bladet Heimevernet søker til Afghanistan Fire år med Kvalitetsreform Hvor står vi i dag?

Transkript

1 HV bladet nr Fire år med Kvalitetsreform Hvor står vi i dag? 10: HV rekrutterer til Afghanistan 20: GIHV fornøyd med LTP 24: Hvor står Kvalitetsreformen? Heimevernet søker til Afghanistan mai 08 // HVbladet 1

2 Leder En god langtidsplan GIHV Brovold Langtidsproposisjon for Forsvaret ble lagt frem 28 mars. Vi i Heimevernet er fornøyd med resultatet. Til tross for at vi må tåle en reduksjon på 5000 soldater fra den operative strukturen, er det gledelig at den politiske ledelsen slår fast at de ønsker et desentralisert og lokalt HV. En operativ struktur på soldater betyr også at vi viderefører Heimevernets særtrekk med lokal forankring, nært samarbeid med lokale sivile myndigheter og institusjoner, og kort reaksjonstid i forbindelse med naturkatastrofer og annen sivil bistand. Dette mine gode kvinner og menn, er et resultat av det gode arbeidet som dere har lagt ned for å skape forståelse for våre grunnverdier, våre oppdrag og for våre kvaliteter. Langtidsproposisjonen markerer tydelig at det er Heimevernet som har hovedansvaret for landforsvaret i Norge. Den slår også fast vår rolle som brobygger mellom det sivile og det militære, spesielt med tanke på helhetlig arbeid for samfunnssikkerhet. Videreføring av egen befalsskole i Heimevernets regi er også viktig for vår organisasjon. Det at førstegangstjenesten på HVUV foreslås nedlagt ser jeg ikke på som avgjørende for et fortsatt livskraftig Heimevern så lenge Luftforsvaret, Hæren og Sjøforsvaret er garantister for en årlig tilføring av 4500 soldater med rett kvalitet. Den politiske behandlingen av proposisjonen tyder på at denne langtidsplanen vil bli et brudd på en 18 år lang periode med flate budsjetter og minkende struktur for Forsvaret. Det er av avgjørende betydning at dette blir en realitet og at vi får en struktur i balanse. For selv om dagens heimvern er nøysomt og rasjonelt å drifte kan vi ikke lage gull av gråstein. Heimevernet slik det er foreslått vil koste 1,3 mrd årlig å drifte. Selv små avvik vil få store konsekvenser på det som er Heimevernets hjerte og livsnerve årlig kvalitetstrening. Jeg ser det som min fremste oppgave å jobbe for at det gode initiativ og den entusiasme dere framviser blir ivaretatt gjennom et fullfinansiert heimevern. Prosessen rundt den nye langtidsplanen gir oss en mulighet til å stoppe litt opp og vurdere hva vi har fått til i den inneværende perioden. Vi har lagt bak oss det som betegnes som en suksesshistorie som gav oss den uoffisielle gullmedaljen i omstilling. Heimevernet har på rekordtid gått fra å stå i fare for å råtne på rot uten reelle oppdrag til å bli en av Forsvarets og samfunnets mest anvendelige organisasjoner innenfor samfunnssikkerhet. Vi har gjort et kvantesprang. Denne utviklingshastigheten kan selvsagt ikke fortsette. Og selv om vi må erkjenne at vi ikke nådde FOK med alle avdelinger som planlagt, har vi laget oss en ny identitet og et nytt livsgrunnlag som vi tar med oss videre når vi nå skal planlegge perioden Jeg ser frem til fortsettelsen! HV bladet Redaksjonen Heimevernsbladet Oslo mil/grev Wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: Fax: ansvarlig redaktør Brigader Geir Olav Kjøsnes REDAKTØR Stian B. Støvland VPL JOURNALIST Marius S. Vannum VPL GRAFIKER Roy Kenneth S. Jacobsen VPL GRAFIKER Vegard Bratteteig Redaksjonskomité Brigader Geir Ove Kjøsnes Kommandør Vidar Tollefsen Oberst Karl Egil Hanevik Gen. sekr. Kolbjørn Schei Major Harald Rist Aamoth Faste bidragsytere PIO REGION 1 Pål Engh PIO Region 2 Tore Ellingsen Pio region 3 Rune Haarstad Pio region 4 Rolf Kulseng Ytterstad Pio hvsks Trond Setså Verner Vokter Virker 2 2 HVbladet HVbladet // // mai mai Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no

3 Innhold Innhold s20 s10 GIHV er fornøyd med langtidsproposisjonen for Forsvaret, men forventer ressurser. Heimevernet rekrutterer til Military Observation Team i Afghanistan Leder På kryss og tvers HV fikk ikke bistå i Ålesund HVBS og Royal Marines HV rekrutterer til Afghanistan Ilddåp for nytt saluttbatteri Trening til polekspedisjon Frykter lang reaksjonstid ved nedleggelse LTP for heimevernet GIHV om LTP Nytt fra HVST Landsrådet om LTP Fire år med kvalitetsreform Må lære seg grunnleggende skyting Morgendagens skyteinstruktører HVU i påskefjellet HK-417 levert Ny sjef SHVUKS Nye CBRN instruktører For et styrket områdeutvalg Tenker nytt om grunnkurs lederskap Mer realisme i Rype Lange Flate Ballær II SHV imponerer vernepliktsverket IKT-lærlinger på plass HV kurser HV-nemnder Hva skjer i Skandia Juristsamling i Rogaland Kurs og evalueringer Tilbakeblikk Kryssord s14 Vintertrening for polfarere i Dovrefjell. Heimevernet støttet med materiell og ekspertise. Forsiden Heimevernet søker soldater til Afghanistan. Foto: FMS Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen mai // // HVbladet 3 3

4 På kryss og tvers Svenskeinvasjon år etter TOVERUD: Svenskene er tilbake - men denne gang i vennskaplig ærend. 200 år har gått siden slaget mot svenskene sto ved Toverud. Det var lagt en fin ramme rundt 200-årsmarkeringen sist lørdag. Alle de tilreisende marsjerte fra riksveien og opp til minnebautaen, ledsaget av Tertitten musikkkorps. Det er Aurskog historielag som står bak markeringen, og Heimevernet var tilstede for å vise hvordan dagens soldater opererer. Heimevernets nye skarpskytterrifle, HK417 møtte stor interesse, og overraskende, men ikke minst gledelig var det at så mange jenter var interessert i Heimevernets stand forteller områdesjef i Østre Romerike heimevernsområde, Roy Tommy Os. - Kjære venner og naboer. Tiden leger alle sår, sa den svenske attaché, Ingemar Gustavsson i sin tale til de omlag tilhørerne som hadde møt frem den flotte vårkvelden. Både ordfører Jan A. Mærli og Fylkesmannen i Oslo og Akershus holdt hver sin tale under minnesmarkeringen. Kransnedleggelse Etter de obligatoriske talene med et historisk tilbakeblikk foresto sjef for Osloog Akershus heimevernsdistrikt, oberst Stein Gundersen kransenedleggelsen ved Toverudbautaen. bautaen ble reist i 1908 i i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Toverudslaget KRANSNEDLEGGELSE: Sjef for Oslo- og Akershus heimevernsdistrikt foresto kransnedlegelsen som markerte 200-årsjubileet. Autentisk Et åpent leirområde gjenspeilte hvordan det kunne ha sett ut på Toverud for 200 år siden. Her fikk publikum en smak av Både soldatsuppe og hestebrød ble servert. I tillegg til autentiske soldater og utstyr hadde Heimevernet installert seg med moderne utstyr for å vise hvilke endringer som har skjedd innen det norske forsvar de siste 200 år. Interessen for det militære utstyret, både gammelt og nytt var stor, og det hele ble avsluttet med et krigsspill i regi av Det Akershusiske Dragon Regiment anno 19. april Pål Næss Engh Pål Næss Engh Fakta om Toverudslaget Konflikten mellom Europas stormakter England og Frankrike på 1800-tallet førte til at Sverige og Danmark/Norge kom i en vanskelig situasjon. Sverige allierte seg med England, mens Danmark/Norge valgte Frankrike.Det førte til at Sverige gikk til angrep på Norge. Innfallet i Aurskog og Hølandsbygdene 4 HVbladet // mai 08 skjedde 14. mars Prins Kristian August ledet forsvaret i Østlandsområdet og spilte en stor rolle med sin taktiske krigføring i Aurskog og Høland påskehelgen Nordmennene kjempet tappert ved Lund i Høland, men det mest berømte slaget sto ved Toverud. Her seiret nordmennene og tok mange svenske soldater og offiserer til fange. Denne seieren førte til at svenskene trakk seg ut av Aurskog og Hølandsbygdene etter syv dagers kamp. Stormaktskonflikten endte med Napoleons fall. Norge gikk i 1814 over fra union med Danmark til union med Sverige. Unionen med Sverige varte frem til Først da ble Norge fritt og selvstendig. I 1908 ble det reist en bauta ved Toverud til minne om slaget 100 år tidligere.

5 På kryss og tvers Grønn Dag Ved HV-01 Tirsdag 1. april ble det gjennomført grønne dager for distriktsstaben ved HV-01. Dette er noe som gjennomføres minimum en gang hvert kvartal, og grunnleggende enkeltmannsferdigheter innen sanitet, skyting og ARBC er noe av hva disse dagene inneholder. Temaet 1. april var grunnleggende førstehjelp sanitet og hjertestarterkurs. Dette var ingen april spøk! Staben stilte mannsterk, med godt mot og særdeles godt humør. UBene instruerte i sanitet nivå 1, mens Toril Ørseng (Lotte) tok seg av hjertestarterkurset. De grønne dagene gjennomføres for å opprettholde det gode arbeidsmiljøet på HV-01 samt at stabens ansatte får repetert og utviklet sine grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter. Grunnleggende førstehjelp sanitet nivå 1 sto på agendaen for den ene delen av deltakerne, instruert av UB- korporalene til HV-01. Med god hjelp av flinke markører ble hjerte/lungeredning, store blødninger og drill for sjekk av skadede gjennomført. Mot slutten av sanitetsutdanningen ble deltakerne utfordret med caser, hvor de fikk testet sine kunnskaper og ferdigheter. En meget viktig del av dette opplegget var tilbakemeldingen til den enkelte fra instruktør/veileder. Den andre gruppen deltakere ble instruert med kurs på hjertestarter. Grunnen til at dette kurset gjennomføres er at distriktsstaben er tildelt en hjertestarter som skal være tilgjengelig for alle på distriktsbygget i nødstilfelle. Derfor er det også viktig at alle faktisk kan bruke apparatet hvis det skulle oppstå et plutselig behov. Hele opplegget ble meget godt mottatt av deltakerne og arbeidsplassen er nå blitt et mye tryggere sted i og med FØRSTEHJELP: Instruktør UB-Korporal Eivind Sæther demonstrerer sanitetsteknikk på UB-Korporal Espen Lockert. at alle bestod kurset. I denne omgang var det 10 av stabens ansatte som deltok på kurset. De øvrige ansatte vil få muligheten ved senere anledninger. Fra hjertestarterkurset med øving på Anna -dukke. Fungerende Ass G-2 maj Arve Kulsrud støtter G-1 maj Stig Frankrig med hjerte/lungeredning. Toril Ørseng (Lotte) kontrollerer teknikken og virker å Grethe være fornøyd. Skyvulstad Grethe Skyvulstad Sjef HV-16 er stevnepresident for nordnorsk mesterskap i skyting Heimevernet og Det frivillige skyttervesen har på landsbasis tette bånd og mange samarbeidsavtaler. Stevnepresident under årets NNM er sjef HV-16, oberstløytnant Odd Skotnes. Sjef HV-16 er stevnepresident for nordnorsk mesterskap i skyting Heimevernet og Det frivillige skyttervesen har på landsbasis tette bånd og mange samarbeidsavtaler. Stevnepresident under årets NNM er sjef HV-16, oberstløytnant Skotnes. Også her i Nord-Norge er samarbeidet tett, og i forbindelse med avvikling av nordnorsk mesterskap i skyting (NNM) er Heimevernet en viktig bidragsyter. HV-16 har i år et nært samarbeid med Trondenes skytterlag i Harstad om avviklingen av NNM. Sjef HV-distrikt 16, oberstløytnant Skotnes, har fått det ærefulle oppdrag å være Stevnepresident, og distriktet skal bidra med et betydelig antall funksjonærer. Funksjonærene er rekruttert i beste heimevernsånd, med frivillighet, og skal gis viktige oppgaver ved skytebanetjenesten. Personell som kan tenke seg slike oppgaver kan ta kontakt med løytnant Tore Gudbrandsen på telefon Se for øvrig mesterskapets hjemmeside. Rolf Kulseng Ytterstad Rolf Kulseng Ytterstad mai 08 // HVbladet 5

6 Drama i Ålesund HV-11 fikk ikke hjelpe i Ålesund Distriktssjef for HV-11, oberstløytnant Ove Staurset, synes det er uheldig at mannskapet ikke fikk gjøre den jobben de er trent for å gjøre da raskatastrofen inntraff i Ålesund. Det var onsdag morgen den 26. mars at en fjellblokk raste ned og traff en boligblokk. Politimester Arne Sverre Karoliussen i Sunnmøre politidistrikt ba om bistand fra Heimevernet. Men da HV-11 skulle rykke inn for å sikre stedet fikk de beskjed fra Politidirektoratet (POD) om at politiet hadde nok resurser til å sikre stedet selv. Distriktssjefen for HV-11 mente det var uheldig for alle parter. - Vi i HV-11 har store resurser til slikt arbeid med å sikre steder. Det er leit at vi ikke fikk delta i arbeidet. Det er noe alle ville tjent på. Både politiet og Heimevernet, sier Staurset. Bruk av Heimevernet som støtte i tilfeller som dette vurderes av Forsvaret som en fornuftig bruk av samfunnets samlede ressurser. Hvorfor Heimevernet ikke fikk delta vet ikke oberstløytnanten. - Vi har ikke mottatt noen skriftlig begrunnelse fra POD om hvorfor vi ikke kunne delta i arbeidet. Fra politiske hold er de positive til at Heimevernet påtar seg slike oppdrag. Det er dette vi er trent for, påpeker Staurset som ikke hadde hatt noen betenkeligheter ved å sende sine menn inn i arbeidet. Han understreker at de har et godt forhold til Politiet i Ålesund. Sjef for beredskapen i POD, Vidar Refvik, forteller at de gledelig ville mottatt bistand i arbeidet. Refvik påpeker imidlertid at det ble vanskelig da kravene som skulle oppfylles i bistandsinstruksen som Justis- og Forsvars-departementet har utformet ikke var oppfyllt. - Vi vurderte om Heimevernet kunne hjelpe til med arbeidet i Ålesund, men så at kriteriene fra bistandsinstruksen ikke var innfridd, forteller Refvik som også påpeker at politiet er nødt til å bruke opp alle resurser før de setter inn tiltak for at Heimevernet kan bistå. Likevel er distriktssjefen skuffet over og ikke få slippe til i sikringen av ulykkesstedet. - Når det gjelder logistikk er dette et perfekt oppdrag. Her kjenner mannskapet terrenget og lokale veier. Når vi har ressursene klare synes jeg det er rart at vi ikke kan ta i bruk dette, avslutter Staurset. - Bistandsinstruksen må følges Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde og satt pris på om Heimevernet kunne hjulpet til, men forteller at bistandsinstruksen må følges for ikke å bryte med grunnloven. - Det er ingen tvil om at Forsvaret besitter kompetanse og kapasiteter som kan være nyttige for sivil krisehåndtering i fredstid. Dette gjelder særlig det moderniserte HV, som jeg mener er svært relevant for å bistå sivile myndigheter ved akutte samfunnssikkerhetsbehov når de sivile ressursene ikke lenger strekker til, forklarer statsråden som gjør det klart at formålet for bistanden ikke gikk under såkalt oprativ bistand. - Jeg stiller meg positiv til at HV skal brukes som et supplement til de sivile ressursene ved kriser og katastrofer. Det er likevel viktig at bruken er innenfor gjeldende regelverk, påpeker Strøm-Erichsen. - Den aktuelle bestemmelsen i bistandsinstruksen som sier at Forsvaret ved ulykker og naturkatastrofer normalt ikke skal settes til vakt- og sikringsoppdrag som vil innebære kontakt med sivilbefolkningen, må altså ses i sammenheng med den nevnte Grunnlovens 99. Som hovedregel skal ikke militære styrker brukes mot landets egne borgere. Bistandsinstruksen er altså på dette punktet nært knyttet til den aktuelle grunnlovsbestemmelsen, og det foreligger så vidt meg bekjent ingen planer om å endre bistandsinstruksen på dette punktet. For øvrig mener jeg at bistandsinstruksen slik den i dag er utformet gir politiet god tilgang på bistand fra Forsvaret, avslutter Strøm-Erichsen Marius Vannum Mikael Ruud 6 HVbladet // mai 08

7 Landsrådsmøte mai 08 // HVbladet 7

8 HVBS vs Royal Marines HVBS i kamp mot Royal Marines Under Heimevernets befalskole (HVBS) på GP sin Øvelse vinterdrill, var motstanderen britiske Royal Marines. snøstorm: Under skimarsj fikk elevene oppleve snøstorm. Jegerlinja på HVBS utdanner 60 soldater i vinterhalvåret, og 35 UBer i sommer/ høsthalvåret. Øvelse vinterdrill er den første store øvelsen for soldatene, hvor kullet får prøve sine ferdigheter i praksis. Og da spesielt skiferdigheter. Øvelsen gikk i perioden 4. til 12. mars, og var delt opp i tre faser. På vakt mot briter Løytnant Endre Myrvang forteller at første fase var stridsmessig hvor troppen skulle trene på etablering av base, vakthold, oppklaringspatruljer og sist, men ikke minst, troppen i forsvar. Motstanderen i denne fasen var 42. Commando, Royal Marines, som var i 8 HVbladet // mai 08 Norge på vintertrening. For engelskmennene var dette den avsluttende eksamensøvelsen før de returnerte til sitt hjemland, forteller Myrvang. Som et samarbeid støttet HVBS jegerlinja engelskmennene under øvelsen. Da nordmennene trente i sin troppsbase, øvde engelskmennene på oppklaring og angrep med en styrke på bataljons størrelse. En spennende del av øvelsen for HVBS-soldatene, skal vi tro løytnanten. Ja. De måtte hele tiden være på vakt for å se etter engelskmennene. Når vi oppdaget dem, sendte troppen ut en patrulje for å oppklare. En av patruljene våre gikk i kontakt og måtte åpne ild, og en annen gikk rett inn i en engelsk base som var så sterkt bemannet at patruljen måtte skyte seg løs. Tilbake i egen base var adrenalinnivået høyt, kan du tro! HVBS fortsatte vaktholdet før engelskmennene ved et gitt tidspunkt samlet alle styrker og angrep. Til stede var det både enkelske og norske stridsdommere. HVBS forsvarte seg meget bra, og påførte engelskmennene store tap, til tross for britenes tallmessige overlegenhet. Snøstorm Neste del av øvelsen var en fredsmessig fase som var skimarsj over Finnmarksvidda

9 HVBS vs Royal Marines På vakt: HVBS-elever måtte hele tiden være på vakt da de trente med Royal Marines under Øvelse vinterdrill. fra Alta og til Skoganvarre, noen kilometer sør for Porsangmoen. En fantastisk fin tur på cirka seks mil. Fokus under denne marsjen var forflytning, feltrutiner og evnen til å bevare stridsevnen. Soldatene opplevde både fint og dårlig vær. Dag to var det snøstorm og troppen måtte etablere base litt tidligere enn planlagt for å vente på bedre forhold. Dagene gikk slag i slag, og deltakerne opplevde stor mestringstro underveis som ferdighetene fikk satt seg. Når vi var i mål nesten ved Skoganvarre, etablerte vi base for siste fase, avslutningen. Reinslakt Som en tradisjon avsluttes alle vinterdriller på GP med reinslakt og tilberedning av rein. HVBS fikk to dyr fra en reinsdriftssame i Porsanger som også tok seg av slaktingen. Partering og tilbereding gjorde soldatene selv. Det meste på dyret er bra for kropp og sjel. Eksempelvis reinblod. På oppfordring fra han som kom med reinen fant alle frem koppen og smakte på reinblodet. Om samtlige syntes det var godt skal være usagt, sier Myrvang med et smil. Mens størstedelen av troppen drev med felthygiene og utbedring av telt og base, fikk noen utvalgte soldater ansvar for koking av rein. Utpå kvelden var maten klar og soldatene samlet seg rundt bålene får å innta et virkelig herremåltid før det var tid for noen timers søvn, og deretter marsj og snørekjøring hjem mot GP. Rune Haarstad Rune Haarstad mai 08 // HVbladet 9

10 10 HVbladet // mai 08

11 Utenlandstjeneste HV rekrutterer til Afghanistan Heimevernet skal rekruttere personell til ett Military Observation Team (MOT) i Meymaneh, Afghanistan. MOT inngår som en del av Provincial Reconstruction Team (PRT). Hæren setter i dag opp tre MOT`er til hver PRT. HV skal rekruttere personell til ett av disse teamene. Teamene består av 7 medlemmer: * Lagfører (fenr-maj) * Liaison off (maj) * Nestlagfører (fenr-kapt) * 4 lagsmedlemmer (gren-lt) Første kontigent som HV skal rekruttere til er kontigent 12. Det vil bli gjennomført opptak/utvelgelse av interessert personell i uke 25/ 2008 på Setermoen. Avdelingsperioden starter i uke 32/ 2008 og vil bli gjennomført på Porsangmoen i regi av Jegerkopmpaniet/ISTAR/HSTY. Dette teamet vil deployere i begynnelsen av desember-08 og re-deployere i juni -09. Kontingent 13 skal settes opp på Porsangmoen eller Setermoen primo januar -09, deployere primo juni -09 og re-deployere medio desember -09. Kontingent 14 skal settes opp på Porsangmoen eller Setermoen primo august -09, deployere primo desember -09 og re-deployere primo juni -10. HV har i denne forbindelse som ambisjon å sette opp MOT team med kvalifisert personell fra samme distrikt. Ta kontakt med rekrutteringsansvarlig på ditt distrikt for å få tilsendt ytterligere informasjon om tjenesten, samt tjenestevilkår. Rolf Kulseng Ytterstad Arkivfoto FMS mai 08 // HVbladet 11

12 Landsrådsmøte 12 HVbladet // mai 08

13 Landsrådsmøte PRESISJON: Kongelig salutt på 21 skudd med fem sekunders mellomrom var første oppdrag for nyopprettet saluttbatteri i HV-12. Ilddåp for nytt saluttbatteri Heimevernet stod for kongelig salutt fra Kristiansten festning. Til sammen ti av seksten festningsverks har nå saluttbatteri fra HV. Kongelig salutt på 21 skudd med fem sekunders mellomrom dundret fra festningsmurene som troner over Trondheim sentrum. Torsdag 21. februar er en av våre viktigste høytidsdager med saluttplikt. Det er H M Kong Harald Vs fødselsdag. Egne kurs På ærverdige Kristiansten festning i Trondheim var saluttkommandør Gunnar Bjørnstad og hans 12 mann store saluttbatteri fra HV-12 på plass. - Det er bra å få dette inn i ordnede forhold, sier kaptein Bjørnstad, - nå har vi mannskaper som er kurset på dette og salutteringen blir lik over hele landet. Saluttbatteriet fra HV-12 har så langt seks personer med godkjent saluttkurs fra Artilleriforeningen. Det var over 40 som melde seg som frivillige og vi sender nå tre nye på kurs til Kongsvinger festning, sier Bjørnstad. Heimevernet har nå ansvaret for ti av festningene, mens Sjøforsvaret og Hæren skal sørge for saluttering på henholdsvis fire og to festninger. Rune Haarstad Rune Haarstad Besøk vår nettbutikk UNIKE PRODUKTER i norsk kamuflasje Forsvarssjefen har bestemt at Forsvaret har ansvaret for saluttering på seksten av festningene rundt omkring i landet og tar dermed over for ulike foreninger som selv har drevet saluttering på festninger uten militært nærvær. I Trondheim har NROF gjort jobben de siste årene. Oppdag vårt utvalg av praktiske produkter som fungerer like godt ved Grense Jakobselv som i Afghanistan. ekona.no mai 08 // HVbladet 13

14 Polekspedisjon Trening for ekspedisjoner i arktiske strøk Polfarere er noe for seg selv, og utfordringer under kalde himmelstrøk går helt i blodet. I Dovrefjell pågikk det i januar vintertrening med sikte på to forskjellige kappløp i arktiske strøk, og Heimevernet støttet med både materiell og nødvendig ekspertise. Med stiv kuling i ryggen forsvant skiløperne i det piskende snødrevet. De var alle iført det samme antrekket; noe av det beste som kunne skaffes for penger med tanke på ferdsel i polare strøk. Filmteamet fra BBC tviholdt på filmkamera og utstyr og gjorde sine opptak alt mens vinden rev og slet. Kappløpet mot den magnetiske nordpol I mars 2008 gjennomføres et kappløp mot den magnetiske nordpol. Det er 27 deltagere fordelt på ni tre-mannslag som starter fra Resolut Bay i Canada og skal ta seg fram i til den magnetiske nordpol, hvis posisjon ligger på en øygruppe like utenfor nord- Canadas kyst. Hver enkelt deltager må betale den nette sum av $ for å få være med, turen vil ta cirka dager og det laget som kommer først fram vinner kappløpet. Deltagerne var forlagt på HVSKS under treningsperioden og kom fra landene: Taiwan, Frankrike, England, Kina og Hong Kong. Verdifull støtte fra Heimevernet - Dette er den femte gangen kappløpet mot den magnetiske nordpol arrangeres, forteller polfarer Inge Solheim fra Otta som er logistikkansvarlig under treningsperioden i Dovrefjell. - Kappløpet arrangeres etter initiativ fra selskapet Polar Challenge. De hadde tilfeldigvis fått snusen i at jeg kunne trene lagene og drive med logistikk, som jo er det jeg jobber mest med til daglig, så derfor tok de kontakt. Jeg anbefalte Dovre og Jotunheimen som aktuelle treningsområder, beretter han. - For det første er jeg best kjent i disse traktene og for det andre vet jeg fra tidligere erfaringer at dette er perfekte steder å drive trening på. Det er garantert vinterforhold og kombinasjonen høyfjell og lavere terreng er helt optimal, påpeker Solheim. PRESISJON: Heimevernet bistod med materiell og nødvendig ekspertise under trening til kappløpet mot den magnetiske nordpol. Store logistiske utfordringer - Det er selvsagt store logistikk-utfordringer, i og med at det skal være til stede flere filmteam, sier Solheim videre. - Jeg hadde fra tidligere svært gode erfaringer med Heimevernet, og derfor tok jeg kontakt med HVSKS på Dombås i forbindelse med materiellstøtte. I tillegg kontaktet jeg Forsvarsbygg hva gjaldt bruken av det aktuelle øvingsområdet, legger han til. Heimevernet har spesielt god kompetanse på frostskader og vintertjeneste - Under treningen før markeringen av Sydpolekspedisjonen i 2005 var samarbeidet med HVSKS svært vellykket, og det var nettopp grunnen til at vi ønsket å gjenta dette, nikker han. - Vi har fått verdifull hjelp både hva gjelder logistikk og instruktørstøtte. Heimevernet har spesielt god kompetanse på frostskader og vintertjeneste generelt relevant og nyttig kunnskap som ekspedisjonsmedlemmene får før de skal ut på egen hånd, konstaterer han. - Det vi har trent mest på er skiferdigheter, feltrutiner, nødprosedyrer og kommunikasjon, avslører Solheim. - Dette er viktig både av hensyn til sikkerheten. I tillegg stiller forsikringsselskapene diverse, spesifikke krav. For Nordpolekspedisjonens del har man også trent på simulert isbjørnangrep, noe som slett ikke er hverdagskost i Dovrefjell, sier han og ler. - Vi har også trent på prosedyrer hvis man uheldigvis går gjennom råk, og deltagerne har således hatt en utrolig frisk leksjon i isbading i utløpet av Vålåsjøen, noe som var en svært spesiell opplevelse for de fleste av dem, slår han fast. Filmteamet - Filteamet fra BBC trente i tidsrommet januar, fortsetter Solheim. - Det bestod av åtte personer som gjennomgikk den samme treningen som deltagerne. De skal jo selv operere ute i kulda med sitt kamerautstyr og trenger naturlig nok all den kunnskap de kan få om det å klare seg ute under arktiske forhold. Kappløpet mot Sydpolen Uka etter da deltagerne til nordpolkappløpet hadde reist hjem, kom det et nytt treningsteam til Dombås. Amundsen Omega 14 HVbladet // mai 08

15 Landsrådsmøte iskaldt: Deltagerne måtte gjennom friske leksjoner i isråken før kappløpene til artiske strøk. 3 South Pole Race skulle også trene i Dovrefjell med støtte fra Heimevernet. Det samme filmteamet fra BBC fulgte deltagernes forberedelser til det berømte kappløpet på Sydpolen, som skal gå av stabelen i november. Polar Challenge Primus motor for begge ekspedisjonene er britiske Tony Martin som er eier av firmaet Polar Challenge. Martin har bakgrunn som offiser og har tidligere vært på Dombås og trent britiske soldater i militære vinterdisipliner. Han har i tillegg lang erfaring fra ekspedisjoner over hele verden. Britiske Sarah Johnson (24) fra Polar Challenge var koordinator for treningsaktiviteten på Hjerkinn. Hun tok seg av alt det praktiske og sørget for at alle teamene hadde det de trengte. - Vi har i det hele tatt hatt et utmerket opphold og er svært fornøyde med lokasjonen, treningen og den støtten vi har fått fra Heimevernet, konstaterer hun med et smil. Det første kappløpet siden Det første gangen at det arrangeres et kappløp til Sydpolen siden 1911 og det er jo spennende, forteller Inge Solheim entusiastisk. - Kappløpet i 2005 gikk ikke til Sydpolen, men over Grønland og var mer en minnemarkering av Amundsens ekspedisjon. Denne gangen blir ekspedisjonen å bestå av et sted mellom syv og ti lag a tre deltagere, som skal prøve å nå polpunktet, beretter han. - Foreløpig er det lag fra Italia, Norge, Storbritannia, Australia og New Zealand som har trent i Dovrefjell, avslører han. Startpunkt - Løpet skal foregå i november i år og Lagene starter fra Chacleton Range ved fjellkjeden Chacleton, som ligger på cirka 1000 moh, sier Solheim videre. - Jeg vil tro at det raskeste laget vil bruke dager på turen, og det laget som kommer først frem til polpunktet vinner kappløpet. Min oppgave til nå har vært å hjelpe dem med å forberede logistikken, sjekke utstyret og trene de lagene som har ønsket det, forklarer Solheim. - Vi har hatt samlinger her i Norge, på Svalbard og i Østerrike, og til våren skal vi på ny til Svalbard for trene mer skigåing, øve sikkerhetslagene og TVteamene et cetera. Trening og instruktørstøtte - For sydpolekspedisjonen sin del, så har de hatt mye av den samme treningen som lagene som skal gå til den magnetiske nordpol, men har i tillegg hatt mer fokus på brekunnskap og kameratredning, påpeker Solheim. - Hvis noen faller i en bresprekk, må deltagerne vite hvordan de får ham/henne opp igjen. Her har vi tatt i bruk lokal instruktørkompetanse fra Lom, som er noe av den beste på markedet i dag, konstaterer han. Ære og berømmelse - Hver enkelt ekspedisjonsdeltager må betale den nette sum av kr ,- for å få være med, avslører Solheim. - Mange har basert deltageravgiften på sponsorer, mens noen må finansiere dette selv. Vinnerlaget høster selvsagt ære og berømmelse, en stor pokal og en del utstyr. Når Sydpol-løpet går av stabelen, er jeg på en annen jobb i Antarktis og har derfor ikke anledning til å følge dem, legger han til. Det norske dame- og herrelaget - Herrelaget består av Stian Aker, Rune Malterud og undertegnede, sier løytnant Thomas Nilsen, som må rope høyt for å bli hørt i de kraftige vindkastene. - Alle har vi bakgrunn fra Forsvaret og det siste tjenestested for oss alle var Telemark Bataljon, sier han. Nilsen har tidligere tjenestegjort på HVSKS og han således truffet igjen mange kjente under treningsperioden på Dombås. mai 08 // HVbladet 15

16 Landsrådsmøte Vind og kulde: De britiske og de norske deltagerne måtte tåle harde værforhold. Damelaget består av Gry Cecilie Dalby fra Hobøl, Marit Weideborg fra Odalen og Liv Engholm fra Karasjok. Engholm er fenrik i Heimevernet og har sin bakgrunn fra HVUB i Finnmark. Hun var initiativtaker til damelaget og på spørsmål om hvordan hun fikk ideen til å dra til Sydpolen, svarer hun: En effektiv temperatur på rundt 50 C er nok ikke uvanlig! - Etter å ha sett programmet Sommeråpent på fjernsynet med Inge Solheim som gjest, ble ideen født. Solheim etterlyste i løpet av programmet deltagere til ett kappløp mot Sydpolen. Min samboer Thomas Nilsen og jeg synes dette hørtes spennende ut og tok i ettertid kontakt med nettopp Inge Solheim, som igjen formidlet kontakten videre til The South Pole Race ltd, refererer hun. - Etter å ha blitt intervjuet på radioen i Kanal 24, hvor jeg fortalte om Sydpol-kappløpet og etterlyste kvinnelige deltagere, tok etter hvert både Gry og Marit kontakt, og dermed var damelaget et faktum. Spørsmålet om motivasjonsbakgrunn for en Sydpol-ekspedisjon får både dame- og herrelaget til å svare i munnen på hverandre: - Eventyr og utfordring, sier de i kor og ler. - Vi skal gå 700 km og håper selvsagt å få gjort dette unna på en dager, litt avhengig av vær og føreforhold, sier Nilsen. - Hver deltager skal dra med seg en pulk som vil veie cirka 75 kg. Snitttemperaturen ligger visstnok på 22 C i den perioden vi skal gå, og så kommer selvsagt vinden i tillegg. En effektiv temperatur på rundt 50 C er nok ikke uvanlig, skisserer han. Samtrening - Dette er faktisk første gangen at dame- og herrelaget har fått trent målrettet sammen også internt, fortsetter Engholm. - Som lag fungerer vi utmerket og formen hos den enkelte er god. Når vi kommer til Sydpolen skal vi først ha dager avklimatisering/oppvarming/trening for å venne oss til polarmiljøet. I løpet av denne perioden skal vi gå 200 km inn til selve startpunktet og starter kappløpet etter en 24 timers hvil. Sikkerheten ivaretatt - Underveis i løpet er hvert lag pålagt en 12 timers obligatorisk, sammenhengende stopp. Sikkerheten er satt i fokus og derfor skal vi gjennomføre sambandssjekk to ganger per dag. Hvis noe av deltagerne mot formodning blir skadet eller må bryte løpet, vil de relativt raskt bli tatt hånd om av et eget følgeteam. Vi føler oss derved i trygge hender, slår Engholm fast. Hva gjelder faren for sprekkdannelser i isen, så er det litt usikkert, supplerer Thomas Nilsen. - Traseen er på forhånd rekognosert, men alle lagene velger jo sin egen rute inn mot polpunktet, og da er faren for å komme over bredsprekker alltid til stede. Sjansen er likevel størst i begynnelsen, men vil etter hvert avta når vi kommer inn på platået og nærmer oss mål, forklarer han. - All navigasjon foregår ved bruk av GPS, og således har vi god kontroll med hvor vi til en hver tid befinner oss. Sikkerheten er med andre ord godt ivaretatt, konkluderer de forventningsfulle nordmennene. Et spennende løp Så følg med folkens! De som er interessert kan under treningsperioden følge det norske laget på: I november når kappløpet om Sydpolen finner sted, kan lagene følges på: www. thesouthpolerace.com Og uansett - måtte det beste norske laget vinne. Kapt. Trond Setså Kapt. Trond Setså 16 HVbladet // mai 08

17 Landsrådsmøte mai 08 // HVbladet 17

18 Nedleggelse av distrikt? Frykter lang reaksjonstid HV-07 og -17 er foreslått nedlagt av Forsvarssjefen i Forsvarstudiet. Det tror major og nestkommanderende i HV-17, Børge Gabrielsen vil få konsekvenser for reaksjonstiden til HV-mannskapet. Konsekvenser: HV-soldatene vil ha en lengre reaksjonstid hvis forslaget om nedleggelse blir vedtatt på Stortinget, mener NK i HV-17, Børge Gabrielsen. Hvis dette skjer vil Heimevernet få et nytt distirikt med territorielt ansvarsområde i Finnmark. Forslaget skal først bli vedtatt i Stortinget, men mye tyder på at dette vil bli en realitet. - Her går det i retning av nedleggelse av HV-17 og -18, med oppretting av et nytt, forteller Gabrielsen som liker dårlig at reaksjonstiden vil bli svekket. - HV-soldatene vil ha en lengre reaksjonstid. Vi har erfaringer fra vinter-stormen Narve for noen år siden. Da ville for eksempel HV-avdelinger fra Troms ikke rukket frem på grunn av stengte veier, sier majoren. Gabrielsen har stor forståelse for at Forsvarssjefen ikke har noe annet valg enn å foreslå nedskjæringer sånn som den økonomiske situasjonen har utviklet seg. 18 HVbladet // mai 08 - Forsvarssjefen gjør jobben sin og må forholde seg til økonomiske realiteter og perspektiv på budsjettutviklingen, og på den bakgrunn skissere hva politikerne vil få for pengene de setter av til Forsvaret, påpeker stabssjefen. Han legger til at han dessverre synes det er et hav mellom studien med tallene, og det man fra Stortingets side budsjetterer med. - Hvilke råd vil du gi til politikerne før de skal avgjøre Forsvarets skjebne de neste fire årene? - Sett tæring etter næring, forteller Gabrielsen som utdyper det ved at politikerne må følge opp de økonomiske beregningene som er gjort. - Det er i den forstand at man opprettholder forsvarsevnen uten tilstrekklige midler. Derfor bør man sørge for at det er samsvar mellom på den ene siden drift og investeringer, og på den andre siden tilstrekkelige bevilgninger, sier han. Major Gabrielsen ser på fremtiden litt dystert med henhold i at Forsvaret snart skal drifte de nye fregattene som igjen vil bruke mange av Forsvarets penger. - Drift av de nye fregattene vil ytterlige forverre budsjettsituasjonen for Forsvarets avdelinger, slik Forsvarssjefen ser for seg budsjettutviklingen. Relevant trening for mange HV-områder er allerede en mangelvare, avslutter Gabrielsen. Marius Vannum Arkivfoto

19 Langtidsplanen Langtidsproposisjonen Regjeringen har kommet med sin langtidsproposisjon for Forsvaret. Under finner du et utdrag av det som betyr mest for Heimevernet. Regjeringen har offentliggjort sin langtidsplan for perioden Hvis den blir vedtatt av Stortinget får vi et Heimevern med mann i 11 distrikter. Som følge av et bredere og litt mer sammensatt bilde har Heimevernet fått en mer sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. HV har i dag det territorielle ansvaret, og skal i tillegg kunne forsterke grensevakt, drive styrkebeskyttelse, sikre nasjonale styrker og sikre ved mottak av allierte forsterkninger. Heimevernet skal også kunne bistå sivile myndigheter etter anmodning. Regjeringen ønsker å styrke Heimevernets evne til samvirke med andre forsvargrener, og de vil styrke anvendeligheten til Heimevernet i kystsonen og på land. Dette, sammen med den pågående kvalitetsreformen, skal videreutvikle Heimevernet mot et enda mer relevant og effektivt verktøy for nasjonal suverenitetshevdelse, krisehåndtering og støtte til det sivile samfunn. Ordningen med å støtte forsvargrenenes deltakelse i operasjoner i utlandet utvides. Fra til mann Regjeringen anbefaler å vidreføre og følge opp den kvalitetsreformen som nå pågår. Det legges spesiell vekt på å videreføre Heimevernets evne til å reagere raskt, med godt trente og utrustete soldater. Det nye styrketallet er slanket med mann, ned til hvor inngår i innsatsstyrken, i forsterkningsstyrken og i oppfølgingsstyrken. Dette er en økning på mann i forhold til det Forsvarssjefen hadde foreslått i sin forsvarsstudie. For å kunne videreføre en operativ struktur i Heimevernet av høy kvalitet foreslår regjeringen å reduserer distriktsstrukturen til 11 distrikter. HV-07 og HV-08 skal legges ned og et nytt distrikt opprettes i Vatneleieren i Sandnes hvor HV-08 ligger i dag. I tillegg foreslås HV-17 og HV-18 sammenslått, og et nytt distrikt opprettes på HV-18s hovedkvarter på Høybuktmoen. Vatneleieren begrunnes med nærhet til oljevirksomheten i Stavangerregionen, mens det nordligste distriktet blir liggende på Høybuktmoen fordi det er nærmere grensen og fordi en ser fordeler med en samlokalisering med GSV. I tillegg anbefaler regjerningen og legge ned Heimevernets utdanning på Værnes. De mener endringene i den operative strukturen gjør at behovet for en egen seksmåneders mannskapsutdanning for Heimvernet bortfaller. Det er meningen at forsvarsgrenene skal utdanne nok personelle til å tilfredsstille også Heimevernets krav. Når det gjelder befalsutdanning vil forsvarsgrenene også her avgi tilstrekkelig med personelle til HV. Regjeringen har likevel besluttet å videreføre et visst volum på egen befalsutdanning i Heimevernet. Denne utdanningen blir flyttet til Porsangmoen hvor det skal rettes inn mot utdanning tilknyttet innsatsstyrken. Regjerningen har vurdert kursproduksjonen som viktig for Heimvernet Stian B. Støvland og denne vil bli flyttet til HVSKS Roy Kenneth på Dombås. Jacobsen mai 08 // HVbladet 19

20 GIHV om Langtidsplanen Fortsatt lokalt forankret Generalinspektøren for Heimevernet er fornøyd med forslaget til ny langtidsproposisjon for Forsvaret, men forventer samtidig at myndighetene stiller med de riktige ressursene. FORNØYD: Generalmajor Bernt I.F. Brovold er fornøyd med at Heimevernet ikke blir redusert så kraftig som det var lagt opp til i FS-07. Forslaget til langtidsproposisjon innebærer en del endringer fra det som var Forsvarssjefens forslag til struktur for Forsvaret. Blant annet vil Heimevernet få en operativ styrke på i stedet for som var det opprinnelige forslaget. Godt fornøyd Heimevernet som organisasjon er fornøyd med utfallet av denne langtidsproposisjonen, og det er gledelig at sentral ledelse ønsker et desentralisert og lokalt HV, samt en videreføring av kvalitets- og kulturreformen, forteller generalmajor Bernt I. F. Brovold, generalinspektør for Heimevernet. Generalinspektøren mener at man med en operativ struktur på viderefører Heimevernets særtrekk med lokal forankring, nært samarbeid med lokale sivile myndigheter og institusjoner, og kort reaksjonstid ved bistand i forbindelse med 20 HVbladet // mai 08 naturkatastrofer og lignende. Langtidsproposisjonen markerer tydelig at det er Heimevernet som har hovedansvaret for landforsvaret i Norge. Med dette forslaget signaliserer politisk ledelse at de ikke ønsker et sentralisert Heimevern, påpeker Brovold. Han er også glad for at Heimevernet beholder sin egen befalsutdanning. Ingenting er viktigere enn personellets kompetanse, og det hadde vært umulig å videreføre kvalitetsreformen uten en egen befalsutdanning, forklarer generalmajor Bernt I.F. Brovold. Fordeling av ansvar Ansvaret for førstegangstjeneste i Heimevernet blir nå overført til forsvarsgrenene, og generalinspektøren slår fast at det er viktig at Heimevernet får tilført 4500 soldater årlig. Jeg skal følge Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret med argusøyne for å kontrollere at de produserer det volum og den kvalitet som Heimevernet trenger for å opprettholde et heimevern på soldater, sier generalmajor Brovold. Han forventer også at politisk ledelse bidrar med de ressurser som trengs for å opprettholde et godt og stabilt heimevern. Heimevernet består i stor grad av frivillige entusiaster, og det blir å holde disse for narr hvis man ikke stiller de rette ressursene bak vedtatte oppgaver og Espen Amundrud strukturer, påpeker Solhaug (FMS) generalinspektøren. Arkivfoto

21 Nytt fra HVST Omstilling - en kontinuerlig prosess Svært få med tilknytning til Forsvaret har unngått å opparbeide seg et forhold til ordet omstilling. Noen assosierer det med muligheten til påvirkning og utvikling, hos andre fremkaller det følelse av personlig utrygghet. En fellesnevner for mange synes å være det at man når et metningspunkt når man bruker mer tid og krefter på omstilling enn det man oppfatter som sine hovedgjøremål det man egentlig skal gjøre. Omstillingens natur Sett i et natur- og samfunnsperspektiv, er omstilling en konsekvens av at alt som omgir oss er i endring. Man omstiller, eller tilpasser seg, både fordi det skjer noe i ens omgivelser som en finner positiv egeninteresse i å ta til seg eller ser for negative konsekvenser i å ikke forholde seg til. Nytt, og stadig mer utfordrende, er den takten våre omgivelser endrer seg i. Og det fortsetter å akselerere. Tiden man som individ eller organisasjon tillates å være i en og samme tilstand blir stadig kortere. En sivil bedrift påvirkes av indre og ytre forhold. Endringer i markedet, nye krav til produktet og ressurs og råvaretilgang er eksempler på ytre forhold. Krav fra eiere og tilpasning til de ansatte er eksempler på indre forhold. Uttrykkene Adapt or Die og Stay ahead sier mye om hvilken virkelighetsoppfattning og ledelses- og organisasjonskultur moderne firmaer i moderne markeder streber etter. Man må være endringsvillig og tilpasningsdyktig, herunder kunne lese og påvirke fremtiden, for å være, og i fremtiden, holde seg relevant. Noe mener at man ikke lenger kan tillate seg å ta omstilling og utvikling i rykk og napp eller skippertak, men må være i konstant utvikling. Det stiller store krav til individet i organisasjonen. Det pålegges å søke etter endring i stedet for trygghet og innarbeide omstilling i sin oppfattelse av hva som er hovedgjøremål i arbeidet. Heimevernet som omstiller Heimevernet har i løpet av noen få år evnet å gjøre mer enn mange omkring oss hadde forventet. Vi har evaluert omgivelsene vi skal operere i, utledet nye krav til vår samfunnsleveranse, nye overordnede strategiske målsettinger og satt organisasjonen i bevegelse for å nå disse. Enkeltindividets visshet på behovet for endring og tillit til de strategiske mål, muliggjorde at organisasjonen som et hele kunne sette i marsj uten at det forelå konkrete svar på alle forhold. Disse evnet organisasjonen å utlede og implementere underveis. I løpet av en langtidsperiode har vi derfor klart å utvikle, innføre, evaluere og justere en distrikts- og skolestruktur tilpasset både det fremtidige styrkeproduksjonsansvaret og det for Heimevernet nye territorielle ansvaret. Organisasjonen fokuserer nå på sivilt-militært samarbeid og kvalitetsheving i styrkestrukturen både når det gjelder materiell, personell og utdanning/trening. Viktig akkurat nå er også den faggruppeetableringen innen G-stabsfunksjonene ved distrikt som foregår i regi av HV-skolen på Dombås. Informasjons- og kunnskapsutveksling mellom distriktsstaber har et potensial i seg til å bringe oss videre. Utfordringer i nær fremtid Som uttalt tidligere en organisasjon som forblir i nuet legger ikke grunnlaget for å bli med inn i fremtiden. Forsvarssjefen har vært klar i sin fremstilling av at Forsvarets oppgaver og organisasjon ikke er i ballanse med ressurstilgangen og at det må treffes tiltak for å rette opp dette. Det politiske nivået har vist evne og vilje til å ta inn over seg denne problemstillingen og har foreslått budsjettheving i kommende langtidsperiode. Budskapet tilbake fra politisk nivå er imidlertid klart. Dette er en situasjon som også Forsvaret må bidra til å løse. Dette innebærer at Forsvarssjefens prosess for å tilpasse Forsvarets organisasjon og virke til de fremtidige budsjettrammer, vil fortsette. I den situasjonen må han prioritere. For HV kan det, på lik linje med andre elementer i Forsvaret, bety perioder med redusert ressurstilgang. For å kunne møte en slik situasjon utreder HV-staben nå modeller for differensiert trening i Forsterknings- og Oppfølgingsstyrkene. Felles for alternativene er den forutsetning at Innsatsstyrkene, det nylig reformerte Sjøheimevernet og trening/utdanning av befal, skal prioriteres. I forlengelsen av en situasjon hvor kun deler av styrkestrukturen trenes årlig, kanskje så langt ned som under halvparten, må HV også ta opp til vurdering hvor lenge en kan videreføre en styrkeproduksjonskapasitet på distriktsnivå som i dag i utgangspunktet dimensjonert for å trene hele HVs styrkestruktur hvert år. Som del av Forsvarsstaben er HV-staben i kontakt med en del konkrete problemstillinger som utredes der eller i regi av FD. Noen av disse har potensial i seg til å påvirke HVs organisasjon i nær fremtid. Viktigst her er vurderingen av grensesnittet mellom Forsvarsgrenene, HV og FLO, herunder de Regionale støttefunksjoner (RSF) en utredning med mandat til å se på tilbakeføring av kapasiteter fra FLO til Forsvarsgrener og HV. Videre er Integrert Strategisk Ledelse (samlokalisert FD-FST) oppe til ny vurdering foreløpig med det resultat at forsvarsgrenstabene foreslås utskilt fra Forsvarsstaben og integrert i egen forsvarsgren. I tillegg til dette er det foreslått nivåendringer i fordeling av virksomhets- og arbeidsgiveransvar (DIF/BRA) og dette, sammen med stadig nye databaserte forvaltningssystemer, vil nok også gi oss noen organisatoriske utfordringer. Med andre ord Omstilling, en kontinuerlig prosess i HV-staben! Bjørn Ødegård mai 08 // HVbladet mai 08 // HVbladet 21

22 Landsrådsmøte Landsrådet om Langtidsplanen SKEPTISK: Sjef for forsvarskomiteen, Jan Petersen, er ikke imponert over forslaget til langtidsplan april var Landsrådet for Heimevernet samlet. I løpet av disse dagene hadde Landsrådet dialog med både forsvarsvarsminister og leder for forsvarskomiteen. Jan Tore Berg-knudsen er leder for Landsrådet og var svært fornøyd med møtet. -Jeg føler at LRHV møtet gikk aldeles utmerket. Fine tilbakemeldinger fra deltageren så vel i plenum som direkte. Vi vil framover arbeide for å oppnå nødvendige bevilgninger for at HELE HV-styrken kan øves ÅRLIG. Vi vil følge opp de anbefalinger vi gir i vår uttalelse til Forsvarskomiteen. Det blir også viktig og følge opp at Forsvargrene produserer nok soldater slik at vi kan tilføres omlag nye velutdannede 12 mndrs soldater til HV. 22 HVbladet // mai 08 Landsrådets første gjest var Jan Petersen, leder av forsvarskomiteen. Petersen var ikke veldig imponert over Regjeringen sitt forslag til Langtidsmelding for Forsvaret for perioden Til tross for enkelte positive elementer i forslaget er det fortsatt langt igjen til vi har et forsvar i balanse. Regjeringen må strekke seg lenger dersom Høyre skal være med på et forlik i Stortinget, sier Jan Petersen. - Høyre er også skeptisk til flyttingen av FOHK fra Jåttå. En reell nordområdesatsning må medføre en styrking av operative enheter og en større økonomisk ramme fremfor en symbolsk flytting av hovedkvarteret. En slik flytting risikerer å svekke NA- TOs tilstedeværelse i Norge. Samtidig som man vil flytte FOHK vil man for eksempel legge ned Olavsvern i Tromsø - et operativt element. - Den mest kritiske mangelen i forslaget er at Hæren forblir for liten. Gitt de utfordringene Forsvaret allerede har med slitasje på personell og materiell, særlig i forbindelse med internasjonale operasjoner, burde Hæren vært styrket ytterligere, sier Jan Petersen. - Det er enkelte positive elementer i forslaget, som at regjeringen ønsker å beholde

23 Landsrådsmøte Sjøforsvarets MTBer. En HV-struktur omtrent på dagens nivå videreføres også. Forsvarskomiteens leder sier Høyre nå vil studere forslaget fra Regjeringen nøye før man eventuelt starter forhandlingene om et politisk forlik i Stortinget. Anne-Grete Strøm-Erichsen møtte Landsrådet for Heiemvernet dagen etter Jan Petersen. Forsvarsministeren var svært fornøyd med langtidsplanen for Forsvaret. -Regjeringen vil videreføre og følge opp den kvalitetsreformen som pågår i Heimevernet. Vi ønsker å videreføre HVs evne til å reagere raskt, med godt trente og utrustede styrker. Det har også vært viktig for regjeringen å opprettholde Heimevernets lokale forankring. Vi ser også at HV kan bidra betydelig i internasjonale operasjoner. Dagens differensierte styrkestruktur videreføres med en styrke på totalt Hovedtrekkene i HVs organisasjon videreføres. Det samme gjelder luft- og sjøheimevernet. Utdanning av mannskaper og befal vil i hovedsak skje I forsvarsgrenene, og ved en egen utdanningsenhet for befal på Porsangmoen. HV-distriktene viderefører funksjonen som regionalt ledelsesapparat under Forsvarets operative hovedkvarter. For å sikre videreføringen av kvalitetsreformen i HV anbefaler regjeringen å redusere distriktsstrukturen til elleve distrikter ved at HV 07 og 08 slås sammen og lokaliseres til Vatneleiren, og HV 17 og HV 18 slås sammen og lokaliseres til Høybuktmoen. HV-skolen på Dombås videreføres. Det samme gjør befalsutdanningen på Porsangmoen, mens HVs utdanningsvirksomhet på Værnes anbefales avviklet. Forsvarsgrenene vil gjennom sin utdanning også dekke behovet for å vedlikeholde HVs struktur. Landsrådet avsluttet med å lage ett brev til Stortingets Forsvarskomité. Landsrådets hovedsaker her ble: Det må allerede i 2009 gis økonomiske rammer som gir muligheter for øving og avlønning av mannskapene soldater er som ett minimum akseptabelt. Det er nødvendig med egen utdanning av befal. Heimevernets utdanningssenter på Værnes må opprettholdes. Distriktet for Agder-fylkene, HV-07, må opprettholdes. Tore Ellingsen Tore Ellingsen LANDSRÅDSMØTE: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen møtte Landsrådet for Heimeverneret. mai 08 // HVbladet 23