Filipstad Områderegulering Kvalitetsprogram

Transkript

1 Vedlegg 3 Filipstad Områderegulering Kvalitetsprogram Plan- og bygningsetaten Eiendoms- og byfornyelsesetaten Bymiljøetaten Oslo havn KF ROM EIENDOM

2

3 Innhold Innholdsfortegnelse... 3 Forord... 4 Del 1 Introduksjon 1.1 Overordnet mål Forhold til overordnede planer og vedtak Hensikt og bruk Prosessmatrise Dokumentasjon og oppfølging... 7 Del 2 beskrivelse av planområdet og områdereguleringen 2.1 Historisk utvikling Filipstad i dag Områdereguleringen Sentrale byrom Blågrønn struktur Bymessig gatenett Del 3 Innsatsområder Innledning Bærekraftig arealbruk Transport By- og gaterom Kunst i det offentlige rom Bebyggelse og bokvalitet Energi Blågrønn struktur Materialbruk for bebyggelse og anlegg Avfall og massehåndtering Del 4 Veiledende plan for offentlige rom 4.1 Innledning Beskrivelse av standarder for gater- og byrom Prinsipper for gateutforming Den overordnede bystruktur og de enkelte byrom Del 5 Prinsipper for overvannshåndtering 5.1 overvannshåndtering

4 Forord Etter at Oslo bystyre 19. januar 2000 vedtok å følge fjordbystrategien, gjennomgår Oslos sjøfront store endringer som følge av effektivisering og relokalisering av transportarealer. Store, attraktive og sentrale områder kan tas i bruk til nye formål. For å sikre kvalitet, viktige sammenhenger og forutsigbarhet i utviklingen av Fjordbyen har Oslo bystyre den vedtatt «Fjordbyplanen; program for planarbeid og konsekvensutredning» i henhold til plan og bygningsloven samt forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler. Kvalitetsprogrammet (KVP) er utarbeidet med bakgrunn i Fjordbyplanen: Det skal for hvert delområde utarbeides et bærekraftsprogram, etter modell av Bjørvika, herunder egne delprogrammer for design, kultur og miljø. For å sikre høy miljømessig og estetisk kvalitet utarbeides et overordnet kvalitetsprogram for Filipstad som grunnlag for videre detaljregulering og utarbeidelse av kvalitetsoppfølgingsplaner. For Filipstad er temaene design, kultur og miljø slått sammen i et felles dokument i form av ett dokument hvor miljø og reduksjon av klimafotavtrykk er premissgiver. Kvalitetsprogrammet hører sammen med områdereguleringen og synliggjør og prioriterer tiltak som skal gjennomføres for å nå hovedmålene for kommunens miljøpolitikk og planprogrammets innhold. Kvalitetsprogrammet er et samarbeidsprosjekt: Plan- og bygningsetaten (PBE) og Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har et sentralt, felles ansvar for å følge opp kommunens miljøambisjoner for Fjordbyen og har fått bestilling fra Rådhuset om å sikre at høye miljømål gjennomføres. Miljømålene er utvalgt og tiltakene formulert sammen med Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS, som er de største grunneiere på Filipstad, og Bymiljøetaten (BYM) som har ansvar for offentlige by- og gaterom. Andre kommunale etater som har bidratt innenfor sine fagområder er Kulturetaten (KUL), Vann- og avløpsetaten(vav) og Renovasjonsetaten (REN). Innholdet i KVP søker å strekke seg lenger enn dagens lovgivning sikrer. Arbeidet med KVP har strukket seg over lang tid og har verdi utover det foreliggende dokumentet. Samarbeidsprosessen har påvirket utformingen av planen og innholdet i bestemmelsene. I tillegg har arbeidet med KVP interagert med utarbeidelsen av en overordnet infrastrukturplan som EBY, PBE, HAV, Rom, VAV, REN og BYM har vært oppdragsgivere for. Samarbeidet har videre beredt grunnen for nye verktøy for beregning av grønnstruktur, og Filipstad sammen med Furuset, blir et pilotområde for anvendelse av planverktøyet grønn arealfaktor (GAF). De deltakende samarbeidsparter stiller seg bak dette dokumentet. 4

5 Arbeidsgruppen for Kvalitetsprogram Filipstad har bestått av følgende personer : PBE: Therese Staal Brekke, Ruth Holme Dammann og Åse Lundekvam EBY: Gard Skoe Fredriksen og Øystein Linnerud HAV: Kathrin Pedersen, Torild Jørgensen, Vidar Aa. Fiskum og Åsa Nes ROM: Anne Siiri Øyasæter, Jan Arne Kragset og Sissel Bjørkto BYM: Janina Frahm Kringstad, Karl Arne Hollingsholm og Ingvild Steiro Andre kommunale etater som har bidratt innenfor sine ansvarsområder er: Kulturetaten(KUL), Vann- og avløpsetaten (VAV) og Renovasjonsetaten (REN) Konsulentbistand er gitt av: Civitas v/elin Enlid og Sweco v/beate Folkestad Habhab og Leif Lillehammer Oslo 13 juni 2013 Ellen S. de Vibe Etatsdirektør Plan- og bygningsetaten Eskil Bråten Etatsdirektør Eiendoms- og byfornyelsesetaten Hans Edvardsen Etatsdirektør Bymiljøetaten Anne Sigrid Hamran Havnedirektør Oslo Havn KF Anne Siiri Øyasæter Prosjektdirektør Rom Eiendom AS 5

6 Del 1 Introduksjon 1.1 Overordnet mål Oslo kommunes byøkologiske program , vedtatt av bystyret 23. mars 2011, har en visjon om at Oslo skal være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Antatt befolkningsøkning i Oslo fram mot 2030 vil være ca Dette tilsvarer et behov for ca nye boliger og 5-6 mill. nye m2 næring fram mot Veksten vil også utløse behov for stor økning av sosial infrastruktur, handel med mer. Forbruk er en stor kilde til utslipp. Arkitektur og anlegg kan ikke i seg selv styre menneskers atferd, forbruk og levesett, men det kan derimot legges til rette for en miljøbevisst og framtidsrettet livsstil. Bysamfunnet har kommet til en tid der vi må revurdere forbruk og det vil være nødvendig å utnytte arealressursene gjennom sambruk, gjenbruk og valg av holdbare løsninger. Nasjonale mål om 50 % reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 og karbonnøytralitet innen 2050 legger sterke føringer for arealforvaltningen. Arealeffektivitet gir store miljømessige og økonomiske gevinster både på overordnet nivå og på bygnings- og anleggsnivå. En konsentrert bebyggelse eller høy tetthet bidrar til redusert bruk av tomteareal, redusert energibruk og transport, til rasjonelle energiløsninger og drift av annen teknisk infrastruktur. Forsterkning og prioritering av blågrønn struktur bidrar til biologisk mangfold. Personbilenes andel av det samlede innenlandske transportarbeidet, målt i personkilometer, har økt fra 44 % i 1960 til 80 % i 2007 (1). I 2009 utgjorde utslipp fra veitrafikk 43,1 % av de totale klimagassutslippene i Oslo (2). Fortetting av sentrale områder, utbygging av kollektivtrafikk, og tilrettelegging for gående og syklende er nøkkelfaktorer for å nå nasjonale Overordnede mål i kvalitetsprogrammet: Med bærekraftig utvikling forstår vi en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. Dette fordrer at den økonomiske, miljømessige, sosiale og kulturelle utviklingen er i balanse. Bærekraftighetskravet er bygget inn i retningslinjene i dette kvalitetsprogrammet, som sammen med områdeplanen kommer til å utgjøre grunnstammen for den videre fysiske planleggingen på Filipstad. Planlegging og fysisk tilrettelegging av Filipstadområdet skal bidra til ønsket måloppnåelse på flere områder. Det arbeides for at Filipstad som helhet fremstår som et europeisk foregangsområde for bærekraftig byutvikling. Ved hjelp av ni utvalgte tema angir dette dokumentet innsatsområder sammen med retningslinjer for hvordan Filipstad kan bli et bærekraftig, moderne og med tiden klimanøytralt område, hvor mennesker ønsker å bo, arbeide og oppholde seg det gode liv i byen. 1 Rapport om transport og miljø. SSB

7 1.2 Forhold til overordnede planer og vedtak I Kommuneplanen, i Fjordbyvedtaket og i Fjordbyplanen samt Byøkologisk program angis gjeldende politiske vedtak med rammer, retning og måloppnåelse for byutvikling og miljøforbedring. Dette ligger til grunn for ambisjoner og mål for Filipstadområdet. Kvalitetsmålene for utvikling av Filipstad er først og fremst bundet opp mot prinsippene utarbeidet for en bærekraftig utvikling av Fjordbyen, slik disse er beskrevet i Fjordbyplanen (2008) og overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen (OMOP, 2003). Utviklingen av Fjordbyen skal også bidra til å oppnå visjonen i Oslo kommunes byøkologiske program om Oslo som en av verdens mest miljøvennlige og bærekraftige hovedsteder. Realiseringen av Fjordbyen skal binde byen og fjorden sammen gjennom en sammenhengende bystruktur med gode byrom, nye fri- og rekreasjonsområder og kulturaktiviteter. Miljø, allmennhetens tilgjengelighet og områdets unike historie legger premissene for utviklingen. Området skal ha variert arealbruk og boligsammensetning. Det skal utvikles et helhetlig transportsystem som ivaretar befolkningens behov for sikkerhet, fremkommelighet og rekreasjon. I tillegg skal det utvikles et miljøvennlig transporttilbud for de nye byutviklingsområdene. w En bærekraftig byutvikling skal realiseres ved - konsentrert utnyttelse med blandet arealbruk for både byggeområder og wrekreasjonsområder - energi- og klimavennlig og utslippsgjerrig bebyggelse - god tilgjengelighet med høy andel gående, syklende og kollektivreisende - god tilgjengelighet til fjorden, knyttet sammen med den blågrønne strukturen i byen - innføring av naturelementer som styrker det biologiske innholdet på land og til vanns - redusert forurensning til vann, jord, sjøbunn. luft, osv - overgang til landstrømstasjoner som reduserer miljøbelastning fra ferge- og cruisetrafikken ved landligge Fjordbyen skal utvikles med en nullvisjon for energibruk med balanse i stasjonært energiforbruk og lokal energitilgang. Et bredt folkelig engasjement samt offentlighet og åpenhet rundt vedtakene om utviklingen av Fjordbyen, er et viktig prinsipp. Et viktig prinsipp skissert i OMOP Fjordbyen, er at det skal utarbeides egne miljøoppfølgingsprogrammer for å sikre at miljøhensyn som ikke kan nedfelles i reguleringsplaner blir ivaretatt ved alle større byutviklingsområder og prosjekter. OMOP utgjør rammeverket for miljøsatsingen og retter seg mot alle faser fra planlegging og prosjektering til bygging, drift og forvaltning. Således er OMOP rammeverket for de konkrete miljø-/kvalitetsprogram knyttet til de enkelte prosjekt og de respektive områder i Fjordbyen, herunder også Kvalitetsprogrammet for Filipstad. 7

8 1.3 Hensikt og bruk Programmet skal gi retningslinjer og kvalitetsnormer for utformingen av bygninger, uteområder og anlegg. Både miljømål, designkrav, og tiltak for fremme bruks- og opplevelsesverdi skal inngå i programmet, med det formål å skape gode, attraktive bo -, arbeids-, og oppholdsmiljø, oppnå bærekraftige og kretsløpsbaserte løsninger, innfri nullvisjonen for energibruk med balanse i stasjonær energiforbruk og lokal energitilgang Programmet danner også grunnlag for å evaluere måloppnåelse i det ferdig utbygde området. Kvalitetsprogrammet skal være et overordnet styringsverktøy for utviklingen av Filipstad ved å gi utbyggere, utviklingsselskaper, forvaltningsorganer, alle samarbeidspartnere og øvrige aktører et felles grunnlag for å systematisk arbeide med å innfri miljø- og bærekraftmålene være et felles referanse-, veilednings- og inspirasjonsdokument danne grunnlag for utarbeidelse av et miljøstyringssystem og kvalitetsoppfølgingsplaner, basert på mål og tilhørende indikatorer Kvalitetsprogrammet inneholder og angir mål og anbefalte tiltak, aktørenes ambisjonsnivå, aktørenes rolle og ansvar for oppfølging i ulike faser av planleggingen og utbyggingen Kvalitetsprogrammet er retningsgivende for all planlegging, bygging, drift. Områdereguleringsplanen forutsetter at kvalitetsprogrammet skal komme til anvendelse, utarbeidelse av detaljreguleringer for delområdene med tilhørende kvalitetsoppfølgingsplaner Kvalitetsprogrammet er retningsgivende for arbeidet med plan for infrastruktur og andre temaplaner for Filipstad ved tilrettelegging i en tidlig fase og for området som helhet, alle detaljreguleringsplaner skal har en samlet redegjørelse for hvordan relevante mål tas inn i planer og angi oppfølgingstiltak Kvalitetsprogrammet er retningsgivende for utbyggingsavtale og salgsavtaler ved klargjøring av forventinger, mål og tiltak, grunneierne og kommunen er enige om at enkelte mål og tiltak bør gjøres forpliktende gjennom utbyggingsavtalen Kvalitetsprogrammet skal følges opp med Kvalitetsoppfølgingsplaner (KVOP) i detaljreguleringen som viser hvordan alle relevante mål og tiltak i KVP er ivaretatt, sikrer at målene i KVP konkretiseres og spesifiseres for hvert delområde og følges opp med nødvendige tiltak, sikrer at det gjøres selvstendige vurderinger av om andre forhold kan påvirke miljø og bærekraftaspektet og som bør med mål og kvalitetskriterier og anbefalte tiltak inngå i planen Kvalitetsoppfølgingsplanene skal videre nedfelles i Miljøplaner (MP) for alle bygg- og anleggsarbeider ved at søknad om tillatelser til alle bygg- og anleggsarbeider følges av en miljøplan som dokumenterer hvordan alle relevante mål og tiltak i kvalitetsprogrammet og tilhørende kvalitetsoppfølgingsplaner er ivaretatt i prosjektet 8

9 søknadsdokumentasjon klargjør hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene. I tillegg forutsettes det en selvstendig vurdering av byggeprosjektets miljø- og bærekraftaspekter, miljøpåvirkning og prosjektspesifikke mål og tiltak Miljøplanen skal legges frem samtidig med rammesøknader og igangsettingssøknader og behandles og som vedlegg til disse 1.4 Prosessmatrise Matrisen under viser hvordan innsatsområdene, med tilhørende mål, i hovedsak må fanges opp i de forskjellige fasene og verktøyene i utviklingen av Filipstad. Innsatsområder: Område regulering Detalj regulering Temaplaner Utbygingsavtale * Salgsavtale Byggesak Veiledning Informasjon Initiativ 1. Arealeffektivitet 2. Transport 3. Byrom 4. Kunst i offentlige rom 5. Bebyggelse og bokvalitet 6. Energi 7 Blågrønn struktur 8. Materialer 9. Avfall og massehåndtering Virkemidler/tiltak - Infrastrukturplan Arealplan: Regulerings plankart og Arealplan: - Regulerings plankart og - Overvanns plan - Kunst/ bestem-melser bestem-melser Kulturplan mv - Krav - Tiltaks beskrivelser mv - Plikter Sanksjoner - Mål - Tiltak - Prosedyre - Dokumen- Tasjons-krav - Miljøkoordinator -Samarbeids- og medvirkningsarenaer Dokumentasjon Kvalitetsprogram Kvalitetsoppfølgingsplan (KVOP) Kvalitets -oppfølgingsplan Henvisning til KVP/ KVOP Oppflg. av KVP/ KVOP Miljøplan Klimagassregnskap/ BREEAM e.l. Diverse Kvp_1.3-1 Prosessmatrise - * utbyggingsavtale kan inneholde Arealplanene (områdereguleringen) legger de viktigste føringene for å nå målene om bærekraftig arealbruk, miljøvennlige transportløsninger, gode byrom og sammenhengende blå/grønn struktur. Arealer avsettes til infrastruktur, som energisentral og andre arealkrevende løsninger. Bebyggelse og bokvalitet kommer opp som tema i form av krav til boliger, annen bebyggelse og utearealer samt tiltak for forbedring av luftforurensning, reduksjon av støy, god vannkvalitet og vekstvilkår for naturelementer. 9

10 Alle detaljreguleringsplaner skal ha en kvalitetsoppfølgingsplan, der hovedtemaene bør være Arealeffektivitet Transport Byrom Bebyggelse og bokvalitet Blågrønn struktur Energi Andre temaplaner på overordnet nivå med betydning for oppfølging av kvalitetsprogrammet vil kunne omfatte: Hovedplan for infrastruktur, herunder planer for - transport - teknisk infrastruktur og overvannssystem - blågrønn struktur - energiforsyning Felles massehåndteringsplan for området Kunstplan /plan for utsmykning av offentlige rom Plan for midlertidig bruk og tiltak I utbyggingsavtalen tas inn elementer som sikrer de kvalitetskrav og mål partene er enige om, innenfor lovverkets rammer. Veiledende plan for offentlige rom (VPOR), er et vedlegg til utbyggingsavtalen som en kravspesifikasjon der kvalitetene i større og mindre grad er gjort juridisk bindene. Innsatsområder og temaer i del 3 som er sikret ved regulerings- og rekkefølgebestemmelser, inngås nærmere avtaler om for en hensiktsmessig gjennomføring. Byggesaksbehandlingen krever spesielt fokus på miljø- og energikrav, arealeffektive planløsninger, samt krav til bokvalitet og kvalitet på uteområder. Alle søknadene skal følges av en miljøplan. Hovedtemaene her bør være Energibruk Materialvalg Vegetasjon, grønn arealfaktor (GAF) Rivings- og avfallsplaner for utbyggingsfasen Avfallsløsninger for fremtidig bebyggelse Kvalitetskrav til boliger, øvrig bebyggelse og uterom Veiledning og informasjon vil være viktig i alle faser. Både for å gjøre mål og tiltak kjent og motivere aktørene til å skape løsningene, og for å sikre at løsningene etter hvert blir brukt slik de er tenkt. Det vil være en styrke om partene sammen skaper arenaer for medvirkning der planleggere, utbyggere og beboere sammen kan diskuteres og videreutvikles tiltak og ideer til en bærekraftig utvikling av Filipstadområdet. Oppfølgingen av kvalitetsprogrammet kan, utover myndighetsutøvelsen i plan- og byggesaksbehandlingen, også bli styrket ved at grunneiere, myndigheter og andre sentrale aktører i utbyggingen oppretter en felles koordinatorfunksjon, som kan være en pådriver, ta initiativ når det kreves nye løsninger, utvikle felles systemer for miljøstyring og -dokumentasjon og stå for en samlet rapportering. 10

11 1.5 Dokumentasjon og oppfølging Dokumentasjon kan gjennomføres i form av sjekklister. Tabellen under viser eksempel på utfylling. For å bevare historikken og dokumentere valg og tiltak som er gjort gjennom prosjektet, bør samme dokument tilføres ny informasjon for hver prosjektfase. Mål fra KVP for hvert av de ni hovedtemaene benyttes som utgangspunkt, og suppleres med prosjektspesifikke mål og tiltak. I tillegg plasseres ansvar for gjennomføringen av det enkelte tiltak, og indikator og dokumentasjon angis. Mål fra KP Passivhusnivå skal lstrebes Detaljregulering Rammesøknad Prosjekt- Tiltak Indikator Ansvar Dokumentasjon Prosjekt- Tiltak Indikator Ansvar Dokumentasjon/u ørt spesifikke /u ørt spesifikke mål mål Kompakt bygningsform Formfaktor ARK Se vedl. X. Bebyggelsen rundt term. er slank, kan gi u ordringer. Følges opp i skissepr. Kompakt bygningsform IED-prosess skal følges Glassareal op maliseres Unngå kuldebroer i forb. med svalganger og balkonger. Tilstrekkelig plass l ven lasjon sikres Beregnet ne o energibehov. Dagslysfaktor. SFP for anlegget ARK PL ARK (RIV) ARK (RIBYF Y) RIV Ivareta i det. reg. Beregninger i notat XX Kvp_1.5-1 Dokumentasjons- sjekkliste eksempel: oppfølging av målet minimum passivhusstandard skal tilstrebes for alle bygg. Målbarhet Prosjektets grad av suksess skal være målbar. På grunnlag av Kvalitetsprogrammet spesifikasjoner skal både faktiske sluttresultater og dokumentasjon gjennom prosjektfasen være målbar. Under de ulike innsatsområder er det angitt indikatorer som måler ønsket måloppnåelse. 11

12 Del 2 beskrivelse av planområdet og områdereguleringen 2.1 Historisk utvikling Kvp Filipstad sjøfront ca Kilde: Oslo kommune Navnet Filipstad stammer fra omkring 1650 da Philipstad var et landsted utenfor Christiania og Philips Morth hadde urtehage her omkring. Ved byutvidelsen i 1859 ble landlige Filipstad innlemmet i byen. Fram til midten av 1800-tallet strakk Filipstadbukta seg helt opp til der Munkedamsveien går i dag. Bergtangen var landsfremspringet mellom Hjortnesbukta og Filipstadbukta og vest for Bergtangen lå Brannskjærene. Stranden var grunn og Filipstadbekken hadde sitt utløp her. Brannskjærene ble benyttet til bad og på St. Hans aften ble det brent bål på skjærene. Området bestod av løkkeeiendommer, og marka ble benyttet til dyrking av jord for byens befolkning. Utover på 1800-tallet ble løkkeeiendommene bebygd med villaer og løkkeanlegg. Etter byutvidelsen i 1859 fikk området en mer bymessig bebyggelse, og løkkeeiendommene ble parsellert og solgt til private formål. Industrialiseringen i Oslo blomstret for alvor i 1840-årene og Akers Mekaniske Verksted ble like etter anlagt på Holmen løkke like øst for Filipstad. I 1860 og 1870-årene ble indre del av Filipstadbukta oppdemmet med tanke på framtidig havneutvikling. Samtidig ble det anlagt jernbanespor fra Oslo (Vestbanen) til Drammen. Byggingen av jernbanen skapte den første endringen langs Frognerkilen. Jernbanen dannet en klar byggelinje og ble strukturerende for all bebyggelse på nordsiden av sporene. I 1874 ble det opprettet en overenskomst mellom havnekommisjonen og jernbanens direktør for bruken av arealene langs fjorden. På grunnlag av en havnekonkurranse i 1898 ble det utarbeidet en plan for utbygging av terrenget mellom Tjuvholmen og Brannskjærene, området som i dag heter Filipstad. Arbeidet med Filipstad kaianlegg foregikk i flere oppdelte etapper mellom 1909 og Hjortneshavna ble ferdigstilt i 1934 som småbåthavn og havn. I 1959 ble Hjortneshavna omgjort til turistkai med internasjonale fergeruter, hvorav ruta mellom Oslo og Kiel fortsatt er i daglig drift. Da privatbilen ble frigitt i 1961, ble det anlagt ny hovedfartsåre inn til Oslo langs Frognerstranda tvers gjennom Filipstadområdet. Av-industrialiseringen på 1970-tallet førte til nedleggelsen av industrier i Oslo. Tidligere Akers Mekaniske Verksted ble transformert til nærings- og boligområde og Filipstad ble foreslått forlenget som containerhavn i Oslo. I 1989 ble havnebassenget mellom Brannskjærutstikkeren og Filipstadutstikkeren gjenfylt, Filipstadtangen ( Vorta ) utfylt og den sørlige kaifronten utvidet med 25 meter. I 2006 ble deler av havnedrift flyttet til Sjursøya. 12

13 2.2 Filipstad i dag Filipstad i dag består i stor grad av samferdselsanlegg for havne-, tog og biltrafikk. Ferge for passasjertrafikk og godstransport kjører daglig mellom Oslo og Kiel. På sommerhalvåret trafikkerer cruiseskip området. I tillegg benyttes havneområdene til øvrig godshåndtering som for eksempel salt (bulk) og bygningsmodulerer (stykkgods). Annen virksomhet i området er kontor, lager- og industrivirksomheter med kaffebrenneriet som et kjent landemerke. Kvp Foto av Kaffebrenneriet Driftsbanegården nord for E18 utgjøres av et sporområde som benyttes til oppstalling av innsatstog, og som gir adkomst til NSBs verkstedbygg med vesentlige funksjoner for lokaltogdriften i Oslo-området. Driftsbanegården ved Filipstad er hovedstasjon for stalling/ hensetting av lokaltog i operativ drift i Oslo-området. Landskapsrommet Filipstad ligger lavt i landskapet, langs sjøfronten helt innerst i Oslofjorden omgitt av et bebygd åslandskap. Filipstad er tydelig eksponert fra innseilingen mot Oslo og innfartsveiene vestfra. Fra sjøsiden utgjør Filipstad sammen med Bygdøyneset en portal til Frognerkilen. Fra hovedveien inn til Oslo vestfra, danner Filipstad sammen med bebyggelsen på Skillebekk, inngangsporten til den tette byen. Blågrønn struktur Filipstad består hovedsakelig av konstruerte, harde flater. Det er en gammel eik ved Munkedamskrysset som er forskriftsregulert etter Naturmangfoldsloven, samt biologisk verdifulle trær i Tinkern. Svartlistede og rødlistede arter er registrert i området, i små omfang. Området i sjø er klassifisert som hardbunnshabitater, men informasjon fra sjøkart viser i tillegg at området er preget av løsere bunnsedimenter. Kart Historiske bekker og elever i Oslo, viser et lukket bekkeløp avmerket øst i området. Bekkeløpet er ikke registret og det er ikke påvist at bekkevann er ført til noen av overvannsledningene i området. Badevannkvaliteten i fjorden måles av vann- og avløpsetaten ved Tjuvholmen for å sikre samt overvåke god badevannskvalitet. Hageanlegg og grøntdrag ved Generaldirektørboligen og Framneshaven (Tinkern) grenser til planområdet og er lommer for biologisk mangfold, begge steder med registrerte, biologisk verdifulle trær. 13

14 Kulturminner og identitetsskapende elementer Generaldirektørboligen (arkitekt G.A. Bull, 1864), er en bevaringsverdig villa med tilhørende hageanlegg bygd på familien Heftyes løkkeeiendom. Anlegget ble senere kjøpt av NSB og benyttet som bolig for selskapets generaldirektør. Det er både et kulturminne og et identitetsskapende element. Kulturminner relatert til havnevirksomhet er kaianlegg av granitt, kranbaner og pullerter langs Filipstadkaia. Dette er nyere tids kulturminner med en historiefortellende verdi. Høyblokken med Joh. Johansens kaffebrenneri er en markant bygning som tjener som landemerke og som ved kaffeproduksjon sprer god kaffelukt i området. Klimatiske forhold De herskende vindretningene er i sommerhalvåret S-SV og vinterhalvåret N-NØ. Lokalklimaet preges av nær beliggenhet til fjorden med hensyn til sol, vind og luftfuktighet. 2.3 Områdereguleringen Filipstad skal transformeres til et sammensatt og komplett byområde som en ny del av Fjordbyen. Det blir et viktig geografisk utfyllende ledd mellom de etablerte by- og boligområdene på Skillebekk/Frogner og sentrum med de nyere byområdene på Aker Brygge og Tjuvholmen. En konsentrert utnyttelse med blandet arealbruk, god tilgjengelighet, løsninger for lavt energiforbruk, tiltak for å styrke den blågrønne strukturen og reduksjon av forurensing og miljøbelastning legges som førende prinsipper for ny byutvikling her. Filipstad skal bli et godt område å bo- og arbeide i og både private og offentlige servicetilbud skal være tilgjengelige innenfor området. Ulike rekreasjons-, idretts- og kulturanlegg skal gi arenaer for fellesskap og mangfold. Den sosiale infrastrukturen skal underbygge det lokale samfunnet. Løsninger for kollektivtransport, fotgjengere og syklister skal redusere bilbruken. Området skal få store innslag av parker og rekreasjonsområder med tilgang til fjorden for å øke både bruksmuligheter og miljøkvalitet. Et viktig prosjekt for miljøforbedring er å legge E18 i tunnel. Ring 1/Filipstad allé legges på terreng gjennom området med en bufferbebyggelse som skjermer nye boligområder. Andre miljøfremmende tiltak er tilretteleggelse for Fjordtrikken for å betjene området med kollektivtransport. Muligheten for å utvikle området til et kollektivknutepunkt med ny jernbanetunnel og underjordisk jernbanestasjon, kan bli aktuelt om jernbaneverket konkluderer med en framtidig tunnelløsning for Oslotunnel i trasé over Filipstad. Fergeterminalen rasjonaliseres og legges i flere plan for å oppta mindre areal. Den samles fysisk innen for en bufferbebyggelse (Hjortnesbuen) som samtidig skjermer boligområdene fra havnevirksomheten. Planen legger videre til rette for en ny cruisepir. Miljøforbedring oppnås ved at skip kobles til landstrøm. Dagens kaifront mot syd kan frigjøres til anlegg av Havnepromenade. Filipstadkaia kan også tilrettelegges for Fjordbåt/ferge og båttaxi. Deler av Filipstadkaia ønskes oppretthold som kaianlegg for ulike gjesteskip som for eksempel marinebesøk, skoleskip, charterbåter (reke- og hvitvinsbåter), alle uten behov for sikkerhetsinngjerding. 14

15 Kvp reguleringskart alternativ 1 15

16 Kvp reguleringskart alternativ 2 16

17 Byplangrepets sentrale strukturerende elementer: 1 E18 tunell, Ring1 og hovedsykkelvei 2 En sammenhengende Havnepromenade 3 Allmenninger som forbinder bakenforliggende by med fjorden 4 Fjordparken som en destinasjon 5 Byrom med ulik karakter og størrelse 6 Bymessig gatenett med tilknytning til eksisterende by 7 Et nett av fotgjengerpassasjer 8 Fjordtrikken Delområder: Områdereguleringen angir delområder og soner for felles planlegging, som er avgrenset av viktige offentlige rom og trafikale forbindelser. Delområdene har fått ulike arbeidsnavn: Felt A1-A3 (Hans Jægers kvartal), et delområde som en fortsettelse av sentrum syd for Huitfeldts gates forlengelse i samspill med Aker brygge og Tjuvholmen. Delområdet har den høyeste arealutnyttelsen på Filipstad. Det skal ha blandet arealformål med et stort innlag av arbeidsplasser, et mangfold av forretninger og ulike publikumsrettede virksomheter med en finmasket skala. Området skal også inneholde boliger. Felt B1-B6 (Midtområdet), et sentralt delområde beliggende sør for E18. Det er underdelt i flere soner for etappevis planlegging og utbygging. Midtområdet skal ha en lavere utnyttelse enn Hans Jægers kvartal og flere boliger. Delområdet vil kunne beholde kaffebrenneriet som landemerke. Bebyggelsen vil utgjøre et tyngdepunkt og ha tydelig eksponering mot fjorden. Gater og kvartaler samt forretninger og publikumsservice på innsiden av området skal danne en finmasket skala for å underbygge en lokal karakter. Felt C1,C3,C4 (Nordområdet), et delområde som skal binde sammen det nye med eksisterende by. Nordområdet får en bebyggelse i mindre skala og med vekt på boligbebyggelse og fellesarealer. Bebyggelse som grenser mot Ring1/Filipstad allé skal underbygge gateløpet og samtidig skjerme boligarealer fra trafikk i gaten. Felt H1 (Hjortnesterminalen), en internasjonal fergeterminal og ny havn for cruise i Oslo med plass til ett eller to cruiseskip. Felt H2, H3,H5-H8, H10 (Hjortnesbuen), et delområde som utgjøres av en beskyttende bufferbebyggelse mot fergeterminalen som samtidig gir kvaliteter og innhold til bydelen. Bebyggelsen skal varieres både volummessig, arkitektonisk og innholdsmessig for å spille sammen med tilstøtende by, offentlige parker, gater og byrom. Hotell, kultur, skole, svømmeog flerbrukshall blir sentrale elementer. Felt S10,S11 (Filipstad allé), en videreføring av Ring 1 oppå lokket av E18. Filipstad allé skal utformes som en bymessig gate. Publikumsrettet virksomhet i tilgrensende bygningsrekker skal henvende seg mot gaten og understøtte opplevelses- og oppholdskvalitet i gaterommet. 17

18 Kvp illustrasjonsplan alt 1 Kvp illustrasjonsplan alt 2 18

19 2.4 Sentrale byrom Byrommene skal utformes og programmeres med vekt på å skape et mangfoldig byliv som inkluderer ulike alders- og brukergrupper. Byrommenes plassering, programmering og forhold til bebyggelsen er grunnlag for opplevelse, aktivitet, variasjon samt sosial bærekraft. Byrommene er planlagt med følgende rolle og innhold: Felt P6,P4,P7,S20,S11,S4,HP3,P8,F3 (Framnesallmenningen), en allmenning for sammenbinding med bakenforliggende by og forbindelse mellom Tinkern og fjorden, med stort innslag av (blå)grønt for å fungere som biologisk korridor. Arealet gir mulighet for aktivitet og rekreasjon. Felt P1, P2 (Brannskjærparken), en destinasjon for både tilreisende og beboere med tilgang til fjorden og tilrettelagt for fysisk aktivitet, trening, lek og opphold. Tilretteleggelse og variasjon av sjøfronten med tilgang til vannet skal gi mulighet for aktivitet tilknyttet friluftsområdet i sjø. Felt P7 (Framnes plass), et byrom som ivaretar overgang og sammenknytning av arealer nord og sør for Filipstad allé, et torg med omstigningsmulighet mellom ulike kollektive transportmidler. Felt S6 (Aliplassen), en lokal møteplass, et bydelstorg med avskjermet lokalisering. Felt S2 (Odas og Bokkens plass) to utadrettede torg for Filipstad lokalisert sentralt i forhold til ulike destinasjoner og ferdselsårer, med mulighet for opphold, variert bruk og rekreasjon. Felt S16, P3,P4 (Generaldirektørallmenningen), en allmenning for visuell forbindelse med Generaldirektørboligen og samspill med Filipstadkilen, med sjøvannspoll/vannbasseng, tilrettelagt for opphold og rekreasjon nær vann, variasjon av sjøfronten, økte vannarealer samt aktivitet tilknyttet friluftsområdet i sjø. Felt S9 (Munkedamsallmenningen), en allmenning som gir både atkomst og visuell forbindelse til området. Felt HP1-HP5 (Havnepromenaden), en parsell av Fjordbyens 9 km lange sammenhengende promenade langs fjorden fra Frognerstranda i vest til Kongshavn i øst. Havnepromenaden har et variert forløp med soner for opphold, rekreasjon og ulike aktiviteter. Strekningen over Filipstad går langs kaifronter, i allmenninger og gangveier (langs Ring 1) og knytter sammen viktige byrom i området. I felt H7 (skolegård), et leke- og oppholdsareal for skoleelever med sambruksfunksjon som lokal møte- og lekeplass utenom skolens åpningstid. Felt S 20, Framnes bro en parkbro (alt 1) eller en bro (alt 2). Begge alternativ sikrer forbindelse for fotgjengere og syklister fra Tinkern over E18/Ring 1 og i tillegg en trafikksikker kryssing av hovedsykkelvei forbi innkjøring til Filipstad og fergeterminal. Parkbro i alt 1, gir i tillegg plass til trasé for trikk og parkmessig opparbeidelse som en utvidelse av Tinkern. 19

20 2.5 Blågrønn struktur Den blågrønne strukturen på Filipstad skal ivareta luftkvaliteten, binde støv og partikler, sikre lokal overvannshåndtering, regulere temperatur og luftfuktighet, skape skygge, le og velvære. Sentrale elementer i planen er: Åpne overvannsløsninger og fordrøyningsbasseng/vannspeil/sjøvannspoll sammen med nye grøntdrag skal forsterke byens blågrønne struktur. De tilstøtende grøntdragene (Tinkern og Generaldirektørallmenningen) skal forlenges inn i området og det skal opprettes ny grønnstruktur og nye vannarealer. Overflater med vegetasjon forbindes med jord i størst mulig utstrekning. Overflater med jord anlagt over harde flater skal ha jorddybder som gir godt vekstgrunnlag. Avrenning fra tette flater ledes i størst mulig grad til grønne, permeable områder. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for bading. Overgangen mellom land og vann markeres på enkelte plasser ved nedtrapping av kai Sammenhengende grønnstruktur/parkbelte med turmulighet og biologisk korridor for dyre- og planteliv. Vegetasjon i flere sjikt som benyttes for skjerming mot vind. En stor og sammenhengende park med atkomst til sjøen anlegges, med landskapsforming og beplantning for klimaskjerming, og med egnet vegetasjon. Kvp prinsippkart - blågrønn struktur 20

21 2.6 Bymessig gatenett Lokalgatenettet på Filipstad utformes for å redusere behovet for biltransport og gateparkering og bygger opp en sammenhengende struktur for gående og syklende. Gatenettet er planlagt for å redusere gjennomkjøring og trafikk. Parkeringstilbudet er restriktivt Parkering anlegges under terreng m/unntak av el-biler og HC parkering på terreng Innkjøring til parkeringsanlegg lokaliseres til utkanten av området Antall atkomstveier begrenses. Framkommelighet for gående og syklende prioriteres Sambruksarealer medvirker til å redusere fart Tilrettelegging for kollektivtransport til og fra området Krav til høy sykkelparkeringsdekning Med unntak av atkomstveier, utformes interne gater hovedsaklig som gatetun og gågater Funksjonsblanding og korte avstander til daglige gjøremål reduserer behovet for bruk av bil Det tilrettelegges for et hovedveisystem på terreng med bygater. E18 legges i tunnel slik at gjennomfartstrafikk gjennom indre by føres mest mulig under bakken. Ring 1/Filipstad allé legges direkte over E18-tunnelen og blir den nye hovedgaten gjennom Filipstad for trafikk til og fra indre by. Gaten utformes med brede fortau, sykkelfelt, gangfelt (etableres i forbindelse med kryss) og trerekker. Adkomstgatene utformes for å minimere gjennomgangstrafikk med tidlig avkjøring til p-hus under bakken. Fjordtrikken vil ha sin trasé gjennom området. To holdeplasser lokaliseres i området ; en sentralt i forhold til Huitfeldts gates forlengelse igjennom området og en med nærhet til fergeterminalen. Kvp prinsippkart - bymessig gatenett 21

22 Del 3: Innsatsområder Innledning Det er et hovedmål at Filipstad skal bli et bærekraftig og i størst mulig grad klimanøytralt område hvor det gode liv i byen kan finne sted. Som støtte i arbeidet for å realisere hovedmålet er det i dette kvalitetsprogrammet angitt 9 utvalgte innsatsområder hvor innsatsen fokuseres. Spesifikke mål under hvert innsatsområde er formulert sammen med tiltak som skal følges opp videre. Arbeidet forutsettes videreført i oppfølgende kvalitetsoppfølgingsplaner som utarbeides samtidig med detaljreguleringer og legges til grunn for valg av løsninger og saksbehandling i kommende byggesaker. Kvalitetsprogrammet for Filipstad forutsettes fulgt under arbeid med ulike temaplaner og sentrale mål og føringer kan i tillegg nedfelles i ulike salgsavtaler og driftsavtaler mv. Hva er en indikator? Ordet indikator kommer fra verbet indikere som betyr å anvise, angi. Man bruker indikatorer for å anvise eller angi forhold som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte. En indikator skal kvantifisere forhold: den skal altså angis i målbare størrelser. Ved å forenkle kompliserte forhold skal en indikator gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand. For å gi et tydelig og pålitelig signal må en indikator være mest mulig objektiv. Når en indikator først er definert, må den kunne måles på en måte som er repeterbar for ulike personer og til ulike tider. En indikator kan sies å ha tre hovedfunksjoner: forenkle kvantifisere kommunisere Sluttevaluering Ved sluttevalueringer angis resultatet fra registreringer eller kvantifisering/tellinger eller målinger etter ferdig utbygging. Registreringene, enten for delområdene eller for hele Filipstad, sammenholdes med de oppsatte målene. Det kan være kommunen i samarbeid med grunneiere som initierer og avtaler slik sluttevaluering av innsatsområder hvor dette finnes hensiktsmessig. Roller og ansvar For å lykkes med å innfri kvalitetsprogrammets ambisjoner må de deltakende etater og virksomheter ta ansvar og kvalitetsprogrammet angir hvem som er ansvarlig for hva. I flere tilfeller er det nødvendig med et felles ansvar hos flere aktører for å oppnå målsettingene. Det er i bruk to modeller for gjennomføringsorganisasjon for opparbeidelse av infrastruktur i utbyggingsavtaler i Oslo kommune i dag. En variant av en av disse to hovedmodellene, antas å være aktuelt for opparbeidelse av infrastrukturen på Filipstad. 1. En eller flere av grunneierne danner et selskap som gjennomfører infrastrukturanleggene (Bjørvikamodellen) 2. Kommunen velger en etat (Bymiljøetaten), som har hovedansvar for gjennomføring av infrastrukturanleggene (Ensjømodellen) De kommunale etatene vil ha ulike roller og ansvar i de to modellene: For Plan- og bygningsetaten (PBE) Etaten er hovedansvarlig for å legge til rette for overordnet plangrep og oppfølging av retningslinjer og vedtak i byggesaksbehandlingen. 22

23 PBE s ansvarsområder vil ikke berøres av valgt modell, da etaten behandler alle saker på samme måte uavhengig av hvem som er søker eller titakshaver. Ansvaret vil være saksbehandling etter Plan- og bygningsloven av innkommende forslag til detaljregulering, rammesøknad, igangsettingstillatelse, brukstillatelse mv. For Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) EBY har ansvar for inngåelse og oppfølging av utbyggingsavtaler. EBYs kjerneoppgaver i oppfølgingen er juridiske og økonomiske forhold. Den nærmere ansvarsdragningen og øvrige oppfølgingsoppgaver, vil det være nødvendig at BYM og EBY avtaler seg imellom hvem som har ansvaret for. Omfanget av oppfølgingsoppgavene vil for EBY gjennomgående være mye mindre i en modell der grunneierne har hovedansvaret for gjennomføringen. For Bymiljøetaten (BYM) BYM har ansvar for planlegging og utvikling, forvaltning og drift av kommunale byrom i Oslo. I byrommet inngår fellesarealer som veier, gater, torg og møteplasser, parker og friområder. For Filipstad vil etaten, avhengig av modell for gjennomføringsorganisasjon som omtalt ovenfor, ha et ansvar for gjennomføringen av nevnte anlegg, og er i den sammenheng ansvarlig for tiltak i Kvalitetsprogrammet i gjennomføringsfasen på lik linje med grunneierorganisasjonene. BYM vil få ansvaret for drift og vedlikehold av offentlige byrom på Filipstad, herunder kommunale samferdselsanlegg, parker og torg. Uavhengig av valg av gjennomføringsmodell skal BYM godkjenne alle anlegg som skal overdras BYM til drift og vedlikehold. BYM vil ha en rådgivende funksjon innenfor de etatsspesifikke fagområder i gjennomføringsfasen. For grunneierne: Grunneierne vil kunne etablere flere organisasjoner med ulike ansvarsområder for utviklingen av Filipstad. Hvilke organisasjoner som opprettes, vil blant annet avhenge av hvilken utbyggingsmodell som velges for offentlig infrastruktur. Gjennom salgskontrakter eller andre bindende avtaler mot utbyggere og kjøpere av utbyggingseiendom vil grunneierne sikre ivaretakelse av kvalitetsprogrammets intensjoner knyttet til energiforsyning, materialvalg og annen teknisk og blågrønn infrastruktur knyttet til hvert byggefelt. Hvis Bjørvikamodellen velges som utbyggingsmodell for offentlig infrastruktur, vil en eller flere av grunneierne opprette ett eller flere selskaper som sikrer en trinnvis utbygging av offentlig infrastruktur i takt med utbyggingen på de angjeldende byggefelt. Deretter vil eiendom med offentlig infrastruktur overføres til BYM for videre forvaltning. Hvis Ensjømodellen velges som utbyggingsmodell for offentlig infrastruktur, vil grunneierne i tråd med signert utbyggingsavtale trinnvis tillate BYMs gjennomføringsorganisasjon å bygge ut hele eller deler av eiendommene for offentlig infrastruktur, i takt med utbygging av tilknyttede byggefelt. 23

24 3.1 Bærekraftig arealbruk Overordnede føringer Salgsavtaler skal inneholde strenge miljøkrav, deriblant mål om nullutslipp av klimagasser. (Fjordbyplanen ) Fjordbyen skal bidra til en bærekraftig arealbruk. (Fjordbyplanen 2.4.1) Fjordbyen skal ha konsentrert utnyttelse med blandet arealbruk for både byggeområder og rekreasjonsområder sentralt i Oslo. (Fjordbyplanen 2.4.1) Det skal tilrettelegges for tilgjengelighet og midlertidig aktivitet i overgangsfasen mellom havnedrift og infrastruktur og byutvikling. (Fjordbyplanen ) Terminaler og cruisekaier skal fornyes og integreres i byutviklingen og det skal etableres et godt samvirke mellom fergeterminal, cruiseanløp og byaktiviteter. (Fjordbyplanen ) Bygningsmassen skal planlegges med maksimal fleksibilitet for alternative bruksområder over et langt tidsspenn. (OMOP Fjordbyen) Mål Filipstad skal utvikles som et bærekraftig område med bymessig tetthet Forslag til tiltak Tilrettelegge for konsentrert utnyttelse rundt framtidig kollektivknutepunkt ved Framnes plass E18 i tunnel over Filipstad Sambruk av arealer i bebyggelse Sambruk av uteareal Sambruk av parkerings- og økonomiarealer Sambruk av uteareal for barnehager og skole i park og for bruk utenom åpningstider Indikatorer Faktisk utnyttelsesgrad sett i forhold til områdeplanens maksimale ramme % bebygd vs ubebygd grunnareal Sluttevaluering: Antall innbyggere Det skal legges til rette for lokalt dekkende handel, service, sosial- og kulturell infrastruktur Forslag til tiltak Blandet arealbruk som bidrar til å ivareta ulike funksjoner og virksomheter Tilrettelegge for handel og service i 1. etasje i flest mulig gatefasader Utbygging av skole og barnehager i samsvar med områdereguleringen Tilrettelegge for boliger tilpasset alle livsfaser 24

25 Indikatorer Arealfordeling av handel, bevertning, næring, kultur, bolig mv målt som andel bruksareal i ett delområde/kvartal. Sluttevaluering: Antall boenheter med tilgang til lokalt dekkende handel, private og offentlige servicetilbud, sosial og kulturell infrastruktur, innen 300 meter fra hjemmet Utleiegrad/turnover for å vise handelssuksess/lønnsomhet Andel barn fra planområdet som går i skole og barnehage innenfor planområdet Det skal legges til rette for midlertidig bruk og tilgjengelighet underveis i utbyggingen Forslag til tiltak Tilrettelegge for at bygg og arealer som blir ledige etter avvikling av nåværende virksomhet, tas i midlertidig bruk og ikke blir stående tomme Tilrettelegge for sammenhengende, midlertidig havnepromenade gjennom området underveis i utbyggingen Indikatorer Antall måneder hvor lokaler står tomme. Sluttevaluering: Antall og lengde på perioder uten sammenhengende, midlertidig havnepromenade inntil ferdigstillelse Bebyggelsen skal være arealeffektiv og gi muligheter til å endre funksjonen over tid Forslag til tiltak Fleksible areal som er tilrettelagt for funksjonsendring f. eks høye førsteetasjer. Åpne for etablering av ulike virksomheter/bruk av første etasje Oppnå arealeffektive planløsninger i bolig- og næringsbygg Benytte endringsmulige planløsninger i boligbygg Integrere større tekniske installasjoner i bebyggelsen tidlig i prosessen. Ekstra etasjehøyde i 1. etasje Indikatorer Fordeling av leilighetstyper på antall 2,3,4 og flere rom og gjennomsnittsareal i m² pr type Samlet netto BRA for bolig ift. samlet BTA Samlet netto BRA fornæring ift. samlet BTA Sluttevaluering: Antall m2 BRA bolig/beboere (beboertetthet) Tetthet målt for kontorarbeidsplasser (m² BRA/ansatt) areal pr. ansatt 25

26 3.2 Transport Overordnede føringer Det skal utvikles et helhetlig, tydelig og trygt gangtilbud som ivaretar behovene for trafikksikkerhet fremkommelighet og rekreasjon. (Fjordbyplanen 2.5.2) Det skal utvikles et helhetlig, tydelig, og trygt sykkeltilbud som ivaretar behovene til både transportsyklister, lokal nyttetrafikk, tursykling, og trygghetssøkende syklister. (Fjordbyplanen 2.5.3) Det skal utvikles et helhetlig kollektivtilbud basert på skinnegående løsning, med lokal og regional bussbetjening som supplement. (Fjordbyplanen 2.5.4) Delområdene skal ha anløpssted for lokalferge. (Fjordbyplanen 2.5.4) Størst mulig del av Fjordbyen skal være bilfri. (Fjordbyplanen 2.5.5) I Fjordbyen skal den strengeste parkeringsnormen benyttes. (Fjordbyplanen 2.5.6) Det lokale transportarbeidet skal i størst mulig grad begrenses av hensyn til bærekraft og trafikksikkerhet. (Fjordbyplanen 2.5.5) For å redusere miljøbelastningen fra anløpte ferger etableres landstrømstasjoner som alle anløpte ferger må kobles til mens de er ved kai. (Fjordbyplanen ) Mål Det skal legges til rette for å redusere transportbehovet, og for å minimere behovet for bruk av egen bil ved å bo og arbeide på Filipstad Forslag til tiltak Legge til rette for blandet arealbruk med lokalt servicetilbud, slik at behovet for transport til, fra og inne på planområdet reduseres Lav parkeringsdekning for bil, spesielt for kontor/næring Hoveddelen av parkering skal skje under bakken lett tilgjengelig fra sidegatene fra Filipstad allé. Varelevering ivaretas på privat grunn fortrinnsvis fra parkeringskjellere, eventuelt i lokalgatenettet med tidsregulering. Legge til rette for arbeidsplasser i nærheten av kollektive transportmidler Begrense muligheten for parkering og kjøring i området Parkeringsplasser for bilpoolordninger prioriteres. Indikatorer Antall parkeringsplasser for beboere, personbil Antall parkeringsplasser for ansatte, personbil Antall parkeringsplasser for bilpoolordninger Sluttevaluering Andel av beboerne som benytter bil ved motoriserte reiser Andel av arbeidsreisende som benytter bil ved motoriserte reiser Antall beboere tilknyttet bilpoolordninger 26

27 Kollektivandelen av motoriserte fritidsreiser blant bosatte på Filipstad skal utgjøre minst 60 %. Kollektivandelen av motoriserte arbeidsreiser til og fra Filipstad skal utgjøre minst 80 % Forslag til tiltak Samarbeid med aktuelle kollektivselskap med sikte på tidligst mulig etablering av godt kollektivtilbud fra første byggetrinn Legge til rette for et godt kollektivtilbud med god plassering av holdeplasser Etablere felles holdeplassområder for omstigning mellom regional- og lokalbuss, trikk og andre former for kollektivtransport Prioritere fremkommelighet for buss og trikk fremfor bil. Etablere anløpssted for lokalferge Indikatorer Andel boenheter som ligger innen 300 meter gangavstand fra en kollektivholdeplass Sluttevaluering: Transportmiddelfordeling for reiser inn og ut av området, fordelt på beboere, arbeidsreiser og besøkende Størst mulig andel av den totale transporten til og fra Filipstad skal foregå til fots eller sykkel. Sykkelandelen skal utgjøre minst 15 %. Forslag til tiltak Opparbeide nettverk av trygge, trafikksikre og attraktive gang- og sykkelruter til, fra og inne på området og på tvers av Filipstad allé, i alle faser av utbyggingen Tilrettelegge egne passasjer for fotgjengere innenfor de enkelte områdene Opprettelse av lett tilgjengelig og trygg sykkelparkering til bolig, næring og offentlige rom Tilrettelegge for ladepunkter for elektriske sykler Tilrettelegge for leie av bysykler og hensiktsmessig plassering av bysykkelstativ Vedlikehold av sykkelveier/traseer for bruk gjennom hele året Indikatorer Antall utplasserte bysykler Antall p-plasser for sykler til beboere Antall p-plasser for sykler til ansatte Antall offentlige sykkelparkeringsplasser Sluttevaluering Andel av beboernes fritidsreiser som gående og syklende pr/100 boenheter Andel arbeidsreisende som går og sykler pr/100 ansatte Bruksfrekvens per år for bysykler Bruksfrekvens per år for offentlig og privat sykkelparkering Andel barn som går eller sykler til skolen 27

28 Kvp Bysykkelstativ Oppnå tilfredsstillende luftkvalitet og støyforhold på Filipstad Forslag til tiltak E18 i tunnel Bufferbebyggelse langs Ring 1 benyttes for å redusere støy til området Lokalisering av boliger og skole i tilstrekkelig avstand fra støy- og forurensningskilder Reduksjon av utslipp fra ferge og cruisetrafikk ved at større skip, ferger og cruisebåter kobles til landstrøm når de ligger til kai Utforming av lokalgatenettet for å sikre lave transporthastigheter, og minst mulig støy og vibrasjon til omgivelsene Utforme trikketraseen for å unngå strukturstøy/vibrasjonsstøy Anlegge ladestasjoner og P-plasser for el-biler Vegetasjon benyttes for luftrensing og reduksjon av støv Anlegge rennende vann for demping av uønsket støy Etablere en stasjon for måling av luftkvalitet Indikatorer Beregne/måle luftkvalitet målt i NO2, PM10 og PM2,5 Beregne og måle støynivå simulert og målt (Nivå dba) i de viktigste offentlige rommene; Filipstad allé, Huitfeldts gate, Brannskjærparken, Framnesallmenningen, Aliplassen, Generaldirektørallmenningen og Havnepromenaden. Antall parkeringsplasser og ladepunkter for el-bil 28

29 3.3 By- og gaterom Overordnede føringer Fjordbyen skal være en arena for alle og bidra til et mangfold. (Fjordbyplanen 2.1.4) Universell utforming skal legges til grunn for overordnet sammenheng, lokalisering og utforming av offentlige oppholds- og gangareal, slik at trygg og konfliktfri adkomst og fremkommelighet kan sikres for alle mennesker, uavhengig av alder, ferdigheter eller funksjonsnivå. (Fjordbyplanen 2.5.1) Oslo skal tilpasse seg klimaendringene og etablere flere grønne områder - Kommunedelplan for torg og møteplasser. (vedtatt i Oslo bystyre den ) - Byøkologisk program (vedtatt av Oslo bystyre ) Fjordbyens arealer skal tilrettelegges for rekreasjon og fysisk aktivitet til lands og til vanns. (Fjordbyplanen 2.1.6) Attraktive uterom skal bidra til aktivitet og nye naturområder må etableres. Det skal etableres rekreasjonsarealer som dekker beboernes og besøkendes behov for slike. Rekreasjonstilbudet skal være variert og supplere det som finnes i tilliggende områder. (OMOP Fjordbyen s. 15) Mål Skape gode, varierte møteplasser og felles sosiale arenaer Forslag til tiltak Gater og byrom utformes, herunder skole og barnehager, møbleres og beplantes slik at det oppnås mangfold i bruk og opplevelse også uformell sosial interaksjon Byrom og parker skal ha ulik karakter, størrelse, lokalisering, funksjon, innhold og utforming for å skille mellom overordnede, sentrale og lokale byrom Plasser opparbeides med variert dimensjonering og standard som gir rom for ulike folkemengder og typer arrangement, både formelle og uformelle, sentrale og lokale brukere Det tilrettelegges trygge forbindelsesveier for barn til/mellom ulike lekeplasser/-tilbud Offentlige uterom utformes for å innby til felles aktivitet for ulike alders- og brukergrupper Sikre nedtrappinger mot vannet og tilgjengelige areal for møte mellom vann og land Ivareta kulturhistorisk interessante elementer som gir opplevelser og historisk forståelse Tilrettelegge for gode forbindelser til eksisterende parker/byrom utenfor Filipstad Det opparbeides belysning som gir tryhhhet og oversikt Indikatorer Andel m² offentlig areal; torg/plass/gatetun/fortausareal/park, tilrettelagt for uformelle møter (opphold) Sluttevaluering Bruk av og opphold i de offentlige rommene. 29

30 3.3.2 Opparbeide gode og varierte fri- og oppholdsarealer som tilfredsstiller områdets, beboere og andre brukeres behov for idrett, rekreasjon og utfoldelse Forslag til tiltak Vurdere arkitektkonkurranse og parallelloppdrag for utforming av sentrale offentlige uterom (Brannskjærparken, Havnepromenaden, Framnesallmenningen og Generaldirektørallmenningen) Opparbeide badeanlegg med allmenn og trygg tilgjengelighet til vannet Tilrettelegge parker og allmenninger for lek og fysisk aktivitet Indikatorer Antall m² offentlig tilgjengelig areal Antall m² friareal totalt på planområdet Antall parker og byrom større enn m² Etablere lune, stille og solrike soner i by- og gaterom. Forslag til tiltak Gjennomføre lokalklimaanalyse som grunnlag for utforming av by- og gaterom Bebyggelse, vegetasjon og landskap utformes for å skape lune, stille og solrike soner Landskap skal utformes og materialer velges for å håndtere økt nedbør og havstigning. Utarbeide sol- og skyggestudier som grunnlag for lokalisering av sittegrupper og lekeplasser Gi høy bebyggelse fremskutt base for å dempe vind på bakkeplan Bebyggelse i vindutsatte gater utformes med fasadeforskyvning/-relieff Vind ledes unna oppholdssoner ved landskapsforming og etablering av terrengvoller Indikatorer Måling av støy og vind ut fra anbefalte retningslinjer Oppnådd grønn arealfaktor Sluttevaluering Brukbarheten av ulike offentlige rom ved bylivsregistrering/tellinger av publikum i hht utvalgt steder, tidspunkt og årstid Det skal velges løsninger for by- og gaterom som er i tråd med nullutslipp-målet for Fjordbyen og som opprettholder god funksjon og kvalitet over tid Forslag til tiltak Livsløpskostnader vurderes ved alle investeringer i det offentlige rom Co²-utslipp beregnes for alle anlegg(torg, park, gate/fortau) og inngår i klimagassregnskap/breeam e.l Indikatorer Co²-utslipp/m ²BRA og m² byrom(torg, park, gate/fortau) slik at dette framgår av klimaregnskapet/breeam e.l. 30

31 Infoboks gatetun Gatetun er en fellesbetegnelse i plan- og bygningsloven (PBL) for gatearealer med blandet trafikk og lav hastighet. Formålet med gatetun er å gi beboerne et sikkert og attraktivt utemiljø, uten at tilgjengeligheten til boligen blir for mye redusert. Tiltaket er ment å fremme opphold og lek på steder hvor trafikk med kjøretøyer har begrenset omfang. Gatetun utformes på fotgjengernes premisser, og det gjøres tiltak for å dempe farten og forbedre det visuelle miljøet. Gatetunet tilpasses lokalsamfunnets, behov og aktivitetene i bebyggelsen rundt for å skape et attraktivt utemiljø. Tiltaket iverksetter en rekke trafikkregler og medfører egen skilting. Trafikkreglene bestemmer blant annet at det ikke skal kjøres fortere enn i gangfart og at kjørende har vikeplikt for gående. Følgende betingelser må være oppfylt for gatetun: 1. Området skal ikke ha gjennomgangstrafikk. 2. Ingen bolig innenfor sonen bør ha lengre kjøreavstand enn 300 m langs den mest hensiktsmessige veg ut av sonen. 3. Vegene i området skal være utformet uten oppdeling i kjørebane og gangbane (fortau). Det skal derfor ikke være noe gjennomgående høydeforskjell i veiens tverrprofil. 4. Fartsdempende tiltak som tillater passasje av alle kjøretøykategorier med behov for å kjøre i området, skal være etablert. 5. Biloppstillingsplasser skal være spesielt markert med skilt eller annen markering slik at parkeringsreguleringen kan håndheves. 6. Inn- og utkjøringstilknytning til vegnettet utenom området skal skje ved kryssing av kantstein. Kilde: Håndbok 50 Trafikkskilt, Håndbok 72 Fartsdempende tiltak, Trafikksikkerhetshåndboken (TØI). Infoboks shared space - sambruksarealer Sambruksareal hvor flere trafikantgrupper deler arealet, gir redusert kjørehastighet og framkommelighet for motorkjøretøy og slike arealer har den store fordelen at de gir sømløse og store sammenhengende flater mellom bebyggelsen som har stor generell og estetisk bruksverdi. Bruksmessig oppnås terskel- og nivåfrie overganger, som gir god framkommelighet for syklende, rullende og gående. Estetisk oppnås muligheten til å utforme et enhetlig bygulv. Ved felles belegg og enhetlig design, vil man oppnå at det ubebygde arealet mellom bebyggelsen vektlegges i større grad. Åpne, generelle sambruksarealer legger og grunnlag for utfoldelse av et byliv som prioriterer myke trafikantgrupper. Kilde : PBE 31

32 3.4 Kunst i det offentlige rom Overordnede føringer Fjordbyen skal være en arena for alle og bidra til et mangfold. (Fjordbyplanen 2.1.4) Kultur og identitet. Det skal satses aktivt på kultur, arkitektur og urban rekreasjon. (Fjordbyplanen 2.1.9) Temporære aktiviteter som identitetsbygger. Det skal tilrettelegges for tilgjengelighet og midlertidig aktivitet i overgangsfasen mellom havnedrift og infrastruktur og byutvikling. (Fjordbyplanen ) Profilering og reiseliv. Fjordbyen skal profilere Oslo internasjonalt og vil være byens ansikt og første møte for tilreisende ferge- og cruisepassasjerer. (Fjordbyplanen ) Mål Kunstsatsningen på Filipstad skal: presentere nyskapende kunst- og kulturopplevelser på et profesjonelt kunstnerisk nivå engasjere og gi Filipstad identitet og særpreg gi lokalbefolkning og besøkende et mangfold av kunst- og kulturopplevelser øke bruken av de offentlige rommene på Filipstad være attraktiv for nasjonale og internasjonale kunstnere Forslag til tiltak Utvikle en overordnet kunstplan i et samarbeid mellom Oslo kommune og grunneiere/ utbyggere. Planen skal beskrive kunstkonseptet, faseplaner, prinsipper for gjennomføring, finansiering, eierskap og fremtidig vedlikehold Etablere et kunstforum for Filipstad Legge hovedvekten av kunstsatsningen til offentlige flerbrukssoner som parker, byrom, allmenninger og lokalgater Legge til rette for samarbeid på tvers av faggrenser Trekke inn kunstnere tidlig i prosessene Satse på både permanente og temporære kunstuttrykk Legge til rette for årstidsrelaterte kunst- og kulturaktiviteter Sikre elementer/objekter i planområdet med kulturhistorisk verdi Indikatorer Publikumstall målt ved både permanente og temporære kunst- og kulturtilbud Antall offentlige rom og fellesarealer med kunstverk Sluttevaluering Nasjonal og internasjonal omtale av kunst- og kulturaktivitet 32

33 Kop Blue bear. I see what you mean (blue bear) Gatekunst I Amsterdam Infoboks kunst i det offentlige rom Det er viktig med en helhetlig tenking når det gjelder kunst og kultur, arkitektur og infrastruktur med tanke på bymenneskets behov for møteplasser, byrom, kunst og trivsel i offentlige rom. Kunst bidrar til gjenskaping og fremgang for området, identitet, særpreg og livskvalitet og trivsel for beboere og besøkende. For å kunne skape levedyktige kunstog kulturarenaer er det avgjørende at det finnes både kunstfaglig, publikumsmessig og økonomisk grunnlag for etablering og videreføring. Kunst- og kulturaktører er i økende grad opptatt av å se virksomhetene i forhold til globale utfordringer rundt miljø, fordeling og forvalting av kulturarv og naturressurser. Samarbeid på tvers av fagområder som arkitektur, kunst, kulturvern og teknologi kan bidra til utvikling av nye bærekraftige løsninger for både bygging og drift av samfunnets møteplasser. Kunsten i offentlige rom blir til gjennom et samspill mellom institusjoner i offentlig og privat sektor og skapende kunstnere. Dette samspillet utgjør en lang rekke estetiske, etiske og økonomiske interesser. Produksjonen av kunst for det offentlige rom kan strekke seg over flere år. Dette krever langsiktig planlegging og samarbeid. Kunst er også kommunikasjon og tar oftere i bruk offentlige steder og nettverk utenfor museene der den kan intervenere på ulike måter. Samtidskunsten har flere offentlige og sosiale funksjoner enn den rent estetiske. Resultatet av kunstproduksjon kan være både permanente og temporære kunstprosjekter, skulptur, lys- og lydkunst, installasjoner i vann, film, fotografi, ny teknologi, litteratur og poesi, performance, sosiale og deltakende kunstprosjekter. Kunst i offentlige rom er praksisen med å engasjere kunstnere i utviklingen, tilsynekomsten og opplevelsen av de offentlige rommene. Det inkluderer kunst på offentlige plasser, i gater og grønne områder og utforming av bygg og rom Kilde: Kulturetaten, Oslo kommune 33

34 3.4.2 Filipstad skal gi rom for et mangfoldig kulturliv og det skal skapes et levende og variert kunst- og kulturliv i og rundt bebyggelsen Forslag til tiltak Tilrettelegge for kulturelle aktiviteter og kulturintensive soner i det offentlige rom Tilrettelegge for lokal kulturell aktivitet i skole, park og andre offentlige arealer Etablere infrastruktur for kulturelle aktiviteter (scenegulv, amfi, område for konsert m.v) Tilrettelegge for galleri, museer, atelier, kulturskole, bibliotek, kino, teater osv i området Tilrettelegge for at kulturell virksomhet samspiller/henvender seg mot by- og gaterom Ta i bruk tomme lokaler og steder for midlertidig bruk i kunst-/kulturøyemed Indikatorer Kulturelle aktiviteter, permanente og temporære per år Sluttevaluering Antall kunst- og kulturinstitusjoner i planområdet 34

35 3.5 Bebyggelse og bokvalitet Bakgrunn og overordnede føringer Fjordbyen skal ha en variert arealbruk med en boligsammensetning med ulike priskategorier, eierformer og størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper. (Fjordbyplanen 2.1.8) Bebyggelsens funksjoner skal sikre aktivitet i byrommene over store deler av døgnet. (Fjordbyplanen 2.2.1) Bygningsmassen skal planlegges med maksimal fleksibilitet for alternative bruksområder over et langt tidsspenn. (OMOP Fjordbyen) Mål Filipstad skal utvikles med identitetsskapende bebyggelse med høy arkitektonisk kvalitet Forslag til tiltak Utvikle gode eksempler på næringsbygg, signalbygg og boliger som kan tjene som forbilder og inspirasjon. Bevare og rehabilitere utvalgte eksisterende bygninger. Tilrettelegge for midlertidig bruk av bygg som skal rives i løpet av anleggsperioden. Bruk av arkitektkonkurranser og parallelloppdrag for særlige enkeltbygg for å oppnå bebyggelse med høy arkitektonisk kvalitet. Tilstrebe arkitektonisk variasjon og opplevelsesmessig mangfold Sluttevaluering Omtale i arkitekturtidsskrifter og blader. Antall konkurranser/ parallelloppdrag gjennomført Antall arkitekter/- kontorer som har deltatt i prosjekteringen pr/delområde Bygge varierte leilighetstyper med høy bruks- og opplevelseskvalitet Forslag til tiltak benytte fleksible planløsninger og innovative boligtyper God orientering av boligene og av oppholdsrom med hensyn til lys/utsikt Fasadelengde og leilighetsdybde fastlegges ut fra kvalitetskrav til boligen Rommelighet i bebyggelsen Indikatorer Grunnplaner som fungerer godt både med åpen plan og med rominndeling Sluttevaluering Gjennomsnittlig botid pr boenhet 35

36 Sluttevaluering Gjennomsnittlig botid pr boenhet Antall beboere og befolkningssammensetning Gi plass til barns utfoldelse og aktivitet på Filipstad Forslag til tiltak Innfri norm for felles, trygge leke- og uteoppholdsarealer for Filipstad. Tilrettelegge for snarveier mellom boligene og lekeplassene. Skjerme lekearealer fra støy, forurensing og trafikk Flerfunksjonell bruk av utearealer Samlokalisering av ulike fasiliteter som styrker barn og unges interesser. Indikatorer Areal avsatt til lekeplasser pr. delområde. Antall strøkslekeplasser i området. Prosentandel uteareal anlagt på terreng/tak. Antall soltimer målt på utearealer ved jevndøgn 21. mars, 1. mai og 23. juni. Areal aktivitetsområder for større barn pr. delområde Sluttevaluering Evaluering av barn og unges bruk av arealene Kvp Skjermede og flerfunksjonelle utearealer, Stockholm 36

37 3.6 Energi Bakgrunn og overordnede føringer For å redusere miljøbelastingen fra anløpte ferger etableres landstrømsstasjoner som alle anløpte ferger må tilkobles mens de er ved kai. (Fjordbyplanen 2.4.1) Utbyggingen av Fjordbyen skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt energiforbruk og uten utslipp av klimagasser. (Fjordbyplanen 2.4.2) Salgsavtaler skal inneholde strenge miljøkrav, deriblant mål om nullutslipp av klimagasser. (Fjordbyplanen 2.6.4) Utbyggingen av Fjordbyen skal utvikles med en nullvisjon for energibruk med balanse i stasjonær energiforbruk og lokal energitilgang. (Fjordbyplanen 2.6.6) Ved utbyggingen av Filipstadområdet må utbygger pålegges å etablere varmepumpestasjon i området som utnytter varmen i sjøvannet og tilfører dette til fjernvarmenettet. (Sak ) Områdene i Fjordbyen skal etableres med null netto energiforbruk kombinert med lavt spesifikt forbruk i de respektive bygg, basert på overkapasitet fra varmepumper og vannbaserte løsninger, og tilknytning til byens fjernvarmenett. (OMOP Fjordbyen) Norge skal være karbonnøytral innen (St. meld. nr. 34) Mål Lavere energistandard enn forskriftsnivå minimum passivhusstandard - skal tilstrebes for alle bygg Forslag til tiltak Bygningsutforming og isolasjonstykkelse som gir svært begrenset varmetap Vindusareal og solskjermings- løsninger som balanserer ønske om dagslysbehov, passiv solvarme om vinteren og lite solvarmetilskudd om sommeren Tilstrekkelig plass til tekniske anlegg og kanalføringer, samt enkle føringsveier for å redusere behovet for vifteenergi Energieffektivt og behovsstyrt lys og utstyr Sikre energieffektiv bruk og drift av bygninger Indikatorer Beregnet netto energibehov iht. NS Andel bygg med lavere enerigibehov enn gjeldende forskrift (bolig, næring) Vurdering av energibehov og andre relevante egenskaper iht. gjeldende retningslinjer for passivhus. Måling av lekkasjetall etter ferdigstilling. Byggets energibehov skal evalueres etter ett års drift. Tiltaksanalyse skal gjennomføres dersom målt forbruk er høyere enn beregnet. 37

38 3.6.2 Filipstad skal dekke en stor del av sitt energibehov med fornybar energi, og i størst mulig grad være selvforsynt med energi Forslag til tiltak Beregne og sikre hensiktsmessig og tilstrekkelig areal, herunder distribusjonsnett, til fellesløsninger for varme og kjøling Sikre mulighet for etablering av varme- og kjølesentral i reguleringsprosesser For det enkelte byggeprosjekt vurdere muligheten for egenproduksjon av energi Tilrettelegge for bruk av den mest miljøvennlige eksterne energikilde Tilrettelegge for og utrede lokal energitilgang; sjøvann, energibrønner eller alternative løsninger Etablere løsninger som håndterer både kjøling og oppvarming ved hjelp av miljøvennlig energi Beregne og sikre hensiktsmessig og tilstrekkelig areal til varmeveksler og pumpesentral Indikatorer Mengde (kwh) og andel av forbruk (%) fornybar varme pr. år produsert på Filipstad. Mengde (kwh) og andel av forbruk (%) fornybar kjøling pr. år produsert på Filipstad. Mengde (kwh) og andel av forbruk (%) fornybar el. pr. år produsert på Filipstad. Sluttevaluering Energiregnskap for ferdig utbygget område Tilrettelegge for bruk av fornybar energi, distribuert produksjon, og mer effektiv bruk av energi og overføringsnett slik at klimagassutslipp for stasjonær energibruk minimeres Forslag til tiltak Alle bygg skal tilrettelegges med energimålere for forbruk av varme-energi, kjøle-energi og elektrisk energi for hver bruksenhet. Utrede og tilrettelegge for levering av miljøvennlige energiløsninger ved for eks. smartgrid, for å levere lokal, fornybar energi, som sol og vindkraft, inn i strømnettet Det skal gjennomføres klimagassregnskap for alle byggeprosjekt Indikatorer Dokumentert installasjon av målere. Sluttevaluering Utslipp pr. innbygger Utslipp pr. m² BRA bygning 38

39 Kvp Meteorologisk institutt. Arkitekt: Pir II Oslo. Foto: Espen Grees/FutureBuilt. 39

40 Infoboks - passivhusnivå og passivhusstandard Passivhusstandard for boliger: NS 3700: Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger. Passivhus er et begrep som er lansert av Passivhusinstituttet i Tyskland. Instituttet står bak en sertifiseringsordning for byggeprodukter og bygninger. På grunn av forskjeller i klima, konstruksjonsløsninger og byggeskikk er det i den norske standarden gjort nasjonale tilpasninger til den tyske passivhus-definisjonen. Standarden inneholder en norsk definisjon av passivhus med krav til: oppvarmings- og kjølebehov enkeltkomponenters energiytelse beregningskriterier kriterier som kan brukes for sertifisering dokumentasjon Den nye passivhusstandarden for yrkesbygg heter NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. For å oppnå passivhusnivå må en rekke tiltak iverksettes, deriblant: - Kompakt bygningsutforming. - Begrenset vindusareal. - Lav kuldebroverdi: Enkel bygningsform og svært godt isolerte kuldebroer. Evt. svalganger bæres av søyler utenfor klimaskallet. Balkonger holdes i størst mulig grad utenfor klimaskallet. - Spesiell fokus på tette detaljer under prosjektering og utførelse kan gi svært lavt lekkasjetall. - Effektiv solavskjerming. - Størst mulig grad av dagslysutnyttelse. - Vurdere om bygget har behov for passiv solvarme. - Tilstrekkelig plass til tekniske anlegg og kanalføringer, samt enkle føringsveier (få bend) for ventilasjonskanaler. - Energieffektivt lys og utstyr. - Behovsstyring av ventilasjonen og lys. Passivhusstandardene har i hovedsak fokus på å redusere oppvarmingsbehovet med bl.a. forutsetninger om lavt energiforbruk og dermed lavt varmetilskudd fra tekniske installasjoner og lys. Ved bruk av passivhusstandarder er det viktig å vurdere disse nøkkeltallene opp mot byggets reelle installasjoner og bruk, slik at riktig prioritering av tiltak sikres. Det viktige i prosjekteringsprosessen vil være å sikre passivhusnivå for det enkelte bygg, enten dette gjøres ved å følge gjeldende standarder eller ved å gjøre prosjekttilpassede tiltaksvalg for bygninger som ikke passer til standardenes forutsetninger. 40

41 Bakgrunn og overordnede føringer Innføring av naturelementer som styrker det biologiske innholdet på land og til vanns. (Fjordbyplanen 2.4.1) Utbyggingen av Filipstad skal baseres på bærekraftige og kretsløpsbaserte løsninger. (Fjordbyplanen 2.6.6) Det skal tilrettelegges for en større bypark i sjøkanten på Filipstad på 50 daa, samt minst et større grøntareal mellom bebyggelsen. På Filipstad skal det totalt settes av minimum 100 daa friareal på dagens landareal. (Fjordbyplanen s. 21) Deler av vannflaten bør reserveres for aktiviteter som roing, padling, båtutleie, bading osv. (Fjordbyplanen 2.1.7) Redusert forurensing til vann, jord, sjøbunn, luft, osv. (Fjordbyplanen 2.4.1) Mål Filipstads utforming skal hensynta forventede klimaendringer Forslag til tiltak Terrengdekker og overflater må ha egenskaper for å håndtere økt nedbør og endret havnivå Prinsipplan for overvannshåndtering skal ta høyde for forventede klimaendringer, herunder økt risiko for stormflo. Planen inkluderer bruk av permeable flater og planlagte flomveier integrert med grønnstruktur. Sluttevaluering Fravær av forsikringssaker grunnet ekstremvær Overvann og snø håndteres lokalt Forslag til tiltak Prinsipplan utarbeides for lokal snø- og overvannshåndtering Overvann som tilhører området, benyttes som en lokal ressurs og som et estetisk og opplevelsesmessig element Overvannsplanen tilrettelegger for naturlig fall mot fjorden/avrenning til permeable flater/vegetasjonsarealer/fordrøyningsbasseng Regnvann infiltreres i grunnen/ledes via åpne renner eller gjennom sandfang til overvannsrør uten pumpesystemer Snø håndteres slik at den ikke forurenser eller skader vegetasjon Ren snø benyttes til landskapsforming i parkområdet Indikatorer Beregnet grønn arealfaktor pr delområde Sluttevaluering Antall trær som skades av salting/snø 41

42 3.7.3 Unngå forurensing av fjordbassenget ved å sikre god kvalitet på overvannet Forslag til tiltak Overvann som transporteres gjennom området håndteres og renses ved bruk av vegetasjon og naturlige filtreringsprinsipper Forurenset overvann renses i pukkgrøfter, sedimentasjonsbasseng eller annen type lokal rensing Sikker oppbevaring av drivstoff og kjemikalier Planlegge og avsette tilstrekkelig overdekning over garasjekjellere med plass for sandfang Indikatorer Målt økologisk og kjemisk miljøtilstand i vann (jfr. veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann) Tilrettelegge for bading og annen rekreativ bruk av fjordbassenget Forslag til tiltak Etablere bystrand/sjøbad med tilhørende og tilstrekkelig sanitæranlegg Etablere god fysisk kontakt mellom park og vann Etablere anlegg som gir allmennheten atkomst til vann Indikatorer Måleresultater for badevannskvalitet gjennom sesongen (bakterietall) Areal i fjordpark ( m²) tilrettelagt for friluftsaktivitet i sjø Areal i sjø (m²) tilrettelagt for friluftsaktivitet Filipstad skal ha en rik grønnstruktur Forslag til tiltak Avsette sammenhengende områder som er forbundet med jord Tilrettelegge tilstrekkelig vekstgrunnlag for trær i gater/plasser Overflater som ikke er forbundet med jord (lokk/tak), tilrettelegges for vegetasjon Benytte ulike vegetasjonstyper som gir artsvariasjon og fremmer biodiversitet Det legges til rette for miljøriktig skjøtsel og driftsmetoder av uteområdene Anvende metode for beregning av grønn arealfaktor (GAF) Indikatorer Antall nyplantinger av trær pr delfelt/hensynssone Sluttevaluering Antall registrerte arter/biotoper i vann og på land Måle oppnådde verdier av GAF på ferdigstilte områder Bevare og utvikle det biologiske mangfoldet Forslag til tiltak Sikre at eksisterende, biologisk verdifulle trær i tilstøtende park- og grøntområder ikke skades av anleggsarbeid Etablere grønne korridorer/sammenhengende vegetasjon Sikre tilstrekkelig vekstgrunnlag for trær og annen vegetasjon 42

43 Etablere arealer til parsellhagedyrking/plantearealer for nyttevekster på takflater Registrere og unngå spredning av arter som innebærer økologisk risiko (overvåking v/ massehåndtering) Prioritere artsmangfold og plante store stedegne trær Etablere arter samt nyttevekster Legge til rette for et mangfold av marine organismer, særlig ved sediment- og biotopforbedringer i tilknytning til undersjøiske tiltak og kaifront Indikatorer Artsmangfold / målt økologisk tilstand i blågrønne strukturer, inklusive marint miljø. Antall trær over/under 12 meters høyde pr m² offentlig uteareal og byrom Register/dokumentasjon for fremmede arter etter avsluttet anleggsarbeid Målt økologisk og kjemisk tilstand i sjøvann i tilknytning til arbeider med kaifront og sjøbunn, (jfr. veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann) Infoboks: Etablering av trær Tema: Jordvolum Ser man bort fra parker og andre større åpne arealer, er det ofte en stor utfordring å skaffe plass til tilstrekkelige mengder vekstmasse til trær. Spesielt gjelder dette trær i gatemiljø og andre steder der det er stor konkurranse om plass i grunnen. I disse miljøene er overflaten ofte dekket av faste belegg som forårsaker redusert tilgang på vann og luft til røttene. I slike situasjoner ser en altfor ofte at trær tildeles så små jordvolumer at de ikke utvikler seg slik man hadde forventet. Det er viktig å være klar over at størrelse og alder på trær er relatert til de jordvolumer de har tilgang til. Beskjedne jordvolumer gir små trær med begrenset levetid. Jordmassene fungerer som magasin for vann og tilgang til nødvendige grunnstoffer. I tillegg er jordvolumet viktig for stabiliteten til treet. Ved prosjektering av treplantingsprosjekter i gategrunn og på andre arealer hvor tilgangen til rotvennlige masser vil være begrenset, bør det foretas en beregning av hvor mye jord som skal til for at treet skal kunne oppnå en gitt størrelse. Slike beregninger bygger på informasjon om klima på voksestedet, vanntilgang, treslag og jordkvaliteten. Som en tommelfingerregel bør en tilstrebe minst m² jordvolum per tre, avhengig av treslag etc. Tegningene som følger viser eksempler på dagens anbefalte praksis. Kunnskapen om etablering av trær er i kontinuerlig utvikling og etter hvert som forskning og erfaring frambringer nye svar må beste praksis oppdateres. Kilde: Statens vegvesen rapport nr. 89. Etablering av trær 43

44 3.7.7 Grønn arealfaktor skal sikre Filipstad en god grønnstruktur Filipstad skal være et pilotområde for anvendelse av planleggingsverktøyet grønn arealfaktor (GAF) som angir mengde grønnstruktur og fordrøyningsevne i forhold til bebygd areal/overflateareal. Dette verktøyet har vært utprøvd og benyttet i lengre tid i Tyskland (biotopflächenfaktor) og i Sverige (grönytefaktor). Ut fra en tabell med gitte delfaktorer pr. type areal/vegetasjonstype, regnes GAF ut som summen av areal pr. type vegetasjon/flate x delfaktoren dividert med det totale tomtearealet. Arealfaktorene benyttes for å dokumentere hvor mye grønt som sikres på et gitt areal ut fra ulike vegetasjonstyper som brukes. Ved bruk av GAF kan utbygger selv fastlegge hvordan den blågrønne strukturen skal sikres. Infoboks grønn arealfaktor GAF GAF er et verktøy som: Sikrer og forbedrer mikroklimaet og luftkvaliteten Forbedrer bomiljøet Hjelper til med å planlegge for bærekraftig overvannshåndtering Skaper og forbedrer miljøet for dyr og vegetasjon Bevarer og utvikler kvaliteten på jordsmonnet Grønn arealfaktor (GAF) skal beregnes etter følgende formel: GAF = Totalt økologisk effektivt areal Tomtareal Tomteareal er hele arealet som det skal beregnes GAF faktor for. Både ubebygget og bebygget areal skal inngå uavhengig av type tiltak (f.eks bebyggelse med tilhørende uteareal eller byrom og parker med eventuelle paviljonger). Totalt økologisk effektivt areal er summen av økologisk effektivt areal for blågrønne og harde flater, samt for trær og busker. Økologisk effektivt areal regnes ut for alle blågrønne og harde flater innenfor tomtearealet. Størrelsen på blågrønne og harde flater 44

45 ganges med tilhørende delfaktor. For trær og busker skal arealstørrelse som angitt i tabellen ganges med tilhørende tilleggsfaktor. Eksempel på utregning: Aliplassen alt D: GAF = = 0,46 Areal : m2 Stein m/fuger har faktor 0,2 Trær (25 m2), mindre enn 12 m fullvokst har faktor 0,6 A: Steinbelagt plass: 2200 m2 x 0,2= 440 m2: GAF = 0,2 B: Steinbelagt plass + 25 trær : GAF = 0,37 C: Steinbelagt plass + 45 trær : GAF = 0,5 D: Kombinasjon av de fire elementene under: GAF = 0,46 80% stein m/fuger: 1760 m2 x 0,2= 352 m2 10 % gress/bed: 220 m2 x 1,0= 220 m2 10 % vann: 220 m2 x 1,0= 220 m2 15 trær: 15x(25 m2 x 0,6)= 225 m2 Summert økologisk effektivt areal m2 Kvp llustrasjon av Aliplassen 45

46 GAF = Totalt økologisk effektivt areal Tomteareal GAF = Totalt økologisk effektivt areal Tomteareal 46

47 3.8 Materialbruk for bebyggelse og anlegg Bakgrunn og overordnede føringer Bystyrets vedtak, sak 77/2008 av : Utbyggingen av Fjordbyen skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg, med lavt energiforbruk og uten utslipp av klimagasser. (Fjordbyplanen 2.4.2) Valg av materialer i bygg blir spesielt viktig når krav til energibruk går ned og byggene blir tettere. Miljøvennlige og lav-emitterende materialer blir da vesentlig for å sikre et godt inneklima. Materialbruk har også stor betydning for vedlikehold og levetid av bygg og anlegg. Utfordringene er å finne materialer som gjennom sitt livsløp gir minst mulig miljøbelastning, inkludert klimagassutslipp, ikke er for krevende å vedlikehold og som gir gjenbruksmuligheter. Forventede klimaendringer gjør det ennå viktigere å velge robuste materialer. Mål Materialer skal være robuste, ha levetid tilpasset funksjon, samt kunne gjenvinnes Materialvalg skal ta hensyn til forventede klimaendringer i form av bl.a. økte nedbørsmengder Det skal brukes miljøvennlige, sunne materialer som fremmer god helse og sunt inneklima Materialer skal ikke komme fra truede arter og knappe, ikke fornybare ressurser Forslag til tiltak BREEAM Nor brukes for å fremme miljøriktig materialbruk Det skal velges hovedmaterialer med 40 % lavere klimagassutslipp enn referansebygg prosjektert etter gjeldende TEK. (F.eks. lavkarbonbetong, trestendere i vegger, resirkulert stål i bæresystem, trefiberplater i stedet for gips på innervegger) Det skal lages klimagassregnskap Minimere ressursbruk ved fokus på materialoptimalisering i prosjektering Materialer og produkter som inneholder stoffer på Klifs prioriteringsliste skal unngås, stoffer på OBS-listen bør unngås De 10 mest benyttede materialer skal dokumenteres iht. anerkjente miljømerker (Svanemerket eller EU-blomsten), miljødeklarasjoner (EPDer) eller med øvrige anerkjente verktøy/metoder Materialer og overflatebehandlinger skal være dokumentert lav-emitterende Bruke miljøsertifisert tre (f.eks. FSC) Sette krav til miljødokumentasjon ved innkjøp av materialer Indikatorer Antall oppnådde poeng i hht BREEAM Nor manual for miljøvurdering av materialer og produkter Klimagassregnskap for materialbruk LCC-vurdering av hovedmaterialer (som utgjør 10 vektprosent eller mer) Oversikt over miljøsertifiserte materialer i bygg Miljødokumentasjon for de 10 mest brukte materialene skal fremlegges 47

48 Infoboks livsløpskostnader Ved en analyse av livsløpskostnader beregnes både investeringskostnader og fremtidige kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Tanken er at den totale økonomien over lengre tid bør legges til grunn for valg av løsning. Hensynet til livsløpskostnader vil også gjøre det lettere å velge miljøeffektive alternativer. Miljø og kvalitet henger sammen ved at kvalitet ofte innebærer lengre levetid og dermed mindre ressursforbruk. Oslo kommune arbeider etter rutiner for Gode investeringsprosesser i Oslo kommune. Det nye investeringsregimet i kommunen innebærer blant annet at hensynet til livsløpskostnader og miljø skal vektlegges i stor grad. Kvp passivhus i Bergen: Løvåshagen Arkitekt ABO 48

49 3.9 Avfall og massehåndtering Overordnede føringer Utbyggingen av Filipstad skal baseres på bærekraftige og kretsløpsbaserte løsninger. (Fjordbyplanen 2.6.6) Mål avfall Oppnå 80 % kildesorteringsgrad ved rivings-, bygg- og anleggsavfall Forslag til tiltak Utarbeide avfallsplaner Tilrettelegge for gjenbruk av rivematerialer Gjenbruk av materialer ved rehabilitering av eksisterende bygningsmasse som skal bevares Indikatorer Kildesorteringsgrad på det enkelte tiltak og utbyggingsetappe. Grad av ombruk i bygge- og anleggsprosjektene, og andel sendt til deponi Minimere transport knyttet til avfall Forslag til tiltak Utrede mulige fellesløsninger for lokal avfallshåndtering; innsamling og transport for både husholdning og næringsavfall. Avsette tilstrekkelig areal for valgt løsning lokalt. Innsamling av avfall bør plasseres i tilknytning til hovedvei. Utarbeide plan for plassering av oppsamlingspunkt av avfall. Avsette areal for minigjenbruksstasjon i sambruk med andre funksjoner. Integrering av innsamlingselement / returpunkt for avfallshåndtering i offentlig rom og bebyggelse, kun nedkast synlig på bakkeplan. Valgte løsninger vises i kart og begrunnes ved søknad om tillatelse. REN sine anbefalte avstandskrav oppfylles. Indikatorer Oppfylle anbefalte avstandskrav. Behov for transport Øke ressursutnyttelsen og gjenbruk av avfall (i driftsfasen) Forslag til tiltak Etablere felles rasjonelle og arealbesparende avfallsløsninger for husholdningsavfall og næringsavfall Legge til rette for sortering, gjenbruk og ombruk Etablering av minigjenbruksstasjon i sambruk med andre funksjoner Stimulere til sortering. Indikatorer Antall minigjenbruksstasjoner og returpunkt med sorteringsmulighet etablert Sluttevaluering Resultat av gjennomførte lokale plukkanalyser 49

50 Mål massehåndtering Minimere transport av masser ut og inn av området Forslag til tiltak Utarbeide faseinndelt massehåndteringsplan for planområdet som angir når det oppstår overskudd/behov for masser) Planlegge og etablere lokal massehåndtering Tilrettelegge for eventuelt anlegg for håndtering av masser og/eller transportering av overskuddsmasser med lekter/sjøveien Indikatorer Fraksjonsdeling ved borttransportering Fremlagt kjøreregnskap for lastebiltransport ut av området og til deponi Fremlagt lekterregnskap/andel transport over sjø Gjenvinne mest mulig masse lokalt Forslag til tiltak Etablere egnede områder for lokal massehåndtering/massesortering Sprengstein, betong og tegl bør knuses til ulike pukkfraksjoner og brukes lokalt Gjenbruk av gravemasser og jord etter at de er renset (forurensning fjernet) Plan for hvordan riving og fjerning av asfalt skal utføres Indikatorer Grad av massebalanse angitt i % for ulike fraksjoner (tegl, betong, stein, asfalt, jord) målt mot faktisk behov innenfor området Grad av gjenbruk angitt for ulike fraksjoner, herunder asfalt Registrering av avvik Trygg håndtering av forurenset masse. Unngå feildisponering av forurenset masse Forslag til tiltak Nulltoleranse for feildisponering (dumping av forurensede masser). Krav til kjøreseddel for rene masser ved avhending utenfor området. Indikatorer Avvik og klager Regnskap for massebalanse Fremlagt kjøreregnskap for transport til deponi 50

51 Del 4: Veiledende plan for offentlige rom VPOR 4.1 Innledning I denne delen av kvalitetsprogrammet utdypes bærekraftsbegrepet med fokus på estetikk og bruksmessig merverdi av gater, ulike byrom og parker ved å angi overordnede prinsipper for god utforming, kvalitet og bruk Lokalklimatiske hensyn Filipstads utsatte beliggenhet i forhold til vind, fordrer at de lokalklimatiske forhold vurderes og legges til grunn ved valg av utforming, vegetasjon og avbøtende tiltak der det måles ugunstige vindforhold. Kvp prinsippkart - offentlige rom angitt med arbeidsnavn 4.2 Beskrivelse av standarder for by- og gaterom Det er utarbeidet en oversikt som definerer hva som inngår i begrepene normal og høy standard hos Oslo kommune. For Filipstad vil materialbruk, beplantning, gatemøblering mv bygge på Oslo kommunes standard som grunnlag for detaljprosjekteringen og forhandlinger om utbyggingsavtaler. I planområdet er det på grunn av bla. lokalklimatiske forhold, vektlagt å øke grønnstrukturen. (3) Det bør derfor vurderes treplanting også ved normal standard. Angivelse av vegetasjon fremkommer i beskrivelsen av de enkelte gater og byrom i den veiledende plan for offentlige rom (VPOR). Ved vurdering av gatevarme, som ved høy standard, anbefales det benyttet miljøvennlige løsninger. 3) Lokalklimaanalyse ved Kjeller vindteknikk, Lawsons komfortkriterier er lagt til grunn for vurdering av vindkomfort. 51

52 52

53 53

54 4.3 Prinsipper for gateutforming Lokalgatenettet på Filipstad er detaljert og vist i det følgende med retningsgivende og ikke bindende, tverrprofiler/snitt. Prinsipper for opparbeidelse og angivelse av standard beskrives. Kvp Lokalgater Kvp gate, sykkelparkering og parkdrag kombinert ( i København) 54

55 4.3.1 Ring 1/Filipstad allé (S10) Prinsipper for opparbeidelse: En gjennomgående gate utformet som en boulevard. Kjørefelt,kollektivfelt og svingefelt og egne soner for fotgjengere og syklister. Hovedsykkelveg avskjermes fra kjørebane med plantefelt/rabatt og et fysisk skille med lav kantstein mot fortau. Kjørefeltene skal innrammes av sammenhengende rabatter med trerekker på begge sider. Venteareal med leskur opparbeides. Rabatter, refuger og trafikkøyer beplantes. Fortausbreddene skal være romslige med minimum 4 meters bredde og minimum 2 meter avsatt for etablering av vegetasjon, trær, sykkelparkering mv. På nordsiden skal fortausbredden være bredere enn på sørsiden med plass for utendørs bevertning og lignende. Gaten skal ha flere krysningsfelt for fotgjengere. Der allmenningene krysser gaten, skal allmenningens overgang framheves/markeres og ha dominans ved særskilt utforming/design. Standard: normal, gate Fasader: aktive fasader mot gaten/publikumsrettede aktiviteter på første etasje plan Fortau: møblerings- og beplantningssone med permeable flater Kjørebane: 2 bilfelt og evt. svingefelt Kollektivt: 2 kollektivfelt for buss Hovedsykkelveg: toveis ensidig sykkelvei m/bredde på min. 5m Vegetasjon: gjennomgående allé, beplantning i rabatter Bymøbler: offentlige sykkel- og bysykkelstativer, sittebenker, avfallsbeholdere Prinsipptegning - forslag til gatetverrsnitt Kvp Ring 1/Filipstad allé 55

56 4.3.2 Huitfeldts gates forlengelse gågate med trikk (S1) Prinsipper for opparbeidelse: En sentral gågate med strøksgatekarakter og god framkommelighet for trikk, fotgjengere og syklister. Trikketraseen lokaliseres slik at gaten får et asymmetrisk tverrsnitt med størst bredde og mulighet for oppholdssoner langs østre fasadeliv som får størst antall soltimer. Gaten skal ha en stor andel permeable dekker, vegetasjon i flere sjikt og allétrær. Åpne løsninger for overvann kan inngå som designelement. Standard: høy, gågate Fasader: aktive fasader mot gaten/publikumsrettede aktiviteter på første etasjeplan Fortau: ingen fortausmarkering Kollektivt: trikketrasé holdeplass Vegetasjon: gjennomgående allé Mikroklima: vindforsterking og vindutsatt, behov for vinddemping Bymøbler: offentlige sykkel- og bysykkelstativer, sittebenker, avfallsbeholdere Kunst: i henhold til overordnet kunstplan vannelementer vurderes Prinsipptegning - forslag til gatetverrsnitt Kvp Huitfeldts gates forlengelse 56

57 4.3.3 Aligata gatetun (S13) Prinsipper for opparbeidelse: Et gatetun utformet som et sambruksareal der den fungerer i sammenheng med Aliplassen (S6). Gatetunet skal være uten kantmarkering og inngår som del av et større torg/bygulv, i sammenheng med Aliplassen. Standard: høy, gatetun Fasader: aktive fasader mot gaten/publikumsrettede aktiviteter på første etasjeplan Fortau: ingen fortausmarkering, maks 6 m kjørebane Vegetasjon: trær, annen beplantning Bymøbler: offentlige sykkel- og bysykkelstativer Kunst: i henhold til overordnet kunstplan Prinsipptegning- forslag til gatetverrsnitt Kvp Aligata 57

58 4.3.4 Kaffegata / Banangata kjøregater (S7, S8) Prinsipper for opparbeidelse: Tilkjørselsgater utformet med lokal karakter. Fortauet skal vekselvis ha møbleringsfelt og kantsteinparkering langs kjørebanen. Standard: normal, gater Fortau: på begge sider av gaten Parkering: vekselvis kantparkering og møbleringsfelt Kjørebane: 2 kjørefelt Vegetasjon: trær, vegetasjon i flere sjikt Mikroklima: vindforsterking og vindutsatt, behov for vinddemping Bymøbler: sykkelparkering Prinsipptegning - forslag til gatetverrsnitt Kvp Kaffegata/Banangata 58

59 4.3.5 Gate i Framnesallmenningen: kjørebane kjøregate m/trikk (S4) Prinsipper for opparbeidelse: (Se også 4.5.2, Framnesallmenningen.) Kombinert kjøregate og trasé for trikk med holdeplass og vekselvis stopplommer for varelevering, møblerings- og plantefelt. Standard: høy, gate (alt 1), normal (alt 2) Fasader: aktive fasader mot gaten/publikumsrettede aktiviteter på første etasjeplan Fortau: fortau vest med holdeplass, møblerings- og beplantningsfelt, stoppmuligheter for bil og varelevering. Kjørebane: 2 bilfelt Kollektivt: trikketrasé holdeplass Vegetasjon: gatetrær, vegetasjonsfelt Mikroklima: høye vindhastigheter, behov for vinddemping Kunst: i henhold til overordnet kunstplan Prinsipptegning - forslag til gatetverrsnitt Kvp Kjøregate og trikketrasé som del av Framnesallmenningen 59

60 4.3.6 Nordre del av Brannskjærparken park/gatetun (P2) Prinsipper for opparbeidelse: Gatetun som gir tilkjørselsmulighet til Hjortnesbuen som skal gis parkmessig karakter og plass til møblerings- og plantesone. Standard: høy, gatetun (alt 1), normal (alt 2) Fasader: aktive fasader mot gaten/publikumsrettede aktiviteter på første etasjeplan Kjørebane: maks 6 m kjørebane GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,4 (alt 1) Vegetasjon: trær og annen beplantning (alt 1) Kunst: i henhold til overordnet kunstplan Prinsipptegning - forslag til gatetverrsnitt Kvp Gatetun i nordre del av Brannskjærparken (Brannskjærgata) 60

61 4.4 Den overordnede gate og byromsstruktur og de enkelte byrom Byrommene er både strukturerende elementer, arenaer for aktivitet, kommunikasjon, sosiale møteplasser og gir området særpreg og identitet. Både blågrønne og urbane rom, ulike størrelser, ulik programmering og lokalisering skal gi et samspill med bebyggelse og lokalisering slik at det oppnås både en samlende og en variert byromsstruktur på Filipstad. Kvp Park- og byromsstruktur 61

62 4.4.1 Havnepromenaden (HP1-HP5) Prinsipper for opparbeidelse: Havnepromenaden skal være et sammenhengende promenadestrekk langs fjorden fra Alnas utløp (Kongshavn), til Frognerkilen. Havnepromenadens trasé over Filipstad vil få et variert romforløp med ulike delstrekninger; en strekning langs Frognerstranda, en strekning forbi havneterminalen i bro, en strekning i Framnesallmenningen og til sist en strekning langs kaifronten før den går over til Tjuvholmen. Der Framnesallmenningen krysser/sammenfaller med Havnepromenaden, skal førstnevnte gis dominans i utformingen selv om Havnepromenaden skal ha gjenkjennelige elementer i sitt forløp. Kvp Havnepromenaden Eksempel på programmering: Anlegg som gir ulike muligheter for opphold og aktivitet som inviterer til bruk av området skal inngå. Der Havnepromenaden inngår i Framnesallmenningen skal promenaden fungere i samspill med allmenningens parkmessig opparbeidede arealer. Havnepromenaden langs Filipstadkaia skal fungere i samspill med anløp for gjesteskip uten behov for inngjerding eller avstenging mot sjø. Allment tilgjengelig havnepromenade skal anlegges i midlertidig trasé over planområdet før/under anleggsperiodene. Standard: høy, som gatetun (alt 1)/tilpasset omgivende byrom (alt 2) Gulv: 2 materialer eller fler, hvorav hoveddel utgjør ett naturmateriale Vegger: samspill med næring, handel og bevertning i første etg. GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,3 langs kaia, 0,5 forøvrig Vegetasjon: grønne markflater, trær, busker mv, bro ved avkjørsel til terminal; planteareal i 2 meters bredde, vekstlag (alt 1) Mikroklima: behov for vinddemping, vindavskjerming, levegger/soner Samferdsel: fotgjengere, syklister Havnefunksjon: mulighet for å legge til kai for mellomstore båter og lokalferge Bymøbler: sittebenker, avfallsbeholdere, vindskjermer Lys: stemingsskapende, trygghetsskapende (i henhold til belysningsplan) Kunst: identitetsskapende/aktivitetsskapende (i henhold til kunstplan) 62

63 Inspirasjonsbilder: Kvp ulike materialer Daniaparken i Malmø variasjon mellom Kvp anlegg som inviterer til bruk av området 63

64 4.4.2 Framnesallmenningen variert byrom og parkbelte (flere felt) Prinsipper for opparbeidelse: Et åpent, syd/nordgående byrom som sammenbinder Tinkern med sjøfronten, kombinerer samferdselsanlegg og et parkdrag (P8, P9) som inngår i Havnepromenadens delstrekning HP3. Allmenningen omrammes av bebyggelse på begge sider. Grøntstruktur i Framnesallmenningen skal virke som en forlengelse av grøntdraget ved Tinkern helt fram til parken med en nedtrapping til vann ved sjøfronten. Oppholdssoner avskjermes mot vind og mot trafikk. Eksempel på programmering : Parkbeltet skal benyttes til lek og rekreasjonsaktivitet og lede ned til vannkanten og gi mulighet for fysisk kontakt med vannet. Standard: høy, som park Gulv: 2 materialer eller mer grus/natursten i gangbaner Vegger: samspill med tilstøtende bebyggelse og publikumsrettet virksomhet GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,5 stor andel permeable flater, åpne overvannsløsninger Vegetasjon: grønne markflater, trær, busker og blomster Mikroklima: vindavskjerming, lekesoner/sitteplasser med vegetasjonsskjermer Samferdsel: fotgjengere, syklister (trikk, bil) Bymøbler: offentlige sykkelparkering og by-sykkelstativ, sittebenker, avfallsbeholdere, ballplasser,lekeapparater mv Lys: stemingsskapende, trygghetsskapende (i henhold til belysningsplan) Kunst: identitets- og aktivitetsskapende (i henhold til kunstplan) Vannelementer: overvannsløsninger som estetisk element Kvp Prinsippkart 64

65 4.4.3 Brannskjærparken park og badeanlegg (P1, P2, P10, P11, F3) Prinsipper for opparbeidelse: Et sammenhengende og romslig parkareal ved vannet som skal ha verdi for beboere, Oslos befolkning og for tilreisende. Parken ligger med 2 frie sider mot vest og syd ved fjorden og med bebyggelse som en rygg mot nord. Parken bygges med ny landskapsforming, variert struktur og vegetasjon tilpasset klima. Parkens avslutning og utforming mot sjøfronten skal vektlegge varierte møter mellom land og vannflate. Eksempel på programmering: Elementer og anlegg for å kunne leke med og benytte vannet; flytebrygge/havsbad og nedtrapping mot vannet. Parken tilrettelegges for idrett og mosjon, mulighet for større kulturelle hendelser og opptredener. Sports- leke- og møteplasser skal kunne benyttes av skole og barnehage. Det skal legges til rette for bruk gjennom hele året. Standard: høy, som park Gulv: samspill mellom flere materialer, flytebrygger, havbad og nedtrapping mot vannet Bruk: sambruk med skole og barnehager GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,8 (alt 2: 0,7-0,8) Vegetasjon: delvis vollarronderte gressflater, trær, vekster som trives i klimaet, permeable flater i gangarealer, åpne overvannsløsninger Mikroklima: vindutsatt område, behov for tiltak som terreng/landskapsforming, vindavskjerming av lekesoner/sitteplasser, vegetasjonsvolumer i flere sjikt Bymøbler: offentlig sykkelparkering og bysykkelstativ, sittebenker, avfallsbeholdere, vindskjermer, toalett Vann: brygger/plattinger, trapper/ramper, badebrygger/trapper, havbad mv Lys: stemingsskapende, trygghetsskapende, belysning av aktivitetsområder (i henhold til belysningsplan) Kunst: integrert, identitetsskapende/aktivitetsskapende (i henhold til kunstplan) Vannelementer: vann som estetisk element Kvp Brannskjærparken - prinsippkart 65

66 Inspirasjonsbilder: Kvp Pirrama Park, Sydney Australia av ASPECT Studios Kvp Fra Daniaparken i Malmö møte mellom land og vann Kvp Fra Daniaparken i Malmö HC- adkomst ned til vannflaten elementer for aktivitet Kvp Fra Daniaparken i Malmö 66

67 4.4.4 Generaldirektørallmenningen og kaifront mot Filipstadkilen (P3, P4, S16, S3) Prinsipper for opparbeidelse: Et gjennomgående parkdrag som omrammes av bebyggelse på to sider. Parkdraget skal understreke den historiske forbindelsen mellom Filipstad og Generaldirektørboligen. I allmenningen blir det enten en sjøvannspoll (F5),med nedtrapping mot vannflaten og sammenbinding med Filipstadkilen (alt 1), eller ferskvannsbasseng integrert i byrommet (alt 2). Allmenningen skal gi sammenhengende turmulighet innbefattet tilkomst til kaifronten langs Filipstadkilen, (S3) som skal opparbeides med bevaringsverdige kaifronter og spor av kulturminner som pullerter, kranbaner og tilbakeføring av historiske kraner. Området langs Filipstadkilen (S3), er svært vindutsatt. Eksempel på programmering: Kombinert oppholds- og rekreasjonsareal, samspille med vann/ gi mulighet for fysisk kontakt med vannet. Gjestebrygge, utendørs servering mv. Standard: høy, som byrom Gulv: naturstein som samspiller med eks. bevaringsverdig kaikant Vegger: samspill med tilstøtende bebyggelse og virksomheter Bruk: oppholdsareal GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,5 (i nordområdet 0,7) Vegetasjon: andel gressflater, semi- permeable flater, åpne overvannsløsninger, trær Mikroklima: gode lesoner/sitteplasser Samferdsel: fotgjengere, syklister Bymøbler: sykkelstativ, sittebenker, avfallsbeholdere, vindskjermer, toalett Lys: stemingsskapende, trygghetsskapende (i henhold til belysningsplan) Kunst: identitetsskapende/aktivitetsskapende (i henhold til kunstplan) Kvp Generaldirektørallmenningen - prinsippkart 67

68 4.4.5 Framnes plass knutepunkt og bindeledd (P7) Prinsipper for opparbeidelse: Framnes plass vil markere atkomsten til området fra nord og vest. Plassen skal iht. prinsipper om sambruksarealer, sammenbinde både Tinkern og Framnesallmenningen og ha samferdselsanlegg kombinert med tur- og parkdrag. Plassen skal være åpen mot Tinkern og Framnesallmenningen. Eksempel på programmering: Parkbeltet skal fungere som et transittområde for omstigning mellom ulike kollektive transportmidler med turvei og oppholdssoner skjermet mot trafikkarealer. Sykkel- og fotgjengerpassasjene skal være prioriterte, brede og markerte. Ny grøntstruktur etableres. Standard: normal, som byrom Gulv: faste, robuste materialer Vegger: samspill med tilstøtende bebyggelse og virksomheter Bruk: transittareal, sambruk mellom ulike trafikant grupper GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,4 Vegetasjon: semi- permeable flater, forsterket gress, trær Mikroklima: gode lesoner/sitteplasser Samferdsel: fotgjengere, syklister, biltrafikanter, kollektivtrafikanter Bymøbler: sykkelstativ, sittebenker, avfallsbeholdere, vindskjermer, toalett sone Kvp Framnes plass - prinsippkart Kvp Gang- og sykkelforbindelse i København 68

69 4.4.6 Tinkern park og utsiktspunkt (P6) Prinsipper for opparbeidelse: Friområdet Tinkern ligger på en høyde helt nord i planområdet og gir utsikt mot fjorden. Parken har et variert landskap, med åpne flater, tett skog og kupert terreng som skal være for allmenn tilgjengelighet og allsidig bruk. Eksisterende vegetasjon og terreng bevares og suppleres. Standard: normal, som byrom Gulv: gangveier: faste/semi-permeable flater, gressflater, naturlig skogbunn Vegger: frittliggende, høyt punkt i området Bruk: turvei, leke og rekreasjonsareal, utsiktspunkt GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,9 (alt 1), 0,7 (alt 2) Vegetasjon: eksisterende vegetasjon, evt. forsterking med ny treplanting og gressflater Mikroklima: gode lesoner/sitteplasser Samferdsel: fotgjengere, syklister - mulig Kvp Tinkern, prinsippkart Kvp Tinkern, prinsippkart med alternative løsninger for trikketrasé 69

70 4.4.7 Aliplassen lokal møteplass (S6) Prinsipper for opparbeidelse: Plassen utgjør sammen med tilknyttede gater et sambruksareal hvor bilister, syklister og fotgjengere deler plassen. Det etableres ikke kanter, eller atskilte kjørebaner og felt som skiller de ulike trafikantgrupper. Det stilles krav til at plassen får en utforming hvor byrommets vegger og gulv underbygger en god romfølelse og et definert byrom. Eksempel på programmering: Aliplassen, skal fungere som Filipstads sentrale indre byrom, ha en lokal karakter og en skala som gir en intim karakter. Lokalisering i nærhet av skole, idrettshall, kultur, sammen med forretninger, bevertning og andre offentlig tilgjengelige funksjoner skal gi grunnlag for mangfold og sosial interaksjon. Standard: høy, som byrom Gulv: samlende plassgulv, evt. etablering av elementer som skaper soner for opphold Vegger: samspill mellom bebyggelse, fasader, funksjoner og byrom vurdere bruk av grønne fasader GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,3 Vegetasjon: trær, permeable flater; grønne vegger, evt. innslag av vann Mikroklima: solfylte, lyse og lune oppholdssoner, delvis vindutsatt Bymøbler: sitteplasser, avfallsbeholdere, sykkelstativer, Lys: stemingsskapende, trygghetsskapende (i henhold til belysningsplan) Kunst: identitetsskapende/aktivitetsskapende (i henhold til kunstplan) Kvp Aliplassen prinsippkart 70

71 4.4.8 Odas plass urbant byrom ( S2) Prinsipper for opparbeidelse: Odas plass danner sammen med gågaten (Huitfeldtsgatens forlengelse) og Havnepromenaden en svært sentral møteplass. Plassen ligger i krysningspunktet mellom flere sirkulasjonsog atkomstveier og blir et naturlig og samlende målpunkt i området. Plassen samspiller/ overlapper med tilstøtende byrom. Odas plass er åpen mot fjorden uten avgrensende vegger, men vil markeres ved den bebyggelsen som ligger til plassen (A1). Utforming av bygulvet og bruk av soneinndelende elementer er virkemidler som vil definere plassen og gi den identitet. Området er svært vindutsatt og trenger skjerming. Standard: høy, som byrom Gulv: samlende plassgulv, variasjon og mønster Vegger: samspill mellom bebyggelse, fasader, funksjoner og byrom GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,3 Vegetasjon: permeable flater; grønne vegger, trær, blomster/planter for vindskjerming Mikroklima: etablere godt mikroklima med solfylte, lyse og lune oppholdssoner Bymøbler: elementer som skaper soner for opphold sitteplasser, avfallsbeholdere, sykkelstativer, vindskjermer Lys: stemingsskapende, trygghetsskapende (i henhold til belysningsplan) Kunst: identitetsskapende/aktivitetsskapende (i henhold til kunstplan) Kvp Odas plass - prinsippkart 71

72 Inspirasjonsbilder: Kvp Fra Dania parken i Malmö -bygulv Kvp Fra Dania parken i Malmö eksempel på soneinndeling Kvp Trær i faste dekker København 72

73 4.4.9 Bokkens plass - intimt byrom (S2) Prinsipper for opparbeidelse: Bokkens plass danner en traktformet lommepark mellom havnepromenaden, broen til Tjuvholmen og gågaten. Plassen ligger i forlengelsen av bygulvet som også utgjør den større, Odas plass, havnepromenaden og gågaten. Standard: høy, som byrom Gulv: samlende plassgulv, visuelt enhetlig med tilstøtende areal Vegger: samspill mellom bebyggelse, fasader, funksjoner og byrom GAF: anbefalt grønn arealfaktor 0,3 Vegetasjon: permeable flater; innslag av grønt Mikroklima: skjerming mot vind Bymøbler: avfallsbeholdere, sykkelstativer Lys: stemingsskapende, trygghetsskapende (i henhold til belysningsplan) Kunst: identitetsskapende/aktivitetsskapende (i henhold til kunstplan) Kvp Bokkens plass prinsippkart Kvp uformell møteplass 73