INNEKLIMA OG ENERGIFORSKRIFTER. HVORDAN UTVIKLER BYGGEPRAKSISEN SEG? HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER STÅR VI OVERFOR?

Transkript

1 INNEKLIMA OG ENERGIFORSKRIFTER. HVORDAN UTVIKLER BYGGEPRAKSISEN SEG? HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER STÅR VI OVERFOR? Sverre Holøs, SINTEF

2 Gamle inneklimautfordringer Partikler fra innendørs forbrenning Olaf Isachsen: Setesdalsinteriør Nasjonalmuseet Passiv røyking Utendørs forurensning Trangboddhet Kondens, fukt, mugg og soppskader Kulde og trekk Hausmanns bru. Axel Stephansen, Oslo Museum. Vanskelig renhold Dårlig belysning og dagslystilgang 2 Ved Peisen i husmansstuen. Johannes Flintoe.Ca 1830? Nasjonalmuseet.

3 Ikke så gamle inneklimautfordringer Støy (utenfra, fra nabo, fra tekniske anlegg) Mindre infiltrasjon / tettere bygg Materialavgassing Radon 3

4 Nye(re) inneklimautfordringer Foto: Ulla Janson Overoppheting vår, sommer og høst Varmere soverom (enn før / enn ønsket?) Våte og skitne luftinntak "Nye" typer fuktskader Ventilasjon, varme og kjøling, manglende vedlikehold amekaniske eller reguleringstekniske feil på Enda flere kjemiske produkter Tørr luft inne vinterstid 4

5 Lite kjente inneklimautfordringer(?) Endringer i mikrobiomet i omgivelsene Mange, lite kjente forbindelser i små doser Overflatekjemi: SVOC + ozon + NOx =??? Lystemperatur og styrke Sensorisk fattigdom? 5

6 Bygningsregler utvikling (3 slides lånt av K.H. Sandli, DiBK) 6 TEK10 utgave 2016 (Vesentlig endring energikrav) TEK10 (mindre justering av energikravene) Plan- og bygningslov 2008/2009 TEK97 utgave 2007 (Vesentlig endring energikrav) Plan- og bygningsloven 1997, Byggeforskrift 1997 Byggeforskrift 1987 Plan- og bygningsloven og byggeforskrift 1985 Landsdekkende bygningslov 1965, byggeforskrift 1969 Byggeforskrift 1949, - krav til k-verdi mm. Lov om bygningsvesenet 1924, forskrifter 1928 Bygningslover for Christiania, Bergen og Trondheim 1827, 1830, 1854

7 Noen av de nye energirammene Bygningskategori Energiramme, kwh/m 2 oppvarmet BRA Småhus /m 2 oppvarmet BRA Boligblokk /m 2 oppvarmet BRA 115 Kontorbygning Skolebygning Sykehus 225 (265) 300 (335)

8 Tiltaksmetode, boligbygning Energitiltak Småhus Boligblokk 1 U-verdi yttervegg (før: 0,18) 0,18 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 2 U-verdi tak (før: 0,13) 0,13 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K 3 U-verdi gulv (før: 0,15) 0,10 W/m 2 K 0,10 W/m 2 K 4 U-verdi vinduer/dører (før: 1,2) 0,80 W/m 2 K 0,80 W/m 2 K 5 Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA (før: 20 %) 6 Varmegjenvinner, virkningsgrad (før: 70 %) 7 Spesifikk vifteeffekt (SFP) (før: 2,5 ) 25 % 25 % 80 % 80 % 1,5 kw/m 3 s 8 Luftlekkasjetall (2,5 / 1,5) 0,6 0,6 9 Normalisert kuldebroverdi (før: 0,03 / 0,06) 0,05 W/m 2 K Omfordeling mulig, - begrenset av minimumskravene. 1,5 kw/m 3 s 0,07 W/m 2 K

9 Endringer drevet av endrede energiregler Bolig: marginale endringer Mindre infiltrasjon Mindre støy og trekk (utenfra og fra ventilasjonsanlegg) Mindre uønsket oppvarming Enda billigere å oppnå ønsket ("for høy") temperatur Kanskje mindre dagslys Yrkesbygninger: Behovsstyring 9

10 Sannsynlige trender Fortsatt klimagassfokus: "Passivhusnivå" -> ZEB (o) -> ZEB(com) -> plusshus Forenkling, forbedring, fornying (eller forverring og forsimpling?) Urbanisering, knutepunktsutbygging, befolkningsvekst. Boligpriser ("Har vi til en sportsbod, kjære?") 10

11 Driver? Energiregler Andre byggeregler (FFF) Enova-støtte Byggherrekrav BREEAM Urbanisering Eldrebølgen Globalisering Digitalisering Klimaendring Mote... Endring? Inneklimaeffekt? Endepunkt Isolering Tetthet 3-lags glass Oppvarmingssystem Materialendringer Byggeprosess Fuktbelastning Modulbygging Boligstørrelse Brukeradferd... Luftkvalitet o Forbrenningspartikler o Mikrobielle agens o Avgassing o Matlukt Temperatur o Varmere o Kaldere o Mindre trekk o Jevnere temperatur o Tørr luft Akustiske forhold o Støy utenfra o Støy innenfra Lys og stråling o Dagslys o Lystemperatur o Radon Kreft Allergi Astma Luftveisinfeksjon "Livsstilssykdom" Symptomer Produktivitet Komfort 11

12 Aftenposten dekker kritikken mot Barcode 12

13 Risikomomenter ved innføring av "passivhusbolig" Hendelse Manglende kompetanse Dårlig fuktsikkerhet i detaljer (NB! vindusplassering. NB! Klimaendring) Dagens dårlige fuktbeskyttelse under bygging videreføres Manglende utbedring av vannskader Uforutsette aldringsegenskaper for nyintroduserte bygningsprodukter Støyende ventilasjonanlegg Dårlig grensesnitt / manglende forståelse tekniske anlegg Konsekvens Truslene under blir realiteter! Mer mugg og fuktskader (Noe) mer mugg / andre fuktskader (= alt for mye) Mer mugg / andre fuktskader Mer luft- eller vannlekkasjer fuktskader eller forurenset inneluft. Skrus av forurenset inneluft Vent.anlegg skrus av, mister effekt, smusses ned forurenset inneluft De fleste av disse risikomomentene er like aktuelle fra TEK '97! 13

14 Risikomomenter ved innføring av "passivhusbolig (II)" Hendelse Dårlig plasserte og utformede luftinntak Fuktige og nedsmussede filtre og aggregater Uønsket temperaturstigning i ventilasjonsanlegg Åpningsvinduer velges bort Manglende solskjerming Kun oppvarming ved ventilasjonsluft Konsekvens Forurenset tilluft Forurenset tilluft For høy temperatur inne For høy temperatur og dårlig luftkvalitet inne For høy temperatur inne Varme soverom og kalde bad De fleste av disse risikomomentene er minst like aktuelle fra TEK '97! 14

15 Risikomomenter (i tillegg) ved energieffektive yrkesbygg Hendelse Manglende integrering tekniske anlegg Feilmontasje behovsstyrte anlegg Feil i drift, behovsstyrte anlegg Manglende (eller "umulig" vedlikehold behovsstyrte anlegg) Svikt lokal fornybar Manglende brukerinnflytelse "Tett" solskjerming Uhensiktsmessig belysning Konsekvens Dårlig luftkvalitet, for varmt, for kaldt.. Dårlig luftkvalitet, for varmt, for kaldt.. Dårlig luftkvalitet, for varmt, for kaldt.. Dårlig luftkvalitet, for varmt, for kaldt.. For varmt, for kaldt Misnøye, uhensiktsmessig bruk Manglende dagslys og utsyn Utilstrekkelig lys, eller dårlig lyskvalitet 15

16 Muligheter ved innføring av "passivhus" Hendelse Bedre fuktsikring av byggeprosess Mer fokus på vind-, radon og dampsperre Strengere krav til ventilasjonssystemer Strengere dokumentasjonskrav Konsekvens Mindre mugg og fuktskader Mindre mugg og fuktskader (konveksjon, inndrev). Færre installasjoner gjennom sperresjikt: færre frostskader. Mindre radon: færre lungekrefttilfeller Bedre produkter! Sikrere luftskifte. Effektiv viftedrift gir mindre støy som bonus Mer etterspørsel etter faktisk kvalitet bedre bygg! 16

17 Symptomer i "Fremtidens bygg (?)". Civitas m.fl 45% 40% Bygg 1 Bygg 2 Bygg 3 Bygg 4 Hele undersøkelsen 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 17

18 Symptomer i yrkesbygg i dag og i går 45% 40% 35% 30% Norske skoler 2013 Problemfrie bygg 127 kontorbygg -beste tredel -normaldel -problembygg 25% 20% 15% 10% 5% 0% 18

19 Viktigste forbedringsområder (påstand) Fuktsikre konstruksjoner og byggeprosesser Tilstrekkelig tilførsel av ren luft (Driftssikre installasjoner) Mulighet for renhold Tilstrekkelig lys (dagslys) Temperaturkontroll Støyisolering 19

20 Viktige utviklingsområder 20 Brukervennlige VVS-installasjoner Kjøkkenhetter "Klimasoner" i bolig? ITB / prosjektering / overlevering Fundamentering modulbygg Effektiv fuktsikring Dokumentasjon FDV / inneklima for bolig Vedlikeholdsinsitamenter Lavemitterende brukere

21 Viktige forskningsområder Fukt og helse Avveining tørr luft / nok luft Gode urbane boliger (Årsakene til folkesykdommer) 21

22 22

23 Teknologi for et bedre samfunn