06 NO. Veiledning. Gulvvarme

Transkript

1 06 NO Veiledning Gulvvarme

2

3 Dinesen om gulvvarme Februar 2011 Gulvvarme under Dinesen gulv Side 3

4 Innhold Gulvvarme under Dinesen gulv 5 Forutsetninger Fukt 5 Treets egenskaper 5 Varmebehov 6 Varmetap 7 Fremledningstemperatur og overflatetemperatur 7 Gulvvarmetyper Tung gulvvarme 8 Lett gulvvarme 8 Elektrisk gulvvarme 8 Konstruksjoner Gulvvarme i betong 9 Direkte på betong med varmeslynger 9 Gulvsponplate på betong med varmeslynger 9 Gulvvarme med varmeavgivningsplater 10 Varmeavgivningsplater på forskalingsbredder oppå tilfarere 10 Varmeavgivningsplater på forskalingsbredder mellom tilfarere 11 Selvbærende varmeavgivningsplater på tilfarere 11 Gulvvarmesponplate på tilfarere 12 Gulvvarmesponplate på betong 12 Thermisol varmegulvplater 13 Limning 13 Prøving, start og drift 14 Spørsmål og svar angående gulvvarme 16 Dinesen anbefaler 18 Veiledning 19 Side 4

5 Gulvvarme under Dinesen gulve Gulvvarme har vært brukt under Dinesen gulv siden 1995 og er under de rette forutsetninger en helt uproblematisk løsning! I prinsippet er gulvvarme (vannbåren) kun en plastslange, som er bygget inn i gulvkonstruksjonen. Ved å sende varmt vann gjennom slangen varmes konstruksjonen og dermed rommet opp. Avhengig av husets isolering kan gulvvarmen være den eneste varmekilden, eller det kan være behov for supplement i form av radiatorer, varmegjenvinning eller peis. Det kan altså la seg gjøre å ha gulvvarme under massive gulv. For at gulvvarmen kan være eneste varmekilde, må gulvets overflate kunne avgi mer varme enn rommets samlete varmetap. I et nytt hus, som overholder byggereglenes isoleringskrav, er det ikke noe problem, men punktene nedenfor bør likevel alltid tas med i betraktningen. Avdekning med f.eks. masoniteplater på tregulve med gulvvarme påsatt, begrenser varmeutgivelsen, så temperaturen blir høyere og plankene beveger/krymper seg mer enn normalt. Få foretaget en beregning af bygningens varmetab, så de rette forudsætninger er tilstede, specielt ved rehabilitering og ældre huse. Forutsetninger Fukt Uansett om det er gulvvarme eller ikke, så vil betongfukt være svært skadelig for det tørre tregulvet. Det er spesielt viktig at betongen er uttørket, så den maks. inneholder 85% RF. Er det støpt varmeslynger inn i betongen bør man starte gulvvarmen, når betongen er herdet, etter 30 døgn. Selv under de varmeste sommertemperaturene må gulvvarmen kjøre min. 1 måned før gulvet legges, og betongfukten må alltid måles før leggingen påbegynnes. Unnlater man å sette i gang gulvvarmen, vil den siste fukten først forsvinne når fyringssesongen starter, og det kan medføre store skader på gulvene. Det må alltid legges ut en fuktsperre over det tørre betonggulvet. Romfukt: 35 65% RF Fukt i betong: Maks. 85% RF Fukt i bjelkelag: Maks % Fukt i tilfarere: Maks % Fukt i sponplater: Maks. 8-10% Fuktsperre: Minimum 0,20 mm PE-folie. Treets egenskaper Tre er et hygroskopisk material, som opptar og avgir fukt fra rommet omkring seg. Ved levering er Dinesen gulv nedtørret til 8-10% trefukt, noe som tilsvarer en relativ luftfuktighet på mellom 40 og 50%. Faller luftfuktigheten vil treet avgi fukt og svinne i bredden, og dermed oppstår det svinnrevner. Forutsetninger I Side 5

6 Jo høyere overflatetemperaturen bliver, desto lavere blir luftfuktigheten rett over gulvene og jo mer svinner treet. Man bør derfor sørge for at luftfuktigheten ikke kommer under 35% RF. Om vinteren oppstår det alltid svinnrevner mellom plankene, og på dette tidspunktet har gulvet sitt skjønneste uttrykk. For at motvirke at den lave luftfuktighet skal slite gulvene, kan de med fordel behandles med lut og olje. Materialets evne til å lede varmen kalles varmeledningsevnen = λ (w/m k). For tregulv gjelder at varmeledningsevnen avhenger av treets densitet (kg/m 3 ). Derfor vil Eik ha en litt bedre varmeledningsevne enn Douglas: Eik: 0,17 Douglas: 0,13 Et materials varmemotstand beregnes ut fra materialets tykkelse delt med dets varmeledningsevne. Varmemotstanden et altså et uttrykk for isoleringsevnen og kalles normalt R. R = tykkelsen/varmeledningsevnen Eksempler på varmemotstand: 28 mm Douglas: 0,028/0,13 = 0,22 35 mm Douglas: 0,035/0,13 = 0,27 30 mm Eik: 0,030/0,17 = 0,18 Som man ser i eksemplene ovenfor, vil et tykkere gulv isolere bedre enn et tynnere gulv. Derfor kan det være nødvendig å kjøre med en høyere fremledningstemperatur for å oppnå en passende overflatetemperatur. Betydningen for energiforbruket er veldig minimal. Forskjellen i energiforbruket mellom et flisegulv og et massivt 28 mm gulv vil maksimalt være på 5-10%. Og forskjellen mellom et 28 mm og et 35 mm douglas gulv er maksimalt noen få prosent. Heves fremledningstemperaturen fra 30 til 45 C, stiger varmeforbruket bare med 6%. Varmebehov Ved prosjektering av boliger ønsker man å kunne sikre en romtemperatur under en normal vinter på C. Isoleringskravene er gjennom tidene steget betydelig, og det avspeiles i husets energiforbruk. Varmeforbruket i nyere hus vil være W/m 2, mens det i eldre hus kan være W/m 2. Man bør derfor få gjennomført en beregning av bygningens faktiske varmebehov. Et tregulvs overflatetemperatur må aldri overstige 27 C, og overflaten kan derfor maks. avgi 75 W/m 2. Overflatetemperaturen i et godt isolert hus vil typisk ligge 2 grader over den ønskete romtempera- tur. Jo dårligere huset er isolert, desto høyere må overflatetemperaturen være. Side 6 I Forutsetninger

7 Varmetab Hvis huset ikke er isolert tilstrekkelig, kan det være dager, hvor den ønskete romtemperatur ikke kan oppnås kun med gulvvarmen. Det er et stort varmetap gjennom gulv, vegger, loft og vinduer. Byggereglerne stiller krav til isoleringsevnen, den såkalte U-verdien og disse kravene må overholdes. U-verdien for gulv på grunn må ikke overstige 0,12 (innetemperatur min. 20ºC). Det krever en isolering med min. 240 mm polystyren. U-verdien for varmetapet gjennom fundamentet/ytterveg, må ikke overstige 0,15 (innetemperatur min. 20ºC). Nettopp varmetapet gjennom fundamentet/ytterweg har stor betydning for varmeforbruket. Vær dessuten oppmerksom på kuldebroer og utettheter. Byggereglerne oppgir også U-verdier for yttervegger, loft, vinduer, ytterdører osv. Varmetapet gjennom vinduene er uansett glasstype langt større enn tapet gjennom veggene, og vindusarealet vil derfor ha stor innflytelse på det samlete varmetapet. Vær oppmerksom på at vinduenes plassering i forhold til verdenshjørner, rette marker eller havet kan gi et ennå større varmetap, det samme gjelder for kuldenedfall fra rutene som kan være av stort omfang. Dette bør imøtekommes med konvektorer langs de vinduene, som går til gulvet. Konvektorene kan dessuten brukes til å gi rask varme i rommet, og da konvektorristene kan lages i samme tresort som gulvet, vil de lett kunne tilføre rommet en skjønn arkitektonisk løsning. Antallet yttervegger i et rom har stor betydning for varmetapet. Jo flere yttervegger, desto større varmetap. Vær spesielt oppmerksom på små tilbygg med 3 yttervegger og evt. store vinduspartier, da også størrelsen på den varmeavgivende gulvoverflate har betydning for oppvarmingen av rommet. Arealet reduseres av f.eks. kjøkkenelementer og skap. Tepper, matter og løpere begrenser dessuten varmeavgivelsen, samtidig med at temperaturen under teppet kan overstige de 27 C. Små rom kan derfor være vanskeligere å varme opp enn store rom. Rom med stor loftshøyde eller åpning opp til takbjelkene kan også ha større varmetap. Fremledningstemperatur og overflatetemperatur Fremledningstemperaturen avhenger av effektbehovet og valg av gulvbelegg. Normalt vil fremledningstemperaturen ligge mellom 30 og 45 C og bør ikke overstige 50 C. Fremledningstemperaturen har kun liten innflytelse på varmeforbruket. Heves temperaturen fra 30 C til 45 C stiger varmeforbruket kun med 6%, da det er temperaturforskjellen mellom fremledningsvannet og returvannet, som betyr noe for varmeforbruket. Det er kun ubetydelig dyrere å varme opp et tykt plankegulv enn et tynt lamellgulv, men det krever en høyere fremledningstemperatur for å sikre den nødvendige overflatetemperaturen. Tregulvets overflatetemperatur må ikke overstige 27 C, da høyere temperaturer kan være ødeleggende for gulvet. Romtemperaturen styres av termostater i de enkelte rommene. Termostatene åpner eller lukker for varmetilførselen for å regulere overskuddsvarme fra f.eks. personer, solinnfall, belysning osv. De plasseres på innerveggen 1,5 m over gulvet og må plasseres, så de ikke påvirkes av solinnfallet. Romtermostater kan enten fås med ledning eller som trådløse enheter. Gulvvarme er normalt vannbåren og man skjelner her mellom tung gulvvarme med varmeslynger i betong og lett gulvvarme med varmeslynger i varmeavgivningsplater. I andre tileller benyttes elektrisk gulvvarme. Forutsetninger I Side 7

8 Gulvvarmetyper Tung gulvvarme Tung gulvvarme er gulvvarmeslynger nedstøpt i betong, hvor det er betongen som fordeler varmen til hele gulvoverflaten. Betongen har en god varmeledningsevne, men det store problemet er at betongen akkumulerer en veldig stor mengde varme og derfor reagerer den veldig tregt. Når det skjer en endring av varmetilførslen i form av solinnfall eller mange gjester, så vil betongen stadig være varm lenge etter at termostaten har stanset varmetilførslen. Når behovet for varme oppstår igjen vil oppvarmningsperioden også være relativt lang, da den store betongmassen må varmes opp før varmen når opp til tregulvet. Derfor vil romtemperaturen med tung gulvvarme ikke være så lett å styre, som med lett gulvvarme. Fordelen ved metoden er likevel at gulvoppbyggingen er enkel og at gulvvarmen kan brukes til uttørking av betonggulvet. Den tunge gulvvarmen lages av murer og rør-installatør. Lett gulvvarme Lett gulvvarme er bygget opp med varmeavgivningsplater i aluminium, hvor varmeslyngerne er plassert i noen bøyde spor. Varmeavgivningsplatene ligger rett under tregulvet, og da aluminium leder varme veldig godt, fordeles varmen raskt ut under hele gulvoverflaten. Aluminium reagerer raskt på endringer i varmebehovet, og derfor føles romtemperaturen mer konstant og behagelig enn ved den tunge gulvvarmen. Oppbyggingen er litt mer komplisert, men gir samtidig et mer behagelig gulv å gå på, da undergulvet oftest er en tilfarerkonstruksjon. Den lette gulvvarmen lages av tømrer og rør-installatør. Elektrisk gulvvarme Elektrisk gulvvarme bygges typisk opp med varmekabler utlagt i en tilfarerkonstruksjon. Som ved de øvrige gulvvarmetypene, må overflatetemperaturen på 27 C ikke overskrides.på hytta kan elektrisk gulvvarme neppe anbefales, med mindre man lar gulvvarmen sikre huset en grunnvarme og så tar de siste gradene med radiatorer. Gulvvarmen bør kjøres i fyringssesongen og derfor er elektrisk gulvvarme ikke egnet til oppstart via mobiltelefon, når man er på vei til sommerhuset. Den elektriske gulvvarmen lages av tømrer og elektriker. Side 8 I Gulvvarmetyper

9 Konstruksjoner Gulvvarme i betong Gulvvarmeslyngene er bunnet fast til et armeringsnett og innstøpt i et 10 cm tykt betonglag oppå isoleringen. Oppbyggingen er enkel og stiller kun krav til en tett festing av varmeslyngene til nettet og at betonggulvets overflate er jevnt rettet og maksimalt avviker +/- 2 mm målt under 2 meter rettholt. Betongfukten må ikke overstige 85% RF og isoleringen må lages iht. byggereglerne. Direkte på betong med varmeslynger Oppå betongen legges en fuktsperre på min. 0,20 mm PE-folie med min. 20 cm sammentapet overlapp. Fuktsperren må ikke kunne perforeres av ujevnheter i betongen. På dette legges ullpapp (500 g/m2) eller liknende trinnlydsdempende lag. Gulvplankene fastgjøres direkte til betongen med en Dinesen spesialskrue og en dyvel. Det er viktig at plankene trykkes godt ned til underlaget. Ulempen ved denne leggemetoden er at gulvet blir relativt hardt å gå på og at det er større risiko for at plankene krummes. Dessuten krever den direkte festingen, at man har helt styr på varmeslyngenes plassering, så de ikke skrus ned i dem. Skruing i betong er mer tidskrevende enn andre festemetoder. Gulvplanke Ullpapp Fuktsperre Betong Varmeslynger Figur 1 Gulvsponplate på betong med varmeslynger Oppå betongen legges en fuktsperre på min. 0,20 mm PE-folie med min. 20 cm sammentapet overlapp. Fuktsperren må ikke kunne perforeres av ujevnheter i betongen. Det legges ut en 22 mm gulvsponplate over hele gulvarealet. Sponplatene legges på tvers av rommet, så gulvplankene kan legges på langs. På dette legges ullpapp (500 g/m 2 ) eller liknende trinnlydsdempende lag. Plankene skrus fast enten skjult eller ovenfra med propper. Fordelen er at festingen er veldig lett. Grunnet det tykkere lag tre må fremledningstemperaturen heves litt, men det har kun liten innflytelse på varmeforbruket. Denne løsningen er en effektiv atskillelse mellom betong og trekonstruksjonen. Gulvplanke Ullpapp Gulvsponplate Fuktsperre Betong Varmeslynge Figur 2 Konstruksjoner I Side 9

10 Gulvvarme med varmeavgivningsplate Gulvvarme på varmeavgivningsplater er helt klart den beste løsningen. Dels får man den raskest reagerende gulvvarmekonstruksjonen, men man får også et gulv, som er litt mer behagelig å gå på. Denne løsningen er litt dyrere, men de komfortmessige fordelene bør veier tyngst. Varmeavgivningplater på forskalingsbredder over tilfarere Plankene må ha samme retning som tilfarere. Gulvplanker bør alltid legges i husets lengderetning. Derfor krever denne løsningen, at tilfarerne legges i husets lengderetning, så forskalingsbreddene kan legges på tvers av disse. Tilfarere legges med en avstand på ca. 60 cm, og det isoleres imellom dem. Oppå legges det et lag høvlete 21/28 x 95/120 mm forskalingsbredder med en avstand på ca. 30 mm, så det er plass til varmeavgivningsplatenes spor. Varmeavgivningsplatene legges og spikres i den ene siden. Etter monteringen av varmeslyngene legges det ullpapp og gulvbreddene skrus fast i forskalingsbreddene. Vær oppmerksom på slyngenes plassering. Gulvplanke Ullpapp Varmeavgivningsplate Forskalingsbret Varmeslynge Tilfarer Fuktsperre Betong Figur 3 Side 10 I Konstruksjoner

11 Varmeavgivningsplater på forskalingsbredder mellem tilfarerne Gulvplankene må legges på tvers av tilfarerne. Denne utgaven kan brukes i et bjelkelag eller i et nytt tilfarerlag med en avstand på s/s 60 cm. Det isoleres mellom tilfarerne/bjelkene. Med en avstand på 60 cm festes min. 45 x 45 mm høvlete tilfarere/lister mellom tilfarerne/bjelkene. De nedsenkes, så forskalingsbreddenes overside får samme nivå som tilfarerne/bjelkene. Et lag høvlete 21/28 x 95/120 mm forskalingsbredder legges med en avstand på ca mm, så det er plass til varmeavgivningsplatenes spor. Varmeavgivningsplatene legges og spikres i den ene siden. Etter monteringen av varmeslyngene legges det ullpapp (500 g/m 2 ), og gulvplankene skrus fast i tilfarerne/bjelkene. Vær oppmerksom på slangenes plassering. Figur 4 Gulvplanke Varmeavgivningsplate Ullpapp Varmeslynge Forskalingsbret Tilfarer/liste Bjelke/tilfarer Isolering Fuktsperre Betong Selvbærende varmeavgivningsplater på tilfarere Tilfarere legges ut med en avstand på s/s 60 cm og det isoleres mellom dem. De selvbærende varmeavgivningsplatene legges direkte på tilfarerne og spikres fast til disse gjennom de tverrgående stålbåndene. Etter monteringen av varmeslyngene legges det ullpapp (500 g/m 2 ), og gulvplankene legges på tvers av tilfarerne og skrus fast i disse. Figur 5 Gulvplanke Ullpapp Stålbånd Varmeavgivningsplate Varmeslynge Bjelke/tilfarer Isolering Fuktsperre Betong Konstruksjoner I Side 11

12 Gulvvarmesponplate på tilfarere På det isolerende tilfarerlaget, med en avstand på s/s maks. 60 cm kan det legges ut en 22 mm gulvvarmesponplate. I sponplaten er det frest spor beregnet til varmeavgivningsplater og 16 eller 17 mm varmeslynger. Det legges ut ullpapp (500 g/m 2 ), og gulvplankene skrus fast i sponplaten. Vær oppmerksom på slyngenes plassering. Gulvplanke Ullpapp Varmeavgivningsplate Varmeslynge Gulvsponplate Bjelke/tilfarer Fuktsperre Betong Figur 6 Gulvvarmesponplate på betong På det tørre og rette betonggulvet legges en 22 mm gulvvarmesponplate oppå en min. 0,20 mm fuktsperre med 20 cm sammentapet overlapp. Det legges ullpapp (500 g/m 2 ), og gulvplankene skrus fast i sponplaten. Vær oppmerksom på slyngenes plassering. Figur 7 Gulvplanke Ullpapp Varmeavgivningsplate Varmeslynge Gulvvarmesponplate Fuktsperre Betong Side 12 I Konstruksjoner

13 Thermisol varmegulvplater Thermisol har et gulvvarmesystem, hvor man med polystyren bygger opp et isoleringslag direkte på det avstrøkne sandlaget. Det legges min. 25 cm polystyren. På dette legges fuktsperre og et tilfarerlag med 50 x 50 mm tilfarer pr. 60 cm. Mellom tilfarerne legges først et lag 25 mm polystyren og deretter 25 mm Thermisol varmegulvplater. Etter monteringen av varmeslyngene legges det ullpapp (500 g/m 2 ), og gulvplankene skrus fast i tilfarerne. Gulvplanke Ullpapp Tilfarer Varmegulvplate Varmeslynge Polystyrenplate Fuktsperre Polystyrenplate Avstrøket sand Figur 8 Fulliming av Dinesen gulv Denne veiledningen omhandler liming av Dinesen Douglas og eikeplanker i hele eller fallende lengder, i maks. 500 mm plankebredde. Plankebredder større enn 300 mm skal fases med ca. 5 mm skrå limfas på baksiden under hver nederste not, slik at limet ikke presses opp i fjær- og notsammenføyninger under liming. Limingen må ikke kombineres med annen festing og plankene må kun festes til underlaget ved liming. Legg merke til at gulvplanker aldri må limes på langsidene. Luftfuktigheten bør være mellom 35 og 65 % RF og bør om vinteren ikke overstige 50 % RF. Temperaturen bør ligge mellom 18 og 25º C. Plankene kan normalt legges med det samme og må ikke akklimatiseres i rommet. Om vinteren bør plankene ligge i rommet 1 2 døgn før leggingen. Det brukes Sika AcouBond-system med Sika-layer 03-matte og SikaBond T52 FC-lim. Følg veiledningen fra Sika nøye mht bl.a.: Klimatiske forhold for lim Type, planhet, vedhefting/priming og fuktinnhold av underlag Bruk av verktøy Konstruksjoner I Side 13

14 Tørketider for evt. sparkelmasse, primer, fugemasse, m.m. Herdetid/monteringstid for lim Forhold for gulv med gulvvarme Angående dette må du følge andre anvisninger i Dinesen veiledninger. Sikas krav om fukt/restporefukt skal overholdes for alle underlag. På underlag av betong/sement må ikke restporefukten overstige 85 % RF samt at det må brukes Sika Primer MB fuktsperre. På underlag av anhydrit må ikke restporefukten overstige 65 % RF samt at det ikke må brukes Sika Primer MB fuktsperre. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du ta kontakt med Sika. På undergulv av betong/sement, anhydrit med innstøpte varmeslanger, skal gulvvarmen ha vært testet i min. en måned før liming. Ta kontakt med Sika for liming på andre underlag av for eksempel sponplater, fibergips, keramiske fliser med mer. Ved gulv med gulvvarme må gulvvarmen ha vært slått av i minst 24 timer før liming. Gulvvarmen må tidligst slås på igjen langsomt 7 døgn etter at limingen er avsluttet. For å sikre et tilstrekkelig pressetrykk over hele gulvflaten og når limning f. eks. avsluttes for dagen, må plankene belastes med ca kg sandsekker, bøtter med sand e. l. Jevnt fordelt benyttes ca. 1 belastning per kvm gulv inntil limet er herdet. Det er spesielt nødvendig ved gulvkantene og de rekkene som er lagt sist. Man må ikke trå på gulvet før limet er herdet, normalt først etter minst 24 timer. Sliping og overflatebehandling må tidligst utføres 48 timer etter at limingene er avsluttet. Prøving, start og drift Det er viktig at rør-installatøren har trykkprøvet anleggets tetthet, har sjekket at slyngene passer med romangivelsen og at termostatene virker. I tillegg må brukeren få utlevert en bruksanvisning, og det må gis en grundig innføring i bruken av anlegget. Gulvvarmen må startes opp langsomt. Den første uken må fremledningstemperaturen ikke overskride 25 C, og deretter kan den heves med maks. 5 C annenhver dag, inntil den nødvendige overflatetemperatur er nådd. Heves fremledningstemperaturen for raskt, vil plankene krumme for mye. Man velger ofte å la gulvvarmeanlegget kjøre året rundt, da de jo er styrt av romtermostater, og derfor kun bruker varme, når termostatens innstillingspunkt nås. Side 14 I Prøvning, start og drift

15 Spørgsmål og svar angående gulvvarme Oppstår det flere sprekker, revner og skader av liknende karakter med gulvvarme? Hvis luftfuktigheten holdes mellom 30 og 60% RF vil gulvvarmen ikke gi anledning til revner osv. Hvis gulvets overflatetemperatur overstiger 27 C vil dette bringe luftfuktigheten under 30%, hvilket vil kunne slite treet og danne sprekker. Lav luftfuktighet og mangelfullt vedlikehold kan gi sprekker og smårevner. Blir svinnrevnene større med gulvvarme? Tre vil alltid søke sin likevektsfuktighet betinget av luften i omgivelsene. Dinesen gulv er nedtørket til 8-10%, og vil uansett om det er gulvvarme eller ikke svinne om vinteren, hvor luftfuktigheten er lav. Med en romfuktighet på mellom 40 og 45% RF vil treet innstille seg på 8% trefukt. Faller luftfuktigheten til 30% RF, vil treet innstille seg på 6% og vil dermed svinne. Gulvvarmen vil ikke i seg selv gi større svinnrevner. Jo høyere overflatetemperatur - desto større svinnrevner. Forvent at plankene i gjennomsnitt svinner med ca. 1% av bredden. Vil plankene krumme mer med gulvvarme? Gulvplanker vil med årstidsvariasjonene få en liten krumming. Det er treets natur og oppstår uansett om man har gulvvarme eller ikke og har ingen betydning. Større krumming oppstår bare hvis det er fuktproblemer i huset, eller byggefukten ikke har blitt fjernet før legging av gulvplankene. Knirker plankene mer med gulvvarme? Hvis anbefalingene ang. temperatur og luftfuktighet overholdes, vil gulvene ikke knirke på grunn av gulvvarmen. Knirkelyder oppstår oftest på grunn av for våte tilfarere, for stor tilfareravstand eller for dårlig oppklossing. Store svingninger i temperatur eller luftfuktighet kan likevel medføre, at enkelte planker til tider knirker litt. Krever gulvvarme større avstand mellom vegg og gulv? Avstanden til vegger, rørgjennomføringer osv. må gi plass til de utvidelser, som vil oppstå, når treet opptar fukt om sommeren og dermed blir bredere. Utvidelsen er uavhengig av gulvvarmen, og da må man kun overholde de anbefalte mm. Kann gulvene legges Flytende Nei, Dinesen gulv må alltid skrus fast til underlaget og må aldri limes på langsidene. Spørgsmål og svar om gulvvarme I Side 15

16 Hvorfor må overflatetemperaturen ikke overstige 27 C? Temperatur over 27 C vil ikke være behagelig. Når temperaturen overstiger 27 C vil luftfuktigheten kunne bli lavere enn 30% RF, noe som vil tørke ut treet med fare for sprekker og riper. Hvis huset ellers er tilstrekkelig isolert, vil det aldri bli nødvendig med en så høy temperatur. Kan man oppnå en tilstrekkelig høy romtemperatur gjennom tykke massive gulvplanker? Man kan til og med oppnå en romtemperatur på ca. 20 C. Det krever naturligvis at huset er isolert iht. byggereglene og at øvrige råd og veiledninger i Dinesens Gulvvarmeveiledning er fulgt. I eldre hus med mangelfull isolering vil det likevel oftest være nødvendig med supplerende varmekilde. Er energiforbruket høyere med massive gulv enn med 15 mm lamellgulv? Da tre har en isolerende virkning, er det et varmetap opp gjennom konstruksjonen. Det betyr at jo tykkere laget er som varmen skal igjennom, desto større blir varmetapet. Det vil derfor kreve en høyere fremledningstemperatur under et tykt gulv for å oppnå samme overflatetemperatur som på et tynnere gulv. Det er likevel ikke ensbetydende med at energiforbruket blir vesentlig større. Blir energiforbruket høyere når fremledningstemperaturen heves? Når vannet skal varmes opp første gang til 45 C i stedet for 35 C, koster det litt mer energi, men under den etterfølgende driften spiller det ingen rolle. Det skyldes at energiforbruket utelukkende avhenger av temperaturforskjellen på fremledningsvann og returvann. Må gulvvarmen være på om sommeren? Da gulvvarmen er styrt av en romtermostat, vil det kun bli åpnet for varmen, hvis det er behov for det. Derfor er det neppe noen større utgift forbundet med å la gulvvarmen være på. Hvis betonggulvet er mangelfullt isolert, vil man uten gulvvarme kunne risikere en oppfuktning av betongen om sommeren og det vil kunne skade gulvet. Hvis konstruksjonen derimot oppfyller betingelsene, vil man kunne stenge av varmen. Man må likevel være oppmerksom på, at gulvvarmen ved oppstart igjen må startes etappevis over noen dager. Hvorfor må der ikke være luft mellem tregulvet og gulvvarmen? Luft er en veldig svak varmeleder og derfor må det ikke være luft mellom gulvvarmen og tregulvet. Av samme grunn må det alltid legges ullpapp (500 gr./m 2 ) over varmeavgivningsplatene. Luft under gulvplankene kan medføre at en tilstrekkelig overflatetemperatur ikke kan oppnås. Dessuten kan luften under gulvplankene bli ekstremt tørr, noe som kan slite gulvene og det kan medføre at de skades. Side 16 I Spørgsmål og svar om gulvvarme

17 Hvorfor er det viktig at gulvvarmen startes opp riktig? Treet må langsomt få lov til å venne seg til temperaturendringene. Går oppstartingen av varmen for raskt, vil treet kunne krummes. Det gjelder både ved første oppstart etter legging og ved senere oppstart ved fyringssesongens begynnelse. Hvorfor anbefaler dere lut og olje som overflatebehandling? Luten åpner treets porer, så oljen lettere kan trenge inn. Oljen legger seg som en hinne i treets overflate, slik at man lettere unngår en slitasje av treets overflate. Kan man ikke bruke lut og såpe? Det kan man gjerne, men det krever en større oppmerksomhet angående gulvets velbefinnende og generelt en hyppigere vask. Med såpe får man lettere små uttørkingsrevner i treets overflate. Hva betyr romtemperaturen for energiforbruket? Hvis romtemperaturen kan senkes fra 22 C til 21 C, kan varmeforbruket senkes med ca. 10%. Spørgsmål og svar om gulvvarme I Side 17

18 Dinesen anbefaler Benytt lett gulvvarme med varmeavgivningsplater. Det gir den korteste reaksjonstiden og er lettest å styre. Huset må oppfylle byggereglenes krav til U-verdier. Lag konvektorer foran vinduer som går ned til gulvet. Start alltid gulvvarmen opp langsomt. Med denne veiledningen har Dinesen Gulv ikke påtatt seg en rådgiverrolle omkring konstruk sjonen av gulvvarmeanlegg. En slik rådgiving skal innhentes hos en autorisert VVS installatør. Dinesen gulv tar heller ikke på seg ansvar for feil og mangler på gulvvarmeanlegget, samt skader på plankene der skyldes gulvvarmeanlegget. Dinesen Gulvs tjeneste består alene om levering av gulv, samt den nødvendige rådgivning bundet til leveransen. Side 18 I Dinesen anbefaler

19 Veiledning Har du behov for ytterligere råd eller veiledning, må du gjerne kontakte Dinesen på telefon , hvor du også kan bestille og kjøpe produktene i Dinesens pleieserie for tregulv. Dinesen Norge AS Drammensveien 130, B9 NO-0277 Oslo T info@dinesen.com Dinesen veiledninger 01 Dinesen leggeveiledning for Douglas gulv i hele lengder 02 Dinesen leggeveiledning for Douglas gulv i fallende lengder 03 Dinesen leggeveiledning for eiketregulv i fallende lengder 04 Dinesen fuktveiledning 05 Grunnbehandling og pleie af Dinesen gulve 06 Dinesen om gulvvarme Instruksjons video (slipning, grundbehandling, pleie) Dinesens veiledninger tar utgangspunkt i det danske regelverket. Det må derfor tas hensyn til nasjonale regler. Vi tar forbehold om trykkfeil. Vi gjør oppmerksom på, at vi bare kan gi råd og veiledning rundt våre egne produkter, således at rådgivning herudover er udenfor vor ytelse. Andre bygningsdeler og produkter krever en sådan viden og indsigt, at der skal søkes rådgivning hos en fagmann. Veiledning I Side 19

20