f1illd1 "Ta og et", "ta og drikk" Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis

Transkript

1 "Ta og et", "ta og drikk" Om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis Veiledning til menighetene i Den Evangelisk Lutherske Frikirke Utarbeidetav Forfatningsrådetog godkjent av Synodestyreti 1992 f1illd1

2 @ NORSK LUTHERSK FORLAG AlS OSLO OPPLAG 1998

3 Side 3 Innhold Forord I. Innledning Il.To sentrale punkter vedrørende feiringen av Herrens nattverd Ill. Nattverden - noen utviklingstrekk IV.Brødets beskaffenhet og vår kirkes praksis V.VInens beskaffenhet og vår kirkes praksis VI.Full bibelsk legitimitet VII.Noen anmodninger til Frikirkens menigheter Noter Litteratur s. 4 s. 6 s. 8 s.11 s.14 s. 17 s.21 s.23 s.25 s.28

4 Side 4 Forord Med denne uttalelsen om Herrens måltid og noen sider ved vår kirkes nattverdpraksis ønsker vi å bidra til en fornyet bevissthet om bordfellesskapet med Herren som sakramentalt fellesskap. Gjennom noen historiske utviklingstrekk, et knippe sitater fra litteratur om nattverden og noen broderlige råd vil vi gi hjelp til å praktisere en nattverdhandling med full bibelsk legitimitet og med enhetlig preg. Et utkast til uttalelse var ute til høring i menighetene og presbyteriestyrene i Helge Utaker, tidligere seminarleder ved Luthersk Bibel- og Menighetsseminar, sa den gang i sin konsulentuttaleise bl.a. : "Nattverdpraksisen, slik jeg har opplevd den i vår kirke, har desverre vært uvanlig variert og noen ganger har jeg også opplevd gjennomføringen som slurvet og likegyldig. Mulig skyldes det reformert innflytelse, liten forståelse for nattverdens betydning, angst for det høytidlige eller: hva grunner man ellers kan anføre. Wettergreens til dels spiritualistiske syn på nattverden, er vel også en arv. Det er egnet til å forundre at Frikirken, som alltid har ønsket å hevde seg som en bibeltro kirke, ofte har vært så likegyldig til det som er det mest sentrale i kirkens liv. Det virker som om overleverte bibelske tradisjoner på en måte er blitt utsatt for en blokkering hva nattverd og praksis angår." Ikke minst retreatbevegelsen og manges erfaringer med en hyppig bruk av nattverden under retreatopphold, har økt bevisstheten om nattverdens plass i den kristnes liv. Impulser bl.a. herfra har beredt grunnen for en ny bevissthet om nattverdens sakramentale betydning.

5 Side 5 Uttalelsen som Frikirkens forfat.ningsrådher gir, er en revidert utgave av den som var til høring i menighetene i Her er det i stor grad tatt hensyn til de vurderinger og forslag til endringer som er kommet fra presbyteriestyrene og lærerrådet ved Luthersk Bibel- og Menighetsseminar etter en ny høringsrunde i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes forfatningsråd Arne Kristiansen, formann Synodestyret har i møte oktober 1992 gitt uttalelsen Ta og et, ta og drikk sin tilslutning og anbefaler menighetene å følge de konkrete anmodninger som uttalelsen gir. Den Evangelisk Lutherske Frikirkes synodestyre Eigil Alheim, formann Oslo/Stavern i november opplag I dette opplaget er det tatt hensyn til synodevedtaket i 1993 ved at ordlyden side 20 er noe endret. Ellers ingen forandringer. Oslo/Stavern i mars 1998 Arne Kristiansen NATTVERD

6 Side 6 I. Innledning A. Hva Skriften sier om nattverden "I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: "Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg I" Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: "Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!" For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer." (1 Kor 11,23b-26). "Jesus sa da til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg." (Joh 6,53-57) "Velsigneisens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød." (1 Kor 10,16-17) B. "Syndenes forlatelse, liv og salighet" Nattverden.er, sier Martin Luther i sin "Lille katekisme", "vår Herre Jesu Kristi legeme og blod, som han gir oss i brødet og vinen." (1) Hva vi får i nattverden uttrykkes i "det gis for dere" og "det utgytes for dere til syndenes forlatelse". Med disse ordene får vi i nattverdens sakrament "syndenes forlatelse, liv og salighet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er også liv og salighet." (2)

7 Side 7 Kristus byr hans etterfølgere å gjøre dette til minne om ham. (3) Samlingen om Herrens bord er innstiftet for at de troende skal minnes "hvilke velgjerninger den (troen) tar imot ved Kristus, og oppreise og trøste den engstede samvittighet." (4) Nattverden ble i de reformatoriske kirker på Luthers tid feiret hver helligdag. Et uttrykk for hvor sentralt samlingen om Herrens bord er i menighetens liv. (5) c. Nattverden - Kirkens hjerte og pulsslag Aldri synliggjøres Kirken som Kirke mer enn når den samles om Ord og sakrament. Kirken er ikke en organisasjon og samlingen om Herrens bord er ikke en av mange kirkelige aktiviteter og tiltak. - "Nattverden er Kirkens hjerte og pulsslag Den kristne som i sitt daglige liv etter fattig evne forsøker å leve i pakt med Jesu Kristi Evangelium, samles på Oppstandelsens Dag, Herrens Dag, med sine trossøsken, og Kristi Kirke fremtrer som det den er, Guds folk, Kristi legeme, Den hellige ånds tempel, hvor Faderen tilbes i ånd og sannhet." (6) I nattverden gir Kristus seg selv gjennom sitt legeme og blod. Forsoningsofferet er virkelig nærværende og vi eter og drikker og får del i,hans soning for våre synder. Kristi rettferdighet blir vår rettferdighet. Kristus tar i mot våre synder. Tilbake får vi hans tilgivelse. Dette "salige bytte", som det er blitt kalt, er og blir menighetens pulsslag inntil Herrens Dag da Kristi kirke skal samles fra alle verdenshjørner inn i Guds rike, og Gud skal bli alt i alle. Som et gjensvar på Kristi fullkomne offer bærer vi fram vårt legeme som et levende og hellig offer som er til Guds behag. (Rom 12,1) Menigheten ofrer seg selv og sitt liv til Gud som et takkeoffer.

8 Side 8 Il. To sentrale punkter vedrørende feiringen av Herrens nattverd A. Nattverden som mfl/tid -takkebønnen og bordsamfunnet. I artikkelen "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid" skriver Nils A. Dahl om den plass kirkens nattverd har i tiden mellom Jesu jordiske liv og hans gjenkomst: "Ved bordfellesskapet om nattverden styrkes og bevares i denne tiden samfunnet mellom dem som er Jesu disipler, hans kirke. I evangeliene fortelles ved flere leiligheter at det nettopp var ved måltidet at den oppstand ne Jesus åpenbarte seg for disiplene. Siktepunktet i disse fortellingene er nok delvis å vise at Jesus var virkelig, legemlig oppstanden (Luk 24,41-43). Men når det fremheves at apostlene "åt og drakk sammen med ham etter at han var oppstanden fra de døde" (Apg 10,41) og at han ble gjenkjent i Emmaus da han "brøt brødet", har tanken om bordsamfunnet med den oppstand ne en selvstendig vekt. En tar neppe feil om en antar at der er en viss forbindelse mellom disse opplevelsene like etter Jesu død og den senere nattverdfeiringen; for de troende var det stadig en usynlig virkelighet at Jesus var til stede som "husfaren" ved menighetens samfunnsrnåltid. Fra ett synspunkt betyr altså "Herrens måltid" i urkirken en gjenopptagelse og fortsettelse av bordsamfunnet med Jesus etter hans død. Hvordan dette måltidet har en grunnleggende betydning for fellesskapet i kirken, har også Paulus gitt uttrykk for, i forbindelse med tankene om menigheten som "Kristi legeme": "Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød" (1 Kor 10,16). Et fast ledd ved måltidene var de foreskrevne takksigelser over mat og drikk. For nattverdfeiringen hadde dette moment en så stor betydning at takksigelsen, eucharistien, snart ble et navn for hele nattverdfeiringen." (7)

9 B. Ihukommeisen - Jesu innstiftelsesord Side 9 Jesu innstiftelsesord er blitt det sentrale og avgjørende punkt i de vestlige kirkers liturgi. (I østkirken er det ved påkallelsen av Den Hellige And over elementene at brød og vin innvies til Jesu legeme og blod). "Det er Ordet av Herrens munn, uttalt over de av Herren påbudte elementer; brød og vin som gjør det til sakrament - en mystisk forening av jordisk og himmelsk substans, av brød og Jesu ofrede kjød, av vin og Jesu offerblod." (8) "Ordet kommer til elementet, og det blir et sakrament." (9) "Det som konstituerer nattverden som "Herrens nattverd" er altså at det dreier seg om et (symbolsk) måltid med brød og vin, at det frembæres takk til Gud under "ihukommelse" av Jesus, og at det hele skjer i tillit til Jesu tilsagn og løfte i innstiftelsesordene. Dette er det så nattverdliturgien skal gi uttrykk for. Andre momenter og begreper er ikke på samme måte grunnleggende." (10) Befalingen om å feire minnet om Jesus Kristus, oppfattes av mennesker i vår tid gjerne som en oppfordring til "å minnes" i betydningen "tenke på ham som er gått bort", jfr. minnestund i forbindelse med begravelser. Det semittiske "minne" har en helt annen betydning. "Det betyr nærmest at den person eller den begivenhet man minnes, på nytt blir nærværende. A "minnes Herrens storverk" betyr noe mye mer enn å tenke med takknemlighet på det Gud har gjort i fortiden, - det betyr at disse storverkene på nytt blir nærværende og aktualiserte, her og nå. Ifølge 2 Mos 12,14 skal påsken være en "minnedag" for jødene for all tid. Misjah, i forskriftene for feiringen av seder - påskemåltidetforklarer hvordan dette er å forstå: "I enhver tidsalder er man forpliktet til å anse seg selv som utfridd fra Egypt. For det heter: Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: "Dette er til minne om det som Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt"

10 Side 10 (2 Mos 13,8). Befrielsen fra Egypt er med andre ord ikke bare en hendelse i fortiden, noe som skjedde med fedrene, men det angår meg, her og nå, det er jeg som personlig er utfridd fra Egypt." (11)

11 Side 11 Ill. Nattverden - noen utviklingstrekk (12) A. Den eldste kirke For den eldste kirke ( århundre)var gudstjenesten- og derved også nattverden"missa fidelium" hele menighetensfelles handling. Dens meningog innholdvar bestemt av og fastlagtved Jesu egen handlingog ord ved innstiftelsen.de bærende elementer i "nattverddelen"var disse fire: 1. Offertorium (frambæring av gavene; brød og vin) "han tok". 2. Eukaristibønn (biskopens takkebønn med innvielse av gavene) "han velsignet". 3. Fraksjon (brytingen av det innviede brød før utdelingen) "brøt det". 4. Kommunlon (utdelingen/altergangen) "gav dem". Alle kirkens "stender" deltok i messen med sin spesielle "Ieiturgia". En kan derfor si at oldkirken "gjorde messen" B.Tidlig middelalder I tidlig middelalder ( århundre) fikk kirkens gudstjeneste en mer "offisiell" status med en ny verdighet og høytidlig het. I tiden økte antall bønner og seremonier i gudstjenesten. Et uttrykk for middelalderens hang til "kumulering" dvs. til å hope opp rekker av beslektede bønner om en og samme handling. Denne tiden kjennetegnes ved at messen ikke lenger er Guds folks felles handling, men noe som primært sies (av presten) og høres (av menigheten). En kan derfor si at tidlig middelalder "hørte messen". I denne tiden skjer en utvikling med fraksjon-handlingen (brødsbryteisen). Brytingen av brødet til kommunionen hadde fram til ca en selvstendig og funksjonell betydning, fordi man fremdeles brukte vanlig, gjæret brød ved nattverden. Under brytingen av brødet sang prestene og folket Agnus dei (O Guds lam), som fra de østlige kirker fikk innpass i den romerske messe

12 Side 12 ca Denne akt ble ikke avsluttet med noen særlig bønn, men gikk direkte over i kommunionen. Fra ca sluttet man å bruke vanlig gjæret brød ved nattverden og gikk over til å bruke usyret oblat-kjeks, en til hver nattverdgjest. Dette er ett av flere tegn på den frambrytende religiøse individualisme i middelalderen. Med overgangen til oblater tapes brødsbryteisens symbolikk. c. Senmiddelalderen Isenmlddelalderen ( ) kommer de visuelle elementer i gudstjenesten til å spille en stadig større rolle. Oppmerksomheten tas vekk i fra innstiftelsesordene og rettes på prestens "presentasjon" (elevasjonen) av nattverdelementene. Skikken besto i at presten umiddelbart etter at innstiftelsesordene var lest over brødet, med begge hender hevet den store oblat (hostie) over sitt hode slik at menigheten kunne se den og tilbe Kristus nærværende i sakramentet. Senere ble kalken "presentert" på tilsvarende måte. Med en viss rett kan en da si at senmiddelalderen "så messen". D. Reformasjonen Luthers to forslag til gudstjenesteordning viser at han ønsket å gå tilbake til oldkirkens messe. Luther arbeidet fram i mot en mer handlingsbestemt menighetsgudstjeneste hvor alle tar aktivt del. (13) Men pietismen og senere den johnsonske vekkelse i det forrige århundre kom i anfektelse over det mange opplevde som "massealtergang" - en vanekommunion ofte mer styrt av sosialt press enn av åndelig søken. En av grunnene til dannelsen av Den Evangelisk Lutherske Frikirke var oppgjøret med det man opplevde som "tvungen altergang" og skriftemåls- og absolusjonspraksisen i forbindelse med denne. Kravet om å nærme seg Herrens bord på en verdig måte, førte til at nattverdsøkningen sank betraktelig i vårt land. Det som i utgangspunktet skulle være fromme ønsker for en

13 Side 13 rett feiring av Herrens nattverd, ble snart en avsakramentalisering av fromhetslivet for mange. Man må derfor kunne si - paradoksalt nok - at reformasjonens gudstjeneste i virkeligheten var en fortsettelse av middelalderens messe som man lyttet til, mer enn en tilbakevenden til aposteltidens eukaristi, slik man gjerne hevdet var idealet. Den senere tids økende bevissthet om at Kristus handler i og ved sin kirke og understrekningen av lovsangen, takken og bønnen som menighetens gjensvar til Herren, bør gi oss håp om en mer handlingsbestemt nattverdfeiring for framtiden. Vår bønn er at vi igjen får vekket til live den bevissthet at troens folk samlet om Herrens bord er forkynnere av Herrens død og oppstandelse. "Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi inntil du kommer". (14)

14 IV.Brødets beskaffenhet og vår kirkes praksis Side 14 A. Uensartet praksis i Frikirken I Den Evangelisk Lutherske Frikirkes menigheter brukes som oftest alminnelig syret brød eller loff. Det meste av brødet/loffen brytes opp på forhånd. Noe brytes under lesning av innstiftelsesordene. Enkelte menigheter bruker sukkerbrød eller kjeks (f.eks. av merket Sætre Mariekjeks). I den senere tid har man enkelte steder gått over til usyret brød enten i oblatens form eller som brødleiver som brytes eller rives i stykker. Grunnen er trolig en fornyet oppmerksomhet på jødenes påskemåltid og en antakelse av at Jesus brukte usyret brød ved innstiftelsen av nattverden. B.SyreteUerusyretbrød? Nattverdbrødet var inntil det 11. århundre alminnelig syret brød, (helst hvete), som ble brutt i stykker. Etter den tid ble det i vesterlandene mer vanlig med usyret brød i oblatens form (se ovenfor). Som grunn for dette anførte man at jødene hadde det slik ved sitt påskemåltid, og at Jesus trolig brukte slikt brød ved innstiftelsen av nattverden. Østkirken beholdt imidlertid syret brød. Den lutherske kirke beholdt brødet hovedsaklig i oblatens form, mens en del andre protestantiske kirker gikk over til å bruke vanlig brød. Oblaten er et slags usyret brød, bakt av hvete. Dens runde og tynne form taler sitt klare språk. Den har pengestykkets form, og forteller om løsepengen. Den minner om Jesu ord, at Han vil gi sitt liv som løsepenge for mange (Matt 20,28). Oblaten er gjerne utstyrt med et symbol, f.eks. Lammet med seiersfanen, korsmerket. c. Brødet - en overveielse. Vi kan ikke med sikkerhet si hva slags brød Jesus brukte da han innstiftet nattverden. Vi vet nemlig ikke om den siste nattverd var et påskemåltid eller ikke. Det vi vet er at det ville være utenkelig at de

15 Side 15 første kristne, jøder som de var, skulle fortsette å feire et slags ukentlig påskemåltid. (15) Det som imidlertid svekkes eller fprsvinner ved bruken av usyret brød/oblater, er enhetssymbolikken. Brødet minner ikke lenger om brød, men om kjeks. Fader vår er på en særlig måte knyttet til nattverden. Bønnen ble bedt som en forberedelse til kommunionen. Vi trenger igjen å minne hverandre om at livets brød, nattverdens brød, er det daglige brød. I vår anmodning ber vi derfor om at gjæret, vanlig brød brukes i våre menigheter. Det betyr ikke at usyret brød ikke regnes som legitimt ut fra innstiftelsesordene. Brød er brød så sant det er bakt av mel. Det er snarere for å få fram sammenhengen mellom det daglige brød og den første nattverd. Bruken av kjeks, sukkerbrød og eventuelt andre kakevarer, bør derfor utgå ut fra Jesu ord om brød. Når det gjelder spørsmål om glutenfritt brød som nattverdbrødog praktiseringen av dette vil vi uttale: Glutenfritt brød er legitimt å bruke som nattverdbrød, så fremt det er laget av hvetestivelse, og ikke av stivelse av mais, ris eller poteter. Den enkelte menighet må finne en egnet ordning for innvielse og utdeling av det glutenfrie brødet, slik at både enhetstanken ivaretas (innvielsen av glutenfritt.. brød sammen med det ordinærebrødet som de øvrige nattverdgjestene får) og utdelingen blir lett gjennomførbar (glutenfritt brød på egen disk). (16) Om tiloversblevne elementer, se neste kapittel. D. Nattverden som "samfunnsmåltid" Den Evangelisk Lutherske Frikirke har lagt vekt på nattverden som "samfunnsmåltid". Bordfellesskap og brødsbryteise har stått sentralt. Riktig nok har menighetens størrelse og kirkerommets form avgjørende betydning for hvordan et bordfellesskap kan arrangeres - og oppleves. Det er lettere å oppleve bordfellesskapet i et lite kirkerom med 15 nattverdgjester samlet rundt ett bord, enn i et kirke hus med

16 Side 16 katedralstil der 150 nattverdgjester betjenes ved at brød og vin sendes rundt i benkene. Bordfellesskapet har sin symbolikk, men må ikke knyttes for sterkt til en bestemt måte å innta måltidet på. Fra reformert hold er det av og til framholdt at en bør sitte til bords. Man menerdette peker tilbake til innstiftelsen. Som luthersk kirke er det ikke naturlig å foreskrive en bestemt kroppsstilling for å delta i Herrens måltid. Det kan her bemerkes at ved den første nattverd verken satt eller knelte disiplene, de var derimot på østerlandsk vis samlet om et meget lavt bord og i en liggende stilling. Den mest vanlige utdelingsmåten i våre menigheter er fremdeles å sende brød og vin rundt i benkeradene. Mange mener dette best uttrykker bordfellesskapet. Andre opplever denne praksis mer problematisk. Bordfellesskapet blir symbolsk og ikke reell, hevder disse og ønsker seg en ordning der nattverdgjestene går fram for å motta sakramentet-knelende eller stående. (17) Vår kirkes liturgihåndbok foreskriver ikke en bestemt utdelingsmåte, men gir anledning for ulik praksis. (18) Vi vil likevel råde menighetene til å velge en utdelingsform som ivareta pastors og eldstes ansvar som sakramentsforvaltere og ikke kun sakramentsdistributører. Og det bør legges til rette for at det forkynnes for hver enkelt nattverdgjest: "Dette er Jesu legeme" "Dette er Jesu blod".

17 V. Vinens beskaffenhet og vår kirkes praksis Side 17 A. Alkoholholdig eller alkoholfri vin? Spørsmålet om nattverdvinens beskaffenhet har vært atskillig drøftet - ikke minst i vårt århundre.en del av diskusjonenhar gått på om vinen ved Jesu innstiftelse av nattverden var alkoholholdig. At så virkelig var tilfelle, anses nå for helt gitt. Biskop Karl Marthinussen, som selv i mange år deltok aktivt i avholdsarbeidet har sagt: "En del teologer - særlig gjelder det på mer reformert hold - har prøvd å påvise at den vin Jesus brukte ved nattverden, og at den vinbruk som omtales i N.T. var alkoholfri vin, ugjæret vin. Jeg tror ikke at det er riktig. Det er en posisjon vi bør oppgi. Den vin Jesus brukte ved nattverden - var alkoholholdig vin. I all fall tør det være helt sikkert for nattverdens vedkommende. Han knyttet jo handlingen til det jødiske påskemåltid, hvor gjæret vin ble brukt. Det foreligger ingen eksegetisk grunn til å tro at Jesus brøt med dette, da Han innstiftet nattverden. Jesus gikk selvfølgelig inn i hele miljøsituasjonen - her som ellers. En prosedyre på dette punkt tror jeg ikke fører fram." (19) Det egentlige problem består i om sakramentets vesen og virkning berøres hvis et av elementene erstattes av et annet, dvs. hva en med visshet kan anse å være i samsvar med Kristi testamente (innstiftelsesordene). Allerede fra ca. 150 begynte asketiske bevegelser i kirken å anfekte bruken av vin i nattverden, og elementet ble erstattet med vann. Også i Norden dukket spørsmålet tidlig opp og førte til diskusjon og teologisk refleksjon, simpelthen som følge av bristende handelsforbindelser og derav følgende vinmangel. På en henvendelse til pave Gregor IX får erkebiskopen av Nidaros svaret: Intet annet enn druevin og brød av mel kan brukes.

18 Side 18 Napoleonskrigen skapte også krise i nattverdforvaltningen i Norge. Man foreslo av den grunn å ta i bruk vin av norske bær. Biskop Johan Nordal Bruun i Bergen innskjerpet at en bare måtte bruke druevin. Man fikk heller drøye den med vann. Denne linje ble konskvent innskjerpet i Den norske kirke helt fram til 1930 da det etter påtrykk ble gitt adgang til å bruke såkalt alkoholfri nattverdvin. B. Kristi innstiftelse Konkordieboken behandler saken slik: "Hvor en ikke holder seg til Krist innstiftelse, er det intet sakrament." (20) Tidligere er det i artikkelen et oppgjør med alle former for flukt fra innstiftelsesordenes bokstavelige mening. Det er presisert at såvel brød, vin, legeme og blod er begreper som skal forstås rett fram, ikke metaforisk. Professor Sverre Aalen har gjort rede for at jødene hadde klare kriterier for hva som med rette kunne kalles vin og vintreets frukt. Vin kunne også gjennomgå prosesser som førte til at den ikke lenger kunne anerkjennes som vin. (21) Omsorgen for nattverdvinens beskaffenhet er m.a.o. ikke uttrykk for moderne høykirkelig tankegang, men var levende på Jesu egen tid. C. Uensartet praksis i Frikirken I Den Evangelisk Lutherske Frikirke er vanlig vin (alkoholholdig), avalkoholisert vin, druesaft og saft av bær blitt brukt i nattverden. Den nære sammenheng mellom avholdsfolk og kristenfolk har også hos oss ført til større bruk av av;;llkoholisertvin og saft. Dessuten teller hensynet til "tørrlagte" alkoholikere med. Argumentene som brukes for alkoholfri vin og saft, kan minne om en tankegang som ikke tar nok hensyn til forpliktelsen på Skriftens ord. For at ikke vår nattverdpraksis skal gi rom for en uforpliktende holdning til Skriften, er det på sin plass å skape en ny bevissthet

19 Side 19 om at Jesus på en forpliktende og endegyldig måte, knyttet vin fra vintreets frukt til nattverdfeiringen. Nyprotestantismens lærefar, Schleiermacher, feiret nattverd med vann. En kan spørre seg om ikke nattverden derved opphørte å være nattverd. Og hva med nattverdens gyldighet i de tilfeller der saft brukes? For å unngå usikkerhet i dette spørsmålet bør man i vår kirke ha visse retningslinjer å gå etter, ikke minst for den enkeltes samvittighets skyld. I denne sammenheng er det grunn til å ta med det historiske faktum at vinen kan blandes med vann. I den eldste kirke var dette vanlig. (22) D. Vinen - en overveielse Hva vinen angår, ber vi om at det ikke brukes druesaft eller annen saft. Saft er ikke vin. Menighetene rådes til å bruke druevin eller avdampet druevin framstilt for nattverd. (23) Det er legitimt å blande druevinen med vann dersom alkoholstyrken ønskes redusert. Vi ser gjerne at nattverdvinen innvies i Em kalk. På den måten synliggjør vi bedre enheten i nattverdhandlingen. Denne enheten var tydelig i Den Evangelisk Lutherske Frikirkes første tid, men har de siste tiårene blitt svekket ved at den troende selv forsyner seg med beger som er skjenket i på forhånd. (24) Selv om vi ikke innfører at alle skal drikke av samme kalk, er vårt råd at menighetene bruker en hovedkalk som innvies, og som det helles fra -til alle, gjerne via mindre kalker. E. Brød og vin som blir til overs Den (de) som har ansvar for forberedelsen av nattverden, må sørge for at det er tilstrekkelig med brød og vin framlagt på nattverdbordet. NATTVERD.WPS

20 Side 20 Bibelen og våre lutherske bekjennelsesskrifter uttaler seg ikke om "etterkonsekrasjon" eller om brød og vin som er til overs etter utdelingen, fremdeles er Jesu legeme og blod. Derfor kan vi ikke ut fra kirkens normgrunnlag si noe videre om dette. Men med tanke på nattverdens enhetsstiftende karakter og oldkirkens praksis, er det av betydning at tiloversblevende elementer tas hånd om på en forsvarlig måte slik at brød og vin kan oppbevares for senere bruk, f. eks. ved nattverd for syke. Det som derimot reformasjonens fedre tydelig uttalte seg om var sammenhengen mellom Ordet og elementet og mellom bruken og virkningen. For Luther var det overmåte viktig å knytte sammen Ordet og Tegnet. I Den store katekismen sier Luther: "Det er Ordet som gjør sakramentet, og som virker at det ikke er alminnelig brød og vin, men Kristi legeme og blod." Her støtter han seg til Augustin som treffende har sagt: "Når Ordet kommer til den utvortes (materielle) ting, så blir den et sakrament." Videre er det etter evangelisk-luthersk syn ved bruken elementet gir syndenes forlatelse. Når det i Den lille katekismen spørres "Hvordan kan det at vi eter og drikker legemlig, virke så store ting?" er svaret: "A ete og drikke gjør det visselig ikke, men de ordene som står her: "Det gis for dere" og "det utgytes til syndenes forlatelse". Disse ordene er, sammen med det at en eter og drikker legemlig, hovedstykket i sakramentet. Og den som tror på disse ordene, han har det de sier, slik som de lyder, nemlig "syndenes forlatelse".. (25). NATTVERD

21 VI. Full bibelsk legitimitet Side 21 A. Unødig tvil og usikkerhet må ryddes til side Øystein Thelle har denne overveielse: "a) Hersker der enighet om at nattverdsakramentet må forvaltes etter Innstifteisens forutsetninger?. I ekstreme nødssituasjoner (Grini) har man forrettet med tran, essens 0.1.(uten vel å ha ment å skape presedens). Hva så med Fanta som skal ha forekommet på ungdomsleirer? En biskop uttalte for noen år siden at hvis Jesus hadde vært født på Finnmarksvidda, ville han ha brukt tyttebærsaft. Spørsmål: ville ikke hele evangeliet i så fall blitt et annet? Hvis en innfører en distinksjon mellom "ordning" (ordinatio/mandatum etc.) som ikke må endres, og "forordning" som godt kan variere - hvor skal en da sette grensen? (En distinksjon er nødvendig.) b) Nok en distinksjon må vel gjøres: mellom legitimitet og validitet. M.a.o hovedpoenget må være at vår forvaltning skjer med full bibelsk legitimitet. Det er vanskligere å uttale noe sikkert om validiteten; dvs. gyldigheten, av sakramentet hvor forutsetningene på et eller annet punkt brytes. Jfr. dog Matt 1.6 ffl Men denne usikkerhet er etter undertegnedes ringe skjønn en særdeles mager trøst. Selvsagt kan kirken tåle en viss uenighet. Usikkerhet også i et og annet. Men i saker som angår selve evangeliet og nådeformidlingen kan det ikke gis stort slingringsmonn. Der er det "kanskje" eller "forhåpentligvis" ødeleggende, og til stor skade for engstede samvittigheter. Kirken må med full visshet, en visshet forankret i Skrift og bekjennelse, kunne si om sine nådemidler at de er hva de skulle være og ikke bare noe som ligner. I troens hjerteanliggender må unødig tvil og usikkerhet ryddes til side." (26) I forbindelse med at Den Evangelisk Lutherske Frikirkes synode har godkjent en nattverdliturgi som i større grad ivaretar ordningen i urkirken (27), er det på sin plass å drøfte vår nattverdpraksis.

22 Side 22. Særlig hviler det et ansvar på pastorer og eldste som ansvarlige for sakramentforvaltningen i menigheten. B. Vilje til forpliktelse ptj Skriftens ord I denne sammenheng er det nødvendig med en distinksjon mellom "ordning" og "forordning" som behandlet ovenfor. Vår kirkes forvaltning av nattverdenmå skje med full bibelsk legitimitet. Dette er den viktigste grunnen til at spørsmål vedrørende elementenes beskaffenhet tas opp til drøfting her. Det overordnete mål for å gi råd for vår nattverdpraksis, må være viljen til forpliktelse på Skriftens ord. c. Enhet i nattverdhandlingen. I annen rekke kommer ønsket om og behovet for å markere enheten sterkere nettopp i det måltid som framfor alt binder Guds folk sammen. Vi ønsker en ny bevissthet om enheten i nattverdhandlingen for på den måten å understreke vår felleskirkelige arv. Fra reformasjonen lærte vi å ta vare på de kirkeskikker som ikke var stridende mot evangeliet. Denne frihet til å ta i bruk kirkeskikker må på en naturlig måte forenes med vår kirkes bevissthet om frihet fra "former og cermonier som er anordnet av mennesker." (28)

23 Side 23 VII. Noen anmodninger til Frikirkens menigheter Med det overordnete mål for øyet, viljen til forpliktelse på Skriftens ord, samt ønsket om en sterkere enhet i nattverdpraksis og nattverdhandling, blir våre konkrete anmodninger til menighetene innen Den Evangelisk Lutherske Frikirke: 1. I pakt med den kristne kirkes tidlige tradisjon og reformasjonen feires Herrens nattverd regelmessig og ofte i våre menigheter. 2. Takkebønnen og brødsbryteisen gjøres tydelig i nattverdhandlingen. 3. Både gjæret (syret) og ikke-gjæret (usyret) brød er legitimt å bruke som nattverdbrød. For klarere å få fram at nattverdens brød er det daglige brød anbefales gjæret (syret), vanlig brød. Kjeks, sukkerbrød og andre kakevarer anbefales ikke brukt. 4. Glutenfritt brød er legitimt å bruke som nattverdbrød, så fremt det er laget av hvetestivelse, og ikke av stivelse av mais, ris eller poteter. 5. Brødet brytes under bønnen (salmesangen) før utdelingen. Av praktiske grunner kan en del av brødet deles opp på forhånd. 6. Som vin brukes druevin, hvis ønskelig blandet med vann eller avdampet druevin som er framstilt for nattverd. Druesaft eller annen saft anbefales ikke brukt. 7. Det anbefales at vinen innvies i en kalk. 8. Menighetene rådes til å velge en utdelingsform som ivareta pastors og eldstes ansvar som sakramentsforvaltere.

24 Side 24 Det bør legges tilrette for at det forkynnes for hver enkelt nattverdgjest: "Dette er Jesu legeme" og "Dette er Jesu blod". 9. Den (de) som har ansvar for forberedelsen av nattverden, må sørge for at det er tilstrekkelig med brød og vin framlagt på nattverdbordet. 10. Tiloversblevne elementer tas hånd om av den (de) som forvalter sakramentet på en ansvarsfull måte og gjerne slik at brød og vin oppbevares for senere bruk, f.eks. ved nattverd for syke.

25 Side 25 Noter (1) Den norske kirkes bekjennelsesskrifter ved Arve Brunvoll, Luthers lille katekisme, Femte parten, Nattverds-sakramentet, s. 139, Lunde (2) Brunvoll, Luthers lille katekisme, Femte parten, Nattverdssakramentet, s (3) Luk 22,19. (4) Brunvoll, Den augsburgske bekjennelse, artikkel XXIV. Om messen, s.70. I Den store katekisme oppfordrer Martin Luther de kristne til hyppig å ta del i nattverdfellesskapet: "...de som vil være kristne, de skulle innstille seg på å motta dette høyverdige sakrament ofte Kristus har ikke innstiftet sakramentet som et skuespill en bare skulle se på. Han har påbudt sine kristne at de skal ete og drikke og samtidig minnes ham." (Oversettelse ved Carl Fr. Wisløff, Luthers katekismer, Luther, Oslo 1979, s.148 f.) (5) Brunvoll, Den augsburgske bekjennelse, artikkel XXIV. Om messen, s.70. (6) Per Bjørn Halvorsen i Jesu nattverd, St. Olav Forlag, Oslo 1989, s. 10f. (7) Nils A. Dahl i "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid", artikkel i boka Nattverden i menighetens liv, Andaksbokselskapet, Oslo (8) Trond Kverno i Luthersk Kirketidende nr. 13/1978. (9) Utsagn fra Augustin. (10) Nils A. Dahl i "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid", artikkel i boka Nattverden i menighetens liv. (11) Per Bjørn Halvorseni Jesu nattverd,s (12) Utarbeidet på bakgrunn av Helge Fæhns bok Høymessen i går og i dag, Universitetsforlaget, Oslo 1968, s (13) Luthers syn på gudstjenesten kommer særlig fram i den innledningen han skrev til sitt liturgiske hovedarbeid "Formula missæ et communionis" (FM) fra Han sier der at han ikke har villet gå voldsomt fram når det gjelder endringer i liturgien. Han ville bare "rense den for misbruk som var kommet til underveis. I tillegg

26 Side 26 til FM -som ble den latinske versjonen av "romerrnessen" - gav Luther i 1526 ut "Deutsche Messe" (DM), en salmemesse på morsmålet. (14) Omskriving av Paulus' umiddelbare kommentar etter at han har gjengitt hva Jesus sa og gjorde ved den siste nattverp: "For så ofte dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer" (1 Kor 11,26). Se også Gudstjenester og kirkelige handlinger, Liturgihåndbok for Den Evangelisk, Lutherske Frikirke, Norsk Luthersk Forlag, Oslo 1989, kap. 2 s. 35. (15) Se Per Bjørn Halvorsen i Jesu nattverd, s (16) Hvetekornet består av skall (kli), kime og kjerne. Skallet utgjør ca. 15% av kornets vekt, mens kimen utgjør 2-3% av vekten. Kjernen er kornets hovedbestanddel og utgjør ca. 82% av kornets vekt. (Kilde: Møllesentralen) Kjernen er fylt med stivelse og protein. I proteinet finnes gluten. Enkelte personer tåler ikke gluten og spiser derfor kun brød bakt av glutenfritt mel, dvs. i praksis hvetestivelse. I vårt råd om glutenfritt nattverdbrød er det viktig å holde fast ved vårt prinsipp om at nattverdens brød er det daglige brød og at det er bakt av mel av korn, ikke av mais, ris eller poteter. (17) Thomas Bjerkholt i Gudstjeneste i fornyelse, Norsk Luthersk Forlag, Oslo 1984, s. 51 f. (18) Gudstjenester og kirkelige handlinger, Liturgihåndbok for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, kap. 2 s. 38. (19) Sitatet er gjengitt i J. Ursin: Helligdom og symbolikk, s (20) Se"Konkordieformelen (Den grundige forklaring), artikkel VII Om Den hellige nattverd" i Jens Olav Mæland (red.): Konkordieboken, Den evangelsik-iutherske kirkes bekjennelsesskrifter. s (21) Sverre Aaleni "Alkoholfri nattverdvin"i lys av NT og jødiske kilder i Tidskrift for teologi og kirke (TTK) nr. 1/1966. (22) Dette nevnes bl.a. av Justin Martyr i hans Apologi. Også Cyprian nevner blanding av vin og vann i nattverden. Han ser den som symbol for menneskets forening med Kristus. Vi møter i oldkirken også en annen tolkning; vin og vann blandes i kalken som

27 Side 27 symbol på Kristi to naturer. Av den grunn foretok de monofysitiske armenierne ikke blanding av vin og vann. Som grunn for denne skikken har en også anført at den symboliserer vannet og blodet som fløt fra Jesu side på korset, og at Jesus ved. innstiftelsen etter jødisk skikk blandet vann i vinen. (23) AlS Vinmonopolet fører avdampet druevin til kirkebruk. (24) I tiden etter den annen verdenskrig (1945) gikk flere og flere menigheter over fra å bruke felleskalk til å bruke særkalker. (25) Forskjellen mellom katolikkers og lutheraneres syn på Kristi nærvær i sakramentet uttrykkes slik i en uttalelse fra Den katolsklutherske samtalegruppen i Norge 1982: "Katolikkene er overbevist om at Kristus er nærværende i sakramentets brød sålenge det kan spises, og i vinen sålenge den kan drikkes. Derfor finner de grunnlag for å tilbe Kristus i de innviede elementene. Tilbedelse av Kristus i sakramentet anses på katolsk hold som en logisk konsekvens av Herrens blivende nærvær i sakramentet. Lutheranerne knytter Herrens sakramentale nærvær til selve nattverdsmåltidet. De finner ikke grunnlag for tilbedelse av Kristus på særskilt måte i de innviede elementer." Innen romersk-katolsk tradisjon kan Ikke innstiftelsesordene leses om igjen. Om man slipper opp for brød eller vin, slutter altergangen av seg selv. Den såkalte "etterkonsekrasjonen" er altså et reformatorisk anliggende. Luther hevdet at hvis elementene på alteret ikke strakk til og nytt ble brakt inn ved samme gudstjeneste, måtte også en ny innvielse av disse til. Se mer om dette og praksisen i norske og svenske kirker hos J. Ursin i Helligdom og symbolikk, s. 259 ff. (26) Øystein Thelle i Nattverden i menighetens liv. (27) Gudsljenester og kirkelige handlinger, kap. 2 s. 29 ff. (Alternativ A). Alternativ A er en lengre nattverdliturgi og bygger på en oldkirkelig og felleskirkelig tradisjon, mens Alternativ B er en kortere liturgi. Kap. 1 i liturgihåndboka gir en innføring i kirkens gudstjeneste og understreker særlig eldsterådets ansvar for utforming og ledelse av gudstjenesten, s. 8. (28) Se Den augsburgske konfesjon art. VII og XV.

28 Side 28 Litteratur Kildelitteratur og forslag til videre lesing: Bjerkholt, Thomas: Gudstjeneste i fornyelse, Norsk Luthersk. Forlag, Oslo Dahl, Nils A.: "Feiringen av Herrens nattverd i den eldste kirke og vår egen tid", artikkel i boka Nattverden i menighetens liv, Andaksbokselskapet, Oslo Ellingsen, Ingemann: I Guds hus, Andaktsbokselskapet, Oslo Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, tidlige utgaver. Fæhn, Helge: Høymessen i g~r og i dag, Universitetsforlaget, Oslo Gudstjenester og kirkelige handlinger, Liturgihåndbok for Den Evangelisk Lutherske Frikirke, (komplett), bokrn., Norsk Luthersk Forlag, Oslo Gudstenesterog kyrkele.ge handlingar, Liturgihandbok for Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja, (komplett), nyn., Norsk Luthersk Forlag, Oslo 19~9. Halvorsen, Per Bjørn: Jesu nattverd, Messen gjennom 2000 ~r, St. Olav Forlag, Oslo Ihlebæk, Jon: Liturgi i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Historisk sammenheng, utvikling og teologisk egenart, Spesialavhandling ved Menighetsfakultetet, Oslo Luther, Martin: Den lille katekisme, diverse utgaver. Luther, Martin: Den store katekisme, diverse utgaver. D~p, nattverd og embet, Limadokumentet, Verbum, Oslo Skjevestad, Olav: Kirken i Det nye testamente, Andaktsbokselskapet, Oslo Skaar, Kr. Edvard: "Euharistibønn" i Tidskriftet for teologi og kirke (TTK). nr. 3/1979. Skaar, Kr. Edvard: "Liturgisk enhet og mangfold" i Tidskriftet for teologi og kirke (TTK) nr. 1/1989. Thelle, Øystein (red.): Nattverden i menighetens liv, Andaksbokselskapet, Oslo

29 Tjørholm, Ola:" "Nattverdfeiring og from hetsliv", artikkel i boka Tjenestens kilder, Prestforeningens Studiebibliotek, Oslo Ursin, J.: Kristne Symboler, Forlaget Land og Kirke, Oslo Ursin, J.: Helligdom og symbolikk, Forlaget Land og Kirke, Oslo Side 29 Aalen, Sverre: "Alkoholfri nattverdvin" i lys av NT og jødiske kilder i Tidskriftet for teologi og kirke (TTK) nr. 1/1966.