Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET. Utdanningsforbundet Hedmark

Transkript

1 2012 Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET Utdanningsforbundet Hedmark

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Kontekstbeskrivelse... 6 Innspill fra våre samarbeidsparter... 7 NAV og utdanning... 8 Fylkesmannen: Betraktninger om oppvekst og utdanning i Hedmark KS: Handlingsrom til å lykkes som barnehage- og skoleeier! Kompetanse og utdanning NHO sine tanker Hedmark fylkeskommune: Utdannings-Hedmark slik vi ser det Høgskolen i Hedmark: Bidrag til Utdanningspolitisk sak Barnehagene i Hedmark Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Barnetrinnet i grunnskolene i Hedmark Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer f or videre arbeid Skolefritidsordning (SFO) i Hedmark Virkeligheten, sett fra vårt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt: Retningslinjer for videre arbeid Ungdomstrinnet i grunnskolene i Hedmark Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Videregående Opplæring i Hedmark Regionale forskjeller?

3 Virkeligheten, sett fra vårt ståsted Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Elevenes virkeligheter Voksenopplæring Virkeligheten, sett fra vårt ståsted Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Faglig administrativt støttesystem Virkeligheten, sett fra vårt ståsted En families møte med hjelpeapparatet Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Høgskolen i Hedmark Politiske betraktninger Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Oppsummering

4 Innledning Dette heftet forsøker å gi et bilde av utdannings-hedmark, slik vi ser det pr mai Innholdet i dette heftet utgjør den utdanningspolitiske saken som vi reiser til vårt årsmøte i mai Det vi presenterer her, er ikke det eneste bildet som kan tegnes av våre arbeidsområder i vårt fylke, og det er heller ikke ment å være den eneste sannheten om utdanningssektoren i Hedmark. Bildet er heller ikke statisk, men endres i tråd med samfunnsutviklingen. Vi forsøker imidlertid i dette heftet å beskrive elementer av det vi mener er viktig for å skape gode relasjoner og gode pedagogiske og faglige møter mellom barn, unge, elever og voksne og deres lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet. Målet med heftet er at delegater til vårt årsmøte, og andre i og utenfor utdanningssystemet i Hedmark, skal få mer innsikt i den helheten som våre medlemmer opererer innenfor hver dag. Fra et barn starter i barnehage til det eventuelt går ut av høgskolesystemet som voksen arbeidstaker er det ett helt menneske. Våre medlemmer forvalter tiden som barnet, ungdommen og den voksne er i utdanningssystemet. Våre medlemmer gir den tiden egenverdi her og nå, samtidig som det legges til rette for varig kunnskap og kompetanse som samfunnet har behov for i fremtiden. Våre medlemmer, sammen og hver for seg, har betydning for Hedmarks utvikling og vekst. Informasjon og kunnskap om helheten er dermed svært viktig. Våre medlemmer opererer ikke i et vakuum. Vi former og vi formes av samfunnsutviklingen og nasjonale- og internasjonale trender. Våre verdier og meninger er svært viktige, men vi råder ikke i feltet alene. Å finne løsningene på utfordringene som reises i dette heftet, krever at flere løfter sammen. Vi har derfor forespurt noen av våre samarbeidsparter om beskrivelser av muligheter og utfordringer ved utdannings-hedmark, slik de ser det. Refleksjonene som de deler med oss i dette heftet, er verdifulle som innspill til debattene på årsmøtet, men vel så viktig som et felles utgangspunkt vi kan bygge videre samarbeid på, i etterkant av debatt og dialog på vårt møte i mai. Vi skal utfordre, og vi vil utfordres. Dette heftet starter derfor med betraktningene fra andre viktige aktører i utdannings-hedmark. Sammen setter de fokus på mange sentrale områder for videre utvikling av utdanningssektoren. Bidragene vi har mottatt, viser også at vi har mange sammenfallende målsettinger for sektoren. Vi takker for alle innspill, og håper at vi i etterkant av årsmøtet kan benyttet dette heftet som utgangspunkt for å videreutvikle gode dialoger med aktører utenfor Utdanningsforbundet i årene som kommer. Heftet er oppdelt i kapitler som tar for seg hovedområder i vårt utdanningsfelt, fra barnehage til høgskole. Vi presenterer noen fakta om situasjonen i Hedmark, og belyser ulike tema vi mener er viktige for å skape best mulig kvalitet for barnet, eleven eller studenten. Vi har i tillegg forespurt enkeltlærere- ledere og førskolelærere til å gi sitt bidrag om deres egen virkelighet, sett fra den arbeidsplassen de befinner seg på og den rollen de innehar. Det er stemmen «der ute», hos våre medlemmer, som er den rikeste inspirasjonskilden i vårt virke som tillitsvalgte. Det er stemmen «der ute» som skal gi retning i de neste tre årene. Vi inviterer deretter årsmøte til å være med på arbeidet videre. Det har vært et ambisiøst prosjekt, som vi også håper kan gi inspirasjon til viktige politiske diskusjoner i klubber og på arbeidsplassene både før og etter årsmøtet. Utdanningsforbundet har allerede en utviklet politikk på flere av områdene vi beskriver. Det vil være viktig å vurdere om dette er en politikk som vi mener er egnet i møte med de utfordringene vi ser i Hedmark, eller om politikken bør videreutvikles eller endres. Årsmøtet er rett sted for å ta disse vurderingene. Utdanningsforbundet Hedmark vil være en viktig samfunnsaktør, og må hele tiden søke å finne gode svar på de utfordringene vi gir oss selv eller andre presenterer for oss. Vi er også aktører i et politisk landskap nasjonalt, regionalt og lokalt, og må kunne argumentere ut fra det vi mener skaper best kvalitet for sektoren. På denne måten kan kanskje heftet også gi informasjon til delegatene (og andre) om det vide politiske landskapet vi som fagforening er en del av. 4

5 I heftet forsøker vi også å belyse noen regionale utfordringer eller forskjeller, dersom de finnes, som kan bidra til å skape dialog eller debatt på viktige utdanningspolitiske områder. Disse forskjellene har vi funnet i statistikk og materiale fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA (Kommune Og Stat Rapportering) og statistikkbanken), GSI (GrunnSkolens Informasjonssystem), kommunenes egne hjemmesider og informasjon fra NAV, KS, samt våre egne tillitsvalgte. KOSTRA-tallene vi bruker, er de ureviderte tallene som ble offentliggjort 15. mars. Disse tallene er ikke kvalitetssikret og kan muligens inneholde feil. De reviderte tallene vil bli offentliggjort 15. juni. Dette er ikke forskning, og de ulike sammenligningene er ikke ment som en forenkling av virkeligheten. Vi tror at informasjonen vi har valgt ut, kan være med på å belyse tendenser eller trender, eller i hvert fall gi oss et godt utgangspunkt for debatt. Innimellom i heftet presenterer vi noen små «bilder» av barn og ungdom. Vi ønsker å gi et lite blikk på hva ulike organiseringer av pedagogisk arbeid og ulike møter med profesjonelle pedagoger kan bety for barn/elever/ungdom. Historiene er fiktive, men er basert på reelle situasjoner som barn og unge kan komme opp i gjennom sitt møte med Utdannings-Hedmark. Dette gjør vi fordi det hele tiden for våre medlemmer er barnet-eleven-ungdommen- som er i sentrum. Lærerens betydning er godt dokumentert. Pedagogen, og profesjonen, skal vise vei for de gode møtene, de gode samtalene, de gode refleksjonene og de gode læringsprosessene. Gode lærere, eller mangel på lærere i våre virksomheter, har betydning for barn og unges oppvekst og utvikling. Utdanningsforbundet og våre medlemmer har barna/eleven/ungdommen/studenten i fokus det skal denne saken vise. Vi mener heftet også kan gi inspirasjon og ny innsikt til våre samarbeidspartnere. Områdene det skal tas fatt på, er ikke få eller enkle, og vi håper at vi i løpet av de neste tre årene kan ta for oss noen av utfordringene vi belyser, for å finne gode, varige løsninger sammen. Velkommen til årsmøte i Utdanningsforbundet Hedmark, og god debatt! Hamar, april 2012 Tone Stangnes Gjerstad Fylkesleder Frode Sørhus Nestleder 5

6 Kontekstbeskrivelse Mulighetene som kommunene har til å prioritere «våre» områder, må sees i lys av hvilken virkelighet vi er en del av i Hedmark. Demografien, utdanningsbakgrunn, andelen arbeidsledige, næringsstrukturen osv. er elementer som vi må forholde oss til, og som gir kommunene i Hedmark utfordringer som får betydning for våre virksomheter. 80 år eller eldre år år år 0-19 år 0 % 10 % 20 % 30 % Figur 1: Demografi i Hedmark Landet Hedmark I Hedmark er det i overkant av innbyggere. I overkant av utgjør arbeidsstyrken. Ser vi på alderssammensetningen, så ser vi at vi har utfordringer i Hedmark. Vi har relativt mange eldre innbyggere i forhold til landsgjennomsnittet og færre unge innbyggere. Utfordringene i forhold til eldreomsorg, sykehjemsplasser osv. er områder som kommunene må finne løsninger på i fremtiden. I Hedmark er det i tillegg relativt mange med lav utdanning. Det er også slik at jo lavere utdanning, jo større er sjansene for å bli ledig. Fra figur 2 kan vi blant annet lese følgende: I arbeidsstyrken i Hedmark er det 31 % som har grunnskole som øverste avsluttede utdanning (det vil si at flere av disse kan ha startet, men ikke fullført utdanning i videregående skole). Figur 2: Utdanningsnivå i arbeidsstyrken Det er en entydig sammenheng mellom utdanningsnivå og sannsynlighet for ledighet noe som kommer tydelig fram ved søylene over de med grunnskole. Disse utgjør nærmere halvparten av de ledige i Hedmark (eller mer om vi tar med de som ikke har oppgitt eller ingen fullført utdanning). Det er essensielt for mulighetene til å være i arbeid at man gjennomfører videregående utdanning i Hedmark. Det er også slik at de med lavest utdanning er mest utsatt gjennom følgende: De er overrepresentert i enda større grad blant de langtidsledige. De er de første som får problemer, når det er skifte i konjunkturene. Det betyr at de er mye hyppigere inn og ut av arbeidsforhold enn de med gjennomført utdanning på et høyere nivå. Ved utgangen av 2010 var det i alt mottakere av uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger i Hedmark. Det totale antallet stønadsmottakere utgjorde over 30 % av arbeidsstyrken. Alle disse er ikke entydig passive mottakere, siden mange mottok graderte ytelser. Det er også et viktig poeng at nesten halvparten av stønadsmottakerne mottok faste ytelser som varer til de mottar alderspensjon. Figur 3: stønadsmottakere 6

7 Antallet varige uførepensjonister holder seg i underkant av personer i Hedmark. Dette er 12,4 % av befolkningen mellom 18 og 67 år og er 2,5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tre viktige forklaringer på hvorfor vi har en såpass høy uføreandel i Hedmark, er alderssammensetningen i befolkningen, næringsstruktur og utdanningsnivå. Det er store regionale forskjeller i antall uførepensjonister i Hedmark. I Nord-Østerdal ligger nesten alle kommunene under 10 %, mens i Glåmdalen ligger tre kommuner (Kongsvinger, Våler og Nord-Odal) på ca. 16 %. Hedmarken og Sør-Østerdal ligger i snitt omtrent midt mellom de to ytterpunktene. Antall sosialhjelpsmottakere i Hedmark ligger på rundt personer. I forhold til antall innbyggere mellom år, utgjør dette 5,3 % i Hedmark. Sammenlignet med landet, som ligger på 4,1 %, så er dette høyt. Hvis vi sammenligner Hedmark med resten av landet når det gjelder utdanningsnivå, ser vi klart våre utfordringer (figur 3). Vi er ett av fylkene med lavest andel høgskoleutdannede, og vi ligger på topp over statistikken med befolkning som kun har gjennomført grunnskoleutdanning som sin øverste utdanning. Livslang læring, med et spesielt fokus på å rette innsatsen mot å kvalifisere den voksne befolkningen i Hedmark, bør være et satsningsområde. Figur 4: Utdanningsnivå i befolkningen, fylkesvis 7

8 Innspill fra våre samarbeidsparter Som innledningen forteller, har vi utfordret noen aktører i Utdannings-Hedmark til å si noe om de mulighetene og utfordringene som de ser for sektoren fra det ståstedet de befinner seg på. Alternativt har vi bedt om betraktninger om Utdannings-Hedmark i dag eller i fremtiden. I det følgende presenterer NAV ved Bjørn Lien, Fylkesmannen ved Anne Cathrine Holth, KS ved Arild Sørum Stana, NHO ved Ingunn Hermansen, Hedmark Fylkeskommune ved Paal Morken Andersen og Høgskolen i Hedmark ved Lise Kulbrandstad sine tanker. NAV og utdanning NAV sin rolle som kompetanseutvikler NAV har mange ulike roller. Ser man svært grovt på det, så er hovedoppgavene knyttet til: Veiledning/oppfølging/kompetanseheving for å komme tilbake eller beholde arbeid. Inntektssikring ved bortfall av inntekt. NAV er ikke en utdanningsinstitusjon, men jobber mye med å heve kompetansen til personer utenfor arbeidslivet. Dette skjer gjennom arbeidsrettede tiltak som gir NAV muligheter til å gi brukerne tilbud om kortere markedsrettede kompetansehevingstiltak, noen målrettede utdanningsløp og utprøving av funksjons- og arbeidsevne i arbeidslivet. Felles for alle tiltak er at de skal bidra til at brukerne kommer i arbeid og greier seg selv etter å ha fått bistand fra NAV. Betydning av utdanning sett fra NAV sitt ståsted Utgangspunktet for NAV er at utdanning har stor betydning for jobb- og inntektsmuligheter, og for levekår/helse mer generelt. NAV yter arbeidsorientert bistand knyttet både til personer som får helserelaterte ytelser (redusert helse) og personer som får arbeidsrettede ytelser (tap av arbeidsmuligheter). Lav eller manglende utdanning slår sterkt inn på begge typer ytelser og det er en klar sammenheng mellom ytelser fra NAV og utdanning. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) redegjør for disse sammenhengene. De skriver blant annet om sammenhengen mellom utdanning og deltakelse i arbeidslivet: Voksne med svake regneferdigheter står 2-3 ganger så ofte utenfor arbeidsstyrken som de som har bedre ferdigheter. I de fleste land er det spesielt fullføring av videregående opplæring som ser ut til å redusere risikoen for arbeidsledighet. (Dette stemmer meget godt med tallene for Hedmark.) I forhold til sammenhengen mellom utdanning og ikke-økonomiske levekårskomponenter som helse, skriver de blant annet følgende: Helse påvirkes direkte av utdanning ved at kunnskap fører til endret atferd. Helsen påvirkes også indirekte gjennom for eksempel arbeid og inntekt, samt mellom generasjoner fordi utdannede foreldre har kunnskap som gjør dem bedre i stand til å ivareta barns helse. Hva ser NAV som noen av de største utfordringene for utdanningssystemet i Hedmark de neste tre årene? Lav utdanning i Norge er geografisk ujevnt fordelt. Hedmark er blant de fylkene som har høyest andel av befolkningen over 16 år med kun grunnskoleutdanning. Det er kanskje overraskende, men lav utdanning er jevnt fordelt i ulike aldersgrupper og ikke et fenomen som kun ligger til de eldre. Den «utdanningsrevolusjonen» som har kommet etter midten av 1900-tallet, har ikke marginalisert gruppen med lav kompetanse. 8

9 I Norge er vi veldig opptatt av inntektsutjevning, men vi har også en svært urettferdig fordeling av muligheter. Dette viser seg blant annet gjennom følgende: Familiebakgrunn har fortsatt stor betydning. I norsk grunnskole er det store forskjeller i karakterer mellom barn av foreldre med høy og lav utdanning. Oppvekstmiljøet spiller inn. Forskning peker på at stimulering tidlig i barndommen er viktig, både for barns kognitive evner som matematikk- og leseferdigheter og språkforståelse og deres ikke-kognitive evnersom sosiale, motoriske og emosjonelle ferdigheter. Utfordringen til utdanningssektoren blir å øke mulighetene også til de som ikke kommer fra et «fordelaktig» miljø. Dette kan vises ved følgende: Studier viser at førskoletiltak rettet mot barn fra vanskeligstilte familier har betydelige positive virkninger på kort og lang sikt. I fordelingssammenheng er det svært viktig at alle barn inkluderes i læringsaktiviteter i barnehagen. I Hedmark er det regionale forskjeller med hensyn til utdanningsnivå. Forskningen gir oss viktig informasjon dersom vi ønsker å utjevne de regionale forskjellene. Et gjennomgående funn er at foreldrenes utdanning har stor betydning for om barna gjennomfører et utdanningsløp. Utfordringen for utdanningssektoren, er om den vil eller kan ta fatt i disse forskjellene. En meget stor utfordring for utdanningssektoren er det store frafallet og manglende gjennomføring av videregående skole i Hedmark. Med dagens frafallsmønster venter NAV at ufaglærte vil få stadig større problemer med å skaffe seg jobb. Både NAV og SSB sine fremtidsprognoser av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft frem mot 2025, tyder på at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft vil avta fremover. Arbeidsledighet vil i første rekke gjøre seg gjeldende blant lavt utdannede når nærmere 20 % av hvert årskull konkurrerer om relativt få jobber som ikke krever utdannelse utover grunnskolenivå. I våre dager er det nesten umulig å få fast og trygg jobb uten formell utdannelse. Arbeidsgiverne krever dette. De kan ikke drive sine virksomheter uten faglært arbeidskraft. For det settes stadig oftere krav om å redegjøre for medarbeidernes kompetanse, blant annet i anbudsprosesser og i sertifiseringsprosesser. NAV årlige bedriftsundersøkelse viser samtidig at det kan bli mangel på høyt utdannet arbeidskraft innenfor en del sektorer. Undersøkelsen viser at over 20 % av virksomhetene i Hedmark har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Faglært arbeidskraft er etterspurt innen de fleste næringer. Det er over 7 % av virksomhetene som svarer at de ville ansatt flere om riktig kompetanse hadde vært tilgjengelig. En viktig utfordring for utdanningssektoren vil være å heve kompetansen blant lavt utdannede slik at de kan fylle nåværende og fremtidige ledige jobber innenfor vekstsektoren helse og omsorg. Regjeringen har lagt frem Meld.St.13 ( ) Utdanning for velferd: Samspill i praksis, som har følgende hovedbudskap: Endringer i samfunnet og reformer i velferdstjenestene gjør det nødvendig å videreutvikle de helse- og sosialfaglige utdanningene på alle nivåer. Befolkningens behov for tjenester og tjenestens behov for kompetanse, danner utgangspunktet for forslagene som fremmes i meldingen. Noen viktige utfordringer til utdanningssektoren er at noen grunnleggende perspektiver må styrkes i alle utdanningene. Dette er: Helsefremmende arbeid, forebygging og tidlig intervensjon Tilrettelegging av deltakelse i arbeidslivet Habilitering og rehabilitering 9

10 Inkludering, likestilling og antidiskriminering En utfordring som går både til NAV og utdanningssektoren, er at omstillingen innenfor utdanningene krever samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv. Dette samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes gjennom at: Helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning Et praktisk grep som vurderes er å lovfeste en plikt for alle helse- og velferdstjenestene til å stille til rådighet praksisplasser for elever og studenter og gi dem veiledning innenfor nærmere avtalte rammer. Et tettere samspill mellom arbeidsliv og utdanningssektoren vil også være en utfordring for de ulike delene av utdanningssektoren. En viktig rolle på skolene i Hedmark er å være rådgivere/veiledere om videre skolegang og arbeidsmuligheter. Fra NAV sitt ståsted, er det både ønskelig og nødvendig at de som skal veilede ungdommen inn mot skole og arbeid, har gode kunnskaper om mulighetene i arbeidsmarkedet og de forventninger som stilles til den enkelte som deltaker i arbeidslivet. Vi ønsker derfor å utfordre utdanningssektoren til et tettere samarbeid hvor målet er at rådgiverne skal ha bedre kunnskaper om arbeidslivets behov fremover i tid og dermed gi bedre råd til ungdommen. Bjørn Lien Direktør NAV Hedmark 10

11 Fylkesmannen: Betraktninger om oppvekst og utdanning i Hedmark 11

12 KS: Handlingsrom til å lykkes som barnehage- og skoleeier! Norge ett av verdens rikeste land og avhengig av høy kompetanse i sin produksjon. Landet vårt er langt framme når det gjelder likestilling og regnes som svært produktivt. Befolkningen deltar i stor grad i arbeidslivet og bidrar til fellesskapet. Sentralisering skjer over hele kloden og demografiutvikling i retning av en aldrende befolkning gjelder i hele Europa; Hedmark er en av mange regioner i samme situasjon. Norsk utdanning og norsk arbeidsliv opererer i en global virkelighet som forandrer seg kontinuerlig, raskt og i noen grad uforutsigbart. Det å kunne fungere som individ, organisasjon eller region vil derfor kreve evne til å forstå og dra nytte av mangfold og kompleksitet. Kvalitet på utdanning og effektivitet og produktivitet i arbeidslivet måles både globalt, mellom kontinenter, nasjonalt, regionalt og lokalt og det er slik at aktørene på de ulike nivåene innhenter kunnskap for å lære om de ulikes evne til å lykkes. Det er en framtid under slike forutsetninger barn, unge og voksne i Hedmark skal tilegne seg kompetanse og ferdigheter til å leve og virke. Det er det samme perspektivet som gjelder når vi skal drøfte oppvekst og utdanning og å lykkes som barnehage- og skoleeier. Norske barnehager høster anerkjennelse fra andre land. OECD mener Norge har vært til hjelp i arbeidet for å sette gode barnehager på dagsorden internasjonalt. Norsk skole har utfordringer når det gjelder å utjevne forskjeller mellom kjønnene i skoleprestasjoner og i utdannings- og yrkesvalg. Å hindre frafall fra utdanning er noe Norge deler med resten av Europa. Utdanningsnivået i Hedmark fylke viser at fylket har den høyeste andelen i landet av befolkningen over 16 år som kun har grunnskoleutdanning. Forskjellene er betydelige mellom regionene i fylket og også mellom de ulike aldersgruppene av voksne. Endringer som gjør en forskjell i riktig retning er avhengig av og må komme til uttrykk i møtet mellom barna/elevene og yrkesutøvere i barnehage og skole. Det er et uttalt mål at Hedmark skal ha en befolkning på i Det betyr omtrent 3330 flere personer per år framover. En forutsetning for at mennesker skal velge å bli boende i Hedmark og å bosette seg her, handler om god infrastruktur, kommunikasjon med omverdenen og trygge og livskraftige lokalsamfunn med godt omdømme, men ikke minst også gode tjenester som barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. For at Hedmark skal kunne nå sine mål om flere innbyggere og også gi barn, unge og voksne kunnskap og ferdigheter til å leve i et globalt samfunn, er det behov for ytterligere innsats innen utdanning: Ta vare på opparbeidet omdømme ved at barn og unge trives i skolen og scorer høyere enn landsgjennomsnittet i skoletrivselsundersøkelser. Regionene, skole-/barnehageeiere, skoler og arbeidsliv må identifisere sine egne utfordringer, operasjonalisere mål og ambisjoner til praktisk handling og arbeide sammen om gjennomføringen. Det å utvikle mellomromkompetanse som bidrar til å skape kvalitet i overganger blir særdeles viktig framover. Gode samarbeidsrutiner med vekt på lærende samhandling på tvers av nivåer fører til bedre helhet og sammenheng. Dette er viktig for å ivareta det enkelte barn/elev. Det vil også bidra til å hindre frafall og sikre gjennomføring. Det er behov for rammevilkår som gir mulighet for differensiert innsats for å få til dette. Fylkeskommunen og kommunene i Hedmark ønsker å være attraktive arbeidsgivere med kompetente fagmiljøer som leverer tjenester av god kvalitet for innbyggerne. En situasjon som til dels er gjeldende i dag og som vil bli sterkere med årene, er mangel på kompetent arbeidskraft. Det er behov både for å øke andelen med godkjent utdanning i tjenestene og redusere andelen ufaglærte, erstatte de som går ut i pensjon og å tilpasse tilgangen på fagfolk og kompetanse med utgangspunkt i at tjenestene endres. Ikke minst er det også et behov for å mobilisere den kunnskapen som medarbeidere faktisk har og å benytte den 12

13 bredere og bedre. Det er allerede en rekke tiltak i gang for å møte utfordringene. Det kommer imidlertid til å bli behov for å øke innsatsen når det gjelder rekruttering og kompetansetiltak generelt. Viktige tiltak er: o o o Rektorutdanning, styrerutdanning, ny grunnskolelærerutdanning og en nærliggende ny rammeplan for førskolelærerutdanningen legger til rette for økt kvalitet i tjenestene. Det er viktig at utdanningene svarer på kommunesektorens opplevde behov for kompetanse. Kommuner enkeltvis og i regionalt samarbeid, samt fylkeskommunen har behov for langsiktige og strategiske planer for rekruttering og kompetanseutvikling. Tid og ressurser til implementering er nødvendig. Innenfor rekruttering er det flere tiltak i gang og det er behov for å øke innsatsen i årene framover: Nasjonalt og regionalt samarbeid om rekruttering til lærer og førskolelæreryrkene. Veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere og førskolelærere. Utdanning av voksne til yrkene må også styrkes for å dekke arbeidskraftbehov i sektoren, og det vil bli behov for å utvide kompetansesammensetningen med ulike fagområder relatert til barn og unges behov i en utviklings- og læringssituasjon. Lærlingplasser i kommunesektoren blir viktig for å sikre kompetanse på fagarbeidernivå. Grunnleggende strukturelle, institusjonelle og organisatoriske rammebetingelser blir ofte trukket inn når man omtaler den gode skole- og barnehageeier. Hvordan man lykkes har ikke nødvendigvis med hvordan kommunen er organisert. Uttrykket support, support, support and pressure er hentet fra OECD sin rapport som avdekker utfordringer i det norske skolesystemet. Økt behov for ansvarsdialog mellom nivåene trekkes frem i FOU-rapporten Hvordan lykkes som skoleeier? Åpenhet, innsikt, dialog, tilbakemeldinger og støtte er viktige faktorer på alle nivåer. Krav til innovasjon i arbeidsliv og samfunnsliv og til forskningsbasert kunnskap som grunnlag for endring, stiller også store krav til tjenestene. Hvilke rammebetingelser kreves for å kunne lykkes som barnehage og skoleeier under slike betingelser? Den statlige styringen gjennom normering, lovfesting og krav til rapportering som legger bindinger på arbeidsgivers handlingsrom og styringsrett bør avgrenses og reduseres. Barnehage- og skoleeier må ha handlefrihet til å organisere og strukturere virksomheten for å møte raske endringer i omgivelsene og nye krav som stilles med utgangspunkt i innbyggere, brukere av tjenestene, nasjonale myndigheter og utviklingen i Europa og globalt. Mulighet til å benytte og utvikle tilgjengelige ressurser i form av infrastruktur og kompetanse på mest mulig effektiv måte i tråd med strategiske planer. Aktivt samarbeid med forskningsmiljøer, næringsliv og andre kompetanseleverandører i inn- og utland med blikk på innovative løsninger og læring med grunnlag i forskningsbasert kunnskap. Brukertilfredshet, utvikling, læring, trivsel og resultater i barnehager og skoler er knyttet til de som til daglig arbeider med barn og elever. Kvalitet i barnehager og skoler forutsetter dyktige og engasjerte medarbeidere. Å bygge rollen som god barnehage- og skoleeier, krever gode relasjoner, solide styringssystemer, funksjonelle tilbakemeldingsrutiner, lærende samhandling og en god egenkontroll. Arild Sørum Stana Regiondirektør KS Hedmark og Oppland 13

14 Kompetanse og utdanning NHO sine tanker. NHOs viktigste saker er å skape solide fundament for verdiskaping i et arbeidsliv for framtida. I dette bildet er muligheter for forskning og nyskaping i bedriftene helt nødvendig. Da skolen og utdanningsinstitusjonene er næringslivets viktigste leverandører, er NHO spesielt opptatt av kvalitet i utdanningen i en velfungerende offentlig sektor. Med dette som bakteppe, inviterer NHO til samspill og samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående skole og på høgskolenivå. Vår viktigste utdanningspolitiske utfordring er å sørge for at norsk ungdom fullfører en utdanning som kvalifiserer for arbeidslivet. Vårt hovedbudskap er at forbindelsen mellom utdanningspolitikken og næringspolitikken må styrkes NHO ser for seg følgende fokusområder: 1. Læring gjennom arbeid: Næringslivet som en sentral aktør som utvikler og tilbyder av kompetanse. Konkurranseevne forutsetter ikke bare tilgang på relevant kompetanse fra offentlige og private tilbydere på alle utdanningsnivåer. Like viktig for norsk innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft er den kompetanseutviklingen som skjer i virksomheten NHOs ambisjoner mot 2013 blir da at: Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er videreført Alle universiteter og høyskoler har etablert lokale samarbeidsråd med arbeidslivet, og det er utarbeidet strategidokumenter for etablering/videreføring av slikt samarbeid. Senter for fremragende undervisning er etablert som virkemiddel, og bidrar til utvikling av metoder og innhold som understøtter en mer næringsrettet utdanning 2. Kvalitet og relevans i utdanningen: Utdanningssektorens må ha evne til å levere en konkurransedyktig faglig kvalitet. Generelt sett mener NHO at kvaliteten i norsk utdanning bør styrkes. Dette gjelder alle utdanningsnivåer. For å styrke relevansen i all utdanning er yrkesretting et helt sentralt virkemiddel. Det må skapes en sterkere forbindelse mellom læringens innhold og hva kunnskapen skal anvendes til. Det er fortsatt for lite åpenhet om skolens resultater. Skoleeier må i større grad ta ansvar for resultatene og for systematisk rapportering til brukere og ansvarlige. NHOs ambisjoner mot 2013 blir da at: Norske elever skal prestere over gjennomsnittet for OECD-landene. Flere partnerskapsavtaler og flere bedriftsmasterprogrammer. Betydelig økning i antall læreplasser. Entreprenørskap en integrert del av norsk lærerutdanning. Bedre muligheter for norske studenter i utlandet. Styrket rekruttering til lærerstudier. 3. Kvantitet og rekruttering: Skoler og universiteter er næringslivets viktigste leverandør. Forutsetningen for en kunnskapsbasert verdiskaping i norsk næringsliv, er en tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på relevant kompetanse. For å oppnå legitimitet i nasjonal og regional dimensjonering av utdanningsprogrammer, må 14

15 NHO selv bidra til kunnskapsgrunnlaget. Forutsetningen for å ha en utdanningssektor som leverer, er at tilbudsstrukturen er tilpasset kompetansebehovene i norsk arbeids- og næringsliv NHOs ambisjoner mot 2013 blir da at: Frafallsprosenten i videregående opplæring er på vei ned og rekrutteringen til yrkesfag ligger stabilt på mer enn 50 prosent. Antallet lærebedrifter/opplæringsvirksomheter er økende og flere studerer ved utenlandske studiesteder. Entreprenørskapsopplæring gir flere nye virksomheter. Rekruttering til MNT-fagene øker på alle utdanningsnivåer. Y-veien er videreført og utvidet og vi har flere alternative overganger og kombinasjoner av utdanning Fremskrivinger av kompetansebehov gir riktigere dimensjonering av skole og studietilbud Fagskoleutdanning fremstår som en etterspurt tertiær utdanningsvei Utenlandske studenter arbeider i Norge etter avsluttet utdanning 4. Organisering av utdanningen: Et avgjørende moment for at utdanningssektoren skal fremstå som næringslivets viktigste leverandør. Forutsetningen for en forutsigbar tilgang på relevant kompetanse for norsk næringsliv er at utdanningssystemet er organisert på en måte som: Synliggjør aktørenes ansvar og oppgaver, fremmer samarbeid mellom de ulike aktørene, sikrer innsyn i prosesser og resultater, omsetter kunnskap om systemet i tiltak og forbedringer, sikrer gjennomføring i grunnopplæringen og sørger for tidlig innsats for å utvikle grunnleggende ferdigheter. NHOs ambisjoner mot 2013 blir da: Flere fusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Fagskolens finansieringsordning og forvaltningsregime er satt på den politiske dagsorden. Det lages en situasjonsoversikt over opplæringskontorenes oppgaver og ansvar. Sentralt gitte eksamener innføres i kjernefagene i all høyere utdanning. Alle skoleledere har, eller tilbys, utdanning i administrasjon og ledelse. Y-nemndenes posisjon er styrket. Praksisbrev er etablert som en normalordning. Ingunn Hermansen Rådgiver NHO Innlandet 15

16 Hedmark fylkeskommune: Utdannings-Hedmark slik vi ser det De viktigste utfordringene og mulighetene de tre neste årene for videregående opplæring. Utfordringer: Det er en stor utfordring at gjennomstrømningen i videregående opplæring fortsatt ligger på 65 % i Hedmark, noe som er 5 % under landsgjennomsnittet. Det er spesielt bekymringsfylt at Hedmark hadde de dårligste resultatene i landet for grunnskolepoeng fra 10.trinn skoleåret De viktigste faktorene for hvordan elevene presterer i videregående opplæring er karakterer fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå. På begge disse områdene har vi store utfordringer i Hedmark. Spesielt er det en utfordring at så mange gutter ikke fullfører og består videregående opplæring. Samtidig viser oversikten over grunnskolepoeng fra 10.trinn forrige skoleår at jentene i Hedmark ligger dårligst an i landet. I Hedmark er det største frafallet fra videregående opplæring etter Vg2 yrkesfag. I skoleåret 2009/2010 var det hele 27 prosent som ikke fortsatte i lære, alternativt vg3 i skole eller påbygning til generell studiekompetanse. Årsaken til dette er både manglende læreplasser og at en del elever ikke er godt nok kvalifisert til arbeidslivet. Muligheter: For å oppnå at flere ungdom skal fullføre og bestå videregående opplæring er det avgjørende at både grunnskolene, de videregående skolene og partene i arbeidslivet bidrar sammen. Gjennom Prosjektet Ny GIV er det en målsetting å øke gjennomføringen i videregående opplæring i perioden Prosjektet har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennom dette prosjektet skal ungdomsskolene bidra til at de 10 prosent svakest presenterende ungdomsskoleelevene er bedre faglig rustet til å begynne på videregående skole. Samtidig arbeides det parallelt i hele grunnskolen for å oppnå større læringsutbytte. De videregående skolene skal gjennom prosjektet øke sin innsats for at flere fullfører og består. Dette skal gjøres gjennom å spre kompetansen fra Ny GIV skoleringen internt på skolene, satse på yrkesretting av fellesfagene norsk, engelsk og matematikk, gi et forsterket tilbud til svakt presterende elever og å bygge opp et støtteteam for skolene. Det skal videreføres et systematisk arbeid over tid ved alle de videregående skolene med fokus på læringsresultater. Det er i det daglige læringsarbeidet klasserommet at grunnlaget legges for bedre resultater. Det viktig med et godt samarbeid i lærerkollegiet ved skolene slik at man gjennom felles refleksjon over praksis og kompetanseutvikling kontinuerlig videreutvikler læringssituasjonen for elevene. Det er et stort potensiale for å forbedre resultatene i Hedmark. For å lykkes med dette må det satses på samarbeid og hardt systematisk arbeid over tid. Paal Morken Andersen Avdelingssjef 16

17 Høgskolen i Hedmark: Bidrag til Utdanningspolitisk sak 17

18 18

19 REFLEKSJON: Når barn i barnehagen også kalles enheter, ekvivalenter og brukere, hva gjør språkbruken med diskusjonen om kvalitet? VISSTE DU AT Det er 222 barnehager i Hedmark, og at det i disse barnehagene gikk 9323 barn i Det tilsvarer en dekningsgrad på 91,3%. Færrest barn går i barnehage i Engerdal kommune (64 barn), mens flest barn i barnehage har Ringsaker kommune (1716 barn) Den største barnehagen har 12 avdelinger, mens den minste har syv barn totalt dette barnehageåret. VISSTE DU AT: Medlemmene i de private barnehagene fordeler seg på fem ulike private tariffavtaler. Dette er PBL-A (Private barnehagers landsforbundarbeidsgiverseksjonen), FUS, KSbedrift, Virke og standard tariffavtale med Utdanningsforbundet. 39 private barnehager i Hedmark er uten tariffavtale. Av disse har vi medlemmer i halvparten. Barnehagene i Hedmark Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som har fått sitt mandat og samfunnsoppdrag gjennom Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehageloven sier at barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehageloven sier videre at omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal sørge for at alle barn får gitt utrykk for sitt syn og skal sørge for at barns meninger blir tillagt vekt. Når det gjelder barnehagens innhold utdyper rammeplanen: «Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær». Målene og fagområdene som uttrykkes videre i Rammeplanen, viser med tydelighet hvor viktig barnehage er i Norge og hva gode barnehager kan bety for små barns liv. Det er derfor av avgjørende betydning at ansatte i barnehagene har kompetanse som imøtekommer samfunnets krav og forventninger. I Hedmark er det 3106 ansatte i barnehagene og av disse er 1073 utdannet førskolelærere. I 2011 var det 46 som jobbet som pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Dette er en dobling av antall dispensasjoner fra året før. Barnehagene varierer i størrelse. Den største barnehagen i Hedmark er Puttara FUS barnehage i Kongsvinger som åpnet høsten 2011, med plass til ca. 130 barn. Det finnes imidlertid større enheter, der flere hus inngår i samme barnehageenhet med samme styrer. Av disse er Fagernes-Fossen-Moelv barnehageenhet i Ringsaker med 170 barn den største. Der det er barnehageenheter med flere hus, varierer avstanden mellom husene fra rett over gjerdet til seks mil fra ytterkant til ytterkant. Organiseringen av barnegruppene varierer. Det er tradisjonelle avdelinger med 0-3 år og 3-6 år, det er søskengrupper, det er basebarnehager og det er doble grupper. I de doble gruppene kan det være 24 barn over tre år og 14 barn under tre år. Barnehagene må også variere sin inndeling etter søkermassen. Det er 125 kommunale og 97 private barnehager i Hedmark. Av de private barnehagene er det 58 barnehager som har en tariffavtale for våre medlemmer. 19

20 Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Barnehagen skal være et sted der barna møter anerkjennende voksne som lytter og prøver å forstå hvert enkelt barn. På den måten bidrar barnehagen til at barnet utvikler en trygg og positiv sjølfølelse med tro på egne krefter. Barnet føler seg verdsatt for den det ER, uavhengig av prestasjoner. Glede, omsorg og et rikt læringsmiljø preger dagene og gir barna mulighet til å oppleve vennskap, "magiske øyeblikk " og følelse av mestring. Den voksne er der med raushet, støtte og veiledning, og bidrar til økt kunnskap på ulike områder samtidig som barnet får mulighet til å utvikle fantasi og kreativitet. Barndommen har sin egen verdi, samtidig som den "forbereder" barnet på det samfunnet som vil møte det senere. Som barnehageleder er jeg opptatt av å ansette folk med de gode holdningene. Derfor kan intervju og innhenting av referanser være avgjørende i forhold til å finne ut om personen har et ekte engasjement for barn, noe som igjen vil være avgjørende for hvordan personen vil utvikle seg både faglig og personlig. En viktig regel : vær grundig i ansettelsessaker, finn den beste! Det er viktig for meg som leder å bli kjent med hver enkelt person som jobber i barnehagen: Hvordan de tenker, hva er deres sterke sider, hva er vanskelig og hva betyr noe for dem. Som leder er jeg ute på avdeling og observerer og ser de ansatte i arbeid og gir konkrete tilbakemeldinger på det de gjør. Jeg er med på alle personalmøter, har faste arbeidsdager i alle barnehagene og har faste møter med arbeidslederne. Dyktige medarbeidere med gode holdninger gir også mye til den som leder, alle er stolte av jobben sin. Det gjør også noe med selvbildet til alle medarbeiderne de er sammen om noe som er viktig. Vikar prioriteres og settes inn fort. Dette er det et bevisst valg å bruke penger på, samtidig som budsjettene holdes. Det er lov og ikke være på topp hver dag, fokuset er på hva man kan få til, å være på jobb med det som er friskt og ikke hjemme med det som er sykt. God sykefraværsoppfølging prioriteres, det å tilrettelegge mest mulig for å få folk tilbake, i tillegg til å sette av tid til å prate sammen. Man snakker ikke stygt om hverandre! Er det noe, må man enten ta det direkte med den det gjelder, med styrer eller bære det i seg aldri snakke om det til andre! Personalet er ulike og har ulike styrker, det ses på som en ressurs og noe som skaper diskusjoner og som sender personalgruppen videre. Det er dette som gir gode team. Medarbeiderne i barnehagene har anerkjennende holdning, de hjelper hverandre i hverdagen og er opptatt av å gi hverandre positive tilbakemeldinger. Det er viktig ikke å hoppe på alt som finnes av tilbud om prosjekter i barnehagehverdagen, men være selektiv. Det er viktig ikke å ha for mange prosjekter, det skal være tid til å gå tur, lese og leke også. Personalet må ha tid til å være sammen med barna. Går for mye av tiden bort til rapportskriving, møter m. m., blir det få voksne til å være sammen med barna, til å skape trygghet, lytte til barna, ha de gode samtalene og til å arbeide i forhold til Rammeplanen. Fokus må være hva er viktig for oss nå hva har vi ressurser til. De prosjektene man arbeider med, tar man på alvor, planlegger godt gjennomfører og evaluerer. Kanskje må man velge noe bort og være bevisst på hvorfor man velger bort. Det er bra å ha et høyt ambisjonsnivå, sette seg mål og jobbe sammen mot disse, ikke fire på kvaliteten på arbeidet man skal gjøre. Se viktigheten av å jobbe i team, det man får til gjør man sammen, det er ikke jeg, men vi. Med en slik arbeidsform har man et godt fundament. Det er de voksne i barnehagen, deres holdninger og det de bringer med seg som skaper gode barnehagedager for barn, foreldre og ansatte. Anerkjennende samspill mellom barn og voksne bidrar til trivsel, glede og et godt læringsmiljø. Barnehageleder 20

21 Regionale forskjeller? Dispensasjoner fra utdanningskravet På landsbasis er tallet på dispensasjoner fra utdanningskravet i barnehageloven alarmerende høyt. I Hedmark så vi en bedring over tid fram til 2010, men i 2011 har det vært en dobling av antall dispensasjoner. Når det gjelder førskolelærerstillinger besatt av ansatte på dispensasjon, ser vi at det er kommuner i nordre del av Hedmark som sliter mest. Glåmdalsregionen har relativt få førskolelærere på dispensasjon fra utdanningskravet. En årsak til det lave tallet på dispensasjoner kan være at de også rekrutterer førskolelærere fra Sverige. Uavhengig av geografisk beliggenhet, får vi tilbakemeldinger om at det er de små prosentvise stillingene det er vanskeligst å få dekket opp med kvalifisert personale. I tillegg kan det være vikariater over kort tid (under et år) som er vanskelig å besette med kvalifisert personale. Figur 5: Antall dispensasjoner fra utdanningskravet for ped.-leder i hel stilling. (Kilde: KOSTRA.) Driftsutgifter Når det gjelder kommunenes brutto driftsutgifter til kommunale barnehager i Hedmark per korrigert oppholdstime, spenner det fra 38 kroner i Rendalen til 56 kroner i Kongsvinger. Hvis KOSTRA-tallene er korrekt oppgitt, betyr det at Rendalen bruker 32 % mindre på barnehage enn det Kongsvinger gjør. Dette har blant annet sammenheng med at Rendalen har flere pedagoger på dispensasjon og færre assistenter med fagutdanning enn det Kongsvinger har. VISSTE DU AT førskolelærere ikke lenger arbeider i barnehagen Figur 6: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i kr. (Kilde: KOSTRA.) Barnehagens samlede kompetanse Barnehagene i Norge blir sett på som gode, blant annet av OECD. Vi har imidlertid lav pedagogtetthet, sammenlignet med andre land i OECD området. Dette har vedvart over tid, og vi har hatt lavest andel pedagoger av landene i Norden over tid. Barnehagens grunnbemanning har vært stabil over mange år, selv etter endringer i antall barn, yngre barn og økt åpningstid. I Hedmark er 21

22 grunnbemanningen tre voksne pr 18 barn over tre år og tre voksne pr ni barn under tre år, med unntak av såkalte utvidede grupper hvor det er fire voksne pr 24 barn over tre år og fire voksne pr 14 barn under tre år. Brennautvalget («Med forskertrang og lekelyst») har sett spesielt på kompetansen til barnehagens ansatte. På landsbasis er 32,4 % utdannet førskolelærer, 11 % har barne- og ungdomsarbeiderutdanning og 23,2 % har grunnskoleutdanning som øverste utdanningsnivå. I Hedmark er det to assistenter for hver pedagogiske leder. Vi ser at det i mange kommuner er en forholdsvis høy andel assistenter som har utdanning over grunnskolenivå. Variasjonene er imidlertid store, viser tall fra KOSTRA. (se kart) Figur 7: Andel faglærte av tilsatte i assistentstillinger. (Kilde: KOSTRA.) Politiske betraktninger Etter at barnehageforliket, i 2002, ble en realitet, begynner nå fokuset å dreie fra kvantitet til kvalitet i barnehagen. Førskolelærere, pedagogiske ledere og styrere er garantistene for det pedagogiske innholdet i barnehagen. For at lovnaden om barnehageplass til alle skal kunne gjennomføres i alle kommuner, trenger vi nok kvalifisert personale. Mange kommuner har oppnådd full barnehagedekning, og kommunene i Hedmark ligger godt an i forhold til dekningsgrad. Kvalitet i barnehagen VISSTE DU AT Ikke alle er like fornøyde med sikringsbestemmelser for sektoren: eller med Øie-Utvalget Barnehagesektoren har de senere årene vært gjenstand for flere utvalgsarbeid og utredninger, og det har vært mye arbeid knyttet til likebehandling av private og kommunale barnehager. Utdanningsforbundet har vært aktive i det barnehagepolitiske feltet. Vi har også hatt medlemmer i flere regjeringsoppnevnte utvalg de senere årene. Blant annet satt Mimi Bjerkestrand i det såkalte Brenna-utvalget «Med forskertrang og lekelyst». For barnehagesektorens del har mange av problemstillingene de senere årene vært knyttet opp til lovverk, eller manglende lovverk. Vi har fått en veileder for pedagogisk bemanning, fra Kunnskapsdepartementet, som Utdanningsforbundet mener er en seier for barna, ( 1, og vi har hatt diskusjoner om rammebetingelser i private barnehager og debatt omkring utbytte, ( 2. I etterkant av flere utredningsarbeid i sektoren ble det opprettet et utvalg som skulle se nærmere på kvalitetsbestemmelsene i barnehageloven. I dette

23 REFLEKSJON: Hva vil «de nye» bestemmelsene i barnehageloven føre til i din kommune dersom de blir vedtatt? utvalget har Åshild Ravnanger representert Utdanningsforbundet. «Barnehagelovutvalget» (NOU:2012:1) leverte sin innstilling våren 2012, ( 3. De foreslår blant annet å øke antall førskolelærere til 50 % av de ansatte, og å tallfeste en bemanningsnorm for barnehagen som helhet. De vil også at kommunene skal ha barnehagefaglig kompetanse over barnehagenivå, og at fylkesmannen skal kunne få anledning til å føre tilsyn med enkeltbarnehager igjen. Utdanningsforbundet har arbeidet lenge og målrettet for bedre kvalitetsbestemmelser i barnehageloven, 4. Barnehagelovutvalget har høringsrunde i vår, og fylkesstyret leverer høringssvar til Utdanningsforbundet sentralt. Utdanningsforbundets formelle høringssvar skal deretter leveres Kunnskapsdepartementet. Det som kommer ut av denne høringen, og det som blir vedtatt som en ny barnehagelov, kan få store konsekvenser for barnehagesektoren. Det kan imidlertid se ut som om dette lovarbeidet vil ta tid, da Kunnskapsdepartementet har bestemt seg for ikke å komme med et lovforslag etter endt høring i denne runden. I stedet vil de foreslå endringer i en melding som skal legges fram for Stortinget vinteren Denne meldingen skal så sendes på høring før en eventuell lovproposisjon blir utformet. Det ser dermed ut som om en kvalitetsendring av barnehageloven ligger langt framme i tid. Kartlegging Utdanningsforbundet gav for noen år tilbake ut et debatthefte om kartlegging i barnehagen, 5. REFLEKSJON Kartlegginger, tester og rangeringer kjenner vi til i bortimot hele utdanningssystemet etter hvert. Hva gjør det med pedagogenes handlefrihet og egen refleksjon over best praksis? Hvordan skape tillit til vårt faglige skjønn? Dette ble blant annet gjort fordi det var blitt en økende tendens til å måle og vurdere barnehagebarn, og dokumentere dette i skjemaer av typen TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) eller andre kartleggingsverktøy. Flere ledende politikere, særlig i Oslo, har tatt til orde for å vurdere barns resultat opp mot målene i rammeplanen, det har vært heftige diskusjoner om språk-kartlegging av barn. I Oslo gikk kartleggingsiveren fra byråden så langt at en gruppe førskolelærere i Østensjø bydel nektet å gjennomføre den pålagte oppgaven. De mente det var brudd på intensjonene i rammeplanen. Byråden i Oslo gav seg den gangen, men er nå på banen igjen med prosjekt «Oslobarnehagen» 6. Kunnskapsdepartementet nedsatte en ekspertgruppe etter diskusjonen i Stortinget vedrørende stortingsmelding nr. 41. Ekspertene har vurdert de åtte mest brukte kartleggingsverktøy i barnehagen. Rapporten de har