Barnehage- og skoleutvikling i Trøndelag. Selbu 22. mars 2017 Randi Segtnan, utdanningsdirektør NT

Transkript

1 Barnehage- og skoleutvikling i Trøndelag Selbu 22. mars 2017 Randi Segtnan, utdanningsdirektør NT

2 Mange års røynsle med pil og boge (Olav H Hauge) Det er den svarte prikken midt i skiva du skal treffa, nett den, der skal pili stå og dirra! Men nett der treffer du ikkje. Du er nær, nærare, nei, ikkje nær nok. So lyt du gå å plukka opp pilene, gå tilbake, prøva på nytt. Den svarte prikken tergar deg. Til du forstår pili som stend der og dirrar: Her er òg eit midtpunkt.

3 Hvordan vil vi jobbe sammen med barnehage- og skoleutvikling i et felles Trøndelag Hvordan ser det ut i dag, og hvordan kan vi utvikle et godt samarbeid videre?

4 Fylkesmannen i Trøndelag Det er besluttet at Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skal slås sammen fra 1. januar 2018 og at både Steinkjer og Trondheim opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte embetet. Embetets hovedsete skal ligge i Steinkjer, og vil innebære at den nye fylkesmannen har sitt hovedkontor der med de funksjoner som er nødvendig for å kunne utøve rollen som fylkesmann.

5 Hovedsete på Steinkjer Følgende inngår som sentrale element i hovedsetet: Embetsledelsen Fylkesmann og assisterende fylkesmann. Avdelingsdirektørene Avdelingsdirektørene i det nye embetet skal ha kontorsted på Steinkjer, og ledermøtene skal avholdes der. Fylkesmannen stab/støttefunksjoner For målbilde 2018 vil dette bestå av en rådgiver som kan bidra til forberedelse og tilrettelegging av utadrettet virksomhet, ledelse for kommunikasjon, funksjon for bistand av praktisk tilrettelegging av møter, reiser osv. Spørsmålet om en eventuell strategisk fagstab utredes fram mot Andre funksjoner som knyttes opp mot hovedsetet Samordning spesielt knytta til kommunedialogen, kommuneøkonomi og skjønnsmidler samt kommunale plansaker. Ledelsen for det kommunerettede arbeidet innen samfunnssikkerhet. Strategisk HR (personal) og organisasjonsutvikling.

6 Fylkesmannen i Trøndelag

7 Fyrtårnsatsinger Sørsamisk kulturforståelse og folkerett Digitalisering Mat og fiber fra den grønne og blå åker 0-24 satsningen for utsatte barn og unge Opplæring av og tidlig dialog med kommunene i planarbeid Klima og klimatilpasning

8 Oppvekst og velferd Tyngdepunkt Barnehage og grunnopplæring: NAV/sosial og barnevern: Trondheim Steinkjer

9

10 Fylkesmannens 4 roller 1. Iverksetter av nasjonal politikk i fylket 2. Samordningsmyndighet 3. Rettssikkerhetsmyndighet 4. Informasjonsinnhenting/formidling; initiativ og forslag

11 Nasjonale prøver Regning trinn trinn 8. trinn

12 Nasjonale prøver Lesing trinn trinn trinn

13 41,5 Grunnskolepoeng 41,0 41,1 40,8 40,5 40,6 40,2 40,3 40,0 39,5 39,8 39,4 39,6 39,5 39,5 39,0 38, Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag

14 Eksamenskarakterer 4,0 3,5 3,0 3,7 3,5 3,6 3,4 2,9 3,4 3,2 3,5 3,5 3,3 3,2 3,2 3,1 3,1 2,7 2, Engelsk skriftlig Engelsk skriftlig eksamen eksamen Matematikk skriftlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Norsk sidemål skriftlig eksamen Norsk sidemål skriftlig eksamen Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag

15

16 Framover - Fagfornyelsen - Ny generell del - Implementering av ny rammeplan - Oppfyllelse av kompetanseforskrift ( krever kompetansekartlegging, kompetanseplanlegging utvikling av regionale videreutdanningstilbud) - Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen/ny stortingsmelding (Tidlig innsats og kvalitet i skolen).

17 Regjeringen vil lovfeste tidlig innsats

18 Stortingsmeldingen «Lærelyst Tidlig innsats og kvalitet i skolen». Flere pålegg og mer penger I stortingsmeldingen foreslår regjeringen at kommuner som ikke oppfyller en minstestandard for kvalitet, skal få tilbud om egen veiledning. 100 millioner kroner skal bevilges til lokal skoleutvikling i år, en pott som etter hvert skal økes til en halv milliard kroner årlig. Dessuten settes det av 50 millioner kroner årlig til lokale forskningsprosjekter, slik at skolene bedre kan vite om tiltak de setter inn, virker. Kommuner og fylkeskommuner skal dessuten pålegges å gi alle nye rektorer utdanning i pedagogisk ledelse, foreslår regjeringen. Stortingsmeldingen blir formelt først levert fra regjeringen fredag. Den skal deretter på høring.

19 FM sin rolle endres Eksempler på dette fra to ordninger Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Etablering av nettverk Etablering av samarbeidsforum for skoleeiere om den nye modellen for kompetanseutvikling Oppfølgingsordningen Hvordan skal skoleeiere med svake resultater følges opp lokalt

20 Prinsipper i strategien Kompetanse for kvalitet 1. Videreutdanning for å gi kompetanse i tråd med ny forskrift 2. Fleksibilitet regionale tilbud 3. Skole- og kollegabasert videreutdanning deling 4. Skoleeier skal ha plan for kompetanseutvikling av sine ansatte 5. Staten, skoleeier og lærer deler kostandene 6. Samarbeid mellom partene 7. Udir utarbeider føringer for innhold og organisering av tilbud 8. Nasjonale myndigheter og UH sikre høy kvalitet i tilbudene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

21 Regionale tilbud hvorfor? Bidra til at målsettingen med strategien nås Legge til rette for fleksibilitet i videreutdanningsordningen Redusere skoleeiernes kostnader forbundet med reise, opphold, læremidler mv. Legge til rette for kompetanseutvikling for flere lærere ved samme skole eller geografiske område

22 Regionale tilbud hva? Videreutdanningstilbud som er utviklet av skoleeierne, arbeidstakerne og UH sammen Tilbudene skal ikke være en del av Udirs studiekatalog (supplement) Gjerne nettbaserte tilbud Tilbud i norsk, matematikk og engelsk 15 eller 30 stp (?) Ett- eller toårig avtale med UH? (Lærerne som deltar kan uansett kun godkjennes for ett år om gangen) Antall deltakere per studietilbud kan variere, men anslagsvis Lærere som deltar i vikar- eller stipendordningen må registreres i søknadssystemet på linje med andre søknader. Studieavgiften regnes ut, og fylles inn i søknadsportalen ved innsøking.

23 Regionale tilbud hvordan? Kompetansekartlegging Kompetanseplanlegging Skole Skoleeier Fylke/region

24 Etter- og videreutdanning i Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

25 Kompetansekrav Tall fra GSI høsten 2016: 77 lærere på barnetrinnet og 24 på ungdomstrinnet, (totalt 101) som ikke oppfyller kompetansekrav for tilsetting i Nord-Trøndelag. 304 (B)+ 63 (U) = 367 underviser uten å fyller ikke kompetansekravene i engelsk = 358 i matte = 294 i norsk Totalt 717 på b-tr og 301 på u-trinn som underviser i norsk, matte, engelsk i NT uten å oppfylle kompetansekravene

26 Hvordan skal vi vite hva trønderske lærere trenger av kompetanse? Ny registrering i GSI Kompetansekartlegging, kompetanseplanlegging og bestillerkompetanse hos kommuner og fylkeskommuner Vi har 48 kommuner, 2 fylkeskommuner og 30 private skoler i Trøndelag

27 Hovedpoeng Regionen må tilby etter- og videreutdanning der lærerne er altså Trøndelag må være selvhjulpen (SAMMEN)! Både UH og skoleeiere bør sikres forutsigbarhet Kompetansekartlegging og planlegging er viktig på skoleeiernivå og regionnivå DERFOR trenger vi «smarte» strukturer mellom partene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

28 Verdiskapingskjeden Øyvind Glosvik, Høgskolen på Vestlandet Statleg politikk og styring Elevanes familie og bakgrunn Skulemiljøet Kommunal politikk, styring og leiing Skulanes leiing Læraranes praksis Elevanes læringsarbeid og læringsutbytte Skuleleiinga si profesjonelle utvikling Andre interessegrupper Klasseromsmiljøet

29 Hva om vi bygger litt om på tenkinga? Hvilken plass skal fylkesnivået ha?

30 Statleg politikk og styring Elevanes familie og bakgrunn Skulemiljøet Kommunal politikk, styring og leiing Skulanes leiing og profesjonelle utvikling Læraranes praksis Elevanes læringsarbeid og læringsutbytte Fylkets rolle som samordnar og utviklar Andre interessegrupper Klasseromsmiljøet

31 Nettverksarbeid i Trøndelag Kan etablering av faste nettverksstrukturer bidra til skoleog barnehageutvikling?

32 Sentrale spørsmål ved etablering av nettverk Hvem er deltakerne? Hvorfor skal nettverk etableres? Hvordan skal en drive et nettverk? (Torbjørn Lund)

33 Tilbakeblikk: Etablering av nettverk har i de fleste tilfeller kommet som følge av spesifikke satsinger. Utfordringer knyttet til denne praksisen: Nettverkene har vært av varierende kvalitet og mange har blitt negative til deltagelse i nye nettverk. Uklar metodikk og organisering har ført til uklare oppfatninger hos deltakerne av hva et nettverk er og bør være. De fleste nettverkene har blitt avviklet når prosjektperioden er ferdig. Utfordrende å få til sammenheng mellom de ulike satsingene og helhet i utviklingsarbeidet

34 Framoverblikk: I stedet for at ulike satsinger generer ulike nettverk, er et alternativ å etablere faste regionale nettverksstrukturer, som velger ut hvilke satsinger man ønsker å arbeide med. Dette gir flere fordeler: Deltakerne blir vant til en organisering og metodikk som knytter nettverksarbeidet i til det som foregår på den enkelte skole og i klasserommene. Nettverksregionen kan sammen prioritere utviklingstiltak som bidrar til å skape helhet og sammenheng i skoleutviklingen. Små og sårbare skoleeiere blir mer robuste og får økt kompetanse til å drive utviklingsarbeid. Kan bidra til å knytte UH-sektoren og andre eksterne aktører nærmere til det regionale/lokale utviklingsarbeidet

35 Sentrale spørsmål: Hvordan møter Trøndelag en desentralisert kompetanseutviklingsmodell? Hvordan sikre en barnehage- og skoleutvikling som har retning og sammenheng på ulike nivåer? Hvilke samarbeidsarenaer ser man for seg i utviklingsarbeidet? Hvilke roller skal de ulike aktørene ha?

36

37 Ny generell del av læreplanverket høringskonferanse Scandic Hell 20. april Tid Tema Foredragsholdere 10:00 Hvorfor fornye generell del? Arbeidet til nå Gjennomgang av sentrale deler i forslaget 11:00 Pause 11:15 Gruppesamtaler med problemstillinger. Innspill fra salen Politisk rådgiver Hannah Sumeja Atic Ledes av KD 12:00 Lunsj 13:00 2 kommentarer på 10 min. til forslagene i dokumentet 13:30 Paneldebatt med problemstillinger. Innspill fra salen Tre fra organisasjonene, de to fra forrige økt 14:45 Avslutning og orientering om videre prosess KD

38 Bygge eller plante De som bygger, kan bruke år på sine gjøremål, men en dag holder de opp. Når de så stanser, blir de innestengt bak sine egne vegger. Livet mister sin mening når byggingen opphører. Men der finnes noen som planter. De plages iblant av uvær og årstidenes gang, og de unner seg sjelden hvile. Men i motsetning til en bygning slutter hagen aldri å vokse. Samtidig som den krever pleie av gartneren, Bidrar den også til at livet blir et stort eventyr for ham. Brida Paulo Coelho