Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff i voldtektssaker etter strl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff i voldtektssaker etter strl"

Transkript

1 Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff i voldtektssaker etter strl Kandidatnummer: 711 Leveringsfrist: Antall ord:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TEMA OG PROBLEMSTILLING Bakgrunn Rettskilder og metode Fremstillingen videre BEGRUNNELSEN FOR STRAFF Straffens formål og virkninger Allmennpreventive og individualpreventive hensyn Gjengjeldelsesmomentet STRAFFELOVEN (1902) Voldtekt Voldtekt til samleie Voldtekt til seksuell omgang Den objektive gjerningsbeskrivelsen første ledd Forsøk på voldtekt Kravet til subjektiv skyld Forsettlig voldtekt Grovt uaktsom voldtekt STRAFFERAMMER Generelle strafferammer Strafferammer etter (1920) Strafferammer etter straffeloven av Endringer i voldtektsbestemmelsen LOVGIVERS ENDRING AV STRAFFERAMMENE Endringene i Endringene i STRAFFUTMÅLINGSMOMENTER Straffutmålingsmomenter i rettspraksis Handlingens objektive grovhet Gjerningsmannens subjektive skyld Straffutmålingsmomenter i rettspraksis etter i

3 6.1.4 Straffutmålingsmomenter utenfor selve handlingen Tidsforløpet STRAFFERAMMER OG UTMÅLT STRAFF I RETTSPRAKSIS Innledende om straffenivået i Voldtekt til samleie Første ledd bokstav a, jfr. annet ledd bokstav a Høyesterettspraksis Lagmannsrettspraksis Oppsummering Første ledd bokstav b, jfr. annet ledd bokstav a Høyesterettspraksis Lagmannsrettspraksis Oppsummering Voldtekt til seksuell omgang Første ledd bokstav a Høyesterettspraksis Lagmannrettspraksis Oppsummering Første ledd bokstav b Høyesterettspraksis Lagmannsrettspraksis Oppsummering Grovt uaktsom voldtekt Høyesterettspraksis Lagmannsrettspraksis Oppsummering Forsøk på voldtekt Høyesterettspraksis Lagmannsrettspraksis Oppsummering FORHOLDET MELLOM STRAFFERAMMER OG UTMÅLT STRAFF Straffutmålingsmomentenes vekt Tilståelse Tidsforløpet AVSLUTTENDE BEMERKNINGER ii

4 1 Tema og problemstilling Denne masteroppgaven behandler forholdet mellom strafferammer og utmålt straff etter Almindelig borgerlig Straffelov 22 mai 1902 nr. 10 (heretter Strl.) 192. Problemstillingen som reises er: Hvilke momenter legger domstolene vekt på i straffutmålingen og samsvarer dette med Høyesterettspraksis og lovgivers vilje? For å besvare dette vil en vesentlig del av oppgaven gå ut på å undersøke hvilken straff domfelte får i de fire ulike kategoriene jeg har valgt å dele voldtektssakene inn i; voldtekt til samleie, voldtekt til seksuell omgang, grovt uaktsom voldtekt og voldtektsforsøk. Den nye straffeloven, Lov 20 mai 2005 nr. 28 om straff, trådte i kraft 1. oktober i år. Likevel tar denne oppgaven utgangspunkt i 1902-loven. En praktisk grunn til dette er at det på grunn av dataproblemer i politiet lenge var usikkert når den nye straffeloven ville tre i kraft, og at arbeidet med oppgaven allerede var i gang da det skjedde. Den viktigste grunnen er likevel at den nye straffeloven i all hovedsak viderefører gjeldene rett på voldtektsområdet. Derfor er den omfattende høyesterettspraksisen etter 1902-loven fortsatt relevant og vil være en viktig veiledning også for saker som pådømmes etter den nye straffeloven. I alle tilfeller ville det være umulig å behandle forholdet mellom strafferammer og utmålt straff basert på den nye loven, da domsgrunnlaget her foreløpig er for snevert. 1.2 Bakgrunn Med jevne mellomrom kommer debatten om straffenivået for voldtekter opp i offentligheten, som regel i form av et ønske om strengere straffer. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin omfangsstudie fra 2014 vil 9,4 % av kvinner og 1,1 % av menn oppleve å bli voldtatt i løpet av livet. 1 Det er bred enighet om at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet, og at å bli utsatt for voldtekt ofte vil medføre reduksjon i livskvaliteten til den som rammes. Kjernen i debatten er at straffenivået må reflektere dette. Imidlertid er det sjelden gjenstand for diskusjon om strengere straffer bidrar til å forhindre voldtekter. Derfor vil oppgaven også berøre preventivet som begrunnelse for straff. I 2010 endret lovgiver straffeloven på bakgrunn av et ønske om å straffe blant annet seksuallovbrudd strengere. I forarbeidene 2 til endringsloven sammenlignes straffenivåene for voldtekt med straffenivåene for blant annet grov legemsbeskadigelse etter strl. 231, som har 1 NKVTS (2014) s Prop. 97 L ( ) s. 17 og Innst. 314 L ( ) s. 4 1

5 samme strafferammer som voldtekt til samleie etter strl. 192 første ledd, jfr. annet ledd bokstav a. Departementet viser til at straffenivået for grov legemsbeskadigelse er vesentlig høyere enn for voldtekt, og konkluderer med at straffenivået for voldtekt må heves " slik at det samsvarer bedre med andre sammenlignbare overtredelser som krenker enkeltindividets fysiske integritet". 3 Justisdepartementet gjorde i forbindelse med vedtakelsen av 2005-lovens spesielle del i 2009 et forsøk på å si noe om straffenivået i voldtektssaker, 4 men så vidt meg bekjent er det ikke gjort noen lignende undersøkelser etter straffeskjerpelsene i Straffutmålingen vil alltid måtte bero på en konkret vurdering av de faktiske omstendigheter i den konkrete sak, og voldtektssaker er for forskjellige til at det er mulig å gi noen eksakt beskrivelse av straffenivået. Denne oppgaven vil likevel forsøke å gi et overblikk, basert på de rammene som er gitt av både lovgiver og Høyesterett. 1.2 Rettskilder og metode Avhandlingen bygger på vanlig juridisk metode hvor lovgivning, forarbeider, høyesterettsavgjørelser og juridisk litteratur utgjør de mest sentrale rettskildene. Hovedkilden for avhandlingen er straffeloven 192. Bestemmelsen har vært gjenstand for endringer de senere årene, og forarbeidene til endringslovene utgjør således viktige rettskilder. Også forarbeidene til straffeloven av 2005 vil være vesentlige i oppgaven, idet straffeskjerpelsene i 2010 var bygget på uttalelsene her. I oppgaven har jeg valgt å gå gjennom Høyesterettspraksis 5 fra de ti siste årene. På den måten får man et innblikk i både hva straffenivået var før skjerpelsene i 2010 og hva de har vært etterpå. Samtidig er mange av Høyesteretts betraktninger hva gjelder straffutmålingsmomenter, og hvilken vekt de bør ha, relevante uavhengig av endringene i Høyesterett har i alle år spilt en sentral rolle ved utviklingen av strafferetten. Dette gjelder også for straffenivået. Likevel bærer rettspraksis her preg av at Høyesteretts oppgave i hovedsak består av å behandle prinsipielle saker. Det ville av den grunn vært vanskelig å si noe om straffenivået kun basert på Høyesterettspraksis. Derfor har jeg i tillegg valgt å gå gjennom alle voldtektsdommene som har vært avgjort i de seks lagmannsrettene 6 i 2013 og Det er dette domsgrunnlaget som vil være utgangspunktet for å si noe om forholdet mellom strafferammer og utmålt straff. 3 Prop. 97 L ( ) s. s Ot. prp. nr. 22 ( ) s Se vedlegg 6 Se vedlegg 2

6 Når jeg har valgt å fokusere på dommer fra 2013 og 2014 i lagmannsrettene, er det fordi det først er på dette tidspunktet man kan se virkningene av 2010-endringeen i stort nok omfang i rettspraksis. I noen tilfeller har jeg likevel valgt å vise til saker i lagmannsretten som gjelder forhold før 2010, men som er pådømt i 2013 eller Dette gjelder kun dommer hvor vurderingene er uavhengige av straffeskjerpelsene, og det vil komme klart frem i oppgaven hvilke saker dette gjelder. En skjematisk gjennomgang av hele domsgrunnlaget finnes dessuten som vedlegg til denne oppgaven. Man kan se for seg noen feilkilder i gjennomgangen av materialet. For det første er noen av Høyesterettsdommene jeg har tatt utgangspunkt i, avsagt i tid etter flere av dommene som benyttes fra lagmannsrettene. Det kan ha betydning for underinstansene at ikke Høyesterett har uttalt seg om noe normalstraffnivå. For det andre har jeg både i Høyesterettsdommene og i dommene fra lagmannsrettene i hovedsak valgt å ta ut de sakene hvor 192 er i konkurrens med andre straffebud. Grunnen til det er at saker som pådømmes etter 192 alene, bedre ville kunne gi en indikasjon på det faktiske straffenivået for voldtekt. For det tredje har jeg ikke tatt med tingrettspraksis, fordi det av hensyn til oppgavens omfang ville blitt for omfattende. Jeg mener likevel det utvalgte kildematerialet er tilstrekkelig og representativt til å besvare problemstillingen. 1.3 Fremstillingen videre I det følgende vil jeg først ta for meg begrunnelsen for straff. Deretter vil jeg gå gjennom innholdet i strl. (1902) 192, herunder den objektive gjerningsbeskrivelsen og kravet til subjektiv skyld. Så vil jeg behandle de generelle strafferammene, strafferammene for 192 og lovgivers endring av strafferammene i 2000 og i Hoveddelen av oppgaven vil bestå i en både kvantitativ og kvalitativ analyse av rettspraksis. Først vil jeg gå gjennom straffutmålingsmomenter slik de kommer til uttrykk i Høyesterettspraksis etter 192. Så vil jeg behandle straffenivået i praksis for de fire kategoriene for voldtekt. Under hver kategori behandles først Høyesterettspraksis, deretter dommer fra lagmannsrettene. Underveis vil jeg forsøke å si noe om straffenivået i hver kategori, før jeg til slutt kommer med avsluttende bemerkninger. 3

7 2 Begrunnelsen for straff Johs. Andenæs definerte i 1962 straff på denne måten: "Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde". 7 Høyesterett har gitt sin tilslutning til definisjonen. 8 Den viktigste begrunnelsen for bruk av straff er imidlertid ikke å tilføre noen et tilsiktet onde. Formålet med straff er å styre borgernes atferd i bestemte retninger. 9 Straffen er dermed et middel for å påvirke menneskelig adferd. 2.1 Straffens formål og virkninger I moderne, vestlig strafferett er prevensjon det overordnede formålet med straff. Straff er et av mange styringsmidler staten bruker for å få borgerne til å oppføre seg på bestemte måter. Dermed blir straff først og fremst et middel for å beskytte samfunnet, og ikke for å oppfylle rettferdighetens krav. Den tradisjonelle strafferetten er deterministisk. Det vil si at den bygger på en tanke om at det normale mennesket har en evne til å velge mellom godt og ondt, og er moralsk ansvarlig for valget. Straff er nær knyttet til en forutsetning om at den som straffes er ansvarlig for det han har gjort, i betydningen at han kan bebreides for det, og kravet om bebreidelse ligger i alle de fire straffbarhetsvilkårene. 10 Det er vanlig å skille mellom straffens virkninger for folk flest og overfor den enkelte lovbryter Allmennpreventive og individualpreventive hensyn Allmennprevensjon handler om virkningen straffen har på alminnelige borgere. Formålet er at trusselen om, og ileggelsen av, straff skal virke avskrekkende, og at borgerne på grunn av dette avstår fra forbudte handlinger. Eskeland skriver at studier av straffens allmennpreventive virkninger vanskelig kan lede frem til særlig sikre resultater, fordi " menneskelig atferd ikke bare er et resultat av ett forhold, f.eks. trussel med eller bruk av straff." 11 Likevel mener han det er svært lite sannsynlig at straff eller variasjoner i straffenivå ikke på noen måte påvirker folks atferd. Problemet er å finne ut under hvilke omstendigheter og i hvilken grad straff virker allmennpreventivt. Prevensjonstanken forutsetter at mennesket har en frihet til å velge å begå straffbare handlinger eller å la det være. Men det er også slik at ytre faktorer leg- 7 Andenæs 2004 s I Rt s Eskeland 2013 s Eskeland 2013 s l.c. 4

8 ger føringer for hva som er mulig for enkeltmennesket. Blant annet kan oppvekst og miljø ha like mye å si som strenge straffer. 12 Individualprevensjon handler om virkningen straffen får for den som blir straffet. Formålet er at straffen skal hindre lovbryteren i å foreta seg kriminelle handlinger i fremtiden. Imidlertid er det både usikkert og omdiskutert hvor stor effekt dette har i praksis. Eskeland viser til at det, basert på forskning og erfaring, stort sett ikke er grunnlag for å konkludere med at frihetsberøvelse har den tilsiktede individualpreventive effekt. 13 Da står man i så fall igjen med at den eneste virkningen straffen får, er den uskadeliggjøringen som fysisk hindrer vedkommende i å begå nye lovbrudd all den tid han er utsatt for frihetsberøvelse. Men fordi de fleste fengselsstraffer er av kort varighet, mener Eskeland at heller ikke denne siden av individualprevensjon spiller en spesielt stor rolle. Andenæs 14 mener det er to argumenter som dominerer når man ser på Høyesteretts begrunnelser for straffutmåling: Hensynet til allmennprevensjon og hensynet til rettferdighet, i betydningen at det skal være et rimelig forhold mellom handlingens straffverdighet og straffen Gjengjeldelsesmomentet Hevn, eller gjengjeldelsesprinsippet, er nokså fraværende i norsk straffedebatt. Likevel finner vi ekko av prinsippet i formuleringen om den allmenne rettsfølelsen, og til en viss grad også i forholdsmessighetsprinsippet. I etterkant av 22. juli tok jurist Morten Kinander til orde for at gjengjeldelse må inn i norsk straffedebatt for å vise at man tar forbryteren på alvor og ansvarliggjør han for handlingene hans. Kinander 15 mener gjengjeldelse bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer fordi det tar utgangspunkt i vår rettferdighetstanke. Dette synes å være i tråd med retribusjonsteoriene, som ser straffen som en rettferdig gjengjeldelse av den krenkelsen offeret er påført gjennom den kriminelle handlingen. Straffen uttrykker det moralske ansvaret mennesker har for sine handlinger uavhengig av om straffen bidrar til å redusere kriminaliteten på området i fremtiden. I forarbeidene til straffeloven av står det følgende under overskriften "Gjengjeldelse kan ikke være straffens formål": 12 Eskeland 2013 s ibid. s Andenæs 2004 s Kinander (2012) 16 Ot.prp. nr. 90 ( ) s. 77 5

9 "Departementet legger til grunn at straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra en gjeldende verdiprioritering anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse prevensjon som sitt formål " 17 Imidlertid viser departementet til gjengjeldelse som delbegrunnelse for straff ved flere anledninger. I punkt diskuteres det de kaller "mentalhygiensk virkning". Her skriver departementet at ønsket om å "ta igjen" også anerkjennes til en viss grad i lovgivningen, og videre at: "Uavhengig av om straff og strafforfølgning har noen preventiv virkning, kan straff derfor ikke i liten utstrekning være formålstjenlig fordi den viser krenkede at det blir reagert og med tilstrekkelig styrke mot lovbruddet". 18 Da Stortinget sommeren 2010 vedtok straffeskjerpelse for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd, var argumentet om allmennprevensjon fraværende 19 Begrunnelsen for å skjerpe straffen for voldtekt var at "Voldtektsbestemmelsen verner ikke bare den enkeltes psykiske integritet, men retter seg mot svært alvorlige krenkelser av den fysiske integritet og personers mest intime sfære". 20 Her argumenteres det i samsvar med teoriene om rettferdig gjengjeldelse: Voldtekt er en alvorlig krenkelse av et annet menneskes integritet og det må avspeiles i straffen. Det sies ingenting om at straffen skal hindre andre i å begå voldtekt. Straffeskjerpelsene var isteden begrunnet i forholdsmessighetsvurderingen og behovet for at straffenivået skulle samsvare bedre med andre typer straffebestemmelser som beskytter den enkeltes integritet (ekvivalensvurderingen). 21 I juridisk litteratur er det ved flere anledninger 22 vist til at allmennpreventive hensyn i rettspraksis er underordnet hva som ses på som en rettferdig straff. I motsetning til Andenæs, mener Eskeland at Høyesterett er tilbakeholdne med å bruke allmennprevensjon som begrunnelse for straff og at det snarere er handlingens straffverdighet og likhetshensynet som er avgjørende. I Rt s. 363, som gjaldt voldtekt til samleie, uttalte Høyesterett at det er vanskelig å måle hvilken effekt straffenivået har for kriminaliteten, og at " dette er ikke alene avgjørende, idet overtredelsens art og grovhet har grunnleggende betydning for straffenivået" ibid. s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Prop. 97 L ( ) s ibid. s ibid. s Andenæs 2004 s. 460 og Eskeland 2013 s Rt s. 363 (s. 366) 6

10 3 Straffeloven (1902) 192 Voldtektsbestemmelsen er et straffebud som særlig beskytter enkeltindividets integritet. Bestemmelsen gjelder seksuell omgang oppnådd med midler som utelukker frivillighet fra fornærmede. 3.1 Voldtekt Strl. 192 regulerer både voldtekt til seksuell omgang og voldtekt til samleie. Lovgiver har i straffeloven av 2005 valgt å regulere de to overgrepene i forskjellige straffebud 291 og 292. De har hver sin bestemte betydning og betegner handlinger av forskjellig alvorlighetsgrad Voldtekt til samleie Samleie er i strl. 206 definert som vaginalt og analt samleie. Det skilles mellom innføring av penis i skjedeåpningen (vulva) og inn i den indre del av kvinnens kjønnsorgan (vagina). Det er slått fast i rettspraksis 24 og juridisk teori 25 at bare det siste er å anse som samleie i straffelovens forstand. Dette er siden fastholdt i forarbeidene likestiller enkelte handlinger med samleie. Med samleie likestilles etter 206 annet punktum innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Det er imidlertid ingen konsekvenser knyttet til denne distinksjonen. Både de tilfellene som er samleie og de som likestilles med samleie får samme følger Voldtekt til seksuell omgang Seksuell omgang er et begrep som omfatter samleie, men som ikke er begrenset til det. 27 Samleie kan ses på som en kvalifisert form for seksuell omgang, og har en høyere strafferamme. For det første regnes samleielignende forhold som fysisk berøring mellom blottede kjønnsdeler som seksuell omgang. 28 For det andre regnes det som seksuell omgang om en mann fører sitt blottede kjønnslem mellom kvinnens lår og holder eller beveger det der til han får sædavgang. 29 Videre omfattes masturbasjon, innføring av fingre i skjede eller endetarmsåpning og suging og slikking av kjønnsorganer også som seksuell omgang. 30 Seksuell omgang avgrenses nedad mot seksuell handling, som omfatter befølinger og berøringer som er fjernere fra samleielignende forhold Rt s Matningsdal 2010 s. 186 og Andenæs 2008 s Blant annet Ot.prp. nr. 28 ( ) s. 33 og Ot. prp. nr. 22 ( ) s Andenæs 2008 s Matningsdal 2010 s Se for eksempel Rt s Matningsdal 2010 s ibid. s

11 3.2 Den objektive gjerningsbeskrivelsen I strl. 192 første ledd er det straffbare forhold beskrevet slik at forgåelsen kan skje på tre noe ulike, men sidestilte, måter. Medvirkning er straffbart, jfr. strl. 205 som er en alminnelig medvirkningsbestemmelse som gjelder hele kapittel 19 om seksualkrenkelser første ledd Fellestrekket ved alternativene i strl. 192 første ledd, er at en person utsettes for ufrivillig seksuell omgang. I motsetning til strl. 200, inneholder ikke voldtektsbestemmelsen noen eksplisitt henvisning til manglende samtykke. Måten den seksuelle omgangen er oppnådd på utelukker imidlertid et reelt samtykke. Bokstav a rammer den som skaffer seg seksuell omgang med noen ved vold eller truende atferd. Det må være en årsakssammenheng mellom voldsutøvelsene/truslene på den ene siden og den seksuelle omgang på den annen side 32. En slik årsakssammenheng vil i praksis inneholde et tvangsmoment, da den seksuelle omgang er ufrivillig fra fornærmedes side. 33 I forarbeidene er det sagt at hva som regnes som vold er relativt. I juridisk teori er kravet til vold oppsummert som " enhver maktanvendelse mot fornærmedes legeme som utøves med det forsett å overvinne en motstand". 34 Det er imidlertid ikke noe krav om at offeret har satt seg til motverge. Definisjonen er tilrådt av Justisdepartementet. 35 Alternativet om seksuell omgang ved truende adferd var en nyskapning i lovrevisjonen av Den truende adferd trenger ikke å være legemskrenkelse. Det kan også være verbale trusler, eller annen skremmende adferd. 36 Bokstav b gjelder den situasjon at fornærmede er bevisstløs eller av andre grunner ikke er i stand til å motsette seg den seksuelle omgang, for eksempel dyp søvn eller overstadig beruselse. 37 Det er irrelevant om bevisstløsheten er selvforskyldt. Personer som er bevisstløse som følge av selvforskyldt rus, er dermed også vernet, jfr. Rt s Dersom gjerningspersonen har fremkalt en slik tilstand hos fornærmede, for eksempel ved å tilsette drinken et dopingmiddel, er minimumsstraffen 3 års fengsel, jfr. annet ledd bokstav b. Her gjelder ikke kravet om årsakssammenheng. Det overordnede er at fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er altså ikke relevant om fornærmede ville samtykket til handlingen under andre omstendigheter Ot.prp. nr. 28 ( ) s. 111 og Ot.prp. nr. 22 ( ) s Andenæs 2008 s Matningsdal 2010 s Ot.prp. nr. 28 ( ) s. 111 og Ot.prp. nr. 22 ( ) s Andenæs 2008 s Matningsdal 2010 s Ot.prp. nr. 22 ( ) s

12 Bokstav c gjelder det tilfellet at gjerningsmannen ved vold eller trusler tvinger fornærmede til å ha seksuell omgang med noen annen enn gjerningsmannen selv, eller med seg selv. Bestemmelsen kom inn i loven under revisjonen i Bakgrunnen var at Høyesterett i Rt s (dissens 3-2) kom til at det å ha seksuell omgang med seg selv ikke kunne rammes av 192 fordi bestemmelsen forutsatte at den seksuelle omgangen måtte ha funnet sted mellom minst to personer. 39 Også for bokstav c gjelder at det må være årsakssammenheng mellom volden eller den truende adferden og den seksuelle omgangen eller at fornærmede utfører slike handlinger med seg selv. Siste punktum i første ledd tar sikte på å styrke barns vern mot seksuelle overgrep, og kom inn i tidligere 192 ved lov 22. juli 1998 nr. 31. Lovendringen understreket at det skal mindre til for at et overgrep regnes som vold når fornærmede er et barn Forsøk på voldtekt Voldtektsforsøk er også straffbart, jfr. 49. Etter teksten i 49 foreligger et forsøk når en handling "tilsiktes" påbegynt. Gjerningspersonen må da ha hatt en bestemt hensikt med handlingen, og det er sikker rett at det er tilstrekkelig at han har utvist forsett, uansett av hvilken type. 41 Det er kun det forsettlige forsøket som straffes, ikke det uaktsomme. Generelt sett er det avgjørende at gjerningsmannens opptreden viser at "Nå er forberedelsenes og overveielsenes tid forbi, nå skrider han til verket". 42 Det er vanlig å sondre mellom den straffrie forberedelse, det straffbare forsøk og den fullbyrdede forbrytelse. 43 Grensen oppad er lett å trekke, da en fullbyrdet forbrytelse har funnet sted når alt det som det enkelte straffebudet krever er oppfylt. Den grunnleggende dommen er Rt s. 890 (Loft-kjennelsen). Etter rettspraksis 44 er det vesentlig å legge vekt på om det er stor psykologisk forskjell på det han har gjort og det som gjenstår. Jeg vil ikke gå nærmere inn på når et forsøk foreligger, da dette ligger utenfor kjernen i oppgaven. 3.3 Kravet til subjektiv skyld Skyldkravet ved voldtekt er som utgangspunkt forsett, jfr. 192 første til tredje ledd, jfr. 40. Dette kan skape problemer i en del saker, på grunn av det strenge beviskravet i straffesaker. 45 Det var noe av grunnen til at også grovt uaktsom voldtekt ble kriminalisert, 46 jfr. strl Andenæs 2008 s Innst. O. nr. 38 ( ) s Eskeland 2013 s Andenæs 2004 s ibid. s Rt s Matningsdal 2010 s Ved lov 11 juni 2000 nr. 76 9

13 fjerde ledd. Andenæs har generelt sett beskrevet skillet mellom forsett og uaktsomhet på denne måten: "Det reelle problem er å trekke en grenselinje mellom de mest straffverdige tilfelle som hører hjemme under forsettet, og de mindre straffverdige, som hører hjemme under uaktsomheten." 47 Under vil de to skyldformene bli behandlet hver for seg Forsettlig voldtekt Kravet til forsett innebærer at tiltalte enten må ha hatt til hensikt å ha seksuell omgang på en måte som rammes av strl. 192 første ledd bokstav a-c, eller at vedkommende holdt det for sikkert eller mest sannsynlig at den seksuelle omgangen ble oppnådd på denne måten. Det samme gjelder dersom tiltalte anså dette som mulig, og likevel bestemte seg for å gjennomføre handlingen. Det siste alternativet omtales som forsett i form av dolus eventualis eller positiv innvilgelsesteori. 48 Forsettet må dekke alle omstendigheter i den objektive gjerningsbeskrivelsen. Denne definisjonen er videreført i straffeloven av Det dukker stadig opp saker hvor siktede hevder han trodde kvinnen samtykket. Hvis retten ikke finner at den kan forkaste gjerningsmannens fremstilling, mangler forsett. 49 Gjelder for eksempel tiltalen voldtekt etter 192 første ledd bokstav a, må det bevises at tiltalte forstod at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved bruk av vold eller truende adferd. Tilsvarende må det etter bokstav b bevises at tiltalte skjønte at fornærmede ikke var i stand til å motsette seg handlingen. Samtidig skal den som tror det foreligger samtykke, dømmes ut fra sin forutsetning. Dette gjelder likevel ikke hvis villfarelsen har sin årsak i selvforskyldt rus, jfr. strl Grovt uaktsom voldtekt I strl. 192 fjerde ledd er det grov uaktsomhet som er skyldkravet. Det innebærer at tiltalte må være sterkt å bebreide for å ha handlet på en bestemt måte. Det sentrale i uaktsomhetsbegrepet er at "den handlende ikke har opptrådt som en kyndig og omtenksom person ville gjort". 50 I straffeloven av annet ledd er grov uaktsomhet definert ved at " handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse". Grensen mot uaktsomme handlinger trekkes nedad mot straffrie handlinger. Dette omtales som aktsomhetsnormen. 51 I Rt s tolket Høyesterett uttrykket "grov uaktsomhet" i forhold til strl. 422 som at " det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranledi- 47 Andenæs 2004 s Eskeland 2013 s Andenæs 2008 s Andenæs 2004 s Eskeland 2013 s

14 ger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet". 52 Høyesterett har ved flere anledninger senere vist til denne uttalelsen i andre dommer, 53 og definisjonen ble altså videreført i straffeloven av For å kunne straffes for grovt uaktsom voldtekt, må tiltalte være sterkt å bebreide for ikke å ha forstått at den seksuelle omgangen ble oppnådd ved bruk av vold eller trusler, eller at den seksuelle omgangen skjedde med noen som var ute av stand til å motsette seg handlingen. I Rt s. 687 ble tiltalte dømt for grovt uaktsom voldtekt. Høyesterett uttalte at tiltaltes forhold var " grovt uaktsomt ved at han åpenbart burde ha forstått at den seksuelle omgang ikke var frivillig fra fornærmedes side". I dette tilfellet hadde fornærmede først blitt slått med flat hånd av tiltalte og deretter oppgitt all motstand i frykt for ytterligere voldsanvendelse. 52 Eskeland 2013 s Andenæs 2004 s Andenæs 2004 s ibid. s Ot.prp. nr. 28 ( ) s og Rt s Rt s (s. 1238) 53 Blant annet i Rt s. 328 og Rt s

15 4 Strafferammer Dommeren har i utgangspunktet et vidt spillerom for å fastsette straff i den enkelte sak. Bakgrunnen for de vide strafferammene er at de fleste straffebud omfatter handlinger med nokså ulik grad av straffverdighet. 54 Eskeland bruker utrykkene øvre og nedre strafferamme om det området som straffen må ligge innenfor i det straffebudet som regulerer straffansvaret for en handlingstype. 55 Det er et gjennomgående trekk i straffelovgivningen at jo mer alvorlig et forhold anses å være, jo større er avstanden mellom øvre og nedre strafferamme. 4.1 Generelle strafferammer Straffelovens 17 bestemmer at fengsel kan idømmes fra 14 dager til 15 år, og ved sammenstøt av forbrytelser inntil 20 år. I de tilfellene hvor loven angir det, kan fengsel idømmes i inntil 21 år. De generelle minimums- og maksimumsstraffene i 17 supplerer bestemmelsene i de enkelte straffebud. 56 Når et straffebud setter straff til fengsel i inntil 3 år, betyr det dermed straff fra 14 dager til 3 år. Likeledes menes med straff av fengsel i minst seks år at det kan idømmes fengsel fra 6 til 15 år, og 20 år i sammenstøtstilfelle. Til tross for de vide strafferammene, ligger straffen ned mot et minimum for de fleste forbrytelser. 57 Andenæs mener det er to grunner til dette: 58 For det første er strafferammene preget av at en i eldre tid hadde en strengere syn på forbrytelser. For det andre er maksimumsstraffen fastsatt slik at den skal være tilstrekkelig for de aller groveste tilfellene av brudd på straffebudet, og i virkeligheten er det få overtredelser som havner i den kategorien. Derfor er det vanskelig å si at lovens strafferammer gir noen pålitelig veiledning til hva som er den vanlige straffutmålingen for en bestemt type lovbrudd. 4.2 Strafferammer etter (1920) 192 Den alminnelige strafferammen for voldtekt er fengsel i inntil 10 år, jfr. 192 første ledd. Det vil si fra 14 dager til 10 år, jfr. 17 første ledd bokstav a. Dersom den seksuelle omgang var samleie eller det foreligger omstendigheter som nevnt i 192 første ledd bokstav b, er minimumsstraffen 3 år, jfr. 192 andre ledd bokstav a. Samtidig heves maksimumsstraffen fra 10 år til 15 år Andenæs 2004 s Eskeland 2013 s Andenæs 2004 s Andenæs 2004 s ibid. s Ot.prp. nr. 28 ( ) s og Rt s

16 Strl. 192 tredje ledd bokstavene a til d skjerper straffen til 21 år for den forsettlige voldtekten. Bokstav a rammer det som ofte blir omtalt som gruppevoldtekter eller gjengvoldtekter. Med "flere" menes her to eller flere, jfr. Rt s Dette er en spesialbestemmelse som går foran den generelle medvirkningsbestemmelsen i 205. Denne bestemmelsen er dermed bare aktuell dersom medvirkeren(e) ikke selv har hatt seksuell omgang med fornærmede. 60 Bokstav b skjerper straffen til 21 år hvis voldtekten er utført på en særlig smertefull eller krenkende måte. I forarbeidene 61 er det vist til at karakteristikken er relativ, og at momenter som fornærmedes alder og utrustning skal stå sentralt i vurderingen. Et tilfelle av særskilt smertefullt eller krenkende voldtektsovergrep behandlet Høyesterett i Rt s. 1455: En 15 år gammel jente ble av en jentegjeng på samme aldersnivå fysisk mishandlet i flere timer og voldtatt ved at gjengdeltakerne delvis tvang henne til å føre steiner og småpinner inn i sin egen skjede. Bokstav c gjelder dersom gjerningsmannen tidligere er straffet for overtredelse av 192 eller 195, jfr. 61, mens bokstav d gjelder nærmere bestemte følger voldtektsovergrepet kan få for fornærmede. Følgene behøver ikke å være dekket av gjerningsmannens forsett, men må være forutsigelige etter 43, jfr Dersom voldtekten er grovt uaktsom, er straffen fengsel i inntil 5 år. Imidlertid heves strafferammen til 8 års fengsel ved straffeskjerpende omstendigheter som nevnt i tredje ledd. I likhet med de grovt uaktsomme voldtektene, gjelder det ingen minstestraff for forsøk på voldtekt, men forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse, jfr. 51. Imidlertid kan det ha betydning for straffutmålingen om tiltalte avslutter handlingen fordi han ble oppdaget eller om han gjør det av egen fri vilje. 4.3 Strafferammer etter straffeloven av 2005 Arbeidet med en ny straffelov begynte allerede i Ved lov av 20. mai 2005 nr. 28 ble den generelle delen av den nye straffeloven vedtatt, mens den spesielle delen ble vedtatt i Loven viderefører i hovedsak gjeldende rett når det kommer til voldtektsbestemmelsen, men med noen endringer i oppbyggingen. 60 Andenæs 2008 s Ot. Prp. Nr. 28 ( ) s Andenæs 2008 s

17 4.3.1 Endringer i voldtektsbestemmelsen I straffeloven av 2005 er 1902-lovens 192 delt opp i flere bestemmelser. 291 regulerer voldtekt til seksuell omgang, og tilsvarer straffeloven av første ledd første punktum. 63 Straffeloven første ledd andre punktum, som sier at det skal legges vekt på om fornærmede var under 14 år ved vurderingen av om det var utøvd vold eller om vedkommende var bevisstløs, er ikke videreført i straffeloven av Dette er imidlertid ikke et uttrykk for en realitetsendring, og har etter forarbeidene 64 ingen betydning for om bedømmelsen om vilkåret er oppfylt. Grov voldtekt reguleres i 293 og tilsvarer 1902-lovens 192 tredje ledd. Til forskjell fra bestemmelsen i straffeloven av 1902, heves ikke strafferammen automatisk til 21 år om et av vilkårene det vises til i 293 er oppfylt. Her skal det "særlig legges vekt på" om et av dem foreligger. I forarbeidene begrunnes denne endringen med at det skal være en skjønnsmessig helhetsvurdering, men at det likevel mest er en "teknisk endring" 65 og dermed ikke et endret syn på straffverdigheten av voldtekter som er begått på den måten alternativene beskriver. Grovt uaktsom voldtekt er i straffeloven av 2005 regulert i 294 og samsvarer med lovens 192 fjerde ledd. Imidlertid er den øvre strafferammen hevet fra 5 år til 6 år, og dersom det foreligger omstendigheter nevnt i 293 øker den til fengsel i inntil 10 år mot 8 år i någjeldende lov. Matningsdal viser til at dette etter forarbeidene kun er en teknisk konsekvens av at antall strafferammer er redusert i 2005-loven. 66 Imidlertid skriver departementet i forarbeidene at straffenivået for grovt uaktsomme voldtekter er for lavt, og forutsetter at de skal heves. 67 Justiskomiteen understreker det samme i sin innstilling og viser til at "grovt uaktsomme voldtekter er alvorlige integritetskrenkelser." 68 Medvirkning og forsøk er straffbart, jfr. 15 og 16. Forsøk på å oppnå samleie kan samtidig være fullbyrdet seksuell omgang Matningsdal 2010 s Ot.prp. nr. 22 ( ) s Ot.prp. nr. 28 ( ) s Matningsdal 2010 s Ot.prp. nr. 22 ( ) s Innst. O. nr. 73 ( ) s Matningsdal 2010 s

18 5 Lovgivers endring av strafferammene Sedelighetskapittelet i straffeloven er revidert flere ganger, blant annet ble det foretatt en inngående revisjon i Bakgrunnen for revisjonen var en utbredt kritikk av den praksis som ble fulgt i sedelighetssaker. Man mente at økningen i slike forbrytelser kom av at man behandlet overtrederne altfor lemfeldig. 70 For voldtekt ble minimumsstraffen hevet fra 1 til 3 år. I 1963 ble sedelighetskapittelet revidert på nytt. På bakgrunn av kritikk mot de hevede straffene ble minimumsstraffen igjen satt ned til 1 år for voldtekt. I 1992 ble det foretatt en vesentlig skjerpelse av straffene for seksuallovbrudd mot barn. Videre ble kapittelet om sedelighetskrenkelser revidert både i 2000 og i Begge disse endringene har betydning for forholdet mellom strafferammer og utmålt straff i dag. 5.1 Endringene i 2000 Straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser ble revidert ved lov av 11. august 2000 nr. 76. Kapittelet ble omredigert, paragrafsystemet forenklet og lovspråket ble modernisert. 71 Blant annet ble ordet "utuktig" erstattet med "seksuell". Dette var imidlertid ikke ment som en realitetsendring. 192 ble endret i både form og innhold. Bestemmelsen ble utvidet ved at den nå omfatter en del forhold som tidligere ble omfattet av de mildere bestemmelsene i 193 og 194. At 193 kom inn som bokstav b i 192 innebærer ingen endring i gjerningsbeskrivelsen, men at det kom inn under voldtektsbestemmelsen, har andre følger. 72 For det første var det et signal om at de såkalte "sovevoldtektene" er like alvorlige som tilfeller som tradisjonelt sett har vært bedømt som voldtekt. For det andre vil straffenivået være høyere når det blir lagt under 192, idet lengstestraffen heves fra 5 til 10 år. Samtidig ble samleiedefinisjonen i 206 utvidet, ved at tredje punktum i bestemmelsen ble tilføyd. Bestemmelsen likestiller innføring av penis inn i og mellom de store og kjønnslepper som samleie når det gjelder barn under 14 år. Bakgrunnen var at når små barn utsettes for seksualovergrep, kan innføring av penis eller gjenstand i skjede eller endetarmsåpning være fysiologisk umulig. Flertallet i justiskomiteen mente at "innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper" oppleves for et barn som et like stort overgrep og dermed må være like straffverdig som samleie med fullstendig penetrering. 73 Ved lovrevisjonen i 2000 ble det også presisert at 206 annet punktum om innføring av penis i munn, ikke omfatter at gjerningsmannen fører fornærmedes penis inn i sin munn, men bare de tilfeller det gjerningsmannen fører sin egen penis inn i fornærmedes munn Andenæs 2008 s ibid. s Ot.prp. nr. 28 s Innst O. nr. 92 ( ) s Ot.prp. nr. 28 ( ) s

19 Endringene i 2000 var forberedt av et underutvalg av den nye Straffelovkommisjonen som avga «NOU 1997: 13 Seksuallovbrudd». Et sentralt mål med endringen var å skjerpe straffenivået for grovere seksuallovbrudd. Ved lovrevisjonen i 2000 fremholdt lovgiver at det generelle straffenivået i voldtektssaker lå for lavt, og Justiskomiteen skriver i sin innstilling at de " forventer at domstolene tar hensyn til lovgivers synspunkter". 75 Denne gangen grep flertallet i komiteen på eget initiativ til forhøyelse av minstestraffen fra 1 til 2 år, jfr. 192 annet ledd. 76 De første årene etter denne lovendringen behandlet Høyesterett et stort antall saker om seksuallovbrudd for å fastlegge nytt straffenivå. I flere dommer vises det til føringene i forarbeidene for straffutmålingen Endringene i 2010 I forarbeidene til straffeloven 2005 ga regjeringen 78 og Stortinget 79 uttrykk for at straffenivået for grove seksual- og voldsforbrytelser igjen skulle heves. Formelt kom dette først til utrykk i lov av 19. juni 2009 nr. 74 som medførte at straffeloven av 2005 nå fikk bestemmelser om seksual- og voldsforbrytelser. Dette innebar en heving av nedre og/eller øvre strafferammer i forhold til tilsvarende bestemmelser i straffeloven Som nevnt, gjorde imidlertid dataproblemer i politiet at den nye loven ikke trådte i kraft. Høyesterett konkluderte i storkammerdommene inntatt i Rt s og Rt s med at det skulle skje en gradvis skjerpelse, men at signalene om skjerpet straff ved volds- og seksuallovbrudd ikke kunne tillegges full kraft før straffeloven av 2005 trådte i kraft. Om hvilken vekt signalene med hensyn til straffeskjerpelsene skal ha for overtredelser som begås før loven trer i kraft, uttaler førstvoterende i Rt s at: "Det er ingen tvil om at når straffeloven av 2005 trer i kraft, så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå slik det kommer til uttrykk i lovens forarbeider. Straffutmålingen må skje ut fra dette og under hensyn til de særlige omstendigheter i den enkelte sak". 80 Kort tid etter at disse to dommene ble avsagt, fremmet regjeringen forslag om endringer for sentrale bestemmelser om volds- og seksuallovbrudd i straffeloven av 1902, slik at den påtenkte økningen i straffenivå kunne gjennomføres før straffeloven av 2005 trådte i kraft. 81 Om 75 Innst. O. nr. 92 ( ) s Andenæs 2008 s ibid. s Prp. 97 L ( ) s Innst. O. nr. 72 ( ) s Rt s (avsnitt 22) 81 Prop. 97 L ( ) 16

20 bakgrunnen for disse endringene uttales det i proposisjonen 82 at selv om storkammeravgjørelsene bidrar til gradvis strengere straffer, mener departementet det vil ta for lang tid. Derfor ble det foreslått endringer i straffeloven av 1902 og at " endringene trer i kraft straks, slik at høyere normalstraffnivå kan etableres nå". 83 Formålet var å oppnå at det høyere straffenivået skulle bli praktisert fra et tidligere tidspunkt enn hva som ville blitt tilfelle om man hadde måtte avvente ikrafttredelsen av straffeloven I påvente av ikraftsettelsen ble dermed lov av 25. juni 2010 nr. 25 vedtatt og umiddelbart satt i kraft. Ved lovendringen ble minstestraffen for voldtekt til samleie hevet fra fengsel i 2 år til fengsel i 3 år, jfr. straffeloven 192 annet ledd. Det fremgår videre at normalstraffenivået for voldtekt som omfattes av minstestraffen etter lovendringen ikke bør være under fengsel i 4 år. 84 For at dette utgangspunktet skal kunne fravikes, slås det fast at det må foreligge særlige omstendigheter, enten i skjerpende eller formildende retning. Disse uttalelsene er senere lagt til grunn i rettspraksis. 85 Før endringene i 2010 var det en markert forskjell i straffenivået mellom voldtekter etter 192 første ledd bokstav a og etter første ledd bokstav b. 86 Overfallsvoldtekter og voldtekter med sterk maktbruk som falt innunder bokstav a hadde et straffenivå på rundt 4 år, mens "vanlige" voldtekter som falt innenfor samme bokstav ble straffet med fengsel i rundt 2 år og I voldtekter etter 192 første ledd bokstav b, var straffen lavere og det ble avsagt flere deldommer (delvis betinget, delvis ubetinget, jfr. 52). Det er videre uttalt 88 at voldtekter anses som en av de mest alvorlige forbrytelsene mot et menneskes integritet og at det gjelder alle typer voldtekter, også de som begås overfor personer som ikke er i stand til å motsette seg handlingen. Det er fremholdt at straffenivået må reflektere dette, og det derfor blir ansett å være et særlig behov for å heve straffenivået for voldtekter som pådømmes etter 192 første ledd bokstav b. Det slås fast at normalstraffenivået skal være det samme uavhengig av om voldtekten rammes av 192 første ledd bokstav a, b eller c, og at utgangspunktet skal være at straffen for en så alvorlig forbrytelse skal være fullt ut betinget. Lovgiver viser i forarbeidene også til hvilke typer voldtekter som skal straffes strengere enn normalstraffen på 4 års fengsel. Det uttales at for voldtekter som pådømmes etter 192 tredje ledd hvor minstestraffen kommer til anvendelse, bør ikke normalstraffenivået være under 5 år. 82 ibid. s l.c. 84 Prop. 97 L ( ) s. 19 og Innst. 314 L ( ) s Blant annet i Rt s. 193, 2013 s. 198, Rt s. 734 og Rt s Prop. 97 L ( ) s ibid. s. 19 og Innst. 314 L ( ) s Prop 97 L ( ) s. 16 flg. 17

21 På samme måte redegjøres det for at straffenivået ikke bør være under 6 år når det foreligger skjerpende omstendigheter som i Rt s I forbindelse med lovendringen ga lovgiver uttrykk for at straffenivået skulle skjerpes også for tilfeller der det ikke dreier seg om samleie, 90 og at hevingen av straffenivået etter straffeloven 192 annet ledd må gis tilsvarende betydning for voldtekt til seksuell omgang som faller utenfor minstestraffen. Proposisjonen omtaler ikke hva straffenivået bør være for normaltilfelle av voldtekt til seksuell omgang som ikke er samleie, eller grovt uaktsom voldtekt. Straffenivået for forsøk på voldtekt er heller ikke direkte omtalt i forarbeidene til endringsloven, men Høyesterett har lagt til grunn at straffenivået for forsøkstilfellene skal økes i samme forhold som straffenivået ellers, jfr. Rt s ibid. s. 19 og Ot.prp. nr. 22 ( ) s Prop.97 L ( ) s

22 6 Straffutmålingsmomenter Straffeloven har ingen generell bestemmelse om hvilke momenter det er relevant å tillegge vekt i straffutmålingen og domstolene har i utgangspunktet stor frihet til å fastsette straffen innenfor øvre og nedre strafferamme. Alle hensyn tatt i betraktning, er det dommerens oppgave å finne ut av hva som er en "passende" straff. Hva som er passende vil likevel begrenses av forholdsmessighets- og likhetsprinsippet, 91 og av rettspraksis. 6.1 Straffutmålingsmomenter i rettspraksis Den viktigste veiledningen i straffutmåling får dommeren gjennom straffutmålingstradisjoner. 92 På den måten legger Høyesterettspraksis begrensninger på friheten de vide strafferammene gir. Høyesteretts straffutmåling vil alltid være individuell, og det vil aldri være en fullstendig likhet mellom saker. Hovedregelen er likevel at saker som har vesentlige likhetstrekk med saker som tidligere er avgjort av Høyesterett, skal avgjøres med omtrent samme reaksjon. Bak dette ligger hensynet til likebehandling og forutberegnelighet. Andenæs deler straffutmålingsmomentene som er fremkommet i rettspraksis inn i tre ulike grupper: Handlingens objektive grovhet, gjerningsmannens subjektive skyld og straffutmålingsmomenter utenfor selve handlingen Handlingens objektive grovhet I flere straffebud graderes straffen i forhold til skaden eller omfanget den har forårsaket. Det kan begrunnes både i allmennpreventive hensyn og hensynet til et rimelig forhold mellom forbrytelse og straff. 93 I strl. 192 er for eksempel strafferammene ulike avhengig av om det er snakk om voldtekt til samleie eller voldtekt til seksuell omgang. Derfor har handlingens objektive grovhet betydning for straffutmålingen. 94 For sedelighetssaker er også en sammenlikning av skadevirkningene av forskjellige typer forbrytelser et moment ved straffutmålingen. 95 I rettspraksis 96 er det fremhevet at økt kunnskap om skadevirkningene ved sedelighetsforbrytelser som en del av begrunnelsen for skjerping av straffenivået ved voldtekt. Samtidig er det sikker rett at psykiske ettervirkninger hos fornærmede er bakt inn i straffenivået og ikke skal lede til ytterligere økning. Dette er slått fast i Rt s og fulgt opp i senere avgjørelser, blant annet i Rt s der det uttales at: "Det kan ikke anses som 91 Eskeland 2013 s Andenæs 2004 s ibid. s Eskeland 2013 s Andenæs 2004 s For eksempel Rt s

23 straffeskjerpende at voldtektsforsøket har gitt fornærmede slike psykiske plager som må påregnes som en konsekvens av en slik opplevelse. Dette er i samsvar med fast praksis innbakt i straffenivået" Gjerningsmannens subjektive skyld Hovedregelen er at det som bidrar til å skjerpe den moralske dom over handlingen, er skjerpende momenter ved straffutmålingen, mens det som er med på å avlaste det moralske ansvaret, er formildende omstendigheter. 98 Andenæs viser blant annet til den "alminnelige rettsbevissthet" 99 som begrunnelse for ønsket om en rettferdig straff for handlingen. Graden av skyld innenfor det skyldkrav som kreves er av betydning for straffutmålingen. Eskeland betegner dette som at det er " den konkrete vurdering av gjerningspersonens straffverdighet i betydningen grad av skyld, som har betydning". 100 Det er ikke mulig å foreta noen positiv oppregning av alle hensyn som er relevante, men jeg har under valgt å gå gjennom noen av de momentene som oftest går igjen i Høyesteretts straffutmålingspraksis Straffutmålingsmomenter i rettspraksis etter 192 Det kan være et straffeskjerpende moment at den seksuelle handlingen er utført på en særlig krenkende eller voldelig måte. I forarbeidene er det lagt til grunn av "Vold utover det som kreves etter voldtektsbestemmelsen, skal anses straffeskjerpende ", men at " det at det ikke er brukt mer vold enn det som kreves etter voldtektsbestemmelsen, ikke kan være formildende ". 101 I Rt s uttalte Høyesterett at enhver voldsbruk ikke kan være et straffeskjerpende moment, da det etter strl. 192 første ledd er et straffbarhetsvilkår at den seksuelle omgangen er oppnådd ved vold eller truende atferd. I denne saken mente retten likevel at voldsbruken var så omfattende, fornærmede ble blant annet slått i ansiktet, påført blåmerker på innsiden av lårene og under begge kraveben og hadde flere risp i huden, at det tilsa en noe strengere straff enn normalstraffen på 4 år. Straffen ble satt til fengsel i 4 år og 6. Overfallsvoldtekter har generelt sett blir straffet hardere enn andre voldtekter. Grunnen er at det ofte foreligger straffeskjerpende momenter i disse tilfellene; det er som regel mer voldsbruk og sterk maktbruk, opplevelsen er traumatiserende og fornærmede blir overrumplet av en 97 Rt s (avsnitt 24) 98 Andenæs 2004 s l.c. 100 Eskeland 2013 s Ot.prp. nr. 22 ( ) s

24 ukjent gjerningsmann. I forarbeidene 102 til lovendringen i 2010, la Justisdepartementet føringer for straffutmålingen for voldtektssaker med utgangspunkt i Høyesterettspraksis. Departementet mente straffenivået ikke bør være under 6 år der det foreligger skjerpende omstendigheter som i Rt s I denne saken stoppet en mann en ukjent kvinne på vei til toget, tok henne inn i bilen sin med makt, gjennomførte to voldtekter til samleie og truet med å drepe henne om hun skrek. Høyesterett viser til dette eksempelet i spørsmål om straffutmåling i Rt s og uttaler at en "normalt utført" overfallsvoldtekt i utgangspunktet tilsier en straff på 5 års fengsel eller i overkant av dette. At tiltalte har gjennomført voldtekten som et ubeskyttet samleie kan være skjerpende. I Rt s. 890 skjerper Høyesterett straffen fordi voldtekten gjelder et fullbyrdet samleie med sædavgang uten bruk av kondom. Bakgrunnen er at fornærmede i tillegg til de vanlige belastningene som kan påregnes etter å ha blitt utsatt for en voldtekt, også blir utsatt for risiko for graviditet og kjønnssykdommer. I noen saker har retten lagt vekt på at domfelte har utnyttet fornærmede i en spesielt hjelpeløs tilstand. I Rt s. 471 hadde fornærmede blitt kjørt hjem av noen venninner, og tiltalte, og blitt lagt etter å ha inntatt mye alkohol. Mens venninnen hjalp fornærmede inn i sengen, gjemte tiltalte seg bak garasjen og da venninnen hadde dratt snek han seg inn et åpent vindu hvorpå han gjennomførte samleie med fornærmede mens hun sov. Han tok med seg mobiltelefonen hennes da han dro. Førstvoterende uttaler at "Objektivt sett vil jeg karakterisere overtredelsen som en klar utnyttelse av Bs hjelpesløshet, understreket ved at A tok med se mobiltelefonen hennes da han gikk". 103 I flere tilfeller legger Høyesterett vekt på at voldtekten har skjedd i fornærmedes eget hjem, der man skal ha all grunn til å føle seg trygg. Både i Rt s. 776, Rt s og Rt s. 734 er dette nevnt som et straffeskjerpende moment. I sistnevnte sak uttaler retten at "Fornærmede ble praktisk talt holdt fanget i sitt eget hjem over en periode på fem timer." og i Rt s. 776 uttales det at det er "klart straffeskjerpende" at overfallet skjedde i fornærmedes hjem. Gjerningsmannens alder kan ha betydning i formildende retning. Dette gjelder, etter lov av 20. januar 2012 nr. 6, i tilfeller der tiltalte er under 18 år, jfr. 18, jfr. 28 a annet ledd. I Rt s. 659 var tiltalte litt over 18 år. Selv om Høyesterett la noe vekt på tiltaltes umodenhet, er dommen et eksempel på at den mildere behandling av lovbrytere under 18 år får liten over- 102 Prop. 97 L ( ) s Rt s. 471 avsnitt 9 21

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt?

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: 10.11.2016 Antall ord: 29572 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1591), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1591), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00300-A, (sak nr. 2012/1591), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

STRAFFUTMÅLING FOR VOLDTEKT Gir høyere straffer færre voldtekter?

STRAFFUTMÅLING FOR VOLDTEKT Gir høyere straffer færre voldtekter? STRAFFUTMÅLING FOR VOLDTEKT Gir høyere straffer færre voldtekter? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 609 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 13 257 ord 15.04.2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

Straffeutmåling i voldtektssaker

Straffeutmåling i voldtektssaker Straffeutmåling i voldtektssaker Om straffeutmålingen i voldtektssaker fra lovendringen i år 2000 og frem til i dag, og Stortingets tiltak for å sikre et skjerpet straffenivå i slike saker i denne perioden.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/672), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/672), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01648-A, (sak nr. 2012/672), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

En analyse av straffeloven 192

En analyse av straffeloven 192 En analyse av straffeloven 192 - herunder som virkemiddel for å styrke kvinners rettsvern ved vold Kandidatnummer: 435 Veileder: Arve Røli Leveringsfrist: 25.april 06 Til sammen 15 997 ord 18.04.2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff ved seksuelle overgrep mot barn under 14 år

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff ved seksuelle overgrep mot barn under 14 år Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff ved seksuelle overgrep mot barn under 14 år Kandidatnummer: 535 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord: 17894 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

Strafferammer og straffeutmåling ved voldtekt

Strafferammer og straffeutmåling ved voldtekt Strafferammer og straffeutmåling ved voldtekt En undersøkelse og vurdering av strafferammene og straffenivået Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 585 Leveringsfrist: 26. april 2011

Detaljer

Voldtektsbestemmelsen - 192 første ledd litra b

Voldtektsbestemmelsen - 192 første ledd litra b Voldtektsbestemmelsen - 192 første ledd litra b Er intensjonen med endringene i voldtektsbestemmelsen fra 2010 fulgt opp av domstolene? Kandidatnummer: 580 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 16 279

Detaljer

Voldtekt. - Bør forbrytelsen lovreguleres med utgangpunkt i fornærmedes manglende samtykke? Kandidatnummer: 167889. Veileder: Anna Nylund

Voldtekt. - Bør forbrytelsen lovreguleres med utgangpunkt i fornærmedes manglende samtykke? Kandidatnummer: 167889. Veileder: Anna Nylund Voldtekt - Bør forbrytelsen lovreguleres med utgangpunkt i fornærmedes manglende samtykke? Kandidatnummer: 167889 Veileder: Anna Nylund Til sammen 14109 ord 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Avgrensning,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-579-A, (sak nr. 2016/2262), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Straffutmåling for voldtekt etter strl. 192, og en vurdering av minstestraffen. Antall ord:

Straffutmåling for voldtekt etter strl. 192, og en vurdering av minstestraffen. Antall ord: Det juridiske fakultet Voldtekt og minstestraff Straffutmåling for voldtekt etter strl. 192, og en vurdering av minstestraffen. Martine Jensen Strømsnes Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2015 Antall

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1228), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1228), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01881-A, (sak nr. 2010/1228), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01298-A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00370-A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2377), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2377), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. april 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-751-A, (sak nr. 2016/2377), straffesak, anke over dom, A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt

Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt Skyldkravet i straffebudet om grovt uaktsom voldtekt Kandidatnummer: 527 Leveringsfrist: 25. April 2017 Antall ord: 17847 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Bestemmelsens

Detaljer

STRAFFUTMÅLING VED SEKSUALFORBRYTELSER - en sammenlikning av strl. 192, 195 og 196

STRAFFUTMÅLING VED SEKSUALFORBRYTELSER - en sammenlikning av strl. 192, 195 og 196 STRAFFUTMÅLING VED SEKSUALFORBRYTELSER - en sammenlikning av strl. 192, 195 og 196 Kandidatnummer: 627 Leveringsfrist: 25.4.2008 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html

Detaljer

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff innen voldtekt

Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff innen voldtekt Forholdet mellom strafferammer og utmålt straff innen voldtekt Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 541 Leveringsfrist: 25.04.12 Til sammen 17 458 ord 18.04.2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01337-A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/354), straffesak, anke over dom, (advokat Steinar Thomassen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/354), straffesak, anke over dom, (advokat Steinar Thomassen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01015-A, (sak nr. 2011/354), straffesak, anke over dom, A (advokat Steinar Thomassen) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/449), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/449), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01317-A, (sak nr. 2011/449), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Guttormsen) mot A (advokat

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1677), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1677), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00104-A, (sak nr. 2009/1677), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Jostein Johannessen) mot A (advokat

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

Straffutmåling og straffnivå for voldtekt

Straffutmåling og straffnivå for voldtekt Straffutmåling og straffnivå for voldtekt Dagens rettstilstand og føringer videre Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 621 Veileder: Advokat Truls Dramer Leveringsfrist: 25.04.2010

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. april 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00742-A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-491-A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1412), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1412), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. februar 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00221-A, (sak nr. 2009/1412), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NOU 1991:13. side 1 av 6

NOU 1991:13. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1991:13 Dokumentdato 1991-05-10 Tittel Seksuelle overgrep mot barn - straff og erstatning Utvalgsleder Bjerke, Regine Ramm Utgiver Justis- og politidepartementet Oppnevnt 1989-12-00 Sider

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1568), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1568), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02391-A, (sak nr. 2011/1568), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/412), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/412), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1283-A, (sak nr. 2017/412), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Unni Sandøy) mot A (advokat Arild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Anders Green til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Anders Green til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2019 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Bull, Kallerud, Bergh og Høgetveit Berg dom i HR-2019-721-A, (sak nr. 19-024643STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1982), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1982), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. februar 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00240-A, (sak nr. 2009/1982), straffesak, anke over dom, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Straffeutmåling for voldtektsforbrytelser har Høyesterett fulgt lovgivers signaler om straffenivået?

Straffeutmåling for voldtektsforbrytelser har Høyesterett fulgt lovgivers signaler om straffenivået? Straffeutmåling for voldtektsforbrytelser har Høyesterett fulgt lovgivers signaler om straffenivået? Kandidatnummer: 623 Leveringsfrist: 25.04.14 Antall ord: 17 909 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1122), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Jæger Folkestad) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1122), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Jæger Folkestad) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. november 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01851-A, (sak nr. 2010/1122), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tormod Haugnes) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. januar 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-112-A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, A (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Bevisstløse og andre hjelpeløses vern mot voldtekt

Bevisstløse og andre hjelpeløses vern mot voldtekt Bevisstløse og andre hjelpeløses vern mot voldtekt En juridisk oppgave om festrelaterte voldtekter Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2016 Kand.nr : 523,575. Antall ord: 8394. Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2018/311), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2018/311), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 9. mai 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-884-A, (sak nr. 2018/311), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Ellen Cathrine Greve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. I. (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) (advokat Hallvard Østgård) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. I. (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) (advokat Hallvard Østgård) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01341-A, (sak nr. 2012/34), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Bengt Høyer Pedersen til prøve) mot B v/verge C v/verge II. B v/verge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01086-A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Lars

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

GROVT UAKTSOM VOLDTEKT

GROVT UAKTSOM VOLDTEKT GROVT UAKTSOM VOLDTEKT Analyse og vurdering av straffeloven 192 fjerde ledd - bør bestemmelsen videreføres? Kandidatnummer: 586 Leveringsfrist: 25.11.2008 Til sammen 17730 ord 24.11.2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00776-A, (sak nr. 2010/94), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00287-A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Straffeloven 232. Skjerpende omstendigheter ved legemsbeskadigelse. Kandidatnummer: 653. Leveringsfrist: Antall ord: 17.

Straffeloven 232. Skjerpende omstendigheter ved legemsbeskadigelse. Kandidatnummer: 653. Leveringsfrist: Antall ord: 17. Straffeloven 232 Skjerpende omstendigheter ved legemsbeskadigelse Kandidatnummer: 653 Leveringsfrist: 25.04.14 Antall ord: 17.786 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens problemstilling...

Detaljer

Seksualforbrytelser mot barn - straffbarhetsvilkår, straffeutmåling og utvikling. Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: Antall ord:

Seksualforbrytelser mot barn - straffbarhetsvilkår, straffeutmåling og utvikling. Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: Antall ord: Seksualforbrytelser mot barn - straffbarhetsvilkår, straffeutmåling og utvikling Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: 01.06.2014 Antall ord: 32 796 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Presentasjon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Voldtektslovbruddet. Kandidatnummer: 231 Leveringsfrist: 10.april Til sammen ord

Voldtektslovbruddet. Kandidatnummer: 231 Leveringsfrist: 10.april Til sammen ord Voldtektslovbruddet Kandidatnummer: 231 Leveringsfrist: 10.april 2008 Til sammen 39.904 ord 08.04.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING. 1 1.1 Oppgavens tema og problemstillinger. 1 1.2 Avgrensning. 2

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i HR-2018-1987-A, (sak nr. 18-130989STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

[start kap] Ytring. Forskuttering av reglene i straffeloven av 2005 bare i skjerpende retning? Seniorrådgiver Morten Holmboe

[start kap] Ytring. Forskuttering av reglene i straffeloven av 2005 bare i skjerpende retning? Seniorrådgiver Morten Holmboe Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste

Detaljer

Straffutmåling ved mishandling av barn i nære relasjoner

Straffutmåling ved mishandling av barn i nære relasjoner Straffutmåling ved mishandling av barn i nære relasjoner Kandidatnummer: 782 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17 625 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Aktualitet...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1552), straffesak, anke over dom, (advokat Bård Vikanes til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1552), straffesak, anke over dom, (advokat Bård Vikanes til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00094-A, (sak nr. 2010/1552), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Geir Evanger) mot A (advokat

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Innst. O. nr. 92. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd) Ot.prp. nr. 28 ( ) ( )

Innst. O. nr. 92. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd) Ot.prp. nr. 28 ( ) ( ) Innst. O. nr. 92 (1999-2000) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd) Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) Til Odelstinget 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD 1.1 Sammendrag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/544), straffesak, anke over dom, I. (advokat Odd Rune Torstrup) II. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/544), straffesak, anke over dom, I. (advokat Odd Rune Torstrup) II. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 23. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01364-A, (sak nr. 2016/544), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B (statsadvokat

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-00914-A, (sak nr. 2011/2125), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-00914-A, (sak nr. 2011/2125), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00914-A, (sak nr. 2011/2125), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-553-A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Seksuell omgang med mindreårige - en analyse av straffeloven 195 og 196

Seksuell omgang med mindreårige - en analyse av straffeloven 195 og 196 Seksuell omgang med mindreårige - en analyse av straffeloven 195 og 196 Av Camilla Kyllo Veileder Lagdommer Arne K. Uggerud Frostating lagmannsrett Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet

Detaljer