Husbankens bostøtte til leietakere i Trondheim kommunes utleieboliger

Transkript

1 Boligenheten, april 2008 Rapport Husbankens bostøtte til leietakere i Trondheim kommunes utleieboliger

2 INNHOLD DEL 1 INNLEDNING, METODE OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Bakgrunn Formål Metode Datakilder Opplegg for analysen Sammendrag... 6 DEL 2 BEBOERE I KOMMUNALE BOLIGER SOM FALLER UTENFOR BOSTØTTEORDNINGEN 2.1 Problemstillinger Husbankens bostøtte og alternative støtteordninger Husbankens bostøtte Sosialhjelp til boligformål Kommunal bostøtte Sammenlikning av støtteordningene, og sammenfall i bruk av ytelsene blant husstandene Barrierer mot å oppnå Husbankens bostøtte Faktorer som bidrar til at kommunale beboere ikke oppnår Husbankens bostøtte Kartlegging av kriterieoppnåelse blant husstander som ikke mottar Husbankens bostøtte Kjennetegn ved husstander som ikke oppnår Husbankens bostøtte Strategier for å bringe flere inn i Husbankens bostøtteordning Mulige strategier og myndighetsnivå Støtteberettigede husstander som glipper fra ordningen Lempning på kravet om at husstandsmedlem må være støtteberettiget Heving av godkjent boutgift over rimelig boutgift gjennom husleieøkning 23 DEL 3 SUBSIDIERINGSMODELLEN INNENFOR BOLIGTILSKUDDET MULIGHETER INNENFOR DAGENS ORDNING 3.1 Problemstillinger Bostøtten i relasjon til investeringsstøtten Kompenserer økt bostøtte fra Husbanken en reduksjon i investeringsstøtten, og hvem tilfaller denne økte bostøtten? Merinntekt gjennom overgang til markedsbasert husleie Det benyttes i dag en kostnadsdekkende husleie Dagens metode for beregning av husleie i Trondheim kommunes utleieboliger Metode for å beregne gjengs leie Gjengs leie i Trondheim kommunes utleieboliger Økonomiske konsekvenser ved overgang til gjengs leie.. 34 LITTERATURLISTE

3

4 Del 1 Innledning, metode og sammendrag 3

5 1.1. Innledning Bakgrunn I Trondheim kommunes boligprogram for ble følgende vedtatt: I samarbeid med Husbanken gjennomføres det et prosjekt for å bidra til en bedre statlig bostøtteordning. Den årlige gjennomgangen av husleienivået må sees i sammenheng med en bedre utnyttelse av den statlige bostøtten. Den kommunale bostøtten vurderes (Trondheim kommune 2005, s. 42) Nærværende rapport er således en oppfølging av bestillingen som følger av boligprogrammet. Rapporten er delfinansiert av Husbanken. Rapporten har et dobbelt siktemål. For det første er det en målsetting å belyse hvorfor så mange beboere i kommunale boliger faller utenfor den statlige bostøtteordningen, og for det annet søkes det å skissere en løsning for å utnytte den statlige bostøtten bedre enn i dag. Den kommunale bostøtten blir ikke blitt vurdert i dette prosjektet. Rapporten er produsert av Trondheim kommune, Boligenheten, ved boligplanlegger John S. Schistad. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av avdelingsdirektør Sigurd Veie ved Husbanken, konstituert boligsjef Anne K. Dogger og rådgiver Britt Nergård, begge fra Trondheim kommune Formål Denne rapporten belyser primært bruk av Husbankens bostøtte rettet mot beboere i kommunale leieboliger i Trondheim. Rapporten er todelt. Del 2 har som formål å utvikle kunnskap om årsaker til at beboere i kommunale boliger faller utenfor den statlige bostøtteordningen. Utgangspunktet her er at bare om lag halvparten av de husholdninger som kommunen har prioritert ved tildeling av kommunal leiebolig, tilkjennes Husbankens bostøtte. Her belyses årsaker til at husholdninger i kommunale utleieboliger oppnår eller ikke oppnår Husbankens bostøtte. Det blir i tilknytning til dette skissert mulige strategier for å innlemme flere husholdninger i bostøtteordningen. Del 3 belyser subsidieringsmodellen innenfor boligtilskuddet, og analysen settes i direkte sammenheng med den omlegging som skjedde i 2005, med reduksjon av boligtilskuddet fra 30 til 20 prosent av anskaffelseskostnaden og med en økning i bostøttens dekningsgrad fra 70 til 80 prosent for bostøttemottakere i kommunalt disponerte eller formidlede boliger. Her står selve utmålingen i fokus. Det belyses hvordan kommunens valg av modell for fastsetting av husleie påvirker bostøtteutbetalingen blant leietakerne i kommunale boliger. Metode for å fastsette husleien til et mer bostøtteoptimalt nivå blir presentert, og det demonstreres i hvilken grad bostøtteutbetalingene vil øke ved omlegging til en mer markedsrettet husleiemodell enn den kommunen benytter i dag. 4

6 1. 2. Metode Datakilder Hovedkilden for informasjon for denne analysen er kommunens boligforvaltningssystem BOEI, der boliger, leietakere og vedtak om kommunal bostøtte er registrert. Sammen med registerdata fra Husbankens bostøttesystem danner dette grunnlaget for beskrivelser av bostøttemottakerne blant de kommunale beboerne, samt at dette gir en basis for simuleringer. Det er imidlertid en utfordring å beskrive egenskaper ved gruppen som ikke allerede er innenfor bostøtteordningen. Spesielt er det relevant for oss å belyse disse gruppene mot de husstandskriterier som bostøtten forutsetter. Til det trenger vi støtte i andre registre. Husstander som mottar sosialhjelp til livsopphold i minst et år, kan ha krav på bostøtte. Disse finner vi i kommunens sosialdatasystem OSCAR. Likeledes vil flyktninger som er mottakere av introduksjonsstønad kunne motta bostøtte, og disse har kommunen egne fortegnelser over. Husholdningsstørrelser er nødvendig informasjon, både fordi man som barnefamilie anses som stønadsberettiget, og fordi antall husstandsmedlemmer har betydning for selve utmålingen av bostøtten. Disse dataene er innhentet fra folkeregisteret. Videre har inntekts- og formuesforhold betydning for om husstanden blir inkludert i bostøtteordningen og for selve utmålingen av støtten. Data vedrørende inntekts- og formuesforhold er innhentet fra Skattedirektoratet. I rapporten blir det dessuten foretatt estimater av leienivået av det private leiemarkedet i Trondheim. Her vil data som inngår i kommunens kartlegging av leiekrav for perioden bli benyttet. I denne sammenheng er det også benyttet spesialkjøringer fra Statistisk sentralbyrå sin leiemarkedsundersøkelse av Opplegg for analysen Undersøkelsen er i all hovedsak kvantitativ. Det aspireres ikke mot å etablere teori innenfor emnet. Resultatene fra vår undersøkelse vil imidlertid bli presentert innenfor rammen av foreliggende teori om emnet. Utgangspunktet for undersøkelsen er beboere i kommunale leieboliger. Trinn én blir her å modulere husholdningene. Med utgangspunkt i BOEI sin oversikt over leietakere knytter vi ved hjelp av folkeregisteret de øvrige husholdningsmedlemmene sammen med de respektive leietakerne på bakgrunn av familienummer eller bolignummer. Slik etablerer vi en oversikt over husholdningene. Trinn to består i å koble alle husholdningsmedlemmene opp mot ovennevnte hjelperegistre, for dernest å summere opp verdier/egenskaper innenfor hver husholdning. I forbindelse med disse koblingene anonymiseres data, slik at personopplysningslovens krav blir ivaretatt. I trinn tre foretas selve analysen, og i rapportens del nummer to vil data i hovedsak inngå i en ren deskriptiv sammenheng, mens det i del nummer tre er lagt opp til simuleringer gjennom å bygge datasimuleringsmodeller. 5

7 1.3. Sammendrag I Trondheim kommunes boligprogram for , ble det vedtatt at det skulle gjennomføres et prosjekt i samarbeid med Husbanken for å bidra til en bedre statlig bostøtteordning. Samtidig ble det bestemt at husleienivået i de kommunale boligene skulle vurderes med henblikk på å oppnå en bedre utnyttelse av bostøtten. Husbanken har ytt kompetansetilskudd til prosjektet, og resultatet fra vår utredning følger i nærværende rapport. Rapporten er avgrenset til å gjelde leietakere i Trondheim kommune sine utleieboliger, og den har to hovedformål. For det første belyses årsaker til at mange husstander i kommunale utleieboliger faller utenfor den statlige bostøtteordningen, og herunder skisseres løsninger for å inkludere flere av disse. For det annet utleder rapporten de økonomiske konsekvensene for kommunen av den gjennomførte omleggingen av subsidiemodellen innenfor boligtilskuddet, som innebærer en økt vekt på bostøtte og en dertil nedtoning av investeringsstøtten. Herunder drøftes mulighetene for merutbetaling av bostøtte innenfor dagens regelverk gjennom å heve husleiene i de kommunale utleieboligene. Husbankens bostøtteordning samspiller med de kommunale boligsubsidiene kommunal bostøtte og sosialhjelp til husleie. Disse tre ordningene har en del fellestrekk, men har også prinsipielle skiller, både i forhold til hvilke målgruppene tiltakene skal tjene, og med tanke på selve innholdet av ytelsene. Blant de husstandere som er bosatt i kommunale boliger, mottar støtte til boutgifter fra staten eller kommunen. Husbankens bostøtte treffer flest husstander (2 005) fulgt av sosialhjelp til husleie (467), mens den kommunale bostøtten når færrest husstander (265). Den relativt omfattende bruken av sosialhjelp til husleie blant beboere i kommunale boliger, kan oppfattes som uheldig i et velferdsperspektiv, og som et symptom på utilstrekkeligheten i den statlige og den kommunale bostøtteordningen. I rapporten vurderes barrierene mot å oppnå Husbankens bostøtte, og det skisseres strategier for å innlemme flere hustander blant beboere i kommunale boliger inn i ordningen. En kartlegging blant de som ikke mottar slik støtte viser at dersom dagens krav om at husstanden skal være stønadsberettiget fravikes, vil dette sluse 371 nye husstander inn i Husbankens bostøtteordning. En avvikling av dette kravet, krever en beslutning fra de statlige myndigheter og vil medføre økte utbetalinger av Husbankens bostøtte på kr 6,4 mill per år rettet mot beboere i kommunale boliger. Vi uttrykker imidlertid betenkeligheter ved å la en slik utvidelse utelukkende komme leietakerne i kommunale boliger til gode, siden dette vil øke presset på de kommunale utleieboligene ytterligere. Et annet hinder mot Husbankens bostøtte, er kravet om at godkjent boutgift skal være høyere enn rimelig boutgift. Vår kartlegging viser at 211 husstander ikke får utmålt bostøtte fra Husbanken på grunn av denne årsaken. Her vil en økning av kommunens husleienivå fra dagens kostnadsdekkende husleie til gjengs leie bringe 126 av disse husstandene inn i Husbankens bostøtteordning. En slik omlegging av husleienivået får dessuten betydning for beregningen av støtte for de husstander som allerede er innenfor ordningen. Endelig finner vi en del husstander som kan synes å ha krav på Husbankens bostøtte, men som ikke mottar ytelsen fordi disse ikke har søkt. Dette gjelder særlig husstander som mottar langvarig sosialhjelp til livsopphold. I kommunale boliger er aleneboende høyest representert, og de utgjør 74 prosent av alle husstander. Av disse ser vi at yngre menn og eldre kvinner er høyt representert. Blant de som ikke mottar Husbankens bostøtte, ser vi at gruppen unge menn, med lav inntekt og dertil høy 6

8 boutgiftsbelastning er overrepresentert. På den andre siden finner vi stor utbredelse av bostøtte blant aleneboende med inntekt rundt minstepensjon. Omleggingen av subsidiemodellen innenfor boligtilskuddet innebærer en reduksjon av investeringstilskuddet fra 30 til 20 prosent av anskaffelseskostnaden, men samtidig en økning i dekningsgraden for utmålingen av den statlige bostøtten fra 70 til 80 prosent. Denne endringen har hittil ikke resultert i reduserte boliginvesteringer for Trondheim kommune. Investeringskostnadene på grunn av redusert investeringsstøtte tallfestes for Trondheim kommune sitt vedkommende til å øke med kr per år. På den annen side øker de samlede utbetalingene av Husbankens bostøtte som en følge av økt dekningsgrad med kr 6,7 mill per år for beboere i kommunale boliger. Et meget forsiktig anslag viser at den økte bostøtteutbetalingen fra staten leder til kr 1,8 mill i reduserte kostnader for kommunen gjennom lavere utbetalinger av sosialhjelp til husleie og kommunal bostøtte. Våre estimater viser at Trondheim kommune i løpet av det fjerde året vil tape på omleggingen så fremt husleiene i de kommunale boligene ikke økes. Rapporten utreder mulighetene for økte bostøtteutbetalinger gjennom en heving av kommunens husleienivå. Kommunen benytter i dag såkalt kostnadsdekkende husleie som vurderes å ligge betydelig lavere enn det som kan kreves i henhold til loven. Vi demonstrerer en metodikk for å estimere gjengs leie ut fra fysiske egenskaper ved leieobjektene og etablerer en matematisk modell som kan benyttes for å anslå gjennomsnittlige husleier for leieboliger i Trondheim. I en simulering anvendes dernest modellen for leiefastsettelse på kommunens egen boligportefølje, og vi utleder at en overgang fra kostnadsdekkende husleie til gjengs leie vil gi en økning i husleienivået. Det laveste anslaget tilsier at den samlede husleieinntekten vil stige fra kr 193,6 mill per år til kr 226,8 mill per år, mens det høyeste anslaget tilsier en økning fra kr 193,6 mill per år til kr 237,3 mill per år. Vi antar at det sistnevnte estimatet er mest korrekt. Det generelle husleienivået har en direkte betydning for utmålingen av Husbankens bostøtte. En overgang til et nivå tilsvarende gjengs leie anslås å gi kr 15 mill per år i ekstra utbetalinger av Husbankens bostøtte, relatert til husstander som allerede er innenfor ordningen. Dette vil imidlertid gi en økning i den kommunale bostøtten på kr 1,7 mill per år. Økningen i sosialhjelp til husleie er vanskelig å estimere fordi vi ikke vi ikke vet hvor mange nye sosialhjelpsmottakere en husleieøkning vil gi. Våre beregninger vedrørende sosialhjelp til husleie er derfor basert på de som allerede mottar en slik støtte. Vi underestimerer således effekten av at nye grupper får et hjelpebehov. Vårt anslag indikerer imidlertid en merutbetaling av sosialhjelp tilsvarende kr 4,3 mill per år. Beregningene relatert til sosialhjelp til husleie har primært som formål å vise kommunens utgiftsposter ved omlegging til gjengs leie. Boligpolitiske målsettinger tilsier at kommunen ikke bør heve husleienivået uten tanke for husstander med lav eller ingen inntekt. Så fremt Husbanken ikke utvider sin bostøtteordning til å omfatte flere målgrupper, bør kommunen vurdere å utvide sin egen bostøtteordning dersom husleiene økes i en slik grad som her beskrevet. Vi presiserer imidlertid at valg av modell for husleiefastsettelse må baseres også ut fra andre forhold enn hensynet til Husbankens bostøtteordning. Disse drøftelsene ligger imidlertid utenfor rammene for nærværende fremstilling. 7

9

10 Del 2 Beboere i kommunale boliger som faller utenfor den statlige bostøtteordningen 8

11 2.1. Problemstillinger Husbankens bostøtte ytes til beboere i både private og kommunale boliger, mens kommunal bostøtte ytes utelukkende til pensjonsmottakere i kommunale boliger. I tillegg yter kommunen også sosialhjelp til boligformål, og denne rettes både mot beboere i den private og kommunale boligsektoren. Husleien i de kommunale boligene beregnes etter et prinsipp om kostnadsdekning, noe som per tiden gir en til dels betydelig lavere husleie enn i det private leiemarkedet. Fokus for vår undersøkelse avgrenses til å gjelde beboere i kommunale utleieboliger. Vi vil forsøke å kartlegge årsaker til at mange beboere i kommunale utleieboliger faller utenfor Husbankens bostøtteordning. Det vil i den sammenheng også være hensiktsmessig å se på samspillet mellom de forskjellige subsidieringsordningene og hvordan disse påvirkes av det husleienivået Trondheim kommune har valgt for sine utleieboliger. Blant beboere i kommunale boliger vil Husbankens bostøtte kunne samspille med kommunale subsidier, og disse er: Kommunal bostøtte Sosialhjelp til boligformål Subsidiert husleie Hustander i kommunale boliger er gjennom tildeling av en slik bolig definert av kommunen å ha et særlig behov for boligbistand. Ikke alle hustander har nødvendigvis svak økonomi, selv om dette vil gjelde for de fleste. Noen kan være tildelt kommunal bolig fordi bolig med passende tjenestetilbud eller utforming ikke kan oppdrives i det ordinære boligmarkedet. Diskriminering på boligmarkedet på grunn av etniske eller kulturelle forhold kan være annen grunn for å tildele kommunal bolig til husstander som rent økonomisk sett kunne ha forutsetninger til å etablere seg, eksempelvis i det private leiemarkedet. Like fullt er det påfallende at bare halvparten av de som bor kommunal bolig er definert som bostøtteberettiget fra staten sin side, og dette danner et utgangspunkt for vår undersøkelse. Når kommunen fatter vedtak om sosialhjelp eller vedtak om kommunal bostøtte for kommunale leietakere, bruker kommunen å samordne disse subsidiene med Husbankens bostøtte. Dette innebærer at kommunen reduserer sin støtte i den grad Husbankens bostøtte gir tilstrekkelig tilskudd for å sikre husstandens økonomi. På den måten reduseres utgiftene i kommunens budsjetter, dersom husstandene mottar statlig bostøtte. For beboerne får den statlige bostøtten størst betydning i form av reduserte boutgifter i den grad disse ikke allerede mottar støtte fra kommunen. Vi vil dessuten antydningsvis skissere strategier som kan lede til at flere blir inkludert i Husbankens bostøtteordning. Videre vil vi se på om dette vil betinge endringer som ligger innenfor statens eller kommunens handlingsrom. Et svært relevant spørsmål i denne sammenheng er i hvilken grad kommunen legger opp til at Husbankens bostøtte utnyttes godt nok ut fra hvordan ordningen er innrettet i dag. Vi vil besvare følgende spørsmål: Hvordan samspiller Husbankens bostøtteordning med kommunale boligsubsidier? Hva kjennetegner de husstandene som får og ikke får Husbankens bostøtte? 9

12 Hvilke barrierer hindrer husstandene i å oppnå Husbankens bostøtte? Hvilke strategier er tilgjengelig på et kommunalt nivå for å oppnå en bedre oppnåelse av Husbankens bostøtte? Og hvilke forhold vil betinge en endring fra statlig hold? 2.2. Husbankens bostøtte og alternative støtteordninger Husholdninger med behov for bistand for å betjene sine boutgifter kan ha mulighet til å oppnå også andre type ytelser enn Husbankens bostøtte. Dette gjelder kommunens sosialhjelp til boligformål samt kommunal bostøtte. Disse kommunale ytelsene kan fremstå som et alternativ for de husholdninger som faller utenfor statens bostøtteordning, eller som en tilleggsytelse til denne. Dess flere husholdninger Husbankens bostøtteordning favner i en tilstrekkelig grad, dess færre blir avhengig av de kommunale ytelsene. Totaliteten og samspillet mellom disse tre ytelsene griper direkte inn i den økonomiske velferden blant de kommunale beboerne. En analyse av Husbankens bostøttemodell må derfor foretas i en kontekst der de kommunale boligsubsidiene sosialhjelp til boligformål samt kommunal bostøtte inkluderes Husbankens bostøtte Husbankens bostøtte er en statlig ordning som administreres av Husbanken og kommunene. Det er kommunene som har den daglige kontakten med mottakerne, gjennom den løpende saksbehandlingen. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Husbanken setter noen kriterier for at husstanden skal kunne motta statlig bostøtte. Disse kriteriene knyttes både til boligen, samt at husstanden må være støtteberettiget. Beboere i kommunal leiebolig vil i henhold til regelverket alltid innfri selve boligkravet. Støtteberettigede hustander er alders-, uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden eller mottakere av annen offentlig pensjon, herunder krigspensjon. Videre kvalifiseres hustander med grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven, samt attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Inkludert er også barnefamilier og flyktninger som mottar kvalifiseringsstønad eller introduksjonsstønad, samt husstander med medlem over 65 år. Dersom husstanden er støtteberettiget og kravene til bolig er oppfylt, er det forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter som avgjør om det blir innvilget statlig bostøtte. Dessuten må husstanden ha inntekt lavere enn de inntektsgrenser som gjelder. Det er imidlertid ikke gitt at disse faktisk får utmålt statlig bostøtte. Bostøtten beregnes nemlig til 80% av differansen mellom de faktiske boutgiftene som tillates lagt til grunn i beregningen av bostøtte (godkjent boutgift), og den delen av boutgiftene som må dekkes i sin helhet av husstanden etter Husbankens satser (rimelig boutgift). Dersom husleien er lav i relasjon til inntekt, vil dette kunne resultere i at bostøtte ikke blir utmålt, selv om inntekten ligger under inntektsgrensen. Ettersom boligkravet alltid vil være innfridd for kommunens leietakere, vil vi i vår fremstilling fokusere utelukkende på hvilke husstandstyper og inntektsnivå som leder til at 10

13 bostøtte kan beregnes og dernest hvordan forholdet mellom inntekt og boutgift påvirker utmålingen av støttebeløpet Sosialhjelp til boligformål Sosialhjelp til boligformål er her den kommunale støtten som når flest av beboerne, og må i likhet med sosialhjelp generelt, sees på som en midlertidig ytelse i påvente av en mer varig inntektssikring gjennom lønn eller trygd, eller gjennom andre tiltak som kan bedre økonomien. Sosialhjelp skal være en subsidiær ytelse, slik at retten til ytelsen først utløses når en søker er uten egne midler og ikke får dekket sine behov gjennom andre ordninger. Dette innebærer at søkeren som hovedregel ikke har krav på økonomisk stønad hvis vedkommende kan sørge for seg selv ved å utnytte formue, ved å arbeide eller ved å kreve annen økonomisk støtte, eksempelvis en trygdeytelse, underholdsbidrag eller bostøtte. Støtten har et kortvarig perspektiv og gis etter vurdering av behovets lengde med en tidsavgrensning på en måned til ett år. Det benyttes egne satser for hvor høy husleie som kan dekkes. Disse satsene er knyttet til husholdningens antallsmessige størrelse Kommunal bostøtte Kommunal bostøtte er en annen kommunal ytelse og retter seg i Trondheim kommune mot alders- uføre og etterlatepensjonister i kommunale leieboliger. Tidligere var dette knyttet til kommunens trygdeboliger, men nå kan støtten innrømmes for beboere i alle kommunale boliger så fremt det er pensjonister i husstanden. Kommunens bostøtteordning legger til grunn at alle mottakere skal betale en likt grunnbeløp, og utover dette blir det gitt tillegg i beboers egen andel, som øker i takt med stigende inntekt relatert til husholdningsstørrelse. Den husleien som betales blir derfor satt i direkte sammenheng med beboers betalingsevne og er i prinsippet løsrevet fra faktisk husleie. Ordningen har ingen øvre inntektsgrenser, og det er satt et tak på hvor mye husstanden skal betale som egen andel. Den kommunale bostøtten er derved gunstig for leietakere med god inntekt og som bor i boliger der leien er høyt fastsatt. Det forutsettes at mottakerne søker om statlig bostøtte og at den kommunale bostøtten samordnes med eventuell husbankbostøtte. Dette innebærer at når beboers egen andel skal beregnes, må det først gjøres fratrekk for Husbankens bostøtte Sammenlikning av støtteordningene og sammenfall i bruken av ytelsene blant husstandene Tabell 1 illustrerer prinsipielle likheter og ulikheter i innretningen av henholdsvis Husbankens bostøtte, kommunal bostøtte og sosialhjelp til boligformål. Mens bostøtteordningene til henholdsvis staten og kommunen legger opp til varige bidrag, er sosialhjelp av mer temporær karakter og bygger ikke opp om målsettingen om trygg og varig bolig. Et annet prinsipielt skille er at mens Husbanken dekker en viss andel av husleie, legger kommunens bostøtte og sosialhjelp til grunn en egenadel som i praksis er løsrevet fra den faktiske husleien. 11

14 Tabell 1 Husbankens bostøtte Sosialhjelp til husleie Kommunal bostøtte Ytelsene Husbankens bostøtte, sosialhjelp til husleie og kommunal bostøtte fordelt på tildelings- og utmålingskriterier. Støtteberettigede - alders-, uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden eller annen offentlig pensjon, eller tilsvarende fra EØS land, eller alder over 65 år - barnefamilier - krigspensjon - grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven - attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad - introduksjonsstønad - kvalifiseringsstønad alle med behov alders, uføre eller etterlatepensjonister Krav om samordning Krav i.f.t boligsektor Egenandel uavhengig av husleie Tidspers pektiv nei ingen nei varig ja, med alle andre ytelser ja, med Husbankens bostøtte leid eller eid bolig leid kommunal bolig ja, men grense for maks boutgift ja kortvarig varig Kartleggingen av støttemottakere blant de kommunale leietakerne avdekker hvor mange av husholdninger som mottar de respektive ytelsene. En slik sammenstilling fremkommer av tabell 2. Tabell 2 Antall husholdninger som mottar Husbankens bostøtte, kommunal bostøtte og sosialhjelp til dekning av husleie. Antall Prosent av alle husstander Husbankens bostøtte % Kommunal bostøtte 265 7% Sosialhjelp til dekning av husleie % Samtlige husstander % Tabell 2 viser at Husbankens bostøtte utgjør den pengestøtten som desidert flest husstander i kommunale utleieboliger mottar (2 005 husstander). ( Dette er for øvrig en nevneverdig økning fra året 2004, da antall hustander som mottok statlig bostøtte utgjorde husstander.) Sosialhjelp kommer her på andreplass, men utgjør om lag bare en fjerdedel av Husbankens bostøtte, regnet i antall mottakere. Minst er den kommunale bostøtten. Ved å krysskjøre informasjon vedrørende fordeling av disse subsidiene, kan vi også utlede hvilken grad ordningene benyttes i kombinasjon med hverandre innenfor de respektive husholdningene. 12

15 Vi forventet her å finne Husbankens bostøtte benyttet i kombinasjon med så vel kommunal bostøtte som sosialhjelp, ettersom det ikke er sperrer mellom disse ordningene. Imidlertid skal i prinsippet kommunal bostøtte ikke forekomme samtidig med sosialhjelp til boligformål, i det den kommunale bostøtten her skal gi husstanden tilstrekkelig dekning. Unøyaktighet i datagrunnlaget og andre ymse årsaker kan allikevel lede til slike tilfeller. Resultater fra en krysskjøring som viser ordningene benyttet i kombinasjon med hverandre innenfor de respektive husholdningene, fremkommer av tabell 3. Tabell 3 Sammenfall av boligsubsidier i den kommunale leiesektoren og antall faktiske mottakere. Mottar kommunal bostøtte Mottar ikke kommunal bostøtte Mottar sosialhjelp til bolig Mottar ikke sosialhjelp til bolig Mottar HB-bostøtte Mottar ikke HB-bostøtte Mottar HB-bostøtte Mottar ikke HB-bostøtte Tabellen viser at blant de husstandene i kommunale boliger, betaler husstander hele husleien selv, det vil si at de ikke mottar noen av de tre nevnte ytelsene (jf celle nederst til høyre). Dette innebærer at de resterende husstander mottar ytelser for dekning av husleie enten fra stat eller kommune. I tråd med de inkluderingskriterier som er beskrevet ovenfor, forventer vi å finne mottakere av statlig bostøtte innenfor alle typer husholdningstyper. Dette gjelder enslige og par ettersom det er her vi finner pensjonistene, men også barnefamilier siden disse per definisjon er støtteberettiget. Den kommunale bostøtten forventets gjennom sin ensidige retting mot pensjonister, å forekomme hyppigst blant de enslige og par. En oversikt over husholdningstyper fordelt på benyttelse av de forskjellige støtteordningene fremkommer av tabell 4. Tabell 4 Husholdningstyper i kommunale boliger fordelt på støtteordninger (oppgitt prosentandel er i forhold til husholdningstype). Alle beboere Husbankens bostøtte Kommunal bostøtte Sosialhjelp til bolig Enslig (56%) 241 (9%) 284 (11%) Enslig med barn (69%) 4 (1%) 54 (16%) Par (37%) 15 (5%) 46 (15%) Par med barn (55%) 5 (5%) 83 (28%) Sum (55%) 265 (7%) 467 (13%) Et interessant parameter i vår sammenheng er bruken av sosialhjelp til bolig ettersom dette utgjør en siste utvei og uttrykker utilstrekkeligheten i de andre ordningene. Her utgjør Par med barn den gruppen med høyest inndekning av ytelsen, og en nærmere granskning av datagrunnlaget viser at dette dreier seg om tallrike familier der brorparten faktisk har Husbankens bostøtte fra før. Bruk av sosialhjelp for denne gruppen blir da mer et spørsmål om selve utmålingen av Husbankstøtten, enn inkludering i ordningen. 13

16 Gruppen enslige er faktisk en mer interessant kategori selv om disse benytter sosialhjelpen i minst grad i relasjon til gruppens størrelse. I absolutt antall utgjør imidlertid disse den største gruppen av sosialhjelpsmottakere og under halvparten av disse mottar Husbankens bostøtte. Generelt konstaterer vi at de forskjellige støtteordningene sprer seg noe ulikt blant husholdningstypene, og vi kommer tilbake til egenskaper ved husholdninger som får eller ikke får bostøtte under pkt Barrierer mot å oppnå Husbankens bostøtte Som nevnt i pkt 2.2.1, stiller Husbanken noen kriterier for at husstanden skal kunne motta statlig bostøtte. Disse kriteriene knyttes både til boligen, samt at husstanden må være støtteberettiget. Beboere i kommunal leiebolig vil i henhold til regelverket alltid innfri selve boligkravet. Dersom husstanden er støtteberettiget og kravene til bolig er oppfylt, er det forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter som avgjør om det blir innvilget statlig bostøtte. Dessuten må husstanden ha inntekt lavere enn de fastsatte inntektsgrenser. Bostøtten beregnes som 80 prosent av differansen mellom de faktiske boutgiftene som tillates lagt til grunn i beregningen av bostøtte (godkjent boutgift), og den delen av boutgiftene som må dekkes i sin helhet av husstanden etter Husbankens satser (rimelig boutgift). For husstander bosatt i kommunale boliger blir det derved tre forhold som det her blir relevant å belyse i relasjon til spørsmålet om oppnåelse av Husbankens bostøtte: 1. Husstanden må være stønadsberettiget (eks. pensjonister, barnefamilier m.v.) 2. Husstanden må ha inntekt under inntektsgrensene 3. Godkjent boutgift må være høyere enn rimelig boutgift Faktorer som bidrar til at kommunale beboere ikke oppnår Husbankens bostøtte I vår sammenheng vil det være relevant å belyse de tre ovennevnte kriteriene som gjelder for tildeling av Husbankens bostøtte, opp mot de krav som stilles for å oppnå kommunal bolig. Eller sagt på en annen måte ulikheter i retningslinjene mellom disse ytelsene. Videre må kriteriene også vurderes i lys av husleienivået som gjelder i de kommunale boligene. Dette kan bidra til å forklare hvorfor beboere i kommunale boliger ikke oppnår Husbankens bostøtte. Husbanken stiller krav om at husstanden skal være stønadsberettiget og angir spesifikt hvilke typer husstander dette er. I kommunens retningslinjer for saksbehandling og tildeling av kommunal bolig er målgruppene for tiltaket mindre konkret definert, her beskrevet som vanskeligstilte på boligmarkedet. Alderspensjonister har tradisjonelt utgjort en stor kjernegruppe innenfor begge ordningene. Det er imidlertid en trend at disse finner private boligløsninger, og her har Husbankens satsing på omsorgsboliger vært en medvirkende faktor. Ellers finner vi som felles målgrupper: flyktninger, de uføre og fattige barnefamilier. De relativt unge, med løs tilknytning til arbeidslivet, med lav arbeidsinntekt og som gjerne mottar arbeidsledighetstrygd og/eller sosialhjelp, utgjør en typisk gruppe som kan bli innvilget kommunal bolig, men som samtidig faller utenfor Husbankens bostøtteordning. 14

17 Det andre kriteriet er relatert til husstandens samlede inntekt. Kommunens retningslinjer for kommunal bolig har veiledende inntektsgrenser som er satt i direkte tilknytning til Husbankens inntektsgrenser for bostøtte, dog med et tillegg. Dette tillegget utgjorde kr da retningslinjene ble vedtatt, og reguleres i henhold til prisutviklingen, slik at dette nå utgjør kr I enkelte tilfeller bosettes imidlertid husholdninger i kommunal bolig der inntekten åpenbart overstiger inntektsgrensen. Dette vil gjelde husstander der tjenestebehovet tilsier at adekvat privat bolig ikke kan skaffes. Det tredje kriteriet er knyttet til selve beregningen av den statlig bostøtten, der det forutsettes et gap mellom godkjent boutgift og rimelig boutgift. De inntektsgrensene som gjelder for innvilgelse av kommunal bolig disponer for å trekke rimelig boutgift nedover. På den annen side medfører kommunens metode for husleieberegning lave husleier og derved lav faktisk boutgift, som i sin tur bidrar til å redusere eller eliminere avstanden mellom rimelig og godkjent boutgift. Husleienivået har derfor betydning for hvor mange som blir inkludert innenfor statens bostøtteordning og hvor meget mottakerne blir tilkjent. Det kan konkluderes med at de retningslinjene som gjelder for saksbehandling og tildeling av kommunal bolig og den skjønnsutøvelsen som er forbundet med dette, i noen grad kan peke i retning av andre målgrupper enn de som Husbankens bostøtteordning henvender seg til. Oppnåelse av kommunal bolig forutsetter at husstanden skjønnsmessig har blitt vurdert som vanskeligstilt, dette i motsetning til Husbankens klart definerte målgrupper. Kommunen tillater også en noe høyere inntekt for å komme i betraktning til kommunal bolig. De relativt lave husleiene i kommunens utleieboliger er en ytterligere årsak til at husstander i kommunale boliger ikke oppnår bostøtte. Endelig må man være oppmerksom på at Husbankens bostøtte og kommunale boliger er ytelser der varigheten innrømmes for ulike tidshorisonter. Husbankens bostøtte vil som andre økonomiske ytelser i større grad la seg løpende nivellere i henhold til husstandens behov, enn kommunal bolig der eksempelvis avvikling av leieforholdet er beskranket av Husleielovens bestemmelser. Dette medfører at blant de som faktisk bebor en kommunal bolig, vil det alltid være noen som etter en viss botid ikke fyller inngangskriteriene for en slik bolig. Vårt datamateriale viser i så henseende at 13% av husstandene som per tiden bebor kommunale boliger, har høyere inntekt enn gjeldende inntektsgrenser for tildeling av kommunal bolig Kartlegging av kriterieoppnåelse blant husstander som ikke oppnår Husbankens bostøtte Ved å kartlegge husholdningene i forhold til oppnåelse av disse kriteriene kan vi utlede årsaker til at Husbankens bostøtte ikke oppnås. Med utgangspunkt i de husholdninger som ikke mottar bostøtte, kan vi innenfor hver kriteriedimensjon telle antall husholdninger som ikke fyller de respektive kriteriene. Dersom en husstanden mangler score på så mange som ett av disse kriteriene (1-3), vil dette i seg selv avskjære muligheten til å motta Husbankens bostøtte. En oversikt som viser score innenfor kriteriedimensjonene følger i tabell 5. 15

18 Tabell 5 Manglende score på tildelingskriterier blant husstander som ikke oppnår Husbankens bostøtteoppgitt i antall og prosentuert innenfor gruppen av de som ikke mottar Husbankens bostøtte. (N=1609) Ikke oppnådd, oppgitt i antall og prosent (i parentes) 1. Stønadsberettiget husstand 709 (44%) 2. Inntekt under inntektsgrense 647 (40%) 3. Godkjent boutgift høyere enn rimelig boutgift* 987 (61%) 1-3. Alle kriterier innfridd 1359 (84%) *I tillegg er det krav om at beregning skal lede til en umåling på minumum kr per år for at utbetaling skal kunne skje. Tabell 5 viser at den største enkeltvise barrieren mot å oppnå bostøtte, er kriteriet der det kreves at godkjent boutgift er høyere enn rimelig boutgift. Et interessant funn er at våre estimater viser at det er 84 prosent eller av totalt husstander som ikke fyller kriteriene og derved ikke oppnår Husbankens bostøtte. Det vil si at det er 16 prosent eller 250 husstander som etter våre beregninger skulle ha hatt Husbankens bostøtte, men ikke får det. Frafallet på 250 potensielle bostøttemottakere skyldes to forhold. For det første er det noe differanse i datagrunnlaget fra Husbanken og vårt datagrunnlag, eksempelvis på grunn av død, flyttinger m.v. Bostøtterelevante opplysninger blir som regel først oppdatert i Husbankens register. Våre simuleringer kan derfor avvike noe fra Husbankens utbetalinger. For det annet kan det være husstander som har rett til Husbankens bostøtte, men som ikke har søkt. Blant husstander som ikke mottar slik bostøtte kan vi teoretisk se for oss at disse mangler oppnåelse innenfor ett, to eller alle tre kriteriene. I vår sammenheng blir det naturlig å fortsatt ta utgangspunkt i de som ikke mottar Husbankens bostøtte, for å kartlegge om barrieren består av manglende score innenfor ett eller flere kriterier. På den måten kan vi eksempelvis utlede effekten av å fjerne et kriterium. En slik sammenheng kan avdekkes gjennom en krysstabell med en sammenstilling av kriterieoppnåelse innenfor de tre kriteriene, her vist i tabell 6. Tabell 6 Score innenfor tildelingskriterier blant husstander som ikke oppnår Husbankens bostøtte oppgitt i antall. (N=1609) For å gi tabellen forenklet lesbarhet er variabeloverskrifter som indikerer kriterieoppnåelse i grønn skrift, mens manglende kriterieoppnåelse er angitt med rød skrift. Inntekt under inntektsgrense Godkj boutg Godkj boutg over ikke over rim.boutg. rim.boutg. Inntekt over inntektsgrense Godkj boutg Godkj boutg over ikke over rim.boutg. rim.boutg. Husstand er støtteberettiget Husstand er ikke stønadsberettiget

19 De særlig interessante verdiene her er tilfeller der husholdningene bare scorer negativt på et kriterium, dvs treffer to grønne og én rød variabel. Disse utfallene er skravert i tabellen der det fremkommer at dersom myndighetene skulle fravike kravet om stønadsberettiget i husstanden, så ville dette gi innpass til 371 nye husstander i ordningen. Videre ser vi at en økningen i husleienivået og derved en stigning i boutgiftene vil få betydning for opptil 211 husstander. Dette kommer vi tilbake til under punktene og Kjennetegn ved husstander som ikke oppnår Husbankens bostøtte Kjennetegn ved husstander som ikke oppnår Husbankens bostøtte trer klarest frem når disse husholdningene sammenliknes med alle husstander i kommunale boliger totalt, eller når disse holdes opp mot de husstander som faktisk mottar Husbankens bostøtte. Dette er vår ambisjon, og vi ønsker å kort avdekke to forhold. For det første vil vi belyse husholdningstype og alder blant de som får eller ikke får Husbankbostøtte. Dernest vil vi sammenlikne disse to gruppene med henblikk på inntektsforhold. Tabell 7 presenterer forskjellige husholdningstyper i relasjon til om disse mottar eller ikke mottar Husbankens bostøtte. Tabell 7 Husholdningstyper fordelt på om disse mottar eller ikke mottar Husbankens bostøtte, i antall og prosent (i parentes). Alle beboere Mottar Husbankens bostøtte Mottar ikke Husbankens bostøtte Enslig (56%) (44%) Enslig med barn (69%) 107 (31%) Par (37%) 194 (63%) Par med barn (53%) 140 (47%) Sum (55%) (45%) I vår sammenheng innbefatter Par og Par med barn husholdninger med flere enn én person over fylte 18 år, uavhengig av familierelasjon. Eksempelvis vil da enslig med én sønn/datter over fylte 18 fremkomme som Par. Den største gruppen i absolutt antall blant de som oppnår bostøtte er de enslige, men dette er også den gruppen som i absolutt antall utgjør den største blant de som ikke oppnår bostøtte. Dette var helt som forventet ut fra at de enslige utgjør den største gruppen blant husstandene i kommunale boliger Alder er også en interessant variabel i vår sammenheng og i tabell 8 har vi, foruten den nederste og øverste gruppen, valgt å dele inn i 10-års intervall 17

20 Tabell 8 Hustander som hhv mottar bostøtte mottar ikke bostøtte og alle beboere fordelt på aldersintervaller tilhørende hovedleietaker*, i antall og prosentuert innenfor hver alderskategori (i parentes). Aldersgruppe Alle Mottar bostøtte (55%) Mottar ikke bostøtte (45%) Alle beboere Under 30 år 265 (43%) 348 (57%) 613 *Hovedleietaker er den personen kontrakten står registrert på år i % 385 (53%) 341 (47%) år i % 392 (55%) 319 (45%) år i % 338 (58%) 248 (42%) år i % 240 (60%) 158 (40%) år og over i % 385 (66%) 195 (34%) 580 Som forventet øker den relative andelen med bostøttemottakere i takt med økende alderskategori, etter hvert som flere mottar pensjon. Dette er særlig tydelig mellom den nest siste og siste kategorien, i det alle innen siste kategori har blitt pensjonsmottakere. For å belyse kjønnsammensettingen, kan det for tolkningens del være hensiktsmessig å brekke tallgrunnlaget ned til husstander med bare én person. Dette for å unngå den eventuelle effekten av systematisk feil i tallgrunnlaget dersom det er slik at kontrakten registreres i større grad på kvinner enn menn, eller omvendt. En slik fremstilling for enpersonshusstander av alder, kjønn og bruk av statlig bostøtte fremkommer i tabell 9. Tabell 9 Enpersonshusstander som hhv mottar bostøtte mottar ikke bostøtte og alle beboere fordelt på aldersintervaller tilhørende hovedleietaker*, i antall og prosentuert innenfor hver alders- og kjønnskategori (i parentes). Aldersgruppe Kjønn Alle Under 30 år år i % år i % år i % år i % 70 år og over i % Mottar bostøtte Menn Kvinner 664 (46%) 832 (68%) 94 (34%) 77 (44%) 119 (43%) 91 (58%) 163 (52%) 93 (72%) 133 (52%) 142 (72%) 96 (54%) 122 (71%) 59 (43%) 307 (78%) Mottar ikke bostøtte Menn Kvinner 777 (54%) 391 (32%) 179 (66%) 97 (56%) 160 (57%) 66 (42%) 153 (48%) 37 (28%) 123 (48%) 53 (28%) 83 (46%) 49 (29%) 79 (57%) 88 (22%) Alle beboere Menn Kvinner Begge kjønn *Hovedleietaker er den personen kontrakten står registrert på. Av variabelen Alle beboere fremkommer det at enpersonshusstandene i kommunens boliger totalt sett har en har en noe overvekt av menn. I de tre første alderskategoriene finner vi en betydeling overvekt av menn, mens i den nest øverste alderkategorien er fordelingen relativt lik mellom kjønnene. I den øverste alderskategorien er dette helt snudd, ved at det her er 18

21 nærmere tre ganger så mange kvinner som menn. Hovedtrekket er at enpersonshusholdningene, og disse er det desidert flest av i kommunale boligene, består typisk av yngre mann eller eldre kvinne. Formålet med Husbankens bostøtte er å kompensere for lave inntekter ved tilfeller av høye boutgifter. Husholdningenes økonomi blir derfor en sentral del av vår problemsstilling. Vi forventer derfor at dette gjenspeiles i vårt tallgrunnlag. I vår sammenheng velger vi å presentere tall på inntekt og boutgiftenes andel av inntektene, utelukkende for husstander med én person. På den måten unngår vi den forstyrrende effekten som følger av at ulike husstandsstørrelser kan ha ulike inntektsnivå. Vi presenterer inntekten som brutto personinntekt og i intervaller på kr Dette fremkommer i tabell 10. Tabell 10 Inntekter for enpersonshusholdninger, blant de som hhv mottar eller ikke mottar Husbankens bostøtte, sammen med gjennomsnitt for alle beboere. Inntekten gjelder før eventuell statlig eller kommunal bostøtte. Inntekten er oppgitt som årlig personinntekt, er oppgitt i intervaller på , og prosentuert innenfor inntekstkategoriene. Personinntekt Alle Mottar bostøtte (56%) (39%) (57%) Mottar ikke bostøtte (44%) (61%) (43%) Alle beboere (81%) 203 (19%) (54%) 353 (46%) (0%) (0%) Et påtakelig forhold i tabell 10 er at den overveiende andelen i den laveste inntektskategorien, er husstander som ikke mottar Husbankens bostøtte. En nærmere gransking av datamaterialet viser at dette i hovedsak er hustander som ikke er stønadsberettiget. En del av disse synes imidlertid å være stønadsberettiget i det disse mottar langvarig sosialhjelp, men har ikke søkt. I kategorien som rommer husstander med inntekt tilsvarende minstepensjon, mottar hele 81 prosent Husbankens bostøtte. Boutgiftenes andel av husholdningens inntekter kalles for boutgiftbelastning. I litteraturen måles boutgiftene tidvis opp mot bruttoinntekt og tidvis opp mot nettoinntekt etter skatt. Eksempel på å relatere nettoinntekt opp mot boutgifter finner vi i den offentlige utredningen Boligmarkedene og boligpolitikken (NOU: 2002:2, s 89). Det finnes også eksempler på at bruttoinntekt blir benyttet, som hos NIBR i Husleieregulering status før avvikling, (NIBR 2007a, s. 79), og eksempel på at begge målene blir benyttet finnes hos NOVA i Bostøtte og boutgifter (NOVA 2003, s. 34). Grensen for hva som kan kalles høy - eller stor boutgiftsbelastning blir i mange sammenhenger definert til 25%, som hos SSB i samfunnsspeilet i 1996 (SSB:1996). Fra blant annet SSB sine levekårsundersøkelser vet vi at tilknytningsformen leie og husstandstypen aleneboende disponerer for høy boutgiftsandel. 19

22 Valget mellom brutto inntekt eller inntekt etter skatt er ikke avgjørende i vår sammenheng, da vi primært skal sammenlikne gruppene innbyrdes. Vi legger således til grunn brutto personinntekt fordi det er dette vi har data på. Boutgifter utleder vi ved å legge til grunn en husleie med et sjablonmessig tillegg for lys og brensel, relatert til boligens størrelse. Vi gjør ikke fratrekk, verken for Husbankens bostøtte eller kommunal bostøtte. Videre har vi delt nivået på boutgiftsbelastningen inn i intervaller, der de to siste kolonnene antas å utgjøre henholdsvis høy og meget høy boutgiftsbelastning. Størrelsen på boutgiftsbelastning må forventes å øke med synkende inntekt. Dette henger sammen med at selv den minste bolig vil ha en inngangskostnad som gjør et betydelig innhogg for husstander med lave inntekter. Det bør videre forventes at husstander med høye inntekter kan tåle å benytte en større andel av sin inntekt til boligkonsum uten at dette går på bekostning av den materielle velferden. For å gi et tolkbart resultat holder vi oss derfor til enpersonshusstander, vi legger til grunn de tre laveste inntektskategoriene fra figur 10 og utleder resultater for husstander som har henholdsvis en høy og svært høy boutgiftsbelasning. Dette relateres til om husholdningene mottar Husbankens bostøtte eller ikke. En slik tabell fremkommer i tabell 11. Tabell 11 Boutgiftsbelastning høy og svært høy innenfor tre inntektskategorier blant enpersonshusholdninger som hhv mottar eller ikke mottar Husbankens bostøtte. Boutgiftsbelastning 25-34,9% Høy 35%- Svært høy Inntekt Inntekt ,9* ,9* Mottar bostøtte Mottar ikke bostøtte Alle beboere Tabellen viser som forventet at den laveste inntektskategorien slår inn med svært høy boutgiftsbelastning. Blant husstander med svært høy boutgiftsbelastning, plassert innenfor den laveste inntektskategorien, finner vi dessuten at de fleste faktisk ikke mottar Husbankens bostøtte. 20

23 Strategier for å bringe flere inn i Husbankens bostøtteordning Under dette punktet er vårt formål å skissere strategier for å innlemme flere husstander blant kommunale beboere inn i bostøtteordningen. Dersom myndighetene skulle ønske å inkludere flere beboere i kommunale boliger på særkriterier innenfor Husbankens bostøtteordning, er dette en fullt mulig operativ løsning. Allerede i dag eksisterer det slike særordninger knyttet til leietakere i kommunale boliger. Vi vil ikke fremme noen bred diskurs om hvor vidt det er riktig i et større boligpolitisk perspektiv, å favorisere leietakere i den kommunale leiesektoren i ytterligere grad. Imidlertid vil vi kort bemerke at dersom subsidiene for ensidig rettes mot den kommunale leiesektoren, vil dette øke incentivene for å søke, og bli boende i en kommunal bolig. Dette fremfor å søke løsninger i det private boligmarkedet. Vi antar at allerede i dag bidrar den kumulative effekten av subsidiert husleie, kommunal bostøtte og statlig bostøtte gjennom en høyere dekningsgrad, til å vri etterspørselen mot den kommunale boligsektoren. Dette er en lite ønskelig situasjon ut fra målsettingen om å etablere flest mulig i det ordinære boligmarkedet Mulige strategier og myndighetsnivå På bakgrunn av de identifiserte og mengdenedskrevne delårsaker til at statlig bostøtte ikke oppnås blant beboerne i kommunale boliger, er det nå mulig å skissere løsninger som vil bringe flere husholdninger innenfor ordningen. Dette er illustrert i tabell 12. Tabell 12 Strategier for å innlemme flere i ordningen med korresponderende plassering av myndighetsnivå. Kriterier Strategi for å innlemme flere Myndighetsnivå 1.Stønadsberettiget husstand Innlemme andre husstandstyper enn de som Statlig inkluderes i dag. 2. Inntekt under inntektsgrense Øke inntektsgrensene. Statlig 3.Godkjent boutgift høyere enn rimelig boutgift Redusere satsene for rimelig boutgift eller øke satsene for godkjent boutfgift Statlig / Kommunal 3. Fyller alle kriterier, men mottar ikke bostøtte Øke den kostnadsdekkende husleien. Sørge for at bostøtteberettigede søker. Kommunal Målgruppen for vår undersøkelse er leietakere i kommunale boliger, og da spesielt de med lave inntekter. Disse er ved tildeling av bolig definert som vanskeligstilte på boligmarkedet. Når vi skal drøfte strategier for å innlemme flere husstander i den kommunale leiesektoren, blir det dermed naturlig å avgrense mot temaet inntektsgrenser. Tematikken rundt inntektsgrenser og beregning har nemlig mer en karakter av en generell bostøttediskurs. Ut fra et tilsvarende argument som nevnt over avgrenses vår fremstilling også mot temaet fastsettelse av rimelig boutgift. Husstander som fyller alle kriterier, men som ikke søker er en viktig gruppe for kommunen å identifisere slik at disse blir rettledet til å søke. Dette må sikres gjennom gode saksbehandlingsrutiner og en hensiktsmessig organisering av kommunens boligsosiale arbeid. Dette går vi ikke nærmere inn på her, men i stedet 21