Kabul lærer å leke TRANSIT SIDE 18. Nå skal jukserne tas SIDE 4 Trondheimsstudenter gir mest SIDE 7 Digital demokratisering SIDE 40

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kabul lærer å leke TRANSIT SIDE 18. Nå skal jukserne tas SIDE 4 Trondheimsstudenter gir mest SIDE 7 Digital demokratisering SIDE 40"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 24. AUGUST - 6. SEPTEMBER Kabul lærer å leke TRANSIT SIDE 18 Nå skal jukserne tas SIDE 4 Trondheimsstudenter gir mest SIDE 7 Digital demokratisering SIDE 40

2 LEDER INNHOLD Bistand, ikke Bush Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) har de siste ukene vakt noe av en storm i den akademiske offentligheten etter vedtaket om å støtte en kampanje rettet mot USAs president George Bush. Måten hjelpefondet har håndtert saken på, reiser spørsmålet om ikke studentene nå bør få en reell innflytelse over hvordan fondet bruker pengene studentene gir. SAIHs verdigrunnlag spesifiserer at fondet skal være partipolitisk uavhengig. På sensommeren vedtok SAIHs styre å gi økonomisk støtte til kampanjen Tell Him, som går ut på å samle inn penger til en helsides annonse i Washington Post for si «det norske folks» mening om president George W. Bushs Irak-politikk. Vedtaket vakte som seg hør og bør sterke reaksjoner, og SAIHs obligatoriske retrett var et usselt skue. I pressemeldingen SAIH sendte ut forrige uke beskrives kritikken som «uriktige framsatte påstander», før fondet unnskylder seg med at «Tell Him-kampanjen ville utgjort bare 0,4 prosent av det vedtatte informasjonsbudsjettet». SAIHleder Eirik Gulseth forteller at fondet har trukket støtten fordi «kampanjens form er for splittende og kontroversiell». Under Dusken savner både gangsyn og ryggrad hos SAIH-ledelsen. Kampanjens form eller størrelsen på støtten er irrelevante i denne sammenhengen. Det er lite ærefullt at Gulseth ikke vil erkjenne at SAIHs styre har beveget seg utenfor fondets mandat når de blander seg inn i USAs partipolitiske anliggender. Trondheimsstudentene har seilt opp som den største bidragsyteren til hjelpefondet, i tråd med Trondheims stolte tradisjon hva frivillighet og engasjement angår (artikkel side 7). Det er ikke urimelig å anta at SAIHs angivelige partipolitiske uavhengighet til nå har båret mye av æren for den høye betalingsviljen REPORTASJE NYHET SAIH i vinden Trondheimsstudenter har passert både Oslo og Bergen hva bistand til Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) angår. De siste ukene har imidlertid kritikken rast mot organisasjonens pengebruk. Til kamp mot juksepavene Ønsker seg gratis buss Har ventet 7 måneder på karakter Krever depositum på ,- SiT kjøper nytt tapsprosjekt Judo for fred i Kabul Det internasjonale NTNU Nyktre baristaer Evig det samme Voksne ord fra barnlig sinn Han kaster egg på sitt publikum. Han slenger dritt om prospektive arbeidsgivere. Er det rart det er knyttet usikkerhet til Espen Thoresen Hværsaagods virkelige alder? Når ledelsen i SAIH nå viser påfallende motvilje mot å hedre denne partipolitisk nøytrale linjen, er det på sin plass å spørre om ikke studentene på de 14 lærestedene som bidrar, ikke også burde få bestemme hvordan støtten skal brukes. Dette kan skje gjennom de demokratiske organene som allerede bestemmer om og hvordan fondet skal støttes. I Trondheim er det Velferdstinget som har vedtatt å la studentene støtte SAIH over semesteravgiftsblanketten. Under Dusken minner Velferdstinget såvel som SAIH om at denne ordningen lett kan fjernes. 40 KULTUR Demokrati på internett De norske partiene på Stortinget har i hvert fall en ting til felles: De har alle sett viktigheten av et sterkt partidemokrati, og at internett kan bidra positivt til det Pedagogene speller opp Trondheims verneverdige bygg Prospekt: Barnas fantasi Reidun Aune: Til minne Sivilisert råskap Bilder til besvær 2

3 STUDENTVELFERD NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE nyhetsredaktør KAROLINE HÆGSTAD FLÅM reportasjeredaktør SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN SKARE STENDAL grafisk ansvarlig NINA BULL EIDE gjengsjef BIRGITTE BERGGREEN økonomiansvarlig PER ANDA annonseansvarlig MARTE RELLING URI maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA it-ansvarlig ANDREAS FREDHØI Tre av ti studenter sliter økonomisk i Trondheim JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Jostein Ihlebæk, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Merete Jentoft Sirnes, Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Tone Ellefsen Lye FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Eivind Hjertholm Fiskerud, Nils Christian Roscher-Nielsen, Christian Nørstebø og Eirin Cathrine Lade GRAFISKE MEDARBEIDERE Nina Bull Eide (nyhet), Silje Grytli Tveiten (reportasje) Markus Ackermann (kultur), Ingunn Kristine Forfang, Are Håvard Øien TEGNERE Vegard Stolpnessæter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken og John Marius Solli. DATA Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik OMSLAG Torkel Odden Guttormsen (foto) Nina Bull Eide (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. VIL HJELPE DEG: 45 prosent av Trondheimsstudentene er økonomisk sårbare. Velferdsdirektør Suzette Paasche vurderer nå en ny økonomisk rådgivningstjeneste. Har du problemer med å betale regningene? Nesten femti prosent av studenter er «økonomisk sårbare», viser ferske tall. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN ARKIVFOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN Hele tre av ti trondheimsstudenter har ofte eller av og til problemer med å betale regningene sine. Og så mange som 45 prosent faller inn under kategorien Statistisk sentralbyrå kaller «økonomisk sårbare», det vil si å ha problemer med å betale en uforutsett regning på 5000 kroner. Studentenes sårbarhet er veldig høy sammenlignet med andre grupper. Dette viser en undersøkelse utarbeidet av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), Velferdstinget og de tre lærestedene NTNU, HiST og DMMH. Spørreskjemaet ble sendt ut til i alt 2900 studenter. Overrasket Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT er overrasket over at såpass mange er bekymret for økonomien sin. Ut fra svarene i undersøkelsen, setter vi nå spørsmålstegn ved om støtten studenter får fra Lånekassen er stor nok, fortsetter Paasche. For lite fra Lånekassen Leder Njål Bele i Studentenes landsforbund har gjort seg opp en klar mening om statsstøtten til studentene: den er altfor lav. I dag får studentene et maksbeløp på kroner årlig. Studentenes landsforbund foreslår å øke dette beløpet til Etter innføringen av kvalitetsreformen er det blitt mer å gjøre på skolen. Det er ikke like enkelt som før å ha en jobb på si, sier Bele. Inntil politikerne eventuelt øker støtten, åpner velferdsdirektør Suzette Paasche for at samskipnaden skal gi studentene tips om hvordan pengene skal strekke til. Vi skal vurdere en ny økonomisk rådgivningstjeneste når vi har sett enda nøyere på tallmaterialet fra undersøkelsen. Friske studenter Et av de mer positive funnene i undersøkelsen er at studentene i Trondheim stort sett er friske og aktive. Dette er oppløftende nyheter etter sjokkresultatet fra en undersøkelse utført av TNS Gallup tidligere i år, som viste at 1 av 3 studenter føler behov for profesjonell psykisk hjelp i løpet av studietiden. Vi hadde antagelser om at det var mange ensomme og isolerte psykisk syke studenter som ikke ble fanget opp av tilbudet vi har i dag. Dette er heldigvis blitt avkreftet nå, sier Paasche.UD UNDER DUSKEN NR 10, Kan noen rydde kjøkkenet til jeg kommer hjem?

4 NYHET JUKS VANLIG PROSEDYRE: Dataprogrammet Euphorus avslører like besvarelser og kopiering fra internett. NTNU teller på knappene og vurderer å ta programmet i bruk. Til kamp mot jukserne I dag er avsløring av fusk avhengig av den enkelte faglærers årvåkenhet. Det kan det bli en forandring på. TEKST: KAROLINE HÆGSTAD FLÅM OG BIRGITTE BREGGREEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ På studiedirektør Hilde Skeies skrivebord ligger det nå 16 klagesaker fra våreksamenene ved NTNU, der fakultetene har mistanke om juks blant studentene. Dette er nesten tre ganger så mye som normalen. Men økningen i antall juksavsløringer gjelder ikke bare for NTNU. Samtlige universiteter og høyskoler i Norge har avslørt flere fuskere de siste to semestrene. Studiedirektøren legger litt av skylden for mer juks på kvalitetsreformen. Med reformen kom også flere hjemmeeksamener. Dette, kombinert med stadig større tilgjengelighet av essays på internett, gjør at det blir lettere å jukse, mener hun. Storebror ser deg Universitetet i Bergen (UiB) velger nå å ty til nye midler for å få bukt med juksingen. Som første og eneste utdanningsinstitusjon skal UiB denne høsten ta i bruk det hollandskproduserte dataprogrammet Euphorus, for å kikke potensielle juksere i kortene. Programmet scanner innleverte oppgaver opp mot internett, andre innleverte oppgaver, samt databaser over vitenskapelige artikler. Slik avslører den eventuell avskrift, forklarer prosjektleder Kjersti Eline Larsen ved UiB. Virker preventivt Hun understreker at dette kun er et teknisk hjelpemiddel, og at det fortsatt må være rom for skjønnsvurderinger. Ved mistanke om plagiat, vurderer selvsagt foreleseren oppgaven i tillegg. Ettersom antijuksprogrammet tas i bruk først dette semesteret, foreligger det ennå ikke tall på hvordan det vil påvirke antall juksavsløringer. Men Larsen håper det vil virke preventivt. Studentene får jo vite om programmet, og da vil nok færre våge seg på plagiering, tror hun. Dataprogrammet koster UiB mellom kroner per student i året. Det er altså ikke veldig dyrt. Og det kan bli billigere dersom også andre universiteter blir med, opplyser Larsen. Trondheim velger foreløpig å sitte på gjerdet. Men Skeie forteller at NTNU vil vurdere Euphorus dersom det blir en suksess ved Universitetet i Bergen. NTNU har hatt lite fusk fram til nå. Vi har kanskje trodd at studentene i Trondheim er ærligere enn ellers i landet, sier studiedirektøren. Et slikt antifuskprogram er en av de riktige veiene å gå. Men vi må også bli bedre på å informere studentene om kildehenvisninger og konsekvensene hvis de velger å jukse.ud 4

5 JUKS NYHET Antijuksprogram feil vei å gå FAKTA JUKSING Fram til i år har NTNU hatt mindre enn fem åpenbare fusktilfeller i året. Nå mottar universitetets klagenemnd nesten tre ganger så mange tilfeller til behandling. Juks kan føre til at eksamen blir annulert. Det vil si at du ikke får karakter og må ta emnet på nytt. Ved brudd på universitets- og høyskolelover kan du dessuten risikere å bli utestengt fra alle høyere læreinstitusjoner i opptil ett år. Praksisen ved NTNU er utvisning i et halvt år. Følgende regnes som juks: ulovlige hjelpemidler på eksamen, besvarelser som er helt eller delvis hentet fra internett, besvarelser som er utarbeidet av en annen person, samt gjengivelse av andres stoff (herunder lærebøker og oppgaver) uten kildehenvisning og uten sitatmarkering. NTNU er sent ute «KOKDETEKTOREN»: Professor Arne Halaas og institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap har allerede et antifuskprogram tilgjengelig, men bruker det ikke aktivt. Men studentene skal vite at vi har midler til å avsløre jukset deres, understreker professoren. (Arkivfoto: Erlend Olav Bjørkøy) Programmet overvåker studenten, mener professor Arne Halaas. Professor Arne Halaas ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap mener NTNU angriper problemet i feil ende ved å innføre antifuskprogrammer. Programmene er designet for å overvåke og passe på studentene, ikke for å stimulere dem til bedre innsats, mener han. Personlig ønsker jeg heller en åpen samtale med studentene, for å få dem til å skjønne at det ikke er i deres egen interesse å kopiere andres besvarelser. Halaas tror jukserne fra universitetet uansett vil bli avslørt når de kaster seg ut på arbeidsmarkedet. Man testes på nytt av arbeidsgiverne. De som har arbeidet riktig i studietiden, er også de som vil få jobber. Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap lagde allerede for seks-sju år siden dataprogrammet «Kokdetektoren», som kan avsløre juks. Selv om ikke programmet brukes aktivt i dag, kan vi når som helst benytte det for å finne ut om studenter har drevet direkte kopiering av hverandre. Det brukes mest i forbindelse med øvinger, der vi vet det er mye koking, forteller professor Halaas.UD Jeg syns det er betenkelig at universitetet ikke har hørt på forslag fra egne krefter. Det er synd at det må en kraftig økning i antall fuskesaker til for at problemet skal bli tatt på alvor, sier Vegard Austmo. Han er fakultetstillitsvalgt ved det historisk-filosofiske fakultetet, og viser til en gruppe på institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap som allerede for flere år siden mente de hadde kompetanse til å lage et slikt program. Han ser med glede på at NTNU nå ser ut til å ha snudd på flisa.ud UNDER DUSKEN NR 10,

6

7 BISTAND Sjokkøkning i studenters bistand NYHET Trondheimsstudentenes bidrag til SAIH økte i 2003 med over femti prosent i forhold til året før. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: SCANPIX Økningen kom som julekvelden på kjerringa for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Organisasjonen som budsjetterte med innsamlede kroner fra trondheimsstudentene i 2003, samlet i realiteten inn nær dobbelt så mye. Over 1,1 millioner kroner bidro trondheimsstudentene med. Her har vi bommet grovt, sier leder Eirik Gulseth i SAIH om de gledelige tallene. Etter den solide økningen har Trondheim passert både Oslo og Bergen i pengebidrag, og er dermed landets største bidragsyter til SAIH. SAIH er overrasket Landets studenter bidrar til SAIH gjennom den obligatoriske semesteravgiften ved studiestart. På toppen av semesteravgiften kommer en SAIH-støtte på 20 kroner. Ved Universitetene i Oslo og Bergen er støtten automatisk integrert i semesteravgiften, og den må eventuelt refunderes i ettertid, mens NTNU og Universitetet i Tromsø har en ordning der studenten kan avstå fra å betale inn de ekstra tjue kronene. Dermed er det ekstra overraskende at trondheimsstudentene bidrar mest i landet. Jeg velger å tro det er fordi studentene er blitt mer AIHs lokallag i Trondheim vært veldig aktivt, forteller Gulseth. Sett bort fra Trondheim, har de innsamlede midlene vært stabile, med unntak av Oslo som i 2003 hadde en kraftig tilbakegang.ud FAKTA SAIH Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) er en partipolitisk uavhengig organisasjon med utgangspunkt i FNs menneskerettighetserklæring. SAIH får inntektene sine fra studentene ved landets universiteter, samt ti høyskoler. FRA NORD TIL SØR : Trondheimsstudentene har passert både Oslo og Bergen i økonomisk støtte til bistandsorganisasjonen SAIH. En halv million mer enn forventet, ga Trondheim i fjor. Trekker støtte til anti-bush-kampanje Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) trekker tilbake støtten til en kampanje mot George W. Bush. TEKST: KAROLINE HÆGSTAD FLÅM OG CHRISTIAN SKARE STENDAL Dette vedtok SAIH-styret sist fredag etter massiv kritikk fra resten av student-norge. Reaksjonene på SAIHs tilslutning til kampanjen har vist at kampanjens form er for splittende og kontroversiell, sier leder Eirik Gulseth. Ikke SAIHs mandat «SAIH er en partipolitisk uavhengig organisasjon som driver med bistandsarbeid i den tredje verden, samt opplysningsarbeid om nord/ sør-problematikken», opplyser SAIH på sine hjemmesider. Kritikerne har vært mange til å påpeke at SAIH med sin Tellhimstøtte har gått ut over sitt mandat. Norsk studentunions (NSUs) leder Jørn A. Henriksen refset avgjørelsen, og studentunionen har selv avstått fra å bidra økonomisk til Tellhim, ettersom de mener kampanjen faller utenfor NSUs ansvarsområde. Også Studenttingets leder Maria Serafia Fjellstad er fornøyd med at SAIH nå har tatt til vettet. SAIH gjorde en kjempefeil da de gikk inn med støtten. Det er fint at de nå har gått tilbake på det, sier hun.ud Om ikke studentene selv aktivt avstår fra det, betaler samtlige 20 kroner i støtte til SAIH hvert semester. Pengene betales på samme faktura som den obligatoriske semesteravgiften. I høst bevilget SAIH støtte til Tellhim initiativet, som samler inn penger til en helsides annonse i Washington Post, hvor det blant annet skal stå at USAs politikk ovenfor Irak ikke støttes av nordmenn flest. Både Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes landsforbund (StL) mente imidlertid at Tellhim var en kampanje som den politisk uavhengige bistandsorganisasjonen burde holde seg unna. SAIH-styret ha nå vedtatt å trekke tilbake støtten på kroner. UNDER DUSKEN NR 10,

8 NYHET SAMLING AV NTNU Vil ha gratis universitet s GRATIS SKYSS: Ved utenlandske universiteter er det ikke uvanlig at campuser knyttes sammen av gratis skyttelbusser. Dette kan løses av NTNU, tror professor Svein Lorentzen. Samlokaliseringen bør legges død så snart som mulig, mener professor Svein Lorentzen og førsteamanuensis Olav Haugaløkken ved NTNUs program for lærerutdanning (PLU). De ønsker seg i stedet gratis buss. TEKST: AMUND A. NILSEN OG ROALD ØYSTEIN LØKKE ELVEGÅRD FOTO: HANS INGE BERG Gratis transporttilbud er vanlig ved flere universiteter i utlandet, der campuser effektivt knyttes sammen med gratis skyttelbusser for studenter og ansatte. Lorentzen og Haugaløkken ser for seg det samme i Trondheim. Det kunne gått gratisbusser fra Øya via Gløshaugen og opp til Dragvoll, foreslår professorene. Dette kan sikkert løses av NTNU. Og det trenger ikke bli dyrt. Dette må jo være lønnsomt i forhold til å bruke flere milliarder på nye bygg, sier Lorentzen. NTNU må ta initiativet Skyttelbuss har vært diskutert også i StudiebyEN, for vel ett og et halvt år siden. Poenget var særlig å tilrettelegge for de studentene som tar fag på flere campuser, husker prosjektleder Tove Lill Karlsen. Men forslaget strandet økonomisk. StudiebyEN ønsket ikke bare å tilby transporten gratis, men også miljøvennlig med elektriske busser. Dessverre ble kostnadsrammene altfor svimlende. Prosjektlederen vil likevel ikke utelukke at skyttelbusser igjen kan komme på tale, forutsatt at det finnes økonomi til det. Men da må utdanningsinstitusjonene selv ta initiativet. NTNU har forsømt Dragvoll Lorentzen og Haugaløkken ved PLU mener samlokaliseringen bør skrinlegges til fordel for et bedre servicetilbud på Dragvoll. Å flytte dragvollmiljøene til gløshaugenområdet er helt urealistisk. Bruk heller en brøkdel av disse pengene på å utbedre infrastruktur og forhold ved dagens to campuser, samstemmer de. Av alle de universitetsområdene jeg har vært på, både i Norge og i utlandet, er Dragvoll den campusen med dårligst utbygd infrastruktur. Jeg synes faktisk det er merkelig at ikke universitetsledelsen og SiT har gjort mer på campusen. De har forsømt oppgaven grundig, mener Haugaløkken. «Flytting uten mening» Lorentzen var en av de første som reagerte kritisk på forsommerens store nyhet i universitetsmiljøet: NTNU-styret ga grønt lys for at Trondheim kommune og universitetet i samarbeid utreder mulighetene for 8

9 SAMLING AV NTNU NYHET sbuss FAKTA SAMLING AV NTNU I mai vedtok et samstemt NTNU-styre å intensivere arbeidet med å samle universitetet rundt Gløshaugen- og Øya-området. Flyttingen er beregnet til å koste minst to milliarder. Da departementet har avvist å legge pengene på bordet, blir universitetet nødt til å selge anlegget på Dragvoll. Foreløpig har ingen kjøpere meldt seg. Samtidig går debatten om samlokaliseringen høylytt både på Gløshaugen og på Dragvoll. «Gløshaugen er for trangt» og «Dragvoll må utbedres» lyder noe av kritikken mot samlingen. Tidligere har NTNU vurdert å bygge ut Dragvoll, blant annet med et nytt og større biblitotek. Behovet for et slikt bibliotek har vært prekært etter kvalitetsreformen, men en videre utbygging på Dragvoll har samtidig blitt sett på som spikeren i kista for en samlokalisering. Det ligger altså an til at samlokaliseringsspørsmålet vil være en het potet også på neste styremøte 31. august. KONTINENTALT: Ved universitetet i Dortmund binder et monorailsystem campusene sammen. (FOTO: Indiana University) Hva med en monorail? Det spenstigste forslaget i lokaliseringsdebatten kommer fra Nils Holte ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Han foreslår en monorail mellom Gløshaugen og Dragvoll. Jeg anser det som et seriøst forslag, sier professor Holte. Ved universitetet i Dortmund i Tyskland binder et tre kilometer langt monorailsystem nordre og søndre campus sammen. Fem tusen daglige brukere nyter godt av rask og effektiv kommunikasjon, med en toppfart på 65 km/t. Hvis man hadde undersøkt om et lignende system kan tåle is og snø, kunne dette brukes også i Trondheim. Hvis dette i tillegg ble gjort automatisk, ville man kunne ha svært hyppige avganger uten at det koster for mye i personellkostnader, mener Holte. Professoren tror det er mye å tape og lite å vinne ved en geografisk samlokalisering ved Gløshaugen. En eller annen transportløsning med hyppig avgang mellom campusene, vil løse hele problemet, avslutter Holte.UD flytting av dagens Dragvoll-fakulteter til området rundt Gløshaugen. «Flyttesjau uten mening», skrev Lorentzen i Adresseavisen, og mente at forslaget burde plasseres «i møllposen». For å utvikle kunnskap, god undervisning og forskning kan man ikke bare sette opp institutter på rekke og rad, mener Haugaløkken. Det dreier seg om å skape gode arbeidsforhold og -miljø. En samling ved Gløshaugen gir ingen garanti for dette.ud Ingen penger fra staten Ifølge universitetsdirektør Per Ivar Maudal ved NTNU må både Lorentzen og Haugaløkken ha misforstått. Vi får ingen penger fra staten. De to milliardene kommer ved et eventuelt salg av Dragvoll. Vi kan ikke selge Dragvoll for deretter å utbedre kollektivtransporten. Det blir å bruke pengene to ganger. Maudal legger til at dersom Dragvoll blir værende, vil det være helt opplagt i NTNUs interesse å forbedre kollektivtilbudet. Også Trondheim kommune sitter foreløpig på gjerdet. Dette er først og fremst en NTNU-sak, mener rådgiver Eli Heirung ved kontoret for byutvikling. Vi må ta hensyn til hele kommunen og de ulike bydelene, ikke bare universitetsområdene. Heirung forteller videre at dette er to vidt forskjellige budsjetter. Å kjøpe Dragvoll er en engangsinvestering, mens framtidige bussmidler er en driftssak. Samtidig er det vanskelig å spå hvilke politiske partier som vil styre i framtiden og om de vil prioritere kollektivtransporten.ud UNIVERSITETSDIREKTØR: Maudal minner om at pengene er begrenset. (ARKIVFOTO: Christian Nørstebø) UNDER DUSKEN NR 10,

10 LAVPRISEKSPRESSEN TIL OSLO TRONDHEIM - OSLO DAG OG NATT FRA 49,- TRONDHEIM - OPPDAL - LILLEHAMMER - OSLO / BERGEN Arctic Express Buss & Reisebyrå AS Tlf Faks

11 KLAGESOMMEL Ventet sju måneder på sensuren NYHET OPPGITT: Anniken Paulsen måtte true med å gå til rektor Eivind Hiis Hauge og Under Dusken, før det ble fart i behandlingen av sensurklagen. Om student Anniken Paulsen er heldig, får hun svar på sensurklagen sin denne uken. Klagen ble levert for hele sju måneder siden. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ For ordens skyld: ifølge studieforskriftene skal ny sensur falle innen tre uker etter at klagen er levert. Behandlingen av klagen min har tatt altfor lang tid. Dette er uprofesjonelt, fastslår Paulsen. Hun synes ikke hun er blitt tatt seriøst av universitetet. Siden Paulsen leverte inn krav om ny sensur på sin eksamen i emnet miljøog sikkerhetsledelse 26. januar, har saken tatt uventet lang tid. Etter å ha sendt utallige eposter følte studinen seg til slutt tvunget til å sende kopier av epostene til rektor Eivind Hiis Hauge og Under Dusken. Først da ble det fart i sakene. Vi har ikke tatt lett på saken, tilbakeviser konsulent Jorid Øyen på institutt for industriell økonomi. Hun hevder det ikke har hatt noen innvirkning på saksbehandlingen at Under Dusken ble koblet inn. Faglærer reiste utenlands Problemene med klagebehandlingen har tårnet seg opp for instituttet. Faglæreren har nemlig reist utenlands for å forske, og epostkorrespondansen later til å gå noe tregt mellom Norge og England. De kan klage på at eposter er glemt bort og at professoren er ute i permisjon, men man kan jo ikke være avhengig av enkeltpersoner for å få ting gjort skikkelig, påpeker Paulsen. Instituttdirektør Helge Gravås legger seg flat for kritikken, og forklarer at forsinkelsen har flere årsaker, blant annet sykdom, utenlandsreise og ferieavvikling. Dette er en veldig spesiell sak, men så lang tid skal det selvfølgelig ikke gå. Vi legger oss flate, sier han. Får svar denne uken Nå ser det imidlertid ut til at farsen tar slutt. Den nye sensuren er lagt i postkassen og sendt til Anniken Paulsen. Endelig, kommenterer Paulsen tørt. Hun tror saken hadde sett annerledes ut dersom rollene var byttet. Dersom jeg hadde levert inn klagen én uke for sent, hadde det sikkert vært annerledes. Dette bekrefter instituttdirektør Gravås. Da ville ikke saken blitt behandlet.ud UD presiserer I Under Dusken nummer 9/2004 omtaler vi SiTs utleieboliger i Vollabakken 9 som brannfeller. Selv om boligene står foran rehabilitering og derfor strengere krav til brarnnsikring, møter boligene dagens minimumskrav for brannsikring, og kan som sådan ikke med rette kalles brannfeller. UNDER DUSKEN NR 10,

12 Fjernvarme er en miljøvennlig oppvarmingsmetode, som utgjør 25% av all oppvarming i Trondheim. Med denne konkurransen vil vi gjøre fjernvarmen mer synlig for folk flest. DESIGNKONKURRANSE Oppgaven er å utvikle et brukervennlig produkt, helt eller delvis varmet opp av fjernvarme. Det skal plasseres utendørs, hvor folk kan ta og føle på det. Vi ønsker oss et produkt som skaper glede, nysgjerrighet og positive assosiasjoner til fjernvarme. Konkurransen er åpen for alle, men først og fremst for studenter innen design, formgivning, arkitektur og vvs/klimateknikk. Innleveringsfristen er 15. november. Bakgrunnsstoff og konkurransekriterier finner du på Aldri en dag uten + =?

13 BOLIGMARKEDET NYHET Depositum: ,- Frost Eiendom leier ut 600 leiligheter nært Gløshaugen. Boligene er altså ideelle for studenter, hadde det ikke vært for de nesten du må hoste opp til depositum. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH FOTO: HANS INGE BERG Dette er vår måte å unngå folk som kan skape et dårlig nabolag, forklarer eiendomsbestyrer Peter Bekkadal i Frost Eiendom. Også administrerende direktør Aashild Jørgensen i Frost Holding AS forsvarer det himmelhøye beløpet. Å kaste ut noen er en lang prosess med purringer og saksbehandling. Da går fort hele depositumet med. Jørgensen bedyrer at Frost Eiendom gjerne vil ha studenter i sine leiligheter. Vi har alle slags folk boende hos oss, også studenter. Vi har ikke dårlig erfaring med studenter som betalere. Hvorfor siler dere da ut studenter på denne måten? Vi utelukker ingen. Regelen med seks månedsleier i depositum er lik for alle. Jeg forstår at det kan være vanskelig for studenter å stille et slikt beløp, men man kan jo få lån til depositum i banken, foreslår Jørgensen. Studenter kan føle seg presset Jushjelpa i Trondheim er overrasket over det høye depositumsbeløpet. Det er ikke ofte dette gjøres. Tre månedsleier er vanlig praksis, opplyser Isabel Sotuyo ved Jushjelpa. Hun presiserer at utleier likevel har loven på sin side og dermed med rette kan kreve seks månedsleier i depositum. Men man kan sette spørsmålstegn ved det moralske i det, sier hun. Også Espen Slettmyr hos Forbrukerrådet mener det kan være uheldig for studentene med slike depositumskrav. I et hardt boligmarked kan noen føle seg presset inn i en slik kontrakt, tror han. Alle får renter Eiendomsbestyrer Bekkadal synes på sin side at Frost Eiendom tilbyr gunstige vilkår. Å sette av penger i depositum er jo en fin måte å spare på. Hos oss får du samme rente på depositumet som Frost får på sine penger. Dette er gunstig. Setter du inn kroner på depositumskonto i banken, får du ikke renter på dem, sier Bekkadal. Det har man krav på gjennom husleieloven? Jo, men med dagens rentesituasjon får man ikke det. Men på grunn av Frosts bedriftsavtale, får alle våre leieboere rente av depositumet sitt. En rask telefon til nærmeste bank avkrefter at denne avtalen er særlig eksklusiv. Hos oss får du rente på depositumet tilsvarende innskuddsrenta, altså 0,1 til 0, 3 prosent. Det er likt i de fleste banker, forteller Trond Richstad hos Sparebank1 Midt-Norge. Men riktignok får man mer rente av enn av 5000 depositumskroner. Det skal Frost ha.ud NÆR GLØSHAUGEN: For enkelte av disse leilighetene på Tempe må du ut med nesten i depositum. Vi siler ikke vekk studenter, bedyrer huseier Frost Holding. SiT tar rentene dine Som leietaker har du selv krav på rentene av depositumet ditt. Bortsett fra når huseieren heter SiT. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN FOTO: HANS INGE BERG Leier du bolig av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), må du beregne en ekstrakostnad i tillegg til husleien. Verdistigningen på depositumet ditt får du nemlig ikke selv. Den tar SiT. For den som leier i en lengre periode, kan dette utgjøre en nett liten sum, selv med dagens rekordlave rentenivå. SiT Bolig har til enhver tid omtrent 10 millioner depositumskroner inne på lavrentekonto. Dette kan samskipnaden imidlertid gjøre helt lovlig. Husleieloven sier nemlig at ved utleie av elev- og studentboliger på oppdrag av staten, fylkeskommunen eller kommunen, kan utleieren selv godskrive rentene fra depositumskonto. I praksis gjelder dette altså landets studentsamskipnader. SiT forklarer praksisen med at det å opprette egen depositumskonto for hver beboer koster mer enn det man ville fått tilbake i renter. En slik kostnad ville igjen slått tilbake på beboeren som økt husleie.ud UNDER DUSKEN NR 10,

14 NYHET SAMSKIPNADEN Samskipnaden kjøper nytt tapsprosjekt På tre år har bokhandelen Gnist.no sunket med hele 90 prosent i verdi. SiT Tapir velger likevel å kjøpe opp sulamitten. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN OG KAROLINE HÆGSTAD FLÅM FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN FAKTA STUDENTSAMSKIPNADEN Semesteravgiften du betaler for å få studere, går til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Hva semesteravgiften skal brukes til, bestemmer Velferdstinget. SiT deler virksomheten sin i to: velferd som i stor grad drives gjennom subsidier til studentene, og forretningsvirksomhet som er organisert i aksjeselskaper her er studentene kunder og må selv betale hoveddelen av kostnadene. SiT har ingen eiere. I styret har studenter stemmeflertall. Overskudd fra aksjeselskapene skal gå til studentrettet virksomhet. SiT Tapir er et av aksjeselskapene underlagt SiT. Tapir driver både bokhandler, forlag, trykkeri og butikker på lærestedene. 1.september overtar SiT Tapir hovedeierandelen i nettbokhandelen Gnist.no, med en aksjeandel på 97,3 prosent. Norges ledende leverandør av fagbøker på internett blir dermed et datterselskap under SiT Tapir, etter at selskapet i tre år har gått med underskudd. Oppkjøpet er strategisk og ikke økonomisk i første omgang, forklarer administrerende direktør Hans Gunnar Auganes i SiT Tapir. Vi tar høyde for underskudd en tid framover, men håper og tror det vil gå i balanse i løpet av Etter budrunde med studentsamskipnaden i Oslo overtar SiT nå aksjene for 1,5 millioner kroner. FAKTA INVESTERINGSKÅTE SiT SiT har tidligere måttet tåle hard kritikk for sine mange risikofylte investeringer. Tidlig på 90-tallet førte en investering i mediefiaskoen Trondheim Avis og Kringkasting (TAK) til et tap på 11 millioner kroner. SiT var inntil 1998 største aksjonær i Universitetsforlaget, med en aksjepost på 33 prosent. De solgte seg da ut med gevinst etter påtrykk fra studentdemokratiet. Allerede tapt over 1 million Gnist startet opp i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom blant annet studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim. Nettbokhandel ble den gang spådd en stor fremtid, men veksten kom ikke så fort som forventet. Siden oppstarten har aksjonærene til sammen tapt omtrent 12,5 millioner kroner. SiT Tapir hadde tidligere 24 prosent av aksjene og må derfor dekke denne andelen av tapet. Regner man med hvor mye Tapir har tjent på salg gjennom gnist, samt kompensasjonen de fikk for nedlegging av egen nettbokhandel i startfasen, er det reelle tapet for DRISTIG: SiT Tapir kjøper nettbokhandelen gnist.no som i tre år har gått med underskudd. -Oppkjøpet er ikke økonomisk i første omgang, sier adm.dir. Auganes SiT Tapir et sted mellom 1 og 2 millioner. Dessverre har det vist seg at underskuddene har fortsatt lenger og blitt større enn først antatt. Det var derfor ikke aktuelt for samskipnadene å fortsette samarbeidet om felles nettbokhandel, sier Auganes. Kutter stab og kostnader Driften av gnist.no skal nå legges om og effektiviseres. Staben på tre ansatte er allerede oppsagt, og oppgavene skal settes over til andre bedrifter for å kutte kostnader. Fagbokhandelen SiT Tapir overtar arbeidet med bestillinger. Auganes mener at dette vil gjøre Gnist.no til en bærekraftig bedrift. Alternativet til å overta Gnist.no ville ha vært å starte egen nettbokhandel på nytt. Vår vurdering er at dette ville gitt høyere kostnader og lavere inntekter enn det vi får ved å videreføre Gnist.no, forklarer han. Tapir trenger et nettilbud til studenter, og på denne måten overtar vi en god nettløsning som allerede har et kjent merkenavn, istemmer styreleder Kristin Holmgren i SiT Tapir.UD I 2001 gikk SiT inn med flere millioner i den omstridte nettportalen Student.no, og måtte våren 2002 sammen med Studentsamskipnaden i Oslo gå inn med mer kapital for å redde selskapet fra konkurs. I 2002 gikk SiT inn med 4 millioner kroner i det konkurstruede Finsås kurssenter AS. Samme år solgte SiT det som opprinnelig skulle være studentboliger på Søndre Berg, for opptil 1,5 millioner per leilighet. Samskipnaden brukte i 2002 dessuten nærmere femti tusen kroner på aksjer i Byneset Golfklubb, for at «kunder og ansatte skulle få spille golf». 14

15 SAMLING AV NTNU NYHET Psykologi vil ikke til sentrum Når det nye universitetssykehuset står klart på Øya i 2014, blir det uten profesjonsstudentene i psykologi ved NTNU. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Dette til tross for at sykehusplanen eksplisitt ønsker et samspill mellom fysisk behandling, psykiatri, undervisning og forskning. Et luftslott Professor Tore C. Stiles forklarer hvorfor psykologi valgte å si nei da de ble spurt om å bli integrert i den nye sykehuslandsbyen. Tilbudet kom i tolvte time, og vi fikk ingen garantier for at det ville finnes lokaler. Vi hadde jo allerede skissene for et nytt psykologibygg på Dragvoll, og vi oppfattet tilbudet på mange måter som et luftslott. Stiles var instituttleder da tilbudet kom, og husker at det var delte meninger og en lang diskusjon innad ved instituttet. Studentene positive til Øya Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Man må ikke overdrive den negative betydningen fysisk avstand har for et godt samarbeid med det medisinske miljøet ved sykehuset, mener Stiles. Noen som derimot tror gresset faktisk er litt grønnere på Øya, er psykologistudent Jan Ole Hesselberg. Det var absolutt positiv stemning blant studentene når det gjaldt å flytte profesjonsstudiet ned til sykehuset, men ikke alle studentene fikk med seg at tilbudet ble alvorlig vurdert, forteller han. Siste sjanse Hesselberg er kommet inn på profesjonsstudiet i psykologi. Han mener det kunne vært nyttig å trekke på kunnskapen til medisin i slutten av studiet, siden det da er mye fokus på praksis. Sånn sett hører vi faglig sett mer under det medisinske fakultet på Øya. Prosjektleder for universitetssykehuset, Tor Olaussen, sier at dersom psykologi har forandret mening, må de se å kaste seg rundt. Vi har ikke ubegrensede arealer til NTNU, og toget for å komme med i prosjektet går nå i høst. Initiativet må komme fra psykologisk institutt.ud ROM FOR STUDENTER: Psykologisk institutt ønsker ikke å være del av det medisinske miljøet på Øya. Profesjonsstudentene trives på Dragvoll, mener spesialistpsykolog Tore Stiles. Gratis skyss til Ikea? Mens vi andre konsentrerer oss om våre egne problemer, forsøker gjengen bak Studenttjeneste uka å løse andres. TEKST: IDA MARIE HAUGEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forrige uke satte medlemmer av den kristne menigheten VineYard sine egne behov til side for å tilby studenter praktiske tjenester helt gratis. Vi vil arrangere Studenttjenesteuka ved hver semesterstart for å hjelpe studentene gjennom denne hektiske tiden, forklarer presseansvarlig Kristine Hovda ved Studenttjenesteuka. Vårt mål er å demonstrere Guds godhet på en praktisk måte, legger hun til. Til tross for at de fleste nok lar seg friste av gratistilbudet framfor nøkkel til perleporten, foretrekker VineYard å formidle sitt budskap på en måte som er mer i tråd med Jesu liv og lære, snarere enn å vifte med pekefingeren fra prekestolen. Mange vil kanskje forvente misjonering under flyttelasset eller over vaskebøtta, men Hovda garanterer at ønsket om å gjøre folk en tjeneste er hovedmotivet. Vi vil bare følge Jesu eksempel, men dersom folk møter Jesus samtidig, er ingenting bedre, smiler hun.ud SPRER GLEDE: Kristine Hovda i menigheten VineYard gjør deg en tjeneste i stedet for å misjonere. UNDER DUSKEN NR 10,

16 Foto: Bjørn Opsahl Fast pris per mnd.: Raskere bredbånd til alle studenter. NextGenTel har et ekstra godt tilbud til deg som er student, enten du bor alene på hybel eller sammen med flere i kollektiv. Bestiller du før 30. september, får du bredbånd med én høyere hastighet enn du betaler for. Bestiller du for eksempel abonnementet Charlie (1700/512 kbps), betaler du en månedspris på kr. 398,-, som er prisen på Bravo (1200/384 kbps). Du sparer en hundrelapp i måneden i forhold til ordinær pris. Fast pris og fri bruk. Flere brukere kan være på nett samtidig. Du behøver ikke ha telefonabonnement for å kunne få bredbånd hos oss. Bestill på eller ring Her kan du også sjekke om ditt studiested har egne avtaler med NextGenTel. * Prisen gjelder per måned, inklusive lån av ruter. Forutsetter to års oppsigelig kontrakt (med kun 6 ukers oppsigelsestid), eller ett års abonnement. Etablering for studenter i kampanjeperioden kr. 698,- (studentrabatt kr. 100,-). EpostFaktura kr. 0,- (papirfaktura kr. 19,-). Se vilkår, fullstendig prisliste og dekningsområde på

17 STUDENTPARLAMENTET NYHET Minoriteter på Samfundet LEDERE MED VISJONER: Bjørn Tore Johansen og Einar Tryggvason Raen vil informere HiST-studenter om tilbudet på Samfundet. Kun ett av ti medlemmer av Samfundet er fra Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). Det vil de nye parlamentslederne endre på. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN FOTO: EIRIN CATHRINE LADE HIST-studenter bør ha den samme tilhørigheten til Samfundet som NTNU-studenter har, mener den nyinnsatte parlamentslederen, Bjørn Tore Johansen. 1. juni overtok han sammen med Einar Tryggvason Raen henholdsvis leder- og nestledervervet i Studentparlamentet på HIST. Begge ønsker de å engasjere studentmassen mer, også i det som skjer utenfor de forskjellige avdelingene. Ettersom HIST har syv avdelinger spredt utover hele byen, er det vanskelig å skape fellesskapsfølelse for hele høyskolen, mener nestleder Raen. Ut og informere HIST teller omtrent halvparten så mange studenter som NTNU. Andelen som er medlem eller engasjert i Studentersamfundet, er mye lavere. Samfundet estimerer at cika en tiendedel av medlemsmassen er fra HIST. Nå går vi mer aktivt ut til våre studenter og informerer dem om mulighetene Samfundet tilbyr, sier Johansen. Det vil nok ta litt tid før HIST får den samme tilhørigheten til huset som NTNU. Se bare på Dragvoll. Etter at gamle AVH og NTH ble slått sammen, tok det noen år før dragvollerne ble en like stor del av Samfundet som de tradisjonelle Gløshaugen-studentene, mimrer den nyinnsatte lederen. Johansen understreker at det ikke nødvendigvis er Samfundet folk må velge, men at å engasjere seg i noe er viktig. Å være student betyr også å engasjere seg i det som skjer rundt en, sier lederen, som selv har lang erfaring fra utvalg og studentorganisasjoner når han nå starter på sitt sjette år som høyskolestudent. Mot felles identitet Studentparlamentet har nylig startet opp et samarbeid med styret på Samfundet for å få flere fra HIST til det røde runde. For å bedre HIST-identiteten er det dessuten denne høsten et felles fadderopplegg for alle avdelingene. Et eget idrettslag for hele høyskolen er på trappene, HIST IL, som vil samle alle idrettslagene ved de forskjellige avdelingene. Samtidig jobber høyskolen, som NTNU, for en samlokalisering.ud Let og du skal finne TEKST: LENE BERTHEUSSEN FOTO: HANS INGE BERG Studenter er ikke flinke nok til å dra nytte av bibliotekets ressurser, sier universitetsbibliotekar Viggo Borg Pedersen. Nå vil han kurse studentene i å finne vei i kunnskapens verden. Universitetsbibliotekaren ved Teknisk hovedbibliotek har allerede flere kurs bak seg, og 1. til 17. september inviterer han på nytt. Målet er å gi studenter lære i bruken av bibliotekets ressurser, som elektroniske bøker, artikkeldatabaser, Bibsys, nett-tidsskrifter og kvalitetssikret informasjon. Det legges mye ressurser i biblioteket, og det er synd at det ikke blir mer brukt når tilbudet er så bra, forteller Pedersen. Men ikke alle har hatt like stor tro på prosjektet. Pedersen kan fortelle at flere faglærere i begynnelsen stilte seg tvilende til kurset. Flere trodde studentene ikke trengte det og at oppslutningen ville bli dårlig. Men på kursene i vår møtte diplomstudenter opp. Og tilbakemeldingen har vært svært positiv, smiler bibliotekaren, som selv ser for seg at kurset med tiden kan bli obligatorisk. For studentene dreier dette seg om å se mulighetene. Forståelse og systematisering av søkearbeid kan gi bedre kvalitet på arbeidet, forklarer Pedersen.UD LITE BRUKT: Viggo Borg Pedersen vil vise studenter bibliotekets mange informasjonskilder. UNDER DUSKEN NR 10,

18 NYHET TRANSIT Judo gir håp i Afghanistan Det står ingenting om fysisk fostring i Koranen. Derfor har trening i Afghanistan vært sett på som unødvendig for gutter og forbudt for jenter. Men dét var før. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH FOTO: TORKEL ODDEN GUTTORMSEN (Privat) De fleste av barna vi trener har blitt hjemløse eller foreldreløse i løpet av krigen mot Taliban. De har sett og opplevd mye, og mange lider ennå av ettervirkningene. Men på trening smiler og ler de, forteller Torkel Odden Guttormsen ivrig. Han er en av de hittil ni norske judoutøverne som har vært i Kabul som judoinstruktører. Å trene krigsherjede barn er ikke bare en lek. Innimellom får de et utbrudd av frustrasjon eller aggresjon. En enkel lek ender i slagsmål. Enkelte har problemer med å skjønne at man kan vinne uten å slå knockout på motstanderen. Det er dette vi vil forandre på, vi vil innføre konseptet om at det er mulig å konkurrere uten å skade hverandre, forklarer Guttormsen. Ut av burkaen Også Birgit Ryningen har vært i Kabul som judotrener. Jenter, gatebarn og foreldreløse BARBEINT MOT FRED: Etter 15 års forbud mot fysisk fostring, blomstrer nå judosporten i Kabul. Takket være prosjektet Judo for Fred, tror mange afghanere at idretten har norsk opprinnelse. I et land der folk ikke orker å bygge opp huset sitt i påvente av neste krig, er det godt å kunne se framover. vi møtte, har opplevd så mye vi ikke kan forestille oss. Judotreningen er det eneste positive i hverdagen deres, forteller hun. Etter de første to ukene var guttene blitt flinke, men to uker var ikke nok for jentene, som har vært utestengt fra all idrett i 15 år. Derfor vil jeg tilbake en annen gang. En av våre viktigste oppgaver er å utdanne afghanske jenter til trenere, fortsetter Ryningen. Jentene som går på judo er virkelig foregangskvinner. De er sterke, tøffe jenter som tør å satse utradisjonelt. Og for en gangs skyld opplever de progresjon. I et land der folk ikke orker å bygge opp huset sitt i påvente av neste krig, er det godt å kunne se framover. Midt i ruinene er Afghanistan likevel et gjestfritt og åpent samfunn. Alle ville hilse og prate, forteller Guttormsen. Jeg ble tatt med hjem til folk, fikk store festmiddager og hjelp til alt jeg trengte. Kunne ikke mine bekjentskaper hjelpe meg, ringte de noen som kunne. Jeg opplevde Afghanistan som et ukomplisert og åpent samfunn. Alle mine fordommer ble gjort til skamme. Judo for Fred er en slags «hjelp til selvhjelp», og har stor fokus på å lære opp lokale trenere. Men det er ikke bare enkelt. I Afghanistan kan jenter kun bli trent av andre jenter. Slik er fortsatt loven. Og konservative muslimer er imot at pikene trener overhodet. Siden jentetrening var forbudt under Taliban, er det ennå veldig kontroversielt. Men som ikke-muslim var jeg ikke «ekte mann», og kunne 18

19 TRANSIT NYHET ULOVLIGE BILDER: Olympiastadionet i Kabul ble under Taliban brukt til å henrette folk med feil politisk mening. Delvis på grunn av sin historie, delvis fordi den har så mange vestlige ansatte, er stadionen sett på som et yndet terrormål. Den er strengt bevoktet, og å ta bilder er forbudt. derfor også trene jenter, forklarer Guttormsen. Lærer barn å leke Ifølge de afghanske trenerne som har ansvaret når ingen fra Norge er til stede, har treningen senket barnas aggresjonsnivå drastisk. I starten brøt det ut flere slåsskamper hver trening. Barna var ikke opptatt av å gjøre ting riktig, de var opptatt av å gjøre ting hardt. Nå er de blitt disiplinerte og har lært å respektere hverandre. Og viktigst av alt: de har lært at vold ikke løser problemene deres, men at samarbeid er mye mer effektivt. Takknemligheten blant barna er stor. De smiler, og stiller seg fint på rekke for å ta meg i hånden og takke for at jeg kom. Dette gjør de hver gang jeg kommer. For dem er judotreningen en flukt fra den harde virkeligheten på gata. Her får de lov å trene, leke og få nye venner. De får lov til å være barn. Etter treningen gir vi dem mat og noe å drikke, før de får noen timer gratis undervisning. Deretter må de ut på gata for å tigge, vaske biler eller selge aviser, sukker Guttormsen. Da føler man seg råtten som skal hjem til Norge, der det største problemet er om man skal ha grandis eller noe litt dyrere til middag. Fotballkampen på tv hadde plutselig lite betydning etter ukene i Kabul.UD FAKTA JUDO I AFGHANISTAN Norges Judoforbund samarbeider med den afghanske olympiske komité. Resultatet er et pilotprosjekt der afghanske barn og ungdommer fra barnehjem i Kabul får muligheten til å trene judo. Slik kan også afghanske jenter komme seg ut av burkaen og inn på treningsmatta. Prosjektet ble startet høsten 2002 av den norske ambassadesekretæren i Kabul, Stig Traavik, som er tidligere OL-deltaker i judo. Nå er det mellom aktive i judomiljøet i Kabul. Judo er en voksende sport i det krigsherjede landet. Tiltaket har blitt godt mottatt, og ni norske trenere har allerede vært i Kabul som instruktører. Prosjektet har nå fått innvilget en søknad om en engangsstønad på kroner fra NORAD. UNDER DUSKEN NR 10,

20 NYHET BETENKNINGSTID Arnulf Kolstad, Professor i sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU Engasjer eder Professor i sosial- og samfunnspsykologi, Arnulf Kolstad, mener samfunnet dyrker individualistene i større grad enn før. Han slår nå et slag for det gode gamle fellesskapet. TEKST: PÅL BLÅFLAT VIKESLAND ILLUSTR.: VEGARD STOLPNESSÆTER Hvorfor bør studenter engasjere seg i utenomfaglige aktiviteter? Fordi det er ekstremt viktig. Jo bredere erfaring man har, Jo mer helhetlig blir man som menneske. Man får mer erfaring, innsikt og forståelse, noe som gjør en i stand til se verden på nye måter, og utvikle medmenneskelig forståelse. Man kan ikke lese, lese og lese i fem år, for så å forvente at man er kreativ etterpå. Å skulle være kreativ er en vedvarende prosess! Og det er like greit å begynne med en gang. Hvor usunt er det å bare sitte med hodet i pensumbøkene? Det er selvfølgelig aldri galt å tilegne seg kunnskap, men å bare lese kunnskap for å huske den, har jeg ikke mye tro på. Man må bruke kunnskapen man tilegner seg til å utvikle og skape ny kunnskap. Det er et poeng at man bruker kunnskapen til noe nyttig. Og derfor er det viktig med bred erfaring. Vi må også huske på viktigheten av å relatere det faglige til det praktiske liv. Her er nok teknologiske fag av de flinkeste, fordi de er så nært knyttet til det praktiske liv, verden utenfor universitetets vegger. Men hvordan kan man forsvare utenomfaglig engasjement Vel, dersom man får dårlige karakterer semester etter semester bør man strengt tatt finne seg noe annet å gjøre. Uten at det trenger å være så negativt. Det er ikke alle som passer på universitetet, og det er ikke så farlig. Universitet er «opphauset» som institusjon. Det vi sysler med er ikke bestandig like viktig, og det er mye annet i verden som er vel så bra å gjøre. Du har sagt at samfunnet har blitt mer og mer egosentrisk. Man kan ikke lese, lese og lese i fem år, for så å forvente at man er kreativ etterpå. Hva mener du med det? I vår kultur er det en voldsom dyrking av jeg-identiteten. Det er hele tiden om å gjøre å være bedre enn andre. Dyrking av massen, fellesskapet eller vi-identitet blir satt helt i skyggen. Nå består samfunnet av en rekke enkeltindivider som konkurrerer om å være bedre enn hverandre. Og dette er akseptert. OL er det mest ekstreme eksempelet vi har på denne kulturen. Så du mener OL er et symptom på den egoistiske tankegangen som styrer samfunnet? I høyeste grad. Vi dyrker enerne i altfor stor grad. Vi lærer at det er greit å ikke samarbeide. De som dyrker seg selv mest, står ofte igjen som vinnere, og dermed opphøyer vi dem som de nye heltene. Og som en konsekvens av dette er dugnadsånden på retur i samfunnet? Ja, dessverre. Vi har nok aldri vært så fokusert på oss selv som det vi er i dag. Vi er så opptatt av å framheve oss selv at vi glemmer å dra lasset sammen. Da er det vel litt tidstypisk at kvalitetsreformen med sine nye krav og regler, har blitt beskyldt for å hemme studentrekrutteringen til frivillig arbeid? He, he. Jo, det kan du kanskje si, men det skal dere ikke tenke så mye på. Det er som sagt utrolig viktig at en engasjerer seg i mange forskjellige aktiviteter. Man får utvidet sine horisonter og lærer seg å tenke nytt. Ofte er det små bagateller som gjør at man får nye perspektiver på ting. Som for eksempel? Tja, hvis du skifter hånd når du skriver. Bare et slikt enkelt grep fører til at en kobler inn nye impulser til hjernen, og dermed kan man se ting på helt nye måter. Det er godt kjent fra kaosteorien, som bygger på det at liten tue kan velte stort lass. En regndråpe i Tokyo kan utløse eksplosjoner i New York. Det handler bare om å tenke nytt. Og når en da vet at en utvikler hjernekapasiteten sin, kan det umulig være ille. 20

21 BETENKNINGSTID NYHET Vi er så optatt av å framheve oss selv at vi glemmer å dra lasset sammen. Men det er vel ikke noe galt i å være ambisiøs på egne vegne? Jeg ser ikke noe poeng i at man skal være så ambisiøs på egne vegne. Det synes jeg ikke nødvendigvis er riktig. Det fører en ofte inn i den tankegangen at man må presterere bedre enn andre. Det er selvfølgelig ikke noe galt i at man ønsker å gjøre sitt beste. Personlig har jeg definitivt hatt mest glede av mine prestasjoner når de også har kommet andre til gode. Dersom ens prestasjoner har en sosial nytte, setter jeg dette mye høyere enn en eventuell individuell nytte. Vil du si at den økende selvsentreringen er en årsak til eller en konsekvens av samfunnet rundt oss? Det er ikke noe klart svar på det. Forholdet mellom disse faktorene virker dialektisk. Påvirkningen er gjensidig. Det er vanskelig å finne gode fasitsvar på slike sammensatte spørsmål. Men kan man ut fra dette si at engasjement i studentforeninger og lignende blir et mottrekk til denne utviklingen? Helt klart. Det er viktig at vi finner tilbake til vi-identiteten, lærer oss å tenke som et fellesskap. I eldre kulturer var det aldri snakk om å tenke på seg selv som noe annet enn som en del av et fellesskap. Aboriginerne i Australia, for eksempel, har gjennom sin stammekultur alltid helt naturlig tenkt «vi» framfor «jeg». «Hva kan jeg gjøre for at vi skal få det bra?» Det hander i bunn og grunn om å tenke på andres ve og vel. Det er dette som ofte kalles altruisme. At man er villig til å gjøre en innsats for at andre skal ha det bra. Hvordan er dine egne erfaringer med trondheimsstudentene? Studenter er som alle andre forskjellige individer. Men jeg har hatt mange flotte studenter som har vært svært engasjerte i ulik organisasjonsvirksomhet, som for eksempel ISFiT. Mange har gjort mye før i arbeidslivet, og har skaffet seg verdifull erfaring. Det er flott å se når studenter viser stor interesse for å sette et fellesskap foran seg selv. UNDER DUSKEN NR 10,

22 Aqvilo En rekke fordeler for deg som studerer Studentkunder er viktige for oss i Nordea. Derfor tilbyr vi deg som studerer, og er mellom 18 og 34 år, en rekke fordeler. Studentkontoen er inngangsbilletten til våre fordeler. Du velger selv hvilke produkter og tjenester som passer for deg. Hos oss får du Visa Personkort uten årspris, gebyrfritt varekjøp i Norge og gebyrfritt uttak i alle Nordeas minibanker i Norden. Du kan også få Privat MasterCard - et kredittkort med inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse og mulighet for kreditt på kr ,-. Det er ingen årspris på vår Nettbank. Her får du full oversikt over økonomien din 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Har du behov for Studiefinansiering har vi tre ulike produkter du kan velge - Forskuddskreditt, Studielån og Depositumslån. Skal du kjøpe din første bolig, får du bankens beste rente med Førstehjemslån (gjelder kunder mellom år). For deg som ønsker å spare til egen bolig, har vi Boligsparing for Ungdom (BSU) som gir deg høy rente og skattefordeler. Vil du vite mer? Gå inn på ring Telefonbanken på eller kom innom og snakk med en rådgiver. Gjør det mulig

23 MENINGER NYHET CHRISTIAN SKARE STENDAL DEBATTANSVARLIG Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Under Dusken forbeholder seg retten til å kutte innlegg over dette. Innlegg kan sendes til: innen torsdag 2. september kl 1800 TOMMELTRYKK Ut med pakket «Synes egentlig alle førsteårsstudenter skulle vært garantert en hybel. Hiv heller ut de som har vært her en stund!» Lest Pondus? «Hvorfor blir tungen ruglete når jeg slikker undulaten?» I e student, i «Trondheim er en fin studentby. Problemet med byen er alle trønderne som er her. Fersk student fra Molde» Et tilbakesteg for nord/sør-arbeidet Som norske studenter kan vi reise hvor vi vil i verden. Verre er det hvis våre medstudenter, spesielt utenfor Europa, vil komme til Norge. 1. juni i år innførte regjeringen et krav om at alle som kommer til Norge må ha syke- og hjemreiseforsikring for Schengen-området. Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har tidligere hatt problemer med å få mange deltagere fra afrikanske land til festivalen. Forsikringskravet er enda et hinder for studentene. Studenttinget (STi) ved NTNU har utveksling som ett av sine hovedfokusområder. Også STi frykter at denne regelen gjør det vanskeligere for de fattigste studentene å komme til Norge. Forsikringsskravet har allerede stukket kjepper i hjulene for Norway Cup, som mistet alle sine ghanesiske deltagere på grunn av kravet. Er det å legge til rette for kulturutveksling? ISFiT har vært i kontakt med både UD og UDI uten å få fritak fra regelen. Det får ikke festivalen. Hvorfor er det så vanskelig for en nasjon som Norge, som stadig vekk fronter seg som en humanitær nasjon med fokus på nord/sør-arbeid, å være fleksibel i forhold til frivillige organisasjoner som jobber aktivt med kulturutveksling? Vi vil gjerne opplyse Kommunaldepartementet om at forsikring ikke er en selvfølge i alle PROBLEMATISK: Den norske regjeringen har gjort det vaskeligere for ISFiT å hente utenlandske studenter til festivalen, mener ISFiT-ledelsen. Her er fredsprisvinnerne fra Zinasu i (FOTO: Fotogjengen.) land, selv om det er det i lille, rike Norge. Både utvekslingsstudenter og ISFiT-deltagere vil falle fra dersom de har lite med økonomiske ressurser. Vi mener dette er et grovt tilbakeskritt for nord/sør-arbeidet i Norge. Selvsagt har vi forståelse for at folk bør være forsikret i tilfelle de blir syke, men det må være mulig å finne løsninger for organisasjoner som for eksempel ISFiT og Norway Cup. Vi utfordrer herved Kommunaldepartementet til å være kreative og heller fokusere på å legge til rette for organisasjoner som faktisk prøver å bygge broer mellom studenter fra hele verden. Alle studenter verden over er like mye verdt. I norske myndigheters øyne er tydeligvis noen likere enn andre. Og de bor i Europa. Jan Richard Laursen, internasjonalt ansvarlig i Studenttinget NTNU og Sæba Bajoghli, leder av Den internasjonale studentfestivalen i Trondehim (ISFiT 2005) Ansvar «Eg tykkjer Under Dusken bør ta ansvar og skriva meir nynorsk. Si din mening på SMS! Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Debattsidene er lesernes egne sider. Bruk muligheten du har til å bli hørt. Send: DUSKEN <din mening> til Tjenesten koster tre kroner per Noen er heldige Til inspirasjon for noen og irritasjon for andre. Jeg ytrer de få ord: «Jeg fikk hybel samme dag som jeg kom.» Reaksjoner mangler det ikke på. Litt avhengig av hvem jeg snakker med og hvor høyt stressnivået er. Hvordan er det mulig? Skrekkhistoriene var det ikke langt imellom før min ankomst her i studiebyen. Advarsler om skruppelløse hushaier og det beste eksempel på overlevelsesteorien jeg har sett. I de lyse morgentimer søndag 1. ausust rullet vi inn over bygrensa til Trondheim. Min sjåfør, undertegnede og en altfor stor flyttebil til mitt lille flyttelass. Jeg hadde avtaler på to visninger, den ene skammelig dyr til å befinne seg en cirka 40 minutters tur utenfor sentrum, på den andre var jeg mest skeptisk til huseieren. Jeg var også innom en som lå i fjerde etasje i et gammelt hus, et loft. Kunstneren i meg hoppet av glede: «Så koooselig!» Fornuften min kom til slutt til ordet og uthevet ord som gammelt og dyrt. Men så... Der var den, min hybel. Billig, nyoppussa, kjekke huseiere, kort vei til skole/buss/ butikk. Er det mulig, tenkte jeg. Min iver var så stor at jeg mistenker at den enten skremte huseier til å velge meg, eller appellerte til hans sympati for studenter på desperat husjakt. Målet var jo å ikke måtte pakke ut av flyttebilen før jeg hadde sikret meg fast bosted. Denne fristen var på mandagen, så min desperasjon og iver var nok borderline Gollum. «My precious...» Etter to uker trives jeg fortsatt, og kan ikke se for meg at jeg kunne fått meg noen annen hybel. Noe er bare skjebnebestemt. Håper min lille historie vil inspirere til håp og fortsatt stå påvilje til de som ennå ikke har funnet sitt hjem. Lykke til! Sunniva Serigstad UNDER DUSKEN NR 10,

24 NYHET MIN STUDIETID DAVY WATHNE 54 ÅR Cand. mag. med mellomfag i latin, norsk og historie. I tillegg et semester med pedagogikk ved universitetet i Bergen. MENINGER Spede spirer bør få stå Hvorfor valgte du som du gjorde? Jeg begynte på latin i pur begeistring for det latinske språk og den romerske kultur og historie. Jeg hadde vært god i latin på gymnaset og hadde kanskje et fortinn der. Siden jeg tenkte på å bli lærer, fant jeg imidlertid ut at norsk kunne være mer matnyttig. Da jeg så gikk videre med historie, var det fordi jeg igjen kunne trekke inn min interesse for den antikke kultur. Hvordan var studietiden? Som en sammenhengende lykkerus! Vi var en jævlig fin gjeng, med en herlig miks av personligheter. Vi hadde så mange tilbud å benytte oss av. Det var en svært lærerik tid. Hva gjorde du på fritida? Alt mulig! Vi hadde som sagt mange tilbud å benytte oss av. Vi spilte fotball, var med på studentmøter, deltok på danser på Studentersamfundet, var på mållagsmøter, gikk på Hulen, you name it. Og det var selvfølgelig en del fest, fjas, kvinnfolk og brennevin. Det var en fantastisk tid. Hva er de beste minnene? Jeg har en million gode minner. Vi var en gjeng som fikk utrolig god kontakt. Når vi treffes i dag, ler vi oss skakk når vi ser tilbake på studietiden. Det er som om det var i går vi var på Hulen, i går vi spilte ball i parken. Det er som om jeg ikke skjønner at jeg er blitt 54 år. Og de verste? Husker spesielt da jeg hadde min første forberedende eksamen. Jeg var ganske skoleflink på ungdomsskolen og gymnaset, men da jeg fikk min første eksamen på universitetet fikk jeg nederlagsfølelsen for aller første gang. Jeg fikk en eksamensoppgave som var hinsides det jeg hadde forberedet meg på. Heldigvis oppdaget jeg etter en stund at det var oppgaver på andre siden av arket også. Fikk rodd i land en karakter på Platons hulelignelse. Har du et godt råd til dagens studenter? Nyt studietiden mens du kan. Du får den aldri igjen. Plutselig sitter du der med kone, bikkje og barn. Gå på konsert, drikk en øl, spill ball til sent på kveld i parken. Vær klar over at dette er en helt spesiell periode i livet. Av Pål Blåflat Vikesland Hvorfor blir vår nystartede byforumsaktivitet bedømt av Under Dusken som om den hadde vært aktiv i hundre år? Under Duskens svar på Emanuel Desperados kulturredaktør Birger Emanuelsen har bestemt seg for å vinne SKUP-prisen. Emanuelsen har derfor tatt en Walraff og med fare for sitt liv har han infiltrert de ulike byforaene for å avsløre intensiteten på kommunikasjonsstrømmene som flyter mellom medlemmene. Emanuelsen kan triumferende avsløre at vi etter to måneders aktiv virksomhet ikke har like mange medlemmer som Arbeiderpartiet. På telefon spurte jeg Emanuelsen om på hvilket grunnlag han mente at det var lite aktivitet på de ulike byforaene. SKUP-journalisten svarte nølende at han ofte var innom en hiphopdiskusjonsgruppe som hadde større aktivitet. Hallo? Vi driver ikke i popbransjen. Jeg foreslo at Emanuelsen skulle sjekke med SV og høre hvor mange medlemmer de elektroniske temagruppene har og hvor aktiv kommunikasjonen er. Hadde Emanuelsen gjort dette utført elementær komparativ journalistikk ville oppslaget hans smuldret opp og blitt en ikke-sak. Til sammenligning. Etter fire måneders virksomhet hadde Oslo Byforums mailingliste 30 medlemmer. Tre år etter er vi 200. I tillegg har vi elleve aksjoner/temagrupper, samt stilte liste ved fjorårets kommunevalg med OSBY (Oslo Byaksjon). I Stavanger (47), Haugesund (37), Larvik (35) og Trondheim (27) har vi allerede like mange eller flere medlemmer på mailinglista vår etter fire måneder (inkludert to sommerslappe måneder). Hva er det som skal tilsi at ikke byforaene i disse byene etter tre år skal utvikle seg i retning av Oslo Byforum? For å unngå framtidig forvirring hos journalister om hvordan vi er organisert vil jeg framstille vår virksomhet så enkelt som mulig. Eksportrådet er en gruppe i Oslo Byforum. Denne gruppen har som oppgave å eksportere vår byforumsmodell til andre byer over hele verden. Vår nettverksbaserte organisasjonsmodell er ikke mer hokuspokus enn at SV prøver å utvikle Til oppklaring Det jeg mente i mitt intervju i siste nummer av Under Dusken, var at jeg ikke så det som veldig meningsfylt å arbeide med møtevirksomhet i regi av et byforum i Trondheim. Vi har flere andre kanaler, og det vil ta tid å bygge opp noe tilsvarende Oslo Byforum har fått til. Jeg stiller meg derimot ikke avvisende til at et nettbasert partiet sitt i samme retning, inkludert å ta i bruk elektroniske temagrupper. Vår organisasjonsmodell ligner veldig på det nettverkspartiet som Knut Heidar skisserer i sin Makutredningsbok «Hva skjer med partiene?» (2002). Eksportrådet jobber både globalt og nasjonalt. I sommer hadde vi to observatører på en global byutviklingskonferanse i regi av INURA (www.inura.org). Neste år tar vi sikte på å bli en regional partner og vil legge fram vår organisasjonsmodell som forbilde for hele INURAnettverket. INURA skal tilsvarende på global basis forsøke å få byspørsmål mer sentralt på agendaen til World Social Forum. I Norge har vi etablert byforaer i de fleste av byregionene på over innbyggere. Oppbygging av et byforum går trinnvis og hver by kan selv velge hvor de vil stoppe. Første skritt er å etablere en tverrpolitisk mailingliste der bypolitikk kan diskuteres. Hva som skjer videre er opp til medlemmene i det enkelte byforum. Vil de arrangere debattkvelder slik vi gjør med InterCity? Flott. Få temagrupper opp og stå slik Oslo Byforum gjør? Supert. Stille liste ved lokalvalg slik Oslo Byaksjon gjør? Knall. Ingen dokumenter i regi av Oslo Byforums (alle gruppene samt sekretariatet lager handlingsplaner som finnes på snakker om muligheten av å bli parti i Sideoppslaget «Sikter mot tinget i 2009» har derfor ingen rot i virkeligheten. I telefonsamtalen med Emanuelsen presiserte jeg veldig klart forskjellen mellom min private høyttenkning og hva som er organisasjonens formål. Oslo Byforum skal konsentrere seg om å utvikle Oslo Byforum. Eksportrådet skal eksportere Oslo Byforum-modellen til hele verden. Å bli et byparti for Norge behøver ikke å være en del av den pakka. Hadde Birger Emanuelsen tatt bryet med å sende meg mine uttalelser for gjennomlesing, hadde i hvert fall den organisatoriske framstillingen av virksomheten til Oslo Byforum blitt riktig. Erling Fossen diskusjonsforum kan ha livets rett. Her tror jeg man kan ha noe å hente, men det vil bli opp til de forskjellige miljøene i Trondheim som er opptatt av urbanisme å vise dette. Harald A. Nissen 24

25 REPORTASJE Når skoleveien krysser landegrenser UNDER DUSKEN NR 10,

26 REPORTASJE INTERNASJONALE NTNU 26

27 SKAL GJENNOM MYE: De nyankomne studentene får en innføring i det norske samfunnet mellom guidede utflukter. Verden på INTERNASJONALE NTNU REPORTASJE studiebesøk I høst har nesten seks hundre studenter fra verden over inntatt Gløshaugen og Dragvoll. TEKST: INGVILL NATERSTAD FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ To skikkelser smetter ut svingdøra på Realfagbygget. Rina og Natasja fra Russland har nettopp sneket seg ut av auditorium R2. Forelesningen er en del av orienteringsuka, og skulle forklare de litt over hundre fremmøtte studentene hvordan Norge ble et av verdens rikeste land, på tross av kulturell kolonisering og skralt jordsmonn. Huff, det var litt kjedelig. Vi hørte det samme tidligere denne uka, tilstår Rina og Natasja. Plassen utenfor Realfagbygget er i ferd med å fylles med en internasjonal forsamling, idet en utenlandsstudent etter den andre sniker seg ut av den improviserte historieleksjonen. Det er travelt å være internasjonal student i Trondheim. For de to russerne har det gått i ett siden de kom til Norge for åtte dager siden. Undervisning og omvisning, innlosjering og lunsjing. Mest imponerende så langt var idrettsanleggene. Rina og Natasja kan allerede tilbudet på rams. Kanskje vi skal begynne på dans? Eller basketball? Eller amerikansk fotball, capoeira, taekwondo, ishockey eller svømming? Orieteringsukens utdanning av studentene inkluderer båttur til Uthaug «an ancient fishing village» og guidet rundtur i Trondheim sentrum midtby'n. Rina og Natasja betror Under Dusken at de går med planer om å skulke den også. Det er så mye en kan gjøre. Hvordan skal vi få tid til å studere? Hvordan får norske studenter tid til å studere? Sover de bare halvparten så mye som russere? Natasja lener seg ivrig over bordet, strekker armene ut og favner en meter med tom Gløshaugen-luft. Og så er det vanvittig god plass her! «DET ER ET KLART MÅL å øke strømmen av både studenter og ansatte til og fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet», står det statuert i NTNUs handlingsplan for internasjonalisering. Hilde Skeie mener universitetet er på vei. Hun er sjef for internasjonal seksjon og sterkt engasjert i de internasjonale studentene. Ledelsen setter trykk på internasjonalisering, og for ikke lenge siden satte vi av seks nye millioner til satsing på bredt plan. «Bredt plan» betyr at alle deler av universitetet mastergradsstudenter, professorer og institutter kan søke om midler til å reise ut, og hente inn ressurser fra utlandet. De fleste av utvekslingsstudentene ved NTNU er unge mennesker fra Europa som kommer for å studere et semester eller to ofte som en del av graden de tar i hjemlandet. I fjor sendte NTNU ut omtrent like mange som universitetet tok inn; 969 var på besøk her, mens 900 reiste ut, forteller Skeie. Rina og Natasja er med i NTNUs kvoteprogram for mastergradstudenter. Det betyr at de får økonimisk støtte til å komme hit og lære seg ting hjemlandet har bruk for. I hovedsak dreier dette seg om kandidater fra uland og enkelte land i Sentral- og Øst-Europa. I tillegg til kvoteprogrammet er det utvekslingsprogrammene Erasmus og Norad som bringer flest studenter til Norge. De mastergradstudentene som kommer hit på kvoteprogrammer, kommer for å få en utdannelse som de ikke får hjemme. For dem er det utdannelsen som står i høysetet, mener Skeie. Det kan være at de helst ville reist til et varmere sted. Men mange opplever faktisk Trondheim som ganske eksotisk. CLAUDIA WINKLER FALT HODESTUPS for Norge første gang hun kom hit på ferie. For fjellene, fjordene og nordmenn generelt. To år senere er hun blitt tjuetre år gammel og studerer samfunnsøkonomi ved Dragvoll. To ord! Det var alt jeg forstod av forelesingen i dag. It was awful! En engelsk-tysk ordbok ligger oppslått på kjøkkenbordet i fjerde etasje på Steinan studentby. Vi har handlet inn brunost. Vi måtte jo bare. En optimistisk Claudia er akkurat ferdig med første UNDER DUSKEN NR 10, FOTO: BIRGER JENSEN

28 REPORTASJE INTERNASJONALE NTNU 28

29 FOR DYRE BUSSPRISER: Amerikanske Adam fant sykkelen i en container, og triller nå gratis mellom Steinan Studentby og Dragvoll. INTERNASJONALE NTNU REPORTASJE dag på Dragvoll. Hun har bestemt seg for å fortsette å prøve nye ting. I like it, jeg kan komme til å prøve det igjen, mener hun noe nølende etter å ha tatt et tygg av brunosten. Da vi kom hit, fortalte de andre internasjonale studentene at alle i Norge spiste Pizza Grandiosa. Den skulle være skikkelig dårlig, en flau vits. «Ikke spis den!» lød rådet. Claudia gliser. Så Grandiosa var det første jeg spiste. Jeg liker den. Men kanskje ligger forklaringen i økonomien. Prisene er grusomme her. Jeg tror ikke jeg vil ha råd til noe annet enn brød og vann. CLAUDIA ER TAKKNEMLIG for at ting ikke er så komplisert i Norge som i Tyskland. Ved universitetene i hjemlandet er det visstnok avsindig mye papirarbeid. Kontrakt på kontrakt. Claudia illustrerer oppgitt hvordan man må undertegne nye avtaler på hvert akademiske hjørne. Til nå har hun bare skrevet under to slike ved NTNU. Deilig! Kanskje det er derfor de ansatte ved NTNU virker mer fornøyde med arbeidet sitt, gjetter hun. Dessuten er vi bare tretti stykker som følger forelesningene. I Tyskland var vi rundt seks hundre. Det var Hun signaliserer en kort pause mens hun blar raskt og rutinert gjennom ordboka. Anonymt. Her kan jeg kanskje bli kjent med alle sammen. Ja, bortsett fra at de ikke vil snakke med oss. Nordmenn er litt distanserte. UTENFOR NABOBLOKKEN sitter Adam Airoldi og vifter med ti amerikanske tær i sola. Han har fylt sommerens prime-time tv-timer med språkkassetter, og er klar for sine første norske forelesninger. Sykkelen min er... weiss? Nei, hvit, proklamerer han lattermildt. Faktisk er sykkelen også noe rosa, lagd for jenter under femten og funnet i en søppelkontainer. Men den funker ypperlig strekningen Dragvoll Steinan de neste seks månedene, ifølge Adam. I alle fall bedre enn bussprisene. På meg virker NTNU som et svært godt universitet. Han er fornøyd. Avtaler og orienteringsuken har gått bra. Det eneste som hittil har vært vanskelig er visumpapirene. Enkelt og greit fordi de måtte fylles ut på norsk. Jeg hørte om NTNU gjennom universitetet mitt i USA. De har et samarbeid. Jeg traff mange studenter herfra, og de skrøt av Trondheim alle sammen, forteller Adam. FORELSKET: Sansen for fjell, fjorder og nordmenn førte tyske Claudia til NTNU STUDENTENE ER VÅRE AMBASSADØRER. Blant utenlandske studenter som har vært i Trondheim, har vi et svært godt rykte. Hilde Skeie skryter ubeskjemmet av tilbudene og mulighetene NTNU gir de internasjonale studentene. Det har hun tilsynelatende god grunn til. NTNU bruker nemlig ikke den store summen på egenprofilering i utlandet. Fornøyde studenter er vel så god reklame. Vi videreformidler materiell og informasjon gjennom studenter som reiser ut. Vi gjør det samme når utenlandske studenter reiser fra Trondheim og tilbake til hjemlandet. Hun anslår at internasjonal avdeling har kontakt eller faste avtaler med over to hundre universiteter spredd over hele verden. Ved de universitetene som har faste avtaler, er det enklere for studenten å få studiet godkjent i ettertid. Alt i alt er NTNU svært godt tilrettelagt, mener studiedirektøren, både når det gjelder mottak av de internasjonale studentene og den internasjonale seksjonen. Vi garanterer at alle utenlandske studenter skal få bolig. Det tror jeg er veldig viktig. Det er enkelt å være internasjonal student i Trondheim, mener Skeie. PÅ MANDAG kom Nicolas Descouq til Trondheim for første gang. Nå slapper han av på Edgar, spiser sjokoladekake med skje og drikker kaffe med tre store sukkerbiter. Jeg er veldig imponert over standaren ved NTNU, slår han fast. Nicolas bestemte seg for å ta en master i petroleum engineering i Norge, fordi han mener Trondheim kan by på en fremskreden offshoreteknikk. Du må følge oljen. Dessuten investerer Norge mer penger i forskning enn mange europeiske land, og det er større muligheter for å få en spesifisert master gjennom NTNU sitt studietilbud enn i Frankrike, tror han. Nicolas har aldri vært i Amerika, men ser for seg at NTNU sin campus kan minne litt om campusene der. Her er det ikke noe stress, ikke det konstante trykket som i Paris. Han smiler og peker ut over Edgars daffende kaffedrikkere, før han drar en deprimerende grimase som for å vise hvordan franskmenn sliter seg gjennom en stadig streikende metro med grå ansikter. Nicolas har allerede lært seg å foretrekke Team Trafikk. Dessuten liker jeg at NTNU ligger så nært sentrum. Han forteller at etter studentrevolusjonen i 1968, ble universitetene i Paris spredd og delt opp for å unngå at studentene skulle gjøre opprør igjen. Førti år etter er universitetene fremdeles bygd med den hensikt å unngå at for mange studenter kan samle seg på en plass, sukker han oppgitt. Nicolas tror også at studenter i Norge velger emner og fag mer individuelt enn studenter i Frankrike. Der kan hvilken skole du har gått på være viktigere enn hva du presterer. Men den tankegangen er på vei ut, presierer han med et stikk av dårlig samvittighet. Huff, ingen kommer til å ha lyst til å dra Frankrike etter å ha lest dette. Men som med alt annet er det pluss og minus. Nicolas fingrer litt med sjokoladekaken og trekker på det. Denne er ok. Men norsk mat, sier han og kremter: Er ikke god. HILDE SKEIE ER overbevist om at kvalitet er det sentrale stikkordet for Trondheims suksess. En undersøkelse gjort av internasjonal seksjon viste at NTNUs kvalitet var hovedgrunnen for at studenter fra andre land kom hit. At Trondheim var kjent for et godt sosialt miljø kom også høyt opp på listen, forteller hun. Dessuten har jo kjærestegarantien vår blitt kjent utenfor Norges grenser nå. Jeg var i Kina på en konferanse, da jeg fikk spørsmål om hvordan NTNU håndhever den. De mente vi kom til å bli nedringt av kinesere.ud UNDER DUSKEN NR 10,

30 REPORTASJE PORTRETT ESPEN THORESEN HVÆRSAAGOD ÅR FLYMEKANIKER OG KOMIKER Hværsaagod, Espen Thoresen Han er flymekanikeren som skapte furore blant avdankede komikere, bluferdige sørlendinger og språkpurister. Men er det egentlig så vanskelig? TEKST: DANIEL FLATHAGEN FOTO: EIVIND H. FISKERUD DET HELE STARTET vel med en samtale mellom Atle Antonsen og meg om hvor mye lettere det hadde vært om innvandrere hadde hatt navn etter hvor de kom fra. Som «Pakistanersen» og «Srilankasen». «Det hele» er forhistorien bak Thoresens navneskifte. Historien om da han fikk innvilget etternavnet Hværsaagod. Vi lekte videre med tanken og kom frem til at folk burde få kalle seg Brannapparatesen om de så vil. Navneskiftet var ingen big deal, jeg ville bare teste navnelovene som er formynderi etter min mening. Hvis jeg vil kalle meg noe så latterlig som Hværsaagod, så er da det mitt problem. Språkrådet var forferdet. De krevde at Justisdepartementet måtte stramme inn navneloven. Navnet ble likevel godkjent og er nå Espens problem. Selv synes han det bare er morsomt. Det er blitt veldig fint å få brev fra banken, da. «Hværsaagod, Espen Thoresen», står det. Det er så hyggelig, at. GLOMMA RENNER NEDOVER ryggen min. Jeg er på Værnes for å ta imot Espen Thoresen Hværsaagod. Uerfarne, lille meg skulle møte en kvass mann som selv har gjort en drøss portrett. Vil han påpeke mine svakheter som den frittalende frekkasen han er? Hun her skal også sitte på, sier Espen kjapt mens han håndhilser. «Hun her» er Pernille Sørensen, og skal sammen med Espen opptre med standup på Studentersamfundet i Trondhjem. Tidsskjemaet er stramt, komikerduoen skal rett på lydprøve. Derfor forlangte Espen å bli møtt med bil på Værnes, så vi kunne gjøre unna intervjuet underveis. Som et forvokst barn, ikledd caps og løs t- skjorte, stamper Espen seg fram til bilen. Barnlig glede dukker da også opp når han ser farkosten han skal manøvrere. Oppspilt iakttar han en nyvasket Toyota Celica, du vet, en av disse sportsbilene som unger snur seg og peker etter. Espen er nær ved å peke selv, men setter seg bare stolt i førersetet og starter selvsikkert ferden mot Trondheim. Hvem sin bil er dette? Det kan umulig være Samfundet som har gravd opp denne? sier Espen gjennom et bredt glis. Nei, den tilhører faren til dama mi. Så det er bare å kjøre på seg fartsbøter i hans navn. Åhå! Etter bare tre minutter i Trondheim har jeg allerede en status av makt. Ditt forhold ligger i mine hender, ler han, og jeg ler falskt tilbake. Mens vi ruller ut på E6 registrerer Espen oppglødd bilens tekniske spesifikasjoner. Hvor mange gir har denne bilen? Fem? Seks!? Oi, jeg har aldri kjørt en bil med seks gir før! Å, se Pernille, speedometeret går helt til tohundregotåtti. Åtti er langt ned til venstre, haha! Hvis jeg vil kalle meg noe så latterlig som Hværsaagod, så er da det mitt problem. KJØR PÅ, ESPEN! formaner Pernille fra baksetet. Espen holder imidlertid trygg fart, selv når han må teste sjettegiret. Feilgirer gjør han bare innimellom. Teknisk innsikt skryter han dog ikke på seg. Nei, jeg har aldri vært interessert i mekanikk. Mens kompisene mine fikset på bilene sine, stod jeg ved siden av med hendene i lomma. Samtidig studerte jeg til å bli mekaniker. Det burde kanskje ringt en bjelle der. Det gjorde det ikke, og Espen jobbet som flymekaniker i 14 år. Faren min jobbet i SAS. Det største som liten var å se på fly. Det var vel mer fascinasjon for estetikken enn noe annet. Heldigvis var vi flere om å skru på flyene. Hvorfor ble du i 14 år hvis du ikke hadde interessen? Det var et veldig bra miljø. Og så er det jo hyggelig å kunne fly til New York for 150 kroner. Ellers var det mangel på bedre alternativ, egentlig. Vi kommer til Nedre Elvehavn, og to store øyne rettes mot nybyggene, og ikke det mørkegule trafikklyset som passeres. Når fascinasjonen og veikrysset har gitt seg, finner Espen veien til Studentersamfundet, hvor han har opptrådt tidligere. Jeg er veldig glad i Storsalen her inne. Det er ikke noen bar eller noe annet som forstyrrer. Det er fint å slippe å konkurrere med en slushmaskin. Espen ler på vei inn i det røde runde, men påpeker fort at også publikum spiller en viktig rolle på standup-oppdrag. Det er morsomt å opptre for studenter, fordi de følger med i samfunnet. Prøv å dra en politisk vits for en gjeng russ, du. LYDPRØVEN UNNAGJØRES på sekunder. I sofaene på bakrommet vil fotografen ta bilder, og ja, hværsaagod, bare Å, et sånt kamera vil jeg også ha, et ordentlig et med film i. Jeg savner å levere inn filmene og vente på bildene, nå har jeg bare en sånn derre Ixus, bitteliten drit du kan gjemme i endetarmen om du vil, det duger jo bare ikke. Espens oppmerksomhet er vanskelig å holde på, og jeg prøver desperat å få samtalen dit jeg vil ha den; til mannens maratonløping. Jo da, Espen løp i både New York og Oslo. I sin tid. 30

31 PORTRETT REPORTASJE UNDER DUSKEN NR 10,

32 REPORTASJE PORTRETT Nå løper jeg på bare tredemølle på SATS, for der kan man se tv samtidig, eller leke med alle grafene på mølla. Jo, og så sykler jeg masse. Han har det altså ikke bare i kjeften, selv om det er snakketøyet som trimmes mest, som når han i sommer lagde portrettintervju for NRK P2. Hvordan klarer egentlig en humorist som ham å få så god kontakt med sine intervjuobjekter? Espen synker lengre ned i sofaen. Jeg har ingen spesiell teknikk, egentlig, jeg sier bare at det ikke blir et intervju, mer en samtale. Samtidig stikker jeg ikke mikrofonen i ansiktet på dem. Folk blir mer avslappet hvis de slipper å ha pistolløpet opp i trynet. Hemmeligheten bak god radio er altså å være naturlig? Mange definerer «lytteren» når de skal lage radio og tar det derfra. Jeg har vært dum eller smart nok til å drite i lytterne. I stedet har jeg lagd ting jeg kunne tenke meg å høre selv. At Espen kjører sitt eget løp kan neppe betviles. Men hva når han selv intervjues? Holder han noe tilbake? Lyver han? Eksempelvis svinger alderen hans mistenkelig mye i medienes oppslag. På en uke var jeg 32 i Dagsavisen og 49 i Aftenposten uten at jeg vet hvorfor. Jeg har aldri løyet om det eller holdt alder tilbake. Så hvem vet? Alder sier vel ikke stort om en person uansett. Moren din, derimot Nei, har du pratet med mamma? Ikke si at hun sa sånne barnegreier, da, som hvor glad jeg var i spekesild. Spekesild? Jeg åt spekesild allerede tre måneder gammel eller tre dager, hvem vet. Jeg hadde vel med meg spekesild i kuvøsen, eller insisterte på keisersnitt så jeg kunne få spekesild tidligere. Nei, vi snakket ikke om barndommen din i det hele tatt. Hun nevnte dog at den Espen vi møter i radio og TV i og for seg ikke er deg, men at du er snill og omtenksom. Vel, mødre er vel ikke helt objektive? Jeg er jo meg selv, men den figuren man gjør blir uansett en ekstremversjon. I motsetning til hva folk tror, så må jeg ikke skravle og være høyrøstet hele tiden. Jeg har vært dum eller smart nok til å drite i lytterne. SKRAVLA FORTSETTER imidlertid mens han venter på en hamburger. Har du noen gang angret på noe av det du har sagt eller gjort? Vel, du vet han pianisten Trond i «Du skal høre mye»? En gang hadde jeg visst sagt at det så ut som om han hadde trukket ut annenhver tann i kjeften. Senere ble jeg tilbudt en jobb av ham, bra betalt og greier, og han spurte om jeg hadde sagt det om tannstillingen hans. Det ble veldig pinlig, og jeg måtte bare si at det var godt mulig. Jeg har jo sagt mye om mange. Med gapet fullt av burger snakker Espen om sin noe utradisjonelle oppførsel. Under Teknikersamfundets standupfestival i fjor, kastet han egg på publikummet sitt. Jeg var sistemann, det var sent, folk hadde ledd fra seg og var uoppmerksomme. Bakerst i salen stod noen og skravlet. Tillater du det, har du tapt. Det lå noen egg i et kjøleskap på scenen, så jeg kastet dem. Klarte du å treffe, da, langt baki der? Jeg vet ikke. Ett egg traff taket, så det spredte seg over hele publikummet. Det fine med egg er at de ikke kan kastes tilbake. Det går an med fisk, nemlig, sier Espen, klok av skade. En burgerkunde kommer bort til kjendisen og vil hilse på. Espen prater av hjertens lyst som om den fremmede var en god venn. Når mannen går er det av egen fri vilje og med gratisbillett til kveldens show. Det lønner seg å være vennlig, forklarer Espen. Ja, hvordan er det å være komikerkjendis i Norge? På fest med ukjente kan det ofte bli «å, der er han, han er sikkert gæren». Det er en myte at komikere er gale hele tiden. Forfattere skriver da ikke hele tiden heller? Ellers er det ingen god idé for meg å gå alene på bar etter en opptreden i småbyer hvor det er plakater av meg overalt. Som ung tror man jo det er sånn «yeah, dra damer, dritlett», men verden fungerer ikke sånn. Det er mest slitsomt. Om han ikke drar damer like lett, trekker Espen fortsatt publikum. For hans skyld bør det fortsette slik. For en mann som ikke har hatt fast arbeid siden 1989, kan det bli hardt å gå tilbake til flymotorer.ud 32

33

34 Velkommen til frisørene på Lerkendal stadion Vi ligger i hovedtribunen sammen med Narvesen og Dolly Dimple s. Ring for timebestilling på tlf eller stikk innom. Åpningstider: Mandag og fredag Tirsdag, onsdag og torsdag Lørdag % studentrabatt på klipp og behandling.

35 Foto: Kimm Saatvedt Ikke all post bør gå via foreldrene dine Selv om du unngår de største blemmene i studietiden, får du sikkert post som du ikke vil at andre skal ha befatning med. Meld adresseendring på posten.no når du flytter, så kommer post til deg rett til deg.

36 REPORTASJE STOLT Med kaffe på vei mot livet Seks tidlegare rusmisbrukarar skal drive kafé i utkanten av Trondheim. Dette er deira veg tilbake til livet. TEKST: LEIF HARALDSON AKSNES FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ LITT GRISGRENDT, langt borte frå statuen av Olav Tryggvason og det travle sentrum, ligg kafé Stolt. Nesten utstøtt til, langt vest i Ila. Plassert i eit område planlagt for videre utbygging. Med sine obligatoriske koppar, kaffepresser, kaker og moderne innredning. Ved fyrste augekast er det fint lite som skiljer den frå Trondheims utallige kafeer. Under fasaden skjuler det seg derimot noko som gjev ytterligere meining til kafeens navn. På kafé Stolt har alle dei ansatte vore langtidsbehandla for rusproblem ved Kvamsgrindkollektivet. Kafeen er vidare underlagt Kvamsgrindkollektivet, forklarer den daglege leiaren ved kafeen, Lars Vanvikmyr. Rollen han har som dagleg leiar er ifølge han sjølv problemfri. Forholdet mellom dei ansatte vitnar også om det samme. Målet til Kvamsgrind er å bistå dei unge i kampen mot rusen, deretter hjelpe dei tilbake inn i samfunnet. Vanviksmyr sitt stolt blant kaféens møbelement. Han ber ei blå skjorte med kafeens logo på brystet. På veggen heng bileter av ildsjelene bak bedrifta. Dei ansatte på kafeen er mennesker som har komme seg vidare i prosessen med å bli rusfri. Men me driver jo ikkje med tull her. Bedrifta er planlagt å gå i pluss og klare seg sjølv. Men hovedpoenget er fyrst og fremst å hjelpe dei ansatte å komme tilbake til arbeidslivet. DET KALDE véret utafor står i sterk kontrast til virkeligheten på innsida av kafeen. Små regndråpar samlar seg på vindauget, «Stolt» kan ein lese der. Dei ansatte ser nøgde ut tross det labre oppmøtet, kun tre kaffedrikkende gjester Hos alle dei tilsette her fins det ein vilje og evne til å styre sitt eige liv. «Joe» (41 år) bekler lokalet. Ved eit av borda utafor sitt «Joe». Som dei andre ansatte ønsker han ikke sitt egentlige navn på trykk. Grunnen er kort. Han er fra trondheimsområdet og sitter på ei forhistorie han ikkje ynskjer allment kjent. Om kafeen snakker han derimot velvillig. Han er opptatt av å understreke at det lave antallet besøkende er et forbigående fenomen. Med så mykje kvalitet frå ende til annen vil folk snart finne ut kva me står for. Dei låge prisane her viser kor billig kvalitet kan vere om 36

37 STOLT REPORTASJE TRO, HÅP OG KAFFE: Slik lyder slagordet ved kafeen Stolt HABILITERING: Dei tilsette får hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet ein veit kvar ein skal få tak i det. Kaffien som vert servert her er frå heile verden. Kun det beste av det beste. Folk vil oppdage oss. «Joe» har vore ansatt i nesten tre månader og er i motsetning til dei andre ansatt gjennom Aetat. Han tenner ein røyk og skuer ut over ilalandskapet. Der han sitt er det lite som vitnar om ein mann som har slitt med rusproblem. Det me tilbyr her er ein kombinasjon av kvaliteten i kaffien og kvaliteten i mennesket. Det er me stolt av. Mange trur at me er personar som ikkje har klart ting, faktum er jo det stikk motsatte. Som mennesker har me reist oss igjen og lært oss det gode liv, smiler «Joe» stolt. 41- åringen fortel vidare: Kunden vil få ein smak av akkurat det. Det gode liv. Innbakt i det gode liv er trua på mennesket og troen på at det er mogleg å skape noko med andre. Hos alle dei ansatte her fins det ein vilje som har vakna. Ein vilje og evne til å styre sitt eige liv. Handa byttar frå røyken til den sjølvlaga kaffien. «Joe» tar ein djup slurk før han gjenopptar sin reflekterande tale. Når eg sitt her og ser kvardagsfilosofisk på ting kan eg ikkje sjå nokon andre stader der ein finn at filosofien sitt så djupt. Den heilstøypte idèen om kvalitet i både menneske og kaffi er gjennomgåande. ADRESSEAVISA HAR ALLEREIE samanlikna Stolt med Jamie Olivers geskjeft i London. Oliver har som kjent ansatt 15 arbeidslause ungdommer i ein gourmetresturant. Dagleg leiar Lars Vanvikmyr forklarer at samanlikninga ikkje treng stoppe der: Kafé Stolt har vore i kontakt med Jamie Oliver over mail. Målet er å få til eit samarbeid. Til no er det Preben Oosterhof frå Dromedar som har stått for opplæringa innan baristafaget og drifta av kafeen, forklarer Vanvikmyr. Baristaprodukta ein får servert vitnar om både ein god lærar og flinke elevar. Han tar seg ein pause og ser tankefull ut. Forhåpentlegvis vil dette vere ein idé som også slår an andre stader i Norge. Me har så gode resultat å vise til at noko liknande kjem til å skje i andre byar. TIL NO HAR BERRE to stykker slutta. Nye ungdommar tar plassane til dei som forlet bedrifta. Viss folk ikkje ynskjer å jobbe her så skjer det på samme premisser som andre stader i arbeidslivet. Filosofien er her, om kvalitet i menneske og produkt. Om å skape noko ilag. Derimot er opp til den enkelte om han eller ho vil vere med på det. Den filosofien er noko alle kunne tatt til seg, uansett bakgrunn. Ikkje berre slike som oss, forklarer «Joe». Han er ferdig med sin tredje sigarett og traskar inn. Gangen er fast og hovudet heva. Når me er inne har me ein policy om at me ikkje skal sitta, sjølv om det ikkje er noko å gjere. Han tar ein slurk av kaffikoppen. Såpass stolte er me. UD UNDER DUSKEN NR 10,

38 REPORTASJE BLEKKSPRUT Fotsporet i sanden For tre hundre år siden skrev noen akkurat disse ordene. Om nye tre hundre år vil de bli skrevet igjen. TEKST: ALF TORE BERGSLI ILL.: VEGARD STOLPENESSÆTER År tilbake i tid var jeg en gang på vei tilbake fra fisketur, tviholdende på tre små ørreter tredd på en bjerkegren. Etter hvert begynte jeg å undre på hvor mange andre som hadde fisket i den samme myggbefengte innsjøen på nøyaktig samme måte som meg, og som deretter hadde fulgt akkurat den samme ruten tilbake. Grublende slakket jeg av på farten, sto til slutt stille. Konstruerte en setning i hodet. «O soruniari poli lata tæm». Jeg nølte, forfulgte tanken noen steg videre. Det var godt mulig at den på persisk, mandarin eller et eller annet språk betydde «Å guri malla så godt og varmt det er i navlen din» eller noe annet som en eller annen kanskje av obskure grunner, men dog hadde tenkt, sagt eller skrevet før meg. Så jeg stilte meg på ett ben, så langt fra stien jeg klarte å komme, hvor sjansen for at mennesker før hadde befunnet seg var minimal. Jeg begynte å hinke rundt i sirkel. Svingte fiskene i en sirkel rundt hodet. «O soruniari poli lata tæm» repeterte jeg messende. Holdt på til jeg var fornøyd, til jeg var sikker på at ingen hadde stått der hvor jeg sto, gjort det jeg har gjort og sagt det jeg har sagt før meg. Lettere svimmel fortsatte jeg plystrende på veien tilbake til hytta. En hit fra radioen. Jeg rødmet med ett. Min skjøre identitet skalv i skottene. «YES MANY LOVED before us, I know that we are not new, in city and in forest they smiled like me and you» synger jeg få år senere. Etteraper Leonard Cohens stemme så godt jeg kan. Mitt liv forble temmelig ordinært. Jeg har begynt å akseptere tanken om et liv i slektskap med likemenn og -kvinner, lagt fra meg diktatorplanene, den beste måten å få risset sitt navn i Tellus, altzheimersplagede hjerne. Det er flere som kjenner til Hitler enn Shakespeare. En annen ting har kommet meg for øre. Et sted i Amasonas' regnskogsområder kan man melde seg på en «eksklusiv reise til den uberørte, lille landsbyen Qorc, hvor innbyggerne bruker tørkede menneskefingre som betalingsmiddel». De kriger med nabostammer kun for å kunne betale ned på stråhyttelånet, reklameres det med. Hos høvdingen får man kjøpt avkjølt Coca Cola for 3 US dollars per flaske. DE HVITE FLEKKENE på globusen finnes altså ikke mer, annet enn som sædflekker etter onanerende backpackere. Verden synes uttømt, utronket. Det er ingen nye tall å sette inn i kombinasjoner. Fusion er det nye skrål. Man lar energien strømme videre gjennom sitt korte liv og ser den uttape seg ut i universets ytterrand. Dét til tross. Jeg har i hvert fall funnet min trøst. Den evige resirkuleringen er tross alt en tredjeklasses sitteplass på evighetens sirkeltog selv om du faller i søvn allerede etter den første runden. Og skulle denne troen også svikte, har jeg en backup. Selv om de hemmelige ordene «O soruniari poli lata tæm» er tapt i dét øyeblikk de passerte gjennom dine tanker, vil jeg selv under den verste tortur holde følgende fast: stedet er mitt eget. 38

39 GRAFIKK: BIRGER JENSEN KULTUR Vil du at internett skal bringe deg nærmere disse mennene? Det vil de. UNDER DUSKEN NR 10,

40 KULTUR KULTURKOMMENTAR Makten, kunnskapen og framtiden NETTVERKSPARTIENE BIRGER EMANUELSEN Samfundsmøtet «Markedets fortreffelighet» har i mine øyne vært høstens til nå viktigste begivenhet. For oss som var der er dette en sannhet av to årsaker. For det første var temaet godt og debatten avgrenset, og innlederne klarte å plante nye tanker hos de frammøtte. Men det er likevel noe annet som i mine øyne gjør dette møtet spesielt: forskningsmiljøet i Trondheim møtte opp og deltok i debatten. Samfundets leder, Gøril Forbord, har et uttalt mål om å reetablere samfundsmøtene som en debattarena hvor studenter og undervisere kan møtes på likefot og stille seg gjensidig kritiske til hverandre. Der har vi alle en plikt til å bidra. En gang var det slik at forsknings- og undervisningsstanden satt i første storsalskvadrant. Men så lenge jeg har vært student i Trondheim, har den som regel vært tom. Jeg lar andre få ta seg av årsakene til at det har blitt slik, og påpeker heller grunner til hvorfor det er viktig at debattene på Samfundet blir et møtepunkt mellom makten, kunnskapen og framtiden. At forskerstanden møter opp, vil heve nivået på debatten, og får i så måte både en didaktisk og en dialektisk funksjon. Dess høyere nivå, dess større akademisk tiltrekkningskraft, som igjen ganske enkelt fortsetter å heve nivået. Undervisere vil ha et godt tilrettelagt medium for å synliggjøre seg selv utenfor forelesningssalen, og møte studenten på studentens egne premisser. Universitetets krav om å møte kildene sine med kritiske øyne, vil derfor være lettere å realisere. Dette vil i neste rekke virke motiverende for studentene, og kanskje bidra til at viljen til å påvirke øker. Det kan skapes en følelse av at vi som studenter kan plante nye tanker hos våre forelesere, ved å tillegge debatten en ekstra dimensjon. Gjennom å tillegge debatten en ekstra dimensjon, vil vi studenter føle vi er med på noe viktig. Vi kan forvalte det teoretiske bakteppet, og la våre egne meninger spille ut sine roller fra Samfundets talerstol. Fortsatt den frieste talerstolen i Norge. Neste møte omhandler bruken av navn og bilde og andre identifikasjonstegn i retts- og kriminalreportasjer. Advokat Christian Wiig, nyhetsredaktøren i TV2 Kjell Øvre Helland, og Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Høyskolen i Oslo, skal innlede debatten. Trondheims studenter, undervisere og forskere burde trekke debatten opp på det nivået Studentersamfundet i Trondhjem fortjener. Politikken spinner nett «Ditt demokratiske verktøy» kaller Venstre sitt intranett. Teknologien kan gi partiene nye muligheter hvis viljen er til stede. TEKST: ALF TORE BERGSLI OG RANNVEIG WINDINGSTAD ARKIVFOTO: ØYVIND NORDAHL NÆSS Venstre, ett av de minste folkevalgte partiene med sine 5600 medlemmer, har et godt utbygd intranett. Vårt intranett, Venstre Pluss, har blitt den desidert viktigste informasjonskilden innad i partiet. På grunn av en liten administrasjon, tok vi et bevisst valg ved satsning på teknologien. Målet var at medlemmene skal være mest mulig aktive, forteller Venstres informasjonsrådgiver Toril Berge. I 2001 lanserte Høyre sitt intranett. Det omfatter hele organisasjonen fra lokallag og oppover. Samtidig har de også gitt områder til interne organisasjoner i partisystemet, som Unge Høyre og Høyres Kvinnenettverk. Alle medlemmene kan delta i diskusjoner, få politisk skolering eller lese referater fra møter. Organiseringen er dynamisk og mulighetene mange, mener informasjonssekretær Hanne Bjerknes, som ikke tror intranettet endrer partikulturen. Demokrati trass geografi Motivasjonen for etablering av intranettet var først og fremst å bedre kommunikasjonen og datatilgjengeligheten på tross av geografiske forhold. Teknologien i seg selv tror jeg ikke vil påvirke selve partistrukturen, siden våre interne kanaler allerede er såpass åpne, avslutter hun. De andre partiene synes fremdeles å ligge i startgropa. Verken Kristelig folkeparti, Senterpartiet eller Arbeiderpartiet har bygget ut systemer, men alle har planer om det. Frp ønsket på sin side ikke å kommentere sitt interne nettverk. SV er også en av etternølerne når det gjelder utbyggingen av intranettet. Intern elektronisk kommunikasjon foregår ved bruk av epost. Men SV har valgt en alternativ løsning, forklarer rådgiver og webredaktør Tom Norbøch. Det som mange antakelig har liggende på intranettet, og som ikke kan inneholde sensitive oppysninger, har vi bestemt oss for å offentliggjøre på våre nettsider, som en slags mellomløsning mellom intranett og internett. Dette er ledd i vårt forsøk på å modernisere partiet, ved at vi har lagt vekt på åpenhet og tilgjengelighet, og slik bedre kan tilpasse oss den mer ustabile velgermassen. I den sammenheng har partiet på sine nettsider invitert alle interesserte i å ta del i temagrupper, samt utmeislingen av partiets arbeidsprogram for neste stortingsperiode. Neglisjerer ikke fysiske møter Men hva så med landets største parti? Vi har innsett at vi må modernisere partiet for å være mer i takt med utviklingen ellers, sier Tommy Skar, informasjonssjef i Arbeiderpartiet, og varsler en storsatsning. Dette ønsker vi å gjøre på flere måter, men ett av våre satsningsområder er nettopp et intranett som involverer hele partiet. Skar vil ikke gå ut med konkrete detaljer ennå, siden prosjektet er på planleggingsstadiet. Men selv om Skar framholder viktigheten av å gå nye veier for å forbedre tilbudet til medlemmer og velgere, tror han ikke intranett i noen stor grad vil overta for andre former for mer velprøvd møteog kommunikasjonsvirksomhet. Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av å involvere flest mulig mennesker i sin politikk både medlemmer og ikke-medlemmer. Intranett vil nok fungere som et supplement i forhold til dette, men det er viktig å ikke undervurdere de fysiske møtene som foregår ansikt til ansikt. Og de har vi ikke tenkt å neglisjere, avslutter han.ud 40

41 NETTVERKSPARTIENE KULTUR INTERNDEMOKRATI: Internett er et verktøy som kan bøte på de geografiske hindre man møter når alle skal få sagt sitt i partiene Partiene tar etter andre Politisk nettverksbygging er en bølge som først vil oppstå utenfor partiene, men partiene må ta det opp hvis de skal kunne følge med, mener Tron Øgrim. Øgrim er datakonsulent og skribent og ser positivt på at partiene bygger intranett og bruker dem aktivt. Ikke bare fordi de vil fornye seg, men fordi de må. Nå har det kommet en ny generasjon som er vant til å kommunisere hurtig via nettet og sms. Mange unge i dag leser heller ikke aviser, de får informasjon via internett. Når disse så blir aktive i politikken, kommer de til å kreve at de kan benytte seg av de samme metodene der. Han peker på at tverrpolitiske saker, slik som motstanden mot Irak-krigen, ofte blir tatt fatt i og siden organisert rundt et elektronisk nettverk. Det er en tendens i dag at enkeltsaker samler flere folk enn partiene, blant annet gjennom slike nettverk. Denne formen for politisk internett kommer til å forandre hele den politiske kulturen fordi partiene også vil bli nødt til å åpne opp sine interne diskusjoner og utvide sine nettverk. Slik vil vi få se en kraftig demokratisering av den nå ofte hierarkiske partistrukturen, tror Øgrim, og legger til. Men det er viktig å huske på at internett bare er et redskap. Internett er ikke demokrati, det er folk som er demokratiske.ud SMS-GENERASJON: Nå har det kommet en ny generasjon som er vant til å kommunisere hurtig via nettet og sms. Når disse så blir aktive i politikken, kommer til å kreve at de kan benytte seg av de samme metodene der, mener Tron Øgrim. (Arkivfoto) UNDER DUSKEN NR 10,

42 Online ADSL kun 349,- per mnd. De 2 første månedene spanderer vi. I tillegg får du: Fri etablering Fri bruk Elektronisk kunnskapspakke Antivirus og Spamfilter Fri tilgang til spill og musikk..og mye mer. Bestiller du bredbånd fra Telenor innen 31. oktober får du mye ekstra inkludert. Elektronisk kunnskapspakke: Leksikon, engelsk-norsk/norsk-engelsk ordbok, fremmed- og synonymordbok med mer. Sikkerhetspakke: Markedets beste sikkerhetsløsning med bl.a. antivirus, brannmur og 12 mnd Spamfilter inkludert. Underholdning: Fri tilgang til bl.a. spill og musikk gjennom icanal.

43 PEDROCK LITT PÅ SIDEN Sykkelen min KULTUR JIM STÄRK: Disse og fleire kan du sjå under PedRock. PedRock prøver på nytt Etter fjorårets labre oppmøte skal sol og sommer dra fleire besøkande. TEKST: LEIF HARALDSON AKSNES FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ / MUSIQ.NO Aprilkulde, eksamensperiode og for dårleg markedsføring gjorde sitt til at besøkstalla vart heller labre for eit år sidan. I år er derimot festivalen planlagt til seinsommaren, eksamen er langt borte og studielånet er nyankome i ivrige studenthender. Vi ser jo no at å arrangere festival i april ikkje var så smart. Denne gongen trur eg derimot at det kjem dobbelt eller tre gonger så mange som i fjor, forklarer ein optimistisk Stian Svarva Denstad. Han er bookingansvarleg for kveldsarrangementet. Då var det seks hundre besøkande, og det var jo under ambisjonane våre. Rotvollparken har ein kapasitet på rundt 2500 mennesker, så i forhold til i fjor har vi jo masse å gå på, forklarer han vidare. Rock og pedagogikk side ved side PedRock er eit todelt arrangement der dagane inneheld foredrag for studentar med pedagogiske fag. I kveldinga sparkar dei derimot i gong det musikalske programmet som er åpent for alle. På bandsida kan dei skilte med namn som Tre Små Kinesere, Surferosa, Magnet, Jim Stärk, Amulet, Quintrophenia, Fremmed Rase, Hopalong Knut, GODS og Lup. Heile opplegget vårt er ein god del større i år enn i fjor. Slik vil progresjonen fortsette, og til neste år satsar vi på å hente inn eit større utanlandsk namn. Sjølvsagt er det visse restriksjonar ettersom Rotvollparken ikkje kan huse ubegrensa med publikum. Det er ikkje utan grunn at festivalen vert kalla PedRock. Deler av overskuddet går til skular eller klasser i trondheimsområdet. Av eit eventuelt overskudd vil femti prosent gå til skular og klasser, medan resten vert plassert i eit fond med tanke på neste års festival, utdjupar Svarva Denstad. Bilettsalget lovar bra Det er enno ikkje kome konkrete tal på kor mange billettar som er forhåndskjøpt, men meldingane tyder på at oppmøtet kjem til å bli stort. I tillegg får alle dei nye elevane som er med i fadderuka, tilbod om å kjøpe billettar. Kor mange som har tatt imot dette tilbodet er uvisst. Difor vil eg anbefale dei som skal på festivalen om å vere tidleg ute med å skaffe seg billett. Svarva Denstad trur at også mange studentar utanom dei pedagogiske faga kjem til å ta turen til tross for at ein del av arrangementa er kun for framtidige lærarar og førskulelærarar. Framtidsplanar med stor F Ambisjonane våre i år er jo større enn i fjor, noko som vert gjenspegla i programmet. Målet vårt er å gje publikum ei så fantastisk oppleving som mogleg. For dei som var på festivalen i fjor var det ein fantastisk oppleving, men enno betre skal det bli. Om spådommane vert gjort til skamme eller ikkje, må ein vente å sjå til august, då PedRock vert arrangert. I alle fall kan eg i år garantere fint vèr, humrar Svarva Denstad. Til og med pedagogikkstudentane lærer best av sine eigne feil.ud Purregiroen fra Falken Sykkelregister kommer. Jeg må betale en femtilapp for å få bli i registeret. «Har ingen knabbet sykkelen min ennå, vil det ikke skje nå. Stygge sykkelen», tenker jeg, bretter giroen pent sammen og kildesorterer den mens jeg tenker på alt jeg skal bruke den sparte femtilappen på. To uker senere. Hvor har du gjort av sykkelen din? spør kjæresten min meg plutselig. Noen dager tidligere låste jeg den akkurat der hun låser fast sin nå: rett utenfor utgangsdøra vår. Det må være en nagbærende Falken-ansatt som står bak tyveriet, tenker jeg. Teorien tilføres økt troverdighet når jeg kontakter dem for å høre om sykkelen min mot formodning fremdeles står i registeret. Nåneidu, er svaret, all informasjon om den er revet bort. Sykkelen min eksisterer ikke. Dagene går, og mitt indre sinne bare vokser. Jeg er en ihuga syklist (kun) fordi det er billigere enn bussen, og nå er det bare apostlenes hester jeg koster på meg å benytte. Jeg har slettes ikke lyst til å søle bort penger på ny sykkel heller, jeg sparer til ipod, for pokker, så jeg går føttene av meg og ber til høyere makter jeg ikke tror på om at sykkelen på mystisk vis skal dukke opp igjen. Flere uker etter ringer en mann. Han har tre dager i strekk sett sykkelen min stående ulåst utenfor en videobutikk, og i dag tok han til handling og ringte nummeret på skiltet som jeg stolt fastmonterte som 12-åring. Finneren passer på sykkelen til den hentes, og skal ikke høre snakk om finnerlønn, selv ikke etter instenst press fra påtatt gavmilde meg. Sykkelen min er tilbake i hus, i like god stand som jeg mistet den. Faktisk bedre. Den er rengjort. Tyven tok seg også tid til å skru opp setet. Himmelhøyt. Budskapet her er at det altså fremdeles finnes ærlige folk i samfunnet vårt som hjelper oss andre uten å kreve noe tilbake. Men så finnes det jaggu renholdsbevisste skyskrapere som knabber sykler også. Bare prøv deg nå, du langemann, for nå har jeg investert i sykkellås med sikkerhetsgrad 8 til over et halvt tusen kroner. Og ipod. Motorpsykkel UNDER DUSKEN NR 10,

44 KULTUR KULTURINTERVJUET Bygninger skal fungere i nåtiden Gunnar Hauen kontrollerer verken naturkreftene eller flammene. Men du river ikke ei flis i Trondheim sentrum uten å ha klarert det med han først. TEKST: HILDE FOSSANGER FOTO: NILS-CHR. ROSCHER NIELSEN Det har jo vært snakk om at mange av de siste brannene har vært påsatt, minner byantikvar Hauen om. Temaet er Trondheims trehusbebyggelse og brann. En farlig kombinasjon, vil mange si. Brann er ikke noe som skjer regelmessig, og hver brann er jo en katastrofe. Likevel kan man si at brannbelastningen er konstant. Det kan være lange opphold uten en enste brann. Så kommer det plutselig en periode med mange branner. Man kan også snakke om en smitteeffekt, der mennesker med pyromane tendenser blir hisset opp av at det brenner andre steder. Og slikt spiser av bebyggelsen. Men det skulle være nok å ta av. Til sammen er det et par tusen bygninger i Trondheim som enten er fredet, eller som har fått merkelappen «antikvarisk verdi» eller «høy antikvarisk verdi». Gjør man nok for å brannsikre disse? Det har skjedd en endring de siste årene. Før hadde myndighetene en mer aktiv rolle og var på banen for å kontrollere at sikkerheten var god nok. Siden den gang har det skjedd en lovendring som gir huseier mer ansvar. Det offentlige stiller krav til brannvern og kontrollerer at huseierne tar ansvar, men sitter ikke selv med ansvaret, forklarer han. Men dersom mennesker dør eller verdifulle kulturminner går tapt, er det jo egentlig ikke så farlig hvem som har ansvaret. Det er uholdbart uansett. Ut med det gamle Brannens ødeleggelser har vært spesielt tydelige i det siste, men en annen fare truer også trebebyggelsen. Gamle trehus er alltid truet av tidens tann. Selv som byantikvar er jeg maktesløs overfor naturens krefter som over tid bryter ned alt. Verning av bygninger er bare en brems for å bevare det som bør bevares lengst mulig. Man bare utsetter prosessen litt. Men hvorfor bruke ressurser på å bevare når man like godt kan bygge nytt? Det er et stort og sammensatt spørsmål. Det handler vel om at mennesket ikke bare er funksjonelt. Menneskene trenger å føle en forankring i historien, å se spor etter at det har levd mennesker her før. Dessuten er kulturminner levende illustrasjoner til historien. Minner fra fortiden gir både kunnskap og kildemateriale. En by får en annen dimensjon og dybde. Mange vil si at byer som Molde og Namsos som ble totalt ødelagt under krigen og som så måtte bygges opp igjen på kort tid, manglet en dimensjon. Motsetningen mellom å tenke nytt og gammelt manifesterer seg særlig i debatten om hva man skal gjøre når en verneverdig bygning først har brent ned. Noen mener at man må bygge opp det nye mest mulig likt det gamle, sånn at man får tilbake det man har mistet. Andre tenker at når en verneverdig bygning først er tapt, så må man heller tenke nytt og finne en måte å gjøre det på som harmonerer med HISTORIEN FORANDRER BYBILDET: Byantikvar Gunnar Hauen foran Østre gård som står igjen fra tiden før NTNUs hovedbygg på Gløshaugen ble bygget. På den tiden var Gløshaugen dyrka mark. det gamle. Byantikvaren følger det siste prinsippet. På sikt blir det ikke bra dersom man bare kopierer det gamle. Det blir noe kunstig over det, noe museumsaktig. Men et hus skal jo fungere i nåtiden. Økonomiske betingelser Når et hus så er brent ned og ny bygning skal reises, spiller også økonomiske interesser en rolle. Mange ønsker å utnytte populære og sentrumsnære tomtearealer bedre for på den måten å øke den økonomiske vinningen. Et eksempel er branntomta i Nordre gate, der den nye bygningen kommer til å doble utnyttelsen av tomtearealet. Det er et voldsomt trykk på å bygge boliger. Alle vil det nå. Det er der pengene ligger. Men Hauen synes også at han ser en reaksjon mot moderniteten blant folk. Mange er redd for å miste den gamle trebebyggelsen med lave hus og smale gater fordi de ikke ser noe alternativ til dette annet enn det moderne bybildet der alt er bygd opp rundt bilen og der fotgjengeren føler seg som en ørkenvandrer. Utfordringen i dag ligger i å bygge nye bygninger som er godt for mennesket å bo i. Et slags tredje alternativ, mener Hauen, mannen som i tjue år har passet på Trondheim. Man tenker kanskje ikke alltid så nøye over det, men omgivelsene spiller en viktig rolle i vårt liv; hvordan vi er og handler som mennesker. Vi skaper oss et samfunn og en kultur hele tiden.ud 44

45 PROSPEKT Prospekt er den utøvende trondheimsstudentens egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret defineres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til KULTUR Fredrik Hoel er 20 år, og studerer til sivilinginør i elektronikk på tredje året. Bildet er basert på tegninger han har laget i forelesninger, og er en hyllest til barnets fantasi, kalt Mitt imaginære museum. UNDER DUSKEN NR 10,

46

47 MINNEORD KULTUR Reidun Aune til minne Har du noen gang vært på et samfundsmøte og hørt en damestemme rope: «Snakk høyere?» Eller har du vært på vei ut fra Selskapssiden og møtt på ei lita dame med rullator i gangen? Da er du en av de heldige som har møtt Reidun Aune. En epoke var over da Reidun Aune sovnet inn natt til 12. august. Hun ble 89 år og har vært fast gjest både på samfundsmøter og andre kulturarrangement på Samfundet i mange, mange år. Ofte som eneste representant for den eldre generasjonen. Reidun Aunes historie på Samfundet går langt tilbake. I 1956 ble hun utnevnt til æresmedlem av Det runde røde for sin innsats som kunstnerisk bidragsyter, og dét i en tid da kvinner var et sjeldent og kjærkomment innslag. Siden utmerket hun seg som en svært aktiv debattant på samfundsmøtene, en debattant som alltid tok de svakestes parti og aldri var redd for å si i fra. 85 år gammel troppet hun opp på talerstolen iført munnbind under en røykedebatt. Hennes samfunnsengasjement var stort, blant annet deltok hun i Alta-aksjonen og lenket seg fast for å redde vassdraget, 65 år gammel. Amatører setter ekstra stor pris på sine trofaste publikummere, og Reidun Aune var kanskje den mest trofaste av dem alle. Hun så samtlige UKE-revyer fra hun var 15 år. Så nær som den gangen hun hadde gyldig fravær og sonet en fengselsstraff fordi hun nektet å betale boten hun ble ilagt etter Alta-aksjonen. I tillegg var hun en flittig gjest på alt fra teateroppsetninger til konserter. I likhet med Samfundet var Reidun Aune glad i og opptatt av tradisjoner. Med rette kan hun kalles en veldig konservativ radikaler. Hun så med skepsis på at Samfundet var åpnet for andre enn NTH-studenter, og på samfundsmøtene skulle hun ha et snitt med øl. KULTURPERSONLIGHET: Reidun Aune her avbildet på Sverresborg på sankthansaften i år (Foto: Endre Skjåk). Reidun Aune hadde en stå påvilje og et engasjement som er få mennesker forunt. Man fikk høre det dersom noe var galt, og ble overstrømmet av lovord når hun mente ting var bra. Hun hadde et levende ønske om å holde de viktige debattene i livet. Hun var svært opptatt av at studentene ikke bare måtte sitte og se på, men la sine meninger bli hørt. Reidun Aune var en beundringsverdig person og hennes tilstedeværelse vil bli sterkt savnet. Gøril Forbord Leder av Studentersamfundet i Trondheim Ekstremsport på torget Vil du nikke hodet i takt til Caddilac, eller humre over finurlige poenger fra Pernille Sørensen? TEKST: BIRGER EMANUELSEN FOTO: ARKIV Om så er tilfelle, er studentfesten på torget et billig alternativ. Alt er gratis, forteller en tydelig stolt Tove- Lill Karlsen fra Studiebyén. Hun er mest sannsynelig den blideste kvinnen på den gamle NTH-haugen for tiden, og er selv overrasket over hvor omfattende festen til slutt ser ut til å bli. Med et musikktilbud inneholdende blant andre to band fra NTNUs jazzlinje, de svartlamonforankra rapperne fra Shogunz og trondheimskollabrasjonen Motorpsykkel med blant annet Sola Jonsen fra Dum Dum Boys, borger det for en mangespettet opplevelse under åpen himmel. Med et program som spenner fra ekstremsport til bussguiding, skal alle trondheimsstudenter lokkes til hurlumhei i 200 meters radius fra soluret. Nøye kalkulert giverglede fra næringslivets er selvfølgelig også på plakaten. Gavedryss fra himmelen, tildeling av 94 studentboliger og et gavekort på kroner hos til skolebøker og ringpermer, er blant det en kan naske med seg med litt innsats. Og synes du alt dette høres ut som et kommersielt rotterace, kan du investere litt tid i Jo Strømgrems oppsetning Departementet. Om du får mulighet til å innløse kjærestegarantien, vites ikke, men strengt tatt skulle det meste ligge til rette for akkurat det.ud MUSIKKFEST: Shogunz fra Svartlamon er et av bandene som skal spille varme inn i studentskrotter på torget. UNDER DUSKEN NR 10,

48 KULTUR TEATERSAMARBEID Samarbeid bærer frukter I over et halvt år har sju NTNUstudenter samarbeidet med skuespillere og instruktører ved Trøndelag Teater. Nå kulminerer det i en teaterforestilling for ungdom. TEKST: MERETE SIRNES FOTO: EIRIN CATHRINE LADE Forskjellene er ikke så store som man skulle tro. Det er selvfølgelig forskjell på teknikken og skuespillet som et håndverk, men det viktigste er at alle har et brennende engasjement, sier Erik Schøyen fra Trøndelag Teater. Han og Grete Nordberg er instruktører i prosjektet. Studenten Christina Heenåsen er inspisient og har merket forskjeller. Mest av alt er hun overrasket over teaterets dype respekt for tid. På universitetet blir det ofte til at du drøyer om morgenen og heller tar i bruk nattens små timer for å komme i mål. Her har vi startet klokken elleve og sluttet klokka tre. Hun utdyper: Selvfølgelig har det vært lærerikt, og det har styrket troen på at vi har noe på et teater å gjøre, smiler Heenåsen. Prosjektet har fått bevilget kroner fra fylkeskommunen. Prosjektet var fram til sommeren en del av studentenes utdanning. Nå får vi se på oppholdet ved teateret som en type etterutdanning, sier Erik Schøyen og legger til: Med denne bevilgningen kan studentene få et lite honorar for hver forestilling. Dessuten skal vi nå i november forhåpentligvis selge forestillingen til andre skoler som er interesserte, som en del av den kulturelle nistepakka. Og den skal smake godt, skal vi tro studenten Christina Heenåsen. Forestillingen er jo ikke ferdig ennå, men jeg liker veldig godt det vi har fått til. Så får vi håpe at også ungdomsskoleelevene liker det de får se, avslutter hun.ud TEATRALSKT TOSPANN: Etter et nært sagt problemfritt samarbeid, er dramastudentene og Trøndelag Teater snat i mål med en forestilling for ungdom 48

49 ANMELDELSER KULTUR PLATE Civilize the Brutes av The Kulta Beats Sivilisert råskap TEKST: ALF TORE BERGSLI Hva er dette? En luntende Bob Hund i bakrus? Nei da, et halvt spor ut i «Civilize the Brutes» våkner The Kulta Beats og rister løs. Slett ikke verst det. De energiske og rolige partiene fletter da også sine individuelle kvaliteter pent inn i hverandre gjennom hele albumet. Men først: la meg presentere bandet. De seks debuterende Beatsene har de siste par årene tilbragt en god del tid på Trondheims lokale scener. I august i år pakket de koffertene for å spille på Bylarm i Bergen. Det gikk bra, skal man tro ryktene. Musikalsk sett karakteriserer bandet seg selv som utøvere av garasjerock og/eller pop ispedd en dæsj psykedelia, noe man lett kan si seg enig i. Oppbyggingen av sangene på «Civilize the Brutes» føles naturlige og forløsende, uten at låtene virker forutsigbare av den grunn. Dette er mye takket være vokalist Jørgen Brennvalls stemme, som beveger seg rastløst gjennom spor etter spor, som en kritisk masse i et rustent russisk atomanlegg. Noen ganger lavmælt, andre ganger direkte truende men sjelden stillestående. Spesielt på de mest popbaserte sangene følger som regel keyboard og gitar tett på melodien, men andre steder er instrumenteringen i større grad med på å gi sangene et spark fremover og oppover for eksempel i «This Crowd is Not a Nation», i tittelsporet, og kanskje mest utpreget i «Ice Blocks». Dette er også noen av platas høydepunkter. Sistnevnte spor er albumets lengste, og også det mest stemningsmanende. Monotont keyboardspill, omkranset av svevende gitartoner skaper en nesten hypnotiserende effekt. Her er det også langt mer dybde i lydbildet, hvor produksjonen ellers dessverre er litt for flat. Men det har ikke så mye å si når sangene er såpass tøffe og intense som sjettesporet «Julia Kristeva», en spretten og energisk to- og en halv minutter som utmerker seg. Den er også representativ for store deler av «Civilize the Brutes», som preges av energi og driv. Høres det bra ut, har du for øvrig også muligheten til å se dem live på Knaus på Samfundet 30. oktober. En kort, men energisk plate, dominert av tette og velfungerende spor, men som kanskje har lengst levetid der hvor det mer progressive eller psykedeliske uttrykket får større spillerom. DIKT Arbeidet av Henrik Nor-Hansen Sterk diktsamling med stor intensitet TEKST: INGVILL NATERSTAD «Jeg skal bygge hus på fars eiendom. Uoverkommeligheten stiger sakte innenfor det faktisk mulige.» Slik begynner Henrik Nor- Hansens tredje diktsamling, etter Realitetene i 2000 og Medium i 2001, også utgitt på Tiden Forlag. Diktsamlingen er litt over åtti sider og delt inn i seks avdelinger. Forfatteren fortsetter med diktsamlingen Arbeidet den særegne og lett gjenkjennelige lyriske stilen fra Medium. Også stedene og tematikken er mye det samme, uten at det gjør leseropplevelsen mindre verdt. Dette er en rolig og reflekterende diktsamling som allikevel fanger leseren. Han tar oss med gjennom drøm og virkelighet, isolasjon og ensomhet, tungsinn og nærhet. Ulike typer materie avdekker ulike lag av historien, av jeg-personen og miljøet rundt. Fra stein og skogbunn til betraktningene av sitt eget sinn, det ytre og det indre i ett. «De siste regndagene har gjort torven, og tankene om torven, så mye tyngre.» Som i sine tidligere verker, skaper forfatteren en melodiøs tekst gjennom alliterasjon og rytme. Språket er enkelt, men virkningsfullt, skremmende og trøstende. Forfatteren fyller dagligdagse hendelser og konkrete omgivelser med stor intensitet. Samtidig som han i samlingen understreker at «Det konkrete, eller forestillingene om det konkrete er alltid like latterlige.» Hva er virkelig, og hva er bare skygger? «Det ligger en lovmessighet i min egen trang til å foregripe enhver forestående hendelse.» Diktene sirkler rundt forventninger og et ønske om å fastlegge hendelsesforløpet i jegpersonens liv. Kan et menneske endre det uforutsigbare? Hvilken garanti er det for at menneskets stakkarslige forsøk på å kontrollere naturen rundt seg skal lykkes? De tankefulle fragmentene danner en ramme på rundt et år. Samlingens kronologiske preg og handling driver leseren fremover, men gjør det også lett å ta pauser. En kan bla tilbake til setninger, og ofte finner man tanker en kan kjenne seg igjen i, eller ideer det er fristende å fundere rundt. Henrik Nor-Hansen har forfattet en vakker samling vel verdt oppmerksomhet. UNDER DUSKEN NR 10,

50

51 ANMELDELSER KULTUR FILM Alt for Egil (2004) Regi: Tore Rygh Vellykket musikalkomedie TEKST: PÅL BLÅFLAT VIKESLAND FOTO: FILMWEB Filmmiljøet i Stavanger blomstrer fortsatt. Regissør Tore Rygh har laget en mer enn godkjent romantisk musikalkomedie. Kristoffer Joner spiller Egil, en ukuelig optimist av et pizzabud. Sammen med sin psykisk utviklingshemmede venn Jan-Ove Tofte møter han livets utfordringer på sin særegne måte, gjerne med sitt store forbilde Morten Abel som en imaginær redningsmann. Trond Høvik gestalter forøvrig på ypperlig vis Jan-Ove. Han er en av livets aller enkleste disipler, men Høvik makter likevel å gi sin karakter dybde og kompleksitet uten å overspille. Imponerende, og her setter han faktisk Joner litt i skyggen. Da de to er i slalåmbakken, kolliderer Egil med en jente, som blir liggende i koma på sykehus som følge av uhellet. Egil forelsker seg i jenta, og grunnlaget for historien er lagt. Det fører ikke uventet til sorger og gleder, og ja, det ordner seg til slutt. Historien er tradisjonell, men det gjør for så vidt ingenting. Man kan ikke finne opp kruttet hver gang. Her er det først og fremst valg av sjanger som overrasker. Rygh og manusforfatter Tore Renberg stuper synkront fra timeteren når de gir seg i kast med den utskjelte musikalsjangeren. Og selv om de to ikke tar OL-gull, holder det til poengplassering og vel så det. Paradoksalt nok lykkes de fordi de ikke setter det musikalske i hovedfokus. De musikalske innslagene blir først og fremst en kommentar til Egils etter hvert kaotiske følelsesliv. At musikken er komponert av flinke folk som blant andre Lars Horntveth, Janove Ottesen, Thomas Dybdahl og selvfølgelig Morten Abel, borger for kvalitet (ja, bortsett fra når det gjelder oppskrytte Abel). Når Joner i tillegg overrasker som sanger, blir Alt for Egil en hyggelig opplevelse, også musikalsk sett. Det hele ledsages av Svein Krøvels eminente fotografering. Spesielt det dramatiske (ja, så veldig dramatisk er det jo strengt tatt ikke, for sjelden har vi vært mer sikker på en lykkelig utgang) klimakset er et vakkert visuelt skue, som fanges elegant av Krøvels kamerabruk. Trivelig musikal fra stjernelag fra Rogaland. PLATE Ways of Falling av The Reilly Express Todelt glede TEKST: DANIEL FLATHAGEN FOTO: FILMWEB Trondheimsbandet The Reilly Express troppet opp på Storåsfestivalen tidligere i sommer med sitt ferske album Ways of Falling. Albumet byr på forskjellig krydder innenfor den brede rocksjangeren, og tar en litt annen retning enn garage-stilen til debuten Dizzy. Grovt sett kan det nye albumet sjangermessig deles i to: gladpunk og hardrock. De mer punkete låtene som både åpner og avslutter albumet er stressende, up-tempo saker. Personlig er jeg ingen stor fan av punk, men dette er slettes ikke dårlig for sjangeren. Det florerer kanskje ikke av minneverdige melodier; her er det punkete for punkens skyld, men dens tilhengere kan glatt finne noe å glede seg over. Midtpartiet på skiva, som rommer hardrocken og tungmetallet, blir for min del høydepunktet her. Det er også her du finner albumets lengste spor i den syv minutter lange «The Fall», som sammen med kuttet «Hipster» utgjør mine klare favoritter. Vokalisten kan minne vagt om Hank von Helvete og skriker mer enn han ærlig talt trenger, men synger ellers forholdsvis bra. Albumet er spilt inn live i studio over 16 timer, og dette tatt i betraktning, har det temmelig bra lyd. Når det er mye som skjer i lydbildet, kan vokalen tidvis falle litt bak i miksen og nesten bli litt grumsete, men til en live-produksjon å være er det overraskende bra. Den markante stilblandingen er vanskelig å venne seg til, men bandet har noe som gjør det interessant. Og så er det jo et flott og forseggjort cover, da. Hvis ikke cover er din greie, kan du høre dem coverløse på Samfundet den 23. oktober og avgjøre selv. Ways of Falling blir ikke et tykt kapittel i norsk musikkhistorie, men er verdt å sjekke ut for de som liker tung rock og punk. UNDER DUSKEN NR 10,

52 KULTUR BØLGEBLIKK Bilete som ord «Eit bilde kan ikkje tale utan ord. Minst eitt må det til. Stundom meir enn tusen. Bildet tar dei orda du har.» TEKST: LEIF HARALDSON AKSNES ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER Slik lyder Einar Økland sine ord om forholdet mellom bileter og tekst. Terje Borgersen, professor ved institutt for kunst og medievitskap, ser seg einig. Han hevdar at det er ein kombinasjon. Bilete og tekst utfyllar kvarandre som ved ein synergieffekt. Det viktige i denne diskusjonen er at bileta aldri står aleine. Dei står saman med ein tekst, anten det no er på ein kinofilm, eit postkort eller i ei avis. Sjølv eit bilete på ei utstilling som det står «ingen tittel» på, har ein tekst underforstått, seier Borgersen. Truverdigheita til dei respektive utrykksformane er det derimot ulike meininger om. Bilete ikkje alltid best Ein aktør som nyttar seg av maleri i staden for bilete er avisa Le Monde Diplomatique. Sjefredaktør Truls Lie meiner at eit bilete ikkje alltid er det beste. Som ei månedsavis frigjer me oss for den vanlige forma. Me har litt tyngre analysar og refleksjonar og då passar det ofte betre med kunst som kan sei meir enn eit vanleg bilete. Kunst er ein veldig åpen utrykksform i forhold til det allmenne bilete og difor vårt valg, fortel Lie. Ifylgje Lie er den nordiske versjonen av Le Monde Diplomatique faktisk den av alle dei 25 ulike versjonane som flittigast nyttar kunst som uttrykksform, men dei gjer det samtidig ikkje til alle saker. Som Lie påpeiker har dei nytta fotografi til enkelte saker men det er heller unntaket enn regelen. Me trykker for eksempel aldri eit bilete av president Bush eller statsminister Bondevik. Med eit kunstverk i staden kan lesaren sjølv gjere seg eigne tankar. Men det er viktig å få med at kunsten ikkje alltid står i henhold til teksten. Me lar han ha ein ganske laus dialog med lesaren, og han må ikkje omhandle akkurat saken som han står på samme side som, påpeiker Lie. Kjem an på lesaren Trass si favorisering av kunst som uttrykksform, ville ikkje Lie ha nytta han om han var redaktør for ei av riksavisene i Noreg. Det er på grunn av situasjonen me er i som månadsavis der også lesaren er ein meir samfunnsreflekterande person. Me har ikkje det samme behovet som dagspressa å vise med fotografi det som skjer. Kan ikkje lesaren mistolka kunsten og trekke konklusjonar som ikkje bevisst er der? Enkelte kan nok kanskje mistolke bileta, men me meiner at for dei fleste vil kunsten vere til inspirasjon, sjølv om han sikkert kan villede nokon. Som avis skal me jo vere litt nytenkande, og det er jo veldig spanande å jobbe på denne måten, avslutter sjefredaktøren. Terje Borgersen trur at enkelte aktørar i pressa vil manipulere lesaren. I dei typer aviser ein kan kategorisere under 52

53 BØLGEBLIKK MIN ANBEFALING KULTUR SVEINUNG SUNDLI ALDER: 25 ÅR ER: FELESPILLER I GÅTE OG HAR NETTOPP ARRANGERT STORÅSFESTIVALEN BOK Jeg vil anbefale to: Mysterier av Knut Hamsun fordi Nagel er så kul, og Dinas bok av Herbjørg Wassmo fordi Dina er så kul. MUSIKK De som ikke har skaffet seg Vedergjeldningen av gruppa Garmara, har definitivt gått glipp av mye. Det er en fantastisk plate som enhver musikkorientert bør ha i samlingen. FILM Jeg ser veldig lite film. Er egentlig ikke så glad i film og fjernsyn. Men jeg så Ronja Røverdatter her om dagen, og den er strålende. Ellers så jeg en spansk eller meksikansk film som var veldig bra. Den handlet om en litt voksen dame som fikk seg tilstrekkelig med pikk fra to yngre gutter. Husker ikke navnet, men flott var den. Og mora di også? Nei, hun har aldri vært i Mexico. sladderpressa trur eg enkelte bevisst prøver å gje lesaren ei anna oppfatning enn den verklege, sjølv om dei nekter for det. Anklagar ein fotografar i ei seriøs avis som til dømes Aftenposten vil dei verte fornærma. Fotografen drep, ikkje biletet Terje Borgersen er einig i at mottakaren kan mistolke eit bilete, men skuldar ikkje på biletet i seg sjølv. Bilete er ikkje i ei særstilling når det gjeld måten dei kan forvrenge verkelegheita. Bilete som eit enkelt fotografi lyg aldri, og dei kan representere ei verkeleg handling, men viser då berre ein del av verkelegheita. Eit bilete vert jo berre vist frå fotografen sitt standpunkt; om han hadde snudd seg, kunne biletet vist noko heilt anna, seier Borgersen. Om biletet ikkje forvaltar røynda, er det likevel ikkje aleine om dét. Klart det kjem til å stå feil i denna artikkelen, ting eg ikkje sa på den måten. Fotografiet går ikkje ut for å bevisst lyge, det viser derimot kun ein del av verklegheita. Måten ein oppfattar både bilete og tekst på er individuell det er det eg har jobba med når eg har skrive om flytande bilete. Bileta vert forankra i noko. Til dømes nyttar ein bileter og musikk i kombinasjon på kino. Skiftar ein ut musikken vil du få ein annan oppleving. Folk er gjerne ikkje klar over kor lett det er å endre forankring og då også opplevinga ein får. Så jo, man kan lyge med fotografi, konkluderer Borgersen. Fotokunst «mindreverdig» Fotoutstillingar er relativt nytt innan den norske kunstverdenen. Borgersen meiner dette er fordi folk trur dei kjenner fotografiet så godt og at det er for enkelt å skape til å verte kalla kunst. Forumet ein ser eit bilete i er ein viktig faktor når ein skal bedømme truverdigheten. Oppfattninga i samfunnet er at ein skal tru på bileta ein ser i media. På ei kunstutstilling derimot er oppfatninga ei annan. Dei viser ikkje den samme truverdighet som ein får i media. Samtidig har lekmannen også vanskeleg for å anerkjenne bileter som kunst. Å ta eit bilete er jo berre å trykke på ein knapp, tenker mange. Ute i den store verda har bileter lenge hatt større annerkjennelse, avsluttar professoren.ud BILLEDKUNST Nå er det høst. Alle bør ta seg en tur i Trollheimen. Der ligger naturen som det mest fantastiske billedgalleri. Sunt og billig. TEGNESERIE Storåsfestivalen hadde jo sin egen tegneserie. Synn Linnea Johanssons verker anbefales herved. TEATER Oi, dette ble en utfordring. Må nok innrømme at kjennskap til teater er et sorgens kapittel i Sveinung Sundlis liv, og det er dumt for jeg vet jeg går glipp av mye. Har ikke sett noe siden barneskolen, da jeg selv var med og spilte. Dersom noen inviterte meg med, ville jeg blitt glad. KOMIKER Odin Jensenius fra Are og Odin er en artig kar. Jeg liker at folk er morsomme uten å være plagsomme. Av Pål Vikesland UNDER DUSKEN NR 10,

54 NoeGrunn Bergesen Tenker du noen gang at dem voksne er teite? Sånn skikklig superteite??!! Kansje både teite, treige og dumme og at dem ikke sjønner noen ting?! spitsagn Sånn tenkte jeg her om dagen. Da satt jeg på bussen til dragvolld (jeg tar mediefag. film og sånt. ganske morsomt egentlig.) Så kom en skikkelig teit, treig og superduperdum voksen og satt seg ved siden av meg. Åsså spurten hva jeg het og sånn. Lurte masse på hva jeg studerte. Jeg måtte gå av på Moholt jeg! Det var det skikkelig teit og treigt da! Skikkelig gørr vær var det og da. Håper årntli på sol til helga. lite det da : )!!!!! sees på tigern til helga da! Der kan vi ungdom være ungdom uten at voksne MÅ BLANDE seg inn hele tia! litt sånn «youre NOT the BOSS of ME now». ikke sant koooz inntill til den tid da!! : ) Hilsen NoeGrunn Vil du bli elsket? Vi hjelper deg å spit MAGASINET PRESSERUNDEN Bjørn drakk seg stupfull (VG) Byttet Topsy mot whisky angrer som en hund (VG) Fikk en meters orm i badebuksen (VG) Det fi nnes verre former for sex (Varden) Dum avgift bør fjernes (Dagbladets leder) Preste-nei til «Han Steike» (Altaposten) Hitra hopper når Frøya sier hopp (Hitra-Frøya) Beiarn har Norges beste geitemelk (Saltenposten) Saltdalsdåp samlet sameslekt (Saltenposten) Kaptein seilte sin egen sjø får smekk (Harstad Tidende) presserunden SÆBA BAJOGHLI (23) Yppig ISFiT-sjef med sterke meninger om krig og fred og religionspolitkk og sånt. Sitat: "Fellatio. Why?" GØRIL FORBORd (25) Samfundet-brud med store fordeler. Tenker sjæl og mener. Sitat: "Sitter du og driter, eller?" KRISTIN KAGGERUD (60km/t) NTNUI-sjæf; sprek som ei fele og glad i Skog&Mark. Sitat: "Så lenge det er gress på banen er det lov å spille" TOVE-LILL KARLSEN (?) Sikker som banken: StudiebyEN-berta er alene om å tilby kjærestegaranti. Sitat: I Trondheim blir det årnings" BANGALU TSOO (ikke registrert i folkeregisteret) Ny landsmann som teller NTNU-direktørens penger og smiler mye. Sitat: "Nei, vi HÅKON KIRKEBY (23) Redder UKA med realisme og en god porsjon forknytt sjarme. Sitat: "Fra rottefett til fårikult"

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Fusk. hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student?

Fusk. hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student? Fusk hva er det og hvilke konsekvenser får det for deg som student? «De grunnleggende verdier for akademisk virksomhet ved UiB er åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon»

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Universitetet på våren i slutten av oktober

Universitetet på våren i slutten av oktober STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Otago BY: Dunedin LAND: New Zealand UTVEKSLINGSPERIODE: juli november 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 1 uke, midt i semesteret

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB

ABC ved mistanke om fusk. En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB ABC ved mistanke om fusk En veiledning for ansatte ved UiB Januar 2015 Etikk og redelighet er et viktig satsingsområde ved UiB. Denne brosjyren

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Kjære svømmer med familie

Kjære svømmer med familie Kjære svømmer med familie Atter ett år er avsluttet. Årsskifte gir mulighet for tilbakeblikk og refleksjon. For Levanger svømmeklubb har 2010 vært et innholdsrikt år. Trønderhallen er nå snart ferdig og

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

4. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? 1001HSL, 2213HSL, 3201HSL, 3224HSL.

4. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? 1001HSL, 2213HSL, 3201HSL, 3224HSL. NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith university gold coast BY: gold coast LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: juli-desember 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: bachelor i reiselivsledelse HVILKET SEMESTER I

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009 Prosessveileder Langtidsfrisk Solveig G. Moen, daglig leder v/ HMS-senteret Melhus og livsstilsveileder ved Røros Rehabiliteteringssenter avd. Trondheim. Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

Bysentra ligger i ruiner!

Bysentra ligger i ruiner! OK Bysentra ligger i ruiner! Gatene ligger tomme og forlatte Attraktive lokaler står ledige Om de leies ut, er det ikke akkurat til H&M Årsaken til elendigheten er selvfølgelig kjøpesentrene - De har ødelagt

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.45 Referent: Kopi til: Heidi S. Kestilæ 3 stk: SiT Kafé AS, SiT

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13 Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget STi-sak 19/13 Kvalitetsikringssystem ved NTNU «Studenttinget mener: NTNUs ansvar NTNU skal

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Studentenes årlige boligundersøkelse

Studentenes årlige boligundersøkelse Studentboligundersøkelsen 2012 Studentenes årlige boligundersøkelse Også i 2012 ser vi at studenter blir en mer og mer utsatt gruppe på boligmarkedet, og tilgang til billige studentboliger er et av de

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer