Hva er god kvalitet i

Transkript

1 Hva er god kvalitet i utdanning i 2020? Olgunn Ransedokken, ld leder av Utdanningsutvalget (UU), prorektor for utdanning og regional forankring Høgskolen i Oslo ogakershus (HiOA) 1

2 Følgende temaer er valgt ut av UU Internasjonalisering Livslang læring og videreutdanning (ikke fokus på etterutd.) SAK Hvordan realiseres mulighetene? Digitalisering i høyere utdanning Utdanningsledelse (Strategisk l., Faglig og pedagogisk l. og Studieadministrativ l) l.) FoU+ Utdanning (FoU basert utdanning og Studentaktiv forskning) 2

3 Internasjonalisering Satsing på internasjonalisering ute og hjemme basert på solid fagligsamarbeid ogtilrettelegging for kunnskaps deling og erfaringsutveksling internasjonalt mener vi vil styrke samspill og kvalitet i høyere utdanning. Satsing på kvalitet framfor kvantitet Satsingpå å etablere sterke fagligenettverk mellomnorske og utenlandske institusjoner. Skal omfatte mer enn utveksling/mobilitet. Både fagmiljøer og ledelse må sikres eierskap og deltakelse. Stimulere til tettere samarbeid mellom norske institusjoner slik at de kan utfylle fll hverandre i et nettverksamarbeid med utenlandske institusjoner («ISAK»). 3

4 SPØRSMÅL TIL DRØFTING Gir fellesgrader en faglig utvikling og fremgang som står i forhold til ekstrakostnadene k det medfører, og hvor ligger ansvaret for dette arbeidet? Hva betyr internasjonalisering ute og hjemme for norske læresteder i 2020? Skalvi promotere Norge som satsningsområde for internasjonal rekruttering eller fortsette å tenke enkeltinstitusjoner? 4

5 Livslang læring og videreutdanning I et innenfra perspektiv eller et utenfra perspektiv? Utdanninger som primært ikke kan beskrives som grunnutdanninger, betegnes som etter og videreutdanninger (EVU). Målgruppen for EVU er primært: Studiesøkende som allerede har etablert seg i arbeidslivet I tillegg tilbys «skreddersøm» av studietilbud, som pakketilbud for bedrifter eller institusjoner/organisasjoner. Og samarbeid med arbeidslivet er jo enda viktigere enn før. 5

6 Videreutdanning eller etterutdanning? Felles for de to begrepene: De knyttes opp mot forestillinger om Livslang læring i betydningen kompetanseutvikling knyttet til: arbeids og samfunnslivets behov personlig vekst fleksibel tilgjengeliggjøring g ggjø g av utdanning gjennom bruk av IKT. Videreutdanning: kompetansegivende (med studiepoeng) Etterutdanning: kortere kurs som ikke gir formell kompetanse (ikke med studiepoeng) 6

7 UU har ønsket å fokusere på videreutdanning I forhold til gradssystemet kan videreutdanningstilbud i utgangspunktet både være på Ba nivå, Ma nivå og et nivå over mastergrad med nær og god kobling til arbeidslivet. Perspektivet Livslang Læring innebærer at kompetanseutvikling t i videste forstand d(både formell og uformell) foregår gjennom hele livsløpet. Befolkningen skal gis mulighet for utdanning i ulike livsfaser, uavhengig av alder, sosialbakgrunn ogfysiske forutsetninger. 7

8 Gruppering av videreutdanninger (sett fra studentens behov) Master og Bachelorprogram Erfaringsbasert master/executive studier (for høy motiverte studenter, som er i jobb) Spesialiseringsprogram (bygger på tidligere utdanning) (normalt stp.) Enkeltstående emner (utvider tidligere utdanning) Enkeltstående emner som etablerer ny kompetanse innen et nytt fagfelt 8

9 SPØRSMÅL TIL DRØFTING Bør det kartlegges om politiske beslutningstakere ønsker å operere med ulike lk økonomiske k premisser for ulike grupper under utdanning? I hvilken grad skalgratisprinsippet gjelde for de ulikegruppene? Hører fortsatt utdanning/fleksibel læring for yrkesaktive med til institusjonenes kjerneoppgaver? Bør utdanningsinstitusjonene i større grad stimuleres til å la enkeltemner som tilbys som videreutdanning inngå i programmer som fører frem til kvalifikasjon/grad? 9

10 SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon: Hvordan realisere mulighetene? SAK skalbidra til høyere kvalitetii utdanning ogforskning gjennom mer profilerte institusjoner og robuste fagmiljøer. Muligheter vs. Dilemmaer og Utfordringer Suksessfaktor: Tydeligere strategisk helhetstenkning Norge som ett utdanningsfellesskap SAK legger opp til økt robusthet ved spesialisering avprogramporteføljen (komplementaritet) konsentrering av ressurser bl. a gjennom arbeidsdeling bruke sine styrker gjensidig ogunngå sårbarhet 10

11 Fra diskusjonen i UU, som utfordrer SAK Autonomi og konkurranse vs. samarbeid. Er vi gode på konkurranseanalyser? (liker vi det?) KD må være tydeligere på forventningene. Savner en strategisk helhetstenkning. hlh Definere suksessfaktorene (fastsette kriterier), tydeligere mål (hvem skal SAK tjene?), hvilket nivå er vi på? hva med beslutningsstruktur t i SAK samarbeid? bid? Ulike prosesser i SAK; kompliserte (UF) vs. enklere (d (adm.) Universitetsambisjoner og regionale dimensjoner 11

12 SPØRSMÅL TIL DRØFTING Hva er suksessfaktorene for SAK? Hvem skal SAK tjene? Hva innebærer/betyr det å påta seg nasjonalt ansvar i SAK prosjekt? Hvordan ser du for deg SAK i 2020? 12

13 Digitalisering i høyere utdanning Er UH sektoren rustet til å ta imot den moderne IKTkompetente studenten med de forventninger hun har? Er vi gode på å utnytte de mulighetene som er tilgjengelig i ny teknologi? Undervisningsmetoder, vurderingsformer, administrativ tilrettelegging Hvor ambisiøse kan vi være med hensyn til pedagogisk utvikling? tikli UU etterlyser noen nasjonale grep behov for noen samlende verktøy for digitalisering aveksamen eksamen. Norgesuniversitetet er gitt en viktig rolle fra KD i denne sammenhengen. Virker det etter hensikten? 13

14 Hva skjer i dag? Arkitekturråd rådet skal: Uf Utforme en visjon ij for fll felles virksomhetsarkitektur ik ki k og IKTarkitektur for UH sektoren Utformebegrepsapparat ogmetodeverktøy, foreslå et sett overordnete prinsipper for arkitekturarbeidet Etablere kriterier for hvilke elementer som skalvære felles og hva som skal være spesifikt for den enkelte institusjon Kartlegge viktigesamarbeidsområder, systemer, prosesser Prioritere og initiere konkrete og forpliktende prosjekter Etablere relevante internasjonalesamarbeidsfora samarbeidsfora Være UH sektorens og KDs ressurssenter i arkitekturspørsmål 14

15 ecampus ( skal klbygge ut og drive di en nasjonal ltkiki teknisk infrastruktur som skal gi universiteter og høgskoler Enkle og gode IKT verktøy og IKT tjenester til undervisning i God IKT støtte til forskning Mulighet for tilgjengeliggjøring av undervisning på Internett i nasjonal skala Opptak av forelesninger er et prioritert område. Digital skoleeksamen arbeidsgruppe Møteplass for prosjekter knyttet til studentpc på eksamen Erfaringer mht institusjonseid og studenteid datautstyr Vurdere om pilotene kan brukes i stor skala Hente inn kunnskap om og diskutere ulike teknologiske løsninger 15

16 Hva kommer? UH pedagogikk arbeidsgruppe Skal bl. a vurdere pedagogiske utfordringer i forbindelse med bruk av nyere og mer fleksible undervisnings, lærings og vurderingsformer. UU mener arbeidsgruppen bid må diskutere didaktikk, pedagogikk og kulturendringer i en mer digital UH verden. Juridiske avklaringer Bh Behov for en arbeidsgruppe bid som ser på juridiske avklaringer/utfordringer vedr bruk av studenters PC til eksamen? 16

17 SPØRSMÅL TIL DRØFTING Kan rektorene si hvor lærestedene ønsker å være i det digitale landskapet om ti år? Hvor ambisiøse kan vi være når det gjelder pedagogisk utvikling? Hva kan eller bør vi forvente av drahjelp fra eieren vår, Kunnskapsdepartementet? Bestilling: En utdanningsmelding der digitalisering av høyere utdanning forplikter og ledelses forankres. 17

18 Utdanningsledelse Hva innebærer det egentlig å ha eller å ta lederansvar for utdanning? På hvilket nivå df definerer vi begrepet utdanningsledelse? d l toppledelse mellomledere lærere administrasjon Strategisk ledelse eller direkte utøvd ledelse begge deler? Hvilke føringer gir strategisk ledelse for utøvd ledelse? Faglig og pedagogisk og administrativt 18

19 SPØRSMÅL TIL DRØFTING Utdanningsledelse er viktig på alle nivå i institusjonen. Hvordan ser institusjonslederne ld på sin strategiske rolle i dette landskapet? Utdanningsledelse krever samarbeid på tvers av fag ogpå tvers av administrativeogfaglige stillinger Hvor plasseres ansvaret? Er ledere på ditt lærested bevisst sin rolle i samspillet mellom ulike aktører, i ledelse av og i utdanning? 19

20 FoU basert utdanning og studentaktiv forskning Behov for konkretisering av hva FoU basert utdanning betyr i praksis, ned på emne ogprogramnivå FoU basert undervisning skalgjøre studentene i stand tilå bidra i faglig utvikling gjennom kritisk tenkning, refleksjon oginnsikt i vitenskapelig metode i studier ogarbeidsliv. Studentene skalselv selv kunne være premissleverandører for god utøvelse og kontinuerlig utvikling av sitt fagfelt. Forholdet mellom utdanning, FoU og samfunnets behov må anerkjennes og styrkes. 20

21 SFF og SFU ha klare og forpliktende relasjoner og dialoger Det må forskes på effekten av FoU i utdanning mht kvalitet, frafall, kobling til arbeidslivsrelevans og livslang læring Nasjonale FoU satsninger må ses i sammenheng med utdanningsprogram i alle tre sykluser Utviklingsutfordringer knyttet til arbeidslivet bør ses sammen med FoU og utdanning Etablering av støtteordninger for å gi studenter mulighet til å forske, f. eks. forskerlinjer på mastergrad 21

22 SPØRSMÅL TIL DRØFTING I hvilken grad og på hvilken måte legges det til rette for studentmedvirkning d i FoU arbeider ved din institusjon? I hvilken grad greier en ved din institusjon å se FoU ogutdanning i sammenheng? Påhvilken måtegreier en å se internasjonalisering innen FoU og utdanning under ett ved din institusjon? Hva er fordeler og ev. ulemper ved å se dette i sammenheng? 22

23 KDs «gylne triangel» Kunnskapstriangelet Utdanning Innovasjon Entreprenørskap I samarbeid bidmed arbeidslivet bidli FoU Innovasjon 23