-nytt. Ny barneaksjon fra Nepal! NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR Nr Menneskerettighetsaktivist til Norge

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Nr GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR Ny barneaksjon fra Nepal! NYTT NR Menneskerettighetsaktivist til Norge 6 Den globale narkotikadebatten 20 Fellesskap gir bønder trygghet

2 NYTT FRA GAMBIA Grunnlov som basis for nasjonsbygging FORUT RUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR Av Morten Lønstad, generalsekretær I år feirer vi vår grunnlovs 200-årsjubileum. Dokumentet som ble ferdigstilt på Eidsvoll i 1814 har vært viktig for byggingen av nasjonen Norge, vår selvstendighet, vår identitet og vårt demokrati. På tross av politisk spenning ble grunnloven utarbeidet og vedtatt uten blodsutgytelser, FORUT og den oppnådde bred aksept. I november i fjor gjennomførte Nepal valg på grunnlovgivende forsamling. Etter år med eneveldig kongedømme og deretter politisk kaos etter kongedømmets fall, har landet endelig fått valgt sine «eidsvollsmenn». Valgoppslutningen PARTNER var stor med hele 80 % deltakelse, en indikasjon om at folk vil ha PLUKK TERJE s HJØRNE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR politisk stabilitet. Selv om folk først og fremst er engasjert i de trivielle og nære politiske spørsmålene, og overordnet styringsstruktur oppleves som en mer abstrakt problemstilling, gir en slik valgoppslutning legitimitet og et klart mandat til det nyvalgte parlamentet. En permanent regjering er på plass, ledet av statsminister Sushil Koirala. Statsoverhodet, som har erstattet kongen, er president Ram Baran Yadav. Optimistene har tro på at en ny grunnlov vil være på plass i løpet av året. De politiske skillelinjene når det gjelder ny grunnlov dreier seg om landet skal ha parlamentarisme eller presidentstyre (presidenten er både statssjef og regjeringssjef), og mellom føderalisme eller sentralstyre. Et annet vanskelig spørsmål er og har vært hvordan man skal agere overfor dem som var ansvarlige for klare menneskerettighetsbrudd under urolighetene. Skal man gi et generelt amnesti eller trenger man et juridisk oppgjør med overgriperne? Føderalismeproblematikken er kompleks, fordi det er uenighet om hvordan landet skal inndeles og hvor mange provinser man skal ha. Nepal har mange etniske grupper og språk å ta hensyn til, noe som kompliserer bildet. Desentralisering er uansett viktig å få på plass for at lokaldemokratiet kan vokse fram. Det har ikke vært lokalvalg i Nepal på sytten år. Det har kanskje ikke vært så store politiske forandringer eller avklaringer i Nepal de siste fire årene, men heldigvis har landet unngått et tilbakefall til våpenbruk og vold. Det er å håpe at landets politikere samler seg om å gi landet en framtidsrettet grunnlov som nasjonen Nepal kan bygges på. FORUT LEDER Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: forut@forut.no, Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba. I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. PARTNER 2 forut nytt SIERRA LEONE NYTT FRA Trykk: Grøset Forsidefoto: Ingvar Midthun. Redaksjonen avsluttet 27. mars Utgitt med støtte av Norad. GAMBIA Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: FORUT PARTNER SIERRA LEONE

3 Menneskerettighetsaktivist til Norge I slutten av april får FORUT besøk av en kunnskapsrik aktivist og fredsmegler. Inntil nylig har Gauri Pradhan sittet i Nepals menneskerettighetskommisjon. Kommisjonen har overvåket menneskerettighetene i overgangstiden fra eneveldig kongedømme til demokrati og under prosessen med å utarbeide ny grunnlov. En ny grunnlovgivende forsamling ble valgt i november 2013 med en valgdeltakelse på 78 %. Noe av det som gjør det vanskelig å utforme en ny grunnlov i Nepal, er om det skal være en føderalstat og i så fall om inndelingen skal være etnisk eller geografisk. Det er 123 etniske grupper i Nepal og 93 lokale språk, så det er mye å ta hensyn til. Dette vil Gauri Pradhan Gauri Pradhan. snakke om på en halvdagskonferanse fredag 25. april i Oslo. På konferansen vil historiker og skribent Hans Olav Lahlum ta for seg den norske Seminar grunnlovens 200-årige historie og betydningen den har hatt for utviklingen i Norge. Under oppholdet i Norge vil Gauri Pradhan også treffe stortingspolitikere og representanter for den norske regjeringen. Det blir informasjonsmøter om Nepal og demokratiutviklingen der både på Lillehammer, Gjøvik og i Sandefjord før Pradhan deltar på et arrangement på Seljord folkehøgskole som avslutning på oppholdet. Gauri Pradhan var en av grunnleggerne av FORUTs partnerorganisasjon CWIN (Child Workers in Nepal), der han fortsatt sitter i styret. Gauri Pradhan FORUT inviterer til halvdagskonferanse fredag 25. april 2014, i Litteraturhuset i Oslo Grunnlovsarbeid i Nepal og Norge Mens Norge feirer 200-årsjubileum, strever Nepal med å få på plass sin nye grunnlov. Vi vil få et innblikk i hvordan grunnloven blir til i en nasjon med et helt annet utgangspunkt enn Norge, og vi får også høre om vår egen grunnlovs betydning gjennom 200 år. Seminaret foregår på engelsk. Gauri Pradhan: Making a new constitution in Nepal: Challenges and opportunities. Hans Olav Lahlum: Importance of the Constitution in Building the Nation. Møteleder: Kåre Vollan Enkel lunsj. Gratis adgang. Påmelding til: ellen@forut.no innen 22. april Hans Olav Lahlum Gauri Pradhan har gjennom mange år vært en uredd talsmann for barne- og menneskerettigheter og har de siste fire årene sittet i Nepals «Human Rights Commission». Han er grunnlegger av FORUTs partnerorganisasjon CWIN. Hans Olav Lahlum er politiker, historiker, biograf, kriminalforfatter, sjakkspiller og engasjert foredragsholder. forut nytt

4 Sierra Leone Mohamed Sandy fra FORUT Sierra Leone underviser. Sierra Leone: - Vi stjeler fra Sri Lanka, India og Nepal! Noe av det viktigste med FORUTs «familie» av partnerorganisasjoner er at vi kan lære av hverandre. FORUT Sierra Leone var på studietur til Sri Lanka i fjor, og benytter nå det vi har lært til å legge om arbeidet ved inngangen til neste femårsperiode. Evalueringen av alle barnerettighetsprogrammene blir også brukt som inspirasjon til læring og forandring på veien mot at FORUT Sierra Leone skal omdannes til en lokal partnerorganisasjon. 4 forut nytt Av Trond K. Botnen FORUT Sierra Leone har de siste fem årene hatt et fokus på kvinne- og barnerettigheter på landsbygda, og arbeid mot alkoholmisbruk på skoler i hovedstaden Freetown. Etter et besøk til flere av FORUTs partnerorganisasjoner på Sri Lanka i fjor høst, har vi nå bestemt oss for å gjøre det samme som de gjør der, nemlig ha en helhetlig, integrert tilnærming til de tre programmene. Kvinne- og barnerettigheter skal inn på skolene i Freetown, og forebyggende arbeid mot alkohol inn i landsbyene. Staben herfra ble også svært inspirert av organisasjonen FISDs «Happy Family»- konsept, som er en tilnærming til samtale om barne- og kvinnerettigheter med utgangspunkt i familien som den primære sosiale enhet og om hvordan man må oppføre seg mot hverandre for at alle i familien skal være lykkelige. Da kan man ta tak i kontroversielle tema som alkoholmisbruk, vold, barneekteskap og barnearbeid med et positivt utgangspunkt, nemlig hva som skal til for at alle skal ha det bedre med hverandre. I Sierra Leone har vi tidligere slitt med lav oppslutning om tiltak for å bekjempe analfabetisme i landsbyene, for dette har vært gjort med tradisjonelle læremetoder, og med engelsk som det språk man skal lære og kunne skrive. Vi har latt oss inspirere av metoden REFLECT,

5 Sierra Leone som blant annet brukes av våre partnere CWIN og RDTA i Dolakaha-området i Nepal. Det er en læremetode som lærer folk å lese og skrive på deres morsmål (i Sierra Leone er det gjerne temne eller mende), og som tar utgangspunkt i Paolo Freires teorier om «de undertryktes pedagogikk» (minus Freires marxistiske innpakning). De lærer å lese og skrive mens de samtaler på morsmålet om problemer som opptar dem i hverdagen. Nå vil vi også prøve denne metoden i våre landsbyer i Sierra Leone, og de ansatte skal på kurs for å lære seg REFLECT. Vi har også latt oss inspirere av Sri Lanka når det gjelder samarbeid med Vokaler og konsonanter på temne-språket. myndighetene, og støtte og opplæring til myndighetene som gjør dem i stand til å gjøre jobben sin, blant annet når det gjelder å beskytte kvinners og barns rettigheter. Ifølge «Child Protection Act» fra 2007 så skal det være «Child Welfare Committees» i alle landsbyer. Dette har ikke myndighetene hatt kapasitet til, men vi tenker å organisere og støtte slik komitéer i våre landsbyer, for så å koble dem opp mot myndighetenes formelle strukturer på høyere nivå Her skjer det mye på kort tid, og forhåpentligvis gir dette grunnlaget for at FORUT Sierra Leone kan «gjenoppstå» som en lokal partnerorganisasjon innen utgangen av året. I kamp for barns rettigheter: Ti-ni-åtte Child Help Line 1098 er en krisetelefon for barn i Nepal. Av Terje Heggernes Barns rett til utdanning og beskyttelse mot utnyttelse og overgrep står sentralt i FORUTs arbeid i Nepal, India, Sri Lanka, Sierra Leone og Malawi. I Nepal samarbeider FORUT med organisasjonen CWIN - Child Workers in Nepal. CWINs innsats retter seg primært mot barn, og FORUT støtter blant annet Child Help Line, en krisetelefon for barn, Balika Peace Home, et transitthjem for kriserammede jenter og Self-reliance Centre, et arbeidstreningssenter for ungdom. Målet er å gi barn og unge beskyttelse mot overgrep og utnyttelse og sette dem i stand til å ta vare på og forsørge seg selv. Child Help Line 1098 er en krisetelefon for barn i Nepal, drevet av CWIN med støtte fra FORUT. I 2014 vil CWIN åpne sin sjette krisetelefon og dekke seks distrikter i Nepal. I 2014 vil FORUT finansiere tre av dem med en opptrapping til fem fra Help Line kan være slutten på en vanskelig hverdag og starten på et bedre liv for mange barn i Nepal. I 2013 kom det inn mer enn telefoner fra barn eller bekymrede voksne om barn som trenger hjelp. Det kan være barnearbeid, mishandling av barn, barn som blir plukket opp på gaten eller andre triste og ofte svært dramatiske situasjoner. Uma og Samu har jobbet henholdsvis 10 og 15 år i CWIN og har dermed lang erfaring med å håndtere krevende telefonsamtaler om barn i krise. Et besøk på Child Help Line i Katmandu gjør sterkt inntrykk. Historiene som fortelles om barn i livstruende situasjoner er mange. At en telefonsamtale til CWIN kan føre til mobilisering av store ressurser er derimot oppmuntrende. Både politiet, offentlige instanser og andre frivillige organisasjoner viser seg å være i stand til å gripe inn og gi hjelp. Noen ganger kan det føre til evakuering av barn, politianmeldelse og ofte rettsaker. Utfordringene er imidlertid av slike dimensjoner at det er ikke nok å ta tak i enkeltsaker. CWIN vektlegger derfor også forebygging som handler om informasjon og holdningsskapende tiltak. Ved inngangen til 2014 arbeides det målrettet med å få styrket barns rettigheter i den nye grunnloven som er under arbeid i Nepal. De stygge tallene som her er referert til handler på mange måter om barns lave status i samfunnet. Ingen tiltak må være uprøvd for å endre på dette. forut nytt

6 ADD Dronning Silvia i panelet, Sven-Olov Carlsson på talerstolen. (Foto: Dag Endal) Dag Endal. FORUT følger den globale narkotikadebatten De neste to årene vil FORUT følge den internasjonale narkotikadebatten i regi av FN. Høsten 2016 blir det en stor global FN-konferanse som skal stake ut den narkotikapolitiske veien videre. FORUT-programmet «Rus som utviklingshinder» har i stor grad prioritert alkoholpolitikk de siste årene. Narkotika har vært tema i noen lokale forebyggingsprosjekter hos FORUTs partnere, spesielt når målgruppene har vært gatebarn. I disse gruppene er det dessverre slik at mange typer rusmidler er aktuelle, alt fra sniffing til hasj, heroin og alkohol. og diskuterer hva verdenssamfunnet skal gjøre i årene etter Noen medlemsland, og særlig grupper av legaliseringsaktivister, ser på UNGASS 2016 som en anledning til å starte veien mot legalisering av cannabis. Mange andre land ønsker å beholde det globale forbudet, men utvikle bedre metoder for å redusere narkotikaproblemene. - FORUT har ikke kapasitet til å jobbe like mye med narkotikapolitikk som det vi har gjort med alkoholpolitikk overfor Verdens helseorganisasjon, men UNGASS i 2016 blir en veldig viktig milepæl internasjonalt, sier FORUTs Dag Endal. Siden vi har rus som utviklingshinder som spesialfelt, er det viktig at vi følger den internasjonale narkotikadebatten tett. Endal blir FORUTs hovedansvarlige i denne saken de neste to årene. Oppdraget startet med to møter i FNs Commission on Narcotic Drugs i Wien nå i mars. Men FORUT har ikke hatt kapasitet til å jobbe politisk med narkotikaproblematikk på samme måte som man har drevet lobbyarbeid mot Verdens helseorganisasjon, FN osv. på det alkoholpolitiske området. Slik vil det fortsatt være, men FORUT har samtidig konkludert med å bruke noe mer tid på internasjonal narkotikapolitikk. I 2016 skal FN ha en spesialsesjon om narkotikapolitikk, UNGASS Fram til da skal alle medlemslandene, med innspill fra frivillige organisasjoner, ha en prosess der man gjennomgår erfaringene fra arbeidet mot narkotika Sven-Olov Carlsson (med headset), president i IOGT International, tok del i paneldebatten i Wien, og han sa blant annet at den viktigste oppgaven for en offentlig helse-orientert narkotikapolitikk er å forhindre at narkotikarelaterte problemer oppstår. Rusfrie miljøer i lokalsamfunnet har en god, forebyggende virkning og bør suppleres med god opplysning og målrettede tiltak overfor høyrisikogrupper og problembrukere, mente han. IOGT International, gjennom generalsekretær Esbjörn Hörnberg, spiller en sentral rolle i nettverket av frivillige organisasjoner som jobber mot FN når det gjelder narkotikapolitikken. FORUT er medlem i dette nettverket. 6 forut nytt

7 ADD FORUT nytt medlem i Tax Justice Network - Skatte- og avgiftspolitikk er et sentralt virkemiddel for å bygge et land og gi folkehelsemessig gevinst. I tillegg til å gi inntekter til å dekke offentlige tjenester, kan det også brukes til å kompensere for samfunnskostnader som marked og rettssystem ellers ikke tar seg av, og til å styre forbruk i retninger som gir folkehelsemessig gevinst. Dette blir et viktigere tema i utviklingspolitikken framover, også for oss i FORUT. Derfor er det naturlig å søke alliansepartnere og kompetanse gjennom medlemskap i Tax Justice Network. FORUTs generalsekretær, Morten Lønstad, sier at medlemskapet i Tax Justice Network er et bevisst strategisk valg for FORUT. Skatte- og avgiftspolitikk kommer til å stå mer sentralt i vårt arbeid i årene som kommer. Temaet må få en større plass i den generelle utviklingspolitiske debatten i Norge og internasjonalt, og det må FORUT bidra til. Et rettferdig og effektivt skatte- og avgiftssystem er et viktig ledd i utvikling av et godt styresett i alle land, og utviklingsland trenger slike systemer mer enn noen. Lønstad viser til at skatteinntekter trengs, både for å bygge opp en effektiv offentlig forvaltning og for å sikre en mer rettferdig fordeling av den økonomiske veksten som forventes i mange land i Sør. - Samtidig vet vi at mange utviklingsland taper store penger fordi det er «hull» i deres skattesystemer. Dette utnyttes av multinasjonale selskaper til skatteplanlegging og tapping av utviklingsland for ressurser. Og finnes det ikke hull, drives det skatteplanlegging likevel! FORUTs generalsekretær sier at opplysningene på Tax Justice Networks hjemmesider er mer enn god nok begrunnelse for en bistandsorganisasjon. Den årlige, ulovlige kapitalflukten fra utviklingsland er anslått til $1260 milliarder, mens verdens bistand til sammenligning er på $120 milliarder. Skatt er viktig for en bærekraftig utvikling og burde være høyt på agendaen for alle bistandsaktører. Tilgang til egne skatteinntekter er nødvendig for å gjøre utviklingsland uavhengige av bistand. FORUT har også en helt spesiell begrunnelse for å vie økt oppmerksomhet til skatte- og avgiftsspørsmål. - Vi er en av de veldig få bistandsorganisasjonene som har spesialisert seg på temaet «Rus som utviklingshinder». Denne satsingen er støttet av Norad og organisert i programmet Alcohol, Drugs and Development (ADD). ADD-programmet i FORUT handler om å forebygge at bruk av alkohol og narkotika blir stein til byrden for verdens fattige. Rusmidler er en risikofaktor for mange av de sentrale utviklingsproblemene: fattigdom, vold mot kvinner, HIV/AIDS og redusert folkehelse, for å nevne noen. Det internasjonale forskningsprosjektet Global Burden of Disease har anslått alkoholbruk til å være den femte største risikoen for helseproblemer og tidlig død i verden. I noen regioner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika er alkohol helserisiko nummer én. - Det er grundig dokumentert gjennom forskning at bruk av avgifter på alkohol er det billigste og mest effektive virkemiddelet for å redusere alkoholproblemene i samfunnet, sier Morten Lønstad. Skatte- og avgiftspolitikk vil bli en viktigere del av ADD-programmet vårt i årene som kommer. Vi opererer som politiske rådgivere for frivillige organisasjoner og myndigheter i mange utviklingsland. Til hjelp i dette arbeidet lager vi nå et temahefte om skatte- og avgiftspolitikk. Vi håper medlemskapet i Tax Justice Network skal bidra til å øke vår egen kompetanse, sier Lønstad. Generalsekretæren i FORUT viser for øvrig til en sak der temaene skatteflukt og alkoholproblematikk sammenfaller. I 2010 kom ActionAid med en rapport som dokumenterte hvordan et av verdens største bryggerier, SABMiller, bruker skatteplanlegging og skatteparadiser for å unngå å betale skatt i afrikanske land. Mer om denne saken kan man lese på FORUTs ADD-sider og hos ActionAid. forut nytt

8 Nepal På jobb i Nepal Det å være på jobb under andre himmelstrøk handler om å bruke den tilmålte tiden til de oppgavene som venter. Av Terje Heggernes Det handler om Elisabeth Bratås, som før nyttårsrakettene hadde stilnet og folk flest hadde kommet i gang med det nye året satte seg på flyet til Katmandu i fjellandet Nepal. Kanskje ikke en helt vanlig arbeidsdag og start på det nye året, men like fullt en del av jobben til ei som er kampanjekoordinator i FORUT. Å være ansvarlig for flere av FORUTs innsamlingsaksjoner betyr at Elisabeth har oppgaver både på Gjøvik og ute i den store verden. Elisabeth, som tidligere hadde vært i India for FORUT, var forberedt nok til at hun ikke ble slått ut av kultursjokket, selv om kontrastene til Norge føltes som forskjellen på Galdhøpiggen på 2469 meter og Mount Everest som strekker seg 8848 over havet. Men det å være på jobb under andre himmelstrøk handler sjelden om å bearbeide kultursjokk, men mest om å bruke den tilmålte tiden til de 8 forut nytt oppgavene som venter. På denne turen, sammen med kollega Terje Heggernes, var oppdraget både konkret og viktig: Å gjøre de første forberedelsene til en ny landsomfattende barneaksjon - nr. 15 i rekken som om lag barn i 1500 barnehager i hele Norge venter i spenning på. Elisabeth forteller om et oppdrag som handlet om å finne de barna og deres familier som skal være hovedpersoner i en ny barneaksjon. Kriteriene var gitt: Det skulle være en tre til fire år gammel gutt fra landsbygda i Nepal, helst fra et område i nærheten av det barnehjemmet som FORUT støtter. En gutt med utstråling som kan trives foran kamera og være i stand til å formidle noe av tilværelsen for en tre- til fire-åring i Nepal. Barneaksjonen, som FORUT er både kjent og anerkjent for i Norge, handler om å skape interesse, kunnskap og forståelse hos norske barn for forskjeller og fremmede kulturer, sier Elisabeth, som er ganske ydmyk i forhold til oppgaven hun har fått. Tenk at vi i tillegg til å drive gode bistandsprosjekter i Nepal og flere andre land har fått en posisjon i Norge som den største leverandør av informasjons- og aktivitetsopplegg i norske barnehager! Det er viktig med bistand, men det er også viktig å informere og å skape holdninger i den rike del av verden. Det handler om å starte med de små, sier Elisabeth, som i et øyeblikk lar tankene gå til egne barn og miljøet de vokser opp i på Gjøvik. - Ikke lite! var svaret på spørsmålet til Elisabeth om hun reflekterte noe over kontrastene hun så til oppvekstsvilkårene for hennes egne barn på tre og seks år, som hun ofte skypet med på kveldene. Kontrastene er så store at det nesten er umulig å trekke noen sammenligninger. Den materielle overfloden hjemme, som både mine og andre barn i Norge tar som en selvfølge, og misnøyekulturen som kan «renne over» for mange, framtvinger ubehagelige tanker. Et eksempel er skoletilbudet i nedslitte skoler der elevene ofte sitter på gulvet og læreren har få hjelpemidler i undervisningen. Det er for øvrig ingen selvfølge at barn flest bor i hus med toalett. På landet, der det store flertallet av nepalere bor, er det vanlig at kyr og mennesker bor i samme hus, men bildet er likevel nyansert og fullt av overraskende, positive sider: Som samholdet og ofte familiestrukturene der flere

9 Nepal Elisabeth traff mange barn under oppholdet og fikk også god kontakt med flere. Det gjorde sterkt inntrykk å møte barna på barnehjemmet som støttes av FORUT Balika Peace Home. Her var rundt 50 jenter samlet. Alle som én med sin unike historie om svik og forsømnødvendig traumebehandling for å bygge opp både selvtillit og troen på en selv. Det var sterkt å bli møtt av så mye varme og glede av jenter med så mange grusomme historier i bagasjen, alt fra voldtekt fra egne familiemedlemmer til det å ha blitt overlatt til fremmede under påskudd av å få utdanning og til slavearbeid i fabrikker, steinbrudd eller restauranter. Det gjorde sterkt inntrykk å møte barna på Balika Peace Home. generasjoner bor sammen. Det var også en stor overraskelse å komme til et område på landsbygda som bugnet av søte og gode klementiner. Og for en storslått natur med Himalaya som bakteppe for mange av de sterke synsinntrykkene. Den gjennomgående gjestfriheten vi ble møtt med overalt, gjorde for øvrig et uutslettelig inntrykk. God kontakt! melse. Mange av jentene var fanget opp av «10-9-8», som er krisetelefonnummeret for barn Help Line som gjelder i Nepal og resten av regionen. Både barnehjemmet, Balika Peace Home og Help Line drives av barnerettighetsorganisasjonen CWIN, med støtte fra FORUT på Gjøvik. Hva gjorde størst inntrykk på deg i møte med jentene på Balika Peace Home? Det å se trygge jenter fra fem år og opp til maksimumsgrensen på 18 utgjøre et harmonisk lite samfunn der kjærlighet, omsorg og trygghet dominerte. Men også forberedelser til resten av livet som innebærer både skolegang, dannelse og Puspa på seks år ble plukket opp på gaten i Katmandu da hun var fire år gammel sammen med storesøster Anjali. De hadde stukket av fra en voldelig Puspa ei glad jente! alenefar. Puspa har vært på Balika i tre år. Hun ser ut til å ha det bra med ny «mor» og et stort antall «søsken». Dette er en av mange sterke og rørende historier som gjorde et uutslettelig inntrykk på en mor som selv har en tre-åring. Derfor gjør det godt å vite at Puspa, med hjelp av CWIN og FORUT, har fått et liv som innebærer at hun kommer til å få skolegang og hjelp til å forberede seg på livet og utfordringene som venter henne seinere i livet, sier Elisabeth med en liten klump i halsen. Elisabeth reiste hjem full av beundring og stolthet over hva CWIN har fått utrettet med støtte fra FORUT. Help Line som mottok telefoner i 2013 forteller mye om at det er mange som trenger hjelp. For meg blir Puspa et eksempel på at en telefonsamtale kan være både slutten og begynnelsen på en gang, avslutter Elisabeth. forut nytt

10 Nepal Rejsebrev CWIN Balika Peace Home Nepal 2014 Av Annette Poulsen Jeg er en dansk sundhedsplejerske, som i starten af 2014 tilbragte 7 uger som frivillig på dette dejlige børnehjem. I løbet af denne periode traf jeg i to omgange ansatte fra FORUT, som opholdt sig på hjemmet for først at finde de børn, der skulle være hovedpersoner i Barneaksjon høsten 2014, dernæst at lave de optagelser, der skal danne ramme om årets aksjon. I den forbindelse blev jeg bedt om at bidrage med et rejsebrev: På børnehjemmet boede, da jeg ankom i alt 44 børn, som bliver taget vare om af i alt 16 ansatte. I de syv uger jeg var der blev to børn sendt videre 10 forut nytt ud i livet. Den ene, en stor forældreløs pige på 16 år, flyttede til Katmandu, hvor hun fortsat vil får støtte af CWIN til at mestre sit liv. Den anden, en pige på 6 år, som havde været på hjemmet siden efteråret, blev genforenet med sin far og søskende, som CWIN havde fundet. Det er et af grundlagene for arbejdet på dette sted: at genforene børn og forældre, hvis det er muligt, og hvis det er til barnets bedste. Måske kan man tænke hvorfor det?, når nu barnet er løbet væk, har været afleveret af forældrene (i nød) til børnearbejde eller har været omsorgssvigtet af andre årsager. Men en af de vigtige ting i arbejdet med og omsorgen for børnene er, at børnenes forældre er de vigtigste personer i barnets liv, næsten uanset hvad der er sket mellem barn og forældre forud for anbringelsen på Balika Peace Home. Således oplevede jeg flere gange, at børnene blev kaldt til telefonen for at tale med en mor eller far og også, at piger, der har kontakt med deres forældre bad om at komme til at tale med mor eller far, når der skete nogle store ting for dem, fx som da en af pigerne fik sin første menstruation. Desuden har man på stedet en grundlæggende forståelse af, at man ikke skal skille søskende, der kun har i hinanden i hele verden, hvilket afføder den største respekt hos mig, fordi vi ikke i Danmark altid tager sådanne hensyn. Det betyder bl.a., at en enkelt dreng stadig bor på hjemmet, som ellers nu er forbeholdt piger, fordi han og hans søster er alene i verden, og de har begge brug for en beskyttelse og støtte i en form, som kun Balika Peace Home kan tilbyde. En af de helt store gennemgående

11 værdier på børnehjemmet er respekten for det enkelte barn og barnets rettigheder, baseret på FNs børnekonvention. Danmark har også tiltrådt børnekonventionen, men jeg oplever indimellem, at den ikke altid efterleves det oplevede jeg ikke på Balika Peace Home. Her tages børns aktive deltagelse og retten til at ytre sig og have sin egen mening alvorligt, ligesom børnene bliver spurgt til råds om forhold, der angår dem fx om sammensætningen af programmet for FORUT festivalen. Programmet blev taget op på det tilbagevendende fredagsmøde dagen før festivalen. Børnene havde forslag til ændringer og programmet blev ændret! Således oplever disse dybt traumatiserede børn, at de har ret til at ytre sig, at der bliver lyttet til dem og at deres forslag har betydning. Således udvikler man børnenes selvværd og selvtillid og udvikler dem til aktive demokratiske medborgere, der ved, de har betydning for fællesskabet og for udviklingen af deres land. Min største respekt for dette i et land, der har vanskeligheder med demokrati og medborgerskab og som bl.a. ikke sikrer, at alle børn kan gå i skole for har man ikke et birth-certificate eller et citizenship-card, hvilket er tilfældet Dette er hva ansatte på Balikahjemmet hanskes med daglig. for nogle af børnene på hjemmet, kan man ikke gå i skole. Netop dette problem har en af de ældste piger på hjemmet adresseret på en konference i Katmandu i efteråret 2013: rosa/media_8434.htm - sikken et mod og sikken et selvværd at turde stille sig op på en konference og være fortaler for alle Nepal unges rettigheder det er det, man også kan på Balika Peace Home. I starten af mit ophold læste jeg mange eventyr for børnene og senere skrev børnene, med mig som pennefører, The Balika Fairytale, som blev opført som teaterstykke på FORUT-festivalen, akkompagneret af de norske musikere, der skrev musik til eventyret. Den proces viste mig, hvor store ressourcer disse børn har, og jeg tror bestemt, det handler om de værdier, der gennemsyrer hjemmet: du har noget at byde på som medmennesker og vi er interesserede i at lytte til dig og lære af dig, du har værdi! Da jeg ankom til børnehjemmet oplevede jeg, at børnene fra starten generelt var åbne overfor mig, samtidig med at langt de fleste (især de ældste) havde en sund naturlig lille afstandtagen fra mig hvem er hun, og hvad vil hun med mig?. Det gjorde mig fra starten tryg ved stedet, at børnene ikke alle blot kastede sig over mig, men gerne ville se mig an. Blandt andre ting, jeg gjorde, tilbød jeg engelskundervisning hver aften efter dhal-bat. Snart havde jeg en fast skare, Samlet til engelskundervisning. forut nytt

12 Nepal der mødte op hver aften, og vi begyndte at læse eventyr. Jeg læste højt, vi talte om, hvad eventyret betød og hvilke drømme, de havde for deres liv og de trænede højtlæsning og udtale. Jeg fik ideen at vi sammen skulle skrive vores eget eventyr, og de kastede sig med iver over mit forslag. Børnene bestemte, hvor og hvornår eventyret fandt sted, hvem der var med i det, og hvad det magiske skulle være i en fuldstændig åben proces. Da eventyret var skrevet, hvilket tog en uges tid med stor kreativitet og en parathed til at lytte til hinandens forslag, som jeg fandt helt enestående, tegnede børnene tegninger til eventyret. Senere fandt børnene på eventyrets navn i en god demokratisk proces, og de øvede under min vejledning stykket med stor entusiasme, der bl.a. indebar, at de diskuterede heftigt og også tog fat i hinanden, hvis de ikke præsterede godt nok eller var for useriøse, ligesom de lige til allersidst havde forslag til forbedringer. Alt foregik stort set på nepali, da de fleste af de 11 piger kun talte og forstod ganske lidt engelsk. Jeg måtte derfor klare mig med tolkning fra den ældste pige i truppen samt oversættelse af eventyret fra engelsk til nepali, hvilket stedets enestående leder Bhagwati Shrestre hjalp med. Dagen før festivalen Jentene er åpne, men med sunn, liten avstand overfor fremmede. var generalprøverne ret kaotiske, men på dagen præsterede børnene så flot, at alle kunne være glade og stolte. Dette er blot et lille hjørne af mine oplevelser jeg kan kun opfordre til fortsat at støtte dette bærnehjem, som gør et fantastisk stykke arbejde med børn, der har oplevet meget svære ting i deres liv. Samlet rundt eventyrskrivingen. 12 forut nytt

13 Sri Lanka Beste organisasjon i Sri Lanka Organisasjonen ADIC, som ble grunnlagt av FORUT i 1987, er utnevnt til årets ideelle organisasjon i Sri Lanka i Av Ellen Bjølseth Sri Lanka har tusenvis av frivillige eller ikke-statlige organisasjoner (NGOer). I fjor utmerket ADIC (Alcohol and Drug Information Centre) seg med en kampanje for å få illustrerte advarsler på sigarettpakker. I august 2012 vedtok det srilankiske helsedepartementet at slike advarsler skulle trykkes, men dette møtte sterk motstand fra The Ceylon Tobacco Company, som har monopol på tobakksproduksjonen i Sri Lanka. Det medførte flere høringer om saken, og tobakkskompaniet har anket saken helt til høyesterett for å få advarslene så små som mulig på sigarettpakkene. Endelig dom har ennå ikke falt. Antitobakkdag Verdens helseorganisasjon har innført en «antitobakkdag» som finner sted den 31. mai hvert år. I 2013 var temaet «forbud mot tobakksreklame, markeds- Pubudu Sumanasekara er ADICs generalsekretær. føring og sponsing». I den forbindelse gjennomførte ADIC flere aksjoner og gikk sterkt inn for å fremme helsefarene ved tobakksbruk. De produserte en brosjyre, fikk kjente personer til å stå fram i annonser, arrangerte møter særlig rettet mot skoleungdom og jobbet aktivt mot media. De krevde at helseadvarselen skulle dekke minst 80 % av sigarettpakken og demonstrerte utenfor høyesterett da saken var til behandling. ADIC fokuserer ikke bare på tobakk, men på at alle former for rusmidler er til hinder for et godt liv. Oppgaven er «å forhindre bruk av rusmidler gjennom sosial endring og effektiv læring». Det er den srilankiske avisen «The Nation» som står bak tildelingen av prisen. ADIC ble etablert og fullfinansiert av FORUT i De to organisasjonene delte kontor til 1990, da ADIC flyttet ut for å stå på egne ben. Organisasjonen ble gradvis mer og mer uavhengig av FORUT, og den økonomiske støtten fra FORUT opphørte i Den srilankiske professoren Diyanath Samarasinghe (Universitetet i Colombo) har skrevet tre temahefter for FORUT om alkohol og fattigdom. De populære heftene foreligger nå i nytt opplag og kan bestilles hos forut@forut.no eller på telefon Heftene er gratis. forut nytt

14 India Pavithra har fått skoleuniform og har funnet sin plass blant klassevenninnene på Drømmskolen. 14 forut nytt

15 India Pavithra 11 år Fra et liv på gata til drømmeskolen FORUTs medarbeider Terje Heggernes besøkte nylig barnesenteret Nammane, drevet av APSA, FORUTs lokale samarbeidspartner i Bangalore. Der møtte han barn som har opplevd mer enn barn burde, men som også har fått et håp for framtiden. Dette er hva Terje rapporterte hjem: På Nammane merket jeg meg ei jente blant alle barna som tiltrekkes av et kamera. Hva kunne skjule seg bak denne blide og fotogene jenta som tilfeldigvis ble fanget inn av linsen? Bakgrunnshistorien var som ventet bare trist. Jentas navn er Pavithra. Hun er 11 år og kom til Nammane for seks måneder siden. Gjennom barndommen har Pavithra levd på gaten sammen med sin alkoholiserte mor. Intet hjem. Ingen skolegang. Sammen med moren har hun tjent til livets opphold som søppelplukker. Moren tjente også til tider penger til alkohol og livsopphold som sexarbeider. Pavithra mistet faren sin da hun var liten også det på grunn av alkohol. Broren som er ett år yngre vet hun ikke hvor er. Nå vet hun heller ikke hvor moren er, annet enn at hun var inne i bildet da Pavithra ble fanget opp gjennom en bekymringsmelding til krisetelefonen Child Help Line, noe som førte til APSAs intervensjon og en endring i tilværelsen som er vanskelig å fatte betydningen av. Sannsynligvis i overkant av enhver drøm. Etter seks måneder har Pavithra bodd seg til på Nammane og går nå på Drømmeskolen, som ligger like i nærheten, også den drevet av APSA. Der har hun sakte men sikkert bygget seg opp både mentalt, fysisk, sosialt og faglig. Hun var stolt over å ha begynt å lese og skrive. Hun fortalte meg at hun likte å gå på skolen og at favorittfargen hennes var rød. Hun hadde begynt med dans og tegning og hun har det tydeligvis bra! Læreren fortalte at hun hadde gitt klar beskjed om at hun ikke ville ut av senteret dersom noen skulle komme og hente henne. Møtet med Pavithra gjorde sterkt inntrykk. Og ikke bare hennes historie, men også alle de andre som vi innimellom får litt ekstra innsikt i. forut nytt

16 for deg som vil forandre verden! For 200 kroner i måneden kan du som FORUT-fadder bli med på å forandre verden. Du blir blant annet en viktig del av livet til mange barn. FORUTs innsats handler om prosjekter for barn i krise, skolegang, helsestell, redusert rusbruk, likestilling og menneskerettigheter. Vi trenger din støtte i dette arbeidet! Alle nye faddere får en velkomsthilsen, FORUT-nytt og er med i en årlig trekning av gratis tur til et av våre prosjektland. Meld deg inn på eller ring oss på eller send SMS «forutfadder» til Verden kan forandres bli FORUT-fadder! FORUT har mange gode og solide ambassadører som vi er stolte av Are Helseth Endre Lund Eriksen Knut Storberget Urbane Totninger Geirr Lystrup Pia Skjelstad Håvard Tjora Maj Britt Andersen Håvard Tjora, superlærer: - Utdanning er veien ut av fattigdom. FORUT bygger skoler der behovet er størst. Derfor støtter jeg FORUT! Urbane Totninger: - Vi har fått se noe av arbeidet FORUT står for i Sierra Leone og Nepal med egne øyne. Vi er veldig imponerte over mangfoldet av gode prosjekt som gjennomføres og antall mennesker som får hjelp. Se hva de andre ambassadørene sier på

17 Verden kan forandres! Bli FORUT-fadder JA, jeg blir med! oog betaler kr 200,- pr måned oog betaler kr pr måned (valgfritt beløp) AvtaleGiro ojeg ønsker å benytte AvtaleGiro. Beløpet trekkes den 20. hver måned. Betalingsoppdraget gjelder til jeg gir min bank beskjed om at det opphører. Beløpsgrense Maksimum beløpsgrense pr. trekkmåned er lik avtalt månedsbeløp FORUT oppfordrer alle til å benytte AvtaleGiro - det er det mest kostnadseffektive for oss! Navn: Adresse: Postnr./sted: Tlf.: Fødselsnummer (11 siffer): (fylles ut dersom du ønsker skattefradrag) E-post: Belast mitt kontonummer: Sted, dato: Underskrift: FORUTs kontonummer: Kid.nr. (fylles ut av FORUT) o Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen AvtaleGiro er trygt, enkelt, oversiktlig og rimelig. Ønsker du flere opplysninger om AvtaleGiro - kontakt din bankforbindelse. FORUT garanterer at opplysninger vi registrerer om deg og ditt FORUT-fadderskap, kun vil bli benyttet av FORUT til utsendelser i forbindelse med ditt fadderskap. Persondata vil ikke bli utlevert til en utenforstående tredjepart, i henhold til personopplysningsloven. Boks 300, 2803 Gjøvik e-post: forut@forut.no Ververs navn/telefon: For kr. 200,- pr. måned kan du bli med på å forandre verden.

18 ADD Alkohol en del av HIV/AIDS bildet Kampen mot HIV/AIDS gir resultater. Antall nye smittetilfeller går ned og flere får behandling, men fortsatt er HIV/AIDS et stort utviklingsproblem. Å se alkohol som en bit i det store puslespillet, kan bidra til bedre resultater. Av Øystein Bakke UNAIDS meldte i fjor om en nedgang i antallet nye smittetilfeller for HIV forekomsten er redusert med 33 % fra 2001 til I tillegg har antallet som får tilgang til medisiner økt med 40-gangen i samme periode. Likevel er det mange som blir smittet av HIV hvert år, og tyngdepunktet for epidemien er fortsatt i fattige land i Afrika og Asia. Tiltak for å redusere spredning av HIV/ AIDS har fokusert på informasjon og utdanning, reduksjon i usikker sex og økt kondombruk, samt behandling som forebygging. Det har også vært rettet oppmerksomhet mot en del strukturelle, politiske og kulturelle forhold som bidrar til å skape økt risiko for smittespredning. Sosiale normer, sosiale ulikheter, fattigdom, manglende likestilling, uheldige kjønnsroller, vold mot kvinner, stigmatisering og kriminalisering samt tilgjengelighet på alkohol sammen med uheldige drikkemønster kan være forhold som bidrar til økt eksponering for risikofylt seksuell omgang (flere partnere, ikke bruk av kondom etc.) I årenes løp har koblingen mellom alkoholbruk og HIV/AIDS fått økende oppmerksomhet fra forskere. Det er særlig tre forhold som har vært undersøkt: bidrar alkoholbruk til spredning av HIV/ AIDS, bidrar drikking til at HIV-smittede raskere utvikler AIDS og bidrar alkohol til redusert effekt av medisinbruken? Både biologiske og atferdsmessige aspekter ved alkoholbruken har vært undersøkt. Alkohol og smittespredning Noen forskere har argumentert for at alkohol er den oversette faktoren i HIV/ AIDS-epidemien. En mengde studier fra Afrika har pekt på den statistiske sammenhengen mellom alkoholbruk og forekomsten av HIV og at folk utsetter seg for smitterisiko gjennom ubeskyttet sex, flere sexpartnere og prostitusjon. I tillegg har forskere påvist at alkohol reduserer kroppens immunforsvar og øker faren for HIV-smitte. En gjennomgang av en rekke slike studier i Afrika konkluderte med at de som drikker alkohol har 70 % større risiko for å være HIV-positive. De med stort og problematisk alkoholforbruk har doblet HIV-risiko. En WHO-rapport fra åtte land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Europa konkluderte med at det er noen mønstre i forholdet mellom alkohol og HIV. Rapporten pekte blant annet på at maskulinitet ofte konstrueres gjennom å drikke mye, at fornekting av risiko er knyttet til drikking og at der det serveres alkohol er det også møteplass for seksuell kontakt. Kvinner som utsettes for vold, enten av sine partnere eller av andre har en betydelig høyere risiko for å bli HIVsmittet. Alkohol er ofte en faktor også i forbindelse med kjønnsbasert vold. En studie fra det sørlige Afrika pekte på at når menn drikker, er det mindre sjanse for at de bruker kondom, større fare for at de presser eller tvinger noen til sex mot sin vilje eller større risiko for at de oppsøker prostituerte. Kombinasjonen av den biologiske faktoren med redusert immunforsvar og den statistiske sammenhengen mellom alkoholbruk og smitte er likevel ikke nok til at forskerne har konkludert med en årsakssammenheng mellom alkohol og HIV-smitte. Det kan være andre bakenforliggende faktorer, som fore eksempel spesielle risikosøkende personlighetstyper som forklarer begge deler. Det er derfor for tidlig å konkludere med årsakssammenhenger, sjøl om forskningen på dette feltet fortsetter. Alkohol og sykdomsforløp Når det gjelder forløpet fra man er utsatt for smitte, er også alkoholens negative effekt på immunforsvaret en faktor. Effekten er naturlig nok størst for dem som drikker mest. I tillegg til disse biologiske faktorene spiller atferd en rolle i denne fasen også. Kombinasjonen av tungt alkoholforbruk og HIV kan bidra til at pasienter kommer senere til AIDS-testing og kommer senere under behandling. I tillegg er en livsførsel med mye alkohol også ofte forbundet med økt fare for andre infeksjoner, dårligere kosthold og generelt en mer usunn livsstil. Alkohol og HIV/AIDSbehandling Det er gjort store framskritt når det gjelder å utvikle medisiner som kan holde HIV-viruset i sjakk, forsinke utviklingen av AIDS og holde AIDS-pasienter i live lengre. Ved utgangen av 2012 var det nærmere ti millioner mennesker som mottok slik behandling, og antallet øker raskt. Effekten av medisinene er avhengig av at de tas regelmessig og at pasienten 18 forut nytt

19 får sunn mat og lever et sunnest mulig liv. Det er flere studier som har påpekt at medisinbruk og alkohol, særlig høyt alkoholforbruk, er en dårlig kombinasjon. Det reduserer effekten av medisinene (farmakologisk effekt), svekker immunforsvaret generelt og øker faren for at pasientene ikke tar medisinen regelmessig eller ikke får tilstrekkelig ernæring. Forskerne har derfor foreslått at HIV/ AIDS-pasienter også bør få hjelp for sitt alkoholforbruk og at disse problemene i større grad ses i sammenheng både når det gjelder forebygging og behandling. Anbefalinger Ut fra forskningskunnskapen mener FORUT at det er god grunn til at de som går til AIDS-testing i tillegg bør får spørsmål om sitt alkoholforbruk og eventuelt hjelp til å gjøre noe med skadelige mønstre. Korte intervensjoner på et tidlig tidspunkt har vist seg å være effektivt. I tillegg bør hjelp til HIV-positive pasienter også hjelpe med eventuelle alkoholproblemer for å øke effekten av behandlingen. På forebyggingsfronten er det også mye å hente på å se HIV/AIDSog alkoholforebygging i sammenheng, spesielt i forhold til uheldige kjønnsrollemønstre og skadelige mannsroller, ikke minst knytte til vold mot kvinner. En aktiv alkoholpolitikk med regulering av pris og tilgjengelighet for alkohol og eventuelle restriksjoner på alkoholreklame trekkes fram av WHO som effektive tiltak for å redusere alkoholproblemer og den økende byrden av kroniske sykdommer som kreft og hjerte-/karsykdommer. Effekten på HIV/AIDS vil trolig også være positiv. På dette feltet er det særlig nødvendig å se på koblingene mellom alkohol og usikker sex på serveringssteder og ta høyde for å stille krav til stedene når det utstedes bevillinger. Alkohol har i mange år vært en usynlig brikke i HIV/AIDS-epidemien, men det er nå på tide at den hentes fram og legges på sin riktige plass i det store puslespillet for å bekjempe HIV/AIDS. ADD Kartlegging av alkoholbruk i Malawi Resultatet av forskningsprosjektet ble framlagt under en konferanse i Lilongwe i november. SINTEF, Universitetet i Malawi, FORUT og lokale aktører i Malawi har vært sammen om forskningsprosjektet ALMA. Dette er en treårig studie med siktemål å kartlegge alkoholvaner, alkoholproblemer og holdninger hos et representativt utvalg av malawiere. Prosjektet er finansiert gjennom en større bevilgning fra Norges Forskningsråd. FORUT har vært med som faglig rådgiver og ansvarlig for organisering og oppfølging av referansegruppa i Malawi. En større lanseringekonferanse ble arrangert i hovedstaden Lilongwe den 27. november 2013 der FORUT hadde ansvaret i samarbeid med Drug Fight Malawi og Helsedepartementet. Her ble forskningsrapporten presentert og godt mottatt av forsamlingen. Rapporten avdekker ikke noe grunnleggende nytt, men bekrefter på en grundigere måte enn tidligere alkoholsituasjonen i Malawi. Utvalget i studien er representativt på kjønn, alder, region, stammetilhørighet, sosio-økonomisk status osv. Bruk av kondom hindrer hiv-smitte. Industrien (Chibuku og Carlsberg) stilte med toppfolkene sine. De hadde noen innlegg med vekt på at alkoholindustrien ville bli inkludert og at man måtte stå sammen om å forebygge alkoholproblemer. - Men det er viktig at alkoholindustrien ikke får delta i utformingen av et lands alkoholpolitikk, understrekte Dag Endal, FORUTs programkoordinator og alkoholpolitiske spesialist. forut nytt

20 Sri Lanka Fellesskap gir bønder trygghet I de tidligere krigsområdene i Sri Lanka, der folk som måtte flykte nå er gjenbosatt, er en stor andel av befolkningen bønder. Av Morten Lønstad Risproduksjonen er stor i området, og FORUT har gjennom sin partnerorganisasjon RAHAMA bygd flere rislagre. Dette sikrer bøndene bedre betaling, fordi man ikke trenger å overmette markedet i innhøstingstida. Det siste rislageret ble åpnet i slutten av januar, og det er et bondesamvirke, Visuvamadhu Farmer s Cooperative Society, som driver rislageret og mølla i nabobygget. Siden åpningen i januar er det levert inn 350 tonn ris til lageret. Risen må være av god og tørr kvalitet. Mølla har så langt produsert kilo ferdig ris. Bøndene her produserer en rød ristype, som er sunnere enn den hvite risen, og som er tilpasset markedet i Jaffna, der denne typen ris er populær. 20 forut nytt Kandaiah Selvaratnam og sønnen hans, Selvaratnam Sentooran, hadde akkurat levert et traktorlass med ris til lageret da FORUT-nytt var på besøk i begynnelsen av mars. Kandaiah forteller at han har omlag 16 mål jord der han dyrker ris. Jeg har levert 9700 kg ris til lageret etter innhøstingen. I tillegg har jeg holdt tilbake 2400 kilo slik at jeg har til familiens forbruk og såkorn til neste sesong, sier han. Ris er viktigste ernæringskilde i Sri Lanka, og Kandaiah regner med at familien bruker ca 400 kilo pr år til eget forbruk. Vanligvis kan han så og høste to ganger i året, men også i Sri Lanka merkes klimaendringer. Det er derfor store variasjoner i nedbørsmengde fra år til år, og dette året har det vært for tørt til at vannreservoarene har fylt seg tilstrekkelig opp til at han kan få to fullverdige avlinger. - Neste innhøsting blir vesentlig dårligere enn normalt, men jeg dyrker også frukt og grønnsaker for å spe på inntekten og ha til eget forbruk, sier han. Kandaiah forteller at han er godt fornøyd med kooperativsystemet og med prisen. Han får tre rupier mer pr kilo for risen når han leverer her enn det myndighetene gir. Private oppkjøpere betaler enda mindre. Det har gitt ham rupier mer i inntekt ved denne innhøstingen, noe han er fornøyd med. Jeg leverer risen min her av flere grunner, sier han. For det første er jeg medlem av dette fellesskapet. For det andre slipper jeg å bruke penger på en megler til å ta seg av omsetningen. I tillegg slipper jeg problemer som følge av juks og fanteri, og hvis det mot formodning skulle skje her, kan jeg kreve fullt innsyn i hva som har skjedd og stille folk til ansvar, sier han. Leder av Visuvamadhu Farmer s Cooperative Society, Mr. Sivaruban, forteller at rislageret og mølla har stor betydning for de lokale bøndene. Skal gjenoppbyggingen av samfunnet bli vellykket, er vi er avhengig av at de som flytter tilbake kan komme i gang igjen med et bærekraftig levebrød og ha en forutsigbar inntekt, sier han.

21 Kvinne med pågangsmot Sri Lanka Lokalt meieri åpnet Skilt som monteres ved åpningen av nye bygg er vanlig i Sri Lanka. Pushpalatha klarer seg bra med sin protese. - Jeg tråkket på en landmine da vi flyktet ut av krigsområdet da krigen nærmest var over. Jeg ble hardt skadet og måtte amputere venstre bein ved kneet. Dette sier Pushpalatha Vallipura, (34) som bor i Point Pedro øst på Jaffnahalvøya. - Hæren ropte til oss at vi ikke måtte gå der vi gikk for å komme oss bort fra krigshandlingene, men vi var besatte av å komme oss i sikkerhet, sier hun. Dermed gikk det galt, men Pushpalatha er ikke en kvinne som gir opp. Hun har fått seg protese som hun er svært godt fornøyd med, og hun er i gang med egen virksomhet for å tjene til livets opphold. Pushpalatha er trebarnsmor, og mannen har tatt seg jobb i Saudi-Arabia, som mange andre srilankere. Pushpalatha har ved hjelp av RAHAMA og en lokal samarbeidsorganisasjon, VOGT, fått hjelp til å komme i gang med å produsere det lokale sukkeret jaggery. Dette lages av nektaren som tappes fra blomsten på palmyra-palmen, som er typisk for Jaffna-området. Vanligvis brukes nektaren til å produsere lokal «vin» eller toddy. Det er et rusmiddel som skaper store problemer for fattigfolk i Sri Lanka. - Ved å tilsette lime i nektaren hindrer man gjæringsprosessen, sier Pushpalatha. Dermed får man noe som kalles søttoddy. Dette er råvaren til det som skal bli jaggery, eller palmesukker. - Hvis jeg jobber hardt, kan jeg produsere tre kilo sukker hver dag. Dette kan jeg selge for 600 rupier pr kilo, forteller hun. Det gir en månedslønn som gjør at hun kan betale ned lånet hun har tatt opp for å kjøpe produksjonsutstyr og enda ha penger igjen til familien. Palmesukker, kalt jaggery, kan spises som en form for godteri. 400 småbrukere i Palai helt sør på Jaffnahalvøya har ved hjelp av FORUTs partnerorganisasjon RAHAMA bygd et lite meieri, som ble åpnet i begynnelsen av mars. Det er ikke store meieriet, men et sted der bøndene kan levere melk for lagring. Senere vil en utvikle stedet slik at de kan videreforedle melka lokalt, spesielt til yoghurt. I norsk målestokk er dette et mikromeieri. Foreløpig levers det bare 150 liter melk om dagen. I samarbeid med de lokale veterinærmyndighetene har imidlertid bøndene ambisjoner om å utvide antall melkekyr og øke produksjonen. Morten Lønstad i samtale med representanter for lokale myndigheter. forut nytt