Magasinet Aktualitetsmagasin april 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet Aktualitetsmagasin april 2010"

Transkript

1 Magasinet Aktualitetsmagasin april Terra-saken Vik kommune tapte 90 millioner kroner på Terra-saken Side 22 Skolebrann Tårnåsen skole brant ned etter barns lek med ild Side 28 En flerkulturell virkelighet Hverdagen på Haukeland Universitetssykehus

2 Leder Aktuelt Innhold Samfunnsansvar i praksis Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich I disse dager gir KLP ut en samfunnsansvarsrapport som beskriver et omfattende samfunnsengasjement og innsats i selskapets regi. KLP har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og er blant de ledende investorer når det gjelder etterlevelse av prinsippene som initiativet omhandler, og vi arbeider aktivt for å fremme prinsippene og deres intensjoner. En av de mulighetene vi benytter er å utøve aktivt eierskap. Ved å stemme på generalforsamlingene og etablere dialog med selskapene kan vi bidra til endring og utvikling noe som kommer våre eiere, kunder og samfunnet som helhet til gode. KLP påvirker sine omgivelser også utover det rent forretningsmessige. Gjennom de siste 15 årene har vi bistått kommuner med gjennomføring av aktiviteter innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Målet er gode arbeidsforhold som kan bidra til redusert sykefravær, uførhet og tidligpensjonering. Likeledes er tiltak for å redusere risiko for skader på bygninger og andre eiendeler, en viktig del av KLP Skadeforsikrings virksomhet. Ved å være føre var ønsker vi å bidra til å redusere belastningen på kommuner, virksomheter og enkeltindivider som rammes av ulykker eller arbeidsuførhet. Vi stiller også strenge krav til oss selv som arbeidsgiver, vi skal integrere samfunnsansvar i vår daglige virksomhet. De etiske retningslinjene våre ble revidert i 2009, og etikk har stått på dagsorden i alle forretningsområder. I 2010 lanseres et interaktivt dilemmatreningsprogram, som er basert på innspill fra arbeidsgrupper med ansatte. Global Compacts 10 prinsipper er igjen bekreftet som et av KLPs viktigste verdigrunnlag, og vil være en inspirasjonskilde for videre arbeid med eierskapsutøvelse, utvikling av ny innkjøpspolicy og internt miljøarbeid. Det går godt i KLP. Men i en situasjon hvor mye lykkes og mange spennende forretningsmuligheter åpner seg, står kravet om en ansvarsfull innstilling, med et perspektiv utover kortsiktig gevinst helt sentralt. Samfunnsansvar overfor alle våre interessenter skal også i fremtiden ivaretas som en integrert del av KLPs virksomhet! 08 På forsiden: Abdi Issa og Wanpen Aardal Foto: Rune Johansen Hverdagen på Haukeland 08 Forståelse for andres religion og kultur, og respekt for deres behov for å utøve sin tro, er viktig i sykehushverdagen, mener de ved Haukeland Universitetssykehus. 19 2,4 milliarder tilbake til kundene KLPs gode resultat for 2009 gir rom for betydelig tilbakeføring av overskudd til pensjonskundene. 22 Terra-saken Vik kommune i Sogn og Fjordane tapte 90 millioner kroner på Terra-saken. Men det skal mer til enn Terra for å knekke Vik. 28 Skolebrann Tårnåsen skole brant ned etter at fire gutter lekte med ilden. KLP bistår kommunen i arbeidet. 33 Årets Bygg 2009 KLP Eiendoms miljøbygg i Trondheim er kåret til årets bygg i Et forbildeprosjekt for samhandling og miljø, mener juryen. Lovforslag om pensjon for offentlig ansatte Proposisjonen om offentlig tjenestepensjon mv. ble lagt fram i statsråd 26. mars. Lovforslaget følger opp avtalen som partene i offentlig sektor inngikk i tariffoppgjøret i Avtalen går ut på at dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP skal videreføres, men med nødvendige tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden. Det vil si at AFP i offentlig sektor fortsatt skal være en tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år, og at tjenestepensjonen kan tas ut fra 67 år, som i dag. I tillegg innføres levealdersjustering og ny regulering. Regjeringen har kommet arbeidstakerorganisasjonene i møte ved å foreslå at pensjonsgrunnlaget for særaldersgrense- og AFP-pensjonister ved 67 år skal oppreguleres med lønnsvekst og ikke med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Partene er imidlertid fortsatt uenige om hvordan grunnlovsvernet skal ivaretas. Regjeringen opprettholder sitt opprinnelige forslag, som innebærer levealderjustering av all opptjening, også for opptjeningen før Det gis imidlertid en individuell garanti for opptjente rettigheter som sikrer medlemmer av offentlig tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. I høringsuttalelsen gav arbeidstakerorganisasjonene klart uttrykk for at den individuelle garantien ikke er nok til å ivareta grunnlovsvernet og at opptjening før 2011 skal vernes for levealdersjustering. Sparte ikke på å bytte leverandør Et avisoppslag i Glåmdalen om at Kongsvinger kommune sparte sju millioner kroner på å bytte pensjonsleverandør fra KLP til Storebrand, har fått direktør for medlemsseksjonen i KLP, Roar Strand til å reagere. Kommunen sparte ikke sju millioner kroner på å skifte pensjonsleverandør. Alle kommuner fikk lavere premie enn budsjettert for 2009, sier Strand. Han mener kommunen kunne ha fått et enda større overskudd om kommunen ikke hadde skiftet pensjonsleverandør. Grunnen til avviket i kommunenes fordel var ifølge Strand at KLP for 2008 overførte et større overskudd enn selskapet hadde antydet i sine prognoser, samt at satsen for reguleringspremien ble lavere etter at lønns- og trygdeoppgjøret for 2009 var i havn. Glåmdalen skriver at Kongsvinger kommune «hadde hellet med seg» da kommunen fikk 47,6 millioner i overskudd. Kommunen kunne hatt enda mer hell med seg om de hadde blitt i KLP. Alle leverandører av offentlig tjenestepensjon har levert tall for verdijustert avkastning for De viser at Kongsvinger kommune i beste fall har hatt 5,3 prosents avkastning på de ansattes pensjonsmidler i Storebrand i I KLP ville de ha hatt 7,7 prosent, påpeker Strand. Økonomisjef Karin Nagell Moen i Kongsvinger sier til avisen at hun ikke har sett de tallene som Strand viser til, og at det derfor er vanskelig å kommentere utsagnet fra Strand. - Men tallene han viser til stemmer sikkert, sier hun. Fredrikstad kommune blir i KLP Fredrikstad kommune har vedtatt at de ikke går på anbud med sin pensjonsordning. Fredrikstad er KLPs nest største kommunekunde. Samtidig med at vedtaket i Fredrikstad ble fattet, besluttet også Nordreisa i Troms at kommunen ikke går på anbud. Tidligere i år har også Øyer kommune i Oppland fattet tilsvarende vedtak. Vellykket profilering av KLP 3,1 millioner nordmenn har sett sponsorplakaten gjennom OL i Vancouver i snitt 7,5 ganger. Dette utgjør 80,1 prosent av den norske befolkning over 12 år. - Denne satsingen har gitt resultater, sier massekommunikasjonsansvarlig i KLP, Anne Flaathen. - Samlet har disse aktivitetene bidratt til ny rekord på antall besøkende på klp. no. I tillegg har det bidratt til rekordsalg for Skade privat, samt god pågang på antall kunder til banken, sier Flaathen. Sammenlignet med fjoråret er dette en økning på 89 prosent på antall besøkende på klp.no for februar måned. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Fotvasker med massasje Mange husker fra Skaperen på TV2 den smarte ideen om en fotvasker som enkelt skulle festes i badekar eller dusjkabinett, som gjorde at man kunne vaske seg under føttene uten å bøye seg ned. Det er bare å sprute såpe ned på vaskeren og gni føttene over så blir de rene på en enkel og praktisk måte. I midten av fotvaskeren sitter en massasjepute som også kan gi fotmassasje mens man står i dusjen. Kr 245,- Mer info: Komfyrvarsler Mange branner starter ved at man glemmer å skru av komfyren. Denne diskré komfyrvarsleren monteres på veggen over og bak komfyren. Komfyralarmen varsler ved overoppheting som oppstår når en påslått plate med høy effekt står ubrukt, når en kjele tørrkoker, eller når det kommer flammer opp av kokekar. Varsleren er liten og enkel å holde ren. Kr 749,- Mer info: Sparer milliarder Senter for seniorpolitikk (SSP) har regnet ut at gevinsten ved at folk utsetter tidspunkt for pensjonering med et halvt år, gir hele ti milliarder i økt verdiskapning og sparte pensjonsutbetalinger, skriver magasinet Vi over 60. Direktør for SSP Åsmund Lune er ikke overrasket, og sier til magasinet at de som har jobbet med seniorpolitikk har visst at det her er et stort potensial. Han synes ikke politikerne har lagt stor nok vekt på hva samfunnet sparer ved at folk utsetter pensjoneringstidspunktet. Rådmann vil fjerne politikere Bjørn Gudbjørgsrud, rådmann i Nes i Akershus, vil redusere antall politikere fra 41 til 31, skriver Kommunal Rapport. Rådmannen vil i følge avisa også kutte kraftig i antall utvalg. Dagens politiske struktur med kommunestyre, formannskap og fire hovedutvalg fører til at mange saker blir behandlet på tre ulike nivåer, i tillegg til administrasjonen. Rådmannen har skissert tre ulike måter å organisere politikerne på. Ett av forslagene går ut på å nøye seg med et hovedutvalg for tjenester, i tillegg til kommunestyre og formannskap. Det siste fungerer også som planutvalg, skriver avisa. Bedre hygiene ga resultater Mer spriting og færre smykker har bidratt til mer enn å halvere infeksjoner på Akademiske Sjukhuset i Uppsala i Sverige, skriver bladet Sykepleien. Sykehuset satte i gang prosjektet VRISS, der tiltakene blant annet besto av hygienetiltak som å sprite hender før og etter kontakt med pasienter, og ikke bruke smykker. Resultatene lot ikke vente på se. Antall infeksjoner hos inneliggende pasienter sank fra 11,3 prosent i 2008 til 4,2 prosent i Humorbok om bank og finans Trodde du bank og finans ikke går hånd i hånd med humor? På Lørenskog sitter Tom Arne Pedersen, til daglig seniorrådgiver i Bankenes Betalingssentral, og er åpenbart ikke enig i den betraktningen. Med boken «Humor og alvor i bank og finans» har han mikset 100 muntre historier fra finansnæringen, intervjuet farkerike personer, tilsatt noen smakebiter fra reklameverden gjennom tidene, og næringens historie, ikke minst gjennom finanskrisen. Pedersen har trykket opp 1000 eksemplarer av boken på eget forlag. - Mitt mål er at boka skal være til nytte og glede, sier Pedersen til magasinet Finansfokus. Vil du vite mer om boken gå inn på finanshumor.no. Føler seg yngre De fleste kjenner seg åtte til ti år yngre etter at de har blitt pensjonister, skriver bladet Pensjonisten. De viser til en svenskbritisk undersøkelse der nærmere ansatte i det statlige franske elektrisitetsog gasselskapet ble spurt, første gang sju år før de nådde pensjonsalder og deretter sju år etter at de har hatt sin siste arbeidsdag. Resultatet var det samme for kvinner og menn, uansett i hvilken posisjon de hadde vært. Undersøkelsen viste at de som følte seg dårligst i årene før de nådde pensjonsalderen, følge seg aller sprekest straks de hadde hatt sin siste arbeidsdag. Sykepleierne vant i Høyesterett Arbeidsgiver kan ikke pålegge ansatte å ta vakter på andre tidspunkter enn det som er avtalt i individuelle arbeidsavtaler, skriver bladet Sykepleien. Høyesterettsdommen setter grenser for arbeidsgivers styringsrett over ansatte når det gjelder endring i arbeidstiden. Arbeidsgiver kan gjennom styringsretten innen lovens rammer og tariffavtaler, endre avtalebestemmelser når de ikke er vesentlige for arbeidsforholdet. Og kveldsvakter var altså etter Høyesteretts oppfatning en så vesentlig endring av arbeidsforholdet at den falt utenfor styringsretten. Sykepleiermangel Norge kan mangle sykepleiere om 20 år. Situasjonen i USA er imidlertid langt mer prekær. Allerede om fire år, i 2014, trengs det mer enn 1,2 millioner sykepleiere, skriver bladet Sykepleien. Og flere blir det nå som Obamas helsereform gjør at 46 millioner mennesker får tilgang til helsetjenester for første gang. Kutter 40 årsverk Ahus må spare rund 360 millioner kroner i 2010, noe som fører til at sykepleierdivisjonen mister 40 årsverk, skriver bladet Sykepleien. Kuttene går ut over vikarer og innleide, men vil ikke gi oppsigelse av fast ansatte. Flere arbeidssøkere i arbeid Tall fra NAV viser at 61 prosent av arbeidssøkerne som i mai 2008 sluttet å registrere seg hos NAV, var komme i arbeid i november Sammenlignet med tilsvarende tall fra året før er dette en økning på drøyt fem prosentpoeng. Årsaken er at siste halvdel av 2009 var preget av høyere etterspørsel etter arbeidskraft, skriver bladet Rett & Plikt i arbeidslivet. Tror de plages av stress Over halvparten av norske sykepleiere i jobb sier de plages av stress. Men helseplagene de rapproterer er mye mindre enn for gjennomsnittet i befolkningen, skriver sykepleien.no. Synovate har på oppdrag fra bladet Sykepleien intervjuet 300 sykepleiere fra Østlandet, Vestlandet og Midt/ Nord-Norge. 258 var i arbeid, de resterende under utdanning. 55 prosent av dem som arbeider og 32 prosent av dem under utdanning rapporterer at de i meget eller ganske stor grad har følt seg plaget av stress på jobben den siste måneden. Totalt har 49 prosent følt seg plaget. Aller mest plaget er de kommunalt ansatte, hvor 64 prosent svarer bekreftende, mens tilsvarende gjelder 50 prosent av de sykehusansatte. Jo eldre sykepleierne er, jo mer føler de seg plaget av stress. 40 prosent av dem under 35 år har følt seg plaget, mens 58 prosent av dem over 50 år har følt det samme, skriver nettstedet. Et aldrende samfunn På 1800-tallet var levealderen i Norge 45 år, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I dag er den 80 og stiger stadig, skriver Pensjonisten. Vårt aldrende samfunn skyldes et økende antall eldre samt nedgang i dødeligheten og fødselsraten, sier forsker Helge Brunvold ved SSB til Pensjonisten. Han påpeker at problemene med at det stadig blir flere eldre per yrkesaktive kan løses ved å øke fødselstallet, øke innvandringen, øke yrkesdeltagelsen samt å øke skattene og/eller produktiviteten. 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Hverdagen på Haukeland Ønsker en muslim å få blodoverføring. Kan hinduer spise okse? Hvordan stiller jøder seg til obduksjon? Et flerkulturelt samfunn betyr også flere utfordringene for helsepersonell. Vi tok turen til Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Rune Johansen Jøder om organdonasjon Jøder er positive til organdonasjon, men obduksjon er vanligvis ikke ønsket. Kremering er ytterst sjelden, og begrvelsen skal helst skje hurtigst mulig.

5 Holmaas er overlege på intensivavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen og møter der pasienter og pårørende med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. - Også innen helsevesenet merker vi at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Forståelse for andres religion og kultur, og ikke minst respekt for deres behov for å utøve sin tro, er viktig. Kanskje spesielt i forbindelse med et sykehusopphold, der både pasienter og pårørende ofte er i en sårbar situasjon, mener hun. Det var også gjennom sin egen legegjerning hun så behovet for mer kunnskap på tvers av religioner. - Vi jobber blant annet med organdonasjon, og det var i forbindelse med dette vi forsto at det er viktig å ta tak i disse utfordringene, sier Holmaas til KLP Magasinet. Sammen med intensivsykepleier Mohammad Hossein Tehrani og sykehusprest Patrick Wohlgemuth utarbeidet hun en brosjyre om den flerkulturelle virkeligheten på sykehuset. Det er også opprettet en side på sykehusets intranett hvor en enkelt kan finne informasjon om de vanligste religionene og livssyn som fins i regionen. Ulike forestillinger - Hensikten er å formidle relevant kunnskap om fremmede kulturer og religioner. Ved å bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell, pasient og pårørende håper vi at vi bedre kan avklare den enkeltes behov og minske risikoen for at helsepersonell i sin uvitenhet opptrer Overlege Gunhild Holmaas mener forståelse og respekt for andres religion er viktig i sykehushverdagen. Mer kunnskap gir bedre forståelse - Bedre kunnskap om det flerkulturelle samfunnet gjør at vi kan møte pasienter og pårørende med en fremmedkulturell bakgrunn på en bedre måte, mener Gunhild Holmaas. krenkende, understreker Holmaas. Det være seg ulike forestillinger om sykdommens og dødens mening og mestring, ulike mat- og fasteregler, ulike kjønnsmønstre, bluferdighetsterskler og hygienevaner som vil kunne bety noe i pleie- undersøkelses-, og stellsammenheng, ulike tradisjoner for slektens deltakelse i pasientens sykehusopphold, ulike forestillinger rundt fødsler, amming, prevensjon og abort, ulike forbehold mot behandlingsformer og medisinering, blodtransfusjon, transplantasjon, organdonasjon og obduksjon, og ikke minst ulike tradisjoner før, under og etter dødsfall. - Vi tar ikke stilling til ting, men vi informerer bare om hva som gjelder innenfor de ulike religionene. Når det er sagt er det også ofte stor variasjon innenfor den enkelte religion. Derfor skal vår brosjyre og den kunnskap om religionene vi har aldri erstatte pasientsamtalen, understreker Gunhild Holmaas. Mange fordommer Nå er det heller ikke slik at religion skal styre pasientbehandlingen. - Det er ikke alt vi klarer å få til. Og det er heller ikke alt som skal gjennomføres. Men i de aller fleste tilfeller så går det an å kombinere religion og behandling, mener Holmaas. Om det er hijab, spesialmat, behov for bønneklut eller annet religiøst symbol så ser hun ingen grunn til at sykehuset ikke skal imøtekomme dette. Man tilrettelegger matservering i forhold til allergi og sukkersyke. Da kan en også legge til rette for at muslimer ikke serveres svinekjøtt og blodmat, eller at jø- der ikke får kjøtt på samme tallerken som melkemat, for å nevne noe. Hennes erfaring er at det er mange fordommer om hva folk fra ulike religioner mener, og at helsepersonell kan tillegge pasienter meninger og ønsker de ikke har. Det er store individuelle og regionmessige forskjeller innenfor hver religion. Kunnskap om helserelaterte emner innen de ulike religionene, kan forebygge usikkerhet i møte med pasient og pårørende. Et godt eksempel er organdonasjon. I og med at Jehovas vitner avviser blodoverføring, vil helsepersonell lett konkludere med at de er mot organdonasjon også, og dette kan føre til at familien til en potensiell organdonor, som tilhører Jehovas vitner, ikke blir spurt om donasjon. En muslimsk familie som får spørsmål om organdonasjon, vil kanskje ta kontakt med sin religiøse leder som ikke nødvendigvis kjenner til islams holdning til akkurat dette spørsmålet, og familien svarer nei for å være på den sikre siden. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at de fleste organiserte trosog livssynssamfunn, inkludert Jehovas vitner og muslimer, er positive til organdonasjon. Enten tillater de eller oppfordrer til organdonasjon, eller avgjørelsen overlates til den enkelte familie. Ikke styrende Men Holmaas understreker at det er langt i mellom en positiv og respektfull måte å møte menneskers religion på, til innblanding i den medisinske behandlingen. Blodoverføring til Jehovas vitner er et eksempel som kan skape problemer, og det har vi også hørt og sett flere eksempler på. Jehovas Vitner avviser blodoverføring med henvisning til Bibelen. Mange bærer en erklæring på seg der det fremgår at de ikke ønsker blodoverføring, selv om det kan medføre døden. - Ifølge pasientrettighetsloven kan pasienten avvise også livsviktig behandling på egne vegne, men dersom pasienten er et barn, godtar vi ikke at foresatte avviser livreddende behandling på barnets vegne. Dersom pasienten ikke er i stand til å uttale seg, må legene vurdere om det å avstå fra blodoverføring i den aktuelle situasjonen sannsynligvis fremdeles er pasientens vilje. Dette er et veldig vanskelig spørsmål, understreker Holmaas. Hun utdyper: - Vi har en nødparagraf om å begå lovbrudd for å redde liv, vi har helsepersonelloven om å gi forsvarlig behandling, og vi har pasientrettighetsloven om pasientens rett til å nekte behandling. Forståelig nok debatteres spørsmålet både innad på sykehusene og i samfunnet generelt. Språk At språket er nøkkelen til kontakt og forståelse ser man i de fleste sammenhenger. Holmaas legger ikke skjul på at språk er en praktisk utfordring i hverdagen på Haukeland. Tolketjenesten i Bergen er flittig brukt. I en vanskelig og sårbar situasjon som pasient eller pårørende kan det være av stor betydning å få snakke sitt eget morsmål. Gunhild Holmaas forteller om en pasient som verken kunne engelsk eller norsk, og som de faktisk trodde hadde et stemmebåndsproblem eller en hodeskade, fordi han ikke snakket. - Vi hadde en lege her ved sykehuset som snakket språket til denne pasienten, og vi bad han å ta seg av vedkommende pasient. Pasienten blomstret opp og var både klar og orientert og i stand til å snakke, forteller Holmaas. Derfor forsøker de, så langt det lar seg gjøre, og tilrettelegge for at utenlandske leger og sykepleiere får ansvar for pasienter som snakker samme språk. - Vi skal ofte formidle vanskelige ting, også død. Da er det viktig at budskapet blir formidlet og forstått på en god måte, understreker hun. Muslimer om døden Når døden nærmer seg skal en imam eller religiøs kyndig lese fra Koranen for den døende, og trosbekjennelsen skal lyde. Etter døden skal den avdøde stelles av nære pårørende av samme kjønn. Jehovas Vitner om blodoverføring Jehovas vitner avviser blodtransfusjon, og mange bærer en erklæring på seg der det fremgår at de ikke ønsker å motta blod eller blodkomponenter som ledd i behandlingen, selv om dette kan medføre døden. Buddhister om mat Buddhister har ingen spesielle spise- eller fasteregler, men noen er vegetarianere eller har kulturelt betingede spiseforskrifter. Informasjon på eget språk Poliklinikken ved Lungeavdeling er kanskje den avdelingen ved Haukeland Universitetssykehus har oversatt skjemaene til utallige språk. Om du som pasient snakker urdu, farsi, somalisk, thai, engelsk, norsk eller andre språk, spiller liten rolle. Skjemaene må oversettes dersom det viser seg nødvendig. Konsekvensene dersom pasienten ikke forstår budskapet er så vidt store, at dette er helt nødvendig. - Bivirkningene av tuberkulosebehandling er ikke ubetydelige, derfor er det viktig at pasienten får denne informasjonen på eget språk, sier Bernt Aarli, lege ved avdelingen. Tuberkulosepoliklinikken har ansvar for forebygging og kontroll av tuberkulose, og potensielle bærere av denne sykdommen kommer fra andre land, underforstått der de ikke vaksineres for sykdommen. Noen som kommer viser seg å være smittet, men ikke syke. De har like fullt behov for behandling så de ikke skal bli syke. De som faktisk er syke og får medisiner skal til videre oppfølging på poliklinikken. I tillegg til skriftlig informasjon på eget språk er også tolketjenesten flittig brukt på poliklinikken. Pensjon på flere språk Også KLP tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor. Selskapet har nå tatt initiativ til å få oversatt og publisert informasjon om KLPs pensjonsordninger på polsk, urdu og arabisk, i tillegg til engelsk. - Pensjon oppleves av mange som et komplisert tema, selv på norsk, og vi ønsker derfor å bistå arbeidsgivere med å gi arbeidstakerne god veiledning om rettigheter og plikter i arbeidsforholdet på flere språk. De siste årene har det blitt stadig flere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn i offentlig sektor. Felles for de aller fleste, er at de behersker norsk. Dette er som oftest et krav i stillingen. I den grad enkelte arbeidstakere ikke gjør det, så vil normalt arbeidsgiver bistå med å tilrettelegge informasjon om arbeidstakers rettigheter i arbeidsforholdet, sier kommunikasjonsdirektør i KLP, Ole Jacob Frich. KLP kommer fremover til å følge med på bruken av den språklige tilrettelagte informasjonen gjennom sin web-logg, og deretter vurdere eventuelt behov for oversettelser til ytterligere språk. 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Kulturelt samarbeid med Ahus Ansatte på vaskeriet på Haukeland har ingen direkte involvering i pasientbehandlingen. Like fullt har det sine utfordringer når mennesker fra ulike kulturer og religioner jobber sammen dag etter dag. Wanpen Aardal er en av mange ansatte med flerkulturell bakgrunn på sykehusets vaskeri. Johnny Olsen leder vaskeriet som i dag har ansatte fra til sammen 22 nasjoner. Gjennom et samarbeid med Akershus Universitetssykehus har de laget et eget opplegg for hvordan de skal møte kulturelle utfordringer. - Vår store utfordring er språk, både i forhold til norsk og engelskkunnskaper, sier han. Norskopplæring, bruk av bilde ved informasjon og opplæring, HMS-tiltak og egne skjema med ordforklaringer på ulike nasjoners språk er derfor nødvendig. Ikke bare språket isolert sett, men også i forhold til sikkerhet og rutiner ved store maskiner. Da må det tilrettelegges for forklaringer på ulike språk. - Blant egne ansatte er det flere høyt utdannede, som er både «serviceminded» og har en høy arbeidsmoral, understreker han. Arbeidsmiljøet på avdelingen er godt, men har på ingen måte kommet av seg selv. For som han sier, utfordringer er det og har det vært, og det må tas tak i fortløpende. Sosialt Det flerkulturelle samfunnet består på ingen måte av en ensartet gruppe. Her er både første og andregenerasjons innvandrere, asylsøkere og kvoteflyktninger, arbeidsinnvandring gjennom EU og EØS, studenter fra samarbeidsuniversitet, familiegjenforeninger, eller personer med norsk ektefelle. Flere av disse gruppene arbeider ved vaskeriet på Haukeland Universitetssykehus, og er en viktig faktor når en skal se hvilke tiltak som skal gjøres for å bedre arbeidsmiljøet. - Ved å bli kjent og gjøre ting sammen får man økt bevissthet og forståelse for hverandres kulturer, sier Olsen. Derfor arrangeres blant annet ulike turer og sosiale sammenkomster. Kvinnesyn Men også kulturelle og religiøse forskjeller, også kvinnesyn, er en del av utfordringsbildet, påpeker Olsen. Det koster veldig lite, spesielt økonomisk, å tilrettelegge for det aller, aller meste. Det handler om respekt for hverandres identitet. Selv en egen produsert hijab har de tilrettelagt for. På grunn av hygieniske forhold kan ingen bruke egne hodeplagg i arbeid. Da ble løsningen et eget produsert hodeplagg som også resten av sykehuset får tilbud om. - Men når det gjelder kvinnesyn er vi konsekvente. Vi er veldig tolerante på andre ting, men ikke på dette, understreker Johnny Olsen. Som på ingen måte legger skjul på at han trives med utfordringene det gir han som leder å jobbe på denne måten. - Det er en berikelse å jobbe med så mange kulturer, både jobbmessig og miljømessig, smiler han. Samarbeid på tvers av kulturene Et flerkulturelt sykehus kan være så mangt. Laboratorietekniker Joseph Liganha fra Tanzania skal være på Haukeland Universitetssykehus i seks måneder gjennom et utvekslingsprosjekt sykehuset har med blodbanken i hans hjemland. Det er en litt annen hverdag som møter Liganha på Haukeland i Bergen, enn hjemme i Tanzania. Mer moderne utstyr, prinsipper for hygiene og pasientbehandling er blant de viktigste faktorene som Liganha tar med seg hjem. - Når jeg kommer tilbake skal jeg lære mine kollegaer hvordan dette gjøres i Norge. Det er mye ny teknologi her, vi gjør mye manuelt, sier laboratorieteknikeren. Gjennom en fadderordning følges han tett opp av Monica Holmedal. Hver femte fastlege er innvandrer Én av fem fastleger i Norge er innvandrer, og godt over halvparten av disse er født i EU-/EØS-området. Innvandrere utgjør en større andel av fastlegene i de minst sentrale kommunene og har oftere åpne lister. Av de fastlegene som var registrert i Norge i 2008, var 777, eller 19,6 prosent, innvandrere, i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Fordelingen etter fødeland, viser at Tyskland, Danmark og Sverige er de enkeltlandene som er representert med flest fastleger i Norge. I 2008 var 129 av fastlegene som var innvandrere, født i Tyskland Hun har selv vært 12 måneder i Tanzania gjennom utvekslingsprosjektet. - Jeg lærte veldig mye, blant annet i forhold til hiv/aids og barn. Det ble en helt ny erfaring for meg, både fagmessig og på grunn av kulturforskjellene, sier Holmedal. Samarbeidet med blodbanken i Tanzania ble etablert i Gjennom dette arbeidet har også flere av våre ansatte holdt jevnlige kurs for blodbankpersonell i Tanzania, forteller Silje Seterås, fra (16,6 prosent), 103 født i Danmark (13,3 prosent) og 73 i Sverige (9,4 prosent). I tillegg var det forholdsvis mange født i Iran (6,6 prosent), Polen (5 prosent), Irak (3,5 prosent), og Russland (3,3 prosent). SSBs tall viser også at mens 16,6 prosent av fastlegene i de mest sentrale kommunene var innvandrere, var andelen i de minst sentrale kommunene på hele 35,5 prosent. Tallene viser også at fastlegene Joseph Liganha og Monica Holmedal jobber side om side på Haukeland sykehusets avdeling for internasjonalt samarbeid. All internasjonal aktivitet koordineres gjennom sykehusets internasjonale avdeling, som har vært i drift siden Avdelingen er selvfinansiert, og prosjektene våre finansieres hovedsakelig gjennom UD/ Ambassade og Fredskorpset. Vi har til enhver tid mellom ansatte som jobber for oss, hovedsakelig utestasjonert i Afrika, sier Seterås til KLP Magasinet. Hinduismen om nakenhet Hinduer er, som mange andre asiater, meget bluferdige, og det er ofte utenkelig å vise seg naken selv for personer av samme kjønn. De fleste hinduer vil foretrekke å bli undersøkt av personale av samme kjønn som dem selv. med innvandrerbakgrunn har oftere ledig plass på sine lister. Mens 56,8 prosent av fastlegene som var innvandrere hadde åpne lister i 2008, hadde kun 27,8 prosent av de øvrige fastlegene ledige plasser. KLP Magasinet 11

7 «Sykepleie skal primært verne om pasienters behov og ikke egne behov» Marie Aakre, leder i Rådet for sykepleieetikk Kulturelle forskjeller kan gjøre sykepleiefunksjonen krevende Sykehusene kan tilrettelegge både i forhold til språk og religion. Men fremmedfrykt og diskriminering kan de ikke like enkelt skjerme seg i mot. Tekst: Marianne Smeby Strand Rådet for sykepleieetikk har jevnlig saker på bordet som omhandler dette tema. Eldre mennesker, etnisk norske, som ikke vil ta imot pleietjenester av sykepleiere med en annen hudfarge. Eller kanskje muslimske sykepleiere som vil slippe å hjelpe pasienter av motsatt kjønn. Eksemplene er flere, både fra sykehusene og fra kommunehelsetjenesten. Ikke alt har et enkelt svar, verken den ene eller andre veien. Marie Aakre, leder for Rådet for sykepleieetikk i sykepleierforbundet, forteller at kulturelle forskjeller kan gjøre sykepleiefunksjonen krevende. - Sykepleie skal primært verne om pasienters behov og ikke egne behov, sier Aakre. Takker nei - Hva gjør man når den hjelpetrengende takker nei til behandling av en sykepleier med en annen hudfarge? - Et slikt dilemma gir alltid grunn til å spørre om dette faktisk handler om diskriminering. Vi er kjent med at noen mennesker opplever fremmedfrykt, usikkerhet og språklige eller kulturelle kløfter som kan gjøre kommunikasjon og samhandling vanskelig. Dette kan i noen situasjoner være forståelige reaksjoner med avvisning som følge. Det er klart at dette kan oppfattes som diskriminerende og lett relateres til rasisme på grunn av hudfarge. Noen mennesker fra andre kulturer er sårbare og kan raskt påstå at de møtes med diskriminering, noe som ikke alltid medfører riktighet når man sjekker sakene grundigere, understreker Aakre. Respekt Det er ofte mange involverte parter i denne type saker. Pasienter, pårørende, sykepleieren og deres pårørende, og kollegaer av den ansatte. Saken kan også være av generell profesjonsetisk og samfunnsmessig betydning, sier Aakre. - Men i et sykepleieetisk perspektiv berører slike saker ofte sykepleiens menneskesyn og selve grunnlaget for sykepleie, understreker hun, og forklarer: - Sykepleie bygger på respekten for menneskerettighetene, herunder kulturelle rettigheter, retten til liv og valgfrihet, til verdighet og til å bli behandlet med respekt. Sykepleie utviser respekt for og ytes uavhengig av alder, hudfarge, trosoppfatning, kultur, funksjonshemming eller sykdom, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet, politisk oppfatning, etnisk bakgrunn eller sosial status. Sykepleieres yrkesetiske retningslinjer peker på det uegennyttige perspektiv. Det hører til profesjonalitet å makte å stå i ulike typer utfordringer med evne og vilje til å sette sine egne behov i bakgrunnen. Sykepleie skal altså primært verne om pasienters behov og ikke sine egne. Intensjonen om barmhjertighet setter et særlig fokus på å hjelpe den andre ikke bare på grunn av, men også på tross av hvem den andre er, og hvordan den andre oppfører seg. Gode råd - Hvilke råd gir du til kolleger som opplever utfordringer som dette? - Kulturelle forskjeller kan gjøre sykepleiefunksjonen krevende. Sykepleiens grunnlag krever en særlig bevissthet og tålsomhet, ikke minst i møte med pasienter som ikke respekterer sykepleieren som person. Den etiske fordring i vårt fag krever tålsomhet og mot til å tåle både avvisning og misnøye i møte med enkelte brukere, sier Aakre. Hun forteller at sykepleiere ikke kan reservere seg mot enkeltpasienter uten helt spesielle begrunnelser som aksepteres av ansvarlig leder. Pasienter kan heller ikke reservere seg mot forskjellige hjelpere og har ikke fritt sykepleiervalg. - Men de har rett til å gi tilbakemeldinger og være medbesluttende i tilbud som gjelder dem selv. Her blir den åpne, modige og respektfulle dialogen det viktige verktøy som dessverre ofte ikke finner plass når mennesker føler seg såret og krenket. Det er derfor lederens ansvar å bistå sine ansatte i de mest krevende møter i sykepleiepraksis og bidra til trygg og ansvarlig forståelse mellom de som samhandler, sier Marie Aakre.! Fakta: I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere heter det om sykepleieren og pasienten: Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket. «Det hører til profesjonalitet å makte å stå i ulike typer utfordringer med evne og vilje til å sette sine egne behov i bakgrunnen.» Marie Aakre Illustrasjonsfoto! Innvandring Per 1. januar 2009 var 10,6 prosent av befolkningen innvandrere Dette utgjør personer. Av disse er personer norskfødte med innvandrerforeldre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Om lag personer har bakgrunn fra Europa. Av disse er det fra land i Europa utenom EU/EØS. Det er personer med bakgrunn fra Asia, med bakgrunn fra Afrika og med bakgrunn fra Sør- og Mellom- Amerika. I tillegg er det personer med bakgrunn fra Nord- Amerika og Oseania. Det er flest innvandrere fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 36 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Tema tittel her Nei til bonus ved eierskifte Ledelsen i en rekke norske selskaper vil få bonuser ved eierskifte. KLP mener slike bonuser kan føre til kortsiktighet og motivere til dårlige salg. Tekst: Peder Ullevold Videokonferanseselskapet Tandberg er i ferd med å bli kjøpt opp av it-selskapet Cisco. Det er ventet at transaksjonen vil bli gjennomført i første halvår. I Tandberg har hele konsernledelsen rett til sluttvederlag hvis selskapet endrer eierstruktur. Vederlaget varierer fra seks måneders lønn til to årslønner. For Tandberg-sjef Fredrik Halvorsen med en årslønn på dollar i 2008, betyr det en utbetaling på 5,4 millioner kroner. I EDB Business partner hadde tidligere EDBsjef Endre Rangnes en eierskiftebonus, som ga 18 måneders etterlønn uten avkortning i tillegg til oppsigelsestid på seks måneder, dersom selskapet skiftet eierstruktur. Med en årslønn på 3,2 millioner, tilsa det et sluttvederlag på 6,4 millioner kroner. Også Farstad Shipping har en ordning hvor konsernsjef og finansdirektør vil få to årslønner dersom de slutter som følge av eierskifte. Feil incentiver KLP mener bonuser som oppstår som følge av oppkjøp eller fusjon er uønsket. - Vi mener det kan gi utilsiktede konsekvenser fordi det gir ledelsen incentiver til å jobbe for å få gjennomført en transaksjon. Det kan være i strid med selskapets og aksjonærenes interesser på lang sikt. Det kan også føre til at ledelsen motiveres til å selge virksomheten for mindre enn den er verdt, mens eierne alltid vil ønske maksimal pris, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP til Dagens Næringsliv. Slike lederbonuser var årsaken til at KLP i fjor stemte imot godtgjørelser til ledelsen i sju børsnoterte selskaper, i tillegg til unoterte Master Marine på selskapenes generalforsamlinger. I tillegg til Tandberg, EDB Business Partner og Farstad Shipping, har også Camillo Eitzen, Eitzen Chemical, Intex Resources, Eltek og Master Marine tilsvarende ordninger. Vil kurse norske bedrifter i klimarapportering I år støtter 534 investorer Carbon Discloure Project (CDP). Til sammen forvalter disse investorene omlag 64 billioner dollar. CDP inviterer til innføringskurs for å hjelpe norske bedrifter med rapportering av klimagassutslipp. Hvert år stiller CDP et antall klimarelaterte spørsmål til verdens 500 største bedrifter samt til ytterligere et stort antall bedrifter i ulike regioner, totalt 4500 verden over. Det er fjerde året forespørselen om klimarapportering ble sendt til norske og nordiske bedrifter. KLP er norsk partner i prosjektet. Den 1. februar i år fikk selskapene tilsendt årets spørreskjema. Spørsmålene handler om hvordan bedriftene ser på egne muligheter og risiko rundt klimaforandringene, om de har en klimastrategi og handlingsplan, om klimaspørsmålet er sentralt plassert i bedriftene, om man vet hvilke utslipp av klimagasser bedrifter har etc. Svarene gir et bilde av bedriftens bevissthet, åpenhet og planer for å handle rundt klimautfordringene. Svarene poengsettes og bedriftene rangeres i en Carbon Disclosure Leadership Index. I 2008 var norske bedrifter svakest i Norden på klimarapportering. CDP tilbyr i den forbindelse et innføringskurs i å besvare selve henvendelsen, og for å gi en bedre forståelse for hvorfor klima er relevant for din bedrift. Kurset ble avholdt 19. mars i Oslo. - Vi er tilfreds med alle som velger å rapportere, men selvsagt ikke fornøyd med at svarprosenten blant norske selskaper var såpass lav i fjor. Dette viser at vi som eiere må jobbe enda hardere for å påvirke norske selskaper, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Klima på agendaen Internasjonalt ser vi i økende grad at investorene tar flere virkemidler i bruk for å påvirke selskapene til økt oppmerksomhet omkring klimautfordringen. Ifølge Risk Metrics, en internasjonal rådgiver på stemmegivning, er klimaendringer et hett tema i vårens generalforsamlingssesong. Per 3. mars har Risk Metrics registrert 39 aksjonærforslag knyttet til klimaendringer på kommende amerikanske generalforsamlinger. Aksjonærforslagene ber selskapene redegjøre for planer for utslippsreduksjon, mål og offentliggjøring av utslipp. Nytt av året er imidlertid en ny vinkling som ber selskapene redegjøre for klimaendringenes finansielle implikasjoner for selskapene. Selskaper der aksjonærene må ta stilling til klimaspørsmålet er blant andre: Chevron, ExxonMobile, ConocoPhillips, Home Depot, Target, Safeway og mange flere. Aksjonærforslagene til American Express og Best Buy har blitt trukket tilbake ettersom selskapene har sagt seg villig til å etterkomme aksjonærenes krav. - Det forventes generelt at flere aksjonærforslag trekkes tilbake, da selskapene i mange tilfeller vil foretrekke dette fremfor en behandling av saken på generalforsamling, sier Jeanett Bergan. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 KLP-bedriften Asker og Bærum brannvesen IKS har vært kunde hos KLP siden 2001, først på pensjon og etter hvert også på tingog personforsikringer. Gjennom disse årene har Asker og Bærum brannvesen og KLP samarbeidet ved flere anledninger. Fellesnevneren for dem alle er skadeforebygging. Tekst: Bente Bang Ødegård/Jeanett Madsen Foto: Jeanett Madsen Skadeforebygging i praksis Dagens høydepunkt var selvfølgelig utrykningen. Med fulle sirener, blålys og høy fart på såpeglatte vinterveier fikk barna oppleve en god dose action! Over: Brødrene Caspar (5) og Cristan (3) Methi. Cristan og Caspar Methi, Fredrik og Wilhelm Harlem. Det var stas å prøve de ekte brannhjelmene også, enda så tunge de var. Helena Hytta Gunnarsen (5) er strålende fornøyd. -Vi har et felles ansvar og en felles interesse i det å ta vare på verdier; personer som materiell. Det er viktig for oss å bidra til et trygt samfunn, blant annet gjennom opplæring og skadeforebyggende arbeid, forteller kunderådgiver hos KLP, Per-Thore Radeid. Tidlig krøkes - ABBVs forebyggende arbeid starter med femåringene, forteller kommunikasjonsrådgiver hos ABBV, Elisabeth Gripne Plomgren. - Alle barnehager kan melde seg på informasjonsopplegget. Tanken er å gjøre brannvern for de små spennende og lærerikt, og de barnehagene som ønsker det, får en opplevelsesdag hos brannvesenet. Økende ansvar Etter hvert som barna blir eldre lærer de mer om sikring av boligen. I 4. og 5. klasse får de brannvernundervisning, hvor de også får utdelt ABBVs egen julekalender med spennende bilder og gode råd om brannsikkerhet. Kalenderen inneholder også en konkurranse hvor premien er besøk på brannstasjonen. I 9. klasse fokuseres det på at ungdommene må ta mer ansvar for egne handlinger. Kanskje skal de arrangere hjemme alene-fest, lage mat eller mekke i garasjen. Det synliggjøres med sterkere bilder enn tidligere at alt dette innebærer en risiko. Opplevelsesdag på brannstasjonen Før jul i fjor lånte KLP Skadeforsikring noe av ideen til ABBV, og inviterte barna til KLPansatte til KLP Branndetektiv-konkurranse. Brannsikkerhetsskjemaer og tegninger skulle sendes inn, og vinnerne fikk en opplevelsesdag på en brannstasjon. På Asker brannstasjon møtte barna et gjestfritt vertskap for opplevelsesdagen. Og syv forventningsfulle branndetektiver i alderen tre til sju år var klare for en dag med spenning og action. Kunnskapsdeling Ole Johan Rygh, branningeniør hos ABBV, har holdt foredrag for KLPs kunderådgivere i anledning en brannforebyggende kampanje rettet mot norske helseinstitusjoner. Tema: Hvordan kan man best ivareta brannvern i denne typen bygninger? Rygh kunne fortelle at opplæring og praktiske øvelser gir best effekt i institusjoner der man ikke bare har ansvar for egne medarbeidere, men også skal berge ut pleietrengende og lite rørlige mennesker. Opplæring i hvordan man skal hindre en brann i å oppstå bør prioriteres minst like mye som opplæring i å håndtere en brann/ulykke. I tillegg er systematisk oppfølging fra ledelsen avgjørende for å lykkes. En av KLPs kunderådgivere skal nå delta på en branninspeksjonsrunde sammen med ABBV. Målet er å få kunnskap om hva brannvesenet ser etter for å øke brannsikkerheten i bygg. Likeledes får branningeniørene kunnskap om hvilke sikkerhetsvurderinger som er viktige for en forsikringsleverandør. Fornøyd kunde Berit Ramstad er en av KLPs kontaktpersoner hos ABBV og håndterer både pensjon og tingog personforsikringene. Vi har årlige møter der vi gjennomgår avtalene, og jeg bruker jevnlig de ulike nett-tjenestene på KLPs hjemmesider, forteller hun. -Jeg er spesielt fornøyd med å kunne logge inn her og sjekke forsikringene våre. I tillegg kan jeg hente ut budsjett-tall og fakturaer vedrørende pensjon. -Oppgjørsavdelingen jobber ryddig og effektivt når skader meldes inn, noe som også bidrar til et godt samarbeid, avslutter Ramstad. KLP Magasinet 17

10 Myndighetshjørnet Aktuelt 2,4 milliarder tilbake til kundene Skattlegging av pensjonsinntekt I forbindelse med omlegging til et mer fleksibelt alderspensjonssystem, blant annet ved at arbeids- og pensjonsinntekt skal kunne kombineres uten avkorting i pensjonen, har Finansdepartementet sendt på høring et forslag som omhandler skattlegging av pensjonsinntekt. Etter forslaget skal skattefradraget fastsettes individuelt for den enkelte skatteyter, uavhengig av eventuell ektefelles inntekt. Maksimalt skattefradrag fastsettes årlig av Stortinget. Pensjonister som bare har pensjon tilsvarende nivået på folketrygdens garantipensjon å leve av, skal forutsetningsvis ikke betale skatt. For skattytere som bare tar ut en del av folketrygdens alderspensjon, graderes nivået på skattefradraget etter den enkeltes pensjonsgrad. Skattefradraget skal reduseres tilsvarende for AFP-pensjonister som får pensjonen redusert mot arbeidsinntekt. Forslaget omfatter mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) etter gjeldende regler, herunder mottakere av AFP i offentlig sektor. Mottakere av ny AFP i privat sektor vil også omfattes av skattefradraget såfremt de samtidig mottar alderspensjon fra folketrygden. Høringsfristen er 3. mai. Kom organisasjonene i møte Regjeringen har kommet arbeidstakerorganisasjonene i møte når det gjelder reguleringen av pensjonsgrunnlaget fra 67 år for de som går av på AFP eller med særaldersgrense. Arbeidstakerorganisasjonene og regjeringen er imidlertid fortsatt uenige om hvordan grunnlovsvernet skal ivaretas. Regjeringen opprettholder sitt opprinnelige forslag som i praksis innebærer full levealderjustering av all opptjening, også den opptjeningen du har hatt før Det er en langt strengere levealderjustering enn de private ansattes tjenestepensjoner. Det er også en klar forskjellsbehandling av offentlig ansatte i forhold til den måten Stortinget har tenkt å håndtere opparbeidede pensjonsrettigheter for stortingsrepresentanter og regjertingsmedlemmer. Resultatforbedring for finansinstitusjoner Norske banker hadde i 2009 et samlet resultat før skatt på 26,8 milliarder kroner, mot 19.7 milliarder kroner året før. Også kredittforetak og finansieringsselskaper oppnådde langt bedre resultater i Det viser en foreløpig årsrapport der Finanstilsynet blant annet sammenlikner inntjening i forhold til Innen skadeforsikring tilskrives en sterk resultatforbedring betydelig økte finansinntekter. Sammenliknet med 2008 holdt den relative andelen sum skade- og administrasjonskostnader seg stabil. Dette resultatbildet er også representativt for KLP Skadeforsikring. For livsforsikringsselskapene samlet ble kollektivporteføljenes verdijusterte kapitalavkastning 6,2 prosent og bokført 5,3 prosent. KLP hadde til sammenlikning henholdsvis 7,7 og 6,4 prosent. Midlertidige tilpasninger Arbeidsdepartementet la 5. mars fram en proposisjon om blant annet endringer i folketrygdloven. De nye reglene skal gjelde inntil nye regler for uførestønad og ny alderspensjon er på plass. Et lovforslag med mer varige regler er ventet senere i 2010, og ny uførestønad vil tidmessig ikke kunne bli innført fra Det foreslås ingen endringer i dagens uførepensjon eller i uførepensjonistenes opptjening til dagens alderspensjon. Foreløpig hovedregel er overgang fra uføre- til alderspensjon ved 67 år, gitt 100 prosent uførepensjon. Ved gradert uførepensjon kan også alderspensjon tas ut fra 62 år, men summen av graden av uføre- og alderspensjon skal ikke overstige 100 prosent. Inntil nye varige regler kommer på plass, skal alderspensjonen levealdersjusteres. Utrykningsgruppe i helsetjenesten Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativet til et prøveprosjekt der helseforetakene pålegges å varsle alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn umiddelbart. Statens helsetilsyn skal, i første om gang som en forsøksordning over to år, å etablere en utrykningsgruppe, slik at de raskt går ut for å innhente relevant informasjon i slike saker, både fra helsepersonell, pasient og pårørende. Helseforetakene blir pålagt å rapportere alvorlige hendelser inn til Statens helsetilsyn umiddelbart, Prøveprosjektet skal opp og stå så raskt det lar seg gjøre. Helse- og omsorgsdepartementet har også tatt initiativ til en nasjonal pasientsikkerhetskampanje neste år. Styret i KLP behandlet 19. mars endelig årsregnskap for 2009 og forslag til resultatdisponering. De gode resultatene i 2009 gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til pensjonskundene, samtidig som konsernets soliditet styrkes vesentlig. Tekst: Peder Ullevold Regnskapet for 2009 viser et resultat til pensjonskundene på 9,0 milliarder kroner. Styret foreslår at 2,4 milliarder kroner tilbakeføres til premiefondet, 4,2 milliarder avsettes til tilleggsavsetninger. Kursreguleringsfondet er ved årsskiftet på 2,4 milliarder kroner. Bokført og verdijustert avkastning endte på henholdsvis 6,4 og 7,7 prosent for Gjennom fjerde kvartal oppnådde KLP en bokført avkastning 64 prosent av Norges befolkning over 18 år mener det er viktig at et selskap innen bank og forsikring tar samfunnsansvar. Dette viser en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Denne andelen har økt jevnt de siste årene. I 2007 var det 55 prosent som svarte at dette er viktig, i prosent, i prosent og i 2010 er tallet 64 prosent. på 0,9 prosent og en verdijustert avkastning på 1,8 prosent. Stigende aksjekurser og en positiv verdiutvikling av kredittobligasjoner har bidratt mest til den gode avkastningen i Vi gleder oss veldig over det gode resultatet for Så sterke tall gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til våre kunder og styrker vår soliditet ytterligere, sier konsernsjef Sverre Thornes. Nordmenn opptatt av samfunnsansvar - Å opptre samfunnsansvarlig er for finansnæringen å ta hensyn til hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø. Finansnæringen skal tjene penger, det er en del av samfunnsrollen. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan pengene tjenes, det dreier seg om å ta samfunnsansvar, sier Tonje Westby, senior kommunikasjonsrådgiver i FNO. Fortsatt høyt sykefravær Sykefraværet økte med 7,4 prosent fra fjerde kvartal 2008 til fjerde kvartal Tallene for fjerde kvartal bekrefter den sterke veksten i sykefraværet fra 2008 til Dette understreker behovet for å iverksette de tiltak som retter seg mot langtidssykefraværet, som vi nylig er blitt enige med partene om, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Sykefraværet var på 7,6 prosent i fjerde kvartal Dette innebærer en økning på 7,4 prosent fra fjerde kvartal i 2008 til fjerde kvartal i Både det legemeldte og egenmeldte fraværet har økt. Noe av økningen både i egenmeldt og legemeldt fravær er antakelig influensarelatert, men det forklarer langt fra hele veksten. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 HMS HMS -avsløpsanlegg er et kurs gir en innføring i viktige forhold knyttet til helse- miljø- og sikkerhet på avløpsanlegg. Bruk av støvmasker under utførelse av arbeidsoppgaver hører med til forebyggende helsearbeid. Avløpsanlegg er en farlig arbeidsplass. Derfor er det viktig å følge instruksene for bruk av verne- og sikkerhetsutstyr. - En ting er at vi har fått bedre kunnskap om helserisiko ved eget anlegg. Vi har også fått tips om forebyggende arbeid og hvordan andre renseanlegg gjør det med kartlegging og risikovurderinger. Tekst og foto: Jon Iver Grue Bedre sikkerhet på avløpsanlegg Det sier rådgiver for vann og avløp Ann Kristin Devik og driftsoperatør Bjørn Granås i Nord-Odal kommune i Hedmark. HMS avløpsanlegg er et kurs som gir en innføring i de viktigste forhold som er knyttet til helse-miljø- og sikkerhet ved avløpsanlegg. Kurset er utviklet av Norsk Vann BA som er en bransjeforening innen vann og avløp for kommuner, interkommunale selskaper og driftsassistanser. Foreningen har også en rekke tilknyttede organisasjoner fra konsulenter, leverandører og andre. Målgruppen er ledere/driftsansvarlige og driftspersonell. Kurset er todelt og består av en nettbasert e-læringsdel som kan tas når det passer den enkelte, samt èn dagssamling. Totalt utgjør dette cirka tre kursdager, der deltakerne blir briefet i regelverk, helserisiko, forebygging, risikokartlegging og vurderinger. - Brukes som et oppslagsverk Ann Kristin Devik og Bjørn Granås har gått gjennom kurset med e-læring, og synes det er lettvint å ha noe å gå tilbake til som de kan bruke som et oppslagsverk. - På vanlige kurs står det enten en eller to mann og messer og prater. Selv om deler av stoffet er veldig tungt, har vi nå muligheten til å gå tilbake og lese det en gang til. Vi anser avløpsrenseanleggene som kommunens farligste arbeidsplass, og det å ha kunnskap om helserisiko ved eget anlegg er grunnleggende. Store mengder gass fra Hydrogensulfid, der det produseres slam kan ved høye konsentrasjoner føre til momentant død. Med lav belastning av Hydrogensulfid kan det på sikt føre til skader som likner på løsemiddelskader. Det oppstår også andre gasser som fortrenger oksygen, og i Norge er det flere eksempler på at folk har besvimt og falt ned i kummer, pumpestasjoner og bassenger. Arbeid på renseanlegg fører med seg smitte av sykdommer ved at det i prinsippet finnes bakterier og parasitter over alt, sier de to kursdeltakerne. - Mye interessant stoff Med å få vite hvordan andre renseanlegg gjør det med kartlegging og risikovurderinger, synes de det er mye interessant stoff å hente som kan brukes som mal for eget internkontrollsystem. - Nord-Odal er en ganske liten kommune på 5000 innbyggere. Små kommuner er avhengig av å kopiere av andre for å finne ut hvordan ting blir gjort. Vi har tre renseanlegg og 17 pumpestasjoner som betjenes av tre driftsoperatører, der jeg har det faglige ansvaret. Gjennom e-læringsbiten har vi fått innspill til forbedringer av hvordan vi skal gjøre det når anlegget skal gås gjennom fra innløp til avløp, fortsetter Devik. - Er driftsoperatørene på renseanlegg tilstrekkelig bevisste på faren for helseskader? - Vi visste at Hydrogensulfid er farlig, men det er mange andre ting vi ikke har vært så bevisste på. Som faren for å falle ned i bassenger og å sette på seg maske når en utfører spylinger. Det å ta kurset for å få inngående kunnskap om hva farene består i er med på å skape gode holdninger. Hvis vi får fokus på dette på arbeidsplassen kan det hende at gode holdninger sprer seg, sier Granås. Devik legger til at de hadde felles verneombud med driftsavdelingen tidligere. - Da verneombudet kom til oss på vernerunde ønsket han ikke å stå ansvarlig for vernebiten alene, fordi han følte at han hadde mangelfulle kunnskaper. Verneombudet valgte i samarbeid med ledelsen å tilkalle Arbeidstilsynet. Ved deres befaring på anleggene ble det pekt på mye av det som vi senere har fått kunnskap om i kurset. Det er en utfordring å få til god HMS på gamle anlegg, og to av anleggene våre er fra 1982, sier hun. Startet med Lillevik renseanlegg Prosjektleder Steinar Nybruket i Norsk Vann forteller at kurset startet med en akutt situasjon ved Lillevik renseanlegg. Det ble stengt av Larvik kommune i 2007, etter at kvalme, slapphet, hudirritasjon med utslett og rennende røde øyne var resultatet av å arbeide i støv fra tørket kloakkslam. Renseanlegget måtte gjøre noe når arbeidsmiljøet fikk slike følger, og henvendte seg til Norsk Vann som er deres bransjeorganisasjon. Det ble besluttet å gjennomføre et samarbeidsprosjekt, der Lillevik foretok risikovurderinger og utarbeider instrukser med videre. Norsk Vann samlet inn erfaringer fra ulike anlegg og utviklet en nettside der erfaringer ble lagt ut. Under dette prosjektet framkom det ønsker om et kurs. - Mindre skader Geir Grønsholt er fagsjef i KLP Skadeforsikring AS. Fra vann og avløpsbransjen har han erfaring for at det blir mindre skader der det satses på HMS-tiltak. - Vi kan ikke drive og utvikle kurs i helsemiljø og sikkerhet for Gud og hvermannsen, men det er veldig artig å ha vært med på å utvikle dette opplegget. Jeg tror det har en effekt og er med på å begrense skader. Da Lillevik renseanlegg henvendte seg til Norsk Vann for å høre om løsninger, begynte vi å se på materien. Det viste seg at de samme problemene stort sett finnes over alt. De som jobber på golvet har lite kunnskap om hva de må passe på når de foretar en arbeidsoperasjon, og vet lite om hvordan de skal agere når farlige situasjoner oppstår. Det er ikke noe særegent for renseanlegg. Helse- miljø- og sikkerhet i Norge er veldig mye rettet mot sykefravær. Skal vi lykkes med HMS-arbeidet må vi tenke helhetlig Da er det nødvendig å foreta en total risikovurdering av virksomheten, avslutter Grønsholt. Rådgiver for vann og avløp Ann Kristin Devik i Nord-Odal kommune, prosjektleder Steinar Nybruket i Norsk Vann, driftsoperatør Bjørn Granås i Nord-Odal kommune og fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Terrakommunene På æren løs! Fakta Vik: Tapte 90 milioner kroner Skal dekke inn tapet gjennom en forpliktende tiårsplan. Sykefraværet var nede på sensasjonelle 5,8 posent ved utgangen av Det utgjør en reduksjon på 763 fraværsdager, nesten tre årsverk. I 2007 gikk Terra-saken av som en bombe. Vik kommune i Sogn og Fjordane tapte 90 millioner kroner. Siden har det bare gått oppover. Tekst og foto: Heidi Hattestein I levekårsundersøkelsen fra 2009 (Statistisk sentralbyrå) lå Vik på femte plass i landet og suverent best i fylket. Etter Terra-skandalen har sykefraværet gått betydelig ned, og uføretallene gjennom KLP er gode, blant de beste i landet. Og det til tross for at gjennomsnittsalderen på arbeidsstokken er relativt høy. Midt oppi alt dette har man ved hjelp av private aktører og en enorm dugnadsånd klart å bygge opp et nytt skianlegg, som attpåtil var vert for NM i sommerskiskyting i Det skal mer enn Terra til for å knekke Vik. Men hva har kommunen gjort rett? Ære for jobben Vi snakker med Konrad Aksnes som jobber med personalpolitikk i kommunen. Vi spør rett ut: Hvordan har det seg at folk har blitt mindre syke, var de ikke syke likevel? De som var syke, ble selvsagt ikke friske av Terra-skandalen, sier Aksnes. En del av forklaringen er langtidssykemeldinger som har gått ut. Men i tillegg virker det som om terskelen for nye sykemeldinger er blitt høyere. Kanskje er folk utrygge for jobbene sine? Det har ikke med en slags æresfølelse for jobben å gjøre, da, spør vi tilbake. Det ser jeg ikke vekk fra. Både syke- og uføretallene vitner om god arbeidsmoral. Folk ser verdien av å møte kolleger og ønsker å stå i jobb. Litt flaut Den nåværende rådmannen fikk Terra rett i fanget. Det var kjærligheten og fotballen som lokket innflytteren Oddbjørn Ese til Vik i sin tid. I 2007 ble han oppmodet om å søke på stillingen som rådmann, og han hadde bestemt seg for å takke ja omtrent på samme tid som Terraskandalen ble kjent. 90 millioner blinket rødt, et enormt tap for en såpass liten kommune som Vik, med knapt 3000 innbyggere. Vik kommune har tradisjonelt vært en rik kommune med råd til å bevilge oss gode budsjettrammer. Nå har vi kommet ned på samme nivå som mange andre kommuner har vært på hele tiden, begynner Ese i et forsiktig forsøk på å forklare den gode utviklingen i kommunen etter Terra. Men kan det virkelig være forklaringen? Det er vanskelig å tro. Hvis det var nok å vite at andre har det værre, så burde ikke vi i Norge klage på noe som helst. Lang sykehuskø, for eksempel, spiller ingen rolle, for i «Ugga-Bugga» fins det ikke sykehus i det hele tatt. La oss si at det handler en smule om ære. La oss si at denne æren får seg en knekk når Vik havner blant de «dummeste» i klassen, blant de som bet på salgsargumentene til hvitsnippene i meglerhuset Terra Securities. Jeg tror helt klart at folk har følt det som en belastning, det er litt flaut, omdømmet til Vik står på spill. Det får folk til å tenke at de har noe å bevise, «dette skal vi klare». Vi er jo kjent for en enorm dugnadsånd her ute på landsbygda, ikke minst i Vik som ligger relativt isolert på sørsiden av Sognefjorden. Vi har en lang tradisjon for å løfte i lag. Det viser det nye skianlegget til cirka 25 millioner kroner. Når kommunen ligger nede, om ikke med brukket rygg, så i alle fall med et alvorlig tilfelle av lumbago, så dukker det opp private utviklingsaktører med en sterk vilje til å utrette noe. Til og med klokken ble stoppet da svømmehallen stengte, et sterkt bilde på en kommune på sparebluss. Svømmebassenget har stått tomt i to år, men i høst blir det fylt med vann på nytt. Involvere folk Til tross for elendighet og nedskjæring, så har det vært lite bråk blant de ansatte i kommunen. Det har vært bemerkelsesverdig stor lojalitet, ja, jeg vil gå så langt som å si at det har kommet en fellesskapsfølelse ut av den vanskelige situasjonen. Alle har stilt opp, og ingen har jobbet mot oss som skal lede an i ryddejobben, sier Ese. Han mener det kan ha noe med måten omstillingene er utført på. Vi har aldri mistet fokus på åpenhet og informasjon. Vi har til enhver tid prøvd å involvere de som bør involveres. Folk liker nemlig ikke å få store omstillinger tredd nedover hodet. Som Konrad Aksnes sier, Terra har hatt motsatt effekt enn man kanskje skulle tro. Det har skapt en fellesskapsfølelse, og kanskje også en følelse av mening i arbeidshverdagen. Det er bruk for hver enkelt. Leverer nødvendig overskudd Jeg har tatt støyten utad i media, men innad har jeg følt støtte fra alle ansatte, sier Ese. Det har vært både arbeidskrevende og belastende, men vi har kommet langt og fått på plass mange tiltak regnskapet viser at vi håndterer situasjonen som vi er kommet oppi. Vi hadde et overskudd på 17,5 millioner, halvannen million bedre enn budsjettert. Det er «Vi hadde et overskudd på 17,5 millioner, halvannen million bedre enn budsjettert. Det er det nivået vi må ligge på i en åtte-årsperiode framover for å takle Terra» Oddbjørn Ese 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 Tema tittel her «Syke- og uføretallene vitner om god arbeidsmoral. Folk ser verdien av å møte kolleger og ønsker å stå i jobb» Konrad Aksnes, personalpolitiker i Vik kommune. det nivået vi må ligge på i en åtte-årsperiode framover for å takle Terra, sier Ese. Oppskriften er like enkel som den er vanskelig: Øke inntektene og kutte kostnadene. Det viktigste tiltaket på inntektssiden har vært å innføre eiendomsskatt. Det alene utgjør fem millioner kroner. På kostnadssiden har kommunen brukt ostehøvelprinsippet, det vil si strupe driftsrammene til de forskjellige enhetene. Skolene har blant annet fått mindre rammetimer, og omsorgstjenesten har fått færre hender. I høst blir dessuten ungdomstrinnet flyttet fra den bittelille bygda Fresvik til den enda mindre bygda Feios, målt i antall innbyggere. Dette tiltaket har hengt i luften lenge, og det er kanskje det som har skapt mest bråk ute blant folk. I tillegg har kommunen avviklet dagsenteret for eldre og en ordning med sommerjobb for unge. Og kommunen har avsluttet en spenstig seniorordning, der eldre arbeidstagere kunne gå ned i 80 prosent stilling uten å tape lønn. Det var for godt til å være sant. Spesielt etter at markedskreftene har vist musklene sine. På solsiden kan det nevnes at svømmehallen blir åpnet igjen fra høsten Kommunen sparte en halv million kroner på å stenge svømmehallen, men fra høsten 2010 blir bassengene fylt med vann på nytt. Da har elevene vært uten svømmetrening i to år; ingen optimal situasjon for folk som bor langs en fjord. En fjord som kan være idyllisk som et postkort, men også opprørt og livsfarlig, og som for øvrig er verdens nest lengste. Brain drain Den største innsparingen ligger på lønnssiden. Vik har kuttet stillinger, åtte av dem i administrasjonen, alle ved naturlig avgang. En del har fått seg nye jobber i fylkessenteret Leikanger, man kan si at det har vært en slags brain drain innover i Sognefjorden. Det er en generell holdning blant folk at «det kan da ikke gjøre så mye å kutte på kommunehuset». Men det er her min største bekymring ligger. Det merkes at vi er færre folk, sier Ese. Han har styrt skuta godt i årene etter Terra, men det betyr ikke at han sovner på vakt. Utfordringen framover blir å beholde forståelsen for at vi må kjøre med et stramt, økonomisk grep. Folk glemmer, og kriseforståelsen forsvinner. Da må vi passe på at driftsnivået ikke tar seg opp igjen, så å si ukontrollert. Oddbjørn Ese (t.h.) fikk problemene rett i fanget; han takket ja til rådmannsjobben omtrent samtidig som Terrabomben gikk av. Snart siste finte i ballbingen; i høst blir ungdomstrinnet flyttet fra Fresvik til Feios. Sparetiltaket er et av de desidert mest omstridte.! Fakta de andre Terrakommunene: Terra-saken rullerer fremdeles i rettssystemet, tapstallene kan derfor forandre seg. Rana Tapte 222 millioner kroner Tapet er dekket inn innenfor lovens krav på to år ved hjelp av disposisjonsfond, reduserte avsetninger og reduksjon i driften. I 2009 var sykefraværet 9 prosent, en nedgang på 2,1 prosent i forhold til året før. Hattfjelldal Tapte 88 millioner kroner Tapet skal dekkes inn gjennom en forpliktende plan over ti år. Sykefraværet har falt fra 11 prosent til i underkant av 7 prosent. Hemnes Tapte 73,5 millioner kroner 40 mill ble dekket inn i 2008 bl.a. gjennom disposisjonsfond. Resten skal dekkes inn gjennom reduksjon i drift, budsjettert innen utgangen av I 2009 var sykefraværet 9,3 prosent, en oppgang fra året før. Bremanger Tapte 230 millioner kroner Skal dekke inn underskuddet i løpet av ti år blant annet gjennom reduksjon i drift og innføring av eiendomsskatt. Sykefraværet har økt noe fra 2007 til i dag. Narvik Tapte 188 millioner kroner. Kommunen har effektivisert alle tjenesteområder og økt betalingssatsene (først og fremst eiendomsskatt). Nedbetalingsplanen viser balanse i I løpet av 2008 og 2009 gikk sykefraværet noe ned. Kvinesdal Tapte 24 millioner kroner Tapet ble dekket inn i driften i 2007 og 2008 i form av lavere overskudd. Kommunen hadde hatt høyere netto driftsesultat uten Terra-saken. I 2009 var sykefraværet 7,4 prosent, en nedgang fra året før. Haugesund Tapte 112 millioner kroner Dekket tapet i 2007, 2008 og Kommunen er inne i en prosess for å effektivisere alle tjenesteområder og målet er å være i balanse i løpet av Sykefraværet ar 9,3 prosent i 2009, en jevn oppgang fra 2007, da tallet var 8,1 prosent. 24 KLP Magasinet KLP Magasinet KLP Magasinet 25 25

14 Tema tittel her Næringsutvikling nøkkelen til lokal verdiskapning og velferd - Det må bli lov å lykkes i Norge. Utfordringen ligger i å overføre den holdningen vi ser innen idretten om å oppnå resultater til næringslivet, slik at vi klarer å omskape ideer til lønnsomme arbeidsplasser, sier næringsminister Trond Giske. Vil se på finansiering: Konsernsjef i KLP, Sverre Thornes (bak) og administrerende direktør Arnulf Arnøy i KLP Kommunekreditt, vil se på finansiering av lokal næringsutvikling. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi D et var under KLP Kommunekreditts årlige vårkonferanse i Trondheim i mars at statsråden innledet om næringsutvikling som forutsetning for lokal verdiskapning og velferd. - Vi må overføre de verdiene vi setter pris på i idretten til næringslivet. Det må være lov til å lykkes. Vi har fantastiske muligheter til å bli en vinner i fremtiden ikke bare i idretten men også som næringslivsnasjon, var Giskes hilsen til de om lag 220 deltakerne. Han trakk særlig frem innsatsen til unge gründere som tar sats og viser vei. Vil ha vekst - At myndighetene legger til rette for næringsutvikling, er god politikk. Jeg skal bidra med mitt for å få dette til å skje, lovet Giske og la til at man trenger aktive initiativer for å komme seg fremover særlig i krisetider: - Om man står stille og ikke er klar for omstilling og endring, gjør man det største feiltrinnet. Dette gjelder særlig i krisetider. I fjor ble det skapt nye foretak i Norge og 95 prosent av norske bedrifter har under 10 ansatte. Bak statistikken er det mennesker mange med klump i magen, som er usikker på om de beholder jobben på om de må flytte, og som lurer på hvordan livet skal bli om arbeidsplassen ryker. Det er spådd vekst i Norge frem mot 2020, 26 KLP Magasinet jeg skal bidra til at det blir vekst, sa Giske: - Det skal bli lettere å skape sin egen bedrift, og vi trenger flere gründere som har en god ide og får ting til å skje. For å skape gode resultater trenger vi samarbeid; Næringslivet, utdanningsmiljøene og det offentlige må gå sammen for å stimulere til en bærekraftig utvikling, var hilsenen fra næringsministeren. Nettopp samarbeid mellom det offentlige og næringsliv samt utdanningsinstitusjonene for å dyrke frem viktig kompetanse og å skape grobunn for nye vekstmuligheter, ble vektlagt av flere innleggsholdere. Stortingsrepresentant for Høyre, Per-Kristian Foss, manet til fokus på omstillingsvilje: - Norge kommer aldri til å bli et lavkostland, og offentlig sektor kommer til å stå under et betydelig lønnspress i fremtiden. Man må være villig til endring og omstilling for å skape vekst i Norge i fremtiden. Gjenreis Gründeren Konsernsjef i trafikksikkerhetsselskapet SafeRoad, Jon Erik Engeset, oppfordret konferansedeltakerne til å dyrke risikovilje: - Vi må gjøre gründeren til helt igjen. Vi trenger flere som søker og tåler utrygghet. Vi har i Norge lenge vært i en fase der vi har høstet av olje og andre gamle investeringer. Nå er det tid for å avslutte høstingen og så på nytt, sa Engeset. Lov å være god: Næringsmister Trond Giske vil at det skal bli lov å være god også i næringslivet. Kleppa vil ha mer OPS Nylig offentliggjorde Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) en rapport under navnet «State of the nation" - som viser at etterslepene på investeringer og vedlikehold i det offentlige nærmer seg svimlende 800 milliarder kroner. - Store planer og ambisiøse målsettinger for utvikling av norsk infrastruktur innen områder som jernbane, vei, vann, kloakk og energi, vil sammen med et etterslep på vedlikehold av den offentlige eiendomsmasse bli så krevende å håndtere at jeg tror det vil tvinge seg frem behov for å se på nye muligheter for både finansiering og eierskap, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. I forhold til Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas åpning for økt bruk av offentlig privat samarbeid (OPS), sier han følgende: - Vi er veldig positive til statsrådens invitasjon. Som forvalter av store pensjonsfond har vi et langsiktig perspektiv som et godt grunnlag for å kunne være en god partner når store infrastrukturprosjekter skal finansieres. Slike investeringer er trygge og gode plasseringer for oss, samtidig som gode kommunikasjonsmuligheter, enten det er i jernbane eller vei, er veldig viktig for å kunne tiltrekke seg og beholde viktige arbeidsplasser og bosetting for våre eiere og kunder. KLP Magasinet 27

15 Tema tittel her Skadeforsikring To fløyer ved Tårnåsen Barneskole i Oppegård kommune brant ned om kvelden 16. mars i år. Bare administrasjonsbygget og gymsalen står igjen. Tårnåsen skole brant ned Om kvelden den 16. mars brant Tårnåsen barneskole i Oppegård kommune. To av fløyene på skolen ble totalskadd i brannen. De 470 elevene stod plutselig uten klasserom. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Scanpix Fire gutter i alderen år har forklart at de lekte med ild, og politiet mener så langt at det var dette som forårsaket brannen. Saken blir nå etterforsket ferdig ved Follo politidistrikt og vil bli oversendt statsadvokaten som avgjør hva som skal skje med saken videre. Få i gang normal drift Skolen var forsikret i KLP, og dagen etter brannen var KLPs personell på stedet for å se på ødeleggelsene og sette i gang strakstiltak. Dette er blant annet å gjerde inn branntomta, og sørge for å sikre omgivelsene. - Det viktigste etter en skolebrann er å bistå kommunen med å få i gang normal drift. Det er mange praktiske problemer som skal løses; og det viktigste er å finne ut hvor elevene skal bli undervist når det ikke lengre finnes noen skole, sier informasjonsrådgiver Linda Nilsen Methi i KLP. De om lag 470 elevene er nå plassert ut ved tre andre skoler i området. Denne løsningen skal vare frem til sommeren, fra skolestart til høsten jobber man med å finne en annen løsning. - Det kan være aktuelt å sette opp en brakkerigg eller lignende, dette jobber vi sammen med kommunen for å finne ut av, sier Nilsen Methi. Av andre strakstiltak som gjøres, er det å hente inn en takstmann som skal vurdere skadeomfanget. Denne innhenter dessuten tilbud på riving og rydding av branntomten. Oppegård kommune håper å kunne ta i bruk en nyoppført Tårnåsen barneskole til skolestart i Kulde gav rekordmange skader - Det har vært en svært travel start på 2010 med over 40 prosent flere innmeldte skader de to første måneder enn på samme tid i fjor, forteller Lars Wiig, avdelingsleder i Oppgjørsavdelingen i KLP Skadeforsikring. Tekst: Bente Bang Ødegård Spesielt har det vært mange bygningsskader, med et nesten doblet antall frost- og vannskader fra året før. Ekstremvær gir ekstrempågang - Når det gjelder kjøretøy, var det i kuldeperioden spesielt mange skader på redning/assistanse på grunn av startproblemer og nødstopp. Kollisjoner og utforkjøringer er det alltid mange av på denne tiden av året, men vi opplevde en «topp» under det kraftige snøfallet tidlig på året. Det er svært sjelden hele landet er dekket av snø samtidig over en lengre periode, slik som i vinter, forteller Wiig. NAF er KLP Skadeforsikrings samarbeidspartner på bilberging og veiassistanse. Kontaktsenteret til NAF har merket den ekstreme værsituasjonen i hele landet, særlig i januar. De har opplevd en historisk pågang på telefonen, og veldig lange ventetider. NAF registrerte omlag assistanser de første 11 dagene av 2010, mot på samme tid i fjor! - og så slapp kulda taket Etter en lengre periode med ekstrem kulde fikk deler av landet, fra Midt-Norge og nordover, oppleve plussgrader i kombinasjon med mye nedbør i hovedsak i form av regn. Mildværet førte til stor snøsmelting, og i kombinasjon med det kraftige regnet mange steder førte dette til en mengde vannskader. Når den naturlige avrenningen blir blokkert av snø og is, følger vannet nye traseer, og kommer inn i underetasjer og kjellere fra terrenget, og via tak. Spesielt er det viktig at ikke takrenner og avløp blir blokkert av snø og is som fører til uheldig oppmagasinering av vann ofte med vannskader som konsekvens. - Forsikringsselskapene, og også KLP, opplever en stor økning i skadeutbetalingene denne vinteren sammenlignet med tidligere år, avslutter Wiig. Skole brant Store deler av Åsgården barneskole i Åsgårdstrand i Vestfold brant ned til grunnen natt til andre påskedag. Nå er to 16 år gamle og to 15 år gamle gutter, som skal ha vært elever ved skolen tidligere, siktet etter brannen, opplyser politiet. Seks klasserom, et skolekjøkken, gymsal og et mediotek er totalskadet. Åsgården barneskole i Åsgårdstrand i Horten har 243 elever og 29 ansatte i skole og SFO. Skolen ble bygd i 1971, og er en toparallellskole til og med sjuende trinn. Skolen ligger rundt 10 kilometer fra Horten sentrum. Skolen var forsikret i KLP. Anmeldt for underslag i millionklassen Norges Velforbund, som organiserer alle velforeningene i landet, er anmeldt for å ha underslått minst 20 millioner kroner. Riksrevisjonen startet gransking av forbundet i fjor, etter bekymringsmeldinger fra flere velforeninger. Forbundet mottok om lag en million i medlemskontingenter og en million i statsstøtte årlig. De siste ni årene har forbundet fått tilbakebetalt millioner i moms, som skulle gå til de lokale lagene. Mange frostskader - Det ser ut til å bli et rekordår når det gjelder frostskader. Og det ser også ut til å bli mer enn dobbelt så mange skader som en normal vinter, sier Stine Neverdal, kommunikasjonsrådgiver i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) ifølge aftenposten.no. Forsikringsselskapene melder om tusenvis av skademeldinger. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 KLP har lansert bank. Her får du beste rente fra første sparekrone KAKTUS Foto: Elisabeth Tollisen Ny i jobben Har du eller noen du kjenner byttet jobb? Tips oss på Morsomme forsikringshistorier men; Da må du ha offentlig tjenestepensjon i KLP. I mer enn 60 år har vi levert pensjon til offentlig ansatte. Nå har vi åpnet bank med ekstra gode betingelser for medlemmene våre. Andre får også gode betingelser, men først når de har spart kroner. KLP Banken skal være blant de beste tilbyderne på markedet, og er som nettbank svært enkel å bruke. Som medlem i KLP får du så gunstige betingelser at du også kanskje vil spare hos oss? Sjekk sparerenten vår mot den du har i dag, på Alf Wee Midtun Rauma Energi Alf Wee Midtun er ansatt som ny administrerende direktør i Rauma Energi AS. Han kommer fra stillingen som markedssjef i selskapet. Midtun tar over etter Bjørn Dybhavn, som etter 14 år går over i pensjonistenes rekker. Linda Alise Johnsen Hadsel kommune Linda Alise Johnsen er ansatt som brannsjef i Hadsel kommune. Hun er også teknisk sjef i kommunen. Torbjørn Emblem Stordal kommune Torbjørn Emblem er ansatt som rådmann i Stordal kommune. Han har bakgrunn som økonomisjef i Stordal kommune i 15 år. Kjersti Øiseth Enebakk kommune Kjersti Øiseth (50) er ansatt som rådmann i Enebakk kommune. Hun har bakgrunn som personalsjef i Statkorn, organisasjonssjef i Exense, organisasjons- og personalsjef i Enebakk siden 2004 og konstituert rådmann siden desember Mette Hvål Andebu kommune Mette Hvål (45) er ansatt som kommunalsjef i Andebu kommune. Hun var tidligere stabsleder i Lardal kommune. Tor-Anders Olsen Trøgstad kommune Tor-Anders Olsen er ansatt som rådmann i Trøgstad kommune. Han har bakgrunn fra ulike lederjobber i Fredrikstad, sist som plan- og miljøsjef. Olsen har også vært lokalpolitiker i Tune og Sarpsborg kommune i 12 år på 80- og 90-tallet. Halvard Aglen Grimstad kommune Halvard Aglen er ansatt som rådmann i Grimstad kommune. Han har bakgrunn fra Forsvaret og diverse stillinger i fire kommuner; personalkonsulent, helse- og sosialsjef, prosjektleder organisasjonssjef, bydelssjef og rådmann. Øystein Hellerud Nesset Kraft Øystein Hellerud (41) er ansatt som ny daglig leder i Nesset Kraft AS, et selskap som er heleid av Nesset kommune. Gunn Røstad Ørland kommune Gunn Røstad er ansatt som rådmann i Ørland kommune. Hun har bakgrunn som lærer i Ørland kommune og Bjugn kommune, prosjektleder i Fosen regionråd, rektor i Trondheim kommune, kommunalsjef på oppvekst i Bjugn og rådgiver Kvalitetskommuneprogrammet. Ingvild Hjelmtveit Jølster kommune Ingvild Hjelmtveit er ansatt som rådmann i Jølster kommune. Hun har bakgrunn som økonomikonsulent i Osterøy kommune, økonomisjef i Masfjorden kommune, kommunerådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland og kommunalsjef i Førde. Grete Metliaas Orkdal kommune Grete Metliaas (57) er ansatt som rådmann i Orkdal kommune. Hun er nå rådmann Midtre Gauldal. Hun har tidligere vært assisterende rådmann i Orkdal og rådgiver i KS. Ragnar Nilssen Skien kommune Ragnar Nilssen er ansatt som virksomhetsleder for kultur i Skien kommune. Han har 35 års fartstid innen kommunalt kulturarbeid, blant annet som kultursjef i Porsgrunn, prosjektleder for «Skien 1000 år» og konstituert kultursjef i Skien. Jan Erik Landrø Melhus kommune Jan Erik Landrø er ansatt som kultursjef i Melhus kommune. Han har vært ansatt som kulturkonsulent i Melhus siden Toril Einarsen Sogn og Fjordane fylkeskommune Toril Einarsen (55) er ansatt som ny personalsjef i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Hun kommer fra stillingen som pleie- og omsorgsleder i Balestrand. Disse morsomme forsikringshistoriene er hentet fra «Plutselig svingte veien men det gjorde ikke jeg!» av Arve Torkelsen, Frifant Forlag. Det er sanne historier hentet fra skademeldinger i ett stort norsk forsikringsselskap. Bøkene kan bestilles pr. e-post til Snøvær + natt = Dårlig sikt Enkelte bruker få ord på å forklare hva som har skjedd, andre benytter anledningen til virkelig å utbrodere det de har vært gjennom Korte og konsise: Jeg kjørte på forkjørsvei. Er det nødvendig å si noe mer? Sto stille. Da smalt det. A stod parkert. B skubbet borti. Bil B rygget til det smalt. Smalt pga mye snø. Han fikk panikk og skrens. Snøvær + natt = dårlig sikt Mulig årsak? Det var altfor mye glatt i svingen. Kø foran. Greide ikke stoppe. Bratt bakke. Isete veier. Skled utfor veien. Traff tre. Jeg fullførte svingen etter at veien hadde rettet seg ut. Snø: Nedfallssnø I hele februar og spesielt på ulykkesdagen var det kommet mye nedfallsnø og føret var ekstremt glatt. Bilen min bare skled fremover jeg hadde ikke en sjanse. Løsaktig Jeg nøler ikke med å karakterisere føreforholdene som våt og løsaktig snø. Helt isolert Det hadde fryst på om natten, så veien var helt isolert. Bilen min skled nærmest på eget initiativ inn i Bil B. Mistet all kontakt Null sikt. Snødde veldig. Det kom et vindkast (tror jeg) og jeg mistet all kontakt med bilen. KLP Magasinet 31

17 Eiermøter Tema: Tema Sykefravær tittel her Fra valgmøte på Hamar 16 mars, hvor deltakere fra Oppland og Hedmark var samlet for å velge sine utsendinger til KLPs generalforsamling. Utsendinger til generalforsamling valgt Tekst: Linda Nilsen Methi 164 utsendinger til KLPs generalforsamling ble i mars valgt etter valgmøter i alle kretser. Generalforsamlingen i KLP er selskapets øverste myndighet. KLP ønsker dem velkommen til generalforsamling på Radisson BLU Scandinavian Hotel i Oslo 3. mai. KLPs kunder og eiere/selskapsmedlemmer består av kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og selvstendige virksomheter tilknyttet offentlig sektor. Styringssystemene i KLP skal sikre at det overordnede målet om å skape verdier for selskapets kunder skjer på en økonomisk effektiv og samfunnsmessig ansvarlig måte. Østfold: Eva K. Andersen Inger Lise Skartlien Eva Enkerud Ole Haabeth Trygve Westgård Knut Herland Einar Evensen oslo og akershus Mette Tønder Knut Haugestad Anne Ragni Arntzen Siri Hovde Terje Teslo Lars Bjerke Hedmark Siv Tørudbakken Einar Busterud Stein Erik Thorud Knut Hvithammer Terje Røe Olov Grøtting Oppland Mari Botterud Trond Lesjø Arne Sandbu Hilde Fivelsdal Gro Lundby Tor Arne Gangsø Audun Tron Buskerud Per Berger Kari Ask Steinar Berthelsen Aud Norum Strand Lars Ole Skogen Vestfold Per Eivind Johansen Jon Fonkalsrud Liv Grinde Thorvald Hillestad Telemark Øystein K. Beyer Gunn Marit Helgesen Anne-Nora Oma Dahle Arne Vinje Aust Agder Hans Antonsen Laila Øygarden Bjørn Ropstad Maya T. Berli Vest Agder Ivar Lindal Torhild Brandsdal Thore Westermoen Kristin Tofte Andresen Rogaland Tom Tvedt Bjørg Tysdal Moe Inger Østensjø Kjell Arvid Svendsen Lars Kolnes Ellen Solheim Elfinn Lea Laura Seltveit Helga Rullestad Hordaland Monica Mæland Berit Fløisand Ole Lysø Elling Hetland Solfrid Borge Sogn og fjordane Nils R. Sandal Gunn Helgesen Bente Frøyen Steindal Vidar Roseth Møre og Romsdal Tone Roaldsnes Bjørn Tømmerdal Gudny Fagerhol Kjell Lode Olaug Haugen Frank Sve Ottar Brage Guttelvik Sør Trøndelag Knut Fagerbakke Gunn Røstad Roy Jevard Gunnar Lysholm Inga Balstad Nord Trøndelag Thomas Hallem Ingvild Kjerkol Kjell Fosse Anne Birgitte Sklet Morten Stene Nordland Odd Eriksen Ole-Martin Karlsen Walter Pedersen Mildrid Søbstad Margit Moen Troms Paul Dahlø Kjetil Hallen Hege Walør Fagertun Helge Eriksen Finnmark Runar Sjåstad Klemet Erland Hætta Janne Andreassen Leif Vidar Olsen Helse Midt Gunnar Bovim Sveinung Aune Bård Helge Hofstad Olav Finnøy Einar Myklebust Heidi Magnussen Øyvind Johnsen Hallgeir Berg Mette Bjørgen Mads Einar Berg Helse Sør Øst Bente Mikkelsen Atle Brynestad Vidar Lødrup Siri Hatlen Morten Reymert Tove Stand Morgen Lang-Ree Torgeir Strøm Ørjan Sandvik Per B. Qvarnstrøm Nina Føreland Marianne Wik Wenche Lyngholm Stein Kinserdal Roger Gjennestad Arne Rui Mari Torill Hoel Erik Omland Stein-Are Agledal Einar Magnus Strand Jørn Limi Helse Nord Lars Vorland Jorunn Lægland Elin Anita Nilsen Kerstin Thoresen Jørn Stemland Lill Gunn Kivijervi Erik Arne Hansen Helse Vest Hilde Christiansen Herlof Nilssen Trond Søreide Eivind Hansen Stener Kvinnsland Ingar Pettersen Marit Myrland Maiken Jonassen Kari Ugland Helga Stautland Onarheim Jon Bolstad Vidar Vie Bedrift Rune Christensson Mette Qvortrup Sigmund Engdal Berit Baklid Asle Bardal Morten Alm Birkelid Iselin Marstrander Nils Moldøen Inge Pedersen Geir Mosti Rolf Stalenget Unn Rosenberg Lisbeth Heberle Thomes Trømborg Nils Terje Sneltvedt Helge Gabrielsen Gerd Lisbeth Nauf Dag Sandvik Knut Hansen KLP vant «Årets Bygg 2009» KLP Eiendoms Miljøbygget i Teknobyen i Trondheim stakk av med seieren i kåringen av «Årets Bygg 2009». Avgjørelsen ble gjort kjent på ByggeGallaen som er en del av Byggedagene i Oslo. Tekst: Peder Ullevold Bygget vant frem i sterk konkurranse med en lang rekke bygg i Norge som er blitt gjennomgått av en fagjury. De to andre nominerte byggene var Ternen Borettslag i Bergen og Thor Heyerdahl Videregående skole i Larvik. - Juryen startet med over 100 ferdigstilte byggprosjekter, og utvelgelsen har vært meget vanskelig, innrømmer Gustav Pillgram Larsen, ass. direktør i Statens bygningstekniske etat og medlem av juryen for «Årets Bygg og Anlegg». Juryen har blant annet lagt vekt på Årets Bygg er et forbildeprosjekt for samhandling og miljø. I en uttalelse fra juryen heter det blant annet: Bygget vil ha stor overføringsverdi ved at det i utgangspunktet er et ordinært bygg til sitt fornmål, - og det bygges mange bygg av dette slaget. På samme måte som at byggherre og entreprenør viser tydelig stolthet, har juryen latt seg imponere over kvaliteten i samarbeid og samhandling. Prosjektet dokumenterer svært gode HMS-tall. «Prosjektets evne til å involvere alle, håndverkere inklusive, vil juryen tro har vært en viktig faktor når bygget i dag presenterer seg med svært gode miljøkvaliteter og svært lavt energibehov. Med et beregnet årlig behov for kjøp av energi på 83 kw/h m2år, fremstår bygget i dag som landets mest energieffektive kontorbygg.» 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Varslingssystemer på fritiden? Vi har en lokal avtale om bruk av et varslingssystem på fritiden som en del av våre ansatte er med på. Dette kompenseres med et fast årlig beløp, som noen nå lurer på om skal være pensjonsgivende i KLP? Vi regner med at du her spør om de som er tilgjengelig ved å bære med seg personsøkere, alarmmottaker eller andre såkalte lommevarslere på fritiden. Om det skal være pensjonsgivende kommer an på hva slags stilling de har. Hvis de er ansatt i Brannog redningstjenesten går de inn under en sentral særavtale som ble endret fra , som gjør at de skal ha slike godtgjørelser utbetalt som pensjonsgivende tilleggslønn. For andre er dette ikke regulert ved noen sentral tariffavtale, men det er mulig å inngå lokale tariffavtaler om at det skal gjøres pensjonsgivende. Betingelsen er da at det utbetales som faste årlige beløp som kommer i tillegg til en hovedlønn hos samme arbeidsgiver.? Vi har nå ansatt en vikarlege som har fått unntak fra folketrygden ved at han fortsatt er tilknyttet trygdesystemet i Sverige. Skal han meldes inn i pensjonsordningen? De som kommer fra et EØS-land og har fylt ut et såkalt E101- skjema i sitt hjemland er fortsatt tilknyttet en lovfestet trygdeordning i sitt hjemland og er da Arbeidsavklaringspenger (AAP) og oppsatt uførepensjon fra KLP Vi har fått et spørsmål fra en tidligere arbeidstaker om konsekvensen for hennes oppsatte uførepensjon fra KLP, nå som folketrygden har erstattet tidsbegrenset uførestønad med den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP). Hun har opplyst at hennes vedtak om tidsbegrenset uførestønad vil opphøre fra De som har vedtak om tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil automatisk ha rett til AAP med overgangsregler fra folketrygden fra og med 1. mars For pensjonister i KLP som har oppsatt uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden per 28. februar 2010, vil den oppsatte pensjonen fortsette å løpe i perioden pensjonisten har overgangsregler (overgangsperioden) for AAP. Denne overgangsperioden varer til utløpet av opprinnelig vedtaksperiode for tidsbegrenset uførestønad, men maksimalt til 31. desember Du opplyser at hennes tidsbegrensede uførestønad vil opphøre den Dette betyr følgende: Dersom hun etter utløpet av overgangsperioden (i dette tilfellet ) ikke blir innvilget Leger som ikke er omfattet av norsk folketrygd unntatt fra norsk folketrygd. De skal da ikke meldes inn i KLPs offentlige tjenestepensjon. Hittil har dette ikke vært tatt inn i vedtektene for Pensjonsordningen for sykehusleger, men tilsvarende begrensning er tatt inn i disse vedtektene fra Ved ansettelser etter skal derfor heller ikke sykehusleger som er unntatt fra folketrygden meldes inn i pensjonsordningen. varig uførepensjon fra folketrygden, skal den oppsatte uførepensjonen fra KLP falle bort. For øvrig skal det nevnes at pensjonister som mottar oppsatt uførepensjon fra KLP på bakgrunn av tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden, vil motta et brev fra KLP i april 2010 med nærmere informasjon. Dersom boligen min blir skadet i forbindelse med brann- eller vannskade, vil jeg da få erstattet eventuelt leietap? Leietap og boutgifter ved skade? Jeg leier ut en hybelleilighet i boligen min og har i den forbindelse et par spørsmål: Dersom boligen min blir skadet i forbindelse med brann- eller vannskade, vil jeg da få erstattet eventuelt leietap? Blir prisen på min Husforsikring dyrere når jeg leier ut en del av boligen min? Dersom huset ditt blir ubeboelig etter en skade som er dekket under Husforsikringen - f.eks brann- eller vannskade, vil forsikringen dekke ditt husleietap. I tillegg til tapt leieinntekt, vil forsikringen også dekke dine boutgifter ved at du og din familie må bo annet sted i forbindelse med utbedring eller gjenoppføring av ny bolig. Enkelte selskap kan ha begrenset erstatning ved tapt leieinntekt og boutgifter. Hus-/innboforsikringen i KLP har ingen sumbegrensning her. Når det gjelder pris for Husforsikringen ved utleie av en del av boligen, vil det variere fra selskap til selskap om prisen økes. Pris på Husforsikring i KLP økes ikke ved utleie, såfremt man bor i huset selv. Endringer i søknadsprosessen?? Vi har en arbeidstaker som snart har gått ett år på sykepenger. Han vil fortsatt trenge noen måneder etter maks sykepengedato, før han er tilbake i jobb. Han har derfor levert inn det nye søknadsskjemaet om arbeidsavklaringspenger til sitt lokale NAV kontor. Han vil også søke om attførings-/uførepensjon fra KLP. I denne forbindelse lurer vi på om KLP har endret noe i forhold til søknadsprosessen? Nei, KLP har ikke gjort noen endringer i forhold til søknadsprosessen i forbindelse med at folketrygden har innført den nye ytelsen, arbeidsavklaringspenger. Dere skal på samme måte som tidligere fylle ut og sende søknaden til KLP. Rett til sykepenger og uførepensjon? En av våre ansatte har blitt sykmeldt og kommer sannsynligvis ikke tilbake i arbeid, hennes stilling har 70 års aldersgrense og hun har nylig fylt 68 år. Hun mottar 100 prosent alderspensjon fra folketrygden. Har hun rett til sykepenger? Vil hun kunne søke om uførepensjon fra KLP medregnet tjenestetid frem til 70 år, eller må hun søke om alderspensjon? Hun har rett til sykepenger fra folketrygden i 60 dager forutsatt at hun har en inntekt som overstiger 2 x grunnbeløpet. Hun vil kunne søke om uførepensjon fra KLP ved opphør av sykepengene. Dersom hun blir innvilget uførepensjon fra KLP vil denne bli omregnet til alderspensjon ved nådd aldersgrense i stillingen. Sykepenger i stedet for alderspensjon? En av våre ansatte fyller 62 år i april og søkte om alderspensjon etter 85 års regelen fra og med Han sa opp stillingen sin i januar. Han har nå blitt sykmeldt og spørsmålet er da om han har rett på sykepenger istedenfor å ta ut alderspensjon? Da han har sagt opp stillingen sin og søkt om alderspensjon fra KLP, har han rett til sykepenger til og med Det vil si frem til den datoen han har søkt om alderspensjon fra. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 1733 Vika, 0121 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Hva opptar deg om dagen? NAVs krav til VEKST-bedriftene om EQUASS-sertifisering. (European Quality in Social Services). Det er en kvalitetssikring av den jobben vi gjør overfor våre yrkeshemmede medarbeidere. Kan sammenliknes med ISOserifisering av en produksjonsbedrift. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Engasjert inkluderende - raus. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Vår felles innsats for å tilpasse bedriften til nye krav fra NAV. I tillegg har vi, til tross for finanskrisen, klart å opprettholde en solid kundeportefølje gjennom å levere kvalitet på varer og tjenester. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Personlig egnethet og løsningsorientering. Hos oss må det daglig balanseres mellom empati for våre medarbeidere, Lederprofilen Navn: Reidar Chr. Hyldetoft Senior Alder: 63 Arbeidsgiver: Vinn Industri Drammen AS og kremmerånd overfor kommersielle kunder. Ledergruppen vår har ulik kompetanse, men en felles holdning og handling. Det skaper trygghet for våre medarbeidere. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Fokuset ville bli skrudd på all oppmerksomhet Jens har skapt om kongerikets sykefravær. Problemstillingen har ikke noe fasitsvar. Forenklet framstilt må det skapes arbeidsplasser hvor alle kan bidra etter individuelle behov og evner. Når du går inn i søvnen om kvelden med et smil om munnen - og gleder deg til å gå på jobben neste dag - da er også helsa i orden, Jens. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Helst en heismontør! Men samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sitter jo allerede i heisen på vegne av NSB. Hun er en flott minister som jeg har stor sans for. Tenk om alle politikere var like oppriktige som henne. Vinn Industri Drammen AS Ble etablert i 1985 og er en VEKST-bedrift som gir tilbud til 33 yrkeshemmede på VTA-tiltak. Har du en bok å anbefale? Boken «Arbeidsglede» utgitt av arbeidsgiverforeningen for VEKSTbedriftene ASVL burde vært obligatorisk lesing for alle beslutningstakere i Norge. Inklusive alle NAV ansatte. Hvilket nettsted må du innom daglig? Regionsavisen Drammens Tidendes nettsted Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Hverdagen ved KLPs mange medlemsbedrifter/kommuner. Det er mange hverdagshelter på arbeids-livets grasrot. Mennesker som trives i jobben sin og med yrket sitt. Positive mennesker er ofte smittebærere av arbeidsglede i sin utøvelse av yrket. De finnes også i kommunal sektor. Let og du skal finne. Tro meg! Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold Marianne Smeby Strand Marianne Holt Holgersen Linda Nilsen Methi Ansvarlig utgiver: Kommunal Landspensjonskasse Postboks 1733 Vika 0121 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Format B7 Trykk: Merkur Trykk Opplag:

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon KLP Bedriftspensjon Innskuddspensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode Undersøkelser

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon

Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen. Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Aktuarforeningen 28. november 2013 Roar Engen Ny uføreordning i offentlig tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 1. januar 2015 Gir en ytelse

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania

NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania 26. - 27. oktober 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Spania Lisbeth Bergan og Pia-Suzann Skulevold NAV Pensjon hvem er vi? NAV Pensjon forvalter disse ytelsene fra folketrygden; - Alderspensjon - Avtalefestet

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

CODE OF CONDUCT FOR LEVERANDØRER

CODE OF CONDUCT FOR LEVERANDØRER Konserninnkjøp 2011-05-19 1 (5) CODE OF CONDUCT FOR LEVERANDØRER INNLEDNING COOR SERVICE MANAGEMENT Coor Service Management (Coor) er Nordens ledende aktør innen service management. Selskapet har spesialisert

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

12/1819 01.10.2013. Saksnummer: 12/1819. Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013

12/1819 01.10.2013. Saksnummer: 12/1819. Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013 Vår ref.: Dato: 12/1819 01.10.2013 Saksnummer: 12/1819 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013 Klager hevdet at rekrutteringsselskap diskriminerte henne på grunn av nasjonal

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

AVTALEFESTET PENSJON OG SLUTTVEDERLAG I PRIVAT SEKTOR. Informasjonsmøte Lysaker 10. April 2015

AVTALEFESTET PENSJON OG SLUTTVEDERLAG I PRIVAT SEKTOR. Informasjonsmøte Lysaker 10. April 2015 AVTALEFESTET PENSJON OG SLUTTVEDERLAG I PRIVAT SEKTOR Informasjonsmøte Lysaker 10. April 2015 1 HVA ER PRIVAT AFP? AVTALEFESTET PENSJON Livsvarig påslag til alderspensjon fra Folketrygden (privat sektor)

Detaljer

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet

Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet // Utviklingen på arbeidsmarkedet Yrkesaktive 66-åringer ønsker å fortsette i arbeid når pensjonen ikke blir avkortet AV: PER ØDEGÅRD SAMMENDRAG 1. januar 2008 ble det innført en ordning som fjerner avkorting

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer