Fylkesmannens time. Samling Inderøy Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe Sigrid 1

Transkript

1 Fylkesmannens time Samling Inderøy Seniorrådgiver Trude Mathisen Seniorrådgiver Helge Holthe Sigrid 1

2 Tema Hva vet vi om neste år komprop Helge Ufrivillig alene 2017 INGAR Skjønnsmidler Helge Trude supplerer Kommunenr - Sigrid Kostrakvalitet - Sigrid Fusjon fylkesmannsembetene -Trude Hvordan ser det nye Trøndelag ut Ressursportal

3 Bruke økonomiseksjonen Kostra og ressursportal Økonomiplanarbeid Uformell diskusjonspartner Veiledning av Ledergruppe/økonomigruppe Kommunestyre/formannskap

4 Oppsummert hovedtrekk Tallene kommer i KS-prognosen Inntekter 2017 Nedjustert skatteanslag (og lavere lønnsvekst) For høyt befolkningstall i statsbudsjettprognosen? Inntekter 2018 Vekst som de siste årene men ikke merskattevekst Lokale utslag (endringer i kriterieverdier som påvirker inntektsfordeling) Nytt Inntektssystem Utreder psykisk utviklingshemmet og rus, psykiatri ferdigstilles våren/sommeren Kommunal vei er vurdert og tas ikke inn i kostnadsnøkkelen (s. 63) Ingen justering av inntektsutjevningen nå Selskapsskatt inn i kommunerammen, utsatt Nedtrapping skjønnsmidler (overføres innbyggertilskudd s. 76) Ufrivillig alenekommuner, kompensasjon (s 66) Satsingene rus, tidliginnsats skole og barnehage, barn og unge familier Økt grenseverdi i inntektsgarantiordningen (Ingar- fra 300 til 400 kr/innb )

5 Statsbudsjett 2017 : Overgangen Større omfordeling ga større trekk egenandel Kommune Vekst Tilegg Vekst Tillegg Trekk Ingar 2017 Ingar 2016 Pr innbygger Pr innbygger Pr innbygger Pr innbygger Pr innbygger Pr innbygger 1000 kr Pr innbygger 1000 kr Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Landet landet

6 2018. Egenandel settes opp fra 300 til 400: Høyere egenandel på INGAR - simulering Korrigert vekst INGAR før finansiering Mangler opp til vekstgrense Vekst inkl Ingartillegg Året 2017 Tillegg Ingar oppgjøret Finans trekk Ingar totalt Korrigert vekst INGAR før finansiering Mangler opp til vekstgrense Vekst inkl Ingartillegg Kr/innb Kr/innb Kr/innb Kr/innb Kr/innb Kr/innb 1000 kr Kr/innb Kr/innb Kr/innb Kr/innb Kr/innb Kr/innb 1000 kr 1000 kr Tabell grønt hefte GH B-k. k16 GH B-k. k17 GH B-k. k19 GH B-k. k16 GH B-k. k17 GH B-k. k19 Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Nord-Trøndelag Landet Landsvekst Garanti INGAR Vekstgrense Året 2017 med høyere egenandel Tillegg Ingar oppgjøret Finans trekk Ingar totalt Endring Forutsetter at finansiering går ned fra -101 til -80. Ingen beregning bak

7 Merskatten 2016

8 Har fått inn de fleste regnskapene, og har gjort meg noen tanker om resultatene for Dere kommer nok med bedre analyser i årsberetningene. Tallene så langt tyder på at snitt driftsmargin for Nord-Trøndelag ligger på et tilfredsstillende nivå, også om merskatten holdes utenfor. Men det er variasjoner. For noen kommuner med svakere marginer, er dispfondet nå så høyt at sviktende driftsmarginer ikke lenger er kritisk. Merskatt er åpenbart en forklaring på gode tall for regnskapsåret Merskatten skal i prinsippet gi bedre driftsmargin for alle minsteinntektskommuner med stabilt folketall. Det er bare Namsskogan som ikke er minsteinntektskommune. Namsskogan har dermed ikke fått noe drahjelp av nasjonal merskattevekst. For alle de andre kommunene i fylket gjelder da følgende: 1) Regnet med stabilt folketall kan vi forvente at merskatteveksten gir en pluss for alle kommuner. Med en enkel beregningsmodell finner jeg at den i snitt har forbedret netto driftsresultat med ca 0.9%. 2) Kommuner med vekst i folketall har fått positiv effekt både av merskattevekst nasjonalt og at de får inntektsutjevning på flere innbyggere. (Flere innbyggere enn regnet i grønt hefte for 2016) 3) Kommuner med svikt i folketall får positiv effekt av nasjonal merskattevekst nasjonalt, men mister hele inntektsutjevningen på de innbyggerne som er borte. I verste fall har de lavere utjevnet skatt i 2016 enn prognosen fra grønt hefte. 4) Det følger av punkt 2 og 3 at netto driftsresultat da kan ha en korrelasjon med befolkningsendring ( hvis vi da ser bort fra alle andre forhold som også kan påvirke ) Netto driftsresultat i normalår bør ligge på 2% etter vår anbefaling, mens TBU sier ca 1.75%. Regnskapsåret 2016 er sterkt preget av nasjonal merskattevekst. Kommuner som har fra ca 2% netto driftsresultat og høyere etter at merskatten er holdt utenfor, har da et godt resultat + en merskattevekst. Noen av disse kommunene har fått drahjelp av vekst i folketall. Se for eksempel Levanger og Overhalla som har et godt resultat også om vi holder merskatteveksten utenfor, og som samtidig har vekst i folketall som delvis kan forklare de gode tallene. Noen kommuner har en kombinasjon med godt nettodriftsresultat + nasjonal skattevekst samtidig som at folketallet har gått ned. Dette er «kjerringa mot strømmen» jf at disse kommunene kunne forventes å slite med å oppnå et ok resultat. Eks på dette er Flatanger og Grong, med over 2% netto driftsresultat etter at merskattevekst er holdt utenfor. Så har vi noen kommuner som ville gått i underskudd om det ikke var for nasjonal merskattevekst. Eks på dette er Frosta og Inderøy. Ingen av disse kan «skylde på» nedgang i folketall som årsak. Dette er kommuner som «slapp med skrekken», og ble reddet av merskatten. Inderøy har et bra disp.fond slik at dette ikke er kritisk. Så har vi kommuner med svake resultater når merskatteveksten holdes utenfor. Dette er for eksempel Namdalseid og Snåsa. Her er lavere folketall (tapt inntektsutjevning pga lavere folketall) en påvirkningsfaktor. Men samtidig er dette to kommuner med ok dispfond, slik at lavere driftsmargin ikke er kritisk. For Verran og Meråker viser beregningen at skatt og rammetilskudd ble lavere enn budsjettert. Dette er samtidig to kommuner med nedgang i folketallet. Effekten av tapte innbyggere er da større enn nasjonal merskattevekst. Når Meråker likevel klarer seg bra, skyldes det inntekter utenfor skatt og rammetilskudd. Dette er høyst omtrentlige beregninger basert på at jeg har sammenliknet kolonnen opprinnelig budsjett for skatt og rammetilskudd mot regnskapstallene for Det blir ikke noen helt presis metode, men jeg bygger beregningen på en antakelse om at de største endringene i skatt og rammetilskudd skyldes kombinasjonen endring i folketall og merskattevekst (mer inntektsutjevning). Jeg fanger for eksempel da ikke opp de som har forutsett endringene i eget folketall, eller har lagt inn større forbruk etter at merskatteveksten ble kjent osv.

9 Fra 2016: Opprinnelig forslag inntektssystem. Utgiftsutjevning:

10

11 Inntektsutjevningen (korrigering av innbyggertilskuddet) Symmetrisk inntektsutjevning Kommunar med skatteinntekter Over landsgjennomsnittet pr innbyggjar får trekt 60 % av differansen mellom eiga skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter Under landsgjennomsnittet pr innbyggjar får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjon for de mest skattesvake kommunene Kommunar med skatteinntekter under 90% av landsgjennomsnittet pr innbyggjar får ein tilleggskompensasjon på 35% av differansen mellom eigen skatteinntekt og 90% av landsgjennomsnittet. Utbetales sammen med rammetilskuddet Eller trekkes fra i utbetalt rammetiskudd

12 Hva skjer hvis? NÅ SIM Symmetrisk utjevning 60 % 50 % Grense for tilleggskomp 90 % 80 % Kompgrad tilleggskomp 35 % 20 %

13 Da skjer dette hos oss!

14 Kommune Skattenivå% Nå Sim Endring Namsskogan 108,4 % Røyrvik 99,4 % Grong 83,0 % Lierne 82,5 % Stjørdal 81,6 % Vikna 81,4 % Namsos 77,9 % Levanger 77,8 % Meråker 76,0 % Overhalla 75,5 % Inderøy 75,4 % Steinkjer 73,8 % Verdal 73,4 % Nærøy 72,8 % Høylandet 71,4 % Flatanger 71,2 % Snåsa 70,2 % Leksvik 70,1 % Leka 68,0 % Namdalseid 65,9 % Frosta 65,8 % Fosnes 62,9 % Verran 62,8 % Alle kronetallene her er pr innbygger

15 Dette skjer nasjonalt

16 SKJØNNSMIDLER

17 Skjønnsmidler konseptskisse Utviklingsrettet Felles fornyings- og innovasjonsprosjekter i fylket Nettverk Reformer Innspill fra KS og regional stat vurdering av embetet og konsultasjon med kommunene Direkte føringer fra KMD ala kompensasjon for omlegging DAA og reservepott Reservepott (tilbakeholdte midler), tilsvarende 5 prosent 4. Fellestiltak og fellesprosjekter 1. Bundet skjønn 3. Prosjektskjønn 2. Kompensasjonsskjønn Utviklingsrettet Fornyings- og innovasjonsprosjekter i enkeltkommuner eller mindre samarbeid ISORD Kommunenes utgiftsbehov og inntektsside både enkeltkommuner og felles Forhold ikke tilstrekkelig ivaretatt i IS eller andre tilskuddsordninger Modell- og analysebasert Dynamisk Overgangsperiode på eksisterende modeller i 2018 og 2019

18 A Potter Kommentarer Bundet skjønn Tap av lav arbeidsgiveravgift Frosta, Leksvik. (Binding frigitt) Til C i 2015 Endring B Fritt skjønn - flerårig begrunnelse Regionsenter % Levekår I samarbeid med helseavd % Barnevern I samarbeid med helseavd Skjermet Mikrokommune Fosnes, Leka, Nedtrappes fra 2018 Manglende distriktstilskudd, lav inntekt Inderøy, Levanger, Stjørdal Langvarig befolkningsnedgang Omstilling til lavere innbyggertall % Øytillegg Geografi, 5 kommuner, 2 klasser % Spredtbygdhet Geografi, 5 kommuner, gradert % Naturgitt risiko Geografi, score 4 kriterier Skjermet Flatangerpakken, forpliktende omstilling Forpliktende plan Miljø, rovdyr, nasjonalpark (flerårig) Miljøvernadvelingen fordeler B Totalt fritt skjønn - flerårig C D Fritt skjønn - ettårig begrunnelse Miljø, rovdyr, nasjonalpark (ettårig) Miljøvernadvelingen fordeler % Tospråklig Snåsa, Røyrvik % Konkret vurdert stabilitet enkeltkommune Begrense nedgang skjønnsmidler Flatanger,Fosnes, Røyrvik, Leksvik Tap av lav arbeidsgiveravgift, nedtrapp Frosta, Leksvik. (Binding frigitt) Avsluttet Nedtrapping distriktstilskudd lavinntekt Inderøy, Levanger, Stjørdal Avsluttet Totalt fritt skjønn - ettårig Stabilitetsgaranti og avrunding Stabilitetsgaranti flerårig Ikke tape mer enn 50% stabilt nivå Avrunding/saldering Saldering og avrunding Stabilitetsgaranti og avrunding A-D Totalt fordelt i statsbudsjettet Utbetales over 10 terminer E Tilbakeholdt skjønn Utbetales når bestemt av FM Kriseformål, prosjektskjønn, samarbeid Balansert nedtak Totale skjønnsmidler

19 Potter sammendrag Nord Sør Totalt 1 Bundet skjønn 1.1 Ressurskrevende Andre bundne/føringer dept Diff arb.g.avg Sør-Trøndelag (nedtrappes tom 2019) Kompensasjoner 2.1 Flerårige tematiske Basismodell i Sør-Trøndelag 2.2 Avviklinger flerårige Mikrokommune avvikles 2.3 Ettårssaker Kommunespesifikke forhold Sør-Trøndelag (etter søknad) 2.4 Nedtrapp skjønnsnivå Prosjektskjønn 3.1 Regioner Fordelt ca likt på regioner og enkeltkommuner 3.2 Enkeltkommuner Inkl. også samarbeid mellom enkeltkommuner i Sør-Trøndelag 3.3 Statlig politikk (eks kommunereform) Felles tiltak 4.1 Samfinans med KS Fellestiltak (Sør-Trøndelag) Salderes eventuelt mot uforutsette hendelser (tilsv. 1,43 mill. kr) I Sør-Trøndelag Uforutsette hendelser Totalt

20 Skjønnsmidler for Nord-Trøndelag 2017 Oppsummeringsark alle kriterier Variabler som brukes i simulering Bundet skjønn jf beregninger fra KRD - 0 % Skjønnspott totalt Fritt skjønn % Herav tilbakeholdt skjønn Tilbakeholdt skjønn (omstilling, utvikling, krise mv) % Minstenivå fritt skjønn i % av fjoråret 50 % Totalt fordelt skjønn % Årstall 2017 Alle tall i 1000 kr Bundet skjønn totalt Levekår og regionsenter Barnevern (flerårig) Andre flerårige forhold Lokal skjønnsutøvelse Ettårige saker Miljø rovdyr nasjonal park Geografi og naturgitt risiko Stabilitetsgaranti og sluttsaldering Fritt skjønn totalt Totalt skjønn fritt + bundet Sluttsaldering Evt korreksjon og diff avrunding Total Minste nivå totalt skjønn Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Summer Bundet skjønn - Dept tildeling til NTR - Tilbakeholdt skjønn Vår tildeling - Totalt skjønnsmidler Differanse mellom fordeling og pott

21 Metodisk tilnærming til ny fordeling Fjoråret Resirkulering Basis Omfordeling Ny pott 1 Bundet skjønn 1.1 Ressurskrevende % Andre bundne/føringer dept 0 10 % Kompensasjoner 2.1 Flerårige tematiske % Avviklinger flerårige % Ettårssaker % Nedtrapp skjønnsnivå % Prosjektskjønn 3.1 Regioner % Enkeltkommuner % Statlig politikk (eks kommunereform) % Felles tiltak 4.1 Samfinans med KS % Fylkesgrepet (Sør-Trøndelag) 0 10 % Det er bare illustrasjonsbeløp her. Viser en metode for å komme seg fra historisk fordeling til ny fordeling av et annet pottbeløp. Totalt Årets pott Differanse = Tilgjengelig for omfordeling Ufordelt rest 0 0

22 Tilbakeholdt skjønn mill Fordelt 1. tildeling: Fornyings- og innovasjonsprosjekter Rest til fordeling: 15,15 millioner kr: Ressurskrevende tjenester Eventuelt kriseskjønn Søknadsfrist 1. september Prosjekter (også fylkesgrep) Søknadsfrist 1. juni

23 Fornyings- og innovasjonsprosjekter Neste søknadsfrist 1. juni. Søk via database: mannen.no Mer informasjon på vår nettside Prosjekter: Begrenset pott gjenstår, følgende vil vektlegges: - Innovasjons-prosjekter - Pågående prosjekter - «Fylkesgrep-satsinger»

24 Prosjektskjønn 2018 Innovasjonsprosjekter Overføringsverdi Fåtall, større prosjekter En søknadsfrist (ikke to som i dag) Felles ISORD for Trøndelag Reduksjon i ramme Større konkurranse?

25 A Potter Kommentarer Bundet skjønn Tap av lav arbeidsgiveravgift Frosta, Leksvik. (Binding frigitt) Til C i 2015 Endring B Fritt skjønn - flerårig begrunnelse Regionsenter % Levekår I samarbeid med helseavd % Barnevern I samarbeid med helseavd Skjermet Mikrokommune Fosnes, Leka, Nedtrappes fra 2018 Manglende distriktstilskudd, lav inntekt Inderøy, Levanger, Stjørdal Langvarig befolkningsnedgang Omstilling til lavere innbyggertall % Øytillegg Geografi, 5 kommuner, 2 klasser % Spredtbygdhet Geografi, 5 kommuner, gradert % Naturgitt risiko Geografi, score 4 kriterier Skjermet Flatangerpakken, forpliktende omstilling Forpliktende plan Miljø, rovdyr, nasjonalpark (flerårig) Miljøvernadvelingen fordeler B Totalt fritt skjønn - flerårig C D Fritt skjønn - ettårig begrunnelse Miljø, rovdyr, nasjonalpark (ettårig) Miljøvernadvelingen fordeler % Tospråklig Snåsa, Røyrvik % Konkret vurdert stabilitet enkeltkommune Begrense nedgang skjønnsmidler Flatanger,Fosnes, Røyrvik, Leksvik Tap av lav arbeidsgiveravgift, nedtrapp Frosta, Leksvik. (Binding frigitt) Avsluttet Nedtrapping distriktstilskudd lavinntekt Inderøy, Levanger, Stjørdal Avsluttet Totalt fritt skjønn - ettårig Stabilitetsgaranti og avrunding Stabilitetsgaranti flerårig Ikke tape mer enn 50% stabilt nivå Avrunding/saldering Saldering og avrunding Stabilitetsgaranti og avrunding A-D Totalt fordelt i statsbudsjettet Utbetales over 10 terminer E Tilbakeholdt skjønn Utbetales når bestemt av FM Kriseformål, prosjektskjønn, samarbeid Balansert nedtak Totale skjønnsmidler

26 Skjønnsmidler for Nord-Trøndelag 2017 Endringer skjønn Skjønn 2017 Skjønn 2016 Analyse 2017 Analyse av endringer Tall i 1000 kr Tall i 1000 kr Skjønn pr innb i 1000 kr Kr pr innb i % 1702 Steinkjer % 1703 Namsos % 1711 Meråker % 1714 Stjørdal % 1717 Frosta % 1718 Leksvik % 1719 Levanger % 1721 Verdal % 1724 Verran % 1725 Namdalseid % 1736 Snåsa % 1738 Lierne % 1739 Røyrvik % 1740 Namsskogan % 1742 Grong % 1743 Høylandet % 1744 Overhalla % 1748 Fosnes % 1749 Flatanger % 1750 Vikna % 1751 Nærøy % 1755 Leka % 1756 Inderøy % Totalt skjønnforslag % Tilbakeholdt skjønn Totalt skjønn % %

27 Andre virkninger av ny struktur Økonomiforumet Kom.prop og statsbudsjettkonferanse Arbeidsform FM / kommuner på økonomiområdet Skjønnsmidler - Retningslinjer harmoniseres - Overgangsordninger Det vi ikke har tenkt på ennå.

28 Ny kommunelov Konsolidert regnskap Behov for nytt regnskapsskjema Ny bunnlinje Robekreglene Fjerner fellene Automatisk innmelding ved stort underskudd Måltall for økonomien STR økforum Eks Trondheim

29 Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Status i Nord-Trøndelag

30 Økplan for nye kommuner Minimum = veileder Bedre metode?

31 Sjekklister, veiledere og oppfølging Oppdatert rundskriv om inndelingsloven Oppdatert veileder (april) Kartverkets sjekkliste Oppfølgingstilbud gjennom samlinger Lokaldemokratiprosjekt Mer info:

32 Nytt kommunenummer fra 2018 Trondheim 5001 Malvik 5031 Steinkjer 5004 Selbu 5032 Namsos 5005 Tydal 5033 Hemne 5011 Meråker 5034 Snillfjord 5012 Stjørdal 5035 Hitra 5013 Frosta 5036 Frøya 5014 Lavanger 5037 Ørland 5015 Verdal 5038 Agdenes 5016 Verran 5039 Bjugn 5017 Namdalseid 5040 Åfjord 5018 Snåsa 5041 Roan 5019 Lierne 5042 Osen 5020 Røyrvik 5043 Oppdal 5021 Namsskogan 5044 Rennebu 5022 Grong 5045 Meldal 5023 Høylandet 5046 Orkdal 5024 Overhalla 5047 Røros 5025 Fosnes 5048 Holtålen 5026 Flatanger 5049 Midtre Gauldal 5027 Vikna 5050 Melhus 5028 Nærøy 5051 Skaun 5029 Leka 5052 Klæbu 5030 Inderøy 5053 Fylkessammenslåing Nye kommuner nytt kommunenummer nytt kommunenummer Konsekvenser for en rekke systemer Rapportering statistikk Oppdatering av Matrikkel På oppdrag av KS leverer PA Consulting rapport og sjekkliste innen 15. juni.

33 Bidra til bedre KOSTRA-tall! Del av embetsoppdraget til FM. Bruk av KOSTRA bidrar til kvalitet! Regnskapsdata stort sett rettidig. Varierer tjenestedata. Data for eiendomsforvaltning må bli bedre, tjenestedata og regnskapstall Forvaltning av kommunale bygg (fu 121) Manglende bruk regnskapsfunksjon 121 (eiendomsledelse og administrasjon, forsikringer av bygg, pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg). Renhold

34 Eiendomsforvaltning KOSTRA Brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning Utgifter til renholdsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning, konsern Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning, konsern Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning, konsern Steinkjer Namsos Stjørdal Levanger Verdal Inderøy Nærøy Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, konsern

35 OBS på Stjørdal sine tall Stjørdal deltar i SIO-prosjektet Påvirker fylkesgjennomsnittet (f. eks netto driftsutgifter PO, prioriteringstall for alle sektorer)

36 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med NKK sitt lokallag inviterer kommunenes økonomimedarbeidere til ny fagsamling i KOMØKNETT. Denne gangen har vi satt hovedfokus på arbeidet med budsjett og økonomiplan: Den perfekte økonomiplan finnes den? Erfaring med arbeidet med styringsdokument. I tillegg har vi innlegg med andre releante tema: Statlig finansierte omsorgstjenester Hvordan håndtere hendelser med spesielle økonomiske utfordringer? Digitalisering og hva venter oss i framtida? Hvordan hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet?

37 FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Det nye embetet er operativt fra Både Steinkjer Fo Embetetshovedstet opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte embete. Hovedsete skal ligge i Steinkjer og Trondheim

38 FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Grane Hattfjelldal Leka Bindal Vikna Nærøy Fosnes Høylandet Namsskogan Røyrvik Smøla Halsa Aure Sunndal Frøya Hitra Surnadal Rindal Ørland Snillfjord Agdenes Meldal 1636 Bjugn Rissa Hemne Orkdal Skaun Oppdal Rennebu Roan Åfjord Leksvik Frosta Flatanger Osen Trondheim Malvik Klæbu Melhus Midtre Gauldal Verran Namdalseid Inderøy Levanger Stjørdal Selbu Holtålen Namsos Røros Overhalla Steinkjer Meråker Tydal Verdal Grong Snåsa Lierne TRØNDELAG AREAL km2 INNBYGGERE Lesja Dovre Folldal Tynset Tolga Os Engerdal

39 Organisasjonsmodellen må gi gevinster God tilgjengelighet for kommuner og innbyggere Styrkede forutsetninger for samvirke og samordning i staten Rettssikkerhet Styrking av fagmiljøene Effektivisering Satsinger og «fyrtårn» som blir mulige pga samordningen

40 Embetsledelsen Hovedsetet Ledergruppa og ledermøtene Støttefunksjoner Kommunikasjon Tilrettelegging Fagstab utredes mot 2021 Andre funksjoner Samordning spesielt knytta til kommunedialogen, kommuneøkonomi, skjønnsmidler, kommunale plansaker Ledelsen for det kommunerettede arbeidet innen samfunnssikkerhet Strategisk HR (personal) og organisasjonsutvikling

41 Kommunal og justis Seksjoner Samordning inkl. kommuneøkonomi, plan og GIS Juridisk Vergemål og bevilling Samfunnssikkerhet og beredskap kongebesøk (koordineres fra Trondheim) Tyngdepunkt Steinkjer Trondheim Trondheim Steinkjer Samordnings- og beredskapsoppgaver nært knyttet opp imot hovedsetet Sterke juridiske fagmiljø både i Steinkjer og Trondheim blir et viktig fokuspunkt også i den videre utviklingen av embetet

42 Oppvekst og velferd Seksjoner Barnehage og grunnopplæring NAV/sosial og barnevern Tyngdepunkt Trondheim Steinkjer Tyngdepunkt og ledelse av seksjon NAV/sosial og barnevern foreslås lagt til Steinkjer. Innen utgangen av første halvår 2016 vil det bli avgjort hvor ledelsen for NAV Trøndelag skal være. Det vil kunne være hensiktsmessig å plassere ledelsen for oppgaveområdet NAV/sosial i det nye embetet på samme sted som fylkeskontoret for NAV.

43 Helse og omsorg Seksjoner Utvikling Rettssikkerhet Tyngdepunkt Steinkjer Trondheim Det foreslås å etablere fylkeslegene i en egen stab i avdelingen, ledet av stedfortredende fylkeslege

44 Struktur

45 Ny ledergruppe

46

47 Historisk oversikt over størrelse på akkumulerte underskudd Underskudd% Trondheim 2,4 1, Snillfjord 0, Hitra 2,8 0, Frøya 1,0 1,5 0,7 8,1 1,5 0, Ørland 1,0 0,9 1,5 4,0 2,3-1, Rissa 2,4 2,2 2,2 0, Bjugn 0,2-0,3 0,5 0,7 2,5 1,5 2,6 3,6 9, Roan 8,4 6,6 0,5 0,5 1,9 0,2 0,3 2,9 4,2 7,2 6, Røros 0,1 1,2 3,9 6,9 5, Holtålen 0,2 5,3 5,4 1,1 0,3 0,3 0,8 1,3 2,9 4, Midtre Gauldal 2,6 1,2 9,0 4,2 0,8 0, Melhus 0,1 0,6 1, Skaun 0,3 0, Klæbu 0,2 2,3 3,1 3,6 1,8 1,6 0, Malvik 3,6 6,3 7,3 8,9 7,4 3,0 1,5 0, Selbu 0,1 2,6 2,3 1, Tydal 2,2 6, Steinkjer 0,4 0, Namsos 0,9 0,7 0,7 0, Meråker 1, Stjørdal 1,3 0,2 0,6 1,6 1, Frosta 1,6 1,6 0,6 0, Leksvik 1,1 0,1 0,5 4,1 3,8 2,1 0,5 0,9 3,0 4,0 3,4 2, Levanger 5,6 2,9 2,7 3,0 1,1 0,3 0,4 0,2 1, Verdal 5,4 4,7 2,9 1,5 0,2 1, Verran 2,6 3,0 2,3 2,7 0,9 0,6 0,6 0,3 0, Namdalseid 2, Snåase - Snåsa 2,0 1,2 1, Raarvihke - Røyrvik 0, Namsskogan 1,4 0,6 0, Grong 1,1 2,9 2,2 0, Fosnes 1, Flatanger 4,8 3,1 1, Vikna 0,6 0,6 1,5 0, Nærøy 2,8 2,7 1,6 0, Leka 1,4 0,7 3,1 2,7 Akkumulert underskudd i % av driftsinntekter. Unntaksår/hendelse Periode underskudd - Ettårsavvik? 2%? - Dyp krise - Hvor lang tid?

48 Historisk oversikt over handlingsrommet - underskuddskommuner Disposisjonsfond % Snitt 1601 Trondheim , Snillfjord , Hitra , Frøya , Ørland , Rissa , Bjugn , Roan , Røros , Holtålen , Midtre Gauldal , Melhus , Skaun , Klæbu , Malvik , Selbu , Tydal , Steinkjer , Namsos , Meråker , Stjørdal , Frosta , Leksvik , Levanger , Verdal , Verran , Namdalseid , Snåase - Snåsa , Raarvihke - Røyrvik , Namsskogan , Grong , Fosnes , Flatanger , Vikna , Nærøy , Leka ,8 Ett tall som kan beskrive? Hvorfor disp.fond? Gode og svake perioder - Det er tydelige perioder 2-3 års reserver? Perioder med: - Styrking - Sviktende økonomi - Svake perioder - Gjenoppretting Nullresultat over tid betyr trøbbel! Men kommuneloven krever jo bare nullresultat - Nå kommer målkrav!

49 Kommunene som ikke har hatt underskudd Disposisjonsfond % Hemne Agdenes Åfjord Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Lierne Høylandet Overhalla Inderøy Styringskultur, inntektsnivå, flaks???