i denne saken er "ikke nevnt med et eneste ord". I den nye arealplanen som ligger ute til høring, så står det at eksisterende tomter på Torstu skal forebeholdes eneboliger. Jeg vil også benytte denne muligheten til å infoimere om at min anmodning om utsetting av iverksetting ikke er blitt besvart. Denne typen anmodning er av typen som skal behandles og besvares umiddelbart. Dette er ikke nevnt i brev fra kommunen to uker senere. Øystein Haugen Vestheimgata Dokka 22

154 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 12 Saksbeh.: Sølvi Flobergseter Arkivkode: GNR. 121/306 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/14 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 18994/14 Arkivsaksnr.: 14/1937 Arkivnøkkel: GNR. 121/306 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Øystein Haugen, Vestheimgata 22, 2870 Dokka Huspartner AS, Jevnakervegen 22, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer Til behandling: Formannskapet i Nordre Land kommune KLAGE FRA ØYSTEIN HAUGEN OVER AVVISNING AV KLAGE VEDRØRENDE BYGGEPROSJEKT PÅ GNR. 121, BNR. 306 Sammendrag: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner AS ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet vedtak om at tiltaket defineres som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jf. pbl. 12-1, 3. ledd og at det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbyggingen. Den mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Øystein Haugen har sendt uttalelse og klage til kommunen. Følgende vedtak ble fattet i sak D-289/14 av : Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar

155 Side 2 av 12 rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Øystein Haugen har klaget på avvisning av klagen. Rådmannen kan ikke se at det er fremkommet ny informasjon som tilsier at Øystein Haugen har rettslig klageinteresse i saken og rådmannen foreslår at vedtaket i sak D-289/14, om avvisning av klage, opprettholdes og at saken oversendes til formannskapet, som særskilt klageorgan i henhold til forvaltningsloven 28, for endelig avgjørelse. Saksdokumenter (ikke vedlagt): - Hovedutvalgets sak 108/13 av Huspartner AS, nye tegninger mottatt , carport/bod som frittstående bygg. - Hovedutvalgets sak 40/14 av Uttalelse av fra Øystein Haugen angående bygging og reguleringsplan, Torstu. - Brev av fra Nordre Land kommune til Øystein Haugen. - Sak D-196/14 av : Byggetillatelse til Huspartner AS for 2 stk. tomannsbolig og 2 stk. carport/bod. - Merknad mottatt fra Øystein Haugen. - Sak D-289/14 av , avvisning av klage fra Øystein Haugen. - Klage av (mottatt ) fra Øystein Haugen over vedtak i sak D-289/14. Saksopplysninger: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet den i sak 108/13 en søknad fra Huspartner AS om fortetting av gnr. 121, bnr Huspartner AS ønsket å bygge 2 stk. tomannsboliger på tomten. Eneboligen på gnr. 121, bnr. 306 er godkjent revet. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplanprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenlignet med en byggesak. - Tiltaket defineres derfor som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det stilles krav om utarbeiding av detaljreguleringsplan for utbygging. - Det gis ikke dispensasjon fra plankravet i medhold av pbl 19-2 Den mottar Nordre Land kommune fra Huspartner AS nye tegninger for ønsket bebyggelse på gnr. 121, bnr stk. carport/bod søkes nå oppført som to frittstående bygninger. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fatter følgende vedtak den i sak 40/14: Søknaden om bygging av 2 tomannsboliger på gnr 121 bnr 306 i Vestheimgata vurderes ikke som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige

156 Side 3 av 12 virkninger for miljø og samfunn jfr pbl ledd og det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket. Den mottar kommunen fra Øystein Haugen en epost med en vedlagt uttalelse. Eposten lyder slik: Uttalelse vedlagt epost av lyder slik: Nordre Land kommune sender den sliklydende brev til Øystein Haugen: Viser til Deres merknad mottatt pr. epost den

157 Side 4 av 12 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk ble under sitt møte den forelagt merknaden. Hovedutvalget var i forbindelse med møtet også på befaring til Vestheimgata 18 (gnr. 121, bnr. 306). Kommunens advokat har hatt merknaden til vurdering. På bakgrunn av vurderingen fra kommunens advokat og befaring til Vestheimgata 18 har hoveutvalg for landbruk, miljø og teknisk konkludert med at vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er lovlig fattet og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. Søknaden om byggetillatelse for to stk. tomanns-boliger og to stk. carport/bod vil bli tatt opp til behandling på ordinær måte. Dette til orientering. Byggetillatelse for 2 stk. tomannsbolig og 2 stk. carport/bod er gitt til Huspartner AS den i sak D-196/14. Følgende merknad er den mottatt fra Øystein Haugen:

158 Side 5 av 12 Nordre Land kommune behandlet den i sak D-289/14 Øystein Haugen sin merknad mottatt i epost den Vurdering og Vedtak i sak D-289/14 er slik: VURDERING: I sin epostoversendelse av skriver Øystein Haugen: «Har lyst til å uttale meg om det som nevnes i vedlegget ettersom dette berører meg». Nordre Land kommune har ikke vurdert en henvendelse med slik ordlyd som en klage og har derfor besvart Haugen sin henvendelse kun i form av et brev og ikke i form av et enkeltvedtak. Vedtaket i hovedutvalgets sak nr. 40/14 av er et enkeltvedtak som kan påklages. I henhold til forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Det betyr at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak av i sak 40/14 kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Det må derfor vurderes om Øystein Haugen er part eller har rettslig klageinteresse i saken.

159 Side 6 av 12 Kart som viser beliggenheten av Øystein Haugen sin eiendom i forhold til gnr. 121, bnr. 306: Gnr, 121, bnr. 306 Øystein Haugen sin eiendom Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Dette betyr at i en søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 vil ikke Øystein Haugen ha krav på nabovarsling etter plan- og bygningslovens Siden hovedutvalgets sak 40/14 av vedtar at bygging av 2-mannsboliger ikke vurderes som et større bygge- og anleggstiltak eller tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. pbl ledd, og at det vil ikke være krav om detaljreguleringsplan for tiltaket, er det kun krav om nabovarsling i forbindelse med søknaden om tillatelse til tiltak. Øystein Haugen er derfor ikke part i saken. I henhold til forvaltningslovens 28, 1. ledd, kan «annen med rettslig klageinteresse» påklage enkeltvedtak. Aktuell interesse og en vis tilknytning til saken må vurderes for å avklare om det foreligger rettslig klageinteresse. En viss tilknytning til saken: Naboforhold kan etter omstendighetene være tilknytningsforhold som begrunner klageinteresse (jf. forvaltningsloven med kommentarer, av Geir Woxholth). Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Se kart foran i denne saken. Spørsmålet blir da om omstendighetene tilsier at Haugen med hans eiendoms plassering, i forhold til eiendommen som skal utbygges, har klageinteresse.

160 Side 7 av 12 Omstendighetene er at det skal bygges 2 stk. tomannsboliger og 2 stk. carport/bod på en eiendom hvor det tidligere har vært en enebolig. Det ligger en bebygd boligeiendom mellom Haugen sin eiendom og eiendommen der tomannsboligene skal oppføres. Øystein Haugen belyser i sine to henvendelser problemstillinger rundt plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd vedrørende krav om reguleringsplan for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak. Haugen belyser også den arkitektoniske utformingen av tomannsboligene og mener at dette byggeprosjektet ikke vil passe inn i Torstu-området. I følge Haugen er den eldste delen av Torstu et ensartet område som har en særegen karakter. Hvilke konkrete negative konsekvenser byggingen av tomannsboligene med tilhørende carport/boder, dvs. omstendighetene, har for Øystein Haugen sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 er ikke nevnt med et eneste ord. Dette må bety at omstendighetene ikke har noen vesentlig negativ innvirkning på Øystein Haugen sin eiendom. Tenkt tilfelle av negativ karakter kunne for eksempel vært reduserte sol- og utsiktsforhold. Aktuell interesse: Det vises til vurderingene foran under «En viss tilknytning til saken». Øystein Haugen sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 blir ikke negativt påvirket av at det bygges tomannsboliger og carporter/boder på gnr. 121, bnr Det synes heller som om Øystein Haugen er en samfunnsengasjert person som personlig har interesse for arkitektur, planaarbeid og Torstu-området og Dokka sin utvikling. Nærhet: Det skal legges betydelig vekt på det man kaller nærhet i den interessen som klager har til saken/omstendighetene klagen rettes mot. Dersom en klage er fremsatt for å ivareta andre sine interesser har ikke klageren krav på å få klagen behandlet. Det kan synes som Øystein Haugen sine henvendelser taler generelt for beboerne i Torstu og ikke for sin egen eiendoms skyld. Tidspunkt for klage: Øystein Haugen sin første uttalelse i denne saken er mottatt Haugen sin klage er mottatt hos Nordre Land kommune den Det klages over vedtak fattet den i sak 40/14. Klagefrist er 3 uker i henhold til forvaltningsloven 29. Konklusjon: Øystein Haugen sin klage mottatt avvises. Øystein Haugen, hjemmelshaver av gnr. 121, bnr. 286, innehar ikke rettslig klageinteresse i forhold til vedtaket i hovedutvalgets sak 40/14 av eller til byggetillatelse gitt i delegert vedtak i sak D-196/14. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «en viss tilknytning til saken» gjennom sitt «naboforhold». «Omstendighetene» tilsier at Haugen med hans eiendoms plassering, i forhold til eiendommen som skal utbygges, ikke har klageinteresse. «Aktuell interesse» synes ikke å være tilstede. Dette fordi Øystein Haugen i sine henvendelser ikke har kommet

161 Side 8 av 12 med konkrete negative konsekvenser byggingen av tomannsboligene med tilhørende carport/boder på gnr. 121, bnr. 306 vil ha for hans eiendom gnr. 121, bnr Generelt: Rådmannen mener at hovedutvalgets sak 40/14 av er lovlig fattet og i samsvar med plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. En omgjøring av eget vedtak etter forvaltningslovens 35 vil derfor ikke være aktuelt. VEDTAK: I medhold av delegert myndighet vedtas følgende: Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Vedtak kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Klage av (mottatt ) fra Øystein Haugen lyder slik: Jeg klager herved på vedtak gjort den vedrørende min klage i saksnr. D-289/14. I brevet fra skriver Nordre Land Kommune at "Øystein Haugen er verken nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr Dette betyr at i en søknad om tillatelse til tiltak etter plan og bygningslovens 20-1 vil ikke Øystein Haugen ha krav på nabovarsling etter plan- og bygningslovens 21-3". Begrepet gjenboer brukes selv om man ikke har felles grense med angjeldende eiendom. Begrepet kan være uavhengig om det er eiendomsgrense i mellom. Om man er gjenboer skal vurderes i hver enkelt sak. I dette tilfellet har jeg allerede sendt inn bilde til Fylkesmannen i Oppland for å vise innsyn fra min eiendom. Som nevnt før i mine brev så berører denne saken meg i stor grad. Som gjenboer er jeg en part som ikke har blitt hørt og vurdert i denne saksgangen. Jeg snakker på vegne av meg selv og min egen eiendoms interesse. Jeg har rettslig klageinteresse jf. PBL 21-3 og SAK Siden PBL likestiller gjenboere som naboer når det gjelder nabovarsling, så inkluderer det meg som en part i denne saken. Derfor er det ikke relevant å vurdere om jeg har en annen tilknytning eller rettslig klageinteresse i saken. I tillegg skriver Nordre Land kommune at klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av er utgått før min klagen ble mottatt. Dette mener jeg er et urimelig argument siden jeg aldri har mottatt nabovarsel. Etter nabovarsel ville jeg hatt en egen frist på å inngi merknad til saken. Dette ville jeg selvfølgelig ha benyttet meg av.

162 Side 9 av 12 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 108/13: "Det legges avgjørende vekt på at tomannsboliger (2) vil bryte med det dominerende utbyggingsmønsteret på Torstu. I tillegg åpner en reguleringsplansprosess for bedre medvirkning fra beboerne på Torstu sammenliknet med en byggesak". Deretter forandrer hovedutvalget mening etter at to stk. carport/bod nå oppføres som frittstående bygninger. To av de nærmeste naboene har nå trukket samtykke til tiltaket og rett til oppføring av bolig inntil 1meter fra felles eiendomsgrense. Dette viser at det er en omstridt sak. Hvilken faglig begrunnelse som ligger bak Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk og Nordre Land Kommune sin avgjørelse i denne saken er "ikke nevnt med et eneste ord". I den nye arealplanen som ligger ute til høring, så står det at eksisterende tomter på Torstu skal forebeholdes eneboliger. Jeg vil også benytte denne muligheten til å informere om at min anmodning om utsetting av iverksetting ikke er blitt besvart. Denne typen anmodning er av typen som skal behandles og besvares umiddelbart. Dette er ikke nevnt i brev fra kommunen to uker senere. Vurdering: I Veiledning til forskrift om byggesak er det til 5-2 i Forskrift om byggesak gitt slik definisjon på begrepene naboeiendom og gjenboereiendom: Naboeiendommer er eiendom som har felles grense med den tomt som skal bebygges. Gjenboereiendom er eiendom hvor kun en vei, gate, elv eller annet areal ligger imellom. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. Disse definisjonene gir et klart svar på at Øystein Haugen verken er nabo eller gjenboer til gnr. 121, bnr «Annet areal» forstås i denne sammenheng ikke med en bebygd boligeiendom, men kun med areal av type veg osv. slik som for eksempel en smal stripe med friareal. Se kart lenger fremme i denne saken hvor beliggenheten av Øystein Haugen sin eiendom er vist i forhold til gnr. 121, bnr Rådmannen kan ikke se at det i Øystein Haugen sin klage av er fremkommet nye momenter som skulle tilsi at Øystein Haugen har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken». Rådmannen fastholder derfor konklusjonen i sak D-289/14 av : Øystein Haugen sin klage mottatt avvises. Øystein Haugen, hjemmelshaver av gnr. 121, bnr. 286, innehar ikke rettslig klageinteresse i forhold til vedtaket i hovedutvalgets sak 40/14 av eller til byggetillatelse gitt i delegert vedtak i sak D-196/14. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «en viss tilknytning til saken» gjennom sitt «naboforhold». «Omstendighetene» tilsier at Haugen med hans eiendoms plassering, i forhold til eiendommen som skal utbygges, ikke har klageinteresse. «Aktuell interesse» synes ikke å være tilstede. Dette fordi Øystein Haugen i sine henvendelser ikke har kommet med konkrete negative konsekvenser byggingen av tomannsboligene med tilhørende carport/boder på gnr. 121, bnr. 306 vil ha for hans eiendom gnr. 121, bnr I henhold til forvaltningsloven 28 og kommunens delegasjonsreglement er formannskapet klageinstans i denne saken. Dette fordi enkeltvedtak fattet i medhold av forvaltningsloven har kommunestyret som klageinstans. Dersom vedtak i dette spørsmålet om å behandle klagen eller ikke hadde vært fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven, ville Fylkesmannen i Oppland vært klageinstans. Her legges forvaltningsloven til grunn.

163 Side 10 av 12 Forvaltningslovens 28 lyder slik: 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt: a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede, c) når Kongen vil være klageinstans, d) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd. Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det. Rådmannen mener at hovedutvalgets sak 40/14 av er lovlig fattet og i samsvar med plan- og bygningslovens 12-1, 3. ledd og at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til ny vurdering. En omgjøring av eget vedtak etter forvaltningslovens 35 vil derfor ikke være aktuelt. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av fra Øystein Haugen over vedtaket i sak D-289/14 av til følge. Dette begrunnes med at Øystein Haugen verken er part eller har rettslig klageinteresse i følgende saker: - Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av Byggetillatelse gitt til Huspartner AS i sak D-196/14 av

164 Side 11 av 12 Følgende vedtak i sak D-289/14 av blir derfor opprettholdt: Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskap for endelig avgjørelse. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Sølvi Flobergseter saksbehandler Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak 86/14 Behandling: Vedtak: Med hjemmel i forvaltningslovens 28 tas ikke mottatt klage av fra Øystein Haugen over vedtaket i sak D-289/14 av til følge. Dette begrunnes med at Øystein Haugen verken er part eller har rettslig klageinteresse i følgende saker: - Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 40/14 av Byggetillatelse gitt til Huspartner AS i sak D-196/14 av Følgende vedtak i sak D-289/14 av blir derfor opprettholdt: Klage mottatt fra Øystein Haugen avvises med hjemmel i forvaltningslovens 28. Avvisningen begrunnes med at Øystein Haugen ikke innehar rettslig klageinteresse. Dette begrunnes med at Øystein Haugen ikke har «aktuell interesse» og «en viss tilknytning til saken» gjennom sin eiendom gnr. 121, bnr. 286 sin beliggenhet i forhold til gnr. 121, bnr I tillegg er klagefrist på vedtaket i sak 40/14 av utgått før klagen er mottatt. Klagen oversendes til Nordre Land formannskap for endelig avgjørelse. Rett utskrift: 5. november 2014

165 Side 12 av 12

166 Lnr.: 20047/14 Arkivsaksnr.: 14/3724 Arkivnøkkel.: D11 Saksbehandler: TSL Utskrift til: FORPROSJEKT - FLERBRUKSHALL I TORPA Sammendrag: Etter ferdigstillelse av forstudie fase 2 og behandling av denne i Sak 27/14, ble det vedtatt at et forprosjekt skulle utrede muligheter for bygging av flerbrukshall i Torpa. Etter konkurranseutsetting av Arkitekttjenesten ble JAF Arkitektkontor AS med Sweco som underleverandør valgt. En kostnadskalyle utarbeidet av prosjekterende viser en total utbygnings-kostnad på kr ,- inkl mva. I dette er mva inkludert med ca10 mill samt spillemidler på 10 mill som NLK kan forvente refundert. Dette innebærer et «netto låneopptak» på ca 30mill. Kostnader vedrørende tilkobling av VA, biovarme og innkjøp/montering av inventar og opparbeidelse av parkeringsplasser er ikke medtatt i kalkylen. Sweco har utarbeidet en kalkyle på driftskostnader basert på Holte Byggsafe og erfaringstall fra lignende bygg og kommet fram til en årlig kostnad på kr Rådmannen anbefaler at det iverksettes områderegulering for Elverom med oppstart første halvår I tillegg anbefaler Rådmannen oppstart av detaljprosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag for å fremskaffe et mer detaljert og spesifisert beslutningsgrunnlag. Vedlegg: Sluttrapport for forprosjekt. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 27/14. Saksopplysninger: Etter ferdigstillelse av forstudie fase 2 og behandling av denne i Sak 27/14, ble det vedtatt at et forprosjekt skulle utrede muligheter for bygging av flerbrukshall i Torpa. Etter konkurranseutsetting av Arkitekttjenesten ble JAF Arkitektkontor AS med Sweco som underleverandør valgt. Kravene vi stilte til prosjekterende var ihht vedtak av sak 27/14:

167 1. Det settes i gang et forprosjekt fase 1 basert på anbefalingene fra forstudie fase 2. a) Det legges til grunn en normalhall med aktivitetsflate 25x45 meter. b) Hallen skal tilfredsstille kravene til spillemidler, dvs at den prosjekteres med nødvendige garderober, dusjer, toaletter, lager, styrketreningsrom m.m. c) Det prosjekteres inn vestibyle/vrimleareal med enkel kjøkkenmulighet, publikumstoaletter og tribuner. Hallen legges til rette for å kunne håndtere noe utenomidrettslige arrangementer mhp akustikk og belysning. d) Det utredes aktuell tilrettelegging for spesifikke behov, med kostnadskonsekvenser. e) Hallen anbefales plassert nord-øst for skolen i Torpa. Detaljert plassering må avgjøres på bakgrunn av en reguleringsprosess. f) I prosjekteringen legges det til grunn mest mulig kostnadseffektive løsninger i forhold til både investeringskostnader og driftskostnader. Den eneste tilfredsstillende innendørs treningsmuligheten for idrettslagene innad i kommunen er Dokkahallen. Etterspørselen etter halltid i Dokkahallen er stor, og det er ingen ledig kapasitet der på kveldstid. Det er flere lag og grupper i kommunen som ønsker mer treningstid i idrettshaller. Behovet er stort, og alle idrettslagene mener det er et betydelig behov for mer hallkapasitet i kommunen. Skolen i Torpa har en liten gymsal fra 1968 med tilhørende garderober. Kapasitet og funksjonalitet på både gymsal og garderober er ikke tilfredsstillende. Gymsalen bærer preg av å ha vært hardt brukt i 45 år og den beskjedne størrelsen setter store begrensninger i forhold til type aktivitet både for skolen og andre brukere. Kapasiteten er sprengt, både på dagtid for skole og barnehage, og på kveldstid til lag og foreninger i Torpa. Planløsning, ventilasjon, luftkvalitet og temperaturstyring er ikke innenfor det som er akseptabelt. Flerbrukshall i Torpa har vært diskutert ved flere anledninger tidligere, og var beskrevet i langtidsprogram for i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Hallen ble ført opp i det prioriterte handlingsprogrammet da dette ble rullert i desember 2013, med mulighet for søknad om spillemidler i I forprosjektet har prosjektgruppa sammen med prosjekterende «knadd» arealet ned til et minimum, men samtidig har vi forholdt oss til veilederen for flerbrukshaller og regelverket for spillemidler. Det er heller ikke brukt alternativer som fordyrer prosjektet. En kostnadskalyle utarbeidet av prosjekterende viser en total utbygnings-kostnad på kr ,- inkl mva. Spillemiddelordningen for flerbrukshaller sier at vi får dekket 1/3 av kostnadene, med et tak på kr ,- Sweco har utarbeidet en kalkyle på driftskostnader basert på Holte Byggsafe og erfaringstall fra lignende bygg og kommet fram til en årlig kostnad på kr Kostnader vedrørende tilkobling av VA, biovarme og innkjøp/montering av inventar og opparbeidelse av parkeringsplasser er ikke medtatt i kalkylen. Vurdering:

168 En flerbrukshall i Torpa vil gi et løft for mange aktiviteter i Torpa, samt at skolen vil få en tilfredsstillende løsning for fysisk aktivitet samt øvrige skolerelaterte arrangementer. I tillegg til skole og idrettens behov vil en ny hall trolig generere nye muligheter. En hall kan gi muligheter til å avholde idrettsarrangementer, konserter, eventuelle messer, diverse kulturelle tilstelninger, forestillinger, teateroppsetninger osv. En ny hall kan bli et samlingspunkt for befolkningen i området, og da særlig ungdommen. Ved tilrettelegging av eventuelle sosiale arealer og kafe/kiosk-mulighet så kan bygget få en sosial betydning utover det idrettslige. En hall kan bidra til økt interesse for å bosette seg i Torpa, også sett i sammenheng med nye kommunale boligtomter i umiddelbar nærhet. I innspillet fra hallgruppa fremheves også folkehelseperspektivet ved den forebyggende effekten en hall kan ha for folkehelsen. Økt omfang av fysisk aktivitet er positivt for mennesker i alle aldre blant annet i forhold til livsstilssykdommer. I et slikt perspektiv er bredde i aktiviteter viktig for å aktivisere flest mulig. Moderne haller skal også inneholde styrketreningsrom, og et slikt tilbud kan gi foreldre enkle muligheter for trening mens de venter på barna. Beliggenheten av en flerbrukshall i Torpa har tatt i seg nærheten til Torpa barne- og ungdomsskole. Skolen blir en stor bruker av hallen, og egnethet for skolen og nærheten er viktig. Det er også et ønske fra barnehagen om å bruke hallen. Konklusjonen på eksakt plassering vil komme gjennom områderegulering av Elveromområdet. Områdereguleringen er foreslått gjennomført i 2017 i handlingsplanen, men det vil etter rådmannens syn være behov for å fremskynde dette for å få avklart plasseringen av en eventuell flerbrukshall med tilhørende adkomst og parkeringsarealer. Konsekvensen av dette er at områdereguleringsplanene i Dokka forskyves med ett år. Forslaget som legges fram innehar den fleksibiliteten som er etterspurt. Hallen er egnet for kroppsøving for alle skoletrinn, og kan brukes av de fleste idretter som trenger å trene inne. Krav til innhold i en slik hall for å kunne være berettiget til tippemidler er imøtekommet. Dette gjelder blant annet hallstørrelse, garderober, lagerrom osv. Hallen kan også brukes til andre kulturaktiviteter. I framlagte kalkyle som viser 49,8 mill er mva inkludert med ca10 mill samt spillemidler på 10 mill som NLK kan forvente refundert. Dette innebærer et «netto låneopptak» på ca 30mill. Et låneopptak på kr. 30mill vil gi årlige kapitalkostnader til renter og avdrag på ca kr. 1,9mill (25år) I tillegg kommer driftskostnader kalkulert til kr.1,7 mill. Kostnader vedrørende tilkobling av VA, biovarme og innkjøp/montering av inventar og opparbeidelse av parkeringsplasser er ikke medtatt i kalkylen. Erfaringstall fra leverandører av inventar tilsier en kostnad på ca kr Eventuelle parkeringsplasser ved hallen vil avklares i reguleringsplanen og må vurderes videre i prosessen. Kostnader i forbindelse med tilkobling av biovarme må avklares i forhandlinger med leverandøren. Fremføring av VA til bygget anslås til en anleggskostnad på ca ,-

169 Prosessen videre krever ytterligere detaljprosjektering som vil medføre mange valg vedrørende løsninger, overflater, materialer, funksjonalitet osv. Dette vil i større grad avklare ulike alternativer og kostnadskonsekvensene av disse. Rådmannen anbefaler at det iverksettes områderegulering for Elverom med oppstart første halvår I tillegg anbefaler Rådmannen oppstart av detaljprosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag for å fremskaffe et mer detaljert og spesifisert beslutningsgrunnlag. Oppsummert vurderer rådmannen prosjektet som betydningsfullt når det gjelder skoleaktiviteter, idretts- og kulturaktiviteter og lokalsamfunnsarena. En eventuell realisering har likevel store økonomiske konsekvenser, med driftskostnader på omkring 1,7 millioner kroner i året, og 1,9 millioner kroner i renter og avdrag. Nordre Land kommune er i en økonomisk krevende situasjon, og i Handlings- og økonomiplan for perioden er det lagt opp til et omstillingsprosjekt, der utgiftene skal reduseres tilsvarende 10 årsverk. I budsjettet for 2015 har de fleste administrative og tjenesteproduserende enheter måttet kutte for å saldere budsjettet. Nye store driftsutgifter må veies opp mot dette. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for formannskapet med slik innstilling til kommunestyret: 1. Områderegulering for Elveromsområdet iverksettes første halvår Det settes i gang detaljprosjektering av flerbrukshall parallelt med områderegulering. 3. Det bevilges inntil kr ,- til detaljprosjektering. Dette finansieres med låneopptak. 4. Et samlet og mer detaljert beslutningsgrunnlag, i hht kommunens økonomireglement, behandles i forbindelse med Handlingsplan- og økonomiplan og budsjettet for NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. november Jarle Snekkestad rådmann Tom Stomlien

170 FLERBRUKSHALL I TORPA, NORDRE LAND KOMMUNE 1. OVERSENDELSESBREV 1. OVERSENDELSESBREV PROSJEKTADMINISTRASJON ARKITEKTENS BESKRIVELSE INNLEDNING SITUASJONSPLANEN PLANORGANISERING TILPASNING TIL OMKRINGLIGGENDE BEBYGGELSE OG LANDSKAP ARKITEKTONISK UTTRYKK OG UTVENDIG MATERIALVALG NATURINNGREP UNIVERSELL UTFORMING KONSTRUKSJONER AREALER OG UTFORMING AV ENKELTE ROM AREALOPPSETT BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE RIB GRUNN OG FUNDAMENTER BÆRESYSTEM YTTERVEGGER INNERVEGGER DEKKER YTTERTAK ELEKTRISKE ANLEGG OG HEISANLEGG RIE Kap. 18 Bygningsmesse hjelpearbeider for elektro BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT LAVSPENT FORSYNING LYSANLEGG ELVARME RESERVEKRAFT HEIS TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING INTEGRERT KOMMUNIKASJON TELEFON/DATA ALARM - OG SIGNALSYSTEMER LYD OG BILDESYSTEMER AUTOMATISERING VVS - INSTALLASJONER SANITÆRANLEGG VARMEANLEGG SPRINKLER Det er ikke kalkulert med sprinkler i flerbrukshallen KOMFORTKJØLING Det er ikke kalkulert med kjøling i flerbrukshallen LUFTBEHANDLINGSANLEGG AUTOMATISERING UTOMHUS UTVENDIG VA OG VARME BRANNKONSEPT- RIBr INVENTAR OG UTSTYR KOSTNADSSAMMENSTILLING TEGNINGSLISTE JAF ARKITEKTKONTOR AS... Feil! Bokmerke er ikke definert. Nordre Land kommune Flerbrukshall Nord Torpa - Forprosjekt Side 1

171 FLERBRUKSHALL I TORPA, NORDRE LAND KOMMUNE 2. PROSJEKTADMINISTRASJON Følgende har deltatt i utarbeidelse av forprosjekt: ARK JAF Arkitektkontor AS Ingebjørg Felde ARK JAF Arkitektkontor AS Geir Brændhaugen RIB Sweco Norge AS Alfred Furnes RIBR Sweco Norge AS Hanne Løkken RIE Sweco Norge AS Erik Barthel RIV Sweco Norge AS Trond Sørlie PL Sweco Norge AS Per Kristian Borgli Tiltakshavers representant har vært prosjektleder Tom Stumlien fra Nordre Land Kommune. 3. ARKITEKTENS BESKRIVELSE 3.1 INNLEDNING Nordre Land kommune ønsker å bygge ny flerbrukshall i Torpa, i tilknytning til skolen og barnehagen i denne delen av kommunen. Grunnlaget for prosjektet er lokalt engasjement og kommunalt behov for idrettsarena til skole- og fritidstilbud. Torpa er ei bygd med spredt bebyggelse og snaut 3000 innbyggere, der skole, barnehage og aldershjem er samlet i Aust-Torpa. Nærmeste tettsted er Dokka, kommunesenteret i Nordre Land. Den nye hallen skal tilfredsstille krav for å kunne motta spillemidler. Dette betyr at selve hallen må ha bestemte mål ihht. idrettenes spilleflater, høydekrav mm., og den må ha nødvendige garderober, lager og andre birom inntil hallen. Det legges til grunn en normalhall med aktivitetsflate 25x45 m. Hallen og alle birom er prosjektert ihht. Kultur- og Kirkedepartementets veileder «Flerbrukshaller. Planlegging, bygging, drift og vedlikehold.» samt idrettenes egne veiledere. Lokale pådrivere samt kommunens eiendoms- og kulturavdelinger har ivret og jobbet for ny flerbrukshall, og har bidratt med innspill til hva hallen skal inneholde. Forprosjektet skal danne grunnlag for en søknad om spillemiddeltilskudd. Nordre Land kommune Flerbrukshall Nord Torpa - Forprosjekt Side 2

172 FLERBRUKSHALL I TORPA, NORDRE LAND KOMMUNE 3.2 SITUASJONSPLANEN Den nye flerbrukshallen plasseres i skogkanten ovenfor Torpa barne- og ungdomsskole og Torpa barnehage-mariringen. Hallen vil kunne ha felles parkering og adkomstveg (eksisterende gangveg) med skolen og barnehagen. Tomta som stilles til disposisjon ligger i et skrånende terreng ovenfor skolen. Med hovedinngang fra gangvegen og inngang til øvre plan via rampe på terreng oppnås god terrengtilpasning og kontakt med det øvrige bygningsmiljøet. Nær inngangssonen anlegges det 2 stk parkeringsplasser som er tilgjengelige for bevegelseshemmede/rullestolbrukere, kfr. situasjonsplanen. Behov for transport av tungt utstyr fram til hallen, samt adkomst for utrykningskjøretøy, vil være ivaretatt PLANORGANISERING Utgangspunktet for prosjektarbeidet har vært planlegging av flerbrukshall slik som beskrevet og anbefalt i Kultur- og Kirkedepartementets veileder «Flerbrukshaller. Planlegging, bygging, drift og vedlikehold.» Dessuten har Nordre Land kommune og brukergruppene stilt krav til funksjonalitet og arealbehov. Flere brukergrupper skal kunne benytte hallen til varierte aktiviteter. Typiske brukere vil kunne være skole, barnehage og idrettslag i bygda (spesielt håndball og fotball, men også ski, orientering, turn og dans), aktivitetsgrupper for barn/ungdom og eldre, lag og foreninger, musikk- og teatergrupper (konserter og andre forestillinger) skal kunne benytte hallen og de øvrige arealene. Hallen vil bli brukt både på dagtid, ettermiddager og på kveldstid. Hovedinngang og vestibyle er lagt på nedre plan, med adkomst fra gangvegen, vis à vis skolen. På samme plan ligger alle hovedfunksjonene for bruk og drift av hallen spilleflatene, garderobene, lager for utstyr til hallen og renholdsrom. På øvre plan ligger publikumsarealer og tribuner, kiosk, møterom, styrketreningsrom, speakerbu og kontor. Sentralt plassert trapp og heis binder øvre og nedre vestibyle sammen i et dobbelthøyt rom med overlys fra plan 2 ned i inngangspartiet. Øvre nivå har i tillegg egen inngang fra terreng, med terrengrampe ned til hovedinngangspartiet. Nordre Land kommune Flerbrukshall Nord Torpa - Forprosjekt Side 3

173 FLERBRUKSHALL I TORPA, NORDRE LAND KOMMUNE 3.4 TILPASNING TIL OMKRINGLIGGENDE BEBYGGELSE OG LANDSKAP. Den arkitektoniske oppbygningen av anlegget er vurdert med tanke på omkringliggende bebyggelses dimensjon og byggeskikk samt god tilpasning til terrenget og landskapet. 3.5 ARKITEKTONISK UTTRYKK OG UTVENDIG MATERIALVALG. Den nye flerbrukshallen framstår som en rektangulær, enkel bygningskropp. En så stor bygning vil fort kunne få et litt fremmed, industrielt preg, i beste fall en «overdimensjonert låve». Det er viktig at den estetisk passer inn i bygningsmiljøet, med skolen som tyngdepunkt, og at den tilpasses det skrånende terrenget. Både ved å skjule deler av bygningskroppen under bakken, og ved å velge en konstruksjon med flatt tak, vil bygningen virke mindre ruvende. Ved enkelheten i volumet, og ved ikke å velge en tradisjonell saltaksløsning unngår vi en «stabling» av former som gjerne fører til at bygningen virker høyere. Et saltak på en så stor bygning vil kunne virke svært høyt i og med bygningen allerede ligger høyt plassert i terrenget (høyere enn skolen). Valg av fasadekledning er også spesielt viktig for at bygningen skal få et gjenkjennelig preg, tilpasset lokal byggeskikk. Fasadene kan detaljeres med trekledning på moderne vis, og en kombinasjon av tett vegg og glassflater / vinduer, vekselvis åpne og lukkede flater, kan gi et spennende uttrykk både på avstand og på nært hold. Som fasademateriale kan det være aktuelt å benytte trepaneler i vedlikeholdsfri kvalitet, kappet og montert i feltlengder. Alternativt kan vi også se for oss yttervegger av halvtransparente elementer, noe som blant annet vil gjøre bygningen «selvlysende» når det er mørkt ute. I kostnadene er det medtatt trekledning og vindusflater som vist på tegninger. Vinduer og lysinnslipp inntil spilleflata må beskyttes av for eksempel trelekter, mens publikumsarealene på plan 2 vil kunne få større glassflater, og mere lys, på østfasaden, mot terrenget. Det valgte formuttrykket tuftes på enkle konstruksjonsprinsipper og anerkjente tekniske løsninger. 3.6 NATURINNGREP. Bygget er plassert slik at det medfører minst mulig terrenginngrep. Derfor er også alle rom med lavere takhøyde enn hallen - garderober, lager, treningsrom og publikumsarealer - fordelt på 2 plan, slik at man kan benytte terrengfallet til å legge rom som ikke trenger dagslys i bakkant, under terrengnivå. Eksisterende terreng er beholdt naturlig inn mot bygningskroppen, med unntak av området ved inngangspartiet, og gir anlegget en naturlig forankring i terrenget. Nordre Land kommune Flerbrukshall Nord Torpa - Forprosjekt Side 4

174 FLERBRUKSHALL I TORPA, NORDRE LAND KOMMUNE 3.7 UNIVERSELL UTFORMING. Prosjektet er utformet med tanke på full tilgjengelighet for alle i ut- og innvendige arealer. I planene er det angitt arealbehov for rullestolbruk og full tilgjengelighet. Bygningen skal ha heis og det skrånende terrenget er utnyttet til direkte utgang fra begge etasjer. Nordre Land kommune Flerbrukshall Nord Torpa - Forprosjekt Side 5