Utjenlig forsøk. Straffbarheten av de forsøkshandlingene som umulig kan føre til fullbyrdelse. Kandidatnummer: 611. Leveringsfrist: 25.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utjenlig forsøk. Straffbarheten av de forsøkshandlingene som umulig kan føre til fullbyrdelse. Kandidatnummer: 611. Leveringsfrist: 25."

Transkript

1 Utjenlig forsøk Straffbarheten av de forsøkshandlingene som umulig kan føre til fullbyrdelse Kandidatnummer: 611 Leveringsfrist: 25. april 2016 Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn, tema og problemstilling Kildene Avgrensning Faktisk uvitenhet (villfarelse) Error in persona og aberratio ictus Imaginære lovbrudd Forsøk på forsøk Videre fremstilling SUBJEKTIV OG OBJEKTIV FORSØKSTEORI Subjektiv teori Objektiv teori FORSØKSHANDLINGEN: DEFINISJON OG VILKÅR UTJENLIG FORSØK Definisjon Ulike typer utjenlighet Relativt utjenlig og absolutt utjenlig forsøk Utjenlig objekt (mål) Utjenlig middel Utjenlig forsøk når det foreligger en straffrihetsgrunn Begrunnelse for straff Unntak: Overtro Medvirkning Tilbaketreden Straffeutmåling NORSK RETT I ET INTERNASJONALT PERSPEKTIV Dansk, svensk og tysk rett Danmark Sverige Tyskland Sammenfatning av komparasjonen i

3 6 PROBLEMATISERING AV DEN NORSKE LØSNINGEN LITTERATURLISTE Bøker og artikler Lover Rettspraksis Forarbeider Nettsider ii

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn, tema og problemstilling Utgangspunktet for at noen skal kunne straffes, er som hovedregel at vedkommende forsettlig eller uaktsomt har oppfylt alle elementene i gjerningsbeskrivelsen i et straffebud; altså at et lovbrudd er fullbyrdet. I tillegg har vi helt siden kriminalloven av 1842, hatt en generell regel om straff for forsøkshandlinger i norsk rett. 1 På den subjektive siden er et straffbart forsøk likt som et (forsettlig) fullbyrdet lovbrudd, men det mangler et eller flere elementer i gjerningsbeskrivelsen (den objektive siden) for at handlingen kan anses som et fullbyrdet lovbrudd. 2 Det kan være mange grunner til at en forbrytersk handling kun ender på forsøksstadiet. Temaet for denne oppgaven er de tilfellene hvor den manglende fullbyrdelsen skyldes at handlingen fra begynnelsen av umulig kunne føre til fullbyrdelse; nemlig utjenlige forsøk. 3 Til tross for at de generelle forsøksreglene har blitt utviklet og forenklet gjennom årene, har reglene om utjenlige forsøk fått lite ny behandling og de er dermed svært gamle og litt uoversiktlige. Flere av begrepene har en uklar betydning og brukes til tider forskjellig av ulike forfattere. 4 Oppgaven vil forhåpentligvis bidra til å fremheve uklarhetene i begrepsbruken. Straff for handlinger som objektivt sett ikke skaper noen reell fare for skade, kan fremstå absurd. Det er derfor nyttig å belyse temaet i et forsøk på å gjøre det mer oversiktlig og for å vurdere det utjenlige forsøkets hensiktsmessighet og rekkevidde (de lege lata og de lege ferenda). Det vil legges særlig vekt på begrunnelsen for og omfanget av overtro-unntaket. Siden utjenlig forsøk i norsk rett er lite behandlet ut ifra nye perspektiver de siste tiårene, kan det også være interessant å problematisere de norske reglene i et komparativt lys. Generelt sett kan oppgavens mål sies å være å belyse rettstilstanden i norsk rett når det gjelder utjenlige forsøk. 1 Kap. 3, 1. Straff for forsøk skulle aldri settes høyere enn den straffen som er et trinn lavere enn straffen som ville ha blitt gitt ved en fullbyrdet forbrytelse. F.eks.: Om en fullbyrdet forbrytelse ville ha gitt bøte-straff, ville forsøksstraff ha vært straffritt. 2 Andenæs (2004) s F.eks. om noen smugler potetmel i den tro at det er kokain, eller forsøker å skyte noen med en plombert pistol (uvitende om plomberingen). 4 Det finnes enkelte eksempler fra underrettene på at det straffbare utjenlige forsøkets rekkevidde, misforstås. Se f.eks. herredsrettens dom sitert av i Rt s Muligens også LG , LB og TOSLO

5 1.2 Kildene Utgangspunktet for oppgaven er gjeldende rett etter strl. 16, men siden reglene om utjenlig forsøk ikke fremgår direkte av ordlyden i lovteksten, vil også andre rettskildefaktorer benyttes i stor grad. Reglene om utjenlige forsøk har vært mer eller mindre uforandrede siden 1842 og har blitt videreført fra kriminalloven til straffeloven av 1902 og videre til straffeloven av Eldre dommer, forarbeider og juridisk teori vil derfor få en del plass i oppgaven. Når det er vanskelig å trekke slutninger kun på bakgrunn av lovtekst, forarbeider eller dommer, vil både nyere og eldre juridisk teori bli brukt. Den juridiske teorien som brukes er først og fremst fra Norge og Tyskland, men også Danmark og Sverige. Utenlandsk teori er benyttet hyppig i oppgaven fordi norsk juridisk teori gjennomgående er en god del eldre og i stor grad kun basert på forarbeidene til straffeloven av Selv om mange forfattere nevner utjenlig forsøk, er det få utfyllende fremstillinger. Mye av den norske teorien er dessuten basert på utenlandsk teori (hovedsakelig tysk teori) og jeg har derfor i noen grad forsøkt å gå tilbake til originalkildene den norske teorien er basert på. Begrepene og vurderingstemaene som brukes om utjenlige forsøk, er dessuten tilnærmet lik i de forskjellige landene jeg har hentet kilder fra. 5 SKM 1896, s. 92. NOU 1983: 57, s NOU 1992: 23, s

6 1.3 Avgrensning I det følgende gis det en kort oversikt over enkelte emner som kan minne om utjenlige forsøk, men som ikke er det og dermed faller utenfor den videre behandlingen i denne oppgaven. Også spørsmål om behandlingen av utjenlige forsøk etter straffeprosessuelle regler, vil bli holdt utenfor oppgaven Faktisk uvitenhet (villfarelse) Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at enhver skal bedømmes ut ifra sin egen faktiske oppfatning av en situasjon slik den fremstod for vedkommende på handlingstidspunktet, jf. strl. 25, første ledd. 6 Det vil si at handlingen bedømmes som om situasjonen var slik den handlende oppfattet den. Dersom gjerningspersonens uvitenheten ikke endrer synet vårt på handlingens straffverdighet, vil den heller ikke kunne lede til straffrihet. 7 Om A heller arsenikk i Bs drikke i den tro at arsenikk har samme virkning som sukker, vil dette være en faktisk uvitenhet som påvirker straffverdigheten. Det er dermed ikke et utjenlig forsøk ettersom A hverken hadde forsett om å skade eller drepe B. 8 Dersom A på den annen side vet hvilke skadevirkninger arsenikk kan ha og han likevel ønsker å helle dette i Bs drikke, men ved en feiltakelse tar sukker istedenfor, regnes dette som en faktisk uvitenhet som ikke kommer A til gode etter norsk rett (utjenlig forsøk). 9 Det samme gjelder dersom A forveksler offeret for handlingen (B) med en annen (C) og slik ender med å skade eller drepe en annen person (B) enn den han ønsket (såkalt error in persona) Error in persona og aberratio ictus Om gjerningspersonen rammer personen (målet) han forsøkte å ramme, men dette senere viser seg å være en annen enn han trodde det var, regnes det som en error in persona (personforveksling). 10 A ser B og i den tro at B er C, skyter han B, men egentlig ønsket han å skyte C. Det er ikke slik at A går fri bare fordi han trodde han skjøt C. Både B og C er strafferettslig 6 jf. Rt s (Ludder-kjennelsen) s Eskeland (2015) s Strl. 25 viderefører strl første ledd om at villfarelse om omstendigheter som betinger straffbarheten, ikke er straffbare, jf. Ot.prp. nr. 90 ( ), s Eventuelt blir det tale om uaktsom skade/drap. 9 Ot.prp. nr. 90 ( ), s Frände (2004) s Rengier (2013) s Kjent error in persona-sak: Pistorius-saken ( Blade Runner ). 3

7 like mye verdt og gjerningsbeskrivelsen i straffebudet er oppfylt uavhengig av den rammedes identitet. 11 Dersom gjerningspersonen forsøker å treffe det tilsiktede målet, men bommer og ved et uhell treffer et annet objekt eller en annen person kalles det aberratio ictus forutsatt at gjerningspersonen ikke hadde sett for seg feiltreffet som en mulig følge eller ønsket at det skulle skje. 12 A skyter mot C, men treffer B. Riktig person er altså identifisert, men handlingen rammer feil person. 13 Ved error in persona og aberratio ictus vil et straffebuds objektive gjerningsbeskrivelse være overtrådt og et lovbrudd dermed være fullbyrdet. Derfor regnes hverken error in persona eller aberratio ictus som utjenlig forsøk. 14 En gjerningsperson kan for eksempel ikke slippe unna med straff for (utjenlig) forsøk bare fordi han drepte feil person (error in persona) eller bommet på målet og traff noen eller noe annet (aberratio ictus). Objektet er altså ikke utjenlig det er feil. Ved aberratio ictus bommer gjerningspersonen på målet, men treffer noen eller noe annet. Det er da en tjenlig forsøkshandling (A skyter mot C, men bommer), kombinert med et feiltreff (A treffer B istedenfor). I de tilfellene hvor det angrepne og det forvekslede objektet ikke er likeverdige, er det ikke tale om error in persona. Forvekslingen er da relevant ved bedømmelsen av forsettet. A skyter for eksempel en person i den tro at det var en utstillingsdukke. Om A på den annen side skyter en utstillingsdukke i den tro at det er en person, bedømmes handlingen som et utjenlig forsøk Imaginære lovbrudd Imaginærlovbrudd kan ligne på både utjenlige forsøk 15 og forsøk basert på bruk av overtroiske midler. 16 Ved et straffbart (utjenlig) forsøk svarer handlingen til et eksisterende straffebud. Selv om det eventuelt ikke var mulig at forsøket kunne føre til et fullbyrdet lovbrudd, er altså hjemmelen 11 (Andenæs (2004) s. 223). Garde (2001) s LA Jescheck (1996) s A vil treffe B og det er ikke likeverdig eller likegyldig for ham å treffe C istedenfor, jf. Rengier (2013) s. 122, og Pistorius-dommen, s Eskeland (2015) s Rengier (2013) s Rt s Haugen (2015) s Se punkt om putative lovbrudd. 16 Andorsen (1992) s Andorsen ser forøvrig ut til å mene at overtro-unntaket kommer av at det i de tilfellene foreligger et imaginært lovbrudd. 4

8 for straff tilstede og handlingen er som utgangspunkt ulovlig. 17 For eksempel ville man drepe et menneske, men dreper et lik; hjemmelen er da strl. 275, jf. 16 første ledd. Se som et eksempel Rt s (dissens 4-1). A hadde oppgitt uriktige opplysninger til forsikringsselskapet sitt om de faktiske forholdene ved en bilskade fordi han fryktet at de riktige opplysningene ikke vil gi han rett på utbetaling av hele forsikringssummen. Forsvareren mente at dette var en imaginærforbrytelse, noe Høyesterett avviste med henvisning til at handlingen ble dekket av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet om forsikringsbedrageri, se dommens s A ble dømt for forsikringsbedrageri. I motsetning til ved utjenlige forsøk, er det ved imaginære lovbrudd snakk om en uvitenhet (villfarelse) angående rettslige forhold (handlingens rettstridighet) og ikke en uvitenhet om de faktiske forholdene. 18 Det ulovlige man gjør er overhodet ikke strafferettslig regulert, og man kan derfor ikke straffes, jf. Grunnloven Den handlende er i en slags omvendt rettslig uvitenhet: vedkommende handler i den tro at den utførte handlingen er ulovlig. Uvitenheten kan gjelde eksistensen av et straffebud eller grensene av det. 20 Et eksempel på det første er at en person tror det er ulovlig med seksuell omgang mellom to voksne av samme kjønn. Et eksempel på det andre er at en person kjenner til at incest og lignende er regulert i straffeloven ( ), men tror at det også omfatter seksuell omgang med ens eget søskenbarn. Uansett hva vedkommende gjør for å utføre lovbruddet er det altså umulig å handle rettsstridig, siden et forbud mot den aktuelle handlingen eller atferden ikke finnes (atferden er altså ikke kriminalisert). Kun å tro at noe som er lovlig er straffbart, kan til tross for den handlendes onde hensikt, aldri i seg selv føre til straffansvar. 21 Subjektivt sett har den handlende vist vilje til å begå et lovbrudd (han både tror handlingen er ulovlig og utfører den), men vedkommende har hverken handlet eller (strafferettslig sett) forsøkt å handle i strid med en interesse som lovgiver har villet beskytte med straffesanksjon. 22 Det foreligger altså ingen alminnelig fare for skade og handlingen (det antatte lovbruddet) er innenfor den alminnelige handlefriheten. Det imaginære lovbruddet er derfor både straffritt og lovlig Bratholm (1980) s Skeie (1946) s Andenæs (2004) s Andorsen (1998) s Mæland (1995) s. 70. Skeie (1946) s Jescheck (1996) s Andorsen (1998) s Mæland (1995) s. 70. Andenæs (2004) s Skeie (1946) s

9 1.3.4 Forsøk på forsøk Spørsmålet om straff for forsøk på forsøk dukker opp fordi straffelovens generelle forsøksbestemmelse, 16, ikke har noe unntak for de paragrafene som direkte kriminaliserer forsøkshandlinger. 24 Hvis et lovbrudd regnes som fullbyrdet allerede ved utførelsen av en forsøkshandling, vil det dermed regnes som et forsøk på forsøk om noen forsøker å fullbyrde lovbruddet. Men siden det ikke vil være noe stadium mellom forberedelse og fullbyrdelse dersom lovbruddet regnes som fullbyrdet allerede ved forsøkshandlingen, vil det ikke være mulig å bli straffet for forsøk på (utjenlig) forsøk. 25 Det er uttrykkelig uttalt i forarbeidene til den nye straffeloven at forsøk på forsøk ikke straffes. 26 (For øvrig nevnes det samme sted at forsøk på å gjennomføre en straffbar forberedelseshandling derimot kan straffes). Spørsmålet om forsøk på forsøk kan straffes har vært omstridt i juridisk teori. 27 I Rt s. 4 holdt Høyesterett det åpent om det var mulig å straffe noen for forsøk på strl (forsøk på falsk anklage). Det vil heller ikke være aktuelt med straff for forsøk på overtredelse av strl. 16 i kombinasjon med et annet straffebud. Altså kan man for eksempel ikke straffes for forsøk på drapsforsøk. Dette gjelder enten forsøket er tjenlig eller utjenlig. Løsningen blir i stedet enten å straffe forberedelsen til lovbruddet (i de tilfeller hvor forberedelseshandlingen er straffbar), 28 eller (om mulig) å anse handlingen i seg selv som en straffbar forsøkshandling. Se LB hvor spørsmålet om forsøk på forsøk ble nevnt. 29 C bestilte hydrogenperoksid for A, som skulle bruke dette for å tilvirke sprengstoff. Hydrogenperoksidet ble byttet ut med vann av politiet. A kom aldri så langt som til å prøve å lage sprengstoffet og kunne derfor ikke straffes for mer enn forsøk. Og siden C aldri fikk det riktige stoffet, kunne han bare dømmes for forsøk på medvirkning til tilvirkingen av sprengstoffet. Lagmannsretten uttalte at dette ikke betydde at Cs kjøp skulle anses som et straffritt «forsøk på forsøk» ; det var i så fall heller et utjenlig forsøk. 24 Frøberg (2012a) s. 60 og 63. Eksempler på paragrafer som direkte kriminaliserer forsøk: vegtrafikkloven 21 første ledd (fyllekjøring), luftfartsloven 6-11 første ledd, lakse- og innlandsfiskloven 15 første ledd, jernbaneloven 3 a første ledd. 25 Bratholm (1980) s. 334 og 335. Ot.prp. nr. 90 ( ), s NOU 2003: 18, s. 79. Ot.prp. nr. 61 ( ), s NOU 1992: 23, s. 82. Rt s s Ot.prp. nr. 90 ( ), s Rt s. 4 s. 5. Eskeland ser i tidligere utgaver ut til å mene at forsøk på forsøk kan straffes, se (2013) s , sml. (2015) s. 230, sml. også Matningsdal (2015b) s Eksempler på straffbare forberedelseshandling: strl. 133 (terrorforbund), 191 a (befatning med våpen eller eksplosiver i den hensikt å begå en straffbar handling) og 369 (pengefalsk). 29 Saken be anket til Høyesterett og er gjengitt i Rt s. 789, se mer i oppgavens punkt

10 1.4 Videre fremstilling For å gi en bedre forståelse av utjenlig forsøk og som et bakteppe til problematiseringen av norsk rett, vil oppgaven først gi en oversikt over den subjektive og den objektive teorien. Deretter er det nødvendig med en kort presentasjon av de generelle forsøksreglene. I oppgavens del fire, gis det en oversikt over reguleringen av utjenlig forsøk i norsk rett, herunder hva som ligger i begrepet utjenlig forsøk, samt rekkevidden av begrepet og hvordan spørsmål om utjenlig forsøk er løst i rettspraksis og juridisk teori. I oppgavens femte del sammenlignes den norske reguleringen av utjenlig forsøk med dansk, svensk og tysk rett. Avslutningsvis vil den norske løsningen vurderes og problematiseres. 7

11 2 Subjektiv og objektiv forsøksteori Når det kommer til begrunnelsen for å straffe forsøk, er det to grunnoppfatninger: den subjektive teorien og den objektive teorien. 30 Etter den subjektive teorien legges det avgjørende vekt på gjerningspersonens forestillinger om tjenligheten og hans vilje til å fullbyrde lovbruddet, mens det etter den objektive teorien er viktig med et i utgangspunktet tjenlig objekt og en objektivt sett farlig forsøkshandling. 31 Forskjellen mellom teoriene er kort sagt at den subjektive teorien anser at faren for fullbyrdelse kommer til uttrykk ved forsettet, mens den objektive teorien anser faren for å komme til uttrykk ved selve forsøkshandlingen. Formålet med teoriene er å gi et svar på det moralfilosofiske spørsmålet om hvordan man rettferdiggjør å straffe en handling som ikke er et fullbyrdet lovbrudd. 32 Som et bakteppe til behandlingen av utjenlig forsøk (inkludert problematiseringen av norsk rett), vil det i det følgende bli gitt en oversikt over de to teoriene. 2.1 Subjektiv teori Etter norsk rett legges et overveiende subjektivt prinsipp til grunn. 33 Det er dette prinsippet som er grunnlaget for at både relativt og absolutt utjenlige forsøk straffes. 34 I utgangspunktet vil enhver handling som foretas med forsett om å begå et lovbrudd, være straffbar etter en ren subjektiv teori. 35 I norsk rett er likevel ikke viljen i seg selv nok til å begrunne straffbarheten: Forsettet må også ha gitt utslag i en iverksettelseshandling som leder mot fullbyrdelsen av et lovbrudd. Viljen er da straffverdig fordi den i lys av handlingen som er begått, krenker loven og er egnet til å ryste allmennheten. 36 Det er ikke det at man tenker på å drepe noen som er rystende nok til å fortjene straff, men det at man har tatt skritt i retning av å virkeliggjøre tanken, f.eks. ved å knivstikke noen eller ved å blande gift i maten til noen. Om slike forsøk skulle gå ustraffet, ville det kunne oppfattes som støtende. 30 Skeie (1946) s l.c. 32 Wennberg (2010) s Rt s. 598, avsnitt 35. Rt s (352-84) s SKM 1896, s Eskeland (2015) s Andorsen (1990) s Strl. 16 første ledd, første alternativ. Wennberg (2010) s. 11. Teorien går likevel ikke så langt i praksis, se Torp (1905/2010) s Den tyske dommen i BGHSt 11, 268, ble behandlet etter en ren subjektiv teori: Tre innbruddstyver avtalte å stoppe eventuelle forfølgere samme hva og tok med skytevåpen. Ved en villfarelse skjøt A B fordi han trodde at B var en forfølger. B ble dømt for medvirkning til drapsforsøk fordi han hadde vært med på planene om at alle forfølgere skulle skytes. Han måtte dermed stå til ansvar for at noen ble skutt (psykisk medvirkning), selv om det ved en tabbe ble ham selv. 36 Husabø (1998) s

12 Derfor omfattes også utjenlige forsøk. Gjerningspersonens forbryterske vilje er i utgangspunktet like sterk enten forsøket er tjenlig eller utjenlig og det kan i mange tilfeller bero på en tilfeldighet at forsøket er utjenlig. 37 Altså må både subjektive og objektive elementer foreligge for å kunne bedømme handlingen på riktig grunnlag. Sånn sett begrunnes straffansvaret for forsøkshandlinger snarere etter en kombinasjon av den subjektive og den objektive teorien, hvilket kan leses ut ifra strl. 16, første ledd, ved formuleringene har forsett om og foretar noe som leder direkte mot utføringen. 38 Viktigheten av å vektlegge både de subjektive og de objektive elementene ved forsøkshandlingen, kan illustreres ved følgende eksempel: A forsøker å bryte seg inn i et hus, men blir tatt på fersk gjerning. Handlingen vil da objektivt sett se ut som et straffbart innbruddsforsøk, men om man så får vite at A var i en nødrettssituasjon (strl. 17) og hensikten med innbruddet var å berge livet, er det subjektivt sett ikke tale om et straffbart innbruddsforsøk. En ren subjektiv teori ville, på bekostning av grensen mot forberedelseshandlingene, ha utvidet området for forsøkets straffbarhet kraftig sammenlignet med rettssituasjon de lege lata. 39 Også skillet mellom forsøk og fullbyrdet lovbrudd ville ha blitt hvisket ut, ettersom den rettsfiendtlige viljen (begrunnelsen for straff) er den samme i begge tilfeller. Motstandere av den subjektive teorien, har tradisjonelt argumentert at man etter denne teorien er nødt til å straffe en som bruker overnaturlige midler i et forsøk på å begå et lovbrudd. 40 Mot dette kan det argumenteres at straffebudene kun tar sikte på de naturlige (ontologisk mulige) midlene man kan ta i bruk for å bryte loven altså ikke overtroiske midler. 41 Det vil dessuten teknisk sett være den overnaturlige kraften, for eksempel i form av en gud eller demon, som vil være den egentlige gjerningspersonen ved mange av de overtro-baserte forsøkene, mens den som brukte det overtroiske middelet (f.eks. kastet en forbannelse ) ville ha vært en slags bakmann. 42 Straffriheten for overtro-baserte forsøk kan begrunnes rettspolitisk, ved at straff for slike forsøk hverken er nødvendig for å avskrekke andre fra å begå disse handlingene, eller for å hindre at allmennheten mister tilliten til rettssystemet NOU 1992: 23, s Husabø (1998) s Jescheck (1996) s. 513 og Feuerbach (1812) s Ørsted (1817) s Hepp (1836) s Eskeland (2015) s

13 Det kan også anføres at så lenge en person kun har utført en handling som under alle omstendigheter er ufarlig, slik som å be, har man heller ikke noe bevis for en eventuell forbrytersk vilje (eller enda mindre for et straffbart forsøk). 44 Om noen skal straffes kun basert på den onde viljen, vil det kunne fremstå som et maktovergrep siden det ikke er noe som for omverdenen gir uttrykk for den handlendes forbryterske vilje. 45 Dessuten kan mange hverdagslige handlinger fremstå som at de potensielt vil lede til utføringen av et lovbrudd, 46 og en løsning basert på en ren subjektiv teori vil derfor også kunne problematiseres i forhold til legalitetsprinsippet, som krever at straffbare handlinger er spesifisert Objektiv teori Også den objektive teorien bygger på subjektive elementer ved at farebedømmelsen avhenger av gjerningspersonens fullbyrdelsesforsett, men ettersom forsettet i utgangspunktet er det samme ved forberedelse, forsøk og fullbyrdelse, trenger man i tillegg en avgrensning gjennom ytre (objektive) tegn. 48 Den objektive handlingen ses som et bevis på gjerningspersonens onde vilje og den potensielle skaden han ønsket å frembringe. 49 Straffverdigheten ligger dermed ikke i den onde viljen (forsettet), men iverksettelseshandlingen og dennes nære fare for å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. 50 (Det er en fare fordi handlingen innebærer en delvis realisering av lovbruddet). 51 Graden av faren som virkeliggjøres ved forsøkshandlingen, brukes som målestokk for bedømmelsen av om det foreligger et straffbart forsøk eller ei. 52 Denne bedømmelsen foretas ex ante ( på forhånd ), sett fra en alminnelig, objektiv iakttagers perspektiv. 53 Det betyr at forsøket er straffritt dersom en tilskuer som visste hva gjerningspersonen forsøkte, ikke kunne tro at handlingen ville lede til fullbyrdelse av det aktuelle lovbruddet. 54 Når noen har gått til det steget å utføre en handling som leder mot fullbyrdelsen av et lovbrudd, kan dette anses 44 Skeie (1946) s Torp (1905/2010) s Både en ren subjektiv og en ren objektiv teori, kan fremstå som et inngrep i rettssikkerheten og individets handlefrihet, se Husabø (1998) s F.eks. kjøp av brekkjern, finlandshette eller fyrstikker og bensin (sml. med dansk rett, punkt 5.1.1). 47 Husabø (1998) s Jescheck (1996) s Ørsted (1817) s Etter en ren objektiv teori vil forsettet overhodet ikke ha betydning for straffbarheten. 51 Torp (1905/2010) s. 505 flg. 52 Maurach (2014) s Rengier (2013) s l.c. Og Maurach (2014) s

14 som en krenkelse av den ytre retten (loven staten skal beskytte), og dermed begrunne bruk av straff. 55 Det objektive farebegrepet ble kritisert av Straffelovkommisjonen av De mente at dersom straff forutsetter at det foreligger en fare for fullbyrdelse, vil ingen typer forsøk medføre straff fordi objektiv Fare altid [er] en Fiktion. 56 De uttalte at fare kun betyr sannsynligheten for at det frygtede kan indtræde og beror alene paa manglende Kjendskab til de forskjellige Betingelsen, hvoraf Resultatet afhænger". 57 Som et eksempel nevnte de at om noen avfyrer et gevær som har en rekkevidde på 100 meter, vil det fremstå farlig fra 1000 meters hold for en uten kjennskap til rekkevidden, mens en som kjenner geværets rekkevidde ikke vil anse situasjonen farlig selv om avstanden kun er 101 meter. Man kan også kritisere at den objektive teorien krever at gjerningspersonen handler forsettlig, men allikevel ikke godtar at det legges vekt på hva gjerningspersonen trodde var mulig (slik som for eksempel om gjerningspersonen trodde at sukker var like giftig som arsenikk). 58 Siden relativt utjenlige forsøk er straffbare etter den objektive teorien, til tross for at forsøkshandlingen objektivt sett er ufarlig, 59 burde en objektiv forsøksteori muligens også straffe forberedelseshandlinger ettersom en handling objektivt sett er like farlig på forberedelsestidspunktet som på forsøkstidspunktet. Den handlende kan like gjerne tre tilbake fra et forsøk som fra en forberedelse. Når forberedelseshandlinger likevel ikke er straffbare, blir farebegrepet litt teoretisk. Gjerningspersonen straffes ikke for akkurat hva som skjer, men for hva som kunne ha skjedd (hypotetisk, men sannsynlig og ontologisk sett mulig). Derfor er utjenlige forsøk straffbare hvis utjenligheten beror på en tilfeldig omstendighet. 60 I utgangspunktet straffes relativt utjenlige forsøk også etter den objektive teorien, mens absolutt utjenlige forsøk i utgangspunktet er straffrie. 61 Dermed kan man for eksempel ikke straffes for tyveriforsøk dersom gjenstanden man ville stjele aldri var der man forutsatte (for eksempel i et bestemt pengeskap eller et museum). 55 Feuerbach, sitert Ørsted (1817) s. 151 og Wennberg (2010) s Samme syn: von Buri, sitert Skeie (1946) s SKM 1896, s. 91, fotnote Wennberg (2010) s Skeie (1946) s Frände mener det er fordi forsøket da faktisk ikke er utjenlig, se Frände (2004) s Jescheck (1996) s

15 3 Forsøkshandlingen: Definisjon og vilkår 16. Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk. Et grunnvilkår for straff er at det foreligger en formell lovhjemmel, jf. Grunnloven 96 første ledd, Ingen kan dømmes uten etter lov Ved forsøksbestemmelsen utvides det straffbare området i forhold til gjerningsbeskrivelsen i det enkelte straffebudet. 63 Forsøk på lovbrudd som kan gi fengsel i ett år eller mer, er gjort straffbare på generelt grunnlag i strl. 16 første ledd. Spørsmålet om når et fullbyrdet forsøk foreligger, må tolkes konkret etter det enkelte straffebudet. 64 Siden det etter Grunnloven er tilstrekkelig at lovhjemmelen etter en alminnelig språklig forståelse dekker den aktuelle handlingen, holder den generelle forsøksbestemmelsen også som lovhjemmel for utjenlige forsøk, til tross for at dette ikke er spesifisert i paragrafen. 65 Gjerningspersonen har ikke kommet så langt som til et fullbyrdet lovbrudd, men har gått forbi den straffrie forberedelsen. 66 Utføringen av en straffbar handling er påbegynt med et forsett 67 om at utføringen skal lede til et fullbyrdet lovbrudd, men uten å oppfylle alle elementene i straffebudets gjerningsbeskrivelse. 68 Det strafferettslige begrepet forsøk forutsetter at handlingen mislykkes og gjerningspersonens mål ikke oppnås. Strafferettslige forsøk er sånn sett alltid mislykkede. 62 Grl. 76 flg. EMK art. 7. Se også strl Matningsdal (2015b) s Forsøk på lovbrudd som gir mildere straff enn ett års fengsel, straffes dersom dette er særskilt bestemt, jf. strl. 1. F.eks. vegtrafikkl. 22, første ledd (promillekjøring), jf. 31, første ledd, første og tredje punktum. Skeie (1946) s Vurderingen og den videre grensedragningen ligger til domstolene. 65 Eskeland (2015) s Sml. punkt om dansk rett. 67 Om ikke noe annet er bestemt, straffes ikke uaktsomme forsøk, jf. formuleringen Den som har forsett.... Ot.prp. nr. 90 ( ), s Eskeland (2015) s Bratholm (1980) s Rt s avsnitt 10. Frøberg (2012a) s. 50 og 285 (Frøberg mener at Høyesterett må ha oversett at de i Rt s dømte gjerningspersonen for uaktsomt forsøk). Uaktsomme forsøk kan evt. straffes etter andre straffebud pga. faren handlingen medførte. 68 Ot.prp. nr. 90 ( ), s

16 To grunnvilkår må være oppfylte for å kunne straffe noen for forsøk: ett subjektivt og ett objektivt. For det første må lovbryteren ha hatt et fullbyrdelsesforsett (...har forsett om å fullbyrde et lovbrudd... ) og for det andre må han ha gjort noe som leder mot fullbyrdelsen av lovbruddet (...foretar noe som... ), jf. strl. 16, første ledd. 69 Vilkårene er kumulative; det holder altså ikke at kun ett av dem er oppfylt. Dette er for å hindre at enhver forbrytersk tanke, uttalelse eller handling som kan oppfattes som begynnelsen på et lovbrudd, skal føre til at en person straffes. En slik praksis ville ha vært meget inngripende samtidig som det gjerne er langt mellom ord og handling. Fullbyrdelsesforsettet må dekke alle delene av gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebudet og må foreligge i gjerningsøyeblikket det vil si når iverksettelseshandlingen utføres. 70 Det sentrale er at forsettet strekker seg lengre enn forsøkshandlingen, altså at forsettet omfatter fullbyrdelse av lovbruddet. 71 Dette kan riktignok være vanskelig å bevise og må ses i nær sammenheng med handlingen; nemlig det objektive vilkåret. Sammenhengen mellom de subjektive og objektive sidene er også viktig når man vurderer om handlingen kun er en forberedelse til et lovbrudd eller om den nedre grensen for straffbart forsøk er overtrådt. 72 Handlingen går fra å være en straffri forberedelseshandling til å bli et straffbart forsøk når gjerningspersonens opptreden viser at nå er forberedelsenes og overveielsenes tid forbi, nå skrider han til verket. 73 Med andre ord må det i tillegg til forsettet være noe som i det ytre hendelsesforløpet viser tegn til at lovbruddet er påbegynt. Hva som regnes som en forberedelseshandling og hva som regnes som et forsøk må vurderes konkret. 74 For handlinger med en strafferamme på minst ett års fengsel (tidligere kalt forbrytelser ), har skillet den betydning at gjerningspersonen går fri om ikke den nedre grensen for forsøket er overtrådt (med mindre forberedelsen er straffbar i seg selv). 75 For handlinger som tar sikte på å fullbyrde et lovbrudd med en lavere strafferamme enn ett års fengsel (tidligere kalt forseelser ) er skillet uviktig ettersom både forberedelse og forsøk i slike tilfeller er straffritt. 76 Gjerningspersonen behøver ikke å ha begynt på den handlingen straffebudet beskriver, men må 69 Andenæs (2004) s Ot.prp. nr. 22 ( ) s Rt s. 1870, s Eskeland (2015) s Bratholm (1980) s Eskeland mener det kan sies at det kreves et subjektivt overskudd også for straffebud som retter seg mot forsøkshandlinger i medhold av strl. 16, siden det kreves fullbyrdelsesforsett uten krav om at lovbruddet er fullbyrdet, se (2015) s Motsatt: Andenæs (2004) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Andenæs (2004) s Husabø (1999) s Bratholm (1980) s l.c. 13

17 etter en helhetsvurdering synes å ha foretatt seg noe som gjør at han har kommet nær nok til å fullbyrde lovbruddet, slik at det er naturlig å si at forsøkstidspunktet er passert. 77 I helhetsvurderingen legges det blant annet vekt på hvor mye som står igjen før lovbruddet er fullbyrdet, den psykologiske forskjellen mellom det som allerede er gjort og det som står igjen, og hva gjerningspersonen foreløpig har foretatt seg. 78 At en person for eksempel skaffer seg verktøy som skal brukes til et innbrudd, holder ikke for å kunne si at den nedre grensen for straffbart forsøk er overtrådt. Gjerningspersonen må også foreta seg noe mer i relativt umiddelbar tidsnærhet, jf. formuleringen lede direkte til utføringen i strl. 16 første ledd. 79 Til nå har det blitt gitt en bakgrunn for behandlingen av oppgavens tema; utjenlig forsøk. I det følgende behandles rettstilstanden for utjenlige forsøk etter norsk rett. 77 Slettan (1997) s l.c. Andorsen sitert i Eskeland (2015) s Andenæs (2004) s Rt s. 890 (Loft-kjennelsen), Rt s. 17 (Parykkpyroman). Andre momenter som har blitt lagt vekt på i rettspraksis og juridisk teori er f.eks. sannsynligheten for fullbyrdelse, og gjerningspersonens subjektive forhold. 79 Andenæs (2004) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s

18 4 Utjenlig forsøk 4.1 Definisjon Forskjellen mellom forsøk og utjenlig forsøk kan illustreres ved følgende eksempel: A ønsker å ta livet av B. Planen til A er å helle gift i Bs drikke noe han så gjør. B smaker derimot ikke på drikken fordi han synes den lukter rart. A kan etter dette straffes for drapsforsøk, jf. strl. 275, jf. 16. Om det i ettertid skulle vise seg at A hadde tatt feil av giften og noe ufarlig (for eksempel vann eller potetmel), kan A straffes for utjenlig forsøk på drap etter de samme paragrafene. Hovedregelen er at også utjenlige forsøk rammes av strl. 16 og dermed er straffbare. 80 Det følger av tolkningen av følgende formulering i 16 første ledd: "Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd... og som foretar noe som leder direkte mot utføringen...". Denne formuleringen kan tolkes dithen at den for det første krever at gjerningspersonen må ha hatt et fullbyrdelsesforsett, og for det andre at det er gjerningspersonens egen forestilling av forsøkets tjenlighet som er avgjørende. I utgangspunktet kunne man tenke seg at ethvert feilslått 81 forsøk regnes som et utjenlig forsøk ettersom man i ettertid (ex post) kan se at forsøket aldri hadde forutsetninger for å lykkes. 82 Dette er ikke tilfellet. Hvis noen utfører en handling som de subjektivt sett tror kan lede til et gitt resultat, men som objektivt sett ikke kan lede til målet er det et utjenlig forsøk. 83 Gjerningspersonen iverksetter da en handling som ville ha kunne ført til et fullbyrdet lovbrudd om visse omstendigheter forelå, i den tro at omstendighetene (forutsetningene for fullbyrdelse) faktisk er tilstede. For eksempel dersom noen skyter mot en annen i den tro at han har kuler i pistolen, men den viser seg å være tom. Utjenligheten kan enten skyldes at objektet handlingen er rettet mot er utjenlig, at middelet som brukes for å utføre handlingen er utjenlig, eller at et utjenlig middel rettes mot et utjenlig objekt. 84 Denne objektive umuligheten (utjenligheten) vurderes ex post som enten utelukket på grunn av tilfeldige eller uforutsette omstendigheter (relativt utjenlig) eventuelt uflaks sett 80 Eskeland (2015) s Dette ble regulert direkte i kriminal. kap. 3, Dvs. en fullbyrdet forsøkshandling som ikke ledet til fullbyrdelse av lovbruddet (f.eks.: gjerningspersonen skjøt, men bommet). 82 Andenæs (2004) s Bratholm (1980) s Gjerningsbeskrivelsen i straffebudet kan da ikke oppfylles, enten av faktiske (A prøver å drepe B som allerede er død) eller rettslige grunner (putativlovbrudd). 84 Røstad (1993) s Andenæs (2004) s Eks. på det siste: Gjerningspersonen avfyrer et dødelig skudd mot et lik, med et uladd våpen, se Kühl (2005) s

19 fra gjerningspersonen sin side eller på grunn av den manglende ontologiske muligheten for fullbyrdelse (absolutt utjenlig). 85 En utjenlig forsøkshandling behøver altså ikke å medføre en objektiv fare for at et lovbrudd skal bli fullbyrdet. 86 Dette nevnes blant annet i Rt s (352-84) på side 1321 hvor førstvoterende uttaler at...forholdet er straffbart, selv om forsøket ikke kunne lykkes. 87 I Rt s (Takstein-dommen) ble det med henvisning til lovens forarbeider uttalt at straffbarheten av et forsøk ikke avhenger av...om handlingen i sig selv var tjenlig, men alene av om den av angjeldende ansaaes for tjenlig. 88 Utjenlig forsøk har vært straffbart etter norsk rett siden kriminalloven 1842, se kap. 3, 4. Straffelovkommisjonen av 1885 vurderte den løsningen at utjenlige forsøk kun skulle straffes dersom gjerningspersonen ved en tilfeldighet hadde valgt et utjenlig fremfor et tjenlig middel eller objekt, emn valgte å opprettholde rettstilstanden 89 Det subjektive prinsippet kom til uttrykk gjennom formuleringen tilsigtedes paabegyndt i strl av første ledd. Straffbarheten av utjenlige forsøk ble også videreført i strl. av 2005 fordi Straffelovkommisjonen av 1980 mente straffverdigheten ved et utjenlig forsøk normalt er lik som ved andre forsøk, og utjenlige forsøk burde dermed rammes på linje med andre forsøk. 90 De ønsket også å videreføre unntaket om at utjenlige forsøk basert på ren overtro, er straffritt Bratholm (1980) s NOU 1992: 23, s A og B forsøkte å koke sammen et narkotikum. Stoffene som ble brukt kunne umulig føre frem til et ulovlig stoff. Det var dermed troen på fremstillingsforsøkets suksess som gjorde handlingen straffbar. 88 SKM 1896, s ibid., s NOU 1983: 57, s. 134 og 135. Se også NOU 1992: 23, s l.c. 16

20 4.2 Ulike typer utjenlighet Som nevnt i innledningen, er det mange begreper som brukes for å forklare utjenlige forsøk. Utjenlige forsøk kan deles inn i to grupper: relativt utjenlige forsøk og absolutt utjenlige forsøk. 92 Innenfor disse gruppene kan utjenligheten enten skyldes middelet eller objektet. Det er disse sentrale begrepene som i det følgende skal klargjøres og forklares nærmere Relativt utjenlig og absolutt utjenlig forsøk Skillet mellom relativt og absolutt utjenlige forsøk stammer fra den objektive teorien, 93 men har blitt lagt til grunn i norsk rett over lang tid. 94 Allikevel er det fortsatt ingen skarp grense mellom relative og absolutte utjenlige forsøk, noe som kanskje heller ikke er nødvendig etter norsk rett med tanke på at både relativt og absolutt utjenlige forsøk rammes av strl. 16 første ledd, jf. formuleringen har forsett om å fullbyrde. 95 Om noen forsøker å skyte en annen med en lekepistol eller med et tomt gevær, er handlingen absolutt utjenlig fordi forsøket aldri kunne ledet til et fullbyrdet lovbrudd. Dersom geværet i stedet var ladet med feil ammunisjon slik at det ikke fyrer av, geværet låser seg og det blir umulig å fyre av, eller offeret er utenfor våpenets rekkevidde, er forsøket relativt utjenlig. Kun særskilte omstendigheter gjorde at forsøket mislyktes. Hadde de konkrete omstendighetene vært litt annerledes, kunne det relativt utjenlige forsøket ført til et fullbyrdet lovbrudd. 96 Det vil være tilfellet om noen forsøker å sprenge i stykker en bygning, men fordi sprengstoffet som brukes er fuktig, tar det ikke fyr og bygningen blir stående. Hadde sprengstoffet vært tørt, ville forsøket i utgangspunktet ha kunne blitt fullbyrdet. Det er altså ikke middelet i seg selv som er utjenlig i den gitte situasjonen, men måten gjerningspersonen prøver å bruke middelet på. 97 Absolutt utjenlige forsøk kan derimot under ingen omstendighet føre til målet. 98 Gjerningspersonen forsøker for eksempel å ta livet av et lik eller forgifte noen med et ufarlig stoff. 92 Rt s. 598 med henvisning til Bratholm (1980) s. 337 i avsnitt Fra Mittermaier, se Wennberg (2010) s. 47. Opprinnelig var det snakk om konkret og abstrakt utjenlighet. Von Buri kritiserte skillet fordi han mente at det ikke er noen forskjell på ingenting og overhodet ingenting, sitert Wennberg (2010) s Siden kriminalloven kap. 3, 4 (begrepene brukes ikke direkte). SKM 1896, s Bratholm (1980) s SKM 1896, s Torp (1905/2010) s Mittermaier, sitert von Hippel (1971) s. 415, fotnote Også kalt helt utjenlig i flere eldre dommer. Bratholm (1980) s

21 Saken er altså at middelet eller objektet i seg selv fra begynnelsen av gjorde fullbyrdelse umulig. 99 Fordi det er såpass vanskelig å oppdage absolutt utjenlige forsøk, er det sjeldent at de straffes. 100 Men det er likevel flere saker hvor dette har kommet opp i praksis. 101 På grunn av den manglende objektive faren absolutt utjenlige forsøk representerer, har flere i den juridiske teorien fremholdt at man bør være tilbakeholden med å straffe slike forsøk. 102 I forarbeidene til den gamle straffeloven ble det påpekt at begrunnelsen for å straffe absolutt utjenlige forsøk er at man kan komme borti tilfeller hvor det vil fremstå urimelig om gjerningspersonen går straffri. 103 Straffelovkommisjonen mente at siden det er mulig å gi en lavere straff eller å se bort fra straff dersom tilfellet ikke er grovt nok, var det ikke noen fare for at straffbarheten gikk for langt. 104 Forøvrig kan det nevnes at dersom absolutt utjenlige forsøk ikke var straffbare, ville fortsatt flere av disse forsøkshandlingene kunne straffes etter andre regler, dog i mange tilfeller trolig med en betydelig lavere strafferamme. 105 Det finnes også typer av utjenlige forsøk som kan sies å være absolutt utjenlige, men som ofte ikke eller overhodet ikke, er straffbare; nemlig henholdsvis putative lovbrudd 106 og forsøk på lovbrudd ved bruk av overtroiske midler. I juridisk teori brukes begrepet putativlovbrudd litt om hverandre med imaginærlovbrudd. 107 Sikkert er det uansett at begge situasjonene gjelder en form for uvitenhet. Mens det imaginære lovbruddet kun krenker moralen og forsettet dermed er strafferettslig irrelevant, krenker det putative lovbruddet et straffebud og forsettet er dermed relevant NOU 1992: 23, s. 83. Ot.prp. nr. 90 ( ), s Bratholm (1980) s F.eks. Rt s. 346 (abortforsøk av kvinne som ikke var gravid), Rt s. 916 (oppbevarte og fikk en bekjent til å transportere en pakke koffein i den tro at det var amfetamin) og Rt s. 598 (medvirkning til hvitvasking av penger som ikke eksisterte). 102 F.eks. Stigen (2011) s SKM 1896, s. 91. F.eks. dersom A ved en forveksling tar sukker istedenfor arsenikk, eller skyter en stubbe i den tro at det er B, jf. s ibid., s F.eks. ordensforstyrrelse (strl. 181) eller et faredelikt (f.eks. uforsiktig omgang med skytevåpen eller eksplosiver, strl. 188). 106 Andorsen (1992) s I romersk rett ble begrepet brukt om noen som feilaktig tror at noe som ikke finnes, eksisterer, jf. Berger (2008) s Andorsen (1992) s Andorsen (1998) s Andenæs (2004) s Skeie mener at skillet ikke er heldig siden det i begge tilfeller er snakk om en innbilning, se Skeie (1946). Skeie og Andorsen bruker begrepet putativlovbrudd om en type utjenlige forsøk, og det er slik begrepet benyttes i denne oppgaven. 108 Skeie (1946) s

22 Noe av det spesielle ved putativlovbruddene, er at handlingsforløpet ikke avbrytes eller mislykkes: 109 Gjerningspersonen fullfører en handling i den tro at den er ulovlig, men så viser det seg i ettertid at han har tatt feil av faktiske omstendigheter som betinger straffbarheten. 110 For eksempel om A stjeler en sykkel i den tro at den tilhører B, men oppdager senere at det var hans egen sykkel. Ut ifra ordlyden i strl. 321 (tyveri) første ledd, dekkes ikke denne handlingen siden sykkelen ikke tilhører en annen. Allikevel vil det avgjørende være at gjerningspersonen selv trodde at gjenstanden tilhørte en annen. 111 Etter det subjektive forsøksprinsippet straffes putativlovbrudd (som forsøk) så lenge gjerningspersonen har gått ut over den alminnelige tillatte risiko eller regnet med å fremkalle større risiko enn tillatt Utjenlig objekt (mål) Når man snakker om et utjenlig objekt, er det tale om målet for den ulovlige handlingen, det vil si tingen eller personen forsøkshandlingen rettes mot. Det vil være objektet som medfører utjenligheten dersom A stikker hånden i lommen på B for å stjele hva enn som måtte være der (X), men lommen er tom (målet for handlingen er X, men siden X ikke er der, er forsøket på å ta X, utjenlig). 113 Det samme gjelder om A bryter seg inn hos B for å stjele en bestemt gjenstand, men denne gjenstanden ikke er der. (Eller hvis A tror han stjeler B sin ting, mens det senere viser seg at det var As egen ting). Det kan være flere grunner til at et objekt anses utjenlig. For det første kan det skyldes at objektet i utgangspunktet ikke dekkes av gjerningsbeskrivelsen i et straffebud og dermed ikke er en strafferettslig beskyttet interesse. Slik som det å drepe et lik eller å ta abort på en kvinne som ikke er gravid. 114 For det andre kan et slikt forsøk foreligge når lovbruddet skjer på grunn av en forveksling av objektet Røstad (1993) s Skeie (1946) s Andorsen (1992) s Se f.eks. Rt s. 397 som gjaldt en person som feilaktig trodde tablettene han smuglet var ulovlige. 111 Se strl. 25 første ledd, jf. Ot.prp. nr. 90 ( ), s Rt s (Takstein). 112 Andorsen (1992) s Etter den objektive teorien er putativlovbrudd straffrie fordi de ikke kan føre til fullbyrdelse siden gjerningspersonen objektivt sett handlet lovlig, se von Hippel (1971) s Andenæs (2004) s Rt s. 346 s 347: En kvinne som trodde hun var gravid, hadde fått noen til å utføre et inngrep som skulle ta livet av fosteret. Dette brøt med strl (1). Høyesterett uttalte at kvinnen hadde tilkjennegitt sin vilje til å begå lovbruddet og at dét var nok til å straffe henne for forsøk. 115 F.eks. error in persona. 19

23 Spørsmålet om man kun skulle straffe utjenlige forsøk hvor utjenligheten skyldes objektet, kom opp i forarbeidene til strl De mente at denne begrensningen i retten var unødvendig fordi det ikke ville føre til noen betydelig endring i rettstilstanden siden det vanskelig forstaaes, hvorledes en uskikket Gjenstand for Forbrydelsen skulde kunne vælges uden ved en Feiltagelse, en Forvexling af denne med en skikket. 117 Et eksempel fra rettspraksis på at handlingens utjenlighet skyldtes objektet, er Rt s Etter å ha blitt kontaktet på mail fra Nigeria, forsøkte A å bistå til hvitvasking av 17 millioner amerikanske dollar som ikke eksisterte. Høyesterett uttalte at de ikke så noen prinsipiell forskjell mellom saksforholdet i denne saken og i de sakene der det har eksistert et eller annet fysisk objekt som det utjenlige forsøket har hatt tilknytning til, jf. kjennelsens avsnitt 37. A ble dømt for forsøk på bistand til hvitvasking. En annen sak er Rt s. 1455, som gjaldt et utjenlig forsøk på grooming, jf. strl a (nåværende 306). 118 A hadde avtalt et møte med det han trodde var en 16 år 119 gammel jente, men som egentlig var hennes mor. Forsøket var utjenlig fordi A aldri hadde en sjanse til å møte barnet, ettersom den han snakket med var en voksen (jf. avsnitt 33). Om man ser hva slags lovbrudd som kommer hyppigst opp i rettspraksis, 120 er problemstillingen med utjenlig objekt særlig praktisk ved narkotikalovbrudd. Enten ved at en gjerningsperson for eksempel selger fluortabletter i den tro at det er ecstasy, 121 eller smugler det han tror er narkotika, men som viser seg å være noe ufarlig Utjenlig middel Utjenligheten kan også mislykkes fordi gjenstanden (hjelpemiddelet) eller fremgangsmåten (handlingens art) som brukes for å utføre handlingen, i strid med hva gjerningspersonen tror, ikke er egnet til det. 123 Dette kan illustreres ved noen klassiske eksempler: 1. A forsøker å skyte B med et våpen som ikke vil fyre av. 116 Dette har betydning ettersom strl. av 2005 bygde forsøksregelen videre på rettstilstanden etter 1902-loven. 117 SKM 1896, s Se fotnote Retten mente at A hadde handlet grovt uaktsomt med tanke på jentas alder. 120 Se punkt LG Rt s. 397 og LA Valerius (2010) s

24 2. A forsøker å utløse en abort ved å gi en gravid kvinne ufarlige smertetabletter, som han enten trodde hadde den fosterfordrivende virkningen, eller som han ved en feiltakelse tok istedenfor piller som faktisk ville ha fremkalt en abort. 3. A forsøker å ta livet av B ved å putte arsenikk i Bs drikke. a. Ved en forveksling tar A sukker istedenfor. b. A bruker for lite arsenikk til at forsøket er skadelig eller dødelig. Noen utjenlige midler er fra starten av dømt til å mislykkes (se eksempel 2 ovenfor), mens andre mislykkes fordi gjerningspersonen bruker de på feil måte (se eksempel 3 b ovenfor). 124 Et klassisk eksempel fra rettspraksis om bruk av utjenlig middel, er Rt s (Takstein-dommen). Gjerningspersonen hadde her forgjeves forsøkt å åpne et pengeskrin ved å slå på det med en takstein. På dommens side 1034 slutter Høyesterett seg til lagmannsrettens rettsbelæring (som bygger på forarbeidene 125 ) hvor det ble uttalt at handlingen var å anse som en forsøkshandling til tross for at middelet var utjenlig. Denne rettssetningen er gjentatt i senere rettspraksis. 126 Det er også en del eksempler på narkotikalovbrudd hvor middelet har vært utjenlig. Dersom utjenlige forsøk generelt var gjort straffrie, ville disse tilfellene vært lovlige og straffriheten ville dermed gitt den uheldige virkningen at noe av risikoen ved slike lovbrudd ble minsket Utjenlig forsøk når det foreligger en straffrihetsgrunn Dersom en gjerningsperson utfører et lovbrudd uvitende om at det forelå en straffrihetsgrunn som objektivt sett gjorde handlingen hans berettiget, er dette straffbart. 127 En slik straffrihetsgrunn kan for eksempel være samtykke eller nødverge. Det er uenighet i teorien når det kommer til spørsmålet om handlingen skal regnes som et forsøk eller et fullbyrdet lovbrudd. Andenæs faller uten noen nærmere begrunnelse ned på at det er mest hensiktsmessig å se på handlingen som et utjenlig forsøk siden handlingen objektivt sett ikke var uberettiget, men forsettet gjør den uberettiget von Hippel (1971) s SKM 1896, s F.eks. Rt s (352-84). 127 Andenæs (2004) s Røstad (1993) s Andenæs (2004) s Røstad mener også at tilfellene skal anses som forsøk, jf. tittelen Særegne forsøksformer, Røstad (1993) s

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk Forsøk Strl. 16: «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.»

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Strafferettens såkalte utjenlige forsøk

Strafferettens såkalte utjenlige forsøk Strafferettens såkalte utjenlige forsøk Kandidatnummer: 685 Leveringsfrist: 25.11.15 Antall ord: 17 596 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema, problemstilling og rettslig plassering... 1 1.2 Historisk

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Uaktsomt forsøk. Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet. Kandidatnummer: 32

Uaktsomt forsøk. Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet. Kandidatnummer: 32 Uaktsomt forsøk Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet Kandidatnummer: 32 Antall ord: 13508 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

Forsøk og tilbaketreden fra straffansvar

Forsøk og tilbaketreden fra straffansvar Forsøk og tilbaketreden fra straffansvar Nærmere om forsøk og tilbaketreden fra straffansvar etter straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 Kandidatnummer: 809 Leveringsfrist: 25.04.15 Antall ord: 16 131 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

STRAFFBAR FORBEREDELSE

STRAFFBAR FORBEREDELSE STRAFFBAR FORBEREDELSE Kandidatnummer: 532 Leveringsfrist: 27.04.09 Til sammen 17201 ord 22.04.2009 Innhold 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling og oppgavens tema 1 1.2 Generelt om forberedelseshandlinger

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

TILBAKETREDEN FRA STRAFFANSVAR

TILBAKETREDEN FRA STRAFFANSVAR TILBAKETREDEN FRA STRAFFANSVAR Regulering av tilbaketreden fra straffbare forberedelseshandlinger, sett i sammenheng med straffelovens regulering av tilbaketreden fra forsøk og dens motivering. Kandidatnummer:

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Forsøk og tilbaketreden fra forsøk

Forsøk og tilbaketreden fra forsøk Forsøk og tilbaketreden fra forsøk Kandidatnummer: Veileder: Truls Dramer Leveringsfrist: 25.11.2007 Til sammen 17998 ord 05.11.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens tema 1 1.2 Historikk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/2058), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/2058), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00410-A, (sak nr. 2009/2058), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. Den

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02063-A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, sak nr. 2008/1092, straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Heleri og hvitvasking grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 317.

Heleri og hvitvasking grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 317. Heleri og hvitvasking grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 317. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 575. Leveringsfrist: 25/11-2011. Til sammen 17 994

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold

Detaljer

FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS

FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS - En redegjørelse for rettstilstanden og dets betenkeligheter Kandidatnummer: 165404 Innlevering: 2. juni. Veileder: Ørnulf Øyen Ord: 14831 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING...

Detaljer

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 749 Leveringsfrist: 26.04.11 Til sammen 16 510 ord 22.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

0000 FFb Forbryoko M.book Page vii Monday, December 4, :38 PM. Innhold

0000 FFb Forbryoko M.book Page vii Monday, December 4, :38 PM. Innhold 0000 FFb Forbryoko 070201M.book Page vii Monday, December 4, 2006 12:38 PM Del I Strafferettslig utroskap 1 Innledning. Generelt om utroskap........... 2 1.1 Tilnærming og ramme.................................

Detaljer

Forberedelseshandlinger og straffansvar - bør straffansvaret for forberedelseshandlinger utvides?

Forberedelseshandlinger og straffansvar - bør straffansvaret for forberedelseshandlinger utvides? Forberedelseshandlinger og straffansvar - bør straffansvaret for forberedelseshandlinger utvides? Kandidatnummer: 571 Leveringsfrist: 25.04.09 Til sammen 17628 ord 24.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Aksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar

Aksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Medvirkning (strl. 15) To hovedmodeller: Aksessorisk medvirkningsansvar Finsk og svensk rett Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Norsk rett Straffskalen i prinsippet den samme for alle deltakere 1 Generelt

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. januar 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Normann, Kallerud og Bergsjø og kst.

NORGES HØYESTERETT. Den 10. januar 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Normann, Kallerud og Bergsjø og kst. NORGES HØYESTERETT Den 10. januar 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Normann, Kallerud og Bergsjø og kst. dommer Sæbø dom i HR-2019-47-A, (sak nr. 18-127806STR-HRET), straffesak, anke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01958-A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser

Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser Kandidatnummer: 590 Leveringsfrist: 25.04.2014 Antall ord: 17 966 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og aktualitet... 1 1.2 Nærmere om temaets

Detaljer

Forberedelsesansvarets rekkevidde i norsk rett

Forberedelsesansvarets rekkevidde i norsk rett Forberedelsesansvarets rekkevidde i norsk rett Forberedelsesansvaret vurdert i forhold til forsøksansvaret og medvirkeransvaret Kandidatnummer: 342 Veileder: Jens Petter Berg Leveringsfrist: 25.4.06 (

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Rekkevidden av strl 201 a

Rekkevidden av strl 201 a Rekkevidden av strl 201 a Særlig om grensene mot forsøk og straffri tilbaketreden Kandidatnummer: 561 Leveringsfrist: 25.april.2014 Antall ord: 17808 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Problemstilling...

Detaljer

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009 Tyveri, ran, underslag, naskeri og heleri/hvitvasking anna.haugmoen.karlsen@politiet.no Læringskrav - pensum God forståelse av strl. 255, 257, 267,

Detaljer

D O M. Avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Bergljot Webster dommer Henrik Bull dommer Ingvald Falch dommer Cecilie Østensen Berglund kst. dommer Sven-Jørgen Lindsetmo Anke over Borgarting

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i, straffesak, anke over kjennelse: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (politiadvokat Bernt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-675-A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

DOLUS EVENTUALIS. Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

DOLUS EVENTUALIS. Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet DOLUS EVENTUALIS Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 17891 ord 24.11.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling 1 1.2

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00776-A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1673-A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1 Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra 2016 Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1 Problemstillingen er om Marte kan straffes for forsøk på innbrudd i datasystem etter straffeloven 204 jf. 16 som følge

Detaljer

Lov om straff (straffeloven).

Lov om straff (straffeloven). Lov om straff (straffeloven). Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 27. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten 0 Kapitlet tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, men ikke satt i

Detaljer

Straffbare terrorforberedelser

Straffbare terrorforberedelser Straffbare terrorforberedelser En analyse av straffeloven 131 tredje ledd Kandidatnummer: 131 Antall ord: 14828 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 10. desember 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/530), straffesak, anke over dom, I. (advokat Trygve Staff) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/530), straffesak, anke over dom, I. (advokat Trygve Staff) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01043-A, (sak nr. 2008/530), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Trygve Staff) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat

Detaljer

Skyldkravet for foretak

Skyldkravet for foretak Skyldkravet for foretak Gjelder det et skyldkrav i straffeloven 48 a? Hvis så er tilfelle, hva innebærer dette? Kandidatnr: 240 Veileder: Ståle Eskeland Leveringsfrist: 25. april 2003 Til sammen ord: 13108

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer