KOMMUNEPLANMELDING FOR BYUTVIKLING Arbeidsprogram

Transkript

1 KOMMUNEPLANMELDING FOR BYUTVIKLING Arbeidsprogram Høringsforslag 26.juni /13

2 2

3 3

4 1 Hensikt og mål med arbeidet Bakgrunn Bestillingen Hva er gjort før Overordnede føringer for byutvikling Statlige og regionale føringer... 9 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging... 9 Landbruks- og matmeldingen (St.Meld nr 9, )... 9 Folkehelse Ny giv for Trondheimsregionen (2030) fylkesdelplan for areal og transport IKAP-interkommunal arealplan for Trondheimsregionen Kommunens vedtatte mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel Energi- og klimahandlingsplan Miljøpakken for transport Utviklingstrekk og utfordringer Utviklingstrekk Befolkningsvekst Boligbygging, offentlig tjenestetilbud og grønne nærområder Miljøvennlig transportutvikling Næringsutvikling Godstransport Campusutvikling Dyrka jord Utfordringer FORSLAG TIL ARBEIDSMETODE Framtidsverksteder Kunnskapsgrunnlag Utarbeidelse Framtidens transportsystem Framtidens byutviklingsgrep Framtidens vernehensyn Framtidsbilder Framdrift og Medvirkning

5 5

6 Utvikling av en god by er en balansekunst mellom vekst og vern, mellom ønsker og behov og mellom børs og katedral. Kommuneplanmelding om byutvikling er et dokument som skal forsøke å finne den rette balansen for Trondheim bys utvikling i et langsiktig perspektiv. Trondheim er en by med lang historie, urbane kvaliteter, bynært landbruk og natur, et rikt kulturmiljø, et vitalt næringsliv, sterke kunnskapsmiljøer og en ressurssterk befolkning. Dette er viktige kvaliteter å ta vare på og styrke i den videre byutviklingen. Trondheim er en by i vekst som trenger tilrettelegging for flere boliger, kontorer og næringsbygg, kulturbygg, skoler, barnehager, helse- og velferdssentra, idretts og rekreasjonstilbud, kollektivtilbud, sykkelveger, gater, plasser, lekeområder, parker osv. Dette er sentrale samfunnsbehov som man må finne plass til på en hensiktsmessig og god måte i den videre byutviklingen. Trondheim er en by som påvirkes av globale endringer både økonomisk, befolkningsmessig og miljømessig. Dette er endringer som det må tas hensyn til i den videre byutviklingen. Utfordringene Trondheim står overfor krever en langsiktig og helhetlig byutviklingsstrategi som er robust for framtidige endringer samtidig som den skaper en forutsigbarhet gjennom å avklare hovedprinsipper. Kommuneplanmelding for byutvikling er ikke en juridisk plan, men er ment å være et førende styringsredskap for framtidig overordnet planlegging. Meldingen skal drøfte hovedtrekk og fokusere på de temaene som er mest kritiske og sentrale for den langsiktige, fysiske byutviklingen. Kommuneplanmeldinga utarbeides parallelt med interkommunal arealplan, IKAP. Skillet og sammenhengene mellom IKAP og kommuneplanmeldinga forutsettes tydeliggjort. Pågående prosess for kommunesammenslåing vil kunne gi nye administrative grenser og organisasjon, men vil trolig i mindre grad påvirke den fysiske byutviklingen. Det er derfor valgt ikke å fokusere på dette i arbeidet. Kommuneplanmeldinga utarbeides av Rådmannen under kommunaldirektør for byutvikling, og er omfattet av en bred medvirkningsprosess for å sikre god forankring. 6

7 Ved interpellasjon fra Senterpartiet, i forbindelse med fastsettelse av planprogrammet til kommuneplanens arealdel , ble det vedtatt en bestilling på at meldinga skulle rulleres. Vedtaket lød som følger: 1. Kommuneplanmelding langsiktig byvekst og jordvern tas opp til rullering. Den nye planen skal gi føringer for hvor byen kan/skal vokse. Jordvernet skal legges vekt på, dette i tråd med statlige føringer som peker på redusert nedbygging av matjord. 2. I den forrige meldinga fra 2005 ble en grønn strek satt ned for å verne dyrka jord. I den nye meldinga skal den grønne streken inn på offentlige kart og være like bindende som den røde strek. 3. Den nye meldinga skal være førende for kommende arealdeler i kommuneplanen. Rådmannen har etter vedtaket prioritert å arbeide ferdig kommuneplanens arealdel før oppstart av arbeidet med meldinga. Det er også formålstjenlig at kommuneplanmeldinga og interkommunal arealplan rulleres omtrent samtidig, da prosessene her vil følge hverandre tett. I bystyrets budsjettbehandling i desember 2013 ble det påpekt at det forventes politisk behandling av saken i Rådmannen satte i gang arbeidet i 2013, men fikk fortgang i arbeidet i februar 2014 hvor det ble levert en orienteringssak til bygningsrådet om prosessen. I forbindelse med denne orienteringssaken ble følgende flertallsmerknad vedtatt: FLERTALLSMERKNAD - H, V, Ap, KrF: Merknadsstillerne er opptatt av at byutviklingen fortsetter fortettingen av urbane områder i Trondheim, med spesiell vekt på utbygging langs kollektivbuen. En slik intensiv utbygging langs den mulige bybanetraseen skal styrke Midtbyen og en samlet universitetscampus rundt Gløshaugen. Forrige gang det ble utarbeidet kommuneplanmelding var i 2000 og Forløperen til kommuneplanmeldingene ble utarbeidet i 1997, Framtidsbilder Trondheim Framtidsbildene var en invitasjon til å diskutere hvilken by Trondheim ønsker seg i framtida. Visjonsdokumentet omfattet et begrenset område geografisk og temamessig, men synliggjorde behovet for en helhetsforståelse for Trondheims byutvikling i et lengre perspektiv enn det arealdelen legger opp til. I 2000 vedtok Bystyret Strategier for en langsiktig byutvikling fram mot Her ble framtidig arealutvikling diskutert med utgangspunkt i tre scenarioer. Det ble for alle scenarioene tatt utgangspunkt i dagens bystruktur og at videre vekst vil være en videreutvikling av dagens situasjon. Scenarioene illustrerte ulike handlingsalternativ for arealforvaltningen og hvilke konsekvenser disse kunne få for den fysiske utviklingen i Trondheim. I 2005 ble Kommuneplanmelding for byvekst og jordvern vedtatt. I dette dokumentet ble det introdusert en forvaltningspraksis hvor LNF-områder ble kategorisert etter høyt prioriterte landbruks- natur og friluftsområder, og områder hvor mulighet for omdisponering kan vurderes på henholdsvis kort eller lang sikt. Se figur 1. Behovet for å utarbeide en mer konkret ramme for byutviklingen og vern av viktige landbruksarealer gjorde at man i 2005 introduserte grønn strek som en løsning for å markere hvilke arealer som ikke skulle nedbygges, etter inspirasjon fra fylkesdelplanen for Nord-Jæren. Forvaltningskartet gav med sin kategorisering av områder en føring for hvilken rekkefølge områder skulle bygges ut etter og i hvilken retning byen skulle vokse. 7

8 Meldinga fra 2005 har vært et godt redskap for å diskutere tiltak i LNF-områder. Den ble utfordret i prosessen med Kommuneplanens arealdel Arealdelen ble vedtatt i tråd med prinsippene om rett virksomhet på rett sted, forsterke eksisterende strukturer med kvalitet og tilsluttende utbygging. Utfordringen lå i vurderingen av hva som er nok tilsluttende boligareal i forhold til forventet befolkningsvekst. I prosessen til arealdelen ble det lagt stor vekt på å sikre at Trondheim kommune har tilstrekkelig areal for å imøtekomme framtidig boligbehov. Med begrunnelse i den forventede befolkningsveksten, ble føringene i meldinga fra 2005 i mindre grad fulgt opp med hensyn på anbefalte utbyggingsområder. Dette gir grunnlag for ny rullering av meldinga. Figur 1; forvaltningskart vedtatt av bystyret med gul markering for omdisponerte områder i KPA12-24 som bryter med anbefalingen. 8

9 Planhorisonten for arbeidet med kommuneplanmeldinga er foreslått satt til år 2050, som med en optimistisk prognose for befolkningsvekst vil gi en befolkning i Trondheim på ca innbyggere. Med den lange tidshorisonten og antatt store befolkningsveksten vil kommuneplanmelding for byutvikling kunne diskutere problemstillinger i et annet perspektiv enn mange av de andre overordnede strategidokumentene til Trondheim kommune. Regjeringen fastsatte Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i 2011 (Kgl. res ). Det nasjonale forventningsdokumentet peker på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk. For å bidra til en planlegging som skal fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet til et stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 prosent for å sikre nok mat til alle. Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende handelssystemer. Det er nødvendig at det globale matforsyningssystemet blir mer robust og at verdens ressurser brukes på en bærekratig måte for å produsere mat. Regjeringen ser på den globale matsituasjonen som et viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. For å nå målet om økt matproduksjon og et mer klimavennlig jordbruk må arealressursene beskyttes gjennom å hindre nedbygging og gjengroing av dyrket og dyrkbar matjord, kvaliteten på jorda forbedres, arealproduktiviteten økes og det må fortsatt dyrkes ny jord. Kun 3 prosent av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. Også i forhold til innbyggertallet har Norge langt mindre dyrket mark enn verdensgjennomsnittet. Andel dyrket mark for OECD-landene er i snitt nær 40 prosent. Det følger derfor et spesielt ansvar for å ta vare på disse begrensede ressursene, slik at de overleveres til neste generasjoner i en enda mer livskraftig stand. Landbruket bidrar også til bosetting og næringsliv, bevaring av grønne arealer, kulturlandskap og skogen og jorda sin funksjon som karbonlager. 9

10 Folkehelseloven trådte i kraft 1. januar Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. De sentrale problemstillingene for folkehelse i byutvikling er universell utforming, ulykkesforebygging, sosiale møteplasser, nærservice/skoler/barnehager, tilgjengelighet for rekreasjonsarealer og blågrønne strukturer, tilrettelegge for fysisk aktivitet, gode solforhold for boliger og uterom og miljøforhold som støy og luftforurensning. Hovedprinsippet for arealutvikling i Trondheimsregionen er at det meste av utbyggingen bør foregå i definerte sentra og knutepunkt for kollektivtrafikken. Veksten skal primært skje som fortetting og dernest som vekst i tilknytning til eksisterende tettstedsstruktur. Ny giv er fortsatt gjeldende fylkesplan for ivaretakelse av kjøpesenteretablering. Interkommunal arealplan, IKAP, er et samarbeid mellom 10 kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Planen er en felles langsiktig strategi for tilrettelegging av næringsområder og boliger i regionen og følger opp fylkesdelplanen Ny Giv. IKAP-1 ble vedtatt juni IKAP-2 er nå under rullering med sikte på høringsutkast høsten Planhorisonten er 2040, med mer konkret dimensjonering av boligbehov og behov for arealkrevende næringsvirksomheter for en 12-års periode, slik at dimensjoneringen kan legges til grunn i kommuneplanlegging. Gjeldende mål og strategier i IKAP-1 anses fortsatt å ivareta dagens utfordringer, og legges uendret til grunn i rulleringsarbeidet. Bærekraftig vekst i regionen er et hovedmål. Næring, arbeids- og besøksintensiv virksomhet og boliger skal lokaliseres på rett plass for å oppnå framtidsrettede arbeidsplasser og attraktive boliger på en måte som ivaretar klima-, miljø- og landbrukshensyn. Reiser mellom bolig og arbeidsplasser skal være korte. Boligbygging skal skje nær servicetilbud og gode kollektivtilbud, slik at folk får muligheten til å reise miljøvennlig. Næringstomter skal lokaliseres slik at reiser blir kortest mulig. Samfunnsdelen er kommunens overordnede måldokument. Den definerer 4 hovedmål for Trondheims utvikling fram mot 2020: 1: I 2020 er Trondheim en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. 2: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. 3: I 2020 er Trondheim en inkluderende og mangfoldig by. 4: I 2020 er Trondheim kommune en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver. Kommuneplanens samfunnsdel har et kortere perspektiv enn det meldinga legger opp til. Likevel vurderes hovedmålene å være robuste med en gyldighet som vil vare lengre enn det vedtatte perspektivet. Mål 1 og 2 om byens identitet som kunnskapsby og mål om å sikre en bærekraftig by hvor det er lett å leve 10

11 miljøvennlig er de som i størst grad vil være førende for hvordan strategier for langsiktig byutvikling blir utformet. Mål 3 er også viktig etter hvert som byen vokser og blir mer mangfoldig, og har blant annet betydning med tanke på bomiljø, trygghet og universell utforming. Mål 4 er relevant fordi framtidig byutvikling også handler offentlig og privat samarbeid, om det offentliges evne til å tilrettelegge for gode tjenestetilbud og sosial infrastruktur. Verdens ledere er enige om at den globale temperaturøkningen må holdes under 2 grader i forhold til førindustriell tid for å unngå farlige klimaendringer. FNs nylig utgitte klimarapport fastslår at klimaendringene er her og at vi må handle raskt for å unngå ytterligere klimagassutslipp- for å unngå en global oppvarming som overstiger 2 grader. Bystyret i Trondheim vedtok kommunens energi- og klimahandlingsplan i Energi- og klimahandlingsplanen viser hvordan Trondheim skal bidra til å begrense den globale oppvarmingen. Dette betyr Trondheim kommune må planlegge å bli en tilnærmet utslippsfri kommune noen få tiår fram i tid. Planen setter tydelige mål for utslippsreduksjon i Trondheim. Disse målene er: År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være minst 25 % lavere enn i 1991 År 2050: Utslippene av klimagasser i år 2050 skal være % lavere enn i 1991 Planen omfatter en rekke tiltak for å nå disse målene. Hovedvirkemidlene er kommunens areal- og transportpolitikk, tiltak for å tilrettelegge for mer effektiv energibruk i bygninger og håndtering av avfall. I tillegg omhandler planen behovet for å kartlegge kommunens klimasårbarhet, som eksempelvis konsekvenser av havnivåstigning og ekstrem nedbør. Hovedgrepene for hvordan areal- og transportpolitikken skal bidra til reduserte klimagassutslipp i Trondheim er: En energi- og klimavennlig areal- og parkeringspolitikk med fokus på fortetting og lokalisering av rett virksomhet på rett sted Restriktive virkemidler for å redusere bruk av privatbil. Kraftig styrking av kollektivtrafikken og de myke trafikantens vilkår Tiltak og tilrettelegging for å øke bruken av miljøbiler og miljøvennlige drivstoffer. Miljøpakken for transport er et viktig tiltak for å oppnå kommunens målsettinger om å redusere klimagassutslippene. Miljøpakken gir klare signaler om forutsetninger for å ivareta utbyggingsmønster som bidrar til mindre utslipp. To av miljøpakkens hovedmålsetninger er at 80 % av nye boliger skal bygges innenfor eksisterende tettstedsstruktur og at 60 % av nye arbeidsplassintensive arbeidsplasser skal bygges innenfor de sentrale byområdene. Som et ledd i en langsiktig sykkelstrategi har Bystyret 24. april 2014 vedtatt at Trondheim skal bli Norges beste sykkelby. Målet er å doble syklistenes andel av alle reiser i Trondheim fra 7,5 prosent i 2009/2010 til 15 prosent i Det tilsvarer en økning fra til ca daglige sykkelturer. Bystyret har også vedtatt at det skal utredes på ny om byen skal satse på bybane. 11

12 Per var det registrert innbyggere i Trondheim. I tillegg bor det mange studenter i kommunen som er folkeregistrert andre steder. Det faktiske antallet personer som har sitt tilhold i kommunen kan derfor være opp mot Med unntak av noen år i perioden har Trondheim hatt vekst i folketallet alle år siden De sterkeste vekstperiodene var på slutten av 1960-tallet og fra 2005 til i dag. Det som preger begge disse periodene er store fødselsoverskudd og høy innflytting. Vekstperioden etter 2005 har særlig vært preget av høy innvandring. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte nye prognoser 17.juni I disse forventes veksten i Trondheim å fortsette fram mot 2040, men hvor stor veksten vil bli er usikkert. Usikkerheten er først og fremst knyttet til fruktbarhetsnivå og til hvor stor inn- og utflyttingen vil bli. SSBs tre hovedalternativer er vist i figur 2. Alternativet med middels vekst (MMMM) gir ca innbyggere i I dette alternativet forutsettes det at fruktbarheten videreføres om lag som dagens nivå (samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,82 nasjonalt), fortsatt økende levealder og høy innvandring som avtar etter noen år. Høy vekst alternativet (HHMH) gir innbyggere i 2040 og forutsetter høy fruktbarhet (SFT lik 2,0), sterkere levealdersutvikling og vedvarende høy innvandring. I lav vekst alternativet ( i 2040) forutsettes lavere fruktbarhet (SFT lik 1,6), svakere levealdersutvikling og lavere innvandring. Figur 2: Befolkningsutvikling i Trondheim , tre prognosealternativ fra SSB og Trondheim kommunes egen prognose (T2014_06) Trondheim kommune utarbeider også egne prognoser. Den siste fra april 2014 (T2014_06) er tilpasset SSBs mellomalternativ fra 2012, men der en større andel av veksten i Trondheimsregionen er fordelt til Trondheim. Denne gir en folketallsutvikling mellom nivået til middel- og høyalternativene til SSB og ca innbyggere i 2040 (se figur 2). 12

13 Forskjellen mellom de ulike prognosealternativene viser et spenn av mulige utviklingsløp med ulike konsekvenser og med drivkrefter og årsaker som i stor grad ligger utenfor kommunens kontroll. Kommunens langsiktige planer bør derfor være robuste nok til å kunne takle både høy og lav vekst. Det er relativt få personer over 80 år i Trondheim i dag men det er ventet at denne andelen vil øke fra ca Dette vil etter hvert gi flere døde og lavere fødselsoverskudd. Høy vekst i framtiden vil derfor i større grad være avhengig av innvandring og innenlandsk flytteoverskudd. Den forventede befolkningsveksten gir behov for flere boliger, sammen med offentlig tjeneste- og rekreasjonstilbud. De siste 10 årene har befolkningsveksten variert mellom per år (gjennomsnitt 2768 personer per år). I samme periode har boligbyggingen (antall boliger tatt i bruk) variert mellom per år (gjennomsnitt 1270) Antall boliger befolkningen benytter henger sammen med levestandard, alderssammensetning og økonomiske konjunkturer. Antall personer per bolig har endret seg mye over tid. I Trondheim ser vi at det har vært befolkningsvekst også i år med lite boligbygging. Dette betyr at boligmassen har kapasitet til å romme vekst, selv i perioder når markedet for nye boliger er svakt. Denne fleksibiliteten gjør at man bør vurdere boligbyggingen i lengre perspektiv og ikke fokusere for mye på endringer fra år til år. Trondheim kommune har de senere årene benyttet boligfrekvenser, dvs. alders- og kjønnsspesifikk statistikk på boligkonsum, for å beregne framtidig boligbehov. Samme metode kan benyttes for å vurdere tidligere befolkningsendringers betydning for boligbehovet. Tabellen viser boligbygging og beregnet boligbyggebehov de siste 10 årene. Tabell 1: Folketilvekst, beregnet boligbehov og boligbygging Gjennomsnitt Folketilvekstvekst Årlig endring i beregnet boligbehov Ferdigstilte boliger (lokal matrikkel) Kilde: SSB/Kompas og lokal matrikkel Tabellen viser at det i årene 2004 til 2007 ble bygd flere boliger enn beregnet behov. Dette betyr at den tradisjonelle måten å bo på i Trondheim var i endring mot færre personer pr. bolig, en trend som strekker seg mye lenger tilbake enn I perioden 2008 til 2012 ble det bygd en god del færre boliger enn beregnet behov. Dette medfører en svak økning i antall personer per bolig. I 2013 ble det igjen bygd flere boliger enn behovet. Dersom man ser på de siste fem årene isolert var det et underskudd på totalt 2240 boliger. Noe av dette underskuddet kan forstås som en korreksjon etter en periode med svært høy byggeaktivitet. En annen mulig forklaring er at det kan ha skjedd endringer i befolkningens boligkonsummønster, for eksempel som følge av den store arbeidsinnvandringen i denne perioden. En del arbeidsinnvandrere kan ha en forsinket effekt på boligmarkedet ved at de de første årene velger enklere boformer og først etter noen år etablerer seg med egen bolig. Dette er det imidlertid for tidlig å vurdere betydningen av. De siste årene har det blitt bygd relativt færre store boliger (5-6 rom) og relativt flere mellomstore (3-4 rom) og små (1-2 rom) boliger. I 2010 og 2013 ble det bygd mange studentboliger. 13

14 Figur 3: Boliger tatt i bruk etter boligstørrelse. Med befolkningsveksten øker også behovet for offentlig tjenesteyting. Dette er bakgrunnen for rådmannens arbeid med Prosjekt 2030, en rapport som har sett på vekstens konsekvenser for de kommunale tjenestene fram mot Prosjekt 2030 viser forventet arealbehov for kommunale formål, idrett, parker med mer og har gitt et grunnlag til kommuneplanens arealdel for å avsette arealer til kommunale tjenester. Tilbudet skal lokaliseres nær folks boligområder og gode kollektivtilbud, og i lokalsentra. Totalt er arealbehovet for det som bør bygges innen 2030 på mellom 1300 og 1400 daa. En premiss for vurderingene er gjeldende normer og krav for ulike virksomheter. Det er således ikke tatt hensyn til mulig arealeffektivisering ved endring av bygge- og driftsmåter og hvordan tilbud gis. Rådmannen har blitt bedt om å se nærmere på mulighetene for kombinert bruk av offentlige arealer med andre formål for å oppnå større arealeffektivitet. Dette arbeidet er igangsatt. Siden Miljøpakken startet opp med de første tiltakene i 2008, er biltrafikken redusert, mens kollektivtrafikken har økt med over 50 % fram til og med 2013 (med utflating våren 2014). Dette viser at den bevisste satsingen på miljøvennlig transport har virket så langt. Arbeidet med Miljøpakken skal fortsette til Målet videre er at all trafikkvekst skal skje med bruk av miljøvennlige transportmidler. Trondheim er det viktigste tyngdepunktet for næringslivet i regionen. Ved utgangen av 2012 var det registrert sysselsatt i Trondheim. Dette er 76 % av de sysselsatte i regionen (10 kommuner), samtidig som kun 66 % av befolkningen i regionen var bosatt i Trondheim. Med unntak av 2008 har det vært vekst i sysselsettingen alle år siden Veksten i antall sysselsatte har de fleste år siden 2001 vært høyere enn befolkningsveksten. Trondheim har som et av sine hovedmål å utvikle byen til en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. Strategisk næringsplan er utviklet av Trondheimsregionen i samarbeid med Næringsforeningen. Planen er et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv med hovedsatsing på å utnytte regionens fortrinn med kunnskapsmiljøer. 14

15 Figur 4: Prosentvis vekst i antall sysselsatte og antall bosatte i Trondheim i løpet av året Det forventes en dobling og kanskje en tredobling av godsmengdene innen næringstransporter mot Dette stiller krav til en framtidsrettet infrastruktur for gods på veg, bane og havn. Det pågår en prosess for å vurdere lokalisering av ny godsterminal i Trondheimsregionen. Jernbaneverket leverte sin KVU med anbefaling om at ny terminal skulle legges sør for Trondheim til Samferdselsdepartementet i januar Anbefalingen fikk støtte i den påfølgende eksterne kvalitetssikringen (KS1). Det er to alternativer sør for byen - Torgård i Trondheim kommune og Søberg i Melhus kommune. Jernbaneverket skal nå utrede de to aktuelle alternativene videre i løpet av året, slik at regjeringen kan ta en endelig beslutning. Realisering av godsterminal vil ha stor betydning for lokalisering av store næringsarealer i Trondheim og i regionen. NTNU, HiST, Studentsamskipnaden, SINTEF, studentene og Trondheim kommune har i flere år samarbeidet tett om campusutvikling i Trondheim. Målet er å styrke Trondheim som attraktiv, kreativ og ledende kunnskapsby. I februar 2014 ble det ferdigstilt en felles masterplan for Trondheims bycampus. Masterplanen viser hvordan man kan skape en attraktiv og inspirerende bycampus fra Kalvskinnet til Lerkendal gjennom sambruk, åpne førsteetasjer, tilrettelegging for kultur, aktivitet og byliv osv. Den drøfter behovet for attraktive og levende møteplasser og byrom, hvordan man sikrer god tilgjengelighet og hvordan man forvalter arealressursene i området best mulig. Bystyret har vedtatt at Trondheim kommune skal arbeide aktivt for å samlokalisere NTNU og HiST i sentrumsområdene sør for Trondheim. HiST har gjennomført deler av denne samlingen og sykehuset er nært ferdig utbygd i samme område. I løpet av året avgjøres det om NTNU samler sin virksomhet. En slik samling betyr at det fortettes kraftig med studenter og arbeidsplasser i den sørlige retningen av kollektivbuen. 15

16 Trondheim kommune er den største kornkommunen i Sør-Trøndelag fylke. 19 % av kommunens areal er dyrka jord hvor store deler ligger tett opp mot tettbebyggelse både i sør og øst. Det er sjelden at en storbykommune har så mye jordbruksareal. Dette er sjeldent ikke bare i Norge, men også i internasjonal sammenheng. Trondheim kan betegnes som fylkets kornkammer. Jordsmonnet er godt, og en har store sammenhengende arealer egnet for kornproduksjon. Dette er arealer som er avgjørende å ivareta for å nå nasjonale mål om økt matproduksjon. På grunn av den forventede befolkningsveksten har det oppstått et stort press på de bynære dyrka arealene i Trondheim, både mtp boligbygging og samferdselstiltak. Figur 5: Arealfordeling i Trondheim i km 2 og % I byutviklingen er vekst både positivt og utforende. Vekst gir økt handlekraft til å utvikle byen på en funksjonell måte og tilføre nye kvaliteter med positive ringvirkninger, samtidig gir det økt press på arealer og eksisterende kvaliteter med negative ringvirkninger. 16

17 Tilrettelegging for en befolkningsvekst i Trondheim på personer i året, skaper et behov for nye boliger, nye arbeidsplasser og et utvidet offentlig tjenestetilbud med tilhørende infrastruktur. Dette gir behov for å utvide eksisterende bystruktur enten gjennom å omdisponere ubebygde arealer til byggeformål, tilrettelegging med fortetting og byomforming innenfor eksisterende bystruktur eller la en del av veksten skje andre steder utenfor Trondheim kommune. Trondheim har stor samhandling med nabokommunene gjennom Trondheimsregionen og har et felles nærings- og arbeidsmarked. Flere kommuner deler felles vannkilde og felles tjenester eksempelvis havnefasiliteter. Det er derfor både naturlig og nødvendig å se byutviklingen i Trondheim i et større regionalt perspektiv, spesielt innenfor feltet samordnet areal- og transport. Trondheim har siden den første kommuneplanmeldinga i 2000 hatt et prinsipp om å bygge byen innover med stor grad av fortetting. Fortettingsstrategien har tatt av for presset på å bygge ned dyrka jord og naturområder, og har gitt en byutvikling med mer effektiv arealbruk og disponering av vegnett og teknisk infrastruktur. Fortettingsstrategien har til en viss grad ført til uheldig transformasjon av eksisterende bomiljøer, og press på å bygge ut større og mer ensartede områder med høyere bebyggelse og dårligere uteromsklima med mer skygge på bakken. Fortetting gir også økt bruk av og dermed slitasje på friområder, parker og byrom, og flere som blir utsatt for støy og luftforurensning fordi flere bor mer sentralt der trafikken fortsatt vil være høy. Spørsmålet er hvor stort fortettingspotensial byen har fram mot 2050, og utfordringen blir å styre utviklingen slik at man forhindrer byspredning og minsker presset på friområder og andre ubebygde arealer, og samtidig får utviklet et godt bymiljø med varige kvaliteter. Fortetting inngår som ett av flere tiltak for å oppnå en bærekraftig byutvikling, som er et av Trondheim kommunes hovedmål. Prinsippet om rett virksomhet på rett sted er en forutsetning for å oppnå et robust og bærekraftig utbyggingsmønster. Prioritering av miljøvennlig transport, effektiv arealutnyttelse og fokus på energieffektivitet, gir redusert behov for motorisert ferdsel, reduserte utslipp av klimagasser og bedre vern av biologisk mangfold. Dette gir også positive ringvirkninger for folkehelsen gjennom økt mulighet for befolkningen til å intensivere hverdagsaktiviteten, redusert plager av støy og luftforurensning og økt trivsel. Dersom all trafikkvekst skal tas med miljøvennlige transportformer iht. bymiljøavtalen, krever dette betydelig satsing på tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtransport. Dette vil være ressurskrevende både når det gjelder infrastruktur og drift, samtidig som det blir behov for ytterligere restriktive virkemidler overfor personbiltrafikk. Planlegging av perifere handels-/kjøpesenterareal, samt boligutbygging i randsonene av byen vil trekke i retning av økt bilbruk. Fortsatt foretas det flest arbeidsreiser og handels reiser med bil, se figur 6 og 7, og store dyrka arealer er nylig blitt omdisponert til utbyggingsformål. Figur 6 og7: Transportmiddelbruk på handel- og serevicereiser og arbeidsreiser. Bærekraftig byutvikling er ikke bare et spørsmål om planmessig byutvikling, men er også et spørsmål om vilje til individuell endring og omlegging av levesett. Det er derfor nødvendig å løfte fram strategidiskusjonen på nytt og vurdere om vi er på rett vei for å oppnå målet om bærekraftig utvikling av Trondheim og regionen. Utfordringen blir å planlegge byutvikling på en slik måte at befolkningen etterspør blir tilbudt og velger de miljøvennlige løsningene. 17

18 Befolkningsutviklingen viser at andelen eldre vil øke og at halvparten av veksten de siste årene har vært utenlandsk arbeidsinnvandring. Endringer i befolkningssammensetning, endringer i vaner som følge av bl.a. teknologiutvikling skaper nye rammevilkår for hvordan vi ordner oss praktisk. Det vil kunne ha betydning for hvilke typer boliger som etterspørres, hva slags tjenestetilbud som skal leveres gjennom institusjoner eller på annen måte, hvordan man skal tilrettelegge for tilgjengelighet, hvordan vi kommuniserer m.v. Spørsmålet er hvor raskt endringene vil skje og på hvilken måte de vil komme, og utfordringen vil være å tilrettelegge byutviklingen på en måte som er fleksibel nok til å ta inn i seg slike endringer i et langsiktig perspektiv. Kunnskapsmiljøene i byen er byens viktigste og mest profilerte ressurs som tiltrekker seg høykompetent arbeidskraft og studenter fra inn- og utland, og genererer næringvekst og innovasjon. Utredningene så langt har angitt en sannsynlig samlokalisering av kunnskapsmiljøene i en byintegrert campus. Spørsmålet er hva slags byutvikling en slik beslutning vil medføre, og hva slags langsiktige byutviklingsmuligheter og konsekvenser det vil få. Utfordringen er å få et samlet løft som skaper en urban og flerfunksjonell utvikling med høy kvalitet som gjør at byen totalt vil få ut en merverdi i form av å være en kunnskapsby som tiltrekker seg og skaper kompetansemiljø og kunnskapsbedrifter med både lokal, nasjonal og internasjonal forankring. Alle mennesker trenger rent vann, ren luft, tilgang på mat og varer og trygge omgivelser. Med økt befolkning blir det flere som skal ha dekket sine grunnleggende behov, og flere som blir berørt dersom det oppstår uønskede hendelser som berører disse. Det er derfor et sentralt spørsmål hvor høyt man skal vektlegge hensynet til vern av drikkevannskilde, tiltak for å sikre god luftkvalitet, vern av god matjord, av biologisk mangfold og tiltak mot ras, flom m.v. Utfordringen er knyttet til hvordan man kan planlegge byutviklingen slik at disse forholdene blir tilstrekkelig ivaretatt i et langsiktig perspektiv. 18

19 2.april 2014 arrangerte rådmannen et framtidsverksted hvor ledende politikere, kunnskapsmiljø og interesseorganisasjoner i Trondheim ble samlet til en felles diskusjon om de store linjene for Trondheims framtidige arealutvikling. Målet med Framtidsverkstedet var å: Avdekke relevante framtidstrender Diskutere mål Diskutere framtidsutsikter og eventuelle trendbrudd Skape et bredt nettverk for diskusjon Dagen startet med 4 innlegg som gav ulike blikk på framtidens byutvikling. Deretter ble deltagerne satt sammen i grupper for å diskutere viktige faktorer for Trondheims framtidige utvikling. Gruppene fikk utdelt ulike spørsmålsstillinger som utgangspunkt for diskusjonen. Tre av de fire spørsmålsstillingene tok utgangspunkt i tre av målene i Kommuneplanens samfunnsdel; bærekraftig by, mangfoldig og integrerende by og kunnskapsby. Det siste var et wildcard med åpen spørsmålsstilling om framtidens byutvikling. Samtlige grupper ble oppfordret til å diskutere hvordan større trendbrudd, som for eksempel kommunesammenslåing kan påvirke byutviklingen i en helt annen retning. Oppsummering fra diskusjonene viser at det er stor enighet om mye på et overordnet nivå. Det er mye som er usikkert om hvilken retning Trondheim vil ta langt fram i tid. Det er likevel viktig å stake ut kursen dit vi vil. Den robuste byen er et uttrykk som gjentas. Framtidens by må være robust nok til å ta imot ulike utviklingsretninger. Strategien må tåle både befolkningsvekst og stagnasjon, økonomisk vekst eller nedgang, kommunesammenslåing eller også nedgang i antall studenter. Det er viktig å tenke bærekraft i alt vi gjør, både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Klimavennlig utvikling er fortsatt en viktig premiss som må ligge til grunn for byutviklingen. Å sikre et mangfold av tilbud nært der folk bor vil bidra til å få ned også fritidsreiser. Hverdagsnaturen og grønne lunger der folk bor blir enda viktigere å ta vare på når folk må bo tettere. Å tilrettelegge for attraktive og trygge miljøvennlige reisealternativer er viktig for å øke andel reisende på dette. Kunnskapsbyen er en viktig premiss for byutviklingen i dag, og kunnskapsmiljøene er byens største aktivum. Samtidig må øvrig næringsutvikling i byen også tillegges vekt. Byen må stå på flere ben for å sikre attraktivitet/arbeidsplasser- alle arbeider ikke i kunnskapsnæringen. Vi må utvikle en by med egenart, og ulike byrom med sine tydelige egenarter (historiske rom, kanal/elv/fjord, kunnskapsbydelen osv.), samtidig som det sikres gode koblinger mellom de ulike byrommene. Midtbyen og kunnskapsbyen er viktige identitetsbærere for byen. Se nettside for nærmere oppsummering. Framtidsverkstedet 2. april 2014 fungerte godt. I etterkant er det i samråd med Næringsforeningen sett på muligheten for å ha et nytt framtidsverksted som tar opp trender knyttet nærmere opp til ulike framtidsperspektiver innenfor handel, næringsvirksomhet, innovasjon, energi og logistikk. For å diskutere Trondheims framtidige utvikling må vi ta utgangspunkt i et godt kunnskapsgrunnlag. Vi har kunnskap om mye allerede, men det er nødvendig å sette det i sammenheng og dra opp noen viktige prinsipper for den langsiktige byutviklingen av Trondheim. Det er ønskelig å samle denne kunnskapen på en måte som gjør det anvendelig og lett tilgjengelig. Kunnskap vi trenger er blant annet dette: 19

20 TEMA ETABLERT KUNNSKAP BEHOV FOR INNHENTING AV KUNNSKAP/BISTAND Prognoser Befolkningsutvikling- og framskrivinger Framtidig behov for offentlige tjenestetilbud, boliger, grønne rekreasjonstilbud ved vekst. Fortettingspotensialet innenfor omdisponerte byggeområder i arealdelen Samferdsel Oversikt over kommunens transportnett og dets utfordringer i dag, både for person- og varetransport. Landbruk Oversikt over kommunens landbruksarealer og økt kunnskap om jordbruksdrift i et klimaperspektiv. Samarbeid med Bygdeforsk, Fylkesmannen m.fl. Blågrønne strukturer Oversikt over eksisterende hovedstrukturer i tettbebyggelse. Oversikt over byens rekreasjons- og parktilbud med omkringliggende influensområder. Klimavennlige tiltak Klimavennlig utvikling innebærer flere tiltak enn det å redusere transportbehov. Tiltak som er nødvendig for å imøtekomme klimaendringene, samt andre tiltak for å redusere CO2-utslipp må belyses. Campus Forventet campusutvikling Næring og handel Utviklingstrekk for handel og næring Samarbeid med Næringsforeningen Byutvikling skjer både gjennom markedstilpasning og gjennom planmessige tiltak. For å diskutere hvordan byen skal utvikles må vi forsøke å forstå og forutsi trender, og deretter bruke de riktige virkemidlene for å tilrettelegge for eller begrense utviklingen. Siden kommuneplanmeldinga skal være et strategisk dokument for langsiktig byutvikling og grunnlag for kommende overordnede planer, vil fokuset være å nedfelle prinsipper for fysisk utvikling gjennom å definere noen hovedtema som kan bidra til å styre utviklingsretningen. Vi har definert dette i 3 hovedtema med konkretisering av deltema Framtidens transportsystem - det som binder sammen og betjener byen Framtidens byutviklingsgrep det som tilrettelegger for utbygging av byen Framtidens vernehensyn - det som forhindrer utbygging av byen De deltemaene som i sterkest grad vil bli førende for hvilken retning byen vil utvikle seg i, vil være ulike samferdselsstrukturer som øker tilgjengelighet og dermed bidrar til å generere vekst, og blå/grønne struktur som sammen med grønn strek som verner dyrkajord og vil bli begrensende for vekst. Endelig kommuneplanmelding har til hensikt å utarbeide et eller flere strategikart som sammen med tilhørende retningslinjer/prinsipper vil utgjøre den langsiktige byutviklingsstrategien. Med utgangspunkt i dette ønskes det å illustrere ulike framtidsbilder for hvordan byen vil kunne bli. Enkel framstilling er viktig for å sikre robusthet og langvarig gyldighet. - På transportsiden pågår det mange ulike prosjekter parallelt. Det er behov for å se overordnet på samferdselsstrukturen i kommunen, og i regionen, for å se sammenhengen mellom de ulike transportformene; Fly, sjø, bil, buss/bane, tog, sykkel og gange. De ulike transportformene er konkurransedyktige på ulike områder/strekninger, og kan samspille effektivt dersom det legges til rette for dette. 20

21 En tydelig og kommuniserbar samferdselsstruktur, fra regionalt til lokalt nivå, er et viktig verktøy for videre utvikling. En slik struktur må også vurderes i sammenheng med eksisterende og framtidige utviklingsområder og senterstruktur. Det er viktig at hele byen inngår, og ikke kun de sentrale områdene rundt Midtbyen. Vi har mye kunnskap allerede- målet er å sette det hele i en sammenheng. Fortetting langs kollektivbuen står fast. Spørsmål vi ønsker svar på i en diskusjon om transportsystemet i Trondheim kan være: - Hvilke prinsipper skal legges til grunn for en byutvikling basert på vesentlig økte andeler gåing og sykling? - Hvilket prinsipp/modell for overordnet kollektivstruktur skal vi følge videre, også sett opp mot regional struktur?: 1. Navet Midtbyen; fortsette med hovedvekt på å legge all kollektivtrafikk innom kunnskaps- og kollektivaksen? Hvordan sikre god framkommelighet og kapasitet også på lang sikt? 2. Ringsystem; kan vi lage et kollektivsystem som fungerer på tvers av østre og sørvestre del av byen? 3. Fingerprinsippet; kan vi utvikle flere sterke kollektivakser ut fra Midtbyen, eventuelt forlenge og forsterke eksisterende akser? 4. Hvordan vil de ulike modellene påvirke utviklingen av områdene langs traseene? 5. Hvilket passasjergrunnlag er nødvendig dersom bybane skal etableres, og hvordan kan byutviklingen bygge opp under dette? 6. Hvor bør omstigningspunkter og knutepunkter ligge i forhold til kollektivtraseene? - Hvordan bør et langsiktig funksjonelt bilvegnett sikres, særlig med tanke på effektive næringstransporter? - Hva slags parkeringsrestriksjoner og parkeringsordninger bør det tilrettelegges for i for eksempel Midtbyen og de nære sentrumsområdene, i næringsområdene, i lokalsentraene og på kjøpesentraene? - Hva slags betydning vil ny godsterminal og ny regional havn få for byens utvikling og transportsystemer? - Hvor viktig vil aksen mellom Værnes og Trondheim være som vekstakse, og hvor viktig blir 2 spors jernbane for byutviklingen? - Vurderingen av hvor byen skal vokse og bygges må sees i sammenheng med hvilket potensiale som finnes i dagens utbyggingsområder og hva som er det forventede behovet. Prinsippet om at utviklingsretning skal bygge oppunder et godt kollektiv, gang- og sykkelnett er avgjørende. Prinsipper om sambruk og best mulig utnytting av eksisterende infrastrukturer er viktig å få forankret hvis byen skal klare å oppnå klimamålene. Spørsmål vi ønsker svar på i en diskusjon om utviklingsgrep for framtidig utbygging kan være: - Hva bør en framtidig fortettingsstrategi omfatte, hva slags former for og grad av fortetting bør vi satse på i framtida, og hvor bør fortetting foregå og ikke foregå? - Hvordan bør framtidig boligutbygging skje, og hvordan kan man sikre at det totale tilbudet av boliger får en utbyggingstakt og blir av en slik kvalitet og diversitet at det svarer på boligbehovene både på kort og lang sikt? - - Vil en definering av prioriterte byutviklingsområder for framtidig utbygging kunne bidra til å sikre forutsigbarhet realisering av bl.a. infrastruktur, boligbygging, offentlig tjenestetilbud og 21

22 innovasjonsområder? - Hvordan får vi klarlagt Midtbyens framtid i balansen mellom vekst og vern? Og hvordan skal vi vurdere Midtbyen opp mot de bynære sentrumsområdenes utviklingspotensial?. - Hvilke grep må til for å bygge opp under og definere kunnskapsaksen? - Hvordan skal lokalsentraene utvikles? - Hvordan påvirker endringer i varehandelen utviklingen av handelsnæringen, og hvordan tilrettelegger vi for en utvikling som samsvarer med behovene i byutviklingen? - Hvordan tilrettelegger vi for de arealkrevende virksomhetene (transport, lager og industri) i regionen? Og hvordan påvirker framtidig godsterminal og havnevirksomhet de store næringsetableringenes lokaliseringsvalg og utviklingsmuligheter? Dette spørsmålet må sees i sammenheng med behovsutredningene som gjøres i prosessen til Interkommunal arealplan for store næringsareal med arealkrevende virksomheter. - I en by i vekst vil alle ubebygde områder bli utsatt for utbyggingspress. Samtidig blir de ubebygde områdene mer verdifulle etter hvert som byen fortettes. Behovet for tilgang til og opplevelsen av de store naturområdene, jordbrukets kulturlandskap, marka og grøntkorridorer, vann, elve- og bekkefar, større og mindre parker, friområder og øvrige rekreasjonsarealer vil øke etter hvert som innbyggertallet øker. Samtidig vil behovet for sikring av drikkevannskilde, viktige naturressurser, matjord og vilttrekk bli sterkere. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget kan kjerneområdene for landbruksarealene i Trondheim pekes ut og markeres i strategikartet. Vernhensyn er også knyttet til kulturminneverdier, og områder med kulturminnehensyn knyttet til seg vil være begrensende på muligheten for å tilrettelegge for vekst og utvikling. Spørsmål vi ønsker svar på i en diskusjon om framtidig vern kan være: - Hvor bør den grønne strek etableres for å sikre at dyrkajord ikke bygges ned i et langsiktig perspektiv? Hvilke vurderingskriterier skal legges til grunn? Hva slags prinsipper bør fastsettes for framtidig forvaltning av den grønne strek? Hvordan kan verdien av dyrka arealer styrkes, og hvor viktig vil bynært landbruk, urbant landbruk, landbruksandelslag, parsellhager, urbane bikuber og andre lokalmatrettede tiltak kunne være i framtida? - Hvordan fastholder vi markagrensa i framtida? - Hvordan kan vi best mulig sikre viltkorridorene, drikkevannskilden og andre viktige naturverdier? - Hvordan ivaretar man tilstrekkelig med rekreasjonsarealer og lekearealer med god kvalitet i en by med sterkt utbyggingspress, og hvor viktig er det at rekreasjonsarealene er offentlige? Hvordan vektes tilrettelagte aktivitet opp mot det enkle friluftslivet? - Hvordan ivaretar vi det sammenhengende turvegnettet, og sikrer et finmasket nettverk og enkel tilgang til naturopplevelser i nærmiljøet i en tett og urban by? - Hvordan sikrer vi de blågrønne strukturene og vekter verdien av for eksempel åpne bekker, elvekorridoren og strandsonen? Dette gjelder særlig i de tilfellene hvor slike strukturer ikke allerede er sikret. - Hvordan sikrer vi kulturminner og kulturmiljø på best mulig måte i et langsiktig perspektiv? Hvordan 22

23 tilrettelegger vi for vern gjennom bruk av den mest verneverdige bebyggelsen? - Med utgangspunkt i de strukturelle føringene er det ønskelig å utarbeide framtidsbilder på hvordan det vil bli å leve, bo og arbeide i en by med de anbefalte føringene. Dette kan bidra til entusiasme for diskusjonen og til å konkretisere diskusjonen. Samtidig vil arkitekstudenter fra NTNU til høsten ha som semesteroppgave å diskutere Trondheims framtidige byutvikling med ulik vinkling. Dette vil stilles ut på nyåret 2015 og dermed være et viktig innslag i høringsperioden for meldinga. Spørsmål som kan stilles til slike framtidsbilder er: 1. Hvordan er det å leve i den fortettede byen? 2. Hvilke typer boliger skal vi ha i framtiden? 3. Hvilke roller skal de ulike bydelene ha? 4. Hvordan fungerer framtidens lokalsentre? 5. Hvordan vil næringslivet fungere? 6. Hvordan skal byen bygges; oppover, bortover, i rene boligområder eller med blanda funksjoner? 7. Hvordan ønsker framtidens innbyggere å leve mtp. bolig, arbeid, fritid? Hvordan er preferansene til de ulike innbyggerne; arbeidsinnvandrerne, de eldre, barnefamilien, studenten, den single, osv. 23

24 Siden meldinga ikke er et plandokument etter plan- og bygningsloven stilles det ikke krav til prosess etter loven. Prosessen legges likevel opp tilsvarende et vanlig planarbeid, med førstegangsbehandling, høring og andregangsbehandling. Dette er hensiktsmessig fordi det da legges opp til en kjent prosess for alle involverte samtidig som medvirkning ivaretas. På grunn av knappe frister er det valgt å prioritere annerledes enn som forespeilet i orienteringssaken i mars hvor arbeidsprogram tilsvarende et planprogram ble foreslått lagt ut til offentlig ettersyn i mars med påfølgende høring og fastsetting i bygningsrådet i juni. Det er istedet laget et arbeidsprogram som sendes direkte ut på høring. Høringsfrist vil være til Det legges opp til førstegangsbehandling i bygningsrådet i desember Forenklet framdriftsplan ser slik ut: Orienteringssak bygningsråd Framtidsverksted Kunnskapsinnhenting Arbeidsprogram på høring Innspillsbehandling Medvirkning/samrådsmøter/utstilling Utarbeide strategikart/prinsipper Politisk 1.gangsbehandling av forslag Høring av forslag Bearbeiding av forslag Vedtak byutviklingsstrategi J F M A M J J A S O N D J F M A M J Meldinga er et svært viktig strategidokument, som krever en bred forankring for å sikre dets gyldighet. Det legges derfor opp til bred involvering i prosessen. Framtidsverkstedet var et veldig viktig arrangement for å nå ut til mange. I tillegg til dette har vi opprettet kontakt med flere aktører, som: - Næringsforeningen - Ungdommens Bystyre - NTNU - Fylkesmannen - Fylkeskommunen - Bondelaget Vi ønsker å vektlegge god dialog med flere parter og tar også imot forslag om flere dialogmøter. Vi har opprettet en nettside for å formidle arbeidet; Det planlegges utstilling i biblioteket under Holzbauken i september om framtidens by, i samarbeid med prosjektet Framtidens byer. 24

25 25