MØTEINNKALLING. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Side Tittel 0001/06 05/03649 PRINSIPPER FOR SKOLE-HJEM. SAMARBEID FORSLAG OM UTPRØVING AV DRIFTSSTYRE VED GRUNNSKOLER I STANGE 1 Saken trukket i K.møte /06 03/04808 KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVISJON /06 03/05852 SUPPLERINGSVALG TIL OVERFORMYNDERIET PERIODEN Stange, den Jan Tyriberget ordfører I forkant av kommunestyrets møte vil daglig leder v/ Mjøssamvirket A/S Thor Turmo orientere. Saksutredningen til sak 0001/06 finnes i kommunestyrets møteinnkallingen til Saksutredningen til sak 0002/06 og 0003/06 finnes i formannskapets møteinnkalling til

2 PRINSIPPER FOR SKOLE-HJEM. SAMARBEID - FORSLAG OM UTPRØVING AV DRIFTSSTYRE VED GRUNNSKOLER I STANGE Saksbehandler: Kristin Schjetne Arkivsak: 05/ /05 Arkiv: B4 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0071/05 Kommunestyret /06 Kommunestyret Innstilling fra komitè for miljø og oppvekst: 1. Kommunestyret slutter seg til felles prinsipper for skole/hjemsamarbeid for grunnskolene i Stange. 2. Kommunestyret godkjenner utprøving av driftsstyre i 2 år ved to av kommunens grunnskoler; en ungdomsskole og en barneskole. Driftsstyret erstatter disse skolenes samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i perioden. Oppstart Rådmannen utarbeider retningslinjer for driftsstyre og utpeker de aktuelle skolene. 3. Kommunestyret oppfordrer skolene til å utarbeide og gjennomføre plan for videreutvikling av skole-hjemsamarbeidet. Elever, foresatte og skolens ansatte deltar i fellesskap i dette arbeidet. Behandling i Kommunestyret, sak 0071/05 Saken ble trukket, og settes opp igjen på sakskartet til første kommunestyremøte Stange kommune, den

3 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Et godt samarbeid mellom skole og hjem er en viktig forutsetning for barn og unges læring og utvikling. En del av dette samarbeidet foregår gjennom det arbeidet klassekontakter, foreldrekontakter og skolen gjør i fellesskap. Dette representative samarbeidet skjer også gjennom FAU, samarbeidsutvalg eller driftstyrer. (organisasjonsnivå) En annen form for samarbeid dreier seg om det enkelte barn og foregår mellom eleven, de foresatte og elevens lærere.(individnivå) Samarbeidet mellom hjem og skole har ulike nivåer; fra enkel utveksling av informasjon, til mer avansert gjensidig dialog eller drøftinger og på høyeste nivå medvirkning og medbestemmelse. Ved grunnskolene i Stange er det enighet om at skole-hjemsamarbeid og foreldremedvirkning er viktig og nødvendig for å tilrettelegge best mulig for den enkelte elev. Det er delte meninger om på hvilke områder og i hvilken grad foreldre skal ha medbestemmelse. Med bakgrunn i komiteens mandat, nasjonale og kommunale føringer, skolenes uttalelser om skole-hjemsamarbeid og med utgangspunkt i Thomas Nordahls forskningsresultater, har komite for miljø og oppvekst utarbeidet forslag til felles prinsipper for skole-hjemsamarbeid i grunnskolene i Stange. Med samme utgangspunkt fremmer komiteen forslag om utprøving av driftstyre ved to av kommunens grunnskoler. Bakgrunn: Mandat for komité for miljø og oppvekst ble behandlet og vedtatt i Formannskapet : Utvikling av skolen i Stange med vekt på å fremme en inkluderende skole og tilrettelagt opplæring. (Vedlegg 1, 04/00216) Ulike former for samarbeid Skolens opplæring skal skje i forståelse og samarbeid med foreldrene. Samarbeid mellom skole og hjem er viktige forutsetninger for barn og unges læring og utvikling. Grunnskolene i Stange har 2230 elever fra 1-10 trinn og om lag 250 lærere. Dette skaper et stort antall situasjoner og muligheter for godt samarbeid mellom skole og hjem. En del av samarbeidet foregår gjennom det arbeidet klassekontakter, foreldrekontakter og skolen gjør i fellesskap. Dette representative samarbeidet skjer også gjennom FAU, samarbeidsutvalg eller driftstyrer. (organisasjonsnivå) En annen form for samarbeid dreier seg om det enkelte barn. Dette direkte samarbeidet foregår mellom elevene, elevens foresatte og skolen gjennom utviklingssamtaler, konferansetimer, brev, telefon, e-post, SMS og lignende. (individnivå) I tillegg kommer det kontaktløse samarbeidet som foregår hjemme når foreldre støtter opp om skolens arbeid og hjelper eleven med læringen.

4 Samarbeidet mellom hjem og skole har ulike nivåer; fra enkel utveksling av informasjon, til mer avansert gjensidig dialog eller drøftinger og på høyeste nivå reell medvirkning og medbestemmelse. Det enkleste og vanligste er at begge parter gir informasjon til hverandre. Mer krevende blir det med dialog og drøftinger, for det forutsetter at begge parter er redelig innstilt på å lytte til hverandre og finne fram til felles strategier. Det nivået for samarbeid som krever mest skjer der partene skal ha medvirkning eller medbestemmelse, og det skal være enighet om beslutninger. Det er viktig å understreke at medbestemmelse ikke er det samme som å ha rett til å bestemme på egen hånd. Nasjonale mål for samarbeidet mellom hjem og skole Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmet bistå i barnas utvikling, og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. (L06 generell del) Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (L06 Læringsplakaten) Samarbeidet skal skje gjennom uformell kontakt med det enkelte hjem og gjennom samarbeidsorganene; foreldreråd, samarbeidsutvalget, skolemiljøutvalget, slik det beskrives i Opplæringsloven (Vedlegg) Kommunale mål for skole-hjemsamarbeid Skole-hjemsamarbeid er satsingsområde i grunnskolene i Stange og beskrives slik i kommuneplanen: Stange kommune skal: støtte opp under og legge bedre til rette for KFU og FAUenes arbeid. øke læreres kompetanse for å legge best mulig til rette for skole/hjem samarbeidet. legge til rette for forsøk med driftsstyrer i skolen. sørge for en kontinuerlig prosess med elever, foresatte og ansatte for å utvikle kvaliteten i opplæringen. Skolene skal: (forslag til styringskort 2006) gjennomføre og bruke resultater fra brukerundersøkelser løfte fram de gode eksemplene på hjem/skolesamarbeid styrke lærernes kompetanse på foreldremedvirkning engasjere foreldrene i læringsmiljøprosjektet Med blikk for muligheter (prosjektskolene) Skole-hjemsamarbeid ved skolene i Stange

5 Høsten 2004 orienterte Thomas Nordahl om skole-hjemsamarbeid (referat og presentasjon i vedlegg) for pedagogisk personale ved flere av grunnskolene i Stange. Våren 2005 gjennomførte Komité for miljø og oppvekst en undersøkelse ved grunnskolene i Stange hvor spørsmål vedrørende skole-hjemsamarbeid på organisasjonsnivå og på individnivå ble behandlet av elever, foreldre og ansatte ved skolene. Spørsmålene ble også behandlet i KFU. Hvorfor og hvordan bør hjem og skole samarbeide om opplæringen for den enkelte elev. Hva bør være gjenstand for informasjon, for dialog og for reell medbestemmelse? Hvordan kan vi øke kvaliteten på samarbeidet mellom skole og hjem om den enkelte eleven? Hvordan fungerer samarbeidsutvalgene i dag og hvordan kan de eventuelt fungere i fremtiden? 8 av 12 skoler, samt KFU svarte på undersøkelsen. (detaljert oppsummering i vedlegg) Behandlingen ved flere av skolene preges av at ansatte uttaler seg i større grad enn elever og foresatte. Undersøkelsen viser: Enighet om Delte meninger om Ideer/forslag fra skolene Viktig og nødvendig med samarbeid skole hjem for å tilrettelegge best mulig for den enkelte elev. Det bør utvikles gode elektroniske informasjonssteder. Skolen er det beste sted for foreldresamtaler, men andre arenaer bør kunne tas i bruk ved ønske/behov. Orden/trivselsregler og skole/klassemiljø bør være gjenstand for samtale/dialog/medvirkning Grad og omfang av foreldremedvirkning Driftsstyre Opplæring/kurs for foreldre i leksehjelp og andre aktuelle tema Gi oversikt til foresatte om telefon/trefftid Aktuell informasjon/ mulighet for dialog på skolens hjemmesider (mange skoler har ikke) Planbok ved alle skoler Tettere kontakt mellom skole og hjem Økt bruk av muntlig kontakt med hjemmet framfor skriftlige meldinger (elevsaker) Driftsstyre Vurdering: Med bakgrunn i mandat for komité for miljø og oppvekst, nasjonale og kommunale føringer, skolenes uttalelser og med utgangspunkt i Thomas Nordahls forskning, har komité for miljø og oppvekst utarbeidet forslag til felles prinsipper på organisasjons og individnivå for skolehjemsamarbeid i grunnskolene i Stange. Med samme utgangspunkt ønsker komiteen å fremme forslag om utprøving av driftstyre ved to av kommunens grunnskoler.

6 Prinsipper for skole/hjem samarbeid Organisasjonsnivå Foreldres/foresattes plikter og rettigheter i skolen skal formidles direkte og tydelig, slik at gjensidige roller og forventninger er klare. Som felles utgangspunkt for alle elevgrupper skal skolen holde foreldremøte ved skolestart. Innhold herfra bør følges opp i de enkelte kontaktgrupper/på de enkelte trinn. Foreldre/foresatte og skolen skal samarbeide om innholdet i foreldremøtene. Foreldrekontakter og skolen skal samarbeide om felles mål for elevgruppen. Skolen skal sammen med FAU ta ansvar for at foreldrekontakter får opplæring og veiledning. Skolens læringsmiljø skal utvikles gjennom dialog og medvirkning. Det skal være meningsfylt for elever å delta i elevråd og samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget skal ha faste møteplaner. Medlemmene skal være godt informert slik at de sikres reell innflytelse. Individnivå: Kontakten mellom skolen og hjemmet skal være preget av likeverd og gjensidig respekt. Foreldre/foresatte kjenner sine barn best, og skolen skal bruke denne kunnskapen om barnet for å realisere tilpasset opplæring. Skolen skal gi foreldre informasjon og veiledning i aktuelle spørsmål som gjelder elevens skolesituasjon. Muntlig kontakt bør prioriteres. Skolen har det faglige ansvaret. Skolen skal begrunne sine faglige vurderinger. Foreldre skal få innsyn i faglige spørsmål. Læringsmiljø, arbeidsmåter, arbeidsmengde, tilrettelegging og metoder skal være gjenstand for dialog mellom læreren, eleven og foreldre/foresatte. Skolen skal innkalle til minst 3 utviklingssamtaler/konferansetimer i året der elevens læring er tema. Minst en av samtalene bør foregå med kun voksne tilstede. Skolen skal ha rutiner for hvordan konflikter og kriser i samarbeidet mellom hjem og skole skal håndteres. Skolen skal motivere foreldre/foresatte til å besøke skolen og delta i læringssituasjoner. Skolen skal utvikle elektroniske nettsider for informasjon og dialog. Foreldre med delt foreldreansvar skal ha lik mulighet for informasjon. Rådmannens kommentar til innstillingen fra komiteen: 1. Rådmannen har fått tilbakemeldinger fra skoler om at prinsippet om minst 3 utviklingssamtaler/konferansetimer i året kan medføre utfordringer i forhold til omfang og rammer. Derfor er det ønskelig med en evaluering etter et år. 2. I forbindelse med utarbeidelsen av retningslinjer for driftsstyre ved to av skolene, vil rådmannen foreta en avklaring av oppgaver ansvar og rollefordeling.

7 Vedlegg: 1. Mandat for komité for miljø og oppvekst Stange kommune har ambisjoner på å bli best på skole. Dette forutsetter vilje og evne til å prøve ut ulike modeller for organisering av skolene, og å prøve ut og ta i bruk pedagogiske virkemidler som er tilpasset læringsmiljøets resurser. Det er helt sentralt at opplæringa som blir gitt i skolen skal være tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte eleven. Det anses videre viktig at det på skolen legges til rette for tverrfaglig samordning av innsats knyttet til sammensatte problemer som preger enkeltelever og læringsmiljøet. Mandat: Komiteen skal beskrive intensjoner og vilkår for en inkluderende skole der et økende antall elever kan få sin opplæring gjennom tilrettelagte opplegg innen eksisterende økonomiske rammer. Komiteen skal beskrive modeller som på en god måte bidrar til tverrfaglig samordning for å møte pedagogiske, psykososiale og helsemessige utfordringer. Komiteen skal fremme forslag om en lokal utforming av den kulturelle skolesekken, med vesentlig vekt på hvordan skolen, det lokale kulturliv og kulturskolen kan dra gjensidig nytte av hverandre. 2. Hva sier Opplæringsloven Foreldreråd ved grunnskolar På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet.

8 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet. 3. Oppsummering fra skoleundersøkelse vedrørende skole-hjemsamarbeid Samarbeid mellom skole og hjem om den enkelte elev (vedlegg 1) Samarbeidsutvalget ved grunnskolene i Stange (vedlegg 2) Oppsummering av behandling fra skolene Det foreligger svar fra: Arstad, Breidablikk, Hoberg, Solvin, Stange, Tangen, Ottestad, Romedal, KFU Mangler: Stenby, Vallset, Åsbygda, Stange usk. Behandlingen ved flere av skolene er preget av at ansatte i skolen uttaler seg i stor grad, mens elever og foresatte uttaler seg i mindre grad. Det kan være flere årsaker til det: Ikke god nok kommunikasjon mellom skolen og skolens rådsorganer Manglende forståelse fra skolen om at det er viktig at foreldre/elever uttaler seg Manglende engasjement hos foreldre/elever/ skole om dette tema Foresatte opplever ikke at de har innflytelse Uvant for foreldre/elever å blande seg borti skoleanliggende Vanskelige spørsmål Prioritering i en travel hverdag Samarbeid mellom skole og hjem om den enkelte elev (vedlegg 1)

9 Enighet om: Viktig og nødvendig med samarbeid skole hjem for å tilrettelegge best mulig for den enkelte elev. Det bør utvikles gode elektroniske informasjonssteder. Skolen er det beste sted for foreldresamtaler, men andre arenaer bør kunne tas i bruk ved ønske/behov. Orden/trivselsregler og skole/klassemiljø bør være gjenstand for samtale/dialog/medvirkning Delte meninger om Grad av foreldremedvirkning. Bør elever og foresatte f. eks ha medvirkning i valg av arbeidsmetoder eller skal dette kun drøftes/informeres om? KFU: Foreldre bør ha innflytelse på flest mulige områder.!deer/ forslag fra oppsummeringa: Opplæring/kurs for foreldre i leksehjelp og andre aktuelle tema Gi oversikt til foresatte om telefon/trefftid Aktuell informasjon/ mulighet for dialog på skolens hjemmesider (ikke alle skoler har) Planbok ved alle skoler Tettere kontakt mellom skole og hjem Driftsstyre? Problemstillinger / dilemmaer: Skoler uttrykker at det er ønskelig med sterkere foreldreengasjement og at foreldre i større grad bli ansvarliggjort. Samtidig mangler uttalelser fra foreldre og elever ved flere av skolene. Hvordan møte dette? Noen foreldre mener det stilles for store krav om foreldredeltakelse andre ønsker mer medvirkning. Hvordan sikre at viktige saker som dette reelt blir drøfte blant alle impliserte parter? Sitat fra foresatte ved en av skolene: Slik det er i dag vet hjemmene for lite om skolehverdagen til å bestemme noe som helst KFU foreslår at skolene pålegges å bruke planbok som skriftlig kontakt/informasjon mellom hjem og skole. Hvordan møte dette? Etter KFUs mening bør det være en ansatt under rådmannen som har ansvar for skoleutvikling og som kan pålegge skolene hvordan de vil skolene skal drives. Slik det er i dag blir det stor forskjell på skolene Pålagte skoleutviklingstiltak er ofte lite vellykkede. Utvikling og endring må også skje innenfra skal en lykkes. Hvordan møter denne type utfordringer når skolene er egne virksomheter? Hvor store/hva slags forskjeller dreier det seg om? Hvor skal grensene gå mellom blomstrende mangfold, fri flyt og sentral styring?

10 Samarbeid mellom skole og hjem om den enkelte elev Skole Hvorfor Hvordan Hva Hvor Arstad Elever: For at Undervisning til Bestemme regler i fellesskap. Informasjon. På skolen elevene skal ha det foreldre i leksehjelp, Lærere og elever bør bestemme arb.måter, bra og få god opplæring info om nytt stoff foreldre sosiale tiltak. Oppførsel. Felles regler i hjemmene Foresatte: Ikke Ikke besvart Ikke besvart Ikke besvart besvart Skolen: Viktig med gode relasjoner, foresatte må oppleve at de har innsyn og får en deltagende rolle, å spille på lag er positivt for eleven Skolen må være lett tilgjengelig. Gi oversikt til foresatte om møte/telefontid. Skriftlig dialog på ukeplaner, planbok osv. Drøfte resultater og videre tilrettelegging Informere: Fravær, permisjoner, faglige opplegg/planer Drøfte/samtale om: Elevens trivsel Faglige utfordringer Disiplinære saker Sykdommer, plager Samlivsbrudd Medbestemmelse: Spesialpedagogisk opplæring, Tilpassede opplegg. Skolen er det beste møtested Breidablik k Breidablik k Elever: Foreldre trenger å vite hva som skjer med sitt barn. Foreldre og lærere kan bli enige om tiltak hvis barnet har brutt regler. Foreldre kan hjelpe barn med faglige vansker. Foreldre kan bidra på arrangement på skolen, f. Eks trafikkdager, skidager, juleverksted osv.. Bidra til å oppgradere utemiljø. Gi beskjed til eleven før foreldre blir kontaktet (hvis det gjelder oppførsel) De voksne må ta seg tid til å lytte til eleven. Telefonkontakt framfor brev. Faste møter mellom foreldre, lærere og elev gjennom hele året. Være bevisst hva som er privat og bør holdes utenfor skolens rom (uenighet om hva dette bør gjelde) Informere om: Grunnleggende ordensregler Innhold i klassens egne planlagte turer Drøfte samtale om: Arbeidsmåter Turer Hjemmearbeid (mengde, vanskelighetsgrad ) Medbestemmelse: 4-5 dagers skoleuke Mobilbruk på skolen

11 Hoberg Solvin Skolen Helhetlig opplæring Trivsel og trygghet grunnlag for læring Foreldre kjenner barna best Uformell kontakt; telefon, sms, e.post, hente/bringe situasjon Formell kontakt; Foreldremøter, utviklingssamtaler, kontaktbok, brev, infoskriv, rapport, planer, internett Informasjon: Fravær, reiser, tannlege med mer Aktiviteter, hva som skjer på skolen Drøfte/samtale om: Hendelser som kan påvirke barnet. Konflikter mellom lærer/elev og mellom elever Store forandringer i elevens hverdag Arbeidplaner/lekser/utfordringer/arbeidsmengd e Medbestemmelse: Trivselsregler vedtak i SU Regler for bruk av baner, uteområder osv samarbeid elever/ansatte Mulig for foresatte å komme med forslag/ønsker til arbeidsmetoder Uttale seg og samarbeide om enkeltelevers behov. Fag- og timefordeling for elever med individuell plan På skolen Hjemme hos elev/foresatt Andre offentlige kontorer etter behov (PPT osv) Elever Ikke besvart Ikke besvart Ikke besvart Foresatte Ikke besvart Ikke besvart Ikke besvart Skolen: SU vedtar skolens reglement Foreldre kjenner Klassemiljøtiltak bør utarbeides i samarbeid barnet best med foreldrekontakter Helhet i elevens Ved større miljøtiltak bør det dannes hverdag prosjektgrupper med elever/foresatte/lærere Foreldre kjenner Elev og foresatte bør være med å bestemme barnets arbeidsmetoder læringsprosess og Informere: kan bidra med Forventninger fra skole til hjem og hjem til kompetanse for skole bedre tilpasset Faglig innhold, rutiner, turer, utedager osv opplæring Fravær, sykdom, hendelser som preger familien Godt samarbeid gir Drøfte/samtale om: positive holdninger Adferdproblem til skolen for elever Lærevansker og foreldre Læringsmål Foreldre får Arbeidsmetoder eierforhold til skolen Medbestemmelse: Skape forståelse for Innhold på foreldremøter endring og utvikling Arbeidsmetoder Elever: Ikke mottatt uttalelse Ulike ønsker og behov om grad av samarbeid og medinnflytelse hos foresatte Har: Utviklingssamtaler Samarbeidsmøter vedr. elever med særskilte behov Uformell kontakt ved behov FAU driver skolemelk -ordning, basar, 17. mai osv Infoskriv av ulik art Oppfølging lekser Ønsker: Med større fokus på individuell opplæring kreves tettere samarbeid rundt den enkelte elev Økt foreldremedvirkning rundt arbeid med utvikling på bakgrunn av brukerundersøkelser Bruk av planbok? Ikke mottatt uttalelse Ikke mottatt uttalelse Fortrinnsvis på skolen, men også hjemme hos eleven dersom foresatte ber om det Ikke mottatt uttalelse

12 Stange Foresatte/skolen: (Fra SU) Foreldre kjenner barna best Foresatte(FAU) Viktig med felles normer Elever Foresatte: Ingen tilbakemeldinger Avklare forventninger Klare målsettinger sosialt og faglig fra skolen. Disse justeres i samarbeid skolehjem Gode vurderingsrutine r og dokumentasjon som utgangspunkt for dialog Bruk av e-post/ IT Fungerer bra: Informasjon fra skolen til foreldre Kan bli bedre: Overgang barnehageskole, særlig for barn med spesielle behov Overgang barneskoleungdomsskole Mange mener det stilles for store krav til foreldre i dagens skole Skolen må bli bedre på å møte foreldre som kan ha et vanskelig forhold til skolen og foreldre som føler de ikke greier å følge opp barna faglig, eller har liten tid og krefter til å engasjere seg. Utviklingssamtaler Telefonkontakt Bruke meldingsboka Foreldres underskrift på at uke/arbeidsplan er gjennomført Ingen tilbakemeldinger Opplever spørsmålet dårlig formulert. Avhenger av hvilke regler det gjelder. Ingen tilbakemeldinger Hva med å arrangere et foreldremøte som en kveldstur ute?

13 Tangen Ottestad Romedal Skole Elever Utviklingssamtaler er spennende, men noen gruer seg Foresatte Skolen Felles forståelse rundt den enkelte elev Ikke mottatt uttalelse på dette punkt Elever: Ingen uttalelse Foresatte: Ingen uttalelse Skolen: Kvalitet på utviklingssamtaler gjennomgått Sikret bedre tid til samtalen, ved kontaktlærersystem Forslag om hjemmeside med aktuell informasjon God informasjon om skolens forventninger til nye foreldre Oppfordres til årlige fellesarrangement Ukerapport er viktig og verdifull Ser ut til at foresatte ikke er redde for å ta kontakt med skolen Ikke mottatt uttalelse på dette punkt Informere Drøfte/samtale om: Ikke bare vanskelige situasjoner? Medbestemmelse: Kan være tema å drøfte ordensregler i SU Foreldrebetalte utflukter, kakebaking Ikke mottatt uttalelse på dette punkt Kommer an på situasjonen Ikke mottatt uttalelse på dette punkt Ingen uttalelse Ingen uttalelse Ingen uttalelse Ingen uttalelse Ingen uttalelse Ingen uttalelse Gjensidig respekt Trygg og helhetlig hverdag for elevene Felles regler og normer Viktig å vite om elevens bakgrunn Viktig at de voksne kommuniserer Åpen dialog, kjappe tilbakemeldinger Ukebrev Konferansetimer, Rutiner ved overganger Informere/drøfte: Planer og regler Om elevgruppa Praktiske ting vi må ta hensyn til i hverdagen. Dette får vi til: 2 elevsamtaler, 2 foreldresamtaler pr år, gode rutiner på disse Færre elever pr kontaktlærer Ukeplaner med info Gjøringer med visning for foreldre Stor satsing på show Lav terskel for telefonkontakt Hjemmeside med ukeplaner Kantine med foreldredeltakelse Turer og lignende Hva får vi ikke gjort. Elektronisk flyt av info Engasjere nok foreldre Fleksitid Ansvarliggjøre foreldre Ikke besvart

14 KFU Vite hvordan barnet har det på skolen og hvordan det oppfører seg Innsyn i metoder og fag for å kunne hjelpe til Foreldremedvirknin g er viktig bidrag til kvalitetskontroll og utvikling. Åpenhet er viktig stikkord opplever at mange lærere går i forsvar Medvirkning og innflytelse må tas på alvor Råd og organer med kun talerett skaper ikke engasjement Ønsker tettere kontakt med skolen (2 foreldremøter+2 utviklingssamtaler ikke nok) Planbok på alle skoler? Foreldre bør ha innflytelse på flest mulig områder Finne alternative møtesteder når det er behov for det 4. Refleksjonsnotat fra Thomas Nordahls foredrag: Skole-hjemsamarbeid v/ Frode Kayser Hjem skole samarbeid I 2003 hadde skolene i Stange kommune 2470 elever fra 1. til 10. klasse. Antall lærere var 267. Dette skaper et stort antall situasjoner og muligheter for samarbeid mellom skole og hjem. Nasjonale mål for samarbeidet mellom hjem og skole Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling, og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen (L-97). Skolen har plikt til å tilrettelegge for et nært samarbeid med foreldre eller foresatte (St. meld. 14 ( )). Samarbeidet skal skje gjennom uformell kontakt med det enkelte hjem og gjennom enkelte samarbeidsorganer (St. meld. 14 ( )). Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn fram til myndighetsalderen. Dette ansvaret kan ikke samfunnet overta. Foreldrene kjenner barna sine svært godt. Dette er kunnskap som lærerne bør bruke aktivt når de tilpasser opplæringen. Utviklingen har gått i retning av at barn tilbringer stadig mer tid i ulike former for pedagogiske institusjoner: Barnehage, SFO, skole, kulturskole. Dette gjør at samarbeidet mellom hjem og skole vil bli særlig viktig i tiden framover. Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har det og gjør det i skolen.

15 Ulike former for samarbeid En del av samarbeidet foregår gjennom det arbeidet klassekontakter og foreldrekontakter gjør. Dette representative samarbeidet skjer også gjennom FAU og gjennom samarbeidsutvalg eller driftsstyrer. En annen form for samarbeid dreier seg om det enkelte barn. Dette direkte samarbeidet foregår mellom elevens foresatte og skolen gjennom utviklingssamtaler, konferansetimer, brev, telefon, , SMS o.l I tillegg kommer det kontaktløse samarbeidet som foregår hjemme når foreldre støtter opp om skolens arbeid og hjelper eleven med læringen. Samarbeidet mellom hjem og skole har ulike nivåer og kan innebære enkel utveksling av informasjon, mer avansert gjensidig dialog eller drøftinger, medvirkning og medbestemmelse. Det enkleste og vanligste er at begge parter gir informasjon til hverandre. Mer krevende blir det med dialog og drøftinger, for det forutsetter at begge parter er redelig innstilt på å lytte til hverandre og finne fram til felles holdninger og strategier. Den formen for samarbeid som krever mest av skolen og hjemmet skjer der partene skal ha medvirkning eller medbestemmelse og det skal være enighet om beslutninger. Det er viktig å understreke at medbestemmelse ikke er det samme som å ha rett til å bestemme på egenhånd. Resultat fra forskningen Komiteen bygger her i hovedsak på en orientering Thomas Nordahl holdt for deltakere i prosjektet Med blikk for muligheter august Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har det og gjør det i skolen. Det er en tendens til at barn som gjør det best, kommer fra støttende hjem, hjem som mener skole er viktig og der det blir snakket mye om skole, der foreldre spør hvordan barna har det på skolen og der foreldrene gir hjelp til skolearbeidet. Dette viser internasjonal forskning. I følge norske undersøkelser er foreldrestøtte og samarbeid mellom hjem og skole blant de faktorene som i størst grad kan forklare elevenes karakterer. Hvordan foreldre støtter barna sine har betydning for barnas relasjoner til andre elever, for deres forhold til lærerne og for elevenes opplevelse av læringsmiljøet. Foreldre med positive erfaringer fra skolen har som regel barn uten problemer og en god relasjon til læreren. Disse foreldrene har i stor grad kommet til enighet med lærerne og slik skapt seg en innflytelse sammen med lærerne. Forskerne kaller dette for kommunikativ makt. Foreldre med negative erfaringer har en tendens til å ha barn med problemer i skolen eller en dårlig relasjon til læreren. Det kan være vanskelig å ha et godt forhold til læreren når mesteparten av kommunikasjonen går på at barnet ditt har problemer. Disse foreldrene

16 opplever å ikke bli hørt eller trodd. Noen uttrykker at de har bekymring, men blir avvist med at alt går bedre nå. De har ofte mistillit til skolen og er engstelige for å si ifra. Skolen tillegges mye makt og disse foreldrene opplever avmakt. Dette tilsier at det vil være mye å vinne på å bedre samarbeidet. Flere fagmiljøer som arbeider med strategier for å møte barn som har det vanskelig regner foreldre som den viktigste samarbeidspartner i tilnærminger for å møte de mest utfordrende barn og unge. Dette gjelder alle foreldre og mye av arbeidet går ut på å myndiggjøre foreldre. Nordahl understreker at det er direkte galt å snakke om ressurssterke og ressurssvake foreldre. Foreldre er avgjørende fordi hjem, skole og foreldre uansett påvirker hverandre. De foreldrene som opplever at barna deres har det vanskelig har ofte den beste evnen til å gjøre små forandringer i dagliglivet og inngå avtaler. Slike justeringer vil ofte bety langt mer for barn og unge enn det fagfolk kan utrette. Nordahl peker på at norsk skole har en tendens til å reprodusere sosiale forskjeller. Skolen premierer bestemte verdier og interesser. Det kan bety at det er foreldre og elever som opplever at deres verdier og interesser ikke blir møtt med respekt i skolen. Lærere legger mye arbeid i å forbedre egen undervisning. Spørsmålet er om skolen skulle brukt mer tid på å fortelle foreldre hvordan det er lurt å være foreldre. Det er kanskje ikke lurt av foreldre å snakke negativt om skolen. Generelt uttrykker foreldrene gjennomgående en positiv innstilling til skolen og følger opp barna godt. Dette bekreftes av elevundersøkelser. Ellers viser forskning at foreldre er godt fornøyd med informasjon de får fra skolen om undervisning, læring og i noen grad om elevens trivsel og sosiale utvikling. 4 av 5 foreldre sier at de sjelden eller aldri drøfter forhold omkring opplæringen med lærerne, men når det oppstår problemer markerer foreldre sin interesse for å være med og drøfte sammen med lærerne. 4 av 5 foreldre opplever at de har ingen eller svært liten medvirkning på forhold som angår læringsmiljøet eller opplæringen. Halvparten av foreldrene er usikre på hvilke forventninger skolen har til samarbeidet. Omlag 14% av foreldrene sier at de lar være å si fra om ting av frykt for at det skal gå ut over ungene deres. 2 av 3 foreldre oppgir at de har god kontakt med andre foreldre i klassen eller gruppen og at de ofte snakker med dem. Halvparten av foreldrene uttrykker at de kjenner de andre barna i klassen eller gruppen. 70% av foreldrene uttrykker at de sjelden eller aldri diskuterer undervisningen med andre foreldre.

17 Når det gjelder ordningen med klassekontakter, viser forskningen at disse brukes lite av andre foreldre. Klassekontakter får sjelden opplæring, og halvparten av dem uttrykker at de har liten eller ingen innflytelse på innholdet i et foreldremøte, mens 3 av 4 klassekontakter sier de har et stort ansvar for de praktiske forberedelsene til foreldremøter og andre arrangement. Så mange som 94% av klassekontaktene på landsbasis uttrykker at det ikke finnes noe felles møte mellom klassekontakter og lærere, og 90 % hevder at de ikke har innflytelse på det som skjer i klassen eller gruppen. Alle disse forskningsresultatene forteller oss noe om kvaliteten på foreldremiljøet. Spørsmålet er hvordan kommunen kan bruke de mulighetene som ligger i en enda sterkere foreldregruppe. Nordahl peker på at det kan være lurere å bruke foreldremøter til at foreldre kan prate sammen og løse oppgaver sammen enn at læreren skal snakke hele tiden. Mange lærere opplever foreldrene som en støtte for egen praksis, har god dialog med foreldrene og legger til rette for medvirkning. Lærere som har lav kompetanse i hjem-skolesamarbeid har en tendens til å tillegge foredrene egenskaper ut fra hvordan de tror de er. Slike lærere har lett for å kategorisere og dele foreldre opp i ressurssterke og ressurssvake foreldre. Oppsummert ser det ut for at samarbeidet mellom hjem og skole befinner seg i et spenningsfelt mellom uklare nasjonale mål for samarbeidet, relativt lav kompetanse i Hjemskole-samarbeid hos lærerne, tendens hos en del lærere til å anvende sin maktposisjon og foreta sosiale konstruksjoner, foreldre som tilskriver skolen mye makt og en foreldregruppe som er usikker på skolens forventninger. Problemstillinger I følge L-97 må skolen i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling. Er vi enig om hva skolen skal hjelpe foreldrene med? En fokusering på samarbeidet mellom hjem og skole gjør at vi må ta stilling til en del viktige problemstillinger bl.a om hvor mye innflytelse foreldre skal ha i de organene de er representert i. Er det interessant å sitte i et styre som ikke har noen makt? De nasjonale målsettingene innebærer at foreldre skal være aktive samarbeidspartnere. Hvor godt forberedt er skolen på å være ansvarlig for initiativet i hjem-skole-samarbeidet? Et annet viktig spørsmål er hvilke ordninger kommunen skal ha som gjør det mulig for foreldre å delta på seminarer, kurs og konferanser? Andre problemstillinger er knyttet til hva vi skal informere om, hvilke områder som peker seg ut som særlig viktig for dialog og drøftinger og hvilke avgjørelser partene skal ha medvirkning og medbestemmelse på. Både hjem og skole vil naturlig nok være opptatt av hvilke regler som skal gjelde i skolen og utenfor skolen, av forhold knyttet til sosial utvikling, av innholdet i undervisningen og av hvilke arbeidsmåter som blir brukt i undervisningen. Det er naturlig at hjemmet får informasjon om reglene som gjelder for elevgrupper på skolen,

18 om hva som blir gjort for å fremme sosial utvikling, om hva som skjer faglig og hvordan lærere og elever arbeider når de er sammen. Er dette områder som også skal gjøres til gjenstand for dialog, drøfting og medbestemmelse. Stortingsmelding nr. 30 ( ) understreker viktigheten av samarbeid på alle disse tre nivåene. Skal foreldre være med på å bestemme reglene i skolen? Det ser uansett ut for at det er en fordel for elever som har vanskelig for å forholde seg til regler at de voksne bestemmer reglene. Skal foreldre bestemme hva lærere og elever skal legge vekt på når det gjelder sosial utvikling? Hvor sterkt skal foreldre kunne påvirke innholdet i undervisningen og hvilke arbeidsmåter som blir brukt i skolen? Hvor mye skal elevene selv være med på å bestemme? Prinsipper for samarbeid Det er viktig at roller og forventninger skolen har til foreldrene og foreldrene til skolen blir avklart. Det bør etableres møteplasser der foreldre og lærere kan ha reell dialog om barn og unge. Nordahl mener minst halvparten av konferansetimene bør gjennomføres uten at barna er til stede. Det blir viktig å skape et godt miljø mellom foreldrene i primærgruppene. Samarbeidet vil tjene på at partene utarbeider prinsipper for hvordan konflikter og kriser i samarbeidet mellom hjem og skole skal håndteres. Det direkte møtet med foreldre må være preget av likeverd og gjensidig respekt. Det er viktig at lærere stiller spørsmål til foreldrene og lar foreldrene kommet til orde. Det er viktigere å prate om barnet enn om hverandre, viktigere å ha fokus på framtida enn på fortida, viktig å legge vekt på det som går bra. Nordahl peker på at skolen er en lite heldig møteplass for mange foreldre og anbefaler at møtet mellom lærere og foreldre foregår andre steder enn på skolen. Det bør være et viktig mål for kommunens arbeid med å utvikle forholdet mellom hjem og skole at samarbeidet bidrar til at foreldrene føler seg myndige og at de får tro på at de gjør en god jobb som foreldre og opplever at skolen er en god støtte i den innsatsen de gjør for å oppdra barna sine. Blant de viktigste forutsetningene for samarbeidet nevner Nordahl at lærernes kompetanse i å samarbeide og kommunisere med foreldre blir styrket og at den enkelte skole arbeider spesielt med skoleledernes og lærernes innstillinger og holdninger til foreldre. Språket skaper virkeligheten. Derfor kan det være nødvendig å bli bevisst hvordan karakteristikker vi gir av foreldre og elever kan blokkere for utviklingen av hensiktsmessige relasjoner.

19 Nordahl nevner en del fellestrekk ved skoler som lykkes i samarbeidet med foreldrene: De ansatte er generelt positivt innstilt til foreldre og er opptatt av å ha kontakt med dem. Ledelsen og lærerne ser på foreldrene som en ressurs i barnas skolegang og de erkjenner at mange foreldre har store ressurser til endring. Enda et viktig kjennetegn ved skoler som lykkes er at både ledelsen og lærerne tror foreldrene har gode forutsetninger for å ha medvirkning. Lærerne ser som deres rolle å være aktive, støtte, oppmuntre og ikke gå i forsvar. 5. Presentasjon, Thomas Nordahl: Skole-hjemsamarbeid - prinsipper for samarbeid Det bør etableres arenaer der foreldre og lærere kan ha en reell dialog om barn og unge. Minst halvparten av konferansetimer bør gjennomføres uten barn til stede. Legg vekt på å skape et godt miljø mellom foreldrene i primærgrupper/klasser. Det bør utarbeides retningslinjer for hvordan konflikter og kriser i samarbeidet mellom hjem og skole skal håndteres. (Lytt til foreldre, avvis ikke kritikk, ha eleven i sentrum, bruk ikke maktstrategier o.l.) Det direkte møte med foreldre skal være preget av likeverd og gjensidig respekt. Still spørsmål og la foreldre komme til Ha fokus på framtiden ikke fortiden. Vektlegg det som går bra. Samarbeidet skal bidra til myndiggjøring ved at foreldre skal få tro på at de gjør en god jobb som foreldre, og oppleve at skolen er en god støtte i deres arbeid som oppdragere Kjennetegn ved skoler som lykkes De ansatte i skolen er generelt positivt innstilt til foreldre og er opptatt av å ha kontakt med dem. Ledelsen og lærerne ser på foreldrene som en ressurs i barnas skolegang. Ledelsen og lærerne tror foreldre har gode forutsetninger for å ha medvirkning. Lærerne ser at deres rolle ofte er å være aktive, støtte, oppmuntre og ikke gå i forsvar

20 Sak 0002/06 KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON Saksbehandler: Jørn A. Haugen Arkivsak: 03/ /05 Arkiv: 142 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0140/03 Formannskapet /03 Kommunestyret /04 Formannskapet /05 Formannskapet som det faste planutvalg /05 Formannskapet som det faste planutvalg /05 Formannskapet som det faste planutvalg /06 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Høringsutkastet til Kommuneplan for Stange, Arealdel, godkjennes med følgende endringer: 1. Områdene B2.6 (Landheim), B2.7 (Store Ree/Rå), F5.4 (Sorten), F/P/I1 (område for motorsport/rasen), O1.3 (alt.2 til barnehage på Ilseng) tas ut av planen. 2. Område E1.1 (Kåterud) gis en endret avgrensning som er i samsvar med SMATplanen. Det knyttes følgende planbestemmelse til området: Området E1.1 kan bygges ut som en fortsettelse av området Åkershagan når mer enn 50% av dette området er utnyttet, og det ikke er tilgjengelige arealer for virksomhet som ønskes etablert i området. 3. Planbestemmelsene 2.1 (LNF-område) og 2.3 (Spredt ervervsbebyggelse) tas ut av planen. 4. Planbestemmelsen 0.1 (Plankrav) endres ved at eller bebyggelsesplan tas ut av bestemmelsen. 5. Det innføres følgende bestemmelse om byggeforbud langs E6: Langs E6 er det en byggegrense på 100 m på begge sider av vegen, med unntak for utbyggingsområdene Skavabakken og Kåterud hvor byggegrensen fastsettes gjennom reguleringsplaner for områdene. 6. Karttekniske mangler ved planen rettes opp slik som omtalt i rådmannens merknader. 7. Fylkesmannens innsigelse til området F3.2 (Tuvika) imøtekommes ikke. Planforslaget sendes Fylkesmannen til mekling/miljøverndepartementet til avgjøresle, jfr. plan- og bygningslovens 20-5, 5. ledd. 8. Planforslaget, med unntak av området F3.2, får rettsvirkning etter plan- og bygningslovens 20-6, jfr. 20-5, 4. ledd.

21 Sak 0002/06 Behandling i Formannskapet, sak 0140/03 Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. Vedtak: Kommunestyret vedtar at det settes i gang arbeid med revisjon av Kommuneplanens arealdel i tråd med intensjonene som er beskrevet i rådmannens saksframlegg. Behandling i Kommunestyret, sak 0083/03 Representanten Bartnes SP fremmet følgende forslag på vegne av SP, KrF, PP, FrP, BL og V: Det utarbeides en kommunedelplan for Ottestad tettsted, der en ser på trafikksikkerhet, disponering av restarealer. Planen skal ta hensyn til byggebehov for ulike aldersgrupper, samt eksisterende bebyggelse og kulturlandskap. Ordføreren foreslo at forslaget oversendes formannskapet som planutvalg. Formannskapets innstilling ble deretter enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar at det settes i gang arbeid med revisjon av Kommuneplanens arealdel i tråd med intensjonene som er beskrevet i rådmannens saksframlegg. Behandling i Formannskapet, sak 0165/04 Plansjefen orienterte om notat Grønnstruktur i området Ottestad Stangebyen og utkast til retningslinjer for Estetikk. Videre orienterte plansjefen om revisjon av kommuneplanen. Som konklusjon ønsker formannskapet å foreta en befaring av de aktuelle områder. Vedtak: Innspill til nye utbyggingsarealer pr , notat om grøntstruktur i områdene Ottestad- Stangebyen og utkast til retningslinjer om estetikk tas til etterretning. Behandling i Formannskapet som det faste planutvalg, sak 0008/05 Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling med følgende tillegg til vedtaket: KOMMUNEPLANENS AREALDEL KORRIGERINGER: PLANBESTEMMELSENE: 2. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 2.1 LNF-OMRÅDER Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av boligbebyggelse, fritidsbebyggelse eller ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring er i utgangspunktet ikke tillatt

22 Sak 0002/06 med mindre det foreligger særlige grunner, kfr. retningslinjer for dispensasjonspraksis i LNF-områder. (Jfr. pbl 20-4, annet ledd, pkt. c) 2.2 LNF-OMRÅDER MED SPREDT BOLIGBEBYGGELSE I kommuneplanens arealdel er det avmerket områder hvor spredt boligbebyggelse er tillatt. I planperioden kan det oppføres følgende antall boliger i de forskjellige områdene: Espa 25 boliger Sørbygda 15 boliger Før godkjenning av fradeling og bebyggelse kan det etter kommunens skjønn kreves bebyggelsesplan, og en plan for avløp og drikkevannsforsyning som ivaretar interessene til eksisterende drikkevannskilder i området. 2.3 LNF-OMRÅDE MED SPREDT ERVERVSBEBYGGELSE I LNF-område på eiendommen Ringnes er det avmerket område hvor spredt ervervsbebyggelse i form av Vikingehus er tillatt. Bygging forutsetter at det kan skaffes tilfredsstillende løsninger for vann og avløp, atkomst fra offentlig veg samt tilfredsstillende løsning i forhold til Mjøsstranda og kulturlandskapet. Det er ikke foretatt forundersøkelser vedrørende disse forholdene. RETNINGSLINJER: Pkt. 1.2 Tilføyelse Med vassdrag menes Mjøsa og vann for øvrig med mer enn 30 da vannflate, samt Vikselva/Fosselva og Svartelva. KART: Turveg Sandvika Boligområde i Gubberudvegen x Skolevegen Vallset krk. Boligområde Ottestad st. B2.1, og området forblir derfor ervervsområde. B2.2 Anbefales ikke som boligområde, og forblir friområde. B2.3, og forblir LNF-område. Forøvrig ble det fremmet følgende forslag: Fra Arild Olsen: "Hytteområdet Tuvika tas ut av planen." Forslaget fikk 1 stemme.

23 Sak 0002/06 Fra Helge Bjørnsen: "Bruksareal og byggestørrelse på fritidsbebyggelse utenfor regulert område settes til samme areal som innenfor regulert område." Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til Kommuneplan for Stange Arealdelen legges ut til høring med uttalefrist Planforslaget omfatter: Kart i m = 1:40000, merket Høringsutkast Planbestemmelser Retningslinjer Retningslinjer for Estetikk, datert Utredning om Grøntstruktur, datert Teksthefte, datert mars KOMMUNEPLANENS AREALDEL KORRIGERINGER: PLANBESTEMMELSENE: 2. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 2.1 LNF-OMRÅDER Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av boligbebyggelse, fritidsbebyggelse eller ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring er i utgangspunktet ikke tillatt med mindre det foreligger særlige grunner, kfr. retningslinjer for dispensasjonspraksis i LNF-områder. (Jfr. pbl 20-4, annet ledd, pkt. c) 2.3 LNF-OMRÅDER MED SPREDT BOLIGBEBYGGELSE I kommuneplanens arealdel er det avmerket områder hvor spredt boligbebyggelse er tillatt. I planperioden kan det oppføres følgende antall boliger i de forskjellige områdene: Espa 25 boliger Sørbygda 15 boliger Før godkjenning av fradeling og bebyggelse kan det etter kommunens skjønn kreves bebyggelsesplan, og en plan for avløp og drikkevannsforsyning som ivaretar interessene til eksisterende drikkevannskilder i området.

24 Sak 0002/ LNF-OMRÅDE MED SPREDT ERVERVSBEBYGGELSE I LNF-område på eiendommen Ringnes er det avmerket område hvor spredt ervervsbebyggelse i form av Vikingehus er tillatt. Bygging forutsetter at det kan skaffes tilfredsstillende løsninger for vann og avløp, atkomst fra offentlig veg samt tilfredsstillende løsning i forhold til Mjøsstranda og kulturlandskapet. Det er ikke foretatt forundersøkelser vedrørende disse forholdene. RETNINGSLINJER: Pkt. 1.2 Tilføyelse Med vassdrag menes Mjøsa og vann for øvrig med mer enn 30 da vannflate, samt Vikselva/Fosselva og Svartelva. KART: Turveg Sandvika Boligområde i Gubberudvegen x Skolevegen Vallset krk. Boligområde Ottestad st. B2.1, og området forblir derfor ervervsområde. B2.2 Anbefales ikke som boligområde, og forblir friområde. B2.3, og forblir LNF-område. Bruksareal og byggestørrelse på fritidsbebyggelse utenfor regulert område settes til samme areal som innenfor regulert område. Behandling i Formannskapet som det faste planutvalg, sak 0025/05 Kommunalsjef Jørn Haugen orienterte vedrørende innsigelsene. Saken ble drøftet med henblikk på konklusjon i et senere møte. Behandling i Formannskapet som det faste planutvalg, sak 0036/05 Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. Innstilling til vedtak fra formannskapet som det faste planutvalg: Høringsutkastet til Kommuneplan for Stange, Arealdel, godkjennes med følgende endringer: 1. Områdene B2.6 (Landheim), B2.7 (Store Ree/Rå), F5.4 (Sorten), F/P/I1 (område for motorsport/rasen), O1.3 (alt.2 til barnehage på Ilseng) tas ut av planen.

25 Sak 0002/06 2. Område E1.1 (Kåterud) gis en endret avgrensning som er i samsvar med SMATplanen. Det knyttes følgende planbestemmelse til området: Området E1.1 kan bygges ut som en fortsettelse av området Åkershagan når mer enn 50% av dette området er utnyttet, og det ikke er tilgjengelige arealer for virksomhet som ønskes etablert i området. 3. Planbestemmelsene 2.1 (LNF-område) og 2.3 (Spredt ervervsbebyggelse) tas ut av planen. 4. Planbestemmelsen 0.1 (Plankrav) endres ved at eller bebyggelsesplan tas ut av bestemmelsen. 5. Det innføres følgende bestemmelse om byggeforbud langs E6: Langs E6 er det en byggegrense på 100 m på begge sider av vegen, med unntak for utbyggingsområdene Skavabakken og Kåterud hvor byggegrensen fastsettes gjennom reguleringsplaner for områdene. 6. Karttekniske mangler ved planen rettes opp slik som omtalt i rådmannens merknader. 7. Fylkesmannens innsigelse til området F3.2 (Tuvika) imøtekommes ikke. Planforslaget sendes Fylkesmannen til mekling/miljøverndepartementet til avgjøresle, jfr. plan- og bygningslovens 20-5, 5. ledd. 8. Planforslaget, med unntak av området F3.2, får rettsvirkning etter plan- og bygningslovens 20-6, jfr. 20-5, 4. ledd. Stange kommune, den

26 Sak 0002/06 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Formannskapet som det faste planutvalg behandlet i møte forslag til en revidert utgave av kommuneplanens arealdel. I tillegg til plankartet, merket Høringsutkast, omfatter planutkastet planbestemmelser, retningslinjer, retningslinjer for estetikk, utredning om grøntstruktur og et teksthefte. Planutvalget vedtok i møtet å legge planforslaget ut til høring med høringsfrist Etter ønske fra fylkesrådet har plansjefen forlenget høringsfristen til Planutvalget fikk seg forelagt alle høringsuttalelsene samt rådmannens foreløpige merknader til diskusjon i utvalgets møte Planutvalget sluttet seg i det alt vesentlige til de tilrådingene som rådmannen la fram. Innen høringsfristen har det kommet inn 40 høringsuttalelser. Senere er det mottatt ytterligere 3 uttalelser i alt 43. Disse fordeler seg med 13 uttalelser fra offentlige etater, 12 fra lag og foreninger samt 18 fra private. 2 av uttalelsene fra lag og foreninger er fellesuttalelser fra hhv 2 og 3 foreninger. Flere av uttalelsene fra private er pva flere personer, bl.a. 3 underskriftlister med hhv 7, 18 og 318 underskrifter. Planutvalgets medlemmer og varamedlemmer har tidligere fått tilsendt kopi av samtlige uttalelser pr , i alt 41. Senere har det kommet inn 2 nye uttalelser som ble vedlagt i kopi til møtet den sammen med dok nr 16 og 17 som hadde fallt ut av den første utsendelsen. I tillegg har planutvalget fått tilsendt en oppsummering/sammendrag av samtlige uttalelser pr utarbeidet av plansjefen. I denne oppsummeringen er det spesielt gjort en oppsummering av de uttalelser som inneholder formelle innsigelser fra offentlige etater med innsigelseskompetanse. Innsigelse fra en offentlige etat med innsigelseskompetanse innebærer at kommunestyret ikke har selvstendig vedtakskompetanse til planen dersom den vedtas i konflikt med innsigelsen. Innsigelse kan i prinsippet håndteres på 3 måter: 1. Innsigelsen imøtekommes og planen endres i samsvar med dette. 2. Gjennom forhandlinger kommer man fram til kompromisser som både kommunen som planmyndighet og innsigelsesorganet kan akseptere. 3. Kommunen som planmyndighet holder fast ved sitt opprinnelige forslag og konflikten oversendes Fylkesmannen til mekling, eventuelt til Miljøverndepartementet til avgjørelse dersom mekling ikke fører fram. Vurdering: I innledningen til arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel har administrasjonen gått bredt ut med lange kontordager ute i alle grendelag i kommunen, og det er gått ut oppfordringer til publikum om å komme med innspill i planprosessen. Kontordagene fikk varierende oppslutning i de ulike grendelag noen til dels svært bra. Det ble god respons på oppfordringen om å komme med innspill mange grunneiere benyttet seg av denne anledningen. Planutkastet som planutvalget vedtok å sende ut på høring bar preg av å gjenspeile de mange innspillene som kom. Det var svært få innspill som ble luket ut før høringsperioden nettopp for å opprettholde den store bredden i planprosessen. Administrasjonen og planutvalget signaliserte riktignok noen kritiske holdninger til enkelte av forslagene, men valgte å ta de med i høringsutkastet.