ÅRSRAPPORT Farsund kommune

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008 Farsund kommune

2 Innholdsfortegnelse Rådmannens forord...2 Hovedstørrelser...4 Politisk og administrativ organisering...4 Hovedtall...5 Økonomisk resultat pr enhet...6 Finans...7 Balansen...8 Investeringer...8 Fondsavsetninger...9 Personal og organisasjon...10 Antall ansatte og vikarbruk...10 Arbeidsmiljø og sykefravær...11 Likestilling...13 Lokalsamfunnsutviklingen...15 Kommunens plass i regionen...15 Befolknings- og levekårsutviklingen...16 Næringsutvikling...18 Miljøutvikling...18 Beredskap...19 Kommuneplanstatus...20 Fellesfunksjoner Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk sektor (drift) Fellesfunksjoner Årsrapporter fra støttefunksjonene...22 Kommunekassen...22 Servicetorget...22 Arkivet...23 Politisk sekretariat...23 IT-avdelingen...23 Lønns- og personalavdelingen...24 Staben...24 Oppvekst og kultur Felles informasjon for programområdet...25 Barnehage enhet Grunnskole...31 Ore skole enhet Borhaug skole enhet Vanse skole enhet Lista ungdomsskole enhet Farsund barne- og ungdomsskole enhet Voksenopplæringen enhet Kultur og idrett enhet Helse og omsorg Felles informasjon for programområdet...45 Institusjonstjenester enhet 33 og Hjemmetjenester enhet 35, 36 og Andre tjenester...51 NAV-Kommune enhet Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester enhet Kommunal kjøkkenservice enhet Helse felles enhet Teknisk sektor (Drift) Felles informasjon for programområdet...56 Teknisk drift enhet Teknisk forvaltning enhet Landbruk enhet Havnevesenet enhet Foto: Tore K. Haus Trykk: Snartrykk, Farsund 05/2009

3 Rådmannens forord Tilbakeblikk på 2008 Årsrapporten foreligger til behandling samtidig med årsregnskapet, og skal være utfyllende i forhold til denne spesielt på de forhold som påvirker kommunens resultat og finansielle stilling. Årsberetningen skal sammen med regnskapet gi et grunnlag for å evaluere virksomheten, og de oppnådde resultater siste år. Kommunal økonomi Regnskapsåret 2008 Resultatet for året ble et underskudd på 6, 5 mill kr. Dette skjuler likevel et overforbruk innenforhelse- og omsorgssektoren. Virkningene av rasjonaliseringsarbeidet tar som varslet tid, de fleste større omlegginger er gjort gjeldende fom Det er likevel gledelig å påpeke at alle andre budsjettenheter har god økonomisk styring og kontroll innenfor sine enheter. Skatteinngang sviktet, men inntektsutjamning og økt rammetilskudd kompenserte for tapet. Farsund kommune er dessverre også i likhet med resten av verden, rammet av svikten fra budsjetterte finansinntekter. Vi har, for å motvirke negative konsekvenser på driftsregnskapet, måtte inntektsføre alle avsatte midler på bufferfondet (ca 6,4 mill kr). Dette har samtidig vist oss nytten av og viktigheten med å ha bufferfond. Økt utbytte fra AE har bedret den samlede avkastning noe. Lokalsamfunn næringsliv Befolkningsutviklingen er fortsatt en utfordring for oss. Vi har for lav befolkningsvekst i 2008 til å ha en bærekraftig befolkningsutvikling (0,34%). Andelen eldre er større enn i gjennomsnittskommunen og øker forholdsmessig mye i årene som kommer. Gjennomførte investeringsprosjekter i løpet av året: Kjøpt Farsund sykehus Opprustning festsalen Husan (Inga Rike s samling) Opprusting badehuset Tilskudd Motorsportsenteret Ombygging legevakt/dagsenter - Farsund Omsorgssenter Nye lokaler til dagsenteret Treffpunktet Opprusting av Listaheimen 72-bygget Ekstraordinært vedlikehold kommunale bygg Utskifting av PCB-armatur kommunale bygg Brannsikring av kommunale bygg Investering i renseanlegg for vann Oppgradering av Åpta vannverk Utskifting av ledningsverk vann/avløp Asfaltering av kommunale veier 3

4 Torvgaten nedre del (Gatebruksplanen) Tomtefelt Åpta Havnevesenet Fiskerihavn Listahavn Nytt fiskemottak Havneområde Kjeldsvika fornminne frigjøring Arbeidsmiljø Farsund kommune har som sin viktigste ressurs medarbeidere. Gjennom brukerundersøkelsen og annen bekreftelse er rådmannen stolt over å lede en kommune med dyktige, villige og positive medarbeidere. Det er og vil bli en viktig oppgave for rådmannen å legge til rette for at medarbeidere trives og utvikles. Hovedtendens i HMS-undersøkelsen bekrefter at de aller fleste medarbeidere trives godt i Farsund kommune. De ansatte viser evne og vilje til å endre dagens virkelighet for å kunne møte brukeres forventninger og økende krav fra myndigheter. Det er rådmannens erfaring at det i organisasjonen eksisterer stor vilje til stadige forbedringer. Sykefraværet er fortsatt til dels for høyt i enkelte enheter, og vi arbeider med å redusere dette gjennom vårt eget prosjekt og i kvalitetskommunesammenheng. Utfordringer fremover Rådmannen har store forhåpninger til at det arbeidet som er igangsatt på de enhetene som har slitt med budsjettbalansen de senere årene vil lykkes. Ingen er tjent med at vi over tid ikke har samsvar mellom driften og den ramme som politikerne gir oss i budsjettet. Gjennom godt samarbeid mellom politisk og administrativt nivå, blir det en viktig oppgave å finne et riktig nivå på omfang av tjenester i forhold til den økonomien kommunen samlet har til rådighet. Derfor er det viktig at fase 2 med en beskrivelse av hva som tjenesten skal levere utføres nøye. Utfordringene ved å rekruttere og å holde på god kompetanse i organisasjonen fremover vil sannsynligvis ikke bli mindre enn tidligere. Derfor må kommunen være en god arbeidsgiver, gi interessante arbeidsoppgaver, og utfordre den enkelte på sitt arbeidsområde til å yte sitt maksimale. Det er også en hovedutfordring for kommunen å legge forhold til rette for et allsidig næringsliv og utvikle gode boforhold for innbyggerne i kommunen, for på den måten å legge forholdene til rette for ny befolkningsvekst. August Salvesen rådmann 4

5 Hovedstørrelser Politisk og administrativ organisering Den politiske organiseringen av Farsund kommune ble vedtatt av forrige kommunestyret med virkning fom nytt kommunestyre 2007/11 er som vist nedenfor: KOMMUNESTYRET Stein A. Ytterdahl, Ordfører Magne Havaas, varaordfører Kontrollutvalg Rolf Hugo Williamsen leder Formannskap Stein A. Ytterdahl ordfører Utvalg for levekår Torrey Skeibrok leder Teknisk utvalg Arnt Abrahamsen leder Landbruksutvalget Martin Reinertsen leder Kommunestyret har delegert sin myndighet direkte til utvalgene. Administrasjonen ble fom omorganisert. Nytt organisasjonskart etter dette er som vist under (*= viser hvilke enheter som er lagt til den enkelte kommunalsjef se opplisting av enheter neste side): Fung. Rådmann August Salvesen Kommunalsjef Oppvekst Tore K. Haus* Kommunalsjef Levekår Jan Gausdal** Kommunalsjef Drift Just Quale *** Kommunalsjef, Støtte/stab Stedfortreder for rådmann August Salvesen**** Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Stab og støtteenheter Organisasjonsendringa fra og med 2005 innebar en endring fra den gamle etatsstrukturen til en såkalt flat struktur eller mer presist en to-nivå modell. Rådmann/kommunalsjefene utgjør den øverste administrative ledelsen. Enhetslederne for de 20 administrative enhetene (resultatenheter) utgjør det andre administrative ledelsesnivået. Resultatenhetene er nivåene som det da skal rapporteres på i forhold til politisk styring og målsettinger. Resultatenhetene, som også er budsjettenheter, grupperes i programområder etter hvilket hovedutvalg de tilhører. Resultatenhetene inngår budsjettmessig i programområdene 2, 3 og 4: Programområde 1 Fellesfunksjoner Programområde 2 Oppvekst og kultur (*) Programområde 3 Helse og omsorg (**) Programområde 4 Teknisk sektor (***) Programområde 5 Finans 5

6 Resultatenheter og enhetsledere : NR. ENHET ENHETSLEDER 21 * Barnehager Karen Brox Tregde 22 * Ore Skole Liv Midttun (vikar) 23 * Borhaug skole Jonn Konradsen 24 * Vanse skole Inger Stray Jensen 25 * Lista ungdomsskole Gaute Johannessen 26 * Farsund barne- og ungdomsskole Oddvar Isaksen 27 * Voksenopplæringen Ernst Olaf Torjussen 28 * Kultur og idrett Britt-Mari Langerud 31 ** NAV-kommune Arne Tregde 32 ** Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester Jorunn Seland 33 ** Institusjonstjenester sone Farsund (Farsund omsorgssenter) Reidar Medby 34 ** Institusjonstjenester sone Vanse (Listaheimen) Wenche Skollevoll 35 ** Hjemmetjenester sone Vanse Eva Karin Lågøen Hjetland 36 ** Hjemmetjenester sone Farsund Solveig Hansen (vikar) 37 ** Kommunal kjøkkenservice Bjarte Fjellskål 38 ** Funksjonshemmede Beate Bøe Petersen 41 *** Teknisk drift Sten Otto Tjørve 42 *** Teknisk forvaltning Jan Hornung 45 *** Landbruk Jan Fredrik Sundt 47 Havnevesenet Jørg Gyland Stabs- og støttefunksjonene er organisert under kommunalsjef for økonomi, og består av følgende funksjoner: Stab / støtte Stab 16 **** Støtte 17 **** Funksjon / kompetanse Kommuneplanlegging Økonomi og budsjettarbeid Sentral koordinering / rådgivning innen skole / helse- og omsorg Juridisk rådgivning Kommunekasse IKT avdeling Lønns- og personalkontor Politisk sekretariat (utvalgssekretærer) Sentralarkiv Servicetorg Hovedtall Regnskapet for 2008 er gjort opp med et underskudd på kr Oversikt over programområdenes rammer for 2008 og regnskapstallene for de siste 5 årene: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Revidert budsjett Regnskap PROGRAMOMRÅDE/ÅR: Fellesfunksjoner Oppvekst og kultur Helse- og omsorg Teknisk sektor (og landbruk) Sum netto driftsutgifter

7 Vi kan av ovenstående tabell konstatere at det er ett programområde som overskrider budsjettrammen, mens de resterende holder seg innenfor rammen. Overskridelsene i Helse og omsorg er betydelige 18,2 mill kr, og ennå større enn fjoråret (13,4 mill kr). Dette utgjør 12,9 % av programområdets netto totalbudsjett. Det vises til årsrapporten til de enkelte enheter for nærmere forklaring på overskridelsene. Arbeidet med å oppnå budsjettbalanse innenfor alle enheter i Helse og Omsorgssektoren - det såkalte PartasK as prosjektet - er iht kommunestyrets vedtak iverksatt fom 2009, og har således ikke hatt effekt på regnskapsåret Økonomisk resultat pr enhet På neste side vises budsjett og forbruk pr budsjettenhet. I budsjettenhetene inngår også enheter i programområdene Fellesfunksjoner og Finans, i tillegg til resultatenhetene. Netto budsjett og forbruk pr budsjettenhet og programområde: Budsjett 2008 Regnskap 2008 %-vis mindreforbruk/ merforbruk (-) 10 Politisk virksomhet ,7 11 Andre råd og utvalg ,8 12 Næring, turisme og friluft ,5 13 Tilskudd kirke og trossamfunn ,1 14 Diverse fellesutgifter ,7 15 Administrativ ledelse ,6 16 Stabsorganisasjon ,3 17 Støttefunksjoner ,1 47 Havnevesen Fellesfunksjoner ,9 20 Oppvekst Felles ,0 21 Barnehager ,6 22 Ore skole ,8 23 Borhaug skole ,5 24 Vanse skole ,2 25 Lista ungdomsskole ,3 26 Farsund barne- og ungdomsskole ,4 27 Voksenopplæringen ,6 28 Kultur og idrett ,5 2 Oppvekst og kultur ,8 30 Helse - Felles ,0 31 NAV-kommune ,5 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester ,0 33 Institusjonstjenester sone Farsund ,6 34 Institusjonstjenester sone Vanse ,6 35 Hjemmetjenester sone Vanse ,2 36 Hjemmetjenester sone Farsund ,0 37 Kommunal kjøkkenservice ,7 38 Funksjonshemmede ,2 3 Helse og omsorg ,9 41 Teknisk drift ,8 42 Teknisk forvaltning ,2 45 Landbruk ,7 4 Teknisk sektor ,6 80 Pensjoner Eiendomsskatt ,7 82 Skatter ,4 83 Rammetilskudd ,9 84 Statlige tilskudd ,8 85 Renter og avdrag ,3 86 Finansielle transaksjoner Avskrivninger ,0 89 Mva ,5 5 Finans ,8 Havnevesenets regnskap går i balanse gjennom at driftsunderskuddet på kr dekkes ved bruk av avsatte disposisjonsfond. 7

8 Finans Utviklingen i skatteinntekter, rammetilskudd og øvrige finansieringer vises i nedenstående tabell, hvor det er medtatt revidert budsjett for 2008 regnskapstall for 2008, 2007, 2006, og 2005 i kr. Skatteinntekt ble 4,4 mill kr dårligere enn budsjettert. Det er redusert skatteøre i forhold til 2007 som virker slik at inntektene reduseres. Netto inntektsutjevning økte derimot med 3,7 mill kr i forhold til budsjettet. Det henger sammen med redusert skatteinngang og hvilken kompensasjon Farsund kommune får pga den generelle skatteinngangen i landet sammenholdt med kompensasjons-reglene for minsteinntektskommuner. Rammetilskuddet ble ca 2 mill kr større enn budsjettert. Renter og utbytte svikter inntektsmessig (netto) pga den økte rentebelastningen vi fikk i løpet av året, og svikten i finansinntektene, med i alt 3,7 mill kr. Rev.budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap 2006 Regnskap 2005 Premieavvik EIENDOMSSKATT SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE STATLIG RAMMETILSKUDD herav: Mva komp./andre tilsk RAMMETILSKUDD SKJØNNSMIDLER NETTO INNTEKTSUTJEVNING SELSKAPSSKATT ØVRIGE GENERELLE GENERELT STATSTILSKUDD FLYKTNINGER AVSKRIVNINGER RENTER, UTBYTTE OG LÅN AVDRAG PÅ LÅN DISPOSISJONSFOND DRIFT OVERFØRING TIL INVESTERINGSREGNSKAPET MVA FRA INVESTERING DISPONERT AV TIDLIGERE ÅRS OVERSKUDD ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT PROGRAMOMRÅDE 5 FINANS Avskrivningene er fordelt regnskapsmessig under avskrivninger og renter osv, som følge av en omlegging av føringsmåten. Dette skyldes at avskrivningene på VAR-området må føres i mot finanskostnadene slik at utgiftene med disse og beregnede renteutgifter, får en resultatmessig konsekvens og kan inngå i avgiftsgrunnlaget. Renteøkning i årene fremover vil gi seg utslag i økte avgifter på VAR sektoren som følge av utgiftsdekningsmodellen som gjelder for området. Momskompensasjonen ble 3,1 mill kr fra investeringsregnskapet mot budsjettert 5,2 mill kr. Premieavvik for pensjonsutgiftene er regnskapsført iht kommunestyrets vedtak med årlig oppgjør. Nettovirkningen er i år meget stor, 10,3 mill kr og ville dersom regnskapsresultatet hadde tilsagt det, vært avsatt til fond for å dekke tilsvarende utgift som vil påløpe til neste år. Dette må således tas hensyn til ved neste års budsjett. Finansinntektene behandles særskilt i egen Finansrapport til kommunestyret. 8

9 Balansen Utviklingen av balansetall fra 2003 er slik: BALANSE PR Kasse, postgiro, bank og fondsm Fordringer Aksjer og andeler, korts.plassering Premieavvik pensjoner Sum omløpsmidler Pensjonsmidler Aksjer og andeler, korts.plassering Langsiktige utlån Utstyr, maskiner og transportmidler Faste eiendommer Sum anleggsmidler SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Sum gjeld Fond Likviditetsreserve/endring av Uinndekket negativt netto drift Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAP Tall i hele 1000 kr Det er en betydelig økning i pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser, i tråd med økte forpliktelser og høynet nivå på pensjonsinnbetalinger (se for øvrig note til tallregnskapet). Aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av Agder Energi (se note til tallregnskapet). For øvrig er det verdt å merke seg at alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. De er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. Avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for VAR-området. Man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomisk vurderinger. Et annet viktig poeng å merke seg er at Havnevesenets regnskap og balanse fom 2004 er inkludert i det kommunale regnskapet for øvrig. Driften påvirker ikke resultatet for kommunen idet underskuddet er gjort opp ved bruk av fondsmidler. Investeringer Investeringsregnskapet er ført som i fjor med finansiering for hvert prosjekt. For eldre prosjekter må man altså ha tidligere års budsjettering med seg for å få oversikt. Investeringsregnskapet for 2008 viser at det ble utført investeringer/utlån for brutto 69,2 mill kr fordelt slik: Ansvar Regnskap Rev. budsjett 9100 RÅDMANNEN INVESTERINGER OPPVEKST OG KULTUR INVESTERINGER HELSE OG OMSORG INVESTERINGER TEKNISK INVESTERINGER FARSUND HAVNEVESEN VIDEREUTLÅN MV INVESTERINGER SUM

10 Investeringsprosjekter kan gå over flere år. Budsjettall og regnskapstall vil derfor ikke samsvare uten videre. Mindreforbruket kommer derfor i stor grad av at prosjekter som er vedtatt ikke har kommet til utførelse. Merforbruk kommer av tidligere vedtatte prosjekter som er kommet til utførelse i år etter budsjettert utgift. Kommunestyret vedtok 2002 en ny prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. Det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår bl.a. sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter etter hvert som de blir ferdige, og økonomien i hvert prosjekt. Fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. Ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. Disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. Nedenstående tabell viser kommunens fondsreserver pr , inklusive havnevesenet. Bundne Driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond Resultatregnskap Figuren nedenfor viser hvordan driftsinntekter, driftsutgifter, brutto og netto driftsresultat, og lånegjelden, (inkludert havnevesen) har utviklet seg i perioden Netto driftsresultat skal være positiv i henhold til kommuneloven. Det er dette som angir kommunens handlefrihet. 10

11 Denne modellen er godt egnet til å visualisere at vi ikke har nådd de økonomiske mål som er naturlig å sette seg, nemlig at driftsutgiftene skal være mindre enn driftsinntektene. I så måte blir det viktig å se hva som skjer i løpet av og om dette er tilstrekkelige til igjen å skaffe en sunnere kommuneøkonomi hvor det eksempelvis kan avsettes noe driftsmidler til egeninvesterings i investerings-budsjettet. Her vil statlig politikk overfor kommunesektoren generelt, og Farsund spesielt selvfølgelig også være avgjørende. Veksten i lånegjelda til kommunen stoppet i 2001 opp, men har siden 2004 økt jevnt og trutt igjen. Med låneopptak for 2009 er gjelda nå oppe i ca 470 mill kr. Økt gjeld belaster driftsbudsjettet med renter og avdrag. Med et lavt rentenivå kan kommunen nok leve med lån i denne størrelsesorden, men øker renten til 8-10 % (som vi vet den kan gjøre ganske fort), øker kommunens utgifter til betaling av renter med ca 22 mill kr. For å illustrere hvor mye dette utgjør kan jeg nevne at det er bare 2 enheter som har høyere nettobudsjett enn dette. Personal og organisasjon Antall ansatte og vikarbruk Antall ansatte og antall årsverk (fast ansatte og vikarer) viser en nedgang ved utgangen av 2008 sett i forhold til utgangen av 2007 (Figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av antall fast ansatte og vikarer og det antall årsverk disse utgjør på det tidspunktet oversikten ble hentet ut av lønnsog personalsystemet. I tillegg til årsverk utgjort av faste og midlertidig ansatte i sine ordinære stillinger tas det inn en del vikarer (timelønnede) i forbindelse med ferieavvikling, sykdom, svangerskap, kurs mv. (Figur 2). Figur 3 viser en oversikt over andel ansatte i ulike stillingsstørrelser pr i årene Figur 1. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune. Antall ansatte Antall årsverk Ansatte unntatt vikarer Vikarer Total Figur 2. Vikarbruk / annen lønn i faste stillinger Lønnart Årsverk 2006 Årsverk 2007 Årsverk 2008 Merknad Ekstrahjelp (timelønnet) 14,4 15,7 16,9 Ferievikar 20,1 19,1 17,2 Vikar ved avvikling av lovbestemt ferie Sykevikar 21,0 22,1 24,8 Vikar ved sykdom Svangerskapsvikar 0,4 0,8 0,7 Lønn vikar v/ kurs 0,6 0,6 0,7 Diverse lønn 0,1 0,6 0,5 Vikarer tillitsvalgte og ombud 0,8 0,4 0,9 Verneombud, tillitsvalgte mv. Lønn andre vikarer 7,5 8,3 12,4 Annen lønn i faste stillinger 16,4 19,5 14,2 Vikarer i vakante stillinger mv. TOTAL 81,3 87,2 88,2 Figur 3. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Farsund kommune totalt. Utvikling per år ( ) Stillingsstørrelse 0-25 % % % % 100 % ,8 % 12,1 % 32,1 % 18,3 % 29,7 % ,7 % 13,3 % 31,4 % 18,6 % 30,0 % ,9 % 13,3 % 30,8 % 17,8 % 31,2 % ,2 % 11,9 % 32,4 % 19,7 % 30,7 % ,8 % 10,8 % 32,6 % 18,9 % 31,9 % 11

12 Arbeidsmiljø og sykefravær Det totale sykefraværet på årsbasis i Farsund kommune har økt fra 7,1 % i 2007 til 7,7 % i 2008 (årsgjennomsnitt). Figur 4 viser en oversikt over sykefraværsutviklingen per kvartal og år fra 2004 til Sykefraværet varierer over året og mellom de ulike resultatenhetene (Figur 5 og 6). Figur 4. Sykefravær Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal Totalt ,7 6,8 6,8 8,2 7, ,9 6,9 5,8 6,9 6, ,7 7,2 5,4 6,3 6, ,3 6,8 6,3 7,3 7, ,4 8,6 5,9 8,2 7,7 Figur 5. Sykefravær Farsund kommune (%). Tiltak Tiltak Farsund kommune (alle enheter) 7,6 6,7 6,7 7,1 7,7 Stab / støtte 4,9 4,2 3,9 6,2 10,5 Barnehager 16,1 8,4 9,3 9,3 7,1 Ore skole 9 2,7 1,9 3,8 5,1 Borhaug skole 8,2 5,6 9,3 7,7 3,8 Vanse skole 10,9 9,1 6,7 6,5 6,6 Lista ungdomsskole 5,8 2,4 7,1 5,4 4,0 Farsund barne- og ungdomsskole 4,6 4,7 3,7 4,3 5,6 Voksenopplæringen 15,5 7,3 8,9 7,9 3,5 Kultur og idrett 10,9 4 3,9 4,3 4,7 Psykisk helse og sosial, tom ,8 10,4 6,6 7,8 - NAV - kommune ,5 Barne- og ungdomstjenester t.o.m ,1 9,4 7 8,2 - Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester ,8 Institusjonstjenester sone Farsund 8, ,3 10,3 9,7 Inst. tjenester sone Vanse 9, ,3 10,6 16,4 Hjemmebaserte tjenester sone Vanse 10,5 5,1 5,5 3,4 4,2 Hjemmebaserte tjenester sone Farsund 8,7 12,1 9,4 10,5 7,5 Kommunal kjøkkenservice 13,8 10,7 8,4 9,2 8,9 Funksjonshemmede 7,5 4,4 9, ,6 Teknisk drift 5,7 4,7 4,2 3,1 2,3 Teknisk forvaltning 0 1,2 1,1 1 2,3 Landbruk 0,7 1 2,3 5,2 1,1 Havnevesenet 0 5, årig prosjekt med fokus på sykefravær. Individrettede tiltak mot ansatte med behov for tilrettelegging, omplassering mv. Kompetansehevning / opplæring av ledere. Vedtatt HMS virksomhetsplan på kommunenivå (AMU vedtak). Deltakelse i programmet Kvalitetskommuner. Årlige HMS mål og planer. 12

13 Figur 6. Sykefravær Farsund kommune (2008) per enhet fordelt på kvartal. Periode 1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal totalt Stab og støtte 8,0 9,1 12,7 11,0 10,5 Barnehager 5,6 5,9 5,6 11,8 7,1 Ore skole 10,5 7,6 0,2 2,5 5,1 Borhaug skole 4,4 4,9 2,0 4,2 3,8 Vanse skole 5,9 6,7 3,9 9,9 6,6 Lista ungdomsskole 4,3 2,4 2,6 6,6 4,0 Farsund barne- og ungdomsskole 6,6 6,1 4,2 5,1 5,6 Voksenopplæringen 4,1 1,2 0,3 7,9 3,5 Kultur og idrett 2,9 6,7 4,8 4,0 4,7 NAV kommune 6,8 6,8 9,5 20,1 11,5 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 5,1 11,0 1,9 2,7 3,8 Institusjonstjenester sone Farsund 11,8 10,3 6,7 10,4 9,7 Institusjonstjenester sone Vanse 16,5 19,1 12,2 15,8 16,4 Hjemmebaserte tjenester sone Vanse 1,3 2,0 4,0 8,3 4,2 Hjemmebaserte tjenester sone Farsund 8,7 11,0 5,4 5,9 7,5 Kommunal kjøkkenservice 15,7 7,9 3,6 9,3 8,9 Funksjonshemmede 21,9 15,6 11,8 10,8 14,6 Teknisk drift 4,1 4,0 0,8 2,2 2,3 Teknisk forvaltning 7,0 2,0 2,6 2,2 2,3 Landbruk 0 1,0 0,5 2,7 1,1 Havnevesenet Farsund kommune (alle enheter) 8,4 8,6 5,9 8,2 7,7 Figur 7. Sykefravær. Fraværsandel fordelt på fraværskategori År Egenmeldt fravær Sykemelding Sykemelding Fravær pga dager > 56 dager sykt barn ,8 % 29,2 % 57,5 % 2,2 % ,0 % 37,8 % 49,5 % 3,8 % ,9 % 35,1 % 51,1 % 3,6 % ,4 % 36,9 % 52,6 % 2,7 % Sykefravær deles gjerne inn i ulike kategorier etter fraværslengde og fraværstype. Figur 7 gir en oversikt over hvor stor andel av kommunens totale sykefravær i 2008 som er egenmeldt, sykemelding (1-56 dager), sykemelding (> 56 dager) og fravær grunnet sykt barn. Hvert år gjennomføres en HMS undersøkelse blant kommunens ansatte. 330 arbeidstakere fra 13 ulike enheter besvarte i 2008 denne undersøkelsen. Svarprosenten på 51 er lite tilfredsstillende og må forbedres i Resultatene fra undersøkelsen ligger, sammen med andre indikatorer (f.eks. medarbeidersamtaler og vernerunder), til grunn for kommunens og de ulike enhetenes HMS mål og virksomhetsplaner (handlingsplaner). Figur 8 viser resultatene fra HMS undersøkelsen i 2008 for de ulike enhetene. Tallverdiene varierer på en skala fra 1-4 der verdien 4 indikerer svært bra, 3 er bra mens 2 og 1 indikerer henholdsvis dårlig og meget dårlig. 13

14 Figur 8. HMS undersøkelse 2008 Spørsmål Enhet 1. Kjenner du HMS mål og handlingsplan for din avdeling for inneværende år? 2. Gjennomføres medarbeidersamtaler på din enhet / avdeling? 3. Oppleves dine arbeidsoppgaver å være i balanse med tidsressursen? 4. Har du tilgang på nok ergonomisk utstyr for å utføre din jobb? 5. Opplever du at HMS tas på alvor på din enhet / avdeling? 6. Hvordan trives du på din arbeidsplass? 7. Hvilken trygghet føler du i forhold til gjennomføringen av ditt arbeid? 8. Hvordan er ditt forhold til dine medarbeidere? 9. Hvordan er ditt forhold til din overordnede? 10. Hvor godt kjenner du kommunens rutiner for oppfølging ved sykdom? TOTAL Stab / støtte 2,7 4,0 3,5 4,0 4,0 3,6 3,3 3,7 3,7 3,0 3,6 Barnehager 3,9 3,9 3,4 4,0 4,0 3,5 3,3 3,6 3,6 2,8 3,6 Ore skole 4,0 4,0 4,0 3,8 4,0 3,9 3,9 3,9 4,0 2,7 3,8 Borhaug skole 4,0 4,0 3,5 3,6 4,0 3,8 3,7 3,7 3,9 3,3 3,8 Vanse skole 3,5 4,0 2,8 3,9 3,8 3,7 3,7 3,7 3,6 2,8 3,5 Lista ungdomsskole 2,3 3,5 2,6 3,2 3,7 3,5 3,4 3,8 3,8 2,3 3,2 Farsund barne- og ungdomsskole Voksenopplæringen 2,5 4,0 3,8 4,0 3,3 3,5 3,8 3,7 3,8 2,8 3,5 Kultur og idrett 3,8 3,8 3,9 4,0 4,0 3,9 3,8 3,9 3,9 3,3 3,8 NAV - kommune 3,0 3,2 1,6 3,8 2,9 3,4 3,1 3,8 3,5 2,8 3,1 Psykisk helse, barneog ungdomstjenester Farsund omsorgssenter 3,5 2,6 3,3 3,8 3,2 3,7 3,4 3,7 3,5 2,5 3,3 Listaheimen 3,6 3,0 2,5 3,7 3,1 3,2 3,4 3,6 3,6 2,9 3,3 Hjemmetjenester sone Vanse 3,7 4,0 2,6 3,5 3,5 3,7 3,3 3,9 3,6 3,2 3,5 Hjemmetjenester sone Farsund Kommunal kjøkkenservice Funksjonshemmede Teknisk drift Teknisk (havn, landbruk og forvaltning) 3,0 2,0 1,0 4,0 4,0 3,7 4,0 4,0 4,0 2,7 3,2 Farsund kommune 3,5 3,6 3,1 3,8 3,5 3,6 3,5 3,7 3,7 2,9 3,5 Likestilling Det er en stor overvekt av kvinner ansatt i Farsund kommune (fast ansatte). Kvinner har gjennomsnittlig en vesentlig lavere stillingsstørrelse enn menn. Fordelingen fremgår av figur 9. Figur 9. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune (kun fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr ) Antall (andel) ansatte Antall (andel) årsverk Stillingsstørrelse Snitt Farsund kommune ,6 % Kvinner 530 (81,9 %) 359 (78,6 %) 67,7 % Menn 117 (18,1 %) 98 (21,4 %) 83,8 % Fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 10. Figuren skiller mellom kvinner og menn. 14

15 Figur 10. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr ) Stillingsstørrelse Farsund kommune Kvinner Menn 0-25 % 5,8 % 6,4 % 5,2 % % 10,8 % 11,1 % 7,9 % % 32,6 % 38,2 % 11,4 % % 18,9 % 20,8 % 7,9 % 100 % 31,9 % 23,5 % 67,5 % 68 % av alle ansatte i farsund kommune arbeider i deltidsstilling. Fordelingen mellom kvinner og menn fremgår av figur 11. Oversikten tar ikke høyde for om ansatte arbeider frivillig eller ufrivillig deltid eller om ansatte for eksempel av helsemessige årsaker er forhindret fra å arbeide heltid (f.eks. delvis ufør). ( ) Figur 11. Andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte). Kvinner og menn (pr ) Stillingsstørrelse Farsund kommune totalt Kvinner Menn Deltidsstilling 68 % 72 % 32,5 % Full stilling 32 % 28 % 67,5 % Kjønnsfordelingen på ledernivå fremgår av figur 12. det er god balanse på enhetsledernivået, mens det på rådmannsnivå ikke finnes kvinner. Figur 12. Kvinneandel i ledende stillinger 2008 (pr ) Område Totalt Kvinner Menn antall Antall Andel (%) Antall Andel (%) Rådmannens ledergruppe Enhetsledere Kvinner har i gjennomsnitt en del lavere årslønn (i 100 % stilling) enn menn. En høyere andel menn (ca 50 %) innehar stillinger med krav om minimum høyskoleutdanning, mens tilsvarende andel for kvinner ligger lavere (i underkant av 30 %). Innenfor undervisningssektoren finnes en større andel menn med lengre utdanning noe som gir direkte uttelling i form av høyere årslønn (kompetanselønnssystemet). Figur 13 viser en oversikt over gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn. Figur 13. Oversikt gjennomsnittlig årslønn (kr). Kvinner og menn (pr ) Ansatte i stilling uten særskilt krav om utdanning (gruppe 1) Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger (gruppe 2) Ansatte i stilling med krav om høyskole / høyskole med videreutdanning (gruppe 3 / 4) Ansatte i HTA kap. 3 og 5 (enhetsledere, rådgivere, ingeniører m.fl.) Undervisningspersonale (lærere, adjunkter, lektorer) Farsund kommune Kvinner Menn , , , , , , , , , , , , , , ,- Farsund kommune - totalt , , ,- 15

16 Lokalsamfunnsutviklingen Nedenfor er det gitt en kort omtale av lokalsamfunnsutviklingen i forhold til målene i kommuneplanen. Omtalen er begrenset til overordna utviklingstrekk og planstatus. Overordna mål: Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. I kommuneplanen er det valgt ut 4 samfunnsområder som er vurdert som særlig viktige for utviklingen av kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Disse er: Kommunens plass i regionen Befolkning og levekår Næringsutvikling Miljøutvikling Kommunens plass i regionen Hovedmål: En utvikling som styrker Farsunds rolle som et sentralt sted i vestre Vest-Agder med godt utbygde regionale funksjoner og god tilgjengelighet til omverdenen. Kommunens plass i regionen kan uttrykkes ved hjelp av folketall og arbeidsplasser slik det fremgår nedenfor. Som det fremgår av tabellen hadde Farsund flest innbyggere i regionen pr. 1/1-09, mens Flekkefjord var størst på arbeidsplasser pr 1/1-08 (siste tilgjengelige tall) etterfulgt av Lyngdal og Farsund. Frem til 2005 hadde Farsund også flest arbeidsplasser i regionen. Farsunds andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått tilbake de senere årene. I forhold til målsettingen er dette en utfordring. Kommune Folketall Arbeidsplasser (1/1-09)* (1/1-08)** Farsund ,9 % ,4 % Flekkefjord ,6 % ,4 % Lyngdal ,8 % ,6 % Kvinesdal ,2 % ,8 % Sirdal ,9 % ,9 % Hægebostad ,6 % 625 3,9 % Sum Lister % % * Kilde: SSB ** Kilde: PANDA Regionalt samarbeid Nedenfor er det vist en foreløpig oversikt over kommunens deltakelse i regionalt og interkommunalt samarbeid. Det politiske samarbeidet om utviklingen av Listerregionen skjer gjennom Listerrådet. Samarbeidet har bl.a. omfattet følgende planer: Vedtatt fylkesdelsplan for Lister (2006) er et felles plandokument for samarbeid og utvikling av regionen innenfor temaene; næring og konkurranseevne, kultur og stedskvalitet og kommunikasjon og transport. Gjennom Listerpakken legges det til rette for bedre tilgjengelighet og utvikling av en felles ABS-region (arbeids-, bo- og serviceregion) i Lister. I 2008 ble den økonomiske ramma utvidet. Det er imidlertid usikkert om utvidelsen er tilstrekkelig til at alle delprosjektene kan gjennomføres som forutsatt, og dette er en utfordring. Felles strategisk næringsplan for Listerregionen ble utarbeidet i Planen er en oppfølging av Listerplanen. Satsingsområdene er bedrifter innenfor sektorene industri og energi, primærnæringer og opplevelsesnæringer. Planen har fokus på bygging av regionale institusjoner som redskap for økt regionalt samarbeid, både politisk og innenfor kompetanseutvikling og næringsutvikling. Felles energi- og klimaplan i Lister er under utarbeidelse. Planen bygger på nasjonale klimamål og målene i Energiplanen for Agder. Planens har som formål å fremme klimavennlige holdninger, og å utvikle tiltak som kan redusere energiforbruket og skadelige klimautslipp i Listerregionen. 16

17 Tjenestesamarbeidet omfattet i 2008 bl.a. følgende områder: Agder Sekretariat (sekretariat for kontrollutvalgene) Brannvesen SØR IKS DDA (Bredbånd og telefoni) DDV (Det digitale vestre distrikts-agder) (IKT-samarbeid i 11 kommuner) Farsund Næringsselskap AS Farsund og Lyngdal Renovasjonsselskap AS Farsund Produkter AS IKAVA IKS (Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder) Kirkelig Fellesråd Kommunerevisjonen Vest IKS Kvavik Verksted AS (AMB) Listamuseet PPT Lister OFA (Offentlig fellesinnkjøp på Agder) Interkommunalt beredskap ved akutt forurensning Annet samarbeid som kommunen deltar i: Agder Energi Agderrådet Farsundsbassenget KS (kommunenes sentralforbund) Lister Bomselskap AS (medeier og garantert for lån) Lister Friluftsråd Lister kompetanse AS Listerrådmannsutvalget MOT Naglestad skisenter AS Nordsjøvegen 0-visjonen Skjærgårdsparken - Lister Sørlandets industrisenter Sørlandets Kompetansefond (stiftelse) Vennskapskommunesamarbeidet Senajoki, Kristinehamn, (Skagen) Vest-Agder-museet IKS (garantert for lån) Lister pedagogiske senter (prosjektsamarbeid) Befolknings- og levekårsutviklingen Hovedmål: En befolkningsutvikling som sikrer en jevn befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen. En levekårsutvikling som fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere Befolkningsutviklingen I 2008 var veksten i folketallet på 35 personer eller 0,37 % mot 1,31 % for landet som helhet. Pr 1/1-09 hadde kommunen 9427 innbyggere. Av disse hadde 2,9 % personer vestlig innvandrerbakgrunn mot 2,4 for landet som helhet. Ikke vestlige innvandrere utgjorde 3,4 % mot 7,2 % for landet som helhet. Befolkningen er noe eldre enn landsgjennomsnittet med en stor underrepresentasjon i aldersgruppen år og tilsvarende overrepresentasjon i aldersgruppen I tillegg er det underrepresentasjon av kvinner i aldersgruppen år. Aldersfordelingen pr 1/1-09 sammenlignet med landet som helhet fremgår nedenfor år år år 67+ Farsund 27,3 % 23,6 % 34,7 % 14,4 % Landet 25,7 % 26,6 % 34,8 % 12,9 % Avvik + 6,2 % - 11,3 % - 0,3 % + 11,6 % 17

18 Befolkningen i kommunen etter kjønn og alder pr. 1/1-08 er vist i diagrammet Sett over noen år har kommunen hatt nedgang i folketallet. Dette, sammen med tendenser til en skjev alders- og kjønnssammensetning er en utfordring i forhold til målsettingen. Levekårsutviklingen Sosial- og helsedirektoratet utgir årlige indekser for levekårsproblemer. Indeksene omfatter indikatorene sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige, overgangsstønad og lav utdanning. For 2008 lå levekårsindeksen for Farsund omtrent på gjennomsnittet av kommunene på Agder. Blant byene på Agder hadde Flekkefjord lavest indeks (minst levekårsproblemer) etterfulgt av Lillesand og Farsund. Både Agder (6,5) og Farsund (6,7) har imidlertid større levekårsproblemer enn landet (5,5). I løpet av siste år er indikerte levekårsproblemer i Farsund økt fra 6,2 til 6,7 med høy arbeidsledighet som den mest negative indikatoren. Siste års økning viderefører en tendens til økende levekårsproblemer i Farsund de senere årene. I forhold til målsettingen er dette en utfordring. Helsedirektoratets kommunebarometer er et verktøy for å få et raskt og enkelt overordna bilde av folkehelseutfordringene på kommunenivå. Nedenstående barometer viser situasjonen for Farsund sammenlignet med Vest-Agder og landet for utvalgte indikatorer. Verdier innenfor den sorte linjen er et tegn på bedre resultat enn landet som helhet. Tilsvarende er verdier innenfor den grønne linjen bedre enn fylket. Barometeret viser størst positivt utslag for Farsund på indikatorene: Registrerte arbeidsledige år (2007) Sosialhjelp (2007) Lovbrudd (2007) Andel hjemmeboere med høy timeinnsats sammenlignet med total antall mottakere av hjemmehjelp (2006) Registrerte arbeidsledige år er markert høyere enn både lands- og fylkesgjennomsnittet (2007). 18

19 Næringsutvikling Hovedmål: En næringsutvikling som fremmer et variert næringsliv basert på kommunens særlige fortrinn og muligheter og hvor næringslivet er sikret rammevilkår og utviklingsmuligheter som gir trygge og stabile arbeidsplasser Næringsstruktur Næringsstrukturen i Farsund og sammenlignet med Agder pr 1/1-08 (siste tilgjengelige tall) fremgår nedenfor Næringsgruppe Arb.plasser Endring Sammenligning 1/1-08 1/1-08 siste år Farsund Agder 1. Primærnæring og bergverk ,7 % 2,5 % 2. Industri ,1 % 14,7 % 3. Bygg, anlegg, kraft og vann ,0 % 9,3 % 4. Varehandel og hotell ,9 % 18,8 % 5. Transport, post og teletjenester ,7 % 6,5 % 6. Bank, forsikring, forretn.messig og privat tj.yting ,2 % 17,6 % 7. Offentlig tjenesteyting ,3 % 30,4 % 8. Uspesifisert næring ,1 % 0,2 % Sum ,0 % 100,0 % Antall industriarbeidsplasser i kommunen har gått betydelig tilbake de senere årene, og denne utviklingen ser ut til å fortsette. Økningen innenfor gruppe 3, 4 og 5 bidrar til en liten samlet økning på 25 arbeidsplasser eller +0,7 % for 2007 mot +5,4 % for Agder som helhet. Sammenlignet med Agder har Farsund fortsatt en høyere andel av arbeidsplassene innenfor primærnæring og industri, og tilsvarende lavere andel for øvrige næringsgrupper (med unntak av gruppe 5). I forhold til målsettingen er den forholdsvis høye andelen industriarbeidsplasser en utfordring. Næringsarealer Kommunen har som mål at det til en hver tid er et helhetlig tilbud av operative næringsarealer (kommunale og private) som er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Som et ledd i arbeidet med å nå denne målsettingen, ble det i 2008 startet opparbeidelse av 1. byggetrinn av Røssevika næringsområde, og en videre utfylling på Norkapp/Vestersiden. Kommunen har fått tilbake råderetten over ca 65 daa opparbeidet næringsareal på Brederoområdet. 1 tomt er solgt, og 2 tomter er byggeklare. Miljøutvikling Hovedmål: En miljøutvikling som fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Et godt fysisk miljø med ren luft, jord og vann, estetisk tiltalende omgivelser og en langsiktig, bærekraftig forvaltning av kommunens natur- kultur- og arealressurser Farsund kommunes arbeid for et bedre fysisk miljø har i 2008 bl.a. omfattet følgende samfunnstiltak: Skjærgårdspark vest for Lindesnes Forvaltningsplanen for Skjærgårdsparken ble godkjent av kommunestyret i 2008, og det ble etablert et interkommunalt samarbeid om tilrettelegging og drift av parken. Skjærgårdsparkarbeidet er et samarbeid mellom staten, kystkommunene i Lister og fylkesmannen om å tilrettelegge for utvidet allmenn bruk av skjærgården til friluftslivsformål. Arbeidet omfatter avtaler med grunneiere, tilretteleggingstiltak, forvaltning og drift av parken. I Farsund inngår Spindsskjærgården og kyststien langs Listastrendene fra Varnes Fyr til Skjoldnes i skjærgårdsparksamarbeidet. Forurensede sjøområder Deler av fjordsystemet rundt Farsund er sterkt forurenset, og det er innført kostholdsråd om ikke å spise fisk som er fanget 19

20 her. Kommunen har i løpet av 2008 gjennomført undersøkelser og analyser for å avdekke årsakene til forurensningen, og utredning av tiltak som kan føre til friskmelding av sjøområdene og opphevelse av kostholdsrådene. Stedsutvikling Gjennom 2008 har det vært arbeidet med stedsutviklingsprosjektet i Vestbygda. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, Husbanken og fylkeskommunen med følgende visjon: Vestbygda et moderne og pulserende tettsted der menneskene, naturen, kunsten og historien lever side om side. Prosjektet inngår i Husbankens nasjonale BLEST-program (BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettseteder). Vestbygda er et av 11 tettsteder som er valgt ut som pilotprosjekt. I tillegg til gjennomføring av fysiske stedsutviklingstiltak, skal prosjektet blant annet resultere i en stedsutviklingsplan som skal danne grunnlaget for rulleringen av kommunedelsplanen for Vestbygda og eventuelt nye reguleringsplaner i området. Medvirkning fra innbyggerne står sentralt både i BLEST-programmet og i utarbeidelsen av stedsutviklingsplanen. Kulturlandskap Som en oppfølging av regjeringens mål om at spesielt verdifullt kulturlandskap skal dokumenteres og gis en særskilt forvaltning innen 2010, ble fylkene invitert til å komme med forslag til områder. Det skal velges ut 20 områder på landsbasis, minst ett i hvert fylke. I 2008 ble Vest-Lista valgt som Vest-Agders forslag til utvalgt kulturlandskap, og det ble utarbeidet forslag til forvaltningsplan med mål, strategier og tiltak for skjøtsel og ivaretakelse av kulturlandskapet i dette området. Skjøtsel og pleie av kulturlandskap er prioritert i egen tilskuddsordning i Regionalt miljøprogram for landbruket i Vest-Agder. I 2008 hadde Farsund 108 enkeltsøknader på et samlet areal på da, og med et samlet tilskudd på tilnærmet 1 mill. kr. Opprusting av tettstedene Arbeidet med gjennomføring av Gatebruksplanen i Farsund by fortsatte i 2008 med opprusting i nedre del av Torvgata og Storgata. Torvgata har i Gatebruksplanen status som miljøgate/gågate. Opprustingen legger forholdene bedre til rette for fotgjengerne samtidig som det skapes et vakkert og trivelig utemiljø i gaten på de myke trafikkanters premisser. Opprustingen omfattet også kunstnerisk utsmykking av gatebelegget i kryssområdet Storgaten/Torvgaten og i Torvgaten ved Husan. Beredskap Det er et mål for kommunen både å forebygge ulykker og å ha en beredskap som sikrer at skadevirkningene av ulykker blir minst mulig. Kommunen har utarbeidet to sentrale planverk innenfor beredskap: Plan for kriseledelse og Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for kriseledelse rommer alt fra driftsrelatert beredskap på enhetsnivå til sikkerhetsmessige forhold i samfunnsplanleggingen. I tillegg er planen et innsatsverktøy i krise, og inneholder et intern-kontrollverktøy som rommer hele organisasjonen. I tillegg har kommunen en rekke fagplaner innenfor bl.a. forurensing, smittevern og vannforsyning. Farsund kommune hadde tilsyn fra Helsetilsynet og Fylkesmannen i mai Innenfor generell beredskap (Plan for kriseledelse) fikk kommunen gode tilbakemeldinger for planverket. For den delen som gjelder helsemessig og sosial beredskap fikk kommunen avvik. Alle punkter som har fremkommet fra tilsynsmyndighetenes side er fulgt opp i

21 Kommuneplanstatus Status for kommuneplanarbeidet ved utgangen av 2008 fremgår nedenfor Planbenevnelse Sist vedtatt Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel Rullering pågår Kommuneplanens arealdel Oversiktsplan Delplaner for Farsund, Åpta, Vanse, Vestbygda og Ore/Nordbygda Kommunedelsplaner (areal) Kystsonen i Spind Lista fly og næringspark Lundevågen Loshavn-Eikvåg Rullering pågår Kommunedelsplaner (tematisk) Idrett og friluftsliv Pågående kommuneplanrulleringer Kommuneplanens samfunnsdel I løpet av 2008 har det pågått rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Arbeidet har omfattet oppdatering av plangrunnlaget og omformulering av planens mål og strategier. Det er gjennomført høring av planforslaget. Planen legges frem for godkjenning tidlig i Arbeidet med målformuleringene ble organisert i 5 temagrupper med utgangspunkt i plantemaene i gjeldende plan. Alle faste medlemmer av kommunestyret ble involvert i prosessen gjennom deltakelse i temagrupper. Kommunedelsplanen for kystsonen i Spind Arbeidet med rulleringen av Spindsplanen startet opp i I løpet av året har planen vært gjennom innledende planfase (programmeringsfasen) og målformuleringsfasen. Styringsgruppa for planarbeidet består av formannskapet + lederne for teknisk utvalg og landbruksutvalget. Styringsgruppa/formannskapet vedtok i 2008 mål for utviklingen, og disse danner grunnlaget for administrasjonens arbeid med utarbeidelse av et planforslag i

22 Fellesfunksjoner Programområdet har alle politiske organer og det administrative apparatet tilknyttet disse lagt til seg. Videre er administrative og støttende fellesfunksjoner for hele kommunen lagt til området. Politisk organisering: Programområdet ledes politisk av formannskapet. Formannskapet er også klagenemnd, valgstyre og administrasjonsutvalg, da utvidet med 2 representanter fra de ansatte. I den nye organisasjonen er alle hovedutvalg og ledere samt alle kommunalsjefer budsjettmessig lagt under sentraladministrasjonen. Det samme gjelder næringsarbeid (via Farsund næringsselskap AS). Kirkelig Fellesråd ble fom 2001 lagt til programområdet og utgjør sammen med overføring til trossamfunn et budsjett på 5,4 mill kr i overføringer. Kommunerevisjonen, overformynderiet, eldrerådet, ungdomsrådet, sivilforsvaret og rådet for funksjonshemmede, hører også med til programområdet. Organisering av stab og støtteenheter fra : Sykefraværet i stab og støtteenhetene har for året under ett vært 10,5 %, en økning fra 6,2 % året før. Sykefraværet i hele kommunen er i 2008 på 7,7 %. Kommentarer til driften i forhold til kommunestyrets rammebevilgning: Programområdet Fellesfunksjoner, har til sammen brukt 93,1 % av budsjettet som var på 34,9 mill kr. Det er mao godt samsvar mellom samlet budsjett og regnskap. Kommunekassen Arkivet Servicetorget Kommunalsjef økonomi Stab Politisk sekretariat Lønns- og personalkontor IKT-avdeling 22

23 Årsrapporter fra støttefunksjonene Kommunekassen Kirsti Andreassen, konst. kommunekasserer Kommunekassen har v/ utgangen av 2008 i alt 7,6 stillinger, hvorav 1 stilling f.t er ubesatt. Kontorets oppgaver er å føre regnskapene for Farsund kommune, Farsund Havnevesen, PPT Lister, Lister Friluftsråd og Farsund Kirkelige Fellesråd. Kontoret er også kommunens skatteoppkrever. Regnskapsavdelingen foretar bokføring av alle inn- og utbetalinger. Til sammen er det i 2008 bokført leverandørfakturaer og hovedboksbilag. Agresso regnskapssystem ble i 2008 oppgradert til nyere versjon. Avdelingen fakturerer alle tjenester som det skal betales for. Fakturert beløp for 2008 er kr (inkl. mva) fakturaer er sendt ut. ekko innfordringssystem benyttes i forbindelse med purrerutinene. Det er i 2008 sendt ut avlesingskort for vannmålere og disse registreres når de returneres. Skatteavdelingen foretar kontroll/innfordring av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra kommunens næringsdrivende, innfordring av forskuddsskatt /restskatt for personlige skattytere og forhåndsskatt/resterende skatt fra selskaper i Farsund. Det er gjennomført 18 regnskapskontroller. Måltallet (pålegg fra statlig hold) er 19 regnskapskontroller. Det er avholdt 56 utleggsforretninger. 70 påleggstrekk har vært aktive i I løpet av året har kontoret i alt innkrevd kr i skatter og avgifter, hvorav Farsund kommune beholdt kr Kontoret fungerer som sekretariat for skatteutvalget. Servicetorget Kari Frestad, konst. leder Bemanningen i servicetorget har i 2008 bestått av leder i 100% stilling, 4 servicekonsulenter i 100% stilling og 1 tilrettelagt arbeidsplass ved sentralbord i samarbeid med NAV i 100% stilling. I tillegg har vi i oktober 2008 ansatt en tilkallingsvikar ved sykdom og annet fravær. Servicetorget har i 2008 videreført sin målsetting om å produsere tjenester, yte service og drive forvaltning basert på innbyggernes behov. Kommunen har i 2008 investert i ny sentralbordløsning (Trio) som er raskere når det gjelder oppslag i kalender og sending av beskjeder. Dette er en kvalitetsforbedring både internt og i forhold til brukerne. Tekniske problemer i forbindelse med denne omleggingen har nå bedret seg. Servicetorget fikk tillagt flere nye funksjoner i 2007, blant annet sekretariat for overformynderi, veglysberedskap, saksbehandlingsoppgaver innenfor transport/helse og koordineringsoppgaver innenfor boligteam. I 2008 er det brukt tid og ressurser på å øke kompetansen på disse områdene. Tjenesten som overformynderiets sekretariat skiller seg ut som en svært ressurskrevende oppgave. Servicetorgets kjerneområder i 2008 er: Daglig publikumstjeneste på telefon og ved oppmøte. Servicetorget registrerer i overkant av 350 henvendelser pr. dag. Saksbehandling innenfor renovasjon, vann og avløp. Dette er i praksis søknader om fritak og innføring av renovasjon og utskifting av vannmålere. Til sammen er det snakk om 100 saker i året innenfor dette fagområdet. Saksbehandling av Husbanksaker rettet mot enkeltpersoner, dette er bostøtte, lån og tilskudd. Pr. i dag har kommunen 160 bostøttemottakere. Det var 7 lånesaker (tildelt kr 2,9 mill) og 8 tilskuddssaker (tildelt kr ,-) i Saksbehandling av søknader innenfor transporttjenester, som er TT-kort og parkeringstillatelser. Det ble behandlet 54 saker innenfor dette området i I tillegg behandles delegerte saker etter alkoholloven, dette er ambulerende skjenkebevillinger, tildeling for en enkelt anledning og tillatelser til at skjenkebevilling benyttes i annet lokale. For 2008 var dette 20 saker. Servicetorget utarbeidet 200 meglerpakker i forbindelse med eiendomssalg. Servicetorget ivaretar sekretariatsfunksjonen for overformynderiet. Funksjonen var estimert til å være en 20% stilling. I praksis er denne funksjonen betraktelig større. Servicetorget har ansvar for varslings- og tjenestefunksjon for veglys, dette innebærer feilmeldinger og vurdering av ekstrautkalling av mannskap. Servicetorget har i tillegg en koordinerende sekretariatsfunksjon for kommunalt boligteam, og deltar v/leder i IT-prosjekt knyttet til kommunens informasjonsarbeid. Budsjettsituasjonen er stabil. Drift for 2008 er innenfor budsjettrammen. 23