Hurtige IT-strategiske avklaringer prosjektet HIT&Run

Transkript

1 Helse Nord R Helse Midt-Norge R Helse Vest R Helse Sør R Helse Øst R Sosial- og helsedirektoratet Hurtige IT-strategiske avklaringer prosjektet HIT&Run Sluttrapport Beskrivelse av utvalgte satsningsområder 24. mai 2002

2 Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET OVERSIKT OVER UTVALGTE SATSNINGSOMRÅDER KORT BESKRIVELSE PER SATSNINGSOMRÅDE FRA VIRKSOMHETSSTRATEGI TIL IT-STRATEGI BESKRIVELSE AV SATSNINGSOMRÅDENE ETABLERE NASJONALT HELSENETT ETABLERE KOMMUNIKASJON MED PRIMÆRHELSETJENESTEN ETABLERE FELLES LØSNINGER FOR VENTETIDER, KAPASITETSINFORMASJON OG BOOKING UTARBEIDE OG GJENNOMFØRE FELLES STRATEGI FOR LISENSHÅNDTERING OG RAMMEAVTALER PÅ ENKELTE UTVALGTE OMRÅDER ALLE FORETAK PÅ NETT - SAMARBEID OM PUBLIKUMSTJENESTER; STRUKTUR, INNHOLD OG GRAFISK PROFIL PROSESSEN BAK DE UTVALGTE PROSJEKTER INNSPILL TIL NASJONALE MYNDIGHETER FØRINGER FOR REGIONENES IT-STRATEGIARBEID ARBEIDSFORDELING NASJONALT OG REGIONALT NIVÅ ORGANISERING AV DET VIDERE ARBEIDET...27 Side i

3 1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn for prosjektet Høsten 2001 pågikk det et arbeid på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet, for å gi IT-strategiske utredninger og avklaringer i forbindelse med overgang til statlige helseforetak. Arbeidet var organisert som et prosjekt-/analysearbeid. Prosjektet hadde tittelen IT i foretak. I et felles strategiseminar for de regionale helseforetakenes styrer ble det besluttet å igangsette et arbeid for å avklare hvilke IT-områder som skal koordineres på tvers av de regionale helseforetakene. Arbeidet har fokusert på hurtige IT-strategiske avklaringer med handlingsplan, og har gått under arbeidstittelen HIT&Run. Arbeidet har vært organisert som en styringsgruppe, med bistand fra Accenture til analyse og dokumentasjon. Prosjektet har hentet materiale og fått innspill fra de enkelte helseforetakene, gjennom samlinger i hver region. Dette dokumentet oppsummerer prosjektet, og inneholder bl.a. anbefalinger og forslag til beslutningspunkter til styrene i de regionale helseforetakene. Prosjektet har være organisert i følgende deloppdrag: innhente, systematisere og analysere foreliggende statusinformasjon per R analysere muligheter og gevinstpotensialer, samt utarbeide forslag til hvilke IT-områder som skal koordineres på tvers av Rene utarbeide rammer for struktur og innhold i regionenes ITstrategiarbeid utarbeide forslag til strategiske beslutninger på kort og lang sikt og utarbeide forslag til handlingsplan, som innbefatter tiltaksbeskrivelse, gevinster, finansiering og tidsplan Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å avklare hvilke IT-områder som må koordineres på tvers av Rene for å utnytte synergi og unngå feil-/dobbeltinvesteringer og utarbeide beslutningsgrunnlag, fatte strategiske beslutninger og vedta handlingsplan Følgende har vært deltagere i prosjektet: Helse Vest R: Anne Bogsnes, leder, styreleder Helse Vest til Administrerende direktør i Helse Bergen fra Helse Øst R: Are Helseth, assisterende direktør 1 Helse Midt-Norge R: Asbjørn Hofsli, assisterende direktør 2 Helse Sør R: Torunn Skancke, IT-rådgiver Helse Nord R: Sosial- og helsedirektoratet Accenture: (sekretariat) Finn Henry Hansen, strategidirektør Hans Christian Holte, avdelingsdirektør Ole Johan Kvan Anders Vassenden 1 Stig Heyerdahl, IT-sjef i Helse Øst R, har i ett møte stilt som stedfortreder for Are Helseth. 2 Arild Pedersen, IT-sjef i Helse Midt-Norge R, har i to møter stilt som stedfortreder for Asbjørn Hofsli.

4 1.2 Oversikt over utvalgte satsningsområder Følgende områder er valgt ut som felles regionale satsningsområder for 2002 og første kvartal Prosjekter/aktiviteter Hovedansvar kv 4. kv 1. kv Etablere nasjonalt helsenett Nasjonalt Etablere løsning for sammenknytning av regionale nett Nasjonalt Bidra med avklaringer og utforming av design og kravspek Felles regionalt Videreføre etablering av regionale nett Regionalt Definere egen bestillerkompetanse innen R Regionalt Oppkobling av regionale nett mot nasjonal sammenknytning Regionalt og Nasjonalt Etablere brukerstøtte Regionalt og Nasjonalt Etablere løsning for kommunikasjon med primærhelsetjenesten Regionalt Etablere løsninger for kommunikasjon Regionalt Stimulere til oppkobling og anvendelse Nasjonalt Felles løsninger for ventetider, kapasitetsinfo og booking Etablere nasjonal informasjonstjeneste Nasjonalt Styrke informasjonsgrunnlag og rapporteringsløsninger Regionalt Integrere informasjonstjeneste og bookingprosjekter Regionalt Videreutvikle funksjonalitet; booking, kvalitet osv. Nasjonalt og fellesregionalt Felles strategi for lisenshåndtering/rammeavtaler Fellesregionalt Gjennomgang av lisenser og volum Fellesregionalt Utarbeide lisensstrategi og vurdere rammeavtaler Fellesregionalt Gjennomføre strategi, reforhandle lisenser, inngå rammeavtaler Fellesregionalt Alle foretak på nett Fellesregionalt Vurdere behov for standardpakke Fellesregionalt Reservere domenenavn og lage domenepolicy Fellesregionalt Utarbeide veileder Fellesregionalt - 2 -

5 1.3 Kort beskrivelse per satsningsområde Etablere nasjonalt helsenett Dette innebærer å lage et felles nett for informasjonsutveksling mellom sykehus. Dette nettet skal være landsdekkende, må kunne tilby en definert kapasitet og tilfredstille krav til sikkerhet. Brukere må kunne forholde seg til et felles sømløst nett, uavhengig av hvor de befinner seg. Innholdet i begrepet nasjonalt helsenett kan omfatte mange ulike nivåer og krever en presisering. Det nasjonale helsenettet, slik det forstås her, omfatter fysisk infrastruktur, logisk infrastruktur og visse definerte basistjenester. Nettet realiseres som en sammenknytning av de regionale helsenett, i tillegg til at det tilbys infrastruktur de stedene hvor et regionalt nett ikke eksisterer. Organisering/Ansvar Hovedansvaret for realisering av tjenesteleveranse for sammenknytning av regionale nett inkludert enkelte felles basistjenester legges til SHdir. Hvert R må prioritere tid og utpeke minimum 2 personer som kontaktpersoner for dette arbeidet (en ressursperson for faglige avklaringer og bidrag til spesifikasjonsarbeid, samt en ansvarlig for beslutninger på vegne av R) Hvert R må videreføre arbeidet med eget regionalt nett. Dette skal omfatte sammenknytning av de foretak som inngår i R,, samt etablering av tilbud for tilknytning av private spesialister, primærhelsetjenesten og andre aktuelle helseaktører til nettet. Det forutsettes et nært samarbeid mellom Rene og SHdir om disse oppgavene Finansiering Kostnader ifm felles nettleveranse bæres av SHdir Kostnader til regionalt nett bæres av R Tidsbruk til R representanters deltagelse i arbeidet dekkes av R Nytteeffekter Utnytte investeringer i regionale helsenett der disse er operative. Redusere parallelle satsninger. Sette fart i arbeidet i de regioner hvor det ikke er etablert nett. Bringe alle regioner opp på likt nivå. Muliggjøre elektronisk samhandling og elektroniske tjenester i stor skala. Milepæler Prosjektgruppe etablert Sammenknytning operativ

6 1.3.2 Etablere kommunikasjon med primærhelsetjenesten Dette innebærer å etablere en sikker og stabil kommunikasjon slik at primærhelsetjenesten kan sende og motta pasientinformasjon som i dag kommuniseres per brev; eks henvisninger, epikriser, prøvesvar osv. Organisering/Ansvar Hovedansvaret for tilbud om etablering av kommunikasjon med primærhelsetjenesten ligger i R Sentrale myndigheter skal stimulere til oppkobling av PH gjennom ulike tiltak. Eksempler på slike tiltak kan være finansielle midler, tilskudd til enkelte prosjekter, evt aktiv bruk av takster, gebyrer og andre virkemidler osv Finansiering Kostnader til etablering av kommunikasjon og bruk av tjenestene bæres av brukerne SHdir vil som i dag bidra til å stimulere arbeidet gjennom støtte til utvalgte regionale prosjekter etter søknad Nytteeffekter Legger grunnlag for bedre effektivitet og kvalitet i samhandlingen mellom sykehus og primærhelsetjenesten Raskere og bedre utveksling av relevante kliniske data Tidsplan Prosjektgruppe etablert Etablere felles løsninger for ventetider, kapasitetsinformasjon og booking Dette tiltaket innebærer å etablere ett system som er tilgjengelig på helsenett/internett, og som inneholder oppdatert informasjon om ventetider ved det enkelte sykehus, eventuelt også tilgjengelig kapasitet til å utføre enkelte typer behandling. Etter hvert kan den utvides til og gi mulighet for primærlegen/pasienten til å bestille timer og tidspunkt for undersøkelse eller behandling. Som en støtte for dette kan løsningen på sikt utvides til å inneholde informasjon som er relevant for pasienten/primærlegen i valgsituasjonen. Organisering/Ansvar Hovedansvaret for å realisere en nasjonal informasjonstjeneste, inkludert organisasjon og systemløsning, legges til SHdir Hvert R etablerer løsning for sammenstilling og elektronisk innrapportering av relevante data på grunnlag av en omforent kravspesifikasjon Hvert R styrker informasjonstjenesten knyttet til Fritt sykehusvalg, og arbeidet knyttes til den nasjonale enheten. R arbeid med manuell informasjonstjeneste og IT/booking prosjekter integreres Det iverksettes tiltak for å stimulere erfaringsutveksling og samarbeid mellom de ulike regionale booking prosjekter Finansiering Kostnader til nasjonal informasjonstjeneste bæres av SHdir Kostnader til framskaffing/innrapportering av ventetider og kapasitet bæres av R SHdir bidrar i samfinansiering av R prosjekter ifm IT/booking etter søknad som i dag Nytteeffekter Utnytte ledig kapasitet ved sykehusene Redusere køer og ventetider Styrke pasientens stilling i helsevesenet Fremme innføring av god produksjonsplanlegging ved sykehusene Tidsplan Prosjektgruppe etablert Styrking av R informasjonstjeneste Nasjonal informasjonstjeneste operativ

7 1.3.4 Utarbeide og gjennomføre felles strategi for lisenshåndtering og rammeavtaler på enkelte utvalgte områder I dagens situasjon har det enkelte sykehus inngått avtaler om lisenser for bruk av programmer med de ulike leverandørene. Eierskapsreformen, med opprettelse av regionale helseforetak, innebærer en konsentrasjon på kundesiden og dette kan gi grunnlag for revurdering og/eller reforhandling av lisensavtaler. Tiltaket bygger på en forutsetning om at den nye situasjonen gjør det mulig å utarbeide en strategi for betydelige reduksjoner i de samlede lisenskostnader. Det presiseres at dette er hastesaker som er nødvendig å gripe fatt i hurtig. Mange av fylkeskommunene sine avtaler utløper i 2002, noe som gjør området relativt akutt, samtidig som det åpner et nytt handlingsrom, hvor man kan ta ut stordriftsfordeler. Organisering/Ansvar Organiseres som eget prosjekt Hovedansvaret for å etablere og gjennomføre prosjekt legges til Rene samlet Det etableres en felles styringsgruppe med en representant fra hvert R Styringsgruppen oppretter en arbeidsgruppe sammensatt av ressurspersoner fra R (evt med ekstern bistand) Finansiering Kostnader ifm prosjektet deles mellom R. Dette omfatter tidsbruk i arbeidsgruppen og evt kostnader til ekstern bistand Nytteeffekter Reduserte samlede lisenskostnader Tidsplan Prosjekt etablert Tiltak iverksettes fortløpende i regi av de ansvarlige per R ifm kontraktsforhandlinger, etablering av avtaler osv Alle foretak på nett - samarbeid om publikumstjenester Dette tiltaket innebærer å bidra til at man fullt ut utnytter de muligheter som ligger i å sørge for bedre kommunikasjon med publikum, styrke pasientenes rettigheter til informasjon og medvirkning, samt og profilere alle helseforetakene på Internett. Fokus vil i første omgang være å bidra til at alle foretakene er representert på nettet og at alle hjemmesider inneholder et minimum av informasjon. Det skal også legges vekt på at helseforetakene presenteres innenfor en helhetlig ramme. På lengre sikt bør dette tiltaket også omfatte en utvikling av nye løsninger for interaktivitet mellom foretakene og deres pasienter og pårørende. Organisering/Ansvar Organiseres som eget prosjekt Hovedansvaret for å etablere og gjennomføre prosjekt legges til Rene samlet Det etableres en felles styringsgruppe med en representant fra hvert R og en representant fra SHdir Styringsgruppen oppretter en arbeidsgruppe sammensatt av ressurspersoner fra R og SHdir (evt med ekstern bistand) Brukerrepresentanter skal involveres underveis i arbeidet Finansiering Kostnader ifm prosjektet deles mellom R. Dette omfatter tidsbruk til arbeidsgruppen. SHdir dekker egen deltagelse Nytteeffekter Lettere for pasientene å finne fram Økt tilgjengelighet og bedre kvalitet på pasientinformasjon Tidsplan Prosjektgruppe etablert Alle foretak på nett

8 2. Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi I valg av de tiltak og satsningsområder som foreslås er det tatt utgangspunkt i en analyse av sentrale virksomhetsmål for reformen og for helseforetakenes videre drift. Disse er utarbeidet av styringsgruppen og gjengis under. Virksomhetsmålene er gruppert, men ikke gitt prioritet. Sentrale virksomhetsmål Redusere helsekøer forkorte ventetider Likeverdig tilbud, lik fordeling av godene (jf. visjon og styring fra eier (Helsedep.)) Dokumentere kvalitet Styrke publikumsinformasjon Øke brukermedvirkning Samarbeid på tvers av institusjonene og regionene Samarbeid på tvers av enheter og nivåer, R-PH, R-R, -, PH-Pleie og omsorg osv. Integrere helseforetakene Økonomisk balanse Mer effektiv drift Muliggjøre ledelse og ansvar Legge til rette for kunnskapshåndtering Satsning på: o Kreft (jf. f.eks. samspill mellom DNR og andre inst.) o Psykiatri o Eldrebølgen Tabellen under viser hvordan de utvalgte satsningsområdene i denne rapporten understøtter sentrale mål for virksomheten. IT-tiltak Etablere nasjonalt helsenett, fysisk og logisk infrastruktur Etablere løsning for oppkobling av primærhelsetjenesten Etablere felles løsninger for ventetider, kapasitetsinformasjon og booking Felles strategi for lisenshåndtering/rammeavtaler Alle foretak på nett Virksomhetsmål Samarbeid på tvers av inst. og regioner Likeverdig tilbud Mer effektiv drift Legge til rette for kunnskapshåndtering Mer effektiv drift Samarbeid på tvers av inst Likeverdig tilbud Mer effektiv drift Dokumentere kvalitet Integrere helseforetakene Redusere helsekøer og ventetider Samarbeid på tvers av enheter og nivåer Samarbeid på tvers av inst. og regioner Økonomisk balanse Økt servicegrad overfor publikum og pårørende Bedre og mer tilgjengelig publikumsinformasjon Økt brukermedvirkning Fokus på forebyggende medisin - 6 -

9 3. Beskrivelse av satsningsområdene 3.1 Etablere nasjonalt helsenett Nasjonalt helsenett skal være en landsdekkende sikker IT-infrastruktur for data- og teletrafikk, og utgjøre en plattform for nyttig trafikk og informasjonssystemer/-tjenester som benyttes av flere aktører over nettet (notat Sosial- og helsedirektoratet). Tiltaket innebærer å lage et felles nett for informasjonsutveksling mellom sykehus. Dette nettet skal være landsdekkende, må kunne tilby en definert kapasitet og tilfredstille krav til sikkerhet. Brukere må kunne forholde seg til et felles sømløst nett, uavhengig av hvor de befinner seg. Innholdet i begrepet helsenett kan omfatte mange ulike nivåer og krever en presisering. En slik presisering kan gjøres på mange ulike måter, men følgende nivåinndeling kan være klargjørende: Gevinster Kostnader Anvendelser; felles systemer/tjenester/systemintegrasjon Basis tjenester; publisering, Intranett (i sykehuset), Extranett (mellom sykehus), kataloger, etc. Logisk nettstruktur; IP (Internet Protocol), IP adressestruktur ( telefonnummer ), DNS ( telefonkatalog ), Routing, sikkerhetsbarrierer (Brannmurer) etc. Fysisk infrastruktur; kabling og nettverkselektronikk Mer kontroversielt Mindre kontroversielt Nivå 1 kan omfatte en fysisk infrastruktur, kabling og nettverkselektronikk. Dette vil omfattes av dette tiltaket. Krav til dette må spesifiseres og forvaltes av tiltaket/prosjektet, men selve ytelsen leveres av eksisterende eksterne private eller offentlige leverandører. (Her kan det også gis tilbud til en del aktuelle organisasjoner, private og nasjonale (f.eks. SSB og RTV), om å koble seg direkte til helsenettet.) Nivå 2 omfatter en felles logisk nettstruktur, eventuelt felles adressestruktur, router-funksjonalitet, DNS osv. Dette bør også omfattes av dette tiltaket. Det må legges ned et betydelig arbeid med å strukturere og definere dette. Dette må utføres av tiltaket/prosjektet. Realisering av dette vil ligge på leverandør. Nivå 3 i et helsenett kan omfatte basistjenester som sikker e-post, tilgang til Internett, felles katalogtjenester og tilgang til felles registre som Folkeregister, helsepersonellregister osv. Det vil være betydelige gevinster i å realisere noen av disse tjenestene som en del av helsenettet. Imidlertid er det slik at jo mer avanserte tjenester man legger inn i nettet, jo større er risikoen for uheldige monopolsituasjoner og konflikt med etablerte løsninger, valg som er foretatt osv. Anbefalingen her er at basistjenester bør gjøres tilgjengelig i nettet, men at det må utredes nærmere hvilke tjenester som dette gjelder, hvilke tjenester som skal ivaretas på nasjonalt nivå, og hvilke tjenester som skal tilbys i de regionale nettene. Nivå 4 i helsenettet omfatter applikasjoner og systemtjenester. Her bør det i all hovedsak være opp til de ulike brukere å ta stilling til hvilke løsninger som benyttes for å sikre konkurranse og eierskap til løsninger. Noen felles nasjonale anvendelser kan etableres der det er opplagte felles behov, f.eks. kommunikasjon mot RTV (takster, oppgjør, sykemeldinger) felles rapportering, Samdata osv

10 Det anbefales at man fokuserer de 2 ½ nederste lagene av 4- lagsmodellen over, dvs. at nivåene 1 og 2, samt noen definerte områder i nivå 3 inngår i arbeidet. I forhold til nivå 2 er arbeidet i hovedsak en struktureringsjobb; man må etablere en struktur for hvordan nettet skal se ut. Dette er både en analytisk og faglig jobb, men også en prosess i forhold til hvordan nettet skal se ut. Det hefter i utgangspunktet mer usikkerhet til spørsmålet om nivå 3, basistjenester, bør inngå i strategi 1. Det er store gevinster å hente på nivå 3, men det er også mer kontroversielt og vanskeligere å ha monopoler på dette nivået. Konklusjonen er at arbeidet bør konsentreres rundt nivå 1 og 2, være selektiv på nivå 3 og vurdere nivå 4 der dette eventuelt kan være relevant. Dette skillet mellom nivåer impliserer også at man skiller mellom driften av helsenettet og de tjenestene som tilbys i helsenettet. Fokus for denne rapporten er det som skal til for å drifte helsenettet. I denne forbindelse forstås også helsenettet som summen av nasjonale og regionale oppgaver. Det er helt avgjørende for et godt samarbeid og en vellykket realisering at man har en klar forståelse av ansvarsfordeling og hvilke oppgaver som løses på hhv nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg må det opprettes fora for koordinering og samarbeid hvor denne gjensidige forståelsen utvikles kontinuerlig. Denne rapporten inneholder et forslag til fordeling av oppgaver mellom nasjonalt, regionalt og fellesregionalt nivå. Dette er et utgangspunkt for videre arbeid og må utvikles videre etter hvert i nær dialog med det nasjonale prosjektet for realisering av helsenett. Tabellen sist i dette avsnittet viser hvilke oppgaver som skal inngå i arbeidet med det nasjonale helsenettet, slik dette arbeidet defineres av HIT&Run. Tabellen viser også et forslag til hvilke aktører som bør ivareta de forskjellige oppgavene. Videre arbeid Trinn i arbeidet vil være følgende: Bidra med avklaringer og utforming av design og kravspek. Omfatter både definering av innholdselementer og organisering av helsenettarbeidet. Et sentralt punkt er en spesifisering av hva som skal skje nasjonalt og hva som skal skje regionalt. Videreføre etablering av regionale nett. Hvert regionale helseforetak må prioritere og styrke arbeidet med å etablere et regionalt nett. Definere egen bestillerkompetanse innen R. Regionale helseforetak må, som et minimum, bygge opp en bestillerkompetanse på helsenettjenester innen egen region. Etablere brukerstøtteapparat. Dette forutsetter at regionale helseforetak etablerer og tilbyr et brukerstøtteapparat. Nytteeffekter Utnytte investeringer i regionale helsenett der disse er operative. Redusere parallelle satsninger. Sette fart i arbeidet i de regioner hvor det ikke er etablert nett. Bringe alle regioner opp på likt nivå. Muliggjøre elektronisk samhandling og elektroniske tjenester i stor skala. Kostnader Utarbeide detaljert design: prosjektkostnader. Etablere helsenettorganisasjon: prosjektkostnader og driftskostnader Definere egen bestillerkompetanse innen R: prosjektkostnader og driftskostnader Utarbeide kravspesifikasjon nettleveranser: prosjektkostnader Utarbeide kravspesifikasjon basistjenester: prosjektkostnader - 8 -

11 Velge leverandør av nett: ubetydelig Etablere helsenett: løpende avtale Etablere brukerstøtteapparat: driftskostnader Strategisk valg av realiseringsform Det er vurdert ulike strategisk valg for realisering av nasjonalt helsenett. De ulike alternativer kommer til uttrykk i figuren under. Alternativ 1: Sammenknytning av infrastruktur i regionale nett Alternativ 2: Sammenknytning av infrastruktur i regionale nett, tilby løsning for R, og PH uten etablert nett i dag Alternativ 3: En nasjonal nettinfrastruktur Organisatoriske forhold og tilknytningsformer I forhold til hvordan ansvaret skal organiseres finnes det flere ulike alternative modeller. Det er to sentrale valg man må foreta: valg av organisasjonsstruktur og valg av tilknytningsform/selskapsetablering. Begge vil avhenge av hvilken realiseringsstrategi man velger. Organisasjonsstruktur: Her står valget mellom: 1 organisasjon på nasjonalt nivå og 5 regionale organisasjoner 5 regionale organisasjoner med bindende organisatorisk samarbeid 1 nasjonal organisasjon Vurdering Utnytter etablerte nett Fremhever det regionale ansvaret for eget nett Bevarer lokalt eierskap og konkurransesituasjon Vurdering Raskere gjennomføringstakt enn alt 1 Bevarer lokalt eierskap Utfordringer ved sammenknytning av regionale nett Standardisering gjennom samspillet mellom regionalt og nasjonalt nivå Mulig skjevfordeling mellom R? Vurdering Innebærer at man fremtvinger noen felles tekniske valg Kan gi en monopolsituasjon, dersom man baserer seg på én leverandør. Her kan man også bygge konkurranse gjennom å basere seg på flere leverandører Organisasjonsform: Hovedvalget på nasjonalt nivå står mellom forvaltningsorgan og statseid selskap, med forskjellige underformer. Forvaltningsorgan o Ordinært forvaltningsorgan o Forvaltningsbedrift o Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter Anbefalingen i denne rapporten er at alternativ 2 velges for arbeidet med nasjonalt helsenett. De etablerte helsenettmiljøene fortsetter sitt arbeid, samtidig som det inngås en nasjonal avtale med nettleverandør for sammenknytning av regionale nett. Statseid selskap o Statsforetak o Statsaksjeselskap o Særlovsselskap - 9 -

12 Det må presiseres at regionalt helsenett ikke kan være forvaltningsorgan med R som eier. R er et foretak, og kan bare eie foretak: enten som del av R, eller som AS. Det bør være opp til det enkelte R å vurdere organisering og tilknytningsform for det regionale helsenettet, evt også om man ønsker å samle flere IT funksjoner i en felles organisasjon. Alternativet til høyre har en organisasjon på nasjonalt nivå et statseid selskap som står som eier av 5 regionale organisasjoner. Forholdet mellom valg av organisasjonsstruktur og organisasjonsform kan uttrykkes i figuren under, med tre mulige alternativer. Statsforetak Statsaksjeselskap Særlovsselskap HD SHdir Selskap Ordinært forvaltningsorgan Forvaltningsbedrift Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter HD SHdir Alternativet til venstre representerer én nasjonal organisasjon organisert som et statseid selskap. Det midterste alternativet har én organisasjon på nasjonalt nivå et forvaltningsorgan og 5 regionale organisasjoner. Statsforetak Statsaksjeselskap Særlovsselskap HD SHdir R R R R R R R R R R R R R R R Tilbyder Forvaltningsorgan Selskap Eier To alternativer for den nasjonale helsenettorganisasjonen myndighetsmodellen og samarbeidsmodellen Denne diskusjonen kan oppsummeres ved å stille opp to alternativer for det videre arbeidet med nasjonalt helsenett. Det ene alternativet er myndighetsmodellen. I denne modellen ivaretas helsenettorganisasjonen av Sosial- og helsedirektoratet, på oppdrag av Helsedepartementet. Helsenettorganisasjonen er i denne modellen sentralt styrt og et sentralt ansvar. Det kan påstås at denne modellen er enkel, i tillegg til at den kan forvaltes i direktoratsstrukturen. Det bør imidlertid bemerkes at det ikke er noen norsk tradisjon for sterkt operativt direktoratsansvar. (En internasjonal referanse kan være NHS National Health Service.) Det andre alternativet kan kalles samarbeidsmodellen. Dette tenkes som et nasjonalt prosjekt eller regionalt fellesprosjekt som styres av en styringsgruppe satt sammen av de regionale helseforetakene

13 Uansett hvilket alternativ som vedtas, må det også besluttes hvilken tilknytningsform helsenettorganisasjonen skal ha, forvaltningsorgan eller statseid selskap. Forslag til spesifisering av oppgaver og ansvar (utkast) Tabellen på neste side viser et utkast til spesifisering av oppgaver og anbefaling til fordeling av oppgaver mellom nasjonalt og regionalt nivå delt på bestiller/premissgiver/styringsrolle og produsent/leverandør

14 Nasjonalt nivå Regionalt nivå Komponenter/ Oppgaver Definere/ spesifisere/ bestille Produsere/ Levere Definere/ spesifisere/ bestille Produsere/ Levere Fysisk infrastruktur Anskaffelse; sørge for transportvei og aksesspunkter kravspesifisering, en eller flere avtaler med leverandør Drift og vedlikehold; Sikre tilgjengelighet, spesifisere krav til oppetid, trafikklogger, overvåkningslogger, beslutningsgr.lag for oppgradering/nedgradering, preventivt vedlikehod, tidsfestede kontroller, ettersyn av utstyr, utskiftning, reparasjoner osv. Brukerstøtte Veiledning om tilknytning, ett kontaktpunkt for alle brukere og potensielle brukere, feilmelding, informasjon Forvaltning; Administrative serviceavtaler, kunder og brukere, innkjøpsavtaler, avtaleforvaltning, leie, drift, rapportering servicenivåavtaler, planlegge og gjennomføre oppgradering Sammenknytning av regionale helsenett Aksesspunkter for nasjonale aktører Sammenknytning av regionale helsenett Aksesspunkter for nasjonale aktører Nasjonalt nivå kan sørge for fysisk infrastruktur, gitt bestilling fra R Private leverandører av nettjenester / nettoperatører Nasjonalt nivå kan sørge for fysisk infrastruktur, gitt bestilling fra R Private leverandører av nettjenester / nettoperatører Støtte for nasjonale aktører (ikke sykehus og brukere) Ansvar for forvaltning av egne avtaler Regionale helsenett Oppkobling av helseforetak og primærhelsetjeneste innen regionen Eget nett Kan være nasjonalt nivå eller private leverandører av nettjenester / nettoperatører. Kan også være nasjonalt helsenettavtale/-leverandør Kan være nasjonalt nivå eller private aktører Har et klart ansvar for brukerstøtte innen egen region Ansvar for forvaltning av egne avtaler

15 Nasjonalt nivå Regionalt nivå Komponenter/ Oppgaver Definere/ spesifisere/ bestille Produsere/ Levere Definere/ spesifisere/ bestille Produsere/ Levere Logisk infrastruktur Definere krav til sikkerhet og utarbeide sikkerhetspolicy Hovedansvar Hovedansvar Etterleve/ iverksette krav Definere og drifte IP-protokoll, IPadressestruktur og ruting Definere og etablere sikkerhetskrav Forvalte sikkerhetspolicy Bestilles som en nasjonal oppgave gjennom anbudskonkurranse Bestilles som en nasjonal oppgave gjennom anbudskonkurranse Bestilles som en nasjonal oppgave gjennom anbudskonkurranse Private leverandører, regionale helseforetak eller helseforetak Private leverandører, regionale helseforetak eller helseforetak Private leverandører, regionale helseforetak eller helseforetak Iverksette Iverksette Iverksette Basistjenester Etablere meldingssentral (inkl. trygd- og helsepostkasse) Etablere og drifte PKI-tjenester (inkl. HPR) Etablere og drifte HER (helsetjeneste enhetsregister) Bestilles som en nasjonal oppgave gjennom anbudskonkurranse Bestilles som en nasjonal oppgave gjennom anbudskonkurranse Bestilles som en nasjonal oppgave gjennom anbudskonkurranse Brukere Brukere Brukere Etablere og drifte sikker epost Utarbeide policy Brukere

16 3.2 Etablere kommunikasjon med primærhelsetjenesten Dette innebærer å etablere et tilbud til primærhelsetjenesten om en sikker og stabil kommunikasjon. I første omgang dreier det seg om legekontorer. Det må også etableres et tilbud om sikker kommunikasjon mellom aktører i helsenett og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. I dag er det en utstrakt papirbasert kommunikasjon mellom primærleger og sykehus. Denne omfatter blant annet at det fra primærlegen til sykehuset går henvisninger, søknader, rekvisisjoner osv mens det fra sykehuset til primærlegen sendes epikriser, prøvesvar, testresultater, informasjon om prosedyrer mm. Kvalitet og effektivitet i denne samhandlingen er helt avgjørende for å tilby en helhetlig og god behandling og service til pasienten. Dette satsningsområdet innebærer å styrke det pågående arbeid med etablering av kommunikasjonsløsninger mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Status per i dag Mange sykehus, tidligere fylkeskommuner og enkelte regioner har arbeidet intensivt med dette over flere år. Det er helt avgjørende at fokuset på dette området opprettholdes og forsterkes ved overgang til nye helseforetak. Erfaringer så langt med arbeid innen dette området viser noen problemområder som helseforetakene og nasjonale myndigheter må jobbe sammen for å løse. For det første har man erfart at det kan oppstå uklarheter rundt ansvar for ansvar og finansiering som følge av at de aktuelle aktører er organisert i ulike forvaltningsnivåer (staten og kommunen). Nytteverdien av slike tiltak er fordelt på begge parter og dette forutsetter at man finner løsning for deling også av kostnadene. For det annet vil det for den enkelte primærlege være avgjørende hva slags type tjenester som kan tilgjengeliggjøres ifm etablering av sikker kommunikasjon for å rettferdiggjøre en grunninvestering i infrastruktur. Eksempler på slike tjenester kan være elektroniske henvisninger og epikriser mot sykehuset, elektroniske sykemeldinger og økonomisk oppgjøre mot RTV, sikker internettilgang osv. Her kan det være avgjørende at man knytter sammen ulike tjenester mot ulike aktører for å skape størst mulig nytteverdi for primærlegen. Videre arbeid Det slås fast at hovedansvaret for etablering av kommunikasjon med primærhelsetjenesten ligger i R. Pågående arbeid med dette må videreføres og nye satsninger innen dette området må prioriteres. Sentrale myndigheter skal stimulere til oppkobling av PH gjennom vurdering og aktiv bruk av ulike tiltak. Dagens praksis med direkte støtte til utvalgte prosjekter etter søknad videreføres. Eksempler på tiltak som bør vurderes i tillegg til dette er evt andre finansielle tiltak, vurdere aktiv bruk av takster og refusjonsordninger osv Finansiering Kostnader til etablering av kommunikasjon og bruk av tjenestene bæres av brukerne SHdir vil bidra til å stimulere arbeidet gjennom videreføring av dagens støtte og vurdering av nye ordninger

17 Nytteeffekter Bedre effektivitet og kvalitet i samhandlingen mellom sykehus og primærhelsetjenesten (henvisninger, epikriser osv) Raskere og bedre utveksling av relevante kliniske data (prøvesvar, testresultater osv) kan gi raskere behandlingsprosesser Legger grunnlag for en tettere vertikal integrasjon i behandlingskjeden (styrking av samhandling mellom 1. linje og 2, linje) gjennom mulighet for på sikt å gi tilgang til felles pasientdata, utveksling av prosedyrer, samarbeid/fordeling av oppgaver i felles behandlingsmaler osv

18 3.3 Etablere felles løsninger for ventetider, kapasitetsinformasjon og booking Dette tiltaket innebærer å etablere ett system (én applikasjon) som er tilgjengelig på helsenett/internett, og som kan nås av sykehus, primærleger og pasienter. Løsningen skal inneholde oppdatert informasjon om ventetider ved det enkelte sykehus, eventuelt også tilgjengelig kapasitet til å utføre enkelte typer behandling per framtidig tidsperiode. Dette forutsetter en løsning for presentasjon av informasjon ut mot brukerne og en effektiv løsning for innrapportering av informasjon fra det enkelte sykehus. Dette kan realiseres med ulike ambisjonsnivåer for oppdatering. En slik løsning kan etter hvert utvides til også å inneholde funksjonalitet, slik at den enkelte primærlege/pasient kan bestille timer og tidspunkt for undersøkelse eller behandling. Dette vil på sikt kunne stille krav til integrasjon med pasientadministrative systemer ved sykehus og er noe mer komplisert. Booking av enkeltbehandlinger per pasient vil også inneholde sensitiv pasientinformasjon og stiller krav til sikkerhet i nettet. Løsningen kan også utvides til å inneholde annen informasjon som er relevant for pasienten og/eller primærlegen i valgsituasjonen. Dette kan være informasjon om kvaliteter og egenskaper ved de tjenester som tilbys, for eksempel behandlingskvalitet (kliniske resultater, kompetanse, komplikasjonsgrad), servicekvalitet (beleggsprosent og romkvalitet, fasiliteter, måltider osv.) og annen informasjon (eller lenke til annen informasjon) som sykehuset ønsker å gi pasienten/ primærlegen som grunnlag for valg av sykehus. Status per i dag Det er i dag flere løsninger som har ambisjoner om å løse dette behovet og det pågår i dag 4-5 prøveprosjekter innen dette området: NPR (Norsk pasientregister) Fritt sykehusvalg.net Porta Medicus GetMedic (eget selskap, har ferdige funksjoner) Det pågår også noen prøveprosjekter ved enkelte institusjoner, bl.a. ved Buskerud/Bærum sykehus og et øyelegesenter i Sandvika, egen løsning Helse Sør, UNN Tromsø (GetMedic), Midt-Norge, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus Det foreligger i disse dager også et a nbud på nasjonalt senter for fritt sykehusvalg, som varer fra til Prekvalifiseringen for anbudet har søknadsfrist

19 Arbeidet med felles løsninger for ventetider, kapasitetsinformasjon og booking kan ha høyt og lavere ambisjonsnivå. Figuren under illustrerer mulige ambisjonsnivå. Booking (pilot) Utbredelse booking (inkl. pasienter) Henvisning Kapasitet (kontinuerlig oppdatering) Ventetider (oppdateres per periode) Synliggjøring av kvalitetsdata Kost/nytte Det laveste ambisjonsnivået er at løsningen kun innbefatter ventetider, som oppdateres per fastsatte periode, f.eks. månedsvis. Hvis man ønsker at løsningen også skal inneholde kapasitetsdata, henvisning og booking, så representerer det høyere ambisjonsnivå. Ambisjonsnivået og kostnadene stiger, jo høyere man beveger seg i figuren. Det samme gjør imidlertid nytteeffektene. Laveste ambisjonsnivå er allikevel et viktig skritt fremover ift. dagens situasjon. Datainnsamling må forbedres og utvides, og informasjonen må koordineres. Noe informasjon om kvalitet ved behandlingsstedet anses som en del av laveste ambisjonsnivå. Pålitelige data om fremtidig ledig kapasitet er meget viktig for R enes utnyttelse av egen organisasjon og videreutvikling av denne. Formidling via de regionale svartjenestene (grønt nummer) må videreutvikles. Videre arbeid Følgende trinn inngår i det videre arbeidet: Anskaffelse nasjonal løsning. Dette arbeidet er igangsatt. Det er viktig at representanter for de regionale helseforetakene trekkes inn i dette arbeidet. Det bør utvikles gode innrapporteringsløsninger for å sikre datakvalitet på nasjonale data om ventetider osv. Realisere integrasjon med regional løsning. Trinn 2 i dette arbeidet vil være å integrere regionale og lokale planleggingssystemer for å sikre kontinuerlig oppdatering av kapasitetsinformasjon. Videreutvikle funksjonalitet; booking og kvalitet osv. I denne fasen vil deltagere på nasjonalt og regionalt nivå definere og utvikle ny funksjonalitet. Mest aktuelt er det å knytte sammen lokale planleggings- og produksjonssystemer med felles systemer for booking som kan nås av primærlege og andre foretak. Nytteeffekter Utnytte ledig kapasitet ved sykehusene Redusere køer og ventetider Styrke pasientens stilling i helsevesenet Fremme innføring av god produksjonsplanlegging ved sykehusene Kostnader Avhengig av ambisjonsnivå Anslag basisløsning, inkl. rapportering: 7 mill. (rammeutlysning fra Sosial- og helsedirektoratet) Booking trinn 1: (+ 5 mill.) Booking, inkl. integrasjon mot produksjonssystemer (ikke estimert)

20 3.4 Utarbeide og gjennomføre felles strategi for lisenshåndtering og rammeavtaler på enkelte utvalgte områder I dagens situasjon har det enkelte sykehus inngått avtaler om lisenser for bruk av programmer med de ulike leverandørene. Eierskapsreformen, med opprettelse av regionale helseforetak, innebærer en konsentrasjon på kundesiden og dette kan gi grunnlag for revurdering og/eller reforhandling av lisensavtaler. Tiltaket bygger på en forutsetning om at den nye situasjonen gjør det mulig å utarbeide en strategi for betydelige reduksjoner i de samlede lisenskostnader. En overordnet analyse viser at dette i første rekke kan være aktuelt på følgende områder: Lisenser for programvare og operativsystemer Lisenser for felles økonomi- og lønnssystemer (tidl. fylkeskommunale avtaler) Lisenser for databaser Innkjøp av IT-maskinvare og -utstyr Det videre arbeid må detaljere og evt revurdere en slik analyse. I forhold til enkelte store leverandører bør det vurderes om det er gevinster å hente på samarbeid med andre nasjonale initiativ, forvaltningsnettsamarbeidet osv Det presiseres at dette er hastesaker som er nødvendig å gripe fatt i hurtig. Mange av fylkeskommunene sine avtaler utløper i 2002, noe som gjør området relativt akutt, samtidig som det åpner et nytt handlingsrom, hvor man kan ta ut stordriftsfordeler. Et annet tiltak for å kunne stille sterkere overfor leverandører er å samarbeider om/ utarbeide felles kravspesifikasjoner innen de områder hvor man ser det vil være sammenfallende behov for å skifte ut systemer. Et eksempel på dette kan være administrative systemer og økonomisystemer. Det må presiseres at en fullstendig kravspesifikasjon er et svært detaljert dokument som vil fungere som grunnlag for kontrakt og vurdering av måloppnåelse i implementeringsprosjektet. Det er derfor ikke hensiktsmessig at representanter for alle foretak og R samlet skal diskutere fram alle linjer i en kravspesifikasjon. I tillegg vil det være variasjoner i krav mellom de enkelte helseforetak og de enkelte sykehus. Hvis en kravspesifikasjon som ivaretar alle krav fra alle sykehus skal danne grunnlag for en anbudsrunde vil dette kunne medføre unødvendig dyre anbud. Helseforetakene bør derfor samlet komme fram til de overordnede linjer i kravspesifikasjonen. Denne kan danne grunnlag for en rammeavtale med et utvalg systemleverandører. Det enkelte regionale helseforetak kan deretter selv avgjøre om utarbeidelse av detaljene i kravspesifikasjonen bør utarbeides av helseforetaket sentralt eller av hvert enkelt sykehus. Til tross for at det vil være forskjeller mellom de enkelte sykehusenes behov vil det også være svært mange likheter. Utfordringen ved utarbeidelse av en detaljert kravspesifikasjon er å sikre at alle behov er identifisert før løsningen implementeres. Det vil derfor være hensiktsmessig med et forum for deling av informasjon på tvers av helseforetakene. På denne måten kan de som utarbeider detaljerte kravspesifikasjoner bruke andres krav som et utgangspunkt og legge til eller trekke fra for tilpasning til det enkelte sykehus

21 Videre arbeid Arbeidet foreslås gjennomført i følgende faser: Gjennomgang og kartlegging av eksisterende lisenser og avtaler. Det legges her opp til å identifisere de 5-10 største og viktigste avtalene innen kategoriene operativsystemer, databaser, økonomisystemer og kontorstøtte. Utarbeide lisensstrategi og vurdere rammeavtaler. Sentrale spørsmål er hvilke avtaler og forhandlinger osv., videre hvilket eiernivå dette gjelder for. Gjennomføre strategi, reformhandle lisenser, inngå rammeavtaler. Vurdere behov for samarbeid ved kravspesifikasjoner på økonomisystemer og administrative systemer. Det kan nedsettes et felles regionalt fellesprosjekt som utarbeider kravspesifikasjoner for administrative systemer og økonomisystemer. For å utnytte felles kompetanse, og for å kunne stille sterkere overfor leverandører kan det være nyttig for helseforetakene å utarbeide en felles kravspesifikasjon for administrative systemer og økonomisystemer. Kostnader Kostnadene forbundet med dette prosjektet er i størst grad knyttet til analyse og gjennomføring av forhandlinger. Organisering/Ansvar Organiseres som eget prosjekt Hovedansvaret for å etablere og gjennomføre prosjekt legges til Rene samlet Det etableres en felles styringsgruppe med en representant fra hvert R Styringsgruppen oppretter en arbeidsgruppe sammensatt av ressurspersoner fra R (evt med ekstern bistand) Finansiering Kostnader ifm prosjektet deles mellom R. Dette omfatter tidsbruk i arbeidsgruppen og evt kostnader til ekstern bistand Nytteeffekter Lisenshåndtering er et felt hvor man kan ta ut store gevinster, og det finnes mye kompetanse på dette i alle de regionale helseforetakene. Det kan være store gevinster hvis man gjennom felles opplegg oppnår lavere kostnader. På enkelte områder vil det være slik at de store enhetene/helseforetakene innen et R allerede i dag har en sterk forhandlingsposisjon alene og oppnår betydelige fordeler. Denne kan også komme de øvrige foretak til gode Tidsplan Prosjekt etablert Tiltak iverksettes fortløpende i regi av de ansvarlige per R ifm kontraktsforhandlinger, etablering av avtaler osv

22 3.5 Alle foretak på nett - samarbeid om publikumstjenester; struktur, innhold og grafisk profil En rask analyse av dagens situasjon viser at det er store forskjeller på hvordan foretakene har tatt i bruk de muligheter som Internett gir i kommunikasjon med publikum, styrke pasientrettigheter og profilere seg selv og sine tjenester ut mot pasienter, pårørende, ansatte og samfunnet for øvrig. Enkelte sykehus har kommet langt i å ta dette i bruk, mens andre ikke engang er registrert med egen hjemmeside. Det er også store forskjeller på hvilke informasjon det legges vekt på, hvordan informasjonen er organisert, grafisk profil osv. De aller fleste sidene bærer preg å være rettet inn mot en-veis formidling av informasjon fra sykehuset/foretaket og ut mot pasienter og alle har en felles utfordring i å skape bedre muligheter for interaktivitet og samhandling med relevante grupper gjennom sine internettsider. I tillegg kan det være problematisk for publikum å finne fram til ønsket informasjon på Internett. Det finnes ingen offentlig oversikt over den nye foretaksstrukturen, hvilke foretak som finnes under et R og deres nettadresser. Det finnes derimot kommersielle sider med denne typen informasjon. Disse er ikke alltid oppdaterte/korrekte og de kan inneholde reklame. Det kan tenkes flere ulike tiltak i arbeidet med å utvikle en felles strategier/løsninger for dette området. Mulige tiltak kan være: 1. Definere ett basissett av informasjon som helseforetakene skal tilby på sine nettsider 2. Vurdere behovet for å lage en standardpakke til helseforetak som ennå ikke har nettsted. 3. Utarbeide en policy for domenenavn som gjør det lettere å finne fram til helseforetakene på nett 4. Utarbeide veiledningshefte som skal føre til god kvalitet og bidra til mer avanserte tjenester på nettet Det bør i første omgang fokuseres på å få alle helseforetakene opp på et minimumsnivå, med en felles struktur og et sett av felles informasjon.. Omfanget av involvering for det enkelte foretak må avstemmes med behovet. Informasjon som bør inngå i en minimumsløsning bør være faste praktiske opplysninger som for eksempel: faste opplysninger som adresser, navn, telefoner, åpnings- og besøkstider osv praktiske opplysninger vedr tilgjengelighet, parkeringsmuligheter osv. informasjon om de enkelte avdelingene og tjenestetilbudet nyheter På noe lengre sikt må tjenestetilbudet utvides, eksempelvis med: behandlingsinformasjon kvalitet, selvdeklarasjon mulighet for å stille spørsmål til helsepersonell medisinsk behandling hjemme (standardisert informasjon om pasientens egenoppfølging) mulighet for tilsyn/kontakt med sine egne pårørende/barn (muligens webkamera/billedtelefoni) innsyn i egne pasientdata på Internett oppfølging av medisinsk behandling

23 I tillegg bør det stilles minimumskrav i forhold til tilgjengelighet for funksjonshemmede. Det kan også foreslås hvordan informasjon skal presenteres for grupper med annen kultur og språk. Kostnader Prosjektkostnader Portalutvikling Veileder Videre arbeid Følgende trinn inngår i det videre arbeidet: Beskrivelse av minimumsinformasjon Vurdere behov for standardpakke og evt. tilby dette Tiltak i forhold til doménenavn (kortsiktig behov for å sikre felles, sentrale navn) Etablere fora for samarbeid mellom webredaktører i helseforetakene Utarbeide veiledningshefte Innen utgangen av 2002 skal alle helseforetak være på nett, behovet for en standardpakke er vurdert og evt. tilbudt, utforming av veileder er påbegynt, det er reservert et domenenavn for en inngangsportal til helseforetakene og det skal også være definert noen minimumskrav til innhold. Det bør legges vekt på å forankre dette arbeidet R enes informasjonsstrategier, samt å involvere informasjonsdirektørene der dette er hensiktsmessig. Nytteeffekter Bedre pasientinformasjon og kommunikasjon Styrking av pasientrettigheter Bedre profilering av helseforetakene

24 3.6 Prosessen bak de utvalgte prosjekter Som en del av prosjektet har HIT&Run foretatt en serie møter med fokus på kartlegging av status i hver helseregion. I disse møtene med representanter for helseforetak og regionale helseforetak ble cirka 28 innsatsområder identifisert som mulige regionale felles samarbeidsprosjekter. Disse 28 områdene ble gjenstand for avstemming i møte i styringsgruppen. Den endelige listen over tiltak er som følger: 1. Etablere nasjonalt helsenett (felles fysisk og logisk infrastruktur) 2. Etablere løsninger for oppkobling av primærhelsetjenesten 3. Utarbeide og gjennomføre felles strategi for lisenshåndtering og rammeavtaler på enkelte utvalgte områder 4. Etablere felles løsninger for ventetidsinformasjon, kapasitetsinformasjon og booking 5. Alle foretak på nett - Samarbeid om publikumsinformasjon; struktur, innhold og grafisk profil Listen under inneholder mulige innsatsområder som ble behandlet i styringsgruppen, men som ikke gjøres til regionale fellesprosjekter: Det etableres nasjonale standarder for informasjonsutveksling. Man kan f.eks. ta i bruk internasjonale standarder og internettstandarder. Etablere felles nasjonale katalogtjenester og felles tilgang til registre, eksempelvis Folkeregisteret og medisinske oppslagsverk Telenett og teletjenester: felles prisstrategi på nettleie Felles ledelsesinformasjonssystem (LIS), med beslutningsinformasjon og fellesrapportering til samme eier. Etablere felles løsning for benchmarking (sammenligning) mellom sykehus Sertifisering/kvalifisering av leverandører Standardisere kodeverk og definisjoner og stille krav til leverandør om samhandling mellom systemer

25 4. Innspill til nasjonale myndigheter Følgende av de foreslåtte satsningsområdene er omdefinert som anbefalinger/bestillinger til nasjonal aktør, f.eks. Helsedepartementet og Sosial- og helsedirektoratet: Takster, finansieringsordninger, test- og godkjenningsordninger for å fremme elektronisk samhandling Felles innkjøpsordninger, eventuelt nasjonalt innkjøpssamarbeid Samarbeid om løsninger for datasikkerhet, også felles opplegg for sikkerhetsrapportering til Datatilsynet 2003 Autorisasjon til bruk av journalinformasjon på tvers av institusjonene Styringssignaler til de som skal arbeide med standardisering av kodeverk og definisjoner

26 5. Føringer for regionenes IT-strategiarbeid HIT&Run-prosjektet har også utarbeidet noen overordnete føringer for de regionale helseforetakenes IT-strategiske arbeid. På bakgrunn av de organisatoriske endring og etablering av nye regionale foretak gir grunn til å vurdere følgende strategier: Standardisering av applikasjoner Strategi for informasjonsutveksling Bruk av integrerte løsninger Innkjøpssamarbeid Felles driftsløsninger Punktene under kan brukes som en sjekkliste for de regionale helseforetakene: Bruk av integrerte løsninger Er dette en aktuell strategi? Hvilke løsninger kan dekke et bredt spekter av foretakets behov? For hvilke løsningsområder vil dette ha størst effekt? Innkjøpssamarbeid Hvor skal ansvaret for valg og anskaffelse av nye løsninger ligge? Er det aktuelt å opprette nye innkjøpsorgan og/eller nye prosesser for å sikre koordinerte innkjøpsbeslutninger? Hvor forpliktende skal et evt. innkjøpssamarbeidet være? Er det hensiktsmessig å inngå felles rammeavtaler med leverandører for hele R? Standardisering av applikasjoner På hvilke områder kan dette være aktuelt å velge samme løsning? Hvilke løsninger kan standardiseres på hvilket nivå ( eller R)? Hva er nytteeffektene og evt. ulempene ved å velge samme løsning for samme funksjonsområde på R- eller -nivå? Felles driftsløsninger I hvilken grad er det aktuelt å etablere felles driftsløsninger? Skal et evt. felles driftsansvar ligge sentralt knyttet til R eller lokalt fordelt mellom? Ønsker man å etablere IT-miljøet som et eget selskap? Skal R/ drifte IT-området selv eller konkurranseutsette den? Strategi for informasjonsutveksling På hvilke områder er det størst behov for å etablere felles løsninger for samhandling mellom systemer? Hvilke løsninger/systemer vil man etablere for å sikre en slik samhandling?

27 6. Arbeidsfordeling nasjonalt og regionalt nivå Denne rapporten har konsentrert seg om enkelte utvalgte satsningsområder som egner seg for samarbeid mellom de regionale helseforetak og også samarbeid mellom Rene og nasjonale myndigheter. Disse tiltakene er nærmere beskrevet i andre kapitler. Som en del av arbeidet med å identifisere disse har man også diskutert en mer generell grenseoppgang mellom regionalt og nasjonalt ansvar på IT-området. Under presenteres prosjektets forslag til den generelle arbeidsdeling mellom nasjonalt og regionalt nivå på IT-området. Det presiseres at mange av de aktuelle oppgavene henger nøye sammen og krever et tett samarbeid mellom Rer og nasjonale myndigheter. Dette vil også bety at en fordeling av ansvar og oppgaver må kunne justeres der begge parter finner dette hensiktsmessig og blir enige om dette. Nasjonale oppgaver: Utforme nasjonale målsettinger Følge opp realisering av IT-tiltak som understøtter sentrale HD SHdir R helsepolitiske mål Støtte og koordinere regionalt IT-strategiarbeid Bevilge midler til utvalgte sentrale satsningsområder Definere måltall for oppfølging av IT-området gjennom eierstyring Samarbeid om løsninger for datasikkerhet, også felles opplegg for sikkerhetsrapportering til Datatilsynet 2003 Avklare autorisasjon til bruk av journalinformasjon på tvers av institusjonene Styringssignaler til de som skal arbeide med standardisering av kodeverk og definisjoner. Realisere nasjonalt helsenett Etablere felles løsninger for ventetider, kapasitetsinformasjon og booking Regionale fellesoppgaver/prosjekter: Bidra med avklaringer og nødvendig bistand i etablering av nasjonalt helsenett Utarbeide og gjennomføre felles strategi for lisenshåndtering/rammeavtaler på enkelte utvalgte områder Sørge for å profilere alle foretak på nettet, etablere samarbeid om publikumsinformasjon struktur, innhold og grafisk profil Regionale oppgaver Utarbeide og følge opp IT-strategi for regionen Organisere IT-virksomheten i regionen, vurdere sentrale driftsløsninger Koordinere IT-investeringer og anskaffelser innen regionen Legge til rette for kommunikasjon med primærhelsetjenesten Videreføre regionale helsenettprosjekter Gjennomføre utvalgte nasjonale prosjekter etter avtale Utarbeide sikkerhetspolicy og implementere denne Harmonisere løsninger og utarbeide en felles applikasjonsarkitektur Forskning og utvikling, i samarbeid med universiteter i regionen