: info STFK. Strategiplan Sør Trøndelag fylkeskommune. : utfordringsdokument. gode ideér

Transkript

1 : utfordringsdokument : info STFK Strategiplan Sør Trøndelag fylkeskommune gode ideér

2 STRATEGIPLAN UTFORDRINGSDOKUMENT INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FYLKESKOMMUNENS ROLLE I UTFORMINGEN AV TRØNDELAG - REGIONALISERINGSPROSESSEN ØKONOMISK HANDLINGSROM I PLANPERIODEN Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger POLITIKK OG ADMINISTRASJON OPPLÆRING, UTDANNING OG FORSKNING REGIONAL UTVIKLING TANNHELSE INVESTERINGER... 63

3 Forord Fylkestinget har vedtatt en årskalender (årshjulet) for de styrende dokumenter. Utfordringsdokumentet er en del av strategiplanprosessen og beskriver hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har i planperioden Dokumentet beskriver fylkesrådmannens vurderinger mht hvilke valg som bør tas ved endelig behandling av strategiplan og budsjett i desember. De økonomiske rammene for fylkeskommunen er bestemt av regjeringens overføring av frie inntekter fra statsbudsjettet. I inneværende valgperiode har disse overføringen hatt en betydelig vekst. Dette sammen med stram styring av utgiftene har ført til at fylkeskommunen i dag har en bedre balanse mellom inntekter og utgifter enn den hadde for noen år tilbake. Det har også gitt muligheter til å sette av 100 mill. på et driftsfond. Dette er en reserve som ikke bør benyttes til å øke aktiviteten generelt, men som skal fungere som buffer mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. Signalene nå gjennom revidert statsbudsjett/ kommuneproposisjonen er at det ikke kan forventes at inntektene økes ytterligere ut over delvis kompensasjon for demografiske endringer. Utfordringen blir derfor å prioritere/ omprioritere innenfor gjeldende rammer og drøfte mulighetene for endret politikk på de ulike sektorer. Forslag om nye tiltak må følges opp av forslag til finansiering. Dette dokumentet setter sterkt fokus på utfordringene knyttet til miljøhensyn og bærekraft. Fylkeskommunen må i sin strategiplan sette dette hensyn over andre både når det gjelder egen drift, støtte til annen aktivitet og i utvikling av partnerskap med andre. Dette krever ny kunnskap om de miljømessige konsekvenser av vår aktivitet. Dette utfordrer og setter verdiskapingsbegrepet i et nytt perspektiv. Det stilles økende forventninger til fylkeskommunens deltagelse i partnerskap og prosjekter. Sammen med utfordringene om å vri tiltakene til større fokus på miljø og bærekraft setter dette store krav til fylkeskommunens ansatte. Det blir derfor viktig i den kommende planperioden å ha fokus på styrking og riktig sammensetning av de ansattes kompetanse. Kompetanseløftet i skolen, og medarbeiderløftet har vært viktige elementer i dette arbeidet og bør videreføres på en eller annen måte. En av de største utfordringene vi nå står foran er å oppruste infrastrukturen på bygg og veger for å ta igjen etterslep som er opparbeidet gjennom tidligere perioder. Dersom investeringene lånefinansieres vil kapitalkostnadene øke og legge beslag på driftsmidler de kommende år. Prioriteringen mellom drift og investeringstiltak blir derfor en av de største utfordringene vi står ovenfor. I denne planperioden vil forvaltningsreformen ha stor betydning for vår aktivitet. Dersom reformen fører til ny geografiske inndeling vil mye oppmerksomhet og energi benyttes til organisatoriske endringer og internt fokus. Det er viktig at dette avklares tidlig i 2008 og at det gis klare føringer fra Stortinget om framdrift og ledelse av prosessene. Fylkesrådmannen vil i strategiplanen foreslå tiltak for å møte denne utfordringen slik at aktivitet og energi opprettholder fokus på velferd og framtid for alle som bor i fylket. Milian Myraunet fylkesrådmann 1

4 1. FYLKESKOMMUNENS ROLLE I UTFORMINGEN AV TRØNDELAG - REGIONALISERINGSPROSESSEN Styringsutfordringer i planperioden Mye av fylkeskommunens virksomhet er fastlagt gjennom sentrale økonomiske rammer og føringer, vedtak fra egne politiske organ og forpliktende samarbeidsavtaler i partnerskap. Et utfordringsdokument har til hensikt å ajourføre fylkestinget i forhold til den utviklingen vi er en del av. I dette ligger at vi må ha et våkent blikk for endringer i verden omkring oss, og situasjonen er slik at fylkeskommunen ikke kan løsrives fra verken en global, nasjonal eller lokal sammenheng. Når vi spør om hvilke utfordringer vi står overfor i perioden , innebærer dette ikke minst en selvkritisk og fordomsfri holdning til våre egne aktiviteter. Det er et ansvar for en kunnskapsorganisasjon å stille spørsmål om gårsdagens vedtatte sannheter, og å skape rom for ulike nye valg. Selv om handlingsrommet av og til kan synes trangt, må vi huske at det som er årets utfordringer, kan bli neste års virksomme politikk. Arbeidet med felles fylkesplan, samhandlingsprogram og deltakelse i ulike partnerskap innebærer at mange strategiske valg allerede er tatt, prioriteringer er gjort og ressurser er bundet opp. Handlingsrommet er forskjellig fra driftsområde til driftsområde, men like fullt er det viktig at vi i alle politikkområder er bevisste på og lydhøre overfor dem vi skal yte tjenester, samtidig som dette skal harmoniseres med vårt ansvar for utfordringer i en større sammenheng. Hovedutfordringen miljøhensyn og bærekraft Selv om mange fag- og virksomhetsområder med rette kan ønske økt oppmerksomhet og vil være innsatskrevende de kommende år, er fylkesrådmannen av den oppfatning at ett område peker seg ut som overordnet alle andre- miljø og bærekraft. Dette betyr at vi retter mer oppmerksomhet mot og beskriver utfordringer som angår miljø og bærekraft i årets utfordringsdokument. Helt gjennomarbeidet innenfor alle fylkeskommunens ansvarsområder vil temaet bli i strategiplanen som følger av utfordringsdokumentet. Fylkesrådmannen mener at vår visjon om Kreative Trøndelag kan danne et grunnlag for hvordan vi går videre med miljø- og bærekraft utfordringene i fylket og i regionen. Selv om både utfordringsdokumentet og strategiplanen tidligere har hatt elementer av miljøpolitikk, bærekraft og kreativitet i seg, må vi foreta en bevisst dreining mer i den retning. Dette innebærer ikke at vi toner ned betydningen av innsats på våre andre satsingsområder, men at våre aktiviteter i høyere grad må sees i lys av de globale utfordringene og en tro på at vi kan finne løsninger på utfordringene i Kreative Trøndelag. Den økte bevisstheten generelt om globale klimaendringer, og sammenhengen mellom lokale og regionale handlinger og globale effekter, er et godt grunnlag for politisk handling. Der vi tidligere kunne la tvil og mangel på kunnskap lede til nøling og utsettelse, har vi nå gjennom bla. FNs klimapanels konklusjoner, et klarere grunnlag for å handle. Det er samtidig klart at vi bare så vidt har begynt på en helt nødvendig prosess som vil kreve dyptgripende nytenkning, hvor det vil bli begått feil og hvor det er et skrikende behov for ny kunnskap for å skape alternativer til dagens løsninger. Det påpekes at når erkjennelsen av at så mye av fundamental art må endres, er det lett å overveldes og ende i en kollektiv apati. Da er det viktig å peke på at offentlige 2

5 myndigheter og fylkeskommunen har arbeidet med miljøpolitikk og bærekraftig utvikling i mange år. Et arbeid som fører utviklingen i riktig retning. Stikkordsmessig kan bl.a nevnes: Fredrikstad-erklæringen 1998 som alle fylkeskommuner er tilsluttet. STFK har eget planskisse for Lokal Agenda 21 (LA 21) med fokus på lokalsamfunnets innsats for bærekraftig utvikling. Sentraladministrasjonen i STFK vil være miljøsertifisert som Miljøfyrtårn i løpet av sommeren STFK deltar i prosjektet Nordens Grønne belte hvor en blant annet vil innføre miljøledelse i privat og offentlig sektor. STFK har tatt initiativ til arbeidet med etablering av et norsk senter for miljøteknologi og fornybar energi i Trondheim. Et interimstyre er i arbeid. Trøndesk næringsliv jobber med et arenaprogram innen miljøteknologi Arena Clean Tech. STFK deltar i foreningen Technoport der miljøteknologi er en grønn tråd gjennom teknologifestivalen i STFK er også medarragør i Klimateknologikonferansen som arrangeres under Technport, og vi har tatt initiativ til Technoports pris for innovativ miljøteknologi som første gang ble utdelt i Trøndelag kan ligge an til å bli landets tyngdepunkt når det gjelder utbygging av vindkraft. Det arbeides med en plan for energi fra mikro- og minikraftverk. På driftsområdet har fylkeskommunen gjennomført fortløpende en rekke energibesparende tiltak : vannbåren varme i bygg, etc Gassdrevne busser, redusksjon av NOX i dieseldrevne båter og busser Fylkesrådmannen mener det i perioden vil bli aktuelt med en lang rekke endringer og nye tiltak for å ta større miljøhensyn og for å bidra til en bærekraftig utvikling. Dette vil sette fylkeskommunens driftsområder på nye prøver og det vil utfordre fylkeskommunens 6 felles satsingsområder (verdiskaping og innovasjon, utdanning og forskning, mat og matproduksjon, energi, infrastruktur og bolyst) på fundamentale måter. Hvorfor en bærekraftig utviklingsstrategi? Når fylkesrådmannen ønsker å sette miljøhensyn og bærekraft som en overordnet utfordring i dette dokumentet, er det nødvendig å minne litt om hva vi vanligvis legger i bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre handlinger i et generasjonsperspektiv og være nøye når vi treffer valg som setter varige spor og påvirker våre etterkommeres handlefrihet og mulighet til å dekke egne behov. Et grunnleggende prinsipp er derfor at vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet. Alle er på forskjellig vis med på å forme det landet og den verden deres etterkommere skal bo i. For at handlingene til den enkelte, til bedriftene, til kommunesektoren og til staten skal trekke i retning av målet om bærekraftig utvikling, må vi vite hvor vi vil, og bli enige om hvordan vi skal komme dit. Vi må legge strategi, men en slik samlet strategi tilpasset oppdatert kunnskap om konsekvensene av forventede klimaendringer, finnes ennå ikke nasjonalt. Det finnes imidlertid en lang, lang rekke av dokumentasjoner, meldinger - en mosaikk av planer og utredninger, avtaler og vedtak som danner grunnlag for den. STFK har ambisjon om å utvikle Trøndelag til å bli Europas mest kreative region. I lys av det forsterkede fokus vi har fått på miljøhensyn, biologisk mangfold, klima og bærekraft, vil det verdigrunnlag vi har i Kreative Trøndelag passe svært godt for de forsterkede utfordringene. Intensjonen om å gjøre hverandre gode og være grensesprengende vil være svært verdifulle verdier og føringer for hvordan vi bør arbeide og tenke når utfordringene blir mer og mer globale i perioden Et område som opplagt roper på kreativitet, er den lange rad av konsekvenser vil må ta inn over oss når vi ikke bare skal finne teknologiløsninger på presserende miljøproblemer. Selv om det for eksempel er enighet om at bærekraftig utvikling er et ønsket og nødvendig mål, har vi kommet kort med å utvikle et økonomibegrep som kan sette samfunnsutviklere i stand til avgjøre om målet ivaretas eller ikke. Når for eksempel 3

6 Enhet for regional utvikling i fylkeskommunen sammen med Innovasjon Norge anvender rundt 100 millioner i regionale utviklingsmidler, disponerer en ikke i dag noe effektiv verktøy for å anlegge et bærekraftig perspektiv på bruken av midlene. I kriteriene fra departementet, for virkemiddelbruken, er ikke bærekraft et førende element. Hvis bærekraft skal brukes i en total miljømessig og samfunnsmessig sammenheng, vil en antakelig måtte utforme et helt annerledes syn på sunn utvikling og sunne bedrifter. I dag forstår man det helst som evne til å skape et overskudd gjennom driften i løpet av en viss periode. Det er derfor reist spørsmål om sentrale begrep som verdiskaping og innovasjon er utilstrekkelige i sin nåværende bruk. Det er gjort forsøk på å lage maler for miljøregnskap dette er foreløpig mest utviklet for utbyggere hvor en skal ta hensyn til gjenbruk, avfallshåndtering osv. Det kan være en utfordring for oss å initiere en annen vinkling på verdiskaping, sunn vekst, og innovasjon. I Trondheim har vi forskning i tet på flere miljøområder. STFK kan gjennom å spille på lag med forskningen om utvikling av rapporteringssystem og strategier for bærekraftig utvikling legge viktige premisser for at fylkeskommunene kan ta et større miljøansvar og bidra til mer bærekraftig utvikling. Samtidig bør vi samhandle med andre fylkeskommuner om rapportering etter bærekraftige prinsipper. Dette vil være satsinger i samsvar med vår visjon om Kreative Trøndelag. Gjør klimaendringene det nødvendig å sette spørsmålstegn ved en del mer fundamentale mekanismer i samfunnsutviklingen? Har vi de rette instrumenter for å utvikle regionen i en mer bærekraftig retning? Hvilket handlingsrom har fylkeskommunen til å sette bærekraftige mål og å ta miljøhensyn? Hvilket ansvar bør staten ta og hvilke bør ligge til det regionale nivået? Fylkesrådmannens vurderinger og tilråding: vise at tiden er moden for handling i forhold til miljøutfordringen. sette bærekraftig utvikling i fokus på all sin virksomhet og sette samme krav til samarbeidspartnere ta initiativ til at forskningsmiljøer setter i gang et eget utviklingsarbeid når det gjelder anvendelse av økonomiske modeller hvor hensynet til miljø og bærekraft integreres. initiere kartlegging av regionens verdiskaping som er i pakt med et bærekraftig verdiskapingsbegrep. Det må avklares hvilke strategier og bærekraftige mål fylkeskommunene kan sette, utvikle regionen etter og styre etter Kreative Trøndelag; forankring, informasjonsarbeid og omdømmebygging Vår ambisjon om å bli Europas mest kreative region har utvilsomt bidratt til engasjement og sterkere fokus på samarbeid i det regionale partnerskapet. Ambisjonen har også bidratt til økt motivasjon hos fylkeskommunens ansatte, vi har blitt en mer attraktiv arbeidsplass og vi har blitt en mer interessant samarbeidspartner for eksterne aktører. Samtidig må vi erkjenne at vi har behov for en sterkere forankring og spredning av ambisjonen internt i fylkeskommunen og eksternt i regionen. Vi har også et behov for å utvikle forståelsen av hva ambisjonen betyr for oss i fylkeskommunen, og for regionen, skal vi lykkes i arbeidet med å få Trøndelag til å trekke sammen, med samme ambisjon for utviklingen av Trøndelag, der Trøndelag skal bli Europas mest kreative region. Etter mer enn tre års arbeid i kjølvannet av fylkestingets vedtak av ambisjonen kreative Trøndelag, er det en utfordring at alle ansatte fremdeles ikke kjenner ambisjonen. 4

7 Fylkesrådmannen mener derfor at det bør legges inn en sterkere innsats for å sikre at alle ansatte i fylkeskommunen (inkludert de vgs) er kjent med ambisjonen Kreative Trøndelag, våre verdier og hvordan fylkeskommunen kan bidra til å realisere ambisjonen. Derfor planlegger fylkesrådmannen å møte alle ansatte i løpet av kommende skoleår. Kreative Trøndelag som utviklingsstrategi krever også en kontinuerlig innsats i form av forankring. Flere byer og regioner i Europa, og verden forøvrig, har liknende ambisjon. OECD påpeker i sin rapport om Trøndelag at vi må videreføre strategiske diskusjoner og utvikle forståelsen av hva kreativitet innebærer. Det har vært en utfordring å skape en bred forankring der Kreative Trøndelag spres fra hovedsakelig å tilhøre deler av det offentlige Trøndelag, og deler av vårt partnerskap, til å bli en ambisjon som store deler av regionen ser seg tjent med å knytte seg til. Ønsker vi å få en større del av regionen til å samle seg om en felles ambisjon om å bli Europas mest kreative region kreves en mer målrettet og større informasjonssatsing fra fylkeskommunen. Både gjennom annonsering lokalt, nasjonalt og også internasjonalt, synliggjøring av den aktivitet som leder fram mot en mer kreativ region og brosjyremateriell m.m. For å sikre en bedre forankring av ambisjonen internt i fylkeskommunen, og i resten av regionen, ønsker Fylkesrådmannen å styrke informasjonsarbeidet i fylkeskommunen gjennom å styrke informasjonsbudsjettet og gjennom å gjenopprette informasjonsenheten. Fylkesrådmannen ønsker som tidligere at informasjonsenhetens ledelse utgjør en del av fylkesrådmannens ledergruppe. Sør-Trøndelag fylkeskommune er en organisasjon i utvikling. Dette stiller ekstra krav til kommunikasjonsarbeidet i fylkeskommunen, og gjør vår kommunikasjon ekstra viktig og ekstra utfordrende. I tillegg til at fylkesrådmannen gjennom en økt satsing på kommunikasjon og informasjon vil forankre ambisjonen Kreative Trøndelag, bidra til å gjøre kjent hvordan vi kan utvikle oss mot en enda mer kreativ region og synliggjøre hvordan ambisjonen kan bidra til ønsket utvikling i alle deler av regionen, mener fylkesrådmannen at en økt satsing på informasjon i fylkeskommunen også kan bidra til: å bedre den interne samordningen å gjøre alle ansatte i Sør Trøndelags fylkeskommune bevisst på at de gjennom sin aktivitet bidrar til å skape vårt omdømme. å gjøre våre ansatte mer motiverte å øke vår legitimitet blant befolkningen gjennom å gjøre kjent hva vi driver med å gjøre brukernes rettigheter og plikter kjent å styrke befolkningens demokratiske rettigheter å gjøre oss til enda bedre tjenesteleverandører å gjøre fylkeskommunen mer attraktiv som samarbeidspartner for eksterne aktører å gjøre fylkeskommunen mer attraktiv som arbeidssted i rekrutteringssammmenheng For å se om fylkesrådmannen gjennom en økt satsing på informasjon oppnår målet om å forankre kreative Trøndelag internt i organisasjonen og eksternt i regionen, og ikke minst om vi lykkes med ambisjonen om å gjøre Trøndelag til Europas mest kreative region, vil vi jobbe for å innføre systemer som måler hvor kjent kreative Trøndelag er og systemer for å rangere eller gjøre kreativitet målbar. Det siste kan vi for eksempel gjøre i samarbeid med andre regioner som har mål om å bli kreative regioner, som for eksempel Tampere. Ønsker fylkeskommunen å legge økt trykk på informasjons- og forankringsarbeidet i Sør-Trøndelag fylkeskommune og i Trøndelag? 5

8 Fylkesrådmannens vurderinger og tilråding: Fylkeskommunen må få en større del av regionen til å samle seg om en felles ambisjon om å bli Europas mest kreative region Ambisjonen kreative Trøndelag skal være en integrert del i alle fylkeskommunens satsinger. Blant annet gjennom de strategiske satsinger som er nedfelt i Trøndelagsplanen, de årlige samhandlingsprogrammene, fylkeskommunens strategiplan og fylkeskommunale vedtak. Trøndelag skal synliggjøres (profileres) som en kreativ region. Alle ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal være kjent med fylkeskommunens ambisjon og verdier, og skal etterstrebe å utføre sin jobb i henhold til disse. Informasjonsarbeidet i Sør-Trøndelag Fylkeskommune skal styrkes. Samhandling om Trøndelags utvikling regionaliseringsprosessen De siste årene har fylkeskommunen fått, og tatt, et tydeligere eierskap i forhold til utviklingen av regionen. Fylkeskommunen har også jobbet for en sterkere samhandling i Trøndelag, med mål om regionalisering på sikt. Sterkere samhandling i Trøndelag har ført til at Trøndelagsrådet har blitt et mye viktigere politisk organ, som ansvarlig for Trøndelagsplanprosess, de årlige samhandlingsprogrammene og som et rådgivende organ for fylkestingene i Trøndelag og Trondheim kommune. Dette har ført til at Trøndelagsrådets status har økt de siste årene og at stadig flere aktører i regionen forholder seg til Trødelagsrådet som organ. Samtidig har diskusjonen rundt forvaltningsreformen (regionreformen) gått, om hvilke oppgaver og grenser de nye regionene skulle ha. Det har etter hvert utviklet seg til å bli en lengre politisk avklaringsprosess enn tidligere antatt. Prosessen er enda ikke i mål. Dette gir utfordringer i egen organisasjon og for partnerskapet vårt, og skaper utålmodighet og ønske om avklaring av framtid og rolle. Trøndelag har kommet langt i sin samhandling. Trøndelagsplanen og de årlige samhandlingsprogrammene, som har blitt stadig mer spissete politiske dokument, har hatt stor gjennomføringsgrad, og har fokusert på de viktigste utviklingsspørsmålene i regionen. Nå nærmer vi oss et veiskille, der manglende avklaring rundt forvaltningsreformen og regionalisering gjør at nye skritt på veien mot tettere samhandling kan bli vanskeligere å gå. Samarbeid gjennom Trøndelagsrådet er basert på konsensus. Det har som konsekvens at saker det er uenighet om ikke behandles, og at saksgangen blir svært krevende. Alle saker til Trøndelagsrådet må først behandles i egne organisasjoner, før de også vedtas på hjemmebane etter at Trøndelagsrådet har avgitt sin uttalelse. Dette gjør saksprosessene lange og tunge. Administrativt kan det innimellom oppleves som svært krevende å komme fram til konsensus, samtidig som partnerskapet i Trøndelag etterlyser et mer slagkraftig Trøndelagsråd. Det er viktig at det snart konkluderes i forhold til retningen på det videre samarbeidet i Trøndelag. Det ser ut for at samhandlingen gjennom Trøndelagsrådet har kommet så langt det er mulig innenfor de gjeldende rammebetingelsene. En av de fire viktigste tiltakene i samhandlingsprogrammet i 2007 er å etablere forpliktende samarbeid mellom næringsliv, FoU institusjoner og offentlige myndigheter for en helhetlig og strategisk utvikling av det regionale utviklingsarbeidet. Arbeidet har kommet i gang, under den foreløpige tittelen Science Region. Det å utvikle gode modeller for samspillet mellom næringsliv, FoU og offentlig forvaltning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å styrke vekstkraften i regionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har partnerskapsavtaler med flere regionale aktører. Hensikten med avtalene er å sikre en god samhandling om Trøndelags utvikling. Dette er 6

9 viktige avtaler. Likevel opplever fylkesrådmannen at det er en krevende øvelse å følge opp avtalene med blant annet enkeltvise oppfølgingsmøter flere ganger årlig med alle våre partnere. Gjennom å opprette Science Region vil god samhandling med flere av våre partnere sikres, og behovet for særskilte partnerskapsavtaler avta. Før vi kan hente inn denne effektiviseringsgevinsten vil fylkesrådmannen også framover satse på levende partnerskapsavtaler med våre mest sentrale samarbeidspartnere. Fylkesplanprosessen, for Trøndelagsplanen , er godt i gang med NTFK, STFK og Trondheim kommune som kjernepartnerskap. I tillegg er flere aktører fra FoU, Næringsliv og regionale stat også inkludert i det nære partnerskap. Til grunn for prosessen ligger et mål om å skape bred involvering i Trøndelag. Dette som et ledd i å skape en sterkere forankring i Trøndelag av neste Trøndelagsplan. Det har vært stor fokus på bred involvering, og på å få til en åpen prosess så langt. Trøndelagsplanprosessen startet med et scenariearbeid utviklet av et 50talls trøndere og deretter en dialog om disse scenariene i regionmøter i hele Trøndelag. En planstrategi vil vedtas nå i junitingene. Dialogen om denne, og arbeidet med å utarbeide den nye Trøndelagsplanen tar deretter til. Her blir det minst like viktig å få til en god involvering. Den nåværende Trøndelagsplanen er en spisset regional utviklingsplan. Det er et press om å utvide antall områder i den neste Trøndelagsplanen. Prosessen framover vil derfor bli krevende, både i forhold til å nå politisk konsensus og i forhold til å sikre økt involvering fra flere aktører. Fylkesrådmannen vil derfor vurdere å styrke de administrative ressursene knyttet til arbeidet med Trøndelagsplanen. For å styrke samhandlingen i regionen er det viktig med et godt samspill med Stortingspolitikerne fra Trøndelag. Pr i dag fungerer det for dårlig. Forskjellige modeller har vært prøvd ut uten at den endelige formen ennå er funnet. En modell som nå prøves er å samle hele Trøndelagsbenken samtidig, i Trøndelag. Det er viktig at vi gjennom en politisk dialog kommer fram til et omforent, praktisk gjennomførbart system for hvordan dialogen med de trønderske stortingspolitikerne skal organiseres. Fylkesrådmannens vurderinger og tilråding: Prioritere arbeidet med å opprette et Trøndlags utviklingsråd (Science Region) høyt. Styrke de administrative ressursene knyttet til arbeidet med Trøndelagsplanen. Sikre og styrke dialogen med stortingspolikerne fra Trøndelag gjennom dialog med vårt partnerskap og stortingspolitikerne rundt hvordan dette bør organiseres. Regionale utviklingsprogram Sør-Trøndelag fylkeskommune har god erfaring med å jobbe på tvers over fagområder i organisasjonen, og i samhandling med andre eksterne aktører i regionale utviklingsprogram. Blilyst- programmet har vist gode resultat for innlandskommunene og er fra 2007 over i sin andre periode. Fylkeskommunen er i ferd med å sluttføre arbeidet med utarbeidelsen av et utviklingsprogram også for kystregionen i fylket. Kystprogrammet bygger på de positive erfaringene fra blilyst:-) programmet. Når kystprogrammet er etablert står byregionen tilbake som den regionen i fylket der vi ikke har et eget utviklingsprogram. Blilyst- programmet er et bredt program som favner om flere fagområder og ser samfunnsutviklingen i innlandet samlet. Utviklingsprogrammer av typen blilyst kan ikke gå i dybden på samme måte som smalere og mer tematiske regionale fagprogrammer kan. Det er viktig at fylkeskommunen supplerer de brede utviklingsprogrammene, med tematiske program innenfor noen områder som blant annet etrøndelag og Aqua Reg. Fylkesrådmannen ønsker å vudere en revitalisering av etrøndelag satsingen. 7

10 Internasjonal strategi for Trøndelag har næringsliv og ungdom som prioriterte målgrupper. De tyngste satsingene for internasjonalisering av næringslivet er Eksportsatsing Trøndelag, Trøndelags Europakontor og Innflaggingskontoret (Access Mid- Norway). Et langsiktig perspektiv må legges til grunn for arbeidet med internasjonalisering av næringslivet. Det er en utfordring å legge til rette for at virkemiddelaktørene tar ut mulige gevinster av strategisk og operativt samarbeid og samordning. Når det gjelder arbeid for ungdom har utplasseringen av elever fra andre år allmennfag ved Upper Secondary Schols i Norfolk vært en suksess. I tillegg utøves en imponerende internasjonal aktivitet ved de enkelte skoler. Aktiviteten er likevel ujevnt fordelt mellom skolene og det er en utfordring å få opp engasjementet også ved de skolene som i dag er relativt passive. EU-programmet Aktiv Ungdom (tidligere Ung i Europa), gir norsk ungdom mulighet for å jobbe i europeiske land som voluntører, eller drive gruppeutveksling med ungdomsmiljøer i andre europeiske land. Det er en utfordring å bidra til at fylkests ungdom blir oppmerksomme på mulighetene i Aktiv Ungdom. Fylkestinget har bedt om at det utvikles en strategi med spesifiserte tiltak for internasjonale studenter og innvanderere, og at en slik stategi også skal innbefatte hvordan vi kan bidra til at innvandrere lettere kan få kompetansevurdering og godkjenning av utdanning fra tidligere hjemland. STFK har en rekke samarbeidsavtaler med regioner i andre land. Det er utfordring å sikre at disse fylles med konkret innhold som bidrar positivt til utviklingen av Trøndelag. Gode eksempler på dette er det marine samarbeidet med Galicia og Irland, elevutplassering i Norfolk og det brede Interreg-samarbeidet med Jemtland. Nye aktuelle muligheter som det jobbes med er miljøteknologisamarbeid med Chongqing og skolesamarbeid med Trencin. Det er også en utfordring å sikre nødvendig profesjonalitet i våre kontakter mot utlandet. Fylkesordføreren har på den bakgrunn opprettet et vertskapsteam i STFK. Fylkesrådmannen er opptatt av å bygge historisk kompetanse internt i organisasjonen og å sikre organisasjonen læring gjennom deltagelse i utviklingsprogram. Dersom vi selv drifter programmene bør administrasjonen integreres i det fysiske arbeidsmiljøet i organisasjonen. Samtidig bør arkivering, rapportering og evalueringsrutiner følge fylkeskommunenes rutiner. Det er viktig at man ikke er låst på hvordan et program skal organiseres, men er fleksibel avhenging av ønsker og behov i partnerskapet, og tilpasset oppgavene som skal løses. Utviklingsprogrammene bør i utgangspunktet gjennomføres som partnerskap med næringsliv, FoU og forvaltningsorganer, og/ eller andre utviklingsaktører i regionen. Styrings- og beslutningsstrukturen bør speile dette partnerskapet, og det kan derfor være riktig å etablere egne styrer for det enkelte program sammensatt ut fra kompetansebehov. Styrene bør utnyttes som strategisk ressurs i programmene. Skal fylkeskommunen legge mer av sitt regionale utviklingsarbeid inn i regionale utviklingsprogram? Hvilke program vil det være naturlig at fylkeskomnmunen utreder? Hvordan sikre god læring fra et utviklingsprogram til et annet? Hvordan skal vi sikre at internasjonale avtaler vi inngår fylles med relevant innhold? Hvordan skal vi få opp det internasjonale engasjementet også ved de skolene som i dag er relativt passiv? Fylkeskommunenvurderinger og tilråding: Fortsette å stimulere til regionale/ interkommunale program som skal bidra til utvikling. Bruke de positive erfaringene fra blilyst programmet inn mot andre regionale utviklingsprogram. Drøfte interessen for et regionalt utviklingsprogram for byregionen. Der samarbeid om innflagging av bedrifter og næringsareal står sentralt. 8

11 Vurdere revitalisering og forsterking av etrøndelag gjennom opprettelse av et regionalt utviklingsprogram i partnerskap med andre regionale aktører som Innovasjon Norge, NTNU, TK, NTFK, HiST, HiNT, NiT, næringslivsaktører med sterke regionale interesser etc. 9

12 2. ØKONOMISK HANDLINGSROM I PLANPERIODEN 2.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi Kort om driftssituasjonen Den økonomiske situasjonen er betydelig forbedret de siste årene, og de siste års regnskap fom 2003 viser stabile og positive netto driftresultat. Inntektsveksten den senere tid har gitt muligheter for en viss styrking både av driften i tjenesteområdene og den langsiktige økonomi bl a gjennom økt driftsfinansiering av investeringer og avsetninger til vedlikehold. Det har også vært mulig å gjøre noen mindre avsetninger til disposisjonsfond, slik at dette ved utgangen av 2006 utgjør 3,2% av sum driftsinntekter. Samlet sett synes fylkeskommunens økonomi å være under rimelig god kontroll. Rapportene for 2006 viser at situasjonen innenfor noen av tjenesteområdene fremdeles i en viss grad er presset, noe som også må sees i lys av av de store utfordringene videre framover. Dette gjelder først og fremst de store tjenesteområdene som opplæring, tannhelse og samferdsel (kollektivtransport). Vedlikehold Fylkeskommunen har et etterslep innenfor vedlikehold/oppgradering på bygninger anslått til 910 mill kr inkludert 425 mill kr for å få alle skolene godkjent i hht forskrift om miljørettet helsevern. I strategiplanen for er det lagt opp til å øke innsatsen på dette området bl a ved ekstraordinære tiltak spesielt rettet mot skolebygg, som finansieres gjennom vedtatte avsetninger fra driften. Også når det gjelder veg er etterslepet betydelig, anslått til 480 mill kr. Gjeldssituasjonen Sør-Trøndelag fylkeskommune har fortsatt den klart høyeste gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet. Dette innebærer at vi fortsatt vil ha høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Det er derfor ønskelig å kunne finansiere en større del av investeringene gjennom løpende avsetninger direkte fra driftsbudsjettet. I strategiplanen for ble det i så måte tatt skritt i riktig retning, noe som er fulgt videre opp i gjeldende strategiplan. Skal fylkeskommunen klare å redusere gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag. Dette er ikke tilfelle i dag. Fortsatt finansieres en stor del av årlige investeringer med lån, investeringer som må betraktes som et løpende utgiftsnivå på linje med vedlikehold. Dette gjelder først og fremst oppgradering av veger, oppgradering av skolebygg og IT-investeringer. Fylkesrådmannen antar at en må opprettholde et investeringsnivå på disse områdene fordi behovene endres fortløpende. Disse investeringene bør derfor finansieres med driftsmidler, noe som utgjør om lag 100 mill.kr. pr. år. Kun investeringer som er engangstiltak, som for eksempel større nybygg, skole, nye veger og lignende bør lånefinansieres da disse bør ferdigstilles så rask som mulig når vedtak om bygging er fattet, såkalt prosjektfinansiering. 10

13 Inntektene Generelt om inntektsutsiktene videre framover i kommunesektoren Fylkeskommunenes inntekter består i hovedsak av de såkalte frie inntekter dvs skatt og rammetilskudd og øremerkede tilskudd f eks regionaltilskuddet. I utgangspunktet vil det alltid være en viss usikkerhet rundt kommunesektorens framtidige inntekter. Dette vil bl a ha sammenheng med både hvordan den nasjonale økonomien utvikler seg generelt sett, og til hvordan det konkrete opplegget for kommunesektoren blir utformet i forbindelse med behandlingen av hvert års statsbudsjett. Dette gjelder både for de såkalte frie inntektene (skatt og rammetilskudd) og for øremerkede inntekter som for eksempel regionalutviklingstilskuddet og særskilte sektortilskudd. I nåværende stortingsperiode har vi en regjering med flertall bak seg i Stortinget som tydelig signaliserer at det skal satses på fellesløsningene gjennom kommunene. Vi har allerede sett konsekvenser av dette med virkning for ved at fylkeskommunene allerede er tilført betydelige økte midler. Kommuneproposisjonen for 2008 som nylig er fremlagt indikerer at regjeringen vil opprettholde det inntektsnivået som er etablert, og at inntektene vil øke som følge av demografiske endringer og oppgaveendringer. Det er grunn til å regne med en slik inntektsutvikling for kommunene i resten av stortingsperioden. selv. Dette gir grunnlag for å opprettholde en økonomi i balanse, men da må dekning av de høye krav som stilles mht kvalitet og gjennomføring av oppgaver og tjenester skje gjennom omprioritering av nåværende ressursanvendelse. Momsinntekt I tabellen er lagt til grunn fortsatt et flatt nivå for momsrefusjon på 67 mill kr for hele planperioden. For 2006 ga momsinntekten et overskudd på 7,9 mill kr. Synkende investeringsnivå medfører en viss grad av usikkerhet når det gjelder inntektsbudsjettet for momsrefusjon. I kommuneproposisjonen foreslås at momsrefusjonen for investeringer fra 2009 skal inntektsføres på investeringsbudsjettet. Dette vil føre til at driftsbudsjettet svekkes tilsvarende, (for fylkeskommunen ville det betydd XX mill kr i 2006). Det antydes at kommunene skal få en 5-års periode til å tilpasse seg denne endringen. Konsesjonskraft Med bakgrunn i økte energipriser ble budsjettet for konsesjonskraftinntekt økt betydelig fom 2007, til 13 mill kr. Kraftprisene har gått noe ned i 2007 og kan svinge sterkt, men det er sannsynlig at påm lengere sikt vil bli liggende på et høyere nivå pga av det kommende kraftunderskuddet i vårt prisområde. Salg av eiendom I hovedsak gjenstår nå følgende inntektsmuligheter når det gjelder salg av eiendom: Fylkeskommunens Fellesvaskeri Noen eiendomsprosjekter, Klostergt, Brøseth m.v. Engangsinntekter i form av salg av eiendom/virksomhet vil bli tatt opp i hvert enkelt tilfelle mht disponering. Slike inntekter skal normalt benyttes til egenkapital for investeringer, men den del som eventuelt representerer verdistigning/avkastning kan benyttes til drift. Nytt inntektsystem På lengre sikt kan også endringer i inntektsystemet påvirke inntektsutviklingen. Regjeringen har gitt signaler om at vesentlige elementer i forslaget fra det statlige oppnevnte Borge-utvalget bør endres bl a fordi det gir for store distrikspolitiske konsekvenser. Forslag til endring vil bli fremmet i kommuneproposisjonen for For fylkeskommunene vil endringene bli sett i sammenheng med forvaltningsreformen. Med bakgrunn i dette er nytt inntektsystem utsatt til

14 Utgiftene Selv om den økonomiske situasjonen generelt sett er blitt blitt betydelig bedre gjennom de siste 3-4 år ligger det fortsatt store utfordringer videre framover når det gjelder utgiftssiden i budsjettet. De tjenesteproduserende områdene er som nevnt foran fortsatt under et betydelig økonomisk press selv om budsjettene er styrket gjennom de siste par årene. Utfordringene når det gjelder vedlikehold og oppgradering av bygninger og veier er svært store. Langsiktig økonomisk styrking I gjeldende strategiplan er innarbeidet årlige netto avsetninger (herav det meste til vedlikehold) og overføringer fra driften til finansiering av investeringer på tilsammen mellom ca 26 og 35 mill kr fom I tillegg er avsatt 2 mill kr pr år til disposisjon for fylkesutvalget. Disposisjonsfondet pr er på 77 mill kr, økt med 10 mill kr fra foregående år. Fylkeskommunens overskudd for 2006 på 23 mill kr er også avsatt til disposisjonsfondet. Dette betyr at en har ca 100 mill kr på disposisjonsfondet ved utgangen av Fylkesrådmannen har i tidligere strategiplaner anbefalt at disposisjonsfondet bør være på om lag 3% av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter. Dette synet opprettholdes, og det anbefales derfor at fondet søkes opprettholdt på om lag mill kr. Det tilsier at om lag 35 mill kr kan disponeres til engangsformål i planperioden, for eksempel til egenkapital for investeringer. Opplæring Blant de største utfordringene innenfor Opplæring er gjennomføringen av kunnskapsløftet. Antallet læreplasser er for lavt i forhold til søkningen til lærefag. Dette gir økte utgifter til opplæring i skole. Ellers må situasjonen innen skoledriften sees på bakgrunn av effektiviseringskravene i omstillingsprogrammet, som bl a berører pedagogisk bemanning. Behovet for investeringer i utstyr og inventar, herunder oppdatering av IKT-utstyr, er meget stort. Tannhelsetjenesten Når det gjelder Tannhelsetjenesten bør bl a nevnes at ventetiden for behandlig i narkose må reduseres ytterligere for å nå målet, og at etterspørselen etter tannbehandlig til rusmisbrukere må forventes å øke ettersom tilbudet blir mer kjent. Det er gitt ekstra midler for å gjennomføre tiltak på disse områdene.videre er det ønskelig fortsatt å øke tilsynet med enkelte grupper prioritert klientell. Det ligger fortsatt en betydelig utfordring i å rekruttere og beholde tannleger. Kollektivtransporten Kollektivtransporten viser balanse i 2006 etter flere år med underskudd, men krav og forventninger når det gjelder rutetilbud og lave billettpriser medfører store utfordringer videre framover. Forsøket innenfor samferdsel og vei forventes avsluttet fom 2008, med en tilbakeføring av de aktuelle oppgavene til fylkeskommunen. Hvis fylkeskommunen ikke får tilført det nivået som Trondheim har brukt til formålet kan det bli en utfordring å opprettholde det lavere takstnivået i byområdet. Vedlikehold Det ordinære vedlikeholdet som dekkes over driftsbudsjettet bør være slik at det tilsvarer det årlige kapitalslitet, noe som ikke har vært tilfelle gjennom mange år tidligere. Dette gjelder både bygninger, veger og utstyr. Som nevnt foran er etterslepet på løpende vedlikehold og oppgradering når det gjelder bygg på 910 mill kr, og i tillegg kommer ca 480 mill kr knyttet til veg. 12

15 Når det gjelder ordinært vedlikehold vedrørende skolebygg er vi pr i dag oppe på et nivå som omtrent balanserer slitasjen og i en viss grad tar igjen etterslep bl a pga bidraget fra investeringsbudsjettet for teknisk oppgradering av skolebygg. Når disse investeringene tar slutt bør budsjettet for ordinært vedlikehold som dekkes over driften heves opp mot dette nivået. Beregninger som er foretatt viser at for å være ferdig med vedlikeholdsetterslepet for skolebygg i løpet av 15 år må det bevilges kr 20 mill mer til ordinært vedlikehold hvert år. Når det gjelder veg skjer det nå en årlig reduksjon av realkapitalen med mill kr, slik at også her bør en betydelig nivåheving skje. I gjeldende strategiplan for er det tatt ytterligere skritt i riktig retning i forhold til forrige strategiplan ved at det er gjort nye bevilgninger til ekstraordinært vedlikehold på 17,5 mill kr i 2007 og det er også i resten av planperioden forutsatt at nivået opprettholdes. Bevilgningen for 2007 skal i hht til vedtak FT 25/2007 i sin helhet benyttes til ekstraordinære vedlikeholdstiltak inkl inneklima i skolebygg (investeringer). For å få realisert store rehabiliteringsprosjekter på en effektiv måte forutsettes at finansiering skjer gjennom lån. Om man skal opprettholde bevilgningen til mindre investeringsprosjektet må vurderes nærmere, se drøfting under kap 7 Investeringer. Investeringer Det gjenstår som fortsatt nevnt store utfordringer til å øke investeringene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, samtidig som det er et løpende investeringsbehov i skolene for tilpasning til endrede opplæringsprinsipper og endret etterspørsel. Det vil parallellt med utfordringsdokumentet legges fram en sak om prioritering av tiltak for å løse manglende godkjenning etter lov om miljørettet helsevern i skolene. Konklusjonene i denne saken må tas inn i strategiplanen og sees i sammenheng med tiltak som prioriteres her. I tillegg til ombygginger har vi prosjekter som helt eller delvis prioriteres for å redusere driftsutgiftene gjennom å effektivisere ressursbruken. Flere av våre skoler har en arealbruk som ikke er optimal. Det må derfor gjøres en nøye vurdering av hvordan ressursbruken kan reduseres ved å se den samlede skolebruken i sammenheng. Dette gjøres gjennom skolebruksplan 3 som en vil utarbeide i løpet av Også vegene har et stort etterslep på vedlikeholdet, samtidig som økende trafikk og økte krav og forventninger til standard øker. Økte IT-investeringer krever et løft, bl.a. for å heve skolene opp på dagens standard. Når det gjelder investeringer bør i utgangspunktet en større del finansieres løpende av egenkapital gjennom avsetninger direkte fra driftsbudsjettet. I strategiplanen for ble det i så måte tatt skritt i riktig retning ved at 15 mill kr (som er i grenseland mellom investering og drift) er overført fra investering til drift, I tillegg ligger inne i gjeldende strategiplan budsjetterte overføringer fra driften til investeringer på fra 9,4 mill kr (for 2007) til 15,8 mill kr pr år. Dette er viktige tiltak i et langsiktig økonomisk perspektiv, men pga det høye gjeldsnivået gjenstår ennå mye før løpende drift bærer en tilfredstillende del av investeringene. Finansutgiftene Pga av det betydelige lånevolumet vil finansutgiftene fortsatt være høye. Fylkeskommunenes renteutgifter vil kunne justeres ytterligere noe ned pga sammensetningen av låneporteføljen, og det legges til grunn at denne gevinsten også videre framover benyttes til å redusere avdragstiden. På den annen side er rentenivået stigende, og dersom vi får en økning ut over 5-6% vil renteutgiftene øke. Prognosene for renteutviklingen så langt indikerer likevel at renteveksten vil flate ut på dette nivået. Usikkerheten er imidlertid betydelig. Avdragene er økt de siste par årene dekket gjennom lavere renteutgifter enn budsjettert. Det er ønskelig at det høyere nivået på avdrag kan opprettholdes, da gjennomsnittlig avdragstid fortsatt er høy. 13

16 Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl a ved at det i en viss grad er mulig å avsette primære midler (fra driften) til investeringer, og at kapitalreserven til å møte framtidig usikkerhet er tilstrekkelig. Bruken av frigjorte midler fra driften er i hovedsak et spørsmål om å avveie behovet for å øke kapitalreserven (som buffer mot usikkerhet) mot å styrke egenfinansieringen av investeringer. Hvor stor kapitalreserven bør være er et spørsmål om risikovurdering. I den nåværende situasjon vurderes den til å være tilstrekkelig. Fylkesrådmannen mente i strategiplanen for at kapitalreserven på ca mill kr var tilstrekkelig til å kunne dekke opp for svikt i inntekter eller uventede utgifter. Slik sett er det da rom for å disponere opptil 35 mill kr. På den annen side er nå usikkerheten på driftssida økt, spesielt i tilknytning til tilbakeføring av kollektivtrafikken i Trondheimsområdet. Hovedspørsmålet for fylkeskommunen i en overordnet økonomisk sammenheng er å finne den riktige avveiningen mellom tiltak som direkte angår det løpende tjenestetilbudet til befolkningen, rollen som regional utviklingsaktør, og tiltak som angår den langsiktige styrken i økonomien. Rollen som regional utviklingsaktør utøves både gjennom bruken av driftsmidlene, men også av hvordan vi bruker investeringsmidlene. På driftssida er en stor del av midlene øremerket fra staten, men fylkeskommunen bruker selv ca 25 mill kr pr år direkte gjennom generelle midler, avkastning fra næringsfondet samt konsesjonskraftmidler. I tillegg kommer innretning på øvrig drift både innenfor opplæring, tannhelse, samferdsel, kultur m.v. Innretningen av investeringsmidlene er også vesentlig i forhold til regional utvikling, men også her er det en vanskelig avveiing i forhold til opprusting av infrastruktur for å gi et godt nok tilbud til de grupper som fylkeskommunen skal betjene. 2.2 Rammer og forutsetninger Ny inntektsprognose etter kommuneproposisjonen Kommuneproposisjonen åpner for en økning av inntektene til kommunene i 2007 og 2008, men ikke ut over kompensasjon for kostnadsvekst og økt etterspørsel som følge av demografien (for f.k. flere elever i aldersgruppen år med rett til plass i vgs). I forhold til beregninger utført av teknisk beregningsutvalg utgjør etterspørselsveksten mer enn veksten i inntektene både i 07 og 08. Sett i forhold til vedtatt strategiplan framstår dette som en realinntektsvekst, som vi står fritt til å anvende til dekning av merutgifter eller til annet formål. Som følge av en omfordeling mellom fylkeskommunene får STFK en økt inntekt på 7 mill.kr pr. år i 2007 og 2008 for å kompensere for omleggingen av ansvaret for opplæring i barnevernsinstitusjoner. Merutgiftene til dette ble ikke lagt inn i strategiplanen for 2007 sist høst da en ikke hadde oversikt over konsekvensene. De frie inntektene som ligger i tabellen bygger på de signaler regjeringen har gitt gjennom kommuneproposisjonen. 14

17 Strategiplan hovedtall inntekt Fom 2007 i 2007-pris/lønn frie innt FT 83 Rev Netto ramme Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger (øremerket) Sum overføringer Fordelt til drift Tjenesteområder vedtatt strategiplan 07-10: Utgift tjenesteområder FT 83/ Til disposisjon for vedtatte og andre endringer: Diff korrigert fordelt til drift - vedtatt driftsutgift Bundet utgiftsøkning Sum vekst til fordeling drift Siste linje i tabellen ovenfor viser inntektsveksten i forhold til det som lå til grunn for vedtatt strategiplan Ny prognose når det gjelder frie inntekter etter oppjustering av tall for demografisk utvikling viser en økning på 25,4 mill kr i forhold til de tall som ligger i vedtatt strategiplan Denne inntektsveksten omfatter konsekvenser av nye folketall (ca 9 mill kr) og omfordeling av ansvar for opplæring i institusjoner (7 mill kr) og i tillegg en kompensasjon for økt lønns- og kostnadsvekst Nye inntektsprognoser basert på regjeringens opplegg innebærer en vekst i 2008 på 40,7 mill kr i forhold til vedtatt strategiplan FT 83/2006. I denne veksten ligger en videreføring av de elementene som er lagt inn for 2007 og i tillegg en ytterligere vekst som er knyttet til demografisk utvikling dvs i hovedsak økt antall åringer. Beløpet som er knyttet til ansvar for opplæring i institusjoner (7 mill kr) er tatt ut fom Lønns- kostnadsvekst Lønnsoppgjøret for 2007 ble noe større enn forutsatt i vedtatt strategiplan. Beregninger viser (lønnsoppgjøret er ikke ferdig for deler av arbeidsstokken) at merkostnadene for inneværende år basert på rammen for årslønnsveksten for fylkeskommunene ( 4,3%), blir på totalt ca 4,6 mill kr, hvorav 3,8 mill kr for de videregående skolene og 0,8 mill kr for øvrige ansatte. Helårsvirkningen i 2008 av lønnsveksten utgjør 6,9 mill.kr. Av den økte rammen for 2008 (og 2007) bør det derfor settes av et tilsvarende beløp til å kompensere for merlønnsveksten. Videre er 7 mill kr ekstra inntektsøkning for opplæring i barnevernsinstitusjoner etter regelendringen som inntrådte i For 2008 gjenstår da om lag 26,8 mill kr til andre behov, herunder kompensasjon for elevtallsveksten i vgs som er delvis begrunnelsen for veksten. Elevtallsveksten fra skoleåret 2007/08 til skoleåret 2008/09 er imidlertid liten, og det er gitt kompensasjon for elevtallsveksten i Vi får derfor bare helårseffekten av elevtallsveksten høsten Dette anslås til å utgjøre om lag 9 mill.kr. 17,8 mill.kr kan dermed disponeres for

18 Fordeling av den øvrige inntektsveksten I gjeldende strategiplan og i etterfølgende FT-behandling ligger følgende føringer på bruk av eventuelle merinntekter: Gjennomføring av investeringsplan for inneklimatiltak i skolen (miljøgodkjenning) styrking av ekstraordinært vedlikehold, skole og veg Drøfte avkorting av omstillingsprogrammet vgs med 5 mill.kr. Om omstillingsprogrammet: Totalt sett er det et betydelig etterslep på gjennomføringen av omstillingsprogrammet i vgs samt at rapportene fra skolene i regnskap for 2006 og første kvartal i år at mange skoler opplever en stram økonomi. Erfaringene så langt er at målet om redusert omvalg og overgang til studieforberedende linjer ikke helt har slått til, selv om økt søkning til studieforberedende linjer tyder på at tiltakene begynner å virke. Likevel har store deler av omstillingsprogrammet blitt tatt som generell driftsrammereduksjon i skolen. Nå synes det vanskelig å ta ut mer uten at det går ut over kvaliteten, og fylkesrådmannen vil tilrå at den gjenstående siste opptrapping av omstillingsprogrammets mål på 5 mill kr avbrytes. Skolene må likevel gjennomføre de tiltak som var forutsatt tatt i 2006 og 2007, og som står som et etterslep i regnskapet på vel 15 mill kr. På nåværende tidspunkt er det mange usikkerheter i forhold til 2008, bl.a.: Konsekvensene av tilbakeføring av transportforsøket Gjennomføring av avtaleforhandlinger med ruteselskapene Renteutviklingen Faktisk elevtallsvekst i vgs fra høsten 2007 Faktiske kostnader av gratis læremidler Videre er det en rekke behov som melder seg og som vi bare har delvis oversikt pr. dato, herunder: Økt behov for IKT-personell for å følge opp evt. endret IKT strategi i skolen Økte utgifter til skoleskyss pga av kunnskapsløftet i grunnskolen og vgs. Økt personalbehov i sentraladministrasjonen for å fungere godt i forhold til partnerskap og prosjekter Økt behov for informasjonsressurser for å få implementert ambisjonen om kreative Trøndelag tilstrekkelig Økt satsing på utredningskapasitet på miljø og bærekraftig utvikling Listen er langt fra uttømmende, og det foreslås at det ikke tas standpunkt til bruk av økte driftsmidler nå bortsett fra kompensasjon for direkte kostnadsvekst, men at dette utsettes til strategiplanvedtaket til høsten. Fylkesrådmannes vurderinger og tilråding: Tjenesteområdenes rammer viderføres som i vedtatt strategiplan med unntak av de forhold som påpekes i etterfølgende punkter. Fylkeskommunen bør videreføre arbeidet med å finansiere en større del av investeringene gjennom løpende avsetninger direkte fra driftsbudsjettet, spesielt investeringene som fremstår som årlige nivåer, veg og ombygging av skoler. Disposisjonsfondet bør være på om lag 3% av samlede driftsinntekter. Midler ut over dette kan disponeres til engangstiltak, herunder egenkapital for investeringer. 16

19 Investeringene i oppgradering av skolebygg og veg søkes styrket gjennom bruk av 35 mill.kr fra disposisjonsfondet i 2007/08. Oppgradering av bygg for å tilfredsstille lovens krav prioriteres. Videre prioritering i større ombygginger av skolebygg utsettes til behandlingen av skolebruksplan 3. Det gis full kompensasjon for lønns-og kostnadsvekst i rammen for Den videregående skolen gis kompensasjon for utgiftsvekst knyttet til økt elevtall fra høsten 2007 med helårsvirkning i Omstillingsprogrammet i vgs avkortes med 5 mill.kr fra 2008 i forhold til tidligere vedtatt plan, men etterslep må dekkes inn. 17

20 3. POLITIKK OG ADMINISTRASJON Politisk organisering Sør-Trøndelag fylkeskommune styres i tråd med formannskapsmodellen slik den beskrives i kommuneloven. I inneværende valgperiode har et stabilt flertall styrt som posisjon og beskrevet midretallet som opposisjon. Fylkestinget har vedtatt å evaluere komitemodellen med tanke på evt. justeringer ifbm konstituering av nytt fylkesting i oktober Fylkestinget har i denne valgperioden behandlet spørsmålet om innføring av parlamentarisme som styringsmodell. I dette fylkestinget er det ikke flertall for endret styringsmodell men spørsmålet kan formelt sett realitetsbehandles i neste periode. Samarbeidet i Trøndelag er organsiert i Trøndelagsrådet. Dette rådet er ikke gitt fullmakter fra sine respektive direkte folkevalgte organer. Behandlingen av samhandlingsprogram og iverksetting av felles politikk blir derfor tidkrevende og lite effektivt. I påvente av forvaltningsreformen i 2010 er det et sterkt behov for å styrke Trøndelagsrådets rolle som iverksetter av felles politikk. Det må vurderes å gi Trøndelagsrådet fullmakter fra fylkesting og bystyre slik at rådet kan bidra til å operasjonalisere felles mål i felles fylkesplan. OECD-rapporten har ført til økt bevisthet om behovet for et tettere og likeverdig samarbeid mellom FOU, næringsliv og offentlige aktører. Ved inngangen til denne planperioden er det behov for å etablere et utviklingsråd for innovasjon og verdiskaping i regionen (Trøndelag Science Region). Organisasjon Fylkeskommunens organisasjonsstruktur ble omfattende endret i 2001 og den såkalte tonivå-modellen ble innført. Etter den tid er det foretatt løpende endringer av enhetsstrukturen og ansvar og myndighet justeres kontinuerlig. Behovet for gjennomgripende omorgansieringer er derfor mindre. Enhetene for regional utvikling, Opplæringsavdelingen og Plan-og Styring er nå organisert som rådmannens fagstab uten ansvar og myndighet som øvrige resultatenheter.. Fylkesrådmannens administrative støtte er betydelig redusert i planperioden. Dette har skjedd i en periode med økt aktivitet i rollen som regional utviklingsaktør. Antallet programmer og prosjekter som skal administreres eller bemannes er økt. Samhandlingsprogrammets organsiering er også tidkrevende. Arbeid i nettverk og partnerskap krever betydelige tidsressurser i forhold til en administrasjon som er bemannet opp til i hovedsak til å saksbehandle søknader og gi tilskudd. Skal fylkeskommunen klare å tilfredstille de forventninger som stilles til å delta i nettverk og partnerskap må bemanningen styrkes. Innenfor tjenesteområdene pågår en betydelig utviklingsaktivitet, spesielt innenfor opplæringsområdet - kunnskapsløftet. Nåværende bemanning har en ikke den kompetanse og kapasitet som er nødvendig for å drive utviklingsarbeidet med godt nok tempo. Fylkeskommunale enheter har ikke generelle rekrutteringsproblemer med unntak av tannhelsetjenesten. I planperioden vil antallet som går over på pensjon øke og spesielt innenfor opplæringsområdet vil vi merke rekrutteringsproblemene og de vil være 18