Behovet for skjøtsel i norsk natur. Erfaringer med langvarig skjøtsel og effekten av mangel på skjøtsel

Transkript

1 Behovet for skjøtsel i norsk natur. Erfaringer med langvarig skjøtsel og effekten av mangel på skjøtsel Anders Lundberg Institutt for geografi Universitetet i Bergen

2 Bruk og skjøtsel har formet norsk natur Hele landet var beitemark: strandenger, naturbeitemark, lynghei, fjord og daler, fjellet med seterregionen

3 Strendene var utmarksbeiter

4 Det meste av landet er eller var beiteland

5 Omfanget av kulturpåvirkningen: større enn vi ofte tror

6 Tradisjonelle skjøtselsmetoder Ekstensivt husdyrbeite Slått, ofte i juli Brenning og rydding Styving og lauving, skaving Plukkhogst Sanking av lav og mose Manuell ugrasluking Gjødsel bare på åkeren

7 Bruken av utmarksressursene endres Mindre utmarksbeite Mindre slått Mindre fôrsanking

8 Behovet for skjøtsel i dag Norsk natur er i endring Vi kan ikke verne alt, langt mindre skjøtte alt Vi må drive skjøtsel i utvalgte naturtyper SNO har en nøkkelrolle

9 Sterkt beitepress i høyfjellet: Fillefjell-Hemsedal-Gol Mellomalpine rabber med tamreinbeite, 5000 dyr Mellomalpin lavrabb uten tamreinbeite

10 Sterkt beite og gjødsling skaper monokultur

11 Skjøtsel og suksesjon

12 Lyngheiskjøtsel: brenning

13 Skjøtsel virker!

14 Slik vil vi ha det!

15 Folk og dyr må til!

16 Eksempelet Lindøy: skogen i 1955

17 Skogen i 1964

18 Skogen i 1978

19 Skogen i 1982

20 Skogen i 1991

21 Skogen i 2002

22 Husdyr ut skogen inn!

23 Rydding av gran, to år etter

24 Frøbanken aktiveres etter hogst

25 Antall individer Respons på uttak av gran hvem vinner? Transekt Ask juv. Bjørnebær juv. Skogfredløs Rutenr.

26 Uten skjøtsel: slåtteng invaderes av ask

27 Hva med hogstavfall? Må fjernes! Hogstavfall hindrer frøbanken i å spire Overskudd av nitrogen må ut av systemet Hovedutfordring etter hogst: overskudd av N, oppblomstring av nitrofile arter (bringebær, bjørnebær, geitrams, tistel, brennenesle, rynkerose, lupiner, )

28 Skjøtsel krever oppfølging Oppslag av rynkerose etter uttak av planteskog i bakdynene på Orre

29 Hystad på Stord Et typisk område på kysten Beiteland i eldre tid Beitet tok slutt åra Hva skjedde med vegetasjonen?

30

31 Pine f orest 4.92 Arable land 2.87 Rocky shore 0.84 Fraxinus f orest 8.83 Moor 0.30 Swamp Calluna heath 1.01 Hay meadow Mixed Alder f orest 0.04 Building 0.02 Road Metres

32 Buildings 5.63 Arable land Pine f orest Mixed deciduous 1.47 Fraxinus f orest 2.45 Moor 1.04 Hay meadow Alder f orest 5.93 Mixed pine/decidu 0.98 Swamp 2.26 Calluna heath 2.95 Rocky shore 2.86 Road Metres

33 1956/94 samanlikna 5.01 Pine f orest 4.92 Arable land 2.87 Rocky shore 0.84 Fraxinus f orest 8.83 Moor 0.30 Swamp Calluna heath 1.01 Hay meadow Mixed Alder f orest 0.04 Building 0.02 Road Metres 0.13 Buildings 5.63 Arable land Pine f orest Mixed deciduous 1.47 Fraxinus f orest 2.45 Moor 1.04 Hay meadow Alder f orest 5.93 Mixed pine/decidu 0.98 Swamp 2.26 Calluna heath 2.95 Rocky shore 2.86 Road Metres

34 Arealkategoriar 1956 og 1994 Rocky shore Buildings Roads Alder forest Fraxinus forest Mixed Pine forest Mixed pine and Calluna heath Swamp Fen Hay meadow Arable land Ha

35 Svartor-askeskogen har ekspandert

36 Endra areal (grå farge)

37 Hektar Stabilitet og endring Over grunnlinja: uendra , under grunnlinja: endra Blandingslauvskog Svartorsumpskog Fulldyrka Furuskog Svartor-askeskog Slåtteng Myr Røsslynghei Myr Røsslynghei Strandberg Furuskog Svartor-askeskog Furublandingsskog Slåtteng Fulldyrka Svartorsumpskog Blandingslauvskog

38 Endra og uendra areal , i % 48,1 Uendra ,9 Endra Vinnaren er svartor

39 Typar som svartorsumpskog har erstatta, Myr Røsslynghei Blandingslauvskog Furuskog Fulldyrka jord

40 Typar som har erstatta myr Svartorsumpskog Fulldyrka jord Blandingslauvskog Furuskog Slåtteng

41 Typar som har erstatta røsslynghei, Furuskog Furublandingsskog Svartorsumpskog Strandberg Blandingslauvskog

42 2007

43 Stabilitet og endring

44 Effekten av skjøtsel, skogdekt areal : storfebeite : nullbeite

45 Erfaringene fra Hystad Hystad er typisk Semi-naturlig vegetasjon påvirket av beite Da beitet tok slutt, overtok skogen Ingen skog i 1900, 81 % skogdekke i 2007 Skogen er ennå ung og i utvikling Skjøtsel bestemmer vegetasjonstypen Opphør av skjøtsel styrer dynamikken >80 år etter

46 Slått som redskap i utviklingen av artsrike enger, Åkrasanden, Karmøy, Rogaland

47 Sanddynene ble beitet Åkrasanden 1938 Fra: Nordhagen (1940)

48 Tilstand Artsrike enger gror igjen Interessante arter forsvinner/går tilbake Uønska arter blir mer tallrike

49 Hva gjør vi da? Finn ut hva som er årsaken til problemene Teste ulike skjøtselsmetoder, om de på sikt virker slik vi ønsker Overvåke effekten av slått blir tilstanden bedre? Bruk kontrollområder som målestokk (overvåke tilstand i områder som ikke slås) Kartlegg/dokumenter alltid tilstand før tiltak

50 Slått som skjøtsel

51 Artsrike bakdyner

52 Arter som trenger skjøtsel: jærsøte og brudespore

53 Ekstensiv skjøtsel gir stort mangfold

54 Effekten av slått Tal artar langs T-1 i 1999 og Rutene 1-7 slås hvert år, 8-10 annethvert år, rutene slås ikke (kontroll)

55 Effekten av slått hvert år Tal artar i rute 1 i T y = 0,7455x ,8 R 2 = 0,

56 Effekten av ingen skjøtsel Tal artar i rute 13 i T y = -0,5182x ,4 R 2 = 0,

57 Bakdynene trenger skjøtsel, jfr. Karmøy I tilbakegang/trua pga. manglende skjøtsel Forsvunnet pga. manglende/feil skjøtsel I framgang Marinøkkel Harekløver Islandsgrønnkurle Skvallerkål Kystsandarve Krabbekløver Hvitkurle Groblad Strandstjerneblom Lodnestorkenebb Myrflangre Raigras Karve Vill-lin Bustsivaks Såpeurt Jærsøte Dverglin Vasskjeks Bakkesøte Tusengyllen Solblom Lodnerublom Sandstemorsblom Smårapp Bakkemynte Hårstarr Bakkeveronika Vårarve Kystengkall Vårrublom Bakkestjerne Trefingersildre Kattefot

58 Feil skjøtsel kan true artsmangfoldet Kloakkledning gravd ca 1980, svartelistearten skvallerkål dominerer 30 år senere

59 Oppsummering Norsk natur trenger skjøtsel Skjøtsel bidrar til variasjon og mangfold Skjøtselen må være langvarig Engangstiltak kan gjøre vondt verre SNO har en nøkkelrolle i viktige, prioriterte naturtyper