UNIVERSITETET I BERGEN Molekylærbiologisk institutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I BERGEN Molekylærbiologisk institutt"

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Molekylærbiologisk institutt SAKLISTE PROGRAMSTYREMØTE 19. FEBRUAR 2014, 13:15 I N-TERMINALEN Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Øyvind Halskau (Gr. A), Øyvind Strømland (Gr. B), Anniken Fougner (Gr. D), Kristin Gravdal (Gr. D), Grethe M. Aarbakke (Gr. C), Gunhild Brubakken (Gr. C, sekretær). SAK I: INNKALLING OG GODKJENNING AV SAKSLISTE SAK II: GODKJENNING AV REFERAT 26. september 2013 Vedlegg 1: Referat frå programstyremøte 26. september 2013 Forslag til vedtak: Innkalling, saksliste og referat vert godkjent. SAK 1/14 Fordeling av internsensorar for mastereksamenar i 2014 I 2013 vedtok Programstyret at ordninga med instituttkontakt skal gjeras om. Instituttkontakt skal ikkje lenger vere internsensor, men Programstyret skal kvart år fordele internsensorar på dei einskilde mastereksamenar. Kandidatar 2014 Kristin Gravdal Mamata Khatri Morten Larsen Sandra Ninzima Kjetil Thorstensen Ina B. Johansen Øyvind Ødegård Rettleiar Rune Male Rune Male Øyvind Halskau Thomas Arnesen Ståle Ellingsen Anders Goksøyr Øyvind Halskau/Rein Aasland Mulige internsensorar 2014 (antall sensoroppdrag 2013 i parentes) Dag (5) Rune (5) Aurélia (3) Øyvind (2) Hee-Chan (1) Kari (1) Mathias Thomas Anders Rein Nathalie Forslag til vedtak: Programstyret vedtek fordeling av internsensorar på alle mastereksamenar i

2 SAK 2/14 Oppdatering av masteravtala Vedlegg 2: Gamal masteravtale Vedlegg 3: Forslag til ny masteravtale. Inneheld presiseringar av kva rolle instituttkontakta har og nokre generelle oppdateringar. Alle endringar er markerte. Det er også laga meir plass til å skrive der namn eller emne skal fyllast inn. Forslag til vedtak: Programstyret vedtek den nye masteravtala med dei endringar som har kome fram i møtet. SAK 3/14 Endring av rutinar for innlevering av masteroppgåva Noverande rutinar av innlevering av masteroppgåvar er at kandidaten skal levere oppgåva inn til studierettleiar, enten via e-brev eller minnepinne. Studierettleiaren lastar så oppgåva opp i Mi Side. MBI er einaste institutt på Det matematisknaturvitskaplege fakultet som har denne ordninga. På dei andre institutta leverer studentane sjølve inn i Mi Side. Vedlegg 4: Informasjon om BORA. Viss studentar leverer oppgåva sjølve i Mi Side, vil dei få moglegheita å sende han til BORA. At oppgåva ligg i BORA vil seie at ho er tilgjengeleg for alle, i tråd med intensjonen med Open Access. Forslag til vedtak: Programstyret vedtek at studentar sjølv skal levere masteroppgåva i Mi Side. Dei skal i god tid før innlevering gjerast oppmerksame på dette, og det skal finnes ei alternativ løysing for dei som har store oppgåver (studentar kan berre laste opp oppgåver opp til 20 MB). SAK 4/14 Oppdatert sensormappe Vedlegg 5: Gamal sensormappe Vedlegg 6: Forslag til ny sensormappe Forslag til vedtak: Programstyre vedtek den nye, oppdaterte sensormappe med dei endringar som har kome fram i møtet. SAK 5/14 Utdanningsmelding Vedlegg 7: Utdanningsmelding Forslag til vedtak: Programstyret vedtek utdanningsmeldinga for

3 SAK 6/14 Bruk av undervisningsassistentar - diskusjonssak Kva som forventas av kollokvieleiarar og undervisningsassistentar variera i stor grad frå emne til emne. Dette har mykje å seie for kor mykje tid assistentane/kollokvieleiarane brukar på undervisninga. Er det på tide med ei kartlegging av kva som forventas av assistentane i dei ulike emna? Eventuelt også ei kartlegging av kva undervisningsassistentar ynskjer frå emneansvarleg? Oversikt over vedlegg Vedlegg 1: Referat frå programstyremøte 26. september 2013 Vedlegg 2: Gamal masteravtale Vedlegg 3: Forslag til ny masteravtale Vedlegg 4: Informasjon om BORA Vedlegg 5: Gamal sensormappe Vedlegg 6: Forslag til ny sensormappe Vedlegg 7: Utdanningsmelding 3

4 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt REFERAT PROGRAMSTYREMØTE 26. SEPTEMBER 2013, KL I INKUBATOREN Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Øyvind Halskau (Gr. A), Øyvind Strømland (Gr. B), Ina Blindheim Johansen (Gr. D), Anniken Fougner (Gr. D), Grethe M. Aarbakke (Gr. C), Gunhild Brubakken (Gr. C, sekretær). SAK I: INNKALLING OG GODKJENNING AV SAKSLISTE SAK II: GODKJENNING AV REFERAT 7. mai 2013 Vedlegg 1: Referat frå programstyremøte 7. mai 2013 Vedtak: SAK III: Sak 13/13 vert trokke, fordi programsensoren har trokke seg. Innkalling, saksliste og referat vert godkjent. ORIENTERINGSSAKER Program for evaluering og kvalitetsutvikling (PEK) Vedlegg 2: Søknad om PEK-midlar Studentkullet 2013 Vedlegg 3: Utdrag av undersøkinga «Studentkullet 2013» Forslag til ny studieretning i masterprogrammet i biologi Vedtak: SAK 7/13 Sakene vert tatt til orientering. Revidering av masteravtala og ordninga med instituttkontakt På førre programstyremøte vert det vedtatt at sekretæren for programstyret skulle komme med et forslag til ny masteravtale på dette møtet, og at den nye ordninga med at instituttkontakt og internsensor ikkje er same person, skulle vere inkludert i denne avtala. Sekretæren har dessverre ikkje kome like langt i arbeidet som intendert. I haust er det fem studentar som skal levere masteroppgåva. På desse fem er både rettleiings- og internsensorkreftar godt fordelt: Student Rettleiar Internsensor/inst.kontakt Elisabeth Plünnecke Thomas Hee-Chan Diana Prah Aurélia Kari Elisabeth Ueland Anders G Rune Sigurd Aarstad Åsne Jul-Larsen Aurélia Hanna Kaasa Thomas Dag 1

5 Sekretæren ber om at ho får hausten på seg til å arbeide med masteravtala, og at vi utsett den nye ordninga med skilde rollar mellom intern sensor og instituttkontakt til den nye masteravtala er på plass. Vedtak: SAK 8/13 Sekretæren får meir tid på seg til å arbeide med masteravtala, og vi utsett den nye ordninga med skilde rollar mellom intern sensor og instituttkontakt til den nye masteravtala er på plass. Val av masteroppgåve - Diskusjonssak Noverande ordning for val av masterprosjekt ser ikkje ut til å verte følgd opp. For å kunne handskas med utfordringane knytt til rekruttering til master, bør Programstyre diskutere ordninga. Saka vart diskutert, men dei fleste er nøgde med ordninga. Utfordringa er heller å få gruppe A til å ikkje love bort prosjekter før fristen 15. november, heller enn å endre på ordninga. SAK 10/13 Masteropptak ein eller to gongar i året? - Diskusjonssak Noverande ordning er at norske og internasjonale mastersøkjarar som bur i Noreg kan søkje opptak til masterprogrammet i molekylærbiologi med studiestart både haust og vår. Internasjonale søkjarar som bur i utlandet kan søkje om opptak ein gong for året, med studiestart i august. Studentkulla som byrjar på mastergraden i januar er ofte svært små, og vi arrangerer heildags oppstartsmøte for 2-3 studentar. Kan det vere at det er betre om vi har berre eit opptak i året? Saka vart diskutert, men dei fleste er nøgde med ordninga. SAK 11/13 Tillate kalkulatorar på skriftleg eksamen - Vedtakssak Fakultetet har vedtatt ei endring i kva vi kan oppgjeve som tillate kalkulatorar på eksamen. Sekretær for Programstyre har i førekant av møtet spurt kva emneansvarlege ynskjer seg. Vedlegg 4: Brev frå fakultetet om tillate kalkulatorar på skriftleg eksamen Vedlegg 5: Oversikt over tillate hjelpemiddel i MOL-emne og tilbakemelding frå emneansvarlege. Vedtak: Programstyret vedtok at i dei emna som tillet kalkulator på eksamen, skal nytta følgjande formulering: «Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler». Dette gjeld MOL202, MOL204, MOL300, MOL310 og MOL320. På eksamen i MOL100, MOL200, MOL201, MOL203, MOL210, MOL213, MOL215, MOL217 og MOL301 er ingen kalkulator tillete. Programstyret foreslår Hee-Chan Seo som representant til referansegruppa som éin gang i året skal vurdere kva for enkle kalkulatorar som skal vere tillete. Programstyret foreslår at føljande kalkulatorar kan brukast: 2

6 - Casio FX-82ES PLUS (kostar 199 kronar hjå Clas Ohlson) - Karce KC-DX120 (kostar 49 kronar hjå Clas Ohlson) - Karce KC-328NR (kostar 29 kronar hjå Clas Ohlson) Dei fleste kalkulatorar vil vere mulig å tillate på eksamenar i molekylærbiologiske emne, så lenge det ikkje er mogleg å lagra tekst eller formlar på kalkulatoren. SAK 12/13 Studieplanendringar Vedtakssak Tillate hjelpemidlar på skriftleg eksamen Vedtak: Programstyret vedtok føljande endringar i tillate hjelpemidlar på skriftleg eksamen: MOL100 Ingen kalkulator tillatt MOL200 Ingen kalkulator tillatt MOL201 Ingen kalkulator tillatt MOL202 Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med fakultetets regler MOL203 Ingen kalkulator tillatt MOL204 Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med fakultetets regler MOL210 Ingen kalkulator tillatt MOL213 Ingen kalkulator tillatt MOL215 Ingen kalkulator tillatt MOL217 Ingen kalkulator tillatt MOL300 Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med fakultetets regler MOL301 Ingen kalkulator tillatt MOL310 Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med fakultetets regler MOL320 Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med fakultetets regler MOL217 Anvendt bioinformatikk II - undervisningssemester MOL217 har hittil verte undervist anna kvart år. Emneansvarleg Natalie Reuter og instituttleiar ynskjer at emne skal gå kvart år. Forslag til formulering: Undervisningssemester: Vår. Kurset vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Vedtak: SAK 13/13 Programstyre vedtok føljande endring i undervisningssemester for MOL217: Vår. Kurset vert ikkje undervist ved lågt studenttal. Programsensor vedtakssak SAKA UTGJEKK SAK 14/13 Studieplanedringar vedtakssak (Saka vert tatt på e-post/sirkulasjon september) MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi - vurderingsformar Vurderingsforma i MOL202 er no «skriftleg eksamen, 4 timar», medan rapportar frå laboratorieøvingar er ein del av dei obligatoriske arbeidskrava. 3

7 Emneansvarleg i MOL202 ynskjer å gå over til at rapportane tel 30% av endelig karakter, medan skriftleg eksamen skal telle 70%, og at studentane får karakter på rapportane. Vedtak: Programstyret vedtok at MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi skal ha følgjande endringar i emneskildringa: Obligatoriske arbeidskrav: Alle aktivitetar er obligatoriske, inkludert orienteringsmøte, førelesningar og laboratorieøvingar. Vurderingsformer: Laboratorierapportar (30%) og skriftleg eksamen, 4 timar (70%). SAK 15/13 Studieplanedringar vedtakssak (Saka vert tatt på e-post/sirkualsjon 4. oktober) MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi forkunnskapskrav Det er ynskje om at MOL203 og BIO103 jamstillast med MOL200 som forkunnskapskrav til MOL202, i tillegg til MOL100 og KJEM110. MOL320 Avanserte metodar i biokjemi obligatoriske arbeidskrav og vurderingsform Det er ynskje om at rapportane som no er obligatorisk aktivitet i MOL320, gjerast til ein del av vurderingsforma og at dei tel 30 % av endelig karakter. Vedtak: Programstyret vedtok at MOL202 Eksperimentell molekylærbiologi skal ha følgjande endringar i emneskildringa: Krav til forkunnskapar: MOL100, KJEM110 og eitt av emna MOL200/MOL203/BIO103. Emna kan ikkje takast parallelt med MOL202, og eksamen må vere bestått. Programstyret vedtek av MOL320 Avanserte metodar i biokjemi skal ha føljande endring i emneskildringa: Obligatoriske arbeidskrav: Laboratorieøvingar og demonstrasjonar. Vurderingsformer: Rapportar frå laboratorieøvingar og demonstrasjonar (30%) og skriftleg eksamen, 4 timar (70%). 4

8 Avtale for toårig mastergradsstudium ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Del I: Generelle bestemmelser Del II: Veiledningsavtale Del III: Milepælsplan (planlagt studieprogresjon) Del I Generelle bestemmelser 1. Avtaleparter Del I inngås mellom student og institutt. Del II inngås mellom student og leder ved institutt/faglig ansvarlig enhet. Når veileder er oppnevnt, underskriver veileder avtalen. 2. Formål og forutsetninger Masterstudiet skal gi en innføring i forskningsarbeid gjennomført innenfor fastlagte tidsrammer. Avtalen skal klargjøre plikter og rettigheter under mastergradsstudiet. Det er en forutsetning for å inngå avtalen at studenten er opptatt til mastergradsstudiet. Avtalen skal inngås ved oppstart av mastergradsstudiet. Dette er en forutsetning for å beholde studieplassen. 3. Avtaleperiode Avtalen gjelder for normert studietid, det vil si 4 semester for heltidsstudenter 1. Det kan avtales deltidsstudium med tilsvarende forlenging av avtaleperioden. Samlet total studietid (avtaleperiode) kan likevel ikke overstige det som tilsvarer 50 % pr. semester over hele studiet, det vil si 8 semester. Ved valg av en 30 studiepoeng (sp) oppgave kan deltidsstudium normalt bare innvilges for pensumdelen av studiet og før tildeling av prosjektoppgaven. 4. Endringer i avtalen Forlengelse av avtalen gis bare etter at det er inngått en gjensidig forpliktende ferdigstillingsplan. En slik plan må foreligge senest en måned før normert tid utløper. Søknad 1 For profesjonsstudier og integrerte 5-årige studieprogrammer gjelder det de to siste studieår. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

9 2 om forlengelse behandles av programstyret og innvilges normalt for inntil 3 måneder for 60- sp oppgaver og inntil 6 uker for 30-sp oppgaver. Etter særskilt grunngitt søknad kan det gis ytterligere forlengelse for 60-sp oppgaver. Det kan søkes om forlengelse maksimalt 3 ganger, men til sammen ikke mer enn 6 måneder. For 30-sp oppgaver kan forlengelse normalt innvilges bare en gang. Søknad om slik forlengelse behandles av programstyret, eventuelt etter innstilling fra institutt/faglig ansvarlig enhet. Endringer i avtalen med hensyn til heltid/deltid behandles på programstyrenivå ved Molekylærbiologisk institutt. 5. Permisjon fra mastergradsstudiet/utsatt studiestart Studenten kan søke programstyret ved Molekylærbiologisk institutt om permisjon fra mastergradsstudiet. Permisjoner kan innvilges på følgende grunnlag, jamfør Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Studenter kan før utdeling av prosjektoppgaven og innlevering av mastergradsavtalen og milepælsplan få inntil ett års permisjon fra masterstudiet uten å oppgi noen grunn. Melding om permisjon må gis innen utløpet av registreringsfristen. Ved permisjon utover ett år må søknaden begrunnes. (Utfyllende regler 14a) Etter utdeling av prosjektoppgaven og innlevering av mastergradsavtalen milepælsplan og skal det søkes om permisjon dersom det er nødvendig pga for eksempel egen sykdom, ektefelles/ektepartners/samboers sykdom, egne/ektefelles/ektepartners/samboers barns sykdom, tvungen verneplikt, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, tyngende verv i studentpolitiske organer og lignende, eller av andre tvingende velferdsgrunner. Permisjon kan også gis når det er faglig velbegrunnet (for eksempel engasjement i faglig relevant arbeid, prosjekt eller utenlandsopphold). (Utfyllende regler 14b) Permisjoner regnes ikke inn i studietiden. Studenter som ikke er begynt på studiet, kan søke programstyret om utsatt studiestart. Slik søknad må være innsendt senest en uke før semesterstart. 6. Kildebruk Studenten har plikt til å lære hvilke regler som gjelder for henvisning til kilder av ulike slag i skriftlige arbeider (se Studentportalen "Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved Universitetet i Bergen"). Fagmiljøet har plikt til å gi den veiledning som trengs for å lære seg god kildebruk. Plagiat i innleveringer eller i masteroppgaven regnes for fusk, og kan føre til annullering av eksamensresultatet, stryk på oppgaven og eventuelt utestenging fra studieprogram og utvisning fra universitetet. 7. Registrering Studenten skal hvert semester registrere seg og betale semesteravgift med unntak for eventuelle permisjonsperioder. Heltid/deltid skal registreres i samsvar med inngått avtale. Eventuelle endringer i heltid/deltid skal avtales før det kan gjøres endringer ved registreringen. Manglende registrering kan innebære at avtalen oppheves. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

10 Denne avtalen inngås for studium på heltid periode.. deltid % og gjelder for følgende Bergen, den... Underskrift: student instituttleder/programstyreleder Navn i blokkbokstaver: Endringer i avtalen Avtalen er endret på følgende punkter i samsvar med pkt 4. Endringer i heltid/deltid fra heltid deltid % til Endringer i avtaleperiode til Bergen, den... Underskrift: student instituttleder/programstyreleder Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

11 4 Del II Veiledningsavtale 1. Avtaleparter Avtalens Del II inngås mellom student og leder ved institutt/faglig ansvarlig enhet. Når veileder er oppnevnt, underskriver veileder avtalen. Veileder bekrefter da at hun/han har driftsmidler til å gjennomføre oppgaven. 2. Tildeling av veileder Tildeling av veileder(e) skjer ved institutt/faglig ansvarlig enhet. Programstyret ved Molekylærbiologisk institutt vedtok at alle masterstudenter skal ha en hovedveileder, som er vitenskaplig prosjektansvarlig, og en instituttkontakt som oppnevnes blant de fast vitenskaplig ansatte ved MBI. Instituttkontakt skal om nødvendig bistå ved problemer med gjennomføringen av masteroppgaven og vil fungere som instituttets interne sensor ved mastereksamen. Alle studenter bør også ha en medveileder som skal bidra i det daglige arbeidet med forskningsoppgaven. Lang oppgave på 60 sp: Studenter som er tatt opp til masterstudiet velger normalt en oppgave i løpet av 1. semester, og senest én måned før slutten av 2. semester. Studenten skal legge fram en prosjektbeskrivelse for programstyret innen 1.mai dersom studenten er opptatt om høsten, og innen 1.november dersom studenten er opptatt om våren. 1 Kort oppgave på 30 sp: Studenter som er tatt opp til masterstudiet med en kort masteroppgave velger normalt en oppgave når det teoretiske pensumet er tilnærmet fullført, og senest én måned før slutten av det 3. semesteret. Studenten skal legge fram en prosjektbeskrivelse, godkjent av veileder, for programstyret innen 1. november ved oppstart av oppgaven om våren eller 1.mai for oppstart om høsten. Ved mer enn én veileder skal fordeling av ansvar klargjøres mellom veilederne. Dette danner grunnlag for fordeling av resultatmidler. Delingen settes til 25/75 eller 50/50 avhengig av om det er en medveileder og en hovedveileder eller to likestilte veiledere 2. Heltidsstudentene har rett og plikt til å ha veiledning for sin mastergradssoppgave i 3 semester for oppgaver på 60sp. For oppgaver på 30sp 2 semester. 3. Veiledningens omfang og art Heltidsstudenter ved masterprogram i Molekylærbiologi har rett på inntil 40 veiledningstimer individuelt eller i grupper i løpet av studiet. Ved forlengelse av avtalen etter del I, pkt 4 kan dette timetallet justeres. Deltidsstudentens rett til veiledning avtales og fordeles i samsvar med avtalt studieprogresjon. Veileder(e) skal gi råd om formulering og avgrensning av emne og problemstilling for oppgaven, litteratur, faglig innhold, arbeidsopplegg og fremdriftsplan. Veileder(e) plikter å ta imot og drøfte utkast med studenten. Dette skal normalt skje ved frammøte, men andre former 1 For 60-sp oppgave: Senest to måneder inn i andre semester 2 Se brev fra Universitetsdirektøren (02/8475/A/SV) om resultatrapportering av avlagte studiepoeng Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

12 5 kan avtales. Veiledningen skjer ved behov og skal fordeles mest mulig jevnt utover avtaleperioden. Veileder(e) skal føre oversikt over veiledningen for å holde seg orientert om framdrift i kandidatens arbeid og vurdere dette i forhold til arbeidsplanen. Studenten plikter å holde veileder(e) orientert om sitt arbeid, minimum 2 ganger pr. semester, om nødvendig ved skriftlig melding. Dette gjelder også praktiske forhold som er viktige for framdriften av mastergradsprosjektet. Studenten plikter å etterleve de forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet. Eventuelle eksterne hovedveiledere skal orientere programstyret om framdriften i arbeidet med mastergradsoppgaven, minimum 1 gang pr semester. 4. Endringer i veiledningsforholdet Både veileder og student kan be om at veiledningsavtalen blir opphevet. Studenten og programstyret forplikter seg gjensidig til å underrette den annen part dersom det oppstår problemer med å overholde avtalen. Studenten skal, hvis hun/han finner veiledningen utilfredstillende, gi melding om dette til programstyret og eventuelt få oppnevn ny veileder. Programstyret kontaktes via studiekonsulent. Veiledere har plikt til å kontakte programstyret så tidlig som mulig dersom alvorlige problemer i framdriften av arbeidsplanen oppstår. Programstyret vil vurdere om veiledningsforholdet skal endres eller avsluttes. Dersom forholdet mellom student og veileder utvikler seg i strid med de retningslinjer som er formulert i DAK-vedtak 281/96 1, skal studenten gi melding om dette til programstyret og eventuelt få oppnevnt ny veileder. Personlige motsetninger mellom student og veileder kan tas opp med programstyrets leder eller administrativt ansvarlig (studiekonsulent) på programmet. Studenten kan ikke gjøre veileder, institutt, programstyret eller universitetet ansvarlig for resultatet av sin utdanning. 5. Publisering av resultater fra mastergradsoppgaven Veileder skal ha rett til å publisere resultater fra mastergradsoppgaven sammen med studenten. Studenten skal normalt stå som førsteforfatter dersom publikasjonen omfatter resultater kun fra mastergradsoppgaven. Inneholder publikasjonen resultater fra en eller flere hovedoppgaver, eller fra annen forskning, skal normalt studenten(e) være medforfatter(e). 6. Rettigheter til data Denne avtalen kan inneholde presiseringer av rettigheter, eventuelt med begrensninger til eksterne data som er gjort tilgjengelig for studentene. Dette må gjøres i form av vedlegg. Instituttenes regler når det gjelder å levere inn egensamlet eller lånt materiale på forskriftsmessig måte kan også inngå i dette punktet Kollegiet understreker betydningen av å sikre gode samarbeidsforhold mellom veileder og student og ønsker å forhindre at studenter og tilsatte blir utsatt for seksuell trakassering. 2. Veileder og student skal vise respekt for hverandres integritet og ikke opptre på en måte som kan virke krenkende. 3. Det påhviler veileder å sørge for den nødvendige profesjonelle distanse i veilednings- og undervisningssammenheng. 4. Dersom det oppstår et seksuelt forhold mellom veileder og student, skal det formelle veiledningsforholdet opphøre. 5. Studenten skal kunne skifte veileder når han/hun føler seg utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 6. Ved seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet skal studenten kunne henvende seg til en særskilt utpekt instans. Inntil videre skal studenten kunne henvende seg til likestillingsrådgiveren. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

13 6 Bergen, den.. Underskrift: Student Hovedveileder Programstyreleder Medveileder(e). Instituttkontakt Navn i blokkbokstaver:... Student. Veileder... Medveileder(e) For hovedveiledere som ikke er ansatt ved Molekylærbiologisk institutt: E-post adresse og telefonnummer:. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

14 Del III: Milepælsplan for masterstudium i molekylærbiologi Vennligst bruk blokkbokstaver. Studentens navn 7 Fødselsdato og personnummer Studentens arbeidssted / ansvarlig institutt Hovedveileder* Annen veileder / biveileder / ekstern veileder* * se Del II, 2. avsnitt: Fordeling av resultatmidler Foreløpig tittel og/eller kort beskrivelse av masteroppgavens mål 1 : Form av oppgave: 60 sp 30 sp Fellesarbeid Tidsplan av studiet frem til mastergraden er basert på.. % studieinnsats Semester Emne/sp Emne/sp Emne/sp Merknader** 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester ** Dersom emner i milepælsplanen er avlagt før påbegynt masterstudium, må du skrive det i merknadsfeltet. Det vil dernest beregnes noe fratrekk i tid på masterstudiet. NB! Inntil 10 av studiepoengene i milepælsplanen kan etter avtale med veileder være på 100-nivå. Tidsplan hvis det mangler studiepoeng for en fullført bachelor (inntil 10 sp): Emne/sp:.. Emnet tas:..semester 20.. Tidsplan for masteroppgaven: Innleveringsdatoer ved vanlig progresjon: opptak høst - 1. juni, opptak vår november. Se reglementet. 60-sp oppgave: start:...semester innleveres: dato 30-sp oppgave: start: innleveres: dato dato Bergen,... dato student hovedveileder Medveileder Instituttkontakt For instituttet/programstyret: Planen for masterstudiet er godkjent Bergen,... dato leder for programstyre 1 Fylles ut når oppgaven er valgt: For 60-sp oppgaver: I løpet av 1. semester, og senest to måneder inn i 2. semester. For 30-sp oppgaver: Når det teoretiske pensumet er tilnærmet fullført, og senest én måned før slutten av det 3. semesteret. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudiet

15 Avtale For toårig mastergradsstudium ved Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB, Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Avtale for toårig mastergradsstudium ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Innhold Del I: Generelle bestemmelser (side 2) Del II: Veiledningsavtale (side 4) Del III: Milepælsplan (planlagt studieprogresjon) (side 7) 1

16 Del I: Generelle bestemmelser 1. Avtaleparter Del I inngås mellom student og institutt. Del II og III inngås mellom student, veileder og Programstyret. 2. Formål og forutsetninger Masterstudiet skal gi en innføring i forskningsarbeid gjennomført innenfor faste tidsrammer. Merknad [GB1]: Tidligere: «Del I inngås mellom student og institutt. Del II inngås mellom student og leder ved institutt/faglig ansvarlig enhet. Når veileder er oppnevnt, underskriver veileder avtalen.» Avtalen skal klargjøre plikter og rettigheter under masterstudiet. Studenten må være tatt opp til masterstudiet for at avtalen skal kunne inngås. Del I skal inngås ved oppstart av mastergradsstudiet, og del II og III innen utgangen av andre semester. Dette er en forutsetning for å beholde studieretten. Merknad [GB2]: Tidligere: «Avtalen skal inngås ved oppstart av mastergradsstudiet.» 3. Avtaleperiode Avtalen gjelder for normert studietid, det vil si fire semestre for heltidsstudenter. Det kan avtales deltidsstudium med tilsvarende forlenging av avtaleperioden. Samlet total studietid (avtaletid) kan likevel ikke overstige det som tilsvarer 50 % per semester over hele studiet, det vil si åtte semestre. Ved valg av 30 studiepoengsoppgave kan deltidsstudium normalt bare innvilges for pensumdelen av studiet og før tildeling av prosjektoppgaven. 4. Endring i avtalen Forlengelse av avtalen gis bare etter at det er inngått en gjensidig forpliktende ferdigstillingsplan. En slik plan må foreligge senest en måned før normert tid utløper. Søknad om forlengelse behandles av Programstyret og innvilges normalt for inntil tre måneder for 60 studiepoengsoppgaver og inntil seks uker for 30 studiepoengsoppgaver. Etter særskilt grunngitt søknad kan det gis ytterligere forlengelse for 60 studiepoengsoppgaver. Det kan søkes om forlengelse maksimalt tre ganger, men til sammen ikke mer inn seks måneder. For 30 studiepoengsoppgaver kan forlengelse normalt innvilges bare én gang. Søknad om slik forlengelse, endringer i avtalen med hensyn til heltid/deltid behandles av Programstyret. 5. Permisjon fra mastergradsstudiet og utsatt studiestart Studenten kan søke Programstyret om permisjon fra mastergradsstudiet. Permisjoner regnes inne inn i studietiden. Permisjoner kan innvilges på følgende grunnlag, jamfør Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: - Før innlevering av mastergradsavtalen del II og III kan studenter få inntil ett års permisjon fra masterstudiet uten å oppgi noen grunn. Melding om permisjon må gis innen utløpet av registreringsfristen (1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret). Ved permisjon utover ett år må søknaden begrunnes. (Utfyllende regler 14a). - Etter innlevering av mastergradsavtalen del II og III skal det søkes om permisjon dersom det er nødvendig på grunn av for eksempel egen sykdom, ektefelles/partners/samboers sykdom, egne/ektefelles/ektepartners/samboers barns sykdom, tvungen verneplikt, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, tyngende verv i studentpolitiske organer og Merknad [GB3]: Tidligere: Etter utdeling av prosjektoppgaven og innlevering av mastergradsavtalen milepælsplan» 2

17 lignende, eller av andre tvingende velferdsgrunner. Permisjon kan også gis når det er faglig velbegrunnet (for eksempel på grunn av engasjement i faglig relevant arbeid, prosjekt eller utenlandsopphold). (Utfyllende regler 14b). Studenter som ikke er begynt på studiet kan søke Programstyret om utsatt studiestart. Søknad om utsatt studiestart må være innsendt senest dagen før semesterstart. 6. Kildebruk Studenten plikter å lære hvilke regler som gjelder for henvisning til kilder av ulike slag i skriftlige arbeider. Informasjon om dette deles ut ved semesterstart. Plagiat i innleveringer eller masteroppgaven regnes for fusk, og kan føre til annullering av eksamensresultater, stryk på oppgaven og eventuelt utestenging fra studieprogram og utvisning fra universitetet. 7. Registrering Studenten skal hvert semester registrere seg og betale semesteravgift med unntak for eventuelle permisjonsperioder. Manglende registrering kan resultere i at studenten mister studieretten og mastergradsavtalen oppheves. Denne avtalen inngås for studium på heltid eller deltid % og gjelder for følgende periode (studiestart til frist for innlevering av masteroppgaven): Merknad [GB4]: Tidligere: «Slik søknad må være innsendt senest en uke før semesterstart.» Merknad [GB5]: Tidligere: «(se Studentportalen "Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved Universitetet i Bergen"). Fagmiljøet har plikt til å gi den veiledning som trengs for å lære seg god kildebruk.» Merknad [GB6]: Tidligere: «Heltid/deltid skal registreres i samsvar med inngått avtale. Eventuelle endringer i heltid/deltid skal avtales før det kan gjøres endringer ved registreringen. Manglende registrering kan innebære at avtalen oppheves.» Jeg har lest og forstått avtalen. Dato/sted Underskrift Navn i blokkbokstaver Student Programstyreleder/instituttleder Endringer i avtalen (Skal kun fylles ut dersom det gjøres endringer i avtalen etter at del I er signert) Endringer i heltid/deltid fra heltid eller deltid % til Merknad [GB7]: Denne forklaringen har ikke vært med tidligere. Endringer i avtaleperioden til Dato/sted Underskrift Student Programstyreleder/instituttleder 3

18 Del II Veiledningsavtale 1. Avtaleparter Avtalens del II inngås mellom student og Programstyret. Når veileder er oppnevnt, underskriver veileder avtalen. Veileder bekrefter da at hun/han har driftsmidler til å gjennomføre oppgaven. 2. Tildeling av veileder og oppgave Tildeling av veileder(e) skjer ved instituttet. Programstyret ved Molekylærbiologisk institutt har vedtatt at alle masterstudenter skal ha en hovedveileder og en instituttkontakt. Hovedveileder er vitenskapelig prosjektansvarlig og kan være ekstern. Instituttkontakten oppnevnes blant instituttets fast vitenskapelig ansatte, og skal om nødvendig bistå ved problemer med gjennomføringen av masteroppgaven. Alle studenter bør også ha en medveileder som skal bidra i det daglige arbeidet med masteroppgaven. 60 studiepoengsoppgave: Studenter som er tatt opp til masterstudiet velger normalt en oppgave i løpet av første semester, og senest én måned før slutten av andre semester. Studenten skal legge fram en prosjektbeskrivelse for Programstyret innen 1. mai/1. november i andre semester. 30 studiepoengsoppgave: Studenter som er tatt opp til masterstudiet med en kort masteroppgave velger normalt en oppgave når det teoretiske pensumet er tilnærmet fullført, og senest én måned før slutten av det tredje semesteret. Studenten skal legge fram en prosjektbeskrivelse, godkjent av veileder, for Programstyret innen 1. mai/1. november i andre semester. Merknad [GB8]: Tidligere: «leder ved institutt/faglig ansvarlig enhet.» Merknad [GB9]: Tidligere: «Programstyret ved Molekylærbiologisk institutt vedtok at alle masterstudenter skal ha en hovedveileder, som er vitenskaplig prosjektansvarlig, og en instituttkontakt som oppnevnes blant de fast vitenskaplig ansatte ved MBI. Instituttkontakt skal om nødvendig bistå ved problemer med gjennomføringen av masteroppgaven og vil fungere som instituttets interne sensor ved mastereksamen.» Ved mer enn én veileder skal fordelingen av ansvar klargjøres mellom veilederne. Dette danner grunnlag for fordelingen av resultatmidler. Delingen settes til 25/75 eller 50/50 avhengig av om det er en medveileder og en hovedveileder eller to likestilte veiledere 1 Heltidsstudentene har rett og plikt til å ha veiledning for sin mastergradsoppgave i tre semestre for oppgaver på 60 studiepoeng, og i to semestre for 30 studiepoengsoppgave. 3. Veiledningens omfang og art Heltidsstudenter ved masterprogrammet i molekylærbiologi har rett på inntil 40 veiledningstimer individuelt eller i grupper i løpet av studiet. Ved forlengelse av avtalen eller del I punkt 4, kan dette timeantallet justeres. Deltidsstudenters rett til veiledning avtales og fordeles i samsvar med avtalt studieprogresjon. Veileder(e) skal gi råd om formulering og avgrensning av et emne og problemstilling for oppgaven, litteratur, faglig innhold, arbeidsopplegg og fremdriftsplan. Veileder(e) plikter å ta imot og drøfte utkast med studenten. Dette skal normalt skje ved frammøte, men andre former kan avtales. Veiledningen skjer ved behov og skal fordeles mest mulig jevnt utover avtaleperioden. Veiledere(e) skal føre oversikt over veiledningen for å holde seg orientert om framdriften i studentens arbeid, og vurdere dette i forhold til arbeidsplanen. Studenten plikter å holde veileder(e) orientert om sitt arbeid, minimum to ganger per semester, om nødvendig ved skriftlig melding. Dette gjelder også praktiske forhold som er viktige for framdriften av 1 Se brev fra Universitetsdirektøren (02/8475/A/SV) om resultatrapportering av avlagte studiepoeng. 4

19 mastergradsprosjektet. Studenten plikter å etterleve de forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet. Eventuelle eksterne hovedveiledere skal orientere instituttkontakt om framdriften i arbeidet med mastergradsoppgaven, minimum én gang per semester. Merknad [GB10]: Tidligere: «programstyret» 4. Endringer i veiledningsforholdet Både veileder og student kan be om at veiledningsavtalen blir opphevet. Studenten og Programstyret forplikter seg til gjensidig å underrette den annen part dersom det oppstår problemer med å overholde avtalen. Studenten skal, hvis hun/han finner veiledningen utilfredsstillende, gi melding om dette til instituttkontakten. Studieveileder eller leder i Programstyret kan også kontaktes. I samråd med Programstyret kan instituttkontakten ta over som hovedveileder, eller ny hovedveileder kan oppnevnes. Veiledere har plikt til å kontakte Programstyret så tidlig som mulig dersom alvorlige problemer i framdriften av arbeidsplanen oppstår. Programstyret vil vurdere om veiledningsforholdet skal endres eller avsluttes. For øvrig skal student og veileder(e) følge de retningslinjer som er formulert i DAK-vedtak 281/96 2 Studenten kan ikke gjøre veileder, institutt, Programstyret eller universitetet ansvarlig for resultatet av sin utdanning. 5. Publisering av resultater fra mastergradsoppgaven Veileder skal ha rett til å publisere resultater fra mastergradsoppgaven sammen med studenten. Studenten skal normalt stå som førsteforfatter dersom publikasjonen omfatter resultater kun fra mastergradsoppgaven. Inneholder publikasjonen resultater fra en eller flere hovedoppgaver, eller fra annen forskning, skal normalt studenten(e) være medforfatter(e). 6. Rettigheter til data Denne avtalen kan inneholde presiseringer av rettigheter, eventuelt med begrensninger til eksterne data som er gjort tilgjengelig for studentene. Dette må gjøres i form av vedlegg. Instituttet kan også ha egne regler når det gjelder å levere inn egensamlet eller lånt materiale på forskriftsmessig måte.. 2 Veileder og student skal vise respekt for hverandres integritet og ikke opptre må en måte som kan virke krenkende. Det påhviler veileder å sørge for den nødvendige profesjonelle distanse i veilednings- og undervisningssammenhenger. Dersom det oppstår et seksuelt forhold mellom veileder og student, skal det formelle veiledningsforholdet opphøre. Studenten kan skifte veileder hvis hun/han føler seg utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Merknad [GB11]: Tidligere: «Studenten skal, hvis hun/han finner veiledningen utilfredstillende, gi melding om dette til programstyret og eventuelt få oppnevn ny veileder. Programstyret kontaktes via studiekonsulent«merknad [GB12]: Tidligere: «Dersom forholdet mellom student og veileder utvikler seg i strid med de retningslinjer som er formulert i DAK-vedtak 281/96 1, skal studenten gi melding om dette til programstyret og eventuelt få oppnevnt ny veileder. Personlige motsetninger mellom student og veileder kan tas opp med programstyrets leder eller administrativt ansvarlig (studiekonsulent) på programmet.«merknad [GB13]: Har instituttet egne regler? Merknad [GB14]: Tidligere fotnote: «1 1. Kollegiet understreker betydningen av å sikre gode samarbeidsforhold mellom veileder og student og ønsker å forhindre at studenter og tilsatte blir utsatt for seksuell trakassering. 2. Veileder og student skal vise respekt for hverandres integritet og ikke opptre på en måte som kan virke krenkende. 3. Det påhviler veileder å sørge for den nødvendige profesjonelle distanse i veiledningsog undervisnings-sammenheng. 4. Dersom det oppstår et seksuelt forhold mellom veileder og student, skal det formelle veiledningsforholdet opphøre. 5. Studenten skal kunne skifte veileder når han/hun føler seg utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. 6. Ved seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet skal studenten kunne henvende seg til en særskilt utpekt instans. Inntil videre skal studenten kunne henvende seg til likestillingsrådgiveren.» 5

20 Jeg har lest og forstått avtalen. Merknad [GB15]: Presiseringen er ny. Rolle Signatur og dato Navn i blokkbokstaver Student Hovedveileder Medveileder(e) Instituttkontakt Programstyreleder For veiledere som ikke er ansatt ved Molekylærbiologisk institutt: E-postadresse Telefonnummer Stilling Arbeidssted 6

21 Del III Milepælsplan for masterstudium i molekylærbiologi Studentens navn Studentens arbeidssted (der arbeidet i forbindelse med masteroppgaven utføres) Hovedveileder Medveileder(e) Foreløpig tittel og/eller kort beskrivelse Er oppgaven 60 studiepoeng? 30 studiepoeng? fellesarbeid? Tidsplan av studiet frem stil mastergraden er basert på heldd eller deltid % Semester Første semester Emne/ studiepoeng Emne/ studiepoeng Emne/ studiepoeng Merknader Andre semester Tredje semester Fjerde semester Dersom du har gjennomført emner før du begynte på masterstudiet, som du vil at skal være en del av milepælen, må du informere studieveileder om dette før del III inngås. Det vil bli beregnet fratrekk i tid på masterstudiet. 7

22 Tidsplan for masteroppgaven Innleveringsfrister ved vanlig progresjon: Studiestart høst: 1. juni, studiestart vår: 20. november. 60 studiepoengsoppgave 30 Studiepoengsoppgave Startdato Innleveringsdato Rolle Dato/sted Signatur Student Hovedveileder Medveileder(e) Instituttkontakt Programstyreleder 8

23

24

25

26

27 SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen

28 Mål 1. juli 2003 ble det innført et nytt nasjonalt karaktersystem for bedømmelse av mastergrader. Sensormappen er en samling av retningsgivende dokumenter og andre relevante dokumenter for bedømmelse av mastergrader ved molekylærbiologisk institutt. Formålet med sensormappen er å sikre at alle impliserte parter (kandidat, veiledere, sensor og eksaminator) har en felles forståelse av gjeldende regler, samt kjennskap til den praksis som det legges opp til ved Molekylærbiologisk institutt. Studieadministrasjonen, Molekylærbiologisk institutt Bergen, Innhold Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser... 3 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet... 4 Felles forståelse av det nye karaktersystemet... 5 Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A F ved Molekylærbiologisk institutt... 7 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Molekylærbiologisk institutt... 8 Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Studieadministrasjonen Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen Tlf Faks: studieveileder@mbi.uib.no 2

29 Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser Utdrag fra brev fra Universitet- og Høyskolerådet (UHR) om justerte generelle og kvalitative beskrivelser av det nye karaktersystemet. Brevet er datert Beskrivelsene er lagt ut på følgende lenke: Bokmål symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Nynorsk symbol nemning generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C god Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda. D nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. Engelsk symbol description General, qualitative description of valuation criteria A Excellent An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking. B Very good A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking. C Good A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas. D Satisfactory A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking. E Sufficient A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking. F Fail A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking. 3

30 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet Utdrag fra Departementets brev datert til universiteter og høyskoler. Etter universitets- og høgskoleloven 50 nr. 6 skal universiteter og høyskoler benytte samme karakterskala for vurdering av studentenes prestasjoner en skala fra A- F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan det gis bestått - ikke bestått. UHR har utarbeidet generelle beskrivelser for hvilken prestasjon som skal ligge til grunn for det enkelte karaktertrinn. Videre er det etablert nasjonale referansepaneler for karakterbruk, som skal samordne karakterbruken ved institusjonene innenfor samme fagområde (se retningslinjer for referansepanelene På bakgrunn av det som fremkom under møtet, samt de punkter som universitetsrektorene fastsatte for forståelsen av karaktersystemet i november 2003, slår departementet fast at følgende grunnprinsipper skal legges til grunn for bruken av det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Den verbale beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. 4

31 Felles forståelse av det nye karaktersystemet jf U&H- lovens 50 nr. 6 Notat fra rektorene ved NTNU, UiB, UiO, UiT 6. november 2003 Norge har, som en del av Bologna-prosessen, sluttet seg til en internasjonal avtale som fastlegger hvordan den felles omregningsskalaen for nasjonale karaktersystem, ECTS, skal brukes. Men Norge har gått videre, man har valgt å nedlegge hele sin tidligere flora av sprikende karaktersystemer og har i stedet innført ECTS-skalaen som karaktersystem for hele U&H-sektoren. Vår sektor er derfor bundet av de internasjonale regler for ECTS når skalaen brukes som nasjonalt karaktersystem. Ved vurdering av prestasjoner forligger, ifølge ECTS, to muligheter Prestasjonen vurderes til bestått/ikke bestått uten ytterligere graderinger av bestått. Prestasjoner som vurderes til bestått, graderes etter en femtrinns skala fra A til E, der A er beste karakter, E svakeste ståkarakter, og C er gjennomsnittlig ståkarakter over store populasjoner, der og da eller akkumulert over tid. I den innkjøringsfasen der vi nå befinner oss, er det viktig at ikke lokale tolkninger oppstår og innarbeides. Denne muligheten til å utvikle og konsolidere felles holdninger i U&H-sektoren må ikke forskusles. For å bidra til en mest mulig lik bruk av den nye karakterskalaen, har rektorene for de fire universitetene samlet seg om følgende felles forståelse: 1. Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av de enkelte nivåene. 2. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglige mestringer i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått prestasjon skal ikke gjøres avhengige av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. 3. For store populasjoner skal karakter C stå for det en forventer som en typisk prestasjon av gjennomsnittsstudenten. Man bør altså forvente at C blir gjennomsnittlig ståkarakter, for store populasjoner der og da, ellers over noe tid. 4. På fagområder med noenlunde tilsvarende utdanningstilbud mellom universitetene etableres et sett nasjonale referansepaneler bestående av en representant for hvert universitet som gir undervisning på fagområdet. Referansepanelene får følgende hovedoppgaver: a. Å sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder. Det kan i praksis skje ved at panelet gjennomgår et mindre utvalg besvarelser i grenselandet mellom laveste ståkarakter og stryk. 5

32 b. Å samordne bruken av beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C). Ansvaret for å etablere og administrere slike paneler fordeles på tilsvarende måte som ansvaret for nasjonale opprykkskomitéer. 5. Der sterk seleksjon eller andre forhold fører til en sterk konsentrasjon av besvarelser innenfor et lite intervall (for eksempel A og B), bør en alvorlig vurdere å gå over til karaktersettingen bestått/ikke bestått. 6. For å bidra til gjennomsiktighet og tillit, vil hvert universitet offentliggjøre den statistiske fordeling av karakterer for det enkelte studieprogram og for de viktigste elementene som inngår i programmet. 7. Bruk av karakterer på tvers av universitets- og høgskolesektoren som overordnet sorteringsmekanisme ved konkurranse om opptak til videregående lukkete studier, stipend eller lignende, er bare realistisk på fagområder der tillit til gjennomgående kvalitetsstandarder knyttet til karaktersystemet er opprettet. Begrunnet tvil om denne betingelsen er oppfylt vil føre til at vi må vurdere å basere beslutningene på et annet grunnlag (eksempelvis egne opptaksprøver). 6

33 Retningslinjer for bruk av karakterskalaen A F ved Molekylærbiologisk institutt Vedtatt av programstyret og av instituttstyret Karakterbeskrivelser for en masteroppgave i molekylærbiologi Ved vurdering av en innlevert oppgave for mastergrad i molekylærbiologi skal det legges vekt på generelt inntrykk, disposisjon, introduksjonens relevans for oppgaven og generell litteraturoversikt, formulering av oppgavens målsetning, beskrivelse og bruk og valg av metoder, presentasjon av resultater i figurer og tabeller, resultatomtale, diskusjon og konklusjoner, beskrivelse av videre perspektiver, språk, ortografi og formuleringsevne, selvstendighet, initiativ og kreativitet. På basis av disse elementer skal oppgaven gis karakter etter følgende beskrivelser: A Framragende Kandidaten har usedvanlig god oversikt over den teorien som brukes og kan i stor grad anvende den selvstendig. I oppgaven demonstrerer kandidaten meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre avanserte eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er svært oversiktlig og veldig klar og presis. Den inneholder ingen vesentlige mangler eller feil. B Meget god Kandidaten har meget god oversikt over teorien som brukes og viser evne til selvstendighet. Kandidaten har meget gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er klar og presis og den har få mangler. C God Kandidaten har god oversikt over teorien som brukes og kan til en viss grad anvende den selvstendig. Kandidaten har gode tekniske ferdigheter og kan gjennomføre endel eksperimenter på egen hånd. Framstillingen er god og forstålig, men har mangler. D Nokså god Kandidaten har svak teoretisk oversikt. Kandidaten kan gjennomføre rutineforsøk. Framstillingen er forståelig, men kan være ustrukturert, mangelfull og har vesentlige feil. E Tilstrekkelig Kandidaten har ikke teoretisk oversikt og viser sviktende forståelse på flere områder. Kandidaten makter i liten grad å arbeide selvstendig. Framstillingen er akseptabel, men er ustrukturert, mangelfull og har vesentlige feil. F Ikke bestått Kandidaten har bare et overfladisk kjennskap til teorien som brukes. Store deler av framstillingen er preget av klare feil og misforståelser. Framstillingen er ustrukturert og vanskelig å følge. 7

34 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Molekylærbiologisk institutt Utdrag fra Utfyllende regler for masterstudiet ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet 12. Bedømmelse av oppgaven Masteroppgaven sensureres med bokstavkarakter A F. Karakterskalaen brukes i henhold til de definisjoner og retningslinjer som er utarbeidet av de nasjonale fagrådene for bedømmelse av masteroppgaver, med basis i UHRs (Universitets- og høgskolerådet) generelle karakterbeskrivelser 1. Masteroppgaver som er fellesarbeid bedømmes normalt med bokstavkarakter og presenteres individuelt. Programstyret kan vedta regler for bruk av fellesarbeid. Utsatt innlevering med gyldig grunn (se 14 avsnitt b) har ikke innvirkning på bedømmelsen av oppgaven. Det skal benyttes en ekstern sensor til vurdering av masteroppgaven. Denne personen skal ikke være tilknyttet UiB. Programstyrene kan fastsette utfyllende regler for bruk av intern(e) sensor(er) i tillegg til den eksterne sensor. Reglene skal godkjennes av studiestyret. 15. Avsluttende mastergradseksamen a) Den avsluttende muntlige mastergradseksamen skal normalt avholdes innen utgangen av det 4. semesteret, og senest innen 2 måneder etter innlevering av masteroppgaven. b) Eksamen i hele masterpensumet må være fullført og bestått før avsluttende mastergradseksamen. Eksamen i eventuelt spesialpensum kan i spesielle tilfeller legges på samme dag som mastergradseksamen. c) Etter at masteroppgaven er innlevert og godkjent, avsluttes studiet med en muntlig mastergradseksamen. Denne eksamen består av en offentlig presentasjon på rundt 30 minutter hvor studenten selv gir en oversikt over oppgaven. Sensor, veileder(e) og eventuelt intern(e) sensor(er) oppnevnt av instituttet skal være til stede ved den offentlige presentasjonen. Det skal være satt en tentativ karakter på oppgaven før presentasjonen. Den tentative karakteren gjøres ikke kjent for studenten. d) Etter presentasjonen følger en muntlig eksaminasjon/samtale om oppgaven med sensor, veileder(e) og eventuelt intern(e) sensor(er). Presentasjonen kan sammen med den påfølgende muntlige eksaminasjonen/samtalen være justerende på den endelige karakteren på oppgaven. Etter at studenten har forlatt lokalet, bidrar veileder(ne) med sine vurderinger av student og oppgave. Av særlig betydning er veiledernes inntrykk av studentens gjennomføring av forskningsoppgaven, grad av selvstendighet, forståelse og modenhet. e) Veileder(ne) forlater lokalet og ekstern sensor og intern(e) sensor(er) diskuterer og fastsetter endelig karakter. Ved uenighet er det den eksterne sensor som bestemmer den endelige karakteren. Det er den endelige karakteren som gjøres kjent for kandidaten og som kommer frem på karakterutskriften. 1 Se rundskriv fra departementet 8

35 Utdrag fra eventuelle Utfyllende regler for mastereksamen ved Molekylærbiologisk institutt Modifiserte regler for masterstudenter ved MBI Veiledningskomité Alle studenter skal ha en hovedveileder. Hovedveileder er vitenskapelig prosjektansvarlig. Denne bør opprettes i første semester, senest mot slutten av andre semester. Alle studenter bør ha en medveileder. Dette er en veileder aktiv i det daglige arbeidet med forskningsoppgaven. Dette kan være en stipendiat eller post doc. Alle studenter skal ha en instituttkontakt. Denne oppnevnes blant de fast vitenskapelige ved MBI og skal være forskjellig fra hovedveileder. Instituttkontakten skal om nødvendig bistå ved problemer med gjennomføringen av masteroppgaven. Instituttkontakten skal fungere som instituttets interne sensor ved mastereksamen. Gjennomføring av mastereksamen. Master eksamen gjennomføres som før, med foredrag av studenten etterfulgt av en samtale/utspørring med sensor. Veiledningskomitéen; hovedveilere, evt. medveileder, instituttkontakt og ekstern sensor bestemmer en tentativ karakter før studentens presentasjon. Det anbefales at alle bruker MBI sitt vurderingsskjema. Studenten presenterer oppgaven i form av foredrag på ca 30 min. Etter foredrag har studenten samtaler med veiledningskomité og sensor om oppgaven. Studenten må være forberedt på å forklare bakgrunn og gjennomføring av oppgaven, teoretisk og metodisk. Foredrag og etterfølgende samtaler kan gi justering av karakteren. Etter samtalen forlater studenten lokalet. Veileder, og medveileder når dette er naturlig, bidrar med sine vurderinger av student og oppgave. Av særlig betydning er veiledernes inntrykk av eksperimentell gjennomføring av forskningsoppgaven, grad av selvstendighet, forståelse og modenhet. Veiledrene forlater lokalet og sensor og internsensor setter endelig karakter. Det er ekstern sensor som bestemmer endelig karakter. Behandling av klagesaker Ved klage oppnevner instituttet ny intern og ekstern sensor. Disse har samtaler med veileder og medveileder. Det arrangeres ny eksamen for kandidaten. Eksamenen er lukket men er ellers lik vanlig mastereksamen. 9

36 Vurdering av masteroppgaver i molekylærbiologi Student Tittel Veileder Sensor 1 Generelt inntrykk og disposisjon kommentarer Medveileder Instituttkontakt 2 Sammendrag 3 Introduksjon og litteraturomtale 4 Mål og problemstilling 5 Metodebeskrivelse 6 Resultatomtale 7 Presentasjon av data i figurer og tabeller 8 Diskusjon og konklusjon 9 Litteratur/Referanser 10 Språk 11 Eksperimentell design og gjennomføring 12 Veileders inntrykk av selvstendighet, initiativ, forståelse og modenhet 13 Muntlig del: Presentasjon og eksaminasjon Dato: Karakter: 10

37 Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt. Vedtatt av programstyret i molekylærbiologi 24. september Oppgaven for mastergraden i molekylærbiologi skal være en dokumentasjon av den eksperimentelle delen av studiet. Mastergradsoppgaven er vanligvis studentens første reelle mulighet til selvstendig, vitenskapelig forfatterskap og skal som sådan tjene som en øvelse i skriving av vitenskapelige artikler. I det følgende gis retningslinjer for organisering og innhold i de ulike delene av oppgaven. Oppgaven skal skrives som en monografi. Den kan skrives på norsk eller engelsk og skal inneholde følgende kapitler: sammendrag, introduksjon, materiale, metoder, resultater, diskusjon, liste over forkortelser og referanseliste. Unntaksvis kan materiale som ikke passer i disse kapitlene presenteres i en eller flere appendikser. Takksigelser hører også med. Oppgaven bør være pent og systematisk organisert og tekst og figurer må være lettleselige. Bruk gjerne linjeavstand 1,5 og breie marger. Det bør legges vekt på mest mulig korrekt rettskrivning og grammatikk. Hele oppgaven bør være på maksimalt 70 sider. Studenten skal formulere oppgaven selvstendig. Studenten oppfordres allikevel til å konferere med veileder og andre erfarne vitenskapelige skribenter i miljøet slik at utbyttet av skrivingen blir størst mulig. Veilederen bør i størst mulig grad påpeke feil og mangler og stort sett holde seg til å gi studenten eksempler på gode formuleringer. Alminnelige regler for opphavsrett gjelder for mastergradsoppgaver som for andre publikasjoner. Det betyr at det ikke er tillatt å kopiere tekst fra andre publikasjoner. Dersom figurer kopieres eller presenteres i bearbeidet form, skal originalkilden behørig krediteres og siteres. Sitater og diskusjon av andre publikasjoner må refereres korrekt. Personlige meddelelser fra kollegaer og andre forskere må gjengis i full forståelse med disse. Oppgaver som inneholder utilbørlig kopiert tekst og figurer vil ikke bli godkjent. Når det er sagt, er det klart at visse formuleringer, særlig i materiale- og metodekapitlene ikke tillater så stort spillerom for uavhengig formulering. Oppgavens innhold må diskuteres nøye mellom student og veileder. For de studentene som har ekstern veileder og instituttkontakt bør også sistnevnte delta i veiledningen i skrivefasen. Studenten må gi veileder (og instituttkontakt/medveileder) rimelig tid til gjennomlesning og diskusjon av oppgaven. Det anbefales også at skrivearbeidet starter så tidlig som mulig og følges opp jevnt gjennom hele studiet. Tittelblad Tittelbladet (forsiden) skal inneholde oppgavens tittel og studentens navn og hvilken grad oppgaven er en del av (f.eks. This thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Master of Science). Dernest skal institutt og universitet angis. Dersom oppgaven er utført under ekstern veiledning ved et annet institutt enn MBI, skal begge instituttene/institusjonene oppgis. Tittelbladet skal bære universitetets logo (uglen). Ingen andre logo er tillatt på tittelbladet. Andre logo kan presenteres på andre sider inni oppgaven. Innholdsfortengnelse og takksigelser Denne delen bør ikke overskride 2 3 sider. 11

38 Sammendrag Oppgaven må innledes med et velformulert sammendrag hvor oppgavens problemstilling, mål, og viktigste resultater sammenfattes og avsluttes med en formulering av oppgavens implikasjoner. Oppgaven kan gjerne også inneholde et populærvitenskapelig sammendrag på norsk eller engelsk. Totalt skal denne delen være på 1 2 sider. Introduksjon Introduksjonen skal gi en teoretisk bakgrunn for det arbeidet som presenteres i oppgaven. Introduksjonens omfang bør ikke overskride 15 sider. Teksten bør formuleres slik at andre hovedfagsstudenter i molekylærbiologi uten videre kan forstå innholdet. Introduksjonen bør forberede leseren både i det teoretiske grunnlag for oppgaven og om basis for oppgavens metodologiske strategi. Introduksjonen bør også sette temaet for hovedoppgaven i perspektiv i forhold til det aktuelle forskningsfeltet. Introduksjonen skal munne ut i en velformulert målsetning for oppgaven og eventuelle delmålsetninger. Materiale I dette kapittel redegjøres for de materialer som er benyttet i oppgaven, f.eks.: cellelinjer, bakteriestammer (korrekt navn og evnt. genotype), dyre- og plantemateriale, vevsprøver, buffere, plasmider, enzymer og radioaktive isotoper. Produsent må oppgis for materiale som er innkjøpt, og person (og institusjon) for materiale som er mottatt som gave. For generelle kjemikalier er det tilstrekkelig å oppgi renhetsgrad (pro analyse, teknisk etc.). Sammensetning av buffere oppgis slik at de entydig kan rekonstrueres, enten i form av konsentrasjoner eller som vekt/volumangivelser og totalvolum. Konsentrasjoner oppgis som molaritet (M, mm, µm etc.), prosent (vektprosent %(w/v), volumprosent: %(v/v) etc.) eller som vekt/volum per volum (mg/ml, ml/l etc.). Buffere som bare er benyttet en gang kan gjerne oppgis i kortform Metodekapitlet (f.eks.: 50 mm Tris-HCl, ph 7,8, 150 mm NaCl, 0,1% mercaptoethanol). Bruk sunn fornuft. Hensikten med et eget kapittel for Materiale er å gjøre Metode og Resultatdelene mer lettleselige uten for mange innskutte materialbeskrivelser. Metode Alle metodene som er benyttet i oppgaven beskrives her. Trivielle metoder kan utelates eller evt. nevnes i kortform i Metodedelen eller i Resultatdelen (f.eks. i figur- og tabelltekstene). Standardprotokoller som har mange detaljer kan gjerne beskrives i korthet fulgt av en korrekt litteraturreferanse. I slike tilfeller oppgis kun de essensielle parametere (eksempler er DNA sekvensering og sølvfarging av proteingeler...). Prinsippene bak metodene kan forklares, men da kun i kortfattet form. Alle metoder som er benyttet og som ikke følger standardprotokoller, må beskrives i detalj. Et overordnet prinsipp er at det skal være mulig å gjennomføre eksperimenter basert på de metodene som er benyttet i oppgaven. Husk at en godt skrevet hovedoppgave kan bli en verdifull referansebok for senere forskning, både for studenten selv og for andre (f.eks. studenter som skal videreføre arbeidet). Dette er ikke minst viktig for veilederen i tilfelle denne senere skal integrere deler av oppgaven i en vitenskapelig artikkel. Totalt bør en klare å skrive materiale og metode på 10 sider. Resultater Presentasjonen av selve resultatene er en sentral del av oppgaven. Her skal et utvalg av de eksperimenter som er utført beskrives. Det bør være en rimelig flyt i presentasjonen av resultatene. Dersom ulike deler av oppgaven ikke lett kan knyttes sammen, benyttes underkapitler. 12

39 Det overordnede prinsipp er at resultatene skal være presentert slik at det er mulig å repetere (rekonstruere) eksperimentene. Det må derfor være nøye sammenheng mellom presentasjonen av hver enkelt dataenhet, figur- og tabelltekst, resultatomtale og metodedelen. Hvert enkelt eksperiment som beskrives bør presenteres på følgende måte: (i) en kort begrunnelse for hvorfor eksperimentet ble gjort og evnt. hva en ønsket å finne ut; (ii) en beskrivelse av selve eksperimentet, referanse til metodedelen, til figurer og tabeller osv.; (iii) den umiddelbare konklusjon som kan trekkes fra eksperimentet presenteres, - eventuelle reservasjoner nevnes. Resultatene skal ikke diskuteres på dette tidspunkt. Figurer og tabeller bør fremstilles slik at de er lette å lese. Bruk gjerne informative nøkkelord i figurer og tabeller som gjør at dataene lett kan studeres. Figurenes punkter og linjer bør være de mest fremtredende, figurrammer og delelinjer bør være tynnere. Resultatdelen bør ikke overskride 30 sider (tekst, tabeller og figurer inkludert). Diskusjon Diskusjonen bør begynne med en kort og enkel introduksjon, - ikke for å repetere og gjenta det som er skrevet foran, - men for å forberede leseren på hva diskusjonen vil ta for seg. Resultatene diskuteres her i helhet både i forhold de ulike eksperimenter som er presentert i oppgaven (og evnt. data som ikke er vist) og i forhold til publiserte arbeider innen feltet. Støtte og konflikter med andre data diskuteres. Konklusjonene som kan trekkes underbygges og evnt. kvalifiseres (dvs. man angir evnt. forutsetninger som ligger til grunn for at konklusjonen kan trekkes). Diskusjonen bør inneholde en evaluering/vurdering av om de målsetninger som ble satt ble oppnådd. Som regel ble noen av målene ikke nådd, - og da bør årsakene til dette diskuteres. Forslag til hvordan eksperimentet bedre kunne ha vært gjennomført er på sin plass. Diskusjonen bør avsluttes med en kort diskusjon om hvordan arbeidet kan videreføres, videre perspektiver. bør være på 5 7 sider. Liste over forkortelser Spesielle forkortelser som ikke kan regnes å være kjent av alle molekylærbiologer og ikke angitt i standard lærebøker, bør angis i en egen liste foran eller bak i oppgaven. Denne kan være på 1 side. Referanser og referanseliste Referansene i teksten bør gis med forfatter og årstall, f.eks. (Nordmann, O. og Svenske, S., 1999; Nordmann, O., 1993). Kronologisk nummererte referanser bør unngås fordi dette krever at leseren må sjekke hver referanse under lesingen. Veileder og sensor vil ofte kjenne mange av referansene og slipper å bla att og fram. Referanselisten kan da best settes opp alfabetisk etter forfatter etter vanlige regler. Artiklene bør gjengis med full tittel. Her er et eksempel: Nordmann, O. (1993) Vurdering av hovedoppgaver i molekylærbiologi i Bergen i etterkrigstiden. Universitetstidende 25: Nordmann, O. og Svenske, S. (1999) Hvordan vurdere hovedoppgaver? Askedal Forlag, Bergen. Referanser til web-materiale kan skrives slik: Blast; Men, - referansene må ikke nødvendigvis se ut akkurat som dette... Om bruk av grammatisk tid i oppgaven Introduksjonen skrives som en review, i hovedsak i nåtid. Metodedelen og eksperimentene i resultatdelen skrives i fortid. Diskusjonen skrives hovedsakelig i nåtid. Dette er generelle 13

40 retningslinjer og det er mange unntak. Et eksempel på et unntak er når et avsnitt i resultatdelen avsluttes med en umiddelbar konklusjon. Dersom denne konklusjonen uttrykker noe allmenngyldig, skrives dette i nåtid (e.g. : These data suggest that the gene is expressed in all stages of development). Tilsvarende kan diskusjonen inneholde referanse til eksperimenter i oppgaven (elle andre steder) som bør siteres i fortid. For å lære korrekt bruk av tid, anbefales det at en studerer noen gode artikler veldig nøye og diskuterer dette aspektet ved skrivingen nøye med veilederne. Appendix Bruk av dette må begrenses, være kritisk og forståelig. 14

41 Forslag til ny SENSORMAPPE til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen 1

42 Mål Sensormappen er en samling av retningsgivende dokumenter og andre relevante dokumenter for bedømmelse av mastergrader ved Molekylærbiologisk institutt. Formålet med sensormappen er å sikre at alle impliserte parter (kandidater, veiledere og sensorer) har en felles forståelse av gjeldende regler, samt kjennskap til den praksis som det legges opp til ved Molekylærbiologisk institutt. Nasjonale retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNT-fagene Universitets- og høgskolerådet (UHR) har sammen med berørte institusjoner og det nasjonale rådssystemet arbeidet for å koordinere bruken av karakterskalaen. Denne sensormappen er utarbeidet i tråd med de nye, nasjonale karakterbeskrivelsene og retningslinjene. Sensurering av masteroppgaver etter disse karakterbeskrivelsene og retningslinjene trer i kraft for studenter som blir tatt opp til masterprogrammet i molekylærbiologi høsten Programstyret Molekylærbiologisk institutt Bergen, februar 2014 Innhold Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser... 3 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet... 5 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Molekylærbiologisk institutt... 6 Vurdering av masteroppgaver i molekylærbiologi... 7 Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt... 9 Programstyret v/studieadministrasjonen Molekylærbiologisk institutt Universitetet i Bergen Tlf.: studieveileder@mbi.uib.no 2

43 Karaktersystemet generelle og kvalitative beskrivelser Hentet fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sine nettsider om nye retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNT-fagene: Symbol Betegnelse Beskrivelse A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et, i nasjonal sammenheng, åpenbart forskertalent og/eller orginalitet. - Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig. - Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende. - Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. - Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider meget selvstendig. - Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. C God God prestasjon. - Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. - Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider selvstendig. - Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå. 3

44 D Nokså god Klart akseptabel prestasjon. - Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. - Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. - Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et - minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre - enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset - faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. - Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne - til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler - mht. form, struktur og språk. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. - Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og - diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til - problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk. 4

45 Grunnprinsipper for bruk av det nasjonale karaktersystemet Utdrag fra Departementets brev datert til universitet og høyskoler. Hentet fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet sine nettsider om nye retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver innenfor MNT-fagene: Det nasjonale karaktersystemet følger av universitets- og høyskoleloven 3-9 sjette ledd, som sier at universitet og høyskoler skal bruke den samme karakterskalaen for vurdering av prestasjonene til en kandidat en skala fra A til F, med fem trinn (A-E) for bestått og F for ikke bestått. Alternativt kan vurderingsuttrykket være bestått ikke bestått. Grunnprinsippet for bruken av det nasjonale karaktersystemet slik det var formulert i brev av 10. mai 2004: 1. karaktersetting skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, der karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg beskrivelsen må forstås med referanse til anerkjente faglige standarder for det aktuelle studiet og de kunnskapsmål som er satt for det enkelte program eller emne. Kravene vil naturlig stige fra lavere til høyere studienivå. Det eksisterer således ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer som noe eksamens- eller studiekull skal presses inn i. 2. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. 3. Den enkelte student skal i utgangspunktet vurderes opp mot hele skalaen, uansett nivå (bachelor/master) og seleksjonsprosess, for å skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og rangere studentene innbyrdes. 5

46 Retningslinjer for gjennomføring av mastereksamener ved Molekylærbiologisk institutt Veiledere og sensorer Alle studenter skal ha en hovedveileder. Hovedveileder er vitenskapelig prosjektansvarlig. Denne bør opprettes i første semester, senest mot slutten av andre semester. Alle studenter bør ha minst én medveileder. Dette er en veileder aktiv i det daglige arbeidet med forskningsoppgaven. Dette kan være en stipendiat eller post doc. Det skal benyttes én intern og én ekstern sensor til vurdering av masteroppgaven. Ekstern sensor skal ikke være tilknyttet UiB. Intern sensor oppnevnes av Programstyret. Hovedveileder og eventuelle medveiledere kan være med i diskusjonen om masteroppgaven og eksaminasjonen, men de skal ikke være til stede under selve karaktersettingen. Gjennomføring av mastereksamen Avsluttende muntlig eksamen skal holdes innen utgangen av fjerde semester og senest to måneder etter innlevering av masteroppgaven. Utsatt innlevering med gyldig grunn (se 14 i Utfyllende regler for masterstudiet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) har ikke innvirkning på bedømmelsen av oppgaven. Alle emner i masterprogrammet må være fullført og bestått før avsluttende mastergradseksamen. Mastereksamen gjennomføres med foredrag av studenten etterfulgt av en samtale/utspørring med sensorer. Før foredraget skal ekstern og intern sensor, hovedveileder og eventuelle medveiledere dersom ønskelig, møtes og vurdere punktene 1, 2 og 3 i sensurskjemaet (se Vurdering av masteroppgaver i molekylærbiologi, side X i denne mappa). Det skal settes en foreløpig karakter på oppgaven. Studenten presenterer oppgaven i form at et foredrag på ca. 30 minutter. Etter foredraget forlater publikum lokalet, eller veiledere, sensorer og student går til et annet rom. Studenten skal så samtale med veiledere og sensorer om oppgaven. Studenten må være forberedt på å forklare bakgrunn og gjennomføring av oppgaven, både teoretisk og metodisk. Etter samtalen forlater studenten lokalet. Veiledere bidrar med sine vurderinger av studenten og oppgaven. Veilederne forlater lokalet og sensor og internsensor setter endelig karakter. Det er ekstern sensor som bestemmer endelig karakter. Behandling av klagesaker Ved klage oppnevner instituttet ny intern og ekstern sensor. Disse har samtaler med veileder og eventuelle medveiledere. Det arrangeres ny eksamen for kandidaten. 6

47 Vurdering av masteroppgaver i molekylærbiologi Student Veileder Sensor Tittel Medveileder Intern sensor Maks. 100 p totalt Poeng Kommentar V/S Generelt inntrykk, innledning og teori (maks. 20 p) Generelt inntrykk og disposisjon Sammendrag og innledning Teori Mål og problemstilling S Metode (maks. 10 p) Metodebeskrivelse Eksperimentell design Gjennomføring S Diskusjon (maks. 20 p) Analyse og diskusjon Konklusjon Kritisk refleksjon Litteratur og referanser Språk/skriftlig fremstillingsevne S Resultater (maks. 15 p) Resultatområde Presentasjon av data i figurer og tabeller S Arbeidsform og selvstendighet (maks. 10 p) Veileders inntrykk av Selvstendighet og initiativ Forståelse og modenhet V Presentasjon og eksaminasjon (maks. 25 p) Struktur Språk/muntlig fremstillingsevne Form Forståelse S Dato: Totalt: Karakter: 7

48 Bruk av sensurskjema Poengskala for underpunkt (andre kolonne): 5 poeng bortimot perfekt 4 poeng meget godt, bare små mangler 3 poeng godt, men med klare mangler 2 poeng akkurat nok til å være en akseptabel presentasjon for mastergraden 1 poeng noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng lite eller intet av verdi Vurdering: Sensor og internsensor gjør en forhåndsvurdering og setter foreløpige poengsummer for punktene 1, 2 og 3. Punkt 4 må settes etter samtale med veileder, før eller etter eksaminasjonen. Etter muntlig eksaminasjon og sensurmøte kan alle poengsummene justeres, og punkt 5 og 6 settes. Karaktertabell: Karakter Poengintervall A B C D E F

49 Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt Retningslinjer for skriving av mastergradsoppgaver ved Molekylærbiologisk institutt. Vedtatt av programstyret i molekylærbiologi 24. september Oppgaven for mastergraden i molekylærbiologi skal være en dokumentasjon av den eksperimentelle delen av studiet. Mastergradsoppgaven er vanligvis studentens første reelle mulighet til selvstendig, vitenskapelig forfatterskap og skal som sådan tjene som en øvelse i skriving av vitenskapelige artikler. I det følgende gis retningslinjer for organisering og innhold i de ulike delene av oppgaven. Oppgaven skal skrives som en monografi. Den kan skrives på norsk eller engelsk og skal inneholde følgende kapitler: sammendrag, introduksjon, materiale, metoder, resultater, diskusjon, liste over forkortelser og referanseliste. Unntaksvis kan materiale som ikke passer i disse kapitlene presenteres i en eller flere appendikser. Takksigelser hører også med. Oppgaven bør være pent og systematisk organisert og tekst og figurer må være lettleselige. Bruk gjerne linjeavstand 1,5 og breie marger. Det bør legges vekt på mest mulig korrekt rettskrivning og grammatikk. Hele oppgaven bør være på maksimalt 70 sider. Studenten skal formulere oppgaven selvstendig. Studenten oppfordres allikevel til å konferere med veileder og andre erfarne vitenskapelige skribenter i miljøet slik at utbyttet av skrivingen blir størst mulig. Veilederen bør i størst mulig grad påpeke feil og mangler og stort sett holde seg til å gi studenten eksempler på gode formuleringer. Alminnelige regler for opphavsrett gjelder for mastergradsoppgaver som for andre publikasjoner. Det betyr at det ikke er tillatt å kopiere tekst fra andre publikasjoner. Dersom figurer kopieres eller presenteres i bearbeidet form, skal originalkilden behørig krediteres og siteres. Sitater og diskusjon av andre publikasjoner må refereres korrekt. Personlige meddelelser fra kollegaer og andre forskere må gjengis i full forståelse med disse. Oppgaver som inneholder utilbørlig kopiert tekst og figurer vil ikke bli godkjent. Når det er sagt, er det klart at visse formuleringer, særlig i materiale- og metodekapitlene ikke tillater så stort spillerom for uavhengig formulering. Oppgavens innhold må diskuteres nøye mellom student og veileder. For de studentene som har ekstern veileder og instituttkontakt bør også sistnevnte delta i veiledningen i skrivefasen. Studenten må gi veileder (og instituttkontakt/medveileder) rimelig tid til gjennomlesning og diskusjon av oppgaven. Det anbefales også at skrivearbeidet starter så tidlig som mulig og følges opp jevnt gjennom hele studiet. Tittelblad Tittelbladet (forsiden) skal inneholde oppgavens tittel og studentens navn og hvilken grad oppgaven er en del av (f.eks. This thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Master of Science). Dernest skal institutt og universitet angis. Dersom oppgaven er utført under ekstern veiledning ved et annet institutt enn MBI, skal begge instituttene/institusjonene oppgis. Tittelbladet skal bære universitetets logo (uglen, kan hentes her: Ingen andre logo er tillatt på tittelbladet. Andre logo kan presenteres på andre sider inni oppgaven. Innholdsfortengnelse og takksigelser Denne delen bør ikke overskride 2 3 sider. 9

50 Sammendrag Oppgaven må innledes med et velformulert sammendrag hvor oppgavens problemstilling, mål, og viktigste resultater sammenfattes og avsluttes med en formulering av oppgavens implikasjoner. Oppgaven kan gjerne også inneholde et populærvitenskapelig sammendrag på norsk eller engelsk. Totalt skal denne delen være på 1 2 sider. Introduksjon Introduksjonen skal gi en teoretisk bakgrunn for det arbeidet som presenteres i oppgaven. Introduksjonens omfang bør ikke overskride 15 sider. Teksten bør formuleres slik at andre hovedfagsstudenter i molekylærbiologi uten videre kan forstå innholdet. Introduksjonen bør forberede leseren både i det teoretiske grunnlag for oppgaven og om basis for oppgavens metodologiske strategi. Introduksjonen bør også sette temaet for hovedoppgaven i perspektiv i forhold til det aktuelle forskningsfeltet. Introduksjonen skal munne ut i en velformulert målsetning for oppgaven og eventuelle delmålsetninger. Materiale I dette kapittel redegjøres for de materialer som er benyttet i oppgaven, f.eks.: cellelinjer, bakteriestammer (korrekt navn og evnt. genotype), dyre- og plantemateriale, vevsprøver, buffere, plasmider, enzymer og radioaktive isotoper. Produsent må oppgis for materiale som er innkjøpt, og person (og institusjon) for materiale som er mottatt som gave. For generelle kjemikalier er det tilstrekkelig å oppgi renhetsgrad (pro analyse, teknisk etc.). Sammensetning av buffere oppgis slik at de entydig kan rekonstrueres, enten i form av konsentrasjoner eller som vekt/volumangivelser og totalvolum. Konsentrasjoner oppgis som molaritet (M, mm, M etc.), prosent (vektprosent (w/v), volumprosent: (v/v) etc.) eller som vekt/volum per volum (mg/ml, ml/l etc.). Buffere som bare er benyttet en gang kan gjerne oppgis i kortform Metodekapitlet (f.eks.: 50 mm Tris-HCl, ph 7,8, 150 mm NaCl, 0,1 mercaptoethanol). Bruk sunn fornuft. Hensikten med et eget kapittel for Materiale er å gjøre Metode og Resultatdelene mer lettleselige uten for mange innskutte materialbeskrivelser. Metode Alle metodene som er benyttet i oppgaven beskrives her. Trivielle metoder kan utelates eller evt. nevnes i kortform i Metodedelen eller i Resultatdelen (f.eks. i figur- og tabelltekstene). Standardprotokoller som har mange detaljer kan gjerne beskrives i korthet fulgt av en korrekt litteraturreferanse. I slike tilfeller oppgis kun de essensielle parametere (eksempler er DNA sekvensering og sølvfarging av proteingeler...). Prinsippene bak metodene kan forklares, men da kun i kortfattet form. Alle metoder som er benyttet og som ikke følger standardprotokoller, må beskrives i detalj. Et overordnet prinsipp er at det skal være mulig å gjennomføre eksperimenter basert på de metodene som er benyttet i oppgaven. Husk at en godt skrevet hovedoppgave kan bli en verdifull referansebok for senere forskning, både for studenten selv og for andre (f.eks. studenter som skal videreføre arbeidet). Dette er ikke minst viktig for veilederen i tilfelle denne senere skal integrere deler av oppgaven i en vitenskapelig artikkel. Totalt bør en klare å skrive materiale og metode på 10 sider. 10

51 Resultater Presentasjonen av selve resultatene er en sentral del av oppgaven. Her skal et utvalg av de eksperimenter som er utført beskrives. Det bør være en rimelig flyt i presentasjonen av resultatene. Dersom ulike deler av oppgaven ikke lett kan knyttes sammen, benyttes underkapitler. Det overordnede prinsipp er at resultatene skal være presentert slik at det er mulig å repetere (rekonstruere) eksperimentene. Det må derfor være nøye sammenheng mellom presentasjonen av hver enkelt dataenhet, figur- og tabelltekst, resultatomtale og metodedelen. Hvert enkelt eksperiment som beskrives bør presenteres på følgende måte: (i) en kort begrunnelse for hvorfor eksperimentet ble gjort og evnt. hva en ønsket å finne ut; (ii) en beskrivelse av selve eksperimentet, referanse til metodedelen, til figurer og tabeller osv.; (iii) den umiddelbare konklusjon som kan trekkes fra eksperimentet presenteres, - eventuelle reservasjoner nevnes. Resultatene skal ikke diskuteres på dette tidspunkt. Figurer og tabeller bør fremstilles slik at de er lette å lese. Bruk gjerne informative nøkkelord i figurer og tabeller som gjør at dataene lett kan studeres. Figurenes punkter og linjer bør være de mest fremtredende, figurrammer og delelinjer bør være tynnere. Resultatdelen bør ikke overskride 30 sider (tekst, tabeller og figurer inkludert). Diskusjon Diskusjonen bør begynne med en kort og enkel introduksjon, - ikke for å repetere og gjenta det som er skrevet foran, - men for å forberede leseren på hva diskusjonen vil ta for seg. Resultatene diskuteres her i helhet både i forhold de ulike eksperimenter som er presentert i oppgaven (og evnt. data som ikke er vist) og i forhold til publiserte arbeider innen feltet. Støtte og konflikter med andre data diskuteres. Konklusjonene som kan trekkes underbygges og evnt. kvalifiseres (dvs. man angir evnt. forutsetninger som ligger til grunn for at konklusjonen kan trekkes). Diskusjonen bør inneholde en evaluering/vurdering av om de målsetninger som ble satt ble oppnådd. Som regel ble noen av målene ikke nådd, - og da bør årsakene til dette diskuteres. Forslag til hvordan eksperimentet bedre kunne ha vært gjennomført er på sin plass. Diskusjonen bør avsluttes med en kort diskusjon om hvordan arbeidet kan videreføres, videre perspektiver. bør være på 5 7 sider. Liste over forkortelser Spesielle forkortelser som ikke kan regnes å være kjent av alle molekylærbiologer og ikke angitt i standard lærebøker, bør angis i en egen liste foran eller bak i oppgaven. Denne kan være på 1 side. Referanser og referanseliste Referansene i teksten bør gis med forfatter og årstall, f.eks. (Nordmann, O. og Svenske, S., 1999; Nordmann, O., 1993). Kronologisk nummererte referanser bør unngås fordi dette krever at leseren må sjekke hver referanse under lesingen. Veileder og sensor vil ofte kjenne mange av referansene og slipper å bla att og fram. Referanselisten kan da best settes opp alfabetisk etter forfatter etter vanlige regler. Artiklene bør gjengis med full tittel. Her er et eksempel: Nordmann, O. (1993) Vurdering av hovedoppgaver i molekylærbiologi i Bergen i etterkrigstiden. Universitetstidende 25: Nordmann, O. og Svenske, S. (1999) Hvordan vurdere hovedoppgaver? Askedal Forlag, Bergen. 11

52 Referanser til web-materiale kan skrives slik: Blast; Men, - referansene må ikke nødvendigvis se ut akkurat som dette... Om bruk av grammatisk tid i oppgaven Introduksjonen skrives som en review, i hovedsak i nåtid. Metodedelen og eksperimentene i resultatdelen skrives i fortid. Diskusjonen skrives hovedsakelig i nåtid. Dette er generelle retningslinjer og det er mange unntak. Et eksempel på et unntak er når et avsnitt i resultatdelen avsluttes med en umiddelbar konklusjon. Dersom denne konklusjonen uttrykker noe allmenngyldig, skrives dette i nåtid (e.g. : These data suggest that the gene is expressed in all stages of development). Tilsvarende kan diskusjonen inneholde referanse til eksperimenter i oppgaven (elle andre steder) som bør siteres i fortid. For å lære korrekt bruk av tid, anbefales det at en studerer noen gode artikler veldig nøye og diskuterer dette aspektet ved skrivingen nøye med veilederne. Appendix Bruk av dette må begrenses, være kritisk og forståelig. 12

53 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Utdanningsmelding 2013: Molekylærbiologisk institutt Molekylærbiologisk institutt (MBI) har to studieprogram: bachelorprogram og masterprogram i molekylærbiologi. Per dags dato er 27 masterstudenter og 101 bachelorstudenter aktive på våre studieprogram. Bachelorprogrammet i molekylærbiologi Vi kan lese av tabellen under at frafallsandelen holder seg noenlunde stabil fra år til år, og at flere faller fra i løpet av første studieår, enn mellom andre studieår. Kullene som startet høsten 2011 og høsten 2012 har noe høyere frafall enn de tidligere årene. År Startet Aktive tredje semester Aktive femte semester (67%*) 16 (84%**) (62%*) 18 (86%**) (77%*) 19 (79%**) (52%*) 25 (42%**) (59%*) Tabellen viser forholdet mellom hvor mange som begynte (ikke opptak, men som takket ja til studieplassen og semesterregistrerte seg første semester), og hvor mange av disse som fortsatt er aktive tredje og femte semester i bachelorgraden. Tallene er hentet fra FS. *Prosent av antall studenter som begynte. **Prosent av antall studenter som var aktive to semestre tidligere. Masterprogrammet i molekylærbiologi MBI har i flere år opplevd å ha mange søkere, inkludert mange kvalifiserte søkere. Dessverre er det mange som får opptak, som takker nei til studieplassen. Vi har forsøkt både venteliste og overbooking, uten at antall studenter som faktisk har begynt, har økt. Frafallet underveis i mastergradsutdanningen er lav, og kun et fåtall studenter leverer oppgaven utover normert tid. I 2014 iverksetter vi et prosjekt for å øke rekrutteringen av egne bachelorstudenter til vårt masterprogram i molekylærbiologi. Prosjektet er utdypet lenger ned. Høst og vår Planlagt 2014 Antall mastereksamener Mastereksamener per år, inkludert planlagte innleveringer i 2014 Utfordringer i studiekvalitetsarbeidet I utdanningsmeldingen i 2012 uttrykte vi bekymring for at saksbehandlingen for utveksling legges til instituttnivå. Dette ble gjennomført i 2013, og prosessen ble opplevd som uoversiktlig og utfordrende. Svært mye tid gikk med for å saksbehandle få saker, og gjennomgående var det 1

54 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt vanskelig å kvalitetssikre arbeidet, sikre likebehandling og oppfølging, og det var knyttet mye usikkerhet rundt hva som skulle gjøres, hvem som skulle gjøre hva, og om det ble gjort. Elektronisk flervalgseksamen MBI benytter flervalgseksamen i MOL100, som er vårt store innføringsemne med om lag studenter hvert undervisningssemester. Vurderingsformen er avsluttende skriftlig eksamen, i tillegg til tre deleksamener (elektronisk flervalgseksamen) gjennom semesteret. Fram til 2013 har vi benyttet en eldre instans av Moodle, driftet av Skolelaboratoriet, for gjennomføring av flervalgseksamen. Denne serveren var i ferd med å bli utdatert og kunne kollapse når som helst. Etter dialog med IT-avdelingen og Studieadministrativ Avdeling, ble funksjonaliteten flyttet til en server som driftes av IT-avdelingen. Den første deleksamen våren 2013 ble gjennomført på gammel instans, mens de to siste på ny instans. Det hele fungerer nå smertefritt, og andre institutter har fått en innføring i Moodle av oss. Programevalueringer i 2013 Dessverre har det ikke lykkes instituttet å rekruttere ny programsensor for bachelor- og masterprogrammene i molekylærbiologi, etter at forrige programsensor bel ferdig med sin periode ved utgangen av To kandidater har vært aktuelle, men har takket nei i siste sekund. Instituttet jobber fortsatt med å finne en egnet programsensor. Planer og prioriteringer for Prosjekt: Økt rekruttering til master gjennom styrking av bachelorstudentenes sosiale og faglige tilhørighet Hver høst begynner nye studenter på bachelorprogrammet i molekylærbiologi. Litt over halvparten av disse (57 %) er fortsatt aktive i femte semester av bachelorgraden 1 og i snitt tar syv av disse (17,5 %) mastergraden sin hos oss 2. Instituttet har med andre ord brukbar gjennomføringsgrad på bachelorgraden, mens det er lav rekruttering fra eget bachelorprogram til eget masterprogram. Molekylærbiologisk institutts (MBIs) strategiske plan har en målsetting om å «videreutvikle MBIs gode renommé innen utdanning» 3. Et viktig ledd i å oppnå dette er å legge forholdene til rette for god rekruttering av dyktige og motiverte studenter til våre to studieprogram. Instituttet har et godt omdømme for utdanning av molekylærbiologer, og våre kandidater er attraktive på arbeidsmarkedet. Vi får imidlertid tilbakemeldinger fra studenter og 1 Tallene er hentet fra utdanningsmeldingen til Molekylærbiologisk institutt for 2012, som bruker tall fra 2008, 2009, 2010 og Tallene er hentet fra FS og baserer seg masteropptakene fra 2011, 2012 og «Strategisk plan for Molekylærbiologisk institutt » 2

55 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt studentorganisasjonen for studenter i molekylærbiologi (Heliks) at bachelorstudentene ikke er føler samme tilhørighet til instituttet og fagmiljøet som masterstudentene våre. Vi tror at denne mangelen på tilhørighet er hovedårsaken til sviktende rekruttering til masterprogrammet. I slutten av desember 2013 ansatte vi en prosjektmedarbeider som sammen med studieveileder (som også er prosjektleder), skal gjennomføre prosjektet Økt rekruttering til master gjennom styrking av bachelorstudentenes sosiale og faglige tilhørighet. Prosjektmedarbeideren er ansatt i 80 % stilling i ca. tre måneder, og vil i løpet av denne tiden gjennomføre en spørreundersøkelse blant alle bachelorstudenter i molekylærbiologi, og tre gruppeintervjuer/kartleggingssamtaler med noen studenter fra hvert kull. Vi håper at prosjektet skal bære frukter i form av kartlegging av hvordan studentene våre har det og deres tilhørighet til instituttet, men først og fremst mulige tiltak som kan styrke bachelorstudentenes sosiale og faglige tilhørighet og øke søkertallene til mastergraden. - Bachelor Training I sammenheng med prosjektet beskrevet over, ønsker vi å gjennomføre et motivasjonstiltak for bachelorstudenter tidlig i studiet. Vi har allerede erfaring med å invitere elever i videregående skole inn på instituttet, både gjennom skolebesøk (én skoleklasse om gangen får foredrag og prøve seg på laboratoriet, til sammen om lag 3 timer) og Molekylærbiologisk dag (100 elever på én og samme dag, flere laboratoriedemonstrasjoner og foredrag, heldagsopplegg). Vi vil tilby våre egne bachelorstudenter i andre semester noe av det samme. Prosjektmedarbeideren vil planlegge tiltaket som har arbeidstittelen «bachelor training», men på grunn av hennes korte engasjement vil det Bachelor Training finne sted etter at hennes ansettelsesforhold her er over og andre ansatte vil ta seg av selve gjennomføringen. - Molekylærbiologisk Dag 2014 Molekylærbiologisk dag (tidligere «Åpen dag») vil 14. mars 2014 bli arrangert for tredje året på rad. Allerede 12 timer etter at påmeldingen var åpnet, var arrangementet fulltegnet med 100 elever i tillegg til 6 lærere. Nytt for året er at de fleste instituttene på Det matematisk-naturfaglige fakultet skal ha felles fagdag 6. mars. Da denne datoen var satt, var Molekylærbiologisk dag allerede fulltegnet, og det ble vanskelig for oss å endre dato. I 2015 vil vi forsøke å legge arrangementet samme dag som andre institutter. - Junior Teacher s Seminar For å skape en arena hvor PhDer og postdocer med undervisningsplikt kan utveksle erfaringer rundt læringsstrategier i gruppeundervisning, arrangerte MBI Junior Teacher s Seminar i februar Tiltaket blir arrangert også i 2014, og i år har en stipendiat og en postdoc fått ansvaret for innholdet. Tilbakemeldingene etter Junior Teacher s Seminar 2013 var positive, og vi tror det er på vei til å bli et fast seminar. 3

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Del I: Generelle

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Del I: Generelle

Detaljer

Felles mastergrad i informatikk programutvikling

Felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale for toårig mastergradsstudium Felles mastergrad i informatikk programutvikling Et samarbeid mellom: Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen og Institutt for informatikk, det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen

Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Studieprogram: Studentens navn: Studiestart: Del I: Generelle bestemmelser Underskrives av: student og leder av

Detaljer

Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen

Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Studieprogram: Studentens navn: Studiestart: Del I: Generelle bestemmelser Underskrives av: student og leder av

Detaljer

Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen

Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Avtale for mastergradsstudium Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen Vedtatt av Studieutvalget 26.09.2012. Studieprogram: Studentens navn: Studiestart: Del I: Generelle bestemmelser

Detaljer

SENSORMAPPEN. Det humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR)

SENSORMAPPEN. Det humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) SENSORMAPPEN Det humanistiske fakultet Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) 1 Innhold 1. Mål med programsensur og programsensors oppgaver (HF) Herunder lenke til Kvalitetshåndboken

Detaljer

SENSORMAPPEN. til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved. Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

SENSORMAPPEN. til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved. Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen SENSORMAPPEN til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Mål 1. juli 2003 ble det innført et nytt nasjonalt karaktersystem for bedømmelse av

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL )

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL ) Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11) Utfyllende bestemmelser for graden master femårig lærerutdanningen

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.2004 for samordning med Master-120. Vedlegget er oppdatert 17.11.2006 for å samsvare med nye opptaksforskrifter fra Kunnskapsdepartementet gjeldende fra og med studieåret

Detaljer

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 For denne avtalen gjelder: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole Fastsatt av styret 26. mai 2005 med hjemmel i LOV 2005-04-01

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...

Detaljer

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet Utfyllende regler til Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fastsatt 8. desember 2015 (heretter kalt forskriften ), gjeldende for studier ved Fakultet for samfunns- og

Detaljer

De utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er et supplement til det overordnete reglement ved UiB.

De utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er et supplement til det overordnete reglement ved UiB. De utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er et supplement til det overordnete reglement ved UiB. Studentene anbefales også å orientere seg om eksamensreglementet

Detaljer

AGENDA Heliks Board Meeting Room 439C1 at HiB, 4.15 pm

AGENDA Heliks Board Meeting Room 439C1 at HiB, 4.15 pm AGENDA Heliks Board Meeting 06.03.2013 Room 439C1 at HiB, 4.15 pm Case 1. Approval of the last agenda and report from the last meeting Case 2. Cases from/to INSTITUTTRÅDET Case 3. Cases from/to PROGRAMSTYRET

Detaljer

OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER: KARAKTERUTSKRIFTER FRA FS FORSLAG TIL FELLES MAL

OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER: KARAKTERUTSKRIFTER FRA FS FORSLAG TIL FELLES MAL Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no FS-11-048-2 Dato: 09.05..2011

Detaljer

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET Gjelder til og med 14. august 2016 Kapittel 2 Grader 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master pkt. 3 Forskerlinjen i odontologistudiet

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING AV STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIET /AVTALE FOR MASTERSTUDIET FREM TIL AVSLUTTENDE EKSAMEN

SØKNAD OM GODKJENNING AV STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIET /AVTALE FOR MASTERSTUDIET FREM TIL AVSLUTTENDE EKSAMEN UNIVERSITETET I OSLO Masterstudiet i Geologiske prosessers fysikk Fysisk institutt, Pb. 1048 Blindern, 0316 OSLO SØKNAD OM GODKJENNING AV STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIET /AVTALE FOR MASTERSTUDIET FREM TIL

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt SAKLISTE PROGRAMSTYREMØTE 26. SEPTEMBER 2013, KL. 9.15 I INKUBATOREN Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Øyvind

Detaljer

MASTERAVTALE. Frist: 15. januar (i andre semester) telefonnummer dagtid

MASTERAVTALE. Frist: 15. januar (i andre semester) telefonnummer dagtid 1 Avtalen skal kopieres/scannes vær snill og ikke stift sammen. MASTERAVTALE Frist: 15. januar (i andre semester) Epost telefonnummer dagtid STUDIUM : Masterprogram: Studieretning: Fordypning: VEILEDNING

Detaljer

INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET

INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET Studiestyresak: 02/12 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 8. februar 2012 INNLEVERINGSFRIST FOR MASTEROPPGAVER (60 SP) I VÅRSEMESTERET Masterstudiet ved har normert studietid, som er 4 semester for heltidsstudenter.

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap

Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap 1 av 6 Fakultet for medisin og helsevitenskap Retningslinjer for masteroppgave ved Fakultet for medisin og helsevitenskap Vedtatt av Fakultet for medisin og helsevitenskap 03.04.19. Retningslinjene gjelder

Detaljer

Masteravtale, Utøvende musikk

Masteravtale, Utøvende musikk Masteravtale, Utøvende musikk (se masterguiden s 25 31 for info om utfylling av denne avtalen) Dato: 1. Studentens personalia Etternavn, fornavn: Semesteradresse: Fødselsdato: E-post: 2. Fordypning og

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt SAKLISTE PROGRAMSTYREMØTE 08.NOVEMBER 2010, KL. 1215 ROM 542A2 (C-TERMINAL) Tilstades: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A),

Detaljer

Vedlegg A Leveres innen 1. september PREAVTALE TIL MASTERAVTALE

Vedlegg A Leveres innen 1. september PREAVTALE TIL MASTERAVTALE 1 STUDENT : Vedlegg A Leveres innen 1. september PREAVTALE TIL MASTERAVTALE Studentnummer (6 siffer) /fødselsnr (11 siffer) UiO-epost telefonnummer STUDIUM : Program Studieretning KONTAKTPERSON : Navn

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt SAKLISTE PROGRAMSTYREMØTE 7. MAI 2013, KL. 9.15 I N-TERMINAL Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Øyvind Halskau

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Fra bachelor til master

Fra bachelor til master Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. februar 2019 kl. 14.40 PDF-versjon 13. februar 2019 07.02.2019 nr. 71 Forskrift om endring

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Svarbrev- Studieplanendringar for 2018/19 ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet, for Molekylærbiologisk institutt

Svarbrev- Studieplanendringar for 2018/19 ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet, for Molekylærbiologisk institutt U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2017/11118-LIKN 29.09.2017 Svarbrev- Studieplanendringar for 2018/19 ved

Detaljer

Det nye biologiske instituttet. Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi

Det nye biologiske instituttet. Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi Det nye biologiske instituttet Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi Styringsgruppen planlegger overgangen! http://www.uib.no/mnfa/strategi_omstilling/organisasjon/biofagorganisering/

Detaljer

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET 1 UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Utdanningsutvalget 23.03.2006 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 07.12.2005 45. Endringer vedtatt

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Leveres til: Institutt for geofag Studieadministrasjonen Postboks 1047 Blindern 0316 Oslo SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Avtalen er en felles forpliktende avtale mellom

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. januar 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. januar 2017 25.01.2017 nr. 72 Forskrift om endring

Detaljer

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK

HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK Studiestyresak: 03/11 Saksnr.: 10/3834 Møte: 26. januar 2011 HVORDAN BEHANDLES MASTERSØKERE SOM HAR EN AVSLUTTET MASTERGRAD FRA FØR? - DRØFTINGSSAK BAKGRUNN: På studiestyremøte 3. november stilte representant

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane 02.03.2018 Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Masteroppgaven er den avsluttende delen av masterstudiet og en fordypning innenfor den

Detaljer

Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vedtatt , sist endret

Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vedtatt , sist endret De utfyllende regler for gradsstudier ved er et supplement til Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen. Studentene anbefales også å orientere seg om utfyllende regler

Detaljer

Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet De utfyllende regler for gradsstudier ved er et supplement til Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen. Studentene anbefales også å orientere seg om utfyllende regler

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak

Detaljer

Søknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen

Søknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen Versjon 17.09.2014 Fysisk institutt Søknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen Avtalen er en samarbeidsavtale mellom student, veileder(e) og programråd

Detaljer

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET) FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET) Ny forskrift om fulltidsstudiene trådte ikraft den 1.8.2018. For studenter som da hadde påbegynt sine studier vil enkelte bestemmelser i tidligere

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. juni 2018 kl. 14.40 PDF-versjon 26. juni 2018 13.06.2018 nr. 901 Forskrift om studiene

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) Denne forskriften ble opphevet den 1.8.2018, da ny forskrift om fulltidsstudiene ved NHH trådte ikraft. For studenter som da hadde påbegynt sine studier vil enkelte

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV MASTEROPPGAVE I STUDIEPROGRAMMET MASTER I FYSISK PLANLEGGING

RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV MASTEROPPGAVE I STUDIEPROGRAMMET MASTER I FYSISK PLANLEGGING NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Saksbehandler Helge Gravås Telefon Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: 05.01.2010 hgg RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Innhold og formål 1. Formål 2. Etiske spørsmål Veiledning 3. Innhenting av veileder 4. Veileders kvalifikasjoner 5. Veiledningens

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Samarbeidsavtale - lektorprogrammet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Samarbeidsavtale - lektorprogrammet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Samarbeidsavtale - lektorprogrammet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet I Partnerskap: Følgende institutt har inngått en avtale om drift av det tverrfaglige programmet Lektorprogram i naturvitenskap

Detaljer

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi

Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Regler for avslutning av Masterstudiet i realfag ved Institutt for kjemi Innhold Formål Veiledende retningslinjer for avslutning av masterstudiet ved Institutt for kjemi, NTNU Utdrag fra Forskrift om studier

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTFØRING AV MASTEROPPGAVE VED ERFARINGSBASERT MASTER I EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING

RETNINGSLINJER FOR UTFØRING AV MASTEROPPGAVE VED ERFARINGSBASERT MASTER I EIENDOMSUTVIKLING OG FORVALTNING NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og billedkunst Saksbehandler Helge Gravås Telefon Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: 28.03.2008 hgg RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAM

SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAM SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAM Skraverte felt fylles ikke ut Søknaden utarbeides i samarbeid med hovedveileder og sendes til fakultetet via det institutt søkeren ønsker tilhold ved 1. Personalia Studentnr.

Detaljer

Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU

Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU Utfyllende regler for realfagstudiene ved NTNU Utfyllende regler til Forskrift om studier ved NTNU for realfagstudier av 15.08.2017 erstatter utfyllende regler gjeldende fra 01.08.15. Utfyllende regler

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Leveres til: Institutt for geofag Studieadministrasjonen Postboks 1047 Blindern 0316 Oslo SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Avtalen er en felles forpliktende avtale mellom

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen

Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen Til kapittel 2 Gradar Til 2.4 Krav til omfang og samansetting av graden bachelor

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR

1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR 1. PROGRAMSENSORS OPPGAVER OG SENSORMAPPE FOR PROGRAMSENSOR Studiestyret vedtok enstemmig oppgavefordelingen mellom institutt/program og programsensor som beskrevet nedenfor: Mål med programsensur og programsensors

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim 1. Personalia Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim Studentnr. (avd. fyller ut) Fødselsdato Dag Mnd År Personnr.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM Skraverte felt fylles ikke ut Søknaden sendes til fakultetet via det institutt søkeren ønsker tilhold ved og adresseres med 7491 TRONDHEIM 1. Personalia Studentnr. Fødselsdato

Detaljer

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Høyringsuttale Forskrift for Fagskolane i Hordaland

Høyringsuttale Forskrift for Fagskolane i Hordaland Høyringsuttale Forskrift for Fagskolane i Hordaland I dette dokumentet følger vår uttale om Forskrift for FiH. Vi presenterer tekst til høyring, deretter vårt forslag om ny tekst med grunngjeving. 2-2

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Nytt revidert reglement for. gjennomføring og godkjenning av. spesial-/spesialistutdanning i odontologi. ved Universitetet i Bergen

Nytt revidert reglement for. gjennomføring og godkjenning av. spesial-/spesialistutdanning i odontologi. ved Universitetet i Bergen Nytt revidert reglement for gjennomføring og godkjenning av spesial-/spesialistutdanning i odontologi ved Universitetet i Bergen 1 Reglement for gjennomføring og godkjenning av spesial- /spesialistutdanning

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt PROTOKOLL PROGRAMSTYREMØTE 18. SEPTEMBER 2012, KL. 09.15 ROM 520B1 (N-TERMINAL) Deltakarar: Hee-Chan Seo (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr.

Detaljer

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Skjema for å opprette, endre og legge ned emner Emnekode: Opprette nytt emne: Gå til punkt 1.1. Endre eksisterende: Gå til punkt 2.1. Legge ned eksisterende: Gå til punkt 3.1. 1. Opprette nytt emne: 1.1.

Detaljer

Referat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004

Referat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004 Referat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004 Til stede: Erling Guldbrandsen, Arvid O. Vollsnes, Hallgjerd Aksnes, Øyvin Dybsand, Otto Chr. Pay og Turid Kristensen Orienteringssaker/saker

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt PROTOKOLL FOR PROGRAMSTYREMØTE 16.SEPTEMBER 2009, KL. 1230 ROM 542A2 Tilstades: Kari E. Fladmark (leiar, Gr. A) Rune Male (Gr. A), Line

Detaljer

Utdanningsmelding 2015

Utdanningsmelding 2015 Utdanningsmelding 2015 Bachelorprogrammet i molekylærbiologi Vi kan lese av tabellen under holder frafallsandelen seg noenlunde stabil fra år til år. Per dags dato er det 107 aktive studenter på programmet.

Detaljer

Studieplanendringer for studieåret 2019/ Geofysisk institutt

Studieplanendringer for studieåret 2019/ Geofysisk institutt U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2018/10668-ELSÆ 01.10.2018 Studieplanendringer for studieåret 2019/2020 - Geofysisk

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer