Jubileumsnummer NSLF 30 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jubileumsnummer NSLF 30 år"

Transkript

1 Nr. 7 September Jubileumsnummer NSLF 30 år

2 Solveig Hvdidsten Dahl har vært forbundsleder siden Jubileumsintervju med forbundslederen Hvor lenge har du vært medlem? Jeg ble tilsatt som inspektør i 1995 i Skien kommune. Etter kort tid ble jeg bedt om å fungere som rektor fordi daværende rektor var politisk engasjert. Da han ble valgt som varaordfører ble stillingen etter hvert lyst ledig, og jeg ble tilsatt i vikariatet. I løpet av denne tiden ble det naturlig å avslutte mine verv i det som den gang het Norsk Lærerlag og i 1997 ble jeg medlem av Norsk Skolelederforbund. Jeg er faktisk 10-års jubilant i år! Hvorfor meldte du deg inn? Som sagt hadde jeg i mange år vært medlem og hatt verv lokalt i Norsk Lærerlag. Da jeg ble skoleleder fikk jeg jo etterhvert god kontakt med øvrige skoleledere i kommunen. Noen av dem var allerede medlemmer av Norsk Skolelederforbund og de satte i gang en liten sjarmoffensiv overfor oss som var ferske ledere. Uavhengig av dette erfarte jeg jo allerede etter kort tid som skoleleder at det å skulle ta fullt lederansvar var noe helt annet enn det å være lærer. Ikke minst overbeviste min erfaring med leder og ansatte i samme klubb meg om at som leder i skolen ville jeg være best tjent med å være medlem i en annen organisasjon enn de jeg var satt til å lede. Det ble for øvrig enklere også for lærernes tillitsvalgte fordi de kunne slippe samtidig å skulle ivareta begge parter. Når en har mulighet til å være medlem av en organisasjon som helt og fullt bruker sine ressurser til det som angår ledelse av oppvekst og utdanning, bør det ikke være noe vanskelig valg. Jeg har i alle fall aldri angret på det valget! Hvilke gleder og utfordringer møter du som forbundsleder? Som forbundsleder møter jeg mange interessante, positive og dyktige skoleledere. Vervet gir meg også anledning til å møte beslutningstakere og andre representanter for skole- og oppvekstsektoren som jeg lærer mye av. I tillegg får jeg delta på mange ulike arenaer i inn- og utland der ledelse og oppvekst og utdanning er tema. Det å lære tillitsvalgtapparatet vårt bedre å kjenne og få møte alle de dyktige og engasjerte tillitsvalgte rundt om i landet gir også både energi og utvidet kunnskap om hvor kompleks og utfordrende lederjobben er. Men også hvor mye glede den kan gi! Utfordringer er det naturligvis også nok av. Det å skulle uttale seg på vegne av medlemmer med så ulike virkeligheter og fremme krav og synspunkter som ivaretar alle de ulike behovene, er en kunst. Jeg setter derfor stor pris på innspill fra medlemmer, invitasjon til å besøke skoler eller lokallag eller få delta på andre arenaer der jeg kan få innsikt og kunnskap om de utfordringer lederne står overfor. Og sist, men ikke minst, er jo anledningen til å være med å påvirke ledernes lønns- og arbeidsvilkår og å utvikle lederrollen både spennende, krevende og morsomt! Hvilke er de viktigste sakene forbundet jobber med nå for tida? Alt som angår medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er naturligvis svært viktig. Her pågår det mye arbeid gjennom hele året. Vi går inn i et år med hovedtariffoppgjør og forberedelsene er så smått i gang. Ellers er skolering av tillitsvalgte en prioritert oppgave, og vi er svært spente på om vårt nye tillitsvalgtprogram vil vise seg effektivt og til nytte for de lokale tillitsvalgte. Utover det er vi opptatt av skolelederkompetanse og spesielt alle politiske signaler om behov for formell skolelederutdanning følger vi nøye med på. Vil du sende en jubileumshilsen til medlemmer og tillitsvalgte? Jeg ønsker alle våre medlemmer hjertelig til lykke med 30 års-jubileet. Forbundet har siden starten i 1977 vokst seg sterkt; mye takket være dyktige og engasjerte tillitsvalgte. Jeg ønsker derfor spesielt å sende en hilsen til alle våre tillitsvalgte gjennom 30 år som har gjort og fremdeles gjør en uvurderlig innsats til det beste for medlemmene våre. I dag regnes Norsk Skolelederforbund med på arenaer der skoleledelse står på dagsorden; jeg skal gjøre mitt beste for et fortsatt livskraftig forbund! n Skolelederen 7-07

3 I N N H O L D n 2 Intervju med forbundslederen n 4 Stifteren n 5 Gratulasjoner og forbundshistorie n 12 Torill på kontoret n 14 Livsløp, utviklingstrekk og utdanningsvalg n 16 En verden av muligheter n 17 Fanget på Internett n 20 YS-Ung n 21 Gavnos n 22 Elevombudet i Telemark n 24 På forbundssiden n 26 Spørrespalten Skole LEDEREN 30 år med fremtiden i våre hender Stort ansvar hviler på lederne i oppvekst- og opplæringssektoren. Det er vel ikke å overdrive å si at de er blant Norges viktigste ledere! Hver dag har nemlig disse lederne ansvar for at forholdene ligger best mulig til rette for barn og unges faglige og personlige utvikling; barn og unge som skal forberedes på å skape og ta hånd om sitt eget gode liv og samtidig sikre at samfunnet videreutvikles i riktig retning. Ansvaret for utvikling av den gode skole der lærerne sikres tilstrekkelig og god kompetanse, har utviklende og raust arbeidsmiljø med gode rammer for sitt arbeid, der elever og foresatte sikres reell medvirkning og skolens menneskelige og materielle ressurser utnyttes optimalt slik at elevene får et opplæringstilbud tilpasset evner og forutsetninger, hviler på ledelsen. Viktigere oppgave finnes knapt! Vi kan jo faktisk si at vi har fremtiden i våre hender! I 30 år har Norsk Skolelederforbund eksistert som selvstendig forbund. Gjennom disse årene har forbundet naturligvis gjennomgått ulike endringer. Fra i den første tiden å omfatte skolesjefer, er målgruppen etter hvert utvidet til å gjelde alle ledere i oppvekst- og opplæringssektoren. Det innebærer at vi i dag organiserer ledere på de fleste nivå i kommuner og fylkeskommuner. Blant våre mer enn 2100 medlemmer finner vi mange typer ledere i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, barnehagestyrere, SFO-ledere, skolesjefer og andre ledere på skoleeiernivå. Også ledere i musikk- og kulturskoler, i private skoler, statlige kompetansesentra, forsvaret, departement og direktorat er organisert i vårt forbund. Skal NSLF ha mulighet til å overleve, må det ha både evne og vilje til omstilling og endring. Det innebærer at forbundet tolker signaler fra medlemmene og omgivelsene for å tilpasse forbundets politikk og virksomhet til de krav og forventninger det til enhver tid stilles overfor. Å ha levd et langt liv har mange fordeler. Vi håper at vi ved å forene kunnskap og erfaring tilegnet gjennom 30 år, sammen med et fremtidsrettet og løsningsorientert blikk, fremstår som en solid og effektiv 30 åring som gjør sitt ytterste for å ivareta medlemmene best mulig. NSLF har i 30 år arbeidet for å sikre at ledernes retts- og arbeidsforhold ivaretas og at medlemmenes syn i opplæringspolitisk sammenheng fremmes. Dette vil også i tiden som kommer være prioriterte oppgaver for forbundet! Jeg vil med dette gratulere forbundet med 30 år og håper på fortsatt vekst og positiv utvikling! Skolelederen Nr årgang Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: lars-kristian.berg@c2i.net

4 I N T E R V J U Stifteren Arne Nesje er en av stifterne av Norsk Skolelederforbund. Nå er han 89 år, reiser jorda rundt og går ikke av veien for å oppsøke internettkafeer for å sende elektroniske lesebrev og digitale bilder. Intervju og foto: Tormod Smedstad Han stod oppført med e-post-adresse i medlemsregisteret. Jeg må innrømme at jeg stusset litt på det. Arne Nesje er snart 90 år, men jeg tenkte jeg likevel fikk prøve å sende elektronisk forespørsel om intervju. Nesje var en av grunnleggerne av Norsk Skolelederforbund, og jeg ville gjerne intervjue han i forbindelse med vårt 30-årsjubileum. Så fikk jeg da også elektronisk svar på tiltale: dagen etter kom en e-post med beskjed om at han for tiden var på reise til Bergen. Snart skulle han til Armenia så vi fikk prøve å legge intervjuet innimellom dette. Du verden! E-post er en fin måte å holde kontakten med hjemlandet og familien på når jeg er ute og reiser. Jeg er ikke så avansert, men jeg lærte meg dette for fem år siden. Jeg har også skrevet reisebrev og sendt digitale bilder til lokalavisen fra diverse internettkafeer, forteller Nesje. Han har virkelig reist jorda rundt og tilbringer som regel vintersesongen utenlands. Etter at han ble pensjonist har han gjennomført italienskkurs og spanskkurs for bedre å kunne kommunisere med folk på reisene sine, til blant annet Latin-Amerika, Thailand, Sør-Afrika og Sri Lanka. For å nevne noen av reisemålene. Et øyeblikk blir jeg mer fristet til å høre mer om reisene enn om det jeg egentlig har kommet for å snakke om. Hvordan startet det hele med Norsk Skoleederforbund? Det begynte jo i I forbindelse med overgangen til 9-årig skole reagerte jeg på ressursfordelingen som oppstod i en kamp mellom organisasjonene. Lektorlaget forlangte at lærerne på ungdomstrinnet skulle beholde samme leseplikt som i realskole og gymnas, og barnetrinnet ble hengende etter. Spesialundervisningen ble svekket. Etter min mening ville det være best å ta problemene når ungene var små. Jeg skrev en artikkel i Aftenposten og Bergens Tidende som jeg kalte: Ein kløyvd skule og argumenterte for at grunnskolen måtte ses under ett. Som skolesjef hadde jeg et helhetlig ansvar for at innføringen av 9- årig skole skulle bli bra. Det ble også vanskelig når Norsk Lærerlag krevde at skolesjefene, som medlemmer av NL, ikke kunne sitte i det kommunale utvalg som skulle forhandle med personalet. De hindret oss i å ivareta arbeidsgiverrollen. Det ble en lojalitetskrise for mange skolesjefer. Det var ikke lønn- og arbeidsforhold for skolesjefene som stod i fokus da tanken om en ny organisasjon dukket opp? Nei, vi var i utgangspunktet ikke opptatt av å danne en organisasjon som skulle kjempe for bedre lønn eller bedre vilkår. Det var rein ideologi. Jeg var vel egentlig ikke noen organisasjonsmann heller, men opptatt av at skolen skulle bli så bra som mulig. Vi var 14 skolesjefer som møttes for å danne Norsk Skolesjeflag i Ål i Det lå jo ikke akkurat an til å bli en slagkraftig organisasjon i og med at medlemspotensialet ville være maksimum 450! Tanken om å utvide medlemsgrunnlaget dukket opp ganske raskt, og det ble ført diskusjoner om hvilke grupper en skulle åpne for. Organisasjonens navn var også debattert, og på den første ordinære generalforsamlingen i 1977 ble det endret til Skoleadministrasjonslaget et navn som ble brukt til Du ble ikke sittende lenge i organisasjonens styre? Nei, jeg var formann i interimsstyret, men likte vel egentlig ikke organisasjonsarbeid så godt. Jeg ble organisasjonens kontaktperson mot Kirke- og undervisningsdepartementet og redaktør for medlemsbladet. Jeg var opptatt av å markedsføre organisasjonen og tok også på meg oppgaven å arrangere seminar. Vi så det som viktig at det var klasse og kvalitet på disse. Nesje minnes et pek fra sin redaktørtid i medlemsbladet der han redegjorde for at departementet hadde bestemt seg for å inndra den 38. uka og gi den tilbake til elevene. Han ble nedringt historien gikk over hele landet. Ikke alle hadde lagt merke til at utgivelsesdatoen var 1. april! Dere hadde god kontakt med skolelederne i Sverige i starten? Ja, vi hadde gode forbindelser med søsterorganisasjonen i Sverige den første tida. Vi fikk god hjelp og oppbakking derifra. Det viste seg at det vi også hadde behov for et skolelederforbund. Skolelederen 7-07

5 Jeg må si vi hadde en god stemning i organisasjonen, og det var også viktig at skolesjefene og skoleledere hadde et forum hvor de kunne søke støtte. Etter hvert begynte det også å komme inn en del personalsaker som vi måtte engasjere oss i. Hva synes du om organisasjonen slik den framstår i dag? Jeg synes det ser ut som NSLF jobber godt. Det er viktig å motivere skolelederne til å våge å stå fram som ledere for sin bedrift. Det må være rom for litt personlighet og det å vise at man står for en sak. Da blir man lettere respektert som leder. Nesje møter for øvrig fortsatt på årsmøter i Akershus fylkeslag og som æresmedlem var han også tilstede på siste landsmøte i Jeg synes at medlemsbladet har blitt bedre, og jeg leser det hver gang. Kanskje kunne det vært litt mer engasjement i form av leserbrev, legger han til. Har du fortsatt kontakt med skolen? Ja, det hender jeg reiser rundt på besøk. Jeg blir invitert på juletilstelning hvert år på Seiersten skole her i Drøbak og der ivret jeg for at de skulle innføre en tradisjon med å spise pinnekjøtt. Det resulterte i at jeg ble kokk på denne tilstelningen! For øvrig må jeg si at jeg synes at skolepolitikken lokalt er god. Det legges ned en utrolig innsats for å få gode skoler. Det var uten tvil en sprek og oppegående 89-åring jeg møtte på hjemstedet hans i Drøbak. Han ble tilsatt i Frogn i 1957 som skoleinspektør og ble skolesjef i felleskommunen Frogn i 1962, da kommunene Drøbak og Frogn ble slått sammen. Han gikk av med pensjon for omtrent 22 år siden. Hvis du hadde hatt bedre tid, skulle vi ha tatt oss en tur med sjarken, sier Nesje da jeg er i ferd med å avslutte intervjuet. Han tar seg ofte en fisketur, forteller han. Og sykkelen står klar til bruk rett utenfor døra. Og dagen før hadde han vært på en to timers miljømarsj med Frognmarkas venner for å demonstrere mot planene om å legge et industrianlegg inne i skogen. n Skolelederen 7-07

6 NSLF 30 ÅR! Ledelse og læring «Tiden fordrer altsaa med Nødvendighet, at der vides Meget, og Skolen maa altsaa ogsaa lære sine Elever Meget. Det gjælder derfor desto mere om, at det læres paa den rette Maade, saa at det ikke lægges hen som en død og ufrugtbar Skat, men derimod bliver til en levende Kundskab, der slaar varig Rod i Aanden og bærer Frugt for Livet.» Dette sitatet er hentet fra et sirkulære fra Kirkedepartementet til de lærde skolene i Mannen bak sirkulæret var Hartvig Nissen, og hans ord er minst like aktuelle i dag som de var i hans tid fordi de berører selve essensen ved skolens oppgave å lære elevene kunnskaper som de har glede og nytte av hele livet. Dette er ikke noe som kommer av seg selv. Vi vet at læreren er det viktigste for elevenes læring, og at noe av det viktigste for gode lærere er den kultur skoleledelsen skaper. Derfor er gode skoleledere helt avgjørende for at elevene våre lærer og gis mulighet for å lykkes. Fra forskningen vet vi nå mye om hva som kjennetegner skoler som lykkes i sitt arbeid. Slike skoler kjennetegnes ved at de som arbeider der, er i stand til å identifisere og forstå utfordringene som deres skole står overfor. De har høye forventninger til hverandre, de samarbeider og lærer av hverandre, de er motiverte for å søke ulike løsninger og de er handlingsorienterte. Slike skoler har en ledelse som er i stand til å uttrykke klare mål for skolens arbeid og klare forventninger om at elevene skal lære. Jeg kan merke det nesten med en gang jeg setter foten innenfor en skole om de har en god ledelse og kultur for NSLFs historie i kortform: Arne Nesje, formann interimstyret 1977 Petter Meinich, formann Tre skolesjefer, Arne Nesje, Ingvar Dybvik og Harald Toft inviterte til en samling i Ål i Hallingdal i juni En av årsakene til dette initiativet var en del skolesjefers misnøye med Norsk Lærerlag. På møtet i Ål møtte 14 skolesjefer og et interimstyre ble stiftet. Organisasjonen fikk navnet Norsk Skolesjefslag. Arne Nesje ble valgt til formann. Interimstyret fungerte fram til november På den første generalforsamlingen i Oslo i 1977 ble Petter Meinich valgt til formann. Organisasjonens navn ble heftig diskutert, og det endelige vedtaket ble Skoleadministrasjonslaget, SAL. Spørsmålet om hvem som kunne bli medlemmer, ble viet stor oppmerksomhet. Konklusjonen ble at organisasjonen først burde konsentrere seg om personalet på skolestyrekontorene og dermed legge et grunnlag før medlemsgruppen ble utvidet. Det ble vedtatt at organisasjonen skulle legges under hovedsammenslutningen AF (Akademikernes Fellesorganisasjon). Medlemstallet pr var 44 og var tallet økt til 99. Et så lavt medlemstall førte til dårlig økonomi, men dugnadsprinsippet fungerte. Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår stod i fokus i den første perioden fra 1977 og til Det første ordinære Landsmøte i SAL ble holdt 27. september 1980 i Oslo. Albert O. Førsund ble valgt til formann. Medlemsveksten ble et viktig tema, og det ble vedtatt at skolesjefer, skoleinspektører, rektorer, undervisningsinspektører og saksbehandlere ved skolestyrekontorer og skoledirektørkontorer kunne være medlemmer av SAL. Vedtaket la grunnlaget for en større medlemsvekst ved at det ble åpnet for medlemskap også for grunnskolens ledere Det andre ordinære landsmøte ble holdt 30. september 1983 på Gjøvik. Albert O. Førsund ble gjenvalgt som formann. Fra midten av 1980-tallet var fylkeslagene under oppbygging i alle fylker. Det skjedde i takt med medlemsutviklingen antall medlemmer pr var kommet opp i 180. En milepæl ble nådd i 1984 da SAL ble medlem av AFs 13- gruppe. Denne sammenslutningen av flere primærforeninger fikk forhandlingsrett med NKS og kommunene Det tredje Landsmøtet ble avholdt i oktober Knut Egeland ble valgt som leder. Formannstittelen ble erstattet med Skolelederen 7-07

7 Kjære jubilant! læring; om skolen sprudler av stolthet over det de får til, eller om de framhever det de ikke har lykkes med. Derfor trenger vi flere dyktige skoleledere. Derfor vil vi i tida framover satse tungt for å få en strategi for bedre skoleledelse. Vi trenger en innsats på bred front, og jeg imøteser et godt samarbeid med Norsk Skolelederforbund i denne viktige saken. Jeg gratulerer Norsk Skolelederforbund med 30-årsjubileet, og ønsker lykke til i det framtidige arbeidet for bedre skoleledere og en bedre skole. Kunnskapsminister Øystein Djupedal Dagens 30-åring er som 30-åringer flest; særdeles åndsfrisk, men også med erfaring langt utover sine år. 30-åringer har opplevd en del, men er slett ikke gamliser! Hemmeligheten ved suksess er bestandig å ville noe sa en mann som virkelig ville påvirke sin samtid, Benjamin Disraeli. Det samme gjelder for skolen og skoleledelse. En skoleleder kan ikke lenger være den fremste blant likemenn, men må være den viljen som gjennomfører de endringene både samfunnet og elevene er avhengige av at skolen foretar. Den erfaringen og kompetansen som Norsk Skolelederforbund representerer er mye av den grunnmuren utviklingen av skolen hviler på. Derfor er det mange av oss som er opptatt av at det skal være både lettere og mer utfordrene å være skoleleder. Lettere fordi vi må sørge for at skoleledere får en god utdanning innenfor sitt fag, og mer utfordrene fordi vi samtidig vil be om en tydeligere og mer resultatorientert ledelse. Jeg møter svært mange dedikerte og faglig sterke rektorer. Dere betyr mer enn dere aner for barns læring og følelse av å mestre. Gratulerer med dagen, og lykke til med det viktige arbeidet! Ine Marie Eriksen Søreide Leder av Kirke-, utdanning- og orskningskomiteen Albert O. Førsund, formann Knut Egeland, leder Medl.tall 1981: 44 Medl.tall 1986: 180 leder. SAL fikk gjennom Skolesjefen i Oslo kontorlokaler på Gamlebyen skole. Sentraladministrasjonen benyttet disse lokalene. Odd Karlsen ble engasjert som generalsekretær og fra november 1987 ble Torill Thoresen tilsatt som kontorhjelp. SAL var ikke i mot streik som lovlig arbeidskamp, men mot politisk streik og ulovlige demonstrasjoner. Det ble formulert slik: Medlemmer deltar ikke i politiske streiker rettet mot demokratiske valgte og lovfestede styringsorganer i skoleverket. Denne linjen har organisasjonen siden holdt fast ved. En kollektiv forsikringsavtale med Forenede Forsikring gjennom AF kom i stand for medlemmene. Den er videreført i dag gjennom Gjensidige forsikring i samarbeid med YS. Bladet Skolelederen så dagens lys. Bladet skulle profilere organisasjonen og være et viktig bidrag til økning av medlemstallet. Bladets første redaktør var Finn Steinar Andersen. Ved utgangen av 1988 hadde medlemstallet økt til 582. Organisasjonen opplevde at økt medlemstall førte med seg stor økning i antall personalsaker. Derfor ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle ta seg av personalsaker på en diskret måte Landsmøtet i 1988 ble lagt til Ulvik i Hardanger. Den viktigste saken som ble behandlet var om organisasjonen skulle skifte navn. Et vesentlig argument for navneendring var at ledersjiktet ikke bare hadde administrative oppgaver, men at ledelse måtte settes i fokus. Navnet ble enstemmig vedtatt endret til Norsk Skolelederforbund. En annen sak på landsmøtet var lønnspolitisk plan for skoleledere. Prinsipper og holdninger har fortsatt gyldighet i dag: Skoleledernes lønnsnivå må tilpasses ansvarsnivået, kompensasjon for nye oppgaver bør fortrinnsvis skje ved økt bemanning, rektor og inspektør skal lønnes høyere enn lærerne, pedagogiske lederoppgaver må prioriteres og derfor må kontorbemanningen økes, leseplikten må reduseres og det må arbeides for en fleksibel pensjonsalder. Olav Broen ble valgt til leder. Høsten 1989 flyttet organisasjonen til sine nåværende lokaler i Lakkegata 21. Ved utgangen av 1990 var medlemstallet økt til 753, en dobling i forhold til Forbundet åpnet for medlemmer fra alle skoleslag, også mellomledere På Landsmøtet på Fagernes i 1990 ble Roald Beck valgt som ny leder. Vedtektene stod i sentrum på dette landsmøtet. Skolelederen 7-07

8 Hjertelig til lykke med jubileumet! Dere er et godt eksempel på et forbund som lever opp til mottoet om at det ikke alltid er størrelsen som teller. Vi har med stor interesse sett aktiviteten deres i den skolepolitiske debatten. Jeg er ikke i tvil om at dere har innflytelse på utviklingen av norsk skole til tross for at dere ikke er blant de største! Siden Norsk Skolelederforbund kom med i YS i 2001, har dere også vært en konstruktiv bidragsyter innenfor paraplyen vår. Ikke minst har dere vært aktive i diskusjonene rundt de organisasjonspolitiske utfordringene til YS. For oss i YS er dere en stor ressurs og et viktig forbund å ha i rekkene våre. Dere er med på å speile det mangfoldet vi ønsker at YS skal være. Dere gir oss som hovedorganisasjon troverdighet i skolepolitikken, noe vi er svært glade for. Ikke minst betyr det mye at vi kan samarbeide godt innenfor de skolepolitiske utfordringene og slik stå sterke utad. YS feirer også 30-årsjubileum i år. Hovedorganisasjonen og Norsk Skolelederforbund har et viktig felles verdigrunnlag og er begge partipolitisk uavhengig. I den samfunnspolitiske debatten gir dette oss troverdighet og tyngde i viktige saker der vi engasjerer oss. Utfordringene fremover er mange. Noen av de tyngste sakene for oss som hovedorganisasjon akkurat nå, er lønnsoppgjøret med avklaring rundt AFP og utforming av tjenestepensjonen. Oppfølging av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv er også høyt oppe på dagsorden. Dette er viktige områder også for norske skoleledere. Sammen håper jeg at vi kan oppnå gode resultater i disse og andre saker som kommer opp fremover. Takk for engasjementet deres! Jeg gleder meg til et fortsatt godt samarbeid med dere! Tore Eugen Kvalheim Leder av YS Olav Broen, leder Roald Beck, leder Medl.tall 1988: 582 Medl.tall 1996: 1300 Forbundets styringsstruktur var ikke lenger tilfredsstillende i forhold til organisasjonens størrelse, utbredelse og virksomhet. Det knyttet seg spesielt interesse til to saker; nemlig forslagene om en valgperiode på 3 år og en ny organisasjonsstruktur. Det skulle være et sentralstyre og et landsstyre, hvor sentralstyret skulle ha 5 valgte representanter og landsstyret skulle bestå av sentralstyret og de valgte fylkeslagslederne. Redaksjonen for Skolelederen ble lagt til sekretariatet. I forbindelse med særavtalen om Tid til ledelse i 1991, var Norsk Skolelederforbund eneste organisasjon som fullførte forhandlingene. Lærerorganisasjonene brøt forhandlingene. Norsk Skolelederforbund ønsket en avtale som ville gi skolens ledere tjenelige og mer hensiktsmessige arbeidstidsordninger. Det fikk vi. Ved landsmøteperiodens utløp var medlemstallet kommet opp i En ny medlemsgruppe kom til med et større antall medlemmer, lederne i Forsvarets voksenopplæring Neste landsmøte var mars 1993 i Stavanger. Roald Beck ble gjenvalgt som leder. Norsk Skolelederforbund hadde nå etablert seg i landskapet som en fagforening man ikke kunne overse. Forholdet til lærernes organisasjoner var imidlertid til tider anstrengt, særlig innenfor AF (Akademikernes Fellesorganisasjon). Norsk Skolelederforbund måtte understreke sin plass, rolle og interessefelt: De fleste av forbundets medlemmer er tilsatt med det mandat å være arbeidsgivers representant, men de er samtidig arbeidstakere. En årsak til Norsk Skolelederforbunds eksistens er nettopp organisasjonens oppfatning at lærernes organisasjoner ikke dekker de behov lederne har for egen fagforening. Sekretariatet ble styrket i 1994 ved at Olav Helge ble tilsatt som forhandlingssjef. Høsten 1995 ble generalsekretær Odd Karlsen valgt til nestleder i 13- gruppen innenfor AF. Han overtok senere ledervervet og hadde det fram til gruppen ble avviklet i Medlemstallet økte ikke i den grad Landsmøtet 1993 hadde forutsatt. Ved utgangen av landsmøteperioden var medlemstallet Landsmøtet i 1996 var lagt til Ålesund. Roald Beck ble gjenvalgt som leder. Aktuell debatt var konsekvensene av kommuneloven, reformene i skoleverket og utkast til ny opplæringslov. SFO-lederne ble tatt inn som ny medlemsgruppe. Det samme skjedde med kontorsjefer som etter hvert ble tilsatt på skolene. Medlemstallet økte i perioden fra 1300 til litt over Skolelederen 7-07

9 Jubileumshilsen KS - Kommunesektorens interesseog arbeidsgiverorganisasjon - gratulerer Norsk Skolelederforbund (NSLF) med 30 år som eget forbund! I løpet av de 30 årene har NSLF og KS møtt hverandre både i utdanningspolitiske og forhandlingsmessige sammenhenger. Fra KS ståsted har det vært gledelig å oppleve at NSLF og KS har delt synspunkter i mange spørsmål i disse årene. Det er ingen tvil om at begge organisasjoner ønsker og arbeider for en god offentlig fellesskole. Slik KS ser det er grunnopplæringen, både grunnskolen og videregående opplæring, en av kommunesektorens viktigste oppgaver. Det er de folkevalgte i landets kommuner og fylkeskommuner som har det overordnede ansvar for skole og utdan- ning. Med basis i den nasjonale utdanningspolitikken setter de mål og ambisjonsnivå for opplæringen lokalt og regionalt, og de har forventninger om gode resultater. For å få dette til i praksis er skolelederen helt sentral. Uten en tydelig, engasjert og ambisiøs ledelse på den enkelte skole kan ikke målene nås. Enkeltlærere kan få til mye, men sammen med en helhetlig og utfordrende ledelse når man lenger. NSLF har et ekte engasjement for medlemmene sine. Med et glimt i øyet kan det vel fra KS side sies at NSLF av og til gjør en for god jobb. Gjennom årene har kunnskap og samarbeidsvilje ført til mange gode, personlige kontakter mellom NSLF og KS. Det er positivt. På vegne av KS gratulerer jeg med 30 års virksomhet! Takk for godt samarbeid både lokalt og sentralt, også når vi er uenige, og lykke til videre! Hilsen Eva Lian, direktør KS Eli Vinje leder Solveig Hvidsten Dahl leder 2006 Med.tall 2002: 1750 Medl.tall 2007: Neste landsmøte var i Trondheim Ny leder ble Eli Vinje. Hun ble forbundets første kvinnelige leder. Landsmøtet hadde to aktuelle saker til debatt: Forhandlingsansvaret for skoleverket og hovedorganisasjonstilknytning for forbundet. Den første saken ble ikke konkludert, mens landsmøtet konkluderte med at AF var å foretrekke framfor LO og YS, men siden Akademikerne nå var dannet, var landskapet blitt annerledes. Med et svekket AF, stod valget i realiteten mellom Akademikerne og YS. Sentralstyret fikk i oppdrag å utrede saken nærmere. Landsstyret vedtok våren 2001 at Norsk Skolelederforbund søkte medlemskap i YS fra 1. juli Roald Beck overtok redaktøransvaret for Skolelederen Landsmøtet 2002 ble avholdt i Kristiansand. Eli Vinje ble gjenvalgt som leder. Fokus på landsmøtet var utviklingen av nytt måldokument som skulle være et mer tjenlig verktøy for å synliggjøre forbundets politikk. Det vil bedre kunne reflektere Norsk Skolelederforbunds ideologiske fundament og være et utgangspunkt for årlige handlingsplaner sentralt og lokalt. Medlemstallet økte til 1750 medlemmer ved utgangen av landsmøteperioden. Forbundet tilsatte ny administrativ leder i denne perioden, Inger Altun. Skolelederen fikk ny redaktør, Tormod Smedstad, og Åsmund Johansen ble tilsatt som ny spesialrådgiver Landsmøtet i 2005 ble avholdt på Soria Moria i Oslo. Ny leder ble Solveig Hvidsten Dahl. Saker som ble diskutert på dette landsmøtet var ledelsesutfordringer i forbindelse med Kunnskapsløftet, utvidelse av medlemsgrunnlaget, utfordringer i tariffoppgjøret 2006 og nytt måldokument. Det ble vedtatt en ny visjon: Norsk Skolelederforbund den dominerende arbeidstakerorganisasjonen for ledere i oppvekst- og opplæringssektoren. Medlemstallet vokste mye i 2006, spesielt i forbindelse med tariffoppgjøret vår Ved utgangen av 2006 var medlemstallet på 2090, det vil si en vekst på 24 % siden januar I 2007 ble ny spesialrådgiver tilsatt, Øyvind Tveitstul. Forbundet er i god utvikling. Medlemstallet vokser, sekretariatet er styrket og vi starter opp en ny systematisk tillitsvalgtopplæring trinn 1, 2 og 3 fra høsten Skolelederen 7-07

10 N o e n b i l d e r f r a Æresmedlemmer NSLF har 5 æresmedlemmer. Arne Nesje er behørig omtalt annet sted i bladet. Vi har dessverre ikke bilde av Ivar Sæthre, men her er tre av æresmedlemmene: På audiens i departementet. Fra.v. Generalsekretær Odd Karlsen, nestleder Vemund Wemundstad, statsråd Jon Lilletun og forbundsleder Roald Beck. (foto: Ingrid Yrvin) Turid Mørk Øftsaas Her er representanter fra sekretariatet i NSLF i dag. Fra v. spesialrådgiver Åsmund Johansen, administrativ leder Inger Altun, spesialrådgiverne Torill Thoresen og Øyvind Tveitstul. Knut Alsaker 2500 MEDLEMSUTVIKLING Kristoffer Jahren Skolelederen 7-07

11 N S L F s h i s t o r i e Landsmøte. Her er det avstemning på landsmøtet i Trondheim i Det nyvalgt sentralstyre. Her er det nyvalgte sentralstyret på landsmøtet i Ålesund Fra v. Ingvar Breivik, John Sigmund Skjeldal, Anne Sopfie Portaas Ellingsen, Erik Hatlem, Åslaug Rise Holberg, Cato Davidsen, Knut Arve Johansen, Inger Marit Øymo og Vemund Wemundstad. Internasjonal representasjon. Her er forbundsleder Eli Vinje delegat til konferansen i Ottawa i 2002 som en av representantene fra YS. Tror det er en av de mest dynamiske og interessante konferansene jeg har vært på, sier Eli Vinje. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skolelederen

12 Torill i sekretariatet Veldig mange av medlemmene i NSLF har vært i kontakt med Torill Thoresen i sekretariatet. Hun representerer på mange måter organisasjonens historiske hukommelse siden hun har vært ansatt her i tyve år. Intervju OG FOTO: Tormod Smedstad For tyve år siden var Torill Thoresen ansatt som kontorfullmektig på Åreppen skole på Kløfta. Rektoren på skolen hennes var medlem av Norsk Skolelederforbund, og siden hun ikke hadde full stilling på skolen, fikk hun tilbud om en deltidsstilling i NSLF. Deltid ble etter hvert fulltid og Torill kan i disse dager feire 20-årsjubileum som medarbeider i organisasjonen. Før Odd Karlsen ble engasjert som generalsekretær hadde forbundet holdt til i veska til forbundslederen. I 1987 fikk Skoleadministrasjonslaget som forbundet den gang het kontorlokaler på loftet på Gamlebyen skole. Det ble behov for kontorhjelp, og jeg begynte her en til to dager i uka i november 1987, forteller Torill Thoresen. Her fikk jeg utlevert PC det hadde jeg aldri vært Mats & Margrete bort i før! Så da ble det å sette seg inn i skriveprogram og regnskapsprogram og begynne å tenke på hvordan medlemsregister og regnskap skulle bygges opp. Generalsekretæren jobbet mye med å bygge opp organisasjonen fagforeningsmessig, mens jeg måtte ordne det meste av den praktiske oppbygningen. Det ble innkallinger, sakspapirer, referater og budsjett. Vi måtte jobbe hardt for å få skuta til å gå rundt, som generalsekretæren i farten kom til å uttrykke seg til alles munterhet! Det var viktig å følge med i den tekniske utviklingen den gang faks var framtida Det var jo ikke så mange som hadde faks på den tida så vi fikk jo ikke så mange, erindrer Torill. Men det peip da i maskinen omtrent et par ganger i måneden. Da hoppa vi opp fra stolen og stod spent og venta på hva som ville komme ut! Det ble etter hvert behov for nye lokaler for sekretariatet, og i 1989 ble det besluttet å leie et kontor i Lakkegata. Her fikk vi fellesskap med flere forbund, sier Thoresen, og det var viktig. Hun måtte rett nok dele kontor med generalsekretæren, men framskrittet var markant: Vi fikk da i alle fall do inne! I 1987 hadde NSLF omtrent 350 medlemmer. Med så få medlemmer var det lite økonomisk handlefrihet, men samtidig var det også viktig at forbundet hadde en viss aktivitet slik at det ble mulig å øke medlemstallet. Med kassakreditt og god økonomistyring ble det mulig å få til dette. Og medlemstallet vokste. Så ble det ansatt redaktør. Så ble det ansatt forhandlingssjef. Det var godt for organisasjonen å få flere å spille på, sier Torill Thoresen, slik at vi kunne støtte medlemmene bedre og delta i flere møter og forhandlinger. Hun kan for øvrig opplyse at NSLF har vokst med omtrent netto 100 medlemmer i året med litt raskere stigning det siste året. I et langt yrkesliv på samme arbeidsplass har det selvfølgelig også vært noe turbulens, men hun har i det alt vesentlige trives godt i organisasjonen og truffet mange hyggelige mennesker. I dag er det flotte, lyse og nyoppussede kontorlokaler og sekretariatet består av seks medarbeidere (hvorav en i deltidsstilling) og forbundsleder på fulltid. Vi har et trivelig miljø og latteren sitter løst, sier en fornøyd spesialrådgiver Thoresen. n C Per-Erik Pettersen/ts 12 Skolelederen 7-07

13 gjensidige.no/ys GRATULERER! Gjensidige ønsker gratulere Norsk Skolelederforbund med 30- rs jubileet og takke for et langt og godt samarbeid. V rt tilbud til medlemmene er utvidet i jubileums ret Medlemstilbudet inneholder n spesialbetingelser p forsikring, l n og sparing. A20166 T4M Ønsker du vite mer? Kontakt oss p eller se gjensidige.no/ys

14 Livsløp, utviklings utdanningsvalg Gode tider er en farlig ting da må man passe godt på! Tekst og foto: Tormod Smedsad Professor Ivar Frønes holdt foredrag på Nasjonal opplæringskonferanse i august 2007 og pekte på at Norge står overfor store utfordringer i kunnskapssamfunnet til tross for at det går så det uler og gjennomsnittspersonen har aldri hatt det bedre og tryggere enn nå. Her presenteres noen av poengene fra hans foredrag. Barndom og fritid Det er kunnskap og kompetanse som står i sentrum i kunnskapssamfunnet. Dette skaper også en annen utdanningsbarndom med vekt på kunnskapsspill og tidlig opplæring i tillegg til skolegangen. Det brukes mye penger på utdanningsleker og elektroniske utdanningsprogram. Undersøkelser i Beijing viser at barna har 20 minutter igjen av dagen til fritid. Det er jo ikke slik at det bare er Norge som snakker om å ha verdens beste skole alle skal ha det! I 1960 var det bare 20 % av befolkningen som tok artium. Det er klart det er større sjanse for dropout når mange skal være med! I dagens samfunn har vi en lang ungdomstid. Det blir lettere å falle fra. Arbeidslivet henta gutta før, sa Frønes. Det skjedde en mye raskere sosial integrasjon tidligere gjennom familie og arbeidsliv. Det er viktig å forstå frafall og avskalling i lys av dette. Økende avstand Det er altså utviklet en hel industri som skal bidra til å stimulere og utvikle barna. Frønes pekte på at foreldrene blir viktigere enn noensinne og er den store støttegruppa i kunnskapsutviklingen. De sosiale skillene bir også tydelige: jo lavere utdanning dess tidligere gifter man seg, og det er større sannsynlighet for å bli skilt. Folk med mer utdanning oppløser sjeldnere familiene sine. Folk med høy utdanning søker sammen. De samler sosial og kulturell kapital. Det blir økende avstand mellom foreldre. Den genetiske bakgrunn betyr mye, det er det viktigste foreldre gir til sine barn. Hvis du ramler ut av videregående skole, ryker du i selve testen. Du får det ikke til. Denne testdistansen er det 75 % av guttene og 65 % av jentene som ikke klarer på normert tid. Det er stor variasjon mellom grupper viser det seg også innenfor etniske grupper. Asiatiske elever på topp. 60 % av gutta fra Pakistan, Marokko og Tyrkia fullfører ikke videregående skole, mens blant elevene fra India, Kina og Sri Lanka velger over halvparten matematikk fordypning. Det blir viktig å velge fag slik at valgmulighetene er åpne. Vi importerer arbeidskraft til produksjon mens vi er selvforsynte i yrker som krever høyere utdanning. Kjønnsforskjellene er pussige, sa Frønes. Biologien forandrer kulturers valør; nå framstilles jenter som smartere Professor Ivar Frønes Burde man ikke sørge for at barnehage var gratis for alle fra 3-års alderen? De som ikke er der er de som burde være der. enn alle gutter (jfr. Simpsons) tidligere var det motsatt. Det er en tendens til at dette skjer med gutter overalt. Women go to college men go to jail. Forskningen viser at flere gutter har litt mere atferdsvansker fra fødselen av, og dermed har flere gutter potensiale for å komme skeivt ut. Men det forklarer ikke alt. Vi har en skole som er ganske myk der gutta snubler. Det oppstår maskuline subkulturer som trekker gutta vekk. Det å være flink på skolen er ikke regnet som særlig maskulint. Risikologikk I Norge er det flere 19-åringer på folkehøyskole enn på universitet. Norsk ungdom (18 20 år) skiller seg ut fra ungdom i andre nasjoner; de er ikke så opp 14 Skolelederen 7-07

15 trekk og tatt av karriere. De jobber ganske lite faktisk mindre og mindre. Halvparten av norske kvinner jobber deltid. Norge er et av de landene i Europa som er minst opptatt av utdanning. Vi har det bra likevel! Blant de som verken er i skole eller i arbeid når de er år, er det mange som heller ikke er i arbeid fem år seinere. Det er en tendens til at de som faller utenfor blir værende der. Opphentingsapparatet blir derfor utrolig viktig. Det kan også være statistiske fordommer som slår ut når gutta i denne gruppa har vansker med å få jobb. Fordi noen av gutta i denne gruppa ser tøffe og ubehagelige ut, bidrar de til at andre i samme kategori ikke får jobb. De fleste graver seg ikke helt ned på individ-nivå. Når det synes som det er en litt høyere risiko for ei gruppe tar man ikke sjansen. Bikkjer som er engstelige knurrer. Slik er det med ungdom også? Kontant-utstøting? Skolen skal både være inkluderende og den skal utvikle en elite. Det er ikke lett å få til begge disse tingene på en gang. En ting er sikkert: forebyggende arbeid må starte tidlig. Man snakker om at man har full dekning i barnehagen når de som ønsker det har fått plass. Men det begynner mange barn på skolen hvert år som ikke kan norsk. 85 % av innvandrerne mottar kontantstøtte. I Polen tilsvarer kontantstøtten en månedslønn. Burde man ikke heller sørge for at barnehage var gratis for alle fra 3-års alderen? De som ikke er der er de som burde være der. n Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

16 En verden av mulig Dagens unge har vokst opp som konsumenter ikke som samfunnsborgere. De har sine referanser fra media og forbruk, sa trendanalytiker Ole Petter Nyhaug på Nasjonal opplæringskonferanse. Ungdomsforsker Ole Petter Nyhaug. Tekst og foto: Tormod Smedstad Leder av trendanalyse Ole Petter Nyhaug i Synovate tok utgangspunkt i såpe når han ville vise hvordan valgmulighetene har utviklet seg i fra 1880-årene hvor du hadde én såpe til alt fram til våre dager hvor du har en for thickening, en for shine, en for pure, en for blond, en for sensitive osv. Det er så mye å velge mellom at du egentlig ikke trenger å bestemme deg også når det gjelder skole. Har du valgt feil, kan du bare velge en annen skole. I en verden hvor det aldri har vært mer informasjon tilgjengelig, skulle en tro at det ville være lettere å velge. Det kan lett bli for mye informasjon! I tillegg har informasjonen fra skoler og utdanningsveier også fått en form som bærer preg av markedsførings- og reklamespråk, og man legger vekt på at du har alle muligheter hvis du velger vår skole. Kanskje ville det være lurt hvis man heller trakk fram hva som er spesielt med skolen eller studieretningen? Valgets kval Det er selvfølgelig noen grunnleggende elementer i det å være ung: grovt skissert kan man si at lek dominerer til en er 13, identitetssøking er viktigst i aldersgruppa og så skaper man sin identitet i fra Synovate, som Nyhaug representerer, foretar undersøkelser blant Norges 10.klassinger og avgangselever i videregående skole annet hvert år. Over 80 % i denne gruppa sier de tenker mye på hvilken jobb og utdanning de skal ta. Over halvparten sier at tanker om hva de har lyst til å bli forandrer seg hele tiden, og 43 % sier det er vanskelig å vite hvilken informasjon de skal stole på når det gjelder yrker og utdanning. Mange savner noen å snakke med om hva slags utdanning de skal velge. Utdanning og karriere 60 % av de unge sier de heller vil ha en utdanning som gir flest muligheter framfor en som gir økonomisk trygghet. Her er det forskjell på jenter og gutter; gutta søker mer trygghet, jentene er mer opptatt av utviklingsmuligheter. Kun 20 % mener at penger er det beste målet på suksess. Et vesentlig trekk blant de unge er at svært mange (76 %) foretrekker å jobbe i team framfor å jobbe alene. Det sosiale aspektet er veldig framtredende. Ungdom kommuniserer mye på fritida, noe en også kan se gjennom det at sosiale medier vokser mest. Ungdom involverer seg stadig mer på nett, og det oppstår nye arenaer for informasjon. Det skjer en utrolig rask utvikling: i november i fjor var det nesten ingen som hadde hørt om Facebook, i mars i år svarte 80 % av de unge at de kjente til denne tjenesten. Helt nye mediearenaer oppstår. Mange ønsker å utnytte interaktiviteten ved at de kunne tenke seg å lage egne reklamefilmer (48 %), og en del (38 %) har også lastet opp en video på nettstedet YouTube. Her bruker ungdom mer tid enn på MTV, og de er altså opptatt av å være med å skape innholdet sjølv. Det er også en tendens til at man gjør alt på en gang. Det skjer en økende kryssbruk, for eksempel ved at man hører musikk, chatter og ser film samtidig. 40 % av unge er på nett samtidig som de er på tv. Mange oppgir at det er sånn jeg slapper av... Det er utfordrende å fange oppmerksomheten i en slik virkelighet! I messenger kan de ha ti vinduer åpne og ha ti samtaler gående samtidig. 42 % av ungdommen oppgir at de leser blogger ukentlig 12 % at de har egen blogg. 87 % er medlem av et nettsamfunn. TV-mediet ser ut til å miste de unge, det har vært en dramatisk nedgang her. Undersøkelser viser at de bruker nettet på de samme tidene som tvtitting kunne ha vært aktuelt. Til tross for utstrakt mediebruk har ikke antall minutter de fysisk er sammen med venner per dag gått ned de er ekstremt sosiale. Ekspressiv og sanselig For mange unge er e-post gammeldags. De utveksler heller meldinger via messenger, nettsamfunn og mobil. For oss som ikke har vokst opp med dette mediet kan man vel si at vi bruker det som et massemedium til kommunikasjon, banktjenester og nettaviser. Internett for ungdom er sosialt, kreativt og involverende, men det er også privat. Man kan etter Nyhaugs mening snakke om den ekspressive generasjon en 16 Skolelederen 7-07

17 heter Det skjer en økende kryssbruk av medier: Ungdom bruker mobiltelefon, chatter og hører musikk samtidig. generasjon som vil bli sett og som vil være med å skape. De er blitt vant til å bli sett på som individer og har også behov for å markere seg som individer. Det er mer komplisert å finne seg sjølv; valget står ikke lenger mellom det å være sos eller frik. På 80 og 90-tallet utviklet det seg flere subkulturer, stammer, i ungdomsgruppa. Ungdom kan tilhøre forskjellige grupper; de trenger ikke å ha en gjennomgående stil. Det blir en utfordring å finne ut hvor man hører hjemme. Framtidens statussymbol blir muligens ikke å ha de kuleste klærne og den kuleste mobilen; men heller det å ha en interessant personlighet? Det å ha noe ved deg som gjør deg interessant. Det er en generasjon på vei som er superkreative! Det er opp til meg å skape noe. De som faller utenfor har selvfølgelig også behov for å bli sett som et individ og være interessante mange av disse vil tiltrekkes av en sterk og tydelig gruppe med negative trekk. Her må vi være på vakt! Når det gjelder søkning til videregående skole, kan vi se en endring i søkertall som bekrefter mye av det som er sagt over: flere søker seg til kreative selvrealiseringsfag. Ungdommen kan også sies å være den sanselige generasjon. De er vant til stimulans og forandring. Hvis du spør hvordan en skal få denne generasjonen til å konsentrere seg, er det ett enkelt svar: sett dem foran et dataspill! Det vanskelige for skolen er å imøtekomme det nivå av stimulans og egenmedvirkning som mange er vant til, men det er ingen tvil om at ungdom kan konsentrere seg. Opp i all denne forandring og stimulans er det også viktig at noen står som en påle og er den man kan stole på. Framtida På spørsmål om hva ungdom tror om framtida er det veldig få som tror det blir bedre med hensyn til miljø, kriminalitet og trygghet. Men den teknologiske utvikling har de tro på. Det de sjølv har påvirkning på har de også stor tro på: jobb, penger og egen helse. Veldig mange uttaler at det vil være viktig for dem å ha en jobb som de føler er viktig for samfunnet. Likevel er det flere som har lyst til å bli journalist enn sykepleier. Generelt vil mange ha en meningsfull og fysisk aktiv jobb med høy status og høy lønn, men ungdom er også opptatt av fellesskapet det sosiale og mener det er best for meg å gjøre ting sammen med andre. Nyhaug avsluttet med å si at mange vil litt av alt. Ungdom trenger noen gode og faste råd noen som tør mene noe på vegne av dem. n Vil du gjerne bli hørt? Transett pedagog Pedagog Phase Shift overfører alle lyder til en FM mottaker i elevens høreapparat! En forsterkningsenhet med alle typer audioinnganger for tilkobling til FM, mikrofoner, video og TV. Distribueres gjennom hjelpemiddelsentralen. Transett 904 GN ReSound AS, telefon: , info@gnresound.no, Skolelederen

18 Fanget på Internett På ungdomsskolen kom eleven i konflikt med en av sine lærere. Flere måneder senere hevnet eleven seg ved å opprette en hjemmeside i lærerens navn, fylt med grovt krenkende utsagn. Tekst: Tormod Smedstad Informasjonsrådgiver i Datatilsynet Guro Skåltveit Ovennevnte historie gjengis i publikasjonen Retten til å være i fred (2006) fra Datatilsynet. En lærer fikk plutselig vite at noen hadde stjålet hans identitet og at det lå meget ubehagelige og krenkende utsagn om han på den nevnte nettsiden. Både læreren og skolen leverte en politianmeldelse, men polititet var litt usikre på hvordan de skulle håndtere dette. I en slik situasjon får man lett en intens følelse av maktesløshet. Fordi nettsidene lå på en utenlandsk server tok det tid for politiet å sikre bevis og lokalisere serveren. Sidene ble slettet. Ofte kan det være lurt å ta en telefon selv til eieren av domenet (se sideartikkel) og be om at opplysningene blir slettet, forteller informasjonsrådgiver i Datatilsynet Guro Skåltveit. Anmeldelse eller utvisning? Det har versert flere liknende saker i pressen i det siste. Kan en skole utvise elevene hvis de har begått ulovligheter på fritida? Bør alle slike saker politianmeldes? Hvilket ansvar har foreldrene og den enkelte elev? Er dette nok en sak hvor skolen må drive holdningsskapende arbeid? Hvis en elev henger opp en plakat med læreren er en idiot i skolegården, er det selvfølgelig en alvorlig nok sak, sier Guro Skåltveit fra Datatilsynet. For eleven kan det tilsynelatende være samme handling om det er Internett som brukes som arena for slike ytringer uten at vedkommende tenker over hvor stort dette kan bli. Det kan leses over alt! Noen må få elevene til å reflektere over disse konsekvensene og omfanget av handlingene i dette mediet. Vi i Datatilsynet mener at det er av stor betydning at skolene selv tar et grep for å hjelpe ungdom til å unngå å komme i en situasjon der de utsetter seg for straffeansvar og samfunnets fordømmelse. Ungdom må først vite om mulige konsekvenser av de valgene de tar, både juridisk og moralsk, så kan de stilles til ansvar hvis de begår overtramp. Har lærerne den nødvendige kompetansen til å ta opp disse spørsmålene, tror du? Vår erfaring, blant annet fra elevbesøk i Datatilsynet, er at det fungerer godt å diskutere slike spørsmål i gruppe med jevnaldrende og at det setter i gang refleksjoner rundt temaene. Mange gir fra seg passord og personopplysninger uten at de tenker over konsekvensene. Så er det viktig for eksempel å vite at selv om du har samtykket en gang til at noen legger ut et bilde av deg, har du rett til å trekke samtykke tilbake hvis du angrer, opplyser Skåltveit. Vi har også utviklet et undervisningsopplegg med brosjyrer og filmer som skolene kan bestille gratis. (Se nettside Vi har allerede sendt ut 4000 klassesett av dette materiellet og får stadig nye bestillinger. Det produseres også nytt stoff, for eksempel har medielinjen på Lillehammer videregående skole laget DVD-filmer om digital mobbing. Materiellet er både innrettet på å skape diskusjon og refleksjon, men også gi kunnskap om lover og regler. Vi har fått bekreftet gjennom en undersøkelse at både lærere og elever er fornøyde med opplegget, forteller Skåltveit. 18 Skolelederen 7-07

19 Uønsket informasjon om deg på nett? 1) Snakk med den ansvarlige Kan du raskt se hvem som har lagt ut den uønskede personlige informasjonen om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes. Det kan hende personen ikke har vært oppmerksom på at det er nødvendig med samtykke fra deg før opplysningene eller bildene legges ut på Internett. Du kan også når som helst trekke et samtykke tilbake. 2) Snakk med Internettleverandøren De norske Internettleverandørene har vanligvis egne regler for hva deres kunder kan legge ut på Internett. De har ofte egne misbruksteam som kan hjelpe deg. Ta kontakt med eieren av domenet og be om hjelp til å fjerne de uønskede opplysningene om deg. Nettadressen viser hvilket domenenavn leverandøren har. Domenenavnet kan for eksempel være online.no, chello.no osv. Om domenenavnet virker ukjent kan du finne den ansvarlige bak domenet ved å besøke den norske whoisdatabasen hos Norid: Norid-basen har informasjon om alle.no domenenavn. For andre domenenavn kan du finne mer informasjon om hvem som har ansvar for nettstedet her: 3) Politianmeldelse Mener du at opplysningene eller bildene som er lagt ut om deg er så ekstreme at de må fjernes raskt, ta kontakt med politiet på hjemstedet ditt. Anmeld forholdet. Om du mener det er formålstjenlig å informere den som har publisert opplysningene eller bildene om at du har anmeldt eller kommer til å anmelde forholdet, så gjør det. Ofte vil dette være tilstrekkelig til at personen forstår alvoret og fjerner informasjonen. 4) Datatilsynet Datatilsynet kan hjelpe deg med personvernrelaterte saker. Antallet slike saker vil avgjøre om disse vil bli behandlet samlet mot den som publiserer innholdet, eller om Datatilsynet vil ta dem som enkeltsaker. Hos Datatilsynet kan man også få opplysninger om regelverket. Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Skole Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon. Kontakt oss i dag på telefon Alltid oppdatert på nettet! Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen

20 YS-Ung YS-Ung består av unge mennesker som jobber i YS og YS-forbundene for å beskytte ungdom i arbeidslivet. Av: Goran Scekic Dette gjør vi på to måter: På den ene siden driver vi et eget ungdomspolitisk arbeid innad i YS der vi fremmer saker som opptar ungdom. På den andre siden har vi et eget medlemskap for ungdom under utdanning. Gjennom kontakt med forskjellige ungdomsgrupper i alderen år, skal YS Ung arbeide med problemstillinger som er særlig relevante for elever, studenter og ikke minst unge arbeidstakere, og bistå den enkelte etter behov. Lover og rettigheter Vi har erfart at det i stor grad etterlyses mer informasjon og generell kunnskap om lover og rettigheter i arbeidslivet blant ungdom. Erfaring og forskning tilsier at unge mennesker har lært å distansere seg og motstå unødvendig reklame. De innhenter derimot informasjon etter behov og ønske og ofte for sent: YS- Ung blir kontaktet når de har fått problemer på arbeidsplassen. Kunnskap om lover og rettigheter i arbeidslivet må spres og virke forebyggende slik at færre kommer i vanskelige situasjoner i arbeidslivet. Gjennom gratis medlemskap tilbys ungdom rådgivning om lover og rettigheter i arbeidslivet. Vi har også en gratis sms-tjeneste som har vist seg å være en suksess. Svar sendes innen en til to dager og tjenesten er gratis utover vanlig SMS kostnad. Her får man hjelp fra våre engasjerte rådgivere, advokater og medarbeidere som er spesialister på området. Vi vil gjerne nå ut til elevene på en effektiv måte og håper at lærere, rådgivere og skoleledere kan videreformidle tilbudene som YS-Ung har. Det er betryggende for ungdom å vite at det er noen der ute som kan informere dem om deres rettigheter eller hjelpe til å løse arbeidstvister. YS-Ung kommer også gjerne til skolene selv og informerer om arbeidslivets lover og regler. Jobb og skole Trenden og erfaringene viser at stadig flere velger å jobbe parallelt med skolen mens de bruker sommerferiene til ferie. Vår hverdag blir stadig mer stressende, og det gjelder å prestere både som lærling og på den relevante jobben ved siden av studiene eller skole. Flere er ute i jobb og det er veldig mange unge arbeidere som blir utnyttet på grunn av sin uvitenhet om rettigheter de har i arbeidslivet. Sammen kan vi gjøre noe for å gjøre dem mindre sårbare mot problemer i arbeidslivet og skape positive erfaringer til det å jobbe! n Kontaktopplysninger til YS-Ung Hjemmeside: bl.a. med informasjon om lover og rettigheter i arbeidslivet. Tlf: E-post: ung@ys. no. Her kan du sende SMS: Ung <ditt spørsmål> til og på svar innen to dager. 20 Skolelederen 7-07

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Årsmøte mai 2015

Årsmøte mai 2015 Årsmøte 5.-7. mai 2015 Saksnummer: 13/2015 For at saker skal kunne tas opp på fylkesårsmøtet må de være sendt fylkesstyret innen 15.april (vedtektene 44.6). Fylkesstyret har imidlertid i kurs og på e-post

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Navn: Adresse: Postnummer: Tlf. hjem: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Sted: Mobil: Alder: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer