Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2010/17 PS 2010/18 PS 2010/19 PS 2010/20 RS 2010/3 PS 2010/21 PS 2010/22 PS 2010/23 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Forhåndsmelding Kjølen vindpark 2010/1257 Søknad om bidrag til utlegging av gytegrus i Lilleelva Utkast til nasjonal handlingsplan for sommerfuglen klippeblåvingen - høring 2010/ /954 Klima- og energiplan /2825 Side nr. Mons Hvattum utvalgsleder Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Mons Hvattum Leder SV Trine-Merethe Høistad Medlem AP Håkon Magne Knudsen Medlem AP Ann Kristin Øye Medlem H Christer A Nilssen Medlem FRP Geir Helge Sandsmark Medlem V Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Paul Ronny Kristiansen NESTL AP Malin Stanes MEDL AP Tove Elisabeth Braaten MEDL AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Nils Sagstuen Paul Ronny Kristiansen AP Odd Riise Malin Stanes AP Merknader Miljøvernrådgiver Harald Nøding Østvik orienterte om luftovervåkning. Fra administrasjonen møtte: Navn Egil A. Schjerverud Øyvind Torp Harald Nøding Østvik Stilling næringssjef landbrukssjef miljøvernrådgiver Side 3

4 Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Mons Hvattum Utvalgsleder Espen Sørås Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2010/1 PS 2010/2 PS 2010/3 PS 2010/4 RS 2010/1 PS 2010/5 PS 2010/6 PS 2010/7 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Hovedutvalget for Næring og miljø - Gjennomføring av budsjett 2010 Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2010/534 Vedlikeholdsbehov på Ulveholtet 2010/235 Opprettelse av Næringspolitisk utvalg 2008/3156 Opplegg for utarbeidelse av landbruksplan 2010/426 Side nr. I møtet vil miljøvernrådgiver H. N. Østvik orientere om sertifisering av miljøfyrtårn i 2009 og etablering av målestasjoner. Ny faktabrosjyre om Halden vil bli utdelt i møtet. Mons Hvattum utvalgsleder Side 5

6 PS 2010/1 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Vedtak: Enstemmig godkjent PS 2010/2 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Geir Helge Sandsmark (v) meldte forespørsel til utvalgsleder i møtet. Vedtak: Enstemmig vedtatt PS 2010/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Vedtak: Protokollen fra møte ble enstemmig vedtatt. PS 2010/4 Referatsaker Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Vedtak: Referatsak ble tatt til orientering. Side 6

7 RS 2010/1 Hovedutvalget for Næring og miljø - Gjennomføring av budsjett 2010 PS 2010/5 Vedlikeholdsbehov på Ulveholtet Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Forslag fra Mons Hvattum på vegne av Ap og Sv: Vedlikeholdet av Ulveholtet var budsjettert i 2009 under hovedutvalg for oppvekst og undervisning (HUO) sitt ansvarsområde. Saken oversendes derfor HUO for videre behandling. Mons Hvattum sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedlikeholdet av Ulveholtet var budsjettert i 2009 under hovedutvalg for oppvekst og undervisning (HUO) sitt ansvarsområde. Saken oversendes derfor HUO for videre behandling. PS 2010/6 Opprettelse av Næringspolitisk utvalg Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Forslag til vedtak fra Geir Helge Sandsmark (v): Hovedutvalget for nærings og miljøpolitikk ønsker velkommen til et nytt samarbeidsorgan mellom kommunens politiske nivå og Halden Næringsråd. Utvalget ber rådmannen om å utarbeide forslag til vedtak i kommunestyret i samsvar med kommuneloven og med forslag til mandat for det nye organet. Forslag til endring i rådmannes forslag fra Christer Nilssen (frp): Rådmannens innstilling i punkt 2 1 representant fra opposisjonen endres til 2 personer fra opposisjonen. Avstemming. Forslagte fra Geir Helge Sandsmark (v) fikk 3 stemmer og falt. Forslaget fra Christer Nilssen (frp) fikk 3 stemmer og falt. Rådmannens forslag fikk 5 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: 1. Nye vedtekter for Halden næringsråd godkjennes. Vedtektene godkjennes endelig av kommunestyret. Side 7

8 2. Det opprettes Næringspolitisk utvalg bestående av ordfører, varaordfører, leder av Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk, leder av Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring og 1 representant fra opposisjonen. I tillegg velges det 5 medlemmer fra Næringsrådets styre. PS 2010/7 Opplegg for utarbeidelse av landbruksplan Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Geir Helge Sandsmark (v) foreslo flg. tillegg til rådmannens innstilling: Utvalget ber administrasjonen om å legge forslag til planprogram fram for utvalget. Programmet skal inneholde tidsplan for arbeidet samt plan for brukermedvirkning/folkemøter om planarbeidet. Rådmannens innstilling og tilleggsforslag fra Geir Helge Sandsmark (v) ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk gir samtykke til oppstart og opplegg for utarbeidelse av landbruksplan i Halden. Utvalget ber administrasjonen om å legge forslag til planprogram fram for utvalget. Programmet skal inneholde tidsplan for arbeidet samt plan for brukermedvirkning/folkemøter om planarbeidet. PS 2010/8 Forespørsler Saksprotokoll i Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Behandling: Leder besvarte forespørselen i møtet. FO 2010/1 Orientering om fremdrift i kommuneplanarbeidet jfr landbruksplan - forespørsel fra Geir Helge Sandsmark (v) Side 8

9 PS 2010/17 Godkjenning av innkalling PS 2010/18 Godkjenning av saksliste PS 2010/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 9

10 PS 2010/20 Referatsaker Side 10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk 2010/ Utsendte vedlegg 1 Forhåndsmelding siste versjon 3. mars Ikke utsendte vedlegg Forhåndsmelding Kjølen vindpark Sammendrag av saken: Kjølen Vindpark AS legger med dette frem forhåndsmelding for Kjølen Vindpark, beliggende i Aremark og Halden kommuner, Østfold Fylke. Lokaliseringen av parken er basert på vurdering av en rekke kriterier, hvor blant annet vindforhold, nettsituasjon, begrenset visuell forstyrrelse og liten konflikt med verneområder står sentralt. Planområdet består av tre separate områder, Kjølen I, II og III (to i Halden kommune og ett i Aremark kommune) hvor vindturbinene er tenkt plassert og er på totalt rundt 50 km2. Endelig utbredelse av områdene og plassering av turbinene vil bli avgjort gjennom detaljerte vindanalyser og i samråd med aktuelle aktører, som kommuner, grunneiere og andre brukere av områdene. Parken er meldt med en installert effekt på inntil 150MW. Foreløpige produksjonsberegninger viser en samlet produksjon på rundt 450 GWh, som gir en brukstid på rundt 3000 timer. Det høye antall timer fremkommer som resultat av at produksjonsestimatet er utført basert på en klasse II turbin, Vestas V112 3 MW. Denne gir betydelig større produksjon ved planområdets gjennomsnittsvind enn en turbin beregnet på bruk ved høyere gjennomsnittsverdier. De tre planområdene vil bli knyttet sammen med 33 kv luftlinjer, og ført til Halden transformatorstasjon med en 50 kv luftlinje. Det siste stykket til transformatorstasjonen foreslås kraften ført med kabel i grunnen. Innmating av vindkraft i Halden- og Østfoldområdet vil virke positivt på kraftsystemet av systemmessige årsaker. Forslaget til utredningsprogram er basert på en beskrivelse av mulige konsekvenser av vindkraftanlegget. Det omfatter forventede og vesentlige virkninger av vindparken for miljø, naturressurser og samfunn. I tillegg til å vurdere virkningen av de planlagte tiltakene vil utredningene også angi eventuelle tiltak som kan gjennomføres for å redusere negative konsekvenser. Det er beskrevet et forslag til innhold i KU programmet. Hvorfor Side 11

12 Rådmannens innstilling: Forhåndsmeldingen om Kjølen vindpark legges frem til orientering. Saksutredning: For mer inngående informasjon om tiltaket, se vedlagt plan. Konklusjon På nåværende tidspunkt er administrasjonen kun informert om arbeidet gjennom den fremlagte forhåndsmeldingen. Dette er ingen høring, men et forhåndsvarsel, som informerer om prosessen som er i gangsatt. Kommunen vil uttale seg til vindbruksplan når det foreligger konsesjonssøknad hos NVE. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Egil A. Schjerverud Side 12

13 M A R S Forhåndsmelding KJØLEN VINDPARK Halden og Aremark kommuner ARGO NAVIS HET DETTE STJERNETEGNET SOM BLE BESKREVET AV DEN GRESKE ASTRONOMEN PTOLEMY I DET 2. ÅRHUNDRE. I DET 18. ÅRHUNDRE BLE DET IMIDLERTID DELT OPP I FLERE PÅ GRUNN AV STØRRELSEN, HVORAV ETT AV DE STØRSTE VAR CARINA, KJØLEN. Side 13

14 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Formålet med meldingen Presentasjon av tiltakshaver Begrunnelse for planene Forberedelser BAKGRUNN OG BETINGELSER FOR VINDPARKEN Kriterier for lokalisering Kort om kommunene Eiendomforhold Forholdet til offentlige planer Forholdet til andre prosjekter OM VINDPARKEN Noen detaljer om vindparken Beskrivelse av planområdet Adkomst til vindparken Om teknologien Fundamenter Driftsmessige forhold Produksjonsdata og økonomi NETTILKNYTNING AV KJØLEN VINDPARK Innledning Samkjøring av Kraftverket i Østfold og Kjølen Vindpark Systemløsning Kjølen Vindpark Utbyggingsplaner KJølen Vindpark Spesifikasjoner for nye luftledninger/master/kabler Videre arbeid LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING Lovgrunnlag for melding og nødvendige tillatelser Saksbehandlingsprosessen for melding og nødvendige tillatelser Fremdriftsplan MULIGE KONSEKVENSER AV VINDKRAFTANLEGGET Generelt En vurdering av vindparkenns influens på miljø, naturressurser og samfunn FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, INNHOLD OG METODE Innledning Forslag til KU program Gjennomføring av konsekvensutredningen VIDERE SAKSGANG MER INFORMASJON Side 14

15 SAMMENDRAG Kjølen Vindpark AS legger med dette frem forhåndsmelding for Kjølen Vindpark, beliggende i Aremark og Halden kommuner, Østfold Fylke. Lokaliseringen av parken er basert på vurdering av en rekke kriterier, hvor blant annet vindforhold, nettsituasjon, begrenset visuell forstyrrelse og liten konflikt med verneområder står sentralt. Planområdet består av tre separate områder, Kjølen I, II og III (to i Halden kommune og ett i Aremark kommune) hvor vindturbinene er tenkt plassert og er på totalt rundt 50 km2. Endelig utbredelse av områdene og plassering av turbinene vil bli avgjort gjennom detaljerte vindanalyser og i samråd med aktuelle aktører, som kommuner, grunneiere og andre brukere av områdene. Parken er meldt med en installert effekt på inntil 150 MW. Foreløpige produksjonsberegninger viser en samlet produksjon på rundt 450 GWh, som gir en brukstid på rundt 3000 timer. Det høye antall timer fremkommer som resultat av at produksjonsestimatet er utført basert på en klasse II turbin, Vestas V112 3 MW. Denne gir betydelig større produksjon ved planområdets gjennomsnittsvind enn en turbin beregnet på bruk ved høyere gjennomsnittsverdier. De tre planområdene vil bli knyttet sammen med 33 kv luftlinjer, og ført til Halden transformatorstasjon med en 50 kv luftlinje. Det siste stykket til transformatorstasjonen foreslås kraften ført med kabel i grunnen. Innmating av vindkraft i Halden- og Østfoldområdet vil virke positivt på kraftsystemet av systemmessige årsaker. Forslaget til utredningsprogram er basert på en beskrivelse av mulige konsekvenser av vindkraftanlegget. Det omfatter forventede og vesentlige virkninger av vindparken for miljø, naturressurser og samfunn. I tillegg til å vurdere virkningen av de planlagte tiltakene vil utredningene også angi eventuelle tiltak som kan gjennomføres for å redusere negative konsekvenser. Det er beskrevet et forslag til innhold i KU programmet. Hvorfor ikke vindkraft? Samfunnsøkonomisk: Vindkraft for innenlands forbruk frigjør vannkraft for balansekraft til kontinentet. Dette øker vannkraftens verdi så mye at samfunnsøkonomisk er vindkraft svært lønnsomt i dag. Norge har en unik mulighet til å skape nærmest permanent europeisk avhengighet av norsk vannkraft. Benytter vi oss ikke av dette nå, finner Europa andre løsninger og vi mister denne unike muligheten Det ville vært meningsløst å kun utnytte norsk petroleumsressurser til eget forbruk og selge oljen til 3 dollar fatet. Hvorfor er dette vanvittig for olje&gass nasjonen Norge men ikke kraftnasjonen Norge? Industrielt: Vindkraft er den energiformen som skaper mest permanente arbeidsplasser per installert MW. Norge har tradisjon for å bygge industri gjennom utnyttelse av naturgitte energiformer (vannkraft metallurgisk industri, olje&gass eksport av teknologi og produkter). Hvorfor skal vi ikke gjøre det samme med vinden? Miljømessig: Vindkraft er den mest energieffektive kraftformen vi har i verden i dag. En vindmølle reproduserer all energi medgått til hele møllens livssyklus etter ca 7 måneder En vindmølle reproduserer seg selv (energimessig) ca 42 ganger i møllenes levetid En vindmøllepark har få permanente miljømessige eller andre permanente negative effekter 3 Side 15

16 1. INNLEDNING I henhold til plan- og bygningslovens kapittel VII-a og energilovens kapittel 2, legger Kjølen Vindpark AS med dette frem forhåndsmelding om bygging av et vindkraftverk i Halden og Aremark kommuner i Østfold. Vindparken, som har navnet Kjølen Vindpark, planlegges med en installert effekt på inntil 150 MW med vindturbinstørrelser fra 2 MW til 5 MW. Foreløpige teoretiske turbinplasseringer og produksjonsberegninger basert på Vestas V 112 MW turbin viser en produksjon på ca. 450 GWh, noe som gir en brukstid på 3000 timer. Planområdet er foreløpig definert til rundt 50 km2 fordelt på tre områder (to i Halden, ett i Aremark), men vil bli redusert og optimalisert etter videre studier av vindforhold og produksjonsestimater, samt innspill fra kommuner, grunneiere og andre brukere av området, før innlevering av en en eventuell konsesjonssøknad for vindparken. 4 Side 16

17 FIGUR 1. PROSJEKTETS BELIGGENHET I REGIONEN 1.1 FORMÅLET MED MELDINGEN Gjennom meldingen vil tiltakshaver informere lokale, regionale og sentrale myndigheter, organisasjoner, private interesser og befolkningen i området om igangsettelse av planleggingsarbeidet i det aktuelle området. Det fremmes også forslag om emner som skal dekkes av konsekvensutredninger. Informasjonen i meldingen skal danne et grunnlag for berørte interesser til å komme med kommentarer, forslag og generelle bidrag til utformingen av konsekvensutredningsprogrammet. I henhold til dette programmet skal det utføres nødvendige utredninger for å undersøke og klargjøre negative så vel som positive virkninger av den planlagte utbyggingen. 1.2 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER Kjølen Vindpark AS er stiftet som prosjektselskap av Havgul clean energy AS for utviklingen av prosjektet, og prosjektselskapet vil bli finansiert opp med nødvendig kapital for å gjennomføre konsekvensutredninger og konsesjonsprosessen. Kjølen Vindpark AS vil senere bli styrket på eiersiden med en eller flere industrielle investorer, som vil gjennomføre utbyggingen. Nøkkelpersonene i Havgul clean energy AS har mange års erfaring fra utvikling av vindkraftprosjekter i Norge, 5 Side 17

18 bl.a. gjennom tidligere deltakelse i utviklingen av Havøygavlen Vindkraftanlegg i Finnmark (40 MW) somble satt i drift i 2002, Kvitfjell Vindkraftanlegg i Troms (200 MW) som ble gitt konsesjon i 2001, men foreløpig ikke er utbygget og Havsulprosjektene i Møre og Romsdal hvor Havsul I (350 MW) fikk konsesjon av NVE sommeren Initiativtakerne har også hatt en sentral rolle i utviklingen av Andmyran Vindpark (160 MW) på Andøya i Nordland, som fikk konsesjon av NVE i desember De står også bak Siragrunnen Vindpark, som ble konsesjonssøkt våren 2009, og Tonstad Vindpark som ble forhåndsmeldt sommeren BEGRUNNELSE FOR PLANENE Havgul clean energy AS ønsker å være en sentral aktør innen utvikling av ny fornybar energiproduksjon i Norge, og gjennom det bidra til at det økende behovet for elektrisk kraft kan dekkes fra fornybare kilder. Vindkraft er en ren energikilde som ikke gir noen direkte utslipp av klimagasser i produksjonsfasen. Havgul clean energy AS har derfor etablert Kjølen Vindpark AS og besluttet å starte planleggingen av prosjektet i Halden og Aremark kommuner i Østfold fylke. Vindkraft har av mange vært vurdert som en marginal del av nasjonal og internasjonal kraftproduksjon og energipolitikk. Dette er nå endret. Vindkraftteknologi har nå nådd en grad av teknisk og økonomisk modenhet som gjør den til en reell konkurrent for mer tradisjonelle og forurensende teknologier. Flere og flere politikere og byråkrater får øynene opp for den rivende utviklingen vindkraften er gjenstand for. Men ikke minst er det vindkraftens egenskap som en teknologi som bidrar til reduserte utslipp av CO2 og andre drivhusgasser som står sentralt. Perioden vil bli stående som årene da drivhuseffekten og globale klimaendringer kom på den internasjonale og nasjonale dagsorden for alvor. FNs klimapanel IPCC publiserte sin 4. hovedrapport, med skrem mende og vidtrekkende konklusjoner. Store klimaendringer som tørke, flom og nedsmelting av isen i Arktis ble rapportert med fryktinngytende hyppighet i media og vitenskapelige journaler. Det er en nær sammenheng mellom de klimaendringene vi observerer i dag og de vi vet vi kan forvente, og industriell utvikling i den rike del av verden. Moderne industri har utviklet seg blant annet på grunn av uhindret bruk av fossile brennstoffer. Utfordringen drivhuseffekten og globale klimaendringer stiller Norge og resten av verden overfor er hvordan vi kan ha fortsatt vekst og utvikling og økt produksjon av energi, uten at det medfører mer bruk av fossile brennstoffer, økte utslipp av CO2 og økt drivhuseffekt. Fornybar energi er svaret. Dette er forstått av EU som i desember 2008 vedtok direktivet som forplikter unionen til øke effektivisering samt sin andel fornybar energi til 20 % innen 2020 (20/20/20 direktivet). Direktivet er EØS relevant, hvilket vil si at Norge må ta sin andel. Hvor stor denne vil bli er i skrivende stund usikker (februar 2010), men at det vil medføre utbygging av en betydelig grad av vindkraft er det liten uenighet om. Det er imidlertid også andre enn utelukkende miljømessige årsaker til at vindkraft er attraktivt i Norge. Norge har for det første noen av verdens beste vindressurser. Å ikke utnytte vindkraft i Norge i dag er omtrent som å ikke produsere olje da den ble funnet på 60-tallet. Det er en meningsløs manglende utnyttelse av en viktig ressurs. Dessuten er det industrielle aspektet viktig. Med god planlegging vil utbyggingen av vindkraft i Norge kunne frigjøre store mengder sterkt etterspurt (og regulerbar) vannkraft til eksport til Europa. Europa planlegger stor utbygging av vindkraft, noe som forutsetter mye balansekraft, som kan erstatte vindkraften når det ikke blåser. Dette er meget etterspurt kraft, og som derfor har stor verdi. Dette betyr at vindkraft i Norge både kan hjelpe landene i Europa til å redusere sine utslipp fra tradisjonelle kraftkilder med store CO2 utslipp, som kullkraftverk, samt at det vil øke verdien av vannkraften. 1.4 FORBEREDELSER Vind Kjeller Vindteknikk AS har utarbeidet et vindkart for området på oppdrag fra Kjølen Vindpark AS. Vindstatistikk for området er hentet fra NVE sine modellkjøringer for Norge. Ruhet for området er basert på flyfoto. 5m koter er benyttet og 20 meter koter er benyttet utenfor parkområdet. Disse parametrene er input data i mikroskalamodellen WAsP. Det er antatt en nullplansforskyvning på 15 m for hele området. Resultatet fra modelleringen i WAsP er et vindkart i 100 meters høyde. Informasjonsmøter og dialog Under forberedelsene av meldingen for Kjølen Vindpark har det vært avlagt flere besøk hos aktører i de berørte kommunene, både representanter for kommunen samt grunneiere. Bakgrunnen for dette har for det første vært å informere de gruppene som blir direkte berørt av parken tidlig i prosessen, samt å avdekke om det er noen sentrale interesser eller eksisterende eller planlagte aktiviteter som hindrer en eventuell utnyttelse av de ulike delområdene til vindkraftproduksjon. Dette har ikke kommet til syne. Det er avholdt et første informasjonsmøte for alle grunneiere i planområdet for å informere om planene. Det er innledet dialog med Naturvernforbundet i Østfold, Norges Jeger og Fiskeforening Østfold for å informere om prosjektets detaljer. Det har også vært innledet dialog med Haldens to største bedrifter, Norske Skog og kabelselskapet Nexans. 6 Side 18

19 2. BAKGRUNN OG BETINGELSER FOR VINDPARKEN 2.1 KRITERIER FOR LOKALISERING Den viktigste forutsetning for etablering av et vindkraftanlegg er stabil og relativt sterk vind gjennom store deler av året i området der vindparken skal ligge. Små variasjoner har stor betydning: Ti prosents øking av gjennomsnittlig vindhastighet kan gi % høyere produksjon av kraft. Imidlertid er ikke vind eneste viktige kriterium. Det er viktig at det er kraftlinjer i nærheten med tilstrekkelig ledig overføringskapasitet, slik at man unngår store investeringer i linjebygging. Det er gunstig om området er et underskuddsområde på kraft, ettersom det reduserer overføringstapet i nettet. Det er også viktig at vindkraftverket legges til et sted der den visuelle påvirkningen og støybelastningen for nærliggende boligområder blir minst mulig. Lokaliseringen av Kjølen Vindpark er basert på følgende hovedkriterier: Årsmiddelvind, foreløpig beregnet til ca. 7,1 m/s Tilgjengelig nett med god innmatingskapasitet nær planområdet Minst mulig visuell forstyrrelse Minst mulig konflikt med nærliggende verneområder Minst mulig støypåvirkning for bo- og hyttemiljø Et annet viktig kriterium for parkens utarbeidelse er størrelsen. Selv om Kjølen Vindpark fremdeles er i en tidlig fase, er det allerede klart at prosjektet vil bli en relativt stor landbasert vindpark dersom det blir bygget. Dette er bevisst og i tråd med nasjonal politikk og internasjonale trender. Lavutslippsutvalgets rapport f ra 2006, som et bredt politisk flertall sluttet seg til gjennom klimaforliket i 2008, konkluderte blant annet med at Utvalget har lagt vekt på at tiltakene for å oppnå utslippsmålet innen 2050 bør være få og store slik at beslutningsinnsatsen kan fokuseres. IEA beregner at for å holde temperaturøkingen under 2 grader må det installeres rundt 1 million MW vindkraft innen Dette representerer rundt til vindturbiner. Det sier seg selv at dette ikke lar seg oppnå uten at det bygges store og relativt konsentrerte vindparker. Selv med vindparker på rundt 400 MW nesten tre ganger så store som Kjølen må det bygges vindparker. Detaljutformingen av vindparken med endelige turbinpunkter, også kalt micrositing, vil derfor ikke kunne skje før konsesjon er gitt og utbygging er endelig besluttet. Dette har blant annet sammenheng med at viktige prosjektspørsmål må bearbeides i samarbeid med den turbinleverandør som blir valgt. Turbinenes effekt, størrelse og antall kan heller ikke endelig fastsettes før detaljerte vindmålinger med tilhørende analyser er gjennomført. 2.2 KORT OM KOMMUNENE Halden kommune Halden er en by- og storkommune i Østfold. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, til Sverige i øst, sør og vest og til Sarpsborg i nordvest. Kommunen hadde noe over innbyggere i 2008 og består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden som tidligere het Fredrikshald eller Frederikshald. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er Norges eldste industriby. Byen og kommunen deles i to av elva Tista som utgjør siste etappe i Haldenvassdraget. Den øvre delen av Tista renner gjennom det tidligere tettstedet Tistedal. Halden er den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen: Thi vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald. Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Det er kanskje blitt en av de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret, sammen med mat- og trebåtfestivalen som finner sted i slutten av juni. Av industri og næringsliv i kommunen står Norske Skog sentralt. Norske Skog Saugbrugs er en norsk papirfabrikk i Halden og som i dag er et underbruk av Norske Skog. Firmaet ble startet i 1859 under navnet Saugbrugsforeningen. Firmaet har tre papirmaskiner og produserer tonn med magasinpapir årlig. Det er den eldste treforedlingsfabrikken i Norge som fortsatt er i drift. En 7 Side 19

20 annen viktig bedrift er Nexans, som er den ledende leverandøren av kraft- og telekabler i Norge, og er blant vedens ledende innen høyspente sjøkabler. I Halden produserer bedriften blant annet sjøkabel for offshore vindkraftverk Aremark kommune Aremark kommune ligger sørøst i Østfold og grenser i hele sin lengde mot Sverige. Aremark er en typisk jord- og skogbrukskommune med bygdesentrum ved Fosby. Haldenvassdraget og Villmarksveien strekker seg parallellt gjennom kommunen. Aremark er et eldorado for kanopadlere, fiskeentusiaster og andre friluftselskere. Aremark kommune har et totalt areal på 322 kvadrat kilometer, hvorav 7% utgjør dyrket mark, 81% skog og 12% vann, bebygget areal eller annet. Man råder over rikelig areal til både industri, boligformål og ikke minst fritidsaktiviteter. Aremark er en relativt betydelig hyttekommune med rundt 600 hytter og fritidshus. Det bor i underkant av 1500 personer i kommunen. Navnet Aremark (Aramork) stammer fra sjøen Are, som i følge folkeetymologien fikk sitt navn fra den ene av to søstre, Ida og Ara, som stelte i stand hver sin bygd i grenseskogene, og navnet Mark som betyr skog. Navnet Are hentyder til ørn og en kan derfor anta at navnet Aremark betyr skogen rundt ørnesjøen. Aremarks kommuneblomst er jåblom. FIGUR 2. OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET OG NÆRLIGGENDE OMRÅDER. 8 Side 20

21 FIGUR 3. OVERSIKT OVER EIENDOMSGRENSER INNENFOR VINDKRAFTVERKETS PLANOMRÅDE. 2.3 EIENDOMSFORHOLD Prosjektet er planlagt i et område med mange private grunneiere. På bakgrunn av digitalt eiendomskart er det beregnet at anslagsvis gårds-/bruksnr berøres av prosjektet i de to kommunene. Møte med grunneiere i planområdene er avholdt ved tidspunkt for innlevering av denne meldingen. Grunneierne vil holdes løpende orientert om utviklingen i planarbeidet slik at innspill kan bearbeides i planleggingsprosessen, og tiltakshaver vil starte konkrete drøftinger med grunneierne om å benytte de aktuelle deler av planområdet til vindkraftformål når prosjektet er tilstrekkelig konkretisert. 2.4 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER Planområdet i Halden (Kjølen I og II) og Aremark (Kjølen III) er i dag avsatt til LNF-område i de respektive kommuneplanene. For å kunne benytte området til vindkraftformål, må det i henhold til Plan- og bygningsloven og Energiloven utarbeides en konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Plandelen av ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juni 2009.Prosjekter som behandles etter Energiloven er nå unntatt fra kravet om reguleringsplan. Begrunnelsen er at det er behov for å effektivisere plan- og konsesjonsprosessene knyttet til anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi. Dessuten er prosessene knyttet til konsesjonsbehandling etter energiloven og vassdragsreguleringsloven omfattende, og ivaretar kravene til saksbehandling i plan- og bygningsloven. IIngen deler av utbyggingens influensområde er omfattet av eksisterende eller foreslåtte verneplaner. Det er tatt hensyn til Vestfjella naturreservat (barskog), Langmyra naturreservat (myr) og Rokke landskapsvernområde når planområdene ble avgrenset. Det er avsatt en buffersone på 100 m rundt begge naturreservatene. Dette skal være tilstrekkelig for å hindre kanteffekter i gammelskogen og endrede grunnvannsforhold på myrområdene. 2.5 FORHOLDET TIL ANDRE VIND- KRAFTPROSJEKTER Tiltakshaver kjenner ikke til at det foreligger andre planer om vindparker i denne regionen. 9 Side 21

22 3. OM VINDPARKEN 3.1 NOEN DETALJER OM VINDPARKEN Delområde Kommune Areal (km2) Kjølen I Halden 7,4 Kjølen II Halden 24,2 Kjølen III Aremark 20,1 Totalt 51,7 Parken er meldt beliggende i tre delområder i Halden og Aremark kommuner. De respektive områdene er rundt 7,4 og 24 km2 (Halden kommune) og 20 km (Aremark kommune). Parken er tenkt bygget med Klasse II turbiner, som er velegnet for områder med fra lav til middels vind, slik tilfellet er i dette planområdet. Vindforholdene er middels gode, estimert til et gjennomsnitt i planområdet på mellom 7,1 og 7,2 m/s. Det meldes turbinstørrelser for Kjølen Vindpark i intervallet fra 2 til 5 MW, og en installert effekt på inntil 150 MW. 3.2 BESKRIVELSE AV PLAN- OMRÅDET Det aller meste av planområdet ligger mellom 130 og 260 moh. Planområdet er stort sett skogkledd, men det forekommer også noe myr og enkelte mindre tjern. Området er noe preget av hogst og annen menneskelig aktivitet i nærområdet, og kan ikke sies å være uberørt. Turbinene i seg selv vil bare legge beslag på små arealer. Det forutsettes derfor i utgangspunktet at ferdsel, fiske og jakt og andre aktiviteter kan foregå som før. Ut fra de beregningene og utredningene som er gjort vil Kjølen Vindpark ha en installert effekt på inntil 150 MW. Basert på de tekniske detaljene ved en Vestas V112 3 MW turbin indikerer det en minimums avstand mellom vindturbinene på meter.i mange tilfelle vil avstanden bli mer. Planområdet for vindparken er foreløpig beregnet til ca. 52 kvadratkilometer og er betydelig større enn det som er nødvendig for å huse et vindkraftverk på 150 MW. Området vil derfor bli redusert til mellom halvparten og en tredjedel før innlevering av en eventuell konsesjonssøknad. Bakgrunnen for dette er at den videre planleggingen innebærer innspill fra offentlige myndigheter, kommuner, grunneiere og andre brukere av planområdet, samt at det vil bli foretatt en grundigere analyse av vindforholdene i området enn det som er gjort til nå. Konklusjonen på denne prosessen er en optimalisering av planområdets utstrekning og lokalisering fra både kommunenes, befolkningens, grunneiernes og tiltakshavers perspektiv. 3.3 ADKOMST TIL VINDPARKEN Det er kun gjort en meget foreløpig analyse av adkomst til vindparken, og beregning av veier i parken. Temaet må nærmere utredes i neste fase, under utarbeidelse av en eventuell konsesjonssøknad og tilhørende konsekvensutredninger. Den foreløpige analysen tilsier imidlertid at for Kjølen I vil det være naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende veg mellom Store Korset og Bergsmarka østre, med sideveier til Vassdalen og Ramntjernet. Disse veiene gir grei tilgang til det meste av denne delen av planområdet. Når det gjelder Kjølen II så går det i dag en rekke skogsveger inn i området, både fra sør (Virås), vest (Holen, Mebjørrød og Øygården) og nordvest (Høvik). For Kjølen III er det tre eksisterende veger som kan være aktuelle. Den ene går fra Plassen og inn mot Vestfjella naturreservat. Det går også en skogsvei med forgreininger fra Søndre Fyldeng, samt en veg fra Lervik/Riveødegård og opp til Dagerødsetra og videre ned mot Brutjerna. 10 Side 22

23 I tillegg til opprustning av eksisterende veger og eventuelt bygging av nye adkomstveger inn i planområdet, vil det måtte bygges nye internveier frem til de enkelte turbinpunktene. Tiltakshaver ønsker tett dialog med grunneierne med tanke på å få til et hensiktsmessig vegnett som også bidrar til å lette f.eks. uttaket av skog. Halden skipshavn er delt på to områder nær sentrum av byen. Mølen havn er den landfaste del av Halden havn, og har m2 lagerarealer og 2 store kaldtlagerskur på m2 for lagring av gods samt jernbanespor på til sammen 800 meter. Det er politisk enighet om å utvide havnen, med større arealer og utbygging av vei og jernbane. Avstanden fra havnen til parken er rundt 10 km. Det er forutsatt at hovedveier fra havnen er av tilstrekkelig kvalitet til at de kan benyttes til transport av turbiner, men dette må bekreftes med en grundig studie av svinger, broer og tunneler. 3.4 OM TEKNOLOGIEN I denne meldingen er begrepet vindturbin (vindmølle) benyttet som betegnelse på en produksjonsenhet satt sammen av hovedkomponentene vinger, nav, generator, tårn og fundament. Vindpark eller vindkraftanlegg er benyttet som betegnelse på en samling vindturbiner innenfor et avgrenset område. Prinsippet om kraftproduksjon ved hjelp av vindturbiner er som følger: Bevegelsesenergien i luftstrømmen blir overført til vingene, for deretter å bli omformet til elektrisk energi i generatoren. Det finnes mange forskjellige vindturbiner på markedet, fra noen få kw installert effekt opp til dagens teknologi med 5 MW installert effekt. Utviklingen går i retning av stadig større vindturbiner. Historisk har effekten i vindturbinene blitt doblet omtrent hvert fjerde år. En vindturbin har et tårn med omtrent samme høyde som rotordiameteren. Tårnet vil normalt være sylindrisk og av stål, med en nedre diameter på opp til 6 meter. På toppen av tårnet sitter maskinhuset som rotorene er festet til. Kablene fra maskinhuset føres gjennom tårnet og ned til en transformator med tilknytning til ekstern kabel. Tårnene i Kjølen Vindpark antas å bli på fra 70 til 100 meter. De fleste moderne vindturbiner har i dag rotorer med tre vridbare vinger, såkalte pitch regulerte vindturbiner. Rotorene er festet til en aksel som er plassert i maskinhuset på toppen av tårnet. Moderne vindturbiner produserer elektrisitet når vindhastigheten er på mellom 2,5 og 25 m/sek. Vindturbinene er utstyrt med et effektreguleringssystem som blant annet hindrer overbelastning og optimaliserer produksjonen. Driften styres vesentlig ved hjelp av datamaskiner. Når vindretningen skifter blir dette registrert og signalisert til maskinhuset, som ved hjelp av motorkraft dreier dette opp mot vinden. Et utviklingstrekk innen vindturbinteknologien i dag er en spesialisering av turbinene for forholdene turbinene skal anvendes i. I dag produseres vindturbiner som er spesialdesignet for offshore vindkraft (for eksempel Repower 5 MW), samt at det også blir utviklet vindturbiner for landområder med mindre vind, også benevnt Klasse 2 turbiner (for eksempel Vestas V112 3 MW, som danner grunnlaget for produksjonsestimatene for Kjølen Vindpark). Sistnevnte turbin er karakterisert ved at de når full effekt ved lavere vindhastighet enn andre turbiner av samme størrelse, og de er dermed mer effektive ved lavere gjennomsnittsvind. Figur 4 illustrerer hvordan effektkurver for to forskjellige turbiner (Vestas V80 2 MW og Vestas V112 3 MW) varierer. De viser at ved en gitt vind for eksempel 7 m/s vil V112 yte rundt 1/3 av full effekt, altså 1000 kw, mens V80 kun vil yte noe over 1/5 av full effekt, altså rundt 450 kw. For en samlet effekt på for eksempel 6 MW vil 2 stykk V112 yte 2000 kw, mens V80 dermed vil yte 1350 kw (3x450 kw). Dette betyr at ved denne vindhastigheten vil Vestas V112 produsere nesten 50 % mer kraft enn Vestas V80 vil gjøre. Årsaken er at V80 2 MW er en tradisjonell turbin for sterk vind mens V112 3 MW er spesialdesignet for lav til middels vind. Dette understreker den viktige egenskapen til denne typen nye turbiner og kvaliteten de gir områder som Kjølen. FIGUR 4: EFFEKTKURVER FOR VESTAS V80 2 MW OG VESTAS V112 3 MW. Side 23 11

24 3.5 FUNDAMENTER Landbaserte vindturbiner er festet i bakken med solide fundamenter. Det finnes flere måter å utforme fundamentene på, avhengig av grunnforholdene. En vanlig fundamenteringsteknikk er å fjerne jordmasser og deretter støpe et betongfundament. Denne teknikken brukes som regel ikke i Norge, der vindturbinene ofte forankres direkte på fjell. Ved fjellfundamentering støpes dype forankringsstag ned i grunnfjellet (ca m). Disse settes i spenn og festes i betongtoppen av fundamentet. På toppen av fundamentet støpes en ring av bolter som tårnet festes i. Fundamentene inneholder vanligvis 50 til 100 m3 betong, men volumet vil avhenge av turbintype. Ved hvert fundamentpunkt må fjellet sprenges ned til en horisontal flate med diameter på ca 10 m. Det vil bli tilstrebet å etablere denne flaten noe nedsenket i forhold til det omkringliggende terrenget. Når anlegget eventuelt skal nedlegges og turbinene fjernes, vil det være mulig å delvis fylle over og arrondere fundamentpunktene, slik at disse inngrepene blir lite synlige i fremtiden. 3.6 DRIFTSMESSIGE FORHOLD Driften av en vindpark styres automatisk ved hjelp av en datamaskin i hver turbin. For å styre turbinene er det montert utstyr som måler vindstyrke og vindretning. I tillegg overføres driftssignaler kontinuerlig til en sentral enhet i servicebygget og til en driftssentral hos driftsselskapet. Hver vindturbin har utstyr for å måle vindstyrke og vindretning, og informasjonen fra disse instrumenter brukes til den automatiske styring av turbinene. Vindturbinene er også utstyrt med automatisk effektregulering for å optimalisere driften og unngå overbelastning. Til drift av vindparken vil det være knyttet servicepersonell, avhengig av antall og type turbiner. Hver vindturbin har normalt service 2 ganger pr år. 3.7 PRODUKSJON OG ØKONOMI Foreløpige produksjonsestimater er gjennomført av Kjeller Vindteknikk AS på grunnlag av Vestas V112 3MW i planområdet. Disse viser en brutto snittproduksjon pr turbin i området på rundt MWh, altså en netto brukstid på noe over timer. Det er selvfølgelig knyttet usikkerhet til nøyaktigheten av disse estimatene ettersom de er basert på teoretiske beregninger av vindressursene i de foreløpige turbinpunktene og ikke konkrete vindmålinger i planområdet. Videre arbeid vil derfor sikte mot å redusere denne usikkerheten, blant annet ved anvendelse av alternative analysemetoder. På et senere tidspunkt vil det også bli foretatt egne vindmålinger slik at produksjonsestimatene kan verifiseres. De totale investeringskostnadene antas å ville ligge i området 12 til 14 mill NOK/ MW, og en samlet utbyggingskostnad på rundt til mill NOK. Dette fordeler seg anslagsvis med rundt 55 % i Halden kommune og 45 % i Aremark kommune. 12 Side 24

25 4. NETTILKNYTNING: SYSTEMGRUNNLAG OG FORHOLDET TIL KRAFTSYSTEMPLAN 4.1 INNLEDNING Hafslund Nett AS (HN) er kraftsystemansvarlig og eier og driver regionalnettet i regionene Oslo, Akershus og Østfold. Den regionale kraftsystemutredningen for HN s planområde omfatter nettet fra og med sentralnettspunktene og kraftstasjoner til og med transformatorstasjonene. Oslo, Akershus og Østfold er et klart underskuddsområde med hensyn til effekt og energi. Kun 7 prosent av effekten i den timen som har høyst belastning i nettet dekkes av egenproduksjon i utredningsområdet. Det vil si at 93 prosent av den elektriske kraften må tas ut fra sentralnettet. Dette gjøres via 14 sentralnettpunkter (300 og 420kV) i Sylling, Hamang, Bærum, Smestad, Sogn, Ulven, Furuset, Røykås, Frogner, Minne, Follo, Tegneby, Hasle og Halden. Her transformeres strømmen ned til HN s spenningsnivåer i de ulike regionalnettene. Disse drives med flere ulike spenningsnivåer; 132, 66, 50 og 33kV. Videre har Norske Skog i Halden planer om å øke produksjonen sin, noe som medfører behov for mer effekt. Denne effekten tas rett ut fra sentralnettstasjonen i Haden. Fra regionalnettet transformeres kraften ned til distribusjonsnettet. I Oslo, Akershus og Østfold drives disse med 22, 17, 10 og 5kV. Om lag en femtedel av distribusjonsnettet er eid av andre nettselskaper enn HN. De største av disse er Fortum og Fredrikstad. Kjølen Vindpark er plassert i Halden og Aremark kommuner, der Fortum har områdekonsesjon og eier og driver det lokale distribusjonsnettet. Tiltaket inngår ikke i gjeldende kraftsystemutredning. Det tas derfor sikte på å samarbeide med Hafslund Nett og Statnett om nettløsninger og aktuelle overføringssystem(er). Pt eksisterer det ikke noe egnet regionalnett i området rundt Kjølen vindkraftanlegg. Foreløpig tas det derfor sikte på å bygge ny 47 (50) kv kraftledning, (som dobbeltkurs stålmast) fra Kjølen og frem til Halden. Mastetypene og spenningsnivå blir identisk med det eksisterende regionalnettet i området. Ved endelig valg av nettløsning må det legges til grunn driftstekniske krav fra Hafslund Nett og/eller Statnett. Dette i kombinasjon med samfunnsøkonomi, legger til grunn en fremtidig nettløsning for Kjølen vindkraftverk. Som grunnlag til dette må det da etableres nettmodeller og kjøres lastflytanalyser som kan fremskaffe tiltakenes anleggskostnader, driftskostnader, nettap og økonomi. FIGUR 5: NORSKE SKOG HAR PLANER OM Å ØKE PRODUKSJONEN, SOM VIL MEDFØRE ET ØKT BEHOV FOR MER EFFEKT. 13 Side 25

26 4.2 SAMKJØRING AV KRAFT- SYSTEMET I ØSTFOLD OG KJØLEN VINDPARK. Det eksisterende kraftsystemet i Østfold har flere spesielle særtrekk som gjør at en innmating av vindkraftproduksjon i Halden og Østfold området vil virke særdeles positivt på kraftsystemet. Dette er blant annet: Mye industri spesielt rundt Moss, Sarpsborg og Halden. Nesten hele regionalnettet er drevet med 50kV Flere ulike eiere av distribusjonsnettet. Driftspenningen 22 kv, 17 kv eller 11 kv varierer fra kommune til kommune. Dette gir små muligheter for reserveforsyning i distribusjonsnettet Mest luftledninger, kun kabler i byene Stor elektrisk produksjon i Glomma. Produksjonene er minst på vinteren når forbruket er størst Østfold er et klart underskuddsområde mht effekt og energi. Slik regionalnettet i Østfold er dimensjonert, vil man i vinterhalvåret være avhengig av produksjonen i kraftverkene i Glomma for å kunne dekke opp lasten. Produksjonen er også av stor betydning for å unngå overbelastning av overføringsanlegg, for å unngå stort uttak av reaktiv effekt fra sentralnettet og for å unngå store nettap. Spesielt gjelder dette under tunglastperioden med lav vannføring. Behov for mye elektrisitet er størst når produksjonen er minst. Dette fordi vannføringen i Glomma er lavest i de kalde månedene januar-februar-mars. Reguleringsmulighetene i Glomma er svært begrenset. Ved prekære forhold vil det være mulig med en viss regulering av Mjøsa. Endring i vannføring vil imidlertid ta 8-10 timer fra Mjøsa og ned til Vamma - Sarpsfossen. 4.3 SYSTEMLØSNING KJØLEN VINDPARK A) Hovedløsning Kjølen vindkraftverk består at 3 ulike vindkraftverk (områder) som mater sin produksjon mot et felles transformeringspunkt(transformatorstasjon). Fra dette transformeringspunktet bygges det nytt 47 (50 kv) produksjonsnett (regionalnett) som har til hensikt å overføre produksjonen fra Kjølen vindkraftverk mot Halden. Foreløpig antas det følgende systemløsning for Kjølen vindkraftverk: 1. Internett i Kjølen I, II og III blir 33 kv kabelanlegg. 2. Systemspenning mellom Kjølen I, II og II blir 33 kv 3. Ny 47/33 kv trafostasjon plasseres i Kjølen II. 4. Ny 47 (50) kv dobbeltkurs stålmast mellom Kjølen II og Grimsrød. 5. Ny 47 (50) kv kabelanlegg (2 sett) mellom Grimsrød og Halden, ved kryssing av Tista (Tistedalen) SYSTEMLØSNING, KJØLEN VINDPARK I, II OG III (RØDT = EKSISTERENDE ANLEGG) Kommentar: Fra Grimsrødhaugen og frem til Halden trafostasjon planlegges det kabel pga plassforhold og nærføring med hus 14 Side 26

27 OVERSIKTSKART NETTILKNYTNING KJØLEN VINDKRAFTVERK. 15 Side 27

28 Vindkraftverket bygges opp og produksjonen overføres mot Halden på følgende måte: Anlegg Kjølen I Kjølen II Kjølen III Kommentar: Internett (33 kv) 33 kv kabelanlegg forlagt i det interne vegsystemet Lengde ca. 6-8 km 33 kv kabelanlegg forlagt i det interne vegsystemet Lengde ca km 33 kv kabelanlegg forlagt i det interne vegsystemet Lengde ca km Det kan også bli aktuelt med 33 kv luftledning som internett i deler av Kjølen II og Kjølen III. Tab. 1 Internett i Kjølen I, II og III Seksjon Kjølen I-trafostasjon i Kjølen II Kjølen III til trafostasjon Kjølen II Kommentar: Internett (33 kv) 33 kv luftledning. H-mast, trestopler. Enkelkurs Lengde ca. 8-8,5 km 33 kv luftledning. Kombinasjon av H-mast, trestopler. Enkelkurs og dobbeltkurs stålmast Total lengde ca. Lengde ca km Dersom forholdene legges til rette for veganlegg mellom Kjølen II og Kjølen III kan det også bli aktuell med et 33 kv jord kabelanlegg. Tab. 2 Overføringsnett fra Kjølen I og III frem til Kjølen II (frem til trafostasjon i KJølen II Seksjon Trafostasjon i Kjølen II Grimsrødhaugen Grimsrødhaugen Halden trafostasjon Internett (33 kv) 47 (50) kv dobbeltkurs stålmast. Lengde ca. 12 km. Trase delvis parallelt med eks. 420 kv ledning Halden-Hasle (Strekningen Skjønnerød-Grimsrødhaugen) 47 (50) kv jordkabelanlegg, dobbelt kabelsett Nedgravd og/eller i passende betongkanaler. Krysser Tistedalen (Tista), veg og jernbane. Lengde ca. 1,5 km Tab. 3 Overføringsnett fra Kjølen II og frem til Halden sentralnettstasjon B) Alternativ systemløsing. Kjølen I (10-20 MW) mates inn i eks. distribusjonsnett (Fortum) Det vurderes også en alternativ løsning der Kjølen I mates inn i det eksisterende 22 kv nettet enten i området rundt Fjell/Bjørbekkmoen eller i området Mjølnerød (sørøst for Korsetvatnet). Kjølen I vil da få en nettilknytning til det eksisterende distribusjonsnettet på en vanlig 22 kv luftledning (H-mast med trestolper). Imidlertid fordrer løsningen følgende: At eksisterende 22 kv nett enten har kapasitet eller kan forsterkes til å ta imot mellom MW produksjon fra Kjølen I. Aksept fra det lokale nettselskapet (Fortum) om innmating av produksjon fra Kjølen I. At man klarer å overholde akseptable spenningsvariasjoner og nettkvalitet i det lokale 22 kv nettet. Løsningen må diskuteres og avklares med Fortum. Imidlertid vil denne systemløsning ha følgende fordeler: 1. Redusert behov for å bygge ny 33 kv luftleding fra Kjølen I til Kjølen II 2. Bidra til å redusere overføringstapene i det eks. 22 kv nettet. 3. Bidra til å fornye deler av det lokale distribusjonsnettet. 4. Mindre inngrep i naturen (da det bygges mindre luftledning) For øvrig vil systemløsning for Kjølen II og III bli nøyaktig den samme mot Halden. 16 Side 28

29 4.4 UTBYGGINGSPLANENE FOR KJØLEN VINDPARK a) Internt kabelanlegg i vindparken I tårnet på hver vindturbin monteres det en transformator med tilhørende koblingsanlegg som hever spenningen fra maskinspenning til 33 kv. På det nåværende tidspunkt antar en at maskinkapasiteten i hver turbin er ca. 2,0 5,0 MW og at det til sammen blir ca vindturbiner. Fra de enkelte vindturbiner og frem til transformatorstasjonen i Kjølen II etableres ett nett som en kombinasjon av følgende: kv jordkabelanlegg forlagt i det interne vegsystemet i vindparkene kv luftledning (som kombinasjon av H-mast enkelkurs og stålmast dobbeltkurs) b) Transformatorstasjon i vindparken Ny 47(50) / 33 kv transformatorstasjon og servicebygg er funnet mest hensiktmessig å plassere sentralt i Kjølen II. Foreløpig antas det at stasjonen bygges i området vest for Langmyr (området rundt Krossnes og Breidmose). Det kreves imidlertid godt veganlegg frem til stasjonen, og en detaljplanlegging av veger og vindturbiner kan dermed medføre noe plassmessig avvik. Foreløpig antatt plassering TYPISK SNITT AV EN KABELGRØFT INTERNT I VINDKRAFTVERKETS VEGSYSTEM. av transformatorstasjonen er vist på vedlagte kart B Transformatorstasjonen er tenkt utført som et innendørsanlegg med innendørs trafo og innendørs bryteranlegg, 47(50) kv linjefelt. Dette vil kreve et planert område på ca m². Arealbehovet inkluderer bygning for transformator, høyspentanlegg, kontrollanlegg og div. hjelpefunksjoner, samt bygg for de nødvendige 33 kv felt. Se tab 1 for spesifikasjon av trafostasjon i vindpark. Transformator 47(50)/33 kv, 160 MVA 47(50) kv linjefelt 1 stk innendørs luftisolert anlegg 33 kv felt 7-10 stk. SF6 innendørs bryteranlegg Stasjonstransformator 1 stk. 33 kv/230 V, 100 kva Tab. 4 Spesifikasjon trafostasjon i Kjølen II. Kommentar: Avhengig av hvilke krav som stilles av regionalnettseier og Statnett, kan det også bli nødvendig å montere kondensatorbatterianlegg, samt jordslutningsspole i transformatorstasjonen c) 47 (50) kv overføringssystem til Halden. Fra transformatorstasjonen i vindparken må produksjonen overføres mot Halden på et nytt 47 (50) kv system. I dag er det ikke noe 47(50) kv system i området som kan benyttes til dette formål, og en ny kraftledning må derfor bygges. Eksisterende 420 kv ledning fra Halden til Hasle føres imidlertid forbi Kjølen I (syd, sydvest for Kjølen I). Denne kraftledningen kan imidlertid ikke nyttes, da en tilknytning til denne vil bli meget kostbar, samt at Statnett høyst sannsynlig ikke vil tillate en tilknytning av Kjølen vinkraftverk til denne ledningen. Overføringssystemet mot Halden består av følgende: 1. Seksjon Kjølen II Grimsrødhaugen. Ny 47 (50) kv dobbeltkurs stålmast. Lengde ca. 12 km 2. Seksjon Grimsrødhaugen Halden sentralnettstasjon. 47 (50) kv jordkabel. 2 sett at 3x1x1200 mm² Al. Lengde c. 1,5 km. Kabel nedgravd i løsmasser, nedsprengt og/eller forlagt i betongkanal Kommentar: Seksjonen Grimsrødhaugen Halden er planlagt med jordkabel pga følgende forhold: Plassmessig vil det bli meget vanskelig å komme forbi eksisterende hus i området Grimsrødhaugen med en ny 47(50) kv dobbeltkurs stålmast, da denne må føres parallelt med eksisterende420 kv ledning Hasle-Halden. En ny 47 kv luftledning på denne strekningen ville krevd kryssing av eks. 420 kv ledning minst 2 ganger. I tilegg så må ledningen uansett kables det siste stykket (ca m) inn til Halden trafostasjon (pga plassforhold og konflikt med eks ledninger) 17 Side 29

30 d) Tiltak i Halden trafostasjon. Det planlegges en tilknytning til Hafslund Nett sitt eks. 47(50) kv bryteranlegg på Halden trafostasjon. Det er en mulighet for at nettilknytningen krever plassmessig utvidelse. Det antas at eks. bryteranlegg kan utvides i nordøstlig retning. (se fig.5 eks. 47 (50) kv bryteranlegg Halden trafostasjon.) Det kan se ut som om det er et ledig felt på nordøstsiden. En eventuell bruk av dette og/eller nødvendige bygningsmessige utvidelse(r) vil bli tatt opp med Hafslund Nett (og Statnett) Det er på det rene at Kjølen vindkraftverk (med inntil 160 MW) ikke utløser utvidelse av trafokapasitet opp Det er på det rene at Kjølen vindkraftverk (med inntil 160 MW) ikke utløser utvidelse av trafokapasitet opp mot sentralnettet i Halden. Det er i dag to stk 420/47(50) kv transformatorer i Halden. Begge med en ytelse på 300 MVA, og som i dag stort sett kun har uttak og veldig lite innmating. Trafokapasitet i Halden er dermed ikke noe problem. FIGUR 6. TILKNYTNING AV NY 47(50) KV KRAFTLEDNING (KABEL) INN I HALDEN TRAFOSTASJON 4.5 SPESIFIKASJONER FOR NYE LUFTLEDNINGER/MASTER/KABLER a) Spesifikasjoner luftlinjer/master De meldte ledningsalternativene vil/kan utføres med følgende tekniske spesifikasjoner (se tab. 5 og tab 6). Spesifikasjon Type Portalmaster/H-master. Dobbelkurs. Trestolper. Gittermast i stål. Travers Ståltravers eller tretravers Stål Systemspenning 33 kv (36 kv) 33 kv (36 kv) Strømførende liner Legert Aluminium Legert Aluminium 454 AL 59 eller lignende 454 AL 59 eller lignende Toppliner Nei, underliggende jordline En toppline i hele kraftledningens utstrekning. Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass Hengeisolatorer av herdet glass Mastehøyde m Ca m Rettighetsbelte Ca meter Ca meter. Ant mastepunkter pr. km 5-6 4,5 5 Avstand ytterfaseytterfase Normalt ca. 5 meter Normalt ca. 3.5 meter. Tab 5: Tekniske spesifikasjoner for de meldte 33 kv luftledninger. 18 Side 30

31 Spesifikasjon Type Dobbelkurs. Gittermast i stål. Travers Stål Systemspenning 47 kv (Isolert for 52 kv) Strømførende liner Legert Aluminium 594 AL 59 eller lignende Toppliner En toppline i hele kraftledningens utstrekning. Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass Mastehøyde Ca m Rettighetsbelte Ca meter. Ant mastepunkter pr. km 4,5 5 Avstand ytterfase- Normalt ca. 6 meter. ytterfase Forøvrig se fig 4 for en oversikt og sammenligning av de aktuelle mastetypene i tab 5 og 6 Tab 6: Tekniske spesifikasjoner for meldt 47(50) kv luftledning. Figur 7. OVERSIKT OVER MASTETYPER 19 Side 31

32 b) Spesifikasjoner for 47 (50) kv kabler. De meldte 132 kv kablene vil/kan utføres med følgende tekniske spesifikasjoner. (se tab. 7). Spesifikasjon Type Systemspenning Armering - Jordkabel. TSLF PEX isolert enleder kabel. 47 kv (52 kv) Strømførende leder 2 stk (sett) a 3x1x1200 mm² Al * Forlegning Rettighetsbelte Fiberforbindelse Forlagt i tett trekant. Langs vegskulder. Overdekning ca mm Alternativt forlagt i betongkanaler. Ca. 5-6 meter. Kan inkluderes i kabelen (* Tverrsnittet som er antydet i meldingen er basert på at Kjølen vindkraftverk blir utført med 150 MW produksjon. Ved økende eller redusert produksjon vil/kan kabeltverrsnittet endre seg) Tab. 7 Tekniske spesifikasjoner for de meldte 47 (50) kv kablene. 4.6 VIDERE ARBEID Detaljerte nettstudier basert på en endelig layout av vindparken. Det må konstateres at den valgte turbintype og nettilknytning vil tilfredsstille regelverket i FIKS, utarbeidet av Statnett. Kostnadsoverslag og optimalisering av nettet der også tapskostnadene tas med i vurderingen. Samlet vurderes hele systemet mot Halden Miljømessige konsekvenser for luftledninger og kabelgrøfter utenom veg må kartlegges, herunder fremme forslag til avbøtende tiltak (fargesetting, magnetfelt, oppheng, fugleavvisere, mm) Klarlegge om hyttefeltene i området vil ha strømforsyning og om dette kan ordnes ved uttak fra vindparkens internnett. Ta kontakt med Hafslund Nett og Fortum vedr. systemløsninger for Kjølen Vindkraftverk 20 Side 32

33 5. LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 5.1 LOVGRUNNLAG FOR MELDING OG NØDVENDIGE TILLATELSER Tiltaket er konsesjonspliktige etter Energiloven 3-1 og utredningspliktig i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (kap. VII-a). 5.2 SAKSBEHANDLINGS- PROSESSEN FOR MELDING OG NØDVENDIGE TILLATELSER Meldingen bygger på tiltakshavers kunnskap om det aktuelle området, samt tilgjengelige informasjon så langt dette er kjent for tiltakshaver. Meldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram sendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er konsesjonsmyndighet og ansvarlig myndighet etter plan- og bygningslovens konsekvensutredningsbestemmelser. NVE vil stå for en offentlig høring av meldingen. Etter høringsrunden vil NVE fastsette et endelig konsekvensutredningsprogram etter at dette er lagt frem for Miljøverndepartementet. Prosessen er videre omtalt i kapittel 7.S 5.3. FREMDRIFTSPLAN Foreløpig er fremdriften for utviklingen av Kjølen Vindpark planlagt slik figuren nedenfor viser. Kommunen kan bestemme hvorvidt man ønsker kommunal planbehandling utover dette. Melding Konsesjonssøknad / KU Konsesjonsbehandling Prosjektering og bygging Drift Side 33

34 6. MULIGE KONSEKVENSER AV VINDKRAFTANLEGGET 6.1 GENERELT I det følgende gis en kort beskrivelse av utbyggingens influensområde og en foreløpig vurdering av vindparkens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Beskrivelsen og vurderingene er foretatt på bakgrunn av en gjennomgang av eksisterende data i ulike offentlige databaser samt kontakt med Halden og Aremark kommuner. Konsekvensene vil bli grundig utredet av uavhengige fagmiljøer i henhold til konsekvensut redningsprogram som NVE fastsetter etter at kommunen og andre berørte interesser har uttalt seg om planene. 6.2 EN VURDERING AV PARKENS INFLUENS PÅ MILJØ, NATUR- RESSURSER OG SAMFUNN Landskaps- og friluftsinteresser Kjølen Vindpark ligger i hovedsak innenfor landskapsregion 7 Skogtraktene på Østlandet, underregion 10 Fjella i Østfold. Helt i øst grenser planområdet opp mot landskapsregion 6 Dalsland, underregion 1 Skogsbygder langs Haldenvassdraget og Stora Le. Det aller meste av planområdet ligger mellom 130 og 260 m.o.h. Planområdet er stort sett skogkledt (barskog), men det forekommer også noe myr og enkelte mindre tjern. Området er stedvis preget noe av hogst og annen menneskelig aktivitet. Det er derfor lite inngrepsfrie naturområder iht. DNs definisjon i dette området. Mellom Kråkgullåsen (236 m.o.h.) og Rogdalshøgda (242 m.o.h.) ligger imidlertid et mindre område i inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra tyngre, tekniske inngrep). Innenfor planområdet fremstår landskapet som et relativt monotont og karrig barskogslandskap. Store deler av Kjølen II og Kjølen III ligger m.o.h., med enkelte topper/høydedrag som stikker m over dette platået. Utsikten fra området er relativt begrenset, selv fra disse toppene, som, følge av skogen i området. Kjølen I er noe mer variert rent topografisk, med enkelte mindre dalganger i SV NØ retning. De største landskapsmessige kvalitetene i dette området er knyttet til Rokke Landskapsvernområde, som ligger ca. 1 km sørvest for Kjølen I. Formålet med vernet er å bevare det egenartede natur- og kulturlandskapet på Rokkeraet, samt tilgrensende områder med de geologiske, botaniske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg. I en oversikt over viktige friluftsområder fra Østfold Fylkeskommune er det meste av planområdet avmerket. Det antas at områdene i første rekke benyttes av lokalbefolkningen, og at områdene derfor primært fungerer som nærturterreng. Dette vil bli nærmere undersøkt i konsekvensutredningen av prosjektet. Ved planer om utbygging av vindkraftverk er det ofte den visuelle påvirkningen på landskapet som vies mest oppmerksomhet. På samme måte som for inngrep i forbindelse med bygging av vannkraftverk og kraftlinjer, kan vindturbinene oppleves som betydelige inngrep og fremmedelementer i naturen. Vindturbiner virker dominerende i nærområdet til vindkraftverket, men inntrykket av størrelse vil raskt reduseres med avstand. For de som ferdes i området vil skogen bidra til å redusere vindparkens synlighet en god del. Nye anleggsveier vil kunne være både positivt og negativt for friluftsinteressene i området. Dette vil lette tilgangen til området for enkelte brukergrupper (barn, eldre og bevegelseshemmede), samtidig som at de som i større grad søker lite tilrettelagte og mer uberørte områder vil kunne få mindre utbytte av å utøve friluftsliv i dette området Kulturminner og kulturmiljø I følge Riksantikvarens database (Askeladden) er det registrert få arkeologiske kulturminner innenfor planområdet (se figur 7). De få funnene som er gjort dreier seg om to bosetnings-/aktivitetsområder (Kjølen I), et veganlegg (Kjølen II) og et gravminne (Kjølen III). I følge SEFRAK er det ikke registrert noen nyere tids kulturminner innenfor planområdet. 22 Side 34

35 FIGUR 8. FOREKOMST AV FRITIDSBOLIGER OG BOLIGER I NÆROMRÅDET. Det vil bli gjennomført en kartlegging av kulturminner i området som en del av konsekvensutredningen (jf. kapittel ). Det vil bli tatt hensyn til alle kjente kulturminner ved utformingen av vindkraftverket. Turbiner, adkomstveger, kabeltraseer o.l. vil så langt som mulig bli lagt i god avstand til disse kulturminnene. Dersom det blir gjort nye funn i løpet av konsekvensutredningen, vil planene så langt som mulig bli justert for å unngå direkte konflikt med disse kulturminnene. De vanlige prosedyrene i forhold til kulturminnemyndighetene (varsling ved funn, etc.) vil også bli fulgt. Det antas at utbyggingen i første rekke vil berøre kulturminner og kulturmiljøer i tilgrensende områder rent visuelt. 23 Side 35

36 FIGUR 9. KJENTE FOREKOMSTER AV ARKEOLOGISKE OG NYERE TIDS KULTURMINNER 24 Side 36

37 6.2.3 Flora, fauna og verneinteresser Berggrunnen i området består i hovedsak av glimmergneis/glimmerskifer/metasand/amfibolitt (Kjølen I og II, samt SV del av Kjølen III) og diorottisk til granittisk gneis/migmatitt (NØ del av Kjølen III). Førstnevnte bergart er relativt rik på plantenæringsstoffer, og kan gi opphav til kravfulle arter og vegetasjonstyper. Sistnevnte bergart er hard og næringsfattig, og gir normalt en skrinn og artsfattig vegetasjon dominert av lite kravfulle arter. Omkranset av Kjølen II og Kjølen III ligger to naturreservater. Vestfjella naturreservat (gammel barskog) og Langmyra naturreservat (fattigmyr) har betydelige kvaliteter med tanke på biologisk mangfold. Kartleggingen av biologisk mangfold (naturtyper) i Halden og Aremark kommuner har i liten grad påvist viktige områder innenfor planområdet (se figur 9). Unntakene er to myrområder innenfor Kjølen III. Gjennom viltkartleggingen er det påvist flere viktige viltområder, og det er gjort funn av enkelte rødlistearter (eksempelvis storlom, nattravn, dvergspett, bøksanger, tornskate og varsler) og flere arter av skogsfugl (storfugl, orrfugl og jerpe). Ut fra foreliggende informasjonen er det lite trolig at vindkraftverket vil berøre viktige naturtyper (med tanke på god fundamentering av turbinene vil man i størst mulig grad unngå myrområdene), men dette vil bli nærmere klarlagt i konsekvensutredningen. Vindkraftanlegg kan ha forskjellige virkninger på fugl og annen fauna. Disse kan grovt sett deles i tre kategorier: - Kollisjon med vindturbiner - Forstyrrelse og skremselseffekter - Nedbygging og habitatforringelse I hvilken grad disse faktorene vil påvirke de artene som forekommer i det aktuelle området må vurderes nærmere i konsekvensutredningen. FIGUR 10. OVERSIKT OVER VERNEOMRÅDER, VIKTIGE NATURTYPER OG REGISTRERTE VILTOMRÅDER 25 Side 37

38 6.2.4 Naturressurser, herunder jord jord- /skogbruk, geo- og vannressurser Det aller meste av planområdet består av barskog av lav bonitet, uproduktiv skog og myr. Det er ikke dyrket mark i området (med unntak av deler av linjetraseen). De aktuelle utmarksarealene har med andre ord svært begrenset verdi med tanke på landbruk. Når det gjelder georessurser så inneholder NGUs database over industrimineraler en rekke forekomster av feltspat i dette området. I en periode fra slutten av 1800-tallet fram til slutten av 1960-årene var det, tillegg til feltspat, også utvinning av mineralene kvarts og glimmer i skogområdene nord i Halden. Utfra planene, slik de foreligger, er det lite som tyder på at de gamle gruvene eller georessursene i området blir påvirket av den planlagte utbyggingen. Det er ikke kjent at ferskvannsressursene i området benyttes til vannforsyning utover til den sparsomme hyttebebyggelsen i området. I følge Halden og Aremark kommuner (kommuneplanens arealdel) er det er ingen vannverk e.l. som har sitt nedslagsfelt i dette området. Utbyggingen antas med andre ord å ha ubetydelige konsekvenser for omfang og utnyttelse av naturressursene Støy og forurensning Vindturbiner i drift vil generere noe støy. Dette oppleves som jevn sus fra rotorene. I tillegg vil maskinhuset (når det dreier mot vinden) lage noe lyd som vil oppfattes som en svak dur som kun er hørbar i umiddelbar nærhet av vindparken. Når vingespissene passerer tårnet vil det også skapes noe lyd. I følge grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB) ligger det 9 hytter/fritidsboliger innenfor planområdet (se figur 5). I tillegg ligger det en del fritidsboliger i nærområdet, og da spesielt SØ for Vardeåsen og ved Holevannet (SØ for Kjølen III). Ved avgrensningen av planområdet er det valgt å bruke en buffersone på 800 m rundt områder med fast bosetning. Dette for å minimere støypåvirkning og sikre seg at man holder seg under de grenseverdiene som er angitt i forskrift (45 db i vindskygge og 50 db utenfor). Vindturbiner gir normalt ingen forurensning i form av utslipp eller lignende. Avfallshåndtering (utskifting av komponenter, giroljeskift m.m.) skjer i henhold til strenge sikkerhetsrutiner. I selve anleggsfasen vil det bli en del støy i området, men entreprenørene må forholde seg til de gjeldende regler for støyforurensning. Anleggsarbeidene vil foregå suksessivt over et stort område, slik at støy vil oppstå i begrensede perioder for den enkelte lokalitet. I driftsfasen vil støy fra turbinene kunne merkes for de som ferdes i terrenget, mens støy antas å bli et lite problem i forhold til bebyggelsen rundt planområdet. Støy er imidlertid et tema som vil bli vektlagt i den videre planleggingen av prosjektet Forsvarets installasjoner, luftfart og telekommunikajson En uheldig lokalisering av en vindpark vil kunne forstyrre Forsvarets radaranlegg og kommunikasjonssamband. Det er pr i dag ikke kjent at Forsvaret har installasjoner/anlegg i nærområdet til den planlagte vindparken. Forsvaret vil være høringspart for denne meldingen, og få anledning til å uttale seg om planene. Det antas at utbyggingen ikke vil ha noen negativ påvirkning på ruteflytrafikken (Moss lufthavn Rygge er nærmeste flyplass, den ligger ca. 37 km NV for Kjølen I), men dette vil bli nærmere avklart med Luftfartstilsynet og Avinor i neste fase. Det samme gjelder vindparkens innvirkning på helikoptertrafikk m.m. Mulige virkninger på telekommunikasjon og lignende vil bli avklart med Norkring og eventuelt andre aktører Samfunnsmessige virkninger. Utbygging av en vindpark med inntil 150 MW installert effekt medfører en anleggsperiode på ca. 2,5 år. Dette vil gi grunnlag for tjenesteyting og vareleveranser både lokalt og i regionen. Særlig ved oppbygging av infrastruktur som veier, kabelgrøfter, fundamentering av vindturbinene, servicebygg m.m. vil lokale og regionale leveranser være vesentlige. Selve vindturbinene leveres som regel komplette fra produsent. Etablering av en vindpark i kommunen vil gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet, både for kommunen og for grunneierne. Halden kommune har innført eiendomsskatt for verk og bruk i hele kommunen, mens Aremark foreløpig ikke har gjort det. Dette vil medføre betydelige inntekter til Halden kommune i driftsfasen. Det samme vil gjelde for Aremark med en tilsvarende ordning. Drift av en vindpark på opp denne størrelsen vil medføre behov for fast ansatt personell lokalt på 6-8 årsverk. I tillegg vil det kunne medføre indirekte arbeidsplasser gjennom bl.a. økte inntekter til kommunene og økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnet. Den viktigste samfunnsmessige virkning er at man gjennom vindparken muliggjør utnyttelse av vind som en fornybar og ikke forurensende energiressurs, til nytte for samfunnet totalt sett. 26 Side 38

39 7. FORSLAG TIL UTREDNINGS- PROGRAM, INNHOLD OG METODE 7.1 INNLEDNING Konsekvensutredningen skal redegjøre for vesentlige virkninger av vindparken for miljø, naturressurser og samfunn. Denne melding med forslag til konsekvensutredningsprogram (KU program), tar sikte på tidlig i planarbeidet å avklare hvilke problemstillinger som skal vurderes/analyseres i konsekvensutredningen. Etter at høringen er gjennomført, vil forslaget til KU program bli justert og deretter endelig fastlagt av Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). I tillegg til å vurdere virkningen av de planlagte tiltakene vil utredningene også angi eventuelle tiltak som kan gjennomføres for å redusere negative konsekvenser, såkalte avbøtende tiltak. Kjølen Vindpark AS vil med denne meldingen melde igangsetting av planleggingen av en vindpark i Halden og Aremark kommuner. Når høringsuttalelsene til meldingen foreligger og NVE har fastlagt det endelige utredningsprogrammet, vil omfanget av det videre planarbeidet bli vurdert. Det er på denne bakgrunn et ønske fra Kjølen Vindpark AS at alle berørte interesser, både offentlige myndigheter, næringsinteresser og private interessenter som uttaler seg om meldingen kommenterer forhold som kan ha innvirkning på en slik avgjørelse. Nedenfor følger forslag til utredningsprogram, basert på kjent informasjon om utbyggingsområdet. Forslaget bygger på de siste erfaringer fra konsekvensutredninger av vindkraftanlegg. 7.2 FORSLAG TIL INNHOLD I KU PROGRAM Landskap Det gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet med tilstøtende arealer. Landskapstypen og dens tåleevne overfor fysiske inngrep omtales. De estetiske/visuelle virkningene av vindparken beskrives og vurderes. Nær- og fjernvirkninger må belyses fra representative steder i form av fotomontasjer (eks. fra nærmeste bebyggelse, fra viktige kulturminner, friluftsområder og utfartssteder). Aktuelle steder for visualisering (fotostandpunkt) avgjøres i samråd med Halden og Aremark kommuner. Visualiseringene omfatter også nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet vindparken. Det må utarbeides synlighetskart som avklarer den planlagte vindparkens visuelle influensområde. Mulige avbøtende tiltak og behovet for oppfølgende undersøkelser må beskrives Kulturminner og kulturmiljø Kjente automatisk fredede, vedtaksfredede og nyere tids kulturminner innenfor planområdet til vindparken med tilhørende infrastruktur (adkomstveg og kraftlinje) beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal angis. Kulturminnenes verdi vurderes. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø beskrives og vurderes. Tiltaket visualiseres fra verdifulle kulturminner/kulturmiljø som blir vesentlig berørt av tiltaket. Det redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner og kulturmiljø kan unngås ved plantilpasninger og andre avbøtende tiltak. Eventuelle behov for oppfølgende undersøkelser må omtales Biologisk mangfold Naturtyper, flora og vegetasjon Eksisterende informasjon om naturtyper, flora og vegetasjon i planområdet må innhentes fra Halden og Aremark kommuner og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Videre må det gjøres en supplerende kartlegging av viktige naturtyper (iht DN håndbok , oppdatert 2007) innenfor vindparkens influensområde. Forekomsten av viktige naturtyper beskrives og vises på kart. Dersom verdifulle naturtyper berøres, skal omfanget av inngrepet beskrives og det skal gjøres en vurdering av antatte konsekvenser. Det gis også en kortfattet, generell beskrivelse av vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier i planområdet. Det gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter (rødlistearter) vil kunne påvirkes av tiltaket. 27 Side 39

40 Det redegjøres for hvordan eventuelle negative virkninger kan unngås ved plantilpasning eller andre avbøtende tiltak. Behovet for oppfølgende undersøkelser må omtales. Fauna Eksisterende informasjon fra den kommunale viltkartleggingen, Artsdatabanken og andre kilder må innhentes. Videre må det gjennomføres en supplerende kartlegging av fugl med fokus på viktige funksjonsområder (hekkelokaliteter, områder for næringssøk, trekkruter, etc) og rødlistearter. Det gis en beskrivelse av dyrelivet (fugl og pattedyr) i området. Det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på faunaen i området som følge av arealbeslag, barrierevirkninger, kollisjonsrisiko, støy/forstyrrelser m.m. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter mellom tiltaket og berørt fauna beskrives, og behovet for oppfølgende undersøkelser angis Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder (INON) Utbyggingsplanene berører ingen områder som er vernet i medhold av naturvernloven eller plan- og bygningsloven. Eventuelle konsekvenser av tiltaket, indirekte og direkte, for eventuelle områder med verneverdi (biologisk mangfold, kulturmiljøer, etc) beskrives. Det vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene. Tiltakets påvirkning av inngrepsfrie områder (INON) skal beskrives kort, og bortfallet av inngrepsfrie naturområder skal tall- og kartfestes Støy og skyggekast Det utarbeides støysonekart for vindparken. Det gjøres en vurdering av i hvilken grad støy fra vindparken vil påvirke bebyggelse (fast bosetning og fritidsbebyggelse) og friluftsområder. Antatt støynivå ved nærmeste bebyggelse skal angis. Det vurderes om støynivået kan forandre seg over tid. Støy i forbindelse med anleggsperioden beskrives kort. Det gjøres en vurdering av om skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Dersom nærliggende bebyggelse blir berørt av skyggekast og refleksblink, vurderes omfanget i forhold til variasjon gjennom året Forurensning Dagens situasjon i planområdet med tanke på jord-, vann- og luftforurensning beskrives kort. Det gjøres en vurdering av risikoen for forurensning fra anlegget i drifts- og anleggsfasen. Mengden av olje i vindturbinene under drift og omfanget av lagring av olje/drivstoff i forbindelse med anleggsarbeid anslås. Avfall og avløp som ventes produsert i anleggs- og driftsfasen, samt planlagt deponering av dette, beskrives. Det gjøres en vurdering av konsekvensene ved uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere eller eliminere eventuell forurensning beskrives Naturressurser, herunder jord-/skogbruk, geo- og vannressurser Planområdets betydning/verdi med tanke på jord-, skogog utmarksressurser, samt geo- og ferskvannsressurser må utredes på bakgrunn av eksisterende informasjon (markslagskart, NGUs oversikt over mineraler og masseforekomster, etc), samt kontakt med halden og Aremark kommuner og grunneierne i området. Eventuelle negative konsekvenser for disse naturressursene må vurderes og beskrives. Det samme må eventuelle positive konsekvenser som følge av bl.a. lettere tilgang til arealene ved bygging av nye adkomstveger. Behovet for planjusteringer eller andre avbøtende tiltak må beskrives. 28 Side 40

41 7.2.8 Samfunnsmessige forhold Utbyggingens konsekvenser for Halden og Aremark kommuner og lokalt næringsliv mht sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter må utredes for både anleggsog driftsfasen Reiseliv og turisme Reiselivs- og turistnæringen i området beskrives kort. Tiltakets innvirkning på reiseliv og turisme vurderes på bakgrunn av erfaringer fra norske og utenlandske vindkraftverk Luftfart Tiltakets eventuelle påvirkning på omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten beskrives. Tiltakets eventuelle påvirkning på inn- og utflygingsprosedyrene til omkringliggende flyplasser beskrives. Det gjøres en vurdering av om vindparken og tilhørende kraftledning utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavt flygende fly og helikopter Infrastruktur Veier og bygg Nødvendige veier, bygg og annen infrastruktur som må etableres som følge av vindparken beskrives. Nettilknytning Aktuelle nettløsninger for tilkobling av vindparken til eksisterende nett beskrives. Det må utføres detaljerte nettstudier basert på en endelig layout av vindparken. Det må konstateres at den valgte turbintype og nettilknytning vil tilfredsstille regelverket i FIKS, utarbeidet av Statnett. Det må videre utføres kostnadsoverslag og optimalisering av nettet der også tapskostnadene tas med i vurderingen. Miljømessige konsekvenser for luftledninger og kabelgrøfter utenom veg må kartlegges, herunder fremme forslag til avbøtende tiltak. Det gis en beskrivelse av eventuelle nettmessige begrensninger og andre konsekvenser i nettet som følge av en utbygging av vindparken. Behov for forsterkninger i regional og sentralnettet beskrives. Kabel som alternativ til luftledninger skal beskrives generelt, herunder kostnader og driftsmessige forhold. Kabel skal vurderes som avbøtende tiltak i områder med store konflikter i forhold til bebyggelse og/eller miljøinteresser Systemutredning Det må utføres stasjonære og dynamiske lastflytanalyser, samt analyser av spenningskvalitet av en nettmodell som omfatter både overføringsanleggene fra vindparken, det tilhørende regionalnettet og deler av sentralnettet. Dersom slike analyser avdekker flaskehalser vil eventuelle forsterkninger inntas i konsesjonssøknaden. Dette arbeidet må utføres i nært samarbeid med Statnett SF og Hafslund Nett. 7.3 GJENNOMFØRING AV KONSEKVENSUTREDNINGEN Konsekvensutredningene vil bli gjennomført i regi av tiltakshaveren Kjølen Vindpark AS. Temaene som må belyses i utredningen vil i hovedsak bli utført av uavhengige og anerkjente konsulenter og/eller fagmiljøer på oppdragsbasis, i henhold til bestilling fra tiltakshaver. For hvert emne vil virkningene av alle elementene som inngår i vindkraftanlegget bli utredet. Det vil bli tatt hensyn til konsekvensvurderingene ved den endelige utformingen av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur. Selve konsesjonssøknaden vil inneholde et sammendrag av de viktigste momentene fra konsekvensutredningene. som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde vil NVE avgjøre om det skal gis konsesjon til utbyggingen eller ikke. NVEs vedtak kan påklages, og saken vil da bli oversendt til Olje- og energidepartementet (OED) som fatter en endelig avgjørelse. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av vindkraftverket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. 29 Side 41

42 8. VIDERE SAKSGANG Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken sentralt og denne behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Det er fase 1 denne meldingen gir oversikt over. Tiltakshaver gjør i en melding rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene han mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene og å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og om mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige programmet for konsekvensutredningene skal utformes. Meldingen blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorgan og sentrale interesseforeninger. Alle som har interesser å ta vare på i denne sammenheng, kan sende dette skriftlig innen en frist på minst 6 uker etter kunngjøringsdato: NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO med kopi til: Kjølen Vindpark AS Fred Olsens gate 3B 0152 Oslo I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser og på NVEs nettside. Ifølge vassdragsreguleringsloven, kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig kan saken legges fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser, samordner sine krav og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige konsekvensutrednings programmet. Fase 2 Utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte utredningsprogrammet, og de teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 Søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til NVE, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil da orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde vil NVE avgjøre om det skal gis konsesjon til utbyggingen eller ikke. NVEs vedtak kan påklages, og saken vil da bli oversendt til Olje- og energidepartementet (OED) som fatter en endelig avgjørelse. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av vindkraftverket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. 30 Side 42

43 Side 43 31

44 MER INFORMASJON Meldingen er tilgjengelig hos kommunen i høringsperioden: HALDEN KOMMUNE Rådhuset, Storgt Halden Tlf: E-post: postmottak@halden.kommune.no AREMARK KOMMUNE Rådhuset 1798 Aremark Tlf: E-post: post@aremark.kommune.no Spørsmål om utbyggingsplanene og prosessen videre kan rettes til tiltakshaver: Kjølen Vindpark AS vil oppdatere interesserte gjennom jevnlig oppdatering av selskapets hjemmeside som vil bli satt i drift fra mars KJØLEN VINDPARK AS Fred Olsens gate 3 B 0152 Oslo Kontaktperson: Ketil Aasgaard Tlf: E-post: ketil@havgul.no Informasjon om saksgangen og videre saksbehandling kan fås ved henvendelse til NVE. NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Kontaktperson: Seksjonssjef Arne Olsen Tlf: Side 44

45 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Torbjørn Fosser Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk 2010/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Søknad om bidrag til utlegging av gytegrus i Lilleelva Rådmannens innstilling: Rådmannen innstiller på at Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk bevilger kr ,- til Tista grunneierlag til utlegging av gytegrus i Lilleelva. Saksutredning: Halden kommune har mottatt søknad fra Tista grunneierlag (TG) om bidrag på kr ,- til utlegging av gytegrus i Lilleleva, Tista elv. Tista grunneierlag fikk i 2008 tillatelse til å fjerne uegnet masse i Lilleleva, og å erstatte denne massen med gytegrus og store steiner. Denne jobber er nå utført, men ble dyrere enn det TG hadde forutsatt. TG søker derfor Halden kommune om kr ,- til delfinansiering av denne jobben. Det er nedlagt en betydelig innsats, både i form av dugnadsarbeid og innleid arbeid, for å få tilbake Tista som lakseelv. Denne jobben er ennå ikke sluttført, men må fortsette for å videreutvikle/restaurere gyteområdene i elva. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Egil A. Schjerverud Side 45

46 02,ol o/ cyq 3 Svewileegata, 6 01, 0ZSMW :11,;(e c I MARS 2010 Halden kommune Egil A. Schjerverud 1776 Halden Søknad om bidrag til utlegging av gytegrus i Lilleelva, Tista elv. Viser til søknad av 25. mars 2008 hvor vi søker om tillatelse til å fierne masse i Lilleelva og vi har videreført dette arbeidet med å legge ut gytegrus og store steiner, samt grave kulper for laksens skjul. Til dette har vi mottatt fakturaer for kr ,- til nå og søker herved om kr ,- til dekning av noe av det utførte arbeidet. Fjorårets innsats kostet mer en hva vi hadde midler til og vi misforsto tilbudet fra leverandør Lindhaugen AS. Det gjenstår en del arbeid som vil bli utført i Dette arbeidet vil vi greie å selvfinansiere. Ønskes befaring er det bare å ta kontakt. Vi håper på positiv tilbakemelding. Om søknaden innvilges vg. overfør beløpet til vår konto Undertegnede kan treffes på tlf eller e-post krenahwhalden.net. Med vennlig hilsen TISTGRU IE Kj -Roger Eng Prosjekt ansvarlig Side 46

47 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk 2010/ Utsendte vedlegg 1 Utkast til nasjonal handlingsplan for sommerfuglen klippeblåvingen Ikke utsendte vedlegg Utkast til nasjonal handlingsplan for sommerfuglen klippeblåvingen - høring Sammendrag av saken: Fylkesmannen i Østfold har på vegne av Direktoratet for naturforvaltning (DN) utarbeidet en nasjonal handlingsplan for klippeblåvinge. Norsk institutt for naturforskning (NINA), har stått for arbeidet og har laget utkastet til handlingsplanen. Klippeblåvinge ble gitt varig innsamlingsforbud (artsfredning) ved kgl.res Fylkesmannen i Østfold uttalte i brev til DN , under forutgående høring, blant annet at en artsfredning alene ikke beskytter leveområdene. Skal klippeblåvingen overleve er det også påkrevet med visse biotopvernende tiltak og skjøtsel, dels for å opprettholde nøkkelplanter for arten. Klippeblåvinge er til vurdering som en mulig "prioritert art", jf. Naturmangfoldloven 23-24, 47, som trådte i kraft Arten har rødlistestatus som "sterkt truet" (EN). Historisk sett er den kjent fra 9 kommuner, men er pr bare notert i Halden og i Tvedestrand. I perioden er den dessuten observert i kommunene Oslo, Frogn, Nesodden, Larvik, Kragerø, Risør og Arendal. Fylkesmannen i Østfold sender med dette utkast til handlingsplan for klippeblåvinge i Norge på høring. Fylkesmannen ønsker særlig å få innspill på forvaltning og tiltak for å bevare arten. Rådmannens innstilling: Halden kommune har en viktig rolle i å bidra til bevaring av sommerfuglen klippeblåvinge gjennom populasjonen som finnes i Torp-bukten. Kommunen deler synspunktene, og forslag til tiltak som fremkommer i handlingsplanen. Halden kommune vil, når den endelige nasjonale handlingsplanen er vedtatt, utarbeide en lokal tiltaksplan for sommerfuglen i forlengelsen av kommunens eget arbeid med registrering av biologisk mangfold. Det forventes at det fristilles statlige midler til gjennomføring av de ulike tiltakene. Side 47

48 Saksutredning: Bakgrunn Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler og tilhører glansvingene (familie Lycaenidae). Arten er varmekjær og finnes fortrinnsvis i sørvendte åpne klipper og på svaberg med høy solinnstråling, og hvor man i tillegg til nektarplanter også finner vertsplanten smørbukk Hylotelephium maximum. Klippeblåvinge fantes i Norge tidligere i et belte fra Aust-Agder via Oslo til Østfold. I dag finnes den kun i to kommuner i landet, henholdsvis Halden og Tvedestrand, og antall populasjoner er kraftig redusert siden arten først ble funnet i Norge på slutten av 1800-tallet. Den samme situasjonen ser man andre Nordiske land og i store deler av Europa for øvrig hvor arten finnes. Selv om arten i dag kun har to kjente populasjoner, er det likevel lite sannsynlig at artens totalutbredelse i Norge er fullstendig kartlagt. Flere kystnære områder kan fremdeles være aktuelle som habitat for klippeblåvinge, og utbredelsen på de kjente lokalitetene kan være større enn antatt. Målsetning: Målsetningen med denne handlingsplanen er å bidra til å sikre en langsiktig overlevelse av klippeblåvinge i Norge. Selv om kartleggingen fremdeles ikke er fullstendig, er det likevel klart at arten er ekstremt sårbar både i Norge og der hvor den forekommer ellers i Norden, og at det er en reell fare for at den skal dø ut fra lokaliteter hvor den i dag finnes og i verste fall på landsbasis. Klippeblåvinge er rødlistet som sterkt truet (EN) både i Norge og Sverige, og som sårbar i Finland (VU). Den er i tillegg totalfredet både i Norge og Finland. Negative påvirkningsfaktorer: Det komplette trusselbildet er noe uklart, selv om arealendring og fragmentering nok er den trussel som på kort sikt er størst. Dette skjer som følge av både økte menneskelige inngrep og gjengroing. I tillegg kan det være en rekke andre faktorer som kan medvirke til artens tilbakegang, som for eksempel forurensing, tråkk/slitasje, innavl og klimaendringer med mer. Tiltak: De viktigste tiltakene for å sikre handlingsplanens målsetning vil først og fremst være å øke kunnskapen om arten i Norge samt å ivareta de kjente lokalitetene til klippeblåvinge. Dette betyr at man må øke kunnskapen om artens biologi, økologi og utbredelse gjennom kartlegging og overvåking samt å ivareta de kjente lokalitetene til klippeblåvinge gjennom aktiv skjøtsel og områdevern. De konkrete biotopforbedrende tiltakene må vurderes spesifikt ut i fra forholdene ved de enkelte lokalitetene. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Egil A. Schjerverud Side 48

49 DN rapport X Handlingsplan for klippeblåvinge (Scolitantides orion) Side 49

50 Side 50

51 Sammendrag Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler og tilhører glansvingene (familie Lycaenidae). Arten er varmekjær og finnes fortrinnsvis i sørvendte åpne klipper og på svaberg med høy solinnstråling, og hvor man i tillegg til nektarplanter også finner vertsplanten smørbukk Hylotelephium maximum. Klippeblåvinge fantes i Norge tidligere i et belte fra Aust-Agder via Oslo til Østfold. I dag finnes den kun i to kommuner i landet, henholdsvis Halden og Tvedestrand, og antall populasjoner er kraftig redusert siden arten først ble funnet i Norge på slutten av 1800-tallet. Den samme situasjonen ser man andre Nordiske land og i store deler av Europa for øvrig hvor arten finnes. Selv om arten i dag kun har to kjente populasjoner, er det likevel lite sannsynlig at artens totalutbredelse i Norge er fullstendig kartlagt. Flere kystnære områder kan fremdeles være aktuelle som habitat for klippeblåvinge, og utbredelsen på de kjente lokalitetene kan være større enn antatt. Målsetning: Målsetningen med denne handlingsplanen er å bidra til å sikre en langsiktig overlevelse av klippeblåvinge i Norge. Selv om kartleggingen fremdeles ikke er fullstendig, er det likevel klart at arten er ekstremt sårbar både i Norge og der hvor den forekommer ellers i Norden, og at det er en reell fare for at den skal dø ut fra lokaliteter hvor den i dag finnes og i verste fall på landsbasis. Klippeblåvinge er rødlistet som sterkt truet (EN) både i Norge og Sverige, og som sårbar i Finland (VU). Den er i tillegg totalfredet både i Norge og Finland. Negative påvirkningsfaktorer: Det komplette trusselbildet er noe uklart, selv om arealendring og fragmentering nok er den trussel som på kort sikt er størst. Dette skjer som følge av både økte menneskelige inngrep og gjengroing. I tillegg kan det være en rekke andre faktorer som kan medvirke til artens tilbakegang, som for eksempel forurensing, tråkk/slitasje, innavl og klimaendringer med mer. Tiltak: De viktigste tiltakene for å sikre handlingsplanens målsetning vil først og fremst være å øke kunnskapen om arten i Norge samt å ivareta de kjente lokalitetene til klippeblåvinge. Dette betyr at man må øke kunnskapen om artens biologi, økologi og utbredelse gjennom kartlegging og overvåking samt å ivareta de kjente lokalitetene til klippeblåvinge gjennom aktiv skjøtsel og områdevern. De konkrete biotopforbedrende tiltakene må vurderes spesifikt ut i fra forholdene ved de enkelte lokalitetene. 3 Side 51

52 Abstract The Chequered Blue Scolitantides orion is one of the most rare butterflies in Norway and it belongs to The Gossamer-Winged Butterflies (family Lycaenidae). The species is thermophilic and its habitat is preferably open south-facing cliffs and rocks with high solar radiation, and where nectar plants and its host plant, the Orpine Hylotelephium maximum is found. The Chequered Blue was previously found along the coast from the county Aust-Agder via Oslo to Østfold in Norway. Today, it is found only in two municipalities in Norway, respectively Halden and Tvedestrand, and the number of populations has declined heavily since the species was first discovered in Norway at the end of the 1800s. The same situation is seen in other Nordic countries and in many of the Europe countries where the species is found. Although it only has two known populations in Norway today, it is unlikely that the species' total distribution in Norway is fully mapped. Several coastal areas are relevant as a habitat for the Chequered Blue, and its distribution on known locations may be greater than known so far. Objective: The objective of this action plan is to help ensure a long-term survival of the Chequered Blue in Norway. Although its distribution is probably not completely mapped, it is nevertheless clear that the species is extremely vulnerable, both in Norway and where it occurs elsewhere in the Nordic countries, and that there is a real threat that it will become extinct from the localities where it currently exists or nationwide. The Chequered Blue Butterfly is red listed as endangered (EN), both in Norway and Sweden, and as vulnerable in Finland (VU). It is also protected by law both in Norway and Finland. Impact factors: The impacts factors and their contributions to the species decline are somewhat unclear, although land use changes and fragmentation probably represents the greatest threats. This is as a result of both increased human encroachment and vegetation closing. In addition, there may be a number of other factors that may contribute to its decline, such as pollution, wear damage, inbreeding, and climate change etc. Measures: The most important measures to ensure the action plan's objective will primarily be to increase the knowledge on the species in Norway as well as to safeguard the known localities of The Chequered Blue. This means that one have to increase the knowledge of species biology, ecology and distribution through mapping and monitoring as well as to safeguard the known localities of The Chequered Blue through active management and site protection. The specific management measures must be considered specifically given the conditions at individual localities. 4 Side 52

53 Innhold Sammendrag...3 Abstract...4 Innhold...5 Forord Innledning Handlingsplanens mål og prioriterte tiltak Handlingsplanens hovedmål Handlingsplanens delmål og prioriterte tiltak Faglig grunnlag for handlingsplan for klippeblåvinge Systematikk og nomenklatur Biologi og økologi Utbredelse og populasjonsutvikling Trusler og årsaker til tilbakegangen Vurdering av aktuelle tiltak for klippeblåvinge Allerede iverksatte tiltak Eksisterende regelverk/virkemidler Prioriterte tiltak generelt Prioriterte tiltak spesielt Forskningsbehov Tids- og kostnadsplan, organisering Datalagring og datatilgang Referanser...44 Vedlegg...48 Oversikt over samtlige norske funn og observasjoner...48 Eldre flyfoto over Torpbukta, Halden...52 Eldre flyfoto over Ulevågkilen Åsstø, Tvedestrand Side 53

54 Forord Verden opplever i dag et stadig raskere tap av biologisk mangfold. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det etter hvert vil undergrave muligheten for en bærekraftig utvikling. I Norge regner man med at over 100 plante- og dyrearter er forsvunnet de siste 150 årene. Under partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfold i Haag i 2002, og på verdenstoppmøtet i Johannesburg samme år, ble det vedtatt et mål om å redusere tapet av biologisk mangfold betydelig innen år Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen i Kiev i 2003, til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen Den norske regjering har sluttet seg til dette målet. I St. meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er dette en av Regjeringens hovedprioriteringer. I meldingen heter det at Regjeringen vil iverksette tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen En rekke tiltak av mer generell karakter skal gjennomføres, bl a å styrke kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold og en gjennomgang og videreutvikling av lovverk og virkemidler av betydning for bevaring av det biologiske mangfold. For enkelte arter som i dag er truet av utryddelse her i landet vil likevel ikke slike generelle tiltak alene være tilstrekkelige. For slike arter vil det være nødvendig med å utvikle og gjennomføre særskilte forvaltnings- og bevaringstiltak for å sikre deres overlevelse på lang sikt. Å utarbeide og gjennomføre artsvise handlingsplaner (bevaringsplaner) vil være et slikt ekstraordinært tiltak. Som en oppfølging av målsetningen omtalt ovenfor, har Regjeringen bestemt at det skal lages slike handlingsplaner for et utvalg trua arter i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for å utarbeide slike handlingsplaner. På oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold har Anders Endrestøl, Norsk institutt for naturforskning (NINA), utarbeidet det faglige grunnlaget for denne handlingsplanen for klippeblåvinge (Scolitantides orion). Ansvarlig saksbehandler hos Fylkesmannen i Østfold er Geir Hardeng. Yngve Svarte Direktør Artsforvaltningsavdelingen, Direktoratet for naturforvaltning 6 Side 54

55 1. Innledning Klippeblåvinge, Scolitantides orion (Pallas 1771) (Fig. 1), er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler og tilhører familien glansvinger (Lycaenidae). Disse kjennetegnes blant annet ved at de ofte har fargerike tegninger, gjerne med metallisk glans. Klippeblåvinge tilhører videre undergruppen Polyommatini som utgjør de karakteristiske blåvingene. Disse er noen av de mest iøynefallende og vakre sommerfuglene vi har i Norge, og derfor også sommerfugler som mange kjenner og har et forhold til om enn ikke på artsnivå. Blåvingene som gruppe gjenkjennes lettest på vingeoversidenes farge, som har gitt gruppen dens navn. Avhengig av kjønn og art kan fargene nyansere i blått, fiolett, grønt og brunt. Blåfargen er gjerne metallisk glinsende, og kan skifte nyanser etter hvordan lyset brytes på vingeoverflatene. Klippeblåvinge er en av 16 norske arter av blåvinger. For å skille disse artene må man oftest studere vingeundersidene som er lyse og med ulike artspesifikke mønstre (ofte sorte prikker og oransje flekker/bånd). Klippeblåvinge er imidlertid karakteristisk både på vingeoversidene og vingeundersidene. De gamle, kjente lokalitetene til arten er kystnære svaberg- og klippeområder, områder som generelt er og har vært under et kontinuerlig press de siste 50 årene. Klippeblåvinge er kjent fra totalt 21 lokaliteter i Norge (der lokalitet imidlertid ikke er et klart avgrenset begrep). Arten har hatt en dokumentert nedgang i antall lokaliteter de siste årene, og er derfor også havnet på nasjonal rødliste over truete arter (Kålås et al. 2006). Klippeblåvinge er rødlistet som sterkt truet (EN) både i Norge og Sverige, og som sårbar (VU) i Finland (Rassi et al. 2001, Gärdenfors 2005, Kålås et al. 2006). Den er totalfredet i Norge og Finland (Norsk Lovtidend 2008, The Finnish Ministry of the Environment 2007). Grunnen er at arten er truet i hele Norden og har påvist tilbakegang både i Norge, Sverige og Finland. Årsakene til artens tilbakegang er ikke tilstrekkelig klarlagt, men det antas at habitatendringer (først og fremst gjengroing og nedbygging) er blant de viktigste årsakene. Historisk kjente lokaliteter for klippeblåvinge er få og spredt i Norge, og er fordelt på et belte langs kysten fra Østfold til Aust-Agder. I dag er arten kun representert i to kommuner i Norge; henholdsvis Halden og Tvedestrand. Det har vært gjort en rekke grundige søk etter klippeblåvinge i perioden på nær sagt alle kjente gamle lokaliteter og i tillegg på flere vurdert som potensielle (Aarvik et al. 2007, Bengtson 2008, Bengtson og Steel 2008, Endrestøl et al. 2009). På grunn av klippeblåvingens status som sterkt truet og press på gjenværende populasjoner ble arten midlertidig fredet av Miljøverndepartementet i 2007, og varig fredet i Samtidig ble det signalisert et behov for mer kartlegging og utarbeidelse av en handlingsplan for arten. Figur 1. Klippeblåvinge Scolitantides orion (Pallas 1771). Foto: Oddvar Hansen 7 Side 55

56 2. Handlingsplanens mål og prioriterte tiltak 2.1 Handlingsplanens hovedmål Norge har i tråd med internasjonal konsensus et politisk vedtatt mål om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010 (St. meld. nr. 21 ( )). Handlingsplaner er viktige verktøy for å sikre ivaretakelsen av viktig norsk natur. Denne handlingsplanens hovedmål er å klargjøre tiltak som sikrer overlevelsen av klippeblåvinge i Norge. Slik situasjonen for arten er i dag må det raskt settes inn målrettede tiltak for at dette målet skal kunne nås. For at hovedmålet skal kunne oppfylles, må først flere delmål og tiltak være oppfylt. 2.1 Handlingsplanens delmål og prioriterte tiltak 1. Flere populasjoner. Det vil være viktig at det er flere levedyktige populasjoner i Norge. Dette vil være vesentlig for å fordele risiko som lokalt kan slå ut populasjoner gjennom menneskelig påvirkning eller naturlige variasjoner. Konkret: Vi bør ha funnet/etablert minst fire-fem forekomster av klippeblåvinge i Norge med god geografisk spredning innen handlingsplanperioden. En geografisk spredning vil være viktig for å utjevne risikoen for regionale/lokale, tilfeldige påvirkningsfaktorer. Dette antallet forekomster vil sannsynligvis likevel være for lavt til at man kan forvente en utveksling av individer mellom disse, og som kanskje vil være nødvendig for artens overlevelse på sikt. Om ikke nye forekomster avdekkes etter kartlegging må reetablering ved utsetting vurderes. 2. Robuste populasjoner. Det er også viktig at de populasjonene som finnes er robuste, som igjen vil si at habitatet må være av en slik kvalitet og størrelse at hver populasjon er livskraftig. Det optimale kan være en populasjon fordelt på et nettverk av ulike delpopulasjoner. Konkret: Vi bør ha en utstrekning av hver av disse populasjonene på rundt 500 m (målt som distanse mellom registrerte egg). Sammenlignbare mål på "robusthet" må utarbeides og implementeres. 3. Habitatbeskyttelse. Det er viktig at populasjonene sikres, ikke bare gjennom et artsvern, men også gjennom regelverk og forvaltning som beskytter lokalitetene til de ulike populasjonene. Konkret: På lokaliteter for klippeblåvinge bør byggeforbudet i strandsonen håndheves strengt. Andre juridiske virkemidler bør vurderes for å sikre ytterligere viktige områder for arten, for eksempel områder som ikke faller inn under 100-metersbeltet. 4. Habitatskjøtsel. Man må, gjennom overvåking og skjøtsel, forsøke å optimalisere de prioriterte lokalitetene i forhold til artens habitatkrav. Konkret: Skjøtte lokalitetene (fortrinnsvis i form av å holde vegetasjon nede), opprettholde populasjonene og legge til rette for økt spredning av arten og dermed økt utbredelse av delpopulasjonene. 5. Økt kunnskap om arten i Norge. Konkret: Vi trenger mer innsikt i artens biologi, økologi og trusselfaktorer for å bedre kunne forvalte arten i Norge. Apollosommerfuglen Parnassius apollo, som langt på vei delte habitater og vertsplante med klippeblåvinge, forsvant fra kysttraktene allerede på 1960-tallet uten at vi vet med sikkerhet hvorfor. Det viser at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om artenes krav og trusler mot dem. 8 Side 56

57 3. Faglig grunnlag for handlingsplan for klippeblåvinge Kapittelet er for en stor del basert på Endrestøl (2008): Statusrapport om klippeblåvinge Scolitantides orion. I tillegg gjengis viktige resultater fra kartleggingsrapporter som er utarbeidet de senere årene (Bengtson 2008, Bengtson og Steel 2008, Endrestøl et al. 2009) Systematikk og nomenklatur Taksonomisk og systematisk har blåvingene (Polyommatini) vært en problematisk gruppe opp gjennom historien, og den har vært gjenstand for en rekke revisjoner (se for eksempel Bàlint & Johnson 1997). Dette skyldes blant annet at gruppen er variert og artsrik, og fordi den er iøynefallende og dermed har vært studert av en rekke forskere i ulike deler av verden, med ulike tradisjoner i forhold til oppsplitting og sammenslåing innen artskomplekser. I slekten Scolitantides finnes det to nordiske og fem europeiske arter. I Finland har man S. vicrama (Eliasson et al. 2005), som enkelte for øvrig plasserer i slekten Pseudophilotes (De Prins 2004). I Norge finnes kun én art i slekten, nemlig S. orion (klippeblåvinge) (fig. 2, boks 1-2). Arten er beskrevet med seks underarter (Coulondre 1994). Boks 1: Systematikk Scolitantides orion Orden: Lepidoptera (Sommerfugler) Familie: Lycaenidae (Glansvinger) Tribus: Polyommatini (Blåvinger) Slekt: Scolitantides Art: orion (Klippeblåvinge) (Underart: ultraornata (wahlgreni)) Figur 2. Klippeblåvinge Scolitantides orion fra Torpbukta En del individer har flere svarte prikker/flekker på fremvingeoversidene, og ikke bare én. Foto: Anders Endrestøl. 9 Side 57

58 Boks 2: Etymologi. Læren om navnenes opprinnelse Det norske navnet klippeblåvinge har arten fått basert på to forhold. For det første tilhører klippeblåvinge sommerfuglfamilien glansvinger Lycaenidae og triben Polyommatini. Denne triben kalles på norsk blåvinger siden de fleste artene i den gruppa har blå metalliske vinge-oversider. Prefikset klippe har den etter sitt habitat, som er varme klipper og svaberg. Ingen andre arter av blåvinger er så entydig knyttet kun til denne habitattypen. Det vitenskaplige navnet Scolitantides orion er ikke like entydig. Slektsnavnet Scolitantides har ikke latt seg tyde, men i følge Eliasson et al. (2005) kan det stamme fra scolios (gr.), som betyr krokete, eller scolios (gr.), som betyr tagg, tilsynelatende uten at det gir videre mening. Artsepitetet orion er derimot enklere. Orion var en halvgud inne gresk mytologi som var omsvermet av Eos, morgenrødens gudinne (se historien under). Interessant nok gikk Orion siden henn og forlovet seg med Artemis, hvis bror var Apollon (jf. apollosommerfuglen Parnassius apollo) (S. orion og P. apollo delte tidligere delvis habitat langs deler av fra Østfold til Agder). Om Orion og Eos: Det var morgen. Hun [Eos, morgenrødens gudinne] skulle til å sette ut over himmelen. Da fikk hun se en mann ligge urørlig på stranden. Hun ble stående der og betrakte skikkelsen hans. Det var ikke et vindpust i luften. Han var atletisk og veltrent. Håret hans var sammenfiltret og vått. Ansiktet hans så hun ikke for han hadde lagt den ene armen over øynene. Han lå urørlig, mens brystet hans hevet seg opp og ned. Var han trett? Hun betraktet ham lenge, mye lengre enn den flyktige gudinnen pleide å betrakte noe som helst. Og det gikk som det pleide. Hun forelsket seg. I et evig øyeblikk der borte, i soloppgangens land, bøyde hun seg ned for å kysse ham. Da satte han seg opp med et rykk, slo henne vekk med den ene armen og dekket øynene med den andre. Han slo henne vekk. Han ville ikke vite av henne! Hun var ikke vant til å bli avvist, hun var vant til at alle elsket henne og ønsket henne velkommen - for hvem venter ikke på soloppgangen? Tårene sprang i øynene hennes og hun skulle akkurat komme med et skarpt ord. Men armen hans hadde glidd ned fra øynene. Han var trett. Hun så for første gang øynene hans, eller det stedet øynene skulle ha vært. Der øynene skulle ha vært var det åpne sår. Han var blind. Og flyktig som hun var ble hennes skuffelse straks erstattet av medlidenhet. Det var ufattelig synd på den mannen som ikke kunne se hennes skjønnhet. Men han hørte hennes stemme, morgenrødens stemme. Og morgenrøden, Eos, den flyktige gudinnen, snakket til ham og sa: Hvem er du, fremmede, som ikke vil vite av meg? Hvem har gjort dette fryktelige mot deg? Og han svarte: Jeg er Orion, gudenes sønn. Jeg har tre fedre, men ingen mor. [ ] Tårer dryppet fra øynene hennes og ble til dugg i gresset. Du er kommet til veis ende, Orion. Sa Eos. Det er jeg som er soloppgangen. Det er jeg som skal gi deg synet tilbake. Så tok hun hodet hans mellom hendene og kysset ham en gang på begge de såre øyenhulene. Og denne gang skjøv han henne ikke vekk. Og lyset fra hennes ånde skinte inn i de tomme øyenhulene, strålte ned til hjertet hans og tente en sluknet lampe der nede. Og lampen fra hans hjerte sendte lyset tilbake og ut. Øynene hans skinte. Han så henne, soloppgangen, i all hennes gule, røde, rosa, og aprikosfargede skjønnhet. Han så et land fullt av løfter. Utdrag fra Tone Bolstad Flødes Morgenrødens stemme ( 10 Side 58

59 3.2 Biologi og økologi Kjennetegn Imago Blåvingene er generelt små sommerfugler hvor vingeoversidene hos hannene oftest er metallisk blå mens hunnenes oftest er brune (Eliasson et al. 2005). Hos klippeblåvingen er vingeoversidene hos begge kjønnene blå. Vingespennet er mm. Oversiden av vingene er blå med kraftig, mørk bestøving. Underarten Scolitantides orion ultraornata Verity, 1937 (også omtalt som S. o. wahlgreni Bryk, 1946), den vi har i Norge, er oppgitt å vanligvis være mer blåfarget enn nominatformen S. o. orion (Henriksen & Kreutzer 1982, Coulondre 1994, Eliasson 2007). Langs ytterkantene av oversiden på begge vingepar er det en rad med mer eller mindre tydelige svarte pletter. På bakvingene er disse flekkene frie og omgitt av en lyseblå ring. På framvingen flyter flekkene sammen med vingekantens gråsvarte felt. Frynsene er rutet i svart og hvitt. Midt på fremvingenes overside er det dessuten en svart diskflekk. Denne er oftest enkel, men kan hos noen individer være erstattet av flere mindre flekker eller være nærmest utydelig (Carlsson & Elmquist 2009, Endrestøl et al. 2009). Vingenes underside er gråhvit med mange, kraftige og kantede svarte pletter. Bakvingeundersiden har et sagtakket oransje bånd innrammet i svarte pletter (fig. 3). Kjønnene er like, men hunnen kan i tillegg ha mer utbredt mørke tegninger på vingenes ytterkant og også være noe større (NorLep 2000, Eliasson et al. 2005, Eliasson 2007). Figur 3. Klippeblåvinge Scolitantides orion kjennetegnes blant annet på de mange, kraftige og kantede svarte pletter på vingenes undersider. Foto: Oddvar Hansen 11 Side 59

60 Puppen Puppen er mørk eller lys brun til svartbrun med utydelige lyse prikker (Eliasson et al. 2005) Larven Gulgrønn, fint korthåret, med en rygglinje av brunrøde pilspissformete flekker som i begge ender går over i en mer utbredt brunrød farge. Nedre kanter svakere brunrøde. Spirakler (pusteåpninger) svarte (NorLep 2000, Eliasson et al. 2005) Egget Hvitt og kraftig, ca. 0.5 mm i diameter, sammentrykt med skålformet midtpunkt og med små groper uten skarpe kanter (Henriksen & Kreutzer 1982, Eliasson et al. 2005). Figur 4. Egg av klippeblåvinge på smørbukk. Foto: Oddvar Hanssen Forvekslingsarter Tatt i betraktning artens fargetegninger, kan den av kyndige ikke forveksles med noen andre dagsommerfugler hvis den sees godt sittende. Klippeblåvinge er for øvrig tidlig på vingene og flygetiden overlapper til en viss grad med tre andre blåvinger; vårblåvinge Celastrina argiolus, kløverblåvinge Glaucopsyche alexis og tiriltungeblåvinge Polyommatus icarus. Spesielt førstnevnte har til dels opptrådt ganske hyppig under kartlegging av klippeblåvinge, og satt en støkk i observatøren inntil artstilhørighet ble avgjort (Elmqvist og Carlsson 2009, R. Bengtson pers. medd.). 12 Side 60

61 3.2.3 Livssyklus Eggene legges på smørbukk Hylotelephium sp., (men se for øvrig også under Habitat og vertsplante). Eggene legges trolig ganske tilfeldig plassert på planten, enten enkeltvis eller i små ansamlinger (Elmquist in prep., fig. 4-5). Observasjoner gjort ved Torpbukta i indikerer at eggene der stort sett var lagt på bladenes overside, ved bladbasis eller på stilken (Endrestøl et al. 2009). Klekkingen skjer etter 2-3 uker (Tränker & Nuss 2005). Larven gnager på bladet fra undersiden, og det dannes små, gjennomsiktige vinduer i bladene. Larven kan også forflytte seg mellom planter (Elmqvist og Carlsson 2009). Larvene har fakultativ myrmekofili. Det vil si at larven passes på av maur, som hos mange andre glansvinger (Tränker & Nuss 2005, Fiedler 2006), men at dette forholdet ikke er nødvendig (obligat) for å sikre larvens overlevelse hos klippeblåvinge (som det derimot trolig er hos Phengaris (Maculinea) arion og P. alcon). Maurene antas å øke larvenes overlevelse ved å beskytte disse, samtidig som maurene får tilgang til en sukkerholdig væske som skilles ut fra larvenes bakkropp. Larvene er funnet assosiert med minst fire ulike arter maur (Formicinae); varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda Latreille, 1802, svart sauemaur Formica (Serviformica) fusca Linnaeus, 1758, Formica (Serviformica) glauca Ruzsky, 1895, samt Lasius (Lasius) emarginatus Oliver, 1791 (Tränker & Nuss 2005). De to sistnevnte maurartene finnes ikke i Norge, slik at de her må være assosiert med varmekjær stokkmaur eller svart sauemaur (NorHym 2007) og/eller muligens andre arter (Carlsson & Elmquist 2009). Larveutviklingen tar omtrent en måned, og forpuppingen skjer på bakken under steiner eller i bergsprekker. Overvintringen skjer på puppestadiet. Puppen kan overvintre i to år. I Sør-Europa kan arten ha to generasjoner pr. år (Eliasson et al. 2005, Tränker & Nuss 2005, Eliasson 2007). Fenomenet risk-spreading er dokumentert hos arten utenfor Norden. Det vil si at noen av puppene fra en generasjon går inn i diapause ( dvale ), mens andre klekker til en ny generasjon (Tränker & Nuss 2005). Det kan også være en liten forskyving i klekking mellom kjønnene, slik at de første som klekkes gjerne er hanner mens de siste er hunner (Elmquist in prep). Mye tyder på at livshistorien hos klippeblåvinge er fleksibel, og kan styres til dels av mikroklimatiske forskjeller (Tränker & Nuss 2005). I Sverige gjør temperaturforskjeller at innlandspopulasjonene klekker noe tidligere enn kystpopulasjonene (Elmquist in prep.). Årlige svingninger i populasjonene kan tenkes å ha sammenheng med klimatiske forhold (L. Aarvik pers. medd.). Hos oss har klippeblåvingen kun én generasjon. Selv om arten er godt kjent, er det fremdeles manglende kunnskap om dens livshistorie generelt (Tränker & Nuss 2005), og i Norge spesielt. Figur 5. Hunn av klippeblåvinge som legger egg på smørbukk. Foto: Anders Endrestøl 13 Side 61

62 3.2.4 Flygetid Flygetiden i Norge varer som regel fra mai til midten av juni (NorLep 2000, Eliasson et al. 2005, Eliasson 2007, Endrestøl et al. 2009). Flygetiden vil variere etter mikroklimatiske forhold og det generelle klimaet det aktuelle året. Lengre sør i Europa kan arten fly fra slutten av april til slutten av september (Tränker & Nuss 2005). De fleste dokumenterte funn fra Norge er i perioden 20. mai-16. juni, selv om arten er registrert på vingene så tidlig som 29. april (Endrestøl et al. 2009). Et eldre funn er dokumentert så seint som 11. august. Dette kan skyldes plastisiteten som nevnt over, eventuelt et individ av en andre generasjon eller feiletikettering. Det er ikke uvanlig at enkeltindivider av en del arter kan fly langt utenom vanlig flygetid (L. Aarvik pers. medd.). Også gjennom dagen kan klippeblåvinge ha et varierende aktivitetsnivå (Henriksen & Kreutzer 1982). Hvert individs flygetid er totalt sett relativt kort, og arten er derfor lett å overse (Elmquist in prep). Spesielt med et varmere klima må man i tillegg anta at det er lettere å komme for sent til å oppdage arten på vingene Atferd Klippeblåvinge fremstår som en relativt rolig art. Den flyr vanligvis lavt over bakken, og sitter ofte i ro på nakent berg. Når den skremmes opp, flyr den gjerne ikke langt før den setter seg igjen, og den kan ofte studeres på en meters hold uten at den skremmes (fig. 6). Været og temperaturen er en faktor for alle sommerfuglers aktivitetsnivå, også klippeblåvingens. Vanligvis vil klippeblåvinge kun fly når det er en høy dagtemperatur og sol. Den stiller seg gjerne opp på nakent berg vendt mot solen, hvor den sitter og gnisser vingene eller bretter dem helt ut for å fange sol. Denne vingegnidningen er sannsynligvis en atferd som bidrar til utskilling av feromoner, med det formål å lokke til seg hunner. Den kan også være i aktivitet i relativt sterk vind (Endrestøl et al. 2009). Kurtiseatferd er beskrevet fra Torpbukta ved et par anledninger (Bengtson og Steel 2008, Endrestøl et al. 2009). Fenomenet utspiller seg ved at to individer møtes (i begge tilfeller hvor ett individ sitter på åpent berg, mens et annet flyr forbi) og momentant begynner en spiralflukt loddrett til værs, før de skiller lag og flyr mot bakken igjen. Dette er observert å gjenta seg flere ganger, selv om det er usikkert om det kun har vært de to samme individene. Egglegging er observert ved ett tilfelle i Torpbukta 2009 (Endrestøl et al. 2009). Hunnen la fem egg på en plante i løpet av få minutter og fløy videre å la ett egg på to andre planter. Antall egg som legges på hver plante varierer dermed, uten at man vet om det er tilfeldig eller styrt av kvaliteten på planten. Det er indikasjoner på at hunner unngår å legge egg på planter hvor det allerede finnes egg, men dette må studeres videre for å eventuelt kunne bekreftes. Figur 6. Klippeblåvinge kan ofte studeres på nært hold, her på håvnettet. Foto: Anders Endrestøl 14 Side 62

63 3.2.6 Habitat og vertsplante Arten finnes på steder med åpne bergflater, oftest sørvendte klipper eller svaberg ved sjøen (foruten noen nordiske innlandspopulasjoner) (fig. 7-9). I litteraturen står det at berggrunnen i habitatene helst er av basisk karakter eller med innhold av basiske mineraler (Van Swaay & Warren 1999, Eliasson et al. 2005). I Norge er ikke dette bildet like entydig. På lokaliteten i Halden er berggrunnen dominert av Iddefjordsgranitten, som er en sur og seint forvitrelig bergart. Likeledes er migmatitt (granitt og gneis) dominerende i Tvedestrand, men her er det også innslag av rikere amfibolitt (NGU 2009). På sistnevnte har man ofte en frodig, urterik vegetasjon med blodstorkenebbeng og rosekratt (Branderud 2003). Klippeblåvinge ser ut til å foretrekke berg med grunnvannslekkasjer (Eliasson et al. 2005). Det norske artsnavnet "klippeblåvinge" henspeiler på blåvingens habitat. Klippe vil i denne sammenhengen være alt fra nærmest loddrette bergvegger og rasmark, til mer eller mindre bratte svaberg. Erfaringer fra nylig utførte kartlegginger antyder at arten kanskje i sterkere grad er knyttet til mer eller mindre bratte/kuperte, sørvendte svaberg enn til bratte klipper/veiskjæringer (Endrestøl et al. 2009). Van Swaay & Warren (1999) oppgir dessuten at en av habitattypene kan være abandoned stone-pits, som er interessant i forhold til det nå nedlagte steinbruddet ved lokaliteten i Halden. Inntrykket fra de norske lokalitetene er for øvrig at disse fremstår som ganske fattige hva gjelder vegetasjon; med en overvekt av røsslyng, einer og furu på skrint jordsmonn. Lokalitetene har alltid mye åpne bergflater, men ofte med en vegetasjon i gjengroing. Det er mulig at arten har holdt stand på slike mer karrige lokaliteter fordi de av ulike grunner har forandret seg lite i forhold til rikere og på mange måter mer attraktive lokaliteter for andre arter inklusive mennesket (mindre nedbygging og mindre gjengroing på de førstnevnte fattigere ). Figur 7. Typisk habitat for klippeblåvinge med åpne bergflater, oftest sørvendte klipper eller svaberg ved sjøen. Bildet er fra lokaliteten Torpbukta i Halden. Foto: Oddvar Hanssen 15 Side 63

64 Figur 8. Hvor er klippeblåvingen? Arten sitter ofte rolig på åpne bergflater, og har en relativt god kamuflasje (hint: sentralt 6 cm opp i bildet). Foto: Oddvar Hanssen 16 Side 64

65 Figur 9. Klippeblåvinge på nakent berg. Foto: Oddvar Hanssen Figur 10. Klippeblåvinges vertsplante smørbukk Hylotelephium maximum. Foto: Oddvar Hannsen 17 Side 65

66 Vertsplanten er smørbukk Hylotelephium sp. I Norden oppgis hagesmørbukk Hylotelephium telephium som vertsplante (Eliasson et al. 2005, Eliasson 2007). Hvorvidt dette er reelt eller skyldes endret taksonomi innen Crassuláceae (bergknappfamilien) er usikkert. Tidligere var smørbukk navngitt Sedum telephium, med underartene S. t. ssp. maximum (vanlig smørbukk) og S. t. ssp. telephium (hagesmørbukk) (Lid & Lid 1994). Disse er nå plassert i en egen slekt (Hylotelephium) og splittet opp i to arter, henholdsvis Hylotelephium maximum (smørbukk) og H. telephium (hagesmørbukk). Sistnevnte er hos oss relativt sjelden og spredt fra hager. I de aller fleste tilfellene vil derfor smørbukk H. maximum være den man treffer langs kysten, og som også vil være vertsplante for klippeblåvinge. Disse to artene er så nærstående at det antas at klippeblåvinge ikke har noe preferanseforskjell mellom dem. Klippeblåvinge er også oppgitt å kunne bruke andre planter i den nærstående slekten Sedum til vertsplante (NorLep 2000, Eliasson et al. 2005). Observasjoner fra Tyskland indikerer at klippeblåvinge der kun lever på smørbukk Hylotelephium maximum, og at den ikke er å finne på bitterbergknapp Sedum acre, broddbergknapp S. rupestre (men se Gärdenfors et al. 2002) eller kantbergknapp S. sexangulare (Tränker & Nuss 2005). Den er studert på hvitbergknapp Sedum album, men larver observert på denne vertsplanten har ikke overlevd (Tränker & Nuss 2005, Elmqvist og Carlsson 2009). Noe av det samme finner man for øvrig også hos en annen sommerfugl vi har i Norge, smørbukk-spinnmøll Yponomeuta sedella, som preferer Hylotelephium som vertsplante, men som eksperimentelt kan leve på broddbergknapp, dog med redusert overlevelse (Kooi et al. 1988). Også apollosommerfugl (Parnassius apollo) har europeiske populasjoner som sterkt prefererer Hylotelephium sp., og der andre Sedum-arter i beste fall gir redusert overlevelse (Nakonieczny et al. 2005). I 2009 ble enkelte Sedum-arter (S. rupestre og S. album) undersøkt på lokaliteter hvor egg av klippeblåvinge var påvist på smørbukk, men uten at noen ble funnet på disse. Utbredelsen av smørbukk synes ikke å være styrende for utbredelsen av klippeblåvinge regionalt siden planten er vidt utbredt og ofte ganske tallrik (jf. Lid & Lid 2005). Figur 11. Klippeblåvinge på nektarplante, her småsmelle Atocion rupestre. Foto: Anders Endrestøl 18 Side 66

67 En annen interessant tilpasning hos smørbukk er at den har det vi kaller CAM-fotosyntese. Dette er en tilpasning for å redusere fotorespirasjonen og dermed redusere vanntapet. Følgelig finner vi fenomenet først og fremst på planter som har tilpasset seg tørke og høy lysintensitet. Planter med CAM-fotosyntese tar opp CO 2 i løpet av natten og lagrer dette som eplesyre. Bladenes surhetsgrad vil dermed øke utover natten, mens syren i dagslys brytes ned igjen slik at CO 2 frigjøres og benyttes på vanlig måte av planten. Andelen av CAM-fotosyntese i forhold til normal fotosyntes vil avhenge av fotoperiode, stress og plantealder med mer. Tidligere undersøkelser har indikert at larvenes beiteatferd til i hvert fall én sommerfuglart (Yponomeuta (vigintipunctatus) sedella) påvirkes av denne CAM-fotosyntesen (Kooi 1988). Hvorvidt dette også kan påvirke larver av klippeblåvinge er ikke kjent. Videre er det også indikasjoner på at smørbukk kan oppkonsentrere antibeitestoffer (alkaloider og polyfenoler) på grunn av beitetrykk (Adamski et al 2000). Det kan tenkes at larven av klippeblåvinge kan reagere negativt på dette, og at en slik mekanisme dermed kan regulere populasjonen av klippeblåvinge gjennom dens egen beiteaktivitet, men også som følge av andre organismers beiting på den samme planten. Andre insekters populasjonsstørrelser kan derfor indirekte tenkes å påvirke populasjonene av klippeblåvinge. I tillegg til vertsplante for larvene vil tilgangen på nektarplanter for imagines være vesentlig for habitatets egnethet, selv om dette sjelden vil være en begrensende faktor. Klippeblåvinge er i Norge observert på blomster fra en rekke ulike plantearter, blant andre bringebær (Rubus idaeus), mattesveve (Hieracium peleterianum), engtjæreblom (Viscaria vulgaris) og småsmelle (Atocion rupestre) (Endrestøl et al. 2009) (fig ). Figur 12. Klippeblåvinge på nektarplante, her mattesveve Hieracium peleterianum. Foto: Oddvar Hanssen 19 Side 67

68 3.3 Utbredelse og populasjonsutvikling Global utbredelse Utbredelsen strekker seg med mer eller mindre isolerte populasjoner fra Spania gjennom Sør- Europa og Tyrkia, til Kaukasus og Mongolia, Nord-Kina, Korea, Japan, Magadan og Kamtsjatka (Eliasson et al. 2005) Europeisk utbredelse Arten er kjent fra 28 europeiske land, først og fremst i Sør-Europa. Av disse har åtte land stabile populasjoner, mens i de resterende 20 er statusen ukjent eller det er nedgang i populasjonene. Den generelle nedgangen i Europa er antatt å være %. Spesielt alvorlig er det i Tyrkia, der arten er utdødd, og i Tyskland og Østerrike hvor tilbakegangen har vært % (Van Swaay & Warren 1999) Nordisk utbredelse I Norden finnes arten i Norge, Sverige og Finland, i et østvestbelte fra Aust-Agder via Østfold, gjennom Sverige (fra Bohuslän, Dalsland, Västergötland, Östergötland, Södermanland og til Uppland), og videre fra Åbo til Karelen i Finland (og videre inn i russiske Karelen) (Eliasson et al. 2005). Dette beltet er i hovedsak bestående av morene etter en stagnasjonsperiode i issmeltningen under siste istid. I tillegg er berggrunnen på disse områdene ofte blankskurt av havet (Eliasson 2007). Det anslås at det finnes 2-4 lokale populasjoner i hvert av de tre landene (Marttila et al. 2000, NorLep 2000, Eliasson et al. 2005). I Sverige har man i løpet av 2009 sett en spredning innenfor enkelte av artens lokaliteter uten at man kan peke på årsaker til dette (Carlsson & Elmquist 2009). Med sikkerhet finnes arten i to områder i Norge, tre i Sverige og to i Finland. Arten finnes ikke i Danmark og er heller aldri påvist der (Gärdenfors et al. 2002) Norsk utbredelse Utbredelsesområdet dekket tidligere en smal stripe langs kysten fra Halden via indre Oslofjord og nedover langs kysten til Arendal (Fig. 13). Klippblåvinge er funnet på 21 lokaliteter fordelt på ni kommuner (Endrestøl et al. 2009). Lokalitetsbegrepet er her definert snevert, og basert på tidligere oppgitte lokalitetsnavn (historisk bruk) går skillet mellom ulike lokaliteter for klippeblåvinge ved en avstand på omtrent 700 m. Funn og observasjoner innenfor 700 m er definert som samme lokalitet (eventuelt med dellokaliteter), mens det for avstander over 700 m er definert som ulike lokaliteter. Lokalitetsbegrepet brukt her må ikke forveksles med forekomster etter IUCN sine definisjoner (Kålås et al. 2006). Et "område" kan bestå av flere "lokaliteter", og en "lokalitet" av flere "dellokaliteter". Alle de norske lokalitetene er forsøkt definert og beskrevet i Endrestøl et al. (2009). I løpet av ble så godt som alle de kjente, norske lokalitetene besøkt og vurdert. I tillegg ble enkelte potensielle lokaliteter undersøkt. På de fleste lokalitetene ble det også lett etter klippeblåvinge (imagines/egg). Arten kan tenkes å finnes i andre områder som ennå ikke er undersøkt fordi de er vanskelig tilgjengelige (øyer og bratte svaberg langs kysten) og fordi arten har en tidlig og relativt kort flygeperiode. Under beskrives kun lokalitetene hvor klippeblåvinge er funnet etter For andre historiske lokaliteter henvises det til Endrestøl et al. (2009). Halden: Lokaliteten i Halden kommune dekker et område fra Hov i nordvest til Torpbukta i sørøst ved Iddefjordens østside (fig ). Habitatet som klippeblåvinge bruker er de kystnære bergklippene og svabergene. I tillegg til Hov (se under), er lokaliteten Torpbukta definert med følgende tre dellokaliteter; (1) Råbukken, (2) Kjellvik og (3) Steinbruddet (Endrestøl et al. 2009). Tangen (1999) oppgir lokaliteten til å ha to små delpopulasjoner, som delvis sammenfaller med inndelingen over. Basert på de siste års kartlegginger er nok lokalitetens geografiske utstrekning, definert som positive registreringer av klippeblåvinge, en mellomting mellom det som fremkommer i Endrestøl (2008) og det som forekommer i Endrestøl et al. (2009). Likevel vil utbredelsen innen lokaliteten trolig variere fra år til år avhengig av blant annet klimatiske 20 Side 68

69 !(!( Oslo Norsk utbredelse av klippeblåvinge Norsk utbredelse av klippeblåvingen Scolitantides Scolitantides orion orion!( Funn før 1975!( Funn etter 1975.!( Nesodden!(!(!( Frogn Skala 1: Kragerø!( Larvik!( Halden!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!( Risør!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!(!( Tvedestrand!(!( Arendal Figur 13. Oversikt over klippeblåvingens utbredelse i Norge. Kilde: Endrestøl faktorer og andre faktorer som gir populasjonsdynamiske svingninger (H. O. Pöyhönen pers. medd., Pulliam 1988, Hanski 1994). Lokaliteten i Halden har en stor utstrekning i forhold til de andre nordiske lokalitetene som generelt er mindre enn denne (H. O. Pöyhönen pers. medd., Komonen et al. 2008). Dette er også den lokaliteten i Norge hvor det er dokumentert flest funn av klippeblåvinge, og hvor den er antatt å ha en relativt solid populasjon. Lokaliteten ble funnet i 1984, og arten har siden vært registrert der jevnt frem til og med 2009 (Endrestøl et al. 2009). Det er gjort undersøkelser både sørover og nordover fra Torpbukta langs Iddefjordens østside uten at arten er funnet der (Bengtson 2008, Bengtson og Steel 2008, Endrestøl et al. 2009, Klepsland et al. 2009). Antagelig er lokalitetens sørgrense relativt godt definert av Torpbukta. Det foreligger for øvrig ett funn fra Hov i nord som kan sees i sammenheng med Torpbukta. Dette funnet er kun 800 m nord for dellokaliteten Steinbruddet og ble gjort i 1997 (Endrestøl 2008). Søk etter arten der senere år har ikke gitt resultater, og det er ikke sannsynlig at det er en egen populasjon der (Endrestøl et al. 2009). Sommerfuglen har trolig aldri vært vidt utbredt i Østfold (Tangen 1999). 29 Lokaliteten Torpbukta består av åpent berg, viker og en god del vegetasjon. Eksposisjonen er generelt sørvestlig, men i hvert fall to av dellokalitetene befinner seg på bergrygger som gjør at solinnstrålingen kan være høy innenfor få meter gjennom hele dagen. Dellokalitetene, som er kjennetegnet ved mye nakent berg og skrint jordsmonn, er atskilt med rikere skogremmer som er orientert fortrinnsvis i nordøstlig retning. Vegetasjonen her er dominert av røsslyng, einer og furu. Ung osp er i rask vekst enkelte steder. Samlere som har besøkt lokaliteten ofte, har gitt uttrykk for at lokaliteten er i ferd med å forandre seg vegetasjonsmessig, og at man bør vurdere skjøtseltiltak (Buertange 2007, H. O. Pöyhönen pers. medd.). Pågående gjengroing med blant annet osp og røsslyng vil gjøre lokaliteten mindre egnet og til slutt ubrukelig for klippeblåvinge. 21 Side 69

70 Figur 14. Torpbukta. Sentralt i bildet er brattklippen, og mot venstre er Øvre og Nedre Råbukken. Foto: Oddvar Hanssen. Figur 15. Torpbukta fotografert fra svensk side. Til venstre ser man dellokaliteten steinbruddet og videre mot høyre ser man bergryggen ved Kjellvik og Råbukken. Foto: Anders Endrestøl 22 Side 70

71 Torpbukta, Halden Kilde: Norge Digitalt Registrerte funn/obs. av klippeblåvinge (egg, larver,imagines) 100 meters beltet Figur 16. Kart over Torpbukta, Halden, med alle registrerte funn og observasjoner av egg, larver og imagines av klippeblåvinge i perioden Kart: Anders Endrestøl 23 Side 71

72 Tvedestrand: Den andre kommunen i Norge hvor klippeblåvinge er funnet i nyere tid er Tvedestrand. Historisk er det en rekke lokaliteter i kommunen, men etter 1990 er arten kun funnet i et område fra Ulevågkilen i vest til Bastnes i øst (Endrestøl 2008, Endrestøl et al. 2009). Artens tidligere utbredelse i Tvedestrand kommune overlapper således med de mest verdifulle ansamlingene av sjeldent og sårbart biomangfold ( hot-spots ) i kommunen som befinner seg i skjærgården, dels på ytterkyst-holmene, dels på de store øyene, og dels innerst i beskyttede bukter og kiler (Branderud 2003). Hovedutbredelsen har vært rundt Åsstø, og de fleste belagte individene er herfra (fig ). Fra 1997 til 2008 ble arten ikke påvist i kommunen på tross av gjentatte søk, og man stilte spørsmålstegn ved om arten i det hele tatt fremdeles kunne finnes i kommunen (Bengtson 2008, Bengtson og Steel 2008, Steel og Endrestøl 2008). I 2009 ble en imago og minst 15 egg funnet ved Krokvåg, og ett egg ble funnet ved Bastnes (Endrestøl et al. 2009). Det betyr at arten fremdeles finnes i kommunen, men tatt i betraktning den kartleggingsinnsatsen som er gjort for å gjenfinne arten her de senere årene er resultatet nedslående. Populasjonen er sannsynligvis svært liten og sterkt utsatt for utdøing på grunn av tilfeldige forhold (som for eksempel klimavariasjoner, brann, inngrep, predasjon, sykdom og så videre). Historisk kan området rundt Åsstø deles inn i noen (del-)lokaliteter basert på dokumenterte funn. I dag er det imidlertid lite hensiktsmessig å opprettholde denne inndelingen siden arten forekommer så spredt og med så liten populasjon at man ikke klarer å påvise mer enn enkelte individer. Alle dokumenterte funn (og lokaliteter) fra Ulevågkilen til Bastnes, bør heller sees i sammenheng inntil man får bedre dokumentasjon på artens utbredelse (se Steel og Endrestøl 2008 for fullstendig lokalitetsliste). Som i Halden kan man tenke seg at det i Tvedestrand også er viktigere dellokaliteter, og at enkeltfunn heller representerer individer i spredning enn en fast populasjon. Samtidig kan enkeltfunnene også representere habitater hvor det tidligere har vært større populasjoner av klippeblåvinge, og som inntil mer nylig kan ha vært del av en mosaikk med egnet og uegnet habitat. Figur 17. Åsstø i Tvedestrand (2009). Foto: Anders Endrestøl 24 Side 72

73 Ulevåg Krokvåg, Tvedestrand Kilde: Norge Digitalt Registrerte funn/obs. av klippeblåvinge (egg, larver, imagines) 100 meters beltet Figur 18. Kart over Ulevåg Krokvåg i Tvedestrand, med alle registrerte funn og observasjoner av egg og imagines av klippeblåvinge i perioden Den blå ringen sirkler inn funn fra Kart: Anders Endrestøl 25 Side 73

74 Figur 19. Åsstø i Tvedestrand (2008). Foto: Oddvar Hanssen Området Ulevåg-Krokvåg har spredt bebyggelse og mellomliggende arealer med åpne berg og kantsoner med rik vegetasjon. Både i veiskjæringer og på naturlige berg langs veien er det flere steder lett forvitrelige og kalkrike bergarter. Området har samlet sett mye av klippeblåvingens næringsplante, smørbukk, og også gjerne svært godt med nektarplanter. Flere verdifulle naturtyper ved Ulevågkilen og Krokvågkilen har regional verdi og er svært viktige (A**) i følge Branderud (2003). Dette tatt i betraktning virker området her bedre egnet for klippeblåvinge enn i Halden. På svabergene litt ovenfor bebyggelsen er vegetasjonen klart fattigere, med mer barskog og eik, og røsslyng i bunnen. For tett vegetasjon, samt fravær av smørbukk eller nektarplanter, gjør at dette skogsbeltet i dag er uegnet som habitat for klippeblåvinge. Dette er også basert på erfaringer fra Torpbukta i Halden. Hvorvidt disse noe høyereliggende skogspartiene tidligere har vært åpnere og huset populasjoner av klippeblåvinge er ukjent (Endrestøl et al. 2009). Som i Torpbukta har det aktuelle området i Tvedestrand forandret seg mye i årenes løp. Gjengroing som følge av mer eller mindre opphør av beiting, dyrking, slått, brenning, lauving, samt hogst for båtbygging og ved har bidratt radikalt, og et varmere klima, mer nedbør og økt innhold av næring i nedbøren har høyst sannsynlig virket i samme retning i forhold til gjengroing. En større del av strandsonen er dessuten utbygd med boliger, fritidsboliger, hytter, naust, bryggeanlegg og lignende. Figur 20. Åsstø i Tvedestrand (2008). Lokaliteten hvor det er registrert flest individer av klippeblåvinge i kommunen. Foto: Oddvar Hanssen 26 Side 74

75 3.3.5 Populasjonsutvikling I de tre nordiske landene Norge, Sverige og Finland har arten gått kraftig tilbake (Marttila et al. 2000, NorLep 2000, Eliasson et al. 2005, Elmquist in prep.). Mellom 1996 og 2008 var klippeblåvinge i Norge kun påvist i Halden kommune på tross av søk etter arten i Tvedestrand og andre steder, både i 2007 og 2008 (Bengtson 2008, Bengtson og Steel 2008, Endrestøl et al. 2009). Etter en systematisk gjennomgang av nær samtlige av de kjente lokalitetene i , ble arten kun påvist på tre lokaliteter, to i Tvedestrand og en i Halden (Endrestøl et al. 2009). På den ene av disse ble det kun funnet ett egg, slik at vi foreløpig bare kan si at vi har to lokaliteter med sikre populasjoner i Norge i dag. I Sverige er den kjent fra rundt 20 lokaliteter, men var i 2009 kun ansett å være på to områder med små delpopulasjoner (Gärdenfors et al. 2002, Eliasson 2007, Elmquist in prep.). Den ble imidlertid i 2009 påvist på en ny lokalitet på svensk side av Iddefjorden, som i dag er den nordvestligeste populasjonen i Sverige (og arten skal heller ikke tidligere være påvist lenger nordvest i Sverige) (Endrestøl et al. 2009, Bengtson & Olsen in prep.). Det er også registrert en spredning i utbredelsen innad i lokalitetene i 2008 og 2009, både på skjøttede og ikke-skjøttede lokaliteter (Elmqvist & Carlsson 2009, Carlsson & Elmquist 2009). I Finland har den alltid vært sjelden, men den har også her i løpet av de siste 25 årene gått kraftig tilbake (Marttila et al. 2000, Kuussaari et al. 2007). Den var i 2005 antatt å være en av de sommerfuglene i Finland med høyest risiko for å dø ut (Kotiaho et al. 2005). I Norge og Sverige er klippeblåvingen rødlistet med kategori EN (Sterkt truet), og i Finland med VU (Sårbar). I både Norge og Finland er arten fredet. Det finnes til sammen minst 146 belegg av arten samt en rekke fotografier og udokumenterte observasjoner fra Norge Vurdering av den norske populasjonssituasjonen i 2009 Basert på de siste års kartlegginger har vi nå fått gode indikasjoner på at arten har en svært fragmentert og begrenset utbredelse i Norge, og at den i forhold til tidligere utbredelse har hatt en klar tilbakegang. Etter 1975 er klippeblåvinge kun registrert i to kommuner, men er historisk funnet i hele 9 kommuner. Vi har sannsynligvis kun én populasjon i Norge som er stabil og levedyktig (i Halden). I Tvedestrand er det tross omfattende leting kun funnet ett imago og et fåtall egg, hvilket indikerer en liten og svært sårbar populasjon. Rødlista oppgir 60,0 km 2 som forekomstareal for klippeblåvinge, noe som i følge dagens datagrunnlag antagelig er for høyt (Aarvik og Berggren 2006). Etter dagens situasjon ville forekomstarealet til denne arten være rundt 8,0 km 2 basert på IUCNs definisjon av begrepet. Samtidig kan justeringen i forhold til antatt forekomstareal (mørketall) være restriktiv på bakgrunn av at man de siste årene har hatt en omfattende kartlegging. Basert på dette og grenseverdier gitt av IUCN (Kålås et al. 2006) vil det kanskje være grunnlag for å kategoriseres klippeblåvinge i en mer alvorlig truethetskategori enn det som fremkommer i dagens rødliste. Ny revidert utgave av rødlista vil foreligge høsten Populasjonsdynamikk og spredning Metapopulasjonsteori kan brukes for å forklare arters populasjonsdynamikk. Den beskriver en likevekt av utdøing og kolonisering innenfor dellokaliteter ( patcher ) som sikrer overlevelse og genflyt i hver generasjon (Hanski 1994, Komonen et al. 2008). Modellene er for øvrig omdiskuterte (Baguette 2004), og forutsetter blant annet at alle patcher på et tidspunkt dør ut. Det er mye som tyder på at klippeblåvinge, som mange andre insektarter, har svingninger i populasjonstørrelsen fra år til år, som også inkluderer utdøing og kolonisering av dellokaliteter ( Rescue-effect ; Komonen et al. 2008). Samtidig er det beskrevet populasjoner av klippeblåvinge som tilsynelatende ikke består av delpopulasjoner (Martilla et al. 2000). Det har vært observert populasjonssvingninger på lokaliteten i Torpbukta, der arten enkelte år har en stor utbredelse, mens den andre år kun finnes i noen dellokaliteter (H. O. Pöyhönen pers. medd.). Dellokaliteter innenfor en lokalitet kan derfor sannsynligvis være viktigere for artens overlevelse og spredning over tid enn andre (jf. sinksource dynamikk; Pulliam 1988). Populasjonsdynamikken til klippeblåvinge kan også tenkes lokalt å styres i større grad av dynamikken til vertsplanten (Komonen et al. 2008). Uavhengig av populasjonsdynamisk teori, er det dokumentert at arten lever i en mosaikk av egnet og uegnet habitat, og at størrelsen og avstanden mellom de egnede habitatene er avgjørende for artens utbredelse og overlevelse (Komonen et al. 2008). Komonen et al. (2008) definerer potensielle 27 Side 75

76 lokaliteter ( patcher ) som områder med åpne bergflater med vertsplanter og dellokaliteter basert på en senteravstand større enn 45 m med uegnete habitater med tett vegetasjon mellom. Noe av den samme inndelingen kan nyttes for norske forhold. På lokaliteten i Halden er det basert på de siste års kartlegginger definert tre viktige dellokaliteter for klippeblåvinge, som er atskilt med uegnet habitat (Endrestøl et al. 2009). Det er antatt at det er en utveksling mellom disse dellokalitetene. For forvaltningen av arten vil kun en langsiktig kartlegging og overvåking gi oss tilstrekkelig innsikt i artens populasjonsdynamikk og spredningsbiologi. En interessant observasjon ble gjort av Buertange våren 1993 (Tangen 1999). Under befaring ved Torpbukta ved Iddefjorden ble det observert flere individer av klippeblåvinge på direkte trekk over Iddefjorden. Disse ble fulgt med kikkert til de nærmet seg den svenske siden. Dette samsvarer også med andre studier som indikerer at arten kan ha et visst spredningspotensiale (Komonen et al. 2008, Hanski 1994). Normalt sprer arten seg noen hundre meter, men spredning opp mot 1,5 km er dokumentert (Marttila et al. 2000, Komonen et al. 2008). På bakgrunn av Buertanges observasjoner ble det i 2009 lett etter klippeblåvinge på svensk side av Iddefjorden. Både imagines og egg av arten ble funnet (Endrestøl et al. 2009). To eksemplarer ble i 1964 påvist på Tjärnö utenfor Strömstad, men arten var frem til 2009 ikke gjenfunnet så langt nord i Sverige (Elmquist in prep.). Disse nye funnene utgjør derfor den nordvestligste svenske populasjonen, og forvaltningsmessig bør den sees i sammenheng med den norske populasjonen i Torpbukta. 3.4 Trusler og årsaker til tilbakegangen Klippeblåvingens tilbakegang i Norge er relativt godt dokumentert. Dette er først og fremst basert på klippeblåvingens tidligere kjente utbredelse og nyere undersøkelser (Endrestøl et al. 2009). Hva som er årsakene til denne tilbakegangen er derimot mer usikkert. Samtidig som populasjonene er blitt mindre og utbredelsen fragmentert, har ulike trusler gjort seg gjeldende samtidig med at alvorlighetsgraden av de ulike truslene er endret. Årsakene til artens (tidligere) tilbakegang trenger derfor ikke å være sammenfallende med dagens trusler, selv om de også kan samvirke eller fremdeles være gjeldende. Helt generelt kan man si at små populasjoner på et sterkt begrenset areal har mindre gode utsikter til å overleve på sikt hvis avstanden til nærmeste andre populasjon av arten er så stor at individer ikke kan forflytte seg dit. Lokale trusler vil da gjøre seg gjeldende i større grad enn om individer kunne forflytte seg mellom ulike lokaliteter Arealendring Arealendring er ansett som den viktigste årsaken til at klippeblåvinge har hatt en tilbakegang i hele Europa (Van Swaay & Warren 1999, Eliasson et al. 2005). Arealendringen kan både skyldes menneskeskapte (antropogene) påvirkninger som fortrinnsvis nedbygging og/eller skyldes naturlige prosesser som for eksempel gjengroing. Arealendringene vil videre føre til habitatfragmentering, som igjen kan forsterke (ha positiv feedback) på utdøelsesraten. Som nevnt over for de to siste norske områdene, utgjøres disse av en mosaikk av egnede og uegnete habitater. Dette kan danne grunnlag for et større nettverk av delpopulasjoner, som igjen vil være med på å gjøre populasjonene mer robuste i forhold til langsiktig overlevelse. Dersom deler av denne mosaikken endrer karakter slik at den lenger ikke er egnet som habitat for klippeblåvinge, svekkes populasjonene som helhet, og de gjenværende delpopulasjonene vil være mer utsatt for tilfeldige faktorer som kan øke utdøelsessjansen for populasjonen Utbygging/inngrep i strandsonen Arten er i Norge historisk knyttet til kystområder fra Aust-Agder via Oslo til Østfold. Dette er områder som de siste 50 årene har vært utsatt for et stort press, og som har resultert i at mengden inngrepsfri strandsone er blitt betydelig redusert. Dette skyldes utbygginger av boliger av ulike typer, brygger og kaianlegg, veier, tilretteleggelse av rekreasjonsområder og så videre. Dette er et press som fremdeles er aktuelt, og antall innvilgede dispensasjoner til tiltak i strandsonen økte i 2008 i forhold til På samtlige lokaliteter med kjente funn av klippeblåvinge etter 1975 forelå det i 2006 planer om utbygginger i strandsonen (Torpbukta, Åsstø, Ulevåg, Borøya og Råkenes (Halden kommune 2005, Tvedestrandsposten 2006)). I tillegg medfører økt omdisponering av 28 Side 76

77 strandsonearealer også ofte en økt slitasje på de omkringliggende områdene gjennom ferdsel (Tangen 1999, Marttila et al. 2000, NorLep 2000, Gärdenfors et al. 2002, Eliasson et al. 2005, Aarvik & Berggren 2006, Eliasson 2007, Kuussaari et al. 2007). Endringer i strandsonen er sannsynligvis årsaken til at flere av de historiske kjente klippeblåvingelokalitetene ikke eksisterer lengre eller er sterkt forringet (blant annet Ekebergskråningen og Fjeldstuen i Oslo). Generelt har inngrepene ført til en mer fragmentert strandsone, og dermed også et mer oppstykket habitat for klippeblåvingen Gjengroing Artens leveområder har også blitt redusert og fragmentert som følge av gjengroing. Dette skyldes i motsetning til forrige punkt heller opphør av menneskelig aktivitet. Kystområdene ble brukt på en helt annen måte tidligere, og det var større åpne områder på grunn av drift. Det var ofte utstrakt bruk av beitedyr, uttak av trevirke til ved og båtbygging, større brannfrekvens (blant annet for å bedre beite og for å rydde med mer), slått og mer småskala dyrking av jordbruksvekster. Ved lokaliteten i Torpbukta har det dessuten vært en omfattende steinindustri fra omkring 1860 til like etter andre verdenskrig som bidro til å holde området åpent (Dalby 2001). I tillegg kan andre faktorer som mer nedbør og et varmere klima gi økt gjengroing. Økt mengde næringsstoffer i nedbør kan ha en større effekt på gjengroing enn tidligere antatt (Framstad 2006). Avsetning av nitrogen fra nedbør tilsvarer ca. 1 kg/dekar/år på søndre deler av Østlandet, og dette har vært relativt konstant de siste 30 årene (Larssen et al. 2008). Tålegrensene er overskredet langs store deler av Sørlandskysten (Larssen et al. 2008). Gjengroing har også vært beskrevet som et problem for andre nordiske lokaliteter, som har medført reduksjon av både åpne bergflater og forekomst av vertsplanten (Martilla et al. 2000, fig ). Siden klippeblåvinge er avhengig av åpne berg- og klippeområder, og samtidig av tilgang på nektarplanter og vertsplanter, vil en gjengroing på sikt gjøre et område uegnet som habitat for arten. Figur 21. Gjengroing på klippeblåvingelokaliteten i Torpbukta, Halden (2008). Foto: Oddvar Hanssen. 29 Side 77

78 Torpbukta, Halden Kilde: TerraTec og Norge Digitalt Flyoppgave / UTM-sone 32V WGS 84 Figur 22. Torpbukta, Halden. En enkel vegetasjonsanalyse basert på flyfoto fra 1948 og nyeste tilgjengelige i For det eldste fotoet er fargene klassifisert i 30 klasser av gråtoner basert på naturlige skiller (natural breaks) og gråtoner med verdi opp til 100 er satt gjennomsiktige. Det mørke i bildet representerer skogen (og skygger) i 1948 og grønn skog er derfor antatt tilvekst. Kart: Anders Endrestøl 30 Side 78

79 Ulevågkilen Åsstø, Tvedestrand Kilde: TerraTec og Norge Digitalt Flyoppgave /5-2/ UTM-sone 32V WGS 84 Figur 23. Ulevågkilen Åsstø, Tvedestrand. En enkel vegetasjonsanalyse basert på flyfoto fra 1966 og nyeste tilgjengelige i For det eldste fotoet er fargene klassifisert i 30 klasser av gråtoner basert på naturlige skiller (natural breaks) og gråtoner med verdi opp til 100 er satt gjennomsiktige. Det mørke i bildet representerer skogen (og skygger) i 1966 og grønn skog er derfor antatt tilvekst. Kart: Anders Endrestøl 31 Side 79

80 3.4.2 Forurensing Forurensing som forsuring eller økte utslipp av tungmetaller har vært diskutert som mulige trusler og årsaker til artens tilbakegang (Gärdenfors et al. 2002). En slik forurensing kan ha medført redusert vitalitet av vertsplantene og/eller en akkumulert mengde forurensende stoffer hos planten som igjen har redusert overlevelsen av larver, egg eller imagines. Det er vist at forurensing medfører økt stress for nektarplanter, noe som i sin tur kan redusere antall sommerfugler (Mulder et al. 2005). Bengtson (2007) påpeker at en del av klippeblåvingens tilbakegang muligens skjedde før utbygging og gjengroing for alvor gjorde seg gjeldende langs store deler av den norske Skagerrak-kysten, slik at andre faktorer, som forsuring, også kan ha vært inne i bildet. Apollosommerfuglen Parnassius apollo har hatt en tilbakegang i de samme områdene, og årsaken kan tenkes å være faktorer som også har redusert utbredelsen av klippeblåvinge. Spesielt tankevekkende og gåtefullt er det at apollosommerfuglen forsvant helt fra traktene allerede for år siden. Apollosommerfugl og klippeblåvinge har tidligere vært å finne i de samme områdene langs Sørlandskysten, og de har delt vertsplante og til dels habitat. Tungmetaller: Utslipp av tungmetaller til luft har stabilisert seg og også blitt redusert de senere årene. Likevel har det vært en sterk økning i siste halvdel av 1900-tallet, og tilfanget av lufttransporterte tungmetaller fra utlandet er fremdeles høyt. Enkelte planter har evnen til å akkumulere tungmetaller, og noen også i svært høye konsentrasjoner (såkalte hyperakkumulatorer). Denne evnen til å akkumulere høye konsentrasjoner av tungmetaller (kadmium, bly, sink) er blant annet funnet hos en Sedum-art (Deng et al. 2008). Akkumulasjon av tungmetaller kan fungere som forsvarsmiddel for planter mot beiting, ved at mengden akkumulerte tungmetaller reduserer overlevelsen av herbivore (plantespisende) arter (Verbruggen et al. 2009). En slik mekanisme er blant annet vist å påvirke larver hos kålmøll Plutella xylostella, som hadde redusert overlevelse selv ved lavere akkumulerte konsentrasjoner av tungmetaller i føden (Coleman et al. 2005) Genetikk En annen nærliggende trussel for de to gjenværende norske populasjonene kan være en økt innavl som følge av at det er få voksne individer og isolerte populasjoner. Dette kan videre medføre innavlsdepresjoner. Innavlsdepresjoner får man som følge av en økt homozygoti av skadelige gener som dermed kommer til utrykk. Dette kan igjen medføre økt dødelighet (Saccheri et al. 1998). Økt homozygoti er tidligere funnet å kunne redusere larveoverlevelse, klekkesuksess og livslengde hos imago-stadiet hos sommerfugler, som bidrar til økt utdøelsesrate (Saccheri et al. 1998) Etterstrebelse Arten ble vernet blant annet fordi man fryktet at innsamling utgjorde en direkte trussel mot de gjenværende individene, først og fremst i Halden. Arten er vernet både i Norge og Finland, men ikke i Sverige (Elmquist in prep.). Selv om etterstrebelse er blitt en mindre aktuell trussel etter at arten er varig vernet, kan man likevel tenke seg at enkelte ikke respekterer dette artsvernet. Erfaringsmessig har innsamling liten effekt på insektpopulasjoner, men etterstrebelse av klippeblåvinge vil i tillegg til å være en kriminell handling også kunne ha negative effekter i de allerede små og fragmenterte populasjonene Tråkk/slitasje Det er lite sannsynlig at tråkk og slitasje er en viktig trusselfaktor på dagens lokaliteter. Likevel kan det være en viktig faktor på tidligere kjente lokaliteter. Man bør også huske på at denne faktoren kan bli en større trussel i fremtiden som følge av utbygginger eller tilrettelegging for rekreasjon og generelt økt menneskelig aktivitet i strandsonen ved kjente lokaliteter. Trusselen er at tråkk direkte kan ødelegge eksemplarer av vertsplanten smørbukk, samt nektarplanter, men også indirekte ved at klippeblåvingen kanskje vil endre atferd og unngå områder med mye ferdsel (dagsommerfugler generelt skremmes lett på vingene når man passerer dem på få meters hold, selv om klippeblåvinge kanskje er noe roligere enn flere andre arter, fig ). Økt mediafokusering kan også tenkes å gi økt ferdesel av nysgjerrige. Imidlertid er smørbukk antatt å være relativt robust overfor tråkk (J. Wesenberg, pers. medd.). 32 Side 80

81 3.4.6 Beiting I Sverige er det vist at vertsplanter med egg og larver av klippeblåvinge er blitt beitet av rådyr (Elmqvist og Carlsson 2009). I enkelte delpopulasjoner av klippeblåvinge i Sverige er derfor rådyrbeiting ansett som en vesentlig trussel (Elmquist in prep.). Antall felte rådyr i Aust-Agder har økt fra ca. 5 rundt 1950 til omtrent 2800 i dag (i Østfold fra 150 til 3350 i samme periode) (SSB 2009). Også andelen felt elg har økt betraktelig i begge fylkene innenfor samme periode (SSB 2009). Rådyret er selektivt i sin diett, og velger gjerne næringsrike planter med høyt vanninnhold (Jacques 2000). Også hare må man anta beiter på smørbukk. Vertsplanteutbredelsen antas dog sjelden å være begrensende på klippeblåvingens utbredelse. Lokalt kan likevel beiting på vertsplanten antas å ha en negativ effekt. Tidlig i sesongen 2009 ble det observert relativt mye ekskrementer av både hare og rådyr ved Torpbukta i Halden (Endrestøl et al. 2009). Dette må også vurderes i forhold til bruk av beite som skjøtselstiltak på lengre sikt. Ulike husdyr har ulike måter å beite på og en overdreven og feil bruk av beitedyr kan kanskje gjøre mer skade enn gagn Maur Hvor sterk den fakultative maurassosiasjonen er hos larver av klippeblåvinge, eller hvor mye den påvirker overlevelsen, er relativt dårlig kjent. Endringer i vegetasjonen og endringer i forurensningsmengder kan sannsynligvis påvirke artssammensetningen og antall individer av maur. Dette kan igjen tenkes å ha negative konsekvenser på larveoverlevelse og klekkesuksess hos klippeblåvinge Klimaendringer Effekter av klimaendringer vil være vanskelig å forutse. Arten er varmekjær, men temperatur ser ikke ut til å være en begrensende faktor for dens utbredelse i dag. Temperaturregimet tilsvarende det man finner i Halden og Tvedestrand finnes høyst sannsynlig også på mellomliggende kystområder. Kanskje vil snarere en endring i nedbørsmengdene kunne være av større betydning, både for klippeblåvinge direkte, men også for dens vertsplante smørbukk. En økt frekvens av regn vil være til ulempe for alle stadier hos klippeblåvinge, mens en økt tørke vil kunne medføre tørkestressede smørbukk, som sannsynligvis egner seg dårligere som føde for larver av klippeblåvinge. Mer ekstremvær, som raske og store endringer i nedbør eller temperatur, vil dessuten kunne være en del av de tilfeldige variablene som vil kunne slå ut arten lokalt. Figur 24. Klippeblåvinge står ovenfor en rekke negative påvikningsfaktorer som kan true dens eksistens i Norge. Foto: Oddvar Hanssen 33 Side 81

82 4. Vurdering av aktuelle tiltak for klippeblåvinge 4.1 Allerede iverksatte tiltak Klippeblåvinge var gjenstand for mye forvaltningsfokus i 2007, noe som medførte økt mediaomtale av arten og også en artsfredning. I forbindelse med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning (DN) 2008), ble det i sesongen 2007 gjort en kartlegging av klippeblåvinge av Naturhistorisk museum Oslo og SABIMA. Arten ble da gjenfunnet i Halden, men ikke i Tvedestrand (Aarvik et al. 2007, Bengtson 2008). I 2008 ble det bevilget ressurser fra DN til kartlegging av arten under ledelse av NINA. Denne kartleggingen ble videreført i 2009 samtidig som det ble igangsatt utarbeidelse av en handlingsplan for arten (Endrestøl et al. 2009). Ansvarlig for arbeidet i 2009 var Fylkesmannen i Østfold. 4.2 Eksisterende regelverk/virkemidler Klippeblåvinge ble midlertidig vernet av Direktoratet for naturforvaltning (Miljøverndepartementet (MD) 2007a). Bakgrunnen for det midlertidige vernet var å forhindre at arten ble utryddet som følge av innsamling etter at det ble hevdet at også utenlandske samlere hadde vært på Halden-lokaliteten. Høringsbrev om varig vern av klippeblåvingen ble sendt ut av DN (DN 2007a). Forskrift om endring i forskrift om truede arter ble fastsatt av MD med hjemmel i lov av nr. 63 om naturvern 18 nr. 4, jf. 14 første ledd, 21 og 23 (Norsk Lovtidend 2008). Samtidig ble forskrift av nr. 547 om midlertidig vern av klippeblåvinge opphevet (Norsk Lovtidend 2008). Dette markerte det endelige og varige vernet av klippeblåvinge. I etterkant har Miljøverndepartementet i tillegg opphevet reguleringsplaner ved klippeblåvingelokaliteter både i Halden og i Tvedestrand (MD 2007b, 2008, 2009a). Ingen av lokalitetene er i dag omfattet av noe områdevern utover plan- og bygningslovens (pbl) 1-8 om forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen. I teorien ville en håndheving av denne loven vært et vesentlig bidrag til å sikre de viktigste lokalitetene for klippeblåvinge mot menneskeskapte inngrep, som i de fleste norske tilfellene vil være innenfor 100 meter fra sjøen målt i horisontalplanet. Det har vært en midlertidig bestemmelse om forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen siden Stortinget vedtok pbl i I 1985 ble bestemmelsen tatt endelig inn i pbl ( 17-2). Likevel har den lokale forvaltningen i stor grad dispensert fra regelverket, sist påpekt av Riksrevisjonen (2002, 2006), og gjør det fremdeles (SSB 2009). Hele 67 % av dispensasjonssøknadene i 2008 ble innvilget (SSB 2009). Etter at ny pbl trådte i kraft er dispensasjonsretten innskrenket (MD 2009b). En strengere håndheving av dette regelverket i henhold til MDs intensjoner vil i de fleste tilfeller gi et beskyttende områdevern for klippeblåvinge der den finnes i dag. Dette vil likevel kunne være mangelfullt i de tilfellene hvor klippeblåvingelokaliteter går utover 100-metersbeltet, og likeledes der lokalitetene står overfor andre trusler enn direkte utbygginger (for eksempel tråkk/ slitasje, gjengroing og annen type arealendring/arealbruk som reduserer kvaliteten av habitatet). 34 Side 82

83 4.3 Prioriterte tiltak generelt Skjøtsel og habitatforbedrende tiltak På en rekke av klippeblåvingens kjente lokaliteter er gjengroing en antatt viktig faktor for artens tilbakegang. Dette gjelder spesielt på lokaliteter hvor det øyensynlig ikke har vært store menneskeskapte inngrep. Også på lokaliteter hvor arten fremdeles finnes i Norge er gjengroing tilsynelatende et stort problem, og man må derfor sikre deler av områdene ved aktiv skjøtsel. Målet med skjøtselen vil være å skape åpne bergområder med økte mengder av vertsplanten og nektarplanter. Restaurering av tidligere kjente lokaliteter basert på økologisk kunnskap gjør det mulig å redde enkeltpopulasjoner fra utdøing. I Finland er det tidligere forsøkt å restaurere/skjøtte lokaliteter for klippeblåvinge som har vært i gjengroing (Martilla et al. 2000). Det beskrives der et skogsområde som først ble hogd på 1950-tallet, og som siden ble brent på 1960-tallet. Klippeblåvinge ble oppdaget der også på 1960-tallet, og var vanlig forekommende der frem til Mot slutten av 1980-tallet så man en drastisk nedgang i populasjonen, samtidig som gjengroingen (først og fremst av furu) ble mer og mer tydelig. I 1990 ble det derfor satt i gang et større restaureringsprosjekt som i grove trekk besto i å tynne vegetasjonen og fjerne avfallet (Martilla et al. 2000). Først i 1996 så man en markant bedring i populasjonen av klippeblåvinge. Små populasjoner på et lite areal vil være mer prisgitt lokale variasjoner (for eksempel i mikroklima) og derfor antagelig bruke lengre tid på å komme seg opp på et stabilt høyt nivå. Også i Sverige har man sett positive resultater av skjøtselstiltak på spredningen av klippeblåvinge (Elmqvist og Carlsson 2009). Restaureringsarbeider er tidligere gjort konkret og med suksess for lokaliteter i gjengroing for også andre truete sommerfugler, blant annet mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne og lakrismjeltblåvinge Plebejus argyrognomon i Sverige (Brattström et al. 2007, Lindeborg 2007). Viktige erfaringer fra slike restaureringsprosjekt kan brukes aktivt i planleggingsfasen for å sikre effektive og treffsikre tiltak også i Norge. I en tidlig fase av skjøtselsarbeidet anbefales en mekanisk rydding fremfor beite. Dette skyldes at man da får en mer rettet skjøtsel som bedre kan kontrolleres. Det er viktig at et slikt arbeid overvåkes av en fagperson, eller at en instruks for et slikt arbeid er meget godt og detaljert nok beskrevet. På sikt kan forsiktig og kontrollert beiting av ikke selektive beitedyr (kanskje særlig geit og storfe) være et alternativ for å opprettholde habitatet på enkelte lokaliteter. Det må for hver lokalitet vurderes hvilket middel som vil være det mest hensiktsmessige for å holde lokalitetene åpne sett i forhold til de reelle truslene. På noen lokaliteter vil kanskje fjerning av relativt seintvoksende plantearter som einer og furu (og til dels røsslyng) være et tilstrekkelig enkelttiltak innenfor planperioden. På andre lokaliteter, hvor en stor del av trusselen består av rasktvoksende lauvtrær (for eksempel osp), vil ikke et enkelt tiltak ett år være tilstrekkelig innenfor planperioden fordi problemet raskt vil gjenoppstå. Ved fjerning av osp må man også vurdere både ringbarking og pensling med glyfosat (som roundup) for å hindre gjenvekst. SMIL. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (FOR nr 448) har som formål å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap [ ]. Tilskuddene administreres av kommune, og gjelder innenfor landbrukseiendommer og områder vernet etter lov om naturvern. SMIL-midler kan være et aktuelt virkemiddel der lokaliteter for eksempel krever rydding av vegetasjon som er i ferd med å ta overhånd. RMP. Regionale Miljø Program i jordbruket er en tilskuddsordning som administreres på fylkesnivå. Ordningen ble innført i 2005, og er ment brukt for å løse regionale utfordringer i forhold til landbruket. Generelt har to hovedutfordringer blitt fremhevet; nemlig kulturlandskapet og forurensing. Midler herfra kan typisk søkes for å drifte beitelag og skjøtsel av kulturlandskapet. En forskrift om klippeblåvinge som en såkalt prioritert art etter naturmangfoldloven (Lovdata 2009), som trådte i kraft , må bl.a. inneholde en bestemmelse om adgang til å kunne utøve skjøtsel, jf. 24 andre ledd og Side 83

84 4.3.2 Kartlegging og overvåking Kartlegging: Kunnskapsstatusen for klippeblåvinge i Norge er fremdeles mangelfull. Vi kjenner relativt godt til grunnleggende biologi og økologi for arten generelt, men har fremdeles mangelfulle kunnskaper om artens preferanser, utbredelse og om årsakene til artens tilbakegang i Norge. Habitatforbedrende tiltak må derfor skje samtidig med en økt kartlegging og overvåking av kjente og potensielle lokaliteter. Tiltakene må dessuten ses i sammenheng med det lokale trusselbildet, og menneskelige inngrep må ta hensyn til artens utbredelse og populasjonsdynamikk. Det primære målet med kartleggingen må være å få en oversikt over artens utbredelse i Norge. De fleste kjente lokaliteter er nå kartlagt, men noen av disse bør følges opp videre (Endrestøl et al. 2009). Det vil også være en rekke områder som ikke er undersøkt, men hvor man potensielt kan se for seg at arten finnes. Man bør i første omgang prioritere å undersøke potensielle områder i nærheten av allerede kjente populasjoner. Slike områder kan for en stor del defineres ved hjelp av flyfoto, men man kan også tenke seg en utvelgelse basert på prediksjonsmodellering ut i fra miljøparametre og artens preferanser for disse. I mange tilfeller vil en slik utvelgelse måtte bli grov og omfatte relativt store områder, fordi vi verken har data på eller tilstrekkelige kunnskaper om artens preferanser og mangler dessuten høyoppløselige data på miljøvariabler. De siste års erfaringer viser at det er hensiktsmessig å kartlegge tilstedeværelse av egg, spesielt der det ikke er alt for tett med vertsplanten smørbukk (Endrestøl et al. 2009). Voksne individer (imagines) har en kort flygeperiode og er dessuten på vingene relativt få timer hver dag selv under optimale forhold. Man er avhengig av høy temperatur og sol for å kunne observere imagines. Dette gjør at man lett kan overse arten. Kartlegging av egg kan gjøres over en lengre periode og er ikke spesielt væravhengig. Egg og imagines vil for øvrig kunne kartlegges delvis overlappende, og det er viktig å få data på begge stadiene siden de vil kunne finnes på ulike deler av en lokalitet. Det vil også være behov for å gjøre grundigere kartlegginger av miljøparametre i forhold til prefererte eksemplarer av vertsplanten smørbukk (der man finner egg). Dette kan være forhold som hvordan planten er plassert (eksposisjon og helning), lysforhold, plantens størrelse og vitalitet, tilstedeværelse av midd/lus, anslått mengde gnag (fra andre arter) og også hvordan eggene er plassert. Det bør videre avklares i hvilken grad arten legger egg på planter der det allerede finnes egg lagt av andre klippeblåvingehunner. Videre kan det være nyttig også å studere larvens gnag for å dokumentere hvilke deler av planten den benytter og hvor mye den anslagsvis beiter (Adamski 2000). Sistnevnte er også nyttig for å se om gnag fra klippeblåvingelarver kan være karakteristiske nok til å skille dem fra visse andre larvers minering og gnag på smørbukk. På nye lokaliteter bør arten dokumenteres med belegg (etter dispensasjon) eller foto (fig. 25). Hvis ikke egg/larve/puppe/imago tas med, kan man nøye seg med fragmenter (som ben og vingebiter) av imago for molekylære undersøkelser. Overvåking: En standardisert form for kartlegging i et overvåkingsøyemed vil være ønskelig på lokaliteter der vi kjenner godt til artens utbredelse, og hvor den har en tilsynelatende stabil populasjon (i Norge etter det vi vet pr. i dag kun aktuelt for Torpbukta i Halden). En metode som kan være aktuell for imagines er linjetaksering eller merking-gjenfangst (Martilla et al. 2000, Gärdenfors et al. 2002). En slik metode vil ideelt sett gi et mål på artens populasjonsstørrelse som kan benyttes for sammenligning over år. Kartlegging av egg kan også standardiseres slik at man får kvantitative mål på populasjonsstørrelsen. Nytten av slike undersøkelser bør veies mot uheldige konsekvenser som tråkking, forstyrrelser og skading/ødeleggelse av smørbukk, egg og imagines. Målet med overvåkingen må samtidig være å studere dynamikken innenfor de ulike populasjonene, samt å studere de direkte effektene av eventuelle habitatforbedrende tiltak (jf. Marttila et al. 2000). I forbindelse med overvåkingen foreslås det at man også gjør pilotstudier på vertsplanten. Man bør samle inne plantemateriale fra smørbukk fra ulike deler av kysten (inkludert på lokaliteter med klippeblåvinge) og også plantemateriale fra smørbukk med og uten egg fra samme lokalitet. Dette bør analyseres med henblikk på å få kjennskap til mengden akkumulert forurensning i plantene for å se om man kan få indikasjoner på betydningen av dette. 36 Side 84

85 Figur 25. Kartlegging og overvåking er to av de foreslåtte tiltakene for å sikre klippeblåvinges videre overlevelse i Norge. Foto: Anders Endrestøl 37 Side 85

86 4.3.3 Habitatvern/artsfredning For å sikre en langsiktig overlevelse av arten i norsk natur er det helt vesentlig at dens habitater beskyttes mot ikke minst menneskeskapte endringer. For å kunne gjøre dette må vi først kjenne artens utbredelse på de enkelte lokalitetene. Definerte dellokaliteter som går utenom det generelle byggeforbudet i strandsonen må sikres, enten gjennom frivillige avtaler med grunneiere eller gjennom naturmangfoldloven, og buffersoner/spredningssoner rundt lokalitetene må tas hensyn til. I de tilfeller hvor plan- og bygningsloven ikke kan benyttes for å regulere aktuelle trusler på lokaliteten, bør andre juridiske virkemidler vurderes. Siden arten i Norge finnes såpass spredt og forekommende i små populasjoner, er det viktig at man også sikrer at populasjonene kan vokse og spre seg videre fra de kjente lokalitetene. I enkelte tilfeller vil plan- og bygningslovens (2009) bestemmelser om hensynssoner kunne brukes for å ta vare på viktige økologiske funksjonsområder for arten etter 11 8 c. Det kan videre for hensynssonen gis rettslig bindende retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen (MD 2009b). Disse bindende begrensninger vil også gjelde for private. Fordelen med å benytte denne bestemmelsen er at den vil være enklere å benytte der det allerede er bebyggelse. Det heter i MDs veileder til loven (2009): Hensynssone vil være aktuell å bruke til å angi en bestemt beskyttelse av naturmiljøverdier i bebygde områder der det er særlige forekomster av arter eller der det er avgjørende at trevegetasjon videreføres eller etableres. Tilhørende retningslinjer bør si noe om utbyggingsmønster, hvilke forhold som skal ivaretas og utredes, herunder hvilken prosess og saksbehandling som skal ligge til grunn for beslutninger. Etter den nye naturmangfoldloven (Lovdata 2009) bortfaller artsfredningen i sin nåværende form, men klippeblåvingen vil fortsatt være fredet i henhold til overgangsbestemmelser inntil noe annet eventuelt besluttes. Det skal defineres såkalte "prioriterte arter". I forskrift om prioriterte arter kan man definere beskyttende tiltak som 1) forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av arten, 2) beskyttelse av visse typer økologiske funksjonsområder av mindre omfang, 3) krav om å klarlegge følger av planlagte inngrep i artens funksjonsområder (jf. naturmangfoldloven 24 c). Klippeblåvinge bør vurderes som en kandidat i forhold til forskrift etter naturmangfoldslovens 23 og 24 om prioriterte arter, jf. og 47. I en forskrift etter må vertsplanten smørbukk og enkelte viktige navngitte nektarplanter for klippeblåvinge i artens økologiske funksjonsområder gis særskilt beskyttelse ved et plukkeforbud. Dersom egen forskrift for klippeblåvinge som prioritert art av ulike grunner ikke blir vedtatt, foreslås at det utarbeides verneforslag som biotopvernområde etter naturmangfoldlovens 38 for artens gjenværende primærlokaliteter i Norge (i Halden og i Tvedestrand). Med bakgrunn i at Miljøverndepartementet i opphevet to stadfestede reguleringsplaner om utbygging, hhv. i Halden og i Tvedestrand, som berørte områder for klippeblåpvinge, foreslås at det fremmes innsigelse etter Plan- og bygningsloven i saker der et omsøkt tiltak eller en arealplan kan true nåværende eller tidligere -, men fortsatt potensielle arealer - for klippeblåvinge Utplassering/flytting Handlingsplanens mål er å sikre flere levedyktige populasjoner av klippeblåvinge for derved bedre å sikre artens overlevelse i Norge. Dette er viktig fordi de enkelte populasjonene er og vil sannsynligvis være relativt små, slik at lokale (regionale) effekter vil ha en stor betydning på individantallet i de ulike populasjonene. Det ideelle er å legge til rette for at arten naturlig kan spre seg til nye lokaliteter. Dette gjør man først og fremst ved å sikre gode, robuste populasjoner på lokalitetene hvor arten allerede finnes. Individer fra disse lokalitetene vil da kunne spre seg videre og etablere nye populasjoner. Gitt dagens situasjon for klippeblåvinge, ville det imidlertid være ønskelig å ha flere populasjoner over et større geografisk område (nasjonalt) enn det man finner i dag. Utplassering av individer fra Torpbukta til andre kjente (historiske) lokaliteter kan dermed være aktuelt, siden avstandene 38 Side 86

87 er for store for naturlig spredning. Viktig i denne sammenhengen er å ha gjort nøye kartlegginger av de aktuelle lokalitetene på forhånd, slik at man ikke utplasserer individer på lokaliteter hvor arten allerede finnes. Dette er for å sikre de stedegne forskjellene mellom artene (først og fremst genetisk). En utplassering av individer i Tvedestrand er slik sett utelukket inntil man eventuelt finner ut at arten er i fare der som følge av innavlsdepresjon eller annet. Gjenfunnet i Tvedestrand i 2009 viser dessuten at flere års kartlegging kan være påkrevd før man kan anse lokalitetene som tomme og dermed klare for gjeninnføring av nye individer (etter en eventuell påkrevet skjøtsel av lokalitetene). Lokaliteter aktuelle for utsetting av individer vil i første omgang være historiske lokaliteter som geografisk er plassert mellom de to kjente lokalitetene, men det bør også vurderes i forhold til andre historiske lokaliteter. Flytting og utplassering av klippeblåvinge vil sannsynligvis kunne gjøres med alle stadier av arten. Eksperimenter med oppfostring av individer i bur i felt har tidligere vært gjort (Tränker & Nuss 2005). Det mest rasjonelle vil kanskje være å flytte planter med egg tidlig i sesongen. Da vil man kunne få med flere individer, og siden ha en god kontroll på hvor de plasseres og hvordan de utvikler seg på den nye lokaliteten Inngjerding/ferdselsbegrensning Inngjerding av viktige dellokaliteter kan vurderes i forhold til flere av de over nevnte tiltakene. Det vil for det første forhindre tråkk og slitasje fra både mennesker og dyr, og således beskytte mot at noen med eller uten vilje gjør skade på populasjonen. Det vil også kunne forhindre beiting fra rådyr. Videre vil det kunne være en god hjelp ved lokalitetsskjøtsel at de som utfører jobben får klart definert de områdene som skal unngås (gitt at arealer med mange dokumenterte funn av klippblåvinge inngjerdes). Gjerding kan i tillegg brukes til å definere et overvåkingsareal hvor man kan gjøre mer detaljerte studier på egglegging, klekkesuksess, målinger av forurensing og lignende. Gjerdingen må i så tilfelle være av en slik karakter at det ikke endrer artens atferd og bruk av lokaliteten. På viktige områder vil man kanskje kunne innføre ferdselsforbud i flygeperioden inklusive noen få uker før og etter (1. april 1. juli). Dette vil kun være aktuelt på lokaliteter hvor det normalt er stor trafikk og hvor tråkk/slitasje er et problem. På de lokalitetene vi har klippeblåvinge i dag, vil dette tiltaket trolig være mindre aktuelt Informasjonstiltak Informasjonstiltak vil være viktig for å nå handlingsplanens mål. Det er essensielt at informasjon om arten (som dens økologi og utbredelse) er lett tilgjengelig for forvaltning, grunneiere og andre interesserte. Enkle tiltak som brosjyrer og faktaark vil kunne dekke dette behovet. Det er viktig i denne sammenhengen at media formidler korrekt informasjon. Videre er det viktig at forvaltningen og grunneierne har en god dialog i forhold til konkrete tiltak som skal gjøres i forbindelse med oppfølgingen av handlingsplanen og i forkant av selve tiltaket. Dette vil være med på å skape økt forståelse og engasjement og forhåpentligvis ha en konfliktdempende effekt. I tillegg må resultater av eventuelle videre kartlegginger og skjøtselstiltak komme forvaltning og grunneiere i hende. Dette må likevel veies mot hensynet om at enkelte lokaliteter kan være sårbare i forhold til etterstrebelse av arten. Man kan angående dette også tenke seg et system noe tilsvarende floravoktere, hvor lokale interesserte får i oppdrag å følge lokalitetene jevnt gjennom sesongen, og dermed vil kunne fange opp viktige forhold innenfor lokalitetene som et overordnet kartleggingsprosjekt ikke fanger opp. 39 Side 87

88 4.4 Prioriterte tiltak spesielt Det bør for for hver enkelt kommune som har klippeblåvingelokaliteter utarbeides lokale skjøtsels- og forvaltningsplaner for klippeblåvinge. Planene bør konkretisere aktuelle områder og skjøtselstiltak. Planene bør legge til grunn et føre var-prinsipp og være langsiktige samtidig som de revideres med øktende kunnskap. Slike lokale planer vil også kunne angi hvilke områder som ikke kan anses å være berørt av nødvendige hensyn til klippeblåvinge, og derfor kan forvaltes på mer normal bærekraftig måte av kommunene. I påvente av slike lokale planer, beskriver dette kapitlet noen prioriterte tiltak man rakst må å få satt i gang lokalt. Det optimale landskapet for klippeblåvinge vil være åpent og lunt med mye naken berggrunn (klipper/ svaberg) der solen slipper til store deler av dagen. Smørbukk og vertsplanter må finnes i tilstrekkelige mengder, samt trær og busker for hvile, overnatting og vindbeskyttelse. På mange av lokalitetene er en utskygging av både vertsplanter og åpent berg et konkret problem, og skjøtselstiltak i forhold til dette vil derfor være viktig. I prinsippet vil det være nok å fjerne og holde nede en stor andel av de vedaktige plantene; med røsslyng, einer, osp, bjørk og furu som de viktigste. Det bør utarbeides instrukser for de enkelte (del-)lokalitetene, og arbeidet bør i den tidlige fasen utgjøres av et samarbeid mellom de som skal foreta den faktiske skjøtselen, grunneiere og fagperson (en person med kunnskap om klippeblåvinge og som i tillegg har botanisk og kulturøkologisk kompetanse). Tidspunkt: I forbindelse med skjøtsel er det viktig at man gjør inngrepene når det er minst skadelig for arten. Det vil for klippeblåvinge være hensiktsmessig å rydde seint på høsten/ vinteren. Da overvintrer sommerfuglen som puppe, delvis beskyttet i bergsprekker eller under steiner og lignende. Perioden fra og med april til og med september bør unngås. Det vil være viktig å unngå skjøtsel nøyaktig der hvor man har kartlagt mest egg, siden det der vil være størst sannsynlighet for at skjøtselen i seg selv skader populasjonen (både ved at pupper ødelegges direkte, men også at habitater man vet prefereres av klippeblåvinge endres). Som nevnt over vil det være et mål å få åpnet opp en større del av lokaliteten, slik at man får økt mengden av vertsplanter, og dermed også får en større spredning på eggene. Vegetasjonsfritt berg vil samtidig gi larvene mer sol slik at vekst og forpupping går raskere. Hver dag ekstra larven lever før den forpuppes vil øke risikoen for predasjon. Økt mengde vegetasjon vil kanskje begunstige andre arter og øke predasjonstrykket på klippeblåvingens larver. Omfang: Siden årsakene til artens tilbakegang er sammensatt og delvis ukjente, er det viktig ikke å gjøre for store inngrep på artens lokaliteter én sesong. Man bør prøve seg fram noe forsiktig, og fortløpende evaluere virkningene av de tiltakene som gjøres. Man bør la deler av lokaliteten være urørt (kanskje spesielt der konsentrasjonen av klippeblåvinge er høyest i dag), og kun gjøre inngrep i deler av det nærliggende landskapet. Videre bør man følge opp de skjøttede arealene i påfølgende sesonger for å se hvordan arten benytter disse. Halden: Utbredelsen ved Torpbukta i Halden er godt kartlagt, og området som arten benytter er relativt godt definert (Endrestøl et al. 2009). Dette gjør at man enkelt kan sette inn habitatforbedrende tiltak, som siden vil være enkle å følge opp med overvåking. I Torpbukta er det først og fremst små busker av osp, samt røsslyng og einer, som gjør at mengden åpne bergflater, og dermed trolig mengden vertsplanter, blir redusert. Man bør derfor rydde deler av lokaliteten for røsslyng/einer/osp, men la det stå igjen furu og enkelte store einere for å gi vindbeskyttelse, samt hvile- og overnattingssteder for arten. I brattskrenten mot sør (mot bukta) er klippene delvis utskygget av større trær (blant annet osp). Flere av disse kan fjernes for å øke solinnstrålingen i klippen. Ved fjerning av osp kan man med fordel bruke stubbebehandling (eventuelt ringbarking) for å hindre oppvekst av osperønninger. Lokaliteten bør ivaretas av forvaltningen gjennom en streng håndheving av byggeforbudet i strandsonen og tilstøtende arealer, siden menneskelige inngrep der høyst sannsynlig vil være svært skadelig for artens overlevelse. Mellom dellokalitetene kan man vurdere å fjerne deler av skogen for å skape større åpne arealer og korridorer mellom dellokalitetene (men større inngrep kan samtidig i for stor grad blant annet forandre de lokalklimatiske forholdene). 40 Side 88

89 Tvedestrand: I Tvedestrand har man på tross av en omfattende og bred kartleggingsinnsats gjort svært få funn av klippeblåvinge (Endrestøl et al. 2009). Det er etter 1996 kun funnet ett imago (og noen egg). Dette er et problem i forhold til å foreslå målrettede konkrete forvaltningstiltak. Samtidig som datagrunnlaget er tynt, er det likevel en indikasjon på at vi har å gjøre med en svært liten og fragmentert populasjon som krever strakstiltak for at arten skal overleve. Samtidig er det krevende å påvise så små populasjoner, og det er derfor ikke utenkelig at det også kan finnes andre små populasjoner andre steder i kommunen. På grunn av dagens situasjon for arten i Tvedestrand, bør man derfor i en vurdering av hvilke områder som krever skjøtsel inkludere funn fra 1990-tallet. I første omgang vil det være vesentlig å sette i gang tiltak på den tidligere dellokaliteten Åsstø, samt ved Krokvåg hvor arten ble dokumentert i Også denne sistnevnte lokaliteten er betydelig preget av gjengroing, og man bør her foreta skjøtsel direkte på og ved lokaliteten. Det generelle inntrykket i Tvedestrand er at det er bra tilgang på vertsplanter og nektarplanter innenfor det aktuelle området. Det er derimot flere steder et stort oppslag av osp og annen vegetasjon som reduserer mengden åpent berg og solinnstråling. Samme fremgangsmåte vil gjelde her som beskrevet for Halden. Et annet vesentlig tiltak i Tvedestrand vil være å fortsette kartleggingsinnsatsen for å få en bedre oversikt over de aktuelle områdene og klippeblåvingens utbredelse der, spesielt ved Bastnes hvor det ble gjort funn av egg i 2009 (Endrestøl et al. 2009). Et strengt geografisk definert områdevern i Tvedestrand er foreløpig lite hensiktsmessig tatt i betraktning usikkerhet om artens utbredelse der. Dokumenterte funn fra 2009 gir likevel grunn til å vurdere hele dette området, og utøve føre var-prinsippet i henhold til naturmangfoldloven når det gjelder fremtidige arealendringer. Plan- og bygningsloven vil i de fleste tilfeller gi tilstrekkelig beskyttelse for de aktuelle lokalitetene dersom den håndheves etter intensjonene. Likevel er det dokumenterte funn av klippeblåvinge også utenfor 100-metersbeltet (Endrestøl 2008), og man må for slike områder vurdere andre former for områdevern (6.3.2). I tillegg til Åsstø, vil området rundt Krokvåg og Bastnes vurderes spesielt. 4.5 Forskningsbehov Planteassosiasjoner, forurensing og klekkesuksess Utover pilotstudiet som er foreslått under tiltak til oppfølgingen av handlingsplanen, vil det være interessant å studere vertsplanteassossiasjon og klekkesuksess i et bredere perspektiv. Dette for å fastslå hvorvidt klippeblåvinge kun lever på smørbukk eller om den også kan nyttiggjøre seg nærstående Sedum-arter. En analyse av innhold av tungmetaller og andre akkumulerte giftstoffer kan utvides til også å omfatte nektarplanter. Siden populasjonene av klippblåvinge i Norge i dag er såpass små, vil det imidlertid være vanskelig å studere konkrete preferanser på dette, selv om generelle, regionale forskjeller mellom de ulike plantenes innhold av for eksempel tungmetaller vil kunne gi viktige indikasjoner for å snevre inn de videre undersøkelsene Populasjonsdynamiske studier I dag har vi kun én klippeblåvingepopulasjon av klippeblåvinge stor nok i Norge til å studere populasjonsdynamikk, nemlig den i Torpbukta i Halden. I forbindelse med overvåkingen og et eventuelt standardisert opplegg for vurdering av populasjonsstørrelse, kan det samtidig være en rekke problemstillinger som kan studeres i forhold til artens populasjonsdynamikk og spredningsbiologi. 1) Spredning: I hvilken utstrekning er det utveksling mellom delpopulasjonene i Halden? Er det utveksling mellom de svenske og de norske populasjonene over Iddefjorden? 2) Populasjonssvingninger: Er det store, årlige svingninger i populasjonen? Hvilke faktorer er de viktigste årsaker til slike eventuelle svingninger? 3) Kan man påvise en metapopulasjonsdynamikk eller en sink/source-dynamikk? Er det slik at arten har en dellokalitet hvor den alltid har en stabil populasjon, og derfra sprer seg ut til dellokaliteter i gode år, eller er det slik at alle dellokalitetene rekoloniseres og dør ut over tid? 41 Side 89

90 4.5.3 Genetikk Konkrete og aktuelle forskningsbehov er knyttet til den genetiske variasjonen mellom; 1) norske populasjoner 2) norske populasjoner og svenske populasjoner 3) nordiske populasjoner og europeiske populasjoner Man bør også i dette arbeidet inkludere nærstående arter for å bedre få en mer generell forståelse av den genetiske variasjonen taksonomisk og geografisk. Videre kan det være viktig å se på den genetiske variasjonen innad i populasjoner, spesielt med tanke på homozygoti og innavlsdepresjoner Maurassosiasjoner Klippeblåvingens delvise maurassosiasjon (fakultativ myrmekofili) vil kunne antas å være av betydning for overlevelsesraten til arten. Selv om arten kan klekkes i fangenskap uten tilgang på maur, kan man ikke utelukke at larvene vil ha en større overlevelse i det fri når det er maur til stede. Man kan blant annet anta at maur vil kunne redusere predasjonen på larvene på grunn av økt beskyttelse, og at larvene blir kvitt det sukkerholdige sekretet de skiller ut, som ellers muligens kunne mugne og dermed redusere overlevelsen, slik man delvis har sett hos andre arter. Fjerning av puppeskallet kan også være en viktig faktor hvor maur kan hjelpe til med å øke klekkesuksessen, noe som også er observert hos andre sommerfuglarter (Jörn Bittcher pers. medd.). Maursamfunnene ved de norske lokalitetene for klippeblåvinge er ikke kjent. Figur 26. Dokumentasjon av klippeblåvinge. Ideelt sett bør det foreligge foto av både over- og underside. Hunn. Foto: Anders Endrestøl 42 Side 90

91 5. Tids- og kostnadsplan, organisering Det foreslås at handlingsplanen har en varighet av fem år ( ). Ansvaret for oppfølgingen og koordineringen av handlingsplanen legges til Fylkesmannen i Østfold. Det bør i løpet av første året utarbeides lokale skjøtsels- og forvatningsplaner for berørte kommuner, samtidig som nødvendig skjøtselsarbeid settes i gang. En langsgående kartlegging og overvåking initieres for å øke erfarings- og kunnskapsgrunnlaget for videre forvaltining. Etter handlingsplanens prosjektperiode og sluttrapport bør planen og oppfølgingen av denne tas opp til ny vurdering. Tabell 2. Tids- og kostnadsplan for oppfølging av handlingsplanen for klippeblåvinge. Alle tall i 1000 kr. Ansvaret for gjennomføringen og koordineringen tillegges Fylkesmannen i Østfold. Tiltak Totalt Kartlegging Gjennomføring av skjøtselstiltak Overvåking Organisering Utarbeidelse av informasjon Evaluering og sluttrapportering SUM (totalt 3 millioner) Datalagring og datatilgang Siden klippeblåvinge er fredet etter norsk lov, vil innsamling av alle stadier av arten kun foregå etter dispensasjon fra loven. Slike dispensasjoner må koordineres og inneholde krav til forsvarlig oppbevaring av belegg. Belegg bør kun tas på nye lokaliteter der det anses forsvarlig på bakgrunn av populasjonsstørrelse, og/eller fordi man trenger materiale til genetiske analyser. Disse dataene må videre legges inn i primærbaser knyttet opp mot GBIF (Global Biodiversity Information Facility) og Artskart. Kartleggingsdata og data innsamlet i forbindelse med oppfølging av handlingsplanen som rapporteres til Fylkesmannen kan eventuelt graderes (altså være offentlig tilgjengelig kun med grovere stedsangivelse) om Fylkesmannen finner det betimelig (DN 2009). Utover dette står andre observatører fritt til å legge ut sine funn på Artsobservasjoner. Disse bør kvalitetssikres og dokumenteres med foto (fig. 26). Data som legges inn med skjult stedsinformasjon bør gjøres tilgjengelig for de som er ansvarlig for gjennomføring og rapportering. 43 Side 91

92 7. Referanser Adamski, P., Margielewska, K. & Witkowski, Z Compensation and induced defense in response to herbivory in Sedum maximum (Crassulaceae). Fragmenta Floristica et Geobotanica 45: Balint, Z. & Johnson, K Reformation of the Polyommatus section with a taxonomic and biogeographic overview (Lepidoptera, Lycaenidae, Polyommatini). Neue Entomol. Nachr. 40: Baguette, M The classical metapopulation theory and the real, natural world: a critical appraisal. Basic and Applied Ecology 5: Bengtson, R Registreringer i 2007 på lokaliteter aktuelle for klippeblåvinge Scolitantides orion samt perspektiver på artens situasjon. SABIMA-rapport. 15 s. Bengtson, R. & Olsen, K.M. (in prep.). Scolitantides orion (fetörtsblåvinge) funnet på svensk side av Iddefjorden i Bengtson, R. & Steel, C Registreringer i 2008 på lokaliteter aktuelle for klippeblåvinge Scolitantides orion. SABIMA-rapport. 38 s. Branderud, T.E Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i kystområder i Tvedestrand kommune. NINA-rapport. Upubl. Brattström, A., Betzholtz, P.-E., Bjerding, F. & Franzén, M Har mnemosynefjärilen Parnassius mnemosyne (Lepidoptera: Papilionidae) en framtid i Blekinge? Entomologisk Tidskrift 128: Buertange, P Rapport fra befaring ved Ystehede og Hov i Halden kommune, Upubl. Carlsson, B. & Elmquist, H Inventering av svartfläckig blåvinge Maculinea arion, fetörtsblåvinge Scolitantides orion, klöversobermal Anacampsis fuscella och prickig stenfrömal Ethmia dodecea i Södermanlands län Rapport. Länsstyrelsen Södermanlands län. Nyköping. Coleman, C.M., Boyd, R.S. & Eubanks, M.D Extending the elemental defense hypothesis: dietary metal concentrations below hyperaccumulator levels could harm herbivores. J Chem Ecol 31: Coulondre, A Systématique et repartition de Scolitantides orion (Pallas, 1771) (Lepidoptera: Lycaenidae). Linneana beligica 14: IN Tränker, A. & Nuss, M Risk spreading in the voltinism of Scolitantides orion orion (Pallas, 1771) (Lycaenidae). Nota lipid. 28 (1): Dalby, M Kulturhistorisk turkart- Hovsfjellet, Iddesletta og Ystehede. O K-Trykk, Halden. De Prins, W Fauna Europaea: Lycaenidae. In Karsholt, O. & Nieukerken, E.J. van (eds.) (2004): Fauna Europaea: Lepidoptera. Fauna Europaea version 1.1, org Deng, D.M., Deng, J.C., Li, J.T., Zhang, J., Hu, M., Lin, Z.A, & Liao, B Accumulation of zinc, cadmium, and lead in four populations of Sedum alfredii growing on lead/zinc mine spoils. J. Integr. Plant Biol. 50 (6): Direktoratet for naturforvaltning (DN) Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning (DN) Høring på fredning av klippeblåvinge Side 92

93 Direktoratet for naturforvaltning (DN) Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning. Eliasson, C. U ArtDatabanken. Faktablad: Scolitantides orion fetörtsblåvinge. Förf. Claes U. Eliasson Rev. Claes U. Eliasson 1998, 2005 & Eliasson, C. U., Ryrholm, N., Holmer, M., Jilg, K. & Gärdenfors, U Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfärilar. Hesperiidae Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 407 s. Elmquist, H. (in prep.). Åtgärdsprogram för Fetörtsblåvinge. Naturvårdsverket, Stockholm. Elmqvist, H. & Carlsson, B Inventering av Svartfläckig blåvinge Maculinea arion Fetörtsblåvinge Scolitantides orion Södermanlands län Rapport 2008:6. Länsstyrelsen Södermanlands län. Nyköping. 80 s. Endrestøl, A Statusrapport om klippeblåvinge Scolitantides orion. Insekt-Nytt 33 (1): Endrestøl, A., Bengtson, R. & Hanssen, O Kartlegging av klippeblåvinge Scoliantides orion i Norge NINA Rapport s. Fiedler, K Ant-associated of Palaearctic lycaenid butterfly larvae (Hymenoptera: Formicidae; Lepidoptera: Lycaenidae) a review. Myrmecologische Nachrichten 9, Framstad, E., Hanssen-Bauer, I., Hofgaard, A., Kvamme, M., Ottesen, P., Toresen, R. Wright, R., Ådlandsvik, B., Løbersli, E. & Dalen, L Effekter av klimaendringer på økosystem og biologisk mangfold. DN-utredning Fylkesmannen i Aust-Agder (FM-AA) Reguleringsplan for Åsstø - Øygardsåsen, Krokvåg i Tvedestrand kommune Melding. Gärdenfors, U., Aagaard, K., Biström, O. (red.) & Holmer, M. (ill.) Hundraelva nordiska evertebrater. Handledning för övervakning av rödlistade småkryp. 288 s. Gärdenfors, U. (red.) Rödlistade arter i Sverige 2005 The 2005 Red List of Swedish Species. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. Halden kommune Møteprotokoll Hanski, I A practical model of metapopulation dynamics. Journal of animal Ecology 63: Henriksen, H. J. & Kreutzer, I. B Skandinaviens dagsommerfugle i naturen. Skandinavisk Bogforlag, Odense. 215 s. Jacques, K Capreolus capreolus (On-line), Animal Diversity Web. Accessed September 05, capreolus.html Klepsland, J., Lønnve, O.J., Olsen, K.M., Gammelmo, Ø. & Olberg, S Naturverdier på iddefjordens østside, Hov-Eskevika. BioFokus-Rapport s. Kooi, R.E., Mentink, J.M., Sinnema-Bloemen, J.W., & Herrebout W.M On the acceptance of orpine (Sedum telephium) as food plant for small ermine moths (Lepidoptera). Proceedings of The Koninklijke Nederlandse Akademie Van Wetenschappen Series C-Biological and Medical Sciences 91: Kotiaho, J.S., Kaitala, V., Komonen, A. & Pälvinen, J Predicting the risk of extinction from shared ecological characteristics. PNAS, vol. 102 (6), Side 93

94 Komonen, A., Tikkamäki, T., Mattila, N., & Kotiaho, S Patch size and connectivity influence the population turnover of the threatened Chequered Blue Butterfly, Scolitantides orion (Lepidoptera: Lycaenidae). Eur. J. Entomol. 105: Kuussaari, M., Heliölä, J., Pöyry, J. & Saarinen, K Contrasting trends of butterfly species preferring semi-natural grasslands, field margins and forest edges in northern Europe. J. Insect Conserv, 11: Larssen, T., Lund, E. & Høgåsen, T Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge oppdatering med perioden NIVA Rapport L.NR Lid, J. & Lid, D.T Norsk Flora. 6. Utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo, 1014 s. Lid, J. & Lid, D.T Norsk Flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo, 1230 s. Lindeborg, M Utsättningsförsök för att återkolonisera äldre lokaler för kronärtsblåvingen Plebejus argyrognomon (CR). Åtgärdsförslag. Länsstyrelsen Kalmar Län. Lovdata Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) hefte 7. Marttila, O., Saarinen, K. & Marttila, P Six years from passing bell to recovery: Habitat restoration of the threatened Chequered Blue Butterfly (Scolitantides orion) in SE Finland. Entomologica-Fennica. 2000; 11(2): Miljøverndepartementet (MD) 2007a. Forskrift om midlertidig vern av klippeblåvinge. Norsk Lovtidend, hefte 5 s Miljøverndepartementet (MD) 2007b. Regulerings-plan for Torpbukta i Halden kommune foreløpig vurdering. Miljøverndepartementet (MD) Halden kommune - oppheving av reguleringsplanen for Torpbukta. Brev. 6. mai Miljøverndepartementet (MD) 2009a. Tvedestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Ulevåg. Brev Miljøverndepartementet (MD) 2009b. Lovkommentar til plandelen i ny plan- og bygningslov. Veiledninger og brosjyrer. Mulder, C., Aldenberg, T., de Zwart, D., van Wijnen, H.J. & Breure, A.M Evaluating the impact of pollution on plant-lepidoptera relationships. Environmentrics 16: NGU Oversikt over berggrunnen i Norge basert på den trykte kartserien Berggrunnen i Norge N NorHym Norges veps, maur, humler og bier. NorLep Norges sommerfugler. Faktaark- KLIPPEBLÅVINGE Scolitantides orion (Pallas, 1771). Norsk Lovtidend Forskrift om endring i forskrift om truede arter. Hefte 2. Pulliam, H. R Sources, sinks, and population regulation. American Naturalist 132: Rassi, P., Alanen, A., Kanerva, T. & Mannerkoski, I. (eds.) The Red List of Finnish Species. Ministry of the Environment & Finnish Environment Institute, Helsinki. 432 s. Riksrevisjonen Riksrevisjonens undersøkelse av bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Dokument nr. 3:7 ( ). Riksrevisjonen Oppfølging av Dokument nr. 3:7 ( ). Dokument 3:1 ( ). 46 Side 94

95 SABIMA Forsvinner klippeblåvingen fra Norge? asp?side=308. Saccheri, I., Kuussaari, M., Kankare, M., Vikman, P., Fortelius, W. & Hanski, I Inbreeding and extinction in a butterfly metapopulation. Nature 392: Steel, C. & Endrestøl, A Foreløpig oversikt over funn av klippeblåvinge Scolitantides orion i Tvedestrand. Notat fra SABIMA og Norsk entomologisk forening. Upubl. Tangen, P Sjeldne stor-sommerfugler i Østfold. Rapport nr. 4, Fylkesmannen i Østfold. 313 s. The Finnish Ministry of the Environment Protected animals under the Nature Conservation Decree. 11/9/2007 (Updated) Tränker, A. & Nuss, M Risk spreading in the voltinism of Scolitantides orion orion (Pallas, 1771) (Lycaenidae). Nota lipid. 28 (1): Tvedestrandsposten Byggeplaner står i kø langs kysten no/lokale_nyheter/article ece Van Swaay, C.A.M. & Warren, M.S Red Data Book of European Butterflies (Rhopalocera). Nature and Environment, No. 99, Council of Europe Publishing, Strasbourg. 260 s. Verbruggen, N., Hermans, C. & Schat, H Molecular mechanisms of metal hyperaccumulation in plants. New Phytologist 181: Aarvik, L. & Berggren, K Sommerfugler I: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List, s Aarvik, L., Bengtson, R., Hansen, L. O., & Steel, C. (upubl.). Feltsøk etter trua dagsommerfugler Side 95

96 Vedlegg Tabell 1. Oversikt over samtlige norske funn og observasjoner av klippeblåvinge (alle stadier) som har latt seg bekrefte til og med høsten Tabellen baserer ser på Endrestøl 2008, Bengtson 2008, Bengtson og Steel 2008, Endrestøl et al. 2009, samt Artsobervasjoner Belagte data er gitt med 10 m nøyaktighet dersom det har vært mulig. Observasjoner er gitt med 100 m nøyaktighet der det har vært mulig. For lokaliteten Torpbukta er det oppgitt flere lokalitetsnavn (følgende inngår: Torpbukta, Myra, Øvre Råbukken, Nedre Råbukken, Lilleneset, Kjellvik, Steinbruddet ). Leg.; AA= Anonym (antagelig JK), AB= Bjørnstad, A., ACU= Ullmann, A.C., AE= Endrestøl, A., AF= Flor, A., BE= Eriksen, B., CC= Christiansen, C., CFL= Lühr, C. F., CS= Steel, C., EB= Bore, E., EBA= Barca, E., EM= Michaelsen, E., EMO= Mohr, E., GH= Hardeng, G., HH= Hjelde, H., HOP= Pöyhönen, H.O., IS= Selås, I., JEC= Carlsson, J.E., JK= Kielland, J., JE= Engdal, J., JVM= Monrad, J.V., KH= Haanshus, K.., KMO= Olsen, K.M., LA= Aarvik, L., LME= Esmark, L.M., MO= Olsen, M., NK= Knaben, N., OH= Hanssen, O., OKS= Sæbø, O.K., PAB= Buertange, P.A., PR= Ræder, P., PS = Seglen, P., PSN= Nedreberg, P. S., RB= Bengtson, R., RV= Voith, R., SAB= Bakke, S.A., TEB= Bjerke, T.E., TM= Monrad, T., TN= Nagypál, T., TS= Starholm,T., TST= Tangen, T.S., WMS= Schøyen, W.M., ØB= Berg, Ø. Coll.; TM = Tromsø museum, NHM = Naturhistorisk museum Oslo, ZMB = Zoologisk museum i Bergen, VT = Vitenskapsmuseet Trondheim * = justert etter Bengtson & Steel ** = belegg i form av et bein og vingebiter *** = skjult funninformasjon i Artsobservasjoner **** = Ett av følgende: 32VPL , 32VPL , 32VPL , 32VPL , 32VPL , 32VPL , 32VPL # = Klekt EIS Region Kommune Lokalitet Antall UTM Dato Leg. Stadium Coll. 6 AAY Arendal Dal, Flosta 1x 32VMK * PR Imago Privat 6 AAY Arendal Dal, Flosta 1f 32VMK Ca. 1969* EMO Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Bastnes 1x 32VNK AE egg Foto 6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK JK Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Borøya 2x 32VMK JK Imago NHM 6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK JK Imago NHM 6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK JK Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Borøya 1x 32VMK JK Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Borøya 2x 32VMK Mangler AA Imago TM 6 AAY Tvedestrand Dalen, Dypvåg 1x 32VNK AB Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Krokvåg 1x 32VNK RB imago Obs.** 6 AAY Tvedestrand Krokvåg 10x 32VNK RB egg Obs. 6 AAY Tvedestrand Krokvåg 1x 32VNK RB egg Obs. 6 AAY Tvedestrand Krokvåg 1x 32VNK RB egg Obs. 6 AAY Tvedestrand Krokvåg 1x 32VNK RB egg Obs. 6 AAY Tvedestrand Krokvåg 1x 32VNK RB larve Obs. 6 AAY Tvedestrand Krokvåg 1x 32VNK RB egg Obs. 6 AAY Tvedestrand Råkenes 1x 32VMK EB Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Ulevågkilen 1x 32VNK TM Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Ulevågkilen 1x 32VNK TM Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Åsstø 1x 32VNK JVM Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Åsstø 1m1f 32VNK SAB Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Åsstø 3x 32VNK CC Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Åsstø 3x 32VNK CC Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Åsstø 1x 32VNK CC imago Obs. 6 AAY Tvedestrand Åsstø 3x 32VNK AF Imago Privat 6 AAY Tvedestrand Åsstø 11x 32VNK PSN Imago Privat 11 AAY Risør Fie 1x 32VNL PR Imago VT 11 AAY Risør Fie 1f 32VNL PR Imago Privat 11 AAY Risør Sønningdalen 2x 32VNL NK Imago ZMB 11 AAY Risør Torskebergflua 1x 32VNL NK Imago ZMB 11 AAY Tvedestrand Laget 1x 32VNL NK Imago ZMB 11 TEY Kragerø Kragerø 1x 32VNL ACU Imago NHM 11 VE Larvik Nevlunghavn 2x 32VNL EBA Imago NHM 48 Side 96

97 Fortsettelse av tabell 1 EIS Region Kommune Lokalitet Antall UTM Dato Leg. Stadium Coll. 20 Ø Halden Halden 1x 32VPL WMS Imago NHM 20 Ø Halden Hov, Idd 1x 32VPL TN Imago Privat 20 Ø Halden "Myra" 3 32VPL RB/CS/JEC imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL RB/CS imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL RB imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL RB imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL RB imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL OH imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL OH/RB/CS imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL OH/RB/CS imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 10x 32VPL OH/RB/CS egg Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 2x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 3x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 10x 32VPL RB egg obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL RB larve obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL RB imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL RB imago Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL AE/HOP/GH imago Foto 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL AE/HOP/GH imago Foto 20 Ø Halden Kjellvik 1x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Kjellvik 2x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL OH/HOP imago Foto 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL OH imago Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL OH/RB/CS egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 4x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 5x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 4x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 3x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 3x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL OH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 3x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 4x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL RB imago Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL RB imago Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 3x 32VPL AE Imago Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL AE imago Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 4x 32VPL AE egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL AE imago Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 5x 32VPL AE egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 22x 32VPL AE egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL AE egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 1x 32VPL AE egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 6x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 7x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 6x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 2x 32VPL AE/HOP/GH imago Foto 20 Ø Halden Lilleneset 6x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 9x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Lilleneset 6x 32VPL AE/HOP/GH egg Obs. 20 Ø Halden Nedre Råbukken 2x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Steinbruddet 2x 32VPL HOP imago Obs. 20 Ø Halden Steinbruddet 2x 32VPL AE/HOP/GH imago Foto 49 Side 97

98 EIS Region Kommune Lokalitet Antall UTM Dato Leg. Stadium Coll. 20 Ø Halden Steinbruddet 1x 32VPL HOP/AE Imago NHM 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL ØB Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1f 32VPL HOP Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 2m 32VPL LA Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 3m 32VPL RV Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1m 32VPL RV Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1m 32VPL TEB Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 5m2f 32VPL3750**** HOP Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL PAB Imago NHM 20 Ø Halden Torpbukta 4x 32VPL PAB Imago NHM 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL PAB Imago NHM 20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL TST Imago NHM 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL PAB Imago NHM 20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL HH Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 3m1f 32VPL3750**** HOP Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL EM Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1f1m 32VPL BE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL HH Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL JE Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL EM Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL PAB Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL PAB Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL MO imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 6-7x 32VPL MO imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL MO imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 3x 32VPL MO imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 2x 32VPL MO imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 1x 32VPL MO imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 4 32VPL3750*** MO imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 3 32VPL3750*** OKS imago Obs. 20 Ø Halden Torpbukta 3m1f 32VPL3750**** ~ HOP Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 2m2f 32VPL3750**** ~ HOP Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 4m 32VPL3750**** ~ HOP Imago Privat 20 Ø Halden Torpbukta 2m1f 32VPL mars 1991# RV Imago Privat 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL RB/CS imago obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 8x 32VPL RB/CS imago obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL RB/IS imago obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL RB/IS imago obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 3x 32VPL OH imago Foto 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL OH imago Obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 3x 32VPL OH/RB/CS imago Obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 2x 32VPL OH/RB imago Obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 3x 32VPL OH/RB egg Obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL OH/RB egg Obs. 50 Side 98

99 Fortsettelse av tabell 1 EIS Region Kommune Lokalitet Antall UTM Dato Leg. Stadium Coll. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL AE imago Obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL AE egg Obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 2x 32VPL RB egg Obs. 20 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL KMO/TS imago Obs. 21 Ø Halden Øvre Råbukken 1x 32VPL RB imago obs. 28 AK Frogn Håøya 2x 32VNM PS Imago VT 28 AK Frogn Håøya 4x 32VNM PS Imago Privat 28 AK Frogn Håøya 1x 32VNM PS Imago Privat 28 AK Frogn Håøya 1m 32VNM CFL Imago VT 28 AK Frogn Håøya 1x 32VNM CFL Imago VT 28 AK Nesodden Spro 1x 32VNM KH Imago NHM 28 AK Oslo Ekeberg 1x 32VNM WMS Imago ZMB 28 AK Oslo Fjeldstuen 2x 32VNM mangler LME Imago NHM 51 Side 99

100 Eldre flyfoto over Torpbukta, Halden. Flyoppgave 296 den 27. juli : Bilde H4. Kilde: TerraTec 52 Side 100

101 Eldre flyfoto over Ulevågkilen Åsstø, Tvedestrand. Flyoppgave 2425 den 31. mai- 2. juni : Bilde M9. Kilde: TerraTec. 53 Side 101

102 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk 2010/ Utsendte vedlegg 1 Klima- og energiplan Ikke utsendte vedlegg Klima- og energiplan Sammendrag av saken: I henhold til vedtatt planprogram og nasjonale føringer har kommunen i løpet av høsten 2009 og våren 2010 oppdatert eksisterende klima og energiplan fra Ny plan legges nå ut for gjennomsyn og foreslås vedtatt med eventuelle endringer før sommeren Rådmannens innstilling: Det vedtas at klima- og energiplan for kan legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, fra 1. april Saksutredning: Utdrag fra planprogrammet Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken. Klima- og energiplanen er tenkt utarbeidet som et lokalpolitisk styringsverktøy. Det er derfor viktig at klima og energiplanen har god forankring i lokalsamfunnet og hos lokale- og sentrale myndigheter. Formål med revidering av klima- og energiplanen Kartlegge og framskrive forventet utslipp av klimagasser og energibruk fra Halden kommunes virksomhet og fra hele lokalsamfunnet Halden fram mot Opprette en dialog med kommunale virksomheter og lokalsamfunnet (private husholdninger, industri, transport og annen næringsvirksomhet) om hvordan kommunen og lokalsamfunnet best kan møte utfordringene i forhold til reduserte klimagassutslipp og energibruk Definere mål og prioriterte tiltak for klimagassutslipp og energibruk Beskrive konkrete tiltak for bedre klimaadferd og energieffektivisering. Side 102

103 Ved revidering av klima og energiplanen skal kommunens målsetninger for den langsiktige utviklingen, slik den blir uttrykt i kommuneplanen, ligge til grunn. Planen må også utarbeides på grunnlag av endrede forutsetninger som: 1. Endrede utslipp av klimagasser og energibehov fra ulike sektorer 2. Endrede befolknings- og trafikk tall 3. Nye nasjonale føringer Forrige klima- og energiplan ble vedtatt i Dataene for klimagassutslipp stammer i denne planen fra I tillegg er det flere forhold som påvirker forbruk og utslipp som er endret siden Det kan her spesielt nevnes: Målsettinger for den Nasjonale energipolitikken er skjerpet CO 2 - kvotesystemet er innført både i Norge og i EU Energiprisene er vesentlig høyere Det har skjedd store endringer i klimagassutslippet fra i kommunen bl.a som følge av endringer i industrien Dokumentet er elektronisk godkjent av: Egil A. Schjerverud Side 103

104 Klima- og energiplan Halden kommune Klima- og energiplan for Halden kommune Avdeling for næring og miljø -1- Side 104

105 Klima- og energiplan Halden kommune Innhold 1. SAMMENDRAG FORORD PROSESS KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGEN TIDLIGERE ARBEIDER...8 GJELDENDE KLIMA- OG ENERGIPLAN (2002)...8 LOKAL ENERGIUTREDNING RAMMEBETINGELSER...10 NASJONALE MÅL I ENERGI- OG KLIMAPOLITIKKEN...10 LAVUTSLIPPSUTVALGET...10 EUS KLIMA- OG ENERGIREFORM...12 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER FOR KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING...13 REGIONALE MÅLSETTINGER...14 Energi og klima i Østfold...14 Lokale politiske føringer ENERGIFORBRUK - STATUS...16 TOTAL ENERGIFORBRUK...16 STASJONÆRT ENERGIFORBRUK...17 MOBILT ENERGIFORBRUK...18 SEKTOR %...18 HALDEN KOMMUNE ORGANISASJON...18 FREMSKREVET ENERGIBRUK KLIMAGASSUTSLIPP - STATUS...20 UTSLIPP FRA STASJONÆR FORBRENNING...22 UTSLIPP FRA MOBIL FORBRENNING...22 PROSESSUTSLIPP...22 Deponi...22 Jordbruk...22 INDIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP...23 BINDING AV CO 2 I SKOG LOKALE ENERGIRESSURSER I KOMMUNEN...24 FASTE BIOBRENSLER...24 BIOGASS...24 INDUSTRIELL SPILLVARME...24 VANNKRAFT...24 VINDKRAFT...25 SOLENERGI...25 VARMEPUMPER...25 Grunnvarme...25 FJERNVARME...26 Eksisterende anlegg...26 Planlagt utbygging AVFALL Side 105

106 Klima- og energiplan Halden kommune HUSHOLDNINGSAVFALL...27 AVFALLSINNSAMLING OG DEPONERING FREMSKRIVING AV KLIMAGASSUTSLIPP...27 GENERELT...27 SCENARIO 1 BUSINESS AS USUAL...27 SCENARIO MÅLOPPNÅELSE STRATEGI OG TILTAK...30 STRATEGIER...30 TILTAK I HALDEN...32 UTFYLLENDE BESKRIVELSE AV TILTAK...36 Kommunen som organisasjon...36 Kommunen generelt Side 106

107 Klima- og energiplan Halden kommune 1. Sammendrag Det er en utbredt enighet i ulike forskningsmiljøer om at verden står ovenfor menneskeskapte klimaendringer. Skal framtidige generasjoner ha samme muligheter som vi har i dag, må det settes i gang tiltak for å bremse tempoet i klimaendringene og tilpasse oss nye klimatiske forhold. Skal utviklingen være bærekraftig i forhold til miljø og samfunn, må en tenke globalt og handle lokalt. Dermed har miljøarbeidet i høyeste grad også blitt en kommunal oppgave. Klima- og energiplanen beskriver rammebetingelserfor kommunens klimaarbeid, samt dagens energiforbruk og klimagassutslipp i Halden. Videre beskrives de ulike energiresurssene i kommunen, samt ulike scenarier for fremtidige utslippsnivåer. Til slutt presenteres strategier og tiltak for å redusere Halden kommunes energiforbruk og utslipp av klimagasser. Planen inneholder langsiktige og kortsiktige målsettinger og tiltak. Satsingsområdene er vurdert med bakgrunn i føringer fra lokale, regionale og nasjonale planer, samt lokale forhold. Halden kommune har en klima- og energiplan fra 2002, og denne blir nå rullert. Klimagassutslippene i Halden er på ca tonn CO 2 -ekvivalenter (2008). Hovedkildene er mobil forbrenning (transport), og stasjonær forbrenning i industrien. Energiforbruket i Halden er på ca 2700 GWh/år (2008). Hovedkildene til energi er elektrisitet (70%), bioenergi (16%) og petroleumsprodukter (14%). Halden kommune har flere virkemidler for å kunna bidra til et bærekraftig samfunn. Når det gjelder energiforbruket i Halden står industrien for 75%. Her har kommunen få virkemidler. Husholdninger og veitrafikk står begge for ca 9% av energiforbruket i kommunen. På disse områdene har kommunen virkemidler som informasjonsarbeid og legge til rette for et godt kollektivtilbud. For klimagassutslippene utgjør transport den største andelen, med 52%. Industri, landbruk og deponigass utgjør henholdsvis 16, 14 og 13 prosent av kommunens klimagassutslipp. Her kan kommunen anbefale overgang til fornybare energikilder, bruk av kollektive transportmidler, drive informasjonsarbeid ovenfor landbruksnæringen og samle opp metangass fra kommunens deponi. For å nå målene i planen må tiltakene følges opp. Forutsetningen for å nå hovedmålet ligger i lokal politisk vilje og handlekraft, men er også knyttet opp mot statlige rammevilkår. Planen skal rulleres innen Side 107

108 Klima- og energiplan Halden kommune 2. Forord I Halden har vi alle forutsetninger for å lykkes med vårt klimaarbeid. Vi har storbyutfordringer, utfordringer knyttet til industri og store LNF-områder med spredt bosetting, karbontap fra jordbruksarealer og opptak av karbon i skog. Med så mange områder å jobbe mot er det vanskelig å unngå klimagassutslipp, men lett å finne innsatsområder. Vi måler luftkvalitet, bygger sykkelveier og prøver å utvikle sentrumsnære boligfelt. Vi har et velfungerende kollektivtilbud og et desentralisert skoletilbud. Dette er faktorer som er viktige i et miljøregnskap, og kommunen kan påvirke i riktig retning. Det er ikke til å komme forbi at energiforbruket i Halden fortsatt er nært knyttet opp mot industrien. Opp mot 75% av alt energiforbruk i kommunen er knyttet til industri. En stor del av dette er elektrisitet. Ser vi på tallene for direkte klimagassutslipp for 2008, utgjør nå mobile kilder (veitrafikk) hele 52% av Haldens samlede utslipp. Landbruket i Halden er på mange måter selvgående i klimasammenheng, men også et velfungerende maskineri trenger smørning. Kommunen kan bidra med kunnskap. Skogen i Halden binder like mye CO 2 som kommunen slipper ut. Steller vi godt med skogen, kan vi i tiden fremover øke opptaket i skog og samtidig øke verdiskapningen i kommunen. Industrien i Halden er basert på eksport. I et marked med stadig strengere krav til miljø og bærekraftig produksjon vil det være gode argumenter for å gjenvinne varme og redusere utslippene til luft. Halden er preget av et tett befolket sentrum bortimot 80% av kommunens innbyggere bor på 10% av kommunens landareal. Dette gir store muligheter. Klarer vi å begrense bilbruken i de bynære områdene ved å ha effektive kollektivløsninger, har vi oppnådd mye. I en rapport fra CICERO fra 2005, anslås det at om lag 20% av de nasjonale utslippene av klimagasser kan knyttes til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energiforbruk (oppvarming). Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Kommunen som organisasjon bør gå foran og vise vei. Vi skal få oversikt over eget forbruk, sette i verk tiltak og jobbe aktivt med holdninger hos de ansatte. Et av hovedmålene til kommunen er å bli miljøfyrtårnsertifisert i løpet av planperioden. Det tiltaket som kan få størst virkning for klimagassutslippene i Halden, er oppsamling av deponigass. Denne utslippskilden utgjør alene 13% av de totale utslippene. Kommunen er eier og har alle muligheter til å sette i verk tiltak. Halden skal ha ambisiøse, men realistiske mål. Det viktigste nå er imidlertid å komme i gang Side 108

109 Klima- og energiplan Halden kommune 3. Prosess Arbeidet er gjennomført i tidsperioden april 2009 til april 2010 og er utført på følgende måte: Arbeidsgruppen som har jobbet med planen har bestått av miljøvernrådgiver og spesialrådgiver fra kommunen, samt en konsulent fra Cowi AS. De ulike avdelingene har bidratt der det har vært naturlig. Tallmaterialet er i hovedsak hentet fra SSB. I forkant av planarbeidet ble det utarbeidet og vedtatt et planprogram, som la grunnlaget for klimaplanarbeidet. Det ble lagt opp til en rullering av eksisterende plan, der planarbeidet er lagt inn med høy prioritet i budsjettet for 2009 og Planen har status som kommunedelplan, med kommunens hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk som styringsgruppe for arbeidet. Kommunen har deltatt i et klimanettverk sammen med Moss, Sarpsborg, Våler, Rygge, Råde og Fredrikstad. Nettverket har vært en viktig arena for utveksling av erfaring. I forlengelsen av klimaplanarbeidet skal det utarbeides handlingsplaner knyttet opp mot ulike sektorer og innsatsområder. Kommunen har utarbeidet søknad og mottatt kr i støtte til planarbeidet fra Enova. 4. Klima- og energiutfordringen Faren for global oppvarming på grunn av økte utslipp av menneskeskapte klimagasser, er ansett som vår tids største miljøutfordring. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt betydelig siden førindustriell tid og har gitt en forsterket drivhuseffekt. De siste 100 årene har den globale middeltemperaturen økt med nesten 0,8 C. FNs klimapanel (IPCC) regner det som meget sannsynlig at mesteparten av temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet skyldes menneskeskapte utslipp. Fortsatt global oppvarming vil føre til klimaendringer med store konsekvenser for mennesker og miljø. Klimaendringer forventes å forårsake økt havnivå og mer ekstremvær som orkaner, flom og tørke, gi endringer i nedbørsmønstre og vindsystemer, endre utbredelsen av dyre- og plantearter og påvirke matproduksjon, helse og infrastruktur. For å begrense klimaendringene er det nødvendig å redusere utslippene av klimagasser. En langsiktig stabilisering av temperaturen på 2-2,4 C over førindustrielt nivå vil ifølge FNs klimapanel kreve at CO 2 -utslippene i 2050 ligger % under nivået i Klimapanelets rapport konkluderer med at det er mulig å oppnå betydelige reduksjoner i globale klimagassutslipp innen 2050 med en relativt beskjeden negativ virkning på verdens produksjonsog inntektsnivå. Kostnadene ved å la klimaendringene gå sin gang vil være langt høyere enn kostnadene ved å begrense klimaendringene Side 109

110 Klima- og energiplan Halden kommune Miljøutfordringene er både av lokal og global karakter og er i stor grad knyttet til produksjon og bruk av energi. I energisammenheng er det de lokale utslippene fra de fossile brenslene olje og gass, samt drivstoffene bensin og diesel som bidrar til utslipp av klimagasser. Imidlertid vil tiltak innenfor redusert elektrisitetsbruk også bidra til reduksjoner av de globale klimagassutslippene. I Norge produserer vi i stor grad strøm basert på norsk vannkraft. I det norske Kyotoregnskapet er det lagt til grunn at vannkraft ikke bidrar til CO 2 -utslipp ved produksjon. Videre er det antatt at tilnærmet all elektrisitet forbrukt i Norge, er produsert i norske vannkraftanlegg. Dermed er CO 2 -utslippet fra vårt forbruk av elektrisitet satt lik null i offentlige statistikker. Reelt sett er imidlertid den strømmen man forbruker i Halden i stor grad påvirket av eksport og import av elektrisitet basert på andre energikilder. Dette innebærer at en ansvarlig klimapolitikk ikke kan baseres på at man skal ha en overgang til elektrisk kraft. Man bør derfor også ha målsetninger også om å redusere elektrisitetsforbruket. Dette er spesielt viktig i en situasjon der elektrisitetsforbruket øker og den marginale elektrisitetsmengden må importeres eller produseres med fossile energibærere i Norge. Skal vi nå aktuelle utslippsmål på klimaområdet, vil det kreve en svært omfattende innsats i årene framover. Mye av dette arbeidet må initieres sentralt, men det er også helt nødvendig at det tas grep regionalt og lokalt. Dagens arealkrevende bosettings-, arbeidsmønster og livsstil har gitt stor økning i personmobiliteten i samfunnet. Energiforbruket i husholdning, næringsbygg og industri er i stor grad basert på elektrisk kraft. Utfordringen ligger derfor både i å redusere energiforbruket, og i å erstatte fossilt brensel og elektrisk kraft til oppvarming og produksjon, med alternativ fornybar energi. Kommunene kan bidra betydelig til å redusere utslipp av klimagasser, både i egen drift, gjennom arealplanlegging og tilrettelegging for befolkningen, og ved å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Selv om det settes i gang tiltak for å redusere klimagassutslipp, er det nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som vil måtte komme. Framtidige klimaendringer vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter, og stille nye krav til samfunnsplanleggingen. Mål, strategier og tiltak som blir beskrevet i klima- og energiplanen, vil kunne være første skritt på veien mot å håndtere kanskje den største utfordringen i det moderne menneskets historie overgangen til et langt mer bærekraftig og ressurseffektivt samfunn Side 110

111 Klima- og energiplan Halden kommune FAKTABOKS - KLIMAGASSER Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som påvirker atmosfærens drivhuseffekt. De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). I tillegg kommer ulike fluorforbindelser. Den viktigste menneskeskapte klimagassen er CO 2 som i hovedsak stammer fra forbrenning av fossilt brensel. Utslipp av metan stammer særlig fra husdyrhold og nedbryting av organisk avfall på avfallsfyllinger, mens utslipp av lystgass først og fremst er knyttet til bruk av gjødsel på jordbruksarealer. I beregninger vektes gassene ut fra hvor stor klimapåvirkning de har, og utslipp angis i CO 2 - ekvivalenter. 1 tonn CO 2 = 1 tonn CO 2 -ekvivalenter 1 tonn CH 4 = 21 tonn CO 2 -ekvivalenter 1 tonn N 2 O = 310 tonn CO 2 -ekvivalenter 5. Tidligere arbeider Gjeldende klima- og energiplan (2002) I gjeldende plan fra 2002 sluttet Halden kommune seg til de nasjonale forpliktelsene i Kyotoprotokollen, om maksimalt 1% økning av egne klimagassutslippene fra 1990 til Utvikling klimagassutslipphalden tonn CO2 ekvivalenter År Total Kyoto-avtale Mobile kilder Industri Deponi Landbruk Øvrig stasjonær forbrenning Dette innebar at Halden hadde målsetting om å kutte sine utslipp i 2010 med tonn CO 2 - ekvivalenter sammenlignet med prognostisert utvikling ( tonn CO 2 -ekv). En rekke tiltak Side 111

112 Klima- og energiplan Halden kommune ble definert, og det ble lagt opp til at kommunen skulle gjøre viktige strategiske valg for å klare målsettingen. Tiltak ENØK-informasjon mot husholdningene Samarbeid med leverandører av ENØK-produkter og tjenester Bidra til et miljøvennlig næringsliv i Halden Identifisere område som ligger til rette for nær- eller fjernvarme Identifisere kommunalt bygg som egner seg for forsyning fra lokal fornybar energi Legge til rette for pelletskaminer i boliger Redusere utslippene fra Rokke avfallsdeponi Utrede alternative transportløsninger fra Saugbrugs Tilrettelegging for kollektivtransport Biodiesel og elektrisitet i kommunale kjøretøy Miljø- og trafikkvennlig kjørestil i kommunale biler Myk kjøring har et betydelig potensial for redusert drivstoff-forbruk. Oppfølging For å følge opp virkningen av de forslåtte tiltak ble det foreslått et opplegg med nøkkeltall. Eksempler på slike nøkkeltall er km sykkelsti, antall elektriske biler, liter biodiesel solgt, antall bedrifter med ENØK-plan, tonn trepellets solgt, passasjerkm med kollektivtrafikk, antall anlegg for fornybar energi, antall reguleringsplaner med krav til oppvarmingsmåte, samt nøkkeltall rettet mot kommunens egen virksomhet. Oppsummering av planen fra 2002 Planen fra 2002 fikk aldri status som kommunedelplan. Få tiltak ble iverksatt, og nøkkeltall ble aldri fulgt opp. Derfor har vi heller ikke nådd de målene som ble satt i Vi hadde et mål om å redusere kommunens utslipp i forhold til fremskrevne verdier med tonn, til tonn CO 2 -ekv. I ettertid er utslippstallene for 1991 korrigert ned til tonn CO 2 -ekvivalenter. Det vil si at vi, etter 2008 tall, ligger tonn over det vi hadde som mål i 2002, men ca tonn under det fremskrevne utslippsnivået for Lokal energiutredning 2009 Som områdekonsesjonær og eier av distribusjonsnettet i kommunen utarbeider Fortum Distribution AS en lokale energiutredningen hvert annet år. Distribusjonsnettet i Halden kommune blir forsynt fra 5 trafostasjoner. Generelt er det god kapasitet i høyspentnettet i Halden, men noen områder er hardt belastet om vinteren. Forholdet mellom ikke-levert og levert energi (strømbrudd) var i 2008 på 0,007 %, noe som er lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Fortum Distribution (0,011 %) og landsgjennomsnittet (0,014 %). Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen i 2008 var 2 408,2 GWh, hvorav GWh elektrisitet, 39,2 GWh petroleumsprodukter, 16,8 GWh gass, 442 GWh biobrensel og 36,6 GWh andre kilder. Husholdninger og fritidsboliger sto for 9,3 % av energiforbruket i kommunen, tjenesteyting sto for 5,2 %, primærnæringen for 0,3 % og industrien for 74,8 % Side 112

113 Klima- og energiplan Halden kommune Det er potensial for mer utnyttelse av biobrensel, solenergi, avfall, spillvarme og omgivelsesvarme fra grunn og luft i Halden. Det er ett stort og to små vannkraftverk i drift i kommunen, og det er inne søknader hos NVE på to nye småkraftverk. I følge NVE er det ikke potensial for flere små vannkraftverk utover dette. Med de gitte forutsetninger, kan man anta en økning i energiforbruket i kommunen på omtrent 61 GWh fram mot Forbruket per innbygger er satt konstant for husholdninger, tjenesteyting og primærnæring, så økningen vil følge befolkningsutviklingen. Det forventes økt forbruk av elektrisitet, samt biobrensel til varmesentralen tilknyttet Halden fengsel. 6. Rammebetingelser Nasjonale mål i energi- og klimapolitikken Nasjonalt er det fastsatt mål på utslippsreduksjoner av klimagasser. Målene er definert i Stortingsmelding nr. 34 Klimameldingen og det såkalte Klimaforliket av 17. januar Norges ratifisering av Kyoto-protokollen betyr at Norge forplikter seg til en maksimal økning på klimagassutslippet på en prosent i forhold til 1990 i måleperioden Hovedtrekkene i klimaforliket er følgende: Norge skal redusere sine utslipp med 10 % utover Kyoto-protokollens krav gjennom tiltak i utlandet. Tiltak i Norge vil redusere utslippet av klimagasser med mill. tonn CO 2 -ekv. pr. år i forhold til en referansebane fram til et tenkt utslipp i 2020 på ca. 59 mill. tonn CO 2 -ekv. (Utslippet i 1990, som er referanseåret for Kyoto, var ca. 50 mill. tonn CO 2 -ekv.). Det hevdes at dette tilsier at om lag 2/3 av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt når binding i skog er inkludert. Norge skal være karbonnøytrale innen 2030 (mot 2050 i klimameldingen). Dette innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner (les i utlandet), tilsvarende norske utslipp i Med utgangspunkt i referanseåret 1990 for Kyotoprotokollen innebærer de nasjonale målene i praksis at om lag 50% av utslippsreduksjonene skal tas innenlands. Øvrige reduksjoner skal tas gjennom nasjonale kjøp av ulike typer klimakvoter i utlandet. Lavutslippsutvalget Utvalgets oppdrag var å presentere scenarier for hvordan Norge skal redusere utslippene av klimagasser med 50 til 80 prosent innen Lavutslippsutvalget har laget et scenario for hvordan utslippsutviklingen kan bli framover en såkalt referansebane. Klimagassutslippene i referansebanen i 2050 er omtrent 70 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Utslippene er fordelt med cirka en fjerdedel på hver av kildene elektrisitetsproduksjon, prosessindustri, transport og øvrig aktivitet som petroleumsaktivitet, oppvarming, jordbruk og avfallsdeponier Side 113

114 Klima- og energiplan Halden kommune Figur 5.1 Historiske og framskrevne årlige utslipp av klimagasser i Referansebanen , samt mål for lavutslippssamfunnet i Kilde: Statistisk sentralbyrå og Lavutslippsutvalget. De har identifisert 15 tiltak som til sammen vil sikre nødvendig reduksjon i norske utslipp i et langsiktig perspektiv. Tiltakene retter seg i hovedsak mot spesifiserte og store utslippssektorer, med unntak av to mer grunnleggende tiltak som utvalget ser på som en forutsetning for at de øvrige tiltakene skal bli realisert. De 15 tiltakene er gjengitt i det etterfølgende. Grunnleggende tiltak Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en vedvarende Klimavettkampanje. Spredning av god og saklig faktainformasjon om klimaproblemet og hva som kan gjøres. Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO 2 -fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Transport Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler. Innfasing av CO 2 -nøytralt drivstoff - som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. Oppvarming Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Overgang til CO 2 -nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper, o.l Side 114

115 Klima- og energiplan Halden kommune Jordbruk og avfallsdeponier Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av gassen til energiformål. Prosessindustri Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp. Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri. Petroleumsvirksomhet Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land. Elektrisitetsproduksjon Utbygging av mer ny fornybar kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft. Iverksetting av CO 2 -fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk. Opprusting og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverk lettere tilgang. Figur 5.2 Illustrasjon av helhetsløsningen. Årlige utslipp av klimagasser historisk og i Referansebanen og i Lavutslippsbanen Kilde: Lavutslippsutvalget. EUs klima- og energireform I januar 2007 kom EU-kommisjonen med et helhetlig energi- og klimaendringsforslag. EUs regjeringssjefer bestemte seg for å få en endring på den uønskede utviklingen med stadig økte CO 2 -utslipp. Forslaget fra EU-kommisjonen og EU-landenes regjeringssjefer var følgende: 20 prosent reduksjon av drivhusgassene 20 prosent energisparing (enøk) 20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 være fornybar energi 10 prosent av kjøretøyenes drivstoff skal være biobrensel Side 115

116 Klima- og energiplan Halden kommune Alt dette skal nås innen I dag kommer 8,5 prosent av energien fra fornybare energikilder. For å nå målet om 20 prosent andel innen 2020 kreves det en meget stor innsats i alle økonomiske sektorer og av alle medlemslandene. EU vil her fordele byrdene landene i mellom, slik at de som har best forutsetninger til å ta de tyngste børene får de mest krevende målene å oppfylle. Solidarisk lar EU de fattigste landene få lavere mål for utslippsreduksjoner. EU-landenes statsledere kom i desember 2008 fram til et klimakompromiss. Målet om 20 prosent reduksjon i EUs klimagassutslipp står ved lag, men medlemslandene innførte en rekke ulike unntaksordninger for å beskytte energiintensiv industri samt kraftprodusenter i de nye medlemslandene. I henhold til EUs fornybar energidirektiv fra 2008, vil hovedmålet om 20 prosent fornybar energi i 2020 fortsatt være bindende, men det vil ikke automatisk gjennomføres sanksjoner hvis målet ikke nås i Dette svekker derfor målsetningen om 20 prosent fornybar energi. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging En statlig planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt i september Planretningslinje har tilsvarende funksjon etter den nye plan- og bygningsloven som en rikspolitisk retningslinje har etter plan- og bygningsloven av En viktig hensikt med en statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging er ifølge Miljøverndepartementet å konkretisere statlige forventninger til planleggingen i kommunene (herunder fylkeskommunene). I dag er de fleste kommunene i gang med klima- og energiplanlegging. Det er et mål at alle kommuner gjennomfører denne type planlegging, og integrerer den i sin ordinære planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klima-gassutslipp. Sikre mer effektiv energiforbruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energiforbruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Fylkeskommunen skal legge Side 116

117 Klima- og energiplan Halden kommune denne retningslinjen til grunn for regional planlegging innenfor eget ansvars- og påvirkningsfelt. Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Regionale målsettinger Energi og klima i Østfold Ved fastsettelse av mål for utslippsreduksjoner i Østfold er de nasjonale målene brutt ned til fylkesnivå. Det forutsettes at om lag 50% av utslippskuttene tas lokalt i Østfold. Dette er i henhold til prinsippene både i klimameldingen og i klimaforliket. Resten av utslippskuttene må tas gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. Dette innebærer at Østfold skal redusere utslippene med 10% innen 2012, 20% innen 2020 og 55% innen 2030 med utgangspunkt i utslippene i Utslippene av klimagasser i Østfold var om lag 1,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i Om lag 40% kommer fra transportsektoren, 40% i oppvarming fra bedrifter, offentlige bygg og privathusholdninger og 20% fra landbruk, avfallsdeponier og industri. For Østfold er det utarbeidet mål, strategier og tiltak innenfor områdene transport, oppvarming, landbruk, avfall og forbruk. En forutsetning for å kunne nå de oppsatte målene er at det etableres et systematisk arbeid knyttet til samarbeid, finansiering, oppfølging, registrering og rapportering. De viktigste enkelttiltakene er en kraftig satsning på kollektivtrafikk, utbygging av fjernvarme og lokale energiløsninger basert på bioenergi og varmepumper, enøk i industrien og i bygg, utnyttelse av biogass og energi fra avfall og gjødsel, økt kildesortering samt en generell holdningsendring knyttet til ressursbruk og forbruksmønster. Flere av tiltakene er overslagsmessig beskrevet med potensialer og kostnader. Det vil være mulig å nå de fastsatte målene med en årlig kostnad i området mill. kroner. Det anbefales å innlede samtaler med statlige myndigheter om en omfordeling av allerede innbetalte miljøavgifter og -skatter i fylket for å sikre tilstrekkelig finansiering av tiltakene. I Oslo arbeides det etter samme modell. Uten en systematisk oppfølging og satsing vil en ikke kunne nå de fastsatte reduksjonsmålene for klimagassutslippene i Østfold. Lokale politiske føringer Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om forbruket av energi. Klima- og energiplanen er tenkt utarbeidet som et lokalpolitisk styringsverktøy. Det er derfor viktig at klima og energiplanen har god forankring i lokalsamfunnet og hos lokale og sentrale myndigheter. Formål med revidering av klima- og energiplanen Kartlegge og framskrive forventet utslipp av klimagasser og energiforbruk fra Halden kommunes virksomhet og fra hele lokalsamfunnet Halden fram mot Opprette en dialog med kommunale virksomheter og lokalsamfunnet (private husholdninger, industri, transport og annen næringsvirksomhet) om hvordan kommunen Side 117

118 Klima- og energiplan Halden kommune og lokalsamfunnet best kan møte utfordringene i forhold til reduserte klimagassutslipp og energiforbruk. Definere mål og prioriterte tiltak for klimagassutslipp og energiforbruk. Beskrive konkrete tiltak for bedre klimaadferd og energieffektivisering. Ved revidering av klima og energiplanen skal kommunens målsetninger for den langsiktige utviklingen, slik den blir uttrykt i kommuneplanen, ligge til grunn. Planen må også utarbeides på grunnlag av endrede forutsetninger som: 1. Endrede utslipp av klimagasser og energibehov fra ulike sektorer. 2. Endrede befolknings- og trafikktall. 3. Nye nasjonale føringer. Forrige klima- og energiplan ble vedtatt i Dataene for klimagassutslipp stammer i denne planen fra I tillegg er det flere forhold som påvirker forbruk og utslipp, som er endret siden Det kan her spesielt nevnes: Målsettinger for den Nasjonale energipolitikken er skjerpet. CO 2 - kvotesystemet er innført både i Norge og i EU. Energiprisene er vesentlig høyere. Det har skjedd store endringer i klimagassutslippet fra i kommunen bl.a som følge av endringer i industrien. Enovas forutsetninger ved tildeling av tilskudd skal innarbeides ved revideringen av klima- og energiplanen. Forutsetninger: Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energiog klima. Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energiforbruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning /infrastruktur for energi i hele kommunen. Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for redusert energiforbruk/klimagassutslipp for hele kommunen. Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene. Måloppnåelse skal tidfestes. Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner. Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk Side 118

119 Klima- og energiplan Halden kommune 7. Energiforbruk - status Total energiforbruk Energiforbruket i Halden siste fem år GWh År Figur 7.1 Utvikling i energiforbruket i kommunen i perioden Fra 2005 til 2008 steg energiforbruket i Halden kommune fra 2268,3 2408,2 GWh. Tall fra forrige klimaplan viser at energiforbruk alt i 1997 var på GWh. Dette viser at energiforbruket i kommunen ligger høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet, men er stabilt. Som en ser av figuren under så står industrien i kommunen alene for hele 75% av energiforbruket. Dette bidrar til at kommunens energiforbruk pr innbygger ligger høyt sammenlignet med nabokommuner og gjennomsnittstall for fylket. Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold Stasjonær energiforbruk -Primærnæring Stasjonær energiforbruk - Industri og bergverk m.v Stasjonær energiforbruk - Tjenesteyting Stasjonær energiforbruk - Husholdninger (boliger, hytter og fritidshus) Mobil energiforbruk - Veitrafikk Mobil energiforbruk - Skip Annen mobil energiforbruk I alt Tabell 7.1 Sammenligning med nabokommuner Energiforbruk i 2008 (KWh/innb.) Side 119

120 Klima- og energiplan Halden kommune Energikilde Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold (%) (%) (%) (%) Elektrisitet 69,7 46,4 49,1 50,2 Ved, treavfall og avlut 16,5 12,2 3,6 13,3 Gass 0,6 1,2 4,1 1,7 Bensin, parafin 4,6 7,0 11,4 9,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,1 11,5 17,9 14,9 Tungolje og spillolje 1,4 14,2 3,5 6,6 Avfall 0,0 7,5 10,5 4,0 Tabell 7.2 Sammenligning med nabokommuner Prosentvis fordeling mellom energikilder (prosent av totalt energiforbruk, 2008-tall) Energiforbruket i Halden fordelt på sektorer ,1 % 9,3 % 0,1 % 1,1 % 0,3 % Primærnæring (0,3%) Industri og bergverk m.v. (74,8%) Tjenesteyting (5,2%) Husholdninger (9,3%) 5,2 % 74,8 % Veitrafikk (9,1%) Skip (0,1%) Annet mobilt forbruk (1,1%) Figur 7.2 Energiforbruket i Halden fordelt på sektorer (2008) Industrien står for tre fjerdedeler av energiforbruket i Halden kommune. Husholdninger og veitrafikk står for ca 9% av energiforbruket og tjenesteyting for ca 5%. Stasjonært energiforbruk Sektor (GWh) (GWh) (GWh) (GWh) % Primærnæring 8,3 8,2 8,2 8,1 0,3 Industri og bergverk m.v. 1867,1 1911,6 1939,7 2008,3 83,4 Tjenesteyting 129,3 136,4 134,6 140,9 5,9 Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) 263,6 253,3 247,3 250,9 10,4 Totalt: 2268,3 2309,5 2329,8 2408,2 Tabell 7.3 Utviklingen i stasjonært forbruk av energi i perioden Energiforbruket i de stasjonære i de stasjonære sektorer relativt stabilt. Industrien står for hovedandelen av energiforbruket Side 120

121 Klima- og energiplan Halden kommune Mobilt energiforbruk Sektor (GWh) (GWh) (GWh) (GWh) % Veitrafikk 240,5 244,9 248,3 245,8 88,4 Skip 3 3,1 3,6 3,4 1,2 Annen mobil 26,6 30,5 27, ,4 Totalt: 270,1 278,5 279,8 278,2 Tabell 7.4 Utvikling i mobilt forbruk av energi i perioden Blant de mobile sektorene, er veitrafikk hovedforbruker av energi. Forbruket er stabilt. Halden kommune organisasjon Energikilde (GWh) (GWh) Fyringsolje 1,36 1,40 Elektrisk energi 28,02 28,42 Totalt 29,38 29,82 Tabell 7.5 Stasjonær forbruk av energi i Halden kommune sin virksomhet Virksomheten til Halden kommune hadde i 2007 et energiforbruk på 29,82 GWH. Det tilsvarer 1,3% av kommunens samlede energiforbruk. Av dette kom 4,6% av energien fra fossilt brensel (fyringsolje). Fremskrevet energibruk Prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen baseres på føringer fra NVE og vil først og fremst bli påvirket av: befolkningsutvikling utvikling av husholdningenes energiforbruk utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) utvikling av industriell virksomhet Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden , samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), er fremstilt grafisk i figur Side 121

122 Klima- og energiplan Halden kommune Figur 7.3 Folkemengde og framskrevet Per var det innbyggere i Halden kommune. Figuren viser en økning i folketallet siden SSB har utarbeidet befolkningsfremskrivninger frem til Disse er laget på kommunenivå, og er inndelt i ulike vekstrater (høy, middels og lav). I prognosene for stasjonært energiforbruk i kommunen er det benyttet middels vekstrate fra SSB, se figur 7.3. NVE har kommet med klare føringer for prognosen i veilederen for de lokale energiutredningene, som ble revidert våren Prognosen for forventet utvikling i stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM). Forbruket innenfor husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden. Figur 7.4 Prognose for stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere Figuren viser prognosen fordelt på energibærere. Her kommer det fram at elektrisitet fortsatt vil være den viktigste energibæreren framover, og økningen i energiforbruk er lagt til denne bæreren. En liten økning i biobrenselforbruket og reduksjon i petroleumsforbruket skyldes Side 122

123 Klima- og energiplan Halden kommune oppstart av varmesentral ved Halden fengsel 2009/2010. Prognosen viser et totalforbruk på GWh i år Det er en økning på 61 GWh fra Klimagassutslipp - status Klimagassutslippene i Halden var lenge dominert av industrien i kommunen. De siste årene har dette endret seg. Nå er det like store utfordringer knyttet til utslipp fra deponi, landbruk og ikke minst transport, som står for hele 52% av kommunens samlede utslipp til luft. Totalt hadde Halden i 2008 et utslipp på tonn CO 2 -ekvivalenter, eller omkring 5 tonn per innbygger per år. Tilsvarende utslipp per innbygger per år på nasjonalt nivå er opp under 11 tonn. Årstall Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Stasjonær forbrenning private husholdninger Prosessutslipp - landbruk Prosessutslipp - deponigass Mobil forbrenning - transport Andre kilder I alt Tabell 8.1 Utslipp av klimagasser i Halden tonn CO 2 -ekvivalenter 1000 tonn CO2 ekv Klimagassutslipp i Halden År Andre kilder Mobil forbrenning - transport Prosessutslipp - deponigass Prosessutslipp - Landbruk St asjonær forbrenning - Private husholdninger St asjonær forbrenning - Industri og andre næringer Figur 8.1 Utviklingen i klimagassutslippene i perioden Side 123

124 Klima- og energiplan Halden kommune Utslipp av klimagasser i Halden fordelt på kilder Stasjonær forbrenning - Andre kilder (1 %) industri og andre næringer (16 %) Mobil forbrenning - transport (52 %) Prosessutslipp - deponigass (13 %) Stasjonær forbrenning - privatehusholdninger (4 %) Prosessutslipp - landbruk (14 %) Figur 8.2 Klimagassutslipp i Halden i 2008 fordelt på kilder Stasjonær forbrenning i industrien går opp og ned i perioden. Utslippene varierer med etterspørsel/produksjon og pris på elektrisk kraft. Mobile kilder viser en entydig økning. Kommunens egne beregninger viser at gjennomgangstrafikk kan stå for så mye som 50% av utslipp fra veitrafikk i kommunen. Prosessutslipp fra landbruk viser en jevn økning noe av dette kan nok skyldes bedre utslippsberegninger, da produksjon og areal i drift er stabilt i perioden. Prosessutslipp fra avfallsdeponi står for en forholdsvis stor del av utslippene i Halden. Dette skyldes utslipp av metangass som er en sterkere klimadriver enn CO 2 (21 ganger sterkere). Halden har startet opp med forbrenning av deponigass, men prosjektet er i startgropa, så det har ingen innvirkning så langt. Utslippene fra privathusholdningene viser en nedgang siden Grunner for dette kan være tettere hus, overgang til andre oppvarmingskilder, eksempelvis varmepumpe, nedsatt krav til oppvarming av hus på dagtid osv. For å få et bedre blide av hvordan situasjonen er i Halden er det naturlig å sammenligne seg med nabokommuner. Det som er viktig å tenke på er at alle tre kommuner er industrikommuner og at tallene derfor ikke så lett lar seg sammenligne mellom kommunene og heller ikke med andre kommuner i landet. Vi har også en vesentlig andel gjennomgangstrafikk, noe som slår ut på mobil forbrenning. Sektor Halden Sarpsborg Fredrikstad Østfold Stasjonær forbrenning: Industri og andre næringer Stasjonær forbrenning: Private husholdninger Stasjonær forbrenning: Forbrenning av avfall og deponigass Prosessutslipp: Industri og bergverk Prosessutslipp: Landbruk Prosessutslipp: Avfallsdeponigass Mobil forbrenning Andre kilder I alt Tabell 8.2 Sammenligning med nabokommuner - utslipp til luft i 2008 (kg/innb.) Av tabellen ser en at Halden ligger lavt sammenlignet med Sarpsborg og Fredrikstad på utslipp fra stasjonær forbrenning i industri og private husholdninger, mens utslipp fra landbruk, deponi og mobile kilder ligger litt over de samme kommunene Side 124

125 Klima- og energiplan Halden kommune Utslipp fra stasjonær forbrenning Utslipp fra stasjonær forbrenning kommer fra forbrenning av fossilt brensel i industri, annen næring og husholdninger. Bioenergi regnes i klimasammenheng som en nøytral kilde. I Halden utgjør utslippene fra stasjonær forbrenning ca 20% av alle klimagassutslipp, der husholdningene står for 4%. I tabell 8.2 er andre næringer slått sammen med utslipp fra industri. Utslipp fra mobil forbrenning Utslipp fra mobil forbrenning skriver seg fra veitrafikk og skipsfart. Veitrafikk er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp nasjonalt. Veitrafikk er jevnere fordelt mellom kommunene enn industriutslipp, og utslippene har økt betydelig i perioden. Kilden gir derfor det største bidraget til økningen i utslipp i over halvparten av kommunene. I Halden er det denne utslippskilden som øker mest og utgjør i dag ca 52% av alle klimagassutslipp. Prosessutslipp Av prosessutslipp i Halden er det først og fremst deponi og landbruk som har innvirkning på kommunens samlede klimagassutslipp. Deponi Sommeren 2009 ble det forbudt å lagre restavfall i deponi i Norge. Fredrikstad og Sarpsborg satset på egen forbrenning, mens Halden kom frem til at søppelmengden var for liten til at det var økonomisk forsvarlig å satse på eget forbrenningsanlegg. Frem til denne dato ble alt avfall som ikke kunne resirkuleres eller komposteres, deponert på kommunens deponi på Rokke. Etter mange års aktivitet har det bygd seg opp en betydelig fylling og ved nedbryting av organisk materiale dannes det metangass. I Halden utgjør denne gassen 13% av kommunens samlede klimagassutslipp. Jordbruk Jordbruksareal i Halden er på daa. Landbruket står for en betydelig andel av klimagassutslippet i Halden kommune, ca 14 %. Dette kommer først og fremst fra jordbearbeiding, bruk av kunstgjødsel og husdyrhold. Ved jordbearbeiding omdannes humusen i jorda så klimagasser blir frigjort. Nitrogen fra kunstgjødsel kan sammen med husdyrgjødsel omdannes til lystgass, som er en meget virksom klimagass. Utslippet av lystgass kan reduseres ved nedmolding av gjødsla umiddelbart etter spredning. Alle planter binder CO 2 når de vokser. Dersom humusmengden i jordsmonnet opprettholdes sammen med et lavt tilførsel kunstgjødsel, vil karbonkretsløpet i jordbruket være i balanse. Drøvtyggere danner metangass ved fordøying av grovfor (gras), og ved nedbrytning av husdyrgjødsla. Halden har ikke spesielt stor husdyrtetthet, men er en betydelig kornprodusent. Det dyrkes korn på daa (2008), et areal som utgjør 7,8% av Østfold samlede produksjon. Prosessutslipp fra jordbruket utgjør i dag ca 14% av kommunens samlede klimagassutslipp Side 125

126 Klima- og energiplan Halden kommune Indirekte klimagassutslipp Indirekte utslipp er betegnelsen på utslipp som er knyttet til produksjon, transport og sluttbehandling (avfallsbehandling) av varer. Disse utslippene vil ofte forgå andre steder enn der varene forbrukes. Et viktig eksempel er utslipp ved produksjon av elektrisitet. Produksjonen av elektrisitet i norske vannkraftverk er i hovedsak bestemt av vanntilgangen, mens forbruket av elektrisitet i Norge er uavhengig av dette. Ettersom det norske elkraftsystemet er en integrert del av det nordeuropeiske kraftsystemet, vil en økning i det norske forbruket av elektrisitet i Norge gi større utslipp av CO2 fra kraftverkene i våre naboland, mens redusert forbruk gir lavere utslipp. Det er altså knyttet indirekte utslipp til forbruket av elektrisk kraft i Norge. Størrelsen på slike utslipp vil variere, avhengig av utviklingen og utnyttelsen av det nordeuropeiske elektrisitetssystemet. Et rimelig anslag er 0,3-1 kg CO 2 per kwh forbrukt i Norge. I Halden bruker vi svært mye elektrisk energi. Dette er et forbruk som ikke gir seg utslag i høye klimagassutslipp for kommunen, fordi det meste er produsert med vannkraft. Den kraftig veksten i etterspørselen og internasjonaliseringen av kraftmarkedet har ført til at en del av kommunens energiforbruk i praksis blir dekket ved kull- eller gassfyrt kraft. Binding av CO 2 i skog Norge Produktivt skogareal: km2 Stående kubikkmasse: 748 millioner m3 Årlig tilvekst av trevirke: 25,5 millioner m3 Halden Produktivt skogareal: 404 km2 Stående kubikkmasse: 3,9 millioner m3 Årlig tilvekst av trevirke: m3 Skogens bidrag til klimaregnskapet er ikke med i SSB sine statistikker. Landsskogtakseringen hvert 10. år gir systematisk oversikt over tilvekst og avgang i norske skoger. På landsbasis er kubikkmassen mer enn doblet fra 1933 til Skogen i Halden har en tilvekst på ca m 3 stammevirke i året, og binder tonn CO 2. Det hogges hvert år ca m 3 til industri og ca m 3 til ved, så netto tilvekst er på ca m 3, tilsvarende tonn bundet CO 2 i året. De til sammen m 3 med tømmer, som blir avvirket i året, bidrar, i følge skogeierforbundet, med vel tonn redusert CO 2 i atmosfæren ved at trematerialer erstatter energikrevende materialer som stål, aluminium, betong og gips, og at trevirke erstatter fossilt brensel til energiformål både direkte og ved energigjenvinning fra papir og rivningsvirke. Skogen i Halden bidrar til en netto reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende tonn CO 2, og det tilsvarer det samlede klimagassutslipp i Halden. Aktivt skogbruk kan bidra til fortsatt binding av betydelige mengder CO 2 i flere år framover. Men hvis skogen får stå og vokse, vil den etter hvert bli gammel og kollapse. Da slipper den ut mer CO 2 ved forråtningsprosesser, enn det som bindes ved at ny skog vokser opp Side 126

127 Klima- og energiplan Halden kommune Det er derfor avgjørende i en klimasammenheng at skogen blir hogd når den er hogstmoden, og brukt som bygningsmateriale eller til å erstatte fossile brensel. 9. Lokale energiressurser i kommunen Faste biobrensler Energiressursene innenfor bioenergi som blir avvirket til brenselformål, er mulig energipotensial i halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke. Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brensel. Totalt dekket kornproduksjonen i Halden dekar i Dersom all halmen kan nyttes til energiformål, gir dette en energimengde på 45,4 GWh. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Avvirkning for salg i kommunen, primært gran og furu, har variert mellom og m3. I tillegg til dette volumet regner en med at uttaket av virke til ved ligger på m 3 /år. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i For 2005 var energimengden i veden avvirket for salg i Norge 8 GWh. Biogass Biogassen tas vare på i tette gjødselkummer og kan brukes til oppvarming, produksjon av strøm eller til drivstoff i kjøretøy. Det er i dag et anlegg for utvinning av biogass i Halden, men dette er av tekniske grunner, ikke i drift. Anlegget er dimensjonert for 1000 m m 3 husdyrgjødsel og 400 m 3 matavfall. Metangassen fanges opp under en lukket nedbrytningsprosess, og ferdig kompostert husdyrgjødsel kan tilbakeføres til jordene. På den måten får en gjort nitrogenet lettere tilgjengelig for plantene, en får redusert lukt og reduserte metangassutslipp. Industriell spillvarme I Halden har vi kraftkrevende industri med store mengder industriell spillvarme i form av varmt vann. Det legges opp til uttak av energi i samband med konsesjonstildelingen i størrelsesorden 28 GWh. Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I Halden kommune er det ett kraftverk med installert effekt over 10 MW. Det er Tistedalsfoss kraftverk fra 1955, som er eid av Akershus Kraft AS. Det har maksimal ytelse på 20 MW og produserer 103 GWh i et normalår. Det er to små vannkraftverk i kommunen. Det er Brekke kraftstasjon i Haldenvassdraget fra 1924, som eies av Østfold Energi AS. Installert effekt her er 8 MW og normalårs-produksjonen Side 127

128 Klima- og energiplan Halden kommune er 30 GWh. Skonningsfoss kraftverk er fra 1997, og eies av Akershus Kraft AS. Dette kraftverket ligger i Tista, og har installert effekt på 2,4 MW og normalårs-produksjon på 12 GWh. Det er for tiden to konsesjonssøknader til behandling hos NVE, og det er Tista og Porsneskraftverk, med hhv 0,8 og 0,98 MW effekt. Vindkraft Vindkraft er i ferd med å bli konkurransedyktig med fossile brensler når det gjelder storskala elektrisitetsproduksjon. Vindmøllene er avhengige av at vindforholdene er gode for å produsere strøm. Produksjonen kan variere mye over kort tid, noe som gjør at vindkraft egner seg i kombinasjon med vannkraft som enkelt kan justere produksjonen opp eller ned. I Østfold er det pr dags dato ikke utarbeidet noen oversiktsplan/fylkesdelplan for utbygging av vindkraft. På svensk side er det flere områder som er vurdert egnet for vindkraft i vindbruksplanen for Vestra Gøtalands län. Det er sendt ut forhåndsvarsel på konsesjonssøknad på et område som omfatter ca 50 km 2 - Vestfjella området, nord-øst i kommunen. Det aktuelle området fordeler seg med ca 20 km 2 i Aremark og 30 km 2 i Halden. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til flere energiformål. Dette kan være solcellepanel som produserer elektrisitet, solfangere som varmer opp vann, eller direkte solinnstråling til belysning og oppvarming. I Halden kommune er det potensial for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Varmepumper Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Opplysninger om energibrønner er hentet fra Nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her skal blant annet alle typer energiboringer registreres i henhold til Vannressursloven og Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvanns-undersøkelser. Videre arbeider NGU med å utarbeide kartgrunnlag som viser varmeledningsevne og løsmasser. I følge denne oversikten er det 86 grunnvarmeanlegg i enkelthusholdninger og 80 brønner fordelt på seks større anlegg i Halden kommune. De større anleggene er tilknyttet Arken A/S, Ringstad gård, "Brygga", Harekas/Halden boligbyggelag, Sparkjøp/Svinesundparken, Tollstasjonen/Svinesund. På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere enn angitt ovenfor Side 128

129 Klima- og energiplan Halden kommune Fjernvarme Eksisterende anlegg Det er etablert flisfyringsanlegg ved Halden fengsel, med en kapasitet på 4 GWh. Anlegget er dimensjonert for å kunne dekke energibehov til fengselet, skoleetat, helseetat, NAV, bibliotek og kirke. Planlagt utbygging Østfold Energi fikk konsesjon på sentrumsområdet, Remmen og industriområdet på Sørlifeltet. De har planer om oppstart med arbeidet med varmesentral ved årsskiftet, men Halden kommune har anket tildelingen, og den ligger nå til behandling hos NVE. Konsesjonsområdet for fjernvarme i Halden Omfanget av konsesjon i Halden: Energisentral i form av spillvarme og varmepumpe, samt spisslast og tilhørende distribusjonssystem. Konsesjonsområde: det utvidede Halden sentrumsområdet, i tillegg til Sørliområdet som består av næring og industri. Energiforbruk: 28,3 GWh Side 129

130 Klima- og energiplan Halden kommune 10. Avfall Kommunenes avfallsbehandling har stor betydning for utslipp av klimagasser. Avfallsminimering, styring av avfallsstrømmer og egnet sluttbehandling kombinert med energiutnyttelse, er avgjørende for hvor store utslippene av klimagasser blir. Selv om det ble forbudt å deponere organisk avfall fra juli 2009, vil oppsamling og utnyttelse av metan fra eksisterende avfallsdeponier fortsatt være et viktig tiltak i mange år. Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 576 kg avfall per innbygger i kommunen. Halden kommune har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet og er ikke tilknyttet et felleskommunalt renovasjonsselskap. Halden kommune hadde en lavere gjenvinningsprosent enn gjennomsnittet i fylket og landet i % av husholdningsavfallet ble materialgjenvunnet i kommunen. I de resterende 78 % som ble deponert, er energipotensialet 37,8 GWh dersom det hadde blitt forbrent i et forbrenningsanlegg. Allerede for 2008 og 2009 er gjenvinningsgraden betydelig høyere, og ligger nå rundt 75%. Høy gjenvinningsgrad skyldes at restavfallet som sendes til forbrenning i Sverige regnes inn som sortert avfall. Avfallsinnsamling og deponering Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS, forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Forbudet mot deponering innebærer at avfallsbransjens nåværende infrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Fra høsten 2009 har restavfallet i Halden blitt sendt til et forbrenningsanlegg i Lysekil i Sverige. Det ble sommeren 2009 startet opp et forsøk på avfakling av deponigassen ved Rokke avfallsanlegg. 11. Fremskriving av klimagassutslipp Generelt Framskriving av utslipp beskriver forventet utvikling av klimagassutslipp ut fra de virkemidlene og tiltakene som allerede er vedtatt. Fremskrivninger skal si noe om hvor det er behov for ytterligere virkemidler og tiltak. Scenario 1 business as usual Dette er et scenario tilnærmet business as usual, uten å sette inn spesielle tiltak. Det spesifikke utslipp per innbygger fra stasjonær og mobil forbrenning i 2008 er beholdt uforandret i perioden. Med referanse til SSB`s framskrivninger (MMMM) er det regnet med et innbyggertall på i Totalutslippet fra prosess er beholdt på 2008-nivå i hele perioden Side 130

131 Klima- og energiplan Halden kommune Fremskriving av klimagassutslipp - scenario 1 tonn CO2-ekvivalenter År Mobile kilder Prosessutslipp St asjonær forbrenning Scenario Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder Totale utslipp Figur 11.1 Fremskriving av klimagassutslipp uten tiltak (tonn CO 2 -ekv.) Uten reduksjon vil klimagassutslippene øke med ca tonn CO 2 -ekvivalenter fra (ca 7%). Mobile kilder vil stå for den største andelen av økningen. Scenario måloppnåelse 2020 For å få et inntrykk av hvilke klimagassreduksjoner som må til for å nå målene om 20% lavere utslipp i 2020, sammenlignet med 2005-nivået. Scenarioet innebærer følgende klimagassreduksjoner: Prosessutslipp landbruk - 10% innen 2014 og 20% innen Prosessutslipp avfallsdeponier - 40% innen 2014 og 75% innen Stasj. forbrenning husholdninger - 15% innen 2014 og 25% innen Stasj. forbrenning industri og annen næring - 10% innen 2014 og 20% innen Mobil forbrenning - 2,5% innen 2014 og 5% innen Scenario måloppnåelse Side 131

132 Klima- og energiplan Halden kommune Stasjonær forbrenning - industri og andre næringer Stasjonær forbrenning private husholdninger Prosessutslipp landbruk Prosessutslipp deponigass Mobil forbrenning transport Totale utslipp tonn CO2-ekvivalenter Fremskriving av klimagassutslipp - scenario måloppnåelse År Mobil forbrenning - transport Prosessutslipp - deponigass Prosessutslipp - landbruk St asjonær forbrenning private husholdninger St asjonær forbrenning - industri og andre næringer Figur 11.2 Fremskriving av klimagassutslipp med tiltak (tonn CO 2 -ekv.) Scenarioet legger til grunn energieffektivisering og høyere fokus på bruk av energi, samt gradvis utfasing av oljekjeler i privathusholdningene. Det legges videre til grunn overgang til organisk fyringsolje i industrien, en optimalisering av tilførsel av gjødsel og en mer utstrakt bruk av redusert jordbearbeiding i jordbruket. Det forutsettes at kommunen viderefører og utvikler opptaket av metangass fra kommunens deponier. For mobile utslipp legges det til grunn ingen videre økning i veitrafikken og en gradvis fornying av bilparken. For å oppnå våre mål er vi avhengig av at statlige myndigheter følger opp sine målsettinger og tilpasser de overordnede rammene som samfunnet lever etter Side 132

133 Klima- og energiplan Halden kommune 12. Strategi og tiltak Overordnet mål for Halden kommune Halden kommune følger Østfold fylke sine mål som tar utgangspunkt i de nasjonale klimamålene. Det legges opp til å redusere klimagassutslippene med 10% innen % innen % innen 2030 i forhold til utslippene i Østfold fylke har mål om 10% reduksjon innen For Halden er målet er utsatt med to år, til STRATEGIER Følgende strategier foreslås for å nå målene: Stasjonær energiforbruk Redusere energiforbruket. Bruke mer lokale og fornybare energiressurser. Prosessutslipp, avfall og forbruk Begrense avfallsmengden, øke gjenvinningen og få på plass uttak av deponigass. Bruke mer fornybar energi i industrien. Stimulere bærekraftig forbruk. Transport Dempe veksten i biltrafikken ved å legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Stimulere befolkning og næringsliv til å bruke miljøvennlige transportløsninger. Andre motiverende tiltak Side 133

134 Klima- og energiplan Halden kommune SFT har vurdert reduksjonspotensial og kommunens påvirkningsgrad. Dette er viktig for å vise hvor kommunen har direkte påvirkning og kan iverksette tiltak for å nå vedtatte mål, samt oppnå størst utslippsreduksjoner. Figur 13.1 Ulike tiltak vurdert ut fra reduksjonspotensial og kommunale virkemidler Tiltakene med høyt reduksjonspotensial og store eller middels grad av kommunale virkemidler er i ringen øverst til høyre. De tiltakene med lavere reduksjonspotensial og stor grad av kommunale virkemidler må vurderes ut fra kostnadseffektivitet. Det vil imidlertid kunne være forskjeller i lokale forutsetninger knyttet til kostnader og reduksjonspotensial som gjør at klassifisering av tiltakene vil være forskjellig fra det som er vist her. Energieffektivisering i offentlige bygg kommer ut med relativt lavt reduksjonspotensial. Bakgrunnen for det er at de offentlige virksomhetens forbruk av energi er lavt i forhold til totalen for kommunen (1,3%), og kun en liten del av det forbruket er knyttet til forbrenning av fossilt brensel ( 4,6%). Men i en kommunal klimaplan er det på egne utslipp en har størst påvirkningskraft. Derfor er det viktig/lett å ta tak i dette først. Av figuren ser en videre at det er oppsamling av deponigass som er det tiltaket der kommunen kan gjøre mest. Her har vi høyt reduksjonspotensial og kommunale virkemidler Side 134