Møteinnkalling Kontrollutvalget Moss

Transkript

1 Møteinnkalling Kontrollutvalget Moss Møtested: Rådhuset, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: kl. 16:00 Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin Femanger Pettersen, telefon: e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale Dag Robertsen (s) leder Umiddelbart etter kontrollutvalgets møte kl er det fellesmøte i Formannskapssalen med kontrollutvalget i Rygge om kommunesammenslåingsprosessen. Prosjektleder Ivar Nævra vil informere om prosessen, bant annet om hvordan man i prosjektet tenker seg kontrollutvalgets og revisors rolle, valg av revisjons- og sekretariatordning osv. I dette møtet vil kontrollutvalgene også diskutere evt. behov for å koordinere planleggingen av forvaltningsrevisjon fram mot sammenslåingen 1

2 Kontrollutvalget Moss møte Sakliste PS 17/13 Godkjenning av protokoll fra møtet PS 17/14 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss kommune 13 PS 17/15 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF 152 PS 17/16 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Drift og Anlegg KF 198 PS 17/17 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Havn KF 257 PS 17/18 Notat: EØS-avtalens statsstøtteregler 291 PS 17/19 Prosjektplan Forebyggende arbeid/psykisk helsesamhandlingsreformen 306 PS 17/20 Prosjektplan Røde flagg 312 PS 17/21 PS 17/22 Notat - sak 17/3 FR-rapport Varslingsordningen - mer detaljerte opplysninger fra spørreundersøkelsen Henvendelser fra Jonathan Parker om saksbehandling og ulikebehandling PS 17/23 Referater og meldinger 348 PS 17/24 Eventuelt 370 2

3 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/81 Dokumentnr.: 5 Løpenr.: 54120/2017 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /13 Godkjenning av protokoll fra møtet Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Protokoll fra møtet , godkjennes Fredrikstad, Vedlegg Protokoll fra møtet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Ingen Vurdering Protokoll fra møtet , kan godkjennes 3

4 Møteprotokoll Kontrollutvalget Moss Møtedato: , Tidspunkt: fra kl. 16:00 til kl. 20:00 Møtested: Rådhuset, møterom Formannskapssalen Fra til saksnr.: 17/1-17/12 Frammøteliste Medlemmer Møtt Varamedlemmer Dag Robertsen, leder x Ole Podhorny, nestleder x Gunn Salbuvik x Caroline Haaland x Anne-Lise Gjøstøl forfall Innkalt/ikke møtt Geir Hovland x Åsmund Svendsen x Antall stemmeberettigede fremmøtte: 6 av 7 (sak 17/1 og 17/2: 5 av 7) Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin Femanger Pettersen Møtende fra revisjonen: seksjonsleder Anders Svarholt og forvaltningsrevisor Ida Stedjeberg Møtende fra administrasjonen: kommunalsjef Jens Terkelsen til sak 17/1 Merknader Dagorden: Kontrollutvalgets møter er åpne. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller deler av et møte likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller kontrollutvalget krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte (jf. Kl. 31a) Til sak 17/11 ble utvalget enige om at debatten om lukking av møte skulle holdes i lukket møte (jf. Kl. 31a). Kontrollutvalget vedtok (i åpent møte) at behandlingen av saken skulle holdes for lukkede dører jf. Kl 30 pkt. 2, jf. Off.offl 13, jf fvl. 13 (1). Endelig vedtak i saken ble fattet åpnet møte. Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: Sak 17/1, 17/2, 17/3, 17/4/, 17/11, 17/5, 17/6, 17/7, 17/8, 17/9, 17/10 og 16/12. Habilitet: Gunn Salbuvik ba om at kontrollutvalget gjorde en vurdering av hennes habilitet i sak 17/1. Hennes mann har eierinteresser i Godset 1 og 3. Utvalget vurderte det til at hun var habil til å behandle saken all den tid saken er en ren informasjonssak. Caroline Haaland ba om at hennes habilitet ble vurdert i sak 17/11. Hun har muligens en fjern familietilknytning til klager. Hun har også for ca. 12 år siden vært i et kollegialt forhold til leder for barnevernet. Utvalget vurderte det til at hun var habil til å behandle saken fordi både familieforhold og kollegiale forhold anses å være fjernt.. Dag Robertsen, leder. Ole Podhorny, nestleder 4

5 Kontrollutvalget Moss møte Sakliste PS 17/1 Informasjon fra rådmannen om byggesaken Godset 1-3 PS 17/2 Godkjenning av protokoll fra møtet PS 17/3 Forvaltningsrevisjonsrapport - Varsling PS 17/4 Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016 PS 17/5 PS 17/6 Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og adm. Direktør Rapport - Eierskapskontroll av Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS PS 17/7 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 PS 17/8 PS 17/9 PS 17/10 PS 17/11 PS 17/12 Evaluering av utvalgets arbeid etter første år Intern opplæring i KU- Tema: Formulering av vedtak Referater og meldinger Ny behandling - Henvendelse til kontrollutvalget angående barnevernsak (eget vedlegg u.off) Eventuelt PS 17/1 Informasjon fra rådmannen om byggesaken Godset 1-3 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Informasjon fra rådmannen om byggesaken Godset 1-3, tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling : Kommunalsjef Jens Terkelsen redegjorde for status i saken. Kontrollutvalget fikk utdelt hans notater. Vedtaket ble som innstilling Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Informasjon fra rådmannen om byggesaken Godset 1-3, tas til orientering PS 17/2 Godkjenning av protokoll fra møtet Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Protokoll fra møtet , godkjennes 5

6 Kontrollutvalget Moss behandling : Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Protokoll fra møtet , godkjennes PS 17/3 Forvaltningsrevisjonsrapport - Varsling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport «Varslingsordningen» til etterretning Kontrollutvalget finner det positivt Moss kommunen har iverksatt flere tiltak som tilrettelegger for varsling om kritikkverdige forhold, og ytringsklimaet fremstår generelt sett som godt. Samtidig peker rapporten på vesentlige forbedringstiltak når det gjelder varslingsprosedyre og kunnskapen om denne i organisasjonen, elektroniske løsninger for varsling og håndtering av varslinger. I likhet med rådmannen ser kontrollutvalget alvorlig på at det enkelte steder framkommer utfordringer knyttet til ansattes opplevelse av leders reaksjoner når kritikkverdige forhold er varslet. Det er videre bekymringsfullt at det forekommer kritikkverdige forhold som ikke er rapportert videre. 2. Kontrollutvalget slutter seg til revisjonens anbefalinger om at kommunen bør revidere varslingsprosedyren. gjennomføre igangsatt revidering av den elektroniske løsningen for varsling. sette i verk tiltak for å styrke ytringsklima og senke terskelen for å melde fra om kritikkverdige forhold i de virksomhetene/avdelingene hvor dette kan være en utfordring. sørge for at ansatte på alle nivåer i organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap om: o prosedyrer for varsling. o når en henvendelse kan karakteriseres som en varsling. o hvem de kan varsle til. o hvordan de skal gå frem for å varsle. o grensen mellom varsling og avvik. vurdere å opprette en særskilt varslingskanal. iverksette rutiner for rapportering av varslinger til kommunalsjef/amu. 3. Kontrollutvalget foreslår for bystyret at rådmannen rapporterer om sin oppfølging til AMU. Det er også naturlig at kontrollutvalget følger opp i henhold til sitt ansvar for å påse at bystyrets vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. Kontrollutvalget kan selv rapportere til bystyret om rådmannens oppfølging i sin årsmelding for Rapporten sendes til bystyret med følgende innstilling 1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Varslingsordningen» til etterretning Bystyret finner det positivt Moss kommunen har iverksatt flere tiltak som tilrettelegger for varsling om kritikkverdige forhold, og ytringsklimaet fremstår generelt sett som godt. Samtidig peker rapporten på vesentlige forbedringstiltak når det gjelder varslingsprosedyre og kunnskapen om denne i organisasjonen, elektroniske løsninger for varsling og håndtering av varslinger. I likhet med rådmannen ser kontrollutvalget alvorlig på at det enkelte steder framkommer utfordringer knyttet til ansattes opplevelse av leders reaksjoner når kritikkverdige forhold er varslet. Det er videre bekymringsfullt at det forekommer kritikkverdige forhold som ikke er rapportert videre. 6

7 2. Bystyret ber derfor rådmannen om at hun reviderer varslingsprosedyren. gjennomfører igangsatt revidering av den elektroniske løsningen for varsling. setter i verk tiltak for å styrke ytringsklima og senke terskelen for å melde fra om kritikkverdige forhold i de virksomhetene/avdelingene hvor dette kan være en utfordring. sørger for at ansatte på alle nivåer i organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap om: o prosedyrer for varsling. o når en henvendelse kan karakteriseres som en varsling. o hvem de kan varsle til. o hvordan de skal gå frem for å varsle. o grensen mellom varsling og avvik. vurderer å opprette en særskilt varslingskanal. iverksetter rutiner for rapportering av varslinger til kommunalsjef/amu. 3. Bystyret ber rådmannen om å rapportere om sin oppfølging til AMU innen <her setter bystyret selv inn en dato>. Bystyret viser for øvrig til kontrollutvalgets ansvar for å påse at bystyrets vedtak i tilknytning til behandling av forvaltningsrevisjonsrapporter, blir fulgt opp Kontrollutvalget Moss behandling : Seksjonsleder Anders Svarholt presenterte rapportens funn og konklusjoner. Kontrollutvalget ble enige om å legge inn et nytt pkt. 3 angående ekstrabestillinger til revisjonen. Det ble ellers foretatt en justering i pkt. 1, tredje punktum: «risikovurdering» ble lagt til etter «når det gjelder». Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport «Varslingsordningen» til etterretning Kontrollutvalget finner det positivt Moss kommunen har iverksatt flere tiltak som tilrettelegger for varsling om kritikkverdige forhold, og ytringsklimaet fremstår generelt sett som godt. Samtidig peker rapporten på vesentlige forbedringstiltak når det gjelder risikovurdering, varslingsprosedyre og kunnskapen om denne i organisasjonen, elektroniske løsninger for varsling og håndtering av varslinger. I likhet med rådmannen ser kontrollutvalget alvorlig på at det enkelte steder framkommer utfordringer knyttet til ansattes opplevelse av leders reaksjoner når kritikkverdige forhold er varslet. Det er videre bekymringsfullt at det forekommer kritikkverdige forhold som ikke er rapportert videre. 2. Kontrollutvalget slutter seg til revisjonens anbefalinger om at kommunen bør revidere varslingsprosedyren. gjennomføre igangsatt revidering av den elektroniske løsningen for varsling. sette i verk tiltak for å styrke ytringsklima og senke terskelen for å melde fra om kritikkverdige forhold i de virksomhetene/avdelingene hvor dette kan være en utfordring. sørge for at ansatte på alle nivåer i organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap om: o prosedyrer for varsling. o når en henvendelse kan karakteriseres som en varsling. o hvem de kan varsle til. o hvordan de skal gå frem for å varsle. o grensen mellom varsling og avvik. vurdere å opprette en særskilt varslingskanal. 7

8 iverksette rutiner for rapportering av varslinger til kommunalsjef/amu. 3. Kontrollutvalget ber revisjonen om å imøtekomme rådmannens og kontrollutvalgets ønske om tabellanalyser på kommunal- og foretaksnivå, vedrørende respondenter som har unnlatt å varsle. Hvis det er teknisk mulig, ber kontrollutvalget også om tabellanalyser på kommunal- og foretaksnivå vedrørende respondenter som har opplevd negativ tilbakemelding på varsling. Kontrollutvalget ber videre revisjonen om å imøtekomme rådmannen ønske om mer detaljerte tabellanalyser knyttet til sykefraværsprosjektet. Ressursrammen for disse oppdragene settes til ca. 40 timer. 4. Kontrollutvalget foreslår for bystyret at rådmannen rapporterer om sin oppfølging til AMU. Det er også naturlig at kontrollutvalget følger opp i henhold til sitt ansvar for å påse at bystyrets vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. Kontrollutvalget kan selv rapportere til bystyret om rådmannens oppfølging i sin årsmelding for Rapporten sendes til bystyret med følgende innstilling: 1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Varslingsordningen» til etterretning Bystyret finner det positivt Moss kommunen har iverksatt flere tiltak som tilrettelegger for varsling om kritikkverdige forhold, og ytringsklimaet fremstår generelt sett som godt. Samtidig peker rapporten på vesentlige forbedringstiltak når det gjelder risikovurdering, varslingsprosedyre og kunnskapen om denne i organisasjonen, elektroniske løsninger for varsling og håndtering av varslinger. I likhet med rådmannen ser kontrollutvalget alvorlig på at det enkelte steder framkommer utfordringer knyttet til ansattes opplevelse av leders reaksjoner når kritikkverdige forhold er varslet. Det er videre bekymringsfullt at det forekommer kritikkverdige forhold som ikke er rapportert videre. 2. Bystyret ber derfor rådmannen om at hun reviderer varslingsprosedyren. gjennomfører igangsatt revidering av den elektroniske løsningen for varsling. setter i verk tiltak for å styrke ytringsklima og senke terskelen for å melde fra om kritikkverdige forhold i de virksomhetene/avdelingene hvor dette kan være en utfordring. sørger for at ansatte på alle nivåer i organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap om: o prosedyrer for varsling. o når en henvendelse kan karakteriseres som en varsling. o hvem de kan varsle til. o hvordan de skal gå frem for å varsle. o grensen mellom varsling og avvik. vurderer å opprette en særskilt varslingskanal. iverksetter rutiner for rapportering av varslinger til kommunalsjef/amu. 3. Bystyret ber rådmannen om å rapportere om sin oppfølging til AMU innen <her setter bystyret selv inn en dato>. Bystyret viser for øvrig til kontrollutvalgets ansvar for å påse at bystyrets vedtak i tilknytning til behandling av forvaltningsrevisjonsrapporter, blir fulgt opp 8

9 PS 17/4 Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016, tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling : Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Statusrapport om utført forvaltningsrevisjon for 2016, tas til orientering PS 17/5 Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og adm. direktør Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og fra adm. direktør, tas til etterretning Kontrollutvalget Moss behandling : Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer og fra adm. direktør, tas til etterretning PS 17/6 Rapport - Eierskapskontroll av Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar rapport Eierskapskontroll av Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS, til orientering 2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Rapport Eierskapskontroll av Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS, tas til orientering. Kontrollutvalget Moss behandling : Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalget tar rapport Eierskapskontroll av Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS, til orientering 2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Rapport Eierskapskontroll av Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS, tas til orientering. 9

10 PS 17/7 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling : Det ble foretatt en korrigering på s.6: Setningen «Kontrollutvalget har behandlet tre henvendelser i 2016», ble endret til «Kontrollutvalget har mottatt og behandlet tre henvendelser i 2016.» Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering PS 17/8 Evaluering av utvalgets arbeid etter første år Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. (saken legges fram uten forslag til vedtak) Kontrollutvalget Moss behandling : Kontrollutvalget utsatte behandlingen til neste møte. Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : Saken utsettes til neste møte Kontrollutvalget Moss behandling : Kontrollutvalget diskuterte saken Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : Ingen vedtak PS 17/9 Intern opplæring i KU- Tema: Formulering av vedtak Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: (Saken legges fra uten forslag til vedtak) Kontrollutvalget Moss behandling : Kontrollutvalget diskuterte vedtaksstrukturen knyttet til forvaltningsrevisjonsrapporter og ble enige om at det er tilstrekkelig at vedtakene inneholder en innstilling/forslag til vedtak til bystyret. Innstillingen til bystyret er vanligvis pkt. 3 i vedtakene og er (som regel) en gjentakelse av pkt. 1 og 2 i kontrollutvalgets vedtak. Begrunnelsen for denne endringen er å gjøre kontrollutvalgets saker og protokoller mer leservennlige. 10

11 Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Sekretariatet innretter vedtak knyttet til forvaltningsrevisjonsrapporter som avtalt i møtet PS 17/10 Referater og meldinger Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Referater og meldinger tas til orientering Kontrollutvalget Moss behandling : Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Referater og meldinger tas til orientering PS 17/11 Ny behandling - Henvendelse til kontrollutvalget angående barnevernsak Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar kommunens redegjørelse om den konkrete saken og for rutiner for fosterhjemsoppfølging til etterretning 2. Kontrollutvalget gjør ingen videre undersøkelser Sekretariatets innstilling til møtet Innstillingen fra , opprettholdes Kontrollutvalget Moss behandling : Utvalget var enige om at debatten om lukking av møte skulle holdes i lukket møte (jf. Kl. 31a). Kontrollutvalget vedtok (i åpent møte) at behandlingen av saken skulle holdes for lukkede dører jf. Off.offl 13, jf fvl. 13 (1). Det ble lagt til et nytt pkt. 2 i vedtaket. Kontrollutvalget ønsket å påpeke viktigheten av at rutiner for fosterhjemsoppfølging følges. Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalget tar kommunens redegjørelse om den konkrete saken og for rutiner for fosterhjemsoppfølging til etterretning 2. Kontrollutvalget påpeker viktigheten av at rutiner for fosterhjemsoppfølging følges. 3. Kontrollutvalget gjør ingen videre undersøkelser Kontrollutvalget Moss behandling : Lukking av møtet: Kontrollutvalget vedtok at behandlingen av saken skulle holdes for lukkede dører jf. Kl 30 pkt. 2, jf. Off.offl 13, jf fvl. 13 (1). Habilitet: Caroline Haaland ba om at hennes habilitet ble vurdert i saken. Hun har muligens en fjern familietilknytning til klager. Hun har også for ca. 12 år siden vært i et kollegialt forhold til leder for barnevernet. Utvalget vurderte det til at hun var habil til å behandle saken fordi både familieforhold og kollegiale forhold anses å være fjernt. 11

12 Kontrollutvalget diskuterte henvendelsen og klagen grundig, og ble enig om et vedtak i saken Endelig vedtak ble fattet åpnet møte. Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalget har behandlet henvendelsen fra klager og mottatt dokumentasjon og opplysninger fra Rådmannen og Fylkesmannen, knyttet til saken. Selv om klager ber kontrollutvalget om en generell granskning av barnevernet, ønsker utvalget å presisere at utvalget ikke er et klageorgan. Kontrollutvalget skal derfor ikke behandle klager på vedtak som har vært til administrativ behandling. Krav om å få omgjort et vedtak må behandles i kommunens klageinstanser i tråd med forvaltningsloven. Eventuelt kan slike saker behandles av Sivilombudsmannen. Kontrollutvalget kan likevel undersøke henvendelser som tyder på svikt i den kommunale saksbehandlingen, eller at kommunen ikke følger de lover og retningslinjer som den er underlagt. Fokuset bør være på systemkontroll. I dette tilfelle har Fylkesmannen hatt saken til vurdering og ikke funnet grunnlag for ytterligere tilsynsmessig oppfølging overfor barneverntjenesten. Etter en grundig vurdering av sakens opplysninger har KU besluttet ikke å forfølge saken videre gjennom granskning. Sakens problemstilling vil imidlertid vurderes i forbindelse med utvalgets arbeid med overordnet analyse for kommende forvaltningsrevisjonsplanperiode. PS 17/12 Eventuelt Kontrollutvalget Moss behandling : Sekretariatet orienterte utvalget om nye henvendelser. Disse behandles i neste møte Kontrollutvalget har fått en henvendelse fra kontrollutvalget i Rygge som er interessert i et fellesmøte ang. status for kommunesammenslåingen. Kontrollutvalget i Rygge er interessert i å diskutere med kontrollutvalget i Moss om f. eks koordinering av planleggingen av forvaltningsrevisjon fram mot sammenslåingen og kontrollutvalgets/revisors rolle i sammenslåingsprosessen. Kontrollutvalget i Rygge foreslår et slikt fellesmøte umiddelbart etter kontrollutvalget i Moss sitt møte 4. mai, f. kl. 18:00. Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalget imøteser forespørsel fra kontrollutvalget i Rygge om et fellesmøte 4. mai kl.18:00 12

13 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/75 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 46785/2017 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /14 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss kommune Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss kommune som vist i vedlegg Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes bystyret med kopi til formannskapet Fredrikstad, Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss kommune 2. Revisjonsberetning for 2016 Moss kommune, datert 10. april Kommunens årsberetning og årsregnskapet for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I følge kommunelovens 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet , skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter. I årsberetning fra kommunen skal det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsberetning og revisjonsberetning er: kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret kommunens årsberetning utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april 13

14 I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet. Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Kommunens regnskap for 2016 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på kr og regnskapsmessig mindreforbruk på kr Moss kommunes positive netto driftsresultat inkludert foretakene er + 3,2 %, og for kommunen (bykassen) + 3,1 %. Anbefalt nivå er > + 1,75. Revisor har den 10. april 2017 avlagt revisjonsberetning for kommunens årsregnskap Revisor har avlagt en revisjonsberetningen for regnskapsåret 2016 med forbehold. Forbeholdet er tatt inn i kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet. Forslag til kontrollutvalgets uttalelse er vist i vedlegg 1 til saken. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget dermed å avgi uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss kommune som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes til bystyret med kopi til formannskapet. 14

15 Østfold kontrollutvalgssekretariat Interkommunalt samarbeid for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Rygge, Råde og Hvaler Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/ /2017-BJGU Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss kommune I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse sendes formannskapet. Kontrollutvalget har i møte 4. mai 2017 behandlet årsregnskapet 2016 for Moss kommune. Ved behandling forelå kommunens årsregnskap, rådmannens årsberetning og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir herved følgende uttalelse til bystyret: Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Kommunens regnskap for 2016 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på Kr ,- og regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,-. Kontrollutvalget merker seg følgende: - Kommunens regnskapsmessige mindreforbruk kan i all hovedsak forklares med følgende forhold: o Merinntekt skatteinntekter utgjør ca. 12 millioner kroner. o Merinntekt statstilskudd med ca. 4 millioner kroner o Premieavviket (tekniske beregningen) påvirker driftsresultat positivt med kr. 13,5 millioner kroner. o Bruk av premiefond påvirker resultatet med 6,4 millioner kroner o Tjenesteområdene har samlet et merforbruk på 2,9 millioner kroner - Kommunens (inkl. foretakene) netto langsiktige lånegjeld utgjør per kr ,9 millioner (eks. pensjonsforpliktelser). Dette er en økning på 83,3 millioner kroner fra forrige året. Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger i 2016 for Moss utgjør kr For Østfold kommunene er snittet kr pr. innbygger - Egenkapital fondsmidler er styrket i siste regnskapsår. Totale fondsmidler i 2016 er 188,3 millioner kroner (127,4 millioner i 2015) derav er kr 63 millioner i bundne fond. Av gjenstående disponible frie fond på 125,3 millioner kroner, er 92,4 millioner kroner vedtatt avsatt til premiefond m.m. Resterende frie fondsmidler er 32,9 millioner kroner (tilsvarende 3,1 millioner i 2015). Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad E-postadresse:akfp@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Orgnr

16 Saksnummer 2017/ / Moss kommunes (bykassa) netto driftsresultat tilsvarer + 3,1 % av driftsinntekter. For kommunen sett som konsern (inkl. foretakene) er tilsvarende tall + 3,2 %. Fylkesmannens anbefalte nivå er minimum + 1,75 % for å opprettholde kommunens formue. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2016/17. Revisjonsberetning for 2016 er avlagt med følgende forbehold: «I driftsregnskapet er det brukt kr av disposisjonsfond utover vedtatt budsjett samt overført kr mer enn budsjettert fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Følgelig ville regnskapsmessig mindreforbruk vært kr høyere, og investeringsregnskapet vært gjort opp med kr mer i bruk av lånemidler. Investeringsregnskapets økonomiske oversikt for 2016 viser kr i «Salg av driftsmidler og fast eiendom» som gjelder salg av motorkjøretøyer. Det foreligge ikke nødvendig vedtak for dette» Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2016 for Moss kommune og slutter seg til revisors beretning av 10. april Moss, 4. mai 2017 Dag Robertsen Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet 16

17 17

18 18

19 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2016 Moss kommune 19

20 2 20

21 ÅRSBERETNING... 5 DEL 1 Innledning Rådmannens kommentar Moss kommune med kommunale foretak Sammendrag Moss kommune (bykassen) Politisk struktur Administrativ struktur DEL 2 Balansert målstyring DEL 3 Organisasjon og ansatte Årsverk Sykefravær Lønnsutvikling Kompetanseutvikling Livsfasepolitikk Avtalefestet pensjon (AFP) Likestillingsredegjørelse DEL 4 - Kommuneovergripende utviklingsarbeid DEL 5 Økonomiske rammebetingelser Overføringer i inntektssystemet - fellesinntekter Finans Balanseregnskapet med finansieringsanalyse Finansforvaltning DEL 6 Budsjettområder KOMMUNALAVDELING KULTUR OG OPPVEKST Barnehager Grunnskoler Barnevern Kultur Kirke KOMMUNALAVDELING HELSE OG SOSIAL Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Pleie og omsorg Bolig Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde KOMMUNALAVDELING PLAN, MILJØ OG TEKNISK Samferdsel Brann- og ulykkesvern Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk planlegging, natur og nærmiljø Næring KOMMUNALAVDELING ØKONOMI OG ORGANISASJON DEL 7 Investeringer Investeringer i regi av Moss kommune

22 7.2 Investeringer i regi av Moss kommunale eiendomsselskap Investeringer Moss Drift og anlegg KF Investeringer Moss Havn KF ÅRSREGNSKAP Økonomiske hovedoversikter Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanse Anskaffelse og anvendelse av driftsmidler Regnskapsskjema Noter til årsregnskapet

23 ÅRSBERETNING DEL 1 Innledning 1.1 Rådmannens kommentar 2016 ble historisk da Rygge og Moss 20. april inngikk avtale om å bygge nye Moss. Intensjonsavtalen inneholder premisser for den nye kommunen, som skal være i drift fra Vi har altså 3 år til byggeprosessen, som i skrivende stund er i full gang. Et spennende arbeid, som jeg er sikker på blir til glede for både innbyggere og ansatte. Rådmann Bente Hedum Byen har fått en ansiktsløftning i Kirketorget er rustet opp og lekeplassen har blitt en attraksjon for de minste! Før jul kom den flotte vinterbelysningen på plass, og vi gleder oss over alle de positive tilbakemeldingene vi får. «Byoffensiven» ble vedtatt, og har senere blitt omdøpt til «Byliv 2020», og det arbeides godt i samarbeid med Moss i Sentrum, handelsstanden og innbyggere for øvrig, med å legge planer for den videre utviklingen. De store planprosessene som gjelder dobbelspor for jernbanen gjennom Moss og Moss Havn har skapt stort engasjement. Det er bra med engasjement, men det er også greit å ha respekt for fattede vedtak. Nå må byen stå sammen for å finne gode løsninger i byggeperiodene for jernbane og senere Rv 19. Det er godt å vite at næringslivet er sikret adgang til sjøtransport i årene fremover, slik at vi både beholder eksisterende arbeidsplasser og legger grunnlag for nye. Områderegulering for Kambo, barnetråkk og store reguleringsplaner for Verket, Vanem mm. har blitt utarbeidet, dels i samarbeid med tiltakshavere. Når vi også vet at kommunen har behandlet et stort antall byggesaker og oppmålingssaker, sier det noe om at Moss er attraktiv! Istandsetting av Gullholmen, både for dagsbesøkende og som kystledhytte er nytt i 2016, samt drift av Elverhøy i Vansjø. Badestranden i Nesparken fikk sertifisering som Blått Flagg-strand. Tronvikstranda opprettholdt sin sertifisering, mens Sjøbadet måtte stå over en sesong. Sjøbadet var likevel i full bruk, - og har kanskje aldri vært så flott som i sommer? Kommunen har anlagt ikke mindre enn 20 nye ladeplasser for el-biler i Store deler av bilparken til hjemmebaserte tjenester ble byttet ut til el-biler, og miljøfyrtårnsertifiseringen av kommunens virksomheter pågår for fullt for å komme i mål i Et satsningsområde i 2016 har vært tverrfaglig, forebyggende arbeid. En rekke tiltak er igangsatt, som sammen skal føre til en bedre hverdag for målgruppene. Vi har nye tiltak for personer med utfordringer med rus og psykiatri, for lavinntektsfamilier, for arbeidsledige og for å hindre frafall fra videregående skole. Samarbeidet med frivilligheten er utviklet og forbedret, bl.a. ved hjelp av en frivillighetskoordinator som skal sikre dette. Jeg viser til den nærmere beskrivelsen av de ulike tiltakene i dokumentet. Vi bosatte 73 flyktninger i Moss i fjor. Det er utført en god jobb for å få disse integrert. Ett av tiltakene som er igangsatt i tillegg til den ordinære introduksjonsordningen, er den kulturelle velkomstpakka. Dette skal senke terskelen for deltakelse i samfunnet, noe som er svært viktig for å lykkes med integreringen. En av de største tjenesteområdene for kommunen både i dag og i årene som kommer, er pleie og omsorg. Ved årets utgang er det montert 155 e-låser hos brukere av hjemmetjenester. Dette letter tilgjengeligheten for våre tjenesteutøvere, og sikrer at brukerne får besøk når de trenger det. Det satses 5 23

24 også mye på utvikling av velferdsteknologi, på kvalitetsledelse og kvalitetssikring av tjenestene i denne sektoren, slik at vi skal være en trygg tjenesteleverandør. Prosjektering av ny ungdomsskole på Hoppern pågår for fullt, det samme gjelder Parkteatret. Sistnevnte er besluttet drevet i kommunal regi når det gjenåpner etter rehabiliteringen. Kommunen har oppnådd de aller fleste av de resultatmål som er satt for våre tjenester. Det har vært hard jobbing, og til tross for det har vi klart å få en svært god reduksjon i sykefraværet. Vi har også en nedgang i antall ansatte som har gått ut med AFP, noe som er et tegn på at ansatte trives. Digitalisering blir viktig for offentlig sektor fremover, i alle sektorer. Vi har igangsatt et sentralt digitaliseringsprosjekt, som bl.a. har fokus på å fornye, forenkle og forbedre tjenester for innbyggerne ved bruk av teknologi. Og vi har god erfaring med elektroniske læringsplattformer for elever i skolen. I tillegg kommer, som nevnt, velferdsteknologi. Moss kommune tar sitt ansvar for lærlinger på alvor; ved utgangen av året hadde vi 36 lærlinger og holder derved progresjonen mot å ha 64 ved utgangen av Det økonomiske resultatet for 2016 ble godt i alle kommuner. Dette skyldes i hovedsak økte skatteinntekter. Moss har hatt et lite merforbruk på tjenestene i forhold til opprinnelig budsjett. Vi kan derfor si at vi har benyttet de tilgjengelige midlene fullt ut. At skatteinntektene har øker på landsbasis, får vi først vite når året er omme, slik at disse inntektene var ikke tilgjengelig i løpet av året. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle ansatte for innsatsen med å utvikle Moss kommune i riktig retning i 2016! Og på vegne av administrasjonen takker jeg for godt samarbeid med politikerne. Med vennlig hilsen Bente Hedum Rådmann 6 24

25 1.2 Moss kommune med kommunale foretak Sammendrag Moss kommunale eiendomsselskap KF Drift og vedlikehold MKEiendom leverer i 2016 et regnskap med et samlet mindreforbruk på driftsregnskapet på ca. kr 8,7 millioner. Mindreforbruket består vesentlig av: Ca. 3,4 millioner kr grunnet lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet Ca. 3,5 millioner kr grunnet lavere energiutgifter basert på gjennomførte ENØK-tiltak og dagens prisnivå Ca kr grunnet justering av pensjon og premieavvik Merinntekter på ekstern husleie og andre inntekter/refusjoner på ca. 2,5 millioner kroner Merutgifter på drifts- og vedlikeholdspostene på ca. 1 million kroner Bygningsmassen har fortsatt et relativt stort vedlikeholdsetterslep selv om situasjonen er noe bedret i 2016 ved at man har fått beholde tidligere års mindreforbruk. Vedlikeholdstiltak og ENØK-tiltak må sees i sammenheng med byggets totale kvalitet og innebærer ofte oppgradering av flere områder samtidig. Med bakgrunn i det ønsker vi bl.a. at deler av mindreforbruket i 2016 øremerkes kompletterende ENØK-tiltak for å optimalisere EPC-prosjektet enda mer. Investeringer Prosjektene er stort sett gjennomført og finansiert i tråd med årets budsjett, totalbudsjett og fremdriftsplan. De tre prosjektene med størst avvik i forbruk er objekt 6557 (kjøp av leiligheter) med et mindreforbruk på kr 5 millioner kroner, objekt 6515 (Peer Gynts vei 89) med et mindreforbruk på 7 millioner kroner og objekt 6590 (EPC-prosjekt) med et mindreforbruk på 4 millioner kroner. Samlet er det et mindreforbruk på investeringsbudsjettet med 22 millioner kroner. Bruk av lån ligger tilsvarende lavere. Energi/Enøk MKEiendom har fått tilsagn om grønn rente i Kommunalbanken for EPC-prosjektet og søker dette også for nye Hoppern skole. Hvilke investeringer som gjøres i dag er avgjørende for om Norge når utslippsmålene for 2030 og Enkelte banker tilbyr Grønn rente til prosjekter som fører til redusert energiforbruk eller mindre utslipp av klimagasser, eller bidrar til lokal klimatilpasning. Grønn rente er en rabattert Nibor- eller p.t.-rente. EPC-prosjektet har søkt midler via Enova og har fått tildelt ca. 1 million kroner for årets gjennomførte tiltak. Marked/utvikling MKEiendom omregulerte og solgte de nedlagte barnehagene Grindvold og Mosseporten i 2016, noe som medførte en tilførsel av kapital til fond og nedbetaling av gjeld på ca. 17,5 millioner kroner. MKEiendom har i dag ansvar for ca. 680 boliger (inklusive bo- og servicesenter) og behovet for ulike typer boliger vurderes fortløpende i samarbeid med boligsosial avdeling i Moss kommune. Boligmarkedet i kommunen har fortsatt et stigende prisnivå bl.a. grunnet lave lånerenter, noe som gjør innkjøpene dyrere. MKEiendom klarer gjennom året likevel å fremskaffe tilstrekkelig for å dekke behov basert på boligsosial avdelings bestillinger. 7 25

26 Sammendrag Moss drift og anlegg KF Moss Drift og Anlegg KF ble etablert med hjemmel i kommuneloven kap.11 den og har følgende formål og ansvarsområder: Moss Drift og Anlegg KF skal fremstå som et handlekraftig, brukerorientert og serviceinnstilt foretak. Tjenestene skal primært tilbys Moss kommune, andre offentlige virksomheter og private der dette faller naturlig inn i virksomhetsområdet. Moss Drift og Anlegg KF skal samarbeide med andre når det tjener foretaket og eieren Moss kommune. Moss Drift og Anlegg KF skal sørge for å forvalte foretakets aktiva på en rasjonell og effektiv måte som fremmer de vedtatte målsettinger. Moss Drift og Anlegg KF skal lever tjenester innen renhold, vann- og rør, bygningsvedlikehold, samferdsel, bygging av miljøanlegg, vedlikehold av parker, friluftsområder, kirkegårder, idrettsanlegg, samt driftet Skjærgårdstjenesten. Moss Drift og Anlegg KF skal ha et tydelig miljøfokus, der aktivitetene som bedrives skal utføres på en mest mulig miljøvennlig måte. Moss Drift og Anlegg KF har en aktiv holdning til HMS og Kvalitetsarbeid. Moss Drift og Anlegg KF hadde i 2016 et sykefravær på 8,6 % og har dermed nådd målet om redusere sykefraværet til under 10 %. Foretaket har et overskudd i 2016 på kr ,- kroner og har innfridd overskuddskravet til Moss Kommune på ,- kroner. Omsetningen har i 2016 passert 100mill. Styrets mål angående omsetningsøkning er infridd. Den private omsetning var på kr. Ca. 5 mill. og er en liten nedgang sammenlignet med Moss drift og anlegg består av ca. 100 årsverk fordelt på 125 ansatte. Omsetningen i foretaket har økt fra underkant 80 mill. i 2013 til nesten 100 mill. i Dette gir en økning på 18 %. Noe av dette er pris- og kostnadsvekst, men selv når vi justerer for dette har foretaket hatt en betydelig økning i perioden. Inntektene viser en økning på ca. 13 % i forhold til foregående år. Foretaket har de siste tre årene hatt en betydelig omsetningsøkning i tillegg til å fremvise overskudd de siste to år. I 2016 har foretaket vært svært synlig i bybildet ved bl.a. å være totalentreprenør for bygging av Kirketorget. For Moss Kommune og foretaket har dette vært et vellykket prosjekt. Åpningen ble foretatt innenfor de vedtatte tids- og kostnadsrammer. Anleggsavdelingen har hatt mye å gjøre noe som har medført ventelister på oppdrag. Foretaket har fått mange positive tilbakemeldinger på driften av idrettsanleggene i Inngangspartiet i Mossehallen har blitt oppgradert med blant annet ny sykkelparkering utenfor. Bygg- og vedlikeholdsavdelingen har hatt mange oppdrag og den av de mest omfattende har vært rehabiliteringen av omsorgsboligene i Øreveien. Foretakets renholdsavdeling har økt sin oppdragsmengde bl.a. ved å ta over renholdet på Per Gynt sykehjem fra 2017 og i Røysveien boligsameie. I 2016 har foretaket bl.a. investert i en ny 16 t gravemaskiner. I tillegg er det jobbet med anbud på ny båt til Skjærgårdstjenesten. Siden Mandal Kommune hadde samme utfordringer som Moss Kommune ble det etablert et samarbeid rundt et felles anbud. Ny båt leveres mot slutten av

27 Sammendrag Moss Havn KF Organisasjon, 2016 Foretaket består pr av 14 ansatte fordelt på 13 årsverk. Moss Havnestyre består av 7 personer. Formål Moss Havn KF er et kommunalt foretak opprettet etter kommunelovens kapittel 11 heleid av Moss kommune. Havnen er i første rekke en tilrettelegger og et nav for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv som igjen skal føre til flere, tryggere og kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Havnevirksomheten er bl.a. regulert gjennom havne- og farvannsloven. Formålet med Havne- og farvannsloven er å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Driftsregnskapet, 2016 Moss Havn leverer i 2016 et overskudd i driftsregnskapet på kr Dette er kr mindre enn budsjettert resultat. Dette avviket skyldes i all hovedsak høyere finanskostnader en budsjettert. Grunnen til det er at Moss havn har nedbetalt lån ut over hva som var budsjettert og dermed redusert gjeld. Samlet gjeld for foretaket var pr på kr Investeringsregnskapet, 2016 Moss Havn leverer i 2016 et totalt mindreforbruk i investeringsregnskapet på kr På grunn av usikkerhet i utbygginger ble flere planlagte investeringer stoppet. I tillegg har forsinkelser i bane NOR sitt prosjekt også forsinket våre tiltak. Energi/enøk, 2016 I 2016 har Moss Havn utført følgende ENØK tiltak: Utredning av landstrøm for båter er foretatt, og søknad til Enova ble sendt. Utskiftning til led lyskastere på uteområdet som gir en besparelse på KW timer i året. Innkjøp av en ny el- bil til internt bruk for alle ansatte som ferdes ute på terminalen. Marked/utvikling, 2016 Vår analyse om Samfunnsnytten av Moss Havn viser hvor viktig gode logistikkløsninger for regionen og næringslivet. Smidige omlastinger av all type gods mellom sjø- og landtransport, der ulike vareeiere, produsenter og forbrukere er direkte og indirekte brukere. Transport på sjø gir miljømessige og økonomiske effekter sammenlignet med alternativet som i all hovedsak er vei. Det er viktig med gode og forutsigbare rammebetingelser slik at Moss havn kan bidra til å styrke sjøfarten fremover. I en stor by-transformasjon der alt henger sammen med alt, skal Moss havn være aktive, bidra til helhet og fremme nye innovative og miljøvennlige løsninger. De kommende årene vil vi se en spennende utvikling i og rundt Moss havn. 9 27

28 Mill. kroner 1.3 Sammendrag Moss kommune (bykassen) Økonomiske hovedtall (Tall i tusen kr.) Driftsregnskap* Sum Moss kommune MK Eiendom Moss driftog anlegg Moss Havn Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansresultat Motpost avskrivninger Netto driftsresultat netto driftsresultat % 3,2 % 3,1 % 4,5 % 0,6 % 6,8 % Avsetninger Bruk av avsetninger Mer(-)/mindre(+)forbruk Balanse* Sum Moss kommune Moss kommunale Moss driftog anlegg Moss Havn Anleggsmidler Omløpsmidler Sum aktiva Egenkapital Langsiktig gjeld herav pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Sum passiva *Mellomværende, interne overføringer, fordringer og gjeld er ikke eliminert i oversikten Denne oversikten viser hovedtall for Moss kommune som eget rettsubjekt. Dette er ikke en pliktig rapportering, men kan vi god styringsimformasjon. Det presenteres en oversikt over driftsregnskapet og balanse. Interkommunale selskap (IKS) er ikke med. U T V I K L I N G I N E T T O D R I F T S R E S U L T A T ,0 4,7 % 5,0 % 60,0 40,0 20, ,0-40,0-60,0 3,5 % 3,1 % 1,8 % 1,5 % 1,6 % 12,2 57,3 45,7 43,5 32,2 31,0-9,1-9,2-21,7-19,4-6,7-55,2-24,1-1,0 % -0,6 % -0,5 % -1,5 % -1,5 % -2,1 % -3,5 % 2,7 % 3,1 % 0,5 % 10,7 58,6 70,9-30,8-1,5 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -80,0-5,0 % Utviklingen i netto driftsresultat har de to siste årene vært positiv. I 2016 ble netto driftsresultat på 3,1% ift. mål på 1,75 %

29 UTVIKLING I REGNSKAPSMESSIG RESULTAT ,0 60,0 52,1 64,8 40,0 20,0-1,0 0 19, ,4 22,2 6,6 30,7 27,9 33,4-20,0-40,0-33,3-39,4-10,8-15,2-60, I 2016 har Moss kommune et mindreforbruk/merinntekter ift. budsjett på 33,4 mill. kroner. Det regnskapsmessige mindreforbruket har vært i størrelsesorden kr 27,9 mill. til kr 33,4 mill. de tre siste år. Budsjettmessige avvik 2016 Tabellen under viser budsjettmessige avvik for tjenesteområdene fordelt på hovedgrupper - for perioden Beløpene er i løpende hele tusen kroner. Avvik ift. budsjett Kultur og oppvekst Helse og sosial Plan, miljø- og teknisk Næring Økonomi og organisasjon Avvik hovedområder drift Avvik ift. budsjett Skatt på inntekt og formue, samt rammetilskudd Statstilskudd vedr. flyktninger mm Vertskommunetilskudd Premieavvik Premiefond Egenkapitaltilskudd Moss kommunale pensjonskasse Finans Omstillingsprosjekt Avvik hovedområder drift

30 Den likviditetsmessige situasjonen til kommunen er blitt styrket i løpet av Tilgjengelige midler varierer fortsatt mye gjennom året, men behovet for bruk av kassakreditt ser ut til å være over. Likviditetsbeholdningen er vesentlig lavere i perioden rett etter utlønning, men styrkes igjen ved overføring av skatt fra kemner og mottak av rammetilskudd. Stamlikviditeten består fortsatt av ubenyttede øremerkede fondsmidler, ubrukte lånemidler til investeringsprosjekter og ubrukte lånemidler knyttet til startlånsordningen. Overvåkning og presise likviditetsprognoser må fortsatt ha fokus i tiden fremover. Kommunens fremtidige betalingsevne er helt avhengig av harmonisering av løpende driftsutgifter med forventende reelle løpende driftsinntekter. Dette er særlig knyttet til at premieavviksinntekter ikke benyttes til løpende drift, men avsettes på fond. Med positive driftsresultater i 2014, 2015 og 2016, samt gjennomførte avsetninger vedrørende blant annet premieavvik, er dette viktige bidrag til en bedre og mer stabil likviditetssituasjon for Moss kommune. Nedenfor vises utviklingen i likviditetsgrad for Moss kommune. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene og forholdet mot kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltallet bør være større enn 2 siden noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene som kasse/bank og som raskt kan omgjøres til kontanter. Dette nøkkeltallet bør være større enn 1. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet og sier ikke noe om likviditeten gjennom året

31 1.4 Politisk struktur Ny politisk struktur etter valget i

32 1.5 Administrativ struktur 14 32

33 DEL 2 Balansert målstyring Levekår og folkehelse Delmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2016 Ønsket Lavest akseptert Ikke godkjent LF.1.2 Årlig BOSO LF.1 Sosial rettferdighet og livskvalitet for alle LF.1.3 Det startes en forsøksordning med opplevelseskort til barnefamilier med lav inntekt LF.7 LF.7.1 Barn og unge skal vokse opp i Nordre bydel; utviklende miljøer og bidra aktivt forskjønnelse/lekeplass/ åpne i lokalsamfunnene og tilgjengeliggjøre Trolldalbekken LF.7.2 Etablere nye barnehageplasser i sentrum Utarbeidelse av et regionalt Boligbyggeprogram Etablering. Forutsetter eksternt tilskudd Bevilgning og gjennomføring Årlig Det blir delt ut ca 200 kort per halvår > 50 kort > 50 mottakere Opprydding og opprensking langs bekken for å hindre oppstuving av vann i flomperioder. Det har også vært jobbet med en rekke Oppstart 2016 og avklaringer som må ferdigstillelse i 2018 på plass blant annet vedr. sigevannsdammen, avklaring av grenseforhold, rettigheter og tekniske løsninger. Telling Kråka FUS barnehage i Storgata åpnet Barnehagen har plass til 64 barn. 44 plasser >3 år 28 plasser < 3 år 10 kort 10 mottakere Ferdigstillelse i plasser >3 år 9-27 plasser < 3 år Ingen avklaring eller ferdigstillelse i handlingsplanperioden < 10 kort < 10 mottakere Ingen ferdigstillelse i handlingsplanperioden 0-17 plasser >3 år 0-8 plasser <3 år Verdiskapning og kompetanse Delmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2016 Ønsket Lavest akseptert Ikke godkjent VK.4.1 Sertifisering av nye badeplasser med Blått flagg VK.4 Mosseregionen skal framheve og formidle de kvaliteter som er viktig for næringsliv, innbyggere og gjester VK.5 Kultur- og idretts-aktivitetene i Mosseregionen skal gi tilbud til både bredde og elite Miljø og energi VK.4.3 Styrke Moss sentrum ved å oppruste og etablere lekepark på Kirketorget. VK.5.4 Flerbrukshall på Jeløy VK.5.5 Parkteateret utvikles til Regionalt Kulturhus Antall badeplasser sertifisert innen 2016 Bevilgning, plan og gjennomføring Gjennomføring strender: Tronvikstranda og Nesparken/ Vansjø. Sjøbadet mistet sitt flagg i Offisiell åpning var under Christian Fredrik-dagene i august I henhold til fremdriftsplan Forprosjekt Sak om driftsmodell behandlet i bystyret høst Foreløpig planlagt byggestart januar 2018 med ca 18 mnd byggeperiode. Ferdigstilt innen utgangen av 2016 Ferdigstilt i 2017 Ferdigstilt i 2018 Forprosjekt for skole og idrettshall på Hoppern ble vedtatt Ferdigstilt Ferdigstilt Ikke gjennomføring juni Planlagt ferdigstillelse august Forprosjekt gjennomført Juni 2016 Forprosjekt gjennomført Forprosjekt ikke gjennomført Delmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2016 Ønsket Lavest akseptert Ikke godkjent ME. 2.2 Vannkvalitet - tilfredsstille helsemyndighetenes norm for godt badevann Måling Årlig Vannkvaliteten tilfredsstiller helsemyndighetene s norm for godt Ingen avvik Mindre avvik Badeforbud ME.2 Vansjø som rekreasjonsområde med mål om gode naturopplevelser og folkehelsegevinster for lokalbefolkning. Villmarkspreget ME. 2.3 uten oppsplitting av de ubebygde Gjennomføre Vansjøkonferanse delene rundt sjøen skal beholdes med fokus på bedring av vannkvalitet, naturopplevelser og villmarkspreg annet hvert år Gjennomført konferanse badevann. Ingen konferanse i Konferanse avholdes i 2017 og 2019 Konferanse avholdes i 2018 Ingen konferanse før 2019 ME.3 Mosseregionen skal ha en sammenhengende og variert blågrønnstruktur som ivaretar kulturhistoriske og estetiske verdier, opprettholder naturmangfoldet og som tilrettelegger for helsetremmede livsstil og friluftsliv for alle ME 3.1 Utarbeide grønnstrukturplan ME.3.4 Mosseelva; bygge nye gangpromenader langs Mosseelva fra sundet til Nesparken ME.7 ME.7.1 Kysten i Mosse-regionen skal Utvikle Kulpeområdet som forvaltes på en måte som sikrer sjønært rekreasjonsområde for og forbedrer folks tilgjengelighet i nordre bydel (ivaretas i strandsonen, ivaretar viktige leve- områderegulering for og oppvekstområder for planter Kambobyen) og dyr og bevarer verdifullt kulturog og naturlandskap på lang sikt. Plan til politisk behandling Plan til behandling Plan til politisk behandling Arbeidet er ikke igangsatt i Ivaretas gjennom oppfølgingen av områdereguleringen for Verket Områderegulering for Kambo ble vedtatt i Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2017 Plan fremmes i 2018 Plan fremmes i 2017 Plan fremmes i 2018 Ingen avklaring eller ferdigstillelse i handlingsplanperioden Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2017 Plan fremmes i

34 Økonomi Medarbeidere Arealdisponering og infrastruktur Delmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2016 Ønsket Lavest akseptert Ikke godkjent AI.1 AI.1.2 Plan til politisk Kompakty by- og tettstedsutvikling som ivaretar stedskvaliteter og knappe arealressurser Områderegulering av Kambo m/ behandling knutepunktsutvikling rundt Kambo Stasjon Områderegulering for Kambo ble vedtatt i Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2017 Plan fremmes i 2018 AI.2 Mosseregionen skal tilby attraktive lokaliserings-muligheter for de fleste typer nærings-liv AI 2.2 Sikres etablering av gode lekeplasser/friområder/gangveie r/tilgjengelighet til friluftsområder gjennom utbyggingsavtaler. AI 2.3 Ved utbygging av større boligområder (over 100 boenheter) skal det vurderes hensiktsmessig tomteareal for etablering av barnehage. AI.4 AI.4.1 Mosseregionen har en robust Moss som sykkelby; bygge infra-struktur som sikrer utvikling minimum 0,5 km nye gang- og av effektive transportløsninger og sykkelveier hvert år et arealøkonomisk utbyggingsmønster Tema i alle Årlig utbyggingsavtale r Eget punkt i alle Årlig reguleringsplane r hvor barnehagetomter avsettes AI.4.4 Plan til Kartlegge skoleelevers skolevei behandling og lage en fremdriftsplan for sikring Dette er tema i alle større reguleringssaker. Måling Årlig Det ble etablert totalt 0,5 km gangog sykkelveier i Ole O. Lians gate 440 m og Jeløygata 60 m Barnetråkk gjennomført ved fire skoler, og rapport etter gjennomført pilot behandlet i MISA per Alle - Ingen Alle - Ingen 0,5 km 0,25 km 0 km Plan fremmes i 2016 Plan fremmes i 2017 Plan fremmes i 2018 Delmål Fokusmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2016 Ønsket M.1 Godt arbeidsmiljø M.1.1 Totalindeks for opplevd godt arbeidsmiljø M.1.2 Opplevd godt lederskap M.1.3 Opplevd godt medarbeiderskap Dette arbeides det kontinuerlig med i alle utbyggingsavtaler. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse (totalindeks for lederskap) Medarbeiderundersøkelse (totalindeks for medarbeiderskap ) M.1.4 Svarprosent medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse M.2 Økt Nærvær M.2.1 Sykefravær Statistikk Årlig Hvert 2. år. Neste måling i 2017 Hvert 2. år. Neste måling i 2017 Hvert 2. år. Neste måling i 2017 Hvert 2. år. Neste måling i 2017 Lavest akseptert Ikke godkjent Ingen måling i <66 Ingen måling i <63 Ingen måling i <71 Ingen måling i % 75% <75% 9,4 % 9,5 % 9,6 % >9,6% M.2 a Registrerte arbeidsrelaterte skader M.2a1 Skader Statistikk Årlig M.3 Lærlinger M lærling pr. Hvert år pr. Antall innbyggere 1000 innbygger Ø.1 God økonomistyring Avvik alle Årsregnskap Årlig områder i forhold til budsjett Ø.2 Grunnlag for godt Netto Årsregnskap Årlig økonomisk handlingsrom driftsresultat 15,2% økning Reduksjon -5% 4,5 % <4, <31 1,2 % 0 % 0%-1% >-1% 3,1 % >= 2 % Minimum 1% < 1 % 16 34

35 Brukere Delmål Fokusmål Måleindikator Målemetode Målefrekvens Status 2016 Ønsket avest aksepte Ikke godkjent Skole Barnehage Byggesak Vann og avløp Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Psykisk helte Legevakt NAV Trivsel 7. trinn og 10. trinn Mobbing 7.trinn og 10.trinn Vurdering for læring 7.trinn og 10.trinn Brukeropplevd kvalitet på tjenesten Brukeropplevd kvalitet på tjenesten Brukeropplevd kvalitet på tjenesten Brukeropplevd kvalitet på tjenesten Brukeropplevd kvalitet på tjenesten Brukeropplevd kvalitet på tjenesten Pasienters erfaring med bruk av legevakten Brukeropplevd kvalitet på tjenesten Elevundersøkelsen Under landsgjennomsnitt Elevundersøkelsen Under landsgjennomsnitt Elevundersøkelsen Elektronisk spørreskjema Spørreskjema Spørreskjema Årlig Årlig Årlig Hvert 2. år Årlig Årlig Bedre enn landsgjennomsnittet på 7.trinn og 10. trinn Likt med landsgjennomsnittet på 7.trinn og bedre enn landsgjennomsnittet på 10. trinn Bedre enn landsgjennomsnittet på 7. og 10. trinn Brukerundersøkelse gjennomført i mars Samlet resultat for barnehagene i Moss var 5,2 hvor 6 er best. Dette er over landsgjennomsnittet som er på 5,1. 4,0 (under landsgjennomsnitt) 5,2 (over landsgjennomsnitt) Spørreskjema Hvert 3. år Målt i 2015 Spørreskjema Hvert 3. år 0,1 % over landsgjennomsnittet Spørreskjema Hvert 3. år Måles ikke i 2016 Spørreskjema Hvert 2. år Målt i 2015 Elektronisk spørreskjema Årlig over 4,1 på alle hovedspørsmål Over landsgjennomsnitt Over landsgjennomsnitt Over landsgjennomsnitt Over landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt Under landsgjennomsnitt Under landsgjennomsnitt 4,1 3,2 < 3,2 4,8 4,0 < 4,0 Over landsgjennomsnitt Over landsgjennomsnitt Over landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt På landsgjennomsnitt 65% 75% brukertilfredsh brukertilfredshet et Under landsgjennomsnitt Under landsgjennomsnitt Under landsgjennomsnitt Under 65% 4,5 <4,5 < 4,

36 DEL 3 Organisasjon og ansatte 3.1 Årsverk Oversikt over årsverk for Moss kommune >2016 Ordfører m/politisk sekretariat 4,3 4,0 1,5-2,5 Rådmann 5,0 5,0 5,0 - Kommunalavdeling økonomi og organisasjon 62,9 62,8 70,1 7,3 Administrasjon 57,3 57,2 64,5 7,3 Frikjøpte tillitsvalgte 5,6 5,6 5,6 - Kommunalavdeling plan, miljø og teknisk 40,3 40,8 43,3 2,5 Administrasjon/e-skatt 2,2 2,2 2,7 0,5 Samferdsel 5,5 5,0 5,0 - Vann, avløp og renovasjon 16,4 16,4 16,4 - Fysisk planlegging, natur og nærmiljø 16,2 17,2 19,2 2,0 Kommunalavdeling helse og sosial 780,9 819,5 796,2-23,2 Kommunehelsetjenesten 46,1 50,7 56,8 6,1 Sosialtjenesten 64,3 62,8 62,3-0,5 Pleie og omsorg 668,0 703,6 674,5-29,0 Bolig 2,4 2,4 2,6 0,2 Kommunalavdeling kultur og oppvekst 773,2 778,0 775,6-2,4 Administrasjon 2,0 2,0 2,0 - Grunnskole 449,5 464,7 465,1 0,4 Barnehager 235,1 228,2 220,3-7,9 Barnevern 46,4 42,5 53,3 10,9 Kultur 40,2 40,6 34,9-5,7 Sum årsverk 1 666, , ,7-18,3 Foretak: Moss kommunale eiendomsselskap KF 19,0 21,1 23,7 2,6 Moss drift- og anlegg KF 97,0 98,8 100,0 1,2 Moss kommunale pensjonskasse 2,8 2,8 2,8 - Moss Havn KF 11,0 12,1 13,0 0,9 Sum foretak 129,8 134,8 139,5 4,7 Sum Moss kommune 1 796, , ,2-13,6 For kommunalavdeling økonomi og organisasjon er 4 årsverk som er opprettet for regnskap, utfakturering og innfordring knyttet til overtakelsen av regnskapet for Rygge kommune. Resten er overføring av politisk sekretariat til denne kommunalavdelingen. Ved kommunalavdeling plan, miljø og teknisk har det vært en reell økning på 2 årsverk i Én nyopprettet stilling som GEO-data ingeniør og én nyopprettet stilling innenfor tilsyn (plan- og byggesak). Innenfor kommunalavdeling kultur og oppvekst skyldes reduksjonen i antall årsverk nedleggelsen av Bassenget barnehage fra Økningen innenfor barnevern er knyttet til bofelleskap for enslige mindreårige asylsøkere. Reduksjonen på kultur en knyttet til korrigering av tidligere års tellinger. Avviket innenfor pleie og omsorg skyldes omstillingen på TFF og innføring av ressursordning. På bakgrunn av dette ble det i 2015 rapportert flere årsverk enn reelt i henhold til bemanning og 18 36

37 kompetanseplan. TFF har fra 2014 til 2016 har hatt ca. like mange årsverk, men det har i perioden vært en vridning til lavere grunnbemanning og bruk av faste ansatte i ressursordning (vikarpool) som dekker for fravær. 3.2 Sykefravær Sykefravær i Moss kommune er redusert med 1,4 prosentpoeng fra 10,8% i 2015 til 9,4% i Se egne tall for kommunale foretak nedenfor. Sykefravær ,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 10,8 10,6 10,3 10,0 9, Sykefravær siste 3 år Område Kommunalavdeling økonomi- og org. 7,4 % 7,2 % 6,4 % Administrasjon 20,5 % 47,1 % 2,5 % Grunnskoler 7,4 % 7,8 % 6,5 % Barnehage 11,8 % 13,8 % 12,3 % Barnevern 9,5 % 9,2 % 9,6 % Kultur 3,9 % 3,5 % 2,9 % Sum kommunalavdeling kultur- og oppvekst 8,7 % 9,6 % 8,2 % Kommunehelsetj. 5,5 % 7,7 % 7,1 % Sosialtjenesten 8,3 % 10,8 % 9,4 % Pleie- og omsorg 13,4 % 13,2 % 11,6 % Bolig 3,1 % 9,3 % 4,3 % Sum kommunalavdeling helse- og sosial 12,5 % 12,6 % 11,2 % Administrasjon 1,2 % 3,7 % 2,2 % 19 37

38 Samferdsel 4,2 % 3,3 % 2,2 % VAR 3,6 % 6,6 % 9,7 % Fysisk planlegging 2,3 % 3,9 % 1,4 % Sum kommunalavdeling plan, miljø og teknisk 3,0 % 5,0 % 4,8 % Næring 3,0 % 23,6 % 15,5 % Totalt 10,4 % 10,8 % 9,4 % Egenmeldt Legemeldt Sum Egenmeldt Legemeldt Sum Virksomheter innen pleie/omsorg 1,6 11,6 13,2 1,5 10,1 11,6 Skole/SFO og barnehage 1,6 8,1 9,8 1,5 6,8 8,4 Øvrige 1,2 7,0 8,2 1,2 5,6 6,9 Totalt 1,5 9,3 10,8 1,4 7,9 9,4 Det har over de siste to årene vært økt fokus på de helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøene og å finne de rette tiltakene knyttet til nærværsarbeid gjennom sentrale og lokale prosesser. Videre er det tydeliggjort både gjennom overordnede planer og oppfølging i linjen at det skal finne sted en god oppfølging knyttet til enkeltmedarbeidere både i forebyggende og oppfølgende øyemed. Partsamarbeidet har blitt forsterket gjennom opprettelse av en sentral HMS- og IA-gruppe, samt at det har vært arbeidet aktivt i nettverksgrupper med utvalgte virksomheter der tema er nærværs- og skadeforebyggende arbeid. Videre er det å anta at NAV`s foresterkede oppfølging ved 8 ukers sykemelding siden høsten 2015, har bidratt til nedgangen i sykefraværet. IA-avtale Moss kommune har vært IA-bedrift siden 2003, og i løpet av denne tiden har gjennomsnittlig sykefravær vært på over 10 %. Våren 2014 underskrev partene i arbeidslivet under en ny Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Moss kommune inngikk ny IA-avtale 30. oktober Avtalen gjelder for perioden Som følge av denne avtalen ble det i april 2015 vedtatt en HMS- og IAplan gjeldene ut Det er i planen valgt å se HMS- og IA-arbeidet i sammenheng, og det er satt konkrete mål og tiltak på både HMS- og IA-arbeidet. De ulike målene i planen synliggjør en dreining mot i større grad å rette fokus mot de forebyggende og helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet og understreker viktigheten av systematisk HMS-arbeid. Gjennomførte tiltak/aktiviteter i IA-opplæring for ledere (rulleres årlig) - IA-opplæring for tillitsvalgte (rulleres årlig). - IA-opplæring for verneombud (rulleres årlig). - IA-samling for alle ledere, verneombud og tillitsvalgte - Videreføring og forsterking av partsammensatt arbeid i sentral HMS- og IA-gruppe, bestående av arbeidstaker- og arbeidsgiverrepresentaner, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivssenter - Samlinger i ressursgrupper for arbeid med nærværsfremmende og skadereduserende arbeid - Etablert forflytningsveiledere på alle virksomheter i pleie og omsorg. Det har vært gjennomført samlinger med veilederne med opplæring i ergonomi og forflytning. - Opplæring i bruk av risikokartlegging og verktøy, samt behandling og oppfølging av skader og avvik Løpende tiltak/virkemidler i sykefraværsarbeidet - Etablert system for forebygging og oppfølging av sykefravær - Rullerende opplæring - Bruk av forebyggings- og tilretteleggingstilskudd fra NAV Arbeidslivssenter 20 38

39 - Omsorgskonsulent - Aktiv på dagtid - Bruk av varmtvannsbasseng - Gravid og i arbeid - Tilrettelegging på arbeidsplassene (hjelpemidler/utstyr) - Bruk av bedriftshelsetjenesten, herunder kartlegginger, veiledning, deltakelse i oppfølgingsarbeid og opplæring HMS- og IA- gruppa har i siste halvdel av 2016 jobbet med å utvikle HMS- og IA-planen, samt finne forslag til tiltak for I arbeidet med å finne effektfulle tiltak har man blant annet tatt utgangspunkt i revisjonsrapporten fra ØKR som gjennomførte en omfattende revisjon på sykefravær i Moss kommune våren Sykefravær heltid/deltid og alder/kjønn Sykefravær heltid/ deltid Stillingsstørrelse < 40 % stilling 8,3 6,2 6, % stilling 11,2 12,9 11, % stilling 10,1 10,4 9 Totalt 10,3 10,8 9,4 Sykefravær alder/kjønn Alder Kvinner Menn Begge Kvinner Menn Begge Kvinner Menn Begge ,0 3,6 9,1 10,6 2,4 9,1 10,3 3,1 9, ,4 5,0 9,5 12,3 3,5 10,9 10,2 4,3 9, ,9 7,1 10,9 10,2 7,9 9,7 9,7 6,5 9, ,5 5,0 10,5 12,7 7,5 11,8 11,0 4,6 9, ,5 8,6 11,4 14,7 9,9 13,4 11,8 6,4 10,5 Totalt 11,2 6,2 10,3 11,8 6,7 10,8 10,4 5,3 9,4 Knyttet til stillingsstørrelse viser statistikken at nedgangen i sin helhet er å finne for ansatte i stillingsstørrelser over 40%. Både gruppen med stillingsstørrelse 40-79% og % har en nedgang i fraværet på ca. 13%. Statistikk over fravær fordelt på alder og kjønn viser at det totalt sett har vært en nedgang i sykefraværet for alle aldersgruppene. Den største nedgangen har funnet sted i aldersgruppen 60+. Det er også her vi finner den største nedgangen blant kvinner. Blant menn ser vi en liten økning for aldersgruppene år og år. Kvinner har et vesentlig høyere fravær enn menn. Når vi tar hensyn til alder ser vi at fraværet er jevnt over høyt for kvinner i alle aldre. 3.3 Lønnsutvikling Lønnsutviklingen i 2016 har bestått i sentralt fastsatt lønnsutvikling fra tariffoppgjøret gjeldende fra Utover dette har det iht. tariffestede forhandlingsbestemmelser blitt gjennomført lokale forhandlinger for lønnskapittel 3 og 5. For stillinger med kun lokal lønnsfastsettelse, er det skjelt hen til lønnsutviklingen i tariffområdet forøvrig. 3.4 Kompetanseutvikling Det har i 2016 vært gjennomført opplæring i blant annet forebygging og oppfølging av sykefravær, bruk av risikokartlegging og verktøy, samt behandling og oppfølging av skader og avvik. Det har vært gjennomført fire ledersamlinger der hovedtemaer har vært den nødvendige samtalen, relasjonelt lederskap, arbeidsgivers styringsrett og kommunikasjon i endringsprosesser

40 Sektorvis/-overgripende opplæringsplan utarbeides årlig og behandles av arbeidsmiljøutvalget. Opplæringsplan for den enkelte virksomhet behandles lokalt. 3.5 Livsfasepolitikk Ulike faser i livet medfører varierende forutsetninger og behov med hensyn til den enkelte medarbeiders arbeidsforhold, arbeidskapasitet og kompetanse. Med livsfasepolitikk der hensynet til de viktigste forhold for den enkelte både på jobben, i familien, i fritiden og for helsen blir ivaretatt, kan arbeidsgiver legge til rette for et godt arbeidsliv for samtlige medarbeidere. I henhold til kommunens permisjonsreglement kan det innvilges ulønnet permisjon i form av redusert arbeidstid av årsaker som ikke omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til permisjon. Moss kommune har fra hatt følgende seniorpolitiske tiltak iht. bystyrevedtak av : - Arbeidstaker fast ansatt i 100 % stilling gis 8 dager tjenestefri med lønn pr år fra og med kalenderåret vedkommende fyller 62 år. Med tjenestefri menes fri på en dag arbeidstaker ellers skulle ha vært i arbeid. - Antall tjenestefrie dager økes med 2 dager pr kalenderår til og med kalenderåret arbeidstaker fyller 65 år, slik at arbeidstaker ved fylte 65 år har tjenestefri med lønn 14 dager pr år. - Deltidstilsatt arbeidstaker i minimum 40 % stilling gis tjenestefri med lønn forholdsmessig. - Uttak av tjenestefri med lønn foretas som hele dager, alternativt som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. - Som hovedregel kan ikke tjenestefrie dager erstattes med lønnsgodtgjøring. Unntak avklares med respektive kommunalsjef. Ikke avviklede dager kan ikke overføres til neste kalenderår. - Ledere omfattes av ordningen, men uttak av tjenestefri må tas ut som hele dager. - Tiltaket gjelder til og med kalenderåret arbeidstaker fyller 70 år og kan ikke kombineres med AFP. Tiltaket kan heller ikke kombineres med sentral avtale for lærere om redusert undervisningstid. 3.6 Avtalefestet pensjon (AFP) Sammenlignet med tall for 2015 har det vært en nedgang i antall ansatte som har gått av med avtalefestet pensjon (AFP). Det har samtidig vært en nedgang i forhold til uttak av delvis AFP. MKP SPK KLP Totalt År Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum Likestillingsredegjørelse I henhold til gjeldende lovverk og retningslinjer utarbeidet av Likestillingssenteret gis det nedenfor en likestillingsredegjørelse for Moss kommune. Kjønnsbalanse og likelønn Kjønnsbalanse % Gjennomsnittlig grunnlønn Diff. Lønn kvinners favør Stillinger Kvinner Menn Kvinner Menn Alle Stilliner uten krav til utdanning 80 % 20 % ,6 % Fagarbeiderstillinger/tilsvarende 89 % 11 % ,1 % Høgskolestillinger (3år) 86 % 14 % ,1 % Høgskolestillinger (mer en 3 år) 98 % 2 % ,0 % Stillinger med krav om mastergrad 100 % 0 % ,0 % Undervisningstillinger 77 % 23 % ,2 % Øvrige stillinger 60 % 40 % ,3 % Samlet Tall pr % 18 % ,0 % 22 40

41 Tabellen over viser en lønnsdifferanse på 1 % i kvinners disfavør samlet sett. Differansen er den samme som i Størst differanse i kvinners disfavør ser man i stillingsgruppen øvrige stillinger. Her finner man stillinger som lege, ingeniør, rådgiver og arkitekt. Faktorer som påvirker lønnsnivået innenfor den enkelte stillingsgruppe er i hovedsak ansiennitet og utdanningsnivå. Moss kommune er en kvinnedominert arbeidsplass. Som i samfunnet for øvrig er det klare kjønnsforskjeller når det gjelder valg av yrke. Kvinner velger i større grad lavtlønnede yrker som stillinger uten krav til utdanning, fagarbeiderstillinger og høyskolestillinger (3 år). Menn velger i større grad høyere lønnede stillinger som undervisningsstillinger og stillinger med krav om akademisk utdanning. Det er vedtatt at man ved underrepresentasjon av et kjønn ved ledighet i stilling skal oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. Ved utvelgelse til intervju skal minimum en person fra underrepresentert kjønn innkalles dersom det er kvalifiserte søkere fra det aktuelle kjønn. For å rekruttere flere menn til stillinger i kommunens barnehager, er det vedtatt å praktisere moderat kjønnskvotering (jfr. forskrift om særbehandling av menn). Dette innebærer at menn foretrekkes ved tilsetting fremfor kvinner når de vurderes som like godt eller tilnærmet like godt kvalifisert. Kjønnsbalanse % Gjennomsnittlig grunnlønn Diff. Lønn kvinners favør Lederstillinger Kvinner Menn Kvinner Menn Alle Arbeidsledere 91 % 9 % ,2 % Fagledere 87 % 13 % ,5 % Avdelingledere 77 % 23 % ,4 % Virksomhetsledere 76 % 24 % ,0 % Rådmann og kommunalsjefer 40 % 60 % ,6 % Samlet 78 % 22 % ,0 % Tall pr Tabellen over viser at kvinnelige ledere er i flertall i Moss kommune. Samtidig viser tabellen en lønnsdifferanse på 2% i kvinners disfavør samlet sett. Differansen er redusert med 1 prosentpoeng sammenlignet med 2015 (3% i kvinners disfavør). Kjønnsbalanse og foreldrefravær Kvinner og menn har i tilnærmet like stor grad hatt fravær grunnet sykt barn. Dette er en tendens som har holdt seg stabil de siste årene Foreldrefravær Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Sykt barn 0,5 0,4 0,5 0,4 0,3 0,4 0,4 0,3 0,4 Tiltak rettet mot etnisitet Ved utlysning av ledige stillinger benyttes kommunens mangfoldserklæring. Av denne erklæringen fremkommer det at Moss kommune ønsker å være representativ for mangfoldet i befolkningen, og at alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke stilling uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn. Ved utvelgelse til intervju på ledige stillinger skal minimum en person med annen etnisk bakgrunn innkalles forutsatt at vedkommende er kvalifisert for stillingen. Der det er relevant legges det vekt på kvalifikasjoner etniske minoriteter har på grunn av sin bakgrunn

42 Tiltak rettet mot nedsatt funksjonsevne Se over vedrørende kommunens mangfoldserklæring. Dette tiltaket retter seg også mot personer med nedsatt funksjonsevne. Videre foretas mange tiltak rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne ved virksomhetene i Moss kommune. Når ansatte opplever å få nedsatt funksjonsevne som følge av helsemessige årsaker, skal det vurderes tilrettelegging av arbeidssituasjonen til den enkelte. Dette kan skje gjennom tiltak lokalt ved virksomheten vedkommende er ansatt, eller det kan skje gjennom overføring til annen virksomhet der oppgavene er mer forenlige med den enkeltes funksjonsnivå

43 DEL 4 - Kommuneovergripende utviklingsarbeid Rådmannens rapport om internkontroll og etikkarbeid Arbeidet med å utvikle og forbedre kommunens styringsdokumenter, slik at disse er tilpasset en helhetlig styring, har fortsatt i Arbeidet med videreutvikling av virksomhetsstyring har også fortsatt i Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som skal bidra til å iverksette politiske vedtak, prioriteringer og mål, og skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene Virksomhetsstyringen omfatter alle fullmaktsnivåer og skal sikre at styringen skjer likt og samordnet mellom og innen tjenesteområdene: - Baseres på mål og resultatstyring (BMS) - Sikre etterlevelse av lover og forskrifter - Sikre gjennomføring av politiske vedtak - Sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse - Baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring - Sikre læring, forbedring og om mulig innovasjon Lederavtaler er innført på fullmaktsnivåene. Det har i 2016 blitt påbegynt oppgradering av elektronisk kvalitetssystem (RiskManager), og fremover vil bli satt fokus på opprydding og bruk. Bystyret har behandlet 2 tertialrapporter innenfor økonomisk status og finansområdet i løpet av Formannskapet får til hvert møte en orientering om kommunens økonomiske status. Bystyret har i løpet av 2016 fått oversendt flere saker fra kontrollutvalget som omhandler både regnskapsrevisjon- og forvaltningsrevisjonsrapporter. Anskaffelsesstrategi gjeldende for kommunen inkludert kommunale foretak ble vedtatt i bystyret Det skal utarbeides handlingsplaner og innkjøpshåndbok for fokusområdene. Moss kommune er medlem i Transparency International og Initiativ for etisk handel. Det er gjennomført 2 offentlige anskaffelser etter kriterier for etisk handel. I 2016 er det gjennomført 4 samlinger for alle ledere i kommunen. Samlingene har hatt fokus på områdene i arbeidsgiverstrategien og lederrollen, samt at viktige administrative temaer forankres. Generelt innenfor HMS-området bør nevnes at antall skader i Moss kommune ble totalt 362 registrerte skader for Beredskap Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid. Grunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen er en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, der kommunen kartlegger hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurderer sannsynligheten for at slike hendelser inntreffer og hvordan slike hendelser vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Kommunene i Mosseregionen utarbeidet i 2011 en felles regional ROS-analyse. Med utgangspunkt i ROS-analysen ble 25 43

44 det i 2012 utarbeidet en ny overordnet beredskapsplan. Det er videre utarbeidet en delplan for krisekommunikasjon i Disse planene revideres årlig. Det ble ikke avholdt noen beredskapsøvelser i Det planlegges imidlertid en større øvelse i 2017 med en uønsket hendelse på en skole i Moss kommune. Moss kommune hadde i oktober besøk av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å diskutere beredskapsarbeidet i kommunen. Miljøarbeid og miljøindikatorer Miljøledelse: Moss kommune har valgt Miljøfyrtårn som miljøledelsesystem. Ved utgangen av 2016 er kommunalavdeling plan, miljø og teknisk, kommunalavdeling økonomi og organisasjon samt alle virksomheter innenfor kommunalavdeling kultur og oppvekst miljøsertifisert. Alle de kommunale foretakene er også miljøsertifisert. Virksomhetene innenfor helse og sosial har startet opp arbeidet med miljøsertifisering. Miljøvennlig transport: I 2016 er det utarbeidet en strategisk plan for sykkel i Moss. I den forbindelse er det utarbeidet forslag til konkrete sykkeltiltak i Moss sentrum. I 2016 er det bygget sykkelanlegg i Ole O. Liansgate og Jeløygata, og det er etablert en god sykkelparkering ved Mossehallen. Det er vedtatt at det skal gjennomføres sykkeltiltak i Jernbanegata, Storgata og i Strandpromenaden i Det har vært en stor økning i antall kommunale elbiler fra 2015 til 2016, og det er etablert mange nye ladepunkter for elbil. Det er gjennomført gå-til-skolen-aksjoner ved skolene. Strandryddedagen og aksjon båtvrak ble gjennomført med stor oppslutning. Moss kommune fikk en ny Blått Flagg-strand i Nesparken og Tronvikstranda beholdt sin miljøsertifisering. Sjøbadet kunne ikke heise flagget pga for mye søppel på stranda - hovedakelig fibertråder i plast som en følge av utfylling av steinmasser i Værla. Det ble gjennomført mye rydding i den forbindelse, men fibertrådene var vanskelig å fjerne. Arbeid med å ta vare på pollinerende insekter fortsetter som et samarbeid mellom Moss Drift og Anlegg KF, landbruksforvaltningen og miljøavdelingen. I 2016 ble det benyttet svært lite sprøytemidler på kommunal grunn (7 liter sprøytemidler brukt til bekjempelse av svartelistearter). I stedet ble ugress fjernet med kokende vann Endring siste år (antall) Antall Miljøfyrtårn i Moss Kommunale Miljøfyrtårn-virksomheter i Moss Antall elbiler som eies av Moss kommune Antall ladepunkter offentlig tilgjengelig Fyllestasjon for biodrivstoff i Moss Gang- og sykkelveier i km per innb. 5,5 5,4 5,5 0,1 Moss kommunale eiendomsselskap KF har gjennom 2016 jobbet med energieffektiviseringsprosjektet som startet opp i Mange av de planlagte tiltakene er gjennomført, og arbeidet skal sluttføres i I 2016 hadde Moss kommune 7 oljekjeler med fossil olje i bruk og 1 oljekjele med bioolje (Hoppern skole). Kunstgressbanen på Melløs benytter fossil gass. Tre nye bygg har blitt koplet til fjernvarmenettet (Verket skole, Glassverket barnehage og Mossehallen) som har erstattet fossile oljekjeler. Forbruket i 2016 gjenspeiler en kald fjorårsvinter og en kald høst. Totalforbruket gikk opp med Ca 9 % og av dette er ca 5% energiforbruk for Kirkegata 14 som for første gang er tatt inn i MKEs regnskap. Reell øking er dermed ca 4 %. Innenfor energibærerne har fjernvarme hatt en ekstra stor økning, noe som skyldes overgang til fjernvarme på Melløs skole, Glassverket barnehage, Verket skole og Mossehallen

45 SUM bygg på MKE's energibudsjett Endring siste år i % Totalt energi-forbruk [kwh/år] ,80 % Strøm forbruk [kwh/år] ,6% Fjernvarme forbruk [kwh/år] ,6% Bioolje [kwh/år] ,8% Olje/gass forbruk [kwh/år] ,8% SUM VA-anlegg Endring siste år Totalt Energi-forbruk [kwh/år] * *I forbindelse med rapporteringen for 2016 ble det oppdaget at tallene fra tidligere år er feil. Det viser seg at de inneholder enkelte gatelysanlegg i tillegg til VA-anlegg. Dette gjør at de rapporterte tallene er langt høyere enn de skulle vært. Tallene for 2015 og 2016 er reelle og gjelder kun for VA-anlegg. Folkehelse De fleste av faktorene som påvirker våre individuelle valg og helse finner man utenfor helsesektoren; slik som i barnehage, skole, arbeid, lokalsamfunn og nærmiljø. Å tenke «helse i alt» er et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet og folkehelse er slik et ansvar for hele kommunen. Samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer er avgjørende og en rapportering på folkehelsearbeidet vil derfor ha tverrfaglig og tverrsektoriell forankring. Folkehelseprofil fra Folkehelseinstituttet og oversiktsdokumentet Befolkningsoversikt Folkehelse og levekår gir årlig en oversikt over status og utfordringer innen levekår og folkehelse i Moss kommune. Selv om det ser ut til å kunne være en positiv utvikling innen enkelte områder i 2016, har Moss fortsatt utfordringer innen folkehelse, levekår og forebyggbare sykdommer. Moss har lavere forventet levealder enn landet som helhet. Det er en høy andel som tar kontakt med fastlege/legevakt grunnet psykiske lidelser og symptomer og en høy andel innbyggere har økonomiske utfordringer. Andel lavinntektstfamilier øker. I 2016 var det en positiv nedgang i arbeidsledigheten, selv om den fortsatt er høy. Frafall fra videregående skole er redusert de siste år, men er fortsatt høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnitt. Fra 2014 til 2016 viser resultater fra Ungdata tendenser til positiv utvikling innen flere parametre på ungdomstrinnet. Allikevel er det utfordringer på flere områder på både ungdoms- og videregående skole (Vg2) som fysisk aktivitet, kosthold, psykiske heseplager og opplevelse av ensomhet. Med disse utfordringene er det viktig å målrette tiltak som kan fremme folkehelsa og redusere de sosiale og helsemessige forskjellene og «utenforskap». Innsats må rettes mot årsakene til de sosiale helseforskjellene og befolkningsrettede og mer spissede tiltak bør utfylle hverandre. Levekår og folkehelse er et prioritert satsingsområde i Moss kommune (jfr. Kommuneplan ) og en av strategiene er et aktivt folkehelsearbeid. Mye godt folkehelsearbeid skjer i kommunen og rapporteringen for 2016 belyser folkehelsearbeidet innen flere områder. Rapporteringen er ikke uttømmende. Oppvekstsektor - Moss kommune har flere ulike arenaer for tverrfaglig samarbeid og deltar blant annet i Fylkesmannens satsing Sjumilssteget. Sjumilssteget har som formål å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og gjøre kommunene i stand til å bruke disse når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge. - Det er opprettet en prosjektgruppe med deltakere fra ulike kommunale virksomheter og regionalt nivå for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Kommunalavdeling for kultur og oppvekst leder dette tverrfaglige samarbeidsforumet. - Opplevelseskortet, en ordning som gir barn og unge i lavinntekts-familier gratis inngang til kulturog fritidsaktiviteter, ble videreført. - Deltakelse i prosjektet «Helhetlig oppfølging av lavinntekstfamilier» ved NAV. - Gjennomføring av Ungdata på ungdomsskoler og videregående skoler. - Økte ressurser i helsestasjon, bl.a. ansettelse av psykolog og videreføring av psykiatrisk sykepleier i skolehelsetjenesten på videregående skole med statlige tilskuddsmidler

46 - Videre tilbud om DU-kurs (Deprimerte Ungdom) på videregående skole. Kompetanseheving - En tverrfaglig nedsatt arbeidsgruppe reviderte i 2016 både andre og tredje utgave av Befolkningsoversikt. Folkehelse og levekår i Moss. - Det ble, etter politisk vedtak, gjennomført en felles opplæring om de største folkehelseutfordringene og kommunens oppgave i folkehelsearbeidet. Folkehelsekonferansen ble gjennomført med stor tverrfaglig og tverrsektoriell deltakelse. - Folkehelsekoordinator har løpende informert om folkehelse og folkehelsearbeid i kommunalavdelinger, virksomheter, politiske utvalg og råd. Forebyggende og tverrfaglig arbeid - Planforankring og forankring av folkehelse på overordnet nivå gir økt bevissthet og kunnskap om folkehelse, både administrativt og politisk. Kommunal planstrategi har et eget kapittel som omhandler folkehelse og levekår, og folkehelse er framhevet i Handlingsplan Bystyrets vedtak om at oversiktsdokumentet Befolkningsoversikt Folkehelse og levekår i Moss skal ligge til grunn for videre planarbeid og som kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid har gitt folkehelsearbeidet et konkret utgangspunkt. - Moss kommune deltar i MAKS-samarbeid sammen med politi og bransje. Formålet er å føre ansvarlig alkoholhåndtering, redusere og forebygge overskjenking, skjenking av mindreårige og forebygge for rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. - Videreføring av Rask psykisk helsehjelp, et lavterskeltilbud til voksne over 18 år med lett og moderat angst og depresjon. Det er et gratis tilbud uten henvisning og på bakgrunn av vurderingssamtale og i samråd med brukeren bestemmes plassering til beste effektive omsorgsnivå. - Moss kommune fornyet partnerskapsavtale med Østfoldhelsa for perioden Moss kommune bidrar med økonomisk tilskudd til Østfold Idrettskrets for tiltaket Aktiv på dagtid for aldersgruppen år som mottar trygd eller er sykemeldt. Fokus er på sosial og kulturell integrering med vekt på fysisk aktivitet. - Moss kommune søker årlig regionale folkehelsemidler fra Østfold fylkeskommune. For 2016 ble Moss tildelt tilskudd til den kulturelle velkomstpakka. Frivillighet - Frivillighetskoordinator ble ansatt etter anbudskonkurranse. - Arbeidet med etablering av Frivillighetens hus og pårørendesenter i Moss startet opp og ferdigstilles mai Moss kommune ble, etter tilskuddssøknad, deltaker i prosjektet «Introduksjon frivillig». Stedsutvikling - Gullholmen ble, etter en omfattende rehabilitering, ferdigstilt i Nesparken ble miljøsertifisertifisert som Blått-flaggstrand. - Ny lekeplass i sentrum ble åpnet. - Det er fokus på gang- og sykkelveier i planarbeid. - «Barnetråkk» som metode ble gjennomført slik at barn kan fortelle hvordan de bruker nærmiljøet sitt og hva de vil ha annerledes. - Det ble investert i ny julegatebelysning i sentrum som vil kunne skape høyere trivsel og og flere i sentrum. SLT Arbeidet med kriminalitetsforebyggende arbeid holdes tak i av SLT-koordinator. Blant annet jobber man for at kommunenes rusforebyggende ressurser blir samordnet mest mulig effektivt (SLT-instruksen) 28 46

47 Det er lagt til rette for et nært og godt samarbeid mellom de ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet gjennom faste møter (politiråd). Andre oppgaver som har vært jobbet med er et samarbeidsprosjekt med andre kommuner for å forebygge radikalisering. Videre er det opprettet et dialogforum med andre trossamfunn, hvor ordfører har ansvaret og SLT-koordinator deltar. Nye Moss kommune 20.juni 2016 vedtok bystyret i Moss en intensjonsavtale om at vi sammen med Rygge kommune skal bygge nye Moss kommune. Intensjonsavtalen ble framforhandlet av et politisk forhandlingsutvalg som avsluttet sitt arbeid i april Den nye kommunen skal tre i kraft 1.januar Det ble nedsatt en midlertidig fellesnemnd, bestående av politikere fra de to kommunene, og prosjektet nye Moss kommune ble iverksatt. I tillegg til en midlertidig fellesnemnd ble det opprettet et politisk arbeidsutvalg og et partssammensatt utvalg. Administrasjonen i Moss kommune har deltatt i arbeidet med den nye kommunen gjennom strategiske referansegrupper på ledernivå og kommunikasjon, tematiske arbeidsgrupper og med operative oppgaver knyttet til forhandlingsutvalget, midlertidig fellesnemnd, arbeidsutvalg og partssammensatt utvalg, samt med kommunikasjon og økonomi 29 47

48 1000kr DEL 5 Økonomiske rammebetingelser 5.1 Overføringer i inntektssystemet - fellesinntekter Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd og andre tilskudd Inntektsutjevning Andre tilskudd Statstilskudd vedr. flyktninger mm Sum økonomiske rammer Frie inntekter De frie inntekter defineres som summen av rammetilskudd, skatt på inntekt og formue samt løpende inntektsutjevning. I tillegg ligger eiendomsskatt under samme område som skatteinntektene samt tilskudd til flykninger under samme funksjon som rammetilskuddet. Nytt i 2016 er at også vertskommunetilskuddet (HVPU reformen) er ført på funksjon 840 under «andre tilskudd». Inntektene fra skatt og rammetilskudd økte med kr 109 mill. fra 2015 til 2016, og var på totalt kr 1567,5 mill. ved utgangen av Dette tilsvarer en nominell vekst på kr 7,5 % fra Uvikling frie inntekter VEDTATT STATBUDSJETT 2016 OKTOBER 2015 KPROP 2017/RNB 2016 MAI 2016 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2017 OKTOBER 2016 ENDELIG SKATTEINNGANG 2016 FEBRUAR 2017 Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Moss har skatteinntekter under landsgjennomsnittet med 84,8%, mot sammenligning 100% for landet. Derfor kompenseres 90 % av differansen mellom eget nivå og nivå for landsgjennomsnittet med en inntektsutjevning. Kompensasjonen skjer gjennom et omfordelingssystem mellom kommuner, der dette totalt er et null-sum system mellom kommunene. Inntektsutjevningen utgjorde i 2016 kr 92,6 mill. og er inkludert i overføringen for rammetilskuddet

49 Grafen på forrige side viser at veksten i skatteinntektene fra vedtatt statsbudsjett 2016 og ut året. Moss kommunes skatteinntekter ble på kr 780,7 mill. i 2016, en vekst på kr 44,8 mill. tilsvarende 10,5% sammenlignet med Økningen gjennom året fra anslaget i statsbudsjettet for 2016 til endelig skatteinngang i februar 2017 økte betydelig, og spesielt høy etter fremleggelse av forslag til statsbudsjett 2017 frem til endelig skatteinngang, noe som har gjort det svært vanskelig å forutsi en prognose for skatteinntekter gjennom hele Rammetilskudd Moss fikk overført kr 694,2 i rammetilskudd og kr 92,6 mill. i inntektsutjevning, totalt kr 780,7 mill. Økningen skal være med å dekke økte utgifter for generell lønns- og prisvekst. I tillegg skal det finansiere nye oppgaver og tjenester som kommunen skal utføre for sine innbyggere. Rammetilskuddet ble kr 8,2 mill. lavere enn opprinnelig budsjett i 2016 på grunn av lavere inntektsutjevning. Denne nedgangen ble budsjettjustert i løpet av året og ingen avvik fremkommer derfor av tabellene. Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd Andel av totale inntekter 64,4 65,2 67,7 66,9 68,2 Skatt og rammetilskudd pr innbygger Skatt og rammetilskudd pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet ,4 91,3 91,3 90,9 92,8% Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd 64,4 64,1 67,9 68,7 70,4 Eiendomsskatt Moss fikk inn kr 81,6 mill. i eiendomsskatt i Dette er en merinntekt på kr 0,7 mill i forhold til budsjettet, noe som er kr 0,2 lavere enn i Av beløpet er kr 78,7 mill. knyttet til ordinære skatteobjekter, mens kr. 2,9 mill. er knyttet til verk og bruk. Eiendomsskatten er krevet ut med 3,95 det samme som i Det er gitt fritak til 207 personer på til sammen kr 0,9 mill. Statstilskudd vedrørende flyktninger Kommunen mottok integreringstilskudd for flyktninger bosatt siste 5 år på kr 46,8 mill. i 2016, noe som er kr 4,1 mill. høyere enn budsjettert. Merinntekten skyldes en kombinasjon av flere familiegjenforeningen enn antatt samt at det har vært et etterslep for utbetaling av inntekter som først ble utbetalt i Finans Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Motpost avskrivninger Renter og avdrag på lån Interne finanstransaksjoner Årets regnskapsmessige merforbruk/m Sum økonomiske rammer Motpost avskrivninger Funksjonen brukes som motpost mot utgiftsføringen av avskrivningen på art 1590 for de funksjoner som har anleggsmidler. Dette gjelder i hovedsak ledningsanlegg for vann/avløp/slam, renovasjonstiltak, it-utstyr, inventar, veier, parkeringsplasser og parkanlegg. Avskrivning av bygningsmassen skjer i MKEiendom KF. Avviket på kr 0,77 mill. skyldes noe mindre investeringer innen vann- og avløp enn selvkostkalkylene anslo

50 Renter og avdrag på lån Totalt mindreforbruk på funksjonen ble kr 2,6 mill. Besparelse på renteutgifter på lån med kr 1,5 mill. og mindreinntekt på rentekompensasjonsordninger på kr 1,0 mill. på grunn av lavere rentenivå. Merinntekt på ordinære renteinntekter med kr 2,1 mill. på grunn av bedre likviditet. Betalte avdrag ble som budsjettert. De kalkulatoriske inntektene fra selvkostområdene hadde i tillegg en merinntekt på kr 0,2 mill. som i hovedsak gjelder høyere indirekte kostander. Interne finanstransaksjoner Endte opp med en mindreinntekt på kr 2,0 mill. Dette skyldes en budsjettmessig forventning om bruk av fondsmidler/tilbakeføring av underskudd fra 2015 innenfor selvkostområdene på kr 2,1 mill. Selvkostområdet avløp har tilbakeført hele underskuddet på kr 2,5 mill. i 2016 og oppveier dette budsjettavviket. Øvrige avsetninger, bruk av fond og overføringer til investeringsregnskapet er i tråd med budsjett. Årets regnskapsmessige mindreforbruk Årets regnskap ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 33,3 mill. De viktigste årsakene til resultatet er merinntekter på skatt, inntektsført premieavvik og bruk av premiefond. Det vises for øvrig til del 1.3 og del 6.1 til Tjenester og oppgaver Kommunen forholder seg til Norges banks rentebane og lokale forhold ved budsjettering av renteinntekter og rentekostnader. Det har vært en stabil lav rente i Balanseregnskapet med finansieringsanalyse Anleggsmidler Anleggsmidlene økte med kr 170,9mill. fra 2015, og er bokført med kr 3 086,7 mill. Faste eiendommer og anlegg, samt utstyr har en økning på kr 35,0 mill. Her er det i hovedsak oppgradering av ledningsnettet for vann og avløp, ikt, veier og parkanlegg som gjør at balanseverdien av anleggsmidlene øker. Samlet beløp for avskrivninger ble kr 19,6 mill. Utlån økte med til sammen kr 81,8 mill. (startlån og lønnslån fratrukket innløsninger på startlån). Pensjonsmidler økte med kr 53,3 mill. Omløpsmidler Samlet er omløpsmidlene bokført til kr 653,2 mill. Dette er en økning på kr 64,2 mill. fra Omløpsmidler omfatter bank- og kontantbeholdning, premieavvik og kortsiktige fordringer som for eksempel sykelønnsrefusjon, andre refusjonsordninger og utestående kommunale avgifter. Fordringsmassen er økt med kr 21,0 mill. og saldoen på premieavviket for pensjonskassene (MKP og KLP) er økt med kr 5,9 mill. Bankmidler er styrket med kr 37,2 mill. og er pr på totalt kr 252,7 mill. inkludert skattetrekk på kr 39,2 mill. Egenkapital Total regnskapsført egenkapital pr er på kr 165,6 mill., en styrkning på kr 36,4 mill. fra året før. Det er avsetningene til disposisjonsfond (generell og øremerket premiavvik) på kr. 64,4 mill. som bidrar mest til dette. Føringene som går mot kapitalkontoen er på totalt kr 30,0 mill. og reduserer egenkapitalen i år. Hovedårsaken er en større økning i pensjonsforpliktelsene (kr 98,7 mill.) enn i pensjonsmidler (kr 53,3 mill.). Øvrige forhold som påvirker kapitalkontoen er betalte avdrag, bruk av lån, utlånsvirksomhet, avskrivninger, aktivering av investeringer m.m. Kommunen har for andre året siden 2001 en positiv egenkapital. Det er forholdene rundt pensjonsområdet som har gjort at den totale egenkapitalen tidligere har vært negativ

51 Pensjonsforpliktelsene er vesentlig større enn pensjonsmidlene, og synliggjøringen av dette ble innført i regnskapene i Det er pensjonskassene som har de reelle verdiene og forpliktelsene. Nå oppveier øvrige egenkapitalselementer dette. Egenkapital, fond Totale fondsmidler er på kr 188,3 mill. Av disse er kr 63,0 mill. bundne fond innenfor selvkostområder, øremerkede midler og pågående investeringsprosjekter. Gjenstående disponible drifts/investeringsfond er regnskapsført med kr 125,3 mill. Av dette er kr 92,4 mill. øremerket premieavvikk/likviditetsbuffer. Rest frie fondsmidler er kr 32,9 mill. Finansielle nøkkeltall - nivå 2 Moss 2013 Moss 2014 Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold 2016 Disp.fond i % av brutto driftsinntekter 0,9 0,9 2,8 5,4 7,7 4,8 7,1 Landet 2017 Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommuner har for sin løpende drift. Disposisjonsfond justert for avsetninger til premieavvik er på 1,4% av brutto driftsinntekter. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld er totalt kr 3 275,6 mill. Dette er en økning på kr 182,1 mill. fra året før. Pensjonsforpliktelsene utgjør kr 2 457,8 mill. og lånegjelden er kr 817,8 mill. Økningen i pensjonsforpliktelsene står for kr 98,7 mill. og økningen av lånegjelden er på kr 83,3 mill. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter for Moss er oppgitt i KOSTRA til 142,5 %. Ved å inkludere tall fra regnskapet til MKEiendom KF, vil tilsvarende korrigerte tall være 199,7 %. Korrigeringen er viktig å foreta da kommunens bygningsmasse med tilhørende gjeld ligger i balansen til MKEiendom KF. Se tabell punkt 6.4. Langsiktig gjeld inklusiv MKEiendom KF er totalt kr 4 632,0 mill. (Bykassen kr 3 275,6 + MKEiendom KF kr 1 356,4). Netto langsiktig lånegjeld Total lånegjeld er kr 2 130,9 mill. inkludert gjeld i MKEiendom (Bykassen kr 817,8 + MKEiendom KF kr 1 313,1). Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger for Moss er i KOSTRA oppgitt til kr Ved å ta hensyn til tall fra regnskapet til MKEiendom KF, vil tilsvarende korrigert tall være kr (Lånegjeld kr 2 130,9 mill., fratrukket videreutlån med kr 411,9 mill. og ubrukte lånemidler med kr 135,9 mill., gjenstår kr 1 583,1 mill.)

52 Finansielle nøkkeltall - nivå 2 Moss* Moss* Moss* Moss' Moss Gruppe 13 Østfold Landet/u Langsiktig gjeld i % av brt. driftsinnt. 176,0 186,5 186,4 199,7 142,5 201,8 207,0 208,6 Netto lånegjeld i kroner per innbygger *Korrigerte tall iht. omtale over Kortsiktig gjeld Den kortsiktige gjelden er ved årsskiftet kr 298,7 mill., en økning på kr 16,7 mill. fra i fjor. Endringen skyldes noe mer mellomværende med kommunale foretak/kirken, større volum på avsatt skatt/feriepenger/arbeidsgiveravgift. Mindre leverandørgjeld og noe mindre akkumulert premieavvik til Statens pensjonskasse er med på å redusere kortsiktig gjeld ved årsskiftet. Endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler kortsiktig gjeld) Endringen i arbeidskapitalen fra 2015 til 2016 utgjør en styrking på kr 47,5 mill. Styrkingen kan kort forklares med økning av kortsiktig gjeld (kr 16,7 mill.), samtidig som omløpsmidlene økes (kr 64,2 mill.). Økningen i omløpsmidler er som tidligere nevnt vesentlig mer betalingsmidler, noe mer kortsiktige fordringer og økt premieavvik. Tallstørrelsene bak premieavviket er kun av teknisk karakter og gir ingen reell likviditetsmessig bedring til tross for de er med i beregningen. For nærmere detaljer av de enkelte linjene, se hovedoversikt Anskaffelse og anvendelse av midler og regnskapsnote Finansforvaltning Rapportering av den samlede finansforvaltningen fremmes som egne saker hvert tertial og årsavslutningen til formannskapet og bystyret, jfr. finansreglementet. Her er et kortfattet sammendrag av denne rapporteringen, som omfatter Moss kommune og alle kommunale foretak. Fordeling av kortsiktige midler: Pr Pr i % (i millioner kroner) Innskudd i hovedbank ,3 % Innskudd i andre banker 2 2 0,7 % Fond, pengemarked/obligasjon 0 0 0,0 % Totalt % Totale midler på kr 280 mill. er eks. skattetrekkskonto. Det har ikke vært plassert noen midler i pengemarkedsfond i løpet av året. Øvrige aktivaklasser er ikke benyttet. Kommunen har ingen langsiktige plasseringer. Gjeldssammensetning: Pr Pr andel Gj.snitt Gj.snitt (i millioner kroner) i % binding rente i % Alle lån reelt i år i år Flytende rente ,6 % 0,17 1,76 % fast rente * ,4 % 32,80 2,84 % Totalt ,10 2,08 % * Det er rentesikringsavtaler på kr 178 mill. Disse inngår i andel fastrentelån. Ved beregning av andel fastrente er lån knyttet til startlånsordningen unntatt. Generelt om utviklingen gjennom året Rentenivået på kommunenes innskudd og lånebetingelser har vært relativt stabil gjennom hele året. Dette har vært i tråd med det generelle rentemarkedet Lånerenten har generelt sett vært lavere enn budsjettert og gitt besparelser. Kommunen har meget god innskuddsrente gjennom bankavtalen. For de kommunale foretakene har de lave rentene gitt positiv effekt på resultatene

53 Gjeld pr. selskap: Pr Pr (i millioner kroner) Bykassa MKEiendom KF Moss drift og anlegg KF Moss havnevesen KF Sum Gjelden vokser for hvert år i tråd med investeringene og økt volum på startlånsordningen. Nedenfor vises gjeldsgraden for Moss kommune inkludert kommunale foretak. Den viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter. Høyere gjeldsgrad innebærer at en større %-andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som svekker den økonomiske handlingsfriheten og reduserer handlingsrommet på lang sikt. Med dagens lave rentenivå håndteres lånegjelden innenfor kommunens økonomiske rammer. Sett i et lengre perspektiv med mulig økte renter, vil det kunne skape noe utfordringer selv om deler av lånegjelden er sikret på forskjellige måter (fastrentelån, rentekompensasjonsordninger og selvkostområder)

54 DEL 6 Budsjettområder KOMMUNALAVDELING KULTUR OG OPPVEKST Kommunalavdelingens ansvarsområde Ansvarsområdet omfatter myndighets- og forvaltningsoppgaver for områdene skole, barnehage, barnevern, kultur og idrettsanlegg. I tillegg har avdelingen ansvar for og har dialog med Den norske kirke i forhold til kommunens økonomiske ansvar i henhold til kirkeloven. I tillegg til å være skole- og barnehagemyndighet er kommunalavdelingen eier av: - seks barneskoler; Refsnes, Reier, Ramberg, Melløs, Krapfoss og Åvangen skoler - tre 1-10 skoler; Verket, Nøkkeland og Bytårnet skoler - en ungdomsskole; Hoppern skole - en spesialskole; Jeløy skole - Kulturtjenesten med kultur- og fritidstilbud - seks barnehagevirksomheter; Åvangen, Grindvold, Jeløy, Sentrum, Reier og Ørejordet barnehager - Moss bibliotek - Barneverntjenesten - Pedagogisk senter - Moss Voks - Voksenopplæringssenter Avdelingen har Bjørn Olavesen som kommunalsjef

55 Kommunalavdelingens regnskapsoversikt - netto Kultur- og oppvekst Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Barnehager Grunnskoler Barnevernstjenesten Kultur Kirke Sum kultur- og oppvekst Fordeling av brutto kostnader 2016 Utvikling nøkkeltall for kommunalavdeling kultur og oppvekst Bemanning År Årsverk , , ,2 Sykefravær År Fravær % ,2 % ,6 % ,7 % Kommunalavdeling kultur og oppvekst Antall barn i barnehager (priv. og komm.) Antall barn i grunnskolen (priv. og komm.) Antall barn i SFO Antall barn med barneverntiltak i og utenfor familien Totalt antall utlån på biblioteket Antall besøk i Mossehallen Antall mosse-elever på kulturskolen

56 Verbale vedtak 1. Skolekonferansen 2016 skal handle om fjerning av tidstyver i skolen og mer bruk av nærmiljøet i undervisningen. Status: Skolekonferansen ble gjennomført 29. februar Mulige tidstyver ble drøftet. Moss kommune innfører fra august 2016 ny læringsplattform med mer moderne funksjonalitet. Konferansen viste at skolene i Moss i utstrakt grad bruker nærmiljøet i opplæringen. 2. Rådmannen bes utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling etter personinntekt i SFO etter modell fra barnehagene. Status: Saken ble behandlet i SOK 18. april Den ble anket til bystyret og ble behandlet der Bystyret gjorde følgende vedtak: «Saken tas til orientering og vurderes i arbeidet med budsjett og handlingsplanen » I forbindelse med handlingsplanen for er arbeidet fulgt opp og fra 1. januar 2017 innføres gratis SFO etter søknad for alle med en samlet inntekt i familien under 3G. 3. Markering av Torgslaget 1716 dekkes gjennom Østfoldmuseenes ordinære drift. Status: Lørdag 23. april 2016 ble Torgslaget av 1716 markert i Moss sentrum gjennom et samarbeid mellom Østfoldmuseene v/moss By- og industrimuseum, Moss Historielag, Moss og Rygge Forsvarsforening, Artillerihistorisk forening og Kong Frederik IVs Tambouravdeling af Moss kommune skal gå i dialog med Mariann Heyerdal og Høegh eiendom for å utrede med formål å realisere et fast utstillingssted i Moss for Terracottakvinnnene. Utredningen skal inkludere lokale, regionale og nasjonale tilskuddsmuligheter. Status: Det er avholdt 2 møter med Mariann Heyerdal og Høegh eiendom og Moss kommune avventer tilbakemelding fra disse om mulig løsning. 5. Prosentandelen av billettinntekter for kamp / arrangement ref. prisliste holdes uforandret. Status: Utført - prosentandelen ble fortsatt 17,5 % av billettinntektene, minimum kr 960,- pr kamp/arrangement. 6. Kostnadene til låneopptak på inntil kr 2 millioner til formidlingssenter til barn og unge på Alby, skal dekkes av Moss kommune. Beløpet innarbeides i handlingsplanen Status: Moss kommunes bidrag er vedtatt å utgjøre inntil kr 2,0 mill. som et låneopptak i MK Eiendom. Dette skal dekkes ved at husleien til Punkt Ø økes med 0,3 mill. pr år. Moss kommunes driftstilskudd til Punkt Ø økes tilsvarende

57 6.1 Barnehager Moss kommune er godkjennings- og tilsynsmyndighet for både private og kommunale barnehager og utøver tilsyn opp mot lov om barnehager av Barnehagetilbudet består av: 9 kommunale barnehager og 2 åpne kommunale barnehager 16 ordinære private barnehager og 1 private familiebarnehager I tillegg til ordinære barnehagetjenester utøves: tilskudd til private barnehager Spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens 19a til barn i førskolealder ytes av Pedagogisk Senter som også har ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne og minoritetsspråklige barn får et tilpasset barnehagetilbud. Moss kommune har samordnet opptak for alle barn til alle barnehager og søknad sendes elektronisk Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Sum barnehager Førskole Merkostnadene er i stor grad relatert til reduksjonen i budsjettrammen på kr 10 mill. i 2016 for barnehageområdet - vedtatt i handlingsplanen for Bakgrunnen for reduksjonen var reduksjon i barnetall og forskyving i tid med hensyn til opprettelse av nye private barnehageplasser. For å oppnå denne besparelsen ble Bassenget barnehage avviklet med virkning fra De ansatte er overført til andre tjenestesteder innenfor barnehageområdet i kommunen, og etter eget ønske søkt til andre kommuner og andre tjenesteområder. I tillegg ser man i 2016 helårsvirkningen fra nedleggelsen av Gjerrebogen barnehage i Den nye private barnehagen i Storgata i Moss sentrum (Kråka FUS barnehage) åpnet Det er en utfordring å tilpasse bemanningen i de kommunale barnehagene ut fra totalrammen for sektoren. Rammen som er tilgjengelig for de kommunale barnehagene må til enhver tid ikke bare tilpasses ut fra barnetallet, men også ut fra barnetallet i de private barnehagene og det tilskuddet som de private barnehagene mottar på bakgrunn av 2 år gamle regnskap. I tillegg må det hensyntas hvor stor andel av rammen som går med til å finansiere moderasjonsordningene. Med synkende barnetall de kommende årene og utvidelser av moderasjonsordningene vil denne utfordringen bli enda større. Det er utbetalt kr 106,3 mill. i tilskudd til private barnehager i I tillegg har de fått overført kr 3,6 mill. i kompensasjon for moderasjonsordninger. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Fra og med 1. januar 2015 skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap. Dette ble videreført i den nye finansieringsordningen som trådte i kraft 1. januar 2016, jamfør Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Det betyr at det fremdeles er kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som er beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet til de private barnehagene. For tilskuddsåret 2016 ble kommuneregnskapet for 2014 benyttet i tilskuddsberegningen. I den nye finansieringsordningen skal kommunens pensjonsutgifter ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager

58 Videre fremgår det av forskriftens 5 at kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager. Dette er en økning fra 4 prosent. Påslaget for administrasjonsutgifter dekker bl.a. de utgifter kommunen har som barnehageeier til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager. Utgifter i 2014-kroner ble justert med kommunal deflator for 2015 og 2016, slik at det ble tatt hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jamfør forskriftens 10. Kommunal deflator for 2015 og 2016 var på henholdsvis 2,9 og 2,7%. Kommunen fastsatte én tilskuddssats for småbarnsplass og én for storbarnsplass. Kommunen benyttet et vektet gjennomsnitt av årsmeldingen fra året før regnskapsåret (7/12) og årsmeldingen fra regnskapsåret (5/12). Ordinære private barnehager i Moss kommune mottok i 2016 et driftstilskudd etter følgende tilskuddssatser: Tilskuddssatser drift 2016 Per heltidsplass Tilskuddssats, barn 0-2 år kr Tilskuddssats, barn 3-6 år kr Kommunen utbetaler også et kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,1 Sykefravær År Fravær % ,3 % ,8 % ,8 % Tjenester og oppgaver Tilsyn etter barnehageloven Moss kommune som barnehagemyndighet gjennomfører tilsyn med barnehagene på flere måter; gjennom formelle tilsyn, kontroll av sentrale dokumenter, årsregnskap, ulike rapporteringer til stat og fylke, samordnet opptak, veiledning og samarbeidsmøter. Det gjennomføres stedlig tilsyn ved alle barnehagene i kommunen hvert år. I 2016 var hovedtema for tilsynet Barns medvirkning jf. barnehagelovens 1, 2 og 3 samt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg er det faste punkter under tilsyn som tas med hvert år, herunder pedagogbemanning, arealnorm pr. barn, årsplan og gjennomgang av fjorårets tilsyn: avvik og merknader/utfordringer og oppfølging. Moderasjonsordninger i barnehagene ble det innført en statlig moderasjonsordning hvor ingen skal betale med enn 6% av familiens inntekt for en barnehageplass. Ved en makspris på kr pr måned betyr det at alle med en samlet inntekt på under kr har etter søknad hatt krav på reduksjon i brukerbetalingen. I tillegg er det innført gratis 20 timers oppholdstid per uke i barnehagene for 3-, 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier. Denne ordningen gjaldt de familier med inntekt under kr All reduksjon er basert på konkrete søknader og det er enkeltvedtak pr barn. Det er innvilget moderasjon i 216 husholdninger for 272 barn, noe som utgjør ca. 18% av barna totalt sett. Det er kommunen som er ansvarlig for økonomien i ordningen, og reduksjoner som ytes i private barnehager refunderes i sin helhet fra kommunen

59 Kompetanse Kontinuerlig gjennomføres veiledning av nyutdannede pedagoger over to år med påbygning et ekstra år, der målet er å heve kompetansen i forhold til barn i risikosoner med hensyn til omsorgssvikt. De kommunale barnehagene gjennomfører egen kompetanseheving av alle pedagoger. I 2016 var tema «Barnehagelæreren og barna» med fokus på realfag i det daglige arbeidet i barnehagen. Årlig arrangeres det felles plandag og felles personalmøte med aktuelle temaer for alle barnehagene i kommunen. Temaer det siste året har vært Barn i risikosonen, Vold i nære relasjoner og realfag. Kommunen tilbyr rullerende opplæring i språkverktøyet TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) til alle ansatte i alle barnehagene. I 2015 startet opplæring i generell barnehagekompetanse for ufaglærte assistenter. Opplæringen foregår gjennom ett barnehageår i samarbeid med Høyskolen i Østfold. Kompetansehevingen for barnehageansatte bygger på statlige føringer gitt i «Kompetanse for framtidens barnehage strategi for kompetanse og rekruttering » og Moss kommunes kompetanseplan for barnehageansatte. Overgang barnehage skole/sfo Det er utarbeidet et eget årshjul for overgangen mellom barnehage og skole som alle de kommunale barnehager og skoler arbeider etter. Også de aller fleste private barnehager velger å følge dette. Årshjulet ble evaluert i 2015 og er beholdt i sin helhet. En arbeidsgruppe utarbeidet i 2016 forslag til tiltak som ytterligere skal bedre tilretteleggingen for en god overgang fra barnehage til skole spesielt rettet mot SFO for skolestarterne. I årshjulet ligger også et systematisk språktilbud til 5-åringene. IKT i barnehagene I de siste årene er det satset stort på datautstyr og tilganger i alle kommunale barnehager. Barnehagene har laget handlingsplaner for bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna. Det er opprettet IKT ansvarlig og IKT grupper i den enkelte barnehage og det blir gitt opplæring. Realfagskommune Moss kommune er valgt ut som realfagskommune fra Arbeidet omfatter barnehage og grunnskole. Det utarbeides en helhetlig strategiplan for alle barnehager og skoler. Prosjektet pågår ut Styrket tilbud til førskolebarn (Pedagogisk senter) Moss kommune har samlet alle ressurser knyttet til barnehagelovens 19 a-h i Pedagogisk senter. Statlige midler til bedring av språkforståelsen til minoritetsspråklige barn er også lagt til Pedagogisk senter. Siden oppstart august 2011 har senteret utviklet god kompetanse og en fleksibel ordning som kommer det enkelte barn til gode. De siste årene har antallet årstimer til spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn økt betraktelig. Antall barn som får vedtak har økt i løpet av 2016, og behovet for timer pr barn har økt i sakkyndighetsvurderingene. Per er det fattet vedtak om årstimer. Barnehagekapasitet og dimensjonering av tilbudet Moss kommune tilbyr alle barn med rett til barnehageplass en plass i hovedopptaket. Det er i 2016 etablert en ny private barnehage (Kråka barnehage), og en kommunal barnehage er lagt ned (Bassenget barnehage). Antall fødte barn per årskull har holdt seg forholdsvis lavt siden Når barna nærmer seg skolealder ser man at antall barn bosatt i Moss per årskull er høyere, mye grunnet tilflytting. Det er en utfordring å dimensjonere antall barnehageplasser til antall barn i målgruppen, samt å utjevne forskjellene mellom etterspørsel og kapasitet i de ulike områdene i byen

60 6.1.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon Førskole Antall barn i kommunale barnehager Antall barn i private barnehager Sum antall barn i barnehager Herav: - barn med hele (100%) plasser barn med delte plasser Antall barn med vedtak om moderasjon i brukerbetaling 272 Antall barn med vedtak om moderasjon i brukerbetaling i % 17,7 % Funksjon Styrket tilbud til førskolebarn Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp Antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere ,0 % 75,0 % 83,3 % 78,1 % 82,6 % år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere ,7 % 94,2 % 97,4 % 96,0 % 97,2 % år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 51,1 % 46,7 % 40,2 % 37,9 % 49,3 % barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn 22,4 % 22,9 % 16,2 % 17,5 % 14,5 % med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til 75,8 % 77,7 % 75,5 % 71,7 % 75,6 % innvandrerbarn 1-5 år Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 41,8 % 45,8 % 36,1 % 38,5 % 36,0 % Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,0 % 86,8 % 92,0 % 89,1 % 91,5 % Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent 97,9 % 99,5 % 92,5 % 95,8 % 91,9 % barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i 5,5 5,5 6,2 6,1 6,0 kommunale barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,2 5,2 5,4 5,5 5,

61 6.2 Grunnskoler Moss kommunes grunnskoletilbud ytes i: 6 barnetrinnskoler 1-7 trinn Åvangen, Melløs, Refsnes, Ramberg, Reier og Krapfoss 3 skoler med 1-10 trinn Bytårnet, Verket og Nøkkeland 1 ungdomsskole 8-10 trinn Hoppern 1 spesialskole 1-10 trinn Jeløy skole Moss by har 3 privatskoler Rudolf Steinerskolen, Torderød skole og Children International School Moss (CIS). Moss kommune er tilsynsmyndighet for kommunale skoler og utøver tilsyn i henhold til opplæringsloven Tilsyn i de private skolene gjennomføres av fylkesmannen. Kapittelet omfatter videre: Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Moss Voks som yter grunnskoletjenester og spesialundervisning til voksne Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Sum grunnskoler Avviket på funksjon 202 er sammensatt, men det er satset særlig på innkjøp av IKT-utstyr i 2016 både over investeringsregnskapet (kommentert senere i rapporten) og over driftsbudsjettene. Det er også en liten kommunal egenandel når lærere er videreutdanning. Høsten 2016 var det 42 lærere som tok videreutdanning. Denne funksjonen må også ses opp mot funksjon 222 skolelokaler som viser noe mindreforbruk knyttet til blant annet renhold og andre besparelser på driften. Voksenopplæring ved Moss Voks har merinntekter på tilskudd fra staten per.capita-tilskudd. Dette er tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Inntekten som overføres til kommunene er lite forutsigbar ettersom databasene ikke har vært operasjonelle store deler av året. Det jobbes kontinuerlig med problemstillingen, men dette gjør det vanskelig å forutse det totale inntektsnivået fra år til år. SFO viser noe mindreforbruk for Dette er i hovedsak knyttet til merinntekter på sykepenger. Vi ser også en økning i omfanget av skoleskyss (funksjon 223). Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,5 Sykefravær År Fravær % ,5 % ,8 % ,4 % Tjenester og oppgaver I april 2014 ble Strategiplan for utvikling av mosseskolen vedtatt i Bystyret. Strategiplanen legger føringer for utviklingsarbeidet i mosseskolen

62 De mest sentrale utviklingsområdene for skoleåret 2016/17 er: Realfagskommuneprosjektet Innføring av ny læringsplattform Ungdomstrinn i utvikling Skolekonferansen 2016 Hovedtema for skolekonferansen 2016 var tidstyver. Tilstandsrapport for mosseskolen ble presentert. Rapporten viser at grunnskolene i Moss skårer på landsgjennomsnitt eller bedre på alle områder. Dette er i tråd med målsettingene. Det var også en gjennomgang som viste hvordan skolene i Moss benytter seg av sitt nærmiljø. Som et ledd i arbeidet med entreprenørskap deltar Verket, Ramberg og Bytårnet skole i internasjonale prosjekter. Prosjektene finansieres ved eksterne midler, blant annet fra EU. Vold i nære relasjoner: Samtlige ansatte i Moss kommunes skoler og barnehager deltok i 2016 i et seminar med tema vold i nære relasjoner. Temaet skal innarbeides som en forpliktende del av arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Realfagskommuneprosjektet: I strategiplanen var et sentralt satsningsområde matematikk og regning som grunnleggende ferdighet. Våren 2015 søkte Moss kommune om å bli realfagskommune og ble som en av to kommuner i Østfold tatt ut. Naturfag ble dermed også en del av realfagsatsningen i Moss. Prosjektet gjennomføres over 5 semestre med avslutning Mål for realfagskommunesatsingen i Moss kommune: 1. Gi økt læringsutbytte i matematikk og regning for elevene i mosseskolen 2. Gi økt læringsutbytte i naturfag for elevene i mosseskolen 3. Barnehagene skal arbeide systematisk med fagområdet antall, rom, form Barnehagene skal arbeide systematisk med fagområdet natur, miljø og teknikk 4. Gjøre ungdom bedre egnet til å møte utfordringer i realfagene i videregående opplæring. Initiere fagsamarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring. Organisering av prosjektet Kommunalavdeling kultur og oppvekst har det overordnede ansvaret En styringsgruppe under ledelse av KA sørger for forankring i skoler og barnehager Leder av pedagogisk senter er prosjektleder Det har i 2016 være en ressurs på 100% fordelt på 5 veiledere som sørger for praktisk gjennomføring i skoler og barnehager Kompetanseheving Skoleåret 2016/17 deltar 42 lærere på det statlige programmet Kompetanse for kvalitet. Hovedvekten tar videreutdanning i basisfagene norsk, engelsk og matematikk, men kommunen har åpnet for videreutdanning i andre fag. Oppfølging av skoler Opplæringslovens I henhold til opplæringsloven andre ledd skal skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven 14-1 fjerde ledd. Bestemmelsen i opplæringsloven annet ledd er også omtalt i Ot.prp. nr. 55 ( ) om endringer i opplæringsloven og friskoleloven

63 Henvisningen i begge bestemmelsene til nasjonale kvalitetsvurderinger innebærer at systemet må legge til rette for nødvendig oppfølging. Det er et overordnet mål for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen samt økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kommunalavdeling kultur og oppvekst gjennomfører årlig to skolebesøk etter opplæringslovens på alle skoler. Nye Hoppern skole Formannskapet vedtok 23.april 2015 bygging av ny ungdomsskole på tomta til nåværende Hoppern skole. Elevene vil få et midlertidig opplæringstilbud i lokalene til tidligere Solli skole i Rygge kommune i byggeperioden. Skolen forutsettes å stå ferdig til skolestart høsten IKT i skolene Skolene har pr en tilfredsstillende pc-dekning. Det vil være behov for investering i nye pcer hvert år for å opprettholde tilfredsstillende tilgang til maskiner. Høsten 2015 ble det satt i gang et utviklingsprosjekt ved Ramberg skole med bruk av ipad i begynneropplæringen. Prosjektet er utvidet slik at alle elever ved skolen har egen ipad som benyttes i opplæringen. Fremtidige utfordringer For skoleåret 2017/18 er det et svært høyt antall skolebegynnere. Det er spesielt utfordrende på Jeløya, men dette har løst seg ved å utnytte samlet kapasitet på Jeløya. Antall fødte barn i Moss går ned i årene framover. Samtidig ser man en økt tilflytting av barnefamilier. Elevtallet vil holde seg forholdsvis stabilt. Ved etablering av Children s International School i Moss i 2015 søkte en del mosseelever dit. I tillegg går en del mosseelever ved de andre private skolene i Moss. I skoleåret 2016/17 dreier det seg om 286 elever. Totalt er det god kapasitet for å møte en eventuell elevtallsvekst i mosseskolen. For skoleåret 2017/18 og ut planperioden vil det i tillegg bli satset på følgende utviklingsområder: Entreprenørskap i utdanningen, rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet med et særskilt prosjekt knyttet til elevrådgivning på Nøkkeland skole, samt Utdanningsdirektoratets nasjonale ungdomstrinnsatsning «Ungdomstrinn i utvikling» Aktivitetsindikatorer Funksjon Grunnskole Antall elever i barneskolen Antall elever i ungdomsskolen Antall elever ved Jeløy skole (Mossebarn) Antall elever ved Jeløy skole (andre kommuner) Antall elever kommunale skoler Antall elever i private skoler PPT (nye indikatorer): Antall henvisninger 159 Antall ferdig behandlede saker - nye barn 165 Antall ferdig behandlede saker - fornying av vedtak 147 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (uker) 10 Antall ferdig behandlede saker med behandlingstid over 3 måneder

64 Funksjon Voksenopplæring Deltagere opplæring i norsk med samf.kunnskap Spesialundervisning Grunnskoleundervisning Salg av norskopplæring - privatpersoner timer samfunnskunnskap Logopedi til voksne Logopedi til fremmespråklige Funksjon Skolefritidstilbud Antall barn 1-4 trinn (totalt i grunnskolen) Antall barn 1-4 trinn som har SFO %-vis antall barn som benytter seg av SFO Antall barn 5-7 trinn som har SFO (uten Jeløy skole) Antall SFO-plasser Jeløy Skole KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent 21,6 % 20,3 % 23,7 % 23,3 % 23,7 % av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år korrigert for Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år korrigert for elever i priva Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år korrigert for elever i private sk Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Produktivitet Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm Bruker Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, ), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 8,3 % 8,5 % 3,0 % 4,1 % 2,3 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 5,8 % 5,7 % 7,4 % 6,9 % 7,8 % Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 13,9 % 14,2 % 6,3 % 7,2 % 5,6 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 60,1 % 58,4 % 61,2 % 57,0 % 57,8 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 18,6 % 16,7 % 17,3 % 16,8 % 17,5 % Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående 98,1 % 99,2 % 98,2 % 98,1 % 98,2 % opplæring Elevunders. 10. trinn - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (pros 3,4 3,9 0,0 4,3 0,

65 6.3 Barnevern Barneverntjenesten yter hjelpetiltak for barn i og utenfor familien. Formålet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernloven gjelder i utgangspunktet for barn under 18 år, men om barnet samtykker kan tiltak opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter barnevernloven inntil barnet har fylt 23 år. I tillegg utfører barneverntjenesten følgende oppgaver: Fremmer saker for fylkesnemnda (omsorgsovertakelse) Frivillige plasseringer Vakttelefonordning i samarbeid med Råde, Rygge og Våler Bosetting i mottak Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Barneverntjenesten mottok langt flere meldinger i 2016 enn sammenlignet med tidligere år. Dette medførte behov for kjøp av eksterne tiltak da saksbehandlerne har måttet jobbe med undersøkelser. Det jobbes bevist med å kunne etablere tidlige og gode tiltak i familiene. Økningen av utgiftene fra 2015 til 2016 på funksjon 251 gjenspeiler også dette. Utvikling nøkkeltall Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Barnevernstjenesten Barnevernstiltak i familie Barnevernstiltak utenfor familie Sum barnevern Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,4 Sykefravær År Fravær % ,6 % ,2 % ,5 % Tjenester og oppgaver Antall meldinger har steget fra 322 i 2011 til 443 i Barneverntjenesten arbeider med å videreutvikle nye tiltak og bruk av to nye miljøterapeutstillinger vil tre i kraft i Tjenesten ble også tilført en ny saksbehandlerstilling i Barnevernstjenesten har et klart mål om å arbeide kunnskapsbasert. Det vektlegges derfor at ansatte får tid til etter- og videreutdanning. Tjenesten har fokus på foreldreveiledning og i 2016 fikk flere opplæring i COS-P og tre ansatte har startet spesialisering i klinisk arbeid med spe- og småbarn. Moss barneverntjeneste har arbeidet målrettet og systematisk i forhold til å sikre at frister og andre krav til tjenesten etter loven oppnås. Rapporteringer til fylkesmannen i 2016 viser en svært positiv utvikling i forhold til det

66 6.3.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon Barneverntjenesten Antall meldinger mottatt hittil i år Antall henlagte meldinger hittil i år Antall pågående undersøkelser (per dato) Avsluttede undersøkelser som var mer en 3. mnd. gamle ved avsluttingstidspunktet Avsluttede undersøkelser som var mer en 6. mnd. gamle ved avsluttingstidspunktet Funksjon Barneverntiltak i familien Antall barn og unge med tiltak i familien (pr dato) Funksjon Barneverntiltak utenfor familien Antall barn og unge med tiltak utenfor familien (pr dato) herav akuttplasserte 5 4 Saker i fylkesnemnda Saker i tingretten Saker i lagmannsretten KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager 99,0 % 100,0 % 99,0 % 99,0 % 99,0 % Andel undersøkelser som førte til tiltak 45,1 % 51,6 % 0,0 % 0,0 % 42,8 % Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 17,0 17,7 0,0 0,0 15,5 Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f ) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251, 252) per barn med tiltak Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,7 3,5 4,4 4,5 4,6 Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,3 % 4,5 % 0,0 % 0,0 % 4,9 % Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 4,2 % 4,5 % 0,0 % 0,0 % 4,7 % Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 92,0 % 87,0 % 87,0 % 71,0 % 85,0 % Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,7 3,5 4,4 4,5 4,

67 6.4 Kultur Området omfatter blant annet: Kommunale idrettsanlegg Biblioteket Fritidsklubber, ferieklubben og andre kulturaktiviteter Tilskudd til lag og foreninger Tilskudd til Østfoldmuseene, Parkteatret og Punkt Ø 17. mai komiteen og kulturpris/kulturstipend Skarmyra allaktivitetshus Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Den kulturelle spaserstokken Kulturminnevern Jubileer, markeringer og andre prosjekter Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Innenfor kulturområdet er det gjort tiltak for å komme i balanse totalt sett. Det har blant annet vært ekstraordinære utbetalinger på kr 1,2 mill. ut over bevilget beløp på kr 0,5 mill. til Mossespelet på funksjon 385. Budsjettet for kommunale idrettsbygg (funksjon 381) er ikke benyttet i sin helhet i Merforbruk på kulturskolen (funksjon 383) en knyttet noe mot behov for innkjøp av IKT-utstyr samt behov for noe innkjøp av ekstern arbeidskraft (konsulenter) for enkeltoppdrag. Utvikling nøkkeltall Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Aktivitetstilbud barn/unge Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett Kommunale Idrettbygg og anlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg Sum kultur Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,2 Sykefravær År Fravær % ,9 % ,5 % ,9 % Tjenester og oppgaver Regionalt kulturhus Det har blitt jobbet videre med detaljprosjektering for etablering av regionalt kulturhus i Parkteatret og Samfunnshuset. Detaljert forprosjekt med kostnadskalkyle vil legges fram for politisk behandling våren Bystyret vedtok i 2016 at det framtidige regionale kulturbygget som skal stå ferdig i 2019 skal 49 67

68 driftes av Moss kommune. Dette har medført at Moss kommune har begynt forberedelsene knyttet til dette, primært på det organisatoriske planet. Dette arbeidet vil fortsette i 2017 og framover. Jubileer/arrangementer De åttende Christian Frederik-dagene ble gjennomført i et samarbeid med Parkteatret AS i perioden august Den internasjonale kulturfestivalen Multicultura ble for første gang arrangert som en del av Christian Frederik-dagene, i et samarbeid med frivilligsentralen. Idrettsanlegg Moss Rideklubb gikk konkurs i august 2016 med den konsekvens at Mossemarka hestesenter måtte overtas av Moss kommune som garantist for banklån og innvilgede spillemidler. Moss kommune tilstreber å få inn nye drivere i anlegget som kan drifte senteret etter opprinnelig hensikt. Bygningsmassen bærer preg av dårlig vedlikehold og har behov for omfattende oppussing og rehabilitering. Biblioteket Biblioteket hadde i 2016 en fortsatt øking i besøk og utlån og det ble gjennomført mange arrangementer for både barn og voksne. Et viktig fokus var å trekke flere menn til biblioteket og en arrangementsrekke kalt «Moss og menn» ble derfor iverksatt med suksess. Dette arbeidet vil bli videreført inn i Biblioteket søkte og mottok støtte fra Nasjonalbiblioteket for å styrke og videreutvikle biblioteket som en arrangementsarena. Året har også vært preget av økt satsing på formidling av bibliotekets innhold, noe som har medført kompetanseheving av personalet og tilrettelegging for formidling i lokalet. Tiltaksdelen av «Bibliotekplan » ble rullert og vedtatt av SOK 29. august Det ble gjort vedtak om at biblioteket i 2017 skal bli meråpent, noe som vil innebære en positiv utvidelse av dagens bibliotektilbud. Gjennom året har det vært utstrakt samarbeid med andre aktører, både lokalt og regionalt. Biblioteket ble sertifisert som miljøfyrtårn i Allaktivitetshuset/fritidsavdelingen Kulturtjenesten arrangerer jevnlig konserter på allaktivitetshusets kulturcafé. I tillegg til arrangeres kunst-/fotoutstillinger med kunstnere med lokal tilhørighet. Allaktivitetshuset benyttes jevnlig av lag og foreninger, firmaer og skoler/ utdanningsinstitusjoner til seminarer, møter og kurs, i tillegg til at kommunen også arrangerer egne kurs og seminarer. Husets øvings- og studiorom er jevnlig i bruk, og åtte faste band benytter rommene i tillegg til at rommene leies ut sporadisk. Besøkstallet i kulturcaféen har i 2016 økt. UKM (nå Ung Kultur Møtes) har de siste årene opplevd stor nedgang i antall påmeldte. Kulturskolen og fritidsavdelingen startet i 2016 et større samarbeid om UKM og arrangerte flere workshops for å øke engasjementet om arrangementet. Etter å ha fått innvilget støtte fra UKM Østfold ble det arrangert graffitikurs, designkurs, tegnekurs og breakdancekurs, i tillegg til at det ble inngått et samarbeid med skolene. Innsatsen førte til økt engasjement rundt UKM-arrangementet i februar Moss kommune hadde syv fritidsklubber i fem lokaler i 2016 med ca barn og unge besøkende ukentlig. Fritidsklubben for funksjonshemmede holder til på allaktivitetshuset og har også i 2016 hatt ukentlige klubbkvelder med mange besøkende og mye aktivitet som f.eks. karaokekvelder, besøk av klovner, underholdning, bingo, loddtrekning og julebord. Ferieklubben ble gjennomført i både vinterferien (uke 8) og fire uker av sommerferien (uke 25, 26, 27 og 32) med ca. 600 ulike deltakere innom som hver meldte seg på litt over to aktiviteter hver. Av aktiviteter kan nevnes dansekurs, matskole, teaterkurs, tur til Liseberg, Tusenfryd, laserworld, friluftsskole, ansiktsmalingskurs, gitarkurs, aktivitetsdager, BMX, radiostyrt bil-kurs og mye mer. Det tilbys flere gratisaktiviteter i ferieklubben, i tillegg til at det er ordninger med gratistilbud til barn og unge i lavinntektsfamilier, både gjennom Opplevelseskortet og gjennom Ferieklubbens egen ordning

69 Kulturskolen 2016 har vært preget av å legge til rette for rekruttering ny ledelse ved kulturskolen, samt å forberede en organisatorisk endring ved å skille ut kulturskolen som egen virksomhet fra kulturtjenesten. Prosjekter Den kulturelle velkomstpakka ble videreført i 2016 ved hjelp av eksterne tilskuddsmidler fra Østfoldhelsa, Bufdir og SLT/Helsedirektoratet. Prosjektet legger til rette for at flerkulturelle mossinger blir introdusert og inkludert i de ordinære kultur- og fritidsaktivitetene i kommunen. Det ble delt ut til 400 Opplevelseskort til barn i lavinntektsfamilier i Moss i løpet av 2016 (200 hvert halvår), i tillegg til ferieopplevelser. Gjennom EU-prosjektet Kultur for næring ønsker Moss kommune å øke kompetansen i å benytte kunst og kultur for å finne nye redskaper for å møte faglige og sosiale utfordringer i grunnskolen, samtidig som det er et ønske om å styrke kunstfagene og bruke de instrumentelt Aktivitetsindikatorer Funksjon Biblioteket Totalt antall utlån (bøker og andre medier) Fysiske besøkstall Antall besøknde på nett: Herav: Hjemmesiden Blogger Facebook Funksjon Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Antall besøk svømmehallen (Mossehallen) Antall idrettslag- og organisasjoner som fikk utbetalt tilskudd Samlet driftstilskudd i hele 1000 til lag/foreninger Funksjon Musikk- og kulturskoler Antall Mosselever på kulturskolen Antall Ryggeelever på kulturskolen Antall Vålerelever på kulturskolen Antall voksne elever på kulturskolen Sum elever på kulturskolen (eks voksne) Antall Mosselever på venteliste Funksjon Andre kulturaktiviteter Antall lag og/eller organisasjoner som fikk utbetalt tilskudd Samlet driftstilskudd i hele 1000 til lag/foreninger

70 6.4.4 KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger år Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og 11,2 % 10,9 % 10,8 % 6,6 % 14,2 % kulturskole, av antall barn i alder Økonomi Netto driftsutgifter, kultur, i prosent av totale netto driftsutgifter 4,0 % 4,1 % 4,0 % 3,3 % 3,8 % 52 70

71 6.5 Kirke Området omfatter Overføringer til Den norske kirke Tilskudd til tros- og livssynsamfunn Husleie for presteboliger Kremasjoner Kirkegårdsdrift Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Den norske kirke Andre religiøse forhold Kirkegård, gravlund, krematorie Sum kirke Mindreforbruket er i det vesentligste basert på at det ikke er gjort låneopptak i takt med budsjettrammene, så overføringer til dekning av renter og avdrag er ikke gjort Tjenester og oppgaver Oppgavene knyttet til kirkelige aktiviteter ligger til kirken selv og er ikke en del av den kommunale tjenesteytingen. Tilskudd til andre trossamfunn er i 2016 utbetalt med kr 2,045 mill KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 392 tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Dekningsgrad Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 65,9 % 64,0 % 71,0 % 70,7 % 74,4 % Kvalitet Døpte i prosent av antall fødte 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Konfirmerte i prosent av 15-åringer 48,9 % 38,4 % 55,8 % 52,8 % 62,9 % Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i prosent av antall innbyggere 15,8 % 16,9 % 12,5 % 13,9 % 10,3 % 53 71

72 KOMMUNALAVDELING HELSE OG SOSIAL Kommunalavdelingens ansvarsområde Moss kommune har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Kommunalavdeling Helse og sosial yter tjenester på følgende områder: Kommunehelsetjeneste, herunder kommunelegetjeneste, miljørettet helsevern og folkehelse Moss VOKS herunder introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogrammet, samt drift av tiltak for enslige mindreårige. Pleie- og omsorgstjenester herunder hjemmebaserte tjenester, Peer Gynt Helsehus, sykehjem, bo- og servicesenter og tjenester for funksjonshemmede. Forebyggende virksomhet, herunder helsestasjon, skolehelsetjeneste, og omsorgstilbud til psykisk syke og rusavhengige. Sosialtjenesten (NAV) Boligsosialt arbeid Avdelingen har Gro Gustavsen som kommunalsjef. Kommunalavdelingens regnskapsoversikt Helse- og sosial Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Pleie- og omsorg Bolig Tj.utenf. komm.ansv.område Sum helse- og sosial

73 Fordeling av brutto kostnader 2016 Utvikling nøkkeltall for kommunalavdeling helse- og sosial Bemanning År Årsverk , , ,9 Sykefravær År Fravær % ,1 % ,6 % ,5 % Verbale vedtak 1. Rådmannen skal lage en oversikt til MKE om typer bo- og omsorgstilbud som Moss kommune med bakgrunn i prognoser i omsorgsplanen vil ha behov for fram til Hensikten er å forvalte tomter og eiendommer optimalt. Dette skal avstemmes underveis i prosessen med ny kommunestruktur. Status: Moss kommune er i gang med å utarbeide en boligsosial handlingsplan for perioden Det er forventet at planen skal være klar til behandling vår Der vil behovet i forhold til bo- og omsorgstilbud beskrives, og tiltak foreslås. 2. Omsorgsplan 2030 skal følges opp med en framtidsrettet delplan for utvikling av demensomsorgen. Planen skal være behandlet i helse- og sosialutvalget i god tid før handlingsplanarbeidet for , starter. Status: Arbeidet med planen har kommet godt i gang. Planlegges ferdig til behandling vår Helse- og sosialutvalget og Bystyret skal i løpet av 2016 få forelagt et forslag til et program for utvikling / implementering av velferdsteknologi, som styrker innbyggere med omsorgsbehov sine muligheter til å kunne bo i egne hjem så lenge de ønsker. Status: ledergruppen i helse og omsorg har vært på et to dagers seminar for å se på mulighetene innenfor velferdsteknologi. Arbeidet med planen er i sluttfasen. Planen forventes ferdigstilt i første kvartal De 24 planlagte demensboligene skal ferdigstilles og tas i bruk våren 2020 og prosjekteringsmidlene legges inn i handlingsplanen Status: Investeringen er videreført og rådmann har bevilget midler til halvårsdrift i

74 5. Utrede bygging av et nytt heldøgns omsorgstilbud både som eventuell erstatning for etablert og med utvidet kapasitet med sikte på byggestart i 2020 i tråd med prognosene i PLO-plan. Status: Sees i sammenheng med punkt 1 og Rådmannen velger ut en avdeling innen pleie og omsorg for å etablere et prosjekt med ulike typer virkemidler inkl. fokus på lederskap, for å redusere sykefravær. Status: tjenester til funksjonshemmede, ved avdeling Skogbrynet 58 er valgt til å være med i prosjektet. Videre framdrift i dette prosjektet har blitt skjøvet noe frem i tid da det er flere prosesser i samme avdeling som krever mye jobb. I skrivende stund er avdelingen i ferd med å utforme en prosjektbeskrivelse. 7. Vi ber om at det fremmes en sak i HS om hvordan vi kan optimalisere ernæringen til beboere i sykehjem, og øke andelen økologisk mat. Status: saken er behandlet i Helse- og sosialutvalget Frivillighetskoordinator skal knyttes til Frivilligsentralen inntil Frivillighetens Hus er ferdigstilt i 2017 ved at Moss kommune inngår en 3-års oppdragsavtale med Moss og omegn kvinneråd. Det nedsettes samtidig en styringsgruppe med representanter fra kommune og frivillighet der kommunen har flertall. Styringsgruppen har følgende mandat: Fremdrift og plassering av Pårørendesenter og Frivillighetens Hus Arbeidsbeskrivelse for frivillighetskoordinator. Det skal deretter foretas en evaluering før endelig organisering og plassering av frivillighetskoordinatoren vedtas. Det er et mål at Pårørendesenter og Frivillighetens Hus ferdigstilles i løpet av Plassering skal være utadvendt som f.eks. Bylab i sentrum, og i tråd med intensjonene i omsorgs-, integrerings- og frivillighetsplanen. Status: det er etablert to styringsgrupper, en for pårørendesenter og en for frivillighetens Hus med representanter fra administrasjonen og frivillig sektor. Det ble i årsbudsjett 2017 vedtatt at Frivillighetens hus skal etableres på Høienhald, med oppstart Frivillighetskoordinator har vært på anbud. Det er inngått kontrakt med Kirkens bymisjon. 9. Kommunen og Kvinnerådet / Frivilligsentralen diskuterer fram til handlingsplanen legges fram i juni 2016, om det er gunstig for Moss å opprette en ny Frivilligsentral i nordre bydel eller styrke dagens Frivilligsentral i framtiden. Status: Rådmann har ikke funnet rom i perioden til å prioritere ressurser eller midler til dette formålet, da det har vært stort press for å få plass Frivillighetens hus. 10. Det trådløse nettverket på Peer Gynt skal prioriteres installert på rehabiliteringsavdelingen, avdelingen for kommunale akutte døgnplasser og Lindrende Enhet. Status: Det er kjøpt inn 2 mobile internett-tilganger til bruk på helsehuset. 11. Bystyret ber rådmannen gi MKE i oppdrag å utrede anskaffelse av verdige midlertidige botilbud som erstatning for dagens midlertidige botilbud som camping mm. Forslaget legges inn i 56 74

75 handlingsplanen i juni med mål om raskest mulig realisering. Tilbudet kan gjerne være i et offentlig / privat samarbeid. Status: Det jobbes med etablering av 6 modulhus i området Solgård Skog. 12. Helse- og Sosialutvalget skal få en statusoppdatering i februarmøtet på de anbefalte prioriteringene i «Helhetlig handlingsplan for rus og psykisk helse ». Status: gjennomført 13. Den eksterne tjenestegjennomgangen av Moss Voks, skal ferdigstilles og komme som sak i fagutvalget i mai Status: Det har vært et stort og omfattende arbeid. Rapporten er ferdig og vil fremmes til politisk behandling vår

76 6.6 Kommunehelsetjenesten Området omfatter Miljørettet helsevern Kommunale fysio- og ergoterapitjenester Driftstilskudd til private fysioterapeuter Drift av lageret for tekniske hjelpemidler Kommunens andel av interkommunal legevakttjeneste Basistilskudd til leger med fastlegeavtale Skolehelse- og helsestasjonstjeneste Folkehelse Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Funk. Regnskap og budsjett 232 Forebygg. Helsest.- og skolehelsetj Annet forebyggende helsearb Diagnose, behandling, rehab Sum kommunehelsetjenesten Avvik Det er et mindreforbruk innenfor funksjon 232 på kr 1,3 mill. Dette skyldes i hovedsak at det var utfordringer med å rekruttere nye helsesøsterstillinger, mens budsjettmidler var lagt inn fra Avvik funksjon 233 er i det vesentligste knyttet opp mot mindreinntekter på brukerbetaling ved Høienhald bad (varmtbasseng) Innenfor funksjon 241 er det et positivt avvik på kr 0,95 mill. Dette skyldes at det kun var en kommuneoverlege på kommunalavdelingen i store deler av Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,1 Sykefravær År Fravær % ,1 % ,7 % ,5 % Tjenester og oppgaver Helsestasjonen 2016 har vært et år med stor arbeidskapasitet i alle faggrupper, godt samarbeid internt, og eksternt med felles brukere og saker. Første halvår var helsesøsterbemanningen lav på grunn av ustabil helsesøsterdekning og i påvente av tilsettinger. Det ble i løpet av høsten ansatt helsesøstre, jordmor og psykologspesialist på helsestasjon. Jordmortjenesten økte sine hjemmebesøk etter nasjonale anbefalinger, og barselgruppene ble gjeninnført. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har hatt et økende trykk i forhold til henvendelser fra elever, foreldre og lærere. Det er en økende tendens med psykisk helserelaterte spørsmål/problemstillinger også i grunnskolene. Høsten 2016 var det mangel på 1,75 årsverk i skolehelsetjenesten på grunn av rekrutteringsproblemer

77 Helsesøsterressursen i skolehelsetjenesten tilfredsstiller ikke fullt ut normkarvene fra Helsedirektoratet (IS1798). Det ble utført over samtaler og vaksineringer i skolehelsetjenesten i Det er en økning på over fra Ressursene er prioritert etter størrelse på skolen og problemstillinger. Det har vært til dels store og utfordrende samtaler med elever og foreldre. Det er et økende antall elever som oppsøker helsesøster på skolen med sine psykiske utfordringer, tristhet, nedstemt, relasjonsproblemer, depresjon, angst med mer. Skolehelsesøster ivaretar mange bosatte flyktninger med samtaler og oppfølging i forhold til deres utfordringer i nytt samfunn. Det er et tett samarbeid med skoleledelsen, lærere, pedagogisk senter, barnevern, skolelege, fastlege, BUPP med flere Smittevern og helsetjeneste for asylsøkere På grunn av stor pågang av asylsøkerne og flyktninger ble det etablert en helsetjeneste for asylsøkere med konsultasjoner for beboere fra både Moss Mottak og Hemsen Omsorgssenter ved. 0,6 årsverk helsesøster og 0,2 årsverk lege. Ved årets slutt ble Moss mottak nedlagt. En stor gruppe bosatte flyktninger og nyankomne flyktninger samt familiegjenforeninger medførte at smittevernkontoret og helsesøster/lege så et stort behov for å videreføre tjenesten overfor denne gruppen. Planlegging av videreføring av stillingene ble iverksatt i forhold til tettere samarbeid med Moss Voks, innkalling av alle nyankomne flyktninger for helseundersøkelse/kartlegging (somatisk/psykisk), tuberkuloseundersøkelse, vaksinasjon med mer. 0,2 årsverk helsesøster ble satt inn i grunnskolen på Moss Voks med fast kontordag på Skarmyra. Dette for å gi elevene en lovpålagt skolehelsetjeneste. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern har i 2016 hatt hovedfokus på tilsynsplanen og systemrevisjon i skoler, barnehager, kjøletårn-virksomheter og tatoveringsverksteder. I tillegg har det vært behandlet klagesaker knyttet til blant annet støy, dyrehold, inneklima osv. Det har vært bakteriekontroller på 35 badeplasser i badesesongen, hvorav tre badeplasser ble stengt grunnet for høye nivåer. Det har vært stor pågang av publikumshenvendelser gjennom året. Det er gitt innspill til innsendte planer, herunder reguleringsplaner, områdeplaner og kommunedelplaner i kommunene. Miljørettet helsevern har deltatt i større planprosesser bl.a. knyttet til jernbane, havn og sentrumsplan for Moss, og deltatt i utarbeidelse av nytt støysonekart for kommunen. Annet Det ble i 2016 nedsatt en styringsgruppe for å utrede og implementer et ROP-team for kommunene Moss, Rygge, Våler og Råde. Styringsgruppen består av ledere i kommunene og fra Sykehuset Østfold. Det er søkt om midler til å ansette prosjektleder. Peer Gynt legekontor har vært drevet av 4 fastlønnede fastleger som også har hatt 50 % stillinger som sykehjemsleger ved Peer Gynt Helsehus. Grunnet lav inntjening fra legekontoret ble det i 2016 vedtatte å endre driften til et vanlig legekontor med 2 næringsdrivende leger. 2 leger har gått over til 100 % sykehjemslegestillinger. Prosjekter Rask psykisk helsehjelp Pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp ble startet i 2012 for at kommuner skulle tilby befolkningen lavterskeltilbud for angst og depresjon. Helsedirektoratet utnevnte 12 pilotkommuner til å teste ut behandlingsmodellen. I ettertid har 11 nye kommuner kommer til, deriblant Moss kommune som startet opp med tilbudet høsten Rask psykisk helsehjelp er et kommunalt tjenestetilbud for voksne over 18 år med ulike angstproblemer og milde eller moderate problemer med depresjon, eventuelt med søvnproblemer i tillegg. Målet er å komme tidlig til for å kunne forebygge mer alvorlige lidelser og slik redusere belastningene for den enkelte, for familien rundt og i tillegg være et effektivt tiltak på samfunnsnivå. Tilbudet skal fylle et hull i psykisk helsehjelp og nå ut til en målgruppe som tidligere ikke har fått tilstrekkelig hjelp. Pr dags dato har 390 personer henvendt seg, hvorav 81% tok kontakt selv. 274 klienter er i Gerica, (kommunens fagprogram) registrert å ha mottatt tilbud ved rask psykisk 59 77

78 helsehjelp siden oppstart. I tillegg til individualterapi, holdes introduksjonskurset «tankens kraft», og kurs i depresjonsmestring (KID) Kursene har fått god evaluering, og viser å ha god effekt. Prosjektet har fått gode tilbakemeldinger, fra fastlegene, systemet rundt og pasienter som er fornøyd med tilbudet. På nasjonalt nivå viser Forskningsresultater fra oktober 2016 svært gode resultater i alle pilotkommunene, og folkehelseinstituttet anbefaler oppskalering og videreføring av behandlingstilbudet i Norge. Helsedirektoratet anbefalere kommunene å implementere det nye behandlingstilbudet. Klinisk Blikk Prosjektet klinisk blikk er et samarbeid mellom kommunene i mosseregionen, der kommunene samarbeider om en 100% undervisningssykepleier. Prosjektet startet høsten 2012 og ble avsluttet i Hovedformålet siste årene har vært utvikling av en modell som består av undervisningsopplegg tilpasset hjemmebaserte tjenester, samt utvikling av et arbeidsverktøy, OBSlisten for systematiske observasjoner og kliniske vurderinger av brukere. Deler av prosjektet er forskningsbasert hvor man ser på effekten av opplæringstilbudet ved å kartlegge kompetansen til de ansatte i hjemmesykepleien før, under og etter. Arbeidsverktøyet (OBSliste) er etterspurt i andre kommuner i Østfold, og rutinen for bruk og vurderinger er delt med kommunene i Østfold, i tråd med vedtaket om samhandlingsmidler fra Sykehuset Østfold/ADMS. OBSliste er også delt med Oslo kommune bydel. Det forventes og planlegges for at prosjektet skal legges frem på forespørsel i Aktivitetsindikatorer Indikatorer Legevakten Antall telefoner Antall konsultasjoner lege Antall sykebesøk Helsestasjon Antall konsultasjoner svangerskapsomsorg Antall konsultasjoner skolehelsetjenesten Antall konsultasjoner videregående Antall konsultasjoner helsestasjonstjenester KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr innb 0-20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr innb 0-5 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,8 68,7 69,4 73,8 73,

79 6.7 Sosialtjenesten Kapitlet omhandler blant annet: Økonomisk rådgivning Tilskudd til krisesenteret Forebyggende og behandlede tiltak innenfor rusfeltet Kvalifiseringsprogrammet Introduksjonsordningen Økonomisk sosialhjelp (bidrag/lån) Salgs- og skjenkebevilling Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) For funksjon 242 er det i 2016 et negativt avvik på kr 0,8 mill. Dette skyldes i hovedsak at boligsosialavdeling mistet tilskudd til en stillingsressurs. Dette var det ikke tatt høyde for i budsjett På funksjon 243 er det et mindreforbruk på kr. 0,5 mill. Dette skyldes at en stilling ble finansiert av statlige midler i Innenfor funksjon 273 er det et positivt avvik på kr 0,4 mill. Dette skyldes nedtrapping av prosjektet «jobbsjansen» som avvikles i begynnelsen av For funksjon 276 kvalifiseringsprogrammet meldes det om et positivt avvik på kr 1,1 mill. Avviket skyldes reduserte kostnader på deltakerlønn til kvalifiseringsprogrammet tilsvarende kr 0,8 mill. og annen lønn på kr 0,3 mill. Antall deltakere ble redusert i 2016 på bakgrunn av innføring av ny metodikk for oppfølging i programmet. Det meldes om et negativt avvik på kr 1,3 mill. innenfor funksjon 281 økonomisk sosialhjelp. På tross av et negativt avvik er der en reduksjon av utbetalingen sammenlignet med 2015, og således en positiv utvikling. Avviket skyldes blant annet at bosetningen av flyktninger har økt i perioden. Utvikling nøkkeltall Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Funk. Regnskap og budsjett 242 Råd, veil. og sos. forebyggende. arb Tilbud til personer med rusproblemer Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Sum sosialtjenesten Mer-/mindreforbruk (i 1000kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,3 Sykefravær År Fravær % ,3 % ,7 % ,3 % 61 79

80 6.7.2 Tjenester og oppgaver NAV I 2016 er det gjennomført en organisasjonsendring som skal gjøre virksomheten i bedre stand til helhetlig oppfølging av bruker opp mot arbeid, med færre veilederbytter, større ledertetthet og redusert sykefravær. NAV Moss har som hovedmål: «Å gi mennesker muligheter i eget liv med hovedvekt på å komme eller stå i arbeid.» Ved utgangen av året var det i Østfold helt arbeidsledige, som tilsvarer 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette var en nedgang med 8 prosent, 367 færre sammenlignet med desember I Moss var det 572 registrert som helt ledige, det tilsvarer 3,7 % av arbeidsstyrken. Det var en nedgang på 5 prosent fra desember Gjennom året er det jobbet med ulike prioriteringer og tiltak for å redusere utbetalingene av økonomisk sosialhjelp. Følgende tiltak kan nevnes: - Prosjekt «Rett Ytelse» - Arbeidsgjengen - Arbeid først, økt arbeidsrettet fokus (omorganisering) - Ungdom prioriteres, herav startet opp med egne «ungdomsagenter» - Bruk av alle kanaler i NAV - Kanalstrategien, for å frigjøre oppfølgingsressurser - Økt kontakt og samarbeid med arbeidsgivere i regionen for å bistå flere brukere ut i jobb Rett ytelse Rett ytelse er et internt pågående prosjekt, som har som mål å få avklart rettighetene til ca. 100 spesifiserte brukere som har vært avhengig av økonomisk sosialhjelp over lang tid. Dette er personer som har stått langt fra arbeidslivet og har nedsatt arbeidsevne. Målet er at disse innen september 2017 skal være ferdig utredet og avklart i forhold til rettigheter på varige ytelser. Prosjektet var et av de viktigste tiltakene for å redusere utbetalingene av økonomisk sosialhjelp i Arbeidsgjengen Et tiltak videreført fra 2015 er Arbeidsgjengen. Unge mennesker har fått tilbud om tiltak/jobb umiddelbart etter at de søker om sosialhjelp første gang. Tiltaket styrker de unges mulighet for selvstendig arbeid, de får arbeidserfaring på CV en, samtidig som tiltaket har en preventiv effekt. I 2016 var det totalt 71 deltakere på tiltaket «Arbeidsgjengen». Av disse er: 15,5 % Tilbake til skole 26,8% I jobb 15,0% Videre i andre tiltak 21,1% Ikke møtt 15,5% Annet (Flyttet, søker ikke sosial, overgang aap, har ikke rettigheter sosial.) 6,1% Arbeidsgjengen 37% av de innvilgede sosialhjelpsutbetalingene er ikke effektuert, på bakgrunn av ikke oppfylt vilkår om aktivitet i arbeidsgjengen i perioden. Servering, salg- og skjenkebevilling Den ble det innført nye retningslinjer for inndragning av salgs- og skjenkebevillinger. Dette medførte store endringer for bevillingshaverne i form av prikkbelastningssystem, samt endrede arbeidsrutiner for bevillingskontoret da alle brudd på alkoholloven nå skal behandles politisk. I henhold til alkoholloven skal alle salgs- og skjenkebevillinger rulleres hvert 4. år. Dette skal skje senest ett år etter siste tiltrådte kommunestyre. Arbeidet startet våren 2016 og ble fullført innen fristen som var den Til sammen gjelder dette ca. 25 salgssteder og ca. 45 skjenkesteder. Samtidig 62 80

81 startet også arbeidet med rullering av de alkoholpolitiske retningslinjene for Moss kommune. Retningslinjene vil bli politisk behandlet våren MAKS-samarbeidet er et faglig samarbeid mellom kommune, politi, bransje og vaktselskapene. Målet med samarbeidet er å redusere og forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, og forbygge for rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. Kontrollforum er et nytt tverrfaglig samarbeid mellom kommunen, kemner, politiet, Arbeidstilsynet, NAV, MIB, Skatt Øst og Mattilsynet som ble opprettet høsten Forumets hovedformål er å forebygge arbeidslivskriminalitet gjennom økt koordinering og styrket informasjonsflyt mellom offentlige etater. Det ble gjennomført 2 samordnede kontroller av utelivsbransjen i Forebygging Som en konsekvens av føringer gitt i helhetlig handlingsplan for psykisk helse og rus i perioden har et av hovedmålene om at tjenestene skal prioritere forebygging og tidlig innsats fått et større fokus. Tjenesten har i 2016 jobbet mot å dreie tjenestetilbudet til også å omfatte brukere med lettere lidelser, og yngre brukere med mål om forebygging av mer alvorlig problematikk. Forebyggende ungdomsteam (FUTT) har nå avsluttet sitt første hele driftsår, og kan se tilbake på ca. 20 ungdommer som har gått igjennom dette forløpet. Det har også i tillegg i 2016 vært enda en stilling finansiert av kommunale rusmidler via fylkesmannen som har ført til en reel kapasitetsvekst i tjenesten. Prosjekt Forebyggende ungdomsteam (FUTT) Forebyggende ungdomsteam, med 3 stillinger har i 2016 gjennomført første driftsår. Målgruppen er ungdom mellom år med begynnende problematikk innen rus og/eller psykisk helse. Teamet jobber på individnivå og systemnivå, og tilbyr temabasert oppfølgingsmodell over 6 måneder, der målsetningen er å gi en tett individuell oppfølging av ungdommer innen målgruppen. I tillegg jobber de på systemnivå for å i større grad bidra til helhetlig og koordinert oppfølging. FUTT er i tillegg et lavterskeltilbud som tilbyr råd og veiledning til ungdom og pårørende uten at de må ha innvilget vedtak. Det jobbes med en del-evaluering for første driftsår, og utvikling av et systematisk «måleverktøy»/spørreskjema i forhold til ungdommene som har fått tjenester gjennom FUTT for å se hva som skjer med dem over tid. Prosjektet har søkt om videreføring av midler for KLAR-Prosjektet (tidl. Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor) Målene for prosjektet har vært å utvikle et læringssystem for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og kunnskapsspredning som er basert på teorier om kunnskapsbasert praksis. NAV Moss har prøvd ut Suportet Employment (SE) som er en metode for oppfølging av brukere med spesielt tilpasset innsats, som har sammensatte behov, behov for tett individuell oppfølging, og er motivert for arbeid. To ansatte i prosjektet har vært eksternt finansiert. Prosjektet ble avsluttet i Erfaringene og læringen fra prosjektet tas med inni driften for 2017 gjennom nye jobbspesialister som blant annet skal følge opp deltakere i kvalifiseringsprogrammet med bruk av SE metodikken. Bekjempelse av Barnefattigdom Prosjektet har hatt som formål å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier gjennom å utvikle tiltak og virkemidler etter lov om sosiale tjenester i NAV. Hovedmålsettingen til NAV Moss for innsatsperioden er at færre barnefamilier i Moss skal ha behov for økonomisk sosialhjelp, ved at de får mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud i kommunen. Dette skal i tillegg være ett tverrfaglig samarbeid, som sees i sammenheng med Moss kommunes deltakelse i «Sjumilssteget». Det er en ansatt i prosjektet, i tillegg til egeninnsats som tilsvarer 0,2% stilling. Prosjektet videreføres gjennom nytt utvidet prosjekt «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» i

82 Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier Utviklings- og forskningsprosjektet «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» har som mål at foreldre blir i stand til å forsørge barna og seg selv gjennom arbeid/inntekt, sikre en stabil og tilfredsstillende bosituasjon, og øke sosial inkludering. Det er utviklet en egen modell fra ett forprosjekt som skal prøves ut og effekt evalueres i samarbeid med 30 av landets største NAV-kontor og respektive kommuner. Det er to ansatte i prosjektet. Jobbsjansen Jobbsjansen er ett prosjekt med mål om å få unge mottakere av sosialhjelp med innvandrerbakgrunn over i arbeid eller utdanning. Deltakerlønnen dekkes via omfordelte sosialhjelpsmidler, mens lønns- og driftskostnader til prosjektet er ett spleiselag med NAV og IMDI. Prosjektet er inne i en avviklingsfase. Forsøk med NAV veileder i Videregående skole Målet med prosjektet er å øke gjennomføringen av videregående opplæring gjennom forebygging og tidlig innsats overfor unge med behov for veiledning og bistand under opplæringstiden. Ved å ha tilstedeværelse ved skolene, vil NAV kunne gi bistand etter Lov om sosiale tjenester og veilede om andre tjenester ved NAV. NAV har to eksternt finansierte veiledere i prosjektet KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr innb, år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto 5,9 % 5,8 % 4,4 % 4,9 % 3,9 % driftsutgifter Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Produktivitet Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 37,5 % 46,2 % 0,0 % 0,0 % 49,0 % Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 6,0 % 5,8 % 0,0 % 0,0 % 4,3 % år Kvalitet Gjennomsnittlig deltakelseslengde (måneder) Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,2 4,2 0,0 0,0 0,0 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,9 5,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned

83 6.8 Pleie og omsorg Sykehjem/helsehus - Derav enheter med langtids- og korttidsplasser, avlastning, demensomsorg inkludert dagtilbud til demente, lindrende enhet, rehabilitering og lokalmedisinsk senter (Kommunale akutte døgnplasser - KAD). Hjemmebaserte tjenester - Helsetjenester og praktisk bistand i hjemmet inkludert ambulerende nattjeneste. Virksomhet tjenester for funksjonshemmede - Helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring. - Dagaktivitetstilbud - Avlastning i institusjon Virksomhet bo- og servicesenter - Helsetjenester og praktisk bistand med døgnkontinuerlig tilstedeværelse. - Dagsentertilbud Forebyggende virksomhet Psykisk helse og rus tjenesten - helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring. - Dagaktivitetstilbud Støttekontakter Avlastningstilbud utenfor institusjon Kjøp av omsorgstjenester Trygghetsalarmer Omsorgslønn Matombringing Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Funk. Regnskap og budsjett 234 Aktivisering eldre og funksjonsh Pleie og omsorg i institusjon Pleie og omsorg i hjemmet Medfinansiering somatiske tjenester Akutthjelp helse- og omsorgstjenester Institusjonslokaler Interkommunale samarbeid ( 27/28a Sum pleie og omsorg Innenfor funksjon 234 er det er negativt avvik på kr 1,2 mill. for Dette skyldes blant annet reduksjon i salg av dagaktivitetsplass til Rygge kommune, i tillegg har storkjøkkenet et merforbruk innenfor matvarer som i hovedsak skyldes høyere prisøkning enn framskrivningen til Moss kommune har tatt høyde for. For funksjon 253 er det et negativt avvik på kr -8,4 mill. Avviket er i hovedsak knyttet til Peer Gynt Helsehus og Melløsparken sykehjem. Førstnevnte knyttes til feilbudsjettering som følge av ny finansieringsordning for kommunale akutte døgnplasser (KAD). Forsøk på tilpasning til budsjett ble iverksatt, men de fleste av tiltakene vil først gi effekter i For Melløsparken sykehjem har det vært utfordringer knyttet til særlig ressurskrevende brukere over 67 som har ført til avvik på lønnsbudsjettet for For funksjon 254 meldes et negativt avvik på kr 1,5 mill. Avvikene innenfor den enkelte virksomhet knyttes i hovedsak til særlig ressurskrevende brukere. Innenfor tjeneste for funksjonshemmede er det i tillegg et avvik knyttet til utsettelse av innflytting i Peer Gyntsvei 89 grunnet vannskader. På tross av 65 83

84 dette, har man ved hjelp av refusjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere kunnet legge til grunn en høyere refusjonsinntekt enn budsjettert, som er i tråd med overforbruket på virksomhetene. Funksjon 290 og 256 må sees i sammenheng. Dette gjelder Moss kommune sin andel av de interkommunale KAD-plassene som flyttes til egen funksjon (256) ved årsslutt. Området går tilnærmet i balanse for Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,0 Sykefravær År Fravær % ,6 % ,2 % ,4 % Tjenester og oppgaver Kvalitetsledelse Året har vært preget av fokus på internkontroll og kvalitetsarbeid. Det ble i 2016 besluttet at helse- og omsorgstjenesten skal innføre ledelsessystem for kvalitet etter kravene til den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO 9001:2015). Prinsipper for kvalitetsledelse er; brukerfokus, lederskap, menneskers engasjement, prosesstankegang, risikobasert tilnærming, kontinuerlig forbedring og bevisbasert beslutningstaking. Den internasjonale standarden angir krav til dokumentasjon og prosesser for å sikre/bevise helse- og omsorgstjenestens evne til å tilfredsstille krav fra brukere og myndigheter. Arbeidet med å innføre kvalitetsledelse etter kravene i ISO standarden ble påstartet i 2016 og vil fortsette i årene fremover. Det skal utarbeides et felles ledelsessystem for alle virksomheter som systematisk skal følges opp på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Det vil ta tid før alle kravene i standarden er etablert og implementert i virksomhetene. IKOS (individbasert kompetansestyring) er et nøkkelprosjekt for å gå fra tilfeldig til styrt kvalitet på tjenestene. Nye IKOS er et elektronisk arbeidsverktøy som skal bidra til økt kvalitetssikring av tjenestene, økt arbeidsmotivasjon og bedre ressurseffektivitet. IKOS vil utgjøre et viktig element i internkontrollen og i styringsdialogen. I 2016 ble IKOS oppdatert og fremstår langt mer brukervennlig. To avdelinger gjennomførte et pilotprosjekt for innføring av nye IKOS høsten Helse- og omsorgstjenestene har deltatt i et interkommunalt lederutviklingsprogram sammen med Sandefjord (Stokke), Andebu, Holmestrand og Horten. Formålet har vært utvikling av IKOS og IKOS som styringsverktøy. Ved siden av dette er det i Moss kommune påstartet «dypdykk» samlinger med det formål å gi opplæring og implementering av nye IKOS til lokale forhold, dvs. til de enkelte tjenestene. Dette arbeidet har vært med på å starte gode refleksjoner over lederrollen, og det er satt tydelig fokus på at planlegging av tjenestene må gjøres ut i fra tildelte rammer. Arbeidet vil fortsette i Begge tiltak er dels finansiert OU-midler fra KS og ved egeninnsats. Et annet viktig tema gjennom året er oppstart med arbeid med heltidskultur. Det er mange små stillinger i tjenesten noe som over tid kan medføre dårligere kvalitet og kontinuitet for brukerne. Det er viktig at prosjektet forankres der hvor de ansatte jobber, og at det jobbes med lokale løsninger. Brukerundersøkelser Brukermedvirkning er et annet område det er satt stort fokus på. Brukermedvirkning er en lovpålagt rettighet. Brukere har rett til å medvirke og tjenestene har plikt til å involvere. Brukermedvirkning er også et virkemiddel for forbedre og kvalitetssikre tjenesten. Brukerne og pasientene er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utvikling av helsetjenestene. Det ble i 2016 gjennomført to brukerundersøkelser innenfor området. Kommunen benytter brukerundersøkelsene fra Kommuneforlaget, Dette er et verktøy som gir muligheter for å sammenligne resultater med seg selv over tid, internt i kommunen og med andre kommuner som benytter samme verktøy. Brukerundersøkelsen bygger på opplevd brukerkvalitet, og inngår som et element i kvalitetsstyring og internkontroll. Brukerundersøkelsene ble gjennomført i 66 84

85 hjemmebaserte tjenester og blant beboere på bo- og servicesentra, og omfattet både kommunale og private leverandører av tjenestene. Hjemmebaserte tjenester og bo- og servicesenter har utarbeidet handlingsplaner med forbedringsområder og tilhørende tiltak. Forbedringsområdene i hjemmebaserte tjenester er tilgjengelighet, dvs. at de ansatte kommer til avtalt tid, brukermedvirkning og respektfull behandling. For bo- og servicesenter er forbedringsområdene aktivitetstilbud, informasjon til brukere og pårørende og måltider/mat. IKOS er et redskap som vil kvalitetssikre blant annet brukermedvirkning og informasjon. Sykefravær Sykefraværet har hatt en positiv utvikling, og viser en nedgang i En medvirkende årsak er fokus på lokalt HMS og IA-arbeid og helsefremmende faktorer, forebyggende samtaler, IA-møter og opplæring viktige bidrag i denne sammenheng. Arbeidslivsenteret hadde en opplæring på overordnet ledersamling hvor de ga opplæring i tilrettelegging, og hvordan dette skal brukes der hvor det ikke totalt sett går utover arbeidsstokken. Dette kan også ha vært medvirkende årsak til nedgang. Rekruttering og kompetanse Det ble i 2016 gjort en kartlegging av eksisterende helsefaglig kompetanse i alle virksomhetene. I tillegg ble det utarbeidet en oversikt over alle ansatte som pr. oktober 2016 var i et utdanningsløp; grunnutdanning eller videreutdanning. Oversiktene over %-vis fordeling av faggrupper viste at høgskoleutdannede øker og andelen ufaglærte synker, samt at 45 fast ansatte var under utdanning. På bakgrunn av dette startet arbeidet med å evaluere Strategisk kompetanseplan og revidering av virksomhetenes kompetanseplaner med tanke på å lage en plan for å rekruttere og utdanne egne ansatte med den kompetanse virksomhetene har behov for fremover. Velferdsteknologi Tjenesten har pr i dag 155 aktive elektroniske låser (elåser). Hjemmebaserte tjenester har i 2016 overtatt den praktiske utførelsen av elås- oppgaven. Det holdes ukentlige statusmøter der informasjon fra leverandør, tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og ansatte tas opp. Det er tett oppfølging fra rådgiver for velferdsteknologi som administrerer tilknytningen til fagprogrammet Gerica, og holder oversikt over det tekniske vedrørende låsene. Flere virksomheter ser mulighetene ved å benytte seg av LMP telefoner. I 2016 har antallet økt til 128 aktive telefoner. De ansatte finner alle opplysninger om bruker de har behov for, og finner presis informasjon om hva som skal gjøres ute hos bruker gjennom tiltak og prosedyrer. Dette gjør det lettere å sette vikarer inn i arbeidet rundt den enkelte bruker, det er tidsbesparende, og det øker kvaliteten. I tillegg fører det til mer effektiv kommunikasjon mellom de ansatte. I 2016 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra hver virksomhet, med målsetning om å medvirke til å lage en overordnet handlingsplan for velferdsteknologi i Moss. Gruppen arbeider etter en prosjektorganisatorisk modell. Handlingsplanen behandles politisk våren Moss kommune har sammen med kommunene, Rygge, Våler og Råde inngått et samarbeid med Fredrikstad kommune vedrørende en felles plattform for Velferdsteknologi. Tidligere mottatte tilskuddsmidler ble i 2016 overført til Fredrikstad for videre jobbing med dette arbeidet. Det er et omfattende arbeid, og det antas at man kan komme i gang med de første signalene fra Moss kommune tidlig Driftstilpasning Pleie og omsorgstjenestene har i 2016 jobbet kontinuerlig med å omstille og effektivisere driften tilpasset vedtatte handlingsplaner og budsjett i en utfordrende døgnkontinuerlig drift. I denne prosessen har mange tiltak blitt vurdert og drøftet, noen igangsatt og andre forkastet. For 2016 ble tidligere vedtatte besparelse ytterlige redusert innenfor pleie og omsorg, men med fortsatt krav om effektivisering

86 Ledelsen av Peer Gynt helsehus har gjennomført flere prosesser i samarbeid med lokale tillitsvalgte og verneombud. Denne gruppen har i fellesskap utarbeidet forslag til tiltak som kan iverksettes for å redusere kostnadene, hvorav de fleste først vil gjøre seg gjeldende fra Av tiltak gjennomføres det mindre endringer i bemanning og drift uten av det vil få konsekvenser for ansettelsesforhold i Moss kommune. Tiltakene har vært risikovurdert, og det vurderes at samtlige tiltak fortsatt gir forsvarlige og gode tjenester på helsehuset. For tjeneste for funksjonshemmede jobbes det kontinuerlig i virksomheten med å tilpasse driften til reduserte inntekter i forhold til bortfall av vertskommunetilskudd. Eddaveien som er en døgnbemannet avdeling for tjeneste for funksjonshemmede ble avviklet i 2016 som følge av redusert antall brukere. I september 2016 var det planlagt innflytting i Peer Gyntsvei 89. I denne samlokaliseringen var det budsjettert en betydelig effektiviseringsgevinst. Grunnet vannskader vil innflytting i bygget først være klart tidligst mai Dette har ført til en forsinkelse i omstillingsprosessen for tjeneste for funksjonshemmede. Fra ble Vestby en del av samarbeidet om de interkommunale plassene for «kommunale akutte døgnopphold» (KAD). 3 kommunale senger ble gjort om til KAD-senger og det er nå blitt en ren KAD-avdeling med 10 senger. Statistikken viser en tydelig økning i antall pasienter. Beleggsprosenten ligger i snitt på 83% for 2016, en økning fra 67% i 2015, som anses høyt sammenlignet med andre tilsvarende enheter i landet. Gjennomsnittlig liggetid i 2016 er 3,5 dager, som er det samme som for KAD-enheten hadde isolert sett et negativt avvik på 0,43 mill. for 2016, som fordeles forholdsmessig til kommunene etter den gjeldende samarbeidsavtalen. Prosjekt Hverdagsrehabilitering Den demografiske utviklingen viser et økende antall eldre som vil ha behov for tjenester fra kommunen for at de skal kunne klare å bli boende lengre i eget hjem. Samhandlingsreformen utfordrer helse og omsorgstjenestene til å sette inn "rett tjeneste til rett tid på rett sted". Hverdagsrehabilitering er et tiltak for å bidra til bedre helse og aktivitet i alderdommen. På bakgrunn av dette besluttet Moss kommune at det fra 2016 skulle settes i gang et prosjekt over to år, med tre ansatte i 100 prosent stilling, under virksomhet for hjemmebaserte tjenester. Hverdagsrehabilitering handler om å fremme hverdagskompetanse og funksjon i daglige aktiviteter blant hjemmeboende personer med behov for rehabilitering. Hovedfokuset er på å bedre mestring av aktiviteter som for brukeren oppleves som viktige og meningsfylte i dagliglivet. Helsepersonell er organisert i tverrfaglige team, som jobber sammen med brukeren mot hans/hennes aktivitetsmål. Intervensjonen er intensiv, og skjer i personens hjem eller lokalområdet. Hovedformålet med dette prosjektet er å innhente kunnskap om ulike modeller og erfaringer nasjonalt for hverdagsrehabilitering, for å kunne vurdere forutsetninger og elementer som må være tilstede for å utvikle en hensiktsmessig modell for Moss Kommune. Modellen som vedtas skal implementeres i drift i løpet av prosjektperioden. Prosjektet ble i 2016 delvis finansiert med prosjektmidler fra Helsedirektoratet, og resterende fra kommunale prosjektmidler

87 6.8.3 Aktivitetsindikatorer Funksjon 253. Pleie, omsorg hjelp i institusjon Antall pasienter per I langtidsplasser sykehjem: Langtid: Peer Gynt Orkerød Melløsparken Korttid: Ant. pasienter i korttidsplasser inkl. avlastningspasienter i sykehjem Funksjon 254. Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Antall pasienter og brukere med vedtak/tjenester per Bo- og servicesenter, Melløs Pluss døgnopphold, Melløs Bofellesskap med heldøgns omsorg og pleie Pluss døgnopphold, Rosnes Bo- og service skoggata Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Omsorgslønn Avlastning i institusjon, Sørtun Avlastning utenfor institusjon Hjemmesykepleie Praktisk bistand Praktisk bistand og opplæring, TFF Praktisk bistand og opplæring, psykisk helse Praktisk bistand og opplæring, rustjeneste Trygghetsalarmer inkl. Melløs Psykisk helse* Ambulerende natt Dagtilbud, dagopphold og dagsenter (Skogbrynet, Melløs B&S, Melløs akt, Lyngrabben, Psyk. helse akt.) KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe 13 Østfold Landet u/ Oslo Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto 3,6 % 4,2 % 5,7 % 4,8 % 5,3 % driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 2,9 2,8 4,9 3,5 4,9 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 13,8 12,6 9,9 10,5 9,8 Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo 37,6 % 33,0 % 43,5 % 41,8 % 44,4 % Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens 33,2 % 34,9 % 30,8 % 33,4 % 31,2 % totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto 58,8 % 62,8 % 50,8 % 53,4 % 50,3 % driftsutgifter til plo * Produktivitet Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall 48,9 % 47,3 % 93,6 % 94,3 % 92,0 % institusjonsplasser Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto 11,5 11,7 12,5 11,6 12,6 driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)

88 Moss 2015 Moss 2016 Gruppe 13 Østfold Landet u/ Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Utgifter per beboerdøgn i institusjon Dekningsgrad Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: 78,9 % 86,3 % 86,4 % 86,5 % 84,4 % Langtidsopphold Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: 39,4 % 57,9 % 47,5 % 48,8 % 43,0 % Tidsbegrenset opphold Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-17,6 % 15,6 % 20,1 % 17,2 % 19,6 % 66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 12,3 % 11,3 % 14,7 % 15,6 % 14,6 % år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 18,2 % 13,3 % 13,5 % 13,5 % 13,3 % år og over Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og 11,2 % 10,9 % 16,9 % 0,0 % 17,1 % omsorgstjenester Kvalitet Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 100,0 % 100,0 % 84,9 % 85,9 % 85,3 % Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 % 100,0 % 94,6 % 94,6 % 95,0 % Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 65,0 % 67,0 % 74,0 % 76,0 % 75,0 % Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 1,17 1,15 0,65 0,68 0,55 Fra 2016 er det presisert at vertskommunetilskudd HVPU skal føres på funksjon 840. Utgiftene føres som tidligere på funksjon 254. Dette fører til en unaturlig høy økning innenfor kostrafunksjon 254, som mange av variablene over inneholder

89 6.9 Bolig Kapitlet omhandler blant annet: Tomgangsleie Startlån til etablering i bolig Boligtilskudd til etablering i bolig Boligtilskudd til utbedring og tilpasning av bolig Drift av lokaler i bofellesskap og bo- og servicesenter Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Avviket innenfor boligområdet er i all hovedsak knyttet til tomgangsleie på kommunale boliger. Utvikling nøkkeltall Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Funk. Regnskap og budsjett 265 Kommunalt disponerte boliger Bistand etablering og opprettholdelse a Boligbygging og fysiste bomiljøtiltak Sum bolig Mer-/mindreforbruk (i 1000kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,4 Sykefravær År Fravær % ,7 % ,9 % ,4 % Tjenester og oppgaver 2016 har vært preget av stor aktivitet. Startlånsrammen ble økt fra 80 mill. i 2015 til 120 mill. i Pågangen har vært stor og alle midlene er benyttet. Mange av boligene kommunen har tildelingsavtale på ble realisert i 2016 og har vært et viktig virkemiddel for å redusere søkere på venteliste til bolig. Moss kommunale eiendomsselskap kjøpte boliger for investeringsmidlene og bidro derfor også til dette. Kommunen har derfor klart å redusere ventelistene til et lavt nivå i forhold til tidligere år. Antall bostedsløse er også vesentlig redusert. I den nasjonale kartleggingen i slutten av 2016 ble 27 personer registrerte som bostedsløse. Det er inngått nytt partnerskap med Husbanken i 2016, og arbeidet med implementering av nasjonal strategi «Bolig for velferd» er igangsatt. Boligsosial avdeling deltar i arbeidsgrupper i regi av Husbanken, og Østfoldnettverket er besluttet videreført. Arbeidet med ny boligsosial handlingsplan i samarbeid med Rygge kommune er igangsatt, og planen skal fremmes for politisk behandling før sommeren Bosetting 2016 Moss kommune bosatte 73 personer etter bystyrets vedtak om bosetting for Vedtaket omfattet 80 personer til sammen. 20 av disse var forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Kun 13 enslige mindreårige ble utsøkt til Moss fra IMDi / BUF-etat. Samarbeidet mellom Moss Voks og boligsosial avdeling gjorde at det var god flyt i bosettingsarbeidet. 60 personer er bosatt av flyktningetjenesten som er i tråd med anmodning og bystyrets vedtak. Av disse er det til sammen seks familier. To av familiene er kommet direkte til Moss som overføringsflyktninger

90 Øvrige kommer fra asylmottak. Seks voksne er bosatt i 4 ulike bofellesskap. Av de voksne / familiene har de fleste landbakgrunn fra Syria, og noen få fra Eritrea, Albania Ethiopia og Kina(Uigur) De 13 enslige mindreårige flyktninger i alderen som ble bosatt i 2016 har landbakgrunn fra Afghanistan, Eritrea og Syria. Av disse er en person bosatt i fosterhjem hos nær familie, to ungdommer bor på hybel med oppfølging, og ti av disse ungdommene ble bosatt i bofellesskap med heldøgns bemanning. Virksomheten etablerte et nytt bofellesskap høsten 2016 med seks plasser. Moss Voks drifter til sammen tre bofellesskap med heldøgns bemanning. Til sammen sørger Moss Voks for 20 enslige mindreårige flyktninger. Housing First Housing First er et frivillig program som tilbyr personer med langvarig boligetableringsproblematikk og rus og/eller psykiske utfordringer bolig. Det legges stor vekt på deltakers egne ønsker knyttet til boligen, og erfaringer så langt viser at de fleste ønsker bolig i ordinære bomiljøer. Bolig, kombinert med aktivt oppsøkende tverrfaglige tjenester har vist seg å gi gode resultat. Funn i FAFO s sluttrapport «Housing First i Norge» viser høy grad av bostabilitet, og deltakerne selv opplever at oppfølgingen er viktig i deres livssituasjon. De setter stor pris på at de samme menneskene kommer, slik at man får tillit og trygghet i relasjonen. De opplever også at hjelpen de får fra Housing First er nyttig for å få et bedre tjenestetilbud, løse konkrete utfordringer, og rydde opp i problemer. De nasjonale resultatene er sammenfallende med prosjektets erfaringer i Moss. Teamet i Moss har bidratt til at kommunen ikke har hatt noen fravikelser slik at boforhold har blitt opprettholdt over tid. 3 deltakere i Housing First har også kjøpt egen bolig ved bruk av Startlån, og bor nå stabilt i boligen. Housing First hadde 24 deltakere ved utgangen av I tillegg hadde Housing First teamet ansvaret for oppfølging av avdelingens 5 midlertidige boliger. Boligene har vært bebodd i hele 2016, og er et godt supplement til NAV Moss. Dette har ført til redusert bruk av andre midlertidige botilbud som hotell og campinghytter. Nyquistbyen: Ny jernbanetrase gjennom Moss berører 20 kommunale boliger. Kommunen er i gang med å tømme disse boligene og har til nå fått fraflyttet og stengt 3 boliger. Flere beboere er i posisjon til Startlån. Noen har allerede fått lånetilsagn, og er i prosess for kjøp av egen bolig. Det jobbes kontinuerlig med beboerne og videre behov kartlegges fortløpende. Målet er å få flest mulig i posisjon til Startlån og kjøp, men framskaffelse av nye, egnede boliger er også høyt prioritert til gruppen som foreløpig ikke kan nyttiggjøre seg av Startlån. Kommunen har i 2016 mottatt en rekke henvendelser om bistand, og fått informasjon om at private utleiere har gått til oppsigelse av samtlige leietakere. Leie til eie: Prosjektet «Leie til eie» har hovedfokus på leietakere i kommunale boliger som har tidsubestemte leiekontrakter. Alle leietakere med tidsbestemte kontrakter som søker om forlengelse av leieperioden blir kartlagt, for å se om det finnes andre muligheter som for eksempel bruk av Startlån til kjøp. Målet er å få flere over i eid bolig, samtidig som kommunale boliger frigjøres og kan benyttes til husstander som trenger bistand til å skaffe seg egnet bolig, og ikke er i posisjon til Startlån Aktivitetsindikatorer Indikatorer Startlån utlånt i mill. kroner 82, Antall startlån pr år Boligtilskudd til etablering i mill. kroner 5,8 3 4 Antall med boligtilskudd Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eiet bolig Husstander som har bostøtte Bostøtte utbetalt i mill. kroner 27,5 25,9 25,

91 Indikatorer Garantier for depositum til leie av bolig Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall søknader boliger Antall husstander tildelt bolig (alle kategorier boliger) Antall tidsubestemte leiekontrakter i boliger for vanskeligstilte Antall bostedsløse pr Bosetting av flyktninger KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto -0,3 % -0,1 % 0,0 % 0,2 % -0,1 % driftsutgifter Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kvalitet Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere

92 6.10 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Området omfatter tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet. For 2016 var det bevilgninger for blant annet å kunne håndtere Vertskommunalt tilskudd for asylmottak Tilskudd til Homestart Bidrag til innsamlingsaksjon Utgifter til felles NAV-kontor Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett 285 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Sum pleie og omsorg Det er et positivt avvik på vertskommunetilskudd for asylmottak. Øvrig kommunal tjenesteproduksjon for beboere på asylmottak knyttes til aktuell tjenestefunksjon Tjenester og oppgaver Vertskommunetilskudd tilskudd for asylmottak Økning i antall flyktninger har medført en økning i statlig tilskudd. Midlene har blitt disponert til tiltak for denne gruppen. Home-start Det ytes tilskudd til Home-start familiekontakten, som er et supplement til det offentlige hjelpetilbudet. Dette er et familiestøtteprogram hvor frivillige bistår småbarnsfamilier med minst ett barn i skolepliktig alder 2-4 timer i uken. NAV Dette tjenesteområdet dekker også kommunens utlegg for statlig andel av utgifter til drift av felles NAV kontor, og statlig refusjon for kommunens utlegg. Området skal gå i balanse ved årets slutt

93 KOMMUNALAVDELING PLAN, MILJØ OG TEKNISK Kommunalavdelingens ansvarsområde Kommunalavdelingen har myndighets- og forvaltningsoppgaver innenfor drikkevannsforsyning, avløpshåndtering, renovasjon, vei- og trafikkanlegg, parkering, parker- og grøntanlegg, miljø samt oppmåling, kart, plan- og byggesak. Tjenesteområdene har viktige grensesnitt mot MOVAR IKS og Moss Drift & Anlegg KF. Kommunalavdelingen er inndelt i 4 fagavdelinger: - Miljø - Vei, vann og avløp - Plan og byggesak - GEO-data Kommunalavdelingen ledes av kommunalsjef Jens Terkelsen og hadde 45 ansatte fordelt på 44,3 årsverk per Miljø- og samferdselsutvalget (MISA) og Teknisk utvalg (TU) er kommunalavdelingens fagutvalg. I 2016 behandlet utvalgene totalt 220 saker. En økning på 42 saker fra

94 Kommunalavdelingens regnskapsoversikt (netto) Plan, miljø- og teknisk Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik 2016 Samferdsel Brann- og ulykkesvern Vann-, avløp- og renovasjon/avfall Fysisk planlegging Sum plan, miljø- og teknisk Fordeling av brutto kostnader 2016 Utvikling nøkkeltall for kommunalavdeling plan, miljø og teknisk Bemanning År Årsverk , , ,3 Sykefravær År Fravær % ,8 % ,0 % ,0 % Plan, miljø og teknisk Antall gravetillatelser Antall rørleggeranmeldelser Vannlekkasje i % av kjøpt vannmengde 31,0 % 31,5 % 25,1 % Kildesorteringsprosent 27,0 % 36,0 % 27,0 % Antall reguleringssaker Antall byggesaker Antall meglerhenvendelser Antall matrikkelbrev/kartforretninger Antall kommunale Miljøfyrtårn-virksomheter

95 Verbale vedtak 1. Rådmannen skal i 2016 starte arbeidet med klimaregnskap ifm rullering av Energi- og klimaplan. Status: Det er utviklet et klimagassregnskap for Moss kommune som virksomhet. I påvente av nasjonale tall vil Moss kommune rullere energi- og klimaplan i 2018 i samarbeid med Klima Østfold. Det finnes i dag ikke nasjonale tall som kan brukes i en rullering, men arbeidet med å etablere tall/verktøy er i gang på nasjonalt nivå. 2. Alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen utgangen av Status: Det gjenstår miljøsertifisering av noen virksomheter innenfor kommunalavdeling helse og sosial. Målet er å sertifisere de resterende virksomhetene innen utgangen av Rådmannen bes søke på fylkeskommunale midler for å etablere parsellhager i løpet av 2017, for å bidra til at Moss innbyggere kan få tilgang til egnet areal for dyrking av egne grønnsaker. Status: Moss kommune fikk i 2016 tilskudd på kr fra Østfold fylkeskommune til etablering av parsellhager. Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra landbruksforvaltningen, frivilligsentralen og kommunalavdeling plan, miljø og teknisk. Det er landbruksforvaltningen som har prosjektledelsen. Arbeidsgruppen har innhentet relevant kunnskap fra liknende prosjekter som er gjennomført, og har definert et grøntareal på Høyenhall som en potensiell lokalitet for parsellhageprosjektet. Det vises for øvrig til sak 015/17 som ble behandlet i MISA Moss kommune skal i 2016 avklare arbeidet med utfasing av oljekjeler slik at alle kjeler er utfaset innen Status: Dette verbalvedtaket faller inn under MKEs ansvarsområde. 5. Rådmannen og MKE bes vurdere synergieffekter av det kommende ombyggingsprosjektet for Scene 2 i Samfunnssalen, ENØK-tiltak i samfunnshuset og kunstisbane i Kirkeparken. Spesifikt overføring av spillvarme fra kunstisanlegget til Samfunnssalen/Rådhuset. Status: Etablering av kunstisbane rundt paviljongen i Kirkeparken ble prosjektert i 2016 og vil bli lagt ut på anbud våren Synergieffekter i forhold til eventuell overføring av spillvarme fra kunstisanlegget til Samfunnssalen/rådhuset er vurdert i forbindelse med prosjekteringen. 6. Innføre kommunal støtteordning som supplement til ENOVA-støtte i handlingsplanen Status: I årsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt at det skal utbetales en støtte på kr til de som erstatter en eldre ovn med en rentbrennende ovn. Det ble bevilget kr 0,5 mill. til formålet. Dette er ikke prioritert kommunale støtteordninger utover dette tiltaket i handlingsplanen for eller i årsbudsjett for Det skal legges sykkelvei etter kommunens standard, i samarbeid med SVV og ØFK, i Fjordveien, Jernbanegata, Værlegata, Strandgata og Rådhusgata/Jeløgata til Øisteinsgate. Målet er å få ferdigstilt og koblet sammen sykkelveier fra bydelene til sentrum i samsvar med helhetlig sykkelplan i

96 Status: Sykkelplan og forslag til mulige løsninger ble i 2016 utarbeidet av kommunen i samarbeid med konsulentselskapet Lala Tøyen. Planen ble lagt ut på høring med høringsfrist MISA fattet i september vedtak om tiltak i Jernbanegata, Storgata og i Fjordveien. Strategisk plan for sykkel i Moss samt trafikkanalyse av foreslåtte tiltak i Abelsgate og på Kanalbroa ble behandlet av bystyret per Det ble vedtatt at det skal gjennomføres en prøveordning i Abelsgate våren Videre ble det vedtatt at rådmannen skal gå i dialog med Østfold fylkeskommune med mål om å legge frem et omforent forslag til løsning til gang-/sykkelløsning over Kanalbroen. Denne utredningen må også se på mulig løsning med egen gang-/sykkelbro. Det skal presiseres hvordan man ivaretar kollektivtrafikken på en god måte i disse tiltakene. 8. Eksisterende sykkelveier skal senest i 2017, skiltes etter kommunens standard. Status: Dette følges opp fortløpende. 9. I forbindelse med at vi ønsker Moss som en offensiv sykkelby, kan investeringsmidler inntil 2 millioner fra 2017, forskutteres i Status: Ikke behov for dette i MK går i dialog med ØFK med mål om at vi fra 1/7-16 gjeninnfører halvtimesavganger minimum i rushtiden, på de bussrutene som ble redusert ifm innføring av METRO buss. Status: Dette kravet er formidlet til ØFK, og ØKT har bedret tilbudet i rushtiden for de bussruter som fikk redusert tilbud i forbindelse med innføringen av Metrobuss. 11. Moss kommune tar et initiativ om å utvide Skjærgårdstjenesten til å omfatte Vansjø inkludert å vurdere finansieringsmodell. Status: I den vedtatte handlingsplanen for ble det bevilget kr 1,5 mill. per år til etablering av skjærgårdstjeneste i Vansjø. Dette ligger også inne i vedtatt årsbudsjettet for

97 6.11 Samferdsel Samferdsel omfatter blant annet: Forvaltning, drift og vedlikehold av det kommunale veinettet inklusiv gatelys, merking og skilting Trafikkregulerende tiltak og trafikksikringstiltak Universell utforming på veinettet Oppfølging av egne og private nyanlegg på vei Gravetillatelser i offentlig areal Støy-, luft- og rystelsesmålinger Drift av offentlig avgiftsbelagt parkering i kommunen Parkeringshåndheving i samsvar med veitrafikklovgivning og gjeldende forskrifter Parkeringstillatelser for forflytningshemmede Forvaltningsoppgaver av trafikksaker, uttalelser til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, samt øvrige forvaltningsoppgaver etter Vegloven Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier, milø- og trafikksikker Sum samferdsel Parkering De totale parkeringsinntektene for 2016 var på kr 9,7 mill. mot et budsjett på kr 10,7 mill. Avviket skyldes flere forhold. En av årsakene er at andelen el-biler øker for hvert år og disse har fritak for å betale parkeringsavgift på alle kommunale p-plasser. I tillegg oppleves det en generell nedgang i antall biler i sentrum og på kommunale avgiftsplasser. Mange benytter seg også av gratis parkering på Amfisenteret eller andre omkringliggende kjøpesentre. Gebyr og tilleggsavgifter for uregelmessig parkering utgjør ca. 15 % av de totale parkeringsinntektene. Kommunale veier For å begrense et økt vedlikeholdsetterslep på kommunale veier er det i budsjettet avsatt kr 4,7 mill. per år til reasfaltering av kommunale veier. I 2016 ble kun kr 1,8 mill. benyttet til formålet ettersom midler til reasfaltering måtte holdes igjen for å dekke opp merforbruk på andre poster og mindreinntekter i forhold til parkering. Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Sykefravær År Fravær % ,2 % ,3 % ,2 % Tjenester og oppgaver Asfaltering Kommunen har ansvaret for 153 km kommunal vei hvor 99% av veiene har fast dekke. Kommunale veier ble asfaltert for kr 1,8 mill. i Følgende veier ble asfaltert helt eller delvis: Kolsrødveien, Hans Nielsen Haugesvei, Nedre Torg, Sollielunden, Hellingen, Vestbrynet, Veverbakken, Kongensgate, Tronvikalleen, Spinnesiden, Nesparken

98 Flere gang- og sykkelveier ble også asfaltert. Blant annet Bråtengata. I tillegg er det foretatt lapping av hull og asfaltering etter graving, både i egen og andres regi. Trafikksikkerhetstiltak Skilting: For å tydeliggjøre vikeplikt har følgende T-kryss fått bedre skilting i løpet av 2016: - Tor Sørnes vei/varnaveien - Rabekkgata (ved Kiwi)/Rabekkgata. Fartsdempende tiltak: Kommunen opplever et betydelig press fra velforeninger og privatpersoner i forhold til å få etablert fartsdempere, da særlig humper. Tiltak blir vurdert etter at det er gjort fartsmålinger i gata, men det er ikke fart alene som avgjør om det blir etablert fartsdempende tiltak. Iblant gjøres andre tiltak enn etablering av humper. Andre tiltak kan gjerne være lokale innsnevringer. Dette er dyrere, men kan totalt sett ofte være en bedre løsning. Fartsputer tilpasset buss ble etablert i følgende gater: - Osloveien, forbi Verket skole. - Wankelsvei. Ordinære fartsdempere ble etablert i følgende gater: - Fredrik Sollies vei - Solielunden - Per Sivles vei, forbi kirken. - Albygate Opphøyet gangfelt ble etablert i følgende gater: - Wankelsvei Følgende steder er det blitt gjort innsnevringer og utvidelse av fortau for å redusere fart og gjøre det tryggere for gående: - Veikrysset Gamleveien / Korsveien. - Veikrysset Jederveien / Minneveien / Bjerkealleen / Vardeveien. - Veikrysset TH. Kittelsensgate / Bråtengata. - Veikrysset Bråtengata / Karlstadveien. Andre trafikksikkerhetstiltak: - Merket opp 45 gangfelt rundt om i byen. - Kampanje på klipping av hekker og busker ved veikryss og avkjørsler. Dette gjøres hvert år, men i 2016 ble det lagt ekstra trykk på dette. - Pigging av løst fjell i Jederveien. - Opphøyd fortau ved kryssende vei ved Bryggekanten og Sykehusgata. - Fjernet furuhekk til hinder for sikt i Bråtengata. - I Varnaveien er en del vegetasjon fjernet til fordel for gress for å gi bedre sikt ved gangfelt. - Fjernet mye vegetasjon langs Vardeveien og veikrysset Vardeveien / Jederveien. - Utbedring av autovern i Solveien. Buss For å øke fremkommelighet for bussene og tilgjengelighet for brukerne ble det gjort en betydelig innsats i forbindelse med innføring av Metrobuss ordningene i I 2016 har kommunen evaluert og vært i dialog med Nettbuss og ØKT om videre tiltak. I 2016 ble følgende tiltak utført langs Metrobusslinjene: Koblet av lysregulering ved Verket. Beskåret trær i Kongensgate, Stubbeløkkveien, Øreveien og Veverbakken

99 Bygget om snuplass / bussholdeplass på Kambo. Følgende er bestilt utført på Metrobusslinjene av Moss Drift og Anlegg KF for utførelse i 2017: Lage bussholdeplass ved Verket skole for sydgående trafikk. Lages som universelt utformet kantstopp. Lage bussholdeplass med busskur i Peer Gynts vei ved Carl Sibbern. Lages som universelt utformet. Etablere busskur ved snuplass på Skredderåsen. Vandalsikker utførelse. Etablere busskur ved snuplass på toppen av Slalombakken. Skarp fortauskant ved Konventionsgården fjernes. Sette opp Busskilt ved Verket. Flytte busskilt for sydgående trafikk ved veikryss Osloveien-Verket / Røysveien. Flytte busskilt for nordgående trafikk ved Krapfoss bro. Flyttes til nordsiden av broa. Utførte tiltak i 2016 utenfor Metrobuss traséene: Universelt utformet kantstopp for buss i Rambergveien. Universelt utformet kantstopp for buss i Ole O. Liansgate. Gang- og sykkelveier Moss har begrenset tilrettelegging for gående og syklende langs kommunale veier. Sykkelandelen på reiser i Moss er i dag ca. 4%. Moss kommune har gjennom «Strategisk plan for sykkel i Moss» vedtatt å øke den til 20% innen 2025, og for å oppnå det blir det årlig bevilget 4 millioner til tiltak for å øke sykkelandelen. I tillegg har Statens vegvesen bevilget midler til gjennomføring av enkelte tiltak hvor det forutsettes at kommunen dekker minimum 50 % av kostnadene. Dette gjør at kommunen i praksis har mer enn 4 millioner til årlige tiltak. I løpet av 2016 er følgende blitt etablert: Fortau: - Røysveien 120 m. - Gamleveien 20 m. - Jeløygata 65 m. Tilskudd kr Gang- og sykkelvei: - Ole. O Liansgate 440 m. Tilskudd kr Melløsparken 260 m. Tilskudd kr Etablert i 2015, men ferdigstilt med asfaltering i Overtatt av Statens vegens etter ferdigstillelse. Sykkelvei: - Jeløygata 60 m. Tilskudd kr Videre er det etablert en god sykkelparkering ved Mossehallen. Det er vedtatt at det skal gjennomføres sykkeltiltak i Jernbanegata, Storgata og i Strandpromenaden i Parkering Andelen som betaler via Easypark har økt til drøyt 15%, men det forventes at denne andelen vil stige de kommende årene. Kommunen har totalt offentlig regulerte biloppstillingsplasser. Av disse er plasser avgiftsbelagte og 47 biloppstillingsplasser er for forflyttningshemmede. Kommunen har 45 parkeringsautomater, og 8 av disse tar kun mynt. Det selges også parkeringskort til private som gjelder på alle offentlige plasser. 41 biler ble i 2016 begjært borttauet. 26 biler ble fjernet av eierne, men de resterende 15 bilene ble fjernet av politiet

100 Utleie av gater og torg Kommunen leier ut gågata og andre offentlige veiareal og plasser til foreninger og kommersielle aktører. Dette gjelder for eksempel i forbindelse med matfestivaler, Mossedagene, Christian Fredrikdagene, 17.mai osv. Mest vanlige er utleie i gågata. Kommunen leier også ut arealer i parker og grøntanlegg. Det er gratis for foreninger og lag, mens for kommersielle aktører gjelder vedtatte priser. Fra 2017 vil Moss i Sentrum ta over ansvar for utleie i Gågata og Kirketorget. Bruer og kulverter Kommunen har 13 bruer og kulverter som hvert år blir undersøkt for skader. Det er funnet feil og mangler på 3 stk bruer og kulverter. Dette gjelder Storebru, Lillebru og Skredderveien. Utbedringene er anslått til kr 2,7 mill. Tiltakene ble startet opp i 2016, og blir ferdig i løpet av våren Gatelys Kommunen lyste i 2016 ut 2 anbud: «Rammeavtale for drift og vedlikehold av veilys» og «Hovedplan for vei og gatelys». Det jobbes også med en felles vei- og gatelysnorm for både Rygge- og Moss kommune. Moss by er i sterk utvikling og derfor viktig å ha en helhetlig norm på plass som legger til grunn kommunens retningslinjer for veinett, gatelys, tekniske løsninger og estetiske ønsker. Normen skal være klar i løpet av Ladestasjoner el-biler Kommunen har i 2016 etablert 4 ladeplasser på Alby, 12 ladeplasser utenfor Kirkegata 14 og 4 plasser på Kransen. Alle ladeanlegg skal ha betalingsløsning. Det er Fortum som administrerer betalingsordningen, og kommunen får 90% av inntektene Aktivitetsindikatorer Funksjon 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak Parkeringsgebyrer (antall) Tilleggsavgift (antall) Funksjon 332 Kommunale veier Reasfaltering (km) Nye G/S-veger (meter) Nye fortau (meter) Ny indikator fra Gravetillatelser KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Andel nto. dr.utg. for samf. i alt av samlede nto. dr.utg 0,5 % 0,6 % 1,4 % 1,0 % 1,6 % Bto. inv.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater Nto. dr.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater Produktivitet Bto. dr.utg. i kr pr. innbygger for komm. veier Bto. dr.utg. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Kvalitet Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innb

101 6.12 Brann- og ulykkesvern Brann og ulykkesvern omfatter: Kommunens plikter i forbindelse med beredskap for brann- og ulykke Feiing Tilsyn i særskilte brannobjekter Annet forebyggende arbeid som øvelser, kurs, opplæring og informasjon Kommunens plikter i forbindelse med beredskap for akutt forurensning og oljevern Moss kommune kjøper tjenesten fra Mosseregionens Interkommunale Brann- og Feiervesen (MIB) som er et brannvernsamarbeid mellom kommunene Moss, Rygge, Råde, Våler og Vestby Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Forebygging av brann Beredskap mot brann Sum brann- og ulykkesvern Forebygging av brann (feiing) Tjenesten er underlagt selvkostforskriften. Dette innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenesten skal dekkes av gebyret for feiing. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenesten. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for gebyrområdet i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. For selvkostregnskap for feiertjenesten henvises det til note 9 til årsregnskapet bakerst i dokumentet. Eventuelle over- og underskudd føres til fond og balansere innenfor 3-5 år. På grunn av underskudd på tjenesten i 2015 var det en negativ saldo på feierfondet ved inngangen til 2016 på kr -0,1 mill. Gebyrsatsen økte i 2016, men ikke tilstrekkelig for å kunne komme i balanse. Resultatet ble et negativt resultat på kr -0,1 mill. Saldo for feierfondet ved utgangen av 2016 har dermed akkumulert til kr -0,2 mill. Beløpet må tilbakebetales til bykassa og feieravgiften per år per pipeløp er som følge av dette økt fra kr 300 til kr 330 i Beredskap mot brann Moss kommunes tjenestebidrag til MOVAR/MIB utgjorde i 2016 kr 28,5 mill. Budsjettet for 2016 var opprinnelig på kr 26,2 mill., men ble i forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport økt med kr 2,3 mill. slik at budsjettet ble i tråd med det fastsatte tjenestebidraget som ble fakturert fra MIB i Tjenester og oppgaver Det henvises til MOVAR/MIBs årsberetning

102 Aktivitetsindikatorer Funksjon 338 Forebygging av branner og andre ulykker Utførte tilsyn i særskilte brannobjekter* Antall piper som er feid Tilsyn i boliger *Antall særskilte brannobjekter i Moss per er 183. Funksjon 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Totalt antall utrykninger (alle hendelser) Aktivitetsindikatorene er oversendt fra MOVAR/MIB KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern, i prosent av totale 1,8 % 1,6 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % netto driftsutg Kvalitet Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1)

103 6.13 Vann, avløp og renovasjon/avfall Omfatter blant annet: Videreutvikling av infrastruktur for vann og avløp i samsvar med hovedplan VA - ivareta eier og prosjektansvar Drift av infrastruktur vann og avløp Myndighetsutøvelse i forhold til private nett og installasjoner for vann og avløp Renovasjon; administrasjon og inndeling av avfallsfraksjoner, typer avfallsdunker mv. Movar leverer drikkevann til Moss på kommunegrensen, og Moss kommune leverer avløpsvannet til Movar på kommunegrensen, som igjen videreføres til renseanleggene. Videre er tømming av avfallsdunkene en tjeneste som kommunen kjøper av Movar som også tar hånd om avfallet Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere Innsamling av husholdningsavfall Sum vann, avløp og renov./avfall Tjenestene er underlagt selvkostforskriften og skal være 100 % selvfinansierende. Dette innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Kommunen har utarbeidet etterkalkyler for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. For selvkostregnskap for VAR-tjenestene henvises det til note 9 til årsregnskapet bakerst i dokumentet. I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger gjøres det i selvkostberegningene fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,68%. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Vann (Består av funksjon 340 Produksjon av vann og funksjon 345 Distribusjon av vann)

104 Den ble i 2016 budsjettert med kr 16,5 mill. til kjøp av vann fra MOVAR IKS, men det faktiske kjøpet ble lavere enn budsjettert og utgjorde en besparelse på kr 2,5 mill. Øvrige områder har i tillegg en besparelse på kr 0,3 mill. Det ble budsjettert med bruk av fond på kr 2,5 mill. i 2016, men på grunn av det totale mindreforbruket ble det i stedet en avsetning til fond på kr 0,3 mill. Vannfondet er ved utgangen av 2016 på kr 10,2 mill. og det er budsjettert med bruk av kr 3 mill. fra fond i Avløp (Består av funksjon 350 Avløpsrensing og funksjon 353 Avløpsnett/innsamling av avløp) På grunn av underskudd på tjenesten i 2014 og 2015 var det en negativ saldo på avløpsfondet ved inngangen til 2016 på kr 2,5 mill. Gebyrsatsen økte som følge av dette i 2016, og det ble budsjettert med kr 2,5 mill. i avsetning til fond for å tilbakebetale det akkumulerte underskuddet for tjenesten som ble finansiert av bykassa i 2014 og Totalt for avløpsområdet viser etterkalkylen for 2016 et overskudd på kr 4,1 mill. Etter tilbakebetaling av kr 2,5 mill. til bykassa står det igjen kr 1,6 mill. som avsettes til fond. Renovasjon (Består av funksjon 355 Innsamling av husholdningsavfall og funksjon 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall). På renovasjonsområdet viser etterkalkylen for 2016 et samlet mindreforbruk på kr 1,8 mill. Dette er i hovedsak er knyttet til innlevering av avfall ved Solgård avfallsplass som var budsjettert noe høyere enn faktiske bokførte kostnader i Overskuddet på kr 1,8 mill. avsettes til fond. Renovasjonsfondet er ved utgangen av 2016 på kr 5,3 mill. Budsjettert og faktisk bruk/avsetning til selvkostfond i 2016: Fondsmidler per (IB) Budsjettert bruk (-)/ avsetning (+) i 2016 Faktisk bruk (- )/ avsetning (+) i 2016 Renter selvkostfond Fondsmidler per (UB) Vannfond Avløpsfond Renovasjonsfond Slamfond Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,4 Sykefravær År Fravær % ,7 % ,7 % ,6 % Tjenester og oppgaver Drikkevann Kommunen jobber kontinuerlig med å sikre drikkevannskvaliteten. I 2016 har det vært utført 143 prøvetakninger, og resultatene viser at kommunen fortsetter å levere drikkevann med god kvalitet etter drikkevannsforskriften. Lekkasjen fra vannledningsnettet er nede på 25,1%. Dette er en sterk nedgang fra 31,5% i 2015 og hele 44% i Kommunen har over flere år jobbet systematisk med å skifte ut gammelt vannledningsnett og resultatet av dette kommer nå frem av sterkt redusert lekkasje fra vannledningsnettet. I 2014 vedtok regjeringen «Protocol on water and health» som setter den nasjonale målsetningen for lekkasje fra

105 ledningsnett til 25% innen Kommunen vil fortsette arbeidet for å redusere lekkasjen ytterligere i årene fremover. Avløpsanlegg Det kommunale avløpsanlegget fungerer generelt godt og er inndelt i to soner, Fuglevik og Kambo. For 2016 ble det registret 289 regnvannsoverløp og 175 nødoverløp i Fuglevik sonen, en sterk nedgang fra I kambosonen er det ikke montert regnvanns overløp og det ble kun registrert 62 tilfeller av nødoverløp. Det er forventet at antall tilfeller med regnvannsoverløp vil reduseres i takt med separeringen på kommunalt avløpsnett. I Fuglevik sonen har nå 78,5% av ledningsnettet separert og i kambosonen er man oppe i hele 97,8%. Målsetningen fra Hovedplan VA er å ha 100% separering i hele byen innen Det er i 2016 registrert en vesentlig nedgang på innlekket fremmedvann til begge rensedistriktene. For Fuglevik er nedgangen på 13% og for Kambo er nedgangen på hele 23%. Kommunen vil fortsette å arbeide for en videre reduksjon av innlekket vann og har innlemmet problemstillingen i kommunens nye Hovedplan VA som skal vedtas i For 2016 ble tilsyn med private avløpsløsninger i spredt bebyggelse utført av kommunens egne ansatte. Tilsynet viste en del avvik i forhold til bygningsmasse og anlegg. Det bør derfor være et fortsatt fokus på oppfølgingen av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Resipientene overvåkes regelmessig og i 2016 ble det gjennomført 6 runder med prøvetakninger i bekker og 9 runder med prøvetakninger ved friluftsbad som er i tilknytning til kommunale overløp. Det ble i tillegg gjennomført sporing etter diffuse påslipp langs Trolldalsbekken og Ørebekken i sommermånedene i Bekkene i Moss har en kvalitet fra moderat til svært dårlig kvalitet, i hovedsak på grunn av høyt næringsinnhold. Kambobekken og Trolldalsbekken viser høyt næringsinnhold særlig for nitrogen, organisk materiale og enkeltperioder med forhøyet innhold av tarmbakterier. Bekkene fra Gashusbekken til og med Patterødbekken er i noe bedre forfatning, men har perioder med høyt innhold av organisk materiale og nitrogen. Ørebekken viser en forbedring på tarmbakterier etter gjennomført tiltak i bekkeløpet 2015, men det er fortsatt behov for videre tiltak. Reierbekken viser fortsatt svært høyt næringsinnhold i Dette er meldt videre for oppfølging til landbrukskontoret. Prøvetakningen av frilufts bad i nærheten av kommunens pumpestasjoner viser generelt god kvalitet for badevannet også i Renovasjon Moss kommune administrerer selv kunderegisteret og har kundeservice innen den lovpålagte husholdningsrenovasjonen inkludert fritidsboliger. I tillegg gis det tilbud om innsamling av næringsrenovasjon. Selve innsamlingen av husholdningsavfallet administreres av MOVAR. Moss kommune har lovpålagt kildesortering. Papp/papir, glass/metall og plast skal sorteres ut fra restavfallet. Kundene har stor valgfrihet til å bestemme størrelsen av avfallsbeholderne selv avhengig av behovet. Tømmingen av beholderne skjer i henhold til egen tømmekalender som er tilgjengelig på Moss kommunes hjemmesider. Moss kommune låner også ut beholdere til hjemmekompostering. For å få lånt kompostbeholder forplikter en seg til å gå på kompostkurs som arrangeres av Moss kommune en gang pr år. Grovavfall, farlig avfall mv. skal leveres på Solgård avfallsplass. Moss kommune vedtok i 2012 plandokumentet «Samordning av avfallshåndteringen i kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler». Planens hovedmål er at kommunene i Mosseregionen innen 2021 skal redusere restavfallsmengden, øke ressursutnyttelsen av generert avfall, bedre effektiviteten i innsamling og behandling, bidra til å få miljøgifter ut av kretsløpet, redusere klimakonsekvenser samt øke kundetilfredsheten. Planen omfatter blant annet foreslåtte strategier og tiltak for å oppnå målene

106 Blant annet med bakgrunn i denne planen ble det i 2013 utarbeidet en samordnet forskrift for håndtering av husholdningsavfall som ble vedtatt av bystyret i desember I forbindelse med dette er det også utarbeidet forslag til en renovasjonsteknisk avfallsnorm. Moss kommune arbeider med å øke kundetilfredsheten og valgmulighetene. Det ble derfor i 2016 innført 80 l avfallsbeholder for restavfall som alternativ til beholderen på 140 l. Gebyret for restavfall er proporsjonalt med størrelsen på avfallsdunken og en mindre beholder til restavfall var etterspurt av små husholdninger i enebolig Aktivitetsindikatorer Vann og avløp: Rørleggeranmeldelser behandlet og godkjent Sanitæranmeldelser under arbeid per Dokumentert separatsystem Dokumentert separatsystem i % av totalt antall eiendommer 72,0 % 73,0 % 73,3 % Antall eiendommer med pålegg om omlegging til sep.system per Kjøp av vann fra Movar, m Levert avløp til Movar, m Vannledninger (meter) Spillvannsledninger (meter) Fellesavløpsledninger (meter) Overvannsledninger (meter) Lekkasjeforbruk (m3) Lekkasje i % av kjøpt vannmengde 31,0 31,5 25,1 Innlekket fremmedvann til Fuglevik som % av renset avløp 38 % 39 % 26 % Innlekket fremmedvann til Kambo som % av renset avløp 40 % 46 % 23 % Renovasjon Restavfall, tonn per år Papir/papp/drikkekartong, tonn per år Glass- og metallemballasje, ton per år Plastemballasje, tonn per år Sum kildesortert, tonn per år Farlig avfall, tonn per år * Kildesorteringsprosent Farlig avfall, kilo per innbygger per år 4,0 4,8 3,5 * Tonn farlig avfall tidligere har vært totalt for alle MOVAR-kommuner. Får nå oppgitt tall for kun MK KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Produktivitet Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling 30,0 % 33,0 % 39,0 % 27,0 % 37,0 % Antall avfallstyper som det er lagt til rette for sortering av, enten hos abonnenten eller på sentra

107 6.14 Fysisk planlegging, natur og nærmiljø Området omfatter blant annet: Byggesak, dvs. all saksbehandling etter plan- og bygningsloven Planarbeid, dvs.kommuneplan, kommunedelplaner, regionale planer og reguleringsplaner Oppmålingsforretning m/matrikkelbrev, saksbehandling etter Matrikkelloven, situasjonskart for byggemeldinger, eiendomsregister, tildeling av adressenummer, tomteoppmåling, grensepåvisning, seksjonering og eiendomsskatt Forvaltning av parker, gatetrær, badestrender, friområder, lekeplasser, nærmiljøanlegg, statlige friluftsområder og verneområder. Verneområdene består av 12 naturreservater, 1 biotopvernområde og Søndre Jeløy landskapsvernområde Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Plansaksbehandling Kart og oppmåling Bygge-og delesaksbehandling, ansvar Eierseksjonering Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Sum fysisk planl.,kulturminne, nat Plansaksbehandling Dette området omfatter både kommunens ansvar for utarbeidelse av planer (i egenregi eller i samarbeid med grunneiere) og den forvaltningsmessige rollen ved behandling av private planforslag. Avviket skyldes mindreforbruk i forhold til enkelte planlagte oppgaver som man ikke fikk ferdigstilt i 2016, men som ble forskjøvet til Dette gjelder blant annet bevilgning på kr 0,5 mill. til sentrumsoffensiven hvor kun en andel av disse midlene ble benyttet i Kart og oppmåling Avviket skyldes i hovedsak merinntekter utover budsjett. Byggesak Det positive avviket skyldes inntektsføring av fond på kr 0,7 mill. som ble avsatt i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2015 på grunn av overskudd på tjenesten i Uten denne inntektsføringen ville resultatet for tjenesten ha vist en mindreinntekt på kr 0,5 mill. i tabellen over. Det vises for øvrig til etterkalkyler for tjenesten i note 9 til årsregnskapet bakerst i dokumentet. Etterkalkylene er beregnet i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Rekreasjon i tettsted (parker) og Naturforvaltning og friluftsliv Disse to funksjonene ses gjerne i sammenheng budsjettmessig ettersom det er mange tiltak og kostnader som ligger i skjæringspunktet mellom park, miljø og friluft. Totalt sett går de to funksjonene i balanse. Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Sykefravær År Fravær % ,4 % ,9 % ,3 %

108 Tjenester og oppgaver Plansak Det har vært arbeidet med flere store planprosesser i 2016: Arbeidet med felles planstrategi for kommuneplan for nye Moss kommune er gjennomført i 2016 med offentlig høring fra desember Arbeidet med en ny Sentrumsoffensiv er ble igangsatt høsten 2016 som oppfølging av den vedtatte sentrumsplanen. Arbeidet med Samarbeidsavtalen om areal- og transportplanlegging i Mosseregionen er fulgt opp. Det er utarbeidet og vedtatt følgende områdereguleringer: Nytt dobbeltspor for jernbanen gjennom Moss Moss havn Kambo I tillegg er arbeidet med detaljplan for ny bro over Mosseelva igangsatt. Følgende reguleringsplaner er vedtatt: Detaljregulering Glassverket (A1-B2) Detaljregulering Dronningens gate 27 Detaljregulering Sponvika felt 1.1 Detaljregulering Hoppern skole Detaljregulering Gang- og sykkelvei innfartsveien Detaljregulering Godset 1-3 (endring) Detaljregulering Nore Vanem (Europris) Videre er det gjennomført Barnetråkk i 6 klasser ved 4 forskjellig skoler i Resultatene tas blant annet inn i arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan. Bylab har vært i drift gjennom hele Lokalene er oppgradert og det er inngått ny 5-årig leieavtale. GEO-data (kart og oppmåling) Eiendomsskatt Alle nyopprettede og endrede eiendommer i 2016 er taksert og behandlet i Skattetakstutvalget. Det er ingen restanser fra Noen få klagesaker er sluttbehandlet av Overskatte-takstutvalget. Antall søkte og innvilgede fritak etter 28 ligger stabilt på i overkant av 200 stk. Adressering Moss kommune har tilnærmet 100% adressering og har gode rutiner på oppfølging av utbyggingsområder med vedtak om gatenavn og påfølgende adressering. Av større prosjekt i 2016 kan nevnes nye gatenavn i Vingparken. Kart Kommunens kartløsning er vesentlig forbedret i 2016 både for eget bruk og som webløsning som følge av at GIS ingeniør i nyopprettet stilling kom på plass. Oppmåling Ny modul i GISLINE er i 2016 tatt i bruk og dette vil effektivisere arbeidet og holde orden på fremdrift, tidsbruk og ikke minst rapportering. Fremdeles flere saker enn man greier å håndtere innenfor egne tilgjengelige ressurser, så det kjøpes inn landmålingstjenester gjennom

109 geovekstsamarbeid (Fredrikstad og Rygge) og fra private. Dokumentasjonskravet er omfattende etter Matrikkelloven slik at saker tar tid. I løpet av høsten/vinteren er det utarbeidet en oversikt over gamle uavsluttede saker etter Delingsloven. Disse må påregnes gjennomført i løpet av Nyere saker etter Matrikkelloven gjennomføres innen tidsfristen. Seksjonering Noe nedgang i antall saker i 2016, men det antas å være forbigående. Ingen restanser. Infoland/meglerhenvendelser Antall saker ligger stabilt på ca. 950 stk. Byggesak Antall byggesaker har gått noe opp. I tillegg har flere av sakene omfattet større prosjekter. Stillingen som har hatt hovedansvaret for tilsyn ble besatt i august Det er igangsatt flere systematiske tilsyn som ikke fremgår av tallene for 2016 da de ikke er avsluttet. To stillinger etter erfarne medarbeidere som har gått av med pensjon er nå besatt. Oppheving av kommuneplanbestemmelser av 2014 og endret tolkning av gjeldende kommuneplanbestemmelser fra 2011 medfører at flere saker må behandles som dispensasjoner. Dette skaper mindre forutsigbarhet for søkere, lengre saksbehandlingstid og beslaglegger saksbehandlingskapasitet. Park (Rekreasjon i tettsted) Lekeplassen på Kirketorget ble ferdigstilt Etableringen av lekeparken og generell opprustning av området har gitt en betydelig ansiktsløfting i et av byens mest sentrale byrom. Bekjempelse av ugras og insekter skjer fra og med 2016 uten bruk av plantevernmidler eller insektmidler. Moss Drift og Anlegg KF har kjøpt inn Heedweedmaskin for bekjempelse av ugras med varmt vann. Sikkerhetsbeskjæring av trær ved veier, gang og sykkelveier har høy prioritet. Moss Drift og Anlegg KF utfører disse arbeidene i hovedsak i vinterhalvåret. Friluft og miljø Rehabilitering av bygningene på Gullholmen I forbindelse med at Moss kommune overtok driftsansvaret for Gullholmen i 2015 bevilget staten ved Miljødirektoratet 4,1 millioner til rehabilitering av bygninger og brygger. Arbeidene ble fullført i løpet av forsommer Kystledhytte på Gullholmen Bystyret vedtok i 2014 å etablere Kystledhytte på Gullholmen. Kystledhytta på Gullholmen ble åpnet juni Utleie skjer gjennom Oslofjordens Friluftsråd og det har vært veldig populært å leie gjennom hele sesongen. Stiftelsen Gamle Gullholmen Fyr er tilsynsvakter og ordningen har fungert bra

110 Verneområder Moss kommune overtok for byens verneområder i 2015 og omfatter 11 naturreservater, 1 biotopvernområde og Søndre Jeløy landskapsvernområde. I 2016 ble det prioritert bekjempelse av fremmede planter i Søndre Jeløy landskapsvernområde og Fuglevik naturreservat. Fylkesmannen har i 2016 bevilget penger til oppstart av rehabilitering av Reieralléen. Moss Drift og Anlegg KF har startet beskjæringen som vil foregå i vinterhalvåret 2-3 år framover. Tiltak statlige friluftsområder I Moss kommune er 8 statlige friluftlivsområder. Etter tilskudd gjennom ordningen «Tiltak i statlige friluftslivsområder» er det gjennomført følgende: - Ny brygge på Store Kvernøy. - Nordbrygge og Sørbrygge på Gullholmen er rehabilitert. - Det er også gitt tilskudd til nytt friluftslivstoalett på Gullholmen som er under planlegging. Ny båt til Skjærgårdstjenesten Dagens driftsbåt som ble produsert i 1984 har vært i tjeneste siden oppstart av skjærgårdstjenesten og ny båt har vært etterlengtet i mange år. I tillegg til kommunalt låneopptak blir kjøpet finansiert med tilskudd fra Miljødirektoratet og Fylkeskommunene Østfold og Akershus. Moss Drift og Anlegg KF har i 2016 gjennomført anbudsprosess og båten blir levert i Elverhøy Moss kommune overtok Elverhøy i I 2016 er det satt opp infotavle og friluftsgrill. Brygga er blitt rehabilitert. DNT Vansjø klipper gress og utfører renovasjon. Humleplan og bekjempelse av svartelistede planter Oppfølging og gjennomføring av vedtatt Humleplan startet i Det er framskaffet oversikt over humlevennlig vegetasjon og svartelistede planter som faktagrunnlag for framtidig skjøtsel og tiltak. Det utarbeides for tiden et vegetasjons/humlekart som vil være et viktig hjelpemiddel i bekjempelsen av fremmede planter og nødvendige skjøtselstiltak for pollinerende insekter Blått Flagg Moss kommune fikk en ny Blått Flagg-strand i Nesparken og Tronvikstranda beholdt sin miljøsertifisering. Sjøbadet kunne ikke heise flagget pga for mye søppel på stranda - hovedsakelig fibertråder i plast som en følge av utfylling av steinmasser i Værla. Det ble gjennomført mye rydding i den forbindelse, men fibertrådene var vanskelig å fjerne. Turstiene på Alby ble i 2016 oppgradert i henhold til vedtak om bevilgning til formålet Aktivitetsindikatorer Plansak Funksjon 301 Plansaksbehandling Reguleringssaker GEO-data Funksjon 120 Administrasjon/e-skatt Eiendomsskattetakster (bolig + næring) Fritak 28 (ny indikator fra 2014) At tallet for eiendomsskattetakster i 2014 er høyere enn i 2015 og 2016 skyldes at det ble avholdt to møter i Skattetakstutvalget i 2014 hvor skattetakstgrunnlaget ble fastsatt. I januar 2014 ble det avholdt møte for fastsetting av skattetakstgrunnlaget for 2014, og i desember 2014 ble det avholdt møte for fastsetting av skattetakstgrunnlaget for

111 Funksjon 303 Kart og oppmåling Matrikkelbrev/kartforretninger Meglerhenvendelser Seksjoneringer Byggesak Funksjon 304 Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser Byggesak (kun søknad om tiltak) Tilsyn Det er igangsatt flere systematiske tilsyn som ikke fremgår av tallene for 2016 da de ikke er avsluttet. Miljø Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv Antall Miljøfyrtårn-virksomheter i Moss kommune Forurenset grunn, antall saker behandlet Strandryddedagen, innlevert i kilo Aksjon båtvrak, innlevert i kilo Ved utgangen av 2016 er kommunalavdeling plan, miljø og teknisk, kommunalavdeling økonomi og organisasjon samt alle virksomheter innenfor kommunalavdeling kultur og oppvekst miljøsertifisert. Alle de kommunale foretakene er også miljøsertifisert. Virksomhetene innenfor helse og sosial har startet opp arbeidet med miljøsertifisering KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg Kalenderdager Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Dekningsgrad Andel av behandlede detaljreguleringsplaner som var private 75,0 % 60,0 % 78,0 % 59,0 % 73,0 % forslag. Prosent Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Kvalitet Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a

112 6.15 Næring Området omhandler mellomværende med selskaper innen næring hvor kommunen har eierinteresser, herunder Generelle overføringsposter med kommunale foretak MKEiendom KF og Moss Drift og anlegg KF, interkommunale selskap Områder som omhandler næringsvirksomhet inkl. Storkjøkkenets næringsvirksomhet Overføringer til Mosseregionens Næringsutvikling AS, kommunale skoger og landbruksforvaltningen Utbytte fra Østfold Energi AS Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringsliv Landbruksforvaltning og landbruksbas Sum næring Moss drift og anlegg KF og Moss kommunale eiendomsselskap KF For Moss drift og anlegg, samt Moss kommunale eiendomsselskap ble det samlet et negativt avvik i 2016 på kr 1,1 mill., som i all hovedsak skyldes avvik tilknyttet overføring av momskompensasjon og tjenestekjøp/salg mellom bykassa og foretakene. Storkjøkkenets næringsvirksomhet Norlandia sa opp kontrakten med Storkjøkkenet med virkning fra 1. september Det ble derfor en inntektssvikt innenfor området, men også en reduksjon i kjøp av varer. Totalt sett ble det et negativt avvik på kr 0,4 mill. for Næringsrenovasjon Det var budsjettert med balanse i forhold til næringsrenovasjonen på Solgård skog, men tjenesten fikk et overskudd i 2016 på kr 0,2 mill. etter skatt. Østfold Energi AS Generalforsamlingen i Østfold Energi AS vedtok i 2016 at det ikke skulle utbetales utbytte til eierne i 2016, grunnet svakt regnskapsresultat og lave markedspriser på strøm. I Moss kommune sitt opprinnelige budsjett for 2016 var det budsjettert et forventet utbytte på kr 4,3 mill. I 1. tertialrapport 2016, ble det vedtatt å justere utbytte fra Østfold Energi AS til kr 0 for Mosseregionens næringsutvikling AS Moss kommune yter ordinært driftstilskudd til MNU AS tilsvarende kr 0,55 mill. I tillegg overføres kr 0,54 mill. til selskapet som kommunens andel av partnerskapsmidler til næringsutvikling i et samarbeid med kommuner, fylket og staten. Landbrukskontoret Landbrukskontoret er et interkommunalt samarbeid med Rygge kommune som vertskommune. Moss kommune overførte kr 0,9 mill. til Rygge kommune for denne tjenesten i

113 Tjenester og oppgaver Bidra til næringsutvikling ved å gjennomføre prioriterte næringsutviklingsprosjekter gjennom vårt operative næringsutviklingsselskap Mosseregionens Næringsutvikling AS MNUs prioriterte satsingsområder/oppdrag fremgår av selskapets strategidokument med handlingsplan for MNU har et årsbudsjett på i overkant av kr. 2,3 mill., hvorav Moss kommunes årlige tilskudd utgjør kr Det er stor aktivitet i MNU, og mange følger virksomheten gjennom informasjon/nyheter på selskapets nettside og på sosiale medier som Facebook og LinkedIn. Mer enn personer følger MNU på Facebook og MNUs nettside hadde ca sideoppslag fra over unike brukere i Aktivitetsoversikt 2016 MNU: MNU har avholdt dialogmøter med eierkommunene og møter med formannskapene/kommunestyrene. MNU har avholdt 194 møter med private aktører og 33 med offentlige aktører. MNU bidro i planlegging og gjennomføring av møte i Rygge Næringsforum i februar og møte i Råde og Rygge Næringsforum i oktober («Siste sivile fly ut fra Rygge hva nå?» med mer enn 170 til stede). MNU har deltatt aktivt («verkstedleder») i gjennomføringen av Østfoldkonferansens arbeid med innspill til ØFKs næringsplanlegging. Det ble arrangert 4 gründerkafeer i Moss med ca 50 tilstedeværende hver gang. Det er i MNUs lokaler gjennomført mellom veiledningssamtaler med grὔndere (samarbeid med Etablererservice Østfold) og det er jevnlig avholdt etablererkurs og temasamlinger. MNU har bidratt til at Innovasjon Norge i MNUs lokaler har gjennomført mer enn 20 møter knyttet til finansiering (B2B), etablerertilskudd mv. MNU har avgitt høringsuttalelse på vegne av Mosseregionens kommuner og MNU om planprogram - Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon og har deltatt i etterfølgende strategimøter i ØFK. MNU har utarbeidet høringsuttalelse fra Mosseregionens kommuner til ØFK på forslag til handlingsprogram for det nye partnerskapet «Næringsriket Østfold». MNU utarbeidet høringsuttalelse til Skattedirektoratet vedrørende flypassasjeravgiften. MNU har deltatt aktivt for å hindre at flyseteavgiften innføres og deretter for fortsatt sivil luftfart på Rygge. MNU har sammen med Høyda Utvikling (de største eiendomsbesitterne) og ordførerne i Moss og Rygge, planlagt og gjennomført Høydakonferanse MNU har bidratt til utarbeiding av søknad til Kystverket om planleggingsmidler til Moss havns dry-port i Moss Næringspark. MNU bidro i redaksjonskomiteen for innstikket «Moss seiler opp» i Aftenposten og i Moss Avis. MNU har bidratt konsultativt overfor NMBU-studenter ifm masteroppgave., herunder koblet IDUN og NMBU for å løse viktige utfordringer i fabrikken knyttet til renseproblematikk. MNU jobber med flere interessenter for mulig bedriftslokalisering i Mosseregionen. Europris (ca. 230 ansatte) besluttet i høst å etablere hovedlager i Moss Næringspark. MNU har bidratt til gjennomføring av Riksvei 19-konferanse i april der 95 var tilstede, og fulgt opp med oppfordring til stortingsrepresentant om å foreslå ifm RNB at «Tunnelprosjektet Riksvei 19 fra fergeleiet i Moss til E6 ved Mosseporten forseres/prioriteres slik at prosjektet så langt det er mulig bygges ut parallelt med bygging av ny jernbanetrasé/-stasjon i Moss.» MNU var med å planlegge/arrangere møte på Stortinget vedr Rv19 i januar MNU har innehatt sekretariatsfunksjonen for etablering av Østfold Follo Nyskapingsfond AS (tidligfasefond) som ble stiftet med 22,5 mill. kr i kapital. MNU fasiliterer det lokale HOK-nettverket (hotel/overnatting/konferanse) og har i samarbeid med Moss kommune sørget for etablering av grunnlaget for felles digital markedsføringsplattform som skal bidra til omdømmebygging og skal ivareta fokusområdene

114 besøk, bo og næringsetablering. Løsningen skal evalueres i 2017 i samarbeid med Moss kommune og MossiSentrum AS. MNU deler årlig ut Mosseregionens næringslivspris, som for 2016 ble tildelt Collicare Logistcs AS for å ha etablert sitt eget rederi; ViaSea Shipping. Rederiet driver egen containerlinje mellom Rotterdam og Moss - med ukentlige avganger, og med dette konseptet flyttes store mengder gods fra vei til sjø. MNU påtok seg høsten 2016 prosjektlederrollen for fyrtårnprosjektet «Statlige arbeidsplasser til Østfold» for partnerskapet «Næringsriket Østfold». Aktivitetsoversikt 2016 næringsutviklingsprosjektet: Deltakelse på messer og store konferanser: Subsea Valley, Industridagen, Strategikonferansen og OTD business to business (B2B) prosjekter/andre prosjekter i VIKEN Teknologinettverk er i forskjellige faser og sikrer/skaper arbeidsplasser med innovative løsninger. Det er igangsatt flere (8) prosjekter i GRO Helseteknologinettverk. AIM Norway - Motordepot F 35 etableres på Rygge i Det er bidratt med støttefunksjoner/tilrettelegging. Det er sammen med ØFK igangsatt prosjektarbeid for neste fase (sluttrapport pr ) knyttet til etablering av Rygge BeredskapsSenter (2 mill. kr bevilget av Stortinget). «Innsalgsmøter» med flere potensielle flytekniske aktører for etablering på Rygge. 14 nettverksmøter i VIKEN Teknologinettverk, GR0 Helseteknologi og Maritim & Logistikknettverk er gjennomført med totalt 543 deltagere, stor sett næringslivsledere. Oppsøkende målrettet virksomhet «banke dører», 216 møter er gjennomført. Arbeidet er igangsatt mtp å forberede «gevinstrealiseringen» av næringsutviklingsprosjektet etter prosjektslutt , herunder forberedelse av ARENA-søknad (klyngeprogram i Innovasjon Norge), jfr anbefaling i midveisevalueringen. Totalt har over 1900 personer deltatt/besøkt Næringsutviklingsprosjektets arrangementer/møter og stands i MNU og næringsutviklingsprosjektet bidrar til tilrettelegging for nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter. Det er svært gode tilbakemeldinger fra bedriftene fra hele vårt felles arbeidsplassmarked (Østfold/Follo mm) når det gjelder nytten av nettverkene som møteplass for B2B-satsing. Metier AS foretok medio 2016 midtveisevaluering av næringsutviklingsprosjektet som fasiliteres av MNU. Konklusjonen er at prosjektet kan vise til et godt omdømme, høy aktivitet og god utnyttelse av anvendte midler, og at nettverk og øvrig aktivitet bør ivaretas også etter 2018 for å sikre og optimalisere gevinster. Sistnevnte anbefaling er under arbeid. Pr var det totalt for 2013, 2014, 2015 og 2016 innvilget tilskudd på til sammen kr til næringsutviklingsprosjektet. Akkumulerte driftsutgifter i prosjektet var kr i samme periode KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Brutto investeringsutg. til kommunal næringsvirksomhet pr. innb Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i 0,2 % 0,1 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % prosent av samlede netto dri Netto driftutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. (kr) Netto driftutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. (kr)

115 6.16 KOMMUNALAVDELING ØKONOMI OG ORGANISASJON Kommunalavdelingens ansvarsområder Kommunalavdelingen har både ekstern og intern drift, herunder myndighets- og forvaltningsoppgaver. Den interne driften består av ulike felles drifts- og rådgivningsfunksjoner som omfatter basisorganisasjonen, samt avtaler med kommunale foretak, pensjonskassen og IKS. Stabsfunksjoner knyttes til å støtte opp under oppgaver med strategi, policyutforming, styring og kontroll. Støttefunksjoner knyttes til fellesfunksjoner med ulike oppgaver for å gjennomføre felles drift av systemer, brukerstøtte og internkontroll. Myndighetsutøvelse og forvaltning knyttes opp mot skatteoppkreverfunksjonen. Kommunalavdeling økonomi og organisasjon består av følgende organisasjonsenheter frem til : Økonomi og innkjøp, Kemner, HR/HMS, Lønn, IKT, Arkiv og Informasjon og administrative funksjoner. Administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget er kommunalavdelingens fagutvalg. I 2016 var det hhv. 28 og 52 saker i disse utvalgene. Kommunalavdelingen ledes av kommunalsjef Are Hammervold Solvang. Pr var det 64,5 årsverk eks. kommunalsjef. I tillegg er det 5,6 årsverk frikjøpte tillitsvalgte og hovedverneombud

116 Kommunalavdelingens regnskapsoversikt Funk. Regnskap og budsjett Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 (reg.) Avvik Politisk styring og kontrollorgan Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningstutg. i eiendomsforv Administrasjonslokaler Årets premieavvik Amortisering av tidl. premieavvik Pensjon Premiefond Diverse fellesutgifter Sum økonomi/org/fellesområder Fordeling av brutto kostnader 2016 Utvikling nøkkeltall Mer-/mindreforbruk (i 1000 kr) År Regnskap Budsjett Avvik Bemanning År Årsverk , , ,9 Sykefravær År Fravær % ,2 % ,5 % ,6 % Verbale vedtak 1. Rådmannen bes legge frem sitt budsjettforslag for 2017 ca. 1. oktober i Videre bes rådmannen legge frem handlingsplanen for 2018 ca. 1. mai Status: Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2017 ble lagt fram 29. september Handlingsplan for perioden legges frem 3 mai. 2. Rådmannen kommer med et notat til første FSK ang. vedtakene i budsjettforliket på Stortinget for å se på disponeringer i kommunens budsjett innenfor eksempelvis

117 Lærertetthet 1. til 4. klassetrinn Helsestasjon / skolehelsetjenesten Rus og psykiatri. Status: Formannskapet fikk i møte notat om budsjettforlikets konsekvenser for Moss kommune Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto) Regnskapsoversikten viser de budsjettmessige avvikene for KOSTRA-funksjonene innenfor området. Fra 2015 til 2016 er de største endringene knyttet til funksjon 170/173 premieavvik og premiefond. Dette er funksjoner som erfaringsmessig er meget vanskelig å anslå og som varierer vesentlig fra år til år. Kommunalavdeling økonomi og organisasjon har innenfor sitt budsjettområde vesentlige poster som er felles for bykassa. Som det fremgår av tabellen over er det en samlet besparelse på kr 24,1 mill. for hele området i 2016 i forhold til regulert budsjett. I all hovedsak skyldes dette fellespostene for områdene premieavvik og premiefond, kr 19,8 mill. En nærmere beskrivelse av dette området følger under. I 2016 er det utbetalt kr 15,0 mill. i utgifter til AFP-ordningen for kommunens ansatte, som er iht. budsjettert. Dette er en økning på kr 0,9 mill. fra Utgiftene budsjetteres og regnskapsføres løpende innenfor kommunalavdelingens område, men i årsregnskapet fordeles utgiftene ut på de enkelte områdene hvor den enkelte AFP-pensjonist hadde sitt arbeidssted. Utgiftene til AFP ble budsjettmessig styrket med kr 4 mill. fra 2015 til Positivt avvik på kr 2,1 mill. for funksjon 120, skyldes i all hovedsak lavere netto felleskostnader for Moss kommune tilknyttet lærlinger, attføringsmidler, porto og telefoni kr 1,1 mill., samt lavere netto lønnskostnader grunnet blant annet sykefravær og ledige stillinger kr 1,0 mill. Positivt avvik på kr 0,6 mill. for funksjon 121 skyldes utbytte fra forsikringsselskap. Negativt avvik på kr 0,8 mill. for funksjon 130 skyldes i all hovedsak ombygging rådhuset kr 0,5 mill., samt høyere husleie på rådhuset og samfunnshuset kr 0,2 mill. Positivt avvik på kr 3,0 mill. for funksjon 180 skyldes i all hovedsak besparelse egenkapitaltilskudd Moss kommunale pensjonskasse kr 2,2 mill., samt lavere personforsikringer kr 0,6 mill. Premieavvik Regnskapsmessig håndtering av premieavvik er knyttet til forskrift om årsberetning og årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner. Ordningen ble innført fra og med regnskapsåret 2002 som en følge av store, årlige variasjoner i pensjonsberegningene. Hensikten var at disse ved den nye ordningen skulle utjevnes og ikke ha så stor effekt på de årlige resultatene. Det ble derfor laget en beregningsmodell hvor faktisk betalt pensjonspremie ble omgjort til en teoretisk beregning av kommunens pensjonsforpliktelse. Kommunene kunne velge om de ønsket å gjøre opp årets premieavvik i det påfølgende år eller tilbakebetale (amortisere) det, fordelt over 15 år (10 år f.o.m og 7 år f.o.m. 2014). Sentrale beregninger viste at over noe tid ville denne beregningen balansere og ikke påvirke kommuneregnskapene i vesentlig grad. Moss kommune hadde på denne tiden ikke økonomiske ressurser som gjorde det mulig å gjøre opp premieavviksinntekten på ett år, og det ble derfor nødvendig å velge amortisering over flere år. Senere har det vist seg at forutsetningene for ordningen ikke har slått til. Inntektsføring av premieavvikene er blitt vesentlige, og dette har medført ulemper innenfor likviditetsområdet og regnskapsføring i balansen. Effekten av ordningen med premieavvik på årsregnskapene i Moss kommune siden innføringen er følgende: Innteksført premieavvik kr - 372,1 mill. Amortisert premieavvik kr 170,9 mill. Netto skyldig premieavvik i balansen pr kr 201,2 mill. Premieavviksfond pr : kr -92,4 mill

118 I 2016 ble det avsatt kr 34,3 mill. For fortsatt å kunne styrke likviditeten til et akseptabelt nivå, må intensjonen om å avsette hele eller deler av de årlige premieavviksinntektene fortsette inntil det er harmoni mellom skyldig akkumulerte premieavviksinntekter og fondsavsetninger Tjenester og oppgaver Arbeidsgiverstrategi Moss kommunes arbeidsgiverstrategi ble vedtatt i Bystyret våren Arbeidsgiverstrategien skal støtte opp under Moss kommunes overordnede målsetninger. Moss kommunes visjon som arbeidsgiver: Moss - Fellesskap, stolthet og utvikling, og verdiene: respekt og toleranse, kompetanse og engasjement er et viktig grunnlag for utviklingen av strategien. Fokusområdene i strategien er HMS, medarbeiderskap, lederskap og kompetanse. Kommunen skal ha en strategisk tilnærming til de utfordringene som er beskrevet, og det utarbeides egne handlingsplaner for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene for hvert av fokusområde. Dette vil igjen bidra til å sette organisasjonen i stand til å møte de fremtidige utfordringer på en hensiktsmessig måte. I 2016 har det vært spesielt fokus på lederskap og kompetanse. I løpet av året har det vært gjennomført fire ledersamlinger for samtlige ledere i kommunen der temaer blant annet har vært knyttet til relasjonelt lederskap, arbeidsgivers styringsrett og kommunikasjon i endringsprosesser. I 2016 ble også arbeid med overordnet kompetanse- og rekrutteringsplan iverksatt. Planen ble endelig vedtatt i januar Planen peker på prioriterte områder som det er viktig å holde fokus på i årene fremover og inneholder tiltak som vil bidra til å sikre den kompetanse som er nødvendig for å løse kommunens oppgaver på en hensiktsmessig måte fremover. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse gjennomføres annen hvert år. Sist ble den gjennomført høsten 2015 og ny undersøkelse gjennomføres våren Lærlinger Moss kommune ble fra selvstendig lærebedrift og skal være en synlig og attraktiv arbeidsgiver som har en sentral rolle som lærebedrift. Målet for 2016 var å videreføre tiltak for å opprettholde målet med en lærling pr innbygger. Som følge av mulighet for å søke tilskudd fra KS til å øke inntaket av lærlinger, har vi per hele 36 lærlinger i Moss kommune. Samtlige lærlinger som fullførte sin læretid i kommunen i 2016, bestod sin endelige fagprøve. Det har gjennom året vært fokus på å gjennomføre fagprøveforberedende kurs og kurs for veiledere/ instruktører og faglige ledere. Det var ikke frafall blant lærlingene i 2016 Kompetanse Kommunalavdelingen arbeider for oppbygging av kompetanse slik at oppgavene utføres med en høy kvalitet og på en effektiv måte. Det har i 2016 vært fokus på digitalisering av arbeidsprosesser for å oppnå størst mulig effekt av eksisterende og nye systemer. Teknologi I tråd med vedtatt IKT-strategi har arbeidet med rullering og gjennomføring av handlingsplan for IKTinvesteringer fortsatt i Kommunen har vært i dialog med departementet, KS og riksarkivet for derved å medvirke til en modernisering av lovverket slik at lagring av arkivmateriale i sky skal kunne muliggjøres. Som et resultat av dette arbeidet ble det i slutten av 2016 sendt ut forslag til ny arkivforskrift. Forslaget tar høyde, og tilrettelegger for, de innspill blant annet Moss kommune har gitt. Innenfor IKT-sikkerhet satses det fortsatt på å beskytte kommunens infrastruktur (nettverk/maskiner) mot skadelig programvare og ondsinnede angrep utenfra

119 Kommunikasjon I 2016 ble politisk sekretariat integrert i kommunikasjonsavdelingen. I tillegg ble avdelingen styrket med et halvt årsverk tilknyttet sentralbord/resepsjon. Kommunikasjonsavdelingen ble i løpet av 2016 involvert i arbeidet med å bygge nye Moss kommune. Først gjennom utarbeidelse og gjennomføring av kommunikasjonstiltak i perioden forut for lokale vedtak om kommunesammenslåing, og deretter som kommunikasjonsansvarlig for prosjektet nye Moss kommune og sekretariatsansvar for midlertidig fellesnemnd, fra og med høsten Som følge av vedtaket om å bygge nye Moss kommune har det ikke blitt prioritert å utvikle en overordnet kommunikasjonsstrategi for dagens Moss kommune. Arbeidet med å oppnå et positivt omdømme for kommunens tjenester og kommunen generelt, har vært styrende for kommunikasjonsarbeidet selv om dette ikke har vært nedfelt i en overordnet strategi. Det har videre blitt jobbet systematisk gjennom året for å videreutvikle og vedlikeholde kommunens nettsider og sosiale plattformer. Gjennom økt bruk av måleverktøy evner vi bedre å tilpasse informasjonen til innbyggernes behov. I løpet av 2016 var det besøk på Moss kommunes nettsider og sidevisninger. Dette er på samme nivå som i Som del av kommunens overordnede digitaliseringsprosjekt startet vi i siste halvdel av 2016 opp arbeidet med å utvikle flere digitale skjemaer/løsninger. Målet er at innbyggernes kontakt med kommunen i størst mulig grad foregår via nett og digitale løsninger. Det ble i løpet av høsten 2016 utviklet et sett nye maler for ulike typer dokumenter og publikasjoner. Malene definerer bruk av farger, fonter og visuelle elementer og er å anse som retningsgivende for den visuelle profileringen av Moss kommune fram til Moss kommune benytter sosiale medier gjennom tre offisielle Facebook-sider; Moss kommunes hovedside, Skarmyra Allaktivitetshus og Kulturkafe og Bylab Moss. Hovedsiden er den som oftest blir benyttet og antallet som følger denne siden steg fra 3300 til 4800 i løpet av I løpet av 2016 økte vi bruken av video på Facebook og vi oppnådde over videovisninger. Facbook blir også benyttet som en betalt annonseringskanal og da primært for enkelte stillingsutlysninger. Dette bidrar også til økt organisk spredning, dvs. spredning via gratis distribusjon, av innlegg. Arbeidet med internkommunikasjon har blitt intensivert og i løpet av høsten 2016 ble internkommunikasjonsverktøyet Yammer tatt i bruk i Moss kommune. Per hadde over 800 medarbeidere tatt i bruk verktøyet. Anskaffelser I 2016 er det det utarbeidet og vedtatt «Anskaffelsesstrategi ». I tillegg er det arbeidet med rutiner og retningslinjer tilknyttet innkjøpsområdet. Disse ble endelig godkjent mars I «Anskaffelsesstrategien » heter det blant annet at «arbeidet med videre implementering av e-handel prioriteres». Implementering av e-handel har imidlertid så langt vist seg å være meget krevende. Kommunalavdelingen vil i perioden sette fokus på implementering av e-handel i hele kommunen. Hovedutfordringen i 2016 har for øvrig vært å dekke gapet mellom behov for bistand tilknyttet innkjøpsområdet og reell bemanningssituasjon. Det ble derfor i handlingsplan opprettet en ny stilling som innkjøpsrådgiver. Vedkommende tiltrådte stillingen 1. mars

120 Overtakelse av regnskap, fakturerings- og innfordringstjenester for Rygge kommune Hovedfokus i 2016 har vært overtakelse av oppgaver tilknyttet regnskap, fakturerings- og innfordringstjenester for Rygge kommune fra og med I den sammenheng er det blant annet rekruttert 4 nye medarbeidere. Dette i tillegg til ordinær turnover. Opplæringsbehovet har derfor vært unormalt stort og tidkrevende. Rekrutteringen har imidlertid samtidig bidratt til å komplementere den totale kompetansen og bemanningen i avdelingen og derav gitt en mer robust bemanning, spesielt tilknyttet regnskap og fakturering. Høsten 2016 har i stor grad gått med til å lære opp nye medarbeidere, kartlegge rutiner og prosedyrer i Rygge kommune, avklare oppgave- og ansvarsforhold mellom Moss og Rygge kommuner, etablere tilganger, fullmakter og integrasjoner mellom datasystemer, samt informasjonsarbeid i begge kommuner og ift. leverandører. Arbeidet har vært omfattende og krevd mye ressurser fra samtlige medarbeidere i avdelingen, men samtidig vært en god læring. Økonomiavdelingen ser allerede etter tre måneders drift utviklingspotensial gjennom å velge «det beste» fra begge kommuner. Regnskap, fakturering og økonomistyring I 2016 er det anskaffet digitale systemer for bedre og enklere arbeidsflyt tilknyttet økonomiområdet, med mål om bedre kvalitet og internkontroll. Herav systemer for bilagshåndtering og automatiske avstemminger. I 2017 vil fokuset være å implementere disse systemene i hele organisasjonen. I 2016 er ca. 69% av alle inngående fakturaer elektroniske. Målet i handlingsplan er en andel på 75 %. Det er også et mål å øke andelen utgående elektroniske fakturaer som i 2016 var på ca. 56% Andel inngående faktura - elektronisk 68,6 % 55,5 % Andel inngående faktura - skannet 31,4 % 44,5 % Andel utgående faktura - elektronisk 55,7 % 51,0 % Andel utgående faktura - blankett 44,3 % 49,0 % Mye av ressursene tilknyttet økonomistyring har i 2016 gått med til å gjennomføre, kvalitetssikre og videreutvikle løpende prosesser i løpet av et år herav handlingsplan, årsbudsjett, årsrapport og tertialrapport. Kemner Den kommunale skatteinnkrevingen blir foreløpig værende kommunal. Det var i denne omgang ikke flertall i stortinget for å overføre oppgavene til staten. Skattedirektoratet ved Skatt øst stiller krav til kemnerkontorets innfordring av skatter og avgifter. Resultatkravet for 2016 var for restskatt for personlige skattytere (2014) satt til 93,3% innbetalt innen Resultatet viser innbetalt 93,8%. For arbeidsgiverkontrollen er kravet at minst 5 % av arbeidsgivermassen i kommunen skal kontrolleres. Det er samtidig et mål at det blir avdekket mangler i 50 % av kontrollene. I 2016 ble 4,6% av arbeidsgivermassen kontrollert, hvorav det ble avdekket mangler på 80% av kontrollene. Manglende resultat skyldes langtidsfravær. I 2016 fikk kemnerkontoret kr 29,5 mill. utestående kommunale krav til innkreving. Av dette utgjør sosiale lån 3,7 mill. Da sosiale lån gjerne blir nedbetalt over lengere tid, og ikke alltid blir innkrevet etter de vanlige inkassoreglene, er de ikke tatt med i resultatet beregningen for innfordringen i I 2016 var det et mål om en løsningsgrad på 86%. Resultatet ble 85%

121 Aktivitetsindikatorer Utdrag av politiske utvalg: Administrasjonsutvalget Bystyret Formannskapet Formannskapet som klagenemnd Helse- og sosialutvalget Miljø, teknikk og samferdsel* Miljø og samferdsel* Teknisk utvalg* Skole, oppvekst og kulturutvalget Midlertidig fellesnemd Partsammensatt utvalg Arbeidsutvalget for Moss og Rygge Totalt antall saker som er behandlet: *Miljø, teknikk og samferdsel ble etter valget splittet til Miljø og samferdsel og teknisk KOSTRA Moss 2015 Moss 2016 Gruppe Østfold Landet u/ 13 Oslo Prioritet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale 8,1 % 7,4 % 7,2 % 7,5 % 8,1 % netto driftsutg Produktivitet Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr innb Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr innb Brutto driftsutgifter til funksjon 180 Diverse fellesutgifter, i kr. pr innb Økonomi Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb

122 DEL 7 Investeringer Investeringsregnskapet for 2016 er gjort opp i balanse. De er hovedsakelig finansiert ved låneopptak. Rådmannens område omfatter investeringer innenfor vann- og avløpssektoren, renovasjonstiltak, veier/trafikksikkerhetstiltak, friluftsområder og ikt. Investeringer i kommunale bygg gjennomføres av Moss kommunale eiendomsselskap KF (MKEiendom). Moss drift og anlegg KF (DA) har investeringer i biler, maskiner og utstyr. Moss havnevesen KF har investeringer i kai og lageranlegg. En kort omtale av hvert investeringsprosjekt kommer nedenfor. Et overordnet bilde av utviklingen i investeringer for Moss kommune og de kommunale foretakene, er vist under:

123 7.1 Investeringer i regi av Moss kommune Tall i hele tusen Område Budsjett 2016 Regnskap 2016 ADM - IT-investeringer, lisenser, infrastruktur, utstyr ADM - KLP - egenkapitaltilskudd ADM - Lønnslånsordning KO - IT-investeringer, skole KO - IT-investeringer, barnehage KO - IT-investeringer, kultur HS - Diverse nye investeringer sykehjem HS - Startlån HS - Velferdsteknologi PMT - Gang-og sykkelveier PMT - Utbedring Storebro og Lillebro PMT - METRO-buss PMT - Ladestasjoner PMT - Gatelys PMT - Bro over mosseelva PMT - Julegatebelysning PMT - Nøkkeveien, støyskjerming m.m PMT - Gang/sykkelvei, mot Våler PMT - Vanntiltak PMT - Avløpstiltak PMT - Opprusting av Kirketorget PMT - Islegging Kirkeparken PMT - Rehabilitering Gullholmen PMT - Trolldalsbekken Sum investeringer i bykassa ADM = Administrative områder KO = Kultur- og oppvekst HS = Helse- og sosial PMT= Plan, miljø og teknisk Felles IT-investeringer I 2016 er det foretatt IKT-investeringer innenfor alle områder med unntak av kommunalområde PMT. Kommunens infrastruktur basert på skyløsning er ytterligere videreutviklet og oppgradert. For eksempel ble prosjekt for innføring av ny skybasert versjon av kommunens kvalitets- og avvikssystem igangssatt og forventes tatt i bruk våren Av overordnede prosjekter nevnes kommunens digitaliseringsprosjekt som, i samarbeid med Rygge kommune, ble vedtatt og igangsatt. Prosjektet har som mål å digitalisere og effektivisere arbeidsprosesser internt i kommunen i tillegg til å legge til rette for fullelektronisk innbyggerdialog. IKT - Skole Det er gjennomført innkjøp av PC er til alle nye 8-trinns elever fra høsten 2016 (ca 360 stk). I tillegg er det gjort overføringer fra drift til investeringsregnskapet for å finansiere totalt 537 elev-pc er. IKT - Barnehage Innenfor barnehageområdet er det kjøpt inn 46 pc er, Ipader, tavler og smartbords til undervisningsformål. IKT - Kultur I 2016 har alle lærerene på kulturskolen fått Ipad til undervisningsformål. I tillegg er det investert i ny server til biblioteket

124 Egenkapitaltilskudd KLP Gjelder pensjonsordning for sykepleiere. Som ledd i å styrke KLP s soliditet ble det vedtatt å kreve inn egenkapital på grunnlag av pensjonsgrunnlaget pr det vil si kr 0,7 mill. Tilskuddet er finansiert med overføring fra drift. Lønnslånsordning Det er foretatt utbetalinger knyttet til lån forskudd lønn til ansatte med kr 4,7 mill. Mottatte avdrag er på kr 5,6 mill. Utlånet pr var kr 4,5 mill. Differansen på kr 0,9 mill. er tilført ubrukte lånemidler, hvor tidligere underdekninger er finansiert. Diverse investeringer helse og omsorg Det er benyttet kr 3,0 mill. i diverse investeringer innenfor helse og omsorg i De største investeringene gjaldt takheiser til Melløsparken Sykehjem og oppgradering av utstyr på Storkjøkkenet. Velferdsteknologi Det ble opprinnelig bevilget kr 2,1 mill. til velferdsteknologi i Hovedjobben med kjøp og montering av e-låser ble gjort i 2016, men kun 1 mill. av den bevilga rammen ble benyttet. Resterende beløp ble rebudsjettert til 2017 i sak 123/16. Startlån Det er utbetalt kr 124,9 mill. gjennom startlånsordningen i løpet av året. Det er lånt kr 120,0 mill. i Husbanken til dette formålet. Vedtak på utlån som ikke er realisert står på ubrukte lånemidler. Det er foretatt ekstraordinære innløsninger på lån med kr 31,0 mill. i Dette er innløst videre på kommunens lån i Husbanken. Utlånssaldo pr er kr 396,8 mill. Samferdsel Gang- og sykkelveier I årsbudsjettet for 2016 ble det opprinnelig bevilget kr 6 mill. til formålet. Mange tiltak er utført og igangsatt i 2016, men kun 3,8 mill. av den bevilgede rammen ble benyttet i Resterende andel av den opprinnelige rammen ble i sak 123/16 rebudsjettert til Strategisk plan for sykkel i Moss med forslag til mulige løsninger ble i 2016 utarbeidet av kommunen i samarbeid med konsulentselskapet Lala Tøyen. Planen ble lagt ut på høring med høringsfrist MISA fattet i september vedtak om tiltak i Jernbanegata, Storgata og i Fjordveien. Strategisk plan for sykkel i Moss samt trafikkanalyse av foreslåtte tiltak i Abelsgate og på Kanalbroa ble behandlet av bystyret per Det ble vedtatt at det skal gjennomføres en prøveordning i Abelsgate våren Videre ble det vedtatt at rådmannen skal gå i dialog med Østfold fylkeskommune med mål om å legge frem et omforent forslag til løsning til gang-/sykkelløsning over Kanalbroen. I 2016 ble det etablert gang- og sykkelvei i Ole O. Liansgate (440 meter) og det ble etablert sykkelvei i Jeløygata (60 meter). I tillegg ble gang- og sykkelvei gjennom Melløsparken asfaltert og ferdigstilt, og det ble etablert en god sykkelparkering ved Mossehallen. Utbedring, Storebro og Lillebro I årsbudsjettet for 2016 ble det bevilget et låneopptak på kr 2,7 mill. til rehabilitering av Storebru, Lillebro og Skredderveien. Prosjektering og kunngjøring av anskaffelsen ble gjort før sommeren, og kontrakt med entreprenør ble inngått i september. Arbeidene blir utført i løpet av vinteren 2016/2017. METRO-buss Tilpasninger på det kommunale veinettet i forbindelse med innføring av METRO-buss ble gjennomført i henhold til planen i Enkelte mindre tiltak ble utført i Det ble bevilget kr 10 mill. i låneopptak til prosjektet, og resterende midler vil bli benyttet i 2017 til oppgradering av holdeplasser, busskur, benker, skilting/merking, sykkeltiltak og generelle trafikksikkerhetstiltak

125 Ladestasjoner Moss kommune vedtok en strategi for ladeinfrastruktur i Gjennom strategien har Moss kommune et mål om å videreutvikle ladeinfrastrukturen i Moss. Det er satt av kr 1 mill. per år til formålet. Det er i 2016 etablert 4 ladeplasser på Alby, 12 ladeplasser utenfor Kirkegata 14 og 4 plasser på Kransen. Resterende andel av den opprinnelige rammen ble i sak 123/16 rebudsjettert til Gatelys I årsbudsjettet for 2016 var det opprinnelig bevilget kr 2 mill. til oppstart av det omfattende prosjektet med fornying av tennskapene samt utskifting av gatelysmaster i kommunen. I første omgang er det utarbeidet en hovedplan for gatelys. Denne inkluderer en oversikt og registrering av alle gatelys som skal legge grunnlag for investeringen i forhold til overgang til målte anlegg. Kostnader belastet prosjektet i 2016 er i hovedsak begrenset til kjøp av bistand i forhold til utarbeidelse av kravspesifikasjon og anbudsdokumenter for prosjektet. Resterende andel av den opprinnelige rammen ble i sak 123/16 rebudsjettert til Bro over Mosselva Det er i handlingsplanen for bevilget totalt kr 30 mill. i til etablering av ny veiforbindelse/bro over Mosseelva. Kostnadene som har påløpt i 2016 gjelder konsulentkostnader til oppstart av prosjektering. Julegatebelysning I årsbudsjettet for 2016 ble det bevilget et låneopptak på kr 2 mill. til innkjøp av ny julegatebelysning, og ny julegatebelysning var på plass til julegateåpningen Nøkkeveien støyskjerm mm. Støyskjerm ved/langs Nøkkeveien ble behandlet i sak 027/16 i MISA og sak 068/16 i TU med følgende vedtak: «Detaljprosjektering av støyskjerm, oppstramming av trafikkmønster og trafikksikkerhetstiltak igangsettes i bolig-/næringsområde i Nøkkeveien. Dette danner grunnlag for konkurranseutsetting og gjennomføring av tiltak innenfor estimert kostnadsramme på kr , hvorav tilsagn er gitt fra Hatcher Norge AS om et bidrag på kr ». Prosjektet kommer til utførelse først i 2017, og resterende andel av den bevilgede rammen for 2016 ble derfor rebudsjettert til Gang/sykkelvei Mosseporten - Våler Gamle rv. 120 ble i regi av Østfold fylkeskommune tilrettelagt som sykkeltrasé i For å få på plass optimal sykkeltrasé ved Nore/Vanem måtte en eiendom innløses. Dette skulle opprinnelig skje ved en kostnadsfordeling mellom Østfold fylkeskommune, Våler kommune og Moss kommune ved at Moss kommune skulle dekke 1/3 av kostnadene på inntil 1 million kroner. Det ble derfor bevilget kr 1 mill. fra vertskommunetilskuddet for bomplassering til formålet i årsbudsjettet for Etter at Våler kommune ikke lenger var en aktuell part, har Moss næringspark gått inn som part i 3 delingen av kostnadene. Partene ble enige om ny kostnadsfordeling hvor Moss kommune bidrar med kr 1,5 mill., Østfold fylkeskommune med kr 1,5 mill. og Moss næringspark med kr 1 mill. Partene ble også enige om at evt. over eller underforbruk i forhold til kr 4 mill. fordeles likt med en 3-del på hver. Etter at kontrakt om erverv av eiendommen ble signert er Moss kommunes andel av kostnaden på kr 1,567 mill. For å fullfinansiere kommunens kostnadsandel er kr 0,567 mill. overført fra prosjekt «Gang- og sykkelveier» til prosjektet «Gang- og sykkelvei Mosseporten Våler». Vann og avløp De løpende investeringene innen vannforsyning og avløp er i samsvar med kommunedelplan Hovedplan for vann og avløp 2006, vedtatt i bystyret (sak 011/07). Investeringsrammen var i 2016 på inntil kr 12 mill. for vann og inntil kr 24 mill. for avløp. Innenfor denne rammen har kommunalavdeling plan, miljø og teknisk anledning til å fremme bevilgningssaker til TU i forhold til konkrete prosjekter for utskifting og separering av ledningsanlegg. I 2016 ble det bevilget følgende summer: - kr 10,9 mill. til vannforsyning

126 - Kr 20,1 mill. til avløpsformål Ettersom det tar tid fra en bevilgning blir gitt til prosjektet igangsettes, og fakturaene belastes regnskapet, vil regnskapsført beløp på vann og avløp i investeringsregnskapet ikke være sammenfallende med de investeringsrammene som bevilges det enkelte år. Prosjektene går som oftest over flere år. Inneværende år har kapasiteten i forhold til å igangsette nye VA-anlegg vært lavere enn ønsket på grunn av detaljreguleringen av jernbanen. Det har vært nødvendig å prioritere ressurser til å jobbe med planleggingen av de omlegginger av ledningsnettet som er nødvendig i forbindelse med ny jernbanetrasé og de avtaler som må på plass med jernbaneverket. Tabellen under viser pågående kommunale VA-anlegg i 2016, samt prosjekter som er regnskapsmessig avsluttet i 2016: Investeringsprosjekter - vann og avløp (hele tusen) Investeringsprosjekter i 2016 (hele tusen) Bevilgning Regnskap 2016 Ledn.anl. Framnesvn./C.Collet/Albygt. Vest x Div. mindre anleggstiltak VA x Led.anlegg Buveien/speiderveien x VA, Norrøna pumpestasjon x Rehabilitering pumpeledning Fiske x Ledn.anl. H.A Reinertsgt Ledn.anl. Horsensgt-syd Ledn.anl. Varnaveien Vest Ledn.anl. Snorresvei/Kallumveien Framnes syd trinn I Div. mindre anleggstiltak VA-sanering Kilsbakken Ledn.anl. Brevikveien Omlegging Vålerveien Elgveien vest Vardeveien syd Melløsbakken VA-anlegg Sum investeringer x = regnskapsmessig avsluttet i 2016 Akkumulert regnskap Avvik (evt. til disp i 2017) Investeringene finansieres ved låneopptak. Renter og avdrag inngår i selvkostkalkylene som fastsetter prisen per m3 for vann og avløp og betales således av innbyggerne/forbrukerne av tjenestene. Fysisk planlegging Opprusting Kirketorget Total ramme for prosjektet er kr 21,4 mill. Offisiell åpning var under Christian Fredrik-dagene i august. Det har tatt noe tid å få på plass endelig løsning for belysning av området, og dette jobbes det fortsatt med vinteren 2016/2017. Prosjektet ferdigstilles innenfor rammen for prosjektet. Islegging Kirkeparken Planleggingsarbeidet med å etablere kunstisbane rundt paviljongen i Kirkeparken startet opp høsten Entreprenør som skal utføre arbeidet velges våren 2017, og målet er at anlegget skal stå ferdig til vintersesongen 2017/2018. Kunstisbanen skal bidra til mer liv i sentrum vinterstid og parkens særpreg skal ivaretas. Resterende andel av den opprinnelige rammen ble i sak 123/16 rebudsjettert til

127 Rehabilitering av Gullholmen I forbindelse med kommunal overtakelse av drift og vedlikehold av friluftsområde Gullholmen ble det i 2014 bevilget kr 4,1 mill. fra Miljødirektoratet til rehabilitering av bygningsmassen på Gullholmen. Arbeidene startet høsten 2015 og overtakelse var Kystleden åpnet Trolldalsbekken I årsbudsjettet for 2016 var det bevilget kr 2 mill. til en forsiktig oppstart av rehabilitering av Trolldalsbekken. Det har i 2016 blitt foretatt en opprydding og opprensking av bekken blant annet for å hindre oppstuving av vann i flomperioder. Videre har det vært jobbet med flere omfattende avklaringer som må på plass blant annet vedr. sigevannsdammen, avklaring av grenseforhold, rettigheter og tekniske løsninger. På grunn av forskyving av kostnader til prosjektet er resterende andel av den opprinnelige rammen for 2016 rebudsjettert til 2017 i sak 123/ Investeringer i regi av Moss kommunale eiendomsselskap Område Total investering Regnskap 2016 Akkumulert regnskap 2016 KO - Låssystemer/adgangskontroller skolebygg KO - Videoovervåking skoler og utvalgte barnehager KO - Salg av Grindvold skole KO - Hoppern skole og flerbrukshall KO - Utenomhusområder KO - Ventilasjonsanlegg Reier skole KO - Utebod Luenbakken KO - Parkteateret KO - Vognskjul Alby/kunstsenter barn og unge KO - Bellevue, garderober mm HS - Samlokaliserte boliger, Peer Gyntsvei HS - Bofellesskap demente, Orkerød HS - Kjøp/oppgradering av leiligheter ADM - Enøk-tiltak kommunale bygg ADM - Enøk-tiltak samfunnshuset ADM - Salg av festetomter ADM - Oppussing av Kirkegata ADM - Sjøsiden Moss AS ADM - EPC prosjekt ADM - Oppussing kontorer rådhuset ADM - salg av barnehager NÆR - Høyspentkabel Nøkkeland - omlegging i luft Sum investeringer Låssystemer/adgangskontroller skolebygg Prosjektet igangsatt og forventes avsluttet innen utgangen av Prosjektet skal bidra til at skolens arealer kan brukes av flere også på kveldstid. Kameraovervåkning skoler/barnehager Prosjektet avsluttes i 2016 og følgende skoler/barnehager har fått kameraovervåkning Reier skole og barnehage, Skredderåsen barnehage, Åvangen skole, Nøkkeland skole, Grindvold barnehage, Refsnes skole og Bytårnet skole. I tillegg er det også montert kameraovervåkning på Allaktivitetshuset og Moss Rådhus Omregulering/Salg Grindvold Skole Prosjektet pågår, men selges ikke før nye Moss har ferdigstilt sine behovsprognoser for , slik at men ser eget behov før man eventuelt selger arealer

128 Nye Hoppern Skole og idrettshall, forprosjekt og gjennomføring Prosjektet i rute med planlagt riving sommeren 2017 med påfølgende byggestart. Ferdigstillelse sommeren Uteområder skoler Prosjektet omfatter oppgradering av uteområdene på 9 skoler. Prosjektet går over 3 år med oppstart i Ventilasjon Reier skole Prosjektet ble ferdigstilt i 2016 Utebod Luenbakken Prosjektet ble ferdigstilt i 2016 Parkteateret Gjelder nytt kulturhus Parkteateret og scene 2. Forprosjekt pågår og skal ferdigstilles sommeren Byggestart forventes vinteren 2018 med ferdigstillelse sommeren Vognskjul Alby. Rehabilitering Prosjektet er under utarbeidelse og påstartes trolig i 2017 med ferdigstillelse i 2018, men avhenger av finansiering fra Punkt Ø. Bellevue, oppgradering garderobeanlegg Garderobeanlegg oppgradert iht. krav fra Norges Fotballforbund. Ferdigstilt innen seriestart Samlokalisert boliger Peer Gynts vei 89 Prosjektet ferdigstilt og overtatt, men stengt igjen grunnet en stor vannlekkasje. Bygget tørkes og repareres med den målsetning at bygget kan tas i bruk i mai Entreprenøren Nipas AS vil bli stevnet for forholdet. Bofellesskap demente Prosjektet skal inneholde 24 boenheter for demente og skal ferdigstilles mars Forprosjekt er igangsatt. Kjøp /oppgradering leiligheter Prosjektet gjennomfører kjøp basert på behov/bestillinger fra Boligsosial avdeling. Rammene settes for hvert år. Enøktiltak kommunale bygg Prosjektet samkjøres med EPC prosjektet for å komplettere ekstratiltak på bygg i EPC pakken. Omregulering/Salg av tomter Grindvold/Mosseporten Eiendommen solgt for 17,5 millioner kroner i Oppgradering Kirkegata 14, 5 etg, oppgradering av eksisterende kontorlokaler Oppgradering for flytting og samling av leietakere fra Moss kommune. Ferdigstilt sommeren Utskifting av heiser og annen kompletering/oppgradering. Ferdigstilles i løpet av Sjøsiden Moss AS Avsetning for utvidet egenkapital forskjøvet ut i tid, da selskapet pr dd ikke har behov for tilføring av kapital EPC Prosjekt Energispareprosjekt igangsatt og omfatter 33 bygg. Prosjektet ferdigstilles vinteren Rådhuset oppussing, inngangsparti Oppgradering og oppbygging av inngangsparti på Rådhuset gjennomført i

129 Fjerning av høyspentlinje Nøkkeland, prosjektering + konsesjonssøknad Prosjektet har sendt sin konsesjonssøknad og fått konsesjon. Beslutningen er klaget inn for departementet og vil bli behandlet i løpet av Fremdrift og resultat av klagebehandling er ikke avklart. 7.3 Investeringer Moss Drift og anlegg KF Tall i hele tusen Område Budsjett 2016 Regnskap 2016 Investering Drift og Anlegg KF Sum investeringer I løpet av 2016 har Moss drift og anlegg KF gjennomført investeringstiltak i henhold til planer som i hovedsak består av kjøp av stor hjullaster, traktor, samt flere biler og diverse utstyr. Investeringene er finansiert med lån. 7.4 Investeringer Moss Havn KF Tall i hele tusen Område Budsjett 2016 Regnskap 2016 Moss havnevesen KF Sum investeringer Investeringene for Moss havn i 2016 på kr 16,3 mill. består av kjøp av tomt på Moss Næringspark, miljøovervåking av utfylling i sjø, tildekking av sand på sjøbunn og kjøp av bil. Investeringstiltakene er finansiert med kr 14,0 mill. i lån og kr 2,3 mill. ved bruk av fond

130 ÅRSREGNSKAP Økonomiske hovedoversikter Driftsregnskap Tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Oppr.budsjett Regnskap 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmid Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

131 Investeringsregnskap Investeringsregnskap Oppdatert Tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Oppr.budsjett Regnskap 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

132 Balanse EIENDELER Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer - - Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater - - Obligasjoner - - Derivater - - Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond 7, Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves Langsiktig gjeld Herav: - - Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld Derivater - - Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler - - Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene

133 Anskaffelse og anvendelse av driftsmidler Tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Oppr.budsjett Regnskap 2015 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjone Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK D Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK In Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer

134 Regnskapsskjema Regnskapsskjema 1A drift Tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Oppr.budsjett Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 2A investering Tall i 1000 kr Regnskap 2016 Budsjett 2016 Oppr.budsjett Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

135 Regnskapsskjema 1B drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 A): Fordelt slik (i hele 1000 kr.): Kostra- Beskrivelse/navn: Regnskap funksjon Budsjett (end) 2016 Budsjett (oppr) 2016 Regnskap Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Årets premieavvik Amortisering av tidl. premieavvik Pensjon Premiefond Diverse fellesutgifter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritids tilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktiviserings- og servicetjen. overfor eldre og personer med funksjonsnedsettels Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barnevernstiltak når barenet ikke er plassert av barnevernet Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Medfinansiering somatiske tjenester, utgår f.o.m Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Ytelse til livsopphold Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Interkommunale samarbeid ( 27/28a - samarbeid) Plansaksbehandling Kart og oppmåling Bygge- og delesaksbeh., ansvarsrett og utslippstillatelser Eierseksjonering Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringslivet Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Samferdselsbedrifter/transporttiltak

136 332 Kommunale veier Rekreasjon i tettsted Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l Innsamling, gjennvinning og sluttbeh. av husholdningsavfall Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Muséer Kunstformidling Idrett og tilskudd til andres idrettsanelgg Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturakt. og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Tilskudd til tros- og livssynssamfunn Gravplasser og krematorier Skatt på inntekt og formue Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v Motpost avskrivninger Sum fordelt Regnskapsskjema 2B investering Investeringer i anleggsmidler (fra skjema 2 A) Fordelt slik ( hele 1000 kr.): Kostra funksjon Objektnummer / navn Regnskap 2016 Budsjett 2016 (endr.) Budsjett 2016 (oppr.) Regnskap Administrasjon Økonomisystem, oppgradering Div. it-investering Oppgradering telefoni Elektronisk kvalitetssystem It-investeringer, politikere Fokus (acos) Administrasjonslokaler Rådhuset oppussing Førskole Ikt-barnehager Fokus (acos) Grunnskole Ikt-handlingsplan, skole Ikt-barnehager Førskolelokaler og skyss Utebod, luenbakken barnehage Salg barnehager Skolelokaler videoovervåkning, skoler/barnehager Låssystemer, skoler Enøk, kommunale bygg

137 Hoppern skole Salg grindvold skole Utenomhusområde skoler Reier skole, ventilasjonsanlegg Epc prosjekt (mkeiendom) Annet forebyggende helsearbeid Div. it-investering Aktiviserings- og servicetjen. overfor eldre og personer med funksjonsnedsettels Div. utstyr sykehjem Diagnose, behandling, re-/habilitering Div. it-investering Helse- og omsorgstjenester i institusjon Div. it-investering Div. utstyr sykehjem Velferdsteknologi helse og omsorg Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Div. it-investering Div. utstyr sykehjem Velferdsteknologi helse og omsorg Ladesstasjon, solgård skog Kommunalt disponerte boliger Sam.lok. boliger peer gynt Kjøp/oppgradering av leiligheter Generell ramme, mk-eiendom Kommunal næringsvirksomhet Inv. drift-anlegg kf Kraftkabel, nøkkeland skole Kirkegata 14, oppussing Samferdselsbedrifter/transporttiltak Inv. moss havnevesen kf Kommunale veier Varnaveien Gang- og sykkelveier Fortausanlegg jederveien Fortausanlegg ole o.lians gate Gatelys, innstalering av målere Metro-buss Utbedring, storebro og lillebro Bro over mosseelva Ladestasjoner Julegatebelysning Nøkkeveien - støyskjerm m.m Gang/sykkelvei, mot våler Gang/sykkelvei, rabekksgata Gjerthytta G/s-vei, strandpromenaden, søndre G/s-vei, ole.o.liansgate, søndre G-s-vei, jeløygata Fortau røysveien Rekreasjon i tettsted Opprusting kirketorget Trolldalsbekken Sjøbadet, fontene Islegging kirkeparken Nordre bydel - skoleveistiltak Distribusjon av vann

138 Vannledninger (b) Ledn.anl. h.a.reinertsgt Ledn.anl fremnesvn./c.collet/albygt.vest Diverse mindre anleggstiltak va Ledn.anl. varnaveien vest Ledn.anl snorresvei/kallumveien Ledn.anl. buvn./speidervn Framnes syd trinn i Div. mindre anleggstiltak Va-sanering kilsbakken Omlegging vålerveien Elgveien vest Vardeveien syd Melløsbakken va-anlegg Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Avløpsledninger (b) Ledn.anl. h.a.reinertsgt Ledn.anl. horsensgt. syd Ledn.anl th.kitterlsen/fremnesvn.vest Ledn.anl. fremnesvn./c.collet/albygt.vest Diverse mindre anleggstiltak va Ledn.anl. varnaveien vest Ledn.anl snorresvei/kallumveien Ledn.anl. buvn./speidervn Dykkerledning fra jeløy til strandgt Framnes syd trinn i Div. mindre anleggstiltak Va, norrøna pumpestasjon Va-sanering kilsbakken Ledn.anl. brevikveien Rehabilitering pumpeledning fiske Omlegging vålerveien Elgveien vest Vardeveien syd Melløsbakken va-anlegg Naturforvaltning og friluftsliv Trolldalsbekken Rehabilitering av gullholmen Makeskifte elvehøy og ørehavna Bibliotek Ikt kultur Kunstformidling Vognsjul alby/barn og unges kunstsenter Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Bellevue, garderober m.m Andre kulturakt. og tilskudd til andres kulturbygg Ikt kultur Kommunale kulturbygg Parkteateret sum:

139 Noter til årsregnskapet Note 1 - arbeidskapital Regnskap 2016 Regnskap 2015 Anskaffelse og anvendelse av midler: Anskaffelse av midler Anvendelse av midler Anskaffelse minus anvendelse Endring ubrukte lånemidler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater - - Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Note 2 - pensjonsforpliktelser Note 2. Pensjonsforpliktelser: Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Moss kommune er medlem i. Dette er Moss kommunale pensjonskasse (MKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere) og Statens pensjonskasse (SP, for lærere). Forholdsvise andeler for kommunale foretak er trukket ut, og rapporteres i deres egne årsregnskaper. År 2016 År 2015 Årets netto pensjonskostnad spesisfisert ( 13-1 nr. c) MKP KLP SP Totalt: Totalt: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad: Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik ( 13-1 nr. e): MKP KLP SP Totalt: Totalt: Pensjonsmidler pr Brutto påløpt ensjonsforpliktelser pr Netto forpliktelse pr Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr Akkumulert premieeavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. e): Økonomiske forutsetninger. MKP KLP SP Årlig avkastning ( i %) 4,60 % 4,60 % 4,30 % Diskonteringsrente (risiko fri rente i %) 4,00 % 4,00 % 4,00 % Årlig lønnsvekst ( i %) 2,97 % 2,97 % 2,97 % Årlig G-regulering ( i %) 2,97 % 2,97 % 2,97 % Årlig pensjonsregulering ( i %) 2,20 % 2,20 % Forholdstallet fra KRD 1,00 1,00 1,00 Moss kommune og tilhørende selskaper har valgt 7 års amortiseringstid

140 Spesifikasjon av estimatavvik, planendring og tariffendring ( 13- nr. d): År 2016 År 2015 MKP KLP SP Totalt: Totalt: Endret forpliktelse - Planendring Endret forpliktelse - Ny dødlighetstariff Endret forpliktelse - Øvrige endringer Endringer forpliktelse - Totalt Note 2.1 pensjon, tillegg Det akkumulerte premieavviket på kr ,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr ,- er satt opp som kortsiktig fordring og regnskapsført som inntekt i driftsregnskapet over mange år. Jfr. Forskriftens 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i regnskapene over tid. Det er 2016 inntektsført premieavvik på kr ,-. Og amortisert (utgiftsført) kr ,-. Nettoeffekten i driftsregnskapet er kr ,-. Dette har økt netto driftsresultat med tilsvarende beløp. Note 3 fordringer og gjeld pr : Fordringer Gjeld Kortsiktig Langsiktig Moss kommunale eiendomsselskap KF Moss drift og anlegg KF Moss havnevesen KF - - Pensjonskassa Krisesenteret i Moss IKS Moss kirkelig fellesråd Interessekontoret Sum Note 4 aksjer og andeler Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler er på totalt kr ,-. Dette er en økning fra 2015 på kr ,-. Endringen gjelder innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP for 2016 med kr ,- og nedskrivning av aksjer i Visit Moss AS på kr ,-. Selskap Antall aksjer/andeler Eierandel Saldo Pr Egenkapitaltilskudd MKP Egenkapitaltilskudd, KLP Østfold Energi AS 5000 x 1.000,- 7,15 % Punkt Ø (galleri f15) 53 x ,- 31,17 % Krapfoss Industrier AS (KIAS AS) 164 x 1.000,- 24,48 % Personalpartner AS (Masvo AS) 29 X 2.000,- 52,73 % Mosseregionens næringsutviking AS 25 X 1.000,- 17,13 % Studiesenteret.no AS 1 x ,- 6,67 % Mossespelet AS 34 x 800,- 34,00 % A/L biblioteksentralen The American College of Norway 413 x 2.000, Sum

141 Note 5 - garantier Långiver: Innvilg. Garanti- Garanti- Garanti- MK's år: ansvar ansvar ansvar andel: pr pr utløper: Moss Komm. Pensjonskasse MKEiendom MK 100% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Sum Den Norske Stats Husbank Høienhald Borettslag MK 100% Melløs andelslag BA MK 100% Nye Refsnes barnehage BA MK 100% Andersrød barnehage MK 100% Sum Kommunalbanken Verket barnehage MK 100% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Moss kirkelig fellesråd MK 100% Moss kirkelig fellesråd MK 100% Moss kirkelig fellesråd MK 100% Moss kirkelig fellesråd MK 100% Sum Kommunekreditt Movar MK 44%

142 Långiver: Innvilg. Garanti- Garanti- Garanti- MK's år: ansvar ansvar ansvar andel: pr pr utløper: Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Movar MK 44% Moss kirkelig fellesråd MK 100% Moss kirkelig fellesråd MK 100% Sum Nordea, Moss Movar MK 44% Movar MK 44% Moss Rideklubb MK 100% Sum Sparebank 1, Moss Ishall i Moss AS MK 100% Rundhuset i Nesparken MK 100% Sum Sum: Garantiansvar overfor MOVAR IKS er ført opp med Moss Kommunes andel av den totale gjelden i henhold til eieravtalen. Samlet gjeld kr. 343,1 mill., Moss kommunes andel kr. 151,0 mill. Total låneramme er økt fra kr. 500,0 mill. til kr ,0 mill. Vedtatt i Bystyresak 055/16. Note 6 - kapitalkonto MOSS KOMMUNES KAPITALKONTO Debet Kredit Balanse , Balanse ( ) ( ,63) vedr. sosiallån,socio Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av eiendom - Aktivering av fast eiendom ( ,00) maskiner og transportmidler Avskriving av fast eiendom ,00 maskiner og transportmidler Salg av aksjer/andeler - Kjøp av aksjer/andeler ( ,00)

143 Avdrag på startlån ,85 Utlån, startlån ( ,90) Avdrag på lønnslån ,32 Utlån, lønnslån ( ,16) Avdrag på sosiallån ,88 Utlån sosial ( ,87) Tapsført/nedskrevet, sosiallån ,79 - Bruk av lånemidler fra ,02 Avdrag på eksterne lån ( ,00) eksterne lån Diverse nedskrivninger ,00 Diverse oppskrivninger - Korrigeringer ang. pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser , Balanse ( ) ,33 vedr. sosiallån,socio Balanse ( ) ( ,61) sum ,17 sum ( ,17) Note 7 - fond Regnskap 2016 Regnskap 2015 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt i driftsregnskapet Forbruk i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsatt i driftsregnskapet Bruk i driftsregnskapet Bundne driftsfond pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr Avsatt i investeringsregnskapet - - Bruk i investeringsregnskapet - - Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Avsatt i investeringsregnskapet Bruk i investeringsregnskapet Bundne investeringsfond pr Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler/omklassifisering av midler: Ikke aktuelt for Moss kommune

144 Note 9 Selvkostkalkyle Etterkalkyle selvkost 2016 Vann Avløp Slam-tømming Renovasjon Feiing Kart og oppmåling Byggesak Reguleringsplaner Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivingskostnad Kalkulatorisk rente (1,68%) Indirekte kostnader Driftskostnader Tilskudd/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 100,9 % 110,7 % 123,9 % 106,9 % 97,7 % 65,0 % 88,3 % 30,0 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /- Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68%) Selvkostfond/fremførbart underskudd

145 Note 10 - regnskapsprinsipper og vurderingsregler Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet framgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter og utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. Se note 11 for presisering vedrørende variabel lønn. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er bruket, er registrert som memoriapost. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapir som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen et år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger GKRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsmidler og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardhevning av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån jfr. kl. 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomiske levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. På VAR-anlegg avskriver vi samme år som utgiften påløper. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyr, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipper som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger

146 Innenfor rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar Vi referer til note 9. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som omfattes av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Note 11 anordning av variabel lønn Moss kommune utbetaler mye variabel lønn månedlig. Hoveddelen av dette gjelder omsorgssektoren og blir aggregert i timeregistreringssystemet Notus. De variable lønnsutgiftene som er knyttet til november og desember utbetales i januar og februar året etter. Disse kostnadene er regnskapsført i den perioden de utbetales. Kr. 7,7 mill. er periodisert til regnskapsåret For 2015 var tilsvarende beløp kr. 8,7 mill. Moss kommune periodiserte ikke den variable lønnen tidligere og har brukt årene 2012, 2013 og 2014 for å komme ajour med dette. Fra og med 2015 vil det kun være forskjellen på variabel lønn i november og desember på regnskapsårene som påvirker regnskapsresultatet. For 2016 er den regnskapsmessige belastningen redusert med kr ,- på grunn av mindre bruk av variabel lønn enn forrige år. For beregningen av tilskudd til private barnehager er det forutsatt ordinære driftskostnader for 12 mnd. i Moss kommunes regnskaper på området. Periodisering av variabel lønn er ikke hensyntatt i beregningen, da det ikke er vesentlige beløpsforskjeller fra år til år. Note 12 vertskommunesamarbeid Mosseregionens legevaktsentral ble en integrert avdeling i Moss kommune fra , etter vertskommunemodellen. Tidligere var legevakta et samarbeid etter Kommunelovens 27. Legevakta finansieres av forholdsvise andeler basert på innbyggertall. I 2016 hadde legevakta et regnskapsmessig overskudd på kr ,- som gjelder deltakerkommunene. Moss kommune andel i legevakta er innarbeidet i Moss kommunes totale regnskapsresultat. Overskuddet er avsatt på fond og vil bli fratrukket på overføringer fra deltakerkommunene for Overføringer fra deltakerkommunene, samt disponering vises i tabell nedenfor. Deltakere: Overført i Andel Overført i Andel år 2016 overskudd: år 2015 overskudd Moss kommune Rygge kommune Råde kommune Vestby kommune Våler kommune sum:

147 Lønn og sosial utg Øvrige driftsutg Sum, utgifter Brukerbetaling Salgsinntekter Refusjon fra staten Refusjon sykepenger Mva-kompenasjon Overføring fra andre Bruk av bundne fond Sum, andre inntekter Sum, deltakere Totalt Lokalt medisinsk senter (LMS) ved Peer Gynt Helsehus startet opp , etter vertskommunemodellen. Legevakta finansieres av forholdsvise andeler basert på innbyggertall. I 2016 hadde LMS et et regnskapsmessig underskudd på kr ,- som gjelder deltakerkommunene. Moss kommune andel i LMS et er innarbeidet i Moss kommunes totale regnskapsresultat. Deltakerkommunenes andel av underskuddet er fordringsført. Overføringer fra deltakerkommunene, samt disponering, vises i tabell nedenfor. Deltakere: Overført i Andel Overført i Andel år 2016 underskudd: år 2015 underskudd: Moss kommune Rygge kommune Råde kommune Våler kommune Vestby kommune sum: Lønn og sosial utg Øvrige driftsutg Sum, utgifter Refusjon sykepenger Mva-kompenasjon Sum, andre inntekter Sum, deltakere Totalt Note 13 nedskrivninger og tapsføringer på sosiallån Det er nedskrevet sosiallån på totalt kr ,-. Av dette er kr ,- tapsført da kravet ikke lenger er innfordringsverdig i følge kemner. Kr ,- er omgjort fra lån til bidrag av NAV/sosial i henhold til vedtak

148 Note 14 usikre forpliktelser Visit Moss AS hadde store økonomiske problemer og i eiermøte ble det besluttet å avvikle selskapet. Selskapet er avviklet i 2015 og kostnadene er fordelt på deltakerkommunene. Moss kommune og Rygge kommune har overtatt lån på grunn av garantiforpliktelser. Det er rettstvist i kjølevannet av denne saken. Deltakerkommunene har et solidaransvar for eventuelle økonomiske forpliktelser som påløper når rettssaken er avgjort. Note 15 lønn og revisjon Lønn og honorarer m.v Rådmann, Bente Hedum ,- Ordfører, Tage Pettersen ,- Varaordfører, Benedicte Lund (50% av ordfører) ,- Anne Bramo (posisjonskordinator 20%, gruppelder 30% og ,- leder HS-utvalget 20%). Godtgjørelse til revisjon Moss kommune er medeier i Østfold Kommunerevisjon IKS. Selskapet leverer alle revisjonstjenester til kommunen. For 2016 er det utbetalt til sammen Kr ,- i honorar til revisor. Størrelsen på honoraret fastsettes årlig av representantskapet i selskapet innenfor rammen av gjeldende avtale mellom eierkommunene. I tillegg er det utbetalt kr ,- til Østfold Kontrollutvalgssekretariat for drift av sekretariatfunksjonen for kommunes kontrollutvalg. Note 16 andre virksomheter Moss Kommunale Eiendomsselskap KF, eiendomsforvaltning Moss Drift og Anlegg KF, entrepenørvirksomhet og renhold Moss Havnevesen KF, havnevirksomhet MOVAR IKS, vann, avløp, renovasjon m.m. MOVAR IKS (MIB), Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen Krisesenteret i Moss IKS, krisesentertjenester for kvinner Norlandia Care Norge AS, drift av Skoggaten bo- & servicesenter. Avtaleperiode Norlandia Care Norge AS, drift av Orkerød sykehjem. Avtaleperiode

149 Note 17 gjeldsforpliktelser Del 1 - Gjeldsforpliktelser - investeringslån Långiver Hovedstol pr Forfall Rentetype Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken Pt.rente Kommunalbanken fast Kommunalbanken fast Kommunalbanken fast Kommunekreditt/KLP Pt.rente Kommunekreditt/KLP Pt.rente Kommunekreditt/KLP Pt.rente Kommunekreditt/KLP Pt.rente Sparebank Pt.rente Sum lån: Rente pr i Kommunalbanken, 1,80 %. Rente pr i Kommunekreditt/KLP, 2,25 %. Herav lån knyttet til selvkostområder ca. 215,0 mill. Lån knyttet til rentekompensasjonsordninger er hos MKEiendom KF. Del 2 - Gjeldsforpliktelser - formidlingslån: Långiver Hovedstol pr Forfall Rentetype Husbanken (startlån) fast Husbanken (startlån) flytende Husbanken (startlån) flytende Husbanken (startlån) fast Husbanken (startlån) Pt.rente Husbanken (startlån) Pt.rente Husbanken (startlån) Pt.rente Husbanken (startlån) Pt.rente Husbanken (startlån) Pt.rente Sum lån: Rente pr i Husbanken, 1,511 %, for lån med kvartalvise terminer

150 Mottatte ordinære avdrag Betalte ordinære avdrag Mottatte ekstraordinære avdrag Betalt/innløst videre inn til Husbanken Bruk av fond, diff. mottatt/betalt Sum: - Saldo fond diff. mottatt/betalt, pr Del 3. Beregning av minste tillatte avdrag Sum alle lån herav startlån (videre utlån) Sum lån Sum bokført verdi anleggsmidler herav pensjonsmidler herav aksjer og andeler herav utlån (startlån og lønnslån) Sum bokført verdi anleggsmidler for beregning Sum årets avskrivninger Betalte avdrag i driftsregnskapet Kontrollgrense: lang gjeld * årets avskrivninger = minimums avdrag Bokført verdi anleggsmidler Selskap Gjeld pr Moss kommunale eiendomsselskap KF: Moss drift og anlegg KF Moss havnevesen KF Sum lån: Lån knyttet til rentekompensasjonsordninger i MKEiendom KF er ca. kr. 201,7 mill

151 Note 18 vesentlige poster Ressurskrevende brukere Det statlige tilskuddet til ressurskrevende brukeres tjenester for 2016 er estimert til kr 78,9 mill. Beløpet er ført til inntekt i driftsregnskapet på funksjon 254. Det endelige kravet er ved regnskapsavleggelsen ikke innsendt/revisjonsgodkjent og det kan bli endringer i kravet. Avviket mellom estimatet og faktisk utbetaling vil bli regnskapsført i Avviket på kravet for 2015 ble kr 0,15 mill., som er inntektsført i driften for 2016 på funksjon 254. Note 19 anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner biler m.m. Tekniske anlegg, parker, veier Tekniske anlegg, vann, avløp, renovasjon m.v. Ikke avskrivbare anleggsmidler Sum Anskaffelsekost Årets tilgang Årets avgang Anskaffelsekost Bokført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Økonomisk levertid 5 år/10 år 10 år 20 år 40 år Avskrivningsplan Lineært Lineært Lineært Lineært Noten har tatt utgangspunkt i utgående saldo fra 1999, da Regnskapsføring etter KOSTRA og avskrivninger startet. Historiske verdier utover saldo fra 1999 anses for uvesentlig for noten i forhold til informasjonsverdi og ressursbruk for å fremskaffe denne. De byggningsmessige anleggsmidlene i Moss kommune, regnskapsføres i Moss Kommunale Eiendomsselskap KF. Anleggsmidler vedrørende biler og maskiner forefinnes i hovedsak i regnskapet til Moss Drift og Anlegg KF

152 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/76 Dokumentnr.: 6 Løpenr.: 47498/2017 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /15 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Moss Kommunale Eiendomsselskap KF årsregnskap for 2016 som vist i vedlegg Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2016 sendes bystyret i Moss Fredrikstad, Vedlegg: 1 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Revisjonsberetning for 2016, datert Årsregnskap 2016 med årsberetning Styresak 006/17 i MKEiendom KF Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet , 3 og 4 skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, kapitalregnskap, balanseregnskap og noter. I tillegg skal foretaket utarbeide en årsberetning til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsmelding og revisjonsberetning er: foretaket årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret foretakets årsberetning utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens 152

153 årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret. Vurdering Årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Regnskapet for foretaket viser et netto positivt driftsresultat på kr , og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Revisor har den 24. mars 2017 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap Revisjonsberetningen inneholder ingen merknader eller forbehold. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes bystyret i Moss. 153

154 Østfold kontrollutvalgssekretariat Interkommunalt samarbeid for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Rygge, Råde og Hvaler Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/ /2017-BJGU Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF. I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret. Kontrollutvalget har i møte 4. mai 2017 behandlet årsregnskapet 2016 for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF. Ved behandlingen forelå foretakets årsregnskap og årsberetning samt revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til foretakets årsregnskap for 2016: Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Foretakets årsregnskap for 2016 viser et netto positivt driftsresultat på kr ,- og et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Hovedgrunnene til mindreforbruk er følgende poster i regnskapet: Ca. 3,4 millioner grunnet lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet Ca. 3,5 millioner grunnet lavere energiutgifter basert på gjennomførte ENØK-tiltak og dagens prisnivå Ca. kr grunnet justering av pensjon og premieavvik Merinntekter på ekstern husleie og andre inntekter/refusjoner på ca. 2,5 millioner Merutgifter på drifts- og vedlikeholdspostene på ca. 1 million Vedrørende forslag til disponeringen av mindreforbruk for 2016 viser kontrollutvalget til styret i MKEiendom behandling av årsregnskapet den 13. mars 2017 i sak 006/17 Revisor har avlagt revisjonsberetning den Revisjonsberetningen inneholder ingen merknader eller presiseringer. Det foreligger ingen åpne nummererte revisjonsbrev i årsskifte 2016/2017. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til regnskapet for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF for 2016, og slutter seg til revisors beretning av 24. mars Moss, Dag Robertsen Leder av kontrollutvalget Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad E-postadresse:akfp@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Orgnr

155 155

156 156

157 ÅRSBERETNING 2016 Rådhusfontenen, foto: Terje Madsen Saksbehandling: - Behandlet i MKEiendoms styremøte , Vedtak MKE-06/ Behandlet i bystyret , Vedtak B-xx/

158 Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG KOMMENTARER REGNSKAP Driftsregnskap Investeringsregnskap Balansen pr Finansforvaltning DRIFT OG VEDLIKEHOLD Drift Vedlikehold Offentlige krav Enøk/miljø/energi EIENDOM/MARKED Salg av fast eiendom Kjøp av fast eiendom Leieforhold/næring PROSJEKTER Prosjekter avsluttet Prosjekter som videreføres eller har oppstart i Utvikling/salg ORGANISASJON/HMS Organisasjon Helse-Miljø-Sikkerhet Diverse

159 1. SAMMENDRAG ÅRSBERETNING 2016 Formål MKEiendom (Moss Kommunale Eiendomsselskap KF) står ansvarlig for Moss kommunes eierskap samt forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale eiendommer (unntatt tekniske infrastruktur/anlegg, parker, friområder og havnerelaterte områder) i et langsiktig perspektiv. MKEiendom forestår også byggherreoppdrag på vegne av Moss kommune Driftsregnskapet MKEiendom leverer i 2016 et regnskap med et samlet mindreforbruk på driftsregnskapet på ca. kr 8,7 millioner. Mindreforbruket består vesentlig av: Ca. 3,4 millioner kr grunnet lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet Ca. 3,5 millioner kr grunnet lavere energiutgifter basert på gjennomførte enøk-tiltak og dagens prisnivå Ca kr grunnet justering av pensjon og premieavvik Merinntekter på ekstern husleie og andreinntekter/refusjoner på ca. 2,5 millioner kroner Merutgifter på drifts- og vedlikeholdspostene på ca. 1 million kroner Bygningsmassen har fortsatt et relativt stort vedlikeholdsetterslep, selv om situasjonen er noe bedret i 2016 ved at man har fått beholde tidligere års mindreforbruk og disponere deler av det til drift og vedlikehold. Vedlikeholdstiltak og enøk-tiltak må sees i sammenheng med byggets totale kvalitet og innebærer ofte oppgradering av flere områder samtidig. Med bakgrunn i det ønsker vi bl.a. at deler av mindreforbruket i 2016 øremerkes kompletterende enøk-tiltak for å optimalisere EPC-prosjektet ytterligere. Investeringer Prosjektene er stort sett gjennomført og finansiert i tråd med årets budsjett, totalbudsjett og fremdriftsplan. De tre prosjektene med størst avvik i forbruk, alle med et mindreforbruk, på henholdsvis; objekt 6557 (kjøp av leiligheter) 5 millioner kroner, objekt 6515 (Peer Gynts vei 89) 7 millioner kroner og objekt 6590 (EPC-prosjekt) 4 millioner kroner. Samlet er det et mindreforbruk på investeringsbudsjettet med 22 millioner kroner i Bruk av lån ligger tilsvarende lavere. Energi/Enøk MKEiendom har fått tilsagn om grønn rente* for EPC-prosjektet og søker dette også for nye Hoppern skole. *Hvilke investeringer som gjøres i dag er avgjørende for om Norge når utslippsmålene for 2030 og Enkelte banker tilbyr Grønn rente til prosjekter som fører til redusert energiforbruk eller mindre utslipp av klimagasser, eller bidrar til lokal klimatilpasning. Grønn rente er en rabattert Nibor- eller p.t.-rente. EPC-prosjektet har søkt midler via Enova og har fått tildelt ca. 1 million kr for årets gjennomførte tiltak. Marked/utvikling MKEiendom omregulerte og solgte de nedlagte barnehagene Grindvold og Mosseporten i 2016, noe som medførte en tilførsel av kapital til fond og nedbetaling av gjeld på ca. 17,5 millioner kroner. MKEiendom har i dag ansvar for ca. 680 boliger (inklusive bo- og servicesenter) og behovet for ulike typer boliger vurderes fortløpende i samarbeid med boligsosial avdeling i Moss kommune. Boligmarkedet i kommunen har fortsatt et stigende prisnivå bl.a. grunnet lave lånerenter, noe som gjør innkjøpene dyrere. MKEiendom klarer gjennom året likevel å fremskaffe tilstrekkelig for å dekke behov basert på boligsosial avdelings bestillinger

160 Av viktigste fokusområder i 2017 er følgende fremhevet i budsjettet: Gjennomføre og ferdigstille enøk-tiltak på en rekke bygg via bl.a. vedtatte EPC-prosjekt Gjennomføre de riktige drifts- og vedlikeholdsoppgavene på en god og ressurseffektiv måte Kontrahere entreprenører og igangsette prosjektet Nye Hoppern skole med idrettshall innenfor gitte økonomiske rammer Klargjøre midlertidig skole, Solli skole, for innflytting i august til tilfredsstillende standard Ferdigstille og presentere et godt og tidsriktig forprosjekt for nytt kulturhus Parkteater samt scene 2 Arbeide aktivt med å skaffe langsiktige, forutsigbare og riktige rammer for Forvaltning, Drift og Vedlikehold i neste handlingsperiode, spesielt med fokus på kommunesammenslåing fra 2020 Utvikle samarbeidet KF vs. Moss kommune/moss Drift og Anlegg med klarere retningslinjer Bistå aktivt i utviklingen av knutepunkt Sjøsiden gjennom eierskapet i Sjøsiden Moss AS Bistå aktivt i utviklingen av en mer omfattende sosial boligpolitikk i samarbeid med boligsosial avdeling, gjennom ulike prosjekter og tiltak Drift og vedlikehold MKEiendom vil fortsatt arbeide aktivt med tilstandsregistrering og fortløpende konsekvensvurderinger, slik at vi i fellesskap med kunden/brukerne kan løse de løpende utfordringer, tross kommunens fortsatt lave vedlikeholdsbudsjett. Målet er at alle formålsbygg skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende regler og at våre kunder/brukere i minst mulig grad skal merke det økende etterslepet Investeringer Investeringstakten er i perioden økende, da bl.a. store prosjekter som Nye Hoppern skole og idrettshall, nytt kulturhus Parkteateret samt EPC-prosjekt vil pågå. Investeringene i 2017 vil anslagsvis passere 210 millioner kroner, mens det i påfølgende år trolig vil passere 300 millioner kroner. Organisasjon MKEiendoms definerte mål er å utøve ansvarlig eierskap via forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale eiendommer i et langsiktig perspektiv. MKEiendom må ha en selvstendig og avklart rolle mot kommunen, hvor man følger foretaksmodellen slik den er definert. Dette forutsetter forutsigbare og stabile husleier, slik eierne ønsket da KF-modellen ble innført, men er foreløpig for dårlig definert. Den planlagte kommunesammenslåing i 2020 vil trolig påvirke organisasjonen og organisasjonsmodellen, noe som vil legge premissene for selskapet allerede fra slutten av Energi/Enøk MKEiendom vil opprettholde stor fokus på Energiledelse, gjennomføre konkrete enøk-tiltak samt gjennomføre inngått EPC-avtale* med avslutning vinteren Målet er å oppnå en brutto besparelse på 6 millioner kwh/år, eller ca. 6 millioner kroner årlig basert på den foreløpige utvalgte bygningsmasse (33 bygg, ca m2). Erfaringstall tilsier at det er mulig å oppnå 30% lavere energiforbruk for bygninger som det er gjennomført tiltak på. Besparelser som må dekke investeringen, men som kan være nedbetalt over få år ved de riktige grepene. Det jobbes aktivt mot Enova for å få maksimal støtte til EPC-prosjektet og målet for prosjektet er ca. 6 millioner kroner. Marked/utvikling Det skal i løpet av våren 2017 utarbeides nye felles prognoser for bolig-, helse- og omsorgsbehov sammen med Rygge kommune, slik at vi får et felles styringsverktøy inn mot kommunesammenslåingen. MKEiendom får nå endelig et grunnlag til å utarbeide egen markeds-/utviklingsstrategi for , noe vi har etterlyst i flere år

161 2. KOMMENTARER REGNSKAP 2016 Oversikt over drifts- og investeringsregnskapet samt balanse med detaljer er trykket i MKEiendoms årsregnskap for Det vises til notene i regnskapet for tilleggsinformasjon. Oppsummering av MKEiendoms aktiviteter i 2016: ( I tusen kroner ) Bruttoregnskap(arter )* Internhusleie (MK/MDA)* Leieinntekt bolig Annen ekstern leieinntekt Ordinære renteutgifter Pt-rente Kommunalbanken ,8 1,65 2,0 2,25 2,25 4,4 2,6 1,95 5,15 6,0 Avdrag Driftsresultat kroner Planlagt vedlikehold kroner ekskl. mva Samlet vedlikehold/service ekskl. mva Aktiverte investeringer kroner Langsiktig gjeld inkl. pågående byggeprosjekter Antall investeringsprosjekter *Enkelte regnskapstall har endret seg kraftig fra 2013 da overføringene mellom Moss kommune og MKEiendom på artene 380/780 er lagt inn i internhusleien. 2.1 Driftsregnskap 2016 Det ble i 2016 et samlet mindreforbruk på driftsregnskapet på ca. 8,7 millioner kroner. Dette knyttes i det vesentligste til mindreforbruk på energi med kr 3,5 millioner kroner, mindreforbruk på renter med 3,4 millioner kroner samt en samlet merinntekt på husleie/refusjoner på 2,5 millioner kroner, herunder en merinntekt i Kirkegata 14/Jernbaneverket på 1 million kroner. Premieavviket utgjør en mindreutgift på ca. 0,5 million kroner på lønnsposten. Samlet var det et merforbruk på vedlikeholdspostene på ca. 1 million kroner. Energiutgiftene lå relativt lavt også i 2016 basert på gjennomførte enøk-tiltak og dagens prisnivå, tross en økning i forbruket grunnet en kaldere vinter-/høstsesong. Rentebudsjettet var lagt på bakgrunn av en renteforventning som lå noe over det reelle. Lønnsutgiftene lå på budsjett for drift/investering samlet. Lønnsutgiftene for prosjektledere er flyttet fra drift og til korrekt tjeneste på de enkelte investeringsprosjektene. Dette gir et riktigere bilde av lønnsutgiftene på kommunens eiendomsforvaltning. I driftsregnskapet gir dette seg utslag i mindreforbruk på lønn og tilsvarende reduserte administrative inntekter fra investeringsprosjektene (ca. 2,1 millioner kroner). Avskrivningene på balanseverdiene ligger ca kroner over budsjett, med tilsvarende avvik på motpost avskrivninger. Betalt mva./refusjon mva. har et avvik på ca kroner

162 Investeringsregnskap 2016 Prosjektene er stort sett gjennomført og finansiert i tråd med årets budsjett, totalbudsjett og fremdriftsplan. De tre prosjektene med størst avvik i forbruk er: - objekt 6557 (kjøp av leiligheter) med et mindreforbruk på kr 5 millioner kroner knyttet til færre kjøpte boliger enn forutsatt i årsbudsjettet - objekt 6515 (Peer Gynts vei 89) med et reelt mindreforbruk mot budsjett på 7 millioner kroner - objekt 6590 (EPC-prosjekt) med et mindreforbruk på 4 millioner kroner knyttet til en lavere fremdrift enn forutsatt i årsbudsjettet Samlet er det et mindreforbruk på investeringsbudsjettet med 22 millioner kroner. Bruk av lån ligger tilsvarende lavere. Det ble i forbindelse med byggeregnskapet for objekt 6541 (salg av tomter Mosseporten/Grindvold barnehager) vedtatt en nedbetaling på lån på ca. 9 millioner kroner. 2.3 Balansen pr Balansen med detaljer er vist under de økonomiske hovedoversiktene. Nødvendig informasjon ut over dette ligger i regnskapet med noter. 2.4 Finansforvaltning Det er Moss kommunes økonomiavdeling som har ansvaret for å rapportere samlet for konsernet i tråd med forskrift og det vedtatte finansreglementet (B-079/14). Det er gjort rede for MKEiendoms gjeldsportefølje i note 9. MKEiendom hadde pr en samlet gjeld på ca. kr 1,3 milliarder kroner, hvorav ca. 19 % ekskl. rentebytteavtale er sikret i fastrente med en gjennomsnittlig fastrente på 2,6%. Gjennomsnittlig rentebinding er 4 år. Lånegjeld MKEiendom Kr lånegjeld ekskl. pensjon 6 162

163 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3.1 Drift Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at bygninger og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt og oppfylle lov og forskrifter. Eksempler er betjening av installasjoner, vaktmestertjenester, ettersyn og kontroller, serviceavtaler, energi, teknisk tilsyn, vakthold og lignende. Det blir stadig strengere krav til sikkerheten til brukerne for vår bygningsmasse, noe som medfører at ettersyn og kontroll øker. Utgiftene til serviceavtaler øker tilsvarende, noe som reduserer potten til annet innenfor drift og vedlikehold. 3.2 Vedlikehold Vedlikehold er oppgaver knyttet til å opprettholde bygninger og tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå. Utskiftninger av bygningsdeler med kortere levetid enn resten av bygningen, defineres som vedlikehold. Korrektivt (bøte på feil eller mangler) vedlikehold er ikke-planlagte (løpende) arbeider for å rette opp uforutsett skade/mangel. Forebyggende vedlikehold (rutinemessig/periodisk) er arbeider som utføres pga. forventet slitasje i den hensikt å motvirke forfall. Forebyggende/planlagte tiltak gjennomføres for at bygningsdelens funksjon skal opprettholdes innenfor antatt levetid, normalt basert på en tilstandsanalyse. Tilstandsanalyse av bygningsmassen Tilstandsanalyse av bygningsmassen ble utført våren 2013 i samarbeid med Norges bygg- og eiendomsforening samt Multiconsult, viste et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 400 millioner kroner. MKEiendom gjennomfører årlig tilstandsregistreringer som viser at etterslepet fortsatt øker. I 2016 ble det utført planlagt vedlikehold i størrelsesorden 6 millioner kroner. Dette er fortsatt for lavt til å holde bygningsmassen i status quo, og etterslepet øker. Ny tilstandsregistrering/-analyse vil bli gjennomført i Kostra-tallene for vedlikehold ( ) for Moss sammenlignet med KOMTEK (Kommunal Teknisk Samarbeidsgruppe), viser at Moss for 2015 (98kr/m2) ligger under gjennomsnittet for KOMTEKgruppen (127kr/m2), men noe høyere enn Kostragruppe 13 generelt (89kr/m2): Kostra-tall for 2016 er ikke klare før sommeren 2017 og vil bli kommentert i tertialrapport for 2. tertial

164 Dersom Moss kommune ønsker å opprettholde bygningsmassen på dagens kvalitetsnivå (status quo), er anbefalt Forvaltnings-, Drifts- og Vedlikeholdsbudsjettet (FDV) å være i størrelsesorden 50 millioner kroner. Budsjett for 2017 er ca. 30 millioner kroner. 3.3 Offentlige krav Brannforebyggende arbeid Fokuset på brannforebyggende arbeid gjennom mange år har vist gode resultater, men for en del bygg er det fortsatt mangler som må rettes opp. Det må derfor forventes at dette blir en fortsatt stor aktivitet, men at fokus etter hvert kan dreies fra personsikkerhet til verdisikring. Arbeidet har vært meget omfattende, og vil fortsatt være det i flere år framover. Imidlertid har vi kommet så langt på personsikkerheten at vi nå etter hvert kan fokusere på verdisikringen av våre bygg. I 2016 har vi innført komfyrvakt i nye boliger og i boliger som pusses opp. El-sikkerhet For å opprettholde sikkerheten i våre bygg, gjennomgår MKEiendom alle bygg hvert 3. år. Det er for de neste 3 år inngått en rammeavtale med Sønnico AS på dette arbeidet. Den nye avtalen gir blant annet termografering av alle tavler i bygget og er et meget godt verktøy for å øke brannsikkerheten i våre bygg. Radon Vi har fortsatt målinger i ledige boliger og gjennomfører tiltak dersom verdiene skulle vise seg å være for høye. Radonmåling i ordinære bygg videreføres i Enøk/miljø/energi Energiforbruk Årets forbruk gjenspeiler en kald fjorårsvinter og en kald høst. Totalforbruket gikk opp med ca. 9 %,. av dette er ca. 5% energiforbruk for Kirkegata 14 som for første gang er tatt inn i MKEiendoms regnskap Reell øking er dermed ca. 4 %. Innenfor energibærerne har fjernvarme hatt en ekstra stor økning, noe som skyldes overgang til fjernvarme bl.a. på Melløs skole, Glassverket barnehage, Verket skole og Mossehallen. Samlet energiforbruk med utvikling siste 3 år: SUM bygg på MKEiendoms energibudsjett Endring fra 2014 til 2016 Totalt Energi-forbruk [kwh/år] ,1 Strøm forbruk [kwh/år] ,6 Fjernvarme forbruk [kwh/år] ,2 Olje/gass forbruk [kwh/år] ,8 Energieffektivisering MKEiendom inngikk i juni 2016 en EPC kontrakt med Caverion AS. Kontrakten omfatter 33 hus der målsetningen er å spare ca. 6 millioner kwh i året. Prosjektet ventes ferdigstilt våren Prosjektet har søkt Enova om støtte og fikk i 2016 ca. 1 million kroner og har fått tilsagn om totalt 6 millioner kroner dersom de planlagte tiltakene gjennomføres. Avtale om Energioppfølgingssystem (EOS). MKEiendom tok i 2014 i bruk et Energi Oppfølgings System (EOS) som løpende rapporterer energiforbruket for de byggene som er med i programmet. EOS delen er et viktig element i videreføringen av EPC-prosjektet der tett oppfølging av byggene i programmet sikrer lavere energiforbruk ved riktige driftstider og temperaturer i 40 bygg 8 164

165 4. EIENDOM/MARKED 4.1 Salg av fast eiendom Det er i 2016 solgt en borettslagsandel til leietaker. 4.2 Kjøp av fast eiendom Det er i 2016 kjøpt 9 nye boliger, noe som oppfyller de bestillinger som er fremsatt av boligsosial avdeling. Åtte er andeler i borettslag og en enebolig til bofellesskap for mindreårige flyktninger. Alle boliger tildeles av Moss kommune ved Boligsosial avdeling. Avdrag på lån er nå lagt inn i Moss kommunes budsjett og tas ikke lenger med i beregning av husleien. Ved kjøp av nye boliger benyttes NAVs satser for husleie. Dette gjør at vi kan kjøpe boliger i alle bydeler uten at beliggenhet påvirker boligens husleie og med det motvirker kjøp kun i «lavkostnads bydeler». Dette medfører en spredt bosetting både når det gjelder flyktninger og vanskeligstilte, noe som er et sterkt ønske i den lokale boligsosiale politikken. Fordeling pr dd, se figur nedenfor. Totalt antall boenheter m/bosetting av flyktninger Moss, pr. bydel, periode Kommunalt eide boliger fordelt pr bydel januar JELØY SENTRUM NORDRE SØNDRE ØSTRE Bosettingsfordeling av flyktninger pr bydel for Fordeling av kommunalt eide boliger pr bydel. Definisjon bydelsområder: - Jeløy = Jeløy - Sentrum = Sentrum, Skarmyra, Fjordveien, Værlegata - Nordre = Verket, Mosseskogen, Kambo, Skredderåsen, Åvangen - Søndre = Melløs, Kallum, Malakoff, Øre, Klevberget - Østre = Sydskogen, Krapfoss, Patterød Det foreligger pr. d.d. ingen langsiktig strategi for kjøp av boliger for Moss kommune, men det er underutarbeidelse (i fellesskap med Rygge kommune) nye prognoser for fremtidig behov for perioden Et slikt omforent dokument vil gi MKEiendom muligheter til bedre strategi-/utviklingsarbeid også for denne type innkjøp/behov i fremtiden. Prognosene bygger på befolkningsvekt gitt av SSB. 4.3 Leieforhold/næring Arealeffektivisering MKEiendom leide eksterne lokaler i 2016 for ca. 15 millioner kroner pr. år, noe som reduseres til ca. 12,7 millioner kroner i 2017 grunnet bl.a. kjøp av Kirkegata 14, som er en del av den langsiktig arealstrategiplanen. Kirkegata 14, som ble overført fra Kirkegata 14 Moss AS i 2016, er nå fullt utleid (unntatt 6. etasje, gamle celler), derav 4. etasje til BaneNor (tidligere Jernbaneverket). Resterende leies av Moss kommune

166 Det er viktig for MKEiendom/Moss kommune å oppnå de beste leiepriser i markedet, samt ha en optimal utnyttelse av de arealer MKEiendom til enhver tid besitter. I dette effektiviseringsarbeidet er det avgjørende å sette fokus på forutsigbarhet og langsiktighet ved bl.a. innlemmelse og synliggjøring av «nye Moss» sitt behov allerede i inneværende år, Kostra rapportering 2015 viser at Moss generelt har et lavere m2 nivå pr innbygger (3,7 m2/innbygger) enn både vår KOMTEK gruppe (4,1 m2/innbygger) og Kostra gruppe 13 (4,4 m2/innbygger). Utleie eksterne MKEiendom har bygninger i sin portefølje som ikke benyttes av kommunale virksomheter og som leies ut til private, derav en stor andel til kulturelle formål. Vi leier blant annet ut til Moss Historielag, Moss og omegn Motorhistoriske forening og RockHouse samt atelieer til flere kunstnere i Moss. Her kan nevnes 2. etasje i Dronningensgate 24A som er øremerket kunstnere og som pr. d.d. er leid ut til 7 kunstnere. Vi har nå også leid ut lokaler i Skogbrynet 40 til atelier, mens administrasjonsbygget i Orkerød parken brukes til kunst og musikk. Kunst og musikk RockHouse Moss Motorhistorisk forening

167 5. PROSJEKTER 5.1 Prosjekter avsluttet 2016 Året har vært preget av mange prosjekter, men med relativt lav produksjon på enkelte av dem. Avsluttede prosjekter i 2016: 6483: Kameraovervåkning skoler/barnehager Prosjektet avsluttes i 2016 og følgende skoler/barnehager har fått kameraovervåkning: Reier skole, reier barnehage, Skredderåsen barnehage, Åvangen skole, Nøkkeland skole, Grindvoll barnehage, Refsnes skole og Bytårnet skole. I tillegg er det montert kameraovervåkning på Allaktivitetshuset og rådhuset. 6515: Samlokalisert boliger Peer Gynts vei 89 Prosjektet ferdigstilt og overtatt, men stengt igjen grunnet en stor vannlekkasje. Bygget tørkes og repareres med den målsetning at bygget kan tas i bruk i mai Entreprenøren Nipas AS vil bli stevnet for forholdet. Avvik 2016: Det ble gitt et større bidrag fra Husbanken enn opprinnelig kalkulert i tillegg ble det gjort gunstige innkjøp, dette medførte et mindreforbruk på prosjektet. 6541: Omregulering/Salg av tomter Grindvold/Mosseporten Eiendommen solgt for 17,5 millioner kroner i : Bellevue, oppgradering garderobeanlegg Garderobeanlegg oppgradert iht. krav fra Norges Fotballforbund. Ferdigstilt innen seriestart : Oppgradering Kirkegata 14, 5. etg, oppgradering av eksisterende kontorlokaler Oppgradering for flytting og samling av leietakere fra Moss kommune. Ferdigstilt sommeren : Utebod Utvidelse av bod med mer, ferdigstilt høst Rådhuset oppussing, inngangsparti Oppgradering og oppbygging av inngangsparti på Rådhuset gjennomført i : Kjøp av Kirkegata 14 Overføring av Kirkegata 14 fra Kirkegata 14 Moss AS til MK. 6596: Kjøp av Storgata 25 Overføring av Storgata 25 fra Storgaten 25 Moss AS til MK. 6603: Oppgradering av 2.etasje K14 Oppgradering og ombygging av 2.etasje Kirkegata Prosjekter som videreføres eller har oppstart i : Fjerning av høyspentlinje Nøkkeland, prosjektering + konsesjonssøknad Prosjektet har sendt sin konsesjonssøknad og fått konsesjon. Beslutningen er klaget inn for departementet og vil bli behandlet i løpet av Fremdrift og resultat av klagebehandling er ikke avklart. 6482: Låssystemer/adgangskontroller skolebygg Prosjektet igangsatt og forventes avsluttet innen utgangen av Prosjektet skal bidra til at skolens arealer kan brukes av flere også på kveldstid

168 6590 EPC-prosjekt Energispareprosjekt igangsatt og omfatter 33 bygg. Prosjektet ferdigstilles vinteren Avvik 2016: Prosjektet kom i gang noe senere enn planlagt, noe som medførte et mindreforbruk i : Enøktiltak kommunale bygg Prosjektet samkjøres med EPC prosjektet for å kompletere ekstratiltak på bygg i EPC pakken. 6527: Omregulering/Salg Grindvold skole Prosjektet pågår, men selges ikke før nye Moss har ferdigstilt sine behovsprognoser for , slik at kommunen ser eget behov før arealene eventuelt selges ut Bofellesskap demente Prosjektet skal inneholde 24 boenheter for demente og skal ferdigstilles mars Forprosjekt er igangsatt. 6557: Kjøp /oppgradering leiligheter Prosjektet gjennomfører kjøp basert på behov/bestillinger fra Boligsosial avdeling. Avvik 2016: Det er kjøpt 2 boliger færre enn budsjettert, noe som gir et mindreforbruk i : Setningsskader Nøkkeland skole Bygget er revet. Prosjektet tatt som driftskostnader. Stevning av prosjekterende. Rettssak ikke avholdt. Eventuell reetablering av bygget vil bli fremmet som egen sak i /6494: Nye Hoppern Skole og idrettshall, forprosjekt og gjennomføring Prosjektet i rute med planlagt riving sommeren 2017 med påfølgende byggestart. Ferdigstillelse sommeren Bilde: «Utomhusplan Hoppern skole og flerbrukshall» 6585 Uteområder skoler Prosjektet omfatter oppgradering av uteområdene på 9 skoler. Prosjektet går over 3 år med oppstart i : Vognskjul Alby. Rehabilitering Prosjektet er under utarbeidelse og påstartes trolig i 2017 med ferdigstillelse i 2018, men avhenger av finansiering fra Punkt Ø

169 6593 Kirkegata 14, rehabilitering Utskifting av heiser og annen kompletering/oppgradering. Ferdigstilles i løpet av : Istandsetting av Torderød gård til byjubileet 2020 Forprosjekt igangsettes i 2017, med målsetting å ferdigstille byggearbeidene til byjubileet i /6605: Istandsetting av Norødegården Avhenger av bystyrevedtak i april 2017, men blir trolig satt i stand for videre drift i løpet av Oppgradering Dronningensgate 24A Etter konkurs på kafedrift er det vedtatt å oppgradere/rehabilitere kafeen innvendig/utvendig i 2017 for å fremme videre kafedrift i området. Sees i sammenheng med nye Kirketorget og ny kunstfrossen isflate i Kirkeparken. 5.3 Utvikling/salg Salg av tomter Tomtene til gamle Grindvold barnehage og Mosseporten barnehage ble solgt for 17,5 millioner kroner. Arbeidet med omreguleringen av Grindvold skole pågår, men eiendommen kan ikke forventes solgt før omreguleringsprosessen er ferdigstilt og det fremtidge behovet for nye Moss er definert. Salg av Hoppbakken (Mosseporten) er vedtatt, men avventes inntil bl.a. avklaring av ny innfartsvei og trase for høyspent (konsesjonssøknad NVE) foreligger. Prosjekt Sjøsiden Moss AS Basert på intensjonsavtale mellom Moss kommune, Moss Havn og ROM Eiendom, signert høsten 2012, er utviklingsselskapet Sjøsiden Moss AS registret og etablert våren Hensikten med etablering av felles selskap har vært: «ved felles målsetting å legge til rette for utvikling av bydelen «Sjøsiden» med nytt kollektivknutepunkt rundt ny jernbanestasjon og ny/utvidet effektiv havn utover i sjøen syd i dagens havneområde, bygget med masser fra jernbanetunnelene. Videre legge til rette for økt andel kollektivtrafikk i Moss/Mosseregionen.» Selskapet er eid 50/50 av MK (MKEiendom) og ROM Eiendom AS. Styret bestod pr av: - Styreleder: Per Atle Tufte, ROM Eiendom AS - Styremedlem: Ellen Haug, ROM Eiendom AS - Styremedlem: Arnfinn Andersen, MKEiendom politisk valgt - Styremedlem: Bengt Olimb, MKEiendom

170 6. ORGANISASJON/HMS 6.1 Organisasjon Organisasjonskart pr Daglig leder Økonomi Kontoradm Marked Kvalitetssikring Drift og vedlikehold Prosjektavdeling Utvikling Styremøter Styret bestod pr av følgende personer: Vararepresentanter Erlend Wiborg (styreleder) Anne Bramo Gabriella Grossmann (nestleder) Kjell Kåsin Jørn Wille Svein Lie Christian Larsen Odd Skjærbekk Gunnel Edfeldt Lars Tveiten Nina Kobberstad (ansattes representant) Anna Rognes Det ble i 2016 avholdt 8 styremøter hvor det totalt er behandlet 44 saker. Utbetalt styrehonorar var i 2016 kr Dette inkluderer Sjøsiden Moss AS og verv i borettslag. I tillegg kommer refusjon lønn til fast arbeidsgiver kr Strategiarbeid Deler av styret har i 2016 vært sterkt delaktig i tunge strategiprosesser, det nevnes bl.a. - Sjøsiden Moss AS - MKEiendom mot Arealeffektivisering kontor - Kommunesammenslåing

171 6.2 Helse-Miljø-Sikkerhet Sykefravær Foretaket hadde i 2016 ikke noen store ulykker eller rapporterte nesten-ulykker. Sykefraværet er generelt lavt. Fraværet skyldes primært helserelaterte årsaker av privat art (ikke jobbrelaterte). Fraværet i 2016 ligger på samme nivå som foregående år: Samlet Samlet Korttid Langtid Gradert Samlet Kvinner 4,3 % 5,0 % 1,0 % 0,4 % 2,9 % 4,3 % Menn 0,8 % 3,0 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 3,6 % Samlet 2,2 % 3,8 % 1,2 % 0,9 % 1,6 % 3,7 % Medarbeiderundersøkelser Det er i år ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser, da dette etter avtale med de ansatte gjennomføres hvert annet år. Basert på tidligere undersøkelser er dette våre beste områder, som det arbeides daglig med å opprettholde samt forbedre: - Vi trives på jobben - Vi oppfatter leder og nærmeste leder positivt - Vi opplever samarbeidet i og på tvers avdelingene som meget bra - Vi opplever arbeidsoppgavene som meningsfylte - Vi opplever kollegaene som positive både i støtte- og hjelpefunksjoner Av potensielle utviklingsområder vil vi også holde fokus på bl.a: - Dårlig tid kan være både slitsomt og gå utover kvaliteten, hvordan bedre dette? - Personlige utfordringer og klare ansvars-/mandatsmatriser er ønskelig da dette hever motivasjonen og eierskapet til oppgavene, hvordan bedre dette? Likestillingsredegjørelse Det var ansatt 8 kvinner og 15 menn i MKEiendom pr I ledergruppen sitter 3 menn og 1 kvinne. I en så liten organisasjon blir det vanskelig å finne gjennomsnitt som gir et godt bilde av lønnsforskjellene. Det er imidlertid ingen lønnsforskjeller for sammenlignbare stillinger innenfor organisasjonen. På drifts- og vedlikeholdsavdelingen er det ansatt 1 kvinne og 11 menn. Selv om det er et mål å utjevne forskjellen mellom kjønn i avdelingen, gir søkermassen på utlyste stillinger foreløpig lite rom for dette. Det samme gjelder for personer med annen etnisitet. Det er ingen ufrivillig deltid i foretaket og heller ingen ansatte med funksjonsnedsettelse. Foretaket er imidlertid i kontakt med kommunen og NAV for en fortløpende vurdering av mulighetene for å bidra. MKEiendom har tidligere inngått en 2-årig avtale med NAV der foretaket dekker 40% av en 100%-stilling som assistent for våre driftsoperatører. Denne avtalen er utvidet slik at den gjelder for 12 nye måneder. Etisk standard MKEiendom skal være en organisasjon med høy etisk standard og en tillitsskapende forvaltning av kommunens eiendommer. Åpenhet og redelighet skal prege MKEiendom og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og i forholdet til brukerne og kommunen. Kommunens etiske standard skal bidra til at de ansatte forholder seg på etisk forsvarlig og god måte i sitt daglige arbeid. Betryggende kontroll gjennomføres ved oppfølging av gjeldende rutiner og jevnlige diskusjoner i plenum

172 6.3 Diverse Offentlige innkjøp MKEiendom gjennomfører mange store innkjøp i løpet av et år; spesielt på investeringsprosjektene, men også på drifts- og vedlikeholdsavdelingen. Foretaket har stadig fokus på å sikre tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å gjennomføre innkjøpene i henhold til regelverket. Organisasjonen har tilpasset behovet med en person med ansvar for kvalitetssikring og vil gjennom dette stadig spisse oppmerksomheten og kompetansen på området. Gjennomførte revisjoner Det ble i 2016 gjennomført er regnskapsrevisjon vedrørerede leieinntekter. I tillegg ble det gjennomført en forvaltningsrevisjon vedr. kommunens varslingsrutiner, inkludert MKEiendom. Mål-, resultat- og risikostyring Vi vil i løpet av 2017 utvikle kriterier for mål-, resultat- og risikostyring og vil fremover vil bruke disse for å gi et målbilde for styringen av foretaket og som grunnlag for rapportering på måloppnåelse. Kommunesammenslåing MKEiendom ønsker aktivt å delta i prosessen med kommunesammenslåing og har allerede i dag etablert kommunikasjonsplattformer med vår nye samarbeidspartner i Rygge kommune. Moss, Styret i Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Erlend Wiborg (leder) Gabriella Grossmann Gunnel Edfeldt... Jørn R. Wille Christan Larsen Nina Kobberstad

173 173

174 174

175 175

176 176

177 177

178 178

179 179

180 180

181 181

182 182

183 183

184 184

185 185

186 186

187 187

188 188

189 189

190 190

191 191

192 192

193 193

194 194

195 Saksutredning Årsregnskap med årsberetning 2016 Saksbehandler: Anne Siri Birkeland Dato: Arkivref.: 17/9349/ Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF /17 Bystyret Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel Årsberetning 2016.MKEiendom Årsregnskap 2016 Daglig leders forslag til vedtak: Årsregnskap med årsberetning 2016 vedtas. Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr disponeres på følgende måte: kr mindreforbruk pensjon/premieavvik overføres disposisjonsfond premieavvik i tråd med tidligere praksis/vedtak kr mindreforbruk renter overføres disposisjonsfond renter i tråd med tidligere praksis/vedtak kr rest mindreforbruk/merinntekt overføres disposisjonsfond primært til enøk-tiltak Styret for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Møtebehandling: Saken ble enstemmig godkjent under forutsetning av at revisjonsberetningen og Kontrollutvalgets uttalelse ikke medfører endringer i regnskapet slik det er presentert i saken. MKE-006/17 Vedtak: Styrets innstilling til bystyret: Årsregnskap med årsberetning 2016 vedtas. Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr disponeres på følgende måte: kr mindreforbruk pensjon/premieavvik overføres disposisjonsfond premieavvik i tråd med tidligere praksis/vedtak 1 195

196 kr mindreforbruk renter overføres disposisjonsfond renter i tråd med tidligere praksis/vedtak kr rest mindreforbruk/merinntekt overføres disposisjonsfond primært til enøk-tiltak Saksopplysninger: Driftsregnskapet MKEiendom leverer i 2016 et regnskap med et samlet mindreforbruk på driftsregnskapet på ca. kr 8,7 millioner. Mindreforbruket består vesentlig av: Ca. 3,4 millioner kr grunnet lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet Ca. 3,5 millioner kr grunnet lavere energiutgifter basert på gjennomførte enøk-tiltak og dagens prisnivå Ca kr grunnet justering av pensjon og premieavvik Merinntekter på ekstern husleie og andre inntekter/refusjoner på ca. 2,5 millioner kroner Merutgifter på drifts- og vedlikeholdspostene på ca. 1 million kroner Bygningsmassen har fortsatt et relativt stort vedlikeholdsetterslep selv om situasjonen er noe bedret i 2016 ved at man har fått beholde tidligere års mindreforbruk. Vedlikeholdstiltak og enøk-tiltak må sees i sammenheng med byggets totale kvalitet og innebærer ofte oppgradering av flere områder samtidig. Med bakgrunn i det ønsker vi bl.a. at deler av mindreforbruket i 2016 øremerkes kompletterende enøk-tiltak for å optimalisere EPC-prosjektet enda mer. Investeringer Prosjektene er stort sett gjennomført og finansiert i tråd med årets budsjett, totalbudsjett og fremdriftsplan. De tre prosjektene med størst avvik i forbruk er objekt 6557 (kjøp av leiligheter) med et mindreforbruk på kr 5 millioner kroner, objekt 6515 (Peer Gynts vei 89) med et mindreforbruk på 7 millioner kroner og objekt 6590 (EPC-prosjekt) med et mindreforbruk på 4 millioner kroner. Samlet er det et mindreforbruk på investeringsbudsjettet med 22 millioner kroner. Bruk av lån ligger tilsvarende lavere. Energi/Enøk MKEiendom har fått tilsagn om grønn rente* i Kommunalbanken for EPC-prosjektet og søker dette også for nye Hoppern skole. *Hvilke investeringer som gjøres i dag er avgjørende for om Norge når utslippsmålene for 2030 og Enkelte banker tilbyr Grønn rente til prosjekter som fører til redusert energiforbruk eller mindre utslipp av klimagasser, eller bidrar til lokal klimatilpasning. Grønn rente er en rabattert Nibor- eller p.t.-rente. EPC-prosjektet har søkt midler via Enova og har fått tildelt ca. 1 million kroner for årets gjennomførte tiltak. Marked/utvikling MKEiendom omregulerte og solgte de nedlagte barnehagene Grindvold og Mosseporten i 2016, noe som medførte en tilførsel av kapital til fond og nedbetaling av gjeld på ca. 17,5 millioner kroner. MKEiendom har i dag ansvar for ca. 680 boliger (inklusive bo- og servicesenter) og behovet for ulike typer boliger vurderes fortløpende i samarbeid med boligsosial avdeling i Moss kommune. Boligmarkedet i kommunen har fortsatt et stigende prisnivå bl.a. grunnet lave lånerenter, noe som gjør innkjøpene dyrere. MKEiendom klarer gjennom året llikevel å fremskaffe tilstrekkelig for å dekke behov basert på boligsosial avdelings bestillinger

197 Vurderinger: Årsrenskap med årsberetning 2016 er vedlagt saken. Konklusjon: Se forslag til vedtak. Styreleder,

198 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/76 Dokumentnr.: 5 Løpenr.: 47031/2017 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /16 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Drift og Anlegg KF Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Moss Drift og Anlegg KFs årsregnskap for 2016 som vist i vedlegg 1 2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes bystyret i Moss Fredrikstad, Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss drift og anlegg KF 2. Revisjonsberetning for 2016, datert 16. mars Moss drift og anlegg KF - Årsrapport og årsregnskap for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet , 3 og 4 skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, kapitalregnskap, balanseregnskap og noter. I tillegg skal foretaket utarbeide en årsrapport til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsrapport og revisjonsberetning er: foretaket årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret foretakets årsrapport utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. 198

199 Forskriftens 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 16. mars 2017 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2016 inneholder et forbehold om budsjett og et forhold om mangler i note 13. Foretaket har omtalt revisjonens forbehold/forhold i sin årsberetning. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2016/17. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss drift og anlegg KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes bystyret i Moss. 199

200 Østfold kontrollutvalgssekretariat Interkommunalt samarbeid for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Rygge, Råde og Hvaler Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/ /2017-BJGU Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Drift og Anlegg KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret. Kontrollutvalget har i møte 4. mai 2017 behandlet årsregnskapet 2016 for Moss Drift og Anlegg KF. Ved behandlingen forelå årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til Moss Drift og Anlegg KF årsregnskap for 2016: Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Foretakets årsregnskap for 2016 er avlagt med et netto positivt driftsresultat på kr ,13.-, og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,78,-. Investeringsregnskapet viser samlet finansieringsbehov på kr , og hele beløpet er inndekket ved bruk av lån. Revisor har avlagt en revisjonsberetning med følgende forbehold om budsjett regnskapsåret: o Bystyret har i sak 120/15 vedtatt opptak av lån på kr til foretakets investeringsformål. Deretter har bystyret i sak 040/16 foretatt budsjettendring i investeringsrammen, men endring vedrørende finansiering dvs, bruk av lån er ikke nevnt i denne saken, vedtaket fremstår derfor som uklart. Økonomisk oversikt - investering, viser budsjettert bruk av lån på kr o I tillegg har revisjonen omtalt et forhold om at foretakets note 13 - Anleggsmidler, ikke oppfyller krav i forhold til Kommunal regnskapsstandard nr. 6. Noten mangler opplysninger om anskaffelseskost og samlede av -og nedskrivninger. Begge forholdene er omtalt i foretakets årsberetning på side 25. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2016/17. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2016 for Moss Drift og Anlegg KF, og slutter seg til revisors beretning av 16. mars Moss, Dag Robertsen Leder av kontrollutvalget Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad E-postadresse:akfp@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Orgnr

201 Org.nr.: Til bystyret i Moss kommune Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Daglig leder Styret MDA KF UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av særregnskapet Konklusjon Vi har revidert særregnskapet for Moss Drift og Anlegg KF som viser et netto driftsresultat på kr ,13 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,78. Sæsregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, driftsregnskap, investeringsregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Moss Drift og Anlegg KF per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av særregnskapet. Vi er uavhengige av foretaket slik det kreves i lov og forskrift, og har oppfylt våre øvrige etiske plikter i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon i foretakets årsrapport, men inkluderer ikke særregnskapet og revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av særregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av særregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og særregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde 201

202 konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styrets og daglig leders ansvar for særregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll han finner nødvendig for å kunne utarbeide et særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av særregnskapet Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at særregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på særregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver vises det til: Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon med forbehold om budsjett Bystyret har i sak 120/15 vedtatt opptak av lån på kr til foretakets investeringsformål. Deretter har bystyret i sak 040/16 foretatt budsjettendring i investeringsrammen, men endring vedrørende finansiering dvs, bruk av lån er ikke nevnt i denne saken, vedtaket fremstår derfor som uklart. Økonomisk oversikt - investering, viser budsjettert bruk av lån på kr Vi viser til foretakets årsberetning s.25. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. 202

203 Andre forhold Foretakets note 13 Anleggsmidler, oppfyller ikke krav i forhold til Kommunal regnskapsstandard nr 6 hvor det fremkommer at det for hver gruppe av anleggsmidler bør opplyses om anskaffelseskost, tilgang og avgang, årets samlede av- og nedskrivninger, balanseført verdi og avskrivningstid. Noten mangler opplysninger om anskaffelseskost og samlede av -og nedskrivninger. Vi viser til foretakets årsberetning s.25. Rolvsøy, Jolanta Betker Oppdragsansvarlig revisor 203

204 Årsberetning 2016 «Moss Drift og Anlegg KF til beste for byen» Moss Drift og Anlegg KF Tlf Solgaard Skog Moss 204

205 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innlednig 1 Måloppnåelse 3 HMS 4 Personal 9 Tjenesteproduksjon 15 Utviklingstrekk 22 Organisasjonskart 24 Firmainformasjon 24 Årsregnskap

206 S. 01 Årsberetning MDA KF Innlednig Styret Moss Drift og Anlegg KF Moss Drift og Anlegg KF ble etablert med hjemmel i kommuneloven kap.11 den Styret har hatt følgende sammensetning: Medlemmer: Sverre Alhaug Høstmark, leder (H) Roger Madsen, nestleder (Frp) Ida Skjerve (V) Knut Andre Johansen (Ap) Anne Elisabeth Thoresen Tor Arne Ødegaard, ansatte Varamedlemmer: Bjørn Mørch-Olsen (H) Henry Harry Pongo (Frp) Joakim Sveli (V) Bengt Arild Hermansen (Ap) Ketil Torstenson (R) Sammendrag Regnskapet for 2016 er gjort opp med et driftsoverskudd på ,-. Inntektene viser en økning på ca. 13 % i forhold til foregående år. Foretaket har de siste tre årene hatt en betydelig omsetningsøkning i tillegg til å fremvise overskudd de siste to år. I 2016 har foretaket vært svært synlig i bybildet ved bl.a. å være totalentreprenør for bygging av Kirketorget. For Moss Kommune og foretaket har dette vært et vellykket prosjekt. Åpningen ble foretatt innenfor de vedtatte tids- og kostnadsrammer. Anleggsavdelingen har hatt mye å gjøre noe som har medført ventelister på oppdrag. Foretaket har fått mange positive tilbakemeldinger på driften av idrettsanleggene i Inngangspartiet i Mossehallen har blitt oppgradert med blant annet ny sykkelparkering utenfor. Bygg- og vedlikeholdsavdelingen har hatt mange oppdrag og den av de mest omfattende har vært rehabiliteringen av omsorgsboligene i Øreveien. Foretakets renholdsavdeling har økt sin oppdragsmengde bl.a. ved å ta over renholdet på Per Gynt sykehjem fra 2017 og i Røysveien boligsameie. I 2016 har foretaket bl.a. investert i en ny 16 t gravemaskiner. I tillegg er det jobbet med anbud på ny båt til Skjærgårdstjenesten. Siden Mandal Kommune hadde samme utfordringer som Moss Kommune ble det etablert et samarbeid rundt et felles anbud. Ny båt leveres mot slutten av

207 S. 02 Årsberetning MDA KF Formål og ansvarsområder Moss Drift og Anlegg KF skal fremstå som et handlekraftig, brukerorientert og serviceinnstilt foretak. Tjenestene skal primært tilbys Moss kommune, andre offentlige virksomheter og private der dette faller naturlig inn i virksomhetsområdet. Moss Drift og Anlegg KF skal ha et tydelig miljøfokus, der aktivitetene som bedrives skal utføres på en mest mulig miljøvennlig måte. Moss Drift og Anlegg KF skal samarbeide med andre når det tjener foretaket og eieren Moss kommune. Moss Drift og Anlegg KF skal sørge for å forvalte foretakets aktiva på en rasjonell og effektiv måte som fremmer de vedtatte målsettinger. 207

208 S. 03 Årsberetning MDA KF Måloppnåelse Moss Drift og Anlegg KF har et overskudd i 2016 på kr ,- kroner. Foretaket har innfridd overskuddskravet til Moss Kommune på ,- kroner. Foretaket har passert 100mill. i omsetning og innfridd styrets omsetningsmål. Den private omsetning var på kr. Ca. 5 mill. og er en liten nedgang sammenlignet med Moss Drift og Anlegg KF har levert tjenester som forventet innen renhold, vann- og rør, bygningsvedlikehold, samferdsel, bygging av miljøanlegg, vedlikehold av parker, friluftsområder, kirkegårder, idrettsanlegg, samt driftet Skjærgårdstjenesten. Moss Drift og Anlegg KF har en aktiv holdning til HMS og Kvalitetsarbeid. Moss Drift og Anlegg KF hadde i 2016 et sykefravær på 8,6 % og har dermed nådd målet om redusere sykefraværet til under 10 %. Figuren viser at omsetningen i foretaket har økt fra underkant 80 mill. i 2013 til nesten 100 mill. i Dette gir en økning på 18 %. Noe av dette er pris- og kostnadsvekst, men selv når vi justerer for dette har foretaket hatt en betydelig økning i perioden. Antall årsverk har i perioden vært stabilt på ca. 100, men det har vært gjort tilpasninger mellom driftsområdene i foretaket. Alle driftsområder viser en tydelig økning i perioden. Tydeligst er det for anlegg og VA som øker fra 7 mill. til 26 mill. i perioden. Utviklingen er også bra for bygg og vedlikehold som viser en økning fra 3,5 mill. til drøyt 6 mill. i perioden. 208

209 S. 04 Årsberetning MDA KF HMS AMU Arbeidstakersiden: Tor Arne Ødegaard (hovedverneombud) Anette Meisingset (sekretær) Einar Gundersen Linda Karlsen (tillitsvalg) Arbeidsgiversiden: Knut Vidar Madsen (leder) Jørn Stamm Line Runhovde Grete Eriksen Det har vært avholdt 5 møter i AMU, 24 saker har vært behandlet/informert om i 2016 Antall avvik 71 avvik er rapportert, behandlet og lukket. Avviksrapportene brukes som styringsdokumenter i forbedringsarbeid. Miljøgruppe Det er vært avholdt 4 møter i Miljøgruppa i Moss Drift og Anlegg KF i Hensikten med denne gruppen er å sikre at bransjekravene vi er sertifisert etter i forhold til Miljøfyrtårn godkjenningen overholdes, og at vi har fokus på miljøtiltak og forbedringer. Miljøfyrtårn skal være forankret i den øverste ledelse og blant de ansatte. Vår gruppe består av nestleder, innkjøpsleder, HMS koordinator/miljøansvarlig, hovedverneombud, verneombud på Idrettsanlegg og en representant fra renholdsavdelingen. Moss Drift og Anlegg KF har vært sertifisert som Miljøfyrtårn foretak siden og alle rutiner, linker til lover, forskrifter etc. ligger under miljøarbeid siden i kvalitetssystemet. Vi har vært igjennom en resertifiseringsprosess i 2016 som innebærer at vi er godkjent som Miljøfyrtårn for de neste 3 årene. Miljøansvarlig har ansvar for at miljørapport for 2016 leveres i mars Rapporter som er levert ligger tilgjengelig i kvalitetssystemet. 209

210 S. 05 Årsberetning MDA KF HMS Målsetning Ansatte i Moss Drift og Anlegg KF skal gjennom medvirkning og dialog påvirke sin arbeidsdag og sine arbeidsoppgaver til beste for foretakets utvikling. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres i løpet av året. Økt avviksrapportering er et mål for I forhold til miljøarbeidet har vi som mål å fase ut bruk av kjemiske planteversmidler. Foretaket har hatt god måloppnåelse i forhold til HMS målsetningen for Medarbeidersamtaler er gjennomført. Avviksrapportering har økt fra 52 til 71. I forhold til bruk av kjemiske plantevernmidler er vi nå nede på 7 liter som brukes kun på svartelistede arter og på stubbebehandling etter strenge regler. Nedgang i bruk av kjemiske plantevernmidler er fra 131 l til 7 liter i perioden 2013 til HMS aktiviteter HMS koordinator/hvob har gått igjennom HMS rutinene til foretaket og kontrollert at alt er på plass og dokumenter i vårt kvalitetssystem. Revidering av vårt prosjektstyringssystem fortas av Argus. Det pågår en ombygning av kvalitetssystemet for hele Moss Kommune og våre rutiner legges inn i ny mal der i Det er foretatt kontroll av at vi har gjennomført aktivitetene som er bestemt i henhold til aktivitetsplanen for HMS og internkontroll for Brannvern Opplæring av nyansatte er gjennomført og dokumentert i brannvernsperm. Risikoanalyse og handlingsplan for brannvernsarbeidet er foretatt og dokumentert i brannvernsperm og under HMS dokumentasjon i kvalitetssystemet. Kontroll/sjekkrutiner for 2016 er fulgt og dokumentert i brannvernsperm. Brannøvelse er gjennomført i i samarbeid med bygningseier. Brannslukningsutstyr og brannslukningsapparater er blitt kontrollert av NOHA i Brannalarmanlegget er kontrollert av Honeywell Life Safety AS Det er bestemt at alle våre biler og maskiner skal ha brannslukningsapparat. 210

211 S. 06 Årsberetning MDA KF Stoffregister Rutinen for håndtering av kjemikalier ligger i kvalitetssystemet og følges. HMS koordinator oppdaterer fortløpende stoffregisteret (i Safe Use og i perm/mapper) etter tilbakemelding fra driftsledere og ansatte. Permene er gjennomgått av driftslederne for årlig revisjon. På Bil og Maskinverksted har man redusert antall produkter i bruk og tar stadig i bruk nye og mer miljøvennlige produkter. Bra for de ansatte og for vårt ytre miljø. Elektriske anlegget Internkontrollpermen er gjennomgått og egenkontroll er utført av instruert personal Ekstern kontroll er utført av Bravida i og det er avtale på at dette gjøres hvert 3 år. Førstehjelpsutstyr Ansatte gir kontinuerlig beskjed til HMS koordinator når de trenger påfyll av utstyr i sine førstehjelpsskrin. I november hadde vi årlig sjekk av førstehjelpsskrinn i bilene og utstyret i lokalene slik at disse er oppdatert. Vi har kjøpt inn nye førstehjelpsputer i enkelte biler som manglet dette eller hadde behov for utskiftning. Førstehjelpskurs avholdt for Idrettsanlegg og for de det er krav til dette i forhold til miljøsertifiseringen vår. Dette er dokumentert i HMS systemet vårt. Det gjennomføres årlig livrednings/førstehjelpskurs for våre badevakter. Her inngår også opplæring i hjertestarter. 211

212 S. 07 Årsberetning MDA KF Diverse Medarbeidersamtaler er gjennomført for HMS håndbok er oppdatert og ligger elektronisk i vårt kvalitetssystem. Avviksmodulen brukes i økende grad og avvikene behandles og lukkes fortløpende. Det er foretatt nødvendige risikovurderinger og handlingsplaner i forhold til de ulike avdelingene. For prosjekter brukes Argus som er vårt prosjektstyringssystem og dette ivaretas av driftslederne på sine områder. 10 vernerunder internt er gjennomført. Vernerunder for prosjekter kommer i tillegg. Vi har økt antall og fokus på vernerunder slik at vi jobber for stadig å bli bedre. Vi har fokus på arbeidsforholdene og har valgt å bruke midler på å pusse opp verkstedene våre på Solgaard skog. Trenings tilbudet for ansatte på Fokus er også vært aktivt i bruk i Stadig fornying av vår bil og maskinpark fører til miljøgevinster og redusering av NOX utslipp. Her kan nevnes at vår nye lastebil kan kjøres på HVO 100. HVO er fellesbetegnelsen for Hydro genert Vegetabilsk Olje. Produktet er produsert av avfall (inkl. slakteavfall og jordbruksavfall) og utvalgte vegetabilske oljer (ikke palmeolje). Syntetisk Biodiesel HVO100 gir svært lave «wheell-to-wheel» utslipp av klimagasser. El- bil bruken har også økt i «Heatweed for miljøvennlig bekjempelse av ugress med varmt vann» 212

213 S. 08 Årsberetning MDA KF Organisasjonskart HMS Organisasjonskartet ovenfor er generelt for den daglige drift. HMS-ansvaret er et uavkortet linjeledelsesansvar. I organisasjonsplanen finnes det en beskrivelse av HMS-ansvaret for alle ansatte i vår virksomhet som tydelig uttrykker at ingen kan fraskrive seg HMS-ansvar. 213

214 S. 09 Årsberetning MDA KF Personal Sykefravær År Egenmeldt 1,5 1,4 1,4 1,3 1,6 Legemeldt 3,7 6,4 6,2 6,3 4 Gradert 3,2 2,5 3,1 3,4 3 Sum 8,4 10,3 10,7 11 8,6 12 Sykefravær (% og år) Egenmeldt Legemeldt Gradert Sum Det har vært en tydelig nedgang i sykefraværet sammenlignet med de tre foregående år. Foretaket har nådd målet om å redusere det totale fraværet ned til under 10 %. Fremdeles er foretaket preget av ansatte med slitasjeskader. 214

215 S. 10 Årsberetning MDA KF Foretaket har i 2016 hatt betydelig fokus på bemannings situasjonen. Fagleder for Park og Vei gikk av med AFP. Det ble gjennomført en ROS analyse, der man brukte risikomodulen til Moss Kommune som verktøy. Målet var å finne en mer hensiktsmessig organisering av fagområdene Park og Vei samt Rør og Anlegg samlet sett. Arbeidet pågikk høsten 2016 og involverte administrasjon, vernetjeneste og tillitsvalgte. En av resultatene ble å organisere park og friluft som ett fagområde. Det er gjort nyansettelser på fagområdene Rør og Anlegg, Bil og Maskinverksted samt Bygg og Vedlikehold. Foretaket har 2 lærlinger og 2 praksisplasser. I tillegg er en uplassert på deltid fra skoleverket og tre stillinger har forskjellige arbeidsavtaleordninger tilknyttet NAV. To stk. fra arbeidsgjeng til NAV har p.t. arbeidstreningsplass. Foretakets administrasjon består av 11 stk. i tillegg til daglig leder, herav er det 4 kvinner. Ved rekruttering prøver vi å ha en aktiv holdning til likestillingsarbeid. Det rettes et fokus på å jevne ut forskjeller i godtgjørelser mellom kjønnene i samarbeid med fagorganisasjonene. Foretaket jobber aktivt med å redusere ufrivillig deltid spesielt der det er knyttet til arbeidsoppgaver med stor kvinneandel. Foretaket jobber etter Moss Kommune sine etiske retningslinjer. Vi ønsker at åpenhet og respekt skal prege virksomheten. For innkjøp og prosjekter jobbes det med et bevisst forhold rundt etisk handel. 215

216 S. 11 Årsberetning MDA KF Alderssammensetning år år år år /70 år Figuren ovenfor viser alderssammensetning i foretaket. Andelen ansatte over 40 år er tydelig dominerende. Effektene av dette er et betydelig behov for rekruttering. De siste tre år har foretaket rekruttert 19 nye medarbeidere og vi forventer at trenden vil fortsette. Kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling har vært og er viktig for foretaket som følge av dette. Det er derfor lagt betydelige ressurser ned i krus og opplæring. 216

217 S. 12 Årsberetning MDA KF Kurs/opplæring for ansatte Foretaket er helt avhengig av kompetente medarbeidere for å få gjort jobbene. I tillegg er kravene til myndighetene omfattende mht. kurs, kompetansebevis og sertifikater. Gjennomført kurs, opplæring og videreutdanning Varme arbeider Skogskurs motorsag Arbeidsvarsling Yrkessjåfør (justering klasse) Sprøytekurs ADK 1 - Sertifikat Førstehjelp Plan og bygningsloven Elektriker (for ikke EL) Livredding - Sikkerhet båt Kurs i smitte for renhold Førerkort lastebil 8 stk. 6 stk. 41 stk. 4 stk. 4 stk. 1 stk. 5 stk. 4 stk. 3 stk. 25 stk. 1 stk. 5 stk. 1 stk. 217

218 S. 13 Årsberetning MDA KF Prosjektet Arbeidsgjengen i Moss kommune Satsningen er en direkte videreføring av det Stortinget vedtok 7. april 2015 om å innføre lovfestet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Målet med dette prosjektet er å bidra til at ungdommene blir selvhjulpne i sine egne liv. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Nyere forskning viser også at vilkår om aktivitet særlig har god effekt overfor unge mottakere, og at effekten synker med økende alder (regjeringen.no). Målgruppen er unge i alderen fra år, som ikke har midler til å sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid, egne midler eller annen økonomiske rettigheter. Prosjektets varighet: Oppstart mai 2016 prosjektperioden avsluttes Organisering av prosjektet Prosjektet ble organisert under Moss Drift og Anlegg, i samarbeid med NAV Moss. Deltagerne ble rekruttert fra NAV. Selve arbeidstreningen ble lagt til Moss drift og anlegg. Arbeidslederen som var leder for arbeidsgjengen var ansatt hos Moss Drift og Anlegg i 100 % stilling. Prosjektet startet mai Rapporten omhandler tiden fra oppstart til avsluttet perioder for eksisterende arbeidsleder. Antall deltagere Målgruppe i prosjektet er unge fra år. Til sammen per er det 29 deltagere som har vært med i prosjektet i denne perioden. 10 deltagere har fått jobb i denne perioden. 8 har begynt på skole. 3 har sluttet frivillig. 3 har flyttet i prosjektperioden. 3 deltagere har gått videre på andre tiltak innen NAV. Metode i arbeidet Felles oppmøte for deltagerne hver dag på Moss Drift og Anlegg til et morgenmøte hvor arbeidsoppgaver ble fordelt og avtalt med Moss Drift og Anlegg. Deltagerne har vært på jobb fra kl hver dag. 218

219 S. 14 Årsberetning MDA KF Arbeidslederen har vært med deltagerne hver dag under arbeidet. Veiledning og motivasjon, samt individuell tilrettelegging har vært sentrale elementer i den daglige oppfølgingen. Ved oppstart fikk alle en individuell samtale som gav informasjon om prosjektet og med forventningsavklaring til hva perioden skulle innebære. Arbeidsleder har hatt tett dialog med NAV for å kunne tilrettelegge arbeidstreningen for hver enkelt. Deltagerne har fått veiledning i å søke jobb og å gjennomføre jobbintervju. Arbeidsleder har også hatt en tett kontakt med ulike vikarbyråer i Østfold/Akershus. Dette for å kunne tilby deltagerne jobb etter prosjektet. Underveis i prosjektet og når deltagere slutter, har mange anonymt valgt å svare på et spørreskjema med hensikt om å evaluere arbeidsleder. Resultatene har bidratt til å videreutvikle prosjektet. Resultater 62 % av har fått jobb eller skoleplass i løpet av prosjektperioden. 27, 6 % har enten sluttet frivillig eller flyttet. Kun 10,3 % har gått til videre tiltak i NAV etter deltagelse i arbeidsgjengen. Erfaringer De fleste ungdommer i Norge lever gode og trygge liv og har generelt god helse. Men noen grupper strever i hverdagen. Med liten arbeidserfaring og med en del andre utfordringer i livene sine, strever de med å håndtere sine liv. Dette kan fort gi seg utslag i mange ulike symptomer på sykdom. En må aldri glemme at disse ungdommene på lik linje med andre ungdommer, innehar mye ressurser og ønsker å bidra til å mestre sine egne liv og til å bidra til samfunnet. Derfor er det viktig å huske at dette er en sårbar gruppe som ikke kan behandles på samme måte som andre som skal inn i arbeidslivet. Det er behov for tett oppfølging med vekt på individuell tilrettelegging. Med store utfordringer i hverdagen av ulike karakterer er det naturligvis vanskelig å ha fullt fokus på jobb samtidig. Derfor har arbeidslederen bistått deltagerne i å få "ryddet"/sortert i disse utfordringene. Dette krever en spesiell tett oppfølging med saksbehandler på NAV og andre etater i Moss kommune. Kort oppsummert kan det sies at suksessfaktorene i dette arbeidet er tett oppfølging, konstant motivasjonsarbeid og en opplevelse av mestring av arbeidsoppgaver. Samt en dialog preget av likeverd, respekt og tålmodighet. 219

220 S. 15 Årsberetning MDA KF Tjenesteproduksjon Administrasjon Fra Rådhuset kjøper vi fortsatt behandling av inngående fakturaer, utbetaling av lønn, pensjonsforsikringer, noen tjenester fra BHT/HMS, trykkeri- og IT-tjenester, samt revidering/kontroll av regnskap fra Østfold kommunerevisjon. Øvrige gjøremål som punching av grunnlaget for utbetaling av lønn og personalsaker, utfakturering m.m. utføres i egen regi. Moss Drift og Anlegg KF har følgende sentral godkjenning: Etter plan- og bygningsloven av 27.juni og forskrift om byggesak av 26.mars 2010 nr. 488 (SAK10) Søker (for alle typer tiltak) i tiltaksklasse 1 Prosjektering av Veg-, utearealer og landskapsutforming i tiltaksklasse 1 Prosjektering av Sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Prosjektering av Vannforsynings- og avløpsinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Utførelse av Veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 2 Utførelse av Landskapsutforming i tiltaksklasse 1 Utførsel av Vannforsynings- og avløpsinstallasjoner i tiltaksklasse 2 Utførsel av Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 1 Utførelse av Sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 1 Godkjenningen er gyldig til

221 S. 16 Årsberetning MDA KF Regelverket ble innskjerpet fra Dette innebærer at Foretaket må ha en mer omfattende dokumentasjon av sine prosjekter i forbindelse med denne nye godkjenningen. Myndighetene har intensivert tilsynet med at man følger lover, forskrifter, HMS og internkontroll for alle tiltak som reguleres av den nye plan og bygningsloven. Foretaket må kunne dokumentere at det har rutiner for internkontroll i et betydelig større omfang enn tidligere for å tilfredsstille dette nye regelverket. Bygg og vedlikehold: Oppdragene på fagområdet var i 2016 stort sett rettet mot MKE sine bygg som for eksempel skoler, barnehager, trygdeboliger. Oppdragene er allsidige og arbeidstokken driver med alt fra vedlikehold av bygninger, vaktmesteroppdrag, flytting osv. Et av oppdragene var restaurering av gymsalen på Verket skole. Her ble det brukt tre panel av typen Kebony som skal være vedlikeholdsfri. Avdelingen deltar også i foretakets vaktordningen mht.- strøing, brøyting osv. Det har også vært blitt utført noen private oppdrag. På de fleste større oppdrag og forespørsler leverer avdelingen inn anbud på lik linje med private aktører overfor MKE KF. Renholdsavdelingen Moss Drift og Anlegg KF hadde i ansatte renholdere inklusive vikarer med 12 forskjellige nasjonaliteter fordelt på 36 årsverk. Vi har 4 rodeledere som har ansvar for hvert sitt område. Foretaket har fokus på fagkompetanse og bidrar med økonomisk støtte til renholdere som ønsker å ta fagbrev. 9 av våre renholdere har i dag fagbrev. Det jobbes også for at flest mulig av våre renholdere som ønsker 100% stilling skal få dette. Vi har renholdsansvaret ved alle de 12 kommunale skolene og de 11 kommunale barnehagene samt en rekke andre kommunale bygg. Til sammen 60 renholdsoppdrag. Nytt for 2016 er Sørtun avlastning og dagaktivitetstjenesten. Samlet areal vi har ansvar for renholdet av er kvm. Vi har hatt en del oppdrag utenom de faste avtalene. Vask av leiligheter, Kunstgalleri, By-Lab, vikar oppdrag ved Peer Gynt helsehus, vask av kontorene i Kirkegt, nedvask av leiligheter i Eddaveien. Rodelederne har vært på smittekurs i anledning anbudet på daglig renhold ved Peer Gynt helsehus. Ny leverandør av såpe produkter, papir og plast er Maske gruppen og i den anledning har vi hatt kurs for alle renholderne her på Solgaard skog. Vi tenker miljø og bruker svanemerkede midler. Det har blitt investert i flere maskiner som et ledd i jobben med forebygging av sykefravær. En ny el-bil er kjøpt inn og vi har nå to el-biler i bruk på avdelingen. 221

222 S. 17 Årsberetning MDA KF Rør og anlegg Driftsoppgavene utføres for Moss kommune VA- avdeling, som er basert på faktiske kostnader. MDA- KF sender faktura for de faste oppdragene som utføres en gang pr. måned. Bakgrunnen for dette er bl.a. at vann og avløp er selvkostområder som krever særskilt budsjettering og regnskapsføring. Denne avtalen omfatter: Rutinespyling av spillvann ledningsstrekk på Solgård. Bytte av div pakninger på kumlokk. Vedlikehold av 19 stk. pumpestasjoner for vann og avløp. Avsteng på hovedvannledninger etter bestillinger fra VA. Bidratt med 2 person til beredskapsvakt vann og avløp. Registreringsarbeid, lekkasjelytting og kamerainspeksjon av kommunalt og privat ledningsnett. Utskifting av kommunale vannmålere i husstander og andre bygninger. Plomberinger av kommunale vannmålere montert av private rørleggere. Lagerhold med betjening av kommunale vannmålere. Utleie av lagerarealer til kommunens VA beredskapslager. I tillegg utføres det oppgaver med tilfeldig vedlikehold og reparasjoner på kommunens vann og avløpsnett. Dette er arbeider som utføres etter bestillinger fra VA- avdelingen. Det kan spesielt neves utbedringer av brudd /lekkasjer på kommunale vann eller avløpsledninger. MK-Eiendom KF: Det er utført en rekke rørleggeroppdrag på skoler, barnehager, kommunale leiligheter og andre kommunal bygninger. Dette er oppgaver som bestilles og utføres etter regning og avtalte enhetspriser. Dette er noen av anleggene som er under gjennomføring eller ferdig levert i løpet av 2016: Kirketorget. VA- anlegg Varnaveien vest. Ny gravlund v/jeløy Kapell. Fortau Ole O. Liansgate (nordside). Gang og sykkelvei Ole O. Liansgate (sydside). Opparbeidelse av ladestasjoner for EL-bil ved Alby og Kirkegata 14. Oppgradering av Bråten bakken fjernet vegetasjon og opparbeidet nytt grøntanlegg. Sykkelparkering Nøkkeland Skole. Oppgradering av P-Plass ved Kirketorget. Ombygging av krysset Nes veien-gimleveien (trafikksikringstiltak forkjørsvei). Ombygging av krysset Tronvik veien-bergersborgveien (trafikksikringstiltak forkjørsvei). Div. ombygninger av veikryss/fortaus anlegg med tanke på myke trafikanter Bråtengt./T.H.Kittelsensgt. Jederveien/Bjørkealleen, Gamleveien/Korsveien osv. Omgjøring av snuplass for Metrobuss Kuple. 222

223 S. 18 Årsberetning MDA KF VA-Anlegg Elgveien. Ny overvannsledning fra Abelsgt til Vansjø. VA- stikkledninger til 10 stk. private eiendommer i Moss. Oppgraving og utbedringer i forbindelse med lekkasjer på kommunale hovedvannledninger, tilsammen 4 stk. Div. Rørleggeroppdrag for MKE i kommunale boliger, institusjoner, skoler og barnehager. Lekkasjesøk, og registrerings arbeid på kommunalt og private va- ledningsnett. Utført enkelte lekkasje søk på hovedledningsanlegg til Rygge Kommune. Service og vedlikehold på kommunale pumpestasjoner kontroller. Rutineutskifting og registrering av kommunale vannmålere hos abonnenter i Moss. Anleggene har blitt fullført innenfor de avtalte tids- og kostnadsrammer. Park og Vei (inkl. Skjærgårdstjenesten og Kirkegårdene) Vei Moss Drift og Anlegg KF har ansvar for de oppgavene som ligger nedfelt i funksjonsavtalene for vei. Vi skal sørge for at ressursene som blir overført utnyttes på best mulig måte for innbyggerne i Moss. Utfordringene er at stadig nye veier og områder skal vedlikeholdes uten at dette medfører økte vedlikeholdsmidler. I tillegg til dette er funksjonsavtalene gamle og burde vært reforhandlet for å få en enhetlig forståelse av arbeidsoppgavene mellom bestiller og utfører. Arbeidsoppgavene for veivedlikehold i MDA KF er i hovedsak knyttet til drift av kommunale veier og parkeringsplasser for Moss kommunes samferdselsavdeling, samt oppfølging, kontroll og reparasjonsarbeider etter gravetillatelser. Foretaket har også ansvaret for driftsvedlikeholdet av alle typer kommunale skilt og skiltutstyr. Vedlikehold av veier i vintersesongen dreier seg i hovedsak om snøbrøyting, strøing, inn og utsetting av sandkasser. Vinteren 2015/2016 var varierende med snøfall og mildvær om hverandre. Dette medførte mange runder med salting av bussruter og tilhørende områder og mye strøing av veier og fortauer. Arbeid og vedlikehold sommerstid består i hovedsak av reparasjon av veilegemer etter skader, slått og rydding av vegetasjon i veiskråninger, feiing og renhold av veibane og omliggende områder dette inkluderer ekstra vårrengjøring og løv samling på høsten. I tillegg utføres det rensing av overvannsgrøfter, stikkledninger, sluk, slukrister og sandfang så langt de økonomiske rammer tilsier. Her er det blitt et etterslep som følge av for små økonomiske rammer innen fagområdet. Park Moss Drift og Anlegg KF har funksjonsavtaler med Moss kommune Teknisk avd., MK Eiendom og Moss Kirkelig Fellesråd. 223

224 S. 19 Årsberetning MDA KF Arbeidsoppgavene i disse funksjonsavtalene dreier seg i hovedsak om drift og vedlikehold av parker og grøntanlegg, fontener, badeplasser med toalettbygg, friluftsområder og lekeplasser/nærmiljøanlegg, Skjærgårdstjenesten og utearealer ved kommunale bygg. Vi har i tillegg ansvaret for driften av Jeløy kirkegård og Moss kirkegård. Sentrum og de nærliggende områdene hvor mye folk ferdes- har vært prioritert for at disse områdene skal holde en høy standard. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på vakre blomsterbed og velstelte grønt arealer. I 2016 stod det nye Kirketorget ferdig. Det har medført endel mer arbeid for at dette til enhver tid skal være presentabelt. Det har fortsatt vært fokus på humler og opparbeidelse av bed med humlevennlige blomster og busker i 2016 Kjemiske sprøytemidler er fra 2016 forbudt de fleste steder og vi har derfor gått over til bruk av Heatweed og luking som bekjempelse av uønskede vekster. Moss kommune har et ønske om å ha 3 Blått Flagg strender i kommunen. Blått Flagg er en internasjonal miljøsertifisering som stiller strenge krav til vannkvalitet, sikkerhet, informasjon, miljø, renhold og kildesortering. I 2016 har Moss Drift og Anlegg KF hatt ansvar for 2 godkjente strender Nes Parken og Tronvik stranda. Sjøbadet fikk dessverre ikke godkjenning i 2016 pga. plast som fløt i land. Moss Drift og Anlegg KF har hatt mye jobb med Sjøbadet i et forsøk på å få renset denne slik at den kunne bli godkjent i løpet av sesongen. Dessverre lot dette seg ikke gjøre. Renhold og søppelhåndtering av byen og tilhørende friområder er også en tids og kostnadskrevende oppgave vi har. Det har i 2016 vært utført en del anleggsvirksomhet/prosjekter på Park og Friluftsområde. Vi nevner noen eksempler for å vise litt av spennet i arbeidsoppgavene som blir utført i denne avdelingen: Opprustning av turstiene på Alby. Opparbeidelse av Gang og sykkelsti i Melløsparken og Dyreveien. Sykkelparkering ved Mossehallen. Nedlegging av «stjerneheller» ved Parkteatret. Oppsetting av Julegatebelysning og juletrær. Gangvei fra Orkerød til Jeløy Kapell Sprøyting av skøytebaner. Miljøsatsing på bl.a. Heatweed (varmtvann til ugressbekjempelse). Kirkegårdene Moss Drift og Anlegg KF har siden hatt driftsansvaret for kirkegårdene i Moss. Avtalen går i korte trekk ut på at vi har ansvar for utomhus arealene, gjennomføring av gravferdsseremonier, renhold i krematoriet og Jeløy Kapell. 224

225 S. 20 Årsberetning MDA KF Totalt ble det gjennomført 205 seremonier i 2016, fordelt på 154 bisettelser og 51 begravelser. Begravelsene blir i sin helhet gjennomført på Jeløy Kirkegård. Året har vært preget av utvidelsen av kirkegårdsarealet nord for dagens felt. To nye felt står ferdig til bruk. Utvidelsen er på ca. 20 mål. Arbeidsgjengen til Nav har vært til stor hjelp i sommersesongen. Det er behov for oppgradering av krematorietbygget på Moss Kirkegård. Skjærgårdstjenesten Tjenesten er et samarbeide mellom Moss, Rygge, Råde og Vestby. Virksomheten har blant annet ansvaret for all utsetting, innhenting av badeutstyr, badeflåter og markeringsbøyer. Vanlig drift sommerstid er å hente søppel samt å holde strender og toaletter i orden til enhver tid. Tjenesten har også i oppdrag å frakte sau til og fra øyene i tjenesteområdene. Det har i 2016 vært jobbet med et anbud for ny båt til Skjærgårdstjenesten. Båten leveres høsten 2017 noe foretaket ser frem til. Idrettsanleggene Idrettsanlegg vi drifter er : Høienhald bad, Melløs Stadion, Bellevue, Ørejordet, Kunstgressbanene på Melløs og Nøkkelland, samt grusbanene på Reier og Åvangen. Høienhald bad Driften har gått som normalt. Det er blitt kjøpt inn og montert duk over bassenget. Det er noe ledig utleie kapasitet. Mossehallen I Mossehallen har det vært stor aktivitet på kvelder og helger med mange store arrangementer. Det er fortsatt mye ledig på dagtid på hverdagene. I badet er fullt belagt. Hallen er 46 år og trenger til stadighet en oppgradering. I 2016 er det byttet ut rømningsdører. Garderobene og tilhørende dusjer er oppgradert med maling. Det er installert fjernvarme. Fremdeles har MKE bare midler til Ad hoc vedlikehold. Uteområdene er blitt oppgradert med 2 nye sykkelstativ / skur. Strendene har fått tildelt Blått Flagg. Uteanleggene Driften av uteanleggene har gått som normalt. Vi besitter 3 stk. kunstgressbaner med undervarme (Melløs, Bellevue og Nøkkeland). Det er ikke mange byer på Moss sin størrelse som kan matche dette. 225

226 S. 21 Årsberetning MDA KF Nøkkeland På Nøkkeland har driften gått som normalt. Bellevue På Bellevue har driften gått som normalt, men det er problemer med under varmen. Dette vil bli utbedret i 2017 av leverandøren etter avtale. Vi har hatt våre bade betjenter på livredningskurs og vaktmesterne på motorsag og vannbehandling kurs. Biler og maskiner Foretaket har en relativt gammel bil og maskinpark som består av: 41 varebiler inntil 3500kg, Snittalder 9 år. 5 Laste/Varebil kg, 1999, 2000, 2004, 2011, 2015 (12år). 3 Lastebiler m/tipp, hhv. 2001, 2006, 2015 modeller (10år). 1 Feie bil (Fjerner svevestøv) 2008 modell. 9 Gravemaskiner fra 2 til 18 Tonn, Snittalder 6-7år. 3 Traktorer m/tipp henger, hhv. 2006, 2012, 2014 modeller. 4 Redskapsbærere / Hjullaster 6 til 9 Tonn, Snittalder 6år. 2 Carraro, 2007 / Park traktorer med diverse utstyr stasjonert på idrettsanleggene. I tillegg har vi mye spesialutstyr, brøyteutstyr, snøfresere, små og store gressklippere som det er stor belastning på i høysesongen. Gode vedlikeholdsrutiner og dyktig fagpersonell på eget verksted er meget viktig. Vi forsøker å ligge i forkant med vedlikehold av alt sesongutstyr. Våre erfaring er at vedlikeholdskostnadene øker med å ha en gammel bil, maskin og utstyrspark. I 2016 brukte vi drøyt 2,75 millioner på reparasjoner og vedlikehold. I 2016 er det bl.a. investert i Ny 18Tonn Gravemaskin på hjul. Ny Parktraktor. Ny Varebil med lasteplan/kroklift, til innsamling av avfall på friluftsområder. Brukt 8seters bil til arbeidsgjengen. Brukt varebil til verksted. I 2017 er det planlagt innkjøp av blant annet Ny lastebil med tipp. Borerigg til fjellsprenging. Ny varebil med henger, ADR godkjent Ny el-bil til Idrettsanleggene. 226

227 S. 22 Årsberetning MDA KF Utviklingstrekk Foretaket opplevde i 2016 økt behov for våre tjenester fra våre eiere. Store prosjekter som Metro buss og avslutningen av Kirketorget la beslag på store ressurser innen vår anleggsavdeling. Dette medførte at vi i perioder måtte frasi oss oppdrag for private. Som følge av dette falt andelen privat omsetning noe sammenlignet med toppåret Moss Kommune er vår største oppdragsgiver. Det signaliseres økte bestillinger tilknyttet våre driftsavtaler slik at de trolig vil nærme seg 60 mill. for Andelen prosjekter og oppdrag ser også ut til å øke noe for Foretaket ønsker å være foretrukket entreprenør for ett til to større prosjekter innen anlegg/va de neste år. Dette gjelder også innen området bygningsvedlikehold. I dette inngår et arbeid med utforming av en totalavtale mot MKE KF. Målet med dette er å bli ytterligere konkurransedyktig omsetningsutvikling pr. område Renhold (1780) Kultur & idrett (1780) Vei & Anlegg (1780) Park & Friluft (1780) MKE (1780) Kirkegårder (1620) Bygg & skjærgård Rør & anlegg Anlegg og VA har hatt størst utvikling siste tre år. Fra 2016 er noen av anleggene overført til prosjektleder med ansvar for vei & parkering. Derfor nedgangen i 2016 for Anlegg og VA og økningen på vei & parkering. Det er stor bekymring rundt veibudsjettet som for 2017 som trolig vil ligge på 65 kroner pr. meter. Det er gledelig å se utviklingen innen renhold som har passert 20 mill. i omsetning og ca kvm vedlikeholdt. MDA KF sin økning innen anleggsdrift får en konsekvens ved at nesten all form for anleggsdrift skaper overskudd av masser. Massene kan ha forskjellig karakter som fjell, stein, leire, jord etc. Noen av massene er definert som rene, f.eks. stein/fjell, mens andre kan være blandet eller ha innblanding av organisk materiale som greiner og røtter. Andre masser er gjenvinnbare i form av viderebehandling 227

228 S. 23 Årsberetning MDA KF f.eks. knusing av stein/fjell til grus eller solding av masser til jord. Uansett grad av gjenvinning er det ved all anleggsdrift et stort behov for å deponere overskuddsmasser som ikke er nyttbare. Tilgang til deponi og transportavstand til disse er sentrale både som følge av kostnader og hensyn til miljø. Tilgangen på massedeponi er vanskelige i regionen. I 2016 har foretaket arbeidet med ett konkret alternativ i samarbeid med en entreprenør. Målet er at dette skal være operativt mot slutten av Moss Drift og Anlegg skal være konkurransedyktig innen alle fagområder og utnytte ressursene fra Moss Kommune på mest effektiv måte. Foretaket skal være en attraktiv samarbeidspartner også for private aktører. Med sine kvm i oppdragsmengde er Renholdsavdelingen det største området innen foretaket både mht. antall ansatte og omsetning. Fagområdet viser seg fremdeles å være konkurransedyktig og for 2017 vil den overta renholdet på Peer Gynt sykehjem og noe for Røysåsen boligsameie. Foretaket har driften av Skjærgårdstjenesten. Dette er et svært viktig område gitt kommunens lange kystlinje og tette befolkning. Anskaffelsen av ny båt startet i 2016 i samarbeid med Mandal Kommune. Mot slutten av 2017 vil vi innsette en ny og morderne båt som tilfredsstiller nye krav i denne tjenesten. 228

229 S. 24 Årsberetning MDA KF Organisasjonskart Firmainformasjon Moss Drift og Anlegg KF Solgaard Skog Moss Tlf

230 S. 25 Årsberetning MDA KF Årsregnskap Regnskapet for 2016 er gjort opp med et driftsoverskudd på kr ,-. Inntektene viser en økning på ca. 13 % i forhold til foregående år. Foretaket har de siste tre årene hatt en betydelig omsetningsøkning og passerer 100 mill. i omsetning i De siste to år kan Moss drift og anlegg KF fremvise overskudd. 60 prosent av inntektene kommer fra forskjellige driftsavtaler med Moss Kommune og andre foretak. 34 prosent av inntektene kommer fra prosjekter for Moss Kommune og andre foretak. Den private omsetningen er 6 prosent. Bestillingene fra bystyret og administrasjonen har vært store i 2016, som f. eks. Metro Buss og Kirketorget. Dette binder naturlig nok opp foretakets kapasitet og medfører at den private omsetningsandelen faller noe sammenlignet med Personalkostnadene har økt fra 2015 som følge av lønnsvekst og omdisponering av personell. I forhold til budsjett er det et merforbruk knyttet til bl.a. reparasjoner, kjøp av inventar, vedlikehold og materialer (artene 1173, 1200, 1230, 1240 og 1250). Dette er kostnader knyttet til omsetningsøkningen. Spesielt materialer vedlikehold og serviceavtaler (art 1240 og 1250) viderefaktureres i forbindelse med økte oppdrag og prosjekter. Kostnadene til reparasjoner (art 1172, 1173) har stabilisert seg. Dette som følge av økte investeringer siste 3 år. Kostnader til renter og avdrag har økt i samme periode (art 1500,1510). Foretaket bruker betydelige ressurser på opplæring og kurs (art 1150,1151). Økningen er på nesten 30 % fra Angående note 13 for anleggsmidler er det benyttet inngående balanse og ikke anskaffelseskost. Dette gir ikke et helt riktig bilde av anleggsmidlene. Derfor vil foretaket i 2017 ta i bruk anleggsmodulen i regnskaps-systemet slik at korrekte verdier vil beregnes. Angående foretakets investeringsramme sak16/26584 s- bystyret B-040/16. Endring vedrørende finansiering er ikke nevnt i vedtaket. Budsjettert beløpet på kr som fremkommer i investeringsregnskapet for opptak av lån i 2016 er ikke riktig i forhold til opprinnelig budsjetterte opptak av lån for MDA 2016, vedtatt i Bystyresak 120/15 den , som er på kr Låneopptaket er tatt opp i henhold til opprinnelig investeringsbudsjett for MDA for 2016, vedtatt i Bystyresak 120/15 av Det er ikke foretatt budsjettendringer da låneopptaket ble gjennomført. Den opprinnelige investeringsramme er ikke overskredet. Investeringene i 2016 utgjorde kr ,-. Det er investert i ny 18 tonns gravemaskin, traktorklipper på idrettsanleggene og noen anleggsbiler. I tillegg er det kjøpt inn en Heatweed maskin som minsker behovet for bruk av plantevernmidler betydelig og en Heatwork for å tine tele. Sistnevnte erstatter bruk av kull. 230

231 S. 26 Årsberetning MDA KF Moss drift og anlegg KF - driftsregnskap 2016 Regnskap Regnskap Buds(end) Regnskap FASTLØNN VAKTTILLEGG TILLEGG LØRDAG-SØNDAG TILLEGG KVELDS/NATT VIKAR UTEN REFUSJON VIKAR MED REFUSJON FERIEVIKAR OVERTID VARIABEL ANNEN LØNN, TREKKPL. GODTGJØRELSER LØNN LÆRLINGER LØNN RENHOLD RENHOLD, VIKAER LØNN, HELDAGSPOLITIKERE PENSJONSINNSKUDD, MKP ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL BEVERTNING I KOMMUNAL REGI SAMLEPOST, ANNET FORBRUKSMATERIELL RENGJØRINGSART. / VASKEMIDLER ARBEIDSTØY GAVER IFM. ANSATTE FRAKT, PORTO TELEFON POST/BANK GEBYR DATAKOMM. (LEIELINJE, INTERNETT ANNONSE, REKLAME, INFORMASJON OPPLÆRING / KURS, FAGLIG OPPLÆRING / KURS, GENERELT UTG. / GODGJ. REISER, DIETT, BIL M

232 S. 27 Årsberetning MDA KF 1165 ANDRE OPPGAVEPL. GODTGJ TRANSPORT/REISEUTG. /REISEUTL ÅRSAVGIFT/FORSIKRING VEDLIKEHOLD/DRIFT REPARASJONS/VERKSTED DRIVSTOFF STRØM OLJE/ ANNEN ENERGI FORSIKRING OG UTGIFTER TIL VAKTHOLD OG SIKRING ALARM HUSLEIE HUSLEIE TIL MKE KOMMUNALE AVGIFTER LISENSER EDB/IT KJØP INVENTAR, UTSTYR, MASKINER KJØP EDB/IT- UTSTYR KJØP/LEIE/LEASING TRANSPORTMIDLER LEIE/LEASING INVENTAR, UTSTYR, MASKINER VEDLIKEHOLD, DRIFTSAVTALER VEDLIKEHOLD, TILFELDIGE AVTALER VEDLIKEHOLD, EGET BYGG SNØBRØYTINGSAVTALER SERVICEAVTALER OG REPERASJON MATERIALER, DRIFTSAVTALER MATERIALER, EGET BYGG KONSULENTTJENESTER KJØP AV EKST. ARB.KRAFT OVF. TIL ANDRE KOMMUNER OVF TIL ANDRE KJØP FRA IKS, DER KOMM. ER DELTAKER OVF. TJENESTER, SÆRBEDRIFTER BETALT MVA TAP PÅ KRAV OVF. TIL EGNE SÆRBEDRIFTER RENTEUTG. LÅNEOMKOSTNINGER AVDRAG LØPENDE LÅN DEKN. TIDL. NEG. DRIFTSRES AVSETNINGER DISP. FOND IKKE DISP. OVERSKUDD AVSKRIVNINGER Sum utgifter

233 S. 28 Årsberetning MDA KF 1620 SALGSINNTEKTER SALGSINNTEKTER, AVG. PL REF. STATEN REF. SYKEPENGER REFUSJON MVA, FRA DRIFT REF. FRA KOMMUNER REF./OVF. FRA FORETAK (MOSS KOMMUNE) FRA SÆRBEDRIFTER/KF'ER DISP. FORRIGE ÅRS OVERSKUDD ÅRETS REGNSKAPSM. UNDERSKUDD MOTPOST AVSKRIVNINGER Sum inntekter T O T A L T Moss drift og anlegg KF - investeringsregnskap 2016 Regnskap Regnskap Buds(end) Regnskap KJØP OG FINANSIELL LEASING AV DRIFTSMIDLER KJØP AV TRANSPORTMIDLER VEDLIKEHOLD, BYGGTJENESTER. NYBYGG MERVERDI SOM GIR RETT TIL MOMSKOMPENSASJON Sum utgifter SALGSINNTEKTER, AVG.PL SALG AV DRIFTSMIDLER REFUSJON MVA, FRA INVESTERING BRUK AV LÅN Sum inntekter T O T A L T

234 S. 29 Årsberetning MDA KF Moss Styret i Moss Drift og Anlegg KF..... Sverre Alhaug Høstmark (leder) Roger Madsen Ida Skjerve.. Knut Andre Johansen Anne Elisabeth Thoresen Tor Arne Ødegaard 234

235 235

236 236

237 237

238 238

239 239

240 240

241 241

242 242

243 243

244 244

245 245

246 246

247 247

248 248

249 249

250 250

251 251

252 252

253 253

254 254

255 255

256 Note 13 Anleggsmidler Biler/Maskiner Utstyr/inventar SUM Inngående Balanse Årets tilgang Årets avgang Utgående Balanse Årets avskrivninger Bokført verdi pr Herav finansielle leieavtaler Tap ved salg av anleggsmidler Gevinst ved salg av anleggsmidler Økonomisk levetid 10 år 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 256

257 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/76 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 46903/2017 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /17 Uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Havn KF Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Havn KF som vist i vedlegg Kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet 2016 sendes bystyret i Moss Fredrikstad, Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Havn KF 2. Revisjonsberetning for 2016, datert 10. mars Saksfremlegg, styresak møte nr. 3/ Moss Havn Årsregnskap Årsrapport med regnskap for 2016 for Moss Havn KF Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet , 3 og 4 skal årsregnskapet inneholde driftsregnskap, kapitalregnskap, balanseregnskap og noter. I tillegg skal foretaket utarbeide en årsberetning til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat. Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsberetning og revisjonsberetning er: foretaket årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret foretakets årsberetning utarbeides innen 31. mars revisors beretning skal avgis innen 15. april 257

258 I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret. Vurdering Årsregnskapet og årsrapport er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 10. mars 2017 avlagt revisjonsberetning for Moss Havn KFs årsregnskap Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2016 inneholder ingen presiseringer eller andre forbehold. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2016/17. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Havn KF som vist i vedlegg

259 Østfold kontrollutvalgssekretariat Interkommunalt samarbeid for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Rygge, Råde og Hvaler Bystyret i Moss Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/ /2017-BJGU Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Moss Havn KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret før det vedtas i bystyremøte. Kontrollutvalget har i møte 4. mai 2017 behandlet årsregnskapet 2016 for Moss Havn KF. Ved behandlingen forelå foretakets årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til foretakets årsregnskap for 2016: Avleggelsen av årsregnskap og årsrapport er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Revisjonsberetningen er avlagt rettidig etter forskriftens frist for avleggelse. Revisors beretning datert 10. mars 2017 konkluderer med at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrift og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen og resultatet pr Det heller ikke avdekket spesielle forhold knyttet til budsjettet, årsberetningen eller registrering og dokumentasjon av regnskapsdata. Revisor har avgitt normalberetning uten forbehold eller presiseringer. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2016/17 Foretakets årsregnskap for 2016 viser et regnskapsmessig overskudd på kr Overskuddet foreslås av styret avsatt i sin helhet til havnekapitalens reguleringsfond. Følgende tre viktige nøkkeltall per fremheves: Likviditet: Likviditetsgraden er 7,1 (omløpsmidler / kortsiktig gjeld). Resultatgrad: Resultatgraden er 6,7 % (driftsresultat / driftsinntekter i %) Egenkapitalandel: Foretakets egenkapitalandel er på 60,9 % (egenkapital/ totalkapital i %) Ut over ovennevnte og det som ellers fremgår av revisjonsberetningen av 10. mars 2017 har kontrollutvalget ikke merknader til Moss Havn KF årsregnskap for Moss, 4. mai 2017 Dag Robertsen Leder av kontrollutvalget Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad E-postadresse:akfp@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Orgnr

260 260

261 261

262 VISJON: Moss havn skal være den mest effektive, fleksible og kundeorienterte knutepunkthavnen i Oslofjorden. ÅRSRAPPORT MOSS HAVN Besøk vår hjemmeside hvor du finner: - presentasjon av Moss havn og omegn - aktuelt og nyheter - virksomhetens årsrapporter - værstasjon i Moss Havn - live web-kamera over virksomhetens containerkai, gjeste- bobilhavn samt fergeleie - havnestyresaker med referater og mye mer Velkommen til Moss Havn! firmapost@moss-havn.no 1 262

263 3 INNLEDNING Havnesjefens årsberetning - 3 Året kort oppsummert - 3 INTERNKONTROLL HMS - 4 Bemanning, likestilling og arbeidsmiljø - 4 Tjenesteproduksjon - 5 Kurs og opplæring - 5 Moss Havn og eierskap - 6 Fakta om Moss Havn ØKONOMI Driftsresultat - 8 Driftsregnskap - 9 Balanseoppstilling - 9 Investeringsregnskap - 10 Statistikk - 10 NOTER Noteopplysninger - 11 Pensjonsforpliktelser - 12 Avskrivningsplan - 14 Kapitalkonto - 14 Lønn,pensjonskostnader - 14 Gjeldsforpliktelser - 15 Overføring til MRNU - 15 Selvkost anløpsavgift - 15 Arbeidskapital

264 HAVNESJEFENS ÅRSBERETNING FOR 2016 Moss havns unike beliggenhet Moss havn er en bynær og kompakt havn. Havnens kompakthet med nær tilknytning til øvrig infrastruktur gjør den unik i nasjonal sammenheng. Samtidig som en havn er viktig bidragsfaktor for miljøvennlig transport, er det også utfordringer med havn i et bymiljø. Til venstre: Havnesjef Øystein Høsteland Sundby. Året kort oppsummert 2016 har vært et meget aktiv år for Moss havn - på mange måter. Ansatte i Moss havn KF, og hos terminaloperatørene som opererer i havna, har ytt en stor innsats for å sikre trygge og effektive operasjoner gjennom hele Vi har hatt et økt fokus på HMS i 2016 og det gir synlige effekter på terminalområdet. Denne positive utviklingen skal videreføres i det nye året. En viktig milepæl ble nådd da bystyret vedtok områdeplan for Moss havn i juni. Gjennom denne planen er de fysiske rammene for en fremtidig havn satt. Innenfor disse rammene skal videre planlegging gjennomføres og detaljreguleres. Etter mange år med planlegging av steinmottak startet transportene opp i mars. Det ble kortvarig prosess da innholdet av sprengplast og armeringsfiber skapte utfordringer. Moss havn har tatt utfordringene på største alvor og brukte mye ressurser både på opprydding og på andre alternativer ved deponering. Å sikre kapasitet og drift ved havna er viktig for næringsutviklingen i Mosseregionen. Regionens geografiske beliggenhet med god tilgang på sentral infrastruktur gjør den attraktiv for logistikkbedrifter. Europris valgte i 2016 Moss som vertskommune når de skal bygge nytt lager for å samle all sin virksomhet. Moss havn sine tjenester var viktig for Europris sin beslutning og vi har startet planleggingen av Europris som kunde i Flere andre store aktører, som bruker sjøtransport i sin logistikk-kjede, har annonsert at de etablerer virksomhet i Vestby. Moss havn er i dialog med flere andre virksomheter som vurderer regionen for sin fremtidige lokalisering. I takt med at næringsområder bygges ut vil vi få flere nye kunder og regionen flere arbeidsplasser. Det er viktig for miljøet at store aktører som importer og eksporterer varer benytter sjøfrakt. I tillegg spares annen infrastruktur for ytterliggere belastninger. For ytterliggere å forsterke miljøfordelene ved sjøfrakt er Moss havn miljøsertifisert og har miljø som ett av våre strategiske hovedmål. Moss Havns strategisk plan ble rullert i De strategiske målene gir retning for kommende 4 år. Utviklingen av Moss by påvirker havna i høy grad. I hele 2016 har Moss havn jobbet sammen med, og forhandlet med, Jernbaneverket for å finne gode løsninger når ny stasjon i Moss skal bygges. Gjennom etablering av innlandshavn og omfattende tilpasninger av gjenværende arealer vil Moss havn opprettholde kapasiteten gjennom anleggsperioden til Jernbaneverket. En av byens festivaler, Nonstop-festivalen, valgte i september å legge ett av sine arrangementer inne på havneområdet. Dette var en morsom og spennende opplevelse for både dem og oss. Moss havn ønsker å finne flere anledninger til bidra til spennende prosjekter i byen. I tråd med utviklingen i samfunnet generelt opplevde Moss havn en nedgang i aktivitet for 2016 sammenlignet med Moss havn sin nedgang målt av TEU er på 8 %, noe som er en lavere nedgang enn snittet i landet for øvrig. Dersom vi tar hensyn til at 2015 var et ekstraordinært år på grunn av utfordringer med ny operatør i Oslo havn, så blir resultatet noe bedre. Vi opplevde en god vekst siste kvartal i 2016, og starten på 2017 er også positiv

265 Sykefravær i % HMS Moss havn har satt stort fokus på HMS i Det har vært helt nødvendig med en endring i både systemer og kultur. Nytt system er implementer for å melde og behandle avvik. Det avholdes jevnlige HMS-møter med alle aktører i havna hvor felles problemstillinger og tiltak tas opp. I 2016 ble det meldt inn totalt 17 avvik. Ytre miljø Moss Havn forholder seg til de krav som er satt av sentrale og lokale myndigheter samt krav og ambisjoner som er besluttet for virksomheten. Moss Havn KF fokuserer i stor grad på havnens miljø- og sikkerhetsfremmende tiltak. Virksomheten setter seg stadig nye mål for å oppfylle nasjonale miljøkrav. Moss Havn KF var i 2008 den første havna i Norge som ble miljøsertifisert etter kravene til Miljøfyrtårn. I 2016 har Moss Havn utført følgende ENØK tiltak: Utredning av landstrøm for båter er foretatt, og søknad til Enova ble sendt. Utskiftning til led lyskastere på uteområdet som gir en besparelse lik KW timer i året. Innkjøp av en ny el- bil til erstatning for dieseldrevet bil primært til bruk på terminalen. Dette gir en besparelse på 2 tonn CO2 årlig. Bemanning, likestilling og arbeidsmiljø Virksomheten besto av 14 ansatte fordelt på 13,1 årsverk pr Av Moss Havns ansatte er 3 kvinner, resten menn. Videre er virksomheten delt i to avdelinger; administrasjonsavdelingen og teknisk avdeling. Alle de ansatte kvinnene tilhører administrasjonen. Arbeidsmiljøet vurderes som godt. Det har ikke gjennom året vært meldt om skader eller andre avvik fra normalsituasjonen. Det totale sykefraværet i 2016 utgjorde til sammen 5,37 %: 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 1. tertial 2. tertial 3. tertial År

266 TJENESTEPRODUKSJON Moss havn er i stadig utvikling og møter derfor også stadig nye utfordringer. For å løse virksomhetens utfordringer på en best mulig måte ser vi det nødvendig å vurdere innspill fra både interne og eksterne ressurser. På grunnlag av initiativ fra ledelsen og styret har vi holdt følgende aktiviteter i 2016: Brukermøter Naboutvalgsmøter Havnestyremøter HMS møter Jevnlige driftsmøter Miljømøter ISPS møter Brannvernkurs for alle nyansatte i Oslofjordens Maritime Senter Moss Maritime nettverksmøter Moss Havn arrangerer egne fellesmøter med HMS ansvarlige i selskapene som har virksomhet i havna. Utvalget har gjennomført 4 møter i Kurs og opplæring for ansatte Ansatte i Moss Havn har gjennom året 2016 blitt kurset og fått kompetanseløft innenfor: Varmearbeider og brannslokking Transport- logistikk og havneforum Ulike økonomi-/ og administrasjons- systemer, også i henhold til nye lover for forskrifter Miljøfyrtårn, HMS og landstrøm Medlemsmøter i ulike foreninger Ut over dette har ansatte og havnestyret i Moss Havn deltatt i Strategiplan- samlinger. Havnesjefen har i tillegg deltatt i diverse møter med næringsliv, fylkeskommune, lag og foreninger i Mosseregionen

267 Kort om Moss Havn og eierskap Moss Havn KF er et kommunalt foretak opprettet etter kommunelovens kapittel 11 og er heleid av Moss kommune. Moss bystyre er foretakets øverste organ. Ansvaret for den daglige driften er delegert til havneadministrasjonen med havnesjef som øverste leder. Foretaket består av 14 ansatte og er underlagt Moss Havnestyre. Moss Havnestyre består av 7 styremedlemmer fordelt på 5 politiske representanter, 1 brukerrepresentant og 1 ansatt representant. Havnevirksomheten er bl.a. regulert gjennom havne- og farvannsloven. Formålet med Havne- og farvannsloven er å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Havnen er en tilrettelegger og et hjelpemiddel for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv som igjen skal føre til flere, tryggere og kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Moss Havnestyre - styrets sammensetning i perioden Medlemmer: Varamedlemmer: Gretha Kant H (Leder) Thor Christian Hansteen H Bjørn Angell KRF (Nestleder) Kjell Kristiansen FRP Ulf Leirstein FRP Benedicte Lund MDG Fred J. Evensen AP Kjell Kåsin V Helene Eriksen AP Kristin Stordal KRF Ulf Raab Brukerrepresentant Jan Eilert Bjørnstad AP Stefan Sundvall Ansatt representant Lennart Fløseth SV Irene Hetmann Landgren AP Tomas Colin Archer AP Biørn Borge Brukerrepresentant Birger Langset Harveg Ansatt representant Styret behandlet 20 saker og 22 meldinger i

268 Fakta om Moss Havn Moss Havn er en vennlig og serviceinnstilt havn. Havnen ligger midt i Oslofjorden og har tilsammen 670 meter kai med opptil 11 meter dybde. Beliggenheten gjør Moss havn til et naturlig sentrum for transport, logistikk og kommunikasjon i Norges sørøstlige del. Havnen skal videreutvikle sine styrker og fortrinn og skal alltid søke og betjene kundene på den mest kostnadseffektive måten. Moss Havn har en ideell beliggenhet med hensyn til de viktigste hovedveiene E6 - Oslo/Göteborg, E18 - Oslo/Stockholm og E18 Drammen/Kristiansand via ferge Moss - Horten. Fergesambandet mellom Moss og Horten er landets mest trafikkerte riksveiforbindelse til sjøs. Havnen drar også fordel av sin direkte tilknytning til jernbanelinjen mellom Oslo og Göteborg samt resten av landet. I tillegg ligger havnen strategisk til med tanke på Moss Lufthavn Rygge (hvor det forhåpentligvis raskt blir aktivitet igjen) samt Vestby Næringspark. Moss Havns rolle - supply chain Moss Havn har en viktig rolle i varekjeden. Sammen med våre samarbeidspartnere i havnen tilbyr vi effektivt lossing og lasting av all type gods over havna. I tillegg kan Moss Havn tilby utleie av kontorlokaler, parkeringsplasser samt bobil- og gjestehavnvirksomhet. Kranpark Kranparken består av 1 containerkran med en løfteevne på 40 tonn og 1 mobilkran med en løfteevne på 100 tonn. Andre fakta: Total areal m² Lagerareal m² 1 x containerkran 40 tonn 1 x mobilkran 100 tonn Ro-ro fasiliteter Antall TEU i 2016 = Gottwald mobile crane Kocks container crane 7 268

269 ØKONOMISKE OVERSIKTER FOR 2016 Driftsresultat i 2016 Fordeling av driftsinntekter inklusive finansinntekter med unntak av motpost for avskrivninger. Moss Havn har i 2016 et driftsmessig årsoverskudd på kroner Virksomheten har gjennom året opparbeidet seg egenkapital som skal brukes til å finansiere havnens betydelige investeringer i årene som kommer. Fordeling av driftskostnader inklusive finanskostnader med unntak av avskrivninger. 26 % 69 % 37 % 32 % 5 % Inventar og utstyr Adk Lønn Finanskostnader Moss Havn har gjennom år 2016 hatt stabile inntekter grunnet følgende: Havna har gjennom hele året hatt tilnærmet 100 % utleide lagre, arealer og kontorfasiliteter. Virksomhetens 5 år gamle containerkran har gjennom hele året vært stabil, trygg og forutsigbar. Krana gir effektiv avkastning og er stillegående når det gjelder støynivå. Virksomhetens maskinpark består av en containerkran, en mobilkran, en hjullaster, arbeidsbåt samt tre biler. Gjennom året 2016 viser statistikken at Moss havn hatt nedgang i godstrafikk. Nedgangen i antall TEU endte på 8% i forhold til Gods i tonn over Moss havn (inkludert tonnasjen i containerne) viser en nedgang på 5 % fra år 2015 til år Det vises til en generell nedgang i lik statistikk for sammenlignbare havner i Oslofjorden. Det ble i Moss Havn KF for 2016 budsjettert med et driftsoverskudd på kroner mens regnskapet viste et driftsoverskudd på kroner

270 Driftsregnskap for 2016 Regnskap Regnskap Årsbudsjett Note Havneavgifter og vederlag Vederlag og gebyrer Annen omsetning Sum driftsinntekter Lønn og sos.kostnader ,4 Inventar og utstyr ADK Avskrivninger Sum driftskostnader Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Motpost avskrivninger Driftsresultat Balanseoppstilling for 2016 EIENDELER IB 2016 Bevegelser UB 2016 Note Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld ,5 EK før resultat Fjorårets resultat Årets resultat Sum gjeld og egenkapital

271 Investeringsregnskap for 2016 Regnskap 2015 Regnksap Årsbudsjett Avvik Finansiering 3180 Bruk av disponible fond Bruk av lån Sum finansiering Sum kostnader Resultat Statistikk 2016 Moss Havn er en av landets fremste containerhavner med i alt TEU (twenty-foot equivalent unit) i Havnen omsatte tilsammen tonn med gods. Foruten omfattende lagerfasiliteter har havnen en moderne kranpark spesialisert for håndtering av containere, tungløft, bulk og vanlig stykkgods. Høy effektivitet og sentral beliggenhet gjør derfor Moss havn til et meget viktig knutepunkt for all godstrafikk både innenlands og utenlands. Last og containere

272 NOTEOPPLYSNINGER TIL REGNSKAPET FOR 2016 Moss Havn KF fører regnskap etter kommunal regnskapsstandard og lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Moss Havns tjenester utføres etter lovhjemmel og avtalegrunnlag: Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Plan- og bygningsloven Lov om kommuner og fylkeskommuner Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med kommunal regnskapsstandard nr. 6. Øvrige regnskapsprinsipper lagt til grunn er: Arbeidskapitalprinsippet All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører virksomheten skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme. Bruttoprinsippet Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene fremstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter. Anordningsprinsippet Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Forsiktighetsprinsippet Urealisert tap skal regnskapsføres etter enkeltvurderinger. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Foretaket er ikke skattepliktig

273 Note 1 - Pensjonsforpliktelser Oversiktene nedenfor viser Moss Havn KFs forholdsvise andeler i Moss kommunale pensjonskasse. Årets netto pensjonskostnad spesifisert (forskrift nr 1424 av C): Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetningene ( 13-1 nr. E): Pr Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelser Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. D, jfr. også 13-5 nr. B-F): Økonomiske forutsetninger og annet 2016 Avkastning av pensjonsmidler 4,60 % Diskonteringsrente 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,97 % Årlig G-regulering 2,97 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,20 % Forholdstallet fra KMD 1,00 Estimatavvik ( 13-3 nr. D): Estimatavvik kommer frem ved ny beregning av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i nytt år. Spesifikasjon av estimatavvik: Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse Akkumulert avvik tidligere år 0 Estimatavvik i år Gj.st. samlet avvik forpliktelse UB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler Akkumulert avvik tidligere år 0 Estimatavvik i år Gj.st. samlet avvik midler UB

274 Avstemming av pensjonsordningens finansierte status mot beløp i foretakets balanse: 2016 Estimerte pensjonsforpliktelser pr Estimerte pensjonsmidler pr Estimerte netto pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser (-) ( ) Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsforpliktelser 0 Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsmidler 0 Netto pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser (-) ekskl. arb.giveravgift ( ) Periodisert arbeidsgiveravgift ( ) Netto pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser (-) i balansen ( ) Dette er vist som følger i årsregnskapet: 2016 Estimerte pensjonsmidler pr Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsmidler 0 Bokførte pensjonsmidler Estimerte pensjonsforpliktelser pr Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsforpliktelser 0 Bokførte pensjonsforpliktelser før arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelser Bokførte pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift Note 1.1 Fordringsføring av premieavvik: Årets premieavvik på kr ,- samt tilhørende arbeidsgiveravgift på kr ,- er satt opp som kortsiktig fordring i balansen og ført som inntekt i driftsregnskapet i hht forskrift nr 1424 av , Sammen med tidligere balanseført premieavvik på kr ,- (ekskl. arbeidsgiveravgift) og årets amortisering på kr ,- gir dette akkumulert balanseført premieavvik (ekskl. arbeidsgiveravgift) på kr ,

275 Note 2 Avskrivningsplan Moss Havns anleggmidler Ansk.verdi Akk.avskr. IB 2016 Avskr.tid år Anskaffet Aktivert Årlige avskrivninger UB 2016 i 2016 fra Bygg, lager og bygningsanlegg Arealer, ikke avskr.bare Kaier, kaifronter og arealer Kraner og kranutstyr Transportmidler ISPS Fyr, merker, farled, sjøområdet Sum anleggsmidler Investeringer anskaffet i 2016 blir aktivert og avskrevet fra og med år Note 3 - Kapitalkonto Transaksjoner Debet/Aktiva Kredit/Passiva Saldo ,21 Avdrag lån ,00 Ekstraord. nedbetaling av lån ,00 Pensjonsmidler/forpliktelser ,00 Bruk av lånemidler fra eksternt lån ,00 Aktivering av investeringer ,40 Aktivering av investeringer fra ,00 Årlige avskrivninger ,00 Saldo ,61 Note 4 - Lønn og pensjonskostnader Posten lønn og sosiale kostnader er slått sammen av: Lønn , ,- Arbeidsgiveravgift , ,- Pensjonskostnader , ,- Andre lønnsrelaterte ytelser , ,- Sum , ,- Moss Havn har 14 ansatte fordelt på 12,6 årsverk pr Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn/honorar , ,- Pensjonskostnader ,- 0,- Annen godtgjørelse 9 148, ,- Sum , ,- Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2016 utgjør kr ,- ekskl. mva

276 Note 5 - Spesifikasjon over gjeldsforpliktelser Moss Havn er et kommunalt foretak som eies av Moss kommune i sin helhet. Moss kommune stiller garantiansvar for restsaldo i havnevirksomhetens lån som fordeler seg som følgende. Låneinstans: Hovedstol pr Startdato lån Forfallsdato swapavtaler Avtalt rentebinding Hovedstol pr Nordea 0, Nedbetalt 1,65% + margin ,- Nordea , ,21% + margin ,- Nordea , ,60% + margin ,- Nordea , ,40% + margin ,- KLP , Fast rente lik 2,28% 0,- KLP , mnd Nibor + margin ,- KLP , mnd Nibor + margin ,- Sum , ,- Note 6 - Overføring til Mosseregionens Næringsutvikling AS Moss Havn overførte i 2016 kr til Mosseregionens Næringsutvikling AS (MNU) i henhold til vedtatt budsjett. Moss Havn har pr en eierandel på 17,125% av aksjene i selskapet MNU. Ved tildelingen av aksjene forekom ingen kostpris. Moss Havns eierandel er derfor ikke balanseført i foretakets regnskap. Note 7 - Selvkost anløpsavgift Kommunal- og regionaldepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140 fra januar 2003 er lagt til grunn for beregningen av selvkost (forskrift 20. desember 2010 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift). Anløpsavgiften skal ikke gi økonomisk overskudd. Moss Havns selvkostkalkyle kan fremstilles slik: Regnskap/År: Sum anløpsavgift kr kr kr kr kr Kostnader/År: Netto kostnader tilknyttet isbryting etter fradrag for refusjon fra Kystverket kr kr kr kr kr Personal- og systemkostnader kr kr kr kr kr Investeringer tilknyttet farled kr - kr kr kr kr Andel av felleskostnader 15% kr kr kr kr kr Sum kostnader kr kr kr kr kr Gjennomsnittlige inntekter kr Gjennomsnittlige kostnader kr Gjennomsnittlig netto tap kr

277 Note 8 - Arbeidskapital Endring i arbeidskapital 2016 Anskaffelse av midler investeringsregnskapet Anvendelser av midler i investeringsregnskapet Anskaffelse minus anvendelse Mindreforbruk fra driftsregnskapet Endring i arbeidskapital (B) Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring betalingsmidler Sum endring omløpsmidler Sum endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Endring ubrukte lånemidler Sum endring for avstemming mot drifts og investeringsregnskapet (B) Differanse mellom (A-B) (skal være null)

278 SAK NR. 3/ MOSS HAVN KF ÅRSREGNSKAP 2016 Havnesjefens forslag til innstilling: Moss Havnestyre fremmer saken for bystyret med følgende innstilling: - Moss Havn KFs årsregnskap med årsrapport for 2016 godkjennes - Regnskapsmessig overskudd på kr disponeres som følger: Kr avsettes til havnekapitalens reguleringsfond. DOKUMENTER TIL SAKEN: Årsrapport Moss Havn SAKSUTREDNING: SAKSBEHANDLER: Øystein Høsteland Sundby og Merete Ruud Tuskin SAKSOPPLYSNINGER: Moss Havn KF er et kommunalt foretak opprettet etter kommunelovens kapittel 11 heleid av Moss kommune. Havnen er i første rekke en tilrettelegger og et nav for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Moss Havn utfører tjenester etter følgende lovhjemmel og avtalegrunnlag: Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann m.v. Plan- og bygningsloven Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 Lov av 29. januar 1999 nr. 5 (nytt kapittel 11 i kommuneloven) om opprettelse av kommunale foretak. Loven ble opprettet særlig på grunn av et behov for å klargjøre styrets rolle og myndighet i forhold til kommunen for øvrig. Formålet er at styret skal ha en større grad av selvstendighet og ansvar enn den tidligere kommunale bedriften. Organisasjonsformen tar sikte på å etablere en balanse mellom behovet for kommunal styring og kontroll på den ene side og frihet for foretaksledelsen på den andre. Organisasjonsformen er ikke søkt tilpasset virksomheter der innslaget av offentlig myndighetsutøvelse er fremtredende. 278

279 Havne- og farvannsloven 1 Lovens formål: «Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk.» Overordnede samferdselspolitiske mål om overføring av mer last fra bil til skip og bane skal fremmes. Foretakets fokusområder: Samfunnsrollen: Moss havn skal være en aktiv samfunnsbygger, langsiktig forvalter av sjøarealene og en viktig bidragsyter til verdiskapning, næringsutvikling og byutvikling. Intermodalitet og havneutvikling: Moss havn skal, med sin sentrale beliggenhet i åpent farvann og med nærhet til E6 og jernbane, være den mest effektive havnen i Oslofjorden. Miljø: Moss havn skal ha tydelig miljøfokus og velge miljøvennlige løsninger. Kunde- og markedsorientering: Moss havn skal være det regionale næringslivets foretrukne havn og en attraktiv samarbeidspartner for lokale og regionale næringsorganisasjoner. HMS og organisasjonsutvikling: Høy grad av sikkerhet i alle operasjoner og nulltoleranse for arbeidsulykker og brudd på lover og regler. Årsregnskap med noter er som følger: Foretakets regnskapsmessige driftsresultat for året 2016 viser et overskudd på kr

280 ØKONOMISKE HOVEDTALL DRIFTSREGNSKAPET FOR 2016 Regnskap Budsjett Avvik Kontogruppe Note Lønn , Inventar og utstyr Andre driftskostnader Kjøp av tjeneter som erstatter kommunal gjenproduksjon Overføringskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Finanskostnader Motpost avskrivninger Sum kostnader Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinnt. og finanstrans Sum inntekter Sum driftsresultat Kommentarer til driftsregnskapet Driftsutgifter Lønn, trygd, pensjon På utgiftssiden utgjør lønn 37,3 % av Moss Havns totale kostnader. Sykerefusjon er i virksomhetens økonomiske hovedtall trukket ut og lagt inn i postgruppen Regnskapet viser et mindreforbruk på kr sett opp mot budsjett. Mindreforbruket skyldes: - Moss Havn ansatte i 2016 en medarbeider på et senere tidspunkt enn budsjettert. - virksomheten har mottatt refusjon i form av sykepenger for en langtids sykemeldt ansatt. Det budsjetteres ikke med slike refusjoner. - årets premieavvik har resultert i en høyere inntektsføring enn hva som ble budsjettert Inventar og utstyr Postgruppen inneholder hovedsakelig varer og tjenester relatert til IKT, telefoni og kontorutstyr og abonnement på ulike fagartikler. Merforbruket skyldes i blant annet innkjøp av nye kontormøbler ved omorganisering av kontorplasser i administrasjonen. I tillegg har administrasjonen anskaffet en elektronisk modul tilknyttet push- nyheter med fagartikler og en elektronisk faktureringsmodul tilknytte foretakets faste leieavtaler. Regnskapet viser et merforbruk på kr

281 Andre driftsutgifter/kostnader Regnskapet viser et merforbruk på kroner sett i forhold til budsjett. Avviket er knyttet til merforbruk av innleid kompetanse. Moss Havn KF overførte i 2016 kroner til Mosseregionens Næringsutvikling AS. 590 og 990 Avskrivinger samt motpost avskrivninger Kommunale foretak som fører regnskap etter forskrift om årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner fastsatt av KRD 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner, skal føre avskrivinger i henhold til 4 i forskriften som følger: De økonomiske oversiktene skal vise typer inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger og utgifter, utbetalinger og avsetninger. I de økonomiske oversiktene er brutto driftsresultat lik eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Ordningen er verken ment å påvirke virksomhetens resultatregnskap i positiv eller negativ retning. I så henseende blir avskrivingene i praksis motregnet som en kreditpost i virksomhetens resultatregnskap uten resultatmessig effekt. Ved å føre motposten mot kapitalkontoen vil den økonomiske nettovirkningen gi et økonomisk nøytralt utslag på driftsregnskapet. Virksomheten har ut fra Kommuneloven Forskrift om årsregnskap og årsberetning, 8 kommet frem til å benytte en lineær avskrivningsmetode. Moss Havn KFs spesifikasjon av anleggsmidler kommer frem av note til regnskapet. Avskrivninger for året 2016 utgjorde til sammen kr finanskostnader Moss Havn KF innehar flere annuitetslån. Avdrag, renter og andre finanskostnader på disse er ført i denne postgruppen. Moss Havns totale låneportefølje er delt opp i ulike rentebindinger. Pr er Moss Havns gjeldsportefølje bundet opp i 3 typer renteavtaler. Av totalen utgjør: Swaprenteavtaler = 31,47% Faste renter = 41,43% Flytende renter = 27,10% Foretakets rentesikringsavtaler er inngått for å forebygge virksomhetens følsomhet overfor rentesvingninger i markedet. Ved usikkerhet tilknyttet rentesvingninger i markedet vil således foretakets swapavtaler sørge for en stabil og forutsigbar finansforpliktelse. I tråd med Moss kommunes overordnede finansreglement vurderes foretakets gjeldsbinding fortløpende i forhold til forsvarlig finansforvaltning. 281

282 Postgruppen finanskostnader viser et merforbruk på kroner sett i forhold til budsjett. For året 2016 ble det opprinnelig budsjettert med en investeringsramme på totalt kr 50 millioner hvorav nytt låneopptak ble vedtatt å utgjøre kr 40 millioner. Utsetting og endringer i planlagte investeringer gjorde at administrasjonen høsten 2016 valgte å revidere ned virksomhetens budsjettramme til en total kostnad tilsvarende kr 38 millioner, hvorav kr 32 millioner ble vedtatt finansiert gjennom et nytt låneopptak. Administrasjonen tok opp dette lånet høsten I tråd med budsjettvedtak i «B-116/15» valgte administrasjonen i 2016 å raskere nedbetale ett av våre lån. Lånets saldo tilsvarte på høsten 2016 kr 3,8 millioner. Den økonomiske konsekvensen gir en merkostnad i postgruppen finanskostnader som er knyttet til både avdrag og renter. For 2016 betalte virksomheten totalt kr i avdrag. Driftsinntekter salgsinntekter Postgruppen viser en merinntekt på kroner Salgsinntektene ved Moss Havn deles inn i tre grupper; Havneavgifter og vederlag, Vederlag og gebyrer samt Annen omsetning. Havneavgifter og vederlag: Havneavgifter og vederlag består av anløpsavgift, kaivederlag og varevederlag. Regnskapet viser en marginal merinntekt på kroner sett i forhold til budsjett. Det har i 2016 vært «handlet» noe mer gods over havna enn antatt i budsjettet. Hoveddelen av denne merinntekten knyttes opp til eksport. Vederlag og gebyrer: Vederlag består av inntekter tilknyttet flere ulike tjenester. I hovedsak utleie av kontorlokaler, varelager og utearealer i tillegg til inntekter fra krankjøring/kranutleie. Regnskapet viser en mindreinntekt på kroner Avviket forklares i hovedsak gjennom lavere inntekter på krantjenester. Annen omsetning: Driftsinntekter knyttet til denne postgruppen er eksempelvis parkeringsinntekter, diverse refusjoner og tilskudd samt provisjon for innkreving av avgifter på vegne av private kaier. Regnskapet viser en merinntekt på kroner Merinntekten knyttes til refusjon fra statlige overordnede instanser for utlegg foretatt i Moss Havn refusjoner Postgruppen viser en inntektsføring på kroner som gjenspeiler refusjon av sykepenger for en langtids sykemeldt i Moss Havn finansinntekter - og finanstransaksjoner Postgruppen viser virksomhetens renteinntekter knyttet til bank- konto. Finansinntektene for 2016 viser en merinntekt på kroner sett opp mot årets budsjett. 282

283 INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2016 Regnskapsskjema 2A - Investeringer Regnskap Budsjett Avvik Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Sum årets finansieringsbehov Finansieres slik: 9. Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Moss Havn har foretatt flere investeringer i Virksomheten budsjetterte med en total investeringskostnad på kroner mens de reelle kostnadene i denne forbindelse viser kroner Grunnet forsinkelser av tiltak som omfatter deler av havneområdet har ikke virksomheten pr investert i den størrelsesordenen som ble vedtatt i budsjettet. Regnskapet viser derfor et mindreforbruk på investeringstiltak på kroner Moss Havn har i 2016 foretatt følgende investeringer: Kjøp av 20 mål tomt på Moss Næringspark Miljøovervåking av utfylling i sjø Tildekking av sand på sjøbunnen Nissan Comfort el- bil Moss Havn tok i september 2016 opp et nytt lån pålydende kr 32 millioner for å finansiere planlagte investeringer. Av det totale lånebeløpet ble kr benyttet til finansiering av overstående investeringstiltak. Virksomheten står da ved årets slutt igjen med ubrukte lånemidler tilsvarende kr

284 BALANSEOPPSTILLING FOR 2016 EIENDELER Inngående Bevegelser Utgående Noter balanse balanse Anleggsmidler Sum areal/eiendom ,3 Sum varige driftsmidler ,3 Sum påkostning/investering ,3 Sum pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Sum forskuddsbetalte kostnader Sum pensjonsmidler premieavvik Sum kundefordringer Sum kasse og bank Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Kortsiktig gjeld Sum leverandørgjeld Sum periodisering Sum skattetrekk og andre trekk Sum merverdiavgift Sum arbeidsgiveravgift Sum annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum lån Sum pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Egenkapital Sum kapitalkonto Sum frie fond Sum memoriakonti Sum egenkapital før resultat Fjorårets resultat Årets resultat Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL

285 NOTEOPPLYSNINGER TIL REGNSKAPET FOR 2016 Moss Havn KF fører regnskap etter kommunal regnskapsstandard og lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Moss Havns tjenester utføres etter lovhjemmel og avtalegrunnlag: Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Plan- og bygningsloven Lov om kommuner og fylkeskommuner Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med kommunal regnskapsstandard nr. 6. Øvrige regnskapsprinsipper lagt til grunn er: Arbeidskapitalprinsippet All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører virksomheten skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme. Bruttoprinsippet Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. Dette gjelder også for de interne finansieringstransaksjonene. Det skal således ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftene, og heller ikke skal inntektene fremstå med fradrag for eventuelle tilhørende utgifter. Anordningsprinsippet Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Forsiktighetsprinsippet Urealisert tap skal regnskapsføres etter enkeltvurderinger. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Foretaket er ikke skattepliktig. 285

286 Note 1 - Pensjonsforpliktelser Oversiktene nedenfor viser Moss Havn KFs forholdsvise andeler i Moss kommunale pensjonskasse. Årets netto pensjonskostnad spesifisert (forskrift nr 1424 av C): Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetningene ( 13-1 nr. E): Pr Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelser Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. D, jfr. også 13-5 nr. B-F): Økonomiske forutsetninger og annet 2016 Avkastning av pensjonsmidler 4,60 % Diskonteringsrente 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,97 % Årlig G-regulering 2,97 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,20 % Forholdstallet fra KMD 1,00 Estimatavvik ( 13-3 nr. D): Estimatavvik kommer frem ved ny beregning av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i nytt år. Spesifikasjon av estimatavvik: Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse Akkumulert avvik tidligere år 0 Estimatavvik i år Gj.st. samlet avvik forpliktelse UB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler Akkumulert avvik tidligere år 0 Estimatavvik i år Gj.st. samlet avvik midler UB

287 Avstemming av pensjonsordningens finansierte status mot beløp i foretakets balanse: 2016 Estimerte pensjonsforpliktelser pr Estimerte pensjonsmidler pr Estimerte netto pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser (-) ( ) Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsforpliktelser 0 Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsmidler 0 Netto pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser (-) ekskl. arb.giveravgift ( ) Periodisert arbeidsgiveravgift ( ) Netto pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser (-) i balansen ( ) Dette er vist som følger i årsregnskapet: 2016 Estimerte pensjonsmidler pr Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsmidler 0 Bokførte pensjonsmidler Estimerte pensjonsforpliktelser pr Ikke amortisert estimatavvik vedrørende pensjonsforpliktelser 0 Bokførte pensjonsforpliktelser før arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelser Bokførte pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift Note 1.1 Fordringsføring av premieavvik: Årets premieavvik på kr ,- samt tilhørende arbeidsgiveravgift på kr ,- er satt opp som kortsiktig fordring i balansen og ført som inntekt i driftsregnskapet i hht forskrift nr 1424 av , Sammen med tidligere balanseført premieavvik på kr ,- (ekskl. arbeidsgiveravgift) og årets amortisering på kr ,- gir dette akkumulert balanseført premieavvik (ekskl. arbeidsgiveravgift) på kr ,-. 287

288 Note 2 Avskrivningsplan Moss Havns anleggmidler Ansk.verdi Akk.avskr. IB 2016 Avskr.tid år Anskaffet Aktivert Årlige avskrivninger UB 2016 i 2016 fra Bygg, lager og bygningsanlegg Arealer, ikke avskr.bare Kaier, kaifronter og arealer Kraner og kranutstyr Transportmidler ISPS Fyr, merker, farled, sjøområdet Sum anleggsmidler Investeringer anskaffet i 2016 blir aktivert og avskrevet fra og med år Note 3 - Kapitalkonto Transaksjoner Debet/Aktiva Kredit/Passiva Saldo ,21 Avdrag lån ,00 Ekstraord. nedbetaling av lån ,00 Pensjonsmidler/forpliktelser ,00 Bruk av lånemidler fra eksternt lån ,00 Aktivering av investeringer ,40 Aktivering av investeringer fra ,00 Årlige avskrivninger ,00 Saldo ,61 Note 4 - Lønn og pensjonskostnader Posten lønn og sosiale kostnader er slått sammen av: Lønn , ,- Arbeidsgiveravgift , ,- Pensjonskostnader , ,- Andre lønnsrelaterte ytelser , ,- Sum , ,- Moss Havn har 14 ansatte fordelt på 12,6 årsverk pr Ytelser til ledende personer Daglig leder Styret Lønn/honorar , ,- Pensjonskostnader ,- 0,- Annen godtgjørelse 9 148, ,- Sum , ,- Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2016 utgjør kr ,- ekskl. mva. 288

289 Note 5 - Spesifikasjon over gjeldsforpliktelser Moss Havn er et kommunalt foretak som eies av Moss kommune i sin helhet. Moss kommune stiller garantiansvar for restsaldo i havnevirksomhetens lån som fordeler seg som følgende. Låneinstans: Hovedstol pr Startdato lån Forfallsdato swapavtaler Avtalt rentebinding Hovedstol pr Nordea 0, Nedbetalt 1,65% + margin ,- Nordea , ,21% + margin ,- Nordea , ,60% + margin ,- Nordea , ,40% + margin ,- KLP , Fast rente lik 2,28% 0,- KLP , mnd Nibor + margin ,- KLP , mnd Nibor + margin ,- Sum , ,- Note 6 - Overføring til Mosseregionens Næringsutvikling AS Moss Havn overførte i 2016 kr til Mosseregionens Næringsutvikling AS (MNU) i henhold til vedtatt budsjett. Moss Havn har pr en eierandel på 17,125% av aksjene i selskapet MNU. Ved tildelingen av aksjene forekom ingen kostpris. Moss Havns eierandel er derfor ikke balanseført i foretakets regnskap. Note 7 - Selvkost anløpsavgift Kommunal- og regionaldepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140 fra januar 2003 er lagt til grunn for beregningen av selvkost (forskrift 20. desember 2010 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift). Anløpsavgiften skal ikke gi økonomisk overskudd. Moss Havns selvkostkalkyle kan fremstilles slik: Regnskap/År: Sum anløpsavgift kr kr kr kr kr Kostnader/År: Netto kostnader tilknyttet isbryting etter fradrag for refusjon fra Kystverket kr kr kr kr kr Personal- og systemkostnader kr kr kr kr kr Investeringer tilknyttet farled kr - kr kr kr kr Andel av felleskostnader 15% kr kr kr kr kr Sum kostnader kr kr kr kr kr Gjennomsnittlige inntekter kr Gjennomsnittlige kostnader kr Gjennomsnittlig netto tap kr

290 Note 8 - Arbeidskapital Endring i arbeidskapital 2016 Anskaffelse av midler investeringsregnskapet Anvendelser av midler i investeringsregnskapet Anskaffelse minus anvendelse Mindreforbruk fra driftsregnskapet Endring i arbeidskapital (B) Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring betalingsmidler Sum endring omløpsmidler Sum endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Endring ubrukte lånemidler Sum endring for avstemming mot drifts og investeringsregnskapet (B) Differanse mellom (A-B) (skal være null) 0 VURDERING I følge forskrift gitt i medhold av havne- og farvannsloven skal havneavgifter, vederlag og øvrige inntekter innbringe det som er nødvendig for at havnen skal dekke sine behov for en forsvarlig drift samt nødvendige investeringer. Havnen står overfor betydelige opprustnings- og investeringsprosjekter. Foretaket har også deltatt i forberedelsene til rullering av kommunedelplaner, områdereguleringsplaner, steinfylling, Sjøsiden AS og dobbeltspor. Alle nye planer for havnen i tillegg til nødvendig vedlikeholdsarbeid i havnen gir behov for fremtidige investeringer. På nåværende tidspunkt har Moss havn en sunn og forutsigbar økonomi. Det vil være behov for betydelige investeringer i fremtiden. For å kunne opprettholde virksomhetens handlefrihet er det nødvendig å avsette hele årets driftsoverskudd til foretakets frie fond; reguleringsfondet. MILJØ OG HELSE Havnedriften har ikke ført til ulemper ut over det regelverket gir tillatelser til. Det arbeides kontinuerlig for å bedre kvaliteten på havnedriften slik at nærmiljøet skånes i størst mulig grad. KONKLUSJON Havnesjefen konkluderer derfor i tråd med forslag til innstilling. 290

291 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/78 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 54222/2017 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /18 Notat: EØS-avtalens statsstøtteregler Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Notat «EØS-avtalens statsstøtteregler», sendes til bystyret med følgende forslag til vedtak: 1 Bystyret tar notat «EØS-avtalens statsstøtteregler», til etterretning og ber rådmannen om å: utarbeide en rutine som sikrer at tiltak og aktiviteter vurderes opp imot statsstøtteregelverket. Eksempelvis bør alle saksframlegg til politisk nivå som gjelder offentlig-privat samarbeid, også inkludere en vurdering av forholdet til statsstøtteregelverket. Tilsvarende bør saksframlegg som gjelder inngåelse av omfattende leieavtaler underkastes en slik vurdering. Det er viktig at kommunen inngår leieavtaler på markedsmessige vilkår. Oppregningen er ikke uttømmende. skriftliggjøre de vurderinger som foretas knyttet til statsstøtteregelverket, og sørge for at dokumentasjonen blir lagret i minimum 10 år. vurdere hvorvidt mindre støttebeløp faller inn under statsstøtteregelverket og om kravene til prosedyre ved tildeling av bagatellmessig støtte følges. foreta vurderinger knyttet til organiseringen av parkeringsvirksomheten kommunen. Her driver kommunen i konkurranse med private parkeringsselskaper, og det er viktig å unngå kryssubsidiering. vurdere hvorvidt det er et tilstrekkelig regnskapsmessig skille mellom økonomiske aktiviteter og ikke-økonomiske aktiviteter i de kommunale foretakene og i kommunalavdelingene (kryssubsidiering). 2 Bystyret ber rådmannen om å rapportere til bystyret, innen >dato> om oppfølgingen av notatet Fredrikstad, Vedlegg Notat EØS-avtalens statsstøtteregler, datert

292 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Bystyresak (Forvaltningsrevisjonsplan ) KU-sak 15/68, (Forvaltningsrevisjonsplan ) Saksopplysninger I henhold til forvaltningsrevisjonsplanen for skal det gjennomføres et prosjekt knyttet til kommunens håndtering av EØS-avtalens statsstøtteregler. Revisjonen ble bedt om å legge frem plan for gjennomføring av prosjektet i kontrollutvalgsmøtet den 4. mai Sekretariatet har mottatt et notat fra revisjonen som omhandler EØS-avtalens statsstøtteregler. I notatet skriver revisjonen at: «Basert på de endringene av statsstøtteregelverket som har funnet sted og den informasjonen som ble gitt i oppstartsmøtet (med rådmannen) 1, vurderer revisjonen det slik at risikoen for brudd på statsstøtteregelverket er redusert. Vi mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å bruke ressurser på en slik forvaltningsrevisjon nå, og anbefaler at kontrollutvalget skrinlegger prosjektet. «Samtidig skriver revisjonen at det fortsatt vil kunne være en risiko for at offentlig støtte tildeles i strid med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte, til tross for en oppmykning av regelverket. Revisjonen har derfor kommet med noen generelle anbefalinger basert på den informasjonen den har mottatt fra kommunen. Kommunen bør vurdere å: utarbeide en rutine som sikrer at tiltak og aktiviteter vurderes opp imot statsstøtteregelverket. Eksempelvis bør alle saksframlegg til politisk nivå som gjelder offentlig-privat samarbeid, også inkludere en vurdering av forholdet til statsstøtteregelverket. Tilsvarende bør saksframlegg som gjelder inngåelse av omfattende leieavtaler underkastes en slik vurdering. Det er viktig at kommunen inngår leieavtaler på markedsmessige vilkår. Oppregningen er ikke uttømmende. skriftliggjøre de vurderinger som foretas knyttet til statsstøtteregelverket, og sørge for at dokumentasjonen blir lagret i minimum 10 år. vurdere hvorvidt mindre støttebeløp faller inn under statsstøtteregelverket og om kravene til prosedyre ved tildeling av bagatellmessig støtte følges. foreta vurderinger knyttet til organiseringen av parkeringsvirksomheten kommunen. Her driver kommunen i konkurranse med private parkeringsselskaper, og det er viktig å unngå kryssubsidiering. vurdere hvorvidt det er et tilstrekkelig regnskapsmessig skille mellom økonomiske aktiviteter og ikke-økonomiske aktiviteter i de kommunale foretakene og i kommunalavdelingene (kryssubsidiering). Vurdering I henhold til forvaltningsrevisjonsplanen for skal det gjennomføres et prosjekt knyttet til kommunens håndtering av EØS-avtalens statsstøtteregler. Sekretariatet har i stedet mottatt et notat fra revisjonen som omhandler EØS-avtalens statsstøtteregler. I notatet redegjør revisjonen for at risikoen for brudd på statsstøtteregelverket er betydelig redusert pga. reform av statsstøtteregelverket. Revisjonen skriver blant annet at «det alminnelige gruppeunntaket» 2 har blitt kraftig utvidet, og det eksisterer nå for første gang regler om forhåndsgodkjent støtte for kultur, sport og infrastruktur. De nye gruppeunntak vil ha positive effekter for handlingsrommet under støttereglene, og mer støtte kan nå tildeles under forenklet prosedyre. ESA har som uttalt mål at 90 % av all støtte nå skal utbetales i 1 Sekretariatets parentes 2 Det alminnelige gruppeunntaket oppgir en liste over visse tiltak som anses som forenlig støtte, og som er forhåndsgodkjent av ESA 292

293 medhold av det alminnelige gruppeunntaket. På bakgrunn av dette støtter sekretariatet revisjonens konklusjon om at det ikke er hensiktsmessig å bruke ressurser på en slik forvaltningsrevisjon nå. Fordi revisjonen har gitt noen anbefalinger i notatet som retter seg mot rådmannens saksbehandling og anvendelse av regelverket, anbefaler vi at notatet sendes til bystyret for videre politisk behandling og oppfølging. 293

294 Utsatt off. jf. offl. 5, 2. ledd. Notat «EØS-avtalens statsstøtteregler» Til kontrollutvalget i Moss kommune I henhold til forvaltningsrevisjonsplan for skal det gjennomføres et prosjekt knyttet til kommunens håndtering av EØS-avtalens statsstøtteregler. Revisjonen har blitt bedt om å legge frem plan for gjennomføring av prosjektet i kontrollutvalgsmøtet den 4. mai I forvaltningsrevisjonsplanen fremkommer følgende som bakgrunn for prosjektet: «EØS avtalens regler om statsstøtte har stor betydning for hvilke rammer det offentlige må forholde seg til ved utøvelse av næringsvirksomhet. Avtalen oppstiller forbud mot tildeling av offentlig støtte til «foretak» dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandlingen mellom private og offentlige støttemottakere. Reglene skiller ikke mellom offentlige og private støttemottakere også offentlige eide virksomheter kan være gjenstand for statsstøtteforbudet. Med offentlig støtte/ statsstøtte menes all form for offentlig støtte både fra stats, fylkeskommune og kommune. Støttebegrepet omfatter ikke bare rene overføringer, men også andre aktiviteter/ organisasjonsformer som kan medføre at virksomheten får en økonomisk fordel. Det er videre en forutsetning at «foretaket» driver økonomisk virksomhet. Med foretak menes i denne sammenheng enhver enhet som utøver noen form for økonomisk aktivitet. Dette innebærer at en rekke områder i en kommune vil kunne være omfattet av statsstøttereglene, så lenge kommunen gjør noe mer enn kun å utøve offentlig myndighet. Relevante eksempler kan blant annet være: Havnevirksomhet Idrettsaktiviteter Kjøp, salg og utleie av offentlig eiendom Parkeringsvirksomhet Svømmehaller og badeland 294

295 Når kommuner driver økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan det være fare for at aktuell enhet mottar økonomiske fordeler som andre markedsaktører ikke mottar. Dette omfatter blant annet kryssubsidiering fra skjermede virksomheter til de konkurranseutsatte virksomhetene. Det er alminnelig kjent at ESA (EFTAS overvåkingsorgan) i de senere år har rettet særlig fokus på norske forhold, og det er flere kommuner som har blitt felt i ESA. Konsekvenser av å «tildele» ulovlig statsstøtte kan være svært høye, og det er ikke uvanlig med tilbakebetalingskrav i millionklassen. Vi har ikke grunnlag for å hevde at Moss kommune bedriver aktiviteter som rammes av støttereglene. Kommunen, i likhet med de aller fleste andre kommuner i landet, bedriver imidlertid aktiviteter som typisk har vært tvisttemaer i ESA. Revisjonen påpeker at en forvaltningsrevisjon på dette området ikke vil ha som formål å gi noen klar og bindene rettslig avklaring på om kommunen opererer i tråd med regelverket. Formålet vil utelukkende være å se på praksis innenfor typiske områder opp mot de åpenbare fallgruvene i regelverket. På den måten kan kommunen blir bedre kjent med eventuelle latente risikoer som måtte foreligge, og samtidig får nødvendig incitament til se nærmere på egen praksis.» Særlig i perioden etter utarbeidelsen av overordnet analyse, har det funnet sted en reform og en klargjøring av statsstøtteregelverket. Endringene har medført et større handlingsrom for det offentlige enn hva som i utgangspunktet fremgår ovenfor. Revisjonen gjennomførte et oppstartsmøte med administrasjonssjef og representanter fra revidert enhet 27. mars Det ble i møtet pekt på områder som administrasjonen mente kunne være aktuelle sett opp mot statsstøtteregelverket. I tillegg ble det besvart spørsmål fra revisjonen. Basert på de endringene av statsstøtteregelverket som har funnet sted og den informasjonen som ble gitt i oppstartsmøtet, vurderer revisjonen det slik at risikoen for brudd på statsstøtteregelverket er redusert. Vi mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å bruke ressurser på en slik forvaltningsrevisjon nå, og anbefaler at kontrollutvalget skrinlegger prosjektet. Samtidig vil det fortsatt kunne være en risiko for at offentlig støtte tildeles i strid med EØSavtalens bestemmelser om statsstøtte, til tross for en oppmykning av regelverket, og at kommuner generelt må være seg bevisst de begrensninger som følger av regelverket. Vi har derfor tillatt oss å komme med noen generelle anbefalinger basert på den informasjonen vi har mottatt fra kommunen i forbindelse med prosjektplanarbeidet, slik at kommunen selv kan vie enkelte utsatte områder ekstra oppmerksomhet. Nedenfor vil vi først redegjøre for informasjonen som fremkom i oppstartsmøtet. Deretter følger en kort gjennomgang av statsstøtteregelverket og de aktuelle endringene vi viste til ovenfor. Avslutningsvis følger noen generelle anbefalinger, som kommunen kan ta med seg videre i sitt arbeide. Møte med kommunen I oppstartsmøtet deltok administrasjonssjef og regnskapssjef, samt representanter fra Moss Drift og Anlegg KF, Moss Kommunale Eiendomsselskap KF, Moss Havn KF, østfold kommunerevisjon iks 2 295

296 kommunalavdeling Økonomi og organisasjon, kommunalavdeling Plan, miljø og teknisk, kommunalavdeling Kultur og oppvekst og kommunalavdeling Helse og sosial. I møtet ble det redegjort for aktiviteter og tiltak som kan være aktuelle sett hen til statsstøtteregelverket. Moss Drift og Anlegg KF Representant fra Moss Drift og Anlegg KF opplyste at 6 % av den totale omsetningen i 2016 kom fra privat omsetning. Det ble videre opplyst at det i all hovedsak er tale om oppdrag i tilknytning til etablering av private stikkledninger mv, når kommunen er på stedet og graver. Oppdragene bestilles slikt sett vanligvis i forbindelse med arbeid som kommunen utfører i egenregi. De har også noen oppdrag knyttet til byggetjenester, renhold, grøntpleie og felling. De øvrige 94 % av omsetningen retter seg mot kommunen, altså tjenester kommunen leverer i egenregi. Regnskapsrevisjonen bekrefter at privat omsetning fra Moss Drift og Anlegg KF var på kr i 2016, hvilket utgjorde 6 % av den totale omsetningen. Det opplyses også at den private omsetningen føres i Visma Enterprise på art: 1650 Salgsinntekter, avgiftspliktige. Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Moss Kommunale Eiendomsselskap KF opplyser at de ikke selger tjenester til private. Videre at alt av kjøp og salg av eiendom på vegne av kommunen skjer til markedspris enten ved at det gjennomføres budrunde eller ved salg til fastsatt takst. Det ble også opplyst at foretaket hovedsakelig kjøper boliger og tomter, og at de selger festetomter og boliger kommunen ikke har behov for. Selskapet leier ut eiendom på det private marked, og omfanget er på ca. kr ,- per år. Hovedvekten at utleie er til idrettslag, foreninger o.l. Moss Havn KF Moss Havn KF opplyser å være selvfinansierende, og at det derfor ikke mottas overføringer fra kommunen. Det er imidlertid kommunen som vedtar investeringene. Moss Havn KF opplyser at de selger havnetjenester, og at det er private aktører som kjøper slike tjenester. I tillegg eier Moss Havn KF også noe eiendom som leies ut til private aktører, og at regnskapsrevisjonen har bistått med vurderingen av omfanget av utleie med tanke på skatteplikt osv. Det ytes støtte til Mosseregionens næringsutvikling med kr per år. Mosseregionens næringsutvikling er et aksjeselskap som eies av Moss Havn KF, Moss kommune, Moss Industri og Næringsforening, Sparebank1 Østfold Akershus, Våler kommune, Rygge kommune og Råde kommune. Alle eiere skyter inn et beløp per år. Aksjeselskapet mottar også postindustriell støtte av departementet som følge av at Petterson ble lagt ned. Formålet med Mosseregionens næringsutvikling er å trekke til seg næringsaktører i Østfold. Regnskapsrevisjonen opplyser at det ikke har blitt gitt bistand til Moss Havn KF hva gjelder omfanget av utleie i forhold til skatteplikten. Økonomisjef i Moss Havn KF har opplyst regnskapsrevisjonen at konto 3320 Utleie av kontorlokaler (avg. pliktig) og konto 3610 Utleie kontorleie (avg. fritt) utgjør til sammen kr Dette beløpet utgjør 7,63 % av total omsetning i Regnskapsrevisjonen viser i tillegg til konto 3319 Utleie lager som utgjør kr ,80. Denne kontoen har ikke blitt medregnet ovenfor. østfold kommunerevisjon iks 3 296

297 Kommunalavdeling Plan, miljø og teknisk Kommunalavdeling Plan, miljø og teknisk viser til kommunal parkering som en aktuell aktivitet sett hen til statsstøtteregelverket. Det eksisterer kommunale parkeringsplasser både på kommunens egne eiendommer og på innleide eiendommer. Der det er opprettet kommunal parkering på innleide eiendommer mottar grunneier 80 % av inntektene. Kommunalavdelingen opplyser å ha ca. kr i omsetning per år, hvorav 90% er knyttet til grunneiendommer som kommunen selv eier. Regnskapsrevisjonen viser til at art Salgsinntekter (avg. pliktig) utgjorde kr 7,9 millioner, hvilket stemmer overens med det beløpet kommunalavdelingen opplyste om. Videre opplyses det at kommunalavdelingen støtter «Moss i sentrum», hvilket er et tiltak i regi av gårdseiere og næringsdrivende i sentrum. Tiltaket skal fremme liv og aktiviteter i Moss sentrum. Støtten er etter det opplyste på ca. kr per år. Kommunalavdelingen har ansvaret for eiendomsskatt. På spørsmål fra revisjonen opplyses det at det ikke eksisterer generelle fritak fra eiendomsskatt, men at det må søkes om fritak. Søknader som kan innvilges vil blant annet være der søker har lav inntekt, bygget er fredet/verneverdige eller det er tale om aktivitet som er fordelaktig for kommunen slik som private barnehager. Det opplyses at kommunalavdelingen har fokus på likebehandling. Kommunalavdeling Plan, miljø og teknisk opplyser at de ikke bedriver salg av overskuddskapasitet. Kommunalavdeling Kultur og oppvekst Kommunalavdeling Kultur og oppvekst opplyste at det ble gitt en rekke tilskudd til lag og foreninger, og at beløpene i all hovedsak lå på under kr I tillegg gis følgende større tilskudd: Parkteateret mottar tilskudd på kr per år i tillegg til husleiestøtte. Kommunen skal selv ta over driften av Parkteateret i løpet av 2017/2018. Det opplyses at det nåværende tilskuddet har blitt vurdert opp mot statsstøtteregelverket av KS Advokatene. Punkt Ø mottar tilskudd på ca. kr per år. Moss kommune eier 30 % av aksjene, og resten eies av Østfold fylkeskommune og Kulturdepartementet. Stiftelsen Østfoldmuseet mottar ca. kr per år. Ishallen mottar ca per år til driften av hallen. Ishallen brukes av Moss hockeyklubb. Kunstisforeningen, skoler og SFO. Turnforeningen mottar støtte med kr per år. Det opplyses videre at kommunen eier et ridesenter som nå skal leies ut til en privat aktør. Ridesenteret har vært ute på utleieanbud. Kommunen står også i en prosess hvor det skal velges mellom å bygge ny svømmehall eller la en privat utbygger bygge for så å leie svømmehallen. Det skal være tale om å leie svømmehallen for ca. kr per år, og leien skal dekke skolesvømming m.m. Kommunalavdelingen opplyser at ingen tilskudd er meldt til Nærings- og Fiskeridepartementet. Revisjonen har innhentet KS Advokatenes vurdering «Drift av Parkteateret og forholdet til anskaffelsesregelverket» datert 10. september Vurderingen er avgrenset til en østfold kommunerevisjon iks 4 297

298 rettslig vurdering av driftskontrakten inngått mellom Moss kommunale eiendomsselskap KF og Parkteateret AS i forhold til anskaffelsesregelverket. I punkt 5. er imidlertid forholdet til statsstøtteregelverket kort omtalt. Det fremkommer under punkt 5. at en eventuell ny tjenestekonsesjon for nytt regionalt kulturhus bør vurderes opp mot statsstøttereglene. Det konkluderes med at: «Dersom en tjenestekonsesjon etableres i overensstemmelse med de konkurransekrav som er beskrevet i hhv pkt 4.1 og 4.2, vil dette gi grunnlag for en presumpsjon om at markedspris er oppnådd og at det således ikke blir gitt ulovlig offentlig støtte.» Kommunalavdeling Helse og sosial Det ble orientert om at det tidligere hadde funnet sted en del overføringer til ulike veldedige organisasjoner, slik som Frivillighetssentralen, Kirkens bymisjon osv. Det var imidlertid lite av slike overføringer i dag. I tillegg hadde en del av tjenestene nå blitt konkurranseutsatt. I tillegg ble det nevnt at Storkjøkkenet selger mat til noen få privatpersoner. Kommunalavdeling Økonomi og organisasjon Representanten kunne ikke peke på områder hvor statsstøtteproblematikk gjorde seg gjeldende i kommunalavdelingen. Redegjørelse for statsstøtteregelverket Innledning En sentral målsetting for EØS-avtalen er å sikre at næringsdrivende i hele EØS-området har like konkurranse- og rammevilkår.1 Dersom en EFTA-stat gir støtte til et foretak i medlemsstaten, vil dette foretaket få bedre konkurransevilkår enn konkurrerende foretak i andre stater innenfor EØS. Slik støtte vil vanskeliggjøre realiseringen av EØS-avtalens målsetning om like konkurransevilkår. EØS-avtalen inneholder av denne grunn regler som begrenser muligheten til å gi offentlig støtte. Det er EFTAs overvåkningsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) som skal sikre at EFTAstatene overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen, herunder føre kontroll med statsstøtte gitt av medlemsstatene. I EU er det EU-Kommisjonen som utfører denne oppgaven. Dersom ESA finner at en medlemsstat ikke etterlever sine plikter, kan den gripe inn, og i siste instans bringe saken inn for EFTA-domstolen. ESAs avgjørelser kan også ankes inn for EFTA-domstolen. EU-kommisjonen kan på sin side iverksette rettslige prosedyrer dersom et medlemsland ikke etterlever EUs regelverk, herunder bringe saken inn for EU-domstolen.2 I Norge er det Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) som er bindeleddet til ESA. NFD er ansvarlig for regelverket om offentlig støtte, og gir generell veiledning om regelverket. 1 EØS-avtalen er gjennomført i norsk rett ved lov nr. 109 av om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v., korttittel: EØS-loven. 2 EU-domstolen er inndelt i tre selvstendige domstoler; Domstolen, Retten og Personalretten. Domstolen i Den europeiske union er den øverste instans og dens rettspraksis har følgelig større rettskildemessig vekt. østfold kommunerevisjon iks 5 298

299 Videre håndterer NFD notifikasjoner og gruppeunntaksmeldinger til ESA, samt oppfølging av Registeret for offentlig støtte.3 Hva er statsstøtte? Utgangspunktet for regelverket om offentlig støtte følger av EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1. Bestemmelsen oppstiller en rekke vilkår som må være oppfylt for at det skal være tale om statsstøtte. Vilkårene er kumulative, hvilket innebærer at samtlige vilkår må være oppfylt. Offentlig støtte som oppfyller alle vilkårene etter denne bestemmelsen i utgangspunktet er ulovlig. For at et slikt tiltak skal kunne gjennomføres må det derfor være i tråd med en av EØS-avtalens unntaksbestemmelser. Dersom bare noen av vilkårene er oppfylt, faller tiltaket utenfor EØS-avtalens statsstøtteregelverk, og er lovlig. Vilkårene i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 kan i korte trekk sammenfattes slik: 1. Det må være gitt støtte i form av en økonomisk fordel. Med økonomisk fordel forstås fordeler som støttemottakeren ellers ikke ville ha oppnådd. Vilkåret tolkes vidt og omfatter grovt sagt alle former for økonomiske fordeler som det offentlige yter til mottakere.4 Det er effekten av støtte, ikke formålet, som vil bli vurdert. Tradisjonelt tenker en støtte som tilskudd, lån, garantier osv. Det vil imidlertid også være en økonomisk fordel dersom det offentlige unnlater å ta betalt, for eksempel ved skattefritak eller salg til underpris. En økonomisk fordel er ikke noe man vil oppnå under normale markedsvilkår. Når det offentlige opptrer på et kommersielt marked som eksempelvis eier, investor eller långiver må det følgelig stilles spørsmål om det økonomiske tiltaket eller tiltakene gir fordeler til det aktuelle foretaket utover det en privat eier, investor eller långiver ville gitt. For å vurdere om det foreligger en økonomisk fordel må det offentlige i slike situasjoner se hen til markedsinvestortesten/markedsinvestorprinsippet.5 Testen går ut på å vurdere hvorvidt det aktuelle tiltaket er gjort på markedsmessige vilkår ved at en sammenligner de faktiske vilkårene for det offentlige tiltaket med hva en rasjonell privat aktør ville godtatt i tilsvarende situasjon. Det vil foreligge en økonomisk fordel dersom sammenligningen viser et avvik. Støtteelementet vil da være den eventuelle differansen mellom vilkårene for det offentlige tiltaket og hva en rasjonell privat aktør ville godtatt i tilsvarende situasjon. 2. Støtten må være gitt av offentlige midler. Støtten må være gitt enten direkte eller indirekte av offentlige midler for å oppfylle dette vilkåret. Støtten kan være gitt direkte av et offentlig organ, eller støtten kan være tildelt gjennom et privat organ/selskap. 3 Offentlig støtte til virksomheter som driver økonomisk aktivitet skal registreres i et offentlig register dersom støtten overstiger euro. Register for offentlig støtte ligger tilgjengelig på 4 «Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler», rapport fra ALT advokatfirma på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, side Tidligere MEIP (Market Economy Investor Principle). Gjennom Notion of State Aid (kapittel 4.2) har navnet nå blitt endret til The market economy operator (MEO) test. Testen er utviklet gjennom rettspraksis fra EU-domstolen. østfold kommunerevisjon iks 6 299

300 I tillegg må støtten kunne tilregnes staten. Dette innebærer at offentlig eide og kontrollerte virksomheter under gitte omstendigheter også anses som støttegiver. Det må i slike tilfeller foretas en konkret vurdering av hvilken innvirkning det offentlige har hatt på beslutninger, graden av det offentliges kontroll over selskapet, selskapets juridiske status osv. 3. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester, og ikke som ledd i en generell ordning som kommer alle til gode. I selektivitetsvilkåret ligger det at støtten må være rettet mot enkelte foretak. Generelle tiltak eller ordninger som i utgangspunktet er åpne for alle foretak, og hvor det er fastsatt objektive, ikke-diskriminerende og etterprøvbare kriterier, vil normalt ikke favorisere enkelte foretak. Dersom ordningen innebærer at støttegiver har stor skjønnsfrihet med hensyn til hvem som skal motta støtten og på hvilke vilkår, vil en derimot fort kunne legge til grunn av støtten er selektiv. 4. Støtten må gis til foretak som driver økonomisk virksomhet. Statsstøtteregelverket kommer kun til anvendelse der det er tale om å tildele støtte til et foretak. Utgangspunktet for vurderingen av om mottaker er et foretak vil være om enheten driver økonomisk aktivitet. Det vil normalt legges til grunn at enheten driver økonomisk aktivitet dersom enheten produserer varer eller tjenester som omsettes i et marked i konkurranse med andre aktører. Det spiller ingen betydning om foretaket er offentlig eller privat. I forhold til det offentlige er det ikke et krav at virksomheten er utskilt i et eget selskap. Det avgjørende vil være hvorvidt enheten reelt sett driver en økonomisk virksomhet. Her må det avgrenset mot offentlig myndighetsutøvelse, hvilket ikke regnes som en økonomisk aktivitet. Samme foretak kan drive både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Statsstøtteregelverket vil da gjelde fullt ut for den delen av virksomheten som driver økonomisk aktivitet. I slike tilfeller foreligger det risiko for kryssubsidiering; at midler fra den ikke-økonomiske delen av virksomheten tilflyter den økonomiske delen av virksomheten. Ved slik blandet virksomhet har ESA lagt til grunn at det offentlige i det minste må operere med et regnskapsmessig skille mellom aktivitetene. I tillegg er det viktig at den delen av virksomheten som utøver økonomisk aktivitet opererer med normale markedsforhold; blant annet ved å dekke sine kostnader knyttet til egne aktiviteter og betale sin andel av eventuelle fellesutgifter. Det nevnes også at ESA ofte har kommet til at der det offentlige produserer en tjeneste den selv forbruker (egenregi), vil det ikke foreligge økonomisk aktivitet. 5. Støtten må vri eller tru med å vri konkurransen og være egnet til å påvirke samhandelen innen EØS-landene. Det er etter disse vilkårene tilstrekkelig å konstatere at støtten truer med å vri konkurransen og at støtten er egne til å påvirke samhandelen. Hva gjelder konkurransevilkåret er det nærmest en presumpsjon for at støtten truer med å vri konkurransen dersom støttemottakeren produserer varer eller tjenester som omsettes i et marked. Terskelen for å konstatere at vilkåret er oppfylt er følgelig lav. østfold kommunerevisjon iks 7 300

301 Når det gjelder samhandelsvilkåret har det i praksis tidligere lagt til grunn at støtte som gjør det vanskeligere for aktører fra andre EØS-land å etablere seg i det aktuelle norske markedet er tilstrekkelig for å konkludere med at vilkåret er oppfylt. Det har riktignok vært en utvikling i domstolpraksis de siste få årene som har medført en noe mer realistisk vurdering av om samhandelsvilkåret er oppfylt. Dette omtales nedenfor under punktet «Reform av statsstøtteregelverket». Sentrale unntak og notifisering Støtte som oppfyller vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 er som nevnt i utgangspunktet ulovlig støtte. I svært mange tilfeller kan støtten likevel gis. Statsstøtteregelverket har en rekke omfattende unntakshjemler, og dersom støtten passer inn under et av unntakene vil støtten være lovlig.6 Det er gitt nærmere veiledning for anvendelse av unntakene gjennom retningslinjer og gruppeunntak.7 Alle planlagte nye støttetiltak i medhold av unntakshjemlene skal i utgangspunktet notifiseres til ESA via Nærings- og Fiskeridepartementet før støtte tildeles. Dersom støtte gis før støttetiltaket er godkjent av ESA regnes støtten som ulovlig. Enkelte former for støtte kan settes i verk uten forhåndsgodkjenning fra ESA. Kravene til notifikasjon kommenteres under hvert unntak som gjennomgås nedenfor.8 Det bemerkes også at dersom det blir tildelt støtte som ikke er forenlig med EØS-avtalen vil støtten anses som ulovlig. ESA vil i slike tilfeller pålegge støttegiver å kreve støtten tilbakebetalt fra støttemottaker. Ulovlig støtte kreves tilbakebetalt med rente og renters rente for hele støtteperioden. Det alminnelige gruppeunntaket Det alminnelige gruppeunntaket oppgir en liste over visse tiltak som anses som forenlig støtte, og som er forhåndsgodkjent av ESA.9 Gruppeunntaket oppstiller både generelle vilkår som gjelder for alle støtteordningene under gruppeunntaket, og spesifikke vilkår avhengig av støtteformålet. Både de generelle og de aktuelle spesifikke vilkårene må være oppfylt før støtte gis. Det følger av det alminnelige gruppeunntaket at det på nærmere vilkår blant annet er tillatt å dele ut regional investeringsstøtte, støtte til forskning, utvikling og finansiering, støtte til beskyttelse av miljøet, opplæringsstøtte, regional transportstøtte, støtte til kulturformål og idrettsformål, støtte til lokal infrastruktur og støtte til sysselsetting av dårlig stilte arbeidstakere og arbeidstakere med funksjonshemning.10 Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket er som nevnt ovenfor forhåndsgodkjent av ESA, og den kan dermed tildeles uten notifikasjon. Det skal imidlertid sendes en melding til 6 Se EØS-avtalen artikkel 61 nr. (2) og (3) og artikkel 59 nr. (2). 7 EU-kommisjonen vedtar retningslinjer på statsstøtteområdet. Retningslinjene er softlaw og ikke inntatt i norsk rett. ESA oversetter derimot retningslinjene for EFTA-landene og publiserer de på sin hjemmeside. Retningslinjene vil gi støttegiveren en indikasjon på hva slags støtte som ESA vil godkjenne i tråd med EØS-avtalen. 8 Det bemerkes at det ikke er en uttømmende liste av de unntakene som eksisterer i regelverket. Revisjonen har forsøkt å vise til de mest sentrale unntaksbestemmelsene. 9 Det alminnelige gruppeunntaket følger av kommisjonsforordning nr. 651/ Revisjonen bemerker at listen over ikke er uttømmende. Det vises til for en fullstendig oversikt over det alminnelige gruppeunntaket. østfold kommunerevisjon iks 8 301

302 ESA via Nærings- og Fiskeridepartementet, senest 20 dager etter iverksettelse eller tildeling av støtten.11 Bagatellmessig støtte (de minimis-støtte) Et særlig praktisk unntak fra statsstøtteregelverket er regelen om bagatellmessig støtte. Det er etter dette unntaket tillatt å gi støtte til et foretak på inntil euro over en periode på tre regnskapsår.12 For støtte til veitransportsektorene gjelder et lavere støttetak på euro over tre regnskapsår. Støttetaket gjelder per foretak. Dersom en støttegiver tildeler støtte må støttegiveren be om en skriftlig erklæring fra støttemottaker om all annen bagatellmessig støtte som foretaket har mottatt inneværende år og de to foregående årene. Støttegiver har etter regelverket en plikt til å kontrollere at beløpsgrensen ikke vil bli overskredet ved den aktuelle tildelingen. Det stilles også krav til prosedyren ved tildeling av bagatellmessig støtte.13 Det vises blant annet til at det organet som ønsker å gi bagatellmessig støtte må informere støttemottaker om det planlagte støttebeløpet og at dette utgjør bagatellmessig støtte. Støttegiver må uttrykkelig henvise hjemmelen for bagatellmessig støtte. Denne informasjonen må gis skriftlig og oppbevares i 10 år. Ved etterspørsel skal støttegiver kunne gi ESA informasjon om tildelt bagatellmessig støtte innen 20 arbeidsdager. Støttebeløp som ikke overstiger støttetaket kan tildeles uten at støttegiver må notifisere og få godkjent støttetildelingen av ESA, og uten at det må sendes en forenklet melding i etterkant. Retningslinjer om forenlig støtte Støtte gitt i tråd med retningslinjene er mer skjønnspreget enn støtte gitt i tråd med det alminnelig gruppeunntaket. I retningslinjene oppstilles rammer for ESAs skjønnsmyndighet og når ESA kan godkjenne støtten som forenlig med EØS-avtalen. Til sammenligning vil støttetiltak etter det alminnelige gruppeunntaket automatisk være i tråd med EØS-avtalen såfremt alle vilkårene gruppeunntaket oppstiller er oppfylt. Det er svært mange ulike typer formål som kan støttes i medhold av retningslinjene, blant annet kan det nevnes støtte til små og mellomstore bedrifter, regionalstøtte, støtte til forskning, utvikling og innovasjon, miljøretningslinjene, opplæringsstøtte, støtte til maritim transport, skipsbyggingsstøtte og støtte til allmennkringkasting ESA har utarbeidet et skjema for forenklede meldinger. Fremgangsmåte for utfylling og link til skjemaet finner en her: 12 Det vises til Kommisjonsforordning nr. 1407/ Nærings- og Fiskeridepartementet har utarbeidet et forlag til fremgangsmåte ved tildeling av bagatellmessig støtte som ligger tilgjengelig på under Nærings- og Fiskeridepartementets side om offentlig støtte, link: 14 Revisjonen bemerker at listen over de ulike retningslinjene for støtte som kan være forenlig med EØS-avtalen ikke er uttømmende. Det vises til for en fullstendig oversikt over retningslinjene. østfold kommunerevisjon iks 9 302

303 I lys av at retningslinjene kun åpner for at ESA kan godkjenne støtten som forenlig med EØS-avtalen, må støttetiltak etter retningslinjene notifiseres til ESA før tildeling. Støttetiltaket kan ikke iverksettes før det foreligger en godkjenning fra ESA. Allmenn økonomisk betydning (SGEI) Det følger statsstøtteregelverket at støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er tillatt såfremt visse vilkår er oppfylt. Typisk vil det være tale om viktige tjenester som myndighetene er pliktig til å levere eller ønsker å levere, men som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene. Ofte vil da det offentlige pålegge egne eller andres foretak å tilby tjenesten i tråd med ønsket omfang, kvalitet eller pris. Foretakene har krav på kompensasjon for å utføre forpliktelsen som er pålagt. Det eksisterer ingen presis definisjon av begrepet allmenn økonomisk betydning. Det er i utgangspunktet opp til EØS-statene å definere dette selv. Det er imidlertid klart ut fra rettspraksis at en tjeneste av allmenn økonomisk betydning må skille seg ut fra vanlige næringsaktiviteter. ESA vil kun gripe inn dersom det er tale om åpenbare feiltolkninger eller misbruk av begrepet.15 I hvilken utstrekning statsstøtteregelverket kommer til anvendelse ved støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er klarlagt i en dom fra EU-domstolen; Altmark-saken.16 I dommen oppstilles fire vilkår som omtales som Altmark-kriteriene. Dersom samtlige Altmark-kriterier er oppfylt vil kompensasjonen for tjenesten av allmenn økonomisk betydning falle utenfor statsstøtteregelverket. Reform av statsstøtteregelverket17 I 2012 lanserte EU-kommisjonen en omfattende reform av statsstøtteregelverket omtalt som State Aid Modernisation (SAM). SAM har strukket seg over flere år, og som siste ledd i reformen ble The Notion of State Aid Notice (NoA) lansert i Målsetningene med reformen er blant annet å sikre fokus på håndhevelse i de tilfeller som har størst innvirkning på det indre markedet, og sørge for et mer strømlinjeformede regelverk med mulighet for raskere beslutninger. For kommunene har endringene medført et betydelig større handlingsrom enn hva situasjonen var tidligere. Fra reformen ønsker revisjonen å vise til følgende viktige endringer:19 15 «Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler», side Altmark-saken (sak C ) omhandlet kompensasjon for rutetransport i byer, forsteder og regioner. Domstolen slo fast at godtgjørelse som bare kompenserer for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning ikke er å anse som statsstøtte fordi støttemottakeren ikke får noen økonomisk fordel i forhold til andre foretak. 17 Nærings- og Fiskeridepartementet arbeider nå med en ny veileder om EØS-regelverket for offentlig støtte på bakgrunn av reformen. Det er opplyst at veilederen sannsynligvis vil bli gjort tilgjengelig løpet av «Guidelines on the notion of State aid as referred to in Article 61 (1) of the EEA Agreement» er tilgjengelig på EFTA Surveillanve Authority sine hjemmesider, link: 19 For en mer fullstendig gjennomgang vises det til EU-kommisjonens gjennomgang av State Aid Modernisation på deres hjemmeside: østfold kommunerevisjon iks

304 Utvidelse av det alminnelige gruppeunntaket Det alminnelige gruppeunntaket har blitt kraftig utvidet, og det eksisterer nå for første gang regler om forhåndsgodkjent støtte for kultur, sport og infrastruktur. De nye gruppeunntak vil ha positive effekter for handlingsrommet under støttereglene, og mer støtte kan nå tildeles under forenklet prosedyre. ESA har som uttalt mål at 90 % av all støtte nå skal utbetales i medhold av det alminnelige gruppeunntaket EU-kommisjonen fremmet i 2016 også forslag til ytterligere endringer i gruppeunntaket ved at støtte til havner og flyplasser skal innlemmes. Kommisjonen har gjennomført første og andre høringsrunde, men endringene er per dags dato ikke vedtatt. Notion of State Aid For å klargjøre hva som ligger i begrepet statsstøtte, altså når det foreligger statsstøtte eller ikke, har EU-kommisjonen lansert retningslinjene The Notion of State Aid Notice (NoA). Retningslinjen tar for seg samtlige vilkår i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1. I all hovedsak er retningslinjen basert på praksis fra domstolene og overvåkningsorganene, men noe er også ESA og EU-kommisjonens egne vurderinger. NoA vil ha forrang fremfor andre retningslinjer om støttebegrepet. NoA kan med sine presiseringer være nyttig i forhold til kommunal tilrettelegging for næringsvirksomhet. Revisjonen ønsker blant annet å vise til følgende avklaringer: Under gjennomgangen av hva som skal kategoriseres som en økonomisk aktivitet går NoA nærmere inn både på generelle prinsipper i vurderingen og på konkrete områder. Blant annet klargjøres reglene for støtte til kulturtiltak ved at det konstateres at kulturtiltak kan falle utenfor støttereglene på følgende måte: - støtte til kulturtiltak er en ikke-økonomisk aktivitet dersom det hovedsakelig er offentlig finansiert. - støtte til kulturtiltak medfører ikke samhandelspåvirkning dersom det er tale om lokale kulturtilbud som ikke er egnet til å tiltrekke seg utenlandske besøkende. - Det regnes som kulturtilbud selv om tilbudet også inneholder noe økonomisk aktivitet, typisk en kafe i tilknytning til et kulturhus. I et slikt tilfelle vil hele tilbudet likevel regnes som en aktivitet av ikke-økonomisk karakter. NoA presiserer under kapittelet som omhandler vilkåret om økonomisk fordel, at det er ulike måter å utelukke at det er tale om en økonomisk fordel på (og dermed utelukke at det at det er tale om statsstøtte). Det vises blant annet til der tiltaket utføres sammen med private og på samme vilkår, der kjøp og salg gjennomføres med bruk av konkurranse (for eksempel i tråd med anskaffelsesregelverket), og ved bruk av benchmarking.20 NoA konstaterer også at vilkåret om samhandelspåvirkning har vært i endring. I tråd med nyere domstolpraksis skal det nå foretas en mer faktabasert og realistisk tilnærming enn tidligere. Det fremkommer også at små lokale tjenester ikke påvirker samhandelen hvis det er usannsynlig at tjenesten vil tiltrekke seg kunder fra andre EØS-land. Oppsummering Som nevnt innledningsvis mener vi at risikoen for at det kan bli tildelt ulovlig statsstøtte er redusert. Denne vurderingen bygger i hovedsak på oppmykningen av regelverket, slik det er 20 Revisjonen bemerker at listen ikke er uttømmende. Det vises Notion of State Aid Notice kapittel 4 for en fullstendig oversikt. østfold kommunerevisjon iks

305 redegjort for ovenfor, men også på den informasjonen kommunen har gitt til revisjonen. Etter vår oppfatning er det derfor ikke hensiktsmessig å bruke ressurser på en forvaltningsrevisjon på nåværende tidspunkt. Selv om handlingsrommet for norske kommuner er utvidet, er det imidlertid fortsatt enkelte områder som kommunen bør vie ekstra oppmerksomhet. Revisjonen tillater seg derfor å komme ned noen generelle anbefalinger basert på den informasjonen som er innhentet i prosjektplanarbeidet. Kommunen bør vurdere å: utarbeide en rutine som sikrer at tiltak og aktiviteter vurderes opp imot statsstøtteregelverket. Eksempelvis bør alle saksframlegg til politisk nivå som gjelder offentlig-privat samarbeid, også inkludere en vurdering av forholdet til statsstøtteregelverket. Tilsvarende bør saksframlegg som gjelder inngåelse av omfattende leieavtaler underkastes en slik vurdering. Det er viktig at kommunen inngår leieavtaler på markedsmessige vilkår. Oppregningen er ikke uttømmende. skriftliggjøre de vurderinger som foretas knyttet til statsstøtteregelverket, og sørge for at dokumentasjonen blir lagret i minimum 10 år. vurdere hvorvidt mindre støttebeløp faller inn under statsstøtteregelverket og om kravene til prosedyre ved tildeling av bagatellmessig støtte følges. foreta vurderinger knyttet til organiseringen av parkeringsvirksomheten kommunen. Her driver kommunen i konkurranse med private parkeringsselskaper, og det er viktig å unngå kryssubsidiering. vurdere hvorvidt det er et tilstrekkelig regnskapsmessig skille mellom økonomiske aktiviteter og ikke-økonomiske aktiviteter i de kommunale foretakene og i kommunalavdelingene (kryssubsidiering). Rolvsøy, Ida Charlotte Stedjeberg (sign.) forvaltningsrevisor Anders Svarholt (sign.) oppdragsansvarlig revisor østfold kommunerevisjon iks

306 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/78 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 54240/2017 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /19 Prosjektplan Forebyggende arbeid/psykisk helse Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Prosjektplan «Forebyggende arbeid/psykisk helse», vedtas Fredrikstad, Vedlegg 1 Forebyggende arbeid - psykisk helse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Bystyresak (Forvaltningsrevisjonsplan ) KU-sak 15/68, (Forvaltningsrevisjonsplan ) Saksopplysninger Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet. Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for prosjektet»). På grunnlag av dette, foreslår revisjonen to problemstillinger: I hvilken grad er det iverksatt forebyggende tiltak for barn og unge innenfor psykisk helse? Er det et godt fungerende samarbeid mellom ulike instanser med ansvar for psykisk helsearbeid for barn og unge? Revisjonen antar at det vil gå med 300 timer +/- 10 % til dette prosjektet. Rapporten vil være klar til behandling til høsten. Vurdering Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i 306

307 forvaltningsrevisjonsplanen. Planlagt ressursbruk er tilsvarende et gjennomsnittlig forvaltningsrevisjonsprosjekt. Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet 1 til å trekke konklusjoner om problemstillingene. Sekretariatet forslår at kontrollutvalget ber revisjonen om å beskrive tjenesten med nyere KOSTRA-tall. I prosjektplanen er tjenesten beskrevet med KOSTRA-tall fra 2014, og det antydes at kan være en viss risiko for at tjenestene som ytes er av et for lavt omfang. Det er relevant å belyse evt. utvikling fra Ellers har vi ingen kommentarer til metode og gjennomføring. Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes. 1 metodene måler hva de er tiltenkt å måle 307

308 Forebyggende arbeid/psykisk helse Moss kommune Prosjektplan Rolvsøy 20. april

309 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I henhold til kommuneloven 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Forvaltningsrevisjonsplan for Moss kommune ble vedtatt av Bystyret 29. februar I planen fremkommer følgende når det gjelder forebyggende arbeid/psykisk helse: «SINTEF melder om økt pågang til den psykiske helsetjenesten i kommunene etter Samhandlingsreformen. Økningen forklares først og fremst med at pasienter gis et kortere behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten. Samtidig øker etterspørselen fordi det kommunale tjenestetilbudet er mer utviklet og mer kjent enn tidligere og flere henvises eller søker hjelp selv. For mange kommuner blir det da vanskelig å prioritere forebyggende arbeid og tidlig innsats, fordi mye ressurser må brukes på syke mennesker med sammensatte behov. Årlig samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til milliarder 1. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. Ingen sykdom koster samfunnet mer. Samtidig er disse lidelsene lettest og mest lønnsomme å forebygge. Selv en liten reduksjon i antall nye tilfeller vil ha store positive konsekvenser for samfunnet. Som det fremkommer av kapittel 2.1 er andelen med psykiske symptomer og lidelser høyere i Moss enn landet som helhet, særlig blant unge kvinner. Tabell 4 netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger (2014) 2 Moss 34 Kostragruppe Østfold 125 Landet u/oslo 162 Som det fremkommer av tabell 4 bruker Moss kommune mindre ressurser på forebyggende arbeid innen helse sammenlignet med Kostragruppe 13, Østfold og Landet (uten Oslo). Dette kan indikere at tjenestene driftes effektivt, men det kan også bety at det tilbys færre forebyggende tjenester i Moss enn i de sammenlignende enhetene. Kommunens pressede økonomi kan være forklaringen på hvorfor Moss bruker mindre midler på forebyggende helsearbeid pr. innbygger enn de sammenlignende gruppene. Sett hen mot kommunens helseprofil vil det være en viss risiko for at tjenestene som ytes er av et for lavt omfang.» 2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet. Revisjonen delegeres myndighet til å foreta mindre endringer i problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette forhold som har betydning for prosjektet. Større endringer avklares med sekretariatet og kontrollutvalgsleder. Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner. 1 St.prp. nr. 1, ( ). 2 Revisjonen tar forbehold om at det kan forekomme registreringsfeil i Kostratallene. østfold kommunerevisjon iks 2 309

310 3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER I hvilken grad er det iverksatt forebyggende tiltak for barn og unge innenfor psykisk helse? Er det et godt fungerende samarbeid mellom ulike instanser med ansvar for psykisk helsearbeid for barn og unge? Bystyret i Moss vedtok 4. april 2016 «Befolkningsoversikt Folkehelse og levekår i Moss». Det fremgår av vedtaket: «Moss kommune legger det foreliggende oversiktsdokumentet til grunn for videre planarbeid, og som kunnskapsgrunnlag for kommunens folkehelsearbeid. Rådmannen bruker resultater fra rapporten til å sette fokus på områder som er særlig viktig for særlig barn og ungdoms psykiske og fysiske helse, herunder helsesøsterdekning, fattigdomsproblematikk samt god integrering av flyktning ungdom» For problemstilling 1 vil det være aktuelt å kartlegge hvilke tiltak kommunen har iverksatt med utgangspunkt i Bystyrets vedtak. Dette innebærer å avgrense prosjektet til å omhandle forebygging av psykisk helse knyttet til de overnevnte punktene; helsesøsterdekning, fattigdomsproblematikk og integrering av flyktning ungdom. Når det gjelder problemstilling 2 fremgår det av Rundskriv Q- 16/2013 «Forebyggende innsats for barn og unge» at kommunen og bør ha en helhetlig tilnærming til planlegging og organisering av den forebyggende innsatsen for barn og unge. Det vises også til at godt forebyggende arbeid ofte vil forutsette samarbeid på tvers av ulike fagområder og forvaltningsnivå. I denne forbindelse er det viktig at det blir laget rutiner og systemer som gjøre det enkelt å samarbeid. Felles forståelse av problemet, mål og virkemiddelbruk, i tillegg til gode styrings- og rapporteringssystemer vil øke sannsynligheten for å oppnå gode resultater. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt «foretrukket praksis», er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier: Folkehelseloven (Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29) Helse og omsorgstjenesteloven (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m av 24. juni 2011 nr. 30) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Forskrift av 3. april 2003 nr. 450) Forebyggende innsats for barn og unge (Rundskriv Q-16/2013) Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (Veileder IS- 1405, Sosial og helsedirektoratet) østfold kommunerevisjon iks 3 310

311 5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av analyseskjemaet nedenfor: Problemstillinger Revisjonskriterier Databehov Innhentings-/analyse metode Problemstilling 1 I hvilken grad er det iverksatt forebyggende tiltak for barn og unge innenfor psykisk helse? Folkehelseloven, forskrift av 3. april 2003 nr. 450, rundskriv Q-16/2013 og veileder IS Kommunens interne rutiner og planer Dokumentanalyse, intervju og analyse av Kostra- statistikk. Problemstilling 2 I hvilken grad fungerer samarbeidet mellom ulike instanser med ansvar for psykisk helsearbeid for barn og unge? Helse og omsorgstjenesteloven forskrift av 3. april 2003 nr. 450, rundskriv Q-16/2013 og veileder IS Rutiner og systemer knyttet til kommunens samarbeid internt og samarbeidsavtaler med eksterne aktører Dokumentanalyse og intervju, eventuelt spørreundersøkelse 6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN Prosjektdeltakere Bjørnar Bakker Eriksen - forvaltningsrevisor Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor Prosjektperiode Mai til høst 2017 Antall timer 300 +/- 10 % timer Vedtaksorgan: Kontrollutvalget i Moss kommune Fremdrift Ferdig Når prosjektplan er godkjent i KU 4. mai 2017 Når rapport er sendt til rådmannen Høst 2017 Når rapport er sendt til ØKUS Høst 2017 østfold kommunerevisjon iks 4 311

312 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/78 Dokumentnr.: 18 Løpenr.: 71502/2017 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /20 Prosjektplan Røde flagg Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Prosjektplan Røde flagg, vedtas Fredrikstad, Vedlegg Prosjektplan «Røde flagg», datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Bystyresak (Forvaltningsrevisjonsplan ) KU-sak 15/68, (Forvaltningsrevisjonsplan ) Saksopplysninger Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet. Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for prosjektet»). På grunnlag av dette, foreslår revisjonen følgende problemstilling: Gjennomføres det tilfredsstillende mottakskontroll av fakturaer i Moss kommune? Revisjonen skriver om gjennomføringen: «Revisjonen presiserer at gjennomgangen ikke vil bestå i en detaljert etterprøving av fakturainnhold opp mot rammeavtaler eller annet bestillingsgrunnlag. Vår undersøkelse begrenses til å vurdere selve fakturaen, hvor formålet er å identifisere såkalte «røde flagg». Med dette menes eksempelvis uoverensstemmelse mellom organisasjonsnummeret på fakturaen og det som er registrert i Brønnøysundregisteret, ulike kontonummer på samme leverandør, manglende overenstemmelse knyttet til fakturanummer, forfallsdato som ikke stemmer overens med fakturadato osv. Dette er forhold som man typisk vil kunne finne på falske fakturaer, men det presiseres at slike forhold ikke nødvendigvis betyr at fakturaene må være falske. «312

313 Revisjonen antar at det vil gå med 220 timer +/- 10 % til dette prosjektet. Rapporten vil være klar til behandling høsten 2017 Vurdering Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i forvaltningsrevisjonsplanen. Planlagt ressursbruk er noe lavere enn et gjennomsnittlig forvaltningsrevisjonsprosjekt. Estimatet bygger på erfaringer fra tilsvarende revisjoner i Rygge og sarpsborg. Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet 1 til å trekke konklusjoner om temaet. Ellers har vi ingen kommentarer til metode og gjennomføring. Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes. 1 metodene måler hva de er tiltenkt å måle 313

314 FAKTURAOPPFØLGING «RØDE FLAGG» Moss kommune Prosjektplan Rolvsøy 20. april

315 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I henhold til kommuneloven 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Forvaltningsrevisjonsplan for Moss kommune ble vedtatt av Bystyret 29. februar I planen fremkommer følgende når det gjelder fakturaoppfølging «Røde flagg»: «I følge næringslivsorganisasjonene Virke og NHO utsettes norske bedrifter for flere tusen fakturasvindelforsøk hvert eneste år. Det er ingen grunn til å tro at tilsvarende ikke gjelder norske kommuner. En del kommuner har også rapportert om slike forsøk, og flere kommuner har også blitt svindlet. Det er forsøkt gjort undersøkelser knyttet til omfang, men det har vært vanskelig å få entydige resultater, blant annet fordi mange ikke anmelder slike forhold, og fordi mange antakelig ikke oppdager at de har blitt svindlet. Typiske eksempler på fakturasvindel er fiktive fakturaer for tjenester man ikke har bestilt eller mottatt. En annen typisk form for svindel, er fakturering for tjenester man har mottatt, men hvor faktureringen er høyere enn avtalte betingelser eller det som er levert. Østfold kommunerevisjon har gjennomført begrensede fakturakontroller i de fleste av våre kommuner, og vi har i nær sagt alle saker avdekket forhold som det har vært grunn til å følge opp videre. Slike undersøkelser har vært knyttet opp til konkrete temaer for revisjon enten investeringsprosjekter eller undersøkelser av kommunenes anskaffelsespraksis. Vi har imidlertid aldri foretatt en detaljert gjennomgang av fakturaer på generelt nivå med utgangspunkt i analyser av reskontro. En slik gjennomgang vil være egnet til å avdekke både rene former for fakturasvindel, men vil også kunne bidra til å avdekke useriøse leverandører eller falske leverandører. Det er ikke noe som tilsier at Moss kommune er mer utsatt enn andre kommuner for fakturasvindel. Sett i forhold til erfaringer fra andre kommuner og det store antallet fakturaer som blir attestert og anvist hvert eneste år, mener vi imidlertid at sannsynligheten er høy for at slike fakturaer kan forekomme i større eller mindre grad. Ulike former for fakturasvindel vil medføre konsekvenser i et brukerperspektiv. Penger som kunne vært brukt til opprettholdelse eller styrking av kommunale tjenester, blir i stedet betalt ut til urettmessige mottakere. Tilsvarende vil det også ha store konsekvenser i et organisasjonsperspektiv, blant annet fordi urettmessige utbetalinger reduserer økonomisk effektivitet. Som eksempel kan det føre til for høye kostnader i investeringsprosjekter. Det vil også medføre konsekvenser i et samfunnsperspektiv, eksempelvis tap av omdømme dersom det blir kjent at kommunen har brukt useriøse leverandører og ikke har avdekket dette gjennom kontrolltiltak.» Rådmannen ga følgende høringsuttalelse knyttet til dette punktet: «Det ansees ikke å være spesifikke forhold ved rutinene i Moss kommune eller andre trekk ved Moss som samfunn, som tilsier en forvaltningsgjennomgang på dette området». 2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet. Revisjonen delegeres myndighet til å foreta mindre endringer i problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette forhold som har betydning for prosjektet. Større endringer avklares med sekretariatet og kontrollutvalgsleder. østfold kommunerevisjon iks 2 315

316 Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner. 3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER Gjennomføres det tilfredsstillende mottakskontroll av fakturaer i Moss kommune? Problemstillingen vil bli besvart ved å foreta en reskontrogjennomgang av samtlige fakturaer som har blitt betalt av Moss kommune i 2016, hvor formålet vil være å identifisere fakturaer som av ulike grunner ikke burde blitt betalt eller som bør underkastes en nærmere undersøkelse. Revisjonen presiserer at gjennomgangen ikke vil bestå i en detaljert etterprøving av fakturainnhold opp mot rammeavtaler eller annet bestillingsgrunnlag. Vår undersøkelse begrenses til å vurdere selve fakturaen, hvor formålet er å identifisere såkalte «røde flagg». Med dette menes eksempelvis uoverensstemmelse mellom organisasjonsnummeret på fakturaen og det som er registrert i Brønnøysundregisteret, ulike kontonummer på samme leverandør, manglende overenstemmelse knyttet til fakturanummer, forfallsdato som ikke stemmer overens med fakturadato osv. Dette er forhold som man typisk vil kunne finne på falske fakturaer, men det presiseres at slike forhold ikke nødvendigvis betyr at fakturaene må være falske. Revisjonens gjennomgang vil bestå av følgende handlinger (1-3): 1. Analyse av samtlige betalte fakturaer for Datagrunnlaget sorteres på grunnlag av ulike parametere. 2. På grunnlag av analysen vil enkelte leverandører velges ut for nærmere kontroll. Denne kontrollen avgjør hvilke fakturaer som bør underkastes nærmere undersøkelser med henblikk på å identifisere «røde flagg». 3. På grunnlag av detaljkontrollen vil revisjonen utarbeide en liste over fakturaer som bør underkastes en mer grundig kontroll. 4. Slik kontroll vil for eksempel kunne være å undersøke om fakturaen stemmer overens med anført bestillingsgrunnlag og/ eller om kommunen faktisk har mottatt varen eller tjenesten som er betalt. Denne revisjonen begrenser seg til punkt 1-3 ovenfor. Den nærmere kontrollen (punkt 4) overlates til kommunen selv. Alternativt kan kontrollutvalget be revisjonen om å foreta denne kontrollen i en ny bestilling. Vi gjennomførte et tilsvarende prosjekt i Sarpsborg kommune i 2016, og da foretok kommunen en gjennomgang av utvalgte fakturaer og resultatene av kontrollen ble innarbeidet i rapporten. En liknende fremgangsmåte kan med fordel anbefales i Moss kommune. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt «foretrukket praksis», er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet vil i hovedsak følgende kilder bli benyttet for å utlede revisjonskriterier: Rådmannens ansvar for betryggende kontroll, jfr. kommuneloven 23. Kommunens anvisnings- og attestasjonsreglement, og eventuelt andre interne rutiner eller prosedyrer som har betydning for tilfredsstillende fakturakontroll. Lov om offentlige anskaffelser østfold kommunerevisjon iks 3 316

317 5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av analyseskjemaet nedenfor: Problemstillinger Revisjonskriterier Databehov Innhentings-/analyse metode Problemstilling 1 Gjennomføres det tilfredsstillende mottakskontroll av fakturaer i Moss kommune? Rådmannens ansvar for betryggende kontroll, jfr. kommuneloven 23 Interne rutiner og retningslinjer Kopi av leverandørreskontro for 2016 på detaljnivå. I all hovedsak dokument- og regnskapsanalyse. Intervju kan også være aktuelt. 6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN Prosjektdeltakere Bjørnar Bakker Eriksen - forvaltningsrevisorer Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor Prosjektperiode Mai til høst 2017 Antall timer 220 +/- 10 % timer Vedtaksorgan: Kontrollutvalget i Moss kommune Fremdrift Ferdig Når prosjektplan er godkjent i KU 4. mai 2017 Når rapport er sendt til rådmannen Høsten 2017 Når rapport er sendt til ØKUS Høsten 2017 Revisjonen har gjennomført lignende revisjoner i kommunene Rygge og Sarpsborg Estimatet bygger på erfaringer fra disse revisjonene. østfold kommunerevisjon iks 4 317

318 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/78 Dokumentnr.: 16 Løpenr.: 69898/2017 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /21 Notat - sak 17/3 FR-rapport Varsling - mer detaljerte opplysninger fra spørreundersøkelsen Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar Notat sak 17/3 «mer detaljerte opplysninger fra spørreundersøkelsen» til orientering og at det sendes til rådmannen for videre oppfølging 2. Notatet sendes til rådmannen som utdypende grunnlag for hennes oppfølging av anbefalingene i FR-rapport Varsling Fredrikstad, Vedlegg Notat - sak 17/3 «Mer detaljerte opplysninger fra spørreundersøkelsen», datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) KU-sak 17/3, (FR-rapport) KU-sak 16/36, (Utkast til spørreundersøkelse) KU-sak 16/29, (Prosjektplan) Bystyresak (Forvaltningsrevisjonsplan ) KU-sak 15/68, (Forvaltningsrevisjonsplan ) Saksopplysninger I møtet , i forbindelse med behandling av Fr-rapport «Varsling», vedtok kontrollutvalget i pkt.3: Kontrollutvalget ber revisjonen om å imøtekomme rådmannens og kontrollutvalgets ønske om tabellanalyser på kommunal- og foretaksnivå, vedrørende respondenter som har unnlatt å varsle. Hvis det er teknisk mulig, ber kontrollutvalget også om tabellanalyser på kommunal- og foretaksnivå vedrørende respondenter som har opplevd negativ tilbakemelding på varsling. Kontrollutvalget ber videre revisjonen om å imøtekomme rådmannen ønske om mer detaljerte tabellanalyser knyttet til sykefraværsprosjektet. 318

319 Ressursrammen for disse oppdragene settes til ca. 40 timer. Notat fra revisjonen er vedlagt. Vurdering Sekretariatet foreslår at notatet tas til orientering og at det sendes til rådmannen for videre oppfølging 319

320 Notat vedrørende sak 17/3 «Mer detaljerte opplysninger fra spørreundersøkelsen» Til kontrollutvalget i Moss kommune Bakgrunnen for notatet er kontrollutvalgets bestilling i møte den 2. mars 2017, sak PS 17/3. Kontrollutvalget ba revisjonen om å gjennomføre følgende: 1. Analysere resultatene på påstander til respondenter som har avdekket kritikkverdige forhold, men unnlatt å varsle om disse, for å avdekke hvilke kommunalavdelinger/foretak dette gjelder. 2. Analysere resultatene på påstander til respondenter som har erfart negative opplevelser etter å ha varslet, for å avdekke hvilke kommunalavdelinger/foretak dette gjelder. Revisjonen har i tillegg lagt inn resultater som viser resultater på spørsmål som er filtrert på ansatte som mener de har avdekket korrupsjon eller underslag, tyveri eller andre økonomiske misligheter. Revisjonen ble i samme kontrollutvalgsmøte bedt om å imøtekomme to forespørsler fra henholdsvis rådmannen og en leder for et av de kommunale foretakene, om mer detaljerte vedrørende svarfordeling mv. knyttet til sykefraværsrapporten som ble behandlet i Dette er sendt direkte til administrasjonen. Revisjonen viser til kapittel 2.3 i forvaltningsrevisjonsrapport «Varslingsordningen» for nærmere metodebeskrivelser knyttet til spørreundersøkelsen. Her fremgår blant annet svarprosent, som varierer mellom kommunalavdelingene og foretakene. Dette påvirker resultatenes representativitet. 320

321 Respondenter som ikke har varslet om kritikkverdige forhold Spørreundersøkelsen inneholdt definisjon og eksempler på hva som menes med kritikkverdige forhold. Dette ble gjort for å klargjøre skillet mellom varsling og melding av avvik. Tabellen nedenfor viser hvor stor andel av respondentene i spørreundersøkelsen som har avdekket kritikkverdige forhold, men som ikke varslet om det. Tabell 1: Varslet du om det kritikkverdige forholdet? Kommunalavdeling/Foretak Prosentvis andel som svarer nei Totalt antall respondenter Kommunalavdeling Økonomi og organisasjon 50,0 % 4 Kommunalavdeling Helse og sosial 27,2 % 169 Kommunalavdeling Oppvekst og kultur 35,7 % 129 Kommunalavdeling Plan, miljø og teknisk 37,5 % 8 Moss drift og anlegg 33,3 % 12 Moss Havn 100,0 % 1 Moss kommunale eiendomsselskap 0,0 % 1 Moss Havn har høyest andel som ikke varslet, mens Moss Kommunale Eiendomsselskap har høyest andel som varslet (det var ingen som ikke varslet). Det er imidlertid kun snakk om en respondent per foretak i begge kategorier. I kommunalavdelingene og Moss drift og anlegg varierer andelen mellom 27,2 % og 50 %. Det er vanskelig å vite hva slags kritikkverdige forhold som respondentene har tenkt på når de har svart. Til tross for at vi definerte hva som regnes som kritikkverdige forhold i spørreundersøkelsen, så er det antakelig enkelte av respondentene som likevel kan ha blandet begrepene og tenkt på vanlige avvik når de har svart. Dette kan nok særlig gjelde kommunalavdeling Helse og sosial, et område hvor det å melde avvik tradisjonelt er mer innarbeidet og vanlig enn innenfor andre områder i kommunal sektor. Respondenter som har erfart negative opplevelser etter å ha varslet Figurene nedenfor viser resultater fra spørreundersøkelsens påstander om varsleres erfaringer etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. Resultatene presenteres i gjennomsnittskår. På samtlige påstander har revisjonen benyttet en sekspunktskala hvor 1 representerer «I svært liten grad» og 6 «I svært stor grad». Figuren på neste side viser gjennomsnittskår på påstanden «Jeg ble baksnakket, trakassert og/eller utstøtt» fordelt på kommunalavdeling/foretak. østfold kommunerevisjon iks 2 321

322 Figur 1: «Jeg ble baksnakket, trakassert og/eller utstøtt» Revisors merknader: N= 1, 109, 72, 4, 7, 0 og 1, Standardavvik= 0, 1,19, 1,13, 0,87, 1,12, 0 og 0. Figuren ovenfor viser at Moss drift og anlegg har høyest gjennomsnittskår med 2,14. Det er 7 respondenter og noe spredning i svarene. Respondentene har benyttet kategoriene 1-4 når de har besvart påstanden. Med unntak av kommunalavdeling Økonomi og organisasjon, har de øvrige kommunalavdelingene en gjennomsnittskår mellom 1,5 og 1,63. Det er noe variasjon i svarene. I både kommunalavdeling Helse og sosial og Oppvekst og kultur er alle svaralternativer benyttet, mens i Plan, miljø og teknikk har respondentene krysset av for alternativ 1 eller 3. Figuren nedenfor viser gjennomsnittskår på påstanden «Jeg ble fratatt arbeidsoppgaver eller fikk endret stilling på andre måter (omplassering/andre oppgaver)». Figur 2: «Jeg ble fratatt arbeidsoppgaver eller fikk endret stilling på andre måter (omplassering/andre oppgaver)» Revisors merknader: N= 1, 109, 72, 4, 6, 0 og 1, Standardavvik= 0, 1,48, 1,2, 0, 1,53, 0 og 0. Figuren ovenfor viser at det er Moss drift og anlegg som har høyest gjennomsnittskår på påstanden med 2,0. Det er 6 respondenter og stor spredning i svarene. Respondentene har benyttet alternativ 1, 3 og 5 når de har besvart påstanden. Kommunalavdeling Helse og sosial har en gjennomsnittskår på 1,77. Også her er det stor spredning i svarene, og respondentene har benyttet samtlige kategorier når de har besvart påstanden. Kommunalavdeling Oppvekst og kultur oppnår en gjennomsnittskår på 1,46. Det er noe spredning i svarene, og respondentene har benyttet alle svaralternativer. østfold kommunerevisjon iks 3 322

323 I figuren nedenfor presenteres resultater på påstanden «Jeg fikk negative reaksjoner fra overordnede». Figur 3: «Jeg fikk negative reaksjoner fra overordnede» Revisors merknader: N= 1, 113, 72, 5, 7, 0 og 1, Standardavvik= 0, 1,73, 1,45, 1,55, 1,75, 0 og 0. Figuren ovenfor viser at Moss drift og anlegg som har høyest gjennomsnittskår på påstanden med 3,29. Det er 7 respondenter og stor spredning i svarene. Med unntak av svaralternativ «2», har respondentene benyttet samtlige alternativer. Med unntak av kommunalavdeling Økonomi og organisasjon, har de øvrige kommunalavdelingene en gjennomsnittskår mellom 1,92 og 2,18. Det er stor spredning i svarene. Både i kommunalavdeling Helse og sosial og Oppvekst og kultur er alle svaralternativer benyttet, mens i Plan, miljø og teknikk har respondentene krysset av for alternativ 1, 2 eller 5. I figuren nedenfor presenteres resultater på påstanden «Jeg fikk negative reaksjoner fra kollegaer». Figur 4: «Jeg fikk negative reaksjoner fra kollegaer» Revisors merknader: N= 1, 113, 74, 5, 7, 0 og 1, Standardavvik= 0, 1,29, 0,9, 0,4, 2,05, 0 og 0. Figuren ovenfor viser at Moss drift og anlegg har høyest gjennomsnittskår på 2,29 på påstanden. Det er 7 respondenter og svært stor spredning i svarene. Alternativene 1, 5 og 6 østfold kommunerevisjon iks 4 323

324 er benyttet. Med unntak av kommunalavdeling Økonomi og organisasjon, har de øvrige kommunalavdelingene en gjennomsnittskår mellom 1,2 og 1,65. Det er noe spredning i svarene i kommunalavdeling Helse og sosial og Oppvekst og kultur. I kommunalavdeling Helse og sosial er alle svarkategorier benyttet, mens i Oppvekst og kultur er alle kategorier unntatt «5» benyttet. I kommunalavdeling Plan, miljø og teknikk er det tett konsentrasjon i svarene, hvor samtlige respondenter har benyttet alternativ 1 eller 2. Respondenter som har avdekket korrupsjon eller underslag, tyveri eller andre økonomiske misligheter Figuren nedenfor viser respondenter som har avdekket korrupsjon, underslag, tyveri eller andre økonomiske misligheter, og hvilke kommunalavdelinger/ foretak disse er ansatt i. Figur 5: Kommunalavdeling/foretak Revisors merknader: N= 3 (korrupsjon) og 23 (underslag, tyveri og økonomiske misligheter). Figuren viser at respondentene som har avdekket korrupsjon er ansatt i kommunalavdeling Økonomi og organisasjon, Oppvekst og Kultur og Helse og sosial. Det er en respondent fra hver avdeling, noe som reduserer sannsynligheten for at det er samme forhold respondenten tenker på. Hva gjelder respondenter som har avdekket underslag, tyveri og andre økonomiske misligheter, er 22 respondenter ansatt i kommunalavdeling Helse og sosial og en respondent er ansatt i kommunalavdeling Oppvekst og kultur. Det kan være at noen av respondentene i Helse og sosial tenker på det/de samme forholdene, for eksempel at flere kjenner til at en ansatt har stjålet medisiner (tenkt eksempel). Det er altså ikke sikkert at det er tale om 22 individuelle forhold. Det er viktig å være oppmerksom på at korrupsjon ikke ble definert i spørreundersøkelsen. Det er derfor ikke gitt at det er samsvar mellom det respondentene oppfatter som korrupsjon, og hva som regnes som korrupsjon i strafferettslig forstand. Når det gjelder tyveri, underslag mv (og også korrupsjon), så ble det ikke åpnet opp for at respondentene kunne beskrive nærmere hva forholdet gjaldt. Kategoriene kan med andre ord romme forhold av ulik alvorlighetsgrad. Spørreundersøkelsen fulgte også opp med spørsmål om: hvem som var ansvarlig for det kritikkverdige forholdet østfold kommunerevisjon iks 5 324

325 om vedkommende varslet om forholdet, og til hvem vedkommende varslet om forholdet? Det er imidlertid ikke mulig å foreta gode analyser knyttet til disse spørsmålene opp mot korrupsjon, tyveri, underslag mv. Når respondentene ble bedt om å krysse av for hva slags kritikkverdige forhold de hadde avdekket/ opplevd, så kunne de velge flere alternativer. Når de skulle svare på spørsmålene ovenfor, så ble de bedt om å tenke på det siste forholdet de hadde avdekket/ opplevd. Det er imidlertid ikke mulig for oss å vite om det eksempelvis var korrupsjon eller om det var noe helt annet. Noen slutninger er det imidlertid mulig å trekke på grunnlag av resultatene: Av de som har krysset av for korrupsjon, tyveri, underslag og eventuelt andre kritikkverdige forhold, så oppgis i all hovedsak kollega på samme nivå som den ansvarlige for forholdet. Av de som har krysset av for korrupsjon og eventuelt andre kritikkverdige forhold, så oppgir 2 av 3 at de ikke varslet om forholdet. Den siste varslet muntlig. Av de som har krysset av for tyveri, underslag og eventuelt andre kritikkverdige forhold, så oppgir 7 av 23 at de ikke varslet om forholdet. De øvrige varslet gjennom avvikssystemet, skriftlig eller muntlig. Vår gjennomgang av varslingssaker i avvikssystemet mv. inkluderte imidlertid få eller ingen saker som omhandlet tyveri mv., slik at det er nærliggende å knytte resultatene ovenfor opp mot andre kritikkverdige forhold enn eksempelvis tyveri og underslag. De som har krysset av for korrupsjon, tyveri, underslag og eventuelt andre kritikkverdige forhold, og som også valgte å varsle, varslet i all hovedsak til nærmeste leder. Rolvsøy, 4. april 2017 Anders Svarholt oppdragsansvarlig revisor Lene Brudal forvaltningsrevisor østfold kommunerevisjon iks 6 325

326 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/82 Dokumentnr.: 29 Løpenr.: 54343/2017 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Moss /22 Henvendelser fra Jonathan Parker om saksbehandling og ulikebehandling Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget tar henvendelsene fra Jonathan parker ang. saksbehandling og ulkebehandling til orientering 2. Kontrollutvalget vil vurdere problemstillingene i forbindelse med overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon for perioden Fredrikstad, Vedlegg 1. Henvendelse fra J Parker, datert ang. påstander om ulikebehandling, med vedlegg: svar fra rådmannen datert Henvendelse fra J Parker, datert ang. rådmannens saksbehandling/håndtering av klager på vedtatt plan for nytt dobbeltspor fra Sandbukta til Såstad, med vedlegg: klage til Fylkesm. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) KU-sak 16/50, (sjøbadet park saken) Tidligere henvendelser fra parker ang. byggesaker og ulikebehandling 326

327 Saksopplysninger Vi har mottatt en e-post fra J Parker som viser hans korrespondanse med rådmannen om ulovlighetsoppfølgingen av Sjøbadet Park og flere andre saker. Rådmannen skriver blant annet dette i sitt svar ( ): «De beskyldningene som du retter mot kommunens ansatte er alvorlige og omfattende. Jeg har imidlertid ingen grunn til å tro annet enn at alle kommunens ansatte gjør sitt beste på en samvittighetsfull måte og etter beste evne» Parker ber kontrollutvalget om å gjøre noe med situasjonen som har oppstått. Vi har også mottatt en e-post angående nytt dobbeltspor Sandbukta-Såstad. Kontrollutvalget har tidligere i vinter mottatt henvendelse fra Parker om samme sak. Parker var da enig i KU-leders vurdering om at Fylkesmannen måtte behandle selve bystyrevedtaket før eventuell oppfølging i kontrollutvalget. Parker skriver nå at det var en forutsetning at rådmannen ville forholde seg til vanlige saksbehandlingsregler under behandling av klagene. I etterkant av dette er Rådmannens fremstilling av saken for Teknisk utvalg offentliggjort, skriver Parker, og en gjennomgang av saksutredningen viser at rådmannen fortsetter med omfattende lovbrudd under behandlingen av klagene, påstår han videre. Parker anoder kontrollutvalget om å vurdere rådmannens saksbehandling. Parker har også henvendt seg til samferdselsministeren. Vurdering I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 4 Tilsyn og kontroll fremgår kontrollutvalgets ansvar og oppgaver. I departementets merknader til 4 går det frem følgende: Kontrollutvalget har ikke plikt til å behandle andre enn de saker som det får seg forelagt fra kommunestyret, eller der det framgår av forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner». Kontrollutvalget må avgjøre om sakene skal undersøkes nærmere basert på den dokumentasjonen som foreligger. Sekretariatets anbefalinger til kontrollutvalget: I KU-sak 16/50, «Rådmannens kommentarer til påstander om feil i kommunens tilsynsrapport Sjøgata 27A-41» 1, skrev sekretariatet: I sin mail av viser Parker til tidligere saker i kontrollutvalget der rapporter om likebehandling har vært et fremtredende tema. Han viser også til sak i Teknisk utvalg den (sak 118/07) om vedtak om politisk behandling av dispensasjoner for å sikre likebehandling. Tidligere praksis var at dispensasjoner kunne gis i delegasjonsvedtak. Nå påstår Parker at: Administrasjonen (har) funnet en ny metode for å sikre at tvilsomme dispensasjoner kunne holdes unna radaren til politikerne, naboene, høringsinstansene og kommunerevisjon 1 Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalget tar foreløpig brevet fra rådmannen ( ) til orientering 2. Kontrollutvalget stiller saken i bero og avventer til det foreligger en eventuelt påtalemessig avklaring fra politiets side. 3. Kontrollutvalget ber sekretariatet om å sørge for at utvalget holdes løpende orientert om utviklingen i etterforskningen. 327

328 Sekretariatet mener at dette er en alvorlig påstand og i lys av vår erfaring med prosessen angående takboksene som nå må omsøkes, er det sekretariatets vurdering at kontrollutvalget bør vurdere om det bør gjennomføres en forvaltningsrevisjon på kommunens dispensasjonspraksis. Kontrollutvalget kan vurdere det i forbindelse med overordnet analyse som skal gjennomføres til neste år. Vi opprettholder denne anbefalingen. Sett på bakgrunn av at kontrollutvalget har fått flere henvendelser som angår likebehandling i byggesak, så kan det, i arbeidet med overordnet analyse - også være relevant å diskutere om likebehandlingsproblemstikken bør innarbeides i et slikt forvaltningsrevisjonsprosjekt. Spørsmålet om hvor dobbeltsporet gjennom Moss skal gå, bør ikke være en sak som kontrollutvalget involveres i. Problemstillingene knyttet til saksbehandling bør undersøkes generelt. 328

329 329

330 330

331 331

332 332

333 333

334 334

335 335

336 PARKER FLATØY - Rådhuset Moss kommune 1500 Moss Deres ref: vår ref: klfm dobbeltspor Moss Rygge sted: Moss dato: Vedr klage til Fylkesmann sak 115/16-16/ Nytt dobbeltspor Sandbukta- Moss-Såstad Undertegnede skriver dette tilleggsbrev på vegne av eierne av Værlegata 10, Moss. Brevet kommer i tillegg til vedlagte klageskjemaer og handler hovedsakelig om feil under behandling av saken som innebar at Bane Nor ikke oppfylte sin utredningsplikt. Kommuneadministrasjon oppfylte heller ikke sin kontrollfunksjon. Vi viser til at Østfold Fylkeskommune tydeliggjorde følgende i sitt innspill til planprogrammet: Jernbanetrase alternativ 2B var beregnet for en avleggs virkelighet i Moss. Den gang skulle Rv 19 gå i tunnel til Årvold, en stor del av landets jernbanegodstrafikk skulle føres gjennom Moss og det skulle bygges godsterminal på havneområdet. Et utsatt og til dels døende industrisamfunn, inkludert Papirfabrikken og Mølla, skulle ivaretas. Premissene fra den gang er fortsatt fastfrosset i dagens løsning og stenger for nytenkning samtidig som ulempene med planen neglisjeres. Utfordringen med en stasjon i dårlige leiremasser er svært relevant og også aktualisert på grunn av utglidningene ved Refsnes Gods. På grunn av dette krevde Fylkeskommunen en ny konsekvensutredning som må forholde seg til forskrift om Konsekvensutredninger 5 Her kreves at: Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Bane Nor har ikke oppfylt dette kravet. Under 6 står Ansvarlig myndighet fastsetter planprogrammet. Ved fastsetting skal det redegjøres for høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt planprogram. Ansvarlig myndighet skal, blant annet med bakgrunn i høringsuttalelser, gi nødvendige føringer for planarbeidet. Moss kommune har ikke oppfylt dette kravet. Feilene gjør at man ikke har fått tilstrekkelig grunnlag til å vurdere forslag opp mot relevante og realistiske alternativer som tar opp i seg endringene som har funnet sted de siste 10 årene. Derfor er det tvingende nødvendig å oppheve vedtaket eller gi klagen oppsettende virkning inntil bystyret har behandlet alternative ARKITEKTTEAM AS - MOSS Bråtengata Moss mob: E-post: jpa@arkitektteam.no ARKITEKTTEAM AS - OSLO Smedgata OSLO Tlf: Faks: E-post : Foretaksreg. : NO Bankgiro:

337 utredninger av alt 2A med stasjon under Myra og Høienhald. (vist på vedlagte forslag og krevet utredet i dag den av 1420 personer i oppropet på Vi viser til vesentlige feil under behandling av Planprogrammet og vedtatt forslag samt feil knyttet til manglende varsling og innsyn ved utlegging til offentlig ettersyn og i klageperioden. Vi ble varslet om oppstart av planen ARKITEKTteam as skrev et eget innspill og et innspill på vegne av eierne av Værlegata 10. I ARKITEKTteam as sitt innspill til planprogrammet ble det vedlagt tegning med to forslag til alternative plasseringer av stasjonen. Som det går fram av tegningen nedenfor var alternative A stasjon i fjell under Bjerget (tilsvarende alt 2A i KU fra 1993) Alternativ B var i dagen og plassert på Petersontomta. Petersontomta var en helt utenkelig plassering for stasjonen i 1993, men var i 2014 en forlatt industritomt som kunne anskaffes for et rimelig beløp og videreutvikles til stasjon og byutvikling tett inntil nåværende sentrum. Begge forslag var teknisk og økonomisk gjennomførbare og egnet til å styrke sentrum i tråd med bystyrets målsettinger. Begge forslag kunne betjene havna med sidespor under Kleberget og ga kommunen full frihet til å disponere havneområdet som de ville på sikt. Vi dokumenterte også at forslagene tilrettela for mulig fremtidig bruk av stasjonen tii betjening av eventuelt tog til Horten via rørbro. En slik kobling vil ikke være mulig med den vedtatte løsning. Senere i 2014 bekreftet Sweco at det var fullt mulig å trygt føre en bane mellom Moss og Horten i KVU for Fjordkryssing i Sweco opplyste om at tverrsnittet for deres løsning for K3 kunne romme en 4 felts vei og 2 togspor med en pris beregnet til ca 55 milliarder. En fordeling av kostnaden mellom SVV /JBV med forhold 35/20 gir kostnader til veien som gjør K3 konkurransedyktig i forhold til alternativene med kun vei. Løsningen tilrettelegger for redusert CO2 utslipp og vil samtidig muliggjøre redusert utbygging av E18 og Oslotunnelene. Vi konkluderer at begge disse alternativene må kunne betegnes som: Relevante og realistiske alternativer og at disse hadde krav på at det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. (jf. Forskrift om Konsekvensutredninger 5) I ARKITEKTteams konklusjon sto: Dersom alternativplassering av stasjon på Petersontomta anses uaktuelt vil vi sekundært anbefale en ny utredning av en stasjon i fjell under Basartaket (merket alt A på vår tegning). Figuren nedenfor viser JBVs oppsummering av dette. Tegningen som viste alternativene var ikke medtatt blant innspillene som skulle behandles av bystyret. Tekst og tegningen nedenfor med konkrete nye alternative forslag og begrunnelse er ikke nevnt

338 Figur 1 Tegning utelatt fra innspillene I vårt innspill på vegne av eierne av Værlegt 10 sto: Planinitiativet viser at det forsøkes å trekke stasjonen nærmere sentrum enn forutsatt i alle tidligere planer. Dette innebærer like store endringer på trasevalg som mange alternative forslag som nektes utredet. Vi etterlyser en konsekvent holdning til dette spørsmålet. Enten bør det åpnes for at alle fornuftige alternativer utredes eller ingen. JBVs oppsummerte vårt forslag slik: Ønsker en Konsekvensutredning for plassering av stasjonen nærmere sentrum. Under JBVs kommentar sto: Mindre forskyvning av stasjonens plassering vurderes som variant av vedtatt stasjons-lokalisering. Denne vil bli konsekvensutredet. Bane Nor gir inntrykk av at eierne av Værlegata 10 får det de ba om, mens de får det motsatte! Tegningen ovenfor som viste alternativene som eierne ønsket utredet var ikke vedlagt her heller. Et innspill fra eierne av Peterson tomta ba utrykkelig om utreding av alternativ 2A med stasjon under Bjerget. Bane Nor anfører følgende i planprogrammet som begrunnelse for å ikke utrede Alternativ 2A:

339 Underjordisk stasjon i Moss sentrum, trasè 2A, er utredet og forkastet tidligere. Etter mitt spørsmål til Bane Nor og kommunen den om dokumentasjon for dette henviser kommunen til JBVs konsekvensutredning fra 1993 på: e545500b571e/dobbeltspor_sandbukta_-_moss_st._sept._1993.pdf Bane Nor nektet å gi ytterligere informasjon om dette. Formelt sett er den 23 år gamle rapporten uansett utilstrekkelig som dokumentasjon for en så viktig beslutning for byen. Samtidig viser en gjennomgang av hele rapporten at den ikke inneholder noe anbefaling om forkasting av noen av alternativene. Den vedtatte traseen basert på alt 2B er heller ikke anbefalt. Samtidig finnes mye positiv omtale av alt 2A. Som eksempel vises til pkt 7.3 Prisen for alternativ 2A oppgis som ca kr 50 millioner (eller 10%) dyrere enn alt 2B, men samtidig oppgis at kostnadene til riving og erstatning av berørte eiendommer med kulvert over Kransen og stasjon i Værlegata ikke er tatt med! Det var innlysende også den gang at erstatningskostnadene måtte bli vesentlig større enn kr 50 millioner. Vi konkluderer at Bane Nor har ingen dokumentasjon på at Alt 2A ble forkastet og ingen begrunnelse for at utredning av alternativ 2A ikke er tatt med i Planprogrammet. I tillegg til dette har ikke Bane Nor forklart hvorfor de brukte feil dokumentasjon som svar til krav fra mange instanser - om at det skulle foretas en utredning av en stasjon i fjell under Basartaket/Myra. For å latterliggjøre disse kravene brukte Bane Nor en vurdering kalt alt 2C, utført på eget initiativ i Tegningen viser konsekvensene av å plassere en stasjon i leiremassene under Skoggata (se vedlagte tegning). Vurderingen viste tydelig at Skoggata var en uaktuell plassering, men ble fremstilt som om dette var grunnen til å utelukke utredningskravene som ble stilt for en stasjon i fjell under Basartaket/Myra! Selve stasjonen er tekstet med forslag Basartaket både på snittet og planen

340 Figur 2 Bane Nors Illustrasjon som skulle vise at en stasjon i fjell (tilnærmet lik Alt 2A) var umulig. Figuren viser Bane Nors forslag alt 2C utarbeidet i 2013 og med stasjon i gjørme under Skogata. Dette faktum ble påpekt av nåværende leder av TU Arild Svenson i en detaljert interpellasjon til Bystyret. Under behandling av planprogrammet ble ordførerens motargumenter brukt i saksopplysningene, mens administrasjonens korte vurdering forholdt seg kun til Bane Nors fremstilling av saken. I følge forskrift om Konsekvensutredning 6 skal: Ansvarlig myndighet fastsetter planprogrammet. Ved fastsetting skal det redegjøres for høringsuttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt planprogram. Ansvarlig myndighet skal, blant annet med bakgrunn i høringsuttalelser, gi nødvendige føringer for planarbeidet. Det var kommuneadministrasjonens oppgave (og ikke ordførerens) å påse at planprogrammet ga et tilstrekkelig grunnlag for å kunne behandle klagene på reguleringsplanen som nå er vedtatt. Dette har ikke skjedd. I det fastlagte Planprogrammet oppgis: Planprogrammet er revidert på bakgrunn av høringsuttalelsene. Endringene omfatter i hovedsak: Brann og redning samt flom langs vassdrag, lagt til som utredningstema under "Risiko og sårbarhet" Påvirkning i anleggsperiode og permanent situasjon på vernede bygninger er lagt til som utredningstema under "Kulturmiljø" Norsk Maritimt museum er lagt til som part for arkeologiske registreringer under vann under "Kulturmiljø" Støy er lagt til som utredningstema under "Friluftsliv" Arkitektur/estetikk er lagt til som tema i planbeskrivelsen Utslipp og energieffektivisering er lagt til som tema i planbeskrivelsen Kap 3.5, medvirkning, er utvidet med flere medvirkningsprosesser og deltakere. Oversikten over viser at endringene til planen gjaldt hovedsakelig forhold som var viktig for myndighetene. Viktigst for dem var å sikre utredning av avbøtende tiltak for planens negative konsekvenser. Høringsrunden er i praksis den viktigste og kanskje eneste anledning for reell medvirkning fra Mossebefolkningen. Mange av de berørte la mye arbeid i sine innspill med krav om utredning av alternativer, men ble ikke hørt

341 Mossebefolkningens mulighet til å medvirke med sine ønsker om utredning av bedre alternativer var ikke eksisterende i praksis. Ved spørsmål om dette til Rådmannen datert svarer Rådmannen at: Rådmannen vurderer at jernbaneplanleggingen i Moss har hatt en grundig prosess, med bakgrunn i de forutsetninger som til enhver tid har ligget til grunn. Planprogrammet og kommunens behandling av det har gitt et tilstrekkelig grunnlag, i tråd med lovverket. Svaret gis uten at hun forholder seg til noen av svakhetene som er avdekket. Vi konkluderer at våre to innspill - i likhet med de øvrige 8 - fikk en utilbørlig feil fremstilling i Bane Nors oppsummering og kommentarer. Tegningen som ble utelatt var den eneste som ga bystyret en rimelig god fremstilling av løsningen med stasjonen under Bjerget som 9 av innspillene etterlyste. Kommunen sviktet i sin kontrollfunksjon og feilinformerte bystyret. Uten innsyn i korrekt informasjon er det vanskelig for berørte å gi gode begrunnelser for sine klager. Uten alternativer å sammenligne med er det umulig å vurdere hvorvidt skadevirkningene som vedtatte løsning medfører er nødvendig. Vedtaket gjelder statlige investeringer for mellom 7 og 9 milliarder kroner (jf. Moss dagblad ) Dokumentene som var vedlagt bystyresaken var dårlig egnet til å formidle omfanget av ødeleggelsene, men vi har etter hvert avdekket at anleggsområdet utgjør en byggegrop på 160 mål og at prosjektet innebærer erverv/innløsning av 368 eiendommer (se vedlagt tegning). Vi har anslått at kostnadene er i størrelsesorden en milliard kroner. Så langt har ingen forsøkt å gi en troverdig beskrivelse av de provisoriske løsningene som må brukes fram til 2024 for å lose myke og hard trafikkanter forbi byggegropa, gjennom byen og fram til fergen, havna og Jeløy. Prognoser spår sterk vekst i ferjetrafikken, men det viser seg at omfanget av bygningsarbeidene umuliggjør en samtidig bygging av RV 19. I følge KS1 for RV19 forventes ikke ferdigstillelse før 2040 og det er foreløpig uklart om det lar seg gjøre å legge rv 19 i tunnel forbi jernbanetunnelen og fram til Rådhusbrua som forutsatt. Sårene etter så omfattende riving i denne bydelen vil ta lang tid å reparere. Vi viser til at området er kjent for dårlig grunnforhold og blir innhegnet av en støyende stasjon, fergeterminal og containerhavn. Utbygging her må samtidig konkurrere med utbygging av Verket-området og forsøk på gjenreising av et forfalt og forlatt sentrumsområde. Dette betyr at tilreisende til Moss vil, i overskuelig fremtid havne i et anleggsområde langt fra sentrum og omringet av rivingstomter, stasjonen, fergeterminalen og havnevirksomhet

342 Figur 3 Byggegropa i anleggsperioden og lenge etterpå Det går også fram av saken at den vedtatte løsningen ikke holder kravene til Intercity utbyggingen. Stasjonen som skulle kunne gjennomkjøres i 250km/t har blitt en trase med hastigheter på tilnærmet null km/t og en stasjon der alle tog forutsettes å stoppe. Det er ikke påvist noe tidsbesparelse for Østfoldbanen knyttet til bygging av stasjonen i Moss. Hovedbegrunnelse for å ha en stasjon ved havna var å sikre mulighet for godstog dit, men vedtatt løsning innebærer store problemer for inn- og utkjøring av godstog mot syd. I følge Bane Nor må hele sidesporet bekostes av havna og det er kun mulig med et godstog i døgnet på fastlagt tidsplan - sannsynligvis nattestid. Med slike betingelser er det usannsynlig at det er økonomisk forsvarlig å påkoste sidesporet til havna. Vedlagte forslag tilsvarende Alt 2A med stasjon under Myra i samme trase som vedtatt løsning er nå revidert og forbedret ut fra grunndatene som fulgte med Bane Nors trase. Vi viser til at: stasjonen har vekselspor nord og syd for stasjonen, 4 spor og 4 plattformer og er trukket nord for det svake fjellpartiet påvist ved NAV bygget. Det foreslås hovedinngang til stasjonen fra Myra like ved Kirken. I tillegg foreslås utgang i plassen foran Basartaket og kjørbar utgang inn i fjellskrenten bak Christian Frederiks statue i Kongens gate (like ved Fossen og Konvensjonsgården). Besøkende til Moss kan derfor henvises direkte til byens største turistattraksjoner rett utenfor stasjonen. Løsningen muliggjør toggjennomkjøring i stasjonsområdet. Minimum kurvatur med radius 1200m gir en hastighet på 150km/t for tog gjennom Moss. Forslaget holder IC krav om maks stigning på 1,25% Stasjonsområdet har minimum 5 meters fjelloverdekning over perronghallene. Traseen forøvrig kan lett justeres om det skulle vise seg nødvendig etter supplerende grunnboringer. Tegningen ovenfor (og vedlagt innspillene) viser traseen for fremtidig jernbanetunnel under Jeløy og i rørbro til Horten. Traseen forutsettes lagt så dypt at RV 19 vil kunne bygges samtidig med jernbanen. Traseen som prosjektet av Grøner as i 1999 er vist med mørkgrønn strek. lysgrønn strek er brukt for traseen i tunnel videre til Jeløy og Horten. Eventuelt sidespor til havna kan benyttes i både sydgående og nordgående retning og er ført i fjell under Kleberget. Byggekostnader

343 Vedtatt plan i Moss vil koste mye mer enn stasjonen i dårlig fjell i Holmestrand. I følge Bane Nor er det bygget 14,4 km dobbelspor med 12,3 km i tunnel under Holmestrand. Prosjektet - inkludert stasjonen i fjell og tunnelene - har kostet 6,3 milliarder kroner. I Moss skal det - i flg Bane Nor - bygges kun 10 kilometer med nytt dobbeltspor med to korte tunneler på henholdsvis 2,7 km og 2,3 km. Prisen på mellom 7 og 9 milliarder kroner skyldes erstatningskostnadene og store tekniske utfordringer. Ca 500 meter av tunneltraseen er i en 40 meter bred og opp til 30 meter dyp kulvert i løsmasser. Kulverten fundamenteres på pæler ned til fjell. Sporene i stasjonsområdet og 700 meter fram til Kleberget er i prinsipp utformet som bro over leiremassene som fundamenteres på fjell. Det må slås permanente spuntvegger rundt hele byggegropa og kvikkleieren må stabiliseres før fjerning. Dette prosjektet, inkludert ny stasjon ved havna, innebærer unntakstilstand i Moss i minst 6 år. Kostnadene knyttet til dette er ukjent. Langtunnelen tar en snarvei under Moss, blir mindre enn halvparten så lang som tunnelen under Holmestrand og vesentlig billigere. I tillegg bortfaller erstatningskostnadene på ca. en milliard kroner. Ved behov kan besparelsene brukes for drift og vedlikehold av heis- og rulletrappløsningene som trengs grunnet stigning på ca 30 meter opp til inngangene fra Kongensgata og 40 meter opp til hovedinngangen på Myra. Figur 4 Perronghall Holmestrand Gjennomføringstid Så sent som august 2009 anbefalte Jernbaneverket at nye Holmestrand stasjon skulle bygges inn i fjellet. Likevel ble byggestart for strekningen kun ett år senere i juni Trafikkåpning var 28. november Til sammenligning ble alternativ 2B med stasjon ved Moss havn først vedtatt i 1994 og ferdigregulert i år senere planlegges for byggestart 2018 og ferdigstillelse Med langtunnel kan erfaringene på Holmestrand benyttes til å spare tid. Selve tunnelen er ca. 50 % kortere og bør kunne bygges vesentlig raskere

344 Figur 5 Adkomst til perrongene Holmestrand Driftskostnader I følge en Kvalitetssikring av Holmestrandprosjektet utført av Asplan VIAK i 2010 vil fjellstasjonsalternativet være mer driftssikker og ha lavere driftskostnader på grunn av problematikken is/snø. Ut fra dette konkluderes at en revidert alternativ 2A vil ha vesentlig færre negative konsekvenser i og etter anleggstiden samtidig som det kan gi et stort løft til arbeidet med å styrke sentrum, avlaste veksten i Osloregion og gjøre byen mer attraktiv for tilreisende og byens befolkning. (jf. vedlagt tegning av stasjon under Myra som tilsvarer JBVs alt 2A) Ut fra dette ber vi Bystyret om å gjennomgå saken på nytt i forbindelse med klagebehandlingen. Primært ønskes at planvedtaket oppheves i påvente av nødvendige utredninger. Ved tvil om veien fram vil vi sekundært foreslå at klagene gis oppsettende virkning mens Fylkesmannen behandler saken og at ventetiden brukes for å lage utredningene som trengs i tilfelle Fylkesmannen krever det. Mvh Sivilarkitekt Jonathan Parker Dagligleder ARKITEKTteam as Bråtengata 22, 1515 Moss mob: jpa@arkitektteam.no Vedlegg: Utfylte klageskjemaer Tegning av revidert utredningsgrunnlag for Alternativ 2A med stasjon under Myra Innspill til Planprogrammet, JBVs kommentarer og saksutredningen til bystyret

345 345

346 346