Bergen og Omland havnevesen Vurdering av støy fra Bergen Havn etter Forurensingsforskriften

Transkript

1 Bergen og Omland havnevesen Vurdering av støy fra Bergen Havn etter Forurensingsforskriften Oppdragsnummer Voss Sweco Norge AS Utarbeidet av Frode Atterås Kontrollert av Bernt Heggøy 1 (21) S w e co Tvildesvegen 16D NO-5700 Voss, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker F r od e At ter å s Rådgjevar Akustikk Mobil frode.atteras@sweco.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag 3 2 Innledning 3 3 Begreper 3 4 Støygrenser Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy Støyretningslinjer T Teknisk forskrift Kommunehelsetjenesteloven 5 5 Forutsetninger og metode Aktivitetsoversikt og støydata for Vågen Aktivitetsoversikt og støydata for Dokken Støy fra hjelpeaggregat på skip Containerhåndtering Andre støykilder Oppsummering støydata Støyømfintlig bebyggelse Beregningsmetode 13 6 Støysonekart L den Vågen L night Vågen L den Dokken L night Dokken 17 7 Beregnet støy Utendørs støy Innendørs støynivå 18 8 Vurdering 18 9 Referanser 19 2 (21)

3 1 Sammendrag Sweco Norge AS har beregnet støy fra havneaktiviteter i Bergen sentrum, støyen er vurdert etter Forurensningsforskriften kapittel 5. En boligbygning (C. Sundts gate 57) med anslått ca. 40 personer ligger i støyintervallet L den = db og L night = db. Ingen andre boliger, skoler eller sykehus overskrider kartleggingsgrensene L den = 55 db og L night = 50 db ved mest støyutsatte fasade. 2 Innledning Sweco Norge har fått i oppdrag av Bergen og Omland havnevesen ved Linda Ask- Knutsen å beregne støy fra havneaktiviteter i Bergen sentrum. Rapporten dekker de krav som Bergen kommune har for strategisk støykartlegging etter Forurensningsforskriften kapittel 5. Støyen er beregnet for kartleggingsåret Det er gjennomført møte samt befaring i havn og omgivelser den med Bernt Heggøy og Frode Atterås fra Sweco Norge og Lasse Dale fra Bergen og Omland havnevesen. I tillegg er det gjort befaring og orienterende målinger og Kilde Akustikk (kjøpt opp av Sweco Norge AS i 2011) har utredet havnestøy fra Dokken i 1997 og ,2. Arbeidet fra den gang er i liten grad benyttet i denne rapporten, siden det er 12 og 16 år siden det arbeidet ble gjort. 3 Begreper I rapporten benyttes følgende sentrale faglige begreper for støy, se nedenfor. Ekvivalent lydnivå L Aekv : Gjennomsnittlig (energimidlet) A-veid lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Tidsveid/døgnveid ekvivalent lydnivå L den : Døgnekvivalent A-veid lydnivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Utendørs støy i L den er etter T angitt i en såkalt frittfelt-posisjon. L night : Ekvivalent lydnivå i 8 timer natt (23-07). Maksimalt lydnivå (L AFmax ): A-veid lydnivå målt med tidskonstant F (FAST). Lydeffekt (L WA ) er et A-veid mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, for eksempel i nabobebyggelsen eller inne i et rom. 4 Støygrenser Støyen vil bli vurdert etter forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Andre regelverk for støy er det tatt med til informasjon. 3 (21)

4 4.1 Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy For eksisterende havnevirksomhet, slik som Bergen havn, gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy 4. Forskriften skal beskytte de som er aller mest støyutsatt. Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående år. Kartleggingen i byområdene skal omfatte støy fra veier, jernbaner, fly og havner og deler av industrien. Kartleggingen skal omfatte støynivåer ned til L den = 55 db og L night = 50 db. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen av støy fra sine anlegg. Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. Et strategisk støykart skal blant annet gi opplysninger om: anslått antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av L den i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, > 75, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder. anslått samlet antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av L night i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 50-54, 55-59, 60-64, 65-69, > 70, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder. anslått antall boliger, skoler og sykehus i et bestemt område hvor støynivåene ligger over de spesifikke støyverdiene. 4.2 Støyretningslinjer T Planretningslinjene for støy (T-1442) gjelder ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk. Retningslinjene kommer også til anvendelse ved etablering av ny støyende virksomhet eller ved utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. T-1442 anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Tabell 1 viser kriterier for inndeling i gul og rød sone. 4 (21)

5 Tabell 2 viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye industrianlegg planlegges og for ny boligbebyggelse nær slike eksisterende anlegg. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone, jfr. tabell 1. Tabell 1. Kriterier for soneinndeling. Alle tall er frittfeltverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl Havner og terminaler Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 50 db Lnight = 45 db LAFmax = 60 db Uten impulslyd: Lden = 65 db Med impulslyd: Lden = 60 db Lnight = 55 db LAFmax= 80 db Tabell 2. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall er frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Havner og terminaler Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 50 db Lnight = 45 db LAFmax = 60 db Aktivitetene ved Bergen Havn er vurdert til ikke å være impulsiv, og støygrensene blir dermed L den = 55 db og L night = 45 db. 4.3 Teknisk forskrift Lydkravene i teknisk forskrift 6 omfatter bl.a. boliger og andre støyfølsomme bygninger. Lydkravene kommer til anvendelse ved planlegging av nye støyfølsomme bygninger inkl. kontorer. Standarden NS inneholder lydkrav til nye bygninger. Grensene i støyregelverket T-1442 er innarbeidet i NS Kommunehelsetjenesteloven Kommunen har mulighet for å benytte kommunehelsetjenestelovgivningen til å fastsette egne tilpassede grenser for støy fra eksisterende virksomhet. Kommunehelsetjenesteloven er ikke ment å avløse eller systematisk overstyre fungerende, innarbeidet praksis, men være et sikkerhetsnett ved særlige behov. 5 (21)

6 5 Forutsetninger og metode Utredningen dekker to geografiske havneområder i Bergen sentrum, heretter kalt Vågen i nord og Dokken i sør, se oversiktskart i figur 1. Figur 1. Oversiktskart. Kilde: Vågen har kaier i fra Bontelabo i nord, sørover til Zacken og Torget innerst i Vågen, og nordover igjen på vestsiden av Vågen og opp til Tollbodkai i nordvest, se vedlegg 1 for kaioversikt. Dokken har kaier fra Hurtigrutekaien i nord til Møhlenpriskai i sør, se vedlegg 2 for kaioversikt. 5.1 Aktivitetsoversikt og støydata for Vågen. Kaiene ved Vågen er i hovedsak cruise kaier, ventekaier, opplagskaier og kaier for fritidsbåter. Det er få støyende aktiviteter inne på selve havneområdet. Dimensjonerende støykilde vil være støy fra hjelpeaggregat på skip. 6 (21)

7 Tabell 3 gir en oversikt over aktivitet for de ulike kaiene. Data for dette er tatt ut av excel ark mottatt fra Bergen og Omland havnevesen for % aktivitetsandel betyr at det ligger en båt kontinuerlig ved havnen hele året. Inkludert i aktivitetsandelen er kun de båtene som går med hjelpeaggregat (uten landstrøm). De største båtene som for eksempel cruise har antatt kildestyrke L WA = 110 db, og andre båter som for eksempel offshore båter har L WA = 102 db. Mindre fartøy som for eksempel fiskefartøy har antatt L WA = 98 db. Kildestyrken representerer et antatt gjennomsnitt av et høyt antall båter og er basert på tidligere målinger og tall fra litteraturen 8,9. Tabell 3. Aktivitetsoversikt og støydata for de ulike kaiene for Kai Fartøy Andel uten landstrøm Aktivitetsandel for hele året 2011 (%) Kildestyrke ved 100 % drift (%) dag kveld natt (db) BONTELABO 1 offshore BONTELABO 2 offshore/cruise /30 35/0 35/0 102/110 BONTELABO 3 offshore, passasjer (15 min liggetid) SKOLTEN NORD 1 offshore/cruise /15 55/0 55/0 102/110 SKOLTEN NORD 2 offshore SKOLTEN NORD 3 offshore, passasjer (15 min liggetid) SKOLTEN SYD 1 offshore/cruise /10 55/0 55/0 102/110 SKOLTEN SYD 2 offshore SKOLTEN SYD 3 offshore/passasjer-ro-roskip /12 35/0 35/0 102/110 FESTNINGSKAI 1 offshore FESTNINGSKAI 2 offshore FESTNINGSKAI 3 offshore FESTNINGSKAI 4 mindre fartøy BRADBENKEN 1 passasjer, yacht, krigs BRADBENKEN 2 passasjer, yacht, fiske BRADBENKEN 3 Statsraad Lehmkuhl, passasjer, fiske BRYGGEN 1 passasjer, offshore, yacht, krigs BRYGGEN 2 passasjer, offshore, yacht, krigs BRYGGEN 3 passasjer, yacht, krigs HOLBERGSKAI NORD veteranbåter HOLBERGSKAI TVERRENDE veteranbåter HOLBERGSKAI SØR veteranbåter MUNKEBRYGGEN NORD passasjer MUNKEBRYGGEN SYD offshore, fiske, passasjer S. NYKIRKEKAI NORD Håkon Mosby, fiske S. NYKIRKEKAI SØR offshore, fiske, statsfartøy N. NYKIRKEKAI NORD offshore, fiske, statsfartøy TOLLBODKAI 1 offshore TOLLBODKAI 2 offshore, slepe, fiske TOLLBODKAI 3 slepe (21)

8 8 (21) Støy fra Dreggekai 1-3, Zachariasbryggen, Torget, Strandkaien, S. Nykirkekai Tverrende, N. Nykirkekai Sør og Tverrende er vurdert som underordnet som følge av at kaiene har landstrøm, har lite aktivitet og/eller blir brukt av fritidsbåter. 5.2 Aktivitetsoversikt og støydata for Dokken. Dimensjonerende støykilder er hjelpeaggregat på skip, containertrucker, kraner, vegtrafikk og støy fra lasting og lossing av diverse stykkgods Støy fra hjelpeaggregat på skip Tabell 4 gir en oversikt over aktivitet for de ulike kaiene for støy fra hjelpeaggregat på skip. Data for dette er tatt ut av excel ark mottatt fra Bergen og Omland havnevesen for % aktivitetsandel betyr at det ligger en båt kontinuerlig ved havnen hele året. Inkludert i aktivitetsandelen er kun de båtene som går med hjelpemotor (har ikke landstrøm) tatt med. De største båtene som for eksempel hurtigruten har antatt kildestyrke L WA = 110 db, og andre båter som for eksempel offshore båter har L WA = 102 db. Mindre fartøy som for eksempel stykkgodsskip har antatt L WA = 98 db. Kildestyrken representerer et antatt gjennomsnitt av et høyt antall båter og er basert på tidligere målinger og tall fra litteraturen. Tabell 4. Aktivitetsoversikt og støydata for de ulike kaiene for Kai Fartøy Andel uten landstrøm Aktivitetsandel for hele året 2011 (%) Kildestyrke ved 100 % drift (%) dag kveld natt (db) HURTIGRUTEKAIEN offshore/hurtigruten 100 7/35 7/85 7/0 102/110 JEKTEVIKSTERMINALEN TVERRENDE offshore, container, ro-ro frakt JEKTEVIKSTERMINALEN 1 offshore (litt cruise på dagtid) JEKTEVIKSTERMINALEN 2 offshore JEKTEVIKSTERMINALEN 3 container JEKTEVIKSTERMINALEN 5 container, ro-ro frakt DOKKESKJÆRSKAIEN ØST ro-ro frakt, offshore DOKKESKJÆRSKAIEN TVERRENDE offshore DOKKESKJÆRSKAIEN VEST 2 offshore (litt cruise på dagtid) DOKKESKJÆRSKAIEN VEST 4 offshore, stykkgods, container FRIELENESKAIEN 1 stykkgods, container FRIELENESKAIEN 2 stykkgods, ro-ro frakt MØHLENPRISKAI 1 stykkgods, MØHLENPRISKAI 2 stykkgods MØHLENPRISKAI 3 stykkgods Støy fra Jekteviksterminalen 4 og Dokkeskjærskaien vest 3 er vurdert som underordnet som følge av at kaiene har lite aktivitet.

9 5.2.2 Containerhåndtering Containerterminalen omsatte TEU 1 i år 2010, og samme tall er lagt til grunn for beregningsåret Det vil være støy fra lossing/lasting av containere med kraner og trucker. Håndteringen gir erfaringsmessig en del impulspreget støy (slagstøy). Slagstøyen inntreffer når trucker (og kraner) henter og setter i fra seg containerne. Støydata per håndtert container er hentet fra Ormsundterminalen 10, og gir L WAekv24t = 105 db ut fra antall containere ved Bergen havn. Ormsundterminalen er en mer effektiv havn med antatt mindre støyproduksjon per container, men samtidig har man bedre skjerming mot den nærmeste bebyggelsen rundt Bergen havn. Derfor er samme støydata lagt til grunn. Døgnfordelingen er antatt å være 100% / 30% / 10% for henholdsvis dag / kveld / natt Andre støykilder I tillegg til støy fra containerhåndtering og hjelpeaggregat på skip vil det blant annet være støy fra mindre trucker til lossing og lasting av stykkgods, biltrafikk fra store og små kjøretøy, tomgangskjøring og varsellyd fra kjøretøy. Det kjører hver dag ca. 300 lette og ca. 200 tunge kjøretøy inn på området. Det er innkjøring på havneområdet enten via Nøstegaten i nord eller O.j. Brochs gate i sør, se figur 2. Innkjøring via Nøstegaten Innkjøring via O.j. Brochs gate Figur 2. Innkjøring til havneområdet. Kilde: 1 TEU er antall containere omregnet til 20 fots ekvivalente enheter. 9 (21)

10 Det er antatt et lydeffektnivå på 55 db/m 2 for andre støykilder. Forutsatt at støykildene dekker et m 2 område, gir dette totalt L WA = 107 db ved 100 % drift. Døgnfordelingen er antatt 100% / 30% / 10% for henholdsvis dag / kveld / natt. 5.3 Oppsummering støydata Tabell 5 oppsummerer støydata for de ulike aktivitetene ved Vågen og Dokken. Det vil kunne forekomme døgn og netter med mer intens drift enn tabellen viser. Men det antas at slik drift gir mindre enn 3 db tillegg i forhold til årsmiddelsituasjonen. Støy fra annen næring er antatt skjønnsmessig basert på at denne aktiviteten ikke gir støybidrag som dominerer i forhold til havneaktivitet i kaiområdene. Tabell 5. Aktivitetsoversikt og støydata for Område Aktivitet Lydeffektnivå (db) Dag kl Kveld kl Natt kl Døgnekv. Døgnveid (Lden) Hjelpeaggregat skip Dokken Container (trucker/kraner) Andre støykilder Sum Dokken Vågen Hjelpeaggregat skip (21)

11 5.4 Støyømfintlig bebyggelse Nærmeste støyømfintlige bebyggelse ved Vågen er vist i figur 3. Annen fiskeriog fangstbygn. garasje Figur 3. Støyømfintlig bebyggelse er vist som brune bygninger. Kilde: Nærmeste støyømfintlige bebyggelse ved Dokken nord og Dokken sør er vist i figur 4 og (21)

12 Figur 4. Støyømfintlig bebyggelse er vist som brune bygninger. Kilde: Figur 5. Støyømfintlig bebyggelse er vist som brune bygninger. Kilde: 12 (21)

13 5.5 Beregningsmetode Som digitalt kartunderlag er det brukt SOSI-kart levert av Bergen kommune Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske metode for ekstern industristøy 11. Beregningsprogrammet CadnaA er brukt med en regnemodelloppløsning på 5 m x 5 m. Støyen er beregnet 4 m over terreng. Støykildene er gruppert som såkalte arealkilder lokalisert til de delene av havna de hører inn under. Hver arealkilde består i praksis av en rekke enkeltkilder med tilhørende lydeffekt og driftstid fordelt over døgn og år. Arealkildene er lagt i følgende høyder over lokalt terreng: Hjelpeaggregat skip: Containerhåndtering: Andre støykilder: 10 m 5 m 2 m Støyskjerming som følger av vegetasjon inkluderes ikke i beregningene. Støysonekartet er å anse som et varslingskart for støy og må ikke benyttes til beregning/vurdering av støy i utvalgte punkt inne i sonene. Eventuell bygging av støysårbar bebyggelse inne i støysonene krever derfor detaljerte støyberegninger. Resultater fra slike beregninger vil kunne avvike fra støysonekartene, avhengig av beregningspunktets plassering og den lokale situasjonen. 6 Støysonekart Støyen er beregnet for kartleggingsåret Støyen fra aktivitetene ved Bergen Havn er vurdert til ikke å være impulsive. Støyen er beregnet i høyde 4 m over terreng. Havneområder som inngår som støykilder i beregningene er vist som skraverte arealer. For støysonekartene for L night harmonerer støysonene med grenseverdien for kartleggingsgrensen for forurensingsforskriften (L night = 50 db), og ikke med grenseverdien i T-1442 (L night = 45 db). 13 (21)

14 6.1 Lden Vågen C. Sundts gate repo03.docx (21) VOSS <=... < <=

15 6.2 Lnight Vågen C. Sundts gate <=... < <= repo03.docx (21) VOSS

16 Lden Dokken <= repo03.docx (21) VOSS <=... <

17 Lnight Dokken <= <=... < repo03.docx (21) VOSS

18 7 Beregnet støy 7.1 Utendørs støy C. Sundts gate 57, se figur i kapittel 6.1, har støynivå L den = 57 db og L night = 51 db ved mest utsatte fasade i høyde 4 m over terreng for kartleggingsåret. Ingen andre boliger, skoler eller sykehus overskrider kartleggingsgrensene L den = 55 db og L night = 50 db i høyde 4 m over terreng ved mest støyutsatte fasade. 7.2 Innendørs støynivå Det skal kartlegges innendørs støynivå ned til 35 db L Aekv24t i bolig. Beregningene skal forutsette lukkede vinduer og ventiler. Innendørs støynivå settes 29 db lavere enn utendørs døgnekvivalent støynivå i et punkt ved fasaden (+3 db punkt). For situasjonen i Bergen havn er det beregnet slik sammenheng mellom L den og L Aekv 24t inne : L Aekv 24t inne = L den 28,9 db Kartleggingsgrensen på L Aekv 24t = 35 db vil dermed gjelde for alle boliger som har L den høyere enn: L den = 63,9 db Ingen boliger i området har så høye utendørs støynivåer. 8 Vurdering En boligbygning (C. Sundts gate 57) ligger i støyintervallet L den = db og L night = db ved fasade mot nordøst. Det er totalt 58 leiligheter i bygningen ( og det er antatt at ca. 25 leiligheter av disse vender mot nordøst. Antatt gjennomsnitt på 1,6 personer i hver leilighet gir totalt 40 personer. Ingen andre boliger, skoler eller sykehus overskrider kartleggingsgrensene L den = 55 db og L night = 50 db ved mest støyutsatte fasade. Støyen er i henhold til Forurensingsforskriften beregnet i høyde 4 m over terreng. I større høyder kan støykildene være mindre skjermet, slik at støynivået opp etter etasjene kan være høyere enn det som vises i støysonekartene. I store deler av området vil støy fra vegtrafikk være dominerende støykilde. Her vises til egne støyutredninger fra Vegvesenet. 18 (21)

19 9 Referanser 1 Rapport 992. Reguleringsplan Dokken. Støy ved boliger. Kilde Akustikk AS, Rapport Dokken/Nøstebukten. Støy fra gods- og containerterminal. Kilde Akustikk AS Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Forurensningsforskriften. Del 2, kap. 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. 5 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet, Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, Norsk standard Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. 8 NoMeS Beregningsprogram utviklet av Kilde Akustikk (kjøpt opp av Sweco Norge ). Inneholder en database med støydata basert på egne målinger og litteratur. 9 Vedr.: Sydhavna. Støy fra båter i ankingsfelt vest for Ormøya. Notat KILDE Akustikk AS, Oslo Havn Støysonekart etter T Oppdrag Sweco Norge AS, Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydtek. Lab, Rapport 32, Lyngby, (21)

20 Vedlegg 1. Havneoversikt Vågen BONTELABO BONTELABO 2 BONTELABO 1 SKOLTEN NORD 3 SKOLTEN NORD SKOLTEN SYD SKOLTEN NORD 2 SKOLTEN SYD SKOLTEN SYD 3 FESTNINGSKAI TOLLBODKAI 1 FESTNINGSKAI FESTNINGSKAI 3 S. NYKIRKEKAI NORD FESTNINGSKAI BRADBENKEN HOLBERGSKAI TVERRENDE BRYGGEN 1 HOLBERGSKAI SØR BRYGGEN HOLBERGSKAI NORD BRADBENKEN 3 MUNKEBRYGGEN NORD S. NYKIRKEKAI SØR BRADBENKEN N. NYKIRKEKAI NORD TOLLBODKAI 3 MUNKEBRYGGEN SYD TOLLBODKAI BRYGGEN repo03.docx (21) VOSS <=... < <=

21 Vedlegg 2. Havneoversikt Dokken HURTIGRUTEKAIEN JEKTEVIKSTERMINALEN TVERRENDE JEKTEVIKSTERMINALEN JEKTEVIKSTERMINALEN DOKKESKJÆRSKAIEN TVERRE JEKTEVIKSTERMINALEN 3 JEKTEVIKSTERMINALEN DOKKESKJÆRSKAIEN VEST DOKKESKJÆRSKAIEN ØST DOKKESKJÆRSKAIEN VEST FRIELENESKAIEN FRIELENESKAIEN 2 MØHLENPRISKAI 1 MØHLENPRISKAI MØHLENPRISKAI <=... < 65.0 <= repo03.docx (21) VOSS