Møtedato Sak nr: 050/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Prosjektleder Ellen Kongshaug

Transkript

1 Saksframlegg til styret Møtedato Sak nr: 050/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Prosjektleder Ellen Kongshaug Sakstittel: IDEFASERAPPORT - TØNBERGPROSJEKTET Trykte vedlegg: Idefaserapport Tønsbergprosjektet av Utrykte vedlegg: 1. Mandat for Konseptfasen 2. Krav til bygg, innføring av åpen BIM og industrialisert Byggproduksjon i SiV-prosjektene Bakgrunn for saken Hovedutbyggingen i Tønsberg ble for mer enn 25 år siden besluttet gjønnomfør i syv byggetrinn. Sjette byggetrinn sto ferdig i Psykiatrien i Vestfold (nå KPR) har i mange år arbeidet med planer for bygg på sykehusområdet. I denne saken omtales både syvende byggetrinn og psykiatriutbyggingen som Tønsbergprosjektet. Styrene i helseforetakene Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset Telemark fattet høsten 2009 likelydende vedtak om å iverksette et felles arbeid med en utviklings- og investeringsplan for sykehusområdet Telemark-Vestfold. Prosjektets hovedrapport Utviklings- og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde oppsummerer, drøfter alternative løsninger for sykehusområdet som helhet og anbefaler en prioritert prosjektportefølje for de tre helseforetakene. Styrene i Helseforetakene behandlet prosjektets og styringsgruppens anbefaling Alternativ 5, sommer Helse Sør-Øst anmodet sykehuset i brev om å arbeid videre med idéfasen for tiltakene i Tønsberg der det er gjennomføringsmessige avhengigheter mellom ny sengefløy og nytt bygg for akuttpsykiatrien for så å legge frem en søknad om oppstart konseptfase for styret i Helse Sør-Øst RHF. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner Idéfasen for Tønsbergprosjektet slik det fremgår av saken og basert på Idéfaserapporten av Styret ber administrasjon om å oversende søknad om oppstart Konseptfasen til Helse Sør-Øst RHF. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 9

2 1. Innledning og sammendrag Styrene i helseforetakene Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset Telemark fattet høsten 2009 likelydende vedtak om å iverksette et felles arbeid med en utviklings- og investeringsplan for sykehusområdet Telemark-Vestfold. Arbeidet fulgte prosedyren beskrevet for idéfasen i Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2009). Arbeidet ble gjennomført i tre faser som alle er dokumentert gjennom hver sin delrapport, samt egne rapporter innenfor utvalgte fagområder. Prosjektets hovedrapport Utviklings- og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde oppsummerer, drøfter alternative løsninger for sykehusområdet som helhet og anbefaler en prioritert prosjektportefølje for de tre helseforetakene. Styrene i Helseforetakene behandlet og vedtok prosjektets og styringsgruppens anbefaling Alternativ 5, sommer Alternativ 5 innebar følgende: En videre satsning på de gode bygningskroppene i Tønsberg og Skien, noe som innebærer at disse sykehusene videreutvikles til fremtidsrettede sykehus, vel tilrettelagt langt utover 2025 Prioriterte investeringer for utsatte pasientgrupper innen psykisk helsevern og TSB Etablering av et felles kreftsenter i sykehusområdet, noe som bedrer behandlingstilbudet til pasientene, øker tilgjengeligheten for pasientene og legger grunnlaget for et langsiktig utviklingsarbeid mellom fagmiljøene i sykehusområdet Etablere av effektive elektive dagkirurgiske enheter i begge helseforetak og samarbeid om avvikling av ventelister Dagens driftssteder beholdes og mye areal frigjøres til samhandlingsformål, noe som legger grunnlaget for en videre utvikling av sykehusene i nært samarbeid med kommunene Redusert fremtidig usikkerhet og belastning knyttet til rehabilitering av gammel bygningsmasse i Tønsberg Hovedrapporten Utviklings- og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde med oversendelsesbrev, datert , ble sendt Helse Sør-Øst RHF fra Sykehuset i Vestfold på vegne av alle tre helseforetak. Sykehuset i Vestfold mottok brev, datert , med mandat om videre arbeid i idéfasen for prosjektene i Tønsberg der det er gjennomføringsmessige avhengigheter mellom ny sengefløy og nytt bygg for akuttpsykiatrien. I brevet heter det: Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at planleggingsarbeidet på idéfasenivå i Tønsberg fortsetter slik at det kan fremlegges en søknad om oppstart konseptfase for styret i Helse Sør-Øst RHF. Forutsatt positiv behandling i styret i Helse Sør-Øst RHF, vil Sykehuset i Vestfold HF deretter kunne utarbeide en konseptfaserapport som fremlegges Helse Sør- Øst RHF til godkjenning og prioritering. En godkjent og styrevedtatt konseptfaserapport vil deretter utgjøre grunnlag for eventuell søknad om finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet, samt vurdering av foretakets krav til egenfinansering. I bestillerdokumentet for 2012 bes sykehuset å følge ny revidert veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter av des Sluttføringen av idefasen følger innhold og struktur i den nye veileder. Utviklings- og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde er en felles overordnet plan med analyser og anbefalinger av tiltak for å være rigget til å opprettholde Side 2 av 9

3 helseforetakenes sørge-for-ansvar frem mot Planen vil heretter bli omtalt som Utviklingsplanen. Hovedmålsetningen for prosjektet er å ferdigstille hovedutbyggingen i Tønsberg, samt oppføre et nytt akuttpsykiatribygg i tråd med virksomhetens behov. Arbeidet i Idéfasen er bygget på hovedfunn, analyser og behov utredet og beskrevet i Utviklingsplanen. Relevant data for tiltakene på sykehustomten i Tønsberg er hentet herfra, verifisert og innarbeidet som dimensjonerende kriterier for de aktuelle tiltakene. Flere konseptuelle løsninger på behovet til sykehuset er gjennomført i tidligere prosesser. Kunnskapen fra dette arbeidet er lagt til grunn i løsningsforslagene i denne fasen. SiV har sterkt fokus på standardiserte løsninger og jobber systematisk med mer effektive gjennomføringsmetoder og ny teknologi i planlegging og gjennomføringsfasen for våre prosjekter i prosjektporteføljen. De tre prioriterte tiltakene på sykehustomten i Tønsberg som det er skissert løsningsalternativer for er: Nytt bygg for det akuttpsykiatriske tilbudet i Vestfold i Tønsberg. (Byggestart 2013/2014) Nytt bygg til erstatning for A/B-blokka. (byggestart 2014/2016) (somatiske senger, barne-og ungsdomssenter, nyfødtintensiv, samt dagbehandling og poliklinikk) Nytt bygg for BUPA i Tønsberg (byggestart 2018) Tiltaket nytt bygg for BUPA er skjøvet ut i tid da det nå søkes løsning gjennom leie av lokaler. Det skal i videre planarbeid tas hensyn til mulighetsrom og grensesnitt for et fremtidig bygg på sykehustomten, enten som ett selvstendig bygg eller sammenkoblet med akuttpsykiatribygget. En rekke funksjoner som er i bygg som skal avvikles må det finnes løsninger. Løsningene skal finnes i nybygg eller eksisterende bygg på en slik måte at drift av alle sykehusets funksjoner i Tønsberg blir optimal. Som følge av Det er at I tillegg skal det finnes løsning for alderpsykiatrifunksjonen på Granli på sykehustomten i Tønsberg. Løsningsalternativer og mandat for Konseptfasen er forankret i SiVs ledergruppe. 2. Strategi og mål Eier har gitt SiV følgende styringsbudskap: Side 3 av 9

4 Sykehuset i Vestfolds oppgave er å gi et helsetilbud med god kvalitet til den enkelte pasient, basert på det samlede styringsbudskapet som Helse Sør-Øst har stilt SiV overfor. Styringsbudskapet utgjøres av det årlige oppdrags- og bestillerdokumentet og foretaksmøtets protokoller. Overordnet strategi Sykehuset i Vestfold skal følge opp eiers styringsbudskap gitt i årlige oppdrags- og bestillerdokument, foretaksprotokoller, styrevedtak og strategiske planer, herunder i samarbeid med Sykehuset i Telemark sørge for å dekke % av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester innen sykehusområdet. Oppbygging av eller endringer i funksjoner innen sykehusområdet Vestfold/Telemark skal løpende vurderes ut fra faglige kriterier og økonomiske betraktninger. Sykehuset i Vestfold skal utvikle og tilpasse eiendomsmassen i tråd med endrede behov innen pasientbehandlingen og ha de nødvendige sentrale innsatsfaktorene 1 som er funksjonelle for pasientbehandlingen. Mål Sykehuset i Vestfold skal erstatte gammel og uhensiktsmessig bygnigsmasse for somatikk og akuttpsykiatri innen 2020, med nye tidsriktige bygg tilpasset virksomhetens behov. - Nybygg for akuttpsykiatrien skal være klart innen Nybygg for somatikk, primært sengeposter, være klart innen Effektmål - SiV kan tilby alle pasienter akseptabel og god standard mht sengerom, behandlingsrom, smittevern og våtrom. - Våre ansatte arbeider i lokaler som gir gode arbeidsforhold og effektive arbeidsprosesser - SiV har oppnådd gode løsninger mht logistikk og arealeffektivisering - Riktig behandling på rett sted i samarbeid med kommunehelsetjenesten, andre HF og samarbeidspartnere. - Bidra til at SiV oppnår gevinster gjennom smarte standardiserte løsninger, arealeffektivisering, god logistikk og driftssikre bygg. Samfunnsmål Tønsbergprosjektet skal bidra til å sikre et langsiktig samfunnsøkonomisk, godt sykehustilbud til alle i SiVs opptaksområde. SiV skal bidra til at regjerings visjon om gode bygg for et bedre samfunn blir ivaretatt gjennom gode utformende, sikre, energieffektive og sunne bygg gjennom bedre og mer effektive byggeprosesser. 3. Status, behov og løsningsforslag Sykehuset i Vestfold er et områdesykehus for Vestfold fylke og har ansvar for å gi spesialisthelsetjenester til befolkningen i Vestfold. Ca personer har i dag SiV som sitt hovedsykehus og i løpet av år vil dette antallet øke med rundt 15% i følge SSB. Analyser viser at aldersgruppen 70+ har et forbruk av sykehustjenester som er 3,6 ganger så høyt som den øvrige befolkningen (69 og yngre) målt i opphold per 1000 innbyggere. I sykehusets opptaksområde vil veksten i denne aldersgruppen være på over 40%. Behovet for spesialisthelsetjenester vil mao ikke avta, men øke. Samhandlingsreformen er et nasjonalt tiltak for blant annet dempe veksten i spesialisthelsetjenesten og sykehusenes behov for å bygge ut kapasiteter til å møte denne veksten. I Utviklingsplanen ble antatte effekter av samhandlingsreformen 1 Bygg, lokaler, medisinteknisk utstyr og IKT. Side 4 av 9

5 innarbeidet og tatt hensyn til ved vurdering av tiltak som må gjennomføres i rett tid for å møte fremtidens behov. En viktig forutsetning for å sikre godt og riktig spesialisttilbud er at virksomheten har en bygningsmasse som er egnet og har en tilstand som er levedyktig over tid. I Tønsberg i dag er det rundt 30 bygg, inkludert boliger brukt blant annet til behandlingsformål for psykiatrien, på sykehustomten. Totalt disponerer sykehuset i overkant av kvm bygningsmasse i Tønsberg, der rundt kvm er i sentralkomplekset. Ca 60 % av bygningsmasse er relativt ny, mens de eldste sengefløyene (A, B) har lav funksjonell og teknisk standard. Bygg K1 er vurdert som svært dårlig. Bygg A og B er registrert med relativt store begrensninger i de bygningsstrukturelle egenskapene. Her er lave etasjehøyder, korte spennvidder som begrenser mulighet for større åpne rom uten hindringer og relativt smale bygningskropper ankepunkt for begge to. I tillegg er Bygg A registrert med lav lastkapasitet i dekkekonstruksjoner, mens Bygg B har betydelig omfang av tunge og delvis bærende innervegger som vanskeliggjør nye planløsninger. Hovedtyngden av sykehusets senger er plassert i disse byggene. Byggene K1,K2 og K3 har foreldete arkitektoniske løsninger med liten fleksibilitet, som ikke understøtter fremtidig organisering av tjenestetilbudet innenfor akuttpsykiatri. Seksjon for akuttpsykiatri, er lokalisert i denne bygningsmassen fra henholdsvis 1922, 1952 og Planløsningene med 2-korridorsystem, lite antall m2 per seng og foreldet og uegnet arkitektur og bygningsmessig standard gjør bygningene særdeles uegnet til å kunne gi et forsvarlig og tidsmessig akuttpsykiatrisk behandlingstilbud innenfor en aktuell og fremtidig driftsform. Utviklingsplanen understøttet tidligere analyser og konkluderte med nødvendigheten av å erstatte de aktuelle byggene, samt ta høyde for et noe økt behov gjennom nybygg i Tønsberg. Utviklingsplanen spilte inn følgende behov for kapasiteter i nye bygg: Somatikk: 225 senger, 81 dagplasser, 10 poliklinikkrom. Psykiatri: 40 døgnsenger, ECT-poliklinikk, fellesfunksjoner I tillegg kommer løsninger for kapasiteter til: alderpsykiatri og hukommelsessvikt/demens funksjoner som er i bygg som må rives. Alternative løsningsforslag 1) Nullalternativet. Nullalternativet inneholder oppgradering av dagens bygningsmasse til forventet akseptabel standard for år Løsning av fremtidens behov skal finnes bruk av A/Bblokka og K1/K2. I nullalternativet legges det opp utnyttelse av sengepostene i Larvik. a. Ombygging av sengeposter b. nødvendig økning av antall døgn- og dagplasser c. Provisorisk bygg i Tønsberg i forbindelse med rehabiliteringen Alternativer inneholder oppgradering og rehabilitering av aktuell bygningsmasse. Side 5 av 9

6 For sykehusområdet Telemark Vestfold er utgangspunktet for nullalternativet en videreføring av dagens driftskonsept med gjeldende funksjons- og oppgavefordeling. På grunn av den sterke befolkningsveksten i Vestfold er det behov for flere heldøgnssenger og dagplasser i området. I tråd med nullalternativets formål om lavest mulig investering og ressursbruk gjenåpnes sengepostene i Larvik for å sikre en best mulig utnyttelse av ledige sykehusbygg. Den sterke behovsveksten gjør det allikevel nødvendig å utvide sykehuset i Tønsberg med ca 20 helgdøgnssenger og 100 dagplasser. 2) Alternativ 1 Nybygg i tråd med Utviklingsplanens forutsetninger inklusiv løsning for alderspsykiatri. Alternativet innebærer utbygging av SiV Tønsberg med nybygg som skal erstatte sengekapasitet i A/B-blokka samt en kapasitetsutvidelse på ca 70 senger og 80 dagplasser og utbygging av akuttpsykiatri og alderspsykiatri på sykehustomten. Løsningsalternativet for somatikktiltaket er ny sengefløy med helikopterplass på tak koblet inn mot eksisterende bygg. Løsningsalternativet for psykiatribygget er et selvstendig bygg med kulvertforbindelse til øvrig bygningsmasse. Alternativet inkluderer rivning av A/B-blokk. Da arealstandarden i nybygg er høyere enn arealstandarden i eksisterende bygg vil det totale sengearealet øke ved flytting over i nybygg sammenlignet med et ombyggingsalternativ. 3) Alternativ 2 Nybygg og tilpasninger i bygg av nyere dato i tråd Utviklingsplanen med tillegg av løsning for akutt linje og alderspsykiatri. Alternativet bygger videre på alternativ 1, men med ny løsning for den akutte linje (akuttmottak). Dagens akuttmottak er lokalisert i 3.byggetrinn. I tidligere utredninger har vi sett at ved å lokalisere akuttmottaksfunksjonen mer sentralt og bedre tilpasset moderne diagnostikk og behandling vil øvrige sykehusfunksjoner gis bedre rammevilkår. Dette alternativet inneholder ny løsning for akuttmottaket. Behovene kan løses med mer integrasjon og sammenkobling av nybyggtiltakene. Bygg, åpen BIM og industrialisering Prosjektet skal gjennomføres som et komplett åpenbim-prosjekt. BIM skal brukes i hele planleggingen, byggefasen og driftsfasen. Sykehuset vil arbeide aktivt for å optimalisere bruken av BIM i dette prosjektet, og det vil bli gjennomført i tråd med Helse Sør-Østs BIM-strategi (datert ), samt St.Meld. 28, datert , pkt Sykehuset i Vestfold har gjennom hovedutbyggingen av SiV Tønsberg over 20 års erfaring fra byggeprosjekter. SiV har en klar målsetting 2 på å effektivisere byggeprosessen på nye prosjekter mht: Forbedret kvalitet: Produsert riktig første gang til riktig kvalitet. Reduserte kostnader: Lavere forbruk av innsatsfaktorer (materialer, personell) Redusert byggetid: Raskere produksjon av bygget Det er viktig å benytte gode verktøy og ressurser i tidligfasen for å finne det riktige prosjektet. BIM skal benyttes under prosjektarbeidet i konseptfasen, med for eksempel: - Visualiseringer av ulike forslag og konsept - Simuleringer 2 Overordnet Teknisk Program (OTP) for 7.byggetrinn, April 2007 Side 6 av 9

7 I denne utbyggingen vil nye gjennomføringskonsepter med svært stor bruk av standardiserte planløsninger og industrialisert byggproduksjon bli anvendt. Både planleggingsfasen og gjennomføringsfasen blir sterkt påvirket av dette strategiske valget. SiV har p.t. en prosjektportefølje som aktiv benyttes for å skaffe erfaring og kompetanse innen de områder som er kritisk for effektiv bygging av Tønsbergprosjektet. Den etterfølgende figuren viser tankegangen bak dette, ved at man bruker nye prosjekter bevist ifht å nærme seg en full gjennomføringsmodell på det store Tønsbergprosjektet. Investeringsestimat Tønsbergprosjektet er estimert til 1,5 mrd kr. I Konseptfasen vil alternative løsninger med investeringskalkyler bli utarbeidet. SiV har sterkt fokus på standardisering og effektiv bygging. Dette krever en noe lengre planleggingstid og høyere kostnader i Konseptfasen enn vanlig. De økte planleggingskostnadene og tiden hentes inn igjen i gjennomføringsfasen. Konseptfasen for Tønsbergprosjektet er estimert til å ha en varighet på ca ett år. Gitt Helse Sør-Østs aksept for anbefalt løsning i Konseptfasen i løpet av 2014 og at forprosjektet ikke avdekker store mangler vil byggestart være i 2015/16 og innflytting i 2018 og Konseptfasen kan først startes opp etter godkjenning av styret i Helse Sør-Øst RHF. Behov for finansiering til Tønsbergprosjektet vil etter denne tentative fremdriftsplanen komme 2014/2015. Det forutsettes at bygget finansieres med 50% tilskudd fra HSØs investeringsmidler til store bygg og 50% lån. Med disse forutsetningene vil prosjektet fra innflyttingstidspunktet (2019) ha rente- og avskrivningskostnader på ca. 75 mill kr per år. Videre prosess ÅR Periode Aktivitet/Milepæl Ansvar 2012 September Søknad om oppstart Konseptfase SiV 2012 Vinter Godkjenning av oppstart Konseptfase Styret HSØ 2013 Januar Oppstart Konseptfase SiV 2014 Januar /februar Styrebehandling Konseptfase anbefalt løsning SiV 2014 Vår KSK behandling SiV 2014 I løpet av sommeren Styrebehandling HSØ HSØ 2014 Høst Oppstart Forprosjekt SiV Side 7 av 9

8 Konseptfasen: I konseptfasen skal det utredes tre alternative løsninger inklusiv null-alternativet på sykehusets behov. I denne fasen skal det legges vekt på virksomhetsmessige forhold som har betydning for dimensjonering og valg av løsninger. Dette innebærer prosesser og analyser av behov spesielt med fokus på pasient, behandlingsforløp og driftsøkonomi. Sykehuset har tidligere utredet ulike løsningsalternativer på konseptnivå for tiltakene på sykehustomten. Sykehuset legger opp til gjenbruk og videreutvikling av disse bygningsmessig løsningsforslagene. Prosjektet har et omfang (over 500 MNOK) som krever kvalitetssikring av konseptvalg (KSK). Ett av kvalitetssikringsområdene er om det er vurdert eventuelle muligheter for omstilling og effektivisering av helsetilbudet og hvordan fremtidige behandlingsformer og prioriteringer vil slå ut for de ulike tjenestene. Grunnlaget for kvalitetssikringen vil være de utredningene som er gjennomført i konseptfasen og som er dokumentert i konseptrapporten med underliggende delutredninger. KSK skal sikre at de utredninger som er gjennomført i konseptfasen på en tilfredsstillende måte har ivaretatt overordnede krav (målhierarki, bredde i utredninger av alternativ, riktige prioriteringer og økonomisk bæreevne), men også spesifikke krav til metode og innhold i utredninger og analyser knyttet til gevinstrealisering, struktur og sammenheng i tjenestetilbudet, forholdet til samhandlingsreformen, beregning av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, omstilling og effektivisering, miljøhensyn, pasientsikkerhet og befolkningens krav til tjenesten. KSK vil sammen med konseptrapporten, utgjøre grunnlaget for beslutning om gjennomføring av prosjektet og vil inngå i departementets vurderinger av bl.a. prosjektets tilgang til lånefinansiering. For å unngå forsinkelser bør kontrahering av rådgivere til KSK skje i god tid før ferdig konseptrapport. Vurderinger En viktig forutsetning for å sikre godt og riktig spesialisthelsetjenestetilbud er at virksomheten har en bygningsmasse som er egnet og i en tilstand som er levedyktig over tid. Gjennom flere utredninger er konklusjonen at A/B-blokka og psykiatribyggene i Tønsberg må erstattes. Tønsbergprosjektet er i idefasen, der behovsanalyser er gjennomført og løsningsalternativ er skissert. Analyser, utredninger og anbefalinger på det rette løsningsalternativet og byggeprosjektet ligger i neste planleggingsfase konseptfasen. Det er gått mer enn 25 år siden Vestfold fylkeskommune vedtok å bygge ut sykehuset i syv trinn. Helse Sør-Øst RHF har gitt Sykehuset i Vestfold klarsignal for å arbeide med Tønsbergprosjektet. Direktøren er derfor optimistisk mht endelig å komme videre i arbeidet med 7. byggetrinn og nye psykiatribygg. Allerede i 1998 ble 6. og 7. byggetrinn behandlet i Stortinget, og etter den tid har behovene for nybygg økt, til tross for betydelige investeringer i den gamle bygningsmassen. Standarden i eksisterende bygg, moderne krav til pasientbehandling og nødvendigheten av å ha bygningsmessig Side 8 av 9

9 infrastruktur som kan møte betydelige demografiske og strukturelle endringer de kommende tiårene er eksempler på dette. Sykehuset i Vestfold har økonomisk bæreevne til å ta investeringene som kreves. SiV besitter dessuten betydelig kompetanse til å gjennomføre både planleggingsfasene og utbyggingen. Side 9 av 9