Pedagogisk plan for personalet. Haga barnehage et godt minne i livet

Transkript

1 Pedagogisk plan for personalet Haga barnehage et godt minne i livet re HAGA BARNEHAGE Skolegata 7, 3070 Sande Tlf Post.haga.barnehage@sande-ve.kommune.no Planen oppsummerer det pedagogiske innholdet i Haga barnehage, og skal fungere både som en arbeidsplan for personalet, og som et sted foreldre og andre interesserte kan finne informasjon om vårt faglige ståsted og innhold. Denne utgaven er revidert

2 Innhold OM PLANEN... 3 PEDAGOGISK GRUNNSYN... 4 ARBEIDSMÅTER... 6 Alderslike grupper... 6 Prosessorientert temaarbeid... 6 DANNING... 7 FOKUSOMRÅDER... 9 LÆRING LEK OBSERVASJON OG KARTLEGGING SAMMENHENGEN EVALUERING OG DOKUMENTASJON SAMARBEID MED BARNAS HJEM SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER PERSPEKTIVER PÅ LIKESTILLING FLERKULTURELT MANGFOLD SISTE ÅRET FØR SKOLESTART OVERGANG TIL SKOLEN Å VÆRE VOKSEN I HAGA BARNEHAGE VÅRE KOMMUNIKASJONSREGLER PROGRESJONSBASERTE FAGOMRÅDER Progresjonsmodell Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

3 Om planen Pedagogisk plan for personalet Haga barnehage er vedtatt som en del av årsplanverket i Haga barnehage i SU 23. mai Planen er godkjent for to barnehageår, og skal revideres senest våren Planen oppsummerer det pedagogiske innholdet i Haga barnehage, og skal fungere både som en arbeidsplan for personalet, og som et sted foreldre og andre interesserte kan finne informasjon om vårt faglige ståsted og innhold. Planen er skrevet av pedagoggruppen i barnehagen, og forankret i hele personalgruppen gjennom diskusjon og arbeid med enkelttemaer. Årsplanen som deles ut til foreldrene er laget med utgangspunkt i denne planen, og er derfor kortfattet og enkel å forholde seg til. Årsplanen som deles ut til foreldrene skal godkjennes i SU hvert år. Anne- Gro Rojahn, styrer 3 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

4 Pedagogisk grunnsyn Voksne i Haga barnehage er oppmerksom på at vi har kultur med oss fra vår oppvekst. Denne kulturen er ofte annerledes enn det gjeldende syn i dag, og kan også være annerledes en den kulturen barnehagen vår har. Vi er bevisste vår profesjonelle rolle, og forholder oss til et felles syn på mennesket i vårt arbeid i barnehagen. Vi tenker at barn er likeverdige, selvstedige individer som er like kloke og reflekterte som voksne - de har bare ikke alle erfaringene vi har med oss. Vi velger derfor å sette likhetstegn mellom menneskesyn og barnesyn. Vi ønsker å ta barn på alvor. Vi inkluderer barna i daglige prosesser, og lar barn erfare selv. Dette er avhengig av gode relasjoner mellom voksne - barn, mellom barn barn, men ikke minst mellom voksne foreldre. ALLE i vår barnehage skal bli respektert og møtt på en åpen og anerkjennende måte. Barn lærer på mange måter. Hos oss skal barn få erfare selv, og de skal få varierte opplevelser. Ved å klare ting på egenhånd lærer barn at de mestrer. De skal få muligheten til å oppleve mestring. For å utvikle seg trenger man også nye impulser, dette skal voksne i barnehagen vår legge til rette for. Vi ønsker å gi barn nye impulser til lek og utforskning, og nye oppdagelser. I Haga barnehage tenker vi at barn lærer gjennom å være i prosesser. Barn får en impuls som de kan velge å arbeide videre med eller gå en annen vei. Eksempelvis setter voksen i gang malings aktivitet og presenterer en ny måte å arbeide på. Dette passer noen barn som uttrykksmåte, de vil kunne bruke dette senere også, og utvikle denne videre. Det er altså ikke produktet som er viktig, men veien barnet går for å komme fremover. lære. Danning handler om at barn settes i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap (sitat; Rammeplanen). I Haga barnehage arbeider vi med fokus på medvirkning for å gi barn en opplevelse av å bli sett og hørt og tatt på alvor. Som vi beskriver senere tenker vi at dette er en tilnærming til det å vokse opp og leve i et demokratisk samfunn og dermed et viktig bidrag i barnas danningsprosess. Demokrati forutsetter slik vi ser det at menneskene i det tar ansvar for egen utvikling og egen handling. Barn gjøres klare for dette ved å bli tatt på alvor og få lov til å medvirke i egen hverdag fra de er små. Ved å arbeide prosessorientert med tema ønsker vi å pirre barnas nysgjerrighet og utforskertrang. 4 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

5 Barnehagen skal gi barnet et læringsmiljø som er til barnets beste. Vi er en pedagogisk institusjon, men også et velferdsgode for foreldrene. Vi er bevisst barnehagens mandat i tidlig forebygging mot diskriminering og mobbing. Godt samarbeid og god tone mellom hjem og barnehagen er avgjørende for at barna skal oppleve barnehagen som et trygt og godt sted og være. Vi ser på dette som avgjørende for barns mulighet for å lære å utvikle seg i barnehagen, og setter derfor samarbeidet med barnas hjem høyt. Vi er oss også bevisst opplysningsplikten vi har i forhold til barnevernet. Vi har plikt på oss til å opplyse om forhold vi mener kan gå ut over barnets utvikling. Dette gjøres i samarbeid med barnets hjem. 5 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

6 Arbeidsmåter Vi er opptatt av at de arbeidsmåtene vi velger å fokusere på gir oss mulighet til å utøve vårt pedagogiske grunnsyn i praksis. Vi har valgt de tre understående fordi vi mener de gjør nettopp dette. Alderslike grupper Alderslike grupper fra 1-4 år vil barnehageåret 2012/2013 bli organisert avdelingsvis. Førskolebarna arbeider på tvers av avdelingene også dette året. Fokus i aldersdelte grupper er strukturert arbeid med fagområdene i rammeplanen. Disse er strukturert som progresjonsområder/ progresjonsmål innen for de ulike fagområdene. Progresjonsmålene sikrer at vi arbeider alderstilpasset, og samtidig at barna får noe og strekke seg etter. De er satt opp i trapp, og meningen er at det nederste trinnet i trappen skal være grunnlag for neste osv. Se progresjonsmål i eget avsnitt. Alderslike grupper foregår en formiddag pr uke. Prosessorientert temaarbeid På avdelingene arbeider vi med tema. Fokuset i temaarbeidet skal være prosessorientert. Voksne skal ta barna med i temaarbeidet, og la barna få påvirke hvilken retning temaet skal ta. Vi skal være i prosess, og barna skal ha mulighet til å virke med. I temaarbeidet ønsker vi å pirre barnas forskertrang og nysgjerrighet ved å legge ut spor være undrende voksne og ved å ta barna med i arbeidet. Vi har valgt felles hovedtema i hele barnehagen for et år. Dette temaet vil bli endret og justert hvert år. Selv om temaet er felles og vil prege barnehagen på mange måter, vil det konkrete tema- arbeidet i all hovedsak foregå avdelingsvis. 6 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

7 Danning For oss i Haga barnehage tenker vi at danning er en lang prosess som fortsetter hele livet. Ved å være sammen med andre, lærer vi noe om hvordan vi er sammen i et demokratisk samfunn. Dersom barna mestrer hverdagen får de et syn på seg selv som en som klarer.. de vil ha mulighet til å møte verden med en større selvsikkerhet, og ansvarsfølelse i samfunnet. Barn skal klare selv, ikke være avhengig av andre for å leve alle sider av livet sitt. Det er dette noe, som vi tenker er danning. Det du sitter igjen med etter du har glemt det du har lært. (Filosof: Ellen Kay) I Haga barnehage har vi arbeidet med danning gjennom fokus på barns mestring i konfliktsituasjoner. Hva kjennetegner en konflikt der barn opplever mestring? Vi ser på barna at de smiler og fortsatt leker sammen, da tenker vi de har en god opplevelse av hendelsen. For oss betyr dette at personalet ønsker å legge til rette for god konflikthåndtering. Hos oss betyr det at vi må bruke tid og refleksjon på hva vi som voksne gjør sammen med barna. Men også barn må venne seg til at de må tenke og finne egne løsninger. God konflikthåndtering handler om hvordan voksne er sammen med barn. Vi i Haga barnehage er bevisst vår makt-rolle, eller megler-rolle. Voksne kan lett komme med raske løsninger for å stanse konflikten og lede barna bort fra situasjonen(makt-rolle). Da mener vi at vi fratar barna viktig læring. Ved at voksne inntar en megler-rolle hjelper vi barna med å finne løsning selv. Ved en megler-rolle mener vi en voksen som ser med det gode blikk (Sandvik, Ninni). Vi må forstå hva barnet mener på en god måte. Vi skal ikke definere hva barnet tenker eller føler uten først å ha spurt eksperten, barnet selv. Megler rollen betyr heller ikke at barna skal ordne opp alt selv. Noen ganger klarer de det, i de minste uoverensstemmelsene, men i all hovedsak trenger de en voksen som hjelper til å skifte perspektivet. I Haga barnehage skal vi stoppe all atferd som ikke gagner barnet. Det barnet som slår, skader seg selv og andre(green). Danning i barnehagen handler om holdninger fra voksne, hva slags barnesyn vi synliggjør. Vi skal ha respekt for alle mennesker, om de er små eller store. 7 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

8 Voksne i barnehagen vår har arbeidet med å bli gode på å se barns initiativ, noe som er en forutsetning for å kunne ivareta barns medvirkning. Det er ikke bare det muntlige initiativ som skal høres, men også andre uttrykksmåter skal sees og viktiggjøres. Vi ser på det å ivareta barns medvirkning som en viktig del av det å bidra til barnas danningsprosess. 8 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

9 Fokusområder Haga barnehage følger felles satsninger i kommunen på sosial kompetanse og språkutvikling. Vi arbeider fra med steg for steg, som er et program for læring av sosial kompetanse. Vi har fokus på språkutvikling, og tiltak knyttet til både enkeltbarn og grupper. Vi har språkgrupper felles på huset. 9 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

10 Læring I Rammeplanen står det: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Livslang læring er læring som skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Derfor må personalet i barnehagen være tilstedeværende, imøtekommende, og ta barns initiativ på alvor. Gjennom sosialt samspill med både barn og voksne, lærer barna noe om seg selv, andre og de lærer av det de gjør for seg selv eller sammen med andre.( R-06 s. 26) I Haga barnehage mener vi å vite at barn lærer gjennom subjektive erfaringer de lærer når de får gjøre og prøve. De lærer når de får utforske flere sider av en sak sammen med støttende voksne og når de får kjenne noe på kroppen. Kanskje ikke så lett å vite hva en banan er når man bare har sett en? Aldri smakt en eller tatt på en? Eller og vite hvor mange 3 er om man bare har sett tallet? Aldri forsket på mengden 3? Vi støtter oss til at læring foregår i både formelle og uformelle situasjoner. Formell læring er når barna skal lære noe spesielt. Dette er planlagte aktiviteter som er forberedt, og oftest satt inn i en plan. Uformell læring er læring som skjer i her og nå situasjoner. Dette er den læringen som skjer i lek med andre, i samspill med andre barn og voksne, uten at det var planlagt at det skulle skje. Uformell læring er kanskje den viktigste læringen for små barn, og derfor vil den uformelle læringen prege vår pedagogiske virksomhet. I Haga barnehage foregår uformell læring i mange ulike situasjoner. Der de voksne ser og tar vare på barnas initiativ. Sammen undrer barn og voksne seg over ting som skjer i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning, lek og andre situasjoner i løpet av dagen. Dette danner grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen vår. Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og tema. Dette er også en viktig del av barns medvirkning, som skal være en del av barnas barnehage hverdag. Vi i Haga barnehage er gode på å se og vektlegge barnas initiativ. På denne måten vil barna og de voksne sammen utvikle sin nysgjerrighet og sitt vitebegjær. Engasjerte voksne med mye kunnskap og oppfinnsomhet, skal vekke barnas interesse og sammen kan de stadig lære noe nytt av hverandre. De voksne skal gi barna støtte og utfordringer ut fra barnas utvikling og alder, og gjennom å planlegge ulike aktiviteter med progresjonsmålene i alle de sju fagområdene i fokus vil vi sikre at barna lærer ut fra sitt ståsted og sin kunnskap. Når barnet opplever støtte og anerkjennelse fra nære og trygge voksne, får barnet styrket sine positive opplevelser av seg selv som en som duger jeg kan Et barn som stadig opplever seg selv som en som duger, blir mindre redd for å kaste seg ut i nye situasjoner, noe som igjen fører til økt 10 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

11 læring. Barns lærelyst og læreevne er sterkt knyttet til deres selvbilde. Barna vil føle at de blir tatt på alvor og sammen skaper vi en god og lærerik hverdag. 11 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

12 Lek Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (2.2 Lek i Rammeplanen) En generell forklaring på hva lek er, er ikke lett å forklare presist. Det er mange forskjellige lekteorier som sier noe om det. Årsaken til at det kan være vanskelig å definere er blant annet; at samme type lek kan variere fra tidspunkt til tidspunkt. Den kan også arte seg helt annerledes for ett barn enn for et annet. Kommer det et nytt barn i gruppa, ser vi ofte at leken endrer karakter. Likevel støtter vi oss til disse karakteristiske trekkene for å forstå hva lek er: - Lek er en typisk aktivitet blant barn - Lek tilfredsstiller viktige behov hos barn (aktivitet og motorisk trening, trygghet, spenning, nysgjerrighet, estetiske uttrykk, blant annet) - engasjerer barn - er en frivillig aktivitet, som barnet selv velger å delta i - lek er for barnet på liksom, den ligger utenfor den virkelige verden ( barn kan ha behov for å trekke seg tilbake fra den virkelige verden) - innebærer at det skapes en viss orden (et system med regler/barnas regler) - er lokalisert til et bestemt sted og ei bestemt tid - har en egenverdi for barnet, er et mål i seg selv - er et middel for utvikling av identitet og selvrespekt - er en arena for utprøving av oppfatninger og roller - er viktig for videreføring av barnekulturen - er en arena for sosialisering (barna samspiller med omgivelsene/lærer å omgås andre mennesker) 12 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

13 Med dette som kunnskap, hva gjør vi så i Haga barnehage for å støtte opp om barns behov for lek?: Vi tilrettelegger for lek: Fordi: vi skal se barnets interesse og initiativ, og legge til rette for dette i lek. Kanskje barnet trenger noe ekstra utstyr? Eller trenger ekstra tid for å bli ferdig? Kanskje barnet vil fortsette leken etterpå så vi ikke trenger å rydde, vi deler inn i lek- soner slik at det blir oversiktlig for barna og ro for den bestemte leken. Vi er observerende og/eller aktivt deltagende etter barnas behov: Fordi: vi har respekt for leken og at barn vil leke alene, uten voksen. Vi vet at barna er eksperter her! Vi skal observere for å fange opp dersom ett barn går alene uten å ha valgt det selv. Noen ganger går vi inn i leken for å: - lære et barn å delta i lek med andre barn (rolleteknikk) - hjelpe et barn til å bli akseptert som deltaker i leken - for å bidra til konstruktiv videreutvikling av leken, (-gi allsidig og utviklende opplevelser og erfaringer. Noen barn trenger hjelp til å leke eller påfyll for at leken skal fortsette) - vi vil møte barnets ønske om at den voksne skal delta (samspill voksen-barn) - vi kan bidra til å styre leken når f.eks et barn dominerer så sterkt at det gir en negativ virkning på andre barn Vi er lyttende og barnlig i leken: Fordi: barnet/barna skal styre leken. Vi skal ikke ta over for barna! Vi må vite noe om hvordan barn leker og følge deres initiativ. Dette betyr også at vi må ta barnas humor på alvor. Lyd er dessuten og en del av barns kommunikasjon, noen ganger blir det mye lyd som voksne kan kalle bråk, men vi ser også verdien av dette som kan virke kaotisk og urolig. 13 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

14 Vi er undrende sammen med barna: Fordi: barnet føler at vi tar dets innspill på alvor. Hva gjør deg nyskjerrig?, Jeg kan ikke alle svarene, men la oss finne ut av det sammen. Dette er dessuten en fin måte å jobbe med barns medvirkning på. Vi lar barna lære om seg selv gjennom tid til lek og aksept for lekens innhold: Fordi: -De leker med følelser og blir kjent med sine følelses reaksjoner -De leker med språket som blir viktig for dem i kommunikasjonen med andre -De beveger seg mye som gir kroppsbeherskelse, kroppsbevissthet og bedre selvbilde -Barn i lek med voksne lærer mye om den voksne verden; sosialt samvær, felleskap, gjensidighet osv. 14 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

15 Observasjon og kartlegging Haga barnehage har tatt i bruk kartleggingsverktøyet Alle med som er utviklet av Eigersund kommune og Senter for atferdsforskning. Hensikten med den rutinemessige kartleggingen er å sikre at alle barn i barnehagen vår får et godt individuelt tilpasset barnehageløp, slik at de er best mulig rustet til å møte hverdagene også etter endt barnehagetid. Vi vil ikke ha fokus på å finne feil, men på å finne ut hva barnet trenger av oss for å utvikle seg på best mulig måte. Alle med tar for seg områdene: - Lek - Trivsel - Hverdagsaktiviteter - Sansing/ motorikk - Språk - Sosio/ emosjonell utvikling Her i barnehagen er det de pedagogiske ledernes ansvar at barn kartlegges ved hjelp at dette verktøyet minst tre ganger i løpet av barnehagetiden. Rutinemessig gjennomføres kartleggingen på småbarnsavdeling før overgang til ny avdeling, på stor avdeling nest siste år før overgang til skolen samt våren før skolestart. Observasjoner og pedagogiske vurderinger knyttet til denne skal gjøres kjent for- og drøftes med foreldre/ foresatte i foreldresamtale. Observasjonene skal følges opp med pedagogiske tiltak enten på individ- eller på gruppenivå når dette vurderes til å være nødvendig/ ønskelig. En pedagogisk vurdering vil i alle tilfeller ligge til grunn for hvorvidt kartleggingen av enkeltbarnet gjennomføres eller ikke. Disse vurderingene gjøres i samarbeid med foreldrene. 15 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

16 Sammenhengen Vi ser på arbeidsmåter, fokusområder og pedagogisk innhold som prosesser som er gjensidig avhengig av hverandre, og ønsker å billedgjøre denne sammenhengen i følgende figur; 16 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

17 Evaluering og dokumentasjon Dokumentasjon er et viktig hjelpemiddel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis i barnehagen vår. Barnehagens dokumentasjon skal gi barn, foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen vår. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. I offentlig synlig dokumentasjon skal prosesser ha fokus ikke enkeltbarn. Vi skal ivareta barns frihet til å være og til å si, uten å tenke på om det de gjør eller sier vil bli hengt opp på veggen til allmenn beskuelse. Vi er varsomme slik at barna ikke opplever seg vurdert og dokumentert som enkeltpersoner. Vi dokumenterer enkeltbarnets opplevelser, læring og utvikling gjennom å inkludere alle i kartleggingsverktøyet alle med, gjennom observasjoner og foreldresamtaler og i barnas permer. Avdelingenes arbeid dokumenteres ved bruk av ulike metoder, som blant andre: - månedsbrev og månedsplaner - daglige tilbakemeldinger muntlig og i dagen i dag - bilder - utstillinger av barnas arbeid Dokumentasjonen vil være et viktig verktøy i arbeidet med å evaluere jobben vi gjør. Har vi gjort det vi sa vi skulle? På den måten vi sa vi skulle? Har vi fått vist frem det vi har gjort og gitt andre mulighet til å evaluere? 17 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

18 Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Rammeplanen, 1 Formål.) Barnehagen skal bistå hjemmet i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. ( 2 Innhold) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. ( 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg.) Vi i Haga barnehage ønsker å ha et nært og godt samarbeid med barnets hjem. Det gjør vi ved å ha regelmessig kontakt med foresatte, først og fremst i det daglige møtet med barnet og foresatte i garderobesituasjon ved henting og bringing. Vi ønsker at barnet og foreldrene blir sett og at vi utveksler informasjon om barnet som er viktig for oss og dere å vite. God kommunikasjon er grunnleggende for et godt foreldresamarbeid. Det er ikke alltid mulig for ansatte å gå fra avdelingen/barna, så foreldre bør derfor komme helt inn til oss dersom noe er viktig, eller spare det til dagen etter om det er en mulighet. Finner du dette vanskelig er du velkommen til å ta kontakt med styrer i barnehagen. Vi har foreldresamtaler høst (for alle) og vår (hvis ønskelig), men er det behov for samtaler setter vi opp fler. Vi vil fortelle hva vi gjør i hverdagen og dokumenterer gjennom å skrive om dagen i dag, bilder på avdelingen, og oppslagstavler med informasjon. Barnehagen og hjemmet har et felles ansvar for et åpent og nært samarbeid. Vi har flere flerkulturelle familier, og det er spesielt viktig med gjensidig respekt, å lytte til hverandre og ha innsikt i ulike kulturer og bakgrunner for å få størst mulig forståelse for hverandre. Barnehagen har et foreldreråd og FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). Videre er foreldrene representert i SU (samarbeidsutvalg) med to representanter. Her er også ansatte og styrer representert. Disse utvalgene er viktig for samarbeidet med hjemmet og barnehagen. Her har man gode muligheter til å uttale seg om barnehagen og hvordan denne drives. 18 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

19 Samarbeid med andre instanser Barnehagen jobber for et mest mulig helhetlig tilbud i forhold til barns oppvekst og utvikling. For å få til det kreves det et tett samarbeid med andre innstanser som f.eks barnevernet, PPT ( pedagogisk psykologisk tjeneste) og helsestasjon. I samarbeidet med barnevernet er alle som er ansatt i barnehagen pålagt opplysnings- og meldeplikt uten hinder av taushetsplikten (bhg loven 22 ), dette for å hjelpe hverandre hvis det er grunn til bekymring. Samarbeidet med barnevernet skjer så langt det er mulig i samarbeid med barnets hjem. PPT er sakkyndig instans ved vurdering og tildeling av spesialpedagogisk hjelp. Ved slik hjelp må barnehagen ha foreldrenes samtykke og foreldrene trekkes aktivt inn i dette arbeidet. I Haga barnehage har vi et jevnlig samarbeid med disse instansene, gjennom BUFF ( barne- og ungdoms faglige forum ). BUFF- møtene har vi ca en gang pr måned, der vi drøfter generelle problemstillinger eller enkeltsaker. Blir det tatt opp enkeltsaker blir disse tatt opp anonymt eller med skriftlig tillatelse fra foreldrene. Dette er også et møte dere som foreldre er velkomne til å delta på, hvis dere har ting dere strever med, er usikre på osv. Det kan være alt fra do- trening, grensesetting og vansker med søvnmønster til større utfordringer knyttet til for eksempel adferd eller utvikling. Ta gjerne kontakt! På møtene der foreldre deltar, er det kun pedagogen fra barnets avdeling som er tilstede sammen med representanter fra samarbeidsinstansene, og disse møtene skrives det ikke referater fra. Ved å drøfte sammen med flere kan dette bidra til tiltak, noen ganger enkle tiltak, man kan velge å prøve ut. 19 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

20 Perspektiver på likestilling For å kunne beskrive vårt syn på likestillingsarbeidet ønsker vi å referere til vårt definerte syn på barn som likeverdige, selvstedige individer. Dette gjelder uavhengig av kjønn, alder og kulturell bakgrunn, og danner grunnlaget for arbeidet også på dette området. Vi opplever at vårt ansvar i forhold til likestillingsarbeidet er å gi jenter og gutter like muligheter til å utvikle seg selv som den de er, uavhengig av kjønn og implementerte kjønnsrollemønstre. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. For å imøtekomme vår oppgave arbeider personalet i Haga barnehage med følgende mål i likestillingsarbeidet: - jeg skal sørge for at gutter og jenter har like muligheter til å bli sett og hørt - jeg skal oppmuntre jenter og gutter til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen - jeg skal reflektere over mine egne holdninger til samfunnets forventninger til gutter og jenter 20 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

21 Flerkulturelt mangfold Også med fokus rettet mot flerkulturelt arbeid ønsker vi å trekke parallellen fra vårt syn på barn. Vi har tidligere sakt at vi ser på barn som likeverdige og selvstendige individer, og at dette er uavhengig av kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Vi har også satt likhetstegn mellom vårt syn på barn og vårt menneskesyn. Vi ser med dette som bakteppet på vårt flerkulturelle mangfold, og arbeidet med dette som noe positivt og viktig for barnehagen vår. Vi ønsker å gi både barn og voksne i barnehagen like muligheter til utvikling og medvirkning uavhengig av kultur. Vi arbeider for dette på ulike måter. Vi; - synliggjør mangfoldet med å henge opp flagg fra nasjonene, og velkommen på eget språk. - har alternativer til de som ikke ønsker å delta på kirkebesøk i høytidene - tilrettelegger så langt som mulig i forhold til ulike behov knyttet til mat - markerer og snakker om ulike høytidsdager som for eksempel samedagen, ramadan og id. - tar i mot personer med ulik kulturell bakgrunn i språkpraksis i barnehagen vår - reflekterer over egne holdninger og handlinger 21 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

22 Siste året før skolestart Det siste barnehageåret, har førskolebarna gruppe i barnehagen hver uke. Her blir barna introdusert for aktiviteter som kan være med på å gjøre overgangen til skolen enklere. Førskolegruppa er på tvers av avdelingene i barnehagen, dvs. at det er barn fra alle avdelinger samlet der. Personale fra alle avdelinger med førskolebarn er også med. Mål: Barna skal utvikle vennskap på tvers av avdelingene, gjennom lek, oppgaver og aktiviteter. I tillegg skal de få kjennskap til skoleforberedende aktiviteter og lysten til å lære skal bli stimulert. Når barnet begynner på skolen, er det helt nødvendig at de har utviklet en viss grad av selvstendighet og trygghet på seg selv. Det er for eksempel godt å vite hva som er lurt å ha på seg i ulikt vær, hva man gjør når man blir våt og lignende. Så tema i løpet av førskoletiden er også å ha samtaler om dette. Vi legger vekt på selvstendighetstrening i forhold til å klare å gå på do selv, få til automatikk i forhold til håndvask og bidra til at barna i større grad blir i stand til å ta egne fornuftige valg til eget beste. I førskolegruppen følger vi også et opplegg utarbeidet av Drammensregionens brannvesen, hvor barna får kunnskap om forebygging av brann. Vi besøker Drammen brannstasjon hver høst, og får være med på ulike aktiviteter der, som slokking av brann på en dukke og i en kjele, spyle med en ordentlig brannslange og være med Simon Snorkel (brannstige) høyt opp med utsikt over hele Drammen. Progresjonsområdene for femåringene vil ha fokus i førskolegruppen. Vi arbeider med alt fra begrepstrening til mengder, tall og telling, nærmiljø og ulike kreative inntrykk og uttrykk. Vi ønsker også med førskolegruppen å arbeide slik at vi ivaretar vårt syn på læring. Dette innebærer færre skolske oppgaver, og mer fokus på å gjøre og oppleve. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle med andre i ulike situasjoner. Det er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing, og er et tema som må jobbes med både på avdeling og i førskolegruppen. 22 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

23 Overgang til skolen Vi legger vekt på at barna skal få en så god overgang til skolen som mulig. Vi forstår at dette kan være avgjørende for å få en god start på et langt skoleløp, og legger til rette som best vi kan. Under følger den vedtatte rutinen for overføringsarbeidet. I tillegg til denne imøtekommer vi så langt vi kan individuelle behov og tilpassinger i samarbeid med skolen. Tidspunkt Tiltak Ansvar August/september/oktober Foreldremøte i barnehagen Styrer i barnehagen Informasjon om overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart Før 1. november Innmelding grunnskole og uforpliktende påmelding til SFO Foresatte Februar/mars Overføringsskjemaene sendes barneskolen Styrer / pedagogisk leder i barnehagen Mars Avslutningssamtale Pedagogisk leder i barnehagen Siste foreldresamtale i barnehagen (Utfylling av overføringsskjema) April/mai Informasjonsmøte på barneskolen for nye foresatte. Rektor på barneskolen Informasjon om SFO, skolens organisering og innhold. Før 1. mai Innmelding SFO Foresatte Mai/juni Besøksdag på barneskolen for nye elever Rektor på barneskolen Oppstart mellom mai og august Fadderordning Rektor / kontaktlærere på barneskolen August Første skoledag Rektor på barneskolen 23 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

24 August/september Foreldremøte for foresatte til nye elever Kontaktlærer på barneskolen August/september/oktober Oppstartsamtale Kontaktlærer på barneskolen Første foreldresamtale på skolen (overføringsskjema) 24 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

25 Å være voksen i Haga barnehage Som voksne i barnehagen er vi bevisst vårt ansvar som barns rollemodeller. Derfor arbeider vi bevisst med kommunikasjon mellom voksne. Vi tenker igjennom hvordan vi snakker med hverandre og respekterer hverandre. Dette henger sammen med menneskesynet vårt, alle har like stor verdi og har krav på respekt. Voksne skal videre fange opp barnas initiativ til kontakt med andre eller initiativ til aktiviteter. Barns initiativ er alt fra en pekefinger som retter seg ut og et blikk, til nysgjerrig undring og sprelske kommentarer og spørsmål. Vi skal ta disse initiativene på alvor, vi vise barnet at vi ser det og skjønner hva det ønsker. Det handler også om å se og anerkjenne barnet for det det er. Vi er alle forskjellige og har ulike behov som skal tas på alvor. Vi skal være bevisst barns adferd og være bevisst at barnet er en del av et større system som påvirker adferd og væremåte. Vi tar ansvar og agerer når vi ser barn som ikke har det bra. I barnehagen er det mange voksne som er skolert i forholdt til arbeid med barn i familier med rusproblematikk. Vi kan hjelpe til, formidle annen hjelp, og har alltid barnets beste i fokus. For å sikre at vi er gode rollemodeller for barna i vår måte å kommunisere med hverandre på, forholder vi oss til kommunikasjonsregler utarbeidet av psykolog Jan Atle Andersen. De er sitert på neste side. Vi voksne i barnehagen er ansvarlig for kommunikasjonen og den gode samtalen, det er vi som skal gi barna de gode minnene! 25 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

26 Våre kommunikasjonsregler Jeg praktiserer diskresjon Jeg har rett til å si NEI Jeg snakker for meg selv Jeg har rett til å vise følelser Jeg er her og nå Jeg sjekker ut tolkninger, og tror på svaret Jeg snakker MED - ikke OM Jeg ansvarer for meg selv og egen læring Jeg unngår formuleringen Jeg føler at... Jeg sier det jeg mener, og gjentar ikke argumenter Jeg forteller hva jeg trenger, i stedet for å kritisere Jeg unngår bruk av uklare ytre kilder Jeg har rett til å spørre, men har ikke krav på svar Jeg holder meg utenfor andres konflikter Jeg har rett til å feile (Sitat, Jan Atle Andersen, psykolog og spesialist i konflikthåndtering) 26 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

27 Progresjonsbaserte fagområder Vi har valgt å strukturere rammeplanens fagområder i progresjonsmodellen under. Tanken bak dette er at vi vil sikre en viss progresjon i barnas aktiviteter direkte knyttet til fagområdene, og modellen er inspirert av Kari Papes tanker rundt progresjon i arbeidet. Barna skal ha et annet tilbud og et annet fokus som femåring i barnehagen enn det de har som treåring. Det faglige innholdet skal være utfordrende og utviklende for alle. Vi ønsker at dette arbeidet skal være gjennomtenkt og tilpasset barnets alder og utviklingsnivå. Vi har valgt å formulere setningene i progresjonsmodeller som områder vi skal ha fokus på, ikke som mål. Dette for å ta høyde for ulikheter i ulike grupper, ulike individuelle forskjeller hos både små og store, samt for å sikre muligheten for at formuleringene kan brukes over en lengre periode. Detaljene i arbeidet vil fremgå av mer detaljerte periodeplaner. Fagområdene kan sees på som om en trapp det som har fokus i arbeidet med 3- åringen bygger på det vi har gjort med 2- åringen og videre på arbeidet med 1- åringen. Arbeidet med fokusområdene vil foregå i aldersdelte grupper en formiddag pr uke. 27 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

28 Progresjonsmodell Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal øve på å dele opplevelser med hverandre på en god måte 5-6 år fokus på fortelling og gjenfortelling Barna kjenner igjen og har et forhold til eventyr, rim og regler 4-5 år vi øver på å lytte til bøker, rim og regler Barna skal kunne kjenne igjen navnet sitt Fokus på beskrivelse - øve på å snakke om og fortelle om (skattekiste/ pose?) 3-4 år Setningsbygging 2-3 år Fokus på takt i ord og orddeling Synge kjente sanger og utvide repertoaret etter hvert 1-2 år Få støtte til utvikling av språket gjennom voksen som er aktive språkbrukere Etikk, religion og filosofi Bli kjent med religion og livssyn som del av kultur og samfunn 5-6 år 4-5 år 3-4 år 2-3 år 1-2 år Finne egne løsninger og stå for egne valg Kjennskap til kristne høytider og innholdet i disse Kjennskap til tradisjoner knyttet til ulike religioner og livssyn som er representert i gruppen Arbeid med samfunnets grunnleggende holdninger og verdier Deltar i julegudstjeneste i Sande Kirke Få innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen Besøker kirken en dag før jul Arbeid med toleranse og respekt for ulikehet og for hverandre Besøker kirken en dag før jul Tid og rom for undring Antall, rom og form Tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper 5-6 år Erfare plassering av meg selv i forhold til omgivelsene 4-5 år Utvikle rom- forståelse 3-4 år Utforske og leke med form og mønster 2-3 år Sortere og sammenligne 1-2 år Erfare rom og form med alle sine sanser 28 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

29 Nærmiljø og samfunn Utvikle forståelse for samene som Norges urbefolkning, og få kjennskap til samiske historier, sagn og annen samisk kultur 5-6 år Orientere seg i sentrum Fokus på trafikksikkerhet 4-5 år Barna skal bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn Utvikle forståelse for ulikehet knyttet til bidrag til fellesskapet - hvor viktig er 3-4 år de andre? 2-3 år Om bidrag til fellesskapet - hvor viktig er jeg? 1-2 år Bli kjent i og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Kropp, bevegelse og helse Fokus på hygiene og egen mestring Fokus på menneskekroppen - skape forståelse for viktigheten av gode vaner og sundt kosthold 5-6 år Bli i stand til å ta mer bevisste valg i påkledningssituasjoner Fokus på hygiene og egen mestring Erfaringer som bidrar til at barna utvikler glede ved å bruke naturen på ulike måter 4-5 år Utvikle forståelse for hvordan vi kan bidra til å ta vare på miljøet Omsorg og trygghet i stelle- situasjoner Meg og de andre - selvstendighet Videreutvikle sin kroppsbeherskelse og motorikk knyttet til sosial kompetanse Selvstendighet i påkledningssituasjoner 3-4 år Gode erfaringer med friluftsliv og uteliv i ulike årstider Omsorg og trygghet i stelle- situasjoner 2-3 år Erfaring med ulike og allsidige bevegelser og utfordringer Omsorg og trygghet i stelle- situasjoner 1-2 år Gi barna opplevelser som bidrar til utvikling av positiv selv oppfatting gjennom kroppslig mestring Kunst, kultur og kreativitet Utvikle elementær kunnskap om teknikk og form 5-6 år Fokus på musikk, dans og drama Bearbeide og kommunisere inntrykk på ulike måter Fokus på varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet 4-5 år 3-4 år Styrke barnas kulturelle identitet og sine personlige uttrykk 2-3 år Ta i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede 1-2 år Lære og erfare gjennom alle sansene 29 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan

30 Natur, Miljø og teknikk 5-6 år Fokus på eksperimentering med teknikk og tekniske leker 4-5 år Fokus på dyr og vekster og deres betydning for matproduksjon 3-4 år Fokus på natur, miljøvern og samspillet i naturen 2-3 år Anledning til å undre seg over naturens mangfold 1-2 år Erfare ulike fenomen med alle sine sanser 30 Haga barnehage et godt minne i livet Personalplan