Kles- og utstyrskompendium for Kongshirden anno 1260

Transkript

1 Kles- og utstyrskompendium for Kongshirden anno 1260 Innhold Innledning og intensjoner Del 1: Klær 1. Generelt om hvilke klær man trenger til hvilke bruk 2. Generelt om kilder til 1260-klær (og hvilke kilder man ikke skal bruke) 3. Generelt om klær i Helhet i klesdrakt, og dekorasjoner 5. Generelt om stoffvalg, fargevalg og sying. Del 2: Individuelle plagg 1. Klær: Kjortel 2. Klær: Skjorte 3: Klær: Hodeplagg, kveiv og hette. 5. Klær: Hoser og Brok 6. Klær: Tilbehør 7. Klær: Sko 8. Klær: Overkjortler/surcotter/reisekapper Del 3 Rustning og Utstyr 1. Utstyr: Rent sikkerhetsutstyr 2. Utstyr: Hjelmer og panserkveiv 3. Utstyr: Skjold 4. Utstyr: Tekstilrustning/panser 5. Utstyr: Brynje Etterord 1

2 Innledning og intensjoner Dette kompendiet er tenkte som en hjelpende hånd til både nye og gamle medlemmer av Kongshirden Det har vært lagt vekt på å sette den informasjonen vi sitter på i system, og å presentere helhetlige krav til dem som ønsker å sy seg et historisk klessett. Ettersom drakthistorie er et tema der vedtatte sannheter hele tiden endrer seg, er vi fullt klar over at vi ikke sitter på den hele og fulle sannhet. Likevel, i en del saker har vi måttet ta en avgjørelse, for å sette en standard. NB! Til tross for at gruppen har navnet Kongshirden, er det ikke meningen at vi alle skal framstille kongens hirdmenn. I stedet prøver vi å gi et inntrykk av et bredt spekter av dem som var tilknyttet norsk militærvesen i Start med et relativt fattig klessett, og oppgrader etter hvert som du skaffer deg mer utstyr. Dette kompendiet dekker i øyeblikket kvinneklær, dette vil muligens komme senere. Likevel, det eksisterer like nøyaktige krav til kvinneklær som til mannsklær, så dersom du ønsker å sy kvinneklær som du kan bruke i Kongshirden, ta kontakt med historisk kollegium, så kan vi hjelpe deg. Del 1: Klær 1. Generelt om hvilke klær man trenger til hvilke bruk I Kongshirden bruker man middelalderklær til ulike formål, og hva man trenger av klær varierer derfor. 1. Til trening. Selv om man strengt tatt ikke trenger å trene i middelalderklær, synes mange dette er koselig, og museet setter også pris på at vi gjør det. Her trenger du kun en kjortel for høst/vinterbruk, og en linskjorte for varme sommerdager. En hette kan være kjekk å ha hvis vi trener ute om vinteren. 2. Til oppvisninger. Regelen her er at den som organiserer oppvisningen bestemmer hvilke kleskrav som settes. Kjortelen er også her basisklesplagget, som man gjerne kan komplementere med et hodeplagg. Noen ganger er kravene høyere, og mer framtredende roller gies ofte til medlemmer med mer klær. 3. Til festivaler og markeder. Her er kravet for dem som skal være deltagere, og ikke kun publikum, at de skal ha fullt klessett. Dette inkludere kjortel, skjorte, brok og hoser, hodeplagg og sko. 2. Generelt om kilder til 1260-klær (og hvilke kilder man ikke skal bruke) Perioden vi søker å framstille er ganske snever, og det er derfor ikke så lett å skaffe seg informasjon om klesdrakten i perioden. Her kan det være like greit å starte med hvilke kilder man ikke skal benytte for å konstruere en historisk klesdrakt: Filmer. Til tross for at historiske drama gir inntrykk av å presentere historiske kostymer, er dette omtrent aldri tilfelle. Selv om filmen foregår i vår tidsperiode, vil mulighetene for å lage et kult kostyme alltid være viktigere enn å lage det korrekt. 2

3 (Dessuten er et kun forsvinnende få som vil kunne se forskjellen). Selvsagt er ikke alle elementer som brukes i filmkostymer uhistoriske, men de er alltid blandet med ting vi ikke kan bruke. De fleste kostymebøker. Generelt kan man si at jo videre tidsepoke en kostymebok dekker, jo mindre spesifikk vil den være. Selv om noe står omtalt som middelalderdrakt vil det ikke nødvendigvis kunne brukes av oss (middelalderen varte jo som kjent ganske lenge, og draktskikken endret seg). Unngå derfor å bruke generelle oversiktsbøker om kostyme av typen man finner på biblioteket Alt av fantasy. Uansett.. Etter hvert som man blir bedre kjent med perioden, vil man gjerne selv begynne å undersøke kleshistorien. Følgende kilder er kjekke å bruke: Samtidige manuskripter. Manuskripter og illustrasjoner fra vår periode er noen av de beste kildene du kan få. Flere av disse er tigjengelig på internett, blant annet Maciejowski-bibelen, som er en god kilde til både klær, våpen og utrustning. Arkeologiske funn av drakter fra vår periode. Det er publisert egne bøker om flere av disse draktene, men en god del informasjon om dem kan også finnes på internett. Andre re-enactere fra vår periode. Siden temaet vårt er såpass smalt, er det gjerne personer som selv har drevet med draktkonstruksjon som har den mest omfattende og brukbare informasjonen. Kan treffes på markeder, festivaler, og (igjen) på internett. 3. Generelt om klær i Perioden rundt midten/slutten av 1200-tallet er i stor grad preget av minimalisme. Klærene er for det meste konstruert av enkle firkanter og trekanter, og det er svært lite pynt på selve klærne. Jo enklere, jo bedre! Kjortlene er ikke formsydde, men henger ganske vide og løse. Skal man sammenligne med moderne klær, blir antrekket omtrent slik: - Innerst har man undertøyet, i 1260 var dette en svær underbukse kalt brok eller braier. Den ble svært sjelden brukt alene, men kan fungere som en slags shorts dersom det er svært varmt, og man befinner seg i uformelle omgivelser (for eksempel en bonde som arbeider på markene). 3

4 - Utenpå broken har man hoser, som tilsvarer bena på en bukse, og hvis man lager hoser med føtter, fungere den også som sokker. De festes ved å knyte dem fast til beltet i broken. Dersom det blir varmt, og sammenhengen er uformell, kan en rulle hosene ned rundt anklene. - På overkroppen har man en linskjorte, den tilsvarer en moderne skjorte eller t-skjorte. Den er altså fin alene i en uformell sammenheng, men dersom man skal i ut en tur, eller det er kaldt, tar man en kjortel utenpå. -Utenpå skjorten har man en kjortel i ull, den kan sammenlignes med en genser eller lett jakke. Lengden bestemmes av hva den skal brukes til, og hvor mye penger man har. Utenpå denne bærer man et belte. 4

5 Dersom det er ekstra kaldt, kan man ha en surcotte, eller overkjortel, med eller uten armer utenpå kjortelen. Dette blir som en ytterfrakk. Dersom surcotten er uten armer, er den som regel et millitært plagg, og bæres da kun utenpå en ringbrynje, som her: 5

6 4. Helhet i klesdrakt, og dekorasjoner Helhet: En viktig ting å tenke på når du begynner å sy, er at plaggene dine skal passe sammen med hverandre, og med utstyret ditt. Her tenker vi ikke på hvordan fargene passer sammen, men om du satser på å framstille en relativt velstående eller mindre velstående person. Har du kun et gammeldags rundskjold og en øks, vil det se litt underlig ut dersom plaggene dine er for dyre. Tilsvarende bør du unngå for fattigslige klær dersom du slåss med sverd og skjold og har en fin jernhatt. Dekorasjoner av plagg: Som nevnt er vår periode relativt minimalistisk, og rikdom ble sjelden vist i overdådig dekorasjon av plagg, men i bruk av mye og dyrt tøy i plagget selv. Likevel, det finnes måter å dekorere på. Husk imidlertid på helheten; dekorasjon tyder på rikdom, og husk derfor at resten av utstyret ditt må stå i stil med dette. Er du usikker, la heller være. Unngå å dekorere med: Brikkvevde bånd. Ja, brikkvevde bånd av ulltråd er pent og historisk, men var ikke moderne i vår periode. De er dessuten knyttet sterkt til vikingtid. Pels. Ikke benytt pelskanter på plagg. Skinn. Skinn anvendes kun til sko og til belter, ikke klær. Tinnhekter. Tinnhekter av typen som selges til bunader, var ikke i bruk. Tinnknapper. Knapper var ikke veldig vanlig i bruk, og metallknapper var foreløpig ikke i bruk. Du kan anvende; Fôr i kontrasterende farge, dvs at fôret i plagget er en annen farge enn selve plagget. Diskret broderi langs kantene, dvs på ermene, linningen nederst, og langs halsåpningen (ikke maskin-broderi). På meget fine sivile plagg kan du også bruke et lite antall tøyknapper ved ermene (de lages slik: - den nederste metoden på siden) Bruk imidlertid ikke dette på din vanlige slåsse-kjortel! Et alternativ til å dekorere plaggene selv, er å bruke dekorative detaljer som beltespenner og -ender og runde spenner (se tilbehør). 5. Generelt om stoffvalg, fargevalg og sying. Å velge rett stoff er kanskje den viktigste delen av det å sy klær: dersom du velger et upassende stoff, hjelper det ikke å være aldri så god å sy, dessverre. Det er i hovedsak to materialer som er i bruk: ull og lin. Lin var et stoff som ble brukt til undertøy i vår periode. Det er mulig å farge lin, men fargen forsvinner raskt når plagget vaskes, derfor ble lin holdt i sin naturlige farge, eller helst bleket. Bruk derfor alltid naturfarget (lys brun/grå, tilsvarer kvaliteten natur hos IKEA) eller bleket, hvit lin, bruk ikke farget lin! Lin finnes i ulike kvaliteter. Linen som selges på IKEA er ganske grov, men egner seg fint til skjorter, brok og kveiver. Dersom dette stoffet vaskes mye i maskin, blir det mykere og bedre 6

7 å ha på seg. Finere kvaliteter av lin kan kjøpes i stoffbutikker (veldig dyrt) eller på markeder (billigere). Lin finnes som regel i såkalt lerretsvev, hvilket vil si at trådene går over og under hverandre annenhver gang. Lin kan dessuten brukes som fôr i overkjortler, hetter, eller kjortler. Ull ble brukt til det som regnes som yttertøy i vår periode, nemlig kjortel, hoser, hette og overkjortel. Ull var på denne tiden ikke ensbetydende med et varmt, tykt stoff, men kom også i veldig tynne kvaliteter. Unngå å bruke ulltepper til å lage plagg! Selv om pleddet oppgir å være 100 % ull, er stoffet som regel for hårete til å se riktig ut. Velg et ullstoff som er tilpasset det du skal sy: bruk tynn, glatt ull til hoser, som skal brukes rett mot kroppen, og litt tykkere ull til en hette, dersom den ikke skal fores. Ull finnes i mange farger. Til bruk i Kongshirden 1260 skal du velge en farge som det er sannsynlig at man kunne framstille med datidens plante- og metall/mineral-farger. Det viktigste er at fargene ser naturlige ut, og at de ikke er for mørke og intense. De fleste nyanser av gul/organge/brun går bra, rødlige farger går som oftest også bra dersom de ikke er for knallrøde. Vær mer forsiktig med grønne og blå farger, ikke bruk mørke nyanser av disse. Svart bør unngås totalt. De fleste av fargene på dette nettstedet kan anvendes: Husk, velg heller en for lys enn en for mørk farge. Ta heller med en fargeprøve på trening før du kjøper, hvis du er usikker! Ull finnes også i ulike vever. Den som er vanligst å finne i dag, er lerretsvev, som nevnt under lin. Denne var i bruk i vår periode, og er grei å bruke. Imidlertid kan du også bruke noen varianter av kypertvevd ull. Dersom du ser nøye på et slikt stoff, vil du kunne se diagnale striper i stoffet., som i en dongeribukse. Du kan også bruke ull til foring av plagg som kjortler, hetter, eller overkjortler, men vær obs på at dette kan bli svært varmt, dersom du ikke bruker svært tynn ull. Syning: Vi krever ikke at plagg skal håndsyes, og bruk gjerne maskin dersom du vil. Husk imidlertid å håndsy alle synlige sømmer, dvs kantingen ved ermene, halsåpningen, og kanten nede. Bruk gjerne lintråd, vokset lintråd, eller ulltråd. Dersom du vil, er det en fin detalj å sy ned kantene på sømmen, dvs å brette ned sømmene på innsiden av plagget og sy den ned. Dette er ikke alltid nødvendig på tykke ullplagg, men kan gjøres. Det er ellers et godt tips å vaske ull på ullprogram før du bruker den til å sy!!! 7

8 Del 2: Individuelle plagg 1. Klær: Kjortel Kjortelen lages i ull. Dersom den skal brukes på sommeren, velger du et relativt tynt stoff, et tykkere for vinterbruk. Husk imidlertid at tynne ullstoffer kan lettere går i stykker i kampbruk. Det finnes gode beskrivelser på hvordan sy en kjortel på nettet, f.eks her: eller her: Når du bruker en av disse guidene, vær imidlertid oppmersom på følgende: Lengden på kjortelen varierer, men går generelt til kneet, eller litt under kneet. En ankellang kjortel er et sivilist-plagg, og brukes ikke til kamp. Unngå for korte kjortler, som slutter et stykke over kneet, da dette assosieres med vikingtid. Husk at kjortlene i vår periode er relativt vide i kroppen, slik at de poser seg ved beltet, men at de sitter stramt inntil underarmen. Dette nevnes ikke i beskrivelsene. Kjortler kan lages både med og uten en splitt foran og bak. Dersom du bestemmer deg for å lage en splitt, husk at dette ikke gjøres for å spare stoff, og sy derfor inn kiler i splitten. En splitt skal ikke kunne synes når man står rett opp og ned, men forsvinne i foldene. Man kan hvis man vil la det være et lite snitt nederst ved håndleddet, slik at ermene kan brettes tilbake et lite stykke (se bildet av mannen i hosene over). Husk imidlertid at kjortelen fortsatt skal sitte stramt inntil armene. 2. Klær: Skjorte Skjorten lages i lin. Den kan ha et noe enklere mønster enn kjortelen, og kan for eksempel se ut som dette: 8

9 Husk at skjorten skal være kortere enn kjortelen den bæres under, slik at den ikke synes! Midt på låret er en fin lengde. Her finnes en beskrivelse av hvordan lage en kopi av Ludvig den helliges skjorte, som passer fint som underskjorte for oss: 3: Klær: Hodeplagg, kveiv og hette. Som for kroppen, fantes det både undertøy og ytterplagg for hodet. Kveiven begynte muligens som en sivil utgave av den millitære panserkveiven, som fungerte som støtdemper under hjelmer. Det er en enkel liten lue som dekker bakhodet og siden av hodet. En voksen mann var ikke skikkelig kledd uten en kveiv på hodet (på bildet til vestre har mannen til og med tatt av seg skjorten, men kveiven beholder han på). Kveiven lages i lin, og her kan du gjerne bruke bleket lin. Kveiven brukes også under andre hodeplagg, som hatter og hetter. Kveiven ble i vår periode laget i to deler, ikke i tre. Her finner du et godt mønster for hvordan lage en kveiv, husk at du skal bruke det øverste mønsteret som er i to deler, ikke det som er i tre deler: Hetten var en kombinert lue og sjal, og er svært praktisk for å holde varmen. Den lages i ull, og kan hvis man vil fores. I vår periode har kveiven ennå ikke fått den lange strutten som mange forbinder med middelalderhetter, men hadde en rett søm bak. 5. Klær: Hoser og Brok Slaget på kveiven var i varierende størrelse, det kan være svært lite for en fasjonabel, moderne hette, eller større på en mer praktisk hette. Man kan velge å ha en moteriktig åpning foran på hetten (dette er det vanligste i Maciejowski-bibelen), eller sette inn en kile. Den enkleste måten å lage en hette på, er å låne en og kopiere den. Lag disse plaggene noenlunde samtidig, siden du ikke kan bruke det ene uten det andre. Broken, eller braiene, er en slags middelaldersk underbukse, mens hoser er buksebena som festes i brok-beltet. Brok lages i lin. Ettersom de skal være nær huden, kan det være verdt å bruke myk, tynn lin til dette formålet. Ikke fall for fristelsen til å lage broken for liten, den skal være ganske diger. Siden kjortlene er lange, skal broken til vanlig ikke synes. Gode beskrivelser for hvordan lage brok finnes her: Du kan bruke både bånd og flettede tråder som belte i broken, men et tynt lærbelte er svært praktisk. 9

10 Hoser lages i ull. Se etter en litt tynnere, glattere type ull til dette bruket, for å unngå kløe og ubehag. Hoser kan lages både med og uten fot, dersom du lager den uten for bør du satse på å ha ankelhøye sko. Den beste beskrivelsen av hvordan lage hoser finnes her: 5. Klær: Tilbehør Belter: Beltene i 1260 er ganske smale og lange, oftest henger belteenden ned foran på kjortelen. Mellom 1,5-2,5 cm bredde er fint. Bruk beltespenner i messing/bronse, og bruk enkle D-spenner (dvs at spennen ikke er dobbel ) dersom du ikke kjenner godt til hvilke spenner som var i bruk i vår periode. Bruk relativt enkle belteender, dersom du bruker dem. Belter kan også dekoreres med dekorative niter, som plasseres langs beltet. Dette vil imidlertid gi inntrykk av en ganske rik person, så hvis du velger å gjøre dette, husk at resten av klærne dine og utstyret ditt bør stå i stil. Vær obs på at veldig mange spenner og belteender som selges på markeder er beregnet på vikingtid, så vær sikker før du kjøper! Eksempler på spenner Eksempler på belteender 10

11 Spenner: I middelalderen var vikingtidens ringspenner, som er den typen du oftest finner for salg, gått ut av bruk. Dette er spenner med en åpning i ringen. Middelalderens spenner besto av en komplett ring, og festes annerledes. Små spenner ble som regel brukt til å feste halsåpningen, eller som en dekorasjon på samme sted. Eksempler på spenner. Et godt sted å kjøpe belteutstyr og andre spenner, er dette polske nettstedet: Du må da ha anledning til å overføre penger til utenlandske kontoer. 6. Klær: Sko Det er relativt komplisert å lage sko, så jeg vil ikke gå inn på hvordan det gjøres her. Sko lages i skinn, med en separat lærsåle. Skoene syes på vrangen, og snues etterpå, slik at sømmen kommer på innsiden. En mengde mulige sko, klassifisert etter høyde og lukkemekanisme, er i bruk i vår periode. Gå for en ankelhøy sko dersom du lager hoser uten fot. 7. Klær: Overkjortler/surcotter/reisekapper Dette er et plagg som du relativt sjelden vil få bruk for, og er mer for de spesielt interesserte. En surcotte finnes i flere varianter, i all hovedsak med og uten ermer. Uten ermer er det et svært enkelt plagg, konstruert som en vid, lang kjortel uten ermer, som som oftest bæres over en ringbrynje. Brukes den uten en ringbrynje, er det et rent sivilistplagg, og brukes ikke i kamp. Med ermer kan den også brukes over en ringbrynje, men den er også et praktisk ytterplagg for markeder og arrangementer som finner sted om høsten/vinteren. Armene kan være av ulik 11

12 lengde, og det er gjerne en åpning foran armene, slik at man kan ta ut armene, og ermene kan henge løst. Del 3 Rustning og Utstyr 1. Utstyr: Rent sikkerhetsutstyr Hansker: Hansker er først og fremst beskyttelsesutstyr. Beskyttelseshansker av ulik type ble brukt i middelalderen, men det viktigste er at man lager i materialer som ikke gjør at de skiller seg så mye ut fra resten av utstyret vårt. Det vanligste er enten hansker dekket med herdete skinnplater, eller vatterte hansker dekket med linstoff. Som underhanske kan man bruke vanlige arbeidshansker. Tannbeskytter: Kjøpes billigst på Sportsvarehuset under Smørsbroen, eller andre kampsportutsalg. Velg en gjennomsiktig, slik at den ikke tiltrekker seg så mye oppmerksomhet. 2. Utstyr: Hjelmer og panserkveiv For at en hjelm skal sitte godt på hodet, er det nødvendig med en skikkelig panserkveiv under den. Dette er plagget som gav opphav til den sivile kveiven (se Hodeplagg). Lag panserkveiven etter at du har mottatt hjelmen, slik at du kan tilpasse hvor mye polstring du trenger i ulike deler av kveiven. Panserkveiven er ein støtdempande hodebeskyttar som brukes under hjelm eller brynjehette. Ein tjukkelse på circa 8 lag med lin er bra for ein panserkveiv som skal brukast under hjelm eller brynjehette. Generelt finnes det tre typer hjelmer i bruk i vår periode: 1. Cerveillet. Denne enkle, runde hjelmen er en typisk soldathjelm i vår periode. En slik hjelm kan bestilles fra Du må selv bore/slå hull i sidene og sette på hakestropper. De finnes også i en hybrid-utgave med nesebeskytter.. 12

13 2. Jernhatt. En rund hjelm med brem, litt mer fornem enn en cerveillet, og litt dyrere. Varianten med kinnbeskyttelse er veldig typisk for Norge. Den kan brukes til Den kan bestilles flere steder, den billigste er å få tak i her: man kan også få dem håndsmidd herfra: 3. Spangenhjelm. En spiss hjelm med nesebeskyttelse, denne hjelmen er egentlig mer typisk for vikingtiden en for vår periode, og er ganske gammeldags i Den kan bestilles flere steder. Det er dessuten mulig å få tak i en heldekkende bøttehjelm, men denne ble kun brukt av fullt utstyrte riddere. Den er svært upraktisk å bruke til vanlig kamp, og brukes kun til oppvisninger. Ikke bruk penger på en slik hjelm dersom du ikke alt har fullt utstyr, inkludert panser og ringbrynje! 13

14 Man kan dessuten bære en brynjehette, altså en løs hette som bæres over en panserkveiv, og dette kvalifiserer også som hodebeskyttelse (men gir ikke treffpoeng ). 3. Utstyr: Skjold V-skjold er det mest vanlige skjoldet rundt Eit V-skjold er eit skjold som er forma som bunnen på eit strykejern. Det har vanligvis tre kantar, men vi finn også V-skjold der dei to øverste hjørna er avrunda. V-skjoldet er krumma og bæres med to eller tre håndtak i lær. Dråpeskjold eller drageskjold er det skjoldet som var mest populært før V-skjoldet. Det er forma som ein dråpe som er snudd opp ned. Skjoldet er langt, det dekker deg fra skuldra og ned på leggen. Samtidig er skjoldet gjerne litt smalare enn dei vanlige V-skjolda. V-skjoldet er krumma og bæres med to eller tre håndtak i lær. 14

15 Rundskjold er det skjoldet som er mest populært før dråpeskjoldet. Det er rundt, og vanligvis mellom 40 og 60 cm stort. Eit rundskjold har i sentrum ein skjoldboss av jern. Det er ikkje krumma, og bæres med eit enkelt trehåndtak som er festa på baksida av skjoldbulen. Buckler er eit duellskjold som er blei brukt i både vikingetid og middelalder. Ein buckler er konstruert som eit rundskjold, berre at den er mindre. Som rundskjoldet har det i sentrum ein skjoldboss av jern. Det er ikkje krumma, og bæres med eit enkelt trehåndtak som er festa på baksida av skjoldbulen. Generelt om skjold: For å øke levetida på eit skjold legg ein eit beskyttande lag utanpå treverket. Det var mest vanlig å dekka skjoldet med lær, men vi har også funn som tyder på at lin vart brukt. Dekorasjon av skjold: Ikke benytt kompliserte heraldiske motiver på skjoldet ditt i første omgang, dette var reservert for de beste familiene. Benytt heller enkle ensfargede skjold, eller enkle kantedekorasjoner. Kikk gjerne i samtidige manuskripter for inspirasjon. 15

16 4. Utstyr: Tekstilrustning/panser Eit panser er ein tekstilrustning med vertikale sømmar som brukes uavhengig av anna kroppsrustning. Ein tjukkelse på circa lag lin er bra for eit panser. Flest lag har du på brystet, på armane er det greit å ha nokre lag færre, for mobilitetens skyld. Panser kjem i fleire variantar, forskjellen går hovesaklig på tre ting: 1. Krage, om panseret har ein krage eller ikkje. 2. Armlengde, og om ermet er «dagged» eller ikkje. Vi finn følgande fem typar armar på panser: armlaust, kortarma, kortarma dagged, langarma og langarma med integrerte hanskar. 3. Nederste kant, om denne er «dagged» eller ikkje. Ei våpentrøye er det du kallar eit panser når du bruker det under ei brynje eller under eit armlaust panser. Forskjellen på ei våpentrøye og eit panser er altså bruksmåte og ikkje konstruksjon. Vi regner likevel med at våpentrøyene vanligvis var tynnare enn pansre. Ein tjukkelse på circa 8 lag med lin er bra for eit panser som skal brukast som våpentrøye. Ettersom korterma brynjer ikkje er vanlege i høgmellomalderen, regner vi med at dei vanlege våpentrøyene enten var langerma eller langerma med integrerte hanskar. Foring til brynjehette: Ei brynjehette som ikkje heng fast i ein hauberk bør forast med ca. 8 lag med lin. Dette gir god beskyttelse mot treff i sida av ansiktet, i tilegg slepp du at brynjehetta heng og sleng, spesielt i halsen er dette eit veldig vanlig problem. Ei brynjebrok er ein tekstilrustning som beskytter låret, fra underkant av kneet og opp. Den er forma som og festa på samme måte som den øverste delen av ein hose. Brynjebroka er sydd som eit panser, lag med lin gjer ei god brynjebrok. Kilder på tekstilrustning: Vi har ikkje bevarte eksemplar av tekstilrustningar fra vår periode. 16

17 Vi har mange billedkilder på kordan tekstilrustningane såg ut. Konstruksjonen baserer vi på bevarte tekstilrustningar fra seimmiddelalderen 5. Utstyr: Brynje En regel gjelder her: Utsett kjøp/laging av brynje til aller sist! En brynje er en dyr rustning du kommer til å få brukt veldig sjelden, og kan ikke brukes uten et skikkelig panser. Unntak for brynjehette. Det er også anbefalt å kjøpe en brynje som er klinket, og ikke buttet. Etterord Er det fortsatt noe du lurer på? Ta gjerne kontakt, enten på trening eller på epostlisten, dersom du har noen spørsmål! 17