Årsmelding med årsregnskap 2016

Transkript

1 Årsmelding med årsregnskap 2016

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 2 2. ÅRSBERETNING 4 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 19 Samfunn 20 Brukere 26 Ansatte 27 Økonomi KOMMUNALOMRÅDE OPPVEKST Måloppnåelse overordnet Måloppnåelse avdelingsvis KOMMUNALOMRÅDE HELSE, OMSORG OG VELFERD Måloppnåelse overordnet Måloppnåelse avdelingsvis KOMMUNALOMRÅDE LOKALSAMFUNN INKL. STAB Måloppnåelse overordnet Måloppnåelse avdelingsvis 51 ÅRSREGNSKAP

3 1. Innledning Årsmeldingen er hoveddokumentet i kommunens rapporteringssystem og beskriver resultat, måloppnåelse og ressursforbruk i kommunens drift. Årsmeldingen følger samme oppbygging som budsjett- og økonomiplandokumentet, som er kommunens viktigste styringsdokument. Gjennom styringssystemet skal både kvalitative og økonomiske resultat måles. Som for 2015 rapporteres det for 2016 på de gjennomgående resultatindikatorene brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. Strukturen i årsmeldingen er i samsvar med administrativ organisering. Ved utgangen av første tertial rapporterte rådmannen et mulig totalt merforbruk i 2016 på 4,8 millioner kroner. Prognosen for merforbruk økte ytterligere utover i første halvår. I stedet for å iverksette drastiske tiltak som ansettelses- og innkjøpsstopp, ble det valgt å appellere til ansatte og ledere om en dugnad for å bedre balansen. Rådmannen er svært tilfreds med at denne oppfordringen hadde effekt. Sammen med økte inntekter fra skatt og rammetilskudd, og god avkastning på langsiktige plasseringer, har dugnaden bidratt til at det økonomiske resultatet ble godt også i Netto driftsresultat viser hvor mye av kommunens løpende inntekter som er igjen til framtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket. Det er derfor et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat ble i 2016 på 19,3 millioner kroner mot budsjettert 12,1 millioner kroner. I prosent (av sum driftsinntekter) utgjør netto driftsresultat i ,7 %. Tilsvarende prosentandel i 2015 var 1,6 %. Avisen Kommunal Rapport har hver uke noe avisen kaller en «Budsjettest» av en kommunes økonomiplan. 4. februar 2017 var det Søndre Land kommunes økonomiplan som ble testet. Overskriften på testen var «Billig og dårlig i Søndre Land». Utgangspunktet for overskriften var at det ble slått fast at vi i Søndre Land har lave enhetskostnader, men at kvaliteten i tjenesten kommer for lite fram i økonomiplanen. Det ble også vist til at vi scorer svakt på en del nøkkeltall, bl.a. innenfor eldreomsorg. Alt kan ikke telles, noe må også fortelles. Rådmannen erkjenner at vi må bli enda flinkere til å fortelle. At vi scorer lavt innenfor eldreomsorg skyldes bl.a. at vi har få rom på sykehjemmet med eget bad. Det betyr ikke at vi driver sykehjemmet dårlig. Tvert i mot er det rådmannens oppfatning at vi gir tjenester minst på høyde med kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Det har også vært situasjonen i Vi må bare legge litt mer tid og ressurser i å vise fram hva vi faktisk oppnår. Det skal likevel ikke stikkes under en stol at vi har utfordringer på enkelte områder. Eksempelvis hadde vi i 2016 betydelig overforbruk innen barnevern og hjemmetjeneste. Det samme var tilfelle innen bygg og vedlikehold og teknisk drift. Sammenholdt med det vi vet om behovet for framtidig økonomisk tilpasning, først og fremst som følge av bortfall av vertskommunetilskuddet, dokumenterer dette at vi vil møte krevende utfordringer framover. Rådmannen opplever at det er vilje i organisasjonen til å gå inn i dette. Dette selv om det kan være vanskelig helt å ta inn over seg nødvendigheten all den tid regnskapsresultatene er så gode som de har vært de siste årene. I tillegg til rollen som tjenesteprodusent har kommunen også en viktig rolle som samfunnsutvikler. I denne rollen har Søndre Land kommune brukt relativt mye ressurser de senere årene, bl.a. gjennom Oppturprosjektet som ble avsluttet i Rådmannen mener å kunne konstatere at denne ressursbruken har gitt 2

4 avkastning. Ikke minst er det flere som gir uttrykk for at de opplever en økt optimisme og selvbevissthet i lokalsamfunnet. Det gir grunn til håp om en positiv utvikling framover, ikke minst når det gjelder bosetting. I Søndre Land kommune arbeider vi godt sammen for at kommunen på en stadig bedre måte skal imøtekomme befolkningens behov. Med «vi» mener rådmannen her både politikere, ansatte og administrative ledere. Denne gode samarbeidskulturen mener rådmannen er en helt vesentlig årsak til at vi har levert så godt i Den vil også være en styrke for oss framover. Takk til alle for innsatsen og resultatene av arbeidet som ble gjennomført i 2016! Arne Skogsbakken rådmann 3

5 2. Årsberetning Årsberetningen skal gi en redegjørelse for kommunens viktigste hendelser sammen med en vurdering av kommunens økonomiske stilling og resultat gjennom året, jf kommuneloven 48 nr 5 og regnskapsforskriften 10 og Økonomisk stilling og resultat, samt andre vesentlige forhold Pensjon og vertskommuneansvaret Kommunen har store pensjonsutgifter som blant annet skyldes rollen som vertskommune i forbindelse med ansvarsreformen fra Det har årlig blitt budsjettert med nedtrekk av driftsrammene, og fra 2013 har noe av tilskuddet blitt avsatt til et pensjonsfond. I 2016 ble det avsatt 3,0 mill til pensjonsfond, og pr var beholdningen på 12,5 mill. Det er planlagt å fortsette med nedtrekk av driftsrammene for å kunne avsette til dette fondet i årene framover. Kommunen kan da gradvis bruke av fondet til pensjonsutgifter når alle vertskommunebrukerne har falt fra og tilskuddet blir borte Langsiktige plasseringer Søndre Land kommune hadde tidligere store verdier i aksjer i VOKKS AS og Oppland Energi AS. Disse aksjene ble solgt i 2002 og 2004, og salgsverdien ble investert i langsiktige plasseringer, forvaltet i samarbeid med DNB Markets. Det ble utarbeidet et finansreglement, der rammene for hvordan pengene kan plasseres og forvaltes er stadfestet. Tanken bak dette var at den årlige avkastningen av midlene, etter at fondsavsetninger i samsvar med finansreglementet er foretatt, skal kunne bidra med tilskudd til driften av Søndre Land kommune. Avkastning akkumulert: År Resultat Markedsverdi Totalt

6 Inflasjon og avkastning på langsiktige plasseringer Søndre Land kommunes økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen forutsetter at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen, og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i forhold til budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. Dette har det ikke vært mulig å etterkomme, noe som i særlig stor grad skyldes finanskrisen i Det er en prioritert oppgave å bygge opp forsvarlig beholdninger på disse fondene Oversikten nedenfor viser hva kommunen burde hatt på fond ut fra økonomireglementet: Markedsverdi langsiktige plasseringer Beregnet inflasjonsjustering fra Sum inflasjonsjusterte langsiktige plasseringer Beregnet bufferavsetning (10 %) Beholdning Beregnet Avvik Inflasjonsjustering (driftsfond) Bufferkapital (driftsfond) Avvik Kommunen hadde i 2016 budsjettert med 5 mill i avkastning på de langsiktige plasserte midlene. Det samme beløpet ble budsjettert som avsetning til inflasjonsjustering, da det anses som viktigst å få bygd opp dette fondet. Dette betyr at det i 2016 ikke var rom for avsetning til bufferkapital. Det er imidlertid bygget opp en beholdning på bufferkapital de siste årene, som pr er på 18,4 mill. Denne beholdningen sees opp mot en stresstest som tar høyde for store fall i markedet og viser at kommunen har tilstrekkelig bufferkapital til å klare dette. Det planlegges å videreføre budsjetteringen på samme måte som de foregående årene. Risikovurdering (stresstest): Endr. Markedsverdi (mill kr) Verdifall (%) markedsverdi (mill kr) Norske aksjer 20, ,1 Utenlandske aksjer 28, ,7 Hedgefond og eiendom 6, ,6 Obligasjoner 110,8-4,2-4,7 Sum 166,0-10,3 17,1 Det bør foretas en snarlig revidering av finansreglementet hvor kravet til bufferkapital vurderes opp mot stresstest. Det må videre vurderes om det er fornuftig å senke kravet til bufferkapital en del. 5

7 2.1.3 Fondsbeholdning Status pr : Disposisjonsfond Bundne driftsfond Frie investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fondsmidler Næringsfondet: Fondskapital pr 1. januar 2016 kr ,09 Årets tilførsel av midler fra KMD (via fylkeskommunen) og renter kr ,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2016 kr ,09 Kraftfondet: I kapitalen inngår en urørlig grunnkapital på kr som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Fondskapital pr 1. januar 2016 kr ,07 Årets tilførsel av midler fra konsesjonsavgifter og renter kr ,12 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2016 kr ,19 Fond for DA-midler, kommunens andel (60 %) Fondskapital pr 1. januar 2016 kr ,00 Årets tilførsel av renter kr ,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2016 kr ,00 Beholdning disposisjonsfond 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter inkl udisponert årsresultat Anbefalt minimumsgrense Beholdningen på kommunens disposisjons-fond har hatt en god utvikling de siste årene. Den anbefalte minimumsgrensen er på 5 % av brutto driftsinntekter, og kommunen har de siste årene ligget over denne grensen. I økonomiplanperioden er det budsjettert med ytterligere avsetninger, så den positive utviklingen forventes å fortsette. 6

8 Total fondsbeholdning Kommunens totale fondsbeholdning viser også en god utvikling. Det er de frie investeringsfondene som utgjør størsteparten av den totale fondsbeholdningen, men beholdningen på disse fondene er stort sett uendret de siste 6 årene. Det er derfor disposisjonsfondene som stort sett bidrar til økningen på totalbeholdningen og dette forventes også framover i tid Vesentlige og sentrale økonomisk informasjon Økonomisk utvikling 50,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% Utvikling i arbeidskapital Arbeidskapitalen viste en negativ trend fram til 2012, og alt i alt en positiv trend i årene etter det. Kommunens store omstillingsprosjekt er en vesentlig årsak for endringen fra Økonomiske forholdstall 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anbefalt nedre grense likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anbefalt nedre grense likviditetsgrad 2 Soliditet (gjeld/egenkapital) Likviditet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Oversikten viser at kommunen har hatt bra likviditet de siste årene, og det er ingen kjente forhold som vil påvirke denne utviklingen negativt. Kommunen har ikke hatt behov for å benytte seg av kassekreditt i 2016, og dette viser også at likviditeten er forholdsvis god. 7

9 Soliditeten kan forklare kommunens evne til å tåle tap og denne har vært ganske god og stabil de siste årene. Det er heller ikke noe som tyder på at denne vil endre seg i tiden framover. 80% 70% 60% 50% 40% 30% Gjeldsutvikling Anbefalt øvre grense Gjeldsgrad Gjeldsgraden gir informasjon om soliditeten og kommunens evne til å tåle store tap. Anbefalt øvre grense er 75 %, og kommunen har vært godt under denne grensen de siste årene. Det er imidlertid planlagt å bygge et omsorgssenter med byggestart i Dette vil bli krevende med tanke på kommunens totale gjeldsbelastning de kommende år Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger har ligget på et relativt lavt nivå fram til Etter det har de årlige investeringene (som i stor grad er låne-finansiert) økt noe, og det er årsaken til stigende kurve. Det er som kjent planlagt svært store investeringer i form av et nytt omsorgssenter de nærmeste år, og selv om dette forventes delfinansiert med tilskudd så vil det likevel ha stor innvirkning på netto lånegjeld pr. innbygger. 250% 200% 150% 100% Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene I langsiktig gjeld er pensjonsforpliktelsene inkludert, og som oversikten viser er det pensjonsforpliktelsene som har utgjort økningen i den totale langsiktige gjelden som kommunen har. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Herav pensjons-forpliktelser i % 8

10 7,00% 6,50% 6,00% 5,50% 5,00% 4,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% Egenfinansiering av investeringer Kommunen har hatt liten grad av egenfinansiering på sine investeringer, mesteparten finansieres av lån og tilskudd. I og med at vi forventer at gjeldsgraden kommer til å øke betydelig framover, kan det være aktuelt å egenfinansiere en større andel av investeringene i de kommende år. Dette kan gjøres ved for eksempel å bruke av fondsmidler. De siste årene ville dette vært en dyr finansiering for kommunen, da avkastningen i prosent har vært betydelig høyere enn lånerentene. 9,00% 7,00% 5,00% 3,00% 1,00% -1,00% -3,00% Prosentvis endring i frie inntekter Inntektsutvikling Endringene i frie inntekter varierer en del fra år til år. I 2013 fikk kommunen for første gang, en negativ inntektsutvikling. Når man ser dette i sammenheng med utviklingen i driftsresultat, kommer det tydelig fram at kommunens omstillingsprosjekt var veldig viktig. Netto driftsresultat 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% 4,86% 3,35% 3,69% 1,58% 1,59% Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Korrigert netto driftsresultat (ekskl premieavvik samt bruk og avsetning bundne fond) Anbefalt nedre grense 3% til 2013, 1,75% fra 2014 Som tabellen viser, er det relativt store forskjeller fra år til år i netto driftsresultat. Dette skyldes i stor grad premieavviket. Kommunens netto driftsresultat på nær 3,7 % er et godt resultat sett i forhold til den definerte nedre grense på 1,75 %. 9

11 2.2.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammetilskudd 74,00% 72,00% 70,00% 68,00% 66,00% Lønnsutgifter i prosent av totale driftsutgifter Lønnsutgiftene står for en forholdsvis stor andel av de totale driftsutgiftene på grunn av kommunens vertskommunerolle. Det forventes at lønnsutgiftenes andel vil reduseres framover, som en følge av at vertskommunerollen reduseres etter hvert som brukerne faller fra Grafen viser at lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter er rimelig stabil, men at det er pensjon som gir utslag. Kommunens pensjonsutgifter er høye, og kommer i overskuelig framtid til å være høye. Dette fordi kommunen har hatt, og fremdeles har, mange ansatte i forhold til sammenlignbare kommuner på grunn av vertskommunerollen som kommunen har. Sosiale utgifter (pensjon mm) Lønnsutgifter Avdrag på lån Rente- og finansutgifter Rente- og finansinntekter Renter og finans Det er for tiden et lavt rentenivå. Dette påvirker renteutgiftene på positiv måte, samtidig som det påvirker rente- og finansinntekter på negativ måte, i det kommunen har en stor del av sine langsiktige plasseringer som rentebærende plasseringer. Det er imidlertid planlagt store investeringer i nærmeste framtid (nytt omsorgssenter). Dette vil påvirke de årlige avdragene i stor grad, samtidig som dagens lave rentenivå må forventes øket om noen år. På den måten vil de totale rente- og avdragsutgiftene trolig øke betydelig, og derved utgjøre en større andel av kommunens driftsutgifter enn hva tilfellet er i dag. 10

12 Skatter, rammetilskudd og andre statlige overføringer Skatter Rammetilskudd Kommunen har hatt en positiv utvikling på skatteinngang siden 2011, og 2016 ble et spesielt godt år. Det samme gjelder rammetilskuddet fram til Nedgangen i rammetilskuddet i 2015 og 2016 skyldes i stor grad redusert kompensasjon for arbeidsgiveravgift Totalt viser frie disponible inntekter en positiv utvikling de siste årene. I tillegg til skatter og rammetilskudd, inkluderer totalen blant annet vertskommunetilskuddet og generelle flyktningetilskudd. Det er en viss usikkerhet om hvordan det nye inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner fra 2017 vil påvirke kommunens inntekter, men det er ingen kjente faktorer pr. i dag som vil påvirke inntektene i særlig grad Forhold av betydning for økonomisk utvikling Kommunen har siden Ansvarsreformen i 1991 vært vertskommune for de tidligere institusjonsboerne innenfor HVPU, og mottar årlig vertskommunetilskudd for å levere fullverdige tjenester til disse innbyggerne. Vertskommunetilskuddet var i 2016 på 65 mill. Etter hvert som vertskommunebrukerne faller fra vil vertskommunetilskuddet reduseres, og når siste bruker er borte vil tilskuddet falle bort. Det er en stor utfordring for Søndre Land kommune å redusere sine driftsutgifter tilsvarende dette bortfallet av inntekter. En vesentlig årsak til dette er at kommunen har hatt mange ansatte som har arbeidet innenfor vertskommunevirksomheten, og kommunen vil ha store pensjonsutgifter for disse tidligere ansatte i mange tiår framover. 11

13 Et annet forhold som vil påvirke kommunens økonomi framover er bygging av et nytt omsorgssenter. Dette er nå i planleggingsfasen, og i skrivende stund er det planlagte investeringsbeløpet på ca. 430 mill. Lånebehovet vil være ca 350 mill fram til vi mottar tilskudd fra Husbanken på ca 160 mill når bygget er ferdigstilt. Dette vil i neste omgang bety årlige finansutgifter som vil bli vesentlig større enn på dagens nivå. Kommunens befolkningsutvikling er en tredje faktor som kan bli en økonomisk utfordring framover, med en redusert og stadig aldrende befolkning. Utviklingen i det siste har riktig nok hatt en svak økning, som i stor grad skyldes innvandring, men årlige fødselsunderskudd gir likevel grunn til bekymring Årsregnskapet vesentlige avvik mot budsjett Regnskap Budsjett inkl Forbruk i Avvik i 2016 endr 2016 % kroner OPPVEKST HELSE, OMSORG OG VELFERD LOKALSAMFUNN INKL STAB Administrativ ledelse Politisk ledelse Sum ordinær drift Skatter og rammetilskudd Renter og finans TOTALT Kommunen hadde i 2016 et totalt mindreforbruk på 6,5 mill. Det er positivt at skatteinngangen har økt såpass mye, både i forhold til budsjett og til fjoråret. Det er videre positivt med avkastningen på de langsiktige plasseringene, som hadde et resultat på 4,5 mill over budsjett. Det er imidlertid bekymringsfullt at selve driften har et såpass stort merforbruk, og særlig er det kommunalområdet Helse, omsorg og velferd som har et betydelig merforbruk. Det er i første rekke fagområdene barnevern og hjemmetjenesten som sliter med driften i forhold til budsjettrammene. Skatter og andre statlige overføringer Skattene viste en gledelig økning på 6,4 mill i forhold til budsjett, og en økning på 11,8 mill i forhold til Av de øvrige inntektene er det særlig statstilskudd flyktninger som er vesentlig større enn budsjett. Dette skyldes den store økningen av nye flyktninger som er bosatt i kommunen de siste årene. 12

14 Renter og finans Renter og finans er vesentlig bedre enn budsjett. Dette skyldes i hovedsak god avkastning på langsiktige plasseringer, samt lavere renteutgifter på grunn av generelt lavt rentenivå. Driftsresultat Som tabellene under viser har kommunen i 2016 et brutto driftsresultat på 2,2 % og 3,7 % i netto driftsresultat, begge målt mot brutto driftsinntekter. Det er anbefalt et mål på 1,75 % som nedre grense for netto driftsresultat, og på den bakgrunn må netto driftsresultat i 2016 sies å være svært tilfredsstillende. Landsgjennomsnittet er imidlertid på 4 %. Forskjellene mellom brutto og netto driftsresultat er at brutto driftsresultat viser resultatet for selve driften; d.v.s. før finansinntekter og -utgifter, mens disse er tatt med i netto driftsresultat. Brutto driftsresultat Kr ,20 % Netto driftsresultat Kr ,69 % Korrigert netto driftsresultat (ekskl netto premieavvik på pensjon og fondsbruk/-avsetninger) Kr ,20 % Investeringsregnskapet Regnskap Budsjett inkl Budsjett oppr 2016 endr Sum Oppvekst Sum Helse, omsorg og velferd Sum Lokalsamfunn inkl stab Herav selvkost vann og avløp Sum Administrativ ledelse Sum investeringer i anleggsmidler Andre investeringer Finansiert av lånemidler Annen intern og ekstern finansiering Som tabellen viser ble de totale investeringene i anleggsmidler ca 10 mill lavere enn revidert investeringsbudsjett Dette skyldes at enkelte investeringsprosjekter ikke ble startet opp eller at framdriften gikk saktere enn forutsatt i I disse tilfellene er prosjektene rebudsjettert i Av store enkeltprosjekter i 2016 kan nevnes: 13

15 Ungdommens hus på 7,8 mill Hovli omsorgssenter / prosjekteringskostnader på 3,2 mill Høydebasseng Hov m/vannledninger på 10,0 mill Råvannsbasseng By på 10,2 mill Trafikksikkerhetstiltak ved Fryal og Ungdomsskolen på 3,2 mill For ytterligere detaljer, se skjema 2B i regnskapsavsnittet Internkontroll, etikk og arbeidsgiverpolitikk Verdier, etiske retningslinjer og arbeidsgiverpolitikk Etiske retningslinjer ble vedtatt i 2011 for alle ansatte og folkevalgte i Søndre Land kommune. I 2015 ble det vedtatt arbeidsgiverstrategi for Søndre Land kommune. Dette er et viktig styringsdokument som bygger på kommunens verdiplattform og har overordnede mål og ulike satsningsområder som skal følges. I 2016 ble de etiske retningslinjene og arbeidsgiverstrategien trykt opp i samsvar med ny visuell profil og delt ut til alle folkevalgte, ledere og medarbeidere i organisasjonen. Fra og med 2012 er fokuset på lederrollene og dens innhold, samt ansvarliggjøring/myndiggjøring av medarbeidere vært forsterket. Det er inngått lederavtaler med alle avdelingsledere hvor etterlevelse av kommunens verdigrunnlag og ledelsesprinsipper er vektlagt. Spesielt understrekes felles resultatmål i lederavtalen for avdelingsledere i 2016, hvor alle skulle i minst ett personalmøte gjennomgå de etiske retningslinjene med medarbeiderne og ha en meningsutveksling om disse. Videre har verdigrunnlag og arbeidsgiverstrategien vært tema på ledersamlinger i Personalpolitiske satsningsområder fremkommer i arbeidsgiverstrategien gjennom seks innsatsområder. Grunnet ressurssituasjonen innenfor personalområdet, gjenstår det noe arbeid med å konkretisere noen av disse satsningsområdene. For eksempel nevnes at revidering av lønnspolitiske retningslinjer, rekrutteringsplan for høyskoleutdannede, og IA-handlingsplan ble påbegynt i 2016, mens revidering av personalhåndboka er utsatt til Overordnet intern kontroll og styring Rådmannen skal ha betryggende internkontroll, jfr kommuneloven 23. Dette ivaretas blant annet gjennom en tydelig intern organisering med klare ansvarsforhold og roller. Videre bidrar både politisk og administrativt delegeringsreglement til å tydeliggjøre ansvarsforholdene henholdsvis mellom politikk og administrasjon og internt i administrasjonen. Videre er lederavtalene et sentralt instrument i internkontrollen som regulerer kommunalsjefene og avdelingsledernes ansvar, fullmakter og hvilke mål som skal nås. Lederavtalene revideres årlig. For øvrig er sentrale dokumenter for betryggende interkontroll på plass. 14

16 Sentrale styringsdokumenter som kommuneplanens samfunnsdel, handlings- og økonomiplan samt virksomhetsplan tydeliggjør hvilke mål og resultater organisasjonen skal arbeide for å nå. Styringssystemet har målekart på overordnet nivå for organisasjonen, per kommunalområde og per avdeling. Oppfølging av hvorvidt organisasjonen når målene skjer formelt gjennom tertialrapportering og årsmelding. Videre oppfølging og kontroll av måloppnåelse gjennomføres i ledermøter. I høsten 2016 gjennomførte også rådmannen en samtale med alle avdelingsledere blant annet for å få et godt bilde av status og utfordringer i organisasjonen. Alle avdelingsledere har i 2016 hatt som felles resultatmål i lederavtalen å sørge for at kvalitetssystemet er tatt i bruk i avdelingen i tråd med forutsetningen. Kvalitetssystemet gir god systemunderstøttelse i arbeidet med internkontroll, gjennom å gi en god og enkel dokumentasjon av rutiner, sikre kontinuerlig forbedring, læring og avdekke sviktende kvalitet. Videre ble det i 2016 utarbeidet en oppfølgingsrutine som innebar at man i ledermøter og avdelingsmøter gjennomgår registrerte og behandlede avvik/forbedringsforslag innenfor sitt ansvarsområde. Dette for å sikre bedre kontrolloppfølging. Tilsyn innen fagområder og fra arbeidstilsynet bidrar også positivt til god kvalitetssikring og økt fokus på internkontroll i organisasjonen Likestilling og tiltak for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling Kjønnsbalanse Søndre Land kommune hadde pr totalt 668 ansatte, fordelt på 133 menn og 535 kvinner. Det er en klar overvekt av kvinner innen de tradisjonelle kvinneyrker som skole, barnehage, helse og omsorg. Andelen menn er i overvekt innen teknisk drift og deler av bygg og vedlikehold. I rådmannsgruppa og på avdelingsledernivå er det henholdsvis 20 % og 46 % kvinneandel Antall besatte årsverk Antall ansatte Antall kvinner Andel kvinner 80,1 % 78,7 % 80,1 % Antall menn Andel menn 19,9 % 21,3 % 19,9 % Søndre Land kommune har i sin tilsettingsprosedyre nedfelt at begge kjønn ønskes representert på arbeidsplassene. Tilsettinger skjer etter kvalifikasjonsprinsippet, men det underrepresenterte kjønn foretrekkes når begge kjønn står likt i forhold til kvalifikasjoner. Det ligger en stor utfordring i å rekruttere kvalifiserte menn til helse og omsorgsyrker og til arbeid i skole og barnehager. Det er selvsagt ønskelig å rekruttere tilsvarende med kvinner til de mer tekniske mannsdominerte yrkene. 15

17 2.5.2 Likelønn Gjennomsnittslønn: Kategori Kvinner 2016 Menn 2016 Kvinner 2015 Menn 2015 Kvinner 2014 Menn 2014 Assistenter Fagarbeider og hjelpepleier Høgskolegrupper (ekskl kap.5) Avd.ledere ( 9451) Lønnsnivået mellom menn og kvinner innen assistenter og høgskolegrupper, er nå tilnærmet lik. Både når det gjelder fagarbeidere/hjelpepleier og avd.ledere er det fortsatt noe forskjell på lønnsnivået. Målsettingen er at forskjellene blir utlignet innen samme type oppgaver Stillingsstørrelser Søndre Land kommune arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge for utvidelse til større stillingsstørrelse og med fast tilsetting av vikarer, men det er fortsatt mange ansatte som går i deltidsstillinger av forskjellige årsaker. Antall besatte deltidsstillinger (både faste og midlertidig ansatte) Antall kvinner i deltidsstillinger 369 (449 stillinger) (424 stillinger) 362 (420 stillinger) Andel kvinner 84,4 % 85,3 % 86,6 % Antall menn i deltidsstillinger* (88 stillinger) (77 stillinger) (68 stillinger) Andel menn 15,6 % 14,7 % 13,4 % *16 brannkonstabler er medregnet. Tabellen viser at andelen menn i deltidsstillinger har økt litt de siste årene. Mange av de deltidsansatte har flere stillinger og dermed jobber faktisk flere av disse i full stilling. Totalen av deltidsstillinger er derfor høyere enn sum antall kvinner og menn i deltidsstillinger. 16

18 Organisasjon og ledelse Regnskap Budsjett inkl Forbruk i Avvik i kroner 2016 endr 2016 % Fellesressurser Ledelse og felles SUM ADMINISTRATIV LEDELSE Fellesressurser består av kommuneoverlege, samfunnsplanlegger og prosjekt opptur, totalt 2,5 årsverk. Ledelse og felles er rådmann og 4 kommunalsjefer. Regnskapet for 2016 viser et merforbruk på nesten 0,5 mill kroner. Dette skyldes generelt et høyere aktivitetsnivå enn budsjettert, kostnader til utarbeidelse av ny visuell identitet og høyere forbruk av advokattjenester/konsulenttjenester. Regnskap Budsjett inkl Forbruk i Avvik i kroner 2016 endr 2016 % Kommunestyre Formannskap Kontrollutvalg Råd og utvalg Valg SUM POLITISK LEDELSE Utgiftene omfatter godtgjørelse til ordfører, fast godtgjørelse til varaordfører og formannskapsmedlemmene, ordinær møtegodtgjøring for kommunestyremedlemmene, formannskaps-medlemmene og alle andre medlemmer i politiske komiteer, utvalg og råd m.v. Videre omfatter budsjettområdet utgifter til kjøre- og diettgodtgjørelse, refusjon for tapt arbeidsfortjeneste, annonsering av møter i folkevalgte organer, politikernes deltakelse på kurs og konferanser, telefongodtgjøring m.v. Totalt sett er det et lite merforbruk for ansvarsområdet politisk ledelse. Årsaken er primært økt aktivitetsnivå knyttet til arbeid med kommunereform 1. halvår 2016, som medførte økt møtegodtgjørelse. Politisk organisering Foruten kommunestyret og formannskapet, består den politiske organiseringen av en komitémodell etter kommunelovens 10 a hvor det er opprettet tre komiteer som utgår av kommunestyret. I tillegg til de ordinære folkevalgte organene etter kommunelovens bestemmelser, er det opprettet et partssammensatt utvalg bestående av formannskapet og de hovedtillitsvalgte, en særskilt viltnemd, samt lovpålagte organ etter særlovsbestemmelser som det kommunale eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalg. Etter kommunestyrevalget høsten 2015 er det følgende sammensetting i kommunestyret og formannskapet (tallene i parentes viser sammensettingen i forrige periode): 17

19 Kommunestyret Formannskapet Arbeiderpartiet 10 (12) 3 (3) Søndre Land Bygdeliste 4 (2) 1 (1) Høyre 3 (3) 1 (1 ) Fellesliste V, SP, KrF ( 2011) - (5) - (2) Senterpartiet 3 (-) 1 (-) Venstre 2 (-) 1 (-) Sosialistisk Venstreparti 1 (2) 0 (0) Fremskrittspartiet 1 (1) 0 (0) Miljøpartiet De Grønne 1 (0) 0 (-) Sum representanter 25 (25) 7 (7) Herav kvinner 7 (9) 2 (3) Nedenfor er det en illustrasjon som viser politisk organisering. I tillegg er det flere råd og utvalg. 18

20 3. Oppfølging av kommuneplanens handlingsdel Oppfølging av innsatsområdene Slik vil vi ha det Delmål Resultat ) Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. Antall nyfødte 46 Netto innflytting ) Folkehelsen skal bedres. 3) Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. 4) Brukerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyd. 5) Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. 6) Større andel av befolkningen med høyere utdanning. Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og helse, omsorg og velferd. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, grunnskolepoeng og elevtilfredshet 7 trinn. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med universitets- eller høyskoleutdanning innen FYSAK videreutviklet, Folkehelseoversikt ferdigstilt og regionale fagdager avholdt Slukkevann Skeidar, vannbehandlingsanlegg Hov, regional satsning, utvidelse Berthas Innbyggerundersøkelse: 4,8 ( 4,5 i 2014) Gj.snitt alle fag: Landet: 50 Søndre Land: Lesing 51 Regning 49 Engelsk 52 Grunnskolepoeng: Landet 40,7 Søndre Land 38,4 Elevtilfredshet: Landet 4,4 Søndre Land 4,2 Landsgjennomsnittet er 32,2 %. Søndre Land har 19,3 %. Økningen siste år i SLK var 0,9 %, i landet 0,8 %. 19

21 7) I Søndre Land utvikler vi hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. Medarbeidertilfredshet > 4,6 (på en skala fra 1-6) og jobbnærvær > 92,5. Medarbeidertilfredshet: SLK 2015 = 4,7 SLK 2013 = 4,5 Landet 2015 = 4,6 Jobbnærvær: 90,4 % 8) Kommunen skal forvalte sine ressurser på en god måte. Netto driftsresultat > 1,75 %, Bufferbeholdning på 10 % av inflasjonsjustert kapital, pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen Netto driftsresultat 3,7 %. Beholdning på 6,6 % ved utgangen av mill avsatt i 2016 (2 mill. i 2015). Saldo er nå 12,5 mill. Samfunn Planarbeid Plan og utviklingsarbeid har vært høyt prioritert i 2016 og kun et fåtall planprosesser har blitt forskjøvet inn i I 2016 ble følgende planarbeid prioritert og plan vedtatt: Planprogram for nye Hovli omsorgssenter mars 2016 Folkehelseoversikt mars 2016 Kommuneplanens arealdel april 2016 Kommunal planstrategi - september 2016 Strategi og handlingsplan for vold og trusler i nære relasjoner oktober 2016 Boligsosial handlingsplan november 2016 Plan for psykisk helse og rus desember 2016 Reguleringsplan for gangvei Odnes skole desember 2016 Reguleringsplan for ny brannstasjon desember 2016 Følgende planer/planarbeid ble startet opp i 2016 og pågår videre i 2017: Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Fagerlund næringsområde Kompetanseutviklingsplan for kommunalområde Oppvekst og HOV Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Hovedplan for vann og avløp Lønnspolitikk Kreftplan Demensplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan 20

22 SLT handlingsplan Helseberedskapsplan Kommunereform og interkommunalt samarbeid Frem til juni ble det lagt ned mye arbeid i kommunereformprosessen og 20. juni vedtok kommunestyret at Søndre Land kommune skal bestå som egen kommune. Ved behandling av saken ble det gitt utrykk for at prosessen har vært positiv ved at kommunene har lært hverandre bedre å kjenne noe som kan gi grunnlag for videre interkommunalt samarbeid og felles løsninger der det måtte være hensiktsmessig. Reformarbeidet innbar en omfattende politisk prosess, med eget forhandlingsutvalg og 11 saker til behandling i kommunestyret som ga føringer i prosessen. Prosessen var grundig og hadde god innbyggerinvolvering, mange kommunikasjonstiltak og innhenting av omfattende kunnskapsgrunnlag om alternativene. Som en del av arbeidet ble det gjennomført flere innbyggerundersøkelser og en folkeavstemning. Eksisterende interkommunalt samarbeid ble i 2016 i hovedsak opprettholdt som tidligere. Beredskap Kommunens beredskapspersonell har gjennomført flere CIM-øvelser. (CIM er et krisestøtteverktøy som benyttes i stor grad i offentlig sektor). Beredskapsplanen er i 2016 holdt oppdatert og en større revidering pågår. Næring Midlene fra Søndre Land kommune til drift av Gjøvikregionen Næringsråd opphørte i 2016 og samtidig startet et næringsutviklingsprogram for regionen opp. Kommunen opprettet i 2016 en stilling som næringsrådgiver og tiltredelse skjer i februar Kommunen har i 2016 tilrettelagt for slukkevann til Skeidar og forsterket vannbehandlingsanlegget i Hov. Ellers var det gledelig at Berthas Bakerier i november utvidet produksjon i Fall med en ny produksjonslinje. Opptur Prosjekt opptur har også i 2016 jobbet med innsatsområdene bo- og servicekommune og næringsutvikling, samtidig har året var en avslutningsfase hvor videreføring i linjeorganisasjonen har stått i fokus. Demografi, arbeidsmarked, næringsliv Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet i Søndre Land fra 2006 til og med Tabell: Folketallet per Kilde SSB 21

23 Befolkningsutviklingen har vist en negativ trend fra 2006 til 2013 med unntak av en svak oppgang i 2009 og Fra 2013 til 2014 var det en oppgang igjen, mens det fra 2014 til 2015 var en nedgang på 14 innbyggere og fra 2015 til 2016 en nedgang på 41 innbyggere. Spesifisert befolkningsutvikling i Søndre Land de siste årene Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Tabell: Spesifisert utvikling i folketallet i Søndre Land kommune. Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Kilde SSB Tabellen viser detaljene i befolkningsendringene pr år. Fødselsunderskuddet er noe lavere i 2016 enn i 2015, men høyere enn i Samtidig er nettoinnflytting svakere enn de siste årene. Befolkningssammensetning Befolkning pr Søndre Land Landet Oppland 0 år 0,86 % 1,13 % 0,92 % 1-5 år 4,41 % 5,85 % 4,91 % 6-12 år 7,22 % 8,52 % 7,76 % år 3,57 % 3,52 % 3,56 % år 5,07 % 5,00 % 5,09 % år 27,02 % 33,74 % 29,35 % år 33,39 % 27,68 % 30,19 % år 13,63 % 10,36 % 12,92 % år 3,76 % 3,35 % 4,33 % 90 år eller eldre 1,07 % 0,85 % 1,00 % Tabell: Befolkningens alderssammensetning i S. Land sammenlignet med fylket og landet Kilde SSB 22

24 Befolkningssammensetningen gir et godt grunnlag for å planlegge behov av tjenester fremover. Tallene viser at Søndre Land har noe lavere andel av befolkningen i aldersgruppene 0-12 år og år enn landet. For aldersgruppene 45 og eldre har Søndre Land noe høyere andel av befolkningen enn landet og Oppland. Fremskrevet aldersutvikling år 80 år eller eldre år Graf: Fremskrevet aldersutvikling i Søndre Land for tre aldersgrupper med alternativ MMMM (middels). Kilde SSB Fremskrevet aldersutvikling er også et godt grunnlag for å planlegge behovet for kommunale tjenester fremover. Grafen viser at Søndre Land kommune om 15 år har 194 flere innbyggere mellom 67 og 79 år, 218 flere over 80 år, og samtidig er det blitt 194 færre åringer. Om 25 år har kommunen 254 flere innbyggere mellom 67 og 79 år, 337 flere over 80 år, og samtidig er det blitt 405 færre åringer. Sysselsetting, næringsliv og arbeidsliv Generelt har enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land vært utsatt. Blant annet ble Sykehuset Innlandet sin avdeling i Hov nedlagt i februar Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting reduseres også i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. På den positive siden er Skeidars etablering og Berthas Bakeriers utvidelse i Dette har skapt nye arbeidsplasser og synergier for andre næringer og arbeidsplasser i kommunen. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang, har Søndre Land i 2016 hatt status som omstillingskommune og mottatt prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet ble fulgt opp gjennom prosjekt Opptur. Sysselsetting og arbeidsliv i prosent Søndre Land 59,6 60,0 60,0 60,4 60,7 Gjøvik 63,8 64,4 66,0 65,7 65,8 Østre Toten 65,2 64,9 66,2 66,9 67,1 Vestre Toten 63,8 64,7 65,6 64,8 64,6 Nordre Land 63,6 64,3 64,3 64,8 65,6 Oppland 65, ,4 67,5 67,6 Landet 65,6 66,1 68,5 68,6 68,7 Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal foregående år (prosent) 23

25 Søndre Land kommune har den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet som helhet. Andelen sysselsatte er synkende, med unntak av siste periode hvor den er stabil. Årsaken er at Søndre Land har flere med uførepensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn ellers i regionen, i Oppland og i landet som helhet. Andel unge uføre Kommune Antall uføre år - Antall Andel uføre år - % Landet 3,55 % Gjerstad 82 8,18 % Nordre Land 213 8,24 % Marnardal 78 8,27 % Søndre Land 186 8,31 % Lavangen 30 8,36 % Tranøy 42 8,42 % Våler 118 8,46 % Kvinesdal 217 8,88 % Åmli 60 8,92 % Iveland 52 9,49 % Kilde: Kommunenes sentralforbund Tabellen viser de 10 kommunene i landet med høyest andel unge uføre (18-49 år). Hadde Søndre Land vært på landssnittet (3,55 %) ville 107 innbyggere vært utenfor denne statistikken. Arbeidsledighet og næringsliv i prosent 3,00 % 2,80 % 2,60 % 2,40 % 2,20 % 2,00 % Søndre Land Gjøvik-regionen Oppland Hele landet 1,80 % 1,60 % Tabell: Registrerte arbeidsledige. Kilde SSB 24

26 Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav, men har steget noe de siste 2 årene. Søndre Land har ikke hatt tilsvarende nedgang som andre i Gjøvikregionen og Oppland. På landsbasis er arbeidsledigheten vesentlig høyere enn i Oppland, Gjøvikregionen og Søndre Land. Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, etc Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt *Fra og med 2015 bygger statistikken på nye datakilder. For 2015 ligger antall sysselsatte i alt lavere enn Arbeidskraftsundersøkelsene og denne statistikke. SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Søndre Land har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Helse- og sosialtjenester er den desidert største sektoren og har hatt nedgang de siste årene. Det er flere private institusjoner innen helse og rehabilitering i kommunen. Sekundærnæringer (industri og andre råvarebearbeidende næringer) har oppgang siden Omtrent halvparten av arbeidsstyrken i Søndre Land har sin arbeidsplass i en annen kommune. Folkehelse Folkehelseoversikten ble ferdigstilt i mars 2016 og er en skriftlig oversikt over hvordan helsetilstanden, i utvidet forstand, fordeler seg i befolkningen. Kommunen har dermed en oversikt over de positive og negative faktorer som virker inn på folkehelsen. Intensjonen med Folkehelseoversikten er å bidra til å dokumentere anbefalinger og prioriteringer med hensyn til hvordan Søndre Land kan utvikle seg til å bli en enda bedre kommunen å leve i. Oversiktene påpeker tre hovedutfordringer i Søndre Land: Kosthold og fysisk aktivitet Nasjonale tall, og internasjonale anbefalinger peker på feil kosthold og inaktivitet som de viktigste årsaker til en rekke sykdommer; hjerte- og karsykdom, lungesykdom, muskel- og skjelett lidelser og en rekke kreft former. Det er ikke ting som tyder på at situasjonen og utfordringsbildet i Søndre Land skiller seg ut i fra våre nabokommuner eller nasjonen for øvrig. Mental helse Mental helse er ingen diagnose. Det er et uttrykk for menneskers evne til å møte, tåle og mestre fysiske, psykiske og sosiale belastninger. Uttrykk som tåleevne og reparasjonsevne retter fokus på forhold som kan forhindre utvikling av funksjonsødeleggende psykisk sykdom. Mental helse påvirkes positivt i betydelig grad av opplevelsen av å ha en meningsfylt tilværelse, sosial tilhørighet og mestring i eget liv. Man finner mangler av en eller flere av disse elementer hos mange unge som sliter med selvbildet og som tidlig havner i et selvforsterkende utenforskap. 25

27 Foreldrekompetanse Gran kommune kom, i sitt arbeid med å lage folkehelseoversikter, til at foreldrekompetanse var en avgjørende faktor i mange funn i sitt utfordringsbilde. Vi ser det samme også i Søndre Land. Man kan spore mange av dagens individuelle og samfunnsmessig utfordringer til forhold som oppstod allerede i tidlige barneår. Styrking av foreldrekompetanse i alle faser, gjennom kunnskap, støtte og veiledning og ikke minst til utvikling av mestringstro vet vi kan bidra til at barn utvikler seg positivt både fysisk, mentalt og sosialt. Med det gis barn et best mulig utgangspunkt når de skal ta sine egne valg. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner. Profilen viser, som folkehelseoversikten, generelt at Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. På skolene er FYSAK aktivitetene videreutviklet i 2016 og kommunene i regionen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen avholdt i samarbeid to fagdager under overskriften «Gode lokalsamfunn felles ansvar» i februar Brukere Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelser gjennomføres annethvert år hvor man blir bedt om å vurdere ulike tjenester og forhold i Søndre Land. Det ble ikke gjennomført i Læringsresultater Læringsresultatene på 5 trinn i lesing, regning og engelsk viser at Søndre Land gjør det så vidt dårligere enn landsgjennomsnittet. Landssnittet er 50 i alle fag og Søndre Land scorer 51 i lesing, 49 i regning og 51 i engelsk. Resultatene er forbedret fra I grunnskolepoeng (etter 10. klasse), som er gjennomsnitt av standpunkt og eksamenskarakterer multiplisert med 10, scorer Søndre Land 38,8, og det er 1,9 under landssnittet som er 40,7. I elevundersøkelsen var elevtilfredsheten for 7. trinn i Søndre Land 4,2, mens landsnittet er 4,4 (på en skala fra 1-6). Andel av befolkningen med høyere utdanning Søndre Land har betydelig lavere andel av befolkningen med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er 32,2 % mens Søndre Land har 19,3 %. Økningen siste år i Søndre Land var 0,9 %, og i landet 0,8 %. 26

28 Ansatte Brukerundersøkelse om interne stabstjenester I november 2016 ble det gjennomført en brukerundersøkelse om interne stabstjenester. 100 avdelingsledere og brukere av ESA ble prioritert som mottakere av undersøkelsen som viste at de ansatte nå er like fornøyd med de interne tjenestene i Søndre Land som de ansatte i andre kommuner er. Samme undersøkelse ble gjennomført i 2014 og resultatene har en fin forbedring siden da. Medarbeidertilfredshet I 2015 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant 615 ansatte. Resultatene varierte fra veldig bra i noen avdelinger til mindre bra i andre. Undersøkelse i seg selv var ikke målet, det er jobben som gjøres når resultatene foreligger som er viktig. Avdelingslederne fikk avdelingens resultater som arbeidsredskap for å videreutvikle arbeidsmiljøet. Medarbeidere i Søndre Land kommune trives i all hovedsak i jobben sin. De opplever å ha et godt samarbeid med kollegaer og meningsfylt innhold i jobben. Undersøkelsen avdekker fortsatt behov for mer samspill og dialog med overordnet administrativ ledelse, selv om overordnet ledelse er det området som har hatt størst positiv utvikling siden forrige undersøkelse i Svaralternativene er en skala fra 1 til 6 hvor 1 er «Svært liten grad» og 6 er «Svært stor grad». Denne rapporten presenterer resultatene for kommunen som helhet. Gjennomsnitt i Søndre Land 2015 Gjennomsnitt i Søndre Land 2013 Gjennomsnitt i landet Organisering av arbeidet 4,6 4,4 4,6 Innhold i jobben 5,0 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,0 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,6 4,5 4,6 Overordnet ledelse 3,8 3,3 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,1 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 4,2 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering 4,7 4,5 4,6 - På dimensjonsnivå har Søndre Land resultat på eller over landsnittet på 9 av 11 dimensjoner. I 2013 på 3 av 11 dimensjoner. - De 2 negative avvikene fra landsnittet er 0,1 på fysiske arbeidsforhold og 0,2 på overordnet ledelse. Begge forholdene er bedret siden

29 - De områdene som har størst positiv utvikling siden 2013 er overordnet ledelse (0,5) og faglig og personlig utvikling (0,3). - Mobbing, diskriminering og varsling er eneste dimensjon uten forbedring siden 2013, men kommunen scorer over landsnittet på temaet. Med et resultat på helhetsvurderingen på 4,7 har kommunen akkurat nådd sin målsetning om en medarbeidertilfredshet på minimum 4,6. Jobbnærvær Utviklingen av jobbnærværet 93,0 % 92,5 % 92,0 % 91,5 % 91,0 % 90,5 % 90,0 % 89,5 % 89,0 % 88,5 % 88,0 % 92,5 % 91,9 % 91,5 % 91,5 % 91,4 % 91,5 % 90,7 % 90,8 % 90,9 % 90,4 % 90,4 % 89,6 % TOTAL PER ÅR Mål Totalt SLK 90,4 % 91,49 % 91,40 % 91,84 % 90,88 % Herunder egenmeldt fravær 1,00 % 1,13 % 1,07 % 1,15 % 1,18 % Det totale jobbnærværet i Søndre Land kommune ble på 90,4 %. Det er lavere enn i 2015 og under målsettingen på 92,5 %. Det jobbes godt ute på den enkelte arbeidsplass med jobbnærvær, men det er fortsatt et område som krever fokus. Bedriftshelsetjenesten og IA-rådgiver er viktige medspiller for lederne i dette arbeidet. Arbeidsgiverstrategi, lederutvikling, medarbeiderdag og revidering av personalhåndboken Kommunestyret vedtok våren 2015 arbeidsgiverstrategi for Søndre Land kommune. Arbeidsgiverstrategien synligjør kommunens overordnede mål og strategier. Den skal fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme, gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og endringsevne. I 2016 er det jobbet med å forankre og ta i bruk arbeidsgiverstrategien i organisasjonen. Lederutvikling har siden 2012 vært et prioritert felt og i 2016 ble det gjennomført to ledersamlinger med fokus på utvikling og innovasjon. Det var ingen medarbeiderdag i 2016, da oppslutningen i 2015 ikke var helt tilfredsstillende. Opplegget for medarbeiderdagen skal derfor evalueres i den hensikt å finne en egnet form og et godt innhold. 28

30 Økonomi Netto driftsresultat Beløp Prosent Netto driftsresultat (3,7 %) Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av - og avsetning til bundne fond (2,2 %) Kommunens målsetting og nasjonal anbefaling er at netto driftsresultat minimum skal være 1,75 % og resultatet på 3,7 % vitner om god økonomisk styring. Avsetning til inflasjons- og bufferfond Kommunens målsetting om 10 % bufferbeholdning av inflasjonsjustert kapital er ikke oppnådd, da beholdningen pr er på 6,6 %. Avsetningen til inflasjonsfond i 2016 ble imidlertid på 5 mill kr som tilsvarer det budsjetterte. Viser til mer detaljer i forhold til dette under kapittel 2, side 5. Avsetning til pensjonsfond Det ble avsatt 3 mill kr i 2016, og det er nå en totalbeholdning på 12,5 mill kr på pensjonsfondet. Dette vurderes som en tilfredsstillende beholdning ut fra målsettingen på 30 mill kr innen Det kreves imidlertid at det årlig settes av minst 2 mill kr for å nå dette målet innen fristen. 29

31 4. Kommunalområde oppvekst 4.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Oppvekst Nøkkeltall Antall årsverk 147,3 138,2 136,9 143,2 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 4,7 4,7 Nærvær (i %) 92,5 92,5 93,1 92,6 Økonomisk resultat (i %) Regnskap 2016 Budsjett inkl endr 2016 Forbruk i % Avvik i kroner Fryal skole og SFO Odnes skole & SFO Vestsida oppv.senter S.L. ungdomsskole Flyktning-, spes.ped- og PP-tjeneste (FSPPT) Hov barnehage Grettegutua barnehage Svingen barnehage Trevatn barnehage Fellesressurser SUM OPPVEKST

32 Brukertilfredshet: Brukerunderundersøkelse er ikke gjennomført de siste årene Medarbeidertilfredshet: Forrige medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i Totalresultatet var da på 4,7, som var i tråd med målsettingen. Jobbnærvær: Jobbnærværet for kommunalområdet samlet var i 2016 på 92,5 %, som også var målsettingen. Økonomisk resultat: Kommunalområdet hadde et samlet mindreforbruk i 2016 på kr Mindreforbruket var i hovedsak knyttet til norskopplæringen for asylsøkere hvor de statlige overføringene var høyere enn budsjettert. Skolene har samlet et mindreforbruk. Det er merforbruk på Odnes og Fryal, mens det er mindreforbruk på ungdomsskolen og skolen på Vestsida. På Fryal skyldes overskridelsen hovedsakelig uforutsigbarheten i forhold til antall asylsøkerbarn, og den planlagte ressursen brukt til disse elevene. Merutgiftene på Odnes skyldes blant annet opprettelse og drift av skolebibliotek (etter at folkebiblioteket ble lagt ned), og økte utgifter til svømmeundervisning. Mindreforbruket på ungdomsskolen er slik som på Fryal knyttet til uforutsigbarheten i forhold til barn fra asylmottak og omsorgssenteret, men her har uforutsigbarheten slått andre veien. Barnehagene samlet hadde utgifter stort sett i tråd med budsjettet, men også her er det variasjoner mellom barnehagene. Merforbruket i Grettegutua og i Trevatn barnehage er i hovedsak knyttet til ekstra bemanning på barn med rett til et tilrettelagt barnehagetilbud. Mindreforbruket i Svingen og Hov barnehage skyldes blant annet tilbakeholdenhet med å leie inn vikar ved fravær. På området fellesressurser er det et merforbruk på nesten 2,5 millioner kroner knyttet til merutgifter på områder som skoleskyss, spesialundervisning ved Montessoriskolen, kjøp av barnehageplass i andre kommuner og driftstilskudd til private barnehager i kommunen. Satsningsområder: I kommuneplanens samfunnsdel er det angitt følgende overordnete mål for kommunalområde oppvekst: Etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage og fortsatt sikre at elevenes skoleresultater ligger minst på landsgjennomsnittet. Redusere andelen elever som scorer under kritiske grense på kartleggingsprøver og ligger på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver (dvs. nivå 1 for 5. trinn og nivå 1 og 2 på 8. trinn), og ha et godt skolemiljø. minst 75 % av de som går ut av ungdomsskolen skal ha fullført videregående skole med bestått i alle fag innen fem år etter avsluttet ungdomsskole. Arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage var i 2016 fokusert på kvalitetssystem for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. 31

33 Følgende tabell viser resultatene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn og gjennomsnittlig grunnskolepoeng 1 for avgangselevene på 10. trinn (Kilde: Udir - Skoleporten). Engelsk Lesing Regning Grunnskolepoeng 5. trinn trinn trinn 38,4 For nasjonale prøver er landsgjennomsnittet 50. Det nasjonale gjennomsnittet for grunnskolepoeng i 2015 var 41,1. Målet om resultater på landsgjennomsnittet ble stort sett nådd på 5. trinn, men ikke for 8. trinn og heller ikke avgangsresultatet. Rådmannen vil i juni legge fram tilstandsrapporten for grunnskolen for Her blir det gitt en grundigere presentasjon og analyse av resultatene. Følgende tabell viser andelen elever som har gjennomført og bestått alle fag i videregående skole 5 år etter de gikk ut av ungdomsskole (kilde: Folkehelseinstituttet - kommunehelsestatistikk). Periode Søndre Land Oppland Landet Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Tabellen viser at det er en positiv utvikling i tallene for gjennomføring i videregående skole både for landet som helhet, i Oppland og i Søndre Land. For Søndre Land sitt vedkommende ble målet om gjennomføring på 75% nådd for perioden Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterer multiplisert med 10 32

34 4.2 Måloppnåelse avdelingsvis Barnehagene Nøkkeltall på årsverk er basert på antallet ved utgangen av det aktuelle kalenderår. Hov barnehage Nøkkeltall Antall årsverk 8,8 8,0 8,6 8,8 Antall heltidsplasser 51,7 40,6 52/48 52,0 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 5,3 - Nærvær (i %) 92,5 84,3 90,8 89,4 Økonomisk resultat (i %) ,5 84,9 Grettegutua barnehage Nøkkeltall Antall årsverk 14,8 13,8 12,2 13,5 Antall heltidsplasser 75,0 75, Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Nærvær (i %) 92,5 86,6 88,8 87,7 Økonomisk resultat (i %) ,1 110,6 Trevatn barnehage Nøkkeltall Antall årsverk 4,0 3,4 3,4 3,4 Antall heltidsplasser 14,8 11, Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 4,7 - Nærvær (i %) 92,5 90,6 99,4 99,1 Økonomisk resultat (i %) ,9 93,1 33

35 Svingen barnehage Nøkkeltall Antall årsverk 13,8 13,8 8,1 8,8 Antall heltidsplasser 75,4 74, ,5 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 4,5 - Nærvær (i %) 92,5 88,2 89,2 83,0 Økonomisk resultat (i %) ,8 96,0 101,6 Jobbnærvær: Ingen av barnehagene har nådd målet for jobbnærvær. Det store fraværet er bekymringsfullt, og blir nøye fulgt opp både i den enkelte barnehage og i ledergruppa. Satsningsområder: Det overordnete målet for barnehagetjenesten er full barnehagedekning, og et barnehagetilbud med god og dokumentert kvalitet innenfor vedtatte rammer. Ved barnehageopptaket våren 2016 ble det gitt plass til alle barn med rett til barnehageplass. Utover høsten 2016 kom det en del nye søkere som ikke ble gitt plass. Utviklingsarbeid Barns trivsel Søndre Land deltar i Fylkesmannens satsning «til barns beste- trivsel for utvikling og læring». Gjennom vårt utviklingsarbeid «Barns trivsel» jobber vi systematisk med å kvalitetssikre innholdet i barnehagene. Det er et mål at barna skal oppleve voksne som møter dem med en anerkjennende grunnholdning, og lar barna medvirke i egen hverdag. De voksne er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller og legger til rette for den gode leken. Kompetanseheving for alle barnehageansatte (både kommunale og private) er en del av satsningen. 34

36 Grunnskolen Nøkkeltall på årsverk er basert på antall ved utgangen av det aktuelle kalenderåret. Fryal skole og SFO Nøkkeltall Antall årsverk 36,4 36,2 30,5 34,5 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel - 4,0 4,6 4,5 Medarbeidertilfredshet - - 4,7 - Nærvær (i %) 92,5 94,2 93,4 93,9 Økonomisk resultat (i %) , ,4 Odnes skole Nøkkeltall Antall årsverk 17,9 17,2 14,3 14,8 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel 4,7 4,5 4,7 4,4 Medarbeidertilfredshet - - 4,3 - Nærvær (i %) 94,0 95,4 94,9 94,9 Økonomisk resultat (i %) ,4 Vestsida oppvekstsenter Nøkkeltall Antall årsverk 8,2 8,1 8,65 8,65 Antall heltidsplasser barnehage 12 15,4 - - Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel Medarbeidertilfredshet - - 3,9 - Nærvær (i %) 94,0 85,1 93,6 94,0 Økonomisk resultat (i %) ,5 35

37 Søndre Land ungdomsskole Nøkkeltall Antall årsverk (*inkludert velkomstklasser) 32,9 * 31,8 29,0 33,0 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,4 4,4 4,2 4,1 Medarbeidertilfredshet - - 5,0 - Nærvær (i %) 95,0 97,5 95,9 98,5 Økonomisk resultat (i %) ,0 100,7 Flyktning-, spes.ped- og PP-tjeneste (FSPPT) Nøkkeltall Antall årsverk 9, Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Nærvær (i %) Økonomisk resultat (i %) Jobbnærvær: Bortsett fra Vestsida oppvekstsenter som har jobbnærvær på omkring 85 %, nådde skolene mål om jobbnærvær. Økonomisk resultatet Se ovenfor. 36

38 5. Kommunalområde helse, omsorg og velferd 5.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Helse, omsorg og velferd Nøkkeltall Antall årsverk 255,68 264,48 272,55 272,04 Støttefunksjoner 2,0 2,0 1,0 1,0 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 4,9 - Nærvær (i %) 92,5 87,7 89,3 90,1 Økonomisk resultat (i %) Regnskap 2016 Budsjett inkl endr 2016 Forbruk i % Avvik i kroner Hovli første etasje Hovli andre etasje Eldresenter og dagtilbud Helse og familie Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten Hovlikjøkken/kantine Fellesressurser NAV SUM HELSE, OMSORG OG VELFERD

39 Jobbnærvær: Området når ikke målsettingen om 92,5 % nærvær, men det er stor forskjell mellom avdelinger. Nærmere forklaringer gis under respektive avdelinger Økonomisk resultat: Økonomisk resultat er 8,1 millioner over budsjettet. Prognosen for 2. tertial var 8,2 millioner i overforbruk. Det er flere forhold som bidrar til dette. Det ene er utgiftene til barnevernet som gjennom hele året ble varslet vil øke betraktelig, netto driftsresultat pr viser 5,4 mill i overforbruk i forhold til budsjett. Det andre er flere tiltak i hjemmetjenesten som ikke det er budsjettdekning for, og som er krevende. I et tiltak blir det benyttet vikarbyrå. Hjemmetjenesten kom ut med et overforbruk på over 6 millioner. Dette er bekymringsfullt. De andre avdelingene, unntatt Hovli 2. etasje bidrar til at overforbruket blir noe redusert. Helse, omsorg og velferd har i 2016 søkt og mottatt 5,6 mill i ulike typer øremerkede tilskudd. Det meste av dette er knyttet til prosjekter innen rus/psykiatri samt tilskudd til kompetanseheving og rekruttering. Bruk av testamentariske gaver Konto Saldo Renter Bruk i 2016 Saldo Gave 1 ( ) , , ,62 Gave 2 ( ) , , ,20 Gave 3 ( ) ,54 471, ,21 Gave 4 ( ) , , ,65 Gave 5 ( ) Ny 1) ,06 1)Saldo pr er kr 0,- da gaven ble mottatt i 2016 Bruk av gavepenger Konto Saldo Gaver/Renter Bruk i 2016 Saldo Hovli generell ( ) 8 896,28 30, ,57 Hjemmes.pl. ( ) , , , ,12 Hovli spesiell ( ) , , , ,15 Odnes bo ( ) 3 996,00 13, ,61 Hovlibuss ( ) ,99 242, ,84 Hjemmetj. ( ) 9 691,01 33, ,01 Bruk av gavepenger og testamentariske gaver er gjort i hht givers ønsker der dette har vært angitt. Det er mottatt en ny testamentarisk gave i 2016, angitt som gave 5. 38

40 5.2 Måloppnåelse avdelingsvis Tildeling- og koordinerende enhet Nøkkeltall Årsverk 2,5 2,5 Antall søknader Antall søkere Antall innvilget Antall avslag Antall personer Antall klager Antall klagere som fikk medhold 2 2 Tildeling og koordinerende enhet (TOK) er nå kommet godt i gjenge. I 2016 ble søknader til tjenester innen psykisk helse innlemmet i deres portefølje. Det er utarbeidet samarbeidsrutiner med de ulike avdelinger, og fagleder er sekretær for boligkomiteen. Høsten 2016 ble det fremmet sak om å prøve ut en nemnd for parkeringstillatelser som behandler og avgjør søknader. Nemnden består av stedsutvikler, kommunelege og brukerrepresentant. TOK er sekretær. Med flere områder som skal saksbehandles enn det som opprinnelig var planen, opplever enheten at saksmengden er stor. Det er etablert samarbeid med de andre kommunene i Gjøvikregionen gjennom et nettverk. Det blir blant annet arbeidet med å se på felles kriterier for tildeling av tjenester, og nettverket har utarbeidet forslag til lokalforskrift for langtidsplass på institusjon. Hjemmebaserte tjenester: Hjemmesykepleien Nøkkeltall Antall årsverk hjelpepersonell 16,91 16,91 17,2 17,2 Antall årsverk merkantilt 0,5 0,5 2,95 2,95 Antall brukere Vedtakstimer, pr uke ,27 686,43 633,4 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet ,9 Medarbeidertilfredshet - - 5,2 - Nærvær (i %) 97 94,4 93,2 96,9 Økonomisk resultat (i %) ,

41 Jobbnærvær: Hjemmesykepleien hadde et ambisiøst mål for 2016 med 97 % jobbnærvær og har jobbet aktiv med ulike tiltak for å nå dette. En har hatt fokus på tilstedeværelse, forebygging og tilrettelegging av arbeidssituasjoner når det har vært behov. Avdelingen endte på 94,4 % nærvær, men nådde målet med 97 % nærvær i 2 og 3 kvartal. Vi arbeider for å opprettholde et positivt og helsefremmende arbeidsmiljø, med godt samarbeid og mye humor. Økonomisk resultat: Hjemmesykepleien endte med et økonomisk resultat på 99,09 % forbruk av budsjettet og er dermed godt innenfor målet i år, selv om det har vært ulike utfordringer med lav bemanning på helg og behov for ekstrainnleie ved dårlige brukere. Satsningsområder: Sikre tilstrekkelige og kvalitetsmessige gode tjenester. Ut i fra tallene per har det vært en nedgang i antall pasienter sammenlignet med året før, men det er økning i vedtakstimer totalt. Dette skyldes brukere med omfattende behov for sykepleie. Antall pasienter innskrevet i tjenesten varierer, og totalt hadde 368 brukere i løpet av året behov for sykepleie. Avdelingen har vært deltaker i KS Effektiviseringsnettverk hverdagsrehabilitering sammen med andre avdelinger. I prosjektperioden har en sett flere positive resultater hos brukere i form av økt egenmestring og tilfredshet, noe som igjen har medført nedgang i behov for tjenester. Hjemmesykepleien er også aktiv i utprøving av tiltak innenfor velferdsteknologiprosjektet. En har prøvd ut Pilly - en automatisk medisindispenser, med god erfaring hos flere brukere. Avdelingen har jobbet med å kvalitetssikre pasientforløp ved overganger mellom institusjoner og hjem, gjennom å implementere egne sjekklister til dette formålet. Spesielt har man hatt fokus på samstemming av legemidler, for å sikre riktige medisinlister til brukerne til enhver tid. Det har også vært flere kompetansehevende tiltak gjennom året hos de ansatte, samt at avdelingen jobber aktivt med etisk refleksjon. Hjemmetjenesten Nøkkeltall Antall årsverk 116,5 119, Vertskommunebrukere Trygghetsalarmer i bruk Analoge Digitale Mobile alarmer m GPS Vedtakstimer i gj.snitt pr uke

42 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet - - 4,9 - Medarbeidertilfredshet - - 4,5 - Nærvær (i %) 92,5 84,6 88,5 88 Økonomisk resultat (i %) Brukertilfredshet: Ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2016 Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Jobbnærvær: Mye av sykefraværet skyldes langtidsfravær. Starten av året var ekstra utfordrende med høyt fravær av ledere og faglig veiledere. Dette har satt sitt preg på året sett under ett. På slutten av året har alle ledere vært på plass, dette kan ha en innvirkning på nærværet fremover. Samtidig er mye av fraværet godt begrunnet i andre utfordringer enn arbeidsmiljø. Økonomisk resultat: Overforbruk i overkant av 6,6 millioner kroner som i all hovedsak har gått til lønnskostnader og kjøp av tjenester som erstatter kommunens egne tjenester. Det er benyttet vikarbyrå i store deler av 2016 da vi ikke har klart å skaffe kvalifisert personale selv. Samtidig er inntekter fra øremerkede midler høyere enn budsjettert. Hjemmetjenesten reduseres i budsjett ved uttak av vertskommunetilskudd. Siden tjenestebehovet er økende i resterende tjenester i hjemmetjenesten, gjør dette at en reelt ikke kan ta ned årsverk tilsvarende reduksjon i budsjettrammene. Satsningsområder: Det er i 2016 blitt jobbet mye med velferdsteknologi og utprøving av forskjellige alarmer og varslingssystemer, samt elektroniske medisindispensere (Pilly). Dette har vært i prosjekt som avsluttes ved utgangen av Erfaringene dras med videre når arbeidet fra 2017 går over i ordinær drift. Kompetansehevende tiltak: Det er flere ansatte som gjennom 2016 har vært under utdanninger. Det er startet opp grupper i Velferdsteknologiens ABC. Hjemmetjenesten har deltatt i prosjekt knyttet til Hverdagsrehabilitering. Forprosjekt Hov Nordre endte opp i en beslutning om å utvide antall plasser i Hov Nordre til 4 faste plasser og en avlastningsplass. Det er gjennomført noen ombygninger i løpet av 2016, og resterende blir gjennomført våren Det er for tiden 4 beboere knyttet til Hov Nordre. Det blir arbeidet med å ta i bruk kvalitetssystemet Compilo ute i tjenesten. 41

43 Institusjonshelsetjeneste Hovli 1. og 2. etasje Nøkkeltall Antall årsverk 1. etasje 28,8 28,8 25,2 24,2 Antall årsverk 2. etasje 28,5 28,5 26,8 24,9 Beleggsprosent 1. etasje 82, Beleggsprosent 2. etasje 95, Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 1. etasje Brukertilfredshet 2. etasje Medarbeidertilfredshet 1. etasje - - 4,5 - Medarbeidertilfredshet 2. etasje - - 4,9 - Nærvær (i %) 1. etasje 92, ,3 91,2 Nærvær (i %) 2. etasje 92,5 91,8 89,2 86,6 Økonomisk resultat (i%) 1. etasje Økonomisk resultat (i %) 2. etasje Brukertilfredshet: Ikke gjennomført brukerundersøkelser i Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Jobbnærvær: 1.etg: Jobbnærværet er på samme nivå som for Hovedårsaken til det lave nærværet, er fortsatt langtidssykemeldinger. 1.etasje er en fysisk tung avdeling, og det kan ikke utelukkes at noe av langtidsfraværet skyldes dette. Bedriftshelsetjenesten er engasjert for å gjøre en kartlegging i første del av 2017, hvor blant annet dette er et av temaene. 2. etg: Jobbnærværet har bedret seg vesentlig fra Hovedtyngden av fraværet er langtidssykemeldinger. Økonomisk resultat: 1.etg: Økonomisk resultat er tilnærmet som budsjettert. 2.etg: Økonomisk resultat er noe i overforbruk. Skyldes i hovedsak lavere inntekter enn budsjettert. Satsningsområder: Av tiltak som skal fremme kvaliteten på tjenesten og sikre gode arbeidsprosesser er det: 42

44 innført sjekklister i forhold til pasientforløpet, som skal sikre informasjon og gode overganger ved inn og utskrivning. Det er jobbet med medisingjennomgang sammen med tilsynslegene i begge avdelingene. Begge avdelingene har tatt i bruk multidose Det er utarbeidet prosedyrer og rutiner som er lagt inn i kvalitetssystemet. Og det blir arbeidet aktivt med å få ansatte til å ta i bruk avvikssystemet. Det er innført etisk refleksjon i begge avdelingene. 1.etasje har begynt oppfølging av tiltak i plan for rehabilitering og delt avdelingen i to grupper, en for korttidsplasser og en for langtidsplasser. Dette for å styrke tilbudet til pasienter i rehabilitering. Korttidsavdelingen har en for lav bemanningsnorm i forhold til hva som kreves i en rehabiliteringsavdeling. Rehabiliteringstilbudet «reddes» tidvis ved at avdelingen i 2016 hadde færre pasienter enn normalt. Samtidig blir rehabiliteringspasientene stadig mer krevende, og det er behov for en større personalressurs, dette gjelder også innenfor fysio- og ergoterapi. 1. etasje har hatt ledig kapasitet mye av året. Utnyttelsesgraden på langtidsplasser var i 2016 på 83 %. For korttids-, rehabiliterings- og avlastningsplassene var utnyttelsesgraden på 80 %. KAD-plassen benyttes for pasienter som trenger en akutt-plass (derav navnet kommunale akutte døgnplasser), etterspørselen eller behovet etter disse plassene har vært mindre i 2016 enn tilfellet var i Det forklares delvis med at det har vært god tilgang på korttidsplasser. Sett opp mot avdelingens totale sengekapasitet, var belegget i 2016 på 78,84 %. Avdelingen har utfordringer med å rekruttere sykepleiere til ledige stillinger. For å møte denne utfordringen har vi tilbudt utdanningsstipend til en sykepleierstudent. Dette er en strategi vi ønsker å fortsette med. Tilgang til fagarbeidere er god, og flere ufaglærte ansatte er i et utdanningsløp. 2.etasje har deltatt i pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender», der vi har videreført arbeid med fallforebygging og ernæringsgjennomgang. Avdelingen har innført nye spisetider og et 4. måltid. Avdelingen har implementert tverrfaglig intervensjons modell ved utfordrende adferd hos demente (TID). Avdelingsleder i Hovli 2.etasje fortsetter med samtalegruppe for pårørende til demente i samarbeid med Søndre Land demensforening. Eldresenter (boliger med heldøgns bemanning) og dagtilbud: Nøkkeltall Antall årsverk 20,87 24,07 26,27 26,49 Beleggsprosent korttidsplasser 79,26 73,67 - Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 4,9 - Nærvær (i %) 92,5 89,5 91,4 88,5 Økonomisk resultat (i %)

45 Nedgang i årsverk fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak frafall av vertskommunebrukere som gjør at behovet for plasser i dagtilbudet blir mindre, samt at 0,5 årsverk spesialpedagogstilling er overført til kommunalområde oppvekst. Brukertilfredshet: Ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2016 Medarbeidertilfredshet: Ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2016 Jobbnærvær: I all hovedsak er fraværet langtidsfravær som blir fulgt opp etter gjeldende retningslinjer. Det er lite som tyder på at fraværet skyldes utfordringer på arbeidsplassen. Egenmeldt fravær er på ca 1 %, og dette ansees å være bra. Økonomisk resultat: Avdelingen har et underforbruk som skyldes at antall årsverk i dagtilbudet er redusert i takt med reduksjon av brukere. Det er for 2017 redusert budsjettmessig med kroner på bakgrunn av dette. Resterende underforbruk skyldes i stor grad mindre innleie, og redusert bemanning i eldresenteret i perioder der dette har vært mulig. Satsningsområder: Avdelingen har innført sjekklister i forhold til pasientforløpet, som skal sikre informasjon og gode overganger ved inn og utskrivning. Det blir arbeidet med å ta i bruk Compilo som avvikssystem og som prosedyrebank. Avdelingen har et forbedringspotensial i å ta i bruk begge systemene. Det er gjennomført legemiddelgjennomgang i samarbeid med tilsynslege. Jevnlig oppdatering av individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) har blitt forbedret. Hovlikjøkken/kantine: Nøkkeltall Antall årsverk 8,4 8,4 8,4 8,4 Antall middagsporsjoner til hjemmeboende Antall middagsporsjoner solgt over disk i kafeteria, Hovli Antall produserte fullkostmåltider levert fra kjøkkenet til Hovli

46 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 5,1 - Nærvær (i %) 98 93,1 98,2 98,1 Økonomisk resultat (i %) ,33 97 Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i Vi mottok ingen klager på våre tjenester i 2016 Medarbeidertilfredshet: Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser i Jobbnærvær: Avdelingen hadde i 2016 et jobbnærvær på 93,1 mot 98,2 i Dette skyldes i hovedsak en langtidssykmelding. Arbeid i kjøkken kan være tungt, og det er gjort flere tiltak for å lette de ansattes arbeidssituasjon. Avdelingen arbeider hele tiden for et godt arbeidsmiljø, men ikke alle sykdomstilfeller kan forebygges. Satsningsområder: Fra 1 oktober 2016 begynte 2 etg Hovli sykehjem med forskyvning av middagsmåltidet fra til Det ble da innført fra samme dato et ekstra måltid som erstatter dagens ene «kakemåltid». Det har vært en nedgang i mat til hjemmeboende i løpet av 2016, men dette endrer seg stadig. Færre produserte fullkostmåltider skyldes at det ikke har vært fullt belegg i sykehjem og eldresenter i lange perioder i Helse og familie: Nøkkeltall (antall årsverk): Leder Fysio/ergo/friskliv Helsestasjon 5,4 5 4,85 4,85 Legesenteret 8* Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 4,3 - Nærvær (i %) 92,5 86,8 80,9 89,9 Økonomisk resultat (i %) *6 årsverk hjelpepersonell, 1 årsverk turnuslege og 1 kommunalt ansatt legeårsverk 45

47 Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i Jobbnærvær: Avdelingen oppnår ikke målsettingen for jobbnærvær på 92,5 %. Avdelingen har fortsatt store utfordringer med langtidsfravær, med en tilstedeværelse på 86,8%. Det oppgis å ikke være jobbrelatert fravær, men det er valgt å be om tiltak gjennom bedriftshelsetjenesten for å se på hva man kan gjøre for å styrke nærværet, og nærværsjobbingen. Det positive er at det har vært en forbedring på det totale fraværet siden Økonomisk resultat: Det økonomiske resultatet viser et avvik på 17 %. Dette skyldes et merforbruk i barnevernstjenesten i forhold til budsjett; blant annet med årsak i innleie av bemanning og økte tiltakskostnader. Satsningsområder avdelingen har vært involvert i: Tidlig innsats i alle aldre: - Jobbet med å videreføre arbeidet med tidlig innsats rettet mot barn og foreldre i risikofamilier etablert tverrfaglige fagteam - Hindre barnefattigdom ved å fange opp og samarbeide med NAV - Innføring av hverdagsrehabilitering - Delta i å utvikle velferdsteknologi Kvalitet: - Implementert Compilo i alle enhetene. Enkelte enheter har ikke nådd målet med å legge inn alle rutiner og ta de i bruk i løpet av året, men alle har gjennomført opplæring. I sammenheng med dette er det også jobbet med internkontrollsystemet, og å etablere en avvikskultur som et forbedringsverktøy og en kvalitetsindikator for tjenestene - Det har vært stor kursdeltakelse i året som er gått, og det er utarbeidet kurs og kompetanseplan for avdelingen, som årlig skal evalueres for å sikre at vi planlegger og prioriterer de riktige kompetansetiltakene - Alle enhetene har etablert etisk refleksjon i sine personalmøter Arbeidsprosesser/ organisering: - Utarbeidet sjekklister for pasientforløp i legekontoret, jobber med implementering - Ferdigstilt planverk; Interkommunal handlingsplan mot vold og trusler i nære relasjoner, og Plan for psykisk helse- og rusarbeid Etablert samarbeidsmøter mellom legesenteret og tildelingskontoret - Implementert fagteammodellen, og sikrer oppfølging av denne i samarbeid mellom Oppvekst og Helse, omsorg og velferd v/ Helse og familie 46

48 Barnevern Nøkkeltall Antall årsverk i Søndre Land ,5 Antall aktive saker i tjenesten ved årsslutt Herav tilsynsbarn Antall meldinger Land barnevernstjeneste har hatt sitt første hele driftsår. Tjenesten har i 2016 vært preget av et stort antall saker (meldinger og undersøkelser), komplekse saker, brudd på undersøkelsesfrister og manglende oppfølging av fosterhjem. Det har ved flere anledninger blitt rapportert om situasjonen til kommunestyret (jfr. K-Sak 20/2016, orienteringssaker i fsk og 14.12). I den daglige driften har det vært mangel på struktur, rutiner og god samordning, samt et til tider høyt sykefravær. Den store arbeidsbelastningen er en av forklaringene på svikten. Som følge av denne rapporteringen, har det vært satt inn tiltak, som innleie av personell, oppretting av nye faste stillinger, mobile arbeidsverktøy, juridisk veiledning, prosessveiledning mm. Tjenesten hadde inntil høsten 2016 ambisjoner om å klare å lukke de kjente avvikene. Tiltakene som ble satt inn har bidratt til å styrke tjenesten/kompensere for sykefravær mm., men de har ikke bidratt i tilstrekkelig grad til den nødvendige kapasiteten, og til å sikre kvaliteten i det faglige arbeidet. Barnevernsleder mente at situasjonen tidlig på høsten 2016 var uforsvarlig, og sendte i oktober et bekymringsnotat til rådmennene. Notatet formidlet en mer alvorlig bekymring enn det som var fanget opp tidligere. Bekymringsnotatet ble drøftet i et møte mellom Søndre og Nordre Land kommuners ordførere og rådmenn 11. november Bekymringsnotatet førte til et tilsyn fra fylkesmannen. Fylkesmannens tilbakemeldinger underveis i november og desember 2016 (og foreløpig tilsynsrapport av ), har gitt en langt mer detaljert og dypere felles forståelse for hvilke utfordringer man har i tjenesten. Det ble derfor, fra tidlig i desember 2016, utarbeidet en plan for en forsvarlig barnevernstjeneste. Prosjekt Land barnevern forsvarlige tjenester, skal bidra til å bygge en tjeneste som gir forsvarlige tjenester til rett tid innen september Som en del av prosjektledelsen er Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) leid inn og skal bistå i gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er delt i to, der delprosjekt 1 har fokus på barnevernstjenestens strukturer, rutiner, internkontroll osv., og delprosjekt 2 skal bidra til å styrke det tverrfaglige samarbeidet og det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge i en risikosituasjon i kommunene. 47

49 NAV: Nøkkeltall Antall årsverk 13,3 14,3 14,6 14,6 Mål Resultat Resultatindikatorer Medarbeidertilfredshet >4,5-4,1 - Nærvær (i %) 95 97,7 96,1 94 Økonomisk resultat (i %) Antall sosialhjelpsmottakere under 25 år < 8 4,5 4,6 3,8 Søknader om økonomisk stønad behandlet innen 3 uker (%) Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i Nærvær: Avdelingen har et betydelig høyere nærvær enn det som er satt som mål. Økonomisk resultat: Etter reduksjon i budsjettet over flere år, viser regnskapet nå et resultat som er nærmere budsjettet. Tidlig innsats: Hindre barnefattigdom Nye rutiner er innarbeidet for å sikre at barns behov kartlegges ved søknad om økonomisk stønad, og at det foretas en konkret individuell vurdering ved behandling av alle søknader. Forebyggende arbeid, råd og veiledning Kontoret legger stor vekt på helhetlig råd, veiledning og bistand, med sikte på bl.a. å gjøre brukere bedre i stand til å bo selvstendig og forsørge seg selv gjennom egen inntekt eller andre ytelser. Dette fordrer et tett samarbeid og samordning av tjenester og oppfølging internt i kontoret og mot andre instanser, noe det må jobbes kontinuerlig med. Arbeidsprosesser: Flyktninger Flyktningetjenesten er overført ny enhet fra oktober Samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen er under utarbeidelse. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Vedtatt endring i lov om sosiale tjenester i NAV, som innebærer aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, og plikt for kommunen til å tilby slik aktivitet, trådte i kraft Tiltaket er ikke iverksatt i Lokaler Det er utarbeidet tegninger for utbedring av kontorlokalene, og det er bevilget midler til dette i budsjettet for En forutsetning er at det inngås ny husleieavtale med NAV. Denne er under utarbeidelse. 48

50 6. Kommunalområde lokalsamfunn inkl. stab 6.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Lokalsamfunn inkl Stab Nøkkeltall Antall årsverk 84,64 84,77 86,5 91,2 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >4,7 4,7-4,4 Medarbeidertilfredshet - - 4,8 - Nærvær (i %) 95,0 94,3 94,8 94,2 Økonomisk resultat (i %) 100, ,0 101,8 Regnskap 2016 Budsjett inkl endr 2016 Forbru k i % Avvik i kroner Fellesutgifter Fellestjenester Økonomi og personal Renhold Bygg og vedlikehold Arealforvaltning Kultur, idrett og fritid Teknisk drift Fellesressurser inkl overf til kirkene SUM LOKALSAMFUNN OG STAB Brukertilfredshet: Det ble i 2016 gjennomført brukerundersøkelser for interne tjenester. Det vil si områdene HR/personal, IKT, arkiv/dokumentsenter, renhold og vaktmesterfunksjonen. Svarprosenten på undersøkelsen var 68 %, noe som er betydelig høyere enn i Resultatet av brukerundersøkelsen er rett under landsgjennomsnittet på 4,8 på en skala fra 1-6. Videre viser resultatene en god forbedring sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2014, og det er forbedring på alle unntatt et område. Det innebærer at det har blitt arbeidet godt for å forbedre brukertilfredsheten siden For nærmere beskrivelse av brukerundersøkelsen, se nedenfor. 49

51 Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen medarbeiderundersøkelse innenfor kommunalområdet i Generelt er målsettingen å gjennomføre medarbeiderundersøkelse annet hvert år, dvs. de årene hvor det ikke gjennomføres brukerundersøkelse. Jobbnærvær: Kommunalområdet hadde et jobbnærvær på 94,3 % i 2016 som vurderes som bra, men noe lavere enn målsettingen om 95 % jobbnærvær i Jobbnærværet har vært mellom % de tre siste år. Dette viser at det arbeides godt og systematisk med jobbnærvær i kommunalområdet. Det er noe variasjon i jobbnærværet i de ulike avdelingene. Disse variasjonene beskrives nedenfor. Økonomisk resultat: Det var en målsetting for kommunalområdet i 2016 å arbeide for å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Det økonomiske resultatet for kommunalområdet viser et merforbruk på ca 0,6 mill kroner, men det er store variasjoner mellom avdelingene. Det er spesielt områdene Teknisk drift og Bygg og vedlikehold som har hatt størst utfordringer med de økonomiske driftsrammene. Disse to avdelingene har også hatt merforbruk de siste årene og har i budsjettet for 2017 ført noe utvidede økonomiske rammer. Fellesutgifter og Arealforvaltning har hatt betydelig mindreforbruk i Øvrige avdelinger har mindreforbruk eller tilnærmet økonomisk balanse. Ansvarsområde for fellesutgifter hadde som nevnt ovenfor betydelig mindreforbruk i Det skyldes i hovedsak at lønnsoppgjøret ble gjennomført godt innenfor budsjetterte rammer og at budsjettreserven nesten ikke ble benyttet. Videre var det på motsatt side fortsatt merforbruk innen ordinære fellesutgifter for Søndre Land kommune. Dersom man holder ansvarsområdet fellesutgifter utenfor, ville kommunalområdet hatt et merforbruk på ca 4 mill kroner i Det viser et behov for å fortsette arbeidet med å tilpasse driften til de økonomiske rammene. For nærmere beskrivelse av måloppnåelse og årsaksforhold henvises det til beskrivelsen per avdeling nedenfor. Satsningsområder: 2016 har vært preget av generelt høyt aktivitetsnivå. Av viktige satsningsområder som det har blitt arbeidet godt med trekkes frem innføring av elektronisk kvalitetssystem i hele organisasjonen, ferdigstillelse kommuneplanens arealdel, avslutning av prosjekt opptur med videreføring i linjeorganisasjonen, gjennomføring av Bygdefestival, oppstart av digitaliseringsprosjektet og revidering av flere reglementer som for eksempel delegeringsreglementet. Av større investeringsprosjekter som er gjennomført eller påbegynt i 2016 fremheves ungdommens hus, planlegging av Hovli omsorgssenter og nytt beredskapssenter, nytt høydebasseng Hov og råvannsbasseng på By. 50

52 6.2 Måloppnåelse avdelingsvis Renhold Nøkkeltall Nøkkeltall Antall årsverk 18,27 17,55 20,8 20,2 Antall kommunale bygg Antall kvadratmeter for renhold Antall kvadratmeter pr årsverk Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5,0 4,7-4,9 Medarbeidertilfredshet - - 5,2 - Nærvær (i %) 95 91,5 95,2 95,1 Økonomisk resultat (i %) ,8 95,8 96,0 Brukertilfredshet: Brukertilfredsheten er på landsgjennomsnittet, men noe lavere enn i Det arbeides med tiltak for å bedre brukertilfredsheten. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke gjennomført medarbeidertilfredshet i Jobbnærvær: Det lave jobbnærværet skyldes langtidssykemeldinger gjennom hele Økonomisk resultat: Det var et mindreforbruk på ca. kr i forhold til budsjett. Dette skyldes i all hovedsak mindre bruk av vikarer ved sykdom enn budsjettert. Satsningsområder: Avdelingen har hatt som satsningsområde å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Bygg og vedlikehold Nøkkeltall Antall årsverk 12,0 12,0 10,8 10,8 Antall kommunale bygg Antall kvadratmeter for vedlikehold Gj.snitt forbruk energi i kwh pr kvm (fra KOSTRA)

53 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5,0 5,0-4,6 Medarbeidertilfredshet - - 5,0 - Nærvær (i %) 97,0 97,6 97,4 97,9 Økonomisk resultat (i %) 100,0 111,2 109,9 113,0 Den store reduksjonen i arealer fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak at man fra ikke lenger leier arealer på Grimebakken. Brannvesenet hadde brannøvelse på en 2-mannsbolig på Vestsida, og dessuten solgte vi gamle Odnes barnehage. I løpet av våren 2016 tok vi over 3 stykk 2-mannsboliger i Dalegutua på nedsiden av «Klinikken» i Hov. Gjennomsnitt energiforbruk er tall for et utvalgt antall bygninger, hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Brukertilfredshet: Resultatet fra brukerundersøkelsen er meget bra og viser at organisasjonen er godt fornøyd med de vaktmestertjenestene avdelingen utfører. På alle 9 indikatorene var resultatet bedre enn tilsvarende undersøkelse i 2014, og det var også bedre eller lik på alle 9 i forhold til landsgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i Jobbnærvær: Jobbnærværet ligger fortsatt på et stabilt og meget høyt nivå. Økonomisk resultat: Driftsbudsjettet har et merforbruk på ca 1,2 mill kroner i forhold til budsjett. Når en går inn i hovedpostene, ser en at for de aller fleste er det en naturlig utvikling i forhold til regnskapstallene for Hovedårsaken til overskridelsen er vedlikehold. Samlet sett er vedlikeholdsutgiftene ca 25 % høyere i 2016 enn i 2015, med en økning på ca 1,15 mill, hvorav økningen for kommunale boliger er ca kr (63 % økning i forhold til tallene for 2015). Man ser flere tilfeller av totalrenoveringer etter utflytting i enkelte boliger, og man ser også en økning på vedlikeholds- og utskiftingsbehovet for tekniske anlegg, noe som er naturlig ut fra forventet levealder på slike anlegg. Vi får nå mer og mer vedlikehold på de investeringene som ble gjort i bygningsmassen på 90-årene, bl.a. med HVPU-reformen og skolereform -97. Dette er naturlig ut fra normale vedlikeholds- og utskiftingsintervaller for bygninger og teknisk utrustning. Satsningsområder: 2016 har vært et år med omfattende investeringsprosjekter, bl.a. gjennomføringen av Ungdommens Hus, samt oppstart utredningsarbeid for Hovli omsorgssenter. Det er videre arbeidet med forprosjekt for nytt beredskapssenter, samt gjennomført ca 10 større og mindre investeringsprosjekter. 52

54 Fellestjenester Nøkkeltall Antall årsverk 11,0 11,0 11,4 11,4 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,7 4,6/5,1-4,3/4,7 Medarbeidertilfredshet - - 5,1 - Nærvær (i %) 97,0 90,6 96,1 97,0 Økonomisk resultat (i %) 100,0 96, Brukertilfredshet: Det ble gjennomført en brukerundersøkelse innen interne tjenester på tilsvarende måte som i For fellestjenesten omfattet brukerundersøkelsen post/arkivtjenesten og IKT-tjenesten. Resultatet viser en positiv utvikling og sammenholdt med tilsvarende undersøkelse i Resultatet ligger over gjennomsnittet på landsbasis, og resultatmålet anses som oppnådd. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen medarbeiderundersøkelse i Jobbnærvær: Jobbnærværet viser en negativ utvikling sammenlignet med tidligere år, noe som skyldes andre forhold enn arbeidsplassen. Økonomisk resultat: Mindreforbruket utgjør kr , og skyldes i hovedsak udisponerte lønnsmidler pga vakanser/permisjoner, samt i noen grad mindre utgifter bl.a. relatert til leie av datalinjer, IKT-utstyr og merinntekter relatert til salgsinntekter i rådhuskantina. Satsningsområder: Satsningsområdet vedrørende oppstart av prosjekt for innføring av digitale løsninger ble startet opp høsten 2016 samtidig som det er etablert en ny brannmurløsning for kommunens IKT-systemer og nettverk. Satsningsområdet om å tilpasse driften til tildelte budsjettrammer uten at det skal få vesentlige negative konsekvenser for utførelsen av tjenestene, vurderes som oppnådd. Økonomi og personal Nøkkeltall Antall årsverk 12,8 13,8 13,45* 15,45 53

55 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,6 4,2-3,7 Medarbeidertilfredshet - - 4,1 - Nærvær (i %) 98 91,7 96,7 95,6 Økonomisk resultat (i %) ,0 Brukertilfredshet: Det ble i 2016 foretatt brukerundersøkelse for interne tjenester for fagområdet personal. Målet var å komme på 4,6. Brukerundersøkelsen viste imidlertid en framgang fra 3,7 i 2014 til 4,2 i På bakgrunn av en krevende bemanningssituasjon i på personalkontoret i 2016 må dette resultatet betraktes som svært tilfredsstillende. Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i Jobbnærvær: Jobbnærværet var i 2016 preget av noen langtidssykmeldinger, noe som gjør stort utslag i en såpass liten avdeling. Ved inngangen til 2017 var denne situasjonen bedret, slik at utsiktene for 2017 er gode. Økonomisk resultat: Det var et merforbruk på ca kr i forhold til budsjett. Hovedårsaken var økte lønnsutgifter, som i hovedsak skyldes periodevis behov for ekstra bemanning i avdelingen. I tillegg er de årlige avgiftene for datalisenser noe høyere enn budsjett. Avdelingens driftsbudsjett for 2016 var i det hele tatt krevende. Satsningsområder: Satsningsområde for 2016 var å tilpasse driften til de økonomiske rammene, uten at det reduserer kvaliteten på tjenesten. Arealforvaltning Nøkkeltall Antall årsverk 8 7,85* 7,5 7,5 Antall planer vedtatt etter PBL Antall mottatte søknader om tiltak (byggesaker) Antall dispensasjonssaker etter PBL Selvkost reguleringsplaner 1,4% 33% 1 % 10 % Selvkost kart og oppmåling 73% 74% 41 % 34 % Selvkost bygge-/eierseksj.saker 44% 43% 45 % 32 % Antall delingssøknader etter jordloven Antall søknader etter konsesjonsloven Ant skogfondsregistreringer/utbet 1000 kr. 298/

56 Ant søkn. behandlet produksjonstilskudd vinter Ant søkn. behandlet produksjonstilskudd sommer Ant. søkn. SMIL /kr. Innvilget søkn. næringstilskudd kraftfond/kr. Innvilget søkn. næringstilskudd næringsfond/kr. Innvilget søkn. næringstilskudd DA-midler/kr. 15/ / / / Innvilget søkn. næringstilskudd BU-saker Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet - - 4,6 - Nærvær (i %) ,2 92,0 Økonomisk resultat (i %) ,0 *inkl. engasjement for arbeid med kulturminneplan og kartlegging/verdsetting av friluftsområder Brukertilfredshet: Det er ikke vært utført brukerundersøkelser ved avdelingen i Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i Jobbnærvær: Det er et godt jobbnærvær ved avdelingen på 97 %. Målet for 2016 er oppnådd med god margin. Økonomisk resultat: Avdelingen har hatt et svært godt resultat med et mindreforbruk på litt over kr ,-. Dette skyldes flere forhold. Det har vært en bedre gebyrinngang både på byggesak og oppmåling enn budsjettert. Det var lagt inn ekstra bevilling til næringsrådgiverstilling fra høsten Siden denne stillingen først ble besatt i 2017 er det spart lønnsmidler. En større regning for deltagelse i Gjøvikregionen utvikling for 2016 kom for sent til å bli med i regnskapet for 2016 og blir belastet regnskapet for 2017 i stedet. Kommuneskogen har et overskudd på ca ,-. Konsesjonskraftsalget hat bidratt med mer inntekter enn forventet, totalt kr ,- for Konsesjonsavgiftene var som forrige år kr ,- og er tillagt kraftfondet. Satsningsområder: Utenom ordinær drift har avdelingen hatt mye arbeid vinter/vår knyttet til revidering av kommuneplanens arealdel som ble vedtatt april Det er utarbeidet egne reguleringsplaner som beredskapssenter og 55

57 gang/sykkelveg på Odnes. Skøien massetak og Fv.134 er vedtatt og Fagerlund næringsområde sluttbehandles vinter Arbeid med kulturminneplanen har fortsatt og et nytt prosjekt «kartlegging og verdsetting av friluftsområder» er igangsatt. Det er arbeidet en del på slutten av året med fullføring av adresseringsprosjektet, som forventes å være ferdig i mars Klima- og energiplanen er forberedt i 2016 og det er bevilget midler til arbeidet i Skogbruket i Søndre Land har hatt et år med høy aktivitet. Oppfølging av de nye skogbruksplanene har fortsatt vært et satsingsområde. Kommunen forvalter ca mill kr. gjennom forskjellige landbruks ordninger (produksjonstilskudd, SMIL m.m.). I tillegg kommer tilskuddsordninger i skogbruket på ca ca. 1,6 mill kr. Prosjekt opptur er avsluttet og videreført i linjeorganisasjonen. Næringsrådgiver ble utlyst i 2016 og besettes i Kommunen deltar i Gjøvikregionen Utvikling fra Det ble gjennomført matrikkeltilsyn på avdelingen i regi av Statens Kartverk. Det er gjennomført forvaltningskontroll innenfor landbruk fra Fylkesmannen i Oppland. Kultur, idrett og fritid Nøkkeltall Antall årsverk 7,17 7,17 7,71 7,39 Antall arrangement Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 4,5-4,5 - Nærvær (i %) 95 98,3 90,6 83,5 Økonomisk resultat (i %) ,0 Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i Jobbnærvær: Jobbnærværet har vist en meget positiv utvikling og er bedre enn målsetningen i Økonomisk resultat: Resultatet viser et mindreforbruk. Hovedårsaken er at det har vært arbeidet med å tilpasse aktivitetsnivået i avdelingen til de økonomiske rammene. Videre har det vært en langtids sykemelding. 56

58 Satsningsområder: Status innenfor de viktigste satsningsområdene i 2016 er som følger: - Ungdommens Hus: Stor åpning 17. september med avduking av utsmykning. Det var stor deltakelse fra innbyggere, ungdommer og media. Tilbakemeldingen fra ungdommen er positiv. - Kulturskolen: Satsningen vurderes som vellykket. Arbeidsforholdene er styrket med eget lærerkontor for kulturskolens ansatte på Fryal. - Museum og kulturvern: Etableringen av Randsfjordmuseene as/lands Museum i Oppistua er forsinket. Man vurderer mellomløsninger i 2017 og planlegger med ferdigstilling i Biblioteket i Hov som arena og møteplass: Satsningen vurderes som vellykket og både utlån og besøk øker. - Lag og foreninger: Litt mer kulturmidler enn budsjettert. Man bistår ellers med rådgiving, gratis publisering av arrangement og fri bruk av lokaler. - Kino: Satsingen vurderes som vellykket med økt antall filmer, økte inntekter og lavere utgifter. - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Arbeidet er i gang. - Tid for Tømmer: Vi gjennomførte festival nr. tre i litt mindre format enn 2015 med hovedprogram for 1, 5 dag (i 2015, 3 dager). Denne størrelsen er bedre tilpasset ressurssituasjonen i avdelingen. Teknisk drift Nøkkeltall Antall årsverk 15,4 15,4 14,76 16,19 Selvkost vann 92,4 101,7 100,0 90,4 Økning av antall tilknyttet vann Selvkost avløp 93,4 107,6 99,9 103,5 Økning av antall tilknyttet avløp Selvkost spredt avløp 73,9 186,9 - - Selvkost slam 150,6 124,3 98,3 106,2 Selvkost feiing 85,6 97,6 90,2 110,3 Selvkost renovasjon 102,6 101,8 99,7 105,4 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5, Medarbeidertilfredshet - - 4,5 - Nærvær (i %) >96,0 97,1 95,2 92,4 Økonomisk resultat (i %) ,0 Medarbeidertilfredshet: Det ble ikke foretatt medarbeiderundersøkelse for dette området i

59 Jobbnærvær: Jobbnærværet fortsetter å vise en positiv utvikling i 2016, og ble bedre enn målsetningen. Økonomisk resultat: Det økonomiske resultatet er ikke tilfredsstillende, årsakene er mangesidige og skyldes: a) Flere utrykninger innenfor brannvesenet enn budsjettert. Aktivitetsnivået innenfor brannvesenet har over flere år vært høyere enn de økonomiske rammene tilsier. b) Merforbruk innenfor vedlikehold av kommunale veger og grøntområder. c) Merforbruk innenfor vann og avløp som hovedsakelig skyldes færre tilkoblinger og dermed lavere inntekter enn budsjettert. Satsningsområder: Av større investeringsprosjekter som er gjennomført eller påbegynt i 2016 fremheves planlegging av nytt beredskapssenter, nytt høydebasseng Hov og råvannsbasseng på By. Videre ble revidering av hovedplan for vann og avløp påbegynt i 2016, med forventet ferdigstillelse i

60 Årsregnskap 2016 Revidert utgave 59

61 Innhold årsregnskapet 1. AVLEGGELSE REGNSKAPSOVERSIKTER 62 1A - Drift B - Driftsregnskapet A - Investering B - Investeringsregnskapet Balanse Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering BESKRIVELSE AV REGNSKAPSPRINSIPPER ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET NOTER 79 Note 1 Endring i arbeidskapital Note 2 Ytelser til ledende personer og revisor Note 3 - Pensjonsforpliktelser Note 4 - Varige driftsmidler (anleggsmidler) Note 5 Aksjer og andeler (anleggsmidler) Note 6 Langsiktig gjeld og rentesikring Note 7 Avdrag på lån Note 8 - Garantiansvar Note 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Note 10 Avsetninger og bruk av avsetninger Note 11 Opplysninger om egenkapitalkontoene endring regnskapsprinsipper Note 12 - Kapitalkontoen Note 13 - Investeringsoversikt Note 14 - Selvkost Note 15 - Mellomværende med interkommunale samarbeid Note 16 - Tap på fordringer

62 1. Avleggelse 61

63 2. Regnskapsoversikter 1A - Drift Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue , ,41 Ordinært rammetilskudd , ,00 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte , ,00 skatter Andre generelle statstilskudd , ,00 Sum frie disponible inntekter , ,41 Renteinntekter og utbytte , ,79 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) , ,00 Renteutg., provisjoner og andre fin.utg , ,12 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) , ,15 Avdrag på lån , ,00 Netto finansinntekter/-utgifter , ,48 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger , ,86 Til bundne avsetninger , ,22 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk ,70 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger , ,38 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift , ,55 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , ,55 Regnskapsmessig mindreforbruk ,

64 1B - Driftsregnskapet Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 OPPVEKST , ,15 HELSE, OMSORG OG VELFERD , ,33 LOKALSAMFUNN INKL STAB , ,20 ADMINISTRATIV LEDELSE , ,24 POLITISK LEDELSE , ,63 ANDRE SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER ,00 T O T A L T , ,55 63

65 2A - Investering Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler , ,30 Utlån og forskutteringer , ,21 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 Avdrag på lån , ,86 Dekning av tidligere års udekket Avsetninger , ,00 Årets finansieringsbehov , ,37 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , ,55 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,42 Tilskudd til investeringer , ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , ,76 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,20 Andre inntekter , ,27 Sum ekstern finansiering , ,20 Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger , ,17 Sum finansiering , ,37 Udekket/udisponert

66 2B - Investeringsregnskapet Nr Betegnelse Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap Trafikksikkerhetstiltak , Oppgradering kino , Landbruksarealer og skogteiger , , Prosjektering kontorer, Rådhuset , Ombygging Hov legesenter , Klausulering vannverk , Ny barnehage i Fluberg , Fisketrapp II , Utskifting dataservere/ regionale investeringer , , Ungdommens hus , , Bofellesskap for unge funksjonshemmede , Komplette senger til sykehjemmet , , Opprusting svømmebasseng Fryal , , Nye elev-pcer til alle skolene , Ombygging Hovli sykehjem - forprosjektering , Hovli omsorgssenter - prosjektering , Inventar til nytt legesenter , Møbler Hovli sykehjem , Ombygging Hov Nordre , , Kjøp av biler til hjemmetjenesten , Traktor til teknisk drift , Anleggshenger til teknisk drift , Strøaggregat til teknisk drift ,00 65

67 Nr Betegnelse Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap Planarbeid/klargjøring boligog næringsområder , , Oppgradering dørlåsesystem , Ny brannmurløsning IKT , , Utskifting av 2 biler til bygg/vedlikehold , , Næringstomter , , Boligtomter , , Tilleggsarealer , , Fladsrudtomta , , Rehab. ledningsnett Stabbursbakken , , Oppmålingsutstyr , Eiendom Hovsbakken , Høydebasseng Hov og vannledninger , , Dagtilbud på Steinhaug , Eiendom Dalegutua , , Eiendom Dalegutua , , Eiendom Dalegutua , , Nytt telefonsystem - Fryal og S.L. ungdomsskole , Gatelys Fryal/SLUS Gatelys Hovli Dørlås SLUS , Trafikksikkerhetstiltak - Fryal/SLUS , Ombygging 2.etg helsehuset , Velferdsteknologi trykkhetspakker Varmesentral Lunden prosjektering Styringsenhet for driftsovervåking VA

68 Nr Betegnelse Regnskap Innløpsrist og sandavvanner - Trevatn RA Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap Innløpsrist - Odnes RA Inntaksledning forlenging By VV Styringsenhet (PLS) - Hov VV Ny renseløsning - Trevatn vannverk Nytt filteranlegg Grimebakken VV Nytt UV-anlegg Vestsida VV Vaskehall og kaldtlager teknisk drift Skjær til skraping av veger , Bil til teknisk drift («rørleggerbil») , Snøfres og strøapparat til traktor , Minigraver , Trafikksikkerhetstiltak - Hov sentrum VVA-investeringer Fluberg næringsområde Tilpasninger til kulturskolen på Fryal Brannvarsling Rådhuset/NAV Beredskapsstrøm Rådhuset Datakabling Rådhuset Nytt gulv på scene i kinosalen 1 658, Museum i Oppistua - klargjøring 2 956, Solfangere kommunale bygg utredning

69 Nr Betegnelse Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap Molok avfallssystem Grettegutua bhg , Molok avfallssystem - Rådhuset Lagerbygg til bygg/vedlikehold - prosjektering Fjordsti Holmen Mølle - Kråkvika Vedlikeholdsutstyr kunstgress- og friidrettsanlegg , Ny hjemmesideløsning inkl utredning Endre sonestruktur IKT Ny brannstasjon - prosjektering , Stedsutvikling Hov , Ballbinge Odnes skole , Salg av boliger , Nødlysanlegg Fryal/SLUS , Omgjøring av NAV-kontorer , Uteklasserom Randslunden , Råvannsbasseng By , Oppgradering tak og bad Holmevegen , Planarbeid gang- og sykkelsti Odnes ,

70 Balanse Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler , ,06 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,00 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 Utlån , ,06 Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,19 Herav: Kortsiktige fordringer , ,16 Konserninterne kortsiktige fordringer - - Premieavvik , ,32 Aksjer og andeler , ,00 Sertifikater , ,00 Obligasjoner , ,95 Derivater - - Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,76 SUM EIENDELER , ,25 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,88 Herav: Disposisjonsfond , ,48 Bundne driftsfond , ,16 Ubundne investeringsfond , ,22 Bundne investeringsfond , ,47 Regnskapsmessig mindreforbruk ,90 - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap

71 Note Regnskap 2016 Regnskap 2015 Udekket i inv.regnskap - - Kapitalkonto , ,32 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) , ,77 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) - - Langsiktig gjeld , ,94 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,94 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld , ,43 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld , ,80 Derivater - - Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik ,63 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,25 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,31 Herav: Ubrukte lånemidler , ,20 Ubrukte konserninterne lånemidler - - Andre memoriakonti , ,11 Motkonto til memoriakontiene , ,31 70

72 Økonomisk oversikt drift Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,56 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,14 Overføringer med krav til motytelse , , , ,59 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,82 Skatt på inntekt og formue , , , ,41 Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,52 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,79 Sosiale utgifter , , , ,44 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,04 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,03 Overføringer , , , ,05 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , ,45 Sum driftsutgifter , , , ,90 Brutto driftsresultat , , , ,62 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,24 Gevinst på finansielle 9 instrumenter (omløpsmidler) , , , ,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,24 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,22 Tap på finansielle 9 instrumenter (omløpsmidler) , ,15 71

73 Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , ,21 Sum eksterne finansutgifter , , , ,58 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,34 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,28 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk ,70 Bruk av disposisjonsfond , , ,74 Bruk av bundne fond , , , ,10 Sum bruk av avsetninger , , , ,54 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond , , , ,86 Avsatt til bundne fond , , , ,96 Sum avsetninger , , , ,82 Regnskapsmessig mindreforbruk ,

74 Økonomisk oversikt investering Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,42 Andre salgsinntekter , ,27 Overføringer med krav til motytelse ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , ,76 Statlige overføringer ,00 Andre overføringer , ,00 Renteinntekter og utbytte Sum inntekter , ,45 Utgifter Lønnsutgifter , ,46 Sosiale utgifter , ,15 Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.produksjon , ,55 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , ,30 Overføringer , ,76 Renteutgifter og omkostninger ,08 Fordelte utgifter Sum utgifter , ,30 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , ,86 Utlån , ,21 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond , ,00 Avsatt til bundne investeringsfond ,00 Sum finansieringstransaksjoner , ,07 Finansieringsbehov , ,92 73

75 Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 (end) Budsjett 2016 (oppr) Regnskap 2015 Dekket slik: Bruk av lån , ,55 Salg av aksjer og andeler ,00 Mottatte avdrag på utlån , ,20 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond , ,00 Bruk av bundne driftsfond , ,00 Bruk av ubundne investeringsfond , Bruk av bundne investeringsfond , ,17 Sum finansiering , ,92 Udekket/udisponert

76 3. Beskrivelse av regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetaling, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året, ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensninger mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostninger i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet / likviditetslån jf KL 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaffet /tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående, er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. 75

77 Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelder oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3, februar Mva-plikt og momskompensasjon Kommunen følger reglene merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 76

78 4. Organisering av kommunens virksomhet Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av rådmannen og fire kommunalsjefer. Rådmannen Kommunalsjef -stilling Fellesressurser Kommunalsjef LOKALSAMFUNN INKL STAB Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Teknsik drift - Arealforvaltning - Kultur, idrett og fritid - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold - Fellesressurser lokalsamfunn inkl stab Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Svingen barnehage - Trevatn barnehage - Flyktning-, spes.ped- og PP-tjeneste (FSPPT) -Fellesressurser oppvekst Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilbud - Helse og familie - NAV - Fellesressurser H.O.V. Avdelingslederne er ansvarlig for sine avdelinger innenfor de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at avdelingslederne har myndighet til å sikre enhetenes drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. 77