Basiskompetanse i Posten og Bring. Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

2 Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter Forfattere: Ørjan Lande Hansen, Kathrine Lønvik og Magnus Fodstad Larsen Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox Foto: Bård Gudim

3 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 3 Innhold Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag Metodetriangulering Kvantitative data Kvalitative data Fremgangsmåte for effektmålingen Metodiske utfordringer Om effektmåling Effektbegrep Om effektmåling Rekruttering og Posten som studieobjekt Hvem er kursdeltakerne? Motivasjon for deltakelse Kursmotivasjon Ønsket læring Effekter: Grunnleggende ferdigheter Korttidseffekter Opplæringen i grunnleggende ferdigheter Langtidseffekter Selvtillit Endringer fra kursstart til kursslutt og ett år etter kurs Arbeidsrelaterte effekter Arbeidsrelaterte effekter Øvrige arbeidsrelaterte effekter? Effekter utenfor jobb Konklusjon...32 Referanser...33 Appendiks...33

4 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 4 Sammendrag Dette er den tredje og siste rapporten fra prosjektet «Basiskompetanse i Posten og Bring». De to foregående rapportene omhandlet korttidseffektene av kursene. Denne rapporten presenterer også langtidseffekter, målt ett år etter endt kurs. Undersøkelsen har tatt for seg to hovedspørsmål: - I hvilken grad har kurset bidratt til bedring av grunnleggende ferdigheter? - I hvilken grad har kursopplæringen relevans for de daglige arbeidsoppgavene og for fritiden? Hovedfunn i rapporten er: De viktigste motivasjonsfaktorene for å delta var å bedre sin allmennkunnskap, etterfulgt av ønsket om forenkling av hverdagen, både på jobb og privat Mange av effektene finner sted både på kort og lang sikt Deltakerne vurderer seg som bedre i samtlige grunnleggende ferdigheter ved kursslutt. Samme tendens gjelder ett år etter kurs Også bruken av grunnleggende ferdigheter øker, både på kort og lang sikt. Selvtilliten til deltakerne fortsetter også å være større ett år etter kurset Arbeidsrelaterte effekter er knyttet til økt jobbdyktighet, jobbengasjement og bedre kommunikasjon med kolleger Det er ingen endring hva gjelder arbeidsrelaterte handlinger som å ta fagbrev, påta seg nye arbeidsoppgaver, ønske å lære noe nytt eller delta på flere kurs Rapporterte endringer knyttet til privatlivet er blant annet at deltakerne oppgir økt samfunnsinteresse, og bruker mer tid på hobbyer og på trening

5 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 5 1 Innledning I 2009 inngikk Posten Norge AS (heretter kalt Posten) og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring. Kursene var en del av programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (heretter kalt BKA) 1. Kursene, som rettet seg mot ansatte i Posten, var av 100 timers varighet fordelt på lesing og skriving ved bruk av data, samt matematikk. De ble gjennomført i perioden høsten 2010 til og med høsten i de største byene og tettstedene i landet. I prosjektperioden har Vox bidratt økonomisk gjennom BKA-programmet og faglig gjennom utvikling av læremidler. Selve opplæringen var det kursholdere fra Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) som stod for. Fagkombinasjonen varierte noe fra klasse til klasse, og undervisningen foregikk i all hovedsak på dagtid. Posten dekket 40 prosent av kurstimene som arbeidstid, mens deltakerne dekket 60 prosent. Mange jobbet ekstra for å dekke inn disse timene, og lederne ble oppfordret til å vise fleksibilitet for å muliggjøre gjennomføring. I tillegg til økonomiske og faglige bidrag har Vox også foretatt en effektstudie av kursene som denne rapporten bygger på. I samarbeidsavtalen med Posten står det blant annet at: «Vox skal også innhente data, produsere statistikk og dokumentere effekter av prosjektet». Vi har prioritert å se på deltakerutbytte, både jobbmessig og privat. For å få kjennskap til dette, har det blitt gjennomført en omfattende datainnsamling med spørreundersøkelser, dybdeintervjuer og fokusgrupper. Dette er den siste og endelige rapporten fra prosjektet. Tidligere har det blitt publisert to delrapporter, Basiskompetanse i Posten og Bring del 1 og 2 (publisert 2011 og 2013), som fokuserer på korttidseffekter av opplæringen. I denne rapporten ser vi i tillegg på langtidseffekter, hvordan det har gått ett år etter at kursene var ferdige Prosjektet ble endelig avsluttet i Kurs som ble avholdt det siste året, hadde imidlertid en annen organisering og lar seg derfor ikke sammenligne med de foregående kursene.

6 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 6 Rapporten besvarer to hovedspørsmål: I hvilken grad har kurset bidratt til bedring av grunnleggende ferdigheter? I hvilken grad har kursopplæringen relevans for de daglige arbeidsoppgavene og for fritiden? I tillegg vil rapporten se nærmere på hvem som deltar, og hva som motiverer dem til å melde seg på kurset.

7 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 7 2Metode og datagrunnlag Det krever et godt datagrunnlag å dokumentere effekter av kurs. Analysen bygger på både kvantitative og kvalitative metoder. Totalt ble det gjennomført 30 kurs, spredt geografisk fra Trondheim i nord til Kristiansand i sør. Siden det ikke var standardiserte kurs 3, var det variasjoner i de ulike klassene med tanke på fagkombinasjoner og deltakersammensetning (arbeidsoppgaver, kjønn, etnisitet etc.). 2.1 Metodetriangulering Å koble kvalitativ og kvantitativ metode kalles metodetriangulering. Det går ut på at man angriper en problemstilling fra to forskjellige perspektiv for å finne et tredje perspektiv. (Brannen, 1992). Metodetriangulering baserer seg på ulike typer data, og dermed et rikere analysegrunnlag. Metoden gir mulighet til å kontekstualisere det kvantitative datamaterialet, og å utvikle kvantitative hypoteser på grunnlag av de kvalitative funnene. 2.2 Kvantitative data For å kunne tallfeste funn og si noe om tendenser, har det blitt gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse. På tre forskjellige tidspunkt mottok deltakerne et spørreskjema, hvor de blant annet vurderte sine egne grunnleggende ferdigheter og anslo hvor mye de leste, skrev, regnet og brukte data. De fleste spørsmålene hadde en svarskala fra 1 til 5, der 1 var «svært dårlig/fornøyd» og 5 var «svært bra/misfornøyd» 4. 3 Med «standardiserte kurs» mener vi et fastlagt kursopplegg hvor undervisningsopplegget er likt alle steder med tanke på innhold og fagkombinasjon. 4 På spørsmål om bruk av de ulike ferdighetene er svarkategoriene knyttet til hyppighet og ikke tilfredshet. 1 til 5-skalaen blir brukt, men svaralternativene er knyttet til frekvens av handlinger. Eksempler på dette er tidsbruk på internett og antall e-poster sendt per uke.

8 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 8 Undersøkelsen ble sendt ut første kursdag (spørreskjema 1), siste kursdag (spørreskjema 2) og ett år etter fullført kurs (spørreskjema 3). De samme spørsmålene ble stilt hver gang for å kunne avdekke eventuelle endringer både på kort og lang sikt. Korttidseffekter måles ved sammenligning av besvarelser fra kursstart og kursslutt, mens langtidseffekter måles ved sammenligninger av besvarelser ved kursstart med besvarelser ett år etter endt kurs (For antall besvarelser, se appendiks A). 2.3 Kvalitative data Kvalitativ metode ble benyttet for å få mer utdypende tilbakemeldinger om kurset og opplevd læringsutbytte. Konkret ble det gjennomført fokusgrupper med kursdeltakerne og dybdeintervjuer med lederne deres (se appendiks A). Hoveddelen i det kvalitative arbeidet var fokusgrupper med deltakerne. Her fortalte de om kursopplevelsen; fra rekruttering og kursinformasjon til fullføring av kurset. På den måten fikk man et inntrykk av hele prosessen og utfyllende kjennskap til motivasjon, forventninger, opplevd behov for kurs - og ikke minst opplevd utbytte av opplæringen. Fokusgruppene ble gjennomført siste kursdag, altså på samme tidspunkt som spørreskjema 2 ble besvart. Dybdeintervjuene med lederne fokuserte på arbeidsgiverperspektivet. Temaer som ble tatt opp, var hvordan opplæringen påvirket det daglige arbeidet og hvilket kursutbytte lederne så, både for produksjonen og for den enkelte deltaker. I tillegg ga lederne synspunkter på opplevd behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter på vegne av egne ansatte. 2.4 Fremgangsmåte for effektmålingen Vårt materiale er basert på deltakernes egne vurderinger av utbytte og effekt. Det gjør at det er utfordrende å påvise hvorvidt endringer skyldtes kurset. For lettere å kunne knytte resultater til selve opplæringen, ble det rekruttert deltakere til en kontrollgruppe, som besvarte de samme spørreundersøkelsene som deltakerne, og til samme tid. På den måten kunne man lettere belyse hva som ville skjedd med deltakerne hvis de ikke hadde gått på kurs. Medlemmene i kontrollgruppen deltok ikke på kurs, men var ellers sammenlignbare med deltakerne. For hver kursklasse rekrutterte deltakernes nærmeste leder ansatte til kontrollgruppen. Disse var sammenlignbare med deltakerne med hensyn til arbeidsoppgaver, utdanning, alder, kjønn, morsmål og ansiennitet (se tabell 1). Denne metoden kalles matching, og skaper et sammenligningsgrunnlag som til en viss grad gjør det mulig å kontrollere for eksterne påvirkningsfaktorer i analysene (Ringdal, 2001). Medlemmene i kontrollgruppene har ikke meldt seg på kurs. Det betyr at de, i motsetning til deltakerne, ikke er motivert for å delta i slik opplæring. En grunn kan være at de ikke har behov for å bedre sine grunnleggende ferdigheter. Som det vil gå fram av dataene i denne rapporten, vil deres skår hva gjelder grunnleggende ferdigheter derfor være høyere enn deltakernes.

9 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Metodiske utfordringer Når man følger respondenter over tid, er det større utfordringer med frafall enn om datainnsamlingen hadde blitt avsluttet siste kursdag (Lynn, 2009). I prosjektet Basiskompetanse i Posten og Bring har frafallet blant kontrollgruppen vært noe større enn blant deltakerne. Totalt var det 250 kursdeltakere og 111 personer i kontrollgruppen i undersøkelsen. Spørreskjema 1, som ble distribuert ved kursstart, ble besvart av henholdsvis 207 deltakere og 103 som deltok i kontrollgruppen. Spørreskjema 2 ble besvart av henholdsvis 196 og 84, mens tallene ett år etter endt kurs var henholdsvis 83 og 41. På tross av frafall er datagrunnlaget stort nok til å si noe om tendenser og effekter. En annen utfordring for analysene er at kursene ikke er standardiserte. Enkelte steder har dataopplæring vært hovedfokuset, mens andre steder vektla man lesing og skriving. Deltakerne har med andre ord fått forskjellig type opplæring, og kursene har brukt noe ulike pedagogiske modeller. Analysen kan derfor ikke peke på forhold ved selve faginnholdet som årsak til noen effekt, men mer effekten av å ha gått på kurs og fått opplæring i grunnleggende ferdigheter generelt.

10 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 10 3Om effektmåling Formålet med rapporten er altså å belyse hvorvidt Basiskompetanse i Posten og Bring har bidratt til bedring av deltakernes grunnleggende ferdigheter og hvilken verdi opplæringen har hatt med hensyn til arbeidshverdagen og fritiden. Dette innebærer at analysene søker å dokumentere eventuelle nivåendringer i deltakernes grunnleggende ferdigheter og hvilken verdi en eventuell endring gir. Vi gjennomfører altså ikke en evaluering av kursets organisering og innhold, selv om dette i noen grad henger sammen med kursutbyttet. 3.1 Effektbegrep Vurderingen av kursutbyttet gjør deltakerne selv, og det er derfor her snakk om rapportert og opplevd effekt. Denne rapporten legger en vid definisjon av effekt-begrepet til grunn: endringer i kompetanse, handlinger eller holdninger blant kursdeltakerne som ikke forekommer i tilhørende kontrollgruppe. 3.2 Om effektmåling Det ble ikke brukt noen form for test- eller måleverktøy for å dokumentere endring i ferdigheter i løpet av kursperioden. Begrunnelsen for dette var at testing, i tillegg til spørreskjemaer og intervjuer, kunne ført til respondenttrøtthet og frafall. Det var også vanskelig å finne et egnet verktøy for dette. Hovedfokuset for analysen er rettet mot å avdekke hvorvidt opplæringen har ført til endring i tidsbruk på lesing, skriving, data og regning, ved kursslutt og ett år etter endt kurs. Flere undersøkelser viser at effekten av opplæring i grunnleggende ferdigheter ikke nødvendigvis påvirker kompetansenivået til deltakerne, men praksis i bruken av ferdighetene (Reder & Bynner, 2009).

11 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 11 Våre analyser bygger på et sett av hypoteser om potensielle effekter av at deltakerne får bedre grunnleggende ferdigheter. Spørreskjemaet i den kvantitative undersøkelsen (se appendiks C) og samtaleguidene tar utgangspunkt i disse hypotesene: Bedre jobbutførelse: Kurset fører til trygghet i jobben som blir gjort. Det kan igjen føre til økt trivsel og lojalitet til arbeidsgiver. Bedre jobbforståelse: Kurset fører til forståelse av jobben som blir gjort. Kan igjen føre til økt produksjon, mindre svinn og færre misforståelser. Mer aktiv fritid: kurset fører til at deltakerne blir bedre rustet til å hjelpe barn med lekser og større interesse for å påta seg verv eller å delta i idrett og organisasjonsliv. Motivasjon for mer læring: kurset fører til bedrede basisferdigheter, som videre kan føre til ønske om å tilegne seg mer kunnskap, både på jobbrelaterte og mer fritidsorienterte områder. 3.3 Rekruttering og Posten som studieobjekt Gjennomføring av effektmålinger i et stort konsern med en stabil arbeidsstokk, som Posten, gir gode muligheter til å følge respondentene over tid, sammenlignet mindre foretak hvor undersøkelsene ofte bærer preg av stort frafall, få respondenter og dermed dårlig representativitet (Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K., 2004). På den annen side gir størrelsen på konsernet en utfordring med hensyn til lange kontaktlinjer. Den store avstanden fra den sentrale HR-staben i Posten og ut til HR-kontakter, linjeledere og ansatte i den enkelte terminal skaper utfordringer med hensyn til frafall og vanskeliggjør en optimal og entydig informasjonsflyt. Rekrutteringen til kursene skjedde via HR-kontaktene på de aktuelle kursstedene. Noen uker før kursstart formidlet de informasjon om og søknadsskjemaer til kurset, som linjelederne igjen ga videre til sine ansatte. Enkelte steder informerte HR-kontaktene potensielle deltakere direkte, i allmøter eller morgenmøter på de ulike terminalene. Det var frivillig å delta, og linjelederne hadde liten påvirkning på hvem som deltok. Det var derimot linjeledernes jobb å skaffe kontrollgruppemedlemmer. Så snart klasselistene var klare, gikk de i gang med å rekruttere medlemmer som var tilnærmet lik deltakerne.

12 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 12 4Hvem er kursdeltakerne? Totalt var det 250 kursdeltakere og 111 personer i kontrollgruppen (se appendiks A). Tabell 1 på neste side viser demografiske kjennetegn ved begge gruppene, og hvordan de matcher hverandre. Som tabellen viser, er kontrollgruppen nokså lik deltakerne. Kjennetegn ved gruppene ligner mye på BKA-deltakere for øvrig, blant annet når det gjelder utdanningsnivå og alder (Vox-speilet, 2013).

13 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 13 Tabell 1. Stillingstype, utdanning, sivilstatus, kjønn og alder. Div. Deltakere (N=233) Kontrollgruppe (N=106) Gjennomsnittsalder 45 år 42 år Kjønnsfordeling 55 % M / 45 % K 60 % M / 40 % K Gjennomsnittlig ansiennitet 16 år 16 år Andel minoritetsspråklige 40 % 26 % Kjønnsfordeling minoritetsspråklige 79 % M / 21 % K 81 % M / 19 % K Gjennomsnittsalder minoritetsspråklige 43 år 40 år Stilling Prosent Prosent Ledelse 3 4 Salg/marked 3 2 Stab/støttefunksjon 0 1 Produksjon Distribusjon/transport Total Utdanning Grunnskole Videregående yrkesfag Videregående allmennfag Universitet/høyskole 15 9 Ingen fullført utdanning 1 1 Annet 6 5 Total Sivilstatus Aleneboer u/barn Aleneboer m/barn 10 9 Samboer / gift u/barn Samboer / gift m/barn Total I tillegg til tradisjonelle bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og utdanning var språkbakgrunn viktig. Årsaken er at Posten har mange minoritetsspråklige ansatte, og de er også tydelig representert blant deltakerne (40 prosent). BKA-deltakere får sjelden tilbud om kurs (Sønnesyn, 2014). Det gjelder også mange av Posten-deltakerne, som omtalte opplæringen som «etterlengtet»: Vi har jo følt oss litt oversett av Posten. Derfor er det jo sånn når det endelig kommer et kurs, at man tenker at kanskje blir vi litt verdsatt likevel.

14 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 14 5Motivasjon for deltakelse Totalt deltok 250 Posten- og Bring-ansatte på kurs, men hvorfor meldte de seg på? 5.1 Kursmotivasjon Tabell 2 viser hva deltakerne svarte på spørsmålet «Hva var de viktigste grunnene til at du valgte å delta på kurset? (Flere kryss er mulig)» 5 : Tabell 2. Motivasjon for deltakelse. Prosent. N=195. For å bedre min allmennkunnskap 73 For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver 62 For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang* 57 For å forenkle hverdagen min utenfor jobb 49 For å sikre jobben min ved framtidige endringer 47 For å bedre mine karrieremuligheter i selskapet 37 For å kunne ta videre utdanning 25 For å kunne bedre mine karrieremuligheter utenfor selskapet 19 For å kunne delta i det sosiale samværet på kurset 19 Fordi jeg ble anbefalt å delta 18 For å få høyere lønn 7 Andre grunner 5 Fordi jeg får fri fra jobben 2 Fordi det var et krav at jeg deltok 2 * Respondenter med barn i skolepliktig alder (6 15 år) utgjør 20 prosent av deltakermassen. I denne gruppen oppgir 57 prosent at «For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang» er en viktig grunn for kursdeltakelse. 5 Svaralternativene var forhåndsdefinert.

15 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 15 Som tabellen viser, er det «for å bedre min allmennkunnskap» som oppgis som viktigste motivasjonsfaktor (73 prosent). Videre følger «for bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver» (62 prosent) og «å forenkle hverdagen min utenfor jobb» (57 prosent). Deltakerne har både en forventning til kursinnholdet og tanker om hvordan de kan bruke det de lærer. Tabell 1 viste at kursdeltakerne har lang ansiennitet i Posten. I tillegg er det sterke lojalitetsbånd mellom deltakerne og Posten-konsernet prosent oppgir «å bedre karrieremuligheter i selskapet» som en motivasjonsfaktor for kursdeltakelse, mens 19 prosent mener det er motiverende å få bedre karrieremuligheter utenfor Posten-konsernet. Faktorer som «å få fri fra jobben» eller «at det var et krav» har i liten grad vært en motivasjon. Det er altså det å lære som er i sentrum, og å få oppgradert kompetansen sin. 5.2 Ønsket læring Tabell 2 viser deltakernes motivasjon for å gå på kurset, men ikke hvilke grunnleggende ferdigheter de ønsket opplæring i. Dette ble fanget opp i fokusgruppene, som viste at mange ønsket å lære seg data. Jeg meldte meg på for å bli oppegående på data. Vi er de moderne analfabetene, har jeg oppdaget, vi som ikke er oppegående på data. Hjemme må jeg spørre ungene om datahjelp. Det er greit å kunne litt på egenhånd, greit å klare seg litt selv Bruk av data var noe nytt for mange, og flere nevnte at det først og fremst var «databiten» som gjorde at de meldte seg på. Mange av de minoritetsspråklige ønsket å bli bedre i norsk. Når det gjaldt lesing, skriving og matematikk var motivasjonen å gjenoppfriske allerede eksisterende kunnskaper: Jeg tenkte at det er fint å få oppgradert litte grann av det en brukte på skolen Deltakerne er altså motiverte for å lære og fornøyde med å ha fått tilbud om kurs. 6 Gjennomsnittsscore på spørsmålet om lojalitet var 4, 3 i delrapport 1 (Hansen, Larsen, & Lønvik, 2011)

16 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 16 6Effekter: Grunnleggende ferdigheter Dette kapittelet handler om kurseffektene knyttet til grunnleggende ferdigheter. I tillegg til grunnleggende ferdigheter har vi også valgt å se på endringer i selvtillit i dette kapittelet 7. I forrige rapport om Basiskompetanse i Posten og Bring (Hansen, Larsen, & Lønvik, 2011) sammenlignet vi effekter mellom norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. Langtidseffektene som presenteres gjelder alle deltakerne samlet fordi datagrunnlaget fra skjema 3 (ett år etter kurs) ikke er stort nok til å gjøre en sammenligning mellom norskspråklige og minoritetsspråklige. 6.1 Korttidseffekter Vi definerer korttidseffekter som endringer som har funnet sted mellom kursstart og kursslutt. I spørreskjemaet som ble besvart ved kursslutt, var det noen spørsmål som bare ble stilt til deltakerne (og ikke kontrollgruppen), knyttet til selve kurset og opplevd utbytte av det. 7 Selvtillit er ikke en grunnleggende ferdighet, men hører med i dette kapittelet fordi tidligere rapporter har vist at selvtillit henger sammen med vurdering av grunnleggende ferdigheter (Hansen, Larsen, & Lønvik, 2011)

17 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 17 Figur 1. Hvor enig/uenig er du i at kurset har 8 Forbedret mine dataferdigheter 69 % 21 % 10 % Førte til at jeg bruker mer data enn tidligere 64 % 19 % 17 % Forbedret mine leseferdigheter 48 % 28 % 24 % Forbedret mine skriveferdigheter 46 % 33 % 21 % Førte til at jeg leser mer på fritiden 44 % 25 % 31 % Forbedret mine muntlige ferdigheter 43 % 35 % 22 % Forbedret mine matteferdigheter 38 % 23 % 39 % Førte til at jeg skriver mer på fritiden 32 % 35 % 33 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Enig Verken eller Uenig Figuren viser hvordan deltakerne vurderte kursutbyttet umiddelbart etter at det var ferdig. Både innen data, lesing og skriving oppgir en vesentlig andel av deltakerne at kurset har ført til forbedringer. Den største endringen gjelder data, både i opplevd kompetanse og bruk. Færrest opplever å ha blitt bedre i matematikk. Funnene er relevante for å belyse kurseffektene som blir presentert senere i rapporten. Vil vi se de samme tendensene når svarene fra kursstart og kursslutt sammenlignes? Vurderer de seg som bedre til å lese, skrive, regne eller bruke data? Og påvirker opplæringen bruken av de grunnleggende ferdighetene? De foregående rapportene om Basiskompetanse i Posten og Bring handlet utelukkende om korttidseffektene av opplæringen. Rapporten viste at deltakerne vurderte seg som bedre i samtlige grunnleggende ferdigheter etter kurset. Tabell 3 viser en oppdatert versjon av deltakernes vurdering av egne grunnleggende ferdigheter ved kursstart og kursslutt. Datagrunnlaget her er større enn i de foregående rapportene, siden svarene her gjelder for hele kursperioden ( ). Figuren viser samme tendens som delrapport 1 og 2: Deltakerne vurderer seg selv høyere i samtlige grunnleggende ferdigheter etter kursets slutt, sammenlignet med kursstart. Vurderingen ble foretatt med utgangspunkt i en fempunkts skala, der 1 var «dårlig» og 5 var «god». 8 Spørsmålet hadde en fempunkts svarskala hvor 1 er «Uenig» og 5 er «Enig». I figuren er 1+2 slått sammen til «Uenig» og 4+5 slått sammen til «Enig».

18 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 18 Tabell 3. Gjennomsnittlig vurdering av grunnleggende ferdigheter før og etter kurs 9. Før kurs Etter kurs Snittøkning Leseferdigheter 3,4 3,9 0,5 Skriveferdigheter 3 3,4 0,4 Matematikkferdigheter 2,9 3,4 0,5 Dataferdigheter 2,4 3 0,6 Muntlige ferdigheter 3,3 3,7 0,4 De vurderer seg som bedre i samtlige ferdigheter i løpet av kurset, og som vist i figur 1, er det innen data det er størst økning. For å forstå nærmere hvordan effektene kan knyttes til kurset, er det nyttig med kjennskap til hvordan opplæringen foregikk. Analysene av funnene blir derfor gitt i neste avsnitt. 6.2 Opplæringen i grunnleggende ferdigheter Opplæringen i samtlige ferdigheter, med unntak av muntlig, ble gitt i kombinasjon med data. Leseopplæringen omfattet blant annet en introduksjon til nettaviser, mens skriveundervisningen omhandlet e-post og tekstbehandling (word). Når det gjaldt matematikk, var Excel en del av kursinnholdet. Data har altså vært sentralt gjennom hele kurset, og effektene på lesing, skriving og matematikk kan derfor ses i sammenheng med effektene innen data. I fokusgruppene ble det trukket frem som en fordel at opplæringen hadde blitt gjennomført i kombinasjon med data. Når det gjaldt lesing, uttrykte flere at digitale tekster, som nettaviser, var mer lettleste og mer tilgjengelige enn tekster på papir. Også når det gjaldt skriving, opplevde flere at det var en fordel å bruke data, blant annet fordi de fikk kjennskap til retteprogrammer. I fokusgruppene beskrev flere av deltakerne hva de mente det innebar å ha gode skriveferdigheter. Noe av det som ble nevnt var å skrive grammatisk riktig, samt å besvare e-post eller brev uten å få hjelp fra andre. Matematikkundervisningen foregikk også i kombinasjon med data, først og fremst Excel. Det var delte tilbakemeldinger om det hadde fungert bra eller ikke. Flere deltakere var usikre på om det var matematikk eller data det ble undervist i, og noen sa derfor at de ikke hadde fått opplæring i matematikk: Vi har hatt om Excel, men ønsket mer oppgaver på den matematikken Litt sånn vanlig regning, prosentregning og brøk og sånt Som vist i kapittel 5, ønsket flest opplæring i data. Flere ga tilbakemelding om at å få innføring i ulike dataverktøy, ga en konkret og umiddelbar læring: Nå kan vi bare trykke, og hvis det går vekk så kan vi jo finne det igjen. Det kunne vi ikke før. Da var det jo borte. Da måtte vi finne noen som kunne komme og hjelpe til å finne det tilbake Nå er det litt gøy å bare trykke og se, se om man kan finne tilbake. 9 Figuren viser snittet av hvordan deltakerne besvarte spørsmålene «På en skala fra 1 5, hvor 1 er dårlige og 5 er gode, hvordan vurderer du dine ferdigheter i?»

19 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 19 At de opplever økt mestring i dataverktøy, kan igjen påvirke lesing og skriving i digitale kanaler. Det ble ikke gitt spesifikk opplæring i muntlige ferdigheter på noen av kursene. Siden undervisningen foregikk muntlig og på norsk, fikk deltakerne likevel trening i å forstå det som ble sagt og å uttrykke seg verbalt. For de minoritetsspråklige handlet økte muntlige ferdigheter om å bli bedre til å snakke norsk: Jeg skal si det [kurset] hjalp meg også når jeg snakker, fordi jeg har ikke vært her så lenge [i Norge], mindre enn fem år. Det hjelper meg fordi jeg lærer nye ord i kommunikasjon med venner eller kolleger. (deltaker) Både deltakere og ledere mente at kurset hadde ført til bedre muntlige ferdigheter og økt trygghet i å snakke norsk: De tør å si i fra, for eksempel kan du ta det en gang til, jeg skjønte ikke. Bare de sier det så er det jo en kjempefordel. (leder) 6.3 Langtidseffekter I denne delen av kapittelet blir langtidseffektene presentert. Disse framkommer ved sammenligning av besvarelser fra kursstart og ett år etter kurs. Som nevnt tidligere, viser alle funn som presenteres endringer som kun gjelder for deltakerne, i motsetning til kontrollgruppen hvor det ikke er signifikante endringer. Sentrale spørsmål å belyse er: Hvilke endringer skjer etter at kurset er avsluttet? Vurderer kursdeltakerne seg fortsatt som bedre enn de gjorde ved kursstart eller skjer det en tilbakegang? På grunn av frafall er datagrunnlaget som ligger til grunn for figurene i avsnittene som følger, mindre enn datagrunnlaget for tabell 3. Dette medfører at skåren før kurs ikke er identisk i tabellen og figurene Lesing Figur 2 viser hvordan deltakerne vurderer seg selv i lesing før kurs, sammenlignet med ett år etter endt kurs. Som figuren viser, er det en økning i leseferdigheter også ett år etter kurs. Figur 2. Hvordan vurderer du dine leseferdigheter? 5 4,4 4, ,7 3 Et mål med effektstudien er å se hvorvidt opplæringen i grunnleggende ferdigheter påvirker bruken av dem, eksempelvis om deltakerne leser mer enn tidligere. Figur 2 viser at deltakerne bruker mer tid på nettaviser, både ved kursslutt og ett år etter Før kurs Ett år etter kurs Deltakere (N = 63) Kontrollgruppe (N = 40)

20 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 20 Figur 3. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på nettaviser per uke? 45 % 40 % 38 % 39 % 35 % 30 % 33 % 30 % 34 % 30 % 25 % 20 % 22 % 21 % 25 % 15 % 15 % 10 % 5 % 7 % 5 % 0 % Aldri Mindre enn 1 time 1-2 timer 3 timer eller mer Før kurs (N = 199) Etter kurs (189) Ett år etter kurs (N = 79) I leseopplæringen ble digitale tekster som nettaviser og e-post brukt i stor grad. Det er derfor ikke overraskende at andelen som aldri leser nettaviser ble vesentlig redusert i løpet av kurset. Det er verdt å legge merke til at tendensen fra kursslutt opprettholdes. At tiden brukt på nettaviser fortsetter å øke, kan tyde på at motivasjonen for å lese digitale tekster vedvarer. Antakelsen forsterkes ved at undersøkelsen ikke viser endringer i tidsbruk, verken på kort eller lang sikt, når det gjelder tradisjonelle lesekanaler som papiraviser og bøker Skriving Ett år etter kurset fortsetter deltakerne å vurdere skriveferdighetene som bedre enn ved kursstart. I fokusgruppene var det flere som mente at opplæringen hadde gjort dem bedre i skriving: Figur 4. Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter? ,2 3,7 3 3,2 2 Jeg sleit med rettskrivingen, så å få frisket opp litt av de greiene der har hjulpet meg bra. Som med lesing, fortsetter deltakerne å vurdere seg som bedre i skriving også ett år etter kurs. Flere var opptatt av å opprettholde skriveferdighetene, og noen hadde konkrete strategier for å få det til: 1 0 Før kurs Deltakere (N=62) Ett år etter kurs Kontrollgruppe (N=39) Hvis vi skal huske, så må vi skrive mer. Ellers, etter et par-tre uker eller en måned så blir det glemt alt sammen, og vi blir svakere igjen Må prøve å skrive en halv side eller en side to ganger i uka, hvis man ikke kan skrive oftere.

21 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 21 Funnene viser at deltakerne også ett år etter skriver flere e-poster enn ved kursstart. Figur 5. Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du e-post? 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 22 % 12 % 10 % 36 % 28 % 26 % 20 % 32 % 31 % 18 % 16 % 14 % 12 % 12 % 11 % 0 % Aldri Færre enn 1 gang 1 2 ganger 3 5 ganger Flere enn 5 ganger Deltager 1 (N = 198) Deltager 2 (193) Deltager 3 (N = 82) For mange av deltakerne var bruk av e-post noe helt nytt, og sitatet fra en av deltakerne viser at han i løpet av kurset gikk fra utelukkende å skrive på papir til også å skrive e-post: Jeg synes det var lettere å skrive med blyant og penn [før kurset]. For da hadde jeg kontroll, og det hadde jeg ikke på dette her. Nå synes jeg det [e-post] virker veldig godt, og det er veldig gøy (deltaker) At skriveopplæringen ble gitt i kombinasjon med data, ser ut til å ha hatt betydning både på kort og lang sikt. Mens det er en økning i skriving av digitale tekster som e-post, er det ingen endring med tanke på mer papirbasert skriving, som brev, notater eller lister Matematikk Som nevnt, var det forvirrende for noen at matematikkopplæringen ble gitt i kombinasjon med data. Deltakerne vurderte seg likevel som bedre ved kursslutt, og som figur 5 viser, gjelder dette også ett år etter at opplæringen var ferdig. Det var ingen endringer når det gjaldt bruk av matematikk. Generelt sett er det en utfordring å analysere endringer i matematikkbruk fordi det er vanskelig å vise til eksempler på regning, eller at man regner mer. Uttrykket «regningens usynlighet» handler om at man gjør oppgaver som avhenger av regneferdigheter, uten at man er klar over at man regner. Regning blir ofte sett på som komplisert og abstrakt skolematematikk, i stedet for løsning av praktiske oppgaver i dagligliv og på jobb (Størset, 2013). Figur 6. Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter? ,3 3 3,5 3,4 Før kurs Ett år etter kurs Deltakere (N = 67) Kontrollgruppe (N = 39)

22 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Data Som nevnt tidligere, har data vært sentralt i opplæringen av de øvrige grunnleggende ferdighetene. Siden økningen i lese-, skrive og matematikkferdigheter vedvarer, er det derfor ikke overraskende at tendensen også gjelder data. I avsnittene om langtidseffektene på lesing og skriving kom det frem at det var en vedvarende økning i lesing av nettaviser og skriving av e-poster per uke. Dette gjelder også bruk av internett: Figur 7. Hvordan vurderer du dine dataferdigheter? 5 4 3,2 3, , Før kurs Ett år etter kurs Deltakere (N = 64) Kontrollgruppe (N = 38) Figur 8. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på internett per uke? 50 % 40 % 43 % 41 % 47 % 44 % 30 % 30 % 33 % 20 % 10 % 0 % 12 % 17 % 15 % 11 % 5 % 3 % Aldri Mindre enn en time 1-2 timer 3 timer eller mer Før kurs (N = 200) Etter kurs (190) Ett år etter kurs (N = 79)

23 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 23 Et resultat av at dataferdighetene har blitt bedre, er økt bruk. Deltakerne bruker mer tid på både nettaviser, e-post og nett-tv: Figur 9. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på nett-tv per uke? 60 % 56 % 50 % 40 % 43 % 42 % 30 % 31 % 29 % 20 % 10 % 0 % Aldri 21 % Mindre enn 1 time 12 % 7 % 9 % 8 % 6 % 7 % 3 % 4 % 4 % 3 % 2 % 0 % 5 % 4 % 5 % 1 time 2 timer 3 timer 4 timer 5 timer eller mer Før kurs (N = 187) Etter kurs (N = 1684) Ett år etter kurs (N =75) At det også er en økning i tidsbruk på nett-tv, nettaviser, e-post og internett ett år etter kurs, kan tyde på at kurset har gitt dem tilstrekkelige kunnskaper til fortsette å nyttiggjøre seg av dem på egen hånd. For mange av deltakerne var data noe de hadde lite kjennskap til fra før, og resultatene kan tyde på at de har lært nok til at de opplever at de har blitt bedre. Data har vært ferdigheten de har vært mest interessert i å lære. Det faktum at de også i året etter opplæringen har brukt data mer enn før, kan tyde på at motivasjonen har holdt seg Muntlige ferdigheter Erfaringer fra fokusgrupper med deltakerne viste at undervisningen bidrar til en større bevissthet rundt muntlig ferdighetsnivå. Figur 9 viser at deltakerne vurderer at de muntlige ferdighetene er bedre ett år etter kurset enn de var før kurset. Det kan virke som om deltakerne tar med seg det de har lært i kursperioden, både når deg gjelder i jobb og fritid i det påfølgende året. Et eksempel på det er den daglige kommunikasjonen i jobbsammenheng. Som figur 10 viser, vurderer deltakerne den som bedre ett år etter kurs.

24 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 24 Figur 10. Hvordan vurderer du dine muntlige ferdigheter? Figur 11. Hvordan fungerer den daglige kommunikasjonen mellom deg og dine kolleger? ,9 3,4 4,2 3, ,5 4,3 4,5 4, Før kurs Ett år etter kurs 0 Før kurs Ett år etter kurs Deltakere (N=63) Kontrollgruppe (N=40) Deltakere (N=62) Kontrollgruppe (N=39) 6.4 Selvtillit Som vist i delrapport 1 (Hansen, Larsen og Lønvik, 2011), er bedring i grunnleggende ferdigheter nært beslektet med selvtillit. Vi omtaler derfor resultatene knyttet til deltakernes selvtillit. Endring av denne er derfor inkludert i dette kapittelet. Figur 12 viser at det er en økning i selvtillit også ett år etter kurs. I likhet med endringene i lese-, skrive-, regne-, data- og muntlige ferdigheter er det bare en endring for deltakerne, og ikke for kontrollgruppen. Det kan tyde på at det er en sammenheng mellom kurs i grunnleggende ferdigheter og økt selvtillit. Dette underbygges også i den kvalitative delen av undersøkelsen. Både deltakerne og deres nærmeste leder, oppgir økt mestringsfølelse og større selvtillit som et resultat av kurs: Figur 12. Hvordan vurderer du din selvtillit? 5 4, , Før kurs Ett år etter kurs Deltakere (N=66) Kontrollgruppe (N=39) Det har vel gjort mer med det å ha tro på seg selv, og at ting ikke er ikke så vanskelig. (Deltaker) De kan få mer selvtillit ut av det [kurset]. Det tror jeg definitivt er en av de viktigste parameterne. (Leder) Både i spørreskjemaene, fokusgruppene og lederintervjuene framheves selvtillit som en av de tydeligste effekter av kursdeltakelse. Det å lære en gammel hund å sitte.. det er for så vidt nesten umulig, men her viser det seg at vi kan lære noe nytt selv om vi begynner å bli godt voksne for å si det sånn. (Deltaker)

25 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Endringer fra kursstart til kursslutt og ett år etter kurs Vår definisjon av «korttidseffekter» er endringer fra kursstart til kursslutt, mens «langtidseffekter» er fra kursstart til ett år etter kurs. Det er ikke lagt vekt på hva som skjer mellom kursslutt og ett år etter kurs, men tabellen nedenfor viser hvordan deltakerne i snitt vurderer sine grunnleggende ferdigheter ved de tre måletidspunktene. Med unntak av muntlige ferdigheter fortsetter snittet å øke ett år etter kurs. Tallene snittene er basert på, varierer imidlertid fra målepunkt til målepunkt, da det ikke er alle som har besvart samtlige skjemaer. Tabell 4. Gjennomsnittlig vurdering av grunnleggende ferdigheter før, etter og ett år etter kurs 10. Kursstart Kursslutt Ett år etter kurs Lesing 3,4 3,9 4 Skriving 3 3,5 3,7 Matematikk 2,9 3,3 3,4 Data 2,4 3 3,1 Muntlig 3,3 3,8 3,7 Oppsummering Som vist, er det slik at deltakerne rapporterer en økning i ferdighetsnivå innen samtlige grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder både på kort og lang sikt. Vi ser også en økt bruk av ferdighetene. At deltakerne også ett år etter kursslutt vurderer seg som bedre enn ved kursslutt, kan tyde på at opplæringen har gitt deltakerne et utbytte som gjør at de kan ta ferdighetene i bruk også etter at kurset er over. 10 Figuren viser snittet av hvordan deltakerne besvarte spørsmålene «På en skala fra 1 5, hvor 1 er dårlige og 5 er gode, hvordan vurderer du dine ferdigheter i?»

26 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 26 7Arbeidsrelaterte effekter Dette kapittelet inneholder de resultater undersøkelsen kan framvise når det kommer til arbeidsrelaterte effekter av Basiskompetanse i Posten og Bring, utover bedre ferdigheter, mer bruk av ferdigheter og selvtillit. Temaene vi ser nærmere på, er motivasjon for å påta seg nye arbeidsoppgaver, jobbmobilitet, deltakelse i mer opplæring og arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel jobbtrivsel. 7.1 Arbeidsrelaterte effekter Deltakerne vurderer at de er noe mer dyktige i jobben etter endt kurs enn de gjorde før kurset, selv om de i utgangspunktet scorer høyt (4,2). Som det fremgår av figur 13 vedvarer det også ett år etter kurs. For kontrollgruppen ser vi ikke denne endringen. Figur 13. Hvor dyktig er du i jobben din? Kursstart og kursslutt. Figur 14. Hvor dyktig er du i jobben din? Kursstart og ett år etter kurs ,5 4,5 4,2 4, ,4 4,3 4,5 4, Før kurs Deltakere (N=172) Kursslutt Kontrollgruppe (N=79) 0 Før kurs Deltakere (N=70) Ett år etter kurs Kontrollgruppe (N=39)

27 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 27 At de vurderer seg høyt i utgangspunktet (både kontrollgruppe og deltakere), må ses i sammenheng med deltakernes forhold til Posten. De ansatte har høy ansiennitet, og både deltakere og ledere snakker om en kultur preget av samhold og lojalitet til selskapet: Altså folkene som jobber i Posten er alltid sultne på informasjon De er veldig interessert i yrket sitt. De har yrkesstolthet. (Leder) Positive endringer i jobbengasjement, jobbdyktighet og selvtillit er funn også i andre BKA- <undersøkelser (Econ Pöyri, 2008, Hansen og Fossan-Waage, 2012, Proba Samfunnsanalyse, 2012, Sønnesyn, 2014). I kapittel 6 kom det frem at det var en økning i selvtillit og kommunikasjon med kolleger. At disse faktorene ser ut til å henge sammen med «jobbengasjement» og «jobbdyktighet», støttes av synspunkter som framkom i flere av fokusgruppene: Vi er litt sikrere på det vi holder på med Du ser jo enkelte som har litte granne problemer med lesing og skriving og sånne ting. Det blir fort veldig mye feilplassering av gods. Det var jo jeg rå på i starten. Jeg plasserte jo godset i hytt og gevær, vet du, for jeg trodde det sto en ting og så viste det seg at det sto jo noe helt annet. (Deltaker) Også lederne bekrefter at deltakerne virker tryggere i jobbutførelsen. De positive opplevelsene deltakerne oppgir, kan på sikt føre til bedre arbeidsutførelse og økt motivasjon for mer læring (Reder, S. & Bynner, J., 2009). Flere av deltakerne uttrykte stor tilfredshet med å ha fått gå på kurs i arbeidstiden og at det i seg selv hadde vært positivt. Du føler at du blir egentlig tatt litt vare på, blir satt litt pris på av at de sender deg på kurs Du føler deg litt mer verdt. Det er godt å komme seg ut. Det er kjempefint, da får vi en brytning i hverdagen Det er greie lokaler og et trivelig læringsmiljø. Sitatene viser at deltakerne opplevde å bli sett og satt pris på, noe som igjen var med på å øke selvtilliten deres. I fokusgruppene var det flere som trakk frem at kursdeltakelsen opplevdes som noe nytt og et positivt avbrekk arbeidshverdagen. 7.2 Øvrige arbeidsrelaterte effekter? Kurset har altså påvirket både opplevd jobbdyktighet og jobbengasjement, den daglige kommunikasjonen med kolleger og selvtillit. Utover dette fant vi ingen arbeidsrelaterte effekter. Tidligere BKA-evalueringer (Econ Pöyri, 2008, Hansen og Fossan-Waage, 2012, Proba Samfunnsanalyse, 2012, Sønnesyn, 2014) finner at kurs i grunnleggende ferdigheter har flere andre arbeidsrelaterte effekter enn denne rapporten kan framvise. Dette gjelder blant annet å påta seg nye arbeidsoppgaver, motivasjon for å lære noe nytt, ta fagbrev, bli flinkere i jobben, søke andre jobber internt og å delta mer i jobbrelatert opplæring.

28 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 28 Selv om disse evalueringene ikke er direkte sammenlignbare med Basiskompetanse i Posten og Bring-prosjektet, er det grunn til å se nærmere på hvorfor vi ikke finner flere konkrete arbeidsrelaterte effekter i denne rapporten. At denne undersøkelsen ikke finner flere effekter på kort sikt, kan blant annet skyldes at det tar tid å fordøye og ta i bruk læring. Resultatene viser imidlertid at det heller ikke ett år etter kurs er flere arbeidsrelaterte effekter. Gjennom fokusgruppene ga noen av deltakerne uttrykk for at kursene i for liten grad var knyttet til arbeidshverdagen til deltakerne: Jeg trodde kanskje at det [kurset] dreide seg litt mer om arbeidsdagen vår da. Sånn at vi skulle lære ting som vi brukte dataen til i forbindelse med arbeid... Men vi får ikke tilgang til intranetten og sånne ting. (Deltaker) Mange av lederne vi intervjuet, delte denne oppfatningen: Jeg har ikke hørt noe som helst om hva er det de skal gå igjennom, hva er opplegget, hva gjør de nå, hvilke dato er det som skal brukes og så videre og så videre (Leder) Det burde kanskje være en dialog mellom kurs og leder for å kunne jobbe litt videre med de samme tingene på jobb, kanskje teste ut i praksis eller. Jeg mener tettere kontakt mellom arbeidsted og kursdeltager må til hvis det kan gi noen effekt. (Leder) Tilbakemeldingene viser at det var liten grad av forankring hos linjeledere og terminalsjefer. Derfor var det vanskelig for dem å vurdere arbeidsrelatert utbytte av kurset, og tilrettelegge bruk av det de hadde lært i det daglige arbeidet. Det ble ikke lagt opp til at de, i større grad enn før, fikk oppgaver som krevde at de brukte det de hadde lært på kurset: De som er på kurs er jo terminalarbeidere, så de sitter ikke på kontoret og den delen. Men jeg har jo snakket med dem, med noen da, og de setter jo pris på å lære seg PowerPoint, Excel, Word og å sende . (Leder) Det er jo sånn at faste ansatte i både lager og terminalyrket, det er jo ikke akkurat de høyt utdannede folkene. Og da er det jo selvfølgelig greit at de får litt opplæring i word, pc og mail, men det blir jo privat. (Leder) I likhet med deltakerne, mente flere av lederne at det å gå på kurs i seg selv var av betydning: Det er klart at det kan gi et løft at noen lærer noe mer om privatøkonomi eller sånne ting, men det gir ikke sånn sett noe tilbake til Posten. (Leder) Flere studier viser at forankring og tilpasning til virksomheten er faktorer som bidrar til mer effektiv læring for arbeidsgiver og arbeidstaker (Bloom, M., 2011, Proba samfunnsanalyse, 2012). De fleste deltakerne har en arbeidshverdag som ikke preges av lesing, skriving eller databruk. For dem kan det se ut som at det arbeidsrelaterte kursutbyttet i stor grad handlet om å kunne utføre allerede eksisterende arbeidsoppgaver på en bedre måte (figur 13 og 14),

29 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 29 ikke å bruke grunnleggende ferdigheter på nye områder. Dette bekreftes av lederne gjennom spørsmålet om kurset var relevant for deltakerne i deres daglige arbeid: Nei, i utgangspunktet ikke, hvis ikke de kommer inn i en rolle som verneombud eller tillitsvalgt, leder eller nestleder. Sitatet viser at kurset har en større arbeidsrelatert effekt hos deltakere som allerede leser og skriver en del i jobben sin, eksempelvis nestledere, tillitsvalgte eller verneombud. Grunnen er at disse bruker grunnleggende ferdigheter i langt større grad enn det store flertallet av deltakerne: Det at vi har hatt og lært oss dette her med brev og søknader og referater, det har vært veldig bra for mitt vedkommende. For jeg er verneombud, så jeg må kunne skrive notater og skrive referater, det har vært veldig bra for meg Oppsummert kan det virke som at det arbeidsrelaterte utbyttet varierer utfra hvilke arbeidsoppgaver deltakerne har, og at det er størst blant de som allerede leser og skriver mye i jobben.

30 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 30 8Effekter utenfor jobb Kursene er tilknyttet BKA-programmet, og har følgelig fokus på grunnleggende ferdigheter i jobbsammenheng. Det er imidlertid også andre forhold opplæringen virker inn på, knyttet til hverdagsliv og fritidsaktiviteter. Kursutbyttet på disse områdene vil bli presentert i dette kapittelet. Analysens tilnærming til «effekter utenfor jobb» har vært samfunnsinteresse og samfunnsdeltakelse i form av ulike aktiviteter og engasjement på fritiden. For å få kjennskap til dette, har vi spurt deltakerne om deres engasjement politisk og innen frivilligheten, om det å påta seg verv og bruke tid på hobbyer og trening. Deltakere med barn i skolepliktig alder ble i tillegg spurt om motivasjon og tidsbruk når det gjelder barnas skolegang og fritidsaktiviteter. Figur 15 viser at graden av deltakernes Figur 15. Hvor samfunnsinteressert er du? 11 samfunnsinteresse har økt i løpet av kurset, mens den er uendret i kontrollgruppen. 5 Den økte samfunnsinteressen kan ses i sammenheng med at deltakerne leser nettaviser og ser nett-tv oftere enn før (kapittel 6), siden bruk av disse mediene også innebærer å lese og/eller se nyheter ,6 3,6 3,9 3,6 Det man imidlertid kan spørre seg om, er om dette har ført til økt samfunnsdeltakelse. Er de mer politisk aktive eller deltar de mer i organisasjonsliv? Påtar de seg i større grad verv enn før? 1 0 Før kurs Deltakere (N=65) Ett år etter kurs Kontrollgruppe (N=40) 11 På en skala fra 1 5, hvor 1 er uinteressert og 5 er interessert

31 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 31 På disse spørsmålene finner vi ingen endringer. Andre undersøkelser viser at denne type engasjement ikke har stor oppslutning i befolkningen generelt (Wollebæk og Sivesind, 2010), noe som kan forklare at det er vanskeligere å se endringer i en mindre gruppe. Å få nye interesser utenfor jobb, kan også være en effekt av opplæring. Undersøkelsen viser at deltakerne har fått økt motivasjon for å trene i løpet av kursene. Denne endringen finnes ikke i kontrollgruppen. Undersøkelsen viser også en økning i motivasjon for å bruke mer tid på hobbyer, men den kan ikke påvise at deltakerne faktisk gjør det. Undersøkelsen viser også at deltakerne i større grad ønsker å bruke tid på trening. I tidsrommet for vår undersøkelse ble det ved noen terminaler iverksatt et treningsprosjekt i regi av Posten med helsescreening av ansatte, med mål om økt trening og lavere sykefravær. Dette kan ha innvirkning på funnene våre knyttet til trening, uten at vi kan si det med sikkerhet. På den annen side finner analysen ingen tilsvarende endringer hos kontrollgruppen. 20 prosent av deltakerne hadde barn i skolepliktig alder (6 til 15 år). Motivasjonen for å følge opp disse økte i løpet av kursperioden og ett år etter kurs. Spørsmålet dekker ikke hvorvidt de faktisk følger dem opp. På spørsmål som angir tidsbruk med hensyn til leksehjelp, finner undersøkelsen ingen endring. Den samme tendens finner man når det gjelder å følge opp barnas fritidsaktiviteter. Deltakernes tilbakemeldinger tyder på at det er de små endringene i hverdagen som gjenspeiler effektene av kurset. Økende lærelyst, økt selvsikkerhet og glede over å ta i bruk ny kunnskap er eksempler på dette: Vi har blitt mye mer selvsikre. Det er mange av oss som sluttet på skolen for mange år siden og etter det har vi ikke gjort noe, bare jobbet. Men nå med det kurset så er studielysten kommet igjen Praktisk så vet jeg ikke åssen det går, men viljen [til å lære mer] er i hvert fall der (Deltaker) En har litt mer glede av det [datamaskinen] hjemme, når en vet hvordan greiene fungerer (Deltaker) Før jeg begynte på kurset var jeg egentlig en sovende mann, ikke sant. Men jeg merker at jeg våknet av kurset, av språket og sånne ting, og snakke og skrive (Deltaker)

32 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 32 9Konklusjon Denne rapporten har hatt som formål å avdekke om eventuelle effekter av Basiskompetanse i Posten og Bring oppfyller målene for BKA-ordningen. Med datainnhenting både ved kursstart, kursslutt og ett år etter kurs har undersøkelsen tatt utgangspunkt i to hovedspørsmål: - I hvilken grad har kurset bidratt til bedring av grunnleggende ferdigheter? - I hvilken grad har kursopplæringen relevans for de daglige arbeidsoppgavene og på fritiden? Rapporten viser at deltakerne vurderer seg som bedre i samtlige grunnleggende ferdigheter, både ved kursslutt og ett år etter. Opplæringen ser også ut til å ha påvirket bruken av de grunnleggende ferdighetene, både på kort og lang sikt. Resultatene viser at deltakerne både leser og skriver mer, først og fremst digitalt, via internett, nettaviser og e-post. Ovennevnte endringer kan ses i sammenheng med at også selvtilliten har økt. Både deltakerne og deres nærmeste ledere oppgir at økt mestring i grunnleggende ferdigheter gir bedre selvtillit. Når det gjelder arbeidsrelaterte effekter, viser rapporten at det skjer en økning hos deltakerne både i jobbdyktighet, jobbengasjement og kommunikasjon med kolleger. Imidlertid er det flere arbeidsrelaterte effekter som dette prosjektet ikke kan dokumentere, men som påpekes i andre undersøkelser av BKA. Det gjelder blant annet å påta seg nye arbeidsoppgaver og å ta fagbrev. For de fleste deltakerne ser kurset ut til å ha gitt en forbedring av ferdigheter, ikke en endring i bruken av dem på jobben. Unntaket er deltakere som har stillinger hvor lesing, skriving, regning eller data står sentralt. Funnene i undersøkelsene viser at en mulig forklaring er at forankringen hos mange av lederne ikke har vært god nok.