civi ta-rapport DEN NORSKE SYKE - full frihet på andres regning - Av Villeman Vinje

Transkript

1 DEN NORSKE SYKE - full frihet på andres regning - Av Villeman Vinje

2 Den norske syke - full frihet på andres regning 1

3 1. opplag, februar 2010 c i v i t a AS Printed in Norway ISBN Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Formgivning, omslag og sats: Therese Thomassen, Civita Foto: Therese Thomassen, Civita Produksjon: F. J. Stenersen, Oslo

4 1. Innledning Vi har den høyeste levealderen i verden, den høyeste levestandarden og de høyeste helseutgiftene i verden. Samtidig har vi det høyeste sykefraværet. Ja, ikke bare det; det er økende. Da må vi gjøre noe. Statsminister Jens Stoltenberg 1 Det er et paradoks. Norge har verdens høyeste sykefravær, og samtidig en av verdens friskeste befolkninger. Slik konkluderer professor og trygdeforsker ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage. 2 Det synet deler også Regjeringen. 3 Av alle OECD- land har Norge den største andelen syke og trygdede. 4 Paradokset, det at vi er helsemessig friske, men arbeidsmessig syke, er det vi kaller Den norske syke. Den norske syke handler egentlig ikke om helsen vår. Det handler om hvordan vi takler de helseproblemer vi har. I Norge er det staten som er satt til å ordne opp økonomisk når helsen svikter. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan sende regningen til staten, som tar over ansvaret for alle som blir syke. I svært mange tilfeller tror vi det ville vært mulig å arbeide videre, til tross for helseplagene, dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker gjorde mer for å få det til. Den norske syke skyldes først og fremst mangel på eller feilaktig utformede insentiver. Vi mangler gode insentiver for dem som trosser helseplager, samarbeidsproblemer, en dårlig dag eller tidsklemmer og likevel går på jobb også når det hadde vært enklest å la være. Og vi mangler gode insentiver for dem som er seg sitt samfunnsansvar bevisst, som bruker tid og penger på tilrettelegging av arbeidsoppgaver og konfliktløsning og dermed forhindrer at flere støtes ut av arbeidslivet. Det er selvsagt mye å lære av de gode eksemplene i Norge og andre land, der man har fått til en reduksjon av sykefraværet ved bruk av tiltak for å gjøre arbeidsmiljøet bedre og mer inkluderende. Mange steder gjør entusiastiske enkeltmennesker fantastisk arbeid en innsats vi er helt avhengig av. Det er likevel en feilslutning å bygge ny politikk kun på disse gode eksemplene. Like lite som vi kan vedta medvind på sykkelstiene eller godt skiføre, kan vi vedta bedre ledelse, mer stå på- humør eller kollegial entusiasme. Erfaring har vist at det er vanskelig å basere politikken på at vi alle skal bli litt flinkere. Politikkens oppgave er å legge til rette for at individene selv kan skape et godt liv og et godt samfunn. Den enkelte må gjøre jobben selv. Det er også nødvendig å ta i bruk økonomiske insentiver. Godt utformede insentiver endrer vår atferd i positiv retning og over tid også våre holdninger. Det må lønne seg å jobbe, og det må lønne seg å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv. Samtidig er det vanskelige avveininger knyttet til sykelønn og trygd. Insentivene må være slik at alle gjør så mye de kan for å fortsette i jobb. Men også de som ikke kan fortsette i jobb, skal ha trygghet og en skikkelig forsikring. Arbeidsgivere bør tjene på å hindre utstøting, og samtidig skal de ikke risikere gå konkurs, dersom ansatte blir syke. Gode insentiver bør virke både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er ingen tvil om at økonomiske insentiver har en virkning, og at endringer i rammevilkårene for deltagelse i arbeidslivet vil virke inn på sykefraværet. Dessverre har Regjeringen gjort det klart at det ikke er aktuelt å vurdere endringer i arbeidstakernes insentiver. Heller ikke opposisjonen ønsker slike 2

5 endringer nå, selv om enkelte stortingsrepresentanter og fylkeslag tar til orde for det. 5 Men det bør være en konstruktiv samfunnsdebatt nå, og ikke økonomiske nødvendigheter om noen år, som setter økonomiske insentiver på dagsordenen. Det er mange gode tiltak i rapporten fra Regjeringens ekspertutvalg. 6 Størst virkning vil trolig graderte sykmeldinger ha. Det er imidlertid uklart i hvilken grad NAV og det offentlige velferdsapparatet vil være i stand til å følge opp mange av forslagene. Ekspertutvalget burde likevel ha gått lenger. Som det skriver: Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet. Siden endringer i selve ordningen anses som politisk umulig, forfølger det imidlertid ikke dette sporet videre. Det burde utvalget ha gjort. Denne rapporten tar til orde for at man bør benytte seg av forslag man vet virker. Konkret foreslås det å redusere sykepengene til 70 prosent av inntekten. En del av besparelsene dette gir, bør brukes til å øke overføringene for uføretrygdede til 70 prosent av inntektsgrunnlaget. Det vil skape et system med langt renere og mer velfungerende insentiver enn vi har i dag og det vil styrke økonomien for mange personer med liten eller marginal tilknytning til arbeidslivet. 3

6 2. Økningen i sykefravær og trygd 2.1. Det store bildet Sykefraværsdebatten er opphetet, og mange fakta presenteres. Noen ganger er det viktig å fokusere på de mindre detaljer for å forstå hva som foregår. Andre ganger kan en miste oversikten av å komme for nært. Det kan derfor være nyttig å ta et godt skritt tilbake og se på det store bildet. Figur 1, hentet fra NOU 2009:10 Fordelingsutvalget, viser utviklingen i det totale antall stønadsmottakere siden Figur 1: Antall stønadsmottakere i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet og som mottar trygdeytelser eller AFP Kilde: NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget Antall stønadsmottakere i yrkesaktiv alder er mer enn doblet fra 1980 til Befolkningen har også økt i denne perioden. En viss andel av veksten i trygdemottakere reflekterer befolkningsveksten, men det forhindrer ikke at andelen trygdede i befolkningen i arbeidsfør alder har økt fra rundt 12,1 prosent i 1980 til 22,6 prosent i Fremfor noe har bruken av de helserelaterte trygdeordningene økt kraftig. Andelen uføretrygdede, mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger og sykmeldinger står for så godt som hele veksten i utenforskapet. Noe av denne økningen bør tilskrives det faktum at flere kvinner har kommet ut i arbeidslivet og derfor har fått rettigheter til trygd som de ellers ikke ville hatt. Men langt fra alt kan tilskrives dette, og det er derfor viktig å forsøke å forstå drivkreftene bak veksten i utenforskapet i den norske velferdsstaten. Sykefravær er en viktig del av dette bildet. Ikke bare fordi det er en del av statistikken, men vel så mye fordi det fungerer som inngangsport til varig trygd og utenforskap. Samtidig er veksten i uføretrygd, attføring og rehabilitering også viktig for å forstå sykefraværet. Dersom ordningene fungerer noe i nærheten av slik de skal, betyr det at vi i langt større grad enn tidligere har satt de sykeste utenfor arbeidslivet. Figur 1 viser at denne gruppen har økt fra omlag til

7 personer. Når de med dårligst helse i økende grad forlater arbeidslivet, burde de som er igjen i jobb, i gjennomsnitt være friskere. Vi burde altså forventet at sykefraværet skulle gått ned. Også en rekke andre forhold burde ha trukket sykefraværet ned, slikt som bedret helse, mer ferie, redusert arbeidstid og mer automatisering av arbeidsoppgaver. Fra 1980 har gjennomsnittlig levealder økt med nesten fire år for kvinner og hele seks år for menn. Andelen som røyker daglig er nesten halvert. Til tross for dette faller ikke sykefraværet. Tvert i mot, det er mye som tyder på at det øker. FAKTA: De siste 30 årene har arbeidstakere med dårlig helse systematisk blitt satt på trygd utenfor arbeidslivet. Samtidig er vår gjennomsnittlige helse blitt betydelig bedret. Dette burde ha redusert sykefraværet Utviklingen i sykefraværet siden 2001 Høsten 2001 inngikk partene i arbeidslivet og Regjeringen Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA- avtalen), som blant annet hadde som et hovedmål å redusere sykefraværet med 20 prosent. Avtalen kom som en følge av en dramatisk vekst i sykefravær, uføretrygd og andre helserelaterte trygdeytelser siden begynnelsen av I årene som fulgte fortsatte imidlertid fraværet å vokse, frem til 2003, da fraværsraten passerte 8 prosent. Dette til tross for økende arbeidsledighet (som normalt fører til redusert fravær siden arbeidstakerne frykter for jobbene sine) og IA- tiltak (som skulle redusere fraværet). I forbindelse med midtveisevalueringen av den første IA- avtalen ved årsskiftet 2003/04 ble det gjort noen mindre endringer i sykelønnsordningen som fikk betydelig effekt. Blant annet fikk fastlegene, som har som oppgave å sykmelde pasienter, instrukser om å benytte gradert sykmelding og aktiv sykmelding oftere, og å dokumentere behovet for inaktivitet ved lengre tids full sykmelding. Endringene førte til en reduksjon i sykefraværet på omlag 24 prosent og er de eneste tiltakene med en synlig effekt i den aggregerte sykefraværsstatistikken. Selv om reformen reduserte fraværsnivået, ser vi at den stigende trenden har fortsatt også etter reformen, og det samme har tilstrømmingen til uføretrygd. Sykefraværsutviklingen siden år 2000 er vist i Figur 2. De sist offentliggjorte sykefraværstallene viser et samlet sykefravær på 7,7 prosent i 3. kvartal 2009, en økning på 11,0 prosent fra 3. kvartal året før. Det totale sykefraværet på 7,7 prosent fordeler seg på 6,9 prosent i legemeldt sykefravær og 0,9 prosent i egenmeldt fravær. 8 5

8 Figur 2. Totalt sykefravær, , prosent Kilde: NAV, SSB FAKTA: Med unntak av fallet i sykefravær i 2004, som skyldtes reformen iverksatt f.o.m. 1.juli, har sykefraværet økt jevnt og trutt siden var det eneste året med reduksjon av sykefraværet. For de andre to hovedmålene i IA- avtalen var det en positiv utvikling i økt pensjonsalder (som imidlertid kan forklares med andre forhold enn avtalen), mens det ikke var bedring i å inkludere personer med funksjonshemninger og andre marginale grupper i arbeidslivet. Til tross for at IA- avtalen ikke kan sies å ha nådd sine mål, ble avtalen fornyet for fire nye år i desember Høsten 2006 varslet daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen at Regjeringen ville pålegge arbeidsgiver økt finansieringsansvar for sykefraværet. Forslaget utløste politisk rabalder og ble raskt trukket tilbake. I stedet foreslo en partssammensatt arbeidsgruppe, som ble ledet av statsminister Jens Stoltenberg, mindre endringer i sykelønnsordningen som både arbeidsgivernes og arbeidstakernes representanter var fornøyde med. Forslagene, som ble iverksatt i 2007, ser imidlertid ut til å ha hatt liten effekt. Figur 3, hentet fra SINTEFs evalueringsrapport av IA- avtalen, gir en skjematisk fremstilling av fremdriften i IA- arbeidet. 6

9 Figur 3: Fremdriften i IA- arbeidet, SINTEF evalueringsrapport av IA- avtalen Kilde: SINTEFs evalueringsrapport av IA- arbeidet 9 Det er metodemessig utfordrende å sammenligne sykefraværsnivå mellom land, men alt tyder på at Norge i en internasjonal sammenheng har et høyt sykefravær. Den faglige ekspertgruppen som har vurdert tiltak som kan redusere sykefraværet, mener også det, og skriver i sin rapport: På basis av AKU- tallene har Norge et høyere sykefravær enn andre land. Men minst like viktig som nivået er det disse tallene sier om trender: Mens sykefraværsnivået i Norge har holdt seg høyt, har land som Sverige og Nederland som på begynnelsen av tallet lå på nivå med Norge i internasjonale sammenlikninger fått til en markant reduksjon. Den diagnose som medfører flest sykemeldinger, er muskel- og skjelettlidelser. Den står bak 40,6 prosent av alle sykemeldinger i 3. kvartal 2009, en reduksjon på 13 prosent siden Psykiske lidelser er nest største diagnosegruppe, med en andel på 18,9 prosent. Det utgjør en vekst på 15 7

10 prosent siden 2001, drevet av en dobling av lettere psykiske lidelser og en viss reduksjon i angst og depresjon. Utviklingen innen andre diagnoseområder er gjengitt i figur 4. Figur 4: Legemeldt sykefravær etter diagnose, 3. kvartal 2001 ( rødlig, stolpe til venstre) og 3. kvartal 2009 ( blålig, stolpe til høyre) Kilde: NAV 2.3. Utviklingen i sykefraværet før 2000 NAVs og SSBs sykefraværsstatistikk løper kun fra For å beskrive sykefraværet forut for 2000 må vi basere oss på andre kilder. Figur 5 viser utviklingen i det folketrygdbetalte sykefraværet for kvinner og menn i perioden 1993 til Det viser at siden 1993 har sykefraværet vokst kraftig. Fra 1993 til 2003 ble sykefraværet doblet, både for menn og kvinner. I den første delen av denne perioden var det høy arbeidsledighet, noe som, i følge mange studier, ofte fører til lavere sykefravær. Høykonjunkturen snudde i 1998, men sykefraværet fortsatte likevel å vokse. 8

11 Figur 5: Utvikling i sykefraværet for menn og kvinner, Kilde: Simen Markussen, SYKEFRAVÆR I NORGE - Fakta og synspunkter, Det har også vært en økning i hvor lenge den enkelte er sykmeldt. Om lag 20 prosent av alle lønnstakere har i 2008 mottatt sykepenger fra det offentlige, dvs. at de har hatt sykdom som har vart lenger enn perioden på 16 dager som arbeidsgiver dekker. Denne andelen har variert mellom 18 og 22 prosent de siste to tiår. Til sammen var det 1,4 millioner sykdomstilfeller i 2008 som resulterte i sykmelding. Til sammen gav det et tap av årsverk. Tapt arbeidstid under den arbeidsgiverdekte perioden kommer i tillegg. De som var sykmeldt, var i gjennomsnitt sykmeldte om lag 64 dager i 2008, en økning fra under 55 dager på begynnelsen av 90- tallet. 9

12 Figur 6: Andel lønnstakere som har mottatt sykepenger utenom arbeidsgiverperioden (venstre akse) og gjennomsnittlig antall sykepengedager per lønnstaker med sykepenger utenom arbeidsgiverperioden (høyre akse) Kilde: SSB, NAV Sykefravær på og 80- tallet Datagrunnlaget for å studere sykefraværet er atskillig dårligere før Det er to kilder som trekkes frem for å beskrive utviklingen i sykefravær i denne perioden, men ingen av dem er ideelle. Den ene av disse kildene er NHOs sykefraværsstatistikk, vist i Figur 7. Figur 7: Sykefravær, NHOs medlemsbedrifter Kilde: Ose, S.O., H. Jensberg, R.E. Reinertsen, M. Sandsund og J.M. Dyrstad (2006), Sykefravær, kunnskapsstatus og problemstillinger. SINTEF helse, oktober Denne statistikken viser utviklingen i sykefravær fra 1971 og frem til 2006 for ansatte i NHOs medlemsbedrifter. For å tilpasse denne til SSBs sykefraværsstatistikk for de senere årene er dataseriene justert. NHOs sykefraværsstatistikk viser at var et historisk bunnår for 10

13 sykefraværet. Sykefraværet ser imidlertid ut til å stige raskt igjen etter dette. Det er likevel liten grunn til å tro at det bildet NHOs statstikk gir, er helt riktig. For det første har det i løpet av denne perioden vært store endringer i arbeidsforholdene i industrien, som utgjør en viktig del av denne statistikken. Knapt noen sektor har fått bedret arbeidsforholdene mer enn industrien, der maskiner har erstattet tunge manuelle oppgaver, og en langsiktig satsing på HMS- arbeid har redusert antall arbeidsulykker og bedret arbeidsmiljøet. Et annet moment som burde tilsi at sykefraværet er lavere nå enn tidligere, er den sterke veksten i personer som lever på uføretrygd og andre trygdeordninger. Oppunder personer, nesten en fjerdedel av alle i arbeidsfør alder, har en offentlig trygdeordning som sin hovedinntektskilde. Siden 1996 har det vært en vekst på over personer som lever av ulike trygdeordninger. Som nevnt over, burde dette trekke fraværet ned, siden de som er igjen i jobb, i snitt burde være friskere. Når fraværet likevel ikke faller, kan det indikere en økning i sykeligheten i arbeidsstyrken. Den andre kilden til kunnskap om sykefraværet før 1993 er NAVs data for folketrygdbetalt sykefravær. Figur 8 viser utviklingen i det folketrygdbetalte sykefraværet for kvinner og menn fra begynnelsen av tallet. 12 Denne gir et ganske annet bilde. Vi ser at fraværet har økt betydelig. Akkurat som med NHOs tall har også denne datakilden sine begrensninger. I løpet av perioden har andelen som jobber i offentlig sektor, og kanskje spesielt i helsevesenet, økt betydelig, og sysselsatte i offentlig sektor har ofte høyere sykefravær. Bak tallene ligger det altså en endring i næringsstruktur i tillegg til endret befolkningssammensetning m.m. Sannheten om veksten i sykefravær siden og 80- tallet ligger derfor sannsynligvis et sted mellom NHOs data og NAVs data. Figur 8: Folketrygdbetalt sykefravær, prosent, Kilde: Rikstrygdeverkets årbøker frem til og med NAVs sykepengestatistikk fra og med 2003 I løpet av de siste 30 årene har andelen som mottar trygd og sykepenger økt dramatisk, til tross for at vi har fått betydelig bedret helse, og samtidig med at de med dårlig helse forlater arbeidsmarkedet til fordel for trygd. Dette er det store bildet og dette er grunnen til at mange nå mener at noe er galt i den norske velferdsstaten, og at noe må gjøres med blant annet sykefraværet. 11

14 3. Mulige årsaker til høyt sykefravær 3.1. Endret helse? Sykdom er, rimelig nok, en helt sentral årsak til sykefravær. Men i en diskusjon om årsaker til høyt og økende sykefravær er det nyttig å slå fast at det er lite som tyder på at økningen i sykefravær og trygd over tid kan forklares med endringer i folks helse. Forventet levealder det på mange måter fundamentale målet på helse har økt jevnt og trutt i lang tid og gjør det fortsatt. Vi røyker mindre, har mer ferie, jobber kortere dager og har et bedre helsevesen enn vi hadde tidligere. En studie av Ihlebæk m.fl. (2007) ser nettopp på økningen i trygd og fravær opp mot endringer i selvrapportert helse og finner ingen sammenheng. 13 Veksten i sykefravær og trygd har altså tilsynelatende lite med helse å gjøre. Resten av kapittelet tar for seg noen av de årsaker som har blitt fremmet fra ulike hold som hovedårsaker til sykefravær. FAKTA: Folks helse er ikke blitt dårligere. Veksten i sykefraværet har derfor tilsynelatende lite å gjøre med helse Endringer i arbeidsstyrken: Økt yrkesdeltagelse i marginale grupper og flere kvinner i arbeidsstyrken? Også blant forskere diskuteres det hvorfor fraværet øker. Noen hevder til og med at det egentlig ikke er på et høyere nivå, men at det voksende fraværet kun skyldes økt yrkesdeltakelse, flere kvinner i arbeidslivet og en aldrende befolkning (Bjørnstad, 2006). Andre mener dette er en mye brukt bortforklaring, og at argumentet ikke holder vann når en går tallene litt nøyere etter i sømmene (Markussen, 2007). Diskusjonen kan kokes ned til følgende: Skyldes økningen i sykefravær de siste tiårene at arbeidstakere med dårlig helse i økende grad har kommet inn i arbeidsstyrken, eller har vi alle fått høyere sykefravær i løpet av denne perioden? Flere forskere har sett på sammenhengen mellom konjunkturer og sykefravær. For eksempel har Askildsen m.fl. (2005), sammenlignet sykefraværsutviklingen til en gruppe arbeidstakere som var ansatt i dårlige tider (lavkonjunktur), med fraværsutviklingen til dem som kom inn i arbeidslivet i gode tider når sysselsettingen økte. Dette ble studert ut fra antagelsen om at når arbeidsstokken øker, kommer flere marginale arbeidere inn i arbeidslivet, dvs. mennesker med større tilbøyelighet til å være syke. Men undersøkelsen viser at fraværet til de som var i jobb i både lavkonjunktur og høykonjunktur, økte minst like mye som fraværet til de som kom inn under høykonjunkturen. Med andre ord, det var ikke endret sammensetning av arbeidsstokken som gjorde at fraværet endret seg, men endringer i den enkeltes sykefravær. En oversikt over forskningen på det norske sykefraværet, skrevet for Norges Forskningsråd (Ose m.fl., 2006), konkluderer: Det er mange som hevder at den observerte sammenhengen mellom arbeidsledighet og sykefravær skyldes at flere marginale arbeidstakere kommer i jobb når ledigheten synker. Disse har i utgangspunktet høyere fravær enn de som er i jobb fra før, og det totale sykefraværet går derfor opp når ledigheten går ned. Det finnes få, om noen, forskningsresultater som viser at 12

15 dette er tilfellet. De fleste resultatene støtter hypotesen om at vi disiplineres i lavkonjunkturtider, fordi vi er redd for jobbene våre. De manglende sammenhengene mellom sysselsettingsnivå og sykefravær på individnivå er også påpekt av seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, som har uttalt: Vårt materiale viser at det ikke er noen automatikk i at økt sysselsetting gir høyere sykefravær. Men, dersom høyere sysselsetting oppnås gjennom at vi inkluderer folk med dårlig helse i arbeidslivet, må vi åpenbart regne med litt høyere fravær. De senere årene er det vel snarere det motsatte som har skjedd i Norge. Arbeidstagere med dårlig helse er sendt ut av arbeidslivet gjennom historisk høy tilstrømning til uføreytelser. Det burde isolert sett ha medført et fall i sykefraværet. 14 Dagen etter uttalelsen ble Knut Røed kollektivt fordømt av Arbeidsdepartementet, LO og NHO, som alle var enige om at det er den høye norske sysselsettingen som er årsaken til det høye fraværet. Uansett metodemessige spissfindigheter er det verdt å registrere at til tross for at forskningsresultatene i overveldende grad peker i én retning, velger partene i arbeidslivet å lene seg på de forklaringene som er mest behagelige og ikke nødvendigvis mest riktige. Figur 9 viser gjennomsnittlig antall dager sykefravær betalt av folketrygden for kvinner og menn fordelt på aldersgrupper, for årene 1993 og Endringen ville vært enda mer dramatisk dersom 1993 hadde vært sammenlignet med Likevel viser figuren en sterk økning i sykefraværet både for kvinner og menn. Det er interessant at fraværet først og fremst har økt blant arbeidstakere i sin beste alder. Det er altså ikke fraværsvekst blant eldre arbeidstakere som har gitt økningen i fraværet. Tvert i mot er økningen mest dramatisk for arbeidstakere i alderen 30 til 50 år. FAKTA: Veksten i sykefravær fra 1993 har først og fremst skjedd blant arbeidstakere i sin beste alder, mellom 30 og 50 år. Figur 9: Sykefravær for menn og kvinner i alderen år, 1993 og 2005 Kilde: Simen Markussen, SYKEFRAVÆR I NORGE - Fakta og synspunkter, 2010 Ser man på det siste tiår, finner vi samme utviklingstrekk som i perioden fra 1993 til Figur 10 presenterer også veksten fordelt på menn og kvinner. Samlet sett har sykefraværet for kvinner økt med 1,6 prosent fra 2001 til 2009, mens det har sunket med 1,6 prosent for menn. Men bak disse 13

16 gjennomsnittstallene skjuler det seg store variasjoner. Veksten for kvinner er i de unge aldergruppene, opp til og med aldersgruppen år. Reduksjonen er størst for eldre kvinner, spesielt i aldersgruppen år. Menn har i hovedsak reduksjon i alle aldersgrupper. Unntaket er gruppen år, og om lag nullvekst for gruppen år. For de mellom 60 og 69 år var det en betydelig reduksjon. Figur 10: Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter kjønn og alder, 3. kvartal kvartal 2009 Kilde: NAV 16 Figur 11 viser andelen av befolkningen som mottar en eller annen form for helserelatert trygdeytelse unntatt sykepenger (uføretrygd, rehabilitering, attføring m.m.). 17 Utviklingen i trygd speiler på mange måter utviklingen i sykefraværet. Også her er økningen størst blant gruppen av arbeidstakere mellom 30 og 50 år. 14

17 Figur 11: Andel menn og kvinner på helserelaterte trygdeytelser, unntatt sykefravær Kilde: Simen Markussen, SYKEFRAVÆR I NORGE - Fakta og synspunkter, 2010 FAKTA: Veksten i trygd fra 1993 har først og fremst vært blant arbeidstakere i sin beste alder, mellom 30 og 50 år. Et annet mål på endringer i sysselsetting og fravær får vi ved å se på hvor mange som faktisk jobber hver dag. Som nevnt over, må noe av den langsiktige økningen i trygdingen sees i sammenheng med økt yrkesdeltakelse for kvinner. Figur 12 viser sysselsetting og sykefravær for 40 år gamle kvinner og menn for perioden 1993 til Vi ser at andelen sysselsatte 40- åringer økte kraftig frem til Deretter har den falt. Sykefraværet har imidlertid, som vi har sett, økt kraftig. Panelet til høyre viser andelen 40- åringer som faktisk jobber hver dag. Målet som benyttes er altså sysselsettingsraten fratrukket fraværsraten. Vi ser at økningen i sysselsettingen frem til 1998 i stor grad ble spist opp av økningen i sykefravær. Etter 1998 har andelen som jobber, falt betydelig. Dette er spesielt urovekkende med tanke på at 40- åringer på mange måter er ryggraden i arbeidsstyrken. FAKTA: Andelen av 40- åringer som faktisk jobber, har falt med mer enn 3 prosentpoeng siden

18 Figur 12: Sysselsetting og sykefraværsrate for 40 år gamle menn og kvinner, Kilder: Simen Markussen, SYKEFRAVÆR I NORGE - Fakta og synspunkter, 2010 Det kan være interessant å benytte det samme målet, altså andelen som faktisk jobber, i en sammenligning på tvers av land. Det er ikke alltid så meningsfullt å sammenligne fraværs- og trygderater på tvers av land, fordi systemene i ulike land er forskjellige. Arbeidstakere som står utenfor arbeidslivet i Norge på grunn av uførhet, vil i et annet land kunne være registrert som arbeidsledige. Av samme grunn er det problematisk å sammenlikne yrkesdeltakelse på tvers av land. På mange måter er yrkesdeltakelsen i Norge kunstig høy, siden en betydelig andel av arbeidskraften faktisk ikke kommer på jobb, men er sykmeldt. Figur 13 viser derfor andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som faktisk jobber, altså sysselsettingsraten minus sykefraværsraten. Figuren viser, som vi ofte får høre, at Norge har en høy andel av befolkningen sysselsatt. Dette er svært viktig og danner grunnlaget for vår velferd. Men, figuren viser også at vi ikke er best i klassen, slik vi så ofte får inntrykk av når man kun ser på sysselsettingsraten alene. En mindre andel av befolkningen jobber i Norge enn i USA, Danmark og Sveits. Og hadde figuren inkludert Island, ville den vist at vi i 2006 var bak dem også. 16

19 Figur 13: Andel av befolkningen i arbeidsfør alder som faktisk jobber Kilde: OECD Health data 2006, OECD Factbook Enkelte har tatt til orde for at vi må velge mellom å ha en relativt høy andel av befolkningen i arbeid og et høyt sykefravær, eller å ha en lavere andel av befolkningen i arbeid og et lavere nivå på sykefraværet. Dette underkapittelet har dokumentert at selv om det har vært en vekst i andelen kvinner og eldre i arbeidsstyrken, forklarer ikke det økningen i sykefraværet. Dette er i tråd med konklusjonen den faglige ekspertgruppen som har vurdert tiltak som kan redusere sykefraværet, har trukket. I sin rapport skriver utvalget: Beregninger SSB har foretatt viser at endringene i aldersstruktur og næringsstruktur i liten grad har påvirket sykefraværsprosenten i IA- perioden. Dersom alders- og næringsstrukturen var som i 2. kvartal 2001, ville sykefraværet i 2. kvartal 2009 bare vært 0,1 pst. lavere enn det observerte legemeldte sykefraværet dvs. 7,0 pst. i stedet for 7,1 pst. En liten økning i andelen kvinner blant de sysselsatte har derfor liten betydning for endringen i fraværet Brutalisering av arbeidslivet? LO og meningsbærere fra ytre venstre forklarer gjerne det høye sykefraværet med det brutaliserte arbeidslivet. Kortversjonen av argumentet er at tempoet i arbeidslivet har økt, med den følge at det kreves mer av den enkelte. Det resulterer i høyere sykefravær i gjennomsnitt og utstøting av personer med redusert arbeidsevne. Det er forsket lite på denne forklaringen, men den dokumentasjon som finnes, gir liten støtte for at arbeidslivet har blitt mer brutalt de senere årene. 17

20 LOs syn deles ikke av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Leder i YS, Tore Eugen Kvalheim, mener at: Fagbevegelsen må slutte å svartmale situasjonen i arbeidslivet. Deler av venstresiden og LO tegner et skremmebilde av arbeidslivet. Vi skal ikke sutre uten grunn. Vi er blitt innprentet at arbeidslivet er blitt stadig tøffere de siste 20 årene. Men den nye arbeidslivsundersøkelsen YS har fått gjennomført, viser en positiv utvikling. Det er viktig å få frem, for det er først når vi fester oss ved de gode eksemplene, at vi kan redusere sykefraværet og skape et enda bedre arbeidsliv. Da kan vi gjøre mer av det som allerede fungerer. 19 Arbeidslivsundersøkelsen YS har gjennomført, er utført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), og den finner ikke at arbeidslivet er blitt mer brutalt. AFI- leder Arild H. Steen oppsummerer hovedfunnene slik: På tross av økte kompetanse- og effektivitetskrav opplever arbeidstagerne ikke mer stress, ei heller sier de at de oftere kommer utslitt hjem. I forskningen finner vi derfor ikke støtte for at arbeidslivet generelt er blitt mer brutalt. Det finnes innslag av brutalitet, spesielt i randsonene av det regulære arbeidslivet, men som en generell karakteristikk kan man ikke snakke om brutalisering. 20 I undersøkelsen gjennomført av AFI, stilles identiske spørsmål til et representativt utvalg av arbeidstakere med 20 års mellomrom. Hovedfunn i undersøkelsen er gitt i figur 14. Generelt er funnene at det har vært en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. Med unntak av spørsmålet om hvorvidt jobben er samfunnsnyttig, viser undersøkelsen at arbeidstakerne opplever arbeidslivet som bedre og mindre brutalt enn for 20 år siden. Spesielt interessant er det kanskje at færre arbeidstakere finner jobben stressende, og at færre kommer slitne hjem fra jobb. Figur 14: Utvalgte funn, YS- arbeidslivsundersøkelse 2009 og ISSP- undersøkelse 1989, skala fra 1 = aldri/helt uenig til 5 = alltid/helt enig Kilde: YS og Aftenposten. Tall for 2009 basert på 1000 intervjuer blant et representativt utvalg av arbeidstakere tall fra ISSP- undersøkelsen med identiske spørsmål som i

21 Funnene i undersøkelsen blir støttet av FAFO- forsker Sissel Trygstad. Heller ikke vår undersøkelse tyder på at arbeidsmarkedet er blitt mer brutalt, sier hun og mener YS arbeidslivsbarometer er interessant fordi man kan følge utviklingen over tid. 21 Ser man på andre målbare kriterier, støtter disse opp under YS sine funn. Én slik variabel er arbeidstid. De siste 25 år har den gjennomsnittlige arbeidstiden for menn gått svakt ned, mens den har vært rimelig konstant for kvinner, etter en liten økning midt på tallet. Det indikerer en i hovedsak stabil arbeidstidsbelastning på jobb for kvinner, i snitt, og en viss reduksjon for menn. Figur 15: Faktisk arbeidstid etter kjønn. Årsgjennomsnitt. Timer per uke Kilde: NAV Skulle kravene og tempoet på arbeidsplassene ha økt betydelig, burde det reflekteres i folks helse. Et mål på folks helsetilstand over tid er deres egen vurdering av helsen. Folkehelseinstituttet har siden 1985 spurt om denne vurderingen. Dets funn er at det generelt har vært en viss økning i andelen som vurderer sin helse som god eller svært god. Spesielt blant de mellom 65 og 74 år har det vært en klar bedring i egen opplevd helse, men også blant de mellom 45 og 64 år er utviklingen positiv. 19

22 Tabell 1: Folkehelseinstituttets undersøkelse av folks vurdering av egen helse, kjønn og alder Kilde: Folkehelseinstituttet 22 Helsefunnene til Folkehelseinstituttet samsvarer med levekårsundersøkelsen SSB utfører, der det blant annet er fokus på arbeidsmiljø og yrkesrelaterte helseplager og sykefravær. Forskernes vurdering av levekårsundersøkelser i perioden 1989 til 2006 er at de ikke viser tegn på et dårligere arbeidsmiljø generelt sett. 23 Snarere mener FAFO- forsker Sissel Trygstad at de peker i retning av at arbeidslivet er blitt mindre brutalt på flere områder. 24 Figur 16: SSBs levekårsundersøkelse , Utviklingsmuligheter blant ansatte og selvbestemmelsen blant sysselsatte og ansatte. 20

23 3.4. Skjult arbeidsledighet? Det er mye som taler for at det bak deler av sykefraværet og uføretrygdingen egentlig skjuler seg arbeidsløshet. Er man sykmeldt, mottar man sykepenger tilsvarende 100 prosent av lønnen (opp til 6G, og over 6G om arbeidsgiver dekker det overskytende). Er man arbeidsløs, mottar man litt under to tredjedeler av dette, opp til 6G. For en som tjener kroner utgjør forskjellen om lag kroner før skatt. Med slike insentiver innarbeidet i det offentlige støtteapparatet, er det rimelig å vente at en del som frykter at de skal bli sagt opp, heller sikter seg inn mot å bli sykmeldt. I en rapport utarbeidet av forskere fra OECD, vises det til at Norge har det laveste tallet for arbeidsledighet i hele OECD- området. Ifølge rapporten er det et oppsiktsvekkende misforhold mellom den lave arbeidsledigheten og det faktum at Norge har en langt større andel av sin befolkning utenfor arbeidsstyrken på grunn av sykdom og uførhet enn tilfellet er i noe annet OECD- land. Mange nordmenn som går sykmeldt eller mottar en form for trygd, ville trolig blitt klassifisert som arbeidsledige i andre OECD- land. Det indikerer at en andel av sykefraværet reelt er arbeidsløshet og derfor egentlig ikke helserelatert. 25 Hvis dette er tilfellet, er det et stort problem, siden det er mye vanskeligere å bringe personer over i aktivitet når de først har havnet i helsebegrunnet passivitet, enn det er å få personer som er registrert som arbeidsløse, ut i arbeid igjen. Den faglige ekspertgruppen som har vurdert tiltak som kan redusere sykefraværet, peker også på at en viss andel av de sykmeldte kan være arbeidsledige. I sin rapport skriver den: Ekspertgruppen legger til grunn at formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt forårsaket av en funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. Sykelønnsordningen skal ikke kompensere for tapt inntekt forårsaket av arbeidsledighet eller permittering. Ekspertgruppen vil anbefale at det utredes nærmere hvordan og evt. hvilke lovendringer som må foretas for unngå at sykepenger kompenserer for inntektstap som ikke er forårsaket av sykdom eller skade. 26 En indikasjon på at sykefraværssystemet skjuler en del av arbeidsløsheten kan trolig leses ut fra de sist rapporterte sykefraværstallene fra NAV, sett i lys av veksten i arbeidsledigheten for ulike næringsgrupper. En oversikt over økningen i sykefraværet i 2. kvartal 2009 i forhold til nivået ett år tidligere avdekker en voldsom økning i sykefraværet i over halvparten av næringsgruppene. Sektoren bygg- og anleggsvirksomhet troner øverst, med en økning på 20,5 prosent, tett fulgt av eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet. Kontrasten er stor til utviklingen i den økonomiske oppgangskonjunkturen kort tid før. Fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007 gikk sykefraværet innen bygg- og anleggsvirksomhet ned med 2,6 prosent. I hotell- og restaurantvirksomhet gikk fraværet ned med 3,5 prosent

24 Figur 17: Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter næring, 3. kvartal kvartal 2009 Kilde: NAV Den sterke veksten i sykefraværet i bygg- og anleggssektoren kommer samtidig med stor vekst i arbeidsledigheten innen samme sektor. 28 NAVs månedlige statistikk over arbeidsledighet oppgir ikke samme bransjeinndeling som sykefraværsstatistikken, men fordelingen av arbeidsledighet blant ulike yrkesgrupper tegner et bilde av høy vekst i sykefraværet i næringer som er preget av høy vekst i arbeidsledige. 22

25 Figur 18: Utviklingen i summen av registrerte arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere innenfor yrkesgrupper (yrkesbakgrunn). Januar 2008 januar Januar 2008 = 100. Sesongkorrigerte tall Kilde: NAV Et sykdomsløp er ofte starten på varig utestenging fra arbeidslivet. Om lag 90 prosent av alle langtidssykemeldte ender opp som uføretrygdede personer i arbeidsfør alder mottar i dag uføretrygd. Det er en vekst på personer eller 24 prosent siden Det er rimelig å anta at flertallet av disse har helserelaterte problemer som gjør at de ikke kan delta for fullt i arbeidslivet. Men det gjelder ikke alle. Vi presenteres stadig for historier om personer som ønsker å arbeide, helt eller delvis, men som føler at de motarbeides av det offentlige trygdesystemet eller av andre grunner sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. 30 En stemme på vegne av disse er Helene Schjelle, som til Aftenposten har sagt: Det er fryktelig vondt å ikke bli trodd. Å bli sett på som en snylter. Er det noe jeg ønsker så er det å komme tilbake i jobb og leve normalt igjen sykdommen gjør hverdagen tung, men i tillegg har kampen med NAV gjort den enda verre. 31 En annen stemme er Mikkel. Han sitter i rullestol, men er ellers funksjonsfrisk. Etter sju år med utdannelse og 200 jobbsøknader, har han ikke kommet til et eneste intervju. Hans vurdering av sin yrkeshemming er at jeg er ikke veldig begrensa av handikappet mitt, det er bare det at jeg ikke kan gå. Det er ikke noe problem for meg å jobbe. 32 Mange av dagens uføretrygdede og andre med marginal tilknytning til arbeidslivet, kunne ha bidratt i redusert eller full stilling med en annen innretning av velferdsordningene, endrede insentiver eller bedre tilrettelegging på arbeidsmarkedet. 33 At de ikke deltar i arbeidslivet, innebærer et tap for samfunnet, i form av økte utgifter og tapt arbeidsinnsats og produksjon. Dessuten er det et tap for den enkelte, som ønsker økt aktivitet og den mestrings- og selvfølelsen som et yrke kan gi, og bedre økonomi enn trygdeytelsene gir spesielt over tid. Hvor mange som kunne ha jobbet i redusert eller full stilling er vanskelig å anslå, siden det vil være avhengig av styrken på de insentiver som regelverket og skattesystemet justeres med. NAV- direktør Tor Saglie anslår at vi har mange som er uføre, og som muligens kunne vært i arbeid dersom vi hadde hatt en bedre og mer systematisk 23

26 oppfølging av denne gruppen. 34 En SSB- analyse fra 2006 anslo at det var funksjonshemmede som ikke var en del av arbeidsstyrken, men som ønsket å arbeide. 35 Analysen fant at: Av de ikke- sysselsatte funksjonshemmede som ønsker jobb, var under halvparten registrert ved arbeidskontorene i 2. kvartal Ser en på dem som ikke var registrert, finner en at noe under halvparten mottok uførestønad. Dette er personer som allerede har vært igjennom ulike programmer i regi av NAV (rehabiliterings- eller attføringstiltak, evt. bare til vurdering), og til slutt blitt vurdert til å ha en for stor grad av arbeidsuførhet til at de med rimelighet kan forventes å ha lønnet arbeid. I alt var det drøyt 70 prosent som mottok en eller annen form for trygdeytelse. Det betyr at rundt 30 prosent ikke ble fanget opp av det offentlige. Her ligger det forbedringsmuligheter dersom målet er å få flest mulig arbeidsuføre ut i arbeidslivet. Nyere analyser anslår at det er hele funksjonshemmede som ikke er i arbeidslivet, men som ønsker arbeid, og det er rimelig å anta at det også er titusener av personer i andre grupper utenfor arbeidslivet som ønsker arbeid. En av faktorene som fører til at vi ender opp med mange i arbeidsfør alder på trygd, kan være de relativt høye minstelønningene i Norge. I lang tid har det vært et gjentagende krav fra LO ved lønnsforhandlingene at lavtlønte skal gis et ekstra tillegg. På kort sikt er det positivt for de som får et ekstra lønnsløft, men det kan også bidra til å begrense antallet lavproduktive jobber. På lengre sikt er bildet mer usikkert. En som ender opp som arbeidsløs eller trygdet, får normalt en lavere inntekt enn vedkommende ville fått ved å være i arbeidslivet på et noe lavere lønnsnivå. Fordelingsutvalget er inne på denne problemstillingen når det skriver: [De små lønnsforskjellene] innebærer at minstelønningene er relativt høye, noe som kan gjøre det vanskeligere for lavt kvalifiserte å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Uansett om dette gjelder ungdom, nyankomne innvandrere eller personer som lenge har stått utenfor arbeidsmarkedet, kan ikke arbeidsgivere forventes å skulle ansette personer som har en lavere produktivitet enn det lønnsnivået tilsier. I de nordiske landene er ikke- sysselsatte sikret en rimelig levestandard gjennom inntektssikringsordningene, slik at det kan argumenteres for at tapet for den enkelte er begrenset. Imidlertid mister disse personene muligheten til å opparbeide seg erfaring og kompetanse, og i tillegg innebærer dette en sløsing med samfunnets ressurser sammenliknet med en situasjon med lavere minstelønninger. De høye minstelønningene, sammen med utformingen av stønadssystemet, kan ha bidratt til at andelen unge uføre øker. 36 Den samme problemstillingen er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen og leder av Gruppen for Trygdeøkonomi, Kjell Vaage, inne på når han sier: Mange av jobbene som tidligere var tilgjengelige for skolesvake personer, er borte i dag. Dagens unge menn kan ikke reise til sjøs etter folkeskolen, og vi har knapt noen tekstilindustri igjen. Vaskejobbene overlater vi til innvandere. I en slik situasjon kan det mest reelle alternativet for unge som faller utenfor kunnskapssamfunnet, ofte være å gå på trygd. 37 Sykefravær er for mange starten på et liv som uføretrygdet utenfor arbeidsstyrken. Den interesserte leser henvises til Civitas notat om uføreeksplosjonen

27 3.5. Er det for lett å bli sykmeldt og skyldes det delvis legene? Kan en forklaring bak dagens høye sykefravær være så enkel som at det er for lett å bli sykmeldt? Mange mener det. I en undersøkelse utført av Aftenposten mener 31 prosent av de spurte at det har blitt lettere å få sykmeldinger de siste årene. Figur 19: Har det blitt lettere å få sykemelding de siste 10 årene? Spørreundersøkelse utført av Aftenposten. 10 % 19 % 40 % 31 % Lecere Omtrent som før Vanskeligere Ikke sikker Kilde: Aftenposten 39 Synet er også veletablert blant stortingsrepresentantene. I en undersøkelse utført av Dagbladet, svarte 60 prosent av stortingsrepresentantene at det var for lett å bli sykmeldt. Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, mener at det virker som det er altfor lett å bli sykemeldt. KrFs Knut Arild Hareide mener at det har skjedd en utglidning og at noen dessverre utnytter systemet på en uheldig måte. Venstres konstituerte leder, Trine Skei Grande, mener at det er åpenbart at enkelte leger sykemelder for lett - og for lenge. Samtlige av Høyres representanter mener at det er for enkelt å bli sykmeldt. Halvparten av Arbeiderpartiets representanter hadde samme syn. Frp- representantene er delt i sitt syn, mens ingen av SVs representanter mener at det er for enkelt å bli sykmeldt. 40 Over 9 prosent av sykefraværet skyldes lettere psykiske lidelser, noe som utgjorde mer enn dagsverk i andre kvartal De siste fem år er sykefravær basert på psykiske plager blitt doblet. Norsk Psykologforening mener det skrives ut for mange sykmeldinger til folk med lettere psykiske lidelser. Fagsjef i Norsk Psykologforening, Anders Skuterud, mener en årsak til dette er at legene har det travelt, og at behandlingstilbudet er for dårlig. Han mener det kan være lett å gripe til et tiltak som sykmelding, selv om dette ikke er det beste på lenger sikt, og en del av de syke vil ha bedre av å gå på jobb. 41 Også innen legestanden er det de som mener det er for lett å bli sykmeldt. En representant er spesialist i allmennmedisin Jørgen Skavlan, som mener at legene er for snille, og at vi har kommet i en situasjon der pasientene selv regulerer sin egen sykmelding. Legene våger sjelden å si nei, er hans erfaring. 42 Mange pasienter sier jeg går og sykmelder meg, et uttrykk Skavlan mener det er ønskelig at det ikke er grunnlag for å bruke. Sykmeldinger skal være legens domene. 25

28 Forskning av Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen støtter opp under Skavlans erfaring. Hennes funn er at 95 prosent av alle som ber om sykmelding, får det. 43 Det mener hun er problematisk, siden legene skal fungere som portvoktere, hvor de på vegne av samfunnet og velferdsstaten må vurdere hvem som skal "slippe inn" og få sykmelding, og hvem som ikke bør få. Hele 75 prosent av legene sier aldri nei, eller gjør det kun noen få ganger i året. Spesielt er andelen ja- leger stor blant de yngre legene. Benedicte Carlsen er redd det vil medføre et økende problem med legenes portvokterrolle i fremtiden. Problemet har basis i at legene er satt i en vanskelig dobbeltrolle, hvor de skal forsvare motstridende interesser. På den ene siden skal de ta vare på pasientens interesser. På den andre siden er de på vegne av velferdssystemet satt til å passe på at kun trengende blir gitt sykmeldinger. Professor i Allmennmedisin ved universitetet i Bergen, fastlege og leder av Filosofisk poliklinikk, Edvin Schei, har satt ord på det krysspress legene befinner seg i: Skjer misbruk [av sykemelding]? Svært få ber om kortvarig sykmelding uten å mene at de fortjener det. Kynisme er ikke en stor kilde til misbruk. Jeg kjenner meg derimot igjen i kollegers sukk over en slags tankesløs bortskjemthet noen mener de trenger sykmelding for enhver motgang i livet. Som fastlege tenker jeg iblant at tåleevnen er sørgelig lav, og modenheten liten. Men de opplever selv sitt behov som rimelig, og tar det tungt hvis de ikke møtes med forståelse. Jeg har opplevd ubehagelige konsultasjoner hvor jeg har sagt nei og blitt skjelt ut som arrogant, ufølsom, en som ikke skjønner noen ting, hvoretter pasienten har skiftet lege. Jeg ser ikke for meg at disse pasientene vil endre oppfatning gjennom holdningskampanjer eller strengere leger. Men gruppen vil nok skrumpe når det blir egenandel på sykelønnen. 44 Leger har innsyn i statistikk på en rekke områder, men de har ikke innsyn i hvor mye andre leger sykmelder eller hva som er vanlig praksis. En slik mangel på bench- mark på eget arbeid kan virke svekkende på legenes portvokterrolle NAVs rolle NAVs budsjetter utgjør om lag en tredjedel av statens utgifter, og NAV yter tjenester til om lag 2,8 millioner nordmenn. Etaten, med ansvar for utbetaling av trygdeytelser, sykefraværspenger, arbeidsløshetspenger, rehabiliteringspenger med mer, er helt sentral i å bidra til at personer med marginal tilknytning til arbeidsmarkedet beholder kontakten. Det er flere som mener at NAV selv har bidratt til at sykefraværet har kommet på et høyere nivå. Blant disse er Riksrevisjonen, som i en rapport slaktet NAVs ressurshåndtering og nektet å godkjenne NAVs regnskap for Riksrevisjonens konklusjon var at Arbeids- og velferdsetaten har store utfordringer i sentrale deler av oppgaveløsningen. Oppfølging av brukere, manglende kontroll med utbetalinger, internkontroll og regnskapskvalitet er sentrale punkter det rettes kritikk mot. Riksrevisjonen er også kritisk til at saksbehandlingstiden økte for flere av de viktigste ytelsene, og at køen av ubehandlede saker i 2008 økte med , til , en økning på 57 prosent. Økningen i blant annet saksbehandlingstid medførte at brukere i perioder kunne bli stående uten den ytelsen de hadde rett til. Problemene i NAV medførte også at NAVs arbeidslivssentre ikke gir mer bistand til bedrifter med høyt sykefravær enn til bedrifter med lavt fravær. 46 NAV har et stort potensial for å bli bedre. NAV lokalt og på fylkesnivå er nødt til å strukturere seg, var riksrevisor Jørgen Kosmos 26

29 konklusjon. Et anslag på feilutbetalingene NAV har gjort, indikerer at det til sammen dreier seg om 1 mrd. kroner fra 2007 til Dette er et betydelig beløp, selv om det kun utgjør en liten andel av midlene NAV har forvaltet i perioden. 47 Under høringen om Riksrevisjonens rapport på Stortinget viste direktør for NAV, Tor Saglie, til at forholdene nå var blitt bedre enn de var i 2008, men NAV er fremdeles preget av høyt sykefravær og en sliten organisasjon Endrede holdninger til sykefravær og arbeid? I diskusjonen om mulige årsaker til økt sykefravær, er det lite som skaper så mye engasjement som påstanden om at endrede holdninger til sykefravær og arbeid er en relevant faktor å ta med. Spesielt heftig blir diskusjonen hvis man påstår at nordmenn flest har dårlig arbeidsmoral. Det er det lite som tilsier. Nordmenn har høy arbeidsdeltagelse og høy produktivitet. Men man kan likevel diskutere hvorvidt holdningene til sykefravær og arbeid generelt er i endring og hvordan vi velger i den helsemessige gråsonen der både arbeid og fravær er mulig. De fleste er enige om at de friske skal jobbe og at de sykeste er og skal være fritatt fra arbeid. Men grensen mellom syk og frisk er på ingen måte klar. Det er forsket lite på hvorvidt endrede holdninger til sykefravær og arbeid er en viktig faktor for å forklare sykefraværet. Men selv om forskningsgrunnlaget er snevert, er det likevel mange forhold som tyder på at det er en relevant faktor å inkludere når tiltak mot sykefravær skal diskuteres. Som Mari Rege, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, har sagt: Vi bør være bekymret for at det økte sykefraværet kan skyldes en endring i folks vilje til å jobbe. 49 Et mer direkte språk har forsker i SSB, Erling Røed Larsen, brukt. Folks dårlige samvittighet for å være hjemme fra jobb er grovt undervurdert, og viktig for å holde sykefraværet nede, mener han. På NHOs årskonferanse sa han: Sykelønnsordningen er en av de hellige kuene, men man må tørre å banne i kjerka og diskutere hvorfor så mange ikke er på jobb Vi må ikke komme i en situasjon der det er sosialt akseptert å være hjemme fra jobb hvis man ikke føler seg helt på topp. Det er viktig å ha insentivsystemer som gjør at man er foroverlent i forhold til det å gå på jobb. 50 Er endrede holdninger til sykefravær og arbeid noe som er ukjent for det brede lag av folket? Mye tyder på at dette er et tema mange har et forhold til. En undersøkelse utført av NAV fant at 40 prosent av de spurte mente at det var greit å være borte fra jobben uten å være syk. 51 Mye tyder også på at folks holdninger til arbeid og sykefravær er i endring. En undersøkelse Aftenposten har fått utført, avdekket at nær halvparten av alle spurte, 48 prosent, mente at arbeidsmoralen hadde blitt dårligere de siste ti år. Det tyder på at endrede holdninger til sykefravær og arbeid er en faktor som mange selv anser som relevant ved en diskusjon om årsaker til sykefravær. 27