20 veier til et enklere liv

Transkript

1 20 veier til et enklere liv

2 innhold forord FORORD: Rettigheter for revmatikere 3 SATSER OG STØNADER: Egenandelstak I og II 4 Grunnstønad 5 Hjelpestønad 6 HJELPETJENESTER: Utredning og behandling 7 Fysikalsk behandling og andre manuelle behandlingsformer 8 Behandlingsdager 10 Tannbehandling og revmatisme 11 Fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden 12 Brudd på behandlingsfristen 13 Statlige behandlingsreiser 14 Fysikalsk behandling innenfor EØS-området 15 HJELPEMIDLER: Hjelpemidler generelt 17 Ortopediske hjelpemidler 18 Brukerpass 20 BIL OG BOLIG Bilstønad 21 Parkeringsbevis 23 Tilskudd til transporttjeneste 25 Boligtilskudd 25 FORVALTNINGSSPØRSMÅL Helfo og Helfos arbeidsområde 27 Pasientreiser 28 Rett til fornyet vurdering 29 Fritt sykehusvalg 30 Pasient- og brukerombudet 31 ANNET Skatt og særfradrag 32 Europeisk helsetrygdekort 34 World Medical Card 35 RETTIGHETER FOR REVMATIKERE Behovet for informasjon er stort for mange som har fått en kronisk sykdom. Det gjelder ikke minst informasjon om behandlingsmuligheter og rettigheter. Den enkelte revmatiker føler seg ofte alene, og det er ikke alltid enkelt å finne fram i de irrgangene som byråkratiet etter hvert utgjør. Norsk Revmatikerforbund har sett dette behovet og har lenge hatt lyst til å gjøre noe med det. Vi søkte og var så heldige å få innvilget et prosjekt gjennom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Gjennom prosjektet som vi valgte å kalle 20 veier til et enklere liv, har vi samlet rettighetsinformasjon og informasjon om det systemet som brukere må forholde seg til. Den informasjonen som vi har samlet her, er oppdatert pr januar Vi gjør oppmerksom på at lov, forskrifter og ikke minst økonomiske satser til stadighet endres. Den informasjonen som kan leses mellom disse permer er dermed neppe 100% riktig om ett år... Ikke minst derfor har vi laget en nettbasert versjon av dette heftet. Informasjonen på nettet vil vi forsøke å holde à jour, og vi anbefaler den enkelte leser om å sjekke nettversjonen med jevne mellomrom. Vi takker for stor frivillig innsats i arbeidet med dette rettighetsheftet! 20 VEIER TIL ET ENKLERE LIV Utarbeidet av: Karin Honne, Mildrid Pedersen og Ingebjørg Sandberg Bidragsytere for øvrig: Sesilie Helland, Mona Larsen, Randi Winje Rørstad Ansvarlig redaktør: Ingebjørg Sandberg Layout: dm-byrået Kristian Halvorsen AS Trykk: Krona Trykk AS, Moss Oslo, mai 2011 Ingebjørg Sandberg prosjektleder (Innholdet i dette heftet er revidert pr 15. mai 2012)

3 Egenandelstak I og II Har du betalt godkjente egenandeler opp til en bestemt sum, får du frikort. Summen kalles egenandelstak. For 2012 er egenandelstak I 1980 kroner. Egenandelstak II er 2560 kroner. EGENANDELSTAK I Egenandelstak I gjelder for følgende utgifter: Lege Psykolog Poliklinikk (sykehus) Røntgeninstitutt Medisiner og utstyr på blå resept Pasientreiser Frikort blir sendt automatisk når beløpsgrensen er oppnådd. Barn under 16 år fritas fra å betale egenandel under egenandelstak I. Dette innebærer at barn fram til de fyller 16 år får gratis legebehandling og medisiner på blå resept. EGENANDELSTAK II Egenandelstak II gjelder for følgende utgifter: Fysioterapi Enkelte former for tannsykdommer Rehabiliteringsopphold Statlige behandlingsreiser til utlandet Fysioterapi gjelder godkjente egenandeler ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut som har driftsavtale med eller er fast ansatt i kommunen. Fysioterapi gjelder godkjente egenandeler ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut som har driftsavtale med eller er fast ansatt i kommunen. Enkelte former for tannbehandling som sykdommer og anomalier (misdannelser) i munn og kjeve, undersøkelser før oppstart av kjeveortopedisk behandling, samt behandling og rehabilitering av marginal periodontitt inngår i ordningen. Tannlegene er ikke bundet av de fastsatte takstene som folketrygden gir refusjon for. Selv om man har frikort, må en derfor betale mellomlegget mellom det tannlegen krever og det beløp folketrygden dekker. Pr betales egenandeler med kr 123 pr dag for rehabiliteringsopphold ved opphold i godkjente institusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak. Ved behandlingsreiser til utlandet betaler voksne pasienter egenandel med kr 102 pr dag, mens barn og unge får tilbudet gratis. Selv om man har behov for ledsager på reisen, kan man ikke føre opp ledsagerutgiftene på egenandelskortet. Barn under 16 år fritas fra å betale egenandel under egenandelstak I. Grunnstønad Personer som har en varig sykdom som medfører ekstrautgifter, kan søke grunnstønad gjennom folketrygden. Stønad kan gis til spesifikke typer utgifter: drift av tekniske hjelpemidler transport førerhund hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon bruk (ikke anskaffelse) av proteser, støttebandasjer og lignende fordyret kosthold ved diett slitasje på klær og sengetøy Lista er uttømmende, det vil si at alt som gir grunnlag for stønad, står her. Grunnstønad kan gis til hel- eller delvis dekning av ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse som varer 2-3 år eller lenger. Legen skal i erklæring oppgi diagnose og opplyse om sykdommens prognose og varighet. Legen skal ta stilling til om dine oppgitte ekstrautgifter er nødvendige og om de har sammenheng med sykdommen. Du må dokumentere dine ekstrautgifter så godt som mulig, helst ved kvitteringer eller lignende. Klarer du ikke å dokumentere alle utgiftene, må du sannsynliggjøre disse så godt det lar seg gjøre. NAVs vurdering er avgjørende for om grunnstønad blir innvilget og etter hvilken sats. Så vel ekstrautgiftene som sykdommen skal være varige. Det gis ikke tilskudd til engangsutgifter, kun til utgifter som er løpende. Grunnstønad til transport innvilges ikke dersom funksjonsevnen blir nedsatt etter at du har fylt 70 år. Ellers gjelder det ingen aldersgrense for å ha rett til grunnstønad. Når det gjelder grunnstønad til transport, må du angi hvilke utgifter du tidligere hadde til transport, slik at nåværende ekstrautgifter skal kunne beregnes. Hvis du allerede har bil, har du i utgangspunktet utgifter til årsavgift, forsikring, drift og vedlikehold. Ekstrautgiftene må i så fall være økte driftsutgifter, økte forsikringsutgifter eller annet. Grunnstønad gis etter seks satser og ekstrautgiftene må tilsvare minimum sats 1, se lenken til NAV nettsider: hjelpest%c3%b8nad/grunnst%c3%b8nad. Stønaden er ikke behovsprøvd i forhold til inntekt, og stønaden er skattefri. Du finner søknadsskjema på NAVs nettsider. Søknaden sendes ditt lokale NAV-kontor. Grunnstønad kan gis til hel- eller delvis dekning av ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse som varer 2-3 år eller lenger. Satser og stønader Satser og stønader 4 5

4 Hjelpestønad UTREDNING OG BEHANDLING Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter deg i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet. Det vurderes som et særskilt pleie- og tilsynsbehov når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt eller der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner. For å få hjelpestønad, må utgiftene minst tilsvare sats 1, se Helse/Grunn-+og+hjelpest%C3%B8nad/ Hjelpest%C3%B8nad/Hjelpest%C3%B8nad/ Hjelpest%C3%B8nad cms. Stønaden er ikke behovsprøvd og er skattefri. Hva menes med privat pleieforhold? Med privat pleieforhold menes det at pleien/tilsynet blir utført av private, f.eks ektefelle, barn, foreldre, slektninger eller naboer. Hvordan søke om hjelpestønad. Søknad om hjelpestønad sendes NAV i fastsatt skjema. Du kan inngå en såkalt serviceavtale med NAV og selv fremskaffe informasjonen og dokumentasjonen som søknaden krever. På den måten oppnår du raskere behandling av søknaden. Revmatologisk utredning Det er primærlegen som henviser til time på revmatologisk avdeling/poliklinikk. Enkelte opplever at legen ikke vil henvise til spesialist. Dette har han ikke anledning til, men revmatologisk avdeling kan avslå å innvilge time dersom de mener at det ikke grunnlag for ytterligere utredning, eller at primærlegen kan gi forsvarlig behandling. Prioriteringsveileder Pasientrettighetsloven gir bestemmelser om maksimal ventetid for utredning og behandling, ut i fra sykdommens art og symptomer. Det er derfor viktig at henvisningen fra fastlegen er korrekt utfylt og inneholder all nødvendig informasjon. Det foreligger nå en Prioriteringsveileder for de forskjellige områder innen spesialisthelsetjenesten. Veilederen skal være til hjelp for de som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for de pasientene som vurderes til å ha rett til nødvendig helsehjelp, også kalt rettighetspasienter. Rett til fornyet vurdering Pasientrettighetsloven inneholder bestemmelser om rett til fornyet vurdering. Dette har vi skrevet om i et annet kapittel. Privatpraktiserende revmatologer Mange ønsker time hos privatpraktiserende revmatolog. Enten fordi henvisning til time på revmatologisk avdeling ikke er imøtekommet, eller fordi ventetiden på slik time oppleves for lang. Helseforetakene inngår driftsavtale med private spesialister, herunder revmatologer. I tillegg er det noen få revmatologer som driver privatpraksis uten slik avtale. Hos avtalespesialistene betaler pasienten egenandel i samsvar med offentlige satser for dette og beløpet føres på kortet for egenandel I. Hos spesialister uten avtale må pasienten betale for konsultasjonen fullt ut og det er ikke anledning til å føre utgiftene på egenandelskortet. Veilederen ligger på Helsedirektoratets side: Gå til Publikasjoner > Veiledere > Spesialisthelsetjenesten > Revmatologi Satser og stønader 6 7

5 FYSIKALSK BEHANDLING OG ANDRE MANUELLE BEHANDLINGSFORMER Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. En forutsetning er at fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen. Pasientene betaler egenandel, varierende ut i fra type behandling. Egenandel for fysioterapi går inn under egenandel tak II. Hovedregelen er at pasienten må være henvist fra lege. En henvisning gjelder for 24 behandlinger. Er det behov for flere behandlinger, må man ha ny henvisning fra lege. Fritak for egenandel. Diagnoseliste. Pasienter med visse diagnoser er fritatt for egenandeler. Følgende revmatiske diagnoser gir rett til fysikalsk behandling uten egenandel og uten begrensning i antall behandlinger: Kronisk artritt i flere ledd: Rheumatoid artritt Bekhterevs sykdom (må være påvist ved røntgen eller av spesialist) Reiters sykdom Psoriasisartritt Yersinaartritt Annen kronisk inflammatorisk/infektiøs eller immunologisk artritt Degenerative leddlidelser: (Må være klinisk eller røntgenologisk påvist) Artrose i større vektbærende ledd (hofte, kne, ankel) Artrose i skulderledd Bindevevslidelser: SLE/LED (Lupus) Sklerodermi Polymyositt/Dermatomyositt Polyartritis nodosa og andre utbredte nekrotiserende vaskulitter Marfans syndrom Ehler-Danlos syndrom Vær oppmerksom på at en ved behandling hos fysioterapeut uten driftsavtale med kommunen må betale behandlingen fullt ut. For at pasienten skal få de rettigheter han/ hun har krav på er det viktig at diagnoser og funn fylles ut fullstendig og korrekt på henvisningen fra legen. Dersom dette ikke er tilfelle vil pasienten måtte betale egenandel for behandlingen. Eksempel: Artrose: Henvisningen fra legen må påføres opplysning om at artrosen er klinisk eller røntgenologisk påvist. Manuell terapi Manuell terapi utøves av fysioterapeuter med tilleggsutdanning og utøverne kalles manuellterapeuter. Manuellterapeuter har eksamen fra klinisk masterstudium i manuellterapi eller tilsvarende. Det er offentlig fastsatte takster for behandling hos manuellterapeut. De aller fleste har offentlig avtale og pasientene betaler ordinær egenandel. Egenandelen føres på Egenandelskort II. Manuellterapeut kan henvise til røntgen/ CT/MR og fysioterapi. Manuellterapeuten kan sykmelde i inntil 12 uker. Det kreves ikke henvisning fra lege, og pasienten kan henvende seg direkte til manuellterapeut og avtale time. Kiropraktikk Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. En kiropraktor forebygger, diagnostiserer og behandler feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Metoden har som hovedmål å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Kiropraktoren har et flerårig studium i utlandet bak seg og offentlig autorisasjon som helsepersonell. Det gis offentlig stønad til undersøkelse og behandling hos kiropraktor med kr 110 for første behandling og videre kr 55 pr behandling for inntil fjorten behandlinger pr år. Stønaden gis uavhengig om pasienten oppsøker kiropraktor direkte eller etter henvisning fra lege. Kiropraktorene fastsetter selv pris på sine tjenester og stønaden vil normalt bare dekke en mindre del av kostnadene. Behandling hos kiropraktor omfattes ikke av frikortordningen, men reiseutgiftene kan føres på Egenandelskort I. Kiropraktor kan henvise til røntgen/ct/mr og fysioterapi og sykmelde i inntil 12 uker. 8 9

6 Behandlingsdager Tannbehandling og revmatisme I 2008 ble det innført adgang til sykmelding for behandlingsdager. Dersom du er under behandling og behandlingen er årsaken til at du ikke kan arbeide den dagen, kan det gi rett til sykepenger for enkeltstående dager. For eksempel med behandlingsfri hver torsdag. Behandlingsdagene teller enkeltvis og belaster ikke sykepengeåret på samme måte som ved vanlig sykmelding. Har du vanlig sykmelding og denne er gradert til for eksempel 20% (= en arbeidsdag pr uke), så teller det som en hel fraværsuke, selv om du bare er borte en dag. Den nye ordningen gir legen anledning til å sykmelde deg for å få behandling. Skal du ha behandling en dag i uken og til sammen 14 behandlinger, forbrukes kun 14 dager av sykepengeåret. Skriver legen ut vanlig sykmelding på en dag i uken, teller uken fullt ut og du forbruker 14 uker av sykepengeåret. Det er derfor viktig at den som sykmelder skriver ut en sykmelding på behandlingsdager. Sykmeldingsskjema skal påføres antall behandlingsdager samt perioden behandlingen skal finne sted. Vær oppmerksom på at kiropraktor og manellterapeut har rett til å sykmelde i inntil 12 uker. Det gjelder også enkeltstående behandlingsdager innenfor samme periode. k 5 Veiledning til arbeids- giver/- arbeidstaker 6 Melding til NAV 7 Sykmelderens underskrift mv. FOLKETRYGDEN 1 Om personen og arbeidsforholdet 2 Medisinsk vurdering 4 Friskmeldingsplan a) b) 0.1 Første vurdering 1.1 Etternavn, fornavn 1.3 Telefonnummer NAV Bokmål Fastsatt 6.88 Endret A VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET / SYKMELDING 0.2 Påfølgende vurdering 1.6 Arbeidsgivers navn i det arbeidsforholdet denne attesten gjelder for 1.8 Fastlegens navn 1.4 Yrke/Stilling 2.1 Diagnose(r) (Hoveddiagnose først) 2.2 Kode(r) 2.3 Kodesystem Ja Gi veiledning i pkt. 5. Velg type sykmelding i pkt. 3 eller Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager 4.5 Arbeidsfør etter endt periode Tilrettelegging ikke mulig - Begrunn arbeidsplassen tilrettelegger i henhold til råd gitt i pkt 5 i perioden som er angitt. 4.1 Kan delvis utføre arbeid f. o. m. - t. o. m. Sykmeldingsgrad NAV Bokmål Fastsatt 6.88 Endret Bakside del C Sykmelderen skal sende dette eks. til NAV utstedelsesdagen 0.3 Påfølgende etter annen sykmelders vurdering 1.2 Fødselsnummer (11 siffer) 1.5 Ca. antall timer/uke 1.7 Flere arbeidsforhold? 1.9 Personens NAV kontor Beskriv hensyn som bør tas og/eller muligheter. Eventuelle forebyggingstiltak samt andre innspill. Angi varighet på hele sykefraværet om mulig. 5.1 Tilbakemelding fra arbeidsgiver (del C) ønskes ved eventuell ny konsultasjon 6.1 Erklæring senest ved 8 uker når medisinske grunner er til hinder for arbeidsrelatert aktivitet Jeg bekrefter at personen er kjent eller har vist legitimasjon. 7.1 Dato, sykmelderens navn, adresse og telefonnummer Sykmeldingsgrad 2.4 Svangerskapsrelatert sykdom 2.5 Annen lovfestet fraværsgrunn ftl 8-4 tredje ledd 2.6 NAV bes vurdere Evt. skadedato om det er en yrkesskade/yrkessykdom Er det medisinsk sett mulig å være i tilrettelagt arbeid eller aktivitet i perioden(e) du vurderer? 2.7 Aktivitet er mulig f.o.m. Nei 3 Avventende sykmelding De medisinske vilkår for sykmelding er til stede, men sykmelding kan unngås om Sykmelding kan unngås med tilrettelegging (Gjelder arbeidsgiverperioden) 6.2 Informasjon til og/eller behov for NAVs oppfølgingstjenester/virkemidler/tiltak ICD-10 ICPC Aktivitet er ikke mulig, 100 % sykmeldt f. o. m. - t. o. m. 2.9 Arbeidsfør etter endt periode 3.1 f. o. m. Antall dager f. o. m. 4.2 Aktiv sykmelding f. o. m. - t. o. m. 4.3 Reisetilskudd f. o. m. - t. o. m. el. stillingsprosent Eventuelle innspill til arbeidsgiver gis i pkt. 5 Eventuelle innspill til arbeidsgiver gis i pkt. 5 (f.eks. behov for tilrettelegging i etterkant) Underskrift 7.2 Om det ikke er samsvar mellom underskriftsdato og første sykmeldingsdato, angi dato for dokumenterbar kontakt. Dato t.o.m. t.o.m. Tannbehandling reguleres av folketrygdloven 5-6. Hovedregelen i folketrygdloven er at pasienter over 20 år selv betaler for den tannbehandlingen de trenger. Det er gitt unntaksbestemmelser som kan gi hel eller delvis refusjon blant annet til personer med revmatiske sykdommer. Det stilles krav om klar medisinsk forbindelse mellom diagnose, medisinbruk, tannhelseproblemer og nødvendig behandling. n d Fri tannbehandling Det finnes en liste over sjeldne medisinske tilstander som er gitt rett til full dekning av utgifter til nødvendig tannbehandling. På denne listen står Sklerodermi sammen med flere sjeldne revmatiske diagnoser. Forutsetningen fra det offentlige er at diagnosen er varig, og at den har en negativ påvirkning på tannhelsen. De som får svekket tannhelse på grunn av munntørrhet (hyposalivasjon), blant annet som følge av Sjøgrens syndrom eller medisinbruk, kan få støtte til å dekke kostnader til tannbehandling. Likeens står det i forskriften at personer som har en betydelig nedsatt evne til å opprett holde tilfredsstillende munnhygiene, kan få tilsvarende støtte. I begge disse tilfellene må behandlende lege eller tannlege bekrefte at det er en klar årsakssammenheng mellom sykdomsdiagnosen og den svekkede tannhelsen. Det er tannlegen som bestemmer hvilken tannbehandling pasienten har behov for. HELFO overprøver ikke tannlegens vurdering. Godkjenning fra HELFO kreves ikke før behandlingen påbegynnes. Refusjon Utgiftene dekkes etter faste refusjonstakster fastsatt av det offentlige. Tannlegen søker om refusjon direkte fra HELFO. De fleste tannleger har direkte oppgjørsordning med HELFO. Hvor mye den enkelte pasient får dekket er likevel begrenset oppad til standardtakstene som til enhver tid gjelder i den offentlige tannhelsetjenesten. Tannlegens honorartakst er ofte høyere enn standardtaksten. Når honorarkostnadene er høyere enn det folketrygden refunderer, må pasienten selv betale mellomlegget. Kilde: HELFO Sider/direkte-oppgjor-for-tannlege.aspx Vedlegg helsepersonell/tannlege/ Tannbehandling-8-sider-web.pdf 10 11

7 Fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden Unntak fra arbeidsgiverperioden ved langvarig eller kronisk sykdom Dersom en arbeidstaker har en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstaker selv eller arbeidsgiver søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Hvis NAV ikke allerede har tilstrekkelige opplysninger om arbeidstakerens helsetilstand, kan det være aktuelt med ny legeundersøkelse. Utgiftene til undersøkelse vil i så fall bli dekket av NAV. Hensikten med ordningen er å redusere arbeidsgivers utgifter slik at personer med slike helseproblemer ikke skal møte unødig store problemer på arbeidsmarkedet. Kilde: Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dagen NAV mottok søknaden. Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden (det vil si de 16 første kalenderdagene), men vil få refusjon fra NAV i ettertid. Vær oppmerksom på at arbeidsgiver også vil få refusjon for sykedager på egenmelding. Oppf%C3%B8lging+av+sykmeldte/ Generelle+virkemidler/ BRUDD PÅ BEHANDLINGSFRISTEN Hva er en rettighetspasient? For å sikre at de som trenger det mest skal få behandling, vil noen ha rett til å motta nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene kalles rettighetspasienter. Det er spesialisthelsetjenesten som avgjør om du er en rettighetspasient. Vurderingen gjøres ut fra hvor alvorlig tilstanden din er, om din helse vil kunne forverres om behandlingen ikke gis, hvor stor sannsynlighet det er for at du vil bli bedre og om de økonmiske kostnadene står i rimelig forhold til behandlingens effekt. Som rettighetspasient har du krav på å få fastsatt en individuell frist fra spesialisthelsetjenesten for når du senest skal få behandling. Denne fristen skal settes på bakgrunn av din tilstand og hva som ansees som medisinsk forsvarlig. Hvis du likevel ikke får helsehjelp innen fristen, har du rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra private tjenesteyter eller i utlandet. Det er HELFO som bistår deg i den sammenheng. Frist for nødvendig helsehjelp Når en pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal sykehuset sende deg brev om resultatet av vurderingen innen 30 virkedager. Pasienter som vurderes som rettighetspasient skal få en frist for når nødvendig helsehjelp senest skal være påbegynt. Denne fristen settes på grunnlag av faglig skjønn, og skal ikke være begrunnet i kapasiteten ved sykehuset. Dersom du er uenig i vurderingen eller fristdatoen du har fått fra spesialisthelsetjenesten, kan du anmode sykehuset om å vurdere henvisningen din på nytt. Blir anmodningen avvist, kan du klage til Helsetilsynet i ditt fylke (les mer på Det er når sykehuset ikke klarer å overholde fristen for nødvendig helsehjelp, at pasienten kan kontakte HELFOs pasientformidling. Hva skjer når fristbrudd meldes? Alle som opplever fristbrudd kan ringe til HELFOs pasientformidling. Dersom du ikke har fått den nødvendige helsehjelpen innen fristen, har du krav på alternativt behandlingstilbud. Dette kan HELFO pasientformidling hjelpe deg med. Når du henvender deg til HELFOs pasientformidling, tar de umiddelbart kontakt med sykehuset som har brutt fristen. Sykehuset får et døgns frist til å finne ny behandlingsdato innen 14 dager. I mange tilfeller finner sykehusene en ledig behandlingstime. Når de ikke gjør det går HELFOs pasientformidling ut til de sykehusene og behandlingsinstitusjonene som de har rammeavtaler med og bestiller behandling til deg. Regningen sendes til sykehuset som har brutt fristen. Pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp Pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester, men som ikke er vurdert som rettighetspasienter, skal også tilbys behandling. Denne gruppen har ikke behandlingsfrist og kan ikke tilbys alternativt behandlingstilbud fra HELFOs pasientformidling. Disse pasientene kan benytte seg av retten til fritt sykehusvalg og velge et sykehus som har kortere ventetid på den behandlingen man venter på. Fritt sykehusvalg kan kontaktes på tlf

8 Statlige behandlingsreiser Statlige behandlingsreiser for revmatikere er et tilbud der Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret. Oslo Universitetssykehus, seksjon for Behandlingsreiser administrerer ordningen som finansieres gjennom egen tilskuddsordning på statsbudsjettet. Tilbudet gjelder for revmatiske inflammatoriske leddsykdommer for barn, ungdom og voksne. Uttakskriterier er utarbeidet og finnes her: avdelinger/behandlingsreiser/sider/enhet.asp Søkere til voksenprogrammet må være fylt 20 år i ønsket behandlingsår. Yngre søkere henvises til ungdomsgruppene. Det er ingen øvre aldersgrense for å søke på behandlingsreise, men ved høy alder vil det bli lagt ekstra stor vekt på hjertestatus, egnethet etc. Man må være selvhjulpen for å delta på behandlingsreise. Dette innebærer at man ikke har behov for assistanse til personlig hygiene, forflytning eller ved måltider. Man må også ha fysiske forutsetninger for å gjennomføre daglig trening og behandling i varmt klima. Søknad og frister Man søker gjennom sin fastlege, eventuelt gjennom revmatolog. Søknadsskjemaet er todelt. Den ene delen fylles ut av søker. Den andre delen fylles ut av lege. Med søknaden må det følge legeerklæring fra revmatolog som ikke må ikke være eldre enn fem år. Ved eventuell annen sykdom som har krevd sykehusinnleggelse de senere år, er det ønskelig med vedlagt epikrise. Søknadsfristen er 1. mars for behandlingsreiser i perioden juli-desember og 1. oktober for perioden april-juli. Reisene har en varighet på 4 uker og behandlingssteder for revmatikere som staten pr 2012 har avtale med er bl.a. Balcova i Tyrkia og Igalo i Montenegro. Grupper med behov for større tilrettelegging gis tilbud på Reuma-Sol i Spania. I tillegg sendes prøvegrupper til ulike nye behandlingssteder for vurdering av egnethet. Kostnader /egenandeler Deltakere på behandlingsreiser må betale en egenandel. Denne kreves inn i etterkant av behandlingsreisen. Egenandelen føres på egenandelskort 2. Transport til/ fra nærmeste flyplass må du ordne selv. Pasientreiser dekker billigste reisemåte med rutegående transport. Har du behov for taxi, må du kontakte legen for rekvisisjon. Det er viktig å ta vare på alle kvitteringer for betalte egenandeler, samt innvilget reisebrev. Dette er dokumentasjonen som sendes Helseforetakenes senter for pasientreiser i etterkant av reisen. Det må legges ved bekreftelse på oppholdet og originalkvitteringer. Tilslutningsreise med fly Rikshospitalet samarbeider med et reisebyrå som er ansvarlig for flytransporten til bestemmelsesstedet. Reisebyrået har avtale med alle flyselskap i Norge om tilslutningsreise og bagasjevekt 30 kg. Ved innsjekking vil skrankepersonalet se at det foreligger en avtale og derved fravike bestemmelsen om maksimum 20 kg bagasje på innenlandsreiser. Sjekk likevel reisedokumentet som sier noe om maksimalvekt pr bagasjeenhet. Informasjonsbrosjyre og skjema finner du på behandlingsstedet eller på Ved spørsmål kan du også ringe Pasientreiser (tlf ). Fysikalsk behandling innenfor EØS-området Fra 1. januar 2011 kom det lovendringer som medfører endringer for refusjon av fysikalsk behandling i utlandet. Endringen kom som følge av et EU-direktiv og har sammenheng med at det innenfor EU skal være fri flyt av tjenester. Det skal være opp til den enkelte EU-/EØS-borger å velge hvor innenfor området han vil kjøpe helsetjenester. Norge var derfor pålagt å lage lovendringer tilpasset EUlovverket. Den enkelte borger skal få dekket det en tilsvarende tjeneste koster i Norge. Vilkåret er at en har rekvisisjon fra lege og at det ikke er nødvendig med overnatting i behandlingsinstitusjonen. Med helsetjenester menes både private og offentlige helsetjenester i vid forstand, ikke bare fysioterapi, men blant annet allmenn- og spesialistlegebehandling, kiropraktor og tannbehandling etter sykdomstilstander. I denne artikkelen vil vi kun ta for oss fysioterapitjenester siden det er dette som er mest aktuelt for revmatikere

9 Hjelpemidler generelt Et hjelpemiddel skal bidra til å redusere praktiske problemer. Det kan være både personlig assistanse, et tiltak eller tekniske løsninger. Formidling skjer via kontaktperson i kommunen (kommune-ergoterapeuten) eller direkte fra Hjelpemiddelsentralen, som også bistår ved valg av utstyr og tilpasning ut i fra dine behov. Muligheten til å få småhjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen (dekket av NAV) er bortfalt. Dette skjedde ved en reduksjon i Statsbudsjettet for Før avreise hjemmefra Dersom du vil reise til et EØS-land der du planlegger å få fysikalsk behandling, må du innhente rekvisisjon fra din lege for fysioterapi i utlandet. En slik rekvisisjon gjelder for 24 behandlinger. Før behandling starter Rekvisisjonen tas med og leveres til den fysioterapeuten som du har valgt. Du må be fysioterapeuten om dokumentasjon på at vedkommende har autorisasjon i sitt land. Du og fysioterapeuten setter sammen opp en behandlingsplan. Planen skal også inneholde en oversikt over de totale kostnader behandlingen vil medføre. På Reuma-Sol vil eksempelvis en individuell behandling av fysioterapeut koste ca 50 euro pr behandling, mens en gruppebehandling i sal eller basseng koster ca 20 euro. Før avreise fra behandlingsstedet Fysioterapeuten utarbeider skriftlig dokumentasjon på behandlingen som du har fått. Du betaler selv for alle behandlingskostnader og mottar kvittering fra fysioterapeuten /behandlingsstedet. Du sjekker at du har fått med deg all dokumentasjon som HELFO krever. Etter hjemkomst Du søker HELFO om refusjon for behandlingsutgiftene på skjema og legger ved den dokumentasjonen som du fikk med deg fra behandlingsstedet. Husk at kravet overfor HELFO må sendes innen 6 måneder etter at behandlingen er avsluttet. Generelt Dersom du har krav på fri fysioterapi i Norge (avhengig av diagnose), har du også krav på fri fysioterapi i EØS-området. Dersom du må betale egenandel for fysioterapi i Norge, må du også betale egenandel i EØS-området. Det vil si at du må betale egenandel (2012) med kr 2560 og vil få frikort for kostnader utover egenandelen. Merk også at dersom du har opparbeidet deg frikort i Norge før du reiser til EØS-området, har du rett til fri behandling også i utlandet. Fysioterapi utenfor EØS-området Tidligere var det mulig å motta fysioterapi også utenfor EØS-området med refusjon på samme vilkår som her i landet. Med innføringen av den nye loven, er ordningen for fysioterapi utenfor EU (for eksempel i Tyrkia og i Montenegro) med refusjon fra Norge, bortfalt. Hvem kan få hjelpemidler? Har du varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Har du et kortvarig behov for hjelpemidler (f.eks krykker etter en operasjon), må du be om hjelp fra kommunen. Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal: få løst praktiske problemer i dagliglivet kunne bli pleid i hjemmet fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole og som lærling bli i stand til å skaffe deg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening. Hjelpemidler for voksne Folketrygden gir vanligvis støtte til det rimeligste av de hjelpemidlene som avhjelper problemet. Hjelpemiddelsentralene låner ut både nytt og gjenbrukt utstyr. Bortsett fra noen få unntakstilfeller betaler du ingen ting for lån av hjelpemidlene. Det finnes en rekke små-hjelpemidler for å lage mat, spise og drikke, slik at du kan klare å åpne, vri, holde og skjære selv. Til innredning og tilpasning av boligen finnes blant annet: Stoler med løftefunksjon, arbeidsstoler og regulerbare senger Døråpnere og trappeheiser Toalett med spyle- og fønefunksjon Heve- og senkemekanisme til kjøkkeninnredning og bad Folketrygden kan også dekke: montering demontering enkel utbedring etter demontering av hjelpemidler fremføring av strøm til hjelpemidlet Hva dekkes ikke Hjelpemidler og utstyr som er vanlige også for funksjonsfriske, dekkes ikke, selv om det er funksjonsnedsettelsen som gjør at du trenger dem. Dette gjelder hvitevarer, brunevarer, vanlige møbler og kjøkkenutstyr. Det gis heller ikke dekning av sportsutstyr og konkurranseutstyr. Det gis normalt ikke tilskudd til kjøp av datamaskin. Småhjelpemidler dekkes heller ikke fra og med Dette omfatter utstyr som brukes i husholdningen, som kniver og andre redskaper, spise- og drikkeutstyr, utstyr til påkledning, til personlig hygiene 16 hjelpemidler 17

10 (dusjkost, sklisikrende bånd/remser/matter, støttehåndtak) og annet utstyr som klesklyper, sakser, luper og ulike grepsforstørrere. Det gis altså ikke støtte til hjelpemidler som er vanlig for alle, men du kan imidlertid få støtte til ekstrautstyr eller tilpasning som er nødvendig for å kunne ta vanlige ting i bruk Folketrygden dekker ikke bygningsmessige endringer som: grunnarbeider i forbindelse med utvendig heis legging av nytt gulv på bad fjerning av terskler utvidelse av døråpninger Ortopediske hjelpemidler Du kan likevel søke kommunen om tilskudd til bygningsmessige endringer. Kommunen (boligkontoret) har kjennskap til de spesielle reglene som gjelder for dette. Les mer om Boligtilskudd i eget kapittel. Du kan få dekket utgifter over folketrygden til proteser, korsetter, støtteskinner av ulike slag og ortopediske sko. Ortopedisk fottøy Det kan ytes tilskudd til et par fotsenger og to par sko pr kalenderår. Hvis forskjellen på høyre og venstre fot utgjør to hele skonummer, har du rett til ytterligere 2 par sko pr år. Ved førstegangs anskaffelse av fottøy, kan du få sko for inntil fire alminnelige bruksområder ( innesko/ tøfler, pene innesko, utesko til sommer- og til vinterbruk). For ortopediske sko og fotsenger er det innført ordninger med egenbetaling. Dersom du får innvilget stønad til fotsenger og fottøy, må du dekke en egenbetaling. NAV oppgir hvilke satser som gjelder. Trenger du spesiallaget fottøy, får du et tilskuddsbeløp pr par. Egenandelen kan ikke føres på egenandelskortet. NAV dekker utgiftene til de øvrige ortopediske hjelpemidlene fullt ut. Nødvendige reiseutgifter til / fra ortopedisk verksted/ utsalg dekkes av Pasientreiser. Fornyelse En lege som har rett til å søke om ortopediske hjelpemidler, kan gi pasienten fullmakt til å søke om fornyelser innenfor et tidsrom på 5 eller 10 år. For at man skal kunne benytte seg av en slik fullmakt, er det nødvendig at en ortopediingeniør attesterer at fornyelsen er faglig forsvarlig. Hvis tilstanden og behovet er uendret når en slik fullmaktsperiode løper ut har fastlegen anledning til å forlenge fullmaktsperioden til det dobbelte. For at du skal få støtte til ortopediske hjelpemidler, må du ha en varig (over to år) nedsatt funksjonsevne i armer, ben eller rygg. Spesialister i ortopedisk kirurgi, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering kan søke om ortopediske hjelpemidler for deg. Allmennpraktiserende leger kan ikke søke om ortopediske hjelpemidler. Søknaden sendes til NAV lokalt. Det finnes flere typer ortopediske hjelpemidler for revmatikere. For eksempel: Ortoser - dette kan være korsett, fotseng eller skinne Ortopedisk fottøy (for eksempel revmatikersko). Skinner / støtter for skulder-/albu- eller håndledd Ortoser og skinner/ støtter Ortoser kan for eksempel være håndleddsortose som er en skinne som brukes for å støtte eller korrigere et håndledd, eller tommelortose som skal støtte tommelleddet. Disse kan lages i forskjellige materialer. Overekstremitetsortose vil si skinner/ støtter for skulder-/ albu- eller håndledd. Personer med revmatoid artritt som har behov for dette, har krav på nødvendig anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av prefabrikkert overekstremitetsortose, der ortosen er tilpasset av ergoterapeut, fysioterapeut eller lege som er ansatt i spesialisthelsetjenesten. NAV innvilger stønad til slike ortoser når en spesialist i revmatologi har gitt deg rekvisisjon og ortosen er innkjøpt av helseforetaket. hjelpemidler hjelpemidler 18 19

11 Brukerpass Et brukerpass erstatter vedtak for de områdene passet gjelder for. Passet gjelder ikke for bytte av hjelpemiddel fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, f.eks fra manuell til elektrisk rullestol. I slike tilfeller må det fattes nytt vedtak og formidler må involveres. Brukerpasset inneholder blant annet informasjon om: Navn, adresse, telefon Regler for bruk av passet Hvilke leverandører du kan kontakte Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke. Hvordan får man brukerpass og hva innebærer det? Det er du og NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke som sammen kommer fram til om du er aktuell for ordningen med brukerpass. Ta kontakt og gjør avtale om en samtale. Denne samtalen vil klargjøre om brukerpass er noe for deg og vil også gjøre hjelpemiddelsentralen kjent med din situasjon og behov for hjelpemidler. Samtalen vil også danne grunnlaget for hvilke områder brukerpasset skal gjelde for. hjelpemiddelbehovet oppstår og til du har fått et hjelpemiddel du er fornøyd med. Hvem kan få brukerpass? Både voksne hjelpemiddelbrukere og barn og ungdom med funksjonsnedsettelser og deres foreldre/foresatte kan være aktuelle for ordningen. I tillegg forutsetter det at du har god kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Du må også være motivert for å være aktiv både når det gjelder anskaffelse, utprøving og reparasjon av hjelpemidlene. Avtalen om brukerpass inngås med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke. Bilstønad Hvis du ikke kan benytte offentlige transportmidler som følge av sykdom, skade eller lyte, kan du ha rett til bilstønad. Hvem kan få bilstønad? Hvis din funksjonsnedsettelse er varig og/ eller bruk av offentlig transport fører til urimelige belastninger for deg, kan du har rett til bilstønad. I tillegg må du ha et behov for bil for å kunne: reise til og fra arbeids- eller utdanningssted utføre din funksjon som hjemmearbeidende forhindre eller bryte en isolert tilværelse avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon Dersom transportbehovet kan dekkes på annen måte enn egen bil, gis det ikke stønad. Det gis heller ikke stønad til bil hvis funksjonsnedsettelsen er oppstått etter fylte 70 år. Riktig søknad gir raskere svar Søknad skal settes fram for ditt lokale NAV-kontor. Ta kontakt for å avtale veiledningssamtale. For kortest mulig saksbehandlingstid, bør du levere nødvendig dokumentasjon sammen med søknaden. Se vedlegg veilederen på I søknaden må det komme fram: at du har et reelt og betydelig behov for transport som ikke kan dekkes på annen måte enn ved hjelp av egen bil hvorfor du ikke kan benytte andre ordningen, for eksempel grunnstønad eller TT-ordning legeerklæring (skrives rett inn i skjemaet) Hva kan du få? Du får enten tilskudd eller et rente- og avdragsfritt lån til kjøp av bil. Hva du får er avhengig av funksjonsnedsettelsen din. Fyller du vilkårene for bilstønad, kan du Et brukerpass er en fullmakt som gir deg større innflytelse på valg av hjelpemidler. Passet gir deg tilgang til utprøving, utskifting, service og reparasjon. Du kan ta direkte kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i forbindelse med valg av nytt hjelpemiddel, og du kan også bestille produkter fra godkjente leverandører selv. Du får også velge hvilke samarbeidspartnere (kommunen, leverandør eller NAV Hjelpemiddelsentral) du ønsker bistand fra i prosessen fra hjelpemidler 20 Bil og bolig 21

12 også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd og beregnes på samme måte som til bil. Spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen, gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving. Fabrikkmontert standardutstyr, som for eksempel automatgir, regnes ikke som spesialutstyr. Hvordan påvirker inntekten stønaden? Dersom alminnelig inntekt før særfradrag overstiger 6G, gis det ikke tilskudd til gruppe 1-bil, og egenandelen ved kjøp av gruppe2-bil blir kr kr (se definisjon nedenfor). Foreldres inntekt legges til grunn når det gis stønad til barn. Personbil (gruppe 1) Ordinær personbil gis som behovsprøvd tilskudd. Ved behovsprøving tas det hensyn til begge ektefellers inntekt og forsørgelse av barn under 18 år Du kan selv velge bilmodell, men har ansvaret for å sørge for at bilen er hensiktsmessig for deg og at den kan tilpasses dine behov. Du kan be om hjelp fra kommunehelsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen til dette. Velger du en bil som koster mindre enn du har fått tilskudd til, blir tilskuddet begrenset til bilprisen. Du kan fritt bytte bil så mange ganger du vil. Etter 11 år kan du søke om ny stønad. I løpet av de 11 årene råder du over bilen som du vil. Dersom du i løpet av denne tiden får forandringer i helsetilstanden som fører til behov for gruppe 2 bil, kan du få stønad til dette uavhengig av hvor lenge det er siden du fikk støtte til gruppe 1 bil. Drift av bilen Det er mulig å få grunnstønad til drift av bilen dersom dette er kostnader du normalt ikke ville hatt. Medfører bevegelseshemmingen behov for kjøring utover normalt, vil også ekstra kostnader her (eks. økt forsikring, vedlikehold, bensinkostnader og lignende) kunne gå inn i grunnstønaden. Eierforhold Det er du som blir stående som eier av bilen med fullt ansvar for forsikring og vedlikehold. Spesialutstyr som er installert i kjøretøyet er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake til folketrygden, dersom det egner seg for gjenbruk. Kassebil (gruppe 2) Kassebil brukes når du skal inn i bilen sittende i rullestol ved hjelp av heis eller rampe. Stønaden gis som rente- og avdragsfritt lån. Stønad inntil kr behovsprøves mot din og eventuell ektefellens inntekt. Tilskuddet varierer fra 20 til 100 % avhengig av familiens samlede inntekt. Overstiger samlet inntekt 6 G vil egenandelen være kr Den delen av bilprisen som overstiger dette beløpet får du dekket fullt ut, uten behovsprøving. Du får stønad til den rimeligste bilen som er hensiktsmessig for deg. NAV har innkjøpsavtale med bilforhandlere om enkelte bilmerker. Ønsker du å kjøpe en dyrere bil enn du har fått stønad til, kan du velge en dyrere modell fra samme leverandør som hjelpemiddelsentralen anbefaler bil fra. Du må selv betale prisdifferansen både når det gjelder selve bilen, avgifter og eventuell tilpasning. Det er hjelpemiddelsentralen som bestiller bilen; du må derfor ikke gå til innkjøp av bil selv. Du råder ikke over denne bilen som du vil. Når du får stønad, undertegner du på et gjeldsbrev og en salgspanterklæring som innebærer store begrensninger i råderetten over bilen. Bilen må være minst 11 år før du kan få ny stønad. Rabatt på ferjer Bil anskaffet med støtte fra folketrygden gir rett til 50% rabatt på enkeltbillett for kjøretøy på fylkes- og riksveiferjer når bileieren er med i bilen. Det gis 50% rabatt også for èn personbillett, Parkeringsbevis enten bilen føres av bileieren eller av en ledsager. NAV-kontoret utsteder et spesielt legitimasjonsbevis som må forevises sammen med annen legitimasjon. Når du skal til utlandet I utgangspunktet kan du ha med bilen på ferie i utlandet i opptil tre måneder. Ta kontakt med bilsenteret ditt dersom du planlegger opphold i utlandet utover dette. Kilde: Hjelpemiddelomr%C3%A5der/1015.cms Vegtrafikkloven inneholder bestemmelser om rett til fri bruk av offentlige parkeringsplasser for bilfører eller passasjer med forflytningsvansker. Det er bostedskommunen som forvalter ordningen. Henvend deg dit for søknadsskjema og nærmere informasjon. Forutsetningen for å bli tildelt parkeringsbevis, er at vedkommende ikke kan gå, eller har store vansker med å bevege seg, over noen lengde og av den grunn er avhengig av tilgang til parkering nær bolig, arbeidsplass og/eller andre steder. Det kan søkes om parkeringsbevis både for den som selv kjører bil og for den som er avhengig av å bli kjørt av andre. Søknaden skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. Parkeringsbeviset er personlig - følger personen og ikke bilen - og påføres navn og fotografi av vedkommende det er utstedt til. Parkeringstillatelse gis for minimum 2 og maksimum 5 år. Tillatelsen må deretter søkes fornyet. Bil og bolig Bil og bolig 22 23

13 Parkeringsbeviset kan benyttes: i hele landet og i EU på reserverte parkeringsplasser for bevegelses-/forflytningshemmede i henhold til offentlig trafikkskilt på offentlige parkeringsplasser uten å betale avagift og utover fastsattt lengste parkeringstid. Dette gjelder ikke dersom det er fastsatt lengste parkeringstid også for funksjonshemmede på plasser med bostedssoneparkering i utlandet etter regler fastsatt i det enkelte land Vær oppmerksom på at parkeringstillatelsen ikke gjelder på plasser drevet at et privat parkeringsselskap. Bomringer Forflytningshemmede har rett til gratis passering i bomringer. Søknad må sendes bompengeselskapet. Kopi av parkeringstillatelse fra kommune må legges ved. Følgende områder omfattet av bomringordningen: Oslo og Bærum, Bergen,, Kristiansand, Haugesund, Nord-Jæren, Tønsberg, Trondheim, Namsos og Kråkerøyforbindelsen. Når man tegner AutoPASS-avtale blir disse fritakene automatisk lagt inn i brikken. Brikken kan ikke flyttes mellom biler. Det er mulig å få to brikker på samme avtale. Dersom forflytningshemmede skal ha fritak når de kjøres av en annen bil, må man gjøre følgende: Send kopi av P-tillatelse til bompengeselskapet Gi beskjed på e-post eller pr brev om hver enkeltpassering. Vennligst oppgi passeringssted, passeringstidspunkt og bilnummer Piggdekkavgift Parkeringstillatelsen gir fritak for piggdekkavgift der dette er innført. Ordningen med parkeringsbevis reguleres av forskrift gitt av Samferdselsdepartementet. Kilde: sf/sf/sf html Tilskudd til transporttjeneste TT-kort Endel funksjonshemmede er ikke i stand til å benytte egen bil, buss, tog og andre offentlige kommunikasjonsmidler. Denne gruppen kan få støtte til transporttjenester, som regel TT-kort. Støtten gjelder fritidsreiser med drosje eller spesialbil. Det vil si reiser som ikke faller inn under NAV sine ordninger, eller under regler om skoleskyss. Brukerne i de fleste fylker får et elektronisk TT-kort som benyttes når de reiser med drosje. Kortet inneholder et visst antall reiser, eventuelt et fast årlig beløp. Man må regne med å måtte betale egenandel og at flere reiser med samme bil. Det eksisterer ikke noe felles nasjonalt regelverk for TT-ordningen, noe som innebærer at den B o l i g t i l s k u d d praktiseres ulikt fra fylke til fylke. Det er fylkeskommunen som deler ut midler til transportordningen, men brukerne søker gjennom sin egen kommune. Kommunen godkjenner brukeren og behandler klager. Godkjenningen varer i to (eventuelt fem) år. Reisetilskudd fra NAV Personer som er sykmeldte eller får arbeidsavklaringspenger, men som likevel har mulighet til å jobbe helt eller delvis, kan gis reisetilskudd til dekning av ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet. Reisetilskuddet kommer som alternativ til sykepenger / arbeidsavklaringspenger. Husbanken har forskjellige tilskuddsordninger for personer med spesielle boligbehov på grunn av nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Boligtilskudd Boligtilskudd skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet og sikre at vanskeligstilte kan bli boende i egen bolig. Boligtilskudd kan utgjøre en viktig del av toppfinansieringen i et boligprosjekt. Som grunnfinansiering kan det søke om grunnlån eller startlån. Boligtilskudd er strengt behovprøvd, og det legges vekt på om husstandens vanskelige boligsituasjon er av varig karakter. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Etablering i egen bolig Du kan søke om tilskudd ved kjøp av ny eller brukt bolig. Alle eieformer, som eneboliger, selveier, borettslag og lignende inngår i ordningen. Du kan også søke tilskudd til oppføring av egen bolig. Utbedring/tilpasning av egen bolig Er du allerede etablert i egen bolig, kan du få boligtilskudd for å tilpasse eller utbedre boligen slik at du kan bli boende. Det kan gjelde tilpasning til eget eller en husstandsmedlems handikap eller til utbedring, for eksempel etterisolering. Tilskottet kan dekke godkjente utbedringskostnader på Bil og bolig Bil og bolig 24 25

14 opptil kr I særskilte tilfelle kan en få høyere tilskott. Prosjektering I forbindelse med tilpasning/utbedringen av boligen kan du også få tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med prosjektering av nødvendige endringer av boligen. Tilskuddet skal normalt ikke tilbakebetales. Søknad om boligtilskudd skal sendes kommunen boligen ligger i. Grunnlån Grunnlån kan gis til oppføring eller tilpasning av bolig. Ordningen er ikke behovprøvd og det er ingen øvre inntekts- eller formuesgrense. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre opp til 100% av de utbedringskostnadene Husbanken godkjenner. Ved bygging av ny bolig kan grunnlånet utgjøre inntil 80% av kostnaden. Personer med nedsatt funksjonsevne som kan dokumentere behov for bil, kan få grunnlån til å bygge garasje. Startlån Startlån er en behovprøvd låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en egnet bolig eller som hjelp til å bli boende i boligen. Funksjonshemmede kommer inn under ordningen. Startlån kan gis til toppeller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Det kan også gis til utbedring av nåværende bolig eller til refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig. Kommunene forvalter ordningen på vegne av Husbanken. Retningslinjer og praksis vil kunne variere noe fra kommune til kommune. Helfo og Helfos arbeidsområde HELFO (forkortelse for Helseøkonomiforvaltningen) ble opprettet 1. Januar 2009 som en etat under Helsedirektoratet, og ivaretar oppgaver NAV tidligere hadde ansvar for. Som en del av HELFO er Helsetjenestens veiledningssenter opprettet for å hjelpe befolkningen å finne fram til riktig tjeneste i Helse-Norge. Refusjon av utgifter til enkelpersoner Refusjonsordningen omfatter blant annet utgifter til behandling, legemidler og andre utgifter du kan ha rett til å få dekket etter bestemmelser i Folketrygdloven. Vær oppmerksom på at utgifter til transport dekkes av Pasientreiser. Fastlegebytte HELFO har ansvar for bytte av fastlege. Det kan du gjøre via selvbetjeningsløsningen som ligger på nettet, eller kontakte Fastlegetelefonen, som betjenes av HELFO servicesenter. Oppgjør til behandlere og leverandører HELFO har også ansvaret for oppgjør til behandlere utenfor sykehus. Det vil si fastleger, legespesialister, tannleger, psykologer, fysioterapeuter, kiropraktorer, logopeder, tannleger, jordmødre apotek og bandasjister med flere. Europeisk helsetrygdkort Helsetrygdkortet bestiller du fra HELFO, enten på nett eller via telefon til HELFO Servicesenter. Pasientformidling Hvert år henvender over 2000 personer seg til HELFO Pasientformidling på grunn av brudd på behandlingsfristen. HELFO Pasientformidling skaffer tilbud ved en annen behandlingsinstitusjon i Norge eller utlandet. Kostnadene for utført behandling betales av sykehuset som har brutt fristen. Veiledningssenteret er lokalisert til HELFOs servicesenter. (Tlf ) Mange av tjenestene ligger på nett: hvor du finner lenker til aktuelle tjeneste. Bil og bolig 26 Forvaltningsspørsmål 27

15 Pasientreiser Refusjon for reiser til leger og behandlere ble overført fra NAV til helseforetakene i mai Helseforetakene har opprettet et eget senter for pasientreiser, som forvalter ordningen. Allmennlege, kiropraktor, logoped, audiopedagog, ortopist Reiseutgifter dekkes til ovennevnte behandlere innenfor pasientens bostedskommune når behandleren yter helsetjenester som ansatt i kommunen eller har driftsavtale med denne. Fysioterapeut Reiseutgifter dekkes til fysioterapeut innenfor kommunen når denne har driftstilskudd eller er fastlønnet av kommunen. Krever fysikalsk behandling en godkjent tilleggsutdannelse, f.eks. i manuell terapi, psykomotorisk behandling, eller behandling av barn med alvorlig utviklingseller funksjonsforstyrrelse av psykisk eller motorisk art, dekkes reiseutgifter til nærmeste fysioterapeut som har den aktuelle tilleggsutdannelse. Tilsvarende dekkes reiseutgifter til nærmeste fysioterapeut som utfører lymfedrenasje. Refusjon av reiseutgifter Du kan få dekket reiseutgifter for billigste reisemåte med rutegående transport hvis avstanden til behandlingsstedet er mer enn 3 km. Du får ikke dekket reiseutgifter hvis du kan benytte rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetspris. Du må betale en egenandel for reisen som trekkes fra beløpet du har lagt ut (med mindre du har frikort). Egenandelen for 2011 er fastsatt til kr 130 hver vei. Du får ikke refundert beløp som er mindre enn kr 100. Dersom det innen 6 måneder oppstår rett til ytterligere dekning, og summen av beløpene utgjør minst kr 100, kan du likevel kreve at beløpene utbetales under ett. Det innebærer at dersom du har hyppige legebesøk, eller går regelmessig til behandling som fysioterapeut, kan du lage en samlet reiseregning Vedlegg til kravet For å få refundert reiseutgiftene dine må du fylle ut et reiseregningsskjema. Skjema får du hos din behandler, eller du kan hente det på nettstedet Husk å legge ved bekreftelse på at du har vært til behandling (f.eks stemplet timekort eller kvittering for betalt egenandel), samt kvitteringer du får på reisen. Vær nøyaktig ved utfylling og husk å påføre ditt kontonummer og fødselsnummer. Bruk av privat bil til behandling Det er mulig å benytte privat bil som transportmiddel, men det finnes enkelte begrensninger for hvor mye som dekkes av disse utgiftene. For å få dekket alle utgiftene, skal bruk av privat bil godkjennes av ditt pasientreisekontor eller behandler på forhånd. Dersom du bruker privat bil i stedet for rutegående transport, uten godkjenning av pasientreisekontoret eller behandler, får du dekket det rutegående transport ville ha kostet. Satser ved bruk av privat bil Pasienter som benytter privat bil til behandling, kan ha krav på å få dekket parkeringsutgifter, bompenger, piggdekkavgift og kr 2,10 pr kilometer. Når flere pasienter reiser sammen, eller pasienten har nødvendig ledsager, gis et tillegg på 35 øre pr kilometer for hver passasjer. Rett til fornyet vurdering Det er oppretten en god og informativ nettside I tillegg kan man kontakte sitt lokale pasientreisekontor på et felles landsdekkende telefonnummer Pasientrettighetsloven 2-3 gir rett til fornyet vurdering hos annen spesialist. Bakgrunnen for kravet kan være at du er uenig i diagnosen eller vurderingen av sykdommens alvorlighet, eller det kan være uenighet med hensyn til behandlingsopplegg. Hvis du har en fornemmelse av at noe er feil, kan du fremme krav om fornyet vurdering for sikkerhets skyld. Det er ikke nødvendig å begrunne kravet. Fornyet vurdering kan bare kreves én gang for samme tilstand. Med dette menes både pasientens diagnose og den behandlingsform som er foreslått. Du må få henvisning fra din allmennlege for at spesialisthelsetjenesten skal foreta en ny vurdering av din helsetilstand. Dersom allmennlegen mener at det ikke foreligger grunner som tilsier at du har noe å vinne på en ny vurdering, kan du ikke kreve ny vurdering etter bestemmelsen. Det er allmennlegens vurdering av situasjonen som er avgjørende. Det kan for eksempel dreie seg om situasjoner der pasienten allerede er grundig utredet og konklusjonene ut fra faglige vurderinger ikke synes tvilsomme, men hvor pasienten likevel har vanskelig med å forsone seg med diagnosen. Legen må ha saklig grunn for å la være å henvise en pasient til fornyet vurdering. Hvis anmodningen ikke tas til følge, kan det klages til Helsetilsynet i fylket, se Pasientrettighetsloven 7-2. Pasienten kan klage på at retten til fornyet vurdering ikke er innfridd. Dersom den fornyede vurderingen er gjennomført på en uforsvarlig måte, kan pasienten klage også over dette. Helsetilsynet i fylket kan overprøve alle sider av saken. Dersom pasienten gis medhold i klagen, skal pasienten få oppfylt sin rett til fornyet vurdering. Forvaltningsspørsmål Forvaltningsspørsmål 28 29

16 Fritt sykehusvalg Pasientrettighetsloven gir pasienter rett til fritt sykehusvalg i Norge. Rett til fritt sykehusvalg oppstår i forbindelse med planlagt undersøkelse og behandling, det vil si når en pasient blir henvist til sykehus av en fastlege/allmennpraktiserende lege eller legespesialist. For at det skal være mulig for den enkelte pasient å vurdere de ulike behandlingsstedene og sykehusene, har myndighetene opprettet en informasjonstjeneste. Tjenesten formidler informasjon om ventetid for ulike tjenester eller behandlinger innen blant annet fysisk helse over hele landet. Det vil si hvor lang tid de lavest prioriterte pasientene maksimalt kommer til å måtte vente på utredning eller undersøkelse, dagbehandling/poliklinisk behandling eller innleggelse. Forventet ventetid oppgis i uker. Videre gis informasjon om pasientrettigheter og annen relevant informasjon for pasientenes valg av behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder ikke rehabiliteringsopphold utenfor egen helseregion. Fritt sykehusvalg Norge sin telefontjeneste betjenes av pasientrådgivere i regi av de regionale helseforetakene. Pasientrådgiverne tilbyr informasjon om fritt sykehusvalg alle ukedager kl Tjenesten er gratis om du ringer fra fasttelefon, men du må betale mobiltakst når du ringer fra mobiltelefon. Kostnader / egenandeler Hvis en pasient velger et helseforetak innen egen helseregion, må han betale egenandeler av reisekostnaden med inntil kr 125 hver vei. Egenandelen kan påføres egenandelskortet (tak 1). Velger pasienten et helseforetak utenfor egen helseregion, må han betale kr 400 hver vei. Egenandelen kan ikke påføres egenandelskortet. Dersom en pasient derimot henvises til et helseforetak utenfor egen helseregion på grunn av manglende behandlingskompetanse i egen helseregion, vil den maksimale egenadelen være kr 125 hver vei. Egenandelen kan påføres egenandelskortet. FRITT SYKEHUSVALG NORGE Den består av en internettside og en pasientrådgivertelefon (tlf: ) Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans. Hva kan ombudet gjøre for deg? Ombudet kan bistå deg med å gjøre en vurdering av din sak og gi råd og veiledning om hvordan du bør gå videre. Ombudet kan også bistå med å kontakte tjenestene, skrive brev og formulere en klage dersom det er nødvendig. Slik bistand er gratis. HVOR SKAL DU HENVENDE DEG? Det fins pasient- og brukerombud i alle landets fylker. Kontaktinformasjon til den enkelte finner du på nettstedet: hvor det ligger lenker til alle pasientombudene. Du kan velge fritt hvilket pasientog brukerombud du vil benytte deg av og er ikke nødt til å benytte pasientombudet i ditt fylke. Hvem kan få hjelp? Brukere av spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og kommunenes sosialtjeneste kan kontakte ombudet for bistand. Mottakere av økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenestelovens kapittel fem er unntatt. Forvaltningsspørsmål Forvaltningsspørsmål 30 31

17 Skatt og særfradrag Særfradrag for store sykdomsutgifter : Ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter utfases over 3 år fra og med skatteåret Skatteloven 6-83 er opphevet. I 2012 tas utgifter til tannbehandling, transport og bolig helt ut av ordningen. Samtidig stenges ordningen for nye brukere. Fradrag i inntekten Er du skattebetaler og kan dokumentere at du har hatt utgifter i 2010 som overstiger kr 9180 disse utgiftene skyldes sykdommen, kan du trekke beløpet fra inntekten når du fyller ut selvangivelsen. Fradraget føres opp særskilt på posten som heter Særfradrag for ekstra store sykdomsutgifter (punkt 3.5.4). Særfradrag for store sykdomsutgifter kan du føre opp også om du i tillegg har krav på fradrag på inntekten ved uførhet eller alder. Dersom dere er to ektefeller som begge fyller vilkårene, må hver av dere ha utgifter som minimum utgjorde kr i fjoråret. Varig sykdom For å kunne benytte deg av særfradrag for store sykdomsutgifter, må du ha en legeerklæring som bekrefter din diagnose og at tilstanden er varig. Legeerklæringen sender du inn første året du krever særfradrag, og viser senere til den. Om skatteetaten ber om det, sender du en ny attest. Det kan være lurt å be legen si noe om hvilke behov du har som følge av din sykdom, og hva som kan føre til de ekstra utgiftene, for eksempel at du trenger ekstra oppvarming av bolig, hjelp i hjemmet, hjelp til plenklipping / snømåking, at du har stort behov for trening, spesielt skotøy eller annet. Merutgifter Kostnadene må skyldes sykdommen. Kostnader som du ville ha hatt selv om du var frisk, får du ikke fradrag for. Hvis sykdommen har ført til at kostnaden er blitt større enn den ellers ville ha vært, kan du likevel få fradrag for merkostnaden. Hvis du har fått tilskudd fra det offentlige for å dekke merutgiftene du har på grunn av sykdommen, må du trekke fra dette når du regner ut om kostnadene har vært store nok til at du kan få fradrag. Om du har behov for treningssko med god demping, kan du trekke fra mellomlegget mellom vanlige sko og skoene med demping.dersom du trener mye i klorvann og sliter badetøy oftere enn andre, kan du trekke fra merutgiftene til badetøy. Dersom du som frisk ikke ville benyttet deg av klorbasseng, men må gjøre dette som følge av at du er revmatiker og har behov for varmtvannstrening, så kan du trekke fra samtlige utgifter som følger av bassengtrening. Om du må ha en snøfreser, og du normalt ville ha klart deg med en snøskuffe, så kan du trekke fra mellomlegget mellom snøskuffen og freseren. Hvis du har behov for en regulerbar seng, og ikke har fått dekket dette via folketrygden, så kan du føre opp mellomlegget mellom en vanlig seng og den hev-/ senkbare sengen. Nødvendige utgifter Det er viktig å begrunne hvorfor utgiftene som din sykdom medfører, er nødvendige for deg. Egenandeler på egenandelskortene er fradragsberettigede. Det samme gjelder utgifter til medisiner på hvite resepter. Utgifter til medlemskap i Norsk Revmatikerforbund er nødvendig utgift, på grunn av at du ellers ikke ville kunne delta i bassengtreningen. Utgifter til treningstøy kan du trekke fra siden trening er en aktivitet som er obligatorisk for deg som revmatiker. (Det er fint om du kan få legen til å bekrefte at trening, både i vann og ellers, er viktig for at du skal holde sykdommen i sjakk.) Du kan også forklare hvorfor du ikke er i stand til å benytte deg av snøskuffen, men trenger snøfreser. Dersom det er hindringer i veien for at din ektefelle ikke kan utføre snømåkearbeidet, så forklarer du dette i vedlegget ditt. Høye strømutgifter Mange revmatikere har behov for høyere romtemperatur enn det som er normalt, også i andre rom enn oppholdsrom. Dessuten er hyppige, varme karbad en nødvendighet for å fungere. Det vil derfor påløpe større strømutgifter som merutgift på grunn av sykdom. Enovas beregning viser at 65% av våre totalt strømutgifter går til oppvarming. Videre viser Enovas beregning at èn grad økning av innetemperaturen vil gi 5% økning av oppvarmingsutgiftene. Dersom du mener at du har et høyere strømforbruk enn folk flest, kan du føre opp en del strømutgifter, inkludert nettleie, som fradrag. Behandlingsutgifter Det er et krav om at behandlingsutgifter som føres opp til fradrag, skal gjelde behandling foretatt innenfor norsk offentlig helsevesen. Dette gjelder for eksempel fastleger og behandlere som mottar driftstilskudd fra kommunen. Det er egenandelene på egenandelskortene tak I og II og utgifter til blodprøver og materiell som kan føres opp. Private leger og behandlere, som for eksempel kiropraktorer, har normalt ikke avtale med kommunen, og utgiftene omfattes ikke av frikortsordningen og kan heller ikke føres til fradrag. Du kan under visse forutsetninger få fradrag for kostnader til privat behandling, men da må det være som følge av at tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen eller ventetiden i det offentlige er urimelig lang og dette vil føre til betydelig forverring av sykdommen Helsereiser /Behandlingsreiser Noen revmatikere får innvilget statlige behandlingsreiser til utlandet. Egenandelen (som føres på egenandelskort II) er fradragsberettiget. Utgifter til andre typer helsereiser til utlandet er ikke en fradragsberettiget utgift. Med helsereiser mener vi egenfinansierte reiser til varmere strøk på grunn av sykdommen. Hvis du skulle få behandling hos norskeiet og norskdrevet fysioterapeut i utlandet og har utgifter til behandlingen, så kan du føre opp egenandelen som fradrag. Reisen og oppholdet kan du normalt ikke kreve fradrag for. Hvis du likevel fører opp en slik utgift, er det er viktig å poengtere at du anser dette som en behandlingsreise med intensiv fysioterapibehandling og at tilsvarende behandling ikke er mulig. Dette forutsetter at du har fått avslag på rehabiliteringsopphold i Norge eller at du har fått avslag på søknad om behandlingsreise i utlandet. Din begrunnelse må da være at du er avhengig av opphold og intensiv behandling i varmere strøk for å opprettholde / bedre helsefunksjonen. Annet Annet 32 33

18 Ved de statlige behandlingsreisene til utlandet vil du måtte betale en egenandel. Denne egenandelen kan føres som fradrag på selvangivelsen. Egenandelen som du har betalt til Rikshospitalet og som overstiger egenadelen (tak II) refunderes av Pasientreiser. Eventuelle egenandeler i forbindelse med behandlingsreisen som du ikke får dekket, fører du som fradrag på selvangivelsen. Andre eksempeler på fradragsberettigede utgifter: Utgifter til naturmedisin vil være fradragsberettiget dersom disse er en del av behandling innenfor det offentlige helsevesenet Reiser til behandling, trening, legebesøk, sykehus, parkeringsutgifter Europeisk Helsetrygdkort og bompengeutgifter i slik forbindelse Bilvask, polering og hjulskift dersom man ikke klarer dette selv og dette heller ikke kan utføres av eventuell ektefelle Hjelpemidler som ikke dekkes over folketrygden Egenandel for opphold på opptreningsinstitusjon i Norge Hjelp i hjemmet som f.eks renhold, plenklipping og hagearbeid dersom man bor alene eller ektefelle ikke kan utføre dette arbeidet Når du sender inn selvangivelsen, skal du ikke legge ved kvitteringer og dokumentasjon, men du må ta vare på alle kvitteringer, slik at disse kan legges dem fram for skatteetaten dersom de forlanger det. World Medical Card World Medical Card er et trygghetskonsept som gjør det mulig for deg å ha personlig og medisinsk informasjon tilgjengelig uansett hvor du er. Kortet er personlig og gir informasjon om dine diagnoser og medisiner på et internasjonalt, medisinsk språk. Pasientkort fra World Medical Center kan være nyttig såvel i hverdagen som på reiser i inn- og utland. I mange tilfeller kan riktig og rask tilgjengelig informasjon være avgjørende for at helsepersonell kan gi deg best og raskest mulig behandling. Hva skjer hvis du er bevisstløs? Hvem er dine pårørende? Bruker du medikamenter? Hva heter dine allergier på et fremmed språk? All medisinsk informasjon blir kodet i henhold til internasjonal standard fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). NRFs medlemmer får kortet til rabattert pris (tiden kr 250 for 2 år). Hvis du blir syk og er medlem i folketrygden har du rett til dekning etter reglene i oppholdslandet når du er i et EØS-land eller Sveits. Retten dokumenterer du med helsetrygdkortet. Et Europeisk Helsetrygdkort dokumenterer rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med oppholdslandets egne statsborgere. Nødvendig helsehjelp innebærer behandling i det offentlige helsevesenet. Behandling hos privat lege eller privat sykehus vil du derfor bare få dekket hvis trygdeordningen i landet du oppholder deg dekker slik behandling. Kortet omfatter også familiemedlemmer, det vil si ektefelle og forsørget barn under 25 år. Du betaler egenandeler ut i fra reglene i landet du oppholder deg. Vær oppmerksom på at egenandelene ikke kan føres på egenandelskortet. HELSETRYGDEKORT BESTILLES FRA: HELFO Servicesenter (tlf ) Eller send en sms til med tekst: kort (mellomrom) fødselsnummer (mellomrom) Annet Annet 34 35

19 & NRF HJELPER DEG: Tlf: Bli tilhenger av NRF på Facebook: revmatikerforbundet Følg NRF på Twitter: twitter.com/revmatikerforb Les vår blogg: revmatikerbloggen. wordpress.com Norsk Revmatikerforbund er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle med revmatisme, muskelog skjelettplager. Vi arbeider for å bekjempe revmatiske sykdommer, påvirke politiske myndigheter og støtte forskningsprosjekter. Melder du deg inn i Norsk Revmatikerforbund og ønsker å støtte vårt arbeid, vil du også få NRFs generelle medlemstilbud. Oppdatert informasjon om diagnoser og mulige behandlingsformer Gode rabattavtaler på strøm, forsikring og bensin Rabatt på behandlingsopphold til Reuma-Sol i Spania Medlemsbladet Revmatikeren seks ganger i året Oversikt over Norsk Revmatikerforbunds fylkeskontor Akershus Tlf: Hordaland Tlf: Oslo Tlf: Troms Tlf: Aust-Agder Tlf: Møre og Romsdal Tlf: Rogaland Tlf: Vest-Agder Tlf: Buskerud Tlf: Nordland Tlf: Sogn og Fjordane Tlf: Vestfold Tlf: Finnmark Tlf: Nord-Trøndelag Tlf: Sør-Trøndelag Tlf: Østfold Tlf: Hedmark Tlf: Oppland Tlf: Telemark Tlf: Med støtte fra: