SORTLAND KOMMUNE NORDLAND - HØRINGSUTTALELSE TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 Fylkesmannen i Nordland Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Nordland Moloveien 10 Saksbehandler: Arnt B. Olsen Telefon: BODØ Vår referanse: 17/3831 Deres referanse: Dato: Att: SORTLAND KOMMUNE NORDLAND - HØRINGSUTTALELSE TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vi viser til deres brev datert 6.mars 2017 om 2. gangs offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Sortland for Kommunens høringsfrist er Fylkesmannen er ansvarlig for samordning av alle uttalelser fra statlige etater, jfr FOSIN-prosjektet. I henhold til retningslinjene for samordningprosjektet, er vår høringsfrist satt til 2 uker før. Vi har avklart med Fylkesmannen i Nordland at vår frist til dem blir satt til 26. april Fiskeridirektoratet region Nordland vil innledningsvis beklage at vi ikke i tilstrekkelig grad har bidratt inn i planarbeidet. Blant annet av den grunn, er vår uttalelse nedenfor å anse som planfaglige merknader og råd. Helhetlig kystsoneforvaltning Arealplanlegging i kystsonen skal ivareta flere hensyn og formål. Den skal fremme bærekraftig utvikling (PBL), samfunnsøkonomisk optimal arealbruk (PBL), sette av tilstrekkelige arealer til fremtidig havbruk (nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015) og ivareta andre hensyn og interesser i kystsonen (nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015). Kommunene er planmyndighet. Samfunns- og arealplanleggingen kan imidlertid ikke ses isolert fra øvrig nasjonal politikk. Det er nasjonale myndigheter som til eksempel bestemmer hva avsatte akvakulturarealer eventuelt skal fylles med av ny aktivitet og ny produksjon av laksefisk, etter nøye miljømessige vurderinger og på hvilke vilkår. En kommune kan sette av store nye areal til akvakultur. Men det blir ikke noe å fylle arealene med, av ny produksjon av laksefisk, uten at nasjonale myndigheter åpner for det ved ulike former for nytildelinger. Postadresse: Postboks Bergen ebesøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Plan skal tilrettelegge for å kunne ta imot ny vekst innen bærekraftige rammer og i god sameksistens med andre brukere. Det er nasjonale myndigheter (Fiskeridirektoratet, Mattilsynet m.m.) som forestår den finmaskede miljøforvaltningen, gjennom krav til drift og fører tilsyn med at regelverket etterleves. En statisk plan egner seg ikke til å bedrive finmasket miljøforvaltning. Det er også nasjonale myndigheter og Fylkeskommunen som tildeler tillatelser til akvakultur og på hvilke vilkår i avsatte områder. Plan kan og skal ikke løse alle utfordringer i kystsonen. Plan skal sammen med den mer dynamisk løpende forvaltningen av kystsonen; saksbehandling av ny aktivitet og regelverk knyttet til miljømessig forsvarlig drift, utgjøre en langsiktig, helhetlig, forutsigbar og god forvaltning av kystsonen. Jo mer kompleks og dynamisk planleggingskonteksten er, jo mer fleksibel bør planleggingen være All planlegging befinner seg i et spenningsfelt mellom behovet for langsiktig styring og behovet for fleksibilitet, og generelt vektlegger planleggingslitteraturen at jo mer kompleks og dynamisk planleggingskonteksten er og jo mindre kunnskapsgrunnlaget er, jo mer fleksibel bør planleggingen være (Stokke og Arnesen, 2004). Kunnskapsgrunnlaget om akvakultur er etter hvert blitt godt på mange områder og er i stadig forbedring, jf. Havforskningsinstituttets risikovurdering av miljøvirkninger av akvakultur. Men akvakultur er fortsatt en relativ ung og dynamisk næring i stadig utvikling. Driftskonsepter, teknologi, offentlige reguleringer og type akvakulturvirksomhet påvirker hvilke sjøarealer som vurderes som egnet. Disse rammebetingelsene er i endring og dette kompliserer vurderingen av hva som anses som egnede og tilgjengelige sjøarealer for havbruksvirksomhet. Per tiden har Nærings- og Fiskeridepartementet ute på høring en ny modell for forvaltning av lakseoppdrett basert på produksjonsområder. Det vil ha betydning for hvilke typer lokaliteter som vil bli etterspurt framover. Fiskeridirektoratet region Nordland mener arealplanlegging må spille på lag med nasjonal politikk om styrking av bærekraften i akvakulturnæringen og legger til rette for å ta imot mulige effekter av den nye soneforvaltningen av lakseoppdrett. Etter vår oppfatning gjøres det best med en planinnretning som har gode arealavklaringer i bunnen i kombinasjon med større flerbruksområder med akvakultur i de mindre konfliktfylte områdene. På denne måten er det mulig å få til en god balanse mellom behovet for langsiktig styring og behovet for fleksibilitet. 2

3 Fiskeriinteressene i Sortland Fiskeridirektoratet region Nordland gjennomførte kartlegging og oppdatering av kystnære fiskeridata i Vesterålen i Metodikk benyttet er intervju av yrkesfiskere. For å sikre god kvalitet på dataene, er intervjuene gjennomført etter en samfunnsvitenskapelig tilnærming ved at det er benyttet flere informanter for de samme områdene. Fiskeridirektoratet region Nordland er tilfreds med at de i all hovedsak viktigste fiskeområdene, som gytefelt og fiskeplasser med aktive redskap, er avsatt til enbruks fiskeområder. Etter det vi kan se er områdene avgrenset i tråd med dataene som ligger inne i vår kartdatabase. Akvakulturinteressene i Sortland I planbeskrivelsen om sjø- og vassdrag framgår som mål at at «Sortland skal være den fremste havbrukskommunen i Vesterålen» (kapitel ). Fiskeridirektoratet region Nordland kan vanskelig se at denne målsettingen er fulgt opp i arealplanen. Utover at eksisterende akvakulturlokaliteter er avsatt som akvakulturområder, er det kun avsatt to nye akvakulturområder. Vi oppfatter kommunens begrunnelse å være at de ønsker å vurdere nye akvakulturområder og eller økt biomasse 1 i sjøarealene i sammenheng med nabokommunene. Det anbefales en interkommunal plan for sjøarealene i Vesterålen. Fiskeridirektoratet region Nordland er enig i at det er fornuftig med interkommunalt samarbeid om arealplanlegging i kystsonen. Det er fornuftig å se sjøarealer i sammenheng utover administrative grenser. I tillegg gir det større kraft, kompetanse og kunnskap inn i planarbeidet og følgelig bedre planer. Vi er ikke kjent med status til dette ønskemålet. Erfaringene er også at det tar svært lang tid å komme i mål med slik interkommunal planlegging. Fiskeridirektoratet region Nordland mener det er uheldig at det enten bare i begrenset grad legges til rette for økt akvakulturvirksomhet eller at framtidig ny aktivitet skal styres ved hjelp av dispensasjoner. Fiskeridirektoratet region Nordland gir sin tilslutning til Nordland fylkeskommune sin tidligere høringsuttalelse datert om at det bør avsettes flere nye områder for akvakultur, både som enbruks akvakulturområder (6400) og i områder med lav konfliktgrad, områder for kombinerte formål hvor akvakultur inngår (6800). Det er satt av to nye akvakulturområder slik: - Mellom Rise og Holand i Sortlandssundet mot grensen til Hadsel - Sør og øst av Hellfjordklubben mot Jakobvikøya i Eidsfjorden ytre I henhold til våre fiskeridata, vil ikke nytt akvakulturområde ved Rise Holand berøre viktige fiskeriinteresser. 1 Nordland fylkeskommune er myndighet om tildeling av økt biomasse, det er ikke et planspørsmål hvis det ikke innebærer økt areal. 3

4 Nytt akvakulturområde sør og øst av Hellfjordklubben mot Jakobvikøya, vil berøre fiskeriinteresser i området. Det er kartlagt gyteområde for uer som går fra Kuneset i indre deler av Eidsfjorden ned til Hellfjordklubben. I området fra Kjøldraget til Hellfjord drives garnfiske etter uer og garnfiske etter sei. I området Lokket til Hellfjordklubben drives også garnfiske etter sei og uer. Området har lokal bruksverdi. Det er kartlagt et reketrålfelt benevnt Hellfjordfeltet som kan bli berørt av de langsgående fortøyningene. Sporingsdata siste 365 dager viser relativ liten fiskeriaktivitet i angjeldende akvakulturområde. Det må imidlertid bemerkes at ikke alle fiskefartøyer, særlig de minste båtene, ikke er pålagt eller har sporing. Fiskeridirektoratet region Nordland har forståelse for bedriftens (Egil Kristoffersen & Sønnar AS) behov for en bedre lokalitet utenfor Hellfjorden. Vi håper imidlertid og rår til at det ved en eventuell søknad her, tilstrebes en plassering som innebærer at fiskeområdene blir minst mulig berørt. Gjennom kartleggingen har vi også mottatt opplysninger om at det er glasskoraller i området sør av Hellfjordklubben. I forbindelse med en eventuell lokalitetssøknad i området, bør kartlegging av eventuelle koraller inngå i forundersøkelsen. Vi viser her til krav som kan stilles i henhold til den nye MOM standarden (NS 9410:2016). Krav om reguleringsplan for nye og utvidelser av akvakulturområder Det er tatt inn en bestemmelse ( 6.4. nr 6) om at kommunen kan kreve reguleringsplan for alle nye akvakulturanlegg og ved endring av eksisterende anlegg jf. plan- og bygningsloven 11-9 pkt 1. Det er begrunnet både med behovet for en mer demokratisk prosess og behovet for å stille krav til anleggene i planbestemmelser. Fiskeridirektoratet region Nordland vil kommentere dette. Forarbeidene til PBL 2 omtaler kommunenes kompetanse når det gjelder næringsvirksomhet regulert i særlovgivning. Det heter bl.a. at : «Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å regulere drift og utøvelse av næringsvirksomhet generelt og spesielt ikke der næringsvirksomheten er regulert i annen lovgivning og sektorbaserte systemer, slik tilfellet er f.eks. innenfor akvakulturnæringen eller landbruksnæringen, herunder skogbruk og reindrift. Her vil planen bare stå som en ytre ramme for arealbruk som så næringsvirksomheten kan skje innenfor i tråd med det som fastsettes etter vedkommende næringsregulering.» Det innebærer at kommunene ikke har anledning til å fastsette bestemmelser som gjelder drifts- og næringsrelaterte forhold om for eksempel biomasse, utslipp, krav om rømmingsforebygging og krav relatert til lakselus, fiskevelferd m.m.. Disse driftsforholdene er regulert gjennom øvrig sektorregelverk der ulike sektormyndigheter har tilsynsansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland mener søknadsprosessen etter akvakulturloven er grundig og dekker de hensyn som er aktuelle i en reguleringsplan. Vi kan vanskelig se noen gevinst eller merverdi ved reguleringsplaner for akvakultur. Derimot ser vi for oss samfunnstap i form av dobbeltforvaltning og ulikebehandling. Vi mener også kompetansen 2 Ot.prp.nr. 32 ( ) kapittel 6.12 s

5 og fagligheten er best ivaretatt av tildelingsmyndighet, som har dette som sitt daglige arbeid. Fiskeridirektoratet region Nordland slutter seg til anførslene fra Nordland Fylkeskommune om at reguleringsplankravet er unødvendig og bør bortfalle. Sjømatinteressene i Vesterålen potensial Vesterålen er en betydelig og på mange måter en komplette sjømatregion i Nordland fylke. Regionen er stor både innen villfisk og akvakultur. Sortland er regionsenter. Det at næringslivet går godt i hele Vesterålen, er følgelig særlig viktig for Sortland kommune. Det har vært en god utvikling innen sjømatproduksjonen i Vesterålen. Mulighetene framover er store, særlig innenfor akvakultur. Det dreier seg om å ta ut dette potensialet innen bærekraftige rammer og i god sameksistens med annen bruk. Det er fortsatt et stort uutnyttet potensial for akvakulturproduksjon i Vesterålen. Det er bedre plass enn lenger sør i landet og de naturgitte forholdene er bedre enn lenger sør hvor produksjonen også er vesentlig større. I nord er det større tidevannsforskjeller, bedre vannutskifting og høyere oksygenverdier, jf. også Arealutvalgets rapport (2010). En god indikator på produksjonen og potensialet, er produksjonen per kvadratkilometer sjøareal 3. Arealutvalget har tatt utgangspunkt i sjøarealet innenfor grunnlinjen. I Nordland er ikke de åpne områdene av Vestfjorden inkludert. I 2015 var produksjonen i Nordland stor 13,4 tonn pr km² sjøareal innenfor grunnlinjen (ekskl. Vestfjorden) til sammenligning med 50,5 tonn pr km² i fylket (Hordaland) med størst produksjon. En produksjonen i Nordland på linje med Hordaland, vil kunne gi en firedobling av produksjonen i Vesterålen. I Nordland er produksjonen definert som salget av matfisk av laks og ørret i 2015 stor tonn. Vesterålen har 15 % av tillatelsene og 20 % av lokalitetene for matfisk av laks og ørret i Nordland. Ut fra denne andelen, har vi estimert Vesterålen sin produksjon av laks og ørret til mellom og tonn i Basert på Nofima sin ringvirkningsanalyse 4, vil en firedobling av produksjonen kunne generere over årsverk i produksjon, foredling og leverandørvirksomheten av akvakultur i Vesterålen. Fiskeridirektoratet region Nordland vil understreke at det forutsetter at næringen løser miljøutfordringer slik at nasjonale myndigheter finner det miljømessig forsvarlig å øke produksjonen. Videre forutsetter det at det er mulig å få til akseptabel sameksistens med annen bruk og vern i kystsonen i Vesterålen. Det er sistnevnte som er hovedoppgaven til kommuneplanleggingen. 3 Arealutvalgets rapport datert februar Nofima Rapport 49/2014 (Andreassen og Robertsen, 2014) som viser at 51,2 tonn produsert laks og ørret genererer 1 årsverk samlet (produksjon, foredling og leverandørtjenester). 5

6 Med hilsen Håvard Dekkerhus seksjonssjef Arnt B. Olsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift 6

7 Mottakerliste: Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Sortland kommune Postboks SORTLAND Kopi til: Arealseksjonen Kystverket i Nordland Postboks ÅLESUND Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Nordland Fylkes Fiskarlag Boks BODØ Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Norges Kystfiskarlag Postboks RAMBERG Sjømat Norge Postboks OSLO Majorstuen Sortland fiskarlag Åsanveien SORTLAND 7