Årsrapport Del II: Departementsvise rapporter. Del I-r02.doc 5

Transkript

1 Årsrapport 2002 Del II: Departementsvise rapporter Del I-r02.doc 5

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I: FORSKNINGSPOLITISK OG ADMINISTRATIV RAPPORT ÅRSRAPPORT SAMMENDRAG HOVEDPRIORITERINGER FORSKNINGSRÅDETS SATSINGER GRUNNFORSKNING OG ANVENDT FORSKNING GRUNNFORSKNING OG PRIORITERTE TEMAER NÆRINGSRETTET FORSKNING KVALITET OG EVALUERING REKRUTTERING INTERNASJONALISERING FONDET FOR FORSKNING OG NYSKAPING MÅLOPPNÅELSE EN FRAMTIDSRETTET FORSKNINGSPOLITIKK FORSKNING AV HØY KVALITET ØKT BRUK AV FORSKNINGENS RESULTATER ET GODT FORSKNINGSSYSTEM ET OFFENSIVT FORSKNINGSRÅD TVERRGÅENDE RESULTATOMRÅDER MILJØRELEVANT FORSKNING REGIONAL UTVIKLING LIKESTILLING SAMISK FORSKNING POLAR FORSKNING STRATEGI, INFORMASJON OG ADMINISTRASJON STRATEGISKE FELLESFUNKSJONER INFORMASJON ADMINISTRASJON REGNSKAP OG NØKKELTALL...46 DEL II: DEPARTEMENTSVISE RAPPORTER 1 UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET FISKERIDEPARTEMENTET LANDBRUKSDEPARTEMENTET MILJØVERNDEPARTEMENTET FONDET FOR FORSKNING OG NYSKAPING ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET FINANSDEPARTEMENTET HELSEDEPARTEMENTET JUSTISDEPARTEMENTET KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET KIRKE- OG KULTURDEPARTEMENTET SAMFERDSELSDEPARTEMENTET SOSIALDEPARTEMENTET UTENRIKSDEPARTEMENTET..235 Vedlegg VEDLEGG 1: KONTAKTPERSONER PÅ TEMAER OG AKTIVITETER..243 VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER AVSLUTTEDE PROGRAMMER I Del I-r02.doc 4

3 1 Utdannings- og forskningsdepartementet Kapitlet inneholder omtale av resultater for hvert fagområde. Videre gis det en nærmere omtale av forskerrekruttering, internasjonalt samarbeid og spesielle midler. Omtale og resultater i 2002 for programmene innenfor alle fagområder finnes på Forskningsrådets nettside under Årsrapport Enkelte steder i kapitlet er det lagt inn hyperkoblinger i stedet for nettadressen. For papirutgaven, er det enklest å gå til dette kapitlet på nettet og så klikke seg videre fra hyperkoblingen. Tabell 1.1. gir en samlet oversikt over bevilgningene fra departementet, med et beregnet anslag for overføringer til 2003, mens tabell 1.2 viser bevilgede og kostnadsførte beløp pr. program. I avsnitt 1.12 er det tatt inn nærmere spesifikasjon av spesielle midler til forskningsformål. Tabell 1.1: Total budsjett. Fordeling etter fagområder, kroner. Disp. 1) Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2003 totalt dept. dept.fin Humanistisk forskning Samfunnsvitenskapelig forskning Medisinsk og helsefaglig forskning Naturvit. og teknologisk forskning Miljø og utviklingsforskning Forskerrekr. Fiskeri og landbruk Industri og energi Strategiske fellesfunksjoner Informasjon Sum Administrasjon Tilskuddsbevilgninger Pensjonsutgifter Spesielle midler Sum totalt ) = Totalt for aktiviteter med UFD finansiering 54 UFD Årsrapport 2002 Del II

4 Tabell 1.2: UFDs faglige bevilgning. Fordeling etter virkemidler. Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført budsjett fin. av totalt forbruk av til totalt dept. dept.fin Grunnforskningsprogrammer Handlingsrettede programmer Sum programmer Frittstående prosjekter Infrastruktur Diverse FoU-aktiviteter Felleskostnader Sum UFD Humanistisk forskning Resultater Program for kulturstudier ( ) ble avsluttet i Dette programmet har i en femårsperiode vært det største humanistiske programmet finansiert av Forskningsrådet med UFD-midler, med en budsjettramme på 70 mill. kroner over hele perioden. Omtale og resultater i 2002 for programmet finnes på nettadressen gitt innledningsvis. Det er startet et større syntetiseringsarbeid i regi av programstyret. Målet er å utgi en bok i 2003 som sammenfatter resultatene av forskningen. Et viktig målsetting er å bidra til å øke bevisstheten om kulturforskningens betydning innenfor human- og samfunnsvitenskapene og for samfunnet generelt. En rekke formidlingstiltak er gjennomført i Et eksempel er radioserien Norsk nå, som ble sendt i ti deler i NRK P1-programmet Norgesglasset. Med tema som bl.a. ny-liberalisme og image-shopping, forestillinger om det nye og partidød, fokuserte serien på ulike sider ved det norske samfunnet og norsk mentalitet i dag. I 2002 startet Senter for kulturstudier arbeidet med å utvikle en internett-basert undervisningsmodul for elever i videregående skole. Hovedtemaet er identitet med undertemaene kjønn, sted, religion og språk. Over halvparten av UFD-midlene til humaniora ble benyttet til fagkomiteen for fri prosjektstøtte. Den samlede tildelingen innebar en betydelig vekst i midlene til større FoUprosjekter og postdoktorstipend. Rammen til FoU prosjekter ble økt med 49 prosent mens rammen til postdoktorstipend ble økt med 41 prosent. Tilsvarende ble rammen til individuelle doktorgradsstipend og utenlandsopphold som ikke er tilknyttet et større prosjekt, redusert med henholdsvis 10 og 73 prosent. Antall årsverk doktorgradsstipend gikk noe ned, mens antall årsverk postdoktorstipend økte betydelig. Innenfor postdoktorstipend er kvinner særlig prioritert. Over halvparten av postdoktorstipendiatene var kvinner. Årsrapport Del II UFD 55

5 Kaupang-undersøkelsen, som behandler sentrale kulturhistoriske spørsmål knyttet til forståelsen av vikingtiden og vikingtidens byer, har i 2002 avsluttet tredje og siste utgravningssesong i Kaupang. Det kan nå slås fast at Norges første by, gunnlagt i slutten av 700-årene, lå her like ved Larvik. Byen ble imidlertid ikke gammel allerede omkring 900 opphørte den faste bosettingen, selv om folk antakelig fortsatt har kommet dit til markedstider utover 900-årene. Hvert hushold i byen har hatt et ganske begrenset areal, en parsell, til å bygge og bo på, og husene i byen har stått tett. I tillegg til utgravningene er det gjennomført overflateregistreringer i hele bosetningsområdet. Det har resultert i funn av ca gjenstander, og har gitt en oversikt over spredningen av ulike oldsakstyper i bosetningsområdet. Sammenholdt med den informasjonen utgravningen gir om gjenstandenes relasjoner til bygninger, parseller, gater osv., gir materialet fra registreringene et generelt overblikk over handelens og ulike håndverkeres lokalisering. Det viser at de fleste av de anslagsvis 500 beboerne i byen har drevet håndverk av ulikt slag, som metallstøping, glassperlemaking, smiing, veving og snekring. Folk har antakelig kommet til byen fra hele dagens Norge for å selge det de brakte med seg, som jernbarrer, klebergryter, bryne- og kvernstein, pelsverk og kanskje slaver. Det gjenstår å undersøke om det kan ha vært lengre avbrudd i kontinuiteten gjennom bosetningsperioden. Dette vil bli undersøkt ved analyse av utgravningsdata kombinert ved geoarkeologiske analyser av gulvlag i husene Virksomhetsoversikt og regnskapstall I bevilgningen fra UFD ble det forutsatt at rammen til humanistisk forskning skulle være på minst 95 mill. kroner, at nivået på fri prosjektstøtte skulle opprettholdes og at det skulle avsettes en startbevilgning til Program for språkteknologi. Rammen til fri prosjektstøtte ble økt med 5 mill. kroner fra 2001 til Program for språkteknologi ble tildelt 2 mill. kroner i UFD-midler. I tillegg fikk programmet tildelt 5 mill. kroner fra Fondet for forskning og nyskaping. Humaniora fikk tildelt en vesentlig vekst i Denne veksten gjorde det mulig å gjøre følgende prioriteringer i 2002 sammenlignet med 2001: Programmene Språkteknologi og Etikk, samfunn og bioteknologi ble startet opp. Kjønnsforskning ble videreført og utvidet. Etikkprogrammet ble etterfulgt av en satsing på Forskerutdanning i etikk. Humanioras bidrag til IMER-forskningen ble videreført og det ble avsatt midler til Velferdsprogrammet for å styrke humanistiske perspektiver i dette handlingsrettede programmet. Innenfor frittstående prosjekter ble rammen til fagkomiteen styrket vesentlig. Også rammene til Ibsen-studier og Vitenskapsstudier ble styrket. Innenfor Infrastruktur ble store deler av tildelingen til HIT-senteret opprettholdt. Rammen til evaluering ble styrket for å finansiere evalueringen av lingvistikk. Det ble i 2002 finansiert to rene humanistiske grunnforskningsprogrammer med UFD-midler. Dette var Program for språkteknologi og Program for kulturstudier. I tillegg var det en rekke programmer som har delt finansiering med samfunnsvitenskap. Dette gjelder Program for samisk forskning, Kjønnsforskning og SKIKT. Totalt benyttes 25 prosent av UFD-midlene til programmer. Rammen til Infrastruktur bestod av bidraget til basisbevilgningen til NSD og HIT-senteret. Rammen til Diverse FoU går særlig til internasjonalt forskningssamarbeid, men også til publiseringsstøtte til vitenskapelige tidsskrifter og monografier. 56 UFD Årsrapport 2002 Del II

6 Tabell 1.3: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for humanistisk forskning kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Humanistisk forskning budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement Humanistiske grunnforskningsprog. Program for samiske studier ,93 % UFD,KRD Etikk,samfunn og bioteknologi ,00 % UFD Program for språkteknologi ,07 % 701 UFD Program for kulturstudier ,75 % UFD,KD Info. og kommunikasjonsteknologi (SKIKT) ,84 % UFD,NHD,AAD,SD Kjønn i endring ,95 % BFD,UFD Kunnskapsutv. i profesjonsutd. (KUPP) ,78 % 648 UFD Sum Handlingsrettede programmer IMER - Innvandring og storby ,98 % 462 UFD,KRD Velferdsprogrammet ,28 % 411 UFD,AAD,BFD,JD,SOS Sum Frittstående prosjekter Frittstående prosjekter (stipend) ,57 % UFD Vitenskapsstudier ,87 % UFD Generelt andre prosjekter ,03 % UFD Sum Infrastrukturtiltak Norsk samfunnsvit. datatj. (NSD) ,91 % 920 UFD,NHD,AAD,SD Humanistisk datasenter ,00 % UFD Sum Diverse FoU-aktiviteter Internasjonale organisasjoner ,21 % UFD,BFD Publisering ,75 % UFD Evaluering ,67 % 727 UFD Utredning ,27 % 415 UFD,KD Stimulerings- og nettverksbygging ,07 % UFD,AAD,FIN,JD,KRD Komiteer og utvalg ,50 % 583 UFD Disposisjonsfond ,00 % 0 UFD Sum Sum humanistisk forskning Samfunnsvitenskapelig forskning Resultater Programmet Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (SKIKT) ( ) ble avsluttet i Programmet er først og fremst finansiert fra SD, men også med betydelige UFD-midler. Programmet har fokusert på samspillet mellom teknologi og menneske, både teknologiens betydning for sosial og kulturell endring og sosiokulturelle forholds betydning for teknologiens utforming. Programmet definerte fire hovedtemaer: i hvilken grad kunnskap kan reflekteres eller representeres gjennom bruk av IKT; IKTs innvirkning på det kulturelle verdimønster og på den økonomiske verdiskapinge; IKTs innvirkning på produksjons- og arbeidsforhold; og utfordringer for demokratiet. Omtale og resultater i 2002 for programmet finnes på nettadressen gitt innledningsvis. Programmet har lagt stor vekt på oppsummering av resultatene fra programmet. Det ble engasjert en journalist for å bistå med å utarbeide pressemeldinger eller større artikler på bakgrunn av rapporter, bøker eller annen dokumentasjon fra prosjektene i SKIKT- Årsrapport Del II UFD 57

7 programmet. Det ble inngått avtale med Gyldendal Akademisk forlag om utgivelse av tre bøker med arbeidstitler: IKT i et post-dotcom.telecom-perspektiv, Nomader og drager. Fortellinger om IKT og Gender and computers new connections. Mestring og trygghet krysser kjønnsgrensene En undersøkelse blant studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) bryter kraftig med oppfatningen om at datateknologi er en mannegreie som kvinner ikke har peiling på. Det som skiller kjønnene, er at de kvinnelige studentene uttrykker glede, entusiasme og fascinasjon i langt større grad enn mennene. Forestillingene om at menn har en usynlig forbindelse til datateknologi, mens jenter ikke har peiling. Imidlertid gjør dette mulig for menn å framstille sine relasjoner til datamaskinen positivt selv om de ikke mestrer maskinen særlig godt, mens kvinnene hele tiden må minne seg selv og andre på at de kan ha datakunnskap på linje med menn. Forskningsrådet gjennomførte i 2002 en fagevaluering av statsvitenskap. Evalueringen konkluderte med at norsk statsvitenskap kan hevde seg på de fleste områder i sammenlikning med de andre nordiske land, for eksempel innenfor valgforskning, institusjonalisme, forskning om EU og internasjonale regimer. Statsvitenskap er imidlertid preget av store kvalitetsforskjeller mellom de beste og de mindre gode fagmiljøer. Evalueringen avdekket dessuten at antallet professorer er uhensiktsmessig skjevt fordelt mellom institusjonene. Evalueringsrapporten påpekte at offentlig politikk og organisasjon og studier av internasjonal politikk er sterkt dyrket innenfor norsk statsvitenskap, mens den allmenne og den sammenliknende statsvitenskap fordeler seg mer ujevnt mellom miljøene. Tematisk bærer norsk statsvitenskap preg av en sterk anvendt orientering, og analysene av publiseringsmønstrene viste at det i flere av miljøene publiseres mange arbeider i rapporter uten anvendelse av et tradisjonelt faglig peer review system. Evalueringsutvalget så med skepsis på at en så stor del av forskningsressursene blir kanalisert via program- og prosjektforskning på bekostning av frie midler. Høy grad av anvendt forskning kan også ha negative konsekvenser for forskerutdanningen, og utvalget mente at norsk statsvitenskapelig forskerutdanning i altfor stor grad er knyttet opp til og avhengig av frittstående institutt. Særlig utfordringer er framtidige rekrutteringsbehov, publiseringspraksis og behovene for å bedre kvaliteten på de kollegiale miljøer ettersom forskningsseminarer o.l. som oftest syntes å fungere dårlig Virksomhetsoversikt og regnskapstall I bevilgningen fra UFD ble det forutsatt at rammen til samfunnsvitenskapelige forskning skulle være på minst 84 mill. kroner, at nivået på fri prosjektstøtte skulle opprettholdes, at VS 2010 skulle videreføres på samme nivå, og at grunnforskningsprogrammene skulle føres videre. Nivå på fri prosjektstøtte ble svakt hevet ved hjelp av omdisponerte midler, VS 2010 ble, som i 2001, tildelt 3 mill. kroner og alle grunnforskningsprogrammene ble videreført. Tildelingen innenfor samfunnsvitenskap i 2002 var i realiteten en nullvekstramme dersom en korrigerte for momskompensasjonen og øremerkingen av VS Det ble gjort følgende prioriteringer i 2002 sammenlignet med 2001: De aller fleste programmene ble videreført med noe reduserte UFD-midler i forhold til Rammen til fagkomiteen ble styrket svakt gjennom omfordeling fra Vitenskapsstudier. Innenfor Infrastruktur ble European Social Survey startet opp som et nytt tiltak i Innenfor Diverse FoU ble rammen til evaluering styrket for å finansiere evalueringen av statsvitenskap. 58 UFD Årsrapport 2002 Del II

8 Tabell 1.4: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for samfunnsvitenskapelig forskning kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Samfunnsvitenskapelig forskning budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement Samfunnsvit. grunnforskningsprog. ARENA ,39 % UFD,AAD,UD Kjønn i endring ,95 % UFD,BFD Program for samiske studier ,93 % 803 UFD,KRD Kunnskapsutv. i profesjonsutd. (KUPP) ,78 % UFD BU ,00 % UFD,NHD Info. og kommunikasjonsteknologi (SKIKT) ,84 % UFD,SD,NHD, AAD Offentlig sektor i endring ,39 % UFD,AAD Sum Handlingsrettede programmer IMER - Innvandring og storby ,98 % UFD,KRD Velferdsprogrammet ,28 % UFD,BFD,SOS,JD,AAD Næring, finans og marked ,02 % 330 UFD,NHD,AAD,FIN Kommuneloven ,14 % 691 UFD,MD,KRD,HD Byutvikling ,61 % 438 UFD, MD, KRD,SD Kompetanse, utdanning og verdiskapning ,25 % 581 UFD,NHD Sum Frittstående prosjekter Frittstående prosjekter (stipend) ,57 % UFD Sum Infrastrukturtiltak Norsk samfunnsvit. datatj. (NSD) ,91 % UFD,NHD,AAD,SD Andre institutter (EUR,NOSEB,NIS) ,58 % UFD,OED Infrastrukturtiltak (ESS) ,80 % UFD Sum Diverse FoU-aktiviteter Internasjonale organisasjoner ,21 % UFD,BFD Publisering ,75 % UFD Evaluering og utredning ,67 % 690 UFD Stimuleringstiltak og nettverksbygging ,07 % UFD,AAD,FIN,JD,KRD Disposisjonsfond ,00 % 0 UFD Komiteer og utvalg ,50 % 583 UFD Sum Sum samfunnsvitenskapelig forskning Instituttbevilgninger Grunnbevilgninger ,91 % UFD,NHD,AAD,SD Strategiske programmer ,61 % UFD,UD,NHD,SD Sum Det ble i 2002 finansiert tre programmer med betydelig UFD-finansiering. Dette var ARENA, Offentlig sektor i endring og KUPP. I tillegg ble, som nevnt Kjønnsforskning, Samisk forskning og SKIKT, også finansiert med UFD-midler fra samfunnsvitenskap. Ca 30 % av UFD-midlene ble benyttet til programmer. Det ble benyttet 30 mill. kroner eller 35 prosent av UFD-midlene til frittstående prosjekter innenfor fagkomiteen. Som for humaniora ble det lagt vekt på større FoU-prosjekter og postdoktorstipend, mens individuelle doktorgradsstipend først og fremst blir prioritert innenfor rammen av større prosjekter. Innenfor samfunnsvitenskap brukes det betydelig midler til Infrastruktur. Først og fremst til NSD, som ble fristilt fra I tillegg benyttes det midler til en SUP ved NOSEB i Trondheim. En ny satsing i 2002 var deltagelsen i European Social Survey som er et Årsrapport Del II UFD 59

9 europeisk samarbeid mellom 23 land for å samle inn komparative data innenfor sentrale samfunnsvitenskapelige temaområder. Instituttbevilgningen De tre utenrikspolitiske instiuttene CICERO, FNI og PRIO samt Fafo og ISF fikk basisbevilgning fra kap i UFDs budsjett. Den samlede bevilgningen på denne posten var på 36,5 mill. kroner, en økning på 9,3 prosent i forhold til Av bevilgningen gikk 27,8 mill. kroner til grunnbevilgning og 8,9 mill. kroner til strategiske instituttprogram (SIP). Dette representerer en økning på henholdsvis 8,4 prosent og 12,3 prosent fra I bevilgningen inngikk 2 mill. kroner til strategiske samarbeidsprosjekter mellom de utenrikspolitiske instituttene. Tabell 1.5: Bevilget 2001 og Instituttbevilgning fra UFD. Fordeling etter institutter og finansieringstyper (grunnbevilgninger, strategiske instituttprogrammer), kroner Strat. Sum Strat. Sum Institutt Grunnbev. program basisbev. Grunnbev. program basisbev. CICERO FNI PRIO NUPI ISF Fafo Sum Medisinsk og helsefaglig forskning Resultater Innenfor medisinsk og helsefaglig forskning har man satset spesielt på kvalitetsfremmende tiltak, blant annet ved å etablere MH-grupper som har gitt bedre rammevilkår til flere av landets beste forskere og forskningsmiljøer innen området. Gruppene var ment som forløpere til Sentre for fremragende forskning (SFF). I 2002 ble tre av MH-gruppene med i to SFFsentre. Det er også tildelt større rammebevilgninger gjennom satsinger på miljøstøtter og Grunnleggende sykdomsmekanismer for å gi miljøene gode rammevilkår og for å øke samarbeidet mellom ulike forskergrupper for å fremme kvalitet i forskningen. Også innenfor forskeriniterte prosjekter er det lagt vekt på høy kvalitet og økt konsentrasjon av midlene. Forskningsrådet legger stor vekt på tiltak som kan øke rekrutteringen av forskere innenfor områdene medisin, odontologi og psykologi. Dette gjelder både forskerutdanning og studentforskning. I 2002 ble det innenfor dette fagområdet finansierte totalt 202 (årsverk) doktorgradsstipend og 76 (årsverk) postdoktorstipend. Dette er en reduksjon i forhold til 2001 og skyldes de økte satsene for nye stipendiater. Andelen medisinere blant doktorgradsstipendiatene var 28 prosent, mot 29 prosent i Den negative trenden har m.a.o. ikke stoppet opp. Forskningsstatistikken for 1999 viser at utviklingen nasjonalt (alle finansieringskilder) er like negativ. Internasjonalisering er et viktig kvalitetsfremmende tiltak og postdoktorstipendiater som har en plan for utenlandsopphold blir prioritert. Om lag 60 personer fikk tildelt utenlandsstipend i Studentforskning støttes gjennom tildeling av studentstipend og sommerstipend og gjennom støtte til etablering av forskerlinjen ved de medisinske fakultetene. 60 UFD Årsrapport 2002 Del II

10 Forskningsformidling og økt formidlingskompetanse i forhold til forskningsspørsmål er prioritert. I 2002 ble det tildelt fire nye formidlingsstipend til tre journalister og en forsker for hospitering ved henholdsvis Radiumhospitalet, Haukeland sykehus og Aftenposten. Planlagte formidlingstiltak foreligger som en del av alle programmenes årsplaner og flere av programmene har ansatt en egen forskningsleder som bla har som oppgave å drive formidling. Bla har programmet Miljø og helse nylig har lagt ut på sine nettsider en oversikt over alle prosjektene i 2002 med populærvitenskapelige prosjektsammendrag og resultater. Den kliniske forskningen på norske sykehus har stor betydning for kvaliteten på behandlingstilbudet til norske pasienter. Gjennom et spennende samarbeid med universitetssykehusene, som har bidratt med eksempler fra egen forskning og fra prosjekter med samarbeidende sykehus, har Forskningsrådet i 2002 utgitt publikasjonen Forskning en forutsetning for god pasientbehandling! Heftet presenterer et utvalg på 21 eksempler fra klinisk forskning. Elektrisk signaloverføring mellom nerveceller i øyets netthinne Netthinnen er ett av stedene i sentralnervesystemet der signaloverføring mellom nerveceller ikke bare skjer ved hjelp av kjemiske signalstoffer, men ved direkte elektrisk kontakt mellom cellene (gap junctions). I det aktuelle prosjektet undersøkte man kobling av en spesiell type amakrincelle (AII) via elektriske synapser. Disse cellene ser ut til å spille en sentral rolle i det nettverket av celler som formidler mørkesynet. Overføring av signaler mellom to celler virker like bra i begge retninger og fungerer omlag som et elektrisk lavpass-filter. Det vil si at lavfrekvente komponenter i et gitt signal overføres bedre (svekkes mindre) enn høyfrekvente komponenter. Samtidig vil en elektrisk impuls (aksjonspotensial) i én celle utløse en klar respons i én eller flere andre celler. Ved kontinuerlig registrering av den elektriske spenningen (membranpotensialet) i to nerveceller kunne det påvises en meget presis tidsmessig synkronisering, dvs. at svingninger i elektrisk spenning i de to cellene nøye følger hverandre fra ett øyeblikk til neste. En mulig tolkning av resultatene er at de elektriske synapsene kan fungere som en forsterkningsmekanisme for deteksjon av samtidig stimulering av to AII amakrinceller (koinsidensdeteksjon). Forskningsresultatene ble publisert i 2002 i de meget anerkjente tidsskriftene Neuron og Journal of Neuroscience Virksomhetsoversikt og regnskapstall I tråd med bevilgningen fra UFD er økningen i all hovedsak lagt til frittstående prosjekter, dvs. til forskerinitierte prosjekter i faggruppene og til studentstipend og forskerutveksling. Både ordinære studentstipend og forskerlinjestudenter er gitt prioritet. I 2002 utgjorde de frittstående prosjektene 70 prosent av de ordinære UFD midlene, samme andel som i Det er også lagt inn en økning til miljøstøtte for å dekke oppstart av tre nye miljøstøtter og for å dekke økte forpliktelser for igangværende. Infrastrukturtiltak finansieres både med ordinære UFD midler og med midler fra Forskningsfondet. Dette omfatter støtteordningene Miljøstøtte (rammebevilgning til forskningsmiljøer ved universitetene), MH-grupper (rammebevilgninger til høyt kvalifiserte forskergrupper), Toppforskning (støtte til spesielt lovende, unge forskere) og en satsing på medisinsk teknologi. Femten forskergrupper ved universitetene mottok miljøstøtte i I 2002 gikk over 60 prosent til grunnforskning og over 80 prosent til universitetene. Forskningsrådet støtter forskning som er relevant for flere sykdommer og helseplager. Opplysninger fra prosjektlederne viser at prosjekter relatert til kreft, blod/immunsystemer/hiv, sykdommer i nervesystemet og muskel-/skjelettlidelser har økt mest i perioden Ny og oppdatert versjon av Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning er ferdigstilt og vil bli lagt ut på nettet i mars Innenfor medisin og helsefaglig forskning prioriteres forskning på felt der Norge har særlige fortrinn, som innenfor nevrovitenskap, epidemiologi, klinisk forskning og utnyttelse av våre Årsrapport Del II UFD 61

11 unike helseregistre og biobanker. Biofagevalueringen trakk fram nevrobiologi som ett av to meget sterke felt i Norge. Nevrovitenskapelig forskning er et felt med mange fremragende forskergrupper, og miljøene har gjennom flere år nådd opp i konkurransen om midler og gitt verdifulle forskningsbidrag. Nylig ble to SFF bevilgninger tildelt innenfor feltet. I 2002 har de fire medisinske fakultetene gått sammen om å lage en nasjonal plan for satsing på nevrovitenskapelig forskning (NevroNor). I 2002 ble det satt i gang planlegging av en fagevaluering med tre evalueringspaneler knyttet til klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning i norske universitet, universitetssykehus og relevante forskningsinstitutter. Evalueringen skal være sluttført innen utgangen av Omtale og resultater i 2002 for programmene finnes på nettadressen gitt innledningsvis og på Tabell 1.6: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for medisinsk og helsefaglig forskning kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Medisin og helse budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement Grunnforskningsprogrammer Molekylærmedisin og genteknologi ,41 % UFD Sum Handlingsrettede programmer IKT i medisin og helsetjeneste ,03 % UFD,NHD,HD Miljø og helse ,41 % UFD,MD,HD,SD Helsetjeneste og helseøkonomi ,22 % UFD,HD,SOS,FIN Helse og samfunn ,54 % UFD,HD,SOS Mental helse ,52 % UFD,HD,SOS Sum Frittstående prosjekter Studentstipend og forskerutveksling ,02 % UFD Basal I ,34 % UFD,HD Basal II ,74 % UFD,HD Klinisk forskning ,41 % UFD,HD Samfunn og helsetjeneste ,24 % UFD,LD Sum Infrastrukturtiltak Miljøstøtte ,98 % UFD Strategiske satsninger ,00 % UFD Sum Diverse FoU-aktiviteter Kontingenter (NOS-M, EMRC, ESF) ,84 % 211 UFD Medisinsk og helsefaglig formidling ,71 % 899 UFD Generell planlegging ,91 % 349 UFD Øvrige stimuleringstiltak og nettverksb ,08 % 21 UFD Sum Sum medisin og helse UFD Årsrapport 2002 Del II

12 1.4 Miljø- og utviklingsforskning Resultater Forskningsrådet avholdt i mars 2002 den 6. konferansen i serien om bærekraftig utvikling. Fattigdom, utvikling og miljø ble valgt som årets tema, for å fokusere på sammenhengen mellom fattigdom, økonomisk og sosial utvikling og miljøproblemer. Det har vært en tendens til at arbeidet for miljø og utvikling har drevet fra hverandre etter den store miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992, både i forskning og praktisk politikk. Panelets anbefalinger etter konferansen viser at en mer helhetlig miljø- og utviklingsforskning kan dempe konfliktene mellom rike og fattige land. Denne erkjennelsen er også et av utgangspunktene i Strategi for miljø og utvikling som ble vedtatt i Strategien slår fast at det er stort behov for forskningsopplegg som ser miljø- og fattigdomsproblemene i sammenheng på mikro og makronivå. Slik kan også forskningen bidra til helhetlige lokalt tilpassete løsninger som sikrer god forvaltning av miljøet og bidrar til fattigdomsreduksjon. I planperioden vil fem faglige problemområder bli prioritert: Fattigdom: Hvordan kan vi bidra til å løfte 1,2 milliarder mennesker, som lever for mindre enn 1$ om dagen, ut av fattigdom? Klima: Hvordan møter vi klimautfordringen? Havmiljø: Hvordan sikre et fortsatt rent og rikt hav som kilde for verdiskaping og velferd for vår egen og kommende generasjoner? Bærekraftige økosystemer: Hvordan få til en bærekraftig forvaltning av økosystemene? Bærekraftig samfunn: Hva kan vi gjøre i Norge for å snu samfunnsutvikling i vårt land i mer bærekraftig retning? I 2002 ble Rikets miljøtilstand i 2030 et fremtidsbilde presentert. Dokumentet er blitt til etter bred rådslagning med framstående forskningsekspertise og skisserer hvilke miljøutfordringer forskning og forvaltning må være beredt til å møte nå og i de kommende år. Videre ble dokumentet Fler- og tverrfaglighet i miljø- og utviklingsforskningen utarbeidet i Også denne planen ble utarbeidet etter omfattende samråd med forskningsmiljøene. Miljø- og utviklingsproblemenes kompleksitet fordrer en helhetlig tilnærming, og her kan fler- og tverrfaglig forskning være et viktig verktøy. Det avsluttede doktorstipendprosjektet An ocean modelling and data assimilation system for the Indian Ocean har resultert i en disputas og tre publiserte artikler. Prosjektet har studert havets respons på monsunsystemet og det kjente fenomenet El Niño, og framskaffet informasjon som er viktig for fiskeri- og oppdrettsnæringen, forskning og myndigheter med ansvar for marine ressurser. Studiet har resultert i et avansert modellsystem for det Indiske hav, som gir et realistisk bilde av den generelle havsirkulasjonen og variabiliteten både i stor skala og med henblikk på lokale kystsamfunn. Ut fra modellsimuleringer av 40 års dataserie, finner man at uvanlige avkjølinger og oppvarminger utenfor Indonesia og Somalia er sammenfallende med år som er kjent som El Niño år i Stillehavet, og avhandlingen konkluderer med at El Niño i høy grad eksisterer også i det Indiske hav. Som et ledd i videre utvikling av et operasjonelt varslings- og overvåkingssystem for det Indiske hav, er et avansert assimileringssystem utviklet, noe som gjør det mulig å varsle været i havet (tilsvarende atmosfærisk værvarsling). Systemet bruker reelle data på havhøyde og havtemperatur målt fra satellitter Virksomhetsoversikt og regnskapstall Bevilgningen fra UFD ble fulgt opp ved at 45 mill. kroner gikk til forskning innenfor miljø og utvikling, at aktivitetene ble videreført på samme nivå som i 2001, med hovedvekt på grunnleggende forskning. Frittstående prosjekt er prioritert. Forskningen på Svalbard er styrket. Det er inngått en bilateral avtale mellom USA og Norge om polarforskning og Årsrapport Del II UFD 63

13 prosjekter er startet opp. Klima- og ozonforskning ble i 2002 prioritert høyt. Videre har utvikling av faglige nettverk og kontakter på tvers av disipliner blitt prioritert og det er utarbeidet en plan for Fler- og tverrfaglighet i miljø- og utviklingsforskningen. Av UFDs bevilgning til forskning innenfor miljø og utvikling i 2002 gikk 29 prosent til forskningsprogrammer, 54 prosent til frie prosjekter, 11 prosent til infrastrukturtiltak og 5 prosent til diverse FoU. Tabell 1.7: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for miljø- og utviklingsforskning kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Miljø og utvikling budsjett fin.av. totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement Grunnforskningsprogrammer Biologisk mangfold ,38 % UFD,LD,MD,UD,FID Klima- og ozonspørsmål ,01 % UFD,MD Sum Handlingsrettede programmer Global fisk ,90 % 15 UFD,UD Polarforskning/arktisk lys og varme ,02 % UFD,MD Rammebetingelser for bærekraft.utv ,68 % 587 UFD,LD,MD,BFD,FIN Utviklingsveier i sør ,21 % UFD,UD U-landsrelatert fiskeriforskning ,74 % UFD, UD Sum Frittstående prosjekter Rekrutteringsprogram for miljø og utvikling ,87 % UFD "Frie midler" ,94 % UFD Demografi/befolkningsspørsmål ,49 % UFD Sum Infrastrukturtiltak ProSus ,80 % UFD Sum Diverse FoU-aktiviteter Kontigenter ,00 % 738 UFD,MD Stimulerings- og nettverksbygging ,95 % 779 UFD.MD,UD Planlegging/ utredning/ evaluering ,62 % 9 UFD Sum Sum miljø og utvikling Naturvitenskapelig- og teknologisk forskning Resultater Frittstående prosjekter ble styrket med en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til året før, til 117 mill. kroner. Forskningsrådet har siden 1996 gjennomført evalueringer av den grunnleggende forskningen innenfor kjemi, geofag, fysikk og biofag primært ved universitetene, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I første halvdel av 2002 ble det gjennomført tilsvarende evalueringer av fagene matematikk og IKT. Som ved de tidligere evalueringene, ble de gjennomført ved hjelp av internasjonale fageksperter. Rapportene har vært på høring i miljøene og den endelige versjonen er trykket og distribuert. Evalueringsrapportene har også blitt omtalt positivt i media. Det skal 64 UFD Årsrapport 2002 Del II

14 utarbeides fagplaner både for matematikk og IKT, og denne prosessen settes i gang i januar Det ble også laget en rapport om grensesnittet mellom matematikk og IKT basert på de to evalueringsrapportene. Hovedkonklusjonen i IKT-evalueringen er at Norge underinvesterer i grunnforskning innenfor dette faget, både i forhold til landets potensiale og i forhold til andre land. Til tross for dette har Norge mange sterke forskningsmiljøer innenfor IKT av internasjonal kvalitet, utover det man kunne forvente av en forholdsvis beskjeden investering. Men med større bevilgninger og mere konsentrert innsats kunne Norge får enda mer igjen for satsingen. Også innenfor matematikk har Norge mange gode og tildels fremragende forskningsmiljøer. Komiteen slår fast at Norge fortsatt har mange matematikere i verdensklasse. Den største utfordringen for de matematiske forskningsmiljøene er svikt i rekrutteringen, og evalueringskomiteen mener at dette i stor grad skyldes svikt i matematikkinteressen allerede i den videregående skolen. Også innenfor matematikk er det en underinvestering i Norge. I februar 2002 ble det oppnevnt et nasjonalt utvalg, som på bakgrunn av biofagevalueringen skulle utarbeide en plan for å styrke biofaget ved universitetene og de statlige høyskolene. Biofagplanen gir råd og anbefalinger til Forskningsrådet, forskningsinstitusjonene og departementene om tiltak for å styrke norsk biofaglig forskning. Etter en høringsrunde foreligger nå den endelige fagplanen til trykking (primo 2003). Oppfølgingen av biofagplanen vil skje i en dialog med forskningsinstitusjonene og departementene, for å gjøre norsk biofaglig forskning mer tidsmessig og heve den til internasjonalt nivå. Tre strategiske universitetsprogram ble avsluttet og fem nye ble innvilget i Ingen forskningsprogrammer ble avsluttet eller startet i Det ble avlagt i alt 49 doktorgrader innenfor de virkemidler som er finansiert av UFD. Doktorgrader avlagt ved utenlandske institusjoner er ikke inkludert. Formidlingsprogrammet innenfor naturvitenskap og teknologi er et viktig ledd i Forskningsrådets handlingsplan for rekruttering, og er samordnet med andre tiltak for barn/unge i Forskningsrådet. Det legges vekt på å bygge nettverk til andre sentrale aktører, og de fleste prosjektene har sin hovedfinansiering fra andre kilder. Programmet har gitt innspill til UFDs tiltaksplan for realfagene. Årets budsjett var 2,75 mill. kroner og prosjektporteføljen i 2002 var 30 prosjekter fordelt på skole- og elevrettede tiltak, støtte til faglige konkurranser/festivaler, tiltak gjennom massemedia, etablering av nettformidling for realfagene og støtte til etablering av regionale vitensentre. I prosjekter og programmer innenfor naturvitenskapelig og teknologisk forskning ble det i 2002 rapportert om 754 publikasjoner i internasjonale tidsskrift med referee, 402 konferansebidrag og 606 populærvitenskapelige aktiviteter. Simulering av elektriske impulser i hjertet og kroppen. Beregningsorientert matematikk i anvendelser (BeMatA) Hjertet er et svært komplisert organ som gjør det vanskelig å finne fram til riktige diagnoser ved sykdommer. Grunnforskningsprogrammet BeMatAs første doktorgradsstudent, Joakim Sundnes, jobbet med metoder for å løse de kompliserte likningene som må til for å beregne hvordan elektriske impulser strømmer gjennom hjertet og sprer seg i kroppen. Arbeidet med metodene vil bidra til å øke forståelsen av det menneskelige hjertets funksjon og bidra til at man lettere vil kunne diagnostisere sykdommer i hjertet og dermed kunne behandle mer effektivt og raskt. Årsrapport Del II UFD 65

15 1.5.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Aktiviteter finansiert med midler fra UFD dekket helt eller delvis : 6 grunnforskningsprogrammer 362 frittstående prosjekter 15 strategiske universitetsprogrammer (SUP) Simula Research Laboratory Programmene ble videreført med avtalte rammer og med et samlet budsjett på 47,9 mill. kroner. Simula Research Laboratory ble videreført med en samlet ramme på 34,8 mill. kroner hvorav 18,8 mill. kroner finansiert med midler fra UFD. I tillegg ble 1,2 mill. kroner benyttet til aksjekapital. En del av forbruket på de ulike virkemidlene ble lavere enn ønsket. Dette skyldes i hovedsak sene tilsettinger av stipendiater og at programmer har satt av midler for å dekke forpliktelser som påløper senere i programperioden Tabell 1.8: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for naturvitenskapelig og teknologisk forskning kroner og prosent. Naturvitenskapelig og Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet teknologisk forskning budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement Programmer Marine ressurser og miljø ,00 % UFD Beregningsorientert matemtikk ,66 % UFD,NHD Etikk, samfunn og bioteknologi ,00 % 500 UFD Katalyse og organisk syntetisk kjemi ,37 % UFD,OED Romforskning II ,51 % UFD Kjerne- og partikkelforskning ,73 % UFD ESRF-følgeforskning ,62 % UFD Generelle programmer ,37 % 142 UFD Sum Frittstående prosjekter ,20 % UFD Infrastrukturtiltak Avansert vitenskapelig utstyr ,60 % UFD Strategiske universitetsprogrammer ,09 % UFD Simula-senteret ,89 % UFD,NHD,SD Sum Diverse FoU-aktiviteter Kontingenter ,48 % UFD Informasjon/ formidling/ publisering ,80 % UFD Planlegging/ utredning/ evaluering ,96 % UFD,NHD Stimuleringstiltak og nettverksbygging ,18 % UFD,NHD,OED Disposisjonsfond/Ufordelte midler ,00 % 0 UFD,NHD Sum Sum naturvitenskap og teknologi Forskerrekruttering rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren Resultater Gjennom en prioritering av forskerrekrutteringen de siste årene er antallet forskerrekrutter som Forskningsrådet finansierer rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren økende. 66 UFD Årsrapport 2002 Del II

16 Fra 2000 er alle nye bevilgninger til forskerrekruttering rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren kun gitt innenfor forskningsprogrammene og innenfor strategiske programmer. Forskningsrådet hadde et plantall for antall finansierte doktorgradsstipendiater i 2002 på 185 årsverk innenfor bioproduksjon og foredling. Rapporttallene ved årets slutt viser 220 årsverk doktorgradsstipendiater i Dette er en økning fra 186 årsverk i De finansierte doktorgradsstipendiater i 2002 fordeler seg med 53 prosent innenfor fiskeri- og havbrukssektoren og 47 prosent innenfor landbrukssektoren. Av dette finansierte UFD i alt 59,2 årsverk doktorgradsstipend (herav 12 årsverk finansiert over Forskningsfondet) fordelt med 37 årsverk rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren (herav 12 årsverk finansiert over Forskningsfondet) og 22 årsverk rettet mot landbrukssektoren. Det vises til avsnittet om forskerrekruttering i del I og avsnitt 1.9 i UFD kapitlet av årsrapport Virksomhetsoversikt og regnskapstall I St. prp. nr. 1 ( ) UFD var det fastsatt som mål for 2002 at om lag 18,0 mill. kroner av departementets bevilgning til Forskningsrådet skulle brukes til forskerrekruttering innenfor bioproduksjon og foredling. Forskningsrådet har i henhold til dette i 2002 bevilget 18,7 mill. kroner til forskerrekruttering rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren. 10,1 mill. kroner har finansiert stipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren og 8,6 mill. kroner stipend innenfor landbrukssektoren. Tabell 1.9: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført til forskerrekruttering rettet mot fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren kroner og prosent. Bioproduskjon og foredling Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement Frittstående prosjekter Stipend ,00 % 100 UFD Infrastrukturtiltak Strategiske programmer ,85 % UFD,FID,LD Sum bioproduksjon og foredling Strategiske fellesfunksjoner Resultater Strategi og rådgivning Sentre for fremragende forskning (SFF) Med midler fra Fondet for forskning og nyskaping har 13 forskergrupper fått status som Senter for fremragende forskning. Ordningen skal stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere sentre viet langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. Sentrene starter sin virksomhet ved årsskiftet 2002/2003. For nærmere beskrivelse av SFF, se avsnitt 2.8 i del I og beskrivelsen av Fondet for forskning og nyskaping i del II, kap. 7. Ny hovedstrategi for Forskningsrådet Arbeidet med en samlet strategi for Norges forskningsråd ble fullført i Prosessen var ledet av hovedstyret. På grunn av den forestående omorganiseringen, valgte det avgående hovedstyret å ikke vedta strategien. Den videre oppfølging ble overlatt til det nye hovedstyret. Årsrapport Del II UFD 67

17 Likestilling i forskning Forskningsrådet ferdigstilte våren 2002 utredningen Kvinner i forskning - fra kvotering til integrering. Forskningsrådet har i utredningen også gitt en rekke anbefalinger til UFD om videre tiltak for økt likestilling, både av særskilt, men spesielt integrerende karakter. En oppfølging fra departementets side forventes i Evaluering av doktorgradsutdanningen Evalueringsrapporten om forskerutdanningen i Norge ble ferdigstilt i Evalueringen skjedde etter initiativ fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), og er gjennomført i samarbeid med Norges Forskningsråd og Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten gir en rekke konkrete forslag til forbedringstiltak i doktorgradsutdanningen. Forskningsrådet har sendt en høringsuttalelse til UFD, som er hovedansvarlig for videre oppfølging. Langtidsbudsjett Som ledd i arbeidet med ny strategi for Forskningsrådet, er det laget langtidsbudsjett for perioden Utgangspunktet for veksten i langtidsbudsjettet er at Norge skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå for forskning som andel av BNP innen Langtidsbudsjettet følger opp Forskningsmeldingen og gir en fordeling av budsjettveksten på temaer og tverrgående satsinger og angir mål og indikatorer for perioden. Prioriteringene i langtidsbudsjettet er grunnlag for Forskningsrådets årlige budsjettforslag. Budsjettprosesser og fordeling av fondsavkastningen Arbeidet med å videreutvikle og forenkle interne budsjettprosesser ble videreført i 2002 og utgjør et viktig grunnlag for ytterligere forbedring i forbindelse med omorganiseringen. Det ble startet et prosjekt om bedring av budsjettprosessen med departementene i regi av Interenergi as som oppfølging av tidligere prosjekt om budsjettprosessanalyse. Resultatene fra dette prosjektet vil være innspill til UFDs prosjekt om departementenes sektorstyring. For første gang ble det foreslått syv store programmer i Store satsinger for 2004 i tråd med anbefalingene fra evalueringen. Disse programmene skal dekke hele spekteret fra grunnforskning til anvendt forskning og kommersialisering på sentrale områder for Norge. Fondsavkastningen for 2002 og framover ble etter en grundig prosess fordelt til kvalitetshevende og langsiktig sektorovergripende tiltak. Se for øvrig eget kapittel om Fondet for forskning og nyskaping i del II, kap. 7. Indikatorrapporten 2001-utgaven av rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2001 (Indikatorrapporten) ble ferdig i februar 2002 og lansert på et vellykket seminar i Forskningsrådet. Rapporten gir en samlet framstilling av det norske forskningssystemet med grunnlagsdata og indikatorer som viser utviklingen siden forrige utgave. Det ble også laget en engelsk kortversjon bl.a til bruk i EU-sammenheng. Samtidig er det startet et utviklingsprosjekt for å vurdere opplegget for neste utgave og hvordan internett kan utnyttes til mer interaktiv bruk av rapporten og løpende oppdatering av denne. Framsyn og dialog om prioriteringer i forsknings- og innovasjonspolitikken (CREATE) Norges forskningsråd startet i desember 2002 et foresight prosjekt for å utvikle nye, og mer åpne og inkluderende arbeidsformer ved identifisering av nye kunnskapsbehov. Et mål er å inititiere framtidsmetoder i eksisterende arbeidsprosesser. Prosjektet formål er å styrke kvaliteten i det langsiktige strategiske arbeidet i Forskningsrådet. Det vil i første omgang gjennomføres i form av pilotprosjekter ved utviklingen av større programmer og strategiske langtidsbudsjetter. Prosjektets andre siktemål er å utvikle en nasjonal kunnskapsplattform for 68 UFD Årsrapport 2002 Del II

18 foresight knyttet opp mot lignende initiativer i 6RP og det europeiske forskningsområdet (ERA). Evaluering I 2002 ble samarbeidet med andre sentrale virkemiddelaktører i næringslivsutviklingen ført videre. Et evalueringsseminar med internasjonal deltakelse både fra brukersiden og fra aktuelle fagmiljøer ble arrangert. For nærmere opplysninger om de enkelte gjennomførte evalueringer se avsnitt 2.5 i del I. Internasjonalt samarbeid Internasjonalisering Forskningsrådet nedsatte i 2002 utvalget Inngående forskermobilitet. Utvalgets formål er å vurdere muligheter for økt inngående forskermobilitet til Norge og vurdere hvilke forhold som har betydning for utenlandske forskeres ønske om å søke eller ikke søke forskerstilling i Norge. Utvalget kom i gang i juni 2002 og skal levere sin innstilling i mai Det er foreløpig gjennomført to spørreundersøkelser som vil inngå i underlaget for det videre arbeidet. EU forskning Arbeidet med ERA og 6. rammeprogram (6RP) har vært omfattende i RP ble vedtatt i juni og de første utlysningene ble publisert i desember. Gjennom EU ForskningsInfo har Forskningsrådet trappet opp informasjons- og rådgivningsarbeidet overfor forskningsmiljøene og næringslivet. Det er satt i gang en informasjonsoffensiv som omfatter nytt nyhetsbrev og revitaliserte hjemmesider. Samtidig er dialogen med norske myndigheter om de forskningspolitiske utfordringene i det europeiske samarbeidet blitt intensivert. Internt har Forskningsrådet lagt vekt på å styrke koordineringen mellom områdene, bl.a. gjennom nettverket av nasjonale kontaktpersoner (NCP er). Internasjonale stipend Arbeidet med å styrke mobiliteten innenfor høyere utdanning og forskning er inne i en god fase. Forskningsrådet bidrar til å utvikle og forvalte en rekke bilaterale avtaler. Bl.a. ble RWE-programmet lansert på en vellykket måte i I løpet av året ble det også opprettet ett stipendprogram for Nordvest-Russland. Programmet er nærmere beskrevet under Miljø og utvikling. Forvaltning Rammeavtaler Som oppfølging av evalueringen av NIFU og STEP, ble det i 2002 utarbeidet rammeavtaler for å gi forutsigbare rammebetingelser. Det gjør finansieringsstrukturen for disse mer lik andre tilsvarende institusjoner. Samtidig er ansvaret for basisbevilgningene til NIFU og STEP blitt plassert sammen med andre samfunnsfaglige institutter. Randsonene Forskningsrådet forvalter en rekke randsoneinstitusjoner. Forvaltningen er blitt forbedret og effektivisert de siste årene gjennom nye rutiner og kontaktformer, og Forskningsrådet har lagt vekt på å stimulere til nye aktiviteter. Årsrapport Del II UFD 69

19 KILDENs informasjonsarbeid gir gode og synlige resultater. Det er samtidig lagt opp til utviklingsarbeid gjennom ulike ressursgrupper, bl.a. på bakgrunn av behovet for ekstern finansiering. De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM, NENT og NESH) har i 2002 rustet opp kommunikasjonsvirksomheten, bl.a. gjennom iverksettelse av en samlet kommunikasjonsstrategi og innføring av nye hjemmesider. Komiteene har gjenopptatt sitt engasjement i de baltiske land. Etikknettverket SCRES, som har hatt sekretariat samlokalisert med de forskningsetiske komiteer, ble nedlagt pr. 31. desember Møteplassfunksjon strategisk kommunikasjon Forskningsrådet arrangerer en rekke møter og seminarer for å belyse sentrale forskningspolitiske problemstillinger og fungerer således som møteplass for viktige aktører i det norske forskningssystemet. Strategiområdets hjemmesider er blitt en hovedkanal for informasjon om forskningspolitiske spørsmål og til lanseringen av ordningen med Sentre for fremragende forskning og utviklingen av en ny portal for Forskningsrådet Virksomhetsoversikt og regnskapstall Forskningsrådet ble av UFD (St.prp. nr. 1) styrket med 1 mill. kroner til bilateralt forskningssamarbeid. Den økte bevilgningen har ført til økt mulighet til å følge opp utviklingen og forvaltingen av bilaterale avtaler. Tabell 1.10: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført, kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Strategiske fellesfunksjoner budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement Programmer Internasjonal stipendseksjon (IS) ,53 % UFD,UD Sum Infrastruktur Grunnbevilgning til NIFU ,00 % UFD Strategiske instituttprogrammer ,73 % UFD,NHD Sum Diverse FoU-aktiviteter Kontingenter (ESF) ,00 % 660 UFD Planlegging/ utredning/ evaluering ,92 % UFD, NHD, FID, LD,MD,FIN Sum Sekretariater KILDEN ,92 % UFD De nasj.forskningsetiske komiteer ,31 % UFD, NHD, FID, LD SCRES ,00 % 660 UFD EU-ForskningsInfo ,37 % UFD Sum Sum strategiske fellesfunksjoner Informasjon Resultater Vedtaket om reorganisering av Forskningsrådet førte til noen endrede prioriteringer i 70 UFD Årsrapport 2002 Del II

20 2. halvår 2002, blant annet å vente med en høyprofilert konferanse til Forskningsformidlingen er styrket ved økt satsing på de nasjonale tiltakene Forskningsdagene, Nysgjerrigper-prosjektet og nettstedet forskning.no. Medie- og samfunnskontakt Forskningsresultater og forskningspolitikk er etter hvert blitt godt stoff i mediene, og mediedekningen av Forskningsrådet er bra. Omfanget holder seg på samme nivå som tidligere år, med omkring oppslag/meldinger i året - færre om sommeren, men med en absolutt topp under Forskningsdagene i september. Det ble stor oppmerksomhet og påfølgende debatt omkring offentliggjøring av de nye Sentrene for fremragende forskning. Målet om at minst to saker fra hver utgave av bladet Forskning skal gjenfinnes i større nyhetsmedier, ble nådd også i Like før årsskiftet kom tidsskriftet Nature ut med et spesialbilag, Scandinavian Networks, som presenterte norsk og nordisk forskning. Bladet ble distribuert til lesere over hele verden. Temaene var Sentre for fremragende forskning, rekruttering og internasjonalisering. Framtidsvisjonen Rikets miljøtilstand 2030 et framtidsbilde ble lansert ved et eget arrangement med miljøvernminister Børge Brende, og førte til bred omtale i pressen. Et tilsvarende hefte med 21 forskningseksempler som viser at forskning innenfor medisin og helse er en forutsetning for god pasientbehandling, var utgangspunkt for flere medieoppslag, blant annet i helsemagasinet PULS i NRK. Internett Forskningsrådets nettsted, hadde 4,7 millioner sidevisninger i Det er en økning på 38 prosent i forhold til året før. Ved årsskiftet hadde nyhetstjenesten over 4000 abonnenter, en økning på 58 prosent i forhold til året før. Fag- og programsider, publikasjoner og nyheter er de mest brukte tjenestene. Arbeidet med å utvikle en ny nettportal for Forskningsrådet ble intensivert i 2002, og de eksterne nettsidene vil være klar sommeren Gjennom portalen vil Forskningsrådets elektroniske administrative tjenester og informasjonstjenester etter hvert integreres i ett nettsted, tilpasset interne og eksterne brukere av alle slag. Portalen vil i tillegg til et fyldig informasjonstilbud inneholde nye søknadsverktøy og støtte for elektronisk saksbehandling. Forskningsradet.no vil etter hvert få en tydeligere forskningspolitisk og administrativ profil. Bakgrunnen for omleggingen er et ønske om å styrke den forskningspolitiske kommunikasjonen og å skape et klarere skille mot formidling av forskningsresultater til allmennheten, som nå kanaliseres til nettstedet forskning.no. Bladet Forskning Bladet Forskning kom ut med seks nummer i løpet av året, hvorav ett spesialnummer med presentasjoner av alle SFF-institusjonene. Utgaven ble svært godt mottatt, og artiklene ble gjenbrukt bl.a. på nettstedet forskning.no. Materialet skal brukes i en utgave av det engelskspråklige bladet Tell Us i En leserundersøkelse utført av MMI i 2002 viste at Forskning har høy troverdighet hos sine lesere, og at en kjernegruppe av leserne bruker Forskning som en sentral kilde for informasjon fra Forskningsrådet og for forskningspolitisk stoff. Samtidig er Forsknings lesere meget aktive nettbrukere, blant annet av forskningsradet.no. Årsrapport Del II UFD 71