Diehtosiida Samisk vitenskapssenter

Transkript

1 Diehtosiida Samisk vitenskapssenter Hánnoluohkká 45, Kautokeino Nybygg Ferdigmelding nr. 684/2009 Prosjektnr

2 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2

3 Statsbygg Statsbygg lea Norgga guovddáé rá eaddi huksen- ja opmodatáééiin, huksenhearrá, opmodathálddaéeaddji ja opmodatovdánahtti. Statsbygg lea hálddaéanfitnodat O asmahttin- ja hálddahusdepartemeantta vuolde, ja lea organiserejuvvon váldokantuvrrain Oslos ja báikkálaékantuvrraiguin Oslos, Porsgrunnas, Bergenis, Troandimis ja Tromssas. Statsbygg veahkeha departemeanttaid ja eará siviila stádalaé orgánaid go sis rivdet dahje oz=z=ot o a latnjadárbbuid. Latnjadárbbut galget gokc=ojuvvot hálbbes vuogi mielde. Statsbygga doaimmain bohtet stáda ollislaé beroétumit ovdalii iez=as fitnodatberoétumiid. Statsbygg galgá leat doaimmalaé reaidun c=a ahan dihte politihkalaé ulbmiliid siskkobealde biras, arkitektuvra, estetihkka ja o a geavaheaddjic=ovdosiid, ja maiddái dearvvaévuo a, birrasa ja sihkarvuo a bargobáikkiin, mas duogáz=in leat departemeanttaid vuoruheamit. Rá eaddin ja huksenhearrádoaibma Stáda latnjadárbbuid sáhttá gokc=at láigohemiin, oastimiin dahje o ahuksemiin. Statsbygg addá rá iid stáda ossodagaide go áigot láigohit priváhta márkanis, dahje fállá iez=as lanjaid láigumassii. Dalle go latnjadárbbut gáibidit o ahuksema ja huksenbargu lea priváhta, lea Statsbygg rá eaddi stádalaé láigoheddjiide. Go stáhta ieé galgá eaiggádit o ahuksema lea Statsbygg c=a aheaddji huksenhearrá departemeanttaid ovddas. Opmodathálddaéeapmi Statsbygg hálddaéa sullii guokte miljovnna kvadráhtamehtera sis- ja olgoriikkas. Opmodahkii gullet guovddáé kánturviesut, allaskuvllat, earenoamáéviesut ja naéunálaopmodagat birra riikka, ja vel ambassádat ja orrunviesut olgoriikkas. Statsbygga opmodathálddaéeapmi galgá váikkuhit dasa ahte min geavaheddjiin álo leat doaibmi lanjat mat leat heivehuvvon dárbbuide. Statsbygg deattuha seailluhit viesuid árvvu alla áimmahuééandásiin. Seammás galgá Statsbygg seailluhit kultuvrralaé earenoamáévuo aid ja arkiteaktauvnnalaé árvvu historjjálaé viesuin. Ovdánahttinproéeavttat Statsbyggas galgá leat doaimmalaé rolla stáda beroétumiid bálddalastimis opmodatovdánahttimis ja gávpotplánemis. Stádalaé premissaid c=ielggadeapmi galgá láhc=it buori ovttasbarggu báikkálaé eiseválddiiguin dákkár áééiin. Dát bargu sisttisdoallá o a geavaheami plánen, stáda opmodagaide mat fárrehuvvojit. Statsbygg galgá jo ihit mearkkaéahtti barggu dutkama ja ovdánahttima (DjO) dáfus, joksan dihte daid biraspolitihkalaé ulbmiliid. DjO-doaibma sisttisdoallá maid proéeavttaid main lea ulbmil buoridit dálá standárddaid, láhkaásahusaid ja huksen- rusttet- ja opmodatsuorggi njuolggadusaid. 3

4 Historikk Samisk høgskole Fra Samisk høgskole til Samisk Vitenskapsbygg I august 1988 kom en flyttebil kjørende fra Alta lærerhøgskole og stoppet på parkeringen utenfor det tomme forsvarsbygget i Kautokeino. I flyttebilen fantes maskiner, verktøykasser og materialer for duodji, og noen møbler. Med på flyttelasset fulgte tre personer fra Samisk avdeling ved Alta lærerhøgskole, to duodjilærere og en administrator. Et par ressurspersoner kom til, og da var aktiviteten i gang. Realiseringen av en kommende Samisk høgskole hadde nådd et mål: å flytte en del av samisktilbudene fra Alta lærerhøgskole til Kautokeino. Årsenhet i duodji var kommet i gang, undervisningslokalene var kjøkkenet, kantina, kjelleren og utearealet. Fra klasserommet hadde studenter og personale utsikt over bygda, en dimensjon som gav kraft i arbeidet ble Samisk høgskole offisielt etablert. Drivkraften var å styrke tradisjonell og moderne samisk kunnskap, tilby høyere utdanning for samer i et samisk miljø. To andre viktige fagfelt har derimot vært med helt fra begynnelsen av; samisk språk og duodji. Samisk høgskole har fra starten vært en allsamisk institusjon, med studenter og ansatte fra hele Sápmi. I tillegg har kontakten med andre urfolks institusjoner vært viktig, da Samisk høgskole er en urfolksinstitusjon. Samisk høgskole er i dag i en prosess for å oppnå status som en vitenskapelig høgskole-, og i neste omgang universitetsstatus. Flere skritt er tatt i den retningen. Studietilbudene er utvidet, med samiske lærerutdanninger og flere profesjonsutdanninger (på bachelornivå) er også satt i gang som tolkeutdanning, journalistikk, bachelorprogram i duodji / kunstnerisk virksomhet og i reindrift. Videre har Samisk høgskole i 2009 igangsatt masterprogram i samisk språk og vil søke om å få etablere masterprogrammer i urfolkskunnskap og duodji. Samisk høgskole vil i nærmeste framtid også søke om doktorgradsprogram i samisk språk og litteratur. Nordisk Samisk Institutt ble Etablert i 1973 i Guovdageaidnu som en nordisk samisk forskningsinstitusjon. Igangsettelsen var tuftet på tanker fra blant annet Per Fokstad fra 1920 tallet. Han var en av de første som snakket om samisk akademia og i den samme tankelinjen finnes også Nordisk Samisk Institutt. I tillegg til han ble det også på den første nordiske samekonferansen i Jokkmokk (1953), diskutert om hvordan samene kunne tilpasse seg til en nyere tid, rettighetsspørsmål og hvordan ta vare på samisk kultur og næring i et felles nordisk perspektiv. Disse tankene ble videreført også til Nordisk råd. Fra begynnelsen hadde de et eget organ for å behandle samiske og reindriftsrelaterte spørsmål, men i 1968 leverte medlemmer av Nordisk råd et forslag om å opprette et eget institutt for å fremme samisk næring, kultur og språk. Dette ble fulgt opp og opprettelsen var et faktum. Nordisk Samisk Institutt kan sies å ha spilt en betydelig rolle i autonomiseringen av samisk forskning, noe som er dokumenter blant annet gjennom fullførte vitenskapelige publikasjoner, blant annet i serien Die ut. Både Samisk høgskole og nordisk samisk institutt ble etablert for å dekke behovene i det samiske samfunn for høyere utdanning og forskning. I 2005 ble prosessen med samorganiseringen av Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole en realitet. Bakgrunnen for sammenslåingen var å styrke det samiske forsknings- og studiemiljøet. Dette samarbeidet styrker også grunnlaget for realiseringen av Samisk vitenskapelig høgskole. I dag jobber omkring 100 ansatte på institusjonen Samisk høgskole. Styrking av urfolksperspektivet på høgskolen er skjedd blant annet gjennom internasjonaliseringa, utveksling av urfolksstudenter og fagansatte i nordområdene, opprettelse av urfolksnettverk innen UARCTIC systemet og strategisk samarbeid med urfolksinstitusjoner innen høyere utdanning og forskning. I tillegg er høgskolen nå med i World Indigenous Higher Education Consortium (WINHEC) gjennom å være akkreditert på det høyeste nivået som en urfolksinstitusjon. Allerede på nittitallet begynte Samisk høgskole å planlegge et vitenskapsbygg til Kautokeino sammen med andre institusjoner. Tanken var å samle utdannings-, forsknings- og andre fagmiljøer til i stort fellesbygg. Med i planleggingen var Samisk høgskole, studentsamskipnaden i indre Finnmark, Nordisk Samisk Institutt og Statens navnekonsulenttjeneste for samiske navn (som nå ligger under Sametinget). Sommeren 1999 ble romprogrammet for et felles samisk vitenskapsbygg ferdigstilt. I det dokumentet forelå en forklaring på de forskjellige institusjoners arbeid samt arealbehov. Dette dokumentet ble grunnlaget for videre politisk arbeid for realiseringen av bygget. 4

5 Helt fra starten av har det gamle forsvarsbygget vært uhensiktsmessig for de aktiviteter som skjer ved Samisk Høgskole. Flere deler undervisningen har måttet finne sted i forskjellige lokaler spredt utover bygda, blant annet i studentboliger og industribygg. Nordisk Samisk Institutt lå i et annet bygg og var dermed også separert fra høgskolen. Planleggingen av et felles bygg, hvor samisk og urfolks kunnskap og kompetanse skulle samles, ble startet for alvor høsten 2003 med en forplanleggingsfase. Arkitektkonkurranse ble lyst ut og en vinner ble kåret i Startbevilgning ble foreslått av regjeringen høsten Et stort og viktig skritt ble dermed tatt for å realisere muligheten om en Samisk vitenskapelig høgskole og universitet. Diehtosiida er et internasjonalt kunnskapssenter for samer og urfolk hvor samisk vitenskapelig virksomhet er samlet i ett større vitenskapelig miljø. Det skal også være et moderne informasjons- og kommunikasjonssenter hvor tradisjonell urfolkskunnskap møter vitenskap og ulike virksomheter og fagtradisjoner møtes. Vi skal ha det fremste innen tekniske løsninger og bruke våre arealer på en effektiv og funksjonell måte. Diehtosiida står som et moderne symbol for samisk kultur. Anders Jh. Eira høgskoledirektør 5

6 Samisk arkiv Prosjektet Samiske arkiver ble satt i gang av Nordisk samisk institutt, Norges forskningsråd og Riksarkivaren på slutten av 1980-tallet. Etter en interimperiode i 1994 ble stiftelsen Sámi arkiiva / Samisk arkiv opprettet med virkning fra 1. januar Institusjonen ble organisert som en privat stiftelse med et eget styre. Oppgaver / formål Stiftelsens formål er blant annet å sikre, bevare og gjøre tilgjengelig privat samisk arkivmateriale av betydning for samisk forskning og fremtidig kunnskap om samiske samfunnsforhold. Samisk arkiv har et spesielt ansvar for samiske privatarkiver. Privatarkiver er arkiver skapt av privatpersoner, organisasjoner, foreninger og næringsliv. Det er dette som har vært institusjonens hovedarbeidsområde. Det har også vært satt i gang et motivasjonsarbeid blant den samiske befolkningen, i samiske institusjoner, bedrifter og organisasjoner om viktigheten å ta vare på samiske privatarkiver. Samisk arkiv har hele landet som sitt arbeidsområde. Organisering Med virkning fra 1. januar 2002 ble institusjonen lagt inn under Sametinget. Sametinget satte i gang en utredning om den videre utviklingen av institusjonen. Utredningen Samisk arkiver og arkivtjenester ble foretatt av Tor Breivik i Riksarkivet. Sametinget vedtok i 2004 alternativ 5 i denne utredningen som skisserer Samisk arkiv som et eget statsarkiv under Riksarkivaren. Med virkning fra 1. januar 2005 ble institusjonen lagt inn under Riksarkivaren som en egen avdeling. Strategier I Riksarkivarens strategidokument står det at Samisk arkiv i et tiårsperspektiv skal fremstå som den sentrale og anerkjente aktøren i arbeidet med å bevare privatarkiver og annet kulturhistorisk kildemateriale med tilknytning til samisk kultur og språk. Gitt at dette målet oppnås så vil Samisk arkiv rundt 2017 fremstå som en fullverdig arkivinstitusjon for mottak og betjening av samisk og samiskspråklig arkivmateriale. Ved innflytting i Diehtosiida er disse strategiene blitt oppnåelige. Øystein Steinlien leder Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter Gáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble åpnet i Opprettelsen var et ledd i norske myndigheters menneskerettighetspolitikk og samepolitikk. Dette skjedde gjennom Stortinget sitt vedtak om inkorporering av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter i norsk lovgivning (menneskerettighetsloven) fra I St. meld. 21 ( ) er det samepolitiske felt pekt ut som et særskilt satsingsområde for menneskerettighetsarbeidet i Norge, mens urfolk er blant de særskilte satsningsområdene for Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid. På bakgrunn av dette ble det bestemt å opprette et informasjonssenter for samiske og urfolks rettigheter. Senteret skal samle inn og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolks rettigheter. Gáldu er et supplement til menneskerettighetsmiljøet i Norge. Gáldu betyr kilde på samisk, og senteret har som visjon å være en uavhengig, aktuell og pålitelig kilde om urfolks rettigheter og samiske rettigheter. Kompetansesenteret har til formål å øke kunnskapen om og forståelsen av urfolksrettigheter og samiske rettigheter. Senteret skal samle inn, bygge opp, systematisere, vedlikeholde, bearbeide, tilrettelegge og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt. Senteret kan også påpeke behov for forskning på aktuelle områder. Målgrupper for Gáldu er alle som søker kunnskap om urfolks rettigheter nasjonalt og internasjonalt, som skoler, frivillige organisasjoner, offentlige institusjoner og myndigheter. Senteret skal først og fremst tilrettelegge og formidle informasjon til målgrupper i Norge, men også til målgrupper i andre land i den grad senteret har kapasitet til det. Gáldus viktigste formidlingskanal er websiden galdu.org. Siden har over unike besøkende og nærmere treff pr dag. Siden oppdateres daglig med nyheter om urfolk og urfolksrettigheter. Artikler, rapporter og andre dokumenter er lagt ut på websiden; for eksempel Finnmarksloven, Nordisk samekonvensjon, relevante domsavsigelser, internasjonale konvensjoner (f.eks. ILO 169). Senterets styre oppnevnes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget. Universitetet i Tromsø, Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole, Senter for menneskerettigheter og Samerådet foreslår kandidater til styret. Senteret har pr. 23. oktober ,5 årsverk 6

7 og er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet. Senteret var først samlokalisert med Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino kulturhus. 2. Juni 2009 flyttet kompetansesenteret inn i Diehtosiida. Magne Ove Varsi daglig leder International Centre for Reindeer Husbandry For å styrke det internasjonale samarbeidet mellom verdens 27 ulike reindriftsfolk, og som en oppfølging av arbeidet i Arktisk Råd, har den norske regjeringen etablert et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino. Senteret ble åpnet 2.september 2005, og har som formål å styrke reindriften og samarbeidet mellom reindriftsfolkene i de sirkumpolare nordområdene, å formidle og utveksle informasjon og kunnskap om sirkumpolar reindrift, samt å ivareta reindriftens tradisjonelle kunnskaper. Senterets arbeid er rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljø og andre fagmiljø, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorgan. Senteret skal ha et nært forhold til reindriftsfolkene, og drives i samråd med Association of World Reindeer Herders (WRH). Senteret er organisert som et statlig forvaltningsorgan med særskilt fullmakt, og er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Senteret er imidlertid en faglig uavhengig institusjon med eget styre og budsjett. Styret er senterets øverste organ, og styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid, med representanter fra Russland, Sverige, Finland og Norge. Senteret yter faglig og administrativ bistand til WRH og dets internasjonale aktiviteter. For tiden har senteret åtte ansatte i Kautokeino, samt kontorer i Tromsø, Enontekiø i Finland, Toronto i Canada, samt i St.Petersburg og Khatystyr i Sakha republikken i Russland. Senteret fyller en viktig funksjon i det sirkumpolare reindriftssamarbeidet og ivaretar både faglige behov og koordineringsbehov for senterets målgrupper. Senteret samarbeider med en rekke aktører i de sirkumpolare nordområdene, og har et stort nettverk mot nasjonale og regionale reindriftsorganisasjoner, offentlige myndigheter, og forsknings- og utdanningsinstitusjoner mv. i Russland, Kina, Mongolia, Canada, Alaska, Grønland, Sverige, Finland og Norge. Ved senteret har man initiert og igangsatt en rekke prosesser og prosjekter som vil ha stor betydning for sirkumpolare reindriftsfolk. Et prosjekt man for tiden arbeider med er IPY EALÁT-Network Study, som fokuserer på tilpasning til klimaendringer og reindriftens tradisjonskunnskaper sirkumpolart. Prosjektet er initiert av WRH, og senteret leder blant annet arbeidet med dette prosjektet i Arktisk råd. Et annet eksempel er BIRGEN-prosjektet, som fokuserer på kvinners rolle og tradisjonskunnskap i reindriften. Dette er et samarbeidsprosjekt med Kvinnenettverket for reindrift. Senteret er også medlem i University of the Arctic, og jobber blant annet innenfor Thematic Network on Global Change in the Arctic. Et annet prosjekt hos senteret er utviklingen av en interaktiv webportal for verdens reindrift, som for øvrig også inneholder mer informasjon om senteret og dets arbeid. Anders Oskal Direktør 7

8 Sametinget Det var en historisk dag for samene i Norge da Sametinget første gang ble åpnet av kong Olav V 9. oktober 1989 i Karasjok. Sametinget ble opprettet i henhold til sameloven, som omhandler Sametinget og andre rettsforhold. Men veien frem til erkjennelsen av samenes rettigheter har vært lang. Siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet betegnes gjerne som den mørkeste perioden i samisk historie. Fornorskningspolitikken grep inn på alle samfunnsområder, som skole, næring, kirke og forsvar. Offisiell norsk politikk var preget av sosialdarwinismen, hvor samene ble sett på som underutviklede mennesker med en primitiv kultur. Samene hadde per definisjon ingen rettigheter, verken individuelle eller kollektive. Økende problemer med reinbeite og konflikter mellom samer og nybyggere gjorde at frustrasjonen og følelsen av avmakt økte blant samene. På begynnelsen av 1900-tallet begynte samene å etablere organisasjoner for å sikre de samiske rettighetene. Den offisielle norske politikken overfor samene forandret seg etter 1945, også fordi allmenne ideer om menneskeverd og små nasjoners rettigheter påvirket styresmaktene. Samenes situasjon ble utredet, og samenes rett til å ta vare på og utvike samisk språk og kultur ble offisielt godkjent i 1960-årene. Paradoksalt nok ble utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget det som satte fortgang i utviklingen av samiske rettigheter i Norge. Stortinget vedtok i 1978 å demme opp Alta-Kautokeino vassdraget og bygge en kraftstasjon, og dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner, både fra miljøpolitisk og fra samisk side. I 1980 oppnevnte regjeringen Samerettsutvalget for å utrede samenes rettsstilling. Utvalgets arbeid førte blant annet til sameloven, som er grunnlaget for Sametinget. I år 2000 kunne de samiske folkevalgte og administrasjonen ta i bruk en ny sametingsbygning i Karasjok. Det var en ny æra både for folkevalgte og administrasjonen, men først og fremst sto sametingsbygningen som et konkret symbol på den politiske og rettslige status samene som folk har. Norge er bygget på territoriet til to folk; det norske og det samiske. Det er bakgrunnen for at det i Norge er to nasjonalt valgte forsamlinger - Stortinget og Sametinget. Omtrent samtidig pågikk det en del prosesser mellom Sametinget og sentrale myndigheter hvor formålet var å overføre Sametinget større innflytelse på enkelte saksfelt. Som et resultat av disse forhandlingene kom man blant annet til enighet om å overføre Samisk utdanningsråd til Sametinget. Samisk utdanningsråd var blitt opprettet i 1975 som et rådgivende organ for Utdanningsdepartementet i samiske skolespørsmål. Samisk utdanningsråd ble offisielt nedlagt og samtidig overtok Sametinget arbeidsgiveransvaret for alle ansatte som var tilknyttet Samisk utdanningsråd, på det tidspunktet mellom ansatte. Siden Samisk utdanningsråd var lokalisert til Kautokeino og hadde sine kontorlokaler i et kommunalt utleieselskap, ble virksomheten værende i Kautokeino, nå som Sametingets opplæringsavdeling. En annen virksomhet som ble lagt til Kautokeino, var Samisk språkråd, et underliggende råd til Sametinget. Samisk språkråd var opprettet i medhold av sameloven hvor det sto at: Det opprettes et Samisk språkråd. Sametinget oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer og fastsetter hvem som skal være rådets leder og nestleder. Kongen gir nærmere regler om rådets sammensetning, organisasjon, funksjonstid og oppgaver m.v.. Fra 1. Januar 2001 ble Sametingets indre organisering endret, noe som blant annet medførte at Sametingets underliggende råd ble avviklet. Administrasjonen til det tidligere Samisk språkråd ble til Sametingets språkavdeling. Administrasjonen til Samisk språkråd hadde på det tidspunkt leid kontorlokaler av Samisk høgskole. Etter at den interne omorganiseringen var gjennomført, ble Sametingets språkavdeling samlokalisert med Sametingets opplæringsavdeling i et kommunalt utleiebygg. Som et resultat av samlokalisering, så man straks behovet for tilleggsarealer, siden alle ledige arealer i utleiebygget var tatt i bruk. Det var ikke anledning til å tilsette flere på grunn av mangel på kontorplasser og Sametinget var avhengig av å finne en framtidig løsning på arealbehovet i Kautokeino. Samtidig pågikk det et planleggingsarbeid om å bygge et nytt, felles vitenskapsbygg i Kautokeino. Intensjonen var å få til en sam- 8

9 lokalisering av flere virksomheter under samme tak. Sametinget ga sin tilslutning til disse planene og i begynnelsen av år 2002 inviterte Statsbygg Samisk høgskole, Nordisk Samisk institutt, Sametinget og Samisk arkiv til et orienteringsmøte. På møtet ble det orientert om at Statsbygg hadde fått i oppdrag å starte planleggingen av et nybygg for Samisk høgskole. I tillegg til arealer for høgskolen, skulle det tas høyde for samlokalisering med Nordisk samisk institutt, Samisk arkiv, Sametingets avdelinger i Kautokeino m.fl. Sametinget har siden de første planleggingsmøtene og fram til bygget sto ferdig, aktivt deltatt under byggeprosessen. Når vi nå tar i bruk Diehtosiida, er det ikke bare slutten på en byggeprosess. Det er også begynnelsen på noe større. Det er selvsagt tilfredsstillende å ha et moderne bygg hvor de fysiske forholdene er lagt til rette for og med gode fasiliteter til å utøve sitt daglige virke, men vel så viktig er den forventede synergieffekten av samlokalisering i et felles vitenskapsbygg i Kautokeino. Formålet med samlokaliseringen har vært å styrke institusjonenes daglige virksomhet ved å skape større faglig, vitenskapelige og teknisk/administrative miljøer. Johan Anders Klemetsen underdirektør 9

10 Historjá Sámi allaskuvla Sámi allaskuvllas Sámi die alaévistin Borgemánus 1988 bo ii gálvu fárrenbiilla mielde Álttá oahpaheaddji allaskuvllas Guovdageidnui ja bisánii olggobeallai dan guoros suodjalusvistti. Fárrenbiillas ledje earret eará máéiinnat, reaidogássat, duodjeávdnasat ja muhtin viessogálvvut. Dán gálvvu mielde c=uvvo maiddái golbma olbmo Álttá oahpaheaddjiallaskuvlla sámi ossodagas. Dat ledje guokte duodjeoahpaheaddji ja okta hálddaéeaddji. Bohte vel moadde resursaolbmo, ja de álggahuvvui doaibma. Sámi allaskuvlla duohtandahkan lei olahan mihttu: fárrehit osiid Álttá oahpaheaddjiallaskuvlla sámi fálaldagain Guovdageidnui. Duodji jahkeovttadat álggahuvvui, oahppolatnjan ledje gievkkan, kantiina, geallir ja olgoareála. Luohkkálanjas lei várddus, studeanttat ja oahpaheaddjit oidne olles gili, dimenéuvdna mii attii fámu bargui. Sámi allaskuvla ásahuvvui 1989:is almmolac=c=at. Jo ihanfápmun lei nannet árbevirolaé ja o aáigásaé sámi máhttu, ja fállat alit oahpu sápmelac=c=aide sámi birrasis. Guokte dehálaé= fágasuorggi leaba leamaé mielde álggu rájes; sámegiella ja duodji. Álggu rájes lea Sámi allaskuvla leamaé buot sámiid ásahussan, sihke studeanttat ja bargit leat eret miehtá Sámi. Lassin leat oktavuo at eará eamiálbmot ásahusain leamaé dehálac=c=at, danin go Sámi allaskuvla lea eamiálbmot ásahus. Otne lea Sámi allaskuvla geahc=c=aleamen olahit die alaé allaskuvlla stáhtusa, ja dasto universitehta stáhtusa. Sámi allaskuvla lea lávken máωga lávkki jo dán guvlui. Oahppofálaldagat lea viiddiduvvon nugo sámi oahpaheaddjioahppu, ja máωga profeéuvdna oahppu (bachelor dásis) leat maiddái álggahuvvon. Dat leat dulkonoahppu, journalistaoahppu, duoji/dáidá bachelorprográmma ja maiddái boazodoalu bachelor prográmma. Mu ui lea Sámi allaskuvla jagis 2009 álggahan sámegiela masterprográmma, ja áigu maiddái ohcat álggahit eamiálbmotmáhttu ja duoji mastergrádaprográmmaid. Sámi allaskuvla áigu farggamusat maiddái ohcat sámegiela ja girjjálaévuo a doavttirgrádaprográmma. Jagis 1973 ásahuvvui Davviriikkalaé Sámi Instituhtta Guovdageidnui, davviriikkalaé sámi dutkan instituhttan. Per Fokstad jurdagat 1920-jagiin ledje álggaheami vuo un. Son lei okta dain vuosttamuc=c=ain gii hálai sámi akademiija birra, ja dan seamma jurddaéeamis gávdno maiddái Davviriikkalaé Sámi Instituhtta. Vuosttaé sámekonferánssas Johkamohkis (1953) gos su jurdagiid digaétalle, digaétallojuvvui maiddái mo sápmelac=c=aid galggai heivehit o a áigái, vuoigatvuo a gaz=aldagaid, ja maiddái man láhkkái seailluhit sámi kultuvrra ja ealáhusaid davviriikkalaé perspektiivvas. Dát jurdagat fievrriduvvojedje viidáset maiddái Davviriikkalaé rá ái. Álggus lei sis sierra orgána sámi ja boazodoalu gullevaé áééiide Davviriikkalaérá i mielláhttut árvaledje ásahit sierra instituhta mii galggai ovddidit sámi ealáhusaid, kultuvrra ja giela. Dát c=uovvoluvvui ja ásaheapmi éattai duohtan. Davviriikkalaé sámi Instituhtas lea leamaé stuora mearkkaéupmi sámi dutkama autonomiserema ektui. Dat duo aétuvvo earret eará die alaé c=állosiid bokte mat almmuhuvvojit earret eará Die ut ráiddus. Sihke Sámi allaskuvla ja Davviriikalaé sámi instituhtta leat ásahuvvon gokc=an dihte sámi servodaga dárbbuid alit oahpu ja dutkama ektui. Davviriikkalaé sámi instituhta ja Sámi allaskuvlla oktiic=askin éattai duohtan 2005:as. Oktiic=askima duogáé lei nannet sámi dutkama ja oahppobirrasa. Dát ovttasbargu maid nanne vuo ustusa duohtandahkat Sámi die alaéallaskuvlla. Otne barget birrasii 100 bargi Sámi allaskuvllas. Internasjonaliserema, lonohallan eamiálbmotstudeanttaid ja fágabargiid, ja eamiálbmot fierpmádaga ásaheami UARTIC vuogádaga ja strategalaé ovttasbarggu eamiálbmotásahusain alit oahpus ja dutkamis lea nannen eamiálbmot perspektiivva allaskuvllas. Lassin lea maid allaskuvla dál mielde World Indigenous Higher Education Consortium:as (WINHEC) go lea dohkkehuvvon eamiálbmotásahussan alimus dásis logus jo plánego ii Sámi allaskuvla ovttas eará ásahusain die avistti Guovdageidnui. Jurdda lei c=ohkket oahpo-, dutkan-, ja eará fágabirrasiid stuorra oktasaé vistái. Sámi allaskuvla, Sis-Finnmárkku studeanttaid ovttastus, Davviriikkalaé sámi instituhta ja Stáhta nammakonsuleanta bálvalus sámi namaide (mii dál Sámedikki vuollásaé) ledje mielde plánemis geasi válbmejuvvui latnjaprográmma dan oktasaé sámi die avistái. Dokumeanttas lei c=ilgehus daid ieégu etge ásahusaid bargguid birra, ja maiddái areála dárbu. Dát dokumeanta éattaige vuo un vistti ásaheami politihkalaé bargui. Álggu rájes lea dat ovddeé suodjalusa visti leamaé eahpevuoiggalaé Sámi allaskuvlla doaimmaide. Oahpahusaid leat doallan ieégu etge lanjain, bie gguid miehtá gili, earret eará studeantaásodagain ja industriija visttiin. 10

11 Sámi allaskuvla ja Davviriikkalaé sámi instituhta leigga ovdal goabbatge visttis. Oktasaé vistti plánen, gosa sámi ja eamiálbmot diehttu ja gelbbolaévuohta galggai c=ohkkejuvvot álggahuvvui duo as 2003 c=avc=c=a. Almmuhuvvui arkiteaktagilvu ja vuoiti válljejuvvui 2004:is. Rá ehus árvalii 2005:a c=avc=c=a ruhtajuolludeami álggaheapmái. Stuorra ja dehálaé lávki dahkkui sámi die alaéallaskuvlla ja universitehta duohtandahkama ektui. Diehtosiida lea internaéunála diehtoguovddáé sápmelac=c=aide ja eamiálbmogiidda, gosa die alaé doaimmat leat c=ohkkejuvvon, stuorit die alaé birrasii. Dát maid galgá leamen o aáigásaé diehtojuohkkin- ja gulahallan guovddáé. Doppe deaivvada árbevirolaé eamiálbmotdiehtu die alaévuo ain, ieégu etge doaimmaiguin ja fágaárbevieruiguin. Mis galget leamen dat o aseamos teknihkkalaé c=ovdosat, ja galgat geavahit areálaideamet beaktilit ja doaibmi vuogi mielde. Diehtosiida galgá maid leat sámi kultuvrra o aáigásaé symbola. Anders Jh. Eira Sámi allaskuvlla direktevra 11

12 Sámi arkiiva 1980-logu loahpageahc=en álggahedje Davviriikkalaé sámi instituhta, Norgga dutkanrá i, ja Riikka árkivara Sámi arkiivvat proéeavtta. 1994:is, maωωil interim-áigodaga ásahuvvui Sámi árkiiva/samisk arkiv vuo udus, mii doaibmago ii o ajagi 1.b 1995:as. Ásahus organiserejuvvui dego priváhta vuo udussan mas lei iez=as stivra. Barggut/ulbmil Vuo udusa ulbmil lea earret eará sihkkarastit, gáhttet ja oidnosii dahkat priváhta sámi árkiivamateriálaid main lea mearkkaéupmi sámi dutkamii ja boahtteáiggi máhttui sámi servodatdili birra. Sámi árkiivas lea erenoamáé ovddasvástádus daid sámi priváhta árkiivvaide. Priváhta arkiivat leat árkiivvat maid priváhta olbmot, organisaéuvnnat, searvvit ja ealáhusat leat vuo udan. Ovddasvástádus leamaé ásahusa váldobargun. Lei álggahuvvon movttiidahttinbargu mii c=ájehii man dehálaé lei gáhttet sámi priváhta árkiivvaid. Dát bargu lei sápmelac=c=at, sámi instituéuvnnaid, fitnodagaid, ja servviid gaskkas. Olles riika lea Sámi árkiivva bargoguovlu. Organiseren O ajagimánu 1.b 2002:is éattai ásahus Sámedikki vuollásaz=z=an. Sámediggi bijai johtui ásahusa ovdáneami guorahallama. Riikaárkiiva Tore Breivik guorahalai Sámi arkiivvaid ja árkiivva doaimmaid. Sámediggi buorrindohkkehii 2004:is 5. molssaeavttu dán c=ielggadeamis mii skisserii Sámi árkiivva dego stáhtaárkiivan Riikkaarkivára vuollásaz=z=an. O ajagimánu 1.b 2005:as rájes éattai ásahus sierra ossodahkan Riikkaarkivára vuolde. Strategiijat Riikkaarkivára strategiija dokumeanttas c=uoz=z=u ahte Sámi árkiiva galgá logi jagi perspektiivvas leamen guovddáé ja árvvus ádnojuvvon aktevran seailluheamen priváhta árkiivvaid ja eará kulturhistorjjálaé gáldomateriálaid gullevac=c=at sámi kultuvrii ja gillii. Jus dát ulbmil ollaéuvvá de áigu Sámi árkiiva birrasii 2017:s leat ollisalaé árkiivaásahus, sámi ja sámegiela árkiivamateriálaid vuostáiváldimii ja bálvaleapmái. Go Diehtosiidii fárret de lea vejolaé dáid strategiijaid juksat. Øystein Steinlien jo iheaddji Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuo aid gelbbolaévuo aguovddáé Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuo aid gelbbolaévuo aguovddáé rahppui 2003:s. Ásaheapmi lei oassin norgga eiseválddiid olmmoévuoigatvuo apolitihkas ja sámepolitihkas. Stuoradikki mearrádus ovttastahttit riikkaidgaskasaé olmmoévuoigatvuo ainstrumeanttaid norgga láhkii (olmmoévuoigatvuo aláhka) lei vuo un ásaheapmái. Sámepolitihkalaé suorggit leat Stuoradikki die áhus 21:s ( ) namuhuvvon earenoamáé vuoruhansuorgin Norgga olmmoévuoigatvuo abarggus, dan bottus go álgoálbmogat leat oassin dehálaé vuoruhansurggiin Norgga riikkaidgaskasaé olmmoévuoigatvuo abarggus. Dáinna duogáz=in mearriduvvui ásahit diehtojuohkinguovddáz=a sámiid ja álgoálbmogiid vuoigatvuo aid várás. Guovddáé galgá c=ohkket ja gaskkustit áééáiguoskevaé die uid ja dokumentaéuvnna álgoálbmogiid vuoigatvuo aid birra. Gáldu lea lasseásahussan Norgga olmmoévuoigatvuo abirrasii. Gáldus lea viéuvdna leat sorjjasmeahttun, áigeguovdilis ja jáhkehahtti gáldun álgoálbmot- ja sámi vuoigatvuo aide. Gelbbolaévuo aguovddáz=a ulbmil lea c=ohkket, hukset, systematiseret, fuolahit, gie ahallat, heivehit ja gaskkustit áééáiguoskevaé die uid ja dokumentaéuvnna álgoálbmotvuoigatvuo- aid birra, riikkas ja riikkaidgaskasac=c=at. Guovddáé sáhttá maid cuoigut jus lea dárbu dutkamii áigeguovdilis surggiin. Gáldu ulbmiljoavkkut leat buohkat geat ohcet die uid álgoálbmotvuoigatvuo aid birra riikkas ja riikkaidgaskasac=c=at, dego skuvllat, eaktodáhtolaé organisaéuvnnat, almmolaé ásahusat ja eiseválddit. Guovddáé galgá vuosttaz=ettiin heivehit ja gaskkustit die uid ulbmiljoavkkuide Norggas, muhto maiddái ulbmiljoavkkuide eará riikkain dan muddui go guovddáé nákce. Web siidu galdu.org lea Gáldu deháleamos gaskkustankanála. Siiddus lea badjel sierra guossi ja lagabui deaivama beaivái. Siidu o asmahttojuvvo beaivválac=c=at o asiiguin álgoálbmogiid ja álgoálbmotvuoigatvuo aid birra. Artihkkalat, raporttat ja eará dokumeanttat nugo ovdamearkka dihte Finnmárkkuláhka, Davviriikkalaé sámekonvenéuvdna, áééáiguoskevaé duopmostuollomearrádusat ja riikkaidgaskasaé konvenéuvnnat (omd. ILO 169) leat gávdnamis web siiddus. Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi nammadit guovddáz=a stivrra. Romssa universitehta, Davviriikkalaé sámi instituhtta, Sámi allaskuvla, Olmmoévuoigatvuo aidguovddáé ja Sámirá i árvalit 12

13 olbmuid stivrii. Guovddáz=is leat 23. b. golggotmánus ,5 jahkebarggu ja lea Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Olgoriikkadepartemeanta geat ruhtadeaba dan. Álggus lei guovddáé ovttas Davviriikkalaé sámi instituhtain Guovdageainnu kulturviesus. 2. b. geassemánus 2009 fárrii gelbbolaévuo aguovddáé Diehtosiidii. Magne Ove Varsi Beaivválaé jo iheaddji Riikkaidgaskasaé boazodoalloguovddáé Arktalaé rá i barggu c=uovvuleapmin lea Norgga rá ehus ásahan riikkaidgaskasaé boazodoallofága- ja gaskkustanguovddáz=a Guovdageidnui, nannen dihte riikkaidgaskasaé ovttasbarggu gaskkal máilmmi 27 boazoálbmogiid. Guovddáé rahppui c=akc=amánu 2. b. 2005:as, ja das lea ulbmilin nannet boazodoalu, boazodoaloálbmogiid ovttasbarggu circumpolára davviguovlluin, gaskkustit ja lonuhallat die u ja máhtu circumpolára boazodoalu birra, ja maiddái seailluhit boazodoalu árbevirolaé máhtuid. Guovddáz=a bargu lea oaivvilduvvon ealáhusa bargiide, almmolaé eiseválddiide, dutkanbirrasiidda ja eará fágabirrasiidda, ja maiddái riikkaidgaskasaé organisaéuvnnaide ja ovttasbargoorgánaide. Guovddáz=is galgá lagaé oktavuohta boazoálbmogiiguin, ja jo ihuvvo ovttasrá álac=c=at Máilmmi boazoálbmogiid servviin (WRH). Guovddáé lea organiserejuvvon dego stádalaé hálddaéanorgána sierra fápmudusain, ja lea Bargo- ja searvadahttindepartemeantta vuollásaé. Guovddáé lea fágalaé sorjjasmeahttun ásahus iez=as stivrrain ja buéeahtain. Guovddáz=a alimus orgána lea stivra, ja stivrac=oahkkádus govvida dálá rájáidrasttildeaddji boazodoalu ovttasbarggu áirasiiguin Ruoééas, Ruo as, Suomas ja Norggas. Guovddáé veahkeha Máilmmi boazoálbmogiid searvvi ja dan riikkaidgaskasaé doaimmaid fágalac=c=at ja hálddahuslac=c=at. Dál leat guovddáz=is gávcci bargi Guovdageainnus ja kantuvrrat Tromssas, Eanodagas Suomas, Torontos Canadas ja St.Petersburgas ja Khatystyras Sakha republihkas Ruoééas. Guovddáé deavdá dehálaé doaimma circumpolára boazodoaloovttasbarggus ja seailluha sihke fágalaé dárbbuid ja koordinerendárbbuid guovddáz=a ulbmiljoavkkuide. Guovddáé ovttasbargá máωgasiiguin circumpolára davviguovlluin ja das lea stuora fierpmádat, omd. riikka ja riikkaidgaskasaé boazodoaloorganisaéuvnnat, almmolaé eiseválddit ja dutkan- ja oahpahusásahusat Ruoééas, Kinas, Mongolias, Canadas, Alaskas, Ruonáeatnamis, Ruo as, Suomas ja Norggas. Guovddáé lea álggahan máωga proseassa ja proéeavtta main boahtá leat stuora mearkkaéupmi circumpolára boazoálbmogiidda. Okta proéeaktabargu dál lea IPY EALÁT-Fierpmádat oahppu, mii lea klimárievdanheivehallama ja boazodoalu árbevirolaé máhtuid birra circumpolára guovllus. Máilmmi boazoálbmogiid searvi álggahii proéeavtta ja guovddáé jo iha earret eará dán proéeaktabarggu Arktalaé rá is. Okta eará ovdamearka lea BIRGEN-proéeakta, mii lea nissonolbmuid rolla ja árbevirolaé máhtu birra boazodoalus. Dát lea ovttasbargoproéeakta Boazoealáhusa nissonfierpmádagain. Guovddáé lea maiddái miellahttu University of the Arctic:as, ja bargá earret eará Thematic Network on Global Change in the Arctic:ain. Okta eará guovddáz=a proéeavttain lea ráhkadit interaktiiva webportála máilmmi boazodollui, mii maiddái sisttisdoallá eanet die uid guovddáz=a ja dan bargguid birra. Anders Oskal Direktevra 13

14 Sámediggi Lei historjjálaé beaivi Norgga Sápmelac=c=aide go Gonagas Olav V rabai Sámedikki vuosttaé geardde golggotmánu 9. b. 1989:s Káráéjogas. Sámediggi ásahuvvui sámelága vuo ul, mii sisttisdoallá Sámedikki ja eará vuoigatvuo a áééiid. Muhto luodda sámi vuoigatvuo aid mie iheapmái lea leamaé guhkki. Loahpageahc=i 1800-logus ja álgu 1900-logus namuhuvvo dávjá sámi historjjá seavdnjadeamos áigodahkan. Dáruiduhttinpolitihkka lei buot servvodatsurggiin, dego skuvllas, ealáhusas, girkus ja suodjalusas. Norgga almmolaé politihkka lei báidnon sosiáladarwinismas, mii oinnii sápmelac=c=aid bázahallan olbmon primitiiva kultuvrrain. Sámiin eai lean makkárge vuoigatvuo at, eai indiviidalaé eaige kollektiivvalaé. Váttisvuo aid stuorrun, boazodoalus ja konflivttain gaskkal sámiid ja o ahuksejeddjiid, dagahii ahte fámuhisvuo adovdu lassánii sámiid gaskka logu álggus álge sápmelac=c=at ásahit organisaéuvnnaid sihkkarastin dihte sámi vuoigatvuo aid. Norgga almmolaé sámepolitihkka rievddai maωωel 1945:a, danin go olbmuid jurdagat, olmmoéárvui ja unna náéuvnnaid vuoigatvuo aide, báidne stivrenfámuid. Sámiid dilli guorahallojuvvui, ja sápmelac=c=aid vuoigatvuohta seailluhit ja ovddidit sámegiela ja kultuvrra dohkkehuvvui virggálac=c=at 1960-jagiin. Paradoksálalac=c=at éattai Álttá-Guovdageainnu eanu dulvadeapmi mii dagahii johtilis ovdáneami sámi vuoigatvuo ain Norggas. 1978:s mearridii Stuoradiggi buo udit Álttá-Guovdageainnu eanu ja hukset elrávdnjestaéuvnna. Dát mielddisbuvttii stuora vuosttildemiid, akéuvnnaid ja miellac=ájáhusaid, sihke luonddupolitihkkáriid ja sámiid bealis. 1980:s nammadii rá ehus Sámevuoigatvuo a lávdegotti guorahallan dihte sápmelac=c=aid riektedili. Lávdegotti bargu mielddisbuvttii earret eará sámelága mii lea vuo un Sámediggái. Jagi 2000:is sáhtte sámi álbmotválljejuvvon olbmot ja hálddahus váldit atnui o a sámedikkeviesu Káráéjogas. Dát lei o a áigodat álbmotválljejuvvon olbmuide ja hálddahussii, muhto vuosttaz=ettiin lei dát konkrehta symbola dan politihkalaé ja vuoigatvuo alaé stáhtusii mii sápmelac=c=ain álbmogin lea. Norga lea huksejuvvon guovtti álbmoga guovllu nala; norgalac=c=aid ja sápmelac=c=aid. Dát lea duogáz=in manne Norggas leat guokte naéunálaválljejuvvon c=oahkkaneami Stuoradiggi ja Sámediggi. Sullii seamma áigge ledje proseassat jo us gaskkal Sámedikki ja guovddáé eiseválddiid, main ulbmil lei sirdit eanet fámu Sámediggái muhttin áééesurggiin. Éiehtadallamiid boa us lei ahte éattai ovttaoaivilvuohta earret eará sirdit Sámi oahpahusrá i Sámediggái. Sámi oahpahusrá i ásahuvvui 1975:s rá eaddi orgánan Oahpahusdepartementii sámi skuvlagaz=aldagaid oktavuo as. Sámi oahpahusrá i heaittihuvvui virggálac=c=at ja seammás válddi Sámediggi badjelasas bargoaddi ovddasvástádusa buot Sámi oahpahusrá i bargiid badjel. Go Sámi oahpahusrá i lei Guovdageainnus ja das ledje kantuvrrat suohkana láigohanfitnodagas, de bázii doaibma Guovdageidnui, dál Sámedikki oahpahanossodahkan. Eará doaibma mii lei biddjon Guovdageidnui lei Sámi giellará i, vuolibué rá i Sámediggái. Sámi giellará i ásahuvvui sámelága olis gos lei c=állon ahte: Dat ásahuvvo okta Sámi giellará i. Sámediggi nammada rá i miellahtuid ja várrelahtuid ja mearrida gii galgá leat rá i jo iheaddji ja nubbinjo iheaddji. Gonagas addá lagabut njuolggadusaid rá i c=oahkkádusa, organisaéuvnna, doaibmaáiggi ja bargguid birra.. 1. b. o ajagimánu rájes jagi 2001:s rievddai Sámedikki siskkáldas organiseren. Dát dagahii ahte Sámedikki vuollásaé rá it heaittihuvvojedje. Ovddeé Sámi giellará i hálddahus éattai Sámedikki giellaossodahkan. Sámi giellará i hálddahus lei dassázii láigohan kánturlanjaid Sámi allaskuvllas. Go siskkáldas o asit organiseren lei c=a ahuvvon, de fárriiga Sámedikki giellaossodat ja Sámedikki oahpahusossodat ovttas ovtta suohkaneaiggáduvvon láigovissui. Oktiifárrema boa us lei fuomáéeapmi ahte lei dárbu liigeareálaide, go buot areálat viesus ledje anus. Ii lean vejolaé virgáibidjat olbmuid go eai lean kántursajit ja Sámediggi dárbbaéii gávdnat c=ovdosa boahtte áiggi 14

15 areáladárbbuide Guovdageainnus. Seammás lei plánenbargu jo us, hukset o a oktasaé die alaé viesu Guovdageidnui. Áigumué lei oktiifárrehahttit máωga doaimma seamma dáhke vuollái. Sámediggi searvvai dáid plánaide ja álggus 2002:s bovdii Statsbygg Sámi allaskuvlla, Davviriikkalaé sámi instituhta, Sámedikki ja Sámi árkiivva diehtojuohkinc=oahkkimii. C+oahkkimis oz=z=o diehtit ahte Statsbygg lei oz=z=on barggu plánet o a viesu Sámi allaskuvlii. Lassin allaskuvlla areálaide galggái Davviriikkalaé sámi instituhttii, Sámi árkiivii, Sámedikki ossodagaide Guovdageainnus ja earáde maid sadji. Sámediggi lea doaimmalac=c=at leamaé mielde huksenproseassas vuosttaé plánenc=oahkkimiid rájes gitta viessu lei gárvvis. Go mii váldit atnui Diehtosiidda, de ii leat beare huksenproseassa loahppa, dat lea maiddái álgu juoidá stuoribui. Lea die usge vuogas go lea modearnas viessu gos fysalaé dilli lea heivehuvvon ja leat buorit rusttegat beaivválaé bargguide, muhto ain deháleappot lea vurdojuvvon synergiijabeaktu maid ovttasfárren oktasaé die alaé vissui Guovdageainnus dagaha. Ovttasfárrema ulbmil lea leamaé nannet ásahusaid beaivválaé doaimmaid, stuorit fágalaé, die alaé teknihkkalaé ja hálddáhuslaé birrasiid huksemiin. Johan Anders Klemetsen vuolitdirektevra 15

16 Byggesakens gang Statsbygg fikk i november 2001 i oppdrag å se på foreliggende planer om en samlokalisering av ulike institusjoner som Samisk Høgskole, Studentsamskipnaden for Indre Finnmark, Samisk Arkiv, Gáldu - Kompetansesenter for urfolks rettigheter, International Centre for Reindeer Husbandry og avdelingskontor Sámediggi / Sametinget Kautokeino i et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Arealbehov og romprogram fra 1999 dannet utgangspunktet for programmeringen av nybygget. Arbeidet med utredning og programmering ble igangsatt primo 2002 og forslag til romprogram ble lagt fram i mars Høsten 2004 ble det gjennomført en plan- og designkonkurranse for arkitekt hvor Reiulf Ramstad Arkitekter AS ble kåret som vinner. I tillegg ble det arrangert en åpen anbudskonkurranse for rådgivende ingeniører for elektro, VVS og bygg. Rambøll AS ble kontrahert som rådgivende for alle tre fag. Perioden oktober 2004 januar 2005 ble benyttet til konseptutvikling og skisseprosjektering. I januar 2005 fikk Statsbygg i oppdrag å omarbeide romprogrammet i samarbeid med brukerne av bygningen. Skisseprosjektet ble levert i februar 2005 og godkjent i kontaktgruppemøte påfølgende måned. Arbeidet med forprosjektet ble igangsatt umiddelbart etter godkjent skisseprosjekt. Forprosjektet ble ferdigstilt i juni Forprosjekt med kostnadsramme basert på usikkerhetsanalyse ble godkjent i kontaktgruppemøte i juni 2005 og oversendt Finansdepartementet for godkjenning. Prosjektet ble godkjent og startbevilgning ble gitt i statsbudsjettet for Grunnarbeidene startet i august/september 2006 og de bygningsmessige arbeidene ble påbegynt i juni Entreprenørene ble kontrahert i en periode der det var meget høy aktivitet i markedet. Sammen med entreprenørene var det særlig fokus på kostnadseffektive løsninger, men prosjektets utvikling gjorde at det ble klart at prosjektet sannsynligvis hadde for lite midler til gjennomføring tiltross for de kostnadsbesparende tiltakene som ble gjort. Usikkerhetsanalyse og grundig prosjektgjennomgang ble gjennomført, kontaktgruppemøte ble avholdt i mars 2008, med resultat at det ble søkt om økning av styrings- og kostnadsrammen for prosjektet. Ny styrings- og kostnadsramme ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett i juni Byggearbeidene ble i stor grad ferdigstilt i mars 2009 og de første brukerne flyttet inn i nybygget. Sommeren og høsten 2009 ble hovedsaklig benyttet til ferdigstillelse av utomhusarbeider, skinnberedningsbygg, gassforsyning og auditorium samt uttesting og igangsetting av tekniske anlegg. Under prosjektets gjennomføring ble det avholdt kontaktgruppemøter ved milepæler som bearbeidet konkurranseprosjekt, skisseprosjekt og forprosjekt. I byggeperioden ble det avholdt kontaktgruppemøter ved behov. Prosjektet er gjennomført innenfor avtalt fremdrift og den nye kostnadsramme. 16

17 Huksenáééi johttu Skábmamánu 2001:s oac=c=ui Statsbygg barggu geahc=adit ieégu etge ásahusaid c=uoz=z=ovaé ovttas fárrenplánaid c=a a, nu go Sámi allaskuvla, Davviriikkalaé sámi instituhtta(nsi), Sis-Finnmárkku studeanttaid ovttastus (SSO), Sámi árkiiva, Nammakonsuleantabálvalus sámi ja suoma báikenamaide, Álgoálbmotvuoigatvuo aid gelbbolaévuo aguovddáé, Sámi earenoamáépedagogalaé doarjalus, Riikkaidgaskasaé boazodoallofága- ja gaskkustanguovddáé ja Sámedikki oahpahus- ja giellaossodat o a die alaé vistái Guovdageainnus areáladárbu ja latnjaprográmma lei vuo un o ahuksema programmeremii. Guorahallan- ja programmerenbargu álggahuvvui Statsbygga bealis álggus 2002 ja evttohus latnjaprográmmii ovddiduvvui njukc=amánu loahpas :i c=avc=c=a c=a ahuvvui plána- ja designagilvu arkitektii ja eanadatarkitektii man Reiulf Ramstad Arkitekter AS vuittii. Dasa lassin lágiduvvui rabas fálaldatgilvu rá eaddi ingenievrraide elektros, VVS:as ja huksemis man Rambøll vuittii. Áigodat golggotmánus 2004:s gitta o ajagimánnui 2005:s geavahuvvui konseaptaovdánahttimii ja sárggastusproéekteremii. Geahãadettiin latnjaprográmma 2004:i c=avc=c=a oidne departemeanttat dárbbaélaz=z=an bargat eanet c=uoz=z=ovaé prográmmain darvehan dihte rievdan dárbbuid ja heivehit areálaid muttágis ja mearálaé doaibmadássái. Areálarámmat dárkilastojuvvojedje ja Statsbygg oac=c=ui o ajagimánu 2005:s bargun o asit ráhkadit latnjaprográmma ovttasrá álac=c=at viesu bargiiguin o a rámmaid ektui. Sárggastusproéeakta sisasáddejuvvui loahpas guovvamánus 2005 ja dohkkehuvvui kontáktajoavkoc=oahkkimis mánu maωωel. Ovdaproéeavtta bargu álggahuvvui ovttatmanos go sárggastusproéeakta dohkkehuvvui, ja vaikko leige c=avges ovdáneapmi, de gearggai ovdaproéeakta geassemánus Ovdaproéeakta ovttas gollogeahc=astagain, mas vuo un lei eahpesihkarvuo aanalysa, dohkkehuvvui kontáktajoavkku c=oahkkimis geassemánu loahpas 2005:s ja sáddejuvvui Ruhtadandepartementii dohkkehussii. Proéeakta dohkkehuvvui Ruhtadandepartemeantta reivve bokte c=akc=amánu 6. b Álggahanjuolludeapmi addojuvvui 2006 stádabuéeahtas. Vuo obarggut álggahuvvojedje borgemánu/ c=akc=amánu 2006:s ja huksenbarggut álggahuvvojedje geassemánus Seammás huksenbargguin geasset 2007 dahkkui soabadanéiehtadus viesu arkiteavttain ja o a arkiteakta válddii barggu badjelasas. Proéeavtta ekonomiija gie ahallui o asit maωωel go entreprenevrraid fálaldagat bohte sisa ja máωga golloseastindoaimma biddjojuvvo johtui. Vaikko huksenbargu jotkkii ieérá álac=c=at, de c=ielggai jo ánit ahte proéeavttas dáide menddo unnán ru at c=a aheapmái, vaikko vel golloseastindoaimmat ledje jo us. Mearriduvvui c=a ahit o a olgguldas eahpesihkarvuo aanalysa proéeavttas. Guovvamánus 2008:s ledje bohtosat eahpesihkarvuo aanalysas válbmanan. Analysa c=ájehii ahte proéeavttas ledje menddo unnán ru at. Danin doalai kontáktajoavku c=oahkkima njukc=amánus 2008:s, gos proéeakta ozai stuoridit rámmaid. O a stivren- ja gollorámma mearriduvvui dárkkistuvvon naéunálabuéeahtas geassemánus Huksenbargu lei buori muddui geargan njukc=amánu 2009:s go vuosttaé geavaheaddjit fárrejedje sisa o a dállui geasi ja c=avc=c=a vuo odoaibma lei gárvet olggobealviesu bargguid, náhkkedikéunvistti, gássafievrrideami, auditoria ja geahc=c=aladdat ja johtuibidjat teknihkalaé rusttegiid. Proéeavtta c=a aheamis dollojuvvojedje kontáktajoavkku c=oahkkimat ulbmilolláéuhttimiid oktavuo as mat gie ahalle gilvohallan-, sárggastus- ja ovdaproéeavtta. Huksenáigodagas dollojuvvojedje kontáktajoavkku c=oahkkimat dárbbu mielde. Proéeakta lea c=a ahuvvon siskkobealde éiehtaduvvon ovdáneami ja o a gollorámma. 17

18 Bygningsmessig beskrivelse Det samiske vitenskapsbygget i Kautokeino samler en rekke samiske institusjoner som forvalter og formidler samisk kultur. Man har gjennom generasjoner opparbeidet en uvurderlig kunnskap og bygningen blir som en bank for ivaretakelse, videreformidling og utvikling av denne kompetansen. Hovedgrep Intensjonen bak prosjektet er å veve sammen hus og landskap, slik at form og organisering bindes sammen med uterom og omgivelser. Dette for å avspeile den samiske kulturens nære forhold til landskapet. Samtidig var det en formulert målsetting å gjøre bygningen tydelig i forholdet til den opprinnelige småhusbebyggelsen. Et slikt grep ville være med på å understreke dets betydning ikke bare i Kautokeino, men i hele Sápmi. Å reise et symbolbygg knyttet til en kultur fri for monumentale tradisjoner er en utfordring. Bygningen er renset for formalistiske klisjeer. Den er moderne, uten direkte referanser til lokal byggeskikk, men med en markant formgivning. Den kulturelle konteksten kommer til uttrykk gjennom et bevisst forhold til materialbruk og gjennom en detaljering tilpasset det nordnorske klimaet. Nybygget er formet som en trapesformet oppadgående spiral, som omkranser et utendørs atrium i midten av bygningen. Bygningen er plassert på et platå i knekkpunktet mellom flate og skråning. Der landskapet beveger seg ned mot tettstedet åpner bygningen seg med adkomst til atriet og en glassfasade som trekker landskapet helt inn i bygningens fellesarealer. Slik utviskes overgangen mellom inne og ute. Valg av bygningsform har, i tillegg til forholdet til landskapet, vært bestemt av et ønske om å skape en bygning med korte avstander mellom de mange forskjellige avdelinger. Dessuten har det vært fokus på fleksibilitet og effektivitet. Dette har vært viktige parametre ved utforming av en bygning som skal kunne takle endrede pedagogiske og forskningsmessige strukturer. Arkitektonisk tema Hovedadkomsten er plassert mot sørvest med innkjørsel direkte fra Hánnoluohkká. Foran hovedinngangen vier adkomstveien seg ut til en forplass hvor man har utsikt over tomta og mot tettstedet. Et omfattende parkeringsareal er plassert nordvest for bygningen med egen innkjørsel. Arealet er tilpasset terrenget ved bruk av terrassering. Hovedinngangen skjermes med en massiv vegg som samtidig gir en visuell kontrast til den store glassfasaden mot det samlende fellesarealet. Fellesarealet binder bygningen sammen vertikalt så vel som horisontalt, med trapper og gangbruer. Rommet binder inngang og resepsjon sammen med blant annet kantinen i sokkeletasjen, læringsarealene i 1. etasje og biblioteket i 2. etasje. Auditoriet, som framstår som et eget rom i rommet, utgjør en viktig del av fellesarealet. I likhet med fellesarealet for øvrig strekker auditoriet seg også over flere etasjer og leder med sine skrå vegger tankene over på gammen. Auditoriet er på mange måter bygningens hjerte, det sentrale samlingspunkt både for den som jobber i bygningen og for den besøkende. I sokkeletasjen ligger kantinen i direkte forlengelse av fellesarealet. Med glass fra gulv til himling, og panoramautsikten ned over tettstedet, forsterkes opplevelsen av at landskap og bygning glir sammen. Fra kantinen og auditoriet er det direkte utgang til atriet, som er ment som et utendørs undervisningsrom. Rommet er omkranset av bygningsvolumet med unntak av i nederste etasje. Her er fasaden åpnet slik at det er direkte adkomst inn i atriet. Ute og inne blir dermed vevd sammen, og den visuelle kontakten til bygda opprettholdes også her. Bygningens besøksarealer og vesentlige formidlingsrom er plassert med en visuell forbindelse til landskapet og bygda. Planorganisering Bygningens 3. etasje består primært av cellekontorer med tilhørende servicerom. Mot sørvest er etasjen trukket ut over hovedvolumet som en effektfull avslutning av bygningens spiralbevegelse. Den utkragede delen inneholder bygningens største møterom. Også her er det via glassfasade og balkong en visuell forbindelse til den omkringliggende naturen. I andre 2. etasje mot nordvest er det en kontorfløy tilsvarende etasjen over. I forlengelsen av denne ligger det tre større møterom med galleri mot fellesarealet og gangbru til auditoriets tolkerom. Mot nordøst ligger Samisk arkiv. I forlengelse av arkivet ligger bygningens bibliotek som i tillegg til selve biblioteksrommet inneholder lesesal og en rekke mindre gruppe- og arbeidsrom. Biblioteket har direkte forbindelse fra hovedinngangen. 18

19 Bygningens 1. etasje inneholder resepsjon og og fellesareal samt en rekke servicefunksjoner for hele bygningen. Etasjen inneholder også er rekke fagspesifikke rom som lydstudio, laboratorium og undervisningskjøkken samt mer fleksible læringsarealer og grupperom. Etasjen bindes sammen av en gangbru på tvers av fellesarealet. Sokkeletasjen består av kantine med tilhørende kjøkkenfasiliteter og serveringsrom mot vest. Auditoriet ligger som en del av det åpne fellesarealet og har hovedinngang i denne etasjen. Auditoriets scene har egen inngang fra kantineområdet. Mot øst er det undervisningsrom for duodji samt en trimavdeling. Også her har den visuelle kontakten med det omkringliggende landskap vært viktig. Det største arbeidsrommet har i likhet med kantinen panoramautsikt over tettstedet. N De tekniske anleggene er plassert i den del av bygningen / etasjene hvor det ikke er dagslys. Materialvalg Samiske bygg og redskaper har vært kjennetegnet ved en nøktern bruk av materialer. Man brukte hva naturen kunne bidra med. Dette kombinert med bruken av duodji, hvor små avgrensede områder fikk et forfinet håndverksmessig uttrykk, har vært utgangspunktet for det endelige materialvalg i bygningen. Materialvalget er nøkternt både ute og inne, men med utvalgte områder hvor det er fokusert på detaljering og materialitet. Bygningen møter terrenget med en sokkel av grå pusset mur, som i varierende høyde beveger seg rundt bygningen. På sokkelen er det en kombinasjon av platekledning i aluminium og glassfasade, begge med en natureloksert overflate. Sokkelens høyde varierer avhengig av terrenget. Kombinasjonen av det massive og det transparente (glass/alukledning) skaper en illusjon av at landskapet flyter inn under bygningen. Den øverste delen av bygningen er kledd med ubehandlet gran. Kledningen har en ekstra utlekting, slik at uttrykket blir mer massivt. Utlektingen gir dessuten mulighet for å skjule oppheng for utvendige persienner. På de synlige delene av taket er det lagt torv. Innvendig er bjørk et dominerende materiale. Bjørk er et lokalt materiale og har tradisjonelt vært viktig både for konstruksjoner og i forbindelse med fremstilling av duodji. Materialet er brukt bevisst for å framheve spesielle områder og funksjoner i bygningen. I de viktigste fellesområdene er det bjørkeparkett på gulvet og systemveggene som er brukt er av bjørk. Romlige elementer som resepsjon, auditorium og trapperom er kledd med bjørk. For å sikre den visuelle kontakten til landskapet er det brukt mye glass innvendig. Glasset er også med på å gi en større nærhet mellom de ulike brukerne av bygningen og derigjennom skape et fellesskap. I de resterende delene av bygningen er det brukt linoleum, vinyl og keramiske fliser på gulvet, avhengig av rommenes funksjon og slitasjenivå. De innerveggene som ikke er i bjørk og glass er malt. Det er primært brukt lyse farger, men enkelte rom og spesielle former har fått en skarpere farge. Blant de områdene som er markert på denne måte er kjøkkenstasjonene. Intensjonen er at disse vil bli arenaer for uformelle møter og tverrfaglige diskusjoner mellom bygningens forskjellige kunnskapsmiljøer. Fargene er fordelt etter etasje for å lette orienteringen. 19

20 Huksenguoskevaé c=ilgehus Sámi die alaé visti Guovdageainnus c=ohkke máωga sámi ásahusa mat hálddaéit ja gaskkustit sámi kultuvrra. Buolvvaid c=a a lea c=oahkkanan mearehis ollu máhttu ja die alaé visti éaddá dego báωkun dán gelbbolaévuo a seailluheapmái, gaskkusteapmái ja ovdáneapmái. Váldo jurdda Proéeavtta áigumué lea c=atnat oktii dálu ja eanadaga, nu ahte hápmi ja organiseren ovttastahttojuvvoba olggobeliin ja birrasiin. Dát galgá govvidit sámi kultuvrra lagaé oktavuo a luondduin. Seammás lei ulbmil dahkat die alaé vistti c=ielggasin daid álgovuolggalaé unnaviessohuksejumiid ektui. Dákkár fátmmasteapmi livc=c=e leamaé mielde deattuhit dan mearkkaéumi, ii beare Guovdageainnus muhto maiddái olles Sámis. Lea hástalus cegget symbolaviesu mii lea c=atnon kultuvrii mas eai leat monumentála árbevierut. Sámi die alaé visttis eai leat formalisttalaé klisjeat. Dat lea o aáigásaé viessu mas eai leat njuolggoc=ujuhusat báikkálaé huksendáhpái, muhto das lea mearkkaéahtti hápmi. Kultuvrralaé sisdoallu boahtá ovdan dihtomielalaé ávnnasgeavahemiin ja detaljeremiin heivehuvvon davvi norgga dálkkádahkii. Die alaé visti lea dego trapesahámát bajás guvlui spirála, mii fátmmasta olgoatriuma gasku vistti. Viessu lea biddjon élea u nala gokko duolbbas ja luohkká deaivvadeaba. Márkan bealde rahppasa viessu nu ahte beassá atriumai, ja láseolggoé geassá eanadaga áibbas sisa dálu oktasaé areálaide. Ná sihkkojuvvo erohus gaskkal olggobeali ja siskkobeali. Huksenhámi válljen lea, lassin eanadaga ektui, mearriduvvon áigumuéain ráhkadit viesu mas leat oanehis gaskkat ieégu etge ossodagaide. Dasa lassin lea leamaé fokus dálu geavatlaévuhtii ja buoredoaimmalaévuhtii. Dát leat leamaé dehálaé páramehterin hábmemis viesu, mii galgá sáhttit hálddaéit rievdi pedagogalaé ja dutkanguoskevaé struktuvrraid. Arkiteaktauvnnalaé fáddá Váldouksa lea oarjjáslulás, sisavuojáhagain njuolga Hánnoluohkás. Boahtinluodda viidu váldouvssa ovddabealde unna ovdabáikin, gokko oaidná badjel tomtta ja márkana. Diehtosiidda Oarjjá-davábeallái lea biddjon stuora parkeren areála mas lea iez=as sisavuojáhat. Areála lea heivehuvvon eanadahkii terássaiguin. Váldoboa ahat suddje galbma nuortaluládaga vuostá dievaslaé seinniin ja addá seammás visuála kontrástta dan stuora oktasaéareála láseolggoz=ii. Oktasaéareála c=atná oktii viesu sihke vertikálalac=c=at ja horisontálalac=c=at tráhpaiguin ja vázzinéalddiiguin. Latnja c=atná oktii boa áhaga ja vuostáiváldima earret eará kantiinnain eatnandásegearddis, oahppoareálaiguin 1. gearddis ja bibliotehkain 2. gearddis. Auditoria, mii boahtá ovdan iez=as latnjan lanjas, lea dehálaé oassi oktasaéareálas. Nugo oktasaéareála de lea auditoria maid máωgga gearddi alu, ja dan finju seainnit dolvot jurdagiid goahtái. Auditoria lea máωgga vuohkái viesu váibmu, guovddáé c=oahkkananbáikin sihke viesu bargiide ja gussiide. Eatnandásegearddis viiddida kantiina oktasaéareálaide. Lásiiguin láhtis gitta dáhkevuollái, ja panorama várdduin badjel márkana, nannejuvvo vásáhus ahte eanadat ja viessu gullet oktii. Kantiinas ja auditorias lea njuolggouksa atriumii, mii lea jurddaéuvvon olggobealoahpahuslatnjan. Viessosturrodat fátmmasta lanja earret go vuolemus gearddis márkana guvlui. Dás lea fasada rabas nu ahte beassá njuolga sisa atriumai. Ná c=adnojuvvo olggobealli ja siskkobealli ovttas, ja dat visuála oktavuohta márkaniin doalahuvvo gasku dálu maid. Viesu guosseareálat ja dehálaé gaskkustanlanjat leat buot gerddiin biddjojuvvon nu ahte lea visuála oktavuohta eanadagain ja giliin. Plánaorganiseren Dálu 3. gearddis leat eanaé kantuvrrat ja daidda gullevaé service lanjat. Oarjjáslulás lea dát geardi gessojuvvon olggobeallái váldovoluma. Dát addá doaibmi loahpaheami viesu spirálalihkadeapmái. Dát oassi sisttisdoallá viesu stuorimus c=oahkkinlanja. Lásefasada ja balko ga addá maid dás oktavuo a lagaélundui. Nuppi gearddis lea oarjjádavábealde kántursoadji nugo bajit gearddis ge. Viidásit dás leat golbma stuorit c=oahkkinlanja main lea galleriija oktasaéareálaid ja vázzinéaldi mii manna auditoria dulkonlanjaid guvlui. Nuortadavvin lea Sámi árkiiva. Dáppe galgá sámi kulturárbi seailluhuvvot boahttevaé buolvvaide. Árkiivvas viidásit lea dálu bibliotehka, mii lassin bibliotehkalatnjii sisttisdoallá lohkanlanja, ja moadde unnit joavko- ja bargolanjaid. Bibliotehka dehálaévuohta gussiide c=almmustahttojuvvo njoaiddo tráhpáin mii lea njuolgga c=anastat váldoboa áhahkii. Dálu 1. gearddis leat lassin vuostáiváldimii ja oktasaéareálaide máωga servicedoaimma olles vissui. Gearddis leat máωga fágaide guoski lanjat nugo ovdamearkka dihte jietnastudio, laboratoria, oahpahusgievkkan ja maiddái máωga oahpahusareálat ja joavkolanjat main lea eanet heivehanmunni. 20