Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhus!A, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel Politiske saker PS 11/126 Virksomhetsplan PS 11/127 Investeringsbudsjettet - tidsforskyving mellom budsjettår 2011 og 2012 PS 11/128 Ny organisasjonsmodell for Harstad sentrum. PS 11/129 Tilskudd til " Cruisenettverk Harstad " PS 11/130 Søknad om tilskudd til " Landsfestivalen for kor 2012 " PS 11/131 Søknad om tilskudd til " Nordkalottkonferansen 2012 " i Harstad. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor Harstad, Marianne Bremnes ordfører

2

3 Politiske saker

4 Politiske saker

5 Saksdokument Saksmappenr: 2011/3114 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 150 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Økonomiutvalget /5 Eldrerådet /32 Formannskapet /126 Arbeidsmiljøutvalget Kommunestyret VIRKSOMHETSPLAN Vedlegg: Oversikt over Gnr og Bnr som i 2011 har fått fritak fra eiendomsskatt Virksomhetsplan med årsbudsjett 2012 og resultatmål m/følgende vedlegg o Vedlegg I Oversikt over eksterne søknader o Vedlegg II Priser på tjenester samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) o Vedlegg III Beskrivelse av nye innarbeidede drifts- og investeringstiltak i VHP samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) o Vedlegg IV Oversikt over tilskudd/kjøp av tjenester (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Eksterne søknader Forslag til nye tiltak som ikke er innarbeidet Ingress: Virksomhetsplanen som legges frem til behandling inneholder årsbudsjett og økonomiplan samt målsettinger og premisser for den kommunale tjenesteproduksjonen. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2012 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde

6 Total investeringsbudsjett inkluderer tidsforskyvning til 2012, jfr. egen sak til kommunestyret. Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg I avslås. 2. Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 3. Eiendomsskatt utskrives for 2012 jfr eiendomsskattelovens 2. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune. Det skal skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk for hele kommunen, jfr eiendomsskattelovens 3, 2. punktum. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og 75/05 (tjenestebeskrivelse). Bunnfradrag fastsettes til kr i 2012, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2012 med følgende skattesats - Bolig 4,66 - Næring 7,00 Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 20/6, 20/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. Det gis fritak for eiendomsskatt 2012, i hht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr i hht vedlegg. 4. Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester under den enkelte tjeneste, jfr. også vedlegg II til saken. 5. Harstad kommunestyre vedtar å ta opp lån i 2012 som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt kr ,- til videre utlån (formidlingsån-husbanken) kr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 7. Ordførerens godtgjørelse fastsettes til 110% av en stortingsrepresentant sin godtgjørelse. Varaordførerens godtgjørelse settes til 30% av ordførerens godtgjørelse. 8. Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 9. Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 10.Kommunestyret vedtar økonomiplan med tiltak/saldering iht. virksomhetsplanen pkt og Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. 12.Harstad kommunestyre vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område slam på kr ,-.

7 13.Harstad kommunestyre vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område feiing på kr ,-. 14.Harstad kommunestyre vedtar følgende tilskuddsatser til drift av ikke kommunale barnehager; kr????? per barn over 3 år og kr????? per barn under 3 år samt bruk av nasjonale tilskuddsatser til kapital. Satsene er beregnet ihht forskrift om likeverdig behandling av barnehager. 15.Harstad kommunestyre opphever alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser. Rådmannen legger frem sak til kommunestyret i løpet av 2012 med forslag til nye tjenestebeskrivelser når gjennomgangen av disse er fullført. Saksopplysninger Rådmannen legger frem forslag til saldert årsbudsjett 2012 og økonomiplan Det er nødvendig å saldere budsjettet i hele økonomiplanperioden Dette er bl.a et krav for å få virksomhetsplanen godkjent av Fylkesmannen. Fylkesmannen forutsetter at salderingen i VHP minimum må inneholde en ramme for innsparing/nedtrekk innenfor konkrete tjenesteområder, samt peke på delstrategier innenfor de ulike områdene for å oppnå nødvendige besparelser. Rådmannen viser til at salderingen som ligger inne i rådmannens budsjettforslag er i tråd med kommunestyrets vedtak i sak om om Strategier for økonomisk balanse i Harstad kommune, sak 11/121 vedtatt i kommunestyret Kap 1 inneholder Rådmannens oppsummering med beskrivelse av de viktigste salderingsgrep Del I inneholder kommuneplanens fokusområder med visjon og hovedmål. Del II inneholder målsettinger og rammebetingelser for kommunale enheter og tjenester, herunder: Resultatmål Rammebetingelser og utfordringer Tiltak/kostnadsreduksjoner innenfor den enkelte tjeneste Nøkkeltall og prognoser Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Pris på tjenester Resultatmålene og rammebetingelsene er i hht rådmannen forslag til årsbudsjett 2012 og må således justeres/revideres for endringer som følge av eventuelle endringer i den politiske behandlingen. Del III inneholder overordnede rammebetingelser til kommunen, både i forhold til skatt/rammetilskudd, eiendomsskatt, lønns- og prisvekst og finansforvaltning. Kapittelet inneholder også de obligatoriske oversiktene. Vedlegg I inneholder oversikt over eksterne søknader. Vedlegg II inneholder en samlet oversikt over priser på tjenester. Vedlegg III inneholder beskrivelse av nye innarbeidete drifts- og investeringstltak i VHP Vedlegg IV inneholder oversikt over tilskudd/kjøp av tjenester Vurdering Rådmannens legger med dette frem saldert budsjettforslag til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunens økonomiske vanskelige situasjon har rådmannen prioritert fokus i arbeidet med utarbeidelse av ny VHP på de nødvendige salderings- og omstillingsgrep som må til for å skape en bærekraftig kommunal drift, og som kommunestyret har forutsatt i sitt vedtak om økonomiske strategier for å oppnå økonomisk balanse. Rådmannen har lagt disse omforente strategiene til grunn for sitt budsjettforslag. Høstens prosess med utarbeidelse av ny VHP har i motsetning til tidligere år tatt utg pkt i at rådmannen har fått ansvar for å legge frem et forslag til realistisk saldert budsjett. Rådmannen gjør oppmerksom på kommunelovens økonomibestemmelser om et budsjett i balanse. Dette forutsetter at evt politiske endringer i prioriterings- og salderingsgrep også

8 skal inneholde nødvendig realistisk finansiering. Evt. forslag som medfører lavere besparelse må erstattes med nye realistiske tiltak med tilsvarende besparelse. Saldering av virksomhetsplanen medfører at det kan bli nødvendig å revidere pkt 1, 5 og 14 i tilrådningen. Hugo Thode Hansen rådmann Behandling Økonomiutvalget : Halvar Hansen (AP) fremmet følgende forslag: 1. a. Kr ,- settes av til utjevning av for lav finansiering i deler av de iverksatte 3-3 avdelingene. Besparelser i fht ikke videreutvikle 3-3 turnus justeres ned til kr ,- for 2012 og til kr ,- etterfølgende år. Justering i virksomhetsplanene ved at de ,- legges til innsparingsmålet for generelt nedtrekk ut over 3%. b. Administrasjonen søker om midler til gjennomføring av følgeforskning og evaluering av langtidseffekter ved bruk av 3-3 turnus i Harstad kommune. Mål om gjennomført evaluering innen utgangen av c. Det forutsettes at konsekvensene av nedtrekk drøftes i partsammensatt utvalg. d. Fastsetting av den endelige skolestruktur behandles i kommunestyrets møte i januar Vann: a. Utbygging av vann til Stornes legges inn i økonomiplanen i perioden jfr kommunestyrets vedtak. 3. Grense for etablering av kjøpesentre: a. Ny behandling av sak vedrørende sektorgrense for etablering av kjøpesenter tas opp snarest, og fylkesmannen bes om fornyet behandling. 4. Oversikt næringsarealer: a. Det utformes oversikt næringsarealer kommunalt/privat som er oversiktlig og tilgjengelig for interessenter. Avstemming: Innstillingens punkt 3 (eiendomsskatt) ble vedtatt med 2 stemmer inklusiv leders dobbeltstemme mot 2 stemmer (FrP). De øvrige av innstillingens punkt 1 til 15 ble enstemmig vedtatt. Halvar Hansen sitt forslag om tilleggspunkter ble enstemmig vedtatt. Tilråding Økonomiutvalget : 1. Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2012 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Totalt investeringsbudsjett kr ,-

9 Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde Total investeringsbudsjett inkluderer tidsforskyvning til 2012, jfr. egen sak til kommunestyret. Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg I avslås. 2. Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 3. Eiendomsskatt utskrives for 2012 jfr eiendomsskattelovens 2. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune. Det skal skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk for hele kommunen, jfr eiendomsskattelovens 3, 2. punktum. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og 75/05 (tjenestebeskrivelse). Bunnfradrag fastsettes til kr i 2012, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2012 med følgende skattesats - Bolig 4,66 - Næring 7,00 Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 20/6, 20/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. Det gis fritak for eiendomsskatt 2012, i hht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr i hht vedlegg. 4. Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester under den enkelte tjeneste, jfr. også vedlegg II til saken. 5. Harstad kommunestyre vedtar å ta opp lån i 2012 som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt kr ,- til videre utlån (formidlingsån-husbanken) kr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 7. Ordførerens godtgjørelse fastsettes til 110% av en stortingsrepresentant sin godtgjørelse. Varaordførerens godtgjørelse settes til 30% av ordførerens godtgjørelse. 8. Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 9. Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart.

10 10.Kommunestyret vedtar økonomiplan med tiltak/saldering iht. virksomhetsplanen pkt og inkludert endringer i hht økonomiutvalgets innstilling som følger: a. Kr ,- settes av til utjevning av for lav finansiering i deler av de iverksatte 3-3 avdelingene. Besparelser i fht ikke videreutvikle 3-3 turnus justeres ned til kr ,- for 2012 og til kr ,- etterfølgende år. Justering i virksomhetsplanene ved at de ,- legges til innsparingsmålet for generelt nedtrekk ut over 3%. 11.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. 12.Harstad kommunestyre vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område slam på kr ,-. 13.Harstad kommunestyre vedtar å dekke inn underskudd tidligere år på selvfinansierende område feiing på kr ,-. 14.Harstad kommunestyre vedtar følgende tilskuddsatser til drift av ikke kommunale barnehager; kr????? per barn over 3 år og kr????? per barn under 3 år samt bruk av nasjonale tilskuddsatser til kapital. Satsene er beregnet ihht forskrift om likeverdig behandling av barnehager. 15.Harstad kommunestyre opphever alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser. Rådmannen legger frem sak til kommunestyret i løpet av 2012 med forslag til nye tjenestebeskrivelser når gjennomgangen av disse er fullført. 16. a. Administrasjonen søker om midler til gjennomføring av følgeforskning og evaluering av langtidseffekter ved bruk av 3-3 turnus i Harstad kommune. Mål om gjennomført evaluering innen utgangen av b. Det forutsettes at konsekvensene av nedtrekk drøftes i partsammensatt utvalg. c. Fastsetting av den endelige skolestruktur behandles i kommunestyrets møte i januar Vann: a. Utbygging av vann til Stornes legges inn i økonomiplanen i perioden jfr kommunestyrets vedtak. 18.Grense for etablering av kjøpesentre: a. a. Ny behandling av sak vedrørende sektorgrense for etablering av kjøpesenter tas opp snarest, og fylkesmannen bes om fornyet behandling. 19.Oversikt næringsarealer: a. Det utformes oversikt næringsarealer kommunalt/privat som er oversiktlig og tilgjengelig for interessenter. Behandling Eldrerådet : Eldrerådet behandlet saken og gjorde følgende enstemmige Vedtak Eldrerådet : 1. Harstad eldreråd tar rådmannens forslag til VHP for i 15 punkter til orientering

11 2. Harstad eldreråd viser til si tt vedtak i sak PS 11/31 om en forbedret fritaksordning for eiendomsskatt, og anmoder Harstad kommunestyre om å vedta en slik forbedret fritaksordning. 3. Harstad eldreråd viser til vedtak i økonomiutvalget i møte om 3+3 turnus, og anbefaler Harstad kommunestyre å vedta videreføring og utvidelse av turnusen for å redusere sykefraværet og små brøkstillinger. 4. Harstad eldreråd anbefaler Harstad kommunestyre å vedta iverksetting av drift av 72 plasser ved Bergsodden sykehjem fra Harstad eldreråd viser til side 61 i Virksomhetsplanen angående Tjenestebeskrivelser. Harstad eldreråd anbefaler Harstad kommunestyre å vedta at kvaliteten på tjenestene ikke skal reduseres.

12 Gnr Bnr Fnr Snr Eiendommens adresse Hjemmelsinnehaver Ny Bjerkelund Sandtorg ungdoms- og Idrettslag / Sandtorg bedehus Sandtorg Grendehus Fremover ungdomslaget Idrettsbygg Sandtorg idrettslag Idrettsplassen Hagakameratene IL Strandebarm (grendehus) Haukebø og Gausvik velforening Klippen (grendehus) Statens vegvesen Betania Det norske baptistsamfunn Klippen Harstad baptistmenighet Idrettsplassen Sørvikmark idrettslag Bjørnhaugen Harstad turlag Førstehjelpshytta Norsk folkehjelp v/bjørnhaugen Grendehus Forsamlingshuset Skogly Elvebakken 4 Dalsbakkan borettslag Elvebakken 2 Elvebakken borettslag Idrettsplassen IF Kilkameratene Kilkamhuset IF Kilkameratene Småbåthavna Sliodden båtforening Sildreveien 35 Holtet Andelsbarnehage BA Gartneriveien 30 (gartneri) Erling Nyland Steinbakken 47 (kirke) Harstad baptismenighet Maistua Harstad turlag Krafthallen Medkila Sport AS Kanebogmyra 6 Kanebogmyra borettslag Oldran 5, Sangerhuset Sangkoret Lurlokk Fredlyveien 17 Kanebo barnehage Hytteveien 18, båthavn Stangnes båtforening Fredlyveien 4 Servicesenteret borettslag Grønnebakkan 20 Grønnebakken andelsbarnehage Seljestadveien 74 Nerbotnveien borettslag Nerbotnveien 6 Nerbotnveien borettslag Sjølyst Harstadbotn båthamn Asbjørn Selsbanes gate 8 Tonehuset AS Landsåsveien 15 Metodistkirken Landsåsveien 8 Jehovas Vitner Harstad menighet Elveveien 12 Elveveien borettslag BA Seljestadveien 3 Syvendedags Advsentistsamfunn Rådyrveien 1-12 Studentsamskipnaden i Harstad Dalsletta 2 Dalsletta barnehage SA Skytterbanen Harstad Jeger og Fiskeforeneing Heggenkollen Harstad jeger og fiskeforening Leirduebane Harstad Jeger og Fiskeforeneing Kvellteigen Harstad skiklubb

13 Gnr Bnr Fnr Snr Eiendommens adresse Hjemmelsinnehaver Ny Haugtun Harstad skiklubb Kveldteigen lll Harstad skiklubb Kveldteigen lv Harstad skiklubb Skarveien 41 (speiderhuset) Harstad turlag Pistolbanen Harstad pistolklubb Fjellbua Harstad og oml. sportsfiskere Kvile Harstad og oml. sportsfiskere Årvak Harstad sentrum gr av NSF Bjørnebåsen 4 Bjørnebåsen barnehage Hvedings gate 20 Harstad fjellhall AS Grønnkollhytta Harstad turlag Jonas Lies Gate 6 Hålogaland forballkrets Pakkhusgata 1-20 Havna borettslag BA Skolegata 4, kirke Den katolske kirke Jonas Lies gate 7 / Aktivitetssenteret Trondenes sanitetsforening Tordenskjoldsgate 8 Studentsamskipnaden i /Magnusgate 11 Harstad NY Tordenskjolds gate 12 Folkeuniversitetet Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Harstad Krisesenter Havnegata 20 Harstad røde kors Strandgata 27 Harstad Indremisjon Bethel Strandgata 35, menighetshus Frelsesarmeens eiendommer Flåtenveien 1-21 Studentsamskipnaden i Harstad Stikkveien 1 Stikkveien borettslag Storvollen 1, 7-17 Studentsamskipnaden i Harstad Skogveien 9 Midtre Hålogaland Sivilforsvar Sneveien 2-20 Harstad Røde kors Travparken Totonor AS Samagata 10 Samatun borettslag BA Valmuebakken 1-5 Valmuebakken borettslag Trondenesveien 110 Trondarnes frilynte folkehøgskole Trondenesveien 108 Trondarnes frilynte folkehøgskole Trondenesveien Trondenes Sokn Trondenesveien 122 Sør Troms Museum Vågstranda 4 Harstad sportsdykkerklubb Vågstranda 2B Harstad motorsykkelklubb Vågstranda 18 Harstad båtforening Vågstranda 19 Harstad seilforening Vågstranda 21 Harstad seilforening Åsegarden Leir Forsvarsbygg Kilhusveien 164 Den Kristelige Menighet i Harstad

14 Gnr Bnr Fnr Snr Eiendommens adresse Hjemmelsinnehaver Ny Durmålstua (grendehus) Gerd Pedersen/Kari Nikoline Jacobsen/Ingebjørg NY Bertelsen Bergsengveien 4 Bergseng kirkeforening Vågstranda 2A American car club Harstad Alpinsenteret Sollifjellet alpinsenter Bygdestua barnehage BA Harstad røde kors Golfbanen Harstad golfklubb Kasfjord skole Kasfjord og omegn vel Elin (kapell) Kasfjord baptistmenighet Betania (bedehus) Arne Johan Lund Båthavn Kasfjord båthavn Skjærstad sildoljefabrikk Jacob Normann Christensen Rivermont Nord-Norsk baptistungdom Aun skole Aune grendelag Klippen (bedehus) Grøtavær baptismenighet Alvestad skole Ytre Grytøy bygdelag NY Holtet (bedehus) Grøtavær Kr. Ungdomsforening Vardetun Varmedal sanitetsforening Bjørnå Fergeleie Troms fylkeskommune Sollun Ungdomslaget Solhov Vikavoll Lundenes sanitetsforening Bestebostad Bestebostad skytterlag Elveløkka Grytøy idrettslag Elveløkka ll Grytøy idrettslag Elveløkka lll Grytøy idrettslag Anne Rogde brygga Anna Rogde stiftelsen Harstad og oml. sportsfisk

15 Bedriftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Vedtatt i kommunestyret i sak 11/??? - 1 -

16 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning DEL I: Kommuneplanens fokusområder DEL II: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens planstrategi Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse og omsorg Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Barnevern Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Samferdsel og parkering Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, fellesutgifter og adm. styring Kommunal eiendomsdrift DEL III: BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per prosjekt Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden DEL IV: Tjenestebeskrivelser med serviceerklæringer DEL V: Politisk behandling

17 Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Oversikt over eksterne søknader Vedlegg II Priser på tjenester samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) Vedlegg III Beskrivelse av nye innarbeidede drifts- og investeringstiltak i VHP samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) Vedlegg IV Oversikt over tilskudd/kjøp av tjenester (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) - 3 -

18 1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sin tilrådning til virksomhetsplan for perioden inneholdende budsjett for 2012 og økonomiplan for for politisk behandling. Forslaget er basert på Strategi for økonomisk balanse vedtatt av kommunestyrt den og de utfordringer kommunen står overfor. Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: Et forventet regnskapsmessig underskudd i 2011 på ca 45 mill kr En reell underdekning i driften på over 100 mill kr Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene skole (ca 45 mill kr) og pleie- og omsorg (85-90 mill kr) Høy og økende langsiktig gjeld - 1,6 mrd kr pr og økende til 2,2 mrd pr Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser Presset likviditet. Harstad kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er betydelig svakere enn sammenlignbare kommuner Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift Over en lengre periode har dette vært mulig på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som: Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med rekord lavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner kroner over år og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer på disse områdene, men snarere slik at de begynner å virke i negativ retning. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er en absolutt forutsetning for god og forutsigbar drift og for evne til fornyelse og utvikling over tid. Baksiden av medaljen vil være redusert forvaltningskapasitet og reduserte tjenesteytelser i omfang og i kvalitet/nivå. Det å balansere konsekvenser for brukere og ansatte opp mot behovet for omstillinger og å prioritere mellom gode formål vil være store dilemmaer. Det vil også være en stor utfordring å stå i situasjonen de 2-4 årene denne omstillingen tar. Politisk nivå er godt kjent med disse problemstillingene. Forsiden av medaljen vil være en økonomi under kontroll. Det vil gi grunnlag for en mer stabil og forutsigbar kommunal drift, en god forvaltning med kort saksbehandlingstid og handlefrihet til fornying og utvikling. Gjennom vår samhandling med næringslivet får vi tilbakemeldinger om at det viktigste for dem er at kommunen bidrar med nettopp: forutsigbarhet hva gjelder kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, ledige næringsarealer og en fremtidsrettet infrastruktur. Kommunen må sørge for å få en økonomisk handlefrihet som gjør at vi kan levere bedre enn i dag på næringslivets og - 4 -

19 befolkningens behov. Harstad kommune har noen fortrinn og posisjoner som er viktig å forsterke. Blant annet er vi kulturbyen, regionalt handels- og servicesenter og petroleumshovedstaden i landsdelen. Harstad er best i Nord-Norge på kultur og nr. 9 i landet (Kilde: Norsk Kulturbarometer 2011). I en tid da opplevelser og bredden i tilbudet blir stadig viktigere for attraktiviteten til et samfunn er det viktig å videreutvikle profilen som kulturby. Dette gjennom å fortsette det gode samspillet med private, frivillig sektor, kulturinstitusjonene i byen og ved å tydeliggjøre kultur enda sterkere i kommuneorganisasjonen. Harstad er det ubestridte handels- og servicesenteret i Hålogaland, men har de siste årene tapt relative andeler av markedet. Nordlysparken, planer om økt handelsvirksomhet i Seljestadfjæra og et mer attraktivt sentrum er alle prosjekter som kan bidra til utvidelser av eksisterende virksomheter og nyetableringer. En utfordring i så måte kan bli kapasiteten på veinettet. Det er viktig å sikre finansiering av vegutbygging og en fremtidsrettet trafikkløsning for bykjernen. Det største potensialet for vekst og utvikling er innenfor petroleumsrelatert virksomhet. Harstad er i dag kraftsenteret innen petroleum i landsdelen med hovedfunksjoner innenfor forvaltning, leting og drift. I tillegg kommer voksende miljøer innen engineering og leverandørindustri. Letemiljøet ved Statoil i Harstad er landets tyngste og største og har gjort flere store funn. Blant disse er Luva og Skrugard. I 2012 vil sannsynligvis avgjørende prosesser knyttet til lokaliseringen av driftsorganisasjonen for disse Luva og Skrugard pågå. Harstad bør være det naturlige lokaliseringsstedet. Harstad kommune vil arbeide aktivt for sikre driftsorganisasjonene til Harstad. Sentralt i dette arbeidet blir å få fram Harstad kvaliteter, og å etablere størst mulig enighet i landsdelen. I forhold til å få til størst mulig enighet i landsdelen er det viktig å etablere en felles forståelse om rollefordelingen inne petroleum i nord, hvor de ulike steder og regioners fortrinn utvikles. Til syvende og sist avgjøres lokaliseringen av driftsorganisasjoner i Regjering og Storting. Harstad har det eneste utviklede driftsmiljøet i nord og er det politisk utpekte oljesenteret. Dette gir et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med disse spørsmålene. Harstads demografi gjør at vi blir hardere rammet av eldrebølgen enn andre sammenlignbare samfunn. Vi er derfor avhengig av vekst for å opprettholde et gunstig mulig forhold mellom andelen yngre og eldre og for å sikre videreutvikling av by og region blir det siste året for dagens Harstad. Fra opphører dagens Harstad og Bjarkøy kommuner og nye Harstad oppstår. At det er en ny kommune som oppstår og ikke en kommune som innlemmes i den andre er en viktig premiss for sammenslåing. Dette er fra sentrale myndigheter synliggjort ved at den nye kommunen får nytt kommunenummer. Det nye nummeret blir Dagens 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy opphører. Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Harstad kommune har aldri hatt flere midler til rådighet og flere i arbeid enn vi vil ha i Kommunens budsjett for 2012 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,572 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,427 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 97 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 48,3 mill kr. Grovt sett er dette er disponert til overføringer til investeringsregnskapet (60 % av momskompensasjonen fra investeringer i hht regnskapsforskriftene) og til inndekning av halve det forventede underskuddet i

20 Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2012 er budsjettert til 1,016 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2012 er 1797,7. Disse fordeler seg med 441,9 (24,6 %) årsverk i grunnskolen, 236,3 (13,1 %) årsverk i barnehagene, 721 (40,1 %) årsverk innen helse og omsorg og 398,5 årsverk (22,2 %) på øvrige områder. Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 350,2 mill kr. Av dette er 267,6 mill kr planlagt finansiert med lån. De største investeringsprosjektene i 2012 er: fullføring av Seljestadhallen fullføring av vannbehandlingsanlegg ved Steinsåsen med tilhørende vannledning avslutning av vannledning Sørvik-Fauskevåg fornying av vann- og avløpsledning i St.Olavsgate sør oppgradering av Bergsodden renseanlegg oppstart på bygging av ny 4 bases barnehage oppstart på byggingen av Bergsodden sykehjem og oppstart på ren Harstad havn I arbeidet med saldering av budsjett 2012 og økonomiplan har rådmannen i størst mulig grad søkt å saldere uten store reduksjoner i kvaliteten på tjenestene. Dette er gjort ved å foreslå kostnadseffektivisering på 3 % på alle tjenesteområder samt økning av eiendomsskatten. Årsaken til at Harstad kommune er nødt til å foreta grep for å få budsjettet i balanse er imidlertid ikke ensidig knyttet til spørsmålet om kostnadseffektiv drift. Hovedårsaken er at omfang på enkelte tjenester er vesentlig større/bedre enn i sammenlignbare kommuner. Det er særlig innenfor grunnskolen og helse- og omsorgssektoren at dette er gjeldende. Disse sektorene må derfor ta størsteparten av de nødvendige kutt i budsjettrammene. Nye tiltak som er lagt inn i VHP. Utvidelse av Løvåsen barnehage fra høsten 2013 med tilhørende utfasing av kommunal barnehagedrift fra leide lokaler. Bygging av ny barnehage fra Kjøp av midlertidig barnehagerigg på Seljestad. Bygging av ny barnehage fra 2014 Kjøling av kjøkken på voksenopplæringa. Tilrettelegging av skoleplass. Naturlig reduksjon elevtall. Innføring av 1,5 t valgfag i 8.klasse. Parkeringsplasser Kvæfjordeidet. Utbyggingstrinn I Harstad nye gravlund på Kilhus m/prosjektering. Bedre parkeringsløsning rådhusene finansiert med merinntekter parkering Nytt budsjettering og budsjettoppfølgningssystem for Harstad kommune Vann: Bergselvdammen Grunnvannet Vann: Mercurvegen Vann: Bergselvdammen - Skogvegen Vann: Stangnesvegen del II Vann: Fornying Hans Egedes gt Vann: Skaret - Langsletta Vann: Dublering VBA - Bergelvdammen Vann: Fornying 570 m Grøtavær Vann og avløp: Fornying av kjøretøy Avløp: Mercurvegen Avløp: Stangnesvegen del 2 Avløp: Slamavskiller Stangnes syd Avløp: Oppgradering Holtet RA Avløp: Skogvegen - Langsletta - 6 -

21 Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/kran Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/vinsj Sama: Dumperhenger traktor Sama: Kantklippeutstyr traktor Sama: Utskifting av redskapsbærer Sama: Utskifting av spyle/slambil Eksisterende tiltak som pågår Seljestad ungdomsskole med flerbrukshall Ballbinge Medkila skole Sørvik skole universell utforming Innføring av FEIDE Hagebyen skole HMS-tiltak Bergsodden sykehjem Helsehuset/lokalmedisinsk senter Bergsengveien 2 Stangnes omsorgsboliger Ren Harstad Havn Lokal veipakke Parkeringsavtomater utskiftning Opptak og utlån av startlån Vann: Fornying St. Olavsgt. Sør Vann: Harstad Vannbehandlingsanlegg Vann: Sørvik-Fauskevåg Vann: Ledning Grunnvannet - Harstad Vannbehandlingsanlegg Vann: Fornying Skaret Vann: Trykkøkning Skaret Vann: VI Mustaparta Vika Avløp: Mercurvegen pumpestasjon Avløp: Fornying St. Olavsgt sør Avløp: Oppgradering Bergsodden renseanlegg Avløp: Oppgradering Medkila renseanlegg Avløp: Oppgradering Ruggevik renseanlegg Avløp: Fauskevåg avløpsledninger Avløp: Fauskevåg renseanlegg Avløp: Overvannledning Mustaparta - Vika Avløp: Fauskevåg pumpestasjon Endringer i eksisterende tiltak Det er foretatt kvalitetssikring av de allerede vedtatte tiltakene som ligger inne VHP og tall er korrigert når det gjelder følgende prosjekt: Bergsodden sykehjem driftsdelen Helsehuset/lokalmedisinsk senter driftsdelen Kveldsol bokollektiv innebar en nedlegging av 21 sykehjemsplasser ved Kveldsol sykehjem. Det skulle samtidig opprettes 16 plasser med bolig med heldøgns omsorg. Dette vedtaket reverseres. Saldering av budsjett og økonomiplan Rådmannen forventer et underskudd i 2011 på 45 mill kroner som da må dekkes inn i 2012 og Hovedårsaken til at dette forventes å bli lavere enn anslått i 2.tertialrapport er at vi har foretatt en gjennomgang av tilskudd til ressurskrevende tjenester (helse og omsorg) tilbake til 2008 og Dette vil gi en etterbetaling som bedrer resultatet i Videre virker det positivt at den samlete skatteinngangen i kommune-norge forventes å bli høyere enn tidligere antatt. Dette nyter Harstad godt av - 7 -

22 selv om vi isolert sett har en svikt i skatteinngangen på ca 30 mill kr i Budsjettering med inndekning av underskuddet medfører at budsjettet viser netto driftsresultat som er høyere enn om kommunen ikke hadde budsjettert med inndekning av underskuddet. Det er lagt inn 3% stillingsreduksjon på alle tjenesteområdene som et kostnadseffektiviserende tiltak, noe som tilsvarer ca 54 stillinger. Fordelingen per tjenesteområde er som følger: Anslag årsverk * Barnehager Skole Helse og omsorg Tekniske tjenester Øvrige enheter Aministrajon Totalt * Anslag årsverk beregnet utfra en lønnskostnad inkl. sos. Utg. på 500', vil variere i forhold til lønnsnivå Beregnet nedtrekk i lønnsmassen 3% er oppført som en besparelse på hver enhet og innarbeidet i VHP. Enhetene har foreslått tiltak mht reduksjon i stillinger som skal balansere mot besparelsen. Den endelige reduksjonen blir derfor tatt i budsjettet. Det er foreslått å øke eiendomsskatten på helårsbasis med 24,7 mill kroner, jfr kommunestyrevedtak i sak om økonomistrategi. Kommunestyret har bedt rådmannen utrede alternative modeller for gjennomføring av vedtatt inntektsøkning. Rådmannen har vurdert dette. Konklusjonen er at det ikke er alternative innretninger på økningen som gir en inntektsøkning i den størrelsesorden kommunestyret har vedtatt. Harstad kommune har fått prognoser fra STB på forventet premieavvik og har budsjettert med premieavvik og tilhørende amortisering. Driftsbudsjettene til kjøp av varer og tjenester er ikke økt i hht forventet prisstigning. Dette er fordi anerkjente økonomer anslår at det er mulig det ikke blir prisøkning. Det er i perioden forventet en realvekst på 5 mill kroner over statsbudsjettet. Et vilkår for å kunne ta ut dette er at det ikke iverksettes nye kostnadsøkende tiltak. Innenfor skoleområdet er det foreslått skolestrukturendring i hht alt. 3 i rapporten fra Agenda Kaupang, med virkning fra høsten Det er i tillegg lagt inn en forventet årlig besparelse på 12 mill kroner fra 2014 (5 mill i 2013). På helse og omsorgssektoren er det foreslått å ikke videreutvikle 3-3 turnusen. I tillegg er det lagt inn en forventet innsparing på hhv 7 mill i 2012, 20 mill i 2013 og 25 mill kroner fra Når det gjelder øvrige tjenesteområdet er det lagt inn følgende: o Merinntekter ved voksenopplæringen. Dette er basert på de siste års regnskapsresultat. o Reduksjon av tilskudd til Grottebadet AS. Dette er gjort med bakgrunn i at Grottebadet har spart mer enn dette i renteutgifter ved at Harstad kommune ga garanti for lån ved selvskyldnerkausjon slik at Grottebadet fikk vesentlig rimeligere lån gjennom Kommunalbanken

23 o Forventet innsparing på tekniske tjenester med 2 mill (1 mill i 2012) årlig. o Det er lagt inn en forventet innsparing på øvrige områder med 2 mill (1 mill i 2012) årlig. o For å muliggjøre de innsparingene som er skissert er det nødvendig å avsette omstillingsressurs til å gå gjennom tjenesteproduksjonen på flere tjenesteområder for å identifisere effektiviseringsmuligheter samt å sammenligne omfang og kvalitet på tjenestene med andre kommuner og sett i forhold til lo og forskrifter. KONSEKVENS DRIFT Tiltaksbetegnelse Underdekning før KRP-saldering Dekning av underskudd % stillingsreduksjon på enhetene/styring av vakanser Økt eiendomsskatt Premieavvik pensjon Amortisering premieavvik Ikke pristigning varer og tjenester Realvekst/Ikke iverksette nye tiltak Omstillingsressurs Skole Strukturendring skole Annen innsparing skole Helse og omsorg Ikke videreutvikle 3-3 turnus Annen innsparing helse og omsorg Øvrige tjenester Merinntekter voksenopplæringa Grottebadet - reduserte renteutgifter Annen innsparing tekniske tjenester Annen innsparing øvrige områder Sum Tjenestebeskrivelser Alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser oppheves/nullstilles. Rådmannen skal for alle tjenesteområder vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Dette med sikte på å identifisere kostnadsdrivende faktorer og å foreslå endringer som vil redusere tjenestenes kostnader. Selv om tjenestebeskrivelsene oppheves skal tjenestekrav i lov og forskrifter følges. Dette må likevel vurderes i forhold - 9 -

24 til lov/forskrifters minimumskrav. Dette vil ha betydning for omfang og nivå/kvalitet på tjenesten. Gjennomgang av tjenesteproduksjonen Produksjonsslanking som metode er å sette handlinger og metode i system og skape flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i prosessen og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Rådmannen vil vurdere på hvilke tjenesteområder en slik gjennomgang skal omfatte og det er naturlig mht omfanget av kostnadsbesparelser at helse og omsorg blir et prioritert område. I erfaringer fra andre helsetjenester har pasienter, brukere og pårørende fått tryggere, raskere og mer helhetlige og kostnadseffektive tjenester som resultat av denne metodikken. Metodikken skaper flyt i arbeidsprosessene rundt behandling og omsorg for pasienten. Medarbeidere har fått en arbeidshverdag der fag står i sentrum, og forbedring gjennom påvirkning fra alle er en viktig del av daglig drift. Andre organisasjoner har blant annet oppnådd: Kortere og mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Mindre bruk av overtid Bedre organisering av tjenester Kortere ventetider Mer fornøyde pasienter/brukere Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Færre administrative oppgaver og oppdrag som hoper seg opp Budsjettsaldering Grunnskolen Kostnadseffektivisering; Ressursen til generelle styrking vil bli redusert ved at alle områder skal redusere lønnsbudsjettet med 3 %. Dette utgjør ca 12 stillinger for grunnskolen i Harstad. Størstedelen av dette vil bli tatt fra styrkingsressursen. Det vil føre til reduserte muligheter for å gi undervisning tilpasset den enkelte elev. Samtidig vil en slik reduksjon kunne gi brukerne en opplevelse av redusert kvalitet på tjenestene. I tillegg til 3% reduksjon i lønnsbudsjettet så foreslås det samlede innstramminger innen grunnskolen med en årsvirkning på 22 mill kr fra 2014 (4,5 mill i 2012 og 15 mill i 2013). 10 mill kr av dette foreslås tatt ut i besparelse ved endring av skolestrukturen (4,5 mill i 2012). Rådmannen tilrår en innsparing ved endring av skolestruktur på samme nivå som alternativ 3 i den foreliggende rapporten fra Agenda Kaupang. Alternativet til å ta ut besparelsen gjennom strukturelle endringer er å kutte i den generelle styringsressursen. Dette vil føre til dramatiske kutt i det ordinære undervisningstilbudet ved samtlige skoler i Harstad. En slik løsning frarådes i rapporten fra Agenda Kaupang Den resterende innsparingen innen skole/oppvekstområdet med en årseffekt fra 2014 på 12 mill kroner (5 mill i 2013) fordrer en betydelig omstilling. Rådmannen mener følgende områder bør sees på spesielt i arbeidet med denne omstillingen: Ytterligere reduksjoner i den generelle styrkingsressursen Reduksjon spesialundervisning

25 Gjennomgang av organiseringen og ressursbruken på PPD (se kommentarer under oppvekststrategi) Organisering av oppveksttjenester i egen organisatorisk ledet enhet Vurdere Stangnes 8-13 og Newtonrommet sett i forhold til øvrige skoletjenester Tjenestebeskrivelser: Alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser oppheves/nullstilles. Rådmannen skal for alle tjenesteområder vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Dette med sikte på å identifisere kostnadsdrivende faktorer og å foreslå endringer som kan redusere tjenestenes kostnader. Selv om tjenestebeskrivelsene oppheves skal tjenestekrav i lov og forskrifter følges. Dette må likevel vurderes i forhold til lov/forskrifters minimumskrav. Produksjonsslanking som metode vurderes. Budsjettsaldering Barnehage Kostnadseffektivisering; KOSTRA-tall viser at Harstad kommune bruker en større ressurs enn gjennomsnittet på tilrettelagte tiltak i barnehagene. Noe av forklaringen til dette kan være at vi ligger høyt på korrigerte oppholdstimer pr årsverk, og at en forholdsvis lav grunnbemanning kompenseres gjennom ekstra bemanning knyttet til tilrettelagte tiltak. Tallene viser også at færre barn enn gjennomsnittet får ekstra ressurser til et styrket barnehagetilbud. Dette innebærer at færre enkeltbarn tildeles forholdsvis store vedtak om ekstra ressurser. Som en konsekvens av kommunestyrets vedtatte strategi for økonomisk balanse, skal alle tjenesteområder kutte 3% i antall årsverk fra Rådmannen forslår i den forbindelse å kutte 7 stillinger på barnehageområdet. Alle stillingene kuttes på funksjon 211, tilrettelagte tiltak i barnehager. Dette innebærer færre ressurser til å gjennomføre de daglige oppgavene, både i forhold til omsorgsoppgaver og pedagogiske aktiviteter. Dette kan innebære at barnehagenes mulighet til å innfri barnehagelovens krav reduseres. God nok bemanning er en forutsetning for god nok kvalitet på det pedagogisk tilbudet og for barnas sikkerhet. For å oppnå helårsinnsparing i 2012 må forholdet mellom iverksettelsestidspunkt stillingsreduksjoner vurderes opp mot reduksjon i vikarbruken i den enkelte barnehage. Det er ikke foreslått ytterligere innsparinger på barnehageområdet, det vil si at dagens antall plasser opprettholdes. Budsjettsaldering Helse og Omsorg Kostnadseffektivisering; Det skal oppnås 3% kostnadseffektivisering i hver enhet. Det betyr å løse samme oppgaver med lavere ressursinnsats. Innenfor helse- omsorg er det egen arbeidsgruppe som har foreslått tiltak mht reduserte kostnader. Forslagene konsekvensvurderes. I tillegg til 3% reduksjon i lønnsbudsjettet er det et mål at Helse og omsorg skal gjennomføre en omstilling som gir en netto besparelse som følger: 2012: 7 mill 2013: 20 mill 2014: 25 mill 2015: 25 mill Dette tilsier en betydelig omstilling av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Rådmannen vil i arbeidet med å omstille helse og omsorg vurdere følgende områder spesielt: Innsatsstyrt finansiering: Rådmannen viser til at modellen fra 2012 skal gi en relativt fordeling av fastsatt ramme. Det vil si at ved økte behov vil enhetsprisen bli lavere. Omsorgslønn: omfanget av omsorgslønn skal vurderes. Det vil i løpet av 2012 jobbes med å få dette vurdert

26 Tjenestekjøp: Kommunen skal ikke kjøpe tjenester hos andre der kommunen selv har etablert tilbud med tilfredsstillende kvalitet, så lenge kommunen har ledig kapasitet og det å kjøpe tjenesten ikke er økonomisk fordelaktig for kommunen. Helsetjenester utenfor kommunen: Harstad kommune har i henhold til lovverk plikt til å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette betyr at innvilget vedtak på helse- og omsorgstjenester ikke vil bli utført utenfor kommunens grense. Turnus: Det skal ikke sette i gang nye 3-3 turnus prosjekter i planperioden. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av ordningen for å vurdere om den skal fortsette med rammetilskudd, uten rammetilskudd eller avvikles. Den generelle turnusordning i kommunen må vurderes med tanke på å bedre fleksibilitet og effektivitet. Arbeidsmåter, arbeidsmetoder, døgnrytmeplan vil være viktig for å kunne se turnus i en større sammenheng. Nattjenesten: Det brukes 60 millioner på natt-tilbudet/tjenesten i hele kommunen. Drift av tjenesten vil vurderes for å se om den kan utføres på en mer rasjonell måte. En av hovedårsakene til økningen i underdekningen i økonomiplanperioden er byggingen av Bergsodden sykehjem. Full årsvirkning når det gjelder renter og avdrag av selve investeringen medfører ca 12 mill kroner årlig uten av det per i dag er finansiert drift av flere plasser enn det som i dag driftes i dagens sykehjemsbygg. Bygging av Bergsodden sykehjem i økonomiplanperioden medfører at sektoren er nødt til å redusere kvalitet og omfang på tjenestetilbudet ved at behovet for nedtrekk av helse og omsorgstjenester øker. Anslagsvis så medfører byggingen av Bergsodden sykehjem ca 25 færre stillinger innen helse- og omsorgssektoren eller andre sektorer. Rådmannen viser til at det i tillegg til ovennevnte omstillings- og innsparingsbehov foreligger en stor ubalanse i dagens drift av Helse- og omsorgstjenestene med forventning om regnskapsmessig negativt resultat for flere enheter. Dette må prioriteres korrigert ved at aktuelle enheter bringer driften i balanse. Dette kommer som et tillegg til ovennevnte omstillingsbehov. 2. DEL I: Kommuneplanens fokusområder Harstad kommune har vedtatt ny kommuneplan , Ved egen krefter i august Planen legger et godt grunnlag for utvikling av gode tjenester til innbyggerne og tilrettelegger for en positiv samfunnsutvikling for Harstad. Kommuneplanens fokusområder er: 1. Befolkningsvekst, bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg 2. Aktiv næringspolitikk, med fokus på variert næringspolitikk 3. Miljøbyen Harstad, med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune 4. Fra vugge til grav, med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur Befolkningsvekst og stedsutvikling Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 61 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir 681 færre, hvor spesielt kvinner og folk årene er spesielt vanskelig å få til Harstad. Det er nettopp denne alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av de flere eldre. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Konkrete tiltak er blant annet en arkitektkonkurranse for sentrum og kommunal støtte til Harstadpakken