Overskrift linje Fv. 192 to og Fv. 201 GS-veg, Færvik-Hove

Transkript

1 Overskrift linje Fv. 192 to og Fv. 201 GS-veg, Færvik-Hove Forklarende Arendal kommune tittel eller undertittel linje to R A P P O R T VeRisiko g - oog g tsårbarhetsanalyse r a f i k k a v d e l i n g e n nr: xxxxxxxxxxx Region sør Dato:

2 BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr plan- og bygningsloven 4-3 For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen og reguleringsplankartet. Følgende personer i Statens vegvesen har gjennomført analysen; Nina Kjemperud (prosjektansvarlig), Mari Dørsdal, Arne Heggland, Turid Hagelia Korshavn og John Geir Smeland. Geotekniker Inge Grosås har bidratt med informasjon til temaene ras/skred/flom/grunnforhold. METODE Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 1. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Meget sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ufarlig: Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen personskader, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystem. 2. En viss fare: Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til få og små personskader samt mindre skader (lokale) på miljøet dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. 3. Kritisk: Driftsstans i flere døgn. Hendelsen kan føre til alvorlige personskader og evt. omfattende skader på miljøet; regionale konsekvenser med restitusjonstid på < 1 år. 4. Farlig: Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre nødvendige systemer rammes midlertidig. Hendelsen kan føre til alvorlig skadde og dødsfall (en person) samt evt. alvorlige skader på miljøet; regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år. 5. Katastrofalt: Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. svært alvorlige og langvarige skader på miljøet; uopprettelige skader. Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Forsidebilder: Færvikkilen (øv/nv) og skjæring ved Sandum (nh). Foto Statens vegvesen 1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001) og Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. (2008) 2

3 Tabell 1 Matrise som viser prinsippet for klassifikasjon av risiko Konsekvenser: Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Hendelser i gule felt: Indikerer risiko som må vurderes mht tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad i f.h.t. nytte Hendelser i grønne felt: Indikerer akseptabel risiko. UØNSKETE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2 og 3. Tabell 2 tar for seg den permanente driftsfasen, og inkluderer hele lista av hendelser det er vanlig å omtale i en ROSanalyse. Unntaket er hendelser knyttet til anleggsgjennomføring, som er behandlet i egen tabell (tabell 3). Tabell 3 tar kun for seg forhold som synes relevant i denne planen. Tabell 4 utfyller tabell 3 og behandler enkelte forhold ved anleggsgjennomføringen som i hht HB151 skal risikovurderes. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser, driftsfasen. Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja 1(2) 2 Ras fra fjellskjæringer kan forekomme og er kjent fra tilsvarende forhold. Området inneholder verken spesielt høye fjellskjæringer eller fjell av dårlig kvalitet. Forutsatt at det tas tilstrekkelige hensyn i anleggsfasen er det lite sannsynlig at skred inntreffer. 2. Masseras vegfyllinger Ja 1(2) 2 Grunnundersøkelser vil gjennomføres i fbm byggeplan. Forutsatt at det tas tilstrekkelige hensyn i anleggsfasen er det lite sannsynlig at skred inntreffer. 3. Snø-/isras 4. Flomras Stikkrenner under veg må dimensjoneres for aktuelle vannmengder. 5. Flom Ja 3 1 Kan forekomme. Vegen vil heves i utsatt område ved Færvikkilen, og planen reduserer risiko i forhold til dagens situasjon. 6. Stormflo Ja 2 1 Se over. 3

4 7. Radongass Ikke en aktuell risikofaktor i fht. tiltaket. Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt 9. Nedbørutsatt Ja 1 1 Området er ikke spesielt sårbart i forhold til nedbør. Natur- og kulturområder 10. Sårbar flora Ja 2 2 Omfanget av permanent miljøskade er lite. Se vurdering i planbeskrivelsen og pkt. 39. Bevaring av verdifull vegkantflora må behandles i opplegg for drift- og vedlikehold. 11. Sårbar fauna/fisk Ja 1 1 Gjelder Færvikkilen (fugleliv) samt Flangeborgbekken (eneste bekk med en viss verdi i området). Se kommentar. 12. Verneområder Planområdet grenser til Raet LVO. Planen påvirker ikke verneverdiene. 13. Vassdragsområder 14. Fornminner (afk) Ja 2 1 Vegen øker nærføring til noen kjente fornminner, men påvirkningen er ubetydelig. 15. Nyere tids kulturminner Ja 2 2 Økt nærføring til enkelte SEFRAK-registrerte bygninger, mens andre får redusert avstand til vegen. Én bygning må flyttes. Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 16. Vei, bru, knutepunkt Ja 1 1 Sikkerheten forbedres. Se også punkt 46 og Havn, kaianlegg 18. Sykehus/-hjem, kirke 19. Brann/politi/sivilforsvar Ja 1 1 Uttrykningssituasjonen endres lite eller forbedres. 20. Kraftforsyning 21. Vannforsyning Faren for forurensing av ferskvann er behandlet i pkt. 38, 39 og 44, samt i planbeskrivelsen. 22. Forsvarsområde Ingen kjente 23. Tilfluktsrom 24. Område for idrett/lek Se pkt Park; rekreasjonsområde; friluftsområde på land Ja 1 1 Gang- og sykkelvegen bedrer tilgangen til offentlige friområder og andre rekreasjons- 4

5 områder på Tromøya. 26. Vannområde for friluftsliv Ja 1 1 Se pkt. 25 Forurensningskilder som er til stede i dag, og som berører planområdet: 27. Akutt forurensning 28. Permanent forurensning Ikke kjent 29. Støv og støy; industri 30. Støv og støy; trafikk Ja 4 2 Støyrapporten viser at én bygning har én eller deler av én fasade i rød sone- 31. Støy; andre kilder 32. Forurenset grunn Én forekomst utenfor planomr., ved bensinstasjonen på Færvik. (I hht Liten/- Ingen kjent påvirkning, ikke behov for restriksjoner på areal / resipientbruk ). Planlagt tiltak berører ikke forekomsten. 33. Forurensning i sjø Ingen kjente forekomster 34. Høyspentlinje (em stråling) Ja 1 1 Høyspentlinje krysser planområdet. 35. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) 36. Avfallsbehandling 37. Oljekatastrofeområde Forurensningskilder/faktorer som følger av planen: 38. Fare for akutt forurensning Ja Dekkes av punkt Permanent forurensning Ja 4 1 Se kommentar 40. Støy og støv fra trafikk Ja 1 1 Se kommentar 41. Støy og støv fra andre kilder 42. Forurensning i sjø 43. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Transport. Er det risiko for: 44. Ulykke med farlig gods Ja 1 4 Se kommentar 45. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet: Ja 1 1 Ikke spesielt værutsatt. Ivaretas med vanlig brøyteberedskap 46. Møteulykker Ja 2 3 Sannsynligheten lav p.g.a. lite trafikk. Trolig redusert i fht dagens situasjon pga bedre kurvatur og sikt samt bredere veg. 47. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 3 Sannsynligheten redusert pga bedre siktforhold. 5

6 48. Ulykke med gående/syklende Ja 2 4 Forholdene for gående- og syklende forbedres vesentlig i forhold til i dag ved bygging av gs-veg. 49. Viltpåkjørsler Ja 1 3 Strekningen er lite utsatt for viltpåkjørsler. 50. Andre ulykkespunkter Ingen kjente Andre forhold 51. Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? - er det potensielle sabotasje-/ terrormål i nærheten? 52. Regulerte vannmagasiner med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 53. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 54. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Ingen kjente Ikke aktuelt i driftsfasen. Tabell 3 Vurdering av uønskete hendelser i anleggs/utbyggingsperioden. Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: i. Masseras-/skred Ja 2 1(2) Se kommentar. ii. Masseras vegfyllinger Ja 2 2 Valgt framgangsmåte i område med dårlig grunn (lette masser i Færvikområdet) tilsier liten belastning på eksisterende terreng. Se f.ø. kommentar iii. Snø-/isras iv. Flomras v. Flom Ja 3 1 Konsekvens av ev. flom vil bli tatt hensyn til i byggeplanleggingen (gjelder først og fremst Færvikkilen) vi. Stormflo Ja 1 1 Natur- og kulturområder vii. Sårbar flora Ja 3 2 Temaet behandles i reguleringsbestemmelsene, retningslinjene og YM-plan viii. Sårbar fauna/fisk Ja 3 2 Se kommentar ix. Verneområder Ja 1 1 Det må etableres rutiner slik at anleggsarbeidet ikke påvirker Raet LVO. Temaet behandles i 6

7 reguleringsbestemmelsene, retningslinjene og YM-plan x. Vassdragsområder xi. Fornminner (afk) Ja 2 2 Se kommentar xii. Nyere tids kulturminner Ja 2 2 Gjelder særlig steingjerder (hele strekningen). Temaet behandles i reguleringsbestemmelsene, retningslinjene og YM-plan Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: xiii. Vei, bru, knutepunkt Ja 3 2 Se kommentar xiv. Brann/politi/sivilforsvar Ja 3 2 Se kommentar xv. Park; rekreasjonsområde; friluftsområde på land Ja 3 2 Anlegget ligger nær viktige friluftsområder på Tromøya. Negative konsekvenser av midlertidig karakter. xvi. Vannområde for friluftsliv Ja 3 2 Se over Forhold som er til stede i dag: xvii. Forurenset sediment i sjø Ikke kjent Medfører planen/tiltaket: xviii. Fare for akutt forurensning Ja 2 3 Under forutsetning av at sikkerhetsinstruks/ forhåndsregler følges er sannsynligheten liten. Se kommentar. xix. Støy og støv fra trafikk Ja 3 2 Støy og støv fra anleggstrafikk representerer en ekstra belastning i anleggsperioden. Jfr. Retningslinje T Tabell 4 Andre forhold knyttet til anleggsgjennomføring (jfr HB151 HMS overordnet risikovurdering): xx. xxi. Realistiske tidsplaner mht gjennomføring Risikofylte arbeidsoperasjoner - innmålinger, stikking samt befaringer Tid for anleggsgjennomføring er ikke fastsatt. Må vurderes i fbm byggeplanlegging og SHA-plan. Ja 2 3 Fare for påkjørsel, fall, ras og steinsprang. SHA-plan. - boring og sprenging Ja 2 (3) 4 Fare for fall, ras (se pkt i og ii) og steinsprang, fare for fall, steinsprut, påboring sprengstoff, forurensing. Aktsomhet i forhold til kryssende høyspentlinje. SHA-plan 7

8 - bygging bru Ja 2 3 Fare for fall, påkjørsel. SHA-plan xxii. xxiii. Trafikksikkerhet og sikker trafikkavvikling Registreringer i grunnen Ja 2 3 Fare for påkjørsel, steinsprut. SHA-plan. - geotekn. undersøkelse Ja 2 3 Risiko knyttet til rasfare, fall, påkjørsel. SHA-plan - geologisk undersøkelse Ja 2 3 Fare for påkjørsel, fall, ras og steinsprang. SHA-plan. xxiv. Rigg- og deponiområder Ja 2 3 Fare for forurensing. xxv. Konsekvenser for framtidig drift og vedlikehold Ja 2 2 SAMMENFATNING Tabell 4 viser risikomatrise for veganlegget. Tabell 4 Sammenfatning driftsfasen (format 1, 2, etc.) og anleggsfasen (format i, ii, etc.). Totalt 44 hendelser. Konsekvenser: Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig Sannsynlig 5, v vii, viii, xiii, xiv, xv, xvi, xix 2. Mindre sannsynlig 6, 14, i 10, 15, ii, xi, xii, xxv 46, 47, xviii, xxi, xxii, xxiii, xxiv 48, xxi 1. Lite sannsynlig 9, 11, 16, 19, 25, 26, 34, 40, 45, vi, ix 1, Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Gjennomgangen av risikofaktorene viser at det er tre hendelser som kan være kritiske, hendelse 30 og 48, som gjelder ferdig anlegg og hendelse xxi som gjelder anleggsfasen. Nærmere angitte hendelser kommenteres under: Kommentarer til driftsfasen (hendelser i tabell 2) Hendelse 11 (sårbar fauna/fisk) Planbeskrivelsen viser at prosjektet medfører noe negativ konsekvens for viktige funksjonsområder for fauna (fugl i Færvikkilen) og utbetydelig negativ konsekvens for fisk (Flangeborgbekken). Risiko for videre konstant uheldig påvirkning av disse forekomstene i normal driftsfase er liten. Økt 8

9 støypåvirkning i Færvikkilen skyldes i hovedsak generell trafikkøkning, ikke forhold knyttet til utformingen av ny veg (se støyrapport). Uhellsutslipp (i forbindelse med ulykke) kan føre til betydelig forhøyet mortalitet for fisk (og dessuten mer vidtrekkende miljøskade). Dette er behandlet i eget punkt. Hendelse 39 (permanent forurensning) Permanent forurensing representerer et konstant, men svært fortynnet bidrag av toksiske komponenter til de aktuelle resipientene. Det er den lave trafikktettheten kombinert med kort vei til stor og tålesterk resipient (i dette tilfellet hav) som tilsier at vegtrafikken belaster det aktuelle systemet i liten grad. Det er ikke kjent flora eller fauna som er spesielt sårbar for forurensning gjennom vegvann i nærområdene til vegen. Hendelse 40 (støy og støv fra trafikk) Støvproblemer i driftsfasen vurderes som uproblematisk for mennesker og natur. Støyrapportens del om framtidig situasjonen (år 2031) viser at ved fartsgrense 60 km/t vil 6 husstander ligger i rød sone. Ved fartsgrense 50 km/t vil én husstand ligge i rød sone. Økningen i støy mellom dagens situasjon og beregningsåret 2031 skyldes generell trafikkøkning, og ikke forhold knyttet til utformingen av vegen. Det forutsettes at husstander i rød sone får tiltak som oppfyller retningslinje T Hendelse 44 (ulykke med farlig gods)(pkt. 38 fare for akutt forurensing er også dekket inn her) Det er lav andel tungbil transport på den aktuelle strekningen. Andelen kjøretøyer som transporterer farlige fraksjoner forventes å være svært lav (lite industri på Tromøya). Sannsynligheten for alvorlige ulykker med tunge kjøretøyer reduseres muligens noe pga bedre kurvatur og oversikt, og er i analysen klassifisert som 1 (d.v.s. laveste mulighet). Enkelte stoffer som fraktes langs vegen vil ved et evt. tankbilvelt kunne være uheldig for vannkvaliteten, og konsekvensen er klassifisert høyt, som farlig (4). Imidlertid tilsier faktorene tid, avdampning og fortynning at transport på vegen vil får liten betydning for langvarig forringelse av forholdene i tilliggende resipient (Hovekilen), selv om det eksisterer en viss sannsynlighet for ulykker med tilhørende utslipp. Dette gjelder de fleste stoffer som transporteres i større mengder på bil. Denne vurderingen forutsetter at beredskapen, inkludert varsling av ulykkeshendelser, er tilstrekkelig. Skulle utslipp av spesielt giftig eller tungt nedbrytbart stoff forekomme må faren vurderes særskilt. Hendelse 48 (Ulykke med gående/syklende) Sannsynligheten for ulykke med gående og syklende vil reduseres med bygging av gang- og sykkelveg. Det kan allikevel ikke utelukkes at slike ulykker fortsatt vil inntreffe. Noen transportsyklister og racersyklister vil fortsatt benytte vegbanen, i tillegg vil det være behov for kryssing av vegen i plan i fbm kollektivholdeplasser. Konsekvensene av en ulykke dersom uhellet først skulle være ute er vurdert som farlig, og hendelsen blir derfor liggende i rødt felt til tross for at gang- og sykkelveg tiltaket i seg selv forbedrer trafikksikkerheten for gående og syklende. Kommentarer til anleggsgjennomføring (hendelser i tabell 3) Hendelse i (masseras/skred) og ii (masseras vegfylling) Faren for masseras (fjellskred) og masseras vegfylling er særlig stor i forbindelse med sprengingsarbeider og i perioder med ekstremnedbør. Det må gjennomføres ytterligere geologiske og geotekniske analyser i forbindelse med byggeplanlegging slik at det tas nødvendig hensyn til sikkerhet i anleggsperioden. Hendelse vii og viii (sårbar flora/sårbar fauna/fisk) 9

10 Anleggsfasen medfører en større negativ påvirkning på naturmiljø enn den permanente driftsfasen. Mulige negative konsekvenser gjelder tilførsel av partikler fra anleggsområdet, særlig i Færvikkilen. Tiltak for å begrense skadene følges opp i reguleringsbestemmelsene og retningslinjer til reguleringsplanen. Hendelse xi (fornminner) Det skal foretas arkeologiske registreringer og evt. utgravinger før anleggsarbeidet starter. Dersom det oppdages fornminner som ikke er registrert under anleggsperioden forventes det at anlegget stoppes umiddelbart jfr kulturminneloven 3. Hendelse xiii (veg, bru, knutepunkt) og xiv (brann/politi/sivilforsvar) Anleggsarbeidet medfører i perioder redusert kapasitet og fremkommelighet forbi anleggsområdet. Tiltak for å minimalisere de negative konsekvensene forutsettes gjennomført. Hendelse xviii (fare for akutt forurensing) Faren for akutt forurensing er først og fremst knyttet til uhellutslipp fra maskiner. Fare for uhellsutslipp fra maskiner anses som liten dersom sikkerhetsinstruks/forhåndsregler følges. Hendelse xx - xxv Uønskede hendelser i anleggsfasen er konkret knyttet til faren for forurensning og ulykker i fbm anleggsgjennomføringen. Utarbeidelse av sikkerhet-, arbeids- og arbeidsmiljøplan (SAH-plan) samt plan for ytre miljø (YM-plan) i forbindelse med byggeplanlegging og presisering av krav stilt i disse dokumenter overfor entreprenør vil redusere sannsynligheten for uønskede hendelser til akseptabelt nivå (grønt). 10

11 Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 N Arendal Tlf. (+47) E-post: firmapost-sor@vegvesen.no ISSN