Svar fra GEO- Justert høringsinvitasjon - framtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar fra GEO- Justert høringsinvitasjon - framtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse"

Transkript

1 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Geografisk institutt /18872/BWO Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Geografisk institutt Svar fra GEO- Justert høringsinvitasjon - framtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse I høringssvaret fra Geografisk institutt vil vi først redegjøre for medvirkningsprosessen på instituttet, videre vil vi kommentere tidsaspektet i den videre prosessen, og så vil vi for spørsmål 3 i den justerte høringsinvitasjonen kommentere punktene forskningssentra og økonomi. Punktet prosess for etablering av ledelse og intern organisering når det gjelder nye sammenslåtte institutter kommenterer vi ikke spesifikt først og fremst fordi dette vil det være naturlig å komme tilbake til når det er tydeligere hvordan prosessen blir videre for de fire instituttene ISS, SAN, GEO og NOSEB. Når det er sagt så tar vi det også for gitt at prinsipielle forhold rundt ledelse og intern organisering av alle eventuelt endrede instituttkoalisjoner vil diskuteres i ledergruppa på fakultet og i andre fora. Medvirkningsprosess på instituttet Det opprinnelige høringsforslaget fra dekanen ble diskutert på personalmøte 23. februar og i allmøte med ansatte på Geografisk institutt og dekanen 26. februar. Videre har saken vært oppe i instituttstyret 3. mars. Styret fikk tilsendt den justerte høringsinvitasjonen 2. mars og diskusjonen i styret dreide seg både om det opprinnelig og det justerte høringsdokumentet fra dekanen. Til styremøtet forelå det to forslag til vedtak i denne saken (begge med utgangspunkt i opprinnelig høringsforslag). Instituttleders forslag til vedtak var i hovedsak at ledelsen ville ta med seg synspunkter fra diskusjoner på styremøtet inn i det videre arbeidet med høringssvaret. Det alternative forslaget til vedtak ble fremmet av de tre fast vitenskapelige representantene i styret, og er en lengre tekst som i hovedsak sier at styret ikke kan slutte seg til forslaget fra dekanen begrunnet i at forslaget vil svekke heller enn styrke geografi som disiplinfag. Videre påpekes det at faget vil bli mindre synlig ved en sammenslåing, instituttets faglige bredde med både natur- og samfunnsgeografi vil bli svekket og likeså rekruttering til faget, instituttets metodiske egenart (kartografi, GIS, naturgeografiske metoder) fryktes svekket. Som et siste punkt hevdes det at sammenslåing vil øke avstanden mellom ledelse og ansatte og mellom administrasjon og ansatte, og forslaget oppfattes som initiert utenfra uten at instituttets behov er ivaretatt. Det ble stemt over de to forslagene og det alternative vedtaket fikk flertall (8 mot 2 stemmer). Selv om dette høringssvaret i det følgende ikke går inn på punkt 1 og 2 i den opprinnelige høringsinvitasjon så var det i styremøtet stemning for å Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 4, NTNU Bodil Vuttudal Wold 7491 Trondheim geo@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet av /18872/BWO legge ved vedtaket som ble fattet. Protokoll fra styremøtet er derfor vedlagt. I sum kan det sies at ansatte ved instituttet har engasjert seg sterkt i diskusjonene om instituttstruktur. Tidsaspektet; strukturprosess SVT og fusjonsprosess NTNU I den justerte høringsinvitasjon sies det fra dekanen at spørsmålet om ny fakultetsstruktur i et fusjonert NTNU synes å komme raskt på banen og at det vil berøre den foreslått sammenslåtte grupperingen ISS, GEO, SAN og NOSEB i større grad enn først antatt derfor utsettes høringen av fremtidig organisering for denne grupperingen. Instituttledelsen støtter fullt ut denne beslutningen og alle tilbakemeldinger fra staben har også vært klare på at en utsettelse er nødvendig. Vi har derfor som nevnt ikke gått inn på noen forhold knyttet til denne grupperingen spesifikt i dette høringssvaret (med unntak av at dette berøres i protokoll fra styremøte 3. mars). Vi vil samtidig henstille om at det så snart som mulig lages en tidsplan for når og hvordan vurderingene om framtidig instituttstruktur tas opp igjen, jfr dekanens presisering om at en utsettelse ikke betyr at arbeidet med å se på de strukturelle utfordringene for fagmiljøer innenfor disse instituttene stanser opp. I diskusjonene vi har hatt i staben på instituttet er det klart gitt uttrykk for et ønske om mer deltakelse og involvering i prosessen rundt framtidig struktur på fakultetet og for øvrig et ønske om god og løpende informasjon om hvordan bildet av ny fakultetsstruktur på et fusjonert NTNU tegner seg. Instituttledelsen vil understreke behovet for god informasjonsflyt, allmøter og andre strukturer som reelt åpner for meningsutveksling og diskusjon. Ledere må selvsagt være gode talspersoner for sine ansatte men det er til syvende og sist fagmiljøene/fagpersoner selv som er kjernen i aktiviteten vi driver og som også kan mobiliseres for å finne fram til gode løsninger. Ad spørsmål 3 i justert høringsinvitasjon Om forskningssentra: Forskningssentra kan være en strategisk måte å løfte fram noen kunnskapsområder på, gitt at det kan identifiseres slike kunnskapsområder av et visst omfang og med gode utsikter til ekstern finansiering. Vi ser for oss at slike sentra bør trekke på kompetanse både mellom institutt og mellom fakultet. Hovedoppgaven, og dermed finansieringen av slike sentra, må være eksternfinansiert forskning. Videre må det lages gode og tydelige avtaler hvis ansatte ved slike senter skal bidra i undervisning og veiledning eksempelvis. Økonomi: Å kunne forstå og analysere mekanismene i IFM for SVT-fakultetet er en avgjørende premiss for alle videre vurderinger av strukturelle forhold ved fakultetet, det vil si at det må gjøres en grundig vurdering av hvilke mekanismer som helt konkret genererer både tap og overskudd. Det arbeidet som er startet opp med å se på forhold i IFM er svært viktig at fortsetter med formål å ha en tydelig, forutsigbar og transparent økonomimodell. Med hilsen Karoline Daugstad instituttleder

3 Høring 2 om ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet høringssvar fra ISS I høringsinvitasjonen sendt ut 6. februar ble det foreslått en omfattende sammenslåing av institutter. I den justerte høringsuttalelsen framstilles forslaget slik: «Dekanen presenterte i høringsinvitasjonen følgende forslag til ny instituttstruktur: 1. Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO), Sosialantropologisk institutt (SAN) og Norsk senter for barneforskning (NOSEB) slås sammen til ett felles institutt. NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt senter, men legges til dette instituttet. 2. Pedagogisk institutt (PED) og Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap (IVR) slås sammen til ett felles institutt. UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet. Det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet.» På bakgrunn av usikkerhet rundt den fakultetsstrukturen i et utvidet NTNU, ber Dekanen i den justerte høringsinvitasjonen om svar på tre spørsmål: 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur angående punkt 2 som beskrevet over for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? Dekanen utsetter høring av forslag om framtidig organisering av instituttstruktur innenfor punkt 1 til spørsmålet om NTNUs framtidige fakultetsstruktur er mer avklart. 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslagets punkt 2 i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. Re 1: ISS er tilfreds med at spørsmålet om en sammenslåing av ISS, GEO, SAN og NOSEB utsettes. For å skape arbeidsro ved disse instituttene forslår vi at Dekanens formulering gjøres strammere ved at saken utsettes til fakultetsstrukturen er formelt avklart. En medvirkende årsak til utsettelsen var den sterke motstanden mot sammenslåingen fra de berørte instituttene. ISS mener at sammenslåing av institutter bør baseres på faglige argumenter og ikke først og fremst på størrelse. Et av hovedargumentene til ISS mot et stort disiplininstitutt er hvert fag blir mindre synlige. Dette skaper risiko for både svakere studentrekruttering og tap av anseelse internasjonalt. Mer detaljert ønsker vi å gi vår vurdering av argumentene i det første høringsnotatet for en sammenslåing av ISS, GEO, SANT og NOSEB. Det første argumentet er at en sammenslåing vil gjøre disiplinene sterke og synlige innenfor og utenfor NTNU. Dette har vi vanskelig for å tro. En styrker ikke fagene ved å gjøre deres identitet mindre synlig i et sammenslått institutt. 1

4 Vi vil også minne om at en slik løsning bare har vært benyttet av UiTø, der den nå er forlatt. Både ved UiB og UiO har hvert fag sitt eget institutt. Et sammenslått disiplininstitutt vil innebære et tap av identitet og synlighet i omgivelsene. Våre «merkevarer» blir mindre synlige i et Institutt for samfunnsfag og vi risikerer at dette går ut over rekrutteringen til disiplinstudiene. Det er også en risiko for at ISS taper i internasjonal anseelse. Et annet argument for sammenslåingen er at koordinering av metodeundervisningen i de fire instituttene vil frigjøre ressurser til bedre studentoppfølging og til mer valgfrihet for studentene. Vi tror det er begrensede rasjonaliseringsmuligheter her på grunn av behovet for metodeundervisning som bygger på hver fags tradisjoner og tilnærminger. Det kan argumenteres for at SOS1002 er et emne som kunne gi en grunnleggende metodeundervisning for alle disse fagene. Dette har to problemer. Det første er at emnet som gis i hvert semester allerede er et av emnene med størst antall studenter ved SVT-fakultet og følgelig måtte gis i paralleller i hvert semester. I tillegg vil det kreve fagspesifikke tillegg. Et tredje problem er at å dette vil legg sterke begrensninger på timeplanlegging hvis en skal unngå kollisjoner for enda flere grupper av studenter. Når det gjelder videregående emner i metode, ser vi for oss at de stort sett blir fagspesifikke. Videre argumenteres det for at fagene har teoretiske og metodiske fellestrekk samt at de har felles grunnlagsproblemstillinger. Det siste kan en like godt si gjelder for alle samfunnsfagene ved SVT-fakultetet. Går vi nærmere inn i hvert fag, vil gi også se store variasjoner i både grunnlagsproblemer og metodologiske retninger. Det neste argumentet er at et sammenslått disiplininstitutt, som i dag har 23 studieprogrammer skal gi grunnlag for nye tverrfaglige muligheter. Vi mener at antall studieprogrammer snarere må bli færre enn flere. Videre mener vi at muligheten til å lage nye tverrfaglige studieprogrammer i liten grad er avhengig av instituttstrukturen. Det som er viktig i tverrfaglige programmer et at hvert fagmiljø som deltar føler at de får rimelig utbytte av å delta. Dette er et problem i dag, spesielt mellom fakulteter, men også innen vårt fakultet. Det er en illusjon å tro at en sammenslåing av instituttene vil føre til at denne type ressurskonflikter mellom fagmiljøene blir borte. Ressurskonfliktene er en funksjon av inntektsmodellen. Vi bør heller forsøke å finne løsninger på dette som gir insentiv til samarbeid mellom fakulteter og institutter. Hvis vi ser på hvem som samarbeider med tverrfaglige studieprogrammer i dag, tegner det seg et klart bilde. ISS samarbeider i dag lite med GEO, SANT og NOSEB om studieprogrammer, mens det er et utstrakt samarbeid mellom de andre tre. ISS samarbeider i dag med ISØ (politisk økonomi, samfunnskunnskap) og med H, europastudier i samarbeid med Institutt for språk og litteratur og Institutt for historiske studier; Bachelor og Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi i samarbeid med Institutt for kunst- og medievitenskap, Psykologisk institutt og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. I tillegg samarbeider ISS med IØT og IKP om den erfaringsbaserte Master i organisasjon og ledelse. Med andre ord er også denne type argumenter for et stort disiplininstitutt svake. De tverrfaglige internasjonale studieprogrammene som i høringsnotatet benevnes som sårbare på grunn av få studenter er samarbeid mellom GEO, SANT og NOSEB som har full frihet også 2

5 innen dagens instituttstruktur til å slå sammen programmer. Framtiden til den typen internasjonale studieprogrammer er også berørt av hva som blir framtiden til kvoteprogrammet. Vi har over tid hatt forskningssamarbeid med GEO og kunne gjerne hatt mer samarbeid med SANT, men vi kan ikke se at dagens instituttstruktur er til hinder for å utvide forskningssamarbeid mellom instituttene. Det sies at et stort disiplininstitutt vil kunne skape flere tverrfaglige studieprogram for fremtiden og at dette er nødvendig fort å styrke disiplinene og for at de skal sikres framtidig studentrekruttering. Vi har liten tro på dette og synes ISS allerede har gått langt nok i denne retning ved å ha 14 studieprogrammer som omfatter, sosiologi, statsvitenskap, idrett og medievitenskap med og uten samarbeid med andre institutt. Det er grenser for hvor langt vi bør gå i retning av tverrfaglige program. Ved å løpe etter penger fra tverrfaglige program risikerer vi at kjernen i fagene forsvinner. Vi ser allerede i dag store forskjeller mellom ISS og søsterinstituttene ved UiO når det gjelder publisering i fagenes kjernetidsskrifter. Satsing på tverrfaglige studieprogrammer vil kunne fortrenge disiplininstituttenes viktigste samfunnsoppgave: å ivareta de nasjonale fagdisiplinene. Slik ISS fungerer i dag, relativt ubyråkratisk og ganske demokratisk, møtes jevnlig i torsdagslunsjen der vi presenterer og diskuterer våre faglige publikasjoner samt diskuterer og gir innspill i forhold til sakene som kommer fra rektor og fakultet. Vi kjenner hverandre og med en tynn ledelse og tillitsbasert organisering klarer vi å ta hensyn til hverandres behov. Skulle vi bli mye større, har vi ingen felles fysiske arenaer, vi kjenner ikke hverandre og hverandres fag og historie. Vi er redde for at den identitet og instituttkultur vi har bygget opp over de siste tiårene står i fare for å gå tapt gjennom en nedlegging av ISS og opprettelse av et nytt stort disiplininstitutt. Det vil ta lang tid å skape felles identitet i et nytt disiplininstitutt hvis det i det hele tatt er mulig. I mellomtiden er vi redde for at arbeidsmiljøet vil lide. En sammenslåing vil føre til økt byråkratisering og føre til større avstand mellom de enkelte fagmiljøene og fakultetet. Det samlede instituttet vil ha én representant i fakultetets ledergruppe. Dette vil bety en klar svekkelse i medvirkning for de fag som ikke er direkte representert gjennom instituttets leder. Vår konklusjon er at de faglige argumentene for sammenslåing ISS, GEO, SANT og NOSEB til et nytt stort disiplininstitutt ikke er troverdige og at en slik sammenslåing vil gi store utfordringer når det gjelder å skape et arbeidsmiljø og en felles identitet. ISS mener for øvrig at fakultetet bør gjennomgå og revidere inntektsfordelingsmodellen med sikte på å lage en modell oppfattes som «rettferdig» og som bidrar til å redusere dagens ubalanser mellom instituttene. Dagens modell er det så vidt komplisert at det er svært vanskelig å se grunnlaget for de variasjoner vi ser i instituttenes budsjetter over tid. Inntektsfordelings-modellen bør forenkles slik at den blir mer transparent. En slik revisjon kan gjøres uavhengig av hvilken instituttstruktur siden inntektene er basert på produksjon og fast ansatte. 3

6 Re 2: Når det gjelder forslagets punkt 2 har vi ingen innvendinger mot at PED og IVR, som begge i hovedsak er «pedagogiske» institutter slås sammen hvis fagmiljøene selv ønsker det. Re 3: Hvis eksternfinansiert forskningsaktivitet på et fagområde når et visst omfang, synes vi sentermodellen kan benyttes. Det må først legges et grunnlag i regler for etablering av slike sentra som blant annet må gå på størrelse og varighet. Slike sentra må i all hovedsak være eksternfinansierte. 4

7 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi /18872/ALV Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Institutt for samfunnsøkonomi Svar fra ISØ - framtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Det vises til fakultetets invitasjon, datert 6.feb. 2015, til høring om ny instituttstruktur ved fakultetet, med justering til invitasjonen datert 2.mars. ISØs ansatte har fått kopi av dekanens notater og er invitert til å gi innspill og synspunkter til dette høringssvaret. De ansatte og er også informert om at den enkelte har anledning til å sende uttalelse direkte til dekan. Vi ønsker å kommentere to forhold: økonomiske rammebetingelser og administrativ organisering. Vi mener disse forholdene bør vurderes nærmere før det fattes endelig beslutning om ny instituttstruktur. Våre kommentarer er basert på den opprinnelige høringsinvitasjonen. Vi har merket oss at dekanens notat av 2.mars fastslår at utsettelse av høring av forslagets punkt 1 (fusjon mellom ISS, GEO, SAN og NOSEB) ikke betyr at strukturarbeidet knyttet til disse miljøene stanser opp. 1. Økonomiske rammebetingelser I dekanens notat av 6.feb. foreslås det at i alt 13,1 millioner initialt overføres til IVR, ISS og GEO fra de andre instituttene som en del av sammenslåingen. Det bør bemerkes at den delen som tas fra «fakultetet felles» i realiteten også er overføring fra de andre instituttene; dette er midler som kan komme hele fakultetet til gode hvis det ikke øremerkes nevnte tre miljøer. I tillegg anslår notatet at de seks involverte institutter (inkl. NOSEB) tilgodeses med 3-5 millioner årlig i perioden Samlet antydes det altså en ressursoverføring fram til 2018 på mellom 24 og 28 millioner til de miljøer som omfattes av sammenslåingen. For innværende år utgjør ISØs budsjett omlag 7,8 prosent av samlet ramme for de institutter som ikke var del av sammenslåingene i høringsnotatet av 6.feb. Vår andel av ressursoverføringen ved et slikt alternativ kan følgelig anslås til mellom 1,9 og 2,2 millioner. Dette utgjør i størrelsesorden prosent av instituttets inntekter for inneværende år. Samtidig har ISØ, iht. langtidsbudsjettet, minimum lønnsforpliktelse for periode på 103 prosent av predikert bevilgning (jfr. prodekanens orientering om inntektsfordeling på seminar i desember). Vi finner det urimelig at vi skal overføre store ressurser til andre institutter, gitt vår egen krevende budsjettsituasjon. Vi vil også påpeke at premisset om at «ingen deler av et nytt større institutt skal få dårligere Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 5, NTNU Anne Larsen Viken 7491 Trondheim econ@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/ALV 2 av 2 økonomiske rammebetingelser» på ingen måte betyr at man må få strøket negative avsetninger fullt ut, eller bli tilgodesett med økte bevillinger i kommende år. En delvis reduksjon av eksisterende negative avsetninger og uten spesiell tilførsel de nærmeste årene er fullt ut konsistent med nevnte premiss. 2. Administrativ organisering Det framgår av høringsinvitasjonen at dekanen ønsker å iverksette et administrasjonsprosjekt som omfatter administrative utviklingsprosesser ved hele fakultetets administrasjon. ISØ vil understreke betydningen av å se administrative prosesser på alle NTNUs nivåer i sammenheng. Administrativ utvikling må derfor ta utgangspunkt i hvordan NTNU blir organisert etter fusjonen, herunder fakultetsstrukturen på nye NTNU. Vi finner det lite hensiktsmessig å iverksette større administrative endringer på SVT-fakultetet før dette er avklart. Vennlig hilsen Egil Matsen instituttleder

9 1 av 5 Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap /18872/WSK Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Svar fra IVR Justert høringsinvitasjon fremtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse I høringssvaret fra IVR gis tilbakemeldinger på de spørsmål som dekan reiser i «høring om ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet: dekanens forslag til framtidig organisering innenfor to større fagområder». Høringssvaret starter med å gjøre rede for hvordan medvirkning er ivaretatt i prosessen slik at spørsmål om fremtidig instituttstruktur belyses bredest mulig. IVR vil innledningsvis kommentere at vi i høringssvar1 (første høring, framtidig instituttstruktur) argumenterte for at en organisering der IVR, Pedagogisk institutt, evt. det tverrfaglige miljøet Eksperter i team og Universitetspedagogikk samles i ett institutt, muligens kan ha potensial for å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling. Medvirkning ved IVR : Mail til alle ansatte ved IVR med informasjon fra instituttledermøtet ved SVT om dekanens forslag til ny instituttstruktur der det ble foreslått en sammenslåing av fagmiljøer innenfor pedagogikk, rådgivning og voksnes læring til en ny enhet, samt en sammenslåing av disiplinmiljøene sosiologi, statsvitenskap, geografi og sosialantropologi, samt NOSEB, til en enhet. Det ble også gitt informasjon om at et viktig premiss er at en sammenslåing av institutter ikke skal bremse dagens virksomhet. Det ble understreket at målet er å kunne videreføre det vellykkede man har bygd opp, samtidig som man gis anledning til å skape noe nytt og særegent for fremtiden, både for undervisning og forskning. Videre omtalte mailen at det antas at det ved PED, IVR, Uniped og EiT ligger et potensial for faglige synergier mellom både studieprogrammer og forskning på enhetene, og at en større enhet antas å kunne utnytte de faglige ressursene på en bedre måte og bli mer fleksibel og handlekraftig. Den nye enheten vil også kunne få en rolle i forhold til fokus på livslang læring, og stå sentralt i utviklingen av et fagmiljø for nye undervisnings- og læringsformer på NTNU. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Paviljong B, 1. etg. NTNU Wenche Salomonsen 7491 Trondheim ivr@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks King Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet av /18872/WSK : Personalmøte ved IVR der vi diskuterte og samlet synspunkter rundt spørsmålene dekanen reiser i forslag til framtidig organisering innenfor to større fagområder : Ledergruppen tar utgangspunkt i skriftlige innspill fra personalmøtet og utarbeider første utkast til høring fra IVR : Utkast til høring sendes ut til ansatte med invitasjon om ytterligere innspill : Innspillene fra ansatte inkluderes i høringsuttalelsen : Ansatte inviteres til uformelt møte for å diskutere høringssvarets utforming og for å samle eventuelt ytterligere innspill. Justert høring ble diskutert. Tilbakemelding på tre punkter reist i Invitasjon til høring I høringssvaret fra IVR kommenteres muligheter, begrensninger, betingelser og prosess i tilknytning til punkt 2 under Dekanens forslag til ny instituttstruktur; at IVR og Pedagogisk institutt slås sammen til ett felles institutt, og at UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet, og at det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet. IVR vil også understreke at vi, i lys av den mer omfattende fusjonsprosessen, mangler det større bildet i form av en fastlagt fakultetsstruktur, og vi mangler dermed denne vesentlige referanserammen når vi skal vurdere ny instituttstruktur. IVR er i dag et unikt miljø både nasjonalt og internasjonalt. IVR forsker både på voksnes læring og rådgivning og tilbyr utdanning på master- og bachelornivå. IVR har et spesielt mandat til å videreutvikle miljøet slik at det kan fortsette å bidra med aktuell kunnskap som gir våre kandidater en grundig og bred kompetanse i å fortolke og møte samfunnsutfordringer knyttet til læring og rådgivning i et moderne samfunn i stadig endring. Det er i lys av denne plattformen vi gir svar på de tre spørsmål dekanen reiser i «høring om ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet: dekanens forslag til framtidig organisering innenfor to større fagområder». 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? Målsettingen med ny organisering er å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling. Et spørsmål som ikke ble utledet i utredningen (Aasenutvalgets utredning) er hvordan fagmiljøer gjensidig kan berike hverandre. IVR ser det slik at en sammenslåing med pedagogisk institutt, EiT og Universitetspedagogikk kan åpne for å berike den tverrfaglige forskningen og undervisningen ved IVR samtidig som faglig fokus på livslang læring, uformell læring og rådgiving kan videreutvikles. Livslang læring innebærer læring som klart overskrider opplæring og IVR er opptatt av mangfold av læringskontekster, samt rådgiving gjennom et livslangt perspektiv. Vi ser det slik at IVR er opptatt av mangfoldet av læringskontekster i større grad enn Pedagogisk institutt, samt at læring forblir like relevant etter endt utdanning som i utdanningsløp. IVR har fokus

11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet av /18872/WSK på fasilitering av læring, endring og kompetanse i et livslangt perspektiv på ulike arenaer og nivåer (individnivå, gruppenivå og organisasjonsnivå). Gjennom samarbeid med EiT har vi sett at det tverrfaglige fokuset, gruppeprosessfokus og samfunnsrelevans er felles interesseområder for IVR og EiT. Dette vil det være mulig å videreutvikle innen rammene av et felles institutt. IVR og UNIPED er miljøer som er opptatt av undervisning og læringsbetingelser for voksne i utdanning. I et felles institutt vil det være mulig å videreutvikle dette området. Forslaget til ny instituttstruktur åpner for samarbeid innen undervisning, og IVR ser komplementære muligheter i studieprogrammene. IVR er samtidig opptatt av at en i starten legger opp til samarbeid som gir positive resultater: Samarbeid om metodeundervisning kan gi et bredere metodetilbud på alle nivåer av utdanningen. IVR er opptatt av å bevare det genuine i sine emner, men ser at et samarbeid kan åpne for større muligheter for å tilby flere valgfrie emner/ ulike fordypninger mellom programmene. Planer om ny, erfaringsbasert master har vært på høring. Dersom denne blir en realitet, representerer den et reelt samarbeidsprosjekt for de som skal slås sammen (utvikle noe nytt sammen). IVR ser muligheter for administrativt samarbeid gjennom sammenslåing. Her vil vi understreke at IVR har behov for å videreføre vårt tette samarbeid med det administrative støtteapparatet ved instituttet, som daglig inngår i det faglige arbeidet. IVR har blant annet konkrete behov knyttet til samlingsbasert undervisning, med påfølgende utfordringer for timeplan, rombehov etc. Begrensningene knyttet til dette punktet omtales under «betingelser for at forslaget skal kunne føre til økt måloppnåelse». 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslaget i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? Ny organisering innebærer større fagmiljøer med mulige potensial for faglig- strategisk styrking. IVR og Pedagogisk institutt kan synes å ha ulike «omdreiningspunkter» for forskning og undervisning. IVRs særpreg dreier seg om livslang og livsvid læring, der det livsvide perspektivet med formelle, uformelle og ikke-formelle arenaer for læring er vesentlig. IVR har også en tverrvitenskapelig profil som reflekteres i kunnskapsutvikling og undervisning. Denne innretningen reflekterer prioriteringer i NTNUs, SVT-fakultetets og IVRs strategi. Pedagogisk institutt fremmer sitt fagområde som en disiplin. I en sammenslåing vil de ulike innretningene kunne komme til syne som, eller ta form av spenninger. I en konstruktiv prosess vil en kunne tenke seg at pedagogisk institutts interesseområder vil kunne få et bredere tilfang gjennom IVRs tverrvitenskapelige tilnærminger. Det er avgjørende å skape betingelser som bidrar til vekstmuligheter i spenninger mellom disiplin og tverrfaglighet. En vektlegging av disiplinorientering ved fakultetet vil innebære en risiko for utviklingen av IVRs faglige aktivitet. Det er også viktig å være oppmerksom på kulturen ved de ulike enhetene slik at det skapes en felles forståelse omkring hvilken felles arbeidskultur som tilstrebes i et nytt institutt. Ved IVR har vi i dag en «kollektivt orientert» arbeidskultur. Dette betyr blant annet at vi har fellesskapet som forankringspunkt for aktiviteter mer enn individuelle interesser med innbyrdes konkurranse. Det er derfor et gjennomgående trekk at ansatte deler kunnskap og bidrar i andres arbeid for å gjøre andre bedre. Dette reflekteres også i arbeidsmiljøundersøkelsen, som blant annet viser at IVR har færre

12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet av /18872/WSK personkonflikter enn gjennomsnittet ved fakultetet og skårer høyere når det gjelder opplevelsen av at det er kultur for kontinuerlig forbedring ved enheten. Ved en sammenslåing er IVR opptatt av ikke å miste den kollektive kraften instituttet gradvis har opparbeidet etter forrige organisasjonsendring (opprettelse av IVR). IVR ser det slik at den indre kollektive kraften i et miljø er en forutsetning for reelt å kunne lykkes med felles faglig- strategisk arbeid innen forskning og undervisning. Dersom fakultetsledelsen anser sammenslåing som nødvendig, er det den foreslåtte modellen med IVR, PED, UNIPED og EiT som framstår som mest aktuell for IVR. Miljøet ser også at innspill til forrige høring reflekteres i dekanens forslag til nytt institutt. En viktig betingelse for at forslaget skal kunne føre til økt måloppnåelse er at det gjennomføres en prosess der det ligger til grunn at det er likeverdige miljøer som slåes sammen, slik at en unngår en forståelse om at det er noen institutt/miljø som «legges under» andre. Vi ser det slik at gjensidig respekt mellom de fusjonerende parter er en forutsetning for en vellykket sammenslåing. Det vil blant annet måtte reflekteres i at et nytt institutt får et navn som speiler de sammenslåtte miljøene. Skal vi opprettholde forskningsbasert undervisning fordrer det at stillingene opprettholdes som i dag. Dette innebærer at arbeidet i stillingene fordeles på feltene forskning og undervisning/ veiledning i henhold til det som i dag er gjeldende praksis. Fordelingen på disse feltene kan til enhver tid variere, men over tid bør det beregnes tilnærmet lik tid til forskning og undervisning/veiledning. 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nye institutter og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. Økonomiske problemstillinger Det er positivt at en ser for seg ekstra ressurser til omstilling, at miljøer som slåes sammen tilgodesees og at underskudd skal slettes ved en sammenslåing. Det er også vesentlig å sikre økonomiske overgangsordninger ved en eventuell etablering av nytt institutt. IVR ser at direktebevilgning til UNIPED løftes frem i dekanens forslag, og vi etterlyser tilsvarende tenking rundt EiT (for eksempel produserer ingen av miljøene studiepoeng). Etter samtaler med EiT kan det også se ut som om de er underdimensjonert når det gjelder bemanning. EiT er heller ikke satt sammen som en vitenskapelig stab (slik det er ved ordinære institutter), og det vil være behov for å sikre muligheter til kompetanseheving i dette miljøet ved en eventuell sammenslåing. Muligheten til å ansette i faglig stilling er en årsak til at EiT ønsker å flytte fra rektors stab og ut på et institutt. Økonomiske premisser må tydeliggjøres, og i tillegg må det vurderes om den faglige andelen tilsatte økes ved en sammenslåing med EiT. For eksempel vil vi foreslå at det ansettes to, faste vitenskapelige stillinger og to stipendiatstillinger knyttet til EiT. Bevilgningen IVR hadde med seg inn i NTNU i 2005 (som fortsatt tilføres NTNU) må også være del av det økonomiske bildet ved en eventuell etablering av nytt institutt. Organisering Miljøene som er foreslått sammenslått har ulik organisering innen NTNU. Mens PED og IVR er ordinære institutter, er UNIPED og EiT enheter som er organisert på andre måter. IVR ser gode

13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet av /18872/WSK muligheter for administrativt samarbeid mellom PED og IVR, og er litt mer usikker på UNIPED og EiT. Med utgangspunkt i enhetenes ulikheter vil IVR reise følgende spørsmål: Hva vil ulikhetene innebære for en sammenslåing, blant annet med hensyn til organisatoriske, faglige og kulturelle ulikheter. Dette kan blant annet eventuelle ulikheter i kultur for medvirkning, der IVR for eksempel har gode erfaringer med utvidet ledergruppe. Kan vi ende opp med et nytt institutt med en relativ stor andel administrasjon? Det er vesentlig at prosessene rundt sammenslåing reflekterer at det er likestilte parter som slåes sammen. Dette gjelder økonomisk og personalmessig. Premissene for dette må være klare og tydelige før sammenslåing skjer: Hva gjør det med miljøet at vi blir så store (ca. 75 ansatte)? Miljøet på IVR ansees som veldig bra, hvordan vil det bli i et større miljø? Kan det være en begrensning for måloppnåelse både for fakultet og på institutt? Fjerde nivå IVR er positiv til at det utlyses og tilsettes en leder for det nye instituttet og at tilsettingsperioden starter ved virkningstidspunktet for den nye organisasjonen. Det er behov for å klargjøre lederspørsmålet (og etablering av lederteam) etter eventuelt vedtak om etablering av nytt institutt. Vi ser det slik at ledelsesstruktur kommer til å ha betydning for annen organisering (eventuelt 4. nivå ), og IVR er opptatt av at organiseringen er hensiktsmessig og støtter opp om den faglige aktiviteten. I forslaget til ny instituttstruktur nevnes også muligheten for å innføre et 4.nivå. Det er imidlertid uklart hva et uformelt 4. nivå innebærer. Vi kan forstå det slik at IVR kan organiseres som en faggruppe på 4.nivå, og en slik organisering kan være en måte å holde IVRs faglige aktivitet samlet på. Det er viktig å avklare nærmere hva et uformelt 4.nivå faktisk innebærer. Kan 4. nivå handle om prosjekt/ forskergruppe o.l. grupper uten økonomisk ansvar og personalansvar? Et hovedpoeng i denne sammenhengen er at valg av organiseringsform får betydning for hva vi skaper. Møteplasser Sammenslåing kan skape uro for å miste faglig tilhørighet, og kan skape en opplevelse av at miljøer splittes opp. Uformelle møteplasser blir derfor viktig. Samholdet og det gode arbeidsmiljøet ved IVR er en styrke og kan brukes i det videre arbeidet. IVRs erfaringer fra tidligere sammenslåinger kan brukes som en ressurs i det videre arbeidet. Konklusjon Med den argumentasjon og de innvendinger og forslag som er anført ovenfor, ser IVR muligheter for å videreutvikle kunnskapsområdene ved de aktuelle miljøene.

14 1 av 4 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse /18872/LA Notat Til: Merete Thorsvik Kopi til: Fra: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Svar fra IØT - Justert høringsinvitasjon - framtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SVT-fakultetet ved dekan Marit Reitan sendte den 6. februar 2015 ut et forslag til ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Dette høringsnotatet inneholder et forslag til fremtidig organisering innenfor to større fagområder ved fakultetet samt de økonomiske rammebetingelsene knyttet til omorganiseringen og den fremtidige nye instituttstrukturen. I tillegg inneholder notatet et avsnitt om mulig organisering av forskningssentra. Ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) er høringsnotatet blitt diskutert på en felleslunch for hele instituttet den 5. mars Det er videre sendt på høring til de fire faggruppene og har vært drøftet i ledermøtet til IØT ved flere anledninger. Dette notatet oppsummerer de innspill og synspunkter som er fremkommet i de ulike fora der saken har vært behandlet. I en justert høringsinvitasjon datert 2. mars 2015 kommer dekanen med følgende presisering: Dekanen presenterte i høringsinvitasjonen følgende forslag til ny instituttstruktur: 1. Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO), Sosialantropologisk institutt (SAN) og Norsk senter for barneforskning (NOSEB) slås sammen til ett felles institutt. NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt senter, men legges til dette instituttet. 2. Pedagogisk institutt (PED) og Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap (IVR) slås sammen til ett felles institutt. UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet. Det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Alfred Getz vei 3, 12. etg Lena Aune Weiseth 7491 Trondheim iot@iot.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/LA 2 av 4 På bakgrunn av at spørsmålet om ny fakultetsstruktur i et fusjonert NTNU synes å komme raskt på dagsorden, og at dette i større grad enn først antatt synes å påvirke instituttenes vurdering av punkt 1 i dekanens forslag, ønsker dekanen å justere spørsmålene som stilles i høringsinvitasjonen: 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur angående punkt 2 som beskrevet over for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden (skulle vært samfunn, vår anmerkning) og instituttenes strategier? Dekanen utsetter høring av forslag om framtidig organisering av instituttstruktur innenfor punkt 1 til spørsmålet om NTNUs framtidige fakultetsstruktur er mer avklart. IØT pekte i sitt svar i høringsrunde 1 på at det er viktig at SVT-fakultetet får enheter som er store nok til at de kan ivareta sine forsknings- og undervisningsoppgaver på en god måte. Det innebærer en viss størrelse både av studieprogramportefølje, ansatte og en økonomi som gir tilstrekkelig grad av strategisk handlingsrom. Spesielt for vårt institutt er det siste viktig, da vi har en omfattende eksternt finansiert virksomhet (BOA) og har som mål å øke denne ytterligere. Det innebærer at vi er avhengig av å ha prosjektøkonomer så vel som HR medarbeidere nært knyttet til instituttet slik at vi kan utnytte det handlingsrommet som BOA virksomheten gir. Vi ønsker derfor at flere administrative oppgaver (med tilhørende ressurser) flyttes ut på instituttene slik at de blir best mulig tilpasset primærvirksomheten. Med det som bakgrunn blir det viktig at de nye instituttene blir ca. like store, dvs. homogene fra et størrelsessynspunkt for at de ulike instituttene kan påta seg faglig så vel som administrativt ansvar på en likeartet måte (men selvsagt tilpasset det enkelte institutts behov). Basert på det virker det for oss underlig å lage ett gigantisk institutt som blir over dobbelt så stort som de andre instituttene. Dette er et prinsipielt argument som er uavhengig av fusjonsprosessen, med mindre denne skulle lede til at det nye NTNU får institutter med vitenskapelige ansatte. Hvis dette skulle være tilfelle vil man måtte se på alle dagens institutter i et nytt lys. 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslagets punkt 2 i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? For både punkt 1 og punkt 2 i dekanens forslag gjengitt over, er det en forutsetning for å oppnå måloppnåelse i forhold til SVT-strategien på lang sikt at de nye instituttene har en sunn økonomi der kostnadsnivået står i forhold til de inntektene (basert på fremtidig produksjon) de nye instituttene skaper gitt dagens inntektsfordelingsmodell (IFM). Dette blir nærmere utdypet i punkt 3 under. IØT er faglig sett relativt langt fra de fagområdene som foreslås sammenslått i dekanens høringsnotat. Vi har derfor ikke kommentert de faglige betingelsene som er viktig for måloppnåelsen. 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. For å starte med opprettelse av forskningssentra, synes dette å være lite utredet i det oversendte notatet fra dekanen. Man starter med å fastslå at NOSEB skal være et senter, men forslår deretter

16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/LA 3 av 4 kriterier for hva et senter må tilfredsstille (for eksempel etableres på tvers av de nåværende instituttgrensene ) som ikke er tilfelle for NOSEB. Fra IØTs side foreslår vi at det skapes et sett av kriterier for opprettelse av sentra som er rimelig enkle å operasjonalisere og at disse benyttes for opprettelse av slike, inklusive NOSEB. I tillegg er vi kritiske til at fakultetet skal finansiere oppstarten av nye sentra. Slik vi ser det må alle slike nye sentra (ikke NOSEB som allerede er etablert) finansieres av eksterne forskningsmidler (BOA). Når det gjelder prinsipper for håndtering av økonomi både når det gjelder gjennomføringen av omstillingen til det/de nye instituttet(ene) så vel som den ordinære driften av det/de nye instituttet(ene) er IØT svært bekymret over dekanens forslag. Forslaget knyttet til økonomi slik det fremkommer i høringsnotatet har etter vår oppfatning tre komponenter som vi vil kommentere fortløpende under: For det første skal ingen deler av et nytt større institutt får dårligere økonomiske rammebetingelser enn uten sammenslåing (Høringsnotatet, side 13). Dette tolker dekanen dit hen at alle de sammenslåtte enhetene skal få slettet sin gjeld per 1/1-15 og dekningen av dette (som i notatet er beregnet til 13.1 millioner) skal deles likt mellom fakultetet felles og de enhetene som har overskudd (avsetning) per 1/1-15. For det første kan man oppnå at ingen deler av et nytt institutt får dårligere økonomi uten at det betyr at all gjeld skal slettes for alle. Hvis man for eksempel slo sammen tre enheter som alle hadde en gjeldsgrad på 5 % av bevilgningen ville de samlet sett ikke få dårligere økonomi enn tidligere hvis de fortsatte med en gjeldsgrad på 5 %. For det andre synes notatet å antyde at gjeld belastet fakultetet felles ikke rammer de andre enhetene på fakultetet. Da er det viktig å minne om at fakultetet felles ikke genererer noen inntekter, men at det er en andel av summen av det alle enhetene genererer som blir til fakultetet felles. Derfor innebærer forslaget slik det nå foreligger at de andre ikke-sammenslåtte enhetene er med på å dekke gjelden to ganger, både gjennom fakultetet felles og gjennom egne avsetninger. Det faktum at dårlig økonomisk styring og et kostnadsnivå som ikke står i forhold til inntektene skal belønnes med at gjeld slettes synes IØT er svært uheldig. Det sender et signal om at uansvarlighet belønnes, og bidrar ikke til en kultur på SVT-fakultetet som fremmer økonomisk ansvarlighet. Når enkelte institutt har en gjeldsgrad på godt over 40 % av bevilgningen tyder dette på mangelfull styring over mange år, og at dette ikke skal få konsekvenser for de berørte institutter synes vi er uansvarlig. For det andre legger dekanen opp til at noen av disse enhetene hvor det har vært mangelfull styring over lang tid, skal få fortsette med det ved at det tilføres ytterligere 3-5 millioner til disse enhetene i utover det disse enhetene tjener inn gjennom IFM. Når dette sammenholdes med saken om Strategiske personalplan fremlagt i Instituttledermøtet 4/2-15 der det fremgår at noen av disse enhetene, for eksempel GEO får lov til å øke bemanningen innenfor et område til tross for en gjeld på over 4 millioner ved inngangen av 2015 og økende årlige underskudd frem mot 2018, kan vi ikke annet enn å konkludere at SVT-fakultetet belønner mangelfull økonomisk styring. Sett fra IØTs ståsted burde denne situasjonen vært håndtert ved at man ser på muligheter av å øke produksjonen og dermed inntektene. Hvis det ikke er mulig må man redusere kostnadene. Bare igjennom en slik styring kan man få et institutt i økonomisk balanse. For det tredje legger dekanen opp til at de sammenslåtte miljøene skal tilgodeses med ekstra ressurser når det gjelder tildeling av RSO-stillinger fremover. Dette vil forsterke inntrykket over av

17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/LA 4 av 4 at enheter som har tillagt seg et kostnadsnivå som de ikke kan dekke inn ved sin produksjon, belønnes for dette. IØT har på et tidligere tidspunkt signalisert at vi var villige til å bidra økonomisk til omstillingen under forutsetning av at den eksisterende IFM-modellen ved fakultetet ikke ble endret. Dette må imidlertid gjøres på en måte som skaper ansvarlighet og der enheter settes under administrasjon for å få økonomien i balanse der dette er nødvendig. Nå synes det allikevel som dekanen ønsker å endre i IFM-modellen ved fakultetet. Vi vil påpeke at dagens IFM-modell på SVT er et svært godt speilbilde av IFM modellen som benyttes sentralt på NTNU og som på mange måter speiler incentivene i den modellen som brukes til å fordele midler fra departementet til NTNU. Vi vil på det sterkeste advare mot å endre i den interne SVT-modellen på en slik måte at den fjerner seg fra de incentiver og vurderinger som er innbygget i den sentrale modellen. Det vil i det lange løp føre til en adferd som reduserer SVT-fakultetets inntekter så vel som NTNUs inntekter. Videre har et regjeringsoppnevnt utvalg i januar i år lagt frem et forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Hvis/når dette implementeres for universitetene er på det nåværende tidspunkt uvisst. IØT vil foreslå at man avventer videre arbeid med IFM på SVT-fakultetet til man vet om/når det kommer endringer i modellen fra departementet og ikke minst ser hva disse endringene vil medføre. Det er svært viktig at SVT-fakultetet (som et NTNU i miniatyr) har en økonomifordelingsmodell med incentiver som ligger svært tett opp til det som faktisk skaper inntekt inn til NTNU!

18 Norsk senter for barneforskning - Kommentar til Høringens pkt 3: «Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger». Innledning Med bakgrunn i høringsinvitasjonen der en blir bedt om å vurdere de to større fagområdene, samt justert invitasjon, støtter Norsk senter for barneforskning dekanens beslutning om å utsette de to første punktene. Samtidig er det stor bekymring knyttet til varigheten av utsettelsen og i hvilken grad NOSEB er tjent med en langvarig prosess med usikkerhet. Hvis implementering av ny struktur trekker ut mer enn 1-2 år, er senteret åpen for å drøfte umiddelbare løsninger som evalueres og reforhandles ved den endelige implementeringen. Alle interne drøftinger har som premiss at senterets faglige og økonomiske handlingsrom er avgjørende for å videreutvikle NOSEB som et verdensledende senter innenfor den sosiale barne- og barndomsforskningen. Vi velger derfor å formulere vår høring i to hovedpunkter. I den første delen skisseres noen forutsetninger for å lykkes med å etablere og videreutvikle forskningssentra, mens andre del tar for seg NOSEB spesielt. Den første delen er generell siden eksisterende sentra og potensielle nye senterideer vil ha svært ulike betingelser, så vel når det gjelder tematiske områder, historikk, status og relevans, samt finansieringsmuligheter i og utenfor NTNU-systemet. Et samfunnsvitenskapelig fakultet skjøtter sitt samfunnsmandat godt ved å oppmuntre og styrke kvalitet både i bredde og dybde og ved å tenke langsiktighet i planlegging, finansiering og støttefunksjoner. Samtidig kan noen sentra etableres for å iverksette mer eller mindre kortsiktige strategiske og politiske mål knyttet til et vedtatt kunnskapsbehov innenfor et avgrenset felt. Det vil etter vår oppfatning være katastrofalt dersom dette bli malen for alle, og at øyeblikkets konjunkturbestemte og ofte instrumentelle tenkemåte og prioriteringer i for stor grad overstyrer hensynet til mangfold, kontinuitet og autonomi hos forskere som ønsker å videreutvikle den kompetanse de allerede har. Det siste står på ingen måte i motsetning til NTNUs strategi for , snarere tvert i mot. Finansieringen vil imidlertid være avgjørende uansett. 1 Forskningssentra. Opprettelse, videreføring, ledelse, organisering og økonomi - Generelle forutsetninger: En kjernestab av FVA som er dedikert til senterets overordnede målsetting, som har kapasitet og vilje til å utvikle og videreutvikle forskning på høyt internasjonalt nivå, være i front på forskningsfeltet, søke eksterne forskningsmidler og kunne inspirere 1

19 unge rekrutter for å sikre kontinuitet, forutsigbarhet, samfunnsrelevans og kreativitet. Tematisk fokus, mangfold og samfunnsrelevans i en kompleks verden i endring. Systematisk og vedvarende nettverksbygging med faglig sterke forskere til et attraktivt fagmiljø. En relativ høy grad av autonomi ved at forskernes arbeidsinnsats i hovedsak kan konsentreres rundt faglige aktiviteter; dvs. forskning, undervisning, veiledning, akkvisisjon, seminar, konferanser etc. Systematiske og profesjonelle administrative støttefunksjoner som er underlagt både lokale og sentrale målsettinger og prioriteringer. En transparent og bærekraftig økonomi som sikrer langsiktighet, kontinuitet og nyskaping. Organisering enten som 1) et flerfakultært senter, fortrinnsvis underlagt universitetsstyret, 2) et senter under SVT-fakultetet med en senterleder, eller 3) et fjerdenivå under et institutt, med en eller flere faglige ledere med klart definert(e) ansvarsområde(r). 2 Norsk senter for barneforskning - ny organisering. Prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt - Prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. NOSEBs 33-årige historie, suksess og utfordringer er uløselig knyttet til flere av forutsetningene som er skissert ovenfor. Suksessfaktor nr. 1 er, i likhet med hva Edvard Moser og Asgeir Thomasgård erfarer fra sine respektive sentre ved NTNU, å identifisere og knytte til seg ledende forskere internasjonalt, bygge nettverk og dermed etablere et fagmiljø der verdensledende forskere møtes og utvikler faget, forskningsprosjekter og nye forskere. Dette er hva NOSEB har gjort fra første dag i 1982, og som gjør at senteret har en rekke av de aller fremste forskerne i sitt nettverk, ikke fordi de har jobbet med et avgrenset tematisk område, men fordi det i disse årene er utviklet en forskningstilnærming som empirisk og teoretisk innebærer et felles arsenal av kunnskap innenfor et tverrfaglig og internasjonalt faglig fellesskap. Denne forskningstilnærmingen, eller vi kan nå etterhvert kalle den en disiplin, en tverrfaglig sosial barne- og barndomsforskning, kom som et tillegg og en motvekt til det som mange sentrale forskere mente var et reduksjonistisk syn på barn. Dette er dermed ikke å forveksle med et kortsiktig tematisk område, men å betrakte som en ung disiplin som svarer på mange sentrale akademiske krav om for eksempel tverrfaglighet, internasjonalisering og publisering. Noe Nobelprisvinnerne også har understreket, er at forskning koster. NOSEB forsker ikke på petroleum, hjerneforskning eller andre tema som tilsynelatende har lettere tilgang til forskningsmidler enn forskning på barn og barndom i samfunn; et forskningsfelt som 2

20 tradisjonelt hverken har private sponsorer eller automatisk inkluderes i forskningsprogram uten at noen kjemper for å få det inn i programnotatene. Og uansett om en lykkes i å skaffe eksterne forskningsmidler, ser det svært problematisk ut, innenfor dagens budsjettmodell, å kunne leve opp til de forventningene som stilles for å gå i økonomisk balanse på lengre sikt. Det er få holdepunkter, hvis overhode noen, i høringsdokumentet, som sier noe om faktiske synergier ved en sammenslåing. Høringen sier heller ikke noe om kjernestabens fortsatte eksistens på lengre sikt, for å sikre at merkevaren NOSEB består. Spørsmål om økonomi og ledelse står fortsatt ubesvart. I forrige høringsrunde skisserte senteret konkrete måter å gjøre dette på, ved for eksempel at en tilknytter seg forskere fra andre institutt/institusjoner, og dermed bli sterkere i konkurransen om eksterne midler. Enda er det imidlertid lite på strukturelt nivå som sier noe om at denne typen samarbeid på tvers vil bli tilgodesett med noen former for insentiver og drahjelp på lengre sikt. Med 4 FVA har senteret en kritisk størrelse. NOSEB s stab er fortsatt av den oppfatning at senteret er best tjent med å fortsette å videreutvikle merkevaren med så stort autonomi og lite byråkrati som overhode mulig. Fagrådet gikk i møte 31. mars 2014 inn for en primærløsning der senteret fortsetter som et flerfakultært senter med eget fagråd, fortrinnsvis underlagt universitetsstyret, subsidiært et fakultetsstyre. Logikken her var at NOSEB med sin unike hovedprofil som et tverrfaglig og internasjonalt forskningssenter i en slik organisering bedre kunne videreutvikles enn ved en tilpasning under et institutt, gitt at det faglige handlingsrommet ville bli sterkt redusert sammenlignet med i dag. I motsetning til de andre enhetene ved fakultetet, viste Aasenutvalget at en betydelig andel av inntektene til NOSEB kom fra forskning; dvs. publisering og eksterne prosjekter. Senteret er den enheten ved fakultetet som har lavest resultat på undervisning i forhold til total bevilgning, ikke overaskende ut fra den nåværende bevilgningsmodell. Det paradoksale, som er påpekt i dialoger med fakultet og rektorer flere ganger, er at den nåværende inntektsfordelingsmodellen (IFM) ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for å sikre den virksomhet NOSEB har lyktes godt med, og som er helt i tråd med NTNUs målsettinger om internasjonalisering, eksternfinansiering og publisering. Med den inntektsfordelingsmodell som eksisterer i dag, er det vanskelig å se at en kan lykkes med å komme i budsjettmessige balanse og styrke staben selv med høy tilslagsprosent på eksternfinansierte prosjekter. Spørsmål fagrådet fikk til refleksjon før møtet for ca 1 år siden var: Hvilken posisjon har NOSEB i dag? Hva kan skje med senteret etter omorganiseringen? Hvordan bidrar NOSEB til NTNU s målsetting om Kunnskap for en bedre verden? Hva forstår vi med å være robust? Og hva skal til for at NOSEB skal bli mer robust? Hva slags handlingsrom og samarbeidspartnere trenger senteret for å opprettholde og videreutvikle sin status som kontinuitetsbærer for the collective memories innenfor den internasjonale disiplinen Tverrfaglig barne- og barndomsforskning? 3

21 Dette er spørsmål som ble grundig drøftet, og dette har inspirert diskusjonene i staben i tiden etterpå. I høringsrunde 2, velger vi å understreke følgende forhold: Tiknytning til ett institutt for NOSEB er ikke blitt enklere ut fra den justerte høringsinvitasjonen, siden premissene for en sammenslåing fortsatt er høyst usikker. Det var ikke enkelt i første runde heller, og dette skyldes flere grunner. Som fast og midlertidig vitenskapelig stab så vi på sammensetningen av våre opprinnelige disipliner, siden få enda har phd-graden sin fra vårt eget tverrfaglige program. I tillegg så vi på hvilke disipliner NOSEB historisk sett har samarbeidet mest med, både når det gjelder forskning og undervisning. Ingen av disse instituttene har imidlertid barn som et uttalt fokus, og i de drøftingene som har skjedd mellom høring 1 og 2, er heller ingenting kommet frem som tyder på at det kommer til å skje i umiddelbar fremtid. På ISS er for eksempel Familiesosiologi lagt ned, et tema NOSEB godt kunne tatt over ansvaret for. Når det nå enda er uvisst om resultatet av neste steg blir et stort eller lite institutt der NOSEB er tenkt inn, er det svært vanskelig å ta stilling. Det som er en kjensgjerning er at senterets faste stab (4) pr i dag opprinnelig tilhører to ulike disipliner (en geografi, tre pedagogikk). Selv om alle fire er ansatt ved NOSEB som professorer og førsteamanuensis i tverrfaglig barneforskning, er den reelle og formelle kompetansen problematisk med hensyn til å ta på seg undervisningsoppgaver ved et vertsinstitutt med en annen disiplin i bunnen. En risikofaktor her er i tillegg at det unike ved NOSEB s masterprogram (et av få i verden, stor søknad, høy gjennomstrømning) kan miste noe av sitt særpreg under et potensielt krav om å tilpasse seg andres behov. De økonomiske gevinstene er pr i dag høyst uklare. NOSEB er en svært liten enhet målt ut fra antall fast vitenskapelig ansatte FVA. (4). Dette skiller enheten fra alle andre nåværende enheter ved vårt fakultet. Det nest minste instituttet har om lag tre ganger så mange FVA. En konsekvens av dette er at enheten er helt avhengig av økt antall vitenskapelig ansatte for å være levedyktig både med hensyn til undervisningsoppgaver og forskning (ved sykdom, forskningsterminer, søknadsskriving etc) En sentermodell for opprettholdelse og videreutvikling av merkevaren NOSEB er derfor interessant, men det forutsetter en forutsigbar økonomi. Som allerede nevnt, må det i en slik vurdering tenkes langsiktig, både bakover og framover i tid. Bakover: Hva er merkevaren NOSEB? Nasjonalt mandat tyngdepunkt på samfunnsrelevant forskning i en nasjonal sammenheng Internasjonalt anerkjent- samarbeid med ledende forskere på feltet Høy kvalitet i forskningen høy publisering kvantitativt og kvalitativt samt redaksjon/administrasjon av to tidsskrifter Nyskapende Suksess på eksternfinansiert forskning, nasjonalt (NFR, eks Utdanning, velferdsprogrammet) og internasjonalt (For eksempel EU COST A 19 Children s Welfare, SIU/NUFU). 4

22 Kriteriene beskrevet ovenfor har vært et varemerke for NOSEB. Senteret har og har hatt sterk tiltrekningskraft på en rekke ledende internasjonale forskere tilhørende ulike disipliner. Dette er allerede utførlig beskrevet. Framover: Hva vil vi at merkevaren NOSEB skal bli? I tillegg til det som allerede er påpekt som generelle forutsetninger for at et senter skal være levedyktig, må forskningsprofilen til NOSEB bli tydeligere. Dette gjelder også på undervisningssida, og det er her i første omgang samarbeidsmulighetene ser mest opplagt ut. Dette kan for eksempel innebære en viss fleksibilitet og synergier innenfor rammene av et større institutt når det gjelder undervisning og veiledning. PhD-programmet er dessuten en opplagt oppgave som på flere måter kan tjene på en sammenslåing, men igjen forutsatt at NOSEB ikke må kompromisse for mye med tanke på det faglige særpreget. En kan dermed tenke seg at NOSEB på sikt organiseres som et senter tilknyttet flere institutt, men med ett vertsinstitutt. Senteret administreres av instituttlederen, og kan ha forskningsledere som er ansvarlige for hver sine områder. Et viktig mål er å være et effektivt forskningssenter tett knyttet mot realisering av NTNUs og fakultetets strategiske mål for forskning (internasjonalisering, ekstern finansiert forskning). For å realisere et slikt mål, kan en tenke seg at det, foruten de nåværende 4 FVA som har sin forskningstid (50%) i senteret, tilføres i perioder 2-6 FVA i en mindre prosentandel fra de enkelte institutt. Disse allokerer for eksempel 20-50% av sin forskningstid til senteret i en avtalt periode, avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. En slik modell vil være avhengig av en tildeling av strategiske midler til drift og utvikling av strategiske forskningsplaner for spissede prioriteringer innen barne - og barndomsforskning. En kan tenke seg at det økonomiske ansvaret fordeles mellom tilskudd fra Fakultetet, samt en andel midler fra det enkelte institutt som har sine en eller flere av sine forskere i enheten. I tillegg til dette er senteret helt avhengig av å knytte til seg to eller flere toppforskere som prof II. Disse kan søkes finansieres gjennom eksternfinansiert forskning. En videreutvikling og opprettholdelse av merkevaren NOSEB slik vi kjenner den i dag, vil være avhengig av dyktige forskere med potensiale for og ambisjoner om internasjonalt samarbeid, publisering og utvikling av nyskapende forskning i skjæringspunktet mellom politikk og samfunn på den ene side, innsikt i perspektiver knyttet til den sosiale barne-og barndomsforskningen på den andre. Et senter kan være en katalysator og et trekkplaster for gode forskere, slik det har vært siden opprettelsen. Det er mange prioriteringer som er mulig tematisk. Senteret kunne for eksempel ivareta et generasjonsperspektiv knyttet til pågående forskning innenfor de tematiske satsningene. Samarbeid med Medisinsk fakultet (helse) og HF-fakultetet (kultur) er nærliggende. Mulig innovative ideer (stikkord) for tematiske prioriteringer i et slikt senter er: - Helse, velferd og utdanning i et globalt perspektiv 5

23 - Helse, overvekt og fysisk aktivitet - Kultur for barn og barndommens kulturer (samarbeid med HF og kultursatsingen i Trondheim) - Migrasjon og inkludering - Det flerkulturelle samfunn - Medborgerskap og demokrati - Generasjon, kystkultur og livsfase - Familieliv, nærmiljø og fritid - Medier, kommersialisering og jevnaldringskulturer - Barnehage og skole i endring - Moderne barndom i globalt perspektiv Dette er tema som inngår i pågående strategidiskusjoner, som delvis bygger videre på tidligere og pågående prosjekter, og som strekker seg mot NTNUs visjoner og målsettinger. Konklusjon Den foretrukne organiseringen av Norsk senter for barneforskning er fortsatt en videreføring som et forskningssenter med handlingsrom og autonomi til å utvikle merkevaren NOSEB i tråd med NTNU s mål om Kunnskap for en bedre verden. Potensielle positive og negative konsekvenser av en sammenslåing, økonomisk og organisatorisk, enten det gjelder forskning eller studieprogram, pr i dag uklare. Premissene ved en sammenslåing dersom senteret blir organisert som et 4. nivå, er også uklare. NOSEB ønsker derfor avslutningsvis å presisere betydningen av å delta i grundige analyser, reelle drøftinger og innflytelse i den videre prosessen. Trondheim, Vebjørg Tingstad 6

24 1 av 9 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt /18872/TA Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Pedagogisk institutt Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Høring om ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet - Dekanens forslag til framtidig organisering innenfor to større fagområder Det vises til høringsinvitasjon datert om forslag til ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Dekanens forslag til ny instituttstruktur var i høringsnotatet som følger: Forslag 1: Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO), Sosialantropologisk institutt (SAN) og Norsk senter for barneforskning (NOSEB) slås sammen til ett felles institutt. NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt senter, men legges til dette instituttet. Forslag 2: Pedagogisk institutt (PED) og Institutt for voksnes læring og rådgivning (IVR) slås sammen til ett felles institutt. UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet. Det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet. Dekan sendte ut en justert høringsinvitasjon den 2. mars. Her sies det at det på bakgrunn av at spørsmålet om ny fakultetsstruktur i et fusjonert NTNU synes å komme raskt på dagsorden, og at dette i større grad enn først antatt synes å påvirke instituttenes vurdering av Forslag 1 fra dekanen, så ønsker dekanen å justere spørsmålene som stilles i høringsinvitasjonen. Disse ser nå slik ut i notatet av : Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur angående forslag 2 som beskrevet over for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? Dekanen utsetter høring av forslag om framtidig organisering av instituttstruktur innenfor forslag 1 til spørsmålet om NTNUs framtidige fakultetsstruktur er mer avklart. Hva slags betingelser er viktige for at forslag 2 i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Paviljong C, 2. etg., NTNU Tore Amundsen 7491 Trondheim ped@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

25 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 2 av 9 Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. Dekan sier at utsettelsen av høring om Forslag 1 betyr ikke at arbeidet med å se på strukturelle utfordringer for fagmiljøer innenfor disse instituttene stanser opp. Arbeidet må sees nært knyttet til framtidig organisering ved NTNU. Videre prosess for dette arbeidet vil bli lagt opp i nært samarbeid med instituttledermøtet og fakultetsstyret. Dekanen ønsker å gå videre med prosessen knyttet til endring av instituttstruktur for fagmiljøer som etter dekanens mening i liten grad vurderes å være påvirket av fusjonsprosessen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ. Dekanens forslag 2 innebærer følgende: Pedagogisk institutt (PED) og Institutt for voksnes læring og rådgivning (IVR) slås sammen til ett felles institutt. UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet. Det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet. Vår vurdering: Dekanens forslag 2 omfatter Pedagogisk institutt og vi mener at NTNUs fusjon med HiST til en viss grad vil kunne berøre Pedagogisk institutt, gitt vårt samarbeid med grunnskolelærerutdanningsmiljøet ved HiST om master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk. Lærerutdanningene er i endring og hvilken betydning dette får for fremtidig studiesamarbeid med spesialpedagogikk er ikke klart. I tillegg er det også igangsatt et nasjonalt arbeid med fremtidige strukturmodeller for utdanninger innen spesialpedagogikk. Status for dette arbeidet er ikke kjent. Med andre ord er det flere framtidsscenarioer vi pr i dag ikke vet alle realiteter i. Instituttet finner det på det nåværende tidspunkt vanskelig å vurdere om de varslede strukturelle endringer innen lærerutdanning, og eventuelt spesialpedagogikkutdanning, i praksis vil ha betydning for vårt studietilbud på fagområdet og vår samarbeidsmodell med HiST. Instituttet vil, når disse forhold er mer klarlagt, gjennom dialog med lærerutdanningsmiljøet ved det nye NTNU kunne finne frem til hensiktsmessige samarbeidsrelasjoner på fagområdet spesialpedagogikk for fremtiden. Samlet sett vurderer vi det derfor slik at det er mulig for instituttet å gå videre med de foreslåtte fakultetsinterne prosessene ved SVT, da vi gjennom forslag 2 ser mulighet for å kunne være i forkant av de større prosessene og legge rammer som gir oss et sterkere fundament i en større strukturdiskusjon ved det nye NTNU. Dette kan også muliggjøre en posisjonering av et større fagpedagogisk miljø i forhold til fusjonsprosessen i det nye NTNU. Instituttets vurderinger og svar på høringsnotatets 3 hovedspørsmål Det er i høringsnotatet av løftet frem tre spørsmål som dekanen ønsker svar på i høringsuttalelsene: 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslaget i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nye institutter og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger.

26 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 3 av 9 Pedagogisk institutt gir videre i sitt høringssvar en samlet uttalelse på de to første spørsmålene, da vi mener disse henger tett sammen. Spørsmål 3 svares det på separat. Våre vurderinger er kursiverte. Medvirkning blitt ivaretatt gjennom et personalmøte med gruppearbeid den 23.2, og alle medarbeidere har fått anledning til å utfylle referatet fra gruppearbeidet, samt komme med innspill til ledelsens utkast til høringssvar. 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslaget i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? Dekan skriver at sentralt i SVT sin nye strategi står begrepene kvalitet, relevans og identitet. Hele virksomheten skal ha kvalitet på internasjonalt nivå og fagmiljøer i internasjonal toppklasse. Forskningen og utdanningen skal bidra til å identifisere og møte sentrale samfunnsutfordringer og SVT skal være en sentral bidragsyter til samfunnsutviklingen. Fakultetets fagmiljøer skal være en del av NTNUs særpreg, både som premissleverandører og bidragsytere. SVT skal ha en aktiv og synlig rolle i NTNUs særlige ansvar for tverrfaglighet. NTNUs hovedprofil skal være et fortrinn i konkurranse om studenter, fagpersoner og ressurser. Som samfunnsvitenskapelig fakultet ved et anerkjent universitet skal SVT ha et særskilt ansvar for langsiktig grunnforskning og fagutvikling innenfor samfunnsvitenskapelige fagområder, i tråd med NTNUs generelle samfunnsoppdrag. Muligheter for videre fagutvikling av pedagogikk Vår vurdering: Pedagogisk institutt vil understreke at pedagogikkfaget, som alle fag, er i utvikling, og at vårt institutt har et særlig ansvar for å være en drivkraft i fagutvikling gjennom vår forskning og utdanning. Instituttets ambisjon er å være et fremragende samfunnsvitenskapelig fagmiljø i tråd med det den nye strategien for SVT-fakultetet løfter frem under målsettingen om fremragende samfunnsvitenskapelige disipliner. Som universitetsinstitutt er vi forpliktet av universitetsinstitusjonens klassiske verdier og mål, sentrert om fri og uavhengig søken etter kunnskap, og med mål om å bidra til å utvikle vitenskapelig tenkemåte, metoder for kunnskapssøking, evnen til kritisk og selvstendig refleksjon, samt etisk bevissthet. Instituttet forvalter samlet sett en kritisk, analytisk og reflekterende rolle i forhold til både samfunnsmessige og praktiske tema og problemstillinger innen det pedagogiske fagfeltet. Instituttets forskning og utdanning skal bidra til å utfordre etablerte sannheter og konvensjonell tenkning innen eget fagfelt. Samtidig er deler av faget vårt også handlingsrettet; vi har fagområder som er praktisk orientert og yrkesrettet, særlig gjelder dette spesialpedagogikk og veilednings- og rådgivingspedagogikk og EVU-virksomheten. Instituttet forvalter sammen andre pedagogikkfaglige miljø i Norge faget som en fri og selvstendig vitenskapsdisiplin. Pedagogikk er et komplekst og selvstendig felt, med sitt opparbeidete og innebygde teori- og begrepsapparat hvor stikkord er; oppdragelse, oppvekst, dannelse, læring, undervisning, skole, utdanning mfl. Pedagogisk institutt er opptatt av å ivareta pedagogikk som et selvstendig vitenskapsfag, og det er derfor viktig med en strategi og et handlingsrom fremover som støtter opp under og opprettholde dette Våre forventninger til forslaget om en fremtidig instituttstruktur med et nytt sammenslått institutt, er at dette støtter opp under vår faglige virksomhet og fremtidige fagstrategi, og gir pedagogikkfaget

27 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 4 av 9 gode vekst- og utviklingsmuligheter. Instituttet er av den oppfatning at det er svært betydningsfullt at den nye organisatoriske strukturen bidrar til både styrking og videreutvikling av pedagogikk som selvstendig vitenskapsfag. Overordnede muligheter for faglig samarbeid, undervisning og felles fagområder i det nye instituttet Dekanen mener at det vil styrke pedagogikk og livslang læring som felles fagområde og som grunnlagsdisiplin også for profesjonsstudier gjennom å slå sammen PED, IVR, Uniped og EiT. Det pekes på koblinger mellom beslektede fagmiljøer på PED og IVR, og på at det vil være muligheter for å knytte faglige perspektiver tettere sammen. Hovedtyngden av ansatte ved IVR har doktorgrad i pedagogikk, og fagmiljøene arbeider med flere pedagogiske og nærliggende temaer (læring og undervisning; relasjoner, motivasjon og selvoppfatning; rådgiving og ledelse; organisasjonsutvikling) rettet mot ulike kontekster (blant annet oppvekst og skole; nærings- og arbeidsliv) og mot ulike målgrupper (barn, unge og voksne). Dekanen mener det her ligger et potensial for faglige synergier mellom både studieprogrammer og forskning. Dekan er videre av den oppfatning at både PED, IVR, Uniped og EiT arbeider aktivt for alternativ og fremragende undervisning og læring. Uniped er involvert i innovative undervisningsprosjekter på NTNU, og spesielt videreutdanningsemner på IVR og PED bruker nye og varierte undervisningsmetoder. Relatert til alle miljøene er både veiledning, rådgiving, organisasjonsutvikling og kunnskapsledelse. Unipeds virksomhet er knyttet til generell pedagogikk, og den faglige delen av EiT har klare koblinger både til livslang læring og universitetspedagogikk, og IVR har i dag opplæring for EiT. Vår vurdering: Pedagogisk institutt ser at det kan ligge et potensial i å etablere et større pedagogisk fagmiljø som man kan drøfte gjensidig faglig utvikling innenfor. Videre ser vi fordeler ved at det ved nye enheter blir større faggrupper som kan drive noen av utdanningstilbudene sammen, og gjøre noen tilbud mer faglig robuste. Pedagogisk institutt ser et tverrfaglig potensial i en slik sammenslåing, og at det være rom for nye faglige koblinger på tvers som vi pr i dag ikke har mellom enhetene. Instituttet ser verdien av å kunne tenke nytt og fremtidsrettet, og at den faglige aktiviteten ved Pedagogisk institutt kan videreutvikles og forbedres sammen andre. Vi mener at faget på mange områder har vekstmulighet og kan spille en viktig rolle, og vi ser potensiale i fag- og forskningssamarbeid på tvers og med andre fagområder. Faglig bakgrunn og forskningstema knyttet til pedagogikk som et bredt fag tilsier at både ansatte ved UNIPED, IVR og EiT kan være gode samarbeidspartnere og hvor det kan være gjensidig faglig utbytte. Inkluderingen av UNIPED og EiT inn i et nytt og større fagpedagogisk institutt anses av Pedagogisk institutt som faglig interessant. Vi har ikke et faglig samarbeid pr i dag med disse to enhetene og de har spesielle oppdrag gitt fra rektor. Pedagogisk institutt mener at forslaget gir mulighet for å samle og etablere et større og tyngre vitenskapelig miljø rettet mot læring og undervisning i høyere utdanning, noe som i lys av SVT og NTNU sine strategier og ambisjoner for utdanning og læringsmiljø vil være både aktuelt og fremtidsrettet. Her kan det også tenkes at det nye instituttet gir et grunnlag for posisjonering inn mot fremragende undervisning i høyere utdanning og potensielle søknader om SFU. Her vil det også ligge muligheter for forskning. Pedagogikkfaget og det nye instituttets mulige bidrag til lærerutdanningen

28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 5 av 9 Dekan mener også at en sammenslåing er viktig for å styrke pedagogikk og livslang læring i den fusjonsprosessen som NTNU er inne i der lærerutdanningen får en større plass, og der pedagogikkfagets bidrag til generell kunnskapsutvikling om læringsprosesser må løftes fram. En fusjon mellom NTNU og HiST vil føre til at fagmiljøene ved PED og IVR vil være del av det største pedagogikk- og lærerutdanningsmiljøet i Norge. Dette vil kunne gjøre fagmiljøet mer slagkraftig både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil et større felles institutt synliggjøre sterkere også de delene av faget som ikke arbeider med skolefag. Vår vurdering: Pedagogisk institutt støtter resonnementet og de ambisjoner dekan her signaliserer for fagmiljøet vårt og det nye instituttet. Et større institutt for pedagogisk forskning og utdanning vil kunne styrke både grunnforskningen i faget og den mer anvendte rollen faget har f.eks innenfor lærerutdanning. Slik kan instituttet bidra til å styrke pedagogikk og livslang læring som felles fagområde og som grunnlagsdisiplin også for profesjonsstudier. Pedagogisk institutts gode samarbeid med grunnskolelærerutdanningsmiljøet ved HiST om master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk kan stå som et eksempel på dette. Sammenheng mellom studieprogrammer Dekan mener det er mange fordeler ved å se studieprogrammene ved PED og IVR i sammenheng. De tre masterprogrammene som instituttene til sammen har, gir kandidatene ulike karriereveier for ulike behov som skal dekkes i samfunnet etterpå. Samtidig kvalifiserer alle disse masterprogrammene til ph.d-programmet i pedagogikk. Både bachelor- og masterstudentene går på tvers av instituttene. Ansatte ved PED og IVR har allerede omfattende samarbeid om undervisning og EVU (MOL og KOMPiS Rådgiving i skolen) og ph.d.-utdanningen. Metodeundervisningen på de to instituttene har mange fellestrekk. Koordinering av metodeundervisningen kan frigjøre ressurser til bedre studentoppfølging og større valgfrihet for studentene. PED og IVR har i lengre tid vært betydelige og suksessrike aktører innen EVU, og denne aktiviteten har gitt faglig handlingsrom. Denne felles styrken bør kunne utnyttes videre til å tenke offensivt i forhold til nye tilbud for profesjoner som skal ha videreutdanning fremover. Vår vurdering: Pedagogisk institutt ser at det er gode muligheter for ytterligere samarbeid om undervisning: Samarbeid om metode med IVR kan være en mulighet; på EVU-siden er det potensial for samarbeid; det kan bli flere valgbare emner/muligheter for bredde år på bachelor; ansatte med like fagprofiler kan steppe inn for hverandre vi blir ikke så sårbare ved fravær/permisjoner. Flere tema kan dekkes ved en sammenslåing, og nye tema kan lages. Det bør også ses på muligheten for faglig utvikling av studier innenfor veiledning/rådgivning også rettet mot et bredere yrkesfelt enn skole/utdanning. Vi kan videre vurdere å utvide/utvikle tilbudet innen spesialpedagogikk og tenke rådgiving som eget emne i spesialpedagogikk. IVR har mye rådgivningskompetanse som vil kunne tilføre både den ordinære spes.ped. masteren og ikke minst de to EVU masterne våre mye. Her vil det også ligge muligheter for forskning. Deler av EVU-tilbudet vårt er også rette mot tilrettelegging for voksne innen utdanning i syns- og audiopedagogikk. IVR og PED har samlet sett gode søkertall til masterprogrammene vi kan som en felles enhet ha mulighet til å fordele søkerne jevnere på flere masterprogrammer, eventuelt ha substansemner på tvers noe som kan frigjøre tid og ressurser, og bidra til tydeligere profileringer og spesialiseringer av studier sette sammen pakker. Det kan for eksempel tenkes på tilbud som gir nye karrieremuligheter for studenter på bachelor- og masterprogrammene fremover (for eksempel rettet mot ulike typer pedagogisk arbeid i organisasjons- og arbeidsliv, ledelse og kommunikasjon i ulike offentlige og private virksomheter). Et konkret eksempel på studiesamarbeid fremover vil være

29 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 6 av 9 følgende: Det er foreslått av en arbeidsgruppe ved SVT-fakultetet at Pedagogisk institutt lager et erfaringsbasert mastertilbud i skolerådgivning og veiledning for lærere i skolen innenfor Kompismodellen. Her vil fagkompetansen ved IVR kunne bidra på denne studieretningen. Muligheter for forskning og betingelser for forskningssamarbeid Dekanens argumentasjonen for sammenslåing av PED, IVR og Uniped, og eventuelt EiT, er i hovedsak knyttet til å styrke kunnskapsområdet pedagogikk, livslang læring og relasjonskompetanse. Et nytt større institutt vil etter dekans vurdering legge til rette for et godt og robust faglig miljø der dagens enheter kan utnytte hverandre til å bli en betydelig nasjonal og internasjonal aktør. Dette gjelder både innen utdanning, forskning og kunnskapsutvikling. Vår vurdering: Pedagogisk institutt mener en sammenslåing av disse fagmiljøene, kan gi rammer for nye faglige synergier mellom fagmiljøene. Forslaget til et nytt institutt vil kunne tilrettelegge for et tettere faglig og forskningsmessig samarbeid med enhetene IVR og UNIPED (og evt. EiT). IVR har vi en viss faglig berøring med i dag, både gjennom formelle avtaler og gjennom forskerinitierte nettverk. IVR har også et forholdsvis likt formål som oss med sin virksomhet hva gjelder utdanningstilbud og (pedagogiske) forskningsspørsmål og -tema. Vi ser også at mange av de ansatte ved IVR har forskerutdanning innen pedagogikk eller nærliggende fag. Her kunne man se for seg muligheten for etablering av et forskningsmiljø hvor man er opptatt av felles tematikk knytta til barn ungdom- voksen, eller liv og strukturer innen institusjoner som barnehage - skole og utdanning arbeidsliv, eller kulturelle og hverdagslige fenomen knytta til oppvekst utdanning samfunnsliv for å nevne noen mulige felles tema og forskningsområder. Dekan sier videre at utviklingen av et felles institutt må ta hensyn til at IVR fortsatt er en ny organisasjon, og at det her er lagt ned et betydelig arbeid for å skape en felles faglig identitet både når det gjelder forskning og utdanning. En eventuell sammenslåing skal ikke bremse dagens virksomhet. Målet må være å kunne videreføre det vellykkede man har bygd opp, samtidig som man gis anledning til å skape noe nytt og særegent for fremtiden. Det må også tas hensyn til de spesielle aspektene knyttet til fagmiljøene på Uniped og EiT, som har spesifikke oppdrag på NTNU og ikke er ansvarlig for helheten i enkelte studieprogram. Vår vurdering: Pedagogisk institutt mener at fagmiljøene fremover må gis anledning til å gå dypere inn i vurderingene og konkretisere åpenbare potensiale for ytterligere faglig utvikling gjennom forslaget om tettere samarbeid og strukturell tilhørighet i et større fagmiljø. Pedagogisk institutt ser det i den forbindelse som avgjørende at den vellykkede virksomhet enhetene hver for seg har bygd opp skal få mulighet til å utvikle seg videre, og på det vis bidra til fremtidig vekst for det nye instituttet. Aasenutvalget pekte på at en endring i instituttstruktur som gir færre enheter og større organisatorisk homogenitet, vil i seg selv ikke nødvendigvis løse den faglige småskalautfordringen, hvis bredden i utdanningsprogrammer og forskning innenfor de ulike fagene og fagområdene opprettholdes. På den ene siden kan den foreslåtte fusjon medføre et stort og bredt seksjonert institutt. På den andre siden kan en strukturendring kombineres med en vurdering av større faglig konsentrasjon og en tydeligere profil i det enkelte fagmiljø. Pedagogisk institutt mener man i det videre arbeidet i prosessen for det nye instituttet må finne en balanse i forholdet mellom struktur og kvalitet. Det bør fremover jobbes for å lage en helhetlig strategi for hvordan et nytt institutt skal profileres og hvordan de ulike fagmiljøene kan representeres i en slik felles strategi.

30 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 7 av 9 Noen generelle betingelser for forslaget om sammenslåing til et nytt institutt Vår vurdering: Pedagogisk institutt mener det er noen overordnede betingelser som må være til stede for at forslaget i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse, og kunne skape en god prosess hvis det etableres et nytt institutt: En sammenslåing krever mye jobb og innebærer store ledelsesutfordringer. Hvis prosessen med sammenslåing skal bli god, er det avgjørende at den har god ledelse. Det må lages en visjon for det nye instituttet og det må avklares tydelig hvilke muligheter som gis for det nye instituttet og hvilke utfordringer sammenslåingen vil løse (faglige og økonomiske). Det må være et bredt engasjement for at sammenslåing er en god idé. Det må settes av nødvendig tid til prosessen og det må etableres møteplasser slik at de ansatte blir godt kjent med hverandre. Dette må fasiliteres av ledelsen. Det må lages incentivordninger knyttet til å danne større fag- og forskningsgrupper på tvers slik at samarbeid og tverrfaglig utvikling støttes De økonomiske forutsetningene må klargjøres ytterligere Fagmiljøene som skal slås sammen må skjermes fra forslagene om avbyråkratisering for å ha tilstrekkelige administrative ressurser nok til å holde prosessen i gang Fakultetet må tilføre prosessen nødvendige ressurser og tilrettelegge for at prosessen får gode utviklingsvilkår 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av det nye instituttet og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger. Organisasjonsstruktur, ledelse og medvirkning i ny organisasjon Dekanens forslag til ny instituttstruktur innebærer at det blir større institutter, noe som gjør det viktig å sikre gode strukturer for personaloppfølging og medvirkning. Spørsmålet om faggruppeorganisering, altså et nivå 4 ved instituttene kan dermed bli aktuelt. Forslaget til instituttstruktur inneholder for øvrig ikke konkrete forslag til instituttintern organisering, og dette må utredes videre. Dekanen forutsetter at det tilsettes en leder for hvert av de nye instituttene, og at tilsettingsperioden senest starter ved virkningstidspunktet for den nye organisasjonen, altså 1.januar Dekanen foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe for hvert av de to nye instituttene som utreder utfordringer knyttet til ledelse og medvirkning i ny organisasjon, samt foreslår hvordan beslutningsprosessen videre bør være. Vår vurdering: Forslaget om sammenslåinger til et nytt institutt innebærer at det etableres et stort institutt, både personalmessig, i studenttall og i omfanget av studieprogrammer. Pedagogisk institutt har i dag ansatte. Det nye instituttet vil bli et sted mellom ansatte. Dette vil utløse behov for en diskusjon om intern organisering som må ha som målsetting å skape en hensiktsmessig og fordelaktig organisering for faglig utvikling og god drift. Det nye instituttet vil også ha behov for et robust og kompetent administrativt støtteapparat. Og i den forbindelse vil vi fremholde at betydningen av nærhet til administrasjonen for de ansatte i det nye instituttet ikke må undervurderes. Pedagogisk institutt mener man i det videre arbeidet i prosessen for det nye instituttet må drøfte hva som vil bidra til en god balanse i forholdet mellom struktur og kvalitet, og at det må gjøres grundige

31 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 8 av 9 vurderinger av hva som vil være en formålstjenlig organiseringsform av det nye instituttet i lys av de formål og oppgaver instituttet skal ha. Det samme vil gjelde for ledelse av det nye instituttet; den må være både representativ for og ha legitimitet og forankring i det nye instituttet. Dekanens forslag om at det nedsettes en egen arbeidsgruppe fra instituttene på området organisasjon og ledelse støttes. Økonomiske rammebetingelser for framtidige institutter Dekan legger til grunn at ingen deler av et nytt større institutt skal få dårligere økonomiske rammebetingelser enn uten sammenslåinger. Budsjettfordelingen må derfor ta hensyn til ubalanser i avsetninger og i langtidsbudsjetter mellom dagens institutter. Videre sies det i høringsnotatet at budsjettene framover må tilgodese sammenslåtte institutt som inkluderer gamle institutt med underskudd i sine langtidsbudsjetter. En slik justering må ta utgangspunkt i langtidsbudsjettene som foreligger nå, men må også ta hensyn til ny informasjon. Det må blant annet gjøres en grundig vurdering av budsjettene som foreligger. Uniped har oppdrag direkte fra rektor, og rektor skal dekke alle kostnadene for gjennomføring av dette oppdraget. Det samme antar vi gjelder for økonomien til EiT (?) Vår vurdering: Et grunnlag for instituttstrukturprosjektet har vært behovet for å etablere enheter som er store nok til at de kan ivareta sine forsknings- og undervisningsoppgaver på en god måte. Det innebærer en viss størrelse både av studieprogramportefølje, antall ansatte og en instituttøkonomi som gir tilstrekkelig grad av strategisk handlingsrom. Det er ikke lansert noen ideell minste- eller maksimumsstørrelse for et institutt, men man har vært opptatt av å koble økonomisk og faglig handlingsfrihet. En sammenslåing mellom enheter må derfor ses i lys av dette og Pedagogisk institutt mener man må være oppmerksom på å unngå en innskrenking av økonomiske og faglige handlingsrom. Videre forutsetter vi at IVR sin årlige bevilgning over ramme Spesielle oppgaver og tiltak (ST) NTNU/SVT, videreføres i det nye instituttet. Det forventes også at det nye instituttet tilføres ekstra ressurser til omstilling. Pedagogisk institutt har i inneværende periode planlagt for et mer robust og bærekraftig fagmiljø for fremtiden gjennom en langsiktig bemannings- og rekrutteringsplan som skal ivareta instituttets fremtidige ressursbehov, faglige profil og strategiske satsninger. Våre ambisjoner og behov for å styrke oss faglig fremover må ses i lys av forventinger og krav til robusthet og til å møte nye satsninger og samfunnsbehov. Vi forventer å kunne opprettholde et økonomisk handlingsrom i årene framover. Ved en sammenslåing med enheter som i dag ikke har bærekraftig økonomi, må det lages gode overgangsordninger som gir langsiktig bærekraft for det nye instituttet. Vi mener dekanens premiss om at ingen deler av et nytt større institutt skal få dårligere økonomiske rammebetingelser enn uten sammenslåinger er svært viktig. Tildeling av RSO-stillinger Dekan sier videre at det i fakultetets budsjetter og ved tildeling av RSO-stillinger vil bli satt av ressurser til å styrke den faglige utviklingen i sammenslåtte institutt. Vår vurdering: Vi mener at en sentral betingelse for at en sammenslåing skal styrke faglig samarbeid og utvikling er en god organisering og tilrettelegging for etablerte og potensielle nye forskningsgrupper. Pedagogisk institutt mener dekanens forslag om tilførsel av stipendiatstillinger vil være ett blant flere viktige virkemiddel i en utviklingsprosess for et nytt institutt. RSO-tildeling av stipendiater bør kunne gjøres på to måter; på den ene siden bør etablerte og gode forskningsmiljø i det nye instituttet kunne styrkes med tilførsel av stipendiatstillinger. I tillegg; Det vil være et viktig grep å sette i gang felles prosjekter på det nye instituttet, der stipendiatstillinger tilføres fagmiljøet

32 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/TA 9 av 9 på tvers som ledd i en strategi som skal realisere at forskere med ulike fagbakgrunner møtes og får til et konkret forskningssamarbeid på det nye instituttet. Mulig organisering av forskningssentra Dekan sier at det må vurderes om forskningssentra bør etableres i forbindelse med at ny instituttstruktur innføres, eller om det er mer hensiktsmessig på et senere tidspunkt. Vår vurdering: Pedagogisk institutt mener her at det på det nåværende tidspunkt i prosessen er mer hensiktsmessig å kunne komme tilbake til denne diskusjonen, da etablering av forskningssentra ikke oppleves som en presserende problemstilling for oss og det nye instituttet. Areal og samlokalisering I diskusjonene etter første høringsrunde har samlokalisering vært fremholdt som en viktig forutsetning for en vellykket omorganisering til nye institutter. Dekanen forutsetter at man ved en ny struktur ser på arealfordelingen for fakultetet på nytt, og at nye institutter så langt det er mulig blir samlokalisert i felles bygg. Det må også vurderes hvorvidt eksisterende lokaler er hensiktsmessig innredet/inndelt. Større institutter vil for eksempel medføre nye behov for tilgang på store møterom for å kunne avholde personalmøter, osv. Fakultetet må i arealfordelingen også ta høyde for dette, slik at fakultetet blir «selvforsynt» med nødvendige lokaler. Vår vurdering: Pedagogisk institutt støtter dekanens momenter og betraktninger om areal og samlokalisering. Vi mener at betydningen av både samlokalisering og fysisk tilrettelegging i egnede lokaler ikke må undervurderes. Det nye instituttet vil ha behov for lokaler som fasiliterer for et arbeidsmiljø som fremmer samarbeid, daglig kontakt og møteplasser for medarbeiderne. En slik infrastruktur vil være en nødvendig materiell forutsetning for å realisere de overordnede målsettingene som settes frem for et nytt institutt.

33 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning /18872/CGA Notat Til: Merete Thorsvik Kopi til: Fra: Program for lærerutdanning Svar på spørsmål knyttet til forslag om ny instituttstruktur ved SVTfakultetet Program for lærerutdanning Vi viser til dekanens forslag om ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet som ble sendt ut 6. februar 2015 og den justerte høringsinvitasjonen datert 2. mars PLU har valgt å sende høringssvaret i to deler, en fra som tar PLUs helhetlige perspektiv og en egen del som tar opp Unipeds situasjon. Bakgrunnen for at Uniped har utarbeidet et eget høringssvar er at denne faggruppen er foreslått flyttet til det nye instituttet, og dermed er mer direkte berørt av dekanens forslag enn resten av PLU. Når det gjelder plasseringen av Uniped, er vår viktigste tilbakemelding til dekanen at dette ikke kan avgjøres endelig på det nåværende tidspunkt. Fakultetet og hele NTNU er i endring som følge av den forestående fusjonen med tre høgskoler. Vi vil sterkt anmode om at denne anledningen brukes til å utrede grundig hvilken funksjon Uniped skal ha ved det nye NTNU og deretter hva som er den beste organisatoriske plasseringen av denne enheten. For øvrig viser vi til Unipeds høringssvar under. Høringssvar fra PLU Medvirkningsprosess ved PLU PLU har primært sikret medvirkning til høringssvaret gjennom instituttets ledere på nivå 4. Dekanens forslag ble videreformidlet til faggruppene 16. februar der innspill fra den enkelte gruppe ble etterlyst og tatt opp til diskusjon på instituttets ledermøte 25. februar. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 7491 Trondheim E-post: Jonsvannsveien 82, postplu@plu.ntnu.no Trondheim Charlotte Gaertner Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

34 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/CGA 2 av 6 PLUs svar på dekanens spørsmål 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur angående punkt 2 som beskrevet over for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien «Kunnskap for en bedre verden» og instituttenes strategier? Dekanens forslag om å overføre Uniped fra PLU til et nytt institutt satt sammen av Pedagogisk institutt og Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap innebærer at PLU mister en del av vår faglige virksomhet som ikke er direkte knyttet til lærerutdanning. Med dette forslaget vil PLUs profil og identitet som lærerutdanner ytterligere rendyrkes og styrkes. Vi mener forslaget er et strategisk klokt grep av fakultetsledelsen som kan gjøre PLU bedre rustet til å oppfylle vårt hovedoppdrag: Å utdanne lærere (også gjennom etter- og videreutdanning), ledere i skolen, forskere innen lærerutdanning og ph.d.-kandidater til offentlig sektor. PLU er et av instituttene som vil være sterkt påvirket av den kommende fusjonen med HiST, og vi har et stort arbeid foran oss for å bygge opp Norges største lærerutdanningsinstitusjon sammen med HiST. At PLU har en enhetlig og klar profil som lærerutdanner gjør oss godt rustet til fusjonsprosessen med Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST. En rendyrking av lærerutdanningsperspektivet vil gjøre PLU og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST bedre i stand til å utvikle Norges beste lærerutdanning. Det vil på sikt bidra til bedre oppnåelse av målene i SVT-fakultetets og NTNUs strategier frem mot 2020 fordi gode lærere og god opplæring i skolen danner fundamentet for hele NTNUs virksomhet. 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslagets punkt 2 i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier? En generell forutsetning for at forslagets punkt 1 og punkt 2 skal kunne bidra til at fakultetet kan oppnå målene i SVTs og instituttenes strategier er knyttet til enhetenes økonomi. Alle institutt ved fakultetet må ha en god økonomistyring med et kostnadsnivå som står i forhold til inntektene instituttet skaper gjennom dagens inntektsfordelingsmodell. Vi vil komme nærmere tilbake til spørsmål knyttet til økonomi under punkt Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger? Opprettelse av forskningssentre PLU mener en viktig forutsetning for opprettelse av forskningssentre må være at senteretableringer må finansieres av bidrags- og oppdragsaktivitet. Dersom den eksterne finansieringen opphører, vil slike sentre ikke lenger ha noen forutsetning for å videreføres. Om forskningssenter opprettes innenfor eller på tvers av instituttgrenser bør ikke tillegges vekt, men forskningssenter må være knyttet til et vertsinstitutt for å sikre den faglige tilhørigheten. Etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt Ved større enheter kan det, som dekanen skriver i sitt forslag, være ønskelig å etablere nivå 4 for å sikre god personaloppfølging og medvirkning. PLU har vært organisert med nivå 4 siden høsten 2012 og er kjent med noen av utfordringene som et ekstra ledernivå kan føre med seg, blant annet knyttet til avstand mellom medarbeidere og instituttleder og spennet i rollen som leder på nivå 4. Vi bidrar gjerne med vår erfaring når organiseringen av det nye instituttet skal drøftes.

35 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/CGA 3 av 6 Prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger Fra et sosialdemokratisk perspektiv og innenfor rimelighetens grenser er PLU åpen for ideen om at økonomisk solide enheter ved fakultetet kan forventes å bidra til å bedre økonomien ved fakultetet totalt sett. Imidlertid er vi svært bekymret over dekanens forslag knyttet til økonomiske problemstillinger i forbindelse med omorganiseringen og i årene frem til Dekanens forslag til prinsipper for økonomihåndtering er vage, og det er ikke godt nok utredet hvilke effekter forslagene vil ha for fakultetets og de negativt berørte instituttenes økonomi på lengre sikt. Våre tilbakemeldinger knytter seg spesielt til tre momenter i dekanens forslag: 1. Sletting av negative avsetninger hos institutter som skal slås sammen 2. Økte bevilgninger for sammenslåtte institutter i budsjettene framover 3. Styrking av sammenslåtte institutter gjennom tildeling av RSO-stillinger 1. Sletting av negative avsetninger Dekanen vil slette de negative avsetningene ved instituttene som foreslås sammenslått uten å gå inn på hva som er årsakene til at noen institutter har negative avsetninger og langtidsbudsjetter med underskudd. Vi må kunne gå ut fra at gjeld og budsjetter med underskudd skyldes for dårlig økonomistyring over tid og et kostnadsnivå som ikke står i forhold til inntektene. Å slette gjelden til disse instituttene vil ikke bidra til å fremme økonomisk ansvarlighet ved fakultetet, men sender derimot et signal om at uansvarlighet belønnes. Dekanen foreslår videre at «Inndekningen for gjeldsslettingen vil deles likt mellom fakultetet felles og avsetninger per ved de andre instituttene». Forslaget vil innebære at instituttene som har avsetninger per dekker inn andre institutters gjeld to ganger, først gjennom «fakultetet felles» og deretter direkte gjennom egne avsetninger. Det vil si at institutter med avsetning i realiteten må dekke det aller meste av kostnadene knyttet til dekanens forslag om å slette negative avsetninger. PLU har i dag avsetninger hovedsakelig på grunn av at vi har vært underbemannet i flere år. Dette har blant annet ført til at undervisning har gått på bekostning av forskning, som igjen har ført til lavere publiseringsrate enn ønskelig, utsatt opprykk for ansatte og færre forskningsmiljø på internasjonalt toppnivå. Vi er nå i gang med å øke bemanningen slik at alle fagansatte skal ha arbeidsoppgaver tilsvarende 100 % stilling. I tillegg reduserer vi undervisningsoppgaver for ansatte som er i innspurten for et opprykk, og vi legger inn stimuleringstiltak mot forskningsmiljø som er i ferd med å bli internasjonalt fremragende og nye forskningsmiljø som vi ønsker å bygge opp. Målet med tiltakene er å ta igjen noe av det vi har tapt innen forskning og kompensere for de ansattes reduserte mulighet for opprykk i årene med underbemanning. Det er derfor dramatisk for PLU å miste i overkant av 2 millioner kroner av våre avsetninger. Det vil i betydelig grad redusere mulighetene vi har for å kompensere for den ekstra belastningen som våre fagansatte har hatt i flere år og dertil hørende mangel på mulighet for forskning. Følgene av det foreslåtte tiltaket for de instituttene det rammer må derfor utredes bedre og veies opp mot andre modeller for å balansere budsjettene på institutter som i dag har negative avsetninger. 2. Økte bevilgninger for sammenslåtte institutter i budsjettene framover Videre foreslår dekanen at det sammenslåtte instituttet skal tilgodeses i budsjettene fremover. Justeringen forventes samlet sett å være i størrelsesorden 3 5 millioner kroner per år. Dette forslaget innebærer en ytterligere økonomisk belastning på de andre instituttene ved fakultet, og igjen er for dårlig økonomistyring ved enkelte institutt den bakenforliggende årsaken til forslaget.

36 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/CGA 4 av 6 PLU har god økonomistyring, men vi er avhengig av forutsigbarhet for å kunne fylle vårt samfunnsmandat fram mot 2018, spesielt med tanke på de utfordringene vi står ovenfor som følge av politiske beslutninger, for eksempel Lærerløftet og å sikre høy kvalitet i landets største lærerutdanningsinstitusjon. Forutsatt at vår bemanning balanseres mot det studietilbud vi gir i dag, vil PLU ha en stram økonomi i 2018 hvis antall studenter ikke øker. Konsekvensen av en eventuell utflating av studentantall vil innebære at vi ikke kan erstatte flere av de stillingene som blir ledig fra En systematisk reduksjon i tildeling over år kan derfor få store konsekvenser for PLUs virksomhet, og effekten av det må utredes grundigere. En eventuell endring av fakultetets modell for tildelinger må være begrunnet i skjevheter i dagens modell som gir urimelige utslag. Det kan ikke være begrunnet i en historikk med svak økonomisk styring der utgiftene gjennom år overgår inntektene. Det vil være naturlig å revurdere fakultetets fordelingsmodell når/hvis NTNUs modell vurderes som følge av at et nytt/justert finansieringssystem for universiteter og høyskoler blir implementert ut fra de forslag som kom fra et regjeringsoppnevnt utvalg tidligere i år. 3. Styrking av sammenslåtte institutter gjennom tildeling av RSO-stillinger Dekanen legger opp til at de sammenslåtte miljøene skal tilgodeses med ekstra ressurser ved tildeling av RSO-stillinger fremover. Dette vil forsterke inntrykket over av at enheter som har lagt seg på et kostnadsnivå som de ikke kan dekke inn ved sin produksjon, belønnes for dette. Den forestående fusjonen med HiST vil føre til at PLU trenger å kvalifisere et betydelig antall ansatte for å oppnå en tilstrekkelig størrelse på den vitenskapelige staben. For PLUs del er det derfor svært bekymringsfullt at dekanen vil redusere våre muligheter for RSO-stillinger i årene frem mot Samlet sett mener PLU at konsekvensen av de foreslåtte prinsippene for håndtering av økonomiske problemstillinger må utredes mye bedre og alternative modeller må utarbeides og vurderes. Høringssvar knyttet til Unipeds situasjon Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) ligger i dag som en faggruppe (nivå 4) under Program for lærerutdanning. Uniped er direkte omfattet av endringsforslaget, og ser det derfor som sakssvarende å komme med en egen høringsuttalelse. Naturlig nok eksisterer det ulike synspunkter innad i faggruppen, og følgende høringsuttalelse etterstreber å gi et nyansert og samlet svar fra seksjonen. Dekanen sendte en justert høringsinvitasjon 2. mars Spørsmålene som vedrører Uniped er uforandret i den justerte høringsinvitasjonen. Medvirkningsprosess ved Uniped Når det gjelder medvirkningsprosessen, kan vi skille mellom prosessen før høringsforslaget og prosessen knyttet til utarbeiding av høringssvar. Faggruppeleder Reidar Lyng deltok i samtaler med instituttlederne for PLU, pedagogisk institutt og IVR 2. desember 2014 og 6. januar Under disse samtalene ble det avklart at Unipeds plassering i organisasjonen bør være basert på Unipeds funksjon like mye som på faglig tilhørighet.

37 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/CGA 5 av 6 Høringsforslaget ble drøftet i seksjonsmøte 10. februar 2015, og det ble besluttet at stipendiat Dagrun Astrid Aarø Engen skulle forfatte et utkast til høringssvar i samarbeid med faggruppeleder Reidar Lyng på bakgrunn av innspill fra de ansatte ved faggruppen. Alle ansatte ble oppfordret til å komme med skriftlige innspill innen 17. februar Utkast til høringssvar ble sendt ut til faggruppen 23. februar 2015 og drøftet i møte 24. februar Faggruppeleder Reidar Lyng forfattet Unipeds endelige høringssvar med utgangspunkt i seksjonsmøtets kommentarer. Det endelige høringssvaret ble sirkulert i gruppen 6. mars 2015 umiddelbart før innlevering. Prinsipielt Instituttstruktur er ikke noe mål i seg selv, men må sees på som et middel for å oppnå de målene vi setter for virksomheten. Uniped arbeider i dialog med prorektor om ny strategi for enheten. Dette arbeidet er i prosess, og vi vil derfor tydeliggjøre hvilke målsetninger vi vurderer forslaget ut ifra. 1. Det er avgjørende for Uniped å få mulighet til å arbeide innen strukturer som fremmer de oppgavene vi er satt til å ivareta, det vil si forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til høyere utdanning med spesiell vekt på NTNU (etter fusjon også inkludert nåværende HiST, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund). 2. Prosessen videre etter fusjonen og Unipeds funksjon og rolle på lang sikt betyr mer for Unipeds fremtidige virksomhet. Uniped har en ambisjon om en sentral rolle i et nasjonalt perspektiv som er en naturlig følge av at NTNU blir Norges største universitet. Om endringene Muligheter og begrensninger Uniped vil ha større muligheter til faglige synergier innen et institutt sammen med PED, IVR og EiT enn vi vil ha ved PLU, der lærerutdanningen blir stadig større. Det er grunn til å anta at skole- og profesjonsfokuset ved PLU bare blir større med en sammenslåing med HiST og lærerutdanningen der. Viktige betingelser Tverrfakultære roller og funksjoner Organisering innen den rammen som er foreslått av SVT-fakultetet gir en mulig faglig og organisatorisk tilhørighet, men Unipeds roller og funksjoner er i hovedsak knyttet til en tverrfakultær virksomhet. Unipeds mål og strategi svarer mot de overordnede målene som rektoratet har satt opp. Det betyr at vi også må bevare og fortsette arbeidet med å utvikle samarbeidsveier til rektoratet og fakultetene, blant annet ved å delta i NTNUs utdanningsutvalg og å være en aktiv premissleverandør i sentral og fakultetsvis utdanningsledelse gjennom deltakelse i sentrale prosesser og prosjekt. Lokalisering Uniped ble flyttet fra Låven på Dragvoll til Realfagsbygget på Gløshaugen i 2013 på grunn av ønsket nærhet til rektoratet og de tunge teknisk-naturvitenskapelige miljøene og multimediesenteret. Selv om det er utfordringer knyttet til å være et lite fagmiljø og til lys og luft med den lokaliseringen vi har i dag, vil det være viktig å kunne bevare de kvalitetene som var grunn for flyttingen. Det er sannsynlig at Uniped på lengre sikt har behov for å vokse, blant annet på grunn av sammenslåingen med HiST og høgskolene i Ålesund og Gjøvik.

38 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/CGA 6 av 6 Synspunkter på videre prosesser Når det gjelder opprettelse av et nytt institutt, er det nødvendig at Unipeds struktur bevares slik at den nye instituttstrukturen ikke påvirker Unipeds oppdrag eller funksjon. Uniped som faggruppe må fortsatt stå selvstendig i forholdet til det nye instituttet og til SVT-fakultetet, med henblikk på oppdraget og mandatet Uniped har fra rektoratet. SAKS-prosessen og institusjonssammenslåing I høringsbrevet trekker dekanen fram viktigheten av å gi fagmiljøene som er berørte av forslagene til instituttstrukturendringer et sterkere fundament i forkant av de større fusjonsprosessene. Dette ser Uniped som positivt, og vi vil spesielt peke på det økte ressursbehovet en sammenslåing med høgskolene vil føre til for vår virksomhet. I tillegg blir det nødvendig å legge til rette for en prosess der en kan se på ulike organiseringsmodeller og samordning av eksisterende universitets- og høgskolepedagogiske miljø. En arbeidsgruppe bør se nærmere på Unipeds funksjonelle oppdrag i fremtiden og synliggjøre det i forbindelse med fusjonsprosessen. På lengre sikt kan et styrket Uniped tenkes å være med på etablere et forsknings- og utviklingssenter for læring og læringsforskning i høyere utdanning. Ved riktig satsing får vi her en mulighet til å ta et nasjonalt lederskap knyttet til læring og læringsforskning i høyere utdanning, noe Uniped er positiv til. Med vennlig hilsen Dag Atle Lysne Instituttleder

39 1 av 6 Samfunnsvitskap og teknologileiing Psykologisk institutt /18872/TJO Notat Til: Kopi til: Frå: Merete Thorsvik Psykologisk institutt Svar fra Psykologisk institutt - framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet Sammendrag Psykologisk institutt er sterkt bekymret for forslaget til finansiering av instituttsammenslåingen. Vi er bedt om å uttale oss bare om punkt 2, men dersom punkt 1 blir aktuelt så vil selvsagt eventuell beslutning på punkt 2 virke førende. Tallene i notatet er mangelfulle og misvisende. Det mangler en enkel tabell som viser reelle avsetninger for hvert institutt, samt for SVT-felles. SVT-felles skaper ikke noen inntekter, konsekvensen er at enheter med positive avsetninger skal dekke negative avsetninger to ganger. Psykologisk institutt støtter instituttstrukturprosjektet ved SVT-fakultetet, men høringsnotatet har mangler som gjør at det ikke er mulig å vite hva dette vil koste instituttet. Dette kan dermed få konsekvenser for budsjettbalansen til instituttet. Bakgrunn for høringen Dekan Marit Reitan sendte ut forslag til ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet, med forslag til framtidig organisering i to fagområder ved fakultetet. Økonomiske rammebetingelser ved omorganiseringen samt organisering av forskingssentra er også del av notatet. Notatet er diskutert på dialogmøte for PSY , på strategiseminar for PSY 26.2., og i leiargruppa. Den 2. mars 2015 kom dekanen med presiseringar til notatet: Dekanen presenterte i høringsinvitasjonen følgende forslag til ny instituttstruktur: Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandlar E-post: Bygg 12, nivå 5, NTNU Terje Johansen 7491 Trondheim psykologi@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse i samband med saksbehandling skal adresserast til den aktuelle eininga ved NTNU og ikkje direkte til einskildpersonar. Ved kontakt ver vennleg og gi opp referanse.

40 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet /18872/TJO 2 av 6 1. Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO), Sosialantropologisk institutt (SAN) og Norsk senter for barneforskning (NOSEB) slås sammen til ett felles institutt. NOSEB beholder sitt navn som nasjonalt senter, men legges til dette instituttet. 2. Pedagogisk institutt (PED) og Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap (IVR) slås sammen til ett felles institutt. UNIPED overføres fra Program for lærerutdanning (PLU) til det nye instituttet. Det arbeides med muligheten for at faggruppen som organiserer Eksperter i Team overføres fra rektor til det nye instituttet. På bakgrunn av at spørsmålet om ny fakultetsstruktur i et fusjonert NTNU synes å komme raskt på dagsorden, og at dette i større grad enn først antatt synes å påvirke instituttenes vurdering av punkt 1 i dekanens forslag, ønsker dekanen å justere spørsmålene som stilles i høringsinvitasjonen: Høringsuttalelse fra Psykologisk institutt 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur angående punkt 2 som beskrevet over for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? Dekanen utsetter høring av forslag om framtidig organisering av instituttstruktur innenfor punkt 1 til spørsmålet om NTNUs framtidige fakultetsstruktur er mer avklart. Det er viktig at SVT-fakultetet får enheter som er store nok til at de kan ivareta sine forsknings- og undervisningsoppgaver på en god måte. Det innebærer en viss størrelse både av studieprogramportefølje, antall ansatte og en økonomi som gir tilstrekkelig grad av strategisk handlingsrom. Derfor er man avhengig av å ha prosjektøkonomer så vel som HR medarbeidere nært knyttet til instituttet slik at man kan utnytte den kompetanse som et større fagmiljø på fakultetet gir. PSY er godt fornøyd med dagens ordning med sentraliserte fagmiljø. Det er viktig at de nye instituttene blir store nok til å kunne påta seg faglig så vel som administrativt ansvar på en likeartet måte (men selvsagt tilpasset det enkelte institutts behov). 2. Hva slags betingelser er viktige for at forslagets punkt 2 i størst mulig grad skal kunne føre til økt måloppnåelse i forhold til SVT-strategien og instituttenes strategier?

41 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet /18872/TJO 3 av 6 For punkt 1 og 2 i dekanens forslag er det en forutsetning for å oppnå måloppnåelse i forhold til SVT-strategien på lang sikt at de nye instituttene har en økonomi der kostnader står i forhold til inntekter fra fremtidig produksjon. 3. Hvilke synspunkter er det på den videre prosess som skisseres når det gjelder opprettelse av forskningssentra, prosess for etablering av ledelse og intern organisering av nytt institutt og prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger? Opprettelse av forskningssentra: Psykologisk institutt er ikke i mot at fakultetet finansierer oppstarten av nye sentra, men nye sentra bør i størst mulig grad finansieres gjennom midler vunnet eksternt. Ledelse og intern organisering av nytt institutt: Notatet fra dekanen aktualiserer nivå 4 for større institutt. Psykologisk institutt med ca. 115 medarbeidere har per dato ikke et nivå 4, men det er betimelig å stille spørsmålet om instituttet burde hatt det. Det forutsettes at diskusjonen rundt nivå 4 også vil gjelde de nåværende store institutter. Prinsipper for håndtering av økonomiske problemstillinger: Psykologisk institutt er meget bekymret over dekanens forslag for prinsipper for håndtering av økonomi for gjennomføring av omstillingen til nytt instituttet, samt ordinær drift av det nye instituttet. Psykologisk institutt mener at grunnlaget for å kunne diskutere dette er for dårlig. Det er uklart hvilke summer man snakker om, det er uklart hvor stort underskudd de enkelte institutter har pr. 1. jan Det er uklart hva som menes med «deles likt», og det er uklart hva SVT Felles kan bidra med. Forslaget knyttet til økonomi har tre elementer: For det første: ingen deler av et nytt større institutt få dårligere økonomiske rammebetingelser enn uten sammenslåing. Dette tolker dekanen slik at alle de sammenslåtte enhetene skal få slettet sin gjeld samlede gjeld på 13.1 mill. NOK den , og dekningen av de mill. skal deles likt mellom fakultetet felles og de enhetene som har positive avsetninger Dette er en

42 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet /18872/TJO 4 av 6 feilslutning: Fakultetet felles skaper ikke noen inntekter, men får sine inntekter fra det de ulike enhetene genererer. Derfor innebærer forslaget slik det nå foreligger at enhetene med positive avsetninger er med på å dekke gjelden to ganger. Først gjennom fakultetet felles og deretter gjennom egne avsetninger. I følge controller ved SVT er SVT-felles sitt budsjett på minus 14,5 mill. Det vil si at institutter med avsetning må dekke alle kostnader knyttet til prosessen. Det står i sterk kontrast til premissene for hele instituttstrukturprosessen, hvor det eksplisitt ble uttalt at økonomi ikke var driveren for å starte prosjektet. Nå viser det seg at institutter med avsetninger får en betydelig økonomisk belastning knyttet til instituttstrukturprosjektet. Dette er paradoksalt fordi PSY som ikke skal slås sammen med noen andre, må betale regninga for dårlig økonomistyring ved andre institutt på SVT. Videre burde alle institutters avsetninger vært beskrevet i en enkel tabell i notat. Hvor mye av avsetningene PSY eventuelt skulle ha betalt avhenger av avsetninger hos de andre instituttene. Det er således ikke mulig å regne ut hva PSY eventuelt skal betale, og da kan instituttet heller ikke ta stilling til spørsmålet. Psykologisk institutt vil foreslå en alternativ modell som er bedre og mer rettferdig enn fakultetets forslag: SVT fak må ha tro på sitt eget prosjekt og anta at de nye instituttene vil bedre sitt økonomiske fundament som følge av sammenslåingen. Dermed vil budsjettunderskuddet over tid snus med påfølgende positivt budsjettresultat. I en slik situasjon bør fakultetet kunne akseptere negative avsettinger i en periode, og det vil følgelig ikke være nødvendig å nullstille negative avsettinger for de aktuelle instituttene. Det har jo så langt ikke vært noe problem at noen institutt har hatt negative avsetninger. Når dårlig økonomisk styring og et kostnadsnivå som ikke står i forhold til inntektene belønnes sletting av gjeld sendes et signal om at uansvarlighet belønnes. Dette bidrar ikke til en kultur på SVT-fakultetet som fremmer økonomisk ansvarlighet. Når et institutt har en gjeld på over 40 % av bevilgningen tyder dette på mangelfull styring over lang tid, og dette bør heller få konsekvenser for de berørte institutter, heller enn å velte belastningen over på institutt som driver ansvarlig.

43 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet /18872/TJO 5 av 6 For det andre: Dekanen legger opp til at noen av enhetene hvor det har vært mangelfull styring over lang tid, skal få fortsette med det ved at det tilføres ytterligere 3-5 millioner til disse enhetene i utover det disse enhetene tjener gjennom IFM. Når dette sammenholdes med saken om Strategiske personalplan fremlagt i Instituttledermøtet der det fremgår at noen av disse enhetene, for eksempel GEO får lov til å øke bemanningen til tross for en gjeld på over 4 millioner ved inngangen av 2015 og økende årlige underskudd frem mot 2018, kan vi ikke annet enn å konkludere at SVT-fakultetet belønner mangelfull økonomisk styring. Denne situasjonen burde vært håndtert ved at man ser på muligheter av å øke produksjonen og dermed inntektene. Hvis det ikke er mulig må man redusere kostnadene. Bare igjennom en slik styring kan man få et institutt i økonomisk balanse. For det tredje: Dekanen legger opp til at de sammenslåtte miljøene skal tilgodeses med ekstra ressurser når det gjelder tildeling av RSO-stillinger fremover. Dette vil forsterke inntrykket over av at enheter som har lagt seg på et kostnadsnivå som de ikke kan dekke inn ved sin produksjon, belønnes for dette. Endring i IFM-SVT. Dekanen vurderer å endre gjeldende inntektsfordelingsmodell ved SVT-fak. Dagens IFM- SVT harmonerer med IFM-NTNU og speiler incentiver og andre virkemidler IFM- NTNU. Endringer i modellen slik at denne legger vekt på andre incentiver eller fordeler inntektene til SVT-fak på andre måter enn IFM-NTNU kan ha uforutsigbare og mulige negative effekter. Psykologisk institutt ser ikke at endring i IFM-SVT vil løse problemer med budsjettunderskudd i LTB hos enkelte institutt. Et regjeringsoppnevnt utvalg i januar har i år lagt frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Psykologisk institutt foreslår at man avventer en eventuell revidering av IFM-SVT til man vet om IFM-NTNU vil bli revidert. Det er svært viktig at SVT-fakultetet har en økonomifordelingsmodell med incentiver som ligger svært tett opp til de incentiver som er i IFM-NTNU. Konklusjon Psykologisk institutt støtter instituttstrukturprosjektet ved SVT-fakultetet, men høringsnotatet har mangler som gjør at det ikke er mulig å vite hva dette vil koste instituttet, og få konsekvenser for budsjettbalansen til instituttet. Psykologisk institutt mener at de tall som presenteres i høringsnotat 2,

44 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet /18872/TJO 6 av 6 ikke er mulig å forholde seg til. Tallene er mangelfulle og misvisende. Det mangler en enkel tabell som viser reelle avsetninger for hvert institutt, samt for SVT-felles. SVT-felles skaper ikke noen inntekter. Høringsnotatet foreslår dermed at enheter med positive avsetninger skal dekke negative avsetninger to ganger. Ved oppstart av instituttstrukturprosjektet ble det eksplisitt uttrykt at økonomi IKKE var driver for prosjektet. Nå viser det seg at økonomi blir helt essensielt for bl. a PSY, på grunn av instituttets avsetninger. Instituttet har iverksatt plan for nedbygging av avsetninger og strategisk bruk av disse midlene. SVT fak må ha tro på sitt eget prosjekt og dermed anta at de nye instituttene vil bedre sitt økonomiske fundament som følge av sammenslåingen. Dermed vil budsjettunderskuddet over tid snus med påfølgende positivt budsjettresultat. Den foreslåtte løsning til økonomiske rammebetingelser for instituttstrukturprosjektet er ikke akseptabel for Psykologisk Institutt sin side. Med hilsen Magne Arve Flaten Instituttleder Psykologisk institutt

45 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Sosialantropologisk institutt /18872/SMO Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Sosialantropologisk institutt Svar fra SAN - Justert høringsinvitasjon - framtidig instituttstruktur ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Vi viser til høringsinvitasjon datert om forslag til ny instituttstruktur ved SVT-fakultetet, og den justerte høringsinvitasjonen datert I den justerte høringsinvitasjonen heter det: «På bakgrunn av at spørsmålet om ny fakultetsstruktur i et fusjonert NTNU synes å komme raskt på dagsorden, og at dette i større grad enn først antatt synes å påvirke instituttenes vurdering av punkt 1 i dekanens forslag, ønsker dekanen å justere spørsmålene som stilles i høringsinvitasjonen». Punkt 1 i dekanens forslag var sammenslåing av Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Geografisk institutt (GEO), Sosialantropologisk institutt (SAN) og Norsk senter for barneforskning (NOSEB). Sosialantropologisk institutt støtter dekanens beslutning om å trekke ut dette forslaget fra høringsinvitasjonen. Vi er også innforståtte med, og støtter opp under, at «utsettelsen av høring om forslagets punkt 1 betyr ikke at arbeidet med å se på strukturelle utfordringer for fagmiljøer innenfor disse instituttene stanser opp». I det følgende skal vi kort gjøre rede for medvirkningsprosessene ved instituttet i forhold til instituttstrukturarbeidet, og deretter svare på de spørsmål som vi anser som relevante for oss i den justerte høringsinvitasjonen. Medvirkningsprosesser Instituttstrukturen ved SVT-fakultetet ble satt på dagsorden høsten 2013, og ved sosialantropologisk institutt bidro dette til en ytterligere intensitet i diskusjonene våre om instituttets strategiske veivalg. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 4, NTNU Siv Hilde Bjørklund 7491 Trondheim sosant@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Mora Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

46 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/SMO 2 av 3 Grunnlaget for disse diskusjonene var allerede lagt i prosessene som ble iverksatt etter NFRs evaluering av norske sosialantropologimiljøer (2010). Dekanens brev til høringsinstansene i 2. høringsrunde og innholdet i det som skulle være vårt svar på den opprinnelige høringsinvitasjonen har vært drøftet i personalmøte ved instituttet 23/2-15 og instituttstyremøte 27/2-15. De spørsmålene som vi anser som aktuelle for oss å besvare i den justerte høringsinvitasjonen har vært drøftet mer overflatisk enn de mer grunnleggende spørsmålene (sammenslåing, profilering, måloppnåelse). Vi vil i det følgende begrense oss til kort og på generelt grunnlag å forholde oss til spørsmålene i punkt 3 som angår opprettelse av forskningssentra og økonomiske forhold. Forskningssentra I vårt første svar om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet skrev vi at faglig virksomhet bør være forankret i instituttene i størst mulig grad, men at det kan være formålstjenlig med sentra for å ivareta tverrfaglige satsninger. Vi så da for oss at det «gjerne kan legges til rette for slike etableringer på tvers av instituttgrensene». Grunnlaget for slike sentra bør være tematiske, tverrfaglige og eksternfinansierte prosjekter av stort omfang og varighet. Ettersom vi fortsatt ikke kjenner den fremtidige institutt- eller fakultetsstrukturen ved det fusjonerte NTNU, finner vi det ikke formålstjenlig på dette tidspunktet å gå nærmere inn på alternative modeller for senteretableringer her. Økonomiske problemstillinger I prosessen med høringssvarene fra vårt institutt har vi gjentatte ganger konkludert med at en grunnleggende forutsetning for gode beslutningsprosesser er at de økonomiske forutsetningene for virksomheten er transparente, oversiktlige og formålstjenlige. Det har også ofte blitt påpekt at for å finne rett medisin må vi evne å stille rett diagnose. Vi ønsker derfor dekanens planer om å adressere disse spørsmålene på en grundig og systematisk måte velkommen. Prosessen videre I den justerte høringsinvitasjonen heter det at «Dekanen utsetter høring av forslag om framtidig organisering av instituttstruktur innenfor punkt 1 til spørsmålet om NTNUs framtidige fakultetsstruktur er mer avklart.» Vi ber om at dette presiseres til at dette utsettes til «spørsmålet om NTNUs framtidige fakultetsstruktur er endelig avklart». Dette vil sikre nødvendig ro og forutsigbarhet for de prosessene

47 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /18872/SMO 3 av 3 som ligger foran oss, slik at vi kan samle oss om et kollegialt og solidarisk arbeid for på best mulig måte å ivareta NTNUs samfunnsvitenskapelige disipliner i det fremtidige NTNU. Hilsen Harald Aspen Instituttleder

48 Til: Fra: Kopi til: Fakultetet for samfunnsvitenskap og Teknologiledelse Studentrådet SVT Gjelder: Saksbehandler: HØRINGSSVAR OM INSTITUTTSTRUKTUR Erling Ravnanger Landet : Signatur: Arkiv: 04/15/2.4/ERL Saken ble diskutert på møte i studentrådet SVT onsdag 25 februar Diskusjonen tok utgangspunkt i spørsmål 1 og 2 i den originale høringen. 1. Hvilke muligheter og begrensninger gir forslaget til ny instituttstruktur angående punkt 2 som beskrevet over for måloppnåelse i forhold til SVT-strategien Kunnskap for en bedre verden og instituttenes strategier? Dekanen utsetter høring av forslag om framtidig organisering av instituttstruktur innenfor punkt 1 til spørsmålet om NTNUs framtidige fakultetsstruktur er mer avklart. Strategiske muligheter Studentrådet SVT mener det finnes muligheter i å samle kompetansen ved ulike institutt for undervisning. IVR mangler kompetanse på kvantitativ metode. Dette kan bli bedre med forslag 2 (PED, IVR og Uniped). Det finnes et mangfold usikkerhetsmomenter knyttet til instituttstrukturprosjektet. Den største faktoren på dette punktet er fusjonsprosessen. Det har vært snakk på andre hold i forbindelse med fusjonsprosessen, der en snakker om et utdanningsvitenskapelig fakultet, et informatikkfakultet, et økonomisk fakultet og et helsefakultet. Vi vet ikke hvordan dette vil se ut. Et utdanningsvitenskapelig fakultet vil kunne ha stor betydning for forslag 2 i høringen. Da kan det argumenteres for at en bør se på om det er hensiktsmessig å samle IVR, PED og Uniped, før en vet hvordan dette blir. På den annen side, hvis det er ønskelig å opprette et utdanningsvitenskapelig fakultet, kan sjansen for at dette skal skje øke med en sammenslåing på forhånd. Dette kan være fordi det fremtidige instituttet kan ha et sterkere argument for å opprette et fakultet. Våre representanter fra PED ser dette som ønskelig. Så må en også vurdere om det er ønskelig å miste IVR, PED og Uniped til et annet fakultet. Og hvis det ikke er ønskelig, er det forsvarlig å ikke slå sammen instituttene bare på grunnlag av at en tror det vil være mindre sannsynlig at en mister instituttene? Utdanningskvalitet Noe en kan se for seg ved en sammenslåing er at stort overlappende emner blir slått sammen. Hvis dette er tilfellet, vil fakultetet spare ressurser, fordi ansatte som ikke blir satt til undervisningen kan POSTADRESSE: TELEFONER: GATEADRESSE: NTNU Dragvoll FTR: Universitetssenteret på Dragvoll 7491 TRONDEHIM Konsulent: Trondheim

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget.

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget. Vår dato 19.09.2014 Vår referanse 14/18872 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato Deres referanse 1 av 3 Til høringsinstanser jfr. liste i vedlegg Invitasjon til høring om framtidig

Detaljer

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Høring - faglig organisering

Detaljer

Allmøte SVT-fakultetet. 5. desember 2014

Allmøte SVT-fakultetet. 5. desember 2014 Allmøte SVT-fakultetet 5. desember 2014 Agenda SAKS (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing) status i dag og rammer for medvirkning ved NTNU Innledning ved Morten Størseth, rektors stab

Detaljer

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Allmøte 9. februar Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Agenda: - SAKS: Styrevedtak om storfusjon hva nå? - Høring om SVT-fakultetets framtidige instituttstruktur - Videre fremdriftsplan

Detaljer

NTNU S-sak 20/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Harald Skaar N O T A T

NTNU S-sak 20/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Harald Skaar N O T A T NTNU S-sak 20/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Harald Skaar N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Endring av instituttstrukturen ved

Detaljer

Den framtidige instituttstrukturen ved SVT- fakultetet

Den framtidige instituttstrukturen ved SVT- fakultetet Den framtidige instituttstrukturen ved SVT- fakultetet Innstilling fra instituttstrukturutvalget 5. September 2014 Utvalgets sammensetning Professor Petter Aasen, HBV Professor Britt Dale, SVT-NTNU Professor

Detaljer

Protokoll - Fakultetsstyret

Protokoll - Fakultetsstyret 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato Referanse Protokoll - Fakultetsstyret Eksterne representanter: Arild Underdal (styreleder), professor, Universitetet i Oslo. Petter Aasen,

Detaljer

Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske fakultet svarer på spørsmålene i høringsnotat 2 som følger:

Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske fakultet svarer på spørsmålene i høringsnotat 2 som følger: 1 av 5 Det humanistiske fakultet 18.11.2016 Notat Til Rektor Kopi til: Fra HF Signatur: Framtidig rammefordelingsmodell (RFM) Høring 2 Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske

Detaljer

Svar fra SVT-fakultetet - Høring - forslag til felles fusjonsplattform for det nye NTNU

Svar fra SVT-fakultetet - Høring - forslag til felles fusjonsplattform for det nye NTNU 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Kopi til: Fra: Morten Størseth Psykologisk institutt, Sosialantropologisk institutt, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap,

Detaljer

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. For spørsmålet om organisering på nivå 2 er følgende kriterier viktigst:

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. For spørsmålet om organisering på nivå 2 er følgende kriterier viktigst: 1 av 8 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Kopi til: Fra: Morten Størseth Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Innspill til ulike konsepter for faglig organisering

Detaljer

Møte i styret for Program for lærerutdanning. Møtested:

Møte i styret for Program for lærerutdanning. Møtested: 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 08.03.2016 2015/865 Vedtaksprotokoll Styret Til stede: Dag Atle Lysne: leder Marit Moseng: representant teknisk-administrativt

Detaljer

Forslag til organisasjonsendringer Institutt for historiske studier. Medvirkningningsnotat

Forslag til organisasjonsendringer Institutt for historiske studier. Medvirkningningsnotat Forslag til organisasjonsendringer Institutt for historiske studier. Medvirkningningsnotat Hovedtrekk ny organisasjonsmodell Rektor foreslår i det alt vesentlige å videreføre IHS, men foreslår å skille

Detaljer

Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet

Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Innledning Per 21. mai var det kommet inn 8 høringsuttalelse på ny fordelingsmodell. Det inkluderer en felles uttalelse

Detaljer

Mandat for utredning av den framtidige faglige og administrative organiseringen av NTNU

Mandat for utredning av den framtidige faglige og administrative organiseringen av NTNU 1 av 5 Rektor Notat Til: Fakultetene, Vitenskapsmuseet, NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund Kopi til: Fra: Organisasjonsdirektør Ida Munkeby Signatur: Mandat for utredning av den framtidige faglige og administrative

Detaljer

Høringssvar 1 fra SU - Ny Rammefordelingsmodell (RFM)

Høringssvar 1 fra SU - Ny Rammefordelingsmodell (RFM) 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Arbeidsgruppa for ny RFM v/roar Tobro Kopi til: Fra: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Dette dokumentet er godkjent elektronisk

Detaljer

Møte i styret for Program for lærerutdanning. Møtested:

Møte i styret for Program for lærerutdanning. Møtested: 1 av 7 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 24.11.2015 2015/865 Vedtaksprotokoll Styret Til stede: Dag Atle Lysne: leder Marit Moseng: representant teknisk-administrativt

Detaljer

Trond Singsaas, Camilla Trud Nereid, Lars Kristian Fossum. Møte i utredningsgruppen for administrativ organisering «SUV-fakultetet»

Trond Singsaas, Camilla Trud Nereid, Lars Kristian Fossum. Møte i utredningsgruppen for administrativ organisering «SUV-fakultetet» 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 14.04.2016 Referanse Møtereferat Til stede: Utredningsgruppa: Marit Reitan, Magne Arve Flaten, Karoline Daugstad, Liv Unhjem, Anita Brækken,

Detaljer

Anniken Herje: controller SVT (fra O 16/15 PLU 07/15) Anne Berit Emstad: nestleder forskning (fra O 10/15 O 13/15 og fra PLU 08/15 PLU 14/15)

Anniken Herje: controller SVT (fra O 16/15 PLU 07/15) Anne Berit Emstad: nestleder forskning (fra O 10/15 O 13/15 og fra PLU 08/15 PLU 14/15) 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 05.06.2015 2015/865 Vedtaksprotokoll Til stede: Dag Atle Lysne: leder Marit Moseng: representant teknisk-administrativt

Detaljer

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15 1 Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15 Informasjon og drøfting av prosessen med å organisere «nye NTNU» - Gjøvikregionens forslag til modell. Oversendelse av saksutredning og vedtak : Vedtak: 1.Regionrådet

Detaljer

Opptaksrammer 2009/ SVT-fakultetet

Opptaksrammer 2009/ SVT-fakultetet 2008/15131 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato Deres referanse 1 av 6 Studieavdelingen Gløshaugen Opptaksrammer 2009/2010 - SVT-fakultetet Det vises til notat fra Studieavdelingen

Detaljer

Styring og ledelse ved instituttene Medvirkningsbaserte prosesser for å innføre andre ordninger enn normalordningen

Styring og ledelse ved instituttene Medvirkningsbaserte prosesser for å innføre andre ordninger enn normalordningen 1 av 5 Rektor Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Direktør for organisasjon og informasjon Signatur: Styring og ledelse ved instituttene Medvirkningsbaserte prosesser for å innføre andre ordninger enn normalordningen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk 1 av 5 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Signatur: Høringsuttalelser fra

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Rapport vedr. prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU

Rapport vedr. prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU 1 av 7 Økonomiavdelingen Rapport vedr. prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU Til: Kopi til: Fra: Prosjektgruppen IFM 2007 Signatur: Prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU 1. Innledning 1.1. Innledning

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Hensikt 2: Å orientere om regler og prosedyrer for omstillingen. (Legges ut på nett fredag 29.4). Ida Munkeby innleder.

Hensikt 2: Å orientere om regler og prosedyrer for omstillingen. (Legges ut på nett fredag 29.4). Ida Munkeby innleder. 1 av 1 Rektor 27.04.2016 2015/19968 Møteinnkalling Til: Fra: Forfall: Gjelder: Dekanmøtets deltagere Rektor Gunnar DEKANMØTE Møtetid: Tirsdag 3. mai 2016 kl. 13.00-15.30 Møtested: Rådssalen, Hovedbygningen

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Forslaget skissert i høringsutkastet av 20. april har etter vårt skjønn flere alvorlige svakheter.

Forslaget skissert i høringsutkastet av 20. april har etter vårt skjønn flere alvorlige svakheter. 22. mai 2018 Arbeidsutvalgets forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet Høringssvar fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Sosialantropologisk institutt, Økonomisk institutt, Arena og

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Underveisrapport OU-arbeidet ved det nye SV-fakultetet

Underveisrapport OU-arbeidet ved det nye SV-fakultetet SV-fakultetet 19.01.2017 Underveisrapport OU-arbeidet ved det nye SV-fakultetet Denne rapporten beskriver status for arbeidet rundt organisering av den nye SVfakultetet i henhold til direktørens mandat

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks (NVI)

Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks (NVI) Rektor Deres dato 12.12.2008 Deres referanse 200806828 1 av 5 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

Godt gjenkjennbar internasjonal modell.

Godt gjenkjennbar internasjonal modell. 1. K1: Smal fakultetsstruktur Dette konseptet forutsetter et lite antall fakulteter fire i tallet, pluss Vitenskapsmuseet. Fakultetene vil ha innbyrdes ulik størrelse, men generelt være store avdelinger.

Detaljer

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 09.02.2009 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II FORSKNING...

Detaljer

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder)

Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) 1 av 7 Dato Til: Kopi til: Fra: Gruppe for faglig organisering Medlemmer i arbeidsgruppe for teknologi Arbeidsgruppe for teknologi v/roger Midtstraum (leder) Innspill fra arbeidsgruppa for teknologi Arbeidsgruppa

Detaljer

Forslag til instituttstruktur for Fakultet for medisin og helsevitenskap

Forslag til instituttstruktur for Fakultet for medisin og helsevitenskap 1 av 11 Det medisinske fakultet Dato 12.05.2016 Referanse 16/5391 Notat Til: Rektor Gunnar Bovim Kopi til: Organisasjonsdir. Ida Munkeby, Fakultetsstyret DMF, LOSAM DMF Fra: Dekan Björn Gustafsson, Det

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 2012/6256 JFO001/011.0 Dato:

Deres ref.: Vår ref.: 2012/6256 JFO001/011.0 Dato: fakultetsdirektør Jørgen Fossland Tlf.: 77 64 45 95 Faks: 77 64 49 05 jorgen.fossland@uit.no Deres ref.: Vår ref.: 2012/6256 JFO001/011.0 Dato: 12.04.2013 - - - FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 5 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Björn Gustafsson Signatur:

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Organisering av medvirkning og medbestemmelse ved instituttene

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Organisering av medvirkning og medbestemmelse ved instituttene 1 av 6 Det medisinske fakultet 2013/11896 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Saksbehandler: Albert Verhagen S-SAK 13-13 Organisering

Detaljer

Initiativ til uravstemning vedr. instituttstyre, instituttråd, annet alternativ

Initiativ til uravstemning vedr. instituttstyre, instituttråd, annet alternativ 1 av 5 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for marin teknikk Notat Til: IVT-fakultetet Kopi til: Fra: Institutt for marin teknikk Signatur: Initiativ til uravstemning vedr. instituttstyre,

Detaljer

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT

NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: NOTAT NTNU S-sak 42/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.05.2013 SVT/soa Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor NOTAT Om: Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) fra Fakultet for samfunnsvitenskap

Detaljer

Svar fra SAN - høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU

Svar fra SAN - høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Sosialantropologisk institutt Notat Til: Kopi til: Fra: Tore Amundsen Sosialantropologisk institutt Svar fra SAN - høring - faglig organisering

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Styret gir sin tilslutning til instituttets plan for strategiarbeidet våren 2010.

Styret gir sin tilslutning til instituttets plan for strategiarbeidet våren 2010. 13:40:5905.03.2010 1 av 1 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for bioteknologi Dato 05.03.2010 Referanse KRA Notat Til: Styret, Institutt for bioteknologi Kopi til: Fra: Instituttleder Signatur:

Detaljer

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt 1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13

Detaljer

Fremtidig ledelse ved og organisering av instituttene

Fremtidig ledelse ved og organisering av instituttene 1 av 5 Det medisinske fakultet 05/15217 (2008/3360) Rådsak 14-08, Fakultetsråd ved DMF, 29.05.08 Til: Fakultetsrådet ved DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Per Kjøl/Tone Merete Follum Sak 14-08

Detaljer

SWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen

SWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen SWOT-analyser ifbm møte IV 28.01.2011 - bestillingen NVH og UMB befinner seg i en kritisk endringssituasjon, hva som kommer ut av denne kan ha langtrekkende virkninger, både positive og negative. Fra hver

Detaljer

Høringsuttalelse om Faglig organisering fra Pedagogisk institutt

Høringsuttalelse om Faglig organisering fra Pedagogisk institutt 1 av 9 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Notat Til: SVT-fakultetet Kopi til: Fra: Pedagogisk institutt Signatur: Høringsuttalelse om Faglig organisering fra Pedagogisk

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: EL Enhet for lederstøtte Dato: 25.05.2016 Saksnr..: 2016/4546 OLGADJ Høringsuttalelse fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)

Detaljer

Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap til Det medisinske fakultet. 18. september 2013

Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap til Det medisinske fakultet. 18. september 2013 1 Overføring av Institutt for bevegelsesvitenskap til Det medisinske fakultet 18. september 2013 2 3 Bakgrunn Våren 2012 ble det innledet kontakt mellom Institutt for bevegelsesvitenskap (BEV) og dekanus

Detaljer

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte 13.06.2016 TO GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL HVORFOR? - Nødvendig prosess eller et politisk valg?

Detaljer

Geir E. D. Øien Saksforberedende dekan. Trondheim, 9/9-19

Geir E. D. Øien Saksforberedende dekan. Trondheim, 9/9-19 Råd til Rektor ang. organisatoriske grep for å løse opp i arbeidsmiljøkonflikten ved IHS Geir E. D. Øien Saksforberedende dekan Trondheim, 9/9-19 Undertegnede har blitt bedt om å gi råd til Rektor om organisatoriske

Detaljer

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

SAK FS-31/2018. Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 17.09.2018 Saksnr: FS-31/2018 SAK FS-31/2018 Til: Fakultetsstyret HSL Møtedato: 25. september 2018 Gjennomgang

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. O-SAK Orientering om status på økonomi og prosess for budsjettplan

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. O-SAK Orientering om status på økonomi og prosess for budsjettplan 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Björn Gustafsson Signatur: Børre Flovik O-SAK 14-15 Orientering

Detaljer

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering

Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Til Prosjektledelsen Faglig organisering av NTNU postmottak@adm.ntnu.no Trondheim 15.09.2015 Høringsuttalelse fra TEKNA NTNU Konsepter for faglig organisering Trondheim, 14.09.2015. Innledning Tekna NTNU

Detaljer

NTNU S-sak 50/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 50/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 50/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12.11.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Fusjonsoppgaver 2016 N O T A T Tilråding:

Detaljer

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning 1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret 67/15 16.12. 2015 Dato: 09.12.2015 Arkivsaksnr: 2015/12606-RAL Prosjekt studieprogramportefølje ved HF: HF 2020 Dokumenter i saken: Fakultetsstyresak

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Studieprogramråd og studieutvalg ved IME - struktur, mandat og sammensetning

Studieprogramråd og studieutvalg ved IME - struktur, mandat og sammensetning 1 av 5 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Notat Til: Ledegruppen, IME Kopi til: Fra: Prodekanus Kristian Seip Signatur: Studieprogramråd og studieutvalg ved IME - struktur,

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Forslag til faglig organisering av nye NTNU

Forslag til faglig organisering av nye NTNU Gjøvik Trondheim Ålesund Forslag til faglig organisering av nye NTNU Presentasjon av forslaget fra Gruppe for faglig organisering, nov. 2015. Oppdatert 11. nov. 2015. Bakgrunn NTNU skal etablere en ny

Detaljer

Høringsuttalelse vedr Børresens utvalgets rapport av 2. mai 2016 fra HMS-avdelingen

Høringsuttalelse vedr Børresens utvalgets rapport av 2. mai 2016 fra HMS-avdelingen 1 av 5 HMS-avdelingen Notat Til: Organisasjonsprosjektet Kopi til: Fra: HMS-sjefen Signatur: Høringsuttalelse vedr Børresens utvalgets rapport av 2. mai 2016 fra HMS-avdelingen HMS-avdelingen har diskutert

Detaljer

Referat fra møte i LOSAM

Referat fra møte i LOSAM Det medisinske fakultet 17.06.2013 Deres dato «REFDATO» Deres referanse «REF» 1 av 3 Referat fra møte i LOSAM 17.06.13 Møte i Det lokale samarbeidsutvalget ved DMF, LOSAM Til stede: Forfall: Stig A Slørdahl,

Detaljer

Prosjektplan prosjekt ny instituttstruktur for SVT fakultetet

Prosjektplan prosjekt ny instituttstruktur for SVT fakultetet Prosjektplan prosjekt ny instituttstruktur for SVT fakultetet Bakgrunn Instituttstrukturen ved SVT fakultetet har stort sett vært uendret de siste 10 15 åra, og det er i dag en heterogen instituttstruktur

Detaljer

UiB og Uni Research utredning

UiB og Uni Research utredning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiB og Uni Research utredning Rk Møte i arbeidsgruppe 22.1.2016 Anne Lise Fimreite Bakgrunn Universitetsstyret har ansvar for at vedtak som institusjonen fatter

Detaljer

Svar til høring framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) prinsipper, modeller og insentiver

Svar til høring framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) prinsipper, modeller og insentiver 1 av 5 Det medisinske fakultet 2016/ 15899 Notat Til: Arbeidsgruppe Rammefordelingsmodell (RFM) Kopi til: Fra: Fakultet for medisin og helsevitenskap Signatur: Svar til høring framtidig Rammefordelingsmodell

Detaljer

STILLINGSPLAN FOR IMK

STILLINGSPLAN FOR IMK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 18/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 30.4.2013 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul

Detaljer

Scenario for et styrket fakultet -

Scenario for et styrket fakultet - Scenario 2030 - for et styrket fakultet - Allmøte 22. mars 2017 Dekan Helge K. Dahle Illustrasjon: Kittelsen Vi har store ambisjoner Men har vi muskler til å innfri? Arbeidsgruppens kartlegging viser at

Detaljer

Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/4343 FLA000 Dato: 18.10.2018 Saksnr: FS 35/2018 SAK FS 35/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 26. oktober 2018 Gjennomgang av

Detaljer

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20.08.2007 ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Overordnet prinsipp for budsjettfordeling og inntektsfordelingsmodellen

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Arild Skaug Hansen S-SAK 05-12 Oppsummering

Detaljer

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/1514 Dato: 09.02.2018 Julia Holte Sempler Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

Detaljer

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet

Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring om rapporter fra arbeidsgrupper. Høringssvar fra HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2016/712 Dato: 13.03.2017 Universitetsledelsen v/odd Arne Paulsen Organisering av UiT Norges arktiske universitet - Intern høring

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. 3/2012 Møtedato: 22.06.2012 Notatdato: 12.06.2012 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 1/2016 Møtedato: 9. februar 2016 Notatdato: 26. januar

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd 1 av 6 Personalavdelingen Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Opprykk til professor - utfyllende bestemmelser Styret behandlet sak om utfyllende regler til 2-1 Framgangsmåte

Detaljer

Utredning av den framtidige faglige og administrative organiseringen av NTNU

Utredning av den framtidige faglige og administrative organiseringen av NTNU 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Til: Avdeling for biologiske fag Institutt for bioingeniørfag Institutt for kjemi og materialteknologi Institutt for matteknologi Institutt for biologi Institutt

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 6 12.12 12.12.2013 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: KAK S-SAK 11-13 Budsjett 2014 Forslag til

Detaljer

Fra konsepter til modeller. Oppsummering av innspill og veien videre

Fra konsepter til modeller. Oppsummering av innspill og veien videre Fra konsepter til modeller Oppsummering av innspill og veien videre Innspillsrunden Vi har gjennomgått 45 interne innspill om konsepter: Alle NTNUs 7 fakulteter og Vitenskapsmuseet Alle høgskolene, samt

Detaljer

1-5 -1i. Tor ersen B'or. Karin Ekberg Sendt: 21. november :09 Til: Fra: Postmottak BED Emne: høringsuttalelse

1-5 -1i. Tor ersen B'or. Karin Ekberg Sendt: 21. november :09 Til: Fra: Postmottak BED Emne: høringsuttalelse Tor ersen B'or Fra: Karin Ekberg [Karin.Ekberg@svt.ntnu.no] Sendt: 21. november 2005 15:09 Til: Postmottak BED Emne: høringsuttalelse 1-5 -1i bfdhoering.doc(43 Høringsuttalelse.do kb) c (53 kb) Hei! Vennligst

Detaljer

Nøkkelinformasjon per enhet og for økonomifakultetet

Nøkkelinformasjon per enhet og for økonomifakultetet 1 av 13 Rektor Notat 4 (av 4) Til: Kopi til: Fra: Dekan Monica Rolfsen Deltakerne i workshop 14. desember Gunn Nancy Halsetrønning og Marianne Dyresen, Rektors stab for økonomi Signatur: Nøkkelinformasjon

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

SU-fakultetets bestilling for studieplanarbeidet 2018/ del 1

SU-fakultetets bestilling for studieplanarbeidet 2018/ del 1 1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Notat Til: Kopi til: Fra: Institutt for sosialantropologi, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Institutt for sosialt arbeid, Institutt for pedagogikk

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 12 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Børre Flovik S-SAK 04-13 Virksomhetsindikatorer

Detaljer

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: ØK/TJH Til: Styret Fra: Rektor Om: Strategiarbeidet ved NTNU N O T A T 1. Innledning Notatet skal gi styret en orientering om status

Detaljer

Høring: Strategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Høring: Strategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). US-SAK NR: 125/2012 U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 S AKSANSVARLIG: RUTH HAUG S AKSBEHANDLER(E): RAGNHILD S OLHEIM, COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 12/1991 Høring:

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

NTNU S-sak 16/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 16/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 16/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.03.2011 Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Oppfølging av årsregnskap 2010 og budsjettkonsekvenser 2011 Tilråding: Styret tar

Detaljer

Konsekvenser for Økonomisk institutt av forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet

Konsekvenser for Økonomisk institutt av forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet 22. mai 2018 Konsekvenser for Økonomisk institutt av forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet Dersom arbeidsutvalgets forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet gjennomføres i sin helhet,

Detaljer