ARROGANSENS ANSIKT INTERKOMMUNALE MAKTPAMPER Årgang18 Løssalg kr. 95,- MIKROBØLGEOVNER - ER DE FARLIGE? side 14. Samfunn og Næringsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARROGANSENS ANSIKT INTERKOMMUNALE MAKTPAMPER. 0610 Årgang18 Løssalg kr. 95,- MIKROBØLGEOVNER - ER DE FARLIGE? side 14. Samfunn og Næringsliv"

Transkript

1 S&N Samfunn og Næringsliv - for bedrifter og samfunnsinteresserte! 0610 Årgang18 Løssalg kr. 95,- REN GALSKAP? ROVDYRENE HERJER VILT side 8 ARROGANSENS ANSIKT INTERKOMMUNALE MAKTPAMPER POLITIKK Wikileaks - en skjult agenda?side 28 MIKROBØLGEOVNER - ER DE FARLIGE? side 14

2 LEDER Samfunn og Næringsliv søker annonseselger Ta kontakt med Kent på tlf: IKKE LETT MED LAV TAKHØYDE Kan det være at KrF nå satser alt på ikke å gå i glemmeboka? At de virkelig har kommet opp med et pr-stunt som skal sikre dem varig plass i folks minne? Det er godt mulig, men vi tviler vel på at det er rett vei å gå å satse på å tekkes de mest ultrakonservative kreftene innen egne rekker. Siden 2007 har Inger Lise Hansen vært KrFs 2. nestleder, og hun har vært et friskt pust i partiet. Men KrF ønsker ikke friske pust, tydeligvis. En mengde av dem som lusker i kulissene ønsker seg tilbake til middelalderen, den gangen de kunne brenne folk på bålet for å ha slike tanker som kjetterske damer som Inger Lise Hansen. Riktig livat ble det i januar 2010 da hun tok til orde for en markant liberalisering av Krfs politikk. Hun tok blant annet til orde for at partiets «ensidige støtte» til Israel bør endres. Noe som innbefatter at forslaget om å flytte den norske ambassaden til det «okkuperte Jerusalem» må fjernes. Hun var også kritisk til den israelske illegale separasjonsbarrieren mot vestbredden. Som om ikke det var nok, tok hun også til orde for å fjerne den kristne bekjennelsesparagrafen, akseptere borgerlig vielse av homofile og at partiet burde innta en mer liberal holdning til etablering av vinmonopol. Det siste burde kanskje være unødvendig, siden det aldri har kommet så mange nye vinmonopolutsalg som under Bondevikregjeringen. Men utspillene hennes vakte tildels sterke reaksjoner fra konservativt hold i partiet, må vite. Ikke før hadde dette roet seg noe ned, selv om det ble skumlet i mørke kroker og gode kristne bad om at de måtte slippe denne fryktelige damen i partiet, poserer KrF-nestlederen i utringet underkjole i motebladet Det Nye. - Dette er klær jeg er komfortabel med å stille i. Jeg har ikke tatt på meg noe annet enn det jeg kunne ha kledd meg i selv, sier Hansen ifølge VG. KrF-politikeren er avbildet med sotete øyne, høyt rufsete hår og ikledd kun undertøy og korte kjoler. I bladet innrømmer hun også at hun ofte har kledd seg bevisst i utfordrende klær - nettopp for å provosere. Og denslags går jo ikke an. Det er som i kirken. Det skal være høyt under taket - men det må være et tak. Og det taket skal helst senkes drastisk ved neste ombygging. Nå kryper det folk fram fra treverket, som i lang tid har kritisert den liberale KrF-politikeren nord og ned i lange tider, og «stiller seg til disposisjon» for jobben hennes «om jeg blir spurt». Det er jo også en måte å fremme sitt kandidatur på, og viser jo også at det er mange i KrF i Norge som utvilsomt ville vært store fans av Sarah Palin om hun skulle finne på å komme hit til landet. Grunnen til at det alltid ser ut til å være de reneste kamphandlinger i KrF sin ledelse vites ikke. Men kristenfolket er tydeligvis en stridbar gruppering. Uansett hva man gjør, blir det feil for noen. I 2005 var sentrale personer i KrF frustrert over Dagfinn Høybråtens sterke fokus på homoekteskap og abort. Frykten var stor for at resten av partiets politikk havnet i skyggen. Dagfinn Høybråtens kamp mot liberaliseringen av homopolitikken og abortloven ville ødelegge hele valgkampen. Noe bedre ble det selvsagt ikke når Inger Lise Hansen forfektet det motsatte synet. Begge deler ble like galt for kristenfolket. De ønsket tydeligvis «Ja til Nei - og fri saftsuppe til alle». Da det ble forandring i KRL-faget ble selvsagt KrF opprørt. Det fjerner forankringen i vår tusenårige kristne-humanitiske kulturarv, sa Dagfinn Høybråten. De foreslåtte endringene kom etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastslått at det opprinnelige KRL-faget og ordningen med begrenset fritak er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dette er helt irrelevant, sa Høybråten. Er det egentlig rart at det blir krig i verden? KrF har bak seg saken med Anders Gåsland, en norsk psykiater og tidligere ungdomspolitiker for Krf. Han meldte seg ut av Krf i 1995 grunnet mye motstand etter han sto frem som homofil i Hans politiske karriere ble regnet som over i 1993 da han trakk seg som KrFU-lederkandidat. Han ble lokalpolitiker for Venstre i KrF er ikke som det en gang var. Det har partiets medlemmer fått erfare på partiets landsmøte i Kristiansand i fjor. Først ble det bråk da KrF-topp Knut Arild Hareide kritiserte at partifeller benyttet landsmøtets talestol til homohets. Men han er tatt til nåde for dette, og er den nye lederkandidaten. Men dengang utløste det beskyldninger om at Hareide bidrar til mobbing av kristne. Nå sier partileder Dagfinn Høybråten at han vil åpne for at tillitsvalgte i partiet kan være både muslimer og atteister. Men en 2. nestleder som poserer sminket i «den lille sorte», etter å ha bevist at hun kanskje - ved siden av nettopp Hareide - er den politikeren som kanskje kan klare å revitalisere KrF det blir for hard kost for kjernevelgerne til KrF. Eller er det bare fylkeslederne og de mer eller mindre profesjonelle mørkemennene som har den oppfatningen? Valgerd Svarstad Haugland sa på TV at denslags krigstilstander har det vært i partiet til alle tider, og hun burde vel vite det best av alle. Hun ba også folk besinne seg, men det går vel ikke så bra. Har man Jesus i lomma, må man da vitterlig bruke makten. Om Næringslivet Utgiver: Næringslivet i Telemark Luksefjellvn. 186, 3721 SKIEN Telefon Ansvarlig redaktør: Kent Steinhaug Mobiltelefon: Kontoransvarlig og annonser May-Britt Steinhaug: Journalist / fotograf Kent Jensby Sørensen: FORMATER Vennligst vær oppmerksom på at sideformatet er endret. Bruttoformat på siden er 220 x 283 mm. Trykk Prinfo Unique, Larvik FØRSTESIDEBILDET Annonsepriser Siste side 1/1 side ,- Innv. omsl 1/1 side ,- 1/1 side ,- 3/4 side ,- 2/3side 9.250,- 1/2 side 6.950,- 1/3 side 5.350,- 1/4 side /6 side 2.950,- 1/8 side 2.350,- 2

3 REKORDMANGE JULEØL I ÅR VARMEPUMPER Hver tiende varmepumpe er montert av en amatør, viser ny undersøkelse. Feilmontering er en vanlig årsak til at varmepumper går i stykker. I år er hele 79 typer juleøl å få kjøpt i butikk eller på Vinmonopolet, og 59 av dem er norskprodusert. Antallet juleøltyper vokser for hvert år, og på seks år er det blitt 19 nye norske juleøl. De etablerte bryggeriene satser på å ha stor bredde i utvalget av juleøl. I tillegg har vi fått en underskog av nisjebryggerier som brygger juleøl, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen. De norske produsentene rapporterer om at salget ligger langt over fjoråret. Våre medlemmer forteller om stor interesse for juleøl fra kundene på både Vinmonopolet og i dagligvarebutikkene, sier Nome. Tradisjonelt sterkøl Av de 35 norske juleølene som selges i butikk, er fire alkoholfrie. Vinmonopolet selger totalt 44 typer juleøl i år, fire flere enn i fjor. 24 av dem er norske. For å få fram fyldigheten i juleølet, må man ofte opp i et alkoholinnhold over 4,5. Juleøl har gjerne et alkoholinnhold på over seks prosent, derfor selges mange typer kun på Vinmonopolet, sier Petter Nome. Tradisjonelt har juleøl vært følge til den kraftige norske julematen, sammen med dram. Men nå er bredden så stor at det finnes et juleøl for de fleste typer mat, desserter og kaker, mener Nome. Noen av juleøltypene egner seg også godt som et koseøl, uten at man trenger å spise noe ved siden av. På vårt nettsted Drikkeglede.no finnes en ølvelger der man kan lese mer om de ulike juleøltypene. Varierer fra år til år Petter Nome håper interessen for juleøl kan bidra til at nordmenn får øynene opp for at norsk ølkultur er mer en lys pils. Brygging av juleøl er en rotnorsk tradisjon med røtter tilbake til før vikingtiden. Historisk sett har det vært store lokale variasjoner innen juleøl, men i dag er de fleste typer juleøl beslektet med bayer og bokk. Mye sødme fra karamellisert malt, og rik smak av krydder, hører med for å matche både julemat- og stemning. Det er alltid spennende å smake årets juleøl. Oppskriften bryggeriene bruker endres fra år til år, og derfor varierer også smaken. Juleølet er derfor ikke like forutsigbart som pils, og det er mye av sjarmen, sier Petter Nome. Telemark-Oslo daglig! Undersøkelsen er gjort av If Skadeforsikring. Hittil i år har forsikringsselskapet hatt 130 erstatningssaker med varmepumper. I halvparten av tilfellene ga ikke skadene rett til erstatning fordi det viste seg at varmepumpen hadde gått i stykker av seg selv. Når en varmepumpe plutselig slutter å virke uten påviselig grunn, skyldes det enten at pumpen er for dårlig eller at den er feilmontert. Det er uten tvil best å la fagfolk montere pumpene, sier skadesenterleder Trond Anfinsen i If Skadeforsikring. Husforsikringen dekker skader på varmepumper som følger av direkte lynnedslag eller såkalt elektrisk fenomen, som for eksempel at det ved en feil kommer mer strøm inn i nettet enn det skal. Det finnes rundt varmepumper i norske hjem, klart flest av typen luft-til-luft. Salget av varmepumper har ligget på cirka i året de siste fire årene, ifølge Norsk Varmepumpeforening. I år kan det blir flere på grunn av kuldeperioden vi har nå. Men er allerede et så høyt nivå at vi ikke har særlig tro på en stor økning i 2010, sier daglig leder Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Også bransjeforeningen anbefaler sterkt at du bruker fagfolk. I Sverige er det er rett og slett forbudt for amatører å gjøre jobben. En slik regel bør vi få i Norge også, sier Baardsen. Varmepumper trenger en jordet stikkontakt, og en slik har du som amatør uansett ikke lov til å sette opp selv. Ute etter rask og pålitelig service? Ring Terje Vi har også budbiltjeneste Telemark NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 3

4 ABAX AS PROBLEMLØSERNE Myndighetenes stadig nye krav og innskjerping av gamle krav, gjør det etter hvert mer og mer vanskelig å følge opp. Bedrifter som benytter firmabiler har et gedigent problem med kjørebøker; bare utfylling av disse er ekstremt tidkrevende. Nå kan du få laget disse automatisk! For et par år siden startet selskapet ABAX AS opp i Larvik i Vestfold. Og i dette selskapet satt det mennesker med gode idéer. Så gode at de i dag er markedsledere, og har 64 ansatte. Disse er fordelt på hovedkontoret i Larvik, som står for administrasjon. regskap, leveranse og support, og hvor det også finnes en salgsavdeling som undertegnede som gammel selger synes virket eksmplarisk. Det er nemlig tydelig at arbeidsmiljøet er helt topp, og vi har sjelden sett så mange blide og fornøyde mennesker. Her var det folk som visste hva de drev med som styrte avdelingen, det er det absolutt ingen tvil om. I tillegg til hovedkontoret, har selskapet avdelinger på Gjøvik, Oslo, Bergen og Trondheim, og det arbeides nå målrettet mot det svenske markedet i tillegg. TODELT SYSTEM AUTOMATISERER KJØREBØKER Adm. dir Bjørn Erik Helgeland tok imot oss da vi besøkte bedriften, og han kunne fortelle at selve systemet består av to deler. Hardware (selve boksen) som monteres i kjøretøyet, og software (programvare) som tolker dataene og sørger for at en bedrift ikke lenger har noe behov for å bruke tid og krefter på å fylle ut kjørebøker mer. Selve hardwaren er utviklet av European Tracking System (ETS), et selskap som har felles aksjonærer med oss. Selve boksen lages i Malaysia, og jeg tør uten å rødme påstå at dette er markedets beste. Den er nemlig testet i 10 år, er støtsikker og vannsikker, samt at den ikke har noen som helst problemer med temperatursvingninger som dem vi har i Norge. Dermed er kondensproblemer noe vi ikke sliter med. Denne brukes i dag i land som Sverige, Sør-Afrika, Midt-Østen og mange andre steder, og den fungerer prikkfritt, sier Helgeland som er tydelig fornøyd med produktet sitt. Selve boksen som monteres i kjøretøyet inneholder GPS, GPRS og radio. Dermed kan man til enhver tid se hvor en bil er, og disse dataene overføres så til bedriftens dataanlegg. Og selvsagt til,abax AS, som sørger for at backup blir forsvarlig oppbevart i de 10 årene loven påbyr. Greit om eget anlegg skulle svikte. I tillegg gjør radiosystemet at om en bil blir stjålet, vil denne enkelt kunne spores. Noe som selvsagt er særdeles gunstig når man evt. måtte ønske å snakke med et forsikringsselskap om en forsikringsavtale for firmaets biler. I dag har man jo i praksis bruk for en sekretær i bilen om alt skal føres etter alle verdens lover og regler, men med dette systemet er ikke dette noe man bruker tid på lenger. Nå kjører man bare ut loggen som ferdig kjørebok. DOKUMENTASJONSKRAV OG STYGGE OVERRASKELSER I dag er bruk av firmabil privat en sterkt prioritert oppgave, og skattemyndighetenes folk er observert på supermarkedenes parkeringsplasser, hvor biler med firmamerker blir fotografert. Likeledes har myndighetene allerede bedt om å få trafikkdata fra automatiske bomstasjoner, under påskudd av å skulle sjekke nettopp privat bruk av firmabil. Hittil har de etter det vi vet ikke fått anledning til det, men i dagens paranoide overvåkingssamfunn er det vel bare et tidsspørsmål. Hvem vet, kanskje Rør AS egentlig er en terroristorganisasjon? Poenget er at om en arbeidstaker benytter firmabilen privat, er dette forbudt. Og regningen fra myndighetene kan bli helt opp til kroner om man blir tatt for dette. Blir en i et firma tatt, regner man med at det er liten styring på privat bruk av firmabil, og alla må så dokumentere at de ikke har benyttet bilen ulovlig. Kan man ikke det, vanker det kanskje kroner i straffeskatt på resten også. Det er vel bare et tidsspørsmål før bedriften også får en sviende regning for slike ting. 4 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

5 Dermed blir spørsmålet. Hvordan skal man kunne bevise at man ikke har kjørt ulovlig? Hvordan kan man sørge for at absolutt alt er 100% uten å ha med seg egen sekretær i bilen? Det er der ABAX AS har løsningen, til og med billig. AUTOMATISK KJØREBOK Når «boksen» er montert i bilen, vil den registrere klokkeslett og kilometerstand når man starter kjøringen - og hvor man starter. Når man så kommer fram, registreres kilometerstand, klokkeslett og sted - og selvsagt hvor mange kilometer man har kjørt. Og systemet er sikkert, siden det ikke kan skrus av. Dermed vet til enhver tid bedriftsledelsen hvor bilene er, hvilket gjør det mye lettere å kunne betjene kunder. Man vet hvor bilene er, og følgelig hvem som best kan ta seg av en forespørsel. Dette har med bedriftens effektivitet å gjøre, og for dem som kjører bilene er det en 100% garanti for at ingen kan beskylde dem for å benytte firmaets biler til private ærender. Man får dokumentert kjøringen fra A til Å, og alt blir loggført og kjørt ut til en kjørebok automatisk. Systemet «husker» også hva man gjorde sist man var på en adresse, eller hva man pleier å gjøre. Om en eiendomsmegler derfor kjører til en ny adresse, vil forlaget fra systemet til formålet for turen ofte være «visning av leilighet». ET ENORMT STORT MARKED Det er ca yrkesbiler i Norge og i Sverige. I tillegg er det rundt som daglig leverer skjema for kjøregodtgjørelse hvert år her til lands. Markedet er meget stort, og nettopp fordi vårt system fungerer, og gjør alt arbeidet man selv tidligere måtte bruke en masse tid på, har vi ekspandert ganske raskt og blitt markedsledere på slike systemer, sier Helgeland, som påpeker at selskapet har hatt og har en meget god dialog med Datatilsynet, El og IT-Forbundet og skattemyndighetene. Ikke bare sparer bedriftene og de ansatte masse tid på å fylle ut papir, noe de jo ikke tjener noe som helst på, men kjøreregnskapet blir også helt nøyaktig, og akkurat slik myndighetene vil ha det. Bare det å vite at dette alltid er 100% i orden, ville vel være en stor lettelse for de fleste, gliser han. ENDELIG EN ENKEL LØSNING! UTSTYRSKONTROLL OGSÅ POPULÆRT Mange entreprenørselskaper har et betydelig antall maskiner, og ved å installere utstyr fra ABAX kan bedriftsledelsen til enhver tid se hvor hver eneste maskin befinner seg. En ting er at dette selvsagt er en uhyre stor fordel om utstyr blir stjålet, men i daglig drift er det jo også svært praktisk å til enhver tid å kunne vite nøyaktig hvor alt er. Det gjør planleggingen enklere, og ikke minst blir det enklere å kunne omrokkere på utstyret. Det er ikke alltid like enkelt å holde styr på hundrevis av maskiner, biler, traktorer og annet. Derfor har ABAX også kommet sterkt på dette markedet. UTROLIG BILLIG - DET BETALER SEG SELV Man skulle tro at et system som er så enkelt, så praktisk, og så effektivt ville koste en masse penger. Men det gjør det faktisk ikke. Det er selvsagt vanskelig å gi en pris, siden det jo er forskjell på å installere 2 enheter og 500. Det finnes både tilbudskampanjer og kvantumsrabatter, men i utgangspunktet koster en «boks» til automatisk kjørebok kroner. Så er det et abonnement på 359 pr måned for tjenester, datatrafikk, sikkerhetslagring og annet. Men hvor lang tid skal en rørlegger sitte å skrive papirbunker før det har kostet bedriften 359 kroner? Utstyrskontroll er mye billigere, siden datatrafikken er langt mindre. Her koster hrdvaren kroner, og månedlig avgift er 99 kroner. Alt minus eventuelle rabatter og annet. Vi vil vel si at dette høres ut som en drøm, og nærmest er gull for 50 kroner kiloen. Men av og til finnes det altså tilbud på tjenester som ganske enkelt er helt suverene. Og etter vår mening er dette noe av det smarteste vi har sett på lang tid - til solid tilbudspris! Økonomitjenester Regnskap Årsoppgjør Lønn Forretningsfører Rådgivning Økonomipartner er i sterk utvikling og presenterer et stadig sterkere tilbud av regnskaps- og økonomitjenester. Økonomipartner as Dokkvn. 8, 3920 Porsgrunn Tl Tlf Vi skreddersyr opplegg for din bedrift og bistår som faglig sparringpartner. lønnsomt samarbeid NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 5

6 SAMFUNN OG NÆRINGSLIV BIL TEKST KENT STEINHAUG VI TESTER «LIVSFARLIGE VINTER- DEKK» NOKIAN WR G2 Vinterdekk er en stadig årsak til diskusjon, og om man skal kjøre på piggdekk eller piggfritt er gjenstand for opphetede debatter både her og der. La oss si det litt frekt: Pigger erstatter ikke hjerne og kjørekunnskap! Hvilke dekk man skal velge avhenger av hva man skal bruke dem til. Hvordan man kjører, og ikke minst hvor man kjører. Bildekk er en haug med kompromisser, og ingen dekk er best til alt. Det lages massevis av tester på dekk også, men det er uhyre sjelden vi ser noen nevne det faktum at et dekk som er fantastisk på en type bil ikke nødvendigvis er det på en annen. SE OPP FOR UDOKUMENTERTE PÅSTANDER Vi har av mange forhandlere fått høre at et godt dekk er et godt dekk. Basta! Det er nok riktig, men som sagt er det ikke like godt på alle biler. Når en supersportsbilfabrikant bygger om hjulopphenget fordi man skifter fra Michelin til Pirelli er det en grunn til dette, bare så man har dette i tankene også. I artikkelen til høyre advares det sterkt mot «livsfarlige vinterdekk». Men kan man uten videre stole på slik informasjon? Når ingressen så forteller at problemet er at paralellimporten er nesten doblet, og at «billigdekk er farlig» - er det en sannhet med meget store modifikasjoner. Det som imidlertid er helt sant er at paralellimporten har gjort at folk kan kjøpe bildekk billigere gjennom andre salgsledd enn de tradisjonelle, og det liker ikke bransjen. Og dermed dukker det opp massevis av avisartikler hvor det påpekes hvor «farlig» det er å kjøpe dekkene billigere. Dette er vås, rett og slett. Men at det finnes fryktelig dårlige dekk på markedet som man bør holde seg unna, det er korrekt. Det selges dekk som er helt elendige, stort sett hvor som helst, og disse selges til dem som synes det er verd å risikere eget og andres liv for å spare noen hundrelapper på dekkene. HVOR OG HVORDAN SKAL DU KJØRE? For egen del har jeg kjørt på piggfri dekk i snart 15 år, og jeg kommer aldri mer til å sette et piggdekk på bilen - vel og merke så lenge jeg bor der jeg bor. På Limi i Skien. Årsaken til dette er at så fort jeg kommer ut på veien er det, om det er skumle kjøreforhold, speilholke fram til hovedvegen, altså Siljanveien. Deretter er det stort sett våt eller tørr vei, som selvsagt er mye kaldere enn den er om sommeren. Med andre ord - jeg kjører hovedsaklig i Grenland, men det blir mange turer over Siljan til Oslo og over Gautefall til Nissedal i løpet av vinteren. Og der kunne andre typer dekk være gunstig. For jeg har valgt «livsfarlige dekk», skal vi tro skremselspropagandaen. Faktum er et jeg i nesten alle disse 15 årene jeg har kjørt piggfritt har kjørt 95% av tiden på våt eller tørr vei. Altså på et føre hvor piggdekk er det absolutt dårligste alternativet, og hvor piggdekk gir dårligst kjøreegenskaper, lenger bremselengde og vanvittig mye mer støy. DET DREIER SEG OM KOMPROMISSER Jeg må med andre ord bestemme meg for hva som er viktigst, hva jeg vil prioritere. Og prioriteringer betyr å velge noe fremfor noe annet. For Ole Brums taktikk med «Ja takk; begge deler» fungerer ikke i praksis. Er et dekk meget bra på en type føre, er det altså dårligere på et annet føre. Og dermed må jeg altså velge hva jeg ønsker å prioritere i forhold til hvor jeg stort sett kjører. Dermed har jeg altså valgt «europeiske» vinterdekk. HVA JEG VALGTE - OG HVORFOR De såkalte Europeiske vinterdekkene er laget for kjøring på autobahn, for kjøring i Europa. Dermed er de dårligere enn andre piggfri dekk på is og snø. De kan også støye noe mer enn et vanlig piggfritt dekk. Det er den negative biten. På den positive siden kommer det faktisk en del vesentlige momenter. Retningsstabilitet og gripeevne på våt vei er veldig mye bedre enn på «vanlige» piggfri dekk, som har en farlig evne til å vannplane uhyggelig fort. Slitestyrken er også bedre. Som nevnt kjører jeg hovedsaklig i Grenland og ellers på hovedveier. Dermed snakker vi om veier som stort sett er snø- og isfri hele vinteren. På slikt føre er nemlig disse dekkene suverent mye bedre enn alternativene, og piggdekk er de dårligste av alle, selv om de er splitter nye. Når det gjelder slaps er fortsatt disse dekkene bra, til og med meget bra - som regel bedre enn andre typer dekk. Men så var det snø og is. Erfaringsmessig, etter å ha kjørt på denne typen dekk i 5 år, erstatter ikke piggdekk verken hjerne eller kjøredyktighet, og jeg har kommet meg fram steder hvor folk står i «krysslag» med både piggdekk og annet. Så de er slett ikke håpløse, men jeg må ta det litt forsiktig om det er speilholke på veien. Det burde forresten alle gjøre, siden folk drar i grøfta uansett dekk så fort det kommer snø. Nå skal jeg teste Nokian WR G2, anbefalt av Dekk Spesialisten i Skien, og kommer tilbake med resultatet. 6 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

7 Kjemper mot svak innovasjon Bare 17 prosent av norske innovasjonsprosjekter tar utgangspunkt i de som skal bruke sluttresultatet Hvordan kan norske bedrifter regne med å få avkastning på sine investeringer i innovasjon på den måten, spør Skule Storheill i Norsk Designråd. I disse dager er det ambisiøse norske nyskapingsprosjektet Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) snart ferdig med sitt andre år. En rapport fra Norsk Designråd, som gjennomfører programmet for Nærings- og handelsdepartementet, avdekker at bare 17 prosent av bedriftene involverer brukere i sine innovasjonsprosjekter. 100 prosent av bedriftene alle bedrifter har en eller flere brukergrupper i enden av sitt produkt- eller tjenestetilbud, alt fra vanlige forbrukere som deg og meg, til spesialister som montører eller ingeniører. At nærmere fem av seks bedrifter ikke tenker på disse brukerne når de skal lage nye produkter og tjenester, er rett og slett skremmende, påpeker Skule Storheill, som er leder for DIP. Søkte om 100 designmillioner DIP er et tredelt prosjekt. Den ene delen, Design Diagnose, er norgeshistoriens mest omfattende kartlegging av næringslivets bruk av design. Den andre delen, Design Effekt, er en årlig utmerkelse som gis til bedrifter som kan bevise lønnsomme designinvesteringer, mens Design Pilot gir økonomisk støtte til foretak som ønsker å sette i gang innovasjonsprosjekter basert på designmetodikk. I løpet av to år har hele 261 virksomheter fra over 60 bransjer søkt om til sammen over 100 millioner kroner i innovasjonsstøtte fra Design Pilot. Interessen har vært enorm, og vi har delt ut omkring 12 millioner kroner til totalt 38 svært lovende prosjekter, sier Storheill. Carlsberg tapte for Water of Norway Water of Norways polarisflaske er ikke en etterligning av flasken Carlsbergs Imsdal blir tappet på. Det er dommen fra Gjøvik Tingrett, som gir medhold til den lille norske kildevannprodusenten. I april i år stevnet Carlsberg - gjennom datterselskapet Ringnes AS - klidevannsprodusenten Water of Norway for brudd på varemerkeloven og markedsføringsloven. De hevdet at flasken som blir brukt til kildevannet Pure Norway, polarisflasken, er en etterligning av flasken brukt til Imsdal. Gjøvik Tingrett var ikke enig, og ga saksøkte fullt medhold i saken som ble avgjort i går. Vi er veldig fornøyde med dommen, men har tapt mye penger og nye forretningsmuligheter på dette. Stevningen ble tatt ut i april i år, men allerede i januar måtte vi trekke produktet fra markedet. Jeg vil anslå at vi har tapt mellom sju og ti millioner, forteller Rune Langerud i Water of Norway. Carlsberg er dømt til å betale saksomkostninger på til sammen kroner. Ingen etterligning I dommen heter det blant annet at Graden av særpreg er liten og Imsdalflaskens beskyttelsesgrad kan etter rettens oppfatning ikke være spesielt sterk. Retten kan heller ikke se at det foreligger en langvarig innarbeidelse av Imsdalflasken som kompenserer for det manglende særpreget. Dommen bekrefter bare det vi hele tiden har sagt, nemlig at produktene ikke er like. Utgangspunktet for designet har vært Pure Norways akevitt-flaske, og er på ingen måte en etterligning av Carlsbergs produkt, sier Langerud i Water of Norway. Pure Norway blir distribuert i butikker tilknyttet Din Baker-kjeden, samt for eksport. Vannet kommer fra Polariskilden på Rognan, som eies av Water of Norway. Til sammenligning blir Imsdalflasken distribuert gjennom over 7000 ulike utsalgssteder. Vi ønsker våre kunder og forretningsforbindelser en God Jul og et riktig Godt Nytt År! Avd. Langangen - Tlf Avd. Skjelsvik - Tlf NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 7

8 SAMFUNN OG NÆRINGSLIV aktuelt TEKST KENT STEINHAUG ROVDYRENE HERJER VILT! Rovdyrene herjer vilt i Telemark. Angivelig er gaupa verstingen, men både kongeørn, ulv og bjørn fråtser i sauekjøtt i fylket vårt. Pr. 10. november hadde Fylkesmannen fått inn krav på erstatning av 1996 dyr nesten alle tatt av de nevnte rovdyrene. Vi skal ikke beskylde noen for å jukse, naturligvis, men det er altså en forsvinnende liten del av dyrene som angivelig skal være tatt av fredet rovvilt hvor det faktisk kan dokumenteres at det er dette som har skjedd. HVOR MANGE ROVDYR ER DET I TELEMARK? Ifølge siste statistikk fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) er det 19 familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger) med gaupe i forvaltningsregion 2. Denne regionen omfatter Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. Det vil si rundt 35 eksemplarer, om vi legger NINAs anslag på landsbasis til grunn. Med andre ord er ikke tettheten ekstremt stor, men disse dyrene er tydeligvis utrolig glupske, siden de setter til livs mer enn 1600 sau og lam i året bare i Telemark. Gaupa er tydeligvis ekstremt sulten, og dreper et overraskende stort antall sauer. Mye mer enn NINA noen gang har klart å registrere. FOTO: KENT JENSBY SØRENSEN Nå tror du kanskje at man må dokumentere at dyra er tatt av rovdyr, for eksempel ved å vis fram dyrekadaver som dokumentasjon. Men slik er det ikke. Da vi gikk gjennom tallmaterialet var det bare 332 kadavre som var funnet, hvilket vil si at 1664 dyr, angivelig tatt av «fredet rovvilt», bare har blitt borte. Det bør også bemerkes at kun en svært liten del av kadavrene som var funnet var tidligere rapportert til myndighetene, altså før krav om erstatning ble sendt inn nylig. Faksimiler fra NINA-rapport 513, som sier noe om hva gauper dreper og spiser STORETERE - ETER FLERE TONN I ÅRET Ser vi så på kartet over observasjoner, kan vi anslå at hver eneste gaupe i Telemark spiser rundt 120 sau og lam i løpet av et år. Legger vi da til 180 rådyr, 50 harer, 26 hjorter og litt annet småsnadder, har de altså gaflet i seg/drept dyr med en slaktevekt på rundt 7 tonn! Tar vi med i betraktningen at gaupene vandrer innen et område på fra km2, har de nok forsynt seg en del i nabofylkene også, hvilket ikke gjør tallene bedre. Jeg er virkelig glad jeg ikke har møtt noen av disse monsterne, siden de jo nødvendigvis må være ekstremt store. Særlig siden NINA hevder gaupas diett hovedsaklig består av mellomstore hjortedyr, mens den mange steder lever kun av småvilt. Ser vi nederst på siden, er det en faksimile fra NINA Rapport 513, Scanlynx - og det gjør jo tallene enda mer fantastiske. Etter drapstakten i nederste faksimile, kan ikke gaupene i Telemark ha drept mer enn 950 sau/lam, maksimum. Det er 20 stk pr 100 døgn som snitt, hvilket tilsier at det bare er regnet med voksne hanngauper! Regner vi bare voksne hunngauper, snakker vi om maksimum mellom 450 og 500 sau/lam årlig. Da mangler det jo en god del opp til nesten 2000 stk. NOE ER RIV, RUSKENDE GALT I 2009 ble det dokumentert eller anttat at 67 sau/lam var drept av rovvilt etter kadaverfunn ble erstattet (se tabell neste side). I regelverket for erstatning for rovdyrskader, står det å lese: 3. Hvem som har krav på erstatning Dyreeier har etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. For å få erstatning, er det også visse formelle krav. For eksempel står det å lese i 4: Følgende vilkår må oppfylles for å få full erstatning: a. dyreeier har handlet aktsomt og har gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, vurdert i forhold til de verdier som står på spill og den foreliggende risiko. Nå var det, som tidligere nevnt, bare et fåtall av de mange angivelig rovvilttatte dyrene som tidligere var meldt til myndighetene. Og har man ikke gjort andre tiltak enn å sette ut dyrene på beite, og det er godt nok, er det jo ikke mye man «med rimelighet kan forvente» skal bli gjort. For det står også i 4: c. dyreeier har bidratt til at tap avdekkes så tidlig som mulig. Straks et tap- eller skadetilfelle oppdages, skal det gis melding til fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bestemmer for vurdering av årsak Dernest heter det seg at husdyr skal gjenfinnes, og undersøkes av representanter for myndighetene. 7. Undersøkelse som konstaterer rovvilttap Det skal ytes erstatning til dyreeier når husdyr er gjenfunnet og undersøkelse foretatt av fylkesmannen eller den Miljø- 8 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

9 Til tross for at ulven etter årets rapporter herjer vilt i Nome og Siljan, er det ikke noe kjent fenomen i Telemark, iflg offisiell statistikk. FOTO: KENT JENSBY SØRENSEN verndepartementet bestemmer, viser en sannsynlighetsovervekt for at dyret er drept eller skadet av rovvilt. Som tidligere nevnt, kun 332 kadavre var funnet av de 1996 dyrene det ble søkt erstatning for. Hvor mange av disse som virkelig er undersøkt av myndighetene har vi ingen som helst oversikt over, men det kan uansett ikke være snakk om flere enn dem som faktisk eksisterer. Det er vanskelig å undersøke kadavre av dyr som bare har forsvunnet i tynn luft. Nå er det jo en liten sikkerhetsventil også, som gjør at man kan slippe kontroll. Det står nemmelig videre i lovteksten: Forhold som enkeltvis eller i sammenheng kan bidra til å sannsynliggjøre tap, er blant annet: a. at husdyr er tapt i en besetning i et område eller på et tidspunkt som kan knyttes opp mot tilfeller der undersøkelse i samsvar med 7 har påvist rovvilttap b. at husdyr er tapt i besetning der undersøkelse i samsvar med 7 i ett eller flere foregående år har påvist rovvilttap c. at husdyr er tapt i et område med dokumentert fast bestand av rovvilt, men hvor det i et enkeltår ikke er påvist rovvilttap i besetningen ved undersøkelse i samsvar med 7 d. at tapsmønster i en besetning eller i et beiteområde er sammenfallende med kunnskap og erfaring om skademønster voldt av rovvilt e. at mordyr er tapt i samme tidsrom som avkom er påvist drept av rovvilt gjennom undersøkelse i samsvar med 7. ENORME TAP - LITE DOKUMENTASJON I 2005 ble det for eksempel erstattet 2000 reinsdyr drept av kongeørn. Tilsammen rein var angivelig drept av rovvilt (i 2009 ble det kompensert for ca ). Samme året ble sauer angivelig drept av rovvilt, men bare 8 prosent av tapene var dokumentert. Over 90 prosent av alle erstattede sau og tamrein erstattes på bakgrunn av skjønnsmessige vurderinger hos Fylkesmannen, altså uten at det er dokumentert at rovdyr er tapsårsak. De faktiske forhold er at bare 0,12% av dyrene er dokumentert drept av rovdyr. Av de rundt sauene som går tapt på beite blir omtrent tatt av rovdyr. Svært lite fokus blir rettet mot de omtrent sauene som dør av andre årsaker enn rovdyr. Disse dødsårsakene er sykdommer, giftige planter, ryggvelt, drukninger i myrer, påkjørsler, ulykker mm. Bøndene får neste år nesten 140 millioner i erstatning for beitedyr tatt av rovdyr. Ingen sjekker om tapene er korrekte. I løpet av beitesessongen 2008 ble det utbetalt full erstatning for sau og lam som tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det som var dokumentert tatt av rovvilt noe som tilsvarer 6,5 prosent. Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene i Norge var for 2008: Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet Jerv: 461 dokumentert og erstattet / erstattet Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet Fredet rovvilt: 82 dokumentert og erstattet / 4626 erstattet For eksempel ser det ut til at ulv og kongeørn er særdeles aktive i Siljan. Der skal 14 lam ha blitt tatt av kongeørn og 31 sau/lam ha blitt tatt av ulv. I Nome hevdes det at 74 lam og 20 morsøyer også er tatt av ulv. NOEN INTERESSANTE TREKK Ser man derimot på taps- og erstatningstallene fra 2000 fram til 2008 oppdager man noen interessante trender. Det er nemlig ingen sammenheng mellom økningen i erstatninger og antallet sau og lam som blir dokumentert tapt. Hvis det foreligger en økning i antall faktiske tap som kvalifiserer til økte erstatninger, bør dette også reflekteres i antall dokumenterte tap. Men dette er ikke tilfelle. Man kan spørre seg om det ikke heller er en sammenheng mellom hvor høyt sauebøndene roper om en blodig beitesessong og hvor lett det blir å få erstatninger. Grunnen til at det er så lett for rovdyr å drepe sauer i Norge er at det slippes sauer på utmarksbeite uten daglig tilsyn, hvor det er fritt frem for rovdyr å forsyne seg av sauene. Gjennom lang tid med målrettet avl har vi i Norge utviklet saueraser som har mye ull og kjøtt på kroppen og er lettere å sanke inn fra utmarksbeite. Samtidig som sauene har blitt avlet med strengt økonomiske intensjoner, har de mistet sin naturlige evne til å forsvare seg selv og sine lam. Dermed blir sauene lett bytte for et rovdyr på jakt etter mat. Gjennom mange år har det vært satset mer på erstatninger enn på forebyggende tiltak. Dermed har det ikke vært mulig å få begrenset tapene nevneverdig. I noen områder har det vært forsøkt benyttet forebyggende tiltak. Problemet ligger i at disse forsøkene ikke har blitt gjennomført på en god måte eller ikke vært prøvd ut over tilstrekkelig lang nok tid. DEPARTEMENTET BEKYMRET I Miljøverndepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2009, står det bl.a.: Retningslinjene stiller krav om at det skal gjennomføres en individuell skjønnsmessig vurdering av den enkelte søknad. Revisjonen viser at fylkesmennene innenfor gjeldende retningslinjer ikke rekker å gjennomføre en tilfredsstillende individuell skjønnsmessig vurdering av den enkelte søknad eller gjennomføre nødvendige kontroller av søknadsdata. Konsekvensen er risiko for feil i erstatningsutbetalingene og skjevheter i erstatningsutbetalingene mellom fylkene. Riksrevisjonen viser til forvaltningsloven 17 hvor det heter at: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». LITEN KONTROLLVILJE ELLER ANNET? Miljøverndepartementet opplyste at det hadde tatt opp med Statens landbruksforvaltning spørsmålet om muligheten for å koble sammen erstatningsdata med data fra landbruksregistrene, jf. Dokument nr.1 ( ). Det var mulig å koble søknader om erstatning for rovdyrtap mot søknader om produksjonstilskudd og mot leveranseregisteret for slakt. DN (Direktoratet for Naturforvaltning) hadde opplyst i møte med Riksrevisjonen at det ikke var foretatt noen forsøk på kobling av søknadsdata fra erstatningsordningen mot data fra landbruksregistrene. Dette fordi det ble hevdet at «en kobling av disse registrene er lite hensiktsmessig fordi søknadsfristene er til forskjellige tider, og datagrunnlaget vil etter deres NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 9

10 SAMFUNN OG NÆRINGSLIV aktuelt THORVALD STOLTENBERG TEKST KENT STEINHAUG er en herre med mange forbindelser. Vi tipper at hans arbeide med amerikanske hysjhysj-tjenester kanskje er mindre kjent. Men ikke desto mindre var han medlem av THE PRESIDENT S FO- REIGN INTELLIGENCE ADVISO- RY BOARD i Dette er jo litt interessant med hensyn til den siste tidens bråk rundt norske politifolk som jobbet for amerikanerne i Oslo. Kilde: htm Om legemiddelindustrien Stoltenberg deltok også på Bilderbergerkonferansden i Zürich i 1995 sammen med Westye Hoegh fra Leif Hoegh & Co. AS og Rederiforbundet, samt andre politikere og toppfigurer fra Norden. Som Uffe Ellemann-Jensen, og «His Majesty The King of Sweden». bilderberg-meeting-participant-list/ Deltagerlisten består ellers av særdeles mektige og prominente deltagere. Stoltenberg innrømmer at han hadde fast sete i Bilderbergergruppen, men at han trakk seg i TV-opptak fra Nyhetsspeilet. watch?v=rhv9oispa_m Forøvrig et morsomt opptak å se på, siden «journalisten» ikke bruker helt vanlig fremgangsmåte. En heller uortodoks metode, men jeg forstår at folk blir forbannet og sier ting de kanskje ellers ikke ville sagt når slikt skjer. er et innslag som fortsetter på linjen i forhold til det Thorvald Stoltenberg uttalte i første intervju at han var stolt av at hele familien var opptatt med å selge influensavaksiner. vurdering ikke være sammenlignbart». Det er mer behagelig, tydeligvis, å ha et system basert på «tillit». Riksrevisjonen gjennomførte imidlertid, med bakgrunn i DNs svar, en test i Denne viste at det er fullt mulig å gjennomføre en kobling av nevnte registre. Dette er en enkel kontroll som kan gjennomføres hos alle fylkesmenn, og vil gi et bedre grunnlag for å avdekke uoverensstemmelser i oppgitte tall for beitedyr, som er grunnlag for erstatningen. Miljøverndepartementet viser til DNs merknad om at det er ønskelig med en bedre ordning for kontroll av data om dyretall og besetningsopplysninger i søknadene om rovvilterstatning. Departementet opplyser at fylkesmennene har mulighet til å gjøre kontroller mot landbruksregistrene, men at dette ikke er praktisert i særlig grad av fylkesmennene. Departementet opplyser at det vil følge opp dette punktet, hvilket utvilsomt er en god idé. Malurten i begeret er selvsat at oppfølgingen er at et ekspertutvalg som skal utrede forslag til ny erstatningsordning. Og dermed skjer det vel neppe noe de nærmeste 10 årene. Riksrevisjonen liker derimot ikke dette, og sier: Riksrevisjonen stiller spørsmål om departementets styring og oppfølging av Direktoratet for naturforvaltning har vært tilstrekkelig for å sikre en tilfredsstillende saksbehandling og kontroll av søknader om rovvilterstatning. Riksrevisjonen konstaterer at Miljøverndepartementet ikke har fulgt opp sitt tilsvar til Riksrevisjonen i Dokument nr.1 ( ), om å be Direktoratet for naturforvaltning vurdere en kobling av søknader om erstatning for rovdyrtap mot søknader om produksjonstilskudd og leveranseregisteret for slakt. Riksrevisjonens test viser at dette er en enkel kontroll som kan gjennomføres hos alle fylkesmenn, og som vil bidra til en bedre kontroll av dyretall oppgitt i den enkelte søknad. Riksrevisjonen stiller spørsmål om departementet har gitt denne saken tilstrekkelig prioritet... Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp denne saken tidligere. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet prioriterer en rask utbetaling av rovvilterstatningen framfor en betryggende saksbehandling og kontroll av søknadene. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at alle utbetalinger av rovvilterstatning bør være basert på en betryggende saksbehandling og kontroll av søknadsdata, og vil peke på at mangelfull kontroll av søknadsdata vil kunne øke risikoen for feilutbetalinger og/eller misligheter. Men hvorfor skulle noen egentlig bruke penger på dette? Dersom erstatning utbetales uansett med rundt 1500 kroner pr sau, og det hele i praksis fungerer som en skjult subsidiering av sauebøndene, er det jo lite incitament til å gjøre mye ekstra. Om man får penger for sauene, enten de leveres til slakt eller ikke, spiller det kanskje ikke så stor rolle. Noe annet hadde det vært om en tapt sau eller et lam faktisk hadde kostet mye penger. Det kan være fristende å spekulere i hvor mange bein mange av rovdyrene har - særlig siden det nesten ikke finnes kadavre etter all sauen. Det er en kjennsgjerning at det årlig kommer tilbake sauer med sluker festet til ulla, for eksempel, og selv om rovviltet er utspekulert, bruker de neppe fiskestang for å fange sau. Så rovdyr på to bein er nok ansvarlig for en mye større andel av «rovviltskader» enn det som føres opp i statistikkene. Strandgt Stathelle Tlf: INDUSTRIPORTER - SALG SERVICE - MONTERING SERVICE Risingvn. 5 - Postboks SKIEN 10 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

11 Vi ønsker våre kunder og forretningsforbindelser en God Jul og et Godt Nytt År! Vi ønsker våre kunder og forretningsforbindelser En God Jul og Et Godt Nytt År! Haugan Regnskapskontor AS Autorisert Regnskapsførerselskap (ARFS) Regnskapsføring også på nett- Lønn - Fakturering - Årsoppgjør - Selvangivelser - Firmaregistrering Rådgivning PB Seljord Tlf: Faks: Web: EFD Induction a.s P.O Boks Sentrum Bølevn N 3701 Skien Tlf: Faks: Vi ønsker våre kunder og forretningsforbindelser en God Jul og et Godt Nytt År! Fossgt Kongsberg - Tlf: NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 11

12 SAMFUNN OG NÆRINGSLIV aktuelt TEKST KENT STEINHAUG BE OM HJELP - OG DU RISIKERER Å Om du har problemer kan du søke hjelp. Har du rusproblemer er det jo først og fremst Borgestadklinikken vi tenker på her i distriktet. Har du psykiske problemer er det lege eller psykolog du besøker. I begge tilfeller risikerer du å miste førerkortet - og da i mange tilfeller også jobben. På den annen side har vel du og jeg også et behov for å ha en viss trygghet for at sjåførene rundt oss er skikket til å kjøre bil - og ikke er livsfarlige for både seg selv og oss. Vi har sett på websidene til Borgestadklinikken, og der står det mye vent og vakkert om behandling og rehabilitering. Mange oppsøker klinikken frivillig for å få hjelp. Men ville de gjort det om de visste at de ville bli fratatt førerkortet? Det er nemlig nok å møte opp der med et alkoholproblem - og vips! - førerkortet er borte i minimum 1 år. Er du da yrkessjåfør og kjører trailer, vil det i tillegg til tap av jobben koste deg minimum kroner å ta førerkortet på nytt etter at du ba om hjelp. NYE - KNALLHARDE REGLER - ER DE BRA NOK? Det er nemlig slik at de nye reglene påbyr leger, psykologer og optikere å melde fra til Fylkesmannen om alle forhold som har med «skikkethet til å ha førerkort» å gjøre, og det er faktisk det meste. Svært mye av det du legges inn for på sykehus kan resultere i at du blir fotgjenger! I lovverket (forskrift om kjørekort) står bl.a.: 1. Generelle bestemmelser om helse. Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte. Når innehaver av førerkort som følge av langvarig svekkelse av helse eller førlighet er i tvil om fortsatt kjøring kan skje på trygg måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse. Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell 34, jf. 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov 48. Førerkortinnehaveren skal innlevere førerkortet til politiet. Dersom melding ikke kreves, er kjøring likevel ikke tillatt, så lenge tilstanden varer. 2. Krav til helse og førlighet klassene A, A1, B, B1, BE, M, S og T For førerkort i klassene A, A1, B, B1, BE, M, S og T gjelder følgende krav til førerens helse: 1. Synsstyrken må være minst 0,5 når begge øyne undersøkes samtidig. Dersom optisk korreksjon er nødvendig for å oppnå denne synsstyrken, plikter føreren å bruke slik korreksjon under kjøring. Ved plutselig tap eller betydelig reduksjon av syn på ett øye, må det gå minst 6 måneder fra synstapet inntrådte til førerkort kan utstedes eller motorvogn føres. Tilsvarende gjelder funksjonell enøydhet på grunn av manglende samsyn. 2. Synsfeltet må være minst 120 grader vidt i horisontalplanet og minst 50 grader til hver side. I vertikalplanet skal synsfeltet være intakt minst 20 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader. 3. Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder. 4. Det må ikke være alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken. 5. Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler, og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne. 6. Det må ikke være andre sykdomstilstander som gjør eller kan gjøre føreren uskikket til å føre motorvogn. 7. Førlighetskrav: a) Førligheten må være tilstrekkelig for sikker manøvrering av motorvognen. b) Når førlighetsreduksjon antas å være stasjonær, avgjør regionvegkontoret ved eventuell praktisk prøve om manøvreringsevnen er betryggende, eventuelt med ekstrautstyr på kjøretøyet. 0 Endret ved forskrifter 5 nov 2004 nr (i kraft 1 jan 2005), 16 juni 2010 nr. 894 (i kraft 1 juli 2010). DETTE GJØR DET HELE VANSKELIG Disse reglene gjør mye vanskelig. For eksempel er det jo et spørsmål om det er «trygt» å søke hjelp, eller om det er bedre å satse på at «det går nok bra». Vi spurte sjefslege Arnold Kverme på Borgestadklinikken om dette. Og om han trodde folk ville søke hjelp om de var klar over konsekvensene av å gjøre det. Nå må du ikke snu saken på hodet. Det som er farlig er å misbruke rusmidler, ikke å søke hjelp for de problemene man har fått. Om noen kjører i påvirket tilstand, er de en fare for seg selv og andre, og du må huske at det er et stort ansvar å ha førerkort. Det er ikke en menneskerett å ha det, og det krever faktisk en del etter de nye reglene. Vi er pliktige til å melde fra til Fylkesmannen, og det er der en avgjørelse blir foretatt. Det er ikke vi som fratar noen førerkort. I utgangspunktet skulle vedkommendes fastlege faktisk ha sendt beskjed til fylkesmannen for lenge siden etter loven, forklarer han. Er dette problematisk? Det er helt klart problematiske sider ved dette. Men samfunnet har faktisk et legitimt behov for å beskytte seg mot bilførere som ikke burde være på veiene, sier Kverme. VEIEN TIL HELVETE ER BROLAGT MED GODE ØNSKER OG GOD VILJE Fylkeslege Steinar Aase, som er ansvarlig for ordningen i Telemark, sier at samfunnet har behov for beskytte seg, og at det er viktig å få luket bort mennesker som er farlige bak rattet. Det er mange på veiene som ikke burde være der, sier han. Han ser selvsagt at det er vanskelige grensedragninger, men hevder slike saker sjelden er problematiske. Han mener det er selvsagt at informasjon fra førerkortsaker prinsipielt ikke skal kunne brukes i andre sammenhenger. Men her er det altså kanskje et problem. For om en person forteller sin psykolog at han eller hun bruker «ulovlige rusmidler», altså narkotika - vil psykologen ha plikt til å melde dette til Fylkesmannen. Vurderes det der at vedkommende i den situasjonen som er skal fratas førerkortet på medisinsk grunnlag, blir opplysningene sendt politiet, og politiet inndrar så førerkortet. Men - de sitter da også på «bevis» for at vedkommende innrømmer narkotikamisbruk - hvilket vi ikke tror et sekund på at ikke blir registrert noe sted. Vi fikk heller ingen til å garantere at denslags opplysninger ikke kunne brukes til å straffeforfølge vedkommende. 12 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

13 MISTE BÅDE FØRERKORT OG JOBB! VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGER I Tidsskrift for Den Norske Legeforening så langt tilbake som 2003, kunne vi lese: «Leger må være seg bevisst sin rolle ved kontakt med politiet. For politiet kan det lette etterforskningen om pasientopplysninger kan benyttes. Det kan også være i pasientens og samfunnets interesser med slik informasjonsutveksling.» Det er imidlertid en stor fare for at en liberal bruk av pasientopplysninger vil imidlertid svekke tillitsforholdet mellom befolkning og helsepersonell/helsevesenet. Legen har taushetsplikt med mindre det foreligger en situasjon beskrevet i lovgivningen som gir grunnlag for å utlevere informasjon. Og nå er legen pliktig å melde fra om alle forhold som kan påvirke en persons rett til å ha førerkort - hvilket er (som vi har sitert fra loven) svært mye. Legges du inn på sykehus vil svært mange forhold kvalifisere til tapt førerkort. Alt fra epilepsi til hjertesykdommer, besvimelser og det meste. Folk har til og med fått krav om å slutte å røyke for å beholde førerkortet! MULIGHETER FOR «SYNSING» Etter helsepersonelloven 34 har leger, psykologer og optikere en særskilt plikt til å opplyse politiet eller de offentlige myndighetene som utsteder førerkort for motorvogn/luftfartøy, om pasienter som har førerkort, men som ikke ansees fysisk eller psykisk skikket til å kjøre bil eller føre luftfartøy. Personer som ikke tilfredsstiller helsekravene, skal få sitt førerkort inndratt. Med helsemessige krav menes de kravene som stilles Dette oppslaget fra Dagbladet i fjor viser at vidtgående fullmakter kan gi mange utslag for å sikre at personer som fører motorvogn eller luftfartøy, gjør det på en forsvarlig måte. Kravene til fører av motorvogn er presisert i førerkortforskriften. Vegtrafikkloven har også bestemmelser som stiller helsemessige krav til førere av motorkjøretøy. Dette er selvsagt bra, og lover og regler er laget med beste intensjon, vil vi tro. Men her er det altså muligheter for «synsing», for vurderinger. I 2009 ble 312 personer fratatt førerkortet i Telemark fordi Fylkesmannen ba politiet å inndra det. Og de dette gjelder får ikke førerkortet tilbake før Fylkesmannen godtar det. Men dette er ikke nødvendigvis mennesker som har kjørt påvirket, eller som har brutt noen regler ellers. Det er mennesker som Fylkeslegen (som administrerer dette) mener ikke oppfyller helsekravene til å få lov til å ha førerkort. Dermed er det ikke nødvendigvis snakk om at noen har brutt loven - kun at det er en vurdering som sier at man ikke bør inneha førerkort. Som eksempelet fra Dagbladet vi viser her, hvor noen krever røykestopp om en kar skal få beholde førerkortet. NOE ER NØDT TIL Å GJØRES Både sjefslege Arnold Kverme og fylkeslege Steinar Aase mener vi snur saken på hodet når vi hevder det kan ha store konsekvenser å be om hjelp. Begge sier det er rusmisbruk som gir konsekvensene, eller en sykdomstilstand ellers. Det er jo også riktig, men likevel tror vi ganske mange hadde tenkt seg om to ganger før de ba om hjelp om de visste dette ville resultere i at førerkortet ble inndratt, og at politiet fikk kjenskap til hva de hadde sagt til sin lege eller psykolog. Uansett om det er rus eller andre årsaker, som psykologiske problemer og medisiner som er problemet - er vi redd frykten for konsekvensene kan hindre folk som trenger hjelp å søke dette. Nettopp av frykt for konsekvensene. På den annen side er tanken på nå ha et vogntog helt «oppe i hekken», med en sjåfør fullstappet med Valium - noe som burde skremme Fanden på flatmark. Og det ER på tide at noe gjøres med dette problemet. Ellers er det bare snakk om fart og fyll i forbindelse med ulykker, og det er et positivt trekk at myndighetene nå tar inn over seg at dette bildet er særdeles unyansert. Om alle som har farlige mengder medisiner i systemet mister lappen, blir vi kvitt køene! VI ØNSKER KUNDER OG FORRETNINGSFORBINDELSER EN GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! PO BOX 15 NO-3991 BREVIK TLF FAX NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 13

14 HELSE Kontroversielle temaer Russiske antenner ved Chernobyl, som skapte bølger i vesten på 60-tallet. Signalene skulle påvirke folk... Allerede under 2. verdenskrig drev japanerne med forskning på «dødsstråler», mikrobølger. Å bruke mikrobølger til oppvarming er en tysk oppfinnelse er en tysk oppfinnelse fra samme tid. FARLIGE MIKROBØLGEOVNER - KON Det er mange temaer det er fryktelig upopulært å ta opp, og gjør man det er det straks noen som ønsker å latterliggjøre den som er frekk nok til å utfordre konklusjoner som i øyeblikket er offisielt akseptert som fakta. Ett av disse områdene er mikrobølgeovner og elektromagnetisk stråling. Om noen foretar et søk på internett om mikrobølgeovner, vil man i hovedsak finne to typer informasjon. En rekke websteder advarer mot dem og hevder disse er skadelige, og like mange sider gjør sitt beste for å latterliggjøre personene som hevder akkurat det. Dermed blir det et puslespill å finne fram til fakta, og det krever stor innsats om man ønsker å sjekke og dobbeltsjekke all mulig informasjon. Offisielt er dette ufarlig Offisielt er mikrobølger stort sett fortsatt ufarlig, selv om det med liten tekst advares mot både det ene og det andre. Men samtidig skynder man seg som oftest med å legge til at produkter som mikrobølgeovner har for liten effekt til at det er farlig. En mikrobølgeovn har rundt 1000W effekt, omtrent det samme som nye basestasjoner for mobiltelefoni og WIFI, som sender på frekvenser som ikke er så langt unna. Elektromagnetisk stråling er ikke farlig hevder myndighetene verden over. I Norge ble det i over ti år hevdet i forbindelse med HMS Kvik også, og alle «eksperter» på stråling i Norge mente skadene som ble påført mannskapet ikke hadde noe med dette å gjøre. I dag har mannskapet fått erstatning for de skadene de vitterlig ble påført av elektromagnetisk stråling. Men mikrobølgeovner er et annet tema og mye mer farlig. Dette fordi «alle» har en slik hjemme, og et erstatningsansvar i den forbindelse vil som alle kan forstå kunne få helt enorme konsekvenser. Elektromagnetisk stråling er forøvrig også et tema i Skien kommune, siden man ikke ønsker å bygge skoler og barnehager under høyspentlinjer nettopp fordi man ikke tør ta sjansen på at «konspirasjonsteoretikerne» tar feil. Hva er mikrobølger? Mikrobølger er en form for elektromagnetisk energi, som lysbølger og radiobølger, og befinner seg i en del av det elektromagnetiske spektere av energi. Dette er meget korte bølger som beveger seg med lysets hastighet. I vår moderne verden benyttes mikrobølger til å overføre telefonsignaler, TV-signaler og datasignaler over hele jorden, og til satelitter i rommet. Men de fleste forbinder dem vel med mikrobølgeovnen på kjøkkenet hjemme. Hva om dette stemmer? Nå hevdes det fra enkelte hold at dette er farlig, at mikrobølgebehandling av mat helt enkelt er helseskadelig. Dersom du er usikker på om det er bra å spise mat som blir «kokt» i en mikrobølgeovn, anbefales du å gjøre følgende eksperiment. Du planter frø i to forskjellige potter. Den ene potten vanner du med vann som du har hatt i mikrobølgeovnen, den andre med vann rett fra springen. Frøene som vannes med vann fra mikrobølgeovnen vokser enten ikke eller meget dårlig. Dersom den «ufarlige» behandlingen stanser frø fra å spire, hva gjør da den samme behandlingen av maten med helsen din? En sveitsisk undersøkelse I 1988 foretok den sveitsiske biologen og vitenskapsmannen Dr. Hans Hertel en undersøkelse av hvilken effekt mikrobølgebehandling hadde på matvarer. Det var riktignok bare 8 personer med i undersøkelsen, men disse var i 8 uker i et kontrollert miljø, og disse spiste periodisk henholdsvis rå matvarer, matvarer kokt på vanlig måte og matvarer kokt i mikrobølgeovn. Blodprøver ble tatt og testet etter hvert måltid. De oppdaget da at å spise mikrobølgebehandlet mat over tid gjorde at det ble betydelige forandringer i blodets kjemi. 1. Det gjorde at det ble redusert mengde av hemoglobin og kolesterolverdiene og forholdet mellom HDL (bra kolesterol) og LDL (usunt kolesterol), samt i mengden av leukocytter (hvite blodlegemer). Dette svekker immunforsvaret. En økning i leukocytt-verdiene indikerer forgiftningssyptomer og og celleødeleggende forhold som modner kroppen for degenererende sykdommer og/eller kreft. 2. «Den målbare effekten på mennesket gjennom å innta mikrobølgebehandlet mat, i motsetning til ubehandlet mat, er blodforandringer som også kan bli funnet i begynnelsen av en patologisk tilstand, og som også er indikativ på en begynnende kreftprosess,» skrev Dr. Bernhard Blanc som assisterte under studien. 3. Mikrobølgeovner «koker» maten ved å tvinge atomene, molekyler og celler i maten, ved å snu polariteten milliarder av ganger i sekundet. Dette skaper friksjon jo mer friksjon, jo sterkere varme. Denne oscileringen river i og deformerer den molekylære strukturen i maten. Nye stoffer, som kalles radiolytiske komponenter og som ikke finnes i naturen, dannes. Vant i retten Dr. Hans Hertel blir hengt ut mange steder på internett, og fordi det ikke var «vitenskapelig forsvarlig» å ha bare 8 personer i testgruppen, blir han beskyldt for alt fra svindel til idioti. Bransjefolk var selvsagt rasende, og i Sveits ble han derfor dømt til å holde kjeft, brutalt sagt. Hertel tok saken til Menneskerettighetskommisjonen, hvor han vant en solid seier. Der mente man det var en demokratisk rett å ytre seg, også om en bransje sterkt mislikte uttalelsene. Hertel er slett ikke alene Interessant nok blir mikrobølger faktisk brukt i genforandrende teknologi for å bryte ned celler og nøytralisere «livskraften» slik at de kan manipuleres. Mikrobølger ødelegger den livskraften som gir maten dens vitalitet og næring. Når den- 14

15 SPIRASJONSTEORI ELLER FAKTA? ne livskraften forsvinner, begynner mikroorganismer å nedbryte maten, som begynner å råtne. Tidlig i 1991 ble det tatt ut et søksmål mot et sykehus i Oklahoma fordi en pasient døde etter å ha mottatt blod som var varmet i en mikrobølgeovn. Sykehus varmer rutinemessig blod til transfusjoner men ikke i mikrobølgeovner. Mikrobølger og brystmelk Dokument frigitt fra CIA. Kilde: Effekten mikrobølger har på brystmelk er også undersøkt. Dr. med. John Kerner og Dr. med Richard Quinn fra Standford University uttalte: «Å utsette menneskelig melk for mikrobølger, selv i små mengder, kan ødelegge noe av melkens sykdomshindrende egenskaper». 4. Etter flere undersøkelser skrev Kerner i aprilutgaven 1992 av «Pediatrics» at «Mikrobølgebehandling i seg selv kan gjøre skade på melken utover selve oppvarmingen». I tillegg kom følgende over radioen ved University of Minnesota: «Mikrobølger anbefales ikke til å varme opp tåteflasker. Å varme opp flaskene i en mikrobølgeovn kan skape forandringer i melken. I morsmelkerstatning kan vitaminer gå tapt, og i brystmelk kan beskyttende egenskaper også gå tapt». 5. En annen undersøkelse i Wien advarte om at å mikrobølgevarme brystmelk «kan føre til strukturelle, funksjonelle og immunologiske forandringer» og at mikrobølgene forandret aminosyren L-proline til D-prolin, som er giftig for nervesystemet, lever og nyrer. 6. I Russland ble mikrobølgeovner forbudt i 1976 på grunn av negative helsekonsekvenser etter en lang rekke studier. Noe av hva de fant er: Mikrobølgebehandlet mat mister prosent av livskraften og aksellererer den strukturelle nedbrytingen av maten. Mikrobølgebehandling av maten skaper kreftfremkallende virkestoffer i melk og frokostblandinger. Behandlingen omformer elementære matsubstanser og skaper fordøyelsesbesvær. Matens kjemi blir forandret, noe som kan føre til funksjonssvikt i lymfesystemet og reduksjon av kroppens evne til å beskytte seg mot kreft. Mikrobølgebehandlet mat fører til en høyere prosentandel kreftartede celler i blodstrømmen. Mikrobølger forandrer nedbrytingen av elementære substanser når rå, kokt eller frossen mat ble utsatt for dem, selv i kort tid. Frie radikaler ble dannet. Mikrobølgebehandlet mat skapte vekst i mage- og tarmkreft, en generell degenerering av perifere cellevev, og generel gradvis nedbryting av fordøyelses- og avføringssystemene til en statistisk sett høy andel av mennesker. Mikrobølgebehandlet mat senket kroppens evne til å nyttiggjøre seg B-complexvitaminer, vitamin C, vitamin E, mineraler og fettsyrer. Strålefeltet ved siden av en mikrobølgeovn var skyld i en rekke andre helseproblemer i tillegg. Hvem snakker sant? En vanlig beskyldning som dukker opp for å bevise «useriøsiteten» til dem som hevder mikrobølger er usunt, er at det på mange sider henvises til en artikkel publisert av Raum and Zeit. Og disse to forskerne er «helt ukjent». Nå er ikke det så rart, siden forskernes navn er Hans Hertel og Bernard Blanc, og deres artikkel ble publisert av tidsskriftet Raum and Zeit. Jeg må tilstå jeg blir en smule skeptisk til «eksperter» som gjør seg skyldige i så elementære fordreininger, feiltakelser eller desinformasjon. En langt farligere ting? Nå er mikrobølger ikke så uskyldige som «ekspertene» påstår, siden disse beviselig er en del av våpenprogrammene til både USA og Russland, og har vært det siden 50-tallet. Russerne var først ute med kjempeantenner. 19. september 2004 rapporterte The London Daily Telegraph at mikrobølgevåpen ville bli installert i USAs militære kjøretøyer i Iraq for å «spre sinte folkemengder». Disse «ikke dødlige» våpnene skal påføre offerne uutholdelig smerte så lenge de er i strålen. «Huden blir ekstremt varm, og mennesker kan ikke klare smerten. De må flytte seg den veien vi ønsker», uttalte oberst Wade Hall ved Office of Force Transformation. MKULTRA-programmet, som sorterer under CIA, står bak dette. Programmet, som var gjenstand for en større kongresshøring i 1977, er en del av USAs forskning på å kontrollere mennesker via stråling, og en av effektene som det finnes haugevis av dokumentasjon på er evnen til å få folk til å høre stemmer inne i hodet sitt. Konspirasjon eller fakta? Når noen stiller spørsmål til etablerte «sannheter», blir de fort beskyldt for alle mulige ting. Så også alle som stiller spørsmål om mikrobølger. Myndighetene har alt å vinne på dette, og har en stor egeninteresse i å slippe mas. Bare tenk på hvor mange som utsettes for slik stråling med myndighetenes velsignelse. «Alle» bruker jo en mobiltelefon, og det er selvsagt «ufarlig». Likevel har man begynt å advare mot å «bruke dem for mye». Og man bør helst bruke dem med ledning, slik at man ikke holder mobiltelefonen mot hodet. Hvorfor ta slike hensyn om de er ufarlige? Sendestasjoner for mobilnettverk er alle steder, og du bestråles av mikrobølger døgnet rundt. Du har vel dekning på mobiltelefonen? I tillegg har vi trådløse nettverk. De er «ufarlige», men nå advares ungdom mot å ha bærbare PCer på fanget i senga, siden de kan få utslett og hudsykdommer av helt «ufarlige» mikrobølger fra nettopp nettverkssystemene. Og tråpdløse routere finnes i hvert eneste hjem i Norge. Radarer og radioanlegg av alle slag omgir oss. Disse er «ufarlige» de også. Men mannskapene på HMS Kvik fikk altså vanskapte barn etter å ha blitt utsatt for de «ufarlige» mikrobølgene fra utstyret ombord. Russerne bombarderte USAs ambassade i Moskva med mikrobølger, og hadde allerede på 50-tallet en maksgrense for bestråling av befolkningen som er tusen ganger mindre enn dagens regel i USA (og Norge?). Hva var hensikten med det? Disse mikrobølgene har jo ingen effekt, iflg vestens «forskere». På den annen side er det nylig avslørt at forskerne får forandret konklusjonene i rapportene av myndighetene, så hvem vet hva som skjer. 15

16 SAMFUNN OG NÆRINGSLIV HELSE TEKST OG BILDER KENT STEINHAUG SYKEHJEM OG PLEIE AV ELDRE Når det er snakk om pleiehjem, sykehjem og eldreomsorg, er det ikke mye positivt å høre rundt om. I alle medier hører vi krisebeskrivelser, hører om hvor forferdelige forhold det er i «verdens rikeste land», og det er en elendighetsbeskrivelse uten like. Er det virkelig så ille? Det er ingen tvil om at utfordringene står i kø for norske kommuner, og pleie og omsorg er et område som koster kommunene enorme summer. Likevel er det massevis av klager, og vi blir servert skrekkeksempler på hvordan eldre blir behandlet stadig vekk. Er virkelig det situasjonen? Noen skisser av nye Lyngbakken Bo- og Behandlingssenter. Et flott bygg, moderne og hensiktsmessig - men kanskje ikke helt det eldre mennesker regner som «hjemmekoselig»? Mulig jeg er vel skeptisk, men jeg ville tro dette virker noe «sterilt» for de aller fleste. Lite hjemme - mye institusjon - selv om det er praktisk. ET MARERITT FOR ANSATTE I INSTITUSJONENE Denne massive svartmalingen er et stort problem for de stakkarene som faktisk arbeider innen denne sektoren. Så stort at mange vegrer seg for å si hvor de arbeider om de blir spurt i sosialt lag. Dette er faktisk et problem for helseinstitusjonene, og også noe resten av oss faktisk burde tenke over. I en hvilken som helst bedrift blir arbeidsmiljøet bedre og trivselen større dersom noen får ros når de gjør noe bra - ikke bare drittkjeft om de ikke oppfyller de forventningene andre har til dem. Og det er også snakk om hva slags forventninger vi faktisk realistisk kan ha - noe Skien kommune faktisk er en av de meget få kommunene i Norge som har hatt mot til å sette svart på hvitt på papir. HVA BETYR DET Å «VÆRE FLINK»? Sigrid Øyen, virksomhetsleder i Skien kommune med ansvar for 5 sykehjem, spør oss om akkurat det. Hva betyr det at man er «flink»? Sigrid Øyen forteller at slik systemet er bygget opp måles kvalitet i antall avvik. Er det få avvik, er med andre ord kvaliteten på topp. Men det er den blide, men svært så bestemte damen, ikke helt enig i. Betyr det at folk får mat i rett tid, at de får medisinen sin akkurat på minuttet osv at vi er flinke? Gir vi da pasientene våre den kvaliteten de har behov for? Vi snakker faktisk ikke så veldig mye om akkurat det vi snakker i stedet om trivsel. Det nytter ikke med bare snakk, men vi må faktisk gjøre noe. Og der vil jeg påstå vi har blitt veldig flinke i Skien kommune, sier hun. Det er ikke utelukkende snakk om hvilke tilbud man har, men i minst like stor grad hva vi fyller tilbudet med. Hvilket innhold det rent faktisk har. Føler folk at de er velkommen, at de blir ivaretatt og respektert? Føler de pårørende at de er velkommen når de besøker sine kjære, at det er «hjemmelig»? Det at et sykehjem er nytt er absolutt ikke noen garanti for at folk synes det er hjemmekoselig. Ofte er det faktisk tvert om, siden eldre ofte ikke «kjenner seg igjen» med hypermoderne løsninger, forteller hun. NYE BYGG ER EN STOR UTFORDRING Undertegnede har snakket med mange ansatte i denne sektoren, folk som faktisk står på og yter sitt beste hele tiden. Folk som bryr seg og som synes det er ganske trist at kritikken ofte rammer dem, selv om dette ikke nødvendigvis alltid er hensikten. En av de tingene vi har fått høre mange ganger er problemene med nye bygg. Arkitekter tenker ofte praktisk i en noe annen betydning enn dem som arbeider i slike institusjoner. La oss ta et eksempel. Eldre mennesker ser ikke så godt som tidligere. Når slike kommer inn på et hypermo- Virksomhetsleder Sigrid Øyen i Skien kommune mener de gjør mye riktig i Skien for tiden, og sier de blir bedre dag for dag. derne bad/toalett, og alt er hvitt - kan det være vanskelig å se hvor toalettet er. Hvor tragisk det enn er, er det ikke ukjent at eldre har forsøkt å gjøre fra seg i sluket på gulvet. Hvite fliser har en annen «skummel» effekt, særlig for enkelte som begynner å bli senile - eller som er det. De hvite flisene oppfattes som is - og de er livredde for å gå på denne «isen». Små ting for de fleste av oss, men et problem for dem det gjelder. Det at pasienter kan se at personalet kler seg om for å gå hjem at de kan se at pleierne går, skaper også uro på avdelingene. Vi tok opp dette med Sigrid Øyen, som bekrefter det pleiere innen faget har fortalt oss. Det er helt riktig, og jeg kjenner jo til de eksemplene du tar opp. Men når det er sagt har dette blitt mye bedre de siste årene, og samarbeidet med arkitektene er i dag mye bedre enn det var tidligere. Det betyr ikke at det er bra nok, og vi har fortsatt en vei å gå på dette området. Her (på Bakkane sykehjem - red. anm) har vi for eksempel et problem med enormt lange ganger. De ansatte trenger jo nesten moped for å komme fra den ene enden til den andre, så hvordan det hele bygges og innredes er noe vi arbeider svært mye med, sier hun. HVOR «FINT DET ER» ER IKKE VIKTIGST En ting Sigrid Øyen fortalte synes vi er svært interessant. Brukerundersøkelser viser nemlig at akkurat hvordan ting er bygget og ser ut ikke er det viktigste. Tilfredsheten hos pasientene blir ikke nødvendigvis høyere fordi om det er et nytt, flott bygg med alle bekvemmeligheter og nyheter. Det går mye mer på om vi kan klare å gjøre det «hjemmekoselig». Lage ting på en slik måte at folk føler seg hjemme, at det er kjente ting rundt om. Dette gjelder også utsmykning. For de aller, aller fleste er Tiedeman og Gude som reproduksjon mye bedre enn en original Vasarelly. Det ene kjenner de, det vekker minner - det andre er noe 16 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

17 HVORDAN STÅR DET TIL MED DEN SAKEN? ukjent og fremmedartet. Tar vi Melum Sykehjem for eksempel, er det på langt nær det mest moderne vi har, men de som bor der trives svært godt. Nettopp fordi det er «hjemmekoselig». Det betyr faktisk svært mye for trivselen, og trives folk er det også roligere på avdelingene, noe som gjør at personalet får bedre tid til å ta seg av folk i stedet for å løpe som strikk for å roe dem som er urolige. DOUBLETALK I romanen 1984 snakket George Orwell om «Double Talk». Man sa en ting, som betød noe helt annet. Det samme foregår i pleie og omsorg, skal vi tro Sigrid Øyen. Vi vil gjerne ha sykefraværet ned og få folk fort tilbake på jobb. Og det er jo i utgangspunktet både positivt og bra. Men samtidig så organiserer vi slik at man må være 100% for ikke å ligge kollegene til last, siden de da må gjøre unna den jobben et menneske som ikke klarer å yte mer enn 90% ikke får gjort. Det er liten betjening på avdelingene, og en pleier med en forstuet albue kan selvsagt gjøre mange nyttige oppgaver på et sykehjem. Men denne pleieren kan altså ikke komme på jobb, fordi jobben krever fysisk tunge løft, for eksempel. Så du kan godt si at det vi skal jobbe for slås i hjel av det vi organiserer til, sier hun. Dermed er det snakk om helhetlig tenking. Man må faktisk organisere driften på en slik måte at ressursene kan utnyttes bedre. Som eksempelet med pleieren med forstuet albue. Vedkommende er ikke «syk», og kan godt gjøre mange ting uten problem. Men slik det er organisert vil en slik pleier på jobb bli en belastning for kollegene, siden systemet ikke er innrettet på noen slik fleksibilitet. OPPBYGGING AV AVDELINGER Skien kommune er ærlig når det gjelder ventelister, og ventelistene sier at kommunen har et problem. Til en hver tid VARMEPUMPE OMNAR PROPAN -snakk med oss om moderne oppvarming Tlf Faks e-post er det personer som står på venteliste for å få plass, og det er selvsagt ikke en tilfredsstillende situasjon. Men dette gjør at problemet på eksisterende avdelinger blir større. Dette fordi man ikke kan velge hvem som skal på avdelingen, og man får stadig inn pasienter med spesielle behov - på en avdeling hvor det kanskje ellers er rolig og greit. Noen pasienter lager «bråk». Dette kan ha mange årsaker, men problemet er at dette da skaper problemer for andre. For oss medfører det høyere bemanning på avdelingen, og siden vi ikke har nok plasser kan vi ikke planlegge for denslags. Hadde vi hatt tilstrekkelig med plasser kunne vi lage spesielle «tunge» avdelinger med nødvendig personell, og brukt mindre personell der hvor behovet var mindre. Vi har et sjekkspørsmål hos oss. På hvilken måte fører dette til bedre trivsel? Så lenge vi hele tiden har fokus på det, vil situasjonen stadig bli bedre, sier Sigrid Øyen. NYTT SYKEHJEM PÅ TRAPPENE Siden ett av problemene med å på den ene siden øke trivselen, og på den andre siden utnytte personalet mer effektiv er å ha plass til å plassere folk mer hensiktsmessig, tok vi en prat med Heidi Hamadi (SV). Hun sier kommunen er veldig oppmerksom på at det å ha større fleksibilitet til å plassere folk riktig er av vesentlig betydning. Dermed trengs flere plasser. Lyngbakken Bo- og Behandlingssenter er et viktig skritt for oss for å komme videre. Problemet er ikke byggekostnadene, snarere er driftsutgiftene problematiske. Det vil være 64 nye plasser på dette senteret, og det betyr minst like mange ansatte. Dermed øker vi årlige, faste utgifter med millioner kroner. Det er vi forberedt på å gjøre, men det betyr at vi må prioritere. Når man har en pott med penger vil 60 mill ekstra ett sted bety tilsvarende reduksjon andre steder. Slik er dessverre realitetenes verden, sier Heidi Hamadi når vi snakker med henne på rådhuset i Skien. TJENESTEBESKRIVELSE Heidi Hamadi og Sigrid Øyen er enig i svært så mye. Også det faktum at man må tørre å kalle en spade en spade. Når folk kommer til et sykehjem er forventninger og krav forskjellige. Det kommer an på hva man er vant til, og det varierer. Vi må, fra kommunens side, nødvendigvis se på hva vi rent faktisk kan tilby. Vi har ikke ubegrensede midler, og derfor må vi helt enkelt være klare på hva vi kan tilby og hva vi ikke kan tilby. Om folk blir fornøyd har jo også noe med om de får det de forventer, sier Heidi Hamadi. Sigrid Øyen sa omtrent det samme, og mente også at pårørende måtte ta inn over seg at kommunen ikke kunne tilby absolutt alt. Vi har heldigvis en masse rettigheter i Norge, og det er bra. Det snakkes det mye om. På den annen side har vi også plikter, men det er det naturligvis ikke fullt så morsomt å ta opp. Vi må helt enkelt vurdere og bestemme oss for hva som er en offentlig oppgave og hva våre pasienter med rimelighet kan forvente, og så må vi fortelle hva vi forventer av dem selv og av pårørende. Slik er det, og bør vel også være, sier hun. Derfor har Skien kommune som en av særdeles få kommuner i Norge laget en Tjenestebeskrivelse, hvor alt dette står svart på hvitt. Hva er kvalitet? Det er å avklare forventninger til hverandre. Som politikere må vi hele tiden forholde oss til beintøffe prioriteringer, og da må vi sørge for at folk vet nøyaktig hva de minimum kan forvente på våre sykehjem. Om man får det man er forespeilet, innenfor gitte standarder det er kvalitet, sier Heidi Hamadi. Og dette er jo sunn fornuft, selv om det dessverre ikke er alt for ofte at politikere tør å snakke til folk om plikter. Men det har altså politikerne i Skien gjort, noe vi synes er utrolig bra. Når man har bestemt hva som er minimumsstandarden av hva man skal levere, har man en kontrakt med pasienter og pårørende. Dermed får de også det de er forespeilet, og vil selvsagt mye lettere bli fornøyd. Dessuten vil en hver forbedring faktisk være et pluss. Vi må ikke skape forventninger om å levere noe vi ikke kan klare, sier de to damene hvilket sikkert er lurt. PÅRØRENDE HAR ET ANSVAR Det er uansett ting kommunen ikke kan gjøre, uansett hvor gjerne man vil. Mennesker flest har et sosialt nettverk de som ikke har sliter. Men om hele dette nettverket plutselig klapper sammen og forsvinner, forsvinner samtidig en stor del av livskvaliteten til den personen det er snakk om. Vi kan ikke erstatte dette nettverket. Alle mennesker har behov for et NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 17

18 slikt nettverk, og pårørende har et ansvar her, sier Hamadi. PÅRØRENDE BERØMMES Det er ingen tvil om at folk er forskjellige, og ofte er det dem som selv stiller minst opp for sine egne som bruker mest kjeft på oss, sier Sigrid Øyen. På den annen side er mange pårørende fantastiske. Vi skal heller ikke glemme at i og med at terskelen for å komme inn på sykehjem i Skien er relativt høy, har mange pårørende i årevis gjort en aldeles fantastisk innsats for sine foreldre og besteforeldre. Og det er også menneskelig å bli sliten og en periode nyte en liten periode bare å slappe litt av og samle opp litt krefter igjen. Men jeg må si jeg er imponert over mange pårørende. De gjør en aldeles fantastisk jobb, sier hun. EN VRI PÅ PROBLEMET Tjenestebeskrivelsen har også en annen fordel som er svært vesentlig. Jeg nevnte tidligere at mange ansatte på syke- og pleiehjem faktisk fikk problemer av å stadig få høre hvor ubrukelige de er og hvor elendig jobb som blir utført. Selv har jeg de siste månedene snakket svært mye med ansatte i slike institusjoner, og kan vel si at de fleste nok er både nestekjærlige og samvittighetsfulle. Jeg har sittet på kvelden og snakket med folk som er bekymret for enkelte på pleiehjemmet, på grunn av en eller annen sak på egen fritid. Da snakker vi definitivt om folk som bryr seg. Der kommer denne tjenestebeskrivelsen godt med, siden den forteller hva de skal gjøre. Selv om mange alltid føler de ikke får gjort nok for mange er faktisk slik i den bransjen trenger de ikke går rundt med dårlig samvittighet. De har gjort jobben sin, slik den er nedfelt skriftlig i kommunens dokumenter. I den grad vi kan gjøre det bedre enn minimumskravet, bedre enn tjenestebeskrivelsen sier, er det jo aldeles praktfullt. Det gir en ekstra grunn til glede for alle parter. Men nå har vi i det minste et verktøy som kan sørge for at ansatte også kan få ha samvittigheten i orden når de drar hjem fra jobb, sier Sigrid Øyen. MÅ VITE HVEM SOM SKAL GJØRE HVA Sigrid Øyen sier det er viktig at alle vet hvem som er ansvarlig for hva. Vi ser på drift, ledelse og kvalitet på en helt annen måte nå enn tidligere, og har like stor fokus på kvalitet og økonomi. Det er nemlig slik at god kvalitet også gir god økonomi, og derfor arbeider vi i små team med «arbeidende formenn». Fagansvar er fordelt i egne fagteam som så server hele huset. Dermed vet vi hele tiden hvem som har ansvar for hva, og har tydeliggjort dette, forteller hun. Øyen sier de har vært rundt og sett på alle typer sykehjem. Konkurranseutsatte, offentlige og private. Det har gjort at vi har laget systemer som gir klare målbeskrivelser, og som tar hensyn til individualitet i forhold til situasjonen. Du kan si vi har trafikklys, grønt, gult og rødt. Er det rødt på slutten av året, kan det få konsekvenser for jobben. Det gjelder selvsagt også meg selv. Min jobb er jo å sørge for at lederne har skikkelige forutsetninger for å kunne gjøre jobben på en god måte, sier hun. Hun mener utfordringen er å legge opp systemene slik at hver enkelt ansatt skal kunne yte sitt beste, og da må man kunne ta seg tid til å se på hvilke rammer man jobber under. Av og til er det ikke nok å skifte spor, man må skifte landskap. Og man må passe på å ikke falle tilbake til gamle synder. Jeg er stolt av det vi får til i Skien nå, og vi holdes fram som et forbilde nasjonalt, avslutter hun. TRELAST / TREPRODUKTER Villmarkspanel Lauvmaterialer Ukurrante dimensjoner Emballasjematerialer Leigeskur Alt i impregnerte materialer Laftetømmer Heltrebordsplater Palleproduksjon Tømmerbiltransport Sirkelsagbruk Kvistrein furu Anleggsvirksomhet Skogsdrift Kjøp og salg av trevirke Sjåførutleie Bandsag diam. 1 m - 12,5 m lengde Langtransport Skapbil og budbil 3800 Bø i Telemark - Telefon: Fax: Asbjørn Magnus Halvor Alf Tore E-post: LEDELSEN PÅ AKUTTPSY I nummer 1 i år hadde vi en større artikkel om de helt utilfredsstillende forholdene på akuttpsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark (sthf). Denne artikkelen, samt gjentatte klager fra ansatte til Arbeidstilsynet, resulterte i at sthf har undersøkt forholdene, og resultatet av undersøkelsen er oppsiktsvekkende. Ledelsen ved sthf har ingen anelse om hva som er problemet! Skal vi tro på det? Vi gjør det absolutt ikke, og vi tror ledelsen ved sthf akuttpsykiatrisk avdeling jobber hardt for å feie lovbrudd og manglende ledelse, trakassering og maktmissbruk under teppet. Arbeidstilsynet har som nevnt vært inne i saken, og de krevde svar på en del ting. I brev fra Jostein Todal ved sthf til Arbeidstilsynet av 13. juli i år, skrives det bl.a.: Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ble i slutten av april engasjert til å gjennomføre en kartlegging av arbeidsmiljøet og en lederevaluering ved Akuttseksjonen (19A og 19B) ved Sykehuset Telemark HF (STHF). Kartleggingen ble gjennomført i mai måned (Questback). Svarprosenten er 88% (67 svar). Grunnet forsinket godkjenning fra personvernombudet ble ikke resultatene presentert for de ansatte før 17. juni. Kartleggingen viser behov for å jobbe videre med flere områder i arbeidsmiljøet. I oppfølgingsarbeidet ser klinikksjefen at det er viktig å > Få en ryddig prosess > Skape enighet om behov for endring > Sikre delaktighet / involvering Allerede her er problemene tydelig i og med at man tydeligvis ikke engang er enig med seg selv om at det er et behov for endring av de katastrofalt dårlige arbeidsforholdene. Sthf nedsatte en «referansegruppe» som skulle se på problemene, bestående bl.a. av dem som ifølge de ansatte var selve årsaken til problemene. I brevet til Arbeidstilsynet sies det videre: I startfasen av arbeidet har referansegruppen hatt følgende hovedoppgaver: 1. Enes om målsetting 2. Skape tillit til prosessen 3. Lage opplegg for videre oppfølging Referansegruppen har hatt tre møter etter at rapporten ble presentert. De to første møtene har hatt hovedfokus på de to første punktene, mens siste møte hadde i tillegg fokus på punkt tre. Hovedutfordringen har bestått i å finne kloke tiltak for å komme til bunns i hva utfordringen egentlig består i. Problemet har vært, og er fortsatt, at det ikke foreligger tilstrekkelig konkrete hendelser eller situasjoner som kan anskueliggjøre dette. Ikke foreligger tilstrekkelig konkrete tilfeller? Dette er rett og slett ikke korrekt, og et rent forsøk på å feie problemene under teppet. ANSATTE TØR IKKE ÅPNE KJEFTEN AV FRYKT FOR REPRESALIER Problemene er nøyaktig dem vi tidligere har beskrevet. De ansatte tør ikke åpne kjeften av frykt for å miste jobben, miste vakter, bli trakassert osv. Dette kommer helt klart fra i brev til Arbeidstilsynet fra hovedverneombud (HVO) Marit Skau Bjørge av 21. oktober i år. Der skriver hun bl.a.: «Det har vært vanskelig å få tak i sakens kjerne. Det ble også diskutert om man skulle gjennomføre en Faktaundersøkelse, men på bakgrunn av at man ikke kom til bunns i problemene under kartleggingen ble denne ideen lagt på is. Et annet grunnlag for at saken har vært vanskelig å komme til bunns i er at ansatte ikke våger å stå frem og legger frem sin sak for ledelsen. Når ansatte ikke våger å stå frem og si noe om det de opplever som et problem, er det vanskelig å gjøre noe konkret med situasjonen.» Hun sier at undersøkelsen startet som et direkte resultat av tidligere meldte bekymringer fra tilitsvalgte og en reportasje i «Samfunn og næringsliv»...hun sier også at HVO hele tiden har ment at ansatte burde ha muligheten til å svare mer utfyllende på spørsmålene, men dette ble tydeligvis ikke gjort. Dermed er det jo en god grunn til å spørre hvorfor. Hvem og/eller hva skal beskyttes? Det hele virker som en gedigen hvitvaskeoperasjon. HVO skriver da også, ikke overraskende, at det til tider «har vært vanskelig å forholde seg til referansegruppa». Foretakstillitsvalgt Ann Iserid Vik-Johansen i Sykepleierforbundet uttalte til avisen Varden 17. november at «Det kan se ut som om de ansatte frykter for sanksjoner». Men verken hun eller foretakstillitsvalgt Turid Rund ville si noe om hva slags sanksjoner det var tale om. 18 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

19 KIATRISK VET IKKE HVA SOM ER PROBLEMET Det S&N har blitt fortalt av flere, er at om man kritiserte ledelsen, fikk man ubehagelig turnus, ingen ekstravakter og generelt mye bråk og trakassering. Klinikksjef Jostein Todal sier selvsagt at dette har blitt undersøkt, «men det er ikke sett noe som kommer i konflikt med arbeidsmiljøloven. Kanskje en ide å oppsøke en optiker, siden det ifølge tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal være rundt 10 personer som har klaget på dårlige arbeidsforhold. Som om ikke det var nok skal det ifølge AMU-sak 63/10 ha vært et unormalt høyt antall personalsaker ved psykiatrisk akuttseksjon som har endt med at ansatte har sluttet i stillingen. ARROGANT HOLDNING FRA LEDELSEN Når klinikksjef Jostein Todal da fremstår i Varden og hevder at det «har vært helt umulig å finne ut hvor grobunnen i konflikten er», tyder det ikke på at undersøkelsene har vært særlig grundige. Snarere om et ønske om å feie problemene under teppet og håpe på at de går over av seg selv. Når det på AMU-møte fremheves at det er viktig å skape trygghet hos de ansatte for at de ikke skal utsettes for urimelige sanksjoner, burde selv en gammel rådmann som Todal forstå at det brenner på dass. Å fremstå i avisen og hevde det «ikke er blitt sett noe som kommer i konflikt med arbeidsmiljøloven» tyder på svært dårlig syn og liten vilje til å gjøre noe med problemene. Når han nå «ønsker seg ro», forstår vi jo selvsagt det. Men vi synes ikke at verken han eller øvrig ledelse ved akuttpsykiatrisk avdeling fortjener å slippe unna så lett. Hvitvaskingsoperasjonen må nødvendigvis ha kostet mye penger,med alle de møter og ting som er avholdt og foretatt. Men når det tydeligvis ikke er hensikten å avdekke de faktiske forhold, er dette ren sløsing med skattepenger. HVA ER PROBLEMET MON TRO? «Klinikksjefen har hatt som mål at vi alle skal enestom at det er en utfordring i forhold til å komme til bunns problem, før man kan jobbe videre» skriver HVO. Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) var inne i prosessen, noe En God Jul og HVO ikke var veldig fornøyd med. Dette fordi hun stilte spørsmål ved «AFIs persdoner». Dette fordi «de la fram synspunkter hvor de var prisnsipielt imot ledelse. AFI hadde en svært negativ holdning til ledelse generelt og dette ble presentert på dagsseminaret. Noe HVO mener var lite heldig». FLERE PROBLEMER FOR STHF Nå gir ansatte også strykkarakter for arbeidsforholdene ved ungdomspsykiatrisk avdeling (UPS) på Sykehuset Telemark i en ny medarbeiderundersøkelse. «Den ferske rapporten avdekker en særdeles utilfreds stab som har gitt tilbakemeldinger med rød penn. Så godt som alle spørsmålene i undersøkelsen avviker betydelig fra gjennomsnittet for både Sykehuset Telemark og Helse Sørøst», skriver TA. Det har vært betydelig bråk ved UPS, og det ble absolutt ikke mindre etter at avdelingen ble lagt under akuttpsykiatrisk, med samme avdelingsleder som ansatte hevder er årsaken til problemene der. OPS hadde forøvrig nok problemer allerede før den ble underlagt akuttpsykiatrisk, i og med at leger og psykologer faktisk nektet å jobbe der på grunn av elendige arbeidsforhold. Ungdomspsykiatrisk avdeling har samme seksjonsledelse som akuttpsykiatrisk, og dermed var det jo bare et tidsspørsmål før problemene begynte å tyte fram fra sprekkene på nytt. DEN EVIGE JAKTEN PÅ SYNDEBUKKER Det har for oss helt fra begynnelsen vært klart at sthf har vært opptatt av å finne syndebukker. Det virker som om det viktigste ikke har Forsetter s. 21 Et Godt Nytt År! Feirer vi hos oss Vi kjører med koldtbord, julebord og selskaper gimle Åpent hele julen Underholdning og høy stemning! NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP 19

20 SAMFUNN OG NÆRINGSLIV aktuelt TEKST KENT STEINHAUG TELENETT AMERIKANERNE HAR GOD TILGANG TIL: BaneTele AS [NSA-affiliated IP range] Oslo NO (Norway) auth2.ns.enitel.net [ ] auth1.ns.enitel.net [ ] Telenor Telecom Solutions A/S [NSA-affiliated IP ranges] Fornebu, Norway ns1.nextra.no [ ] ns2.nextra.no [ ] lft.ti.telenor.net [ ] UPC Norge AS [NSA-affiliated IP range] Oslo Norway ns02.get.no [ ] ns01.get.no [ ] Get AS [NSA-affiliated IP range] Oslo Norway ns02.chello.com [ ] ns01.chello.com [ ] ns3.chello.at [ ] Monet A/S [NSA-affiliated IP range] Rana, NORWAY okstind.monet.no [ ] bolna.monet.no [ ] NextGenTel AS [NSA-affiliated IP ranges] Bergen Norway dns02.nextgentel.net [ ] dns01.nextgentel.net [ ] Kilde: KINA MED NY JUMBOJET Kina tar opp konkurransen med Boeing og Airbuss med ny jumbojet På sikt håper Kina å bryte Airbus og Boeings luftfartsduopol. Nylig ble prototypen for landets første store hjemmeproduserte passasjerfly presentert på Asian Aerospace. Passasjerflyet skal få plass til mellom 168 og 190 passasjerer og skal testflys i 2014, med planlagt levering i Prototypen C919 ble presentert på en luftfartsmesse i Guangdong nylig, mens en modell av flyet ble vist på en messe i Hong Kong i fjor høst. Det er tydelig at kineserne satser på å bli store innen alle markeder, og bedriftene vokser med rekordfart. Produsenten av C919, Commercial Aircraft Corporation of China (COMAC), ble etablert så sent som i 2008, og fikk da statlig tillatelse til å utvikle flymodellen. Tre større nasjonale flyselskap skal også etter planen signere kjøpsavtaler med produsenten av C919, COMAC. Hensikten er at passasjerflyet C919 skal konkurrere internasjonalt med Airbus A320 og Boeing 737, samtidig som det gir kineserne et forsprang i det som er i ferd med å bli verdens største nasjonale luftfartsmarked: Kina offentlige ansatte i Danmark kan få sparken Mens vi i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå, går mot 1 million offentlig ansatte om noen år, sitter ikke lenger ansatte i stat, fylke og kommune i Danmark trygt, ifølge arbeiderbevegelsen i Danmark. Sp-leder Liv Signe Navarsete får på pukkelen enda en gang. Opposisjonen ligger an til å konkludere med «sterk kritikk» av Sp-leder Liv Signe Navarsete etter partistøttehøringen. Partilovnemnda oppfordres til å holde tilbake statsstøtte, skriver Dagens Næringsliv. De skriftlige merknadene fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter høringen om ulovlig partistøtte til Senterpartiet kommer først 30. november. Men ifølge Dagens Næringsliv er hovedtrekkene allerede klare, og konklusjonen fra Høyre, Frp og Venstre ligger ikke uventet an til å bli at Sp-lederens opptreden i saken er «sterkt kritikkverdig». Kritikken fra KrF skal etter det avisen kjenner til være noe mindre krass. Men der vil de vel helst bli «sentrumskamerater» igjen og ønsker et bedre samarbeidsklima. Varslede kutt i offentlig sektor kan medføre oppsigelser i løpet av neste år. Den danske arbeiderbevegelsens sysselsettingsråd har ifølge avisen Børsen gjort en analyse av den borgerlig-konservative regjeringens innsparingsplan. «Kun for å skaffe penger til partikassen» Opposisjonspartiene i komiteen skal Arbeiderbevegelsen skeptisk Bare i 2011 ligger det an til at ansatte i offentlig sektor vil få sparken. Men allerede i høstmånedene i år har antallet oppsigelser i det offentlige økt kraftig. Spørsmålet er om det er en god idé å sette i verk de offentlige spareplanene nå mens den private sektor ennå kjører på lavgir og ikke kan ta opp i seg den ekstra arbeidskraften, sier arbeiderbevegelsens sjefanalytiker, Martin Madsen. Sp-høring kan ende med «sterk kritikk» dessuten ha kommet fram til at Partilovnemnda har mandat til å gå inn i saken, selv om nemnda selv har kommet fram til at det har den ikke. Men Høyre, Frp og Venstre mener at nemnda bør vurdere å bruke sitt virkemiddel om å holde tilbake statsstøtte til partier som bryter partifinansieringsloven. Avisen skriver at de tre partiene kommer til å konkludere med at det var Senterpartiets behov for å finansiere valgkampen som var bakgrunnen for støtten fra kraftselskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft, og ikke et ønske om å promotere fornybar energi. De tre mener at Senterpartiet konstruerte «Fornybarprosjektet» kun for å skaffe penger til partikassen. Både Sp-leder Liv Signe Navarsete og olje- og energiminister Terje Riis Johansen møtte i høringen. Kontrollkomiteen har også vurdert de to statsrådenes habilitet. Navarsete vil nok få hardest kritikk, naturlig nok. 20 NOTODDEN BIL OG SPEED SHOP

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd.

Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. 1 Helseattest Ved søknad om førerett, kompetansebevis eller kjøreseddel. Helseattesten må ved innlevering ikke være eldre enn 6 mnd. Adresse Telefonnummer Mobilnummer Postnummer, poststed E-post Søknaden

Detaljer

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort Generelt om attester ved diabetes Diabetes og førerkort Generelt om attester Varsom, nøyaktig og objektiv krav til attester og erklæringer fra helsepersonell Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av helse-

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 L Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandlr Innvalgsteiefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedsvar)

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013

Saksnr. Utvalg Møtedato 58/13 Forvaltningsstyret 18.11.2013 51/13 Kommunestyret 12.12.2013 Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/856 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING -FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ERSTATNING FOR TAP OG FØLGEKOSTNADER NÅR HUSDYR BLIR DREPT ELLER SKADET AV ROVVILT Saksnr.

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315.

Firmapost <Firmapost@vegvesen.no> Sendt: 16. mars 2015 07:31 Firmapost - VD VS: Svar på høring om helsekrav Svar på høring Helsekrav 120315. Fra: Firmapost Sendt: 16. mars 2015 07:31 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Svar på høring om helsekrav Vedlegg: Svar på høring Helsekrav 120315.docx Fra: Ellen Margrethe Ramstad [mailto:ellen@atl.no]

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0629/06_KAKW Deres referanse: 201101494-/TOR Ås, 29. juni

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

Orientering til legen

Orientering til legen Orientering til legen Bakgrunn for legeundersøkelsen Personell som ber om denne legeundersøkelsen (Helseattest for arbeid i tau) ønsker å sertifisere seg eller å opprettholde et gyldig personell sertifikat

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning

IS-1442. Helsekrav til førerkort - en veiledning IS-1442 Helsekrav til førerkort - en veiledning Heftets tittel: Helsekrav til førerkort - en veiledning Utgitt: 4/2007 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1442 Sosial-

Detaljer

Trafikkmedisin og førerkort

Trafikkmedisin og førerkort Trafikkmedisin og førerkort Primærmedisinsk uke 2014 22. oktober Cato Innerdal Ass. fylkeslege Fylkesmannen i Møre og Romsdal Program Trafikkmedisin og førerkort Aktuelle kasuistikker Primærmedisinsk uke

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Statens vegvesen Oslo 01.06.10 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften Norsk Epilepsiforbund (NEF) og Norsk Epilepsiselskap

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis

Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis Førerkortforskriften og fylkesmennenes dispensasjonspraksis v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther, Buskerud Kurs i trafikkmedisin 6-7/2 2007 MÅL Øke forståelsen for viktigheten av å ha god kjennskap til helsekrav

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN Kollisjon ifm. brukstyveri uriktige opplysninger om sjåføren sviks hensikt? FAL 8-1. Den 19.2.05 var sikrede på fest hos A. Han ble tilbudt

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Tilbud ABAX elektronisk kjørebok

Tilbud ABAX elektronisk kjørebok Glass og Fasadeforeningen Fridtjof Nansens vei 19 N-0369 Oslo Tilbud ABAX elektronisk kjørebok Vi viser til hyggelig dialog, og har med dette gleden av å oversende tilbud på ABAX elektronisk kjørebok som

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2011:19 Ny våpenlov

Høringsuttalelse til NOU 2011:19 Ny våpenlov Til Det Kongelige Justis- og Beredskapsdepartement Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 oslo Oslo, 7. juni 2012 Ref: 594/TBP/ph Høringsuttalelse til NOU 2011:19 Ny våpenlov Norsk Psykologforening takker

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr

Kommentarer til ny erstatningsordning for rovviltskade på husdyr WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Postboks

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for Naturforvaltning Namsos, 30. september 2011 Ansvarlig advokat: Bjørn Terje Smistad Vår ref. oppgis ved henvendelse: 11/01045 Deres ref.: 2011/8483 ARE-FR-TST Høring på forslag til endring

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok

Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok Bruker veiledning yrkesbil ABAX Kjørebok www.abax.no The difference is ABAX 2 The difference is ABAX Innhold Gratulerer med valget av ABAX Kjørebok 3 Bruk av ABAX Kjørebok 3 Menyer 3 Kjørebok 4 Turdetaljer

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 03.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

1 19. 2004 298 (FOR-2004-01-19-298)

1 19. 2004 298 (FOR-2004-01-19-298) 1 Høringsnotat Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav. Vegdirektoratet 15.12.2014 2 3 Innhold Innledning...

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet

Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Fylkesmannen, fastlegen og førerkortet Kurs i offentlig helsearbeide for turnusleger v/rådgiver Kjetil Lenes Hvem gjør hva med førerkort? (Fast)legen - Utsteder førerkortattester, særlig NA 0202 - Kan

Detaljer

Ronny Bratten, NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Revurdering og erstatning av utlån

Ronny Bratten, NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Revurdering og erstatning av utlån Ronny Bratten, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Revurdering og erstatning av utlån Utgangspunkt Bekymringsmelding/varsling: Pårørende Kommunalt ansatte Politi Naboer NAV Hjelpemiddelsentral Andre NAV, 23.04.2014

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Riktig vest. enda viktigere! Viktig med vest: Vest er coolt, riktig og viktig! En vest. test: Barnevester

Riktig vest. enda viktigere! Viktig med vest: Vest er coolt, riktig og viktig! En vest. test: Barnevester test: Barnevester Viktig med vest: Riktig vest enda viktigere! Vi har prøvd seks av de mest populære klassiske redningsvestene i markedet. Alle vestene for den minste testgruppen på fire år holder bra

Detaljer