STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 74. årgang NR. 7, 1956 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway INNHOLD Endringer i tabellverket 241 Oppholdsstatistikk Fartøyer i løs fraktfart på kysten i Tratikkstatistikk for hurtigruten på Nord-Norge i Arbeidskonflikter i Lønnsstatistikk for arbeidere ved hotellog restaurantbedrifter 275 Tvangsauksjoner over fast eiendom i Konkursboer og akkordforhandlingsboer sluttet Register for måneds- og kvartalsstatistikk *65 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 CONTENTS Revision of monthly tables. 241 Tourist travel statistics for Norwegian vessels in coastwise tramp trade 1953 Statistics on the traffic of coastal express liners in 261 Nothern Norway 1955 Labour disputes resulting in stoppage of work in Wage statistics in hotel- and restaurant service 275 Executor sales of real property in Business failures. Number of cases concluded in English translation of text columns and headings of tables *61 Index of monthly and quarterly statistics *66 Explanation of symbols. Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangier Null Mindre enn Yi 0 Forelopig eller beregnet tall Logisk Rettet Siden forrige nr. av S. M. p Brudd I en serie 10 ) Data not available Nil Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since the previous no. of S. M. A break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå. Dronningznsgt. 16. Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen Pris pr. irgang kr pr. nr. kr I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 241 Nr. 7. Endringer i tabellverket. Fra og med dette nummer er det gjennomført en del endringer i tabellverket. I avsnitt XII. Penger og kreditt er det gjort visse omgrupperinger i tabellene 30. Norges Bank, 31. Forretningsbanker, 32. Sparebanker, 34. Statsbanker og 35. Kredittforeninger o. 1. Videre er tatt inn en ny tabell 33 som gir enkelte hovedtall for forretnings- og sparebanker i alt. Oppgavene over innskott og omsetning på postgiro er flyttet fra tabell 28. Postverket til tabellene 36. Postgiro (som gir oppgaver over innskott og visse andre aktiva) og 43. Omsetning (som foruten oppgaver over omsetning over postgiro også gir tall for bankklarering og omsetning av ihendehaverobligasjoner og aksjer). En ny tabell 38 gir tall for de samlede utlån fra Norges Bank, forretningsbanker, sparebanker,. statsbanker, Postgiro og Postsparebanken. I en ny tabell 39 er gitt oppgaver over emisjoner av ihendehaverobligasjoner og aksjer. Den tidligere tabell over valutakurser på Oslo Børs er sløyfet. I avsnitt XVI. Utland har Vest-Tyskland fått noe større plass enn tidligere. For alle land er oppgavene over sysselsetting i industrien erstattet med tall for den totale sysselsetting. Videre er tatt inn tall for bytteforholdet overfor utlandet og for valutabeholdning, mens oppgavene over kullproduksjon og seddelomløp er sløyfet. Oversettelse av innholdsfortegnelse og tabelltekster vil heretter bare bli gitt på engelsk, mens den franske oversettelse blir sløyfet. 17

4 Oppholdsstatistikk Statistikken over innreiste utlendingers oppholdstid i Norge bygger på oppgaver som blir innhentet av politiet både når de reisende kommer til landet og når de forlater landet igjen. Til og med 1951 omfattet oppholdsstatistikken utlendinger av alle nasjonaliteter. Etter hvert som det er blitt gjennomført lettelser med kontrollen av de nordiske lands statsborgere som reiser til Norge, har imidlertid omfanget av statistikken blitt mindre. Således er fra og med 1952 svensker, dansker og islendinger ikke med i statistikken og fra og med 1953 heller ikke finner. For å få son) menliknbare oppgaver for alle år fra og med 1951, har en i tabell 1 holdt svenske, danske, islandsk e og finske statsborgere helt utenfor statistikken. Oppholdsstatistikken omfatter utlendinger som har oppholdt seg i Norge minst 1 døgn og maksimum 91 døgn eller 3 måneder. Da de reisende blir fordelt etter innreisemåne1, vil statistikken nødvendigvis bli liggende noe etter fordi en må vente over 3 måneder etter utløpet av statistikkperioden for oppgavene kan bli bearbeid. Statistikken viser at den gjennomsnittlige oppholdstid for utlendinger (ekskl. nordiske lands statsborgere) som kom til Norge i 1955, var 11,1 døgn. Lengst oppholdstid hadde de utlendinger som kom til landet i desember, mens de som kom i september hadde kortest oppholdstid. Gjennomsnittstallene var henholdsvis 18,8 døgn og 8,0 døgn. Om lag 50 prosent av utlendingene oppholdt seg i landet mellom 1 og 7 døgn og om lag 81 prosent 14 døgn eller mindre. Mer enn 4 ukers oppholdstid hadde vel 7 prosent av utlendingene. Den gjennomsnittlige oppholdstiden for utlendinger som besøker Norge, er blitt stadig kortere i lepet av de senere årene. Fra gjennomsnittlig 12,3 døgn i 1951 hai oppholdstideri gått ned med vel et døgn til gjennomsnittlig 11,1 deign i Nedgangen gjør seg gjeldende for de fleste nasjonaliteter, men den er mest markert for vest-tyskere og østerrikere. For nord-amerikanerne er nedgangen også stone enn for alle nasjonaliteter under ett. Av de nasjonaliteter som er spesifisert i statistikken for 1955, hadde osterrikerne og nord-amerikanerne den lengste gjennomsnittlige oppholdstid. Tallene var henholdsvis 12,2 deign og 11,9 døgn. Kortest oppholdstid hadde italienerne og sveitserne med henholdsvis 6,6 døgn og 8,1 deign i gjennomsnitt.

5 243 Nr. 7. Tabell 1. Gjennomsnittlig oppholdstid for innreiste utlendinger i Døgn. Innreiseår elder -måned ;-, A 41.4.:, 'il-,) E Zo, ',., 4, F4 rt rg Ac,..5) 4 E 41 c `g, 't(t'') (2),:i-93' tj 6-11 E 4-1,'g n ;:i "Ë'' 2 4g 4 c'e 0 '''. g.t" NI 2., ) 1-z ,e, ,3 20,2 11,3 10,3 11,0 7,9 16,7 7,5 10,5 14,0 8,1 12, ,2 16,5 10,8 10,0 10,4 7,7 13,7 8,1 10,7 13,8 8,5 12, ,9 15,5 10,9 9,9 11,3 8,8 17,5 7,8 11,3 13,6 8,1 12, ,6 13,4 10,6 9,7 11,0 9,5 13,2 7,7 12,8 12,6 8,2 11, ,5 11,6 11,1 9,7 10,3 8,1 12,2 6,6 13,6 11,9 7,9 11,1. Håned i 1955: Januar.. 14,0 16,6 16,0 11,1 9,9 10,8 12,8 9,8 13,3 14,0 13,3 14,1 14,4 Februar. 11,5 9,8 10,0 10,3 8,8 10,3 9,1 9,6 9,1 16,3 8,6 11,6 12,1 Mars... 11,7 13,1 11,5 5,2 9,7 8,4 6,0 10,4 18,3 12,1 12,6 11,8 11,9 April... 11,3 16,2 12,4 12,2 10,6 14,3 9,0 8,1 16,9 18,2 9,2 13,8 14,0 Hai... 10,8 14,7 10,7 8,7 10,8 10,3 8,1 9,9 15,2 16,5 7,4 12,7 13,3 Juni... 11,4 12,3 11,7 9,6 10,8 7,8 20,9 9,0 24,0 15,3 8,2 12,8 13,0 Juli... 13,3 12,8 12,5 11,3 12,5 8,5 15,7 8,0 13,2 10,8 8,4 11,9 12,1 August.. 10,4 8,6 8,8 7,8 8,3 6,1 4,5 4,6 8,1 7,8 7,0 8,6 9,8 Sept.... 8,6 9,9 8,2 7,7 5,2 5,7 5,8 5,2 10,1 7,9 5,9 8,0 9,2 Okt.... 9,2 10,0 9,7 9,1 14,5 7,2 7,2 17,7 8,7 9,2 6,3 9,3 9,9 Nov ,6 12,8 14,6 3,9 6,4 11,8 33,0 7,7 11,5 13,2 12,6 12,4 10,7 Des ,6 18,7 19,9 27,5 18,2 10,5 17,6 22,7 21,2 22,9 12,1 18,8 15,6 Svensker, dansker, islendinger og finner er ikke tatt med. Tabell 2. Innreiste utlendinger i 1955 fordelt prosentvis etter oppholdstid. 1 0 Dpholdsti I i døgn ce 1--z,.d c) rxi u) ;--, ca '7:4 "; P., -,/ Innreisemåned ' E o I-Z.g '.4,n bio, 1- -',,. -+=,.. 0. o Hele året i... 7,4 6,6 7,2 8,0 6,2 4,3 4,5 6,7 7,9 13,1 12,3 3,2 5,!] ,8 10,1 10,2 12,4 10,3 8,9 9,0 12,4 15,6 16,1 17,7 4,2 10, ,1 11,1 10,5 9,1 8,6 7,6 7,7 9,3 11,9 15,7 14,4 5,1 8,S ,8 8,2 6,3 5,7 6,8 6,9 5,9 6,5 8,3 7,9 8,5 3,4 6,Z ,4 7,3 5,4 5,1 6,6 7,7 6,7 72 7,8 8,6 6,6 2,8 7,C ,9 6,0 3,8 3,7 5,8 6,2 6,1 6,1 7,5 6,0 4,2 3,0 5,f] ,5 3,2 3,1 2,3 5,5 5,8 5,5 6,7 5,8. 3,6 3,9 2,1 5, ,9 52,5 46,5 46,3 49,8 47,4 45,4 54,9 64,8 71,0 67,6 23,8 50, ,0 27,6 33,9 31,7 28,9 31,3 32,1 32,7 25,2 14,5 10,1 32,4 30, ,1 6,9 7,6 6,8 8,2 8,0 9,8 7,7 4,4 4,4 4,8 15,5 8, ,2 3,5 3,7 2,9 3,2 3,4 3,9 2,2 1,8 2,6 2,6 10,8 3, ,8 1,4 2,8 1,4 1,5 1,2 2,0 1,6 1,8 1,2 0,7 0,7 2,0 1,1 0,9 1;2 0,4 0,9 1,9 1,6 1,0 1,3 1,5 1,3 1,8 2,1 1,2 1,3 1,4 1,0 0,8 1,1 1,3' 0,9 0,8 1,3 3,4 2,0 0,8 0,7 0,7 0,4 0,9 0,5 0,3 0,3 0,1 0,1 1,1 0,8 0,4 0,6 0,2 0,1 1,5 1,5 0,6 0,6 0,4 0,6 4,2 1,3 1,6 2,1 1,5 1,6 6,0 1,7 1,5 1,0 2,6 1,1 2,1 1,3 0,S 0,7 0,6 0, ,4 0,8 0,6 1,2 0,9 0,6 0,3 0;1 0,1 0,8 1,1 0, ,3 0,5 0,5 1,3 0,7 0,7 0,2 0,1 0,2 1,1 0,3 0,5 0, ,0 0,2 0,7 1,2 1,0 0,9 0,3 0,1 0,3 0,4 1,2 2,2 0,5 Lit,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,C Svensker, dansker, islendinger og finner er ikke tatt med.

6 Det statistiske materialet. Fartøyer i løs fraktfart på kysten i Siden 1953 har Kystfartskontoret i Samferdselsdepartementet samlet inn oppgaver over fartøyer i los fraktfart på kysten. Det skjema som blir brukt kystfartsskjema nr. 10 er utarbeidd av departementet. Alle som har fått bevilling til å drive innenlandsk fraktfart utenom rute, er ifølge 16 i Samferdselsloven av 11. juli 1947 pliktige til å gi de opplysninger det spørres om på skjemaet. Statistikken omfatter fartøyer på over 25 bruttotonn i ervervsmessig fraktfart utenom rute, hovedsakelig mellom norske havner. Utenom statistikken faller egentransport og rutefart på kysten. For fartøyer som både har gått i los fraktfart og i egentransport eller rutefart, er det bare tatt med oppgaver over trafikk, kostnader og inntekter som vedrører løs fraktfart på kysten. Statistisk Sentralbyrå har tidligere utarbeidd en statistikk over «750 fartoyer i los fraktfart på kysten i 1946». Byrået har også utarbeidd en statistikk over skip i innenlandsk rutefart i Den er offentliggjort i Statistiske meldinger nr. 5 for 1956: Kystfartsskjema nr. 10 skal fylles ut av alle som driver los fraktfart på kysten med fartøyer på over 25 bruttotonn. I skjemaet spørres det etter fartøyets navn, størrelse, opprinnelig kostende, assuransesum og bemanning. Videre spørres det etter fartøyets fart i knop, motorens styrke og dens forbruk av drivolje og smøreolje pr. 24 timer. For hver tur fartøyet har gjort med last, skal det angis sted og dato for lasting og lossing. Det skal videre oppgis lastemengde, vareslag, utseilt distanse og antall gangedøgn. Foruten beskjeftigelse i fraktfart på kysten, skal angis den tid fartøyet har vært i utenriksfart. Videre skal en oppgi den tiden fartøyet har vært på fiske, i ballast, i opplag, fraktsøkende og på verksted. Endelig skal det angis kostnader og inntekter i fraktfart. Skjemaene blir samlet inn av samferdselskonsulentene i de ulike fylker og deretter sendt via Samferdselsdepartementet til Statistisk Sentralbyrå. Tallet på fartøyer med bevilling eller fartstillatelse for løs fraktfart ved utgangen av 1953 lar seg ikke med sikkerhet fastslå. Pr. 31. desember 1954 var det gitt bevilling eller fartstillatelse til 1616 fartøyer på tilsammen bruttotonn. Av disse var 394 kombinerte fiske- og fraktefartøyer med en tonnasje på bruttotonn. De oppgaver som foreligger for 1953, tyder på at tallet på fartøyer med bevilling og fartstillatelse var noe lavere dette året. De skjemaer som er kommet inn for året 1953, omfatter litt under halvparten av alle fartøyer med bevilling eller fartstillatelse, og også noe mindre

7 245 Nr. 7. enn halvparten av hele losfarttonnasjen. Enkelte av spørsmålene på skjemaet, særlig trafikkspørsmålene, var dårlig besvart. Statistikken over fartøyene og tonnasjen i avsnitt 2 omfatter i alt 759 fartøyer på tilsammen bruttotonn (tabellene 1-5). Oversikten over trafikken i avsnitt 3 omfatter 592 fartøyer på tilsammen bruttotonn (tabellene 6-12). I avsnitt 4 om de økonomiske resultater omfatter tabell 13 i alt 728 fartøyer med en tonnasje på bruttotonn. Tabell 14, som gir oppgaver over trafikk og økonomiske resultater, omfatter 580 fartøyer på tilsammen bruttotonn. 2. Fartøyer og tonnasje. Tabellene 1-5 omfatter 611 rene fraktefartøyer med en tonnasje på tilsammen bruttotonn og 148 kombinerte fiske- og fraktefartøyer på tilsammen bruttotonn. Av disse fartøyer var 151 eller ca. 20 pct. hjemmehørende i Hordaland. I Rogaland var det 115 fartøyer eller ca. 15 pct. og i Nordland 110 fartøyer eller ca. 14 pct. Ingen av de andre fylkene hadde mer enn 10 pct. av fartøyene. (Se tabell 1.) Gjennomsnittsstørrelsen på fartøyene under ett var 76 bruttotonn. Fartøyer hjemmehørende i Oslo og Akershus var gjennomgående størst med 157 bruttotonn i gjennomsnitt pr. fartøy, og fartøyene i Finnmark minst med 46 bruttotonn i gjennomsnitt. For alle fartøyene under ett var gjennomsnittsalderen 41 år, og bemanningen gjennomsnittlig 3,8 mann pr. fartøy. Assuransesummen utgjorde for de 759 fartøyene under ett ca. mill. kr. eller om lag kr i gjennomsnitt pr. fartøy. I tabell 2 er fartøyene fordelt etter tonnasjegrupper og alder. Det er karakteristisk for fordelingen på tonnasjegrupper at størstedelen av fartøyene, nemlig 526 eller ca. 69 pct., ligger i gruppene bruttotonn. I gruppene bruttotonn er det 197 fartøyer eller 26 pct. og i gruppene over 200 bruttotonn 36 fartøyer eller 5 pct. Gjennomsnittsalderen varierer fra 47 år i gruppen bruttotonn til 10 år i gruppen bruttotonn. Stort sett er det de minste fartøyene som har den høyeste alder. Tabell 3 viser fartøyene etter tonnasjegrupper og byggemateriale. Av alle fartøyene er 648 eller ca. 85 pct. bygd av tre og 92 eller ca. 12 pct. av stål. Resten er bygd av jern eller betong. De fleste mindre fartøyer er bygd av tre. Større fartøyer over 200 bruttotonn er som regel av stål. I tabell 4 er angitt motorens styrke i effektive hestekrefter for ulike størrelsesgrupper av fartøy. Jo større fartøyet er, jo sterkere er som regel motoren. De fleste fartøyer i gruppen bruttotonn har en motor på under hestekrefter, mens nesten alle fartøyer over 200 bruttotonn har en motor på minst 200 hestekrefter. Tabell 5 viser i hvilken grad forbruket av drivolje oker med størrelsen på fartøyene. For fartøyene i gruppen bruttotonn er forbruket som regel mellom og 400 liter pr. 24 timer. For fartøyene over 200 bruttotonn er forbruket sjelden under 800 liter pr. 24 timer.

8 Trafikk. I tabellene 5-12 er det gitt oppgaver over trafikken for 592 fartøyer på tilsammen bruttotonn. Disse fartøyene gjorde om lag turer med last i Dette tilsvarer ca. 24 turer pr. fartøy. Godsmengden som ble transportert var nesten 1,45 mill. tonn eller om lag tonn pr. fartøy. Den utseilte distanse i fraktfart var 3,4 mill. nautiske mil (1 nautisk mil = meter). Dette tilsvarer ca. 240 nautiske mil i gjennomsnitt pr. tur. For alle fartøyene under ett utgjorde tallet på gangedøgn om lag eller litt under 2 døgn i gjennomsnitt pr. tur. Transportytelsen for alle fartøyene under ett var om lag 471 mill. tonnautiske mil. (For hver tur med last er godsmengden i tonn multiplisert med den utseilte distanse i nautiske mil. Tallet på tonnautiske mil angir summen av disse produktene.) Den gjennomsnittlige transportlengde (tonnautiske mil dividert på transportert godsmengde i tonn) var 324 nautiske mil. I tabell 6 er det gitt trafikktall for fartøyer registrert i de forskjellige fylker. Da lastemengde, utseilt distanse m. v. varierer sterkt med fartøyenes størrelse, må tallene ses i sammenheng med fartøyenes gjennomsnittsstørrelse i de ulike fylker (tabell 1). I tabellene 7 og 8 er tallet på turer fordelt etter fartøyenes registreringsfylke og henholdsvis laste- og lossefylke. Det er tydelig at trafikken på hjemstedsfylket og nabofylkene er av vesentlig betydning for fartøyene. Tabell 9 viser godstransporten mellom de ulike fylker. Fartøyene lastet størst godsmengde i Telemark, nemlig tonn. Dernest fulgte Møre og Romsdal med tonn og Hordaland med tonn. Fartøyene losset størst godsmengde i Rogaland, nemlig tonn. Dernest fulgte Bergen med tonn og Sør-Trøndelag og Hordaland med henholdsvis tonn og tonn. Trafikken har ellers nokså forskjellig karakter i de ulike fylker. og landsdeler. I noen fylker synes lesfarten å dekke et stort lokalt transportbehov, idet en stor del av den innlastede godsmengde blir losset innen fylket. Dette gjelder særlig for fylkene Hordaland og Bergen (som det er naturlig å betrakte sammen) og for Nordland. For noen fylker gjelder det at den alt overveiende del av den innlastede godsmengde blir losset i andre fylker og ofte transportert over lange avstander. Det går således store transporter fra Telemark til Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. Den viktigste transportretningen kan sies å være vest- og nordover. Det er videre karakteristisk at jo lengre turer som er foretatt, jo større er som regel godsmengden pr. tur. Dette bekreftes også av at den gjennomsnittlige transportlengde (tonnautiske mil dividert på godsmengden i tonn) var 324 nautiske mil, mens den gjennomsnittlige distanse pr. tur var bare 240 nautiske mil. De rene fraktefartøyene hadde størst transportert godsmengde i februar, nemlig tonn. DernEst fulgte oktober med tonn og september med tonn. Godsmengden var minst i månedene desember og januar med henholdsvis tonn og tonn.

9 247 Nr. 7. De kombinerte fiske- og fraktefartøyer hadde størst transportert godsmengde i oktober med tonn. Dernest fulgte februar med tonn. Også for disse fartøyene var godsmengden minst i desember og januar. Tallet på fartøyer i fraktfart varierer ellers relativt mye fra måned til måned. Variasjonene skyldes trolig fiskesesongene. For alle fartøyene under ett var transportytelsen størst i oktober med 49 mill. tonnautiske mil. Dernest fulgte september og juni med 45 mill. tonnautiske mil. Transportytelsen var minst i desember og januar med henholdsvis 24 mill. og 26 mill. tonnautiske mil. Sesongvariasjonene er stort sett de samme uansett fartøyenes registreringsfylke. Det vises ellers til tabell 11. De månedsvise oppgaver over lastemengde og transportytelse tyder på at de lengste transporter som regel foregår i sommer- og høstmånedene. I tabell 12 er det gitt oppgaver over trafikk og annen virksomhet for fartoyer av ulik størrelse. Tallene er overalt regnet ut som gjennomsnitt pr. fartøy. Både lastemengde, utseilt distanse og transportytelse viser klar tendens til å øke med størrelsen på fartøyene. Videre ser en at utenriksfarten bare har betydning for fartøyer på minst 250 bruttotonn. Oppgavene over tid i utenriksfart omfatter også lengre tidsrom i utlandet, hvor det ikke foreligger oppgaver over trafikken ellers (jfr. tabell 9). Fartøyene var i opplag eller fraktsokende 52 døgn i gjennomsnitt. Tiden på verksted var 31 døgn og tiden i ballast 14 døgn i gjennomsnitt pr. fartøy. Gjennomgående er det de minste fartøyene som har lengst tid i opplag, som fraktsøkende og i ballast. 4. Økonomiske resultater. Regnskapstallene omfatter bare kostnader og inntekter i samband med fraktfart. Kostnadene er delt i tre hovedtyper : skipskostnader, fartskostnader og administrasjonskostnader. Skipskostnadene omfatter drivolje, smøreolje, rekvisita, vedlikehold, lønn og assuranse. Fartskostnadene omfatter meglerprovisjon, klarering, lasting, lossing og havneutgifter. Administrasjonskostnadene omfatter kontorhold m. v. Avskrivninger på fartøyene er ikke med blant kostnadene. Inntektene omfatter innseilte bruttofrakter, mens f. eks. leieinntekter av fartøyene, inntekter av fiske o. 1. ikke er med. Tabell 13 omfatter 728 fartøyer på tilsammen bruttotonn. For disse fartøyene under ett utgjorde kostnadene om lag 40,5 mill. kroner. Av dette beløp utgjorde skipskostnadene 34,6 mill. kroner eller 85,4 pct., fartskostnadene 4,9 mill. kroner eller 12,1 pct. og administrasjonskostnadene 1 mill. kroner eller 2,5 pct. Fartsinntektene utgjorde i alt 46,5 mill. kr. og oversteg altså kostnadene med 6 mill. kr. I tabell 13 er det foruten totaltall for kostnader og inntekter også gitt fylkesvise tall. Både fartsinntekter og kostnader viser klar tendens til å øke med størrelsen på fartøyene (tabell 14). Nettoinntekten (fartsinntekter minus kostnader) pr. fartøy stiger nokså jamt fra kr i gruppene under 75 bruttotonn til om lag kr.

10 i gruppene over 250 bruttotonn. Fartøyene i gruppen br.tonn har en påfallende lav bruttoinntekt, og har gjennomsnittlig større kostnader enn inntekter. For fartøyene i gruppen br.tonn er nettoinntekten meget liten. Ved sammenlikning av fartøyenes nettoinntekt må en være oppmerksom på at avskrivninger ikke er med blant kostnadene, og at denne posten betyr mest for de største fartøyene. Kostnadene pr. tonnautiske mil viser tendens til å falle med økende størrelse på fartøyene. For fartøyene i gruppene bruttotonn utgjør kostnadene pr. tonnautisk mil 9 øre, mens de tilsvarende tall for fartøyene i gruppene over 250 bruttotonn, sett under ett, er 5 øre. Dette henger bl. a. sammen med at laste- og losseutgiftene betyr relativt mer ved korte turer enn ved lange. Flere av kostnadene er av en slik art at regnet pr. tonnasjeenhet er de fallende med økende størrelse på fartøyene. Dette gjelder f. eks. utgifter til bemanning, og rimeligvis også utgifter til drivstoff, administrasjon o. a. Disse forhold fører også til at de største fartøyene får de laveste kostnader pr. tonnautisk mil. Endelig kan det spille en viss rolle at de største fartøyene gjennomgående har den laveste alder (jfr. tabell 2), og derfor er mer rasjonelle i drift. Fartsinntektene pr. tonnautisk mil viser også tendens til å falle med økende størrelse på fartøyene. For fartøyene i gruppen bruttotonn utgjør fartsinntektene 12 øre pr. tonnautisk mil, mens det tilsvarende tall for fartøyene over 200 bruttotonn er 6 øre. Dette henger bl. a. sammen med at takstene regnet pr. tonnautisk mil regelmessig er lavere jo lengre den utseilte distanse er. Takstene er dessuten forskjellige for de ulike slag gods som transporteres. Dette kan også medvirke til at fartsinntektene pr. tonnautisk mil blir ulike.

11 0. r( r_, g r-w d r-4c) 00 Mc M <1"-' bd 0. 0 g cd E 0 P 4. "4.. 0 "A 4 C g,. $:).4-4. r.ce " 4. r.-4 Ca C P. ; $::Li '. ç.7 I/ ca.4-. '-c; Nr. 7. CO I Ot t 00 CC (.., CO,? CZ,ti Nti,17' Ot (...) '-, C= f OMM0'1,00=10N=CCO="ttl= r I Ot Cq I r...1 Cq,..I r I r...1 C14.1COCOCIat...N.,10 =C9.7t4 MCCOOC...C CID,--4 C9 00 la CO t- CO la Ot,:::) 00 c= N1.1 la Ct Ct Y...1 M CZ 10 r CO C9 ri r- 00 Ot CC 00 Ot la Mot,-.1 N Not,t,F1,44),FIN0CM N,--1,-4 con4)=4)n0000c-notcnotcnncon m- 16visceiscivi'cqvisvi'lcisceisc.64cei',14-4vis laniczoon=mn=4"dej,--le'jnezn cou'dnutirt.-1,--lotutotc-000cc94)0m N,tutr...1 N ,t4, MM r I W t...,- Cn Cn 00 vis 1-- X 00 cq C.C) r I ' 4' '7 0) E''' -4,-0,-., ci),.,-0.,-.4,...,... g Z m ca...p. =..4...,--R c),.., 0;...;,...o4.t- tr"a 1---cno-.1400=-4crialo-itplo-icloirDia co,..,41.--lut,tot,t,totototot,tut,t,t,tn,14 C1 r- cm cm N,--, c. ) r- c9 c- 4)0 ut,t ct) 4, 0001ctutt-NO4DOIONNNÇON,t N p.-1,--1 p-4 k ci.., ts1 t ca cu 7'1 g g 0,t P 0 g 0.4-, g P r. 4 c) ce 4.i C..4. C) C9 C) 00 ot ut r- 00 C) 4) C) 00 CI,11 ut Ot 10 N C) 00,t c.f),14 ut Cn C) C) r- ut Nt ut La ot cr) Nt Nt, C) 4) Cn c- cq,-.4,--,,..-1 C) 00,..-1 ut 00 r- r- C9 CI,-1,-.4 Cn r- cr),t C9 00 ut M,...1 VI r-i r-i 1-1.,r -1.1,...1 r- cn Ct 4),-.1 ot 00 r- 00 cm eff 4) ot 4) N N C 9 MAO 4) 00 4) C) C) 00 ot 4),...1 la ' Cht". ==,--i Cti 'lledcocicidy-ic9,--11"..,14.-1,-.,--11 or-l=cqr-ixomcqr c-4)01)4)10,-.1=mmnnomo,--1,-, r-in r-p-iutnnn,totr-in,--1 rir-i 1-1 4) ot cn 1-1 = ut CO CO r- ez C) ut IN. E 4 0 m;', 4 - " d ;-4 -p..q. 7)..$ 0,g i-c "-' c4, E'''' OW W C g g 0 g P k 44 cp d 4.1,,i =1MIC-p-Im0==004)000,44 N,t ,-4,11,11,-INOtat,--1,--4 N,...-iCtr-ototION,tNr-IN p - 41a e.r " iimicno0===mmr-mla 'CtiM r-i ut M Ṉ,14 r-1 co `tti /...i 6 -,.,4,a1... cl 0-4 W g 0 g 0..i. g F. 4 1.) cd 1 t,totc-===000000=,-.000tn,tinnotutc.0=4)00notutr-c)=n,t,11l ticno..,,i4n=r-i,iixoc.,0000n.1-1 '441-01"..,...1 ION.--lut...-1 IC ". CON.t--lar...C 0=COMO10 =C0,-.1,...1, cocc.-1,--1.--inmn=c M c., N 1-1,..-1 er) C.),g... (1) g4,1, m. 0,, d, to :.. M.0,1:1,4 d. 0-4 ti3... oo F.A oci zall--, do ,.., ;_,..,_,,-, rt.. 0 ry.. a). ;.., 00 Ft P.4,-,,fZ -4-. m mft,wrt,fft0 dm,t,-w, 00Ftktomod mm a r.0,-,1. It_dk".d. ḃo 0 r--477,00cg.,-,,..do..4...rid.00 F-4E-1CaME og,gc.4.14p.41.41d77.1m00e-1-67,e0 P4 4., 4.0mm4mmmk,,,,,keLkko, m,g00000o005- m500k.z C)<4E-1-,1P4P4mmZZE-qx-i I-.

12 4) A-. ;--4 p..1 CD, g rt,,,e a? Ca Cd P ri 0 ral Ct I 250 '11. IfJ N CSD eti 0 Cn 0 IC GO et.',t,t,t, Ot Ot,t C,11 Ot Ot Cq,..1 Cq Cq,.. 1 c.o,.0 cf, t,,.., el.' CID co ec 0>GeZNr IN r. Ct r-i r-ini I IF C9 CI Cg i-i I I I 1?-11 i.-i,t c= eig Cg ID E 1 ;-I oct F...1' ) P2-I P-4 ;_, to 7) ;-1 CD rt Cn COI C:D CC Cn INI lej N ev N o I N Cn CD 1 10 CO ev CC I 0 CSD Cn 10 I 'It ed I C) 10 Ct 't I C I el. ( CZ Cit I 10 C'n ev Gn 1 C) VD CZ Cg I IfD Cg ekl Cg 0 C9 cm rr 10 r. ev C9 efl,. 1 i i r. r. C't CD 0 r. r. I 1 i I 1111 r. r. r.,-( Zt It. Cr"J t 10 IC MI C> r. C,D 0 CO ev ItIIII 'ev CO C> r--i r. Gn Cg 1 I,-..1 I I Cg,.,-CD r-i C> P-I 1,--1 Cg,-. Ili i i i Cn rl irl = 00 Ct Gq Gq Gq ri VD CD.> 00 r-i eti I f-i I Cg Cn't1101- CCMI Cg -1 c= QD 00 ct r. Cq r. CI 1111 Cg I Gt r-i CO 0 CID Cg Cg Cg Ct r. I I r. r. I r. -- VDVDP-1, ,.1111 N C l''' --IlI I I 1 1 1,...4 CO t- C'eD IN d'i P 1 CO,V 1". ed ev Cn rl (= 10 ev r. MI AI eti Cg eti r Ct ev 00 Cg Cg, I I,--1 Cg i I 1 İ Cg 0 r..--i 10 Cn I 10 r CD 1-0 CID Gn r.,--1 Gq,..-1 'TN Gq,-1,..1,...1 xrd r. r. 10 C...I Cn G\I, 'I IIII )-C I I i ri rl I-0 Cn C)..p 0 -I o ;-1.+, PP CM '1'1 CZ e1.1 0> elq Ct ell Cn eft CD Cr, C:n - ev C.- c= Cg,V r... Ct Cg ev C... Cn ev c=,...1,.,.,..1 C9 C9 C9 CA VD Gn C)) ,3' cq 10 N CD Cg 10 C.- 0 Cg 1CD IN I I ".1 en1 en1 en1 ',N., ty's,i 1..1

13 251 Nr. 7. Tabell 3. Fartøyene etter tonnasjegrupper og byggemateriale. Bruttotonn Byggemateriale Jern Stål Tre Betong Uoppgitt Fartøyer i alt , I alt Tabell 4. Fartøyene etter tonnasjegrupper og motorens styrke i effektive hestekrefter. Bruttotonn 0-49 Motorens styrke i effektive hestekrefter Uoppgitt Fartøyer i alt ^ ^^ I alt

14 Tabel 5. Fartøyene etter tonnasjegrupper og forbruk av drivolje pr. 24. timer Forbruk av drivolje pr. 24 timer, liter Uoppgitt Bruttotonn Fartoyer i alt I alt Tabell 6. Fartøyenes trafikk etter registreringsfylke. Registreringsfylke Tallet på fartøyer Transportert Utseilt Tonngodsmengde Gangedøgn distanse i nautiske mil i tonn nautiske mil (1 000) Østfold Akershus og Oslo. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark I alt

15 2 253 Nr. 7. Tabell 7. Tallet på turer etter fartøyenes registreringsfylke og lastefylke. Lastefylke rð rg P o ci) Pq :5 4-# r/ 1) Eri "Z:' (2.) '71 bo -41 ca be o 7:1 ce 74 a 1-C o CD be 1-c'e tid o g cl) 0 be ce ts1 "CI Cd o o rc i ce Østfold Akershus og Oslo 7 7 Buskerud Vestfold Telemark 35 1 Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen 4 3 Sogn og Fjordane 2 More og Romsdal 14 Sør-Trøndelag.. 3 Nord-Trøndelag Nordland 3 6 Troms Finnmark li , I alt Registreringsfylke Registrer.- fylke Tabell 8. Tallet på turer etter fartoyenes registreringsfylke og lossefylke. Lossefylke rci 751 l'' te) ; p4. ;-, <1 41) 8 rt o P.,.!) p p rd 71 :, -4-; ''' ' 1' k c.) pw ka3 rt bip <1,j).4 ' ' Ec2,1 k ci, -ci to -,1, ; cn r-c Ocle 78 b 4 7:1 0ce 78 i-t k ''' o g) k 4 WO '-',,a. r., rfra 0., g to ;,,,-ci ter4 i ii E...0 E ar=4 tg 2 v3 WO 4 (1) t-t ta E71 z d ir-6 k l'' w E 0 Eti,4,..i,, 5, 44-4-, ci, rt o 41 4., 7'e 1--1, Østfold Akershus og Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

16 Tabell 9. Tallet på turer med last (kursiv) og transportert Lossefylke Lastefylke Ft i w o Pi (1),.g <1 zi o;. 4 C) r-,-/ Pq rci ô (a) pg 'A,2) E-D1 ;-, a) Ft - t " -42, ;' -,1 ;..4 a) Ft:i <bi -4 w ''-) r-t 0 ce 71a bo 4 Østf old Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Elordaland Bergen sogn og Fjordane.... Vlore og Romsdal.... sør-trøndelag Kord-Trøndelag Kordland Froms Finnmark Utlandet / [ alt

17 255 Nr. 7. godsmengde i tonn, etter lastefylke og lossefylke. cd "C'd rt PL1 ce p".4 t,(,) cd C 7:1 ts1 ce T-t "CI Ce ce _ _ _

18 Tabell 10. Fartøyenes trafikk etter måned. Måned Tallet på fartøyer i fraktfart Tallet på turer Lastemengde i tonn Utseilt distanse, nautiske mil Tonnnautiske mill 0 Rene fraktefartøyer: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hele året I 473 I Kombinerte fiske- og fraktefartøyer: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hele året I Alle fartøyer: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hele året I For hver tur er lastemengden multiplisert med den utseilte distanse. Tallet på tonnautiske mil angir summen av disse produktene.

19 257 Nr. 7. c, lo CA CA CZ CD CC CC) C:) GO C9 GO C:) VD c.cd 1-- t-- CO C9 CC),thi eti CA Oft r.4 C,1 0'D "...1 (:) r.4 cg) CXD C:) Cn Cg) `CH CZ r.0 Ct p-q Ct C9 Ct Ot 1" `. Cg) CX) 00 Cg) Cn r i - cl ci cip L-- led VD CA ut r.4 cl r..1 IC) C) CY) C) rr4 Cn OZl O Cn CO ot -.1 COt.Nd4 'TN CX) CT) p-q C-. C9 C9 c,1 01 GK) p-q p-q C.1 la 10 Icz c;) r-i ted p-q Ct Cn r-q C,D CI N Nt CM C) Ct C) Ot t- 4) 4) CA Ct Ut t- t- Ct 4) Ot 00 CA CA C) Ct NI Ot C) ot CA Ct Ct C) Gq Gq CD Cq 4),f ot Ct C) C),M 00 t- 1) Cn N t- es),11 CA CYD k 0) IfD c:) la e.0 I-- p-q C:D CA (:) et) la ".:14 itti 10 Cn,4:2 oed C:) CX) CXD la Nth Ct CCD Ot la rri...i Ce),F1,11 o t- 1-. t,. c,1 GK) ted 1--,-.1 GO t-. i-cd 0 ted 1..4 G,1 Gq r.4 4. r..4 F.-4 rl (N C) Ct CA 71.1 CYD CA LC r.4 rri (:),714 CD C:D 1-- ot <10 C:D et) t-- Cn C9 C) C9 C) Ot 1-- Ot C9 C) 00 Ct eti 09 CZ Ct V) 00,11,f -.11 Ct C) 00 cf) CCD C9 C) cf) CL r-i Gq 00 Nt Ut Cn ot r-q t--,f C) Ct pro,41 c,1 00 C't 714 c,1 co -4Q a/, t-- CA CA CA..Fi r-4 ct t-- c,d,ell Nell CD t-- ICD 0 Ct,eN 4) CA p-4,i4 CA t-- CD 4) CA t-- e.cd ut ut CA Ct tad ri CY) (n C,D 00 C,D 1--- C,D C9 Cn ccd IC) G,1 C4) r.1 CY),..1 O I I r.4 N CC, 1-- r I 'TN C't P.-I `1,,Il CCD 00 CYD C) CA 4) 4) ot Nt 4) 4) t- ut ut t- C) kc 01 p-q p-q C:). 00 G,1 la IM '15 eti CA Itt c4) GO Ot CC) Ct C9 00 C9 Ot C9 C9 p-q ted CC, N C't Cf) N cti p-q CC) N CCD Ct CZ C5D Cg)...I Cg) tcn C) C:) G'i Cn I`r CK) Cn oì rr4 (7) 00 1".. C) Pr,th VD CA,114 CA,thi cg) cyd C,1 4) 4D 4) c,d Ct r.4 eg) t-- CX) IC r-.1 C9 r.i Ct G,1 1"..c GN1 IC) CY) GN1 oo. tri -41 Nt 00 C- Ot Ct C) c LC 1.c c0 Ut C9 Ot C) C- C) cf) CS) Nt 00 Ot 4) C C) la di C,1 cx) 4) C:D C:D 714 it'd cg) O p-4 GO NtH r-q CA c.1 x L-. to CM C,1 CA C:) 10 "14 PLI ri l CY) CD ut CA Ot C- ot Ct 4) CA ut 00,t1 4) Ct IN 00 GA C) k,14 CD ) CA Ct et cn ic NCH C:> CA,J1.1 co 10 ct co VD i4 Cf) IfD la CY) r..4 r-4 Ct C0 co C+.) 714 CID 1-- Cn N 0 00 CC) ed C,1,14 Ot 00 C:D,Il Ct,: on ;-, Ct CA,th 4) 4) r-4 CL) M Cit) CY) Cg) CY) Cg) r.i ri,114 ut C9 cd r-q eg) N N egd c4) C) CXD ',eh' N la GO Ot C9 0 C9 Ott 00 p CY) t.. CO `Zt1 CY) C\I Gq IC) r..i k ca Ct t.- cn cez r- o c t,1.1 oo cl cn 0 oo CA,ti O eti NI Ot ot Ct Ct ot CA Ct t- ) Cq Ut C) t- cq,-1 k C::, cnil,eh CA ot CA C:D N C:D 4) Ct LCD VD ',ell Ct co...1 ra pr VI C) C,1 t.. CC) ir.i Cti Gq G'1 IC) P7-1 ;-, Ct,tH t-- p-q CZ ot 10 cx) c() GO CA N C) CZ Cn 4) C,1 ca c) 1--- cc>,-.4 I cm ifd 4),f,ti t--,14 CZ ec, led 0 Cr, ICZ CZ C,1 e.cd.--1 Oet t-- CA CD CM CA CA C:D C:D 00 CA g cd r-i,h ut CA CA r.4 rr4 G'l r..i CC) CX) Ct r-1 :c) c) 78. do,n zlo Z rt " bt ' :0 d,,,,, d l'..1 E c't,ad 70' : : k a) i be : i : t5 ;..,.. c) 0,-, 7:1.. C),4 P.1 r.. CD "Ci "PiTg re Z Y "4. rn ei-, cn "d,4 "cl 1:1 ''d 0 g ta rt ; :1 $.-, bio zdf) 0 ea zdid be cl F-+ 0 ce z:jd 7:$,4 ; -, -E3 d <1-tla3 7,dgOOkiciarnE CD r= A) ' ' 71 e Ft:i gt,), 0 cp E zi E 0..-4s, 0) c. t <t). e tx) ;..., F, be, F-I 4 ;.-1 k 0, tb,-bl 0 WO C) MCIO 0 E-i..0 <11 Pc1 E-1 '11 ;14 44 ;1; cc CC Z Z E-i P=4 ce

20 bp csd N c.id t- PLi ct 41 VH t 4) co ot r. C9 Gq 00 oce VI Ot CeD Ot O'Z eti 10.0 ef P..4 QD C- 00 C% C) 00 C- Cq GO 0 P. t, 0 cd cp g "S (1) E rci), "Td, C).4.:, 7: GO ut.0 Cq QD C),t1,..-1,-W f i r.-1 10!--1 ce <1..) Pzi,,, C1 r4 od t-...t4 GO C.- Itt r. r. r. QD ot ot oct P., a) c- ot 00 lit 00 C% 1-1 L- CD.+tS3 r--1 c3 d E-i. -,,.,, i i r4, ut i--1 ut I,..0 QD 0iDTil '-'1ot ot b z d C) 4) 44 A -P o 4 QD GO ut t- 00 QD Ot ut ut.,-, t- t- QD 00 ot 00 N ot 71.I 0 4.,.-4 0GNI.14 t Ct C% C4), r", 1 C7Z C 1,1 1 GO, 0cg C o cg,t4 r- CD t- C) LC et c- di 0 c-- -p m Lcz r- 0.) QD cz 0 Gq g r. 0!) 4:4 r- cq cq cq cq cq t- et) QD crd ot C) ot N -.) C- GO t- 00 u'd N ce g 0 r I 1-4 N ot ;fq to op Ce t4). r4 -P 74 'CI 0,S -P E,) 0 Cq rci 0 -P bo 0 z C) rri E Fri F.. C> 4 E N 0 -P F. 0 od d td, b0 0 CC 0 CL) CZ p.0 t- ; I bo C) F. cij ot oo IC C\I F. 0 ro CZ od rri PL1' od i:14,.., t'-n0 01ut.00CDO 11 -P cl) NNNNN.-1N,--INN Tel -1' E-1 oce ci) m oo cg cg.0 C% QD t- 00 4, CC cet t- cyz C)_ N CC E I cg IC 1-m F.., ce d g C) ; rr. (2) C1) ce 43 a O r-i kri` 17,4 rt I I 4., 11 CZ ev <=.411 Cit CA ot C- N C- ;PI N N 1_ ut ut ut Nutt-ONutt-aput N C\1 Cet ce 0.+D rt O CD M 0 0 (2) -P O 0 ca PLI

21 " 259 Nr. 7. t-- (:) t-,,71.1 CX) r-4 C.0 CX) C,) Cg) CZ 00 c,'d C.t C,1 ',Ft t-- c./d GO Ct (:),lq,s) t Cn 0 cr) 10 C\1 10 (:) C\11 r I tg) G'1 G 1 (:),14 gn CI) CI 10 led ICD 1CD ct 1CD C:D C/D /-. cx),t G,1 cyz t- c r-q G,1 I-- N 10 CC (=>,di, - 1 C 1 t-- t-- o C:) G 1 C,: 00 CO G'1,71.1 G 1 CC) -4,14 tl CID CK) c/d,c114 C:D t-- C,1 CA CID G\I t-- (X) 1--,cM C:> t - c/d c,d t-- 10 it a) t 1 GK) GO r-4, t. G'1 'th CYD CA r 4 t-- Gq,d4 1-1 G 1 1`. tg) 'CM C,: F-4 10 F t G,1 c C:) CO C:> C:) cs:, CM,c114 Ct CID C:D Ct G\I CYD GO ut N GO 714 r-4 r-4 r-4 r-4 CD T./ (:) ce ),g P-1 r.4 CA CO C,D C:D C/D 1-- t-- CID I-- GNI C:D t-- 10 cyd Go t-. c...i 10 lc GO a) G,1 c,d t-- cs) t-- r-o G,1 M CZ t,t1 Gq ci) --i-, ;. CD ;-1 rt cld 1--,c111 C:D N r-4 CX) `th (:) CY: C:D 00 Cet CeD CA CM GNI,14 C:D G'I Ct CM r -1 C:) C,11 Cg) N,711 t--- GO VI CYD 71.1 C/D G'I CM N C:D 1-- ut cg) GO 10 r 4 CM r-4 r-4 Cg) tg) r-4 CY) CN cf: z3) t GO C/D ut 'di ut Ct Gq ut Cn CA cq cq,f ct r-4 GO t- r ) : o CI),--", cn ci 4. to.. Ft. ce.. : 0.. to o ca 4.).,..., r-o r0 " 0 CD tj rt 404 a) 0 M 'CI,w rci rz-j rt 0 "S ts1 rd : W, 0 0 rt ;-, to to 0 ce to to, ;-, 0 ct rd p4 ti 7::), c a..t1 4.1, a 7 iti 5 o 0, E-1, a,, 9.1 7, ie, -w '4' ce r't 6`) 0 ci) H '6 Fri E 0.) C/2 al - M rn bp F-1 ;, to ; 4 4, ;... ; 4 0, -0,-W OCD cd 0 CD 0 0 CD 0 t: E Z.: '',1 Pt4 E--1.</ g 44 ;14 Z/2 C'D Z Z E.-4 Pm'

22 CZ C5> CO et> Cg> Cg> Cg> Cg> lc) cc> 1-- CM rri c3> CO cg> t CC> cc) tg> Cq Cq Nti CO VD C.Z 10 CO t Cn 0 Cn 714 Gq Ot Ct Cg) ut t- t- ot ut Ci> CO p.-1 CO Cg csd 0,"J Cc ev 00 NV rri Ntf Cq Gq Gq 00 C... rri N `tti 7t, CO 10 rr, cs) rr, 714 ce i D 1 W -FD (15% ts1 ca ce P.4 CD CD C) -4 D C3 Cg cf> Cq,41 Ot 711 N Cr> ut ot C3> ot Cq Cg CD> C 1 *.1 CeD C\1 C) CD CI) -P C ut C() ICJ C,I,14 clt 1-- GO CX) C,1 I itt cc) p-q C,1 C,1 ca ce ; 4 c1) r-1-4, g 1-1 cx) C:) 0> 714 et GO CX) C,I CX) t-- p-q G,1 GO CO CYZ CYD le) m If) d4 N C N an1 N Cq Gq c Cq 0 C 00 Ot 10 t Cn CM cfd CT> Cq ca c+, rci ce rn ce ; -i C)-. I-1 (:) CC) p-4 CO C(),t1.1,14 cc> C3> C:> cc) N ict cgd C:> ,CH,c1.1 CX) C:> p-4 CO 0 C:) CX) GO CC> C 1 Ci 1..4C\1 ce g P O ce co to"w o co a) -p 4 d CZ 0 CgD p-4,tm C tg> N I,. cyt ot G,1 I.., rr, g p 4 g 7r) CD 0 ce r 4 ce rr, ;ri CL) 0C) -P ca C3> th CZ,tH CZ,t1.1 CZ 0> C3>,t1 1-- C3> C,1 1-- CY> :1 1 C3>, p-4 rr, C.,1 C,1 1'- 1 I I 1 1 _I 1 I I lf C:) (:) 10 CC) 10 CD C:) (:) C,1 L N (:) C,1 L'r C:) LC (:) E - C c 3 M 1 N CD r W

23 261 Nr. 7. Trafikkstatistikk for hurtigruten på Nord-Norge i Trafikkstatistikken for hurtigruten på Nord-Norge er utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for årene fra og med 1947 og er tidligere publisert i Statistiske meldinger nr. 1-2 og nr. 3-5 for 1949, nr. 3 og nr. 7 for 1951, nr. 7 for 1952, nr. 8 for 1953, nr. 7 for 1954 og nr. 7 for Statistikken bygger på de turrapporter som Kystfartskontoret i Samferdselsdepartementet innhenter for de enkelte skip etter hver tur. Det skjema som brukes for turrapportene ble omarbeidd en del i Som en følge av dette er ikke tallene fra og med 1950 helt sammenliknbare med tallene fra tidligere år. På det skjema som er i bruk i dag, får en både for nordturene og sørturene oppgave over tonn stykkgods og tallet på passasjerer. Dessuten får en for nordturene spesifisert den transporterte mengde post i kubikkmeter og for sørturene den transporterte mengde ferskfisk i tonn. Oppgavene over postforsendelsen nordover omfatter all post som er tatt ombord eller brakt i land, mens en for årene før 1950 bare fikk oppgave over «postovermål», dvs. den post som føres utenom postrommene. Det bør også nevnes at en på det nyeste skjema får oppgitt ferskfisktransporten sørover under ett, mens den på det gamle skjema ble spesifisert på de viktigste undergrupper. Transportkapasiteten. Det var i 1955 i alt satt inn 23 skip på tilsammen brutto reg.tonn i hurtigrutetrafikken på Nord-Norge. Størrelsen på skipene varierte fra 406 brutto reg.tonn for det minste til brutto reg.tonn for det største skipet. Hurtigruteskipene har i 1955 tilsammen seilt 365 rundturer med en samlet distanse på i alt nautiske mil. De tilsvarende tall for 1954 var 368 rundturer og nautiske mil. Den utseilte distanse var i 1955 lengre enn i de andre etterkrigsårene. Den var også lengre enn i årene 1938 og 1939 som er de eneste førkrigsår en har jamførbar statistikk for. Et bedre uttrykk for den transportkapasitet som er satt inn i hurtigrutetrafikken får en ved å beregne sum netto tonnautiske mil. Dette kapasitetsmål gir et uttrykk for den mengde skipsrom SDITI er satt inn i trafikken og beregnes ved å multiplisere den utseilte distanse for hvert skip med skipets nettotonnasje. I 1938 var transportkapasiteten 677 mill. netto tonnautiske mil. Det tilsvarende tall for 1946 var sunket til 345 mill., dvs. at kapasiteten var redusert

24 med om lag 50 prosent. Fra 1946 ble kapasiteten økt i raskt tempo og nådde i 1950 samme nivå som i Utviklingen viser fortsatt øking fra 1950 av, og i 1955 var kapasiteten nær 914 millioner netto tonnnautiske mil eller om lag 35 prosent større enn i Tabell 1 viser utviklingen. Godstrafikken. Hurtigruteskipene fraktet i 1955 i alt tonn stykkgods mot tonn i 1953 som viser det høyeste tall for årene etter krigen. På nordturene ble det i 1955 fraktet tonn og på sørturene tonn. Arene 1948 og 1949 med henholdsvis tonn og tonn viser de høyeste tall for stykkgodstrafikken nordover. Det var i forste rekke gjenreisingen av Nord-Norge som krevde store varemengder nettopp i disse årene. Fra 1949 var det en markert nedgang som varte til 1951, da det bare ble fraktet tonn eller 11 prosent mindre enn i I 1952 var tallet oppe i , men sank så til tonn i 1953 og videre til tonn i 1954 og tonn _i Posttrafikken har vist en stigende tendens i de årene en har tall for. I 1955 ble det transportert m3 post. Dette er m 3 eller ca. 3 prosent mer enn i 1954 og m 3 eller 93 prosent mer enn i Oppgaver over transportert mengde post er bare spesifisert for nordturene. Stykkgodstrafikken på sorturene har stort sett vist stigning fra I 1955 ble det transportert tonn. Dette er 349 tonn eller om lag 4 prosent mer enn i 1954 og tonn eller om lag 60 prosent mer enn i Transporten av ferskfisk sørover økte fra tonn i 1948 til tonn i I 1953 sank den transporterte mengde til vel tonn og har senere ligget på omtrent dette nivå. I 1955 ble det transportert tonn. Passasjertrafikken. For årene til og med 1C49 ble oppgavene over tallet på passasjerer hentet fra rederienes regnskaper. På de nye skjemaene, som ble tatt i bruk fra maijuni 1949, fikk en langt mer detaljerte oppgaver over passasjertrafikken enn tidligere. Fra og med 1950 har en derfor gått over til å bruke passasjeroppgaver fra skipenes turrapporter. Sammenlikner en oppgavene over tallet på passasjerer fra begge kilder, finner en at rederienes oppgaver for årene 1950 og 1951 ligger om lag 2 prosent høyere enn hva turrapportene viser. For årene ligger rederienes oppgaver fremdeles noe høyere, men forskjellen for disse årene er mindre enn 0,5 prosent. I 1955 er rederienes oppgaver om lag 1 prosent høyere enn hva turrapportene viser. Hvert år er det en del turister som følger med hurtigruteskipene på hele ruten. Disse reiser med andre ord både nordtur og sørtur med samme skip. En får ingen spesifisert oppgave over tallet på disse rundreisepassasjerer, men de kommer til uttrykk på oppgaveskjemaet ved at tallet på passasjerer kommet

25 263 Nr. 7. ombord på en nordtur er høyere enn tallet på passasjerer gått i land. En rundreisepassasjer på turen Bergen Kirkenes Bergen er ført som kommet ombord i Bergen, gått i land i Kirkenes, kommet ombord i Kirkenes og gått i land i Bergen. I 1955 reiste passasjerer med hurtigruten. Dette er det høyeste tallet hittil, men det ligger bare ubetydelig høyere enn tallet for Passasjertallet var noe høyere på nordturene ( ) enn på sørturene ( ). Tallet på passasjerkilometer sank om lag 1,4 prosent, fra 178 millioner i 1954 til 175 millioner i For nordturene var tallet på passasjerkilometer i millioner mot 87 millioner for sorturene. Av månedene hadde juli med 16 millioner passasjerkilometer både for nord- og sørturene den største trafikken. Hurtigruteskipene seilte i året 1954 i alt inn 23,1 mill. kr. i passasjerfrakter mot 21,6 mill. kr. i Passasjerfraktinntektene har steget jamt i alle etterkrigsårene. Sett i forhold til 1949 har passasjerfraktinntektene fram til 1955 steget med 86 prosent. For å kunne vurdere hvor stor del av stigningen som skyldes øking i tallet på passasjerer, og hvor stor del skyldes øking i billettprisene, har en beregnet en indeks med 1949 = for passasjerfraktinntektene, tallet på passasjerer og passasjerfrakt pr. passasjer (se tabell 5). Så lenge det ikke skjer noen vesentlig strukturendringer i passasjertrafikken, vil indekstallet for passasjerfrakt pr. passasjer gi et noenlunde brukbart bilde av endringene i billettprisene. Beregningene viser at tallet på passasjerer er økt 26 prosent og at passasjerfrakten pr. passasjer er steget 48 prosent siden 1949.

26 Tabell 1. Turer, utseilte nautiske mil og netto tonnautiske mil.' Ar 1 Tallet på rundturer Utseilte nautiske mil Netto tonnautiske mil i Skipets nettotonnasje multiplisert med utseilt for alle skip Stykkgods i tonn i Post i m Ferskfisk i tonn Nordturer Sorturer Antall passasjerer 203 1$ : Nordturer og sorturer tilsammen distanse Tabell 2. Gods- og passasjertrafikk i nautiske mil, summert Passasjerkilometer i i Sum for månedene juni desember. 2 Rederienes regnskaper viser Rederienes regnskaper viser Rederienes regnskaper viser Rederienes regnskaper viser Rederienes regnskaper viser Rederienes regnskaper viser

27 , 265 Nr. 7...,, # Tabell 3. Gods- og passasjertrafikken i de enkelte må'neder på nordturene. Måned Stykkgods i tonn Post i m3 Passasjerkm i Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hele året Tabell 4. Gods- og passasjertrafikken i de enkelte måneder på sorturene. Måned Stykkgods i tonn Ferskfisk i tonn Passasjerkm i Januar Februar SIars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hele året Ar Tabell 5. Tallet på passasjerer og passasjerfraktinntekter. Tallet på passasjerer Passasjerfrakt i alt i. 0 kr. Passasjerfrakt pr. passasjer i kr. Indekstall med 1949 = Tallet på ' passasjerer. Passasjerfrakt pr. Passasjerfrakt passasjer ,26 74,2 32,0 43, ,90 72,6 35,2 48, ,83 93,5 84,6 90, ,69 97,3 81,3 83, ,16 95,9 91,0 94, ,73,0,0, ,80,8 110,9 110, ,56 99,1 130,8 132, ,01 107,8 157,9 146, ,32 118,5 174,8 147, ,24 126,0 185,4 147, ,43 126,0 186,2 147,8

28 Tabell 6. Stykkgods- og posttrafikken Mined Stykkgods tonn Bergen Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bodo Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Lastet 841,9 430,0 715,9 191, , ,0 87,9 86,0 101,2 115,5 Jan. Losset ,7 223,5 199,8 196,5 211,1 170,5 133,0 190,0 0mb. ved avg. 841,9 430, ,1 397, , , , , , ,0 Lastet 780,1 582,0 581,5 228, , ,0 68,9 97,5 124,2 108,0 Feb. Losset ,7 237,0 140,1 253,0 193,6 211,0 167,1 213,0 0mb. ved avg. 780,1 582, ,9 573, , , , , , ,5 Lastet 923,0 651,5 318,8 283, , ,0 59,0 107,5 111,0 117,5 Mars Losset ,6 265,0 174,7 287,0 208,7 243,0 137,8 267,5 Omb. ved avg. 923,0 651,5 931,2 670,0 2294,6 2142,0 2144,9 2006,5 2118,1 1856,5 Lastet 1 086,6 543,5 188,6 247, , ,5 68,4 73,5 106,7 88,5 April Losset ,4 228,0 290,4 278,0 177,0 192,5 140,6 214,0 0mb. ved avg ,6 543,5 934,8 562, , , , , , ,5 Lastet 793,5 623,0 160,0 258, , ,0 66,2 107,5 124,7 123,5 Mai Losset ,7 236,0 139,2 260,0 204,2 226,0 184,4 288,0 0mb. ved avg. 793,5 623,0 712,8 645, , , , , , ,0 Lastet 914,2 638,5 156,8 244, , ,0 88,8 72,0 136,2 107,5 Juni Losset ,5 229,5 140,0 265,0 190,6 223,5 147,9 247,0 Omb. ved avg. 914,2 638,5 798,5 653,0 2237,6 1802,0 2135,8 1650,5 2124,1 1511,0 Lastet 1 063,5 409,1 166,4 215, , ,7 111,2 46,3 186,7 95,6 Juli Losset ,3 199,7 145,8 187,1 263,9 161,6 206,9 178,1 0mb. ved avg ,5 409,1 869,6 424, , , , , , ,5 Lastet 1 152,5 486,0 192,0 244, , ,0 53,1 66,5 104,2 103,0 Aug. Losset ,0 198,5 131,2 220,0 266,9 200,0 198,2 202,5 0mb. ved avg ,5 486,0 920,5 532, , , , , , ,0 Lastet 1 894,9 641,0 255,9 288, , ,0 61,7 66,0 161,5 112,0 Sept. Losset ,2 226,5 332,3 292,0 184,5 245,5 295,1 247,0 0mb. ved avg ,9 641, ,6 703, , , , , , ,5 Lastet 1 544,0 744,0 263,8 278, , ,0 96,0 72,5 116,8 137,5 Okt. Losset ,5 242,0 271,7 335,0 228,9 267,5 243,1 282,0 Omb. ved avg. 1544,0 744,0 1446,3 780,0 2950,6 2242,0 2817,7 2047,0 2691,4 1902,5 Lastet 1049,7 898,0 162,7 330,5 1318,0 2104,0 174,6 73,5 135,2 115,0 Nov. Losset ,7 304,5 119,9 375,0 196,8 282,0 211,6 328,0 0mb. ved avg ,7 898,0 962,7 924, , , , , , ,5 Lastet 1 411, ,0 203,3 487, , ,0 140,1 177,0 178,6 219,0 Des. Losset ,2 529,0 162,2 612,0 198,4 390,0 220,3 445,5 0mb. ved avg , , , , , , , , , ,5 Lastet , , , , , , , , ,0 1442,6 Hele Losset , , , , , , , ,6 året 0mb. ved avg , , , , , , , , , ,0 1 1

29 267 Nr. 7. pet nordlurene i Mellomsteder -Tromso Mellomsteder Honningsvåg Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Øst for. Honningsvåg Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn I alt Post m3 303,8 219,5 211,5 67,5 76,0 33,5 23,2 26,5 55,9 40, , ,5 889,0 763,0 368,4 251,0 477,4 197,0 242,6 98,0 776,2 236, , ,5 1498,0 614,5 1341,1 431,0 939,7 267,5 720,3 196, ,6 210,0 302,4 66,0 63,8 26,0 36,7 24,5 94,2 35, , ,5 831,3 854,0 437,1 308,0 426,2 232,5 274,3 117,0 816,6 289,0 3584, , ,1 794, ,4 552,5 960,0 346,0 722,4 253, ,1 248,0 223,2 86,0 69,0 50,0 56,8 41,5 72,2 28, , ,5 953, ,5 443,5 362,0 431,7 319,0 304,4 155,0 783,8 362, , ,5 1542,2 993,0 1321,9 717,0 959,2 448,0 711,6 334, ,1 176,5 185,4 73,5 50,2 27,0 35,3 26,0 91,4 27, , ,0 655,1 809,5 379,7 329,0 316,6 220,0 214,0 119,0 808,9 278, , , ,9 792, ,6 537,0 896,2 344,0 717,5 251, ,9 237,0 211,9 97,5 54,5 31,0 25,7 29,0 94,2 26, , ,5 692,0 986,5 350,9 341,0 303,2 254,0 255,3 136,0 769,2 350, , , ,3 897, ,3 654,0 904,6 431,0 675,0 324, ,0 193,0 191,0 87,5 52,9 29,5 29,3 24,0 63,3 23, , ,5 816,1 909,0 471,8 330,5 347,2 227,0 224,0 124,5 857,5 277,5 3467, , ,0 795, ,2 552,0 988,9 354,5 794,2 254, ,5 164,9 372,8 71,3 85,6 22,9 24,0 24,7 69,2 19,4 4008, ,2 974,9 651,4 478,2 236,6 468,3 181,0 283,1 96,3 826,9 237, , ,2 1504,9 613,0 1399,5 447,7 1016,8 289,6 757,7 218, ,1 167,5 179,3 81,0 75,0 34,0 20,5 24,5 43,6 22,5 3810,2 2498,5 911,6 762,0 531,7 272,0 358,0 224,5 249,4 119,5 739,2 299,5 3810, ,5 i 559,9 753, ,5 562,5 924,5 372,0 695,6 277, ,8 209,0 269,8 108,5 69,2 31,5 22,2 27,0 31,2 25, , , , ,0 759,8 338,5 420,2 289,5 298,2 136,5 973,6 387, , , ,4 959, ,4 729, ,4 471,5 942,4 362, ,2 245,0 233,1 87,5 58,0 35,5 27,8 36,5 80,7 40, , , , ,5 478,3 372,0 429,4 297,5 290,8 167, ,9 417, , ,0 1907,8 1054,0 1662,6 769,5 1291,2 507,5 1028,2 377, ,7 225,5 169,9 69,0 47,4 27,0 39,9 39,0 46,4 28, , ,5 802, ,0 378,9 423,0 314,4 319,0 238,5 180,5 918,3 470, , , , , ,5 876, ,5 584,0 871,9 442, ,0 375,0 314,4 121,0 58,1 57,5 36,9 46,5 56,4 46, , ,0 881, ,0 430,4 478,0 364,6 361,0 260,0 194, ,5 507, , ,0 1603,7 1269,5 1487,7 912,5 1181,2 609,0 958,1 461, , , , ,3 759,7 405,4 378,3 369,7 798,7 361, , , , ,4 5508,7 4041,6 4657,2 3122,0 3134,6 1643, , , , , , , ,7 7741, ,2 5024,6 9594,9 3751,

30 Tabell 7. Ferskfisk- og stykkgods- Ost for Honningsvåg Fersk- Annet fisk gods tonn tonn Honningsvåg Ferskfisk tonn Annet gods tonn Mellomsteder Maned Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Tromso Annet gods tonn Mellomsteder Ferskfisk tonn Annet gods tonn Jan. Lastet Losset Omb. ved avg. 708,3 37,3 671,0 182,6 75,3 107,3 292,4 26,1 937,3 59,5 865,2 8,9 212,7 157, ,8 54,3 25,1 187,1 294,7 52, ,7 70,4 27,8 229, ,5 77, ,5 124,9 151,4 203,2 Feb. Lastet Losset Omb. ved avg. 706,9 16,4 690,5 160,2 61,7 98,5 294,5 3,2 981,8 72,0 640,0 8,6 21,8 161, ,0 51,9 22,1 191,7 282,3 16, ,4 72,5 31,7 232, ,3 119, ,0 103,4 125,8 210,1 Mars Lastet Losset Omb. ved avg. 420,2 66,2 354,0 192,5 92,1,4 33,5 39,6 347,9 74,3 11,6 163,1 326,2 54,9 619,2 73,6 27,3 209,4 169,6 7,6 781,2 77,4 23,9 262,9 977,6 84, ,0 118,0 150,4 230,5 April Lastet Losset Omb. ved avg. 839,6 1,0 838,6 146,7 92,5 54,2 62,2 3,9 896,9 41,4 8,6 87,0 90,0 32,9 954,0 42,7 37,9 91,8 85,2 9, ,5 59,8 16,8 134,8 465,9 63, ,4 99,3 84,1 150,0 Mai Lastet Losset Omb. ved avg ,5 58, ,0 192,4 106,0 86,4 104,9 43, ,0 39,2 14,7 110,9 147,7 74, ,9 70,8 31,1 150,6 52,6 55, ,5 72,2 32,0 190,8 427,9 177, ,8 202,5 116,1 277,2 Juni Lastet Losset Omb. ved avg ,5 39, ,2 231,4 139,4 92,0 94,2 18, ,8 43,2 13,9 121,3 92,5 42, ,2 58,0 48,0 131,3 50,4 68, ,6 77,1 32,0 176,4 345,1 156, ,9 174,3 125,9 224,8 Juli Lastet Losset Omb. ved avg. 889,9 10,2 879,7 209,3 102,5 106,8 180,7 7, ,5 39,4 12,9 133,3 117,6 63, ,6 40,7 37,6 136,4 66,0 65, ,6 56,9 27,3 166,0 270,4 134, ,2 149,5 99,1 216,4 Aug. Lastet Losset Omb. ved avg ,9 4, ,3 196,9 89,8 107,1 95,7 16, ,2 30,5 8,8 128,8 192,1 32, ,9 56,5 36,3 149,0 55,2 36, ,6 72,4 29,0 192,4 272,6 103, ,3 155,2 110,4 237,2 Sept. Lastet Losset Omb. ved avg ,3 10, ,2 301,8 122,8 179,0 185,9 11, ,0 36,2 8,6 206,6 750,1 36, ,4 67,8 30,8 243,6 247,0 26, ,6 86,0 31,5 298,1 449,6 75, ,5 193,0 146,1 345,0 Okt. Lastet Losset Omb. ved avg ,5 1, ,3 187,2 99,3 87,9 198,6 0, ,6 35,8 10,4 113,3 443,6 25, ,9 46,8 30,9 129,2 110,5 21, ,8 87,4 34,6 182,0 403,4 96, ,2 196,0 160,3 217,7 Nov. Lastet Losset Omb. ved avg ,9 2, ,5 225,1 81,1 144,0 275,5 3, ,0 39,3 8,0 175,3 450,6 12, ,8 46,1 20,3 201,1 178,7 43, ,0 61,3 39,7 222,7 327,1 161, ,6 121,9 142,9 201,7 Des. Lastet Losset Omb. ved avg ,7 3, ,8 262,6 84,1 178,5 316,2 0, ,5 36,9 9,1 206,3 499,8 42, ,0 51,7 24,5 233,5 117,9 16, ,9 72,7 31,5 274,7 465,5 150, ,2 127,5 101,1 301,1 Hele året Lastet Losset Omb. ved avg ,2 251, , , , ,6 174, , ,5 547,7 124, , ,4 652, ,7 660,9 371, , ,1 419, ,4 866,1 357, , , , , , , ,9

31 269 Nr. 7, trafikken på sorturene i Bodo Mellomsteder Trondheim Mellomsteder Bergen I alt Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn 34,6 29,0 97,3 76,3 214,1 81, ,8 96, ,9 775,0 24,3 26,2 116,6 50,7 1582,6 167,9 124,6 104,5 2412,2 137,2 4666,9 775, ,8 206, ,5 231, ,0 145, ,2 137,2 149,6 31,6 197,1 41,3 62,3 53,9 597,4 72, ,4 659,4 40,3 20,1 276,2 34, ,8 155,1 258,8 73, ,3 125, ,4 659, ,3 221, ,2 228, ,7 126, ,3 125, ,0 50,8 236,8 58,6 58,9 123,8 422,0 64, ,8 833,5 45,1 31,5 159,0 39, ,0 189,6 164,0 130,0 961,6 137, ,8 833, ,9 249, ,7 268,5 703,6 202,7 961,6 137, ,1 33,2 138,7 79,2 25,1 108,4 470,3 62, ,1 672,8 10,5 26,4 42,5 34, ,5 167,4 144,6 90,7 745,5 113, ,1 672, ,0 156, ,2 201,5 419,8 142,5 745,5 113, ,0 33,9 156,1 89,4 64,3 60,0 680,4 97, ,4 857,9 18,2 33,2 81,2 34, ,3 251,8 136,6 87, ,3 150, ,4 857, ,6 277, ,5 332,7 566,5 140, ,3 150, ,0 44,9 225,8 49,6 21,1 78,2 502,5 85,7 _ ,1 842,4 9,1 38,1 53,4 39, ,5 182,6 39,0 85,6 833,3 137, ,1 842, ,8 231, ,2 241,8 369,8 137,4 833,3 137, ,9 39,8 107,9 47,1 36,0 76,3 390,9 83, ,3 742,5 43,4 29,6 34,1 36, ,4 185,0 30,0 79,0 641,0 133, ,3 742, ,7 226, ,5 237,2 280,1 128,5 641,0 133, ,4 36,8 150,4 53,9 29,8 116,6 486,4 92,3 _ ,5 811,1 9,1 30,2 33,6 43, ,6 228,6 33,5 99, ,5 135, ,5 811, ,6 243, ,4 254,2 594,6 142, ,5 135,2 76,4 40,4 143,2 99,8 161,3 123,1 429,7 144, ,5 1092,5 14,4 39,0 69,6 31, ,0 299,4 322,1 103, ,0 279, , , ,5 346, ,1 414, ,4 238, ,0 279, ,1 59,4 117,4 108,9 65,2 91,2 422,4 81, ,7 894,5 22,1 50,6 169,3 52, ,6 205,5 289,2 80, ,1 170, ,7 894, ,2 226, ,3 283, ,9 169, ,1 170, ,4 44,8 134,3 63,1 104,7 51,5 351,9 69, ,1 722,3 6,7 34,2 470,2 61, ,8 172,1 308,1 73, ,1 89, ,1 722, ,3 212, ,4 214, ,3 93, ,1 89, ,9 54,0 51,7 89,4 24,6 130,4 218,4 142, ,7 967,C 17,5 29,6 212,1 72, ,5 199,1 63,7 135, ,0 280, ,7 967,C 2 791,6 325, ,2 342, ,3 273, ,0 280, ,4 498, ,7 856,6 867, , , , , ,t 260,7 388,7 1717,8 531, ,6 2404,1 1914, , , , , ,E , , , , , , , ,5 - -

32 Tabell 8. Passasjertrafikken nordover i Måned Bern. ben Bodo Mellomsteder Trond- h ; -edn Mellomsteder Mel- Mel- Tromslomstedelomsteder Hon- nings- våg østfor Honflings-. våg I alt Kommet omb Jan.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Feb. Gått i land mb. ved avg Kommet omb Nlars... Gått i land Omb. ved avg Kommet omb April... Gått i land mb. ved avg _ Kommet omb Kai.... Gått i land Omb. ved avg Kommet omb Juni... Gått i land Omb. ved avg Kommet omb Juli.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Aug.... Gått i land Omb. ved avg Kommet omb Sept.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Okt.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Nov.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Des.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Hele året Gått i land mb. ved avg

33 271 Nr. 7. Tabell 9. Passasjertrafikken sørover i Maned Østfor Hon- Honnings-. flings-. vag vag Bodo Mellomsteder Troms'2j Mellomsteder Mellomsteder Trondhei m Mellomsteder Bergen alt Kommet omb Jan.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Feb.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Mars... Gått i land mb. ved avg Kommet omb April... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Mai.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Juni... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Juli.... Gått i land Omb. ved avg Kommet omb Aug.... Gått i land Omb. ved avg Kommet omb Sept.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Okt.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb Nov.... Gått i land mb. ved avg Kommet omb I Des. Gått i land mb. ved avg Kommet omb Hele året Gått i land mb. ved avg

34 Arbeidskonflikter Materialet til konfliktsstatistikken blir skaffet til veie ved at Statistisk Sentralbyrå gjennom opplysninger i pressen konstaterer tilfellene av arbeidsstans. Ved samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene og fagforbundene får en nærmere opplysninger om hver enkelt konflikt. Det er i statistikken ikke gjort noe skille mellom lovlige og ulovlige konflikter. Arbeidsstans med mindre enn 1 dags varighet er ikke tatt med. Tabell 1. Arbeidskonflikter i enkelte år År Konflikteri Arbeidere Tapte arbeidsd. i alt i woo Konflikteri Arbeidere Tapte arbeidsd. 2 i 1 art i moo (68) (38) (155) (45) (170) (24) (57) (19) Tallene i parentes viser tallet på konflikter som er oppstått i året. I konfliktsstatistikken blir en konflikt som er oppstått et år og som f ortsetter neste år telt med som tilfelle av arbeidsstans i begge (eventuelt i flere) år. Det kan også ha interesse å se hvor mange konflikter som har oppstått i det enkelte år, og i tabell 1 har en derfor satt opp disse tallene i parentes. Diff e- ransen mellom de to tallene for konflikter viser hvor mange tilfelle av arbeidsstans som oppsto et år og varte over årsskiftet til neste år. Tallet på arbeidere som omfattes av slike konflikter som går over årsskiftet er tatt med i begge år, mens tallet på tapte arbeidsdager er fordelt på de år arbeidsstansen fant sted i. I 1954 var det 4 konflikter som ikke var løst ved årets utgang. Av disse ble 1 konflikt hevet uten resultat ved årsskiftet, mens de andre 3 konflikter medførte tapte arbeidsdager i I 1955 oppsto det 19 konflikter med arbeidsstans. Dette er, bortsett fra, 1945, det laveste tall på konflikter i etterkrigsårene. At tallet på tapte arbeidsdager likevel er relativt høyt, skyldes den omfattende streiken i sjø- og landtransportfaget i november desember. Om lag 89 prosent av de tapte arbeidsdagene skyldes denne streiken.

35 273 Nr. 7. Tabell 2. Konfliktene kvartalsvis etter begynnelsesdato. Begynt i tidligere år 1. kvartal » 3.» 4.» Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager i I alt I Tabell 2 viser konfliktene fordelt kvartalsvis etter den dag arbeidsstansen inntrådte. Tabell 3. Konfliktene etter varighet. Begynt tidligere år Begynt i 1955 Konflikter Arbeidere Konflikter Arbeidere Inntil 8 dager 8-30 dager 31 dager og mer Talt I To av de konfliktene som oppsto i 1954 og 2 konflikter som oppsto i 1955 hadde en varighet på 31 dager og mer i Av de 19 konfliktene som oppsto i 1955 varte 9 konflikter i mindre enn 8 dager. 1 konflikt var ikke bilagt ved årets utgang. Tabell 4. Konflikiene etter tallet på arbeidere. I Konflikter I Arbeidere Under 10 arbeidere og flere» Talt Tabell 5. Konfliktene etter tallet på tapte arbeidsdager. Fortsatt fra 1954 Begynt i I alt I alt 3 19 Under 20 dager dager " dager dager dager dager dager og flere dager

36 De fleste konfliktene omfattet et fåtall arbeidere. Det var bare 1 konflikt som omfattet mer enn arbeidere,.og av de konfliktene som oppsto i 1955 var det bare 1 som forte til et tap på mer enn 500 arbeidsdager. Tabell 6 viser konfliktene gruppert på næring. Tabell 6. Konfliktene etter næring. Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager Industri og bergverk Stein-, sand- og grusdrift Fisketilvirking Bekledningsindustri Treindustri Treforedlingsindustri Kjemisk industri Jern- og metallvareindustri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Tjenester i tilknytting til sjøfart Tjenester i tilknytting til transport Samferdsel, unntatt sjøtransport Offentlig og privat tjenesteyting Personlig tjenesteyting I alt Av disse skulle om lag 750 arbeidere vært gruppert på NeeringsmiddelinduFtri og om lag på Varehandel.

37 275 Nr. 7. Lønnsstatistikk for arbeidere ved hotell- og restaurantbedrifter. Statistisk Sentralbyrå har tatt opp en lønnsstatistikk for arbeidere ved hotell- og restaurantbedrifter i samarbeid med Norsk Hotell- og Restaurant- Arbeider-Forbund. Oppstillingen av spørreskjemaene og bearbeidingen av de innkomne oppgavene ble foretatt av Byrået, mens trykkingen av skjemaene og innsamlingen av oppgavene ble besorget av Forbundet. Undersøkelsen gjaldt prosentlønt serveringspersonals inntekt i 1955 og fastlønte arbeideres avtalte lønn pr. 29. februar Det ble utarbeidd to skjemaer et for prosentlont serveringspersonale og et for fastlønte arbeidere. Funksjonærer skulle prinsipielt ikke være med.. Skjemaene, S3111 skulle fylles ut på frivillig basis, ble sendt Forbundets tillitsmenn på de enkelte arbeidssteder. Tillitsmennene besørget den videre fordeling av skjemaene til sine medlemmer og ga rettleiing for utfyllingen. Med hvert skjema fulgte en konvolutt med påtrykt returadresse, slik at skjemaene ble sendt direkte tilbake til Forbundet. Skjemaene for det prosentlønte serveringspersonalet ble sendt ut i slutten av januar måned 1956 med innsendelsesfrist 15. februar, og for de fastlønte arbeiderne i slutten av februar med innsendelsesfrist 10. mars. I alt kom det inn 729 skjemaer fra prosentlønte og skjemaer fra fastlønte. Etter oppgayer fra Forbundet vil dette si at det både for de prosentlønte og de fastlønte kom inn oppgaver fra om lag 50 prosent av de medlemmene som var sysselsatt på tellingstidspunktet. Ved tilsvarende undersøkelser for 1951 og 1953 var svarprosentene vesentlig lavere. For 1953 var svarprosenten om lag 20 prosent for de prosentlønte og om lag 30 prosent for de fastlønte. Dessuten var tallet på skjemaer som måtte forkastes under bearbeidingen langt større da, slik at materialets utsagnskraft er betydelig bedre denne gangen. Tabell 1 viser tallet på innkomne og bearbeidde skjemaer for 1953 og Tabell 1. Tallet på innkomne og bearbeidde skjemaer for 1953 og Prosentlønte Fastlønte tearbeidde skjemaer 371 Ikke bearbeidde skjemaer I alt I

38 Lønnsstatistikk for prosentlønt serveringspersonale. Formålet med undersøkelsen var å bringe på det rene hvor stor den «faste» inntekten var for det prosentlonte serveringspersonalet, med andre ord hvor stor inntekt den tariffbestemte 10 prosent av totalomsetningen (eksklusive krisetilleggsavgift) ga i Tilfeldige drikkepenger, tariffbestemt feriegodtgjørelse og verdien av fri kost i arbeidstiden er holdt utenfor lønnsbegrepet. Ifølge tariffen skal de prosentlønte ha fri kost i arbeidstiden. Ved spesiell avtale kan kostgodtgjørelsen utbetales. Verdien av kost i arbeidstiden blir da vurdert til kr. 82 pr. måned ved bedrifter i Oslo og kr. 80 ved bedrifter utenom Oslo. Feriegodtgjørelse skal etter tariffen utgjøre kr. 30 pr. dag. På skjemaet ble det spurt om oppgavegiverens navn, fødselsår, hvor mange års praksis vedkommende hadde som prosentlønt serveringspersonale, navnet på bedriften, hvilke skjenkerettigheter bedriften hadde, hvor stor totalomsetning eksklusive krisetilleggsavgift vedkommende hadde og hvor mange uker vedkommende var i arbeid i 1955 (ferieuker ikke medregnet). Dessuten ble det til hjelp under revisjonen av oppgavene stilt spesielle spørsmål om størrelsen og beregningen av krisetilleggsavgiften. Resultatene av undersøkelsen. Av de 729 skjemaer som kom inn, ble 11 forkastet under revisjonen og 6 skjemaer kom for sent inn til at de kunne tas med i den videre bearbeidingen. Undersøkelsen omfatter derfor 712 oppgaver. Tallet på bearbeidde skjemaer fra de enkelte byene går fram av tabell 2. Da sysselsettingen for det prosentlønte serveringspersonale er sterkt sesongbetont, og det dessuten var en del av oppgavegiverne som hadde begynt i løpet av 1955, har en istedenfor å regne med årsfortjenestene regnet ut den gjennomsnittlige ukefortjenesten for hver arbeider. Svakheten ved å nytte ukefortjenesten ligger først og fremst i at en ikke har kjennskap til hvor mange arbeidstimer som ligger til grunn for ukefortjenesten. Ifølge tariffen skal arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstige 48 timer pr. uke, men det er grunn til å tro at det også i dette faget finner sted en del overtidsarbeid. På den annen side må det tas hensyn til fravær. Fortjenesten for alt serveringspersonale i 1955 var i gjennomsnitt kr. 207 pr. uke, se tabell 2. Omsetningen som ligger til grunn for ukefortjenesten er avhengig av hvilke skjenkerettigheter bedriften har. Fortjenesten ved bedrifter med alle rettigheter (skjenking av øl, vin og brennevin) lå høyest med kr. 217 pr. uke. Dette er om lag kr. mer eller 80 prosent høyere enn ved bedrifter uten skjenkerettigheter, hvor fortjenesten var kr. 121 pr. uke. Fortjenesten ved bedrifter med rett til skjenking av øl og ved bedrifter med rett til skjenking av øl og vin lå på samme nivå og bare vel 10 kr. lavere pr. uke enn ved bedrifter med alle rettigheter. Ser en på de enkelte byer, varierer bildet en del, men tendensen ser ut til å være gjennomgående.

39 277 Nr. 7. Tabell 2. Gjennomsnittlig ukefortjeneste for prosentlont serveringspersonale gruppert etter bedriftenes skjenkerettigheter. Ingen skjenkerettigheter skje- ukemaer fortj. Skjenking av øl' skje- ukemaer fortj. Skjenking av øl og vin skjemaer ukefortj. Skjenking av øl, vin og brennevin skje- ukemaer fortj. skjemaer I alt ukefortj. Hele landet.... Kr Kr. 206 Kr. Kr Kr. 207 Herreder i alt Byer i alt Av dette: Oslo Bergen Trondheim.. Stavanger Drammen. Gjøvik Hamar Larvik Lillehammer Narvik Notodden.. Porsgrunn Sandefjord Skien Tønsberg... Tromso _ Pilsener-, baier- eller eksportøl. Den gjennomsnittlige ukefortjeneste viser forholdsvis stor spredning mellom. de enkelte byene. Høyest var fortjenesten i Skien med kr. 247 pr. uke og lavest i Tromso med kr. 161 pr. uke. Tallet på innkomne skjemaer fra byer utenom Oslo er imidlertid svært lavt, slik at en ikke bør legge for stor vekt på disse tallene. Materialet er også gruppert etter hvor mange uker de prosentlonte har vært sysselsatt i året (se tabell 3). Gruppen «under 20 arbeidsuker» med kr. 184,00 pr. uke lå vel 12 prosent lavere enn gjennomsnittet for alle prosentlønte, mens fortjenesten i de andre sysselsettingsgruppene bare viser mindre avvik fra gjennomsnittet. Dette bilde går igjen også for de enkelte grupper av bedrifter (gruppert etter skjenkerettigheter) med unntak av gruppen skjenking av sal, vin og brennevin. I denne bedriftsgruppen viser fortjenesten forholdsvis små avvik fra gjennomsnittet, bortsett fra et fall i sysselsettingsgruppen arbeidsuker. Fordelingen etter bedriftsgrupper og sysselsettingsgrupper viser videre at ukefortjenesten er lavest i gruppen «ingen skjenkerettigheter». Ukefortjenesten ligger her i alle sysselsettingsgruppene jamt 40 prosent lavere enn gjennomsnittet for gruppene. Etter tariffene skal ukefortjenesten innen hver enkelt bedrift være den samme for menn og for kvinner. De skal ifølge tariffavtale begge ha 10 prosent

40 Tabell 3. Gjennomsnittlig ukefortjeneste for prosentlont serveringspersonale etter arbeidde uker i året. Under 20 uker uker Tallet på skjemaer skjemaer ukefortj uker uke- skjefortj. maer ukefortj. ukefortj. ukef ortj. Uke- fortjeneste skjemaer skjemaer ukefortj. Ingen skjenkerettigheter : Kr. Menn Kvinner Lønn for kvinner i pct. av menn Skjenking av ol: Menn Kvinner Lønn for kvinner i pct. av menn 76,5 Skjenking av øl og vin: Menn Kvinner Lønn for kvinner i pet. av menn 76,6 Skjenking av øl, vin og brennevin: Menn Kvinner Lønn for kvinner i pet. av menn 81,5 I alt: Menn Kvinner Lønn for kvinner i pct. av menn 77,5 Ingen skjenkerettigheter Skjenking av Skjenking av øl og vin Skjenking av øl, vin og brennevin I alt I Pilsener-, baier- og eksportøl. Kr Kr skjemaer av omsetningen, bordene skal deles inn i stasjoner og stasjonene skal gå på rundgang blant personalet. Undersøkelsen viser imidlertid at kvinnene gjennomsnittlig tjener bare 77 prosent av hva mennene tjener (se tabell 4). Forskjellen mellom ukefortjenesten for menn og kvinner er gjennomgående både ved grupperingen etter bedriftenes skjenkerettigheter og etter arbeidde uker i året. Forklaringen på denne lønnsforskjellen kan være at mennene kanskje holder en lengre arbeidsdag enn kvinnene (mer overtidsarbeid), at relativt flere kvinner arbeider i bedrifter der omsetningen pr. personale ligger lavt og at kvinnene kanskje i større utstrekning enii mennene arbeider på tider av dagen da omsetningen ligger lavt. Kr uker uker I alt Kr Kr Tabell 4. Gjennomsnittlig ukefortjeneste for prosentlonte menn og kvinner. skjemaer Kr

41 279 Nr. 7. Lønnsspredningen for det prosentlonte serveringspersonalet er gitt i tabell 5. Av menn tjente 11 pct. mindre enn kr. 175 pr. uke, for 72 pct. lå ukefortjenesten mellom kr. 175 og kr. 275, og 17 pct. tjente mer enn kr. 275 pr. uke. De tilsvarende tall for kvinner er 49, 47 og 4 pct. Tabell 5. Lønnsspredningen for prosentbont serveringspersonale gruppert etter bedriftenes skjenkerettigheter. Under Prosent av arbeidere med ukefortjeneste (i kroner): og over Ingen skjenkerettigh.: Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Menn Kvinner Skjenking av øl: 16,6 37,5 41, , Menn - 4,5 9,1 4,5 9,1 18,2 9,1 31,9 13,6 Kvinner - 8,8 14,7 19,2 16,2 13,2 13,2 7,4 2,9 4,4 Skjenking av ol og vin: Menn - - 4,3 7,7 13,7 16,2 22,2 21,3 7,7 6,9 Kvinner 0,7 9,5 15,0 23,8 20,4 18,3 6,8 1,4 2,0 2,1 Skjenking av øl, vin og brennevin: Menn - - 2,0 8,8 23,5 22,3 14,3 13,9 5,2 10,0 Kvinner 1,2 7,2 18,1 14,5 25,3 21,7 6,0 2,4-3,6 I alt: Menn - 2,8 8,5 19,5 19,8 16,9 15,9 7,4 9,2 Kvinner 1,2 10,9 17,7 18,7 19,3 17,1 7,4 2,8 1,5 2,8 Ved den lønnsstatistikk for prosentlønt serveringspersonale som tidligere er utarbeidd av Norsk Hoteit- og Restaurant-Arbeider-Forbund for årene 1951 og 1953, ble det spurt om hvor mange måneder oppgavegiverne hadde arbeidd i året og om omsetningen eksklusive krisetilleggsavgift. Ut fra disse opplysningene ble det så beregnet en årsfortjeneste ved å multiplisere fortjenesten pr. måned med tolv og trekke fra beregnet fortjeneste for 3 ukers ferie. Tilsvarende har en også beregnet årsfortjenesten for Den gjennomsnittlige beregnede årsfortjeneste var i 1955 kr Dette er vel kr. 800 pr. år mer enn i 1953, eller en stigning på 9 prosent. Sett i forhold til 1951, var det en stigning i den beregnede årsfortjeneste på 15 prosent fram til Tabell 6. Beregnet årsfortjeneste for prosentlønt serveringspersonale.1951, 1953 og Absolutte tall Indekstall med Pst.vis endring 1951 I Kr. Kr. Kr. Pct. Hele landet ,0 105,9 115,5 9,1 Av dette: Oslo ,0 101,7 112,6 10,7 Bergen ,0 101,7 103,4 1,8 Trondheim ,0 107,8 129,0 19,6 I alt

42 Tabell 6 viser den gjennomsnittlige beregnede årsfortjenesten for årene 1951, 1953 og For tydeligere å vise bevegelsen har en også tatt inn i tabellen relativtall med 1951 =. ELønnsstatistikk for fastlønte arbeidere. Undersøkelsen tok sikte på å fastslå den avtalte månedslønn for de forskjellige grupper av fastlønte arbeidere ved hotell- og restaurantbedrifter. I de tariffavtaler som gjaldt på tellingstidspunktet var det avtalt minstelønnssatser. En ville derfor undersøke i hvilken grad de fastlønte arbeiderne ble avlønt etter minstelønnssatsene og omfanget av eventuelle personlige tillegg. Månedslønnen kan enten ware avtalt brutto eller netto altså inklusive eller eksklusive verdien av eventuell kost og losji. For personer med avtalt nettolønn har en i denne undersøkelse lagt til verdien av kost og losji slik at det i den videre bearbeidingen overalt er regnet med brutto månedslønn. Feriegodtgjorelse er imidlertid ikke regnet med. 'Etter tariffene er kost og losji verdsatt til disse satsene: Oslo Landet ellers Kost : a) Full kost kr. 120,00 kr. 117,50 b) Kost i arbeidstiden >> 82,00 80,00 c) Full kost, men ikke på de ukentlige fridager...» 102,00 99,50 Losji: d) Enerom» 75,00» 66,50 e) Fellesrom» 60,00» 51,50 Da undersøkelsen gjaldt den avtalte lønn på ett bestemt tidspunkt, kunne en ikke la skjemaets lønnsbegrep omfatte betaling for overtid. Selvsagt kunne en som en tilleggsopplysning ha spurt om utbetalt godtgjørelse for overtidsarbeid i siste mined februar måned men da det er grunn til å tro at omfanget av overtidsarbeidet er sterkt sesongbetont, ville eventuelle oppgaver av denne art ha liten verdi. Resultatene av undersøkelsen. Av de skjemaer som kom inn, ble 7 forkastet under revisjonen, 10 skjemaer kom for sent inn, 30 skjemaer var sendt inn av funksjonærer og 28 skjemaer gjaldt tirnelønte arbeidere. Undersøkelsen omfatter derfor skjemaer fra arbeidere i hotell- og restaurantbedrifter. Tallet på bearbeidde skjemaer fra de forskjellige hovedgrupper av arbeidere går fram av tabell 7.

43 281 Nr. 7. Tabell 7. Tallet på bearbeidde skjemaer for de forskjellige grupper av arbeidere. Oslo Landet ellers I alt Kokker Kokkelærlinger Mannlige arbeidere Kvinnelige arbeidere I alt Grunnlaget for revisjonen av oppgavene har vært de gjeldende tariffer. Hovedoverenskomsten for hotell- og restaurantarbeiderne er delt i en avfale for bedrifter i Oslo og en landsavtale for bedrifter utenfor Osloområdet. I tillegg til hovedavtalen er det opprettet en del særavtaler. Både fordi det har alminnelig interesse og for eventuell bruk av statistikken ved lønnsforhandlinger, er skjemaene fra Oslo og landet ellers holdt hver for seg under bearbeidingen. Når det gjelder spesifikasjon på stillinger har en holdt seg til tariffens spesifikasjoner. For enkelte stillinger lå imidlertid tallet på innkomne skjemaer for lavt. Dette gjelder særlig for mannlige arbeidere og for kokkene hvor en bare har gitt gjennomsnittstall for A-kokker (kokker med lærebevis for 4 års læretid og fagskole), B-kokker (kokker med lærebevis for 4 års læretid) og C-kokker (øvrige kokker). Resultatene av lønnsundersøkelsen for fastlønte arbeidere i hotell- og restaurantbedrifter er gitt i tabell 8. Tabellen viser at arbeidere ved bedrifter i Oslo gjennomsnittlig tjener mer enn arbeidere ved bedrifter i landet ellers. Kokkene er den gruppe av fastlønte arbeidere som er høyest betalt (bortsett fra kokkelærlingene som kommer i en særstilling), og mannlige arbeidere tjener mer enn kvinnelige arbeidere. Det kan spørres i hvilken utstrekning disse hovedtrekk ved lønnsstrukturen er tariffmessig bestemt. For å belyse dette ble under den maskinelle bearbeidingen tariffens minstelønnssatser påført hullkortene og differansen mellom brutto månedslønn og minstelønnssatsen regnet ut. Minstelønnssatsene er gitt for hver enkelt stilling. De minstelønnssatser som er gitt i tabell 8 for grupper av stillinger, er derfor gjennomsnittstall beregnet på tilsvarende måte som brutto månedslønnen. Tabell 9 viser differansen mellom brutto månedslønn og tarifflønnen for arbeidere i Oslo sammenliknet med arbeidere i landet ellers.

44 r.-4 GNI 1G,1 1 1 O CI 4 IItC co It'D IC 1 IC p 1 oc i CC) G1/ Cq01 I In 1 r..-4 I I. I I 01 es, t-- <:: 00 eg: C,1 c4) t-- xctl GNI c: 1 N ri C,D G,1 4:) '14 C1Z CC)c 1ft cl: ìtd a) ri r-i I 1'. I I-- C*,!: C,: 1 C,: N-o,d4 c:t cf: 00 c,d t--gn1 G,1 C': c,t Ict 00 Itt Ol1ft 0C of) O] t--,d1 C,t r-- 1 I:'-,,m in co 1.0 C3: G,1 G,1 Itt C3: 04 C:: g ct: t-- cc) I-- t-- cc: cc) ct: lc: LC IrD,d1 LO,1(. 1 let eti ith t C,1 O t-- et: GNI (:) eli C.C) 00 to (2,,14 C) G 1 c't C:: GNI cc: 'TIMLO GN1 C::,t14 t N N CC N t:: c:: Itt 10 lc: la,14 ed 00 C.5: CY: cet I? d c,: C) O GN1,t14 CC) Ith G,1 C,J G 1 01 pr c) 01 cy: :. Go..... : op 0...,.. 4)... g ,).. CO.. li. '8 ocls d "" Z "Z.,...,.. tt A. c4 %) ;-. a) E 0,.,=.4. G z : 'Z:1 c) 4 ts,.; E 1) 9., 71. 0) otå c,,.., ca. p c.1, 0 -P,z rci 0 ce 4),,,, ) 4) & r. 0, ;4 '''. '. "... 0) CD I. CD 4) yi.., cp t, P...,.4. CC I WV.., P.,,,..., 4..,..., ,,P 0) -.P e T. 4)..p.,..' et). ca ce cl5 1:7, fi.' k, d q) 0. ç' g14. rg CD CA. '' ) ''.,i) CI) -- p CZp CD f,d, 'f' F: p,,c, r 4 -i.,-.,.,. '& P-R.. r.-1 7,-1 t.. boplo ;.1 g% t "Zg f. F. r..., g CD 0. a').p,., r. CD C.D CD ;.I,..p.,D 4.) 4) 4) e4)4,.k1, q,. 4),14,b4,w 4) It,,..p c, ;3.F.pt E E tv,.e 4,1":2.1,..?,-, o -w Ntirw,-.. o 24?246,,...,-, 0 0 o ti 0 0 ';*'t Pti rg rg 74 ti; 4) 4),) ' I:,o '2..., 0) c),4 g 15 '" ry '14 åi,..la ;i p. gr.3..21d g b. 4.) (2) ;:int. g,--,.w,..w 4,) a...7 bo bn --.',.... g 7; ig.,1 44 (2) 1; tt -11.,z,..-; *" ;, co.. ci) 0 0 4) E. po $. 1> *" ;, o *4 14 o 44 A?A 44 O ts..

45 N C,: G'1 N IC: C,: N f 4 283,.4 r-0 G,1 CZ CZ I I Ct C,1 10MN `CO- Ni4 C.7)GqiaGNI opiagq Nti `di `Cti "gt r -I la G 00 Ct CC VZ Ni4 N IC I Nti CZ CZ Ct N N N c).14 cc) cip t-. la,-4,ch xez,ch CC 00 CC) c= C,1 GM C,: Cg: r-4 If: G1 Cet cti N CD -.44 c.0 r-4 t,. t,. c: ced (:) cc,.th cg> NH G,1 Cg) Cg) Cg) e),f1 r-4 x ca (: I-- I-. cc) av cm to c) I c) C,) CZ GN1 C) cc) cg) t.-cgm 00 It-- COD 10 CC) (:) xo ta.ch LCD le:,,jm *TIM NH,14 NN r-q C,1 VI CO Cg) CZ IC,-0 CeD cl CYZ C,D G,1 if: G9 CZ In 4\1 00 g.e C) 'a Gn CC) Ct 00 C- 00,-o CeD C5) t-- CZ XeD C) t-- CCDt. t.ct)t IC: IC:,1'1 ',114 NJM ", c,,,g, t.. (:),d4 p-4 le: CY: CX) CZ CIO CY: 1-4 (:) CX) GNI ia Ce*Z M GO C) 4,1 t M N N N N 1.1 r W P.4 7::$.). :,:.. ' a),4 Z = ;.. '8 ; e :.,.. i. CL) g. : : --,, 4 :..0,., " g :. oce ;-, t 4 A-4 F. '". 0 E1 t3 ti5-54 A?i : 41 :-. t a) r. o E 74 t) ce, r. ppl ;CT.1) ed 7., co P-i cl) ' ' ca. 4..,. C) t 0 N --- "C$ Z a' Ko to 0 'ci--) ca7..,5 k -dy,d 'LI. ; '.. 0, F.. I.,, a) l'...., Ci. CD 4-.5, a),,,,, %.4..,) a). -..., -,p..,,,, -,' 4) ci) ;. 0.., -"...,-i.. P-e r. : 734 7e 7, ta.. *.5L) ;-4 :13`15 "5 EI wb. E plz cp P-, r),...0..r, a),..., cp,0,c) ce - 14),),Q...-. '.. CD Cl)...Z. t:it 'B.,2.., r"c CD rw ;.I ;.1. ''''' tt '8 ;..4 r.. r., t a) 4.;,..,,,..., ;.., a2 w. 0 0,4 f-, 0.) 4) 4),...,,--,o i!5 a) q) 4) tj),w,14 4' e, CD 4.,., 0) rw,14,g. 4) 'i:: qd At E DI cl) ;,..g '2t ti,,,n 4, 0,-,,-, t:, q), 0 rw r4,w t. rs,i,,) Ft ce ce,-,.44,..,l o. P., P., ce,. rd.. %) 0, 0--,oo n - 0 i,,,,) r,... a) Fc$ rt Ee...,D a) a) 0 z rk a) I> P- '-- 1,- c.) ' -.4.k,-, 1> 4., to t> gl A C. ;:i,l' e,03 1`) -F2 ca 'Z'g W '41 4 (.) W '4a 0 g <1-41 0) 1.. 1> 12 -, t 0 g ;0:: t,.:?,, Il P g=4 E--1 ;14 ts: ;14 44

46 Tabell 9. Brutto månedslønn minus tarifflønn. absolutte tall Oslo Brutto månedslønn minus tarifflønn i pct. av tarifflønn Landet ellers absolutte tall i pct. av tarifflønn I alt absolutte i pct. av tall tarifflønn Kr. Pct.. Kr. Kr.Pct. Kokker i alt Menn Kvinner Andre arbeidere i alt Menn Kvinner 68 10, ,1 52 7,7 11 1,8 61 9,8 4 0, ,3 38 5,8 15, ,4 2,0 27 4,1 1,7 10 1,7 10, ,5 1,0 5 0,9 Det framgår tydelig av tabellen at en stor del av de lønnsforskjeller soin gjør seg gjeldende ikke er tariffmessig. Mens kokker i Oslo gjennomsnittlig har en månedslønn som er 10 prosent over tariffens minstelønnssatser, ligger kokker ellers i landet bare 3 prosent over tariffen. For andre fastlønte hotell- og restaurantarbeidere ligger ikke Oslo-lønningene mer over tariffens satser enn lønningene for arbeidere ellers i landet. Den relativt største forskjell mellom faktisk limn og tariffens minstelønnssatser finner vi for menn i forhold til kvinner. Av kokker ligger menn gjennomsnittlig 20 prosent over tariffen, mens kvinner bare ligger 4 prosent over. For andre arbeidere ligger menn 10 prosent over tariffen, mens kvinner bare ligger 1 prosent over. Tallet på arbeidere prosentvis fordelt etter størrelsen på differansen: brutto månedslønn minus tariffens minstelonnssats går fram av tabell 10. Tabell 10. Tallet på arbeidere prosentvis fordelt etter størrelsen på differansen: brutto månedslønn minus tariffens minstelønnssats. Oslo: Kokker i alt... Menn Kvinner Mannlige arbeidere Kvinnelige arbeidere Landet ellers Kokker i alt Menn Kvinner Mannlige arbeidere Kvinnelige arbeidere Pct. 12,5 10,5 12,8 10,9 13,7 29,3 11,5 31,0 11,3 13,7 Lavere enn tariffens minstelønnssatser kr. I alt og lavere Pct. 1,2 1,4 1,2 4,3 3,8 4,3 1,3 0, kr. 49 kr. Pct. 4,8 5,2 4,7 4,3 1,2 9, ,2 3,8 1,5 Pct. 6,5 5,3 6,7 6,6 11,3 15,7 7,7 16,5 6,2 11,9 Pct. 16,1 5,3 17,4 32,6 45,5 26,3 15,4 27,5 38,7 59,4 49 kr. Pct. 27,4 10,6 29,5 15,2 28,3 20,6 15,4 21,4 6,2 22,1 99 kr. Pct. 14,9 14,8 10,9 9,6 10,7 7,7 11,1 13,8 3,4 Personlige tillegg kr. Pct. 11,3 5,3 10,7 10,9 2,3 5,3 30,8 2,7 15,0 1,0 På tarifflønn kr. Pct. 7,1 10,3 7,7 10,9 0,3 4,6 5,1 6,2 0,4 200 kr. og over Pct. 10,7 58,0 7,1 8,6 0,3 3,2 19,2 1,2 8,8 I alt Pct. 71,4 84,2 69,8 56,5 40,8 44,4 73,1 41,5 50,0 26,9 I alt Pct.,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0

47 285 Nr. 7. Tvangsauksjoner over fast eiendom i Fra namsrettene innhenter Byrået hvert år oppgaver over tallet på faste eiendommer som blir solgt ved tvangsauksjoner og tallet på begjæringer om slikt salg. Tvangsauksjoner over skip, hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer tas ikke med i disse oppgavene. Namsrettene stadfestet i 1955 salget av 205 eiendommer som var begjært satt til tvangsauksjon. Dette var omtrent samme antall tvangsauksjoner som i 1952 og I 1954 var tallet på tvangsauksjoner over fast eiendom noe lavere, nemlig 184. Til sammenlikning nevner vi at tallet på tvangsauksjoner i depresjonsåret 1932 var 6 985, og i 1939 var det De fleste eiendommer som blir solgt ved tvangsauksjon ligger i bygdene. I 1955 var andelen 84 prosent. Tilsvarende prosenttall for årene varierte fra 81 til prosent av de solgte eiendommer ble overtatt av saksøkeren i I foregående år tilfalt 37 prosent av eiendommene saksøkeren. Tvangsauksjoner over fast eiendom' 1954 og Endelig' solgte eiendommer 1955 Eiendommer solgt til: Garanterende Andre Saksøkeren kommune Riket Bygdene: Eiend. på under 3 skyldmark Eiend. på minst 3 skyldmark Byene I Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. 2 Dvs. at salget er stadfestet av namsretten.

48 Etterat begjæring om tvangsauksjon er innlevert er det svært vanlig at saksøkeren og saksøkte kommer overens om en ordning av gjeldsforholdet, slik at auksjonsbegjæringen blir trukket tilbake. Tallet på eiendommer som blir begjært satt til auksjon er derfor langt større enn tallet på eiendommer som blir solgt ved tvangsauksjoner. I 1954 og 1955 kom henholdsvis og auksjonsbegjæringer inn til namsrettene. Tallet på eiendommer som ble solgt ved tvangsauksjon utgjorde i disse år ca. 5 prosent av eiendommer begjært satt til auksjon.

49 287 Nr. 7. Konkursboer og akkordforhandlingsboer sluttet i Sluttet Aktiva Gjeld alt ialt Konkursboer Behandling innstilt etter lovens 20 Aktiva og gjeld kjent C51 Aktiva i alt Gjeld i alt Aktiva eller gjeld ukjent Boer Akkordforhandlingsboerl Aktiva I alt Passiva I alt Riket If t , Bygder -»- 87 Byer 98 Bygder. Østfold 6 Akershus 3 Hedmark 8 Oppland 4 Buskerud - 1 Vestfold 6 Telemark 4 Aust-Agder 2 Vest-Agder 2 Rogaland 2 Hordaland 5 Sogn og Fjordane. 2 Møre og Romsdal 1 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 5 Nordland 7 Troms 9 Finnmark 11 B y e r. Østfold 5 Akershus Oslo 37 Hedmark 1 Oppland 1 Buskerud 4 Vestfold 5 Telemark 4 Aust-Agder Vest-Agder 1 Rogaland 6 Bergen 6 Sogn og Fjordane - More og Romsdal. 2 Sør-Trøndelag 10 Nord-Trøndelag - Nordland 7 Troms 5 Finnmark 4 Kr. Kr Kr Kr _ ^ 1Ii i Kr Kr Bare boer hvor akkord er stadfestet er tatt med. I 3 boer ble akkorden ikke stadfestet (3 fra bygder.) 2 De samlede omkostninger ved boenes oppgjør var kr og herav kr salær. Annen godtgjørelse som ikke betales av boet (salgsprovisjon o. 1.) var kr I 29 boer var omkostningene kr , herav kr salver. Omkostningene var kr , herav kr salær.

50 Nr 7. Måneds- og kvartalsstatistikk. A. Diagrammer. I. Sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet og arbeidsløyse i alt. GJEN/VOMSN/TT AV MÅNEDSTALL k000l personer /20 /00 6'0 BYGG OG ANLEGG " sole &V "N. 1%. do**# 0-71 PI A IA 4 0 N P JIPEMIA1/11/1-.7TAISIo1, 1 /954 /955 1 J I A' UMI TP/1.7 I -.7 I A I.5101/V D / Mars April Mai Mars April Mai Bygge- og anleggsvirksomhet 0 personer Arbeidsløyse i alt»» /949 /00 2. Industriproduksjon I 200 /80 /60 /40 /20 /00 _., k / I 4- EKSPORTINOUSTMEN.,., -I,... 0% 1 1 a.. -I I,. I JAVIIIrlr a allkiril _.1 so, li It I i t A. i.hele WDUSTREN J1.11/4141/41, EOTNI-4;1, M1.7 VI TA USIOIN Xleol4 1, D /954 /955 /956 Hele industrien I 160 Eksportindustri --» a Mars April Mai Mars April Mai

51 1956. *2 OiwnamaR/Y1 Mei7ed: 3. Vareomsetning med utlandet (inkl. skip). MA At: SOO P' taxszak Xs»X* CO INNFORSELSVEPD/ sso' - /* 41: ti4 160,K. 1k N,t; \\, \\\ \\\\\ \\ \\\TFØ URSELSVERD /00, \ N: \\ FMAP11.7 2ASOND)F., A A 0 A, est5/ /954 /955 /956 I 1955 Mars April Mai 1956 Mars I April Mai Importverdi (med skip) Mill. kr Eksportverdi (med skip) ----o Importoverskott ---» t..^. 5; r5; J 4. Innførsels- og utførselsvolum (ekskl. skip). /949= / UTFØRSELS VOLUM. % - / /70.. _ _.. /60.. /SO : *. _ /40 _.... _ /30 _ / , 31,IM1A1MT31.71Ai3loINiz /954 INNFORSELSVOLIJM + - _..., ft.-. JIRImIAlm1,1.71Aisiolvi1.71xim141, ,112, /955 / Mars I April 1 Mai Mars April 1 Mai Innførselsvolum (uten skip) 1949 = Utforselsvolum (uten skip)

52 *3 Nr Valutabeholdning. Norges Banks netto valutabeholdning er differansen mellom på den ene side kortsiktige tilgodehavender i utl. (inkl midlertidige anbringelser i gull), clearingtilgodehavender, utenlandske rentebærende verdipapirer og på den annen side gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Balanse overfor EPU er gjeld ut over utgangsstillingen på 429 mill. kr. _ Veld dries id9e2 AM k r Yee/ mckeclens &gong NETTO WILUTABEHOLDN/NG if / NORGES BANK _ 400 _ r--.. "...'..** - t - \RRETNINGSBANKENES FO NETTOFORDRINGER / UTLANDET i.... -:- Q st ' 't 400 _ % _ - _ S 5 2 S N, 600 '1 % , am ' 6'O Innforsels- og utforselspriser ekskl. skip). /949= /40 g N.,,_ P too r is. I'a%.0 e BALANSE OVERFOR E.R ,,,,,...,..., ,--, ,71AimIn[71/41,51oTNIDPIFINIAIMIJ INIPIPIMIA113131, , IM /954 /955 / Mars 1 April I Mai Mars I April Mai Netto valutabeholdn. i Norges Bank. Mill. kr Balanse overfor E P U» Forretn.bank.s nettofordr. i utlandet» _ pf /30 UTFØRSELSPR/SER /20 "'INNFØRSELSPRISER // I. i %_ s v ii.. I V V /00 Ne. T BYTTEFORHOLD il 90..,,11 J1, 1m1AlmliT N1. IFIATIAT IAls1 0 1, 1;1 ioinid.2 /954 /95S /9S Mars April Mai Mars I April Mai Prisindeks innførsel (uten skip) = Prisindeks utforsel (uten skip). s Bytteforhold»

53 Skipsfrakter. 9: krathaver: 410t/ /SO TIDSFRAKTEP..., - 01,... t TURFRAKTER / TANKFRAKTEP (LOSFART) SS / A VID 31AIMIAIMI 7171iI.1*INID /954 /ZS J1,1.11A1.1 J 1310, z. / Mars April Mai Mars I April 1 Mai Tur frakter (Norwegian Shipping News) 1949 = Tidsfrakter (Norwegian Shipping News)» Tankfrakter, losfart M 0 T Engrospriser Ped4 VARER TOTAL e. e - BEAf43EIDDE VARER T951 r FIN IA INIJ ,14, 1-0 F., If Im 14 IN fila r4 Li -IOU/TO.7 IF To 14 'Pr 1.71, IS / Mars April Mai Mars April Mai Total 1952 = Rivarer --* Bearbeidde varer *

54 *5 Nr I t / r"... /949./00 p170 _ /60.. /50 _ i 7,,i---- /40 1 /30 _ _120., e.-.1 ' 9. Levekostnader. / , MA ,02,JRMA,13.7AS 1954 /955 IENNI NOINI O NDJFMA M7.7 A 4 2, / Mars April I Mai Mars April 1 Mai Total (uten fagforeningskont.) = Matvarer ---s Bekledning )> /938./ Detaljomsttning E' RIKŒTIALT r r, EIYER: KLÆR, SKO OG TEKSTILVARER 4, to. A. rfrf I A I I- I N I.2) IrUrflA,Imi.7131,91410INISI)IFIMIAint 3i3lAksioINIZ /954 /955 /956 Riket i alt 1938 = Byer: klær, sko og tekstilvarer.. --» Feb. Mars I April Feb. Mars I April

55 1956. *6 B. Tabeller. I. Sysselsetting og arbeidsløyse. 1. Sysselsatte pliktig syketrygdede i A I alt B C D E Industri a)rtelative tall b) Absolutte tll a a) b) Av dette i: Jordbruk, Fiske Berg- rings- stil- 5) Pri- 1) N'e" 2) Tekskogverksdrift drikkefored- I alt ml. *dd -, ' 3) Tre- skote' 4) Kjebruk fanst og be- 1 misk - mær 6) Elek- 7) jern-og trotek- nisk indu- Skips - og m. v. vare- kled- in-igs- indu- metalljakt og to- Langs. m" stri indu- industri stri 1949= bakks-. industri stri stri indus tri ,9 930,7 99,9 9,8 7,7 287,8 38,9 45,0 23,9 16, ,0 1949,0 950,7 96,1 9,3 8,3 298,5 40,0 48,3 23,9 17,2.. 24, ,5 964,7 91,2 8,6 8,4 306,5 41,5 52,3 23,9 17, , ,3 973,0 88,9 6,1 8,7 317,3 46,1 53,9 25,1 19,3.. 23, ,5 974,7 81,2 5,5 9,2 313,1 45,1 51,7 25,0 19,2 24, ,6 985,3 73,8 5,1 9,1 314,4 44,6 52,4 24,9 19,0 16,1.. 13, 0. 25, , ,4 69,3 5,4 9,2 321,5 45,9 51,2 25,6 20,5 16,4 13,5 25, , ,1 67,7 5,9 9,4 328,4 47,2 49,8 26,6 20,9 18,2 13,8 26, Ian ,1 989,5 75,8 8,2 9,0 315,7 45,0 52,3 25,2 21,3 16,0 13,2 23,9 Feb ,7 995,1 75,9 8,7 9,0 318,5 46,4 52,3 25,2 22,2 16,0 13,2 23,8 Mars ,4 992,7 72,2 8,2 9,0 316,5 44,6 52,2 24,9 20,3 16,1 13,3 24,1 April ,8 977,0 63,7 4,5 9,0 315,3 42,5 51,8 24,9 19,8 16,1 13,3 24,3 Mai ,6 994,5 66,1 3,6 9,1 321,6 45,5 51,5 25,2 20,0 16,2 13,3 26,5 Juni , ,0 69,8 3,7 9,2 327,3 49,4 50,7 25,5 20,3 16,7 13,3 26,7 Jun , ,9 69,9 3,6 9,3 323,8 47,6 49,3 25,7 20,5 16,9 13,3 26,8 Aug , ,7 68,4 3,5 9,3 322,6 46,0 49,8 25,9 20,3 16,6 13,5 26,6 Sept , ,2 67,5 3,5 9,3 324,8 46,3 50,8 26,1 20,2 16,6 13,6 26,8 Okt , ,7 65,5 4,4 9,4 324,9 46,4 51,3 26,0 20,1 16,5 13,7 26,2 Nov , ,9 69,5 7,0 9,2 325,4 46,9 51,8 26,1 20,7 16,4 13,9 24,8 Des ,1 999,1 67,1 6,6 9,0 321,1 44,7 51,0 26,1 20,5 16,5 13,8 24, Jan , ,5 71,3 8,3 8,9 322,1 44,4 50,9 26,1 22,5 16,5 13,8 24,V, Feb ,6 1013,1 73,5 9,1 9,0 325,8 46,0 51,2 26,1 23,3 16,5 13,8 24,' Mars , ,4 70,9 8,6 9,0 324,1 44,3 51,1 26,3 20,9 16,5 13,9 24,4 April ,7 995,5 62,7 5,7 9,1 324,7 43,5 50,7 26,3 20,4 17,8 13,9 24,1 Mai ,7 4,4 63,2 3, ,5 47,8 50,1 26,3 20,4 17,9 13,7 26,1 Juni , ,4 68,3 3,3 9,6 334,5 50,4 49,3 26,8 20,6 18,7 13,7 27,E Juli , ,6 67,8 3,7 9,9 331,6 49,5 47,7 26,9 20,8 19,1 13,7 27,f. Aug , ,8 66,8 3,6 9,9 330,4 48,1 48,3 26,8 20,5 18,9 13,8 27,f Sept ,1 1027,6 66,2 3,7 9,8 332,1 49,0 49,1 26,8 20,5 19,0 13,9 27,9 Okt , ,2 64,8 6,6 9,7 330,5 49,1 49,7 26,9 20,4 18,7 14,0 26,:: Nov , ,9 69,9 7,3 9,6 331,1 48,6 50,2 26,8 20,5 19,1 14,0 25,f Des ,5 3,0 66,5 7,1 9,3 324,1 45,3 49,3 26,6 20,2 19,1 13,9 25, Jan , ,5 71,8 9,2 9,2 326,1 45,9 49,3 26,4 22,7 19,2 13,8 25 9( Feb , ,9 73,3 9,9 9,2 330,2 48,3 49,6 26,4 23,8 19,3 13, 8 25,( Mars , ,3 70,1 9,5 9,2 328,4 46,9 49,5 26,4 22,0 19,4 13, 8 25,4 April , ,8 63,0 4,9 9,4 329,8 46,4 49,4 26,5 21,0 19,5 13, 8 27,', Mai ,3 1020,3 65,3 4,2 9,6 334,2 49,8 49,0 26,6 21,0 19,7 13,8 28,( Juni - 5. oktober 1953 ble inntektsgrensen opphevet. For 6, få sammenliknbarhet, har en korrigert tidligere tall. Årsgjennomsnittene fram til 1952 er meget svake. Nordmenn på norske skip i utenriksfart og fast ansatte ved Norges Statsbaner er tatt med.

56 *7 Nr. 7. I. Sysselsetting og arbeidsløyse. 1. Sysselsatte pliktig syketrygdede i (forts. ) 1 2.Arbeidsløyse F G H I JK L A Tallet på arb.løse i 0 2 B Varehandel Bygge- Anleggsvirk- virksomhesomhet Sjefrtransport Annen samferdsel Off. ult. adm. a) b) Av dette i: I 9 fag- 1) Jord- 2) 3) Byg.- forbund virksomhet I alt bruk, Indu- og ani pet. an skog- leggs- med - stri bruk, _ Arks. lemstal.: Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli Aug.. Sept. Okt.. Nov. Des.. 45,5 34,4 99,1 43,4 62,2 241,0 9,0 0,3 4,3 2,1 48,3 38,2 99,5 47,7 63,6 241,1 7,7 0,2 0,8. 3,7 2,1. 51,3 38,5 102,6 50,5 65,4 241,8 9,0 0,2 1,2 4,4 2,1 49,5 35,0 104,7 51,7 67,2 243,8..._.,,..._ ,1 0,6 1,8 5,3 3,( 52,7 38,4 107,2 51,4 68,1 35,3 212,7 11,6 0,4 2,8 5,2 2,4 58,2 43,3 111,6 52,1 68,9 34,5 214,3 14,4 0,9 2,7 6,3 3,:: 61,9 43,0 117,2 52,3 70,0 34,9 218,8 4 12,7 A0,9 1,9 6,0 2,! 62,3 38,3 121,3 55,4 71,3 34,9 221,3 12,5 0,7 2,0 6,5 2,4 57,3 38,0 114,5 52,1 68,7 34,5 215,5 25,2 2,0 3,1 13,6 3,4 54,4 40,0 115,0 52,2 68,8 34,7 218,0 4 21,9 1,8 3,1 11,5 3,: 54,2 41,5 115,1 52,3 69,0 34,8 219,9 20,9 2,2 4,1 9,4 3,: 55,6 40,7 115,1 51,9 68,7 34,8 217,6 17,0 2,5 3,4 7,2 3,! 59,6 43,3 115,7 51,7 69,9 34,9 219,0 6,1 0,3 0,9 2,9 1,1 63,4 45,2 116,9 52,0 71,3 35,2 220,0 4,1 0,1 0,5 1,4 1,4 64,6 45,8 118,2 52,2 72,1 35,3 221,3 2,9 0,0 0,4 0,8 1,4 66,8 46,9 117,7 52,1 71,3 35,2 219,9 4,9 0,0 1,0 1,2 1,45 68,3 47,7 118,3 52,3 70,8 35,0 219,7 6,5 0,1 1,4 2,0 1,, 68,1 45,9 118,9 52,9 70,4 34,9 218,4 8,9 0,2 1,2 3,3 1,, 66,8 43,7 120,1 53,1 69,9 34,7 219,5 13,3 0,6 1,5 6,6 2,1 63,2 37,3 120,6 53,2 69,5 34,5 217,2 20,6 1,1 2,6 12,0 2,, Jan.. 59,1 35,5 120,4 53,5 69,6 34,8 218,0 26,0 1,9 3,2 15,2 3, Feb... 57,1 38,0 121,0 54,5 69,9 34,9 220,4 22,2 1,4 9 3, 0, 13 P0 3, 3 Mars. 56,7 38,4 120,9 55,0 70,0 35,0 221,8 19,3 9 1,3 3,9 10,1 3, April, 58,0 34,9 119,5 55,2 70,1 34,8 220,7 16,2 1,8 3,1 8,1 3, 2 Mai.. 60,1 36,0 120,2 55,1 70,9 35,0 221,5 7,1 0,3 0,9 4,1 1, 9 Juni., 64,2 39,4 120,7 55,6 72,5 35,2 223,1 3,5 0,1 0,5 1,5 1, 7. Juli.. 65,6 40,6 121,6 56,2 73,4 35,3 223,9 2,3 0,0 0,5 0,8 1, 5 Aug... 67,1 41,2 121,1 56,2 72,7 35,1 221,5 3,9 0,1 0,8 1,0 1, 7 Sept.. 68,1 42,4 121,6 55,9 72,1 34,9 220,8 5,3 0,1 0,9 1,5 1, Okt... 67,2 41,3 122,0 55,8 71,7 34,7 221,8 7,9 0,2 1,3 2,9 1, Nov.. 65,6 39,1 123,2 56,0 71,4 34,8 221,9 12, ,9 6,1 2, Des.. 58,7 32,2 123,8 55,6 71,2 34,7 219,7 24,1 1,1 4,2 13,9 3, ,8 30,9 122,9 56,5 71,5 34,9 220,5 28,2 1,8. 51,5 32,4 123,4 56,9 71,7 35,4 223,1 26,5 1,7 Mars. 51,7 34,0 123,1 56,8 71,8 35,5 224,1 23,2 1,5 5,2 11,9. Jan.. Feb.. 3,9 4,2 16,8 15,5.. April. 54,1 33,8 122,9 56,6 72,1 35,6 223,7 17,6 1,7 4,1 8,2. Mai.. 57,6 34,9 122,7 56,9 73,2 35,8 225,9 7,1 0,2 1,3 3,7. Juni. Se note 1 side *6. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsindustriarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet, Støperiarbeiderforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet. Før juli 1949 omfattet oppgavene 10 forbund. Bygningsarbeiderforbundet og Hovleriarbeiderforbundet gikk da sammen til ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. 4 Fra og med februar 1954 er registrerte arbeidsløse gårdbrukere med mer enn 20 dekar jordbruksareal ikke tatt med i oppgavene. Tallet på arbeidsløse gikk av denne grunn ned med 1392 fra januar til februar.

57 * *8 H. Nasjonalregnskap. A 3. Bruttonasjonalprodukt i løpende priser. Mill. kr.1 B Bruttoinvestering i fast kapital C E Privat konsum a) b)ic) d) a) b) c) Maskiner, Byg- Drikkevarer Skip Matvarer I alt ninger Lagerendring konsum Offentlig og trans- I alt og port- og anlegg båter mate- riell tobakk o.a. Bruttonasjonalprodukt * * * * 1. kvartal 2.». 3. * 4.» * 1. kvartal 2.» 3. 4.» * 1954* 1955* 1954.* 1. kvartal. 2.» 3.» 4.» 1955.* 1. kvartal 2.» 3.» 4.» d) Bolig, lys, brensel e) Utstyr, leid hjelp til hjemmet f) Klær og skotøy E Privat konsum (forts.) g) h) i)utdanflingtjenester j) Hotell- k) Helsepleie Reiser og litteraog og annen personlifornøy- oppvart- tur, personlig trans- hygiene port elser ning Annet konsum 1) F Korreksjonspost Eksportoverskott Kvartalstallene er ikke korrigert for sesongvariasjoner 2 Sum av postene B F.

58 A. B.Bruttoinvestering i fastkapital Brut- a) b) e) d) Maskin., a) tona- Bygningesjonal- Skip transprodukt anlegg I alt og og port- I alt båter mate- rie!! o.a. b) Matvarer c) C. Privat konsum. d) e) Drikkevarer og tobakk Bolig, lys, brensel Klær og skotøy f) Reiser og transport g) Annet konsum * * ; * * 1. kv » » » * 1. kv * » » A. Bruttonasjonalprodukt 5. Prosentvis endring fra tilsvarende periode året før av bruttonasjonalprodukt, bruttoinvestering i fast kapital og av privat konsum i 1950-priser. B. Bruttoinvestering i fast kapital C. Privat konsum a) b) c) a) b) c) d) e) I alt Bygninger og anlegg Skip og båter d) Maskin., transportmateriell o. a. I alt Matvarer Drikkevarer og tobakk Bolig, lys, brensel Klær og skotøy f) Reiser og transport g ) Annet konsum *. 1954*. 1955*. 3,6 0,8 2,9 5,1 2,2 7,1 4,6 5,1 3,7 4,3-0,1-4,3 8,7-14,5 7,3 15,3 2,3-0,1 3,2 24,8 7,2 15,5 1,8 13,7-6,9 4,7 2,1 5,1 3,6-1,0 3,1-0,7 5,3 4,5 4,7-1,3 1,6 4,8 3,9 7,1 4,5 7,2 2,8-7,1 7,5 4,7 0,9 3,2 9,8 11,9 3,3 11,2 0,6 2,1 2,2 3,0 6,0 4,0 1954* 1. kv. 2.» 3.» 4.» 3,6-1,0 8,8 9,0 3,2-4,4-2,8-15,7 7,7 3,4 1,1 17,8 10,9 11,9 14,1 17,8 3,4 6,7 4,2 5,8 6,7 9,6 2,9 2,6-1,6 1,7 3,0 2,8 6,8 7,3 5,7 8,6-3,4 5,6-0,2 0,7 3,2 9,6 9,8 22,9 3,8 5,3 5,8 8,7 1955* 1. kv. 2. >> 3.» 4.» 7,4.. 6,2 6,0.. -1,5 6,1 3,5 3,3 0,6 16,5 2,8 29,0-2,1 50,0-13,7 12,0-14,2 2,5 3,3 5,2 3,5 0,4 4,6 7,0 5,5 4,2 3,8 10,5 0,8 3,1 4,2 1,9 2,2 1,9-1,8 6,9 5,9 9,4 5,2 1,1-12,7 2,7 4,4 3,6 4,9

59 1956. *10 III. jordbruksproduksjon. 6. Tallet på førstegangskontrollertel slakt. A. Storfe B. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. Spekalv G. Gjøkalv Jan. mai Juli Aug Sept Okt Nov Des ] Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Tallene kan ikke jamføres med de tidligere oppgaver over alle kontrollerte slakt, som også omfattet etterbesiktigede. Se nærmere om dette i Stat. meld. 1954, nr. 3, s. 110.

60 * IV. Fiske.' 7. Opptisket mengde. A. Skrei og loddetorsk B. Vintersild C. a) Sløyd fisk b) Av dette a) 1) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. I alt b) Av dettel 1) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk 4) Olje og mjøl 0 tonn 0 hl ) Agn 6) Fersk innenl Jan g Feb Mars April Mai Juni E Juli ll Aug. 16 e. Sept. - W W - - W f Okt. - W f Nov. - W - - W e Des Jan Feb Mars April _ Mai Juni _ ( Juli _ ( Aug. z_ W - W - 88 ri Sept ( Okt Nov Des Jan ( 3 Feb Mars April , Mai ' - Juni I - -.., I For årene for 1941 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. ID. Feitsild og småsild Brisling 14f 12f, 6( 10( 8( 15( 104 6f

61 1956. * *.. Jan.-mai Jan. Feb Mars April Mai Juni. Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des 1956.* Jan Feb Mars. April. Mai Juni A. B. Hele Bryting indu- av kull strien og malm C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri a) I alt 8. Produksjonsindeks. 1, 1949 = b) Av dette: Hermetikkfabrikker V. Industriproduksjon. D. Tekstilindustri E. Bekledningsindustri a) I alt F. G. Treforedlingsindustri b) Av dette: Skotøyfabrikker Trevare- og møbelindustri a) I alt b) Av dette: Papirfabrikker 11. Kjemisk industri a) I alt b) Av dette: Elektrckjemisk industri S Tallene for 1955 og 1956 er foreløpige og vil senere bli korrigert opp mot den årlige produksjonsindeks som blir beregnet på grunnlag av oppgaver til industristatistikken. De månedlige indekstall er beregnet på grunnlag av den gjennomsnittlige ukeproduksjon i hver måned. En nærmere beskrivelse av produksjonsindeksen er gitt i Stat. meldinger 1953, nr. 7, side 169.

62 *13 Nr. 7. V. industriproduksjon.. I. Jord- og steinvareindustri J. Primær jern- og metallindustri 8.Produksjonsindeks' (forts.) 1949= 9. K. Jern- og metallindustri ellers L. Andre industrier2 M. N. Gass- og elektrisite tsverk Eks- port- i n cl US tri O. a) Hjemmeindustri b) Av dette: Kon- Invesumsteringsvareindustrvareindustri I alt Elektrisitetspro- duksj 3 Mill. kwh 10. Gam _ prok- du son 0 mi ] * Jan. mai ,n ' Oa ars A?ril ai J mi di A lg SEpt kt N DV D * JEal F qa ars A?ril ai ini di A ag pt it NDv ,s * JEm F )1) ars A?ril ai J [ni. Se note 1 side *12. 2 Omfatter grafisk industri, lærindustri, gummivareindustri og diverse industri. 3 Ved.elektrisitetsverk på 0 kw og over.

63 1956. *14 V. industriproduksjon. 11. Produksjon av visse varer.' Tonn A. Kull B. C. Jernmalm og titanjernstein Koppermaim og -konsentrat D. Sink- og blykonsentrat E. Svovelkis F. Rujern G. Ferrosilisium 2 beregnet 45 % basis 4 Andre ferrolegeringer' ' * Jan. mai g Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni. De årlige tall til og med 1954 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall. Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i årene for Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.

64 *15 Nr. 7. V. Industriproduksjon. 11. Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn I. J. K. L. M. N. O. P. Råstål Aluminium Kopper Nikkel Sink Svovel Sement Kvelstoff * Jan. mai Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai _540 Juni. Se note 1 side *14. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 1947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 1947 var tonn.

65 1956. *16 Q. Tremasse, torr beregnet R. Cellulose, Orr beregnet V. Industriproduksjon. 11. Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn S. T. U. V. W. X. Koke- og spisesjokolade Bomullsgarn 2 ITIlgarn toyer Slidehermetikk3 Margarin 12. Forbruk av jern og stålhalv - fabrikata i industri Tonn i * Jan.-mai Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des i Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni De årlige tall til og med 1954 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall. 2 WO prosent bomullsgarn spunnet i Norge. 3 Brisling, kippers og røykt småsild. 4 Rubrikk S, T og U: jan. april.

66 *17 NI.. 7. V. Industriproduksjon. A. Innveid mjølk B. Tilbakelevert skummet mjølk C. Salg av mjølk' (beregnet som helmjølk) a) Smør 13. Meietidrift D. Produksjon av b) Hvit ost c) Brun ost 1) i alt Tonn 2) herav helfeit gaudaost 1) i alt 2) herav ekte og blandet geitost d) Kasein * Jan. mai Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Svinn ikke medregnet.

67 1956. * Omsetn. av kraftfôr til grossist 15. Indeks for verdien av detaljomsetn = A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt a) Innfort b) Norsk' a) Tonn Innført VI. Innenlandsk handel. b) Norsk" A. Riket i alt B. Bygder i alt C. Byer a) b) c) Næ- Klær, I alt rings- og ny- tekstil- sko og telses- midl. varer d) Jernvarer, sportsartikl. m. v e) Diverses Jan.-april Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni. Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. Fra 1. juli 1955 er bygdemøllenes salg av kraftfôr tatt med. 2 De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning ifølge «Bedriftstelling i Norge 1936». 3 Omfatter bokhandlere og gullsmeder. 4 Korreksjon av indeksberegningene. Se Stat. Meld. nr. 3, Tallene fra og med januar 1950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere måneder.

68 *19 Nr. 7. A. Mineralvann og alkoholfritt ol B. Alkoholholdig ()I a) b) Kl. I Kl. II VI. Innenlandsk handel. 16. Omsetning av visse nytelsesmidler c) Kl. III 0 liter C.ID. Vin Brennevin E. I alt % alkohol F. Alkoholholdige drikkevarer Mill. kr. G. a) Sigarer Tobakk' b) Sigaretter 0 stk. c) Royketob, skrå, snus Tonn , , , , , , , , , , , Juli ,6 Aug ,8 Sept ,0 Okt ,3 624 Nov ,8 Des , Jan Feb..... Mars April Mai Juni , , , , , ,5 Juli ,8 Aug ,5 Sept ,2 Okt ,5 Nov ,6 Des , Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April 412 p4 108 A Mai Juni 41,5 43,3 55,2 58,3 62,7 65,2 75,5 64,7 57,0 53,4 53,2 82,3 45,1 46,8 64, no Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgaver over nettosalget av stempelmerker

69 19;56. *20 v11. Utenrikshandel. 17. Verdien av vareomsetningen.', 2 Mill. kr. A. Innførsel B. Utførsel C. skiner, Bren- Malmer, Tekstil- uedle appara- I lt Fisk PaPir" masse, Malmer, Inn. ter o a uedle I alt forge' over varer selsstoffer met. og arb. transp.- g uten Skip I alt midler skip3 fiske- g papir, met. uten Skip I alt herav - varer (u. skip) ogpain) arb. og arb. skip' skoti herav herav a) b) c) d) Ma- e) f) g) a) b) c) d) e) f) ( ( O O : ( E : 1955* Jan. mai , Jan : Feb P Mars : April P Mai Juni Juli Aug : Sept ' Okt : Nov Des ' Jan Feb , Mars April : Mai.. 46 A ; Juni Juli ' Aug ' Sept Okt ' Nov Des Jan a Feb A ' Mars A April Z Mai Juni Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med. 2 Fra 1. januar 19 regnes Svalbard som en del av riket. 3 Da tallene over alt er avrundet til nærmeste mill. kr. vil ik alltid e + f være lik g for innførselen eller d + e være lik f for utførselen. Summen av månedstalle vil heller ikke alltid stemme med årstallene.

70 *21 Nr. 7. VII. Utenrikshandel. 18. Indekstall =. 1 A. Volumtall B. Pristall a) Innførsel b) Utførsel a) Innførsel b) Utførsel 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) 1 alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip Jan. mai [ _ Ian Feb fars kpril dai funi Tull aug ept At gov Des Tan Feb V{ars , VIai Juni Juli Plug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni 1 Fra januar 1953 er beregningsmåten noe endret. Tallene er regnet tilbake til Redegjørelse for omleggingen er gitt i Statistiske Meldinger nr. 5, For de gamle beregninger se Stat. Medd. nr. 12, 1949 og Stat. Meld. nr. 5, 1951.

71 1956. *22 VIII. Lager. 19. Lagerhold av visse varer.' A. B. C. Ben. sin2, 3 D. E. F. G. H. I.. Koks og sindere,' Bren- Ull',' Bonisel- Lin- (vasket Bom- Ull- ullsolje2,4 olje2,6vekt) u112,6garn236 garn236 og tops J. K. Hvit ost7 L. Brun ost 7 0 tonni Tonn Des ,8 109,7 57,7 115, Des ,7 92,0 61,1 109, Des ,6 200,0 39,8 196, Des ,6 123,3 56,9 207, Des ,7 116,5 87,1 154, Des ,0 81,4 63,3 201, Des ,3 133,3 66,5 267, Des ,1 189,6 63,7 354, Des ,8 144,8 61,0 225, Des ,2 106,9j 74,9 333, Jan 502,8 176,9 70,7 337, Feb 460,0 143,7 59,3 224, Mars ,6 133,6 55,2 271, April ,1 125,7 64,5 222, Mai. _ 451,9 123,8 64,5 258, Juni 421,8 130,8 57,5 284, Juli 463,8 131,8 74,1 308, Aug 459,9 149,1 54,8 281, Sept. 456,6 149,9 72,3 254, Okt 471,0 141,0 62,7 257, Nov ,2 71,3 232, Des ,8 61,0 225, Jan 383,2 110,8 68,6 307, Feb 351,0 138,3 74,0 277, Mars. 332,5 135,2 79,5 232, April. 334,2 136,0 83,2 287, Mai 312,1 138,8 77,3 318, Juni. 313,8 149,5 64,4 267, Juli 317,7 162,9 58,4 325, Aug.. 340,8 171,8 75,7 387, Sept 391,5 156,9 66,6 353, Okt ,7 145,2 69, Nov. 394,8 126,5 56,5 294, Des. 385,2 106,9 74,9 333, Jan 333,9 103,0 75,6 345, Feb 285,3 107,6 70,3 265, Mars. 299,6 160,2 69,8 290, April. 282,5 176,0 70,4 301, Mai Juni Tallene gjelder for utgangen av måneden. 2 Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver. 8 Beholdninger hos handelsimportører, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. 4 Importorenes beholdninger. 6 Oljemollenes beholdninger. Linfrø er omregnet til oljeverdi. Fabrikkenes beholdninger. 7 Meierienes egne beholdninger. F. o. m. januar 1954 er lager ved sjoddi- og vattfabrikker utelatt. F. o. m. januar 1954 er lager ved fiskegarnsfabrikker ikke tatt med.

72 *23 Nr. 7. VIII. Lager. 20. Volumindeks over lagerhold desember 1951 =. A. Totalindeks B. Korn og kornvarer C. Fisk og fiskevarer D. Sukker og kaffe E. F. G. Andre matvarer Råtobakk Fôrstoffer H. Oljefrø, fett, olje, såpe I. J. Kjemikalier, farge- Gj ødog ning garvestoffer K. Huder, skinn og Ian L. Skotøy mars juni september desember mars 30. juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars 30. juni 30. september 31. desember mars 30. juni 30. september. 31. desember mars 30. juni 30. september 31. desember mars 30. juni 30. september 31. desember M. Spinnestoffer og garn N o. P. Tre- og treforedlingsprodukter Brenselstoffer Malmer og mineraler Q Jern og stål R. S. Andre uedle metaller Diverse andre varer T. Til vareinnsats U. Industribedrif- V. tenes lager av Engrosa) b) be- Egne RA-driftepro- stoffer nes dukter etc. lager Beregnes på grunnlag av oppgaver over lagerhold fra et utvalg av industribedrifter og grossister. For skotøy har en også oppgaver fra detaljistene. Nærmere om beregningsmåten se Stat. Meld. nr. 1, 1953 s Inklusive detaljistenes skotøybeholdninger.

73 1956. *24 IX. Byggevirksomhet. 21. Bygg under arbeidi, 2 a. Golvflate Leiligheter i alt A. Boliger b. C. Antall Rom 1 alt inkl. kjøkken e. Undervisning a. Landbruk Grunnflate b İndustri B. Bygg for c. d Kontor og Ḣelsestell o. forretn m2 Golvflate f Ȧndre formål 1 Des Des Des Des. 1955* * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli A470 A410 A A Aug A468 A413 A Sept. A A A422 A , S, 382 Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni kvartal » » » * 1. kvartal » » » %56.* 1. kvqrtal A Bygg tatt i bruk.' / ,, Boligdirektoratets tall. 2 Ved utgangen av måneden. 3 Herunder barne- og gamlehjem

74 *25 Nr. 7. X. Samferdsel. 23. Reiseliv Tnnreiste utlendinger' A. Kommet med: B. C. Nasjonalitet: ) b) c)bil etc. d) Jern- Båt lande- Fly I alt a) b) c) d) e) f) Nord- g) Sven- Dan- Finner Briter Vest- amen- Andre bane veien sker sker tyskere kanere ' ' ' Ian. mai Jan Feb C Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des e Jan Z Feb Mars Z April e Mai Juni Juli Aug Sept Okt f Nov Z Des Jan Feb & Mars Oh April ( Mai Juni.... Reisende med flytende hoteller er ikke tatt med. 2 Reisende med fly er ikke spesifisert på, nasjonaliteter. 3 Reisende med fly til Fornebu og Gardermoen (21 038) er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 4 Reisende med fly til Fornebu er ikke spesifisert p*a nasjonaliteter. 5 Svensker og dansker kommet med fly til Fornebu er ikke tatt med.

75 1956. *26 A. Godstrafikk , ,5 a) b) Ekskl. I alt malm på Ofotb. Mill. tonn-km 509,0 475,7 X. Samferdsel. B. Opplastede vogner ved normalt spor' 0 stk 83,2 91,4 112,2 24. Jernbanene (Statsbanene.) C. Persontrafikk i alt Mill. pers.km a) D. Inntekter ved jernbanedriften I alt b) Av dette 1) 2) Godstrafikk Persontrafikk 0 kr. E. Utgifter ved jernbanedriften 699, , , ,0 757,5 1480, , ,5, ,6 966,5 101,8 1461, , ,9 106,9 1689, , ,7 109,4 1526, , ,0 113,1 1553, A A 1515,4 A 1179,5 119,7 1528, A A1352,7 A 6,0 109,0 1514, * 1 402, ,0 106, , * 1 466, ,0 108, , * Juli 111,9 Aug Sept Okt Nov Des , , * Jan 94 Feb , Mars April Mai Juni , , Juli Aug. Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1955.* 1956.* Jan Feb Mars April.... Mai Juni I Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt. 113, , , , , , , , , ,

76 *27 Nr. 7. A) Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet b) 1) I alt 2) Norske X. Samferdsel. 25. Skipsfart. 26. Luftfart. Gåtti Chamber of Shipp. of u.k. Turfrakt. C. Opplagte skip' A. Ruteflyging" a) Tallet på skip b) Brutto retter a) Kilometer fløyet b) c) Gods og P st tonnkm6 - B. Passasjerer reist fra norske flyplasser 4 a) B) Fraktindeks Passasjerkilometer' Innenlands b) Til utlandet 0 netto reg.tonn. 1952= _ _ _ , , , ,6 _ , , , , , , Jan , , Feb , , Mars , , April , , Mai , , Juni , , Juli , , Aug , , Sept , , Okt , , Nov , , Des , , Jan , , Feb ,8 6 22, Mars ,7 8 20, April , Mai , Juni ,0 1470, Juli , Aug , Sept , , Okt , Nov , Des , Jan ,3 4 9, Feb , Mars , April ,6 4 11, Mai 162,2. Juni. Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. Ved begynnelsen av år og måned. Utfort av: a) Det Norske Luftfartselskap (DNI,) fra 1938 til 1/, , herunder som deltaker i konsortiet Scandinavian Airlines System, (SAS). b) Braathens South-American dz Far East Airtransport A/S (SAFE) fra 5/ ; c) Det n y e konsortiet SAS fra 1/ (Norges andel = 2/7) ; d) Vestlandske Luftfartselskap A/S og Widerøes Flyveselskap Polarfly A/S fra Årsoppgavene gjelder alle norske flyplasser, månedstallene derimot bare Fornebu, Kjevik, Sola og Flesland (fra og med oktober 1955). Ellers omfatter oppgavene passasjertrafikken med norske og utenlandske flermotors sivilfly, både ved ruteflyging og charterflyging. 5 For betalende passasjerer. Overvektig bagasje regnet med. Til og med 1952: 1948.

77 1956.,,.# *98 A. Telegrammer a) Sendt 1) Innenlands 2) Til utlandet b) Mottatt fra titlandet X. Samferdsel. B Ṙikstelefonsamtaler a) Innenlands ' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Telegrafverket. 28. Postverket. C. D. b) Med utlandet Stasjonenes bruttoinntekter Driftsutgifter' A. i B. C. Bokførte Driftssendin- Inntek- utgifger fra 1 ter tera postkontorene 2 0 stk. 0 kr. 0 stk. 0 kr Š Inklusive renter av statens kapital. Omfatter ikke girosendinger '

78 *29 Nr. 7. Xl. Offentlige finanser. 29. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 0 kr. A. B. C. D. E. Ordinær skatt på formue og inntekt Kap. nr Kap. nr og 2 Kap. nr Kap. nr Kap. nr F. Alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift Arveavgift Tollinntekter Alminnelig omsetningsavgift Sprittilvirkningsavgift Kap. nr G. Oms.avgift på drikkebrennevin og sprit til teknisk bruk Kap. nr H. I. Tillegsavg. på brennevin og vin Kap. nr Oltilvirkningsavgift Kap. nr Etter statsregnskapet Bev. budsj Juli mai Juli Aug. Sept Okt Nov Des. Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov.... Des Jan Feb Mars April Mai Juni Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap som viser falne (beregnede) tollinntekter.

79 1956. *30 K. Skjenkingsavgift Kap. nr XI. Offentlige finanser. 29. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større innt.posterl (forts.). 0 kr. L. Kap. nr M. Kap. nr N. Drifts - overskott i A/S Vinmonopolet Tobakkstempelavgift Sjokolade- og sukkervareavgift Kap. nr O. An. på kullsyreholdige, alkoholfr. drikkev. og fruktv. Kap. nr P. Avg. på fyrstikker Kap. nr Q. Avgift på visse varer Kap. nr, 2044 R. Skatt på motorvogner Kap. nr S. Avg.p å, motorkjøretøyer og traktorer Kap. nr Etter statsregnskapet _ _ _ _ _ _ _ Bey. budsj _ Juli mai Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni. Se note 1 foregående side.

80 *31 Nr. 7.,..., XI. Offentlige finanser. 29. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp.i (forts.). 0 kr. T.I u. V.I W. A-W. I A.A.I B.B. C.C. Avgifter Avg. pa, Skatt av Avg. på på bensin elektrisk inngangs- pengem. m. energi penger spill Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr log 2 Sum Stats- Post- Telegrafbanene, verket, verket, over- over- overskott 2skott2 skott2 Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr Etter statsregnskapet M Bev. budsj Juli Aug Sept Okt Nov Des j Jan Feb Mars April J Mai _ Juni J "" Juli ,_ Aug j Sept Okt I Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Se note 1 to sider lenger fram. 2 Fra og med 1932/33 er renter av statens kapital regnet med blant utgiftene. Fra og med juli 1951 belastes ikke Statsbanene for renter. 3 For Statsbanene juli desember og for Telegrafverket juli mars.

81 1956. *32 XII. Penger og kreditt. 30. Norges Bank.' Mill. kr. A. Aktiva.. a) il b) c) d) Statskasse- e) Ihendehaver- f) g) h) i) Gull- i Utenl. Bankinnskott veksler obligasjoner - Forvaltfondet og midlertidig gull- beholdfling sedler norsk og 1 ) utenl. Postskille- giro mynt Andre nin g, 2) 1) 2) 1) 2) Okkupa- Utlån fordringer Uten- sjons- kapital Utenpå norske landske Norske 1 auntcei sni-, e Norske konto landske sektorer s'i alt)l banker April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni.. B. Passiva. C. Spesifikasjoner a) Sedler, b) Folioinnskott c) d) e) a) b) og skillemynt 1) 2) 3) For- 4) 5) 6) I regning Lån og Annen Fordringer på Gjeld til Andre retn.- Andre med uten- annen gjeld til sedler Stats- offent- og norske Ut- landske gjeld til norske i. omløp kassen utlandet6 lige utlandet ' sparebanker innskytere landet I alt banker 4 utlandet 5 sektorer konti April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni..,, Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Omfatter også clearingtilgodehavende. 3 Ekskl. skillemynt i omlop som fores på statens balansekonto. (I månedene jan. mars !mill. kr., og i april mai 106 mill. kr.). 4 Omfatter også clearinggjeld. 5 Konsolidert gjeld til EPU-land og gjeld til EPU. 6 Inkl. gullfondet og udisponerte importremburser. Inkl. udisponerte eksportremburser, men ekskl, valuta på levering.

82 *33 Nr. 7. XII. Penger og kreditt. 31. Forretningsbanker. 1 Mill. kr. A. Aktiva a) b) Bankinnskott c) d) 1) 2) 3) 4) 5) Kasse- Statskassbeholdning Bank giro nings- banker landske veksl. Norges Post- Forret- Spare- Uten- bank er banker e) Utlån f) 1) 2) 3) Utlån 4) 5) Pantelån Kassekreditt til statsbanker Andre utlån I alt Thendehaverobl. Forvalt-, flings- - kaptal (Aktiva i alt) [ [ L [ ,830 [ L W L [ [ [ [955* [954. Tan Feb Vlars Npril Vlai Tuni , Tuli tug Sept At ' Kov Des [955.* Tan Feb Vlars kpri Vlai Tuni Tuli tug Sept At si-ov Des L956.* Tan Feb Uars tpri Vlai Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. Månedstallene er beregnet for alle banker. Om beregningsmåten se Stat. meld. nr. 1, 1953, s. 2. C

83 1956. *34 XII. Penger og kreditt. 31. Forretningsbanker' (forts.). Mill. kr. B. Passiva C. Spesifikasjoner a) Innskott fra andre enn banker b) I regning med banker c) a) Kasb) Kassekred. c) d) sebe- holdn., 1 ) 2) og byggelån 3 1) 2) 3) 4) 5) 1) 2) 3) folio- ' Ford- An- spare_ 6 måne- Forret- Andre Utenland- Norges på ut- irrnsk. i ringer Gjeld til Lån2 fordring Termin vilkår ders I alt nings- norske ske Bank Be- Ut- ut- landet4 banker banker og Vilget nyttet iandet4 sigelse banker statsk.- veksle r O. 26. O ,, , * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni. Se note 1, side *33. 2 Ihendehaverobligasjonslån og andre lån. Byggelån til dels ikke tatt med. 4 Eksklusive udispoerte remburser. 5 Økingen fra foregående måned skyldes for en del at en har fått med eldre bevilgninger som ikke har weft tatt med i tidligere oppgaver. I desember 1955 var denne korreksjon 115 mill. kr. og i februar mill. kr.

84 *35 Nr. 7. XII. Penger og kreditt., A. Aktiva 32. Sparebanker. 1 Mill. kr. a) b) Bankinnskott c) d) e) Utlån f) 1) 2) 3) 4) 5) Then- 1) 2) 3) 4) 5) Forvalt- Kase- Stats- de_ Utlån ningsbeholdning Bank giro illintsei. banker lån kreditt stats- utlån (Aktiva Forret- UtenlInndsekre kasse- haver- Norges Post- Spareveksler obliga_ Pante- Kasse- til Andre kapital I alt. b k sioner banker 1 alt) I _ * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb _ Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. Månedstallene er beregnet for alle banker. Om beregningsmåten se Stat. meld nr. 1, side 2.

85 1956. * * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des. XII. Penger og kreditt 32. Sparebanker' (forts.). Mill. kr. 33. Forretn.-og spareb. 3 Mill. kr. B. Passiva C. Spesifikasjoner A. Aktiva B. Passiva a) Innskott fra andre enn banker b) I regning med a) Kalb) Kassekred. banker sebe- og byggelån2 b) c) a) holdn., 1) 2) 3) 4) 5) 2) folio- I) 2) innskott i Norges Utlån Termin Be- Bank og Utstats- vilget nyttet kasseveksler Anfordring Sparevilkår I alt 6 måneders oppsigelse Sparebanker Andre norske banker I Ihendehaverobligasjoner a) Kassebeholdn., folioinnsk. i Norges Bank og statskasseveksler Innskott fra andre enn banker * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai Se note 1 side *35. 2 Byggelån til dels ikke tatt med. Sum av tilsvarende poster i tabellene 31 og 32.

86 *37 XII. Penger og kreditt. 34. Statsbanker. 1,2 Mill. kr. A. Aktiva B. Passiva b) a) Kassebeholdning og bankinnskott Ihendehaverobligasjoner 3,4 c) Utlan5 d) Statens grunnfondsobligasjoner e) f) Andre fordringer For- valt- Rings" kapital6 a) Ihendehaverobligasjonslån, b) Andre lån c) 1) 2) d) Statens grunnfondsinnskott Statskassen Offentlige fond 4) Andre lån_ givere Annen gjeld ,6 59,0 57,1 65,4 61, ,0 50, ,5 46, ,0 50, ,9 69,5 91,6 132,0 133,6 25, ,5 1332,3 792,8 15, , , ,5 22, ,8 1290, ,8 18, , , ,8 274,4 288,0 304,6 317,6 143,2 117,0 74,1 26,9 43,0 47,0 56,9 56,2 65,2 70,7 65,4 54,9 216,7 239,7 281,7 283, kvartal 2. 3.» 4.» 53,2 42,6 28,6 65,4 44, ,8 42, ,4 44, ,5 50, ,9 128,0 132,0 132,0 133,6 44, ,8 67, ,6 90, ,6 18, ,4 1268,9 1250,1 1230, , , , , ,8 309,5 309,8 311,6 317,6 47,9 60,1 106,5 26,9 62,2 58,5 58,0 56,2 87,7 101,5 124,6 54,9 277,2 281,7 281,7 283, kvartal 41,2 43, ,2 133,6 38, , , ,8 325,6 30,3 59,61 85,9 283,7 35. Kredittforeninger o. 1. 1,2 Mill. kr. A. Aktiva B. Passiva 3) Forretningsog sparebanker a) b) e) d) e) f) a) b) Andre lån c) Kassebehold- Kreditt- Andre ihende- Ihende- 1) 2) 3) 4) Forning for" haver- og eningsobligasjoneringer knalnigs:6 p sjons- la - I alt gjeld Utlan v.alt- Andre haver- Forret- fordobliga- Andre Annen Norges nings- bank_ obliga- sjoner3, 4 og " Ian'? spare- givere n Bank g inn _ skott aksjer4 banker ,3 11,2 9,9 974,5 2, ,0 925,1 14,9 26,2 29,2 70,3 2, ,2 13,9 12, ,7 18, , ,3 7,9 0,4 49,9 58,2 20, ,6 11,8 14, ,3 13, , ,1 6,3 3,2 48,9 58,4 15, ,8 9,2 14, ,0 7, , ,4 19,6 8,2 55,3 83,1 11, kvartal.. 19,6 12,5 15, ,9 9, , ,2 13,4 12,6 49,1 75,1 13,2 2.».. 18,4 14,5 15, ,5 7, , ,8 8,3 10,0 52,1 70,4 12,5 3.».. 18,9 13,9 18, ,3 4, , ,4 6,1 31,3 52,2 89,6 11,0 I.».. 14,8 9,2 14, ,0 7, , ,4 19,6 8,2 55,3 83,1 11, kvartal.. Tallene gjelder ved utgangen av år og kvartal: 2 Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i Statistisk årbok 1955, tabell Fra des er tatt med bare obligasjoner som har vært i omløp. 4 Bokfort verdi. Nedskrivningsbidrag og stmadslån ikke medtatt. Aktiva i alt ekskl. opptjente ikke forfalne renter. 7 Pålydende verdi.

87 1956. *38 A. 36. Postgiro. Mill. kr. B. C. IA. Kreditt- Andre I alt foreninger Kontolån til Innstats- skott kassen 37. Postsparebanken. Mill. kr. XII. Penger og kreditt. B. C. 38. Mill. kr. 39. Emisjoner. Mill. kr. A. Ihendehaverobligasjoner. 3 b) - fra Norges Bank, forretningsb., 2 spareb.,2 Statsstatsb., kassen4 Postgiro og Postspareb. Statsforetak c) Komm. og komm.- foretak d) Statsbanker e) f) g) Ihendehaver- Utlån obligasjoner Innskott Ihendehaver-. obligasjoner Jan Feb Mars. 332 April. 328 Mai Juni. 352 Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars. 351 April. 365 Mai Juni. 388 Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars. 380 April. 383 Mai , ,0 1339, , , , , ,2 48, ,0 43, ,5 42, ,7 60,0 ;7: ,2 42, , , , , , ,7 58, ,2 0, , ,6 0, , ,1 1, , , , , , ,5 18,0 10,0 112,4 86,6 87,0 33,6 110,1 42,6 92,3 71,9 118,0 114,5 J 56,4 13,8 8,0 3,5 10,0 18,9 7,4 7,4 11,6 9,5 2,1 26,6 13,5 3,2 5,0 20,0 14,7 0,9 11,5 4,9 4,6 1,6 9,5 0,3 19,2 278,6 117,5 181,3 107,9 170,7 102,8 355,0 131,2 235,1 84,4 21,0 62,2 42,6 69,6 56,8 199,4 51,9 160,5 0,5 91,4 51,3 77,8-16,1-12,9-8,1-12,1 0,6 12,5 21,0 8,7 5,9 4,7 2,0 2,5 3,5 3,4 0,9 9,1 24,9 20,6 0,5 5,2 9,4 2,4 4,6 3,9 38,0 155,5 138,5 30,5 53,6 20,5 10,0 25,0 12,2 2,0 3,1 4,0 7,3 0,5 4,2 450,9 1901,9 1430,8 597,5 634,8 525,1 232,2 509,2 511,6 934, ,7 J 648,2 29,9 20,9 21,6 43,2 82,0 88,6 81,1 17,5 14,2 405,1 203,5 44,4 74,7 17,6 42,5 50,0 35,3 609,8 101,9 65,3 63,0 61,2 85,2 Gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Eksklusive utlån til statsbanker. 3 Forste gangs salg av obligasjoner i norske kroner (inkludert konverteringslån). 4 Spareobligasjoner ikke medtatt.

88 *39 Nr. 7. XII. Penger og kreditt. 39. Emisjoner (forts.). Mill. kr. B. Aksjer' a) b) c) d) e) Bergverk og Varetrans- Sjøhandel Andre I alt industri port 40. Norges Bank. Diskonto' Pct. 41. Obligasj. A. B. øye- Kurs' blikkelig rente Pct. A. Total B. C. D. E. F. Skipsfart Industri 42. Aksjeindeks.7,8 Banker Forsikring Hvalfangst Kjøperkurs i pct. av aksjenes pålydende ,2 5,4 7,8 12,1 37, ,4 3, )46. 39,1 9,3 16,5 57,1 122,0 2 1/2 ".. )47. 45,8 7,1 38,0 41,5 132,4 2%,1 2,50.. )48. 81,1 3,7 24,4 23,1 132,3 2 1/2,6 2, ' )49. 39,8 9,7 14,1 21,1 84,7 2 1/2 99,9 2, )50. 56,7 9,0 11,7 22,6,0 2 1/2 97,1 2, ) ,6 3,3 5,8 26,0 144,7 2 1/2 91,5 2, )52. 27,8 13,6 13,3 43,4 98,1 2 1/2 91,3 2, ) ,1 10,4 8,2 52,1 172,8 2 1/2 91,9 2, )54. 53,7 12,4 5,4 24,3 95,8 2 1/2 92,8 2, )55. 73,1 27,9 15,8 34,3 151,1 3/2 83,7 2, )54. an.. 0,7 0,6 0,2 0,3 1,8 2 1/2 92,5 2, eb.. 11,7 0,9-2,7 15,3 2 1/2 92,7 2, ars. 0,5 0,7 4,3 5,5 2 1/2 93,1 2, pril. 0,6 0,1-0,1 0,8 2 1/2 93,2 2, [ai.. 1,0 1,5-0,7 3,2 2 1/2 93,2 2, uni. 31,2 1,5 0,3 2,2 35,2 2 1/2 93,3 2, ali.. 1,2 0,5 0,3 3,6 5,6 2 1/a 93,1 2, ug.. 2,0 0,7 4,0 3,3 10,0 2% 93,3 2, ept.. 0,7 0,5-1,6 2,8 2 1/2 93,2 2, ,kt.. 1,4 0,5-0,2 2,1 2% 93,1 2, ov.. 1,6 2,5 0,2 1,0 5,3 2% 92,2 2, les.. 1,1 2,4 0,4 4,3 8,2 2/2 91,0 2, * an.. 3,5 1,0 2,7 5,0 12,2 2% 91,2 2, 'eb.. 3,2 17,9 2,0 1,0 24,1 3 1/2 83,1 3, [ars. 0,4 0,5 0,3 1,3 2,5 3% 84,4 2, ,pril. 5,3 0,4-2,0 7,7 3 1/2 84,6 2, [ai.. 1,8 0,5 0,7 1,4 4,4 3% 83,9 2, uni. 33,3 0,4 0,5 1,2 35,4 3 1/2 83,7 2, ull.. 0,5 0,8 0,1 6,5 7,9 3 1/a 83,6 2, Lug.. 4,7 0,7 0,8 11,0 17,2 3 1/2 83,4 3, ept.. 5,7 2,0 2,9 2,3 12,9 3 1/2 82,8 3, Ikt.. 2,8 1,1 0,2 1,0 5,1 3 1/s 82,2 3, tov.. 0,4 1,5 5,1 0,5 7,5 3% 81,9 3, )es.. 11,5 1,1 0,5 1, /2 79,7 3, * an.. 1,2 0,3 0,5 1,4 3,4 3 1/a 79,0 3, eb.. 1,4 0,7 1,9 3,1 7, ,7 3, Tars. 1,1 0,4 0,1 1,4 3,0 3 1/2 79,7 3, ipril. 1,3 0,6 1,6 1,4 4,9 3 1/2 79,7 3, lai /2 79,5 3, uni. 78,4 3, Nyinnbetaling av kapital i aksjeselskaper. 2 Tallene gjelder ved utgangen av år og maned. 3 I Stat. meld. 1950, nr. 1, side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. Noteringen for Noregs Småbruk- og Bustadbank 1946/76 er gått ut av beregningene fra august Dette får imidlertid ingen betydning for den øyeblikkelige rente. 4 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. i 1. halvår: 102,1; 2. halvår, halvår: 3,43; 2. halvår 2,49. 7 Se Stat. meld nr. 2 og 3, side Beregningene for årene er revidert. Noteringene på børskursliste B er sløyfet samtidig som vektgrunnlaget er noe endret.

89 1'956. *40 XII. Penger og kreditt. A. 43. Omsetning.' Mill. kr. 44. Betalingsforhold B. C. Bankklarering Postgiro Ihendehaverobligasjoner2 D. Aksjer A. a) Byer k Ao iln ue rdse r b) Bygder B. Åpnede akkordforhandlinger a) Byer b) Bygder C. a) Byer b) Bygder D. Avholdte utleggsforretninger Vekselprotester' Pct , , ,6 9, , ,4 7, Jan ,6 8, ,0 Feb ,1 7, ,0 Mars ,2 10, ,2 April ,5 6, ,3 Mai ,8 7, ,3 Juni ,4 6, ,3 Juli ,0 6, ,4 Aug ,2 12, ,3 Sept ,6 14, J 1,4 Okt ,5 11, ,3 Nov ,0 12, ,2 Des ,6 14, J 1, Jan ,5 12, i 1,2 Feb ,7 9, ,2 Mars ,4 9, J 1,4 April ,5 5, ,5 Mai ,0 7, ,6 Juni ,3 5, J 1,6 Juli ,8 4, ,0 Aug ,0 5, ,7 Sept ,7 6, ,6 Okt ,5 7, ,5 Nov ,3 8, ,3 Des ,6 9, J 1, Jan ,1 7, , 2 Feb ,3 8, Mars ,6 11, April Hai... Juni.... Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 2 Omsetning gjennom fondsmeglerne. Inkluderer ikke omsetning mellom meglere. 3 Protesterte aksepter i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker.

90 *41 Nr. 7. A. B. Total C. Næringsmiddelindustri a) b) Her- metikk- I alt industri XIII. Lønninger. 45. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri. Kroner D. E. F. G. Tobakksfabrikker Tekstilindustri Skofabrikker H. Bergverk Brygge- Tier og mineralvannfabr. I. Bygningstrevareindustri a) b) Sagbruk og I alt I høvlerier ,01 3, ,22 3, ,67 4, ,09 4, ,28 4, ,50 4, ,75 5, kvartal 4,32 4,72 2.» 4,57 4,95 3.» 4,48 4,86 4.» 4,61 4,92 2,77 2,91 3,31 3,72 3,84 4,02 4,22 3,81 4,12 4,00 4,16. 2,90. 3,05 3,62 3,44 3,41 3,95 3,49 4,12 3,61 4,28 3,71 4,52 3,50 4,03 3,61 4,55 3,63 4,22 3,69 4,32 2,97 3,02 3,56 4,00 4,25 4,40 4,56 4,18 4,59 4,39 4,44 2,83 3,03 3,45 3,80 3,92 4,13 4,27 3,17 3,34 3,72 3,95 4,14 4,36 4,63 3,92 4,23 4,16 4,43 4,16 4,34 4,27 4,45 2,92 3,04 3,46 3,87 3,99 4,17 4,39 4,02 4,23 4,18 4,25 3,46 3,96 4,17 4,33 4,55 4,18 4,33 4,25 4,54 2,82 2,98 3,36 3,83 3,97 4,22 4,37 4,11 4,17 4,25 4, kvartal 4,60 4,96 2. * 4,91 5,27 3.» 4,68 5,04 4.» 4,79 5,11 4,08 4,40 4,18 4,23 3,66 4,26 3,86 4,72 3,63 4,63 3,67 4,48 4,36 4,84 4,43 4,59-4,19 4,52 4,42 4,77 4,20 4,57 4,28-4,66 4,23 4,54 4,35 4,42 4,39 4,73 4,43 4,64 4,22 4,53 4,34 4, kvartal. 4,81 5,22 4,26 3,74 4,41 4,60 4,36 4,62 4,44 4,53 4,35 J. Mabelog annen treindustri K. Jordog steinindustri Treforedlingsindustri L. Lærog lærvareindustri Papirvareog pappvareindustri Grafisk industri N. Kledmngsindustri O. Kjemisk og elektrokjemisk industri a) I alt b) Gummivarefabrikker C) Elektrokjemisk og elek.- met. ind. P- Q. Metallindustri a) I alt b) Stå!- skipsbyggerier 3, ,94 3,62 3,17 3,26 3,35 3,41 3, e 3,18 3,37 3,84 3,26 3,40 3,42 3,57 3, ,53 3,79 3,90 4,27 3,70 3,84 3,91 4,01 3, ,88 4,14 4,47 4,76 3,99 4,22 4,21 4,45 4, ,09 4,31 4,68 5,05 4,13 4,46 4,40 4,68 4, ,36 4,55 4,83 5,21 4,38 4,64 4,57 4,81 4, ,59 4,76 5,26 5,56 4,61 4,86 4,86 5,06 4, kvartal 4,14 4,34 2.» 4,41 4,53 3.» 4, » 4,53 4, kvartal 4,40 4,59 2. * 4,70 4,98 3.» 4,55 4,71 4.» 4,69 4, kvartal.4,60 4,79 4,76 4,97 4,22 4,50 4,42 4,66 5,43 4,42 4,76 4,67 4,66 4,32 4,94 4,63 4,82 5,14 4,36 4,54 4,48 4,73 4,65 5,08 5,30 4,52 4,75 4,70 4,91 4,65 5,14 5,32 4,47 4,77 4,76 4,93 4,64 5,51 5,80 4,77 5,04 5,06 5,26 4,98 5,04 5,44 4,53 4,76 4,75 4,97 4,82 5,35 5,66 4,68 4,86 4,86 5,06 4,95 5,46 5,70 4,71 4,93 4,79 5,081 4,87 3,11 3,26 3,69 4,15 4,34 4,59 4,87 4,42 4,67 4,58 4,67 4,72 5,02 4,81 4,91 4,97 3,58 4,04 4,23 4,44 4,71 4,26 4,56 4,39 4,55 4,58 4,85 4,65 4,74 4,80 Etter oppgave fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17 mai er inkludert. Beregnede tall.

91 1956. *42 A. Total B. Næringsmiddelindustri a) b) Herme- I alt tikk- industri c) Sjokoladefabrikker XIII. Lønninger. 46. Gjennomstittlig timefortjenestel for voksne kviiiner i industri. Kroner D. C. Brygge- Tier og mineralvannfabr. Tobakksfabrikker E. Tekstilindustri a) I alt b) Ullvarefabrikker F. Kledningsindustri a) I alt b) Konfeksjonsfabr. 2, ,98 1,82 2,11 1,93 1, ,12 1,93 2,33 2,12 2,14 2,062, ,49 2,29 2,22 2,78 2,51 2,54 2,43 2,40 * 2, ,82 2,61 2,56 3,14 2,91 2,92 2,73 2,71 2, ,93 2,71 2,63 3,20 3,02 3,08 2,81 2,76 2, ,06 2,81 2,72 3,34 3,15 3,25 2,94 2,88 2, ,20 2,89 2,74 3,42 3,28 3,34 3,10 2,99 3, kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2. * 3.» 4.» kvartal. 2,95 3,11 3,06 3,11 3,11 3,32 3,16 3,21 3,24 2,71 2,85 2,79 2,88 2,81 3,01 2,84 2,90 2,91 2,62 2,70 2,72 2,75 2,67 2,83 2,68 2,76 2,72 3,14 3,45 3,26 3,49 3,26 3,59 3,35 3,49 3,57 3,00 3,32 3,12 3,16 3,14 3,38 3,36 3,25 3,22 3,08 2,83 2,79 2,79 3,39 2,97 2,88 2,97 3,22 2,97 2,91 2,96 3,29 2,99 2,94 2,94 3,20 3,01 2,93 2,96 3,50 3,20 3,10 3,21 3,26 3,07 2,93 3,08 3,40 3,11 3,00 3,07 3,30 3,16 3,05 3,12 2,01 2,01 2,17 2,18 2,56 2,56 2,89 2,90 3,03 3,03 3,16 3,16 3,30 3,30 3,07 3,07 3,22 3,22 3,16 3,15 3,20 3,20 3,20 3,20 3,41 3,42 3,28 3,29 3,29 3,30 3,34 3,36 G. I. Papirvareog pappvareindustri Skofabrikker H. c) Trikotasjefabrikker Treforedlingsindustri J. K. L. Kjemisk industri M. Metallindustri Grafisk Lær- og industri lærvareindustri a) I alt c) Sipe- og lysfabr. a) I alt b) c) b) Gummivarefabrikker Metallvarefabrikker Radiofabrikker 1949' ,04 2,21 2,57 2,81 2,88 2,99 3,18 2,01 2,19 2,68 2,95 3,09 3,28 3,45 2,54 2,95 3,03 3,21 3,43 1,96 2,15 2,55 2,61 2,86 2,87 3,08 3,02 3,22 3,17 3,36 3,33 1,97 1,99 1,93 2,24 2,10 2,07 2,06 2,35.. 2,50 2,47 2,43 2,74 2,58 3,02 2,82 2,80 2,79 3,13 2,94 3,52 2,95 2,89 2,94 3,26 3,00 3,81 3,10 3,01 3,08 3,43 3,16 4,01 3,27 3,21 3,25 3,61 3,38 4, kvartal 2.» 3.» 4. * 2,91 3,03 2,95 3,05 3,14 3,24 3,36 3,38 3,05 3,18 3,28 3,31 3,01 3,05 3,33 3,19 3,23 3,17 3,29 3,26 2,98 2,90 2,99 3,34 3,05 4,07 3,21 3,11 3,20 3,51 3,23 4,09 3,04 2,93 3,04 3,41 3,17 3,93 3,16 3,09 3,09 3,44 3,18 3, kvartal 2.» 3.» 4.» 3,11 3,28 3,11 3,20 3,39 3,57 3,36 3,47 3,35 3,57 3,35 3,44 3,22 3,25 3,52 3,43 3,29 3,30 3,42 3,35 3,18 3,09 3,18 3,50 3,27 3,96 3,44 3,37 3,42 3,75 3,51 4,23 3,19 3,16 3,12 3,57 3,34 4,03 3,28 3,22 3,26 3,62 3,39f 4, L kvartal. 3,18 3,52 3,65 3,36 3,32 3,291 3,211 3,29 3,63 3,36 4,37 Etter Oppgave fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter. Gjennomsnittsfortjeneste tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai er inkludert. 2 Beregnede tall.

92 *43 Nr. 7. X111. Lønninger. 47. Gjennomsnittlig timefortj. 1 for voksne menn i bygge- og anleggsvirksomhet. Kroner A. Bygge- og anleggsvirksomhet B. Eta* rksbedrffter - fagarbeidere a) b) c) a) b) c) d) e) f) I alt Bygge- Anleggs- I alt Tømrere, Blikken- Rørleggere Malere Glassvirksomhet virksomhet snekkere slagere mestere 2, ,28 2, ,97 3,80 4,86 3,71 3,55 3, , 11 3,92 4,91 3,82 3,76 3, ,61 4, 34 5,71 4,21 4,06 4, , 18 4, 80 6,45 4,67 4,67 4, ,38 5,08 6,45 4,94 5,00 4, ,71 5,40 6,71 5,34 5,49 5, , ,02 5,73 5,88 5, kvartal. 5,22 4,94 2.» 5,74 5,42 3.» 5,75 5, * 6,05 5, kvartal.. 5,69 5,42 2.». 5,99 5,79 3.» 5,98 5;69 4.» 6,36 6, kvartal. 6,06 5,73 6,35 6,79 6,67 6,95 6,86 6,81 6,90 7,43 7,62 4,91 5,37 5,32 5,72 5,49 5,80 5,65 5,95 4,94 4,96 5,63 5,20 5,50 5,34 5,89 5,81 5,70 5,57 6,01 6,01 5,67 5,68 6,14 6,34 5,77 5,74 I5,96 2,19 3,57 3,64 4,04 4,52 4,66 5,11 5,42 4,69 5,05 5,02 5,61 5,25 5,64 5,34 5,48 2,26 3,64 3 3,693,54 4,07 3,68 4,51 4,04 4,79 4,20 5,14 4, 73 5,67 5,09 4,56 4,31 5,05 4,74 5,32 4,71 5,59 5,17 5,32 5,02 5,63 5,01 5,85 5,09 5,87 5,20 5,64 5,33 I5, ,34 2, ,66. 3, ,79 3, ,11 4, ,62 4, ,98 4, ,46 5, ,86 5,43 g) Fagarb. (forts.) Murere kvartal 5,92 2.» 6,55 3. )) 6,36 4.».. 7, kvartal. 6,56 2.».. 6,96 3.» 6,57 4.».. 7, kvartal.6,98 h) 4,92 5,19 4,93 5,28 5,19 5,39 5,43 5,69 C.Håndverksbedrifter- hjelpearbeidere a) I all' 3,49 3,68 4,04 4,47 4,76 5,08 5,41 4,66 5,12 5,12 5,39 5,10 5,47 5,40 5,70 b) 3,64 3,95 4, 17 4, 81 5, 10 5,38 5,86 4,76 5,26 5,53 5,89 5,52 5,66. 6,34 2,36 2,61 2,83 3,12 3,16 3,40 3,60 3,18 3,43 3,30 3,67 3,47 3,76 3,51 3,66 4,27 4,49 4,91 5,40 5,80 6,21 6,37 5,76 6,35 6,19 6,53 6,03 6,74 6,17 6,56 5,73 5,42 5,75 3,52 6,44 d) Elektromontører Tømrerfaget c) Rørleggerfaget Murerfaget e) Elektrisk installasjon D. Entreprenørbedrifter (fagarb. og hjelpearb.) 2,26 2,79 4,23 2,89 4,37 3,37 5,00 3,64 5,58 3,63 5,71 3,88 6,00 4,20 6,28 3,88 5,51 3,95 6,03 3,79 6,04 3,91 6,31 4,02 5,93 4,30 6,18 4,12 6,24 4,35 6,67 4,18 6,38 Etter oppgave fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helgedager og i. og 17 mai er inkludert kvartal. 3 Tallene for hjelpearbeidere i alt omfatter flere grupper enn de som er spesifisert her.

93 1956. *44 A. Total' XIV. Priser. 48. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 = B. Matvarer a) I alt2 b) Kjøtt og kjøttvarer c) Flesk d) Mjølk og meieriprodukter e) f) Korn og Fisk og kornvarer fiskevarer (ikke fôr) g ) Frukt og bær h) Poteter og grønnsaker i) Sukker og sukkervarer 1952 s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Norember Desember Jammer Februar Ailm.s April Mai Juni Juli AmplA September Oktober November._ Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Acupla September Oktober Nolmnber Desember Januar Februar Ntaa's..._ April Al Mai Den gamle engrosprisindeks omregnet til 1952 = var i 1938: 36, 1945: 64, 1946: 62, 1947: 63, 1948: 66, 1949: 67, 1950: 76 og 1951: Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her.

94 *45 Nr. 7. XIV. Priser. 48. Engrosprisindeks. (Prisindeksfor forstegangsomsetningen innenlands.) 1952= B. Matvarer i) k) Kakao Kaffe og sjokolade 1) m) Margorin og matfett C. Drikkevarer og tobakk a) I alt b) c) Tobakk og to-, bakksvarer D. a) I alt' Råvarer e) Ved, tommer og trelast d) b) Huder og skinn (ikke pelsskinn) Papirmasse og cellulose e) Fôrstoffer Drikkevarer Spinnestoffer Januar Februar Mars Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember jnruar Februar Mars Apra Mai jurd Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt mei her.

95 1956. * Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 = E. Brensel, brenseloljer og elektrisk kraft a) I alt Januar, 98 Februar.. 98 Mars. 98 April. 98 Mai 98 Juni 97 Juli 97 August 97 Septembr 97 Oktober 96 November 96 Desember 96 b) Kull og koks d) C) Mineraloljeprodukter Elektrisk kraft F. Animalske og vegetab. oljer og fett a) XIV. Priser. I alt b) Sildolje og tran c) Linolje og herdet fett G. Kjemikalier a) I alt' b) Organiske og uorganiske kjemikalier c) Maling og lakk d) e) Såpe og vaskemidler Gjodningsstoffer Januar 96 Februar. 96 Mars 97 April 97 Mai 97 Juni 97 Juli 99 August 99 Septembr. 99 Oktober. 99 November 99 Desember Januar 99 Februar. 99 Mars 99 April 99 Mai 99 Juni 99 Juli 101 August 101 Septembr. 101 Oktober. 102 November 105 Desember Januar 105 Februar 105 Mars., 106 April Mai i Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her

96 *47 Nr XIV. Priser. 48. Engrosprisindeks. Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 = H. Bearbeidde varer a) b) c) d) e) f) Papir g) h) Varer Metervarer Sålelær av ogl3app I an' og gummi Trevarer og Garn overlær (ikke papirog papp- bomull og tråd av klær) varer Metervarer av ull i),sement og teglverksprodukter Glass og glassvarer k) Jern og metaller 1) Jern- og metallvarer Januar. Februar Mars. April. Mai Juni Juli August. Septembr. Oktober. November Desember * Januar.. Februar Mars April. Mai Juni Juli August Septembr. Oktober. November Desember Januar. Februar. Mars... April... Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar. Februar Mars April.. Mai I I i Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her

97 1956. * Januar Februar Mars April.. Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai... Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar. Februar Mars April Mai.. XIV. Priser. 48. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 I.Maskiner og transportmidler J.. Forskjellige ferdigvarer a) b) c) d) e) Elektriske Land-, ikke- Motor- f) a) b) c) Andre I alt' Motorer bruks- mask. elek- triske toyer kjøre- I an' Klær Skotøy ma- skiner rater og appa- mask. K. Ikke-varige produksjonsmidl. a) I alt b) L. Konsumv.t Byggematerialer Unntatt konsumvarer i gruppen maskiner og transportmidler. 2 Omfatter også', andre undergrupper enn de som er tatt med her. I alt

98 *49 Nr Jan.-mai Jan.... Feb Mars.. April. Mai. Juni.. Juli. Aug.. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars.. April.. Mai. Juni. Juli. Aug Sept. Okt Nov.. Des.. XIV. Priser. 49. Indekstall for levekostnader for arb.familier i byer og industristeder. 1949=. 1 A. Total a) b) Med fag- Uten fagforenings- foreningskontingent kontingent B. Matvarer a) I alt b) Kjøtt og kjøttvarer c) Flesk d) Fisk og fiskevarer e) Mjølk, smør, ost og egg f) Poteter, grønns., frukt og bær g) Mjøl, gryn m. v. Brød og andre bakervarer Jan Feb Mars April Mai Juni Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i okt. 1951/sept. 1952, mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet pa grunnlag av forbruket i 1947/48. Etter forbruket i 1947/48 var indekstallene for mars 1953 for de respektive grupper: d 135 J 135 I 147 I 179 I I 127 I I 140

99 1956. *50.., 0 XIV. Priser Jan.-mai Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept.. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April.... Mai Juni 49. Indekstall for levekostnader for arbiam. i byer og industristeder (forts.) B. Matvarer C. D. Lys og brensel E. I) Kolonialvarer j) Annet Drikke- a) b) varer Kull, koks, Gass og og tobakk ved og elektrisipetroleum tet Bekledning F.I G. Andre utgifter Husleie a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i okt. 1951/sept. 1952, mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/48. Etter forbruket i 1947/48 var indekstallene for mars 1953 for de respektive grupper: I 148 I

100 *51 Nr Jordbrukets prisindeks.' A. Jordbruksprodukter e) Husdyrprodukter B. Driftsåret 1. april-31. mars 1938/39 X1 V. Priser. 51. Produsentpriser ved 6 av landets større byer.' A. Havre B. Høy C. Kr. pr. kg Poteter D. Egg E. Produk - sjonsmidler Oksekjøtt F. G. a) b) I Plante- I alt produkter Sanekjøtt Kr. pr. kg ,00 6,64 10,59 1,55 1,60 1,50 1,39 [ ,83 7,42 9,21 1,44 1,44 1,54 1,50 [ ,56 16,86 19,45 2,73 2,31 2,96 2,55 [ ,56 16,85 19,62 2,73 2,31 2,96 2,55 [ ,56 16,76 20,37 3,20 2,64 3,15 2,78 [ ,06 17,33 18,94 4,00 3,37 3,67 3,41 [ ,56 20,18 22,03 4,00 3,67 4,20 3,78 [ ,56 20,28 20,18 4,00 4,07 4,50 4,18 [ ,56 18,76 20,68 3,95 4,30 4,78 4,40 [ ,56 18,15 22,29 3,55 4,30 4,79 4,47 [ ,06 24,37 24,35 4,58 4,35 5,18 4,70 [ ,06 27,38 27,80 4,73 5,09 4,89 4, ,56 22,16 21,75 4,12 5,41 4,81 4,98 [ ,83 19,85 27,08 3,91 5,98 5,51 5,54 [ ,03 25,64 33,03 4,26 5,59 5,32 4, Tan Jan.. 61,45 20, ,02 5,60 5,35 5,80 Feb Feb.. 61,75 20,50 26,75 3,08 5,75 5,47 5,80 VIars Mars. 62,05 20,50 29,30 3,49 5,82 5,60 5,80 kpril April. 62,35 20,42 30,00 3,63 5,96 5,60 5,53 11ai Mai. 62,50 20,25 31,00 3,91 5,90 5,60 5,40 Juni Juni. 62,50 20,25 33,42 3,60 5,93 5,64 5,43 Tuli Juli. 61,00 19,50 34,82 4,28 6,15 6,00 5,5Z big Aug.. 61,00 19,00 22,73 4,83 6,15 6,00 5,40 Sept Sept. 61,00 19,00 21,25 4,30 6,13 5,27 5,40 Dlit Okt.. 61,60 19,00 21,54 4,23 6,13 5,00 5,40 gov Nov. 62,20 19,33 23,59 4,33 6,13 5,03 5,42 Des Des.. 62,50 20,00 25,63 4,19 6,13 5,50 5, Jan Jan. 62,50 20,00 26,62 3,32 6,15 5,50 5,4C Feb Feb. 62,50 20,40 28,25 3,29 5,88 5,50 4,9E VIars Mars. 62,50 21,80 28,40 3,68 5,56 5,50 4,6 April A 246 April 62,50 23,70 29,20 4,00 5,50 5,50 4,7C Jai A A 308 A 246 Mai 62,50 27,83 30,80 4,75 5,50 5,50 4,7v Juni A A Juni 62,50 29,50 36,17 5,00 5,50 5,50 4,9( Tull A 353 A 415 A Juli. 61,00 29,50 48,67 4,84 5,50 5,84 4,9( Aug A 352 A 537 A 318 A245 Aug. 61,00 27,00 54,70 4,55 5,50 5,00 4,9( Sept. A A 348 A245 Sept. 61,00 27,00 30,91 4,55 5,50 5,00 4,9e Dkt A A245 Okt.. 61,60 27,00 26,46 4,53 5,50 5,00 5,1(!gov. A A 358 A245 Nov. 62,20 27,00 27,71 4,53 5,50 5,00 5, 1 Des A A 359 A247 Des... 62,50 27,00 28,42 4,05 5,50 5,00 5,3t * 1956.* Tan A 350 A 373 A Jan.. 62,50 27,00 32,35 3,31 5,50 5,00 4,7 Feb Feb.. 62,50 30,00 35,75 3,62 5,50 5,00 4,6( Vlars Mars. 62,50 30,00 38,33 4,12 5,50 5,00 4,6( April April. 62,50 30,00 38,63 4,11 5,50 5,00 4,6( Mai Mai. 62,50 30,00 38,66 4,11 5,50 5,00 4,6( Juni... Juni... Fra Norge3 Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai. Flesk

101 1956. *52 A. Murgård I by XIV. Priser. 52. Indekstall for byggekostnacler. 1 Oktober B. Tomannsbolig i tre C. VAningshus på landsbygda 1 A. urgård I by B. Tomannsbong av tre sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars J. sept mars sept mars sept mars sept mars sept mars Om beregningsmåten se: Indeks byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar 1932 = a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) C. Våningshus pa landsbygda Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 53. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager A. Totale byggekostnader Januar a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannabolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 1938 = Desember = O Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov De Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli. Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb. Mars.. April.. Mai. Juni. Juli. Aug... Sept... Okt. Nov... Des '

102 *53 Nr Anmeldte forbrytelser i landets 4 største byer XV. Rettsforhold. 55. Drukkenskapsforseelser. A. B. A.IB. C. Byer I alt Av dette Oslo I alt '13Vgder. i alt ' ' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des. a) I alt b) Oslo C) Byer med brennevinsomsetning i ) I alt ) Ekskl. Oslo * Jan Feb Mars April Mai 999 Juni I Beregnet tillegg for Aker. d) Byer uten brennevinsomsetning

103 1956. *54 A. Arbeidsløyse' 0 pers. B. Produksj. indeks a) Industri Danmark C. Verdi av D. Volum av utenrikshandelen utenrikshandelen b) 1953= Mill. kr. XVI. Utland. 1 a) b) 1953 E =-- Timelønn F. 1G. øyeblikkelig rente på statsobligasjoner Engrosprisindeks H. Pet. I 1953 = Valutabeholdning6 Kr. J. b) Animalsk a) jordbr.- Innførsel produk- Sjon4 Utførsel5 Bytteforhold Innførsel Levekostnadsindeks Utførsel Mill. kr Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli.. Aug... Sept... Okt... Nov. Des Jan... Feb.. Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des no ,53 Jan Feb... Mars , April Mai.. 29 Juni ,18 4,49 4,55 5,57 5,87 5,80 5,81 6,45 5, ,41 5,38 5, ,44 5,79 6, ,02 6,05 6, ,33 6,29 6, ,32 6,32 6, ,40 6,49 6, ,53 6,55 6, ,55 6, I ,42 2,49 2,63 2,84 2,97 3,12 3,43 3,70 4,01 4,18 4,00 4,33 4,15 4,24 4,21 4,45 4, Oppgavene til avsnitt XVI. Utland er i det vesentlige hentet fra MDEEC Statistical Bulletins». 2 Arbeidsløysetrygdede. Ekskl. personer på over 60 år og ledige som har selvstendig bistilling. 3 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som folge av søndager, helligdager o.1., men ikke for sesongvaria3joner eller ferie jolk, smør, ost, okse- og kalvekjøtt, flesk og egg. Fra og med 1946 er produsentenes forbruk av egne produkter tatt med. Innenlandske varer. 6 Nationalbanken3 beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og måned.

104 *55 Nr A. Arbeids- Wyse' 0 pers. B. Produks ns indeks, industri 53 -i9 C. Verdi av D. Volum av utenrikshandelen a) Innførsel b) Utførsel XVI. Utland. 57. Sverige utenrikshandelen EḂytteforhold a) b) Innførsel Utforsel Mill. kr = no Pct. G. F. øyeblikkelig rente på statsobligasjoner2 Engros- " - d r dlesks H. I. Levekostnadsindeks Timefortjeneste 3 J. Valutabeholdning = Kr. Mill. kr , , L , , L , , L , , [ , , [ , , [ , , , , ,27 3, , , , , Tan , Feb , , Hars , April , Hai , , Juni , Juli , Aug , , Sept , Okt , Nov , , Des , Jan , Feb , , Mars , April. 19 ' ' , Z Mai , , Juni , Juli , Z Aug , , Sept , Okt , Nov , , Des , Jan , Z Feb , f. Mars ; f. April... I Mai Juni..., Arbeidsløse fagforeningsmedlemmer. Fra og med 1948 omfatter Serien også jordbruksarbeidere. Fra og med 1952 er årstallene 6-månedlige gjennomsnitt. 2 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. Gjennomsnitt for år og måned. 3 I bergverk og industri. 4 Riksbankens beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og maned.

105 *56 A. 33. Syssel- Arbeidsse tting løyse' Mill. 0 personer pers. C. Produksjon a) Produksjonsindeks, industri 1953 b) Stålproduksjon 0 tonn D XVI. Utland. a) 58. Storbritannia E. Verdi av F. Volum av utenrikshandelen utenrikshandelen b) Mill. a) Detalj - omsetningsindeks Innførsel Innførsel b) 1953 = G H. -blikkelig øye Pct. I. Engrosprisindeks Utførsel Utførsel Bytteforhold Reuter's råvareindeks J. rente på statsobligasjoner' , , , , , , , , $ f , , , , , O.3, , , ,08 3, , Jan... 22, , Feb... 22, ,91 99 Mars.. 22, ,89 99 April.. 22, ,80 99 Mai... 22, ,72 99 Juni.. 22, e ,78 98 Juli. 22,5 Aug... 22,6 Sept... 22,6 Okt... 22,8 Nov... 22,8 Des... 22, e , , , , , , Jan , Feb... 22, Mars.. 22,7 April.. 22,8 Mai... 22,9 Juni.. 22, Juli... 22,9 Aug... 23,0 Sept... 23,0 Okt... 23,1 Nov... 23,1 Des... 23, , , , , , , , ,34 4, , , , Jan... 23, Feb... 23, Mars April. Mai... Juni , , , Midlertidig arbeidsløyse er ikke tatt med. Til og med juni 1948 bare arbeidsløysetrygdede / 2 0/0 Consols. Ars- og månedsgjennomsnitt. 5 uker. De øvrige månedstall gir produksjonen i 4 uker. 4 Fra og med juni.

106 *57 Nr Storbritannia (forts.) K. L. M. Leve- Valutakost- Timenads- fortje- beholdindeks ning2 neste' Pence Mill. 2 A. Bytteforhold Arbeidsløyse 0 pers. B. Produksjonsindeks industri' 1953 XVI. Utland. C. Verdi av utenrikshandelen a) b) Innførsel Ut- førsel Milliarder fres. 59. Frankrike D. Fres. Milliarderfres Pet = G = H. I. E. Øyeblikkelig F. rente på statsobligasjoner4 Engrosprisindeks Levekostnadsindeks Timefortjeneste' Valutabeholdfling' , , , , , , , , , , , ,1 264,7 397,1 673,0 926, , , , ,6 1477, ,9 30,7 101,4 223,3 434,2 783, ,0 1429,5 1339, ,8 1463, , ,04 3,17 3,91 4,62 4,78 6,52 6,54 5,60 5,41 5,38 5, ,3 43,2 66,1 73, , , , , , , Jan ,2 Feb ,9 Mars ,4 April ,1 Mai ,8 Juni ,4 Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des , , , , , , ,9 120,2 130,6 122,5 127,4 125,5 125,6 114,9 116,5 114,3 129,7 138,5 146, ,38 5,38 5,38 5,48 5,45 5,52 5,25 5,33 5,43 5,29 5,32 5, , , , , Jan Feb Mars 104 April ,.7 Mai Juni Juli ,0 Aug Sept Okt Nov Des ,6 139,5 139,9 149,4 139,8 146,9 123,9 133,7 125,2 124,4 140,3 176,8 133,8 138, ,7 153,9 137, ,0 133,6 127, ,3 139,3 138, ,7 5,32 5,31 5,25 5,12 5,19 5,19 5,18 5,20 5,22 5,21 5,19 5, , , , , Jan Feb... Mars.. April.. Mai.. Juni ,9 113,3 147,1 123,4 175,1 145,7 5,24 5, i I industri. 2 Gull- og dollarreserver ved utgangen av år og måned. 3 Inkl. byggevirkeomhet O/ 0, deretter 5 / 0 uoppsigelige statsobligasjoner. Beholdning av gull og valuta i nasjonalbanken og valutastabiliseringsfondet ved utgangen av år og måned.

107 1956. *58 A. B. Syssel- Arbeidssetting løyse' pers. pers. C. Produksjon a) b) Produk- Stålsjons- produk- 4ndeks, sjon industri tonn D. Detaljomsetningsindeks = E. Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel XVI. Utland. 60. Vest-Tyskland b) Utførsel Mill. D. M. F. Volum av utenrikshandelen a) b) Inn- Utførsel førsel = G = H. I =- J. Bytteforhold Engrosprisindeks Levekostnadsindeks Timefor- Valutatjenestbeholdning3 2 Pf. K. Mill. D. M riô i; Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Registrerte arbeidsløse. 2 J industri og byggevirksomhet. 3 Seddelbankens beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og måned.

108 *59 Nr. 7. A. Arbeidsloysei 0 pers. 1 B. Produksjonsindeks, industri C. Verdi av utenrikshandelen a) b) Innførsel 11tførsel forhold Mill. fres XVI. Utland. 61. Belgia 62. Samb.statene E. F. Oveblikkelig rente pa statsobligasjoner G. H. Engros.. pris-. indeks Levekostnadsindeks Timefortjeneste 2 I. V aua- l t behold- ning3 Pet = Milliard. frcs. A. N asjo- nal- ' B. Sysselsetting i industri Milliarder $ C., A ei.1:: ou.sløyse, , ,1 67, , , '.. 38, , , , , , ,1 221, , , ,7 216, , , ,6 240, , , ,0 277, , , ,2 289, , ,40, 54,6 303, , , ,4 299, , , ,6 322, '000 pers Jan , , , Feb , , , Mars.. 199, , ,9 297, April.. 181, , , Mai , , , Juni.. 158, , ,3 298, Juli , , , Aug , , , Sept , , ,7 298, Okt , , , Nov , , , Des. 155, , ,4 303, Jan , , , Feb , ,15 53, Mars.. 156, , ,2 311, April.. 129, , , Mai , , , Juni.. 97, , ,2 320, Juli... 90, , , Aug... 82, , , Sept... 81, , ,0 325, Okt... 82, , , Nov... 96, , , Des , , ,4 331, Jan... 36, , , Feb , , Mars , April..... Mai... Juni... Omfatter ikke delvis arbeidsløse. 2 I industri, bygge- og anleggsvirksomhet. 3 Nasjonalbankens beholdning av gull og valuta. 4 Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis.

109 1956. *60 D. Produksjon a) Produksjonsindeks, industri b) Mill. tonn c) 0 stk. E. Verdi av utenrikshandelen a) Mill. b) XVI. Utland. 62. Sambandsstatene (forts.) F. Volum av utenrikshandelen a) stålproduksjon Bilproduksjon' Innførsel Utførsel InnførS'et b) 1953 = G. H. Utlorsel Bytteforhold Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner' Pct. I. J. K. L. Moody's råvareindeks Engrosprisindeks Levekostnadsindeks Timefortjeneste 3 M. Valuta- behold = Mill. $ , , , , , , , , , , , , , , , ,31 2, , ,68 2, , , , , , , , , , , , , , Jan. Feb. Mars Apri l Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 94 7, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 99 8, , , , , , , , , , , , , , , , , ,76 2, , , , ,85 2, , , , , , , , , , , , , Jan. Feb. Mars April Mai Juni 107 9, , , ,86 2,82 2, , , , Oppgaven gjelder salg fra fabrikkene. 2 Til og med 1939 delvis skattefrie «Treasury Bonds» med løpetid på, 12 år eller mer, senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. 3 I indugtri. 4 Gullbeholdning. 5 Fra og med 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom militære myndigheter til sivilbefolkningen i utlandet.

110 *61 Nr. 7. I. Employment and unemployment. 1. Employed persons covered by compulsory health insurance. A. Total. a) Index. b) Number. B. Agriculture and livestock production etc., forestry and hunting. C. Fishing, sealing and whaling. D. Mining and quarrying. E. Manufacturing. a) Total. b) Of which in : 1) Food, beverage and tobacco industries. 2) Manufacture of textiles, footwear and other wearing apparel etc. 3) Manufacture of paper and paper products. 4) Manufacture of chemicals and chemical products. 5) Basic metal industries. 6) Manufacture of electrical machinery, apparatus, appliances and supplies. 7) Shipbuilding and repairing. F. Building construction. G. Other construction. H. Trade. I. Water transport. J. Other transport and communication. K. Government services, excl. military defence services. L. Other activities. 2. Unemployment. A. Number of persons unemployed. a) Total. b) Of which in : 1) Agriculture and livestock production etc. and forestry. 2) Manufacturing industries. 3) Construction. B. In nine trade unions, per cent of membership. II. National accounts. 3. Gross domestic product at current prices. A. Gross domestic product. B. Gross domestic fixed asset formation. a) Total. b) Construction. c) Ships and boats. d) Machinery, transport equipment etc. C. Change in stocks. D. Public consumption. E. Consumers' expenditure on goods and services. a) Total. b) Food. c) Beverages and tobacco. d) Rent, light and fuel. e) Durable household goods and domestic services. f) Clothing and footwear. g) Personal care and medical expenditure. h) Travel and transportation. i) Education, literature, entertainment. j) Hotel and restaurant services, etc. k) Other. 1) Correction. F. Export surplus. 4. Gross domestic product, gross domestic fixed asset formation and consumers' expenditure on goods and services, in mill. of 1950 kroner. A. Gross domestic product. B. Gross domestic fixed asset formation. a) Total. b) Construction. c) Ships and boats. d) Machinery, transport equipment etc. C. Consumers' expenditure on goods and services. a) Total. b) Food. c) Beverages and tobacco. d) Rent, light and fuel. e) Clothing and footwear. f) Travel and transportation. g) Other. 5. Per cent change from et r ponding period of previous year in gross domestic fixed asset formation and consumers' expenditure on goods and services, in 1950 kroner. A Cg) The same text as for corresponding columns in table 4. English translation of text columns and headings of tables. Monthly tables. III. Agricultural production. 6. Number of first time controlled slaughtering. A. Cattle. B. Horses. C. Pigs. D. Sheep. E. Goats. F. Lean calves. G. Fattened calves. IV. Fisheries. 7. Quantity of fish caught. A. Cod (spawning) and Finnmark cod. a) Total weight, roughdressed. b) Of which: 1) Salted. 2) Dried. 3) Fresh and canned. B. Winter herring. a) Total. b) Of which: 1) Iced or frozen for export. 2) Salted. 3) Canned. 4) Oil and meal. 5) Bait. 6) Fresh, domestic consumption. C. Fat herring and small herring. D. Brisling (sprat). V. Industrial production. 8. Index of industrial production. A. Total. B. Coal and metal mining. C. Food, beverage and tobacco industries. a) Total. b) Of which: Canning industry. D. Manufacture of textiles. E. Manufacture of footwear, and other wearing apparel etc. a) Total. b) Of which: Manufacture of footwear. F. Manufacture of wood, furniture and fixtures. G. Manufacture of pulp, paper and paper products. a) Total. b) Of which: Manufacture of paper. H. Manufacture of chemicals and chemical products. a) Total. b) Of which: Electro-chemical industry. I. Manufacture of non-metallic mineral products, except products of petroleum and coal. J. Basic metal industries. K. Manufacture of metal products. L. Other industries. M. Electricity and gas supply. N. Industries producing for export market. O. Industries producing for home market. a) Total. b) Of which: 1) Consumer goods. 2) Capital goods. 9. Electricity production. 10. Gas production. 11. Production of some principal commodities. A. Coal. B. Iron and ferro-titanium ores. C. Copper ores and copper concentrates. D. Zinc and lead ores. E. Pyrites. F. Pig iron. G. Ferrosilicon. H. Other ferro-alloys. I. Crude steel. J. Aluminium. K. Copper. L. Nickel. M. Zinc. N. Sulphur. O. Cement. P. Nitrogen. Q. Mechanical pulp, dry weight. R. Chemical pulp, dry weight. S. Cotton yarn. T. Woollen yarn. U. Woollen fabrics. V. Canned herring. W. Margarine. X. Chocolate. 12. Semi-finished iron and steel products used by manufacturing industries. 13. Dairies. A. Milk receipts. B. Skimmed milk returned. C. Sale of milk. D. Production of: a) Butter. b) White cheese. 1) Total. 2) Of which gauda cheese. c) Brown cheese. 1) Total. 2) Of which pure and mixed goat cheese. d) Casein. VI. Internal trade. 14. Sales of concentrated feed to wholesalers. A. Proteins. a) Imported. b) Norwegian. B. Carbohydrates. a) Imported. b) Norwegian. 15. Index numbers of value of retail trade. A. The whole country. B. Rural districts. C. Towns. a) Total. b) Food, beverages and tobacco. c) Clothing, footwear and textile goods. d) Hardware, sport equipment etc. e) Miscellaneous. 16. Sales of some beverages and tobacco. A. Soft drinks. B. Beer. a) below 2,50 % alcohol, b) 2,50 %- 4,75 % alcohol, c) above 4,75 % alcohol. C. Wine. D. Spirits. E. Total, converted to cy,,, alcohol. F. Alcoholic beverages. G. Tobacco. a) Cigars. b) Cigarettes. c) Smoking tobacco, chewing tobacco and snuff. VII. Foreign trade. 17. Value of foreign trade. A. Imports. a) Textile products. b) Fuel and other mineral oil and coal products. c) Ores, base metals and products thereof. d) Machinery, apparatus and transport equipment. e) Total, excl. ships. f) Ships. g) Total. B. Exports. a) Fish and fish products. b) Pulp, paper and paper products. c) Ores, base metals and products thereof. d) Total, excl. ships. e) Ships. f) Total. C. Import surplus. 18. Index numbers of foreign trade. A. Quantum index. a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Ecxl. ships. B. Unit value index. a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Excl. ships. VIII. Stocks. 19. Stocks of some principal commodities. A.Coal. B.Coke.C.Motor spirit. D. Fuel oils. E. Linseed oil. F. Wool. G. Cotton. H. Woollen yarn. I. Cotton yarn. J. Butter. K. White cheese. L. Brown cheese. 20. Quantum index numbers of stocks. A. Total. B. Cereals. C. Fish and fish products. D. Sugar and coffee. E. Other food products. F. Tobacco, raw. G. Feeding stuff for animals. H. Oilseeds, oils, fats and oil products. I. Chemicals, etc. J. Fertilizers. K. Hides, skins and leather. L. Footwear. M. Spinning materials and yarn. N. Wood, lumber, pulp, paper and paper products. O. Fuel. P. Ores and minerals. Q. Iron and steel. R. Other base metals. S. Miscellaneous goods. T. Total producer goods, excl. machinery. 15. Manufacturers' stocks of: a) Own products. b) Raw materials, etc. V. Wholesalers' stocks. IX. Building activity. 21. Buildings under construction. A. Dwellings. a) Dwelling units. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor area. B. Buil-

111 1956. *62 dings for : a) Agriculture, ground area. b) Manufacturing industries, floor area. c) Office and business, floor area. d) Health services and related services, floor area. e) Educational services, floor area. f) Other purposes, floor area. 22. Buildings completed. X. Transport and communication. 23. Foreign visitors. A. Arrived by : a) Railway. b) Ship. c) Car etc. by road. d) Aeroplane. B. Total. C. Of which from : a) Sweden. b) Denmark. c) Finland. (1) United Kingdom. e) Western Germany. f) North America. g) Other. 24. Railways. A. Freight traffic. a) Total. b) Excl. ores on Ofoten Railway. B. Freight car loadings, broadgauge. C. Passenger traffic. D. Revenue from railway traffic. a)total. b) Of which: 1) Freight traffic. 2) Passenger traffic. E. Current expenditure of railways. 25. Ocean shipping. A. Vessels with cargo between Norway and foreign countries. a) Entered. 1) Total. 2) Norwegian. b) Cleared. B. Index numbers of shil pi lg freights. Voyage freights. C. Ships laid up. a) No. of ships. b) Gross tons. 26. Civil aviation traffic. A. Sche- (hiled. a) Kilometers flown. b) Passenger-kilometers. c) Freight, excess luggage and mail, tonkilometers. B. Passengers departed from Norwegian airports. a) Inland flights. b) To foreign ports. 27. Telegraph and telephone service. A. Telegrams. a) Dispatched. 1) Inland. 2) Foreign. b) Received from abroad. B. Long distance calls. a) Inland. b) Foreign. C. Gross revenue. D. Current expenditure. 28. Postal services. A. Articles registered at post offices. B. Revenue. C. Current expenditure. XI. Public finance. 29. Monthly figures for some principal government income items. A. Ordinary tax on property and income. B. Old age pension tax and war disability pension tax. C. Inheritance tax. D. Customs duty. E. General sales tax. F. Excise tax on manufactured spirits. G. Sales tax on spirits for consumption and for technical use. H. Supplementary tax on spirits and wine. I. Excise tax on manufactured beer. K. Tax on spirits served in restaurants. L. Surplus from the Wine Monopoly. M. Stamp duty on tobacco. N. Tax on chocolate and confectionery. O. Tax on soft drinks and domestic wines. P. Tax on matches. Q. Tax on certain articles. R. Motor vehicle tax. S. Tax on motor vehicles and tractors. T. Tax on petrol etc. u. Tax on electric energy. V. Entertainment tax. W. Tax on various games. A-W. Total. AA. State railways, surplus. BB. Postal service, surplus. CC. Telegraph service, surplus. XII. Money and credit. 30. Bank of Norway. A. Assets. a) Gold stock. b) Foreign notes and coin. c) Bank deposits. 1) Post Giro. 2) Foreign banks. d) Treasury bills. 1) Norwegian. 2) Foreign. e) Bearer bonds. 1) Norwegian. 2) Foreign. f) Loans. g) Occupation account. h) Other claims against Norwegian sectors. i) Total resources. B. Liabilities. a) Money in circulation. b) Sight deposits. 1) The Treasury. 2) Other government accounts. 3) Commercial and savings banks. 4) Other Norwegian depositors. 5) Foreign accounts. 6) Total. c) On account with foreign banks. d) Foreign loans and other foreign debts. e) Other debts to Norwegian sectors. C. Specifications. a) Claims against foreign debtors. b) Debts to foreign creditors. 31. Commercial banks. A. Assets. a) Cash in hand. b) Bank deposits. 1) Bank of Norway. 2) Post Giro. 3) Commercial banks. 4) Savings banks. 5) Foreign banks. c) Treasury bills. d) Bearer bonds. e) Loans. 1) Mortgage loans. 2) Cash credits. 3) Loans to State banks. 4) Other loans. 5) Total. f) Total resources. B. Liabilities. a) Deposits from sources other than banks. 1) Demand deposits. 2) Time deposits. 3) Savings deposits. 4) Deposits subject to 6 months' notice. 5) Total. b) On. account with banks. 1) Commercial banks. 2) Other Norwegian banks. 3) Foreign banks. c) Loans. C. Specifications. a) Cash in hand, sight deposits in Bank of Norway and Treasury bills. b) Cash credits and short-term building loans. 1) Granted. 2) Utilized. c) Claims against foreign debtors. d) Debts to foreign creditors. 32. Savings banks. A. Assets. a) Cash in hand. b) Bank deposits. 1) Bank of Norway. 2) Post Giro. 3) Commercial banks. 4) Savings banks. 5) Foreign banks. c) Treasury bills. d) Bearer bonds. e) Loans. 1) Mortgage loans. 2) Cash credits. 3) Loans to State banks. 4) Other loans. 5) Total. f) Total resources. B. Liabilities. a) Deposits from sources other than banks. 1) Demand deposits. 2) Time deposits. 3) Savings deposits. 4) Deposits subject to 6 months' notice. 5) Total. b) On account with banks. 1) Savings banks. 2) Other Norwegian banks. C. Specifications. a) Cash in hand, sight deposits in Bank of Norway and Treasury bills. b) Cash credits and short-term building loans. 1) Granted. 2) Utilized. 33. Commercial banks and savings banks. A. Assets. a) Cash in hand, sight deposits in Bank of Norway and Treasury bills. b) Bearer bonds and shares. c) Loans. B. Liabilities. a) Deposits from sources other than banks. 34. State banks. A. Assets. a) Cash in hand and bank deposits. b) Bearer bonds. c) Loans. d) Capital stock bonds. e) Other claims. f) Total resources. B. Liabilities. a) Bearer bond loans. b) Other loans. 1) The Treasury. 2) Public funds. 3) Commercial and savings banks. 4) Other lenders. c) Other debts. d) Government's contribution to original capital. 35. Loan associations etc. A. Assets. a) Cash in hand and bank deposits. b) Loan associations bearer bonds. c) Other bearer bonds and shares. d) Loans. e) Other claims. f) Total resources. B. Liabilities. a) Bearer bond loans. b) Other loans. 1) Bank of Norway. 2) Commercial and savings banks. 2) Other lenders. 4) Total. c) Other debts. 36. Post Giro. A. Deposits. B. Bearer bonds. C. Account loan to the Treasury. 37. Post Office Savings Bank. A. Deposits. B. Bearer bonds. C. Loans. 38. Total loans from Bank of Norway, commercial banks, savings banks, State banks, Post Giro and Post Office Savings Bank. 39. Emission of bearer bonds and shares. A. Bearer bonds. a) The Treasury. b) Central government enterprises. c) Municipalities and municipal enterprises. d) State banks. e) Loan associations etc. f) Other. g) Total. B. Shares. a) Mining and manufacturing industries. b) Trade. c) Shipping. d) Other. e) Total. 40. Bank of Norway's discount rate. 41. Bonds. A. Prices in per cent of par value. B. Current yields. 42. Index of stock prices. A. Total. B. Manufacturing industries. C. Shipping. D. Whaling. E. Banks. F. Insurance. 43. Bank clearings and transactions of securities. A. Bank clearings. B. Post Giro. C. Bearer bonds. D. Shares. 44. Bankruptcies, compositions etc. A. Bankruptcy proceedings opened. a) Towns. b) Rural districts. B. Compositions opened. a) Towns. b) Rural districts. C. Foreclosures. a) Towns. b) Rural districts. D. Bills protested, in per cent of bills due. XIII. Wages. 45. Average hourly earnings for adult male workers in mani, facturing industries and mining. A. Total. B. Mining and quarnying. C. Food and food prepar.. tions. a) Total. b) Canning. D. Breweries and soft drink plants. E. Tobacco. F. Textiles. G. Footwear. H. Clothing. I. Wood products for building. a) Total. b) Sawmills and planing mills. J. Furniture and other wood products. K. Paper. L. Paper products and cardboard products. M. Printing, publishing and allied industries. N. Leather and leather products. O. Chemical, electrochemical industry and manufacture of rubber products. a) Total b) Rubber products. c) Electro. chemical industry. P. Non-metal, lic mineral products, except products of petroleum and coal. Q. Metal products. a) Total. b) Shipbuilding. 46. Average hourly earnings for adult female workers in manufacturing industries. A. Total. B. Food and food prepara,- tions. a) Total. b) Canning. c) Chocolate and chocolate preparations. C. Breweries and soft drink plants. D. Tobacco. E. Textiles.

112 *6 3 Nr. 7. a) Total. b) Woollen goods. c) Knit-goods. F. Clothing. a) Total. b) Ready-made clothing. G. Footwear. H. Paper. I. Paper products and cardboard products. J. Printing, publishing and allied industries. K. Leather and leather products. L. Chemicals and rubber products. a) Total. b) Rubber products. c) Soap and candles. M. Metal products and radio apparatus. a) Total. b) Metal products. c) Radio apparatus. 47. Average hourly earnings in the building and construction industry. A. Total in building and construction industry. a) Total. b) Building industry. c) Construction industry. B. Skilled workers in the building trades. a) Total. b) Carpenters and joiners. c) Tinsmiths. d) Plumbers. e) Painters. f) Glaziers. g) Bricklayers. h) Electricians. C. Unskilled workers in the building trades. a) Total. b) Carpentry work. c) Plumbing work. d) Bricklaying work. e) Electricians. D. Skilled and unskilled workers in building and construction industry. XIV. Prices. 48. Wholesale price index. A. Total. B. Food. a) Total. b) Meat and meat products. c) Pork. d) Milk and dairy products. e) Fish and fish products. f) Cereals. g) Fruit and berries. h) Potatoes and vegetables. i) Sugar and sugar products. j) Coffee. k) Cocoa and chocolate. 1) Feeds. m) Margarine and edible fats. C. Beverages and tobacco. a) Total. b) Beverages. c) Tobacco and tobacco manufactures. D. Raw materials. a) Total. b) Hides and skins (excl. fur skins). c) Wood and timber. d) Paper pulp and chemical pulp. e) Textile fibres and waste. E. Fuel, fuel oils and electricity. a) Total. b) Coal and coke. c) Mineral oil products. d) Electricity. F. Animal and vegetable oils and fats. a) Total. b) Herring oil and cod liver oil. c) Linseed oil and hardened fat. G. Chemicals. a) Total. b) Organic and inorganic chemicals. c) Paints, varnishes and lacquers. d) Soap and washing materials. e) Fertilizers. H. Manufactured goods. a) Total. b) Ordinary sole leather and upper leather. c) Rubber manufactures (excl. clothing). d) Wood products. e) Paper and paperboard, and manufactures thereof. f) Textile yarn and thread. g) Fabrics of cotton. h) Fabrics of wool. i) Cement and brickwork products. j) Glas and glas products. k) Iron and metals. 1) Products of iron and metals. I. Machinery and transport equipment. a) Total. b) Motors. c) Farm machinery. d) Other machinery, other than electric. e) Electric machinery and apparatus. f) Motor vehicles. J. Miscellaneous manufactures. a) Total. b) Clothing. c) Footwear. K. Nondurable capital goods. a) Total. b) Building materials. L. Consumer goods. Total. 49. Cost of living index for workers' families in towns and industrial areas. A. Total. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. B. Food. a) Total. b) Meat and meat products. c) Pork. d) Fish and fish products. e) Milk, butter, cheese and eggs. f) Potatoes, vegetables, fruit and berries. g) Flour, grits etc. h) Bread and pastry. i) Groceries. j) Others. C. Beverages and tobacco. D. Light and fuel. a) Coal, coke, wood and fuel oil. b) Gas and electricity. E. Clothing. F. Rent. G. Other expenses. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. 50. Agricultural price index. A. Agricultural products. a) Total. b) Vegetable products. c) Animal products. B. Materials for production. 51. Prices received by farmers for : A. Oats. B. Hay. C. Potatoes. D. Eggs. E. Beef. F. Mutton. G. Pork. 52. Index numbers of building cost. A. Brick-built houses in towns. B. Two-family houses of wood. C. Dwellinghouse in rural area. 53. A/S Stormbull's indices. A. Total costs of building. a) Dwellinghouse in Oslo (brick/ concrete). b) Two-family wooden house in Aker. B. Price index of building materials. C. Price index of steel from stock. XV. Justice. 54. Crimes reported in the four principal towns. A. Total. B. Oslo. 55. Persons arrested for intoxication. A. Total. B. Rural districts, total. C. Towns. a) Total. b) Oslo. c) Towns permitting sale of spirits. 1) Total. 2) Excl. Oslo. D. Towns prohibiting sale of spirits. XVI. Foreign countries. 56. Denmark. A. Unemployed insured. B. Index numbers of production. a) Manufacturing industries. b) Livestock production. C. Value of foreign trade. a) Imports. b) Exports. D. Volume of foreign trade. a) Imports. b) Exports. E. Terms of trade. F. Current yield on government bonds. G. Wholesale price index. H. Consumer price index. I. Average hourly wage rate in manufacturing industries. J. Gold and foreign assets. 57. Sweden. A. Unemployment in trade unions. B. Index of industrial production. C. Value of foregn trade. a) Imports. b) Exports. D. Volume of foreign trade. a) Imports. b) Ex-, ports. E. Terms of trade. F. Current yield on governments bonds. G. Wholesale price index. H. Consumer price index. I. Average hourly earnings in mining and manufacturing. J. Gold and foreign assets. 58. United Kingdom. A. Civil employment. B. Registered unemployed. C. Production. a) Index of industrial production. b) Steel production. D. Retail trade index. E. Value of foreign trade. a) Imports. b) Exports. F. Volume of foreign trade. a) Imports. b) Exports. G. Terms of trade. H. Current yield on government bonds. I. Reuter's price index of raw materials. J. Wholesale price index. K. Consumer price index. L. Hourly earnings in manufacturing. M. Gold and foreign. assets. 59. France. A. Unemployment, applicants for work. B. Index of industrial production. C. Value of foreign trade. a) Imports. b) Exports. D. Terms of trade. E. Current yield on government bonds. F. Wholesale price index. G. Consumer price index. H. Hourly wage rates in manufacturing. I. Gold and foreign assets. 60. Western Germany. A. Employment. B. Registered unemployed. C. Production. a) Index of industrial production. b) Steel production. D. Retail trade index. E. Value of foreign trade. a) Imports. b) Exports. F. Volume of foreign trade. a) Imports. b) Exports. G. Terms of trade. H. Wholesale price index. I. Consumer price index. J. Hourly earnings in manufacturing and building. K. Gold and foreign assets. 61. Belgium. A. Unemployed insured. B. Index of industrial production. C. Value of foreign trade. a) Imports. b) Exports. D. Terms of trade. E. Current yield on government bonds. F. Wholesale price index. G. Consumer price index. H. Hourly earnings in industry and construction. I. Gold and foreign assets. 62. U.S.A. A. National Income. B. Civilian labour force. C. Unemployed. D. Production. a) Index of industrial production. b) Steel production. c) Automobile production. E. Value of foreign trade. a) Imports. b) Exports. F. Volume of foreign trade. a) Imports. b) Exports. G. Terms of trade. H. Current yield on government bonds. I. Moody's price index of raw materials. J. Wholesale price index. K. Consumer price index. L. Hourly earnings in manufacturing. M. Gold.