Bergen Næringsråd Kartlegging av planprosesser i Bergensregionen 2016

Transkript

1 Kartlegging av planprosesser i Bergensregionen 2016 Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Filnavn: Arkiv ID Oppdrag: Oppdragsleder: Avdeling: Fag Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kartlegging av planprosesser i Bergensregionen / Rapport 2016.docx Kartlegging av planprosesser 2016 Bergensregionen Ingvild Nordtveit Analyse og utredning Evaluering Ingvild Nordtveit Trygve Valen

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å gjennomføre en kartlegging av planprosesser i kommunene i Bergensregionen; Askøy, Bergen, Fjell, Lindås, Meland og Os. Årets undersøkelse er den tredje i rekken, da tilsvarende undersøkelser også er gjennomført i 2012 og retter en stor takk til de som har støttet oss økonomisk, slik at vi har fått finansiert denne rapporten. Disse er Bygningsgruppen i Bergen, Brødrene Ulveseth AS, Friele Gruppen, Odfjell Eiendom, Advokatfirmaet Harris, Lars Jønsson Bolig AS, Husgruppen, Backer Bolig AS, Opus, Obos, Augustinus AS, Bara Eiendom AS, Marin Eiendomsutvikling, BOB og Rambøll. Krister Hoaas har vært kontaktperson fra for oppdraget. Ingvild Nordtveit har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trygve Valen har vært kvalitetssikrer. Bergen, Ingvild Nordtveit Oppdragsleder Trygve Valen Kvalitetssikrer

4 3 Sammendrag Formål En viktig forutsetning for en god planprosess er en forståelse og respekt for hverandre sine roller, og at en gjennom planprosessene skal nå et felles mål, en god samfunnsutvikling og god arealbruk. I undersøkelsen har både kommunene og aktører fra næringslivet gitt tilbakemeldinger på hva de selv og andre kan gjøre for å skape bedre prosesser i arbeidet med private reguleringsplaner. På oppdrag for har gjennomført spørreundersøkelser blant aktører i privat næringsliv og kommunene om planprosessene i Bergensregionen. Undersøkelsen ble sendt ut i desember 2016, og er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2012 og Kommunene som er omfattet av undersøkelsen er Askøy, Bergen, Fjell, Meland, Lindås og Os. Resultatene fra undersøkelsen vil gi et bedre grunnlag for videre arbeid med å bedre planprosessene i regionen. Spørreundersøkelsen Temaene som dekkes i spørreundersøkelsene er: En vurdering av de ulike fasene i planarbeidet Samlet vurdering av politisk og administrativ behandling i kommunene Behandlingstid Årsaker til forsinkelser eller utsettelser Saksbehandlers betydning for planprosessen Innspill til hva som kan gjøres for å forbedre planprosessene Tilsvarende undersøkelser er også gjennomført i andre storbyregioner, og resultatene for Bergensregionen er derfor sammenholdt både med resultatene fra andre regioner og fra samme region fra tidligere år. En slik sammenstilling kan gi en indikasjon på forskjeller mellom kommuner og regioner, i tillegg til utvikling over tid, og potensiale for å dele erfaringer for å bidra til bedre planprosesser. Hovedfunn Resultatene viser at det i Bergensregionen samlet går relativt bra i begynnelsen av planprosessene, med oppstartsmøter og informasjon og materiell fra kommunene. Fasen med planutarbeidelse har i tidligere undersøkelser vært utfordrende. Her er det en svak bedring, men gjennomsnittsvurderingen tyder på at det fremdeles er utfordringer knyttet til dialogen mellom forslagsstiller og kommune i denne fasen. Resultatene for spørsmål om tidsfrister viser at det her er størst potensial for forbedring, men også på saksbehandling er resultatene noe dårligere enn for de øvrige fasene. I siste fase som er dekket av undersøkelsen, høring og offentlig ettersyn, er det igjen noe bedre resultater for regionen. På spørsmål om samlet vurdering av administrativ og politisk behandling er resultatene middels gode, og det ser ikke ut til å ha vært noen vesentlig endring fra 2012 til Ser vi på de enkelte kommunene er det en del variasjon i resultatene. Os kommune er den kommunen som har hatt sterkest positiv utvikling fra første undersøkelse i 2012 til 2016undersøkelsen. Os har også gjennomgående gode resultater, men som for regionen samlet er det på spørsmål om tidsfrister at det fremdeles er rom for noe forbedring. Fjell kommune gjør det også relativt bra i 2016-undersøkelsen, men også her er det på spørsmål om tidsfrister kommunen

5 4 kommer dårligst ut. Askøy kommune har på flere områder gjort det dårligere i 2016-undersøkelsen enn i tidligere undersøkelser. Den negative utviklingen er tilstede i alle fasene med unntak av spørsmål om tidsfrister, der kommunen både tidligere og i 2016 ligger omtrent på nivå med regionen samlet. En oversikt over hvordan planprosessene er vurdert av næringslivet i undersøkelsene gjennomført i 2012, 2014 og 2016 er presentert i figuren nedenfor. I vurderingen av planprosessene i kommunene er samtlige spørsmål er formulert slik at 1 er dårligst og 6 er best. Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av de ulike fasene og samlet vurdering av administrativ og politisk behandling i Bergensregionen i 2012, 2014 og 2016 Resultatene fra undersøkelsen viser også at det er ulik oppfatning av status på planprosessene i kommunene og blant næringslivsaktører. Det kan tyde på at det fremdeles er behov for å jobbe for å få en felles forståelse av status i regionen. Bergen kommune Det har i flere undersøkelser vært stort fokus på Bergen kommune, både fordi det er den største kommunen i regionen men også fordi resultatene ikke har vært like gode som for enkelte andre kommuner. I årets rapport er det derfor et sterkere fokus på Bergen, og vi har blant annet sett mer på hvordan næringslivet har svart på spørsmål om planprosessene i Bergen. Resultatene viser for det første at det på enkelte områder har vært en forbedring i Bergen fra 2012 til Det gjelder særlig fasen med planutarbeidelse men også på spørsmål om oppstartsmøtene. Samtidig er resultatene for 2016 noe dårligere enn 2012 på spørsmål om saksbehandling og tidsfrister. Det er også disse to fasene som samlet er de mest utfordrende dersom vi kun ser på resultatene fra den siste undersøkelsen. Resultatene for hver fase i Bergen kommune basert på næringslivsundersøkelsen er presentert i diagram på neste side.

6 5 Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av de ulike fasene og samlet vurdering av administrativ og politisk behandling i Bergen kommune i 2012, 2014 og 2016 Sammenlignet med Stavanger og Trondheim gjør Bergen det generelt noe dårligere enn Trondheim, mens Stavanger ligger noe høyere enn både Bergen og Trondheim. Til tross for at det har vært en forbedring for Bergen kommune på planutarbeidelsen er resultatene for Bergen fremdeles dårligere i denne fasen. Ser vi på fordelingen av svarene fra næringslivet forsterkes inntrykket av hvor det skjærer seg i prosessene i Bergen kommune. I oppstartsmøtene og informasjon og materiell fra kommunen går det bra og de fleste respondentene gir gode tilbakemeldinger her. Under planutarbeidelsen endres bildet, ved at det er færre som svært fornøyd. På spørsmål om tidsfrister og saksbehandling er størstedelen av respondentene svært negative. I siste fase, høring og offentlig ettersyn, er resultatene mer sprikende. Her er det svært ulik fordeling på svarene, som er gitt på en skala fra 1 til 6, der respondentene er svært positive på enkelte spørsmål og svært negative på andre. Oppsummering Sammen med tidligere undersøkelser gir resultatene presentert i rapporten et bilde av hvordan planprosessene i Bergensregionen oppleves av kommuner og næringsliv. Det er et tydelig bilde av hvor utfordringene ligger, der både næringsliv og kommuner vurderer saksbehandling og tidsfrister som utfordrende. Tidlig i prosessen er både næringsliv og kommuner i hovedsak positive.

7 6 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Spørreundersøkelsen Oppsummering av tidligere undersøkelser Planprosesser i Bergensregionen i 2012 og Planprosesser i Trondheimsregionen Planprosesser i Stavangerregionen Bakgrunnsinformasjon Resultater Samlet vurdering Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen Før førstegangsbehandling planutarbeidelse Før førstegangsbehandling tidsfrister Før førstegangsbehandling saksbehandling Før førstegangsbehandling komplett planforslag og tidsfrister Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn Behandlingstid Utsettelser eller forsinkelser Saksbehandlers betydning Bergen kommune Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen Før førstegangsbehandling planutarbeidelse Før førstegangsbehandling tidsfrister Før førstegangsbehandling saksbehandling Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn Samlet vurdering Behandlingstid... 43

8 7 7 8 Innspill til forbedringer Innspill fra kommunene Innspill fra privat næringsliv Oppsummering... 47

9 8 1 Innledning Formålet med denne studien er å evaluere planprosessene i kommunene i Bergensregionen for å gi et grunnlag for forbedringer av planprosessen. Det er viktig at næringslivet har forståelse for hvilke oppgaver kommunene og andre aktører har i en planprosess, samtidig som kommunene bør legge til rette for en forutsigbar prosess der rutiner og regler er i tråd med Plan- og bygningsloven (pbl), og som er tydelig kommunisert til partene fra næringslivet. På den måten kan man legge til rette for en mer effektiv og mindre konfliktfylt planprosess, samtidig som kommunen har et godt grunnlag for å ta de riktige beslutningene. Resultatene fra denne undersøkelsen er altså ment å gi et grunnlag for dialog mellom partene, læring mellom kommunene og å peke på områder eller faser i planprosessen der det er behov for at kommunene og/eller næringslivet fokuserer på for å bli bedre. Utbyggere har en viktig rolle for en kommunes utvikling, og de bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver. Samtidig har kommunene viktig rolle i å styre denne utbyggingen til beste for hele samfunnet. En forutsetning for en god planprosess er en forståelse og respekt for hverandre sine roller.

10 9 2 Spørreundersøkelsen Det er gjennomført to parallelle elektroniske spørreundersøkelser for å kartlegge planprosessene i Bergensregionen. Én undersøkelse er rettet mot næringslivet og én mot kommunene. Begge undersøkelsene dekker de samme temaene, men spørsmålene er noe ulikt formulert da de retter seg mot to ulike parter i en planprosess. Undersøkelsen som er gjennomført dekker kun private reguleringsplaner, der de private står for planutarbeidelsen. En oversikt over de ulike fasene i private reguleringsplaner i kommunene er presentert i Figur 2-1. Før kunngjøring av detaljplan Før 1.-gangsbehandling Før endelig godkjennelse Godkjenning Oppstartsmøte Informasjon og materiell fra kommunen Planutarbeidelse Tidsfrister Saksbehandling Høring og offentlig ettersyn Endelig godkjenning Kunngjøring av godkjent plan Ev. klagebehandling Den formelle prosessen starter med at utbygger eller konsulent ber om et oppstartsmøte med kommunen før reguleringsarbeidet settes i gang. Her bør viktige forhold ved den aktuelle reguleringsplanen avklares. Det er et krav i pbl at oppstartsmøte holdes før planarbeidet settes i gang. Formålet med møtet er å etablere tidlig kontakt mellom forslagsstiller og kommunen. Planmyndighetene orienterer om overordnede planer og føringer, veileder om planarbeidet generelt, informerer om planprosessen, krav til innhold og fremstilling av planmateriale samt avklarer plangrenser. Her avklarer også kommunen om det kan anbefales oppstart av planarbeidet og om det er krav til konsekvensutredning for planarbeidet. Ifølge pbl er det forslagsstiller (konsulent) som varsler oppstart. Fasen mellom varsling av oppstart og innsending av planforslag (planutarbeidelsen) styres først og fremst av utbygger. Fra en plan er innsendt har kommunene en tidsfrist på 12 uker til å behandle planen, gitt at den oppfyller formelle krav. I de fleste kommuner skjer dette i politisk planutvalg eller tilsvarende. Overskridelse av 12-ukersfristen skal føre til reduksjon i gebyret. Etter førstegangsbehandling av planen sender kommunen planen ut på høring. Deretter fremmes planen til andregangsbehandling og endelig vedtak. Figur 2-1: Fasene i private reguleringsplaner

11 10 Bergensregionen er her definert som kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland og Os. Kommunene som er dekket av undersøkelsen er de samme som var med i undersøkelsen som ble gjennomført i 2012 og Dette gir et grunnlag for å se på hvordan oppfatningene av planprosessene i kommunene har utviklet seg over tid. Undersøkelsen er endret noe og respondentene er ikke nødvendigvis de samme, men resultatene kan likevel gi en pekepinn på hvordan utviklingen har vært i løpet av perioden fra første undersøkelse ble gjennomført i 2012 til i dag. I årets undersøkelse er ikke konflikt med andre aktører inkludert. Det er derimot gjort en noe mer detaljert analyse for Bergen kommune, der Bergen også er sammenlignet med Stavanger og Trondheim. I undersøkelsen er planprosessen delt inn i følgende seks faser: «Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte» «Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen» «Før førstegangsbehandling planutarbeidelse» «Før førstegangsbehandling tidsfrister» «Før førstegangsbehandling saksbehandling» «Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn» I tillegg til å stille spørsmål knyttet til de ulike fasene for hver enkelt kommune, inngår også flere spørsmål for regionen samlet. De dekker spørsmål om behandlingstid, årsaker til forsinkelser og utsettelser og saksbehandlers betydning. Respondentene fra næringslivet er bedt om kun å besvare undersøkelsen basert på planer der de selv har vært aktiv i prosessen, og ikke på vegne av andre i samme firma eller lignende. Én representant i hver av kommunene er bedt om å besvare tilsvarende spørsmål basert på plansaker behandlet i kommunen i løpet av de siste fem årene. På de fleste spørsmålene er respondentene bedt om å vurdere på en skala fra 1 til 6, der 1 er «i svært liten grad» og 6 er «i svært stor grad». Vurderingene er naturligvis subjektive og er basert på de erfaringer respondenten har fra planbehandling i de aktuelle kommunene. Ved beregning av gjennomsnittlig karakter ekskluderes naturligvis respondenter som har svart «vet ikke /uaktuelt». I presentasjonen av resultatene markeres gjennomsnittlig karakter på følgende måte: Lav karakter Middels karakter Høy karakter 1,0-2,9 3,0-4,4 4,5-6,0

12 11 3 Oppsummering av tidligere undersøkelser I rapporten sammenholdes resultatene fra ulike storbyregioner, og mellom storbykommunene Bergen, Trondheim og Stavanger. I tillegg ser vi på resultatene for Bergensregionen nå opp mot resultatene fra tidligere år. I dette kapittelet er det derfor gitt en kort oppsummering av resultatene fra tilsvarende undersøkelser i Bergensregionen i 2012 og 2014, og i Stavanger- og Trondheimsregionen i Det er flere årsaker til å være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på en slik sammenligning. For det første er det mulig at det har skjedd endringer over tid, slik at en sammenligning av resultater fra undersøkelser gjennomført på ulike tidspunkt kan fange opp endringer over tid i tillegg til endringer mellom regioner. I tillegg vil de fleste utbyggere og konsulenter ha erfaring fra planprosessene i en avgrenset geografisk region. Det vil si at en utbygger gjerne har planer til behandling i Bergen og omegnskommunene, men det er mindre sannsynlig at man også har planer til behandling i andre deler av landet, som for eksempel Trondheims- eller Stavangerregionen. Respondentene er bedt om å vurdere kommunene, næringslivet og andre aktører på en skala fra 1 til 6. Vurderingen kan til en viss grad henge sammen med respondentens forventninger til hvordan en god og en dårlig planprosess er, og dermed også med de erfaringer respondenten allerede har fra kommunene i regionen der man har planer til behandling. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er de samme respondentene som besvarer undersøkelsen for hvert år selv om den i stor grad er sendt til de samme virksomhetene. Det er også gjort mindre justeringer i spørreskjemaene som benyttes. Formålet med sammenligningen er å se i hvilken grad det er forskjeller i variasjon mellom de ulike fasene i prosessen. Dersom man i en kommune har store problemer ved oppstart, mens man andre kommuner har problemer seinere i prosessen, kan det være interessant å se nærmere på hvorfor det er slik og i hvilken grad kommunene kan lære av hverandre for å bedre planprosessene. 3.1 Planprosesser i Bergensregionen i 2012 og 2014 Her oppsummeres kort hovedresultatene fra undersøkelsen gjennomført i 2012 og En fullstendig oversikt finnes i rapportene fra Asplan Viak utarbeidet på oppdrag for Bergen Næringsråd.1 Samlet viste resultatene fra undersøkelsen gjennomført i Bergensregionen i løpet av høsten 2012 at planarbeidet går relativt bra i starten, men at konfliktnivået øker utover i prosessen. Både når det gjaldt oppstartsmøte, informasjon og materiell fra kommunene, og dialog under planutarbeidelsen oppga både aktørene fra næringslivet og kommunene selv at det fungerte bra. Samtidig var det en del variasjon mellom de seks kommunene i næringslivsundersøkelsen, der særlig Fjell og til dels Meland skilte seg ut med noe bedre resultater enn de øvrige kommunene. I motsatt ende av skalaen var Bergen og Askøy. I undersøkelsen fra 2014 var det relativt små endringer i resultatene for samtlige kommuner med unntak av Os, ved sammenligning med resultatene fra Os kommune gjorde det bra på næringslivet vurdering av planprosessen for samtlige faser, mens de øvrige kommunene fikk en dårligere vurdering av næringslivet når det gjaldt planutarbeidelsen. Både i 2012 og 2014 var planprosessene i Bergen kommune vurdert som dårligere sammenlignet med omegnskommunene. Asplan Viak (2013): Kartlegging av private planprosesser i Bergensregionen. Gjennomført på oppdrag for. Asplan Viak (2015): Evaluering av planprosesser i Bergensregionen. Gjennomført på oppdrag for. 1

13 12 Nytt av undersøkelsen i 2014 var at det ble stilt spørsmål om andelen planer ferdigbehandlet innen ett år og ikke ferdigbehandlet innen tre år fra førstegangs innlevering. Her viste resultatene at en betydelig andel av plansakene (42 %) ikke er ferdigbehandlet innen tre år etter førstegangsinnlevering, ifølge næringslivet. Både i 2012 og 2014 ble det trukket fram behov for større kapasitet på saksbehandling i kommunene (flere saksbehandlere) og bedre dialog mellom kommunene og næringslivet, særlig under planutarbeidelsen.2 Uavklarte merknader eller innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter ble også trukket fram som en viktig årsak til utsettelser og vesentlige forsinkelser. Som i 2012 viste resultatene også i 2014 at planarbeidet gikk relativt bra i starten, men at konfliktnivået økte utover i prosessen. Når det gjelder dialog viste resultatene at det som oftest holdes oppstartsmøter. Formålet er blant annet å opprette tidlig kontakt mellom partene og få viktige avklaringer blant annet knyttet til overordnede planer og krav til innhold og fremstilling av planmateriale. Både næringslivet og kommunene vurderer oppstartsmøtene som nyttige. Likevel oppleves perioden etter oppstartsmøtet, under planutarbeidelsen, som vanskelig. Det kan tyde på at kommunikasjon og samarbeid mellom kommune og næringsliv i denne fasen ikke er god nok. 3.2 Planprosesser i Trondheimsregionen På oppdrag for Trondheimsregionen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen ble det våren 2015 også gjennomført spørreundersøkelser for å kartlegge planprosessene i kommunene Trondheimsregionen. Kommunene som er inkludert i undersøkelsen er Klæbu, Leksvik, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Rissa, Skaun, Stjørdal og Trondheim. Resultatene viste at det også her fungerer godt i starten av planprosessen. I Trondheimsregionen er det særlig er et forbedringspotensiale blant kommunene når det gjelder tidsfrist for saksbehandling. Samtidig var det også her en del variasjon mellom de ulike kommunene i regionen, der Skaun kom noe bedre ut enn de øvrige kommunene. På flere områder var det også et avvik mellom kommunenes og næringslivets oppfatning av status. Dette er vurdert som områder der det var særlig behov for bedre dialog mellom partene for å skape en felles forståelse for prosessen og hva som er utfordringer, og inkluderte spørsmål om: 3.3 Årsaker til at en plan vurderes som ikke komplett Behandlingstid Årsaker til utsettelser og forsinkelser Saksbehandlers betydning Planprosesser i Stavangerregionen På oppdrag for Næringsforeningen i Stavangerregionen ble det våren 2015 gjennomført tilsvarende spørreundersøkelser for å kartlegge planprosessene i kommunene i Stavangerregionen. Kommunene som er inkludert i undersøkelsen er Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Kort oppsummert viste resultatene at det er noe variasjon i hvordan næringslivet vurderte planprosessene i de ni kommunene. Generelt oppga næringslivet at planprosessene er gode eller svært gode i regionen, og Klepp kommune kom særlig godt ut på resultatene fra 2 Et unntak var Os kommune som også i denne fasen ble vurdert som god av næringslivet.

14 13 næringslivsundersøkelsen. Samtidig var det noen faser av prosessen som ble oppgitt å ikke fungere like godt. Et fellestrekk for alle kommunene var at planprosessene ble vurdert som gode under oppstart og planutarbeidelse, men så vurdert som betydelig dårligere på spørsmål om tidsfrister og saksbehandling, og til dels under høring og offentlig ettersyn. I kommuneundersøkelsen ble det også pekt på flere områder der næringslivet hadde et forbedringspotensiale. Dette gikk særlig på i hvilken grad forslagsstiller hadde satt seg inn i overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag, og kvaliteten på dokumentasjon som ble levert. I Stavangerregionen er undersøkelsen også gjennomført flere ganger, først i 2010 og deretter i Endringen i næringslivets vurdering av planprosessene i kommunene har vært positiv dersom vi ser på hele perioden fra 2010 til Det kan tyde på at fokuset som har vært på planprosessene i kommunen i perioden har bidratt til en forbedring i regionen.

15 14 4 Bakgrunnsinformasjon Det er totalt 63 respondenter fra næringslivet som har besvart hele eller deler av undersøkelsen, og som har oppgitt at de har erfaring fra behandling av private reguleringsplaner i minst en av kommunene i undersøkelsen i løpet av de siste fem årene. Dette er et lavere antall respondenter enn ved undersøkelsene gjennomført i regionen i 2012 og Det er ikke klart hva som er årsaken til nedgangen i respons. Undersøkelsen er omfattende og krever derfor en innsats fra respondentene. Samtidig er det mulig at det er en nedgang i antall private reguleringsplaner behandlet i noen av kommunene. Samtidig er det et høyere antall svar sammenlignet med undersøkelsene fra Stavangerregionen og Trondheimsregionen (se Figur 4-3). Figur 4-1: Antall respondenter fra privat næringsliv i de ulike undersøkelsene For Meland og Lindås kommune er det svært få respondenter fra næringslivet (se Figur 4-2), som gjør at enkeltsvar får svært store utslag dersom vi sammenligner snittverdier. Vi har derfor valgt å inkludere svarene for disse to kommunene når vi ser på regionen samlet, men resultatene for Meland og Lindås er ikke presentert like detaljert som for de øvrige kommunene. Askøy, Bergen, Fjell, Lindås og Os kommuner har også gitt tilbakemelding på planprosessene i regionen ved å besvare en tilsvarende undersøkelse som aktører fra næringslivet. I kommuneundersøkelsen er alle svar vektet likt, det vil si at de mindre kommunene er vektet like tungt som Bergen i diagrammene nedenfor. Fordi Bergen kommune har flere reguleringsplaner til behandling vil en overvekt av svarene fra næringslivsundersøkelsen være basert på erfaringer fra Bergen kommune. Det gjør at resultatene ikke er direkte sammenlignbart. Resultatene her viser hvordan kommunene oppfatter situasjonen og endringer i resultatene fra kommuneundersøkelsen fra 2012 til Noen av spørsmålene er kun stilt for regionen samlet og ikke for hver enkelt kommune. Disse er derfor kun analysert for regionen samlet.

16 15 Figur 4-2: Antall respondenter med erfaring med private reguleringsplaner til behandling i de ulike kommunene, Bergensregionen 2016 Som ventet er det flest respondenter som har erfaring fra planbehandling i Bergen kommune. For Lindås og Meland er antall respondenter så lav at resultatene ikke kan presenteres for disse kommunene aleine. Når det er 5 og 6 som totalt har oppgitt at de har hatt planer til behandling i disse kommunene, betyr det at det på enkelte spørsmål er enda færre som har svart. Det skyldes at noen respondenter ikke har fullført hele undersøkelsen og at noen enten lar være å svare på enkelte spørsmål eller har svart at spørsmålet ikke er relevant («vet ikke /uaktuelt»). Fordelingen på ulike typer virksomheter er vist i figuren nedenfor. Det er en betydelig overvekt av grunneiere og eiendomsutviklere blant respondentene. Det betyr at for spørsmålene om Bergensregionen samlet er det respondenter med erfaring fra Bergen kommune som er grunneier/eiendomsutvikler som dominerer. Dersom disse skiller seg signifikant fra andre grupper vil det også påvirke snittverdier. Figur 4-3: Fordeling på ulike typer virksomheter

17 16 Sammenlignet med tidligere år er det særlig en større andel grunneiere og eiendomsutviklere og en lavere andel byggefirma og entreprenører (se Figur 4-4). I tillegg er det ingen i den siste undersøkelsen som har oppgitt at virksomheten tilhører andre næringer. Ved gjennomføring av tilsvarende undersøkelser i Stavangerregionen og Trondheimsregionen har det også vært en større andel konsulentselskap blant respondentene enn i årets undersøkelse i Bergensregionen. Figur 4-4: Antall respondenter og fordeling på ulike typer virksomhet

18 17 5 Resultater 5.1 Samlet vurdering Her gis en oversikt over næringslivets og kommunenes generelle vurdering av planprosessene uten å gå inn på resultatene for de enkelte spørsmålene. En mer detaljert gjennomgang presenteres fortløpende i de kommende delkapitlene. Ved å sammenligne gjennomsnittskarakter for kommunene med en samlet vurdering får vi et bilde av sammenhengen mellom oppfyllelse av formelle krav (som avdekkes på spesifikke spørsmål for hver av fasene) og den generelle oppfatningen av planbehandlingen i kommunene. Gjennomsnittlig karakter for hver av kommunene for de fem fasene i planprosessen er presentert i figuren nedenfor. Figur 5-1: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering for hver av fasene i planprosessen, 2016 Respondentene er også bedt om å gi en samlet vurdering av politisk behandling og administrativ behandling i kommunene. For Bergen kommune er også byrådets behandling vurdert. Den gjennomsnittlige karakteren fra næringslivet på disse to (tre) spørsmålene er presentert i Figur 5-2.

19 18 Figur 5-2: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering, samlet vurdering av kvaliteten på administrativ og politisk behandling Os kommune oppnår svært gode resultater på både politisk og administrativ behandling, deretter følger Fjell, Bergen og Askøy. For Bergensregionen samlet er gjennomsnittlig vurdering middels god. Figur 5-3: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av planprosesser i Bergensregionen, fase for fase,

20 Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte I pbl stilles det krav om oppstartsmøter før planarbeidet settes i gang. Første fase dekket i undersøkelsen er gjennomføringen av oppstartsmøter. Resultatene for Bergensregionen samlet er presentert i nedenfor. Både næringsliv og kommunene i Bergensregionen oppgir at oppstartsmøter i svært stor grad gjennomføres. På de øvrige spørsmålene er det større variasjon i resultatene fra næringslivsundersøkelsen og kommuneundersøkelsen. Det kommunene peker på i undersøkelsen som mulig forbedring i denne fasen av planprosessene er at forslagsstiller i større grad kan vurdere overordnede planer, statlige planretningslinjer og gjeldende plangrunnlag i forkant av oppstartsmøtene. I tillegg blir ikke alltid saksbehandler tildelt ved oppstartsmøter og forslagsstiller kan i større grad utarbeide plan- eller konseptskisse før de tar kontakt med kommunen. Respondentene fra næringslivet i regionen oppgir imidlertid at de i svært stor grad har vurdert overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før oppstartsmøtet, og at de vanligvis har utarbeidet en beskrivelse og plan- eller konseptskisse før de tar kontakt med kommunen. Tabell 5-1: Gjennomsnittsvurdering for Bergensregionen, oppstartsmøter Spørsmål Blir det avholdt oppstartsmøter? Har dere vanligvis gjort vurderinger av overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før oppstartsmøter? Mottar du informasjon og innspill fra alle relevante kommunale etater? Blir alle kommunale krav som er relevante for det videre arbeidet med et planforslag lagt fram når det holdes oppstartsmøter? Blir saksbehandler vanligvis tildelt ved oppstartsmøter? Gis det rom for å avklare rammer for det videre arbeidet med utvikling av planen i oppstartsmøter? Gis det rom for å diskutere ulike planløsninger på oppstartsmøter? Har dere vanligvis utarbeidet en beskrivelse og en plan- eller konseptskisse før de tar kontakt med kommunen? Orienterer kommunene om eventuelle krav til konsekvensutredning? Er kommunen opptatt av å etablere en god dialog med forslagsstiller? Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering I Tabell 5-2 presenteres gjennomsnittlig vurdering på oppstartsmøtene for Askøy, Bergen, Fjell og Os. Det er en del variasjon i resultatene for de ulike kommunene. Jevnt oppnår Os kommune høy karakter, men også Bergen og Fjell har relativt gode snittvurderinger her. Askøy kommune noe dårligere ut. Det er likevel stort sett gode resultater på spørsmål om oppstartsmøtene, der det kun på ett spørsmål er en gjennomsnittvurdering under 3 for Askøy kommune. Det gjelder spørsmål om det gis rom for å diskutere ulike planløsninger på oppstartsmøtet.

21 20 Tabell 5-2: Næringslivets gjennomsnittsvurdering, oppstartsmøter Spørsmål Blir det avholdt oppstartsmøter? Har dere vanligvis gjort vurderinger av overordnede planer, statlige retningslinjer og gjeldende plangrunnlag før oppstartsmøter? Mottar du informasjon og innspill fra alle relevante kommunale etater? Blir alle kommunale krav som er relevante for det videre arbeidet med et planforslag lagt fram når det holdes oppstartsmøter? Blir saksbehandler vanligvis tildelt ved oppstartsmøter? Gis det rom for å avklare rammer for det videre arbeidet med utvikling av planen i oppstartsmøter? Gis det rom for å diskutere ulike planløsninger på oppstartsmøter? Har dere vanligvis utarbeidet en beskrivelse og en plan- eller konseptskisse før de tar kontakt med kommunen? Orienterer kommunene om eventuelle krav til konsekvensutredning? Er kommunen opptatt av å etablere en god dialog med forslagsstiller? Askøy Bergen Fjell Os Ser vi også på resultatene fra næringslivsundersøkelsene fra 2012 og 2014, som er vist i figuren nedenfor, er utviklingen ulik for de ulike kommunene. For Bergensregionen samlet er det en svak positiv utvikling. Mens resultatene for Bergen og Os kommune er bedre i 2016 sammenlignet med 2012, har Askøy og Fjell har noe dårligere resultater i 2016 sammenlignet med Figur 5-4: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av oppstartsmøte, resultater over tid

22 Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen Resultater for spørsmål om informasjon og materiell fra kommunene er presentert i Tabell 5-3 for regionen samlet. Kommunene oppgir at de tilbyr startpakke eller lignende ved oppstart, men at det er muligheter for å forbedre kommunenes nettsider. De oppgir også at den informasjon som er tilgjengelig på nettsidene kun i noen grad blir brukt, noe som kan ha sammenheng med at relevant informasjon ikke er så enkelt tilgjengelig på nettsidene. Generelt oppfatter kommunene at de er behjelpelig med å framskaffe materiell og informasjon som er nødvendig for planarbeidet. Tabell 5-3: Gjennomsnittsvurdering for Bergensregionen, informasjon og materiell Spørsmål Kommunen tilbyr startpakke, informasjonspakke eller lignende ved oppstart av planarbeid Kommunens nettsider har relevant kommunal informasjon enkelt tilgjengelig Informasjonen som kommunen har tilgjengelig på sine hjemmesider blir brukt Kommunen er behjelpelig med å fremskaffe materiell og informasjon som er nødvendig for planarbeidet Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering Sammenligner vi med svarene fra næringslivet er det også relativt gode resultater her, men også her er det en del variasjon mellom kommunene. Os kommune som skiller seg ut med svært gode resultater, mens Askøy kommer dårligere ut. Både Bergen og Fjell har middels gode resultater på alle spørsmålene. Tabell 5-4: Næringslivets gjennomsnittlig vurdering, informasjon og materiell fra kommunene Spørsmål Kommunen tilbyr startpakke, informasjonspakke eller lignende ved oppstart av planarbeid Kommunens nettsider har relevant kommunal informasjon enkelt tilgjengelig Informasjonen som kommunen har tilgjengelig på sine hjemmesider blir brukt Kommunen er behjelpelig med å fremskaffe materiell og informasjon som er nødvendig for planarbeidet Askøy Bergen Fjell Os En sammenligning med resultatene fra tidligere undersøkelser er gjort i Figur 5-5. Her ser vi at resultatene når det gjelder informasjon og materiell har bedret seg fra 2012 til 2016 for Os kommune, mens både Askøy og Fjell har lavere gjennomsnittsvurdering i 2016 sammenlignet med For Bergen kommune og Bergensregionen samlet er det tilnærmet samme resultater i 2016 som i 2012.

23 22 Figur 5-5: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av informasjon og materiell, resultater over tid 5.4 Før førstegangsbehandling planutarbeidelse Fasen mellom varsling av oppstart og innsending av planforslag styres først og fremst av utbygger. Det er i denne fasen svært viktig at næringslivet tar kontakt med kommunene (og andre aktører) for å komme i dialog underveis, samtidig som det er en forutsetning at kommunen er tilgjengelig og har tilstrekkelig kapasitet til å svare på henvendelser innen relativt kort tid. På spørsmål om det er enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon i denne fasen, og i hvilken grad dialog fører til avklaringer av viktige spørsmål er næringslivet middels fornøyd for Bergensregionen samlet. Kommunene oppgir selv at det under planutarbeidelsen i stor grad er enkelt å komme i kontakt med kommunene og at dialog i denne fasen i stor grad fører til avklaringer av viktige spørsmål. Tabell 5-5: Gjennomsnittlig vurdering for Bergensregionen, planutarbeidelse Spørsmål Det er enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon i denne fasen av planutarbeidelsen Dialog mellom forslagsstiller og saksbehandler/kommune fører til avklaringer av viktige spørsmål i denne fasen Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering Ser vi på de enkelte kommunene er det igjen Os kommune som har svært gode resultater. Askøy kommune er eneste som scorer under 3, på spørsmål om dialog fører til avklaringer av viktige spørsmål.

24 23 Tabell 5-6: Næringslivets gjennomsnittlig vurdering, planutarbeidelse Spørsmål Det er enkelt å komme i dialog med kommunens administrasjon i denne fasen av planutarbeidelsen Dialog mellom forslagsstiller og saksbehandler/kommune fører til avklaringer av viktige spørsmål i denne fasen Askøy Bergen Fjell Os Ser vi på resultatene fra tidligere undersøkelser har det også her vært en positiv endring i noen av kommunene (Bergen og Os), mens det i Askøy og Fjell er en lavere gjennomsnittsvurdering for denne fasen sammenlignet med For Fjell kommune har det imidlertid vært en bedring sammenlignet med resultatene fra Figur 5-6: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av planutarbeidelse, resultater over tid 5.5 Før førstegangsbehandling tidsfrister På spørsmål om overholdelse av, og informasjon om, tidsfrister er resultatene relativt dårlige for regionen samlet. Det gjelder særlig på spørsmål om det blir gitt informasjon om konsekvenser ved eventuelle brudd på fristen og om overskridelse fører til automatisk reduksjon i gebyret. Kommunene oppgir derimot at de i svært stor grad overholder tidsfristen for behandlingstid, men at de i mindre grad er tydelig på når tidsfristen løper fra og eventuelt blir stoppet, og at de i mindre grad informerer om konsekvenser ved eventuelt brudd på tidsfristen.

25 24 Tabell 5-7: Gjennomsnittlig vurdering for Bergensregionen, tidsfrister Spørsmål Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering Overholder kommunen tidsfristen, lovbestemt eller avtalt, for behandlingstid? Er kommunen tydelig på når tidsfristen løper fra eller eventuelt blir stoppet? Gis det informasjon om hvilke konsekvenser eventuelle brudd på saksbehandlingsfrister har? Gir eventuell overskridelse av tidsfristen automatisk reduksjon i gebyret? Her er det relativt jevnt mellom Askøy, Bergen og Fjell, mens Os kommune igjen får en bedre gjennomsnittsvurdering på dette temaet. Bergen kommune skiller seg også ut ved at de i mindre grad informerer om konsekvenser ved brudd på saksbehandlingsfrister og i mindre grad gir automatisk reduksjon i gebyret. Tabell 5-8: Næringslivets gjennomsnittlig vurdering, tidsfrister Spørsmål Overholder kommunen tidsfristen, lovbestemt eller avtalt, for behandlingstid? Er kommunen tydelig på når tidsfristen løper fra eller eventuelt blir stoppet? Gis det informasjon om hvilke konsekvenser eventuelle brudd på saksbehandlingsfrister har? Gir eventuell overskridelse av tidsfristen automatisk reduksjon i gebyret? Askøy Bergen Fjell Os Også på spørsmål om tidsfrister har det vært en positiv utvikling for Os kommune fra 2012 til 2016, mens det for Bergensregionen samlet ikke er noen vesentlig endring.

26 25 Figur 5-7: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av tidsfrister, resultater over tid3 5.6 Før førstegangsbehandling saksbehandling På spørsmål om saksbehandling er resultatene fra næringslivsundersøkelsen for Bergensregionen middels gode. Generelt er resultatene fra kommuneundersøkelsen noe bedre, men med noen unntak. Det gjelder spørsmål om forslagsstiller blir gjort kjent med innhold i saksutredningen, og om forslagsstiller får anledning til å kommentere nye krav/saksområder som er kommet til gjennom saksbehandlingen, i forkant av at saken legges fram til førstegangsbehandling. 3 Resultater for Fjell kommune i 2012 er utelatt pga. svært få svar på disse spørsmålene.

27 26 Tabell 5-9: Gjennomsnittlig vurdering for Bergensregionen, saksbehandling Spørsmål Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering Er kommunen opptatt av å etablere en god dialog i forbindelse med saksbehandlingsprosessen? Anvender kommunen skjønn ved tolkning av formelle krav til plan og dokumentasjon? Blir forslagsstiller gjort kjent med innhold i saksutredning i forkant av at saken legges fram til 1.-gangsbehandling? Får forslagsstiller anledning til å kommentere nye krav/saksområder som er kommet til gjennom saksbehandlingen før saken legges fram til 1.-gangsbehandling? Gis forslagsstiller anledning til å gjøre mindre justeringer eller endringer før det fattes vedtak om offentlig ettersyn eller saken legges fram til politisk behandling? I hvilken grad bidrar kommunen til å få planen klar til 1.gangsbehandling? Rekkefølgekrav fra kommunen er riktige etter plan- og bygningsloven På spørsmål om saksbehandling havner Askøy og Bergen på middels eller lav score på samtlige spørsmål, mens Fjell kommune er middels god på samtlige spørsmål og Os oppnår en betydelig høyere gjennomsnittsvurdering. Tabell 5-10: Næringslivets gjennomsnittlig vurdering, saksbehandling Spørsmål Er kommunen opptatt av å etablere en god dialog i forbindelse med saksbehandlingsprosessen? Anvender kommunen skjønn ved tolkning av formelle krav til plan og dokumentasjon? Blir forslagsstiller gjort kjent med innhold i saksutredning i forkant av at saken legges fram til 1.-gangsbehandling? Får forslagsstiller anledning til å kommentere nye krav/saksområder som er kommet til gjennom saksbehandlingen før saken legges fram til 1.-gangsbehandling? Gis forslagsstiller anledning til å gjøre mindre justeringer eller endringer før det fattes vedtak om offentlig ettersyn eller saken legges fram til politisk behandling? I hvilken grad bidrar kommunen til å få planen klar til 1.gangsbehandling? Rekkefølgekrav fra kommunen er riktige etter plan- og bygningsloven Askøy Bergen Fjell Os Sammenlignet med resultatene fra tidligere undersøkelser er det igjen Os kommune som skiller seg ut med en positiv utvikling, mens resultatene for Bergensregionen samlet ikke er noen endring fra 2012 til Askøy kommune kommer noe dårligere ut i 2016 sammenlignet med 2012, mens Bergen og Fjell ligger på omtrent samme nivå som i 2012.

28 27 Figur 5-8: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering av saksbehandling, resultater over tid 5.7 Før førstegangsbehandling komplett planforslag og tidsfrister 12-ukers fristen for saksbehandling løper ikke før kommunen vurderer planen som komplett. På spørsmål om hva som er den vanligste årsaken til at en plan vurderes som ikke komplett er det noe variasjoner mellom kommunene. For Bergensregionen samlet er «Nye tema som har kommet til, som krever utredning» vurdert som mest vanlig. Os skiller seg ut ved at det er eneste kommune der dette ikke er vurdert som vanligste årsak, men heller «Tekniske mangler ved planen». Fordelingen på ulike årsaker er vist i Figur 5-9.

29 28 Figur 5-9: Årsaker til at en plan er vurdert som ikke komplett 5.8 Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn Etter førstegangsbehandling av planen, sender kommunen planen ut på høring. Næringslivets og kommunene vurdering av denne fasen i planprosessen for regionen samlet er presentert i tabellen nedenfor. Resultatene er jevnt over middels gode i næringsliveundersøkelsen, og noe bedre i kommuneundersøkelsen. Men kommunene oppgir også at forslagsstiller kun i noen blir gjort kjent med innhold i saksframstillingen i forkant av at saken legges fram til politisk behandling og oppfordret til å kommentere innkomne høringsuttalelser. Tabell 5-11: Gjennomsnittlige vurdering av Bergensregionen, høring og offentlig ettersyn Spørsmål Blir forslagsstiller orientert om innkomne høringsuttalelser fra berørte parter? Tar kommunen initiativ til dialog med forslagstiller i forkant av at saken legges frem for endelig politisk vedtak? Blir forslagsstiller oppfordret til å kommentere innkomne høringsuttalelser? Blir forslagsstiller gjort kjent med innhold i saksframstillingen i forkant av at saken legges fram til politisk behandling? Får forslagsstiller anledning til å kommentere nye krav eller endringer før saken legges fram til politisk behandling? Blir forslagsstiller informert om endelig politisk vedtak? Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering Ser vi på resultatene per kommune i næringslivsundersøkelsen, er det også her er særlig Os og til dels Fjell som skiller seg ut med gode resultater. Både Askøy og Bergen oppnår en lav score på flere av spørsmålene.

30 29 Tabell 5-12: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering, høring og offentlig ettersyn Spørsmål Blir forslagsstiller orientert om innkomne høringsuttalelser fra berørte parter? Tar kommunen initiativ til dialog med forslagstiller i forkant av at saken legges frem for endelig politisk vedtak? Blir forslagsstiller oppfordret til å kommentere innkomne høringsuttalelser? Blir forslagsstiller gjort kjent med innhold i saksframstillingen i forkant av at saken legges fram til politisk behandling? Får forslagsstiller anledning til å kommentere nye krav eller endringer før saken legges fram til politisk behandling? Blir forslagsstiller informert om endelig politisk vedtak? Askøy Bergen Fjell Os Sammenlignet med resultatene fra tidligere undersøkelser (Figur 5-10) er det Askøy og Os kommune det har vært vesentlige endringer fra 2012 til 2016, der resultatene for Askøy er noe dårligere i årets undersøkelse og Os kommune har hatt en bedring i resultatene for denne fasen. Figur 5-10: Næringslivets gjennomsnittlige vurdering høring og offentlig ettersyn, resultater over tid4 Det er svært få svar på spørsmål om Fjell kommune i 2012, og det er derfor kun resultater fra 2014 og 2016 som er inkludert her. 4

31 Behandlingstid Alle respondentene er bedt om å anslå prosentandelen av alle plansaker som er ferdigbehandlet innen ett år fra førstegangs innlevering i de aktuelle kommunene, og andelen som ikke er ferdigbehandlet innen tre år. Figur 5-11: Næringslivets vurdering av behandlingstid i Bergensregionen5 Andelen som oppgir at planene ikke er ferdigbehandlet innen tre år fra førstegangsinnlevering er noe lavere i 2016 sammenlignet med 2014, men er fremdeles høy. Andelen ferdigbehandlet innen ett år er oppgitt til rundt 12 prosent i 2016, og er noe høyere enn i Kommunene i Bergensregionen oppgir at nærmere halvparten av private reguleringsplaner er ferdigbehandlet innen ett år fra førstegangs innlevering. Sammenlignet med resultatene fra kommuneundersøkelsen gjennomført i 2014 har andelen økt med 13 prosentpoeng. Figur 5-12: Kommunenes vurdering av behandlingstid i Bergensregionen6 5 6 Dette spørsmålet var ikke med i undersøkelsen i Bergensregionen i Dette spørsmålet var ikke med i undersøkelsen i Bergensregionen i 2012.

32 Utsettelser eller forsinkelser For regionen samlet er det stilt følgende spørsmål: «Dersom behandlingen av en plan blir utsatt eller vesentlig forsinket, hvilke forhold skyldes det vanligvis?». Resultatene fra næringslivsundersøkelsen og kommuneundersøkelsen i 2016 er sammenstilt i Tabell Her er rangeringen av svarene slik at en lavere score er vurdert som mer positivt. Næringslivet oppgir nye krav fra kommunen sent i saksbehandlingsfasen, manglende saksbehandlingskapasitet i kommunen og uavklarte merknader eller innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter som viktigste årsaker. På spørsmål om hva som er vanligste årsak til utsettelser eller vesentlige forsinkelser oppgir kommunene at uavklarte merknader eller innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter, og utbyggers egen tidsbruk for bearbeiding av planforslaget er de viktigste. Også at forslagsstiller ikke har levert god nok dokumentasjon og for dårlig teknisk eller juridisk kvalitet på planforslaget kommer høyt opp. Tabell 5-13: Årsaker til utsettelser eller forsinkelser Spørsmål Nye krav fra kommunen har kommet til sent i saksbehandlingsfasen Manglende saksbehandlingskapasitet i kommunen Uavklarte merknader eller innsigelser fra statlige eller regionale myndigheter Interessekonflikter internt i kommunen At administrasjonen i kommunen krever at alle uenigheter skal være løst i forkant av behandling Endringsforslag ved politisk behandling i sluttfasen Konflikt eller behov for avklaringer med berørte parter Merknader fra offentlig ettersyn har medført så store endringer i planforslaget at det må gjennomføres nytt offentlig ettersyn Forslagsstiller har ikke levert god nok dokumentasjon i saken Forslagsstillers planer går på tvers av gjeldende kommuneplan eller områdeplan Utbyggers egen tidsbruk for bearbeiding av planforslaget Forslagsstiller har ikke brukt nok tid på dialog med berørte parter Dårlig kommunikasjon mellom utbygger og rådgiver eller konsulent Planforslaget har ikke god nok teknisk eller juridisk kvalitet Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering Næringslivets vurdering i de ulike undersøkelsene er presentert nedenfor, sortert etter gjennomsnittsvurderingen fra siste undersøkelse. Resultatene viser at det i Bergensregionen i 2016 er nye krav fra kommunen sent i saksbehandlingsfasen som er vurdert som viktigste årsak og denne har økt sammenlignet med tidligere år. Samtidig er manglende saksbehandlingskapasitet i kommunen vurdert som noe mindre viktig nå sammenlignet med tidligere år.

33 32 Figur 5-13: Næringslivets vurdering av årsaker til utsettelser eller forsinkelser Saksbehandlers betydning Det er også for regionen samlet stilt spørsmål om saksbehandlers betydning. Her er rangeringen av svarene slik at en lavere score er vurdert som mer positivt. Resultatene fra næringslivsundersøkelsen og kommuneundersøkelsen i 2016 er sammenstilt i Tabell Det er ikke overraskende at saksbehandler har en betydning for samarbeidsklima, men også for saksbehandlingstid og utforming av endelig plan oppgir næringslivet at saksbehandler har stor 7 Noen svaralternativer var ikke med i undersøkelsen i Bergensregionen i 2012.

34 33 betydning. Noe mer overraskende er at kommunene oppgir at samarbeidsklimaet i liten grad er avhengig av saksbehandler. Tabell 5-14: Saksbehandlers betydning Spørsmål Er samarbeidsklimaet avhengig av hvilken saksbehandler en Blir saksbehandlingstiden påvirket av hvilken saksbehandler en plan får tildelt? Blir utformingen av den endelige vedtatte planen påvirket av hvilken saksbehandler en plan får tildelt? Skjer det skifte av saksbehandler underveis i prosessen? Næringslivets Kommunenes vurdering vurdering Resultatene fra næringslivsundersøkelsen i 2012, 2014 og 2016 er vist i Figur For saksbehandlers betydning er det relativt små forskjeller i resultatene over tid, men det er en nedgang i næringslivets mellom de ulike regionene med unntak om hvor ofte saksbehandler skiftes underveis i prosessen. Den største endringen fra tidligere år er også på spørsmål om skifte av saksbehandler, der næringslivet oppgir at det i mindre grad skjer nå sammenlignet med tidligere år. Figur 5-14: Næringslivets vurdering av saksbehandlers betydning for planprosessen

35 34 6 Bergen kommune Det har i flere undersøkelser vært stort fokus på Bergen kommune, både fordi det er den største kommunen i regionen men også fordi resultatene ikke har vært like gode som for enkelte andre kommuner. I årets rapport er det derfor et sterkere fokus på Bergen, og vi har blant annet sett mer på hvordan næringslivet har svart på spørsmål om planprosessene i Bergen. Som vist ovenfor vurderes Bergen kommune som middels god på flere av fasene i planprosessen, mens det særlig på spørsmål om tidsfrister og saksbehandling er gitt lav karakter av næringslivet. I løpet av de siste par årene er det også gjennomført tilsvarende undersøkelser i Stavanger og Trondheim. Det kan argumenteres for at Bergen kommune ikke er sammenlignbar med omegnskommunene, fordi det er en storbykommune med til dels andre utfordringer. Her sammenlignes derfor resultatene for Bergen kommune i 2016 med Stavanger og Trondheim i I tillegg vises fordelingen av næringslivets svar for hver av fasene som er dekket i undersøkelsen. Dette for å gi et noe bedre grunnlag for å vurdere resultatene for Bergen. 6.1 Før kunngjøring av detaljplan oppstartsmøte På spørsmål om oppstartsmøter er resultatene for Bergen kommune relativt gode (se Figur 5-4). Sammenligner vi resultatene med resultatene for Stavanger og Trondheim i 2015 ser vi at næringslivets vurdering av oppstartsmøter er det relativt jevnt mellom de tre bykommunene (Figur 6-1). Mens Bergen kommer noe dårligere ut på enkelte spørsmål, som i hvilken grad kommunen er opptatt av å etablere en god dialog med forslagsstiller og om det gis rom for å diskutere ulike planløsninger på oppstartsmøtet, er det også områder der Bergen kommer best ut. Det gjelder blant annet på spørsmål om forslagsstiller mottar informasjon fra alle relevante kommunale etater og om alle kommunale krav som er relevante for det videre arbeidet met planforslaget blir lagt fram på oppstartsmøtet.

36 35 Figur 6-1: Gjennomsnittlig vurdering, oppstartsmøter Dersom vi ser på fordelingen av svarene på de ulike spørsmålene, som vist i figuren nedenfor, er det også tydelig at en betydelig del av respondentene er fornøyd med denne fasen. Totalt 54 prosent svarer 5 eller 6 på spørsmålene som går på denne fasen i planprosessen. Til sammenligning er det 14 prosent som svarer 1 eller 2.

37 36 Figur 6-2: Fordeling av næringslivets svar, oppstartsmøter i Bergen kommune 6.2 Før kunngjøring av detaljplan informasjon og materiell fra kommunen Det er relativt små forskjeller mellom Bergen, Stavanger og Trondheim på spørsmål om informasjon og materiell, men resultatene tyder på at Stavanger kommune i større grad enn de to andre tilbyr startpakke eller lignende. Næringslivet i de tre regionene opplever også i større grad at kommunen er behjelpelig med å framskaffe materiell og informasjon i Stavanger. Figur 6-3: Gjennomsnittlig vurdering, informasjon og materiell

38 37 Fordelingen av svar på en skala fra 1 til 6 er noe annerledes på spørsmål om informasjon og materiell sammenlignet med oppstartsmøter. Det er fremdeles en overvekt av respondenter som svarer i øvre del av skalaen, men andelen som har svart 1 og 2 er større (23 %). Figur 6-4: Fordeling av næringslivets svar, informasjon og materiell i Bergen kommune 6.3 Før førstegangsbehandling planutarbeidelse På spørsmål om planutarbeidelsen er Bergen kommune omtrent på nivå med Trondheim når vi ser på snittvurderingene, mens Stavanger kommer noe bedre ut. Forskjellen på Stavanger og de to andre storbykommunene er på spørsmål om hvor enkelt det er å komme i dialog med kommunens administrasjon under planutarbeidelsen.

39 38 Figur 6-5: Gjennomsnittlig vurdering, planutarbeidelse Som vist tidligere er resultatene for Bergen forbedret en del på spørsmål om denne fasen, sammenlignet med resultatene fra tidligere undersøkelser. Ser vi på fordelingen av svar fra 2016undersøkelsen (Figur 6-6) er det svært få som svarer 6, mens det er en del respondenter som svarer både 1 og 2. Selv om snittvurderingen er bedret og nå ligger på over 3, er det en betydelig andel som ikke er fornøyd med denne fasen. Figur 6-6: Fordeling av næringslivets svar, planutarbeidelse i Bergen kommune

40 Før førstegangsbehandling tidsfrister På spørsmål om tidsfrister er det både for Bergen kommune og Bergensregionen samlet at resultatene fra næringslivsundersøkelsen er dårligst. I Figur 6-7 er resultatene for Bergen kommune sammenlignet med Stavanger og Trondheim. Næringslivet i Stavangerregionen har oppgitt at Stavanger kommune i stor grad overholder tidsfristen for saksbehandling, mens både Trondheim og Bergen kommer dårligere ut på dette spørsmålet. På de øvrige spørsmålene om tidsfrister ligger Bergen omtrent på nivå med de øvrige kommunene, selv om Stavanger også der ligger noe over Bergen og Trondheim. Figur 6-7: Gjennomsnittlig vurdering, tidsfrister Ser vi på fordelingen av svar for Bergen kommune her er det tydelig at de dårlige snittvurderingene ikke skyldes enkeltsvar. Hele 49 % har svart 1 eller 2 på spørsmålene om tidsfrister, mens kun 10 % har svart i øvre del av skalaen, enten 5 eller 6.

41 40 Figur 6-8: Fordeling av næringslivets svar, tidsfrister i Bergen kommune 6.5 Før førstegangsbehandling saksbehandling På spørsmål om saksbehandlingen er gjennomsnittsvurderingen til næringslivet noe dårligere for Bergen kommune sammenlignet med Stavanger og Trondheim. Det er særlig på spørsmål om kommunen bidrar til å få planen klar til førstegangsbehandling og om rekkefølgekravene er riktige etter plan- og bygningsloven, at Bergen får tydelig dårligere resultater. Figur 6-9: Gjennomsnittlig vurdering, saksbehandling Ser vi på fordelingen av svar fra næringslivet er det også her en betydelig andel som har svart i nedre del av skalaen, der 39 % har svart 1 eller 2, mens 16 % har svart i øvre del av skalaen.

42 41 Figur 6-10: Fordeling av næringslivets svar, saksbehandling i Bergen kommune 6.6 Før endelig godkjenning høring og offentlig ettersyn På spørsmål om høring og offentlig ettersyn er det relativt jevnt mellom Bergen, Stavanger og Trondheim, men Bergen kommer dårligere ut på spørsmål om kommunen tar initiativ til dialog i forkant av at saken legges fram for endelig politisk vedtak, om forslagsstiller får anledning til å kommentere nye krav eller endringer før saken legges frem til politisk behandling, og om forslagsstiller blir informert om politisk vedtak. Figur 6-11: Gjennomsnittlig vurdering, høring og offentlig ettersyn

43 42 Ser vi på fordelingen av svar på spørsmål om denne fasen er det omtrent like mange svar i begge ender av skalaen. Det skyldes at det på enkelte spørsmål er svært mange svar i nedre enden av skalaen, som på spørsmål om kommunen tar initiativ til dialog med forslagsstiller i forkant av at saken legges frem for politisk høring, og spørsmål om forslagsstiller får anledning til å kommentere nye krav eller endringer før saken legges fram til politisk behandling. Det er på spørsmål om forslagsstiller blir informert om endelig politisk vedtak, om forslagsstiller blir orientert om og oppfordret til å kommentere innkomne høringsuttalelser at mange har svart i øvre enden av skalaen. Figur 6-12: Fordeling av næringslivets svar, høring og offentlig ettersyn i Bergen kommune 6.7 Samlet vurdering På samlet vurdering av kvaliteten på administrativ og politisk behandling opplever næringslivet som kvaliteten på politisk behandling noe høyere enn administrativ behandling i både Bergen og Trondheim, mens resultatene er relativt like i Stavanger. Vi ser også at forskjellen på de tre kommunene er i tråd med resultatene presentert ovenfor, der Bergen kommune jevnt over ligger noe lavere enn de andre storbykommunene.

44 43 Figur 6-13: Gjennomsnittlig vurdering, kvaliteten på administrativ og politisk behandling samlet sett Fordelingen av svar på spørsmål om kvaliteten på administrativ, politisk og byrådets behandling i Bergen kommune er vist i Figur Det er kun 21 % som har svart i øvre den av skalaen (5 eller 6), mens hele 36 % har svart i nedre del av skalaen (1 eller 6). Figur 6-14: Fordeling av næringslivets svar, samlet vurdering av administrativ og politisk behandling i Bergen kommune 6.8 Behandlingstid Til slutt sammenlignes også behandlingstid i de tre regionene. Her er spørsmålene kun stilt for regionen og det er derfor ikke mulig å skille mellom de enkelte kommunene. Det er betydelige

45 44 forskjeller på andel planer med kort og lang behandlingstid, mens det i alle tre regionene i snitt er oppgitt at rundt 50 % er ferdigbehandlet i løpet av ett til tre år fra førstegangs innlevering. Figur 6-15: Næringslivets vurdering av behandlingstid i Bergensregionen sammenlignet med Stavangerregionen og Trondheimsregionen Selv om det er tendenser til en bedring i Bergensregionen over tid (se Figur 5-11) viser resultatene at man fremdeles er langt bak andre storbyregioner. I 2015 var for eksempel en tredjedel av sakene i Trondheimsregionen anslått å være ferdigbehandlet innen ett år og en fjerdedel i Stavangerregionen, mot rundt 1 av 10 i Bergensregionen.