Informasjonsdatabaser

Transkript

1 Informasjonsdatabaser av avdelingsbibliotekar Aud Lamvik, NTUB S0king i databaseret tilbud fra NTUB's Dokumentasjonsavdeling Bruk av informasjonsdatabaser blir stadig mer aktuelt. Ved hjelp av en enkel terminal eller PC med skriver, et modem og en telefon eller datanett-tilknytning, kan i prinsippet hvem som heist i dag fa adgang til og s0ke i EDB-baserte elektroniske informasjonssystemer med en lang rekke forskjellige databaser. Vi kaller dette online SfiJking i informasjonsdatabaser. S pesielt i de aller siste ar har vi svrert ofte sett emnet omtalt i dagspressen og fagtidsskrifter. Stadig flere benytter denne mulighet til informasjonsinnhenting. Sted og avstand er ingen begrensning Ienger. En kan s0ke i databaser nesten hvor som heist i verdet:j.. Online-s0kingen er internasj onal. S0king i informasjonsdatabaser h0rer imidlertid ikke bare de aller siste ar til, slik det av og til hevdes. Informasjonsdatabaser har vrert produsert siden begynnelsen av 1960-tallet, og bibliotekene var b1ant de f0rste som tok dem i bruk. Her i landet startet «online-alderem> i begynnelsen av 1970-arene. NTUB har foretatt s0king i databaser for sine brukere siden den tid, som en av de f0rste institusjoner som startet med dette her i landet. F orskjellige typer data baser Innen bl.a. FOU-sektoren har en i aile ar vrert vant til a bruke trykte referattidsskrifter i letingen etter informasjon, heist litteraturreferanser. Dette har forskeren gjort selv i biblioteket eller en har fatt kvalifisert bibliotekpersonale til a foreta s0kingen. Slik manuell s0king etter litteratur var en oppdragstjeneste ved NTUB da dokumentasjonsavdelingen ble opprettet i begynnelsen av 1970-tallet. Mange av vare brukere kjenner nok til store intemasjonale referattidsskrifter som Chemical Abstracts, Engineering Index, Index Medicus, Petroleum Abstracts - aile dominerende innen sine fagomrader. Slike trykte referattidsskrifter, som gir oss tilgang til millioner av referanser, har vrert utgitt i mange ar, noen helt fra forrige 109

2 arhundre (fig. 1). Pa 1960-tallet begynte utgiverne a ta EDB-teknikk i bruk i trykningsprosessen, og dette var starten pa databasene. Opprinnelig var de et mellomprodukt i utarbeidelsen av trykte referattidsskrifter, men i dag kanskje viktigere eon det trykte sluttprodukt (fig. 2). Denne type databaser kaller vi bibliografiske databaser- de gir bibliografiske opplysninger, referanser til artikler, rapporter, b0ker etc., ofte med et kort sammendrag av teksten. Numbe,. of Jouma!a I I,j... I I I I Jeg har her f0rt inn utviklingen.., oar det gjelder databaser, som har gatt" svrert raskt i de siste ar. (166$) Fig. I Fra: Derek de Solla Price: Science since Babylon Moderne informasjonsteknologi og stor utvikling pa bl.a. telematikksiden har sa gitt stadig bedre muligheter for a foreta s0king i databaser over hele verden. Utviklingen har ogsa medf0rt at vi etter hvert har fatt mange forskjellige typer databaser i tillegg til de bibliografiske, bl.a. faktadatabaser, adresseregistre eller henvisningsbaser, leksika, bibliotekkatalogdatabaser og fulltekstdatabaser. Teledata - eller videotex-systemer er pa full fart inn i markedet. Her finnes ogsa aile typer av de nevnte databaser. Elektronisk post og oppslagstavler kan ogsa regnes som databaser, men vi ser bort fra disse i var omtale her. Stadig st0rre mengder informasjon gj0res altsa tilgjengelig i databaser, innen teknikk og naturvitenskap, 0konomi og markedsinformasjon, ja informasjon innen alle fagomrader. I dag er 0kingen st0rst innen typen faktadatabaser. 110

3 referanser, hvorav 1 ser scerlig interessant ut. Deter en publikasjon som finnes i NTUB og som var kunde laner. Den har fatt emneordene Organisk sporanalyse og Petroleumsanalyse, og vi utvider S0kingen til a omfatte disse uttrykk. Det gir noen flere referanser, men kunden laner ikke flere publikasjoner. Han vii heller fa opplysninger om noen tidsskriftartikler, rapporter eller lignende, og vi foreslar at han kan s0ke i noen av vare mange trykte referattidsskrifter, eller vi kan foreta en online litteraturs0king etter referanser. Var kunde velger det siste, for han har liten erfaring i a bruke trykte referattidsskrifter og bar knapp tid. Bade kjemiske og geologiske databaser kan vcere relevante i denne forbindelse,, og vi har ogsa databaser innen oljesektoren som kan vcere relevante, foruten databaser med markedsinformasjon. Vi begynner med Chemical Abstracts database CHEMABS , som vi s0ker i hos verten ESA-IRS i Italia (bilag 2). Vi finner 68 referanser pa biomarker? *(petroleum + oil). Vi ser pa titlene og kunden finner mange interessante. Han vii se om noen gjelder norske forhold, og vi finner at 2 referanser av de 68 bar med disse betingelser. Den ene er fra et tidsskrift, den andre er fra en kongress. Kunden bestiller kopi av begge. Tidsskriftartikkelen ble kopiert fra Bibliotekets egen samling, mens konferansepublikasjonen mitte bestilles fra et annet bibliotek. I databasen GEOREF , som vi s0ker i hos verten DIALOG i USA, finner vi 64 referanser pa de samme s0keord hvorav det ble bestilt kopi av 5 referanser til dokumenter som vi bar i Biblioteket. Det er svcert viktig at kundene raskt kan fa fatt i primcerlitteraturen etter slike online s0kinger. NTUB kan med sine store samlinger, Ievere mange av bestillingene fra sine beholdninger. Tilslutt ble databasen PROMT fra Predicasts gjennomgatt ganske raskt, og var kunde 0nsket a fa kopi av en av referansene (bilag 3). Kunden rna betale for online s0kingen ide utenlandske databasene. BIBSYSs0kingen er gratis for kunden nar terminalen i Biblioteket benyttes. S0kingen, BIBSYS ikke medregnet, kostet i dette tilfellet under 500 kroner. Kostnader for databases0king Svcert mange sp0r om kostnadene forbundet med databases0king. Tidligere var en vant til at informasjon oftest var en gratis vare her i landet. Ved online s0king i informasjonsdatabaser rna det betales for de minutter en er koplet opp mot en database, for de referanser en skriver ut, og for telekommunikasjonen. Vanligvis betaler en altsa for den faktiske bruk av en database, men det finnes informasjonssystemer som tar en arsavgift i tillegg. Det er derfor vanskelig a si hva en s0king koster, - det varierer med databasene en benytter, og kan variere fra et par hundrelapper til flere tusen kroner, alt etter hvor dyre databaser en s0ker i og hvor lang tid som gar med i databasene. Ved NTUB kostet online s0keoppdragene i 1986 i gjennomsnitt vel 1000 kroner, med ca. 30 minutters gjennomsnittlig online s0ketid. Det kan kanskje vcere av interesse a se hvordan den gjennomsnittlige pris vare kunder har betalt for s0keoppdragene har vcert: 116

4 Fig. 4 viser hvordan utviklingen har vrert nar det gjelder tjenestetilbud fra dokumentasjonsavdelingen. En foretar i dag online s0kinger pa oppdragsbasis i en lang rekke databaser, yter SDI-tjeneste, og mottar bestillinger pa dokumenter online fra hele verden, i det vi er et nordisk DIALOG DIALORDER senter. Videre utf0res en del utviklings- og prosjektarbeid, vi har en utstrakt radgivningstjeneste og har en del opplrering i databases0king. Vart f0rste kurs i online litteraturs0king arrangerte vi over 3 dager i 1977 med egne lrerekrefter. Senere har dokumentasjonsavdelingen holdt mange egne kurs eller vrert vert for utenlandske databaseleverand0rers kurs- ca. 3 pr. ar. FIG.4. NTUB' s DOKUMENT ASJONST JENESTER StarUr MANUELLE SeKINGER og REF. SDI-TJENESTER } KTHB og RETROSPEKTIVE BATCH-SeK.. MIC, Sverige ONLINE SeKING } 1973 MEDLI NE HASTIGHET 300 baud 1975n6 DIALOG, HASTIGHET 1200 baud SOC, ESA, 1200/75 baud split speed MM /1200 baud M I KR(JfASK I N ER _...,.. HJELPEMIDLER FOR MIKRO (PROGRAM) ,.. FIRMKAT... Avsluttet 86/Br DIALOG DIALORDER SUPPLIER NORSK DIANE SENTER (Diverse NTNF-prosjekter gjennom arene.)._. Et eksempel pa litteraturs0king En kunde kontakter oss for a fa noe informasjon om biomark0rer. Han har lest i avisen at dette er stoff som brukes innen oljeleting, f.eks. for a fastsla alderen pa havbunnspr0ver. Han vil gjerne ha noe mer informasjon om slike stoffer og bruk av dem. Vi fores1ar at han selv s0ker i BIBSYS. Dette kan han gj0re fra terminal i Biblioteket, eller han kan se igjennom katalogen pa mikroftlmkort. Vi kan selvsagt ogsa foreta s0kingen i BIBSYS for ham. Var kunde foretrekker a bruke terminalen, og s0ker pa biomark0r I + biomarker I. Dette gir ham bare noen fa 115

5 ~ EDB-BASERT LITTERATURS0KING ved NTUB BIBLIOTEKS KATALOGER JOIS JICST (BIBSYS) (ALIS) (UBO) (LIBRIS) FIG.3. NTUB har passord og adgang til verter verden over med et tusentalls databaser. ESA-IRS DIALOG SDC SCAN NET FIZ INFOLINE STN DATA-STAR OUESTEL [--~:- I BMT ECHO THERMODATA BLAISE MARITIME KOMMUNIKASJONSNETT OATAPAK TYMNET UN I NETT,TELENET ESANET DATEX-P IPSS TRANSPAC m. fl. ~ s ~ ~ ~(1)0"'~ (i) ::s (i) ""1 0 en,... "0(")~< "0 ~... (i),.... ::l - (i)(i) ""1 Vl 0 ""1 ~ 0"0,-. (i) ~ "0 ::tl (i) ::s =... ""1 o..(!'q < ~~ w ~0 ~ (!'Q ':-' (il(i),...c/). en ~ J IS Q>P-'~ ""1 ::r- g ::s ~"0 O<"' ""1 "0 0.. en ~ ""1 ~::l~ ::s(i)o'ci ~ ::s (i) ::l.~ ~ ::S < en ~ 0 0 :::::-: "0 s :<="[s:: ""1... ~~~ - O'CI ""1 ~(i)(i) ::r-::sen ~ (i) < ""1 (i) (i) ~""10.. QQ'>O.. 0..""10 a:z~ ~ ~ s (i) ::I: (i) ::s--::s '(/).... <- ~ ~ z~ ::l ~... tt1 en ~ 1-y'j ~ = o.. (i) s (i) ~0... :::::-: ""1<.!::":::S 0>~~ ""1r::s

6 Directory Issue (#I) 1979/ / / / / / Number of Databases* Number of Number of Database Online Producers Services *Includes distinctly named flies within database families. Number of Gateways Tabel/1. Fra: Directory of online databases (3), januar En 0kning i antall databaser pa ca. 850% siden denne registrering begynte i 1979/80. Som en ser av tabellen er databasene i verden i dag framer enn 1500 produsenter og tilgjengelige pa mer enn 500 informasjonssystemer (verter). I Norden var det i 1985 ca. 200 databaser fra ca. 150 produsenter tilgjengelig fra verter. Tallene er nok h0yere i dag (2). Det dreier seg om nesten like mange forskjellige S0kesprak SOffi en rna beherske for a S0ke hos de forskjellige verter, Sa her mangler enda i h0y grad standardisering, selv om arbeid pa dette omradet som tidligere nevnt er i gang (CCL). Databasene hos de forskjellige verter har svrert ofte ulik struktur og indeksering, og for a gj0re gode S0kinger b0r en ha kjennskap til Savel emne som database ( oppbygging og innhold) og vert (informasjonssystemet som tilbyr databasen, med s0kesprak, hvordan databasen er lagt opp der, m.m.). Mange kan f0le dette som det reneste hinderl0p og kvier seg for selv a foreta s0kinger. I tillegg til utstyret en rna ha og som ble nevnt innledningsvis, rna en ha avtaler og passord til informasjonssystemene hvor deter databaser en vil s0ke i, og en b0r ha et DA T APAK-abonnement for kommunikasjon, samt diverse hjelpemidler om s0kesprak osv. (bilag 1). En s0ker oftest pa stikkord fra tittel eller sammendrag, emneord og forfatternavn, men deter ogsa andre mater a angripe problemet pa, f.eks. ved a s0ke pa kjemiske strukturer som en bygger opp pa terminalen NTUB's online s0ketjeneste Ikke alle 0nsker a foreta slike S0kinger selv innen egen institusjon eller bedrift. Deter mye a holde seg ajour med innen feltet, og det kan vrere bedre og billigere a fa utf0rt s0kingen hos noen som tilbyr en slik tjeneste. NTUB's dokumentasjonsavdeling har som nevnt tilbudt slik s0ke-service siden begynnelsen av 1970-arene. Vi har stadig knyttet oss til flere informasjonssystemer og databaser, og kan i dag tilby s0king i et tusentalls databaser hos ca. 50 forskjellige informasjonssystemer 113

7 NTUB inngikk i 1971 samarbeidsavtaler med Kungliga tekniska hogskolans bibliotek, og med Biomedicinska Dokumentationscentralen ved Karolinska Institutet, begge i Stockholm, slik at vi kunne foreta SDI-s0kinger for norske brukere ved disse institusjonene. Denne SDI-tjenesten er senere utviklet til EPOS/VIRAtjenesten som vi fortsatt har mange brukere av, noen har hatt den som en overvakingstjeneste for ny litteratur helt siden starten. Online-s0king i databaser, altsa interaktiv s0king fra terminaler, startet f0rst mot slutten av 1960-arene, og i kom starten her i landet. NTUB var med fra begynnelsen ogsa her. Den f0rste database vi fikk tilgang til var NLM's database MEDLINE (MEDLARS ON-LINE), og det var MIC, Medicinska Informationscentralen som den gang het BMDC, Biomedicinska Dokumentationscentralen, Stockholm, som var vertsorganisasjon for databasen. Den gang matte vi ringe opp databasen via rikstelefon, for det var pa det tidspunkt ingen datanett-tilknytning. Vi hadde mange brukere innen det medisinske og tekniske milj0, og databasen ble meget populrer. Etter hvert som flere databaser ble tilgjengelig i de nordiske land, startet ogsa SCANNET -samarbeidet. SCANNET var betegnelsen pa et nordisk nettsamarbeidsprosjekt under NORDFORSK, og SCANNET var det f0rste pakkeformidlede nett i drift i Europa. Det kom i drift i 1976 med noder i Oslo, Stockholm, Goteborg, Helsingfors og K0benhavn. Kontrollsenteret for nettet var i Goteborg. SCANNET-virksomheten ble finansiert av NORDFORSK til1979, hvoretter ansvaret ble overtatt av NORDINFO, det nordiske samarbeidsorganet for vitenskapelig informasjon. NTUB flkk ved en NTNF-bevilgning en fast linje til SCANNET-noden i Oslo i 1978 for a kunne utnytte nettet pa en mest mulig effektiv mate. I 1979 overtok de nordiske lands televerk ansvaret for SCANNETlinjene, og i Norge startet fors0kene med det norske datanettet NORPAK, som i 1983 gikk over til DATAPAK, Televerkets pakkesvitsjede datanett, som senere har vrert i regulrer drift. Parallelt med denne utviklingen pa te1ematikksiden har en batt en stadig utvikling pa database- og utstyrssiden, noe som kan summeres med stikkord som: - Stadig flere databaser - Forbedrede s0kesprak: Nye versjoner av s0kesprakene utvikles stadig, og det er fors0kt a fa til et standardisert S0kesprak CCL (CCL=Common Command Language) SDI i online-tjenestene Online bestillingsfunksjoner Forbedret kommunikasjon- st0rre hastigheter i nettet Mikromaskiner (PCer) i online s0king - Downloading - nedlasting av referanser til egen PC - CD Rom - kj0p av databaser pa dette medium til egen maskin - Porter mellom informasjonssystemer for a fa lettere tilgang til databaser...:.._ Mm. I - Deter ikke alltid he1t enkelt a holde seg ajour med aile de databaser som finnes pa markedet. Det er imidlertid utgitt en rekke oversikter, over databaser i Norge ( 1 ), i Norden (2), og i hele verden (3). Det har vrert en utvikling fra et par databaser f0rst pa 1960-tallet til minst offentlig tilgjengelige online i dag (tab. 1). 112

8 Secondary Publication Document Bibliographic 0 t Computer ~ ~-R-e-fe_r_en_c_e ~ Memory -[f) Search Question Fig. 2 Samme informasjon i database som i trykt referattidsskrift (sekundrerpublikasjon). Fra Nancy Fjallbrant: DIALOG for Electrical Engineers. CHTB, Den f0rste database vi kjenner til er fra 1962, da NASA-databasen kom pa markedet (NASA=National Aeoronautics and Space Administration). Ogsa pa dette omradet initierte altsa romforskningen utviklingen. Sa fulgte medisinske databaser, - National Library of Medicine (NLM) var tidlig ute med MED LARS, og flere tekniske I naturvitenskapelige data baser kom ogsa pa markedet f0r andre fagomrader etter hvert fulgte etter. De kjemiske og medisinske fagomrader er i dag blant de felter som er sterkest preget av databaser, som stadig far bedre s0kemuligheter. Tidlig pa 1960-tallet var det ikke mulig a s0ke online i databasene. En kunne fa foretatt sakalt batch-s0king. Ved NTUB sendte vi utformede s0kesp0rsmal til databaseleverand0rene eller informasjonssentre et eller annet sted i verden, og fikk kj0rt sp0rsmalene i batch mot den 0nskede database. Det var da ingen mulighet for forandringer I justeringer i s0kingene underveis, slik en na har ved online s0king. Samtidig med mulighetene for batch-s0king etter informasjon fikk vi ogsa SD/-tilbudet. SDI (Selektiv Distribusjon av Informasjon) er en fortl0pende overvakingstjeneste av informasjon i databaser, hvor S0keprofilene, dvs. s0keordene og kombinasjonen av dem, legges inn i en datamaskin. Hver gang det produseres oppdateringer av databasene, blir s0keprofilene s0kt mot denne oppdatering og resultatet er lister med nye referanser for hver kunde. 111

9 Ar Gj.sn. pris Min utter Referanser tatt online ut offline 1982 ca. kr. 750, ca. kr. 880, ca. kr. 920, ca. kr , ca. kr , Antall minutter online har holdt seg rundt 30. Til tross for raskere telekommunikasjon, raskere datamaskiner og bedre utstyr har ikke tiden vi bruker online gatt ned med arene. Men en ser at vi stadig tar ut frerre referanser offline. Dvs. vi bruker mer tid pa a skrive ut referanser online; derfor har ikke online-tiden gatt ned de siste ar. Kundene far det stadig litt mer travelt, og vil i dag ikke vente pa offline referanser i samme grad som f0r. Dokumentasjonsavdelingen tilbyr i dag utenbys kunder resultatene for s0kingene oversendt pr. telefax. Dette er svrert nyttig nar deter knapt med tid, men ogsa dette fordyrer selvsagt prisen pa et oppdrag. Norsk DIANE Senter Pa grunn av den store interesse for databaser, problemer med s0king, osv., ble Norsk DIANE Senter opprettet 1. januar 1986 (DIANE=Direct Information Access Network for Europe). Norsk DIANE Senter er et nasjonalt veilednings/ radgivningssenter for databaser, utstyr og kommunikasjon i forbindelse med databases0king. Senteret ble opprettet av Riksbibliotektjenesten og Kultur- og vitenskapsdepartementet etter at avtale mellom Norge og EF om databasesamarbeid under EURONET-DIANE-programmet var inngatt i Norsk DIANE Senter ble lagt til NTUB's dokumentasjonsavdeling fordi en her har lengst og bredest erfaring med informasjonsdatabaser og EDB-basert litteraturs0king. Kultur- og vitenskapsdepartementet har via Riksbibliotektjenesten bevilget 1 stilling til senteret, foruten driftsmidler. Senteret yter gratis veiledningstjenester til alle som trenger informasjon om databasefeltet, holder kurs i databases0king m.m. og samarbeider med tilsvarende organer i andre land. En har ogsa et nrert samarbeid med Televerket og Riksbibliotektjenesten, og deltar i samarbeidstiltak for koordinering av nasjonal og intemasjonal databasevirksomhet. Norsk DIANE Nytt, senterets nyhetsblad om databaser og databases0king, sendes gratis til alle interesserte. En har idag abonnenter og abonnementstallet 0ker stadig. Fremtiden S0king i informasjonsdatabaser er en svrert viktig kilde til informasjonsinnhenting. Deter tidsbesparende, og rask tilgang pa informa.sjon kan gi konkurransefordeler i dagens samfunn, hvor konkurransen er svrert stor bade innen forskning, industri og nreringsliv. 117

10 D FI (Delegationen for vetenskaplig och teknisk informationsforsorjning, Sverige) har i en av sine publikasjoner slatt fast at 80-90% av alt utviklingsarbeid som gj0res er gjort f0r, og resultatene finnes dokumentert i publikasjoner, det gjelder bare a fa tak i informasjonen (4). Dette gjelder nok ogsa i Norge, og skulle i h0yeste grad tilsi at langt flere innen det vi benevner med forskning, industri og nreringsliv foretar s0king etter informasjon i databaser. Norge har de samme muligheter som andre land til informasjonsinnhenting- det gjelder at vi bruker disse muligheter! Informasjonssystemene blir som nevnt til stadighet forbedret rent brukermessig, med bedre s0kesprak, st0rre og raskere datamaskiner, bedre telekommunikasjonsnett m.m. Det arbeides i dag med brukervennlige grensesnitt mellom online systemer, for at en skal kunne bruke samme s0kesprak til flere system, noe som mange ser frem til. Enda er det fa slike muligheter, men jeg vil gjerne nevne et nordisk prosjekt, IANI (Intelligent Anvandargranssnitt till Nordiska Informasjonssystem), som er under utarbeidelse i regi av NORD INFO. Det arbeides altsa i fremste front ogsa her i Norden for a fa de mest mulig brukervennlige informasjonssystem. En annen «intelligent interface facility», IIF, utvikles na under EURONET DIANE-programmet, og NTUB forbereder seg til utpr0ving av dette. Det har vrert nevnt at forskning, industri og nreringsliv er srerlig interessert i databases0king. En skal imidlertid ikke utelate skolesektoren her. Ogsa skolen, pa alle trinn, er meget interessert i databases0king. Norsk DIANE Senter og NTUB's dokumentasjonsavdeling mottar mange sp0rsmal derfra. S0king i databaser har enda ingen obligatorisk plass i utdanningen her i landet, ikke engang ved universitet/ h0gskoler. Databases0king b0r bli en naturlig del av utdanningen innen et fag. Da vil en lettere ta dette hjelpemiddel i bruk i yrkeslivet. Men databaser interesserer ogsa den menige mann i hverdagen. Da er det ikke FO U -basene, men andre typer databaser som har st0rst interesse. I dag er det et titalls banker her i landet som tilbyr databaser ut over betalingsformidling, og offentlige registre blir na lagt opp som databaser, l0s0reregistret, tinglysingsregistret osv. Slike data baser er mange opptatt av. Henvisninger (1) Tove Molvig: Databaser i Norge. Vedlegg til SYNOPSIS, nr. 6, s. Finnes ogsa i NOPIX, Norsk Programvareindex, 2-86, s (2) Nordisk databasguide Register over databaser producerade ide nordiska landerna. Sammanstalld av SCANNET, Malin Edstrom och Elisabet Mickos. NORDINFO-Publikation 9, 89 s. Ny, oppdatert utgave ventes i Det arbeides med a gj0re publikasjonen online tilgjengelig som database. 118

11 (3) Directory of online databases. Cuadra/ Elsevier. 2 hefter + 2 suppl./ ar. Pris $ 128,-/ ar. Dette er den mest omfattende internasjonale databaseoversikt og beskriver ca databaser. Finnes tilgjengelig online som database hos bl.a. DATASTAR, QUESTEL og DATAARKIV. Computer-readable databases: A directory and data sourcebook. By M.E. Williams. Elsevier Science Publ., 1985, 2 bind. Finnes som online database hos DIALOG. EURONET DIANE har i flere ar utgitt Directory of databases and databanks. Na tilbys denne oversikt som databasen DIANEGUIDE hos verten ECH 0 i Luxembourg. Databasen er gratis med passordet D IANEE. (4) DFI-publikation 1983:7. Stockholm, 1983, s

12 N 0 HVA BEHjZIVES FOR A S~KE ONLINE? Norsk DIANE Senter NTUB Dokumentasjonsavdelingen 7034 TRONDHEIM-NTH Telefon: (07) DETTE t-1a EN ItA: KJ PES HVOR: KOS'l'NADER: c 1) Det vanligste utstyr: En TTY-kompatibel terminal for asynkron kommunikasjon via grensesnitt RS232/V24, eller en PC med asynkron seriell utgang som kommuniserer etter standard RS232/V24 og et (riktig) kommunikasjonsprogram Kontormaskinforretninger eller datautstyroforretninger la. Skjermterminal kr Skriver kr lb. Skrivetermina kr 1c. PC kr Program kr Skriver kr M B 2) Telefonabonnement 3) Modem; separat eller innebygget i PC/terminal Televerket - distriktskontor TBK, Televerket Bedriftsintern Kommunikasjon eller datautstyrsforretninger 2a. Innme1dingsavg kr 2b. Kvartalsavg kr 2c. Tellerskrittpris 1,00 kr Ja. Kj;p 300 bps 1200 kr - Leie 300 bps 500 kr/kvartal 3b. Kj;p 1200 bps 8500 kr - Leie 1200 bps 1700 kr /kvarta] 3c. Kj;p 75/1200 bps 1800 kr - Leie 75/1200 bps B. ~ ; ~ 4) DATAPAK abonnement 5) Informasjon om relevante databaser og ved hvilke infosystemer de er tilgjengelige 6) Kontrakt med infosystemer ~ som har de ;nskede databaser for interesseomrade -> "c~ ~ ~ ~ ditt ;;"' I 7) Opplzring i de forskjellige infosystemers s;kesprak Bilag 1. Televerket - distriktskontor Norsk DIANE Senter (NDS) Adresser faes hos NOS som kan vzre behjelpelig med l skaffe kontraktformularer NDS og andre organisasjoner arrangerer jevnlig kurs 4a. 480 kr/kvartal + trafikkavgifter Kontraktavtalen med mange verter er kostnadsfrie. En betaler bare for bruk.prisen varierer fra database til database Varierende kurspriser NDS, jan. 1987

13 Bilag 2. File 2: CHEMABS: VOL66-106,22 (COPR BY THE AMER.CHEM.SOC.) SET ITEMS DESCRIPTION (+=OR;X=AND;-=NOT)? F BIOMARKER? 1 96 BIOMARKER?? F PETROLEUM OR OIL PETROLEUM OIL ? ClX X4? F NORWAYORNORWEG?ORNORTH NORWAY NORWEG? NORTH ? C5X X9? T TYPE (14) CHEMABS journal Oil-oil correlation using multivariate techniques Telnaes, N.; Dahl, B. Norsk Hydro Res. Cent. Bergen Norway NO N-5001 Org. Geochem.; (86) P ; VallO; No 1-3; In Eng; Coden: ORGED; ISSN: ; Sections: I 130 I 132 I 153 Terms: petroleum geochemical characteristic North Sea I biomarker petroleum geochemical North Sea I sterane triterpene petroleum geochemical Norway CT: PETROLEUM, «geochemical identification of, biomarkers in, of North Sea»ISTEROIDS, steranes, occurrence, «triarom, in geochemical petroleum identification, of North Sea»ITRITERPENES AND TRITERPENOIDS, «triarom, in geochemical petroleum identification, of North Sea>> 121

14 TYPE 10/2/2 101(20) CHEMABS journal Biological marker and isotope studies of North Sea crude oils and sediments Mackenzie, A.S.; Maxwell, J.R.; Coleman, M.L.; Deegan, C.E. Sch. Chern. U niv. Bristol UK G B BS8 ITS Proc. - World Pet. Congr.; (84) P 45-56; Vol 11; No 2; In Eng; Coden: WPCPA; ISSN: ; Sections: Terms: petroleum North Sea origin biomarker/steroid terpenoid petroleum ongm CT: PETROLEUM, «origins of, of North Sea, biomarkers fon>/steroids, steranes, uses and miscellaneous, «as biomarkers of petroleum origins in North Sea»/TRITERPENES AND TRITERPENOIDS, «as biomarkers of petroleum origins in North Sea»/ STEROIDS, aromatic, uses and miscellaneous, «as biomarkers of petroleum origins in North Sea» Bilag 3. File 16: PROMT / Jun, Week 3 ( Copr. Predicasts Inc. 1987) Set Items Description? BIOMARKER? Sl 2 BIOMARKER?? Tl/5/1 1/5/ Geochemistry in the Search for Oil. Chemical & Engineering News February 10, 1986 p Geochemistry's role in the search for oil is discussed in detail by RP Philip of the U of Oklahoma. Geochemical modelling of basins and analysis of data from dry holes can help determine if recoverable oil is present. Hydrocarbon biomarkers can provide clues on when and how a deposit was formed, thereby indicating what geological structures might contain fossil fuels. Carbon isotope geochemistry, basin modeling, surface geochemical prospecting and future developments in geochemistry are discussed. *IUSA *United States * *Crude Petroleum& Natural Gas *39 *nonmanufacture tee (Tidsskriftet finnes ved NTUB.) 122