Språkfakta Ottar Grepstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Språkfakta 2010. Ottar Grepstad"

Transkript

1 Språkfakta 2010 Ottar Grepstad

2 OTTAR GREPSTAD Ressurser og økopolitikk. Vekstøkonomi eller likevektsøkonomi? (medforfattar). Populist 2/1975 Vær utålmodig, menneske. Ei visebok som er noe mer (redaktør). Populist 1978 Populist (redaksjonsmedlem) Essayet i Norge. Fjorten riss av ein tradisjon (medforfattar). Det Norske Samlaget 1982 Høvesdikting i EF-striden Hovudoppgåve. Universitetet i Bergen 1983 Syn og Segn (redaktør) Venstres hundre år (redaksjon saman med Jostein Nerbøvik). Gyldendal 1984 Balladen om Europa. Universitetsforlaget 1985 Retorikk på norsk. Det Norske Samlaget 1988 Lesebok 1994 (medredaktør). Nei til EU/Det Norske Samlaget 1994 Stem i! Songbok for røysteføre (medredaktør). Nei til EU Supprimert Rhetorica Scandinavica 1997 (medlem redaksjonsråd) Hamsun i Æventyrland. Nordlandsliv og diktning (saman med Kirsti M. Thorheim). Aschehoug 1995, 2. opplaget 2002 Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Det Norske Samlaget 1997 Berge Furre: Sant og visst. Artiklar, foredrag, preiker (redaktør, etterord). Det Norske Samlaget 1997 Nynorsk faktabok Nynorsk Forum 1998 Norske tekster. Sakprosa (redaktør, innleiing, merknader). Cappelen 1999 Den store nynorske sitatboka. Norsk kulturhistorie gjennom 800 sitat. Det Norske Samlaget : Det makelause året (redaktør). Nynorsk kultursentrum 2001 Det nynorske blikket. Det Norske Samlaget 2002 Fotefar mot nord. En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen (saman med Kirsti M. Thorheim). Forlaget Press 2003, 2. utgåva 2004, 3. utgåva 2005 Nynorsk faktabok Nynorsk kultursentrum 2005 Viljen til språk. Ei nynorsk kulturhistorie opplaget. Det Norske Samlaget 2006 Vestlandets historie. Band 1 3 (medredaktør) opplaget 2006, 3. opplaget Vigmostad & Bjørke 2006 Allkunne (hovudredaktør) Ivar Aasen-tunet gjennom 200 år. Nynorsk kultursentrum 2008 Språkfakta Nynorsk kultursentrum 2010 [digital utgåve] 2

3 Ottar Grepstad Språkfakta 2010 Nynorsk kultursentrum Ørsta

4 Ottar Grepstad og Nynorsk kultursentrum 2010 Publisert digitalt 27. januar 2010 Framsida og side 2: Europa Polyglotta, Linguarum Genealogiam exhibens, una cum Literis, Scribendique modis, Omnium Gentium (litopys.org.ua). Oppe til venstre viser kartet desse alfabeta frå venstre mot høgre: SCYTHIAN, gresk, MARCOMANNI, runer, MOESO-GOTHIC og picto-hibernie. I høgre hjørne er det russiske alfabetet skrive inn. Nede til venstre står desse alfabeta frå venstre mot høgre: latin, tysk, anglosaksisk. Nedst står også desse alfabeta: hunisk, kyrillisk, illyrisk og etruskisk. Side 5: Africa Poly-Glotta Seribendi Modos Gentium exhibens Side 9: Asia Poly-Glotta Linguarum Genealogiam, cum Literis, scribendigz Modis, eshibens Side 15: America cum Supplentis Poly-Glottis Alle frå Gottfried Hensel: Synopsis Universae Philologiae, Nürnberg ca Framsida: Enkelt språkkart for Europa, Enkeltopplysningane kan brukast fritt når kjelde blir oppgitt. Kommersiell bruk av opplysningane i produktutvikling eller på anna vis berre etter avtale. Alle merknader, eventuelle rettingar og opplysningar er velkomne til Ivar Aasen-tunet, N-6160 Hovdebygda, admin@aasentunet.no ISBN

5 Innhald Forord Kyrkje og religion Offentleg forvaltning Næringsliv 82 Teiknforklaring Internett Radio og fjernsyn Presse 98 Tekstar 15. Bøker Musikk og scenekunst Verda Norskdomsrørsla Europa og Norden Eldre materiale Noreg Kjelder Landsdelar Folkerøystingar Individuell språkbruk Haldningar til språk Utdanning og forsking 63 5

6 Tabellar og figurar * Ikkje publisert før / ny i denne utgåva F Figur 1. Verda 1.1 Dei største språka i verda 2009* F 1.1 Språk i verda 2008 F 1.2 Utbreiing av mandarin i Kina F 1.3 Utbreiing av mandarin og andre kinesiske språk i verda 2009 F 1.4 Språk i India 2001 F 1.5 Utbreiing av spansk 2008 F 1.6 Utbreiing av arabisk F 1.7 Utbreiing av portugisisk 2006 F 1.8 Utbreiing av bengali 2006 F 1.9 Utbreiing av russisk 2009 F 1.10 Utbreiing av tysk Dei største språkfamiliane i verda 2009* F 1.11 Den indoeuropeiske språkfamilien F 1.12 Andre språkfamiliar 1.3 Språk etter verdsdelar 2009* F 1.13 Språkfordeling i verda 2005 F 1.14 Spreiing av språk i verda 2009* 1.4 Språk i verda etter brukarar 2009* F.1.15 Språk i verda etter brukarar og folketal 2009* 1.5 Land med minst fem offisielle språk 2009* F 1.16 Land med engelsk som offisielt språk 2006 F 1.17 Land med engelsk som offisielt eller dominerande språk 2007 F 1.18 Offisielt eller uoffisielt fleirspråklege land Offisielle språk og arbeidsspråk i FN 2009* 1.7 Land med flest språk 2009* 1.8 Land med flest truga språk 2009* F 1.19 Område for mest truga språk 2007 F 1.20 Utbreiing av alfabeta 1.9 Land med høgast lese- og skrivekunne 2007* 1.10 Land med lågast lese- og skrivekunne 2007* F 1.21 Lese- og skrivekunne i verda Europa og Norden 2.1 Språk etter land i Europa 2009* F 2.1 Språkfamiliar i Europa 2.2 Offisielle språk i Europa 2009* 2.3 Offisielle språk i EU 2009* 2.4 Offisielle språk i Europarådet 2009* 2.5 Ratifiserte regions- og minoritetsspråk i Europa 2009* F 2.2 Språk i Spania F 2.3 Språk i Italia 2001 F 2.4 Språk i Frankrike F 2.5 Språk på Balkan kring 1900 F 2.6 Utbreiing av slaviske språk i Europa 2008 F 2.7 Språk i Russland Lese- og skrivekunne i land i Europa 2007* 2.7 Skrift- og talespråk i Norden 2008 F 2.8 Nordgermanske språk i Norden 2007 F 2.9 Utbreiing av uralske språk F 2.10 Utbreiing av finsk i Norden 2008 F 2.11 Finske dialektar 2007 F 2.12 Kvenske dialektar i Noreg F 2.13 Dei samiske dialektområda 2008 F 2.14 Utbreiing og status for samiske språk Noreg 3.1 Språkbarometer for Noreg 2009* F 3.1 Bruk av nynorsk og bokmål * 3.2 Nynorsk skriftkultur F 3.2 Nynorskbrukarar Innbyggjarar etter bakgrunn * 3.4 Målform i grunnskulen * 3.5 Minoritetsspråk i grunnskulen * 3.6 Samisk, finsk og kvensk i grunnskulen * 3.7 Målform i kommunar * F 3.3 Målform i kommunar * F 3.4 Målform i kommunar 2007* 3.8 Målform i fylkeskommunar * 6

7 3.9 Målform i Den norske Kyrkja 2009* 3.10 Nynorske aviser i drift 2009* 3.11 Bøker utgitt i Noreg * 3.12 Støtte til aviser og bøker etter målform * F 3.5 Støtte til aviser og bøker etter målform * F 3.6 Hovudskilje norske dialektar Landsdelar 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* F 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* 4.2 Den språkdelte kulturen i Noreg 2008* 4.3 Elevar i grunnskulen etter målform og landsdel Nynorskelevar i grunnskulen etter landsdel Resultat av folkerøystingar om F 4.2 skulemål etter landsdel Folkerøystingar om skulemål etter landsdel * 4.6 Målform i kyrkjesokn etter landsdel Målform i kommunar etter landsdel Nynorskredigerte aviser etter landsdel Medlemer i Noregs Mållag etter landsdel Målform etter landsdel Folkerøystingar 5.1 Folkerøystingar etter fylke og tiår * 5.2 Folkerøystingar om skulemål pr. år F 5.1 Nynorsk- og bokmålsrøyster ved folkerøystingar om skulemål * 5.3 Folkerøystingar om skulemål etter år og krins Folkerøystingar om skulemål etter fylke og år Resultat av folkerøystingar etter fylke F 5.2 Resultat av folkerøystingar etter fylke Kommunar med flest folkerøystingar om skulemål * 5.7 Folkerøystingar om målform i kyrkja * 6. Individuell språkbruk 6.1 Skriftleg bruk av målformer privat 2005* 6.2 Skriftleg bruk av målformer privat * F 6.1 Skriftleg bruk av målformer privat * 6.3 Bruk av nynorsk og bokmål skriftleg F Skriftleg bruk av målformer privat * 6.4 Bruk av nynorsk og bokmål skriftleg Målform hos vernepliktige etter fylke 2008* 6.6 Målform hos vernepliktige etter nynorskkommune 2008* 6.7 Målform hos vernepliktige etter fylke Målform hos vernepliktige F 6.3 Målform vernepliktige * 6.9 Målform i sjølvmeldingar Målform i sjølvmeldingar etter fylke og kommune 2008* 6.11 Målform i sjølvmeldingar etter type Stortingsrepresentantar etter målform F 6.4 Stortingsrepresentantar etter målform * 7. Haldningar til språk 7.1 Bruk av dialekt 2009* 7.2 Utvikling av fleire varige 7

8 minoritetsspråk 2009* 7.3 Interesse for språkspørsmålet * 7.4 Veljarengasjement i språkspørsmålet etter målform * 7.5 Språkengasjement etter parti * F 7.1 Veljarar etter språkengasjement og parti * F 7.2 Partifordeling av nynorskbrukarar F 7.3 ved stortingsval * Partifordeling av bokmålsbrukarar ved stortingsval * 7.6 Partipolitisk val etter målform Kommunevalet i nynorskkommunane 2007* F 7.4 Kommunevalet 2007 etter kommunetype* 7.8 Meir nynorsk i VG og Dagbladet 2006* 7.9 Målform og dialekt hos programleiarar i riksdekkjande radio- og tvkanalar 2009* 7.10 Målform og dialekt hos programleiarar i distriktssendingar på radio og tv 2009* 7.11 Dialekt og norsk med aksent hos programleiarar i distriktssendingar på radio og tv 2009* 7.12 Verdien av å kunne lese og skrive både nynorsk og bokmål 2008* 7.13 Elevars haldning til å lese nynorsk 2006* 7.14 Elevars haldning til å lese bokmål 2006* 7.15 Elevars haldning til å lese engelsk 2006* F 7.5 F 7.6 Nynorskelevars haldning til å lese 2006* Bokmålselevars haldning til å lese 2006* 7.16 Elevars lesestoff på nynorsk og bokmål 2006* 7.17 Elevars haldning til å skrive nynorsk 2006* 7.18 Elevars haldning til å skrive bokmål 2006* F 7.7 Elevars haldning til å skrive etter målform 2006* F Elevars haldning til nynorsk og bokmål etter karakter 2006* 7.20 Elevars syn på lærarane si haldning til sidemål 2006* 7.21 Elevar ved vidaregåande skular i Oslo om nynorsk 2005* 7.22 Elevar ved vidaregåande skular i Oslo om bruk av nynorsk 2005* 7.23 Norsklærarar ved vidaregåande skular i Oslo om bruk av nynorsk 2005* F 7.8 Elevar og lærarar i Oslo om tvteksting 2005* Elevar og lærarar i Oslo om nynorsk i aviser 2005* F 7.10 Elevar og lærarar i Oslo om norsk kultur utan nynorsk 2005* 7.24 Elevar ved Valdres vidaregåande skule om nynorsk 2009* 7.25 Elevar ved Valdres vidaregåande skule om å skrive nynorsk og bokmål 2009* 7.26 Elevar ved Valdres vidaregåande skule 2009 om eiga målform i framtida* 7.27 Eitt eller to skriftspråk i Noreg 1946* 7.28 Haldning til eitt skriftspråk i Noreg 1946* 7.29 Grunnlaget for eitt skriftspråk i Noreg 1946* 7.30 Skriftleg prøve på begge målformer ved examen artium 1951* 7.31 Skriftleg prøve i norsk ved examen artium * 7.32 Bruk av målformer i NRK 1971* 7.33 Bruk av målformer i NRK 1979* 7.34 Målformer i NRK etter publikums målform 1979* 7.35 Allmenne haldningar til norsk og engelsk 2007* 7.36 Syn på engelsk som betre språk enn norsk 2007* 7.37 Bruk av engelsk om 50 år 2007* 7.38 Bruk av engelsk i ulike høve 2007* 7.39 Bruk av sale i staden for salg 2007* 7.40 Bruk av engelsk i daglegtale 2007* 7.41 Ofte bruk av engelsk i daglegtale 2007* 8

9 7.42 Vern av det norske språket 2007* 8. Utdanning og forsking 8.1 Elevar etter språk, målform, årssteg og fylke 2009/10* 8.2 Elevar etter målform og årssteg * 8.3 Elevar etter målform 1. og 10. klasse * 8.4 Nynorskelevar i 1. klasse F 8.1 Nynorske årskull i grunnskulen Kommunar med nynorskelevar i grunnskulen Målform i grunnskulen Prosent nynorskelevar i grunnskulen etter fylke Elevar i grunnskulen etter målform og fylke F 8.2 Nynorskelevar i grunnskulen Målform elevar etter kommune og fylke * 8.10 Nynorskelevar i grunnskulen etter fylke, kommune og alderssteg 2008/09* 8.11 Elevar i nynorskkommunar etter målform * 8.12 Fylke og kommunar med størst endring i tal nynorskelevar * 8.13 Elevar i vidaregåande skule etter målform og landsdel 1996* 8.14 Samisk, finsk og kvensk i grunnskulen * 8.15 Samisk, finsk og kvensk i grunnskulen 2003* 8.16 Morsmålsopplæring i grunnskulen * 8.17 Språk i hovud- og masteroppgåver * F 8.3 Språk i master- og hovudoppgåver * 8.18 Språk og målformer i fagomtale ved Universitetet i Oslo 2006* 8.19 Vitskapleg publisering etter fagområde og språk * 8.20 Publisering i statsvitskap og pedagogikk etter språk * 8.21 Doktoravhandlingar etter språk * 8.22 Doktoravhandlingar i statsvitskap og pedagogikk etter språk * 8.23 Studentar på engelskspråklege masterprogram * 8.24 Endring av målform hos elevar ved Valdres vidaregåande skule 2009* 8.25 Elevar ved Valdres vidaregåande skule 2009 etter målform og bustadkommune* 9. Kyrkje og religion 9.1 Målform i Den norske kyrkja etter bispedøme * 9.2 Målform etter sokn, prosti og bispedøme 2009* 9.3 Kyrkjesokn med nynorsk liturgi etter fylke Kyrkjesokn med nynorsk liturgi Nynorsk i Den norske kyrkja F 9.1 Kyrkjesokn etter målform * 9.6 Sal av Bibelen og Nytestamente F 9.2 Sal av Bibelen og Nytestamente Sal av Bibelen etter målform Salmar etter språk og målform i salmebøker Offentleg forvaltning 10.1 Målform i kommunar og fylkeskommunar 2009* 10.2 Kommunar etter fylke og målform 2009* 10.3 Fylkeskommunar etter målform 2009* 10.4 Språkportrett av nynorskkommunane 2009* 10.5 Kommunar med nynorsk tenestemål 9

10 etter fylke Tenestemål og folketal i kommunane Endringar i tenestemål i kommunane F 10.1 Endringar i tenestemål i kommunane Kommunar med nynorsk tenesteog/eller administrasjonsspråk 2006* 10.9 Tidspunkt for språkvedtak i nynorskkommunane* Folketal i nynorskkommunane * Innvandrarar etter bakgrunn i nynorskkommunane 2009* F 10.2 Innvandrarar av samla folketal i nynorskkommunane 2009* 11. Næringsliv 11.1 Publikum om norsk i reklame 2008* 11.2 Næringslivsleiarar om norsk i reklame 2008* 11.3 Publikum om omfang av engelsk i reklame 2008* 11.4 Bedriftsleiarar om omfang av engelsk i reklame 2008* F 11.1 Publikum og bedriftsleiarar om mengd reklame på engelsk 2008* 11.5 Bedriftsleiarar om engelsk i reklame 2008* 11.6 Publikum om engelsk i reklame 2008* 11.7 Bedriftsleiarar om engelsk i bedriftene * 11.8 Bedriftsleiarar om andre språk 2008* 11.9 Publikum om engelsk som statusfaktor i reklame 2008* Publikum om engelsk som truverdefaktor i reklame 2008* Publikum om engelsk som påverknadsfaktor 2008* Bedriftsleiarar om engelsk som påverknadsfaktor 2008* F 11.2 Publikum og bedriftsleiarar om engelsk påverkar publikum 2008* Publikum om engelsk som faktor for auka sal 2008* Bedriftsleiarar om engelsk som faktor for auka sal 2008* F 11.3 Publikum og bedriftsleiarar om engelsk fremjar salet 2008* Bedriftsleiarar om engelsk som faktor for kontraktar 2008* Bedriftsleiarar om engelsk i møte med kundar 2008* Bedriftsleiarar om engelsk til kundar 2008* Bedriftsleiarar om engelsk til tilsette 2008* Bedriftsleiarar om engelsk i interne møte 2008* Bedriftsleiarar om engelsk i internkommunikasjon 2008* Bedriftsleiarar om engelsk i konsern 2008* Bedriftsleiarar om engelsk i styredokument 2008* Bedriftsleiarar om engelsk i styremøte 2008* 12. Internett 12.1 Nynorsk og bokmål på norskspråklege nettstader 2009* 12.2 Nynorsk og bokmål på norskspråklege nettstader Nynorsk og bokmål på norskspråklege nettstader F 12.1 Bruk av nynorsk på norskspråklege nettstader * 12.4 Nynorske nettaviser * 12.5 Bedrifters bruk av engelsk på eigen nettstad 2008* 13. Radio og fjernsyn 13.1 Målform i NRK-kanalar * F 13.1 Nynorsk i NRK tv * 13.2 Målform i NRK radio og tv Nynorsk i NRK etter kanal Nynorsk sendetid NRK radio

11 13.5 Nynorsk sendetid i NRK tv Sendetid etter kanal og målform i NRK Nynorsk og dialekt i verbalprogram etter NRK-kanal Redaksjonsmedarbeidarar i NRK etter målform Bruk av nynorsk og dialekt hos redaksjonelle medarbeidarar i NRK 2009* Målform privat hos redaksjonelle medarbeidarar i NRK 2009* 14. Presse 14.1 Aviser etter fylke og målform 2008* F 14.1 Målform i norske aviser 2008* 14.2 Opplag norske aviser etter fylke og målform 2008* 14.3 Avisopplag etter fylke og målform Opplag nynorskredigerte aviser etter fylke F 14.2 Norskspråklege aviser etter målform Opplagsutvikling nynorskredigerte aviser Dei største nynorskredigerte avisene * 14.7 Nynorske aviser etter første utgivingsår * F 14.3 Nynorskaviser i drift * 14.8 Målform i Bergens Tidende Målform i utvalde aviser * Opplag Norsk Barneblad Tingartal Syn og Segn Opplag Dag og Tid F 14.4 Opplag nynorsk rikspresse Opplag nynorske teikneseriehefte Støtte til aviser etter fylke, målform og språk * F 14.5 Støtte til aviser etter målform og språk * Aviser med offentleg driftsstøtte etter målform, språk og fylke * Støtte til aviser etter fylke, målform og språk 2008* Støtte til aviser etter fylke, målform og språk 2006* Støtte til aviser etter fylke, målform og språk Støtte til aviser etter fylke, målform og språk Støtte til aviser etter fylke, målform og språk 2000* Støtte til periodiske publikasjonar etter målform og språk * Støtte til samiske aviser * Støtte til minoritetskulturelle publikasjonar * Tingartal nynorske blad og aviser * Partitilknyting for nynorskaviser * Opplag vekepresse etter fylke 1949* 15. Bøker 15.1 Bøker utgitt i Noreg etter år og språk * F 15.1 Bøker utgitt i Noreg på nynorsk, bokmål eller engelsk * 15.2 Bøker utgitt i Noreg etter språk F 15.2 Bøker utgitt i Noreg på nynorsk, bokmål eller engelsk * 15.3 Bøker etter målform og sjanger F 15.3 Bøker på nynorsk for born og vaksne * F 15.4 Bøker på bokmål for born og vaksne * F 15.5 Bøker for born på nynorsk og bokmål * F 15.6 Bøker for vaksne på nynorsk og bokmål * 15.4 Sakprosabøker for bo rn etter emne * 15.5 Sakprosabøker for born etter emne * 15.6 Sakprosabøker for vaksne etter emne 11

12 * 15.7 Sakprosabøker for vaksne etter emne * 15.8 Boktitlar i innkjøpsordningar etter målform og sjanger F 15.7 Bøker i innkjøpsordningar Innkjøpsordning sakprosa etter målform * Støtte frå innkjøpsordningane etter sjanger og målform Støtte frå innkjøpsordningane etter sjanger og målform 2008* Tilskot frå Norsk kulturfond Tilskot til lærebøker for høgare utdanning Det Norske Samlaget F 15.8 Nye bøker frå Det Norske Samlaget * Bøker frå andre nynorskforlag * Samlagets del av nynorsk bokutgiving * Hovudbøker i Bokklubben Nye Bøker etter målform * Brageprisen Skjønnlitterære debutantar på nynorsk etter kjønn F 15.9 Skjønnlitterære debutantar på nynorsk etter kjønn * Debutantar på nynorsk etter sjanger og kjønn F Skjønnlitterære debutantar på nynorsk etter sjanger * Skjønnlitterære debutantar på nynorsk etter kjønn, sjanger og forlag * F Skjønnlitterære debutantar på nynorsk etter forlag * 16. Musikk og scenekunst 16.1 Publikum om språk i musikk 2009* F 16.1 Publikum om norskspråkleg musikk 2009* 16.2 Publikum om kva norske tekstar passar til 2009* 16.3 Publikum om meiningar om norskspråkleg musikk 2009* F 16.2 Musikarar om språk i songane 2009* F 16.3 Musikarar om målform i songane 2009* F 16.4 Musikarar om endra språk i karrieren 2009* 16.4 Musikarar om eigne språkhaldningar 2009* 16.5 Musikarar om grunnar til å syngje på engelsk 2009* 16.6 Publikum om norske tekstar hindrar sal av musikk 2009* 16.7 Musikarar om norske tekstar hindrar sal av musikk 2009* 16.8 Det Norske Teatret F 16.5 Premierar Det Norske Teatret * F 16.6 Gjester på Det Norske Teatret Dei mest populære oppsetjingane ved Det Norske Teatret Sogn og Fjordane Teater Hordaland Teater Dei nynorske festspela Nynorsk kultursentrum F 16.7 Driftsinntekter Nynorsk kultursentrum * 17. Norskdomsrørsla 17.1 Medlemstal for norskdomsorganisasjonane F 17.1 Medlemstal i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag Medlemer i Noregs Ungdomslag etter fylke * 17.3 Medlemer i Noregs Mållag etter fylkesmållag Lokallag i Noregs Mållag etter fylke Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nasjonale og regionale nynorskinstitusjonar i statsbudsjettet * 12

13 18. Eldre materiale Sist publisert i Nynorsk faktabok Noreg 18.2 Landsdelar 18.3 Ungdoms haldningar og språkbruk 18.4 Haldningar og språkbruk hos vaksne 18.5 Innvandrarar 18.6 Folkerøystingar 18.7 Skule 18.8 Kyrkje og lekmannsrørsle 18.9 Offentleg forvaltning Næringsverksemd Internett Radio og fjernsyn Presse Bøker Kunst og brukskunst Norskdomsrørsla Publisert Sist oppdatert

14 14

15 Forord DEI ER STORE, VAKRE, ORIGINALE. Kring 1741 publiserte Gottfried Hensel i Nürnberg boka Synopsis Universae Philologiae. Der tok han med fire handkolorerte koparstikk som måler 45 x 39 cm. Karta viser språksituasjonen i ulike verdsdelar, sett med auga for den tida. Kartet over Europa blei henta fram att i Katalin Plihál og József Hapáks bok Maps of Europe , utgitt i Budapest 2003, og er blitt ein klassikar på Internett. Heile tittelen på Europa-kartet er Det fleirspråklege Europa, med slektskapen mellom språka, og alfabeta og skrivemåtane til alle folkeslag. For å få fram skilnadene brukte Hensel opningslinjene frå Fadervår. Ein tilsvarande standardtekst kunne han knapt finne for dei andre verdsdelane. Desse karta kan vere dei eldste samtidsframstillingane av språksituasjonen i grafisk form. Det var relevant å peike på skilnader og viktig å forstå det som no heiter kulturelt mangfald. I dag ligg det føre hundrevis av slike språkkart somme meir informative enn andre, og somme meir av det elegante slaget. Slike kart får fram skilnader, men ikkje proporsjonar eller samanhengar. Like- 15

16 vel, kven kan ønskje å gå glipp av informasjon som også er visuelt slåande? Språkfakta 2010 inneheld mange slike språkkart. Presisjonsnivået varierer med målestokken på karta, og detaljar kan diskuterast. Likevel viser desse karta korleis visse sider ved det globale kulturelle mangfaldet fordeler seg mellom verdsdelar, innanfor verdsdelar og i nokre tilfelle innanfor landegrensene. Utbygd dokumentasjon Språkfakta 2010 inneheld 247 tabellar og 95 figurar på til saman 512 sider. Saman med tekstdelen på 141 sider utgjer publikasjonen 653 sider. 217 tabellar og figurar blir publiserte for første gong, anten ved at data ikkje har vore publiserte før i det heile eller ikkje er blitt redigerte slik dei er her. 10 av tabellane blei første gongen publiserte i kapitlet Lommefakta om språk 2010 i Ivar Aasen-almanakken Dette er den tredje samlinga av statistisk informasjon om språk. Nynorsk faktabok 1998 låg føre i 1998 med 133 tabellar og annan dokumentasjon på 377 sider. Nynorsk faktabok 2005 inneheldt 351 tabellar og 46 figurar på 786 sider. Der var så godt som alt det statistiske materialet frå 1998-utgåva med. 309 tabellar og figurar med informasjon som ikkje fullt ut er med i Språkfakta 2010, kan framleis finnast i Nynorsk faktabok 2005, i trykt utgåve eller på Kapittel 18 inneheld oversyn over dette eldre materialet som ikkje er med i Språkfakta Mykje av det er relevant for jamføringar og utdjupande analysar. Dokumentasjonsarbeidet har frå 1998 til 2010 resultert i 652 tabellar og figurar utgåva var forarbeidet, 2005-utgåva var grunnlaget. Språkfakta 2010 er den utbygde dokumentasjonen. No er heile verda komen med. Det meste av det globale stoffet byggjer på databasen Ethnologue frå The Summer Institute i USA, som sidan 1951 har arbeidd systematisk med å kart-leggje all verdas språk. Dette er ingen eksakt vitskap, og tala må lesast med mange atter-hald. Det europeiske materialet er henta frå fleire kjelder, og er jamt over meir påliteleg. Også her er det likevel gjort ein del vurderingar. Statistisk materiale frå andre nordiske land er diverre mangelvare. Tyngdepunktet i det norske stoffet ligg framleis på nynorsk, men så langt råd er, blir den språkdelte norske kulturen presentert side om side, kolonne etter kolonne. Her er også ein del stoff om språk i Noreg, ikkje berre om norsk språk. Dei tre samanfattande kapitla om verda, Europa og Noreg blir publiserte på engelsk vinteren Språk, dialekt, målform Språkfagleg kan språk definerast som eit system av einingar og reglar som markerer likskap og skilnader, og som blir brukt som eit uttrykks- og kommunikasjonsmiddel. Dette seier ikkje alt. Kulturfagleg treng den definisjonen eit tillegg om at språk rommar og formidlar visse erfaringar, tradisjonar, oppfatningar. Språk kan altså ikkje definerast berre reint språkleg. Språk rommar også sosiale, kulturelle og politiske faktorar. Alle språk er konstruerte av menneske, og sjølv om evna til språk er medfødd, er og blir språk eit kulturfenomen, ikkje eit naturfenomen. Di meir utbygd ein skriftkultur er kring eit språk, di viktigare er det å ta slike ikkjespråklege faktorar med i vurderinga av språkgrenser. Språk er ein måte å tenkje om språk på, seier den svenske språkforskaren Tore Janson. Der er likskapar og skilnader mellom språka, og ein språkleg fellesskap oppstår ved at eitt språk skil seg ut frå andre. Slik sett er språk system av skilnader. Korleis desse skilnadene blir forstått, kan vere eit sosialt, kulturelt eller politisk spørsmål. Grensene mellom to språk er tydelegast når språka er ulike, men meir eller mindre forståelege for brukarane av dei to språka. Finsk og kvensk skil seg om lag frå kvar- 16

17 andre som norsk og svensk. I dei finske og kvenske miljøa er det ein skarp diskusjon om ein skal rekne seg som finske eller som kvenar. Endå mindre er skiljet mellom serbisk og kroatisk; det har vore sagt at det er som mellom to dialektar i Østfold. Politisk har det likevel svært mykje å seie om dette skal reknast som eitt eller to språk. Grensene mellom språka kan vere uklare fordi eit språk alltid varierer innanfor det språksamfunnet som bruker dette språket. Om dette skal oppfattast som variasjon innanfor språket, eller om variasjonane skal reknast som dialektar, må vurderast for kvart språk. Ein grunnleggjande artikkel om emnet er framleis Einar Haugens vesle studie Dialect, Language, Nation frå Der gjer han greie for opphavet til dei ulike omgrepa, og han drøftar korleis dei kan og ikkje bør brukast. Mange diskusjonar seinare blir konklusjonen i til dømes Encyclopedia of the Languages of Europe (2000) at skiljet mellom språk og dialekt må vurderast pragmatisk i kvart tilfelle. Ethnologue har lagt det som no er standard internasjonale definisjonar til grunn og seier det slik: These divergent varieties are often referred to as dialects. They may be distinct enough to be considered separate languages or sufficiently similar to be considered merely characterristic of a particular geographic region or social grouping within the speech community. Ethnologue utdjupar skiljet mellom språk og dialekt slik: To språk som er gjensidig forståelege, blir ofte rekna som to variantar eller dialektar av same språket. Viss to språk knapt er gjensidig forståelege, kan førekomst av ein felles litteratur indikere at dei er variantar av eitt og same språk. Språkhistoria for Noreg har mange døme på at desse kriteria er alt anna enn innlysande og eintydige. Også i Norden har den politiske historia påverka dei faktiske språkgrensene. Dialekt blir i Noreg gjerne oppfatta som ein geografisk avgrensa variant av eit talespråk. Slik blir omgrepet til vanleg brukt om dei geografiske språkskilnadene i Noreg. I denne oppfatninga ligg ikkje noko krav om at dialektane skal vere gjensidig forståelege. Det har vore vanleg å skilje mellom nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk som tre dialektar av eit (tenkt) fellesspråk samisk. Samiske dialektar som grensar til kvarandre, er gjensidig forståelege. Det inneber at sørsamar og nordsamar ikkje snakkar gjensidig forståeleg. Sett utanfrå gir det då meir meining å forstå desse tre dialektane som tre språk. Sosiolekt er ein sosialt avgrensa variant av eit talespråk. Etnolekt er eit nyare uttrykk i språkvitskapen. Det refererer til talespråket til ei etnisk gruppe som blandar eigne ord og uttrykk inn i eit anna språk, til dømes tyrkisk i norsk. Desse omgrepa er ikkje nytta i Språkfakta Språkfagleg er nynorsk og bokmål to variantar av eit tenkt fellesspråk norsk. I ei vidare tyding er ikkje dette fullt så enkelt. På norsk har ein prøvt å løyse problemet ved hjelp av omgrepet målform. Språkforskaren Eli Bjørhusdal har vist at heller ikkje det er eit eintydig omgrep (Bjørhusdal 2009). Omgrepet var i bruk den norske språkdebatten på slutten av 1800-talet. Den første og vanlegaste tydinga var språk. Etter kvart kom tydinga variant av eit språk til. Særleg med Østlandsk reising vann den nye tydinga fram, på grunnlag av det riksmålsbevegelsen alt hadde argumentert fram. Målrørsla vann sakene, men riksmålsbevegelsen vann omgrepet, skriv Bjørhusdal. Grunnane er altså mange og gode til at slike tankegangar bør førast vidare. Det kan verke som om målform i større grad er blitt eit reint administrativt omgrep i seinare tid, og at jamt fleire heller snakkar om språk også når dei viser til nynorsk eller bokmål kvar for seg. Kva er ein nynorskbrukar? Det finst fleire inngangar til forståinga av kva ordet nynorskbrukar rommar. Den mest openberre og kanskje minst problematiske tilnærminga er å skilje mellom primær- og sekundærbrukarar av nynorsk 17

18 skriftspråk. Ein primærbrukar er ein person som bruker nynorsk skriftspråk privat og i størst mogleg grad i arbeid, når han ikkje er nøydd til å bruke bokmål eller det ligg sterke føringar i retning av å bruke bokmål på arbeidsplassen. Ein slik primærbrukar kunne då kallast ein reell nynorskbrukar. Ein sekundærbrukar har nynorsk som sidemål og avgrensar bruken av nynorsk til lesing og lytting, og til pliktig bruk i skule eller i arbeid, som regel då i offentleg teneste. Han snakkar kanskje ei nynorsknær dialekt, men skriv bokmål og reknar seg subjektivt som bokmålsbrukar. I eit mediesamfunn som det norske kan det vere vanskeleg og misvisande å avgrense gruppa nynorskbrukarar til dei som sjølve skriv nynorsk. Det finst yrkesgrupper som har til oppgåve å bruke språk munnleg, ikkje skriftleg, først og fremst journalistar i radio og fjernsyn. Og der er yrke med ein sterk tradisjon for å skrive på bokmål sjølv om ein vesentleg del av arbeidet føregår munnleg. Ein lege som snakkar nesten normert nynorsk med pasientane, men skriv journalane på bokmål, vil falle utanfor skiljet mellom primær- og sekundærbrukar. Det same gjeld den som les bøker eller blad på nynorsk. Fordi den nynorske skriftkulturen er så sterkt institusjonalisert i det norske samfunnet, kjem dei fleste nordmenn i kontakt med språket kvar einaste dag. Ein primær bokmålsbrukar som sporadisk les eller høyrer nynorsk, er ingen nynorskbrukar. Men viss han regelmessig les eller høyrer nynorsk, blir avgrensingane mindre eintydige. Å bruke eit språk betyr i dag meir enn nokon gong å lytte og/eller lese. Etter som tida går, blir det dermed noko misvisande å definere nynorsk berre som eit skriftspråk, eit språk for skrift. Difor kan det gi meining å tale om passiv språkbruk, som er å lese eller lytte til tale, samtale eller song. Målt i prosent av sendetida i radio og fjernsyn har bruken av nynorsk vore relativt låg i heile etterkrigstida. Men den samla sendetida er blitt vesentleg utvida, så mykje at ein gjennomsnittleg radiolyttar eller fjernsynssjåar i dag som regel høyrer nynorsk eller nynorsknær dialekt dagleg. Viss språkbruk også omfattar det å lytte til andre språkbrukarar, betyr dette at så godt som alle nordmenn over 15 år er passive eller sekundære nynorskbrukarar ved inngan-gen til det 21. hundreåret. Nynorsksympatisørane som gruppe er vanskeleg å kartleggje. Det er sannsynleg at mange førstegenerasjons bokmålsbrukarar med ein eller begge nynorskbrukande foreldre jamtover er meir positive til nynorsk enn andre- eller tredjegenerasjons bokmålsbrukarar. Viss det å vere positiv til nynorsken betyr å vere sympatisør, indikerer ei opplysning i Nynorsk faktabok 2005 ein interessant tendens (2005:3.1). I 1996 var 27 % av alle elevane i vidaregåande skule positivt innstilte til nynorsk. På den tida brukte mindre enn 17 % av elevane i grunnskulen nynorsk, og i vidaregåande skule vesentleg færre. Då utgjorde i så fall unge nynorsksympatisørar ei vel så stor gruppe som dei primære nynorskbrukarane i same aldersgruppa. Sjanger og orden Opplysningar frå mange hundre skriftlege, digitale og munnlege kjelder er sette saman i denne boka. Under kvar tabell er det opplyst kvar opplysningane er henta frå. Komplette og oppdaterte kjeldeopplysningar for materiale før 2005 er nøye dokumenterte i Nynorsk faktabok Språkfakta 2010 har altfor mange tusen tal til at variasjonane, skilnadene og endringane kan fangast i nokre få setningar av éin person. Nokre tendensar er samanfatta i innleiingane til kvart kapittel, men uttømande analysar av utviklinga i skriftkulturane i Noreg, for ikkje å nemne andre land, må gjerast andre stader. Ved at alle detaljar blir presenterte i tabells form, kan kvar og ein dessutan gjere sine eigne analysar og utvikle vidare innsikter. Språkfakta 2010 er først og fremst ein samla dokumentasjon som andre no kan dra vekslar på etter behov. Dei nyaste og mest samanfattande opp-- lysningane er samla i dei første tabellane 18

19 under kvart kapittel. Der fleire følgjande tabellar handlar om same deltema, står ein liknande samanfattande tabell først, eventuelt den nyaste av desse tabellane. Di eldre materialet er, di lenger ut i kvart kapittel kjem det med få unntak. Framstillinga er med nokre få unntak avgrensa til elementære statistiske presentasjonar som ikkje krev særskilde kunnskapar i statistikk. Dette inneber at ein del finstatistisk dokumentasjon særleg av statistiske samanhengar ikkje er med. No som i 1998 og i 2005 er den samle framstillinga prega av at tiltrua til den overordna verbale kommentaren er vel så sterk som trua på at figurar kan forklare verda. Alle diagramma byggjer på data som er publiserte i tabellar ein eller fleire. Dette gjer det mogleg å etterprøve om den grafiske presentasjonen som er vald, er den beste til å få fram dei viktigaste tendensane i materialet. Diagramma er altså presentasjonar, ikkje sjølvstendig eller isolert dokumentasjon. Også tabellen er ein sjanger. Det er fort gjort å oppdage at skilnaden mellom den klare og den kaotiske tabellen er stor. Det tek lang tid å finne fram til dei redaksjonelle grepa som fungerer. I mange tilfelle har eg bygt opp tabellar frå store mengder kjelder som gir enkeltopplysningar. Ofte har eg omforma eksisterande materiale og forma tabellane etter dei malane som er brukte i denne boka. Så langt råd er, byggjer tabellane og opplysningane på primærkjelder. Også primærkjelder må etterprøvast. Då kan det vise seg å vere småfeil både i Statistisk årbok og i offentlege dokument av typen stortingsmeldingar. Alle slike merknader er tekne med under avsnitta om kjeldekritikk i kvart kapittel. Statistiske feilmarginar 95/5 90/10 85/15 80/20 75/25 70/30 60/40 50/ ,9 2,6 3,1 3,4 3,8 4,0 4,3 4, ,4 1,9 2,2 2,4 2,7 2,8 3,0 3, ,1 1,5 1,8 2,0 2,2 2,3 2,5 2, ,0 1,3 1,6 1,7 1,9 2,0 2,1 2, ,9 1,2 1,4 1,5 1,7 1,8 1,9 2, ,8 1,1 1,3 1,4 1,5 1,6 1,8 1,8 Kjelde: TNS Gallup 2009 Alle spørjeundersøkingar med eit representativt utval har statistiske feilmarginar. Desse feilmarginane minkar di større utvalet er. Tabellen ovanfor viser desse feilmarginane for ulike utval, og føreset at talet på alle som kunne ha vore spurde (populasjonen), var minst ti gonger større. Talet før skråstreken er sannsynsprosenten. Di fleire i utvalet som svarar det same på eit spørsmål, di meir usikkert er det at svaret er representativt. Viss 30 % i eit utval på 1000 har svara ja på eit spørsmål, er det 70 % sannsynleg at mellom 27,2 % og 32,8 % av befolkninga ville svare slik. Viss 50 % i eit utval på 2000 har svara nei på eit spørsmål, er det 50 % sannsynleg at mellom 47,8 % og 52,2 % av befolkninga ville svare nei. Kjelder og tilvisingar Nynorsk faktabok 2005 inneheld samla dokumentasjon av alle kjelder som var brukte i dette arbeidet til og med sommaren Desse er også førte opp under kvar tabell, og i oppdaterte utgåver av desse tabellane følgjer desse tilvisingane med. Kjelder som har kome til etterpå, eller som elles er brukte i Språkfakta 2010, er skrivne med fullstendige innførslar under kvar tabell. I kommentarkapitla er blir det vist til nye tabellar slik: (tabell 8.13). Tilvisingar til tabelllar i Nynorsk faktabok 2005, er skilde ut med årstalet 2005 først: (2005:16.12). Gjeld tilvisinga ein figur, blir dette presisert. Takk og tips Mange har raust stilt materiale til rådvelde eller utvikla spesialdokumentasjon. Det fortener mange takk for, særleg Bergens Tidende, bispedømekontora, Bokklubben Nye Bøker, Det norske Bibelselskap, Jon Grepstad, Sigurd Høst, Institutt for samfunnsforskning, Nasjonalbiblioteket, Norsk Barneblad, 19

20 Norsk kulturråd, NRK, Riksmålsforbundet, Selja Forlag, Skald Forlag, Skattedirektoratet, Språkrådet, Stortinget og Vernepliktsverket. Å lage ei slik bok krev sitt, og det har nok medarbeidarane i Ivar Aasen-tunet fått meirke sjølv om det aller meste er resultatet av statistiske kvelds- og nattevakter. Bibliotekleiar Kirsti Langstøyl har gjort sitt og vel så det, både som bibliotekar og korrekturlesar av tekstdelen. Informasjonsleiar Gaute Øvereng har med vanleg kløkt publisert det heile digitalt. Verken emne eller arbeidsform har gjort det mogleg å gjere Språkfakta 2010 feilfri. Sjølv om mykje har vore gjort for å unngå eller luke ut feil, er det god grunn til å rekne med at heller ikkje dette er den feilfrie publikasjonen. Feil som blir melde til admin@aasentunet.no, vil bli retta snarast råd. Like kjærkome er tips om ubrukte kjelder. Ivar Aasen-tunet, januar 2010 Ottar Grepstad Publisert Sist oppdatert

21 Teiknforklaring BM Dansk-norsk, bokmål ENG Engelsk MIN Minoritetsspråk NN Landsmål, nynorsk NO Norsk RM Riksmål SAM Samisk Data kan ikkje skaffast - Data ligg ikkje føre Tom celle Null, eller i enkelte tilfelle: opplysningar er ikkje kjende Akk. Akkumulert Publisert Første publisering i same redigering Sist oppdatert Siste redaksjonelle endring Prosenttal står som regel i kursiv der det også er absolutte tal i tabellen, men ikkje når prosentteiknet er brukt. Prosenttal har som regel desimalar berre når talgrunnlaget er stort nok. Kronesummar er i løpande kroner viss ikkje anna er sagt. På har Statistisk sentralbyrå laga ein prisindekskalkulator som gjer det lett å rekne om til kroneverdien i dag eller på eit anna tidspunkt. Publisert Sist oppdatert

22

23 1. Verda I 2009 VAR DET DOKUMENTERT kunnskap om 6909 språk i verda. I 2005 var det tilsvarande talet Det største språket var mandarin. Om lag 845 millionar hadde dette som sitt førstespråk. Etter mandarin følgde spansk og engelsk, begge med om lag 330 millionar førstespråksbrukarar. 30 ulike språk er førstespråket for seks av ti innbyggjarar på jorda. Det typiske språket er eit språk brukt av få menneske. Unesco reknar med at om lag 2500 språk er truga med å gå ut av bruk. Dei fleste av desse fordeler seg på mindre enn 40 land. 29 land hadde minst fem offisielle språk. Figur 1.3. Utbreiing av mandarin 2009 Dei fleste språka har få brukarar Dei 30 språka som hadde flest førstespråksbrukarar, blei brukte av nær 3,7 milliardar menneske (tabell 1.1). Det vil seie at meir enn 60 % av alle innbyggjarane på jorda hadde eitt av desse 30 språka som sitt førstespråk. Utbreiinga av desse språka er eit avtrykk av mange hundreårs økonomisk dominans og kulturelt samkvem (figur ). Rekna i brukarar er dei indoeuropeiske språka dei mest utbreidde. Nesten halvparten av menneska på jorda taler eit indoeuropeisk språk i 2009 (tabell 1.2). Desse språka er særleg å finne i Europa, Amerika, Australia og austover frå Iran til India (figur ). Rekna i tal språk er derimot nigerkongo den største språkfamilien med over 1500 språk. Desse språka blir talte i Afrika (figur 1.14). Kvart femte språk i verda er eit nigerkongospråk, men berre 6 % av innbyggjarane på jorda bruker eit slikt språk. Det språklege mangfaldet er størst i Afrika og Asia. To tredelar av alle språka blir brukte i desse to verdsdelane (tabell 1.3). Berre 3 % av alle språka i verda blir heimfesta til Europa. Då er store språk som engelsk, spansk og portugisisk rekna til den verdsdelen dei ein gong kom frå. Asia har flest språkbrukarar og flest språk (figur 1.15). Europa og Asia er dei to einaste verdsdelane med ein høvesvis større del av språkbrukarane i verda enn av språka i verda. Dei aller fleste språka blir brukte av få menneske. 85 av 6909 språk blir brukte av minst 10 millionar menneske (tabell 1.4, figur 1.17). Mindre enn 400 språk blir brukte av minst 1 million menneske. Svensk var av Ethnologue i 2009 rangert som det 88. største språket i verda, dansk som nr. 118 og norsk som det 132. største språket. Dei fleste av all verdas språk er i bruk kring ekvator eller lengre sør (figur 1.14, der kvar raud prikk markerer eit språk i bruk). Over 5300 av alle språka blir brukte av mindre enn menneske. Det inneber at 77 % av alle språka er brukte av så få menneske. 22 land har meir enn 100 språk som er talte av førstespråksbrukarar (tabell 1.7). Flest språk har Papua New Guinea, der 3,8 millionar innbyggjarar bruker 830 ulike språk. Både Indonesia, Nigeria, India og 23

24 USA har over 300 ulike språk. All dokumentasjon i kapittel 1 gjeld talt språk. Noko samla oversyn over skriftspråka i verda ligg diverre ikkje føre. Heller ikkje ligg det føre nokon komplett informasjon om kor mange land som er offisielt eller reelt fleirspråklege samfunn. Uverifisert dokumentasjon i Wikipedia English er systematisert i tabell 1.5 (jf. også figur 1.18). Ut frå denne dokumentasjonen hadde Iran 77 offisielle språk, India 36 og Russland 34. Verdsorganisasjonen FN har seks offisielle språk, to arbeidsspråk og eitt ekstra dokumentspråk (tabell 1.6). Store variasjonar i lese- og skrivekunne Utviklingsprogramet til Sameinte nasjonar, UNDP, reknar lese- og skrivekunne som eit viktig kriterium for samfunnsutviklinga. Både Noreg og mange andre land med høg gjennomsnittsinntekt let vere å rapportere om eiga lese- og skrivekunne, og for desse landa blir prosentdelen sett til 99. Andre land vil ha interesse av å rapportere høgare verdiar enn det faktisk er grunnlag for. Dette gjer at opplysningar om lese- og skrivekunne generelt er nokså upålitelege (tabell ). Dei fleste landa med svært låg lese- og skrivekunne ligg i Afrika. I dei fleste landa kan mellom 50 og 80 % av innbyggjarane truleg lese og skrive. Perspektiv: språk mest utsette der mangfaldet er størst Språk døyr ikkje, men kan gå ut av bruk. Eit språk som er gått ut av bruk, kan i prinsippet takast i bruk att. Ein slik prosess vil gå lettare viss det aktuelle språket har vore skriftfesta. Om eit språk er truga, er ikkje eit spørsmål om anten/eller, men om kor truga det er. Ethnologue rekna i 2009 eit språk som nesten utrydda viss det hadde 50 eller færre brukarar, eller viss andre kriterium tilsa det same. Ut frå dette rekna Ethnologue i 2009 med at 457 språk var nesten utrydda.. UNESCO registrerer jamleg kor mange språk som er truga. Organisasjonen skil mellom fem nivå: Utrygt: Dei fleste borna talar språket, men bruken kan vere avgrensa til visse område og situasjonar Avgjort truga: Borna lærer ikkje lenger språket som morsmål heime Alvorleg truga: Besteforeldre og eldre generasjonar bruker språket, foreldra forstår kanskje språket, men bruker det ikkje seg imellom eller til borna Kritisk truga: Besteforeldre og eldre generasjonar er dei yngste brukarane, og dei bruker språket sjeldan og berre delvis Ute av bruk: Ingen bruker språket lenger Ei rekkje kriterium avgjer om eit språk skal med på lista: Tradering av språk mellom generasjonar Tal brukarar Prosentdel brukarar av alle innbyggjarar Endring i domene for bruk av språket Bruk i nye domene og media Tilgjengelege læremiddel i språket Statleg og institusjonell språkpolitikk, medrekna offisiell status og bruk Språkbrukarane si haldning til sitt eige språk Omfang av og kvalitet på dokumentasjon av språket UNESCO meiner at om lag 2500 språk er truga (tabell 1.8). Då er vel 200 språk rekna med som er gått ut av bruk etter åra. Over 1000 språk er anten alvorleg eller kritisk truga. Faren er størst i 33 land med til saman 2100 truga språk. Kombinert med dokumentasjon frå Ethnologue tyder dette på at ein tredel av språka i desse landa er truga. Mest utsett er det språklege mangfaldet i Brasil, Russland og Bolivia. Der er ni av ti språk er i fare. Også i Colombia og Venezuela er svært mange av språka truga. National Geographic har utvikla eit liknande oversyn der trusselen mot språkleg mangfald er gradert frå alvorleg til låg (figur 1.19). Av språk i Noreg har UNESCO fem 24

25 med på lista: Nordsamisk er avgjort truga Skoltesamisk, lulesamisk og sørsamisk er alvorleg truga Pitesamisk er kritisk truga Nye tabellar og figurar Av dei 10 tabellane og 21 figurane i kapittel 1 er 12 nye i Språkfakta Desse er merkte med * i innhaldslista. Alle språkkarta er henta frå ulike Internett-kjelder og har såleis vore publiserte før. Tabellane er derimot spesialutvikla for Språkfakta Kjeldekritikk Opplysningane skriv seg frå den amerikanske språkdatabasen Ethnologue. Summer Institute i Dallas har utvikla denne unike dokumentasjonen i minst 60 år. Den første utgåva av Ethnologue kom i 1951, og den sekstande i Mengdetal for språk vil veksle med skiftande definisjonar av språk, jf. merknadene i forordet. Det er ukjent om same definisjonen er brukt av internasjonale organisasjonar som UNDP og UNESCO. Ethnologue dokumenterte i språk, mot 6909 i Dette inneber ikkje at tre språk gjekk ut av bruk på desse åra, men at det var så mange språk Ethnologue meinte å ha sikker kunnskap om. Publisert Sist oppdatert

26 2. Europa og Norden EUROPA HAR 50 LAND med til saman om lag 730 millionar innbyggjarar. Desse 50 landa har om lag 230 ulike språk. 49 land er med i Europarådet. 24 av desse landa har godkjent Den europeiske pakta om regions- og minoritetsspråk frå 1992 for til saman 164 språk. Ni av ti europearar snakkar eit indoeuropeisk språk. Det språklege mangfaldet er størst i Aust-Europa. Dei nordiske landa har om lag 25 språk medrekna dialektane i urfolkspråket samisk og dei mange historiske minoritetsspråka. Historisk har denne variasjonen vore størst i nord og aust. Tyskland (27) og Frankrike (23). Éin stat har berre eitt levande språk: Vati-kanstaten. Her blir det brukt italiensk, men også latin. 22 av dei europeiske landa har eitt offisielt språk (tabell 2.2). I mange land er eitt eller fleire språk offisielle innanfor ein region; i dei russiske republikkane er det 27 slike offisielle regionspråk. Det språklege mangfaldet er større i Aust- enn i Vest- Europa. EU blei skipa i 1957 og har no 24 offisielle språk, medrekna walisisk, som frå hausten 2008 kan brukast i EU-organa Rådet og Regionalkomiteen (tabell 2.3). Dei nyaste offisielle språka er frå 2007: bulgarsk, irsk gælisk og romansk. Europarådet har derimot berre to offisielle språk engelsk og fransk, men i tillegg kan italiensk, russisk og tysk brukast som arbeidsspråk (tabell 2.4). Mange regions- og minoritetsspråk Figur 2.8. Nordgermanske språk i Norden 2007 Større mangfald i aust enn vest Mange av språka i Europa er brukte i fleire land. Difor tel dei europeiske landa om lag 550 språk (tabell 2.1). Mange av desse språka kryssar landegrenser. Landa med flest språk er Russland (100), Tyrkia (34), Italia (33), 47 av dei 50 europeiske landa var i 2009 med i Europarådet, som blei skipa i Berre Kasakhstan, Kviterussland og Vatikanstaten stod utanfor. Europarådet bruker sjølv få språk, men fremjar det språklege mangfaldet i medlemslanda. Sidan 1989 har Europarådet arbeidd med å utforme ei pakt for regions- og minoritetsspråk. etter at både Parlamentarikarforsamlinga i Europarådet og Europaparlamentet i EU så tidleg som i 1981 hadde sagt at det trongst ei slik pakt. Ministerrådet i Europarådet vedtok pakta i 1992, og som første land ratifiserte Noreg pakta året etter. I 2009 hadde 24 land 11 vestlege og 13 austlege ratifisert pakta og gjort den gjeldande for 164 språk. Mange av desse språka er brukte i fleire land (tabell 2.5). Under overflata av dei 26

27 offisielle språka er det altså svært mange mindre brukte språk i form av regions- eller minoritetsspråk (figur ). Regions- og minoritetsspråk tyder i denne pakta språk som tradisjonelt er nytta innanfor eit område i landet av ei gruppe borgarar som talmessig er mindre enn resten av innbyggjarane, men gjeld ikkje for offisielle språk, innvandrarspråk eller dialektar. Pakta skal verne om og fremje regionsog minoritetsspråk i Europa: Realising that the protection and promotion of regional or minority languages in the different countries and regions of Europe represents an important contribution to the building of a Europe based on the principles of democracy and cultural diversity within the framework of national sovereignty and territorial integrity. Del I i pakta er definisjonar av omgrep. I del II og del III etablerer pakta vern på to nivå (jf. tabell 2.5). Landa pliktar å nytte føresegnene i del II for alle regions- og minoritetsspråk innanfor sitt territorium. Kvar stat må ut frå dette byggje språkpolitikken ut frå visse mål og prinsipp. I tillegg kan landa forplikte seg til vern av namngitte språk etter del III, og må då velje eit minimum av vernereglar frå ein meny i denne delen. Sigve Gramstad har hatt ei leiande rolle i arbeidet med pakta like sidan Han har peikt på at i dei fleste landa i det gamle Aust-Europa er vern av minoritetar og språk ei offentleg sak, medan dei vestlege landa i større grad legg ei individuell tilnærming til grunn og satsar meir på statsstøtte til uavhengige institusjonar (Gramstad 2009). Det er såleis fleire språk som har vern etter nivå III i aust enn i vest, men dette vernet er stort sett det same for alle språka i eit land. I aust kryssar fleire språk fleire grenser, medan færre språk kryssar færre grenser i vest. Til dømes er tysk fleirtalsspråk i fem land i vest, og minoritetsspråk i berre eitt, men er minoritetsspråk i ni land i Aust-Europa. Dei austeuropeiske landa legg mindre vekt på nasjonsbygging enn landa i vest og er kanskje meir systematisk regelstyrte, til skilnad frå ein meir tilfeldig språkvernpolitikk i dei vesteuropeiske landa, meiner Gramstad. Nesten alle kan lese og skrive Offisielt kan nesten alle innbyggjarar i Europa lese og skrive. Av 50 land som det ligg føre opplysningar om, har berre Malta og Tyrkia ei lese- og skrivekunne på under 90 % (tabell 2.6). Den reelle lese- og skrivekunna er lågare. Difor samarbeider ei rekkje europeiske land om to ulike program for omfattande undersøkingar av lese- og skrivekunne. Det eine er Programme for International Student Assess-ment (PISA) i regi av OECD. Det andre er Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) i regi av The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). IEA blei etablert seint på 1950-talet nettopp for å utvikle internasjonale, komparative studiar av utdanning, og har i dette lange tidsrommet gjennomført ulike internasjonale elevundersøkingar. Funna i desse undersøkingane er omstridde. Nordisk språkfellesskap under press Nesten 80 % av innbyggjarane i Norden har svensk, dansk eller norsk som morsmål. Dei fleste språka i Norden høyrer til tre språkfamiliar. Dei fleste er indoeuropeiske språk (figur 2.8), nokre er finno-ugriske, og kalaallisut (grønlandsk) høyrer til dei eskimo-aleutiske språka. Dei fleste nordiske landa har meir enn eitt offisielt språk (tabell 2.2). Berre Island og Grønland har eitt offisielt språk. I 2009 fekk Grønland ei heimestyrelov som verken stiller krav om at dansk skal kunne brukast i offentleg forvaltning eller at borna skal få opplæring i dansk. På Færøyane er færøysk hovudspråket, men dansk skal kunne brukast i offentleg forvaltning, og det skal undervisast i dansk. I Finland bruker 5,5 % av innbyggjarane svensk, og svensk er obligatorisk språk i skulen. Både dansk, svensk og finsk er offisielle 27

13. Radio og fjernsyn

13. Radio og fjernsyn 13. Radio og fjernsyn Kommentarar: tekstdel s. 92 13.1 Målform i NRK-kanalar 1999 2008* F 13.1 Nynorsk i NRK tv 1999 2008* 13.2 Målform i NRK radio og tv 1972 2008 13.3 Nynorsk i NRK etter kanal 1985 2008

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38

4. Landsdelar. Kommentarar: tekstdel s. 38 4. Landsdelar Kommentarar: tekstdel s. 38 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* F 4.1 Privat bruk av målformer etter landsdel 2005* 4.2 Den språkdelte kulturen i Noreg 2008* 4.3 Elevar i grunnskulen

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Vel nynorsk for barnet ditt!

Vel nynorsk for barnet ditt! Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

11. Næringsliv. Kommentarar: tekstdel s. 82

11. Næringsliv. Kommentarar: tekstdel s. 82 11. Næringsliv Kommentarar: tekstdel s. 82 11.1 Publikum om norsk i reklame 2008* 11.2 Næringslivsleiarar om norsk i reklame 2008* 11.3 Publikum om omfang av engelsk i reklame 2008* 11.4 Bedriftsleiarar

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Språkfylket Sogn og Fjordane fakta og utviklingstrekk

Språkfylket Sogn og Fjordane fakta og utviklingstrekk Ottar Grepstad direktør Nynorsk kultursentrum Språkfylket Sogn og Fjordane fakta og utviklingstrekk Opningsinnlegg på nynorskdag for kulturminister Thorhild Widvey i Førde 29.4.2014 Sogn og Fjordane er

Detaljer

3 Noreg. Figur 3.1 Privat bruk av nynorsk og bokmål 1951 2014. Prosent

3 Noreg. Figur 3.1 Privat bruk av nynorsk og bokmål 1951 2014. Prosent utgrd Utdrag 3 Noreg Figur 3.1 Privat bruk av nynorsk og bokmål 1951 2014. Prosent I Kongeriket Noreg budde i 2015 folk frå over 200 land, og grunnskulen hadde frå og med 2001 hatt elevar med over 200

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Feiring av forskjellar

Feiring av forskjellar Ottar Grepstad Feiring av forskjellar Tale på landsmøtet i Norsk Målungdom Ørsta 20. mars 2010 I 2000, året då Ivar Aasen-tunet blei opna, døydde 78 år gamle Joe Auginaush i heimetraktene sine ved Roy

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok

Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok Kulturdepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 412-006 OG Hovdebygda, 29. januar 2015 Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok Nynorsk kultursentrum viser til brev og prosjektnotat

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

17 Kyrkje og religion

17 Kyrkje og religion utgrd Utdrag 17 Kyrkje og religion Figur 17.1 Liturgispråk i kyrkjesokn 1910-2015. Absolutte tal Kyrkja er den samfunnsinstitusjonen i Noreg som har den klaraste språkpolitiske praksisen. Nynorsken står

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009. Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang

11. Bøker. Statistiske analysar Kulturstatistikk 2009. Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang . Bøker Pliktavleverte lydboktitlar og vanlege boktitlar viser nedgang.. Nokre resultat I 2009 blei det pliktavlevert 45 nye boktitlar som er lese inn på lydbok. Det er 62 færre innleverte titlar enn i

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Sei det med symbol Gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

8 Barnehage og grunnskule

8 Barnehage og grunnskule utgrd Utdrag 8 Barnehage og grunnskule Figur 8.1 Nynorsk- og bokmålselevar i folkeskulen 1910 1970. Absolutte tal Det språklege mangfaldet har auka mykje i Noreg dei siste tiåra. Kvart år kjem elevar med

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

17. Norskdomsrørsla. Kommentarar: tekstdel s. 121

17. Norskdomsrørsla. Kommentarar: tekstdel s. 121 17. Norskdomsrørsla Kommentarar: tekstdel s. 121 17.1 Medlemstal for norskdomsorganisasjonane 1896 2008 F 17.1 Medlemstal i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag 1896 2008 17.2 Medlemer i Noregs Ungdomslag

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

LM15-12 Fråsegner. Kva gjeld saka. Saksutgreiing. Framlegg til vedtak. Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner.

LM15-12 Fråsegner. Kva gjeld saka. Saksutgreiing. Framlegg til vedtak. Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner. LM1-1 Fråsegner Kva gjeld saka Landsmøtet handsamar innkomne fråsegner. Saksutgreiing Det har kome inn ni fråsegner innan fristen: Kvifor bokmål, Møre og Romsdal? (frå Studentmållaget i Nidaros) Kvifor

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Samordna opptak 2017: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad.

Samordna opptak 2017: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad. Samordna opptak 217: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad. Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 4/217 Samordna opptak har publisert søknadstala for studieåret

Detaljer

2 Europa og Norden. Figur 2.1 Utbreiing av dei største språka i Europa 2012. Millionar brukarar

2 Europa og Norden. Figur 2.1 Utbreiing av dei største språka i Europa 2012. Millionar brukarar utgrd Utdrag 2 Europa og Norden Figur 2.1 Utbreiing av dei største språka i Europa 2012. Millionar brukarar Europa har 50 statar med til saman om lag 730 millionar innbyggjarar. I desse landa registrerte

Detaljer

Målbruksplan for Ål kommune

Målbruksplan for Ål kommune Målbruksplan for Ål kommune Postkort frå Ål mållag 1 1 Bakgrunn og mandat... 3 2 Målform... 4 2.1 Tenestemål... 4 2.2 Administrasjonsmål... 4 2.3 Skulemål... 4 3 Tiltak for Ål... 5 3.1 Kommunal administrasjon...

Detaljer

Torgeir Dimmen Moderne nynorskundervising. Oslo 23.9.2013

Torgeir Dimmen Moderne nynorskundervising. Oslo 23.9.2013 Torgeir Dimmen Moderne nynorskundervising Oslo 23.9.2013 Kva er nynorsk? www.youtube.com/watch?v=4pi6n30gmuu Hovudmål Nynorsk i opplæringa Nynorsk i opplæringa Sidemål www.nynorsksenteret.no Norsk = nynorsk

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015 Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

7 Individuell språkbruk

7 Individuell språkbruk utgrd Utdrag 7 Individuell språkbruk Figur 7.1 Bruk av dialekt i skrift 2013. Prosent Bokmål er det mest brukte språket i Noreg og har vore det sidan nynorsk og bokmål blei jamstilte norske språk i 1885.

Detaljer

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle. Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.

Detaljer

19 Språk- og kulturinstitusjonar

19 Språk- og kulturinstitusjonar utgrd Utdrag 19 Språk- og kulturinstitusjonar Figur 19.1 Norske museum 2013. Prosent I Noreg er der åtte landsdekkjande språkorganisasjonar. Fem av desse arbeider for nynorsk, ein for samnorsk, ein for

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Årsplan i norsk 7-trinn

Årsplan i norsk 7-trinn Årsplan i norsk 7-trinn 2018-19 Periode Emne Innhald/mål Arbeidsmåtar vurdering 34-40 Korleis språket blei til Agora s.8-18 Kunnskap om språk Vite kva språk er Vite korleis talespråket og, skriftspråket

Detaljer

21.08.2012 28.08.2012

21.08.2012 28.08.2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201200217-6 Arkivnr. 644 Saksh. Skaar, Ronny/Haugland, Tone Stedal Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 21.08.2012 28.08.2012

Detaljer

1. Verda. Kommentarar: tekstdel s. 23

1. Verda. Kommentarar: tekstdel s. 23 1. Verda Kommentarar: tekstdel s. 23 1.1 Dei største språka i verda 2009* F 1.1 Språk i verda 2008 F 1.2 Utbreiing av mandarin i Kina F 1.3 Utbreiing av mandarin og andre kinesiske språk i verda 2009 F

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Kyrkjerådet, Mellomkyrkjeleg råd, Samisk kyrkjeråd

Kyrkjerådet, Mellomkyrkjeleg råd, Samisk kyrkjeråd DEN NORSKE KYRKJA KR 29/12 Kyrkjerådet, Mellomkyrkjeleg råd, Samisk kyrkjeråd Oslo, 27.-28. sept 2012 Referansar: KR 42/11 Nynorsken sin plass i trusopplæringa Samandrag I Kyrkjerådet sitt møte i september

Detaljer

7. Haldningar til språk

7. Haldningar til språk 7. Haldningar til språk Kommentarar: tekstdel s. 50 7.1 Bruk av dialekt 2009* 7.2 Utvikling av fleire varige minoritetsspråk 2009* 7.3 Interesse for språkspørsmålet 1969 2005* 7.4 Veljarengasjement i språkspørsmålet

Detaljer