sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer 2-2007 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 3 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Postboks 210, 8651 Mosjøen. Leder: Knut Tverå. Øvrige i styret: Åsa Hellem, Inger Hvidsten, Kristian Karlsen og Jonny Løe. Salten naturlag Postboks 851, 8001 Bodø. Leder: Beate Venaas Røkke. Øvrige i styret: Arne Fjalstad og Aud Pedersen. Trondheim Nyttevekstforening v/berit Austeng, Steinberget 10, 7018 Trondheim. Øvrige i styret: Turid Rustad, Hanne Edvardsen, Synnøve Ressem, Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga, Ålesund. Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv. 13A, 6018 Ålesund. Øvrige i styret: Anke Brekke, Berit Carlsen, Osvald Grande og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen 15, 6425 Molde. Øvrige i styret: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening: Leder: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrige i styret: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad, Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrige i styret: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Postboks 1940, 5508 Karmsund. Leder: Gerd Jorunn Christensen. Øvrige i styret: Ingebjørg Stene Jacobsen, Wenche Lindvik, Erna Lindøe, Gunnbjørg Lomeland og Per Bjarne Myhre. Nyttevekstforeningen, avd. Sør-Rogaland Jærsoppen Adr: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Ellen Bø Nedrehagen. Øvrige i styret: Geir B. Lorentzen, Else-Gunn Lunde, Nina Irene Olsen, Svein Ræder og Torunn Møllerhaug Tysvær. Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Dag Pettersen, Mellomvn. 1, 4870 Fevik. Øvrige i styret: Gerd Bakke, Wenche Bergh, Inger Lise Fonneland, Hammering, Ingunn Hellerdal, Unni og Berit Lemme. Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Hanne Katinka Hofgaard, Åsasvei 14, 4633 Kristiansand. Øvrige i styret: Margaret Lauen Birkeland, Jenny Dahl, Beate Strøm Johansen, Berit C. Kristensen, Jytte Birk Kaas og Nina Tomstad. Fortsettes på tredje omslagsside

3 MARS INNHOLD årgang 3 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org.nr: Styret Gro Gulden (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, Marthe Seem, John Bjarne Jordal, Grete Strømsøe Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Erik Jantzen Daglig leder Kari-Wenche Halle Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, Anne Molia, Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Forside: Flere enn oss kan ha glede av løvetann. Foto: Anne Molia. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 5 Kåseriet... 6 Årsberetning og regnskap for NSNF Inger Lagset Egeland 70 år Løvetann - vår mest forhatte nyt(t)evekst? Inger-Lise Østmoe Litt mer om løvetann Taraxacum officinale Øyvind Stensrud / Rolv Hjelmstad Plukk sommerens blomster til husapoteket Rolv Hjelmstad Deilige moskusjordbær Anders Often Fermentering av urter til te Anne Molia Sopp i fokus Første funn av grønngul vokssopp Hygrocybe citrinovirens i Hordaland Per Fadnes Hvorfor blir noen Sarcodon-arter (storpiggsopper) så store? Tom Hellik Hofton Hvordan takler soppene giftige elementer, og hvordan kan de beskytte seg? Klaus Høiland Nytt fra Forum for soppfargere Sveriges Mykologiska Förening Lesernes sider Plantaria Boletaria Vi besøker lokalforeningene Program for lokalforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith... 50

4 Redaksjonelle linjer I dette nummeret priser vi våren og forsommeren. Sevjen stiger, knoppene brister og lekre skapninger åpenbarer seg til glede for gane og øyne. Dette er det fjerde nummeret undertegnede har ansvaret for, og nummer to i rekken under nåværende redaksjon. Det har vært en glede at så mange synes bladet er bra, og det er en utfordring at andre ønsker seg forandringer. For de innspill vi har fått kan deles i to: De panegyriske utbrudd (skryt, altså) på den ene siden, og misnøye med balansen mellom sopp og nyttige vekster på den annen. Skrytet kan vi leve med, og misnøyen vil vi gjerne kommentere: Norges sopp- og nyttevekstforbund ble dannet ved en fusjon mellom Nyttevekstforeningen og Norsk Soppforening i Soppforeningen drev bare med sopp, mens Nyttevekstforeningen drev med både sopp og nyttevekster. Av de vel medlemmene vi har i dag er det rimelig å anta at ca. halvparten har sopp som hovedinteresse. Naturligvis skal vi ha godt med stoff om begge organismetyper i bladet. Redaksjonen har med støtte i de dokumenter som dannet grunnlaget for fusjonen forsøkt å følge årstidene på den måten at nyttevekstene får hovedoppslaget i vårnummeret, og soppene får hovedoppslaget i høstnummeret. De to øvrige numrene bør ha en blanding. Men vi har et problem i redaksjonen: Soppfolket skriver og sender inn artikler, bilder og annet soppstoff uten at noen ber dem om det. Nyttevekststoff kommer ikke av seg selv. Vi forsøker så godt vi kan å balansere stoffet mellom lesergrupper som består av alt fra fagbiologer til glade amatører. Noen vil ha vitenskaplig stoff, og andre sverger til det matnyttige. Kanskje går det an å hoppe av sine egne kjepphester av og til og sale en fremmed ganger? Mange av oss har fått åpnet øynene for nye verdener på den måten. Men alle skal ha sitt, og hvis du som engasjert leser tar tastaturet fatt og sender oss stoff fra ditt hovedinteressefelt, så skal vi åpne spaltene for deg. Som en innledende øvelse utfordres du herved til å finne et nytt navn på vår matspalte i de tilfellene der sopp ikke inngår i oppskriften. Boletaria henger igjen fra Norsk Soppforenings tidsskrift Blekksoppen. Det er et fantasinavn som henspiller på en soppslekt, og den har fungert så langt. Men nå som nyttevekstoppskriftene skal inn og konkurrere om plassen kan vi trenge fornyelse? God fornøyelse og fordøyelse! Per A. Bergersen Deadline Nr. 3/2007 er planlagt postlagt den 20. august. Stoff som ønskes tatt inn må være redaksjonen i hende senest 9. juli Bilder tar han også Leif Ryvardens artikkel Kjuker og trær i nr. 1/2007 er illustrert med flotte kjukebilder. Det er forfatteren selv som har tatt dem, og det burde ha fremkommet. Redaksjonen beklager. Øyvind Stensrud Redaktøren kan ikke forklare hvorfor Øyvind er den eneste uten etternavn i Redaksjonelle linjer i nummer 1/2007. Men beklage kan han. Øyvind har Stensrud som etternavn, hvilket fremkommer på side 3 i bladet.

5 Nytt fra Forbundsstyret Årsmøtet 2007 er nå vel avviklet med godt frammøte av representanter fra de fleste medlemsforeningene. Begge de to nye Agderforeningene var representert; Vest-Agder soppog nyttevekstforening og Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening. Inntil nylig var Agder-fylkene samlet i én forening. Årsmøtet vedtok blant annet nye vedtekter for forbundet, samt reviderte statutter og navn for forbundets fonds. De nye vedtektene, fondsstatuttene og referatet fra årsmøtet vil bli lagt ut på forbundets nettsider og vil dessuten komme på trykk i Sopp- og nyttevekster. Årets budsjett (2007) er satt opp i balanse på vel én million NOK, og handlingsplanen fokuserer på medlemsverving og aktiv bruk av Soppens dag - som er den første helgen i september. Valget ga følgende nye medlemmer til styret: John Bjarne Jordal (Møre), Edvin Johannesen (Oslo) og Grete Strømsøe (Follo), og varamedlem Erik Jantzen (Oslo). Den etterfølgende søndagen var 16 personer med til Lindøya i Oslofjorden og fikk demonstrert et betydelig antall grønne nyttevekster i et deilig vårvær. Den viktigste hendelsen siden sist er at styret har ansatt ny daglig leder i forbundet, i 60 % stilling. Vår nye daglige leder heter Kari-Wenche Halle, og hun har utdannelse og lang erfaring innen administrasjon. Det er vårt håp at hun sånn småningom skal bli kjent med alle dere rundt i landet gjennom jobben på forbundskontoret og at hun også blir fenget av det som knytter oss alle sammen, nemlig interessen for sopp- og nyttevekster og hele mangfoldet av aspekter som knytter seg til disse vekstene. Forbundets kontor er midlertidig flyttet til Mycoteams lokaler på Gaustad i Oslo, men postadresse og telefonnummer er beholdt. Kari- Wenche arbeider 3 dager i uken: mandag, onsdag og torsdag. Foreløpig er mye av hennes og styrets kapasitet forbundet med opplæring, samt skifte av regnskapsprogram og medlemsdatabase, og vi håper på en viss forståelse for at ikke alt som bør ordnes kan bli gjennomført med en gang. Styret har kontaktet Mattilsynet blant annet for å diskutere mulig produksjon av et Soppkontrollstativ som Kolbjørn M. Jenssen har fått laget en prototyp av. Denne ble demonstrert under møtet til Forum for soppsakkyndige som ble arrangert samme dag som årsmøtet, og det ble svært godt mottatt. På møtet kom det illevarslende meldinger om at enkelte regionale Mattilsynskontorer har meldt fra om lite eller ingen midler til soppkontroller dette året. Vi vil kontakte Mattilsynet sentralt om dette og flere forhold etter hvert, men for i år kan det være en god idé å søke hjemmekommunen(e) om tilskudd til soppkontroll. Kanskje en lokalavis eller en dagligvareforretning også kan være interessert i å støtte aktivitetene - en soppkontroll trekker folk og skaper liv i et kjøpsenter. I tidligere tider stilte mange aviser lokaler til disposisjon og ga spalteplass til annonsering og omtaler. Ikke glem å bruke lokalavisen så mye som mulig i sommer til å gi saklige og fornuftige råd for å unngå soppforgiftninger! God sommer! Gro Gulden, forbundsleder Forbundet har fått nytt system for medlemsregistrering, og leserne bes derfor sjekke adresselappen på baksiden av bladet nøye. Feil bes meldt daglig leder: telefon , e-post SN - 1/2007 2/2007 5

6 kåseriet Det er vår vår i vår, synger vi her nede i Arkadia hvert år på denne tiden. Skjønt, synger og synger: Det er vel helst skråling det er snakk om. For nå på forsommeren er det så mye som vil frem, og dette lar seg ikke stanse av krav til tonalitet... Noe skal ut gjennom munnen, og det er stort sett det vår bluferdighet vanligvis tillater oss å snakke om. Men når sant skal sies, og det vil redaktøren at vi skal, så pipler det da ut et og annet andre steder fra også. Missforstå oss for all del i beste mening, dette blir ikke noe pornografisk manifest. Vi tenker selvfølgelig på artenes videreføring i rent klinisk og evolusjonell forstand. Livsglede, yrhet og til og med sjalusi er nødvendig for at avkommet skal bli oss til stolthet og glede. Kloke vitenskapshoder har fortalt oss at sjalusien, for eksempel, er α og ω for hannene blant oss. Vi skal slåss for å beholde det som er vårt, inntrengerne får finne seg andre hunner, og hvis vi vinner over dem er det nettopp vi som får gleden av å lage de flotteste barna. Og, flotte barn vil vi ha flotte hunner også! Det er helst bukkehornene og den uimotståelige bukkefoten som er satyrenes viktigste attributt i kampen. I all ubeskjedenhet tør vi sitere nymfene i vår skog: Ingen har utstyr som Pan!. Når vi har vunnet kampen om de skjønne så gyver vi løs på dem hvoretter alt utvikler seg som naturen har bestemt. Men siden dette, som sagt, ikke er obskøn kiosklitteratur, så overlates resten til lærebøkene. Med dere moderne mennesker har vi hørt at den fysiske kampen er svekket av århundrenes dannelsesarbeide. Og attributtene skjules vanligvis av anstendige tekstiler. Vi tror nå allikevel at dere har deres metoder, metoder som antagelig er så sofistikerte at vi fauner ikke får øye på dem. For, så vidt vi vet, blir det unger av det hos dere også. Sopper og nyttevekster skal også generasjonere seg. Og for noen av dem er det blodig alvor og hard kamp som må til. En blomst kan oppleve så vel seire som nederlag i krig-og-kjærlighets -spillet. Biologer taler om strategier for overlevelse og videreføring sjekking med andre ord. Siden kun de færreste blomster går til dans for å treffe andre blomster, er det gjerne mer mobile sendemenn som må sjekkes opp. Insekter er særlig populære, har vi hørt. Det er vel for å tiltrekke seg disse at blomstene gjør seg så vakre og tiltalende: Pene klær, velduftende parfyme og flørting lager vei i vellingen, hvis det går an å si det slik. Maktbruk er heller ikke ukjent hos de forføreriske og uskyldig utseende vesener. Noen ganger kan insektet bli sittende i klisteret, som det heter, og er det riktig uheldig kan det bli spist etter å ha gjort sitt. Men, glede, altså glede og livslyst: Væsker er i bevegelse, knopper sprekker, lyset setter mørket til side, og en stakkars vill og gal faun kjenner presset. Nå skal det bli bukkeritt som forslår! Pan AGARICA Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! For mer informasjon se 6 SN - 1/2007 SN - 2/2007

7 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2006 Norges sopp- og nyttevekstforbund er en landsomfattende organisasjon for foreninger med sopp og nyttevekstinteresserte medlemmer. Ved utgangen av året 2006 bestod forbundet av 23 lokalforeninger som til sammen har 3023 medlemmer, hvorav 319 familiemedlemmer og 55 livsvarige medlemmer. Dertil kommer 448 direktemedlemmer som ikke er knyttet til noen av lokalforeningene. Nettotilvekst av medlemmer har vært 87. En ny lokalforening, Follo sopp- og nyttevekstforening ble stiftet 7. februar. Forbundet har følgende æresmedlemmer: Jens Stordal (1967), Anna-Elise Torkelsen (1988), Else Wiborg (1991), Edvin W. Johannesen (2002), Oliver Smith (2002), Dag M. Guttormsen (2002) og Leif Ryvarden (2006). Forbundet utgir medlemsbladet Sopp og nyttevekster og fagtidsskriftet Agarica (fra høsten 2006). Styret har gitt navnet Agariplantus norvegicus som det internasjonale navnet for forbundet. Forbundets styre Forbundet ledes av et styre med 6 medlemmer og 3 varamedlemmer. Fra hadde styret følgende sammensetning: Gro Gulden (leder), Nils Tjøstheim (nestleder), Wenche Eli Johansen, Marthe Seem, Finn Børre Stokholm og Håvard Kauserud samt følgende 3 varamedlemmer: Jon-Otto Aarnæs, Betsy Wuestman Samuelsen og Per A. Bergersen. To av styremedlemmene (Johansen og Seem) har hatt som spesiell oppgave å være kontaktledd mot lokalforeningene. Styreoppnevnte utvalg og representasjon i eksterne organer og prosjekter Utvalg: Redaksjonsutvalget for Sopp og nyttevekster: Anna-Elise Torkelsen, Klaus Høiland og Finn Børre Stokholm fram til 26.4 hvor han ble erstattet av Per A. Bergersen. Redaksjonsutvalget for Agarica (fra ): Håvard Kauserud (redaktør), Roy Kristiansen, Gry Alfredsen, Even W. Hanssen og Gro Gulden. Vintersopptreffutvalget: Jon-Otto Aarnæs (leder), Anne Molia og Håvard Kauserud. Eksamenskommisjonen: Anna-Elise Torkelsen (leder) og Klaus Høiland. Vedtektsutvalget (ad hoc): Gro Gulden, Hege Bull Jenssen og Per Marstad. Representasjon: SABIMA: til Håvard Kauserud, fra Gro Gulden. Den norske soppnavnkomiteen: Gro Gulden (leder), Egil Bendiksen, Sigmund Sivertsen, og Oliver Smith. Rødlisteprosjektet: Edvin Johannesen. Kartlegging av storsopper i Norge: John Bjarne Jordal og Edvin Johannesen. Internettutvalg: Nils Tjøstheim og Torborg Galteland. Administrasjon Daglig leder (i 60 % stilling) fram til 15. august var Grete Moe Rusten. Stillingen omfattet også redaktørjobben for Sopp og nyttevekster. Fra 15. august har Torborg Galteland vært daglig leder (ansatt i vikariat fram til , 40 % stilling). I Grete M. Rustens sykefravær, fra 19. juni til avgang, vikarierte Jon-Otto Aarnæs, Torborg Galteland og Gro Gulden i stillingen som daglig leder. Sigurd Engelhart har assistert daglig leder med enkelte oppgaver i administrasjonen. Kommunikasjon, opplysningsvirksomhet og fagformidling Daglig leder har to arbeidsdager i uken og er da tilgjengelig for medlemmer og allmennhet i alle spørsmål som har med sopp og nyttevekster å gjøre, og det har vært mange henvendelser i løpet av året både telefonisk og via e-post. Aktiviteten er også stor på forbundets nettside og diskusjonsforum. Styrelederen har sendt ut fire elektroniske nyhetsbulletiner til lederne av lokalforeningene i etterkant av forbundets styremøter. Foreningens nettside viser bl.a. tid og sted for alle aktiviteter som foregår i regi av lokalforeningene, slik som turer, utstillinger, soppkontroller og møter. Diskusjonsforumet og fotoalbumet har også vært flittig besøkt i året som gikk. Nils Tjøstheim og Torborg Galteland har delt på oppgavene med å være web-redaktører og holde sidene ajour. Medlemsblad og tidsskrift Forbundets medlemsblad, Sopp og nyttevekster, har kommet ut med fire numre. De to første ble redigert av daglig leder Grete Rusten. Ved tilsettingen av vikar i daglig leder stillingen i august vedtok styret å skille ut redaksjonsjobben og samtidig redusere stillingsbrøken. Per A. Bergersen har redigert de siste to numrene i 2006; opplag Den ble kontrakt undertegnet med Fredrikstad soppforening om å overta tidsskriftet Agarica, som foreningen ikke har kunnet fortsette utgivelsen av. Agarica vol. 26 kom ut med 119 sider faglig soppstoff i desember. Hittil er det registrert 135 abonnenter på tidsskriftet. Sopplansjer og kompendiet ( Kurs for utdannelse av soppsakkyndige) er revidert og trykket opp i 2006 og kan kjøpes gjennom lokalforeningene. Våre Nyttevekster, hefte 4, 2004 Nyttevekstforeningens historie er forfattet og redigert av Anna-Elise Torkelsen, og den mer enn 100årige historien om alt det Nyttevekstforeningen har engasjert seg i er både imponerende og morsom. Heftet på 152 sider er sendt ut til alle medlemmer av forbundet samt til de medlemmer av Nyttevekstforeningen i 2004 som ikke er medlemmer av forbundet nå. Dette er det siste heftet av tidsskriftet Våre Nyttevekster; det er finansiert av Nyttevekstforeningens midler samt av forbundets Driftsfond. Aktiviteter Vintersopptreffet ble avholdt helgen februar på Universitetet i Oslo og samlet 135 deltagere fra alle kanter av landet og enkelte fra Sverige. SN - 2/2007 7

8 Det ble holdt 14 faglige foredrag av 15 forskjellige personer hvorav 2 utenlandske (Danmark og Sverige). Ut fra deltagernes evaluering av arrangementet tyder alt på at det var et meget vellykket møte, både faglig og sosialt. Årsmøtet ble avholdt 26. april med 30 deltagere. Årsmøtet påla det nye styret å revidere forbundets vedtekter og utnevnte dessuten Leif Ryvarden som æresmedlem. Kurs for utdannelse av soppsakkyndige i Tromsø/Skibotn ble avholdt de to helgene august og 1-3 september i samarbeid med Mattilsynet, Tromsø museum og Tromsø soppforening. Kurset hadde 18 deltagere, alle fra Nord-Norge, og Per Marstad og Anna-Elise Torkelsen var lærere. Prøve for soppsakkyndige ble avholdt i Oslo 19. september. Fire kandidater møtte til prøven og samtlige bestod. Som eksaminatorer og sensorer fungerte Anna-Elise Torkelsen og Klaus Høiland. Forum for soppfargere (FFS) hadde sitt årlige treff 1. april på Elverum, Høgskolen i Hedmark med 36 deltagere. Referat fra møtet i Sopp og nyttevekster FFS-utvalget har bestått av Anna-Elise Torkelsen (leder), Marit Elind, Karin Hvoslef, Eldbjørg Johansen og Margrethe Steenberg (styrets representant). Utvalget har hatt to møter i Forum for soppsakkyndige (FSS) har ikke hatt arrangement i FSS-utvalget har bestått av Kolbjørn Mohn Jenssen (leder), Terje Spolén Nilsen, Grete Strømsøe og Edvin Johannesen og Tore Ruud (styrets representant). Forum for kjuker ble opprettet våren 2006 under navnet Kjukelaget. Dette er en gjenoppstandelse av Kjukegruppa som ble dannet under Norsk Soppforening i Kjukelaget arrangerte en begivenhetsrik tur til Trillemarka med 20 deltagere i St.Hanshelgen (referert i Sopp og nyttevekster ). Leder for forumet har vært Terje Spolén Nilsen, og Oliver Smith, Gaute M. Jenssen, Anne Molia, Tom Hellik Hofton og Eddi Johannesen har vært medlemmer i styret. Prosjekter Overvåkning av radioaktivitet i sopp: Hensikten med prosjektet er å overvåke konsentrasjonen av radioaktivitet i sopp. Her organiserer forbundet innsamling av sopprøver i forskjellige deler av landet. Det samles inn utvalgte sopparter på samme sted hvert år som leveres til faste laboratorier for måling av konsentrasjon av radioaktivt cesium. Målingene har pågått siden Prosjektet ble i 2006 ledet av Anna-Elise Torkelsen og finansieres av Strålevernet. Soppvarslingsprosjektet: Prosjektets hensikt er å få fram data om soppsesongens utvikling i alle deler av landet for derved å kunne varsle bønder med beitedyr i utmark om akutt fare for høyt radiocesiumopptak til kjøtt og melk pga soppspising. Slik kan bøndene ha mulighet for å flytte dyr fra områder i de perioder da sopproduksjonen er stor. Alle soppinteresserte kan bidra i prosjektet gjennom å gi opplysninger om soppforekomstene på hjemstedet via forbundets/prosjektets nettside. Daglig leder i forbundet har vært ansvarlig for prosjektet i 2006 og det finansieres av Strålevernet Ferdigbehandlete saker og viktige saker under arbeid er: Finn-Egil Eckblads Minnefond: Statuttene er foreslått endret slik at det også er mulig å søke om midler til prosjekter som omhandler historisk/ tradisjonell bruk av nyttevekster. Bakgrunnen er at forfatterne av boken Norsk botanikks historie ønsker å tilføre royaltymidlene til fondet. Endelig vedtak gjøres på årsmøtet Mattilsynet: På tampen av året ble følgende saker tatt opp med Mattilsynet: Støtte til de lokale soppkontrollene, ansvaret til Mattilsynet/ Helsemyndigheter for å yte informasjon/assistanse, utforming av en standardpakke for soppkontroller (utstyr og informasjonsmateriell), kommersiell omsetning av både frisk og tørket/hermetisert sopp, bidrag til kurs og Prøve for soppsakkyndige, etterutdanningskurs for inspektører i Mattilsynet (kontroll av omsatt sopp) og oppfriskningskurs. Oppdrag, ledelse og honorering: Et forslag til honorarkrav ved ledelse av turer, kontroller osv. ved forespørsel fra private bedrifter, offentlige organer og ideelle organisasjoner er utarbeidet. Personer som ønsker slike oppdrag kan registrere seg via påmeldingsskjema på forbundets hjemmeside. Vervemateriell: En ny brosjyre i farger med nyttig elementærstoff om sopp og nyttevekster tiltenkt potensielle medlemmer, samt en forenklet utgave som kan lastes ned fra nettet av lokalforeningene, er under utarbeidelse. Ferdigstilling av logo, diplom, og brevpapir er under arbeid. Økonomi Som det fremgår av regnskapet har forbundet i 2006 drevet med overskudd. Overskuddet skyldes den sterkt økte kontingentinngangen og har i hovedsak oppstått på grunn av kontingentheving i 2006 (fra kr. 200 til kr. 250 for A-medlemmer). Forbundet har mottatt generelle statsbidrag fra Landbruks- og matdepartementet (kr ) og Miljøverndepartementet (kr ) og dertil bidrag fra Mattilsynet (kr. 7580) til avvikling av Prøve for soppsakkyndige og til soppkurset i Troms (kr ). Det er styrets synspunkt at forbundet bør kunne utføre en langt høyere og mer mangfoldig aktivitet og få med langt flere medlemmer/ medlemsforeninger dersom kapasiteten i sekretariatet økes. Som det har vært i 2006 har de daglige oppgavene vært mer enn tilstrekkelige for vår ansatte daglige leder og ingen krefter har kunnet avsettes til å øke forbundets aktiviteter. Siden 2006 har vært et spesielt år på administrasjonssiden og den økonomiske status har vært uoversiktlig, har styret ønsket å vente med å foreslå større stillingskapasitet i sekretariatet til Gro Gulden Håvard Kauserud Finn Børre Stokholm Wenche Eli Johansen Marthe Seem Nils Tjøstheim Styret Styrene har hatt 8 styremøter og behandlet drøyt 50 saker i SN - 2/2007

9 Resultatregnskap for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2006 Inntekter BU Medlemskontingenter og abonnement , ,00 Statsbidrag (MD+LMD) , ,00 Tidsskriftet, annonser , ,00 støtte andre ,00 Overhead sabima , ,00 Momsrefusjon Salg, varer , ,00 Renteinntekter 6 483,83 Prosjekter Soppsakkurs ,00 Forum for soppsakkyndige Neslekremla Prøve for soppsakkyndige , ,00 Cesium-prosjekt ,00 Vintersopptreff , ,00 Internettprosjekt Andre prosjekter ,00 FSS/FFS ,00 Sum inntekter , ,83 Kostnader Lønn: Daglig leder , ,43 Lønn redaktør 2006: lønn kontorhjelp/redaktør ,00 Honorar revisjon 3 000, ,00 Lønn Granli regnskap 2 921,88 Utgifter og honorar redaksjon , ,00 Arbeidsgiveravgift , ,00 Verving Kontorleie Administrasjon og kontor , ,65 Porto ,37 Gebyr 1 554,96 Overført lokallagene , ,00 Tidsskriftet, trykking og utsendelse , ,19 Møter, reiser , ,90 Varekjøp ,00 Endring varebeholdning 2 525,90 Prosjekter Historisk hefte , ,73 Soppsakkurs , ,70 Forum for soppsakkyndige Neslekremla Prøve for soppsakkyndige 5 216,00 Cesium-prosjekt ,00 Vintersopptreff , ,00 Internettprosjekt FSS/FFS ,00 Sum kostnader , ,71 BU Overføringer Soppsakkurs ,00 Forum for soppsakkyndige Neslekremla Cesium-prosjekt 4 085,00 Internettprosjekt 0,00 Historisk hefte fra avsatte midler ,00 Historisk hefte fra opplysningsfond ,73 Avsetting til opplysningsfond ,66 Renter Finn-Egils Ecblads minnefond -18,84 Sum overføringer ,23 Resultat ,35 Balansekonto for Norges sopp- og nyttevekstforbund Kontanter 2 822,10 Sparekonto ,08 DNB-NSF ,77 Driftskonto ,65 Konto Ecblads fond ,84 Konto opplysningsfond ,66 Obligasjoner 1 000,00 Utestående fordringer ,00 Varebeholdning ,90 Egenkapital pr ,93 Resultat ,35 Note Eiendeler Gjeld/ Egenkapital Egenkapital pr ,28 Innbetalt ikke inntektsført kontingent ,00 Opplysningsfond ,93 Finn-Egil Eckblads minnefond ,84 Overføres prosjekter 0,00 Kortsiktig gjeld 0, , ,05 SN - 2/2007 9

10 Inger Lagset Egeland 70 år Hvem skulle tro at 70-åringer kunne være så ungdommelige - eller sagt på en annen måte: Hvem skulle tro at Inger Lagset Egeland fyller 70 år i disse dager? Men når vi tenker over hvor lenge hun har ferdes i soppmiljøet så kan det nok stemme. Inger lærte de første soppene i heimen, som så mange gjorde i krigsårene. Hun er Oslojente, oppvokst på Kampen, og siden familien hadde hytte i Nittedal ble det mye sanking av bær og sopp. Det var mor og mormor som var læremestere. Som småjente kjente hun de vanligste matsoppene, samt fiolgubbe som det var mye av på de kantene. Og Inger formidlet senere soppkunnskapene videre gjennom adskillige år i speider n, med turer og steiking av sopp ved leirbålet. Senere ble det realfagsstudium ved Universitet i Oslo som endte med hovedfag i mykologi i Inger var nummer 2 i rekken av professor Finn-Egil Eckblads hovedfagsstudenter. At de mange år senere skulle bli samboere Foto: MariAnn Nordenström var det ingen som visste den gangen. Hovedfagsoppgaven til Inger handlet langt fra om matsopper, men om små kjernesopper som vokser på møkk. Tittelen på oppgaven var Koprofile pyrenomyceter i Norge og vi husker Inger fra den tiden som en ivrig samler av kukaker og elgmøkk i brune små poser. Møkka ble lagt til fukting under glasskåler, og gjennom de følgende dager og uker dukket småsoppene opp - også tre nye arter for vitenskapen. Disse beskrev Inger formelt i 1969 som Sporormia borealis, S. irregularis og S. scandinavica i tidsskriftet Nytt Magasin for Botanikk. Med full jobb i skolen, hus og barn ble det ikke mye tid å bruke i soppmiljøet de første årene. Men Inger var med hele tiden, og i hennes biologiundervisning inngikk alltid soppturer som endte på skolekjøkkenet med tilberedning og smaking. Inger gleder seg den dag i dag når hun treffer igjen tidligere elever i soppmiljøet. En av dem har faktisk også tatt hovedfag i mykologi. Inger var rektor ved Uranienborg skole i 5 år, og sluttet sin lærergjerning med 9 år på Skedsmo videregående skole. I den tiden skrev hun også lærebøker. Først en lærerveiledning kalt Samlivslære med flere medforfattere, senere oppgaveheftet M87 s matematikk. Inger har vært medlem av Norsk soppforening siden studietiden. Hun har holdt uttallige grunnkurs i sopp opp gjennom årene, ledet turer, deltatt på sopputstillinger og vært soppkontrollør. Hun var også tidlig medlem av styrene både i Norsk soppforening og Nyttevekstforeningen. Men først på slutten av 1980-tallet var Inger tilbake igjen i soppmiljøet med full tyngde. Da utga hun blant annet soppbøker sammen med fotograf Steinar Myhr. Det ble Sikre sopper i 1995 og Norske sopper i Den vakre boken Ville planter til mat og glede kom så ut i De siste fire årene før sammenslåingen med Nyttevekstforeningen var Inger sekretær i Norsk soppforening. I fjor holdt Inger kurs for utdannelse av soppsakkyndige i Oslo, og sannelig arbeider hun på en soppbok i dag også! Ett av Ingers store talenter er pedagogikk, noe alle bøkene hennes bærer preg av. Det skal innlevelsesevne og omtanke til for å gjøre fagstoff lett tilgjengelig for andre - og det trengs i tillegg entusiasme for å bli en god læremester. Inger har alt dette, og i tillegg en god porsjons pågangsmot og stahet - ellers hadde det ikke blitt noen bøker. Best av alt er Ingers humoristiske sans og glade latter som vi kjenner så godt i soppmiljøet! Vi ønsker fortsatt å se mye til deg i soppmiljøet i tiden fremover, og ønsker deg hjertelig til lykke med dagen! Gro Gulden 10 SN - 2/2007

11 Forårets gaver SN - 2/ Foto: Rolv Hjelmstad

12 Løvetann - vår mest forhatte nyt(t)evekst? Når gressplenen står full av hvite nøster og løse fnokker flyr rundt ørene - da er det bare noen uker siden struttende grønne rosetter ba om å bli lagt i salatbollen. De duftende, gule solene i enga og langs husveggene er også historie - du min herlige livsgledens blomst! At noen ser på deg som et problem, dem om det. Du er til for å nytes! Løvetann er botanisk sett ikke en art alene, men utellelige antall flerårige planter som vanligvis formerer seg ukjønnet og bidrar til stadig flere og nye varianter. I det praktiske liv, når vi snakker om løvetann som ugras og nyttevekst, omfavner plantenavnet Taraxacum officinalis alle varianter og arter. Bruksområdene er medisin, helsekost, kosmetikk, plantefarging og ikke minst - mat og drikke. Løvetannrøtter Gjennom et langt samliv med løvetann har jeg aldri klart å frembringe noe velsmakende av røttene. De er og blir beske - for meg. Jeg har vannet ut, forvellet, stekt og kokt, brukt det i brøddeig, like beskt ble det. Det er også en sur opplevelse å høste røttene, som skal tas tidlig på våren når jorda er kald, før planten begynner å vokse... Løvetannblader Til salat plukker vi milde sorter. Glem alt som sies om bleking, det tar tid og hjelper ikke stort. En besk plante er en besk plante. Se etter rosetter med dype tagger i bladene, slike rufsete-frynsete som likner frisée-salat, de er oftest mildere på smak. Overse rundbladede planter, de er ofte beske (se fig. 1). Så kommer det viktige: Ikke plukk løvetannblader enkeltvis, men skjær hele rosetten, med en liten rotbit som holder alt samlet. Vask rosetten godt, med roten på, og legg i plastpose i kjøleskap en stund. Når salaten skal tilberedes, da napper du av bladene, eller legger hele små delrosetter fra hovedplanten rett i bollen. En frisk appelsin i biter, litt maldonsalt og en skvett appelsinjuice - voilà: løvetannsalat! Stekte og stuete løvetannblader er godt både med smør og olje, gjerne tilsatt litt hvitløk eller løk, som demper bittersmaken. Løvetannknopper - vårens hasselnøtter De helt unge knoppene nede i rosetten (fig. 2), innen stilken vokser til, har mild, nydelig nøttesmak uansett om selve planten er besk. Spises som de er, eller drysses over salat og råkost. Større knopper (se side 52) smørstekes, dampkokes eller syltes (jf. oppskrift i boka Matsprell i naturens verden ). Løvetannblomster - til vin, saft, sirup og suppe Løvetannvin (søt) er tradisjon hos mange. Uansett oppskrift er det viktig at de utsprungne blomstene ikke plukkes i regnvær eller rett etter - dette gjør vinen besk 12 Fig. 1. Løvetannblader. INGER-LISE ØSTMOE - SN - 2/2007 Foto: Inger-Lise Østmoe

13 Fig. 2. Vårens hasselnøtter. Foto: Jahn Throndsen Fig. 3. Stekte blomster en delikatesse. Foto Inger-Lise Østmoe og vond. Flere dager med strålende sol er like viktig for løvetann som for druer! Jeg viser til velprøvet vinoppskrift på Gul og grønn 17. mai salat En raus håndfull løvetannblomster Løvetannblader, ca 200 g 3 hardkokte egg (eller urteomelett i terninger) 3 ss maiskorn fra boks, godt avrent Dressing: 2-3 små sylteagurker Gressløk eller ramsløk/hvitløk 1 ss kapers 2 ss majones 1 dl olivenolje 2-3 ss hvitvinseddik Salt og pepper etter smak Behandle løvetannbladene som beskrevet foran. Fordel avtørrede blader i salatbolle, strø over maiskorn og det gule fra løvetannblomstene. Strø over egghakk eller omeletterninger. Finhakk alt som skal i dressingen, bland med det SN - 2/2007 våte, hell alt over salaten, som vendes og spises som forrett alene eller som tiltugg til andre retter. Kokte og stekte løvetannblomster (fig. 3) har en behagelig kjøttaktig konsistens, ypperlig som tiltugg til kjøtt- og fiskeretter, eller som suppe. Frityrstekte utsprungne blomster er favorittmat: Dypp blomstene i pannekakerøre og stek dem gyldne og sprø, dryss over litt maldonsalt og - nyt! Lettvint løvetannsaft 1 liter løvetannblomster (helst uten det grønne) 1 liter vann 1 kg farin 1 pose sitronsyre à 25 g Legg blomster, sukker og syre i en plastdunk eller stålkjele og hell over kokende vann. La stå og trekke i 3-5 dager. Sil av det knallgule saftkonsentratet og bland med vann etter smak og behag. Begrenset holdbarhet, det er lurt å fryse ned konsentratet i mindre porsjoner. Konsentratet kan også brukes til sorbeter, iskremer og geleer. 13

14 Litt mer om løvetann Taraxacum officinale Innledning De fleste har et forhold til løvetann Taraxacum officinale, enten på godt eller vondt. For mange vekker den glade minner fra barneårene, kanskje som en av de første plantene man lærte. I voksen alder spenner følelsene fra hat til fortsatt kjærlighet - mens den pedantiske hageeier avskyr planten som pesten, så gleder den nyttevekst-interesserte seg over de gule ballene som bærer bud om salater, snacks, vin, saft, suppe osv. Historie og utbredelse Løvetann har tradisjonelt vært brukt som folkemedisin både i Europa og blant nordamerikanske indianere. Planten var opprinnelig viltvoksende i Europa og Vest- Asia, men ble etter hvert innført til mange andre områder. Europeerne introduserte løvetannen i USA, Foto: Anne Molia 2. verdenskrig. Den dag i dag, selv om løvetann de fleste steder anses som et plagsomt ugras, dyrkes den kommersielt både i USA og Europa. Flere hundre arter av løvetann er beskrevet, hvorav ca. 500 finnes i Nord-Europa. Hos oss er planten utbredt i hele landet, og man regner med at det finnes rundt 240 arter, fordelt på åtte grupper, hvorav mange er endemiske (finnes bare her) for Norge. Om planten Systematisk sett hører løvetannen hjemme i kurvplantefamilien Asteraceae. Den er flerårig, kan bli opptil 40 cm høy, og inneholder en hvit, bitter melkesaft som pipler frem ved brudd. Under bakken finnes en kraftig pælerot som stikker dypt ned i jorden. Fra denne vokser sagtaggete blader i en rosett rett over bakken. Forskjellige varianter av løvetann har ulik form på bladene - noen har veldig dype tagger, mens andre har mer rundaktige blader. Den bladløse blomsterstilken er hul, og hver stilk har én blomst. Blomstene ser ut som gule koster og består av mange tynne blomsterblader der de innerste står rett opp, mens de ytterste er bøyd til siden. I lavlandet blomstrer løvetann hovedsakelig i mai og juni. Blomstene utvikler seg etter hvert til små gråbrune og taggete nøtter med langstilkede paraplyformede hårfnokk, så disse frøene sprer seg lett med vinden. hovedsakelig til Midtvesten, for å ha fôr til bier. Innfødte amerikanere lærte seg raskt å utnytte planten, og påståtte bruksområder var blant annet mot tannpine, halsbrann og som et beroligende og styrkende middel. Et uttrekk av roten ble dessuten brukt for å fremme produksjon av brystmelk etter fødsel. Også i Europa vet vi at løvetann hadde sin plass i folkemedisinen. Den ble f. eks. drukket som te for å lindre giktsmerter, og den ble brukt som et middel mot dårlig fordøyelse. I tillegg, om ikke akkurat på grunn av medisinsk virkning, ble roten ristet og brukt til kaffeerstatning under ØYVIND STENSRUD - 14 SN - 2/2007 ROLV HJELMSTAD -

15 Fordi løvetannblomster åpner seg i fem-tiden om morgenen, og lukker seg om kvelden, blir den enkelte steder kalt gjeterklokke. Kjært(?) barn har som kjent mange navn, og hesteblom, griseblom, gulbruse, kaningras, gullbost, nattsveve, koppeloppe, kappilaup, skabb, fandens melkebøtte, solvender m.fl. er andre norske navn på planten. Jomfrufødsel De fleste løvetann-arter er kjønnsløse og formerer seg ved en slags jomfrufødsel. Plantens blomster setter altså frø uten å ha blitt bestøvet av andre blomster (apomixis), og de nye plantene får derfor bare egenskapene til morplanten - det finnes jo ingen far! Dette gjør at tilfeldige forandringer i arvestoffet blir ført videre, og er en av årsakene til at det har oppstått mange småarter som er svært vanskelig å holde fra hverandre. Elsket og hatet De færreste hageeiere ser på løvetann med blide øyne, og de fleste gjør hva de kan for å bli kvitt den - også med kjemiske midler. Løvetann lar seg imidlertid ikke utrydde så lett. En liten bit av roten kan utvikle seg til en ny plante, og det er derfor viktig å få med hele roten når det lukes. Om man tråkker planten ned, så retter den seg raskt opp igjen, og den kan vokse fint i f. eks. gruskanter ved vei og i singel på gårdsplasser. I gammel asfalt kan løvetannplanter sågar sprenge seg gjennom veidekket. Blant annet på grunn av dette har løvetann blitt et symbol på overlevelsesdyktighet. Under krigen ble løvetannen et symbol for motstandsbevegelsen, og i dag snakker vi om løvetannbarn ; Barn som har hatt en vanskelig oppvekst, men som klarer seg bra likevel. Et godt eksempel på folks hat-/kjærlighetsforhold til løvetann finner vi fra England og kolonitiden. På tross av sitt omdømme som ugress, så var det paradoksalt nok løvetann de hageelskende engelskmennene sådde når de kom til nye deler av verden for å danne kolonier. Hvorfor gjorde de så det? For å gjøre det hjemmekoselig rundt seg - de savnet den rett og slett. Et frø-firma i London hadde til og med spesialisert seg på frø fra forskjellige løvetannsorter fra ulike deler av England! Kjemisk innhold og helsemessige effekter Svært mye har vært skrevet om løvetannens innholdsstoffer og medisinske effekter opp gjennom årene, og det finnes en mengde litteratur å dypdykke i for de interesserte. Ifølge Urtelisten fra Statens legemiddelverk er løvetann klassifisert som Handelsvare, noe som betyr at den kan omsettes også utenom apotek. Roten inneholder bl.a. bitterglykosider, taraxacin, taraxcerin, eterisk olje, garvestoffer, triterpener, steroler, inulin, sukkerstoffer, pektin, kolin, fenolsyrer, asparagin, vitaminer og kalium. Bladene er ikke mye dårligere, og inneholder lutein, violaxanthin og andre karotenoider, terpenoider, bitterstoffer, kolin, vitamin A, B, C og D, kalsium, kalium og jern. Vedrørende plantens medisinske virkning kan vi for enkelhets skyld la Andrew Chevallier (1996), fra sin bok The Encyclopedia of Medicinal Plants, oppsummerer det viktigste: Løvetannblad brukes som urindrivende middel og motvirker høyt blodtrykk ved å redusere kroppens væskemengde. Løvetannrot er et av de mest effektive avgiftende midlene. Den hjelper lever og galle med å fjerne avfallsstoffer og stimulerer nyrene til å fjerne giftstoffer gjennom urinen. Det er et bemerkelsesverdig avbalansert middel som fremmer utskillingen av gifter som stammer fra infeksjoner eller forurensing. Den har stor terapeutisk virkning på mange sykdommer, heriblant forstoppelse, hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis, og revmatiske sykdommer, som urinsyregikt og artrose. Så vel løvetannblad som rot har betydelig virkning på galleblæren og brukes til forbygging av gallestein. Bladene kan også brukes til å løse opp allerede eksisterende gallstein. Vel bekomme! Kilder SN - 2/

16 Plukk sommerens blomster til husapoteket For de fleste av oss består urtemedisin av bokser med piller eller flasker med dråper som vi kjøper i helsekostbutikken, på apotek eller på postordre. Når man bruker urtene i form av slike ferdigpreparater har man ikke mye følelse av at det er naturmidler man bruker. Mesteparten av disse produktene er laget av urteekstrakter fra utlandet, gjerne fra lavkostland i Øst-Europa, og kvaliteten på mange av dem er ikke nødvendigvis så god som vi burde forvente. Dette er en av grunnene til at vi, så langt det lar seg gjøre, bør lage vår egen urtemedisin, enten av planter vi dyrker i hagen, eller samler i naturen. Når vi plukker plantene selv har vi full kontroll over kvaliteten på råvarene. Dessuten har urtene norske energier. Hvis man bare er opptatt av en urts kjemiske innholdsstoffer har dette kanskje ikke så stor betydning, men i mine øyne har urtene terapeutiske egenskaper som går utover det å være en samling virkestoffer. Plantene representerer energifrekvenser som også påvirker oss, og som kan ha medisinsk virkning. Det er disse energiene som ligger til grunn for vibrasjonsmedisinen, der Bachs blomstermedisin nok er de mest kjente preparatene. Generelt kan vi si at jo mindre bearbeidet et urtepreparat er, jo mer av urtens livskraft finnes i middelet. Paracelsus og naturens formålstjenlighet Jeg mener at middelalder-legen Paracelsus ( ) hadde mye for seg i sine påstander om urtenes fortreffelighet som medisin. Han var en trofast tilhenger av læren om naturens formålstjenlighet, og ut fra denne læren arbeidet han etter følgende prinsipper: Enhver plante er en legeplante og har til oppgave å helbrede noen av menneskets sykdommer. I naturen finnes alle de legemidler ferdig laget som mennesket behøver for å helbrede sine sykdommer. De droger som det syke mennesket har bruk for vokser i dets umiddelbare nærhet. For at mennesket skal vite hvilke legeplanter som skal anvendes, er de merket eller etikettert. De bærer Guds signatur, på samme måte som en medisinflaske vi i dag kjøper på apoteket er forsynt med etikett eller signatur. Jeg har særlig stor sans for punktet som dreier seg om at der en sykdom oppstår finnes det et middel i naturen som kan helbrede sykdommen. Dette tror jeg er ganske allmenngyldig, men det er nok vanskelig å få vitenskapen til å tro på det. Paracelsus anbefalte sine studenter å ikke bare ta til seg tom kunnskap fra bøkene, men også innbefatte studier i naturen av de plantene som de skulle bruke som medisin på sine pasienter. Han lærte dem til å gjenkjenne signatura plantarum, de tegnene som planten har på sin legende kraft. Studentene ble fortalt at de ikke bare skulle bry seg med de eksterne attributtene, slik som form, farge og lukt. De ble også oppmuntret til å forstå ånden og den karakteristiske utstrålingen til hver plante. Denne innfallsvinkelen til urtemedisinen er det flere og flere som også i våre dager slutter seg til og praktiserer. Medisinplanter i norsk natur Har så norsk natur særlig mye å by på av medisinplanter? Sammenlignet med land på sørligere breddegrader er jo den norske floraen relativt artsfattig. ROLV HJELMSTAD (tekst og foto) - 16 SN - 2/2007

17 Om man tar med både de vitenskapelig anerkjente medisinplantene og planter som gjennom århundrer har vært brukt i folkemedisinen her i landet, finnes det imidlertid mer enn nok å ta av hvis man vil lage seg sitt eget urteapotek med utgangspunkt i viltvoksende norske planter. I en privat database som jeg laget over medisinplanter, finner jeg at omkring 200 plantearter fra vår flora på en eller annen måte brukes eller har vært brukt som medisin. Omkring 100 av dem kan man gjerne dra ut i naturen og samle selv for å kunne bruke ved både trivielle hverdagsplager og mer alvorlige sykdommer. Hvilke plantedeler som brukes av medisinplantene kan variere. Mens kinesisk urtemedisin bruker mye røtter, bark og frukter, er vi i Vesten mest opptatt av å anvende bladene, og til en viss grad blomstene. Flere av de artene vi finner i sommerens blomstrenger kan vi plukke, både for å ha som pynt i en blomstervase og for å legge i medisinskapet. Og så skal vi ikke glemme at bare det å ferdes i naturen og plukke blomster er god medisin i seg selv. Sjeldne planter skal man helst ikke plukke, men det finnes nok av arter som opptrer så tallrikt at det ikke gjør noe om vi forsyner oss rikelig av dem. Her presenterer jeg tre vanlige viltvoksende planter som har det til felles at de har stor medisinsk verdi, og at det er blomstene vi primært benytter. Ryllik Achillea millefolium RYLLIK Achillea millefolium Ryllik er en så vanlig plante i Norge at det er ikke noe problem å finne så mye man bare ønsker av denne urten. Man klipper av toppene på blomstrende planter, tørker dem og oppbevarer de tørre blomstene i en lufttett beholder. Om det blir med en del blad i drogen, er det helt greit. Ryllikblomstene kan brukes som te, eller som utgangspunkt for tinktur og salve. Tradisjonell bruk av ryllik Innen urtemedisinen er ryllik en svært gammel og velprøvd urt, og ryllikens legende egenskaper omtales allerede i gamle kinesiske og egyptiske skrifter. De gamle grekerne brukte urten mot blødninger, og Dioscorides (1. årh. e.kr.) kalte planten militaris, sannsynligvis fordi den inngikk i de romerske legionærers feltutrustning. Gjennom flere århundrer har ryllik vært brukt som førstehjelp når soldatene ble påført skader. Også i Norge har ryllik helt opp til våre dager vært en av de mest populære legeplantene. Særlig nordpå har urten vært regnet som et universalmiddel. Man lagde salve av knuste ryllikblader og fett, og brukte denne salven på sår. På grunn av innholdet av eteriske oljer og garvestoffer har ryllik virkning som et blodstillende, sårhelende og urindrivende middel. Ryllik som sårhelende middel Det er som sårhelende SN - 2/

18 og fordøyelsesfremmende middel at ryllik er mest kjent. Urtens blodstillende og sårlegende virkning kan være nyttig både ved utvortes og innvortes sår. Ryllik fremmer blodets koagulering og virker sammentrekkende på blodkarene ved såret. Urten kan virke helbredende på mange typer kutt og sår, også brannsår og liggesår, og den kan lindre hudbetennelser. Ryllik blir derfor brukt i mange hudpleiepreparater. Man kan gjerne lage sitt eget hudvann av et uttrekk av like deler ryllikblomster og rødkløverblomster Trifolium pratense. Kokende vann helles over urtene og får stå til væsken er avkjølt. Så siler man fra urtene og oppbevarer væsken i kjøleskapet. Man kan bruke friske eller tørkede blomster til hudvannet, men blandingen bør ikke være for sterk, for da kan den irritere huden. Dette hudvannet virker oppstrammende på huden, stimulerer blodsirkulasjonen, og kan ha en god effekt på kviser og rynker. Det kan også lindre kløen etter insektstikk. En god urt for fordøyelsen Ryllik anvendes innvortes som te ved mage- og fordøyelsesproblemer av ulik art. Urten stimulerer appetitten og bedrer fordøyelsen, mens ryllikens sammentrekkende egenskaper bidrar til å stoppe diaré og dysenteri, og stanser blødninger fra veggene i fordøyelseskanalen. De antiseptiske og betennelseshemmende egenskapene helbreder infeksjoner og irritasjoner som magekatarr og tarmkatarr, bitterstoffene stimulerer lever- og gallefunksjonen, mens den krampeløsende virkningen lindrer luftplager, kramper, kolikk og nervøs dyspepsi. Ryllik stimulerer blodomløpet ved at den virker avslappende på de perifere blodårene. Dette bidrar til å lindre åreknuter, hemoroider, årebetennelse og trombose, samtidig som blodtrykket reduseres. Rylliks urindrivende effekt styrker utskillelsen av væske og giftstoffer via urinen, noe som kan bidra til å lindre verkende ledd, og renser huden. Som et antiseptisk middel for urinveiene kan ryllik brukes ved blærekatarr. Urtete av ryllik kan også brukes som munnvann ved betennelser i tannkjøttet. Ryllik ved kvinneplager og andre lidelser Ryllik er en svært aktuell urt å bruke i forbindelse med kvinneplager som menstruasjonssmerter og plager i overgangsalderen. Den regulerer menstruasjonssyklusen og reduserer kraftige menstruasjonsblødninger. Ved slike plager inntas urten i form av urtete, gjerne sammen med prikkperikum Hypericum perforatum. Ryllik er svettedrivende og kan være til hjelp ved forkjølelse, influensa, hoste og sår hals. Da kan ryllik blandes med andre urter, for eksempel peppermynte Mentha x piperita og svarthyllblomster Sambucus nigra. Man lager urtete av disse urtene og inntar denne tre ganger daglig. Den svettedrivende virkningen gjør at ryllik er et av de mest kjente urtebaserte midlene for å dempe feber. Et avkok av ryllik vil kjøle ned feber og drive ut giftstoffer fra kroppen. Advarsler Ryllik bør unngås av de som er allergiske mot denne urten eller andre planter i kurvplantefamilien. Urten må brukes med forsiktighet av personer som lider av epilepsi. Den frarådes brukt under graviditet, da urten har ry for å kunne være abortfremkallende og påvirke menstruasjonssyklusen. Overdreven bruk bør unngås under amming. Store doser ryllik bør videre unngås hvis man går på antikoagulerende medisiner eller medisiner mot for høyt eller for lavt blodtrykk. Utvortes bør ikke ryllik brukes over lang tid om gangen på grunn av faren for hudirritasjon. STEMORSBLOMST Viola tricolor I folkemedisinen har stemorsblomsten vært i bruk mot mange ulike sykdommer. Den ble ansett som effektiv mot gikt og revmatisme, nervøst hjerte, hysteri og kramper hos barn. K Eogh skrev i sin Irish Herbal (1735) at stemorsblomster kurerer barns 18 SN - 2/2007

19 krampetrekninger, renser lunger og bryst, og er meget god mot feber, indre betennelser og sår. Noen av disse bruksområdene finner vi igjen i nåtidens bruk av urten. Effektiv ved hudplager Stemorsblomst har ikke blitt brukt så mye i Norge som i andre land. I Tyskland har man erfart at den er virksom ved forskjellige hudsykdommer, f.eks. eksem, kløe, melkeutslett hos spedbarn og barneeksem. Det har imidlertid også vist seg at den virker bra ved sykdommer i åndedrettsorganene, da spesielt ved tørrhoste. Ved hudsykdommer hos spedbarn og småbarn kan man erstatte vannet som brukes i barnematen med stemorsblomst-te, samtidig som utslett og eksem vaskes med uttrekket. Større barn og voksne anbefales en kur med urtete over flere uker. Etter en slik kur kan man av og til se forbedring hos pasienter som plages sterkt av kviser. Omslag og pakninger fuktet med stemorsblomstte er også virkningsfullt, og anbefales i tillegg til tekuren, eller alene. Også revmatikere og pasienter med luftveisproblemer bør prøve en slik kur. Virksom mot en rekke sykdommer Stemorsblomst-drogen virker blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til å gi den en god effekt ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og vannlatingsproblemer. Stemorsblomst er dessuten slimløsende og brukes mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse virkeområdene finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette og slimhinner. Te av stemorsblomst forbedrer også evnen til opptak av kalsium, formodentlig også av sink og selen. Slik brukes stemorsblomsten Stemorsblomstene må plukkes tidlig om morgenen, så snart duggen er fordampet. Blomstene tørkes varsomt SN - 2/2007 Stemorsblomst Viola tricolor 19

20 og oppbevares i en lufttett forpakning. De brukes som urtete eller tinktur. Stemorsblomst-te lages ved å ta to teskjeer knust droge som overhelles en stor kopp kokende vann og får trekke tildekket i minutter før teen siles. Vanlig dosering er to til tre kopper daglig. RØDKLØVER Trifolium pratense Det er blomsterhodene av rødkløveren som benyttes i urtemedisinen. De høstes ved begynnende blomstring om sommeren, tørkes og brukes i kapsler, som urtete eller tinktur. Både bladene og blomstene av rødkløver kan spises i salater. Rødkløverblomster er søte og smakfulle. De kan plukkes som snacks når du vandrer i naturen. Siden de har en svakt stimulerende virkning på spyttkjertlene, vil de også kunne hjelpe til å slukke tørsten. Tørkede rødkløverblomster gir en utmerket, søt te (se bilde side 11 og 21). Rødkløver som rensende middel Rødkløver har en lang historie når det gjelder bruk i urtemedisinen. Den er brukt som en blodrenser og blodfortynner, ofte i kombinasjon med andre avgiftende urter som storborre Arctium lappa og krushøymol Rumex crispus. Alle disse plantene er klassifisert som blodrensende. Generelt vil slike remedier virke på lymfesystemet og leveren, og hjelpe til med å fjerne avfallsstoffer. Fint middel ved hudplager Rødkløver har god virkning på innkapslede kjertler. Kroppen kan kapsle inn betente kjertler for å isolere giftig materie, og på den måte kan cyster oppstå. En enkelt oppsvulmet kjertel kan forbli uforandret i lang tid, eller den kan plutselig sprekke og frigjøre giftig materie og forårsake feber som er vanskelig å få ned. Her kan rødkløver være til nytte. Brukt som varme våtomslag har planten en god virkning, særlig på kjertler i nakken, under ørene og bakover på halsen, men det viker også godt på tette melkekjertler. Virkningen forbedres om man samtidig drikker te av urten. Rødkløver er et av de mest verdifulle remediene for barn med hudproblemer, og kan brukes helt trygt på barn som f.eks. har barneeksem. Den kan også være av verdi ved andre hudplager, slik som psoriasis og ulike typer utslett. Selv om den er mest anvendbar på barn, kan rødkløver også være av verdi for voksne med hudproblemer. Rødkløver ved kreftbehandling Kombinert med andre urter er rødkløver blitt brukt til å kurere kreft og svulster. Jethro Kloss lovpriser den i sin bok Back to Eden fra 1939: Rødkløver er en av Guds største gaver til menneskeheten. Meget velsmakende å innta, og en vidunderlig blodrenser. Kombinert med like deler blå fiol Viola spp., storborre, krushøymol, løvetannrot Taraxacum spp., solrose Helianthemum canadense og hydrastinurt Hydrastis canadensis er den det mest kraftfulle remedium mot vekst av kreft, spedalskhet og pellagra (sykdom som skyldes mangel på vitamin B7 i ernæringen). Lær deg å bruke dette gudegitte remedium effektivt. Brukt alene er den utmerket mot kreft i magen, kikhoste og forskjellige kramper. I 1940-årene fikk denne urten også en god del oppmerksomhet fordi den var med i en urtebasert medisin laget av Harry Hoxsey. Hoxsey drev en rekke kreftklinikker som var under stadige angrep fra American Medical Association. På den tiden var operasjon og stråling den eneste godkjente behandlingen for kreft. Selv om den etablerte legevitenskapen stemplet Hoxsey som en kvakksalver, vet vi nå at mange av de urtene han inkluderte i sin formel har krefthemmende egenskaper. Selv om Hoxseys formel kanskje ikke har vist seg å være et generelt middel mot alle typer kreft, var han en pioner i å inkorporere folkemedisinsk behandling med moderne kreftterapi. Husk imidlertid at man uansett skal søke profesjonell hjelp før man bruker rødkløver eller andre urter til 20 SN - 2/2007

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

Flor Essence Detox 500 ml

Flor Essence Detox 500 ml Flor Essence Detox 500 ml Flor Essence Detox 500 ml 0228 Flora Manufacturing & Distributing Ltd (Canada); Flytende rensekur, en effektiv og grundig detox med avgiftende urter. Flor Essence Detox er basert

Detaljer

Medisinplanter i norsk natur

Medisinplanter i norsk natur Medisinplanter i norsk natur - kan de brukes i klinisk praksis? Foredrag av Rolv Hjelmstad Del 1 Fagseminar i biologisk medisin / naturmedisin Oslo 21.-22. april 2012 1 Urtekilden Norges største nettsted

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

Navn Virkning ifølge tradisjonell folkemedisin Ingredienser Amme-te

Navn Virkning ifølge tradisjonell folkemedisin Ingredienser Amme-te Gjør deg godt! urt e - t e e r 2 Helios et naturlig valg Helios kjenner menneskene bak produktene. Mange av produsentene har vi arbeidet sammen med i mange tiår. De har et nært og kjært forhold til sine

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, lokalisert i alle landets

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Chaga. Kongen blant medisinske sopper. Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1

Chaga. Kongen blant medisinske sopper. Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1 Chaga Kongen blant medisinske sopper Forelesning ved Rolv Hjelmstad FUB-seminaret, 6. okt. 2013 1 2 Norsk navn: Kreftkjuke / Chaga Svensk navn: Sprängticka Latinsk navn: Inonotus obliquus Chaga vokser

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Asiatisk. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Asiatisk Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grøstadgrisen skal få bruke sine naturlige instinkter Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 stk eddikmarinerte sildefileter 2 dl eddik, 7 % 4 dl vann 3 1/2 dl sukker 2 ss eplecidereddik 1 ts brunt sukker 1 dl olivenolje 1 stk rødløk i skiver

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 eddikmarinerte sildefileter 4 dl vann 3,5 dl sukker 2 dl eddik, 7 % 1 rødløk i skiver 50 g frisk ingefær 1 ss korianderfrø 1 bunt frisk koriander

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com HOT DRINKS Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com Ta med & lag selv Aromatisk te Te med appelsin og mynte Ingredienser til 1 tekopp: V appelsin 1 kvist frisk mynte 250 ml vann 1 ss

Detaljer

3.-4.klasse Overvintringsfangst SKOLEARBEID

3.-4.klasse Overvintringsfangst SKOLEARBEID 3.-4.klasse Overvintringsfangst SKOLEARBEID Kunnskapsløftet sier: Naturfag Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Årsmøte Foreningen arbeidshesten

Årsmøte Foreningen arbeidshesten Årsmøte Foreningen arbeidshesten Lørdag 9. november 2013 Kl 14:30 Mjonøy Telemark Saksliste 1 Valg av møteleder 2 Valg av referent 3 Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen 4 Årsberetning (vedlegg

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer 2-2008 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer 2-2008 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer 2-2008 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder Gerd Bakke Adr: Vesterveien 130, 4817 His

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Salater fra Montebello

Salater fra Montebello Salater fra Montebello Grønn linsesalat 6 dl grønne linser 1 ½ pakke med ruccula 6 stenger stangselleri 300 g feta i tern 6 ss ristet pinjekjerner 9 ss hvitvinseddik Litt salt Litt chilisaus 9 ss olje

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

Tradisjonelt plantebasert legemiddel for å lindre lokale muskelsmerter hos voksne.

Tradisjonelt plantebasert legemiddel for å lindre lokale muskelsmerter hos voksne. 1. LEGEMIDLETS NAVN Chiana-Olje dråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1ml inneholder: 1 ml Menthae x piperita L.aetheroleum (peppermynteolje) 3. LEGEMIDDELFORM Dråper, oppløsning

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Makrell enkle retter med en smak av sommer

Makrell enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren på dypt vann utenfor Sørvest-Norge,

Detaljer

Bærsorter og opptriger

Bærsorter og opptriger Bærsorter og opptriger Å prøve en eller flere bærsorter som du ikke kjenner smaken til og er vant til, kan gi positive overraskelser. Og husk på at det ikke er noe i veien for å bruke andre bærsorter enn

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Bitterstern liten 10 ml

Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml Bitterstern liten 10 ml 0121 Ingen forbindelse Urtedråper som kan forbedre fordøyelsen, redusere søtbehovet og øke utskilling av avfallsstoffer. Hvis maten ikke nedbrytes raskt

Detaljer

Årsmøte 5. mars 2015

Årsmøte 5. mars 2015 - tilsluttet Norges Sopp- og Nyttevekstforbund Årsmøte 5. mars 2015 Kl. 19:00 Realfagbygget, UiB 2. etasje Tema på Årsmøtet Alger snadder fra havet om å sanke inn og tilberede`` Marinbiolog Arne Duinker

Detaljer

Matshow Elverum 8 August

Matshow Elverum 8 August Matshow Elverum 8 August Under Jakt og fiskedagene i Elverum skal det være et DRM show på 1 time som skal vis koketekniker og nye smaker av vilt. Alle oppskriftene er til 4 personer. ROUGE Corporation

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com ANTIPASTI Italienske forretter du kan lage selv Til å ta med & nyte marche-restaurants.com (Fylte sjampinjonger) Funghi ripieni 200 g store sjampinjonger, brune eller hvite 10 g bladpersille 1 egg 25 g

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

Høst! Blanke ark blant fargede blader

Høst! Blanke ark blant fargede blader vvvvvv 6. utgave / oktober 2012 ffff Høst! Blanke ark blant fargede blader Høsten. Den vakre høsten. Frem med ullgenseren, og håpet om solfylte dager, skarp, klar luft. Turer, termos og tøfler. Høsten

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon 10000 harde enterokapsler. Creon 25000 harde enterokapsler. Creon 40000 harde enterokapsler

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Creon 10000 harde enterokapsler. Creon 25000 harde enterokapsler. Creon 40000 harde enterokapsler PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Creon 10000 harde enterokapsler Creon 25000 harde enterokapsler Creon 40000 harde enterokapsler pankreatin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

OVE SKJØNHAUG. Urte-te FOR NYTELSE OG HELSE

OVE SKJØNHAUG. Urte-te FOR NYTELSE OG HELSE OVE SKJØNHAUG Urte-te FOR NYTELSE OG HELSE Urte-te for bedre helse og nytelse ISBN 82-92605-01-0 Første gang utgitt på Ex Libris Forlag AS, 1998. Revidert og oppdatert 2005 (c) Lille Måne 2. utgave, 1.

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM

INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM ekte marsipan MANGE MULIGHETER 50% M A N D L E R Ekte marsipan, ekte nytelse. INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM 50% M A N D L E R Ekte marsipan, ekte nytelse. én marsipan

Detaljer

Grillmat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Grillmat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Grillmat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Alt du trenger å vite. omkviser

Alt du trenger å vite. omkviser Alt du trenger å vite omkviser NÅR ALT BLIR ET SLIT Pupper, bart og foreldre som ikke skjønner noe som helst. Mensen, stemmeskifte, kjærlighet. Følelsen av at alt er mulig og bare kaos. Det skjer mye i

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

0,83 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (1 : 12 14) av Althaeae officinalis L., radix (Altearot). Ekstraksjonsmiddel: vann.

0,83 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (1 : 12 14) av Althaeae officinalis L., radix (Altearot). Ekstraksjonsmiddel: vann. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Bronwel Comp mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 15 ml (16,7 g) inneholder: 0,12 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (7 13 : 1) av Thymus vulgaris

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Rooibos - en rød te med mange gode egenskaper

Rooibos - en rød te med mange gode egenskaper Rooibos - en rød te med mange gode egenskaper Av Rolv Hjelmstad (Denne artikkelen er hentet fra hjemmesidene til botanikeren Rolv Hjelmstad, www.rolv.no/urtemedisin/artikler.htm - og er gjengitt her med

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Makrell. enkle retter med en smak av sommer

Makrell. enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Grillet lettgravet makrell Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer