HVEM REISER IKKE PÅ FERIE?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVEM REISER IKKE PÅ FERIE?"

Transkript

1

2 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 88/8 HVEM REISER IKKE PÅ FERIE? EN ANALYSE AV IKKE-REISENDE I NORGE, SVERIGE, DANMARK OG FINLAND WHO SPENDS THEIR HOLIDAY AT HOME? AN ANALYSIS ON NON-TRAVELLERS IN NORWAY, SWEDEN, DENMARK AND FINLAND AV RAGNI HEGE KITTERØD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid ANDRE EMNEORD Ferieundersøkelser Ferievaner Turisme

4 3 FORORD Denne publikasjonen tar for seg personer som ikke reiser på ferie i løpet av ett Sr i fire nordiske land, Norge, Sverige, Danmark og Finland. Dessverre finnes ikke slike opplysninger for Island. Publikasjonen viser utviklingen i andelen ikke-reisende i løpet av og 1980-tallet og sammenligner situasjonen i de ulike land ocf for ulike grupper av befolkningen. Datagrunnlaget for analysen er ferieundersøkelser og enkelte andre undersøkelser fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Data fra de norske ferieundersøkelsene har vært lettest tilgjengelig. Derfor ligger hovedvekten i framstillingen DA norske forhold. Analysen er finansiert av Nordisk MinisterrAds Turistutvalg. Statistisk SentralbyrA, Oslo, 12. januar 1988 Gisle Skancke

5 4 PREFACE The present publication deals with persons who have not made a holiday trip during a year in four Nordic countries, Norway, Sweden, Denmark and Finland. Unfortunately, such data are not available for Iceland. The publication shows the development in the percentage of non-travellers during the nineteenseventies and -eighties. We also compare the percentage of non-travellers in the various Nordic countries and in various population groups. The analysis is based on data from holiday surveys and some other surveys conducted in Norway, Sweden, Denmark and Finland. Data from Norwegian holiday surveys have been most easily accessible. Consequently, the emphasis in the analysis is on Norwegian conditions. The analysis has been financed by The Nordic Councel of Ministers. Central Bureau of Statistics, Oslo, 12 January 1988 Gisle Skancke

6 5 INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 8 Sammendrag Innledning Aktuelle undersøkelser Hvordan avgrenses de ikke-reisende? Ikke-reisende på årsbasis: Hvor mange og hvorfor? Ikke-reisende i Norge Ikke-reisende i Sverige Ikke-reisende i Danmark Ikke-reisende i Finland og Sammenligning av feriemønsteret i Norge, Sverige, Danmark og Finland Ikke-reisende på Arsbasis: Hvem er dette? Manglende reisevirksomhet blant folk i ulike livssituasjoner Reisemonsteret i ulike aldersgrupper og blant menn og kvinner Reisemonsteret i ulike bostedsstrek Reisemonsteret blant personer med ulik sosioøkonomisk status Reisemonsteret i ulike familiefaser Manglende reisevirksomhet i ressursperspektiv Reisemonsteret i ulike inntektsgrupper Reisemønsteret blant folk med ulik tilgang til fritidshus og personbil Reisemonsteret blant folk med ulik grad av bevegelighet Konklusjon: Livsstil og ressurser viktig for feriemønsteret Ferieturer og mer kortvarige turer 42 Sammendrag DS engelsk 44 Litteratur 46 Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli 1987 (RAPP) 47

7 6 CONTENTS Page Index of figures 9 Index of tables 10 Summary Introduction Relevant surveys How to delimit the non-travellers? Non-travellers during the year: How many and why? Non-travellers in Norway Non-travellers in Sweden Non-travellers in Denmark Non-travellers in Finland og Comparison of holiday patterns in Norway, Sweden, Denmark and Finland Non-travellers during the year: Who are they? Non-travelling among persons in various circumstances of life Holiday patterns in various groups of age and among men and women Holiday patterns in various areas of residence Holiday patterns among persons with various socio-economic status Holiday patterns in various family cycle phases Non-travelling in connection with limited resources Holiday patterns in groups with various income Holiday patterns among persons with various access to holiday house and private car Holiday patterns among persons with various mobility Conclusion: Life-style and resources important for the holiday pattern Holiday trips and shorter trips 42 Summary in English 44 Literature 46 Issued in the series Reports from the Central Bureau of Statistics since 1 July 1987 (REP) 47

8 7 FIGURREGISTER 1. Andel nordmenn som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett Ar Prosent Andel svensker som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett år Prosent Andel dansker som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett Sr Prosent Andel svensker og nordmenn som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett år Prosent Andel svensker og nordmenn i ulike aldersgrupper som ikke reiste på ferietur av minst en ukes varighet i løpet av ett år. 1982/83 og 1981/82. Prosent Andel dansker og nordmenn i ulike aldersgrupper som ikke reiste ps ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett år og 1985/86. Prosent Andel finner og nordmenn i ulike aldersgrupper som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett Ar og 1981/82. Prosent Andel nordmenn i ulike aldersgrupper som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i 'Wet av ett år. 1969/70 og 1985/86. Prosent Andel eldre nordmenn (67-79 år) med ulik husholdningsinntekt, ulik tilgang til fritidshus og i ulike bostedsstrok, som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i 1985/86. Prosent Andel norske menn og kvinner i ulike aldersgrupper som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett Ar. 1969/70. Prosent Andel norske menn og kvinner i ulike aldersgrupper som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett Ar. 1985/86. Prosent Andel nordmenn i ulike bostedsstrøk som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett år. 1969/ /86. Prosent Andel yrkesaktive nordmenn i ulike sosioøkonomiske grupper som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i 1985/86. Prosent Andel ikke yrkesaktive nordmenn i ulike sosioøkonomiske grupper som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i 1985/86. Prosent Andel nordmenn med ulik husholdningsinntekt som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i lopet av ett år. 1969/70 og 1985/86. Prosent Andel nordmenn med og uten tilgang til fritidshus som ikke reiste pa ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett ar. 1969/ /86. Prosent Andel nordmenn med og uten tilgang til personbil som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett ar. 1969/ /86. Prosent Andel nordmenn med ulik tilgang til fritidshus og personbil som ikke reiste.på ferietur med minst 4 overnattinger i 1985/86. Prosent Andel svensker i ulike grupper for rørlighet som ikke reiste på ferietur av minst en ukes varighet i løpet av ett år. 1975/76 og 1982/83. Prosent Andel nordmenn i ulike aldersgrupper og i ulike bostedsstrok som verken reiste på ferietur eller korttur, og andel som reiste på korttur, men ikke ferietur i 1985/86. Prosent.. 43 Side

9 8 TABELLREGISTER Si de 1. Grunner for ikke å ha vært på ferietur med minst 4 overnattinger i 1985/86, blant nordmenn i ulike aldersgrupper. Prosent Grunner for ikke å ha vært a ferietur av minst en ukes varighet i 1982/83, blant svensker i ulike aldersgrupper. Prosent Finner som tilbragte hele ferien hjemme i 1985, etter grunn til hjemmeferien. Prosent Andel nordmenn i ulike livslopsfaser som ikke reiste nå ferietur med minst 4 overnattinger i 'Wet av ett år. 1969/70 og 1985/86. Prosent Andel svensker i ulike familiefaser som ikke reiste på ferietur av minst en ukes varighet i løpet av ett år. 1975/76 og 1982/83. Prosent Andel dansker i ulike familietyper som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett år og Prosent Andel finner i ulike familiefaser som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i Prosent Nordmenn i grupper for hvorvidt de reiste på ferietur eller ikke i 1985/86, etter antall kortturer dette året. Prosent. Gjennomsnittlig antall kortturer 43

10 9 INDEX OF FIGURES 1. Percentage of Norwegians who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year Percentage of Swedes who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year Percentage of Danes who did not make a holiday trin of at least 4 consecutive nights during one year Percentage of Swedes and Norwegians who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1981/ Percentage of Swedes and Norwegians in various age-groups who did not make a holiday trip lasting at least one week during one year. 1982/83 and 1981/ Percentage of Danes and Norwegians in various age-groups who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year and 1985/ Percentage of Finns and Norwegians in various age-croups who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year and 1981/ Percentage of Norwegians in various age-groups who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1969/70 and 1985/ Percentage of Norwegians, years of age, in groups for household income, access to holiday house and type of residence area, who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1985/ Percentage of Norwegian men and women in various age-groups who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1969/ Percentage of Norwegian men and women in various age-groups who did not make a holiday trip of a least 4 consecutive nights during one year. 1985/ Percentage of Norwegians in various types of residence areas who did not make a holiday trio of at least 4 consecutive nights during one year. 1961/ / Percentage of economically active Norwegians in various socio-economic groups who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights in 1985/ Percentage of Norwegians, not economically active, in various socio-economic groups who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights in 1985/ Percentage of Norwegians with various household income who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1969/70 and 1985/ Percentage of Norwegians with and without access to a cottage who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1969/ / Percentage of Norwegians with and without access to a private car who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1969/ / Percentage of Norwegians with different access to cottage and private car who did not make a holiday trin of at least 4 consecutive nights during one year. 1985/ Percentage of Swedes with various degrees of mobility who did not make a holiday trip lasting at least one week during one year. 1975/76 and 1982/ Percentage of Norwegians in various age-groups and in various types of residence areas who did not make either a holiday trip of at least 4 consecutive ni9hts or a trip of shorter duration, and percentage who did not make a holiday trip, but did make a trip of shorter duration. 1985/86 43 Page

11 1 0 INDEX OF TABLES Page 1. Reasons for not having made a holiday trip of at least 4 consecutive nights during 1985/86 among Norwegians in various groups of age. Per cent Reasons for not having made a holiday trip lasting at least a week during 1982/83 among Swedes in various groups of age. Per cent Finns who stayed at home during all holiday periods in 1985 by reasons for spending holidays at home. Per cent Percentage of Norwegians in various family cycle phases who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1969/70 and 1985/86. Per cent Percentage of Swedes in various family cycle phases who did not make a holiday trip lasting at least a week during one year. 1975/76 and 1982/ Percentage of Danes in various family types who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year and Percentage of Finns in various family cycle phases who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights in Norwegians with and without a holiday trip in 1985/86, by number of trips of shorter duration this year. Per cent. Average number of shorter trips 43

12 11 SAMMENDRAG Publikasjonen tar for seg personer som ikke reiser på ferie i løpet av ett år i fire nordiske land, Norge, Sverige, Danmark on Finland. Dessverre finnes ikke slike opplysninger om Island. Når vi i det følgende snakker om de nordiske land, mener vi derfor Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er en vanlig oppfatning at samfunnsutviklingen har medført større behov for miljøbytte og rekreasjon. Feriereiser sees derfor som et gode som 'mar bli alle til del. Mulighetene for å delta i reiselivet har også blitt bedre. Mens feriereiser tidligere var et gode forbeholdt samfunnets mest priviligerte, finner vi nå stor reisevirksomhet i de brede lag av folket. Men selv om det har blitt vanligere å reise på ferie, er det i alle nordiske land fremdeles mange som sjelden eller aldri foretar feriereiser. Hvor mange reiser ikke på ferie? Norske ferieundersøkelser viser at nordmenn reiser oftere på ferie enn for. I 1969/70 var det om lag 4 av 10 nordmenn (15-74 år) som ikke hadde vært på ferietur (for definisjoner, se aysnitt 1.1). I 1985/86 gjaldt dette bare 22 prosent. Nesten hele nedgangen i andelen ikke-reisende fant sted på begynnelsen av 70-tallet. Turistkonsult Sundelins ferieundersøkelser viser at også svenskene reiser oftere på ferie. I 1973/74 hadde 1 av 3 svensker (15-69 år) ikke vært på ferietur. I 1982/83 gjaldt dette 18 prosent. Også i Sverige fant økningen i reisevirksomheten hovedsakelig sted på begynnelsen av 70-tallet. Spørsmål om feriereiser i danske omnibusundersøkelser viser at andelen ikke-reisende dansker (16 år og over) sank fra 49 prosent i 1972 til 40 prosent i Nedgangen i andelen ikke-reisende var altså mindre i Danmark enn i Norge OQ Sverige. For Finlands vedkommende er det vanskelig å finne sammenlignbare opplysninger fra flere tids- Punkter. Den finske levekårsundersøkelsen fra 1978 viser at 38 prosent (15-74 år) ikke hadde vært på ferietur siste år. Turistrådets undersøkelse i 1985 viser at 1 av 2 ikke reiste på ferie siste år. Det ser ut til at feriereiser med minst 4 overnattinger har blitt mindre vanlig blant finnene. Men resultatene må også sees på bakgrunn av svært ulike spørsmålsformuleringer i de to undersøkelsene. Ser vi de fire nordiske land under ett, ser det ut til at fertereiser med minst 4 overnattinger er vanligst blant svenskene, nest vanligst blant nordmennene, og minst vanlig blant dansker og finner. Hvem reiser ikke på ferie? Både livsstilsmessige og ressursmessige forhold har betydning for hvorvidt folk reiser på ferie eller ikke. Vi har valgt å betrakte inntekt, tilgang til fritidshus og bil samt helse som ressurser i denne sammenheng. Kjønn, alder, bostedsstrøk, sosioøkonomisk status og familiefase ser vi mer som uttrykk for en bestemt livssituasjon. Andelen ikke-reisende stiger med økende alder, men forskjellene er små blant folk under 45 Ar. Eldre mennesker er minst aktive i reiselivet. Dette gjelder for alle de nordiske land. Norske ferieundersøkelser viser at 1 av åringer ikke var på ferietur i 1985/86. Blant åringene var andelen 39 prosent. Siden begynnelsen av 70-tallet har feriereiser blitt vanligere i alle aldersgrupper. Alder spiller langt større rolle enn kjønnstilhørighet for hvorvidt en person reiser på ferietur eller ei. I alle de nordiske land er feriereiser mer vanlig blant tettstedsbeboerne enn blant bosatte i soredtbygde områder. I Norge har det i løpet av 70- og 80-tallet blitt mer vanlig å reise på ferie blant folk i alle typer bostedsstrøk. Forskjellene mellom tett- og spredtbygde områder har blitt mindre, men er fremdeles markerte. 4 av 10 bosatte i spredtbygde strok var ikke på ferietur i 1985/86. Andelen ikke-reisende i tettbygde strok var 16 prosent. Bostedsstrøket spiller minst rolle for feriereisingen blant de yngste. For alle de nordiske land gjelder at gårdbrukerne reiser sjeldnest på ferie blant den yrkesaktive del av befolkningen. Om lag halvparten av alle norske gårdbrukere var ikke på ferietur i 1985/86. Ferie- og avløserordningen som ble etablert i Norge På 70-tallet, og større reiseaktivitet i samfunnet generelt har også virket inn på norske bønders feriemonster. Bondestanden ferierer mer utenfor hjemmet enn for.

13 12 Blant de ikke-yrkesaktive er det pensjonistene som reiser minst. Dette gjelder blade i Norge, Sverige, Finland og Danmark. 4 av 10 norske pensjonister reiste ikke på ferie i 1985/86. Bade helsesvikt og dårlig økonomi kan forklare norske pensjonisters lave reisevirksomhet. Nedsatt bevegelighet virker mer hemmende på feriereisingen blant pensjonister med lav enn med høy inntekt. Det har blitt mer vanlig A foreta feriereiser blant nordmenn i nesten alle livslopsfaser. Unntaket er de enslige over 45 år. I 1985/86 var det 38 prosent ikke-reisende i denne gruppen. Andelen ikke-reisende var den samme 16 år tidligere. Norske enslige forsørgere reiser oftere på ferie enn for. Bare 20 prosent var ikke på ferietur i 1985/ år tidligere gjaldt dette nesten halvparten. Blant svenskene utgjør alderspensjonister, enslige i alderen år og enslige forsorgere med små barn de familiefaser hvor spesielt fa reiser på ferie. I disse grunpene var det henholdsvis 56 prosent, 49 prosent og 43 prosent som ikke hadde vært pa ferietur av minst en ukes varighet i Blant danskene er eneforsorgerne en av gruppene som sjelden reiser på ferie. Bare halvparten av de enslige forsorgerne i Danmark var pa ferietur i De skiller seg her fra nordmenn i same situasjon. I Finland er det særlig blant eldre som ikke lever alene at ferieaktiviteten er liten. 2 av 3 gifte finner i alderen år var ikke på ferietur i Inntektsmessige forhold spiller naturlig nok en vesentlig rolle for feriemønsteret. I alle de nordiske land er det relativt sett flere ikke-reisende i lavinntekts- enn i høyinntektsgruppene. I 1985/86 lot 3 av 10 nordmenn i laveste inntektsgruppe være å reise på ferie. Dette gjaldt 1 av 10 i høyeste inntektsgruppe. Norske undersokelser kan tyde på at størrelsen på inntekten spilte mindre rolle for reisemensteret i 1985/86 enn i 1969/70. Inntektens betydning avhenger av alder. Blant de yngste spiller størrelsen på inntekten liten rolle. For nordmenn 45 år og over er inntektsstørrelsen svært vesentlig. Både fritidsbolig og bil er viktige goder i feriesammenheng. 3 av 20 nordmenn uten fritidshus var ikke på ferietur i 1985/86. Blant dem som disponerte/eide fritidshus, var andelen 14 prosent. 4 av 10 uten personbil var ikke på ferietur. Dette gjaldt 2 av 10 med personbil. Fritidsbolig og bil har mindre betydning for reisemonsteret blant yngre enn blant eldre nordmenn. Det å kunne benytte et fritidshus er viktigere for reisevirksomheten enn tilgangen til personbil. Som ventet har også helsetilstanden mye å si for hvorvidt folk reiser pa ferie eller ei. 45 prosent av alle nordmenn med sterkt nedsatt rorlighet var ikke på ferietur i 1985/86. Dette gjaldt 40 prosent av dem som hadde noe nedsatt rorlighet og 1 av 5 med normal rorlighet. Det er særlig blant de eldre at rorligheten legger en demper på ferieaktiviteten. Hvorvidt folk reiser bort på ferie eller ei avhenger altså både av øsnker og muligheter. Mangel på visse typer ressurser gjor det vanskeligere, men ikke umulig å foreta en feriereise. Ferieturer og kortturer Nordmenn som reiser på ferietur, drar oftere på mer kortvarige turer (turer med 1-3 overnattinger) enn de som ikke foretar feriereiser. 3/4 av dem som var på ferietur i 1985/86, var også på korttur. Bare vel halvparten av dem som ikke var på ferietur, foretok en mer kortvarig reise. Men bildet av de ikke-reisende endres når vi tar kortturene i betraktning. Bare 1 av 10 nordmenn var verken på ferie- eller korttur i 1985/86. Særlig i spredtbygde områder er det mange som reiser bort i kortere perioder i stedet for å dra pa reiser med minst 4 overnattinger.

14 13 1. INNLEDNING Det er en utbredt oppfatning at den aenerelle samfunnsmessige utviklingen har skapt et større behov for miljøbytte og rekreasjon (Mordal 1979). Endringer i arbeidsliv, bosettingsmonster og tidsstruktur nevnes gjerne i denne sammenheng (Young 1973). Derfor betraktes det oftest som et gode kunne reise bort på ferietur. Samtidig med at behovet for feriereiser har det, har også mulighetene for å delta i reiselivet blitt bedre. Den generelle velstandsøkningen, høyere utdanning, utvidede ferieordninger, bedre transportmuligheter, utstrakt utbygging innen reiselivsnæringen samt bedret markedsføring av ferieturoppleqg har bidratt til dette (Mordal 1979). Begrepet masseturisme brukes gjerne for A betegne den utviklingen som har funnet sted. Mens feriereiser tidligere var et gode forebeholdt samfunnets mest priviligerte, finner vi nå stor reisevirksomhet i de brede lag av befolkningen. Men den form for langvarig miljøbytte som en ferietur representerer, blir ikke alle til del. Fremdeles er det mange som sjelden eller aldri deltar i reiselivet. Det er disse ikke-reisende som star i fokus i foreliggende rapport. Vi vil her belyse følgende spørsmål: - Hvor mange av de nordiske lands innbyggere reiser ikke bort på ferie? Hvem er det som ikke reiser på ferietur? - Hvorfor reiser ikke folk nå ferie? Er det forskjeller mellom de nordiske land på disse områdene? - Har det skjedd endringer i løpet av 70- og 80-tallet? Analysen er basert på eksisterende materiale fra undersøkelser i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Dessverre finnes ikke sammenlignare opplysninger om islendingers ferievaner. Når vi i det følgende skriver om de nordiske land, mener vi derfor Norge, Sverige, Danmark og Finland. I kap. 1 redegjør vi nærmere for datagrunnlag og begrepsbruk. I kap. 2 ser vi på andelen ikke-reisende på årsbasis i hvert av de nordiske land. Vi foretar også en sammenligning landene i mellom. I kap. 3 ser vi på ikke-reisende over året i ulike befolkningsgrupper. Hovedvekten ligger på norske forhold, men vi gir også enkelte tall fra de øvrige nordiske land. Kap. 4 belyser sammenhengen mellom feriereiser og turer av kortere varighet i den norske befolkning Aktuelle undersøkelser Det foreligger etterhvert en lang rekke undersøkelser av ferieatferden blant folk i de nordiske land, unntatt Island. Imidlertid er det først og fremst reisemonsteret i ferietiden, og ikke ferieaktiviteten 9enerelt som har stått sentralt. Man har kartlagt hvem som reiser hvor, når, på hvilken måte, sammen med hvem og av hvilken grunn. De som ikke reiser på ferietur, har derimot blitt ganske stemoderlig behandlet. Deres ferieatferd er foreløpig et temmelig blankt kapittel. Hvilke opplysninger har vi så om dem som ikke reiser bort på ferie? De defineres negativt i forhold til dem som er aktive i reiselivet: de ikke-reisende. I tillegg til at vi vet hvor mange dette dreier seg om, kan vi si endel om hvorvidt og hvordan de ikke-reisende skiller seg fra dem som reiser bort. Videre har vi i enkelte tilfelle informasjon om folks egne begrunnelser for ikke å reise på ferie. Det er slike opplysninger vi gjør bruk av i denne rapporten. Vi baserer oss på følgende undersøkelser: Norske ferieundersøkelser foretat i 1970, 1974, 1978, 1982 og 1986 av Statistisk Sentralbyrå. Opplysningene har hovedsakelig blitt samlet inn ved besøksintervjuer. Tallet på intervjuede var i de tre første årene henholdsvis om lag 2 700, og personer i alderen år. I 1982 ble om lag personer i alderen Ar intervjuet, og i 1986 intervjuet man personer i alderen år. Som ferietur er regnet opphold utenfor helårsboligen med helse- eller rekreasjonsformål, som inkluderer minst 4 overnattinger. Svenske undersøkingar om levnadsforhållandena foretatt i 1976 og 1983 av Statistiska Centralbyrån. Opplysninaene ble samlet inn gjennom intervjuer. I 1976 ble omlag personer i

15 14 alderen år intervjuet. I denne rapporten gis bare opplysninger om aldersgruppen Sr. Som ferietur regnet man en fornøyelsesreise som hadde vart minst en uke. Undersøkelser om den svenske befolknings ferievaner foretatt i tiden av turistkonsult A. Sundelin. Opplysningene er samlet inn postalt. Ca personer i alderen år har besvart sporreskjemaene. Man har bl.a. kartlagt ferieturer med minst 4 overnattinger utenfor helårsboligen. Reisen skal ha foregått i ferien. Danske ferieundersokelser foretatt i 1972, 1976, 1980 og I de tre første undersøkelsene er opplysningene innhentet ved besøksintervjuer, i 1985 ved telefonintervjuer. Spørsmålene om ferievaner inngår som deler av omnibusundersøkelser gjennomført i samarbeid mellom Danmarks Statistik og Socialforskningsinstituttet. I 1972 var datagrunnlaget intervjuer med dansker 16 år og over, i 1976 ble personer i tilsvarende alder intervjuet, i 1980 intervjuet man personer, og i 1985 intervjuet man personer. Som ferietur regnes her en periode med minst 4 overnattinger tilbragt utenfor hjemmet. Finsk undersøkelse om levekår fra 1978 foretatt av den finske Statistikcentralen. Opplysningene ble samlet inn gjennom besøksintervjuer med om lag personer 15 år og over. Som ferietur regnet man ferier utenfor hjemmet av minst 4 døgns varighet. Finsk ferieundersøkelse utfort av Statistikcentralen på oppdrag fra Det finske Turistråd i Opplysningene ble samlet inn gjennom telefonintervjuer med om lag personer i alderen år. Som ferietur ble regnet reiser med minst 4 overnattinger. Som det framgår av oversikten ovenfor, skiller disse undersokelsene seg fra hverandre på flere måter. For det forste foreligger det ulike kriterier for hva som skal regnes som en ferietur. Videre er undersokelsesmetoder, innsamlingstidspunkter og utvalgsstørrelser varierende. Heller ikke spørs- ål sformuleringene er identiske fra undersøkelse til undersøkelse. Alt- dette OnIlefttgljor solvsagtm sammenligninger landene imellom og mellom ulike undersøkelser innen samme land. I mange tilfelle vil derfor forholdene i hvert land bli kommentert for seg. Ellers forsøker vi å foreta samordninger slik at det lar seg gjøre å sammenholde resultatene fra de ulike land Hvordan avgrenses de ikke-reisende? Gruppen av ikke-reisende kan avgrenses på flere måter. En mulighet ville være å avgrense en gruppe av ikke-reisende for hver enkelt feriesesong. I enkelte undersøkelser konsentrerer man seg bare om sommersesongen og karakteriserer som ikke-reisende dem som holder seg hjemme på denne årstiden. En annen mulighet er å bruke betegnelsen ikke-reisende om dem som ikke drar på ferietur i løpet av et helt Ar. Her vil vi se på dem som ikke reiser bort i løpet av ett helt år. Kap. 2 og 3 gjelder dem som ikke drar på ferietur. I kap. 4 ser vi WISA på reiser av kortere varighet, såkalte kortturer. Det å være ikke-reisende innebærer da at man verken har vært på ferietur eller mer kortvarige turer i løpet av ett år. Det er viktig å være klar over at vi mangler opplysninger om den enkeltes reisevirksomhet over lengre tid. Derfor vet vi ikke i hvilken grad manglende deltagelse i reiselivet er et midlertidig eller et mer permanent fenomen. 2. IKKE-REISENDE PA ARSBASIS: HVOR MANGE OG HVORFOR? I dette kapitlet skal vi se på dem som ikke reiser på ferietur i løpet av ett helt år. Ettersom undersøkelsene fra de ulike nordiske land ikke uten videre er sammenlignbare, vil vi i første omgang se på andelen ikke-reisende i hvert land for seg. For Norges, Sveriges og Finlands vedkommende ser vi dessuten på folks begrunnelser for ikke å reise på ferie. Deretter presenteres enkelte resultater som gjør det mulig å sammenlikne andelen ikke-reisende i de ulike land.

16 Ikke-reisende i Norge I tiden ble det langt vanligere blant nordmenn A foreta feriereiser med minst 4 overnattinger utenfor helårsboligen (figur 1). Det meste av denne nedgangen i andelen som ikke reiste på ferie i løpet av et år, fant sted på første halvdel av -70-tallet. Om lag 4 av 10 nordmenn i alderen år hadde ikke vært på ferietur i 1969/70. Fire Ar senere gjaldt dette bare 1 av 4. Siden midten av 70-tallet har andelen ikke-reisende vært ganske stabil i Norge. Figur 1. Andel nordmenn som ikke reiste på ferietur medrninst 4 overnattinger i lopet av ett år Prosent.1) Percentage of Norwegians who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year ) Prosent Per cent 50AN / / / / /86 1) Tallene for 1982 og 1986 gjelder personer i alderen Ar. For de øvrige årstall gjelder opplysningene personer i alderen tar. The figures for 1982 and 1986refer to persons years of age. The figures for the remaining years refer to persons years of age. Hva er det så som gjor at enkelte ikke reiser pa ferie? De som ikke hadde foretatt noen feriereise i 1985/86, fikk presentert 9 mulige begrunnelser for ikke å dra på ferie. For hver av grunnene ble de bedt om å angi hvorvidt denne hadde betydning for deres situajson. Om lag 4 av 10 mente det hadde betydning at de likte best å tilbringe ferien hjemme, mens 3 av 10 pekte pi at de foretrakk A reise bort i kortere perioder enn en ferietur. Om lag 1 av 4 ikke-reisende mente det var av betydning at feriereiser er slitsomme. En tilsvarende andel mente det var vanskelig å komme fra arbeidet, mens omtrent like mange mente de ikke hadde råd til noen feriereise. Også egen sykdom eller arbeid i forbindelse med egen bolig ble nevnt av om lag 1 av 4 ikke-reisende som grunner for ikke å dra på ferie. Forholdsvis få, om lag 1 av 10, mente det var av betydning at de ikke hadde noen å reise sammen med eller at de matte stelle gamle eller syke (tabell 1).

17 16 Tabell 1. Grunner for ikke å ha vært pa ferietur med minst 4 overnattinger i 1985/86 blant nordmenn i ulike aldersgrupper. Prosent Reasons for not having made a holiday trip of at least 4 consecutive nights during 1985/86 among Norwegians in various groups of age. Per cent Alle Alder Age All Ar år år år Andel av dem som ikke hadde vært på ferietur, som mente det hadde betydning at Percentage of those who had not made a holiday trip, who thought it was important that det er slitsomt å reise bort på ferie it is streneous to make a holiday trip de foretrekker å reise bort i kortere perioder they prefer to make shorter trips det er vanskelig å komme fra arbeidet they couldn't get away from work de har ikke råd til A reise på ferietur they couldn't afford to make a holiday trip de har ikke noen å reise sammen med they had nobody to travel along with de var syke, hadde dårlig helse they were ill, in bad health condition de matte passe/stelle gamle eller syke they had to care for sick and elderly de arbeidet hjemme på egen tomt eller bolig eller tok annet arbeid they were working in the garden or house or had some other work de liker best å tilbringe ferien hjemme they prefer to spend their holiday at home Tallet på personer som svarte Number of respondents Spørsmål om barriærer og preferanser har opptatt mange når det gjelder de ikke-reisende. Enkelte har, med utgangspunkt i de grunner folk angir for ikke å reise, forsøkt å skille mellom "tvungne" og "frivillige" ikke-reisende (f.eks. Nordby 1985 og Nymoen 1984). Her støter man uvegerlig på endel tolkningsproblemer. Det er f.eks. vanskelig å avgjøre hva det innebærer at folk foretrekker være hjemme. Enkelte ønsker kanskje å bli hjemme pga. små økonomiske ressurser eller dårlig helse og er dermed i realiteten forhindret fra å reise bort. Eldre mennesker nevner ofte denne begrunnelsen (tabell 1). Det er derfor uvisst om alle som sier de ønsker å tilbringe ferien hjemme, virkelig kan regnes som "frivillige" ikke-reisende. Det at folk ikke ser seg økonomisk i stand til å reise på ferie, kan også bunne i høyst ulike forhold. Her er det spørsmål om hvilke krav man stiller til en ferietur, hva man ellers vil bruke penger på osv. Livsstil og referansegrupper kommer også inn i bildet.

18 17 Velger vi likevel å tolke enkelte grunner som uttrykk for hindringer mot å reise på ferietur og se andre grunner som uttrykk for ønsker om å være hjemme, finner vi at yngre ikke-reisende (16-24 år) i stor grad er forhindret fra A dra på ferie, mens eldre ikke-reisende (66-79 år) oftere ønsker å bli hjemme. For nesten halvparten av de yngre ikke-reisende virket økonomien hemmende pg ferieutfoldelsen (tabell 1). 36 prosent av de unge ikke-reisende ble dessuten hjemme pga. vanskeligheter med å komne fra arbeidet. Mens økonomi og arbeid er hindringer for de unge, er andre forhold mer utslagsgivende for de eldre. 45 prosent av de ikke-reisende i alderen år lot være å reise på ferie pga. sykdom eller helsesvikt. Mange eldre opplever dessuten feriereiser som slitsomme, og nesten halvparten av de eldre foretrakk i 1986 å tilbringe ferien hjemme Ikke-reisende i Sverige Flere undersøkelser belyser svenskenes feriemonster. Her skal vi først gjøre bruk av opplysninger fra A. Sundelin a.b. Deretter skal vi se på noen resultater fra to av Statistiska Centralbyråns Undersøkinger om levnadsforhållandena (ULF). Sundelins undersøkelser viser utviklingen i svenskenes reisevirksomhet fra begynnelsen av 70- tallet. Her skal vi se på ferieturer av minst 4 netters varighet. Ferieturer med minst 4 overnattinger ble mer utbredt i den svenske befolkning i løpet av 70- tallet (figur 2). Så å si hele denne nedgangen i andelen ikke-reisende fant sted på svært kort tid. I 1973/74 var det 1 av 3 svensker (15-69 år) som ikke hadde vært på minst 4 døgns ferietur. Aret etter var andelen ikke-reisende bare 22 prosent. Senere har den holdt seg ganske stabil. Fra 1974/75 var det hvert år ca. 1 av 5 svensker som ikke foretok noen feriereise med minst 4 overnattinger. Det kan se ut som om andelen ikke-reisende gikk ytterligere noe ned midt på -70-tallet, men dette skyldes trolig at mire aldersgrense i utvalget er lavere fra og med 1976/77. Feriereiser er nemlig minst vanlig blant de eldre. Figur 2. Andel svensker som ikke reiste op ferietur med minst 4 overnattinger i lopet av ett år ) Prosent. Percentage of Swedes who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year ) Pro sent Per cent / / / / /78 78/79 79/80 80/81 81/82 82/83 1) Tallene for 1973/74 og 1975/76 gjelder personer i alderen år. For de øvrige årstall gjelder opplysningene personer i alderen år The figures for and 1975/76 refer to persons years of age. The figures for the remaining years refer to persons years of age.

19 18 ULF har to ganger inneholdt spørsmål om feriereiser. Som ferietur er regnet en feriereise eller annen fornøyelsesreise som varer minst en uke. Også ukeslange feriereiser har blitt mer vanlig blant svenskene. I 1976 var det 43 prosent av den svenske befolkning (16-74 år) som ikke hadde vært en ukes feriereise. Sju år senere hadde andelen ikke-reisende sunket til 37 prosent. Man ønsket oqsa A kartlegge grunnene til at svenskene ikke hadde foretatt ukeslange feriereiser de siste 12 måneder. Tabell 2 viser resultatene fra Den vanligste grunnen til ikke å reise på ferietur var at hjemstedet bod på tilstrekkelige rekreasjonsmuligheter. Hele 40 prosent av de ikkereisende pekte på dette. 28 prosent mente de ikke hadde råd til å reise på ferie, 19 prosent var ikke interessert i å reise, mens 15 prosent av de ikke-reisende lot være å dra på ferie pga. egen eller nærståendes sykdom. Også for svenskenes vedkommende ser det ut til at yngre ikke-reisende i større grad enn eldre, holder seg hjemme pga. tvingende årsaker. Over 40 prosent av de ikke-reisende i alderen år mente at de ikke hadde råd til noen ferietur. Bare 16 prosent av de eldre ikke-reisende (65-74 år) forklarte sin manglende reisevirksomhet på denne måten. Derimot mente 44 prosent av de eldre at de hadde tilstrekkelige rekreasjonsmuligheter på hjemstedet, mens 3 av 10 ikke var interessert i a reise. For de eldres vedkommende var egen eller andres sykdom den viktigste hindringen mot å dra på ferie. 33 prosent av de ikke-reisende eldre pekte på dette som en viktig grunn til å være hjemme. Tabell 2. Grunner for ikke å ha vært på ferietur av minst en ukes varighet i 1982/83 blant svensker i ulike aldersgrupper. Prosentl Reasons for not having made a holiday trip lasting at least a week during 1982/83 among Swedes in various groups of age. Per centl Alle Alder Age All 16-Z4 Z år år år år years years years ears Andel av dem som ikke hadde vært på ferietur som mente det hadde betydning at Percentage of those who had not made a holiday trip, who thought it was important that de har tilstrekkelige rekreasjonsmuligheter på hjemstedet they have sufficient possibilities for recreation at home de eier, har tilgang til fritidshus they own, have access to holiday house de var syke selv, eller nærstående personer var syke they were ill themselves or other persons were ill de har ikke råd til å reise på ferie they can't afford to make a holiday trip de er ikke interessert i å reise they are not interested in travelling andre grunner other reasons Tallet på personer som svarte Number of respondents Prosentandelene i tabellen summerer ikke til 100 fordi svarpersonene kunne krysse av flere begrunnelser for ikke å reise bort. 1 The percentages in the table do not add up to 100 because the respondents were allowed to give more than one reason for not going on holiday.

20 Ikke-reisende i Danmark I danske undersøkelser er en ferietur definert som et ferieopphold utenfor hjemmet med minst 4 overnattinger. Definisjonen tilsvarer altså den som er brukt i norske undersøkelser. Også i Danmark ble det i løpet av 70-tallet færre som ikke reiste på ferie i løpet av ett år. Men denne nedgangen i andelen ikke-reisende var forholdsvis liten. I 1972 oppgav om lag lav 2 dansker over 15 år at de ikke hadde foretatt noen feriereise med minst 4 overnattinger. Fire år senere gjaldt dette 42 prosent, mens andelen ikke-reisende i 1985 var 40 prosent (figur 3.) Figur 3. Andel dansker som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett Ar Prosentl) Percentage of Danes who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year ) Pr osent Per cent 50 A _1985 1) Tallene gjelder personer 16 år og over The figures refer to persons of 16 years of age or more Den relativt lave nedgangen i andelen ikke-reisende i den danske befolkning må sees i sammenheng med at tallene også gjelder de aller eldste. Den stabilt lave reisevirksomheten blant de eldre virker inn på bildet av den samlede andel ikke-reisende. I yngre aldersgrupper har nèdgangen i andelen ikke-reisende vært noe større. Særlig blant de yngste (16-19-åringene) har det blitt langt mer vanlig å reise på ferie. I 1972 var det 38 prosent ikke-reisende blant danske åringer. I 1985 gjaldt dette bare 21 prosent i tilsvarende aldersgruppe. Ser vi på aldersgruppen år, finner vi at andelen ikke-reisende har gått ned fra 45 prosent i 1972 til 35 prosent i Nedgangen her er ikke vesentlig større enn hva som er tilfellet når også de eldste regnes med Ikke-reisende i Finland og 1985 For finnenes vedkommende er det vanskelig å finne sammenliknbare opplysninger fra flere tids- Punkter om dem som ikke reiser pa ferie. Her skal vi konsentrere oss om to årstall, 1978 og I den finske undersøkelsen om levekår i 1978 spurte man om folk hadde vert på ferie borte fra hjemmet i minst 4 døgn i løpet av de siste 12 måneder. 38 prosent av finnene i alderen år hadde ikke foretatt noen slik feriereise.

21 20 Det finske TuristrAd snurte i sin ferieundersøkelse i 1985 om folk hadde foretatt feriereiser med minst 4 overnattinger det siste Aret. Man fant at 1 av 2 finner i alderen år ikke hadde vært på noen slik ferietur. Det ser altså ut til at feriereiser med minst 4 overnattinger har blitt mindre vanlia i den finske befolkning. Men de svært ulike resultatene må også sees på bakgrunn av forskjellig ordlyd i sporsmålene i de to undersøkelsene. Uttrykket feriereiser som ble benyttet i 1985, kan muligens oppfattes noe snevrere enn spørsmålet fra 1978 om man har vært på ferie utenfor hjemmet. Enkelte vil kanskje regne med hytte- og slektsferier i kort aystand fra hjemmet i siste tilfellet, men ikke i første. I 1985 kartla man også hvorfor folk holdt seg hjemme i friperiodene sine. De som ikke hadde overnattet utenfor hjemmet minst en gang i noen av sine friperioder det siste året, ble spurt om grunnen til dette. De vanligste begrunnelsene var at man foretrakk å være hjemme, knapp økonomi, arbeid med hus og hage, manglende samordning av familiemedlemmers friperioder og manglende interesse for å reise bort (tabell 3). Forholdsvis få pekte på andre grunner. Tabell 3. Finner som tilbrakte hele ferien hjemme i 1985, etter grunn til hjemmeferien. Prosent Finns who stayed at home during all holiday periods in 1985 by reasons for spending holidays at home. Per cent I alt 100 Liker å vare hjemme Prefer to stay at home 15 Økonomiske grunner Economic reasons 13 Arbeid i hus og hage Work in house and garden 11 De andre familiemedlemmene hadde ikke ferie samtidig Other members of family did not have holiday at the same time 10 Ikke noe ønske om å reise Do not want to travel 9 Småbarn i familien Small children in family 7 For kort ferie Too short holiday 4 Helsemessige grunner Health reasons 3 Ikke noe passende feriested No suitable place to spend the holidays 3 Annet arbeid Secondary occupations 3 Ikke noe reisefolge No one to go on holiday with 2 Anstrengende å reise Travelling is tiring 2 Andre grunner Other reasons 18 I det følgende gjør vi hovedsakelig bruk av opplysningene fra 1978 når vi skal beskrive finnenes feriemonster. Spørsmålsformuleringen i denne undersøkelsen har størst likhet med utformingen av spørsmålene i de andre nordiske lands ferieundersøkelser.

22 Sammenligning av feriemønsteret i Norge, Sverige, Danmark og Finland Ved å legge de samme kriterier til grunn for hva som skal regnes som en ferietur, kan vi sammenligne andelen ikke-reisende i de ulike land. Vi skal først se på forholdet mellom Norge og Sverige, deretter Norge og Danmark, sa Norge og Finland. Til slutt vil vi se de 4 landene under ett. Selv om vi sa langt som mulig benytter de samme definisjonene av en ferietur, hefter det en viss usikkerhet ved sammenlikningene i det følgende. ne ulike undersøkelsene varierer noe brie m.h.t. ordlyden i spørsmålene, registreringsmetode og tidspunkt for datainnsamling. Ikke-reisende i Norge og Sverige Feriereiser med minst 4 overnattinger utenfor hjemmet er noe vanligere blant svensker enn blant nordmenn. Mens 17 nrosent av alle svensker i alderen Ar ikke hadde vært 0 en slik ferietur i 1981/82, gjaldt dette 23 prosent av den norske befolkning i. tilsvarende alder (figur 4). Konklusjonen må sees på bakgrunn av de undersøkelsesmetodene som er brukt. Opplysningene om svenskenes ferieturer er samlet inn postalt. Dette kan gi en litt for lav andel ikke-reisende. Erfaringer fra postalundersøkelser av nordmenns ferievaner tilsier nemlig at uforholdsmessig mange av dem ikke har vært DS ferie, unnlater å delta i undersøkelsen. Likevel er det rimelig å anta at ferieturer av minst 4 netters varighet er noe mer utbredt i Sverige enn i Norge. Figur 4. Andel svensker og nordmenn som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett år. 1981/82. Prosent. Percentage of Swedes and Norwegians who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year. 1981/82. Derimot kan det se ut til at noe mer langvarige feriereiser er vanligere blant nordmenn enn blant svensker. I 1983 var det 37 prosent av den svenske befolkning i alderen Ar som ikke hadde vært ferietur av minst en ukes varighet. I 1982 gjaldt dette 32 prosent av alle nordmenn i tilsvarende alder (figur 5). Denne forskjellen i feriemenster gjelder for nordmenn og svensker i alle aldre bortsett fra de eldre. Ukeslange feriereiser er like utbredt blant svenske ringer som blant nordmenn i tilsvarende alder. Om lag halvparten av disse ferierte utenfor hjemmet i minst 1 uke i henholdsvis 1983 og Figur 5. Andel svensker og nordmenn i ulike aldersgrupper som ikke reiste på ferietur av minst en ukes varighet i løpet av ett Ar. 1982/83 og 1981/82. Prosent Percentage of Swedes and Norwegians in various agegroups who did not make a holiday trip lasting at least one week during one year. 1982/83 and 1981/82. Prosent Per cent 60 A Sverige 1982/83 P 1 Sweden Norge 1981/82 Norway Ar Years

23 22 Trolig gir disse tallene et noe overdrevent inntrykk av andelen blant svenskene som ikke hadde vært 03 en ukes ferie utenfor hjememt. I undersøkelsen (ULF) stilles spørsmålet om feriereiser de siste 12 måneder som det eneste spørsmal om ferievaner i en undersøkelse som kartlegger mange sider ved svenskenes levekår. Onplysningene om nordmenns ferievaner er derimot samlet inn gjennom en egen ferieundersøkelse. Den svenske ULF gir en helt annen ramme rundt registreringen av feriereiser enn den norske undersokelsen. Dette medfører trolig en viss underrapportering for svenskenes vedkommende. I ULF spot- man dessuten om feriereiser, mens den norske undersøkelsen inneholder spørsmål om ferieturer. En feriereise oppfattes trolig noe snevrere enn en ferietur. Alt tatt i betraktning er det trolig mest rimelig å anta at andelen ikke-reisende er noe lavere blant svensker enn blant nordmenn. Ikke-reisende i Norge og Danmark Danskene reiser sjeldnere bort på ferie med minst 4 overnattinger enn nordmenn. 36 prosent av den danske befolkning i alderen år hadde ikke foretatt noen slik feriereise i I 1985/86 gjaldt dette bare 1 av 5 nordmenn i tilsvarende alder (figur 6). Denne forskjellen mellom nordmenn og dansker finner vi i alle aldersgrupper bortsett fra de yngste (16-19 sr) Ar gamle dansker reiser like ofte på ferietur som år gamle nordmenn. Kanskje kan den store reisevirksomheten blant de unge danskene tas som et tegn på at feriereising i framtiden vil bli mer vanlig i Danmark. Som nevnt tidligere, er det særlig blant yngre dansker vi finner færre ikke-reisende enn tidligere. Foreløpig er det vanskelig å si om dette vil gi mer feriereising blant dansker generelt, eller om de unges utstrakte reisevirksomhet er et utoag dv en endret ungdomsrolle, økt reiselyst og bedre reisemuligheter blant de unge. Figur 6. Andel dansker og nordmenn i ulike aldersgrupper som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i lopet av ett år og 1985/86. Prosent Percentage of Danes and Norwegians in various agegroups who did not make å holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year and 1985/86. Prosent Per cent 50 Danmark 1985 Denmark Norge 1985/86 Norway Ar Years

24 23 Fritidshus er mindre vanlig i Danmark enn i Norge. Kanskje kan dette være noe av forklaringen pa at relativt sett flere nordmenn enn dansker reiser bort pa ferietur. I 1976 hadde bare 12 prosent av alle dansker i yrkesaktiv alder et eget fritidshus. Blant nordmenn i yrkesaktiv alder hadde 25 Prosent egen fritidsbolig (Levnadsnivå og ojamlikhet i Norden). Den store arealforskjellen mellom landene virker trolig også inn pa reisemonsteret. Danskene kan i løpet av ganske kort tid bevege seg fra landsende til landsende. Besøk hos slektninger i andre deler av Danmark vil f.eks. kunne foretas i løpet av en helg. For nordmenn er besøk i andre deler av hjemlandet gjerne noe mer tidkrevende. Ikke-reisende i Norge og Finland Prosent Per cent OgsA i den finske befolkning er feriereising mindre utbredt enn i Norge. 38 prosent av finnene (15-74 år) hadde ikke vært på ferietur med minst 4 overnattimer i Samme år gjaldt dette bare 23 prosent av nordmenn i tilsvarende.alder, og i 1982 var andelen for Norges vedkommende 26 prosent. Både blant unge, middelaldrende og eldre er det mer vanlig å reise bort på ferie blant nordmenn enn blant finner. Forskjellen er noe mindre for åringenes vedkommende enn i andre aldersgrupper (figur 7). Figur 7. Andel finner og nordmenn i ulike aldersgrupper som ikke reiste på ferietur med minst 4 overnattinger i løpet av ett Ar og 1981/82. Prosent Percentage of Finns and Norwegians in various agegroups who did not make a holiday trip of at least 4 consecutive nights during one year and 1981/82. r"71 Finland 1978 Finland Norge 1981/82 Norway Ser vi de fire nordiske land under ett, ser det altså ut til at feriereiser med minst 4 overnattinger er mest vanlig blant svenskene. I 1981/82 var det bare 16 prosent av åringene i Sverige som ikke hadde foretatt noen slik feriereise. Nest etter svenskene, drar nordmenn oftest på ferietur. 23 prosent av alle nordmenn i alderen år hadde ikke vært på ferietur av minst 4 netters varighet i 1981/82. Minst vanlig er slike ferieturer i den danske og den finske befolkning. I 1985 oppgav 36 prosent av alle år gamle dansker at de ikke hadde foretatt denne type feriereise. Det samme gjaldt 36 prosent av alle finske åringer i 1978.

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

SPREDNINGEN AV FERIETURER

SPREDNINGEN AV FERIETURER STATISTISKE ANALYSER NR. 40 SPREDNINGEN AV FERIETURER STAGGERING OF HOLIDAYS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1979 ISBN 82-537-0966-8 FORORD Denne publikasjonen er en

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 1986 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær 9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

95/13 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1993/94

95/13 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1993/94 95/13 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Feriereiser 1993/94 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1995 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Tall kan ikke forekomme Category not

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær

Aksepterte årsaker til sykefravær Aksepterte årsaker til sykefravær Holdninger i de fem nordiske landene Opinion, Norge TemaNord 200: Aksepterte årsaker til sykefravær TemaNord 200: Holdninger i de fem nordiske landene Nordisk Ministerråd,

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser.

Teater/musikal/revy. 7-17 år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser. Norsk kulturbarometer 2008 En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest besøk blant de med høy utdanning og inntekt. Flest teaterbesøk i storbyene. 5 prosent har aldri vært

Detaljer

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen. Norsk kulturbarometer 2008 51 prosent går på folkebibliotek i løpet av et år. Kvinner går mer på folkebibliotek enn menn. Barn og unge benytter tilbudet mest. Høy utdanning og bibliotekbesøk henger sammen.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

En ferierende klasse?

En ferierende klasse? Økonomiske analyser 2/2 Perspektiver på ferievaner, inntekt og utdanning Jan-Erik Lystad Denne artikkelen belyser nordmenns ferievaner på 199-tallet. Det gjennomsnittlige ferieomfanget har endret seg lite

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år)

Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Funn fra Barn og Medier 2018 til Snakkomspill.no Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Spill 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation,

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

By Petter Jakob Bjerve. Contents

By Petter Jakob Bjerve. Contents ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 21 SÆRTRYKK FRA ECONOMICS OF PLANNING, VOL. 8, NO. 1-2, 1968 TRENDS IN QUANTITATIVE ECONOMIC PLANNING IN NORWAY By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I DEN

Detaljer

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Norsk kulturbarometer 2004 Idrettsarrangement 55 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1710 Demografi grunnemne Eksamensdag: 10.12.2013 Sensur blir annonsert: 03.01.2014 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5

Detaljer

«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.

«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av   7. «Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Klassisk konsert. Norsk kulturbarometer 2004

Klassisk konsert. Norsk kulturbarometer 2004 Norsk kulturbarometer 2004 Klassisk konsert 35 prosent går på klassisk konsert o.l. i løpet av et år. Besøk på slike konserter har holdt seg nokså stabilt de siste åra. Høyest besøksandel blant kvinner.

Detaljer

Mannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega.

Mannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega. Kapittel 2 2.1.1 Familien min Hei, jeg heter Martine Hansen. Nå bor jeg i Åsenveien 14 i Oslo, men jeg kommer fra Bø i Telemark. Jeg bor i ei leilighet i ei blokk sammen med familien min. For tiden jobber

Detaljer

God økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk.

God økonomi og høy utdanning henger også sammen med kinobesøk. Norsk kulturbarometer 04 Kino To av tre går på kino per år. En av fire er på kino i løpet av en måned. De unge går mest på kino. Andelen kinogjengere er like stor blant kvinner som menn. Mest kinobesøk

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad // NOTAT Ved utgangen av 2.kvartal 2016

Detaljer

ELDRES RE I SEVANER I 1970- OG 1980 -ARA

ELDRES RE I SEVANER I 1970- OG 1980 -ARA 91/11 27. juni 1991 ELDRES RE I SEVANER I 1970- OG 1980 -ARA av Hege Kitterød INNHOLD Detaljert innholdsfortegnelse 1 Tabellregister 2 Side 1 Innledning 5 2 Hvordan skiller eldres reisemønster seg fra

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement. 57 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. Aldersgruppen 16-19 år går mest på slike arrangement. Utdanning har liten sammenheng med

Detaljer

Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971-2000. Odd Frank Vaage

Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971-2000. Odd Frank Vaage 52 Statistiske analyser Statistical Analyses Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971-2000 Odd Frank Vaage Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses

Detaljer

Opera/operette. 7 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2008 vært på opera eller operette

Opera/operette. 7 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2008 vært på opera eller operette Norsk kulturbarometer 2008 7 prosent går på opera eller operette per år. De godt voksne går mest på opera. Høyest andel blant de med høy utdanning. Oslo-området best representert blant tilskuerne. 64 prosent

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Mer fritid, mindre husholdsarbeid

Mer fritid, mindre husholdsarbeid Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene

Detaljer

6. Fritid. når vi badet og solte oss, og når vi var med på konkurranseidrett/trening.

6. Fritid. når vi badet og solte oss, og når vi var med på konkurranseidrett/trening. Tidene skifter. 1971-2010 Fritid 6. Fritid Økt fritid for alle, minst for unge voksne menn Figur 6.1 viser at det blant både menn og kvinner i alle aldersgrupper har vært en økning i den gjennomsnittlige

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs.

FAKTA. DA FRICAMPING BLE REGULERT I SJODALEN OMFANGET av fricamping, dvs. 15/95 Sjodalen 10-07-95 10:29 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har

Detaljer

Ballett. benytter går i liten grad på ballett- eller danseforestillinger i forhold til andre grupper.

Ballett. benytter går i liten grad på ballett- eller danseforestillinger i forhold til andre grupper. Omtrent en av ti går på ballett- eller danseforestilling i løpet av et år. Unge kvinner går mest på slike forestillinger. Høyest besøksandel blant de med høy utdanning. Lavest besøksandel blant personer

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement. Norsk kulturbarometer 2008 56 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike arrangement. Utdanning

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2009

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2009 Fjernsyn Norsk mediebarometer 2009 Åtte av ti ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel har unge og eldre, de eldre bruker mest tid. Minst -seing blant personer med høy utdanning. Liten endring

Detaljer

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst.

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel blant 55-66-åringer, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Seeroppslutning

Detaljer

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert. Norsk kulturbarometer 2008 62 prosent går på konsert 1 i løpet av et år. Like mange menn som kvinner går på konsert. Høyest besøksandel blant 16-24-åringene. Mest konsertbesøk i store byer, minst i spredtbygde

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe.

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe. 4. Siden andelen som er i utdanning per dag er relativt liten, vil tiden som brukes per dag i ulike grupper ikke variere så mye mellom de ulike tidsbruksundersøkelser. Figur 4.1 viser at det likevel kan

Detaljer

9. Friluftsaktiviteter

9. Friluftsaktiviteter Kultur- og fritidsaktiviteter Friluftsaktiviteter 9. Friluftsaktiviteter Det er en høyt verdsatt norsk aktivitet å bevege seg i frisk og uberørt luft og natur, gjerne på en måte som gir transpirasjon.

Detaljer

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen SIU Ph.d.-mobilitet UiB 2. februar 2011 Arne Haugen 2 SIUs undersøkelse av mobilitet på ph.d.nivå SIUs rolle som kompetansesenter, rådgiver Stor interesse fra lærestedene Rapport på engelsk ferdig våren

Detaljer

Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger.

Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger. Norsk kulturbarometer 2004 Teater En av to går på teater i løpet av året. Kvinner går helst på teater. Flest teaterbesøk blant de med høy utdanning. Flest teaterbesøk i storbyene. 6 prosent har aldri vært

Detaljer

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl.

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl. Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgaver til SOSANT1101 Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl. 9-14 Både original og

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Teater. Eldre og enslige over 44 år har i mindre grad enn andre vært på teater, musikal eller revy.

Teater. Eldre og enslige over 44 år har i mindre grad enn andre vært på teater, musikal eller revy. En av to går på teater per år. Kvinner går helst på teater. Flest teaterbesøk blant dem med høy utdanning. Flest teaterbesøk i storbyene. 5 prosent har aldri vært på teater. Vi ser helst på revyer og komedier.

Detaljer

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk 7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret

Detaljer

NORDMENNS FERIEREISER

NORDMENNS FERIEREISER SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER NR, 41 NORDMENNS FERIEREISER HOLIDAY TRIPS BY NORWEGIANS Av/By TOVE L. MORDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1979 ISBN 82-537-0999-4 FORORD

Detaljer

Klassisk konsert. med manuelt arbeid og de med lav utdanning som aldri har vært på denne typen konserter.

Klassisk konsert. med manuelt arbeid og de med lav utdanning som aldri har vært på denne typen konserter. 37 prosent går på klassisk konsert o.l. i løpet av et år. Besøk på slike konserter har holdt seg stabilt de siste åra. Høyest besøksandel blant kvinner. Bosted har liten betydning for slike konsertbesøk.

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries Finn Gjertsen 1, 2 27 1 Divisjon for psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst.

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel blant 13-15-åringer, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Seeroppslutning

Detaljer

Rapport. Nordmenns fritidsreiser Dybdeanalyse av data fra reisevaneundersøkelsene 1992-2009

Rapport. Nordmenns fritidsreiser Dybdeanalyse av data fra reisevaneundersøkelsene 1992-2009 - Åpen Rapport Nordmenns fritidsreiser Dybdeanalyse av data fra reisevaneundersøkelsene 1992-2009 Forfatter(e) Kristin Ystmark Bjerkan Marianne Elvsaas Nordtømme Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Danmark 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Danmark 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer